© 2017, 2019 Creative Commons
+
© 2017, 2020 Creative +Commons-stiftelsen, Bokmålsoversetterne
Denne boken er CC BY-SA-lisensiert, noe som betyr at du fritt kan kopiere, distribuere videre, remikse, transformere og bygge videre på innholdet for ethvert formål, selv kommersielt, så lenge du gir riktig kreditering, gir en @@ -36,8 +37,8 @@ du vil bli rik», skrev han. «[1] + Lessig[1] og Håndbok for Debian-administratoren av Raphael Hertzog med - flere[2]) + flere[2]) på sin merittliste. Denne boken ville aldri sett dagens lys uten hans imponerende drivkraft og pågangsmot.
Petter har på ingen måte vært alene om dette prosjektet. Ole-Erik Yrvin, Ingrid Yrvin, Allan Nordhøy, Thomas @@ -288,7 +289,7 @@ system og verden til det bedre. \textit{ Christer Solheim Gundersen, Leder, Creative Commons Norge } - \end{flushright}
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
| Â | Â | |
| Â | --\begin{flushright} + \end{flushright} | |
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
| Â | Â | |
| Â | --\begin{flushright} \textit{ Paul Stacey} \end{flushright} | |
Jonathan Rowe beskriver elegant allmenningen som «luften og havet, @@ -296,14 +297,14 @@ nettverket av arter, villmark og rennende vann - alle er deler av allmenningen. Det samme er språk og kunnskap, fortau og torg, historier fra barndommen og demokratiske prosesser. Noen deler av allmenningen er naturens gaver, andre er resultat av menneskelig innsats. Noen er nye, som Internett; -andre like eldgamle som jord og kalligrafi.»[3] +andre like eldgamle som jord og kalligrafi.»[3]
I «Gjort med Creative Commons» fokuserer vi på nåværende æras digitale allmenning, en allmenningen av menneskeskapte arbeider. Denne allmenningen går på tvers av en rekke områder, inkludert kulturarv, utdanning, forskning, teknologi, kunst, design, litteratur, underholdning, forretning og data. Menneskeskapte verk innen alle disse områdene er i -stadig større grad digitale. Internett er en type global, digital +stadig større grad digitale. Internett er en type global, digital allmenning. Personer, organisasjoner og bedrifter vi trekker frem i våre referansestudier bruker Creative Commons til deling av sine ressurser på Internett. @@ -311,24 +312,24 @@ Internett. Allmenningen handler ikke bare om delte ressurser, men også om sosial praksis og verdiene som igjen styrer den. En ressurs er et substantiv, men allmenngjøring - å legge ressursen inn i allmenningen - er et -verb.[4] Produsentene, organisasjonene og +verb.[4] Produsentene, organisasjonene og bedriftene vi profilerer er alle engasjert i allmenngjøring. Deres bruk av Creative Commons gjør dem delaktig i den sosiale gjennomføringen av allmenngjøring, administrering av ressurser kollektivt i et -brukerfellesskap.[5] Allmenngjøring styres +brukerfellesskap.[5] Allmenngjøring styres av et sett verdier og normer som balanserer fordelene og ulempene for bedriften med dem for fellesskapet. Særlig vekt er lagt til rettferdig tilgang, bruk og bærekraft.
Historisk har det vært tre måter å administrere ressurser og fordele verdier på: Allmenningen (håndtert kollektivt), staten (dvs. myndighetene) og -markedet - med de siste to som dominerende per 2017.[6] +markedet - med de siste to som dominerende per 2017.[6]
Organisasjonene og bedriftene i våre referansestudier er unike i måten de deltar i allmenningen mens de fortsatt er engasjert i markedet og/eller staten. Omfanget av engasjement mot marked og stat varierer. Noen opererer primært som allmenning hvis virke uten eller i liten grad er avhengig av -markedet eller staten.[7] Andre er i +markedet eller staten.[7] Andre er i høyeste grad en del av markedet eller staten, og avhenger av dem for sin finansielle bærekraft. Alle fungerer som hybrider, som kombinerer allemannseiets normer med dem som gjelder for markedet eller staten. @@ -352,8 +353,8 @@ være bærekraftig. Penger kommer hovedsakelig fra markedet. Det er utfordrende å finne måter å generere inntekter på, når man holder seg til kjerneverdiene i allemannseie (vanligvis uttrykt i formålbeskrivelser). Administrering av samhandling og engasjement mellom -allemannseiet og markedet krever gode håndgrep, en fingerspissfølelse for -verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge. +allemannseiet og markedet krever gode stødig hånd, fingerspissfølelse for +verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge deler.
Staten har en viktig rolle å spille i å fremme aksept og bruk av allemannseie. Statlige programmer og finansiering kan bevisst bidra til å @@ -372,7 +373,7 @@ samme måte som med markedet eller med staten, er ikke en vinnende strategi.
Elinor Ostrom utviklet som en del av sitt Nobelprisvinnende arbeid et rammeverk for analyse av hvordan naturressurser administreres i en -allmenning.[8] Hennes rammeverk vurderte +allmenning.[8] Hennes rammeverk vurderte ting som biofysiske karakteristikker ved fellesressurser, samfunnets aktører og samhandlingene mellom dem, imellom uformelle regler-i-bruk, og resultater. Dette rammeverket er forenklet og generalisert i dette kapitlet @@ -387,7 +388,7 @@ den faktiske ressursbruken sammen med resultatene av denne bruken (se figur
Ressurser har spesielle egenskaper eller attributter som pÃ¥virker bruken av dem. Noen ressurser er naturlige; andre er menneskeskapt. Og - av betydning -for dagens felleseie - ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som +for dagens felleseie â ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som pÃ¥virker det iboende ressurspotensialet.
Fysiske ressurser er begrensede. Hvis jeg har en fysisk ressurs og gir den @@ -449,7 +450,7 @@ handelsvare i markedet, ofte masseprodusert, og selges til forbrukere på grunnlag av en betalingstransaksjon.
I motsetning til staten og markedet, håndteres ressurser i en allmenning mer -direkte av de involverte.[9] De som lager +direkte av de involverte.[9] De som lager menneskeproduserte ressurser kan legge dem i felleseiet ut fra på deres eget ønske. Det kreves ingen tillatelse fra staten eller markedet. Alle kan ta del i allmenningen og selv bestemme seg for hvor mye de ønsker å involvere @@ -480,7 +481,7 @@ ressurser. Markedsreguleringene omfatter eierforhold, virksomheter og forskrifter og lover. Normer og regler for et allemannseie er i det store og hele definert av det. De veier individuelle kostnader og fordeler - mot kostnader og fordeler for hele felleseiet. Det tas ikke bare hensyn til -økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.[10] +økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.[10]
Kombinasjonen av forhold vi har diskutert så langt - de iboende egenskapene, folk, prosesser, normer og regler - former bruken av ressursene, som også @@ -489,7 +490,7 @@ svarer til målene til stat, marked og allmenning. I markedet fokuseres det på å maksimere nytten av en ressurs. Hva vi betaler for varene vi forbruker, sees som et objektivt mål på den nytten de gir. Målet blir da å maksimere den totale økonomiske -pengeverdien.[11] Forbrukte enheter forstås +pengeverdien.[11] Forbrukte enheter forstås som salg, inntekter, fortjeneste og vekst, alle disse måter å måle markedet på.
@@ -525,7 +526,7 @@ pågående fornyelsen, er det nyttig å vite noe om dens historie.
I århundrer håndterte urfolk og førindustrielle samfunn ressurser, inkludert vann, mat, brensel, vanningsanlegg, fisk, vilt og mange andre ting, -kollektivt i felleseie.[12] Det var intet +kollektivt i felleseie.[12] Det var intet marked, ingen verdensøkonomi. Staten, i form av herskere, påvirket allmenningene, men kontrollerte dem ikke. Direkte sosial deltakelse i en allmenning var primært måten ressurser ble styrt på og behov møtt. (Figur @@ -534,9 +535,9 @@ forhold til stat og marked.)
Fulgt av en lang historie der staten (et monarki eller en makthaver) overtar allmenningen til egne formål. Dette kalles innkapsling av -allemannseie.[13] I gamle dager ble +allemannseie.[13] I gamle dager ble «almuen» kastet ut fra eiendommene, gjerder og hekker reist, -lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang.[14] Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten +lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang.[14] Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten ble det primære verktøy for styring av disse ressursene. (Se figur 1.5).
Eierskap til land, vann og vilt ble distribuert til den herskende familien @@ -576,7 +577,7 @@ mest direkte relasjonen, og en historie knyttet til dem, og er derfor best plassert for å administrere dem. Ostroms tilnærming til styringen av naturressurser brøt med konvensjonen; hun innså betydningen av felleseie som et alternativ til markedet, eller staten for løsning av oppgaver med -problemløsning som krever felles innsats.[15] +problemløsning som krever felles innsats.[15]
Hardin mislyktes i å vurdere den faktiske sosiale dynamikken ved allmenningen. Hans modell antok at folk i allemannseier handler uavhengig av @@ -590,7 +591,7 @@ Markedets tragedie.
Hardins historie er basert pÃ¥ forutsetningen om begrensede ressurser. Ãkonomer har fokusert nesten utelukkende pÃ¥ knapphetsbaserte -markeder. Svært lite er kjent om virkningene av overflod.[16] Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett +markeder. Svært lite er kjent om virkningene av overflod.[16] Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett har ført til en eksplosjon av digitale ressurser og nye delingsmÃ¥ter og distribusjon. De digitale ressursene kan aldri bli utarmet. Fravær av en teori eller modell for hvordan overflod fungerer, har ledet markedet til Ã¥ @@ -616,7 +617,7 @@ dine beregninger slik du ønsker. Friheten til Ã¥ videredistribuere kopier.
Friheten til å distribuere kopier av dine endrede versjoner til -andre.[17] +andre.[17]
Disse prinsippene og frihetene utgjør et sett normer og regler som karakteriserer et digitalt felleseie. @@ -629,7 +630,7 @@ og kvalitet kontrollert med uavhengig fagfellevurdering, ble anerkjent og akseptert. Kundene likte måten fri programvare ga dem kontroll uten å bli låst inn i en lukket, proprietær teknologi. Fri programvare førte også til en nettverkseffekt der verdien av et produkt eller tjeneste økte med antall -personer som brukte løsningen.[18] Den +personer som brukte løsningen.[18] Den dramatiske veksten i selve Internettet skyldes mye det faktum at ingen har en proprietær lås på sentrale Internett-protokoller.
