Mekanikerord på fem språk

Norsk, engelsk, nordsamisk, svensk og finsk

Redaktør og utgiver: Petter Reinholdtsen.

1. utgave

+Mekanikerord på fem språk

Mekanikerord på fem språk

Norsk, engelsk, nordsamisk, svensk og finsk

Redaktør og utgiver: Petter Reinholdtsen.

1. utgave

Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt.

Denne boken er publisert med vilkårene til @@ -53,4 +53,4 @@ Biret Kallio, Øyvind Moeng, Rolf Olsen, Aage Olsen, Anders Oskal, Inger-marie Oskal, Arne Johan Turi, Mai Britt Utsi, Niilo Vuomajoki og Per Aarseth. -

Innholdsfortegnelse

Ordliste

Ordliste

absorbere: absorb (en) absorberet (se) absorbera (sv) absorboida (fi); (nb): ta opp i seg, suge opp (om gass, væske, lys, energi)
acetylen: acetylene (en) acetylena (se) acetylen (sv) asetyleeni (fi); (nb): C₂H₂, gass som brukes til sveising
adapter: adapter, adaptor (en) adapter, lihttu (se) adapter (sv) adapteri, liitin (fi); (nb): tilpasnings- eller overgangsstykke
adusering: tempering (en) aduseren (se) aducering (sv) adusointi (fi); (nb): prosess der karbonflak i støypejern får kuleform, slik at jernet blir seigare
aduserjern: malleable cast iron (en) aduserruovdi (se) aducerjärn (sv) adusoitu valurauta (fi); (nb): smibart støypejern der karbonet har kuleform
aggregat: aggregate (en) aggregáhta (se) aggregat (sv) agregaatti (fi); (nb): enhet satt sammen av maskiner eller komponenter
akkumulator: accumulator (en) akkumuláhtor (se) ackumulator (sv) akku, akkumulaattori (fi); (nb): opp- och utladningsbar anordning for energilagring
aksel, aksling: shaft, axle (en) áksil (se) axel (sv) akseli (fi); (nb): sylindrisk stong som bærer maskindelar, overfører kraft eller rørsle
akseltapp: shaft journal, shaft extension (en) aksilculci, aksildáhppa (se) axeltapp (sv) akselitappi (fi); (nb): akselende som bæres av eller bærer et lager
aksiallager: thrust bearing (en) aksiálláger (se) axiallager, trycklager (sv) aksiaalilaakeri, päittäislaakeri (fi); (nb): lager for opptak av krefter i en eller begge retninger langs akslingen.
aksiell: axial (en) aksiála (se) axial, axiell (sv) aksiaalinen (fi); (nb): som virkar i akslingen si lengderetning
aksling: Se aksel, aksling.
albue[nb], olboge[nn], rørkne: elbow, elbow bend (en) gardnjil (se) rörkrök (sv) putken mutka (fi); (nb): rørdel nytta til å endre retninga til rør med 90°
ambolt: anvil, stake (en) stáđđi (se) städ (sv) alasin (fi); (nb): smedreidskap av stål til underlag for hamring
analog: analogous, analogic (en) analogalaš, analoga (se) analog (sv) analoginen (fi); (nb): som måler trinnlaust, for eksempel med visar
anker: Se rotor, anker.
anlegg: plant, construction works (en) ráhkadus (se) anläggning, byggnadsverk (sv) rakennus, työmaa (fi); (nb): noko som er bygd, reist, sett opp eller er under bygging, stad der det blir bygd
anlegg: support (en) stealli (se) stöd (sv) tuki (fi); (nb): underlag, støtte for eksempel på slipemaskin
anleggsmaskin: construction machine (en) ráhkadusmašiidna (se) anläggningsmaskin (sv) työkone (fi); (nb): maskin brukt til anleggsarbeid, for eksempel gravemaskin
anløpe: anneal (en) devkkodahttit (se) anlöpa (sv) päästää (fi); (nb): varmebehandle etter herding for å redusere hardhet og sprøhet
anløping: annealing (en) devkkodahttin (se) anlöpning (sv) päästö, päästäminen (fi); (nb): varmebehandling etter herding for å redusere hardhet og sprøhet
anrike[nb], opprike[nn]: enrich, dress, concentrate (en) riggudit (se) anrika (sv) rikastaa (fi); (nb): skille malm frå gråberg
anriking[nb], oppriking[nn]: enrichment, dressing, concentration (en) riggudeapmi (se) anrikning (sv) rikastaminen, rikastus (fi); (nb): det å skille malm frå gråberg
ansatsfil: flat file, blunt file, safe-edge file (en) steallefiilu (se) ansatsfil (sv) lattaviila (fi); (nb): fil med parallelle sider og rektangulært tverrsnitt, ei av sidene uten tenner
ansats, krage: shoulder, collar, lug (en) stealli (se) ansats (sv) olake, ulkonema (fi); (nb): utståande parti på rør- eller maskindel; kant, rand, framspring på verktøy
ansatsnippel: hexagon nipple (en) steallenihppel (se) sexkantnippel (sv) kaksoisnippa (fi); (nb): rørdel med utvendige gjenger og en mellomliggende fast krage (brystning)
ansatsvinkel: Se anslagsvinkel, ansatsvinkel, vinkelhake.
anslagsvinkel, ansatsvinkel, vinkelhake: square, try square, joint hook (en) stealleviŋkil, steallečiehka (se) vinkelhake (sv) kulmaviivain, suorakulmain (fi); (nb): vinkel av to ujamnlange bein som står vinkelrett på kvarandre, den eine med støttekant
apparat: apparatus, device (en) apparáhta, rusttet (se) apparat (sv) laite, koje (fi); (nb): reiskap eller instrument til teknisk eller vitskapelig bruk; maskindel som har ei særskild oppgåve
arbeidsmaskin: working machine (en) bargomašiidna (se) arbetsmaskin (sv) työkone (fi); (nb): maskin som utfører mekanisk arbeid ved hjelp av tilført energi
arbeidsmiljø: working environment (en) bargobiras (se) arbetsmiljö (sv) työympäristö (fi); (nb): sammenfatning av de biologiske, medisinske, fysiologiske, psykologiske, sosiale og tekniske faktorer som i arbeidssituasjonen påvirker individet
arbeidsmonn, bearbeidingsmonn, -monn: working margin, machining allowance (en) bargomunni (se) bearbetningstillägg, arbetsmån (sv) työvara (fi); (nb): godstillegg med hensyn til fortsatt bearbeiding; materiale mellom målet ved grovbearbeiding og det endelige målet
arbeidsslag, arbeidstakt: power stroke, working stroke (en) bargodákta (se) arbetstakt (sv) työtahti (fi); (nb): stempelets bevegelse når det egentlige arbeid blir utført
arbeidsstykke: workpiece (en) bargoávnnas, ávnnastat (se) arbetsstycke (sv) työkappale (fi); (nb): emne som ein arbeider på eller skal lage noko av
arbeidstakt: Se arbeidsslag, arbeidstakt.
armatur: fittings, armature, fixture (en) armatuvra (se) armatur (sv) armatuuri, varuste (fi); (nb): utbyttbart utstyr til røranlegg eller elektrisk anlegg
armering: armouring, reinforcing (en) nannen, nanosmahtti (se) armering (sv) vahvike (fi); (nb): forsterkande innlegg i anna materiale
armeringsstål, kamstål: reinforcement steel (en) nannenstálli, nanosmahttinstálli (se) armeringsstål (sv) betoniteräs (fi); (nb): stål som er spesielt framstilt til armering av betong
asynkron: asynchronous (en) asynkruvnnalaš (se) asynkron (sv) asynkroninen, tahdistamaton (fi); (nb): som ikke har samme frekvens
asynkronmotor: asynchronous motor (en) asynkronmohtor (se) asynkronmotor (sv) epätahtimoottori, asynkroninen moottori (fi); (nb): vekselstraumsmotor der turtallet ikkje samsvarar med periodetalet for straumen
augebolt[nn]: Se øyebolt[nb], augebolt[nn].
automasjon: Se automatisering, automasjon.
automat: automaton (en) automáhta (se) automat (sv) automaatti (fi); (nb): apparat med ein mekanisme som gjør at han når han blir sett i funksjon rører seg av seg sjølv
automatisering, automasjon: automatization, automation (en) automatiseren, automašuvdna (se) automatisering, automation (sv) automaatio (fi); (nb): endring av en prosess til å fungere automatisk
automatisk: automatic (en) automáhtalaš (se) automatisk (sv) automaattinen (fi); (nb): som når han blir sett i funksjon rører seg av seg sjølv
automatstål: free cutting steel, free machining steel (en) automáhtastálli (se) automatstål (sv) automaattiteräs (fi); (nb): ulegert konstruksjonsstål spesielt eigna for sponskjærande bearbeiding
avbalansere, stabilisere: balance, counterbalance (en) dásset (se) utbalancera,stabilisera (sv) tasapainottaa (fi); (nb): endre vektfordeling på roterende gjenstand slik at den blir i balanse; få noe til bli stabilt, i likevekt
avbitartong[nn]: Se avbitertang[nb], avbitartong[nn].
avbitertang[nb], avbitartong[nn]: cutting pliers (en) cikcenbasttat, botkenbasttat (se) avbitartång (sv) leikkurit, leikkuripihdit (fi); (nb): tang for kutting av metalltråd
avbrytar-[nn]: Se platinastift, stift, avbryterkontakt[nb], avbrytar-[nn].
avbryterkontakt[nb]: Se platinastift, stift, avbryterkontakt[nb], avbrytar-[nn].
avdragar[nn]: Se avtrekker[nb], avtrekkjar[nn], ters, avdrager[nb], avdragar[nn].
avdrager[nb]: Se avtrekker[nb], avtrekkjar[nn], ters, avdrager[nb], avdragar[nn].
avgass: Se eksos, avgass.
avgassanalysator, avgassmåler[nb], eksosmåler[nb], avgassmålar[nn], eksosmålar[nn]: exhaust analyzer (en) bázahasmihtádas, eksosmihtádas (se) avgasmätare (sv) pakokaasumittari (fi); (nb): måler for å måle skadelige gasser i eksos
avgassanlegg: Se eksosanlegg, avgassanlegg.
avgassmålar[nn]: Se avgassanalysator, avgassmåler[nb], eksosmåler[nb], avgassmålar[nn], eksosmålar[nn].
avgassmåler[nb]: Se avgassanalysator, avgassmåler[nb], eksosmåler[nb], avgassmålar[nn], eksosmålar[nn].
avisoleringstang[nb], avisoleringstong[nn]: stripping pliers (en) garahanbasttat (se) skaltång (sv) kuorintapihdit (fi); (nb): tang for å fjerne isolasjon frå elektriske leidningar
avisoleringstong[nn]: Se avisoleringstang[nb], avisoleringstong[nn].
avlufting: air bleeding, deaeration, air venting (en) áibmosirren (se) avluftning (sv) ilmanpoisto (fi); (nb): fjerning av luft fra damp- eller vannfylte systemer; bortleding av innesluttet luft og annen gass gjennom luftekanaler i former eller maskiner
avløp: outlet, drain (en) luoitahat, njielahat (se) avlopp, utlopp (sv) viemäri (fi); (nb): stad / anlegg der væske har høve til å renne bort
avløpsrør, kloakkrør: drain pipe, outlet tube, sewer pipe (en) duolvačáhcebohcci (se) avloppsrör (sv) viemäriputki (fi); (nb): rør for transport av avløpsvatn
avrettar[nn]: Se avretter[nb], avrettar[nn].
avretter[nb], avrettar[nn]: planing tool, dresser (en) njulggonas (se) skärpverktyg, avrivare (sv) teroituslaite, oikaisulaite (fi); (nb): verktøy for å rette av slipeskive
avstikking: cutting off (en) čuggen, gaskatčuohppan (se) avstickning (sv) katkaisu, leikkuu, leikkaaminen (fi); (nb): det å skjære et arbeidsstykke tvert av i dreiebenk med stikkstål
avsug, avtrekk: flue, outlet, vent pipe, hood (en) njaman, geson (se) avsugning (sv) poistoimuri (fi); (nb): utstyr for å trekke/ suge bort luft eller gass
avtappingsplugg, dreneringsplugg: drain plug (en) gurrenculci (se) avtappningsplugg (sv) tyhjennystulppa (fi); (nb): plugg i botn på eit kar for å tappe ut væske
avtrekk: Se avsug, avtrekk.
avtrekker[nb], avtrekkjar[nn], ters, avdrager[nb], avdragar[nn]: puller, wheel puller (en) geasán (se) avdragare (sv) ulosvedin, irrotin (fi); (nb): verktøy til å trekke av maskindeler fra aksling eller ut av boring
avtrekkjar[nn]: Se avtrekker[nb], avtrekkjar[nn], ters, avdrager[nb], avdragar[nn].
avvik: deviation, divergence (en) gáidu (se) avvikelse (sv) poikkema (fi); (nb): differansen mellom ein verdi (mål) og ein referanseverdi (basismål)
bakaksel: rear axle (en) maŋŋeáksil (se) bakaxel (sv) taka-akseli (fi); (nb): aksel mellom bakhjula på eit kjøretøy
bakdokke, pinoldokke: tail stock (en) geahčedoalan (se) dubbdocka, pinoldocka (sv) kärkipylkkä (fi); (nb): del av dreiebenk som ein kan skyve etter vangen og feste der, støtte arbeidsstykket med under dreiing eller mating bor med
bakhjul: rear wheel (en) maŋŋejuvla (se) bakhjul (sv) takapyörä (fi); (nb): hjul lagra på bakakselen på eit kjøretøy
bakke: jaw, die (en) oalul (se) back (sv) kiinnitysleuka (fi); (nb): klemstykke eller del av oppspenningverktøy; arbeidande del i gjengeskjæringsverktøy
bakkskive: jaw chuck (en) oalulgiddehat (se) backskiva (sv) leukaistukka (fi); (nb): oppspenningsverktøy for dreibenk med uavhengige bakkar
bakslag: Se tilbakeslag, bakslag.
balanse, likevekt, jamvekt: balance (en) dássádat (se) balans (sv) tasapaino (fi); (nb): tilstand der kraftmoment om ein akse er like store
bananplugg, bananstikker: banana plug (en) bananbunci (se) banankontakt (sv) banaanipistoke (fi); (nb): stikkplugg med fjørande metallstrimlar, brukt i svakstraumsteknikken
bananstikker: Se bananplugg, bananstikker.
bandmål: Se måleband, bandmål.
bandsag: band saw (en) báddesahá (se) bandsåg (sv) vannesaha (fi); (nb): sag der sagbladet er endelaust og går over to skiver
bankefasthet[nb], bankefastleik[nn]: anti-knock value (en) dearpannanosvuohta (se) knackningsbeständighet (sv) nakutuksenkestävyys (fi); (nb): en bensins evne til å forbrenne jevnt i en motor uten banking, uttrykkes i oktantall
bankefastleik[nn]: Se bankefasthet[nb], bankefastleik[nn].
barre: ingot, bar (en) bárra (se) tacka (sv) harkko (fi); (nb): massivt støpt metallstykke
basismål: modular measure, starting point (en) vuođđomihttu (se) basmått (sv) perusmitta (fi); (nb): utgangspunkt for tilvirkningsmål og tilvirkningstoleranse
batteri: battery (en) báhtter, batteriija (se) batteri, ackumulator (sv) akku, paristo (fi); (nb): gruppe av samankopla galvaniske element som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
batteriladar[nn]: Se batterilader[nb], batteriladar[nn].
batterilader[nb], batteriladar[nn]: battery charger (en) báhttergealddán (se) batteriladdare (sv) akkulaturi (fi); (nb): eit apparat som er direkte kopla til lysnettet og brukes til å lade batteri
baufil, skjærfil[nb], skjerfil[nn], buesag[nb], bogesag[nn]: hack saw, bow saw (en) dávgesahá, ruovdesahá (se) bågfil, bågsåg (sv) rautasaha, kaarisaha (fi); (nb): handsag med ramme og smalt sagblad som kan skiftas ut, brukas til å skjære metall
bearbeide[nb], tilarbeide[nn]: prepare, process, treat (en) gieđahallat, ávdnet (se) bearbeta (sv) työstää, valmistaa (fi); (nb): endre formen på eit arbeidsstykke, fjerne eller legge til materiale eller endre eigenskapane til materialet
bearbeiding[nb], tilarbeiding[nn]: finishing, machining (en) gieđahallan, ávdnen (se) bearbetning (sv) työstö (fi); (nb): endring av formen på eit arbeidsstykke, fjerning av materiale frå det eller endring av eigenskapane til materialet
bearbeidingsmonn: Se arbeidsmonn, bearbeidingsmonn, -monn.
bedrift, foretak[nb], føretak[nn]: manufacturing plant, works, company (en) fitnodat (se) företag (sv) yritys (fi); (nb): eining i næringslivet med produksjonsutstyr, bygningar m.m. som høyrer til
behaldar[nn]: Se beholder[nb], behaldar[nn], tank.
beholder[nb], behaldar[nn], tank: container, bin, reservoir, tank (en) tánka, lihtti, stámpa (se) tank, behållare (sv) säiliö (fi); (nb): lukka kjerald, kanne eller lignende til å ha væske eller gass i
belaste: load (en) noađuhit, guorbmádit (se) belasta (sv) kuormittaa (fi); (nb): tynge, presse, utsette for krefter eller forbruk av elektrisitet
belastning: load (en) noađuheapmi, guorbmádeapmi (se) belastning (sv) kuormitus (fi); (nb): effekt som ein maskin eller ein straumkrins blir belasta med
belegg: coat, coating, facing, lining, surfacing (en) gokčangeardi (se) beläggning (sv) pinnoite (fi); (nb): dekkende lag av annet materiale for beskyttelse eller pynt, eller som resultat av kjemisk reaksjon
belg, blåsebelg: bellows (en) vuossu (se) bälg (sv) palje (fi); (nb): reidskap til å puste liv i varme med
beliggenhet[nb], posisjo[nn]: situation, site, location (en) sajádat (se) läge (sv) sijainti, paikka, asento (fi); (nb): plassering i forhold til oppgitte koordinater
belte: belt, track (en) boagán (se) larvband, matta (sv) tela, telamatto (fi); (nb): framdriftsredskap for terrengkjøring og for arbeidsmaskiner, vanligvis av armert gummi eller stålledd
beltemotorsykkel: Se snøskuter, beltemotorsykkel.
belysning, illuminans: illuminance (en) čuvgehus (se) belysningsstyrka, illuminans (sv) valaisu, valaistusvoimakkuus (fi); (nb): lysmengde som pr. tids- og flateeining fell inn mot ei flate
bend: bend, elbow, angle, knee (en) sodju (se) knärör (sv) käyrä (fi); (nb): rørdel med bøy på
bensin: gasoline, petrol, benzine (en) bensiidna (se) bensin (sv) bensiini (fi); (nb): destillat av jordolje som bl.a. brukes til drivstoff i forbrenningsmotorer, kokepunkt 20-240°C
bensinmotor: petrol engine, gasoline motor (en) bensinmohtor (se) bensinmotor (sv) bensiinimoottori (fi); (nb): forbrenningsmotor drevet med bensin, tenning med tennplugger
bereevne[nn]: Se bæreevne[nb], bereevne[nn].
beslag, panel: fittings, mountings, armature, garniture (en) skoađas (se) beslag (sv) hela, heloitus, raudoitus (fi); (nb): metallstykke som er festa på noko til vern, styrking eller pynt
betong: concrete (en) betoŋga (se) betong (sv) betoni (fi); (nb): herda blanding av sement, vatn og tilslag
bevegelse[nb], rørsle[nn]: motion, movement (en) johtu, lihkadeapmi (se) rörelse (sv) liike (fi); (nb): det å røre, lee eller flytte seg; verksemd, gang, aktivitet
biegg: secondary edge, minor cutting edge (en) oalgeávju (se) biskäregg, biegg (sv) sivusärmä (fi); (nb): skjærande egg som ikkje er hovudegg
bil: car, motor-car (en) biila (se) bil (sv) auto (fi); (nb): motorkjøretøy med 3 eller fleire hjul
bildeleser[nb], biletlesar[nn], skanner: scanner (en) govvalohkki (se) avsökare, scanner (sv) kuvanlukija (fi); (nb): reiskap som ein kan lese bilete inn til minnet på ein datamaskin med
biletlesar[nn]: Se bildeleser[nb], biletlesar[nn], skanner.
bindemiddel: binding agent, adhesive, agglutinant (en) čatnanávnnas (se) bindemedel (sv) sideaine, sidosaine (fi); (nb): emne til å binde, feste eller halde saman med; materiale som held slipekorna saman i ei slipeskive
binær: binary (en) binára (se) binär (sv) binaarinen (fi); (nb): som bygger på totallssystemet
biprodukt, sideprodukt: by-product (en) liigebuvtta (se) biprodukt (sv) sivutuote (fi); (nb): produkt av stoff som skilles ut i produksjonen av eit hovudprodukt
bit: bit (en) bihttá (se) bit (sv) bitti (fi); (nb): eining for data: verdien av ein bit er ein eller null
bjelke: beam, balk (en) bielká (se) balk (sv) palkki (fi); (nb): berande rett konstruksjonsdel av tre, jern eller betong
bladfjær[nb], bladfjør[nn]: leaf spring, plate spring (en) duolbadávgi (se) bladfjäder (sv) lehtijousi (fi); (nb): fjær av et eller flere stålblad
bladfjør[nn]: Se bladfjær[nb], bladfjør[nn].
bladsøker[nb], søkjar[nn]: feeler gauge (en) goavkedulka (se) bladmått, slitsmått (sv) rakomitta, rakotulkki (fi); (nb): måleverktøy med tynne stålblad av forskjellig tjukkleik for å kontrollere / justere storleiken på ein opning
blandebatteri: mixing battery, mixer tap, mixing cock (en) seaguhanhátna (se) blandare (sv) sekoitin (fi); (nb): tappearmatur av to ventilar for varmt og kaldt vatn med felles utløp
blandekammer: mixing chamber (en) seaguhangámmár (se) blandningskammare (sv) sekoituskammio (fi); (nb): kammer for blanding av to eller flere gass- eller væskestrømmer
blandingsforhold: proportion of ingredients, ratio of mixture (en) seaguhusgorri (se) blandningsförhållande (sv) seossuhde (fi); (nb): forholdet mellom stoffene i en gass- eller væskeblanding
blekk[nn]: Se blikk[nb], blekk[nn].
blekksaks[nn]: Se blikksaks[nb], blekksaks[nn].
blekkslagar[nn]: Se blikkenslager[nb], blekkslagar[nn].
blikkenslager[nb], blekkslagar[nn]: tinsmith, tinman (en) bellečeahppi, bellerávdi, spelle- (se) bleckslagare, plåtslagare (sv) levyseppä, peltiseppä (fi); (nb): fagarbeidar som arbeider med tynne metallplater
blikk[nb], blekk[nn]: sheet metal, tin plate (en) belle, spelle (se) bleck, plåt (sv) pelti (fi); (nb): tynnvalsa metallplate
blikksaks[nb], blekksaks[nn]: tin shears, tinsnips (en) belleskárrit, -skierat, spelle- (se) plåtsax, blecksax (sv) peltisakset, levysakset (fi); (nb): handsaks for å klippe tynne metallplater
blindnagle: Se popnagle, blindnagle.
blinklys, retningslys: intermittent light (en) ravkečuovga (se) körriktningsvisare, blinker, blinkljus (sv) vilkkuvalo (fi); (nb): lys på kjøretøy for å vise retningen ein vil svinge
blinklys, varsellys: flash light (en) šleađggočuovga (se) blinkers (sv) vilkkuvalo (fi); (nb): blinkande, roterande varsellys
blokk: block (en) blohkka (se) block (sv) lohko, harkko (fi); (nb): stykke av solid materiale
blokk: block, pulley block (en) blohkka (se) block (sv) väkipyörä (fi); (nb): del av heiseanordning med ei eller flere trinser
blyakkumulator, blybatteri: lead accumulator, lead battery (en) ladjoakkumuláhtor (se) blyackumulator, blybatteri (sv) lyijyakku (fi); (nb): batteri med elektodar av bly (Pb) og svovelsyre (H₂SO₄) som elektrolytt
blybatteri: Se blyakkumulator, blybatteri.
blyfri bensin: leadless, lead-free gasoline / petrol (en) lajuhis bensiidna (se) blyfri bensin (sv) lyijytön bensiini (fi); (nb): bensin som ikke inneholder bly
blære: Se pore, blære.
bløtlodding[nb]: Se tinnlodding, mjuklodding, bløtlodding[nb].
blåsebelg: Se belg, blåsebelg.
blåsespiss, luftpistol: air blowing tube (en) bossunnjunni (se) luftpistol (sv) paineilmasuutin, paineilmapistooli (fi); (nb): rør med ventil for å slippe ut trykkluftstråle
bogesag[nn]: Se baufil, skjærfil[nb], skjerfil[nn], buesag[nb], bogesag[nn].
bolt: bolt (en) boaltu (se) bult (sv) pultti (fi); (nb): sylindrisk stålstykke, ofte med gjenger og eventuelt hode
boltsaks: Se kraftavbiter[nb], kraftavbitar[nn], boltsaks.
bor: drill (en) bovra, nábár, rádna, málgur (se) borr (sv) pora (fi); (nb): verktøy til å bore hol med
bore: drill, bore (en) bovret, bohkat, rádnet (se) borra (sv) porata (fi); (nb): lage hol i noko med hjelp av bor
boremaskin: drill, drilling machine (en) bovrenmašiidna, rádna (se) borrmaskin (sv) porakone (fi); (nb): roterende maskin for boring, drives med elektrisitet eller trykkluft
borhylse: tapered sleeve, drill coupling (en) bovraskuohppu (se) borrchuck (sv) väliholkki, supistusholkki (fi); (nb): hylse for bor med innvendig og utvendig morsekon
borkile: Se utslager[nb], utslagar[nn], borkile.
botntapp[nn]: Se bunntapp[nb], botntapp[nn], sluttapp.
brannslange: fire hose (en) jáddadanšláŋŋa (se) brandslang (sv) paloletku (fi); (nb): vasslange for slokking av brann
brannslokkingsapparat: fire extinguisher (en) jáddadanapparáhta (se) brandsläckare (sv) sammutin (fi); (nb): apparat for slukking av brann med gass, pulver eller vann
brekkjern, kubein: crow bar (en) gákkan, ruovdegákkan (se) bräckjärn, kofot (sv) sorkkarauta (fi); (nb): bøygd og kløyvd stålstang til å bryte opp noko med
brems: brake (en) goazan, vávlu (se) broms (sv) jarru (fi); (nb): hjelpemiddel til å stogge eller minska farten på aksling, maskin eller kjøretøy
bremse: brake (en) goahcat, vávlet (se) bromsa (sv) jarruttaa (fi); (nb): redusere farta på et kjøretøy eller en maskin ved hjelp av friksjon
bremsekloss: brake pad, brake block (en) goahcanbircu, goahcanlohti (se) bromskloss (sv) jarrupala (fi); (nb): kloss som klemmes mot bremseskive
bremseskive: brake disc (en) goahcanskearru (se) bromsskiva (sv) jarrulevy (fi); (nb): roterende skive som bremseklossene strammes mot
bremsesko: brake shoe (en) goahcangáma (se) bromsback (sv) jarrukenkä (fi); (nb): fjærbelasta konstruksjon med pålimt eller påklinka bremsebånd som presses mot innsida av bremsetrommel
bremsetrommel: brake drum (en) goahcanfárppal (se) bromstrumma (sv) jarrurumpu (fi); (nb): roterende trommel som bremsesko strammes mot
bremsevæske: brake fluid (en) goahcannjalbi (se) bromsvätska (sv) jarruneste (fi); (nb): hydraulikkvæske for bruk i bremsesystemet på kjøretøy
brennbar: combustible, inflammable (en) buolihahtti, cahkehahtti (se) brännbar (sv) palava, syttyvä (fi); (nb): som kan brenne
brennstoff, drivstoff, brensel: fuel (en) boaldámuš (se) bränsle (sv) polttoaine (fi); (nb): stoff som forbrenner og avgir energi som kan utnyttes i motor, ovn, e.l.
brennverdi, varmeverdi: heating value, calorific value (en) liekkasárvu (se) värmevärde (sv) paloarvo, lämpöarvo (fi); (nb): den varmemengde som blir frigitt ved forbrenning av gitt mengde brensel
brensel: Se brennstoff, drivstoff, brensel.
bronse: bronze (en) bronsa, bronša (se) brons (sv) pronssi (fi); (nb): legering av koppar (Cu) og tinn (Sn)
brotflate[nn]: Se bruddflate[nb], brotflate[nn].
brotsje, opprømme: ream, broach (en) galjidit (se) brotscha, upprymma (sv) kalvia, väljentää (fi); (nb): utvide eller forme til et hol ved hjelp av fleiregga spesialbor
brotsj, rømmer: reamer, broach, reaming bit (en) galján (se) brotsch, upprymmare (sv) kalvin, väljennin, avennin (fi); (nb): roterende finbearbeidingsverktøy med rette eller spiralskårne skjæreegger brukt til å utvide eller forme til et hull
brotspon[nn]: Se bruddspon[nb], brotspon[nn].
bruddflate[nb], brotflate[nn]: surface of fracture (en) doddjonolggoš (se) brottyta (sv) murtopinta (fi); (nb): flate som kjem fram der noko blir brote
bruddspon[nb], brotspon[nn]: swarf (en) doddjonvuolahas (se) kortspån (sv) katkolastu, murtolastu (fi); (nb): relativt korte spon ved dreiing, fresing, gjenging og boring
bruksanvisning[nb], bruksrettleiing[nn]: manual, operating instructions (en) geavahančilgehus, atninčilgehus (se) bruksanvisning (sv) käyttöohje (fi); (nb): rettleiing i kordan bruke ein gjenstand
bruksrettleiing[nn]: Se bruksanvisning[nb], bruksrettleiing[nn].
bryne, hein, brynestein: whetstone, finishing stick (en) sadjin, sadjingeađgi, dávžžan (se) bryne (sv) hiomakivi, kovasin (fi); (nb): verktøy for finsliping av egger
bryne, heine: hone (en) sadjit, dávžat (se) bryna (sv) hioa, teroittaa (fi); (nb): finslipe egger
brynestein: Se bryne, hein, brynestein.
bryning, heining: whetting (en) sadjin, dávžan (se) bryning, hening (sv) teroittaminen, hiominen (fi); (nb): finsliping av egger
-brytar[nn]: Se motorvernbryter[nb], -brytar[nn].
brytar[nn]: Se bryter[nb], brytar[nn].
bryter[nb], brytar[nn]: switch, circuit breaker, interrupter (en) botkkon (se) brytare (sv) kytkin, katkaisin (fi); (nb): mekanisme som ein koplar straum av og på med eller vekslar mellom straumkrinsar
bråkjøling: quenching, chilling (en) roahtačoaskudeapmi (se) störtkylning (sv) karkaisusammutus (fi); (nb): rask avkjøling ved herding for å låse fast strukturen i materialet
buesag[nb]: Se baufil, skjærfil[nb], skjerfil[nn], buesag[nb], bogesag[nn].
buesag[nb], bogesag[nn], vedsag: wood saw, billett saw (en) čielgesahá (se) bågsåg (sv) kaarisaha (fi); (nb): stor vedsag med bue som begge endane av sagbladet er festa til
bukke: Se knekke, bukke.
bukkemaskin: Se knekkemaskin, bukkemaskin.
bunntapp[nb], botntapp[nn], sluttapp: plug tap, finishing tap, bottoming tap (en) botnedáhppa (se) gradtapp (sv) viimeistelytappi (fi); (nb): siste gjengetapp i eit gjengetappsett, gir full diameter på gjengene heilt til botn
bygg: construction (en) huksehus (se) bygge, byggnad (sv) rakennus (fi); (nb): bygning som er under arbeid eller nylig er ferdigbygd
bæreevne[nb], bereevne[nn]: carrying capacity, loadbearing capacity (en) guoddinnákca, guoddináhppi (se) bärförmåga, kapacitet (sv) kantavuus, kuormitettavuus (fi); (nb): bærestyrken til eit byggverk eller ein bygningsdel når ein nyttar ut dei tillatte spenningane
bølgelengde[nb], bølgjelengd[nn]: wave length (en) bárroguhkkodat (se) våglängd (sv) aallonpituus (fi); (nb): kortaste avstand mellom to punkt som har samme svingetilstand
bølgjelengd[nn]: Se bølgelengde[nb], bølgjelengd[nn].
børste: brush (en) gusta, luvda (se) borste (sv) harja, hiiliharja (fi); (nb): leiar som fører elektrisk straum til eller frå ein roterande maskindel
bøssing, hylse: bush(ing), sleeve, socket (en) skuohppu (se) bussning (sv) (laakerin) holkki (fi); (nb): rørforma foring, som står fast / kan festas på aksel eller i boring
bøyel: Se bøyle, bøyel.
bøyle, bøyel: bow, clamp, stirrup, loop (en) geavli (se) bygel (sv) lenkki, sanka, sinkilä (fi); (nb): bogeforma eller tilbøygd stykke til å bære i, halde i eller spenne fast noko
CDI-boks: Se tenningsboks, CDI-boks.
choke: Se struper[nb], strupar[nn], choke.
chuck: Se kjoks, chuck.
coil: Se tennspole, coil.
damp: steam (en) lievla, levlo (se) ånga (sv) höyry (fi); (nb): gassfasen til eit stoff som ved normal temperatur og normalt trykk også kan bestå som væske eller fast stoff
dampmaskin: steam engine (en) lievlamašiidna, levlomašiidna (se) ångmaskin (sv) höyrykone (fi); (nb): maskin som blir dreve med vanndamp
data: data (en) dáhta, atta (se) data (sv) tieto, data (fi); (nb): opplysning for videre bearbeiding
datamaskin: computer (en) dihtor (se) dator, datamaskin (sv) tietokone (fi); (nb): maskin som arbeider etter kommandoar i eit programmeringsspråk
deformere: deform (en) deahpanit (se) deformera (sv) muotava (fi); (nb): endre formen på noko
dekk: tyre (en) deahkka (se) däck (sv) rengas (fi); (nb): gummihjul for montering på felg, som regel fylt med luft under trykk
dekkgass: shield gas (en) suodjegássa (se) skyddsgas (sv) suojakaasu (fi); (nb): gass som beskytter lysbue og sveisebad under sveising
deksel: cap, lid, cover (en) govččas (se) täckplatta (sv) kansi, konepeitto (fi); (nb): plate til vern av maskindeler eller komponenter
delehode[nb], delehovud[nn]: dividing head (en) juohkinoaivi (se) delningsdocka, delningshuvud (sv) jakopää (fi); (nb): apparat for oppspenning og inndeling i fresemaskin, for eksempel for å frese tannhjul
delehovud[nn]: Se delehode[nb], delehovud[nn].
delesirkel: pitch circle (en) jorrangierdu (se) rullningscirkel (sv) vierintäympyrä (fi); (nb): sirkel som har sitt sentrum på et tannhjuls aksel og som uten glidning ruller på en motsvarende sirkel hos mothjulet
deleskive: index plate, dividing plate (en) juohkinskearru (se) delningsskiva (sv) jakolevy (fi); (nb): skive på delehode med hullsirkler med forskjellig antall hull
delevaskar[nn]: Se delevasker[nb], delevaskar[nn].
delevasker[nb], delevaskar[nn]: scouring machine, washing machine (en) oasselávgu (se) osienpesulaite (fi); (nb): maskin for vasking av maskindeler
deling: Se tanndeling, deling.
demontere: dismount, dismantle (en) burgit (se) demontera (sv) purkaa (fi); (nb): ta utstyr helt eller delvis fra hverandre på en slik måte at delene ikke tar skade
dempe: cushion, damp (en) váidudit (se) dämpa (sv) vaimentaa,hiljentää (fi); (nb): døyve, minske støt, for eksempel i trykkluftsylinder
demping: cushioning (en) váidudeapmi (se) dämpning (sv) vaimennin (fi); (nb): måte å retardere stempelbevegelsen på når stempelet nærmer seg sin endestilling
densitet: Se tetthet[nb], tettleik[nn], densitet, massetetthet.
diesel: Se dieselolje, diesel, solar.
dieselmotor: diesel engine (en) dieselmohtor (se) dieselmotor (sv) dieselmoottori (fi); (nb): forbrenningsmotor drevet med dieselolje, tenning pga. høyt trykk
dieselolje, diesel, solar: diesel oil (en) dieselolju, diesel (se) dieselolja (sv) dieselöljy (fi); (nb): destillat av jordolje som brukes til drivstoff i forbrenningsmotorer, kokepunkt 180-380°C
differensial: differential (en) differensiála (se) differential (sv) tasauspyörästö (fi); (nb): veksel som fører over motorkrafta til drivhjula slik at dei kan gå med ulik fart
differensialsperre: differential lock (en) differensiálgiddehat (se) differentialspärr (sv) tasauspyörastön lukitus (fi); (nb): kopling som gjør at differensialen kan settas ut av funksjon og hindrar eine bakhjulet i å spinne fritt
digital: digital (en) digitálalaš, digitála (se) digital (sv) digitaalinen, numeerinen (fi); (nb): som gjeld tall, størrelser i tallform; som bygger på det binære systemet; som mŧler trinnvist
dimensjonere: dimension, measure out (en) mihttodallat (se) dimensionera (sv) mitoittaa (fi); (nb): gi dimensjonar, berekne mål på en gjenstand eller konstruksjon
diode: diode (en) dioda (se) diod (sv) diodi (fi); (nb): to-pols elektronisk komponent med forskjellig resistans i de to retningene
dobbeltverkande -[nn]: Se dobbeltvirkende sylinder[nb], dobbeltverkande -[nn].
dobbeltvirkende sylinder[nb], dobbeltverkande -[nn]: double acting cylinder (en) guovttedoaimmat sylinddar (se) dubbelverkande cylinder (sv) kaksitoiminen sylinteri (fi); (nb): sylinder der trykkmediet angriper vekselvis på begge sider av stempelet
dor: drift, punch (en) durra (se) dorn (sv) tuurna (fi); (nb): sylindrisk eller konisk bolt til å slå eller utvide hol, drive ut naglar, slå spikrar djupare inn osv
dreiar[nn]: Se dreier[nb], dreiar[nn].
dreie: turn (en) várvet, jorahit, vátnat (se) svarva (sv) sorvata (fi); (nb): skjære spon av roterende arbeidsstykke
dreiebenk: lathe (en) várve, várvenbeaŋka, jorahanbeaŋka, vátnanbeaŋka (se) svarv (sv) sorvi (fi); (nb): sponskjærande bearbeidingsmaskin der ein med skjæreverktøy lausgjør spon frå eit roterande arbetsstykke
dreiemoment, vrimoment: torque, twisting moment, turning moment (en) jorranmomeanta, botnjanmomeanta (se) vridmoment (sv) vääntömomentti (fi); (nb): produkt av dreiande kraft og avstanden frå aksen til angrepspunktet for krafta
dreier[nb], dreiar[nn]: turner (en) várvvár (se) svarvare (sv) sorvari, sorvaaja (fi); (nb): arbeider som dreier
dreiestål: lathe tool, turning tool (en) várvenstálli (se) svarvstål (sv) sorvinterä (fi); (nb): stålverktøy brukt til avsponing i dreiebenk
dreneringsplugg: Se avtappingsplugg, dreneringsplugg.
drev, drivhjul: driving wheel, driving gear, driving pinion (en) jođihanjuvla (se) drev, drivhjul (sv) käyttöpyörä, vetopyörä (fi); (nb): tannhjul eller reimskive som driv eit eller fleire andre hjul
-dreven[nn]: Se framhjulsdrevet[nb], -dreven[nn], forhjuls-.
drift: operation, running (en) doaibma (se) drift (sv) käyttö (fi); (nb): måten ein maskin eller eit apparat fungerer på, eks. kjededrift
drivhjul: Se drev, drivhjul.
drivkraft: motive power, thrust, motive force (en) jođihanfápmu (se) drivkraft (sv) käyttövoima (fi); (nb): kraft som set og held ein maskin igang
drivpasning: tight fit, drive fit (en) čavgaheivehus (se) drivpassning (sv) pakotustiukkuus (fi); (nb): pasning der akselen er litt større enn boringa og der det trengs lita kraft for å sette dei saman
drivreim: transmission belt, driving belt (en) jođihanruopma (se) drivrem (sv) tehonsiirtohihna, käyttöhihna (fi); (nb): reim som overfører kraft mellom to akslingar
drivstoff: Se brennstoff, drivstoff, brensel.
drivverk: drive (en) jođihandoaimmahat, jođihanrusttet (se) drivverk (sv) käyttölaite, käyttömekanismi (fi); (nb): innretning som tilfører noe bevegelsesenergi; mekanisme, gangverk
dynamisk: dynamic, dynamical (en) dynámalaš (se) dynamisk (sv) dynaaminen (fi); (nb): som er i rørsle, som har drivande kraft
dynamo: Se generator, dynamo.
dyse: nozzle, spray nozzle, jet (en) cirggon (se) dysa (sv) suutin (fi); (nb): forstøverorgan for væske; munnstykke til å regulere væske- eller gass-straum
dødgang, slakk: backlash (en) loaŋkkisteapmi, šloaŋkkisteapmi (se) dödgång, spel (sv) välys, väljyys (fi); (nb): i en mekanisk overføring det at et element kan gjøre en viss bevegelse uten at det neste elementet blir påvirket
dødpunkt (nedre / øvre): dead centre (lower / top) (en) jápmačuokkis, jorggihansadji (bajit / vuolit) (se) dödpunkt (undre / övre) (sv) kuolokohta (ala-/ylä-) (fi); (nb): øvre og nedre snupunkt for stempelbevegelse
edelgass: noble gas, inert gas (en) jállogássa, árvogássa (se) ädelgas (sv) jalokaasu (fi); (nb): grunnstoff som under vanlige vilkår har gassform og som ikkje inngår i kjemiske bindingar; He, Ar, Ne, Kr, Xe, Rn
effekt: effect (en) beaktu (se) effekt (sv) teho (fi); (nb): energi pr. tidseining, målas i watt (W)
egg, skjær[nb], skjer[nn]: edge, cutting edge (en) ávju (se) egg (sv) terä, leikkuusärmä (fi); (nb): skarp kant, kvest kant på skjærereidskap
eggvinkel: cutting angle, edge angle (en) ávjočiehka (se) eggvinkel (sv) teräkulma (fi); (nb): vinkel mellom dei plana overflatene nærast inntil egg
eksentrisitet: Se kast, eksentrisitet.
eksentrisk: excentric (en) eahpeguovddášlaš (se) excentrisk (sv) epäkeskinen (fi); (nb): som ligg utafor sentrum; som ikkje har samme sentrum
eksosanlegg, avgassanlegg: exhaust system (en) bázahasrusttet (se) avgassystem (sv) pakoputkisto (fi); (nb): anlegg som avgassane går gjennom frå motoren og ut i lufta; manifold, eksosrør og eksospotte
eksos, avgass: exhaust (en) bázahasgássa, eksosa, eksosgássa (se) avgas (sv) pakokaasu (fi); (nb): utløpsgass fra motorer
eksosmålar[nn]: Se avgassanalysator, avgassmåler[nb], eksosmåler[nb], avgassmålar[nn], eksosmålar[nn].
eksosmåler[nb]: Se avgassanalysator, avgassmåler[nb], eksosmåler[nb], avgassmålar[nn], eksosmålar[nn].
eksospotte, lyddemper[nb], lyddempar[nn]: silencer, damper, muffler, exhaust box (en) bázahasbohttu, eksosbohttu, jietnaváiddon (se) ljuddämpare (sv) äänenvaimennin (fi); (nb): potte på eksosrøret for å minske og utjevne trykket i eksosgassen og redusere lyden
eksosrør: exhaust pipe (en) bázahasbohcci, eksosbohcci (se) avgasrör (sv) pakoputki (fi); (nb): rør som eksosgassen går gjennom frå motoren og ut i lufta
ekspansjon: expansion (en) báisan (se) expansion (sv) laajeneminen, leviäminen, kasvu (fi); (nb): utviding
ekspansjonsbolt: expansion bolt, expansion-shell bolt (en) báisaboaltu (se) expanderbult (sv) kiilapultti, paisuntakuoripultti (fi); (nb): bolt som forankres i boltehullet ved hjelp av ekspansjonshylse
ekspansjonshylse: expansion bush, expansion sleeve (en) báisaskuohppu (se) expansionshylsa, expanderhylsa (sv) kiristysholkki, kiilaholkki (fi); (nb): delt hylse som kan utvides så den presser utover i ei boring
eksplosjon: explosion (en) bávkkiheapmi, bávkkehus (se) explosion (sv) räjähdys (fi); (nb): rask, brå auke eller sprenging
elastisk: elastic, flexible (en) fadnil, vadnil, dávggas (se) elastisk (sv) joustava (fi); (nb): som har evne til å gå tilbake til opprinnelig form og volum etter ei belastning
elektrikar[nn]: Se elektriker[nb], elektrikar[nn].
elektriker[nb], elektrikar[nn]: electrician (en) elektrihkkár (se) elektriker (sv) sähköasentaja (fi); (nb): fagarbeidar som driv med elektrisk installasjon og vedlikehald
elektrisitet: electricity (en) elektrisitehta (se) elektricitet (sv) sähkö (fi); (nb): energi som er årsak til elektrisk kraftverknad og som utviklar seg ved overskot på visse elementærpartiklar i atom
elektrisk: electric(al) (en) elektralaš, elektrihkalaš (se) elektrisk (sv) sähköinen (fi); (nb): som er ladd med, leier eller produserer elektrisitet
elektrisk aggregat: Se (strøm)aggregat, straum-[nn], elektrisk aggregat.
elektrode: electrode (en) elektroda (se) elektrod (sv) elektrodi (fi); (nb): leiarelement som fører elektrisk straum over i eit anna medium
elektronikk: electronics (en) elektronihkka (se) elektronik (sv) elektroniikka (fi); (nb): del av elektroteknikken som gjelder styring av elektronstrømmer
elektronisk: electronic (en) elektrovnnalaš (se) elektronisk (sv) sähköinen, elektroninen (fi); (nb): som gjeld eller bygger på elektronikken
elementær: basic (en) álggalaš, álgo- (se) elementär (sv) alkio, alkeis- (fi); (nb): grunnleggende, fundamental
elementærladning: elementary charge (en) álgogealdu, vuođđogealdu (se) elementärladdning (sv) alkeisvaraus (fi); (nb): ladningen på et proton eller elektron, e = 1,602 x 10-19 C (coulomb)
emne: Se materiale, emne.
emulsjon, oppløsning[nb], oppløysing: emulsion, solution (en) luvvadus (se) emulsion, lösning (sv) emulsio (fi); (nb): homogen flytende blanding av et eller flere stoffer i et oppløsningsmiddel
endeklaringsvinkel: back clearance, end-play angle (en) geahčegaskačiehka (se) baksläppningsvinkel (sv) päästökulma (fi); (nb): vinkel på skjæreverktøy i underkant av bieggen
endeplanfres: shell end mill, end face mill (en) geahčedulbenjurssan (se) ändplanfres (sv) lieriöotsajyrsin (fi); (nb): sylindrisk fres som har egger både på enden og sida
energi: energy (en) árja, energiija (se) energi (sv) energia (fi); (nb): evne til å gjøre arbeid, effekt x tid
enkeltverkande sylinder[nn]: Se enkeltvirkende sylinder[nb], enkeltverkande sylinder[nn].
enkeltvirkende sylinder[nb], enkeltverkande sylinder[nn]: single-acting cylinder (en) ovttadoaimmat sylinddar (se) enkelverkande cylinder (sv) yksitoiminen sylinteri (fi); (nb): sylinder der trykkmediet bare påvirker på ene sida av stempelet og returen foregår mekanisk, ofte med fjær
essesveising, smisveising: forge-welding (en) bádjesveisen (se) smidessvetsning (sv) pajahitsaus (fi); (nb): sveising ved at man varmer opp stål i smiesse og smi det sammen
etse: etch (en) borrat (se) etsa (sv) syövyttää, etsata (fi); (nb): tære, løyse opp; la tære, løyse opp
fabrikk: factory, manufacturing plant (en) fabrihkka (se) fabrik (sv) tehdas (fi); (nb): verksemd som masseproduserer varer ved hjelp av maskinar
fals: fold, flange, seam, joint (en) bonte, sponta (se) fals (sv) huullos, uurre (fi); (nb): ombøygd kant på plate for skøyting
false: fold, rebate, rabbet (en) bontet, spontet (se) falsa (sv) taivuttaa (fi); (nb): skjøte gjennom å bøye kantene på plater og presse / banke sammen
falsskjøt[nb], falsskøyt[nn]: rabbet, scarf (en) bontelakta, spontalakta (se) fals (sv); (nb): skjøt oppstått ved at kantene på platene er bøyd om hverandre
falsskøyt[nn]: Se falsskjøt[nb], falsskøyt[nn].
fart: Se hastighet[nb], fart.
fartsmålar[nn]: Se hastighetsmåler[nb], fartsmåler[nb], fartsmålar[nn].
fartsmåler[nb]: Se hastighetsmåler[nb], fartsmåler[nb], fartsmålar[nn].
fase: phase (en) muddu (se) fas (sv) vaihe (fi); (nb): tilstand ved punkt i periodiske svingingar; kvar leidning eller vinding i nett som fører vekselstraum
fase: bevel, chamfer (en) ravdet, ravdadit (se) fasa (sv) viistää (fi); (nb): lage skråkant på arbeidsstykke
fase: Se fas, fase.
faseforskuving[nn]: Se faseforskyving, faseforskuving[nn].
faseforskyving, faseforskuving[nn]: phase shift (en) muddosirdu (se) fasförskjutning (sv) vaihesiirto (fi); (nb): skilnad i fase mellom ulike fasar for straum og spenning i ein vekselstraumkrins
fas, fase: bevel, chamfer (en) háloravda, áloravda (se) fas (sv) viiste (fi); (nb): skråkant på arbeidsstykke etter bearbeiding
fasslitasje: phase wear (en) ravdaloaktu (se) fasförslitning (sv); (nb): slitasje på skjæreverktøy der det er slitt vekk ein fas av eggen
fasthet[nb], fastleik[nn]: strength (en) nannodat (se) fasthet (sv) kestävyys, vahvuus (fi); (nb): eigenskap ved materiale å stå imot ytre krefter
fastleik[nn]: Se fasthet[nb], fastleik[nn].
fastnøkkel: open-end spanner, open-end wrench (en) rabas čoavdda (se) U-nyckel (sv) kiintoavain (fi); (nb): ikkje stillbar skrunøkkel med open kjeft
fast senterspiss: dead centre point, dead centre peak (en) gitta guovddášnjunni (se) fast dubb (sv) kiinteä keskiökärki (fi); (nb): senterspiss som står i ro i pinolrøret og ikke roterer med arbeidsstykket
feilsøking: fault location, fault finding (en) vihkeohcan (se) felsökning (sv) vian paikannus (fi); (nb): undersøking for å bestemme en feils posisjon og art
feittpresse[nn]: Se fettpresse[nb], feittpresse[nn].
felg: rim, felly, felloe (en) fealga (se) fälg (sv) vanne (fi); (nb): profilert hjulring for montering av dekk
felgkryss: Se hjulkryss, kryss, felgkryss.
felt: field (en) gieddi (se) fält (sv) kenttä (fi); (nb): i databasar del av ein post som er reservert for ein viss type informasjon, t.d. adresse eller alder, i kvar post er feltet på same stad
feste: Se spenne opp, spenne fast, feste.
festeskrue: Se settskrue, festeskrue.
fettpresse[nb], feittpresse[nn]: grease gun (en) vuoiddasbožán (se) fettspruta (sv) voitelupuristin, voiteluruisku (fi); (nb): reiskap til å presse feitt inn i smøreniplar med
fil: file (en) fiilu (se) fil (sv) viila (fi); (nb): skjæreverktøy av herda stål med mange tenner som er skåret inn som riller i overflata
fil: file (en) vuorká, fiila (se) fil (sv) tiedosto (fi); (nb): informasjon samla i ein datamaskin / på eit lagringsmedium, fila har eige namn og kan innehalde tekst, bilete, program osv.
filbørste: file brush (en) fiilogušta (se) filborste (sv) viilaharja (fi); (nb): stålbørste for reingjøring av fil
file: file (en) fiilet (se) fila (sv) viilata (fi); (nb): bearbeide arbeidsstykke med fil
filklo: filing vice, hand vice (en) fiilogazza (se) filklove (sv) viilain, ruuvipuristin (fi); (nb): klo for fastspenning av lite arbeidsstykke for filing
filt: felt (en) duohppa (se) filt (sv) huopa (fi); (nb): stoff av sammenpressa ull eller hår, brukes bl.a. til pusseskiver
filter: filter, strainer (en) filttar, duobussilli (se) filter (sv) suodatin (fi); (nb): porøst stoff til å sile væske eller gass gjennom for å fjerne faste partikler
filtrere: percolate, filter, strain (en) duobussillet (se) filtra (sv) suodattaa (fi); (nb): fjerne partiklar frå væske eller gass ved hjelp av filter
filtrering: filtering, filtration (en) duobussillen (se) filtrering (sv) suodatus (fi); (nb): prosess for å fjerne partikler fra væske eller gass ved hjelp av filter
finbearbeiding: finish (en) fiidnagieđahallan, loahppagieđahallan (se) färdigbehandling, slutbehandling (sv) hienotyöstö, viimeistely (fi); (nb): bearbeiding til endelig mål og overflatefinhet
fingjenge: fine thread (en) fiidnajeaŋga (se) fingänga (sv) hienokierre, toajakierre (fi); (nb): gjenge med liten stigning i forhold til diameteren
finkorna: fine-grained (en) fiidnagortnat (se) finkornig (sv) hienojyväinen, -rakeinen (fi); (nb): som har små slipekorn (om slipeskive eller sandpapir)
firehjuling: Se firehjulssykkel, firehjuling.
firehjulssykkel, firehjuling: four wheel bike (en) njealjejuvllat (sihkkal) (se) fyrhjuling (sv) mönkijä (fi); (nb): terrengmotorkjøretøy med fire hjul
firetaktsmotor: four-stroke engine (en) njealjedávttatmohtor (se) fyrtaktsmotor (sv) nelitahtimoottori (fi); (nb): forbrenningsmotor som har forbrenning ved hvert 4 stempelslag (annenhver omdreining)
firkantgjenge: flat thread, square thread (en) njealječiegatjeaŋga, duolbajeaŋga (se) flatgänga (sv) lattakierre (fi); (nb): gjenge med kvadratisk tverrsnitt
firkantskrue: square head screw (en) njealječiegat skruvva, njealjeborat skruvva (se) fyrkantskruv (sv) neliökantaruuvi (fi); (nb): skrue med kvadratisk hode
fjernkontroll: Se fjernstyring, fjernkontroll.
fjernstyring, fjernkontroll: remote control (en) gáiddusstivren (se) fjärrmanövrering (sv) kauko-ohjaus (fi); (nb): styring av ein mekanisme frå avstand
fjær[nb], fjør[nn]: spring (en) dávgi (se) fjäder (sv) jousi (fi); (nb): maskindel av elastisk materiale som gjennom formendringar i stigande grad magasinerer energi
fjærskive[nb]: Se sprengskive, fjærskive[nb], fjørskive[nn].
fjærspenning[nb], fjørspenning[nn]: spring tension (en) dávgegealdda (se) fjäderspänning (sv) jousenjännitys (fi); (nb): potensiell energi lagra i spent spiral- eller bladfjær
fjærsplint[nb], fjørsplint[nn], hårnål: hair pin spring (en) váfistansoađis, vuoktasoađis (se) sakka (fi); (nb): fjærande bøygd stålpinne med to greiner
fjærstål[nb], fjørstål[nn]: spring steel (en) dávgestálli (se) fjäderstål (sv) jousiteräs (fi); (nb): legert stål med stor elastisitet for produksjon av bl.a. spiral- og bladfjærer
fjør[nn]: Se fjær[nb], fjør[nn].
fjørskive[nn]: Se sprengskive, fjærskive[nb], fjørskive[nn].
fjørspenning[nn]: Se fjærspenning[nb], fjørspenning[nn].
fjørsplint[nn]: Se fjærsplint[nb], fjørsplint[nn], hårnål.
fjørstål[nn]: Se fjærstål[nb], fjørstål[nn].
flankevinkel, gjengevinkel: angle of thread (en) gilgačiehka (se) flankvinkel, gängvinkel (sv) kylkikulma (fi); (nb): vinkelen over en gjengetopp, mellom gjengeflankene
flat: Se plan, flat.
flatjern: Se flatstål, flatjern.
flatmeisel: flat chisel (en) duolbaluovččan (se) flatmejsel (sv) lattataltta (fi); (nb): meisel med lang, rett egg
flatreim: flat transmission belt (en) duolbaruopma (se) flatrem (sv) lattahihna (fi); (nb): reim med jamntjukt tverrsnitt
flatstål, flatjern: flat steel (en) duolbastálli (se) plattstål (sv) lattateräs (fi); (nb): stålmateriale med rektangulært tverrsnitt og relativt stor bredde i forhold til tykkelsen
flattang[nb]: Se nebbtang[nb], spisstang[nb], flattang[nb], nebbtong[nn], spisstong[nn], flattong[nn].
flattong[nn]: Se nebbtang[nb], spisstang[nb], flattang[nb], nebbtong[nn], spisstong[nn], flattong[nn].
fleirkilesamband[nn]: Se flerkileforbindelse[nb], fleirkilesamband[nn], splines.
flens: flange (en) gearsi, jargŋa (se) fläns (sv) laippa (fi); (nb): utståande kant, krage t.d. på rør
flerkileforbindelse[nb], fleirkilesamband[nn], splines: splines (en) máŋggalođatovttastus (se) bomspår, splines (sv) akselin uritus, rihlaus (fi); (nb): overgang mellom aksling og boring der fleire spor passar inn i kvarandre
flotasjon: flotation (en) govdudeapmi (se) flotation (sv) vaahdotus (fi); (nb): metode for utskilling av finmalt malm ved hjelp av vann, olje og luft
flottør: float, float ball (en) govddon (se) flottör (sv) uimuri (fi); (nb): flyteelement som viser eller regulerer væskestand
fluks: flux (en) fluksa (se) flöde (sv) magneettivuo (fi); (nb): magnetisk strøm, måles i weber (W)
flukstetthet[nb], flukstettleik[nn]: flux density (en) fluksasuhkodat (se) flödestäthet (sv) magneettivuon tiheys (fi); (nb): størrelsen av et magnetfelt som passerer loddrett gjennom et bestemt areal, måles i tesla (T)
flukstettleik[nn]: Se flukstetthet[nb], flukstettleik[nn].
flussmiddel: flux, soldering paste, fluidizer (en) šolgenávnnas, šolggas (se) flussmedel (sv) juoksute, juotostahna (fi); (nb): væske, pasta eller pulver som tilsettas ved lodding for å fjerne belegg og gi bedre feste
flytegrense: yield point (en) máhccanrádji (se) flytgräns, övre sträckgräns (sv) ylempi myötöraja (fi); (nb): grense der elastisk påkjenning tar til å kalle fram sterk tøying i eit materiale trass i at kraftbruken minkar
flytespon: turnings, shavings (en) joatkkavuolahas (se) långspån (sv); (nb): lang, ubroten spon ved sponskjæring
foraksel, framaksel: front axle (en) ovdaáksil (se) framaxel (sv) etuakseli (fi); (nb): aksel for forhjula på eit kjøretøy
forbrenning: combustion (en) boaldin (se) forbränning (sv) polttaminen (fi); (nb): varmegivende reaksjon mellom brensel og oksygen
forbrenningsmotor: combustion engine (en) boaldinmohtor (se) förbränningsmotor (sv) polttomoottori (fi); (nb): varmekraftmaskin som forbrenn drivstoffet i maskinen
forbruk: consumption (en) gollu, mannu (se) förbrukning (sv) käyttö (fi); (nb): bruk av elektrisk energi for omdanning til annen form for energi
fordelar[nn]: Se fordeler[nb], fordelar[nn], strømfordeler[nb], straum-[nn].
fordeler[nb], fordelar[nn], strømfordeler[nb], straum-[nn]: distributor (en) juogan, rávdnjejuogan (se) fördelare (sv) virranjakaja (fi); (nb): mekanisme med rotor som fordeler høyspent strøm fra coilen til tennpluggene
foretak[nb]: Se bedrift, foretak[nb], føretak[nn].
forgassar[nn]: Se forgasser[nb], forgassar[nn].
forgasser[nb], forgassar[nn]: carburettor (en) gássor (se) förgasare (sv) kaasutin (fi); (nb): motordel der flytande brensel blir forstøva
forgjengetapp: Se spisstapp, forgjengetapp.
forgreiningsrør: Se manifold, samlestokk, forgreiningsrør.
forhaustar[nn]: Se forhøster[nb], forhaustar[nn].
forhjuls-: Se framhjulsdrevet[nb], -dreven[nn], forhjuls-.
forhøster[nb], forhaustar[nn]: forage harvester (en) fuođđarrájan (se) fälthack (sv) niittosilppuri (fi); (nb): maskin som slår gras, hakkar det og blæs det ut i ei vogn
forkromme: chrome plate, chrome coat (en) krommadit, krommet (se) förkroma (sv) kromata (fi); (nb): dekke med vernelag av krom (Cr)
forlenger[nb], forlengjar[nn]: extension bar, extension rod (en) joatkkán, joatkka (se) förlängningsstång (sv) jatke, jatkovarsi (fi); (nb): skøytestykke til forlenging av skaft på skruverktøy
forlengjar[nn]: Se forlenger[nb], forlengjar[nn].
form: mould (en) foarbma, hoarbma (se) form (sv) muotti (fi); (nb): hul gjenstand eller konstruksjon som ein kan helle ei flytande masse i og som stivnar der
formbar: Se plastisk, formbar.
formendring: deformation (en) hápmemuhttin, lávvamuhttin (se) formförändring (sv) muodonmuutos (fi); (nb): endring av form gjennom plastisk bearbeiding
forsenka hode[nb], forsenka hovud[nn], senkhode[nb], senkhovud[nn]: countersunk head (en) gohpeoaivi (se) försänkt huvud (sv) uppokanta (fi); (nb): konisk skruehode
forsenka hovud[nn]: Se forsenka hode[nb], forsenka hovud[nn], senkhode[nb], senkhovud[nn].
forsenkar[nn]: Se forsenker[nb], forsenkar[nn], forsenkingsbor.
forsenke: countersink (en) gohpat (se) försänka (sv) upottaa (fi); (nb): lage konisk hol for skruehovud
forsenker[nb], forsenkar[nn], forsenkingsbor: countersink (en) goban (se) försänkare (sv) upotuspora (fi); (nb): kjegleforma bor for fasing av sylindrisk hol
forsenkingsbor: Se forsenker[nb], forsenkar[nn], forsenkingsbor.
forsinking, galvanisering: zink-plating, galvanization (en) sinkadeapmi, sinken (se) förzinkning, galvanisering (sv) sinkitys (fi); (nb): dekke med vernelag av sink, Zn
forspenning: pre-stressing, pre-tensioning (en) ovdagealdda, álgogealdda (se) förspänning (sv) esijännitys (fi); (nb): spenningstilstand påført bygningsdel før den utsettes for nyttelast
forsterkar[nn]: Se forsterker[nb], forsterkar[nn].
forsterke: strengthen, reinforce (en) gievrudit, nanosmahttit (se) förstärka (sv) vahvistaa (fi); (nb): auke styrken til ein gjenstand eller bygningsdel
forsterker[nb], forsterkar[nn]: amplifier (en) gievrudat (se) förstärkare (sv) vahvistin (fi); (nb): apparat for å auke styrken på overførte signal utan å endre kvaliteten til signala
forsterking: Se forsterkning[nb], forsterking.
forsterkning[nb], forsterking: strengthening, reinforcement (en) gievrudus (se) förstärkning (sv) vahvistus, vahvistaminen (fi); (nb): detalj som aukar styrken til ein gjenstand eller bygningsdel
forstilling: forecarriage (en) ovdastelle (se) framvagn (sv) etuvaunu, ohjausteline (fi); (nb): bevegelige og stillbare deler til styring av kjøretøy
forstøving: Se forstøvning[nb], forstøving.
forstøvning[nb], forstøving: atomizing, atomization (en) gavjadeapmi (se) atomisering, finfördelning (sv) sumuttuminen, sumutus (fi); (nb): nedbryting av flytende brensel til mikroskopiske partikler
(for)ureining[nn]: Se forurensning[nb], (for)ureining[nn].
forurensning[nb], (for)ureining[nn]: pollution (en) nuoskkideapmi (se) förorening (sv) epäpuhtaus, saaste (fi); (nb): stoff som er uønska i sine omgivelser eller opptrer i for store mengder
fotpasser[nb]: Se krumpasser[nb], fotpasser[nb], -passar[nn].
framaksel: Se foraksel, framaksel.
framhjulsdrevet[nb], -dreven[nn], forhjuls-: front wheel drive (en) ovdajuvlageassin (se) framhjulsdriven (sv) etuvetoinen (fi); (nb): som har drivhjula foran på kjøretøy
frasveising[nb], fråsveising[nn], med-, venstre-: leftward welding (en) eretsveisen (se) motsvetsning (sv) myötähitsaus (fi); (nb): gassveising der gassflammen føres fra smeltebadet, for tynne materialer
frekvens: frequency (en) dávji (se) frekvens (sv) taajuus (fi); (nb): svingningar pr. tidseining, målas i hertz (Hz)
fres: milling cutter (en) jurssan (se) fräs (sv) jyrsin (fi); (nb): roterande skjæreverktøy med fleire skjær
frese: mill (en) jurssahit, jursat (se) fräsa (sv) jyrsiä (fi); (nb): skjære spon av tre eller metall med fresemaskin
fresemaskin: milling machine (en) jursanmašiidna (se) fräsmaskin (sv) jyrsinkone (fi); (nb): maskin for sponskjæring med fres
friflate: Se klaringsflate, friflate.
friksjon: friction (en) goahca, itna (se) friktion (sv) kitka (fi); (nb): motstand i berøringsflata mellom to lekamar
friksjonskopling: friction coupling (en) goahcalakta (se) friktionskoppling (sv) kitkakytkin (fi); (nb): mekanisk kopling basert på friksjonen mellom to flater som blir presset sammen
frivinkel: Se klaringsvinkel, frivinkel.
fråsveising[nn]: Se frasveising[nb], fråsveising[nn], med-, venstre-.
fuge: groove (en) gurradit (se) foga (sv) railon valmistus (fi); (nb): lage åpning som skal fylles med sveis eller fugemasse
fuge: groove (en) sálvu, sveisengurra (se) fog (sv) railo, välys (fi); (nb): mellomrom mellom plater, steinar o.l. som skal fylles med sveis eller fugemasse
fundament, sokkel: foundation, base (en) vuloštus, stealládat (se) fundament (sv) perustus, laiteperustus (fi); (nb): stabilt underlag for for eksempel maskin
fyllmiddel: fillings, filler material (en) notkkaldat, deavddádas (se) fyllmedel (sv) täyteaine (fi); (nb): materiale som tilsettes ei blanding for å forsterke egenskaper eller redusere pris
