| | --\begin{flushright}
- \textit{ Ryan Merkley, CEO, Creative Commons}
+ | Â | | Â | | Â | --\begin{flushright}
+ \textit{ Ryan Merkley, Daglig leder, Creative Commons}
\end{flushright} |
- Denne boken viser verden hvor godt deling kan tjene i forretningsøyemed, med
+ Denne boken viser verden hvor godt deling kan tjene i forretningsøyemed, med
en ny vri.
- Vi startet prosjektet for å utforske hvordan skapere, organisasjoner og
-firmaer tjener penger på det de gjør når de deler arbeidet sitt med Creative
-Commons-lisenser. Målet var ikke å identifisere en formel for
-forretningsmodeller som gjør bruk av Creative Commons, men i stedet å samle
-friske idéer og dynamiske eksempler som inspirerer nye, innovative modeller
-og som hjelper andre å bygge videre på det som allerede fungerer. I
-begynnelsen formulerte vi våre undersøkelser med kjente
-forretningsbegreper. Vi laget et «åpent
-forretningsmodell-rammeverk», et interaktivt og nettbasert verktøy,
-for å hjelpe folk med å utforme og analysere sine forretningsmodeller.
+ Vi startet prosjektet for å utforske hvordan skapere, organisasjoner og
+firmaer tjener penger på det de gjør når de deler arbeidet sitt med Creative
+Commons-lisenser. Målet var ikke å identifisere en formel for
+forretningsmodeller som gjør bruk av Creative Commons, men i stedet å samle
+friske idéer og dynamiske eksempler som inspirerer nye, innovative modeller
+og som hjelper andre å bygge videre på det som allerede fungerer. I
+begynnelsen formulerte vi våre undersøkelser med kjente
+forretningsbegreper. Vi laget et «åpent
+forretningsmodell-rammeverk», et interaktivt og nettbasert verktøy,
+for å hjelpe folk med å utforme og analysere sine forretningsmodeller.
- Med raus finansiering fra folkefinansens lommer, gikk vi løs på dette
-prosjektet, først ved å identifisere og velge ut en gruppe skapere fra den
-store bredden av organisasjoner og bedrifter som gjør bruk av Creative
-Commons på en gjennomført måte - det vi kaller «Gjort på Creative
-Commons-måten». Gjennom intervjuer fikk vi skrevet ned historiene
-deres, analyserte det vi hørte, og gjorde til sist dypdykk i litteraturen.
+ Med raus finansiering fra folkefinansens lommer, gikk vi løs på dette
+prosjektet, først ved å identifisere og velge ut en gruppe skapere fra den
+store bredden av organisasjoner og bedrifter som gjør bruk av Creative
+Commons på en gjennomført måte - det vi kaller «Gjort på Creative
+Commons-måten». Gjennom intervjuer fikk vi skrevet ned historiene
+deres, analyserte det vi hørte, og gjorde til sist dypdykk i litteraturen.
- Mens vi gjorde våre undersøkelser, skjedde det noe interessant. Rammen av
-vår forståelse for arbeidet passet ikke med historiene vi hørte.
+ Mens vi gjorde våre undersøkelser, skjedde det noe interessant. Rammen av
+vår forståelse for arbeidet passet ikke med historiene vi hørte.
De vi intervjuet var ikke typiske bedrifter som selger til forbrukere i
-søken etter størst mulig overskudd og bedre bunnlinje. I stedet delte de for
-å gjøre verden til et bedre sted, ved å skape relasjoner og fellesskap rundt
-delte verk, samt skapte inntekter ikke for ubegrenset vekst, men for å holde
+søken etter størst mulig overskudd og bedre bunnlinje. I stedet delte de for
+å gjøre verden til et bedre sted, ved å skape relasjoner og fellesskap rundt
+delte verk, samt skapte inntekter ikke for ubegrenset vekst, men for å holde
liv i det de drev med.
- Ofte likte de ikke å høre sitt virke beskrevet som en «åpen
-forretningsmodell». Deres gjøremål var noe mer enn det. Noe
-annet. Noe som ikke bare ga økonomisk verdi, men også sosial og kulturell
-verdi. Noe som involverte mellommenneskelige forbindelser. Å gjøre noe
-med Creative Commons er ikke «slik vi vanligvis gjør det».
+ Ofte likte de ikke å høre sitt virke beskrevet som en «åpen
+forretningsmodell». Deres gjøremål var noe mer enn det. Noe
+annet. Noe som ikke bare ga økonomisk verdi, men også sosial og kulturell
+verdi. Noe som involverte mellommenneskelige forbindelser. Ã
gjøre noe
+med Creative Commons er ikke «slik vi vanligvis gjør det».
- Vi måtte revurdere måten vi oppfattet dette prosjektet. Og det skjedde ikke
-over natten. Vi dokumenterte våre tanker fra høsten 2015 og hele 2016 i
-bloggposter på Medium og med regelmessige oppdateringer til våre
-folkefinansieringsstøttespillere. Utkast av enkeltstudier, med påfølgende
-analyse ble også delt, og ga opphav til uvurderlige endringsforslag,
-tilbakemeldinger og råd. Vår tenkning endret seg dramatisk i løpet av
-halvannet år.
+ Vi måtte revurdere måten vi oppfattet dette prosjektet. Og det skjedde ikke
+over natten. Vi dokumenterte våre tanker fra høsten 2015 og hele 2016 i
+bloggposter på Medium og med regelmessige oppdateringer til våre
+folkefinansieringsstøttespillere. Utkast av enkeltstudier, med påfølgende
+analyse ble også delt, og ga opphav til uvurderlige endringsforslag,
+tilbakemeldinger og råd. Vår tenkning endret seg dramatisk i løpet av
+halvannet år.
- Til glede for oss som startet den, har våre to ulike tilnærminger ført til
-gjensidig læring gjennom hele prosessen. Sluttresultatet er mye rikere enn
-det ville vært hvis én av oss gjennomførte prosjektet alene. Vi har søkt å
-beholde våre stemmer i skriveprosessen, og du vil kjenne igjen våre ulike og
-utfyllende tilnærminger etter hvert som du leser igjennom delene hver av oss
+ Til glede for oss som startet den, har våre to ulike tilnærminger ført til
+gjensidig læring gjennom hele prosessen. Sluttresultatet er mye rikere enn
+det ville vært hvis én av oss gjennomførte prosjektet alene. Vi har søkt å
+beholde våre stemmer i skriveprosessen, og du vil kjenne igjen våre ulike og
+utfyllende tilnærminger etter hvert som du leser igjennom delene hver av oss
har skrevet.
Bokens to hoveddeler kan leses i sin helhet fra start til slutt, eller
kapittelvis hver for seg.
- I første del fører Paul i pennen en oversikt som begynner med det store
+ I første del fører Paul i pennen en oversikt som begynner med det store
bildet: Historisk bakgrunn for den digitale allmenning, i beskrivelsen av de
-tre måtene samfunnet håndterer ressurser og deler inntekter: Allmenningen,
-markedet og staten. Han tar til orde for tenkning utover næringsvirksomhet
-og markedsbegreper, og formulerer godt sitt syn på deling og utvidelse av
+tre måtene samfunnet håndterer ressurser og deler inntekter: Allmenningen,
+markedet og staten. Han tar til orde for tenkning utover næringsvirksomhet
+og markedsbegreper, og formulerer godt sitt syn på deling og utvidelse av
den digitale allmenning.
- Oversikten utvides i Sarahs kapittel i en vurdering av hva det betyr å
-lykkes når en gjør noe med Creative Commons. Selv om det å tjene penger er
-en del av bildet, så er det de felleskapsrettede verdiene og de menneskelige
-forbindelsene som gjør deling virkelig meningsfylt. Denne delen beskriver
+ Oversikten utvides i Sarahs kapittel i en vurdering av hva det betyr å
+lykkes når en gjør noe med Creative Commons. Selv om det å tjene penger er
+en del av bildet, så er det de felleskapsrettede verdiene og de menneskelige
+forbindelsene som gjør deling virkelig meningsfylt. Denne delen beskriver
hvordan skaperne, organisasjoner og bedriftene vi intervjuet, skaffer
inntekter, hvordan de videre fremmer allmenne interesser og realiserer sine
verdier, og hvordan de knytter forbindelser med folk de deler med.
- Og som avslutning av første del, har vi en kort bit som forklarer de ulike
-Creative Commons-lisensene. Vi snakker om misforståelsen om at de mer
-restriktive lisensene - de som er nærmest «alle rettigheter
-reservert»-modellen i tradisjonell opphavsrett - er den eneste måten
-å tjene penger på.
+ Og som avslutning av første del, har vi en kort bit som forklarer de ulike
+Creative Commons-lisensene. Vi snakker om misforståelsen om at de mer
+restriktive lisensene - de som er nærmest «alle rettigheter
+reservert»-modellen i tradisjonell opphavsrett - er den eneste måten
+å tjene penger på.
- Bokens intervjupregede andre del er historien om aktører, bedrifter og
-organisasjoner, tjuefire i tallet. Spørsmålene ble stilt av oss begge, og
+ Bokens intervjupregede andre del er historien om aktører, bedrifter og
+organisasjoner, tjuefire i tallet. Spørsmålene ble stilt av oss begge, og
skrivingen av profilene deretter fordelt oss imellom.
- Vi er selvfølgelig glade for å gjøre boken tilgjengelig med Creative Commons
-Navngivelse-Del på samme vilkår (CC-BY-SA). Kopiér, distribuer, oversett,
-tilpass til lokale forhold, og bygg gjerne videre på dette verket.
+ Vi er selvfølgelig glade for å gjøre boken tilgjengelig med Creative Commons
+Navngivelse-Del på samme vilkår (CC-BY-SA). Kopiér, distribuer, oversett,
+tilpass til lokale forhold, og bygg gjerne videre på dette verket.
- Denne boka har forandret og inspirert oss. Måten vi nå betrakter og tenker
-om hva det betyr å «gjøre med Creative Commons» er
-ugjenkallelig endret. Vi håper denne boken inspirerer deg og ditt selskap
-til å bruke Creative Commons, og dermed bidra til å endre vårt økonomiske
+ Denne boka har forandret og inspirert oss. Måten vi nå betrakter og tenker
+om hva det betyr å «gjøre med Creative Commons» er
+ugjenkallelig endret. Vi håper denne boken inspirerer deg og ditt selskap
+til å bruke Creative Commons, og dermed bidra til å endre vårt økonomiske
system og verden til det bedre.
- | | | | | | --\begin{flushright}
- \textit{ Paul and Sarah }
- \end{flushright} |
Om den norske oversettelsenDa min venn Gunnar Wolf annonserte at han trengte hjelp med
- å oversette denne boken til spansk, meldte jeg meg med en gang.
- Jeg hadde allerede erfaring fra to bokutgivelser (Fri Kultur av
- Lawrence Lessig og Håndbok for Debian-administratoren av Raphael
- Hertzog med flere). Det endte opp med at jeg gikk igang med
- bokmålsutgaven du ser her. Jeg har ikke klart det alene, og en
- rekke frivillige har bidratt på dugnad: Thomas Gramstad, Sylvia
- Johnsen, Allan Nordhøy, Petter Reinholdtsen, Ingrid Yrvin og
- Ole-Erik Yrvin. Her kan historien om boken og oversettelsen komme. | | | | | | --\begin{flushright}
- \textit{ Petter Reinholdtsen}
- \end{flushright} |
Kapittel 1. Den digitale allmennings nye verden| | | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | | Â | --\begin{flushright}
+ \textit{ Paul og Sarah }
+ \end{flushright} |
Om den norske oversettelsenInternett ble i sin tid utformet for å bringe mennesker sammen
+ og gjøre kunnskap fritt tilgjengelig for alle. Den frie delen av
+ internett har forandret verden for godt og forbedret livene til
+ milliarder av mennesker. Weben ble opprinnelig laget for å være en
+ digitale allmenning hvor alle kunne delta på like vilkår. I denne
+ digitale allmenningen spiller Creative Commons en helt avgjørende
+ rolle for å sikre at alt fra kunstnere, lærerer, elever, bedrifter
+ og offentlige virksomheter kan dele sine verk på en trygg og god
+ måte. Hvis du ønsker å lære mer om digital delingskultur og Creative
+ Commons er dette en bok som både vil inspirere og gi grunnleggende
+ innsikt. Forfatterne Paul Stacey og Sarah Hinchliff Pearson gir gjennom
+ boken svært gode eksempler på hvordan skapere, organisasjoner og
+ bedrifter tjener penger på det de gjør når de deler arbeidet sitt med
+ Creative Commons-lisenser. Et annet veldig viktig budskap som går
+ igjen som en rød tråd er at det for mange ikke først og fremst handler
+ om å tjene penger. Noen ganger handler ganske enkelt om å løse et
+ problem, andre ganger om å bidra i en kreativ prosess for å skape
+ noe som andre kan ha glede av. Fellesnevneren er at det alltid
+ handler om å være åpen og inkluderende - og det handler alltid om å
+ dele. Oversettelsen av denne boken er i seg selv et produkt av den
+ samme drivkraften hos mennesker som ønsker å bidra til å spre
+ budskapet om en global delingskultur til lesere i Norge. Da Gunnar Wolf annonserte at han trengte hjelp med å oversette
+ denne boken til spansk, meldte min gode venn Petter Reinholdtsen seg
+ som koordinator. Prosjektet resulterte da også i denne oversettelsen
+ til norsk som du nå sitter å leser. Petter har over flere tiår vært
+ en av de mest markante bidragsyterne i det norske fri
+ programvare-miljøet og hadde allerede to bokutgivelser (Fri Kultur
+ av Lawrence
+ Lessig
+ og HÃ¥ndbok for Debian-administratoren av Raphael Hertzog med
+ flere)
+ på sin merittliste. Denne boken ville aldri sett dagens lys uten
+ hans imponerende drivkraft og pågangsmot. Petter har på ingen måte vært alene om dette
+ prosjektet. Ole-Erik Yrvin, Ingrid Yrvin, Allan Nordhøy, Thomas
+ Gramstad og Sylvia Johnsen har alle bidratt med utallige
+ dugnadstimer. PÃ¥ vegne av Creative Commons Norge vil jeg takke hver
+ enkelt bidragsyter. Dette prosjektet er et inspirerende eksempel på
+ at delingskulturen også har godt fotfeste her i Norge. |  | |  | |  | --\begin{flushright}
+ \textit{ Christer Solheim Gundersen,
+ Leder, Creative Commons Norge
+ }
+ \end{flushright} |
Del I. Det store bildetKapittel 1. Den digitale allmennings nye verden|  | |  | |  | --\begin{flushright}
\textit{ Paul Stacey}
\end{flushright} |
- Jonathan Rowe beskriver elegant allmenningen som «luften og havet,
+ Jonathan Rowe beskriver elegant allmenningen som «luften og havet,
nettverket av arter, villmark og rennende vann - alle er deler av
-allmenningen. Det samme er språk og kunnskap, fortau og torg, historier fra
+allmenningen. Det samme er språk og kunnskap, fortau og torg, historier fra
barndommen og demokratiske prosesser. Noen deler av allmenningen er naturens
gaver, andre er resultat av menneskelig innsats. Noen er nye, som Internett;
-andre like eldgamle som jord og kalligrafi.»
+andre like eldgamle som jord og kalligrafi.»
- I «Gjort med Creative Commons» fokuserer vi på nåværende æras
+ I «Gjort med Creative Commons» fokuserer vi på nåværende æras
digitale allmenning, en allmenningen av menneskeskapte arbeider. Denne
-allmenningen går på tvers av en rekke områder, inkludert kulturarv,
+allmenningen går på tvers av en rekke områder, inkludert kulturarv,
utdanning, forskning, teknologi, kunst, design, litteratur, underholdning,
-forretning og data. Menneskeskapte verk innen alle disse områdene er i
-stadig større grad digitale. Internett er en type global, digital
-allmenning. Personer, organisasjoner og bedrifter vi trekker frem i våre
-referansestudier bruker Creative Commons til deling av sine ressurser på
+forretning og data. Menneskeskapte verk innen alle disse områdene er i
+stadig større grad digitale. Internett er en type global, digital
+allmenning. Personer, organisasjoner og bedrifter vi trekker frem i våre
+referansestudier bruker Creative Commons til deling av sine ressurser på
Internett.
- Allmenningen handler ikke bare om delte ressurser, men også om sosial
+ Allmenningen handler ikke bare om delte ressurser, men også om sosial
praksis og verdiene som igjen styrer den. En ressurs er et substantiv, men
-allmenngjøring - å legge ressursen inn i allmenningen - er et
-verb. Produsentene, organisasjonene og
-bedriftene vi profilerer er alle engasjert i allmenngjøring. Deres bruk av
-Creative Commons gjør dem delaktig i den sosiale gjennomføringen av
-allmenngjøring, administrering av ressurser kollektivt i et
-brukerfellesskap. Allmenngjøring styres
+allmenngjøring - å legge ressursen inn i allmenningen - er et
+verb. Produsentene, organisasjonene og
+bedriftene vi profilerer er alle engasjert i allmenngjøring. Deres bruk av
+Creative Commons gjør dem delaktig i den sosiale gjennomføringen av
+allmenngjøring, administrering av ressurser kollektivt i et
+brukerfellesskap. Allmenngjøring styres
av et sett verdier og normer som balanserer fordelene og ulempene for
-bedriften med dem for fellesskapet. Særlig vekt er lagt til rettferdig
-tilgang, bruk og bærekraft.
+bedriften med dem for fellesskapet. Særlig vekt er lagt til rettferdig
+tilgang, bruk og bærekraft.
Allmenningen, markedet, og staten
- Historisk har det vært tre måter å administrere ressurser og fordele verdier
-på: Allmenningen (håndtert kollektivt), staten (dvs. myndighetene) og
-markedet - med de siste to som dominerende per 2017.
+ Historisk har det vært tre måter å administrere ressurser og fordele verdier
+på: Allmenningen (håndtert kollektivt), staten (dvs. myndighetene) og
+markedet - med de siste to som dominerende per 2017.
- Organisasjonene og bedriftene i våre referansestudier er unike i måten de
+ Organisasjonene og bedriftene i våre referansestudier er unike i måten de
deltar i allmenningen mens de fortsatt er engasjert i markedet og/eller
staten. Omfanget av engasjement mot marked og stat varierer. Noen opererer
-primært som allmenning hvis virke uten eller i liten grad er avhengig av
-markedet eller staten. Andre er i
-høyeste grad en del av markedet eller staten, og avhenger av dem for sin
-finansielle bærekraft. Alle fungerer som hybrider, som kombinerer
+primært som allmenning hvis virke uten eller i liten grad er avhengig av
+markedet eller staten. Andre er i
+høyeste grad en del av markedet eller staten, og avhenger av dem for sin
+finansielle bærekraft. Alle fungerer som hybrider, som kombinerer
allemannseiets normer med dem som gjelder for markedet eller staten.
Figur 1.1 skildrer hvordan en
bedrift kan ha varierende grad av engasjement med allemannseie, staten og
markedet.
- Noen av våre referansestudier er simpelthen allemannseie, og har lite eller
+ Noen av våre referansestudier er simpelthen allemannseie, og har lite eller
intet engasjement med og i offentlig sektor. En fremstilling av disse
-løsningene ville vist tilknytningen til staten i offentlig sektor som
-forbilledlig liten, eller til og med fraværende. Andre referansestudier er
-primært markedsbaserte med kun en liten fot i allemannseiet. I en
-fremstilling av disse løsningene ville engasjementet i markedet være stort
+løsningene ville vist tilknytningen til staten i offentlig sektor som
+forbilledlig liten, eller til og med fraværende. Andre referansestudier er
+primært markedsbaserte med kun en liten fot i allemannseiet. I en
+fremstilling av disse løsningene ville engasjementet i markedet være stort
og allemannseiet lite. I hvilken grad en bedrift ser seg selv som
-hovedsakelig av én type eller en annen, påvirker hvordan normene de styrer
+hovedsakelig av én type eller en annen, påvirker hvordan normene de styrer
etter er fordelt.
- Alle i våre referansestudier tjener nok penger til å holde det gående og å
-være bærekraftig. Penger kommer hovedsakelig fra markedet. Det er
-utfordrende å finne måter å generere inntekter på, når man holder seg til
+ Alle i våre referansestudier tjener nok penger til å holde det gående og å
+være bærekraftig. Penger kommer hovedsakelig fra markedet. Det er
+utfordrende å finne måter å generere inntekter på, når man holder seg til
kjerneverdiene i allemannseie (vanligvis uttrykt i
-formålbeskrivelser). Administrering av samhandling og engasjement mellom
-allemannseiet og markedet krever gode håndgrep, en fingerspissfølelse for
-verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge.
+formålbeskrivelser). Administrering av samhandling og engasjement mellom
+allemannseiet og markedet krever gode stødig hånd, fingerspissfølelse for
+verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge deler.
- Staten har en viktig rolle å spille i å fremme aksept og bruk av
-allemannseie. Statlige programmer og finansiering kan bevisst bidra til å
+ Staten har en viktig rolle å spille i å fremme aksept og bruk av
+allemannseie. Statlige programmer og finansiering kan bevisst bidra til å
bygge allemannseier. Utover bevilgninger, lovgivning og regler om
-eiendomsrett, kan både opphavsrett, forretningsvirksomhet og finansiering,
-være utformet for å fremme allemannseie.
+eiendomsrett, kan både opphavsrett, forretningsvirksomhet og finansiering,
+være utformet for å fremme allemannseie.
- Det er nyttig for alle å forstå hvordan allemannseie, markedet og staten
-håndterer ressurser på ulike måter, og ikke bare for dem som anser seg selv
+ Det er nyttig for alle å forstå hvordan allemannseie, markedet og staten
+håndterer ressurser på ulike måter, og ikke bare for dem som anser seg selv
som hovedsakelig et allemannseie. For bedrifter eller offentlige
-organisasjoner som ønsker å engasjere seg i, og å bruke allemannseie, så vil
-det å vite hvordan allemannseiet fungerer være til hjelp for å finne den
-beste måten for å gjøre dette på. Deltagelse i og bruk av allemannseiet på
-samme måte som med markedet eller med staten, er ikke en vinnende strategi.
+organisasjoner som ønsker å engasjere seg i, og å bruke allemannseie, så vil
+det å vite hvordan allemannseiet fungerer være til hjelp for å finne den
+beste måten for å gjøre dette på. Deltagelse i og bruk av allemannseiet på
+samme måte som med markedet eller med staten, er ikke en vinnende strategi.
De fire aspektene ved en ressurs
Elinor Ostrom utviklet som en del av sitt Nobelprisvinnende arbeid et
rammeverk for analyse av hvordan naturressurser administreres i en
-allmenning. Hennes rammeverk vurderte
-ting som biofysiske karakteristikker ved fellesressurser, samfunnets aktører
+allmenning. Hennes rammeverk vurderte
+ting som biofysiske karakteristikker ved fellesressurser, samfunnets aktører
og samhandlingene mellom dem, imellom uformelle regler-i-bruk, og
resultater. Dette rammeverket er forenklet og generalisert i dette kapitlet
for bruk i allemannseie, markedet og staten.
- For å sammenligne og vise kontraster i måter allemannseie, markedet, og det
-offentlige arbeider, la oss se på fire sider ved ressursadministrasjon:
+ For å sammenligne og vise kontraster i måter allemannseie, markedet, og det
+offentlige arbeider, la oss se på fire sider ved ressursadministrasjon:
Ressursens karakteristika, de involverte personene og den prosessen de
-nyttegjør seg, normer og regler de utvikler for å styre bruken, og til slutt
+nyttegjør seg, normer og regler de utvikler for å styre bruken, og til slutt
den faktiske ressursbruken sammen med resultatene av denne bruken (se figur
1.2).
- Ressurser har spesielle egenskaper eller attributter som påvirker bruken av
+ Ressurser har spesielle egenskaper eller attributter som påvirker bruken av
dem. Noen ressurser er naturlige; andre er menneskeskapt. Og - av betydning
-for dagens felleseie - ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som
-påvirker det iboende ressurspotensialet.
+for dagens felleseie - ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som
+påvirker det iboende ressurspotensialet.
Fysiske ressurser er begrensede. Hvis jeg har en fysisk ressurs og gir den
-til deg, har jeg den ikke lenger. Når en ressurs er fjernet og brukt, blir
-tilbudet knapt eller utarmet. Knapphet kan føre til konkurranse og
+til deg, har jeg den ikke lenger. NÃ¥r en ressurs er fjernet og brukt, blir
+tilbudet knapt eller utarmet. Knapphet kan føre til konkurranse og
rivalisering om ressursen. Tiltak gjort med Creative Commons er vanligvis
-digitalt betinget, men noen av våre referansestudier viser også til
-produksjon av ressurser i fysisk form. Kostnadene ved å produsere og
-distribuere et fysisk gode, krever vanligvis at man har med markedet å
-gjøre.
+digitalt betinget, men noen av våre referansestudier viser også til
+produksjon av ressurser i fysisk form. Kostnadene ved å produsere og
+distribuere et fysisk gode, krever vanligvis at man har med markedet å
+gjøre.
Fysiske ressurser utarmes, er eksklusive, og tevles om. Digitale ressurser,
-derimot, er uutømmelige, ikke-eksklusive, og maner ikke til
+derimot, er uutømmelige, ikke-eksklusive, og maner ikke til
rivalisering. Hvis jeg deler en digital ressurs med deg, har vi begge
-ressursen. Å gi den til deg betyr ikke at jeg ikke lenger har den. Digitale
-ressurser kan lages i det uendelige, kopieres og distribueres uten å bli
-uttømt, og til en kostnad nær null. Overflod i stedet for knapphet er en
+ressursen. Ã
gi den til deg betyr ikke at jeg ikke lenger har den. Digitale
+ressurser kan lages i det uendelige, kopieres og distribueres uten å bli
+uttømt, og til en kostnad nær null. Overflod i stedet for knapphet er en
iboende karakteristikk ved digitale ressurser.
- At de digitale ressursene er uuttømmelige, ikke-eksklusive og
-ikke-rivaliserende, betyr at reglene og normene for å håndtere dem kan (og
-bør) være forskjellige fra hvordan fysiske ressurser håndteres. Det er dog
+ At de digitale ressursene er uuttømmelige, ikke-eksklusive og
+ikke-rivaliserende, betyr at reglene og normene for å håndtere dem kan (og
+bør) være forskjellige fra hvordan fysiske ressurser håndteres. Det er dog
ikke alltid tilfellet. Digitale ressurser har ofte en tillagt kunstig
-knapphet ved seg. Å plassere digitale ressurser i allmenningen gjør dem
+knapphet ved seg. Ã
plassere digitale ressurser i allmenningen gjør dem
derimot gratis og tilgjengelig i overflod.
- Vi fant at våre referansestudier ofte håndtere hybrid-ressurser, som
-begynner som digitale, med muligheter for å bli omgjort til en fysiske
-ressurs. Den digitale boken kan trykkes på papir og gjøres til en fysisk
-bok. Et data-tegnet møbeldesign kan produseres fysisk i tre. Den fysiske
+ Vi fant at våre referansestudier ofte håndtere hybrid-ressurser, som
+begynner som digitale, med muligheter for å bli omgjort til en fysiske
+ressurs. Den digitale boken kan trykkes på papir og gjøres til en fysisk
+bok. Et data-tegnet møbeldesign kan produseres fysisk i tre. Den fysiske
konverteringen har alltid kostnader ved seg. De digitale ressursene
-administreres ofte på en fri og åpen måte, men det kreves penger for å
+administreres ofte på en fri og åpen måte, men det kreves penger for å
konvertere en digital ressurs til noe fysisk.
- Utover denne idéen med fysisk sett opp mot det digitale, forstår
+ Utover denne idéen med fysisk sett opp mot det digitale, forstår
allmenninger, markedet og staten ressurser forskjellig (se figur 1.3). Markedet ser ressurser som
private varer, goder for salg - som gir verdi. Staten ser ressurser som
offentlige goder som gir verdi til innbyggere. Allmenninger ser ressurser
-som felles goder, som utgjør en felles rikdom som strekker seg utover
+som felles goder, som utgjør en felles rikdom som strekker seg utover
landets grenser, og videreformidles uforminsket eller i forbedret form til
fremtidige generasjoner.
I allemannseie, markedet og staten brukes ulike mennesker og prosesser til
-administrering av ressurser. Prosessene som brukes definerer både hvem som
-har innflytelse og hvordan en ressurs håndteres.
+administrering av ressurser. Prosessene som brukes definerer både hvem som
+har innflytelse og hvordan en ressurs håndteres.
- I staten utgår en regjering fra folkevalgte ansvarlige for
-ressurshåndteringen på vegne av folket. Innbyggerne som produserer og bruker
+ I staten utgår en regjering fra folkevalgte ansvarlige for
+ressurshåndteringen på vegne av folket. Innbyggerne som produserer og bruker
disse ressursene er ikke direkte involvert; i stedet er ansvaret lagt i
hendene til regjeringen. Statlige departementer og avdelinger bemannet av
-offentlige tjenestemenn setter opp budsjetter, gjennomfører programmer og
-administrerer ressurser basert på regjeringens prioriteringer og prosedyrer.
+offentlige tjenestemenn setter opp budsjetter, gjennomfører programmer og
+administrerer ressurser basert på regjeringens prioriteringer og prosedyrer.
- I markedet er de involverte produsenter, kjøpere, selgere og
+ I markedet er de involverte produsenter, kjøpere, selgere og
forbrukere. Bedrifter fungerer som mellomledd mellom dem som produserer
-ressurser og dem som konsumerer eller bruker dem. Markedets prosesser søker
-å hente ut så mye verdi fra ressurser som mulig. Ressurser håndteres som en
-handelsvare i markedet, ofte masseprodusert, og selges til forbrukere på
+ressurser og dem som konsumerer eller bruker dem. Markedets prosesser søker
+å hente ut så mye verdi fra ressurser som mulig. Ressurser håndteres som en
+handelsvare i markedet, ofte masseprodusert, og selges til forbrukere på
grunnlag av en betalingstransaksjon.
- I motsetning til staten og markedet, håndteres ressurser i en allmenning mer
-direkte av de involverte. De som lager
-menneskeproduserte ressurser kan legge dem i felleseiet ut fra på deres eget
-ønske. Det kreves ingen tillatelse fra staten eller markedet. Alle kan ta
-del i allmenningen og selv bestemme seg for hvor mye de ønsker å involvere
+ I motsetning til staten og markedet, håndteres ressurser i en allmenning mer
+direkte av de involverte. De som lager
+menneskeproduserte ressurser kan legge dem i felleseiet ut fra på deres eget
+ønske. Det kreves ingen tillatelse fra staten eller markedet. Alle kan ta
+del i allmenningen og selv bestemme seg for hvor mye de ønsker å involvere
seg - som bidragsyter, bruker eller administrator. De involverte er ikke
-bare dem som oppretter og bruker ressurser, men også dem som påvirkes av
-resultatet ved bruk. Hvem du er, påvirker hva du har å si, hvilke handlinger
-du kan utføre, og rekkevidden av dine beslutninger. I allmenningen er det
+bare dem som oppretter og bruker ressurser, men også dem som påvirkes av
+resultatet ved bruk. Hvem du er, påvirker hva du har å si, hvilke handlinger
+du kan utføre, og rekkevidden av dine beslutninger. I allmenningen er det
fellesskapet som helhet som administrerer ressursene. Ressurser lagt inn i
felleseiet ved bruk av Creative Commons krever at brukerne navngir den
-opprinnelige skaperen. Å vite hvem personen bak en ressurs er, gjør
+opprinnelige skaperen. Ã
vite hvem personen bak en ressurs er, gjør
fellesskapseie mindre anonymt og mer personlig.
De sosiale samhandlingene mellom mennesker, og prosessene brukt av staten,
markedet og allemannseie, utvikler sosiale normer og regler. Disse normene
-og reglene definerer tillatelser, tildeler rettigheter og løser disputter.
+og reglene definerer tillatelser, tildeler rettigheter og løser disputter.
Statlig myndighet er underlagt nasjonale regelverk. Normer knyttet til
prioriteringer og beslutningsprosesser defineres av folkevalgte og
-parlamentariske prosedyrer. Statlige føringer uttrykkes gjennom politiske
-vedtak, lover og regler. Staten påvirker normer og regler for markedet og
+parlamentariske prosedyrer. Statlige føringer uttrykkes gjennom politiske
+vedtak, lover og regler. Staten påvirker normer og regler for markedet og
allemannseie gjennom de reglene som lages.
- Markedets normer påvirkes av økonomi og konkurranse om knappe
+ Markedets normer påvirkes av økonomi og konkurranse om knappe
ressurser. Markedsreguleringene omfatter eierforhold, virksomheter og
-økonomiske lover definert av staten.
+økonomiske lover definert av staten.
- Som med markedet, kan en allmenning påvirkes av offentlig praksis,
+ Som med markedet, kan en allmenning påvirkes av offentlig praksis,
forskrifter og lover. Normer og regler for et allemannseie er i det store og
hele definert av det. De veier individuelle kostnader og fordeler - mot
kostnader og fordeler for hele felleseiet. Det tas ikke bare hensyn til
-økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.
-
- Kombinasjonen av forhold vi har diskutert så langt - de iboende egenskapene,
-folk, prosesser, normer og regler - former bruken av ressursene, som også
-svarer til målene til stat, marked og allmenning.
+økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.
+
+ Kombinasjonen av forhold vi har diskutert så langt - de iboende egenskapene,
+folk, prosesser, normer og regler - former bruken av ressursene, som også
+svarer til målene til stat, marked og allmenning.
- I markedet fokuseres det på å maksimere nytten av en ressurs. Hva vi betaler
-for varene vi forbruker, sees som et objektivt mål på den nytten de
-gir. Målet blir da å maksimere den totale økonomiske
-pengeverdien. Forbrukte enheter forstås
-som salg, inntekter, fortjeneste og vekst, alle disse måter å måle markedet
-på.
+ I markedet fokuseres det på å maksimere nytten av en ressurs. Hva vi betaler
+for varene vi forbruker, sees som et objektivt mål på den nytten de
+gir. Målet blir da å maksimere den totale økonomiske
+pengeverdien. Forbrukte enheter forstås
+som salg, inntekter, fortjeneste og vekst, alle disse måter å måle markedet
+på.
- Staten tar sikte på balansering av økonomi opp mot sine innbyggeres sosiale
+ Staten tar sikte på balansering av økonomi opp mot sine innbyggeres sosiale
og kulturelle behov i sin bruk og administrasjon av
-ressurser. Helsetjenester, utdanning, jobb, miljø, transport, sikkerhet, arv
+ressurser. Helsetjenester, utdanning, jobb, miljø, transport, sikkerhet, arv
og rettferdighet er alle fasetter av et sunt samfunn, og staten bruker sine
-ressurser i oppnåelsen av disse. Statlige mål gjenspeiles i mål på
+ressurser i oppnåelsen av disse. Statlige mål gjenspeiles i mål på
livskvalitet.
- I allmenningen er målet å maksimere tilgang, egenkapital, distribusjon,
-deltakelse, nyskaping og bærekraft. Suksess kan måles i hvor mange personer
-som har tilgang til, og bruker en ressurs; kjønnsfordeling, inntekt og hvor
+ I allmenningen er målet å maksimere tilgang, egenkapital, distribusjon,
+deltakelse, nyskaping og bærekraft. Suksess kan måles i hvor mange personer
+som har tilgang til, og bruker en ressurs; kjønnsfordeling, inntekt og hvor
de holder til; om et fellesskap utvider og forbedrer de ressurser som lages;
-og om ressursene brukes på nyskapende måter som gir personlige og sosiale
+og om ressursene brukes på nyskapende måter som gir personlige og sosiale
goder.
Som hybridkombinasjoner av allemannseie og marked eller stat, avhenger
-suksessen og bærekraften i alle våre referansestudier av tiltakenes evne til
-å strategisk bruke og balansere disse ulike aspektene ved
-ressurshåndteringen sin.
+suksessen og bærekraften i alle våre referansestudier av tiltakenes evne til
+Ã¥ strategisk bruke og balansere disse ulike aspektene ved
+ressurshåndteringen sin.
En kort historie om allmenningen
- Å bruke allmenning i håndtering av ressurser er en del av et langt historisk
-løp. I det moderne samfunn dominerer markedet og staten diskusjonen om
-hvordan ressurser best håndteres. Sjelden blir allemannseie i det hele tatt
+ Ã
bruke allmenning i håndtering av ressurser er en del av et langt historisk
+løp. I det moderne samfunn dominerer markedet og staten diskusjonen om
+hvordan ressurser best håndteres. Sjelden blir allemannseie i det hele tatt
vurdert som et alternativ. Allemannseie har i stor grad funnet veien ut av
bevissthet og omtanke. Det finnes ingen nyheter eller taler om allmenningen.
At mer enn 1,1 milliarder ressurser er lisensiert Creative Commons verden
over, indikerer en grasrotbevegelse i retning av allemannseie. Allmenningen
-blomstrer igjen. For å forstå motstandsdyktigheten i slikt eie, og den
-pågående fornyelsen, er det nyttig å vite noe om dens historie.
+blomstrer igjen. For å forstå motstandsdyktigheten i slikt eie, og den
+pågående fornyelsen, er det nyttig å vite noe om dens historie.
- I århundrer håndterte urfolk og førindustrielle samfunn ressurser, inkludert
+ I århundrer håndterte urfolk og førindustrielle samfunn ressurser, inkludert
vann, mat, brensel, vanningsanlegg, fisk, vilt og mange andre ting,
-kollektivt i felleseie. Det var intet
-marked, ingen verdensøkonomi. Staten, i form av herskere, påvirket
+kollektivt i felleseie. Det var intet
+marked, ingen verdensøkonomi. Staten, i form av herskere, påvirket
allmenningene, men kontrollerte dem ikke. Direkte sosial deltakelse i en
-allmenning var primært måten ressurser ble styrt på og behov møtt. (Figur
-1.4 illustrerer allemannseie i
+allmenning var primært måten ressurser ble styrt på og behov møtt. (Figur
+1.4 illustrerer allemannseie i
forhold til stat og marked.)
-
+
Fulgt av en lang historie der staten (et monarki eller en makthaver) overtar
-allmenningen til egne formål. Dette kalles innkapsling av
-allemannseie. I gamle dager ble
-«almuen» kastet ut fra eiendommene, gjerder og hekker reist,
-lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang. Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten
-ble det primære verktøy for styring av disse ressursene. (Se figur 1.5).
