From: Petter Reinholdtsen Date: Thu, 5 Nov 2020 20:50:21 +0000 (+0100) Subject: Updated web version. X-Git-Tag: nb-printed-2020-11-13~3 X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-madewithcc.git/commitdiff_plain/a03c0ed93f83921e6773878494948b9e2f2bd7f5?ds=sidebyside Updated web version. --- diff --git a/public/MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.nb.html b/public/MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.nb.html index ad4ab80..e455db6 100644 --- a/public/MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.nb.html +++ b/public/MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.nb.html @@ -304,7 +304,7 @@ digitale allmenning, en allmenningen av menneskeskapte arbeider. Denne allmenningen går på tvers av en rekke områder, inkludert kulturarv, utdanning, forskning, teknologi, kunst, design, litteratur, underholdning, forretning og data. Menneskeskapte verk innen alle disse områdene er i -stadig større grad digitale. Internett er en type global, digital +stadig større grad digitale. Internett er en type global, digital allmenning. Personer, organisasjoner og bedrifter vi trekker frem i våre referansestudier bruker Creative Commons til deling av sine ressurser på Internett. @@ -388,7 +388,7 @@ den faktiske ressursbruken sammen med resultatene av denne bruken (se figur

Figur 1.2. Fire aspekter ved ressursforvaltning

Fire aspekter ved ressursforvaltning

Karakteristika

Ressurser har spesielle egenskaper eller attributter som påvirker bruken av dem. Noen ressurser er naturlige; andre er menneskeskapt. Og - av betydning -for dagens felleseie - ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som +for dagens felleseie — ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som påvirker det iboende ressurspotensialet.

Fysiske ressurser er begrensede. Hvis jeg har en fysisk ressurs og gir den @@ -838,14 +838,14 @@ planlagt ved hjelp av forhåndsdefinert modell.

Skaperne, bedriftene og organisasjonene vi profilerer er alle engasjerte i markedet for å skape omsetning på en eller annen måte. Hvordan dette gjøres -på varierer mye. Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, «Gratis +på varierer mye. Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, «Gratis digitalt, men fysisk for betaling», folkefinansiering, koble folk -sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og +sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og fortsetter. (Første beskrivelse av hvordan skaffe inntekt fremgår av -referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se «Hvordan -bringe inn penger» i neste del.)[37] -Det er ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter -som passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. Å ha mange +referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se «Hvordan bringe +inn penger» i neste del.)[37] Det er +ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter som +passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. Å ha mange inntektsstrømmer reduserer risikoen, og gir flere måter å bli bærekraftig på.

Fordelene med en digital allmenning

@@ -1014,7 +1014,7 @@ and the Commons (New York: Zed-bøker, 2014), 93.

[11] Joshua Farley og Ida Kubiszewski, «The Economics of Information in a Post-Carbon Economy», i Free Knowledge: Confronting the -Commodification of Human Discovery, red. Patricia W. Elliott og Daryl +Commodification of Human Discovery, red. Patricia W. Elliott og Daryl H. Hepting (Regina, SK: University of Regina Press, 2015), 201–4.

[12] Rowe, Our Common Wealth, 19; og Heather Menzies, Reclaiming the Commons for @@ -1129,9 +1129,9 @@ offentligheten ikke bare får tilgang til dem, men også kan bruke dem.

Vi analyserte inntektsmodeller, kundesegmenter og forslag til verdier for hver oppgave. Vi søkte etter måter som, ved å sette innholdet under Creative -Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å bruke +Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å bruke tradisjonelle tiltak for økonomisk suksess, prøvde vi å kartlegge disse -forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt inneholdt en +forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt inneholdt en hensiktsmessig innvirkning av Creative Commons. I våre intervjuer gikk vi inn i motivasjonen, rollen CC til lisenser, ulike former for inntekter, og definisjoner av suksess. @@ -1139,7 +1139,7 @@ definisjoner av suksess. På relativt kort tid skjønte vi at boken vi satte oss fore å skrive, var ganske forskjellig fra den som dukket frem i våre intervjuer og forskning.

- Det var ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker + Det var ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker Creative Commons-lisenser. I mange tilfeller bidrar CC til å tjene mer penger. Vi tok heller ikke feil i at det er forretningsmodeller der ute som andre, som ønsker å bruke CC-lisenser som en del av sitt levebrød eller sin @@ -1283,8 +1283,8 @@ aldri fikk imperialistiske makters miskunn, er dette din tid. Der du en gang sto uten mulighet til å nå ut til et publikum uten hjelp av industridominerende megaselskaper, har du nå hundrevis av måter å omgå dem».[43] Tidligere krevde -distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en -monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de +distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en +monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de finansielle kravene til kreative aktiviteter kan være mye mer beskjedne.

Å gå i null kan vanskelig gjøres levebrød av, det være seg som individuell @@ -1370,10 +1370,10 @@ instinkt å ønske å dele det med andre. Som David Bollier endog skrev, kulturens essens – har blitt kriminalisert».[51]

Det faktum at kopiering kan innebære straffeansvar, er utvilsomt -avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og +avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og praktisk til å stoppe det helt. Selv som opphavsrettsindustrien forsøker med formaninger om det motsatte, føles ikke kopiering av åndsverk som tyveri av -livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det. Å dele et +livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det. Å dele et kreativt arbeid har ingen innvirkning på andres evne til å benytte seg av det.

@@ -1381,7 +1381,7 @@ det. tid og ressurser andre steder enn å leke katt-og-mus med folk som vil kopiere og dele innholdet ditt. Lizzy Jongma fra Rijksmuseum sa, «vi kan bruke mye penger på å prøve å beskytte verkene, men folk kommer til å -gjøre det likevel. Og de vil bruke gjengivelser med dårlig +gjøre det likevel. Og de vil bruke gjengivelser med dårlig kvalitet». I stedet startet de å utgi høyoppløselige digitale kopier fra sine samlinger i det offentlige rom, gratis, fra sin hjemmeside. For dem var deling en form for kvalitetskontroll av kopiene som ville blitt delt på @@ -1452,7 +1452,7 @@ fellesskap gir fortsatt henvisninger i tråd med beste praksis og sosiale normer. Faktisk er det sosiale normer, heller enn trusselen om juridiske håndhevelse, som oftest uansett motiverer folk til å henvise, og ellers overholde lisensvilkårene i CC. Dette er kjennetegnet på et velfungerende -fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan.[57] CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra +fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan.[57] CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra bidragsyterne, og i de aller fleste tilfeller er folk naturligvis tilbøyelige til å følge disse ønskene. Dette er spesielt tilfellet for noe så enkelt, og i samsvar med grunnleggende forestillinger om rimelighet, som @@ -1517,7 +1517,7 @@ av de best markedsførte spillene i verden, og at de ikke har brukt én krone på markedsføring. Lærebokutgiveren OpenStax har også sluppet å ansette en egen markedsføringsavdeling. Deres produkter er gratis, eller billigere å kjøpe som fysiske kopier, noe som gjør dem mye mer attraktive for studenter, -som deretter krever dem fra sine universiteter. De samarbeider også med +som deretter krever dem fra sine universiteter. De samarbeider også med tjenesteleverandører som bygger videre oppå det CC-lisensierte innholdet og, igjen, bruker penger og ressurser på å markedsføre disse tjenestene (og dermed OpenStax-lærebøker). @@ -1613,7 +1613,7 @@ på. Når Internett gjør et univers av innhold gratis tilgjengelig for oss, blir det vanskelig å få folk til å betale for innhold på nettet. Avisbransjens utfordringer er et uttrykk for dette faktum. Dette er forverret av det faktum at en del kopiering trolig er uunngåelig. Det betyr -at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold, +at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold, enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.[70] Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det være vanskelig å få folk til å kjøpe det, spesielt i en sammenheng der tilgang til innhold er viktigere enn å eie den. I Free skrev Anderson: @@ -1623,12 +1623,12 @@ i enkelhet å holde en pris opp imot tyngdekraften». Dette betyr selvfølgelig ikke at innholdsdrevne bestrebelser ikke har noen fremtid på det tradisjonelle markedet. I Free forklarer Anderson at når et produkt eller en tjeneste blir gratis, som informasjon og innhold i stor -grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer verdifulle. -«Hver overflod skaper en ny knapphet», skrev han. Du må bare -finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt publikum eller -dine kunder. Som Anderson sier, «det er lett å konkurrere med gratis: -Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig fra -gratisversjonen».[71] +grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer +verdifulle. «Hver overflod skaper en ny knapphet», skrev +han. Du må bare finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt +publikum eller dine kunder. Som Anderson sier, «det er lett å +konkurrere med gratis: Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig +fra gratisversjonen».[71]

I lys av dette faktum er det på noen måter slik innhold som er gjort med Creative Commons stiller på like vilkår med alle innholdsbaserte @@ -1709,7 +1709,7 @@ grunn blitt uendelig.