følar[nn]: Se føler[nb], følar[nn], sensor, giver[nb], gjevar[nn].
føler[nb], følar[nn], sensor, giver[nb], gjevar[nn]: detector, sensor, probe (en) dovddan, attán (se) givare, sensor (sv) ilmaisin, anturi, sensori (fi); (nb): element i måleutstyr som reagerer direkte på en størrelse, slik at elementet gir ut et signal som representerer denne størrelsen
føretak[nn]: Se bedrift, foretak[nb], føretak[nn].
gacoring: Se tetningsring[nb], tettingsring, gacoring.
gaffeltruck: fork lift truck (en) gaffaltrukka (se) gaffeltruck (sv) haarukkatrukki (fi); (nb): motordreve kjøretøy for løfting og transport av varer på paller
galvanisering: Se forsinking, galvanisering.
gass-: Se gnisttenner[nb], gneistetennar[nn], gass-.
gasspedal: accelerator (pedal) (en) gássaduolmman (se) gaspedal (sv) kaasupoljin (fi); (nb): pedal controlling rotational speed of engine
generator, dynamo: generator, dynamo (en) generáhtor (se) generator, dynamo (sv) generaattori, laturi, dynamo (fi); (nb): elektrisk induksjonsmaskin som formar om mekanisk energi til elektrisk energi
gir: gear (en) molsson, giira (se) växel (sv) vaihde (fi); (nb): tannhjulsutveksling for å endre utvekslingsforholdet
gire: Se veksle, gire.
girkasse: gearbox, transmission (en) molssonkássa, giirakássa (se) växellåda (sv) vaihteisto (fi); (nb): kasse rundt giret på eit kjøretøy
giver[nb]: Se føler[nb], følar[nn], sensor, giver[nb], gjevar[nn].
gjenge: thread (en) jeaŋga (se) gänga (sv) kierre (fi); (nb): spiralforma spor på skrue eller mutter
gjenge: thread, cut threads (en) jeŋget (se) gänga (sv) kierteittää (fi); (nb): lage spiralforma spor på skrue eller mutter
gjengebakke, gjengesnitt: cutting die, threading die, screw die (en) jeŋgenbáhkka (se) gängback, gängsnitt (sv) kierreleuka, kierrepakka (fi); (nb): verktøy til å skjære utvendig gjenge med
gjengeflanke: side of thread, flank of thread (en) jeaŋgagilga (se) gängflank (sv) kierteen kylki (fi); (nb): sida på ei gjenge
gjengelære, gjengesøker[nb], gjengesøkjar[nn]: thread gauge, screw pitch gauge (en) jeaŋgamihtádas (se) gängtolk (sv) kierremitta, kierrekampa (fi); (nb): verktøy til måling av gjengestigning
gjengesnitt: Se gjengebakke, gjengesnitt.
gjengestigning, stigning: screw pitch, pitch of thread (en) jeaŋgagoargŋun (se) gängstigning (sv) (kierteen) nousu (fi); (nb): avstanden i aksial retning frå gjengetopp til gjengetopp for ei omdreiing av ein skrue eller mutter
gjengestål: chaser, chasing tool,threading tool (en) jeŋgenstálli (se) gängstål (sv) kierreterä, kierteitystyökalu (fi); (nb): dreiestål for gjenging
gjengesøker[nb]: Se gjengelære, gjengesøker[nb], gjengesøkjar[nn].
gjengesøkjar[nn]: Se gjengelære, gjengesøker[nb], gjengesøkjar[nn].
gjengetapp: tap, screw tap, thread tap (en) jeŋgendáhppa (se) gängtapp (sv) kierretappi (fi); (nb): verktøy til å skjære innvendig gjenge med
gjengevinkel: Se flankevinkel, gjengevinkel.
gjennomstrømmingsmåler[nb], gjennomstrøymingsmålar[nn]: flowmeter (en) čađagolganmihtádas (se) flödesmätare (sv) virtausmittari (fi); (nb): måleinnretning for måling av transportert mengde pr. tidsenhet
gjennomstrøymingsmålar[nn]: Se gjennomstrømmingsmåler[nb], gjennomstrøymingsmålar[nn].
gjevar[nn]: Se føler[nb], følar[nn], sensor, giver[nb], gjevar[nn].
gjødselspreder[nb], gjødselspreiar[nn]: fertilizer distributor (en) muhkebiđggon (se) gödselspridare (sv) lannanlevittäjä, -levitin (fi); (nb): innretning til å transportere og spre gjødsel
gjødselspreiar[nn]: Se gjødselspreder[nb], gjødselspreiar[nn].
gli: slide (en) johtit (se) glida (sv) liukua (fi); (nb): røre seg nokså friksjonslaust på eit underlag
glidelager: sliding bearing, plain bearing (en) njoalveláger, johtinláger (se) glidlager (sv) liukulaakeri (fi); (nb): lager der to flater glir mot kvarandre, oftast med smøremiddel
glidemotstand: sliding resistance, sliding friction (en) johtinvuosti (se) glidmotstånd (sv) liukuvastus (fi); (nb): motstand eller friksjonskraft mot glidebevegelse
gløde: anneal, glow (en) áhcagahttit (se) glödga (sv) hehkuttaa, kuumentaa (fi); (nb): hete noko opp så det lyser, for eksempel for å fjerne indre spenningar
gløde: Se glø, gløde.
glødeskall[nb], glødeskal[nn]: scale, oxide scale (en) áhcagastingarra (se) glödskal (sv) hehkutushilse, hilseyly (fi); (nb): tjukt oksidskikt danna på metall ved høg temperatur
glødeskal[nn]: Se glødeskall[nb], glødeskal[nn].
glødetråd: filament (en) áhcagastinárpu (se) glödtråd (sv) hehkulanka (fi); (nb): motstandstråd i for eksempel elektriske glødelamper og elektriske varmeovner
glø, gløde: glow (en) áhcagastit (se) glöda (sv) hehkua (fi); (nb): vere så sterkt oppheita at det lyser utan flamme
gneiste[nn]: Se gnist[nb], gneiste[nn].
gneistetennar[nn]: Se gnisttenner[nb], gneistetennar[nn], gass-.
gniding: rubbing (en) ruvven (se) gnidning (sv) hankaaminen (fi); (nb): bevegelse av to gjenstander fram og tilbake mot hverandre
gnist[nb], gneiste[nn]: spark (en) čuonan (se) gnista (sv) kipinä (fi); (nb): brennande eller lysande partikkel som fyk i lufta; lysande luftmolekyl ved kortvarig utladning
gnisttenner[nb], gneistetennar[nn], gass-: gas igniter (en) čuonancahkkehat (se) gaständare (sv) kaasunsytytin (fi); (nb): reiskap til å lage gneiste for å tenne gass
grad: burr, rough edge (en) boazzi (se) grad (sv) purse, jäyste (fi); (nb): skarp kant på arbeidsstykke etter bearbeiding
grade: clean off burrs, remove burrs (en) boazzuhuhttit (se) grada (sv) poistaa jäysteet (fi); (nb): fjerne skarpe kanter på arbeidsstykke
gradvinkel: angle gauge, angulometer, bevel protractor (en) čiehkamihtádas, grádaviŋkil (se) lutningsmätare, inklinometer (sv) kaltevuusmittari, kulmamittari (fi); (nb): stillbar vinkel med gradinndeling
grafskrivar[nn]: Se plotter[nb], plottar[nn], grafskriver[nb], grafskrivar[nn].
grafskriver[nb]: Se plotter[nb], plottar[nn], grafskriver[nb], grafskrivar[nn].
grannsemd[nn]: Se presisjon, nøyaktighet[nb], grannsemd[nn].
gravemaskin: excavator, dredger (en) goaivunmašiidna (se) grävmaskin (sv) kaivinkone (fi); (nb): anleggsmaskin for graving
grensemål: limit value (en) rádjemihttu (se) gränsmått (sv) rajamitta (fi); (nb): dei to ekstremt tillatte måla på eit element, som det virkelige målet skal ligge mellom eller på
grensesnitt: interface (en) lakta (se) gränssnitt (sv) liitäntä (fi); (nb): kontaktanordning på datautstyr for tilkopling til andre enheter, vanligvis med kabel
gripetong[nn]: Se griptang[nb], låsetang[nb], gripetong[nn], låsetong[nn].
griptang[nb], låsetang[nb], gripetong[nn], låsetong[nn]: grab tongs (en) čárvendoaŋggat, čárvenbasttat (se) griptång (sv) lukkopihdit (fi); (nb): tang med fjærspenning/ låsing for å holde fast arbeidsstykker
grisepikk: Se skrueuttrekker[nb], skrueuttrekkjar[nn], grisepikk.
gropslitasje: pitting wear (en) gohpeloaktu (se) gropförslitning (sv) terän kuoppakuluminen (fi); (nb): at spona slit ei grop i skjæreverktøyet
grovbearbeiding: rough-finish, roughing (en) roavvagieđahallan (se) grovbearbetning (sv) rouhinta, karkeatyöstö (fi); (nb): bearbeiing med grov overflate til eit stykke over mål
grovfil: coarse file (en) roavvafiilu (se) grovfil (sv) karkeaviila, rouhintaviila (fi); (nb): fil med grove tenner
grovkorna: coarse-grained (en) roavvagortnat (se) grovkornig (sv) karkearakeinen, - jyväinen (fi); (nb): med store slipekorn
gråberg: shale, waste rock (en) ránesbákti (se) gråberg (sv) jätekivi, hylkykivi (fi); (nb): berg som har utilstrekkelig innhald av økonomisk utnyttbart mineral
gummi: rubber (en) gummi (se) gummi (sv) kumi (fi); (nb): naturlig eller syntetisk stoff med store molekyler og stor elastisitet
gå-grense: acceptance limit (en) čáhkanrádji (se); (nb): grensemål som tilsvarer maksimum av materiale i vedkommende arbeidsstykke, dvs. øvre grensemål for en aksel og nedre grensemål for ei boring
hakenøkkel: hook spanner (en) roahkkečoavdda (se) haknyckel (sv) haka-avain (fi); (nb): skrunøkkel for runde muttere med spor
haldar[nn]: Se holder[nb], haldar[nn].
halvfabrikat: half finished goods, semi-products (en) bealledagahat (se) halvfabrikat (sv) puolivalmiste (fi); (nb): produkt som skal foredlas vidare, for eksempel støpt emne
halvleder[nb], halvleiar[nn]: semiconductor (en) beallejođadas (se) halvledare (sv) puolijohde (fi); (nb): en elektrisk leder med ledningsevne i området mellom metallers og isolatorers ledningsevne
halvleiar[nn]: Se halvleder[nb], halvleiar[nn].
halvrundfil: half-round file (en) beallejorbafiilu (se) halvrundfil (sv) puolipyöreä viila (fi); (nb): fil der eine sida er flat og andre ein sirkelsektor
hammar[nn]: Se hammer[nb], hammar[nn].
hammer[nb], hammar[nn]: hammer (en) veažir (se) hammare (sv) vasara (fi); (nb): bankereidskap med lett skaft og tungt slaghovud
handtak: Se skaft, handtak, håndtak[nb].
handverkar[nn]: Se håndtverker[nb], handverkar[nn].
harddisk: Se platelager, harddisk.
hardhet[nb], hardleik[nn]: hardness (en) garasvuohta, garradat (se) hårdhet (sv) kovuus (fi); (nb): evne hos eit fast materiale til å gjøre motstand mot inntrenging av fremmede legemer
hardleik[nn]: Se hardhet[nb], hardleik[nn].
hardlodde: braze (en) garrajugahit (se) hårdlöda (sv) kovajuottaa (fi); (nb): lodding ved oppvarming over 450°C
hardmetall: hard metal (en) garrametálla (se) hårdmetall (sv) kovametalli (fi); (nb): sintra materiale med harde emne som hovudkomponent og med metallisk bindefase, brukas til skjær for sponskjæring
harv: harrow (en) hárva (se) harv (sv) äes, karhi (fi); (nb): redskap med pinner eller skiver for jordbearbeiding
haspel: reel, swift, capstan (en) vikša (se) haspel (sv) kela, vintturi (fi); (nb): åpen vinde, trommel
hastighet[nb], fart: speed, rate, velocity (en) leaktu, leahttu (se) hastighet (sv) nopeus, vauhti (fi); (nb): tilbakelagt veg pr. tidseining
hastighetsmåler[nb], fartsmåler[nb], fartsmålar[nn]: speedometer (en) leaktomihtádas (se) hastighetsmätare (sv) nopeusmittari (fi); (nb): måleinstrument for fart
hein: Se bryne, hein, brynestein.
heine: Se bryne, heine.
heining: Se bryning, heining.
heisekran: Se kran, heisekran.
hellingsvinkel: rake, tool cutting edge inclination (en) smilčečiehka (se) lutningsvinkel (sv) kallistuskulma (fi); (nb): vinkel på skjæreverktøy
hendel, spak: handle, lever, bar (en) geavja (se) spak (sv) vipu (fi); (nb): handtak til å regulere eller sette i funksjon ein reidskap / maskin
hengsel, hengsle: hinge (en) gižaldat (se) gångjärn (sv) sarana (fi); (nb): metallbeslag i to delar som kan dreiias om ein tapp og som dør, vindauga o.l. er festa med
hengsle: Se hengsel, hengsle.
herde: harden, temper (en) buoššodit, gállet (se) härda (sv) karkaista (fi); (nb): behandle stål med varme og avkjøling for å endre strukturen og gjøre stålet hardere
herdelim, tokomponentlim: two component glue (en) buoššodanliibma, guovtteoasát liibma (se) härdlim, tvåkomponentlim (sv) kaksikomponenttiliima (fi); (nb): lim av to komponentar som reagerer kjemisk med kvarandre
herdeomn[nn]: Se herdeovn[nb], herdeomn[nn].
herdeovn[nb], herdeomn[nn]: hardening furnace, tempering furnace (en) buoššodanomman (se) härdugn (sv) karkaisu-uuni (fi); (nb): omn for oppvarming av stål til herdetemperatur
herding: hardening, tempering (en) buoššodeapmi, gállen (se) härdning (sv) karkaisu (fi); (nb): varmebehandling av stål for å gjøre det hardere
hevarm, hevstang[nb], hevstong[nn], vippe: lever (en) loktenstággu (se) hävstång (sv) vipu, vipuvarsi (fi); (nb): stang som ved hjelp av vektstangprinsippet kan løfte noko som er på andre sida av eit opplagringspunkt
hevstang[nb]: Se hevarm, hevstang[nb], hevstong[nn], vippe.
hevstong[nn]: Se hevarm, hevstang[nb], hevstong[nn], vippe.
hjul: wheel (en) juvla, ráttis (se) hjul (sv) pyörä (fi); (nb): rund skive eller ring som roterer om ein aksling
hjulkryss, kryss, felgkryss: wheel nut wrench (en) ruossa (se) fälgnyckel (sv) ristikkoavain (fi); (nb): skruvektøy med fire faste koppar på skaft som går i kryss
holder[nb], haldar[nn]: holder (en) doalan (se) hållare (sv) pidin, kiinnitin (fi); (nb): innretning til å sette / halde fast eit verktøy eller eit arbeidsstykke
holpipe[nn]: Se hullpipe[nb], holpipe[nn].
holsirkel[nn]: Se hullsirkel[nb], holsirkel[nn].
holtong[nn]: Se hulltang[nb], holtong[nn].
hone: hone (en) hunet (se) hona (sv) hoonata, laahia (fi); (nb): finslipe sylinder innvendig med roterande brynesteinar eller roterande aksel utvendig med faste brynesteinar
horisontal: Se vannrett[nb], vassrett[nn], horisontal.
horisontalfresemaskin: horisontal milling machine, plain - (en) vealujursanmašiidna (se) horisontalfräsmaskin, planfräsmaskin (sv) tasojyrsinkone (fi); (nb): fresemaskin med horisontal fresespindel
horn, signalhorn: horn, signal horn (en) jietnadorve (se) signalhorn (sv) torvi, äänitorvi (fi); (nb): signalinstrument for lyd på bil
hovedegg[nb], hovudegg[nn]: major cutting edge, main cutting edge (en) váldoávju, oaiveávju (se) huvudskäregg, huvudegg (sv) pääleikkuusärmä (fi); (nb): den viktigaste skjærande eggen på eit skjæreverktøy
hovtang[nb], hovtong[nn], tversavbiter[nb], tversavbitar[nn]: nail puller, nippers, pincers (en) gazzadoaŋggat, lihtdoaŋggat (se) hovtång (sv) hohtimet (fi); (nb): knipetong, avbitartong med tverregger
hovtong[nn]: Se hovtang[nb], hovtong[nn], tversavbiter[nb], tversavbitar[nn].
hovudegg[nn]: Se hovedegg[nb], hovudegg[nn].
hullpipe[nb], holpipe[nn]: hollow punch (en) ráiganbiipu (se) hålstans, huggpipa (sv) reikämeisti, lävistin (fi); (nb): verktøy for å slå ut hol i pakningsmateriale
hullsirkel[nb], holsirkel[nn]: pitch circle of bolt holes (en) ráigegierdu (se) hålcirkel (sv); (nb): sirkel med eit visst antal hol i holskive på delehovud
hulltang[nb], holtong[nn]: punch, revolving punch pliers (en) ráiganbasttat (se) håltång (sv) reikäpihdit (fi); (nb): tang for å klippe hol i tynne materiale
hurtigstål, snøggstål[nn]: high-speed steel (en) spáitastálli (se) snabbstål (sv) pikateräs (fi); (nb): stål beregnet for skjærende verktøy som dreiestål. freser, bor osv. Høyt innhold av W, eventuelt Mo, Cr og Va
hydraulikk: hydraulics (en) hydraulihkka (se) hydraulik (sv) hydrauliikka, neste- (fi); (nb): læra om væsker i rørsle
hydraulisk: hydraulic (en) hydraulalaš (se) hydraulisk (sv) hydraulinen (fi); (nb): som gjeld væsker i rørsle
hylse: Se bøssing, hylse.
høgderissar[nn]: Se høyderisser[nb], høgderissar[nn], rissefot.
høgresveising[nn]: Se motsveising, høyresveising[nb], høgresveising[nn].
høgtrykk[nn]: Se høytrykk[nb], høgtrykk[nn].
høgtrykkspylar[nn]: Se høytrykkspyler[nb], høgtrykkspylar[nn].
hørselsvern: ear protection, hearing protection (en) bealljesuojan, gullosuojan (se) hörselskydd (sv) kuulonsuojain (fi); (nb): personlig verneutrustning for å verne høreorgana mot skadelig lyd
høvel: plane (en) heavval (se) hyvel (sv) höylä (fi); (nb): sponskjærende verktøy for planering av overflater
høvelbenk: carpenter's bench, planing bench (en) heavvalbeaŋka (se) hyvelbänk (sv) höyläpenkki (fi); (nb): benk for oppspenning av trematerialer for bearbeiding med handverktøy
høvelmaskin: planer, shaper, planing machine, shaping machine (en) heavvalmašiidna (se) hyvelmaskin (sv) höyläkone (fi); (nb): maskin for planing av flater ved sponskjæring
høvle: plane (en) heavvalasttit (se) hyvla (sv) höylätä (fi); (nb): plane flate ved sponskjæring
høyballepresse: hay press (en) suoidnespábbačárvvon (se) rundbalspress, balpress (sv) paalain (fi); (nb): reiskap for pressing/ rulling av høy til ballar
høyderisser[nb], høgderissar[nn], rissefot: surface gauge, marking gauge (en) allodatsárggon (se) ritskubb (sv) piirrotuskelkka, suuntapiirrin (fi); (nb): risseverktøy med plan fot og søyle der rissenål kan stilles i ønska høgde
høyresveising[nb]: Se motsveising, høyresveising[nb], høgresveising[nn].
høysvans: hay rake, buckrake (en) traktordáigu (se) hösvans (sv) heinähäntä (fi); (nb): traktorreiskap til å samle og tranportere høy med
høytrykk[nb], høgtrykk[nn]: high pressure (en) alladeatta (se) högtryck (sv) korkeapaine (fi); (nb): trykk på mange atmosfærer i tekniske systemer med væske eller gass
høytrykkspyler[nb], høgtrykkspylar[nn]: high pressure cleaner (en) alladeattacirggon (se) högtrycksaggregat (sv) painepesuri, korkeapainepesulaite (fi); (nb): apparat for reingjøring med spyling av vatn under høgt trykk
håndtak[nb]: Se skaft, handtak, håndtak[nb].
håndtverker[nb], handverkar[nn]: craftsman, crafter, artisan (en) duojár (se) hantverkare (sv) käsityöläinen (fi); (nb): person som driv med eit handverk
hårnål: Se fjærsplint[nb], fjørsplint[nn], hårnål.
hårrørs-: Se kapillarvirkning[nb], hårrørs-, -verknad[nn].
ikke-gå-grense[nb], ikkje-gå-grense[nn]: non-acceptance limit (en) garvinrádji (se); (nb): nedre grensemål for aksel og øvre grensemål for boring
ikkje-gå-grense[nn]: Se ikke-gå-grense[nb], ikkje-gå-grense[nn].
illuminans: Se belysning, illuminans.
impuls: impulse (en) impulsa (se) impuls (sv) impulssi (fi); (nb): kortvarig forandring i en strømkrets
inaktiv gass, inert gass: inert gas (en) doaimmahis gássa (se) inert gas (sv) inerttikaasu (fi); (nb): gass som ikke lett inngår kjemiske forbindelser med andre stoffer; om sveisegass: som beskytter smeltebadet men ikke reagerer med metallet
induksjon: induction (en) indukšuvdna (se) induktion (sv) induktio (fi); (nb): spenning i en krets som følge av endringer i det elektriske eller magnetiske felt
induktiv: inductive (en) induktiivalaš (se) induktiv (sv) induktiivinen (fi); (nb): som bygger på induksjon
indusere: induce (en) induseret (se) inducera (sv) indusoida (fi); (nb): lage spenning i en krets ved hjelp av endringer i det elektriske eller magnetiske felt
inert gass: Se inaktiv gass, inert gass.
injeksjon, innsprøyting: injection (en) cirgun (se) insprutning (sv) ruiskutus (fi); (nb): innsprøyting, for eksempel av brennstoff i sylinder
injektor: injector (en) cirgoventiila (se) insprutningsventil (sv) ruiskutusventtiili (fi); (nb): ventil for innsprøyting for eksempel av brennstoff i sylinder
innerring: inner ring, inner race (en) sisriekkis (se) innerring, inre lagerring (sv) laakerin sisäkehä (fi); (nb): den indre ringen i eit rullingslager
inngrep: engagement, mesh (en) roahkkohus (se) ingrepp (sv) kosketus (fi); (nb): grep som en maskindel (som regel tannhjul) utøver på en annen maskindel; mål for størrelsen på slikt inngrep
inngrepstid: čuohppanáigi (se) ingreppstid (sv) koskenaika (fi); (nb): om skjæreverktøy: den tida verktøyet skjærer
innsmelting: weld penetration (en) sisasuddan, sisasuddadeapmi (se) inträngning (sv) tunkeuma (fi); (nb): smeltebadets inntrenging i arbeidsstykket
innsprøyting: Se injeksjon, innsprøyting.
innstillingsvinkel: setting angle, cutting edge angle (en) čuohppanávjučiehka (se) ställvinkel (sv) asetuskulma (fi); (nb): skjæreverktøyets angrepsvinkel i forhold til arbeidsstykket
innsuging, sug: suction, inlet (en) njamman (se) sug (sv) imu (fi); (nb): inntak av luft i forbrenningsmotor eller lufteanlegg
installere: install (en) sajáiduhttit, sajálduhttit (se) installera (sv) asentaa, installoida (fi); (nb): legge inn programvare i datamaskin
interferens: interference (en) interferensa (se) interferens (sv) interferenssi (fi); (nb): samverknad mellom to eller fleire bølgerørsler
intervall: interval (en) áigodat (se) intervall (sv) väliaika, väli (fi); (nb): tid mellom impulser eller signaler
isolasjon: isolation, insulation (en) erren, guđju (se) isolation (sv) eristys (fi); (nb): vern mot elektrisk straum, kulde, varme eller lyd
isolasjonstape: Se isolerband, isolasjonstape.
isolator: insulator, separator (en) erreldat (se) isolator (sv) eriste, eristin (fi); (nb): materiale som ikke leder elektrisk strøm
isolerband, isolasjonstape: insulating tape, friction tape (en) errenbáddi (se) isolerband (sv) eristysnauha (fi); (nb): limband for isolasjon av elektrisk leiar
isolere: isolate, insulate (en) erret (se) isolera (sv) eristää (fi); (nb): bruke ikke-ledende materiale til å hindre at elektrisk strøm, varme eller lyd sprer seg i uønska retning
jamvekt: Se balanse, likevekt, jamvekt.
jekk: jack (en) duŋke, jeahkka (se) domkraft (sv) nosturi, tunkki (fi); (nb): pumpe- eller skruemekanisme til å løfte tunge ting
jekketralle: hand pallet truck (en) loktenvávdna (se) gaffellyftvagn (sv) nostovaunu (fi); (nb): handdreve tralle med hydraulisk løfting for transport av pallar
jern: iron (en) ruovdi (se) järn (sv) rauta (fi); (nb): Fe, grunnstoff
jernmalm: iron ore (en) ruovdemálbma (se) järnmalm (sv) rautamalmi (fi); (nb): malm som inneheld jern
jigg: jig (en) valljudanmálle (se) jigg (sv) ohjain, malline, jiki (fi); (nb): innretning til å halde eit arbeidsstykke på plass i samband med masseproduksjon
jorde: earth, ground, bond (en) ednet (se) jorda (sv) maadoittaa (fi); (nb): kople elektrisk anlegg til jord
jording: earthing, grounding, bonding (en) ednen (se) jordning (sv) maadoitus (fi); (nb): innretning som koplar ein elektrisk ledningsdel til jord
jordingsledningb -leidning[nn]: Se jordledning[nb], jordingsledningb -leidning[nn].
jordledning[nb], jordingsledningb -leidning[nn]: earth wire, earth lead, earth conductor (en) ednenjođas (se) jordledare (sv) maajohdin, maadoitusjohdin ukkosenjohdin (fi); (nb): ledning som kopler elektrisk anlegg til jord
justere: adjust (en) dárkilastit (se) justera (sv) tarkistaa (fi); (nb): stille inn nøye
justering: adjusting, adjustment (en) dárkilastin (se) justering (sv) tarkistus (fi); (nb): nøyaktig innstilling
justeringsskrue, stillskrue: adjusting screw, set screw (en) stellenskruvva (se) justerskruv, ställskruv (sv) säätöruuvi (fi); (nb): skrue for trinnlaus regulering av noko
kabel: Se ledning[nb], leidning[nn], kabel.
kabelsko: cable clip, cable shoe (en) jođasgáma (se) kabelsko (sv) johtimen liitin, kaapelikenkä (fi); (nb): flatt kontaktstykke festa til ledningsende
kabelskotang, kabelskotong[nn]: stripping pliers (en) jođasgámabasttat (se) kabelskotång (sv) kaapelikenkäpihdit (fi); (nb): tang for å fjerne isolasjon frå elektriske leidningar og montere kabelsko
kabelskotong[nn]: Se kabelskotang, kabelskotong[nn].
kaldsag: cold saw (en) čoaskasahá (se) kallsåg (sv) kylmäsaha (fi); (nb): elektrisk sag for metall med rett sagblad, att- og framrørsle og kjøling
kalibrere: calibrate (en) kalibreret (se) kalibrera (sv) kalibroida (fi); (nb): innstilling av måleinstrument for at resultatene skal stemme overens med visse verdier
kamaksel: camshaft (en) njunneáksil (se) kamaxel (sv) nokka-akseli (fi); (nb): hjelpeaksel med kamskiver som styrer visse rørsler i maskinar, eks. ventilrørsla i motor
kamstål: Se armeringsstål, kamstål.
kapasitet: capacity (en) kapasitehta, nákca (se) kapacitet (sv) kapasiteetti (fi); (nb): en kondensators evne til å lagre elektrisk spenning
kapasitiv: capacitive (en) kapasitiivalaš (se) kapacitiv (sv) kapasitiivinen (fi); (nb): om tenning: ved hjelp av kondensator
kapillarvirkning[nb], hårrørs-, -verknad[nn]: capillary action (en) vuoktabohccedoaibma, kapillardoaibma (se) kapillaritet,hårrörsverkan (sv) hiusputki-ilmiö, kapillaari-ilmiö (fi); (nb): det fenomen at væska i eit tynt rør stig over væska utafor røret
karbon, kull[nb], kol[nn]: carbon, coal (en) čađđa, karbon (se) kol (sv) hiili (fi); (nb): C, grunnstoff
kardang: cardan joint (en) kardaŋga (se) kardanknut (sv) nivel (fi); (nb): kopling mellom ein drivande og ein dreven aksling der vinkelen mellom dei to akslingane kan endre seg
karosseri: body (en) goavdi (se) kaross, karosseri (sv) kori (fi); (nb): overbygnad på motorvogn
kast, eksentrisitet: eccentricity, run-out (en) skieivun (se) kast (sv) heitto (fi); (nb): kor mye overflata av ein sylinder radialt varierer i avstand til aksen eller aksialt vik av frå eit plan vinkelrett på aksen
katalog: directory (en) ohcu (se) katalog, bibliotek (sv) hakemisto (fi); (nb): samling av filer og eventuelt andre katalogar på eit datalagringsmedium
kavitasjon: cavitation (en) kavitašuvdna (se) kavitation (sv) kavitaatio (fi); (nb): angrep på et materiale i forbindelse med dannelse og sammenklapping av gassblærer i en væske ved grenseflaten mot et materiale
kilereim: Se kilreim, kilereim.
kile, sporkile: wedge, machine key (en) lohti (se) kil (sv) kiila (fi); (nb): løysbar metallbit mellom to maskindelar; kløyvereiskap for tre
kilreim, kilereim: conebelt, V-belt (en) lohteruopma (se) kilrem (sv) kiilahihna (fi); (nb): reim for kraftoverføring med kileforma tverrsnitt
kilspor: keyway, key groove, key bed (en) lohteluodda (se) kilspår (sv) kiilaura (fi); (nb): spor i aksling eller boring som styring for kile
kilsporfres: keyway cutter (en) lohtegurrajurssan (se) kilspårsfräs (sv) kiilauranjyrsin (fi); (nb): sylindrisk fres med to eller tre skjær for fresing av kilspor
kilsporhøvel, trekkbrosj: spline shaper, broach (en) lohtegurraheavval, lohteluoddaheavval (se) kilspårshyvel, kilspårfräs, dragbrotsch (sv) kiilauranhöylä (fi); (nb): skjæreverktøy for innvendig kilspor, stang med mange skjær, brukes i presse
kilsveis: fillet weld (en) lohtesveisa (se) kälsvets (sv) pienahitsi (fi); (nb): sveis som i tverrsnitt har kileform
kjede: chain (en) viđji, láhkki (se) kedja (sv) ketju (fi); (nb): metallband samansatt av ledd
kjededrift: chain drive (en) viđjedoaibma (se) kedjedrift (sv) ketjukäyttö (fi); (nb): overføring av kraft ved hjelp av kjeder og kjedehjul
kjedehjul: chain wheel (en) viđjejuvla (se) kedjehjul (sv) ketjupyörä (fi); (nb): tanna hjul for kjededrift
kjedelås: chain lock (en) viđjelássa, viđjelohkka (se) kedjelås (sv) ketjulukko (fi); (nb): demonterbart kjedeledd
kjemisk forbindelse[nb], kjemisk sambinding[nn]: chemical combination, chemical compound (en) kemiijalaš ovttastus (se) kemisk förening (sv) kemiallinen sidos (fi); (nb): stoff av fleire grunnstoff, men einsarta molekyl
kjemisk sambinding[nn]: Se kjemisk forbindelse[nb], kjemisk sambinding[nn].
kjerringkjeft: Se spikertrekker[nb], spikartrekkjar[nn], kjerringkjeft.
kjetting: chain (en) gehtegat (se) kätting (sv) ketjut (fi); (nb): grov kjede av ringforma lenker som er hekta inn i kvarandre
kjoks, chuck: chuck (en) giddehat (se) chuck (sv) istukka (fi); (nb): sjølvsentrerande oppspenningsverktøy med bakkar, oftast tre
kjoksnøkkel: chuck wrench (en) giddehatčoavdda (se) chucknyckel (sv) istukka-avain (fi); (nb): nøkkel for oppspenning av arbeidsstykke i kjoks
kjølesystemtestar[nn]: Se kjølesystemtester[nb], kjølesystemtestar[nn].
kjølesystemtester[nb], kjølesystemtestar[nn]: densimeter (en) čoaskudanrusttetiskkan (se) täthetsmätare (sv) jäähdyttimen koestuslaite (fi); (nb): testinstrument for å kontrollere om kjølesystemet på en forbrenningsmotor er tett
kjølevæske: coolant (en) čoaskudannjalbi (se) kylvätska (sv) jäähdytysneste (fi); (nb): væske for kjøling / smøring ved sponskjæring
kjøretøy: vehicle (en) vuodjinfievru (se) fordon (sv) ajoneuvo (fi); (nb): innretning til å kjøre med
kjørnar[nn]: Se kjørner[nb], kjørnar[nn].
kjørner[nb], kjørnar[nn]: centre punch, punch (en) merkenluovččan, merkendurra (se) körnare (sv) pistepuikko (fi); (nb): spist stålstykke til å sette merke på arbeidsstykke av metall
klangprøve: sound testing (en) šuokŋaiskan (se) klangkontroll (sv) koputuskoe (fi); (nb): test av slipeskive, ved å holde skiva laust og slå på den, vil man av klangen høre om det er sprekk i skiva
klaringsflate, friflate: clearance surface, flank (en) gaskaolggoš (se) släppningsyta (sv) päästöpinta (fi); (nb): flata under skjæreeggen
klaringsvinkel, frivinkel: clearance angle, relief angle (en) gaskačiehka (se) släppningsvinkel (sv) päästökulma (fi); (nb): vinkelen under skjæreeggen
klemhylse: adapter sleeve, clamping bush (en) čárvenskuohppu (se) klämhylsa (sv) puristusholkki (fi); (nb): hylse som tres innpå en aksling og strammes for å holde denne fast
klemjern: clamp, clamping plate (en) čárvenruovdi (se) spännklov (sv) puristusrauta (fi); (nb): jernstykke for oppspenning av arbeidsstykke til arbeidsbord
klinke: rivet (en) duorrat (se) nita (sv) niitata (fi); (nb): hamre til enden på metallnagle slik at naglen kan halde to deler saman
klinknagle: Se nagle, klinknagle.
kloakkrør: Se avløpsrør, kloakkrør.
klokopling: claw coupling (en) gazzalakta (se) klokoppling (sv) kynsikytkin (fi); (nb): løysbar kopling med klør eller tenner som grip inn i kvarandre
klubbe: mallet, beetle (en) šluppot (se) klubba (sv) nuija (fi); (nb): bankereiskap med sylinderforma hovud på skaft
kløtsj, kopling: clutch (en) lavtta (se) koppling (sv) kytkin, liitin (fi); (nb): kopling mellom motor og transmisjon i motorkjøretøy eller motorreidskap
knekke, bukke: fold (en) máhccut (se) vecka (sv) taivuttaa, taittaa (fi); (nb): bøye plate med liten bøyeradius for å få en bestemt profil
knekkemaskin, bukkemaskin: folding machine, trimming machine (en) máhccunmášiidna (se) falsmaskin (sv) särmäyskone, taivutuskone, laskostuskone (fi); (nb): maskin for knekking av tynne plater
kniv: knife (en) niibi (se) kniv (sv) veitsi (fi); (nb): skjæreverktøy eller skjærande del i maskin
knivrygg, øksehammer[nb], øksehammar[nn]: back edge of knife (en) šimir (se) knivrygg (sv) hamara (fi); (nb): flat rygg på kniv eller øks
knivstål: knife tool (en) niibestálli (se) knivstål (sv) veitsiterä (fi); (nb): dreiestål for findreiing / ansatsdreiing
koks: coke (en) koksa (se) koks (sv) koksi (fi); (nb): energivare fremstilt av kull som oppvarmes uten tilgang på oksygen
kol[nn]: Se karbon, kull[nb], kol[nn].
kombinasjonsnøkkel: Se stjernefastnøkkel, kombinasjonsnøkkel.
kombinasjonstang[nb], universaltang[nb], -tong[nn]: combination pliers (en) lotnolasbasttat (se) kombinationstång (sv) yleispihdit (fi); (nb): tang for å halde og for å klippe
kombinasjonsvinkel: universal setting gauge (en) lotnolasviŋkil (se) yleiskulmamittain (fi); (nb): vinkel som kan brukas både som gradvinkel, ansatsvinkel og sentrumsvinkel
kompensere: compensate (en) buhtadit (se) kompensera, utjämna (sv) hyvittää, korvata, tasata, kompensoida (fi); (nb): oppveie
kompresjon: compression (en) komprešuvdna, čárva (se) kompression (sv) puristus (fi); (nb): samantrykking, samanpressing
kompresjonsmålar[nn]: Se kompresjonsmåler[nb], kompresjonsmålar[nn].
kompresjonsmåler[nb], kompresjonsmålar[nn]: compression gauge, compression tester (en) komprešuvdnamihtádas, čárvamihtádas (se) kompressionsmätare (sv) puristuspainemittari (fi); (nb): måleinstrument til å måle trykket i sylinder på forbrenningsmotor
kompressor: compressor (en) kompressor (se) kompressor (sv) kompressori (fi); (nb): maskin som komprimerer luft til høgt trykk
komprimere: compress (en) čárvet, komprimeret (se) komprimera (sv) puristaa kokoon (fi); (nb): trykke saman
kon: taper, cone (en) lávvolat, čohkolaš (se) kona (sv) kartio (fi); (nb): kjegleforma, gjenstand med rundt tverrsnitt og jamnt aukande diameter
kondens: condensate (en) kondeansa (se) kondens (sv) kondenssi, lauhde (fi); (nb): damp som har blitt til væske
kondensator: condenser, capacitor (en) kondensáhtor (se) kondensator (sv) kondensaattori (fi); (nb): apparat til å lagre elektrisitet, to straumførande leiarar som er skilt av eit dielektrikum
kondensering: condensation (en) kondenseren (se) kondensering (sv) kondensointi, lauhtuminen (fi); (nb): overgang fra gassform til væskeform
kondensfjernar[nn]: Se kondensfjerner[nb], kondensfjernar[nn].
kondensfjerner[nb], kondensfjernar[nn]: condensed water remover (en) kondeansajávkkadas, denna (se) karburatorsprit (sv) (polttoaineen) jäänestoaine (fi); (nb): alkoholholdig væske som tilsettes brennstoff i forbrenningsmotorer for å unngå kondens.
kondreiing, konisk dreiing: taper turning (en) lávvolatvárven, čohkolašvárven (se) konsvarvning (sv) kartiosorvaus (fi); (nb): dreiing av koniske gjenstander
konisk: conical, coned, tapered, coniform (en) lávvolat, čohkolaš (se) konisk (sv) kartiokas (fi); (nb): kjegleforma
konisk dreiing: Se kondreiing, konisk dreiing.
konisk tannhjul: bevel gear (en) lávvolat bátnejuvla (se) koniskt kugghjul (sv) kartiohammaspyörä (fi); (nb): kjegleforma tannhjul
konpinne: taper pin (en) čohkkosággi (se) konpinne (sv) kartiotappi (fi); (nb): kjegleforma låsepinne
konstruksjon: design, construction (en) ráhkadus, konstrukšuvdna (se) konstruktion (sv) rakenne, konstruktio (fi); (nb): måten noko er satt saman på, noko som er satt saman av fleire delar
konstruksjonsstål: construction steel, structural steel (en) ráhkadusstálli (se) konstruktionsstål (sv) rakenneteräs (fi); (nb): ulegert eller låglegert stål som brukas til konstruksjonar som bruer, husbygging, maskinstativ osv.
kontakt: Se stikkontakt, kontakt.
kontaktavstand: Se kontaktåpning[nb], -opning[nn], kontaktavstand.
kontaktor: contactor (en) kontaktor (se) kontaktor (sv) kontaktori (fi); (nb): elektromagnetisk styrt bryter
kontaktåpning[nb], -opning[nn], kontaktavstand: contact gap (en) oktavuođagoavki (se) kontaktavstånd (sv) katkojan kärkiväli (fi); (nb): avstand mellom kontaktflatene ved helt åpen kontakt, for eksempel i platinastifter
kontramutter: counter nut, locknut (en) vuostemuhtter (se) kontramutter (sv) vastamutteri (fi); (nb): mutter som blir skrudd mot ein hovudmutter for å sikre denne
kontroll: inspection, control (en) dárkkistus (se) kontroll (sv) tarkastus (fi); (nb): tilsyn, ettersyn, undersøkelse av om mål eller funksjon er i samsvar med visse krav
kontrollere: control (en) dárkkistit (se) kontrollera (sv) tarkastaa (fi); (nb): undersøke om noe er i orden
konverter: converter (en) konverter (se) konverter (sv) konvertteri (fi); (nb): omformar, utstyr for for eksempel omforming av strøm eller omn for å smelte om råjern til stål
koordinat: coordinate (en) koordináhta (se) koordinat (sv) koordinaatti (fi); (nb): en av de størrelsene som angir et punkts beliggenhet
kopar[nn]: Se kopper[nb], kopar[nn].
kople: couple (en) laktit, goallustit (se) koppla (sv) kytkeä, liittää (fi); (nb): skjøte sammen deler
kopling: Se kløtsj, kopling.
kopling: coupling (en) lavtta, goallus (se) koppling (sv) liitin, kytkin (fi); (nb): løsbar forbindelse mellom to maskindeler
koplingsskjema: wiring diagram, circuit diagram (en) laktingovus, goallustingovus (se) kopplingsschema, kretsschema (sv) kytkentäkaavio, kaaviopiirros (fi); (nb): teikning som viser ein elektrisk, hydraulisk eller pneumatisk krets
kopper[nb], kopar[nn]: copper (en) veaiki (se) koppar (sv) kupari (fi); (nb): Cu, grunnstoff
koppnøkkel, pipenøkkel: box wrench, socket wrench (en) gohppočoavdda (se) hylsnyckel (sv) hylsyavain (fi); (nb): skrunøkkel med lause koppar
kopp, pipe: box, socket (en) gohppu (se) hylsa (sv) hylsy (fi); (nb): innvendig seks- eller tolvkanta skruverktøy med firkanta tilkopling til handtak
kornstorleik[nn]: Se kornstørrelse[nb], kornstorleik[nn].
kornstørrelse[nb], kornstorleik[nn]: grain size (en) gordnesturrodat (se) kornstorlek (sv) raekoko (fi); (nb): størrelse på slipekorn
korrosjon: corrosion (en) korrošuvdna (se) korrosion (sv) korroosio, syöpyminen (fi); (nb): angrep på materiale gjennom kjemisk eller elektrokjemisk reaksjon med omgivande medium, særlig ved oksydering
kortslutning: short-circuit (en) njuolggogidden, njuolggolaktin (se) kortslutning (sv) oikosulku (fi); (nb): altfor sterk straumgang mellom polane på ei straumkjelde når motstanden i leidningane blir svært liten, t.d. pga. feil i isolasjonen
kraftarm, leddhandtak: swivel handle, swivel rod (en) fápmonađđa (se) ledhandtag (sv) nivelväännin (fi); (nb): handtak til skruverktøy, for eksempel koppnøkkel
kraftavbitar[nn]: Se kraftavbiter[nb], kraftavbitar[nn], boltsaks.
kraftavbiter[nb], kraftavbitar[nn], boltsaks: bolt cutter, multipower end cutting nippers (en) fápmočuohpan (se) bultsax, kraftavbitare (sv) voimaleikkurit, pulttisakset (fi); (nb): kraftig avbitertang med utveksling
kraftoverføring: power transmission (en) fápmosirdin (se) kraftöverföring (sv) voimansiirto (fi); (nb): overføring av kraft frå motor til drivhjul
kraftuttak: power drive (en) fápmoválddahat (se) kraftuttag (sv) voimanottolaite, voiman ulosotto (fi); (nb): akseltapp som står i samband med motoren og som overfører kraft til arbeidsmaskin
krage: Se ansats, krage.
kraging: Se utkraging, kraging.
kran: cock, tap, faucet (en) hátna (se) kran (sv) hana (fi); (nb): tappe- og stengemekanisme på rør eller beholdar for gass eller væske
kran, heisekran: crane (en) lovtton, vinta (se) lyftkran (sv) nosturi (fi); (nb): innretning til å løfte og flytte tunge ting
kronemutter: castle nut, castellated nut (en) ruvdnomuhtter (se) kronmutter (sv) kruunumutteri (fi); (nb): mutter som har radielle spor for låsing med splint
krumpasser[nb], fotpasser[nb], -passar[nn]: pair of compasses, outside calipers (en) gierdomihtádas (se) krumpassare, krumcirkel (sv) länkiharppi (fi); (nb): instrument med to rørlige bein til å overføre av innvendige eller utvendige mål
krympe: shrink (en) duohpahuvvat, duohpašuvvat (se) krympa (sv) kutistua (fi); (nb): minske i format
krympe på: shrink on, crimp (en) duhppet (se) krympa på (sv) asentaa kutistamalla (fi); (nb): montere hylse på aksling ved oppvarming og avkjøling
krymping: shrinking, shrinkage (en) duhppen (se) krympning (sv) kutistuminen, kutistuma (fi); (nb): montering av hylse på aksling ved at hylsa oppvarmes slik at den utvides og blir stående fast ved at den krymper når den avkjøles
kryss: Se hjulkryss, kryss, felgkryss.
kryssmeisel: cross chisel (en) ruossaluovččan (se) kryssmejsel (sv) ristitaltta (fi); (nb): meisel der skjæreeggen er vinkelrett på sida av meiselen
kubein: Se brekkjern, kubein.
kuldemontør: cooling system fitter (en) galmmihanmekanihkkár (se) kylmontör (sv) kylmäkonekorjaaja, kylmäkoneasentaja (fi); (nb): fagarbeider som monterer og reparerer anlegg for kjøling og frysing
kule: ball (en) luođđa, jorbadas (se) kula (sv) kuula (fi); (nb): lekam der kvart punkt på overflata har like stor avstand til sentrum
kulegrafittjern, seigjern: nodular cast iron (en) jorbagrafihttaruovdi (se) segjärn (sv) pallografiittirauta (fi); (nb): støpejern hvor grafitten har kuleform
kulehaldar[nn]: Se kuleholder[nb], kulehaldar[nn].
kulehammar[nn]: Se kulehammer[nb], kulehammar[nn].
kulehammer[nb], kulehammar[nn]: ball hammer (en) jorbaveažir, duorranveažir (se) kulhammare (sv) kuulapäävasara (fi); (nb): hammer der bakre del av hammerhodet har kuleform
kuleholder[nb], kulehaldar[nn]: ball cage, ball retainer (en) luođđadoalan (se) kulhållare (sv) kuulakehikko, kuulanpidin (fi); (nb): holder for kuler i kulelager
kulelager: ball bearing (en) luođđaláger (se) kullager (sv) kuulalaakeri (fi); (nb): lager med 1-2 rader med kuler mellom to ringar
kull[nb]: Se karbon, kull[nb], kol[nn].
kuttdjupn[nn]: Se kuttdybde[nb], kuttdjupn[nn].
kuttdybde[nb], kuttdjupn[nn]: cutting depth (en) čuohppančikŋodat (se) skärdjup (sv) leikkuusyvyys, lastuamissyvyys (fi); (nb): mål på hvor djupe kutt man tar ved sponskjærende bearbeiding
kutteskive: cutting disc (en) čuohppanskearru (se) kapslipskiva (sv) katkaisulaikka (fi); (nb): tynn slipeskive for kutting av materiale
lade: charge (en) gealdit (se) ladda (sv) ladata, varata (fi); (nb): samle opp elektrisk energi i ein akkumulator eller kondensator
lager: bearing (en) láger (se) lager (sv) laakeri (fi); (nb): maskindel som støttar eller fører ein roterande aksling
lagerhus: bearing housing (en) lágerbeassi (se) lagerhus, lagerbox (sv) laakeripesä (fi); (nb): maskindel som rullingslager kan monteres i
lagerskål: bearing shell, bearing bush (en) lágergárri (se) lagerskål (sv) laakerikuori (fi); (nb): halvdel av delt glidelager
lagre: save, record (en) vurket (se) lagra (sv) tallentaa (fi); (nb): legge program eller informasjon inn i datalagringsmedium slik at ein seinare kan hente det fram igjen
lamell: plate (en) lamealla (se) lamell (sv) lamelli, levy (fi); (nb): tynn plate, skive
laskskjøt[nb], laskskøyt[nn]: fish joint, junction plate, but strap (en) stielkalakta (se) skarvförbindning (sv) limittäisliitos, limiliitos, palstasovite (fi); (nb): skjøt av plater ved at ei plate legges over skjøten så den dekker litt av begge, deretter nagles eller sveises
laskskøyt[nn]: Se laskskjøt[nb], laskskøyt[nn].
lausegg: Se løsegg[nb], lausegg.
lavtrykk[nb], lågtrykk, undertrykk: low pressure, negative -, depression (en) vuollegisdeatta, vuolledeatta (se) lågtryck, undertryck (sv) alipaine, matalapaine (fi); (nb): trykk lågare enn atmosfæretrykket
leddhandtak: Se kraftarm, leddhandtak.
leddnøkkel: swivel socket wrench (en) lađasčoavdda (se) ledhylsnyckel (sv) nivelavain (fi); (nb): skrunøkkel med ledda hylser
leder[nb], leiar[nn]: conductor, conducting material (en) jođadas, jođasávnnas (se) ledare (sv) johde (fi); (nb): stoff som leiar elektrisitet, varme, lyd
ledeskrue[nb], leieskrue[nn]: lead screw, leading screw (en) jođihanskruvva (se) ledarskruv (sv) johtoruuvi (fi); (nb): skrue som leder en maskindel under arbeidet
ledning[nb], leidning[nn], kabel: cable, wire, cord (en) jođas (se) ledning, kabel (sv) johto, kaapeli (fi); (nb): elektrisk leiar med isolasjon
legere: alloy (en) seaguhit (se) legera (sv) lejeerata, seostaa (fi); (nb): smelte sammen metaller, evt metall med ikkje-metall
legering: alloy (en) metállaseaguhus, seaguhus, segohus (se) legering (sv) seos, metalliseos (fi); (nb): samansmelting av to eller fleire grunnstoff der minst eit av dei er eit metall
leiar[nn]: Se leder[nb], leiar[nn].
leidning[nn]: Se ledning[nb], leidning[nn], kabel.
leieskrue[nn]: Se ledeskrue[nb], leieskrue[nn].
lekk: Se lekkasje, lekk.
lekkasje, lekk: leak, leakage (en) suođđu (se) läckage (sv) vuoto (fi); (nb): det at gass slipp ut der den ikkje skal
lekkasje, lekk: leak, leakage (en) vuohču (se) läckage (sv) vuoto (fi); (nb): det at væske slipp ut der den ikkje skal
lengdeutvidingskoeffisient: coefficient of linear thermal expansion (en) guhkidangorri (se) längdutvidgningskoefficient (sv) pituuslaajenemiskerroin (fi); (nb): forholdet mellom lengdeutviding pr. temperaturauke og lengda
lepping: lapping (en) fierdin, snađđen (se) läppning (sv) hierto (fi); (nb): finsliping ved at to flater gnis mot hverandre ved hjelp av et mellomliggende medium (leppepulver + leppeolje eller leppevæske)
lettmetall: light metal (en) geahpametálla (se) lättmetall (sv) kevytmetalli (fi); (nb): metall med tetthet < 5
likerettar[nn]: Se likeretter[nb], likerettar[nn].
likeretter[nb], likerettar[nn]: rectifier (en) njuolggan (se) likriktare (sv) tasasuuntaaja (fi); (nb): innretning som formar om vekselstrøm til likestrøm
likestraum[nn]: Se likestrøm, likestraum[nn].
likestrøm, likestraum[nn]: direct current (en) dásserávdnji (se) likström (sv) tasavirta (fi); (nb): strøm som heile tida går i samme retning
likevekt: Se balanse, likevekt, jamvekt.
lim: glue, cement (en) liibma (se) lim (sv) liima (fi); (nb): klebrig væske eller masse til å binde saman stykke av tre, metall osv
lime: glue (en) liibmet (se) limma (sv) liimata (fi); (nb): binde saman stykke av tre, metall osv ved hjelp av klebande væske
linjal: ruler (en) linjála (se) linjal (sv) viivain, viivoitin (fi); (nb): plant rett lengdemål
lodde: solder (en) jugahit (se) löda (sv) juottaa (fi); (nb): binde saman to metallstykke med eit tilsettmateriale som har lågare smeltepunkt enn grunnmaterialet
loddebolt: soldering iron (en) golve (se) lödkolv (sv) juotin, juottokolvi (fi); (nb): koparbolt til å varme opp arbeidsstykket med ved lodding
loddetinn: soldering tin (en) jugahandatni (se) lödtenn (sv) juottotina (fi); (nb): legering av tinn og bly, brukas til mjuklodding
lodding: soldering (en) jugaheapmi, jugahahttin (se) lödning (sv) juottaminen (fi); (nb): sammenføying av metallstykker ved tilsetting av metall med lavere smeltepunkt enn grunnmaterialet
loddrett, vertikal: perpendicular, vertical (en) ceaggut (se) lodrät, vertikal (sv) pystysuora, kohtisuora (fi); (nb): i retning som jordgravitasjonen
lokke: Se stanse, lokke.
luft(av)kjølt: air cooled (en) áibmočoaskuduvvon (se) luftkyld (sv) ilmajäähdytteinen (fi); (nb): om motor: som har luft som kjølemiddel
luftfilter: air filter (en) áibmofilttar (se) luftfilter (sv) ilmansuodatin (fi); (nb): anordning som fjerner faste partikler og/eller fremmede gasser i en luftstrøm
lufthammar[nn]: Se (trykk)lufthammer[nb], lufthammar[nn], muttertrekker[nb].
luftpistol: Se blåsespiss, luftpistol.
lukka krets[nb]: Se slutta strømkrets[nb], lukka krets[nb], slutta krins[nn], lukka krins[nn].
lukka krins[nn]: Se slutta strømkrets[nb], lukka krets[nb], slutta krins[nn], lukka krins[nn].
lyddempar[nn]: Se eksospotte, lyddemper[nb], lyddempar[nn].
lyddemper[nb]: Se eksospotte, lyddemper[nb], lyddempar[nn].
lyddemper[nb], lyddempar[nn]: silencer, muffler, damper (en) jietnaváiddon (se) ljuddämpare (sv) äänenvaimennin (fi); (nb): innretning som dempar lyden
lysboge[nn]: Se lysbue[nb], lysboge[nn].
lysbue[nb], lysboge[nn]: electric arc (en) čuovgadávgi (se) ljusbåge (sv) valokaari (fi); (nb): intens, bogeforma loge av elektrisitet mellom to polar
lysnett: mains, power network, power grid (en) čuovgafierpmádat (se) elnät (sv) sähköverkko (fi); (nb): nett av elektriske ledninger for vanlig forbruk, i regelen 220V
lyspære: bulb, lamp bulb (en) čuovgapeara, áhcagastinlámpá (se) glödlampa (sv) hehkulamppu (fi); (nb): glasspære som gir elektrisk lys når den koples inn i en strømkrets
lære: Se mal, sjablon, lære.
løpekatt: Se traversvogn, løpekatt.
løpekran: Se traverskran, løpekran.
løsegg[nb], lausegg: built-up edge (en) luovusávju (se) lösegg (sv) irtosärmä (fi); (nb): materiale som sintrar seg fast på toppen av eggen på eit skjæreverktøy og dermed gjør at det skjærer dårligare
løsemiddel[nb], løysemiddel: solvent (en) luvvadanávnnas, luvvadat (se) lösningsmedel (sv) liuote, liuotinaine (fi); (nb): væske som brukes til å løse de filmdannende stoffene i en maling eller lakk, og som fordamper under tørking
løs(n)e[nb], løyse[nn]: loosen (en) čoavdit (se) lossa (sv) hellittää (fi); (nb): ta laus ein fastståande del, eks. skrue
løysemiddel: Se løsemiddel[nb], løysemiddel.
løyse[nn]: Se løs(n)e[nb], løyse[nn].
lågtrykk: Se lavtrykk[nb], lågtrykk, undertrykk.
låseblekk[nn]: Se låseblikk[nb], låseblekk[nn].
låseblikk[nb], låseblekk[nn]: securing plate (en) lássenbelle, -spelle, lohkkadan- (se) låsbleck (sv) lukituslevy, varmistuslevy (fi); (nb): tynn plate som plasseres under skruehode eller mutter og bøyes opp for å låse av mutteren
låsering, seegerring: locking ring (en) lássenriekkis, lohkkadanriekkis (se) låsring (sv) lukitusrengas (fi); (nb): fjærende ring som har hull for tang og passer i spor på aksel eller i boring
låseringstang[nb], låseringstong[nn]: circlip pliers (en) lássenrieggabasttat, lohkkadanrieggabasttat (se) fjäderringstång (sv) lukkorengaspihdit (fi); (nb): tang for montering / demontering av innvendig eller utvendig låsering
låseringstong[nn]: Se låseringstang[nb], låseringstong[nn].
låseskive: locking washer (en) lássenskearru (se) låsbricka (sv) lukkoaluslevy (fi); (nb): underlagsskive med tenner i retning med skruens strammeretning
låsetang[nb]: Se griptang[nb], låsetang[nb], gripetong[nn], låsetong[nn].
låsetong[nn]: Se griptang[nb], låsetang[nb], gripetong[nn], låsetong[nn].
magnet: magnet (en) magnehta (se) magnet (sv) magneetti (fi); (nb): gjenstand som produserer eit ytre magnetisk felt
magnetfelt, magnetisk felt: magnetic field (en) magnehtagieddi (se) magnetfält (sv) magneettikenttä (fi); (nb): rom med mekaniske kraftfelt og elektriske induksjonsverknadar som er produserte av ein magnetisk kropp eller av elektriske ladningar i rørsle
magnetisk felt: Se magnetfelt, magnetisk felt.
magnettenning: magnetoelectric ignition (en) magnehtacahkkeheapmi (se) magnettändning (sv) magneettisytytys (fi); (nb): tenning av forbrenningsmotor ved hjelp av magneter
malm: ore (en) málbma (se) malm (sv) malmi (fi); (nb): mineral som er kjemisk forbindelse av metall og ikke-metall
mal, sjablon, lære: gauge, jig, template (en) málle (se) schablon, mall (sv) malline, tulkki (fi); (nb): flat modell som gir omrisset til ting som skal lagas
manifold, samlestokk, forgreiningsrør: manifold (en) suorgebohcci (se) manifold, samlingsrör, förgreningsrör (sv) pakosarja, imusarja (fi); (nb): rør som fordeler/ samler til / fra forskjellige kurser i et røranlegg
manometer: Se trykkmåler[nb], trykkmålar[nn], manometer.
mansjett: sleeve, collar (en) manšeahtta (se) skyddshylsa (sv) suojaholkki, kaulus (fi); (nb): gummibelg som beskytter maskindeler
manuell: manual (en) giehtaanulaš (se) manuell (sv) käsikäyttöinen, käsi- (fi); (nb): handdreve, ikkje maskinell
markør: cursor (en) seaván (se) markör (sv) kohdistin (fi); (nb): merke på dataskjerm som viser kor på skjermen ein kan skrive eller utføre andre funksjonar, kan ha form som for eksempel blinkande firkant, strek eller pil
maskinere: machine (en) mašineret (se) bearbeta (sv) koneistaa (fi); (nb): bearbeide ved bruk av maskiner
maskinering: machining (en) mašineren (se) maskinbearbetning (sv) koneistaminen (fi); (nb): framstilling av produkter fra halvfabrikata ved maskinelle operasjoner som stansing, skjæring og sponskjærende bearbeiding
masomn[nn]: Se masovn[nb], masomn[nn].
masovn[nb], masomn[nn]: blast furnace (en) masomman, masuvdna (se) masugn (sv) masuuni (fi); (nb): sjaktovn til å vinne ut råjern med
massetetthet: Se tetthet[nb], tettleik[nn], densitet, massetetthet.
massiv: solid (en) dievaslaš (se) massiv (sv) täyteinen (fi); (nb): kompakt, som er av fast materiale tvers gjennom
mate: feed (en) borahit (se) mata (sv) syöttää (fi); (nb): føre fram noko som skal verke jamnt, særlig om bevegelse mellom verktøy og arbeidsstykke
mateaksel: feed rod (en) borahanáksil (se) matarspindel (sv) syöttöakseli (fi); (nb): aksling som driv hovudsleiden på ein dreiebenk
matehjul: Se palhjul, matehjul.
matepumpe: feed pump (en) borahanbumpa, seavdinbumpa (se) matarpump (sv) syöttöpumppu (fi); (nb): pumpe som sørger for tilførsel av noe, for eksempel brensel til motor
materiale, emne: material (en) ávnnas (se) material, ämne (sv) aine, aines, materiaali (fi); (nb): råstoff som skal tilverkas
mateskrue, skruetransportør: feed worm, screw feeder (en) borahanskruvva (se) skruvtransportör (sv) syöttöruuvi, ruuvikuljetin (fi); (nb): skrue med store vinger for framføring av materiale i en kanal
mating: feed, advance (en) boraheapmi (se) matning (sv) syöttö (fi); (nb): jamn framføring av noko, særlig om bevegelse mellom verktøy og arbeidsstykke
med-: Se frasveising[nb], fråsveising[nn], med-, venstre-.
medbringer[nb], medtakar[nn]: carrier, collar (en) jorahanruovdi (se) medbringare (sv) vääntiö, väännin (fi); (nb): klave klemd fast til arbeidsstykke fastspent mellom spissane i dreiebenk, klaven blir ført med rundt av medtakarskiva
medbringerskive[nb], medtakarskive[nn]: lathe carrier disc (en) jorahanskearru (se) medbringarskiva (sv) vääntiölaikka (fi); (nb): rund skive fest til spindelen på dreibenk, brukt saman med medtakar
medfresing: climb milling, down milling (en) miehttejursan (se) medfräsning (sv) myötäjyrsintä (fi); (nb): fresing der skjærerørsla har same retning som matingsrørsla
medtakar[nn]: Se medbringer[nb], medtakar[nn].
medtakarskive[nn]: Se medbringerskive[nb], medtakarskive[nn].
meisel: chisel (en) luovččan (se) mejsel (sv) taltta (fi); (nb): kileforma eggverktøy for arbeid i metall og stein
meisle: chisel (en) luokčat (se) mejsla (sv) taltata (fi); (nb): fjerne materiale med hammer og meisel
mekanikar[nn]: Se mekaniker[nb], mekanikar[nn], reparatør.
mekaniker[nb], mekanikar[nn], reparatør: mechanic, mechanician (en) mekanihkkár, divodeaddji (se) mekaniker (sv) asentaja, korjaaja (fi); (nb): fagarbeider som reparerer maskiner og mekaniske innretninger
mekanisering: mechanization (en) mekaniseren (se) mekanisering (sv) koneellistaminen (fi); (nb): erstatning av muskelkraft med mekanisk kraft
mekanisk: mechanical (en) mekánalaš, mekanihkkalaš (se) mekanisk (sv) mekaaninen (fi); (nb): som blir gjort eller dreve med maskinar
mekanisk blanding: mixture, mixing (en) mekánalaš seaguhus (se) mekanisk blandning (sv) mekaaninen seos (fi); (nb): blanding av ulike kjemiske stoff som ikkje har gått inn i kjemisk sameining
mekanisme: mechanism (en) mekanisma (se) mekanism (sv) mekanismi, koneisto (fi); (nb): indre samansetnad i eit apparat eller ein maskin; oppbygging og verkemåte til eit organ, eit system eller ein prosess
mellomaksel: countershaft, intermediate shaft (en) gaskaáksil (se) mellanaxel (sv) väliakseli (fi); (nb): aksel mellom transmisjon og drivaksel på kjøretøy som har motor foran og bakhjulsdrift
mellomlegg, skims: shim (en) gaskkus (se) mellanlägg (sv) täytelevy, sovituslevy (fi); (nb): tynt materiale til å legge mellom deler for å regulere avstand
mellompasning: transition fit (en) gaskaheivehus (se) mellanpassning (sv) välitiukkuus (fi); (nb): pasning mellom aksling og boring som er for trang til å gli, men ikkje trang nok til å sitte skikkelig fast
mellomtapp, midttapp: second tap, plug tap (en) gaskadáhppa (se) mellantapp (sv) keskimmäinen kierretappi (fi); (nb): gjengetapp som brukes som den mellomste i et sett med tre gjengetapper
membran: membrane, diaphragm (en) cuozza, membrána (se) membran (sv) kalvo (fi); (nb): stramt utspent hinne som lett kan settes i svingninger
meny: menu (en) fállu (se) meny (sv) valikko (fi); (nb): oversikt på dataskjerm over mulige funksjoner å velge mellom
messing: brass (en) meisset, messet (se) mässing (sv) messinki (fi); (nb): legering av koppar og sink og eventuelt andre metall
metall: metal (en) metálla (se) metal (sv) metalli (fi); (nb): grunnstoff eller legering som har tydelig glans og er god leiar for varme og elektrisitet
metallglans: metallic lustre, metallic glint (en) metállašealgu (se) metallglans (sv) metallinkiilto, -hohde (fi); (nb): glans som er karakteristisk for metall
meterstokk, tommestokk: inch rule, folding metre rule (en) mehtarmihtádas, dumámihtádas (se) mätstock, tumstock (sv) nivelmitta (fi); (nb): sammenleggbart ledda lengdemål
metrisk: metric (en) mehtarlaš (se) metrisk (sv) metrinen (fi); (nb): som gjeld eller bygger på metersystemet
mette: saturate (en) gallehit (se) mätta (sv) kyllästää (fi); (nb): la eit emne ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna emne
midttapp: Se mellomtapp, midttapp.
mikrobrytar[nn]: Se mikrobryter[nb], mikrobrytar[nn].
mikrobryter[nb], mikrobrytar[nn]: micro switch (en) mikrobotkkán (se) mikroströmbrytare (sv) mikrokytkin (fi); (nb): hjelpebryter som omdanner en liten mekanisk bevegelse til et elektrisk signal
mikrometer: micrometer (en) mikromihtádas (se) mikrometer (sv) mikrometri (fi); (nb): måleinstrument for lengde med nøyaktigheit på 1/100 mm
mikroprosessor: microprocessor (en) mikrodoaimmár (se) mikroprocessor (sv) mikroprosessori, mikrosuoritin (fi); (nb): liten prosessor for datamaskin, laga av silikonbrikke
minne: memory (en) muitu (se) minne (sv) muisti (fi); (nb): datamaskindel der programmer og informasjoner er lagra og der informasjon blir behandla og program fungerer
mjuklodding: Se tinnlodding, mjuklodding, bløtlodding[nb].
modell: model (en) málle (se) modell (sv) malli (fi); (nb): førebilete, form som noko skal lagas etter; skjematisk, forenkla framstilling av ein plan eller ein maskin
molekyl: molecule (en) molekyla (se) molekyl (sv) molekyyli (fi); (nb): partikkel av to eller fleire atom
moment: torque, moment (en) momeanta (se) moment (sv) momentti (fi); (nb): kraft x arm
momentnøkkel: torque wrench (en) momeantačoavdda (se) momentnyckel (sv) momenttiavain (fi); (nb): skrunøkkel som kan måle kraftmoment ved belastning
