From: Petter Reinholdtsen Date: Fri, 29 Jul 2016 11:33:16 +0000 (+0200) Subject: Generated. X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-relativity-of-wrong-asimov.git/commitdiff_plain/1ccd33729a245ac542c5b6251aa5a4709ff04a94?ds=sidebyside Generated. --- diff --git a/The_Relativity_of_Wrong.nb.txt b/The_Relativity_of_Wrong.nb.txt new file mode 100644 index 0000000..adf22a9 --- /dev/null +++ b/The_Relativity_of_Wrong.nb.txt @@ -0,0 +1,267 @@ +Fra Skeptical Inquirer, høsten 1989, vol. 14, no. 1, s. 35-44 + +Relativt galt + +Av Isaac Asimov. Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen og Asbjørn +Dyrendal. + +Jeg fikk et brev her om dagen. Det var håndskrevet, med en knotete +håndskrift som gjorde det vanskelig å lese. Jeg forsøkte uansett å forstå +hva som sto der i tilfelle det skulle vise seg å være noe viktig. I den +første setningen forklarte forfatteren at han studerte fordypningsfag i +engelsk litteratur men følte at han trengte å lære meg naturvitenskap. (Jeg +sukket litt, da jeg kjenner svært få engelskstudenter som kan nok til å lære +meg naturvitenskap. Men jeg vet godt at omfanget av alt jeg ikke vet er +enormt, og jeg er klar til å lære så mye jeg kan fra hvem det skal være, så +jeg fortsatte å lese.) + +Det så ut til at jeg i et av mine utallige essay hadde gitt uttrykk for en +viss glede over å leve i et århundre hvor vi endelig hadde fått grunnlaget +for universet riktig. + +Jeg gikk ikke i detaljer, men det jeg mente var at vi nå kjenner de +grunnleggende reglene som styrer universet og hvordan gravitasjonen for +mesteparten virker sammen, slik relativitetsteorien utarbeidet mellom 1905 +og 1916 viser. Vi kjenner også til de grunnleggende reglene som styrer +subatomære partikler og deres forhold til hverandre, da disse er svært godt +beskrevet av kvanteteorien som ble utarbeidet mellom 1900 og 1930. I +tillegg har vi funnet ut at galakser og galakshoper er de grunnleggende +enhetene som utgjør det fysiske universet, noe vi oppdaget mellom 1920 og +1930. + +Alle disse, ser du, er oppdagelser fra det tyvende århundre. + +Etter at den unge litteraturviteren hadde sitert meg, fortsatte han med å +belære meg om det faktum at i hvert århundre hadde folk trodd de endelig +hadde forstått universet, og i hvert eneste århundre hadde det vist seg at +de tok feil. Konklusjonen er at det eneste vi kan si om vår modere +«kunnskap» er at den garantert er feil. Den unge mannen ga deretter sin +støtte til et sitat fra Sokrates, som hadde kommet med en kommentar da han +ble kjent med at oraklet i Delfi hadde erklært at han var den viseste mann i +Hellas. «Hvis jeg er den viseste mann», sa Sokrates, «så er det kun på grunn +av at jeg alene vet at jeg intet vet.» Implikasjonen var at jeg var svært +tåpelig som innbilte meg at jeg viste en hel masse. + +Jeg svarte ham slik: «Da folk tenkte at jorden var flat, John, så tok de +feil. Da folk tenkte at jorden var sfærisk, så tok de feil. Men hvis du +tror at det å tenke at jorden er sfærisk er like galt som å tenke at jorda +er flat, så er ditt syn mer feil enn begge to til sammen.» + +Du forstår, det grunnleggende problemet er at folk tenker at «riktig» og +«galt» er absolutter. Alt alt som ikke er perfekt og fullstendig riktig er +fullstendig og likeverdig galt. + +Jeg tror derimot ikke at det er slik. For meg virker det som om riktig og +feil er konsept med uskarpe grenser, og jeg vil bruke denne teksten til å +forklare hvorfor jeg mener dette. + +Når min venn litteraturviteren forteller meg at naturvitenskapsfolk i hvert +århundre har tenkt at de har forstått universet og alltid tatt feil, så +ønsker jeg å vite hvor feil tok de? Har de alltid tatt like mye feil? La +oss se på et eksempel. + +I sivilisasjonens tidlige