Fra Skeptical Inquirer, høsten 1989, vol. 14, no. 1, s. 35-44
-Relativt galt
+Relativt feil
-Av Isaac Asimov. Oversatt til bokmål og tilpasset norske forhold av Petter
-Reinholdtsen og Asbjørn Dyrendal.
+Av Isaac Asimov.
Jeg fikk et brev her om dagen. Det var håndskrevet, med en knotete
håndskrift som gjorde det vanskelig å lese. Jeg forsøkte uansett å forstå
første setningen forklarte forfatteren at han studerte fordypningsfag i
engelsk litteratur men følte at han trengte å lære meg naturvitenskap. (Jeg
sukket litt, da jeg kjenner svært få engelskstudenter som kan nok til å lære
-meg naturvitenskap. Men jeg vet godt at omfanget av alt jeg ikke vet er
-enormt, og jeg er klar til å lære så mye jeg kan fra hvem det skal være, så
-jeg fortsatte å lese.)
+meg noe om naturvitenskap. Men jeg vet godt at omfanget av alt jeg ikke vet
+er enormt, og jeg er klar til å lære så mye jeg kan fra hvem det skal være,
+så jeg fortsatte å lese.)
Det så ut til at jeg i et av mine utallige essay hadde gitt uttrykk for en
viss glede over å leve i et århundre hvor vi endelig hadde fått grunnlaget
Jeg gikk ikke i detaljer, men det jeg mente var at vi nå kjenner de
grunnleggende reglene som styrer universet og hvordan gravitasjonen for
-mesteparten virker sammen, slik relativitetsteorien utarbeidet mellom 1905
-og 1916 viser. Vi kjenner også til de grunnleggende reglene som styrer
+mesteparten virker sammen, slik relativitetsteorien (utarbeidet mellom 1905
+og 1916) viser. Vi kjenner også til de grunnleggende reglene som styrer
subatomære partikler og deres forhold til hverandre, da disse er svært godt
beskrevet av kvanteteorien som ble utarbeidet mellom 1900 og 1930. I
tillegg har vi funnet ut at galakser og galaksehoper er de grunnleggende
enhetene som utgjør det fysiske universet, noe vi oppdaget mellom 1920 og
1930.
-Alle disse, ser du, er oppdagelser fra det tyvende århundre.
+Som du ser, er alle disse oppdagelser fra det tyvende århundre.
Etter at den unge litteraturviteren hadde sitert meg, fortsatte han med å
belære meg om det faktum at i hvert århundre hadde folk trodd de endelig
hadde forstått universet, og i hvert eneste århundre hadde det vist seg at
de tok feil. Konklusjonen er at det eneste vi kan si om vår modere
«kunnskap» er at den garantert er feil. Den unge mannen ga deretter sin
-støtte til et sitat fra Sokrates, som hadde kommet med en kommentar da han
-ble kjent med at oraklet i Delfi hadde erklært at han var den viseste mann i
-Hellas. «Hvis jeg er den viseste mann», sa Sokrates, «så er det kun på grunn
-av at jeg alene vet at jeg intet vet.» Implikasjonen var at jeg var svært
-tåpelig som innbilte meg at jeg viste en hel masse.
-
-Jeg svarte ham slik: «Da folk tenkte at jorden var flat, John, så tok de
-feil. Da folk tenkte at jorden var sfærisk, så tok de feil. Men hvis du
-tror at det å tenke at jorden er sfærisk er like galt som å tenke at jorda
-er flat, så er ditt syn mer feil enn begge to til sammen.»
-
-Du forstår, det grunnleggende problemet er at folk tenker at «riktig» og
-«galt» er absolutter. Alt alt som ikke er perfekt og fullstendig riktig er
-fullstendig og likeverdig galt.