+allmenningen til egne formål. Dette kalles innkapsling av
+allemannseie. I gamle dager ble
+«almuen» kastet ut fra eiendommene, gjerder og hekker reist,
+lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang. Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten
+ble det primære verktøy for styring av disse ressursene. (Se figur 1.5).
Eierskap til land, vann og vilt ble distribuert til den herskende familien
-og politisk utvalgte. Vanlige borgere ble fordrevet fra landområdene og
+og politisk utvalgte. Vanlige borgere ble fordrevet fra landområdene og
flyttet til byer. Med fremveksten av den industrielle revolusjonen ble
-landområder og ressurser solgt til bedrifter for å støtte
+landområder og ressurser solgt til bedrifter for å støtte
produksjon. Folkevalgte forsamlinger tok etter hvert over fra
-monarkier. Vanlige borgere ble arbeidere som tjente penger ved å betjene
+monarkier. Vanlige borgere ble arbeidere som tjente penger ved å betjene
maskiner i industrien. Finans, virksomheter og eiendomsrett ble omdannet av
-regjeringene til å støtte markeder, vekst og produktivitet. Over tid ga
-tilgang til markedsproduserte varer økende levestandard, bedre helse og
+regjeringene til å støtte markeder, vekst og produktivitet. Over tid ga
+tilgang til markedsproduserte varer økende levestandard, bedre helse og
utdanning. Figur 1.6 viser
-hvordan markedet i dag er hovedmåten for ressurshåndtering.
+hvordan markedet i dag er hovedmåten for ressurshåndtering.
- Verden gjennomgår turbulente tider. Fordelene med markedet har blitt
+ Verden gjennomgår turbulente tider. Fordelene med markedet har blitt
motvirket av ulik fordeling og rovdrift.
Overutnyttelse var tema for Garrett Hardins innflytelsesrike essay om
-«Allmenningens tragedie», publisert i Science i 1968. Hardin
-hevder at alle i et allemannseie søker å maksimere personlig vinning, og vil
-fortsette å gjøre det selv når allmenningens grenser er nådd. Felleseiet
-blir så, tragisk nok, utarmet til et punkt der det ikke tjener noen. Hardins
-essay ble allment akseptert som en økonomisk sannhet og en begrunnelse for
+«Allmenningens tragedie», publisert i Science i 1968. Hardin
+hevder at alle i et allemannseie søker å maksimere personlig vinning, og vil
+fortsette å gjøre det selv når allmenningens grenser er nådd. Felleseiet
+blir så, tragisk nok, utarmet til et punkt der det ikke tjener noen. Hardins
+essay ble allment akseptert som en økonomisk sannhet og en begrunnelse for
privat eiendom og frie markeder.
- Det er dog en alvorlig mangel med Hardins «Allmenningens
-tragedie» - det er fiksjon. Hardin studerer ikke faktisk hvordan
-virkelige allmenninger fungerer. Elinor Ostrom vant Nobelprisen i økonomi i
+ Det er dog en alvorlig mangel med Hardins «Allmenningens
+tragedie» - det er fiksjon. Hardin studerer ikke faktisk hvordan
+virkelige allmenninger fungerer. Elinor Ostrom vant Nobelprisen i økonomi i
2009 for sitt arbeid for sin studie av allemannseier verden over. Ostroms
arbeid viser at naturressurs-allmenninger kan forvaltes med gode resultater
av lokalsamfunn uten regulering fra sentrale myndigheter eller
privatisering. Regjeringen og privatisering er ikke de eneste to
-valgene. Det er en tredje vei: Styring av mennesker, der de som påvirkes
+valgene. Det er en tredje vei: Styring av mennesker, der de som påvirkes
direkte er direkte involvert. Naturressurser har en regional
-tilhørighet. Folk i regionen er mest fortrolig med naturressursene, har den
+tilhørighet. Folk i regionen er mest fortrolig med naturressursene, har den
mest direkte relasjonen, og en historie knyttet til dem, og er derfor best
-plassert for å administrere dem. Ostroms tilnærming til styringen av
-naturressurser brøt med konvensjonen; hun innså betydningen av felleseie som
-et alternativ til markedet, eller staten for løsning av oppgaver med
-problemløsning som krever felles innsats.
+plassert for å administrere dem. Ostroms tilnærming til styringen av
+naturressurser brøt med konvensjonen; hun innså betydningen av felleseie som
+et alternativ til markedet, eller staten for løsning av oppgaver med
+problemløsning som krever felles innsats.
- Hardin mislyktes i å vurdere den faktiske sosiale dynamikken ved
+ Hardin mislyktes i å vurdere den faktiske sosiale dynamikken ved
allmenningen. Hans modell antok at folk i allemannseier handler uavhengig av
hverandre, i ren egeninteresse, uten interaksjon eller hensyn til andre. Som
-Ostrom fant, i virkeligheten, er det å håndtere felles ressurser sammen, noe
+Ostrom fant, i virkeligheten, er det å håndtere felles ressurser sammen, noe
som danner et fellesskap og oppfordrer til meningsutveksling. Dette skaper
-naturligvis normer og regler som hjelper folk å arbeide sammen, og sikre et
-bærekraftig felleseie. Paradoksalt nok, mens Hardins essay kalles
-Allmenningens tragedie, burde det kanskje mer nøyaktig hatt tittelen
+naturligvis normer og regler som hjelper folk å arbeide sammen, og sikre et
+bærekraftig felleseie. Paradoksalt nok, mens Hardins essay kalles
+Allmenningens tragedie, burde det kanskje mer nøyaktig hatt tittelen
Markedets tragedie.
- Hardins historie er basert på forutsetningen om begrensede
-ressurser. Økonomer har fokusert nesten utelukkende på knapphetsbaserte
-markeder. Svært lite er kjent om virkningene av overflod. Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett
-har ført til en eksplosjon av digitale ressurser og nye delingsmåter og
-distribusjon. De digitale ressursene kan aldri bli utarmet. Fravær av en
-teori eller modell for hvordan overflod fungerer, har ledet markedet til å
-innføre kunstig knapphet for digitale ressurser, noe som gjør det mulig å
+ Hardins historie er basert på forutsetningen om begrensede
+ressurser. Ãkonomer har fokusert nesten utelukkende pÃ¥ knapphetsbaserte
+markeder. Svært lite er kjent om virkningene av overflod. Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett
+har ført til en eksplosjon av digitale ressurser og nye delingsmåter og
+distribusjon. De digitale ressursene kan aldri bli utarmet. Fravær av en
+teori eller modell for hvordan overflod fungerer, har ledet markedet til å
+innføre kunstig knapphet for digitale ressurser, noe som gjør det mulig å
anvende markedets vanlige normer og regler.
- Når det kommer til bruk av statlige bevilgninger til å lage digitale
+ Når det kommer til bruk av statlige bevilgninger til å lage digitale
produkter, er det egentlig ingen begrunnelse for kunstig knapphet. Normen
-for statlig finansierte digitale arbeider skal være at de er fritt og åpent
+for statlig finansierte digitale arbeider skal være at de er fritt og åpent
tilgjengelige for allmennheten som betalte for dem.
Den digitale revolusjonen
- I databehandlingens tidlige dager lærte programmerere og utviklere av
-hverandre ved å dele programvare. På 1980-tallet formulerte fri
+ I databehandlingens tidlige dager lærte programmerere og utviklere av
+hverandre ved å dele programvare. På 1980-tallet formulerte fri
programvare-bevegelsen denne delingspraksisen i et sett prinsipper og
friheter:
- Friheten til å kjøre programmet som du ønsker, uansett hensikt.
+ Friheten til å kjøre programmet som du ønsker, uansett hensikt.
- Friheten til å studere hvordan programmet virker (fordi en har tilgang og
-innsyn i kildekoden uten begrensninger), og endre det slik at det utfører
-dine beregninger slik du ønsker.
+ Friheten til å studere hvordan programmet virker (fordi en har tilgang og
+innsyn i kildekoden uten begrensninger), og endre det slik at det utfører
+dine beregninger slik du ønsker.
- Friheten til å videredistribuere kopier.
+ Friheten til å videredistribuere kopier.
- Friheten til å distribuere kopier av dine endrede versjoner til
-andre.
+ Friheten til å distribuere kopier av dine endrede versjoner til
+andre.
- Disse prinsippene og frihetene utgjør et sett normer og regler som
+ Disse prinsippene og frihetene utgjør et sett normer og regler som
karakteriserer et digitalt felleseie.
- Sent på 90-tallet, for å gjøre deling av kildekode og samarbeid mer
-tiltrekkende for bedrifter, omformet åpen-kildekode-initiativet prinsippene
-til lisenser og standarder for å håndtere tilgang til og distribusjon av
-programvare. Fordelene med fri programvare - som pålitelighet, skalerbarhet
+ Sent på 90-tallet, for å gjøre deling av kildekode og samarbeid mer
+tiltrekkende for bedrifter, omformet åpen-kildekode-initiativet prinsippene
+til lisenser og standarder for å håndtere tilgang til og distribusjon av
+programvare. Fordelene med fri programvare - som pålitelighet, skalerbarhet
og kvalitet kontrollert med uavhengig fagfellevurdering, ble anerkjent og
-akseptert. Kundene likte måten fri programvare ga dem kontroll uten å bli
-låst inn i en lukket, proprietær teknologi. Fri programvare førte også til
-en nettverkseffekt der verdien av et produkt eller tjeneste økte med antall
-personer som brukte løsningen. Den
+akseptert. Kundene likte måten fri programvare ga dem kontroll uten å bli
+låst inn i en lukket, proprietær teknologi. Fri programvare førte også til
+en nettverkseffekt der verdien av et produkt eller tjeneste økte med antall
+personer som brukte løsningen. Den
dramatiske veksten i selve Internettet skyldes mye det faktum at ingen har
-en proprietær lås på sentrale Internett-protokoller.
+en proprietær lås på sentrale Internett-protokoller.
Ved at fri programvare fungerer som et felleseie, dukket det opp mange
-bedrifter og markeder rundt det. Forretningsmodeller basert på lisenser og
+bedrifter og markeder rundt det. Forretningsmodeller basert på lisenser og
standarder for fri programvare utviklet seg sammen med organisasjoner som
-håndterte programvarekode basert på prinsipper om overflod i stedet for
-knapphet. Eric Raymonds essay «The Magic Cauldron» analyserer
-på en utmerket måte økonomi- og forretningsmodellene forbundet med fri
-programvare. Disse modellene kan bidra
-med eksempler på bærekraftige tilnærminger for det som er gjort med Creative
+håndterte programvarekode basert på prinsipper om overflod i stedet for
+knapphet. Eric Raymonds essay «The Magic Cauldron» analyserer
+på en utmerket måte økonomi- og forretningsmodellene forbundet med fri
+programvare. Disse modellene kan bidra
+med eksempler på bærekraftige tilnærminger for det som er gjort med Creative
Commons.
Det handler ikke bare om en rikelig tilgjengelighet til digitale ressurser,
-men også om en overflod av deltakelse. Framveksten av personlige
+men også om en overflod av deltakelse. Framveksten av personlige
datamaskiner, informasjonsteknologi og Internett gjorde mulig
massedeltakelse i produksjon av kreative arbeider, og distribusjonen av
-dem. Bilder, bøker, musikk og mange andre typer digitalt innhold kan
-følgelig lett skapes og distribueres av nær sagt alle. Til tross for dette
+dem. Bilder, bøker, musikk og mange andre typer digitalt innhold kan
+følgelig lett skapes og distribueres av nær sagt alle. Til tross for dette
overflodspotensialet, er disse digitale verkene som utgangspunkt underlagt
-lovgivning om opphavsrett. Opphavsretten i lovlig forstand stipulerer at så
+lovgivning om opphavsrett. Opphavsretten i lovlig forstand stipulerer at så
snart et digitalt arbeid er skapt, tilfaller det kopirettshaverens eie
-alene, der andre ekskluderes fra å bruke det, uten tillatelse.
+alene, der andre ekskluderes fra å bruke det, uten tillatelse.
- Men folk liker å dele. Én av måtene vi definerer oss selv er ved å dele
-verdifullt og underholdende innhold. Dette nærer fremvekst av relasjoner, i
-søken etter meningers endring, oppmuntring til gjøren, etterlatende
-omverdenen informert om hvem vi er og hva vi bryr oss om. Deling medfører en
-opplevelse av å være involvert i verden.
+ Men folk liker Ã¥ dele. Ãn av mÃ¥tene vi definerer oss selv er ved Ã¥ dele
+verdifullt og underholdende innhold. Dette nærer fremvekst av relasjoner, i
+søken etter meningers endring, oppmuntring til gjøren, etterlatende
+omverdenen informert om hvem vi er og hva vi bryr oss om. Deling medfører en
+opplevelse av å være involvert i verden.
Creative Commons blir til
- I 2001 ble Creative Commons opprettet som veldedig organisasjon til støtte
-for alle de som ønsket å dele digitalt innhold. En samling med Creative
+ I 2001 ble Creative Commons opprettet som veldedig organisasjon til støtte
+for alle de som ønsket å dele digitalt innhold. En samling med Creative
Commons-lisenser modellert etter de for fri programvare, men til bruk for
digitalt innhold i stedet for programkildekode. Lisensene gir alle, fra
individuelle skapere til store selskaper og institusjoner, en enkel
-standardisert måte å innvilge opphavsrettstillatelser til sitt skapende
+standardisert måte å innvilge opphavsrettstillatelser til sitt skapende
arbeid.
Creative Commons-lisenser har en tredelt utforming. Normer og regler for
-hver lisens uttrykkes først fullt ut i det juridiske språket brukt av
+hver lisens uttrykkes først fullt ut i det juridiske språket brukt av
advokater. Dette kalles den juridiske lisensteksten. Siden de fleste
-bidragsytere og brukere ikke er advokater, har lisensene også en folkelig
-del, som uttrykker tillatelsene på forståelig vis, som folk flest raskt kan
-lese og forstå. Det fungerer som et brukervennlig grensesnitt til den
-underliggende juridiske. Det tredje laget er den maskinlesbare, som gjør det
-enkelt for Internettet å vite om et arbeid har en Creative Commons-lisens
-ved å uttrykke tillatelser på en måte som programvaresystemer, søkemotorer
-og andre typer teknologi kan forstå.
+bidragsytere og brukere ikke er advokater, har lisensene også en folkelig
+del, som uttrykker tillatelsene på forståelig vis, som folk flest raskt kan
+lese og forstå. Det fungerer som et brukervennlig grensesnitt til den
+underliggende juridiske. Det tredje laget er den maskinlesbare, som gjør det
+enkelt for Internettet å vite om et arbeid har en Creative Commons-lisens
+ved å uttrykke tillatelser på en måte som programvaresystemer, søkemotorer
+og andre typer teknologi kan forstå.
Sett samlet sikrer disse tre delene at skaperne, brukere, og nettet selv
-forstår normer og regler for digitalt innhold i et allemannseie.
+forstår normer og regler for digitalt innhold i et allemannseie.
I 2015 fantes det over en milliard Creative Common-lisensierte verk
-globalt. Disse verkene ble sett på nettet 136 milliarder ganger. Folk bruker
-Creative Commons-lisenser over hele verden, på 34 språk. Disse ressursene
+globalt. Disse verkene ble sett på nettet 136 milliarder ganger. Folk bruker
+Creative Commons-lisenser over hele verden, på 34 språk. Disse ressursene
inkluderer bilder, illustrasjoner, forskningsartikler i tidsskrifter,
pedagogiske ressurser, musikk og andre lydspor, samt videoer.
Individuelle kunstnere, fotografer, musikere og filmskapere bruker Creative
-Commons, men det gjør også museer, regjeringer, kreative næringer,
+Commons, men det gjør også museer, regjeringer, kreative næringer,
produsenter og forleggere. Millioner av nettsteder bruker CC-lisenser,
inkludert store plattformer som Wikipedia og Flickr, og mindre slik som
-enkeltblogger. Brukerne av Creative
-Commons er svært forskjellige, og finnes i mange ulike sektorer. (Våre
-referansestudier ble valgt for å reflektere dette mangfoldet.)
+enkeltblogger. Brukerne av Creative
+Commons er svært forskjellige, og finnes i mange ulike sektorer. (Våre
+referansestudier ble valgt for å reflektere dette mangfoldet.)
- Noen ser Creative Commons som en måte å dele en gave med andre, en måte for
-å bli kjent, eller en måte å gi eller dra en sosial fordel på eller
-av. Andre ser det som viktig å følge normene knyttet til et
+ Noen ser Creative Commons som en måte å dele en gave med andre, en måte for
+å bli kjent, eller en måte å gi eller dra en sosial fordel på eller
+av. Andre ser det som viktig å følge normene knyttet til et
allemannseie. For noen er deltakelsen ansporet av fri kultur-bevegelsen, en
-sosial bevegelse som fremmer friheten til å distribuere og endre kreative
+sosial bevegelse som fremmer friheten til å distribuere og endre kreative
verk. Fri kultur-bevegelsen ser at allemannseie gir viktige fordeler
sammenlignet med restriktive lover om opphavsrett. Denne innstillingen om
-bytting uten begrensninger i et allemannseie gjør fri kultur-bevegelsen og
-fri programvare-bevegelsen godt samkjørt.
+bytting uten begrensninger i et allemannseie gjør fri kultur-bevegelsen og
+fri programvare-bevegelsen godt samkjørt.
- Creative Commons har over tid vært opphavet til en hel rekke med bevegelser
-for åpent innhold, inkludert åpne pedagogiske ressurser, åpen tilgang, åpen
-vitenskap og åpne data. Målet har i alle tilfeller vært å demokratisere
+ Creative Commons har over tid vært opphavet til en hel rekke med bevegelser
+for åpent innhold, inkludert åpne pedagogiske ressurser, åpen tilgang, åpen
+vitenskap og åpne data. Målet har i alle tilfeller vært å demokratisere
deltakelse, og dele digitale ressurser kostnadsfritt, med juridiske
-tillatelser for alle til fritt å ha tilgang til, bruke, og endre.
+tillatelser for alle til fritt å ha tilgang til, bruke, og endre.
- Staten er i økende grad involvert i å støtte åpne bevegelser. The Open
-Government Partnership ble lansert i 2011 for å gi myndighetene en
-internasjonal plattform til å bli mer åpne, ansvarlige og mottakelige
-ovenfor sine innbyggere. Siden da har det vokst fra åtte deltakerland til
-sytti. I alle disse landene arbeider
-myndighetene og det sivile samfunn sammen om å utvikle og implementere
-ambisiøse reformer for en mer åpen offentlig sektor. Myndigheter bruker i
-økende grad Creative Commons for å sikre at verk finansiert av
-skattebetalerne er åpent tilgjengelig uten begrensninger for folket som
+ Staten er i økende grad involvert i å støtte åpne bevegelser. The Open
+Government Partnership ble lansert i 2011 for å gi myndighetene en
+internasjonal plattform til å bli mer åpne, ansvarlige og mottakelige
+ovenfor sine innbyggere. Siden da har det vokst fra åtte deltakerland til
+sytti. I alle disse landene arbeider
+myndighetene og det sivile samfunn sammen om å utvikle og implementere
+ambisiøse reformer for en mer åpen offentlig sektor. Myndigheter bruker i
+økende grad Creative Commons for å sikre at verk finansiert av
+skattebetalerne er åpent tilgjengelig uten begrensninger for folket som
betalte for dem.
Dagens marked er i stor grad drevet av global kapitalisme. Lov og
-finanssystemer er strukturert til støtte i inntjening, privatisering og
+finanssystemer er strukturert til støtte i inntjening, privatisering og
bedrifters vekst. En oppfatning om at markedet er mer effektivt enn det
-offentlige, har ført til en kontinuerlig privatisering av mange offentlige
-ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur. Mens dette systemet har vært svært effektivt til
+offentlige, har ført til en kontinuerlig privatisering av mange offentlige
+ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur. Mens dette systemet har vært svært effektivt til
generering av forbruk og vekst i bruttonasjonalproduktet, har innvirkningen
-på menneskets trivsel vært blandet. Motstykket til økende levestandard og
-forbedringer i helse og utdanning er stadig økende ulikheter i rikdom,
-sosial ulikhet, fattigdom, forverring av vårt naturlige miljø, og
-demokratiske sammenbrudd.
+på menneskets trivsel vært blandet. Motstykket til økende levestandard og
+forbedringer i helse og utdanning er stadig økende ulikheter i rikdom,
+sosial ulikhet, fattigdom, forverring av vårt naturlige miljø, og
+demokratiske sammenbrudd.
I lys av disse utfordringene er det en voksende anerkjennelse av at
-BNP-vekst ikke bør være et mål i seg selv, at utvikling trenger å være
-sosialt og økonomisk inkluderende, at miljømessig bærekraft er en
-forutsetning og ikke et alternativ, og at vi trenger å balansere marked,
-stat og samfunn bedre.
+BNP-vekst ikke bør være et mål i seg selv, at utvikling trenger å være
+sosialt og økonomisk inkluderende, at miljømessig bærekraft er en
+forutsetning og ikke et alternativ, og at vi trenger å balansere marked,
+stat og samfunn bedre.
- Disse erkjennelser har ført til fornyet interesse i allemannseiets
-muliggjøring av en slik balanse. Byregjeringer, som italienske Bologna,
+ Disse erkjennelser har ført til fornyet interesse i allemannseiets
+muliggjøring av en slik balanse. Byregjeringer, som italienske Bologna,
samarbeider med sine innbyggere om forskrift for omsorg og modernisering av
-allmenninger i byområder. Seoul og
-Amsterdam kaller seg «delingsbyer», når de søker å få til
-bærekraftig og mer effektiv bruk av knappe ressurser. De ser deling som en
-måte å forbedre bruken av det offentlige rom, mobilitet, sosialt samhold og
-sikkerhet.
+allmenninger i byområder. Seoul og
+Amsterdam kaller seg «delingsbyer», når de søker å få til
+bærekraftig og mer effektiv bruk av knappe ressurser. De ser deling som en
+måte å forbedre bruken av det offentlige rom, mobilitet, sosialt samhold og
+sikkerhet.
- Markedet selv har vært interessert i delingsøkonomi, der bedrifter som
+ Markedet selv har vært interessert i delingsøkonomi, der bedrifter som
Airbnb har bygget en markedsplass for direktekontakt mellom utleier og
leietaker for kortvarig overnatting, og Uber, en plattform for deling av
bilturer. Airbnb og Uber opererer imidlertid fortsatt i stor grad innenfor
-vanlige normer og regler i et marked, noe som gjør dem mindre felleseier, og
-er mer å forstå som tradisjonell virksomhet på jakt etter inntjening. Mye av
-delingsøkonomien handler ikke om allemannseier, eller det å bygge et
-alternativ til bedriftsdrevet markedsøkonomi: Det handler om å utvide det
-deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre. Mens ingen av de vi intervjuet for våre
-referansestudier ville beskrive seg selv som en del av delingsøkonomien, er
-det faktisk noen viktige paralleller. Både delingsøkonomi og allemannseie
-gjør bedre bruk av eiendelens kapasitet. Delingsøkonomien ser private
+vanlige normer og regler i et marked, noe som gjør dem mindre felleseier, og
+er mer å forstå som tradisjonell virksomhet på jakt etter inntjening. Mye av
+delingsøkonomien handler ikke om allemannseier, eller det å bygge et
+alternativ til bedriftsdrevet markedsøkonomi: Det handler om å utvide det
+deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre. Mens ingen av de vi intervjuet for våre
+referansestudier ville beskrive seg selv som en del av delingsøkonomien, er
+det faktisk noen viktige paralleller. Både delingsøkonomi og allemannseie
+gjør bedre bruk av eiendelens kapasitet. Delingsøkonomien ser private
boliger og biler som potensielt ledig kapasitet med utleieverdi. Den
-rettferdige tilgangen til felleseier gjør at et større antall og en større
+rettferdige tilgangen til felleseier gjør at et større antall og en større
variasjon av personer kan bruke og hente ut verdier fra en eiendel.
- Én måte referansestudiene i «Gjort med Creative Commons»
-skiller seg fra delingsøkonomien, er fokuset på digitale ressurser. Digitale
-ressurser er underlagt andre økonomiske regler enn de fysiske. I en verden
-hvor prisene alltid synes å gå opp, er informasjonsteknologi et
-avvik. Datakraft, lagringsplass og båndbredde er alle raskt økende, men i
-stedet for at kostnadene går opp, går kostnadene ned. Digital teknologi blir
-raskere, bedre og billigere. Kostnaden for noe som bygger på disse
-teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.
+ Ãn mÃ¥te referansestudiene i «Gjort med Creative Commons»
+skiller seg fra delingsøkonomien, er fokuset på digitale ressurser. Digitale
+ressurser er underlagt andre økonomiske regler enn de fysiske. I en verden
+hvor prisene alltid synes å gå opp, er informasjonsteknologi et
+avvik. Datakraft, lagringsplass og båndbredde er alle raskt økende, men i
+stedet for at kostnadene går opp, går kostnadene ned. Digital teknologi blir
+raskere, bedre og billigere. Kostnaden for noe som bygger på disse
+teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.
- De som gjør ting med Creative Commons søker å utnytte digitale ressursers
-unike iboende egenskaper, inkludert det å senke kostnadene. Bruken av
-digitale restriksjonsmekanisme-teknologier i form av låser, passord og
-kontroller for å hindre at digitale produkter blir tilgjengelige, endret,
+ De som gjør ting med Creative Commons søker å utnytte digitale ressursers
+unike iboende egenskaper, inkludert det å senke kostnadene. Bruken av
+digitale restriksjonsmekanisme-teknologier i form av låser, passord og
+kontroller for å hindre at digitale produkter blir tilgjengelige, endret,
kopiert og distribuert, er minimal eller ikke-eksisterende. I stedet brukes
-Creative Commons-lisenser til å legge digitalt innhold ut i et felleseie
-mens en benytter seg av fordelene til den unike økonomien knyttet til det å
-være digitalt. Målet er å oppnå at digitale ressurser brukes i størst mulig
-utstrekning. Maksimert tilgang og deltakelse er et felles mål. Målet deres
+Creative Commons-lisenser til å legge digitalt innhold ut i et felleseie
+mens en benytter seg av fordelene til den unike økonomien knyttet til det å
+være digitalt. Målet er å oppnå at digitale ressurser brukes i størst mulig
+utstrekning. Maksimert tilgang og deltakelse er et felles mål. Målet deres
er overflod fremfor knapphet.
Den inkrementelle kostnaden ved lagring, kopiering og distribusjon av
-digitale produkter er nesten null, og gjør overflod mulig. Å forestille seg
-et marked mer basert på overflod enn knapphet, er i økonomisk teori og
-praksis fremmed. Det som er gjort med
+digitale produkter er nesten null, og gjør overflod mulig. Ã
forestille seg
+et marked mer basert på overflod enn knapphet, er i økonomisk teori og
+praksis fremmed. Det som er gjort med
Creative Commons er banebrytende i dette nye landskapet, og former sine egne
-økonomiske modeller og praksiser.
+økonomiske modeller og praksiser.
- Noen ønsker å minimere sin samhandling med markedet og operere så
+ Noen ønsker å minimere sin samhandling med markedet og operere så
selvstendig som mulig. Andre opererer hovedsakelig som en virksomhet
-innenfor eksisterende regler og normer for markedet. Og andre igjen, søker
-muligheten til å endre de normer og regler markedet fungerer etter.
+innenfor eksisterende regler og normer for markedet. Og andre igjen, søker
+muligheten til å endre de normer og regler markedet fungerer etter.
- For et vanlig aksjeselskap er det vanskelig å fremme sosiale fordeler som
-del av sin virksomhet, siden det er lovpålagt å ta avgjørelser til økonomisk
-fordel for ens aksjonærer. Nye selskapsformer vokser frem. Det er veldedige
-sammenslutninger og sosiale foretak som utvider sine forretningsmål fra
-fortjeneste til å ha en positiv virkning på samfunnet, arbeidere,
-lokalsamfunnet og miljøet.
+ For et vanlig aksjeselskap er det vanskelig å fremme sosiale fordeler som
+del av sin virksomhet, siden det er lovpålagt å ta avgjørelser til økonomisk
+fordel for ens aksjonærer. Nye selskapsformer vokser frem. Det er veldedige
+sammenslutninger og sosiale foretak som utvider sine forretningsmål fra
+fortjeneste til å ha en positiv virkning på samfunnet, arbeidere,
+lokalsamfunnet og miljøet.
Fellesskapseide og arbeidstakereide bedrifter, kooperativer, laug og andre
organisasjonsformer er alternativer til tradisjonelle bedrifter. Samlet
-endrer disse alternative markedsaktørene markedets regler og
-normer.
- «En bok om åpne forretningsmodeller» var beskrivelsen av boken
-i kronerullingskampanjen dens. Vi brukte en håndbok kalt «Business
-Model Generation» som kilde til å definere hva en forretningsmodell
-er. Utviklet over ni år med en «åpen prosess» med 470
+endrer disse alternative markedsaktørene markedets regler og
+normer.
+ «En bok om åpne forretningsmodeller» var beskrivelsen av boken
+i kronerullingskampanjen dens. Vi brukte en håndbok kalt «Business
+Model Generation» som kilde til å definere hva en forretningsmodell
+er. Utviklet over ni år med en «åpen prosess» med 470
medforfattere fra 45 land, er den nyttig som rammeverk i sin omtale av
-forretningsmodeller.
+forretningsmodeller.
- Den inneholder et «forretningsmodellrammeverk», som tar
-utgangspunkt i at en forretningsmodell består av ni
-byggesteiner. Dette rammeverket kan
-tjene som et verktøy for alle som vil lage sin egen forretningsmodell. Vi
-remikset det til et rammeverk for en åpen virksomhetsmodell, og la til tre
+ Den inneholder et «forretningsmodellrammeverk», som tar
+utgangspunkt i at en forretningsmodell består av ni
+byggesteiner. Dette rammeverket kan
+tjene som et verktøy for alle som vil lage sin egen forretningsmodell. Vi
+remikset det til et rammeverk for en åpen virksomhetsmodell, og la til tre
byggeklosser til, som alle passer for fellesskapsbedrifter i et
-hybridmarked: Sosial nytte, Creative Commons-lisens, og «type åpent
-miljø virksomheten passer i».
+hybridmarked: Sosial nytte, Creative Commons-lisens, og «type åpent
+miljø virksomheten passer i».
Dette forbedrede rammeverket viste seg nyttig i analysen av bedrifter, og
-hjalp gründere å planlegge sin økonomiske modell.
+hjalp gründere å planlegge sin økonomiske modell.
- I løpet av intervjuene til våre referansestudier, uttrykte mange ubehag over
-å bruke begrepet åpen forretningsmodell om seg selv – begrepet
-forretningsmodell foreslår at en primært er plassert i et marked. Hvor du
-plasserer deg i spekteret, fra felleseie – til marked, påvirker i hvor stor
+ I løpet av intervjuene til våre referansestudier, uttrykte mange ubehag over
+Ã¥ bruke begrepet Ã¥pen forretningsmodell om seg selv â begrepet
+forretningsmodell foreslår at en primært er plassert i et marked. Hvor du
+plasserer deg i spekteret, fra felleseie â til marked, pÃ¥virker i hvor stor
grad du ser deg selv som markedsbedrift. Jo mer sentralt delte ressurs- og
allemannseieverdier er for det du driver med, jo mindre komfortabelt er det
-å beskrive seg, eller vise til hva du gjør, som en forretning. Ikke alle som
-gjør ting med Creative Commons bruker forretningsspråk; for noen har
-prosessen heller vært eksperimentell, vokst frem mer organisk enn nøye
-planlagt ved hjelp av forhåndsdefinert modell.
+å beskrive seg, eller vise til hva du gjør, som en forretning. Ikke alle som
+gjør ting med Creative Commons bruker forretningsspråk; for noen har
+prosessen heller vært eksperimentell, vokst frem mer organisk enn nøye
+planlagt ved hjelp av forhåndsdefinert modell.
Skaperne, bedriftene og organisasjonene vi profilerer er alle engasjerte i
-markedet for å skape omsetning på en eller annen måte. Hvordan dette gjøres
-på varierer mye. Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, «Gratis
-digitalt, men fysisk for betaling», folkefinansiering, koble folk
-sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og
-fortsetter. (Første beskrivelse av hvordan skaffe inntekt fremgår av
-referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se «Hvordan
-bringe inn penger» i neste del.)
-Det er ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter
-som passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. Å ha mange
-inntektsstrømmer reduserer risikoen, og gir flere måter å bli bærekraftig
-på.
+markedet for å skape omsetning på en eller annen måte. Hvordan dette gjøres
+på varierer mye. Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, «Gratis
+digitalt, men fysisk for betaling», folkefinansiering, koble folk
+sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og
+fortsetter. (Første beskrivelse av hvordan skaffe inntekt fremgår av
+referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se «Hvordan
+bringe inn penger» i neste del.)
+Det er ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter
+som passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. Ã
ha mange
+inntektsstrømmer reduserer risikoen, og gir flere måter å bli bærekraftig
+på.
Fordelene med en digital allmenning
- Mens det kan være klart hvorfor allemannseiebaserte organisasjoner ønsker å
-samhandle og engasjere seg med markedet (fordi de trenger penger for å
-overleve), kan det være mindre opplagt hvorfor markedet vil engasjere seg i
+ Mens det kan være klart hvorfor allemannseiebaserte organisasjoner ønsker å
+samhandle og engasjere seg med markedet (fordi de trenger penger for å
+overleve), kan det være mindre opplagt hvorfor markedet vil engasjere seg i
allemannseier. Den digitale allmenningen gir mange fordeler.
- Allemannseiet setter fart på formidlingen. Fri flyt av ressurser i
+ Allemannseiet setter fart på formidlingen. Fri flyt av ressurser i
allemannseier tilbyr enorme stordriftsfordeler. Distribusjon er
-desentralisert, når alle de i allemannseiet har myndighet til å dele
+desentralisert, når alle de i allemannseiet har myndighet til å dele
ressursene de har tilgang til. Det som er gjort med Creative Commons har
-redusert behov for salg eller markedsføring. Desentralisert distribusjon
+redusert behov for salg eller markedsføring. Desentralisert distribusjon
forsterker leveranse og ekspertise.
- Allemannseiet sikrer alle tilgang. Markedets tradisjon har vært å låse inn
-ressurser bak betalingsmurer med betaling før tilgang. Allemannseie åpner
+ Allemannseiet sikrer alle tilgang. Markedets tradisjon har vært å låse inn
+ressurser bak betalingsmurer med betaling før tilgang. Allemannseie åpner
ressurstilgangen, umiddelbar tilgang uten betaling. Det som er gjort med
Creative Commons bruker sjelden eller aldri digitale restriksjonsmekanismer
-(DRM – digital rights management) til ressursstyring. Ved ikke å bruke DRM
-frigjøres kostnadene ved å anskaffe DRM-teknologi og personellressursene som
-trengs for å utnytte straffepraksisen koblet til å begrense tilgang. Måten
-allemannseiet gir tilgang til alle, gir samme vilkår for alle og fremmer
+(DRM â digital rights management) til ressursstyring. Ved ikke Ã¥ bruke DRM
+frigjøres kostnadene ved å anskaffe DRM-teknologi og personellressursene som
+trengs for å utnytte straffepraksisen koblet til å begrense tilgang. Måten
+allemannseiet gir tilgang til alle, gir samme vilkår for alle og fremmer
inkludering, rettferdighet og redelighet.
Felleseie gir maksimal deltagelse. Ressurser i felleseie kan brukes, og er
-åpne for medvirkning av og med alle. Å bruke andres ressurser, bidra med
-eget, og blande med andres for å skape nye arbeider, er alle dynamiske
-former for deltakelse muliggjort av allmenningen. Å gjøre ting med Creative
-Commons betyr å engasjere så mange brukere som mulig med ressursene du har
+Ã¥pne for medvirkning av og med alle. Ã
bruke andres ressurser, bidra med
+eget, og blande med andres for å skape nye arbeider, er alle dynamiske
+former for deltakelse muliggjort av allmenningen. Ã
gjøre ting med Creative
+Commons betyr å engasjere så mange brukere som mulig med ressursene du har
tilgjengelig. Brukerne godkjenner, redigerer, remikser, retter, tilpasser
-til lokale forhold, oversetter og distribuerer. Felleseie gjør det mulig for
-folk å delta direkte i kulturer, kunnskapsbygging, til og med demokrati, og
+til lokale forhold, oversetter og distribuerer. Felleseie gjør det mulig for
+folk å delta direkte i kulturer, kunnskapsbygging, til og med demokrati, og
mange andre former for samfunnsnyttig praksis.
- Allemannseiet fremmer nyskapning. Ressurser som når frem til flere, som
-evner å utnytte dem, bidrar i sin tur til nye idéer. Måten allemannseide
+ Allemannseiet fremmer nyskapning. Ressurser som når frem til flere, som
+evner å utnytte dem, bidrar i sin tur til nye idéer. Måten allemannseide
ressurser kan bli endret, tilpasset og forbedret, resulterer i avledede verk
som opphavsmannen aldri hadde forestilt seg. Noen bestrebelser gjort med
Creative Commons oppfordrer bevisst brukere til skape nye ting med
-ressursene som deles. Dermed flyttes forskning og utvikling fra å
-utelukkende være internt i en organisasjon og ut til
-fellesskapet. Fellesskapsbasert
-nyskapning bidrar til å skjerpe en organisasjon eller virksomhet. Den må
-fortsette å bidra med nye idéer, absorbere og bygge videre på andres
+ressursene som deles. Dermed flyttes forskning og utvikling fra å
+utelukkende være internt i en organisasjon og ut til
+fellesskapet. Fellesskapsbasert
+nyskapning bidrar til å skjerpe en organisasjon eller virksomhet. Den må
+fortsette å bidra med nye idéer, absorbere og bygge videre på andres
innovasjoner, forvalte ressursene og forholdet til fellesskapet.
- Allemannseie øker rekkevidde og slagkraft. Den digitale allmenningen er
-verdensomspennende. Ressurser kan lages for å fylle lokale eller regionale
+ Allemannseie øker rekkevidde og slagkraft. Den digitale allmenningen er
+verdensomspennende. Ressurser kan lages for å fylle lokale eller regionale
behov, men favne vidt og bredt, og generere en global effekt. I den digitale
-verden er det ingen grenser landene imellom. Nå du har gjort ting med
-Creative Commons, er du ofte både lokal og global: Digital design
-distribuert globalt, men laget og produsert lokalt. Digitale bøker eller
-musikk distribuert globalt, men opplest og fremført lokalt. Digitale
-felleseier øker virkningen ved å koble bidragsyterne allesteds hen, til dem
-som bruker og bygger videre på deres arbeide.