Betaling fra dine innholdsleverandører [MARKEDSBASERT]

En annen type flerfasettet plattform er der de som lager innholdet selv betaler for å bli fremhevet på plattformen. Selvfølgelig er denne @@ -1771,7 +1771,7 @@ menneskets identitet, samfunn og kultur. Det er en viktig hjernefunksjon som hjelper menneskeheten i sin overlevelse og utvikling».

Det som er sjelden, er å innlemme slike forhold i en innsats som også favner -markedet.[78] Vi kan nesten ikke unngå å +markedet.[78] Vi kan nesten ikke unngå å tenke på markedsrelasjoner som sentrert, uten gjensidig utveksling av verdi.[79]

Medlemskap og individuelle donasjoner @@ -1808,7 +1808,7 @@ folkefinansiering av Kickstarter og Patreon til årene hun brukte til bygge opp sitt fellesskap, og utvikle koblingen med tilhengerne sine. Hun skrev i The Art og Asking, «God kunst lages, god kunst deles, hjelp tilbys, ører spisset, følelser utveksles, kompost bestående av ekte og dyp -forbindelse er spredt over åkrene. Så en dag trapper kunstneren opp og ber +forbindelse er spredt over åkrene. Så en dag trapper kunstneren opp og ber om noe. Og hvis jorden er gjødslet nok, svarer publikum, uten å nøle: Selvfølgelig».

@@ -1835,9 +1835,9 @@ markedsplassen. Men det synes å være en del av strukturen i å være gjort med Creative Commons.

Omtrent enhver innsats vi undersøkte baserte seg, i hvert fall delvis, på at -folk legger stor innsats i det de gjør. Jo nærmere Creative Commons-innhold +folk legger stor innsats i det de gjør. Jo nærmere Creative Commons-innhold er i å være «produktet», jo mer uttalt må denne dynamikken -være. I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de +være. I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de ideologiske, personlige og kreative forbindelser med folk som verdsetter det de gjør.

@@ -1857,7 +1857,7 @@ Commons. Snarere enn å analysere den spesifikke og smale rollen til opphavsretten i sammenhengen, er det viktig å ikke skille ut resten av det som følger med deling. Du må utvide synsfeltet.

- Å gjøre ting med Creative Commons dreier seg ikke bare om den enkle + Å gjøre ting med Creative Commons dreier seg ikke bare om den enkle handlingen å lisensiere et åndsprodukt med et sett standardiserte vilkår, men også om fellesskap, sosial nytte, å bidra med ideer, uttrykke et verdisystem, samarbeide. Det er vanskelig å kultivere delingskomponentene @@ -1865,7 +1865,7 @@ hvis du tenker på hva du gjør med ren markedstenkning. Anstendig sosial atferd er ikke like intuitivt når vi gjør noe med en monetær utveksling. Det kreves en bevisst innsats for å fremme en kontekst med ekte deling, ikke bare basert på upersonlig utveksling i markedet, men på forbindelsene med -folk som du deler med – forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine +folk som du deler med — forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine verdier, med hverandre.

I resten av denne seksjonen vil vi gjennomgå noen av de vanlige strategiene @@ -1899,7 +1899,7 @@ sårbar. Amanda Palmer sier, «når du e ikke å få kontakt med dem. Du blir for fokusert på å imponere dem». Det passer ikke for alle å leve livet som en åpen bok, som Palmer, og det er OK. Det er mange måter å være menneske på. Trikset er bare -unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling. Folk +unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling. Folk ønsker ikke bare den blankpolerte versjonen av deg. De kan ikke forholder seg til det, i hvert fall ikke på en meningsfylt måte.

@@ -1965,7 +1965,7 @@ sikre at borgere opptrer ærlig og ansvarlig. Det er også umulig for en organisasjon å kun stole på kontrakter for å sørge for at dens ledere og arbeidere lever opp til sine forpliktelser». I stedet stoler vi i stor grad på at folk – for det meste fremmede – vil gjøre hva som forventes -av dem.[90] Som oftest gjør de det. +av dem.[90] Som oftest gjør de det.

Å behandle mennesker som, vel, mennesker

For innholdsleverandører betyr å behandle folk som mennesker ikke å behandle dem som fans. Som Kleon sier, «Hvis du vil ha fans, må du først være @@ -1984,12 +1984,12 @@ med brukere. Når vi behandler folk som mennesker, vil de vanligvis behandle oss på samme måte. Det kalles karma. Men sosiale relasjoner er skjøre. Det er altfor lett å ødelegge dem hvis du gjør den feilen å behandle folk som anonyme kunder -eller gratisarbeidere.[93] Plattformer som +eller gratisarbeidere.[93] Plattformer som bruker innhold fra bidragsytere er spesielt i fare for å skape en dynamikk -som utnytter. Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake +som utnytter. Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake verdien bidragsytere genererer. Det betyr ikke at du kan løse dette problemet bare ved å, i enkelhet, betale bidragsytere for deres tid eller -bidrag. Så snart vi introduserer penger inn i et forhold – i det minste når +bidrag. Så snart vi introduserer penger inn i et forhold — i det minste når det tar form av å betale en pengeverdi i bytte for en annen verdi - kan det dramatisk endre dynamikken.[94]

Legg frem dine prinsipper og hold deg til dem

@@ -2027,10 +2027,10 @@ bruke CC. For å være bærekraftig må du jobbe hardt for å gi næring til fellesskapet. Folk må bry seg – om deg og hverandre. Én kritisk brikke i dette er å få frem følelsen av tilhørighet. Som Jono Bacon skriver i The Art -of Community: «Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe +of Community: «Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe fellesskap». For Amanda Palmer og bandet hennes betydde dette å lage og godta et inkluderende miljø der folk følte seg som del av deres -«lille rare familie.»[97] For +«lille rare familie.»[97] For organisasjoner som Red Hat, betyr det å samle seg rundt felles oppfatninger eller mål. Som administrerende direktør Jim Whitehurst skrev i The Open Organization: «Å etablere følelsesmessig tilknytning er spesielt @@ -2044,8 +2044,8 @@ er mangel på tillit mellom medlemmer av gruppen (som ikke bør overraske gitt at de egentlig ikke kjenner hverandre), blir en betraktelig del av energien kastet bort ved å prøve å avklare hverandres ærlige hensikter».[99] Å bygge ekte -fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller -påvirke reglene som styrer fellesskapet.[100] Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de +fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller +påvirke reglene som styrer fellesskapet.[100] Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de ikke har noe å si, som igjen fører til at de trekker seg ut.

Fellesskap krever arbeid, men å arbeide sammen, eller ganske enkelt å være @@ -2502,7 +2502,7 @@ designskole. Han hadde sett andre organisasjoner lukke dørene, og at alt arbeid og forskning bare forsvant. Åpen maskinvare sikret at Arduino ville overleve nedleggelsen av Ivrea. Lang levetid er den tingen Tom virkelig liker ved åpen maskinvare. Hvis nøkkelpersoner drar, eller selskapet -avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre. «Bruk av åpen +avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre. «Bruk av åpen maskinvare gjør det enklere å stole på et produkt», etter Toms syn.

Da skolen lukket, startet David og noen av de andre Arduino-grunnleggerne et @@ -2523,7 +2523,7 @@ produktet ditt skal selges. er et stort ord for den. Opprinnelig ville de bare lage noen få kretskort, og få dem ut i verden. De startet med to hundre kort, solgte dem, og fikk et lite overskudd. De brukte det til å lage tusen til, som genererte nok -inntekter til å lage fem tusen. I begynnelsen prøvde de bare å generere nok +inntekter til å lage fem tusen. I begynnelsen prøvde de bare å generere nok midler for å holde virksomheten gående fra dag til dag. Da de traff titusen-merket, begynte de å tenke på Arduino som selskap. Innen da var det klart at det var mulig å åpent dele utformingen og fortsatt produsere det @@ -2555,7 +2555,7 @@ bedrift, og alt som er nødvendig for å kunne drive den vellykket, gjelder fortsatt. David forteller at «hvis du gjør disse andre tingene bra, kan det å dele slik fri programvare bare hjelpe deg».

- Mens åpen lisensiering av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang + Mens åpen lisensiering av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang levetid, innebærer den også risiko. Det er en mulighet for at andre vil lage rimeligere utgaver, kloner og kopier. CC BY-SA lisensen betyr at hvem som helst kan lage kopier av deres kretskort, omforme dem, og til og med selge @@ -2578,7 +2578,7 @@ bruker og innlemmer i nye produkter. og utfordringer. I tillegg til enkle kretskort på inngangsnivå, er nye produkter lagt til – fra forbedrede kort med avansert funksjonalitet og raskere ytelse, til kort for å lage programmer til Internett av ting, -iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle +iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle Arduino-produkter inkluderer kort, moduler (en mindre formfaktor av klassiske kort), skjold (shield) (elementer som kan kobles til et kort for å gi den ekstra funksjoner) og byggesett.[114] @@ -2639,7 +2639,7 @@ som hjelper andre mennesker å lage ting». Arduino har vært svært vellykket med å få teknologi og elektronikk ut til et større publikum. For Tom har Arduino handlet om «demokratisering av teknologi». Tom ser Arduinos fri programvarestrategi som å hjelpe -verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes. «Teknologi +verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes. «Teknologi er en ferdighet som alle burde lære», sier Tom.