-
-Jeg tror derimot ikke at det er slik. For meg virker det som om riktig og
-feil er konsept med uskarpe grenser, og jeg vil bruke denne teksten til å
+støtte til et sitat fra Sokrates, som hadde kommet med følgende kommentar da
+han ble kjent med at oraklet i Delfi hadde erklært at han var den viseste
+mannen i Hellas. «Hvis jeg er den viseste mannen», sa Sokrates, «så er det
+kun på grunn av at jeg alene vet at jeg intet vet.» Implikasjonen var at
+jeg var svært tåpelig som innbilte meg at jeg visste en hel masse.
+
+Jeg svarte ham slik: «Da folk mente at jorden var flat, John, så tok de
+feil. Da folk mente at jorden var kulerund, så tok de feil. Men hvis du
+tror at det å mene at jorden er en kule er like feil som å mene at jorda er
+flat, så tar du mer feil enn begge to til sammen.»
+
+Du forstår, det grunnleggende problemet er at folk tenker på «riktig» og
+«feil» som absolutter. At alt som ikke er perfekt og fullstendig riktig er
+komplett og like mye feil.
+
+Jeg tror derimot ikke at det er tilfelle. For meg virker det som om riktig
+og feil er konsept med uskarpe grenser, og jeg vil bruke denne teksten til å
forklare hvorfor jeg mener dette.
Når min venn litteraturviteren forteller meg at naturvitenskapsfolk i hvert
århundre har tenkt at de har forstått universet og alltid tatt feil, så
-ønsker jeg å vite hvor feil tok de? Har de alltid tatt like mye feil? La
+ønsker jeg å vite hvor feil de tok. Har de alltid tatt like mye feil? La
oss se på et eksempel.
-I sivilisasjonens tidlige dager, var den generelle forståelsen at jorda var
-flat. Det kom ikke av at folk var dumme, eller av at de var bestemt på å
-tro på rare ting. De opplevde at den var flat basert på klare indisier.
-Det var ikke et enkelt spørsmål om «det er slik den ser ut», da jorden jo
-ikke ser flat ut. Den er jo kaotisk humpete, med hauger, daler,
+I sivilisasjonens tidligste tider var den generelle forståelsen at jorda var
+flat. Det kom ikke av at folk var dumme, eller av at de var fast bestemt på
+å tro på rare ting. De opplevde at den var flat basert på klare indisier.
+Det var ikke bare et enkelt spørsmål om at «det er slik den ser ut», siden
+jorden jo ikke ser flat ut. Den er jo kaotisk humpete, med hauger, daler,
steinrøyser, klipper og så videre.
-Selvsagt er det sletter der, i begrensede områder, jordens overflate ser
+Selvsagt finnes det sletter der, i avgrensede områder, jordens overflate ser
ganske flat ut. En av disse slettene er i Tigris-Eufrat-området, hvor den
første historiske sivilisasjon (en med skriftspråk) utviklet seg, den
sumeriske.
-Kanskje var det slettens utseende som fikk smarte sumerere til å akseptere
-generaliseringen om at jorden var flat; at om du, på et eller annet vis
-jevnet ut alle høyder og daler, så ville du stå igjen med noe flatt. At
+Kanskje var det slettens utforming som fikk smarte sumerere til å akseptere
+generaliseringen om at jorden var flat; at hvis en, på et eller annet vis,
+jevnet ut alle høyder og daler, så ville en stå igjen med noe flatt. At
strekninger med vann, som dammer og innsjøer, så ganske flate ut på stille
dager kan ha bidratt til idéen.
En annen måte å se på det er å spørre seg hva «krumningen» for jordens
overflate er. Over en betydelig avstand, hvor mye avviker overflaten (i
-gjennomsnitt) fra perfekt flathet. Jorden er flat-teorien ville få det til
-å se ut som om overflaten ikke avviker fra flathet i det hele tatt, dvs. at
-dens «krumning» er 0 per kilometer.
+gjennomsnitt) fra perfekt flathet. Flat jord-teorien ville få det til å se
+ut som om overflaten ikke avviker fra flathet i det hele tatt, dvs. at dens
+«krumning» er 0 per kilometer.