-monn: Se arbeidsmonn, bearbeidingsmonn, -monn.
montere: assemble, mount (en) čohkket, monteret (se) montera (sv) koota (fi); (nb): sette saman
moped: moped (en) mopeda (se) moped (sv) mopo, moottoripolkupyörä (fi); (nb): motorkjøretøy på to hjul med høyst 50 cm3 slagvolum
motfresing: conventional milling, up milling (en) vuostejursan (se) motfräsning (sv) vastajyrsintä (fi); (nb): fresing der skjærerørsla har motsett retning av matingsrørsla
motor: motor, engine (en) mohtor (se) motor (sv) moottori (fi); (nb): kraftmaskin som lagar om energi til mekanisk drivkraft
motor): Se starte (bil, motor).
motorblokk, sylinderblokk: cylinder block, engine block (en) mohtorgorut, sylinddargorut (se) cylinderblock (sv) sylinteriryhmä (fi); (nb): motorens hoveddel, som sylindrene er boret ut i
motorfeste: engine anchorage, engine bracket, engine lug (en) mohtorgiddehat (se) motorfäste (sv) moottorin kiinnitin (fi); (nb): konstruksjon for å feste motoren til karosseriet
motorsag: power saw, chain saw (en) mohtorsahá (se) motorsåg (sv) moottorisaha (fi); (nb): bærbar kjedesag drevet av forbrenningsmotor eller elektrisitet
motorsykkel: motor cycle, motorbike (en) mohtorsihkkal (se) motorcykel (sv) moottoripyörä (fi); (nb): motorkjøretøy på to hjul, slagvolum > 50cm3
motorvarmar[nn]: Se motorvarmer[nb], motorvarmar[nn].
motorvarmer[nb], motorvarmar[nn]: engine heater (en) mohtorliekkan (se) motorvärmare (sv) moottorilämmitin (fi); (nb): elektrisk element for å varme opp forbrenningsmotor
motorvernbryter[nb], -brytar[nn]: motor protecting switch (en) mohtorsuodjebotkkon (se) motorskydd (sv) moottorin suojakytkin (fi); (nb): koplingsapparat, ofte ein kontaktor, kombinert med eit organ som forårsakar utkopling av ein motor ved overstrøm eller kortslutning
motstand, resistans: resistance (en) vuosttaldus, resistánsa (se) motstånd (sv) vastus (fi); (nb): motstand i eit stoff mot å lede elektrisk straum; komponent i ein straumkrins med fast eller regulerbar resistans for å regulere straumstyrken
motstandsevne: resistance power (en) vuostenákca (se) motståndskraft (sv) vastavoima, vastustuskyky (fi); (nb): evne hos gjenstand eller materiale til å motstå en viss påkjenning, for eksempel mekanisk slitasje, syrepåvirkning
motsveising, høyresveising[nb], høgresveising[nn]: rightward welding (en) vuostesveisen (se) motsvetsning (sv) vastahitsaus (fi); (nb): gassveising der gassflammen føres mot smeltebadet, for tjukkere materialer
motvekt: balance, counterweight (en) vuostedeaddu (se) motvikt (sv) vastapaino (fi); (nb): vekt eller kraft til å halde jamvekt, faktor som veg opp noko
muffe: socket, sleeve, faucet, collar (en) muffa (se) muff (sv) holkki, muhvi (fi); (nb): kort skøyte- eller verne-stykke, ofte med innvendige gjenger, til skøyting av rør
munnstykke: mouth piece, nozzle, die (en) njálbmebihttá, geahčebihttá (se) munstycke (sv) suutin (fi); (nb): lausbar del i enden av slange eller rør
mus: mouse (en) sáhpán (se) mus (sv) hiiri (fi); (nb): styrereidskap for datamaskin som ein kan flytte markøren med over dataskjermen og sette i gang forskjellige funksjonar
mutter: nut (en) muhtter (se) mutter (sv) mutteri (fi); (nb): fleirkanta metallstykke med skruegjenga hol i midten
muttertrekker[nb]: Se (trykk)lufthammer[nb], lufthammar[nn], muttertrekker[nb].
-målar[nn]: Se omdreiingsmåler[nb], -målar[nn], turteller[nb], -teljar[nn].
måleband, bandmål: measuring tape, steel tape rule (en) mihtidanbáddi (se) bandmått (sv) mittanauha (fi); (nb): bøyelig lengdemål
måleining[nn]: Se målenhet[nb], måleining[nn].
målekjeft: measuring surface (en) mihtidanolggoš, mihtidanoalul (se) mätyta (sv) mittauspinta (fi); (nb): en av måleflatene på stillbart måleinstrument, eks. skyvelære eller mikrometer
målenhet[nb], måleining[nn]: unit of measure (en) mihttoovttadat (se) måttenhet (sv) mittayksikkö (fi); (nb): enhet for måling av for eksempel lengde, volum, trykk og straum
målespiss: contact point (en) mihtidannjunni (se) mätspets (sv) mittakärki (fi); (nb): fjærende spiss på måleverktøy, for eksempel måleur
måletrommel: graduated cylinder (en) mihtidanfárppal (se) mättrumma (sv) mittarumpu (fi); (nb): trommel på mikrometer for innstilling og avlesing av mål
måleur: dial gauge, dial indicator (en) mihtidandiibmu (se) mätklocka (sv) mittakello (fi); (nb): måleinstrument der ujevnheter og kast overføres til en viser.
måleverktøy: measuring tool, gauge (en) mihtádas, mihtidanneavvu, mihttár (se) mätverktyg (sv) mittaustyökalu, mittain (fi); (nb): verktøy for måling
måling: measure, measuring, measurement (en) mihtideapmi (se) mätning (sv) mittaaminen, mittaus (fi); (nb): størrelsesbestemmelse
målsetje[nn]: Se målsette, målsetje[nn].
målsette, målsetje[nn]: measure (en) mihttobidjan (se) måttsätta (sv) mitoittaa (fi); (nb): sette mål på ei teknisk teikning
nagle, klinknagle: rivet (en) návli, duorrannávli (se) nit (sv) niitti (fi); (nb): stutt bolt til å feste delar saman gjennom stuking av bolten
naudstopp[nn]: Se nødstopp, naudstopp[nn].
nav: hub, nave, boss (en) juvlaguovddáš, juvlanáhpi (se) nav (sv) napa (fi); (nb): hjuldelen som lagrar hjulet kring akslingen
nebbtang[nb], spisstang[nb], flattang[nb], nebbtong[nn], spisstong[nn], flattong[nn]: flat pliers, flat nose pliers (en) duolbabasttat, njunnebasttat (se) flacktång (sv) lattapihdit (fi); (nb): tang med flate kjeftar som smalnar mot enden
nebbtong[nn]: Se nebbtang[nb], spisstang[nb], flattang[nb], nebbtong[nn], spisstong[nn], flattong[nn].
neseradius: corner radius (en) njunneradius (se) nosradie (sv); (nb): radius på sponskjærande verktøy, mellom hovedegg og biegg
nettspenning: mains voltage, line voltage (en) fierbmegealdda (se) nätspänning (sv) verkkovirta, verkkojännite (fi); (nb): innkommende elektrisk spenning hos forbruker
nippel: nipple (en) nihppel (se) nippel (sv) nippa, nippeli (fi); (nb): kort rørstykke med utvendige gjenger
nonie, nonius: vernier (en) nonie, noniusa (se) nonieskala, nonie (sv) noonio (fi); (nb): kort skala som kan flyttes langs hovedskalaen på måleinstrument, gjør det mulig med nøyaktigere avlesning
nonius: Se nonie, nonius.
normalisere: normalize (en) normaliseret (se) normalisera (sv) normalisoida (fi); (nb): varmebehandle stål så virkning av tidligere herding forsvinner
normalstilling, nøytralstilling: normal position (en) normálasajádat (se) normalläge (sv) normaaliasento (fi); (nb): den stilling en regulerbar maskindel eller måleinstrument står i når den ikke er utsatt for belastning
nullpunkt: zero point (en) nullačuokkis (se) nolläge (sv) nollakohta, nollapiste (fi); (nb): fast utgangspunkt på ein måleinstrument eller skala
nødstopp, naudstopp[nn]: emergency stop device, e. shutdown (en) heahteorustahtti (se) nödstopp (sv) hätäpysäytin (fi); (nb): anordning for raskt å kunne stoppe farlig funksjion
nøkkelvidde[nb], nøkkelvidd[nn]: width across flats, span of jaws (en) čoavddagalljodat (se) nyckelvidd, nyckelgap (sv) avainväli, kita (fi); (nb): avstanden mellom to parallelle gripeyter på mutter eller skruehovud
nøkkelvidd[nn]: Se nøkkelvidde[nb], nøkkelvidd[nn].
nøyaktighet[nb]: Se presisjon, nøyaktighet[nb], grannsemd[nn].
nøytralstilling: Se normalstilling, nøytralstilling.
nålelager: needle bearing (en) nálloláger (se) nållager (sv) neulalaakeri (fi); (nb): rullelager som har lange, sylindriske rullar med liten diameter
oktantall[nb], oktantal[nn]: octane number, knock rating (en) oktánalohku (se) oktantal (sv) oktaaniluku (fi); (nb): mål på bensins motstandsevne mot selvantennelse under kompresjon (bankefasthet)
oktantal[nn]: Se oktantall[nb], oktantal[nn].
olboge[nn]: Se albue[nb], olboge[nn], rørkne.
olje: oil (en) olju (se) olja (sv) öljy (fi); (nb): mineralsk, animalsk eller vegetabilsk væske, lite løselig i vann, består hovedsakelig av hydrokarboner
oljebad, oljesump: oil bath (en) oljolávgu (se) oljebad (sv) öljykylpy, öljyallas (fi); (nb): kar med olje som smører en mekanisme ved at maskindeler i bevegelse kommer i kontakt med olja og sprer denne videre
oljekanne, smøreoljekanne, smørjeoljekannen: oil can (en) oljogádnu (se) oljekanna (sv) öljykannu, voitelukannu (fi); (nb): kanne for smøring med olje
oljesump: Se oljebad, oljesump.
(olje)tåkesmører[nb], -smørjar[nn]: oil mist lubricator (en) mierkavuoidi (se) oljedimbildare (sv) voidesumutin (fi); (nb): smøreapparat for trykkluftanlegg
omdreiing: revolution (en) jorran (se) varv (sv) kierto (fi); (nb): dreiing, sviv, rotasjon heilt rundt til utgangspunktet
omdreiingsmåler[nb], -målar[nn], turteller[nb], -teljar[nn]: revolution counter, tachometer (en) jorranmihtádas (se) varvmätare (sv) kierroslukumittari, pyörimisnopeusmittari (fi); (nb): måleinstrument for å måle en roterende gjenstands omdreiinger pr. tidsenhet
omdreiingstall, turtall, -taln: rotational speed, rpm (en) jorranlohku (se) varvtal (sv) pyörimisnopeus (fi); (nb): antall omdreiinger pr. minutt
-omformar[nn]: Se sveiseomformer[nb], -omformar[nn], -transformator.
omformar[nn]: Se omformer[nb], omformar[nn].
omformer[nb], omformar[nn]: converter (en) muhtán (se) omformare (sv) muuntaja (fi); (nb): elektrisk maskin som omformar elektrisk energi frå eit straumslag til eit anna
omløp: by-pass (en) meaddilmannan (se) förbigång, bypass (sv) ohivirtaus (fi); (nb): det at ein væske- eller gasstraum passerer utanom hovudkanalen
omløpsventil: bypass valve (en) meaddilventiila (se) förbigångsventil, bypassventil, shuntvewntil (sv) ohitusventtiili (fi); (nb): stengeorgan i et omløp
open ringnøkkel[nn]: Se åpen ringnøkkel[nb], open ringnøkkel[nn].
-opning[nn]: Se kontaktåpning[nb], -opning[nn], kontaktavstand.
oppladbar: rechargeable (en) gealddehahtti (se) laddningsbar (sv) uudelleen ladattava (fi); (nb): eigenskap hos straumkjelde; kan ladas opp att etter utladning
oppløsning[nb]: Se emulsjon, oppløsning[nb], oppløysing.
oppløysing: Se emulsjon, oppløsning[nb], oppløysing.
oppretting: alignment, straightening (en) njulgen (se) riktning (sv) oikaisu (fi); (nb): det å rette opp noko som er deformert, kome ut av stilling eller i ubalanse
opprettingsverktøy: straightening tool (en) njulgenneavvu (se) riktverktyg (sv) oikaisutyökalut (fi); (nb): verktøy for oppretting av skader på for eksempel karosseri
opprike[nn]: Se anrike[nb], opprike[nn].
oppriking[nn]: Se anriking[nb], oppriking[nn].
opprømme: Se brotsje, opprømme.
oppspenningsdor: clamp arbor (en) giddenáksil (se) spänndorn (sv) kiinnityskara, kiinnitystuurna (fi); (nb): aksel for oppspenning av arbeidsstykke eller freseverktøy
oppvarme: Se varme opp, oppvarme.
orepinne: Se sikringsring, orepinne.
O-ring: O-ring seal (en) O-riekkis (se) O-ring (sv) O-rengas (fi); (nb): tetningsring av gummi med rundt tverrsnitt
oscilloskop: oscilloscope (en) oscilloskohppa (se) oscilloskop (sv) oskilloskooppi (fi); (nb): måleinstrument for elektriske svingningar
overbelastning: overload (en) liigenoađuheapmi, -ražaheapmi, ilá - (se) överbelastning (sv) ylikuormitus (fi); (nb): det at noko blir utsett for større elektrisk straum eller krefter enn det toler.
overflate: surface (en) olggoš (se) yta (sv) pinta (fi); (nb): flate som avgrensar ein lekam utetter, ytterside
overflatebehandling: surface treatment (en) olggošgieđahallan (se) ytbehandling (sv) pintakäsittely (fi); (nb): behandling av overflate for å få en bestemt ruhet eller beskyttelse av overflata
overflatenormal: surface norm, surface rule (en) olggošmálle (se) ytnormal (sv) pinnankarheusmalli (fi); (nb): mal som viser med eksempler kordan overflata av eit materiale ser ut ved forskjellige ruheitsverdiar
overflateruhet[nb], overflateruleik[nn]: surface roughness (en) olggošromšodat, olggošroamši (se) ytråhet (sv) pinnankarheus (fi); (nb): mål på ujamnheitar i overflate av ein gjenstand
overflateruleik[nn]: Se overflateruhet[nb], overflateruleik[nn].
overføring, transmisjon: transmission (en) sirdin, transmišuvdna (se) transmission, överföring (sv) siirto, siirtymä (fi); (nb): det å føre over energi frå ei eining til ei anna
overlappskjøt[nb], overlappskøyt[nn]: over-lapping (en) gokčanlakta, latnalaslakta (se) överlappning (sv) limitys (fi); (nb): to plater skjøtes sammen ved at den ene legges litt over den andre og deretter nagles eller sveises sammen
overlappskøyt[nn]: Se overlappskjøt[nb], overlappskøyt[nn].
overtrykk: overpressure, positive pressure (en) badjeldeatta (se) övertryck (sv) ylipaine (fi); (nb): trykk på meir enn atmosfæretrykket
pakning: gasket, jointing, packing (en) spintu, bagadas, bagaldat (se) packning (sv) tiiviste (fi); (nb): mellomlegg for å gjøre overgang mellom rør eller maskindelar tette
pakningsskjerar[nn]: Se pakningsskjærer[nb], pakningsskjerar[nn].
pakningsskjærer[nb], pakningsskjerar[nn]: adjustable packing ring cutter (en) spintočuohpan, bagadasčuohpan (se) rundskärare (sv) tiiviste leikkuri (fi); (nb): stillbart skjæreverktøy for runde pakninger
palhjul, matehjul: ratchet wheel (en) caggejuvla, borahanjuvla (se) steghjul (sv) syöttöpyörä, säppipyörä (fi); (nb): tannhjul for (deling eller) drift av teller, velger osv.
pall: Se palle, pall.
palle, pall: reusable pallet (en) palla (se) pall (sv) trukkilava, jakkara (fi); (nb): konstruksjon , vanligvis av tre, som man transporterer og lagrer varer på
panel: Se beslag, panel.
parallellkloss: gauge block (en) paralleallabihttá (se) parallellbit (sv) suuntaispala (fi); (nb): nøyaktig slipte klosser med parallelle sider til underlag ved fastspenning i for eksempel fresemaskin
parallellkopling: shunt, shunt switch, parallel connection (en) paralleallagoallus, buohtalatgoallus (se) parallellkoppling (sv) rinnankytkentä, rinnakkaiskytkentä (fi); (nb): samanknytning av elektriske leidningar slik at strømmen deler seg mellom dei
parallelt grensesnitt: parallel interface (en) buohtalaslakta (se) parallell gränssnitt (sv) rinnakkaisliitäntä (fi); (nb): datatilkopling som overfører informasjon gjennom å sende 8 bit samtidig
partikkel: particle (en) partihkal (se) partikel (sv) hiukkanen (fi); (nb): smådel, eks. elektron, atom
pasning: fit, fitment (en) heivehus (se) passning (sv) sovite (fi); (nb): den grad av bevegelighet eller fastklemming som oppstår mellom sammenhørende deler etter at disse er satt sammen
-passar[nn]: Se krumpasser[nb], fotpasser[nb], -passar[nn].
passar[nn]: Se passer[nb], passar[nn], stikkpasser.
passbit: gauge block (en) dárkkistanbihttá (se) passbit (sv) mittapala (fi); (nb): finslipt herda stålbit, finnes i sett av forskjellig dimensjoner for kontrollmåling og innstilling
passer[nb], passar[nn], stikkpasser: divider, calipers, compasses (en) gierdodahkki (se) passare (sv) harppi (fi); (nb): instrument med to rørlige bein festa til eit felles hovud, til å lage sirklar og sette av mål med
passord: password (en) beassansátni (se) lösenord (sv) tunnussana (fi); (nb): rekke av teikn som vernar opplysningar eller dataprogram og som ein må vite for å få tilgang dit
pedal: pedal (en) duolmman (se) pedal (sv) poljin, jalkapoljin (fi); (nb): fotplate i mekanisme som driv, set i gang eller stoppar framkomstmiddel, maskin, instrument o.l.
pendel: pendulum (en) dearba, dearbastihkka, heailu, šlimpa (se) pendel (sv) heiluri (fi); (nb): hangande lekam som kan svinge att og fram frå ei kvilestilling
pendle: weave, oscillate (en) dearbbadit, heailut (se) pendla (sv) heilua (fi); (nb): svinge periodisk fram og tilbake, for eksempel ved sveising
pennhammar[nn]: Se pennhammer[nb], pennhammar[nn].
pennhammer[nb], pennhammar[nn]: straight pane hammer, pin hammer (en) peannaveažir, duorranveažir (se) penhammare (sv) harjapäävasara (fi); (nb): hammar som er kileforma på bakre del av hovudet
perforert plate: perforated plate (en) ráiggaspláhtta (se) perforerad platta (sv) rei'itetty levy, reikälevy (fi); (nb): plate med regelmessige hol
periode, syklus: cycle, period (en) birrajohtu (se) period (sv) jakso (fi); (nb): tidsrom mellom hendingar som regelbunde tar seg opp att
periodisk: Se pulserende[nb], pulserande[nn], periodisk.
permanent: permanent (en) bistevaš (se) permanent (sv) kesto- (fi); (nb): som held seg uendra i uavgrensa eller svært lang tid
pinjong: pinion (en) pinjoŋga (se) pinjong (sv) pieni vetopyörä (fi); (nb): drivhjul i inngrep med kronhjul i bildifferensial
pinne: pin, dowel (en) sággi (se) pinne (sv) tappi, vaarna, sokka (fi); (nb): lite, smalt stykke av tre eller anna materiale
pinnefres: end mill (en) sággejurssan (se) pinnfräs (sv) tappijyrsin, varsijyrsin (fi); (nb): sylindrisk fres med liten diameter og 2-4 skjær
pinol: Se pinolrør, pinol.
pinoldokke: Se bakdokke, pinoldokke.
pinolrør, pinol: tail stock spindle (en) pinolbohcci (se) dubbrör, pinol (sv) siirtopylkän holkki (fi); (nb): sylindrisk stålrør med innvendig morsekon som feste for pinolspiss, borhylse eller borkjoks
pinolspiss: Se senterspiss, pinolspiss.
pinsett: pinzers, tweezers, forceps (en) pinseahtat (se) pincett (sv) atulat, pinsetit (fi); (nb): lita metallklype med fjørande armar
pipe: Se kopp, pipe.
pipenøkkel: Se koppnøkkel, pipenøkkel.
planbord: surface plate (en) duolbabeavdi (se) riktplatta (sv) oikotaso, väritaso (fi); (nb): stålblokk eller tjukk skive med planhøvla overflate til å legge arbidsstykke på når ein merkar opp
plandreie: face, dress (en) duolbbasinjorahit (se) plansvarva (sv) tasosorvata (fi); (nb): dreie plant av arbeidsstykke, dreie med radial matingsbevegelse
plane: plane, face (en) dulbet (se) plana (sv) tasoitta (fi); (nb): jevne ut, gjøre plan
plan, flat: flat (en) duolbbas (se) plan (sv) taso, tasainen (fi); (nb): to-dimensjonal
planfres: facing cutter, surface cutter (en) dulbenjurssán (se) planfräs (sv) tasojyrsin, otsajyrsin (fi); (nb): fres for plane flater, fres med skjær på enden
planskive: face plate, face chuck (en) duolbaskearru (se) planskiva (sv) tasolaikka (fi); (nb): rund skive som skrues på spindelen i en dreiebenk og som man skrur fast arbeidstykket til
planslipemaskin: surface grinding machine (en) dulbenšliipenmašiidna (se) planslipmaskin (sv) tasohiomakone (fi); (nb): slipemaskin for å slipe flater plane
plasmaskjerar[nn]: Se plasmaskjærer[nb], plasmaskjerar[nn].
plasmaskjærer[nb], plasmaskjerar[nn]: plasma cutter (en) plasmačuohpan (se) plasmaskärare (sv) plasmaleikkain, plasmaleikkauslaite (fi); (nb): apparat for skjæring av metall med gass, kan skjære alle materialer som er elektrisk ledende
plast: plastics (en) plásta, muovvi (se) plast (sv) muovi (fi); (nb): plastisk kunststoff av høgmolekylært organisk materiale
plasthammar[nn]: Se plasthammer[nb], plasthammar[nn].
plasthammer[nb], plasthammar[nn]: plastic mallet (en) plástaveažir, muovveveažir (se) plasthammare (sv) muovivasara (fi); (nb): bankeverktøy med plasthode
plastisk bearbeiding: forming (en) plástalaš gieđahallan (se) plastisk bearbetning (sv) muovaava työstö, muovaus (fi); (nb): bearbeiding som endrar form utan å fjerne materiale
plastisk, formbar: ductile, plastic (en) plástalaš, hábmehahtti (se) plastisk (sv) muovailtava, muovautuva (fi); (nb): egenskap ved materiale at formen kan endres i fast tilstand
plate: plate, sheet (en) pláhtta (se) plåt, platta (sv) levy, laatta (fi); (nb): tynt, flatt emne, som regel av metall
platelager, harddisk: hard disc (en) garraskearru, garramuitu (se) hårddisk (sv) kiintolevy, kovalevy (fi); (nb): lagringsenhet for data med stiv skive som normalt ikke kan tas ut av maskinen, den har stor kapasitet og data kan hentes ut raskt
platesaks: sheet metal shears, plate shears (en) pláhttaskárrit, pláhttaskierat (se) plåtsax (sv) levysakset (fi); (nb): elektrisk, hydraulisk eller mekanisk saks for metallplater
platevinkel: square, joint hook (en) pláhttaviŋkil (se) flackvinkel (sv) suorakulma (fi); (nb): vinkelhake som er helt plan, uten anslag
platinastift, stift, avbryterkontakt[nb], avbrytar-[nn]: contact set, contact breaker (en) dollaveažir (se) brytarspets (sv) katkojan kärki (fi); (nb): mekanisme i fordeler på bensinmotor som slutter og bryter strøm til tennspole
plog: plough (en) vealta, pluga (se) plog (sv) aura (fi); (nb): reidskap til å skjære ut og vende jord
plottar[nn]: Se plotter[nb], plottar[nn], grafskriver[nb], grafskrivar[nn].
plotter[nb], plottar[nn], grafskriver[nb], grafskrivar[nn]: plotter (en) sárggon (se) kurvskrivare, kurvritare (sv) piirturi (fi); (nb): datautstyr som teiknar ut figurar på papir
plugg: peg, pin, plug, stud (en) bunci, náhpul (se) plugg (sv) tulppa, sulkutulppa (fi); (nb): sylindrisk eller konisk tapp for å tette igjen et hull
plugg: Se støpsel, plugg.
plugghette: spark plug cap (en) ginttalgahpir (se) sytytystulpan hattu (fi); (nb): hette som sitter på enden av pluggledningen og tres på tennpluggen
pluggledning[nb], pluggleidning[nn], tennplugg-: plugwire, spark plug cable (en) ginttaljođas, buncejođas (se) tändstiftskabel (sv) tulpanjohto, sytytustulpan johto (fi); (nb): ledning fra fordeler til tennplugg
pluggleidning[nn]: Se pluggledning[nb], pluggleidning[nn], tennplugg-.
pluggnøkkel, tennpluggnøkkel: spark plug wrench (en) pluggačoavdda, ginttalčoavdda (se) tändstiftsnyckel (sv) tulppa-avain (fi); (nb): lang koppnøkkel/pipenøkkel eller sekskantrør for å skru tennplugger
pneumatisk: pneumatic (en) pneumáhtalaš (se) pneumatisk (sv) paineilma-, pneumaattinen (fi); (nb): som er dreve av trykkluft eller som hører til trykkluftanlegg
pol: pole (en) náhpi (se) pol (sv) napa (fi); (nb): uttaks-eller inntakspunkt på elektrisk batteri eller maskin, for feste av elektriske leidningar
polere: polish (en) šelget, geallat (se) polera (sv) kiillottaa (fi); (nb): behandle ei overflate så den oppnår glans
popnagle, blindnagle: pop rivet (en) popnávli (se) popnit, blindnit (sv) pop-niitti (fi); (nb): nagle som monteres ved at en stålbolt med kulehode trekkes ut og stuker ei hylse
popnagletangb blindnagletang[nb], -tong[nn]: rivet tool, hand riveter (en) popnávledoaŋggat (se) nittång (sv) pop-niittipihdit (fi); (nb): tang som monterer nagler ved at en stålbolt med kulehode trekkes ut og stuker ei hylse
pore, blære: pore, void (en) skoavhli, ráhkku (se) por (sv) huokonen (fi); (nb): hulrom i fast materiale
poredanning: pore forming (en) sáigun (se) porbildning (sv) huokosten muodostuminen (fi); (nb): danning av gassporer i fast materiale, for eksempel ved støping
porøs: porous (en) silli (se) porös (sv) huokoinen (fi); (nb): som har porer eller fine kanaler, svampet
posisjo[nn]: Se beliggenhet[nb], posisjo[nn].
potensiell energi, stillingsenergi: potential energy (en) veadjoárja (se) potentiell energi (sv) potentiaalienergia (fi); (nb): opplagra mekanisk energi som kan omvandlas til rørsleenergi
presisjon, nøyaktighet[nb], grannsemd[nn]: precision, accuracy (en) dárkivuohta, aiddolašvuohta (se) precision, noggrannhet (sv) tarkkuus, täsmällisyys (fi); (nb): mål for kor nøyaktig eit måleinstrument er, eller kor nøyaktig eit arbeid er utført i forhold til gitte mål
presse: press (en) deaddit (se) pressa (sv) painaa, puristaa (fi); (nb): montere eller demontere deler ved hjelp av presseverktøy
presse: press (en) deattán (se) press (sv) puristin, puristuskone (fi); (nb): maskin til å legge trykk på noko som skal monteras, demonteras, formast eller pregast
pressmonn: Se pressmonn, pressmonn.
pressmonn, pressmonn: fit, tolerance of fit (en) deaddemunni (se) pressmån (sv); (nb): skilnad på måla for delar som hører saman, når målet for inste delen er størst
presspasning: heavy force fit, heavy shrink fit (en) deaddeheivehus (se) presspassning (sv) puristustiukkuus, luja pakotustiukkuus (fi); (nb): pasningen av ein aksel som er dreve inn i eit hol litt mindre enn han sjølv, og som blir ståande fast og urørlig der
primær: primary (en) vuođđo-, primára, álgo- (se) primär (sv) ensisijainen, pää- (fi); (nb): opphavelig, grunnleggande, som kjem først
primærkrets[nb], primærkrins[nn]: primary circuit (en) vuođđobiire, álgobiire (se) primärkrets (sv) pääpiiri, ensiöpiiri (fi); (nb): straumkrins brukt til å forsyne inngangssida på ein transformator med straum frå hovudnettet
primærkrins[nn]: Se primærkrets[nb], primærkrins[nn].
program: programme (en) prográmma (se) program (sv) ohjelma (fi); (nb): sett av instruksjonar for ein teknisk prosess
programmere: program (en) prográmmeret (se) programera (sv) ohjelmoida (fi); (nb): lage eit program for ein prosess, for eksempel for datamaskin
propell: propeller (en) propealla (se) propeller (sv) potkuri (fi); (nb): framdrivreidskap av to eller fleire skrueforma blad, for båt eller fly
prosess: process (en) mannolat, proseassa (se) process (sv) prosessi, tapahtumasarja (fi); (nb): eit integrert handlingsmønster som omdannar ei råvare til produkt
prosessor, regneenhet[nb], rekneeining[nn]: processor (en) doaimmár (se) processor (sv) prosessori, suoritin (fi); (nb): kjerna i datamaskinen som heile maskinen er laga omkring, bahandlar informasjon etter program og styrer funksjonane til dei andre delene av datamaskinen
prøve, test: test (en) iskan (se) prov (sv) koe (fi); (nb): undersøkelse av om noe fyller de krav som er satt til det
puls: pulse (en) ravkkas (se) puls (sv) pulssi, syke (fi); (nb): elektrisk signal som varar kort tid; periodisk gjentakande rørsle
pulserande[nn]: Se pulserende[nb], pulserande[nn], periodisk.
pulserende[nb], pulserande[nn], periodisk: periodical, cyclic, intermittent, pulsating (en) ravki (se) periodisk (sv) jaksoittainen (fi); (nb): som gir regelmessige variasjonar i rørsler eller signal
pulver: powder (en) bulvarat, jáffut (se) pulver (sv) pulveri, jauhe (fi); (nb): finfordelt fast stoff
pumpe: pump (en) bumpa (se) pump (sv) pumppu (fi); (nb): apparat til å suge eller presse væske eller gass gjennom en rørledning
pumpe: pump (en) bumpet (se) pumpa (sv) pumpata (fi); (nb): suge eller presse væske eller gass gjennom en rørledning
punktsveiseapparat: spot welder, spot welding machine (en) čuokkissveisenapparáhta (se) punktsvetsningsmaskin (sv) pistehitsauskone (fi); (nb): apparat for elektrisk motstandssveising der sveisestraumen går mellom to kontaktelektrodar og sveisen blir avgrensa til små område
punktsveising: spot welding (en) čuokkissveisen (se) punktsvetsning (sv) pistehitsaus (fi); (nb): sveisemetode der sveisen blir avgrensa til små område
pusse: polish, finish, dress, clean (en) liktet (se) putsa (sv) kiillottaa, puhdistaa (fi); (nb): finbearbeide overflate
påhengsmotor, utenbordsmotor[nb], uta(n)bords-[nn]: outboard engine (en) maŋŋegeašmohtor, fanasmohtor (se) utombordsmotor (sv) perämoottori (fi); (nb): forbrenningsmotor med propell for framdrift av båt, monteras i akterenden
påleggssveising: clad welding (en) alasveisen (se) påsvetsning (sv) päällehitsaus (fi); (nb): sveising av sveisestrengar på overflata av eit materiale for å auke slitestyrken eller erstatte nedslitt materiale
radial: Se radiell, radial.
radialboremaskin: radial drilling machine (en) radialbovrenmašiidna, suonjarbovrenmašiidna (se) radialborrmaskin (sv) säteisporakone (fi); (nb): bormaskin der borehodet kan reguleres radialt i forhold til søylen
radiallager: radial bearing, journal bearing (en) radialláger, suonjarláger (se) radiallager (sv) säteislaakeri (fi); (nb): lager for opptak av krefter i radiell retning
radiator: radiator (en) radiáhtor (se) kylare (sv) jäähdytin (fi); (nb): kjøleapparat for forbrenningsmotor i kjøretøy
radiell, radial: radial (en) radiála, suonjarháltásaš (se) radiell, radial (sv) radiaalinen, säteis-, säteittäinen (fi); (nb): som går i samme retning som ein radius, i stråleretning
rasp: coarse file, rasp (en) ráspa (se) rasp (sv) raspi (fi); (nb): svært grov fil for mjuke materialer
ratt: hand wheel, steering wheel (en) ráhtta (se) ratt (sv) ohjauspyörä (fi); (nb): hjul for styring av kjøretøy
reduksjonsventil: reduction valve (en) geahpidanventiila (se) tryckreduceringsventil (sv) paineenalennusventtiili (fi); (nb): ventil til å minske trykket av t.d. komprimert luft
register: register (en) registtar (se) register (sv) rekisteri (fi); (nb): gruppe av maskindelar som virkar sammen etter eit visst system, samanstillinga av tannhjul som koordinerer ventil- og stempelrørslene
registerkjede: register chain, timing chain (en) registtarviđji (se) registerkedja, kamaxelkedja (sv) jakopään ketju, jakoketju (fi); (nb): kjede for å overføre rørsler mellom akslingane som styrer ventilar og stempel i forbrenningsmotor
registerreim: register belt, timing belt (en) registtarruopma (se) kuggrem, registerrem, kamaxelrem (sv) jakopään hihna, jakohihna (fi); (nb): reim for å overføre rørsler mellom akslingane som styrer ventilar og stempel i forbrenningsmotor
regneenhet[nb]: Se prosessor, regneenhet[nb], rekneeining[nn].
regulator: regulator, governor (en) reguláhtor (se) regulator (sv) säädin, säätäjä (fi); (nb): innretning for å påvirke en prosess for å regulere variable til en viss verdi
regulering: governing, regulation, adjustment (en) reguleren (se) reglering (sv) säätö, asetus (fi); (nb): manøver- eller kontrollsystem med tilbakekopling?
reguleringsteknikk: control engineering (en) reglerenteknihkka (se) reglerteknik (sv) säätötekniikka (fi); (nb): styring av automatiske prosessar med tilbakemelding
reie: Se rettholt, reie.
reim: driving belt, strap, band (en) ruopma, lávži (se) rem (sv) hihna (fi); (nb): endelaust band av lær, skinn eller gummi for overføring av krefter
reimdrift: belt drive (en) ruopmadoaibma (se) remdrift (sv) hihnakäyttö (fi); (nb): overføring av krefter ved hjelp av reimer og faste eller regulerbare reimskiver
reimskive: pulley, belt pulley (en) ruopmaskearru (se) remskiva (sv) hihnapyörä (fi); (nb): maskindel som drar eller blir dratt av drivreim
rekneeining[nn]: Se prosessor, regneenhet[nb], rekneeining[nn].
rele: relay (en) rele (se) relä (sv) rele (fi); (nb): elektrisk styrt bryter
reparasjon: repair, restore, mend (en) divvun (se) reparation (sv) korjaus (fi); (nb): det å sette noko i stand slik at det virkar som det skal
reparatør: Se mekaniker[nb], mekanikar[nn], reparatør.
reparere: repair (en) divvut (se) reparera (sv) korjata (fi); (nb): sette noko i stand slik at det virkar som det skal
reservedel: spare part (en) liigeoassi (se) reservdel (sv) varaosa (fi); (nb): maskindel som kan settas inn i staden for ein utsliten eller øydelagt del
resistans: Se motstand, resistans.
retning: direction (en) hálti, guovlu (se) riktning (sv) suunta (fi); (nb): lei, kurs, hold
retningslys: Se blinklys, retningslys.
retningsventil: directional valve (en) hálteventiila (se) riktningsventil (sv) suuntaventtiili (fi); (nb): utstyr for å kople til eller stenge ein eller fleire moglege strøymingsvegar
rettholt, reie: rule (en) njuolggolinjála (se) rätskiva (sv); (nb): lang, rett fjøl eller list av tre eller metall brukt til å kontrollere om noe er plant eller gjøre mur, vegg eller lignende plan
returledning[nb], returleidning[nn]: return line (en) máhccanjođas (se) returledning (sv) paluujohto (fi); (nb): ledning for hydraulikkolje tilbake til tanken
returleidning[nn]: Se returledning[nb], returleidning[nn].
revers: reverse (en) murdinmolsson (se) backväxel (sv) peruutusvaihde (fi); (nb): utveksling i girkasse for bevegelse bakover
ribbe: rib, fin, web, gill (en) erttet (se) spant, utsprång, ribba (sv) rima, ripa (fi); (nb): forsterking på skallkonstruksjon for å hindre knekk; metallrand som gir stor hete- eller kjøleflate
rifle: Se rille, ripe, rifle.
riflepinne, sporstift: fluted pin, knurled pin (en) rihkkosággi, luoddanibba (se) uratappi, pyälletty tappi (fi); (nb): sylindrisk pinne med langsgående rifler eller riller i
rille, ripe, rifle: knurl, flute, groove, ripple (en) rihkku (se) spår, rilla (sv) pykälä, ura, uritus, ympyräura (fi); (nb): renne, fordjupning
ringnøkkel: Se stjernenøkkel, ringnøkkel.
ripe: Se rille, ripe, rifle.
riss: view (en) govadat (se) skiss (sv) luonnos (fi); (nb): teknisk teikning, sett frå ei side av gangen
riss: scratching (en) sáhcu (se) rits (sv) piirrotus (fi); (nb): oppmerking på materiale
rissefot: Se høyderisser[nb], høgderissar[nn], rissefot.
rissenål: scribing awl, scriber, scratch awl (en) sáhcunnállu, soairu (se) ritsnål (sv) piirtopuikko, piirtokärki (fi); (nb): verktøy med skarp spiss for å risse i materiale
risse, ripe: scratch, scribe (en) sáhcut (se) ritsa (sv) piirrottaa (fi); (nb): streke med kvass reidskap på arbeidsstykke
rissmål, strekmål: marking gauge (en) nárbma (se) strykmått, streckmått, ritsmått (sv) suunturi, suuntapiirrin (fi); (nb): risseverktøy for rissing av linje parallell med en av arbeidsstykkets kanter
roterande senterspiss[nn]: Se roterende senterspiss[nb], roterande senterspiss[nn].
rotere: rotate (en) jorrat (se) rotera (sv) pyöriä (fi); (nb): gå rundt sin eigen akse
roterende senterspiss[nb], roterande senterspiss[nn]: live centre (en) jorri guovddášnjunni (se) roterande dubb (sv) pyörivä keskiökärki (fi); (nb): senterspiss som har endel opplagra i rullingslager slik at ytterste spissen følger arbeidsstykket rundt
rotor, anker: rotor (en) rohtor, jorri (se) rotor (sv) roottori, ankkuri (fi); (nb): roterende del av for eksempel elektromotor eller generator
rotterumpe: Se stikksag, rotterumpe.
ruhet[nb], ruleik[nn]: roughness (en) romšodat, roamši (se) råhet (sv) karkeus (fi); (nb): variasjonar i overflata på ein gjenstand
ruleik[nn]: Se ruhet[nb], ruleik[nn].
rull: roller (en) rulla (se) rulle (sv) rulla (fi); (nb): noko til å rulle med; sylindrisk, sfærisk eller konisk roterende maskindel
rullelager: roller bearing (en) rullaláger (se) rullager (sv) rullalaakeri (fi); (nb): lager med ei eller fleire rader sylindriske eller koniske rullar mellom to ringer
rullingslager: rolling bearing (en) jorreláger (se) rullningslager (sv) vierintälaakeri (fi); (nb): lager med ei eller fleire rader kuler eller rullar mellom en bevegelig og en stillestående ring; samnemning på kulelager og rullelager
rundfil: round file (en) jorbafiilu (se) rundfil (sv) pyöröviila (fi); (nb): fil med rundt tverrsnitt
rundslipemaskin: circular grinding machine (en) jorbašliipenmašiidna (se) rundslipmaskin (sv) pyöröhiomakone (fi); (nb): slipemaskin for sliping av runde akslinger
rundtang[nb], rundtong[nn]: round end pliers (en) jorbabasttat (se) rundtång (sv) pyörökärkipihdit (fi); (nb): tang med runde, svakt koniske kjefter, for bøying av tråd og tynnplater
rundtong[nn]: Se rundtang[nb], rundtong[nn].
ruse: race (en) rassehit, guorusrassehit (se) rusa (sv) ryntäyttää (fi); (nb): gi ein motor høgt turtall utan å ta ut drivkraft
rust: rust (en) ruosta (se) rost (sv) ruoste (fi); (nb): raudbrunt lag som blir avsett på overflata av stål i fuktig miljø, blanding av jernhydroksyd og jernoksyd
ruste: rust, corrode (en) ruostut (se) rosta (sv) ruostua (fi); (nb): om jernlegeringer: bli oksydert i fuktig miljø
rustfritt stål: stainless steel (en) ruostameahttun stálli (se) rostfritt stål (sv) ruostumaton teräs (fi); (nb): stål som er legert slik at det ikke ruster, inneholder vanligvis >12% Cr og 8% Ni
rustløser[nb], rustløysar[nn]: rust killer, rust removing fluid (en) ruostaluvvi (se) rostlösare (sv) ruosteenirroitin (fi); (nb): væske som løser opp rust
rustløysar[nn]: Se rustløser[nb], rustløysar[nn].
rømmer: Se brotsj, rømmer.
rørgjenge: pipe thread (en) bohccejeaŋga (se) rörgänga (sv) putkikierre (fi); (nb): gjenge på rør og rørdeler, måles i tommer etter innvendig dimensjon på røret
rørkne: Se albue[nb], olboge[nn], rørkne.
rørkuttar[nn]: Se rørkutter[nb], rørkuttar[nn].
rørkutter[nb], rørkuttar[nn]: pipe cutter (en) bohccečuohpan (se) rörkapare (sv) putkenkatkaisin, putkileikkuri (fi); (nb): handverktøy med to roterende kuttekiver for å kutte av rør
rørlegger[nb], røyrleggjar[nn]: plumber (en) bohccebargi (se) rörläggare (sv) putkiasentaja (fi); (nb): fagarbeidar som legg og reparerer rør og anna utstyr for vatn og kloakk
rør, røyr[nn]: pipe (en) bohcci, revre (se) rör (sv) putki (fi); (nb): lang sylinder for tranport av væske eller gass
rørsle[nn]: Se bevegelse[nb], rørsle[nn].
rørsplint: Se spennstift, rørsplint.
rørtang[nb], rørtong[nn]: pipe tongs, assembly tong, pipe wrench (en) bohccebasttat, bumpedoaŋggat (se) rörtång (sv) putkipihdit (fi); (nb): tang med rifla kjeftopning og trinnlaus regulering
rørtong[nn]: Se rørtang[nb], rørtong[nn].
røyrleggjar[nn]: Se rørlegger[nb], røyrleggjar[nn].
røyr[nn]: Se rør, røyr[nn].
råde: Se stempelstang, veivstang, -stongn, råde.
råjern: pig iron (en) álgguviđá ruovdi (se) tackjärn (sv) harkkorauta (fi); (nb): halvfabrikata i stålframstilling, inneholder over 2% C
råmateriale, råvare: raw material (en) álgoávnnas, luondduviđá ávnnas (se) råmaterial, råvara (sv) raaka-aine (fi); (nb): ikke bearbeida emne, utgangspunkt for bearbeiding
råolje: crude oil (en) álgguviđá olju, luondduviđá olju (se) råolja (sv) raakaöljy (fi); (nb): utvunnet petroleum som brukes som råvare for destillering
råvare: Se råmateriale, råvare.
sag: saw (en) sahá (se) såg (sv) saha (fi); (nb): hand- eller maskinverktøy med tanna egg for å kappe av materialer
sagblad: saw blade (en) sahádearri (se) sågblad (sv) sahanterä (fi); (nb): stålblad med tenner langs den kanten eller i periferien
saks: scissors, shears (en) skárrit, skierat (se) sax (sv) sakset, leikkuri (fi); (nb): skjæreverktøy med to skjærende egger som glir mot hverandre
saksesplint: Se splint, splittpinne, saksesplint.
samanføying[nn]: Se sammenføyning[nb], samanføying[nn].
samlestokk: Se manifold, samlestokk, forgreiningsrør.
sammenføyning[nb], samanføying[nn]: joining (en) oktiibidjan, oktiigidden (se) sammanfogning (sv) liitos (fi); (nb): fellesbetegnelse på) metoder for å få deler eller arbeidsstykker til å henge sammen
sandblåsing: sandblasting (en) sáddobossun (se) sandblästring (sv) hiekkapuhallus (fi); (nb): sliping av glas, metall o.l. med sand som ein blæs ut med trykkluft
sandpapir: emery paper, sandpaper (en) sáttobábir, šliipenbábir (se) sandpapper (sv) hiekkopaperi (fi); (nb): papir med fastlima slipekorn
seegerring: Se låsering, seegerring.
seigherda stål: tempered steel (en) dávggasbuoššoduvvon stálli (se) seghärdat stål (sv) nuorrutettu teräs, päästökarkaistu teräs (fi); (nb): stål som er herda slik at det er både hardt og seigt
seigherding: tempering (en) dávggasbuoššodeapmi (se) seghärdning (sv) nuorrutus, päästökarkaisu (fi); (nb): herding med påfølgende anløping av stål for å gi stålet stor seighet og strekkfasthet
seighet[nb], seigleik[nn]: toughness (en) dávggasvuohta, sitkatvuohta (se) seghet (sv) sitkeys (fi); (nb): et materiales evne til å bøyes og tøyes
seigjern: Se kulegrafittjern, seigjern.
seigleik[nn]: Se seighet[nb], seigleik[nn].
sekskantnøkkel, utvendig -, unbrakonøkkel: hexagon wrench, allen key (en) guđačiegat čoavdda, guđaborat čoavdda (se) sexkantnyckel (sv) kuusioavain (fi); (nb): nøkkel for indre sekskant i skruar
sekskantskrue: hexagonal headed bolt (en) guđačiegat skruvva, guđaborat skruvva (se) sexkantskruv (sv) kuusioruuvi (fi); (nb): skrue med sekskanta hovud
sekundær: secondary (en) nuppáldas, sekundára (se) sekundär (sv) toisio- (fi); (nb): som hører til det andre steget, som følger etter
selvstarter[nb], sjølvstartar[nn]: starter (en) čoavddavuolggahus (se) käynnistin (fi); (nb): elektrisk apparat for start av forbrenningsmotor uten bruk av handsveiv eller startsnor
senkhode[nb]: Se forsenka hode[nb], forsenka hovud[nn], senkhode[nb], senkhovud[nn].
senkhovud[nn]: Se forsenka hode[nb], forsenka hovud[nn], senkhode[nb], senkhovud[nn].
sensor: Se føler[nb], følar[nn], sensor, giver[nb], gjevar[nn].
senterbor, sentrumsbor: centre bit, centre drill (en) guovddášbovra (se) centrumborr (sv) keskiöpora (fi); (nb): kort bor for forboring som styring for større bor
senterhøgd[nn]: Se senterhøyde[nb], senterhøgd[nn].
senterhøyde[nb], senterhøgd[nn]: height of centres (en) guovddášallodat (se) dubbhöjd (sv) kärkikorkeus (fi); (nb): høyda fra vangen på dreiebenken opp til senter av bakdokke og pinolrør
senterspiss, pinolspiss: tail stock centre (en) guovddášnjunni, pinolnjunni (se) dubb (sv) keskiökärki (fi); (nb): oppspenningsverktøy som i eine enden er forma som en 60° spiss, i andre enden normalt som morsekon.
sentrumsbor: Se senterbor, sentrumsbor.
sentrumsvinkel: centring gauge (en) guovddášviŋkil (se) centrumvinkel (sv) keskiökulma (fi); (nb): vinkel som brukes til å finne sentrum av en sirkel
seriekopling: series connection, serial connection (en) ráidogoallus (se) seriekoppling (sv) sarjakytkentä (fi); (nb): samankopling av elektriske krinsar slik at dei alle fører den same straumen
serielt grensesnitt: seriel interface (en) maŋŋálaslakta (se) seriellt gränssnitt (sv) sarjaliitäntä (fi); (nb): RS232, er form for kopling mellom datautstyr der data overføres etter en vei, slik at de enkelte bits kommer etter hverandre
serrat: serrate tool (en) rihkon, serrat (se) pyällyskehrä, pyällystyökalu (fi); (nb): verktøy for dreibenk med parvise herda rifla hjul for lage riller / rutemønster
serratere: serrate, rifle, flute, groove (en) rihkkuhit, serrateret (se) räffla (sv) pyältää, rihloittaa, urittaa (fi); (nb): lage riller / rutemønster i dreiebenk med serrat
service: Se vedlikehold[nb], vedlikehald[nn], service.
sete: seat (en) čohkkedat (se) säte (sv) istuin (fi); (nb): sitteplass i kjøretøy
settherding: case-hardening (en) lasihanbuoššodeapmi (se) sätthärdning (sv) hiiletyskarkaisu, pintakarkaisu (fi); (nb): herdemetode der overflata av stålet tilføres karbon før herdinga
settskrue, festeskrue: set screw, fixing screw (en) giddenskruvva (se) stoppskruv, fästskruv (sv) kiinnitysruuvi, pidätinruuvi (fi); (nb): skrue som held fast noko, stoppeskrue, ofte utan hovud
sfærisk: spherical (en) sfearalaš (se) sfärisk (sv) pallomainen (fi); (nb): kuleforma
sfærisk lager: spherical bearing (en) sfearalaš láger (se) sfäriskt lager (sv) pallomainen laakeri (fi); (nb): lager der innersida av ytterringen har sfærisk form og innerringen med kuler eller ruller fritt kan stille seg inn i forhold til ytterringen
sideavbitartong[nn]: Se sideavbitertang[nb], sideavbitartong[nn], skråavbiter.
sideavbitertang[nb], sideavbitartong[nn], skråavbiter: side cutting pliers (en) gilgacikcenbasttat, vinjubasttat (se) sidavbitare (sv) sivuleikkurit (fi); (nb): tang for klipping av tråd med skjæreeggene parallelt eller nesten parallelt med skaftet
sideprodukt: Se biprodukt, sideprodukt.
signal: signal (en) mearka, signála (se) signal (sv) merkki, signaali (fi); (nb): fastsatt, avtalt teikn som ein gir med lys, lyd, rørsler, straum eller lignende
signalhorn: Se horn, signalhorn.
sikring: fuse (en) sihkkarasti (se) säkring (sv) sulake, varoke (fi); (nb): komponent i elektrisk anlegg som bryt strømmen om han blir for sterk
sikringsring, orepinne: snap ring (en) sihkkarastinriekkis (se) säkringsring (sv) lukkorengas (fi); (nb): ring som er slik innrettet at den hindrer en stopp-pinne i å falle ut
sil: strainer, sieve (en) silli (se) sil (sv) siivilä, suodatin (fi); (nb): anordning med perforert botn for å skille faste partiklar av ein viss storleik frå væske
sintring: sintering (en) sintren (se) sintring (sv) sintraus (fi); (nb): prosess som ved høy temperatur aukar samanholdinga mellom korna i finkorna materiale
sirkelsag: cirkular saw (en) gierdosahá (se) cirkelsåg (sv) pyörösaha (fi); (nb): sag med sirkelforma sagblad
sjablon: Se mal, sjablon, lære.
sjølgjengende skrue[nb], sjølvgjengande skrue[nn]: self-tapping screw (en) iešjeŋgenskruvva (se) gängpressande skruv (sv) itsekierteittävä ruuvi (fi); (nb): skrue som sjølv skjærer gjenger i materialet
sjøllåsende skrue[nb]: Se sjølsperrende skrue[nb], sjøllåsende skrue[nb], sjølvlåsande skrue[nn].
sjølsentrerende[nb], sjølvsentrerande[nn]: self-centering (en) iešguovddášahtti (se) självcentrerande (sv) itsekeskittävä (fi); (nb): som stiller seg sjøl i sentrum
sjølsperrende skrue[nb], sjøllåsende skrue[nb], sjølvlåsande skrue[nn]: self-locking screw (en) iešcaggi skruvva, iešdoalli skruvva (se) självhämmande skruv (sv) itsepidättävä ruuvi (fi); (nb): skrue som låser seg sjølv utan hjelp av mutter eller låseskive
sjølvgjengande skrue[nn]: Se sjølgjengende skrue[nb], sjølvgjengande skrue[nn].
sjølvlåsande skrue[nn]: Se sjølsperrende skrue[nb], sjøllåsende skrue[nb], sjølvlåsande skrue[nn].
sjølvsentrerande[nn]: Se sjølsentrerende[nb], sjølvsentrerande[nn].
sjølvstartar[nn]: Se selvstarter[nb], sjølvstartar[nn].
skaft, handtak, håndtak[nb]: haft, shaft, handle, grip (en) nađđa, geavja (se) skaft, handtag (sv) kahva, varsi, kädensija (fi); (nb): noko som er laga til å halde verktyg eller reidskap i
skala: scale, table (en) skála (se) skala (sv) asteikko, mittakaava (fi); (nb): gradinndeling på måleinstrumenter
skanner: Se bildeleser[nb], biletlesar[nn], skanner.
skift: shift (en) vuorru (se) skift (sv) vuoro (fi); (nb): tid som eit arbeidslag arbeider
skiftenøkkel: adjustable wrench, adjustable spanner (en) molssačoavdda (se) skiftnyckel (sv) jakoavain (fi); (nb): skrunøkkel med gap som kan stillast
skims: Se mellomlegg, skims.
skive: disc, plate, washer (en) skearru, gearru (se) skiva (sv) levy (fi); (nb): rund, tynn plate
skivebrems: disc brake (en) skearrogoazan (se) skivbroms (sv) levyjarru (fi); (nb): bremse med friksjonsskiver som roterer mellom to bremseklossar
skjefte: haft, stock (en) nađđadit (se) skafta (sv) varttaa (fi); (nb): sette skaft på redskap eller verktøy
skjemt: Se sløv, skjemt, ukvass.
skjerebrennar[nn]: Se skjærebrenner[nb], skjerebrennar[nn].
skjerefart[nn]: Se skjærehastighet[nb], skjerefart[nn].
skjerfil[nn]: Se baufil, skjærfil[nb], skjerfil[nn], buesag[nb], bogesag[nn].
skjerm: screen, monitor, display (en) šearbma (se) bildskärm (sv) näyttö (fi); (nb): TV-rute-liknande utstyr der ein får fram det ein skriv inn på ein datamaskin bilete i samsvar med program og kommandoar
skjer[nn]: Se egg, skjær[nb], skjer[nn].
skjærebrenner[nb], skjerebrennar[nn]: cutting torch, cutting burner (en) dollačuohpan (se) skärbrännare (sv) leikkauspoltin (fi); (nb): reiskap til å skjere stål med gassflamme (O₂ + C₂H₂)
skjærehastighet[nb], skjerefart[nn]: cutting speed (en) čuohppanleaktu (se) skärhastighet (sv) leikkuunopeus, lastuamisnopeus (fi); (nb): den relative hastighet mellom verktøyegg og arbeidsstykke
skjærfil[nb]: Se baufil, skjærfil[nb], skjerfil[nn], buesag[nb], bogesag[nn].
skjær[nb]: Se egg, skjær[nb], skjer[nn].
skjøteledning[nb], skøyteleidning[nn]: extension cord (en) joatkkajođas, goallusjođas (se) förlängningssladd, skarvsladd (sv) jatkojohto (fi); (nb): elektrisk leidning til å forlenge ein annan leidning med
skovl: blade, scoop, bucket, vane (en) soadji, guksi (se) skovel, vinge, blad (sv) siipi (fi); (nb): radielle blad rundt periferien av eit hjul, bladforma arbeidsorgan som skal overføre kraft frå eller til ein aksling
skralle, smelle: ratchet handle, ratchet wrench (en) sŋiran, coakcečoavdda (se) spärrnyckel (sv) räikkä, räikkäväännin (fi); (nb): reidskap til å overføre moment t.d. til mutter, har sperring så armen kan føras fram og tilbake
skrape: scraper (en) faskkon (se) skrapa (sv) kaavin (fi); (nb): stålredskap til å skrape med
skrape: scrape (en) faskut (se) skrapa (sv) kaapia (fi); (nb): skave, gjøre reint med kvass reiskap
skrapjern: scrap iron (en) šlámbarruovdi, roaisteruovdi (se) järnskrot (sv) romurauta (fi); (nb): jern- og stålavfall som omsettes for gjenvinning
skrivar[nn]: Se skriver[nb], skrivar[nn].
skriver[nb], skrivar[nn]: printer (en) čálán (se) skrivare (sv) kirjoitin, tulostin (fi); (nb): skriveutstyr som koplas til datamaskin, skriv på papir det dataprogramma og kommandoane bestemmer
skrubbstål: roughing tool (en) roavvastálli (se) skrubbstål (sv) rouhintaterä (fi); (nb): dreiestål for grov langsdreiing
skrue: screw (en) skruvva (se) skruv (sv) ruuvi (fi); (nb): sylindrisk metallstykke med gjenger og som regel hovud
skruedrev: Se snekkehjul, snekkedrev, skruedrev.
skruestikke: bench vice, vice (en) skruvvadoalan, skruvvabasta (se) skruvstycke (sv) ruuvipenkki (fi); (nb): reiskap til å skru fast eit arbeidsstykke i
skruetransportør: Se mateskrue, skruetransportør.
skrueuttrekker[nb], skrueuttrekkjar[nn], grisepikk: screw extractor (en) skruvvageasán (se) skruvutdragare (sv) ruuvin ulosvetäjä (fi); (nb): konisk eller rifla pinne av herda stål for å slå eller vri inn i eit hol for å trekke ut knekt skrue som har sett seg fast
skrueuttrekkjar[nn]: Se skrueuttrekker[nb], skrueuttrekkjar[nn], grisepikk.
skrujern, skrutrekker[nb], skrutrekkjar[nn]: screwdriver (en) skruvvaruovdi, skruvvabonjan (se) skruvmejsel (sv) ruuvitaltta, ruuvimeisseli (fi); (nb): reiskap for å skru til og trekke ut skruar med spor i hovudet
skrunøkkel: spanner, wrench (en) skruvvenčoavdda (se) skruvnyckel (sv) ruuviavain (fi); (nb): handreiskap med kanta gap eller hol som kan gripe om mutterar eller skruehovud; fellesord for skiftenøkkel, fastnøkkel, koppnøkkel osv.
skrutrekker[nb]: Se skrujern, skrutrekker[nb], skrutrekkjar[nn].
skrutrekkjar[nn]: Se skrujern, skrutrekker[nb], skrutrekkjar[nn].
skrutvinge: clamp frame, screw clamp (en) skruvvačárvvon, lávgenruovdi (se) skruvtving (sv) ruuvipuristin (fi); (nb): skrureiskap til å klemme saman arbeidsstykker
skråavbiter: Se sideavbitertang[nb], sideavbitartong[nn], skråavbiter.
skyvelære, skyvemål: sliding caliper, vernier caliper, slide gauge (en) sirdinmihtádas, hoiganmihtádas (se) skjutmått (sv) työntömitta (fi); (nb): måleverktøy der avstanden blir målt mellom en fast kant og en skyver som beveges parallelt med kanten
skyvemål: Se skyvelære, skyvemål.
skyvepasning: slide fit (en) hoiganheivehus (se) skjutpassning (sv) työntötiukkuus (fi); (nb): pasning mellom aksling og boring der akslingen kan skyvas inn i boringa med handkraft
skøyteleidning[nn]: Se skjøteledning[nb], skøyteleidning[nn].
slagboremaskin: hammer drill, percussion drilling machine (en) časkinbovrenmašiidna (se) slagborrmaskin (sv) iskuporakone (fi); (nb): boremaskin der borvirkningen framkommer ved at stempelet slår mot boret og maskinen snur boret mellom slaga
slagg: slag, cinder (en) buollángarra, bázahasgarra (se) slagg (sv) kuona (fi); (nb): avfallsstoff som legger seg ovapå og bekytter ei smeltemasse
slagghammar[nn]: Se slagghammer[nb], slagghammar[nn], slaggpikke.
slagghammer[nb], slagghammar[nn], slaggpikke: slag hammer (en) bázahasveažir (se) slagghammare (sv) kuonavasara, kuonahakku (fi); (nb): meiselforma hammer til å banke vekk slagg etter sveising
slaggpikke: Se slagghammer[nb], slagghammar[nn], slaggpikke.
slaglengde[nb], slaglengd[nn]: length of stroke, piston travel (en) časkinguhkkodat (se) slaglängd (sv) iskunpituus (fi); (nb): den lengda stempelet kan bevege seg i en sylinder
slaglengd[nn]: Se slaglengde[nb], slaglengd[nn].
slagseighet[nb], slagseigleik[nn]: impact resistance, impact strength (en) časkindávgadat (se) slagseghet (sv) iskusitkeys (fi); (nb): et materiales evne til å motstå formendring ved slag
slagseigleik[nn]: Se slagseighet[nb], slagseigleik[nn].
slakk: Se dødgang, slakk.
slange: hose (en) šláŋŋa (se) slang (sv) letku (fi); (nb): bøyelig rør av plast eller gummi til å leie væske eller gass
slangeklemme: hose clip, hose clamp (en) šláŋŋačárvvon (se) slangklämma (sv) letkunkiristin (fi); (nb): stillbar klemme av stål for å feste slange på rør
slegge, sleggje[nn]: sledge hammer, mallet, maul (en) šleagga (se) slägga (sv) moukari, leka (fi); (nb): stor, tung hammar med langt skaft
sleggje[nn]: Se slegge, sleggje[nn].
sleide: slide (en) mielggas (se) slid (sv) kelkka, luisti (fi); (nb): del som kan gli fram og tilbake i maskin eller apparat
slett: livttis, jalgat (se) slät (sv) sileä, siloinen (fi); (nb): om overflate; som ikkje er ru
slig: dressed ore, ore concentrate (en) málbmariggudus, riggudus (se) slig (sv) malmirikaste, rikaste (fi); (nb): finknust og anriket malm
slipe: grind, sharpen (en) šliipet (se) slipa (sv) hioa (fi); (nb): skjære spon med korn som sit fast i ei roterande skive
slipekorn: abrasive grain, abrasive particle (en) šliipengordni, šliipenmoallu (se) slipkorn (sv) hiomarae (fi); (nb): små skjæreverktøy som sit fast i ei slipeskive
slipelerret: abrasive cloth, emery cloth (en) šliipenliidni (se) slipduk, smergelduk (sv) hiomakangas (fi); (nb): tekstil med innlagte slipekorn
slipelære: grinding gauge (en) šliipenmálle (se) teräkulma tulkki (fi); (nb): mal til å slipe etter, særlig for vinkler på sponskjærende verktøy
slipemaskin: grinding machine (en) šliipenmašiidna (se) slipmaskin (sv) hiomakone (fi); (nb): elektrisk maskin til å slipe med
slipeskive: grinding wheel, grinding disc (en) šliipenskearru (se) slipskiva (sv) hiomalaikka (fi); (nb): skive av slipekorn i bindemiddel
slipestein: grind stone, grinding wheel (en) šliipa (se) slipsten (sv) hiomakivi, tahko (fi); (nb): finkorna slipeskive for sliping av handverktøy
slipestift: grinding pin (en) šliipennibba (se) slipstift (sv) hiomakara (fi); (nb): lita slipeskive med skaft for montering i handslipemaskin
sliping: grinding, sharpening (en) šliipen (se) slipning (sv) hiominen (fi); (nb): sponskjærande bearbeiding der skjæreverktøyet er korn som sit fast i ei slipeskive
slitasje: wear (en) gollu, loaktu (se) slitage, nötning (sv) kuluminen (fi); (nb): tap av materiale frå overflate under påvirkning av friktionskrefter
slitestyrke: wear resistance (en) loaktinnanosvuohta, loaktinnannodat (se) nötningsmotstånd, slitstyrka (sv) kulumiskestävyys (fi); (nb): motstand mot slitasje
slitestål, styrejern: wearing steel (en) oalásruovdi, loaktinstálli (se) slitstål (sv) olasrauta, ohjausrauta (fi); (nb): slitesterkt stål som festes under på styre- /sliteflater, for eksempel skooterski
slure: slip, skid, slide (en) njalpit (se) slira (sv) luistaa, luistattaa, liukua (fi); (nb): gli, ikkje gripe (særlig om hjul)
slurekopling: slide coupling, slipping clutch (en) njalpalavtta, njalpagoallus (se) slirkoppling (sv) liukukytkin (fi); (nb): kopling som slurar når belastninga kjem over eit visst nivå
sluseventil: gate valve, slide valve (en) buođđoventiila (se) slussventil, slidventil (sv) luistiventtiili (fi); (nb): stengeanordning for rørledning hvor to tetningsflater glir rettlinja mot hverandre
slutta krins[nn]: Se slutta strømkrets[nb], lukka krets[nb], slutta krins[nn], lukka krins[nn].
sluttapp: Se bunntapp[nb], botntapp[nn], sluttapp.
slutta strømkrets[nb], lukka krets[nb], slutta krins[nn], lukka krins[nn]: closed circuit (en) giddejuvvon rávdnjebiire (se) sluten stömkrets (sv) suljettu piiri (fi); (nb): stømkrets som er kopla saman slik at støm går rundt i kretsen
sløvast[nn]: Se sløves[nb], sløvast[nn].
sløves[nb], sløvast[nn]: become blunt (en) nuorrahuvvat, nuorrašuvvat (se) bli slö, bli oskarp (sv) tylsyä (fi); (nb): bli sløv, ukvass
sløv, skjemt, ukvass: blunt, dull (en) basttoheapmi, ávjjoheapmi (se) slö, oskarp (sv) tylsä (fi); (nb): ukvass, om egg
slåmaskin: mower, reaper, harvester, mowing machine (en) láddjenmašiidna (se) slåttermaskin (sv) niittokone (fi); (nb): maskin til å slå gras med
smed: smith, blacksmith, forger (en) rávdi (se) smed (sv) seppä (fi); (nb): handverkar i metallarbeid
smelle: Se skralle, smelle.
smelte: melt (en) suddadit (se) smälta (sv) sulattaa (fi); (nb): varme opp noko så det går over frå fast til flytande
smelte: melt (en) suddat (se) smälta (sv) sulaa (fi); (nb): gå over frå fast til flytande form
smelte: melt, molten mass (en) šolgu (se) smälta (sv) sulatuserä, sula (fi); (nb): hele metallmengda som er smelta i omnen samtidig