@@ -639,7 +640,7 @@ standarder for fri programvare utviklet seg sammen med organisasjoner som håndterte programvarekode basert på prinsipper om overflod i stedet for knapphet. Eric Raymonds essay «The Magic Cauldron» analyserer på en utmerket måte økonomi- og forretningsmodellene forbundet med fri -programvare.[19] Disse modellene kan bidra +programvare.[19] Disse modellene kan bidra med eksempler på bærekraftige tilnærminger for det som er gjort med Creative Commons.
@@ -658,7 +659,7 @@ alene, der andre ekskluderes fra å bruke det, uten tillatelse. verdifullt og underholdende innhold. Dette nærer fremvekst av relasjoner, i søken etter meningers endring, oppmuntring til gjøren, etterlatende omverdenen informert om hvem vi er og hva vi bryr oss om. Deling medfører en -opplevelse av å være involvert i verden.[20] +opplevelse av å være involvert i verden.[20]
I 2001 ble Creative Commons opprettet som veldedig organisasjon til støtte for alle de som ønsket å dele digitalt innhold. En samling med Creative @@ -677,7 +678,7 @@ lese og forstå. Det fungerer som et brukervennlig grensesnitt til den underliggende juridiske. Det tredje laget er den maskinlesbare, som gjør det enkelt for Internettet å vite om et arbeid har en Creative Commons-lisens ved å uttrykke tillatelser på en måte som programvaresystemer, søkemotorer -og andre typer teknologi kan forstå.[21] +og andre typer teknologi kan forstå.[21] Sett samlet sikrer disse tre delene at skaperne, brukere, og nettet selv forstår normer og regler for digitalt innhold i et allemannseie.
@@ -691,7 +692,7 @@ pedagogiske ressurser, musikk og andre lydspor, samt videoer. Commons, men det gjør også museer, regjeringer, kreative næringer, produsenter og forleggere. Millioner av nettsteder bruker CC-lisenser, inkludert store plattformer som Wikipedia og Flickr, og mindre slik som -enkeltblogger.[22] Brukerne av Creative +enkeltblogger.[22] Brukerne av Creative Commons er svært forskjellige, og finnes i mange ulike sektorer. (Våre referansestudier ble valgt for å reflektere dette mangfoldet.)
@@ -715,7 +716,7 @@ tillatelser for alle til fritt å ha tilgang til, bruke, og endre. Government Partnership ble lansert i 2011 for å gi myndighetene en internasjonal plattform til å bli mer åpne, ansvarlige og mottakelige ovenfor sine innbyggere. Siden da har det vokst fra åtte deltakerland til -sytti.[23] I alle disse landene arbeider +sytti.[23] I alle disse landene arbeider myndighetene og det sivile samfunn sammen om å utvikle og implementere ambisiøse reformer for en mer åpen offentlig sektor. Myndigheter bruker i økende grad Creative Commons for å sikre at verk finansiert av @@ -726,27 +727,27 @@ betalte for dem. finanssystemer er strukturert til støtte i inntjening, privatisering og bedrifters vekst. En oppfatning om at markedet er mer effektivt enn det offentlige, har ført til en kontinuerlig privatisering av mange offentlige -ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur.[24] Mens dette systemet har vært svært effektivt til +ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur.[24] Mens dette systemet har vært svært effektivt til generering av forbruk og vekst i bruttonasjonalproduktet, har innvirkningen på menneskets trivsel vært blandet. Motstykket til økende levestandard og forbedringer i helse og utdanning er stadig økende ulikheter i rikdom, sosial ulikhet, fattigdom, forverring av vårt naturlige miljø, og -demokratiske sammenbrudd.[25] +demokratiske sammenbrudd.[25]
I lys av disse utfordringene er det en voksende anerkjennelse av at BNP-vekst ikke bør være et mål i seg selv, at utvikling trenger å være sosialt og økonomisk inkluderende, at miljømessig bærekraft er en forutsetning og ikke et alternativ, og at vi trenger å balansere marked, -stat og samfunn bedre.[26] +stat og samfunn bedre.[26]
Disse erkjennelser har ført til fornyet interesse i allemannseiets muliggjøring av en slik balanse. Byregjeringer, som italienske Bologna, samarbeider med sine innbyggere om forskrift for omsorg og modernisering av -allmenninger i byområder.[27] Seoul og +allmenninger i byområder.[27] Seoul og Amsterdam kaller seg «delingsbyer», når de søker å få til bærekraftig og mer effektiv bruk av knappe ressurser. De ser deling som en måte å forbedre bruken av det offentlige rom, mobilitet, sosialt samhold og -sikkerhet.[28] +sikkerhet.[28]
Markedet selv har vært interessert i delingsøkonomi, der bedrifter som Airbnb har bygget en markedsplass for direktekontakt mellom utleier og @@ -756,7 +757,7 @@ vanlige normer og regler i et marked, noe som gjør dem mindre felleseier, og er mer å forstå som tradisjonell virksomhet på jakt etter inntjening. Mye av delingsøkonomien handler ikke om allemannseier, eller det å bygge et alternativ til bedriftsdrevet markedsøkonomi: Det handler om å utvide det -deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre.[29] Mens ingen av de vi intervjuet for våre +deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre.[29] Mens ingen av de vi intervjuet for våre referansestudier ville beskrive seg selv som en del av delingsøkonomien, er det faktisk noen viktige paralleller. Både delingsøkonomi og allemannseie gjør bedre bruk av eiendelens kapasitet. Delingsøkonomien ser private @@ -771,7 +772,7 @@ hvor prisene alltid synes å gå opp, er informasjonsteknologi et avvik. Datakraft, lagringsplass og båndbredde er alle raskt økende, men i stedet for at kostnadene går opp, går kostnadene ned. Digital teknologi blir raskere, bedre og billigere. Kostnaden for noe som bygger på disse -teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.[30] +teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.[30]
De som gjør ting med Creative Commons søker å utnytte digitale ressursers unike iboende egenskaper, inkludert det å senke kostnadene. Bruken av @@ -787,7 +788,7 @@ er overflod fremfor knapphet. Den inkrementelle kostnaden ved lagring, kopiering og distribusjon av digitale produkter er nesten null, og gjør overflod mulig. à forestille seg et marked mer basert på overflod enn knapphet, er i økonomisk teori og -praksis fremmed.[31] Det som er gjort med +praksis fremmed.[31] Det som er gjort med Creative Commons er banebrytende i dette nye landskapet, og former sine egne økonomiske modeller og praksiser.
@@ -801,26 +802,26 @@ del av sin virksomhet, siden det er lovpålagt å ta avgjørelser til økonomisk fordel for ens aksjonærer. Nye selskapsformer vokser frem. Det er veldedige sammenslutninger og sosiale foretak som utvider sine forretningsmål fra fortjeneste til å ha en positiv virkning på samfunnet, arbeidere, -lokalsamfunnet og miljøet.[32] +lokalsamfunnet og miljøet.[32] Fellesskapseide og arbeidstakereide bedrifter, kooperativer, laug og andre organisasjonsformer er alternativer til tradisjonelle bedrifter. Samlet endrer disse alternative markedsaktørene markedets regler og -normer.[33] +normer.[33]
«En bok om åpne forretningsmodeller» var beskrivelsen av boken i kronerullingskampanjen dens. Vi brukte en håndbok kalt «Business Model Generation» som kilde til å definere hva en forretningsmodell er. Utviklet over ni år med en «åpen prosess» med 470 medforfattere fra 45 land, er den nyttig som rammeverk i sin omtale av -forretningsmodeller.[34] +forretningsmodeller.[34]
Den inneholder et «forretningsmodellrammeverk», som tar utgangspunkt i at en forretningsmodell består av ni -byggesteiner.[35] Dette rammeverket kan +byggesteiner.[35] Dette rammeverket kan tjene som et verktøy for alle som vil lage sin egen forretningsmodell. Vi remikset det til et rammeverk for en åpen virksomhetsmodell, og la til tre byggeklosser til, som alle passer for fellesskapsbedrifter i et hybridmarked: Sosial nytte, Creative Commons-lisens, og «type åpent -miljø virksomheten passer i».[36] +miljø virksomheten passer i».[36] Dette forbedrede rammeverket viste seg nyttig i analysen av bedrifter, og hjalp gründere å planlegge sin økonomiske modell.
@@ -837,14 +838,14 @@ planlagt ved hjelp av forhåndsdefinert modell.
Skaperne, bedriftene og organisasjonene vi profilerer er alle engasjerte i markedet for å skape omsetning på en eller annen måte. Hvordan dette gjøres -på varierer mye. Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, «Gratis +på varierer mye. Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, «Gratis digitalt, men fysisk for betaling», folkefinansiering, koble folk -sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og +sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og fortsetter. (Første beskrivelse av hvordan skaffe inntekt fremgår av -referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se «Hvordan -bringe inn penger» i neste del.)[37] -Det er ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter -som passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. à ha mange +referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se «Hvordan bringe +inn penger» i neste del.)[37] Det er +ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter som +passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. à ha mange inntektsstrømmer reduserer risikoen, og gir flere måter å bli bærekraftig på.