Til slutt, for Arduino, å bli åpne har vært bra for forretningen – bra for @@ -2706,14 +2706,14 @@ elev mer oppmerksomhet, og tilby kurs i mer spesialiserte emner.

Kurs på nettet er deres største inntektskilde, men de har også mer enn et dusin konsulentprosjekter hvert år, alt fra digitalisering til -arrangementsplanlegging og markedsføringskampanjer. Noen av dem har en viss +arrangementsplanlegging og markedsføringskampanjer. Noen av dem har en viss størrelse, spesielt når de jobber med kulturinstitusjoner, mens andre er mindre prosjekter på oppdrag fra enkeltartister.

Ártica søker også etter offentlig og privat finansiering til bestemte prosjekter. Noen ganger, selv om de ikke lykkes i å få støtte til et prosjekt som et nytt kurs eller en nettbok, går de videre fordi de tror på -det. De har det standpunktet at hvert nytt prosjekt fører dem til noe nytt, +det. De har det standpunktet at hvert nytt prosjekt fører dem til noe nytt, hver ny ressurs de lager åpner nye dører.

Ártica lener seg tungt på at deres fritt tilgjengelige Creative @@ -2726,27 +2726,27 @@ dem er det en grunnleggende verdi å gi andre rett til å gjenbruke og remikse innholdet. «Hvordan kan du tilby en nettbasert pedagogisk tjeneste uten å tillate å laste ned, lage og beholde kopier, eller skrive ut de pedagogiske ressursene?», sa Jorge. «Hvis vi ønsker å gjøre det -best for våre studenter - de som stoler så mye på oss at de er villige til -å betale oss via nettet uten å møte oss fysisk - vi er nødt til å tilby dem -en balansert og etisk avtale.» +best for våre studenter — de som stoler så mye på oss at de er villige til å +betale oss via nettet uten å møte oss fysisk — vi er nødt til å tilby dem en +balansert og etisk avtale.»

De tror også at å dele sine ideer og sin ekspertise åpent, hjelper dem å -bygge omdømmet og synligheten sin. Folk deler og siterer deres arbeid +bygge omdømmet og synligheten sin. Folk deler og siterer deres arbeid ofte. For noen år siden plukket en utgiver selv opp en av nettbøkene deres, og distribuerte trykte kopier. Ártica ser gjenbruk av arbeidet deres som en vei til å åpne opp nye muligheter for sin virksomhet.

Denne troen på at åpenhet skaper nye muligheter reflekterer en annen tro - -på tilfeldige lykketreff. Når de beskriver sin prosess når de lager -innhold, snakker de om alle de spontane og organiske måtene de finne -inspirasjon på. «Noen ganger starter samarbeidsprosessen med en -samtale mellom oss, eller med venner fra andre prosjekter», sa -Jorge. «Det kan være det første skrittet til et nytt blogginnlegg, -eller et nytt enkelt innhold, som i fremtiden kan utvikle seg til et mer -sammensatt produkt, som et kurs eller en bok.» +på tilfeldige lykketreff. Når de beskriver sin prosess når de lager innhold, +snakker de om alle de spontane og organiske måtene de finne inspirasjon +på. «Noen ganger starter samarbeidsprosessen med en samtale mellom +oss, eller med venner fra andre prosjekter», sa Jorge. «Det kan +være det første skrittet til et nytt blogginnlegg, eller et nytt enkelt +innhold, som i fremtiden kan utvikle seg til et mer sammensatt produkt, som +et kurs eller en bok.»

I stedet for å planlegge det de skal gjøre på forhånd, går de for en mer -dynamisk kreativ prosess. «Dette betyr ikke at vi slipper å jobbe +dynamisk kreativ prosess. «Dette betyr ikke at vi slipper å jobbe hardt for å få gode profesjonelle resultater, men utformingsprosessen er mer fleksibel», sa Jorge. De deler tidlig og ofte, og de justerer ut fra det de lærer, og utforsker og tester alltid nye ideer og måter å arbeide @@ -2773,7 +2773,7 @@ aktivere kunstnere og kulturinstitusjoner til å bedre bruken av teknologi, er tett knyttet til deres holdninger. Til syvende og sist, det som driver deres arbeid er målet om å demokratisere kunst og kultur.

- Ártica må selvfølgelig også tjene nok penger til å dekke sine utgifter. I + Ártica må selvfølgelig også tjene nok penger til å dekke sine utgifter. I stor grad er menneskelige ressurser den største utgiftsposten. De trekker veksler på samarbeidspartnere fra sak til sak, og leier inn oppdragstakere til bestemte prosjekter. Når det er mulig, trekker de veksler på @@ -2819,7 +2819,7 @@ fordel for Blender og Blenders fellesskap helt konkret. Hvert åpen-filmprosjekt Blender kjører, produserer en rekke åpne lisensierte resultater, ikke bare den endelige filmen selv, men alt kildematerialet også. Den kreative prosessen forbedrer også utviklingen av Blenders -programvare fordi det tekniske teamet responderer direkte på behovene +programvare fordi det tekniske teamet responderer direkte på behovene filmens produksjonsteam har, ved å lage verktøy og funksjoner som gjør livet deres enklere. Og, selvfølgelig, hvert prosjekt innebærer en lang, givende prosess der det kreative og tekniske fellesskapet arbeider sammen. @@ -2924,7 +2924,7 @@ heltidsansatte ved Blender Institute. Francesco sier at deres mål er å utvide sin abonnentbase. «Dette er vår frihet», fortalte han oss, «og for kunstnere er frihet alt».

- Blender Cloud er den primære inntektskilden for Blender Institute. Blender + Blender Cloud er den primære inntektskilden for Blender Institute. Blender Fundation er finanisert hovedsakelig av donasjoner, og pengene går til programvareutvikling og -vedlikehold. Inntektsstrømmene til Blender Institute og Foundation er bevisst holdt separat. Blender har også andre @@ -3011,7 +3011,7 @@ selv», sa han.

Men denne fortellingen om en «heldig tilfeldighet» står i motsetning til markedsføringbegavelsen. Akkurat som spillet, er Cards -Against Humanity sitt kjennemerke distanse og minneverdighet. Det er +Against Humanity sitt kjennemerke distanse og minneverdighet. Det er vanskelig å glemme en virksomhet som kaller sine ofte besvarte spørsmål på hjemmesiden sin «Dine dumme spørsmål».

@@ -3048,9 +3048,9 @@ tæl. Cards Against Humanity er åpenbart ikke redd for å gjøre det uventede, men det finnes grenser selv ikke de ønsker å krysse. Før de brukte lisensen, sier Max de var bekymret for at noen fans ville tilpasse spillet til å inkludere alle vitser de forsettlig aldri laget fordi de gikk over -streken. «Det skjedde, og verden gikk ikke under», sa Max. -«Hvis det er den verste kostnaden ved å bruke CC, ville jeg betalt dét -hundre ganger, fordi det er så mange fordeler.» +streken. «Det skjedde, og verden gikk ikke under», sa +Max. «Hvis det er den verste kostnaden ved å bruke CC, ville jeg +betalt dét hundre ganger, fordi det er så mange fordeler.»

Et vellykket produkt inspirerer sine største fans til å lage remikser av det, men ikke-sanksjonerte tilpasninger flyr sannsynligvis under @@ -3183,7 +3183,7 @@ Conversation lansert som en uavhengig nyhetsside i Australia. Alt som publiseres i Conversation lisensieres åpent med Creative Commons.

Conversation er grunnlagt på den oppfatning at forankringen av et fungerende -demokrati er tilgang til uavhengig, informativ journalistikk med høy +demokrati er tilgang til uavhengig, informativ journalistikk med høy kvalitet. Conversations mål er at folk skal få en bedre forståelse av aktuelle saker og komplekse problemstillinger – og forhåpentligvis også høyne kvaliteten på den offentlige diskusjonen. Conversation ser seg selv @@ -3240,19 +3240,19 @@ universitetsforskere fra enda flere deler av verden. strategiske partnere og finansielle bidragsytere. De har mottatt finansiering fra stiftelser, bedrifter, institusjoner og individuelle donasjoner, men Conversation beveger seg mot betalt medlemskap fra -universiteter og forskningsinstitusjoner for å videreføre +universiteter og forskningsinstitusjoner for å videreføre virksomheten. Dette ville sikre den nåværende tjenesten, og hjelpe til med å forbedre dekning og funksjoner.

Når forskere ved medlemsuniversiteter skriver en artikkel, så er det en viss bygging av universitetets varemerke knyttet til artikkelen. På nettsiden til Conversation, så står betalende medlemsuniversiteter oppført som -«medlemmer og sponsorer». Tidlige deltagere presenteres som +«medlemmer og sponsorer». Tidlige deltagere presenteres som «stiftelsesmedlemmer», med plass i det redaksjonelle rådgivende styre.