smeltebad: molten pool, weld pool (en) sveisašolgu (se) svetssmälta (sv) hitsisula (fi); (nb): det området i sveisen som er over smeltetemperatur
smeltepunkt: Se smeltetemperatur, smeltepunkt.
smeltetemperatur, smeltepunkt: melting temperature, melting point (en) šolgantemperatuvra (se) smälttemperatur, smältpunkt (sv) sulamispiste (fi); (nb): den temperatur der et fast stoff går over til væske
smi: forge (en) dáhkut (se) smida (sv) takoa (fi); (nb): forme ting av metall, særlig stål i oppheita tilstand
smibar: forgeable, malleable, ductile (en) dáhkohahtti (se) smidbar (sv) taottava (fi); (nb): som er mogleg å forme ved smiing
smie: smithy, forge (en) bádji (se) smedja (sv) paja, työpaja (fi); (nb): verkstad for smed
smiesse: forge hearth (en) álvi (se) smideshärd, ässja (sv) ahjo (fi); (nb): eldstad med blåseluft for varming av stål for smiing
smihammar[nn]: Se smihammer[nb], smihammar[nn].
smihammer[nb], smihammar[nn]: sledge hammer, forging hammer (en) bádjeveažir (se) skenhammare (sv) pajavasara (fi); (nb): slagredskap med kraftig hovud og relativt kort skaft
smisveising: Se essesveising, smisveising.
smitang[nb], smitong[nn]: forge tongs (en) bádjebasttat (se) smidestång (sv) pajapihdit (fi); (nb): langskafta tang for å holde stålemne for smiing
smitong[nn]: Se smitang[nb], smitong[nn].
smygvinkel, stillbar vinkel: bevel rule, mitre rule (en) heivenviŋkil, skivdnjeviŋkil (se) smygvinkel, ställvinkel (sv) säätökulmain, kääntökulmain (fi); (nb): todelt vinkel som kan forskyves og vris
smørefett[nb], smørjefeitt[nn]: lubricating grease (en) vuoiddanas (se) smörjfett (sv) voitelurasva (fi); (nb): fast eller halvflytende smøremiddel som består av ei smøreolje og et fortykningsmiddel
smørefilm[nb], smørjefilm[nn]: lubricating film (en) vuoiddasassi, vuoiddasfilbma (se) smörjfilm (sv) voiteluainekerros (fi); (nb): sjikt av smøremiddel mellom to lagerflater
smøremiddel[nb], smørjemiddel[nn]: lubricant (en) vuoiddas (se) smörjmedel (sv) voiteluaine (fi); (nb): flytende eller fast middel for å redusere friksjon mellom to flater
smøre[nb], smørje[nn]: lubricate, grease (en) vuoidat (se) smörja (sv) voidella, rasvata (fi); (nb): sette inn med olje, fett eller anna middel for å redusere friksjon og / eller beskytte mot kjemisk angrep
smørenippel[nb], smørjenippel[nn]: grease nipple (en) vuoidannihppel (se) smörjnippel (sv) voitelunippa (fi); (nb): liten rørtapp som leier smørefett inn i lager, med ventil som hindrar at smurningen blir pressa ut att
smøreoljekanne: Se oljekanne, smøreoljekanne, smørjeoljekannen.
smøreolje[nb], smørjeolje[nn]: lubricating oil (en) vuoiddasolju (se) smörjolja (sv) voiteluöljy (fi); (nb): olje til å minske friksjonen mellom glideflater
smørespor[nb], smørjespor[nn]: oil groove (en) vuoidangurra, vuoidanluodda (se) smörjspår (sv) voitelu-ura (fi); (nb): spor i glidelager for å gi plass til smøremiddel
-smørjar[nn]: Se (olje)tåkesmører[nb], -smørjar[nn].
smørjefeitt[nn]: Se smørefett[nb], smørjefeitt[nn].
smørjefilm[nn]: Se smørefilm[nb], smørjefilm[nn].
smørjemiddel[nn]: Se smøremiddel[nb], smørjemiddel[nn].
smørjenippel[nn]: Se smørenippel[nb], smørjenippel[nn].
smørje[nn]: Se smøre[nb], smørje[nn].
smørjeoljekannen: Se oljekanne, smøreoljekanne, smørjeoljekannen.
smørjeolje[nn]: Se smøreolje[nb], smørjeolje[nn].
smørjespor[nn]: Se smørespor[nb], smørjespor[nn].
snekkedrev: Se snekkehjul, snekkedrev, skruedrev.
snekkehjul, snekkedrev, skruedrev: worm gear, worm wheel (en) bonjisjuvla (se) snäckhjul (sv) kierukkapyörä (fi); (nb): tannhjul med tannflanker utforma slik at linjekontakt oppnås ved inngrep med en snekkeskrue
snekker[nb], snikkar[nn]: carpenter (en) snihkkár (se) snickare (sv) puuseppä, kirvesmies (fi); (nb): handverkar som driv med trearbeid
snekkersag[nb], snikkarsag[nn]: joiner's saw (en) fiellosahá, snihkkársahá (se) snickarsåg (sv) käsisaha, nikkarinsaha (fi); (nb): rett stikksag for saging av trematerialer
snekkeskrue: worm (en) bonjisskruvva (se) snäckskruv (sv) kierukka (fi); (nb): tannhjul som kan gå i inngrep med et snekkehjul
snikkar[nn]: Se snekker[nb], snikkar[nn].
snikkarsag[nn]: Se snekkersag[nb], snikkarsag[nn].
snitt: Se tverrsnitt, snitt.
snøggstål[nn]: Se hurtigstål, snøggstål[nn].
snøskuter, beltemotorsykkel: snow scooter (en) mohtorgielka, skohter (se) snöskoter (sv) moottorikelkka, skootteri (fi); (nb): beltedrevet motorkjøretøy for 1-2 personer for kjøring på snø
sokkel: Se fundament, sokkel.
solar: Se dieselolje, diesel, solar.
solcelle: solar cell (en) beaivvášsealla (se) solcell (sv) aurinkokenno (fi); (nb): fotoelektrisk element som omvandler sollys til elektrisk energi
sot: soot (en) giehpa, gožu (se) sot (sv) noki (fi); (nb): findelt karbon laga ved ufullstendig forbrenning
sote: soot (en) giebahuhttit, gožuhuhttit (se) sota (sv) noeta (fi); (nb): lage sot, for eksempel om forbrenningsmotorar
spak: Se hendel, spak.
spant: rib, frame (en) fierra, rággu (se) spant (sv) kaari, laita (fi); (nb): bøyd ribbe som går frå kjølen til relingane i eit båtskrog
sparkel: spattle, spatula, filling knife (en) sparkel, deavdinniibi (se) spackel (sv) lasta (fi); (nb): verktøy for å jamne flate med sparkelmasse før maling
sparkle: putty, fill (en) sparkelastit (se) spackla (sv) siloittaa (fi); (nb): jamne flate med sparkelmasse før maling
spel[nn]: Se vinsj, spill[nb], spel[nn].
spennbakke: clamping jaw (en) čavgenoalul (se) spännback (sv) kiristysleuka (fi); (nb): kvar av dei 2-4 lause kjeftane som grip om arbeidsstykket ved oppspenning i for eksempel dreibenk
spennblikk: loose jaws (en) čávgenspelle, čávgenbelle (se) suojapakat, leuansuojukset (fi); (nb): lause plater av metall som leggas mellom spennbakkene og arbeidsstykket for å beskytte arbeidsstykket
spenne fast: Se spenne opp, spenne fast, feste.
spenne opp, spenne fast, feste: fasten, tighten, fix (en) giddet (se) spänna fast, fästa (sv) kiinnittää (fi); (nb): sette fast arbeidsstykke / verktøy i festeanordning
spennhylse: taper clamping sleeve (en) čávgenskuohppu (se) spännhylsa (sv) kiristysholkki (fi); (nb): splitta hylse for fastspenning av skjæreverktøy
spenning: voltage (en) gealdda (se) spänning (sv) jännite (fi); (nb): potensialforskjell, målas i volt (V)
spenning: tension, stress (en) gealdda (se) spänning (sv) jännitys (fi); (nb): indre krefter i fast materiale
spennstift, rørsplint: plunger (en) bohccesággi (se) fjädrande rörpinne (sv) putkisokka (fi); (nb): splitta rørbit av fjærstål
sperre: Se sperremekanisme, sperre.
sperremekanisme, sperre: locking device, catch (en) giddenmekanisma (se) spärranordning, spärr (sv) säppi, lukitsin, salpa (fi); (nb): mekanisme som hindrar ei rørsle slik at noko anten ikkje kan røre seg nokon veg eller bare kan gå framover men ikkje tilbake
sperring: Se vibrasjon, sperring.
spesifikk: spesific (en) ieš- (se) specifik (sv) ominais- (fi); (nb): særeigen, typisk; pr. eining
spett: crow bar, lever, iron bar (en) ruovdegáŋga (se) spett (sv) rautakanki (fi); (nb): jernstong med kileforma spiss
spikar[nn]: Se spiker[nb], spikar[nn].
spikartrekkjar[nn]: Se spikertrekker[nb], spikartrekkjar[nn], kjerringkjeft.
spiker[nb], spikar[nn]: nail (en) spiikkár (se) spik (sv) naula (fi); (nb): spiss metallstift med hode
spikertrekker[nb], spikartrekkjar[nn], kjerringkjeft: nail puller (en) spiikkárgeasán (se) spikutdragare (sv) sorkkarauta, naulanvedin (fi); (nb): reiskap med klo til å trekke ut spiker
spill[nb]: Se vinsj, spill[nb], spel[nn].
spindel: spindle, stem (en) jorreáksil (se) spindel (sv) kara (fi); (nb): aksling som roterer eller som ei hylse roterer om
spindeldokke: head stock, mandrel stock, spindle (en) jorredoalan (se) spindeldocka (sv) karapylkkä (fi); (nb): hus for roterende spindel i dreiebenk, der oppspenningsverktøyet festes
spiralbor: twist drill, spiral drill (en) bonjisbovra (se) spiralborr (sv) kierukkapora (fi); (nb): bor der spona føres ut gjennom et spiralspor slipt langs boret
spiralspor: scroll, spiral groove (en) bonjisgurra (se) spiralspår (sv) kierreura (fi); (nb): spor som går i spiral oppover eit bor
spisstang[nb]: Se nebbtang[nb], spisstang[nb], flattang[nb], nebbtong[nn], spisstong[nn], flattong[nn].
spisstapp, forgjengetapp: taper tap, pilot tap (en) álgodáhppa (se) förtapp (sv) aloituskierretappi, esikierretappi (fi); (nb): gjengetappen som brukes først i et gjengetappsett, gir vanligvis ikke fulle gjenger
spisstong[nn]: Se nebbtang[nb], spisstang[nb], flattang[nb], nebbtong[nn], spisstong[nn], flattong[nn].
spissvinkel: acute angle (en) čohkačiehka (se) spetsvinkel (sv) kärkikulma (fi); (nb): vinkel på sponskjærande verktøy, mellom skjæreggplan og biskjæreggplan: toppvinkel på spiralbor
spjell: flap, damper, valve disc (en) muddenbelle (se) spjäll (sv) säätöpelti (fi); (nb): plate til å stenge eller regulere gjennomstrømning,reguleres ved dreiing eller skyving
splines: Se flerkileforbindelse[nb], fleirkilesamband[nn], splines.
splint, splittpinne, saksesplint: splint, splinter, pin, cotter, split pin (en) suorresággi (se) sprint, saxpinne (sv) sokkanaula (fi); (nb): stålnagle med halvmåneforma tverrsnitt, bøyd slik at endene sammen får sylinderform
splittpinne: Se splint, splittpinne, saksesplint.
spole: coil, spool, reel (en) giesttus (se) spole (sv) kela, käämi (fi); (nb): elektrisk ledningstråd vikla på ei kjerne
spon: chip (en) vuolahas, fuolahas, smáhkku (se) spån (sv) lastu (fi); (nb): flis som er skoren av tre eller metall
sponbrytar[nn]: Se sponbryter[nb], sponbrytar[nn].
sponbryter[nb], sponbrytar[nn]: chip breaker (en) vuolahasdoaján (se) spånbrytare (sv) lastunmurtaja (fi); (nb): slipt eller påsett kant som bryt spona ved sponskjæring
sponflate: back-rake surface (en) vuolahasolggoš (se) spånyta (sv) rintapinta, lastupinta (fi); (nb): overflate på skjæreverktøy som avleder spon
sponplate: chipwood (en) vuolahaspláhtta, vuolahasduolbadas (se) spånplatta (sv) lastulevy (fi); (nb): plate av samanpressa og limt trespon
sponskjerande til-[nn]: Se sponskjærende bearbeiding[nb], sponskjerande til-[nn].
sponskjærende bearbeiding[nb], sponskjerande til-[nn]: chipping, cutting (en) vuolahasčuohppan, vuolahastin (se) spånskärande bearbetning (sv) lastuava työstö (fi); (nb): fellesbetegnelse for bearbeidingsmetoder der materiale fjernes ved avskjæring av spon; dreiing, fresing, boring, høvling, saging og sliping
sponvinkel: back-rake angle (en) vuolahasčiehka (se) spånvinkel (sv) rintakulma (fi); (nb): vinkel på den sida av skjæreeggen som spona går
spor: slot, groove (en) gurra, luodda (se) spår (sv) ura (fi); (nb): avlang grop som er skore ut i materiale
sporkile: Se kile, sporkile.
sporkulelager: track roller bearing, rigid ball bearing (en) gurraluođđaláger (se) spårkullager (sv) urakuulalaakeri (fi); (nb): lager med kuler som går i spor i inner- og ytterringene
sporskrue: slotted screw (en) gurraskruvva (se) spårskruv (sv) uraruuvi (fi); (nb): skrue med spor i hovudet
sporstift: Se riflepinne, sporstift.
sprengskive, fjærskive[nb], fjørskive[nn]: rupture disc, spring washer (en) dávgerovvi (se) fjäderbricka (sv) jousialuslaatta, jousialuslevy (fi); (nb): kløyvd underlagsskive av fjærstål
sprøhet[nb], sprøleik[nn]: brittleness (en) smirrodat, smierusvuohta (se) sprödhet (sv) hauraus (fi); (nb): egenskap hos fast materiale å briste utan å gjennomgå særlig formendring
sprøleik[nn]: Se sprøhet[nb], sprøleik[nn].
spylespiss: washing nozzle, rinsing nozzle (en) cirgganjunni, cirggangeahči (se) munstycke (sv) suutin, suutinventtiili (fi); (nb): spiss for slange med regulering av vanntrykk og spredning
stabil: stable, steady (en) stáđis, starga (se) stabil (sv) pysyvä, vakaa (fi); (nb): stødig, varig, som held seg uendra i samme form
stabilisere: Se avbalansere, stabilisere.
stabilitet: stability (en) stáđisvuohta, stargatvuohta (se) stabilitet (sv) vakavuus, pysyvyys (fi); (nb): det å vere stabil, fastleik, støleik
stag: rod, hanger, strutting (en) snáhki (se) stag (sv) side, tuki (fi); (nb): fast eller justerbar stang for å støtte opp, hindre eller utjevne bevegelse
stanse, lokke: punch, stamp (en) vadjat (se) stansa (sv) meistää, lävistää (fi); (nb): klippe eller presse ut former av metallplate
stansemaskin: punching machine, stamping machine (en) vadjanmašiidna (se) stansmaskin (sv) meistauskone, lävistyskone (fi); (nb): maskin for å klippe eller presse ut former av metallplate
stanseverktøy: punching tool, stamp(er) (en) vajan (se) stansverktyg (sv) meisti (fi); (nb): verktøy til å klippe eller presse ut former av metallplater
starte (bil, motor): start (en) vuolggahit (se) starta (sv) käynnistää (fi); (nb): sette en maskin eller motor i drift
startkrans: starter gear ring (en) vuolggahangierdu (se) startkrans (sv) käynnistyshammaskehä (fi); (nb): tannkrans på svinghjul, i inngrep med tannhjul på sveiv eller startmotor
startmotor: starting motor, starter (en) vuolggahanmohtor (se) startmotor (sv) käynnistysmoottori (fi); (nb): elektrisk motor til å starte forbrenningsmotor
statisk: static (en) stahtalaš (se) statisk (sv) staattinen, tasapainoinen (fi); (nb): som er i jamvekt, rolig, urørlig
stativ: stand, rack, frame (en) holga (se) stativ (sv) jalusta, runko, kehys (fi); (nb): oppbygging til å stø noko med eller sette eller henge noko på
stator: stator (en) stahtor (se) stator (sv) staattori (fi); (nb): faststående del av elektromotor eller generator
stempel: piston (en) meandi, steamppal (se) kolv (sv) mäntä (fi); (nb): maskindel som går fram og tilbake i en sylinder
stempelring: piston ring (en) meanderiekkis (se) kolvring (sv) männänrengas (fi); (nb): kløyvd ring av fjærstål som settes i spor på stemplet
stempelslag: Se takt, stempelslag.
stempelstang, veivstang, -stongn, råde: piston rod, connecting rod (en) meandestággu, veivestággu (se) kolvstång, vevstake (sv) männänvarsi, kiertokanki (fi); (nb): stang som forbind stemplet og veiva
stift: Se platinastift, stift, avbryterkontakt[nb], avbrytar-[nn].
stigning: Se gjengestigning, stigning.
stikke av: cut off (en) čugget, gaskatčuohppat (se) sticka av (sv) katkaista, pistää (fi); (nb): kutte av arbeidsstykke i dreibenk med stikkstål
stikkontakt, kontakt: socket, contact (en) el-čuggestat, ráigeguoskkahat (se) vägguttag, väggkontakt, kontakt (sv) pistorasia (fi); (nb): koplingsdel med hull, hun-kopling for strøm
stikkpasser: Se passer[nb], passar[nn], stikkpasser.
stikksag, rotterumpe: tenon saw, compass saw, dowel saw (en) buvkosahá, buškosahá (se) sticksåg (sv) pistosaha (fi); (nb): handsag med smalt og tilspissa blad
stikkstål: slotting tool (en) čuggenstálli (se) stickstål (sv) pistoterä, pistin (fi); (nb): dreiestål for avstikking
stillbar brotsj: adjustable reamer (en) molssohahtti galján (se) ställbar brotsch, justerbrotsch (sv) säädettävä kalvain (fi); (nb): brosj med stillbar diameter
stillbar vinkel: Se smygvinkel, stillbar vinkel.
stillingsenergi: Se potensiell energi, stillingsenergi.
stillskrue: Se justeringsskrue, stillskrue.
stivhet[nb], stivleik[nn]: stiffness, rigidity (en) stargatvuohta, stargodat, stirddisvuohta (se) styvhet (sv) jäykkyys (fi); (nb): egenskap hos fast materiale å stå imot bøyekrefter
stivleik[nn]: Se stivhet[nb], stivleik[nn].
stjernefastnøkkel, kombinasjonsnøkkel: combination wrench (en) lotnolasčoavdda, násterabasčoavdda (se) u-ringnyckel (sv) kiintolenkkiavain (fi); (nb): skrunøkkel med fastnøkkel i ene enden og stjernenøkkel i den andre
stjernenøkkel, ringnøkkel: spanner, box wrench, socket wrench (en) nástečoavdda, gierdočoavdda (se) ringnyckel (sv) lenkkiavain, silmukka-avain, rengasavain (fi); (nb): skrunøkkel med stjerneform (6 eller 12-kanta)
stjerneskrujern: cross-slot screwdriver (en) násteskruvvaruovdi (se) kryssskruvmejsel (sv) ristikärkitaltta (fi); (nb): skrujern med stjernespor (Philips eller Pozidrive)
stjernetrekantkopling: star-delta connection (en) nástegolbmačiegatgoallus (se) stjärntriangelkoppling (sv) tähtikolmiokytkentä (fi); (nb): koplingstype for trefasa strøm
-stongn: Se stempelstang, veivstang, -stongn, råde.
stoppskive: washer (en) rovvi (se) bricka (sv) aluslaatta (fi); (nb): rund skive med hol til underlag for mutter eller skruehovud
straumkjelde[nn]: Se strømkilde[nb], straumkjelde[nn].
straumkrins[nn]: Se strømkrets[nb], straumkrins[nn].
straum-[nn]: Se fordeler[nb], fordelar[nn], strømfordeler[nb], straum-[nn].
straum[nn]: Se strøm, straum[nn].
straumretning[nn]: Se strømretning, straumretning[nn].
strekkfasthet[nb], strekkfastleik[nn]: tensile strength (en) fatnannannodat (se) draghållfasthet (sv) vetolujuus (fi); (nb): fasthet mot dragende krefter
strekkfastleik[nn]: Se strekkfasthet[nb], strekkfastleik[nn].
strekmål: Se rissmål, strekmål.
strupar[nn]: Se struper[nb], strupar[nn], choke.
struper[nb], strupar[nn], choke: choke (en) buváhat, šohkka (se) chokespjäll (sv) rikastin (fi); (nb): strupespjell i luftinntaket på ein forgassar, særlig nytta ved kald motor
strupeventil: throttle valve, choke (en) buvihanventiila (se) strypventil (sv) virtavastusventtiili (fi); (nb): fast eller regulerbar reduksjon i strømningstverrsnittet for strømningskontroll
(strøm)aggregat, straum-[nn], elektrisk aggregat: aggregate (en) rávdnje-aggregáhta (se) aggregat (sv) agrigaatti, sähkögeneraattori (fi); (nb): forbrenningsmotor med generator for produksjon av elektrisk strøm
strømfordeler[nb]: Se fordeler[nb], fordelar[nn], strømfordeler[nb], straum-[nn].
strømkilde[nb], straumkjelde[nn]: power source, source of current (en) rávdnjegáldu (se) strömkälla (sv) virtalähde (fi); (nb): innretning som gir elektrisk strøm
strømkrets[nb], straumkrins[nn]: electric circuit (en) rávdnjebiire (se) strömkrets (sv) virtapiiri (fi); (nb): tilskiping av material og media som kan føre elektrisk straum
strømretning, straumretning[nn]: direction of current, flow direction (en) rávdnjehálti (se) strömriktning (sv) virransuunta (fi); (nb): retning som strømmen går i ein strømkrins
strøm, straum[nn]: current (en) rávdnji (se) ström (sv) virta (fi); (nb): elektrisitet i bevegelse, måles i ampere (A)
stuke: close a rivet, upset, clinch, jalt (en) dulpet (se) stuka (sv) tyssätä (fi); (nb): gjøre ein nagle eller bolt kortare og tjukkare med støytar mot enden
stukesveising: butt welding (en) dulpensveisen (se) stuksvetsning (sv) tyssähitsaus (fi); (nb): sveising gjennom at arbeidsstykke blir pressa i hop ved høg temperatur
stykkliste: parts list (en) oasselistu (se) stycklista, detaljlista (sv) osaluettelo (fi); (nb): liste over delene i ei teknisk teikning
styreeining[nn]: Se styreenhet[nb], styreeining[nn].
styreenhet[nb], styreeining[nn]: control unit (en) stivrran (se) styrenhet (sv) ohjain, ohjausosa (fi); (nb): datautstyr som styrer funksjonen til anna utstyr; styreeininga kan flytte informasjon, ta mot og tolke kommandoar eller melde frå om feil
styrejern: Se slitestål, styrejern.
styring: steering, control, operation (en) stivren (se) styrning (sv) ohjaus (fi); (nb): manøver- eller kontrollsystem uten tilbakekopling
styringsteknikk: control technique (en) stivrenteknihkka (se) styrteknik (sv) ohjaustekniikka (fi); (nb): styring av automatiske prosessar uten tilbakekopling
støpegods[nb], støypegods: casting (en) leikonávnnas (se) gjutgods (sv) valukappale, valanne (fi); (nb): metallgjenstand som er støpt
støpejern[nb], støypejer[nn]: cast iron (en) leikonruovdi (se) gjutjärn (sv) valurauta (fi); (nb): ikke smibar legering av jern og 2-4% karbon
støpe[nb], støype: cast, mould, found (en) leiket (se) gjuta (sv) valaa (fi); (nb): smelte eit fast stoff og la den flytande massen størkne i ei form
støperi[nb], støyperi: foundry (en) leikehat (se) gjuteri (sv) valimo (fi); (nb): fabrikk som driver med støping av metall
støpsel, plugg: plug (en) el-culci, sággeguoskkahat (se) stickpropp (sv) tulppaliitin, pistotulppa (fi); (nb): han-delen av en pluggbar forbindelse
støtdemper[nb], støytdempar[nn]: shock absorber (en) haŋkinváiddon, časkinváiddon (se) stötdämpare (sv) heilahduksen vaimennin, iskunvaimennin (fi); (nb): innretning som dempar rørslene opp og ned i kjøretøy på ujamn veg
støtfanger[nb], støytfangar[nn]: bumper, buffer (en) dustehat (se) stötfångare (sv) puskuri (fi); (nb): bjelke framme og bak på kjøretøy til å ta i mot støyt
støvsugar[nn]: Se støvsuger[nb], støvsugar[nn].
støvsuger[nb], støvsugar[nn]: vacuum cleaner, dust cleaner (en) noavki, gavjanjaman (se) dammsugare (sv) pölynimuri (fi); (nb): apparat som syg opp støv
støy: noise (en) šlápma, válla (se) buller (sv) melu (fi); (nb): forstyrrende, skadelig eller på annen måte uønska lyd
støype: Se støpe[nb], støype.
støypegods: Se støpegods[nb], støypegods.
støypejer[nn]: Se støpejern[nb], støypejer[nn].
støyperi: Se støperi[nb], støyperi.
støytdempar[nn]: Se støtdemper[nb], støytdempar[nn].
støytfangar[nn]: Se støtfanger[nb], støytfangar[nn].
stål: steel (en) stálli (se) stål (sv) teräs (fi); (nb): smibar legering av jern og maks. 1.8% karbon og eventuelt flere grunnstoff.
stålhaldar[nn]: Se stålholder[nb], stålhaldar[nn].
stålholder[nb], stålhaldar[nn]: tool holder (en) stálledoalan (se) stålhållare, stålfäste (sv) teränpidin (fi); (nb): holder for skjærande verktøy i dreiebenk og høvel
stålull: steel wool, steel shavings (en) stálleullu (se) stålull (sv) teräsvilla (fi); (nb): stålfiber til å pusse med
sug: Se innsuging, sug.
sveis: weld (en) sveisa (se) svets (sv) hitsi (fi); (nb): skøyt som kjem i stand når ein sveisar
sveisar[nn]: Se sveiser[nb], sveisar[nn].
sveise: weld (en) sveiset, áhcahit (se) svetsa (sv) hitsata (fi); (nb): samanføying av metallstykke ved å smelte dei saman eller hamre eller presse ved høg temperatur
sveiseapparat: welding machine, welding apparatus (en) sveisenapparáhta (se) svetsaggregat (sv) hitauslaite (fi); (nb): apparat til å sveise med
sveisebend: butt welding bend (en) sveisenmoalki (se) svetsinsats (sv) kaasuhitsauspilli (fi); (nb): bøygd rør for sveisegass
sveiseblindhet: Se sveiseblink, sveiseblindhet.
sveiseblink, sveiseblindhet: arc eye (en) sveisensuddon, sveisenšleađggastat (se) svetsblänk (sv) hitsaussokeus, lumisokeus (fi); (nb): augeskade pga. lys frå sveiseflamme eller lysbue
sveisebrennar[nn]: Se sveisebrenner[nb], sveisebrennar[nn].
sveisebrenner[nb], sveisebrennar[nn]: welding burner, welding torch (en) sveisenboalddan (se) svetsbrännare (sv) hitsauspoltin (fi); (nb): handtak for blanding og regulering av gasser for sveising / lodding
sveiseelektrode: welding electrode (en) sveisenelektroda (se) svetselektrod (sv) hitsauselektrodi (fi); (nb): dekka sveisetråd som det går elektrisk straum gjennom og som smeltar og lagar sveisen
sveisefuge: welding seam (en) sveisenluodda, sveisengurra (se) svetsfog (sv) hitsisauma? (fi); (nb): opning for å sveise i
sveisehjelm: Se sveisemaske, sveisehjelm.
sveiselarve: Se sveisestreng, sveiselarve.
sveisemaske, sveisehjelm: welding helmet (en) sveisenhápma, sveisenmáska (se) svetshjälm, svetsmask (sv) hitsauskypärä, hitsaussuojus (fi); (nb): maske med mørkt glass til vern ved sveising
sveiseomformer[nb], -omformar[nn], -transformator: welding transformer (en) sveisentransformáhtor, sveisenrievdadeaddji (se) svetsomformare (sv) hitsausmuuntaja (fi); (nb): sveiseapparat som endrar og regulerer strømstyrke og spenning
sveiser[nb], sveisar[nn]: welder (en) sveisejeaddji (se) svetsare (sv) hitsaaja (fi); (nb): arbeidar som driv med sveising
sveisestreng, sveiselarve: bead (en) sveisensuotna, sveisenstreaŋga (se) sträng (sv) hitsattu palko (fi); (nb): streng av tilsettmateriale etter sveising
sveisetråd: welding wire (en) sveisenárpu (se) svetstråd (sv) hitsauslanka (fi); (nb): metalltråd som brukas som tilsettmateriale ved gassveising
sveising: welding (en) sveisen (se) svetsning (sv) hitsaus (fi); (nb): samanføying av metallstykke ved temperatur like under eller over smeltepunktet og der eventuelt tilsettmateriale har omlag samme egenskaper som grunnmaterialet
sveiv, veiv: crank, handle (en) veive, veaiva (se) vev (sv) kampi, veivi (fi); (nb): handtak for å dreie noko rundt
sverd: guide bar (en) miehkki (se) svärd (sv) laippa, terälaippa (fi); (nb): kompomnent som bærer og styrer sagkjedet på motorsag
svinghjul: flywheel (en) dássenjuvla (se) svänghjul (sv) vauhtipyörä (fi); (nb): hjul som brukes til å stabilisere gangen til en maskin
svingjern: die stock (en) gávvaruovdi, jorreruovdi (se) svängjärn, gängkloppa (sv) väännin, kierresorkka (fi); (nb): handtak for gjengetapp eller gjengebakke
svovel: sulphur (en) rišša (se) svavel (sv) rikki (fi); (nb): S, grunnstoff
syklus: Se periode, syklus.
syl: awl (en) náskál, soairu (se) syl (sv) naskali (fi); (nb): reiskap med tynn stålspiss for å lage hol i tre, lær o.l.
sylinder: cylinder (en) sylinddar (se) cylinder (sv) sylinteri (fi); (nb): holrom der forbrenning, olje- eller gasstrykk utvikler mekanisk kraft som driver et stempel
sylinderblokk: Se motorblokk, sylinderblokk.
sylinderlekkasjetester[nb], -testar[nn]: cylinder leak tester (en) sylinddarsuođđaniskkan (se) vuotomittari (fi); (nb): testapparat for å undersøke luftlekkasje fra sylinderen
symmetrisk: symmetric (en) symmetralaš (se) symmetrisk (sv) symmetrinen (fi); (nb): som kan delas i to like halvdelar som utgjør spegelbilete av kvarandre
synkron: synchronous (en) synkruvdnalaš (se) synkron (sv) synkroninen, tahdistettu (fi); (nb): samtidig, som har samme referansetid
synkronmotor: synchronous motor (en) synkronmohtor (se) synkronmotor (sv) tahtimoottori, synkronimoottori (fi); (nb): vekselstraumsmotor der turtallet samsvarar med periodetalet for straumen
syntetisk: synthetic (en) syntetalaš (se) syntetisk (sv) synteettinen (fi); (nb): ikke naturprodukt, stoff framstilt industrielt ved kjemiske reaksjoner
syrefast stål: acid-proof stainless steel (en) suvrenanu stálli (se) syrafast stål (sv) haponkestävä teräs (fi); (nb): rustfritt stål med god korrosjonsbestandighet mot syrer
system: system (en) vuogádat, systema (se) system (sv) järjestelmä, systeemi (fi); (nb): gruppe av mindre einingar som lagar ein samordna eller samverkande heilskap
søkjar[nn]: Se bladsøker[nb], søkjar[nn].
søppeldunk: garbage can, trash barrel, dustbin (en) doapparlihtti, ruskalihtti (se) avfallskärl (sv) roskalaatikko, roskasäiliö (fi); (nb): dunk for å kaste avfall i
søyleboremaskin: upright drilling machine, vertical -, pillar- (en) čuoldabovrenmašiidna (se) pelarborrmaskin (sv) pylväsporakone (fi); (nb): bormaskin der borhodet kan reguleras opp og ned etter en søyle
takt, stempelslag: stroke, piston stroke (en) dákta (se) takt, kolvslag (sv) tahti, männän isku (fi); (nb): rørsla til stemplet frå eine til andre enden av sylinderen
talje: tackle, hoist pulley (en) dáhkkal (se) talja, blocktyg (sv) talja (fi); (nb): løftereidskap med ei fast og ei rørlig blokk, oftast med fleire skiver i kvar blokk
-taln: Se omdreiingstall, turtall, -taln.
tange: tang, cone (en) bortnis (se) tånge (sv) ruoto (fi); (nb): den delen av kniv, bor eller lignende som går inn i skaft eller feste
tang[nb], tong[nn]: tongs, pliers (en) basttat, doaŋggat (se) tång (sv) pihdit (fi); (nb): reiskap til å gripe eller klype med, samansett av to delar som formar eit kryss
tank: Se beholder[nb], behaldar[nn], tank.
tanndeling, deling: circular pitch, tooth pitch (en) bátnejuohku (se) kuggdelning, cirkulär delning (sv) hammasjako, jako (fi); (nb): tannhjulets delesirkelomkrets dividert med tanntalet
tannhjul: gear wheel, cogwheel, toothed wheel (en) bátnejuvla, bátneráhtis (se) kugghjul (sv) hammaspyörä (fi); (nb): hjul med utvendig eller innvendig krans av tenner som grip inn i tilsvarande mellomrom på eit anna tannhjul eller ei tannstong
tannhøgd[nn]: Se tannhøyde[nb], tannhøgd[nn].
tannhøyde[nb], tannhøgd[nn]: tooth depth (en) bátneallodat (se) kugghöjd (sv) hampaan korkeus (fi); (nb): avstanden mellom ytre og indre radius på tannhjul
tannstang, tannstong[nn]: rack, pitch rack, toothed bar (en) bátnestággu (se) kuggstång (sv) hammastanko (fi); (nb): stang med tenner som kan gå i inngrep med et tannhjul
tannstong[nn]: Se tannstang, tannstong[nn].
tanntall[nb], tanntal[nn]: number of teeth (en) bátnelohku (se) kuggtal (sv) hammasluku (fi); (nb): tallet på tenner i et tannhjul
tanntal[nn]: Se tanntall[nb], tanntal[nn].
tapp: gudgeon, pivot, journal, trunnion (en) culci, dáhppa (se) tapp (sv) tappi (fi); (nb): konisk eller sylinderforma gjenstand eller akselende
T-arm, T-handtak: T- handle (en) T-nađđa (se) T-handtag (sv) T-väännin (fi); (nb): skaft for skruverktøy, består av ei stang som går gjennom et hull i del med firkantfeste
tastatur: keyboard (en) boallobeavdi (se) tangentbord (sv) näppäimistö (fi); (nb): det vanligaste utsyret for å styre ein datamaskin, bord med bokstavar og teikn
tegnebrett[nb], teiknebrett[nn]: drawing board (en) sárgunbreahtta (se) ritbräde (sv) piirustuslauta (fi); (nb): brett med stillbar linjal for teknisk teikning
tegning[nb], teikning[nn]: drawing (en) sárggus (se) ritning (sv) piirustus (fi); (nb): teikna attgjeving, bilete
teiknebrett[nn]: Se tegnebrett[nb], teiknebrett[nn].
teikning[nn]: Se tegning[nb], teikning[nn].
teleskopmål: telescopic gauge (en) teleskohpamihtádas (se) teleskopstickmått (sv) pistomitta (fi); (nb): låsbart, fjærbelasta måleinstrument for overføring av innvendige mål
-teljar[nn]: Se omdreiingsmåler[nb], -målar[nn], turteller[nb], -teljar[nn].
tenning: Se tenningssystem, tenningsanlegg, tenning.
tenningsanlegg: Se tenningssystem, tenningsanlegg, tenning.
tenningsboks, CDI-boks: CDI-box (en) cahkkehanboksa, CDI-boksa (se) CDI-laatikko, CDI-rasia (fi); (nb): boks for elektronisk tenning
tenningssystem, tenningsanlegg, tenning: ignition system (en) cahkkehanrusttet (se) tändsystem (sv) sytytyslaitteisto (fi); (nb): mekanisme til å tenne ein bensinmotor
tennplugg: spark plug, ignition plug (en) cahkkehanginttal (se) tändstift (sv) sytytystulppa (fi); (nb): gjenstand som tenner luft-bensin-blandinga så stempelet går nedover
tennplugg-: Se pluggledning[nb], pluggleidning[nn], tennplugg-.
tennpluggnøkkel: Se pluggnøkkel, tennpluggnøkkel.
tennspole, coil: ignition coil, spark coil (en) cahkkehangiesttus (se) tändspole (sv) sytytyspuola (fi); (nb): elektrisk induksjonsspole som transformerer opp spenning for tennpluggane
ters: Se avtrekker[nb], avtrekkjar[nn], ters, avdrager[nb], avdragar[nn].
test: Se prøve, test.
-testar[nn]: Se sylinderlekkasjetester[nb], -testar[nn].
tetning[nb], tetting: seal, seat, sealing device, packing (en) lávgadas (se) tätning (sv) tiiviste, tiivistin (fi); (nb): anordning som hindrer lekkasje av trykkmedium eller inntrenging av forurensing
tetningsflate[nb], tettingsflate: contact face, sealing face (en) lávgehat (se) tätningsyta (sv) tiivistyspinta (fi); (nb): plan eller konisk flate som kan utnyttes til tetning mellom maskindeler, ved direkte kontakt eller med pakningsmateriale mellom
tetningsring[nb], tettingsring, gacoring: sealing ring (en) lávgadangierdu, lávgadanriekkis (se) tätningsbricka (sv) tiivisterengas (fi); (nb): ring av gummi og stål med fjær som tetter mellom aksling og boring, for eksempel utafor lager
tetthet[nb], tettleik[nn], densitet, massetetthet: density (en) čoahkkisvuohta (se) densitet (sv) tiheys (fi); (nb): forhold mellom masse og volum
tetting: Se tetning[nb], tetting.
tettingsflate: Se tetningsflate[nb], tettingsflate.
tettingsring: Se tetningsring[nb], tettingsring, gacoring.
tettleik[nn]: Se tetthet[nb], tettleik[nn], densitet, massetetthet.
T-handtak: Se T-arm, T-handtak.
tilarbeide[nn]: Se bearbeide[nb], tilarbeide[nn].
tilarbeiding[nn]: Se bearbeiding[nb], tilarbeiding[nn].
tilbakeslag, bakslag: kick, recoil, backfire (en) galkan (se) bakslag (sv) takatuli (fi); (nb): at gassflammen slår innover i sveisebrenneren og evt gasslangene
tilbakeslagsventil: check valve, non-return valve (en) máhccanventiila (se) backventil (sv) vastaventtiilli, takaiskuventtiili (fi); (nb): ventil som skal hindre tilbakestrømning
tilsatsmateriale: Se tilsettmateriale, tilsett, tilsatsmateriale.
tilsett: Se tilsettmateriale, tilsett, tilsatsmateriale.
tilsettmateriale, tilsett, tilsatsmateriale: filler material, admixturing material (en) liigeávnnas (se) tillsatsmaterial (sv) lisäaine (fi); (nb): materiale som tilsettes ved sveising og lodding
tiltrekkingsmoment: stud torque (en) čavgenmomeanta (se) kiristysmomentti (fi); (nb): det moment av kraft ganger arm som skal brukes for å trekke til en skrueforbindelse, måles i Nm
tinn: tin (en) datni (se) tenn (sv) tina (fi); (nb): Sn, grunnstoff
tinnlodding, mjuklodding, bløtlodding[nb]: soft soldering, tin soldering (en) datnejugaheapmi (se) tennlödning (sv) tinajuotos (fi); (nb): lodding med tinnlegering som tilsettmateriale
tittelfelt: title block (en) nammaoassi (se); (nb): felt på teknisk teikning for tittel, dato, namnet på teiknaren osv.
tokomponentlim: Se herdelim, tokomponentlim.
toleranse: tolerance, allowance, margin (en) toleránsa (se) tolerans (sv) toleranssi (fi); (nb): tillatt avvik i forhold til basismål
toleranseområde: tolerance range (en) toleránsaguovlu (se) toleransområde (sv) toleranssialue (fi); (nb): område målet skal være innafor
tolk: gauge (en) dulka (se) tolk (sv) tulkki (fi); (nb): måleverktøy for kontroll av mål på gjenga eller dreid arbeidsstykke
tollekniv: sheath knife (en) buiku, buvku (se) slidkniv, täljkniv (sv) puukko (fi); (nb): kort kniv med tjukt blad for trearbeid
tomgang: idling, no-load, idle running (en) guorusnatjohtin (se) tomgång (sv) joutokäynti (fi); (nb): det at ein maskin går utan at kreftene blir nytta til arbeid
tomgangsspenning: no load voltage, open circuit voltage (en) guorusnatgealdda (se) tomgångsspänning (sv) tyhjäkäyntijännite (fi); (nb): spenninga mellom polene på et sveiseapparat når man ikke sveiser
tommegjenge: inch thread, imperial thread (en) dumájeaŋga (se) tumgänga (sv) tuumakierre (fi); (nb): gjenge der diameteren måles i engelske tommer (25,4 mm) og stigninga i gjenger pr. tomme
tommestokk: Se meterstokk, tommestokk.
-tong[nn]: Se kombinasjonstang[nb], universaltang[nb], -tong[nn].
tong[nn]: Se tang[nb], tong[nn].
topplokk: cylinder head cover, cylinder cover (en) gieralohkki, bajildaslohkki (se) cylinderhuvud, topplock (sv) sylinterinkansi (fi); (nb): øvre del av en forbrenningsmotor, over sylinderen
torada lager: dual bearing, double row bearing (en) guovtteráiddoláger (se) tvåradigt lager (sv) kaksirivinen laakeri (fi); (nb): rullingslager med rullar eller kuler i to parallelle rader
totaktsmotor: two-stroke engine (en) guovttedávttatmohtor (se) tvåtaktsmotor (sv) kaksitahtimoottori (fi); (nb): motor der forbrenninga skjer for annakvart slag
traktor: tractor (en) traktor (se) traktor (sv) traktori (fi); (nb): motordreve kjøretøy nytta til å dra og/eller levere kraft til landbruksreidskapar
trakt, trekt: funnel (en) reakta, ráhtte, skuibi (se) tratt (sv) suppilo (fi); (nb): kjegleforma hol reiskap med tut for å helle væske gjennom trange opningar
-transformator: Se sveiseomformer[nb], -omformar[nn], -transformator.
transformator: transformer (en) transformáhtor (se) transformator (sv) muuntaja (fi); (nb): apparat utan rørlige delar til å forme om vekselstraum frå ei spenning til ei anna
transistor: transistor (en) transistor (se) transistor (sv) transistori (fi); (nb): forsterkarelement av ein halvleiar og to eller fleire elektrodar
transmisjon: Se overføring, transmisjon.
transportør: conveyor, transporter (en) fievrran (se) transportör (sv) kuljetin (fi); (nb): utstyr for kontinuerlig transport av gods i bestemt bane
trapesgjenge: trapezoid thread (en) trapesajeaŋga (se) trapetsgänga (sv) trapetsikierre (fi); (nb): gjenger med trapesforma tverrsnitt
travers: traverse, transom, cross beam, cross bar (en) doaresbielká (se) travers, tvärbalk (sv) silta, poikkiparru, poikittaispalkki (fi); (nb): tverrgående bjelke, for eksempel under taket i et verksted
traverskran, løpekran: traverse crane, overhead travelling crane (en) doaresbielkálovtton (se) traverskran (sv) siltanosturi (fi); (nb): kran som henger i tverrgående bjelke og kan forflyttes langs denne
traversvogn, løpekatt: travelling trolley, crane carriage (en) doaresbielkávávdna (se) traversvagn (sv) nostovaunu, juoksuvaunu (fi); (nb): vogn som kan føres langs travers
trefasemotor: three phase motor (en) golmmamuddutmohtor (se) trefasmotor (sv) kolmivaihemoottori (fi); (nb): motor som går på trefasa vekselstrøm
trekantfil: triangular file (en) golmmačiegat fiilu, golmmaborat fiilu (se) trekantsfil (sv) kolmikulmaviila (fi); (nb): fil med trekanta tverrsnitt
trekkbrosj: Se kilsporhøvel, trekkbrosj.
trekt: Se trakt, trekt.
treskrue: wood-screw (en) muorraskruvva (se) träskruv (sv) puuruuvi (fi); (nb): skrue for treverk
trimme: trim (en) hárjehahttit (se) trimma (sv) virittää (fi); (nb): innstille ein motor slik at han yter større effekt
trinnlaus: Se trinnløs[nb], trinnlaus.
trinnløs[nb], trinnlaus: stepless (en) ceahkeheapmi (se) steglös (sv) portaaton (fi); (nb): om regulering: utan faste trinn
trinse: rowel, pulley, caster (en) jorregeavri (se) trissa (sv) väkipyörä (fi); (nb): lite, frittløpende hjul, ofte med spor til tau, gjerne montert i talje
trommel: drum, barrel (en) fárppal (se) trumma (sv) rumpu (fi); (nb): hol sylinder som kan rotere om sin eigen akse
trommelbrems: drum brake (en) fárppalgoazan (se) trumbroms (sv) rumpujarru (fi); (nb): brems der bremsesko trykker bremsebelegg mot innersida av trommelen
trykkbegrensingsventil: pressure reducing valve, p. control valve (en) deattarádjenventiila (se) tryckreduceringsventil (sv) paineenalennusventtiili (fi); (nb): ventil som slipp ut væske eller gass når trykket overstig eit visst nivå
trykkluft: compressed air (en) deattaáibmu (se) tryckluft (sv) paineilma (fi); (nb): luft med så høyt trykk at den kan brukes til drift av maskin eller lignende
(trykk)lufthammer[nb], lufthammar[nn], muttertrekker[nb]: air hammer, pneumatic hammer (en) áibmoveažir (se) lufthammare, tryckluftshammare (sv) paineilmavasara (fi); (nb): hammer som bruker trykkluft som drivkraft
trykkmålar[nn]: Se trykkmåler[nb], trykkmålar[nn], manometer.
trykkmåler[nb], trykkmålar[nn], manometer: pressure gauge, manometer (en) deattamihtádas, manomehtar (se) manometer (sv) painemittari, manometri (fi); (nb): måler for trykk i væsker og gasser
trykknapp: push button (en) deaddinboallu (se) tryckknapp (sv) painike (fi); (nb): håndbetjent kontaktanordning, knapp til å trykke på for å utløse eller kople til noko
trykkregulator: pressure regulator, pressure governor (en) deattareguláhtor (se) tryckregulator (sv) paineensäädin (fi); (nb): ventil som reduserer og regulerer trykket
trådtrekking: wire drawing (en) árpogeassin (se) tråddragning (sv) langanveto (fi); (nb): laging av tråd ved å trekke den gjennom mindre og mindre hol
turbin: turbine (en) turbiidna (se) turbin (sv) turbiini (fi); (nb): kraftmaskin der energien i strøymande væske eller gass blir ført over til arbeidsmaskinar
turbokompressor: Se turbo, turbokompressor.
turbo, turbokompressor: turbo charger, turbo compressor (en) turbo (se) turbo (sv) turbo, ahdin (fi); (nb): luftpumpe som sørger for overtrykk i motor
turbulens: turbulence (en) jorri (se) turbulens, virvelbildning (sv) turbulensi, pyörteisyys (fi); (nb): sterk og uregelmessig bevegelse i gass eller væske
turtall: Se omdreiingstall, turtall, -taln.
turteller[nb]: Se omdreiingsmåler[nb], -målar[nn], turteller[nb], -teljar[nn].
tverregg: lateral edge, cross edge (en) doaresávju (se) tväregg (sv) poikkisärmä (fi); (nb): skjæreegg for enden på bor
tverrsleide: cross slide, cross tool slide (en) doaresmielggas (se) tvärslid (sv) poikittaisluisti, poikkitaiskelkka (fi); (nb): sleide tvers over hovedsleiden på dreiebenk
tverrsnitt, snitt: cut, notch, section (en) sneaktačuohpastat, čuohpastat, sneaktagovva (se) snitt (sv) leikkaus, poikkileikkaus (fi); (nb): flate som kjem fram ved gjennomskjæring; tenkt flate tvers gjennom ein gjenstand
tversavbitar[nn]: Se hovtang[nb], hovtong[nn], tversavbiter[nb], tversavbitar[nn].
tversavbiter[nb]: Se hovtang[nb], hovtong[nn], tversavbiter[nb], tversavbitar[nn].
tynnar[nn]: Se tynner[nb], tynnar[nn].
tynner[nb], tynnar[nn]: thinner (en) njárbbadas (se) förtunningsmedel (sv) ohennin (fi); (nb): væske som tilsettes for å minske viskositeten
tyristor: thyristor (en) tyristor (se) tyristor (sv) tyristori (fi); (nb): styrt halvlederlikeretter
tømrar[nn]: Se tømrer[nb], tømrar[nn].
tømrer[nb], tømrar[nn]: joiner, carpenter (en) huksejeaddji (se) timmerman (sv) puuseppä, kirvesmies (fi); (nb): fagarbeidar som bygger hus
ubalanse: unbalance (en) dássehisvuohta (se) obalans (sv) epätasapaino (fi); (nb): ustabilitet, manglende likevekt
ukvass: Se sløv, skjemt, ukvass.
unbrakonøkkel: Se sekskantnøkkel, utvendig -, unbrakonøkkel.
undertrykk: Se lavtrykk[nb], lågtrykk, undertrykk.
union, kopling: union (en) lihtolaš, uniuvdna (se) koppling (sv) liitin (fi); (nb): demonterbar tredelt rørdel for å skjøte rør uten å dreie røra
universalfresemaskin: universal milling machine (en) oppalašjursanmašiidna (se) universalfräsmaskin (sv) yleisjyrsinkone (fi); (nb): fresemaskin som kan skiftes mellom vertikal og horisontal fresespindel
universalledd: universal joint (en) lášmeslađas (se) universalknut, kardanknut (sv) yleisnivel (fi); (nb): ledd som kan vris i alle retninger
universaltang[nb]: Se kombinasjonstang[nb], universaltang[nb], -tong[nn].
uta(n)bords-[nn]: Se påhengsmotor, utenbordsmotor[nb], uta(n)bords-[nn].
utboringshode[nb], utboringshovud[nn]: boring head, drilling head (en) galljudanoaivi (se) arborrhuvud (sv) avarrusistukka, avarruspää (fi); (nb): stillbart hode med dreiestål for utboring av sylindre i bormaskin eller fres
utboringshovud[nn]: Se utboringshode[nb], utboringshovud[nn].
ut-eining[nn]: Se ut-enhet[nb], ut-eining[nn].
utenbordsmotor[nb]: Se påhengsmotor, utenbordsmotor[nb], uta(n)bords-[nn].
ut-enhet[nb], ut-eining[nn]: output unit (en) olggosoassi (se) utenhet (sv); (nb): enhet som fører informasjon ut av en datamaskin; eks. skjerm, skriver
utkraging, kraging: flanging, edge raising (en) ravdadeapmi, čeabetgalljideapmi (se) kragning (sv) venytys, laipoitus (fi); (nb): utblokking av kant på rør
utmatting: fatigue (en) váibadahttin (se) utmattning (sv) väsyminen (fi); (nb): svekking av materiale ved gjentatte påkjenninger
utslagar[nn]: Se utslager[nb], utslagar[nn], borkile.
utslager[nb], utslagar[nn], borkile: ejector (en) luvvenlohti (se) utstötare (sv) irrotin, ulostyönnin, työntötuurna (fi); (nb): reiskap til å slå morsekone hylser frå kvarandre
utveksling: gearing, transmission, exchange (en) molsa (se) utväxling (sv) välitys (fi); (nb): endring av omdreiingstall; mekanisme som får til slik endring
utvendig -: Se sekskantnøkkel, utvendig -, unbrakonøkkel.
vaier: wire (en) stállebáddi, stálletoavva (se) vajer, wire (sv) vaijeri (fi); (nb): tau av tvinna ståltrådar
valse: Se valsemaskin, valse.
valsemaskin, valse: rolling machine (en) ludnemašiidna, válsamašiidna (se) valsmaskin (sv) valssikone (fi); (nb): maskin der man bøyer metallplater mellom tre valser; maskin for å valse ut metallplater
valseverk: rolling mill (en) válsadoaimmahat (se) valsverk (sv) valssilaitos, valssaamo, valssain (fi); (nb): maskin eller fabrikk til arbeiding av metall med valsing
valsfres: cylindrical cutter, plain milling cutter (en) válsajurssan (se) valsfräs (sv) lieriöjyrsin (fi); (nb): sylindrisk fres med skjær på omkretsen
vals, valse: cylinder, roll, roller, barrel (en) ludni, válsa (se) vals (sv) valssi (fi); (nb): stålsylinder, trommel som roterer om tappar på kvar ende
vange: bed, lathe bed (en) stivrenbielka (se) prisma (sv) johde, runko, johteet (fi); (nb): bærende og/eller styrende profilforma skinne, for eksempel på dreiebenk
vann(av)kjølt[nb], vass(av)kjølt[nn]: water cooled (en) čáhcečoaskuduvvon (se) vattenkyld (sv) vesijäähdytteinen (fi); (nb): om motor: som har vann som kjølemiddel
vannpumpetang[nb], vasspumpetong[nn]: water pump pliers (en) čáhcebumpedoaŋggat (se) vattenpumptång (sv) vesipumppupihdit, moniotepihdit (fi); (nb): tang med rifla kjeftar og trinnvis regulering
vannrett[nb], vassrett[nn], horisontal: horisontal, level (en) láskut, veallut (se) vågrät, horisontell (sv) vaakasuora (fi); (nb): i same retning som vassyta, vinkelrett på loddlinja
vannutskiller[nb], vatnutskiljar[nn]: water separator (en) čáhcesirrehat (se) vattenavskiljare (sv) vedenerotin (fi); (nb): beholder for utskilling av vann i trykkluftnettet
variator: variator (en) variáhtor (se) variator (sv) variaattori, muunnin (fi); (nb): trinnlaust gir, ofte reimdreve
varmebehandling: heat treatment (en) báhkkagieđahallan (se) värmebehandling (sv) lämpökäsittely (fi); (nb): oppvarming og avkjøling av stål for å endre dei fysiske eigenskapane
varmebestandig[nb]: Se varmefast, varmebestandig[nb].
varmefast, varmebestandig[nb]: heatproof, heat resistant (en) báhkkagierdevaš, báhkasgierdil (se) värmebeständig (sv) lämmönkestävä (fi); (nb): egenskapen hos et fast stoff å tåle høy temperatur uten å endre struktur og form
varme opp, oppvarme: heat (en) báhkadit (se) värma, upphetta, uppvärma (sv) kuumentaa (fi); (nb): auke temperaturen til noko ved ytre varmepåvirkning
varmeverdi: Se brennverdi, varmeverdi.
varsellys: Se blinklys, varsellys.
vass(av)kjølt[nn]: Se vann(av)kjølt[nb], vass(av)kjølt[nn].
vasspumpetong[nn]: Se vannpumpetang[nb], vasspumpetong[nn].
vassrett[nn]: Se vannrett[nb], vassrett[nn], horisontal.
vaterpass: Se vater, vaterpass.
vater, vaterpass: level, water level (en) čáhcečalbmi, váhttar (se) vattenpass (sv) vesivaaka (fi); (nb): instrument til å syne vassrett plan
vatnutskiljar[nn]: Se vannutskiller[nb], vatnutskiljar[nn].
vedlikehald[nn]: Se vedlikehold[nb], vedlikehald[nn], service.
vedlikehold[nb], vedlikehald[nn], service: maintenance, service (en) fuoladeapmi, fuolahus, bajásdoalahus (se) underhåll, skötsel, service (sv) kunnossapito, huolto (fi); (nb): all virksomhet med formål å holde utstyr i tilfredsstillende driftsmessig stand
vedsag: Se buesag[nb], bogesag[nn], vedsag.
veike: Se veke[nb], veike.
veikesmørjing[nn]: Se vekesmøring[nb], veikesmørjing[nn].
veiv: Se sveiv, veiv.
veivaksel: crankshaft (en) veiveáksil (se) vevaxel (sv) kampiakseli (fi); (nb): aksel som tar imot stempelrørslene og omformar dei til rotasjon
veivhus, veivkasse: crankcase (en) veiveviessu, veivekássa (se) vevhus (sv) kampikammio (fi); (nb): hus rundt veivene i forbrenningsmotor
veivkasse: Se veivhus, veivkasse.
veivstang: Se stempelstang, veivstang, -stongn, råde.
veivtapp: crank pin (en) veiveculci (se) vevtapp (sv) kammentappi (fi); (nb): tappen som veivstonghovudet grip om mellom veivarmane
veke[nb], veike: wick (en) veaika (se) veke (sv) sydän (fi); (nb): strimmel av tvinna eller vove garn som syg opp brennstoff eller smøreolje
vekesmøring[nb], veikesmørjing[nn]: wick lubrication (en) veaikavuoidan (se) veksmörjning (sv) sydänvoitelu (fi); (nb): smøring der smøreolje blir trukke opp frå eit oljebad gjennom veike som går ned i olja
vekselstraum[nn]: Se vekselstrøm, vekselstraum[nn].
vekselstrøm, vekselstraum[nn]: alternating current (en) molssarávdnji (se) växelström (sv) vaihtovirta (fi); (nb): elektrisk strøm som med korte mellomrom skiftar retning og styrke
veksle, gire: change gear, shift gear, alternate (en) molsut (se) växla (sv) vaihtaa (fi); (nb): endre utvekslingsforholdet
vektstang[nb], vektstong[nn]: lever (en) veaktastággu (se) hävstång (sv) vipu (fi); (nb): stang som er lagra om eit punkt
vektstong[nn]: Se vektstang[nb], vektstong[nn].
vendeskjer[nn]: Se vendeskjær[nb], vendeskjer[nn].
vendeskjær[nb], vendeskjer[nn]: indexable insert (en) gomuhanávju, dearrebihttá (se) vändskär (sv) vaihdettava kovametalliteräpala (fi); (nb): utskiftbar hardmetallplate for dreiing eller fresing
vengemutter[nn]: Se vingemutter[nb], vengemutter[nn].
venstre-: Se frasveising[nb], fråsveising[nn], med-, venstre-.
ventil: valve (en) ventiila (se) ventil (sv) venttiili (fi); (nb): stengegreie for strøymande medium
ventilasjon: ventilation, venting, airing, aeration (en) áibmomolsun (se) ventilation (sv) ilmanvaihto (fi); (nb): utskifting av luft i innelokale
ventilløftar[nn]: Se ventilløfter[nb], ventilløftar[nn].
ventilløfter[nb], ventilløftar[nn]: valve tappet (en) ventiilalovttan (se) ventillyftare (sv) venttiilinnostin (fi); (nb): innretning til å løfte ventil slik at den er åpen for gjennomstrømning
ventilsete: valve seat (en) ventiilačohkkehat (se) ventilsäte (sv) venttiilin istukka (fi); (nb): slipt sete i topplokk som ventilen tetter mot
-verknad[nn]: Se kapillarvirkning[nb], hårrørs-, -verknad[nn].
verknadsgrad[nn]: Se virkningsgrad[nb], verknadsgrad[nn].
verkstad[nn]: Se verksted[nb], verkstad[nn].
verksted[nb], verkstad[nn]: workshop (en) barggahat, divohat, dagahat (se) verkstad (sv) korjaamo (fi); (nb): lokale der man lager og / eller reparerer utstyr
verkty[nn]: Se verktøy, verkty[nn].
verktøybane: tool path (en) neavvojohtolat (se) verktygsväg (sv); (nb): den banen eit skjæreverktøy følger ved automatisk styrt bearbeiding
verktøyfeste: tool holder (en) neavvogiddehat (se) verktygshållare (sv) teränpidin (fi); (nb): feste for skjæreverktøy i maskin
verktøykasse, verktøykiste: tool box (en) neavvobumbá, bargobumbá (se) verktygslåda (sv) työkalulaatikko, työkalupakki (fi); (nb): kasse for oppbevaring av verktøy
verktøykiste: Se verktøykasse, verktøykiste.
verktøymakar[nn]: Se verktøymaker[nb], verktøymakar[nn].
verktøymaker[nb], verktøymakar[nn]: toolmaker (en) neavvorávdi (se) verktygsmakare (sv) työkaluntekijä (fi); (nb): fagarbeider som lager verktøy
verktøy, verkty[nn]: tool (en) bargoneavvu, reaidu (se) verktyg (sv) työkalu (fi); (nb): spesialisert handreiskap
vernebriller: protective spectacles (en) sudjenláset (se) skyddsglasögon (sv) suojalasit (fi); (nb): øyebeskyttelse med glass og skjermer
vernehjelm: protective helmet (en) sudjenjealbma (se) skyddshjälm (sv) suojakypärä (fi); (nb): hjelm for vern mot slag og støt mot hodet under arbeid
verneombod[nn]: Se verneombud[nb], verneombod[nn].
verneombud[nb], verneombod[nn]: safety trustee (en) suodjalusáittardeaddji (se) skyddsombud (sv) työsuojeluasiamies (fi); (nb): arbeidar som er vald til å ivareta arbeidarane sine interesser i arbeidsmiljøsaker
verneutstyr: protective equipment (en) sudjenneavvut (se) skyddsutrustning (sv) suoja-asu, suojavarusteet (fi); (nb): utstyr for å verne arbeideren mot skader under arbeidet
vertikal: Se loddrett, vertikal.
vibrasjon, sperring: vibration (en) sparaideapmi (se) vibration (sv) tärinä (fi); (nb): mekaniske svingninger i faste legemer, ubalanse i dreiebenk og arbeidsstykke som fører til ujevn overflate
vibrere: vibrate (en) sparaidit (se) vibrera (sv) täryttää, täristä (fi); (nb): være utsatt for mekaniske svingninger
vifte: fan (en) boson, vállu (se) fläkt (sv) puhallin, tuuletin (fi); (nb): apparat med skovlhjul som syg / driv fram luft
viftereim: fan belt (en) bosonruopma, válloruopma (se) fläktrem (sv) tuulettimen hihna (fi); (nb): drivreim for vifte i forbrenningsmotor
vikke: set (en) hirret, botnjat, vihkket (se) skränka (sv) harittaa (fi); (nb): bøye sagbladtenner til side
vikle: wind, coil, spool, twist (en) giessat (se) linda (sv) käämiä (fi); (nb): surre tråd opp på spole
vikling: winding, coiling (en) giesaldat, giesahat, giessu (se) rullning, lindning (sv) käämitys (fi); (nb): et antall vindinger om en felles kjerne som danner en enkel strømkrets
vinding: turn (of a winding) (en) giesastat (se) lindningsvarv (sv) käämi, johdinkierros (fi); (nb): grunnelement i en spole som består av en enkelt ledende sløyfe
vingemutter[nb], vengemutter[nn]: wing nut (en) soadjemuhtter (se) vingmutter (sv) siipimutteri (fi); (nb): mutter med to vinger for å skru med handkraft
vinkel: angle (en) čiehka (se) vinkel (sv) kulma (fi); (nb): forholdet mellom to retninger, måles i grader
vinkel: square, angle gauge, bevel protractor (en) viŋkil, čiehka (se) vinkel (sv) suorakulma (fi); (nb): fast eller regulerbart verktøy til å måle opp vinkel
vinkelhake: Se anslagsvinkel, ansatsvinkel, vinkelhake.
vinkeljern: angle iron, angle bar, corner iron (en) čiehkaruovdi (se) vinkeljärn (sv) kulmateräs (fi); (nb): stålmateriale med tverrsnitt som rett vinkel
vinkelskrujern, vinkeltrekker[nb], vinkeltrekkjar[nn]: angle screwdriver, bent - (en) čiehkaskruvvaruovdi, roaŋkeskruvvaruovdi (se) vinkelskruvmejsel (sv) kulmaruuvitaltta (fi); (nb): skrujern som er bøyd i rett vinkel i begge endar
vinkelslipar[nn]: Se vinkelsliper[nb], vinkelslipar[nn].
vinkelsliper[nb], vinkelslipar[nn]: angular grinder (en) čiehkašliipa, viŋkilšliipa (se) vinkelslipmaskin (sv) kulmahiomakone (fi); (nb): slipemaskin der spindelen drivas via ein vinkelveksel så at utgåande spindel er vinkla mot motorakselen, vanligvis 90°
vinkeltransportør: semi-circular protractor (en) čiehkasirddan (se) vinkeltransportör (sv) yleiskulmamitta (fi); (nb): reiskap for avlesing og merking av vinklar under teknisk teikning
vinkeltrekker[nb]: Se vinkelskrujern, vinkeltrekker[nb], vinkeltrekkjar[nn].
vinkeltrekkjar[nn]: Se vinkelskrujern, vinkeltrekker[nb], vinkeltrekkjar[nn].
vinsj, spill[nb], spel[nn]: winch (en) vinte, vinta (se) vinsch, spel (sv) vintturi, nosturi (fi); (nb): innretning til å heise eller hale noko med
vippe: Se hevarm, hevstang[nb], hevstong[nn], vippe.
vippearm: valve rocker, valve lever (en) sugadangiehta (se) vipparm (sv) venttiilinvipu (fi); (nb): arm som styrer ventilrørslene ut i frå kamakslingen
virkningsgrad[nb], verknadsgrad[nn]: efficiency (en) váikkuhusmearri, doaibmanmearri (se) verkningsgrad (sv) hyötysuhde (fi); (nb): forholdet mellom nytteenergi og forbrukt energi
visar[nn]: Se viser[nb], visar[nn].
viser[nb], visar[nn]: indicator (en) viisár (se) visare (sv) osoitin (fi); (nb): pil eller nål som syner tid, retning, trykk osv.
viskositet: viscosity (en) viskositehta (se) viskositet (sv) viskositeetti (fi); (nb): en væskes motstand mot å flyte, pga indre friksjon
vogn: wagon, carriage (en) vávdna (se) vagn (sv) vaunu (fi); (nb): transportreiskap med overstell som kviler på minst ein aksling med hjul på kvar side
vrimoment: Se dreiemoment, vrimoment.
væske: liquid (en) njalbi (se) vätska (sv) neste (fi); (nb): flytande stoff (aggregattilstand)
ytterring: outer ring, outer race (en) olgoriekkis (se) ytterring (sv) laakerin ulkokehä (fi); (nb): den ytre ringen på eit rullingslager
øks: axe (en) ákšu (se) yxa (sv) kirves (fi); (nb): hoggereiskap med skaft
øksehammar[nn]: Se knivrygg, øksehammer[nb], øksehammar[nn].
øksehammer[nb]: Se knivrygg, øksehammer[nb], øksehammar[nn].
øreklokker, øyreklokker[nn]: earmuff (en) bealljegohput (se) hörselskyddskåpa (sv) korvakupit, korvakuvut (fi); (nb): hørselvern som dekker det ytre øret
øreplugg: Se ørepropp, øreplugg, øyre-[nn].
ørepropp, øreplugg, øyre-[nn]: ear plug (en) bealljebunci (se) hörselskyddspropp, öronpropp (sv) korvatulppa (fi); (nb): hørselvern til å putte inn i øret
øyebolt[nb], augebolt[nn]: eyebolt, eye bolt (en) čalbmeboaltu (se) ögleskruv, länkskruv, lyftögla (sv) silmukkaruuvi, nostosilmukka (fi); (nb): bolt som øverst er bøyd som en ring, kan brukas til å løfte etter
øyreklokker[nn]: Se øreklokker, øyreklokker[nn].
øyre-[nn]: Se ørepropp, øreplugg, øyre-[nn].
åpen ringnøkkel[nb], open ringnøkkel[nn]: flare nut wrench, flare nut spanner (en) rabas nástečoavdda, rabas gierdočoavdda (se) öppen ringnyckel (sv) avolenkkiavain (fi); (nb): skrunøkkel med indre stjerneform og opning mindre enn nøkkelvidda