@@ -887,7 +888,7 @@ som opphavsmannen aldri hadde forestilt seg. Noen bestrebelser gjort med Creative Commons oppfordrer bevisst brukere til skape nye ting med ressursene som deles. Dermed flyttes forskning og utvikling fra å utelukkende være internt i en organisasjon og ut til -fellesskapet.[38] Fellesskapsbasert +fellesskapet.[38] Fellesskapsbasert nyskapning bidrar til å skjerpe en organisasjon eller virksomhet. Den må fortsette å bidra med nye idéer, absorbere og bygge videre på andres innovasjoner, forvalte ressursene og forholdet til fellesskapet. @@ -989,123 +990,123 @@ tid. Mange kommer med, og finner nye modeller. Denne oversikten har som mål å gi rammeverk og språk for å tenke og snakke om nye digitale felleseier. De påfølgende kapitlene går dypere inn, og gir ytterligere veiledning og innsikt i hvordan dette virker. -
[3] +
[3] Jonathan Rowe, Our Common Wealth (San Francisco: Berrett-Koehler, 2013), 14. -
[4] +
[4] David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 176. -
[5] +
[5] Ibid., 15. -
[6] +
[6] Ibid., 145. -
[7] +
[7] Ibid., 175. -
[8] +
[8] Daniel H. Cole, «Learning from Lin: Lessons and Cautions from the Natural Commons for the Knowledge Commons», i Governing Knowledge Commons, red. Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine J. Strandburg (New York: Oxford University Press, 2014), 53. -
[9] +
[9] Max Haiven, Crises of Imagination, Crises of Power: Capitalism, Creativity and the Commons (New York: Zed-bøker, 2014), 93. -
[10] +
[10] Bollier, Think Like a Commoner, 175. -
[11] +
[11] Joshua Farley og Ida Kubiszewski, «The Economics of Information in a Post-Carbon Economy», i Free Knowledge: Confronting the -Commodification of Human Discovery, red. Patricia W. Elliott og Daryl +Commodification of Human Discovery, red. Patricia W. Elliott og Daryl H. Hepting (Regina, SK: University of Regina Press, 2015), 201â4. -
[12] +
[12] Rowe, Our Common Wealth, 19; og Heather Menzies, Reclaiming the Commons for the Common Good: A Memoir and Manifesto (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 42â43. -
[13] +
[13] Bollier, Think Like a Commoner, 55â78. -
[14] +
[14] Fritjof Capra og Ugo Mattei, The Ecology of Law: Toward a Legal System in Tune with Nature and Community (Oakland, CA: Berrett-Koehler, 2015), 46â57; og Bollier, Think Like a Commoner, 88. -
[15] +
[15] Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine J. Strandburg, «Governing Knowledge Commons», i Frischmann, Madison, og Strandburg Governing Knowledge Commons, 12. -
[16] +
[16] Farley og Kubiszewski, «Economics of Information», i Elliott og Hepting, Free Knowledge, 203. -
[17] «What Is Free Software?» GNU Operating System, the Free +
[17] «What Is Free Software?» GNU Operating System, the Free Software Foundationâs Licensing and Compliance Lab, besøkt 30. desember 2016, http://www.gnu.org/philosophy/free-sw. -
[18] +
[18] Wikipedia, s.v. «Open-source software», sist endret 22. november 2016. -
[19] +
[19] Eric S. Raymond, «The Magic Cauldron», i The Cathedral and the Bazaar: Musings on Linux and Open Source by an Accidental Revolutionary, revidert utgave (Sebastopol, CA: OâReilly Media, 2001), http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/. -
[20] +
[20] New York Times Customer Insight Group, The Psychology of Sharing: Why Do People Share Online? (New York: New York Times Customer Insight Group, 2011), http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf. -
[21] «Licensing Considerations», Creative Commons, besøkt +
[21] «Licensing Considerations», Creative Commons, besøkt 30. desember, 2016, http://creativecommons.org/share-your-work/licensing-considerations/. -
[22] +
[22] Creative Commons, 2015 State of the Commons (Mountain View, CA: Creative Commons, 2015), http://stateof.creativecommons.org/2015/. -
[23] +
[23] Wikipedia, s.v. «Open Government Partnership», sist endret 24. september 2016, http://en.wikipedia.org/wiki/Open_Government_Partnership. -
[24] +
[24] Capra og Mattei, Ecology of Law, 114. -
[25] +
[25] Ibid., 116. -
[26] +
[26] The Swedish International Development Cooperation Agency, «Stockholm Statement» besøkt 15. februar, 2017, http://sida.se/globalassets/sida/eng/press/stockholm-statement.pdf -
[27] +
[27] City of Bologna, Regulation on Collaboration between Citizens and the City for the Care and Regeneration of Urban Commons, trans. LabGov (LABoratory for the GOVernance of Commons) (Bologna, Italia: City of Bologna, 2014), http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf. -
[28] +
[28] Nettsidene til Seoul Sharing Citys ligger på http://english.sharehub.kr; for Amsterdam Sharing City, gå til http://www.sharenl.nl/amsterdam-sharing-city/. -
[29] +
[29] Tom Slee, Whatâs Yours Is Mine: Against the Sharing Economy (New York: OR Books, 2015), 42. -
[30] +
[30] Chris Anderson, Free: How Todayâs Smartest Businesses Profit by Giving Something for Nothing, Reprint with new preface (New York: Hyperion, 2010), 224. -
[31] +
[31] Jeremy Rifkin, The Zero Marginal Cost Society: The Internet of Things, the Collaborative Commons, and the Eclipse of Capitalism (New York: Palgrave Macmillan, 2014), 273. -
[32] +
[32] Gar Alperovitz, What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American Revolution: Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy from the Ground Up (White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013), 39. -
[33] +
[33] Marjorie Kelly, Owning Our Future: The Emerging Ownership Revolution; Journeys to a Generative Economy (San Francisco: Berrett-Koehler, 2012), 8â9. -
[34] +
[34] Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ: John Wiley and Sons, 2010), En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig på http://strategyzer.com/books/business-model-generation. -
[35] +
[35] Dette forretningsmodell-rammeverket er tilgjengelig for nedlasting fra http://strategyzer.com/canvas/business-model-canvas. -
[36] +
[36] Vi har laget et «à pent forretningsmodellrammeverk», utformet av medforfatter Paul Stacey, tilgjengelig på nettet fra http://docs.google.com/drawings/d/1QOIDa2qak7wZSSOa4Wv6qVMO77IwkKHN7CYyq0wHivs/edit. Du kan også finne det medfølgende «Spørsmål om åpen forretningsmodellrammeverk» fra http://docs.google.com/drawings/d/1kACK7TkoJgsM18HUWCbX9xuQ0Byna4plSVZXZGTtays/edit. -
[37] +
[37] En mer omfattende liste over inntektsstrømmer er tilgjengelig i innlegget jeg skrev på Medium 6. mars 2016. «What Is an Open Business Model and How Can You Generate Revenue?» (Hva er en åpen forretningsmodell, og hvordan kan du skape omsetning), tilgjengelig på http://medium.com/made-with-creative-commons/what-is-an-open-business-model-and-how-can-you-generate-revenue-5854d2659b15. -
[38] +
[38] Henry Chesbrough, Open Innovation: The New Imperative for Creating and Profiting from Technology (Boston: Harvard Business Review Press, 2006), 31â44. @@ -1128,9 +1129,9 @@ offentligheten ikke bare fÃ¥r tilgang til dem, men ogsÃ¥ kan bruke dem.
Vi analyserte inntektsmodeller, kundesegmenter og forslag til verdier for hver oppgave. Vi søkte etter måter som, ved å sette innholdet under Creative -Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å bruke +Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å bruke tradisjonelle tiltak for økonomisk suksess, prøvde vi å kartlegge disse -forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt inneholdt en +forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt inneholdt en hensiktsmessig innvirkning av Creative Commons. I våre intervjuer gikk vi inn i motivasjonen, rollen CC til lisenser, ulike former for inntekter, og definisjoner av suksess. @@ -1138,7 +1139,7 @@ definisjoner av suksess. På relativt kort tid skjønte vi at boken vi satte oss fore å skrive, var ganske forskjellig fra den som dukket frem i våre intervjuer og forskning.
- Det var ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker + Det var ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker Creative Commons-lisenser. I mange tilfeller bidrar CC til å tjene mer penger. Vi tok heller ikke feil i at det er forretningsmodeller der ute som andre, som ønsker å bruke CC-lisenser som en del av sitt levebrød eller sin @@ -1148,7 +1149,7 @@ på forretningsvirksomhet.
Ifølge den banebrytende håndboken Business Model Generation, en forretningsmodell som «beskriver begrunnelsen for hvordan en -organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi».[39] Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i +organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi».[39] Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i verdier, føltes alltid uriktig transaksjonsbasert og malplassert, noe vi hørte gang på gang i våre intervjuer. Og som Cory Doctorow fortalte oss i vårt intervju med ham, «forretningsmodell kan bety alt noen mener det @@ -1213,7 +1214,7 @@ syn på suksess. Motivasjonen varierer avhengig av hva en skal oppnå. For individuelle innholdsleverandører handler det oftest om personlig inspirasjon. På noen måter er dette ikke noe nytt. Som Doctorow har skrevet, «skapere -starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet».[40] Men når du deler ditt skapende arbeid under en +starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet».[40] Men når du deler ditt skapende arbeid under en CC-lisens, er denne dynamikken enda mer uttalt. Tilsvarende for teknologiske innovatører gjelder det ofte mindre å skape en bestemt ny ting som vil gjøre deg rik, men mer om å løse et bestemt problem du har. De som @@ -1256,7 +1257,7 @@ der». mye tid og penger å skrive en fagfellevurdert tidsskriftsartikkel, eller male et maleri. Teknologi endrer ikke på det. Andre kostnader har teknologien redusert dramatisk, særlig i produksjonstunge områder som -filmskaping.[41] CC-lisensiert innhold og +filmskaping.[41] CC-lisensiert innhold og innhold i den offentlige sfære, samt frivillige samarbeidspartneres arbeid, kan også redusere kostnader dramatisk hvis de brukes som ressurser til å lage noe nytt. Og, selvfølgelig, realiteten er at noe innhold lages enten @@ -1265,7 +1266,7 @@ overbevisning.
à distribuere innhold er nesten universelt billigere enn noensinne. Når innhold først er laget, er kostnadene ved å distribuere kopier digitalt -tilnærmelsesvis null.[42] Kostnadene ved å +tilnærmelsesvis null.[42] Kostnadene ved å distribuere fysiske kopier er fortsatt betydelige, men lavere enn de har vært historisk sett. Det er nå mye enklere å skrive ut og distribuere fysiske kopier på forespørsel, noe som også reduserer kostnadene. Avhengig @@ -1281,9 +1282,9 @@ forleggere. Doctorow skrev: «Hvis du er aldri fikk imperialistiske makters miskunn, er dette din tid. Der du en gang sto uten mulighet til å nå ut til et publikum uten hjelp av industridominerende megaselskaper, har du nå hundrevis av måter å omgå -dem».[43] Tidligere krevde -distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en -monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de +dem».[43] Tidligere krevde +distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en +monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de finansielle kravene til kreative aktiviteter kan være mye mer beskjedne.