Akademikere betales ikke for sine bidrag, men får fri redigeringsbistand fra -en profesjonell (fire til fem timer i gjennomsnitt per stykke). De får også +en profesjonell (fire til fem timer i gjennomsnitt per stykke). De får også tilgang til et stort publikum. Hver forfatter og medlemsuniversitet har tilgang til en spesiell analyseoversikt der de kan se hvor langt en artikkel rekker ut. Beregningene omfatter hva folk kvitrer, kommentarene, landene @@ -3282,7 +3282,7 @@ journalist med base i USA.

http://craphound.com og http://boingboing.net

Inntektsmodell: Betaling for fysiske kopier (boksalg), betal-hva-du-vil, salg av rettigheter til bokoversettelser -

Dato for intervju: 12. januar 2016 +

Dato for intervju: 12. januar 2016

  --\begin{flushright} \textit{ Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson @@ -3309,7 +3309,7 @@ Want to Be Free», om måtene innholdsprodusenter kan skaffe seg e levebrød i Internett-alderen.

Cory tjener primært penger ved å selge fysiske bøker, men han tar også -betalt på foredragsarrangementer, og eksperimenterer med +betalt på foredragsarrangementer, og eksperimenterer med betal-hva-du-vil-modeller for sitt arbeid.

Mens Corys omfattende fiksjonsforfatterskap har en stor tilhengerskare, er @@ -3438,7 +3438,7 @@ verkene hans.

Cory sier at hans nettbaserte e-boksalg har vært lavere enn sine konkurrenters, og han mener noe av det skriver seg til bruken av -CC-lisensiering, idet det gjør arbeidene tilgjengelige gratis. Han tror dog +CC-lisensiering, idet det gjør arbeidene tilgjengelige gratis. Han tror dog at folk er villige til å betale for innhold de liker, selv når det er tilgjengelig gratis, så lenge det er enkelt å gjøre. Han traff helt blink i bruken av Humble Bundle, en plattform som tillater folk å betale det de vil, @@ -3482,10 +3482,10 @@ betalte tjenester til innholdsleverandører Figshares mål er å endre den vitenskapelige publiseringens fremside gjennom forbedret formidling, gjenkjenning og gjenbruk av akademisk forskning. Figshare er et oppbevaringssted hvor brukere kan gjøre alle -resultatene av sin forskning tilgjengelig – fra plakater og presentasjoner -til datasett og kode – på en måte som er lett å oppdage, sitere og +resultatene av sin forskning tilgjengelig — fra plakater og presentasjoner +til datasett og kode — på en måte som er lett å oppdage, sitere og dele. Brukerne kan laste opp alle filformater, som deretter kan -forhåndsvises i en nettleser. Forskningsresultater formidles på en måte som +forhåndsvises i en nettleser. Forskningsresultater formidles på en måte som den gjeldende modellen for vitenskapelig disiplinpublisering ikke tillater.

Figshares grunnlegger, Mark Hahnel, får ofte spørsmål om hvordan han tjener @@ -3494,7 +3494,7 @@ fortjeneste, være å stole på? Svarene har utviklet seg over tid.

Mark sporer opprinnelsen til Figshare tilbake til da han som student skulle ta sin Ph.D.-eksamen i stamcellebiologi. Hans forskning involverte å arbeide -med videoer av stamceller i bevegelse. Men da han skulle publisere sin +med videoer av stamceller i bevegelse. Men da han skulle publisere sin forskning, var det umulig for ham å også publisere videoer, figurer, diagrammer og datasett. Dette var frustrerende. Mark trodde at å publisere sin forskning fullstendig, ville føre til flere sitater, og være bedre for @@ -3587,11 +3587,11 @@ tjenestene de tilbyr for institusjoner, tar hensyn til behovene til bibliotekarer og administratorer, samt av forskerne.

Som med forskere og utgivere, oppmuntret Figshare-institusjoner om å dele -sin forskning med CC BY (Attribution) og data med CC0 (for +sin forskning med CC BY (Attribution) og data med CC0 (for offentligheten). Bidagsytere som forutsetter at forskere og institusjoner bruker åpen lisensiering, tror på sosialt ansvar og fordelene ved å gjøre forskning tilgjengelig for alle. Å publisere forskning på denne åpne måten -er kommet til å bli kalt «open access», åpen adgang. Men ikke +er kommet til å bli kalt «open access», åpen adgang. Men ikke alle bidragsytere spesifiserer CC BY; noen institusjoner vil tilby forskere et valg, inkludert mindre liberale lisenser som CC BY-NC (Attribution-NonCommercial), CC BY-SA (Attribution-ShareAlike) eller CC @@ -3615,7 +3615,7 @@ flere forskere og institusjoner vil gjøre den til sin valgte lisens. Interface) som gjør det mulig å hente data fra Figshare, og bruke det i andre programmer. Som eksempel delte Mark et Figshare-datasett som viste publiseringsabonnementskostnader betalt av høyere utdanningsinstitusjoner i -Storbritannia til ti store publiseringsforlag.[117] Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en +Storbritannia til ti store publiseringsforlag.[117] Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en helt annen forsker, som konverterer dataen til en visuelt interessant graf, hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.[118]

@@ -3648,12 +3648,12 @@ bruken av Figshare av andre, inkludert Wikipedia og nyhetskilder. Figshare bruker inntektene de genererer fra sine premium-abonnenter, tidsskriftsutgivere og institusjoner til å finansiere og utvide det de kan tilby til forskere gratis. Figshare har offentlig holdt seg til sine -prinsipper, ved å holde den gratis tjenesten gratis, og kreve bruk av CC BY +prinsipper, ved å holde den gratis tjenesten gratis, og kreve bruk av CC BY og CC0 fra begynnelsen. Fra Marks perspektiv er det derfor folk stoler på Figshare. Mark ser nye konkurrenter som vokser frem, og bare er der for pengenes skyld. Hvis Figshare bare var der for pengene, ville de ikke bry seg om å tilby en gratis versjon. Figshares prinsipper, og forsvar for -åpenhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener Mark at Figshare ikke +åpenhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener Mark at Figshare ikke bare er en støtte for åpen tilgang til forskning, men at den gjør folk i stand til å samarbeide og gjøre nye funn.


Kapittel 11. Figure.NZ

 

@@ -3764,7 +3764,7 @@ myndighetene, eller enhver organisasjon, å finne sin posisjon i markedet, gjøre seg forskjellig, og knytte sin merkevare til det hele.

Figure.NZ bruker mye tid på å forsøke å forstå motivasjonen til de som -samler inn data, og for å identifisere kanalene der de kan gi verdi. Hver +samler inn data, og for å identifisere kanalene der de kan gi verdi. Hver eneste del av forretningsmodellen har vært fokusert på hvem som kommer til å få verdi fra dataene og de visuelle fremstillingene.

@@ -3772,7 +3772,7 @@ få verdi fra dataene og de visuelle fremstillingene. til organisasjoner som vil gjøre sine data offentlig tilgjengelig , ved bruk av Figure.NZ som publiseringsplattform. Folk som ønsker å publisere åpent, setter pris på Figure.NZs evne til å gjøre det raskere, enklere, og bedre -enn de kan selv. Kunder oppfordres til å hjelpe sine brukere med å finne, +enn de kan selv. Kunder oppfordres til å hjelpe sine brukere med å finne, bruke og gjøre ting med dataene som tilgjengeliggjøres på Figure.NZs nettsted. Kundene kontrollerer hva som blir lagt ut, og lisensbetingelsene (selv om Figure.NZ anbefaler Creative Commons-lisensen). Figure.NZ betjener @@ -3815,7 +3815,7 @@ utrenskning av data, i visuell tjeneste, alt innomhus, har man utviklet dyptgående ekspertise i å standardisere tilfeldige datastiler, for å gjøre dem nyttige. Lillian skjønte at Figure.NZ enkelt kunne bli et varehus for sytti mennesker som gjør data. Hun synes vekst ikke nødvendigvis er -bra. Størrelse går ofte ut over effektivitet. Lillian setter kunstige +bra. Størrelse går ofte ut over effektivitet. Lillian setter kunstige begrensninger for vekst, tvinger organisasjonen til å tenke annerledes, og bli mer effektiv. Snarere enn vekst innomhus, vokser de og bygger opp eksterne tilknytninger. @@ -3859,7 +3859,7 @@ ikke tall som en del av vår tenkning og forståelse ennå». tillegg, for det meste, er dyp tenkning basert på data forbeholdt eksperter, fordi folk flest ikke har dataanalyseferdigheter. Det var en gang en tid da mange innbyggere i samfunnet ikke kunne lese eller skrive. Men som samfunn, -er vi nå kommet dit hen at lese- og skriveferdigheter bør være +er vi nå kommet dit hen at lese- og skriveferdigheter bør være allemannseie. Vi har ennå ikke adoptert en lignende forutsetning for tall og ferdigheter vedrørende dataanalyse. Vi tror fortsatt at kun noen få spesialutdannede mennesker kan analysere og tenke med tall.» @@ -3883,8 +3883,8 @@ egen og andres nytteverdi gjennom sin bruk av tjenesten. Creative Commons er i kjernen av det som gjør denne nettverkseffekten mulig.