Innholdsfortegnelse

Ordliste

Ordliste

absorbere: absorb (en) absorberet (se) absorbera (sv) absorboida (fi); (nb): ta opp i seg, suge opp (om gass, væske, lys, energi)
acetylen: acetylene (en) acetylena (se) acetylen (sv) asetyleeni (fi); (nb): C₂H₂, gass som brukes til sveising
adapter: adapter, adaptor (en) adapter, lihttu (se) adapter (sv) adapteri, liitin (fi); (nb): tilpasnings- eller overgangsstykke
adusering: tempering (en) aduseren (se) aducering (sv) adusointi (fi); (nb): prosess der karbonflak i støypejern får kuleform, slik at jernet blir seigare
aduserjern: malleable cast iron (en) aduserruovdi (se) aducerjärn (sv) adusoitu valurauta (fi); (nb): smibart støypejern der karbonet har kuleform
aggregat: aggregate (en) aggregáhta (se) aggregat (sv) agregaatti (fi); (nb): enhet satt sammen av maskiner eller komponenter
akkumulator: accumulator (en) akkumuláhtor (se) ackumulator (sv) akku, akkumulaattori (fi); (nb): opp- och utladningsbar anordning for energilagring
aksel, aksling: shaft, axle (en) áksil (se) axel (sv) akseli (fi); (nb): sylindrisk stong som bærer maskindelar, overfører kraft eller rørsle
akseltapp: shaft journal, shaft extension (en) aksilculci, aksildáhppa (se) axeltapp (sv) akselitappi (fi); (nb): akselende som bæres av eller bærer et lager
aksiallager: thrust bearing (en) aksiálláger (se) axiallager, trycklager (sv) aksiaalilaakeri, päittäislaakeri (fi); (nb): lager for opptak av krefter i en eller begge retninger langs akslingen.
aksiell: axial (en) aksiála (se) axial, axiell (sv) aksiaalinen (fi); (nb): som virkar i akslingen si lengderetning
aksling: Se aksel, aksling.
albue[nb], olboge[nn], rørkne: elbow, elbow bend (en) gardnjil (se) rörkrök (sv) putken mutka (fi); (nb): rørdel nytta til å endre retninga til rør med 90°
ambolt: anvil, stake (en) stáđđi (se) städ (sv) alasin (fi); (nb): smedreidskap av stål til underlag for hamring
analog: analogous, analogic (en) analogalaš, analoga (se) analog (sv) analoginen (fi); (nb): som måler trinnlaust, for eksempel med visar
anker: Se rotor, anker.
anlegg: plant, construction works (en) ráhkadus (se) anläggning, byggnadsverk (sv) rakennus, työmaa (fi); (nb): noko som er bygd, reist, sett opp eller er under bygging, stad der det blir bygd
anlegg: support (en) stealli (se) stöd (sv) tuki (fi); (nb): underlag, støtte for eksempel på slipemaskin
anleggsmaskin: construction machine (en) ráhkadusmašiidna (se) anläggningsmaskin (sv) työkone (fi); (nb): maskin brukt til anleggsarbeid, for eksempel gravemaskin
anløpe: anneal (en) devkkodahttit (se) anlöpa (sv) päästää (fi); (nb): varmebehandle etter herding for å redusere hardhet og sprøhet
anløping: annealing (en) devkkodahttin (se) anlöpning (sv) päästö, päästäminen (fi); (nb): varmebehandling etter herding for å redusere hardhet og sprøhet
anrike[nb], opprike[nn]: enrich, dress, concentrate (en) riggudit (se) anrika (sv) rikastaa (fi); (nb): skille malm frå gråberg
anriking[nb], oppriking[nn]: enrichment, dressing, concentration (en) riggudeapmi (se) anrikning (sv) rikastaminen, rikastus (fi); (nb): det å skille malm frå gråberg
ansatsfil: flat file, blunt file, safe-edge file (en) steallefiilu (se) ansatsfil (sv) lattaviila (fi); (nb): fil med parallelle sider og rektangulært tverrsnitt, ei av sidene uten tenner
ansats, krage: shoulder, collar, lug (en) stealli (se) ansats (sv) olake, ulkonema (fi); (nb): utståande parti på rør- eller maskindel; kant, rand, framspring på verktøy
ansatsnippel: hexagon nipple (en) steallenihppel (se) sexkantnippel (sv) kaksoisnippa (fi); (nb): rørdel med utvendige gjenger og en mellomliggende fast krage (brystning)
ansatsvinkel: Se anslagsvinkel, ansatsvinkel, vinkelhake.
anslagsvinkel, ansatsvinkel, vinkelhake: square, try square, joint hook (en) stealleviŋkil, steallečiehka (se) vinkelhake (sv) kulmaviivain, suorakulmain (fi); (nb): vinkel av to ujamnlange bein som står vinkelrett på kvarandre, den eine med støttekant
apparat: apparatus, device (en) apparáhta, rusttet (se) apparat (sv) laite, koje (fi); (nb): reiskap eller instrument til teknisk eller vitskapelig bruk; maskindel som har ei særskild oppgåve
arbeidsmaskin: working machine (en) bargomašiidna (se) arbetsmaskin (sv) työkone (fi); (nb): maskin som utfører mekanisk arbeid ved hjelp av tilført energi
arbeidsmiljø: working environment (en) bargobiras (se) arbetsmiljö (sv) työympäristö (fi); (nb): sammenfatning av de biologiske, medisinske, fysiologiske, psykologiske, sosiale og tekniske faktorer som i arbeidssituasjonen påvirker individet
arbeidsmonn, bearbeidingsmonn, -monn: working margin, machining allowance (en) bargomunni (se) bearbetningstillägg, arbetsmån (sv) työvara (fi); (nb): godstillegg med hensyn til fortsatt bearbeiding; materiale mellom målet ved grovbearbeiding og det endelige målet
arbeidsslag, arbeidstakt: power stroke, working stroke (en) bargodákta (se) arbetstakt (sv) työtahti (fi); (nb): stempelets bevegelse når det egentlige arbeid blir utført
arbeidsstykke: workpiece (en) bargoávnnas, ávnnastat (se) arbetsstycke (sv) työkappale (fi); (nb): emne som ein arbeider på eller skal lage noko av
arbeidstakt: Se arbeidsslag, arbeidstakt.
armatur: fittings, armature, fixture (en) armatuvra (se) armatur (sv) armatuuri, varuste (fi); (nb): utbyttbart utstyr til røranlegg eller elektrisk anlegg
armering: armouring, reinforcing (en) nannen, nanosmahtti (se) armering (sv) vahvike (fi); (nb): forsterkande innlegg i anna materiale
armeringsstål, kamstål: reinforcement steel (en) nannenstálli, nanosmahttinstálli (se) armeringsstål (sv) betoniteräs (fi); (nb): stål som er spesielt framstilt til armering av betong
asynkron: asynchronous (en) asynkruvnnalaš (se) asynkron (sv) asynkroninen, tahdistamaton (fi); (nb): som ikke har samme frekvens
asynkronmotor: asynchronous motor (en) asynkronmohtor (se) asynkronmotor (sv) epätahtimoottori, asynkroninen moottori (fi); (nb): vekselstraumsmotor der turtallet ikkje samsvarar med periodetalet for straumen
augebolt[nn]: Se øyebolt[nb], augebolt[nn].
automasjon: Se automatisering, automasjon.
automat: automaton (en) automáhta (se) automat (sv) automaatti (fi); (nb): apparat med ein mekanisme som gjør at han når han blir sett i funksjon rører seg av seg sjølv
automatisering, automasjon: automatization, automation (en) automatiseren, automašuvdna (se) automatisering, automation (sv) automaatio (fi); (nb): endring av en prosess til å fungere automatisk
automatisk: automatic (en) automáhtalaš (se) automatisk (sv) automaattinen (fi); (nb): som når han blir sett i funksjon rører seg av seg sjølv
automatstål: free cutting steel, free machining steel (en) automáhtastálli (se) automatstål (sv) automaattiteräs (fi); (nb): ulegert konstruksjonsstål spesielt eigna for sponskjærande bearbeiding
avbalansere, stabilisere: balance, counterbalance (en) dásset (se) utbalancera,stabilisera (sv) tasapainottaa (fi); (nb): endre vektfordeling på roterende gjenstand slik at den blir i balanse; få noe til bli stabilt, i likevekt
avbitartong[nn]: Se avbitertang[nb], avbitartong[nn].
avbitertang[nb], avbitartong[nn]: cutting pliers (en) cikcenbasttat, botkenbasttat (se) avbitartång (sv) leikkurit, leikkuripihdit (fi); (nb): tang for kutting av metalltråd
avbrytar-[nn]: Se platinastift, stift, avbryterkontakt[nb], avbrytar-[nn].
avbryterkontakt[nb]: Se platinastift, stift, avbryterkontakt[nb], avbrytar-[nn].
avdragar[nn]: Se avtrekker[nb], avtrekkjar[nn], ters, avdrager[nb], avdragar[nn].
avdrager[nb]: Se avtrekker[nb], avtrekkjar[nn], ters, avdrager[nb], avdragar[nn].
avgass: Se eksos, avgass.
avgassanalysator, avgassmåler[nb], eksosmåler[nb], avgassmålar[nn], eksosmålar[nn]: exhaust analyzer (en) bázahasmihtádas, eksosmihtádas (se) avgasmätare (sv) pakokaasumittari (fi); (nb): måler for å måle skadelige gasser i eksos
avgassanlegg: Se eksosanlegg, avgassanlegg.
avgassmålar[nn]: Se avgassanalysator, avgassmåler[nb], eksosmåler[nb], avgassmålar[nn], eksosmålar[nn].
avgassmåler[nb]: Se avgassanalysator, avgassmåler[nb], eksosmåler[nb], avgassmålar[nn], eksosmålar[nn].
avisoleringstang[nb], avisoleringstong[nn]: stripping pliers (en) garahanbasttat (se) skaltång (sv) kuorintapihdit (fi); (nb): tang for å fjerne isolasjon frå elektriske leidningar
avisoleringstong[nn]: Se avisoleringstang[nb], avisoleringstong[nn].
avlufting: air bleeding, deaeration, air venting (en) áibmosirren (se) avluftning (sv) ilmanpoisto (fi); (nb): fjerning av luft fra damp- eller vannfylte systemer; bortleding av innesluttet luft og annen gass gjennom luftekanaler i former eller maskiner
avløp: outlet, drain (en) luoitahat, njielahat (se) avlopp, utlopp (sv) viemäri (fi); (nb): stad / anlegg der væske har høve til å renne bort
avløpsrør, kloakkrør: drain pipe, outlet tube, sewer pipe (en) duolvačáhcebohcci (se) avloppsrör (sv) viemäriputki (fi); (nb): rør for transport av avløpsvatn
avrettar[nn]: Se avretter[nb], avrettar[nn].
avretter[nb], avrettar[nn]: planing tool, dresser (en) njulggonas (se) skärpverktyg, avrivare (sv) teroituslaite, oikaisulaite (fi); (nb): verktøy for å rette av slipeskive
avstikking: cutting off (en) čuggen, gaskatčuohppan (se) avstickning (sv) katkaisu, leikkuu, leikkaaminen (fi); (nb): det å skjære et arbeidsstykke tvert av i dreiebenk med stikkstål
avsug, avtrekk: flue, outlet, vent pipe, hood (en) njaman, geson (se) avsugning (sv) poistoimuri (fi); (nb): utstyr for å trekke/ suge bort luft eller gass
avtappingsplugg, dreneringsplugg: drain plug (en) gurrenculci (se) avtappningsplugg (sv) tyhjennystulppa (fi); (nb): plugg i botn på eit kar for å tappe ut væske
avtrekk: Se avsug, avtrekk.
avtrekker[nb], avtrekkjar[nn], ters, avdrager[nb], avdragar[nn]: puller, wheel puller (en) geasán (se) avdragare (sv) ulosvedin, irrotin (fi); (nb): verktøy til å trekke av maskindeler fra aksling eller ut av boring
avtrekkjar[nn]: Se avtrekker[nb], avtrekkjar[nn], ters, avdrager[nb], avdragar[nn].
avvik: deviation, divergence (en) gáidu (se) avvikelse (sv) poikkema (fi); (nb): differansen mellom ein verdi (mål) og ein referanseverdi (basismål)
bakaksel: rear axle (en) maŋŋeáksil (se) bakaxel (sv) taka-akseli (fi); (nb): aksel mellom bakhjula på eit kjøretøy
bakdokke, pinoldokke: tail stock (en) geahčedoalan (se) dubbdocka, pinoldocka (sv) kärkipylkkä (fi); (nb): del av dreiebenk som ein kan skyve etter vangen og feste der, støtte arbeidsstykket med under dreiing eller mating bor med
bakhjul: rear wheel (en) maŋŋejuvla (se) bakhjul (sv) takapyörä (fi); (nb): hjul lagra på bakakselen på eit kjøretøy
bakke: jaw, die (en) oalul (se) back (sv) kiinnitysleuka (fi); (nb): klemstykke eller del av oppspenningverktøy; arbeidande del i gjengeskjæringsverktøy
bakkskive: jaw chuck (en) oalulgiddehat (se) backskiva (sv) leukaistukka (fi); (nb): oppspenningsverktøy for dreibenk med uavhengige bakkar
bakslag: Se tilbakeslag, bakslag.
balanse, likevekt, jamvekt: balance (en) dássádat (se) balans (sv) tasapaino (fi); (nb): tilstand der kraftmoment om ein akse er like store
bananplugg, bananstikker: banana plug (en) bananbunci (se) banankontakt (sv) banaanipistoke (fi); (nb): stikkplugg med fjørande metallstrimlar, brukt i svakstraumsteknikken
bananstikker: Se bananplugg, bananstikker.
bandmål: Se måleband, bandmål.
bandsag: band saw (en) báddesahá (se) bandsåg (sv) vannesaha (fi); (nb): sag der sagbladet er endelaust og går over to skiver
bankefasthet[nb], bankefastleik[nn]: anti-knock value (en) dearpannanosvuohta (se) knackningsbeständighet (sv) nakutuksenkestävyys (fi); (nb): en bensins evne til å forbrenne jevnt i en motor uten banking, uttrykkes i oktantall
bankefastleik[nn]: Se bankefasthet[nb], bankefastleik[nn].
barre: ingot, bar (en) bárra (se) tacka (sv) harkko (fi); (nb): massivt støpt metallstykke
basismål: modular measure, starting point (en) vuođđomihttu (se) basmått (sv) perusmitta (fi); (nb): utgangspunkt for tilvirkningsmål og tilvirkningstoleranse
batteri: battery (en) báhtter, batteriija (se) batteri, ackumulator (sv) akku, paristo (fi); (nb): gruppe av samankopla galvaniske element som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
batteriladar[nn]: Se batterilader[nb], batteriladar[nn].
batterilader[nb], batteriladar[nn]: battery charger (en) báhttergealddán (se) batteriladdare (sv) akkulaturi (fi); (nb): eit apparat som er direkte kopla til lysnettet og brukes til å lade batteri
baufil, skjærfil[nb], skjerfil[nn], buesag[nb], bogesag[nn]: hack saw, bow saw (en) dávgesahá, ruovdesahá (se) bågfil, bågsåg (sv) rautasaha, kaarisaha (fi); (nb): handsag med ramme og smalt sagblad som kan skiftas ut, brukas til å skjære metall
bearbeide[nb], tilarbeide[nn]: prepare, process, treat (en) gieđahallat, ávdnet (se) bearbeta (sv) työstää, valmistaa (fi); (nb): endre formen på eit arbeidsstykke, fjerne eller legge til materiale eller endre eigenskapane til materialet
bearbeiding[nb], tilarbeiding[nn]: finishing, machining (en) gieđahallan, ávdnen (se) bearbetning (sv) työstö (fi); (nb): endring av formen på eit arbeidsstykke, fjerning av materiale frå det eller endring av eigenskapane til materialet
bearbeidingsmonn: Se arbeidsmonn, bearbeidingsmonn, -monn.
bedrift, foretak[nb], føretak[nn]: manufacturing plant, works, company (en) fitnodat (se) företag (sv) yritys (fi); (nb): eining i næringslivet med produksjonsutstyr, bygningar m.m. som høyrer til
behaldar[nn]: Se beholder[nb], behaldar[nn], tank.
beholder[nb], behaldar[nn], tank: container, bin, reservoir, tank (en) tánka, lihtti, stámpa (se) tank, behållare (sv) säiliö (fi); (nb): lukka kjerald, kanne eller lignende til å ha væske eller gass i
belaste: load (en) noađuhit, guorbmádit (se) belasta (sv) kuormittaa (fi); (nb): tynge, presse, utsette for krefter eller forbruk av elektrisitet
belastning: load (en) noađuheapmi, guorbmádeapmi (se) belastning (sv) kuormitus (fi); (nb): effekt som ein maskin eller ein straumkrins blir belasta med
belegg: coat, coating, facing, lining, surfacing (en) gokčangeardi (se) beläggning (sv) pinnoite (fi); (nb): dekkende lag av annet materiale for beskyttelse eller pynt, eller som resultat av kjemisk reaksjon
belg, blåsebelg: bellows (en) vuossu (se) bälg (sv) palje (fi); (nb): reidskap til å puste liv i varme med
beliggenhet[nb], posisjo[nn]: situation, site, location (en) sajádat (se) läge (sv) sijainti, paikka, asento (fi); (nb): plassering i forhold til oppgitte koordinater
belte: belt, track (en) boagán (se) larvband, matta (sv) tela, telamatto (fi); (nb): framdriftsredskap for terrengkjøring og for arbeidsmaskiner, vanligvis av armert gummi eller stålledd
beltemotorsykkel: Se snøskuter, beltemotorsykkel.
belysning, illuminans: illuminance (en) čuvgehus (se) belysningsstyrka, illuminans (sv) valaisu, valaistusvoimakkuus (fi); (nb): lysmengde som pr. tids- og flateeining fell inn mot ei flate
bend: bend, elbow, angle, knee (en) sodju (se) knärör (sv) käyrä (fi); (nb): rørdel med bøy på
bensin: gasoline, petrol, benzine (en) bensiidna (se) bensin (sv) bensiini (fi); (nb): destillat av jordolje som bl.a. brukes til drivstoff i forbrenningsmotorer, kokepunkt 20-240°C
bensinmotor: petrol engine, gasoline motor (en) bensinmohtor (se) bensinmotor (sv) bensiinimoottori (fi); (nb): forbrenningsmotor drevet med bensin, tenning med tennplugger
bereevne[nn]: Se bæreevne[nb], bereevne[nn].
beslag, panel: fittings, mountings, armature, garniture (en) skoađas (se) beslag (sv) hela, heloitus, raudoitus (fi); (nb): metallstykke som er festa på noko til vern, styrking eller pynt
betong: concrete (en) betoŋga (se) betong (sv) betoni (fi); (nb): herda blanding av sement, vatn og tilslag
bevegelse[nb], rørsle[nn]: motion, movement (en) johtu, lihkadeapmi (se) rörelse (sv) liike (fi); (nb): det å røre, lee eller flytte seg; verksemd, gang, aktivitet
biegg: secondary edge, minor cutting edge (en) oalgeávju (se) biskäregg, biegg (sv) sivusärmä (fi); (nb): skjærande egg som ikkje er hovudegg
bil: car, motor-car (en) biila (se) bil (sv) auto (fi); (nb): motorkjøretøy med 3 eller fleire hjul
bildeleser[nb], biletlesar[nn], skanner: scanner (en) govvalohkki (se) avsökare, scanner (sv) kuvanlukija (fi); (nb): reiskap som ein kan lese bilete inn til minnet på ein datamaskin med
biletlesar[nn]: Se bildeleser[nb], biletlesar[nn], skanner.
bindemiddel: binding agent, adhesive, agglutinant (en) čatnanávnnas (se) bindemedel (sv) sideaine, sidosaine (fi); (nb): emne til å binde, feste eller halde saman med; materiale som held slipekorna saman i ei slipeskive
binær: binary (en) binára (se) binär (sv) binaarinen (fi); (nb): som bygger på totallssystemet
biprodukt, sideprodukt: by-product (en) liigebuvtta (se) biprodukt (sv) sivutuote (fi); (nb): produkt av stoff som skilles ut i produksjonen av eit hovudprodukt
bit: bit (en) bihttá (se) bit (sv) bitti (fi); (nb): eining for data: verdien av ein bit er ein eller null
bjelke: beam, balk (en) bielká (se) balk (sv) palkki (fi); (nb): berande rett konstruksjonsdel av tre, jern eller betong
bladfjær[nb], bladfjør[nn]: leaf spring, plate spring (en) duolbadávgi (se) bladfjäder (sv) lehtijousi (fi); (nb): fjær av et eller flere stålblad
bladfjør[nn]: Se bladfjær[nb], bladfjør[nn].
bladsøker[nb], søkjar[nn]: feeler gauge (en) goavkedulka (se) bladmått, slitsmått (sv) rakomitta, rakotulkki (fi); (nb): måleverktøy med tynne stålblad av forskjellig tjukkleik for å kontrollere / justere storleiken på ein opning
blandebatteri: mixing battery, mixer tap, mixing cock (en) seaguhanhátna (se) blandare (sv) sekoitin (fi); (nb): tappearmatur av to ventilar for varmt og kaldt vatn med felles utløp
blandekammer: mixing chamber (en) seaguhangámmár (se) blandningskammare (sv) sekoituskammio (fi); (nb): kammer for blanding av to eller flere gass- eller væskestrømmer
blandingsforhold: proportion of ingredients, ratio of mixture (en) seaguhusgorri (se) blandningsförhållande (sv) seossuhde (fi); (nb): forholdet mellom stoffene i en gass- eller væskeblanding
blekk[nn]: Se blikk[nb], blekk[nn].
blekksaks[nn]: Se blikksaks[nb], blekksaks[nn].
blekkslagar[nn]: Se blikkenslager[nb], blekkslagar[nn].
blikkenslager[nb], blekkslagar[nn]: tinsmith, tinman (en) bellečeahppi, bellerávdi, spelle- (se) bleckslagare, plåtslagare (sv) levyseppä, peltiseppä (fi); (nb): fagarbeidar som arbeider med tynne metallplater
blikk[nb], blekk[nn]: sheet metal, tin plate (en) belle, spelle (se) bleck, plåt (sv) pelti (fi); (nb): tynnvalsa metallplate
blikksaks[nb], blekksaks[nn]: tin shears, tinsnips (en) belleskárrit, -skierat, spelle- (se) plåtsax, blecksax (sv) peltisakset, levysakset (fi); (nb): handsaks for å klippe tynne metallplater
blindnagle: Se popnagle, blindnagle.
blinklys, retningslys: intermittent light (en) ravkečuovga (se) körriktningsvisare, blinker, blinkljus (sv) vilkkuvalo (fi); (nb): lys på kjøretøy for å vise retningen ein vil svinge
blinklys, varsellys: flash light (en) šleađggočuovga (se) blinkers (sv) vilkkuvalo (fi); (nb): blinkande, roterande varsellys
blokk: block (en) blohkka (se) block (sv) lohko, harkko (fi); (nb): stykke av solid materiale
blokk: block, pulley block (en) blohkka (se) block (sv) väkipyörä (fi); (nb): del av heiseanordning med ei eller flere trinser
blyakkumulator, blybatteri: lead accumulator, lead battery (en) ladjoakkumuláhtor (se) blyackumulator, blybatteri (sv) lyijyakku (fi); (nb): batteri med elektodar av bly (Pb) og svovelsyre (H₂SO₄) som elektrolytt
blybatteri: Se blyakkumulator, blybatteri.
blyfri bensin: leadless, lead-free gasoline / petrol (en) lajuhis bensiidna (se) blyfri bensin (sv) lyijytön bensiini (fi); (nb): bensin som ikke inneholder bly
blære: Se pore, blære.
bløtlodding[nb]: Se tinnlodding, mjuklodding, bløtlodding[nb].
blåsebelg: Se belg, blåsebelg.
blåsespiss, luftpistol: air blowing tube (en) bossunnjunni (se) luftpistol (sv) paineilmasuutin, paineilmapistooli (fi); (nb): rør med ventil for å slippe ut trykkluftstråle
bogesag[nn]: Se baufil, skjærfil[nb], skjerfil[nn], buesag[nb], bogesag[nn].
bolt: bolt (en) boaltu (se) bult (sv) pultti (fi); (nb): sylindrisk stålstykke, ofte med gjenger og eventuelt hode
boltsaks: Se kraftavbiter[nb], kraftavbitar[nn], boltsaks.
bor: drill (en) bovra, nábár, rádna, málgur (se) borr (sv) pora (fi); (nb): verktøy til å bore hol med
bore: drill, bore (en) bovret, bohkat, rádnet (se) borra (sv) porata (fi); (nb): lage hol i noko med hjelp av bor
boremaskin: drill, drilling machine (en) bovrenmašiidna, rádna (se) borrmaskin (sv) porakone (fi); (nb): roterende maskin for boring, drives med elektrisitet eller trykkluft
borhylse: tapered sleeve, drill coupling (en) bovraskuohppu (se) borrchuck (sv) väliholkki, supistusholkki (fi); (nb): hylse for bor med innvendig og utvendig morsekon
borkile: Se utslager[nb], utslagar[nn], borkile.
botntapp[nn]: Se bunntapp[nb], botntapp[nn], sluttapp.
brannslange: fire hose (en) jáddadanšláŋŋa (se) brandslang (sv) paloletku (fi); (nb): vasslange for slokking av brann
brannslokkingsapparat: fire extinguisher (en) jáddadanapparáhta (se) brandsläckare (sv) sammutin (fi); (nb): apparat for slukking av brann med gass, pulver eller vann
brekkjern, kubein: crow bar (en) gákkan, ruovdegákkan (se) bräckjärn, kofot (sv) sorkkarauta (fi); (nb): bøygd og kløyvd stålstang til å bryte opp noko med
brems: brake (en) goazan, vávlu (se) broms (sv) jarru (fi); (nb): hjelpemiddel til å stogge eller minska farten på aksling, maskin eller kjøretøy
bremse: brake (en) goahcat, vávlet (se) bromsa (sv) jarruttaa (fi); (nb): redusere farta på et kjøretøy eller en maskin ved hjelp av friksjon
bremsekloss: brake pad, brake block (en) goahcanbircu, goahcanlohti (se) bromskloss (sv) jarrupala (fi); (nb): kloss som klemmes mot bremseskive
bremseskive: brake disc (en) goahcanskearru (se) bromsskiva (sv) jarrulevy (fi); (nb): roterende skive som bremseklossene strammes mot
bremsesko: brake shoe (en) goahcangáma (se) bromsback (sv) jarrukenkä (fi); (nb): fjærbelasta konstruksjon med pålimt eller påklinka bremsebånd som presses mot innsida av bremsetrommel
bremsetrommel: brake drum (en) goahcanfárppal (se) bromstrumma (sv) jarrurumpu (fi); (nb): roterende trommel som bremsesko strammes mot
bremsevæske: brake fluid (en) goahcannjalbi (se) bromsvätska (sv) jarruneste (fi); (nb): hydraulikkvæske for bruk i bremsesystemet på kjøretøy
brennbar: combustible, inflammable (en) buolihahtti, cahkehahtti (se) brännbar (sv) palava, syttyvä (fi); (nb): som kan brenne
brennstoff, drivstoff, brensel: fuel (en) boaldámuš (se) bränsle (sv) polttoaine (fi); (nb): stoff som forbrenner og avgir energi som kan utnyttes i motor, ovn, e.l.
brennverdi, varmeverdi: heating value, calorific value (en) liekkasárvu (se) värmevärde (sv) paloarvo, lämpöarvo (fi); (nb): den varmemengde som blir frigitt ved forbrenning av gitt mengde brensel
brensel: Se brennstoff, drivstoff, brensel.
bronse: bronze (en) bronsa, bronša (se) brons (sv) pronssi (fi); (nb): legering av koppar (Cu) og tinn (Sn)
brotflate[nn]: Se bruddflate[nb], brotflate[nn].
brotsje, opprømme: ream, broach (en) galjidit (se) brotscha, upprymma (sv) kalvia, väljentää (fi); (nb): utvide eller forme til et hol ved hjelp av fleiregga spesialbor
brotsj, rømmer: reamer, broach, reaming bit (en) galján (se) brotsch, upprymmare (sv) kalvin, väljennin, avennin (fi); (nb): roterende finbearbeidingsverktøy med rette eller spiralskårne skjæreegger brukt til å utvide eller forme til et hull
brotspon[nn]: Se bruddspon[nb], brotspon[nn].
bruddflate[nb], brotflate[nn]: surface of fracture (en) doddjonolggoš (se) brottyta (sv) murtopinta (fi); (nb): flate som kjem fram der noko blir brote
bruddspon[nb], brotspon[nn]: swarf (en) doddjonvuolahas (se) kortspån (sv) katkolastu, murtolastu (fi); (nb): relativt korte spon ved dreiing, fresing, gjenging og boring
bruksanvisning[nb], bruksrettleiing[nn]: manual, operating instructions (en) geavahančilgehus, atninčilgehus (se) bruksanvisning (sv) käyttöohje (fi); (nb): rettleiing i kordan bruke ein gjenstand
bruksrettleiing[nn]: Se bruksanvisning[nb], bruksrettleiing[nn].
bryne, hein, brynestein: whetstone, finishing stick (en) sadjin, sadjingeađgi, dávžžan (se) bryne (sv) hiomakivi, kovasin (fi); (nb): verktøy for finsliping av egger
bryne, heine: hone (en) sadjit, dávžat (se) bryna (sv) hioa, teroittaa (fi); (nb): finslipe egger
brynestein: Se bryne, hein, brynestein.
bryning, heining: whetting (en) sadjin, dávžan (se) bryning, hening (sv) teroittaminen, hiominen (fi); (nb): finsliping av egger
-brytar[nn]: Se motorvernbryter[nb], -brytar[nn].
brytar[nn]: Se bryter[nb], brytar[nn].
bryter[nb], brytar[nn]: switch, circuit breaker, interrupter (en) botkkon (se) brytare (sv) kytkin, katkaisin (fi); (nb): mekanisme som ein koplar straum av og på med eller vekslar mellom straumkrinsar
bråkjøling: quenching, chilling (en) roahtačoaskudeapmi (se) störtkylning (sv) karkaisusammutus (fi); (nb): rask avkjøling ved herding for å låse fast strukturen i materialet
buesag[nb]: Se baufil, skjærfil[nb], skjerfil[nn], buesag[nb], bogesag[nn].
buesag[nb], bogesag[nn], vedsag: wood saw, billett saw (en) čielgesahá (se) bågsåg (sv) kaarisaha (fi); (nb): stor vedsag med bue som begge endane av sagbladet er festa til
bukke: Se knekke, bukke.
bukkemaskin: Se knekkemaskin, bukkemaskin.
bunntapp[nb], botntapp[nn], sluttapp: plug tap, finishing tap, bottoming tap (en) botnedáhppa (se) gradtapp (sv) viimeistelytappi (fi); (nb): siste gjengetapp i eit gjengetappsett, gir full diameter på gjengene heilt til botn
bygg: construction (en) huksehus (se) bygge, byggnad (sv) rakennus (fi); (nb): bygning som er under arbeid eller nylig er ferdigbygd
bæreevne[nb], bereevne[nn]: carrying capacity, loadbearing capacity (en) guoddinnákca, guoddináhppi (se) bärförmåga, kapacitet (sv) kantavuus, kuormitettavuus (fi); (nb): bærestyrken til eit byggverk eller ein bygningsdel når ein nyttar ut dei tillatte spenningane
bølgelengde[nb], bølgjelengd[nn]: wave length (en) bárroguhkkodat (se) våglängd (sv) aallonpituus (fi); (nb): kortaste avstand mellom to punkt som har samme svingetilstand
bølgjelengd[nn]: Se bølgelengde[nb], bølgjelengd[nn].
børste: brush (en) gusta, luvda (se) borste (sv) harja, hiiliharja (fi); (nb): leiar som fører elektrisk straum til eller frå ein roterande maskindel
bøssing, hylse: bush(ing), sleeve, socket (en) skuohppu (se) bussning (sv) (laakerin) holkki (fi); (nb): rørforma foring, som står fast / kan festas på aksel eller i boring
bøyel: Se bøyle, bøyel.
bøyle, bøyel: bow, clamp, stirrup, loop (en) geavli (se) bygel (sv) lenkki, sanka, sinkilä (fi); (nb): bogeforma eller tilbøygd stykke til å bære i, halde i eller spenne fast noko
CDI-boks: Se tenningsboks, CDI-boks.
choke: Se struper[nb], strupar[nn], choke.
chuck: Se kjoks, chuck.
coil: Se tennspole, coil.
damp: steam (en) lievla, levlo (se) ånga (sv) höyry (fi); (nb): gassfasen til eit stoff som ved normal temperatur og normalt trykk også kan bestå som væske eller fast stoff
dampmaskin: steam engine (en) lievlamašiidna, levlomašiidna (se) ångmaskin (sv) höyrykone (fi); (nb): maskin som blir dreve med vanndamp
data: data (en) dáhta, atta (se) data (sv) tieto, data (fi); (nb): opplysning for videre bearbeiding
datamaskin: computer (en) dihtor (se) dator, datamaskin (sv) tietokone (fi); (nb): maskin som arbeider etter kommandoar i eit programmeringsspråk
deformere: deform (en) deahpanit (se) deformera (sv) muotava (fi); (nb): endre formen på noko
dekk: tyre (en) deahkka (se) däck (sv) rengas (fi); (nb): gummihjul for montering på felg, som regel fylt med luft under trykk
dekkgass: shield gas (en) suodjegássa (se) skyddsgas (sv) suojakaasu (fi); (nb): gass som beskytter lysbue og sveisebad under sveising
deksel: cap, lid, cover (en) govččas (se) täckplatta (sv) kansi, konepeitto (fi); (nb): plate til vern av maskindeler eller komponenter
delehode[nb], delehovud[nn]: dividing head (en) juohkinoaivi (se) delningsdocka, delningshuvud (sv) jakopää (fi); (nb): apparat for oppspenning og inndeling i fresemaskin, for eksempel for å frese tannhjul
delehovud[nn]: Se delehode[nb], delehovud[nn].
delesirkel: pitch circle (en) jorrangierdu (se) rullningscirkel (sv) vierintäympyrä (fi); (nb): sirkel som har sitt sentrum på et tannhjuls aksel og som uten glidning ruller på en motsvarende sirkel hos mothjulet
deleskive: index plate, dividing plate (en) juohkinskearru (se) delningsskiva (sv) jakolevy (fi); (nb): skive på delehode med hullsirkler med forskjellig antall hull
delevaskar[nn]: Se delevasker[nb], delevaskar[nn].
delevasker[nb], delevaskar[nn]: scouring machine, washing machine (en) oasselávgu (se) osienpesulaite (fi); (nb): maskin for vasking av maskindeler
deling: Se tanndeling, deling.
demontere: dismount, dismantle (en) burgit (se) demontera (sv) purkaa (fi); (nb): ta utstyr helt eller delvis fra hverandre på en slik måte at delene ikke tar skade
dempe: cushion, damp (en) váidudit (se) dämpa (sv) vaimentaa,hiljentää (fi); (nb): døyve, minske støt, for eksempel i trykkluftsylinder
demping: cushioning (en) váidudeapmi (se) dämpning (sv) vaimennin (fi); (nb): måte å retardere stempelbevegelsen på når stempelet nærmer seg sin endestilling
densitet: Se tetthet[nb], tettleik[nn], densitet, massetetthet.
diesel: Se dieselolje, diesel, solar.
dieselmotor: diesel engine (en) dieselmohtor (se) dieselmotor (sv) dieselmoottori (fi); (nb): forbrenningsmotor drevet med dieselolje, tenning pga. høyt trykk
dieselolje, diesel, solar: diesel oil (en) dieselolju, diesel (se) dieselolja (sv) dieselöljy (fi); (nb): destillat av jordolje som brukes til drivstoff i forbrenningsmotorer, kokepunkt 180-380°C
differensial: differential (en) differensiála (se) differential (sv) tasauspyörästö (fi); (nb): veksel som fører over motorkrafta til drivhjula slik at dei kan gå med ulik fart
differensialsperre: differential lock (en) differensiálgiddehat (se) differentialspärr (sv) tasauspyörastön lukitus (fi); (nb): kopling som gjør at differensialen kan settas ut av funksjon og hindrar eine bakhjulet i å spinne fritt
digital: digital (en) digitálalaš, digitála (se) digital (sv) digitaalinen, numeerinen (fi); (nb): som gjeld tall, størrelser i tallform; som bygger på det binære systemet; som mŧler trinnvist
dimensjonere: dimension, measure out (en) mihttodallat (se) dimensionera (sv) mitoittaa (fi); (nb): gi dimensjonar, berekne mål på en gjenstand eller konstruksjon
diode: diode (en) dioda (se) diod (sv) diodi (fi); (nb): to-pols elektronisk komponent med forskjellig resistans i de to retningene
dobbeltverkande -[nn]: Se dobbeltvirkende sylinder[nb], dobbeltverkande -[nn].
dobbeltvirkende sylinder[nb], dobbeltverkande -[nn]: double acting cylinder (en) guovttedoaimmat sylinddar (se) dubbelverkande cylinder (sv) kaksitoiminen sylinteri (fi); (nb): sylinder der trykkmediet angriper vekselvis på begge sider av stempelet
dor: drift, punch (en) durra (se) dorn (sv) tuurna (fi); (nb): sylindrisk eller konisk bolt til å slå eller utvide hol, drive ut naglar, slå spikrar djupare inn osv
dreiar[nn]: Se dreier[nb], dreiar[nn].
dreie: turn (en) várvet, jorahit, vátnat (se) svarva (sv) sorvata (fi); (nb): skjære spon av roterende arbeidsstykke
dreiebenk: lathe (en) várve, várvenbeaŋka, jorahanbeaŋka, vátnanbeaŋka (se) svarv (sv) sorvi (fi); (nb): sponskjærande bearbeidingsmaskin der ein med skjæreverktøy lausgjør spon frå eit roterande arbetsstykke
dreiemoment, vrimoment: torque, twisting moment, turning moment (en) jorranmomeanta, botnjanmomeanta (se) vridmoment (sv) vääntömomentti (fi); (nb): produkt av dreiande kraft og avstanden frå aksen til angrepspunktet for krafta
dreier[nb], dreiar[nn]: turner (en) várvvár (se) svarvare (sv) sorvari, sorvaaja (fi); (nb): arbeider som dreier
dreiestål: lathe tool, turning tool (en) várvenstálli (se) svarvstål (sv) sorvinterä (fi); (nb): stålverktøy brukt til avsponing i dreiebenk
dreneringsplugg: Se avtappingsplugg, dreneringsplugg.
drev, drivhjul: driving wheel, driving gear, driving pinion (en) jođihanjuvla (se) drev, drivhjul (sv) käyttöpyörä, vetopyörä (fi); (nb): tannhjul eller reimskive som driv eit eller fleire andre hjul
-dreven[nn]: Se framhjulsdrevet[nb], -dreven[nn], forhjuls-.
drift: operation, running (en) doaibma (se) drift (sv) käyttö (fi); (nb): måten ein maskin eller eit apparat fungerer på, eks. kjededrift
drivhjul: Se drev, drivhjul.
drivkraft: motive power, thrust, motive force (en) jođihanfápmu (se) drivkraft (sv) käyttövoima (fi); (nb): kraft som set og held ein maskin igang
drivpasning: tight fit, drive fit (en) čavgaheivehus (se) drivpassning (sv) pakotustiukkuus (fi); (nb): pasning der akselen er litt større enn boringa og der det trengs lita kraft for å sette dei saman
drivreim: transmission belt, driving belt (en) jođihanruopma (se) drivrem (sv) tehonsiirtohihna, käyttöhihna (fi); (nb): reim som overfører kraft mellom to akslingar
drivstoff: Se brennstoff, drivstoff, brensel.
drivverk: drive (en) jođihandoaimmahat, jođihanrusttet (se) drivverk (sv) käyttölaite, käyttömekanismi (fi); (nb): innretning som tilfører noe bevegelsesenergi; mekanisme, gangverk
dynamisk: dynamic, dynamical (en) dynámalaš (se) dynamisk (sv) dynaaminen (fi); (nb): som er i rørsle, som har drivande kraft
dynamo: Se generator, dynamo.
dyse: nozzle, spray nozzle, jet (en) cirggon (se) dysa (sv) suutin (fi); (nb): forstøverorgan for væske; munnstykke til å regulere væske- eller gass-straum
dødgang, slakk: backlash (en) loaŋkkisteapmi, šloaŋkkisteapmi (se) dödgång, spel (sv) välys, väljyys (fi); (nb): i en mekanisk overføring det at et element kan gjøre en viss bevegelse uten at det neste elementet blir påvirket
dødpunkt (nedre / øvre): dead centre (lower / top) (en) jápmačuokkis, jorggihansadji (bajit / vuolit) (se) dödpunkt (undre / övre) (sv) kuolokohta (ala-/ylä-) (fi); (nb): øvre og nedre snupunkt for stempelbevegelse
edelgass: noble gas, inert gas (en) jállogássa, árvogássa (se) ädelgas (sv) jalokaasu (fi); (nb): grunnstoff som under vanlige vilkår har gassform og som ikkje inngår i kjemiske bindingar; He, Ar, Ne, Kr, Xe, Rn
effekt: effect (en) beaktu (se) effekt (sv) teho (fi); (nb): energi pr. tidseining, målas i watt (W)
egg, skjær[nb], skjer[nn]: edge, cutting edge (en) ávju (se) egg (sv) terä, leikkuusärmä (fi); (nb): skarp kant, kvest kant på skjærereidskap
eggvinkel: cutting angle, edge angle (en) ávjočiehka (se) eggvinkel (sv) teräkulma (fi); (nb): vinkel mellom dei plana overflatene nærast inntil egg
eksentrisitet: Se kast, eksentrisitet.
eksentrisk: excentric (en) eahpeguovddášlaš (se) excentrisk (sv) epäkeskinen (fi); (nb): som ligg utafor sentrum; som ikkje har samme sentrum
eksosanlegg, avgassanlegg: exhaust system (en) bázahasrusttet (se) avgassystem (sv) pakoputkisto (fi); (nb): anlegg som avgassane går gjennom frå motoren og ut i lufta; manifold, eksosrør og eksospotte
eksos, avgass: exhaust (en) bázahasgássa, eksosa, eksosgássa (se) avgas (sv) pakokaasu (fi); (nb): utløpsgass fra motorer
eksosmålar[nn]: Se avgassanalysator, avgassmåler[nb], eksosmåler[nb], avgassmålar[nn], eksosmålar[nn].
eksosmåler[nb]: Se avgassanalysator, avgassmåler[nb], eksosmåler[nb], avgassmålar[nn], eksosmålar[nn].
eksospotte, lyddemper[nb], lyddempar[nn]: silencer, damper, muffler, exhaust box (en) bázahasbohttu, eksosbohttu, jietnaváiddon (se) ljuddämpare (sv) äänenvaimennin (fi); (nb): potte på eksosrøret for å minske og utjevne trykket i eksosgassen og redusere lyden
eksosrør: exhaust pipe (en) bázahasbohcci, eksosbohcci (se) avgasrör (sv) pakoputki (fi); (nb): rør som eksosgassen går gjennom frå motoren og ut i lufta
ekspansjon: expansion (en) báisan (se) expansion (sv) laajeneminen, leviäminen, kasvu (fi); (nb): utviding
ekspansjonsbolt: expansion bolt, expansion-shell bolt (en) báisaboaltu (se) expanderbult (sv) kiilapultti, paisuntakuoripultti (fi); (nb): bolt som forankres i boltehullet ved hjelp av ekspansjonshylse
ekspansjonshylse: expansion bush, expansion sleeve (en) báisaskuohppu (se) expansionshylsa, expanderhylsa (sv) kiristysholkki, kiilaholkki (fi); (nb): delt hylse som kan utvides så den presser utover i ei boring
eksplosjon: explosion (en) bávkkiheapmi, bávkkehus (se) explosion (sv) räjähdys (fi); (nb): rask, brå auke eller sprenging
elastisk: elastic, flexible (en) fadnil, vadnil, dávggas (se) elastisk (sv) joustava (fi); (nb): som har evne til å gå tilbake til opprinnelig form og volum etter ei belastning
elektrikar[nn]: Se elektriker[nb], elektrikar[nn].
elektriker[nb], elektrikar[nn]: electrician (en) elektrihkkár (se) elektriker (sv) sähköasentaja (fi); (nb): fagarbeidar som driv med elektrisk installasjon og vedlikehald
elektrisitet: electricity (en) elektrisitehta (se) elektricitet (sv) sähkö (fi); (nb): energi som er årsak til elektrisk kraftverknad og som utviklar seg ved overskot på visse elementærpartiklar i atom
elektrisk: electric(al) (en) elektralaš, elektrihkalaš (se) elektrisk (sv) sähköinen (fi); (nb): som er ladd med, leier eller produserer elektrisitet
elektrisk aggregat: Se (strøm)aggregat, straum-[nn], elektrisk aggregat.
elektrode: electrode (en) elektroda (se) elektrod (sv) elektrodi (fi); (nb): leiarelement som fører elektrisk straum over i eit anna medium
elektronikk: electronics (en) elektronihkka (se) elektronik (sv) elektroniikka (fi); (nb): del av elektroteknikken som gjelder styring av elektronstrømmer
elektronisk: electronic (en) elektrovnnalaš (se) elektronisk (sv) sähköinen, elektroninen (fi); (nb): som gjeld eller bygger på elektronikken
elementær: basic (en) álggalaš, álgo- (se) elementär (sv) alkio, alkeis- (fi); (nb): grunnleggende, fundamental
elementærladning: elementary charge (en) álgogealdu, vuođđogealdu (se) elementärladdning (sv) alkeisvaraus (fi); (nb): ladningen på et proton eller elektron, e = 1,602 x 10-19 C (coulomb)
emne: Se materiale, emne.
emulsjon, oppløsning[nb], oppløysing: emulsion, solution (en) luvvadus (se) emulsion, lösning (sv) emulsio (fi); (nb): homogen flytende blanding av et eller flere stoffer i et oppløsningsmiddel
endeklaringsvinkel: back clearance, end-play angle (en) geahčegaskačiehka (se) baksläppningsvinkel (sv) päästökulma (fi); (nb): vinkel på skjæreverktøy i underkant av bieggen
endeplanfres: shell end mill, end face mill (en) geahčedulbenjurssan (se) ändplanfres (sv) lieriöotsajyrsin (fi); (nb): sylindrisk fres som har egger både på enden og sida
energi: energy (en) árja, energiija (se) energi (sv) energia (fi); (nb): evne til å gjøre arbeid, effekt x tid
enkeltverkande sylinder[nn]: Se enkeltvirkende sylinder[nb], enkeltverkande sylinder[nn].
enkeltvirkende sylinder[nb], enkeltverkande sylinder[nn]: single-acting cylinder (en) ovttadoaimmat sylinddar (se) enkelverkande cylinder (sv) yksitoiminen sylinteri (fi); (nb): sylinder der trykkmediet bare påvirker på ene sida av stempelet og returen foregår mekanisk, ofte med fjær
essesveising, smisveising: forge-welding (en) bádjesveisen (se) smidessvetsning (sv) pajahitsaus (fi); (nb): sveising ved at man varmer opp stål i smiesse og smi det sammen
etse: etch (en) borrat (se) etsa (sv) syövyttää, etsata (fi); (nb): tære, løyse opp; la tære, løyse opp
fabrikk: factory, manufacturing plant (en) fabrihkka (se) fabrik (sv) tehdas (fi); (nb): verksemd som masseproduserer varer ved hjelp av maskinar
fals: fold, flange, seam, joint (en) bonte, sponta (se) fals (sv) huullos, uurre (fi); (nb): ombøygd kant på plate for skøyting
false: fold, rebate, rabbet (en) bontet, spontet (se) falsa (sv) taivuttaa (fi); (nb): skjøte gjennom å bøye kantene på plater og presse / banke sammen
falsskjøt[nb], falsskøyt[nn]: rabbet, scarf (en) bontelakta, spontalakta (se) fals (sv); (nb): skjøt oppstått ved at kantene på platene er bøyd om hverandre
falsskøyt[nn]: Se falsskjøt[nb], falsskøyt[nn].
fart: Se hastighet[nb], fart.
fartsmålar[nn]: Se hastighetsmåler[nb], fartsmåler[nb], fartsmålar[nn].
fartsmåler[nb]: Se hastighetsmåler[nb], fartsmåler[nb], fartsmålar[nn].
fase: phase (en) muddu (se) fas (sv) vaihe (fi); (nb): tilstand ved punkt i periodiske svingingar; kvar leidning eller vinding i nett som fører vekselstraum
fase: bevel, chamfer (en) ravdet, ravdadit (se) fasa (sv) viistää (fi); (nb): lage skråkant på arbeidsstykke
fase: Se fas, fase.
faseforskuving[nn]: Se faseforskyving, faseforskuving[nn].
faseforskyving, faseforskuving[nn]: phase shift (en) muddosirdu (se) fasförskjutning (sv) vaihesiirto (fi); (nb): skilnad i fase mellom ulike fasar for straum og spenning i ein vekselstraumkrins
fas, fase: bevel, chamfer (en) háloravda, áloravda (se) fas (sv) viiste (fi); (nb): skråkant på arbeidsstykke etter bearbeiding
fasslitasje: phase wear (en) ravdaloaktu (se) fasförslitning (sv); (nb): slitasje på skjæreverktøy der det er slitt vekk ein fas av eggen
fasthet[nb], fastleik[nn]: strength (en) nannodat (se) fasthet (sv) kestävyys, vahvuus (fi); (nb): eigenskap ved materiale å stå imot ytre krefter
fastleik[nn]: Se fasthet[nb], fastleik[nn].
fastnøkkel: open-end spanner, open-end wrench (en) rabas čoavdda (se) U-nyckel (sv) kiintoavain (fi); (nb): ikkje stillbar skrunøkkel med open kjeft
fast senterspiss: dead centre point, dead centre peak (en) gitta guovddášnjunni (se) fast dubb (sv) kiinteä keskiökärki (fi); (nb): senterspiss som står i ro i pinolrøret og ikke roterer med arbeidsstykket
feilsøking: fault location, fault finding (en) vihkeohcan (se) felsökning (sv) vian paikannus (fi); (nb): undersøking for å bestemme en feils posisjon og art
feittpresse[nn]: Se fettpresse[nb], feittpresse[nn].
felg: rim, felly, felloe (en) fealga (se) fälg (sv) vanne (fi); (nb): profilert hjulring for montering av dekk
felgkryss: Se hjulkryss, kryss, felgkryss.
felt: field (en) gieddi (se) fält (sv) kenttä (fi); (nb): i databasar del av ein post som er reservert for ein viss type informasjon, t.d. adresse eller alder, i kvar post er feltet på same stad
feste: Se spenne opp, spenne fast, feste.
festeskrue: Se settskrue, festeskrue.
fettpresse[nb], feittpresse[nn]: grease gun (en) vuoiddasbožán (se) fettspruta (sv) voitelupuristin, voiteluruisku (fi); (nb): reiskap til å presse feitt inn i smøreniplar med
fil: file (en) fiilu (se) fil (sv) viila (fi); (nb): skjæreverktøy av herda stål med mange tenner som er skåret inn som riller i overflata
fil: file (en) vuorká, fiila (se) fil (sv) tiedosto (fi); (nb): informasjon samla i ein datamaskin / på eit lagringsmedium, fila har eige namn og kan innehalde tekst, bilete, program osv.
filbørste: file brush (en) fiilogušta (se) filborste (sv) viilaharja (fi); (nb): stålbørste for reingjøring av fil
file: file (en) fiilet (se) fila (sv) viilata (fi); (nb): bearbeide arbeidsstykke med fil
filklo: filing vice, hand vice (en) fiilogazza (se) filklove (sv) viilain, ruuvipuristin (fi); (nb): klo for fastspenning av lite arbeidsstykke for filing
filt: felt (en) duohppa (se) filt (sv) huopa (fi); (nb): stoff av sammenpressa ull eller hår, brukes bl.a. til pusseskiver
filter: filter, strainer (en) filttar, duobussilli (se) filter (sv) suodatin (fi); (nb): porøst stoff til å sile væske eller gass gjennom for å fjerne faste partikler
filtrere: percolate, filter, strain (en) duobussillet (se) filtra (sv) suodattaa (fi); (nb): fjerne partiklar frå væske eller gass ved hjelp av filter
filtrering: filtering, filtration (en) duobussillen (se) filtrering (sv) suodatus (fi); (nb): prosess for å fjerne partikler fra væske eller gass ved hjelp av filter
finbearbeiding: finish (en) fiidnagieđahallan, loahppagieđahallan (se) färdigbehandling, slutbehandling (sv) hienotyöstö, viimeistely (fi); (nb): bearbeiding til endelig mål og overflatefinhet
fingjenge: fine thread (en) fiidnajeaŋga (se) fingänga (sv) hienokierre, toajakierre (fi); (nb): gjenge med liten stigning i forhold til diameteren
finkorna: fine-grained (en) fiidnagortnat (se) finkornig (sv) hienojyväinen, -rakeinen (fi); (nb): som har små slipekorn (om slipeskive eller sandpapir)
firehjuling: Se firehjulssykkel, firehjuling.
firehjulssykkel, firehjuling: four wheel bike (en) njealjejuvllat (sihkkal) (se) fyrhjuling (sv) mönkijä (fi); (nb): terrengmotorkjøretøy med fire hjul
firetaktsmotor: four-stroke engine (en) njealjedávttatmohtor (se) fyrtaktsmotor (sv) nelitahtimoottori (fi); (nb): forbrenningsmotor som har forbrenning ved hvert 4 stempelslag (annenhver omdreining)
firkantgjenge: flat thread, square thread (en) njealječiegatjeaŋga, duolbajeaŋga (se) flatgänga (sv) lattakierre (fi); (nb): gjenge med kvadratisk tverrsnitt
firkantskrue: square head screw (en) njealječiegat skruvva, njealjeborat skruvva (se) fyrkantskruv (sv) neliökantaruuvi (fi); (nb): skrue med kvadratisk hode
fjernkontroll: Se fjernstyring, fjernkontroll.
fjernstyring, fjernkontroll: remote control (en) gáiddusstivren (se) fjärrmanövrering (sv) kauko-ohjaus (fi); (nb): styring av ein mekanisme frå avstand
fjær[nb], fjør[nn]: spring (en) dávgi (se) fjäder (sv) jousi (fi); (nb): maskindel av elastisk materiale som gjennom formendringar i stigande grad magasinerer energi
fjærskive[nb]: Se sprengskive, fjærskive[nb], fjørskive[nn].
fjærspenning[nb], fjørspenning[nn]: spring tension (en) dávgegealdda (se) fjäderspänning (sv) jousenjännitys (fi); (nb): potensiell energi lagra i spent spiral- eller bladfjær
fjærsplint[nb], fjørsplint[nn], hårnål: hair pin spring (en) váfistansoađis, vuoktasoađis (se) sakka (fi); (nb): fjærande bøygd stålpinne med to greiner
fjærstål[nb], fjørstål[nn]: spring steel (en) dávgestálli (se) fjäderstål (sv) jousiteräs (fi); (nb): legert stål med stor elastisitet for produksjon av bl.a. spiral- og bladfjærer
fjør[nn]: Se fjær[nb], fjør[nn].
fjørskive[nn]: Se sprengskive, fjærskive[nb], fjørskive[nn].
fjørspenning[nn]: Se fjærspenning[nb], fjørspenning[nn].
fjørsplint[nn]: Se fjærsplint[nb], fjørsplint[nn], hårnål.
fjørstål[nn]: Se fjærstål[nb], fjørstål[nn].
flankevinkel, gjengevinkel: angle of thread (en) gilgačiehka (se) flankvinkel, gängvinkel (sv) kylkikulma (fi); (nb): vinkelen over en gjengetopp, mellom gjengeflankene
flat: Se plan, flat.
flatjern: Se flatstål, flatjern.
flatmeisel: flat chisel (en) duolbaluovččan (se) flatmejsel (sv) lattataltta (fi); (nb): meisel med lang, rett egg
flatreim: flat transmission belt (en) duolbaruopma (se) flatrem (sv) lattahihna (fi); (nb): reim med jamntjukt tverrsnitt
flatstål, flatjern: flat steel (en) duolbastálli (se) plattstål (sv) lattateräs (fi); (nb): stålmateriale med rektangulært tverrsnitt og relativt stor bredde i forhold til tykkelsen
flattang[nb]: Se nebbtang[nb], spisstang[nb], flattang[nb], nebbtong[nn], spisstong[nn], flattong[nn].
flattong[nn]: Se nebbtang[nb], spisstang[nb], flattang[nb], nebbtong[nn], spisstong[nn], flattong[nn].
fleirkilesamband[nn]: Se flerkileforbindelse[nb], fleirkilesamband[nn], splines.
flens: flange (en) gearsi, jargŋa (se) fläns (sv) laippa (fi); (nb): utståande kant, krage t.d. på rør
flerkileforbindelse[nb], fleirkilesamband[nn], splines: splines (en) máŋggalođatovttastus (se) bomspår, splines (sv) akselin uritus, rihlaus (fi); (nb): overgang mellom aksling og boring der fleire spor passar inn i kvarandre
flotasjon: flotation (en) govdudeapmi (se) flotation (sv) vaahdotus (fi); (nb): metode for utskilling av finmalt malm ved hjelp av vann, olje og luft
flottør: float, float ball (en) govddon (se) flottör (sv) uimuri (fi); (nb): flyteelement som viser eller regulerer væskestand
fluks: flux (en) fluksa (se) flöde (sv) magneettivuo (fi); (nb): magnetisk strøm, måles i weber (W)
flukstetthet[nb], flukstettleik[nn]: flux density (en) fluksasuhkodat (se) flödestäthet (sv) magneettivuon tiheys (fi); (nb): størrelsen av et magnetfelt som passerer loddrett gjennom et bestemt areal, måles i tesla (T)
flukstettleik[nn]: Se flukstetthet[nb], flukstettleik[nn].
flussmiddel: flux, soldering paste, fluidizer (en) šolgenávnnas, šolggas (se) flussmedel (sv) juoksute, juotostahna (fi); (nb): væske, pasta eller pulver som tilsettas ved lodding for å fjerne belegg og gi bedre feste
flytegrense: yield point (en) máhccanrádji (se) flytgräns, övre sträckgräns (sv) ylempi myötöraja (fi); (nb): grense der elastisk påkjenning tar til å kalle fram sterk tøying i eit materiale trass i at kraftbruken minkar
flytespon: turnings, shavings (en) joatkkavuolahas (se) långspån (sv); (nb): lang, ubroten spon ved sponskjæring
foraksel, framaksel: front axle (en) ovdaáksil (se) framaxel (sv) etuakseli (fi); (nb): aksel for forhjula på eit kjøretøy
forbrenning: combustion (en) boaldin (se) forbränning (sv) polttaminen (fi); (nb): varmegivende reaksjon mellom brensel og oksygen
forbrenningsmotor: combustion engine (en) boaldinmohtor (se) förbränningsmotor (sv) polttomoottori (fi); (nb): varmekraftmaskin som forbrenn drivstoffet i maskinen
forbruk: consumption (en) gollu, mannu (se) förbrukning (sv) käyttö (fi); (nb): bruk av elektrisk energi for omdanning til annen form for energi
fordelar[nn]: Se fordeler[nb], fordelar[nn], strømfordeler[nb], straum-[nn].
fordeler[nb], fordelar[nn], strømfordeler[nb], straum-[nn]: distributor (en) juogan, rávdnjejuogan (se) fördelare (sv) virranjakaja (fi); (nb): mekanisme med rotor som fordeler høyspent strøm fra coilen til tennpluggene
foretak[nb]: Se bedrift, foretak[nb], føretak[nn].
forgassar[nn]: Se forgasser[nb], forgassar[nn].
forgasser[nb], forgassar[nn]: carburettor (en) gássor (se) förgasare (sv) kaasutin (fi); (nb): motordel der flytande brensel blir forstøva
forgjengetapp: Se spisstapp, forgjengetapp.
forgreiningsrør: Se manifold, samlestokk, forgreiningsrør.
forhaustar[nn]: Se forhøster[nb], forhaustar[nn].
forhjuls-: Se framhjulsdrevet[nb], -dreven[nn], forhjuls-.
forhøster[nb], forhaustar[nn]: forage harvester (en) fuođđarrájan (se) fälthack (sv) niittosilppuri (fi); (nb): maskin som slår gras, hakkar det og blæs det ut i ei vogn
forkromme: chrome plate, chrome coat (en) krommadit, krommet (se) förkroma (sv) kromata (fi); (nb): dekke med vernelag av krom (Cr)
forlenger[nb], forlengjar[nn]: extension bar, extension rod (en) joatkkán, joatkka (se) förlängningsstång (sv) jatke, jatkovarsi (fi); (nb): skøytestykke til forlenging av skaft på skruverktøy
forlengjar[nn]: Se forlenger[nb], forlengjar[nn].
form: mould (en) foarbma, hoarbma (se) form (sv) muotti (fi); (nb): hul gjenstand eller konstruksjon som ein kan helle ei flytande masse i og som stivnar der
formbar: Se plastisk, formbar.
formendring: deformation (en) hápmemuhttin, lávvamuhttin (se) formförändring (sv) muodonmuutos (fi); (nb): endring av form gjennom plastisk bearbeiding
forsenka hode[nb], forsenka hovud[nn], senkhode[nb], senkhovud[nn]: countersunk head (en) gohpeoaivi (se) försänkt huvud (sv) uppokanta (fi); (nb): konisk skruehode
forsenka hovud[nn]: Se forsenka hode[nb], forsenka hovud[nn], senkhode[nb], senkhovud[nn].
forsenkar[nn]: Se forsenker[nb], forsenkar[nn], forsenkingsbor.
forsenke: countersink (en) gohpat (se) försänka (sv) upottaa (fi); (nb): lage konisk hol for skruehovud
forsenker[nb], forsenkar[nn], forsenkingsbor: countersink (en) goban (se) försänkare (sv) upotuspora (fi); (nb): kjegleforma bor for fasing av sylindrisk hol
forsenkingsbor: Se forsenker[nb], forsenkar[nn], forsenkingsbor.
forsinking, galvanisering: zink-plating, galvanization (en) sinkadeapmi, sinken (se) förzinkning, galvanisering (sv) sinkitys (fi); (nb): dekke med vernelag av sink, Zn
forspenning: pre-stressing, pre-tensioning (en) ovdagealdda, álgogealdda (se) förspänning (sv) esijännitys (fi); (nb): spenningstilstand påført bygningsdel før den utsettes for nyttelast
forsterkar[nn]: Se forsterker[nb], forsterkar[nn].
forsterke: strengthen, reinforce (en) gievrudit, nanosmahttit (se) förstärka (sv) vahvistaa (fi); (nb): auke styrken til ein gjenstand eller bygningsdel
forsterker[nb], forsterkar[nn]: amplifier (en) gievrudat (se) förstärkare (sv) vahvistin (fi); (nb): apparat for å auke styrken på overførte signal utan å endre kvaliteten til signala
forsterking: Se forsterkning[nb], forsterking.
forsterkning[nb], forsterking: strengthening, reinforcement (en) gievrudus (se) förstärkning (sv) vahvistus, vahvistaminen (fi); (nb): detalj som aukar styrken til ein gjenstand eller bygningsdel
forstilling: forecarriage (en) ovdastelle (se) framvagn (sv) etuvaunu, ohjausteline (fi); (nb): bevegelige og stillbare deler til styring av kjøretøy
forstøving: Se forstøvning[nb], forstøving.
forstøvning[nb], forstøving: atomizing, atomization (en) gavjadeapmi (se) atomisering, finfördelning (sv) sumuttuminen, sumutus (fi); (nb): nedbryting av flytende brensel til mikroskopiske partikler
(for)ureining[nn]: Se forurensning[nb], (for)ureining[nn].
forurensning[nb], (for)ureining[nn]: pollution (en) nuoskkideapmi (se) förorening (sv) epäpuhtaus, saaste (fi); (nb): stoff som er uønska i sine omgivelser eller opptrer i for store mengder
fotpasser[nb]: Se krumpasser[nb], fotpasser[nb], -passar[nn].
framaksel: Se foraksel, framaksel.
framhjulsdrevet[nb], -dreven[nn], forhjuls-: front wheel drive (en) ovdajuvlageassin (se) framhjulsdriven (sv) etuvetoinen (fi); (nb): som har drivhjula foran på kjøretøy
frasveising[nb], fråsveising[nn], med-, venstre-: leftward welding (en) eretsveisen (se) motsvetsning (sv) myötähitsaus (fi); (nb): gassveising der gassflammen føres fra smeltebadet, for tynne materialer
frekvens: frequency (en) dávji (se) frekvens (sv) taajuus (fi); (nb): svingningar pr. tidseining, målas i hertz (Hz)
fres: milling cutter (en) jurssan (se) fräs (sv) jyrsin (fi); (nb): roterande skjæreverktøy med fleire skjær
frese: mill (en) jurssahit, jursat (se) fräsa (sv) jyrsiä (fi); (nb): skjære spon av tre eller metall med fresemaskin
fresemaskin: milling machine (en) jursanmašiidna (se) fräsmaskin (sv) jyrsinkone (fi); (nb): maskin for sponskjæring med fres
friflate: Se klaringsflate, friflate.
friksjon: friction (en) goahca, itna (se) friktion (sv) kitka (fi); (nb): motstand i berøringsflata mellom to lekamar
friksjonskopling: friction coupling (en) goahcalakta (se) friktionskoppling (sv) kitkakytkin (fi); (nb): mekanisk kopling basert på friksjonen mellom to flater som blir presset sammen
frivinkel: Se klaringsvinkel, frivinkel.
fråsveising[nn]: Se frasveising[nb], fråsveising[nn], med-, venstre-.
fuge: groove (en) gurradit (se) foga (sv) railon valmistus (fi); (nb): lage åpning som skal fylles med sveis eller fugemasse
fuge: groove (en) sálvu, sveisengurra (se) fog (sv) railo, välys (fi); (nb): mellomrom mellom plater, steinar o.l. som skal fylles med sveis eller fugemasse
fundament, sokkel: foundation, base (en) vuloštus, stealládat (se) fundament (sv) perustus, laiteperustus (fi); (nb): stabilt underlag for for eksempel maskin
fyllmiddel: fillings, filler material (en) notkkaldat, deavddádas (se) fyllmedel (sv) täyteaine (fi); (nb): materiale som tilsettes ei blanding for å forsterke egenskaper eller redusere pris
følar[nn]: Se føler[nb], følar[nn], sensor, giver[nb], gjevar[nn].
føler[nb], følar[nn], sensor, giver[nb], gjevar[nn]: detector, sensor, probe (en) dovddan, attán (se) givare, sensor (sv) ilmaisin, anturi, sensori (fi); (nb): element i måleutstyr som reagerer direkte på en størrelse, slik at elementet gir ut et signal som representerer denne størrelsen