à gÃ¥ i null kan vanskelig gjøres levebrød av, det være seg som individuell @@ -1310,7 +1311,7 @@ første problemet». NÃ¥r du lager eller samler ditt innhold, sÃ¥ er neste steg Ã¥ finne brukere; kunder, tilhengere â med andre ord, folkene dine. Som Amanda Palmer skrev, «Det mÃ¥ starte med kunsten. Sangene mÃ¥tte røre ved folks bevissthet -først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere».[44] Det er ikke noe magi involvert for Ã¥ finne folkene +først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere».[44] Det er ikke noe magi involvert for Ã¥ finne folkene dine, det er i hvert fall ingen formel Ã¥ følge. Verkene dine mÃ¥ treffe folk, og tilby dem enten kunstnerisk eller annen nytteverdi. PÃ¥ noen mÃ¥ter er det enklere enn noensinne. PÃ¥ nettet begrenses vi ikke av hylleplass, og det er @@ -1319,19 +1320,19 @@ Anderson kalte «den lange halen bredspektrede «treff», og mer om mikromarkeder for hver enkelt nisje. Som Anderson skrev, «Vi er alle forskjellige, med forskjellige ønsker og behov, og Internett har plass til alle disse, pÃ¥ en mÃ¥te som -fysiske markeder ikke makter».[45] +fysiske markeder ikke makter».[45] Vi begrenses ikke lenger av det som appellerer til massene.
Samtidig som det Ã¥ finne «dine folk» pÃ¥ nettet teoretisk sett er enklere enn i den analoge verden, kan det rent praktisk fortsatt være vanskelig Ã¥ faktisk bli lagt merke til. Internettets innholdsflod vokser minutt for minutt. Som innholdsleverandør konkurrerer du ogsÃ¥ mot -kreativitet generert utenfor markedet.[46] +kreativitet generert utenfor markedet.[46] Som Anderson skrev, «Den største endringen det siste tiÃ¥ret har vært et skifte i tiden folk bruker pÃ¥ amatørinnhold, snarere enn profesjonelt -innhold».[47] For Ã¥ toppe det hele +innhold».[47] For Ã¥ toppe det hele mÃ¥ du konkurrere med resten av livene deres, â «venner, familie, -musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder pÃ¥ byen».[48] PÃ¥ én eller annen mÃ¥te mÃ¥ du bli lagt merke til av +musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder pÃ¥ byen».[48] PÃ¥ én eller annen mÃ¥te mÃ¥ du bli lagt merke til av de rette folkene.
Når du kommer til Internett med en alle-rettigheter-reservert -mentalitet, @@ -1340,7 +1341,7 @@ etterspørsel. I mange tilfeller er det å kreve betalt for verkene dine en del av det tradisjonelle opphavsrettssystemet. Selv og især en liten prislapp kuer etterspørselen. Det kalles «øregapet»: Den store etterspørselsforskjellen mellom noe som er tilgjengelig til prisen av ett -øre, mot en pris lik null.[49] Det er ikke +øre, mot en pris lik null.[49] Det er ikke galt å ta betalt for innhold. Det betyr bare at du må forstå hvilken effekt det har på etterspørselen. Samme prinsipp gjelder ved begrensing av adgang til kopiering av verket. Hvis problemet ditt er å bli oppdaget og finne @@ -1350,7 +1351,7 @@ verk med andre problemet verre. Selvfølgelig, å bli oppdaget av folk som liker arbeidet gjør deg ikke bemidlet - så langt derifra. Som Cory Doctorow dog sier, «anerkjennelse er en av mange nødvendige forutsetninger for -kunstnerisk suksess».[50] +kunstnerisk suksess».[50]
à ikke bruke energi pÃ¥ Ã¥ begrense tilgangen til ditt arbeid, samt forfølgelse av overtredelser, bygger ogsÃ¥ velvilje. Lumen Learning, et @@ -1366,13 +1367,13 @@ sosiale oppdrag. Det kan ogsÃ¥ fremmedgjøre folk som setter mest pris pÃ¥ din kreative innsats. Hvis folk liker verkene dine, sÃ¥ er det et naturlig instinkt Ã¥ ønske Ã¥ dele det med andre. Som David Bollier endog skrev, «vÃ¥re naturlige menneskelige impulser er Ã¥ imitere og Ã¥ dele â -kulturens essens â har blitt kriminalisert».[51] +kulturens essens â har blitt kriminalisert».[51]
Det faktum at kopiering kan innebære straffeansvar, er utvilsomt -avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og +avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og praktisk til å stoppe det helt. Selv som opphavsrettsindustrien forsøker med formaninger om det motsatte, føles ikke kopiering av åndsverk som tyveri av -livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det. à dele et +livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det. à dele et kreativt arbeid har ingen innvirkning på andres evne til å benytte seg av det.
@@ -1380,7 +1381,7 @@ det. tid og ressurser andre steder enn å leke katt-og-mus med folk som vil kopiere og dele innholdet ditt. Lizzy Jongma fra Rijksmuseum sa, «vi kan bruke mye penger på å prøve å beskytte verkene, men folk kommer til å -gjøre det likevel. Og de vil bruke gjengivelser med dårlig +gjøre det likevel. Og de vil bruke gjengivelser med dårlig kvalitet». I stedet startet de å utgi høyoppløselige digitale kopier fra sine samlinger i det offentlige rom, gratis, fra sin hjemmeside. For dem var deling en form for kvalitetskontroll av kopiene som ville blitt delt på @@ -1390,14 +1391,14 @@ for alle mulighetene deling brakte dem.
à gjøre ting med Creative Commons betyr at du slutter å tenke ut måter å kunstig gjøre innholdet til et knapphetsgode, og i stedet utnytte det som -den potensielt rikelige ressursen det er.[52] Når du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe, +den potensielt rikelige ressursen det er.[52] Når du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe, begynner du å tenke på måter å bruke denne ledige kapasiteten til din fordel. Som min venn og kollega Eric Steuer engang sa, «å bruke CC-lisenser viser at du har forstått Internett».
Cory Doctorow sier det ikke er på hans bekostning at andre mennesker lager kopier av hans arbeid, når det åpner muligheten for at han kan få noe -tilbake.[53] På samme måte, skaperne av +tilbake.[53] På samme måte, skaperne av Arduino Boards visste det var umulig å stoppe folk fra å kopiere maskinvaren deres, så de besluttet selv ikke inngå i forsøket, for i stedet å se fordelene med åpenhet. For dem er resultatet ett av de mest utbredte @@ -1429,7 +1430,7 @@ maksimumsstrategi, adoptert av Google og andre teknologiselskaper. Ifølge Eric Schmidt hos Google er idéen enkel: «Uansett hva du gjør, gjør det med maksimal distribusjon. Den andre måten å si dette på er at når de marginale distribusjonskostnadene er borte, kan du like greit legge ut ting -overalt».[54] Denne strategien +overalt».[54] Denne strategien motiverer ofte selskaper til å gjøre sine produkter og tjenester gratis (dvs. til ingen kostnad), men den samme logikken gjelder for å dele innhold fritt. Det at CC-lisensiert innhold er gratis og kan kopieres uten @@ -1437,11 +1438,11 @@ begrensinger, gjør CC-lisensiering innholdet enda mer tilgjengelig, og gjør det mer sannsynlig at det blir spredt.
Hvis du lykkes i å nå flere brukere, lesere, lyttere eller andre brukere av -arbeidet, kan du starte med å benytte deg av «kaste seg på -lasset»-effekten. Det enkle faktum er at andre folk som bruker eller -følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme.[55] Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en +arbeidet, kan du starte med å benytte deg av «følge +strømmen»-effekten. Det enkle faktum er at andre folk som bruker +eller følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme.[55] Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en tendens til å engasjere oss i flokkatferd, men det er også fordi en stor -følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.[56] +følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.[56]
Hver Creative Commons-lisens krever at forfatteren gis referanse, og at gjenbrukere lenker tilbake til den opprinnelige kilden for materialet. CC0, @@ -1451,7 +1452,7 @@ fellesskap gir fortsatt henvisninger i tråd med beste praksis og sosiale normer. Faktisk er det sosiale normer, heller enn trusselen om juridiske håndhevelse, som oftest uansett motiverer folk til å henvise, og ellers overholde lisensvilkårene i CC. Dette er kjennetegnet på et velfungerende -fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan.[57] CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra +fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan.[57] CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra bidragsyterne, og i de aller fleste tilfeller er folk naturligvis tilbøyelige til å følge disse ønskene. Dette er spesielt tilfellet for noe så enkelt, og i samsvar med grunnleggende forestillinger om rimelighet, som @@ -1505,7 +1506,7 @@ maleriet, og eie fysiske avbildede goder. Rikelig med kopier av innholdet lokker ofte mer etterspørsel med seg, ikke mindre. Et annet eksempel var da radioen kom. Selv om musikkbransjen ikke så det komme (og kjempet mot den!), fungerte gratis musikk på radio som reklame for den betalte versjonen folk -kjøpte i musikkforretninger.[58] Gratis kan +kjøpte i musikkforretninger.[58] Gratis kan være en form for markedsføring.