Kapittel 12. Knowledge Unlatched

 

Knowledge Unlatched er et veldedig samfunnsinteresseselskap som bringer -biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen tilgang. -Grunnlagt 2012 i Storbritannia. +biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen +tilgang. Grunnlagt 2012 i Storbritannia.

http://knowledgeunlatched.org

Inntektsmodell: Folkefinansiering @@ -3989,10 +3989,9 @@ dekket Title Fee-gebyret. lisens som Creative Commons eller lignende), og får så utbetalt Title Fee-beløpet som er den summen som er innbetalt fra bibliotekene.

  • - Forlag gjør trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte -titler tilgjengelig for medlemsbiblioteker til rabattert pris, noe som -avspeiler deres bidrag til Title Fee, og ansporer til -medlemskap.[124] + Forlag gjør trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte titler +tilgjengelig for medlemsbiblioteker til rabattert pris, noe som avspeiler +deres bidrag til Title Fee, og ansporer til medlemskap.[124]

    • Første runde av denne modellen resulterte i en samling pÃ¥ 28 gjeldende titler fra tretten anerkjente vitenskapelige forlag. MÃ¥let var Ã¥ fÃ¥ med to @@ -4014,9 +4013,9 @@ motta salær (royalty) for salg av fysiske kopier. Det er tre kostnadsvariabler Ã¥ ta høyde for i hver runde: Den sammenlagte kostnaden pÃ¥lagt av forleggerne, total kostnad for ervervelse av alle bøkene for bibliotekene, og individuell pris pr. bok. Avgiften forleggerne tar for -hver tittel er fast, og Knowledge Unlatched beregner totalbeløpet for alle -bøkene samtidig. Kostnaden for én ordre for hvert bibliotek er satt -«i verste fall», basert pÃ¥ et minimum av deltagende +hver tittel er fast, og Knowledge Unlatched beregner totalbeløpet for alle +bøkene samtidig. Kostnaden for én ordre for hvert bibliotek er satt «i +verste fall», basert pÃ¥ et minimum av deltagende biblioteker. Kostnaden reduserer deretter for hvert ekstra bibliotek som deltar.

    @@ -4047,7 +4046,7 @@ som har fått enda flere biblioteker med i laget.

    Knowledge Unlatched utvider tilbudet, til 150 nye titler i andre halvdel av 2016. Tidligere innlemmelser er også med, og i 2017 vil journaler komme til -også, med fri tilgang på alt. +også, med fri tilgang på alt.

    De (Knowledge Unlatched) har aktivt valgt, som første boktype, å gjøre monografier tilgjengelig. Monografier er grunnleggende og viktige, men det @@ -4057,10 +4056,10 @@ er også vanskelig å fortsette i den lukkede standard publiseringsmodellen. monografi er mellom 5000 dollar til 50 000 dollar. En god monografi beløper seg til mellom 10 000 til 15 000 dollar. Monografier selger vanligvis ikke mange eksemplarer. Hvis tallene i tidligere tider var 3000, kan man som -motsats regne 300 i vår tid. Det gjør unnfanging, tilgjengeliggjøring, av +motsats regne 300 i vår tid. Det gjør unnfanging, tilgjengeliggjøring, av monografier til lavrisikosport for forleggere. I første runde tok det fem -måneder å få med 13 av dem, i andre runde gikk det ikke mer enn en måned for -å få 26. +måneder å få med tretten av dem, i andre runde gikk det ikke mer enn en +måned for å få tjueseks.

    Forfatterne tjener vanligvis ikke mye i godtgjørelse for bruk fra monografier. Royalty varierer fra ingenting, til 5 til 10 prosent av det @@ -4087,7 +4086,7 @@ eller 150 dollar for en digital flerbrukskopi, betaler de 50 dollar for åpen tilgang. Det koster dem mindre, og det åpner boken ikke bare for de deltakende bibliotekene, men for hele verden.

    - Ikke bare er økonomien fornuftig, men det er helt på linje med bibliotekets + Ikke bare er økonomien fornuftig, men det er helt på linje med bibliotekets oppgaver. De deltakende bibliotekene betaler mindre enn de ville ha gjort i den lukkede modellen, og boken med åpen tilgang er tilgjengelig for alle biblioteker. Mens dette betyr at biblioteker som ikke deltar kan bli sett på @@ -4095,8 +4094,8 @@ som gratispassasjerer i bibliotekverdenen, er velstående biblioteker vant til å betale mer enn fattigere biblioteker, og aksepterer at en del av pengene deres brukes til å støtte åpen tilgang. «Gratispassasjer» er mer som et samfunnsansvar. Ved -utgangen av mars 2016 ble bøkene i førsterunden lastet ned nesten åtti -tusen ganger i 175 land. +utgangen av mars 2016 ble bøkene i førsterunden lastet ned nesten åtti tusen +ganger i 175 land.

    For utgivere, forfattere og bibliotekarer er Knowledge Unlatched-modellen for monografier en vinn-vinn-situasjon. @@ -4104,9 +4103,9 @@ for monografier en vinn-vinn-situasjon. I første runde ble Knowledge Unlatcheds kostnader dekket av eksterne prosjektmidler. I andre runde tar de sikte på å vise at modellen er bærekraftig. Biblioteker og utgivere betale hver en serviceavgift på 7,5 -prosent som går til Knowlegde Unlatcheds driftskostnader. Med planer om å +prosent som går til Knowlegde Unlatcheds driftskostnader. Med planer om å utvide i senere omganger, regner Frances med at de kan få dekket kostnadene -fullt ut når de frikjøper to hundre bøker om gangen. I fortsettelsen vil +fullt ut når de frikjøper to hundre bøker om gangen. I fortsettelsen vil Knowledge Unlatched investere i teknologi og prosesser. Fremtidige planer inkluderer frikjøp av tidsskifter og eldre bøker.

    @@ -4181,8 +4180,8 @@ denne prosessen oppsto det mønstre som tillot dem å skalere opp en rekke tilnærminger og tilbud. I dag tilpasser de ikke så mye som de pleide, og i stedet pleier de å jobbe med kunder som kan bruke hyllevaren deres. Lumen erfarer at institusjoner og lærere generelt er veldig flinke til å se -verdien i det som Lumen bidrar med, og er villig til å betale for den. Å -hjelpe vanskeligstilte elevgrupper har gjort Lumen veldig pragmatisk: De +verdien i det som Lumen bidrar med, og er villig til å betale for den. Å +hjelpe vanskeligstilte elevgrupper har gjort Lumen veldig pragmatisk: De beskriver hva de tilbyr i kvantitative termer - med tall og fakta, og på en måte som er svært elev-fokusert. Lumens Learning hjelper høyskoler og universiteter – @@ -4279,7 +4278,7 @@ antall generelle henvendelser Lumens salgskapasitet. For å styre etterspørselen og lykkes med prosjekter er strategien deres å være proaktiv og fokusere på hva som skjer i høyere utdanning i ulike regioner i USA, og følge med på hva som skjer på systemnivå, og som passer -til hva Lumen kan tilby. Et godt eksempel er Virginias offentlige +til hva Lumen kan tilby. Et godt eksempel er Virginias offentlige college-system, som bygger opp Z-grader. David og Kim sier det er ni andre amerikanske stater med lignende aktivitet på systemnivå, der Lumen satser strategisk med fokus på sin innsats. Der det er prosjekter som krever mange @@ -4289,7 +4288,7 @@ størst antall elever. Som bedrift er Lumen forpliktet til åpenhet. Det er to hovedanliggender det ikke forhandles om: Lumens bruk av CC BY, den frieste av Creative Commons-lisensene, for alt materiale de lager; og tilgang fra første dag for -elever. Å ha klare vilkår gjør det også mulig å samarbeide med +elever. Å ha klare vilkår gjør det også mulig å samarbeide med utdanningssektoren for å løse andre utfordringer, og arbeide med institusjoner for å identifisere nye forretningsmodeller som realiserer institusjonens mål, mens bærekraften i Lumen beholdes. @@ -4317,10 +4316,10 @@ integrasjon med institusjonens læringsplattform; garantert støtte for fakultet og studenter; og fremtidig bærekraft med finansiert støtte til utvikling og forbedring av den OER-en de bruker.

    - Lumen arbeider hardt for å være en god deltaker i OER-samfunnet. For David + Lumen arbeider hardt for å være en god deltaker i OER-samfunnet. For David og Kim er en god deltaker en som gir mer enn man tar, legger til ting av unik verdi, og er veldig gjennomsiktig for hva de tar fra dette samfunnet, -hva de gir tilbake, og hva de tar penger for. Lumen mener dette er +hva de gir tilbake, og hva de tar penger for. Lumen mener dette er byggesteinene i en bærekraftig modell, og tilstreber en riktig balanse av alle disse faktorene.