føretak[nn]: Se bedrift, foretak[nb], føretak[nn].
gacoring: Se tetningsring[nb], tettingsring, gacoring.
gaffeltruck: fork lift truck (en) gaffaltrukka (se) gaffeltruck (sv) haarukkatrukki (fi); (nb): motordreve kjøretøy for løfting og transport av varer på paller
galvanisering: Se forsinking, galvanisering.
gass-: Se gnisttenner[nb], gneistetennar[nn], gass-.
gasspedal: accelerator (pedal) (en) gássaduolmman (se) gaspedal (sv) kaasupoljin (fi); (nb): pedal controlling rotational speed of engine
generator, dynamo: generator, dynamo (en) generáhtor (se) generator, dynamo (sv) generaattori, laturi, dynamo (fi); (nb): elektrisk induksjonsmaskin som formar om mekanisk energi til elektrisk energi
gir: gear (en) molsson, giira (se) växel (sv) vaihde (fi); (nb): tannhjulsutveksling for å endre utvekslingsforholdet
gire: Se veksle, gire.
girkasse: gearbox, transmission (en) molssonkássa, giirakássa (se) växellåda (sv) vaihteisto (fi); (nb): kasse rundt giret på eit kjøretøy
giver[nb]: Se føler[nb], følar[nn], sensor, giver[nb], gjevar[nn].
gjenge: thread (en) jeaŋga (se) gänga (sv) kierre (fi); (nb): spiralforma spor på skrue eller mutter
gjenge: thread, cut threads (en) jeŋget (se) gänga (sv) kierteittää (fi); (nb): lage spiralforma spor på skrue eller mutter
gjengebakke, gjengesnitt: cutting die, threading die, screw die (en) jeŋgenbáhkka (se) gängback, gängsnitt (sv) kierreleuka, kierrepakka (fi); (nb): verktøy til å skjære utvendig gjenge med
gjengeflanke: side of thread, flank of thread (en) jeaŋgagilga (se) gängflank (sv) kierteen kylki (fi); (nb): sida på ei gjenge
gjengelære, gjengesøker[nb], gjengesøkjar[nn]: thread gauge, screw pitch gauge (en) jeaŋgamihtádas (se) gängtolk (sv) kierremitta, kierrekampa (fi); (nb): verktøy til måling av gjengestigning
gjengesnitt: Se gjengebakke, gjengesnitt.
gjengestigning, stigning: screw pitch, pitch of thread (en) jeaŋgagoargŋun (se) gängstigning (sv) (kierteen) nousu (fi); (nb): avstanden i aksial retning frå gjengetopp til gjengetopp for ei omdreiing av ein skrue eller mutter
gjengestål: chaser, chasing tool,threading tool (en) jeŋgenstálli (se) gängstål (sv) kierreterä, kierteitystyökalu (fi); (nb): dreiestål for gjenging
gjengesøker[nb]: Se gjengelære, gjengesøker[nb], gjengesøkjar[nn].
gjengesøkjar[nn]: Se gjengelære, gjengesøker[nb], gjengesøkjar[nn].
gjengetapp: tap, screw tap, thread tap (en) jeŋgendáhppa (se) gängtapp (sv) kierretappi (fi); (nb): verktøy til å skjære innvendig gjenge med
gjengevinkel: Se flankevinkel, gjengevinkel.
gjennomstrømmingsmåler[nb], gjennomstrøymingsmålar[nn]: flowmeter (en) čađagolganmihtádas (se) flödesmätare (sv) virtausmittari (fi); (nb): måleinnretning for måling av transportert mengde pr. tidsenhet
gjennomstrøymingsmålar[nn]: Se gjennomstrømmingsmåler[nb], gjennomstrøymingsmålar[nn].
gjevar[nn]: Se føler[nb], følar[nn], sensor, giver[nb], gjevar[nn].
gjødselspreder[nb], gjødselspreiar[nn]: fertilizer distributor (en) muhkebiđggon (se) gödselspridare (sv) lannanlevittäjä, -levitin (fi); (nb): innretning til å transportere og spre gjødsel
gjødselspreiar[nn]: Se gjødselspreder[nb], gjødselspreiar[nn].
gli: slide (en) johtit (se) glida (sv) liukua (fi); (nb): røre seg nokså friksjonslaust på eit underlag
glidelager: sliding bearing, plain bearing (en) njoalveláger, johtinláger (se) glidlager (sv) liukulaakeri (fi); (nb): lager der to flater glir mot kvarandre, oftast med smøremiddel
glidemotstand: sliding resistance, sliding friction (en) johtinvuosti (se) glidmotstånd (sv) liukuvastus (fi); (nb): motstand eller friksjonskraft mot glidebevegelse
gløde: anneal, glow (en) áhcagahttit (se) glödga (sv) hehkuttaa, kuumentaa (fi); (nb): hete noko opp så det lyser, for eksempel for å fjerne indre spenningar
gløde: Se glø, gløde.
glødeskall[nb], glødeskal[nn]: scale, oxide scale (en) áhcagastingarra (se) glödskal (sv) hehkutushilse, hilseyly (fi); (nb): tjukt oksidskikt danna på metall ved høg temperatur
glødeskal[nn]: Se glødeskall[nb], glødeskal[nn].
glødetråd: filament (en) áhcagastinárpu (se) glödtråd (sv) hehkulanka (fi); (nb): motstandstråd i for eksempel elektriske glødelamper og elektriske varmeovner
glø, gløde: glow (en) áhcagastit (se) glöda (sv) hehkua (fi); (nb): vere så sterkt oppheita at det lyser utan flamme
gneiste[nn]: Se gnist[nb], gneiste[nn].
gneistetennar[nn]: Se gnisttenner[nb], gneistetennar[nn], gass-.
gniding: rubbing (en) ruvven (se) gnidning (sv) hankaaminen (fi); (nb): bevegelse av to gjenstander fram og tilbake mot hverandre
gnist[nb], gneiste[nn]: spark (en) čuonan (se) gnista (sv) kipinä (fi); (nb): brennande eller lysande partikkel som fyk i lufta; lysande luftmolekyl ved kortvarig utladning
gnisttenner[nb], gneistetennar[nn], gass-: gas igniter (en) čuonancahkkehat (se) gaständare (sv) kaasunsytytin (fi); (nb): reiskap til å lage gneiste for å tenne gass
grad: burr, rough edge (en) boazzi (se) grad (sv) purse, jäyste (fi); (nb): skarp kant på arbeidsstykke etter bearbeiding
grade: clean off burrs, remove burrs (en) boazzuhuhttit (se) grada (sv) poistaa jäysteet (fi); (nb): fjerne skarpe kanter på arbeidsstykke
gradvinkel: angle gauge, angulometer, bevel protractor (en) čiehkamihtádas, grádaviŋkil (se) lutningsmätare, inklinometer (sv) kaltevuusmittari, kulmamittari (fi); (nb): stillbar vinkel med gradinndeling
grafskrivar[nn]: Se plotter[nb], plottar[nn], grafskriver[nb], grafskrivar[nn].
grafskriver[nb]: Se plotter[nb], plottar[nn], grafskriver[nb], grafskrivar[nn].
grannsemd[nn]: Se presisjon, nøyaktighet[nb], grannsemd[nn].
gravemaskin: excavator, dredger (en) goaivunmašiidna (se) grävmaskin (sv) kaivinkone (fi); (nb): anleggsmaskin for graving
grensemål: limit value (en) rádjemihttu (se) gränsmått (sv) rajamitta (fi); (nb): dei to ekstremt tillatte måla på eit element, som det virkelige målet skal ligge mellom eller på
grensesnitt: interface (en) lakta (se) gränssnitt (sv) liitäntä (fi); (nb): kontaktanordning på datautstyr for tilkopling til andre enheter, vanligvis med kabel
gripetong[nn]: Se griptang[nb], låsetang[nb], gripetong[nn], låsetong[nn].
griptang[nb], låsetang[nb], gripetong[nn], låsetong[nn]: grab tongs (en) čárvendoaŋggat, čárvenbasttat (se) griptång (sv) lukkopihdit (fi); (nb): tang med fjærspenning/ låsing for å holde fast arbeidsstykker
grisepikk: Se skrueuttrekker[nb], skrueuttrekkjar[nn], grisepikk.
gropslitasje: pitting wear (en) gohpeloaktu (se) gropförslitning (sv) terän kuoppakuluminen (fi); (nb): at spona slit ei grop i skjæreverktøyet
grovbearbeiding: rough-finish, roughing (en) roavvagieđahallan (se) grovbearbetning (sv) rouhinta, karkeatyöstö (fi); (nb): bearbeiing med grov overflate til eit stykke over mål
grovfil: coarse file (en) roavvafiilu (se) grovfil (sv) karkeaviila, rouhintaviila (fi); (nb): fil med grove tenner
grovkorna: coarse-grained (en) roavvagortnat (se) grovkornig (sv) karkearakeinen, - jyväinen (fi); (nb): med store slipekorn
gråberg: shale, waste rock (en) ránesbákti (se) gråberg (sv) jätekivi, hylkykivi (fi); (nb): berg som har utilstrekkelig innhald av økonomisk utnyttbart mineral
gummi: rubber (en) gummi (se) gummi (sv) kumi (fi); (nb): naturlig eller syntetisk stoff med store molekyler og stor elastisitet
gå-grense: acceptance limit (en) čáhkanrádji (se); (nb): grensemål som tilsvarer maksimum av materiale i vedkommende arbeidsstykke, dvs. øvre grensemål for en aksel og nedre grensemål for ei boring
hakenøkkel: hook spanner (en) roahkkečoavdda (se) haknyckel (sv) haka-avain (fi); (nb): skrunøkkel for runde muttere med spor
haldar[nn]: Se holder[nb], haldar[nn].
halvfabrikat: half finished goods, semi-products (en) bealledagahat (se) halvfabrikat (sv) puolivalmiste (fi); (nb): produkt som skal foredlas vidare, for eksempel støpt emne
halvleder[nb], halvleiar[nn]: semiconductor (en) beallejođadas (se) halvledare (sv) puolijohde (fi); (nb): en elektrisk leder med ledningsevne i området mellom metallers og isolatorers ledningsevne
halvleiar[nn]: Se halvleder[nb], halvleiar[nn].
halvrundfil: half-round file (en) beallejorbafiilu (se) halvrundfil (sv) puolipyöreä viila (fi); (nb): fil der eine sida er flat og andre ein sirkelsektor
hammar[nn]: Se hammer[nb], hammar[nn].
hammer[nb], hammar[nn]: hammer (en) veažir (se) hammare (sv) vasara (fi); (nb): bankereidskap med lett skaft og tungt slaghovud
handtak: Se skaft, handtak, håndtak[nb].
handverkar[nn]: Se håndtverker[nb], handverkar[nn].
harddisk: Se platelager, harddisk.
hardhet[nb], hardleik[nn]: hardness (en) garasvuohta, garradat (se) hårdhet (sv) kovuus (fi); (nb): evne hos eit fast materiale til å gjøre motstand mot inntrenging av fremmede legemer
hardleik[nn]: Se hardhet[nb], hardleik[nn].
hardlodde: braze (en) garrajugahit (se) hårdlöda (sv) kovajuottaa (fi); (nb): lodding ved oppvarming over 450°C
hardmetall: hard metal (en) garrametálla (se) hårdmetall (sv) kovametalli (fi); (nb): sintra materiale med harde emne som hovudkomponent og med metallisk bindefase, brukas til skjær for sponskjæring
harv: harrow (en) hárva (se) harv (sv) äes, karhi (fi); (nb): redskap med pinner eller skiver for jordbearbeiding
haspel: reel, swift, capstan (en) vikša (se) haspel (sv) kela, vintturi (fi); (nb): åpen vinde, trommel
hastighet[nb], fart: speed, rate, velocity (en) leaktu, leahttu (se) hastighet (sv) nopeus, vauhti (fi); (nb): tilbakelagt veg pr. tidseining
hastighetsmåler[nb], fartsmåler[nb], fartsmålar[nn]: speedometer (en) leaktomihtádas (se) hastighetsmätare (sv) nopeusmittari (fi); (nb): måleinstrument for fart
hein: Se bryne, hein, brynestein.
heine: Se bryne, heine.
heining: Se bryning, heining.
heisekran: Se kran, heisekran.
hellingsvinkel: rake, tool cutting edge inclination (en) smilčečiehka (se) lutningsvinkel (sv) kallistuskulma (fi); (nb): vinkel på skjæreverktøy
hendel, spak: handle, lever, bar (en) geavja (se) spak (sv) vipu (fi); (nb): handtak til å regulere eller sette i funksjon ein reidskap / maskin
hengsel, hengsle: hinge (en) gižaldat (se) gångjärn (sv) sarana (fi); (nb): metallbeslag i to delar som kan dreiias om ein tapp og som dør, vindauga o.l. er festa med
hengsle: Se hengsel, hengsle.
herde: harden, temper (en) buoššodit, gállet (se) härda (sv) karkaista (fi); (nb): behandle stål med varme og avkjøling for å endre strukturen og gjøre stålet hardere
herdelim, tokomponentlim: two component glue (en) buoššodanliibma, guovtteoasát liibma (se) härdlim, tvåkomponentlim (sv) kaksikomponenttiliima (fi); (nb): lim av to komponentar som reagerer kjemisk med kvarandre
herdeomn[nn]: Se herdeovn[nb], herdeomn[nn].
herdeovn[nb], herdeomn[nn]: hardening furnace, tempering furnace (en) buoššodanomman (se) härdugn (sv) karkaisu-uuni (fi); (nb): omn for oppvarming av stål til herdetemperatur
herding: hardening, tempering (en) buoššodeapmi, gállen (se) härdning (sv) karkaisu (fi); (nb): varmebehandling av stål for å gjøre det hardere
hevarm, hevstang[nb], hevstong[nn], vippe: lever (en) loktenstággu (se) hävstång (sv) vipu, vipuvarsi (fi); (nb): stang som ved hjelp av vektstangprinsippet kan løfte noko som er på andre sida av eit opplagringspunkt
hevstang[nb]: Se hevarm, hevstang[nb], hevstong[nn], vippe.
hevstong[nn]: Se hevarm, hevstang[nb], hevstong[nn], vippe.
hjul: wheel (en) juvla, ráttis (se) hjul (sv) pyörä (fi); (nb): rund skive eller ring som roterer om ein aksling
hjulkryss, kryss, felgkryss: wheel nut wrench (en) ruossa (se) fälgnyckel (sv) ristikkoavain (fi); (nb): skruvektøy med fire faste koppar på skaft som går i kryss
holder[nb], haldar[nn]: holder (en) doalan (se) hållare (sv) pidin, kiinnitin (fi); (nb): innretning til å sette / halde fast eit verktøy eller eit arbeidsstykke
holpipe[nn]: Se hullpipe[nb], holpipe[nn].
holsirkel[nn]: Se hullsirkel[nb], holsirkel[nn].
holtong[nn]: Se hulltang[nb], holtong[nn].
hone: hone (en) hunet (se) hona (sv) hoonata, laahia (fi); (nb): finslipe sylinder innvendig med roterande brynesteinar eller roterande aksel utvendig med faste brynesteinar
horisontal: Se vannrett[nb], vassrett[nn], horisontal.
horisontalfresemaskin: horisontal milling machine, plain - (en) vealujursanmašiidna (se) horisontalfräsmaskin, planfräsmaskin (sv) tasojyrsinkone (fi); (nb): fresemaskin med horisontal fresespindel
horn, signalhorn: horn, signal horn (en) jietnadorve (se) signalhorn (sv) torvi, äänitorvi (fi); (nb): signalinstrument for lyd på bil
hovedegg[nb], hovudegg[nn]: major cutting edge, main cutting edge (en) váldoávju, oaiveávju (se) huvudskäregg, huvudegg (sv) pääleikkuusärmä (fi); (nb): den viktigaste skjærande eggen på eit skjæreverktøy
hovtang[nb], hovtong[nn], tversavbiter[nb], tversavbitar[nn]: nail puller, nippers, pincers (en) gazzadoaŋggat, lihtdoaŋggat (se) hovtång (sv) hohtimet (fi); (nb): knipetong, avbitartong med tverregger
hovtong[nn]: Se hovtang[nb], hovtong[nn], tversavbiter[nb], tversavbitar[nn].
hovudegg[nn]: Se hovedegg[nb], hovudegg[nn].
hullpipe[nb], holpipe[nn]: hollow punch (en) ráiganbiipu (se) hålstans, huggpipa (sv) reikämeisti, lävistin (fi); (nb): verktøy for å slå ut hol i pakningsmateriale
hullsirkel[nb], holsirkel[nn]: pitch circle of bolt holes (en) ráigegierdu (se) hålcirkel (sv); (nb): sirkel med eit visst antal hol i holskive på delehovud
hulltang[nb], holtong[nn]: punch, revolving punch pliers (en) ráiganbasttat (se) håltång (sv) reikäpihdit (fi); (nb): tang for å klippe hol i tynne materiale
hurtigstål, snøggstål[nn]: high-speed steel (en) spáitastálli (se) snabbstål (sv) pikateräs (fi); (nb): stål beregnet for skjærende verktøy som dreiestål. freser, bor osv. Høyt innhold av W, eventuelt Mo, Cr og Va
hydraulikk: hydraulics (en) hydraulihkka (se) hydraulik (sv) hydrauliikka, neste- (fi); (nb): læra om væsker i rørsle
hydraulisk: hydraulic (en) hydraulalaš (se) hydraulisk (sv) hydraulinen (fi); (nb): som gjeld væsker i rørsle
hylse: Se bøssing, hylse.
høgderissar[nn]: Se høyderisser[nb], høgderissar[nn], rissefot.
høgresveising[nn]: Se motsveising, høyresveising[nb], høgresveising[nn].
høgtrykk[nn]: Se høytrykk[nb], høgtrykk[nn].
høgtrykkspylar[nn]: Se høytrykkspyler[nb], høgtrykkspylar[nn].
hørselsvern: ear protection, hearing protection (en) bealljesuojan, gullosuojan (se) hörselskydd (sv) kuulonsuojain (fi); (nb): personlig verneutrustning for å verne høreorgana mot skadelig lyd
høvel: plane (en) heavval (se) hyvel (sv) höylä (fi); (nb): sponskjærende verktøy for planering av overflater
høvelbenk: carpenter's bench, planing bench (en) heavvalbeaŋka (se) hyvelbänk (sv) höyläpenkki (fi); (nb): benk for oppspenning av trematerialer for bearbeiding med handverktøy
høvelmaskin: planer, shaper, planing machine, shaping machine (en) heavvalmašiidna (se) hyvelmaskin (sv) höyläkone (fi); (nb): maskin for planing av flater ved sponskjæring
høvle: plane (en) heavvalasttit (se) hyvla (sv) höylätä (fi); (nb): plane flate ved sponskjæring
høyballepresse: hay press (en) suoidnespábbačárvvon (se) rundbalspress, balpress (sv) paalain (fi); (nb): reiskap for pressing/ rulling av høy til ballar
høyderisser[nb], høgderissar[nn], rissefot: surface gauge, marking gauge (en) allodatsárggon (se) ritskubb (sv) piirrotuskelkka, suuntapiirrin (fi); (nb): risseverktøy med plan fot og søyle der rissenål kan stilles i ønska høgde
høyresveising[nb]: Se motsveising, høyresveising[nb], høgresveising[nn].
høysvans: hay rake, buckrake (en) traktordáigu (se) hösvans (sv) heinähäntä (fi); (nb): traktorreiskap til å samle og tranportere høy med
høytrykk[nb], høgtrykk[nn]: high pressure (en) alladeatta (se) högtryck (sv) korkeapaine (fi); (nb): trykk på mange atmosfærer i tekniske systemer med væske eller gass
høytrykkspyler[nb], høgtrykkspylar[nn]: high pressure cleaner (en) alladeattacirggon (se) högtrycksaggregat (sv) painepesuri, korkeapainepesulaite (fi); (nb): apparat for reingjøring med spyling av vatn under høgt trykk
håndtak[nb]: Se skaft, handtak, håndtak[nb].
håndtverker[nb], handverkar[nn]: craftsman, crafter, artisan (en) duojár (se) hantverkare (sv) käsityöläinen (fi); (nb): person som driv med eit handverk
hårnål: Se fjærsplint[nb], fjørsplint[nn], hårnål.
hårrørs-: Se kapillarvirkning[nb], hårrørs-, -verknad[nn].
ikke-gå-grense[nb], ikkje-gå-grense[nn]: non-acceptance limit (en) garvinrádji (se); (nb): nedre grensemål for aksel og øvre grensemål for boring
ikkje-gå-grense[nn]: Se ikke-gå-grense[nb], ikkje-gå-grense[nn].
illuminans: Se belysning, illuminans.
impuls: impulse (en) impulsa (se) impuls (sv) impulssi (fi); (nb): kortvarig forandring i en strømkrets
inaktiv gass, inert gass: inert gas (en) doaimmahis gássa (se) inert gas (sv) inerttikaasu (fi); (nb): gass som ikke lett inngår kjemiske forbindelser med andre stoffer; om sveisegass: som beskytter smeltebadet men ikke reagerer med metallet
induksjon: induction (en) indukšuvdna (se) induktion (sv) induktio (fi); (nb): spenning i en krets som følge av endringer i det elektriske eller magnetiske felt
induktiv: inductive (en) induktiivalaš (se) induktiv (sv) induktiivinen (fi); (nb): som bygger på induksjon
indusere: induce (en) induseret (se) inducera (sv) indusoida (fi); (nb): lage spenning i en krets ved hjelp av endringer i det elektriske eller magnetiske felt
inert gass: Se inaktiv gass, inert gass.
injeksjon, innsprøyting: injection (en) cirgun (se) insprutning (sv) ruiskutus (fi); (nb): innsprøyting, for eksempel av brennstoff i sylinder
injektor: injector (en) cirgoventiila (se) insprutningsventil (sv) ruiskutusventtiili (fi); (nb): ventil for innsprøyting for eksempel av brennstoff i sylinder
innerring: inner ring, inner race (en) sisriekkis (se) innerring, inre lagerring (sv) laakerin sisäkehä (fi); (nb): den indre ringen i eit rullingslager
inngrep: engagement, mesh (en) roahkkohus (se) ingrepp (sv) kosketus (fi); (nb): grep som en maskindel (som regel tannhjul) utøver på en annen maskindel; mål for størrelsen på slikt inngrep
inngrepstid: čuohppanáigi (se) ingreppstid (sv) koskenaika (fi); (nb): om skjæreverktøy: den tida verktøyet skjærer
innsmelting: weld penetration (en) sisasuddan, sisasuddadeapmi (se) inträngning (sv) tunkeuma (fi); (nb): smeltebadets inntrenging i arbeidsstykket
innsprøyting: Se injeksjon, innsprøyting.
innstillingsvinkel: setting angle, cutting edge angle (en) čuohppanávjučiehka (se) ställvinkel (sv) asetuskulma (fi); (nb): skjæreverktøyets angrepsvinkel i forhold til arbeidsstykket
innsuging, sug: suction, inlet (en) njamman (se) sug (sv) imu (fi); (nb): inntak av luft i forbrenningsmotor eller lufteanlegg
installere: install (en) sajáiduhttit, sajálduhttit (se) installera (sv) asentaa, installoida (fi); (nb): legge inn programvare i datamaskin
interferens: interference (en) interferensa (se) interferens (sv) interferenssi (fi); (nb): samverknad mellom to eller fleire bølgerørsler
intervall: interval (en) áigodat (se) intervall (sv) väliaika, väli (fi); (nb): tid mellom impulser eller signaler
isolasjon: isolation, insulation (en) erren, guđju (se) isolation (sv) eristys (fi); (nb): vern mot elektrisk straum, kulde, varme eller lyd
isolasjonstape: Se isolerband, isolasjonstape.
isolator: insulator, separator (en) erreldat (se) isolator (sv) eriste, eristin (fi); (nb): materiale som ikke leder elektrisk strøm
isolerband, isolasjonstape: insulating tape, friction tape (en) errenbáddi (se) isolerband (sv) eristysnauha (fi); (nb): limband for isolasjon av elektrisk leiar
isolere: isolate, insulate (en) erret (se) isolera (sv) eristää (fi); (nb): bruke ikke-ledende materiale til å hindre at elektrisk strøm, varme eller lyd sprer seg i uønska retning
jamvekt: Se balanse, likevekt, jamvekt.
jekk: jack (en) duŋke, jeahkka (se) domkraft (sv) nosturi, tunkki (fi); (nb): pumpe- eller skruemekanisme til å løfte tunge ting
jekketralle: hand pallet truck (en) loktenvávdna (se) gaffellyftvagn (sv) nostovaunu (fi); (nb): handdreve tralle med hydraulisk løfting for transport av pallar
jern: iron (en) ruovdi (se) järn (sv) rauta (fi); (nb): Fe, grunnstoff
jernmalm: iron ore (en) ruovdemálbma (se) järnmalm (sv) rautamalmi (fi); (nb): malm som inneheld jern
jigg: jig (en) valljudanmálle (se) jigg (sv) ohjain, malline, jiki (fi); (nb): innretning til å halde eit arbeidsstykke på plass i samband med masseproduksjon
jorde: earth, ground, bond (en) ednet (se) jorda (sv) maadoittaa (fi); (nb): kople elektrisk anlegg til jord
jording: earthing, grounding, bonding (en) ednen (se) jordning (sv) maadoitus (fi); (nb): innretning som koplar ein elektrisk ledningsdel til jord
jordingsledningb -leidning[nn]: Se jordledning[nb], jordingsledningb -leidning[nn].
jordledning[nb], jordingsledningb -leidning[nn]: earth wire, earth lead, earth conductor (en) ednenjođas (se) jordledare (sv) maajohdin, maadoitusjohdin ukkosenjohdin (fi); (nb): ledning som kopler elektrisk anlegg til jord
justere: adjust (en) dárkilastit (se) justera (sv) tarkistaa (fi); (nb): stille inn nøye
justering: adjusting, adjustment (en) dárkilastin (se) justering (sv) tarkistus (fi); (nb): nøyaktig innstilling
justeringsskrue, stillskrue: adjusting screw, set screw (en) stellenskruvva (se) justerskruv, ställskruv (sv) säätöruuvi (fi); (nb): skrue for trinnlaus regulering av noko
kabel: Se ledning[nb], leidning[nn], kabel.
kabelsko: cable clip, cable shoe (en) jođasgáma (se) kabelsko (sv) johtimen liitin, kaapelikenkä (fi); (nb): flatt kontaktstykke festa til ledningsende
kabelskotang, kabelskotong[nn]: stripping pliers (en) jođasgámabasttat (se) kabelskotång (sv) kaapelikenkäpihdit (fi); (nb): tang for å fjerne isolasjon frå elektriske leidningar og montere kabelsko
kabelskotong[nn]: Se kabelskotang, kabelskotong[nn].
kaldsag: cold saw (en) čoaskasahá (se) kallsåg (sv) kylmäsaha (fi); (nb): elektrisk sag for metall med rett sagblad, att- og framrørsle og kjøling
kalibrere: calibrate (en) kalibreret (se) kalibrera (sv) kalibroida (fi); (nb): innstilling av måleinstrument for at resultatene skal stemme overens med visse verdier
kamaksel: camshaft (en) njunneáksil (se) kamaxel (sv) nokka-akseli (fi); (nb): hjelpeaksel med kamskiver som styrer visse rørsler i maskinar, eks. ventilrørsla i motor
kamstål: Se armeringsstål, kamstål.
kapasitet: capacity (en) kapasitehta, nákca (se) kapacitet (sv) kapasiteetti (fi); (nb): en kondensators evne til å lagre elektrisk spenning
kapasitiv: capacitive (en) kapasitiivalaš (se) kapacitiv (sv) kapasitiivinen (fi); (nb): om tenning: ved hjelp av kondensator
kapillarvirkning[nb], hårrørs-, -verknad[nn]: capillary action (en) vuoktabohccedoaibma, kapillardoaibma (se) kapillaritet,hårrörsverkan (sv) hiusputki-ilmiö, kapillaari-ilmiö (fi); (nb): det fenomen at væska i eit tynt rør stig over væska utafor røret
karbon, kull[nb], kol[nn]: carbon, coal (en) čađđa, karbon (se) kol (sv) hiili (fi); (nb): C, grunnstoff
kardang: cardan joint (en) kardaŋga (se) kardanknut (sv) nivel (fi); (nb): kopling mellom ein drivande og ein dreven aksling der vinkelen mellom dei to akslingane kan endre seg
karosseri: body (en) goavdi (se) kaross, karosseri (sv) kori (fi); (nb): overbygnad på motorvogn
kast, eksentrisitet: eccentricity, run-out (en) skieivun (se) kast (sv) heitto (fi); (nb): kor mye overflata av ein sylinder radialt varierer i avstand til aksen eller aksialt vik av frå eit plan vinkelrett på aksen
katalog: directory (en) ohcu (se) katalog, bibliotek (sv) hakemisto (fi); (nb): samling av filer og eventuelt andre katalogar på eit datalagringsmedium
kavitasjon: cavitation (en) kavitašuvdna (se) kavitation (sv) kavitaatio (fi); (nb): angrep på et materiale i forbindelse med dannelse og sammenklapping av gassblærer i en væske ved grenseflaten mot et materiale
kilereim: Se kilreim, kilereim.
kile, sporkile: wedge, machine key (en) lohti (se) kil (sv) kiila (fi); (nb): løysbar metallbit mellom to maskindelar; kløyvereiskap for tre
kilreim, kilereim: conebelt, V-belt (en) lohteruopma (se) kilrem (sv) kiilahihna (fi); (nb): reim for kraftoverføring med kileforma tverrsnitt
kilspor: keyway, key groove, key bed (en) lohteluodda (se) kilspår (sv) kiilaura (fi); (nb): spor i aksling eller boring som styring for kile
kilsporfres: keyway cutter (en) lohtegurrajurssan (se) kilspårsfräs (sv) kiilauranjyrsin (fi); (nb): sylindrisk fres med to eller tre skjær for fresing av kilspor
kilsporhøvel, trekkbrosj: spline shaper, broach (en) lohtegurraheavval, lohteluoddaheavval (se) kilspårshyvel, kilspårfräs, dragbrotsch (sv) kiilauranhöylä (fi); (nb): skjæreverktøy for innvendig kilspor, stang med mange skjær, brukes i presse
kilsveis: fillet weld (en) lohtesveisa (se) kälsvets (sv) pienahitsi (fi); (nb): sveis som i tverrsnitt har kileform
kjede: chain (en) viđji, láhkki (se) kedja (sv) ketju (fi); (nb): metallband samansatt av ledd
kjededrift: chain drive (en) viđjedoaibma (se) kedjedrift (sv) ketjukäyttö (fi); (nb): overføring av kraft ved hjelp av kjeder og kjedehjul
kjedehjul: chain wheel (en) viđjejuvla (se) kedjehjul (sv) ketjupyörä (fi); (nb): tanna hjul for kjededrift
kjedelås: chain lock (en) viđjelássa, viđjelohkka (se) kedjelås (sv) ketjulukko (fi); (nb): demonterbart kjedeledd
kjemisk forbindelse[nb], kjemisk sambinding[nn]: chemical combination, chemical compound (en) kemiijalaš ovttastus (se) kemisk förening (sv) kemiallinen sidos (fi); (nb): stoff av fleire grunnstoff, men einsarta molekyl
kjemisk sambinding[nn]: Se kjemisk forbindelse[nb], kjemisk sambinding[nn].
kjerringkjeft: Se spikertrekker[nb], spikartrekkjar[nn], kjerringkjeft.
kjetting: chain (en) gehtegat (se) kätting (sv) ketjut (fi); (nb): grov kjede av ringforma lenker som er hekta inn i kvarandre
kjoks, chuck: chuck (en) giddehat (se) chuck (sv) istukka (fi); (nb): sjølvsentrerande oppspenningsverktøy med bakkar, oftast tre
kjoksnøkkel: chuck wrench (en) giddehatčoavdda (se) chucknyckel (sv) istukka-avain (fi); (nb): nøkkel for oppspenning av arbeidsstykke i kjoks
kjølesystemtestar[nn]: Se kjølesystemtester[nb], kjølesystemtestar[nn].
kjølesystemtester[nb], kjølesystemtestar[nn]: densimeter (en) čoaskudanrusttetiskkan (se) täthetsmätare (sv) jäähdyttimen koestuslaite (fi); (nb): testinstrument for å kontrollere om kjølesystemet på en forbrenningsmotor er tett
kjølevæske: coolant (en) čoaskudannjalbi (se) kylvätska (sv) jäähdytysneste (fi); (nb): væske for kjøling / smøring ved sponskjæring
kjøretøy: vehicle (en) vuodjinfievru (se) fordon (sv) ajoneuvo (fi); (nb): innretning til å kjøre med
kjørnar[nn]: Se kjørner[nb], kjørnar[nn].
kjørner[nb], kjørnar[nn]: centre punch, punch (en) merkenluovččan, merkendurra (se) körnare (sv) pistepuikko (fi); (nb): spist stålstykke til å sette merke på arbeidsstykke av metall
klangprøve: sound testing (en) šuokŋaiskan (se) klangkontroll (sv) koputuskoe (fi); (nb): test av slipeskive, ved å holde skiva laust og slå på den, vil man av klangen høre om det er sprekk i skiva
klaringsflate, friflate: clearance surface, flank (en) gaskaolggoš (se) släppningsyta (sv) päästöpinta (fi); (nb): flata under skjæreeggen
klaringsvinkel, frivinkel: clearance angle, relief angle (en) gaskačiehka (se) släppningsvinkel (sv) päästökulma (fi); (nb): vinkelen under skjæreeggen
klemhylse: adapter sleeve, clamping bush (en) čárvenskuohppu (se) klämhylsa (sv) puristusholkki (fi); (nb): hylse som tres innpå en aksling og strammes for å holde denne fast
klemjern: clamp, clamping plate (en) čárvenruovdi (se) spännklov (sv) puristusrauta (fi); (nb): jernstykke for oppspenning av arbeidsstykke til arbeidsbord
klinke: rivet (en) duorrat (se) nita (sv) niitata (fi); (nb): hamre til enden på metallnagle slik at naglen kan halde to deler saman
klinknagle: Se nagle, klinknagle.
kloakkrør: Se avløpsrør, kloakkrør.
klokopling: claw coupling (en) gazzalakta (se) klokoppling (sv) kynsikytkin (fi); (nb): løysbar kopling med klør eller tenner som grip inn i kvarandre
klubbe: mallet, beetle (en) šluppot (se) klubba (sv) nuija (fi); (nb): bankereiskap med sylinderforma hovud på skaft
kløtsj, kopling: clutch (en) lavtta (se) koppling (sv) kytkin, liitin (fi); (nb): kopling mellom motor og transmisjon i motorkjøretøy eller motorreidskap
knekke, bukke: fold (en) máhccut (se) vecka (sv) taivuttaa, taittaa (fi); (nb): bøye plate med liten bøyeradius for å få en bestemt profil
knekkemaskin, bukkemaskin: folding machine, trimming machine (en) máhccunmášiidna (se) falsmaskin (sv) särmäyskone, taivutuskone, laskostuskone (fi); (nb): maskin for knekking av tynne plater
kniv: knife (en) niibi (se) kniv (sv) veitsi (fi); (nb): skjæreverktøy eller skjærande del i maskin
knivrygg, øksehammer[nb], øksehammar[nn]: back edge of knife (en) šimir (se) knivrygg (sv) hamara (fi); (nb): flat rygg på kniv eller øks
knivstål: knife tool (en) niibestálli (se) knivstål (sv) veitsiterä (fi); (nb): dreiestål for findreiing / ansatsdreiing
koks: coke (en) koksa (se) koks (sv) koksi (fi); (nb): energivare fremstilt av kull som oppvarmes uten tilgang på oksygen
kol[nn]: Se karbon, kull[nb], kol[nn].
kombinasjonsnøkkel: Se stjernefastnøkkel, kombinasjonsnøkkel.
kombinasjonstang[nb], universaltang[nb], -tong[nn]: combination pliers (en) lotnolasbasttat (se) kombinationstång (sv) yleispihdit (fi); (nb): tang for å halde og for å klippe
kombinasjonsvinkel: universal setting gauge (en) lotnolasviŋkil (se) yleiskulmamittain (fi); (nb): vinkel som kan brukas både som gradvinkel, ansatsvinkel og sentrumsvinkel
kompensere: compensate (en) buhtadit (se) kompensera, utjämna (sv) hyvittää, korvata, tasata, kompensoida (fi); (nb): oppveie
kompresjon: compression (en) komprešuvdna, čárva (se) kompression (sv) puristus (fi); (nb): samantrykking, samanpressing
kompresjonsmålar[nn]: Se kompresjonsmåler[nb], kompresjonsmålar[nn].
kompresjonsmåler[nb], kompresjonsmålar[nn]: compression gauge, compression tester (en) komprešuvdnamihtádas, čárvamihtádas (se) kompressionsmätare (sv) puristuspainemittari (fi); (nb): måleinstrument til å måle trykket i sylinder på forbrenningsmotor
kompressor: compressor (en) kompressor (se) kompressor (sv) kompressori (fi); (nb): maskin som komprimerer luft til høgt trykk
komprimere: compress (en) čárvet, komprimeret (se) komprimera (sv) puristaa kokoon (fi); (nb): trykke saman
kon: taper, cone (en) lávvolat, čohkolaš (se) kona (sv) kartio (fi); (nb): kjegleforma, gjenstand med rundt tverrsnitt og jamnt aukande diameter
kondens: condensate (en) kondeansa (se) kondens (sv) kondenssi, lauhde (fi); (nb): damp som har blitt til væske
kondensator: condenser, capacitor (en) kondensáhtor (se) kondensator (sv) kondensaattori (fi); (nb): apparat til å lagre elektrisitet, to straumførande leiarar som er skilt av eit dielektrikum
kondensering: condensation (en) kondenseren (se) kondensering (sv) kondensointi, lauhtuminen (fi); (nb): overgang fra gassform til væskeform
kondensfjernar[nn]: Se kondensfjerner[nb], kondensfjernar[nn].
kondensfjerner[nb], kondensfjernar[nn]: condensed water remover (en) kondeansajávkkadas, denna (se) karburatorsprit (sv) (polttoaineen) jäänestoaine (fi); (nb): alkoholholdig væske som tilsettes brennstoff i forbrenningsmotorer for å unngå kondens.
kondreiing, konisk dreiing: taper turning (en) lávvolatvárven, čohkolašvárven (se) konsvarvning (sv) kartiosorvaus (fi); (nb): dreiing av koniske gjenstander
konisk: conical, coned, tapered, coniform (en) lávvolat, čohkolaš (se) konisk (sv) kartiokas (fi); (nb): kjegleforma
konisk dreiing: Se kondreiing, konisk dreiing.
konisk tannhjul: bevel gear (en) lávvolat bátnejuvla (se) koniskt kugghjul (sv) kartiohammaspyörä (fi); (nb): kjegleforma tannhjul
konpinne: taper pin (en) čohkkosággi (se) konpinne (sv) kartiotappi (fi); (nb): kjegleforma låsepinne
konstruksjon: design, construction (en) ráhkadus, konstrukšuvdna (se) konstruktion (sv) rakenne, konstruktio (fi); (nb): måten noko er satt saman på, noko som er satt saman av fleire delar
konstruksjonsstål: construction steel, structural steel (en) ráhkadusstálli (se) konstruktionsstål (sv) rakenneteräs (fi); (nb): ulegert eller låglegert stål som brukas til konstruksjonar som bruer, husbygging, maskinstativ osv.
kontakt: Se stikkontakt, kontakt.
kontaktavstand: Se kontaktåpning[nb], -opning[nn], kontaktavstand.
kontaktor: contactor (en) kontaktor (se) kontaktor (sv) kontaktori (fi); (nb): elektromagnetisk styrt bryter
kontaktåpning[nb], -opning[nn], kontaktavstand: contact gap (en) oktavuođagoavki (se) kontaktavstånd (sv) katkojan kärkiväli (fi); (nb): avstand mellom kontaktflatene ved helt åpen kontakt, for eksempel i platinastifter
kontramutter: counter nut, locknut (en) vuostemuhtter (se) kontramutter (sv) vastamutteri (fi); (nb): mutter som blir skrudd mot ein hovudmutter for å sikre denne
kontroll: inspection, control (en) dárkkistus (se) kontroll (sv) tarkastus (fi); (nb): tilsyn, ettersyn, undersøkelse av om mål eller funksjon er i samsvar med visse krav
kontrollere: control (en) dárkkistit (se) kontrollera (sv) tarkastaa (fi); (nb): undersøke om noe er i orden
konverter: converter (en) konverter (se) konverter (sv) konvertteri (fi); (nb): omformar, utstyr for for eksempel omforming av strøm eller omn for å smelte om råjern til stål
koordinat: coordinate (en) koordináhta (se) koordinat (sv) koordinaatti (fi); (nb): en av de størrelsene som angir et punkts beliggenhet
kopar[nn]: Se kopper[nb], kopar[nn].
kople: couple (en) laktit, goallustit (se) koppla (sv) kytkeä, liittää (fi); (nb): skjøte sammen deler
kopling: Se kløtsj, kopling.
kopling: coupling (en) lavtta, goallus (se) koppling (sv) liitin, kytkin (fi); (nb): løsbar forbindelse mellom to maskindeler
koplingsskjema: wiring diagram, circuit diagram (en) laktingovus, goallustingovus (se) kopplingsschema, kretsschema (sv) kytkentäkaavio, kaaviopiirros (fi); (nb): teikning som viser ein elektrisk, hydraulisk eller pneumatisk krets
kopper[nb], kopar[nn]: copper (en) veaiki (se) koppar (sv) kupari (fi); (nb): Cu, grunnstoff
koppnøkkel, pipenøkkel: box wrench, socket wrench (en) gohppočoavdda (se) hylsnyckel (sv) hylsyavain (fi); (nb): skrunøkkel med lause koppar
kopp, pipe: box, socket (en) gohppu (se) hylsa (sv) hylsy (fi); (nb): innvendig seks- eller tolvkanta skruverktøy med firkanta tilkopling til handtak
kornstorleik[nn]: Se kornstørrelse[nb], kornstorleik[nn].
kornstørrelse[nb], kornstorleik[nn]: grain size (en) gordnesturrodat (se) kornstorlek (sv) raekoko (fi); (nb): størrelse på slipekorn
korrosjon: corrosion (en) korrošuvdna (se) korrosion (sv) korroosio, syöpyminen (fi); (nb): angrep på materiale gjennom kjemisk eller elektrokjemisk reaksjon med omgivande medium, særlig ved oksydering
kortslutning: short-circuit (en) njuolggogidden, njuolggolaktin (se) kortslutning (sv) oikosulku (fi); (nb): altfor sterk straumgang mellom polane på ei straumkjelde når motstanden i leidningane blir svært liten, t.d. pga. feil i isolasjonen
kraftarm, leddhandtak: swivel handle, swivel rod (en) fápmonađđa (se) ledhandtag (sv) nivelväännin (fi); (nb): handtak til skruverktøy, for eksempel koppnøkkel
kraftavbitar[nn]: Se kraftavbiter[nb], kraftavbitar[nn], boltsaks.
kraftavbiter[nb], kraftavbitar[nn], boltsaks: bolt cutter, multipower end cutting nippers (en) fápmočuohpan (se) bultsax, kraftavbitare (sv) voimaleikkurit, pulttisakset (fi); (nb): kraftig avbitertang med utveksling
kraftoverføring: power transmission (en) fápmosirdin (se) kraftöverföring (sv) voimansiirto (fi); (nb): overføring av kraft frå motor til drivhjul
kraftuttak: power drive (en) fápmoválddahat (se) kraftuttag (sv) voimanottolaite, voiman ulosotto (fi); (nb): akseltapp som står i samband med motoren og som overfører kraft til arbeidsmaskin
krage: Se ansats, krage.
kraging: Se utkraging, kraging.
kran: cock, tap, faucet (en) hátna (se) kran (sv) hana (fi); (nb): tappe- og stengemekanisme på rør eller beholdar for gass eller væske
kran, heisekran: crane (en) lovtton, vinta (se) lyftkran (sv) nosturi (fi); (nb): innretning til å løfte og flytte tunge ting
kronemutter: castle nut, castellated nut (en) ruvdnomuhtter (se) kronmutter (sv) kruunumutteri (fi); (nb): mutter som har radielle spor for låsing med splint
krumpasser[nb], fotpasser[nb], -passar[nn]: pair of compasses, outside calipers (en) gierdomihtádas (se) krumpassare, krumcirkel (sv) länkiharppi (fi); (nb): instrument med to rørlige bein til å overføre av innvendige eller utvendige mål
krympe: shrink (en) duohpahuvvat, duohpašuvvat (se) krympa (sv) kutistua (fi); (nb): minske i format
krympe på: shrink on, crimp (en) duhppet (se) krympa på (sv) asentaa kutistamalla (fi); (nb): montere hylse på aksling ved oppvarming og avkjøling
krymping: shrinking, shrinkage (en) duhppen (se) krympning (sv) kutistuminen, kutistuma (fi); (nb): montering av hylse på aksling ved at hylsa oppvarmes slik at den utvides og blir stående fast ved at den krymper når den avkjøles
kryss: Se hjulkryss, kryss, felgkryss.
kryssmeisel: cross chisel (en) ruossaluovččan (se) kryssmejsel (sv) ristitaltta (fi); (nb): meisel der skjæreeggen er vinkelrett på sida av meiselen
kubein: Se brekkjern, kubein.
kuldemontør: cooling system fitter (en) galmmihanmekanihkkár (se) kylmontör (sv) kylmäkonekorjaaja, kylmäkoneasentaja (fi); (nb): fagarbeider som monterer og reparerer anlegg for kjøling og frysing
kule: ball (en) luođđa, jorbadas (se) kula (sv) kuula (fi); (nb): lekam der kvart punkt på overflata har like stor avstand til sentrum
kulegrafittjern, seigjern: nodular cast iron (en) jorbagrafihttaruovdi (se) segjärn (sv) pallografiittirauta (fi); (nb): støpejern hvor grafitten har kuleform
kulehaldar[nn]: Se kuleholder[nb], kulehaldar[nn].
kulehammar[nn]: Se kulehammer[nb], kulehammar[nn].
kulehammer[nb], kulehammar[nn]: ball hammer (en) jorbaveažir, duorranveažir (se) kulhammare (sv) kuulapäävasara (fi); (nb): hammer der bakre del av hammerhodet har kuleform
kuleholder[nb], kulehaldar[nn]: ball cage, ball retainer (en) luođđadoalan (se) kulhållare (sv) kuulakehikko, kuulanpidin (fi); (nb): holder for kuler i kulelager
kulelager: ball bearing (en) luođđaláger (se) kullager (sv) kuulalaakeri (fi); (nb): lager med 1-2 rader med kuler mellom to ringar
kull[nb]: Se karbon, kull[nb], kol[nn].
kuttdjupn[nn]: Se kuttdybde[nb], kuttdjupn[nn].
kuttdybde[nb], kuttdjupn[nn]: cutting depth (en) čuohppančikŋodat (se) skärdjup (sv) leikkuusyvyys, lastuamissyvyys (fi); (nb): mål på hvor djupe kutt man tar ved sponskjærende bearbeiding
kutteskive: cutting disc (en) čuohppanskearru (se) kapslipskiva (sv) katkaisulaikka (fi); (nb): tynn slipeskive for kutting av materiale
lade: charge (en) gealdit (se) ladda (sv) ladata, varata (fi); (nb): samle opp elektrisk energi i ein akkumulator eller kondensator
lager: bearing (en) láger (se) lager (sv) laakeri (fi); (nb): maskindel som støttar eller fører ein roterande aksling
lagerhus: bearing housing (en) lágerbeassi (se) lagerhus, lagerbox (sv) laakeripesä (fi); (nb): maskindel som rullingslager kan monteres i
lagerskål: bearing shell, bearing bush (en) lágergárri (se) lagerskål (sv) laakerikuori (fi); (nb): halvdel av delt glidelager
lagre: save, record (en) vurket (se) lagra (sv) tallentaa (fi); (nb): legge program eller informasjon inn i datalagringsmedium slik at ein seinare kan hente det fram igjen
lamell: plate (en) lamealla (se) lamell (sv) lamelli, levy (fi); (nb): tynn plate, skive
laskskjøt[nb], laskskøyt[nn]: fish joint, junction plate, but strap (en) stielkalakta (se) skarvförbindning (sv) limittäisliitos, limiliitos, palstasovite (fi); (nb): skjøt av plater ved at ei plate legges over skjøten så den dekker litt av begge, deretter nagles eller sveises
laskskøyt[nn]: Se laskskjøt[nb], laskskøyt[nn].
lausegg: Se løsegg[nb], lausegg.
lavtrykk[nb], lågtrykk, undertrykk: low pressure, negative -, depression (en) vuollegisdeatta, vuolledeatta (se) lågtryck, undertryck (sv) alipaine, matalapaine (fi); (nb): trykk lågare enn atmosfæretrykket
leddhandtak: Se kraftarm, leddhandtak.
leddnøkkel: swivel socket wrench (en) lađasčoavdda (se) ledhylsnyckel (sv) nivelavain (fi); (nb): skrunøkkel med ledda hylser
leder[nb], leiar[nn]: conductor, conducting material (en) jođadas, jođasávnnas (se) ledare (sv) johde (fi); (nb): stoff som leiar elektrisitet, varme, lyd
ledeskrue[nb], leieskrue[nn]: lead screw, leading screw (en) jođihanskruvva (se) ledarskruv (sv) johtoruuvi (fi); (nb): skrue som leder en maskindel under arbeidet
ledning[nb], leidning[nn], kabel: cable, wire, cord (en) jođas (se) ledning, kabel (sv) johto, kaapeli (fi); (nb): elektrisk leiar med isolasjon
legere: alloy (en) seaguhit (se) legera (sv) lejeerata, seostaa (fi); (nb): smelte sammen metaller, evt metall med ikkje-metall
legering: alloy (en) metállaseaguhus, seaguhus, segohus (se) legering (sv) seos, metalliseos (fi); (nb): samansmelting av to eller fleire grunnstoff der minst eit av dei er eit metall
leiar[nn]: Se leder[nb], leiar[nn].
leidning[nn]: Se ledning[nb], leidning[nn], kabel.
leieskrue[nn]: Se ledeskrue[nb], leieskrue[nn].
lekk: Se lekkasje, lekk.
lekkasje, lekk: leak, leakage (en) suođđu (se) läckage (sv) vuoto (fi); (nb): det at gass slipp ut der den ikkje skal
lekkasje, lekk: leak, leakage (en) vuohču (se) läckage (sv) vuoto (fi); (nb): det at væske slipp ut der den ikkje skal
lengdeutvidingskoeffisient: coefficient of linear thermal expansion (en) guhkidangorri (se) längdutvidgningskoefficient (sv) pituuslaajenemiskerroin (fi); (nb): forholdet mellom lengdeutviding pr. temperaturauke og lengda
lepping: lapping (en) fierdin, snađđen (se) läppning (sv) hierto (fi); (nb): finsliping ved at to flater gnis mot hverandre ved hjelp av et mellomliggende medium (leppepulver + leppeolje eller leppevæske)
lettmetall: light metal (en) geahpametálla (se) lättmetall (sv) kevytmetalli (fi); (nb): metall med tetthet < 5
likerettar[nn]: Se likeretter[nb], likerettar[nn].
likeretter[nb], likerettar[nn]: rectifier (en) njuolggan (se) likriktare (sv) tasasuuntaaja (fi); (nb): innretning som formar om vekselstrøm til likestrøm
likestraum[nn]: Se likestrøm, likestraum[nn].
likestrøm, likestraum[nn]: direct current (en) dásserávdnji (se) likström (sv) tasavirta (fi); (nb): strøm som heile tida går i samme retning
likevekt: Se balanse, likevekt, jamvekt.
lim: glue, cement (en) liibma (se) lim (sv) liima (fi); (nb): klebrig væske eller masse til å binde saman stykke av tre, metall osv
lime: glue (en) liibmet (se) limma (sv) liimata (fi); (nb): binde saman stykke av tre, metall osv ved hjelp av klebande væske
linjal: ruler (en) linjála (se) linjal (sv) viivain, viivoitin (fi); (nb): plant rett lengdemål
lodde: solder (en) jugahit (se) löda (sv) juottaa (fi); (nb): binde saman to metallstykke med eit tilsettmateriale som har lågare smeltepunkt enn grunnmaterialet
loddebolt: soldering iron (en) golve (se) lödkolv (sv) juotin, juottokolvi (fi); (nb): koparbolt til å varme opp arbeidsstykket med ved lodding
loddetinn: soldering tin (en) jugahandatni (se) lödtenn (sv) juottotina (fi); (nb): legering av tinn og bly, brukas til mjuklodding
lodding: soldering (en) jugaheapmi, jugahahttin (se) lödning (sv) juottaminen (fi); (nb): sammenføying av metallstykker ved tilsetting av metall med lavere smeltepunkt enn grunnmaterialet
loddrett, vertikal: perpendicular, vertical (en) ceaggut (se) lodrät, vertikal (sv) pystysuora, kohtisuora (fi); (nb): i retning som jordgravitasjonen
lokke: Se stanse, lokke.
luft(av)kjølt: air cooled (en) áibmočoaskuduvvon (se) luftkyld (sv) ilmajäähdytteinen (fi); (nb): om motor: som har luft som kjølemiddel
luftfilter: air filter (en) áibmofilttar (se) luftfilter (sv) ilmansuodatin (fi); (nb): anordning som fjerner faste partikler og/eller fremmede gasser i en luftstrøm
lufthammar[nn]: Se (trykk)lufthammer[nb], lufthammar[nn], muttertrekker[nb].
luftpistol: Se blåsespiss, luftpistol.
lukka krets[nb]: Se slutta strømkrets[nb], lukka krets[nb], slutta krins[nn], lukka krins[nn].
lukka krins[nn]: Se slutta strømkrets[nb], lukka krets[nb], slutta krins[nn], lukka krins[nn].
lyddempar[nn]: Se eksospotte, lyddemper[nb], lyddempar[nn].
lyddemper[nb]: Se eksospotte, lyddemper[nb], lyddempar[nn].
lyddemper[nb], lyddempar[nn]: silencer, muffler, damper (en) jietnaváiddon (se) ljuddämpare (sv) äänenvaimennin (fi); (nb): innretning som dempar lyden
lysboge[nn]: Se lysbue[nb], lysboge[nn].
lysbue[nb], lysboge[nn]: electric arc (en) čuovgadávgi (se) ljusbåge (sv) valokaari (fi); (nb): intens, bogeforma loge av elektrisitet mellom to polar
lysnett: mains, power network, power grid (en) čuovgafierpmádat (se) elnät (sv) sähköverkko (fi); (nb): nett av elektriske ledninger for vanlig forbruk, i regelen 220V
lyspære: bulb, lamp bulb (en) čuovgapeara, áhcagastinlámpá (se) glödlampa (sv) hehkulamppu (fi); (nb): glasspære som gir elektrisk lys når den koples inn i en strømkrets
lære: Se mal, sjablon, lære.
løpekatt: Se traversvogn, løpekatt.
løpekran: Se traverskran, løpekran.
løsegg[nb], lausegg: built-up edge (en) luovusávju (se) lösegg (sv) irtosärmä (fi); (nb): materiale som sintrar seg fast på toppen av eggen på eit skjæreverktøy og dermed gjør at det skjærer dårligare
løsemiddel[nb], løysemiddel: solvent (en) luvvadanávnnas, luvvadat (se) lösningsmedel (sv) liuote, liuotinaine (fi); (nb): væske som brukes til å løse de filmdannende stoffene i en maling eller lakk, og som fordamper under tørking
løs(n)e[nb], løyse[nn]: loosen (en) čoavdit (se) lossa (sv) hellittää (fi); (nb): ta laus ein fastståande del, eks. skrue
løysemiddel: Se løsemiddel[nb], løysemiddel.
løyse[nn]: Se løs(n)e[nb], løyse[nn].
lågtrykk: Se lavtrykk[nb], lågtrykk, undertrykk.
låseblekk[nn]: Se låseblikk[nb], låseblekk[nn].
låseblikk[nb], låseblekk[nn]: securing plate (en) lássenbelle, -spelle, lohkkadan- (se) låsbleck (sv) lukituslevy, varmistuslevy (fi); (nb): tynn plate som plasseres under skruehode eller mutter og bøyes opp for å låse av mutteren
låsering, seegerring: locking ring (en) lássenriekkis, lohkkadanriekkis (se) låsring (sv) lukitusrengas (fi); (nb): fjærende ring som har hull for tang og passer i spor på aksel eller i boring
låseringstang[nb], låseringstong[nn]: circlip pliers (en) lássenrieggabasttat, lohkkadanrieggabasttat (se) fjäderringstång (sv) lukkorengaspihdit (fi); (nb): tang for montering / demontering av innvendig eller utvendig låsering
låseringstong[nn]: Se låseringstang[nb], låseringstong[nn].
låseskive: locking washer (en) lássenskearru (se) låsbricka (sv) lukkoaluslevy (fi); (nb): underlagsskive med tenner i retning med skruens strammeretning
låsetang[nb]: Se griptang[nb], låsetang[nb], gripetong[nn], låsetong[nn].
låsetong[nn]: Se griptang[nb], låsetang[nb], gripetong[nn], låsetong[nn].
magnet: magnet (en) magnehta (se) magnet (sv) magneetti (fi); (nb): gjenstand som produserer eit ytre magnetisk felt
magnetfelt, magnetisk felt: magnetic field (en) magnehtagieddi (se) magnetfält (sv) magneettikenttä (fi); (nb): rom med mekaniske kraftfelt og elektriske induksjonsverknadar som er produserte av ein magnetisk kropp eller av elektriske ladningar i rørsle
magnetisk felt: Se magnetfelt, magnetisk felt.
magnettenning: magnetoelectric ignition (en) magnehtacahkkeheapmi (se) magnettändning (sv) magneettisytytys (fi); (nb): tenning av forbrenningsmotor ved hjelp av magneter
malm: ore (en) málbma (se) malm (sv) malmi (fi); (nb): mineral som er kjemisk forbindelse av metall og ikke-metall
mal, sjablon, lære: gauge, jig, template (en) málle (se) schablon, mall (sv) malline, tulkki (fi); (nb): flat modell som gir omrisset til ting som skal lagas
manifold, samlestokk, forgreiningsrør: manifold (en) suorgebohcci (se) manifold, samlingsrör, förgreningsrör (sv) pakosarja, imusarja (fi); (nb): rør som fordeler/ samler til / fra forskjellige kurser i et røranlegg
manometer: Se trykkmåler[nb], trykkmålar[nn], manometer.
mansjett: sleeve, collar (en) manšeahtta (se) skyddshylsa (sv) suojaholkki, kaulus (fi); (nb): gummibelg som beskytter maskindeler
manuell: manual (en) giehtaanulaš (se) manuell (sv) käsikäyttöinen, käsi- (fi); (nb): handdreve, ikkje maskinell
markør: cursor (en) seaván (se) markör (sv) kohdistin (fi); (nb): merke på dataskjerm som viser kor på skjermen ein kan skrive eller utføre andre funksjonar, kan ha form som for eksempel blinkande firkant, strek eller pil
maskinere: machine (en) mašineret (se) bearbeta (sv) koneistaa (fi); (nb): bearbeide ved bruk av maskiner
maskinering: machining (en) mašineren (se) maskinbearbetning (sv) koneistaminen (fi); (nb): framstilling av produkter fra halvfabrikata ved maskinelle operasjoner som stansing, skjæring og sponskjærende bearbeiding
masomn[nn]: Se masovn[nb], masomn[nn].
masovn[nb], masomn[nn]: blast furnace (en) masomman, masuvdna (se) masugn (sv) masuuni (fi); (nb): sjaktovn til å vinne ut råjern med
massetetthet: Se tetthet[nb], tettleik[nn], densitet, massetetthet.
massiv: solid (en) dievaslaš (se) massiv (sv) täyteinen (fi); (nb): kompakt, som er av fast materiale tvers gjennom
mate: feed (en) borahit (se) mata (sv) syöttää (fi); (nb): føre fram noko som skal verke jamnt, særlig om bevegelse mellom verktøy og arbeidsstykke
mateaksel: feed rod (en) borahanáksil (se) matarspindel (sv) syöttöakseli (fi); (nb): aksling som driv hovudsleiden på ein dreiebenk
matehjul: Se palhjul, matehjul.
matepumpe: feed pump (en) borahanbumpa, seavdinbumpa (se) matarpump (sv) syöttöpumppu (fi); (nb): pumpe som sørger for tilførsel av noe, for eksempel brensel til motor
materiale, emne: material (en) ávnnas (se) material, ämne (sv) aine, aines, materiaali (fi); (nb): råstoff som skal tilverkas
mateskrue, skruetransportør: feed worm, screw feeder (en) borahanskruvva (se) skruvtransportör (sv) syöttöruuvi, ruuvikuljetin (fi); (nb): skrue med store vinger for framføring av materiale i en kanal
mating: feed, advance (en) boraheapmi (se) matning (sv) syöttö (fi); (nb): jamn framføring av noko, særlig om bevegelse mellom verktøy og arbeidsstykke
med-: Se frasveising[nb], fråsveising[nn], med-, venstre-.
medbringer[nb], medtakar[nn]: carrier, collar (en) jorahanruovdi (se) medbringare (sv) vääntiö, väännin (fi); (nb): klave klemd fast til arbeidsstykke fastspent mellom spissane i dreiebenk, klaven blir ført med rundt av medtakarskiva
medbringerskive[nb], medtakarskive[nn]: lathe carrier disc (en) jorahanskearru (se) medbringarskiva (sv) vääntiölaikka (fi); (nb): rund skive fest til spindelen på dreibenk, brukt saman med medtakar
medfresing: climb milling, down milling (en) miehttejursan (se) medfräsning (sv) myötäjyrsintä (fi); (nb): fresing der skjærerørsla har same retning som matingsrørsla
medtakar[nn]: Se medbringer[nb], medtakar[nn].
medtakarskive[nn]: Se medbringerskive[nb], medtakarskive[nn].
meisel: chisel (en) luovččan (se) mejsel (sv) taltta (fi); (nb): kileforma eggverktøy for arbeid i metall og stein
meisle: chisel (en) luokčat (se) mejsla (sv) taltata (fi); (nb): fjerne materiale med hammer og meisel
mekanikar[nn]: Se mekaniker[nb], mekanikar[nn], reparatør.
mekaniker[nb], mekanikar[nn], reparatør: mechanic, mechanician (en) mekanihkkár, divodeaddji (se) mekaniker (sv) asentaja, korjaaja (fi); (nb): fagarbeider som reparerer maskiner og mekaniske innretninger
mekanisering: mechanization (en) mekaniseren (se) mekanisering (sv) koneellistaminen (fi); (nb): erstatning av muskelkraft med mekanisk kraft
mekanisk: mechanical (en) mekánalaš, mekanihkkalaš (se) mekanisk (sv) mekaaninen (fi); (nb): som blir gjort eller dreve med maskinar
mekanisk blanding: mixture, mixing (en) mekánalaš seaguhus (se) mekanisk blandning (sv) mekaaninen seos (fi); (nb): blanding av ulike kjemiske stoff som ikkje har gått inn i kjemisk sameining
mekanisme: mechanism (en) mekanisma (se) mekanism (sv) mekanismi, koneisto (fi); (nb): indre samansetnad i eit apparat eller ein maskin; oppbygging og verkemåte til eit organ, eit system eller ein prosess
mellomaksel: countershaft, intermediate shaft (en) gaskaáksil (se) mellanaxel (sv) väliakseli (fi); (nb): aksel mellom transmisjon og drivaksel på kjøretøy som har motor foran og bakhjulsdrift
mellomlegg, skims: shim (en) gaskkus (se) mellanlägg (sv) täytelevy, sovituslevy (fi); (nb): tynt materiale til å legge mellom deler for å regulere avstand
mellompasning: transition fit (en) gaskaheivehus (se) mellanpassning (sv) välitiukkuus (fi); (nb): pasning mellom aksling og boring som er for trang til å gli, men ikkje trang nok til å sitte skikkelig fast
mellomtapp, midttapp: second tap, plug tap (en) gaskadáhppa (se) mellantapp (sv) keskimmäinen kierretappi (fi); (nb): gjengetapp som brukes som den mellomste i et sett med tre gjengetapper
membran: membrane, diaphragm (en) cuozza, membrána (se) membran (sv) kalvo (fi); (nb): stramt utspent hinne som lett kan settes i svingninger
meny: menu (en) fállu (se) meny (sv) valikko (fi); (nb): oversikt på dataskjerm over mulige funksjoner å velge mellom
messing: brass (en) meisset, messet (se) mässing (sv) messinki (fi); (nb): legering av koppar og sink og eventuelt andre metall
metall: metal (en) metálla (se) metal (sv) metalli (fi); (nb): grunnstoff eller legering som har tydelig glans og er god leiar for varme og elektrisitet
metallglans: metallic lustre, metallic glint (en) metállašealgu (se) metallglans (sv) metallinkiilto, -hohde (fi); (nb): glans som er karakteristisk for metall
meterstokk, tommestokk: inch rule, folding metre rule (en) mehtarmihtádas, dumámihtádas (se) mätstock, tumstock (sv) nivelmitta (fi); (nb): sammenleggbart ledda lengdemål
metrisk: metric (en) mehtarlaš (se) metrisk (sv) metrinen (fi); (nb): som gjeld eller bygger på metersystemet
mette: saturate (en) gallehit (se) mätta (sv) kyllästää (fi); (nb): la eit emne ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna emne
midttapp: Se mellomtapp, midttapp.
mikrobrytar[nn]: Se mikrobryter[nb], mikrobrytar[nn].
mikrobryter[nb], mikrobrytar[nn]: micro switch (en) mikrobotkkán (se) mikroströmbrytare (sv) mikrokytkin (fi); (nb): hjelpebryter som omdanner en liten mekanisk bevegelse til et elektrisk signal
mikrometer: micrometer (en) mikromihtádas (se) mikrometer (sv) mikrometri (fi); (nb): måleinstrument for lengde med nøyaktigheit på 1/100 mm
mikroprosessor: microprocessor (en) mikrodoaimmár (se) mikroprocessor (sv) mikroprosessori, mikrosuoritin (fi); (nb): liten prosessor for datamaskin, laga av silikonbrikke
minne: memory (en) muitu (se) minne (sv) muisti (fi); (nb): datamaskindel der programmer og informasjoner er lagra og der informasjon blir behandla og program fungerer
mjuklodding: Se tinnlodding, mjuklodding, bløtlodding[nb].
modell: model (en) málle (se) modell (sv) malli (fi); (nb): førebilete, form som noko skal lagas etter; skjematisk, forenkla framstilling av ein plan eller ein maskin
molekyl: molecule (en) molekyla (se) molekyl (sv) molekyyli (fi); (nb): partikkel av to eller fleire atom
moment: torque, moment (en) momeanta (se) moment (sv) momentti (fi); (nb): kraft x arm
momentnøkkel: torque wrench (en) momeantačoavdda (se) momentnyckel (sv) momenttiavain (fi); (nb): skrunøkkel som kan måle kraftmoment ved belastning
-monn: Se arbeidsmonn, bearbeidingsmonn, -monn.
montere: assemble, mount (en) čohkket, monteret (se) montera (sv) koota (fi); (nb): sette saman