+verden er det ingen grenser landene imellom. NÃ¥ du har gjort ting med
+Creative Commons, er du ofte både lokal og global: Digital design
+distribuert globalt, men laget og produsert lokalt. Digitale bøker eller
+musikk distribuert globalt, men opplest og fremført lokalt. Digitale
+felleseier øker virkningen ved å koble bidragsyterne allesteds hen, til dem
+som bruker og bygger videre på deres arbeide.
- Allemannseie er generativt. I stedet for å hente ut verdi, tilfører
+ Allemannseie er generativt. I stedet for å hente ut verdi, tilfører
allemannseie verdi. Digitaliserte ressurser blir ikke oppbrukt, men er der
-fortsatt – og blir forbedret, gjort personlig og tilpasset lokale forhold
-ved bruk. Hver type bruk tilfører verdi. Markedet har fokus på å generere
+fortsatt â og blir forbedret, gjort personlig og tilpasset lokale forhold
+ved bruk. Hver type bruk tilfører verdi. Markedet har fokus på å generere
verdi for virksomheten og kunden. Allemannseie genererer verdi for et
bredere spekter av mottakere inkludert virksomheten, forbrukeren,
-innholdsleverandøren, publikum og allemannseiet selv. Allemannseiets
-generative natur betyr at det er mer kostnadseffektivt, og gir en høyere
-avkastning på investeringen. Verdi er ikke bare målt finansielt. Hver ny
+innholdsleverandøren, publikum og allemannseiet selv. Allemannseiets
+generative natur betyr at det er mer kostnadseffektivt, og gir en høyere
+avkastning på investeringen. Verdi er ikke bare målt finansielt. Hver ny
ressurs som legges til allmenningen gir verdi til publikum, og bidrar til
den samlede verdien av allemannseiet.
- Allemannseier fører folk sammen for en felles sak. Allmannseier binder folk
-sammen om ansvaret for å administrere ressursene som et felles
+ Allemannseier fører folk sammen for en felles sak. Allmannseier binder folk
+sammen om ansvaret for å administrere ressursene som et felles
gode. Kostnader og fordeler for den enkelte balanseres med kostnader og
fordeler for samfunnet og for fremtidige generasjoner. Ressursene er ikke
anonyme eller masseproduserte. Opprinnelse er kjent og anerkjent gjennom
henvisninger og andre virkemidler. De som har gjort ting med Creative
-Commons genererer oppmerksomhet og omdømme basert på deres bidrag til
-fellesskapet. Innflytelsen og bærekraften til disse bidragene hviler i stor
-grad på deres evne til å etablere relasjoner og forbindelser med dem som
-bruker og forbedrer dem. Allemannseie forener folk ved å virke ut fra sitt
+Commons genererer oppmerksomhet og omdømme basert på deres bidrag til
+fellesskapet. Innflytelsen og bærekraften til disse bidragene hviler i stor
+grad på deres evne til å etablere relasjoner og forbindelser med dem som
+bruker og forbedrer dem. Allemannseie forener folk ved å virke ut fra sitt
sosiale engasjement, ikke ved utveksling av penger.
- Allmenningsfordelene er mange. Når disse knyttes sammen med enkeltpersoners
-mål, samfunn, bedrifter i markedet, eller statlige virksomheter, burde det å
-administrere ressurser som i felleseie være det klare alternativet.
-
- I våre referanseløsninger opererer innholdsleverandører, organisasjoner og
-bedrifter både som ideelle eller inntektsgivende organisasjoner, og som
+ Allmenningsfordelene er mange. NÃ¥r disse knyttes sammen med enkeltpersoners
+mål, samfunn, bedrifter i markedet, eller statlige virksomheter, burde det å
+administrere ressurser som i felleseie være det klare alternativet.
+
+ I våre referanseløsninger opererer innholdsleverandører, organisasjoner og
+bedrifter både som ideelle eller inntektsgivende organisasjoner, og som
sosiale foretak. Uansett rettslig status har de alle sosiale oppdrag. Deres
-viktigste grunn til å være til, er å gjøre verden til et bedre sted, ikke
-for fortjenesten. Penger er et middel til å nå sosiale mål, og er ikke selv
-sluttmålet. De produserer en offentlig interesse for beslutninger, atferd og
-praksis. Transparens (åpenhet) og tillit er svært viktig. Virkning og
-suksess måles mot sosiale mål uttrykt i idégrunnlaget, og gjelder ikke bare
+viktigste grunn til å være til, er å gjøre verden til et bedre sted, ikke
+for fortjenesten. Penger er et middel til å nå sosiale mål, og er ikke selv
+sluttmålet. De produserer en offentlig interesse for beslutninger, atferd og
+praksis. Transparens (åpenhet) og tillit er svært viktig. Virkning og
+suksess måles mot sosiale mål uttrykt i idégrunnlaget, og gjelder ikke bare
den finansielle bunnlinjen.
- Referansestudiene er basert på fortellingene vi ble fortalt av grunnleggere
-og nøkkelpersoner. I stedet for utelukkende å ha økonomi som mål på suksess
-og bærekraft, understreket de sin oppgave, praksis og metodene som de måler
-suksess etter. Beregninger av suksess er en blanding av hvordan sosiale mål
-er nådd, og hvor bærekraftig organisasjonen er.
+ Referansestudiene er basert på fortellingene vi ble fortalt av grunnleggere
+og nøkkelpersoner. I stedet for utelukkende å ha økonomi som mål på suksess
+og bærekraft, understreket de sin oppgave, praksis og metodene som de måler
+suksess etter. Beregninger av suksess er en blanding av hvordan sosiale mål
+er nådd, og hvor bærekraftig organisasjonen er.
- Våre referansestudier er mangfoldige, og spenner fra publisering – til
+ VÃ¥re referansestudier er mangfoldige, og spenner fra publisering â til
utdanning og produksjon. Alle organisasjoner, bedrifter, og
-innholdsleverandører i studiene produserer digitale ressurser. Disse
-ressursene finnes i mange former, inkludert bøker, design, sanger,
+innholdsleverandører i studiene produserer digitale ressurser. Disse
+ressursene finnes i mange former, inkludert bøker, design, sanger,
forskning, data, kulturelle uttrykk, undervisningsmateriell, grafiske ikoner
og video. Noen er digitale representasjoner av fysiske ressurser. Andre er
-opprinnelig digitale, men kan gjøres til fysiske ressurser.
+opprinnelig digitale, men kan gjøres til fysiske ressurser.
De skaper nye ressurser, eller bruker andres ressurser, eller kombinerer
-eksisterende ressurser for å lage noe nytt. De, og deres publikum, har alle
-en direkte, deltakende rolle i å håndtere disse ressursene, inkludert å ta
-vare på, bevare, distribuere og forbedre. Tilgang og deltakelse er åpen for
-alle uavhengig av økonomiske midler.
+eksisterende ressurser for å lage noe nytt. De, og deres publikum, har alle
+en direkte, deltakende rolle i å håndtere disse ressursene, inkludert å ta
+vare på, bevare, distribuere og forbedre. Tilgang og deltakelse er åpen for
+alle uavhengig av økonomiske midler.
Som brukere av Creative Commons-lisenser, er de automatisk en del av et
-globalt samfunn. De nye digitale allmenneiene er globale. De vi har løftet
-frem, kommer fra nesten alle verdens kontinenter. Å bygge og samhandle i
+globalt samfunn. De nye digitale allmenneiene er globale. De vi har løftet
+frem, kommer fra nesten alle verdens kontinenter. Ã
bygge og samhandle i
dette globale samfunnet leder til suksess.
Creative Commons-lisenser kan uttrykke juridiske regler rundt bruken av
-ressurser i en allmenning, men suksess i felleseier krever mer enn å følge
-lovens bokstav og skaffe økonomiske midler. Igjen og igjen hørte vi i våre
-intervjuer hvordan suksess og bærekraft er knyttet til et sett av tro,
+ressurser i en allmenning, men suksess i felleseier krever mer enn å følge
+lovens bokstav og skaffe økonomiske midler. Igjen og igjen hørte vi i våre
+intervjuer hvordan suksess og bærekraft er knyttet til et sett av tro,
verdier og prinsipper som ligger til grunn for deres handlinger: Gi mer enn
-du tar. Være åpen og inkluderende. Legge til verdi. Gjør synlig hva du
+du tar. Være åpen og inkluderende. Legge til verdi. Gjør synlig hva du
bruker fra felleseier, og hva du legger til, og hva som er
-økonomisk. Maksimere overfloden. Henvis. Vis takknemlighet. Utvikle tillit;
-ikke utnytt. Bygg relasjoner og samfunn. Være transparent (åpen). Forsvar
+økonomisk. Maksimere overfloden. Henvis. Vis takknemlighet. Utvikle tillit;
+ikke utnytt. Bygg relasjoner og samfunn. Være transparent (åpen). Forsvar
allmenneier.
- Nye digitale felleseier er her for å bli. Referansestudiene i Gjort med
-Creative Commons viser hvordan det er mulig å være del av dette felleseiet
+ Nye digitale felleseier er her for å bli. Referansestudiene i Gjort med
+Creative Commons viser hvordan det er mulig å være del av dette felleseiet
mens en fortsatt er i markedet og i statlige systemer. Allmenneie genererer
-fordeler verken markedet eller staten kan oppnå på egen hånd. Heller enn at
-markedet eller staten dominerer som primærinstans for ressursforvaltning, så
+fordeler verken markedet eller staten kan oppnå på egen hånd. Heller enn at
+markedet eller staten dominerer som primærinstans for ressursforvaltning, så
er et mer balansert alternativ mulig.
- Bedriftenes bruk av Creative Commons har bare såvidt begynt. Case-studiene i
+ Bedriftenes bruk av Creative Commons har bare såvidt begynt. Case-studiene i
denne boken er bare startpunktet. De er i endring, og utvikles over
-tid. Mange kommer med, og finner nye modeller. Denne oversikten har som mål
-å gi rammeverk og språk for å tenke og snakke om nye digitale felleseier. De
-påfølgende kapitlene går dypere inn, og gir ytterligere veiledning og
+tid. Mange kommer med, og finner nye modeller. Denne oversikten har som mål
+å gi rammeverk og språk for å tenke og snakke om nye digitale felleseier. De
+påfølgende kapitlene går dypere inn, og gir ytterligere veiledning og
innsikt i hvordan dette virker.
- Kapittel 2. Hvordan være gjort med Creative Commons| | | | | | --\begin{flushright}
+31â44.
+ Kapittel 2. Hvordan være gjort med Creative Commons|  | |  | |  | --\begin{flushright}
\textit{ Sarah Hinchliff Pearson}
\end{flushright} |
- Da vi startet dette prosjektet i August 2015, startet vi for å skrive en bok
+ Da vi startet dette prosjektet i August 2015, startet vi for å skrive en bok
om forretningsmodeller som i noe omfang involverer Creative Commons-lisenser
-– det vi kaller gjort med Creative Commons. Ved hjelp av våre
-Kickstarter-støttespillere valgte vi tjuefire arbeidsopplegg fra hele verden
+â det vi kaller gjort med Creative Commons. Ved hjelp av vÃ¥re
+Kickstarter-støttespillere valgte vi tjuefire arbeidsopplegg fra hele verden
gjort med Creative Commons. Blandingen er variert, fra en enkelt musiker til
-en utgiver av lærebøker for universitetet, over til en
+en utgiver av lærebøker for universitetet, over til en
elektronikkprodusent. Noen lager sitt eget innhold og deler under Creative
Commons-lisensiering. Andre er plattformer for CC-lisensierte kreative
-arbeider gjort av andre. Mange sitter et sted imellom både som bruker og som
+arbeider gjort av andre. Mange sitter et sted imellom både som bruker og som
bidragsyter til skapende arbeid som er delt med offentligheten. Som for alle
-som bruker lisensene, er disse oppleggene for å dele sitt arbeid – enten det
-er åpne dataprogrammer eller møbeldesign – på en måte som gjør at
-offentligheten ikke bare får tilgang til dem, men også kan bruke dem.
+som bruker lisensene, er disse oppleggene for Ã¥ dele sitt arbeid â enten det
+er Ã¥pne dataprogrammer eller møbeldesign â pÃ¥ en mÃ¥te som gjør at
+offentligheten ikke bare får tilgang til dem, men også kan bruke dem.
Vi analyserte inntektsmodeller, kundesegmenter og forslag til verdier for
-hver oppgave. Vi søkte etter måter som, ved å sette innholdet under Creative
-Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å bruke
-tradisjonelle tiltak for økonomisk suksess, prøvde vi å kartlegge disse
-forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt inneholdt en
-hensiktsmessig innvirkning av Creative Commons. I våre intervjuer gikk vi
+hver oppgave. Vi søkte etter måter som, ved å sette innholdet under Creative
+Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å bruke
+tradisjonelle tiltak for økonomisk suksess, prøvde vi å kartlegge disse
+forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt inneholdt en
+hensiktsmessig innvirkning av Creative Commons. I våre intervjuer gikk vi
inn i motivasjonen, rollen CC til lisenser, ulike former for inntekter, og
definisjoner av suksess.
- På relativt kort tid skjønte vi at boken vi satte oss fore å skrive, var
-ganske forskjellig fra den som dukket frem i våre intervjuer og forskning.
+ På relativt kort tid skjønte vi at boken vi satte oss fore å skrive, var
+ganske forskjellig fra den som dukket frem i våre intervjuer og forskning.
- Det var ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker
-Creative Commons-lisenser. I mange tilfeller bidrar CC til å tjene mer
+ Det var ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker
+Creative Commons-lisenser. I mange tilfeller bidrar CC til å tjene mer
penger. Vi tok heller ikke feil i at det er forretningsmodeller der ute som
-andre, som ønsker å bruke CC-lisenser som en del av sitt levebrød eller sin
-bedrift, kan benytte. Det vi ikke skjønte var hvor misforstått det ville
-være å skrive en bok om å gjøre ting med Creative Commons, og bare fokusere
-på forretningsvirksomhet.
-
- Ifølge den banebrytende håndboken Business Model Generation, en
-forretningsmodell som «beskriver begrunnelsen for hvordan en
-organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi». Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i
-verdier, føltes alltid uriktig transaksjonsbasert og malplassert, noe vi
-hørte gang på gang i våre intervjuer. Og som Cory Doctorow fortalte oss i
-vårt intervju med ham, «forretningsmodell kan bety alt noen mener det
-skal bety».
-
- Til slutt forsto vi det. Å gjøre ting med Creative Commons-lisens er mer enn
+andre, som ønsker å bruke CC-lisenser som en del av sitt levebrød eller sin
+bedrift, kan benytte. Det vi ikke skjønte var hvor misforstått det ville
+være å skrive en bok om å gjøre ting med Creative Commons, og bare fokusere
+på forretningsvirksomhet.
+
+ Ifølge den banebrytende håndboken Business Model Generation, en
+forretningsmodell som «beskriver begrunnelsen for hvordan en
+organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi». Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i
+verdier, føltes alltid uriktig transaksjonsbasert og malplassert, noe vi
+hørte gang på gang i våre intervjuer. Og som Cory Doctorow fortalte oss i
+vårt intervju med ham, «forretningsmodell kan bety alt noen mener det
+skal bety».
+
+ Til slutt forsto vi det. Ã
gjøre ting med Creative Commons-lisens er mer enn
en forretningsmodell. Mens vi vil snakke om bestemte inntektsmodeller som en
-del av vår analyse (og mer detaljert i referansestudiene), skrotet vi det
-som vår styrende overskrift for boken.
+del av vår analyse (og mer detaljert i referansestudiene), skrotet vi det
+som vår styrende overskrift for boken.
- Riktignok tok det lang tid for meg å komme dit. Når Paul og jeg delte opp
-vår skriving etter avsluttet forskning, var mitt ansvar å løfte frem alt vi
-lærte fra referansestudiene, og skrive opp praktiske leksjoner og
-snarveier. Jeg tilbrakte måneder med å prøve å få frem det vi lærte i boksen
+ Riktignok tok det lang tid for meg å komme dit. Når Paul og jeg delte opp
+vår skriving etter avsluttet forskning, var mitt ansvar å løfte frem alt vi
+lærte fra referansestudiene, og skrive opp praktiske leksjoner og
+snarveier. Jeg tilbrakte måneder med å prøve å få frem det vi lærte i boksen
for forretningsmodell, overbevist om det var en formel for hvordan ting hang
-sammen. Men det var ingen formel. Du vil sannsynligvis måtte forkaste den
-måten å tenke på før du leser videre.
+sammen. Men det var ingen formel. Du vil sannsynligvis måtte forkaste den
+måten å tenke på før du leser videre.
- I hvert intervju startet vi med de samme enkle spørsmålene. Blant alle
+ I hvert intervju startet vi med de samme enkle spørsmålene. Blant alle
variasjonene hos bidragsytere, organisasjoner og bedrifter vi gjennomgikk,
-var det en konstant. Å gjøre bruk av Creative Commons kan være bra for
-forretningen, men det er ikke derfor de gjør det. Å dele arbeidet ved hjelp
+var det en konstant. Ã
gjøre bruk av Creative Commons kan være bra for
+forretningen, men det er ikke derfor de gjør det. Ã
dele arbeidet ved hjelp
av Creative Commons, er i bunn og grunn en moralsk beslutning. Kommersielle
-og andre fordeler i egeninteresse er sekundære. De fleste besluttet å bruke
-CC-lisenser først, og fant en inntektsmodell senere. Dette var vårt første
-hint, at å skrive en bok bare om virkningen av deling i ett
-forretningsperspektiv, kan være litt utenfor sporet.
-
- Men vi har også begynt å innse noe om hva det betyr å gjøre bruk av Creative
-Commons. Når folk snakket med oss om hvordan og hvorfor de brukte CC, ble
-det klart at det betydde noe mer enn å bruke en lisens for åndsverk. Det
-representerte også et verdisett. Det er symbolikk bak å bruke CC, og den
+og andre fordeler i egeninteresse er sekundære. De fleste besluttet å bruke
+CC-lisenser først, og fant en inntektsmodell senere. Dette var vårt første
+hint, at å skrive en bok bare om virkningen av deling i ett
+forretningsperspektiv, kan være litt utenfor sporet.
+
+ Men vi har også begynt å innse noe om hva det betyr å gjøre bruk av Creative
+Commons. NÃ¥r folk snakket med oss om hvordan og hvorfor de brukte CC, ble
+det klart at det betydde noe mer enn å bruke en lisens for åndsverk. Det
+representerte også et verdisett. Det er symbolikk bak å bruke CC, og den
symbolikken har mange lag.
- På ett nivå uttrykker det å være gjort med Creative Commons en tilknytning
+ På ett nivå uttrykker det å være gjort med Creative Commons en tilknytning
for verdien av Creative Commons. Mens det er mange forskjellige variasjoner
-av CC-lisenser, og nesten uendelige måter for å være gjort med Creative
+av CC-lisenser, og nesten uendelige måter for å være gjort med Creative
Commons, er det grunnleggende verdisystemet forankret i en grunnleggende tro
-på at kunnskap og kreativitet er byggesteinene i vår kultur, heller enn bare
+på at kunnskap og kreativitet er byggesteinene i vår kultur, heller enn bare
varer som har en markedsverdi som gir inntekt. Disse verdiene gjenspeiler
-troen på at fellesgodet alltid bør være en del av sammenhengen når vi
-bestemmer hvordan vi regulerer vår kulturelle produksjon. De gjenspeiler en
-tro på at alle har noe å bidra med, og at ingen kan eie vår felles
-kultur. De gjenspeiler en tro på løftet om å dele.
-
- Uansett om offentligheten gjør bruk av muligheten til å kopiere og tilpasse
-dine verk, er det å dele med en Creative Commons-lisens et symbol på hvordan
-du ønsker å kommunisere med personer som bruker dine verker. Når du lager
-noe, er «alle rettigheter reservert» automatisk, (i tråd med
-åndsverksloven,) noe som betyr at opphavsrettssymbolet (©) på verk ikke
-nødvendigvis oppfattes som en markør på mistro eller overdreven
-proteksjonisme. Bruk av CC-lisens kan dog være et symbol på det motsatte –
-at en ønsker ektefølt menneskelig relasjon, i stedet for en upersonlig
-markedstransaksjon. Det muliggjør kontakt.
-
- Å gjøre ting med Creative Commons viser ikke bare verdiene med CC og å
-dele. Det viser også at noe annet enn at profitt driver hva man gjør. I våre
+troen på at fellesgodet alltid bør være en del av sammenhengen når vi
+bestemmer hvordan vi regulerer vår kulturelle produksjon. De gjenspeiler en
+tro på at alle har noe å bidra med, og at ingen kan eie vår felles
+kultur. De gjenspeiler en tro på løftet om å dele.
+
+ Uansett om offentligheten gjør bruk av muligheten til å kopiere og tilpasse
+dine verk, er det å dele med en Creative Commons-lisens et symbol på hvordan
+du ønsker å kommunisere med personer som bruker dine verker. Når du lager
+noe, er «alle rettigheter reservert» automatisk, (i tråd med
+åndsverksloven,) noe som betyr at opphavsrettssymbolet (©) på verk ikke
+nødvendigvis oppfattes som en markør på mistro eller overdreven
+proteksjonisme. Bruk av CC-lisens kan dog være et symbol pÃ¥ det motsatte â
+at en ønsker ektefølt menneskelig relasjon, i stedet for en upersonlig
+markedstransaksjon. Det muliggjør kontakt.
+
+ Ã
gjøre ting med Creative Commons viser ikke bare verdiene med CC og å
+dele. Det viser også at noe annet enn at profitt driver hva man gjør. I våre
intervjuer spurte vi alltid hva suksess var for dem. Det var overraskende
hvor sjelden penger ble nevnt. De fleste har en dypere hensikt, og et annet
-syn på suksess.
+syn på suksess.
- Motivasjonen varierer avhengig av hva en skal oppnå. For individuelle
-innholdsleverandører handler det oftest om personlig inspirasjon. På noen
-måter er dette ikke noe nytt. Som Doctorow har skrevet, «skapere
-starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet». Men når du deler ditt skapende arbeid under en
+ Motivasjonen varierer avhengig av hva en skal oppnå. For individuelle
+innholdsleverandører handler det oftest om personlig inspirasjon. På noen
+måter er dette ikke noe nytt. Som Doctorow har skrevet, «skapere
+starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet». Men når du deler ditt skapende arbeid under en
CC-lisens, er denne dynamikken enda mer uttalt. Tilsvarende for
-teknologiske innovatører gjelder det ofte mindre å skape en bestemt ny ting
-som vil gjøre deg rik, men mer om å løse et bestemt problem du har. De som
-lagde Arduino fortalte oss at det viktigste spørsmålet når du oppretter noe
-er «vil du som lager det, bruke det selv? Det må ha en personlig bruk
-og betydning».
-
- Mange som gjør bruk av Creative Commons har et uttrykt sosialt formål som
-underbygger alt de gjør. I mange tilfeller gir å dele med Creative Commons
-klare fremskritt for dette sosiale formålet, og å bruke lisensene kan være
+teknologiske innovatører gjelder det ofte mindre å skape en bestemt ny ting
+som vil gjøre deg rik, men mer om å løse et bestemt problem du har. De som
+lagde Arduino fortalte oss at det viktigste spørsmålet når du oppretter noe
+er «vil du som lager det, bruke det selv? Det må ha en personlig bruk
+og betydning».
+
+ Mange som gjør bruk av Creative Commons har et uttrykt sosialt formål som
+underbygger alt de gjør. I mange tilfeller gir å dele med Creative Commons
+klare fremskritt for dette sosiale formålet, og å bruke lisensene kan være
forskjellen mellom legitimitet og hykleri. Medgrunnlegger Edward Boatman i
Noun-prosjektet fortalte at de ikke i fullt alvor kunne ha formulert sitt
-samfunnsoppdrag med å dele, hvis de ikke var villig til å vise verden at det
-var OK å dele innholdet med en Creative Commons-lisens.
+samfunnsoppdrag med å dele, hvis de ikke var villig til å vise verden at det
+var OK å dele innholdet med en Creative Commons-lisens.
- Denne dynamikken er nok en grunn til hvorfor det er så mange
+ Denne dynamikken er nok en grunn til hvorfor det er så mange
ikke-kommersielle eksempler som er gjort med Creative Commons. Innholdet er
-resultatet av en innsats en føler mye for, eller et verktøy for å oppnå
-sosial endring, og penger er som gassen i bilen, noe som du må holde i gang,
-men som ikke er et mål i seg selv. Gjort med Creative Commons utgjør et
-annet syn på en bedrift eller et levebrød, der profitt ikke er avgjørende,
-men å produsere et sosialt gode og menneskelig tilknytning er en integrert
-del for å oppnå suksess.
-
- Selv om profitt ikke er siktemålet, må det bringes penger inn for å lykkes
-med å gjøre ting med Creative Commons. Som et absolutt minimum må du tjene
-nok til å holde ting gående.
-
- Kostnadene for å drive forretninger varierer mye for de som bruker CC, men
-det er vanligvis en mye lavere terskel for lønnsomhet enn det pleide å være
+resultatet av en innsats en føler mye for, eller et verktøy for å oppnå
+sosial endring, og penger er som gassen i bilen, noe som du må holde i gang,
+men som ikke er et mål i seg selv. Gjort med Creative Commons utgjør et
+annet syn på en bedrift eller et levebrød, der profitt ikke er avgjørende,
+men å produsere et sosialt gode og menneskelig tilknytning er en integrert
+del for å oppnå suksess.
+
+ Selv om profitt ikke er siktemålet, må det bringes penger inn for å lykkes
+med å gjøre ting med Creative Commons. Som et absolutt minimum må du tjene
+nok til å holde ting gående.
+
+ Kostnadene for å drive forretninger varierer mye for de som bruker CC, men
+det er vanligvis en mye lavere terskel for lønnsomhet enn det pleide å være
for kreative geskjefter. Digital teknologi har gjort det enklere enn
-noensinne å lage og distribuere. Som Doctorow skrev i sin bok
-«Information Doesn’t Want to Be Free»: «Hvis analoge
-kroner har snudd til digitale ører (som kritikere av annonsestøttede media
-vil ha det til), er det et faktum at muligheten til å drive forretning med
-like mye reklame som sine forgjengere til en brøkdel av prisen er
-der».
-
- Noen oppstartskostnader er de samme som de alltid har vært. Det koster like
-mye tid og penger å skrive en fagfellevurdert tidsskriftsartikkel, eller
-male et maleri. Teknologi endrer ikke på det. Andre kostnader har
-teknologien redusert dramatisk, særlig i produksjonstunge områder som
-filmskaping. CC-lisensiert innhold og
-innhold i den offentlige sfære, samt frivillige samarbeidspartneres arbeid,
-kan også redusere kostnader dramatisk hvis de brukes som ressurser til å
-lage noe nytt. Og, selvfølgelig, realiteten er at noe innhold lages enten
-den som lager det får betalt eller ei, fordi det har sitt utspring i egen
+noensinne å lage og distribuere. Som Doctorow skrev i sin bok
+«Information Doesnât Want to Be Free»: «Hvis analoge
+kroner har snudd til digitale ører (som kritikere av annonsestøttede media
+vil ha det til), er det et faktum at muligheten til å drive forretning med
+like mye reklame som sine forgjengere til en brøkdel av prisen er
+der».
+
+ Noen oppstartskostnader er de samme som de alltid har vært. Det koster like
+mye tid og penger å skrive en fagfellevurdert tidsskriftsartikkel, eller
+male et maleri. Teknologi endrer ikke på det. Andre kostnader har
+teknologien redusert dramatisk, særlig i produksjonstunge områder som
+filmskaping. CC-lisensiert innhold og
+innhold i den offentlige sfære, samt frivillige samarbeidspartneres arbeid,
+kan også redusere kostnader dramatisk hvis de brukes som ressurser til å
+lage noe nytt. Og, selvfølgelig, realiteten er at noe innhold lages enten
+den som lager det får betalt eller ei, fordi det har sitt utspring i egen
overbevisning.
- Å distribuere innhold er nesten universelt billigere enn noensinne. Når
-innhold først er laget, er kostnadene ved å distribuere kopier digitalt
-tilnærmelsesvis null. Kostnadene ved å
+ Ã
distribuere innhold er nesten universelt billigere enn noensinne. NÃ¥r
+innhold først er laget, er kostnadene ved å distribuere kopier digitalt
+tilnærmelsesvis null. Kostnadene ved å
distribuere fysiske kopier er fortsatt betydelige, men lavere enn de har
-vært historisk sett. Det er nå mye enklere å skrive ut og distribuere
-fysiske kopier på forespørsel, noe som også reduserer kostnadene. Avhengig
-av oppgaven kan det tilkomme en hel rekke andre utgifter, som markedsføring
+vært historisk sett. Det er nå mye enklere å skrive ut og distribuere
+fysiske kopier på forespørsel, noe som også reduserer kostnadene. Avhengig
+av oppgaven kan det tilkomme en hel rekke andre utgifter, som markedsføring
og promotering, og selv utgifter tilknyttet ulike inntektskilders iboende
-ervervelse, som turneer eller tilpasset opplæring.
+ervervelse, som turneer eller tilpasset opplæring.
- Det er viktig å innse at den største effekten teknologi har hatt på kreative
-aktiviteter, er at skaperne kan nå stå for egen distribusjon og kostnadene
-tilknyttet den. Folk har nå ofte en direkte rute til sitt potensielle
-publikum uten nødvendigvis å belage seg på mellomledd som plateselskaper og
-forleggere. Doctorow skrev: «Hvis du er en innholdsleverandør som
+ Det er viktig å innse at den største effekten teknologi har hatt på kreative
+aktiviteter, er at skaperne kan nå stå for egen distribusjon og kostnadene
+tilknyttet den. Folk har nå ofte en direkte rute til sitt potensielle
+publikum uten nødvendigvis å belage seg på mellomledd som plateselskaper og
+forleggere. Doctorow skrev: «Hvis du er en innholdsleverandør som
aldri fikk imperialistiske makters miskunn, er dette din tid. Der du en gang
-sto uten mulighet til å nå ut til et publikum uten hjelp av
-industridominerende megaselskaper, har du nå hundrevis av måter å omgå
-dem». Tidligere krevde
-distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en
-monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de
-finansielle kravene til kreative aktiviteter kan være mye mer beskjedne.
-
- Å gå i null kan vanskelig gjøres levebrød av, det være seg som individuell
-skaper eller i videre omfang. Bidraget til generell drift må tas med i
+sto uten mulighet til å nå ut til et publikum uten hjelp av
+industridominerende megaselskaper, har du nå hundrevis av måter å omgå
+dem». Tidligere krevde
+distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en
+monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de
+finansielle kravene til kreative aktiviteter kan være mye mer beskjedne.
+
+ Ã
gå i null kan vanskelig gjøres levebrød av, det være seg som individuell
+skaper eller i videre omfang. Bidraget til generell drift må tas med i
beregningen. Denne ekstra delen er forskjellig for alle, men viktigere, i
nesten alle tilfeller som er gjort med Creative Commons fortoner
-definisjonen av «nok penger» seg annerledes enn i en verden av
-risikovillig kapital og aksjeopsjoner. Det handler mer om bærekraft og
+definisjonen av «nok penger» seg annerledes enn i en verden av
+risikovillig kapital og aksjeopsjoner. Det handler mer om bærekraft og
mindre om ubegrenset vekst og fortjeneste. SparkFuns grunnlegger Nathan
-Seidle sa det slik: «Forretningsmodell er et virkelig grandiost ord
-for det. Egentlig gjelder det bare å holde ting gående fra dag til
-dag».
-
- Denne boken er et vitnesbyrd til idéen om at det er mulig å tjene penger i
-bruken av CC-lisenser og -innhold, men vi befinner oss i høy grad på
-eksperimentstadiet. Innholdsleverandører, organisasjoner, og bedrifter
-profilert i denne boken, viser veien videre i sin søken etter denne nye
-måten å operere på.
-
- Det er imidlertid mange måter CC-lisenser kan tjene forretningene på ganske
-forutsigbare måter. Den første er hvordan det bidrar til å løse «det
-første problemet».
- Problem Null: Å bli oppdaget
- Når du lager eller samler ditt innhold, så er neste steg å finne brukere;
-kunder, tilhengere – med andre ord, folkene dine. Som Amanda Palmer skrev,
-«Det må starte med kunsten. Sangene måtte røre ved folks bevissthet
-først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere». Det er ikke noe magi involvert for å finne folkene
-dine, det er i hvert fall ingen formel å følge. Verkene dine må treffe folk,
-og tilby dem enten kunstnerisk eller annen nytteverdi. På noen måter er det
-enklere enn noensinne. På nettet begrenses vi ikke av hylleplass, og det er
-plass for alle tenkelige særinteresser, smak og behov. Dette er det Chris
-Anderson kalte «den lange halen», der forbruk handler mindre om
-bredspektrede «treff», og mer om mikromarkeder for hver enkelt
-nisje. Som Anderson skrev, «Vi er alle forskjellige, med forskjellige
-ønsker og behov, og Internett har plass til alle disse, på en måte som
-fysiske markeder ikke makter».
+Seidle sa det slik: «Forretningsmodell er et virkelig grandiost ord
+for det. Egentlig gjelder det bare å holde ting gående fra dag til
+dag».
+
+ Denne boken er et vitnesbyrd til idéen om at det er mulig å tjene penger i
+bruken av CC-lisenser og -innhold, men vi befinner oss i høy grad på
+eksperimentstadiet. Innholdsleverandører, organisasjoner, og bedrifter
+profilert i denne boken, viser veien videre i sin søken etter denne nye
+måten å operere på.
+
+ Det er imidlertid mange måter CC-lisenser kan tjene forretningene på ganske
+forutsigbare måter. Den første er hvordan det bidrar til å løse «det
+første problemet».
+ Problem Null: Ã
bli oppdaget
+ Når du lager eller samler ditt innhold, så er neste steg å finne brukere;
+kunder, tilhengere â med andre ord, folkene dine. Som Amanda Palmer skrev,
+«Det må starte med kunsten. Sangene måtte røre ved folks bevissthet
+først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere». Det er ikke noe magi involvert for å finne folkene
+dine, det er i hvert fall ingen formel å følge. Verkene dine må treffe folk,
+og tilby dem enten kunstnerisk eller annen nytteverdi. På noen måter er det
+enklere enn noensinne. PÃ¥ nettet begrenses vi ikke av hylleplass, og det er
+plass for alle tenkelige særinteresser, smak og behov. Dette er det Chris
+Anderson kalte «den lange halen», der forbruk handler mindre om
+bredspektrede «treff», og mer om mikromarkeder for hver enkelt
+nisje. Som Anderson skrev, «Vi er alle forskjellige, med forskjellige
+ønsker og behov, og Internett har plass til alle disse, på en måte som
+fysiske markeder ikke makter».
Vi begrenses ikke lenger av det som appellerer til massene.
- Samtidig som det å finne «dine folk» på nettet teoretisk sett
-er enklere enn i den analoge verden, kan det rent praktisk fortsatt være
-vanskelig å faktisk bli lagt merke til. Internettets innholdsflod vokser
-minutt for minutt. Som innholdsleverandør konkurrerer du også mot
-kreativitet generert utenfor markedet.
-Som Anderson skrev, «Den største endringen det siste tiåret har vært
-et skifte i tiden folk bruker på amatørinnhold, snarere enn profesjonelt
-innhold». For å toppe det hele
-må du konkurrere med resten av livene deres, – «venner, familie,
-musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder på byen». På én eller annen måte må du bli lagt merke til av
+ Samtidig som det å finne «dine folk» på nettet teoretisk sett
+er enklere enn i den analoge verden, kan det rent praktisk fortsatt være
+vanskelig å faktisk bli lagt merke til. Internettets innholdsflod vokser
+minutt for minutt. Som innholdsleverandør konkurrerer du også mot
+kreativitet generert utenfor markedet.
+Som Anderson skrev, «Den største endringen det siste tiåret har vært
+et skifte i tiden folk bruker på amatørinnhold, snarere enn profesjonelt
+innhold». For å toppe det hele
+må du konkurrere med resten av livene deres, ⠫venner, familie,
+musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder på byen». På én eller annen måte må du bli lagt merke til av
de rette folkene.
- Når du kommer til Internett med en alle-rettigheter-reservert -mentalitet,
-begrenser du ofte tilgangen til innholdet ditt før det er gjenstand for noen
-etterspørsel. I mange tilfeller er det å kreve betalt for verkene dine en
-del av det tradisjonelle opphavsrettssystemet. Selv og især en liten
-prislapp kuer etterspørselen. Det kalles «øregapet»: Den store
-etterspørselsforskjellen mellom noe som er tilgjengelig til prisen av ett
-øre, mot en pris lik null. Det er ikke
-galt å ta betalt for innhold. Det betyr bare at du må forstå hvilken effekt
-det har på etterspørselen. Samme prinsipp gjelder ved begrensing av adgang
-til kopiering av verket. Hvis problemet ditt er å bli oppdaget og finne
-«dine folk», så gjør det å nekte folk å kopiere og dele dine
+ NÃ¥r du kommer til Internett med en alle-rettigheter-reservert -mentalitet,
+begrenser du ofte tilgangen til innholdet ditt før det er gjenstand for noen
+etterspørsel. I mange tilfeller er det å kreve betalt for verkene dine en
+del av det tradisjonelle opphavsrettssystemet. Selv og især en liten
+prislapp kuer etterspørselen. Det kalles «øregapet»: Den store
+etterspørselsforskjellen mellom noe som er tilgjengelig til prisen av ett
+øre, mot en pris lik null. Det er ikke
+galt å ta betalt for innhold. Det betyr bare at du må forstå hvilken effekt
+det har på etterspørselen. Samme prinsipp gjelder ved begrensing av adgang
+til kopiering av verket. Hvis problemet ditt er å bli oppdaget og finne
+«dine folk», så gjør det å nekte folk å kopiere og dele dine
verk med andre problemet verre.
- Selvfølgelig, å bli oppdaget av folk som liker arbeidet gjør deg ikke
-bemidlet - så langt derifra. Som Cory Doctorow dog sier,
-«anerkjennelse er en av mange nødvendige forutsetninger for
-kunstnerisk suksess».