    @@ -4420,7 +4419,7 @@ som den som finansierte produksjonen av denne boken. han begynte å bruke CC-lisenser til sine sanger og videoer så snart han oppdaget dette alternativet. «CC virker som et så åpenbart valg», sier Jonathan. «Jeg forstår ikke hvordan noe annet kunne -være fornuftig. Det virker så åpenbart at du skulle ønske at ditt arbeid +være fornuftig. Det virker så åpenbart at du skulle ønske at ditt arbeid skulle kunne deles.»

    Sangene hans er i hovedsak markedsføring av tjenestene hans, og det er @@ -4458,9 +4457,9 @@ oversatte han tekniske begreper til noe forståelig. Når han har fått i oppdrag å skrive en sang for en klient, ber han dem først om å sende en liste med samtalepunkter og annen informasjon som de ønsker å ha med i sangen. Han legger alt dette inn i en tekstfil, og begynner å -flytte rundt på ting, klippe og lime, til budskapet begynner å komme frem. -Det første han prøver å få taket på er kjernen i budskapet og å utvikle -refrenget. Så ser han etter koblinger eller deler som kan rime. Hele +flytte rundt på ting, klippe og lime, til budskapet begynner å komme +frem. Det første han prøver å få taket på er kjernen i budskapet og å +utvikle refrenget. Så ser han etter koblinger eller deler som kan rime. Hele arbeidsprosessen ligner på god journalistikk, men sluttproduktet er selvfølgelig en sang og ikke nyheter. «Det er noe med å bli utfordret og tvunget til å ta informasjon som ikke ser ut som om den skal synges om, @@ -4469,7 +4468,7 @@ denne kreative utfordringen er veldig tilfredsstillende. Jeg liker å fordype meg i den prosessen.»

    Jonathan innrømmer at i en ideell verden ville han bare skrive musikken han -ønsket å skrive, heller enn hva kunder ansetter ham for å skrive. Men hans +ønsket å skrive, heller enn hva kunder ansetter ham for å skrive. Men hans forretningsmodell handler om å utnytte sin styrke som låtskriver, og han har funnet en måte å holde det interessant for seg selv.

    @@ -4589,9 +4588,9 @@ ut i det offentlige rom. seg veldig over tid. Deres opprinnelige plan var å selge T-skjorter med ikoner, som Edward i ettertid sier var en forferdelig idé. De fikk en masse e-post fra folk som sa de elsket ikonene, men som lurte på om de kunne -betale et gebyr i stedet for å oppgi kilde. Reklamebyråer ønsket (blant +betale et gebyr i stedet for å oppgi kilde. Reklamebyråer ønsket (blant andre) å holde markedsføring og presentasjonsmateriale rent og uten -kildereferanse. «Det var da vi så lyset», sa Edward. +kildereferanse. «Det var da vi så lyset», sa Edward.

    De spurte sitt globale nettverk av designere om de ville være åpne for å motta en beskjeden godtgjørelse i stedet for referanse. Designere så det som @@ -4628,13 +4627,12 @@ Noun-prosjektet.

    Inntektene fra premiumkjøp (abonnement og API-alternativene) deles litt annerledes. På slutten av hver måned, deles den totale inntekten fra -abonnementer på Noun-prosjektets samlede antall nedlastinger, noe som gir -en pris pr. nedlasting; - for eksempel kan det bli 0,13 dollar -pr. nedlasting for denne måneden. For hver nedlasting deles inntektene 40 -prosent til designer og 60 prosent til Noun-prosjektet. (For API-bruk er -det pr. bruk, i stedet for pr. nedlasting.) Noun-prosjektets andel er høyere -denne gangen, ettersom det stiller opp med en større andel av tjenesten til -brukeren. +abonnementer på Noun-prosjektets samlede antall nedlastinger, noe som gir en +pris pr. nedlasting; - for eksempel kan det bli 0,13 dollar pr. nedlasting +for denne måneden. For hver nedlasting deles inntektene 40 prosent til +designer og 60 prosent til Noun-prosjektet. (For API-bruk er det pr. bruk, i +stedet for pr. nedlasting.) Noun-prosjektets andel er høyere denne gangen, +ettersom det stiller opp med en større andel av tjenesten til brukeren.

    Noun-prosjektet prøver å være helt åpne om hvilken struktur godtgjøringen har.[129] De pleier å overkommunisere dette @@ -4682,11 +4680,11 @@ troverdighet. CC kommer med et innebygd fellesskap med brukere og tilhengere.

    Som Edward fortalte oss: «Undervurder ikke kraften i et engasjert -fellesskap rundt produktet eller firmaet ditt. De vil kjempe for deg når du -blir hengt ut i media. Hvis du velger å ta i bruk Creative Commons, så tar +fellesskap rundt produktet eller firmaet ditt. De vil kjempe for deg når du +blir hengt ut i media. Hvis du velger å ta i bruk Creative Commons, så tar du første steg for å bygge et flott fellesskap og få kontakt med et virkelig -fantastisk fellesskap som kommer med på kjøpet. Men du må fortsette å -fremme dette fellesskapet med andre initiativer, og fortsette å gi det +fantastisk fellesskap som kommer med på kjøpet. Men du må fortsette å fremme +dette fellesskapet med andre initiativer, og fortsette å gi det næring.»

    Noun-prosjektet fremmer den andre motivasjonen til dem som laget det; å @@ -4761,9 +4759,9 @@ og åpne-data-initiativer.) Den fortsetter med å si at ODI vil –

    ODI er veldig klar på hvordan de ønsker å lage åpne forretningsmodeller, og definere hva dette betyr. Jeni Tennison, ODIs tekniske direktør, sier det -slik: «Det er et helt åpent økosystem – fri programvare, åpen -regjering, åpen tilgang til forskning – og et helt økosystem av data. ODIs -arbeid dekker begge, med vekten på der de overlapper – med åpen +slik: «Det er et helt åpent økosystem — fri programvare, åpen +regjering, åpen tilgang til forskning — og et helt økosystem av data. ODIs +arbeid dekker begge, med vekten på der de overlapper — med åpen data». ODIs særlige fokus er å vise åpne datas potensiale til å gi inntekter.

    @@ -4782,9 +4780,9 @@ rundt seksti ansatte. ODI bestreber seg på at halvdelen av det årlige budsjett skal komme fra UKs regjering og donasjoner fra Omidyar, og den andre halvdelen fra prosjekt-basert forskning og kommersielle oppdrag. Etter Jenis syn, har -denne balansen i inntektskilder gitt noe stabilitet, men den holder dem -også motivert til å gå ut og generere tilsvarende inntekter som svar på -behov i markedet. +denne balansen i inntektskilder gitt noe stabilitet, men den holder dem også +motivert til å gå ut og generere tilsvarende inntekter som svar på behov i +markedet.

    På den kommersielle siden genererer ODI inntekter ved medlemskap, opplæring og rådgivning. @@ -4816,7 +4814,7 @@ sine ansatte, slik at de kan delta som en form for faglig utvikling. etter. Tilpasset opplæring oppstår vanligvis gjennom et etablert forhold til en organisasjon. Treningsprogrammet er basert på en definisjon av åpen-datakunnskap som gjelder for organisasjonen, og ferdighetene som trengs -av de øverste ledere, administrasjon og teknisk personale. Opplæringen har +av de øverste ledere, administrasjon og teknisk personale. Opplæringen har en tendens til å generere stor interesse og engasjement.

    Opplæring om åpne data er også en del av ODIS årssamling, der foredrag og @@ -4885,7 +4883,7 @@ Certificate, et globalt anerkjent merke som signaliserer at deres åpne data er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.[134]

    Atskilt fra kommersielle aktiviteter, genererer ODI finansiering med -forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere virkningen av åpne data, +forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere virkningen av åpne data, å utvikle åpne-dataverktøy og standarder, og hvordan du skalerer opp utplasseringen av åpne data.

    @@ -5169,7 +5167,7 @@ Joni beskriver det, legger de ut idéer som får trekkraft - og deretter stoler de på folk.


    Kapittel 18. OpenStax

     

    OpenStax er en ideell organisasjon som gir gratis, åpent lisensierte -lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og Advanced +lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og Advanced Placement-kurs. Grunnlagt i 2012 i USA.

    http://www.openstaxcollege.org @@ -5321,9 +5319,9 @@ fra starten. Dette krever en større investering i forkant, men lønner seg gjennom bredere geografisk spredning. OER 2.0-prosessen for OpenStax omfatter to utviklingsmodeller. Først er hva David kaller anskaffelsen av modellen, der OpenStax kjøper rettigheter fra utgiver eller forfatter for en -allerede publisert bok, og foretar en bred revisjon av den. OpenStax +allerede publisert bok, og foretar en bred revisjon av den. OpenStax fysikk-lærebok, for eksempel, ble lisensiert fra forfatter etter at -utgiveren ga tilbake rettighetene til forfatterne. Den andre modellen er å +utgiveren ga tilbake rettighetene til forfatterne. Den andre modellen er å utvikle en bok fra bunnen av, et godt eksempel er deres biologibok.