I noen tilfeller trenger arbeid gjort med Creative Commons ikke engang egne @@ -1516,7 +1517,7 @@ av de best markedsførte spillene i verden, og at de ikke har brukt én krone pÃ¥ markedsføring. Lærebokutgiveren OpenStax har ogsÃ¥ sluppet Ã¥ ansette en egen markedsføringsavdeling. Deres produkter er gratis, eller billigere Ã¥ kjøpe som fysiske kopier, noe som gjør dem mye mer attraktive for studenter, -som deretter krever dem fra sine universiteter. De samarbeider ogsÃ¥ med +som deretter krever dem fra sine universiteter. De samarbeider ogsÃ¥ med tjenesteleverandører som bygger videre oppÃ¥ det CC-lisensierte innholdet og, igjen, bruker penger og ressurser pÃ¥ Ã¥ markedsføre disse tjenestene (og dermed OpenStax-lærebøker). @@ -1532,7 +1533,7 @@ mÃ¥ter tilpasse arbeidet. Avhengig av sammenhengen, kan tilpasning bety vidt forskjellige ting â oversettelse, oppdatering, lokalisering, forbedring, transformering. De gjør det mulig Ã¥ tilpasse et arbeid for spesielle behov, bruk, mennesker og samfunn, som er en annen distinkt verdi Ã¥ tilby til -offentligheten.[59] Tilpasning endrer +offentligheten.[59] Tilpasning endrer spillereglene mer i noen sammenhenger enn i andre. Med læremidler er muligheten til Ã¥ tilpasse og oppdatere innholdet kritisk viktig for nytteverdien. For fotografi er muligheten til Ã¥ tilpasse et bilde mindre @@ -1541,19 +1542,19 @@ viktig. Dette finnes en mÃ¥te Ã¥ motvirke mulige ulemper i overfloden av gratis og Ã¥pent innhold beskrevet ovenfor. Som Anderson skrev i Free, «Folk bryr seg ofte ikke sÃ¥ mye om ting de ikke betaler for, og som resultat tenker de -ikke sÃ¥ mye pÃ¥ hvordan de bruker dem».[60] Hvis selv den lille iboende viljen til Ã¥ betale ett øre for noe, +ikke sÃ¥ mye pÃ¥ hvordan de bruker dem».[60] Hvis selv den lille iboende viljen til Ã¥ betale ett øre for noe, endrer vÃ¥r oppfatning derav, vil med sikkerhet det Ã¥ remikse forbedre vÃ¥r -oppfatning eksponentielt.[61] Vi vet at -folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i Ã¥ lage.[62] Vi vet ogsÃ¥ at Ã¥ skape noe, uansett i hvilken +oppfatning eksponentielt.[61] Vi vet at +folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i Ã¥ lage.[62] Vi vet ogsÃ¥ at Ã¥ skape noe, uansett i hvilken kapasitet, bringer med seg en slags kreativ tilfredshet som ikke lar seg -erstatte av Ã¥ bruke noe laget av andre.[63] +erstatte av Ã¥ bruke noe laget av andre.[63]
Aktivt engasjement med innholdet hjelper oss å unngå det formålsløse konsumet som enhver som fraværende har bladd en time gjennom sine sosiale mediastrømmer kjenner så alt for godt. I sin bok, Cognitive Surplus, sier Clay Shirky, «à delta er å agere i den tro at din tilstedeværelse betyr noe, som at når du ser noe eller hører noe, er ditt svar en del av det -som skjer».[64] Når du åpner døra +som skjer».[64] Når du åpner døra inn til innholdet ditt, så kan folk få en dypere tilknytning til arbeidet ditt.
@@ -1562,7 +1563,7 @@ reglene til etablerte medieaktører. Forretningsstrategier innebygd i det tradisjonelle opphavsrettssystemet, i bruk av digitale restriksjonsmekanismer (DRM) og signering av eksklusivitetskontrakter, kan binde hendene til de som skaper innhold, ofte i strid med skapernes -egeninteresse.[65] à gjøre noe med Creative +egeninteresse.[65] à gjøre noe med Creative Commons betyr at du kan operere uten disse barrierene, og i mange tilfeller bruke økt åpenhet som konkurransefortrinn. David Harris fra OpenStax sa at de spesielt gikk etter strategier de vet tradisjonelle utgivere ikke kan @@ -1574,7 +1575,7 @@ Commons bringe sitt publikum eller forbrukere nytteverdi. Noen ganger subsidieres verdien av bidragsytere som ikke nyter godt av den direkte. Bidragsytere, enten veldedige institusjoner, myndigheter, eller folk som bryr seg, gir penger til organisasjonen av egen vilje. Dette er -måten vanlig veldedig finansiering virker på.[66] I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort +måten vanlig veldedig finansiering virker på.[66] I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort med Creative Commons direkte knyttet til verdien de genererer, der mottakere betaler for verdien de mottar, som i enhver annen standard markedstransaksjon. I mange andre tilfeller, snarere enn i en @@ -1588,7 +1589,7 @@ strategi er å bruke eksterne prosjektmidler for å lage innhold når forsknings- og utviklingskostnader er spesielt høye, og deretter finne en annen inntektsstrøm (eller strømmer) til påløpende utgifter. Som Shirky skrev, er «trikset å vite når markedene er en optimal måte å -organisere interaksjoner på og når de ikke er det».[67] +organisere interaksjoner på og når de ikke er det».[67]
Våre referansestudier gjennomgår nærmere de ulike veiene til å skaffe inntekter til innholdsleverandører, organisasjoner og bedrifter vi @@ -1598,13 +1599,13 @@ fant. Likevel, å ta et skritt tilbake og vise ting fra et høyere abstraksjonsnivå, kan være lærerikt.
I markedet er det sentrale spørsmålet når vi bestemmer hvordan vi skal få -inntekter, hvor mye folk er villige til å betale.[68] Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative +inntekter, hvor mye folk er villige til å betale.[68] Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative Commons, er innholdet du gir tilgjengelig gratis og ikke en markedsvare. I den allestedsnærværende freemium-modellen (som kombinerer «free» og «premium»-utgaver av et produkt eller en tjeneste, der inntjeningen ligger i premium-utgaven), må enhver markedstransaksjon med en forbruker av innholdet være basert på en -verdiøkning du tilbyr.[69] +verdiøkning du tilbyr.[69]
På mange måter er dette slik det vil være i fremtiden for alle innholdsdrevne bestrebelser. I markedet er verdien i ting det er mangel @@ -1612,8 +1613,8 @@ på. Når Internett gjør et univers av innhold gratis tilgjengelig for oss, blir det vanskelig å få folk til å betale for innhold på nettet. Avisbransjens utfordringer er et uttrykk for dette faktum. Dette er forverret av det faktum at en del kopiering trolig er uunngåelig. Det betyr -at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold, -enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.[70] Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det +at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold, +enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.[70] Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det være vanskelig å få folk til å kjøpe det, spesielt i en sammenheng der tilgang til innhold er viktigere enn å eie den. I Free skrev Anderson: «Opphavsrettigheter, enten regelfestet i lov eller i programvaren, er @@ -1622,12 +1623,12 @@ i enkelhet å holde en pris opp imot tyngdekraften». Dette betyr selvfølgelig ikke at innholdsdrevne bestrebelser ikke har noen fremtid på det tradisjonelle markedet. I Free forklarer Anderson at når et produkt eller en tjeneste blir gratis, som informasjon og innhold i stor -grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer verdifulle. -«Hver overflod skaper en ny knapphet», skrev han. Du må bare -finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt publikum eller -dine kunder. Som Anderson sier, «det er lett å konkurrere med gratis: -Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig fra -gratisversjonen».[71] +grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer +verdifulle. «Hver overflod skaper en ny knapphet», skrev +han. Du må bare finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt +publikum eller dine kunder. Som Anderson sier, «det er lett å +konkurrere med gratis: Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig +fra gratisversjonen».[71]
I lys av dette faktum er det pÃ¥ noen mÃ¥ter slik innhold som er gjort med Creative Commons stiller pÃ¥ like vilkÃ¥r med alle innholdsbaserte @@ -1650,14 +1651,14 @@ finne innhold som treffer vÃ¥re behov og ønsker, sÃ¥ tilpassede tjenester er spesielt verdifulle. Som Anderson skrev, «Informasjon for alle (alle fÃ¥r den samme versjonen) ønsker Ã¥ være fri. Tilpasset informasjon (du fÃ¥r noe unikt og meningsfullt for deg) ønsker Ã¥ være -kostbar».[72] Dette kan være alt fra +kostbar».[72] Dette kan være alt fra kunstneriske og kulturelle rÃ¥dgivingstjenester som tilbys av Ãrtica til det skreddersydde sangtilbudet fra Jonathan «en-sang-om-dagen» Mann.
I sin bok om skaperkulturen karakteriserer Anderson denne modellen ved at den gir bort biter og selger atomene (der biter refererer til digitalt -innhold og atomer refererer til et fysisk objekt).[73] Dette er særlig vellykket i domener der den +innhold og atomer refererer til et fysisk objekt).[73] Dette er særlig vellykket i domener der den digitale versjonen av innholdet ikke er så verdifull som den analoge versjonen, som i bokpublisering der en stor undergruppe fortsatt foretrekker å lese noe de kan holde i hendene, eller i domener der innholdet ikke er @@ -1695,20 +1696,20 @@ personer eller bedrifter. Ofte betaler disse personene eller bedriftene for tilgang til din viktigste målgruppe. Det faktum at innholdet er gratis, øker størrelsen på publikumet, som igjen gjør tilbudet mer verdifullt for de betalende kundene. Dette er en variant av en tradisjonell forretningsmodell -bygget på frie såkalte flersidige-plattformer.[74] Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å +bygget på frie såkalte flersidige-plattformer.[74] Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å betale for, du kan også levere andre tjenester.
Den tradisjonelle modellen for å subsidiere gratis innhold er reklame. I denne versjonen av flersidige plattformer, betaler annonsørene for muligheten til kontakt til rekken av «antall øyne som ser» i -innholdsleverandørenes publikum.[75] +innholdsleverandørenes publikum.[75] Internett har gjort denne modellen vanskeligere fordi antallet tilgjengelige, mulige kanaler for å nå det aktuelle antallet er i bunn og -grunn blitt uendelig.[76] Likevel, det er +grunn blitt uendelig.[76] Likevel, det er fortsatt en livskraftig inntektskilde for mange innholdsskapere, inkludert dem som gjør ting med Creative Commons. Ofte, i stedet for betaling for å vise reklame, betaler annonsøren for å være en offisiell sponsor av et -bestemt innhold, prosjekter eller oppgaven som sådan. +bestemt innhold, prosjekter eller oppgaven som sådan.