+ Selvfølgelig, å bli oppdaget av folk som liker arbeidet gjør deg ikke
+bemidlet - så langt derifra. Som Cory Doctorow dog sier,
+«anerkjennelse er en av mange nødvendige forutsetninger for
+kunstnerisk suksess».
- Å ikke bruke energi på å begrense tilgangen til ditt arbeid, samt
-forfølgelse av overtredelser, bygger også velvilje. Lumen Learning, et
-selskap til egen inntekts ervervelse (profittselskap), som utgir læremidler
-på nett, tok en tidlig avgjørelse om ikke å forhindre studentenes adgang til
+ Ã
ikke bruke energi på å begrense tilgangen til ditt arbeid, samt
+forfølgelse av overtredelser, bygger også velvilje. Lumen Learning, et
+selskap til egen inntekts ervervelse (profittselskap), som utgir læremidler
+på nett, tok en tidlig avgjørelse om ikke å forhindre studentenes adgang til
innholdet, selv i form av en liten betalingsmur, fordi det negativt ville
-påvirke studentens suksess på en måte som ville undergrave samfunnsoppdraget
-bak det de gjør. De tror denne beslutningen har generert en betydelig mengde
+påvirke studentens suksess på en måte som ville undergrave samfunnsoppdraget
+bak det de gjør. De tror denne beslutningen har generert en betydelig mengde
velvilje i samfunnet.
- Det er ikke bare det at å begrense tilgangen til verkene dine kan hemme ditt
-sosiale oppdrag. Det kan også fremmedgjøre folk som setter mest pris på din
-kreative innsats. Hvis folk liker verkene dine, så er det et naturlig
-instinkt å ønske å dele det med andre. Som David Bollier endog skrev,
-«våre naturlige menneskelige impulser er å imitere og å dele –
-kulturens essens – har blitt kriminalisert».
+ Det er ikke bare det at å begrense tilgangen til verkene dine kan hemme ditt
+sosiale oppdrag. Det kan også fremmedgjøre folk som setter mest pris på din
+kreative innsats. Hvis folk liker verkene dine, så er det et naturlig
+instinkt å ønske å dele det med andre. Som David Bollier endog skrev,
+«vÃ¥re naturlige menneskelige impulser er Ã¥ imitere og Ã¥ dele â
+kulturens essens â har blitt kriminalisert».
- Det faktum at kopiering kan innebære straffeansvar, er utvilsomt
-avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og
-praktisk til å stoppe det helt. Selv som opphavsrettsindustrien forsøker med
-formaninger om det motsatte, føles ikke kopiering av åndsverk som tyveri av
-livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det. Å dele et
-kreativt arbeid har ingen innvirkning på andres evne til å benytte seg av
+ Det faktum at kopiering kan innebære straffeansvar, er utvilsomt
+avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og
+praktisk til å stoppe det helt. Selv som opphavsrettsindustrien forsøker med
+formaninger om det motsatte, føles ikke kopiering av åndsverk som tyveri av
+livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det. Ã
dele et
+kreativt arbeid har ingen innvirkning på andres evne til å benytte seg av
det.
Tar du for gitt en del kopiering og deling av verkene dine, kan du investere
-tid og ressurser andre steder enn å leke katt-og-mus med folk som vil
-kopiere og dele innholdet ditt. Lizzy Jongma fra Rijksmuseum sa, «vi
-kan bruke mye penger på å prøve å beskytte verkene, men folk kommer til å
-gjøre det likevel. Og de vil bruke gjengivelser med dårlig
-kvalitet». I stedet startet de å utgi høyoppløselige digitale kopier
+tid og ressurser andre steder enn å leke katt-og-mus med folk som vil
+kopiere og dele innholdet ditt. Lizzy Jongma fra Rijksmuseum sa, «vi
+kan bruke mye penger på å prøve å beskytte verkene, men folk kommer til å
+gjøre det likevel. Og de vil bruke gjengivelser med dårlig
+kvalitet». I stedet startet de å utgi høyoppløselige digitale kopier
fra sine samlinger i det offentlige rom, gratis, fra sin hjemmeside. For dem
-var deling en form for kvalitetskontroll av kopiene som ville blitt delt på
-nettet uansett. Å gjøre dette betød å gi avkall på inntektene fra tidligere
-tiders salg av digitale bilder. Lizzy sier det var en liten pris å betale
+var deling en form for kvalitetskontroll av kopiene som ville blitt delt på
+nettet uansett. Ã
gjøre dette betød å gi avkall på inntektene fra tidligere
+tiders salg av digitale bilder. Lizzy sier det var en liten pris å betale
for alle mulighetene deling brakte dem.
- Å gjøre ting med Creative Commons betyr at du slutter å tenke ut måter å
-kunstig gjøre innholdet til et knapphetsgode, og i stedet utnytte det som
-den potensielt rikelige ressursen det er. Når du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe,
-begynner du å tenke på måter å bruke denne ledige kapasiteten til din
-fordel. Som min venn og kollega Eric Steuer engang sa, «å bruke
-CC-lisenser viser at du har forstått Internett».
+ Ã
gjøre ting med Creative Commons betyr at du slutter å tenke ut måter å
+kunstig gjøre innholdet til et knapphetsgode, og i stedet utnytte det som
+den potensielt rikelige ressursen det er. NÃ¥r du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe,
+begynner du å tenke på måter å bruke denne ledige kapasiteten til din
+fordel. Som min venn og kollega Eric Steuer engang sa, «å bruke
+CC-lisenser viser at du har forstått Internett».
- Cory Doctorow sier det ikke er på hans bekostning at andre mennesker lager
-kopier av hans arbeid, når det åpner muligheten for at han kan få noe
-tilbake. På samme måte, skaperne av
-Arduino Boards visste det var umulig å stoppe folk fra å kopiere maskinvaren
-deres, så de besluttet selv ikke inngå i forsøket, for i stedet å se
-fordelene med åpenhet. For dem er resultatet ett av de mest utbredte
+ Cory Doctorow sier det ikke er på hans bekostning at andre mennesker lager
+kopier av hans arbeid, når det åpner muligheten for at han kan få noe
+tilbake. På samme måte, skaperne av
+Arduino Boards visste det var umulig å stoppe folk fra å kopiere maskinvaren
+deres, så de besluttet selv ikke inngå i forsøket, for i stedet å se
+fordelene med åpenhet. For dem er resultatet ett av de mest utbredte
maskinvarekort i verden, med et blomstrende nettverkssamfunn av tenkere og
-innovatører, som har bidratt med ting de selv aldri kunne ha gjort på noen
-annen måte.
+innovatører, som har bidratt med ting de selv aldri kunne ha gjort på noen
+annen måte.
- Det er alle slags måter å utnytte kraften i å dele og remikse til din
+ Det er alle slags måter å utnytte kraften i å dele og remikse til din
fordel. Her er noen:
- Bruk CC for å finne et større publikum
- Å gi innholdet ditt Creative Commons-lisens, vil ikke automatisk gjøre det
-til en landeplage, men å fjerne juridiske kopihindre svekker ikke sjansene
-for at arbeidet deles. CC-lisens symboliserer at deling ønskes
-velkommen. Den kan fungere som et lite klapp på skulderen til de som kommer
-over arbeidet – et lite dytt til å kopiere verket hvis de har litt lyst til
-å gjøre det. Forutsatt at alt annet er likt, hvis ett stykke innhold har et
-skilt som sier «del» og det andre sier «Ikke del»
-(som er det «©» betyr), hvilket tror du det er mer sannsynlig
+ Bruk CC for å finne et større publikum
+ Ã
gi innholdet ditt Creative Commons-lisens, vil ikke automatisk gjøre det
+til en landeplage, men å fjerne juridiske kopihindre svekker ikke sjansene
+for at arbeidet deles. CC-lisens symboliserer at deling ønskes
+velkommen. Den kan fungere som et lite klapp på skulderen til de som kommer
+over arbeidet â et lite dytt til Ã¥ kopiere verket hvis de har litt lyst til
+å gjøre det. Forutsatt at alt annet er likt, hvis ett stykke innhold har et
+skilt som sier «del» og det andre sier «Ikke del»
+(som er det «©» betyr), hvilket tror du det er mer sannsynlig
at folk deler?
- The Conversation er et nyhetsnettsted med dyptgående artikler skrevet av
-akademikere som er eksperter på spesifikke emner. Alle artiklene er
+ The Conversation er et nyhetsnettsted med dyptgående artikler skrevet av
+akademikere som er eksperter på spesifikke emner. Alle artiklene er
CC-lisensierte, og de kopieres og deles videre til andre ved design. Denne
voksende effekten, som spores, er en sentral del av verdien for de
-akademiske forfattere som ønsker å nå så mange lesere som mulig.
+akademiske forfattere som ønsker å nå så mange lesere som mulig.
- Idéen om at flere øyne som ser på gir større suksess, er en form for
-maksimumsstrategi, adoptert av Google og andre teknologiselskaper. Ifølge
-Eric Schmidt hos Google er idéen enkel: «Uansett hva du gjør, gjør det
-med maksimal distribusjon. Den andre måten å si dette på er at når de
+ Idéen om at flere øyne som ser på gir større suksess, er en form for
+maksimumsstrategi, adoptert av Google og andre teknologiselskaper. Ifølge
+Eric Schmidt hos Google er idéen enkel: «Uansett hva du gjør, gjør det
+med maksimal distribusjon. Den andre måten å si dette på er at når de
marginale distribusjonskostnadene er borte, kan du like greit legge ut ting
-overalt». Denne strategien
-motiverer ofte selskaper til å gjøre sine produkter og tjenester gratis
-(dvs. til ingen kostnad), men den samme logikken gjelder for å dele innhold
+overalt». Denne strategien
+motiverer ofte selskaper til å gjøre sine produkter og tjenester gratis
+(dvs. til ingen kostnad), men den samme logikken gjelder for å dele innhold
fritt. Det at CC-lisensiert innhold er gratis og kan kopieres uten
-begrensinger, gjør CC-lisensiering innholdet enda mer tilgjengelig, og gjør
+begrensinger, gjør CC-lisensiering innholdet enda mer tilgjengelig, og gjør
det mer sannsynlig at det blir spredt.
- Hvis du lykkes i å nå flere brukere, lesere, lyttere eller andre brukere av
-arbeidet, kan du starte med å benytte deg av «kaste seg på
-lasset»-effekten. Det enkle faktum er at andre folk som bruker eller
-følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme. Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en
-tendens til å engasjere oss i flokkatferd, men det er også fordi en stor
-følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.
- Bruk av CC for å få henvisninger og anerkjennelse
+ Hvis du lykkes i å nå flere brukere, lesere, lyttere eller andre brukere av
+arbeidet, kan du starte med å benytte deg av «kaste seg på
+lasset»-effekten. Det enkle faktum er at andre folk som bruker eller
+følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme. Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en
+tendens til å engasjere oss i flokkatferd, men det er også fordi en stor
+følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.
+ Bruk av CC for å få henvisninger og anerkjennelse
Hver Creative Commons-lisens krever at forfatteren gis referanse, og at
gjenbrukere lenker tilbake til den opprinnelige kilden for materialet. CC0,
-ikke en lisens, men et verktøy som brukes til å legge arbeider ut i den
-offentlige sfæren, krever juridisk sett ikke henvisning, men mange
-fellesskap gir fortsatt henvisninger i tråd med beste praksis og sosiale
+ikke en lisens, men et verktøy som brukes til å legge arbeider ut i den
+offentlige sfæren, krever juridisk sett ikke henvisning, men mange
+fellesskap gir fortsatt henvisninger i tråd med beste praksis og sosiale
normer. Faktisk er det sosiale normer, heller enn trusselen om juridiske
-håndhevelse, som oftest uansett motiverer folk til å henvise, og ellers
-overholde lisensvilkårene i CC. Dette er kjennetegnet på et velfungerende
-fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan. CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra
+håndhevelse, som oftest uansett motiverer folk til å henvise, og ellers
+overholde lisensvilkårene i CC. Dette er kjennetegnet på et velfungerende
+fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan. CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra
bidragsyterne, og i de aller fleste tilfeller er folk naturligvis
-tilbøyelige til å følge disse ønskene. Dette er spesielt tilfellet for noe
-så enkelt, og i samsvar med grunnleggende forestillinger om rimelighet, som
-å gi henvisning.
+tilbøyelige til å følge disse ønskene. Dette er spesielt tilfellet for noe
+så enkelt, og i samsvar med grunnleggende forestillinger om rimelighet, som
+Ã¥ gi henvisning.
- Det faktum at navnet på innholdsleverandøren følger med i et CC-lisensiert
-arbeid, gjør lisensene til et viktig middel for etablering av omdømme, eller
-på bedriftsspråk, en merkevare. Drivkraften bak å knytte ditt navn til ditt
+ Det faktum at navnet på innholdsleverandøren følger med i et CC-lisensiert
+arbeid, gjør lisensene til et viktig middel for etablering av omdømme, eller
+på bedriftsspråk, en merkevare. Drivkraften bak å knytte ditt navn til ditt
arbeid er ikke bare kommersielt motivert, det er grunnleggende i
-forfatterskapet. Åpenhet - Knowledge Unlatched (KU) - er en ideell egenskap
-som bidrar til å subsidiere produksjonen av CC-lisensierte akademiske
+forfatterskapet. Ã
penhet - Knowledge Unlatched (KU) - er en ideell egenskap
+som bidrar til å subsidiere produksjonen av CC-lisensierte akademiske
tekster ved samling og deling av bidrag fra biblioteker rundt i
-USA. Direktøren, Frances Pinter, sier at Creative Commons-lisensiering av
-verker har en stor verdi for forfattere, siden omdømme er den viktigste
-valutaen for akademikere. Deling med CC er en måte å få flest mulig til å se
+USA. Direktøren, Frances Pinter, sier at Creative Commons-lisensiering av
+verker har en stor verdi for forfattere, siden omdømme er den viktigste
+valutaen for akademikere. Deling med CC er en måte å få flest mulig til å se
og sitere arbeidet ditt.
- Å bli navngitt kan handle om mer enn bare å gjøre ære på skaper. Det kan
-også handle om å etablere kilden. Naturligvis ønsker folk å vite hvor
-innholdet kom fra – kilden til et arbeid er noen ganger like interessant som
-selve arbeidet. Opendesk er en plattform der møbeldesignere kan dele sine
+ Ã
bli navngitt kan handle om mer enn bare å gjøre ære på skaper. Det kan
+også handle om å etablere kilden. Naturligvis ønsker folk å vite hvor
+innholdet kom fra â kilden til et arbeid er noen ganger like interessant som
+selve arbeidet. Opendesk er en plattform der møbeldesignere kan dele sine
design. Forbrukere som liker disse kan deretter kobles til lokale
-produsenter som igjen omsetter tegninger til virkelige møbler. Det faktum at
+produsenter som igjen omsetter tegninger til virkelige møbler. Det faktum at
jeg sitter i USA, kan plukke ut et design laget av en designer i Tokyo, og
-deretter bruke en produsent i mitt eget lokalsamfunn til å forvandle
-designet til noe håndfast, er en del av plattformens kraft. Opphavet til
+deretter bruke en produsent i mitt eget lokalsamfunn til å forvandle
+designet til noe håndfast, er en del av plattformens kraft. Opphavet til
designet blir en spesiell del av produktet.
- Å vite hvor arbeidet kommer fra er også avgjørende for
-troverdigheten. Akkurat som et varemerke er utformet for å gi forbrukerne
-mulighet til å identifisere kilden og kvaliteten til et bestemt gode og en
-tjeneste, gir det publikum å kjenne forfatteren en mulighet til å vurdering
+ Ã
vite hvor arbeidet kommer fra er også avgjørende for
+troverdigheten. Akkurat som et varemerke er utformet for å gi forbrukerne
+mulighet til å identifisere kilden og kvaliteten til et bestemt gode og en
+tjeneste, gir det publikum å kjenne forfatteren en mulighet til å vurdering
av arbeidets troverdighet. I en tid der nettdiskusjon er plaget av
-feilinformasjon, er det å være en pålitelig informasjonskilde mer verdifullt
+feilinformasjon, er det å være en pålitelig informasjonskilde mer verdifullt
enn noensinne.
- Å bruke CC-lisensiert innhold som markedsføringsverktøy
- Som vi vil dekke i nærmere detalj senere; mange aktiviteter som gjøres med
-Creative Commons tjener penger ved å tilby et annet produkt eller en
+ Ã
bruke CC-lisensiert innhold som markedsføringsverktøy
+ Som vi vil dekke i nærmere detalj senere; mange aktiviteter som gjøres med
+Creative Commons tjener penger ved å tilby et annet produkt eller en
tjeneste enn det CC-lisensierte arbeidet. Noen ganger er det andre produktet
eller tjenesten ikke relatert til CC-innholdet. Andre ganger er det en
fysisk utgave eller forestillinger med innholdet. I alle tilfeller kan
CC-innholdet trekke folk til dine andre produkter eller tjenester.
Pinter fra Knowlegde Unlatched fortalte oss at hun igjen og igjen har sett
-hvordan det å tilby CC-lisensiert innhold – som er digitalt gratis – faktisk
-øker salget av de trykte varene, fordi det fungerer som et
-markedsføringsverktøy. Vi ser dette fenomenet regelmessig med kjente
-kunstverk. Mona Lisa er trolig det mest gjenkjennelige maleriet på
-planeten. Denne allestedsnærværelsen utløser interessen for å selv ville se
+hvordan det Ã¥ tilby CC-lisensiert innhold â som er digitalt gratis â faktisk
+øker salget av de trykte varene, fordi det fungerer som et
+markedsføringsverktøy. Vi ser dette fenomenet regelmessig med kjente
+kunstverk. Mona Lisa er trolig det mest gjenkjennelige maleriet på
+planeten. Denne allestedsnærværelsen utløser interessen for å selv ville se
maleriet, og eie fysiske avbildede goder. Rikelig med kopier av innholdet
-lokker ofte mer etterspørsel med seg, ikke mindre. Et annet eksempel var da
-radioen kom. Selv om musikkbransjen ikke så det komme (og kjempet mot den!),
-fungerte gratis musikk på radio som reklame for den betalte versjonen folk
-kjøpte i musikkforretninger. Gratis kan
-være en form for markedsføring.
+lokker ofte mer etterspørsel med seg, ikke mindre. Et annet eksempel var da
+radioen kom. Selv om musikkbransjen ikke så det komme (og kjempet mot den!),
+fungerte gratis musikk på radio som reklame for den betalte versjonen folk
+kjøpte i musikkforretninger. Gratis kan
+være en form for markedsføring.
I noen tilfeller trenger arbeid gjort med Creative Commons ikke engang egne
-markedsføringsteam eller -budsjetter. Cards Against Humanity er et
-CC-lisensiert kortspill tilgjengelig per gratis nedlasting. På grunn av
-dette, (takket være spillets CC-lisens,) sier de som laget det at det er en
-av de best markedsførte spillene i verden, og at de ikke har brukt én krone
-på markedsføring. Lærebokutgiveren OpenStax har også sluppet å ansette en
-egen markedsføringsavdeling. Deres produkter er gratis, eller billigere å
-kjøpe som fysiske kopier, noe som gjør dem mye mer attraktive for studenter,
-som deretter krever dem fra sine universiteter. De samarbeider også med
-tjenesteleverandører som bygger videre oppå det CC-lisensierte innholdet og,
-igjen, bruker penger og ressurser på å markedsføre disse tjenestene (og
-dermed OpenStax-lærebøker).
- Bruk av CC til å aktivere egenhendig engasjement, altså aktiv deltakelse i
+markedsføringsteam eller -budsjetter. Cards Against Humanity er et
+CC-lisensiert kortspill tilgjengelig per gratis nedlasting. PÃ¥ grunn av
+dette, (takket være spillets CC-lisens,) sier de som laget det at det er en
+av de best markedsførte spillene i verden, og at de ikke har brukt én krone
+på markedsføring. Lærebokutgiveren OpenStax har også sluppet å ansette en
+egen markedsføringsavdeling. Deres produkter er gratis, eller billigere å
+kjøpe som fysiske kopier, noe som gjør dem mye mer attraktive for studenter,
+som deretter krever dem fra sine universiteter. De samarbeider også med
+tjenesteleverandører som bygger videre oppå det CC-lisensierte innholdet og,
+igjen, bruker penger og ressurser på å markedsføre disse tjenestene (og
+dermed OpenStax-lærebøker).
+ Bruk av CC til å aktivere egenhendig engasjement, altså aktiv deltakelse i
og med arbeidet ditt
Den store lovnaden med Creative Commons-lisensiering er at den omfavner en
-remiksingskultur. Dette er faktisk det store løftet ved digital
-teknologi. Internett åpnet opp en helt ny verden av muligheter for offentlig
+remiksingskultur. Dette er faktisk det store løftet ved digital
+teknologi. Internett åpnet opp en helt ny verden av muligheter for offentlig
deltakelse i skapende arbeid.
- Fire av de seks CC-lisensene åpner for å bygge på gjenbruk, eller på andre
-måter tilpasse arbeidet. Avhengig av sammenhengen, kan tilpasning bety vidt
-forskjellige ting – oversettelse, oppdatering, lokalisering, forbedring,
-transformering. De gjør det mulig å tilpasse et arbeid for spesielle behov,
-bruk, mennesker og samfunn, som er en annen distinkt verdi å tilby til
-offentligheten. Tilpasning endrer
-spillereglene mer i noen sammenhenger enn i andre. Med læremidler er
-muligheten til å tilpasse og oppdatere innholdet kritisk viktig for
-nytteverdien. For fotografi er muligheten til å tilpasse et bilde mindre
+ Fire av de seks CC-lisensene åpner for å bygge på gjenbruk, eller på andre
+måter tilpasse arbeidet. Avhengig av sammenhengen, kan tilpasning bety vidt
+forskjellige ting â oversettelse, oppdatering, lokalisering, forbedring,
+transformering. De gjør det mulig å tilpasse et arbeid for spesielle behov,
+bruk, mennesker og samfunn, som er en annen distinkt verdi å tilby til
+offentligheten. Tilpasning endrer
+spillereglene mer i noen sammenhenger enn i andre. Med læremidler er
+muligheten til å tilpasse og oppdatere innholdet kritisk viktig for
+nytteverdien. For fotografi er muligheten til å tilpasse et bilde mindre
viktig.
- Dette finnes en måte å motvirke mulige ulemper i overfloden av gratis og
-åpent innhold beskrevet ovenfor. Som Anderson skrev i Free, «Folk bryr
-seg ofte ikke så mye om ting de ikke betaler for, og som resultat tenker de
-ikke så mye på hvordan de bruker dem». Hvis selv den lille iboende viljen til å betale ett øre for noe,
-endrer vår oppfatning derav, vil med sikkerhet det å remikse forbedre vår
-oppfatning eksponentielt. Vi vet at
-folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i å lage. Vi vet også at å skape noe, uansett i hvilken
+ Dette finnes en måte å motvirke mulige ulemper i overfloden av gratis og
+åpent innhold beskrevet ovenfor. Som Anderson skrev i Free, «Folk bryr
+seg ofte ikke så mye om ting de ikke betaler for, og som resultat tenker de
+ikke så mye på hvordan de bruker dem». Hvis selv den lille iboende viljen til å betale ett øre for noe,
+endrer vår oppfatning derav, vil med sikkerhet det å remikse forbedre vår
+oppfatning eksponentielt. Vi vet at
+folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i å lage. Vi vet også at å skape noe, uansett i hvilken
kapasitet, bringer med seg en slags kreativ tilfredshet som ikke lar seg
-erstatte av å bruke noe laget av andre.
+erstatte av å bruke noe laget av andre.
- Aktivt engasjement med innholdet hjelper oss å unngå det formålsløse
-konsumet som enhver som fraværende har bladd en time gjennom sine sosiale
-mediastrømmer kjenner så alt for godt. I sin bok, Cognitive Surplus, sier
-Clay Shirky, «Å delta er å agere i den tro at din tilstedeværelse
-betyr noe, som at når du ser noe eller hører noe, er ditt svar en del av det
-som skjer». Når du åpner døra
-inn til innholdet ditt, så kan folk få en dypere tilknytning til arbeidet
+ Aktivt engasjement med innholdet hjelper oss å unngå det formålsløse
+konsumet som enhver som fraværende har bladd en time gjennom sine sosiale
+mediastrømmer kjenner så alt for godt. I sin bok, Cognitive Surplus, sier
+Clay Shirky, «Ã
delta er å agere i den tro at din tilstedeværelse
+betyr noe, som at når du ser noe eller hører noe, er ditt svar en del av det
+som skjer». Når du åpner døra
+inn til innholdet ditt, så kan folk få en dypere tilknytning til arbeidet
ditt.
- Bruk av CC for å skille seg ut
- Å operere under et tradisjonelt åndsverksregime betyr vanligvis å følge
-reglene til etablerte medieaktører. Forretningsstrategier innebygd i det
+ Bruk av CC for å skille seg ut
+ Ã
operere under et tradisjonelt åndsverksregime betyr vanligvis å følge
+reglene til etablerte medieaktører. Forretningsstrategier innebygd i det
tradisjonelle opphavsrettssystemet, i bruk av digitale
restriksjonsmekanismer (DRM) og signering av eksklusivitetskontrakter, kan
binde hendene til de som skaper innhold, ofte i strid med skapernes
-egeninteresse. Å gjøre noe med Creative
+egeninteresse. Ã
gjøre noe med Creative
Commons betyr at du kan operere uten disse barrierene, og i mange tilfeller
-bruke økt åpenhet som konkurransefortrinn. David Harris fra OpenStax sa at
+bruke økt åpenhet som konkurransefortrinn. David Harris fra OpenStax sa at
de spesielt gikk etter strategier de vet tradisjonelle utgivere ikke kan
-bruke. «Ikke gå inn i et marked og følg de etablerte reglene»,
-sa David. «Lag dine egne regler.»
-
- Som ethvert foretagende som tjener penger, må det som gjøres med Creative
+bruke. «Ikke gå inn i et marked og følg de etablerte reglene»,
+sa David. «Lag dine egne regler.»
+
+ Som ethvert foretagende som tjener penger, må det som gjøres med Creative
Commons bringe sitt publikum eller forbrukere nytteverdi. Noen ganger
subsidieres verdien av bidragsytere som ikke nyter godt av den
direkte. Bidragsytere, enten veldedige institusjoner, myndigheter, eller
folk som bryr seg, gir penger til organisasjonen av egen vilje. Dette er
-måten vanlig veldedig finansiering virker på. I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort
+måten vanlig veldedig finansiering virker på. I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort
med Creative Commons direkte knyttet til verdien de genererer, der mottakere
betaler for verdien de mottar, som i enhver annen standard
markedstransaksjon. I mange andre tilfeller, snarere enn i en
-noe-for-noe-utveksling av penger for verdi («en tjeneste er en annen
-verdt»), som typisk for markedstransaksjoner, gir mottakeren penger i
-forståelse av gjensidighet.
+noe-for-noe-utveksling av penger for verdi («en tjeneste er en annen
+verdt»), som typisk for markedstransaksjoner, gir mottakeren penger i
+forståelse av gjensidighet.
Det meste som er gjort med Creative Commons bruker en rekke ulike metoder
-for å skaffe omsetning, noen markedsbaserte og andre ikke. En vanlig
-strategi er å bruke eksterne prosjektmidler for å lage innhold når
-forsknings- og utviklingskostnader er spesielt høye, og deretter finne en
-annen inntektsstrøm (eller strømmer) til påløpende utgifter. Som Shirky
-skrev, er «trikset å vite når markedene er en optimal måte å
-organisere interaksjoner på og når de ikke er det».
+for å skaffe omsetning, noen markedsbaserte og andre ikke. En vanlig
+strategi er å bruke eksterne prosjektmidler for å lage innhold når
+forsknings- og utviklingskostnader er spesielt høye, og deretter finne en
+annen inntektsstrøm (eller strømmer) til påløpende utgifter. Som Shirky
+skrev, er «trikset å vite når markedene er en optimal måte å
+organisere interaksjoner på og når de ikke er det».
- Våre referansestudier gjennomgår nærmere de ulike veiene til å skaffe
-inntekter til innholdsleverandører, organisasjoner og bedrifter vi
-intervjuet. Det er nyanser skjult i de spesifikke måtene hver og en av dem
-tjener penger på, så det er litt farlig å generalisere for mye fra hva vi
-fant. Likevel, å ta et skritt tilbake og vise ting fra et høyere
-abstraksjonsnivå, kan være lærerikt.
- Markedsbaserte inntektsstrømmer
- I markedet er det sentrale spørsmålet når vi bestemmer hvordan vi skal få
-inntekter, hvor mye folk er villige til å betale. Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative
+ Våre referansestudier gjennomgår nærmere de ulike veiene til å skaffe
+inntekter til innholdsleverandører, organisasjoner og bedrifter vi
+intervjuet. Det er nyanser skjult i de spesifikke måtene hver og en av dem
+tjener penger på, så det er litt farlig å generalisere for mye fra hva vi
+fant. Likevel, å ta et skritt tilbake og vise ting fra et høyere
+abstraksjonsnivå, kan være lærerikt.
+ Markedsbaserte inntektsstrømmer
+ I markedet er det sentrale spørsmålet når vi bestemmer hvordan vi skal få
+inntekter, hvor mye folk er villige til å betale. Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative
Commons, er innholdet du gir tilgjengelig gratis og ikke en markedsvare. I
-den allestedsnærværende freemium-modellen (som kombinerer
-«free» og «premium»-utgaver av et produkt eller en
-tjeneste, der inntjeningen ligger i premium-utgaven), må enhver
-markedstransaksjon med en forbruker av innholdet være basert på en
-verdiøkning du tilbyr.
+den allestedsnærværende freemium-modellen (som kombinerer
+«free» og «premium»-utgaver av et produkt eller en
+tjeneste, der inntjeningen ligger i premium-utgaven), må enhver
+markedstransaksjon med en forbruker av innholdet være basert på en
+verdiøkning du tilbyr.
- På mange måter er dette slik det vil være i fremtiden for alle
+ På mange måter er dette slik det vil være i fremtiden for alle
innholdsdrevne bestrebelser. I markedet er verdien i ting det er mangel
-på. Når Internett gjør et univers av innhold gratis tilgjengelig for oss,
-blir det vanskelig å få folk til å betale for innhold på
+på. Når Internett gjør et univers av innhold gratis tilgjengelig for oss,
+blir det vanskelig å få folk til å betale for innhold på
nettet. Avisbransjens utfordringer er et uttrykk for dette faktum. Dette er
-forverret av det faktum at en del kopiering trolig er uunngåelig. Det betyr
-at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold,
-enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke. Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det
-være vanskelig å få folk til å kjøpe det, spesielt i en sammenheng der
-tilgang til innhold er viktigere enn å eie den. I Free skrev Anderson:
-«Opphavsrettigheter, enten regelfestet i lov eller i programvaren, er
-i enkelhet å holde en pris opp imot tyngdekraften».
+forverret av det faktum at en del kopiering trolig er uunngåelig. Det betyr
+at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold,
+enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke. Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det
+være vanskelig å få folk til å kjøpe det, spesielt i en sammenheng der
+tilgang til innhold er viktigere enn å eie den. I Free skrev Anderson:
+«Opphavsrettigheter, enten regelfestet i lov eller i programvaren, er
+i enkelhet å holde en pris opp imot tyngdekraften».
- Dette betyr selvfølgelig ikke at innholdsdrevne bestrebelser ikke har noen
-fremtid på det tradisjonelle markedet. I Free forklarer Anderson at når et
+ Dette betyr selvfølgelig ikke at innholdsdrevne bestrebelser ikke har noen
+fremtid på det tradisjonelle markedet. I Free forklarer Anderson at når et
produkt eller en tjeneste blir gratis, som informasjon og innhold i stor
grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer verdifulle.
-«Hver overflod skaper en ny knapphet», skrev han. Du må bare
-finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt publikum eller
-dine kunder. Som Anderson sier, «det er lett å konkurrere med gratis:
+«Hver overflod skaper en ny knapphet», skrev han. Du må bare
+finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt publikum eller
+dine kunder. Som Anderson sier, «det er lett å konkurrere med gratis:
Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig fra
-gratisversjonen».
+gratisversjonen».
- I lys av dette faktum er det på noen måter slik innhold som er gjort med
-Creative Commons stiller på like vilkår med alle innholdsbaserte
+ I lys av dette faktum er det på noen måter slik innhold som er gjort med
+Creative Commons stiller på like vilkår med alle innholdsbaserte
bestrebelser i den digitale tidsalderen. De kan faktisk selv ha en fordel
-fordi de kan bruke innholdsoverfloden til å få inntekter fra noen det er
-knapphet på. De kan også nyttiggjøre seg velviljen som stammer fra
-verdisettet til det å være gjort med Creative Commons.
+fordi de kan bruke innholdsoverfloden til å få inntekter fra noen det er
+knapphet på. De kan også nyttiggjøre seg velviljen som stammer fra
+verdisettet til det å være gjort med Creative Commons.
- For innholdskapere og distributører er det nesten uendelige måter å gi verdi
+ For innholdskapere og distributører er det nesten uendelige måter å gi verdi
til forbrukerne av ditt arbeid, over og utover verdien av det som er
innenfor ditt gratis digitale innhold. Ofte fungerer det CC-lisensierte
-innholdet som et markedsføringsverktøy for de betalte produkter eller
+innholdet som et markedsføringsverktøy for de betalte produkter eller
tjenester.
- Her er de vanligste høynivå kategoriene.
- Å tilby en tilpasset tjeneste til brukere av ditt arbeid
+ Her er de vanligste høynivå kategoriene.
+ Ã
tilby en tilpasset tjeneste til brukere av ditt arbeid
[MARKEDSBASERT]
- I denne informasjonsalderens overflod mangler vi ikke innhold. Trikset er å
-finne innhold som treffer våre behov og ønsker, så tilpassede tjenester er
-spesielt verdifulle. Som Anderson skrev, «Informasjon for alle (alle
-får den samme versjonen) ønsker å være fri. Tilpasset informasjon (du får
-noe unikt og meningsfullt for deg) ønsker å være
-kostbar». Dette kan være alt fra
-kunstneriske og kulturelle rådgivingstjenester som tilbys av Ártica til det
-skreddersydde sangtilbudet fra Jonathan «en-sang-om-dagen»
+ I denne informasjonsalderens overflod mangler vi ikke innhold. Trikset er å
+finne innhold som treffer våre behov og ønsker, så tilpassede tjenester er
+spesielt verdifulle. Som Anderson skrev, «Informasjon for alle (alle
+får den samme versjonen) ønsker å være fri. Tilpasset informasjon (du får
+noe unikt og meningsfullt for deg) ønsker å være
+kostbar». Dette kan være alt fra
+kunstneriske og kulturelle rÃ¥dgivingstjenester som tilbys av Ãrtica til det
+skreddersydde sangtilbudet fra Jonathan «en-sang-om-dagen»
Mann.
- Å ta betalt for den fysiske kopien [MARKEDSBASERT]
+ Ã
ta betalt for den fysiske kopien [MARKEDSBASERT]
I sin bok om skaperkulturen karakteriserer Anderson denne modellen ved at
den gir bort biter og selger atomene (der biter refererer til digitalt
-innhold og atomer refererer til et fysisk objekt). Dette er særlig vellykket i domener der den
-digitale versjonen av innholdet ikke er så verdifull som den analoge
+innhold og atomer refererer til et fysisk objekt). Dette er særlig vellykket i domener der den
+digitale versjonen av innholdet ikke er så verdifull som den analoge
versjonen, som i bokpublisering der en stor undergruppe fortsatt foretrekker
-å lese noe de kan holde i hendene, eller i domener der innholdet ikke er
-nyttig før det er i fysisk form, som møbeldesign. I slike situasjoner vil en
-betydelig del av forbrukerne betale for nytten av å ha noen andre til å
+Ã¥ lese noe de kan holde i hendene, eller i domener der innholdet ikke er
+nyttig før det er i fysisk form, som møbeldesign. I slike situasjoner vil en
+betydelig del av forbrukerne betale for nytten av å ha noen andre til å
sette sammen den fysiske versjonen for dem. Noen bidragsytere klemmer enda
-mer ut av denne inntektsstrømmen ved hjelp av en Creative Commons-lisens som
+mer ut av denne inntektsstrømmen ved hjelp av en Creative Commons-lisens som
bare tillater ikke-kommersiell bruk, noe som betyr at ingen andre kan selge
-fysiske kopier av arbeidet i konkurranse med dem. Denne strategien for å
-reservere kommersielle rettigheter kan være spesielt viktig for varer som
-bøker, der hver utskrift av det samme arbeidet sannsynligvis har samme
-kvalitet, så det er vanskeligere å skille en publiseringstjeneste fra en
-annen. På den annen side, for varer som møbler eller elektronikk, kan
-leverandøren av de fysiske varene konkurrere med andre leverandører av de
-samme varene basert på kvalitet, tjeneste eller andre tradisjonelle
+fysiske kopier av arbeidet i konkurranse med dem. Denne strategien for å
+reservere kommersielle rettigheter kan være spesielt viktig for varer som
+bøker, der hver utskrift av det samme arbeidet sannsynligvis har samme
+kvalitet, så det er vanskeligere å skille en publiseringstjeneste fra en
+annen. På den annen side, for varer som møbler eller elektronikk, kan
+leverandøren av de fysiske varene konkurrere med andre leverandører av de
+samme varene basert på kvalitet, tjeneste eller andre tradisjonelle
forretningsprinsipper.
- Å ta betalt for en personlig versjon [MARKEDSBASERT]
- Som alle som noensinne har gått på en konsert vil fortelle deg, å oppleve
-kreativitet personlig er en helt annen opplevelse i forhold til å oppleve en
-digital kopi på egenhånd. Langt fra å være en erstatning for å samhandle
-ansikt til ansikt, kan CC-lisensiert innhold faktisk skape etterspørsel
-etter å oppleve dette som en personlig erfaring. Du kan se denne effekten
-når folk går for å se original kunst personlig, eller betaler for å delta på
-et tale- eller opplæringskurs.
- Å selge handelsvarer [MARKEDSBASERT]
+ Ã
ta betalt for en personlig versjon [MARKEDSBASERT]
+ Som alle som noensinne har gått på en konsert vil fortelle deg, å oppleve
+kreativitet personlig er en helt annen opplevelse i forhold til å oppleve en
+digital kopi på egenhånd. Langt fra å være en erstatning for å samhandle
+ansikt til ansikt, kan CC-lisensiert innhold faktisk skape etterspørsel
+etter å oppleve dette som en personlig erfaring. Du kan se denne effekten
+når folk går for å se original kunst personlig, eller betaler for å delta på
+et tale- eller opplæringskurs.