    Prosessen er lik for begge modeller. Først ser de på omfanget og sekvensen @@ -5347,8 +5345,8 @@ alle betalt et forskuddshonorar. OpenStax bruker ikke en royalty-modell. En bestselgende forfatter kan tjene mer penger med den tradisjonelle publiseringsmodellen, men det gjelder kanskje bare 5 prosent av alle forfattere. Fra Davids perspektiv, tjener 95 prosent av alle forfattere -bedre med OER 2.0-modellen, da det ikke er noen risiko for dem da pengene -er forhåndsbetalt. +bedre med OER 2.0-modellen, da det ikke er noen risiko for dem da pengene er +forhåndsbetalt.

    David tenker på Attribution-lisensen (CC BY) som «nyskapningslisensen». Den er kjernen i formålet med OpenStax, @@ -5367,7 +5365,7 @@ kostnader. OpenStax-bøker kan kopieres og deles igjen og igjen. CC BY endrer betingelsene og utnytter ineffektiviteten i det tradisjonelle markedet.

    Pr. 16. september 2016 kan OpenStax vise endel imponerende resultater. Her -fra OpenStax-faktablad (OpenStax at a Glance fact sheet) i den seneste +fra OpenStax-faktablad (OpenStax at a Glance fact sheet) i den seneste presseinformasjonen:

    Kapittel 19. Amanda Palmer

     

    - Amanda Palmer er en musiker, kunstner og skribent. Basert i USA. + Amanda Palmer er en musiker, kunstner og skribent. Basert i USA.

    http://amandapalmer.net

    Inntektsmodell: Folkefinansiering @@ -5421,9 +5419,9 @@ en utdanning å kunne få den. måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.[142]

    I sin bestselgerbok, «The Art of Asking», formulerer Amanda -nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter å strebe etter – -«det ideelle punktet ... der kunstneren fritt kan dele, og direkte -føle etterklangen av sine kunstneriske gaver til samfunnet, og leve av +nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter å strebe etter — «det +ideelle punktet ... der kunstneren fritt kan dele, og direkte føle +etterklangen av sine kunstneriske gaver til samfunnet, og leve av det».

    Mens hun for egen del synes å ha funnet en bra balanse, er Amanda den første @@ -5470,7 +5468,7 @@ og får i stedet vedvarende økonomisk støtte fra sin tilhengerskare på Patreon, et nettsted for folkefinansiering som lar kunstnere få regelmessige donasjoner fra fans. Mer enn åtte tusen mennesker har meldt seg for å støtte henne, slik at hun kan lage musikk, kunst, og andre kreative -«ting» hun blir inspirert til å gjøre. De repeterende +«ting» hun blir inspirert til å gjøre. De repeterende innsamlingskampanjene gjøres «per ting». Alt innhold hun lager gjøres fritt tilgjengelig med en Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisens (CC BY-NC-SA). @@ -5571,7 +5569,7 @@ styrkes båndet med menneskelige relasjoner. For Amanda er hele poenget med å være kunstner å etablere og opprettholde denne kontakten. «Det høres så banalt ut», sa hun, «men min erfaring, med førti år på denne planeten, har vist meg en åpenbar -sannhet. Forbindelser med mennesker føles så mye bedre og mer +sannhet. Forbindelser med mennesker føles så mye bedre og mer tilfredsstillende enn å nærme seg kunst med et kapitalistisk blikk. Det er ikke noe mer tilfredsstillende mål enn at noen forteller deg at hva du gjør, virkelig er av verdi for dem.» @@ -5734,7 +5732,7 @@ dagens debatt om integritet og reproduserbarhet i forskningen fordi negative eller ikke-resultater nå også kan publiseres, noe som generelt avvises av tradisjonelle tidsskrifter. PLOS ONE er som alle PLOS-tidsskriftene bare på nettet, og ikke som trykksaker. PLOS overfører besparelsene -stordriftsfordelene gir til forskere og publikum ved å senke kostnadene til +stordriftsfordelene gir til forskere og publikum ved å senke kostnadene til artikkelbehandlingen, som er lavere enn for andre tidsskrifter. PLOS ONE er det største tidsskriftet i verden, og har virkelig lagt listen for storskala-publisering av akademiske artikler. Andre utgivere ser verdien av @@ -5866,7 +5864,7 @@ opp en kortkatalog som database over hele samlingen på nettet. ble invitert til, fikk dem til å begynne å snakke om hendelser som dette som om det hadde potensiale. De likte idéen om å invitere folk til å gjøre kule ting med sin samling. Hva med å gi tilgang til digitale representasjoner av -de hundre viktigste gjenstandene i Rijksmuseums samlinger? Det førte til +de hundre viktigste gjenstandene i Rijksmuseums samlinger? Det førte til slutt til at: Hvorfor ikke legge hele samlingen ut på nettet?

    Deretter sier Lizzy, Europeana kom. Europeana er Europas digitale bibliotek, @@ -5900,7 +5898,7 @@ mareritt, spesielt fra utenlandske kunder. De administrative kostnadene oppveide ofte inntektene, og inntekten etter at kostnader var trukket fra, var relativt lav. I tillegg, å måtte betale for et bilde av et arbeid i det offentlige domenet fra en samling eid av den nederlandske regjeringen (dvs, -betalt av publikum), var omstridt og frustrerende for noen. Lizzy sier de +betalt av publikum), var omstridt og frustrerende for noen. Lizzy sier de hadde mange heftige debatter om hva de skulle gjøre.

    I 2013 endret Rijksmuseum sin forretningsmodell. De ga Creative Commons @@ -6051,13 +6049,13 @@ administrerende redaktør \end{flushright}

    I 2013 var Shareable i en fastlåst situasjon. Denne nettbaserte ikke-kommersielle publikasjonen bidro til å starte en delingsbevegelse fire -år tidligere, men over tid så de en del av bevegelsen forlate sine idealer. -Når giganter som Uber og Airbnb vant terreng, begynte oppmerksomheten å -dreie seg om «delingsøkonomien» vi nå kjenner — profitt-drevet, -bygd på transaksjoner og full av risikovillig kapital. Ledere i store -bedriftsetableringer innen feltet inviterte Shareable til å bli talsrør for -dem. Magasinet sto overfor et valg: Å ri på bølgen, eller holde på -prinsippet. +år tidligere, men over tid så de en del av bevegelsen forlate sine +idealer. Når giganter som Uber og Airbnb vant terreng, begynte +oppmerksomheten å dreie seg om «delingsøkonomien» vi nå kjenner +— profitt-drevet, bygd på transaksjoner og full av risikovillig +kapital. Ledere i store bedriftsetableringer innen feltet inviterte +Shareable til å bli talsrør for dem. Magasinet sto overfor et valg: Å ri på +bølgen, eller holde på prinsippet.

    Som organisasjon besluttet Shareable å sette ned foten. I 2013 skrev medstifter og sjefsredaktør Neal Gorenflo et innlegg i PandoDaily som @@ -6077,7 +6075,7 @@ er en liten, formålsdrevet organisasjon. Vi ville aldri kunne klart oss igjennom den kritikken som Airbnb og Uber møter nå».

    Interessant nok er lidenskapelige tilhengere bare en liten del av Shareables -samlede publikum. De fleste er tilfeldige lesere som kommer over en +samlede publikum. De fleste er tilfeldige lesere som kommer over en Shareable-historie fordi den er knyttet til et prosjekt eller interesse de har. Men å velge prinsipper fremfor muligheten til henge i frakkeskjøtene på de store bedriftsaktørene på deleområdet reddet Shareables @@ -6129,14 +6127,14 @@ men de fleste som publiserer våre verk har mye større publikum enn oss».

    I tillegg til sine vanlige nyheter og kommentarer på nettet, har Shareable -også eksperimentert med publisering. I 2012 jobbet de med et tradisjonelt +også eksperimentert med publisering. I 2012 jobbet de med et tradisjonelt forlag for å gi ut «Share or Die: Voices of the Get Lost Generation in an Age of Crisis». Den CC-lisensierte boken var tilgjengelig i trykt form for kjøp, eller gratis på nettet. Boken, sammen med deres CC-lisensierte guide «Policies for Shareable Cities», er to av de største produsentene av trafikk på hjemmesiden deres.