dager, var den generelle forståelsen at jorda var +flat. Det kom ikke av at folk var dumme, eller av at de var bestemt på å +tro på rare ting. De opplevde at den var flat basert på klare indisier. +Det var ikke et enkelt spørsmål om «det er slik den ser ut», da jorden jo +ikke ser flat ut. Den er jo kaotisk humpete, med hauger, daler, +steinrøyser, klipper og så videre. + +Selvsagt er det sletter der, i begrensede områder, jordens overflate ser +ganske flat ut. En av disse slettene er i Tigris-Eufrat-området, hvor den +første historiske sivilisasjon (en med skriftspråk) utviklet seg, den +sumeriske. + +Kanskje var det slettens utseende som fikk smarte sunmerere til å akseptere +generaliseringen om at jorden var flat; at om du, på et eller annet vis +jevnet ut alle høyder og daler, så ville du stå igjen med noe flatt. At +strekninger med vann, som dammer og innsjøer, så ganske flate ut på stille +dager kan ha bidratt til idéen. + +En annen måte å se på det er å spørre seg hva «krumningen» for jordens +overflate er. Over en betydelig avstand, hvor mye avviker overflaten (i +gjennomsnitt) fra perfekt flathet. Jorden er flat-teorien ville få det til +å se ut som om overflaten ikke avviker fra flathet i det hele tatt, dvs. at +dens «krumning» er 0 per kilometer. + +I dag lærer vi naturligvis at flat jord-teorien er feil. At den er helt +feil, forferdelig feil, uten tvil. Men den er ikke det. Krumningen på +jorden er nesten 0 per kilometer, så selv om flat jord-teorien e feil, så er +den jo også nesten riktig. Det er årsaken til at teorien holdt ut så lenge. + +Det var grunner, helt klart, som gjorde flat jord-teorien lite +tilfredstillende og, rundt 350 f.kr., oppsummerte den greske filosofen +Aristoteles dem. For det første, så forsvinner noen stjerner forbi den +*sørlige horisonten* når en reiser nordover, og forbi den *nordlige +horisonten* når en reiser sørover. For det andre er jordens skygge på månen +under en måneformørkelse alltid en del av en sirkel. For det tredje ser en +her på jorda at skroget på skip forsvinner først når de seiler over +horisonten, uansett hvilken retning de seiler. + +Alle disse tre observasjonene kunne ikke forklares på fornuftig vis hvis +jordens overflate var flat, men kunne forklares ved å anta at jorden var en +kule. + +I tillegg trodde Aristoteles at all solid materie har en tendens til å +bevege seg mot et felles senter, og hvis all solid materie gjorde dette +ville den ende opp som en kule. Et gitt volum med masse vil, i snitt, være +nærmere et felles senter hvis den utgjør en kule enn hvis den utgjør en +hvilken som helst annen form. + +Omtrent et århundre etter Aristoteles la den greske filosofen Eratosthenes +merke til at solen kastet skygge med ulik lengde på ulike lengdegrader (alle +skygger ville ha samme lengde hvis jordens overflate var flat). Fra +forskjellen i skyggelengde kalkulerte han størrelsen på jordens kule og fant +ut at den var 40 000 km i omkrets. + +Krumningen på en slik kule er omtrent 0.000078 pr. kilometer, en verdi som +du kan se er veldig nær 0 pr. kilometer, og en som ikke er enkel å måle med +de teknikkene som var tilgjengelig i historisk tid. Den ørlille forskjellen +mellom 0 og 0.000078 forklarer hvorfor det tok så lang tid å komme fra en +flat jord til en kulerund jord. + +Merk at selv en ørliten forskjell, som den mellom 0 og 0.000078, kan være +ekstremt viktig. Forskjellen summeres opp. Jorden kan overhode ikke +kartlegges nøyaktig over store områder hvis forskjellen ikke tas hensyn til +og uten at jorden anses å være en kule i stedet for en flat overflate. +Lange sjøreiser kan ikke gjennomføres med en rimelig måte å finne ut hvor en +er på havet uten at en tar hensyn til at jorden er kulerundt i stedet for +flat. + +I tillegg leder en flat jord til muligheten for en uendelig jord, eller +eksistensen av en «kant» på overflaten. En kulerund jord, derimot, fører +til en jord som er både uten kant og ikke uendelig. Og det er sistnevnte +antagelse som er konsistent med alle senere observasjoner. + +Så selv om flat jord-teorien bare er litt feil, og bør, når alt kommer til +alt, gi anerkjennelse til de som kom opp med den, så er den feil nok til å +forkastes til fordel for teorien om en sfærisk jord. + +Men er virkelig jorden en kule? + +Nei, den er ikke en kule, ikke i matematisk forstand. En kule har visse +matematiske egenskaper - for eksempel har alle diametre (dvs. alle rette +linjer som går fra et punkt på overflaten, gjennom sentrum, til et annet +punkt på overflaten) samme lengde. + +Dette er derimot ikke riktig for jorden. Forskjellige diametre gjennom +jorden har ulik lengde. + +Hvorfra fikk folk ideen om at jorden ikke var en ekte kule? I starten hadde +solen og månen omriss som var perfekte sirkler i henhold til +målebegresningene da teleskopet ble tatt i bruk. Dette er konsistent med +antagelsen om at formen til solen og månen er perfekte kuler. + +Men da Jupiter og Saturn ble observert med teleskop for første gang, ble det +raskt åpenbart at omrisset av disse planetene ikke var sirkler, men helt +klart ellipser. Dette betød at Jupiter og Saturn ikke var ekte kuler. + +I slutten av det syttende århundre viste Isaac Newton at et massivt legeme +ville ta form av en kule når gravitasjonskreftene virket på den (slik +Aristoteles hadde argumentert), men kun hvis det ikke roterte. Hvis det +roterte ville en sentrifugaleffekt finne sted som ville løfte legemets masse +mot gravitasjonen og denne effekten ville være større jo nærmere ekvator en +kom. Effekten ville være større jo raskere det runde objektet roterte, og +både Jupiter og Saturn roterer helt klart veldig raskt. + +Jorden roterte mye saktere enn Jupiter og Saturn, slik at effekten ville +være mindre men fortsatt til stede. Reelle målinger av krumningen til +jorden ble gjennomført i det attende århundret og en fant at Newton hadde +rett. + +Med andre ord, jorden buler ved ekvator og er flat ved polene. Den er en +«flatklemt sfæroide» i stedet for en kule. Dette betyr at de forskjellige +diametrene til jorda har ulik lengde. De lengste diameterene er de som +strekker seg fra ekvator til motsatt endre av ekvator. Denne «ekvatoriske +diameteren» er 12 755 kilometer. Den korteste diameteren er fra nordpolen +til sydpolen og denne «polare diameteren» er 12 711 kilometer. + +Differansen mellom den lengste og den korteste diameteren er 44 kilometer, +og det betyr at «*utdrattheten*» for jorden (dets avvik fra en ekte kule) er +44/12755 eller 0.0034. Det utgjør 1/3 av 1 prosent. + +To put it another way, on a flat surface, curvature is 0 per mile +everywhere. On the earth's spherical surface, curvature is 0.000126 per mile +everywhere (or 8 inches per mile). On the earth's oblate spheroidal surface, +the curvature varies from 7.973 inches to the mile to 8.027 inches to the +mile. + +Korreksjonen når en går fra kuleform til flate sfæroider er mye mindre enn +når en går fra flat til kuleform. Dermed, selv om påstanden om at jorden er +en kule er feil, strengt tatt, så er det ikke like feil som påstanden om at +jorden er flat. + +Selv forståelsen av at jorden er en flatklemt sfæroide er strengt tatt +feil. Da satelitten Vanguard I ble satt i bane rundt jorden i 1958, klarte +den å måle lokal gravitasjonstiltrekning på jorden -- og dermed dens form -- +med større presisjon enn noen gang tidligere. Det viste seg at den +ekvatorianske bulen sør for ekvator hadde litt mer bul enn bulen nord for +ekvator, og at havnivået ved sørpolen var litt