moped: moped (en) mopeda (se) moped (sv) mopo, moottoripolkupyörä (fi); (nb): motorkjøretøy på to hjul med høyst 50 cm3 slagvolum
motfresing: conventional milling, up milling (en) vuostejursan (se) motfräsning (sv) vastajyrsintä (fi); (nb): fresing der skjærerørsla har motsett retning av matingsrørsla
motor: motor, engine (en) mohtor (se) motor (sv) moottori (fi); (nb): kraftmaskin som lagar om energi til mekanisk drivkraft
motor): Se starte (bil, motor).
motorblokk, sylinderblokk: cylinder block, engine block (en) mohtorgorut, sylinddargorut (se) cylinderblock (sv) sylinteriryhmä (fi); (nb): motorens hoveddel, som sylindrene er boret ut i
motorfeste: engine anchorage, engine bracket, engine lug (en) mohtorgiddehat (se) motorfäste (sv) moottorin kiinnitin (fi); (nb): konstruksjon for å feste motoren til karosseriet
motorsag: power saw, chain saw (en) mohtorsahá (se) motorsåg (sv) moottorisaha (fi); (nb): bærbar kjedesag drevet av forbrenningsmotor eller elektrisitet
motorsykkel: motor cycle, motorbike (en) mohtorsihkkal (se) motorcykel (sv) moottoripyörä (fi); (nb): motorkjøretøy på to hjul, slagvolum > 50cm3
motorvarmar[nn]: Se motorvarmer[nb], motorvarmar[nn].
motorvarmer[nb], motorvarmar[nn]: engine heater (en) mohtorliekkan (se) motorvärmare (sv) moottorilämmitin (fi); (nb): elektrisk element for å varme opp forbrenningsmotor
motorvernbryter[nb], -brytar[nn]: motor protecting switch (en) mohtorsuodjebotkkon (se) motorskydd (sv) moottorin suojakytkin (fi); (nb): koplingsapparat, ofte ein kontaktor, kombinert med eit organ som forårsakar utkopling av ein motor ved overstrøm eller kortslutning
motstand, resistans: resistance (en) vuosttaldus, resistánsa (se) motstånd (sv) vastus (fi); (nb): motstand i eit stoff mot å lede elektrisk straum; komponent i ein straumkrins med fast eller regulerbar resistans for å regulere straumstyrken
motstandsevne: resistance power (en) vuostenákca (se) motståndskraft (sv) vastavoima, vastustuskyky (fi); (nb): evne hos gjenstand eller materiale til å motstå en viss påkjenning, for eksempel mekanisk slitasje, syrepåvirkning
motsveising, høyresveising[nb], høgresveising[nn]: rightward welding (en) vuostesveisen (se) motsvetsning (sv) vastahitsaus (fi); (nb): gassveising der gassflammen føres mot smeltebadet, for tjukkere materialer
motvekt: balance, counterweight (en) vuostedeaddu (se) motvikt (sv) vastapaino (fi); (nb): vekt eller kraft til å halde jamvekt, faktor som veg opp noko
muffe: socket, sleeve, faucet, collar (en) muffa (se) muff (sv) holkki, muhvi (fi); (nb): kort skøyte- eller verne-stykke, ofte med innvendige gjenger, til skøyting av rør
munnstykke: mouth piece, nozzle, die (en) njálbmebihttá, geahčebihttá (se) munstycke (sv) suutin (fi); (nb): lausbar del i enden av slange eller rør
mus: mouse (en) sáhpán (se) mus (sv) hiiri (fi); (nb): styrereidskap for datamaskin som ein kan flytte markøren med over dataskjermen og sette i gang forskjellige funksjonar
mutter: nut (en) muhtter (se) mutter (sv) mutteri (fi); (nb): fleirkanta metallstykke med skruegjenga hol i midten
muttertrekker[nb]: Se (trykk)lufthammer[nb], lufthammar[nn], muttertrekker[nb].
-målar[nn]: Se omdreiingsmåler[nb], -målar[nn], turteller[nb], -teljar[nn].
måleband, bandmål: measuring tape, steel tape rule (en) mihtidanbáddi (se) bandmått (sv) mittanauha (fi); (nb): bøyelig lengdemål
måleining[nn]: Se målenhet[nb], måleining[nn].
målekjeft: measuring surface (en) mihtidanolggoš, mihtidanoalul (se) mätyta (sv) mittauspinta (fi); (nb): en av måleflatene på stillbart måleinstrument, eks. skyvelære eller mikrometer
målenhet[nb], måleining[nn]: unit of measure (en) mihttoovttadat (se) måttenhet (sv) mittayksikkö (fi); (nb): enhet for måling av for eksempel lengde, volum, trykk og straum
målespiss: contact point (en) mihtidannjunni (se) mätspets (sv) mittakärki (fi); (nb): fjærende spiss på måleverktøy, for eksempel måleur
måletrommel: graduated cylinder (en) mihtidanfárppal (se) mättrumma (sv) mittarumpu (fi); (nb): trommel på mikrometer for innstilling og avlesing av mål
måleur: dial gauge, dial indicator (en) mihtidandiibmu (se) mätklocka (sv) mittakello (fi); (nb): måleinstrument der ujevnheter og kast overføres til en viser.
måleverktøy: measuring tool, gauge (en) mihtádas, mihtidanneavvu, mihttár (se) mätverktyg (sv) mittaustyökalu, mittain (fi); (nb): verktøy for måling
måling: measure, measuring, measurement (en) mihtideapmi (se) mätning (sv) mittaaminen, mittaus (fi); (nb): størrelsesbestemmelse
målsetje[nn]: Se målsette, målsetje[nn].
målsette, målsetje[nn]: measure (en) mihttobidjan (se) måttsätta (sv) mitoittaa (fi); (nb): sette mål på ei teknisk teikning
nagle, klinknagle: rivet (en) návli, duorrannávli (se) nit (sv) niitti (fi); (nb): stutt bolt til å feste delar saman gjennom stuking av bolten
naudstopp[nn]: Se nødstopp, naudstopp[nn].
nav: hub, nave, boss (en) juvlaguovddáš, juvlanáhpi (se) nav (sv) napa (fi); (nb): hjuldelen som lagrar hjulet kring akslingen
nebbtang[nb], spisstang[nb], flattang[nb], nebbtong[nn], spisstong[nn], flattong[nn]: flat pliers, flat nose pliers (en) duolbabasttat, njunnebasttat (se) flacktång (sv) lattapihdit (fi); (nb): tang med flate kjeftar som smalnar mot enden
nebbtong[nn]: Se nebbtang[nb], spisstang[nb], flattang[nb], nebbtong[nn], spisstong[nn], flattong[nn].
neseradius: corner radius (en) njunneradius (se) nosradie (sv); (nb): radius på sponskjærande verktøy, mellom hovedegg og biegg
nettspenning: mains voltage, line voltage (en) fierbmegealdda (se) nätspänning (sv) verkkovirta, verkkojännite (fi); (nb): innkommende elektrisk spenning hos forbruker
nippel: nipple (en) nihppel (se) nippel (sv) nippa, nippeli (fi); (nb): kort rørstykke med utvendige gjenger
nonie, nonius: vernier (en) nonie, noniusa (se) nonieskala, nonie (sv) noonio (fi); (nb): kort skala som kan flyttes langs hovedskalaen på måleinstrument, gjør det mulig med nøyaktigere avlesning
nonius: Se nonie, nonius.
normalisere: normalize (en) normaliseret (se) normalisera (sv) normalisoida (fi); (nb): varmebehandle stål så virkning av tidligere herding forsvinner
normalstilling, nøytralstilling: normal position (en) normálasajádat (se) normalläge (sv) normaaliasento (fi); (nb): den stilling en regulerbar maskindel eller måleinstrument står i når den ikke er utsatt for belastning
nullpunkt: zero point (en) nullačuokkis (se) nolläge (sv) nollakohta, nollapiste (fi); (nb): fast utgangspunkt på ein måleinstrument eller skala
nødstopp, naudstopp[nn]: emergency stop device, e. shutdown (en) heahteorustahtti (se) nödstopp (sv) hätäpysäytin (fi); (nb): anordning for raskt å kunne stoppe farlig funksjion
nøkkelvidde[nb], nøkkelvidd[nn]: width across flats, span of jaws (en) čoavddagalljodat (se) nyckelvidd, nyckelgap (sv) avainväli, kita (fi); (nb): avstanden mellom to parallelle gripeyter på mutter eller skruehovud
nøkkelvidd[nn]: Se nøkkelvidde[nb], nøkkelvidd[nn].
nøyaktighet[nb]: Se presisjon, nøyaktighet[nb], grannsemd[nn].
nøytralstilling: Se normalstilling, nøytralstilling.
nålelager: needle bearing (en) nálloláger (se) nållager (sv) neulalaakeri (fi); (nb): rullelager som har lange, sylindriske rullar med liten diameter
oktantall[nb], oktantal[nn]: octane number, knock rating (en) oktánalohku (se) oktantal (sv) oktaaniluku (fi); (nb): mål på bensins motstandsevne mot selvantennelse under kompresjon (bankefasthet)
oktantal[nn]: Se oktantall[nb], oktantal[nn].
olboge[nn]: Se albue[nb], olboge[nn], rørkne.
olje: oil (en) olju (se) olja (sv) öljy (fi); (nb): mineralsk, animalsk eller vegetabilsk væske, lite løselig i vann, består hovedsakelig av hydrokarboner
oljebad, oljesump: oil bath (en) oljolávgu (se) oljebad (sv) öljykylpy, öljyallas (fi); (nb): kar med olje som smører en mekanisme ved at maskindeler i bevegelse kommer i kontakt med olja og sprer denne videre
oljekanne, smøreoljekanne, smørjeoljekannen: oil can (en) oljogádnu (se) oljekanna (sv) öljykannu, voitelukannu (fi); (nb): kanne for smøring med olje
oljesump: Se oljebad, oljesump.
(olje)tåkesmører[nb], -smørjar[nn]: oil mist lubricator (en) mierkavuoidi (se) oljedimbildare (sv) voidesumutin (fi); (nb): smøreapparat for trykkluftanlegg
omdreiing: revolution (en) jorran (se) varv (sv) kierto (fi); (nb): dreiing, sviv, rotasjon heilt rundt til utgangspunktet
omdreiingsmåler[nb], -målar[nn], turteller[nb], -teljar[nn]: revolution counter, tachometer (en) jorranmihtádas (se) varvmätare (sv) kierroslukumittari, pyörimisnopeusmittari (fi); (nb): måleinstrument for å måle en roterende gjenstands omdreiinger pr. tidsenhet
omdreiingstall, turtall, -taln: rotational speed, rpm (en) jorranlohku (se) varvtal (sv) pyörimisnopeus (fi); (nb): antall omdreiinger pr. minutt
-omformar[nn]: Se sveiseomformer[nb], -omformar[nn], -transformator.
omformar[nn]: Se omformer[nb], omformar[nn].
omformer[nb], omformar[nn]: converter (en) muhtán (se) omformare (sv) muuntaja (fi); (nb): elektrisk maskin som omformar elektrisk energi frå eit straumslag til eit anna
omløp: by-pass (en) meaddilmannan (se) förbigång, bypass (sv) ohivirtaus (fi); (nb): det at ein væske- eller gasstraum passerer utanom hovudkanalen
omløpsventil: bypass valve (en) meaddilventiila (se) förbigångsventil, bypassventil, shuntvewntil (sv) ohitusventtiili (fi); (nb): stengeorgan i et omløp
open ringnøkkel[nn]: Se åpen ringnøkkel[nb], open ringnøkkel[nn].
-opning[nn]: Se kontaktåpning[nb], -opning[nn], kontaktavstand.
oppladbar: rechargeable (en) gealddehahtti (se) laddningsbar (sv) uudelleen ladattava (fi); (nb): eigenskap hos straumkjelde; kan ladas opp att etter utladning
oppløsning[nb]: Se emulsjon, oppløsning[nb], oppløysing.
oppløysing: Se emulsjon, oppløsning[nb], oppløysing.
oppretting: alignment, straightening (en) njulgen (se) riktning (sv) oikaisu (fi); (nb): det å rette opp noko som er deformert, kome ut av stilling eller i ubalanse
opprettingsverktøy: straightening tool (en) njulgenneavvu (se) riktverktyg (sv) oikaisutyökalut (fi); (nb): verktøy for oppretting av skader på for eksempel karosseri
opprike[nn]: Se anrike[nb], opprike[nn].
oppriking[nn]: Se anriking[nb], oppriking[nn].
opprømme: Se brotsje, opprømme.
oppspenningsdor: clamp arbor (en) giddenáksil (se) spänndorn (sv) kiinnityskara, kiinnitystuurna (fi); (nb): aksel for oppspenning av arbeidsstykke eller freseverktøy
oppvarme: Se varme opp, oppvarme.
orepinne: Se sikringsring, orepinne.
O-ring: O-ring seal (en) O-riekkis (se) O-ring (sv) O-rengas (fi); (nb): tetningsring av gummi med rundt tverrsnitt
oscilloskop: oscilloscope (en) oscilloskohppa (se) oscilloskop (sv) oskilloskooppi (fi); (nb): måleinstrument for elektriske svingningar
overbelastning: overload (en) liigenoađuheapmi, -ražaheapmi, ilá - (se) överbelastning (sv) ylikuormitus (fi); (nb): det at noko blir utsett for større elektrisk straum eller krefter enn det toler.
overflate: surface (en) olggoš (se) yta (sv) pinta (fi); (nb): flate som avgrensar ein lekam utetter, ytterside
overflatebehandling: surface treatment (en) olggošgieđahallan (se) ytbehandling (sv) pintakäsittely (fi); (nb): behandling av overflate for å få en bestemt ruhet eller beskyttelse av overflata
overflatenormal: surface norm, surface rule (en) olggošmálle (se) ytnormal (sv) pinnankarheusmalli (fi); (nb): mal som viser med eksempler kordan overflata av eit materiale ser ut ved forskjellige ruheitsverdiar
overflateruhet[nb], overflateruleik[nn]: surface roughness (en) olggošromšodat, olggošroamši (se) ytråhet (sv) pinnankarheus (fi); (nb): mål på ujamnheitar i overflate av ein gjenstand
overflateruleik[nn]: Se overflateruhet[nb], overflateruleik[nn].
overføring, transmisjon: transmission (en) sirdin, transmišuvdna (se) transmission, överföring (sv) siirto, siirtymä (fi); (nb): det å føre over energi frå ei eining til ei anna
overlappskjøt[nb], overlappskøyt[nn]: over-lapping (en) gokčanlakta, latnalaslakta (se) överlappning (sv) limitys (fi); (nb): to plater skjøtes sammen ved at den ene legges litt over den andre og deretter nagles eller sveises sammen
overlappskøyt[nn]: Se overlappskjøt[nb], overlappskøyt[nn].
overtrykk: overpressure, positive pressure (en) badjeldeatta (se) övertryck (sv) ylipaine (fi); (nb): trykk på meir enn atmosfæretrykket
pakning: gasket, jointing, packing (en) spintu, bagadas, bagaldat (se) packning (sv) tiiviste (fi); (nb): mellomlegg for å gjøre overgang mellom rør eller maskindelar tette
pakningsskjerar[nn]: Se pakningsskjærer[nb], pakningsskjerar[nn].
pakningsskjærer[nb], pakningsskjerar[nn]: adjustable packing ring cutter (en) spintočuohpan, bagadasčuohpan (se) rundskärare (sv) tiiviste leikkuri (fi); (nb): stillbart skjæreverktøy for runde pakninger
palhjul, matehjul: ratchet wheel (en) caggejuvla, borahanjuvla (se) steghjul (sv) syöttöpyörä, säppipyörä (fi); (nb): tannhjul for (deling eller) drift av teller, velger osv.
pall: Se palle, pall.
palle, pall: reusable pallet (en) palla (se) pall (sv) trukkilava, jakkara (fi); (nb): konstruksjon , vanligvis av tre, som man transporterer og lagrer varer på
panel: Se beslag, panel.
parallellkloss: gauge block (en) paralleallabihttá (se) parallellbit (sv) suuntaispala (fi); (nb): nøyaktig slipte klosser med parallelle sider til underlag ved fastspenning i for eksempel fresemaskin
parallellkopling: shunt, shunt switch, parallel connection (en) paralleallagoallus, buohtalatgoallus (se) parallellkoppling (sv) rinnankytkentä, rinnakkaiskytkentä (fi); (nb): samanknytning av elektriske leidningar slik at strømmen deler seg mellom dei
parallelt grensesnitt: parallel interface (en) buohtalaslakta (se) parallell gränssnitt (sv) rinnakkaisliitäntä (fi); (nb): datatilkopling som overfører informasjon gjennom å sende 8 bit samtidig
partikkel: particle (en) partihkal (se) partikel (sv) hiukkanen (fi); (nb): smådel, eks. elektron, atom
pasning: fit, fitment (en) heivehus (se) passning (sv) sovite (fi); (nb): den grad av bevegelighet eller fastklemming som oppstår mellom sammenhørende deler etter at disse er satt sammen
-passar[nn]: Se krumpasser[nb], fotpasser[nb], -passar[nn].
passar[nn]: Se passer[nb], passar[nn], stikkpasser.
passbit: gauge block (en) dárkkistanbihttá (se) passbit (sv) mittapala (fi); (nb): finslipt herda stålbit, finnes i sett av forskjellig dimensjoner for kontrollmåling og innstilling
passer[nb], passar[nn], stikkpasser: divider, calipers, compasses (en) gierdodahkki (se) passare (sv) harppi (fi); (nb): instrument med to rørlige bein festa til eit felles hovud, til å lage sirklar og sette av mål med
passord: password (en) beassansátni (se) lösenord (sv) tunnussana (fi); (nb): rekke av teikn som vernar opplysningar eller dataprogram og som ein må vite for å få tilgang dit
pedal: pedal (en) duolmman (se) pedal (sv) poljin, jalkapoljin (fi); (nb): fotplate i mekanisme som driv, set i gang eller stoppar framkomstmiddel, maskin, instrument o.l.
pendel: pendulum (en) dearba, dearbastihkka, heailu, šlimpa (se) pendel (sv) heiluri (fi); (nb): hangande lekam som kan svinge att og fram frå ei kvilestilling
pendle: weave, oscillate (en) dearbbadit, heailut (se) pendla (sv) heilua (fi); (nb): svinge periodisk fram og tilbake, for eksempel ved sveising
pennhammar[nn]: Se pennhammer[nb], pennhammar[nn].
pennhammer[nb], pennhammar[nn]: straight pane hammer, pin hammer (en) peannaveažir, duorranveažir (se) penhammare (sv) harjapäävasara (fi); (nb): hammar som er kileforma på bakre del av hovudet
perforert plate: perforated plate (en) ráiggaspláhtta (se) perforerad platta (sv) rei'itetty levy, reikälevy (fi); (nb): plate med regelmessige hol
periode, syklus: cycle, period (en) birrajohtu (se) period (sv) jakso (fi); (nb): tidsrom mellom hendingar som regelbunde tar seg opp att
periodisk: Se pulserende[nb], pulserande[nn], periodisk.
permanent: permanent (en) bistevaš (se) permanent (sv) kesto- (fi); (nb): som held seg uendra i uavgrensa eller svært lang tid
pinjong: pinion (en) pinjoŋga (se) pinjong (sv) pieni vetopyörä (fi); (nb): drivhjul i inngrep med kronhjul i bildifferensial
pinne: pin, dowel (en) sággi (se) pinne (sv) tappi, vaarna, sokka (fi); (nb): lite, smalt stykke av tre eller anna materiale
pinnefres: end mill (en) sággejurssan (se) pinnfräs (sv) tappijyrsin, varsijyrsin (fi); (nb): sylindrisk fres med liten diameter og 2-4 skjær
pinol: Se pinolrør, pinol.
pinoldokke: Se bakdokke, pinoldokke.
pinolrør, pinol: tail stock spindle (en) pinolbohcci (se) dubbrör, pinol (sv) siirtopylkän holkki (fi); (nb): sylindrisk stålrør med innvendig morsekon som feste for pinolspiss, borhylse eller borkjoks
pinolspiss: Se senterspiss, pinolspiss.
pinsett: pinzers, tweezers, forceps (en) pinseahtat (se) pincett (sv) atulat, pinsetit (fi); (nb): lita metallklype med fjørande armar
pipe: Se kopp, pipe.
pipenøkkel: Se koppnøkkel, pipenøkkel.
planbord: surface plate (en) duolbabeavdi (se) riktplatta (sv) oikotaso, väritaso (fi); (nb): stålblokk eller tjukk skive med planhøvla overflate til å legge arbidsstykke på når ein merkar opp
plandreie: face, dress (en) duolbbasinjorahit (se) plansvarva (sv) tasosorvata (fi); (nb): dreie plant av arbeidsstykke, dreie med radial matingsbevegelse
plane: plane, face (en) dulbet (se) plana (sv) tasoitta (fi); (nb): jevne ut, gjøre plan
plan, flat: flat (en) duolbbas (se) plan (sv) taso, tasainen (fi); (nb): to-dimensjonal
planfres: facing cutter, surface cutter (en) dulbenjurssán (se) planfräs (sv) tasojyrsin, otsajyrsin (fi); (nb): fres for plane flater, fres med skjær på enden
planskive: face plate, face chuck (en) duolbaskearru (se) planskiva (sv) tasolaikka (fi); (nb): rund skive som skrues på spindelen i en dreiebenk og som man skrur fast arbeidstykket til
planslipemaskin: surface grinding machine (en) dulbenšliipenmašiidna (se) planslipmaskin (sv) tasohiomakone (fi); (nb): slipemaskin for å slipe flater plane
plasmaskjerar[nn]: Se plasmaskjærer[nb], plasmaskjerar[nn].
plasmaskjærer[nb], plasmaskjerar[nn]: plasma cutter (en) plasmačuohpan (se) plasmaskärare (sv) plasmaleikkain, plasmaleikkauslaite (fi); (nb): apparat for skjæring av metall med gass, kan skjære alle materialer som er elektrisk ledende
plast: plastics (en) plásta, muovvi (se) plast (sv) muovi (fi); (nb): plastisk kunststoff av høgmolekylært organisk materiale
plasthammar[nn]: Se plasthammer[nb], plasthammar[nn].
plasthammer[nb], plasthammar[nn]: plastic mallet (en) plástaveažir, muovveveažir (se) plasthammare (sv) muovivasara (fi); (nb): bankeverktøy med plasthode
plastisk bearbeiding: forming (en) plástalaš gieđahallan (se) plastisk bearbetning (sv) muovaava työstö, muovaus (fi); (nb): bearbeiding som endrar form utan å fjerne materiale
plastisk, formbar: ductile, plastic (en) plástalaš, hábmehahtti (se) plastisk (sv) muovailtava, muovautuva (fi); (nb): egenskap ved materiale at formen kan endres i fast tilstand
plate: plate, sheet (en) pláhtta (se) plåt, platta (sv) levy, laatta (fi); (nb): tynt, flatt emne, som regel av metall
platelager, harddisk: hard disc (en) garraskearru, garramuitu (se) hårddisk (sv) kiintolevy, kovalevy (fi); (nb): lagringsenhet for data med stiv skive som normalt ikke kan tas ut av maskinen, den har stor kapasitet og data kan hentes ut raskt
platesaks: sheet metal shears, plate shears (en) pláhttaskárrit, pláhttaskierat (se) plåtsax (sv) levysakset (fi); (nb): elektrisk, hydraulisk eller mekanisk saks for metallplater
platevinkel: square, joint hook (en) pláhttaviŋkil (se) flackvinkel (sv) suorakulma (fi); (nb): vinkelhake som er helt plan, uten anslag
platinastift, stift, avbryterkontakt[nb], avbrytar-[nn]: contact set, contact breaker (en) dollaveažir (se) brytarspets (sv) katkojan kärki (fi); (nb): mekanisme i fordeler på bensinmotor som slutter og bryter strøm til tennspole
plog: plough (en) vealta, pluga (se) plog (sv) aura (fi); (nb): reidskap til å skjære ut og vende jord
plottar[nn]: Se plotter[nb], plottar[nn], grafskriver[nb], grafskrivar[nn].
plotter[nb], plottar[nn], grafskriver[nb], grafskrivar[nn]: plotter (en) sárggon (se) kurvskrivare, kurvritare (sv) piirturi (fi); (nb): datautstyr som teiknar ut figurar på papir
plugg: peg, pin, plug, stud (en) bunci, náhpul (se) plugg (sv) tulppa, sulkutulppa (fi); (nb): sylindrisk eller konisk tapp for å tette igjen et hull
plugg: Se støpsel, plugg.
plugghette: spark plug cap (en) ginttalgahpir (se) sytytystulpan hattu (fi); (nb): hette som sitter på enden av pluggledningen og tres på tennpluggen
pluggledning[nb], pluggleidning[nn], tennplugg-: plugwire, spark plug cable (en) ginttaljođas, buncejođas (se) tändstiftskabel (sv) tulpanjohto, sytytustulpan johto (fi); (nb): ledning fra fordeler til tennplugg
pluggleidning[nn]: Se pluggledning[nb], pluggleidning[nn], tennplugg-.
pluggnøkkel, tennpluggnøkkel: spark plug wrench (en) pluggačoavdda, ginttalčoavdda (se) tändstiftsnyckel (sv) tulppa-avain (fi); (nb): lang koppnøkkel/pipenøkkel eller sekskantrør for å skru tennplugger
pneumatisk: pneumatic (en) pneumáhtalaš (se) pneumatisk (sv) paineilma-, pneumaattinen (fi); (nb): som er dreve av trykkluft eller som hører til trykkluftanlegg
pol: pole (en) náhpi (se) pol (sv) napa (fi); (nb): uttaks-eller inntakspunkt på elektrisk batteri eller maskin, for feste av elektriske leidningar
polere: polish (en) šelget, geallat (se) polera (sv) kiillottaa (fi); (nb): behandle ei overflate så den oppnår glans
popnagle, blindnagle: pop rivet (en) popnávli (se) popnit, blindnit (sv) pop-niitti (fi); (nb): nagle som monteres ved at en stålbolt med kulehode trekkes ut og stuker ei hylse
popnagletangb blindnagletang[nb], -tong[nn]: rivet tool, hand riveter (en) popnávledoaŋggat (se) nittång (sv) pop-niittipihdit (fi); (nb): tang som monterer nagler ved at en stålbolt med kulehode trekkes ut og stuker ei hylse
pore, blære: pore, void (en) skoavhli, ráhkku (se) por (sv) huokonen (fi); (nb): hulrom i fast materiale
poredanning: pore forming (en) sáigun (se) porbildning (sv) huokosten muodostuminen (fi); (nb): danning av gassporer i fast materiale, for eksempel ved støping
porøs: porous (en) silli (se) porös (sv) huokoinen (fi); (nb): som har porer eller fine kanaler, svampet
posisjo[nn]: Se beliggenhet[nb], posisjo[nn].
potensiell energi, stillingsenergi: potential energy (en) veadjoárja (se) potentiell energi (sv) potentiaalienergia (fi); (nb): opplagra mekanisk energi som kan omvandlas til rørsleenergi
presisjon, nøyaktighet[nb], grannsemd[nn]: precision, accuracy (en) dárkivuohta, aiddolašvuohta (se) precision, noggrannhet (sv) tarkkuus, täsmällisyys (fi); (nb): mål for kor nøyaktig eit måleinstrument er, eller kor nøyaktig eit arbeid er utført i forhold til gitte mål
presse: press (en) deaddit (se) pressa (sv) painaa, puristaa (fi); (nb): montere eller demontere deler ved hjelp av presseverktøy
presse: press (en) deattán (se) press (sv) puristin, puristuskone (fi); (nb): maskin til å legge trykk på noko som skal monteras, demonteras, formast eller pregast
pressmonn: Se pressmonn, pressmonn.
pressmonn, pressmonn: fit, tolerance of fit (en) deaddemunni (se) pressmån (sv); (nb): skilnad på måla for delar som hører saman, når målet for inste delen er størst
presspasning: heavy force fit, heavy shrink fit (en) deaddeheivehus (se) presspassning (sv) puristustiukkuus, luja pakotustiukkuus (fi); (nb): pasningen av ein aksel som er dreve inn i eit hol litt mindre enn han sjølv, og som blir ståande fast og urørlig der
primær: primary (en) vuođđo-, primára, álgo- (se) primär (sv) ensisijainen, pää- (fi); (nb): opphavelig, grunnleggande, som kjem først
primærkrets[nb], primærkrins[nn]: primary circuit (en) vuođđobiire, álgobiire (se) primärkrets (sv) pääpiiri, ensiöpiiri (fi); (nb): straumkrins brukt til å forsyne inngangssida på ein transformator med straum frå hovudnettet
primærkrins[nn]: Se primærkrets[nb], primærkrins[nn].
program: programme (en) prográmma (se) program (sv) ohjelma (fi); (nb): sett av instruksjonar for ein teknisk prosess
programmere: program (en) prográmmeret (se) programera (sv) ohjelmoida (fi); (nb): lage eit program for ein prosess, for eksempel for datamaskin
propell: propeller (en) propealla (se) propeller (sv) potkuri (fi); (nb): framdrivreidskap av to eller fleire skrueforma blad, for båt eller fly
prosess: process (en) mannolat, proseassa (se) process (sv) prosessi, tapahtumasarja (fi); (nb): eit integrert handlingsmønster som omdannar ei råvare til produkt
prosessor, regneenhet[nb], rekneeining[nn]: processor (en) doaimmár (se) processor (sv) prosessori, suoritin (fi); (nb): kjerna i datamaskinen som heile maskinen er laga omkring, bahandlar informasjon etter program og styrer funksjonane til dei andre delene av datamaskinen
prøve, test: test (en) iskan (se) prov (sv) koe (fi); (nb): undersøkelse av om noe fyller de krav som er satt til det
puls: pulse (en) ravkkas (se) puls (sv) pulssi, syke (fi); (nb): elektrisk signal som varar kort tid; periodisk gjentakande rørsle
pulserande[nn]: Se pulserende[nb], pulserande[nn], periodisk.
pulserende[nb], pulserande[nn], periodisk: periodical, cyclic, intermittent, pulsating (en) ravki (se) periodisk (sv) jaksoittainen (fi); (nb): som gir regelmessige variasjonar i rørsler eller signal
pulver: powder (en) bulvarat, jáffut (se) pulver (sv) pulveri, jauhe (fi); (nb): finfordelt fast stoff
pumpe: pump (en) bumpa (se) pump (sv) pumppu (fi); (nb): apparat til å suge eller presse væske eller gass gjennom en rørledning
pumpe: pump (en) bumpet (se) pumpa (sv) pumpata (fi); (nb): suge eller presse væske eller gass gjennom en rørledning
punktsveiseapparat: spot welder, spot welding machine (en) čuokkissveisenapparáhta (se) punktsvetsningsmaskin (sv) pistehitsauskone (fi); (nb): apparat for elektrisk motstandssveising der sveisestraumen går mellom to kontaktelektrodar og sveisen blir avgrensa til små område
punktsveising: spot welding (en) čuokkissveisen (se) punktsvetsning (sv) pistehitsaus (fi); (nb): sveisemetode der sveisen blir avgrensa til små område
pusse: polish, finish, dress, clean (en) liktet (se) putsa (sv) kiillottaa, puhdistaa (fi); (nb): finbearbeide overflate
påhengsmotor, utenbordsmotor[nb], uta(n)bords-[nn]: outboard engine (en) maŋŋegeašmohtor, fanasmohtor (se) utombordsmotor (sv) perämoottori (fi); (nb): forbrenningsmotor med propell for framdrift av båt, monteras i akterenden
påleggssveising: clad welding (en) alasveisen (se) påsvetsning (sv) päällehitsaus (fi); (nb): sveising av sveisestrengar på overflata av eit materiale for å auke slitestyrken eller erstatte nedslitt materiale
radial: Se radiell, radial.
radialboremaskin: radial drilling machine (en) radialbovrenmašiidna, suonjarbovrenmašiidna (se) radialborrmaskin (sv) säteisporakone (fi); (nb): bormaskin der borehodet kan reguleres radialt i forhold til søylen
radiallager: radial bearing, journal bearing (en) radialláger, suonjarláger (se) radiallager (sv) säteislaakeri (fi); (nb): lager for opptak av krefter i radiell retning
radiator: radiator (en) radiáhtor (se) kylare (sv) jäähdytin (fi); (nb): kjøleapparat for forbrenningsmotor i kjøretøy
radiell, radial: radial (en) radiála, suonjarháltásaš (se) radiell, radial (sv) radiaalinen, säteis-, säteittäinen (fi); (nb): som går i samme retning som ein radius, i stråleretning
rasp: coarse file, rasp (en) ráspa (se) rasp (sv) raspi (fi); (nb): svært grov fil for mjuke materialer
ratt: hand wheel, steering wheel (en) ráhtta (se) ratt (sv) ohjauspyörä (fi); (nb): hjul for styring av kjøretøy
reduksjonsventil: reduction valve (en) geahpidanventiila (se) tryckreduceringsventil (sv) paineenalennusventtiili (fi); (nb): ventil til å minske trykket av t.d. komprimert luft
register: register (en) registtar (se) register (sv) rekisteri (fi); (nb): gruppe av maskindelar som virkar sammen etter eit visst system, samanstillinga av tannhjul som koordinerer ventil- og stempelrørslene
registerkjede: register chain, timing chain (en) registtarviđji (se) registerkedja, kamaxelkedja (sv) jakopään ketju, jakoketju (fi); (nb): kjede for å overføre rørsler mellom akslingane som styrer ventilar og stempel i forbrenningsmotor
registerreim: register belt, timing belt (en) registtarruopma (se) kuggrem, registerrem, kamaxelrem (sv) jakopään hihna, jakohihna (fi); (nb): reim for å overføre rørsler mellom akslingane som styrer ventilar og stempel i forbrenningsmotor
regneenhet[nb]: Se prosessor, regneenhet[nb], rekneeining[nn].
regulator: regulator, governor (en) reguláhtor (se) regulator (sv) säädin, säätäjä (fi); (nb): innretning for å påvirke en prosess for å regulere variable til en viss verdi
regulering: governing, regulation, adjustment (en) reguleren (se) reglering (sv) säätö, asetus (fi); (nb): manøver- eller kontrollsystem med tilbakekopling?
reguleringsteknikk: control engineering (en) reglerenteknihkka (se) reglerteknik (sv) säätötekniikka (fi); (nb): styring av automatiske prosessar med tilbakemelding
reie: Se rettholt, reie.
reim: driving belt, strap, band (en) ruopma, lávži (se) rem (sv) hihna (fi); (nb): endelaust band av lær, skinn eller gummi for overføring av krefter
reimdrift: belt drive (en) ruopmadoaibma (se) remdrift (sv) hihnakäyttö (fi); (nb): overføring av krefter ved hjelp av reimer og faste eller regulerbare reimskiver
reimskive: pulley, belt pulley (en) ruopmaskearru (se) remskiva (sv) hihnapyörä (fi); (nb): maskindel som drar eller blir dratt av drivreim
rekneeining[nn]: Se prosessor, regneenhet[nb], rekneeining[nn].
rele: relay (en) rele (se) relä (sv) rele (fi); (nb): elektrisk styrt bryter
reparasjon: repair, restore, mend (en) divvun (se) reparation (sv) korjaus (fi); (nb): det å sette noko i stand slik at det virkar som det skal
reparatør: Se mekaniker[nb], mekanikar[nn], reparatør.
reparere: repair (en) divvut (se) reparera (sv) korjata (fi); (nb): sette noko i stand slik at det virkar som det skal
reservedel: spare part (en) liigeoassi (se) reservdel (sv) varaosa (fi); (nb): maskindel som kan settas inn i staden for ein utsliten eller øydelagt del
resistans: Se motstand, resistans.
retning: direction (en) hálti, guovlu (se) riktning (sv) suunta (fi); (nb): lei, kurs, hold
retningslys: Se blinklys, retningslys.
retningsventil: directional valve (en) hálteventiila (se) riktningsventil (sv) suuntaventtiili (fi); (nb): utstyr for å kople til eller stenge ein eller fleire moglege strøymingsvegar
rettholt, reie: rule (en) njuolggolinjála (se) rätskiva (sv); (nb): lang, rett fjøl eller list av tre eller metall brukt til å kontrollere om noe er plant eller gjøre mur, vegg eller lignende plan
returledning[nb], returleidning[nn]: return line (en) máhccanjođas (se) returledning (sv) paluujohto (fi); (nb): ledning for hydraulikkolje tilbake til tanken
returleidning[nn]: Se returledning[nb], returleidning[nn].
revers: reverse (en) murdinmolsson (se) backväxel (sv) peruutusvaihde (fi); (nb): utveksling i girkasse for bevegelse bakover
ribbe: rib, fin, web, gill (en) erttet (se) spant, utsprång, ribba (sv) rima, ripa (fi); (nb): forsterking på skallkonstruksjon for å hindre knekk; metallrand som gir stor hete- eller kjøleflate
rifle: Se rille, ripe, rifle.
riflepinne, sporstift: fluted pin, knurled pin (en) rihkkosággi, luoddanibba (se) uratappi, pyälletty tappi (fi); (nb): sylindrisk pinne med langsgående rifler eller riller i
rille, ripe, rifle: knurl, flute, groove, ripple (en) rihkku (se) spår, rilla (sv) pykälä, ura, uritus, ympyräura (fi); (nb): renne, fordjupning
ringnøkkel: Se stjernenøkkel, ringnøkkel.
ripe: Se rille, ripe, rifle.
riss: view (en) govadat (se) skiss (sv) luonnos (fi); (nb): teknisk teikning, sett frå ei side av gangen
riss: scratching (en) sáhcu (se) rits (sv) piirrotus (fi); (nb): oppmerking på materiale
rissefot: Se høyderisser[nb], høgderissar[nn], rissefot.
rissenål: scribing awl, scriber, scratch awl (en) sáhcunnállu, soairu (se) ritsnål (sv) piirtopuikko, piirtokärki (fi); (nb): verktøy med skarp spiss for å risse i materiale
risse, ripe: scratch, scribe (en) sáhcut (se) ritsa (sv) piirrottaa (fi); (nb): streke med kvass reidskap på arbeidsstykke
rissmål, strekmål: marking gauge (en) nárbma (se) strykmått, streckmått, ritsmått (sv) suunturi, suuntapiirrin (fi); (nb): risseverktøy for rissing av linje parallell med en av arbeidsstykkets kanter
roterande senterspiss[nn]: Se roterende senterspiss[nb], roterande senterspiss[nn].
rotere: rotate (en) jorrat (se) rotera (sv) pyöriä (fi); (nb): gå rundt sin eigen akse
roterende senterspiss[nb], roterande senterspiss[nn]: live centre (en) jorri guovddášnjunni (se) roterande dubb (sv) pyörivä keskiökärki (fi); (nb): senterspiss som har endel opplagra i rullingslager slik at ytterste spissen følger arbeidsstykket rundt
rotor, anker: rotor (en) rohtor, jorri (se) rotor (sv) roottori, ankkuri (fi); (nb): roterende del av for eksempel elektromotor eller generator
rotterumpe: Se stikksag, rotterumpe.
ruhet[nb], ruleik[nn]: roughness (en) romšodat, roamši (se) råhet (sv) karkeus (fi); (nb): variasjonar i overflata på ein gjenstand
ruleik[nn]: Se ruhet[nb], ruleik[nn].
rull: roller (en) rulla (se) rulle (sv) rulla (fi); (nb): noko til å rulle med; sylindrisk, sfærisk eller konisk roterende maskindel
rullelager: roller bearing (en) rullaláger (se) rullager (sv) rullalaakeri (fi); (nb): lager med ei eller fleire rader sylindriske eller koniske rullar mellom to ringer
rullingslager: rolling bearing (en) jorreláger (se) rullningslager (sv) vierintälaakeri (fi); (nb): lager med ei eller fleire rader kuler eller rullar mellom en bevegelig og en stillestående ring; samnemning på kulelager og rullelager
rundfil: round file (en) jorbafiilu (se) rundfil (sv) pyöröviila (fi); (nb): fil med rundt tverrsnitt
rundslipemaskin: circular grinding machine (en) jorbašliipenmašiidna (se) rundslipmaskin (sv) pyöröhiomakone (fi); (nb): slipemaskin for sliping av runde akslinger
rundtang[nb], rundtong[nn]: round end pliers (en) jorbabasttat (se) rundtång (sv) pyörökärkipihdit (fi); (nb): tang med runde, svakt koniske kjefter, for bøying av tråd og tynnplater
rundtong[nn]: Se rundtang[nb], rundtong[nn].
ruse: race (en) rassehit, guorusrassehit (se) rusa (sv) ryntäyttää (fi); (nb): gi ein motor høgt turtall utan å ta ut drivkraft
rust: rust (en) ruosta (se) rost (sv) ruoste (fi); (nb): raudbrunt lag som blir avsett på overflata av stål i fuktig miljø, blanding av jernhydroksyd og jernoksyd
ruste: rust, corrode (en) ruostut (se) rosta (sv) ruostua (fi); (nb): om jernlegeringer: bli oksydert i fuktig miljø
rustfritt stål: stainless steel (en) ruostameahttun stálli (se) rostfritt stål (sv) ruostumaton teräs (fi); (nb): stål som er legert slik at det ikke ruster, inneholder vanligvis >12% Cr og 8% Ni
rustløser[nb], rustløysar[nn]: rust killer, rust removing fluid (en) ruostaluvvi (se) rostlösare (sv) ruosteenirroitin (fi); (nb): væske som løser opp rust
rustløysar[nn]: Se rustløser[nb], rustløysar[nn].
rømmer: Se brotsj, rømmer.
rørgjenge: pipe thread (en) bohccejeaŋga (se) rörgänga (sv) putkikierre (fi); (nb): gjenge på rør og rørdeler, måles i tommer etter innvendig dimensjon på røret
rørkne: Se albue[nb], olboge[nn], rørkne.
rørkuttar[nn]: Se rørkutter[nb], rørkuttar[nn].
rørkutter[nb], rørkuttar[nn]: pipe cutter (en) bohccečuohpan (se) rörkapare (sv) putkenkatkaisin, putkileikkuri (fi); (nb): handverktøy med to roterende kuttekiver for å kutte av rør
rørlegger[nb], røyrleggjar[nn]: plumber (en) bohccebargi (se) rörläggare (sv) putkiasentaja (fi); (nb): fagarbeidar som legg og reparerer rør og anna utstyr for vatn og kloakk
rør, røyr[nn]: pipe (en) bohcci, revre (se) rör (sv) putki (fi); (nb): lang sylinder for tranport av væske eller gass
rørsle[nn]: Se bevegelse[nb], rørsle[nn].
rørsplint: Se spennstift, rørsplint.
rørtang[nb], rørtong[nn]: pipe tongs, assembly tong, pipe wrench (en) bohccebasttat, bumpedoaŋggat (se) rörtång (sv) putkipihdit (fi); (nb): tang med rifla kjeftopning og trinnlaus regulering
rørtong[nn]: Se rørtang[nb], rørtong[nn].
røyrleggjar[nn]: Se rørlegger[nb], røyrleggjar[nn].
røyr[nn]: Se rør, røyr[nn].
råde: Se stempelstang, veivstang, -stongn, råde.
råjern: pig iron (en) álgguviđá ruovdi (se) tackjärn (sv) harkkorauta (fi); (nb): halvfabrikata i stålframstilling, inneholder over 2% C
råmateriale, råvare: raw material (en) álgoávnnas, luondduviđá ávnnas (se) råmaterial, råvara (sv) raaka-aine (fi); (nb): ikke bearbeida emne, utgangspunkt for bearbeiding
råolje: crude oil (en) álgguviđá olju, luondduviđá olju (se) råolja (sv) raakaöljy (fi); (nb): utvunnet petroleum som brukes som råvare for destillering
råvare: Se råmateriale, råvare.
sag: saw (en) sahá (se) såg (sv) saha (fi); (nb): hand- eller maskinverktøy med tanna egg for å kappe av materialer
sagblad: saw blade (en) sahádearri (se) sågblad (sv) sahanterä (fi); (nb): stålblad med tenner langs den kanten eller i periferien
saks: scissors, shears (en) skárrit, skierat (se) sax (sv) sakset, leikkuri (fi); (nb): skjæreverktøy med to skjærende egger som glir mot hverandre
saksesplint: Se splint, splittpinne, saksesplint.
samanføying[nn]: Se sammenføyning[nb], samanføying[nn].
samlestokk: Se manifold, samlestokk, forgreiningsrør.
sammenføyning[nb], samanføying[nn]: joining (en) oktiibidjan, oktiigidden (se) sammanfogning (sv) liitos (fi); (nb): fellesbetegnelse på) metoder for å få deler eller arbeidsstykker til å henge sammen
sandblåsing: sandblasting (en) sáddobossun (se) sandblästring (sv) hiekkapuhallus (fi); (nb): sliping av glas, metall o.l. med sand som ein blæs ut med trykkluft
sandpapir: emery paper, sandpaper (en) sáttobábir, šliipenbábir (se) sandpapper (sv) hiekkopaperi (fi); (nb): papir med fastlima slipekorn
seegerring: Se låsering, seegerring.
seigherda stål: tempered steel (en) dávggasbuoššoduvvon stálli (se) seghärdat stål (sv) nuorrutettu teräs, päästökarkaistu teräs (fi); (nb): stål som er herda slik at det er både hardt og seigt
seigherding: tempering (en) dávggasbuoššodeapmi (se) seghärdning (sv) nuorrutus, päästökarkaisu (fi); (nb): herding med påfølgende anløping av stål for å gi stålet stor seighet og strekkfasthet
seighet[nb], seigleik[nn]: toughness (en) dávggasvuohta, sitkatvuohta (se) seghet (sv) sitkeys (fi); (nb): et materiales evne til å bøyes og tøyes
seigjern: Se kulegrafittjern, seigjern.
seigleik[nn]: Se seighet[nb], seigleik[nn].
sekskantnøkkel, utvendig -, unbrakonøkkel: hexagon wrench, allen key (en) guđačiegat čoavdda, guđaborat čoavdda (se) sexkantnyckel (sv) kuusioavain (fi); (nb): nøkkel for indre sekskant i skruar
sekskantskrue: hexagonal headed bolt (en) guđačiegat skruvva, guđaborat skruvva (se) sexkantskruv (sv) kuusioruuvi (fi); (nb): skrue med sekskanta hovud
sekundær: secondary (en) nuppáldas, sekundára (se) sekundär (sv) toisio- (fi); (nb): som hører til det andre steget, som følger etter
selvstarter[nb], sjølvstartar[nn]: starter (en) čoavddavuolggahus (se) käynnistin (fi); (nb): elektrisk apparat for start av forbrenningsmotor uten bruk av handsveiv eller startsnor
senkhode[nb]: Se forsenka hode[nb], forsenka hovud[nn], senkhode[nb], senkhovud[nn].
senkhovud[nn]: Se forsenka hode[nb], forsenka hovud[nn], senkhode[nb], senkhovud[nn].
sensor: Se føler[nb], følar[nn], sensor, giver[nb], gjevar[nn].
senterbor, sentrumsbor: centre bit, centre drill (en) guovddášbovra (se) centrumborr (sv) keskiöpora (fi); (nb): kort bor for forboring som styring for større bor
senterhøgd[nn]: Se senterhøyde[nb], senterhøgd[nn].
senterhøyde[nb], senterhøgd[nn]: height of centres (en) guovddášallodat (se) dubbhöjd (sv) kärkikorkeus (fi); (nb): høyda fra vangen på dreiebenken opp til senter av bakdokke og pinolrør
senterspiss, pinolspiss: tail stock centre (en) guovddášnjunni, pinolnjunni (se) dubb (sv) keskiökärki (fi); (nb): oppspenningsverktøy som i eine enden er forma som en 60° spiss, i andre enden normalt som morsekon.
sentrumsbor: Se senterbor, sentrumsbor.
sentrumsvinkel: centring gauge (en) guovddášviŋkil (se) centrumvinkel (sv) keskiökulma (fi); (nb): vinkel som brukes til å finne sentrum av en sirkel
seriekopling: series connection, serial connection (en) ráidogoallus (se) seriekoppling (sv) sarjakytkentä (fi); (nb): samankopling av elektriske krinsar slik at dei alle fører den same straumen
serielt grensesnitt: seriel interface (en) maŋŋálaslakta (se) seriellt gränssnitt (sv) sarjaliitäntä (fi); (nb): RS232, er form for kopling mellom datautstyr der data overføres etter en vei, slik at de enkelte bits kommer etter hverandre
serrat: serrate tool (en) rihkon, serrat (se) pyällyskehrä, pyällystyökalu (fi); (nb): verktøy for dreibenk med parvise herda rifla hjul for lage riller / rutemønster
serratere: serrate, rifle, flute, groove (en) rihkkuhit, serrateret (se) räffla (sv) pyältää, rihloittaa, urittaa (fi); (nb): lage riller / rutemønster i dreiebenk med serrat
service: Se vedlikehold[nb], vedlikehald[nn], service.
sete: seat (en) čohkkedat (se) säte (sv) istuin (fi); (nb): sitteplass i kjøretøy
settherding: case-hardening (en) lasihanbuoššodeapmi (se) sätthärdning (sv) hiiletyskarkaisu, pintakarkaisu (fi); (nb): herdemetode der overflata av stålet tilføres karbon før herdinga
settskrue, festeskrue: set screw, fixing screw (en) giddenskruvva (se) stoppskruv, fästskruv (sv) kiinnitysruuvi, pidätinruuvi (fi); (nb): skrue som held fast noko, stoppeskrue, ofte utan hovud
sfærisk: spherical (en) sfearalaš (se) sfärisk (sv) pallomainen (fi); (nb): kuleforma
sfærisk lager: spherical bearing (en) sfearalaš láger (se) sfäriskt lager (sv) pallomainen laakeri (fi); (nb): lager der innersida av ytterringen har sfærisk form og innerringen med kuler eller ruller fritt kan stille seg inn i forhold til ytterringen
sideavbitartong[nn]: Se sideavbitertang[nb], sideavbitartong[nn], skråavbiter.
sideavbitertang[nb], sideavbitartong[nn], skråavbiter: side cutting pliers (en) gilgacikcenbasttat, vinjubasttat (se) sidavbitare (sv) sivuleikkurit (fi); (nb): tang for klipping av tråd med skjæreeggene parallelt eller nesten parallelt med skaftet
sideprodukt: Se biprodukt, sideprodukt.
signal: signal (en) mearka, signála (se) signal (sv) merkki, signaali (fi); (nb): fastsatt, avtalt teikn som ein gir med lys, lyd, rørsler, straum eller lignende
signalhorn: Se horn, signalhorn.
sikring: fuse (en) sihkkarasti (se) säkring (sv) sulake, varoke (fi); (nb): komponent i elektrisk anlegg som bryt strømmen om han blir for sterk
sikringsring, orepinne: snap ring (en) sihkkarastinriekkis (se) säkringsring (sv) lukkorengas (fi); (nb): ring som er slik innrettet at den hindrer en stopp-pinne i å falle ut
sil: strainer, sieve (en) silli (se) sil (sv) siivilä, suodatin (fi); (nb): anordning med perforert botn for å skille faste partiklar av ein viss storleik frå væske
sintring: sintering (en) sintren (se) sintring (sv) sintraus (fi); (nb): prosess som ved høy temperatur aukar samanholdinga mellom korna i finkorna materiale
sirkelsag: cirkular saw (en) gierdosahá (se) cirkelsåg (sv) pyörösaha (fi); (nb): sag med sirkelforma sagblad
sjablon: Se mal, sjablon, lære.
sjølgjengende skrue[nb], sjølvgjengande skrue[nn]: self-tapping screw (en) iešjeŋgenskruvva (se) gängpressande skruv (sv) itsekierteittävä ruuvi (fi); (nb): skrue som sjølv skjærer gjenger i materialet
sjøllåsende skrue[nb]: Se sjølsperrende skrue[nb], sjøllåsende skrue[nb], sjølvlåsande skrue[nn].
sjølsentrerende[nb], sjølvsentrerande[nn]: self-centering (en) iešguovddášahtti (se) självcentrerande (sv) itsekeskittävä (fi); (nb): som stiller seg sjøl i sentrum
sjølsperrende skrue[nb], sjøllåsende skrue[nb], sjølvlåsande skrue[nn]: self-locking screw (en) iešcaggi skruvva, iešdoalli skruvva (se) självhämmande skruv (sv) itsepidättävä ruuvi (fi); (nb): skrue som låser seg sjølv utan hjelp av mutter eller låseskive
sjølvgjengande skrue[nn]: Se sjølgjengende skrue[nb], sjølvgjengande skrue[nn].
sjølvlåsande skrue[nn]: Se sjølsperrende skrue[nb], sjøllåsende skrue[nb], sjølvlåsande skrue[nn].
sjølvsentrerande[nn]: Se sjølsentrerende[nb], sjølvsentrerande[nn].
sjølvstartar[nn]: Se selvstarter[nb], sjølvstartar[nn].
skaft, handtak, håndtak[nb]: haft, shaft, handle, grip (en) nađđa, geavja (se) skaft, handtag (sv) kahva, varsi, kädensija (fi); (nb): noko som er laga til å halde verktyg eller reidskap i
skala: scale, table (en) skála (se) skala (sv) asteikko, mittakaava (fi); (nb): gradinndeling på måleinstrumenter
skanner: Se bildeleser[nb], biletlesar[nn], skanner.
skift: shift (en) vuorru (se) skift (sv) vuoro (fi); (nb): tid som eit arbeidslag arbeider
skiftenøkkel: adjustable wrench, adjustable spanner (en) molssačoavdda (se) skiftnyckel (sv) jakoavain (fi); (nb): skrunøkkel med gap som kan stillast
skims: Se mellomlegg, skims.
skive: disc, plate, washer (en) skearru, gearru (se) skiva (sv) levy (fi); (nb): rund, tynn plate
skivebrems: disc brake (en) skearrogoazan (se) skivbroms (sv) levyjarru (fi); (nb): bremse med friksjonsskiver som roterer mellom to bremseklossar
skjefte: haft, stock (en) nađđadit (se) skafta (sv) varttaa (fi); (nb): sette skaft på redskap eller verktøy
skjemt: Se sløv, skjemt, ukvass.
skjerebrennar[nn]: Se skjærebrenner[nb], skjerebrennar[nn].
skjerefart[nn]: Se skjærehastighet[nb], skjerefart[nn].
skjerfil[nn]: Se baufil, skjærfil[nb], skjerfil[nn], buesag[nb], bogesag[nn].
skjerm: screen, monitor, display (en) šearbma (se) bildskärm (sv) näyttö (fi); (nb): TV-rute-liknande utstyr der ein får fram det ein skriv inn på ein datamaskin bilete i samsvar med program og kommandoar
skjer[nn]: Se egg, skjær[nb], skjer[nn].
skjærebrenner[nb], skjerebrennar[nn]: cutting torch, cutting burner (en) dollačuohpan (se) skärbrännare (sv) leikkauspoltin (fi); (nb): reiskap til å skjere stål med gassflamme (O₂ + C₂H₂)
skjærehastighet[nb], skjerefart[nn]: cutting speed (en) čuohppanleaktu (se) skärhastighet (sv) leikkuunopeus, lastuamisnopeus (fi); (nb): den relative hastighet mellom verktøyegg og arbeidsstykke
skjærfil[nb]: Se baufil, skjærfil[nb], skjerfil[nn], buesag[nb], bogesag[nn].
skjær[nb]: Se egg, skjær[nb], skjer[nn].
skjøteledning[nb], skøyteleidning[nn]: extension cord (en) joatkkajođas, goallusjođas (se) förlängningssladd, skarvsladd (sv) jatkojohto (fi); (nb): elektrisk leidning til å forlenge ein annan leidning med
skovl: blade, scoop, bucket, vane (en) soadji, guksi (se) skovel, vinge, blad (sv) siipi (fi); (nb): radielle blad rundt periferien av eit hjul, bladforma arbeidsorgan som skal overføre kraft frå eller til ein aksling
skralle, smelle: ratchet handle, ratchet wrench (en) sŋiran, coakcečoavdda (se) spärrnyckel (sv) räikkä, räikkäväännin (fi); (nb): reidskap til å overføre moment t.d. til mutter, har sperring så armen kan føras fram og tilbake
skrape: scraper (en) faskkon (se) skrapa (sv) kaavin (fi); (nb): stålredskap til å skrape med
skrape: scrape (en) faskut (se) skrapa (sv) kaapia (fi); (nb): skave, gjøre reint med kvass reiskap
skrapjern: scrap iron (en) šlámbarruovdi, roaisteruovdi (se) järnskrot (sv) romurauta (fi); (nb): jern- og stålavfall som omsettes for gjenvinning
skrivar[nn]: Se skriver[nb], skrivar[nn].
skriver[nb], skrivar[nn]: printer (en) čálán (se) skrivare (sv) kirjoitin, tulostin (fi); (nb): skriveutstyr som koplas til datamaskin, skriv på papir det dataprogramma og kommandoane bestemmer
skrubbstål: roughing tool (en) roavvastálli (se) skrubbstål (sv) rouhintaterä (fi); (nb): dreiestål for grov langsdreiing
skrue: screw (en) skruvva (se) skruv (sv) ruuvi (fi); (nb): sylindrisk metallstykke med gjenger og som regel hovud
skruedrev: Se snekkehjul, snekkedrev, skruedrev.
skruestikke: bench vice, vice (en) skruvvadoalan, skruvvabasta (se) skruvstycke (sv) ruuvipenkki (fi); (nb): reiskap til å skru fast eit arbeidsstykke i
skruetransportør: Se mateskrue, skruetransportør.
skrueuttrekker[nb], skrueuttrekkjar[nn], grisepikk: screw extractor (en) skruvvageasán (se) skruvutdragare (sv) ruuvin ulosvetäjä (fi); (nb): konisk eller rifla pinne av herda stål for å slå eller vri inn i eit hol for å trekke ut knekt skrue som har sett seg fast
skrueuttrekkjar[nn]: Se skrueuttrekker[nb], skrueuttrekkjar[nn], grisepikk.
skrujern, skrutrekker[nb], skrutrekkjar[nn]: screwdriver (en) skruvvaruovdi, skruvvabonjan (se) skruvmejsel (sv) ruuvitaltta, ruuvimeisseli (fi); (nb): reiskap for å skru til og trekke ut skruar med spor i hovudet
skrunøkkel: spanner, wrench (en) skruvvenčoavdda (se) skruvnyckel (sv) ruuviavain (fi); (nb): handreiskap med kanta gap eller hol som kan gripe om mutterar eller skruehovud; fellesord for skiftenøkkel, fastnøkkel, koppnøkkel osv.
skrutrekker[nb]: Se skrujern, skrutrekker[nb], skrutrekkjar[nn].
skrutrekkjar[nn]: Se skrujern, skrutrekker[nb], skrutrekkjar[nn].
skrutvinge: clamp frame, screw clamp (en) skruvvačárvvon, lávgenruovdi (se) skruvtving (sv) ruuvipuristin (fi); (nb): skrureiskap til å klemme saman arbeidsstykker
skråavbiter: Se sideavbitertang[nb], sideavbitartong[nn], skråavbiter.
skyvelære, skyvemål: sliding caliper, vernier caliper, slide gauge (en) sirdinmihtádas, hoiganmihtádas (se) skjutmått (sv) työntömitta (fi); (nb): måleverktøy der avstanden blir målt mellom en fast kant og en skyver som beveges parallelt med kanten
skyvemål: Se skyvelære, skyvemål.
skyvepasning: slide fit (en) hoiganheivehus (se) skjutpassning (sv) työntötiukkuus (fi); (nb): pasning mellom aksling og boring der akslingen kan skyvas inn i boringa med handkraft
skøyteleidning[nn]: Se skjøteledning[nb], skøyteleidning[nn].
slagboremaskin: hammer drill, percussion drilling machine (en) časkinbovrenmašiidna (se) slagborrmaskin (sv) iskuporakone (fi); (nb): boremaskin der borvirkningen framkommer ved at stempelet slår mot boret og maskinen snur boret mellom slaga
slagg: slag, cinder (en) buollángarra, bázahasgarra (se) slagg (sv) kuona (fi); (nb): avfallsstoff som legger seg ovapå og bekytter ei smeltemasse
slagghammar[nn]: Se slagghammer[nb], slagghammar[nn], slaggpikke.
slagghammer[nb], slagghammar[nn], slaggpikke: slag hammer (en) bázahasveažir (se) slagghammare (sv) kuonavasara, kuonahakku (fi); (nb): meiselforma hammer til å banke vekk slagg etter sveising
slaggpikke: Se slagghammer[nb], slagghammar[nn], slaggpikke.
slaglengde[nb], slaglengd[nn]: length of stroke, piston travel (en) časkinguhkkodat (se) slaglängd (sv) iskunpituus (fi); (nb): den lengda stempelet kan bevege seg i en sylinder
slaglengd[nn]: Se slaglengde[nb], slaglengd[nn].
slagseighet[nb], slagseigleik[nn]: impact resistance, impact strength (en) časkindávgadat (se) slagseghet (sv) iskusitkeys (fi); (nb): et materiales evne til å motstå formendring ved slag
slagseigleik[nn]: Se slagseighet[nb], slagseigleik[nn].
slakk: Se dødgang, slakk.
slange: hose (en) šláŋŋa (se) slang (sv) letku (fi); (nb): bøyelig rør av plast eller gummi til å leie væske eller gass
slangeklemme: hose clip, hose clamp (en) šláŋŋačárvvon (se) slangklämma (sv) letkunkiristin (fi); (nb): stillbar klemme av stål for å feste slange på rør
slegge, sleggje[nn]: sledge hammer, mallet, maul (en) šleagga (se) slägga (sv) moukari, leka (fi); (nb): stor, tung hammar med langt skaft
sleggje[nn]: Se slegge, sleggje[nn].
sleide: slide (en) mielggas (se) slid (sv) kelkka, luisti (fi); (nb): del som kan gli fram og tilbake i maskin eller apparat
slett: livttis, jalgat (se) slät (sv) sileä, siloinen (fi); (nb): om overflate; som ikkje er ru
slig: dressed ore, ore concentrate (en) málbmariggudus, riggudus (se) slig (sv) malmirikaste, rikaste (fi); (nb): finknust og anriket malm
slipe: grind, sharpen (en) šliipet (se) slipa (sv) hioa (fi); (nb): skjære spon med korn som sit fast i ei roterande skive
slipekorn: abrasive grain, abrasive particle (en) šliipengordni, šliipenmoallu (se) slipkorn (sv) hiomarae (fi); (nb): små skjæreverktøy som sit fast i ei slipeskive
slipelerret: abrasive cloth, emery cloth (en) šliipenliidni (se) slipduk, smergelduk (sv) hiomakangas (fi); (nb): tekstil med innlagte slipekorn
slipelære: grinding gauge (en) šliipenmálle (se) teräkulma tulkki (fi); (nb): mal til å slipe etter, særlig for vinkler på sponskjærende verktøy
slipemaskin: grinding machine (en) šliipenmašiidna (se) slipmaskin (sv) hiomakone (fi); (nb): elektrisk maskin til å slipe med
slipeskive: grinding wheel, grinding disc (en) šliipenskearru (se) slipskiva (sv) hiomalaikka (fi); (nb): skive av slipekorn i bindemiddel
slipestein: grind stone, grinding wheel (en) šliipa (se) slipsten (sv) hiomakivi, tahko (fi); (nb): finkorna slipeskive for sliping av handverktøy
slipestift: grinding pin (en) šliipennibba (se) slipstift (sv) hiomakara (fi); (nb): lita slipeskive med skaft for montering i handslipemaskin
sliping: grinding, sharpening (en) šliipen (se) slipning (sv) hiominen (fi); (nb): sponskjærande bearbeiding der skjæreverktøyet er korn som sit fast i ei slipeskive
slitasje: wear (en) gollu, loaktu (se) slitage, nötning (sv) kuluminen (fi); (nb): tap av materiale frå overflate under påvirkning av friktionskrefter
slitestyrke: wear resistance (en) loaktinnanosvuohta, loaktinnannodat (se) nötningsmotstånd, slitstyrka (sv) kulumiskestävyys (fi); (nb): motstand mot slitasje
slitestål, styrejern: wearing steel (en) oalásruovdi, loaktinstálli (se) slitstål (sv) olasrauta, ohjausrauta (fi); (nb): slitesterkt stål som festes under på styre- /sliteflater, for eksempel skooterski
slure: slip, skid, slide (en) njalpit (se) slira (sv) luistaa, luistattaa, liukua (fi); (nb): gli, ikkje gripe (særlig om hjul)
slurekopling: slide coupling, slipping clutch (en) njalpalavtta, njalpagoallus (se) slirkoppling (sv) liukukytkin (fi); (nb): kopling som slurar når belastninga kjem over eit visst nivå
sluseventil: gate valve, slide valve (en) buođđoventiila (se) slussventil, slidventil (sv) luistiventtiili (fi); (nb): stengeanordning for rørledning hvor to tetningsflater glir rettlinja mot hverandre
slutta krins[nn]: Se slutta strømkrets[nb], lukka krets[nb], slutta krins[nn], lukka krins[nn].
sluttapp: Se bunntapp[nb], botntapp[nn], sluttapp.
slutta strømkrets[nb], lukka krets[nb], slutta krins[nn], lukka krins[nn]: closed circuit (en) giddejuvvon rávdnjebiire (se) sluten stömkrets (sv) suljettu piiri (fi); (nb): stømkrets som er kopla saman slik at støm går rundt i kretsen
sløvast[nn]: Se sløves[nb], sløvast[nn].
sløves[nb], sløvast[nn]: become blunt (en) nuorrahuvvat, nuorrašuvvat (se) bli slö, bli oskarp (sv) tylsyä (fi); (nb): bli sløv, ukvass
sløv, skjemt, ukvass: blunt, dull (en) basttoheapmi, ávjjoheapmi (se) slö, oskarp (sv) tylsä (fi); (nb): ukvass, om egg
slåmaskin: mower, reaper, harvester, mowing machine (en) láddjenmašiidna (se) slåttermaskin (sv) niittokone (fi); (nb): maskin til å slå gras med
smed: smith, blacksmith, forger (en) rávdi (se) smed (sv) seppä (fi); (nb): handverkar i metallarbeid
smelle: Se skralle, smelle.
smelte: melt (en) suddadit (se) smälta (sv) sulattaa (fi); (nb): varme opp noko så det går over frå fast til flytande
smelte: melt (en) suddat (se) smälta (sv) sulaa (fi); (nb): gå over frå fast til flytande form
smelte: melt, molten mass (en) šolgu (se) smälta (sv) sulatuserä, sula (fi); (nb): hele metallmengda som er smelta i omnen samtidig
smeltebad: molten pool, weld pool (en) sveisašolgu (se) svetssmälta (sv) hitsisula (fi); (nb): det området i sveisen som er over smeltetemperatur
smeltepunkt: Se smeltetemperatur, smeltepunkt.