I dag lærer vi naturligvis at flat jord-teorien er feil. At den er helt
-feil, forferdelig feil, uten tvil. Men den er ikke det. Krumningen på
-jorden er nesten 0 per kilometer, så selv om flat jord-teorien e feil, så er
-den jo også nesten riktig. Det er årsaken til at teorien holdt ut så lenge.
-
-Det var grunner, helt klart, som gjorde flat jord-teorien lite
-tilfredstillende og, rundt 350 f.kr., oppsummerte den greske filosofen
-Aristoteles dem. For det første, så forsvinner noen stjerner forbi den
-sørlige halvkule når en reiser nordover, og forbi den nordlige halvkule når
-en reiser sørover. For det andre er jordens skygge på månen under en
-måneformørkelse alltid en del av en sirkel. For det tredje ser en her på
-jorda at skroget på skip forsvinner først når de seiler over horisonten,
-uansett hvilken retning de seiler.
-
-Alle disse tre observasjonene kunne ikke forklares på fornuftig vis hvis
-jordens overflate var flat, men kunne forklares ved å anta at jorden var en
-kule.
+feil, absolutt forferdelig feil. Men den er ikke det. Krumningen på jorden
+er nesten 0 per kilometer, så selv om flat jord-teorien er feil, så er den
+jo også nesten riktig. Det er årsaken til at teorien overlevde så lenge.
+
+Det var helt klart grunner som gjorde flat jord-teorien lite
+tilfredstillende, og rundt 350 f.kr. oppsummerte den greske filosofen
+Aristoteles dem. For det første, så forsvinner noen stjerner utenfor den
+sørlige himmelhvelving når en reiser nordover, og utenfor den nordlige
+himmelhvelving når en reiser sørover. For det andre er jordens skygge på
+månen under en måneformørkelse alltid en del av en sirkel. For det tredje
+ser en her på jorda at skroget på skip forsvinner før masten når de seiler
+over horisonten, uansett hvilken retning de seiler.
+
+Ingen av disse tre observasjonene kunne forklares på fornuftig vis hvis
+jordens overflate var flat, men de kunne forklares ved å anta at jorden var
+en kule.
I tillegg trodde Aristoteles at all solid materie har en tendens til å
bevege seg mot et felles senter, og hvis all solid materie gjorde dette
merke til at solen kastet skygge med ulik lengde på ulike lengdegrader (alle
skygger ville ha samme lengde hvis jordens overflate var flat). Fra
forskjellen i skyggelengde kalkulerte han størrelsen på jordens kule og fant
-ut at den var 40 000 km i omkrets.
+ut at den var 40 000 kilometer i omkrets.
-Krumningen på en slik kule er omtrent 0.000078 pr. kilometer, en verdi som
-du kan se er veldig nær 0 pr. kilometer, og en som ikke er enkel å måle med
-de teknikkene som var tilgjengelig i historisk tid. Den ørlille forskjellen
-mellom 0 og 0.000078 forklarer hvorfor det tok så lang tid å komme fra en
-flat jord til en kulerund jord.
+Krumningen på en slik kule er omtrent 0,0000785 kilometer pr. kilometer, en
+verdi som du kan se er veldig nær 0 pr. kilometer, og en som ikke er enkel å
+måle med de teknikkene som var tilgjengelig i oldtiden. Den ørlille
+forskjellen mellom 0 og 0,0000785 forklarer hvorfor det tok så lang tid å
+bevege seg fra en flat jord til en kulerund jord.
-Merk at selv en ørliten forskjell, som den mellom 0 og 0.000078, kan være
-ekstremt viktig. Forskjellen summeres opp. Jorden kan overhode ikke
+Merk at selv en ørliten forskjell, som den mellom 0 og 0,0000785, kan være
+ekstremt viktig. Forskjellen summerer seg opp. Jorden kan overhodet ikke
kartlegges nøyaktig over store områder hvis forskjellen ikke tas hensyn til
og uten at jorden anses å være en kule i stedet for en flat overflate.
Lange sjøreiser kan ikke gjennomføres med en rimelig måte å finne ut hvor en
-er på havet uten at en tar hensyn til at jorden er kulerundt i stedet for
-flat.