En annen type flerfasettet plattform er der de som lager innholdet selv betaler for å bli fremhevet på plattformen. Selvfølgelig er denne @@ -1722,7 +1723,7 @@ forskerne der bidrar som forfattere som leverer innhold til Conversations nettside.
Dette er en versjon av en tradisjonell modell basert på -meglingstransaksjoner mellom deltakere.[77] +meglingstransaksjoner mellom deltakere.[77] Utvalg og organisering er et viktig element i denne modellen. Plattformer som Noun-prosjektet tilfører verdi ved å gå igjennom CC-lisensiert innhold for å velge ut biter med høy kvalitet, og så utlede inntekt når @@ -1770,9 +1771,9 @@ menneskets identitet, samfunn og kultur. Det er en viktig hjernefunksjon som hjelper menneskeheten i sin overlevelse og utvikling».
Det som er sjelden, er å innlemme slike forhold i en innsats som også favner -markedet.[78] Vi kan nesten ikke unngå å +markedet.[78] Vi kan nesten ikke unngå å tenke på markedsrelasjoner som sentrert, uten gjensidig utveksling av -verdi.[79] +verdi.[79]
Mens medlemskap og donasjoner er tradisjonelle veldedige @@ -1807,7 +1808,7 @@ folkefinansiering av Kickstarter og Patreon til årene hun brukte til bygge opp sitt fellesskap, og utvikle koblingen med tilhengerne sine. Hun skrev i The Art og Asking, «God kunst lages, god kunst deles, hjelp tilbys, ører spisset, følelser utveksles, kompost bestående av ekte og dyp -forbindelse er spredt over åkrene. Så en dag trapper kunstneren opp og ber +forbindelse er spredt over åkrene. Så en dag trapper kunstneren opp og ber om noe. Og hvis jorden er gjødslet nok, svarer publikum, uten å nøle: Selvfølgelig».
@@ -1834,9 +1835,9 @@ markedsplassen. Men det synes å være en del av strukturen i å være gjort med Creative Commons.
Omtrent enhver innsats vi undersøkte baserte seg, i hvert fall delvis, på at -folk legger stor innsats i det de gjør. Jo nærmere Creative Commons-innhold +folk legger stor innsats i det de gjør. Jo nærmere Creative Commons-innhold er i å være «produktet», jo mer uttalt må denne dynamikken -være. I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de +være. I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de ideologiske, personlige og kreative forbindelser med folk som verdsetter det de gjør.
@@ -1856,7 +1857,7 @@ Commons. Snarere enn å analysere den spesifikke og smale rollen til opphavsretten i sammenhengen, er det viktig å ikke skille ut resten av det som følger med deling. Du må utvide synsfeltet.
- à gjøre ting med Creative Commons dreier seg ikke bare om den enkle + à gjøre ting med Creative Commons dreier seg ikke bare om den enkle handlingen Ã¥ lisensiere et Ã¥ndsprodukt med et sett standardiserte vilkÃ¥r, men ogsÃ¥ om fellesskap, sosial nytte, Ã¥ bidra med ideer, uttrykke et verdisystem, samarbeide. Det er vanskelig Ã¥ kultivere delingskomponentene @@ -1864,7 +1865,7 @@ hvis du tenker pÃ¥ hva du gjør med ren markedstenkning. Anstendig sosial atferd er ikke like intuitivt nÃ¥r vi gjør noe med en monetær utveksling. Det kreves en bevisst innsats for Ã¥ fremme en kontekst med ekte deling, ikke bare basert pÃ¥ upersonlig utveksling i markedet, men pÃ¥ forbindelsene med -folk som du deler med â forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine +folk som du deler med â forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine verdier, med hverandre.
I resten av denne seksjonen vil vi gjennomgå noen av de vanlige strategiene @@ -1874,7 +1875,7 @@ at vi har forpliktelser overfor hverandre. For å minne oss om hvordan deling virkelig ser ut.
Mennesker er sosiale dyr, noe som betyr at vi er naturlig tilbøyelig til å -behandle hverandre godt.[80] Men jo +behandle hverandre godt.[80] Men jo fjernere vi er fra personen som vi samhandler med, jo mindre omsorgsfull vil vår atferd være. Mens Internett har demokratisert kulturell produksjon, har økt tilgangen til kunnskap, og koblet oss sammen på ekstraordinære måter, @@ -1890,7 +1891,7 @@ selv. Mennesker ønsker å vite hvor ting kom fra, hvordan de ble laget, og hvem som laget dem. Historiene du fortelle om arbeidet du gjør, har stor innvirkning på hvordan folk føler, hva de forstår om arbeidet ditt, hvordan folk føler, og hva de forstår om hvordan arbeidet ditt påvirker hvordan de -verdsetter det».[81] +verdsetter det».[81]
En kritisk komponent for å gjøre dette effektivt er å ikke bekymre seg om å være en «merkevare». Det betyr å ikke være redd for å være @@ -1898,7 +1899,7 @@ sårbar. Amanda Palmer sier, «når du e ikke å få kontakt med dem. Du blir for fokusert på å imponere dem». Det passer ikke for alle å leve livet som en åpen bok, som Palmer, og det er OK. Det er mange måter å være menneske på. Trikset er bare -unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling. Folk +unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling. Folk ønsker ikke bare den blankpolerte versjonen av deg. De kan ikke forholder seg til det, i hvert fall ikke på en meningsfylt måte.
@@ -1908,7 +1909,7 @@ selskaper mennesker!). Når bedrifter og organisasjoner gjør menneskene bak dem mer tydelige, minner det folk om at de har å gjøre med noe annet enn en anonym forretningsenhet. I forretningsspråket handler dette om å «menneskeliggjøre sine samhandlinger» med -offentligheten.[82] Men det kan ikke være +offentligheten.[82] Men det kan ikke være en gimmick. Du kan ikke forfalske det å være menneske.
Gjennomnsiktighet hjelper folk å forstå hvem du er og hvorfor du gjør det du @@ -1916,29 +1917,29 @@ gjør, men det inspirerer også til tillit. Som Max Temkin i Cards Against Humanity fortalte oss, «En av de mest overraskende tingene du kan gjøre i kapitalismen, er bare å være ærlig med folk». Det betyr at du deler det gode og det dårlige. Som Amanda Palmer skrev, «Du kan fikse -nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon».[83] Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle, +nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon».[83] Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle, eller prøver å glatte over feil eller dårlige nyheter, men i stedet forklare hvordan du har tenkt, og så være forberedt på å forsvare det når folk er -kritiske.[84] +kritiske.[84]
à være ansvarlig betyr ikke å operere med konsensus. Ifølge James Surowiecki, tenderer konsensusdrevne grupper til å ty til løsninger basert på laveste fellesnevner, og unngår oppriktig utveksling av ideer i -fremmingen av sunt samarbeid.[85] Isteden +fremmingen av sunt samarbeid.[85] Isteden kan det være så enkelt som å be om innspill, og deretter tilby bindeleddsinformasjon og forklaringer på beslutninger du tar, selv om det å be om tilbakemeldinger og innby til meningsutveksling er tidkrevende. Hvis du ikke tar deg bryderiet med å svare på innspillene du får, kan det være -verre enn å ikke invitere dem i første omgang.[86] Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i +verre enn å ikke invitere dem i første omgang.[86] Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i tenkingen som hjelper til å øke bidragene. Samtidig er det en annen måte å få folk involvert og investert i det du gjør.
Tradisjonell økonomi forutsetter at folk tar avgjørelser basert utelukkende -ut fra sin økonomiske egeninteresse.[87] +ut fra sin økonomiske egeninteresse.[87] Ethvert relativt selvanalyserende menneske vet at dette er en fiksjon â vi er mye mer kompliserte vesener med en hel rekke behov, følelser og motivasjoner. Faktisk er vi bundet til Ã¥ samarbeide og sikre -rettferdighet.[88] à gjøre ting med +rettferdighet.[88] à gjøre ting med Creative Commons forutsetter en oppfatning om at folk i stor grad vil handle ut fra disse sosiale motivasjonene, motivasjoner som ville bli betraktet som «irrasjonelle» i økonomisk forstand. Som Pinter i Knowlegde @@ -1952,7 +1953,7 @@ Commons-design er for de gode aktørene. selvoppfyllende profeti. «Systemer som antar at folk vil opptre pÃ¥ mÃ¥ter som skaper offentlige goder, og som gir dem muligheter og belønninger for Ã¥ gjøre det, lar dem ofte arbeide sammen bedre enn neoklassisk økonomi -ville forutsi» skrev Shirky i Cognitive Surplus.[89] NÃ¥r vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe +ville forutsi» skrev Shirky i Cognitive Surplus.[89] NÃ¥r vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe annet enn finansiell egeninteresse, utformer vi det vi gjør pÃ¥ mÃ¥ter som stimulerer og fremhever vÃ¥re sosiale instinkter.
@@ -1964,16 +1965,16 @@ sikre at borgere opptrer ærlig og ansvarlig. Det er ogsÃ¥ umulig for en organisasjon Ã¥ kun stole pÃ¥ kontrakter for Ã¥ sørge for at dens ledere og arbeidere lever opp til sine forpliktelser». I stedet stoler vi i stor grad pÃ¥ at folk â for det meste fremmede â vil gjøre hva som forventes -av dem.[90] Som oftest gjør de det. +av dem.[90] Som oftest gjør de det.