+ Ã
selge handelsvarer [MARKEDSBASERT]
I mange tilfeller vil folk som liker ditt arbeid betale for produkter som
viser en forbindelse til ditt arbeid. Som barn i 1980, kan jeg personlig
-bekrefte kraften i en T-skjorte fra en god konsert. Dette kan også være en
+bekrefte kraften i en T-skjorte fra en god konsert. Dette kan også være en
viktig inntektskilde for museer og gallerier.
- Noen ganger kan en finne en markedsbasert inntektsstrøm ved å gi verdi til
+ Noen ganger kan en finne en markedsbasert inntektsstrøm ved å gi verdi til
andre enn dem som bruker ditt CC-lisensierte innhold. I disse
-inntektsstrømmene blir gratis innhold subsidiert av en helt annen kategori
+inntektsstrømmene blir gratis innhold subsidiert av en helt annen kategori
personer eller bedrifter. Ofte betaler disse personene eller bedriftene for
-tilgang til din viktigste målgruppe. Det faktum at innholdet er gratis, øker
-størrelsen på publikumet, som igjen gjør tilbudet mer verdifullt for de
+tilgang til din viktigste målgruppe. Det faktum at innholdet er gratis, øker
+størrelsen på publikumet, som igjen gjør tilbudet mer verdifullt for de
betalende kundene. Dette er en variant av en tradisjonell forretningsmodell
-bygget på frie såkalte flersidige-plattformer. Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å
-betale for, du kan også levere andre tjenester.
- Ta betalt fra annonsører og sponsorer [MARKEDSBASERT]
- Den tradisjonelle modellen for å subsidiere gratis innhold er reklame. I
-denne versjonen av flersidige plattformer, betaler annonsørene for
-muligheten til kontakt til rekken av «antall øyne som ser» i
-innholdsleverandørenes publikum.
+bygget på frie såkalte flersidige-plattformer. Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å
+betale for, du kan også levere andre tjenester.
+ Ta betalt fra annonsører og sponsorer [MARKEDSBASERT]
+ Den tradisjonelle modellen for å subsidiere gratis innhold er reklame. I
+denne versjonen av flersidige plattformer, betaler annonsørene for
+muligheten til kontakt til rekken av «antall øyne som ser» i
+innholdsleverandørenes publikum.
Internett har gjort denne modellen vanskeligere fordi antallet
-tilgjengelige, mulige kanaler for å nå det aktuelle antallet er i bunn og
-grunn blitt uendelig. Likevel, det er
+tilgjengelige, mulige kanaler for å nå det aktuelle antallet er i bunn og
+grunn blitt uendelig. Likevel, det er
fortsatt en livskraftig inntektskilde for mange innholdsskapere, inkludert
-dem som gjør ting med Creative Commons. Ofte, i stedet for betaling for å
-vise reklame, betaler annonsøren for å være en offisiell sponsor av et
-bestemt innhold, prosjekter eller oppgaven som sådan.
- Betaling fra dine innholdsleverandører [MARKEDSBASERT]
+dem som gjør ting med Creative Commons. Ofte, i stedet for betaling for å
+vise reklame, betaler annonsøren for å være en offisiell sponsor av et
+bestemt innhold, prosjekter eller oppgaven som sådan.
+ Betaling fra dine innholdsleverandører [MARKEDSBASERT]
En annen type flerfasettet plattform er der de som lager innholdet selv
-betaler for å bli fremhevet på plattformen. Selvfølgelig er denne
-inntektsstrømmen bare tilgjengelig for dem som baserer seg på verk som er
+betaler for å bli fremhevet på plattformen. Selvfølgelig er denne
+inntektsstrømmen bare tilgjengelig for dem som baserer seg på verk som er
laget, i all fall delvis, av andre. Den mest kjente versjonen av denne
-modellen er «forfatteravgift,» i tidsskrifter med åpen tilgang,
-a la de som er publisert av Public Library of Science, men det finnes også
-andre varianter. The Conversation er primært finansiert med en
+modellen er «forfatteravgift,» i tidsskrifter med åpen tilgang,
+a la de som er publisert av Public Library of Science, men det finnes også
+andre varianter. The Conversation er primært finansiert med en
universitetets medlemskapsmodell, der universiteter betaler for at
forskerne der bidrar som forfattere som leverer innhold til Conversations
nettside.
Transaksjonsgebyr [MARKEDSBASERT]
- Dette er en versjon av en tradisjonell modell basert på
-meglingstransaksjoner mellom deltakere.
+ Dette er en versjon av en tradisjonell modell basert på
+meglingstransaksjoner mellom deltakere.
Utvalg og organisering er et viktig element i denne modellen. Plattformer
-som Noun-prosjektet tilfører verdi ved å gå igjennom CC-lisensiert innhold
-for å velge ut biter med høy kvalitet, og så utlede inntekt når
-innholdsleverandørene gjør transaksjoner med kunder. Andre plattformer
-tjener penger når tjenesteleverandører gjør transaksjoner med kundene deres;
-for eksempel tjener Opendesk penger hver gang noen på deres nettsted betaler
-en håndverker for å lage møbler basert på ett av designene på plattformen.
- Levere en tjeneste til dine innholdsleverandører
+som Noun-prosjektet tilfører verdi ved å gå igjennom CC-lisensiert innhold
+for å velge ut biter med høy kvalitet, og så utlede inntekt når
+innholdsleverandørene gjør transaksjoner med kunder. Andre plattformer
+tjener penger når tjenesteleverandører gjør transaksjoner med kundene deres;
+for eksempel tjener Opendesk penger hver gang noen på deres nettsted betaler
+en håndverker for å lage møbler basert på ett av designene på plattformen.
+ Levere en tjeneste til dine innholdsleverandører
[MARKEDSBASERT]
Som nevnt ovenfor, kan et innhold gi fortjeneste ved at det leveres
tilpassede tjenester til brukerne. Plattformer kan gi en variant av denne
-tjenestemodellen rettet mot innholdsleverandører som legger inn et innhold
-de får omtalt. Dataplattformene Figure.NZ og Figshare utnytter denne
-modellen ved å tilby betalte verktøy for å hjelpe sine brukere å gjøre
+tjenestemodellen rettet mot innholdsleverandører som legger inn et innhold
+de får omtalt. Dataplattformene Figure.NZ og Figshare utnytter denne
+modellen ved å tilby betalte verktøy for å hjelpe sine brukere å gjøre
dataene de bidrar med til plattformen mer synlige og gjenbrukbare.
Lisensiere et varemerke [MARKEDSBASERT]
- Endelig tjener noen som gjør ting med Creative Commons penger på å selge
+ Endelig tjener noen som gjør ting med Creative Commons penger på å selge
bruk av varemerker. Kjente merker som forbrukerne forbinder med kvalitet,
troverdighet, eller selv en holdning (etos) kan lisensiere varemerket til
-selskaper som ønsker å dra nytte av dets goodwill. Per definisjon er
+selskaper som ønsker å dra nytte av dets goodwill. Per definisjon er
varemerker knappe fordi de representerer et bestemt opphav for et gode eller
-en tjeneste. Å ta betalt for muligheten til å bruke det varemerket er en
-måte å skaffe inntekt fra noe det er knapphet på, og samtidig utnytte
+en tjeneste. Ã
ta betalt for muligheten til å bruke det varemerket er en
+måte å skaffe inntekt fra noe det er knapphet på, og samtidig utnytte
fordelen av overfloden av CC-innhold.
- Gjensidighetsbaserte inntektsstrømmer
+ Gjensidighetsbaserte inntektsstrømmer
Selv om vi ser bort fra ekstern prosjektfinansiering, fant vi at
-tradisjonelle økonomiske rammen for å forstå markedet ikke fullt ut fanger
-måtene den innsatsen vi analyserte for å tjene penger. Det handlet ikke bare
-om å tjene penger på knapphet.
+tradisjonelle økonomiske rammen for å forstå markedet ikke fullt ut fanger
+måtene den innsatsen vi analyserte for å tjene penger. Det handlet ikke bare
+om å tjene penger på knapphet.
- I stedet for å utarbeide en plan for å få folk til å betale penger for noe
-som gir dem direkte verdi, handlet mange av inntektsstrømmene mer om å tilby
-noe verdifullt, bygge forhold, og så eventuelt finne noen penger som
-strømmer tilbake ut fra en forståelse av gjensidighet. Mens noe ser ut som
+ I stedet for å utarbeide en plan for å få folk til å betale penger for noe
+som gir dem direkte verdi, handlet mange av inntektsstrømmene mer om å tilby
+noe verdifullt, bygge forhold, og så eventuelt finne noen penger som
+strømmer tilbake ut fra en forståelse av gjensidighet. Mens noe ser ut som
tradisjonelle veldedige finansieringsmodeller, er de ikke det. Innsatsen
-utveksler verdier mellom mennesker, bare ikke nødvendigvis synkront eller på
-en måte som krever lik verdi. Som David Bollier skrev i Think Like a
-Commoner, «Det er ingen iboende kalkyle til egen vinning i om verdien
-gitt og mottatt er helt lik».
+utveksler verdier mellom mennesker, bare ikke nødvendigvis synkront eller på
+en måte som krever lik verdi. Som David Bollier skrev i Think Like a
+Commoner, «Det er ingen iboende kalkyle til egen vinning i om verdien
+gitt og mottatt er helt lik».
- Dette bør være en kjent dynamikk – det er slik du behandler venner og
+ Dette bør være en kjent dynamikk â det er slik du behandler venner og
familie. Offer uten hensyn til gjengjeldelse og tidsperspektiv. David
-Bollier skrev, «Gjensidig sosial utveksling ligger i hjertet av
+Bollier skrev, «Gjensidig sosial utveksling ligger i hjertet av
menneskets identitet, samfunn og kultur. Det er en viktig hjernefunksjon som
-hjelper menneskeheten i sin overlevelse og utvikling».
+hjelper menneskeheten i sin overlevelse og utvikling».
- Det som er sjelden, er å innlemme slike forhold i en innsats som også favner
-markedet. Vi kan nesten ikke unngå å
-tenke på markedsrelasjoner som sentrert, uten gjensidig utveksling av
-verdi.
+ Det som er sjelden, er å innlemme slike forhold i en innsats som også favner
+markedet. Vi kan nesten ikke unngå å
+tenke på markedsrelasjoner som sentrert, uten gjensidig utveksling av
+verdi.
Medlemskap og individuelle donasjoner
[GJENSIDIGHETSBASERT]
Mens medlemskap og donasjoner er tradisjonelle veldedige
finansieringsmodeller, er det i sammenhenger gjort med Creative Commons,
direkte knyttet til det gjensidige forholdet dyrket med de som nyter godt av
-arbeidet. Jo større mengde som mottar verdi fra innholdet, jo mer sannsynlig
+arbeidet. Jo større mengde som mottar verdi fra innholdet, jo mer sannsynlig
er det at denne strategien vil fungere, gitt at bare en liten prosentandel
-av brukerne sannsynligvis vil bidra. Siden det å bruke CC-lisenser kan smøre
-hjulene for at innhold skal nå flere mennesker, kan denne strategien være
+av brukerne sannsynligvis vil bidra. Siden det å bruke CC-lisenser kan smøre
+hjulene for at innhold skal nå flere mennesker, kan denne strategien være
mer effektiv for innsatser gjort med Creative Commons. Jo viktigere
argumentet er for at innholdet er et kollektivt gode, eller at hele
innsatsen skal fremme en sosial oppgave, jo mer sannsynlig er det at denne
strategien lykkes.
Betal-hva-du-vil-modellen [GJENSIDIGHETSBASERT]
- I betal-så-mye-du-vil-modellen blir de som har glede av Creative
-Commons-innholdet bedt om å gi et beløp de synes de har råd til og opplever
-som rimelig, basert på verdien de opplever, både offentlig og personlig, ble
-frembrakt av det åpne innholdet. Det kritiske er at disse modellene er ikke
-beskrevet som å «kjøpe» noe fritt tilgjengelig. De er som et
-glass for tips. Folk gir et økonomiske bidrag som en takk. Disse modellene
-kapitaliserer på det faktum at vi er naturlig tilbøyelige til å gi penger
-for tingene vi setter pris på i markedet, selv i situasjoner der vi ellers
-kan finne en måte å få det gratis.
+ I betal-så-mye-du-vil-modellen blir de som har glede av Creative
+Commons-innholdet bedt om å gi et beløp de synes de har råd til og opplever
+som rimelig, basert på verdien de opplever, både offentlig og personlig, ble
+frembrakt av det åpne innholdet. Det kritiske er at disse modellene er ikke
+beskrevet som å «kjøpe» noe fritt tilgjengelig. De er som et
+glass for tips. Folk gir et økonomiske bidrag som en takk. Disse modellene
+kapitaliserer på det faktum at vi er naturlig tilbøyelige til å gi penger
+for tingene vi setter pris på i markedet, selv i situasjoner der vi ellers
+kan finne en måte å få det gratis.
Folkefinansiering [GJENSIDIGHETSBASERT]
- Folkefinansiering er modeller basert på å tjene inn kostnadene ved å lage og
-distribuere innhold før innholdet er laget. Hvis innsatsen gjøres med
-Creative Commons, så kan de som ønsker det aktuelle verket bare vente til
-det blir laget, og deretter få tilgang til det gratis. Det betyr, for å få
-denne modellen til å virke, at folk må bry seg om mer enn å bare motta
-verket. De må ønske at du skal lykkes. Amanda Palmer tillegger suksessen med
-folkefinansiering av Kickstarter og Patreon til årene hun brukte til bygge
+ Folkefinansiering er modeller basert på å tjene inn kostnadene ved å lage og
+distribuere innhold før innholdet er laget. Hvis innsatsen gjøres med
+Creative Commons, så kan de som ønsker det aktuelle verket bare vente til
+det blir laget, og deretter få tilgang til det gratis. Det betyr, for å få
+denne modellen til å virke, at folk må bry seg om mer enn å bare motta
+verket. De må ønske at du skal lykkes. Amanda Palmer tillegger suksessen med
+folkefinansiering av Kickstarter og Patreon til årene hun brukte til bygge
opp sitt fellesskap, og utvikle koblingen med tilhengerne sine. Hun skrev i
-The Art og Asking, «God kunst lages, god kunst deles, hjelp tilbys,
-ører spisset, følelser utveksles, kompost bestående av ekte og dyp
-forbindelse er spredt over åkrene. Så en dag trapper kunstneren opp og ber
-om noe. Og hvis jorden er gjødslet nok, svarer publikum, uten å nøle:
-Selvfølgelig».
+The Art og Asking, «God kunst lages, god kunst deles, hjelp tilbys,
+ører spisset, følelser utveksles, kompost bestående av ekte og dyp
+forbindelse er spredt over åkrene. Så en dag trapper kunstneren opp og ber
+om noe. Og hvis jorden er gjødslet nok, svarer publikum, uten å nøle:
+Selvfølgelig».
- Andre typer folkefinansiering bygger på en ansvarsfølelse som et bestemt
+ Andre typer folkefinansiering bygger på en ansvarsfølelse som et bestemt
fellesskap kan ha. Knowledge Unlatched samler opp midler fra store
-amerikanske biblioteker for å støtte CC-lisensiert akademisk arbeid som vil
-bli, per definisjon, tilgjengelig gratis for alle. Biblioteker med større
-budsjetter tenderer til å gi mer av en følelse av forpliktelse til
-biblioteksamfunnet, og ideen om åpen tilgang generelt.
- Å bygge menneskelige forbindelser
- Uansett hvordan de tjente penger, hørte vi gjentatte ganger i våre
-intervjuer ord som «å overtale folk til å kjøpe» og
-«invitere folk til å betale». Vi hørte det selv i forbindelse
-med inntektsstrømmer som er helt og holdent internt i markedet. Cory
-Doctorow fortalte oss, «Jeg må overbevise mine lesere om at det
-riktige å gjøre er å betale meg». Grunnleggerne av det kommersielle
-selskapet Lumen Learning, viste oss brevet de sender til dem som velger å
+amerikanske biblioteker for å støtte CC-lisensiert akademisk arbeid som vil
+bli, per definisjon, tilgjengelig gratis for alle. Biblioteker med større
+budsjetter tenderer til å gi mer av en følelse av forpliktelse til
+biblioteksamfunnet, og ideen om åpen tilgang generelt.
+ Ã
bygge menneskelige forbindelser
+ Uansett hvordan de tjente penger, hørte vi gjentatte ganger i våre
+intervjuer ord som «å overtale folk til å kjøpe» og
+«invitere folk til å betale». Vi hørte det selv i forbindelse
+med inntektsstrømmer som er helt og holdent internt i markedet. Cory
+Doctorow fortalte oss, «Jeg må overbevise mine lesere om at det
+riktige å gjøre er å betale meg». Grunnleggerne av det kommersielle
+selskapet Lumen Learning, viste oss brevet de sender til dem som velger å
ikke betale for tjenestene de leverer med sitt CC-lisensierte
-utdanningsinnhold. Det er ikke et «cease-and-desist»-brev
-(«oppsigelsebrev»); det er en invitasjon til å betale fordi det er den
-riktige tingen å gjøre. Denne typen atferd overfor hva som kan anses som
-ikke betalende kunder, er hovedsakelig uhørt på den tradisjonelle
-markedsplassen. Men det synes å være en del av strukturen i å være gjort med
+utdanningsinnhold. Det er ikke et «cease-and-desist»-brev
+(«oppsigelsebrev»); det er en invitasjon til å betale fordi det er den
+riktige tingen å gjøre. Denne typen atferd overfor hva som kan anses som
+ikke betalende kunder, er hovedsakelig uhørt på den tradisjonelle
+markedsplassen. Men det synes å være en del av strukturen i å være gjort med
Creative Commons.
- Omtrent enhver innsats vi undersøkte baserte seg, i hvert fall delvis, på at
-folk legger stor innsats i det de gjør. Jo nærmere Creative Commons-innhold
-er i å være «produktet», jo mer uttalt må denne dynamikken
-være. I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de
+ Omtrent enhver innsats vi undersøkte baserte seg, i hvert fall delvis, på at
+folk legger stor innsats i det de gjør. Jo nærmere Creative Commons-innhold
+er i å være «produktet», jo mer uttalt må denne dynamikken
+være. I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de
ideologiske, personlige og kreative forbindelser med folk som verdsetter det
-de gjør.
+de gjør.
- Det tok meg lang tid å se hvordan dette å unngå å tenke på hva de gjør i
-rene markedstermer, var sterkt knyttet til å bruke Creative Commons.
+ Det tok meg lang tid å se hvordan dette å unngå å tenke på hva de gjør i
+rene markedstermer, var sterkt knyttet til å bruke Creative Commons.
- Jeg kom til prosjektet med forhåndsoppfatningen om hva Creative Commons er,
-og hva det betyr å gjøre ting med Creative Commons. Det viste seg at jeg tok
-feil på så mange punkter.
+ Jeg kom til prosjektet med forhåndsoppfatningen om hva Creative Commons er,
+og hva det betyr å gjøre ting med Creative Commons. Det viste seg at jeg tok
+feil på så mange punkter.
- Selvfølgelig er å gjøre ting med Creative Commons å bruke Creative
-Commons-lisenser. Så mye visste jeg. Men i våre intervjuer snakket folk om
-så mye mer enn opphavsrettigheter når de forklarte hvordan deling passer inn
-i hva de gjør. Jeg tenkte for smalt på deling, og resultatet var at jeg
+ Selvfølgelig er å gjøre ting med Creative Commons å bruke Creative
+Commons-lisenser. Så mye visste jeg. Men i våre intervjuer snakket folk om
+så mye mer enn opphavsrettigheter når de forklarte hvordan deling passer inn
+i hva de gjør. Jeg tenkte for smalt på deling, og resultatet var at jeg
hadde store sprekker i meningen som er pakket inn i Creative
-Commons. Snarere enn å analysere den spesifikke og smale rollen til
-opphavsretten i sammenhengen, er det viktig å ikke skille ut resten av det
-som følger med deling. Du må utvide synsfeltet.
+Commons. Snarere enn å analysere den spesifikke og smale rollen til
+opphavsretten i sammenhengen, er det viktig å ikke skille ut resten av det
+som følger med deling. Du må utvide synsfeltet.
- Å gjøre ting med Creative Commons dreier seg ikke bare om den enkle
-handlingen å lisensiere et åndsprodukt med et sett standardiserte vilkår,
-men også om fellesskap, sosial nytte, å bidra med ideer, uttrykke et
-verdisystem, samarbeide. Det er vanskelig å kultivere delingskomponentene
-hvis du tenker på hva du gjør med ren markedstenkning. Anstendig sosial
-atferd er ikke like intuitivt når vi gjør noe med en monetær utveksling. Det
-kreves en bevisst innsats for å fremme en kontekst med ekte deling, ikke
-bare basert på upersonlig utveksling i markedet, men på forbindelsene med
-folk som du deler med – forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine
+ Ã
gjøre ting med Creative Commons dreier seg ikke bare om den enkle
+handlingen å lisensiere et åndsprodukt med et sett standardiserte vilkår,
+men også om fellesskap, sosial nytte, å bidra med ideer, uttrykke et
+verdisystem, samarbeide. Det er vanskelig å kultivere delingskomponentene
+hvis du tenker på hva du gjør med ren markedstenkning. Anstendig sosial
+atferd er ikke like intuitivt når vi gjør noe med en monetær utveksling. Det
+kreves en bevisst innsats for å fremme en kontekst med ekte deling, ikke
+bare basert på upersonlig utveksling i markedet, men på forbindelsene med
+folk som du deler med â forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine
verdier, med hverandre.
- I resten av denne seksjonen vil vi gjennomgå noen av de vanlige strategiene
-som innholdsleverandører, selskaper og organisasjoner bruker for å minne oss
-på at det finnes mennesker bak ethvert kreativt arbeid. For å minne oss om
-at vi har forpliktelser overfor hverandre. For å minne oss om hvordan
+ I resten av denne seksjonen vil vi gjennomgå noen av de vanlige strategiene
+som innholdsleverandører, selskaper og organisasjoner bruker for å minne oss
+på at det finnes mennesker bak ethvert kreativt arbeid. For å minne oss om
+at vi har forpliktelser overfor hverandre. For å minne oss om hvordan
deling virkelig ser ut.
-
- Mennesker er sosiale dyr, noe som betyr at vi er naturlig tilbøyelig til å
-behandle hverandre godt. Men jo
+
+ Mennesker er sosiale dyr, noe som betyr at vi er naturlig tilbøyelig til å
+behandle hverandre godt. Men jo
fjernere vi er fra personen som vi samhandler med, jo mindre omsorgsfull vil
-vår atferd være. Mens Internett har demokratisert kulturell produksjon, har
-økt tilgangen til kunnskap, og koblet oss sammen på ekstraordinære måter,
-kan det også gjøre det lett å glemme at vi arbeider med et annet menneske.
+vår atferd være. Mens Internett har demokratisert kulturell produksjon, har
+økt tilgangen til kunnskap, og koblet oss sammen på ekstraordinære måter,
+kan det også gjøre det lett å glemme at vi arbeider med et annet menneske.
- For å motvirke de anonyme og upersonlige tendensene i hvordan vi opererer på
+ For å motvirke de anonyme og upersonlige tendensene i hvordan vi opererer på
nettet, arbeider individuelle skapere og selskaper, som bruker Creative
-Commons-lisenser, med å demonstrere sin menneskelighet. For noen betyr dette
-å legge ut livene sine på nettsiden. For andre betyr dette å vise sin
-kreative prosess, gi et innblikk i hvordan de gjør det de gjør. Som
-forfatter skrev Austin Kleon, «Vårt arbeid snakker ikke for seg
-selv. Mennesker ønsker å vite hvor ting kom fra, hvordan de ble laget, og
-hvem som laget dem. Historiene du fortelle om arbeidet du gjør, har stor
-innvirkning på hvordan folk føler, hva de forstår om arbeidet ditt, hvordan
-folk føler, og hva de forstår om hvordan arbeidet ditt påvirker hvordan de
-verdsetter det».
+Commons-lisenser, med å demonstrere sin menneskelighet. For noen betyr dette
+å legge ut livene sine på nettsiden. For andre betyr dette å vise sin
+kreative prosess, gi et innblikk i hvordan de gjør det de gjør. Som
+forfatter skrev Austin Kleon, «Vårt arbeid snakker ikke for seg
+selv. Mennesker ønsker å vite hvor ting kom fra, hvordan de ble laget, og
+hvem som laget dem. Historiene du fortelle om arbeidet du gjør, har stor
+innvirkning på hvordan folk føler, hva de forstår om arbeidet ditt, hvordan
+folk føler, og hva de forstår om hvordan arbeidet ditt påvirker hvordan de
+verdsetter det».
- En kritisk komponent for å gjøre dette effektivt er å ikke bekymre seg om å
-være en «merkevare». Det betyr å ikke være redd for å være
-sårbar. Amanda Palmer sier, «når du er redd for noens dom, klarer du
-ikke å få kontakt med dem. Du blir for fokusert på å imponere
-dem». Det passer ikke for alle å leve livet som en åpen bok, som
-Palmer, og det er OK. Det er mange måter å være menneske på. Trikset er bare
-unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling. Folk
-ønsker ikke bare den blankpolerte versjonen av deg. De kan ikke forholder
-seg til det, i hvert fall ikke på en meningsfylt måte.
+ En kritisk komponent for å gjøre dette effektivt er å ikke bekymre seg om å
+være en «merkevare». Det betyr å ikke være redd for å være
+sårbar. Amanda Palmer sier, «når du er redd for noens dom, klarer du
+ikke å få kontakt med dem. Du blir for fokusert på å imponere
+dem». Det passer ikke for alle å leve livet som en åpen bok, som
+Palmer, og det er OK. Det er mange måter å være menneske på. Trikset er bare
+unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling. Folk
+ønsker ikke bare den blankpolerte versjonen av deg. De kan ikke forholder
+seg til det, i hvert fall ikke på en meningsfylt måte.
- Dette rådet er sannsynligvis enda viktigere for bedrifter og organisasjoner
-fordi vi instinktivt tenker på dem som ikke menneskelige (men i USA, er
-selskaper mennesker!). Når bedrifter og organisasjoner gjør menneskene bak
-dem mer tydelige, minner det folk om at de har å gjøre med noe annet enn en
-anonym forretningsenhet. I forretningsspråket handler dette om å
-«menneskeliggjøre sine samhandlinger» med
-offentligheten. Men det kan ikke være
-en gimmick. Du kan ikke forfalske det å være menneske.
-
- Gjennomnsiktighet hjelper folk å forstå hvem du er og hvorfor du gjør det du
-gjør, men det inspirerer også til tillit. Som Max Temkin i Cards Against
-Humanity fortalte oss, «En av de mest overraskende tingene du kan
-gjøre i kapitalismen, er bare å være ærlig med folk». Det betyr at du
-deler det gode og det dårlige. Som Amanda Palmer skrev, «Du kan fikse
-nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon». Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle,
-eller prøver å glatte over feil eller dårlige nyheter, men i stedet forklare
-hvordan du har tenkt, og så være forberedt på å forsvare det når folk er
-kritiske.
+ Dette rådet er sannsynligvis enda viktigere for bedrifter og organisasjoner
+fordi vi instinktivt tenker på dem som ikke menneskelige (men i USA, er
+selskaper mennesker!). Når bedrifter og organisasjoner gjør menneskene bak
+dem mer tydelige, minner det folk om at de har å gjøre med noe annet enn en
+anonym forretningsenhet. I forretningsspråket handler dette om å
+«menneskeliggjøre sine samhandlinger» med
+offentligheten. Men det kan ikke være
+en gimmick. Du kan ikke forfalske det å være menneske.
+
+ Gjennomnsiktighet hjelper folk å forstå hvem du er og hvorfor du gjør det du
+gjør, men det inspirerer også til tillit. Som Max Temkin i Cards Against
+Humanity fortalte oss, «En av de mest overraskende tingene du kan
+gjøre i kapitalismen, er bare å være ærlig med folk». Det betyr at du
+deler det gode og det dårlige. Som Amanda Palmer skrev, «Du kan fikse
+nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon». Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle,
+eller prøver å glatte over feil eller dårlige nyheter, men i stedet forklare
+hvordan du har tenkt, og så være forberedt på å forsvare det når folk er
+kritiske.
- Å være ansvarlig betyr ikke å operere med konsensus. Ifølge James
-Surowiecki, tenderer konsensusdrevne grupper til å ty til løsninger basert
-på laveste fellesnevner, og unngår oppriktig utveksling av ideer i
-fremmingen av sunt samarbeid. Isteden
-kan det være så enkelt som å be om innspill, og deretter tilby
-bindeleddsinformasjon og forklaringer på beslutninger du tar, selv om det å
+ Ã
være ansvarlig betyr ikke å operere med konsensus. Ifølge James
+Surowiecki, tenderer konsensusdrevne grupper til å ty til løsninger basert
+på laveste fellesnevner, og unngår oppriktig utveksling av ideer i
+fremmingen av sunt samarbeid. Isteden
+kan det være så enkelt som å be om innspill, og deretter tilby
+bindeleddsinformasjon og forklaringer på beslutninger du tar, selv om det å
be om tilbakemeldinger og innby til meningsutveksling er tidkrevende. Hvis
-du ikke tar deg bryderiet med å svare på innspillene du får, kan det være
-verre enn å ikke invitere dem i første omgang. Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i
-tenkingen som hjelper til å øke bidragene. Samtidig er det en annen måte å
-få folk involvert og investert i det du gjør.
- Design for de gode aktører
- Tradisjonell økonomi forutsetter at folk tar avgjørelser basert utelukkende
-ut fra sin økonomiske egeninteresse.
-Ethvert relativt selvanalyserende menneske vet at dette er en fiksjon – vi
-er mye mer kompliserte vesener med en hel rekke behov, følelser og
-motivasjoner. Faktisk er vi bundet til å samarbeide og sikre
-rettferdighet. Å gjøre ting med
+du ikke tar deg bryderiet med å svare på innspillene du får, kan det være
+verre enn å ikke invitere dem i første omgang. Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i
+tenkingen som hjelper til å øke bidragene. Samtidig er det en annen måte å
+få folk involvert og investert i det du gjør.
+ Design for de gode aktører
+ Tradisjonell økonomi forutsetter at folk tar avgjørelser basert utelukkende
+ut fra sin økonomiske egeninteresse.
+Ethvert relativt selvanalyserende menneske vet at dette er en fiksjon â vi
+er mye mer kompliserte vesener med en hel rekke behov, følelser og
+motivasjoner. Faktisk er vi bundet til å samarbeide og sikre
+rettferdighet. Ã
gjøre ting med
Creative Commons forutsetter en oppfatning om at folk i stor grad vil handle
ut fra disse sosiale motivasjonene, motivasjoner som ville bli betraktet som
-«irrasjonelle» i økonomisk forstand. Som Pinter i Knowlegde
-Unlatched fortalte oss, «det er best å ignorere mennesker som prøver å
-skremme deg med gratisturer. Den frykten er basert på et svært grunt syn på
-hva som motiverer menneskelig atferd». Det vil alltid være folk som
-vil handle på rent egoistiske måter, men oppgaver som er laget med Creative
-Commons-design er for de gode aktørene.
+«irrasjonelle» i økonomisk forstand. Som Pinter i Knowlegde
+Unlatched fortalte oss, «det er best å ignorere mennesker som prøver å
+skremme deg med gratisturer. Den frykten er basert på et svært grunt syn på
+hva som motiverer menneskelig atferd». Det vil alltid være folk som
+vil handle på rent egoistiske måter, men oppgaver som er laget med Creative
+Commons-design er for de gode aktørene.
- Antagelsen om at folk i stor grad vil gjøre det rette, kan være en
-selvoppfyllende profeti. «Systemer som antar at folk vil opptre på
-måter som skaper offentlige goder, og som gir dem muligheter og belønninger
-for å gjøre det, lar dem ofte arbeide sammen bedre enn neoklassisk økonomi
-ville forutsi» skrev Shirky i Cognitive Surplus. Når vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe
-annet enn finansiell egeninteresse, utformer vi det vi gjør på måter som
-stimulerer og fremhever våre sosiale instinkter.
+ Antagelsen om at folk i stor grad vil gjøre det rette, kan være en
+selvoppfyllende profeti. «Systemer som antar at folk vil opptre på
+måter som skaper offentlige goder, og som gir dem muligheter og belønninger
+for å gjøre det, lar dem ofte arbeide sammen bedre enn neoklassisk økonomi
+ville forutsi» skrev Shirky i Cognitive Surplus. Når vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe
+annet enn finansiell egeninteresse, utformer vi det vi gjør på måter som
+stimulerer og fremhever våre sosiale instinkter.
- Snarere enn å prøve å utøve kontroll over menneskers atferd, krever denne
-arbeidsmåten en viss grad av tillit. Vi innser det kanskje ikke, men våre
-daglige liv er allerede bygget på tillit. Som Surowiecki skrev i The visdom
-of Crowds; «Det er umulig for et samfunn å stole på loven alene for å
-sikre at borgere opptrer ærlig og ansvarlig. Det er også umulig for en
-organisasjon å kun stole på kontrakter for å sørge for at dens ledere og
-arbeidere lever opp til sine forpliktelser». I stedet stoler vi i
-stor grad på at folk – for det meste fremmede – vil gjøre hva som forventes
-av dem. Som oftest gjør de det.
- Å behandle mennesker som, vel, mennesker
- For innholdsleverandører betyr å behandle folk som mennesker ikke å behandle
-dem som fans. Som Kleon sier, «Hvis du vil ha fans, må du først være
-en fan». Selv om du tilfeldigvis
-blir en av de få som oppnår kjendisberømmelse, er det bedre om du husker at
-folk som følger arbeidet ditt, også er menneskelige. Cory Doctorow gjør et
-poeng av å svare på hver enkelt e-post noen sender ham. Amanda Palmer bruker
-store deler av tiden på nettet til å kommunisere med sitt publikum, og gjør
-et poeng av å lytte like mye som hun snakker.
+ Snarere enn å prøve å utøve kontroll over menneskers atferd, krever denne
+arbeidsmåten en viss grad av tillit. Vi innser det kanskje ikke, men våre
+daglige liv er allerede bygget på tillit. Som Surowiecki skrev i The visdom
+of Crowds; «Det er umulig for et samfunn å stole på loven alene for å
+sikre at borgere opptrer ærlig og ansvarlig. Det er også umulig for en
+organisasjon å kun stole på kontrakter for å sørge for at dens ledere og
+arbeidere lever opp til sine forpliktelser». I stedet stoler vi i
+stor grad pÃ¥ at folk â for det meste fremmede â vil gjøre hva som forventes
+av dem. Som oftest gjør de det.
+ Ã
behandle mennesker som, vel, mennesker
+ For innholdsleverandører betyr å behandle folk som mennesker ikke å behandle
+dem som fans. Som Kleon sier, «Hvis du vil ha fans, må du først være
+en fan». Selv om du tilfeldigvis
+blir en av de få som oppnår kjendisberømmelse, er det bedre om du husker at
+folk som følger arbeidet ditt, også er menneskelige. Cory Doctorow gjør et
+poeng av å svare på hver enkelt e-post noen sender ham. Amanda Palmer bruker
+store deler av tiden på nettet til å kommunisere med sitt publikum, og gjør
+et poeng av å lytte like mye som hun snakker.
- Den samme ideen gjelder for bedrifter og organisasjoner. I stedet for å
-automatisere sin kundeservice, gjør musikkplattformen Tribe of Noise et
-poeng av å sikre at deres ansatte har en personlig, en-til-en-interaksjon
+ Den samme ideen gjelder for bedrifter og organisasjoner. I stedet for å
+automatisere sin kundeservice, gjør musikkplattformen Tribe of Noise et
+poeng av å sikre at deres ansatte har en personlig, en-til-en-interaksjon
med brukere.
- Når vi behandler folk som mennesker, vil de vanligvis behandle oss på samme
-måte. Det kalles karma. Men sosiale relasjoner er skjøre. Det er altfor lett
-å ødelegge dem hvis du gjør den feilen å behandle folk som anonyme kunder
-eller gratisarbeidere. Plattformer som
-bruker innhold fra bidragsytere er spesielt i fare for å skape en dynamikk
-som utnytter. Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake
-verdien bidragsytere genererer. Det betyr ikke at du kan løse dette
-problemet bare ved å, i enkelhet, betale bidragsytere for deres tid eller
-bidrag. Så snart vi introduserer penger inn i et forhold – i det minste når
-det tar form av å betale en pengeverdi i bytte for en annen verdi - kan det
-dramatisk endre dynamikken.
+ Når vi behandler folk som mennesker, vil de vanligvis behandle oss på samme
+måte. Det kalles karma. Men sosiale relasjoner er skjøre. Det er altfor lett
+å ødelegge dem hvis du gjør den feilen å behandle folk som anonyme kunder
+eller gratisarbeidere. Plattformer som
+bruker innhold fra bidragsytere er spesielt i fare for å skape en dynamikk
+som utnytter. Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake
+verdien bidragsytere genererer. Det betyr ikke at du kan løse dette
+problemet bare ved å, i enkelhet, betale bidragsytere for deres tid eller
+bidrag. SÃ¥ snart vi introduserer penger inn i et forhold â i det minste nÃ¥r
+det tar form av å betale en pengeverdi i bytte for en annen verdi - kan det
+dramatisk endre dynamikken.
Legg frem dine prinsipper og hold deg til dem
- Når du gjør ting med Creative Commons, fastslår du hvem du er og hva du
-gjør. Symbolikken er kraftig. Med Creative Commons-lisenser demonstrerer du
+ Når du gjør ting med Creative Commons, fastslår du hvem du er og hva du
+gjør. Symbolikken er kraftig. Med Creative Commons-lisenser demonstrerer du
tilslutning til et bestemt trossystem, som genererer goodwill og knytter
likesinnede til arbeidet ditt. Noen ganger trekkes folk til innhold som er
-gjort med Creative Commons som en måte å demonstrere sin egen forpliktelse
-overfor verdisystemet til Creative Commons, som en politisk erklæring. Andre
-ganger vil folk identifisere seg med, og føle seg knyttet til innholdets
+gjort med Creative Commons som en måte å demonstrere sin egen forpliktelse
+overfor verdisystemet til Creative Commons, som en politisk erklæring. Andre
+ganger vil folk identifisere seg med, og føle seg knyttet til innholdets
separate sosiale oppgave. Ofte begge.