+er på havet uten å anta at jorden er kulerund i stedet for flat.
I tillegg leder en flat jord til muligheten for en uendelig jord, eller
eksistensen av en «kant» på overflaten. En kulerund jord, derimot, fører
til en jord som er både uten kant og ikke uendelig. Og det er sistnevnte
antagelse som er konsistent med alle senere observasjoner.
-Så selv om flat jord-teorien bare er litt feil, og bør, når alt kommer til
-alt, gi anerkjennelse til de som kom opp med den, så er den feil nok til å
-forkastes til fordel for teorien om en sfærisk jord.
+Så selv om flat jord-teorien bare tar litt feil og de som kom opp med idéen
+bør berømmes, så tar den feil nok til å forkastes til fordel for teorien om
+en kulerund jord.
Men er virkelig jorden en kule?
Hvorfra fikk folk ideen om at jorden ikke var en ekte kule? I starten hadde
solen og månen omriss som var perfekte sirkler i henhold til
-målebegrensningene da teleskopet ble tatt i bruk. Dette er konsistent med
-antagelsen om at formen til solen og månen er perfekte kuler.
+målebegrensningene som rådde i teleskopets første dager. Dette er
+konsistent med antagelsen om at formen til solen og månen er perfekte kuler.
Men da Jupiter og Saturn ble observert med teleskop for første gang, ble det
raskt åpenbart at omrisset av disse planetene ikke var sirkler, men helt
kom. Effekten ville være større jo raskere det runde objektet roterte, og
både Jupiter og Saturn roterer helt klart veldig raskt.
-Jorden roterte mye saktere enn Jupiter og Saturn, slik at effekten ville
+Jorden roterte mye langsommere enn Jupiter og Saturn, slik at effekten burde
være mindre men fortsatt til stede. Reelle målinger av krumningen til
jorden ble gjennomført i det attende århundret og en fant at Newton hadde
rett.
-Med andre ord, jorden buler ved ekvator og er flat ved polene. Den er en
+Med andre ord buler jorden ved ekvator og er flat ved polene. Den er en
«flatklemt sfæroide» i stedet for en kule. Dette betyr at de forskjellige
diametrene til jorda har ulik lengde. De lengste diameterene er de som
strekker seg fra ekvator til motsatt endre av ekvator. Denne «ekvatoriske
diameteren» er 12 755 kilometer. Den korteste diameteren er fra nordpolen
til sydpolen og denne «polare diameteren» er 12 711 kilometer.
-Differansen mellom den lengste og den korteste diameteren er 44 kilometer,
-og det betyr at «*utdrattheten*» for jorden (dets avvik fra en ekte kule) er
-44/12755 eller 0.0034. Det utgjør 1/3 av 1 prosent.
+Forskjellen mellom den lengste og den korteste diameteren er 44 km, hvilket
+betyr at «flattrykningen» til jorden (dets avvik fra en ekte kule) er
+44/12755 eller 0,0034. Det utgjør 1/3 av 1 prosent.
For å si det på en annen måte, så vil krumningen over alt på en flat
overflate være 0 pr. kilometer. På jordens kulerunde overflate er
-krumningen overalt 0.000078 pr. kilometer (eller *8 tommer pr. engelsk
-mil*). På jordens flatklemte sfæroideoverflate vil krumningen variere
-mellom *7.973 tommer pr. engelsk mil* til *8.027 tommer pr. engelsk mil*.
+krumningen overalt 0,0000785 kilometer pr. kilometer (eller 7,85 centimeter
+pr. kilometer). På jordens flatklemte sfæroideoverflate vil krumningen
+variere mellom 7.84 centimeter pr. kilometer og 7.86 centimeter
+pr. kilometer.
-Korreksjonen når en går fra kuleform til flate sfæroider er mye mindre enn
-når en går fra flat til kuleform. Dermed, selv om påstanden om at jorden er
-en kule er feil, strengt tatt, så er det ikke like feil som påstanden om at
-jorden er flat.