nærmere jordens sentrum enn +havnivået ved nordpolen. + +There seemed no other way of describing this than by saying the earth was +pear-shaped, and at once many people decided that the earth was nothing like +a sphere but was shaped like a Bartlett pear dangling in space. Actually, +the pear-like deviation from oblate-spheroid perfect was a matter of yards +rather than miles, and the adjustment of curvature was in the millionths of +an inch per mile. + +In short, my English Lit friend, living in a mental world of absolute rights +and wrongs, may be imagining that because all theories are wrong, the earth +may be thought spherical now, but cubical next century, and a hollow +icosahedron the next, and a doughnut shape the one after. + +Det som egentlig skjer er at når vitenskapsfolk har fått tak på et godt +konsept er at de de gravis vil forbedre og utvide det med større og større +*subtlety* etter hvert som måleinstrumentene blir bedre. Teorier er mer +ufullstendige enn feil. + +Dette gjelder for mange andre tilfeller enn kun formen på jorden. Selv når +en ny teori tilsynelatende representerer en revolusjon, så kommer den ut av +små forbedringer. Hvis noe mer enn små forbedringer trengs, så ville ikke +den gamle teorien ha vart så lenge. + +Copernicus endret fra et jordsentrisk planetsystem til et solsentrert +system. Ved å gjøre dette byttet han fra noe som var åpenbart til noe som +tilsynelatende var latterlig. Men det var derimot et spørsmål om å finne +bedre måter å beregne planetenes bevegelser på himmelen, og til slutt ble +den geosentriske teorien ganske enkelt forlatt. Det var nettopp på grunn av +at den gamle teorien ga resultater som var rimelige gode etter +målestandardene den gangen at den ble beholdt så lenge. + +Nok en gang, det er på grunn av at geologiske former på jorden ender seg så +sakte og at levende ting på toppen av dem endrer seg så sakte at det først +virket fornuftig å anta at det ikke var noen endring og at jorden og livet +alltid hadde eksistert som de gjør i dag. Hvis det var tilfelle hadde det +ikke noe å si om jorden og livet var milliarder av år gamle eller bare noen +tusen. Tusener var enklere å forstå. + +Men når nøye observasjoner viste at jorden og livet endret seg med en +hastighet som var svært liten men ikke null ble det klart at jorden og livet +måtte være veldig gammel. Moderne geologi ble skapt, og det samme ble +forståelsen av biologisk evolusjon. + +Hvis endringshastigheten var høyere ville geologi og evolusjon ha nådd sin +moderte tilstand for lenge siden. Det er kun fordi forskjellen mellom +endringshastigheten i et statisk univers og endringshastigheten i et univers +i utvikling er mellom null og veldig nært null at kreasjonistene kan +fortsette å spre tullet sitt. + +I og med at forbedringer av teorier blir mindre og mindre etter hvert betyr +det at svært gamle teorier også må ha hatt tilstrekkelig rett til å føre til +fremskritt. Fremskritt som ikke ble borte av påfølgende forbedringer. + +Grekerne introduserte for eksempel begrepene lengdegrad og breddegrad, og +laget fornuftige kart over middelhavet, uten å ta hensyn til sfæriskiskhet, +og vi bruker fortsatt lengdegrad og breddegrad i dag. + +Sumererne var antagelig de første til å etablere prinsippet om at planetenes +bevegelser på himmelen var regelmessige og kunne forutsies. De fortsatte +med å finne måter å gjøre dette selv om de antok at jorden var sentrum for +universet. Målingene de gjorde har blitt enormt forbedret, men prinsippet +består. + +Selvfølgelig kan teoriene vi har nå anses å være feil i den enkle +betydningen av ordet som min engelske litteraturviterkorrepondent legger opp +til, men i en mer sannferdig og subtil forståelse bør de bare anses som +ufullstendige.