- Uttrykket for dine verdier trenger ikke å være implisitt. Faktisk snakket
-mange av menneskene vi intervjuet om hvor viktig det er å angi dine førende
-prinsipper på forhånd. Lumen Learning tillegger mye av sin suksess på at de
-har vært frittalende om de grunnleggende verdiene som styrer hva de
-gjør. Som et kommersielt selskap, mener de at deres uttrykte forpliktelse
-overfor lavinntekt-studenter og åpen lisensiering har vært avgjørende for
-deres troverdighet i OER-samfunnet (åpne pedagogiske ressurser) der de
+ Uttrykket for dine verdier trenger ikke å være implisitt. Faktisk snakket
+mange av menneskene vi intervjuet om hvor viktig det er å angi dine førende
+prinsipper på forhånd. Lumen Learning tillegger mye av sin suksess på at de
+har vært frittalende om de grunnleggende verdiene som styrer hva de
+gjør. Som et kommersielt selskap, mener de at deres uttrykte forpliktelse
+overfor lavinntekt-studenter og åpen lisensiering har vært avgjørende for
+deres troverdighet i OER-samfunnet (Ã¥pne pedagogiske ressurser) der de
arbeider.
- Når målet ditt ikke handler om å gjøre fortjeneste, stoler folk på at du
-ikke bare prøver å bruke verdien til din egen vinning. Folk merker når du
-har en hensikt som overskrider din egeninteresse. Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte
+ Når målet ditt ikke handler om å gjøre fortjeneste, stoler folk på at du
+ikke bare prøver å bruke verdien til din egen vinning. Folk merker når du
+har en hensikt som overskrider din egeninteresse. Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte
bidragsytere, og bygger tillit.
-
- Innhold gjort med Creative Commons blomstrer når allmenneie er bygd rundt
-det de gjør. Dette kan bety at et fellesskap samarbeider om å skape noe
-nytt, eller det kan være en samling av likesinnede som blir kjent med
-hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger. Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons
-automatisk med seg elementer av fellesskap, med hjelp til å koble deg til
-likesinnede som gjenkjenner og trekkes til verdiene som symboliseres ved å
+
+ Innhold gjort med Creative Commons blomstrer når allmenneie er bygd rundt
+det de gjør. Dette kan bety at et fellesskap samarbeider om å skape noe
+nytt, eller det kan være en samling av likesinnede som blir kjent med
+hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger. Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons
+automatisk med seg elementer av fellesskap, med hjelp til å koble deg til
+likesinnede som gjenkjenner og trekkes til verdiene som symboliseres ved å
bruke CC.
- For å være bærekraftig må du jobbe hardt for å gi næring til
-fellesskapet. Folk må bry seg – om deg og hverandre. Én kritisk brikke i
-dette er å få frem følelsen av tilhørighet. Som Jono Bacon skriver i The Art
-of Community: «Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe
-fellesskap». For Amanda Palmer og bandet hennes betydde dette å lage
-og godta et inkluderende miljø der folk følte seg som del av deres
-«lille rare familie.» For
-organisasjoner som Red Hat, betyr det å samle seg rundt felles oppfatninger
-eller mål. Som administrerende direktør Jim Whitehurst skrev i The Open
-Organization: «Å etablere følelsesmessig tilknytning er spesielt
-viktig for bygging av de typer deltakende fellesskap som driver åpne
-organisasjoner».
+ For å være bærekraftig må du jobbe hardt for å gi næring til
+fellesskapet. Folk mÃ¥ bry seg â om deg og hverandre. Ãn kritisk brikke i
+dette er å få frem følelsen av tilhørighet. Som Jono Bacon skriver i The Art
+of Community: «Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe
+fellesskap». For Amanda Palmer og bandet hennes betydde dette å lage
+og godta et inkluderende miljø der folk følte seg som del av deres
+«lille rare familie.» For
+organisasjoner som Red Hat, betyr det å samle seg rundt felles oppfatninger
+eller mål. Som administrerende direktør Jim Whitehurst skrev i The Open
+Organization: «Ã
etablere følelsesmessig tilknytning er spesielt
+viktig for bygging av de typer deltakende fellesskap som driver åpne
+organisasjoner».
- Fellesskap som jobber sammen krever nøye planlegging. Surowiecki skrev:
-«Det krever mye arbeid å få satt sammen gruppen. Det er vanskelig å
-sikre at folk jobber for gruppens interesse, og ikke i sin egen. Og når det
-er mangel på tillit mellom medlemmer av gruppen (som ikke bør overraske gitt
+ Fellesskap som jobber sammen krever nøye planlegging. Surowiecki skrev:
+«Det krever mye arbeid å få satt sammen gruppen. Det er vanskelig å
+sikre at folk jobber for gruppens interesse, og ikke i sin egen. Og når det
+er mangel på tillit mellom medlemmer av gruppen (som ikke bør overraske gitt
at de egentlig ikke kjenner hverandre), blir en betraktelig del av energien
-kastet bort ved å prøve å avklare hverandres ærlige
-hensikter». Å bygge ekte
-fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller
-påvirke reglene som styrer fellesskapet. Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de
-ikke har noe å si, som igjen fører til at de trekker seg ut.
+kastet bort ved å prøve å avklare hverandres ærlige
+hensikter». Ã
bygge ekte
+fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller
+påvirke reglene som styrer fellesskapet. Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de
+ikke har noe å si, som igjen fører til at de trekker seg ut.
- Fellesskap krever arbeid, men å arbeide sammen, eller ganske enkelt å være
-knyttet sammen rundt felles interesser eller verdier, er på mange måter hva
+ Fellesskap krever arbeid, men å arbeide sammen, eller ganske enkelt å være
+knyttet sammen rundt felles interesser eller verdier, er på mange måter hva
deling betyr.
Gi mer til fellesskapet enn du tar
- Tradisjonell markedstenkning tilsier at folk bør prøve å trekke ut så mye
+ Tradisjonell markedstenkning tilsier at folk bør prøve å trekke ut så mye
penger som mulig fra ressursene. Dette er egentlig det som definerer mye av
-den såkalte delingsøkonomien. I en artikkel på nettsiden til Harvard
-Business Review, kalt «The Sharing Economy Isn’t about Sharing at
-All», forklarte forfatterne Giana Eckhardt og Fleura Bardhi hvordan
-anonyme markedsdrevne transaksjoner i de fleste delingsøkonomibedrifter bare
-er myntet på å tjene penger. Som Lisa
-Gansky førte det i pennen i sin bok The Mesh, er delingsøkonomiens primære
-strategi å selge det samme produktet flere ganger ved å selge adgang i
-stedet eierskap. Det er ikke deling.
+den såkalte delingsøkonomien. I en artikkel på nettsiden til Harvard
+Business Review, kalt «The Sharing Economy Isnât about Sharing at
+All», forklarte forfatterne Giana Eckhardt og Fleura Bardhi hvordan
+anonyme markedsdrevne transaksjoner i de fleste delingsøkonomibedrifter bare
+er myntet på å tjene penger. Som Lisa
+Gansky førte det i pennen i sin bok The Mesh, er delingsøkonomiens primære
+strategi å selge det samme produktet flere ganger ved å selge adgang i
+stedet eierskap. Det er ikke deling.
- Deling krever å legge til lik mengde verdi eller mer i økosystemet enn du
-tar ut. Du kan ikke bare behandle åpent innhold som en gratis ansamling
-ressurser å nyttegjøre deg av verdien av. En del av det å gi tilbake til
-økosystemet er å bidra med innhold tilbake til offentligheten med
-CC-lisenser. Det trenger ikke å være skaping av innhold; det kan være å øke
-verdien på andre måter. Den sosiale bloggingsplattformen Medium utgjør verdi
-for sitt fellesskap ved å fremme god oppførsel, resultatet er et nettsted
-med bemerkelsesverdig brukergenerert innhold av høy kvalitet, og begrenset
-forsøpling. Opendesk bidrar til sine
-fellesskap ved å hjelpe sine designere å tjene penger, delvis ved å
-organisere og effektivt vise arbeidet deres på sin plattform.
+ Deling krever å legge til lik mengde verdi eller mer i økosystemet enn du
+tar ut. Du kan ikke bare behandle åpent innhold som en gratis ansamling
+ressurser å nyttegjøre deg av verdien av. En del av det å gi tilbake til
+økosystemet er å bidra med innhold tilbake til offentligheten med
+CC-lisenser. Det trenger ikke å være skaping av innhold; det kan være å øke
+verdien på andre måter. Den sosiale bloggingsplattformen Medium utgjør verdi
+for sitt fellesskap ved å fremme god oppførsel, resultatet er et nettsted
+med bemerkelsesverdig brukergenerert innhold av høy kvalitet, og begrenset
+forsøpling. Opendesk bidrar til sine
+fellesskap ved å hjelpe sine designere å tjene penger, delvis ved å
+organisere og effektivt vise arbeidet deres på sin plattform.
- I alle tilfeller er det viktig å åpent erkjenne hvor stor verdi du legger
-til, sett opp mot det du trekker veksel på som er laget av andre. Å være
-åpen om dette bygger troverdighet og viser du er en medvirkende deltaker i
-allmennseiet. Når din oppgave er å tjene penger, som også betyr å fordele
-økonomisk kompensasjon på en måte som gjenspeiler verdien andre har bidratt
-med, og gir mer til bidragsytere når verdien de bidrar med er større verdien
+ I alle tilfeller er det viktig å åpent erkjenne hvor stor verdi du legger
+til, sett opp mot det du trekker veksel pÃ¥ som er laget av andre. Ã
være
+Ã¥pen om dette bygger troverdighet og viser du er en medvirkende deltaker i
+allmennseiet. Når din oppgave er å tjene penger, som også betyr å fordele
+økonomisk kompensasjon på en måte som gjenspeiler verdien andre har bidratt
+med, og gir mer til bidragsytere når verdien de bidrar med er større verdien
du leverer.
- Involver folk i det du gjør
- Takket være Internett, kan vi utnytte talentene og ekspertisen til folk over
-hele verden. Chris Anderson kaller det «en lang hale» av
-talent. Men for å få samarbeid til å
-virke, må gruppen være effektiv i hva den gjør, og folk i gruppen må finne
-tilfredshet i å være involvert. Dette
-er enklere å få til for noen typer kreative oppgaver enn andre. Grupper som
-er knyttet sammen på nettet samarbeider best når folk kan arbeide uavhengig
-og asynkront, og særlig i større grupper med løselig knyttede bånd, der
-bidragsytere kan gjøre enkle forbedringer uten å beslaglegge mye
-tid.
+ Involver folk i det du gjør
+ Takket være Internett, kan vi utnytte talentene og ekspertisen til folk over
+hele verden. Chris Anderson kaller det «en lang hale» av
+talent. Men for å få samarbeid til å
+virke, må gruppen være effektiv i hva den gjør, og folk i gruppen må finne
+tilfredshet i å være involvert. Dette
+er enklere å få til for noen typer kreative oppgaver enn andre. Grupper som
+er knyttet sammen på nettet samarbeider best når folk kan arbeide uavhengig
+og asynkront, og særlig i større grupper med løselig knyttede bånd, der
+bidragsytere kan gjøre enkle forbedringer uten å beslaglegge mye
+tid.
- Suksessen til Wikipedia viser at det å redigere et leksikon på nettet er
-akkurat typen aktivitet som er perfekt for massivt samarbeid fordi små,
-trinnvise redigeringer laget av en broket forsamling av folk som handler på
-egen hånd, er svært verdifullt i sum. Samme slags små bidrag vil være mindre
+ Suksessen til Wikipedia viser at det å redigere et leksikon på nettet er
+akkurat typen aktivitet som er perfekt for massivt samarbeid fordi små,
+trinnvise redigeringer laget av en broket forsamling av folk som handler på
+egen hånd, er svært verdifullt i sum. Samme slags små bidrag vil være mindre
nyttig for mange andre typer skapende arbeid, og folk iboende er mindre
-motivert til å bidra, når det ikke vises at deres innsats utgjør noen særlig
-forskjell.
+motivert til å bidra, når det ikke vises at deres innsats utgjør noen særlig
+forskjell.
- Det er lett å romantisere mulighetene for en global samlet innsats gjort
-mulig gjennom Internett, og faktisk, de vellykkede eksemplene på det er
+ Det er lett å romantisere mulighetene for en global samlet innsats gjort
+mulig gjennom Internett, og faktisk, de vellykkede eksemplene på det er
virkelig utrolige og inspirerende. Men i en rekke tilfeller, kanskje de
-fleste av dem – inngår ikke det å lage noe i fellesskap som en del av
-ligningen, selv med innsats bygget på CC-innhold. «Noen ganger trumfer
-verdien av profesjonelt arbeid amatørdeling eller en følelse av
-tilhørighet», skrev
-Shirky. Lærebokutgiveren OpenStax, som distribuerer alt sitt materiale
-gratis med CC-lisensiering, er et eksempel på denne dynamikken. I stedet for
-å tappe fellesskapet for samlede bidrag til sine college-lærebøker,
-investerer de en betydelig mengde tid og penger på å utvikle faglig
-innhold. For individuelle innholdsleverandører, der det kreative arbeidet
-er grunnlaget for hva de gjør, er å lage noe i fellesskap kun sjelden en del
-av bildet. Selv musikeren Amanda Palmer, kjent for sin åpenhet og gode
-forhold til fansen, sa, «Det eneste området der jeg ikke var åpen for
-innspill var i skrivingen, musikken i seg selv».
+fleste av dem â inngÃ¥r ikke det Ã¥ lage noe i fellesskap som en del av
+ligningen, selv med innsats bygget på CC-innhold. «Noen ganger trumfer
+verdien av profesjonelt arbeid amatørdeling eller en følelse av
+tilhørighet», skrev
+Shirky. Lærebokutgiveren OpenStax, som distribuerer alt sitt materiale
+gratis med CC-lisensiering, er et eksempel på denne dynamikken. I stedet for
+å tappe fellesskapet for samlede bidrag til sine college-lærebøker,
+investerer de en betydelig mengde tid og penger på å utvikle faglig
+innhold. For individuelle innholdsleverandører, der det kreative arbeidet
+er grunnlaget for hva de gjør, er å lage noe i fellesskap kun sjelden en del
+av bildet. Selv musikeren Amanda Palmer, kjent for sin åpenhet og gode
+forhold til fansen, sa, «Det eneste området der jeg ikke var åpen for
+innspill var i skrivingen, musikken i seg selv».
- Mens tankene umiddelbart rettes mot å skape ting i fellesskap og remiksing
-når vi hører ordet samarbeid, kan du også involvere andre i kreative
-prosesser på mer uformelle måter, ved å dele halvferdige ideer og tidlige
-utkast, og ha direkte kontakt med de som følger med når en ruger ut ideer og
-får tilbakemeldinger. Såkalt «offentlighetslaging» åpner døren
-for å la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid. Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til
-ideer og informasjon. Stephen Covey (berømt for The 7 Habits of Highly
-Effective People) kaller dette overflodsmentalitet – å behandle ideer som
-noe det finnes rikelig av, og det kan skape et miljø der samarbeid
-blomstrer.
+ Mens tankene umiddelbart rettes mot å skape ting i fellesskap og remiksing
+når vi hører ordet samarbeid, kan du også involvere andre i kreative
+prosesser på mer uformelle måter, ved å dele halvferdige ideer og tidlige
+utkast, og ha direkte kontakt med de som følger med når en ruger ut ideer og
+får tilbakemeldinger. Såkalt «offentlighetslaging» åpner døren
+for å la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid. Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til
+ideer og informasjon. Stephen Covey (berømt for The 7 Habits of Highly
+Effective People) kaller dette overflodsmentalitet â Ã¥ behandle ideer som
+noe det finnes rikelig av, og det kan skape et miljø der samarbeid
+blomstrer.
- Det er ikke bare en måte å involvere folk i hva du gjør. Det sentrale er å
-finne en måte for folk å bidra på deres betingelser, nødet av sin egen
-motivasjon. Hvordan det arter seg,
+ Det er ikke bare en måte å involvere folk i hva du gjør. Det sentrale er å
+finne en måte for folk å bidra på deres betingelser, nødet av sin egen
+motivasjon. Hvordan det arter seg,
varierer vidt, avhengig av prosjektet. Ikke alle tiltak gjort med Creative
-Commons kan være Wikipedia, men enhver oppgave kan finne måter å invitere
-publikum med på hva som gjøres. Målet for alle former for samarbeid er å
-bevege seg bort fra å tenke på forbrukere som passive mottakere av innholdet
-ditt, og ta imot deres aktive deltagelse.
- Kapittel 3. Creative Commons-lisensene
Alle Creative Commons-lisenser gir et grunnleggende sett tillatelser. Som
-minstemål kan et CC-lisensiert arbeid kopieres og deles i opprinnelig form
-for ikke-kommersielle formål, så lenge henvisning er gitt til den som har
-levert innholdet. Det er seks lisenser i CC sine lisenspakker som bygger på
+minstemål kan et CC-lisensiert arbeid kopieres og deles i opprinnelig form
+for ikke-kommersielle formål, så lenge henvisning er gitt til den som har
+levert innholdet. Det er seks lisenser i CC sine lisenspakker som bygger på
det grunnleggende settet med tillatelser, alt fra de mest restriktive
-(tillatelse av kun grunnleggende tilgang til å dele uforandrede kopier for
-ikke-kommersielle formål) til den mest romslige (gjenbrukere kan gjøre hva
-de vil med arbeidet, til og med for kommersielle formål, så lenge de
-krediterer opphavspersonen). Lisensene er bygget på opphavsrett, og dekker
+(tillatelse av kun grunnleggende tilgang til å dele uforandrede kopier for
+ikke-kommersielle formål) til den mest romslige (gjenbrukere kan gjøre hva
+de vil med arbeidet, til og med for kommersielle formål, så lenge de
+krediterer opphavspersonen). Lisensene er bygget på opphavsrett, og dekker
ikke andre typer rettigheter bidragsytere kan ha til sine arbeider, som
patenter eller varemerker.
@@ -2298,324 +2330,324 @@ patenter eller varemerker.
Attribusjonslisensen (CC BY) lar andre distribuere, remikse, justere og
-bygge videre på ditt arbeid, også kommersielt, så lenge de krediterer deg
-for det opprinnelige arbeidet. Dette er den mest imøtekommende lisensen som
+bygge videre på ditt arbeid, også kommersielt, så lenge de krediterer deg
+for det opprinnelige arbeidet. Dette er den mest imøtekommende lisensen som
tilbys. Anbefalt for maksimal spredning og bruk av lisensiert materiale.
- Med Attribution-Share-Alike-lisensen (CC BY-SA) kan andre mikse sammen på
-nytt, finjustere og bygge videre på ditt arbeid, selv til kommersielle
-formål, så lenge de krediterer deg og lisensierer sine nye bidrag med samme
-vilkår. Denne lisensen er ofte sammenlignet med
-«copyleft»-lisenser og andre fri programvare-lisenser. Alle nye
-arbeider basert på ditt skal ha samme lisens, så alle avledede verk skal
-også tillate kommersielt bruk.
+ Med Attribution-Share-Alike-lisensen (CC BY-SA) kan andre mikse sammen på
+nytt, finjustere og bygge videre på ditt arbeid, selv til kommersielle
+formål, så lenge de krediterer deg og lisensierer sine nye bidrag med samme
+vilkår. Denne lisensen er ofte sammenlignet med
+«copyleft»-lisenser og andre fri programvare-lisenser. Alle nye
+arbeider basert på ditt skal ha samme lisens, så alle avledede verk skal
+også tillate kommersielt bruk.
Attribution-NoDerivs-lisensen (CC BY-ND) tillater videre distribusjon,
-kommersielt og ikke-kommersielt, så lenge arbeidet leveres videre uendret og
+kommersielt og ikke-kommersielt, så lenge arbeidet leveres videre uendret og
kreditert deg.
Attribution-NonCommercial-lisensen (CC BY-NC) lar andre remikse, finjustere,
-og ikke-kommersielt bygge videre på arbeidet. Selv om deres nye arbeider
-også må anerkjenne deg, trenger de ikke å lisensiere sine avledede arbeider
-på samme vilkår.
+og ikke-kommersielt bygge videre på arbeidet. Selv om deres nye arbeider
+også må anerkjenne deg, trenger de ikke å lisensiere sine avledede arbeider
+på samme vilkår.
Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisensen (CC BY-NC-SA) lar andre
-remikse, finjustere og bygge på arbeidet ditt ikke-kommersielt, så lenge de
-krediterer deg, og lisensierer sine nye arbeider på samme vilkår.
+remikse, finjustere og bygge på arbeidet ditt ikke-kommersielt, så lenge de
+krediterer deg, og lisensierer sine nye arbeider på samme vilkår.
Attribution-NonCommercial-NoDerivs-lisensen (CC BY-NC-ND) er den mest
-restriktive av våre seks viktigste lisenser, og tillater bare andre å laste
-ned dine verk, og dele dem med andre så lenge de krediterer deg, men de kan
+restriktive av våre seks viktigste lisenser, og tillater bare andre å laste
+ned dine verk, og dele dem med andre så lenge de krediterer deg, men de kan
ikke endre dem eller bruke dem kommersielt.
I tillegg til disse seks lisenser, har Creative Commons to offentlige
-verktøy – en for innholdsleverandører og den andre for dem som håndterer
+verktøy â en for innholdsleverandører og den andre for dem som hÃ¥ndterer
samlinger av eksisterende arbeider der opphavsrettighetene til bidragsyterne
-har utløpt:
+har utløpt:
- CC0 gjør det mulig for innholdsleverandører og rettighetshavere å tilegne
+ CC0 gjør det mulig for innholdsleverandører og rettighetshavere å tilegne
sine arbeider til det verdensomspennende samling av verk i det fri
-(«ingen rettigheter reservert»).
+(«ingen rettigheter reservert»).
- Creative Commons Public Domain Mark muliggjør merkingen, og å oppdage verk
+ Creative Commons Public Domain Mark muliggjør merkingen, og å oppdage verk
som allerede er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.
- I våre referansestudier bruker noen bare én Creative Commons-lisens, andre
+ I våre referansestudier bruker noen bare én Creative Commons-lisens, andre
bruker flere. Attribution (funnet i tretten referansestudier) og
-Attribution-ShareAlike (funnet i åtte studier) var de vanligste. De andre
+Attribution-ShareAlike (funnet i åtte studier) var de vanligste. De andre
lisenser forekom i rundt fire referansestudier, inkludert det
-offentlig-domene-verktøyet CC0. Noen organisasjoner vi undersøkte tilbyr
-både digitalt innhold og programvare. Ved å bruke fri programvare-lisenser
+offentlig-domene-verktøyet CC0. Noen organisasjoner vi undersøkte tilbyr
+både digitalt innhold og programvare. Ved å bruke fri programvare-lisenser
for programvarekoden og Creative Commons-lisenser for digitalt innhold,
-forsterker de sitt engasjement og forpliktelse til å dele.
+forsterker de sitt engasjement og forpliktelse til å dele.
- Det er en vidtfavnende misforståelse at de tre ikke-kommersielle lisensene
-som CC tilbyr er de eneste alternativene for dem som ønsker å tjene penger
-på arbeidet sitt. Vi håper denne boka får frem at det er mange måter å gjøre
-bruk av Creative Commons-lisensierte tiltak bærekraftige. Å forbeholde de
-kommersielle rettigheter til seg selv er bare én av dem. Det er helt klart
+ Det er en vidtfavnende misforståelse at de tre ikke-kommersielle lisensene
+som CC tilbyr er de eneste alternativene for dem som ønsker å tjene penger
+på arbeidet sitt. Vi håper denne boka får frem at det er mange måter å gjøre
+bruk av Creative Commons-lisensierte tiltak bærekraftige. Ã
forbeholde de
+kommersielle rettigheter til seg selv er bare én av dem. Det er helt klart
tilfelle at en lisens som tillater kommersiell bruk av verket ditt (CC BY,
-CC BY-SA, og CC BY-ND) hindrer noen tradisjonelle inntektsårer. Hvis du tar
+CC BY-SA, og CC BY-ND) hindrer noen tradisjonelle inntektsårer. Hvis du tar
i bruk en Navngivingslisens (CC BY) for boken din, kan du ikke tvinge et
-filmselskap til å betale deg godtgjørelse for bruk hvis de gjør boken din
-til en helaftens film, eller forhindre et annet selskap å selge fysiske
+filmselskap til å betale deg godtgjørelse for bruk hvis de gjør boken din
+til en helaftens film, eller forhindre et annet selskap å selge fysiske
kopier av verket ditt.
- Beslutningen om å velge en NonCommercial- (ikke-kommersiell) og/eller
+ Beslutningen om å velge en NonCommercial- (ikke-kommersiell) og/eller
NoDerivs-lisens (ikke-derivate lisenser) resulterer i en vurdering av hvor
-mye du trenger å beholde kontrollen over det kreative arbeidet.
-NonCommercial- og NoDerivs-lisensene er måter å reservere en vesentlig del
+mye du trenger å beholde kontrollen over det kreative arbeidet.
+NonCommercial- og NoDerivs-lisensene er måter å reservere en vesentlig del
av det eksklusive knippet av rettigheter som opphavsrett sikrer
-innholdsleverandører. I noen tilfeller er å reservere disse rettighetene
+innholdsleverandører. I noen tilfeller er å reservere disse rettighetene
viktig for hvordan du bringer inn inntekter. I andre tilfeller bruker
-innholdsleverandørene NonCommercial- eller NoDerivs-lisensene fordi de ikke
-kan gi opp drømmen om å treffe den kreative storgevinsten. Musikkplattformen
-Tribe of Noise fortalte oss at NonCommercial-lisensene var populære blant
-brukerne deres fordi de fortsatt holdt på drømmen om at et større
+innholdsleverandørene NonCommercial- eller NoDerivs-lisensene fordi de ikke
+kan gi opp drømmen om å treffe den kreative storgevinsten. Musikkplattformen
+Tribe of Noise fortalte oss at NonCommercial-lisensene var populære blant
+brukerne deres fordi de fortsatt holdt på drømmen om at et større
plateselskap ville oppdage arbeidet deres.
- Andre ganger er beslutningen om å bruke en mer restriktiv lisens på grunn av
+ Andre ganger er beslutningen om å bruke en mer restriktiv lisens på grunn av
bekymring for arbeidets integritet. For eksempel bruker det
-ikke-kommersielle TeachAIDS en NoDerivs-lisens for sine læremidler fordi
-dette medisinske emnet er særlig viktig å få riktig.
+ikke-kommersielle TeachAIDS en NoDerivs-lisens for sine læremidler fordi
+dette medisinske emnet er særlig viktig å få riktig.
- Det er ikke bare én riktig måte. NonCommercial- og NoDerivs-begrensningene
-gjenspeiler verdiene og preferansene til innholdsleverandørene om hvordan
+ Det er ikke bare én riktig måte. NonCommercial- og NoDerivs-begrensningene
+gjenspeiler verdiene og preferansene til innholdsleverandørene om hvordan
deres kreative arbeid skal gjenbrukes, akkurat som ShareAlike-lisensen
-gjenspeiler et annet sett med verdier, som er mindre om å kontrollere
-tilgangen til sitt eget arbeid og mer om å sikre at det som blir laget med
-deres arbeid, er tilgjengelig for alle på samme vilkår. Siden starten av
-allmenningene, har folk laget strukturer som hjalp til å regulere måten
-delte ressurser ble brukt på. CC-lisensene er et forsøk på å standardisere
-normer på tvers av alle domener.
+gjenspeiler et annet sett med verdier, som er mindre om å kontrollere
+tilgangen til sitt eget arbeid og mer om å sikre at det som blir laget med
+deres arbeid, er tilgjengelig for alle på samme vilkår. Siden starten av
+allmenningene, har folk laget strukturer som hjalp til å regulere måten
+delte ressurser ble brukt på. CC-lisensene er et forsøk på å standardisere
+normer på tvers av alle domener.
Merk
For mer om lisenser, inkludert eksempler og tips om deling av verkene dine i
den digitale allmenningen, start med Creative Commons-siden med tittelen
-«Del ditt verk» på http://creativecommons.org/share-your-work/.
- Del II. ReferansestudieneDel II. Referansestudiene
De tjuefire referansestudiene i denne seksjonen ble valgt ut blant hundrevis
av forslag fra hjelpere i Kickstarter, medarbeidere i Creative Commons og
-det globale Creative Commons-fellesskapet. Vi valgte åtti potensielle
+det globale Creative Commons-fellesskapet. Vi valgte åtti potensielle
kandidater som representerte en blanding av bransjer, innholdstyper,
-inntektsstrømmer, og deler av verden. Tolv referansestudier ble valgt ut fra
+inntektsstrømmer, og deler av verden. Tolv referansestudier ble valgt ut fra
den gruppen etter avstemning blant Kickstarters hjelpere, og de andre tolv
ble valgt av oss.
- Vi gjorde bakgrunnsundersøkelser, og gjennomførte intervjuer for hver
-referansestudie, basert på det samme settet med grunnleggende spørsmål om
-innsatsen. Fokus for hver saksstudie er å fortelle historien om hvordan
-oppgaven løses, og hvilken rolle deling spiller i den, i hovedsak som måten
-det ble fortalt oss på av dem vi intervjuet.
- | |
+ Vi gjorde bakgrunnsundersøkelser, og gjennomførte intervjuer for hver
+referansestudie, basert på det samme settet med grunnleggende spørsmål om
+innsatsen. Fokus for hver saksstudie er å fortelle historien om hvordan
+oppgaven løses, og hvilken rolle deling spiller i den, i hovedsak som måten
+det ble fortalt oss på av dem vi intervjuet.
+ | Â |
Arduino er en kommersiell og fri programvareplattform for et selskap tuftet
-på datautstyr og programvare. Grunnlagt i 2005 i Italia.
+på datautstyr og programvare. Grunnlagt i 2005 i Italia.
https://www.arduino.cc
Inntektsmodell: Betaling for fysiske
kopier (salg av brett, moduler, skjermer og byggesett), lisensiering av et
-varemerke (avgifter betalt av dem som ønsker å selge Arduino-produkter med
+varemerke (avgifter betalt av dem som ønsker å selge Arduino-produkter med
deres navn)
Dato for intervju: 4. februar 2016
Intervjuet: David Cuartielles og Tom
Igoe, medgrunnleggere
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Paul Stacey
}
\end{flushright} |
- I 2005, hos Interaction Design Institute Ivrea i Nord-Italia, trengte lærere
-og elever en enkel måte å bruke elektronikk og programmering på for raskt å
+ I 2005, hos Interaction Design Institute Ivrea i Nord-Italia, trengte lærere
+og elever en enkel måte å bruke elektronikk og programmering på for raskt å
lage prototyper for designideer. Musikere, kunstnere og designere trengte en
-plattform som ikke krevde ingeniørekspertise. En gruppe lærere og studenter,
+plattform som ikke krevde ingeniørekspertise. En gruppe lærere og studenter,
inkludert Massimo Banzi, David Cuartielles, Tom Igoe, Gianluca Martino og
-David Mellis, bygget en plattform som kombinerte ulike åpne
+David Mellis, bygget en plattform som kombinerte ulike åpne
kildekode-teknologier. De kalte det Arduino. Plattformen integrerte
programvare, maskinvare, mikrokontroller og elektronikk. Alle aspekter av
-plattformen ble åpent lisensiert: Maskinvare og dokumentasjon med
+plattformen ble åpent lisensiert: Maskinvare og dokumentasjon med
Attribution-Share-Alike-lisens (CC BY-SA), og programvare med GNU General
Public License.
- Kretskort fra Arduino kan lese inndata: Lys på en sensor, en finger på en
+ Kretskort fra Arduino kan lese inndata: Lys på en sensor, en finger på en
knapp, eller en Twitter-melding, og snu den til utganger, aktivere en motor,
-slå på en LED, og publisere noe på nettet. Du sender et sett med
-instruksjoner til mikrokontrollen på kortet ved hjelp av Arduino
-programmeringsspråk og Arduino programvare (basert på fri programvare ved
-navn Processing, et programmeringsverktøy som brukes til å lage visuell
+slå på en LED, og publisere noe på nettet. Du sender et sett med
+instruksjoner til mikrokontrollen på kortet ved hjelp av Arduino
+programmeringsspråk og Arduino programvare (basert på fri programvare ved
+navn Processing, et programmeringsverktøy som brukes til å lage visuell
kunst).
- «Grunnene for å gjøre Arduino til åpen maskinvare er
-kompliserte», sier Tom. Delvis handlet det om å støtte
-fleksibilitet. Åpen maskinvare-egenskapene til Arduino gir brukere rett til
-å endre og lage mange forskjellige varianter, bygd på toppen av det
-grunnleggende laget. David sier dette «endte opp med å styrke
-plattformen langt utover det vi til og med hadde tenkt å lage».
-
- En annen faktor for Tom var den forestående nedleggelsen av Ivrea
-designskole. Han hadde sett andre organisasjoner lukke dørene, og at alt
-arbeid og forskning bare forsvant. Åpen maskinvare sikret at Arduino ville
+ «Grunnene for å gjøre Arduino til åpen maskinvare er
+kompliserte», sier Tom. Delvis handlet det om å støtte
+fleksibilitet. Ã
pen maskinvare-egenskapene til Arduino gir brukere rett til
+å endre og lage mange forskjellige varianter, bygd på toppen av det
+grunnleggende laget. David sier dette «endte opp med å styrke
+plattformen langt utover det vi til og med hadde tenkt å lage».
+
+ En annen faktor for Tom var den forestående nedleggelsen av Ivrea
+designskole. Han hadde sett andre organisasjoner lukke dørene, og at alt
+arbeid og forskning bare forsvant. Ã
pen maskinvare sikret at Arduino ville
overleve nedleggelsen av Ivrea. Lang levetid er den tingen Tom virkelig
-liker ved åpen maskinvare. Hvis nøkkelpersoner drar, eller selskapet
-avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre. «Bruk av åpen
-maskinvare gjør det enklere å stole på et produkt», etter Toms syn.
+liker ved åpen maskinvare. Hvis nøkkelpersoner drar, eller selskapet
+avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre. «Bruk av åpen
+maskinvare gjør det enklere å stole på et produkt», etter Toms syn.
Da skolen lukket, startet David og noen av de andre Arduino-grunnleggerne et
konsulentfirma og et tverrfaglig designstudio de kalte Tinker, i
London. Tinker utviklet produkter og tjenester som bygde bro mellom det
-digitale og fysiske, og de lærte folk hvordan de skulle bruke ny teknologi
-på kreative måter. Inntekter fra Tinker ble investert i å opprettholde og
+digitale og fysiske, og de lærte folk hvordan de skulle bruke ny teknologi
+på kreative måter. Inntekter fra Tinker ble investert i å opprettholde og
styrke Arduino.
For Tom er del av Arduinos suksess at grunnleggerne gjorde seg selv til den
-første kunden av produktet sitt. De laget de produktene de selv personlig
-ønsket. Det var et spørsmål om «Jeg trenger denne tingen», ikke
-«Hvis vi lager denne, vil vi tjene mye penger». Tom bemerker at
-å være din egen første kunde, gjør deg mer trygg og overbevisende når
+første kunden av produktet sitt. De laget de produktene de selv personlig
+ønsket. Det var et spørsmål om «Jeg trenger denne tingen», ikke
+«Hvis vi lager denne, vil vi tjene mye penger». Tom bemerker at
+å være din egen første kunde, gjør deg mer trygg og overbevisende når
produktet ditt skal selges.
- Arduinos forretningsmodell har utviklet seg over tid – og Tom sier at modell
-er et stort ord for den. Opprinnelig ville de bare lage noen få kretskort,
-og få dem ut i verden. De startet med to hundre kort, solgte dem, og fikk et
-lite overskudd. De brukte det til å lage tusen til, som genererte nok
-inntekter til å lage fem tusen. I begynnelsen prøvde de bare å generere nok
-midler for å holde virksomheten gående fra dag til dag. Da de traff
-titusen-merket, begynte de å tenke på Arduino som selskap. Innen da var det
-klart at det var mulig å åpent dele utformingen og fortsatt produsere det
-fysiske produktet. Så lenge det er et kvalitetsprodukt, og selges til en
-rimelig pris, vil folk kjøpe det.
-
- Arduino har nå et verdensomspennende fellesskap av produsenter, studenter og
-amatører, kunstnere, programmerere og fagfolk. Arduino tilbyr en wiki kalt
+ Arduinos forretningsmodell har utviklet seg over tid â og Tom sier at modell
+er et stort ord for den. Opprinnelig ville de bare lage noen få kretskort,
+og få dem ut i verden. De startet med to hundre kort, solgte dem, og fikk et
+lite overskudd. De brukte det til å lage tusen til, som genererte nok
+inntekter til å lage fem tusen. I begynnelsen prøvde de bare å generere nok
+midler for å holde virksomheten gående fra dag til dag. Da de traff
+titusen-merket, begynte de å tenke på Arduino som selskap. Innen da var det
+klart at det var mulig å åpent dele utformingen og fortsatt produsere det
+fysiske produktet. SÃ¥ lenge det er et kvalitetsprodukt, og selges til en
+rimelig pris, vil folk kjøpe det.
+
+ Arduino har nå et verdensomspennende fellesskap av produsenter, studenter og
+amatører, kunstnere, programmerere og fagfolk. Arduino tilbyr en wiki kalt
Playground (en wiki er der alle brukere kan redigere og legge til sider,
-bidra til, og ha nytte av kollektive undersøkelser). Folk deler koden,
-kretsdiagrammer, veiledninger, gjør det selv-instruksjoner (DIY
+bidra til, og ha nytte av kollektive undersøkelser). Folk deler koden,
+kretsdiagrammer, veiledninger, gjør det selv-instruksjoner (DIY
instructions: Do it yourself instructions) og tips og triks, og viser frem
-sine prosjekter. I tillegg er det et flerspråklig diskusjonsforum der
-brukere kan få hjelp til å bruke Arduino, diskutere temaer som robotikk, og
+sine prosjekter. I tillegg er det et flerspråklig diskusjonsforum der
+brukere kan få hjelp til å bruke Arduino, diskutere temaer som robotikk, og
komme med forslag til nye Arduino produktdesigner. I januar 2017 hadde 324
928 medlemmer laget 2 989 489 innlegg om 379 044 emner. Det
verdensomspennende fellesskapet av bidragsytere har gitt en utrolig mengde
-tilgjengelig kunnskap til hjelp både for nybegynnere og eksperter.