For innholdsleverandører betyr å behandle folk som mennesker ikke å behandle dem som fans. Som Kleon sier, «Hvis du vil ha fans, må du først være -en fan».[91] Selv om du tilfeldigvis +en fan».[91] Selv om du tilfeldigvis blir en av de få som oppnår kjendisberømmelse, er det bedre om du husker at folk som følger arbeidet ditt, også er menneskelige. Cory Doctorow gjør et poeng av å svare på hver enkelt e-post noen sender ham. Amanda Palmer bruker store deler av tiden på nettet til å kommunisere med sitt publikum, og gjør -et poeng av å lytte like mye som hun snakker.[92] +et poeng av å lytte like mye som hun snakker.[92]
Den samme ideen gjelder for bedrifter og organisasjoner. I stedet for Ã¥ automatisere sin kundeservice, gjør musikkplattformen Tribe of Noise et @@ -1983,14 +1984,14 @@ med brukere. NÃ¥r vi behandler folk som mennesker, vil de vanligvis behandle oss pÃ¥ samme mÃ¥te. Det kalles karma. Men sosiale relasjoner er skjøre. Det er altfor lett Ã¥ ødelegge dem hvis du gjør den feilen Ã¥ behandle folk som anonyme kunder -eller gratisarbeidere.[93] Plattformer som +eller gratisarbeidere.[93] Plattformer som bruker innhold fra bidragsytere er spesielt i fare for Ã¥ skape en dynamikk -som utnytter. Det er viktig Ã¥ finne mÃ¥ter Ã¥ anerkjenne og betale tilbake +som utnytter. Det er viktig Ã¥ finne mÃ¥ter Ã¥ anerkjenne og betale tilbake verdien bidragsytere genererer. Det betyr ikke at du kan løse dette problemet bare ved Ã¥, i enkelhet, betale bidragsytere for deres tid eller -bidrag. SÃ¥ snart vi introduserer penger inn i et forhold â i det minste nÃ¥r +bidrag. SÃ¥ snart vi introduserer penger inn i et forhold â i det minste nÃ¥r det tar form av Ã¥ betale en pengeverdi i bytte for en annen verdi - kan det -dramatisk endre dynamikken.[94] +dramatisk endre dynamikken.[94]
Når du gjør ting med Creative Commons, fastslår du hvem du er og hva du gjør. Symbolikken er kraftig. Med Creative Commons-lisenser demonstrerer du @@ -2012,13 +2013,13 @@ arbeider.
Når målet ditt ikke handler om å gjøre fortjeneste, stoler folk på at du ikke bare prøver å bruke verdien til din egen vinning. Folk merker når du -har en hensikt som overskrider din egeninteresse.[95] Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte +har en hensikt som overskrider din egeninteresse.[95] Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte bidragsytere, og bygger tillit.
Innhold gjort med Creative Commons blomstrer nÃ¥r allmenneie er bygd rundt det de gjør. Dette kan bety at et fellesskap samarbeider om Ã¥ skape noe nytt, eller det kan være en samling av likesinnede som blir kjent med -hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger.[96] Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons +hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger.[96] Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons automatisk med seg elementer av fellesskap, med hjelp til Ã¥ koble deg til likesinnede som gjenkjenner og trekkes til verdiene som symboliseres ved Ã¥ bruke CC. @@ -2026,15 +2027,15 @@ bruke CC. For Ã¥ være bærekraftig mÃ¥ du jobbe hardt for Ã¥ gi næring til fellesskapet. Folk mÃ¥ bry seg â om deg og hverandre. Ãn kritisk brikke i dette er Ã¥ fÃ¥ frem følelsen av tilhørighet. Som Jono Bacon skriver i The Art -of Community: «Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe +of Community: «Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe fellesskap». For Amanda Palmer og bandet hennes betydde dette Ã¥ lage og godta et inkluderende miljø der folk følte seg som del av deres -«lille rare familie.»[97] For +«lille rare familie.»[97] For organisasjoner som Red Hat, betyr det Ã¥ samle seg rundt felles oppfatninger eller mÃ¥l. Som administrerende direktør Jim Whitehurst skrev i The Open Organization: «à etablere følelsesmessig tilknytning er spesielt viktig for bygging av de typer deltakende fellesskap som driver Ã¥pne -organisasjoner».[98] +organisasjoner».[98]
Fellesskap som jobber sammen krever nøye planlegging. Surowiecki skrev: «Det krever mye arbeid å få satt sammen gruppen. Det er vanskelig å @@ -2042,9 +2043,9 @@ sikre at folk jobber for gruppens interesse, og ikke i sin egen. Og når det er mangel på tillit mellom medlemmer av gruppen (som ikke bør overraske gitt at de egentlig ikke kjenner hverandre), blir en betraktelig del av energien kastet bort ved å prøve å avklare hverandres ærlige -hensikter».[99] à bygge ekte -fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller -påvirke reglene som styrer fellesskapet.[100] Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de +hensikter».[99] à bygge ekte +fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller +påvirke reglene som styrer fellesskapet.[100] Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de ikke har noe å si, som igjen fører til at de trekker seg ut.
Fellesskap krever arbeid, men Ã¥ arbeide sammen, eller ganske enkelt Ã¥ være @@ -2057,10 +2058,10 @@ den sÃ¥kalte delingsøkonomien. I en artikkel pÃ¥ nettsiden til Harvard Business Review, kalt «The Sharing Economy Isnât about Sharing at All», forklarte forfatterne Giana Eckhardt og Fleura Bardhi hvordan anonyme markedsdrevne transaksjoner i de fleste delingsøkonomibedrifter bare -er myntet pÃ¥ Ã¥ tjene penger.[101] Som Lisa +er myntet pÃ¥ Ã¥ tjene penger.[101] Som Lisa Gansky førte det i pennen i sin bok The Mesh, er delingsøkonomiens primære strategi Ã¥ selge det samme produktet flere ganger ved Ã¥ selge adgang i -stedet eierskap.[102] Det er ikke deling. +stedet eierskap.[102] Det er ikke deling.
Deling krever å legge til lik mengde verdi eller mer i økosystemet enn du tar ut. Du kan ikke bare behandle åpent innhold som en gratis ansamling @@ -2070,7 +2071,7 @@ CC-lisenser. Det trenger ikke å være skaping av innhold; det kan være å øke verdien på andre måter. Den sosiale bloggingsplattformen Medium utgjør verdi for sitt fellesskap ved å fremme god oppførsel, resultatet er et nettsted med bemerkelsesverdig brukergenerert innhold av høy kvalitet, og begrenset -forsøpling.[103] Opendesk bidrar til sine +forsøpling.[103] Opendesk bidrar til sine fellesskap ved å hjelpe sine designere å tjene penger, delvis ved å organisere og effektivt vise arbeidet deres på sin plattform.
@@ -2083,15 +2084,15 @@ med, og gir mer til bidragsytere når verdien de bidrar med er større verdien du leverer.
Takket være Internett, kan vi utnytte talentene og ekspertisen til folk over -hele verden. Chris Anderson kaller det «en lang hale» av -talent.[104] Men for å få samarbeid til å +hele verden. Chris Anderson kaller det «den lange halen» av +talenter.[104] Men for å få samarbeid til å virke, må gruppen være effektiv i hva den gjør, og folk i gruppen må finne -tilfredshet i å være involvert.[105] Dette +tilfredshet i å være involvert.[105] Dette er enklere å få til for noen typer kreative oppgaver enn andre. Grupper som er knyttet sammen på nettet samarbeider best når folk kan arbeide uavhengig og asynkront, og særlig i større grupper med løselig knyttede bånd, der bidragsytere kan gjøre enkle forbedringer uten å beslaglegge mye -tid.[106] +tid.[106]
Suksessen til Wikipedia viser at det å redigere et leksikon på nettet er akkurat typen aktivitet som er perfekt for massivt samarbeid fordi små, @@ -2099,7 +2100,7 @@ trinnvise redigeringer laget av en broket forsamling av folk som handler på egen hånd, er svært verdifullt i sum. Samme slags små bidrag vil være mindre nyttig for mange andre typer skapende arbeid, og folk iboende er mindre motivert til å bidra, når det ikke vises at deres innsats utgjør noen særlig -forskjell.[107] +forskjell.[107]
Det er lett Ã¥ romantisere mulighetene for en global samlet innsats gjort mulig gjennom Internett, og faktisk, de vellykkede eksemplene pÃ¥ det er @@ -2107,7 +2108,7 @@ virkelig utrolige og inspirerende. Men i en rekke tilfeller, kanskje de fleste av dem â inngÃ¥r ikke det Ã¥ lage noe i fellesskap som en del av ligningen, selv med innsats bygget pÃ¥ CC-innhold. «Noen ganger trumfer verdien av profesjonelt arbeid amatørdeling eller en følelse av -tilhørighet»[108], skrev +tilhørighet»[108], skrev Shirky. Lærebokutgiveren OpenStax, som distribuerer alt sitt materiale gratis med CC-lisensiering, er et eksempel pÃ¥ denne dynamikken. I stedet for Ã¥ tappe fellesskapet for samlede bidrag til sine college-lærebøker, @@ -2116,199 +2117,199 @@ innhold. For individuelle innholdsleverandører, der det kreative arbeidet er grunnlaget for hva de gjør, er Ã¥ lage noe i fellesskap kun sjelden en del av bildet. Selv musikeren Amanda Palmer, kjent for sin Ã¥penhet og gode forhold til fansen, sa, «Det eneste omrÃ¥det der jeg ikke var Ã¥pen for -innspill var i skrivingen, musikken i seg selv».[109] +innspill var i skrivingen, musikken i seg selv».[109]
Mens tankene umiddelbart rettes mot Ã¥ skape ting i fellesskap og remiksing nÃ¥r vi hører ordet samarbeid, kan du ogsÃ¥ involvere andre i kreative prosesser pÃ¥ mer uformelle mÃ¥ter, ved Ã¥ dele halvferdige ideer og tidlige utkast, og ha direkte kontakt med de som følger med nÃ¥r en ruger ut ideer og fÃ¥r tilbakemeldinger. SÃ¥kalt «offentlighetslaging» Ã¥pner døren -for Ã¥ la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid.[110] Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til +for Ã¥ la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid.[110] Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til ideer og informasjon. Stephen Covey (berømt for The 7 Habits of Highly Effective People) kaller dette overflodsmentalitet â Ã¥ behandle ideer som noe det finnes rikelig av, og det kan skape et miljø der samarbeid -blomstrer.[111] +blomstrer.[111]