    - I 2016 publiserte Shareable selv en håndbok med Shareable-historier kalt + I 2016 publiserte Shareable selv en håndbok med Shareable-historier kalt slik: «How to: Share, Save Money and Have Fun». Boken var tilgjengelig for salg, mens en PDF-versjon av boken var tilgjengelig gratis. Shareable planlegger å tilby boken i kommende @@ -6164,7 +6162,7 @@ komforten i hjemmet». I 2013 kjørte Shareable sin første folkefinansieringskampanje for å starte sitt Sharing Cities Network. Neal sa at de først var på vei til å mislykkes stort. De kalte inn sine rådgivere i panikk, og ba om hjelp. Rådet de fikk -var enkelt - «Sett deg på en stol og start samtaler». Det er +var enkelt — «Sett deg på en stol og start samtaler». Det er nøyaktig hva de gjorde, og de endte opp med å nå målet på 50 000 dollar. Neal sa at kampanjen hjalp dem med å nå nye mennesker, men de aller fleste støttespillere var folk i deres eksisterende base. @@ -6177,14 +6175,14 @@ relasjoner mellom sine lesere og tilhengere. Shareable begynte å organisere arrangementer i 2010. Disse arrangementene var ment å bringe videodelingssamfunnet sammen. Men over tid skjønte de at de kunne nå langt flere mennesker hvis de hjalp sine lesere med å lage egne -arrangementer. «Hvis vi ønsket å gjøre det stort med en konferanse, +arrangementer. «Hvis vi ønsket å gjøre det stort med en konferanse, var det stor risiko og et stort bemanningsbehov, i tillegg til at bare en brøkdel av vårt fellesskap kunne delta på arrangementet», sier Neal. Å hjelpe andre med å lage sine egne arrangementer over hele kloden tillot dem å skalere opp arbeidet mer effektivt, og rekke ut til langt flere personer. Shareable har bidratt til tre hundre ulike arrangementer, og nådd over tjue tusen mennesker siden de tok i bruk denne strategien for tre år -siden. I fortsettelsen fokuserer Shareable på å lage og distribuere innhold +siden. I fortsettelsen fokuserer Shareable på å lage og distribuere innhold som er ment å anspore til lokale tiltak. For eksempel ville Shareable publisere en ny CC-lisensiert bok i 2017 fylt med idéer som nettverket kan gjennomføre. @@ -6300,7 +6298,7 @@ Siyavula var litt motløs over åpne pedagogiske ressurser på dette tidspunktet, så de på dette som en stor mulighet.

    De begynte å oppfatte at seks bøker hadde et enormt markedsføringspotensial -for Siyavula. Å trykke Siyavula-bøker til hvert barn i Sør-Afrika ville gi +for Siyavula. Å trykke Siyavula-bøker til hvert barn i Sør-Afrika ville gi merkevaren deres stor eksponering, og kunne gi store mengder trafikk til nettstedet deres. I tillegg til bøker, kan Siyavula også gjøre bøkene tilgjengelige på hjemmesiden sin, og gjøre det mulig for elever å få tilgang @@ -6353,7 +6351,7 @@ til å bli en betalende kunde. fokusere på hvordan de kan tilføre verdi i tillegg til sin grunnleggende tjeneste. De tar betalt kun hvis de legger til unik verdi. Selve innholdet i læreboken er overhodet ikke unikt, så Siyavula ser ikke poenget med å låse -det ned og ta betalt for det. Mark nevner at dette er svært forskjellig fra +det ned og ta betalt for det. Mark nevner at dette er svært forskjellig fra hvordan tradisjonelle forleggere tar betalt om og om igjen for det samme innholdet, uten å legge til noen verdi av det.

    @@ -6406,7 +6404,7 @@ finansiering fra regjeringen. Siyavula prøvde først å overbevise myndighetene om å gi dem fem rand pr. bok (omkring 35 US cent). Med disse pengene, sier Mark, at Siyavula kunne ha kjørt hele operasjonen, bygget en fellesskapsbasert modell for å produsere flere bøker, og gi Intelligent -Practice til alle barn i landet. Men etter å ha forhandlet lenge, sa +Practice til alle barn i landet. Men etter å ha forhandlet lenge, sa regjeringen nei.

    Å bruke Siyavula-bøker genererte store besparelser for regjeringen. Å gi @@ -6669,7 +6667,7 @@ team av eksperter ved Stanford, gjennomførte Piya lignende studier, som bekreftet tidligere forskning. De fant at den primære årsaken til begrenset forståelse var at HIV, og problemer knyttet til det, ofte ble betraktet som for tabu til å diskutere fullt ut. Det andre store problemet var at det -meste av utdanningen om dette emnet skjedde gjennom TV-reklame, +meste av utdanningen om dette emnet skjedde gjennom TV-reklame, reklametavler og andre kampanjer i massemedia, noe som betydde at folk bare fikk bruddstykker av informasjon.

    @@ -6835,17 +6833,17 @@ nettet. Gjennom dette tidlige arbeidet ble Hessel kjent med prinsippene for video-produksjon. Nesten umiddelbart fikk de problemer med å finne, og lisensiere musikkspor. Alt de fant var standard, kald lager-musikk. De ville lete opp nettsteder der de kunne lisensiere musikk direkte fra musikeren -uten å gå gjennom plateselskaper eller agenter. Men i 2005 var ikke +uten å gå gjennom plateselskaper eller agenter. Men i 2005 var ikke muligheten til å lisensiere musikk direkte fra en rettighetshaver lett tilgjengelig.

    De leide to advokater til å utrede ytterligere, og mens de avdekket fem -eller seks eksempler, fant Hessel at forretningsmodellen -manglet. Advokatene uttrykte interesse for å være deres juridiske team hvis -de skulle bestemme seg for å forfølge dette som en -forretningsmulighet. Hessel sier, «Når advokater er interessert i en -satsing som dette, har du kanskje noe spesielt». Så etter noen flere -undersøkelser, bestemte Hessel og Sandra tidlig i 2008 å bygge en plattform. +eller seks eksempler, fant Hessel at forretningsmodellen manglet. Advokatene +uttrykte interesse for å være deres juridiske team hvis de skulle bestemme +seg for å forfølge dette som en forretningsmulighet. Hessel sier, «Når +advokater er interessert i en satsing som dette, har du kanskje noe +spesielt». Så etter noen flere undersøkelser, bestemte Hessel og +Sandra tidlig i 2008 å bygge en plattform.

    Å bygge en plattform ga et ekte høna og egget-problem. Plattformen måtte bygge et nettbasert fellesskap av rettighetshavere til musikk, og på samme @@ -6888,13 +6886,13 @@ overbeviste dem om at det var OK. «Imid

    I stedet for å bygge opp en stor salgsorganisasjon, samarbeider Tribe of Noise med store organisasjoner med mange klienter, som kan fungere som en -slags Tribe of Noise-forhandler. Det største telefonselskapet i Nederland, +slags Tribe of Noise-forhandler. Det største telefonselskapet i Nederland, for eksempel, selger Tribes In-store Music Service-abonnementer til sine bedriftskunder, som inkluderer moteforhandlere og treningssentre. De har en lignende avtale med den ledende bransjeorganisasjonen for hoteller og restauranter i landet. Hessel håper å «klippe og lime» denne tjenesten til andre land der vederlagsorganisasjoner forstår hva du kan -gjøre med Creative Commons. Etter Nederland fulgte oppfølgingen i +gjøre med Creative Commons. Etter Nederland fulgte oppfølgingen i Skandinavia, Belgia, og USA.

    Tribe of Noise betaler ikke musikere på forhånd; de får betalt når musikken @@ -6945,7 +6943,7 @@ musikkrepertoar enn fellesområdet. Hessel ser de to som komplementære. Begge er nødvendige for at modellen skal kunne virke. Med en hel generasjon musikere interessert i delingsøkonomien, kan de bygge tillit i fellesskapet til Tribe of Noice, lage eksponering og -få inntekter. Og etter dette kan musikere bli mer interessert i å utforske +få inntekter. Og etter dette kan musikere bli mer interessert i å utforske andre modeller som Tribe of Noise Pro.

    Hver person som blir med i Tribe of Noise får sin egen hjemmeside, og gratis @@ -6954,7 +6952,7 @@ vil. Tribe of Noise er også et sosialt nettverk. Andre musikere og fagfolk kan stemme for, kommentere, og like din musikk. Fellesskapsansvarlige samhandler med, og støtter medlemmer, og musikkveiledere velger og vraker fra de opplastede sangene for å avspille i-butikken, eller promoterer dem -for mediaprodusenter. Medlemmene liker virkelig å ha folk som arbeider for +for mediaprodusenter. Medlemmene liker virkelig å ha folk som arbeider for plattformen, og som virkelig engasjerer seg med dem.

    En annen måte Tribe of Noise skaper fellesskap og interesse på er @@ -7051,10 +7049,10 @@ Wikipedia skjer bare alt i et enestående omfang. det nok å vite at eksperimentet startet i 2001 i liten skala, inspirert av den sprøe idéen om at kanskje et virkelig åpent samarbeidsprosjekt kunne lage noe meningsfullt. I dag er Wikipedia så allestedsnærværende og -innblandet i våre digitale liv at det faktum at det eksisterer, synes -mindre bemerkelsesverdig. Men i tillegg til dataprogrammer, er Wikipedia -kanskje det mest fantastiske enkelteksempel på et vellykket samvirke. Hver -dag opprettes syv tusen nye artikler på Wikipedia, og nesten femten tusen +innblandet i våre digitale liv at det faktum at det eksisterer, synes mindre +bemerkelsesverdig. Men i tillegg til dataprogrammer, er Wikipedia kanskje +det mest fantastiske enkelteksempel på et vellykket samvirke. Hver dag +opprettes syv tusen nye artikler på Wikipedia, og nesten femten tusen redigeringer utføres hver time.

    Egenskapene til innholdet som fellesskapet lager er ideelt for asynkron