+Korreksjonen når en går fra kuleform til flatklemt sfæroider er mye mindre
+enn når en går fra flat til kuleform. Selv om påstanden om at jorden er en
+kule strengt tatt er feil, så er det dermed ikke like feil som påstanden om
+at jorden er flat.
Selv forståelsen av at jorden er en flatklemt sfæroide er strengt tatt
feil. Da satellitten Vanguard I ble satt i bane rundt jorden i 1958, klarte
den å måle lokal gravitasjonstiltrekning på jorden -- og dermed dens form --
med større presisjon enn noen gang tidligere. Det viste seg at den
-ekvatorianske bulen sør for ekvator hadde litt mer bul enn bulen nord for
-ekvator, og at havnivået ved sørpolen var litt nærmere jordens sentrum enn
-havnivået ved nordpolen.
+ekvatoriale bulen sør for ekvator hadde litt mer bul enn bulen nord for
+ekvator, og at havnivået ved Sydpolen var litt nærmere jordens sentrum enn
+havnivået ved Nordpolen.
Det ser ikke ut til å være noen annen måte å beskrive dette enn å si at
jorden er pæreformet, og med en gang var det mange som bestemte seg for at
jorden overhodet ikke lignet på en kule men var formet som en
-*Bartlett*-pære som hang i rommet. Egentlig var det pærelignende avviket et
-spørsmål om meter i stedet for kilometer, og justeringen i kromningen i
-området milliontedels centimeter pr. kilometer.
+*Bartlett*-pære som hang i rommet. I virkeligheten var det pærelignende
+avviket et spørsmål om meter i stedet for kilometer, og justeringen i
+krumningen i området milliontedels centimeter pr. kilometer.
-Min venn litteraturviteren som kort og godt levde i en mental verden med
-absolutt riktig og feil, kan ha forestilt seg at i og med at alle teorier er
-feil, sa kan jorden tenkes å være kuleformet nå, kubisk neste århundre, en
-hul *icosahedron* det neste og smultringformet det påfølgende.
+Min venn litteraturviteren som lever i en mental verden med absolutt riktig
+og feil, kan ha forestilt seg at i og med at alle teorier er feil, så kan
+jorden tenkes å være kuleformet nå, kubisk neste århundre, en hul tjuekant
+det neste og smultringformet det påfølgende.
Det som egentlig skjer er at når vitenskapsfolk har fått tak på et godt
-konsept er at de de gravis vil forbedre og utvide det med større og større
-*subtlety* etter hvert som måleinstrumentene blir bedre. Teorier er mer
-ufullstendige enn feil.
-
-Dette gjelder for mange andre tilfeller enn kun formen på jorden. Selv når
-en ny teori tilsynelatende representerer en revolusjon, så kommer den ut av
-små forbedringer. Hvis noe mer enn små forbedringer trengs, så ville ikke
-den gamle teorien ha vart så lenge.
-
-Copernicus endret fra et jordsentrisk planetsystem til et solsentrert
-system. Ved å gjøre dette byttet han fra noe som var åpenbart til noe som
-tilsynelatende var latterlig. Men det var derimot et spørsmål om å finne
-bedre måter å beregne planetenes bevegelser på himmelen, og til slutt ble
-den geosentriske teorien ganske enkelt forlatt. Det var nettopp på grunn av
-at den gamle teorien ga resultater som var rimelige gode etter
-målestandardene den gangen at den ble beholdt så lenge.
-
-Nok en gang, det er på grunn av at geologiske former på jorden ender seg så
-sakte og at levende ting på toppen av dem endrer seg så sakte at det først
+konsept er at de gradvis forbedrer og utvider det med større og større
+presisjon etter hvert som måleinstrumentene blir bedre. Teorier er mer
+ufullstendige enn de «tar feil».
+
+Dette gjelder for mange andre tilfeller enn kun jordens form. Selv når en
+ny teori tilsynelatende representerer en revolusjon, så vokser den normalt
+frem fra små forbedringer. Hvis noe mer enn små forbedringer trengs, så
+ville ikke den gamle teorien ha vart så lenge.