+tilgjengelig kunnskap til hjelp både for nybegynnere og eksperter.
Arduinos overgang fra et prosjekt til et selskap var et stort skritt. Andre
-bedrifter som lagde kretskort tok mye penger for dem. Arduino ville gjøre
+bedrifter som lagde kretskort tok mye penger for dem. Arduino ville gjøre
sine tilgjengelig til en lav pris for et bredt spekter av bransjer. Som med
-all forretning var priser nøkkelen. De ønsket priser som vil gi mange
-kunder, men som også var høy nok til å opprettholde virksomheten.
+all forretning var priser nøkkelen. De ønsket priser som vil gi mange
+kunder, men som også var høy nok til å opprettholde virksomheten.
- For en bedrift er det å ikke gå i minus ved slutten av året en
-suksess. Arduino kan ha en åpen lisensstrategi, men de er fortsatt en
-bedrift, og alt som er nødvendig for å kunne drive den vellykket, gjelder
-fortsatt. David forteller at «hvis du gjør disse andre tingene bra,
-kan det å dele slik fri programvare bare hjelpe deg».
+ For en bedrift er det å ikke gå i minus ved slutten av året en
+suksess. Arduino kan ha en åpen lisensstrategi, men de er fortsatt en
+bedrift, og alt som er nødvendig for å kunne drive den vellykket, gjelder
+fortsatt. David forteller at «hvis du gjør disse andre tingene bra,
+kan det å dele slik fri programvare bare hjelpe deg».
- Mens åpen lisensiering av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang
-levetid, innebærer den også risiko. Det er en mulighet for at andre vil lage
+ Mens åpen lisensiering av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang
+levetid, innebærer den også risiko. Det er en mulighet for at andre vil lage
rimeligere utgaver, kloner og kopier. CC BY-SA lisensen betyr at hvem som
helst kan lage kopier av deres kretskort, omforme dem, og til og med selge
-kretskort som kopierer designet. De trenger ikke å betale en lisensavgift
+kretskort som kopierer designet. De trenger ikke å betale en lisensavgift
til Arduino, eller be om tillatelse. Men hvis de gir ut kortet igjen med
-samme design, må de henvise til Arduino. Hvis de endrer utformingen, må de
-utgi den nye utformingen med samme Creative Commons-lisens for å sikre at
-den nye versjonen er like fri og åpen.
+samme design, må de henvise til Arduino. Hvis de endrer utformingen, må de
+utgi den nye utformingen med samme Creative Commons-lisens for å sikre at
+den nye versjonen er like fri og åpen.
Tom og David sier at mange mennesker har bygget selskaper ut fra Arduino,
med dusinvis av Arduino-derivater der ute. Men i motsetning til lukkede
-forretningsmodeller som kan vri penger ut av systemet over mange år fordi
-det ikke er konkurranse, så Arduinos grunnleggere konkurransen som et middel
-til å holder seg ærlige, og rettet mot et samarbeidsmiljø. En fordel med
-åpen fremfor lukket, er de mange nye idéer og design andre har bidratt med
-til Arduinos økosystem, idéer og design som Arduino og Arduinos allmennseie
+forretningsmodeller som kan vri penger ut av systemet over mange år fordi
+det ikke er konkurranse, så Arduinos grunnleggere konkurransen som et middel
+til å holder seg ærlige, og rettet mot et samarbeidsmiljø. En fordel med
+åpen fremfor lukket, er de mange nye idéer og design andre har bidratt med
+til Arduinos økosystem, idéer og design som Arduino og Arduinos allmennseie
bruker og innlemmer i nye produkter.
Over tid har Arduino-produkter spredt seg, endret og tilpasset seg nye behov
-og utfordringer. I tillegg til enkle kretskort på inngangsnivå, er nye
-produkter lagt til – fra forbedrede kort med avansert funksjonalitet og
-raskere ytelse, til kort for å lage programmer til Internett av ting,
+og utfordringer. I tillegg til enkle kretskort på inngangsnivå, er nye
+produkter lagt til â fra forbedrede kort med avansert funksjonalitet og
+raskere ytelse, til kort for å lage programmer til Internett av ting,
iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle
Arduino-produkter inkluderer kort, moduler (en mindre formfaktor av
-klassiske kort), skjold (shield) (elementer som kan kobles til et kort for å
-gi den ekstra funksjoner) og byggesett.
-
- Arduinos fokus er på høykvalitetskort, bra utformet støttemateriell og
-forming av fellesskapet. Dette fokuset er én av nøklene til suksessen. Det å
-være åpen lar deg bygge et ekte fellesskap. David sier Arduinos fellesskap
-er en stor styrke, og noe som virkelig gjør en forskjell, som han sier;
-«det er god forretningsførsel». Da de begynte, hadde
+klassiske kort), skjold (shield) (elementer som kan kobles til et kort for å
+gi den ekstra funksjoner) og byggesett.
+
+ Arduinos fokus er på høykvalitetskort, bra utformet støttemateriell og
+forming av fellesskapet. Dette fokuset er én av nøklene til suksessen. Det å
+være åpen lar deg bygge et ekte fellesskap. David sier Arduinos fellesskap
+er en stor styrke, og noe som virkelig gjør en forskjell, som han sier;
+«det er god forretningsførsel». Da de begynte, hadde
Arduino-gjengen nesten ingen anelse om hvordan man bygger fellesskap. De
-startet ved å gjennomføre mange arbeidsrettede møter, direkte med personer
-som bruker plattformen for å kontrollere at maskinvaren og programvaren var
-formålstjenlig i det å løse folks problemer. Fellesskapet vokste organisk
+startet ved å gjennomføre mange arbeidsrettede møter, direkte med personer
+som bruker plattformen for å kontrollere at maskinvaren og programvaren var
+formålstjenlig i det å løse folks problemer. Fellesskapet vokste organisk
etter dette.
- En viktig beslutning for Arduino var å varemerke navnet. Grunnleggerne
-trengte en måte å garantere folk kjøp av et kvalitetsprodukt fra et selskap
+ En viktig beslutning for Arduino var å varemerke navnet. Grunnleggerne
+trengte en måte å garantere folk kjøp av et kvalitetsprodukt fra et selskap
forpliktet til friprog-filosofi og kunnskapsdeling. Varemerking av Arduinos
-navn og logo gir den garantien, og hjelper kundene å enkelt identifisere
-produktene deres, samt produkter godkjent av dem. Hvis andre ønsker å selge
-kretskort med Arduino-navn og -logo, må de betale en liten avgift til
-Arduino. Dette gjør Arduino i stand til å skalere opp produksjon og
+navn og logo gir den garantien, og hjelper kundene å enkelt identifisere
+produktene deres, samt produkter godkjent av dem. Hvis andre ønsker å selge
+kretskort med Arduino-navn og -logo, må de betale en liten avgift til
+Arduino. Dette gjør Arduino i stand til å skalere opp produksjon og
distribusjon, samtidig som det forsikres at Arduino-merket ikke skades av
lavkvalitetskopier.
Gjeldende offisielle produsenter er Smart-prosjekter i Italia, SparkFun i
USA, og Dog Hunter i Taiwan/Kina. Dette er de eneste produsentene som
-tillates å bruke Arduino-logoen på brettene sine. Varemerkingen av
-merkevaren deres har gitt grunnleggerne en måte å beskytte Arduino på, bygge
-ut videre, finansiere utvikling av programvare og opplæring. Gebyret for
+tillates å bruke Arduino-logoen på brettene sine. Varemerkingen av
+merkevaren deres har gitt grunnleggerne en måte å beskytte Arduino på, bygge
+ut videre, finansiere utvikling av programvare og opplæring. Gebyret for
varemerke-lisensiering ble Arduinos inntektsgenererende modell.
- Hvilken utstrekning ting skulle åpnes i var ikke alltid noe grunnleggerne
-var helt enige om. David, som alltid gikk i bresjen for å åpne ting opp mer,
+ Hvilken utstrekning ting skulle åpnes i var ikke alltid noe grunnleggerne
+var helt enige om. David, som alltid gikk i bresjen for å åpne ting opp mer,
hadde noen betenkeligheter om beskyttelse av Arduino-navnet, idet folk
kanskje ville bli sure om de beskyttet deres merkevare. Det var et tidlig
tilbakeslag med et prosjekt kalt Freeduino, men samlet, varemerking og
-merkevarebygging har vært et kritisk verktøy for Arduino.
+merkevarebygging har vært et kritisk verktøy for Arduino.
- David oppfordrer folk og bedrifter til å ta utgangspunkt i å dele alt, og
+ David oppfordrer folk og bedrifter til å ta utgangspunkt i å dele alt, og
deretter vurdere om det er noe som virkelig trenger beskyttelse, og
-hvorfor. Det er mange gode grunner til å ikke åpne bestemte elementer. Denne
-strategien for å dele alt, er den diametrale motsats til hvordan dagens
-verden opererer, der ingenting deles. Tom foreslår at en bedrift
-formaliserer hvilke elementer som er basert på åpen deling, og hvilke som er
+hvorfor. Det er mange gode grunner til å ikke åpne bestemte elementer. Denne
+strategien for å dele alt, er den diametrale motsats til hvordan dagens
+verden opererer, der ingenting deles. Tom foreslår at en bedrift
+formaliserer hvilke elementer som er basert på åpen deling, og hvilke som er
lukket. Et Arduino-blogginnlegg fra 2013 av en av grunnleggerne Massimo
-Banzi, med tittelen «Send In the Clones», er til stor hjelp for
-å forklare hele kompleksiteten hvilken effekt varemerkingen deres har hatt,
-ved å skille mellom offisielle kort og de som er kloner, avledet, kompatible
-og forfalskninger.
-
- For David er en spennende del av Arduino hvordan den gjør det mulig for så
-mange å tilpasse teknologi på mange forskjellige måter. Teknologi åpner
-alltid flere muligheter, men ikke alltid med fokus på å være enkel i bruk og
-å tilpasse. Det er der Arduino trer frem. Arduinos mål er «å lage ting
-som hjelper andre mennesker å lage ting».
-
- Arduino har vært svært vellykket med å få teknologi og elektronikk ut til et
-større publikum. For Tom har Arduino handlet om «demokratisering av
-teknologi». Tom ser Arduinos fri programvarestrategi som å hjelpe
-verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes. «Teknologi
-er en ferdighet som alle burde lære», sier Tom.
-
- Til slutt, for Arduino, å bli åpne har vært bra for forretningen – bra for
+Banzi, med tittelen «Send In the Clones», er til stor hjelp for
+Ã¥ forklare hele kompleksiteten hvilken effekt varemerkingen deres har hatt,
+ved å skille mellom offisielle kort og de som er kloner, avledet, kompatible
+og forfalskninger.
+
+ For David er en spennende del av Arduino hvordan den gjør det mulig for så
+mange å tilpasse teknologi på mange forskjellige måter. Teknologi åpner
+alltid flere muligheter, men ikke alltid med fokus på å være enkel i bruk og
+å tilpasse. Det er der Arduino trer frem. Arduinos mål er «å lage ting
+som hjelper andre mennesker å lage ting».
+
+ Arduino har vært svært vellykket med å få teknologi og elektronikk ut til et
+større publikum. For Tom har Arduino handlet om «demokratisering av
+teknologi». Tom ser Arduinos fri programvarestrategi som å hjelpe
+verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes. «Teknologi
+er en ferdighet som alle burde lære», sier Tom.
+
+ Til slutt, for Arduino, Ã¥ bli Ã¥pne har vært bra for forretningen â bra for
produktutvikling, bra for distribusjon, bra for prising og bra for
produksjon.
- | |
- Ártica gir kurs på nettet og konsulenttjenester fokusert på hvordan du
-bruker digital teknologi til å dele kunnskap og muliggjøre samarbeid i kunst
+ | Â |
+ Ãrtica gir kurs pÃ¥ nettet og konsulenttjenester fokusert pÃ¥ hvordan du
+bruker digital teknologi til å dele kunnskap og muliggjøre samarbeid i kunst
og kultur. Grunnlagt i 2011 i Uruguay.
http://www.articaonline.com
@@ -2624,143 +2656,143 @@ tjenester
Dato for intervju: 9. mars 2016
Intervjuet: Mariana Fossatti og Jorge
Gemetto, medgrunnleggere
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
}
\end{flushright} |
- Historien om Mariana Fossattis og Jorge Gemettos virksomhet, Ártica, er det
-beste eksempelet på Gjør det selv (DIY: Do it yourself). Ikke bare er de
-vellykkede gründere, nisjen deres lille virksomhet opererer i, er i hovedsak
+ Historien om Mariana Fossattis og Jorge Gemettos virksomhet, Ãrtica, er det
+beste eksempelet på Gjør det selv (DIY: Do it yourself). Ikke bare er de
+vellykkede gründere, nisjen deres lille virksomhet opererer i, er i hovedsak
en de har bygget selv.
- Drømmejobbene deres eksisterer ikke, så de laget dem.
+ Drømmejobbene deres eksisterer ikke, så de laget dem.
I 2011 var Mariana en sosiolog som arbeider for en internasjonal
-organisasjon med å utvikle forskning og utdanning på nettet om
-jordbruksutviklingsoppgaver. Jorge var psykolog, som også arbeidet med
-utdanning på nett. Begge var bloggere og tunge brukere av sosiale medier, og
+organisasjon med å utvikle forskning og utdanning på nettet om
+jordbruksutviklingsoppgaver. Jorge var psykolog, som også arbeidet med
+utdanning på nett. Begge var bloggere og tunge brukere av sosiale medier, og
begge hadde en lidenskap for kunst og kultur. Med sine ferdigheter i digital
-teknologi og nettlæring besluttet de å bruke dem på et område de likte. De
-lanserte Ártica, en bedrift som gir opplæring og rådgivning for folk og
-institusjoner som utvikler kunstneriske og kulturelle prosjekter på
+teknologi og nettlæring besluttet de å bruke dem på et område de likte. De
+lanserte Ãrtica, en bedrift som gir opplæring og rÃ¥dgivning for folk og
+institusjoner som utvikler kunstneriske og kulturelle prosjekter på
Internettet.
- Ártica føles som en unik virksomhet i det tjueførste århundret. Det lille
-selskapet har en global tilstedeværelse på Internett uten fysiske
+ Ãrtica føles som en unik virksomhet i det tjueførste Ã¥rhundret. Det lille
+selskapet har en global tilstedeværelse på Internett uten fysiske
kontorer. Jorge og Mariana bor i Uruguay, og de andre to fulltids ansatte,
-som Jorge og Mariana aldri har møtt personlig, bor i Spania. De startet ved
-å opprette en MOOC (et fleksibelt nettkurs, gratis og tilgjengelig for alle)
+som Jorge og Mariana aldri har møtt personlig, bor i Spania. De startet ved
+Ã¥ opprette en MOOC (et fleksibelt nettkurs, gratis og tilgjengelig for alle)
om remiks-kultur og samarbeid innen kunsten, som ga dem en direkte vei til
et internasjonalt publikum, og tiltrekke seg studenter fra hele
Latin-Amerika og Spania. Med andre ord, det er den klassiske
-Internett-historien om å kunne koble seg direkte til publikum uten å være
+Internett-historien om å kunne koble seg direkte til publikum uten å være
avhengig av portvoktere eller mellommenn.
- Ártica tilbyr personlig tilpasset utdanning og konsulenttjenester, og
-hjelper kundene å gjennomføre prosjekter. Alle disse tjenestene er
-tilpasset. De kaller det en «artisan»-prosess på grunn av den
-tid og krefter det tar for å tilpasse sitt arbeid til de spesielle behovene
-til studenter og kunder. «Hver student eller kunde betaler for en
-bestemt løsning på hans eller hennes problemer og spørsmål», sier
-Mariana. I stedet for å selge tilgang til innholdet sitt, gir de det gratis,
+ Ãrtica tilbyr personlig tilpasset utdanning og konsulenttjenester, og
+hjelper kundene å gjennomføre prosjekter. Alle disse tjenestene er
+tilpasset. De kaller det en «artisan»-prosess på grunn av den
+tid og krefter det tar for å tilpasse sitt arbeid til de spesielle behovene
+til studenter og kunder. «Hver student eller kunde betaler for en
+bestemt løsning på hans eller hennes problemer og spørsmål», sier
+Mariana. I stedet for å selge tilgang til innholdet sitt, gir de det gratis,
og tar betalt for den personlige tilpasningen.
- Da de begynte, tilbød de et mindre antall kurs myntet på store
-målgrupper. «Gjennom årene har vi innsett at nettsamfunn er smalere
-enn vi trodde», sa Mariana. Ártica leverer nå flere mulige kurs og
-har færre påmeldinger på hver av dem. Dette betyr at de kan gi hver enkelte
+ Da de begynte, tilbød de et mindre antall kurs myntet på store
+målgrupper. «Gjennom årene har vi innsett at nettsamfunn er smalere
+enn vi trodde», sa Mariana. Ãrtica leverer nÃ¥ flere mulige kurs og
+har færre påmeldinger på hver av dem. Dette betyr at de kan gi hver enkelte
elev mer oppmerksomhet, og tilby kurs i mer spesialiserte emner.
- Kurs på nettet er deres største inntektskilde, men de har også mer enn et
-dusin konsulentprosjekter hvert år, alt fra digitalisering til
-arrangementsplanlegging og markedsføringskampanjer. Noen av dem har en viss
-størrelse, spesielt når de jobber med kulturinstitusjoner, mens andre er
-mindre prosjekter på oppdrag fra enkeltartister.
+ Kurs på nettet er deres største inntektskilde, men de har også mer enn et
+dusin konsulentprosjekter hvert år, alt fra digitalisering til
+arrangementsplanlegging og markedsføringskampanjer. Noen av dem har en viss
+størrelse, spesielt når de jobber med kulturinstitusjoner, mens andre er
+mindre prosjekter på oppdrag fra enkeltartister.
- Ártica søker også etter offentlig og privat finansiering til bestemte
-prosjekter. Noen ganger, selv om de ikke lykkes i å få støtte til et
-prosjekt som et nytt kurs eller en nettbok, går de videre fordi de tror på
-det. De har det standpunktet at hvert nytt prosjekt fører dem til noe nytt,
-hver ny ressurs de lager åpner nye dører.
+ Ãrtica søker ogsÃ¥ etter offentlig og privat finansiering til bestemte
+prosjekter. Noen ganger, selv om de ikke lykkes i å få støtte til et
+prosjekt som et nytt kurs eller en nettbok, går de videre fordi de tror på
+det. De har det standpunktet at hvert nytt prosjekt fører dem til noe nytt,
+hver ny ressurs de lager åpner nye dører.
- Ártica lener seg tungt på at deres fritt tilgjengelige Creative
+ Ãrtica lener seg tungt pÃ¥ at deres fritt tilgjengelige Creative
Commons-lisensierte innhold vil trekke til seg nye studenter og kunder. Alt
de lager, nettbasert utdanning, blogg-innlegg og videoer, utgis med en
-Attribution-ShareAlike-lisens (CC BY-SA). «Vi bruker en
-ShareAlike-lisens fordi vi vil gi størst mulig frihet til våre studenter og
-lesere, og vi ønsker også at friheten skal være viral», sa Jorge. For
-dem er det en grunnleggende verdi å gi andre rett til å gjenbruke og remikse
-innholdet. «Hvordan kan du tilby en nettbasert pedagogisk tjeneste
-uten å tillate å laste ned, lage og beholde kopier, eller skrive ut de
-pedagogiske ressursene?», sa Jorge. «Hvis vi ønsker å gjøre det
-best for våre studenter - de som stoler så mye på oss at de er villige til
-å betale oss via nettet uten å møte oss fysisk - vi er nødt til å tilby dem
-en balansert og etisk avtale.»
-
- De tror også at å dele sine ideer og sin ekspertise åpent, hjelper dem å
-bygge omdømmet og synligheten sin. Folk deler og siterer deres arbeid
-ofte. For noen år siden plukket en utgiver selv opp en av nettbøkene deres,
-og distribuerte trykte kopier. Ártica ser gjenbruk av arbeidet deres som en
-vei til å åpne opp nye muligheter for sin virksomhet.
-
- Denne troen på at åpenhet skaper nye muligheter reflekterer en annen tro -
-på tilfeldige lykketreff. Når de beskriver sin prosess når de lager
-innhold, snakker de om alle de spontane og organiske måtene de finne
-inspirasjon på. «Noen ganger starter samarbeidsprosessen med en
-samtale mellom oss, eller med venner fra andre prosjekter», sa
-Jorge. «Det kan være det første skrittet til et nytt blogginnlegg,
+Attribution-ShareAlike-lisens (CC BY-SA). «Vi bruker en
+ShareAlike-lisens fordi vi vil gi størst mulig frihet til våre studenter og
+lesere, og vi ønsker også at friheten skal være viral», sa Jorge. For
+dem er det en grunnleggende verdi å gi andre rett til å gjenbruke og remikse
+innholdet. «Hvordan kan du tilby en nettbasert pedagogisk tjeneste
+uten å tillate å laste ned, lage og beholde kopier, eller skrive ut de
+pedagogiske ressursene?», sa Jorge. «Hvis vi ønsker å gjøre det
+best for våre studenter - de som stoler så mye på oss at de er villige til
+å betale oss via nettet uten å møte oss fysisk - vi er nødt til å tilby dem
+en balansert og etisk avtale.»
+
+ De tror også at å dele sine ideer og sin ekspertise åpent, hjelper dem å
+bygge omdømmet og synligheten sin. Folk deler og siterer deres arbeid
+ofte. For noen år siden plukket en utgiver selv opp en av nettbøkene deres,
+og distribuerte trykte kopier. Ãrtica ser gjenbruk av arbeidet deres som en
+vei til å åpne opp nye muligheter for sin virksomhet.
+
+ Denne troen på at åpenhet skaper nye muligheter reflekterer en annen tro -
+på tilfeldige lykketreff. Når de beskriver sin prosess når de lager
+innhold, snakker de om alle de spontane og organiske måtene de finne
+inspirasjon på. «Noen ganger starter samarbeidsprosessen med en
+samtale mellom oss, eller med venner fra andre prosjekter», sa
+Jorge. «Det kan være det første skrittet til et nytt blogginnlegg,
eller et nytt enkelt innhold, som i fremtiden kan utvikle seg til et mer
-sammensatt produkt, som et kurs eller en bok.»
+sammensatt produkt, som et kurs eller en bok.»
- I stedet for å planlegge det de skal gjøre på forhånd, går de for en mer
-dynamisk kreativ prosess. «Dette betyr ikke at vi slipper å jobbe
-hardt for å få gode profesjonelle resultater, men utformingsprosessen er mer
-fleksibel», sa Jorge. De deler tidlig og ofte, og de justerer ut fra
-det de lærer, og utforsker og tester alltid nye ideer og måter å arbeide
-på. På mange måter er prosessen for dem like viktig som sluttproduktet.
+ I stedet for å planlegge det de skal gjøre på forhånd, går de for en mer
+dynamisk kreativ prosess. «Dette betyr ikke at vi slipper å jobbe
+hardt for å få gode profesjonelle resultater, men utformingsprosessen er mer
+fleksibel», sa Jorge. De deler tidlig og ofte, og de justerer ut fra
+det de lærer, og utforsker og tester alltid nye ideer og måter å arbeide
+på. På mange måter er prosessen for dem like viktig som sluttproduktet.
- Folk og relasjoner er også like viktige, noen ganger mer. «I den
-pedagogiske og kulturelle virksomheten, er det viktigere å ta hensyn til
+ Folk og relasjoner er også like viktige, noen ganger mer. «I den
+pedagogiske og kulturelle virksomheten, er det viktigere å ta hensyn til
folk og prosesser, snarere enn innhold eller spesielle formater eller
-materialer», sa Mariana. «Materialer og innhold er
-flytende. Den viktige tingen er relasjonene.»
+materialer», sa Mariana. «Materialer og innhold er
+flytende. Den viktige tingen er relasjonene.»
- Ártica tror på kraften i nettverket. De søker å lage forbindelser mellom
-mennesker og institusjoner over hele verden, så de kan lære av dem og dele
+ Ãrtica tror pÃ¥ kraften i nettverket. De søker Ã¥ lage forbindelser mellom
+mennesker og institusjoner over hele verden, så de kan lære av dem og dele
sine kunnskaper.
- I hjertet av alt Ártica gjør, ligger et sett med verdier. «Godt
-innhold ikke er nok», sa Jorge. «Vi tror også at det er svært
-viktig i kultursektoren å ta et standpunkt for endel ting». Mariana
+ I hjertet av alt Ãrtica gjør, ligger et sett med verdier. «Godt
+innhold ikke er nok», sa Jorge. «Vi tror også at det er svært
+viktig i kultursektoren å ta et standpunkt for endel ting». Mariana
og Jorge er aktivister. De forsvarer fri kultur (bevegelsen som fremmer
-frihet til å endre og distribuere kreativt arbeid), og arbeider for å vise
-skjæringspunktet mellom fri kultur og andre bevegelser for sosial
-rettferdighet. Innsatsen deres for å involvere mennesker i sitt arbeid, og
-aktivere kunstnere og kulturinstitusjoner til å bedre bruken av teknologi,
+frihet til å endre og distribuere kreativt arbeid), og arbeider for å vise
+skjæringspunktet mellom fri kultur og andre bevegelser for sosial
+rettferdighet. Innsatsen deres for å involvere mennesker i sitt arbeid, og
+aktivere kunstnere og kulturinstitusjoner til å bedre bruken av teknologi,
er tett knyttet til deres holdninger. Til syvende og sist, det som driver
-deres arbeid er målet om å demokratisere kunst og kultur.
-
- Ártica må selvfølgelig også tjene nok penger til å dekke sine utgifter. I
-stor grad er menneskelige ressurser den største utgiftsposten. De trekker
-veksler på samarbeidspartnere fra sak til sak, og leier inn oppdragstakere
-til bestemte prosjekter. Når det er mulig, trekker de veksler på
-kunstneriske og kulturelle ressurser i fellesskapet, og de stoler på fri
-programvare. Virksomheten deres er liten, effektiv og bærekraftig, og derfor
+deres arbeid er målet om å demokratisere kunst og kultur.
+
+ Ãrtica mÃ¥ selvfølgelig ogsÃ¥ tjene nok penger til Ã¥ dekke sine utgifter. I
+stor grad er menneskelige ressurser den største utgiftsposten. De trekker
+veksler på samarbeidspartnere fra sak til sak, og leier inn oppdragstakere
+til bestemte prosjekter. Når det er mulig, trekker de veksler på
+kunstneriske og kulturelle ressurser i fellesskapet, og de stoler på fri
+programvare. Virksomheten deres er liten, effektiv og bærekraftig, og derfor
er den en suksess.
- «Det er mange mennesker som tilbyr kurs på nettet», sa
-Jorge. «Men det er lett å skille oss ut. Vi har en tilnærming som er
-veldig spesifikk og personlig». Árticas modell er forankret i det
-personlige på alle nivåer. For Mariana og Jorge betyr suksess å gjøre det
-som gir dem personlig formål og mening, og gjøre det bærekraftig og sammen
+ «Det er mange mennesker som tilbyr kurs på nettet», sa
+Jorge. «Men det er lett å skille oss ut. Vi har en tilnærming som er
+veldig spesifikk og personlig». Ãrticas modell er forankret i det
+personlige på alle nivåer. For Mariana og Jorge betyr suksess å gjøre det
+som gir dem personlig formål og mening, og gjøre det bærekraftig og sammen
med andre.
- I sitt arbeid med yngre artister prøver Mariana og Jorge å understreke at
+ I sitt arbeid med yngre artister prøver Mariana og Jorge å understreke at
denne modellen for suksess er like verdifull som det bildet av suksess vi
-får i media. «Hvis de bare søker etter den tradisjonell typen suksess
-så kommer de til å bli frustrert», sa Mariana. «Vi prøver å
-vise dem et annet bilde av hvordan suksess ser ut.»
- Kapittel 6. Blender-instituttet| |
+får i media. «Hvis de bare søker etter den tradisjonell typen suksess
+så kommer de til å bli frustrert», sa Mariana. «Vi prøver å
+vise dem et annet bilde av hvordan suksess ser ut.»
+ Kapittel 6. Blender-instituttet| Â |
Blender Institute er et animasjonsstudio som lager 3D-filmer med
programvaresystemet Blender. Grunnlagt i 2006 i Nederland.
@@ -2770,467 +2802,467 @@ programvaresystemet Blender. Grunnlagt i 2006 i Nederland.
Dato for intervju: 8. mars 2016
Intervjuet: Francesco Siddi,
produksjonsleder
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
}
\end{flushright} |
For Ton Roosendaal, som skapte programvaresystemet Blender og de tilknyttede
-enhetene, er deling praktisk. Å gjøre programvaren sin for å lage 3D-innhold
-tilgjengelig under fri programvarelisens har vært fundamentalt for
-programmets utvikling og popularitet. Å bruke programvaren til å lage filmer
-lisensiert med Creative Commons, skjøv denne utviklingen ytterligere
-fremover. Deling gjør det mulig for folk å delta og samhandle med, og å
-bygge videre på, den teknologien og innholdet de lager på en måte som er til
+enhetene, er deling praktisk. Ã
gjøre programvaren sin for å lage 3D-innhold
+tilgjengelig under fri programvarelisens har vært fundamentalt for
+programmets utvikling og popularitet. Ã
bruke programvaren til å lage filmer
+lisensiert med Creative Commons, skjøv denne utviklingen ytterligere
+fremover. Deling gjør det mulig for folk å delta og samhandle med, og å
+bygge videre på, den teknologien og innholdet de lager på en måte som er til
fordel for Blender og Blenders fellesskap helt konkret.
- Hvert åpen-filmprosjekt Blender kjører, produserer en rekke åpne lisensierte
+ Hvert åpen-filmprosjekt Blender kjører, produserer en rekke åpne lisensierte
resultater, ikke bare den endelige filmen selv, men alt kildematerialet
-også. Den kreative prosessen forbedrer også utviklingen av Blenders
-programvare fordi det tekniske teamet responderer direkte på behovene
-filmens produksjonsteam har, ved å lage verktøy og funksjoner som gjør livet
-deres enklere. Og, selvfølgelig, hvert prosjekt innebærer en lang, givende
+også. Den kreative prosessen forbedrer også utviklingen av Blenders
+programvare fordi det tekniske teamet responderer direkte på behovene
+filmens produksjonsteam har, ved å lage verktøy og funksjoner som gjør livet
+deres enklere. Og, selvfølgelig, hvert prosjekt innebærer en lang, givende
prosess der det kreative og tekniske fellesskapet arbeider sammen.
- Heller enn bare å snakke om de teoretiske fordelene ved deling og fri
-kultur, er Ton veldig for å få til og lage fri kultur. Blenders
-produksjonsleder Francesco Siddi fortalte oss at, «Ton tror hvis du
-ikke lager innhold med dine egne verktøy, så gjør du ikke storverk.»
+ Heller enn bare å snakke om de teoretiske fordelene ved deling og fri
+kultur, er Ton veldig for å få til og lage fri kultur. Blenders
+produksjonsleder Francesco Siddi fortalte oss at, «Ton tror hvis du
+ikke lager innhold med dine egne verktøy, så gjør du ikke storverk.»
Blenders historie begynner i 1990, da Ton opprettet programvaren
Blender. Opprinnelig var programvaren en intern ressurs for hans
-animasjonsstudio i Nederland. Investorer ble interessert i programvaren, så
-han begynte å markedsføre programvaren til publikum, og tilbød en gratis
+animasjonsstudio i Nederland. Investorer ble interessert i programvaren, så
+han begynte å markedsføre programvaren til publikum, og tilbød en gratis
versjon i tillegg til en betalt versjon. Salget var skuffende, og hans
-investorer ga opp forsøket tidlig på 2000-tallet. Han gjorde en avtale med
-investorer – hvis han kunne skaffe nok penger, kunne han så gjøre
+investorer ga opp forsøket tidlig på 2000-tallet. Han gjorde en avtale med
+investorer â hvis han kunne skaffe nok penger, kunne han sÃ¥ gjøre
Blender-programvaren tilgjengelig under GNU General Public License.
- Dette var lenge før Kickstarter og andre nettsteder for folkefinansiering
-eksisterte, men Ton kjørte sin egen versjon av en
+ Dette var lenge før Kickstarter og andre nettsteder for folkefinansiering
+eksisterte, men Ton kjørte sin egen versjon av en
folkefinansieringskampanje, og skaffet raskt pengene han
-trengte. Blender-programvaren ble fritt tilgjengelig å bruke for alle. Men
-bare å bruke General Public License til programvaren, var ikke nok til å få
+trengte. Blender-programvaren ble fritt tilgjengelig å bruke for alle. Men
+bare å bruke General Public License til programvaren, var ikke nok til å få
til et blomstrende fellesskap rundt den. Francesco fortalte oss:
-«Programvare med denne kompleksiteten er avhengig av mennesker og
+«Programvare med denne kompleksiteten er avhengig av mennesker og
deres visjon om hvordan folk arbeider sammen. Ton er en fantastisk
-fellesskapsbygger og leder, og han har lagt ned mye arbeid i å fremme et
-fellesskap av utviklere slik at prosjektet kunne leve.»
+fellesskapsbygger og leder, og han har lagt ned mye arbeid i å fremme et
+fellesskap av utviklere slik at prosjektet kunne leve.»
Som ethvert vellykket fri programvareprosjekt utviklet Blender seg raskt
-fordi fellesskapet kunne gjøre feilrettinger og
-forbedringer. «Programvare bør være fritt tilgjengelig og mulig å
-endre», sa Francesco. «Ellers gjør alle det samme i skjul i ti
-år». Ton satt opp Blender Foundation til å følge med på og forvalte
+fordi fellesskapet kunne gjøre feilrettinger og
+forbedringer. «Programvare bør være fritt tilgjengelig og mulig å
+endre», sa Francesco. «Ellers gjør alle det samme i skjul i ti
+år». Ton satt opp Blender Foundation til å følge med på og forvalte
programvareutviklingen og vedlikeholdet.
- Etter noen år begynte Ton å lete etter nye måter å fremme utviklingen av
-programvaren på. Han fikk ideen om å lage CC-lisensierte filmer med
-Blender-programvare. Ton la ut en forespørsel på nettet til alle
-interesserte og erfarne kunstnere. Francesco sa ideen var å få de beste
+ Etter noen år begynte Ton å lete etter nye måter å fremme utviklingen av
+programvaren på. Han fikk ideen om å lage CC-lisensierte filmer med
+Blender-programvare. Ton la ut en forespørsel på nettet til alle
+interesserte og erfarne kunstnere. Francesco sa ideen var å få de beste
artistene som var tilgjengelig, sette dem i en bygning sammen med de beste
-utviklerne, og få dem til å arbeide sammen. De skulle ikke bare lage åpent
-lisensiert innhold av høy kvalitet, de skulle forbedre Blenders programvare
+utviklerne, og få dem til å arbeide sammen. De skulle ikke bare lage åpent
+lisensiert innhold av høy kvalitet, de skulle forbedre Blenders programvare
i prosessen.
- De gikk for folkefinansieringsmodellen for å subsidiere
-prosjektkostnadene. Med tjue personer arbeidende på fulltid i seks til ti
-måneder, var kostnadene betydelige. Francesco sa at folk ble forbløffet da
-folkefinansieringskampanjen deres lyktes. «Idéen om inntjening med
-CC-lisensiert materiale var overveldende for folk», sa
-han. «Reaksjonen var at ‘Dette tror jeg ikke før jeg får se
-det’.»
-
- Den første filmen, som ble utgitt i 2006, var et eksperiment. Det var så
-vellykket at Ton besluttet å sette opp Blender Institute, en enhet øremerket
-til å huse åpen-filmprosjekter. Blender Institute sitt neste prosjekt var en
-enda større suksess. Filmen Big Buck Bunny gikk viralt, og de animerte
-figurene ble plukket opp av markedsførere.
-
- Francesco sa at over tid har Blender Institute-prosjektene blitt større og
-mer betydningsfulle. Det betyr at prosessen med å lage film har blitt mer
-kompleks ved å kombinere tekniske eksperter og kunstnere som har fokus på
-historiefortelling. Francesco sier prosessen er nesten på industriell skala
-på grunn av antallet bevegelige deler. Dette krever mye spesialisert hjelp,
-men Blender Institute har ingen problemer med å finne talentene de trenger
-for å bistå prosjekter. «Blender gjør knapt noen rekruttering til
-filmprosjekter fordi talenter dukker opp helt av seg selv», sa
-Francesco. «Så mange mennesker ønsker å samarbeide med oss, at vi ikke
-kan ansette dem alle på grunn av budsjettbegrensninger.»
-
- Blender har hatt stor suksess med å skaffe penger fra sitt fellesskap
-gjennom årene. På mange måter har det blitt lettere å få det til over
+ De gikk for folkefinansieringsmodellen for å subsidiere
+prosjektkostnadene. Med tjue personer arbeidende på fulltid i seks til ti
+måneder, var kostnadene betydelige. Francesco sa at folk ble forbløffet da
+folkefinansieringskampanjen deres lyktes. «Idéen om inntjening med
+CC-lisensiert materiale var overveldende for folk», sa
+han. «Reaksjonen var at âDette tror jeg ikke før jeg fÃ¥r se
+detâ.»
+
+ Den første filmen, som ble utgitt i 2006, var et eksperiment. Det var så
+vellykket at Ton besluttet å sette opp Blender Institute, en enhet øremerket
+til å huse åpen-filmprosjekter. Blender Institute sitt neste prosjekt var en
+enda større suksess. Filmen Big Buck Bunny gikk viralt, og de animerte
+figurene ble plukket opp av markedsførere.
+
+ Francesco sa at over tid har Blender Institute-prosjektene blitt større og
+mer betydningsfulle. Det betyr at prosessen med å lage film har blitt mer
+kompleks ved å kombinere tekniske eksperter og kunstnere som har fokus på
+historiefortelling. Francesco sier prosessen er nesten på industriell skala
+på grunn av antallet bevegelige deler. Dette krever mye spesialisert hjelp,
+men Blender Institute har ingen problemer med å finne talentene de trenger
+for å bistå prosjekter. «Blender gjør knapt noen rekruttering til
+filmprosjekter fordi talenter dukker opp helt av seg selv», sa
+Francesco. «Så mange mennesker ønsker å samarbeide med oss, at vi ikke
+kan ansette dem alle på grunn av budsjettbegrensninger.»