Det er ikke bare en måte å involvere folk i hva du gjør. Det sentrale er å finne en måte for folk å bidra på deres betingelser, nødet av sin egen -motivasjon.[112] Hvordan det arter seg, +motivasjon.[112] Hvordan det arter seg, varierer vidt, avhengig av prosjektet. Ikke alle tiltak gjort med Creative Commons kan være Wikipedia, men enhver oppgave kan finne måter å invitere publikum med på hva som gjøres. Målet for alle former for samarbeid er å bevege seg bort fra å tenke på forbrukere som passive mottakere av innholdet -ditt, og ta imot deres aktive deltagelse.[113] -
[39] Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ: John Wiley and Sons, 2010), 14. En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig på http://strategyzer.com/books/business-model-generation. -
[40] +
[40] Cory Doctorow, Information Doesnât Want to Be Free: Laws for the Internet Age (San Francisco, CA: McSweeneyâs, 2014) 68. -
[41] +
[41] Ibid., 55. -
[42] +
[42] Chris Anderson, Free: How Todayâs Smartest Businesses Profit by Giving Something for Nothing, nytt opplag med nytt forord (New York: Hyperion, 2010), 224. -
[43] +
[43] Doctorow, Information Doesnât Want to Be Free, 44. -
[44] +
[44] Amanda Palmer, The Art of Asking: Or How I Learned to Stop Worrying and Let People Help (New York: Grand Central, 2014), 121. -
[45] +
[45] Chris Anderson, Makers: The New Industrial Revolution (New York: Signal, 2012), 64. -
[46] +
[46] David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 70. -
[47] +
[47] Anderson, Makers, 66. -
[48] +
[48] Bryan Kramer, Shareology: How Sharing Is Powering the Human Economy (New York: Morgan James, 2016), 10. -
[49] +
[49] Anderson, Free, 62. -
[50] +
[50] Doctorow, Information Doesnât Want to Be Free, 38. -
[51] +
[51] Bollier, Think Like a Commoner, 68. -
[52] +
[52] Anderson, Free, 86. -
[53] +
[53] Doctorow, Information Doesnât Want to Be Free, 144. -
[54] +
[54] Anderson, Free, 123. -
[55] +
[55] Ibid., 132. -
[56] +
[56] Ibid., 70. -
[57] +
[57] James Surowiecki, The Wisdom of Crowds (New York: Anchor Books, 2005), 124. Surowiecki uttaler: «Målestokken på hvor vellykket lover og kontrakter er, er hvor sjelden de må hentes frem.» -
[58] +
[58] Anderson, Free, 44. -
[59] +
[59] Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 23. -
[60] +
[60] Anderson, Free, 67. -
[61] +
[61] Ibid., 58. -
[62] +
[62] Anderson, Makers, 71. -
[63] +
[63] Clay Shirky, Cognitive Surplus: How Technology Makes Consumers into Collaborators (London: Penguin Books, 2010), 78. -
[64] +
[64] Ibid., 21. -
[65] +
[65] Doctorow, Information Doesnât Want to Be Free, 43. -
[66] +
[66] William Landes Foster, Peter Kim og Barbara Christiansen, «Ten Nonprofit Funding Models», Stanford Social Innovation Review, Spring 2009, http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models. -
[67] +
[67] Shirky, Cognitive Surplus, 111. -
[68] +
[68] Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 30. -
[69] +
[69] Jim Whitehurst, The Open Organization: Igniting Passion and Performance (Boston: Harvard Business Review Press, 2015), 202. -
[70] +
[70] Anderson, Free, 71. -
[71] +
[71] Ibid., 231. -
[72] +
[72] Ibid., 97. -
[73] +
[73] Anderson, Makers, 107. -
[74] +
[74] Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 89. -
[75] +
[75] Ibid., 92. -
[76] +
[76] Anderson, Free, 142. -
[77] +
[77] Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 32. -
[78] +
[78] Bollier, Think Like a Commoner, 150. -
[79] +
[79] Ibid., 134. -
[80] +
[80] Dan Ariely, Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our Decisions, rev. ed. (New York: Harper Perennial, 2010), 109. -
[81] +
[81] Austin Kleon, Show Your Work: 10 Ways to Share Your Creativity and Get Discovered (New York: Workman, 2014), 93. -
[82] +
[82] Kramer, Shareology, 76. -
[83] +
[83] Palmer, Art of Asking, 252. -
[84] +
[84] Whitehurst, Open Organization, 145. -
[85] +
[85] Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203. -
[86] +
[86] Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203. -
[87] +
[87] Bollier, Think Like a Commoner, 25. -
[88] +
[88] Ibid., 31. -
[89] +
[89] Shirky, Cognitive Surplus, 112. -
[90] +
[90] Surowiecki, Wisdom of Crowds, 124. -
[91] +
[91] Kleon, Show Your Work, 127. -
[92] +
[92] Palmer, Art of Asking, 121. -
[93] +
[93] Ariely, Predictably Irrational, 87. -
[94] +
[94] Ibid., 105. -
[95] +
[95] Ibid., 36. -
[96] +
[96] Jono Bacon, The Art of Community, 2. utgave (Sebastopol, CA: OâReilly Media, 2012), 36. -
[97] +
[97] Palmer, Art of Asking, 98. -
[98] +
[98] Whitehurst, Open Organization, 34. -
[99] +
[99] Surowiecki, Wisdom of Crowds, 200. -
[100] +
[100] Bollier, Think Like a Commoner, 29. -
[101] +
[101] Giana Eckhardt og Fleura Bardhi, «The Sharing Economy Isnât about Sharing at All», Harvard Business Review (nettsted), 28. januar 2015, http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all. -
[102] +
[102] Lisa Gansky, The Mesh: Why the Future of Business Is Sharing, ny utgave med ny epolog (New York: Portfolio, 2012). -
[103] +
[103] David Lee, «Inside Medium: An Attempt to Bring Civility to the Internet», BBC News, 3. mars 2016, http://www.bbc.com/news/technology-35709680. -
[104] +
[104] Anderson, Makers, 148. -
[105] +
[105] Shirky, Cognitive Surplus, 164. -
[106] +
[106] Whitehurst, forord til Open Organization. -
[107] +
[107] Shirky, Cognitive Surplus, 144. -
[108] +
[108] Ibid., 154. -
[109] +
[109] Palmer, Art of Asking, 163. -
[110] +
[110] Anderson, Makers, 173. -
[111] +
[111] Tom Kelley og David Kelley, Creative Confidence: Unleashing the Potential within Us All (New York: Crown, 2013), 82. -
[112] +
[112] Whitehurst, forord til Open Organization. -
[113] +
[113] Rachel Botsman og Roo Rogers, Whatâs Mine Is Yours: The Rise of Collaborative Consumption (New York: Harper Business, 2010), 188.
@@ -2501,7 +2502,7 @@ designskole. Han hadde sett andre organisasjoner lukke dørene, og at alt arbeid og forskning bare forsvant. à pen maskinvare sikret at Arduino ville overleve nedleggelsen av Ivrea. Lang levetid er den tingen Tom virkelig liker ved åpen maskinvare. Hvis nøkkelpersoner drar, eller selskapet -avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre. «Bruk av åpen +avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre. «Bruk av åpen maskinvare gjør det enklere å stole på et produkt», etter Toms syn.
Da skolen lukket, startet David og noen av de andre Arduino-grunnleggerne et @@ -2522,7 +2523,7 @@ produktet ditt skal selges. er et stort ord for den. Opprinnelig ville de bare lage noen få kretskort, og få dem ut i verden. De startet med to hundre kort, solgte dem, og fikk et lite overskudd. De brukte det til å lage tusen til, som genererte nok -inntekter til å lage fem tusen. I begynnelsen prøvde de bare å generere nok +inntekter til å lage fem tusen. I begynnelsen prøvde de bare å generere nok midler for å holde virksomheten gående fra dag til dag. Da de traff titusen-merket, begynte de å tenke på Arduino som selskap. Innen da var det klart at det var mulig å åpent dele utformingen og fortsatt produsere det @@ -2554,7 +2555,7 @@ bedrift, og alt som er nødvendig for å kunne drive den vellykket, gjelder fortsatt. David forteller at «hvis du gjør disse andre tingene bra, kan det å dele slik fri programvare bare hjelpe deg».
- Mens Ã¥pen lisensiering av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang + Mens Ã¥pen lisensiering av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang levetid, innebærer den ogsÃ¥ risiko. Det er en mulighet for at andre vil lage rimeligere utgaver, kloner og kopier. CC BY-SA lisensen betyr at hvem som helst kan lage kopier av deres kretskort, omforme dem, og til og med selge @@ -2577,10 +2578,10 @@ bruker og innlemmer i nye produkter. og utfordringer. I tillegg til enkle kretskort pÃ¥ inngangsnivÃ¥, er nye produkter lagt til â fra forbedrede kort med avansert funksjonalitet og raskere ytelse, til kort for Ã¥ lage programmer til Internett av ting, -iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle +iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle Arduino-produkter inkluderer kort, moduler (en mindre formfaktor av klassiske kort), skjold (shield) (elementer som kan kobles til et kort for Ã¥ -gi den ekstra funksjoner) og byggesett.[114] +gi den ekstra funksjoner) og byggesett.[114]
Arduinos fokus er på høykvalitetskort, bra utformet støttemateriell og forming av fellesskapet. Dette fokuset er én av nøklene til suksessen. Det å @@ -2627,7 +2628,7 @@ lukket. Et Arduino-blogginnlegg fra 2013 av en av grunnleggerne Massimo Banzi, med tittelen «Send In the Clones», er til stor hjelp for å forklare hele kompleksiteten hvilken effekt varemerkingen deres har hatt, ved å skille mellom offisielle kort og de som er kloner, avledet, kompatible -og forfalskninger.[115] +og forfalskninger.[115]
For David er en spennende del av Arduino hvordan den gjør det mulig for så mange å tilpasse teknologi på mange forskjellige måter. Teknologi åpner @@ -2638,13 +2639,13 @@ som hjelper andre mennesker å lage ting». Arduino har vært svært vellykket med å få teknologi og elektronikk ut til et større publikum. For Tom har Arduino handlet om «demokratisering av teknologi». Tom ser Arduinos fri programvarestrategi som å hjelpe -verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes. «Teknologi +verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes. «Teknologi er en ferdighet som alle burde lære», sier Tom.
Til slutt, for Arduino, Ã¥ bli Ã¥pne har vært bra for forretningen â bra for produktutvikling, bra for distribusjon, bra for prising og bra for produksjon. -
| Â | +
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||