Fra Skeptical Inquirer, høsten 1989, vol. 14, no. 1, s. 35-44
-Relativt galt
+Relativt feil
Av Isaac Asimov. Oversatt til bokmål og tilpasset norske forhold av Petter
Reinholdtsen og Asbjørn Dyrendal.
Jeg svarte ham slik: «Da folk tenkte at jorden var flat, John, så tok de
feil. Da folk tenkte at jorden var sfærisk, så tok de feil. Men hvis du
-tror at det å tenke at jorden er sfærisk er like galt som å tenke at jorda
+tror at det å tenke at jorden er en kule er like galt som å tenke at jorda
er flat, så er ditt syn mer feil enn begge to til sammen.»
Du forstår, det grunnleggende problemet er at folk tenker at «riktig» og
-«galt» er absolutter. Alt alt som ikke er perfekt og fullstendig riktig er
-fullstendig og likeverdig galt.
+«feil» er absolutter. Alt alt som ikke er perfekt og fullstendig riktig er
+fullstendig og likeverdig feil.
Jeg tror derimot ikke at det er slik. For meg virker det som om riktig og
feil er konsept med uskarpe grenser, og jeg vil bruke denne teksten til å
I dag lærer vi naturligvis at flat jord-teorien er feil. At den er helt
feil, forferdelig feil, uten tvil. Men den er ikke det. Krumningen på
-jorden er nesten 0 per kilometer, så selv om flat jord-teorien e feil, så er
-den jo også nesten riktig. Det er årsaken til at teorien holdt ut så lenge.
+jorden er nesten 0 per kilometer, så selv om flat jord-teorien er feil, så
+er den jo også nesten riktig. Det er årsaken til at teorien holdt ut så
+lenge.
Det var grunner, helt klart, som gjorde flat jord-teorien lite
tilfredstillende og, rundt 350 f.kr., oppsummerte den greske filosofen
til sydpolen og denne «polare diameteren» er 12 711 kilometer.
Differansen mellom den lengste og den korteste diameteren er 44 kilometer,
-og det betyr at «*utdrattheten*» for jorden (dets avvik fra en ekte kule) er
+og det betyr at «flattrykningen» til jorden (dets avvik fra en ekte kule) er
44/12755 eller 0.0034. Det utgjør 1/3 av 1 prosent.
For å si det på en annen måte, så vil krumningen over alt på en flat
Min venn litteraturviteren som kort og godt levde i en mental verden med
absolutt riktig og feil, kan ha forestilt seg at i og med at alle teorier er
feil, sa kan jorden tenkes å være kuleformet nå, kubisk neste århundre, en
-hul *icosahedron* det neste og smultringformet det påfølgende.
+hul ikosaeder det neste og smultringformet det påfølgende.
Det som egentlig skjer er at når vitenskapsfolk har fått tak på et godt
konsept er at de de gravis vil forbedre og utvide det med større og større
-*subtlety* etter hvert som måleinstrumentene blir bedre. Teorier er mer
+nyanserikdom etter hvert som måleinstrumentene blir bedre. Teorier er mer
ufullstendige enn feil.
Dette gjelder for mange andre tilfeller enn kun formen på jorden. Selv når
projects / text-relativity-of-wrong-asimov.git / blobdiff