smeltetemperatur, smeltepunkt: melting temperature, melting point (en) šolgantemperatuvra (se) smälttemperatur, smältpunkt (sv) sulamispiste (fi); (nb): den temperatur der et fast stoff går over til væske
smi: forge (en) dáhkut (se) smida (sv) takoa (fi); (nb): forme ting av metall, særlig stål i oppheita tilstand
smibar: forgeable, malleable, ductile (en) dáhkohahtti (se) smidbar (sv) taottava (fi); (nb): som er mogleg å forme ved smiing
smie: smithy, forge (en) bádji (se) smedja (sv) paja, työpaja (fi); (nb): verkstad for smed
smiesse: forge hearth (en) álvi (se) smideshärd, ässja (sv) ahjo (fi); (nb): eldstad med blåseluft for varming av stål for smiing
smihammar[nn]: Se smihammer[nb], smihammar[nn].
smihammer[nb], smihammar[nn]: sledge hammer, forging hammer (en) bádjeveažir (se) skenhammare (sv) pajavasara (fi); (nb): slagredskap med kraftig hovud og relativt kort skaft
smisveising: Se essesveising, smisveising.
smitang[nb], smitong[nn]: forge tongs (en) bádjebasttat (se) smidestång (sv) pajapihdit (fi); (nb): langskafta tang for å holde stålemne for smiing
smitong[nn]: Se smitang[nb], smitong[nn].
smygvinkel, stillbar vinkel: bevel rule, mitre rule (en) heivenviŋkil, skivdnjeviŋkil (se) smygvinkel, ställvinkel (sv) säätökulmain, kääntökulmain (fi); (nb): todelt vinkel som kan forskyves og vris
smørefett[nb], smørjefeitt[nn]: lubricating grease (en) vuoiddanas (se) smörjfett (sv) voitelurasva (fi); (nb): fast eller halvflytende smøremiddel som består av ei smøreolje og et fortykningsmiddel
smørefilm[nb], smørjefilm[nn]: lubricating film (en) vuoiddasassi, vuoiddasfilbma (se) smörjfilm (sv) voiteluainekerros (fi); (nb): sjikt av smøremiddel mellom to lagerflater
smøremiddel[nb], smørjemiddel[nn]: lubricant (en) vuoiddas (se) smörjmedel (sv) voiteluaine (fi); (nb): flytende eller fast middel for å redusere friksjon mellom to flater
smøre[nb], smørje[nn]: lubricate, grease (en) vuoidat (se) smörja (sv) voidella, rasvata (fi); (nb): sette inn med olje, fett eller anna middel for å redusere friksjon og / eller beskytte mot kjemisk angrep
smørenippel[nb], smørjenippel[nn]: grease nipple (en) vuoidannihppel (se) smörjnippel (sv) voitelunippa (fi); (nb): liten rørtapp som leier smørefett inn i lager, med ventil som hindrar at smurningen blir pressa ut att
smøreoljekanne: Se oljekanne, smøreoljekanne, smørjeoljekannen.
smøreolje[nb], smørjeolje[nn]: lubricating oil (en) vuoiddasolju (se) smörjolja (sv) voiteluöljy (fi); (nb): olje til å minske friksjonen mellom glideflater
smørespor[nb], smørjespor[nn]: oil groove (en) vuoidangurra, vuoidanluodda (se) smörjspår (sv) voitelu-ura (fi); (nb): spor i glidelager for å gi plass til smøremiddel
-smørjar[nn]: Se (olje)tåkesmører[nb], -smørjar[nn].
smørjefeitt[nn]: Se smørefett[nb], smørjefeitt[nn].
smørjefilm[nn]: Se smørefilm[nb], smørjefilm[nn].
smørjemiddel[nn]: Se smøremiddel[nb], smørjemiddel[nn].
smørjenippel[nn]: Se smørenippel[nb], smørjenippel[nn].
smørje[nn]: Se smøre[nb], smørje[nn].
smørjeoljekannen: Se oljekanne, smøreoljekanne, smørjeoljekannen.
smørjeolje[nn]: Se smøreolje[nb], smørjeolje[nn].
smørjespor[nn]: Se smørespor[nb], smørjespor[nn].
snekkedrev: Se snekkehjul, snekkedrev, skruedrev.
snekkehjul, snekkedrev, skruedrev: worm gear, worm wheel (en) bonjisjuvla (se) snäckhjul (sv) kierukkapyörä (fi); (nb): tannhjul med tannflanker utforma slik at linjekontakt oppnås ved inngrep med en snekkeskrue
snekker[nb], snikkar[nn]: carpenter (en) snihkkár (se) snickare (sv) puuseppä, kirvesmies (fi); (nb): handverkar som driv med trearbeid
snekkersag[nb], snikkarsag[nn]: joiner's saw (en) fiellosahá, snihkkársahá (se) snickarsåg (sv) käsisaha, nikkarinsaha (fi); (nb): rett stikksag for saging av trematerialer
snekkeskrue: worm (en) bonjisskruvva (se) snäckskruv (sv) kierukka (fi); (nb): tannhjul som kan gå i inngrep med et snekkehjul
snikkar[nn]: Se snekker[nb], snikkar[nn].
snikkarsag[nn]: Se snekkersag[nb], snikkarsag[nn].
snitt: Se tverrsnitt, snitt.
snøggstål[nn]: Se hurtigstål, snøggstål[nn].
snøskuter, beltemotorsykkel: snow scooter (en) mohtorgielka, skohter (se) snöskoter (sv) moottorikelkka, skootteri (fi); (nb): beltedrevet motorkjøretøy for 1-2 personer for kjøring på snø
sokkel: Se fundament, sokkel.
solar: Se dieselolje, diesel, solar.
solcelle: solar cell (en) beaivvášsealla (se) solcell (sv) aurinkokenno (fi); (nb): fotoelektrisk element som omvandler sollys til elektrisk energi
sot: soot (en) giehpa, gožu (se) sot (sv) noki (fi); (nb): findelt karbon laga ved ufullstendig forbrenning
sote: soot (en) giebahuhttit, gožuhuhttit (se) sota (sv) noeta (fi); (nb): lage sot, for eksempel om forbrenningsmotorar
spak: Se hendel, spak.
spant: rib, frame (en) fierra, rággu (se) spant (sv) kaari, laita (fi); (nb): bøyd ribbe som går frå kjølen til relingane i eit båtskrog
sparkel: spattle, spatula, filling knife (en) sparkel, deavdinniibi (se) spackel (sv) lasta (fi); (nb): verktøy for å jamne flate med sparkelmasse før maling
sparkle: putty, fill (en) sparkelastit (se) spackla (sv) siloittaa (fi); (nb): jamne flate med sparkelmasse før maling
spel[nn]: Se vinsj, spill[nb], spel[nn].
spennbakke: clamping jaw (en) čavgenoalul (se) spännback (sv) kiristysleuka (fi); (nb): kvar av dei 2-4 lause kjeftane som grip om arbeidsstykket ved oppspenning i for eksempel dreibenk
spennblikk: loose jaws (en) čávgenspelle, čávgenbelle (se) suojapakat, leuansuojukset (fi); (nb): lause plater av metall som leggas mellom spennbakkene og arbeidsstykket for å beskytte arbeidsstykket
spenne fast: Se spenne opp, spenne fast, feste.
spenne opp, spenne fast, feste: fasten, tighten, fix (en) giddet (se) spänna fast, fästa (sv) kiinnittää (fi); (nb): sette fast arbeidsstykke / verktøy i festeanordning
spennhylse: taper clamping sleeve (en) čávgenskuohppu (se) spännhylsa (sv) kiristysholkki (fi); (nb): splitta hylse for fastspenning av skjæreverktøy
spenning: voltage (en) gealdda (se) spänning (sv) jännite (fi); (nb): potensialforskjell, målas i volt (V)
spenning: tension, stress (en) gealdda (se) spänning (sv) jännitys (fi); (nb): indre krefter i fast materiale
spennstift, rørsplint: plunger (en) bohccesággi (se) fjädrande rörpinne (sv) putkisokka (fi); (nb): splitta rørbit av fjærstål
sperre: Se sperremekanisme, sperre.
sperremekanisme, sperre: locking device, catch (en) giddenmekanisma (se) spärranordning, spärr (sv) säppi, lukitsin, salpa (fi); (nb): mekanisme som hindrar ei rørsle slik at noko anten ikkje kan røre seg nokon veg eller bare kan gå framover men ikkje tilbake
sperring: Se vibrasjon, sperring.
spesifikk: spesific (en) ieš- (se) specifik (sv) ominais- (fi); (nb): særeigen, typisk; pr. eining
spett: crow bar, lever, iron bar (en) ruovdegáŋga (se) spett (sv) rautakanki (fi); (nb): jernstong med kileforma spiss
spikar[nn]: Se spiker[nb], spikar[nn].
spikartrekkjar[nn]: Se spikertrekker[nb], spikartrekkjar[nn], kjerringkjeft.
spiker[nb], spikar[nn]: nail (en) spiikkár (se) spik (sv) naula (fi); (nb): spiss metallstift med hode
spikertrekker[nb], spikartrekkjar[nn], kjerringkjeft: nail puller (en) spiikkárgeasán (se) spikutdragare (sv) sorkkarauta, naulanvedin (fi); (nb): reiskap med klo til å trekke ut spiker
spill[nb]: Se vinsj, spill[nb], spel[nn].
spindel: spindle, stem (en) jorreáksil (se) spindel (sv) kara (fi); (nb): aksling som roterer eller som ei hylse roterer om
spindeldokke: head stock, mandrel stock, spindle (en) jorredoalan (se) spindeldocka (sv) karapylkkä (fi); (nb): hus for roterende spindel i dreiebenk, der oppspenningsverktøyet festes
spiralbor: twist drill, spiral drill (en) bonjisbovra (se) spiralborr (sv) kierukkapora (fi); (nb): bor der spona føres ut gjennom et spiralspor slipt langs boret
spiralspor: scroll, spiral groove (en) bonjisgurra (se) spiralspår (sv) kierreura (fi); (nb): spor som går i spiral oppover eit bor
spisstang[nb]: Se nebbtang[nb], spisstang[nb], flattang[nb], nebbtong[nn], spisstong[nn], flattong[nn].
spisstapp, forgjengetapp: taper tap, pilot tap (en) álgodáhppa (se) förtapp (sv) aloituskierretappi, esikierretappi (fi); (nb): gjengetappen som brukes først i et gjengetappsett, gir vanligvis ikke fulle gjenger
spisstong[nn]: Se nebbtang[nb], spisstang[nb], flattang[nb], nebbtong[nn], spisstong[nn], flattong[nn].
spissvinkel: acute angle (en) čohkačiehka (se) spetsvinkel (sv) kärkikulma (fi); (nb): vinkel på sponskjærande verktøy, mellom skjæreggplan og biskjæreggplan: toppvinkel på spiralbor
spjell: flap, damper, valve disc (en) muddenbelle (se) spjäll (sv) säätöpelti (fi); (nb): plate til å stenge eller regulere gjennomstrømning,reguleres ved dreiing eller skyving
splines: Se flerkileforbindelse[nb], fleirkilesamband[nn], splines.
splint, splittpinne, saksesplint: splint, splinter, pin, cotter, split pin (en) suorresággi (se) sprint, saxpinne (sv) sokkanaula (fi); (nb): stålnagle med halvmåneforma tverrsnitt, bøyd slik at endene sammen får sylinderform
splittpinne: Se splint, splittpinne, saksesplint.
spole: coil, spool, reel (en) giesttus (se) spole (sv) kela, käämi (fi); (nb): elektrisk ledningstråd vikla på ei kjerne
spon: chip (en) vuolahas, fuolahas, smáhkku (se) spån (sv) lastu (fi); (nb): flis som er skoren av tre eller metall
sponbrytar[nn]: Se sponbryter[nb], sponbrytar[nn].
sponbryter[nb], sponbrytar[nn]: chip breaker (en) vuolahasdoaján (se) spånbrytare (sv) lastunmurtaja (fi); (nb): slipt eller påsett kant som bryt spona ved sponskjæring
sponflate: back-rake surface (en) vuolahasolggoš (se) spånyta (sv) rintapinta, lastupinta (fi); (nb): overflate på skjæreverktøy som avleder spon
sponplate: chipwood (en) vuolahaspláhtta, vuolahasduolbadas (se) spånplatta (sv) lastulevy (fi); (nb): plate av samanpressa og limt trespon
sponskjerande til-[nn]: Se sponskjærende bearbeiding[nb], sponskjerande til-[nn].
sponskjærende bearbeiding[nb], sponskjerande til-[nn]: chipping, cutting (en) vuolahasčuohppan, vuolahastin (se) spånskärande bearbetning (sv) lastuava työstö (fi); (nb): fellesbetegnelse for bearbeidingsmetoder der materiale fjernes ved avskjæring av spon; dreiing, fresing, boring, høvling, saging og sliping
sponvinkel: back-rake angle (en) vuolahasčiehka (se) spånvinkel (sv) rintakulma (fi); (nb): vinkel på den sida av skjæreeggen som spona går
spor: slot, groove (en) gurra, luodda (se) spår (sv) ura (fi); (nb): avlang grop som er skore ut i materiale
sporkile: Se kile, sporkile.
sporkulelager: track roller bearing, rigid ball bearing (en) gurraluođđaláger (se) spårkullager (sv) urakuulalaakeri (fi); (nb): lager med kuler som går i spor i inner- og ytterringene
sporskrue: slotted screw (en) gurraskruvva (se) spårskruv (sv) uraruuvi (fi); (nb): skrue med spor i hovudet
sporstift: Se riflepinne, sporstift.
sprengskive, fjærskive[nb], fjørskive[nn]: rupture disc, spring washer (en) dávgerovvi (se) fjäderbricka (sv) jousialuslaatta, jousialuslevy (fi); (nb): kløyvd underlagsskive av fjærstål
sprøhet[nb], sprøleik[nn]: brittleness (en) smirrodat, smierusvuohta (se) sprödhet (sv) hauraus (fi); (nb): egenskap hos fast materiale å briste utan å gjennomgå særlig formendring
sprøleik[nn]: Se sprøhet[nb], sprøleik[nn].
spylespiss: washing nozzle, rinsing nozzle (en) cirgganjunni, cirggangeahči (se) munstycke (sv) suutin, suutinventtiili (fi); (nb): spiss for slange med regulering av vanntrykk og spredning
stabil: stable, steady (en) stáđis, starga (se) stabil (sv) pysyvä, vakaa (fi); (nb): stødig, varig, som held seg uendra i samme form
stabilisere: Se avbalansere, stabilisere.
stabilitet: stability (en) stáđisvuohta, stargatvuohta (se) stabilitet (sv) vakavuus, pysyvyys (fi); (nb): det å vere stabil, fastleik, støleik
stag: rod, hanger, strutting (en) snáhki (se) stag (sv) side, tuki (fi); (nb): fast eller justerbar stang for å støtte opp, hindre eller utjevne bevegelse
stanse, lokke: punch, stamp (en) vadjat (se) stansa (sv) meistää, lävistää (fi); (nb): klippe eller presse ut former av metallplate
stansemaskin: punching machine, stamping machine (en) vadjanmašiidna (se) stansmaskin (sv) meistauskone, lävistyskone (fi); (nb): maskin for å klippe eller presse ut former av metallplate
stanseverktøy: punching tool, stamp(er) (en) vajan (se) stansverktyg (sv) meisti (fi); (nb): verktøy til å klippe eller presse ut former av metallplater
starte (bil, motor): start (en) vuolggahit (se) starta (sv) käynnistää (fi); (nb): sette en maskin eller motor i drift
startkrans: starter gear ring (en) vuolggahangierdu (se) startkrans (sv) käynnistyshammaskehä (fi); (nb): tannkrans på svinghjul, i inngrep med tannhjul på sveiv eller startmotor
startmotor: starting motor, starter (en) vuolggahanmohtor (se) startmotor (sv) käynnistysmoottori (fi); (nb): elektrisk motor til å starte forbrenningsmotor
statisk: static (en) stahtalaš (se) statisk (sv) staattinen, tasapainoinen (fi); (nb): som er i jamvekt, rolig, urørlig
stativ: stand, rack, frame (en) holga (se) stativ (sv) jalusta, runko, kehys (fi); (nb): oppbygging til å stø noko med eller sette eller henge noko på
stator: stator (en) stahtor (se) stator (sv) staattori (fi); (nb): faststående del av elektromotor eller generator
stempel: piston (en) meandi, steamppal (se) kolv (sv) mäntä (fi); (nb): maskindel som går fram og tilbake i en sylinder
stempelring: piston ring (en) meanderiekkis (se) kolvring (sv) männänrengas (fi); (nb): kløyvd ring av fjærstål som settes i spor på stemplet
stempelslag: Se takt, stempelslag.
stempelstang, veivstang, -stongn, råde: piston rod, connecting rod (en) meandestággu, veivestággu (se) kolvstång, vevstake (sv) männänvarsi, kiertokanki (fi); (nb): stang som forbind stemplet og veiva
stift: Se platinastift, stift, avbryterkontakt[nb], avbrytar-[nn].
stigning: Se gjengestigning, stigning.
stikke av: cut off (en) čugget, gaskatčuohppat (se) sticka av (sv) katkaista, pistää (fi); (nb): kutte av arbeidsstykke i dreibenk med stikkstål
stikkontakt, kontakt: socket, contact (en) el-čuggestat, ráigeguoskkahat (se) vägguttag, väggkontakt, kontakt (sv) pistorasia (fi); (nb): koplingsdel med hull, hun-kopling for strøm
stikkpasser: Se passer[nb], passar[nn], stikkpasser.
stikksag, rotterumpe: tenon saw, compass saw, dowel saw (en) buvkosahá, buškosahá (se) sticksåg (sv) pistosaha (fi); (nb): handsag med smalt og tilspissa blad
stikkstål: slotting tool (en) čuggenstálli (se) stickstål (sv) pistoterä, pistin (fi); (nb): dreiestål for avstikking
stillbar brotsj: adjustable reamer (en) molssohahtti galján (se) ställbar brotsch, justerbrotsch (sv) säädettävä kalvain (fi); (nb): brosj med stillbar diameter
stillbar vinkel: Se smygvinkel, stillbar vinkel.
stillingsenergi: Se potensiell energi, stillingsenergi.
stillskrue: Se justeringsskrue, stillskrue.
stivhet[nb], stivleik[nn]: stiffness, rigidity (en) stargatvuohta, stargodat, stirddisvuohta (se) styvhet (sv) jäykkyys (fi); (nb): egenskap hos fast materiale å stå imot bøyekrefter
stivleik[nn]: Se stivhet[nb], stivleik[nn].
stjernefastnøkkel, kombinasjonsnøkkel: combination wrench (en) lotnolasčoavdda, násterabasčoavdda (se) u-ringnyckel (sv) kiintolenkkiavain (fi); (nb): skrunøkkel med fastnøkkel i ene enden og stjernenøkkel i den andre
stjernenøkkel, ringnøkkel: spanner, box wrench, socket wrench (en) nástečoavdda, gierdočoavdda (se) ringnyckel (sv) lenkkiavain, silmukka-avain, rengasavain (fi); (nb): skrunøkkel med stjerneform (6 eller 12-kanta)
stjerneskrujern: cross-slot screwdriver (en) násteskruvvaruovdi (se) kryssskruvmejsel (sv) ristikärkitaltta (fi); (nb): skrujern med stjernespor (Philips eller Pozidrive)
stjernetrekantkopling: star-delta connection (en) nástegolbmačiegatgoallus (se) stjärntriangelkoppling (sv) tähtikolmiokytkentä (fi); (nb): koplingstype for trefasa strøm
-stongn: Se stempelstang, veivstang, -stongn, råde.
stoppskive: washer (en) rovvi (se) bricka (sv) aluslaatta (fi); (nb): rund skive med hol til underlag for mutter eller skruehovud
straumkjelde[nn]: Se strømkilde[nb], straumkjelde[nn].
straumkrins[nn]: Se strømkrets[nb], straumkrins[nn].
straum-[nn]: Se fordeler[nb], fordelar[nn], strømfordeler[nb], straum-[nn].
straum[nn]: Se strøm, straum[nn].
straumretning[nn]: Se strømretning, straumretning[nn].
strekkfasthet[nb], strekkfastleik[nn]: tensile strength (en) fatnannannodat (se) draghållfasthet (sv) vetolujuus (fi); (nb): fasthet mot dragende krefter
strekkfastleik[nn]: Se strekkfasthet[nb], strekkfastleik[nn].
strekmål: Se rissmål, strekmål.
strupar[nn]: Se struper[nb], strupar[nn], choke.
struper[nb], strupar[nn], choke: choke (en) buváhat, šohkka (se) chokespjäll (sv) rikastin (fi); (nb): strupespjell i luftinntaket på ein forgassar, særlig nytta ved kald motor
strupeventil: throttle valve, choke (en) buvihanventiila (se) strypventil (sv) virtavastusventtiili (fi); (nb): fast eller regulerbar reduksjon i strømningstverrsnittet for strømningskontroll
(strøm)aggregat, straum-[nn], elektrisk aggregat: aggregate (en) rávdnje-aggregáhta (se) aggregat (sv) agrigaatti, sähkögeneraattori (fi); (nb): forbrenningsmotor med generator for produksjon av elektrisk strøm
strømfordeler[nb]: Se fordeler[nb], fordelar[nn], strømfordeler[nb], straum-[nn].
strømkilde[nb], straumkjelde[nn]: power source, source of current (en) rávdnjegáldu (se) strömkälla (sv) virtalähde (fi); (nb): innretning som gir elektrisk strøm
strømkrets[nb], straumkrins[nn]: electric circuit (en) rávdnjebiire (se) strömkrets (sv) virtapiiri (fi); (nb): tilskiping av material og media som kan føre elektrisk straum
strømretning, straumretning[nn]: direction of current, flow direction (en) rávdnjehálti (se) strömriktning (sv) virransuunta (fi); (nb): retning som strømmen går i ein strømkrins
strøm, straum[nn]: current (en) rávdnji (se) ström (sv) virta (fi); (nb): elektrisitet i bevegelse, måles i ampere (A)
stuke: close a rivet, upset, clinch, jalt (en) dulpet (se) stuka (sv) tyssätä (fi); (nb): gjøre ein nagle eller bolt kortare og tjukkare med støytar mot enden
stukesveising: butt welding (en) dulpensveisen (se) stuksvetsning (sv) tyssähitsaus (fi); (nb): sveising gjennom at arbeidsstykke blir pressa i hop ved høg temperatur
stykkliste: parts list (en) oasselistu (se) stycklista, detaljlista (sv) osaluettelo (fi); (nb): liste over delene i ei teknisk teikning
styreeining[nn]: Se styreenhet[nb], styreeining[nn].
styreenhet[nb], styreeining[nn]: control unit (en) stivrran (se) styrenhet (sv) ohjain, ohjausosa (fi); (nb): datautstyr som styrer funksjonen til anna utstyr; styreeininga kan flytte informasjon, ta mot og tolke kommandoar eller melde frå om feil
styrejern: Se slitestål, styrejern.
styring: steering, control, operation (en) stivren (se) styrning (sv) ohjaus (fi); (nb): manøver- eller kontrollsystem uten tilbakekopling
styringsteknikk: control technique (en) stivrenteknihkka (se) styrteknik (sv) ohjaustekniikka (fi); (nb): styring av automatiske prosessar uten tilbakekopling
støpegods[nb], støypegods: casting (en) leikonávnnas (se) gjutgods (sv) valukappale, valanne (fi); (nb): metallgjenstand som er støpt
støpejern[nb], støypejer[nn]: cast iron (en) leikonruovdi (se) gjutjärn (sv) valurauta (fi); (nb): ikke smibar legering av jern og 2-4% karbon
støpe[nb], støype: cast, mould, found (en) leiket (se) gjuta (sv) valaa (fi); (nb): smelte eit fast stoff og la den flytande massen størkne i ei form
støperi[nb], støyperi: foundry (en) leikehat (se) gjuteri (sv) valimo (fi); (nb): fabrikk som driver med støping av metall
støpsel, plugg: plug (en) el-culci, sággeguoskkahat (se) stickpropp (sv) tulppaliitin, pistotulppa (fi); (nb): han-delen av en pluggbar forbindelse
støtdemper[nb], støytdempar[nn]: shock absorber (en) haŋkinváiddon, časkinváiddon (se) stötdämpare (sv) heilahduksen vaimennin, iskunvaimennin (fi); (nb): innretning som dempar rørslene opp og ned i kjøretøy på ujamn veg
støtfanger[nb], støytfangar[nn]: bumper, buffer (en) dustehat (se) stötfångare (sv) puskuri (fi); (nb): bjelke framme og bak på kjøretøy til å ta i mot støyt
støvsugar[nn]: Se støvsuger[nb], støvsugar[nn].
støvsuger[nb], støvsugar[nn]: vacuum cleaner, dust cleaner (en) noavki, gavjanjaman (se) dammsugare (sv) pölynimuri (fi); (nb): apparat som syg opp støv
støy: noise (en) šlápma, válla (se) buller (sv) melu (fi); (nb): forstyrrende, skadelig eller på annen måte uønska lyd
støype: Se støpe[nb], støype.
støypegods: Se støpegods[nb], støypegods.
støypejer[nn]: Se støpejern[nb], støypejer[nn].
støyperi: Se støperi[nb], støyperi.
støytdempar[nn]: Se støtdemper[nb], støytdempar[nn].
støytfangar[nn]: Se støtfanger[nb], støytfangar[nn].
stål: steel (en) stálli (se) stål (sv) teräs (fi); (nb): smibar legering av jern og maks. 1,8% karbon og eventuelt flere grunnstoff.
stålhaldar[nn]: Se stålholder[nb], stålhaldar[nn].
stålholder[nb], stålhaldar[nn]: tool holder (en) stálledoalan (se) stålhållare, stålfäste (sv) teränpidin (fi); (nb): holder for skjærande verktøy i dreiebenk og høvel
stålull: steel wool, steel shavings (en) stálleullu (se) stålull (sv) teräsvilla (fi); (nb): stålfiber til å pusse med
sug: Se innsuging, sug.
sveis: weld (en) sveisa (se) svets (sv) hitsi (fi); (nb): skøyt som kjem i stand når ein sveisar
sveisar[nn]: Se sveiser[nb], sveisar[nn].
sveise: weld (en) sveiset, áhcahit (se) svetsa (sv) hitsata (fi); (nb): samanføying av metallstykke ved å smelte dei saman eller hamre eller presse ved høg temperatur
sveiseapparat: welding machine, welding apparatus (en) sveisenapparáhta (se) svetsaggregat (sv) hitauslaite (fi); (nb): apparat til å sveise med
sveisebend: butt welding bend (en) sveisenmoalki (se) svetsinsats (sv) kaasuhitsauspilli (fi); (nb): bøygd rør for sveisegass
sveiseblindhet: Se sveiseblink, sveiseblindhet.
sveiseblink, sveiseblindhet: arc eye (en) sveisensuddon, sveisenšleađggastat (se) svetsblänk (sv) hitsaussokeus, lumisokeus (fi); (nb): augeskade pga. lys frå sveiseflamme eller lysbue
sveisebrennar[nn]: Se sveisebrenner[nb], sveisebrennar[nn].
sveisebrenner[nb], sveisebrennar[nn]: welding burner, welding torch (en) sveisenboalddan (se) svetsbrännare (sv) hitsauspoltin (fi); (nb): handtak for blanding og regulering av gasser for sveising / lodding
sveiseelektrode: welding electrode (en) sveisenelektroda (se) svetselektrod (sv) hitsauselektrodi (fi); (nb): dekka sveisetråd som det går elektrisk straum gjennom og som smeltar og lagar sveisen
sveisefuge: welding seam (en) sveisenluodda, sveisengurra (se) svetsfog (sv) hitsisauma? (fi); (nb): opning for å sveise i
sveisehjelm: Se sveisemaske, sveisehjelm.
sveiselarve: Se sveisestreng, sveiselarve.
sveisemaske, sveisehjelm: welding helmet (en) sveisenhápma, sveisenmáska (se) svetshjälm, svetsmask (sv) hitsauskypärä, hitsaussuojus (fi); (nb): maske med mørkt glass til vern ved sveising
sveiseomformer[nb], -omformar[nn], -transformator: welding transformer (en) sveisentransformáhtor, sveisenrievdadeaddji (se) svetsomformare (sv) hitsausmuuntaja (fi); (nb): sveiseapparat som endrar og regulerer strømstyrke og spenning
sveiser[nb], sveisar[nn]: welder (en) sveisejeaddji (se) svetsare (sv) hitsaaja (fi); (nb): arbeidar som driv med sveising
sveisestreng, sveiselarve: bead (en) sveisensuotna, sveisenstreaŋga (se) sträng (sv) hitsattu palko (fi); (nb): streng av tilsettmateriale etter sveising
sveisetråd: welding wire (en) sveisenárpu (se) svetstråd (sv) hitsauslanka (fi); (nb): metalltråd som brukas som tilsettmateriale ved gassveising
sveising: welding (en) sveisen (se) svetsning (sv) hitsaus (fi); (nb): samanføying av metallstykke ved temperatur like under eller over smeltepunktet og der eventuelt tilsettmateriale har omlag samme egenskaper som grunnmaterialet
sveiv, veiv: crank, handle (en) veive, veaiva (se) vev (sv) kampi, veivi (fi); (nb): handtak for å dreie noko rundt
sverd: guide bar (en) miehkki (se) svärd (sv) laippa, terälaippa (fi); (nb): kompomnent som bærer og styrer sagkjedet på motorsag
svinghjul: flywheel (en) dássenjuvla (se) svänghjul (sv) vauhtipyörä (fi); (nb): hjul som brukes til å stabilisere gangen til en maskin
svingjern: die stock (en) gávvaruovdi, jorreruovdi (se) svängjärn, gängkloppa (sv) väännin, kierresorkka (fi); (nb): handtak for gjengetapp eller gjengebakke
svovel: sulphur (en) rišša (se) svavel (sv) rikki (fi); (nb): S, grunnstoff
syklus: Se periode, syklus.
syl: awl (en) náskál, soairu (se) syl (sv) naskali (fi); (nb): reiskap med tynn stålspiss for å lage hol i tre, lær o.l.
sylinder: cylinder (en) sylinddar (se) cylinder (sv) sylinteri (fi); (nb): holrom der forbrenning, olje- eller gasstrykk utvikler mekanisk kraft som driver et stempel
sylinderblokk: Se motorblokk, sylinderblokk.
sylinderlekkasjetester[nb], -testar[nn]: cylinder leak tester (en) sylinddarsuođđaniskkan (se) vuotomittari (fi); (nb): testapparat for å undersøke luftlekkasje fra sylinderen
symmetrisk: symmetric (en) symmetralaš (se) symmetrisk (sv) symmetrinen (fi); (nb): som kan delas i to like halvdelar som utgjør spegelbilete av kvarandre
synkron: synchronous (en) synkruvdnalaš (se) synkron (sv) synkroninen, tahdistettu (fi); (nb): samtidig, som har samme referansetid
synkronmotor: synchronous motor (en) synkronmohtor (se) synkronmotor (sv) tahtimoottori, synkronimoottori (fi); (nb): vekselstraumsmotor der turtallet samsvarar med periodetalet for straumen
syntetisk: synthetic (en) syntetalaš (se) syntetisk (sv) synteettinen (fi); (nb): ikke naturprodukt, stoff framstilt industrielt ved kjemiske reaksjoner
syrefast stål: acid-proof stainless steel (en) suvrenanu stálli (se) syrafast stål (sv) haponkestävä teräs (fi); (nb): rustfritt stål med god korrosjonsbestandighet mot syrer
system: system (en) vuogádat, systema (se) system (sv) järjestelmä, systeemi (fi); (nb): gruppe av mindre einingar som lagar ein samordna eller samverkande heilskap
søkjar[nn]: Se bladsøker[nb], søkjar[nn].
søppeldunk: garbage can, trash barrel, dustbin (en) doapparlihtti, ruskalihtti (se) avfallskärl (sv) roskalaatikko, roskasäiliö (fi); (nb): dunk for å kaste avfall i
søyleboremaskin: upright drilling machine, vertical -, pillar- (en) čuoldabovrenmašiidna (se) pelarborrmaskin (sv) pylväsporakone (fi); (nb): bormaskin der borhodet kan reguleras opp og ned etter en søyle
takt, stempelslag: stroke, piston stroke (en) dákta (se) takt, kolvslag (sv) tahti, männän isku (fi); (nb): rørsla til stemplet frå eine til andre enden av sylinderen
talje: tackle, hoist pulley (en) dáhkkal (se) talja, blocktyg (sv) talja (fi); (nb): løftereidskap med ei fast og ei rørlig blokk, oftast med fleire skiver i kvar blokk
-taln: Se omdreiingstall, turtall, -taln.
tange: tang, cone (en) bortnis (se) tånge (sv) ruoto (fi); (nb): den delen av kniv, bor eller lignende som går inn i skaft eller feste
tang[nb], tong[nn]: tongs, pliers (en) basttat, doaŋggat (se) tång (sv) pihdit (fi); (nb): reiskap til å gripe eller klype med, samansett av to delar som formar eit kryss
tank: Se beholder[nb], behaldar[nn], tank.
tanndeling, deling: circular pitch, tooth pitch (en) bátnejuohku (se) kuggdelning, cirkulär delning (sv) hammasjako, jako (fi); (nb): tannhjulets delesirkelomkrets dividert med tanntalet
tannhjul: gear wheel, cogwheel, toothed wheel (en) bátnejuvla, bátneráhtis (se) kugghjul (sv) hammaspyörä (fi); (nb): hjul med utvendig eller innvendig krans av tenner som grip inn i tilsvarande mellomrom på eit anna tannhjul eller ei tannstong
tannhøgd[nn]: Se tannhøyde[nb], tannhøgd[nn].
tannhøyde[nb], tannhøgd[nn]: tooth depth (en) bátneallodat (se) kugghöjd (sv) hampaan korkeus (fi); (nb): avstanden mellom ytre og indre radius på tannhjul
tannstang, tannstong[nn]: rack, pitch rack, toothed bar (en) bátnestággu (se) kuggstång (sv) hammastanko (fi); (nb): stang med tenner som kan gå i inngrep med et tannhjul
tannstong[nn]: Se tannstang, tannstong[nn].
tanntall[nb], tanntal[nn]: number of teeth (en) bátnelohku (se) kuggtal (sv) hammasluku (fi); (nb): tallet på tenner i et tannhjul
tanntal[nn]: Se tanntall[nb], tanntal[nn].
tapp: gudgeon, pivot, journal, trunnion (en) culci, dáhppa (se) tapp (sv) tappi (fi); (nb): konisk eller sylinderforma gjenstand eller akselende
T-arm, T-handtak: T- handle (en) T-nađđa (se) T-handtag (sv) T-väännin (fi); (nb): skaft for skruverktøy, består av ei stang som går gjennom et hull i del med firkantfeste
tastatur: keyboard (en) boallobeavdi (se) tangentbord (sv) näppäimistö (fi); (nb): det vanligaste utsyret for å styre ein datamaskin, bord med bokstavar og teikn
tegnebrett[nb], teiknebrett[nn]: drawing board (en) sárgunbreahtta (se) ritbräde (sv) piirustuslauta (fi); (nb): brett med stillbar linjal for teknisk teikning
tegning[nb], teikning[nn]: drawing (en) sárggus (se) ritning (sv) piirustus (fi); (nb): teikna attgjeving, bilete
teiknebrett[nn]: Se tegnebrett[nb], teiknebrett[nn].
teikning[nn]: Se tegning[nb], teikning[nn].
teleskopmål: telescopic gauge (en) teleskohpamihtádas (se) teleskopstickmått (sv) pistomitta (fi); (nb): låsbart, fjærbelasta måleinstrument for overføring av innvendige mål
-teljar[nn]: Se omdreiingsmåler[nb], -målar[nn], turteller[nb], -teljar[nn].
tenning: Se tenningssystem, tenningsanlegg, tenning.
tenningsanlegg: Se tenningssystem, tenningsanlegg, tenning.
tenningsboks, CDI-boks: CDI-box (en) cahkkehanboksa, CDI-boksa (se) CDI-laatikko, CDI-rasia (fi); (nb): boks for elektronisk tenning
tenningssystem, tenningsanlegg, tenning: ignition system (en) cahkkehanrusttet (se) tändsystem (sv) sytytyslaitteisto (fi); (nb): mekanisme til å tenne ein bensinmotor
tennplugg: spark plug, ignition plug (en) cahkkehanginttal (se) tändstift (sv) sytytystulppa (fi); (nb): gjenstand som tenner luft-bensin-blandinga så stempelet går nedover
tennplugg-: Se pluggledning[nb], pluggleidning[nn], tennplugg-.
tennpluggnøkkel: Se pluggnøkkel, tennpluggnøkkel.
tennspole, coil: ignition coil, spark coil (en) cahkkehangiesttus (se) tändspole (sv) sytytyspuola (fi); (nb): elektrisk induksjonsspole som transformerer opp spenning for tennpluggane
ters: Se avtrekker[nb], avtrekkjar[nn], ters, avdrager[nb], avdragar[nn].
test: Se prøve, test.
-testar[nn]: Se sylinderlekkasjetester[nb], -testar[nn].
tetning[nb], tetting: seal, seat, sealing device, packing (en) lávgadas (se) tätning (sv) tiiviste, tiivistin (fi); (nb): anordning som hindrer lekkasje av trykkmedium eller inntrenging av forurensing
tetningsflate[nb], tettingsflate: contact face, sealing face (en) lávgehat (se) tätningsyta (sv) tiivistyspinta (fi); (nb): plan eller konisk flate som kan utnyttes til tetning mellom maskindeler, ved direkte kontakt eller med pakningsmateriale mellom
tetningsring[nb], tettingsring, gacoring: sealing ring (en) lávgadangierdu, lávgadanriekkis (se) tätningsbricka (sv) tiivisterengas (fi); (nb): ring av gummi og stål med fjær som tetter mellom aksling og boring, for eksempel utafor lager
tetthet[nb], tettleik[nn], densitet, massetetthet: density (en) čoahkkisvuohta (se) densitet (sv) tiheys (fi); (nb): forhold mellom masse og volum
tetting: Se tetning[nb], tetting.
tettingsflate: Se tetningsflate[nb], tettingsflate.
tettingsring: Se tetningsring[nb], tettingsring, gacoring.
tettleik[nn]: Se tetthet[nb], tettleik[nn], densitet, massetetthet.
T-handtak: Se T-arm, T-handtak.
tilarbeide[nn]: Se bearbeide[nb], tilarbeide[nn].
tilarbeiding[nn]: Se bearbeiding[nb], tilarbeiding[nn].
tilbakeslag, bakslag: kick, recoil, backfire (en) galkan (se) bakslag (sv) takatuli (fi); (nb): at gassflammen slår innover i sveisebrenneren og evt gasslangene
tilbakeslagsventil: check valve, non-return valve (en) máhccanventiila (se) backventil (sv) vastaventtiilli, takaiskuventtiili (fi); (nb): ventil som skal hindre tilbakestrømning
tilsatsmateriale: Se tilsettmateriale, tilsett, tilsatsmateriale.
tilsett: Se tilsettmateriale, tilsett, tilsatsmateriale.
tilsettmateriale, tilsett, tilsatsmateriale: filler material, admixturing material (en) liigeávnnas (se) tillsatsmaterial (sv) lisäaine (fi); (nb): materiale som tilsettes ved sveising og lodding
tiltrekkingsmoment: stud torque (en) čavgenmomeanta (se) kiristysmomentti (fi); (nb): det moment av kraft ganger arm som skal brukes for å trekke til en skrueforbindelse, måles i Nm
tinn: tin (en) datni (se) tenn (sv) tina (fi); (nb): Sn, grunnstoff
tinnlodding, mjuklodding, bløtlodding[nb]: soft soldering, tin soldering (en) datnejugaheapmi (se) tennlödning (sv) tinajuotos (fi); (nb): lodding med tinnlegering som tilsettmateriale
tittelfelt: title block (en) nammaoassi (se); (nb): felt på teknisk teikning for tittel, dato, namnet på teiknaren osv.
tokomponentlim: Se herdelim, tokomponentlim.
toleranse: tolerance, allowance, margin (en) toleránsa (se) tolerans (sv) toleranssi (fi); (nb): tillatt avvik i forhold til basismål
toleranseområde: tolerance range (en) toleránsaguovlu (se) toleransområde (sv) toleranssialue (fi); (nb): område målet skal være innafor
tolk: gauge (en) dulka (se) tolk (sv) tulkki (fi); (nb): måleverktøy for kontroll av mål på gjenga eller dreid arbeidsstykke
tollekniv: sheath knife (en) buiku, buvku (se) slidkniv, täljkniv (sv) puukko (fi); (nb): kort kniv med tjukt blad for trearbeid
tomgang: idling, no-load, idle running (en) guorusnatjohtin (se) tomgång (sv) joutokäynti (fi); (nb): det at ein maskin går utan at kreftene blir nytta til arbeid
tomgangsspenning: no load voltage, open circuit voltage (en) guorusnatgealdda (se) tomgångsspänning (sv) tyhjäkäyntijännite (fi); (nb): spenninga mellom polene på et sveiseapparat når man ikke sveiser
tommegjenge: inch thread, imperial thread (en) dumájeaŋga (se) tumgänga (sv) tuumakierre (fi); (nb): gjenge der diameteren måles i engelske tommer (25,4 mm) og stigninga i gjenger pr. tomme
tommestokk: Se meterstokk, tommestokk.
-tong[nn]: Se kombinasjonstang[nb], universaltang[nb], -tong[nn].
tong[nn]: Se tang[nb], tong[nn].
topplokk: cylinder head cover, cylinder cover (en) gieralohkki, bajildaslohkki (se) cylinderhuvud, topplock (sv) sylinterinkansi (fi); (nb): øvre del av en forbrenningsmotor, over sylinderen
torada lager: dual bearing, double row bearing (en) guovtteráiddoláger (se) tvåradigt lager (sv) kaksirivinen laakeri (fi); (nb): rullingslager med rullar eller kuler i to parallelle rader
totaktsmotor: two-stroke engine (en) guovttedávttatmohtor (se) tvåtaktsmotor (sv) kaksitahtimoottori (fi); (nb): motor der forbrenninga skjer for annakvart slag
traktor: tractor (en) traktor (se) traktor (sv) traktori (fi); (nb): motordreve kjøretøy nytta til å dra og/eller levere kraft til landbruksreidskapar
trakt, trekt: funnel (en) reakta, ráhtte, skuibi (se) tratt (sv) suppilo (fi); (nb): kjegleforma hol reiskap med tut for å helle væske gjennom trange opningar
-transformator: Se sveiseomformer[nb], -omformar[nn], -transformator.
transformator: transformer (en) transformáhtor (se) transformator (sv) muuntaja (fi); (nb): apparat utan rørlige delar til å forme om vekselstraum frå ei spenning til ei anna
transistor: transistor (en) transistor (se) transistor (sv) transistori (fi); (nb): forsterkarelement av ein halvleiar og to eller fleire elektrodar
transmisjon: Se overføring, transmisjon.
transportør: conveyor, transporter (en) fievrran (se) transportör (sv) kuljetin (fi); (nb): utstyr for kontinuerlig transport av gods i bestemt bane
trapesgjenge: trapezoid thread (en) trapesajeaŋga (se) trapetsgänga (sv) trapetsikierre (fi); (nb): gjenger med trapesforma tverrsnitt
travers: traverse, transom, cross beam, cross bar (en) doaresbielká (se) travers, tvärbalk (sv) silta, poikkiparru, poikittaispalkki (fi); (nb): tverrgående bjelke, for eksempel under taket i et verksted
traverskran, løpekran: traverse crane, overhead travelling crane (en) doaresbielkálovtton (se) traverskran (sv) siltanosturi (fi); (nb): kran som henger i tverrgående bjelke og kan forflyttes langs denne
traversvogn, løpekatt: travelling trolley, crane carriage (en) doaresbielkávávdna (se) traversvagn (sv) nostovaunu, juoksuvaunu (fi); (nb): vogn som kan føres langs travers
trefasemotor: three phase motor (en) golmmamuddutmohtor (se) trefasmotor (sv) kolmivaihemoottori (fi); (nb): motor som går på trefasa vekselstrøm
trekantfil: triangular file (en) golmmačiegat fiilu, golmmaborat fiilu (se) trekantsfil (sv) kolmikulmaviila (fi); (nb): fil med trekanta tverrsnitt
trekkbrosj: Se kilsporhøvel, trekkbrosj.
trekt: Se trakt, trekt.
treskrue: wood-screw (en) muorraskruvva (se) träskruv (sv) puuruuvi (fi); (nb): skrue for treverk
trimme: trim (en) hárjehahttit (se) trimma (sv) virittää (fi); (nb): innstille ein motor slik at han yter større effekt
trinnlaus: Se trinnløs[nb], trinnlaus.
trinnløs[nb], trinnlaus: stepless (en) ceahkeheapmi (se) steglös (sv) portaaton (fi); (nb): om regulering: utan faste trinn
trinse: rowel, pulley, caster (en) jorregeavri (se) trissa (sv) väkipyörä (fi); (nb): lite, frittløpende hjul, ofte med spor til tau, gjerne montert i talje
trommel: drum, barrel (en) fárppal (se) trumma (sv) rumpu (fi); (nb): hol sylinder som kan rotere om sin eigen akse
trommelbrems: drum brake (en) fárppalgoazan (se) trumbroms (sv) rumpujarru (fi); (nb): brems der bremsesko trykker bremsebelegg mot innersida av trommelen
trykkbegrensingsventil: pressure reducing valve, p. control valve (en) deattarádjenventiila (se) tryckreduceringsventil (sv) paineenalennusventtiili (fi); (nb): ventil som slipp ut væske eller gass når trykket overstig eit visst nivå
trykkluft: compressed air (en) deattaáibmu (se) tryckluft (sv) paineilma (fi); (nb): luft med så høyt trykk at den kan brukes til drift av maskin eller lignende
(trykk)lufthammer[nb], lufthammar[nn], muttertrekker[nb]: air hammer, pneumatic hammer (en) áibmoveažir (se) lufthammare, tryckluftshammare (sv) paineilmavasara (fi); (nb): hammer som bruker trykkluft som drivkraft
trykkmålar[nn]: Se trykkmåler[nb], trykkmålar[nn], manometer.
trykkmåler[nb], trykkmålar[nn], manometer: pressure gauge, manometer (en) deattamihtádas, manomehtar (se) manometer (sv) painemittari, manometri (fi); (nb): måler for trykk i væsker og gasser
trykknapp: push button (en) deaddinboallu (se) tryckknapp (sv) painike (fi); (nb): håndbetjent kontaktanordning, knapp til å trykke på for å utløse eller kople til noko
trykkregulator: pressure regulator, pressure governor (en) deattareguláhtor (se) tryckregulator (sv) paineensäädin (fi); (nb): ventil som reduserer og regulerer trykket
trådtrekking: wire drawing (en) árpogeassin (se) tråddragning (sv) langanveto (fi); (nb): laging av tråd ved å trekke den gjennom mindre og mindre hol
turbin: turbine (en) turbiidna (se) turbin (sv) turbiini (fi); (nb): kraftmaskin der energien i strøymande væske eller gass blir ført over til arbeidsmaskinar
turbokompressor: Se turbo, turbokompressor.
turbo, turbokompressor: turbo charger, turbo compressor (en) turbo (se) turbo (sv) turbo, ahdin (fi); (nb): luftpumpe som sørger for overtrykk i motor
turbulens: turbulence (en) jorri (se) turbulens, virvelbildning (sv) turbulensi, pyörteisyys (fi); (nb): sterk og uregelmessig bevegelse i gass eller væske
turtall: Se omdreiingstall, turtall, -taln.
turteller[nb]: Se omdreiingsmåler[nb], -målar[nn], turteller[nb], -teljar[nn].
tverregg: lateral edge, cross edge (en) doaresávju (se) tväregg (sv) poikkisärmä (fi); (nb): skjæreegg for enden på bor
tverrsleide: cross slide, cross tool slide (en) doaresmielggas (se) tvärslid (sv) poikittaisluisti, poikkitaiskelkka (fi); (nb): sleide tvers over hovedsleiden på dreiebenk
tverrsnitt, snitt: cut, notch, section (en) sneaktačuohpastat, čuohpastat, sneaktagovva (se) snitt (sv) leikkaus, poikkileikkaus (fi); (nb): flate som kjem fram ved gjennomskjæring; tenkt flate tvers gjennom ein gjenstand
tversavbitar[nn]: Se hovtang[nb], hovtong[nn], tversavbiter[nb], tversavbitar[nn].
tversavbiter[nb]: Se hovtang[nb], hovtong[nn], tversavbiter[nb], tversavbitar[nn].
tynnar[nn]: Se tynner[nb], tynnar[nn].
tynner[nb], tynnar[nn]: thinner (en) njárbbadas (se) förtunningsmedel (sv) ohennin (fi); (nb): væske som tilsettes for å minske viskositeten
tyristor: thyristor (en) tyristor (se) tyristor (sv) tyristori (fi); (nb): styrt halvlederlikeretter
tømrar[nn]: Se tømrer[nb], tømrar[nn].
tømrer[nb], tømrar[nn]: joiner, carpenter (en) huksejeaddji (se) timmerman (sv) puuseppä, kirvesmies (fi); (nb): fagarbeidar som bygger hus
ubalanse: unbalance (en) dássehisvuohta (se) obalans (sv) epätasapaino (fi); (nb): ustabilitet, manglende likevekt
ukvass: Se sløv, skjemt, ukvass.
unbrakonøkkel: Se sekskantnøkkel, utvendig -, unbrakonøkkel.
undertrykk: Se lavtrykk[nb], lågtrykk, undertrykk.
union, kopling: union (en) lihtolaš, uniuvdna (se) koppling (sv) liitin (fi); (nb): demonterbar tredelt rørdel for å skjøte rør uten å dreie røra
universalfresemaskin: universal milling machine (en) oppalašjursanmašiidna (se) universalfräsmaskin (sv) yleisjyrsinkone (fi); (nb): fresemaskin som kan skiftes mellom vertikal og horisontal fresespindel
universalledd: universal joint (en) lášmeslađas (se) universalknut, kardanknut (sv) yleisnivel (fi); (nb): ledd som kan vris i alle retninger
universaltang[nb]: Se kombinasjonstang[nb], universaltang[nb], -tong[nn].
uta(n)bords-[nn]: Se påhengsmotor, utenbordsmotor[nb], uta(n)bords-[nn].
utboringshode[nb], utboringshovud[nn]: boring head, drilling head (en) galljudanoaivi (se) arborrhuvud (sv) avarrusistukka, avarruspää (fi); (nb): stillbart hode med dreiestål for utboring av sylindre i bormaskin eller fres
utboringshovud[nn]: Se utboringshode[nb], utboringshovud[nn].
ut-eining[nn]: Se ut-enhet[nb], ut-eining[nn].
utenbordsmotor[nb]: Se påhengsmotor, utenbordsmotor[nb], uta(n)bords-[nn].
ut-enhet[nb], ut-eining[nn]: output unit (en) olggosoassi (se) utenhet (sv); (nb): enhet som fører informasjon ut av en datamaskin; eks. skjerm, skriver
utkraging, kraging: flanging, edge raising (en) ravdadeapmi, čeabetgalljideapmi (se) kragning (sv) venytys, laipoitus (fi); (nb): utblokking av kant på rør
utmatting: fatigue (en) váibadahttin (se) utmattning (sv) väsyminen (fi); (nb): svekking av materiale ved gjentatte påkjenninger
utslagar[nn]: Se utslager[nb], utslagar[nn], borkile.
utslager[nb], utslagar[nn], borkile: ejector (en) luvvenlohti (se) utstötare (sv) irrotin, ulostyönnin, työntötuurna (fi); (nb): reiskap til å slå morsekone hylser frå kvarandre
utveksling: gearing, transmission, exchange (en) molsa (se) utväxling (sv) välitys (fi); (nb): endring av omdreiingstall; mekanisme som får til slik endring
utvendig -: Se sekskantnøkkel, utvendig -, unbrakonøkkel.
vaier: wire (en) stállebáddi, stálletoavva (se) vajer, wire (sv) vaijeri (fi); (nb): tau av tvinna ståltrådar
valse: Se valsemaskin, valse.
valsemaskin, valse: rolling machine (en) ludnemašiidna, válsamašiidna (se) valsmaskin (sv) valssikone (fi); (nb): maskin der man bøyer metallplater mellom tre valser; maskin for å valse ut metallplater
valseverk: rolling mill (en) válsadoaimmahat (se) valsverk (sv) valssilaitos, valssaamo, valssain (fi); (nb): maskin eller fabrikk til arbeiding av metall med valsing
valsfres: cylindrical cutter, plain milling cutter (en) válsajurssan (se) valsfräs (sv) lieriöjyrsin (fi); (nb): sylindrisk fres med skjær på omkretsen
vals, valse: cylinder, roll, roller, barrel (en) ludni, válsa (se) vals (sv) valssi (fi); (nb): stålsylinder, trommel som roterer om tappar på kvar ende
vange: bed, lathe bed (en) stivrenbielka (se) prisma (sv) johde, runko, johteet (fi); (nb): bærende og/eller styrende profilforma skinne, for eksempel på dreiebenk
vann(av)kjølt[nb], vass(av)kjølt[nn]: water cooled (en) čáhcečoaskuduvvon (se) vattenkyld (sv) vesijäähdytteinen (fi); (nb): om motor: som har vann som kjølemiddel
vannpumpetang[nb], vasspumpetong[nn]: water pump pliers (en) čáhcebumpedoaŋggat (se) vattenpumptång (sv) vesipumppupihdit, moniotepihdit (fi); (nb): tang med rifla kjeftar og trinnvis regulering
vannrett[nb], vassrett[nn], horisontal: horisontal, level (en) láskut, veallut (se) vågrät, horisontell (sv) vaakasuora (fi); (nb): i same retning som vassyta, vinkelrett på loddlinja
vannutskiller[nb], vatnutskiljar[nn]: water separator (en) čáhcesirrehat (se) vattenavskiljare (sv) vedenerotin (fi); (nb): beholder for utskilling av vann i trykkluftnettet
variator: variator (en) variáhtor (se) variator (sv) variaattori, muunnin (fi); (nb): trinnlaust gir, ofte reimdreve
varmebehandling: heat treatment (en) báhkkagieđahallan (se) värmebehandling (sv) lämpökäsittely (fi); (nb): oppvarming og avkjøling av stål for å endre dei fysiske eigenskapane
varmebestandig[nb]: Se varmefast, varmebestandig[nb].
varmefast, varmebestandig[nb]: heatproof, heat resistant (en) báhkkagierdevaš, báhkasgierdil (se) värmebeständig (sv) lämmönkestävä (fi); (nb): egenskapen hos et fast stoff å tåle høy temperatur uten å endre struktur og form
varme opp, oppvarme: heat (en) báhkadit (se) värma, upphetta, uppvärma (sv) kuumentaa (fi); (nb): auke temperaturen til noko ved ytre varmepåvirkning
varmeverdi: Se brennverdi, varmeverdi.
varsellys: Se blinklys, varsellys.
vass(av)kjølt[nn]: Se vann(av)kjølt[nb], vass(av)kjølt[nn].
vasspumpetong[nn]: Se vannpumpetang[nb], vasspumpetong[nn].
vassrett[nn]: Se vannrett[nb], vassrett[nn], horisontal.
vaterpass: Se vater, vaterpass.
vater, vaterpass: level, water level (en) čáhcečalbmi, váhttar (se) vattenpass (sv) vesivaaka (fi); (nb): instrument til å syne vassrett plan
vatnutskiljar[nn]: Se vannutskiller[nb], vatnutskiljar[nn].
vedlikehald[nn]: Se vedlikehold[nb], vedlikehald[nn], service.
vedlikehold[nb], vedlikehald[nn], service: maintenance, service (en) fuoladeapmi, fuolahus, bajásdoalahus (se) underhåll, skötsel, service (sv) kunnossapito, huolto (fi); (nb): all virksomhet med formål å holde utstyr i tilfredsstillende driftsmessig stand
vedsag: Se buesag[nb], bogesag[nn], vedsag.
veike: Se veke[nb], veike.
veikesmørjing[nn]: Se vekesmøring[nb], veikesmørjing[nn].
veiv: Se sveiv, veiv.
veivaksel: crankshaft (en) veiveáksil (se) vevaxel (sv) kampiakseli (fi); (nb): aksel som tar imot stempelrørslene og omformar dei til rotasjon
veivhus, veivkasse: crankcase (en) veiveviessu, veivekássa (se) vevhus (sv) kampikammio (fi); (nb): hus rundt veivene i forbrenningsmotor
veivkasse: Se veivhus, veivkasse.
veivstang: Se stempelstang, veivstang, -stongn, råde.
veivtapp: crank pin (en) veiveculci (se) vevtapp (sv) kammentappi (fi); (nb): tappen som veivstonghovudet grip om mellom veivarmane
veke[nb], veike: wick (en) veaika (se) veke (sv) sydän (fi); (nb): strimmel av tvinna eller vove garn som syg opp brennstoff eller smøreolje
vekesmøring[nb], veikesmørjing[nn]: wick lubrication (en) veaikavuoidan (se) veksmörjning (sv) sydänvoitelu (fi); (nb): smøring der smøreolje blir trukke opp frå eit oljebad gjennom veike som går ned i olja
vekselstraum[nn]: Se vekselstrøm, vekselstraum[nn].
vekselstrøm, vekselstraum[nn]: alternating current (en) molssarávdnji (se) växelström (sv) vaihtovirta (fi); (nb): elektrisk strøm som med korte mellomrom skiftar retning og styrke
veksle, gire: change gear, shift gear, alternate (en) molsut (se) växla (sv) vaihtaa (fi); (nb): endre utvekslingsforholdet
vektstang[nb], vektstong[nn]: lever (en) veaktastággu (se) hävstång (sv) vipu (fi); (nb): stang som er lagra om eit punkt
vektstong[nn]: Se vektstang[nb], vektstong[nn].
vendeskjer[nn]: Se vendeskjær[nb], vendeskjer[nn].
vendeskjær[nb], vendeskjer[nn]: indexable insert (en) gomuhanávju, dearrebihttá (se) vändskär (sv) vaihdettava kovametalliteräpala (fi); (nb): utskiftbar hardmetallplate for dreiing eller fresing
vengemutter[nn]: Se vingemutter[nb], vengemutter[nn].
venstre-: Se frasveising[nb], fråsveising[nn], med-, venstre-.
ventil: valve (en) ventiila (se) ventil (sv) venttiili (fi); (nb): stengegreie for strøymande medium
ventilasjon: ventilation, venting, airing, aeration (en) áibmomolsun (se) ventilation (sv) ilmanvaihto (fi); (nb): utskifting av luft i innelokale
ventilløftar[nn]: Se ventilløfter[nb], ventilløftar[nn].
ventilløfter[nb], ventilløftar[nn]: valve tappet (en) ventiilalovttan (se) ventillyftare (sv) venttiilinnostin (fi); (nb): innretning til å løfte ventil slik at den er åpen for gjennomstrømning
ventilsete: valve seat (en) ventiilačohkkehat (se) ventilsäte (sv) venttiilin istukka (fi); (nb): slipt sete i topplokk som ventilen tetter mot
-verknad[nn]: Se kapillarvirkning[nb], hårrørs-, -verknad[nn].
verknadsgrad[nn]: Se virkningsgrad[nb], verknadsgrad[nn].
verkstad[nn]: Se verksted[nb], verkstad[nn].
verksted[nb], verkstad[nn]: workshop (en) barggahat, divohat, dagahat (se) verkstad (sv) korjaamo (fi); (nb): lokale der man lager og / eller reparerer utstyr
verkty[nn]: Se verktøy, verkty[nn].
verktøybane: tool path (en) neavvojohtolat (se) verktygsväg (sv); (nb): den banen eit skjæreverktøy følger ved automatisk styrt bearbeiding
verktøyfeste: tool holder (en) neavvogiddehat (se) verktygshållare (sv) teränpidin (fi); (nb): feste for skjæreverktøy i maskin
verktøykasse, verktøykiste: tool box (en) neavvobumbá, bargobumbá (se) verktygslåda (sv) työkalulaatikko, työkalupakki (fi); (nb): kasse for oppbevaring av verktøy
verktøykiste: Se verktøykasse, verktøykiste.
verktøymakar[nn]: Se verktøymaker[nb], verktøymakar[nn].
verktøymaker[nb], verktøymakar[nn]: toolmaker (en) neavvorávdi (se) verktygsmakare (sv) työkaluntekijä (fi); (nb): fagarbeider som lager verktøy
verktøy, verkty[nn]: tool (en) bargoneavvu, reaidu (se) verktyg (sv) työkalu (fi); (nb): spesialisert handreiskap
vernebriller: protective spectacles (en) sudjenláset (se) skyddsglasögon (sv) suojalasit (fi); (nb): øyebeskyttelse med glass og skjermer
vernehjelm: protective helmet (en) sudjenjealbma (se) skyddshjälm (sv) suojakypärä (fi); (nb): hjelm for vern mot slag og støt mot hodet under arbeid
verneombod[nn]: Se verneombud[nb], verneombod[nn].
verneombud[nb], verneombod[nn]: safety trustee (en) suodjalusáittardeaddji (se) skyddsombud (sv) työsuojeluasiamies (fi); (nb): arbeidar som er vald til å ivareta arbeidarane sine interesser i arbeidsmiljøsaker
verneutstyr: protective equipment (en) sudjenneavvut (se) skyddsutrustning (sv) suoja-asu, suojavarusteet (fi); (nb): utstyr for å verne arbeideren mot skader under arbeidet
vertikal: Se loddrett, vertikal.
vibrasjon, sperring: vibration (en) sparaideapmi (se) vibration (sv) tärinä (fi); (nb): mekaniske svingninger i faste legemer, ubalanse i dreiebenk og arbeidsstykke som fører til ujevn overflate
vibrere: vibrate (en) sparaidit (se) vibrera (sv) täryttää, täristä (fi); (nb): være utsatt for mekaniske svingninger
vifte: fan (en) boson, vállu (se) fläkt (sv) puhallin, tuuletin (fi); (nb): apparat med skovlhjul som syg / driv fram luft
viftereim: fan belt (en) bosonruopma, válloruopma (se) fläktrem (sv) tuulettimen hihna (fi); (nb): drivreim for vifte i forbrenningsmotor
vikke: set (en) hirret, botnjat, vihkket (se) skränka (sv) harittaa (fi); (nb): bøye sagbladtenner til side
vikle: wind, coil, spool, twist (en) giessat (se) linda (sv) käämiä (fi); (nb): surre tråd opp på spole
vikling: winding, coiling (en) giesaldat, giesahat, giessu (se) rullning, lindning (sv) käämitys (fi); (nb): et antall vindinger om en felles kjerne som danner en enkel strømkrets
vinding: turn (of a winding) (en) giesastat (se) lindningsvarv (sv) käämi, johdinkierros (fi); (nb): grunnelement i en spole som består av en enkelt ledende sløyfe
vingemutter[nb], vengemutter[nn]: wing nut (en) soadjemuhtter (se) vingmutter (sv) siipimutteri (fi); (nb): mutter med to vinger for å skru med handkraft
vinkel: angle (en) čiehka (se) vinkel (sv) kulma (fi); (nb): forholdet mellom to retninger, måles i grader
vinkel: square, angle gauge, bevel protractor (en) viŋkil, čiehka (se) vinkel (sv) suorakulma (fi); (nb): fast eller regulerbart verktøy til å måle opp vinkel
vinkelhake: Se anslagsvinkel, ansatsvinkel, vinkelhake.
vinkeljern: angle iron, angle bar, corner iron (en) čiehkaruovdi (se) vinkeljärn (sv) kulmateräs (fi); (nb): stålmateriale med tverrsnitt som rett vinkel
vinkelskrujern, vinkeltrekker[nb], vinkeltrekkjar[nn]: angle screwdriver, bent - (en) čiehkaskruvvaruovdi, roaŋkeskruvvaruovdi (se) vinkelskruvmejsel (sv) kulmaruuvitaltta (fi); (nb): skrujern som er bøyd i rett vinkel i begge endar
vinkelslipar[nn]: Se vinkelsliper[nb], vinkelslipar[nn].
vinkelsliper[nb], vinkelslipar[nn]: angular grinder (en) čiehkašliipa, viŋkilšliipa (se) vinkelslipmaskin (sv) kulmahiomakone (fi); (nb): slipemaskin der spindelen drivas via ein vinkelveksel så at utgåande spindel er vinkla mot motorakselen, vanligvis 90°
vinkeltransportør: semi-circular protractor (en) čiehkasirddan (se) vinkeltransportör (sv) yleiskulmamitta (fi); (nb): reiskap for avlesing og merking av vinklar under teknisk teikning
vinkeltrekker[nb]: Se vinkelskrujern, vinkeltrekker[nb], vinkeltrekkjar[nn].
vinkeltrekkjar[nn]: Se vinkelskrujern, vinkeltrekker[nb], vinkeltrekkjar[nn].
vinsj, spill[nb], spel[nn]: winch (en) vinte, vinta (se) vinsch, spel (sv) vintturi, nosturi (fi); (nb): innretning til å heise eller hale noko med
vippe: Se hevarm, hevstang[nb], hevstong[nn], vippe.
vippearm: valve rocker, valve lever (en) sugadangiehta (se) vipparm (sv) venttiilinvipu (fi); (nb): arm som styrer ventilrørslene ut i frå kamakslingen
virkningsgrad[nb], verknadsgrad[nn]: efficiency (en) váikkuhusmearri, doaibmanmearri (se) verkningsgrad (sv) hyötysuhde (fi); (nb): forholdet mellom nytteenergi og forbrukt energi
visar[nn]: Se viser[nb], visar[nn].
viser[nb], visar[nn]: indicator (en) viisár (se) visare (sv) osoitin (fi); (nb): pil eller nål som syner tid, retning, trykk osv.
viskositet: viscosity (en) viskositehta (se) viskositet (sv) viskositeetti (fi); (nb): en væskes motstand mot å flyte, pga indre friksjon
vogn: wagon, carriage (en) vávdna (se) vagn (sv) vaunu (fi); (nb): transportreiskap med overstell som kviler på minst ein aksling med hjul på kvar side
vrimoment: Se dreiemoment, vrimoment.
væske: liquid (en) njalbi (se) vätska (sv) neste (fi); (nb): flytande stoff (aggregattilstand)
ytterring: outer ring, outer race (en) olgoriekkis (se) ytterring (sv) laakerin ulkokehä (fi); (nb): den ytre ringen på eit rullingslager
øks: axe (en) ákšu (se) yxa (sv) kirves (fi); (nb): hoggereiskap med skaft
øksehammar[nn]: Se knivrygg, øksehammer[nb], øksehammar[nn].
øksehammer[nb]: Se knivrygg, øksehammer[nb], øksehammar[nn].
øreklokker, øyreklokker[nn]: earmuff (en) bealljegohput (se) hörselskyddskåpa (sv) korvakupit, korvakuvut (fi); (nb): hørselvern som dekker det ytre øret
øreplugg: Se ørepropp, øreplugg, øyre-[nn].
ørepropp, øreplugg, øyre-[nn]: ear plug (en) bealljebunci (se) hörselskyddspropp, öronpropp (sv) korvatulppa (fi); (nb): hørselvern til å putte inn i øret
øyebolt[nb], augebolt[nn]: eyebolt, eye bolt (en) čalbmeboaltu (se) ögleskruv, länkskruv, lyftögla (sv) silmukkaruuvi, nostosilmukka (fi); (nb): bolt som øverst er bøyd som en ring, kan brukas til å løfte etter
øyreklokker[nn]: Se øreklokker, øyreklokker[nn].
øyre-[nn]: Se ørepropp, øreplugg, øyre-[nn].
åpen ringnøkkel[nb], open ringnøkkel[nn]: flare nut wrench, flare nut spanner (en) rabas nástečoavdda, rabas gierdočoavdda (se) öppen ringnyckel (sv) avolenkkiavain (fi); (nb): skrunøkkel med indre stjerneform og opning mindre enn nøkkelvidda