+
+Kopernikus skiftet fra et jordsentrisk planetsystem til et solsentrert
+system. Ved å gjøre dette byttet han ut noe som var åpenbart med noe som
+tilsynelatende var latterlig. Men dette var et spørsmål om å finne bedre
+måter å beregne planetenes bevegelser på himmelen, og til slutt ble den
+geosentriske teorien ganske enkelt forlatt. Det var nettopp på grunn av at
+den gamle teorien ga resultater som var rimelige gode etter målestandardene
+den gangen at den ble beholdt så lenge.
+
+Det var også på grunn av at geologiske former på jorden endrer seg så sakte
+og at de levende artene på toppen av dem endrer seg så langsomt at det først
virket fornuftig å anta at det ikke var noen endring og at jorden og livet
alltid hadde eksistert som de gjør i dag. Hvis det var tilfelle hadde det
ikke noe å si om jorden og livet var milliarder av år gamle eller bare noen
tusen. Tusener var enklere å forstå.
-Men når nøye observasjoner viste at jorden og livet endret seg med en
+Men når grundige observasjoner viste at jorden og livet endret seg med en
hastighet som var svært liten men ikke null ble det klart at jorden og livet
måtte være veldig gammel. Moderne geologi ble skapt, og det samme ble
forståelsen av biologisk evolusjon.
-Hvis endringshastigheten var høyere ville geologi og evolusjon ha nådd sin
-moderte tilstand for lenge siden. Det er kun fordi forskjellen mellom
-endringshastigheten i et statisk univers og endringshastigheten i et univers
-i utvikling er mellom null og veldig nært null at kreasjonistene kan
-fortsette å spre tullet sitt.
+Hvis endringshastigheten var høyere ville [innsikten om] geologi og
+evolusjon ha nådd sin moderne tilstand i oldtiden. Det er kun fordi
+forskjellen mellom endringshastigheten i et statisk univers og
+endringshastigheten i et univers i utvikling er mellom null og veldig nært
+null at kreasjonistene kan fortsette å spre sin dårskap.
I og med at forbedringer av teorier blir mindre og mindre etter hvert betyr
-det at svært gamle teorier også må ha hatt tilstrekkelig rett til å føre til
-fremskritt. Fremskritt som ikke ble borte av påfølgende forbedringer.
+det at selv svært gamle teorier også må ha hatt tilstrekkelig rett til å
+føre til fremskritt. Fremskritt som ikke ble borte av påfølgende
+forbedringer.
-Grekerne introduserte for eksempel begrepene lengdegrad og breddegrad, og
-laget fornuftige kart over middelhavet, uten å ta hensyn til sfæriskiskhet,
-og vi bruker fortsatt lengdegrad og breddegrad i dag.
+Grekerne introduserte for eksempel begrepene lengdegrad og breddegrad. De
+laget fornuftige kart over Middelhavet uten å ta hensyn til kuleform, og vi
+bruker fortsatt lengdegrad og breddegrad i dag.
Sumererne var antagelig de første til å etablere prinsippet om at planetenes
bevegelser på himmelen var regelmessige og kunne forutsies. De fortsatte
universet. Målingene de gjorde har blitt enormt forbedret, men prinsippet
består.
-Selvfølgelig kan teoriene vi har nå anses å være feil i den enkle
-betydningen av ordet som min engelske litteraturviterkorrespondent legger
-opp til, men i en mer sannferdig og subtil forståelse bør de bare anses som
-ufullstendige.
+Selvfølgelig kan teoriene vi har nå anses å ta feil i den enkle betydningen
+av ordet som min engelske litteraturviterkorrespondent legger opp til, men i
+en mer sannferdig og subtil forståelse bør de bare anses som ufullstendige.
+
+(Oversatt til bokmål og omregnet fra tommer og engelske mil til metermål av
+Petter Reinholdtsen)
projects / text-relativity-of-wrong-asimov.git / blobdiff