+
+ Blender har hatt stor suksess med å skaffe penger fra sitt fellesskap
+gjennom årene. På mange måter har det blitt lettere å få det til over
tid. Ikke bare er folkefinansiering blitt bedre kjent i offentligheten, men
-folk kjenner til, og stoler på at Blender leverer, og Ton har opparbeidet et
-rykte som en effektiv fellesskapsleder, og visjonær for arbeidet
-deres. «Det er et helt fellesskap som ser og forstår fordelen med
-disse prosjektene», sa Francesco.
+folk kjenner til, og stoler på at Blender leverer, og Ton har opparbeidet et
+rykte som en effektiv fellesskapsleder, og visjonær for arbeidet
+deres. «Det er et helt fellesskap som ser og forstår fordelen med
+disse prosjektene», sa Francesco.
- Mens disse fordelene ved hvert åpen-filmprosjekt gir et overbevisende
+ Mens disse fordelene ved hvert åpen-filmprosjekt gir et overbevisende
grunnlag for folkefinansieringskampanjer, fortalte Francesco oss at Blender
Institute har funnet noen begrensninger i den standard
folkefinansieringsmodellen der man legger frem et bestemt prosjekt og ber om
-finansiering. «Når et prosjekt er over, drar alle hjem», sa
-han. «Det er mye moro, men så slutter det. Det er et problem.»
+finansiering. «Når et prosjekt er over, drar alle hjem», sa
+han. «Det er mye moro, men så slutter det. Det er et problem.»
- For å gjøre arbeidet mer bærekraftig trengte de en måte for å motta
-kontinuerlig støtte, og ikke på prosjekt-for-prosjektbasis. Deres løsning er
+ For å gjøre arbeidet mer bærekraftig trengte de en måte for å motta
+kontinuerlig støtte, og ikke på prosjekt-for-prosjektbasis. Deres løsning er
Blender Sky, en abonnementstype folkefinansieringsmodell som likner den
nettbaserte folkefinansieringsplattformen Patreon. For ca. 10 euro hver
-måned får abonnenter tilgang til å laste ned alt det Blender Institute
-produserer – programvare, kunst, opplæring, og mer. Alle disse ressursene er
+måned får abonnenter tilgang til å laste ned alt det Blender Institute
+produserer â programvare, kunst, opplæring, og mer. Alle disse ressursene er
tilgjengelige med en Attribution-lisens (CC BY), eller plassert i den
-offentlige sfæren (CC0), men de er opprinnelig gjort tilgjengelige kun for
-abonnenter. Blender Cloud lar abonnentene følge Blenders filmprosjekter mens
+offentlige sfæren (CC0), men de er opprinnelig gjort tilgjengelige kun for
+abonnenter. Blender Cloud lar abonnentene følge Blenders filmprosjekter mens
de utvikles, og deler detaljert informasjon og innhold til bruk i den
-kreative prosessen. Blender Cloud har også omfattende opplæringsmateriell,
+kreative prosessen. Blender Cloud har også omfattende opplæringsmateriell,
biblioteker med rollemodeller og andre ressurser til bruk i ulike
prosjekter.
- Kontinuerlig økonomisk støtte fra Blender Cloud finansierer fem til seks
-heltidsansatte ved Blender Institute. Francesco sier at deres mål er å
-utvide sin abonnentbase. «Dette er vår frihet», fortalte han
-oss, «og for kunstnere er frihet alt».
+ Kontinuerlig økonomisk støtte fra Blender Cloud finansierer fem til seks
+heltidsansatte ved Blender Institute. Francesco sier at deres mål er å
+utvide sin abonnentbase. «Dette er vår frihet», fortalte han
+oss, «og for kunstnere er frihet alt».
- Blender Cloud er den primære inntektskilden for Blender Institute. Blender
-Fundation er finanisert hovedsakelig av donasjoner, og pengene går til
-programvareutvikling og -vedlikehold. Inntektsstrømmene til Blender
-Institute og Foundation er bevisst holdt separat. Blender har også andre
-inntektsstrømmer, som Blender-butikken, hvor folk kan kjøpe DVD-er,
+ Blender Cloud er den primære inntektskilden for Blender Institute. Blender
+Fundation er finanisert hovedsakelig av donasjoner, og pengene går til
+programvareutvikling og -vedlikehold. Inntektsstrømmene til Blender
+Institute og Foundation er bevisst holdt separat. Blender har også andre
+inntektsstrømmer, som Blender-butikken, hvor folk kan kjøpe DVD-er,
T-skjorter og andre Blender-produkter.
Ton har jobbet med prosjekter knyttet til Blender-programvare i nesten tjue
-år. Gjennom det meste av denne tiden, har han vært opptatt av å gjøre
+år. Gjennom det meste av denne tiden, har han vært opptatt av å gjøre
programvaren og innholdet som er produsert med programvaren gratis og
-åpent. Å selge en lisens har aldri vært en del av forretningsmodellen.
-
- Helt siden 2006 har han gjort filmer tilgjengelig sammen med alt tilhørende
-kildemateriale. Han sier han har knapt sett folk som har prøvd å fylle
-fotsporene til Blenders sko og forsøkt å tjene penger på innholdet. Ton
-mener dette er fordi den virkelige verdien av det de gjør, er i det kreative
-og i produksjonsprosessen. «Selv om du deler alt, alle dine originale
-kilder, kreves det mye talent, ferdigheter, tid og budsjett å gjenskape det
-du gjorde», sa Ton.
-
- For Ton og Blender, går alt tilbake til hva du gjør.
- Kapittel 7. Cards Against Humanity| |
+Ã¥pent. Ã
selge en lisens har aldri vært en del av forretningsmodellen.
+
+ Helt siden 2006 har han gjort filmer tilgjengelig sammen med alt tilhørende
+kildemateriale. Han sier han har knapt sett folk som har prøvd å fylle
+fotsporene til Blenders sko og forsøkt å tjene penger på innholdet. Ton
+mener dette er fordi den virkelige verdien av det de gjør, er i det kreative
+og i produksjonsprosessen. «Selv om du deler alt, alle dine originale
+kilder, kreves det mye talent, ferdigheter, tid og budsjett å gjenskape det
+du gjorde», sa Ton.
+
+ For Ton og Blender, går alt tilbake til hva du gjør.
+ Kapittel 7. Cards Against Humanity| Â |
Cards Against Humanity er et privat, for-fortjeneste selskap som lager et
-populært fest-spill ved samme navn. Grunnlagt i USA i 2011.
+populært fest-spill ved samme navn. Grunnlagt i USA i 2011.
http://www.cardsagainsthumanity.com
Inntektsmodell: Betaling for fysiske
kopier
Dato for intervju: 3. februar 2016
Intervjuet: Max Temkin, medgrunnlegger
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
}
\end{flushright} |
- Hvis du spør medgrunnlegger Max Temkin, er det ikke noe spesielt interessant
-med forretningsmodellen til Cards Against Humanity. «Vi lager et
-produkt. Vi selger det og tar betalt. Så bruker vi mindre penger enn vi
-tjener», sa Max.
-
- Han har rett. Cards Against Humanity er et enkelt fest-spill, tuftet på
-spillet Apples to Apples. For å spille stiller en spiller et spørsmål, eller
-en fyll-inn-feltet-påstand fra et svart kort, og de andre spillerne sender
+ Hvis du spør medgrunnlegger Max Temkin, er det ikke noe spesielt interessant
+med forretningsmodellen til Cards Against Humanity. «Vi lager et
+produkt. Vi selger det og tar betalt. SÃ¥ bruker vi mindre penger enn vi
+tjener», sa Max.
+
+ Han har rett. Cards Against Humanity er et enkelt fest-spill, tuftet på
+spillet Apples to Apples. For å spille stiller en spiller et spørsmål, eller
+en fyll-inn-feltet-påstand fra et svart kort, og de andre spillerne sender
sine morsomste hvite kort som svar. Haken er at alle kortene er fylt med
grove, grusomme og ellers forferdelig ting. For den rette typen mennesker
-(«fryktelige folk», ifølge Cards Against Humanitys reklame),
+(«fryktelige folk», ifølge Cards Against Humanitys reklame),
blir dette et artig og morsomt spill.
Inntektsmodellen er enkel. Fysiske kopier av spillet blir solgt med
-fortjeneste, og det fungerer. Når dette blir skrevet, er Cards Against
+fortjeneste, og det fungerer. NÃ¥r dette blir skrevet, er Cards Against
Humanity det bestselgende produktet blant alle leker og spill hos
-Amazon. Offisielle utvidelsespakker er tilgjengelig, og også flere
+Amazon. Offisielle utvidelsespakker er tilgjengelig, og også flere
offisielle temapakker samt internasjonale utgaver.
- Men Cards Against Humanity er også tilgjengelig gratis. Alle kan laste ned
+ Men Cards Against Humanity er også tilgjengelig gratis. Alle kan laste ned
en digital versjon av spillet fra nettsiden til Cards Against Humanity. Mer
-enn én million mennesker har lastet ned spillet etter at selskapet begynte å
-loggføre tallene.
+enn én million mennesker har lastet ned spillet etter at selskapet begynte å
+loggføre tallene.
Spillet er tilgjengelig med en Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisens
-(CC BY-NC-SA). Det betyr, i tillegg til å kopiere spillet, at alle kan lage
-nye versjoner av spillet så lenge de gjør det tilgjengelig på de samme
-ikke-kommersielle vilkårene. Muligheten til å tilpasse spillet, er som et
+(CC BY-NC-SA). Det betyr, i tillegg til å kopiere spillet, at alle kan lage
+nye versjoner av spillet så lenge de gjør det tilgjengelig på de samme
+ikke-kommersielle vilkårene. Muligheten til å tilpasse spillet, er som et
helt nytt spill i seg selv.
- Til sammen er disse faktorene – den krasse tonen til spillet og selskapet,
-gratis nedlasting, åpenhet for fans til å remikse spillet – det som gir
+ Til sammen er disse faktorene â den krasse tonen til spillet og selskapet,
+gratis nedlasting, Ã¥penhet for fans til Ã¥ remikse spillet â det som gir
spillet solid kultstatus.
Suksessen deres er ikke et resultat av en storstilt plan. Cards Against
Humanity var det siste i en lang rekke spill og komedieprosjekter Max Temkin
-og vennene hans satte sammen for egen fornøyelse. Som Max forteller
-historien, laget de spillet så de kunne spille det selv på nyttårsaften
-fordi de var for nerdete til å bli invitert i andres selskap. Spillet ble en
-hit, så de bestemte seg for å legge det ut på nettet som en gratis PDF. Folk
-begynte å spørre om de kunne betale for å få spillet trykket for dem, og til
-slutt bestemte de seg å kjøre en Kickstarter for å finansiere trykkingen. De
-sattte Kickstarter-målet til 4 000 dollar – og fikk inn 15 000
+og vennene hans satte sammen for egen fornøyelse. Som Max forteller
+historien, laget de spillet så de kunne spille det selv på nyttårsaften
+fordi de var for nerdete til å bli invitert i andres selskap. Spillet ble en
+hit, så de bestemte seg for å legge det ut på nettet som en gratis PDF. Folk
+begynte å spørre om de kunne betale for å få spillet trykket for dem, og til
+slutt bestemte de seg å kjøre en Kickstarter for å finansiere trykkingen. De
+sattte Kickstarter-mÃ¥let til 4 000 dollar â og fikk inn 15 000
dollar. Spillet ble utgitt offisielt i mai 2011.
Spillet fenget raskt, og populariteten har bare vokst med tiden. Max sier at
-de åtte grunnleggerne aldri hadde et møte hvor de bestemte seg for å gjøre
-dette til en kontinuerlig virksomhet. «Det skjedde bare av seg
-selv», sa han.
+de åtte grunnleggerne aldri hadde et møte hvor de bestemte seg for å gjøre
+dette til en kontinuerlig virksomhet. «Det skjedde bare av seg
+selv», sa han.
- Men denne fortellingen om en «heldig tilfeldighet» står i
-motsetning til markedsføringbegavelsen. Akkurat som spillet, er Cards
+ Men denne fortellingen om en «heldig tilfeldighet» står i
+motsetning til markedsføringbegavelsen. Akkurat som spillet, er Cards
Against Humanity sitt kjennemerke distanse og minneverdighet. Det er
-vanskelig å glemme en virksomhet som kaller sine ofte besvarte spørsmål på
-hjemmesiden sin «Dine dumme spørsmål».
+vanskelig å glemme en virksomhet som kaller sine ofte besvarte spørsmål på
+hjemmesiden sin «Dine dumme spørsmål».
- Som de fleste kvalitetssatirer består humoren av mer enn vulgaritet og
-sjokkeffekter. Selskapets markedsføring rundt Black Friday illustrerer dette
+ Som de fleste kvalitetssatirer består humoren av mer enn vulgaritet og
+sjokkeffekter. Selskapets markedsføring rundt Black Friday illustrerer dette
spesielt godt. For dem utenfor USA er Black Friday begrepet for dagen etter
-Thanksgiving-helligdagen, den største handledagen i året. Det er en utrolig
+Thanksgiving-helligdagen, den største handledagen i året. Det er en utrolig
viktig dag for Cards Against Humanity, slik den er det for alle forhandlere
-i USA. Max sa at de strevde med hva de skulle gjøre med Black Friday fordi
-de ikke ønsker å støtte det han kalte «forbruksorgien», som
-dagen er blitt til, spesielt siden den følger etter en dag som handler om å
-være takknemlig for hva du har. I 2013 besluttet de, etter rådslaging, å ha
-et «alt koster 5 dollar mer»-salg.
- «Vi svettet natten før Black Friday, og lurte på om våre fans ville
-hate oss», sa han. «Men det fikk oss til å le, så vi gikk ut
-med det. Og folk tok helt klart humoren.»
-
- Denne typen modig åpenhet gleder media, men enda viktigere, det engasjerer
-fansen. «En av de mest overraskende tingene du kan gjøre i
-kapitalismen er bare å være ærlig med folk», sa Max. «Det
-sjokkerer folk at det er åpenhet om hva du gjør.»
-
- Max sammenlignet det også med en stor improvisasjonsscene. «Hvis vi
-gjør noe litt undergravende og uventet, ønsker publikum å være med på
-spøken.» Ett år laget de spøken Gi Cards Against Humanity 5 dollar,
+i USA. Max sa at de strevde med hva de skulle gjøre med Black Friday fordi
+de ikke ønsker å støtte det han kalte «forbruksorgien», som
+dagen er blitt til, spesielt siden den følger etter en dag som handler om å
+være takknemlig for hva du har. I 2013 besluttet de, etter rådslaging, å ha
+et «alt koster 5 dollar mer»-salg.
+ «Vi svettet natten før Black Friday, og lurte på om våre fans ville
+hate oss», sa han. «Men det fikk oss til å le, så vi gikk ut
+med det. Og folk tok helt klart humoren.»
+
+ Denne typen modig åpenhet gleder media, men enda viktigere, det engasjerer
+fansen. «En av de mest overraskende tingene du kan gjøre i
+kapitalismen er bare å være ærlig med folk», sa Max. «Det
+sjokkerer folk at det er åpenhet om hva du gjør.»
+
+ Max sammenlignet det også med en stor improvisasjonsscene. «Hvis vi
+gjør noe litt undergravende og uventet, ønsker publikum å være med på
+spøken.» Ett år laget de spøken Gi Cards Against Humanity 5 dollar,
hvor folk bokstavelig talt betalte dem fem dollar uten grunn. Fansen ville
-gjøre spøken morsommere ved å gjøre den vellykket. De fikk inn 70 000 dollar
-på én dag.
+gjøre spøken morsommere ved å gjøre den vellykket. De fikk inn 70 000 dollar
+på én dag.
Denne bemerkelsesverdige tilliten de har til sine kunder var det som
-inspirerte avgjørelsen om å bruke en Creative Commons-lisens på spillet. Å
+inspirerte avgjørelsen om Ã¥ bruke en Creative Commons-lisens pÃ¥ spillet. Ã
tiltro kundene dine gjenbruk og remiksing av arbeidet ditt krever en porsjon
-tæl. Cards Against Humanity er åpenbart ikke redd for å gjøre det uventede,
-men det finnes grenser selv ikke de ønsker å krysse. Før de brukte lisensen,
-sier Max de var bekymret for at noen fans ville tilpasse spillet til å
+tæl. Cards Against Humanity er åpenbart ikke redd for å gjøre det uventede,
+men det finnes grenser selv ikke de ønsker å krysse. Før de brukte lisensen,
+sier Max de var bekymret for at noen fans ville tilpasse spillet til å
inkludere alle vitser de forsettlig aldri laget fordi de gikk over
-streken. «Det skjedde, og verden gikk ikke under», sa Max.
-«Hvis det er den verste kostnaden ved å bruke CC, ville jeg betalt dét
-hundre ganger, fordi det er så mange fordeler.»
+streken. «Det skjedde, og verden gikk ikke under», sa Max.
+«Hvis det er den verste kostnaden ved å bruke CC, ville jeg betalt dét
+hundre ganger, fordi det er så mange fordeler.»
- Et vellykket produkt inspirerer sine største fans til å lage remikser av
+ Et vellykket produkt inspirerer sine største fans til å lage remikser av
det, men ikke-sanksjonerte tilpasninger flyr sannsynligvis under
radaren. Creative Commons-lisensen gir tilhengere av Cards Against Humanity
-frihet til å bruke spillet, og kopiere, tilpasse, og åpent reklamere for det
+frihet til å bruke spillet, og kopiere, tilpasse, og åpent reklamere for det
de har laget. I dag finnes det tusenvis av utvidelser fra tilhengere av
spillet.
- Max sa, «CC var et åpenbart valg for oss fordi det får mest folk
-involvert. Å gjøre spillet gratis og tilgjengelig med en CC-lisens førte til
-den utrolige situasjonen der vi er en av de best markedsførte spillene i
-verden, og vi har aldri brukt en krone på markedsføring.»
+ Max sa, «CC var et åpenbart valg for oss fordi det får mest folk
+involvert. Ã
gjøre spillet gratis og tilgjengelig med en CC-lisens førte til
+den utrolige situasjonen der vi er en av de best markedsførte spillene i
+verden, og vi har aldri brukt en krone på markedsføring.»
- Selvfølgelig er det grenser for hva firmaet tillater kundene sine å gjøre
+ Selvfølgelig er det grenser for hva firmaet tillater kundene sine å gjøre
med spillet. De valgte lisensen Attribution-NonCommercial-ShareAlike fordi
-den nekter folk å tjene penger på spillet. Det krever også at tilpasninger
-av spillet gjøres tilgjengelig med de samme lisensvilkårene hvis de deles
-offentlig. Cards Against Humanity vokter også sitt varemerke. «Vi
-mener at vi er de eneste som kan bruke vår merkevare og vårt spill til å
-tjene penger», sa Max. Rundt 99,9 prosent av tiden sender de bare en
-e-post til dem som utnytter spillet kommersielt, og så stopper det der. Det
-har bare vært en håndfull tilfeller der de har måttet hyre advokat.
-
- Akkurat som det er mer enn det åpenbare i forretningsmodellen til Cards
-Against Humanity, kan det samme sies om selve spillet. For å være spillbare
-må alle hvite kort kunne fungere sammen med nok svarte kort. De åtte
-skribentene legger ned en utrolig mengde arbeid i å skape nye kort til
-spillet. «Vi har dagelange diskusjoner om bruk av komma», sa
-Max. «Den tilbakelente tonen i kortene gir folk inntrykk av at det er
-enkelt å skrive dem, men det er faktisk mye arbeid og ordkløveri.»
-
- Det betyr at å lage dem sammen med fansen deres, virkelig ikke
-virker. Selskapet har en innleveringsmulighet på hjemmesiden sin, og de får
+den nekter folk å tjene penger på spillet. Det krever også at tilpasninger
+av spillet gjøres tilgjengelig med de samme lisensvilkårene hvis de deles
+offentlig. Cards Against Humanity vokter også sitt varemerke. «Vi
+mener at vi er de eneste som kan bruke vår merkevare og vårt spill til å
+tjene penger», sa Max. Rundt 99,9 prosent av tiden sender de bare en
+e-post til dem som utnytter spillet kommersielt, og så stopper det der. Det
+har bare vært en håndfull tilfeller der de har måttet hyre advokat.
+
+ Akkurat som det er mer enn det åpenbare i forretningsmodellen til Cards
+Against Humanity, kan det samme sies om selve spillet. For å være spillbare
+må alle hvite kort kunne fungere sammen med nok svarte kort. De åtte
+skribentene legger ned en utrolig mengde arbeid i å skape nye kort til
+spillet. «Vi har dagelange diskusjoner om bruk av komma», sa
+Max. «Den tilbakelente tonen i kortene gir folk inntrykk av at det er
+enkelt å skrive dem, men det er faktisk mye arbeid og ordkløveri.»
+
+ Det betyr at å lage dem sammen med fansen deres, virkelig ikke
+virker. Selskapet har en innleveringsmulighet på hjemmesiden sin, og de får
inn tusenvis av forslag, men det er sjelden at et innsendt kort kommer
-med. De åtte første forfatterne er og blir de viktigste bidragsytere til nye
+med. De åtte første forfatterne er og blir de viktigste bidragsytere til nye
grupper tilleggskort, og andre nye produkter utgitt av
selskapet. Interessant nok er kreativiteten i kundebasen deres egentlig bare
-en ressurs for selskapet, først når det opprinnelige arbeidet er ferdig og
+en ressurs for selskapet, først når det opprinnelige arbeidet er ferdig og
publisert, og idet folk lager sine egne tilpasninger til spillet.
- På tross av all sin suksess, er de som lager Cards Against Humanity bare
-delvis motivert av penger. Max sier de alltid har vært interessert i Walt
-Disney sin filosofi om økonomisk suksess. «Vi lager ikke vitser og
-spill for å tjene penger – vi tjener penger slik at vi kan lage flere vitser
-og spill», sa han.
+ PÃ¥ tross av all sin suksess, er de som lager Cards Against Humanity bare
+delvis motivert av penger. Max sier de alltid har vært interessert i Walt
+Disney sin filosofi om økonomisk suksess. «Vi lager ikke vitser og
+spill for Ã¥ tjene penger â vi tjener penger slik at vi kan lage flere vitser
+og spill», sa han.
Selskapet har faktisk gitt mer enn fire millioner dollar til forskjellige
-veldedighetsorganisasjoner og formål. «Kort er ikke vår plan for
-livet», sa Max. «Vi har andre interesser og hobbyer. Vi er
-opptatt av andre ting som skjer i våre liv. Mye av aktivismen vi har deltatt
-i springer ut fra at vi bruker ting fra resten av livene våre og kanaliserer
-noe av spillets spenningen inn i det.»
-
- Å se penger som drivstoff i stedet for det endelige målet, er det som har
-gjort dem i stand til, uten reservasjon, å favne om Creative
+veldedighetsorganisasjoner og formål. «Kort er ikke vår plan for
+livet», sa Max. «Vi har andre interesser og hobbyer. Vi er
+opptatt av andre ting som skjer i våre liv. Mye av aktivismen vi har deltatt
+i springer ut fra at vi bruker ting fra resten av livene våre og kanaliserer
+noe av spillets spenningen inn i det.»
+
+ Ã
se penger som drivstoff i stedet for det endelige målet, er det som har
+gjort dem i stand til, uten reservasjon, å favne om Creative
Commons-lisensiering. CC-lisensiering endte opp som et forstandig
-markedsføringsgrep for selskapet, men likevel, å gi opp den eksklusive
-kontrollen over sitt arbeid betyr nødvendigvis å gi opp noe av mulighetene
-til å hente ut mer penger fra kunder.
- «Det er ikke riktig for alle å legge ut alt med CC-lisens», sa
-Max. «Hvis du har som eneste mål å tjene masse penger, så er ikke CC
+markedsføringsgrep for selskapet, men likevel, å gi opp den eksklusive
+kontrollen over sitt arbeid betyr nødvendigvis å gi opp noe av mulighetene
+til å hente ut mer penger fra kunder.
+ «Det er ikke riktig for alle å legge ut alt med CC-lisens», sa
+Max. «Hvis du har som eneste mål å tjene masse penger, så er ikke CC
beste strategi. Denne forretningsmodellen tilsvarer imidlertid med dine
-verdier, og hvem du er og hvorfor du lager ting.»
- Kapittel 8. The Conversation| |
+verdier, og hvem du er og hvorfor du lager ting.»
+ Kapittel 8. The Conversation| Â |
The Conversation er en uavhengig kilde for nyheter, hentet fra akademiske og
forskningsamfunnet og levert direkte til publikum over Internett. Grunnlagt
2011 i Australia.
http://theconversation.com
Inntektsmodell: Betaling fra
-innholdsleverandørene (universiteter betaler kontingent for å ha sine
+innholdsleverandørene (universiteter betaler kontingent for å ha sine
fakulteter som forfattere), ekstern prosjektfinansiering
Dato for intervju: 4. februar 2016
Intervjuet: Andrew Jaspan, grunnlegger
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Paul Stacey
}
\end{flushright} |
- Andrew Jaspan tilbrakte flere år som redaktør for store aviser, inkludert
+ Andrew Jaspan tilbrakte flere år som redaktør for store aviser, inkludert
The Observer i London, The Sunday Herald i Glasgow og The age i Melbourne,
Australia. Han opplevde selv nedgangen for avisene, inkludert fallet i
inntekter, og permitteringer, og konstant press for kostnadsreduksjon. Etter
at han forlot The Age i 2005, forsvant ikke hans bekymring for fremtidens
-journalistikk. Andrew forpliktet seg til å koke opp en alternativ modell.
-
- På det tidspunktet han forlot jobben som redaktør av Melbourne Age, undret
-Andrew seg på hvor borgerne ville få nyheter forankret i fakta og bevis
-snarere enn i mening eller ideologi. Han mente det fortsatt var etterspørsel
-etter journalistikk med dybde og substans, men var bekymret for økende fokus
-på det spekulative.
-
- Mens han var i avisen «The Age», var han blitt venner med en
-prorektor ved et universitet i Melbourne, som oppmuntret ham til å snakke
-med gløgge folk på hele lærestedet – en astrofysiker, en nobelprisvinner,
-forskere fra geovitenskap, økonomer ... Disse var dyktige folk som han
-ønsket var mer involvert i å informere verden om hva som skjer, og rette
-feilene som dukker opp i media. De var imidlertid uvillige til å engasjere
+journalistikk. Andrew forpliktet seg til å koke opp en alternativ modell.
+
+ På det tidspunktet han forlot jobben som redaktør av Melbourne Age, undret
+Andrew seg på hvor borgerne ville få nyheter forankret i fakta og bevis
+snarere enn i mening eller ideologi. Han mente det fortsatt var etterspørsel
+etter journalistikk med dybde og substans, men var bekymret for økende fokus
+på det spekulative.
+
+ Mens han var i avisen «The Age», var han blitt venner med en
+prorektor ved et universitet i Melbourne, som oppmuntret ham til å snakke
+med gløgge folk pÃ¥ hele lærestedet â en astrofysiker, en nobelprisvinner,
+forskere fra geovitenskap, økonomer ... Disse var dyktige folk som han
+ønsket var mer involvert i å informere verden om hva som skjer, og rette
+feilene som dukker opp i media. De var imidlertid uvillige til å engasjere
seg i massemedia. Ofte forsto ikke journalister hva de sa, eller valgte
ensidig ut hvilket aspekt av en historie som ble fortalt, og publiserte en
-versjon som fagfolkene følte var feil eller feilkarakterisert. Aviser ønsker
-å tiltrekke seg et stort publikum. Forskere vil kommunisere seriøse nyheter,
+versjon som fagfolkene følte var feil eller feilkarakterisert. Aviser ønsker
+å tiltrekke seg et stort publikum. Forskere vil kommunisere seriøse nyheter,
funn og innsikter. Det er ikke en perfekt overensstemmelse
(match). Universiteter har massive lagre med kunnskap, forskning, visdom og
-ekspertise. Men mye av dette ligger bak en vegg de har laget selv – det er
-metaforene om en inngjerdet hage og elfenbenstårnet, og i mer bokstavelig
+ekspertise. Men mye av dette ligger bak en vegg de har laget selv â det er
+metaforene om en inngjerdet hage og elfenbenstårnet, og i mer bokstavelig
forstand, betalingsveggen. Bredt sagt er universiteter en del av samfunnet,
-men frakoblet det. De er en enorm offentlig ressurs, men ikke så bra på å
+men frakoblet det. De er en enorm offentlig ressurs, men ikke så bra på å
presentere sin kompetanse til det bredere publikum.
- Andrew trodde han kunne hjelpe til med å koble akademikere til den
-offentlige arenaen igjen, og kanskje bidra til at samfunnet finner løsninger
-på større problemer. Han tenkte på å koble profesjonelle redaktører med
-universitet og forskere, til å arbeider én-til-én for å forbedre alt fra
-fortellingsstruktur til overskrift, bildetekster og sitater. Redaktørene kan
-bidra til å gjøre noe som er akademisk, til noe forståelig og lesbart. Dette
-ville vært en hovedforskjell fra tradisjonell journalistikk – emneeksperten
-ville fått en sjanse å se artikkelen, og gi den en endelig godkjenning før
+ Andrew trodde han kunne hjelpe til med å koble akademikere til den
+offentlige arenaen igjen, og kanskje bidra til at samfunnet finner løsninger
+på større problemer. Han tenkte på å koble profesjonelle redaktører med
+universitet og forskere, til å arbeider én-til-én for å forbedre alt fra
+fortellingsstruktur til overskrift, bildetekster og sitater. Redaktørene kan
+bidra til å gjøre noe som er akademisk, til noe forståelig og lesbart. Dette
+ville vært en hovedforskjell fra tradisjonell journalistikk â emneeksperten
+ville fått en sjanse å se artikkelen, og gi den en endelig godkjenning før
den blir publisert. Sammenlign dette med journalister som bare plukker og
-velger sitater, og skriver hva enn de måtte ønske.
+velger sitater, og skriver hva enn de måtte ønske.
- De han snakket med likte denne idéen, og Andrew gikk i gang med å skaffe
-penger og støtte ved hjelp av Commonwealth Scientific og Industrial Research
+ De han snakket med likte denne idéen, og Andrew gikk i gang med å skaffe
+penger og støtte ved hjelp av Commonwealth Scientific og Industrial Research
Organisation (CSIRO), University of Melbourne, Monash University, University
of Technology Sydney, og University of Western Australia. Disse
-grunnleggende samarbeidspartnere så verdien av en uavhengig
-informasjonskanal som også ville bli et utstillingsvindu for talent og
+grunnleggende samarbeidspartnere så verdien av en uavhengig
+informasjonskanal som også ville bli et utstillingsvindu for talent og
kunnskap i universitets- og forskningssektoren. Med deres hjelp, i 2011, ble
Conversation lansert som en uavhengig nyhetsside i Australia. Alt som
-publiseres i Conversation lisensieres åpent med Creative Commons.
-
- Conversation er grunnlagt på den oppfatning at forankringen av et fungerende
-demokrati er tilgang til uavhengig, informativ journalistikk med høy
-kvalitet. Conversations mål er at folk skal få en bedre forståelse av
-aktuelle saker og komplekse problemstillinger – og forhåpentligvis også
-høyne kvaliteten på den offentlige diskusjonen. Conversation ser seg selv
-som en kilde til pålitelig informasjon til vårt felles beste. Kjerneoppgaven
-deres er enkel: Å gi leserne en pålitelig kilde til bevisbasert informasjon.
-
- Andrew jobbet hardt for å gjenoppfinne en metodikk for å lage pålitelig,
-troverdig innhold. Han innførte strenge nye arbeidsrutiner, prinsipper og
-koder for utføringen. Disse inkluderer
-full åpenhet om hvem hver forfatter er (med sin relevante kompetanse); hvem
+publiseres i Conversation lisensieres åpent med Creative Commons.
+
+ Conversation er grunnlagt på den oppfatning at forankringen av et fungerende
+demokrati er tilgang til uavhengig, informativ journalistikk med høy
+kvalitet. Conversations mål er at folk skal få en bedre forståelse av
+aktuelle saker og komplekse problemstillinger â og forhÃ¥pentligvis ogsÃ¥
+høyne kvaliteten på den offentlige diskusjonen. Conversation ser seg selv
+som en kilde til pålitelig informasjon til vårt felles beste. Kjerneoppgaven
+deres er enkel: Ã
gi leserne en pålitelig kilde til bevisbasert informasjon.
+
+ Andrew jobbet hardt for å gjenoppfinne en metodikk for å lage pålitelig,
+troverdig innhold. Han innførte strenge nye arbeidsrutiner, prinsipper og
+koder for utføringen. Disse inkluderer
+full åpenhet om hvem hver forfatter er (med sin relevante kompetanse); hvem
som finansierer forskningen deres; og om det er noen potensielle eller
-faktiske interessekonflikter. Viktig er det også hvor innholdet kommer fra,
-og selv om det kommer fra universitets- og forskningssamfunnet, må det
-fremdeles være helt åpent. Conversation befinner seg ikke bak
-betalingsmur. Andrew tror at tilgang til informasjon er et likhetsspørsmål –
+faktiske interessekonflikter. Viktig er det også hvor innholdet kommer fra,
+og selv om det kommer fra universitets- og forskningssamfunnet, må det
+fremdeles være helt åpent. Conversation befinner seg ikke bak
+betalingsmur. Andrew tror at tilgang til informasjon er et likhetsspørsmÃ¥l â
alle skal ha tilgang, som tilgang til rent vann. Conversation er forpliktet
-til et åpent og gratis Internett. Alle bør ha gratis tilgang til innholdet
-deres, kunne dele det, eller publiserere det på nytt.
+til et åpent og gratis Internett. Alle bør ha gratis tilgang til innholdet
+deres, kunne dele det, eller publiserere det på nytt.
- Creative Commons hjelper til med disse målene; artiklene publiseres med
+ Creative Commons hjelper til med disse målene; artiklene publiseres med
Attribution-NoDerivs-lisens (CC BY-ND). Det er fritt tilgjengelig for andre
-å viderepublisere et annet sted så lenge henvisning er gitt, og innholdet
-ikke er endret. I fem år har mer enn tjueto tusen nettsteder republisert
-innholdet. Conversations nettsted får om lag 2,9 millioner unike
-sidevisninger pr. måned, men gjennom viderepublisering har de trettifem
+å viderepublisere et annet sted så lenge henvisning er gitt, og innholdet
+ikke er endret. I fem år har mer enn tjueto tusen nettsteder republisert
+innholdet. Conversations nettsted får om lag 2,9 millioner unike
+sidevisninger pr. måned, men gjennom viderepublisering har de trettifem
millioner lesere. Dette kunne ikke blitt gjort uten Creative
Commons-lisensen, og etter Andrews syn, er Creative Commons sentral i alt
-Conversation gjør.
+Conversation gjør.
- Når leserne kommer over Conversation, virker det som om de liker det de
+ NÃ¥r leserne kommer over Conversation, virker det som om de liker det de
finner, og anbefaler det til venner, kolleger, og sine nettverk. Leserskaren
-har primært vokst gjennom jungeltelegrafen. Selv om de ikke har salg og
-markedsføring, fremmer de sitt arbeid gjennom sosiale medier (inkludert
-Twitter og Facebook), og ved å være en akkreditert leverandør til Google
+har primært vokst gjennom jungeltelegrafen. Selv om de ikke har salg og
+markedsføring, fremmer de sitt arbeid gjennom sosiale medier (inkludert
+Twitter og Facebook), og ved å være en akkreditert leverandør til Google
News.
- Det er vanlig for grunnleggerne av alle selskaper å spørre seg selv hva
-slags selskap det skal være. Det ble raskt klart for grunnleggerne av
-Conversation at de ønsket å opprette et offentlig gode i stedet for å tjene
-penger på informasjonen. De fleste medieselskaper arbeider med å samle så
-mange øyne som mulig for salg av annonser. Conversation-stifterne ønsket
+ Det er vanlig for grunnleggerne av alle selskaper å spørre seg selv hva
+slags selskap det skal være. Det ble raskt klart for grunnleggerne av
+Conversation at de ønsket å opprette et offentlig gode i stedet for å tjene
+penger på informasjonen. De fleste medieselskaper arbeider med å samle så
+mange øyne som mulig for salg av annonser. Conversation-stifterne ønsket
ikke den modellen. De har ingen reklame og er et
ikke-for-profitt-foretagende.
I dag er det ulike utgaver av Conversation for Afrika, Storbritannia,
Frankrike og USA, i tillegg til en for Australia. Alle fem versjonene har
-egne redaksjonelle kolofoner, eget rådgivende styre og eget
+egne redaksjonelle kolofoner, eget rådgivende styre og eget
innhold. Conversations globale virtuelle redaksjon har omtrent nitti ansatte
som arbeider med trettifem tusen akademikere fra over seksten hundre
-universiteter over hele verden. Conversation ønsker å jobbe med
+universiteter over hele verden. Conversation ønsker å jobbe med
universitetsforskere fra enda flere deler av verden.
I tillegg har hver utgave sitt eget sett av finansieringspartnere,
strategiske partnere og finansielle bidragsytere. De har mottatt
finansiering fra stiftelser, bedrifter, institusjoner og individuelle
donasjoner, men Conversation beveger seg mot betalt medlemskap fra
-universiteter og forskningsinstitusjoner for å videreføre
-virksomheten. Dette ville sikre den nåværende tjenesten, og hjelpe til med å
+universiteter og forskningsinstitusjoner for å videreføre
+virksomheten. Dette ville sikre den nåværende tjenesten, og hjelpe til med å
forbedre dekning og funksjoner.
- Når forskere ved medlemsuniversiteter skriver en artikkel, så er det en viss
-bygging av universitetets varemerke knyttet til artikkelen. På nettsiden til
-Conversation, så står betalende medlemsuniversiteter oppført som
-«medlemmer og sponsorer». Tidlige deltagere presenteres som
-«stiftelsesmedlemmer», med plass i det redaksjonelle rådgivende
+ Når forskere ved medlemsuniversiteter skriver en artikkel, så er det en viss
+bygging av universitetets varemerke knyttet til artikkelen. PÃ¥ nettsiden til
+Conversation, så står betalende medlemsuniversiteter oppført som
+«medlemmer og sponsorer». Tidlige deltagere presenteres som
+«stiftelsesmedlemmer», med plass i det redaksjonelle rådgivende
styre.
- Akademikere betales ikke for sine bidrag, men får fri redigeringsbistand fra
-en profesjonell (fire til fem timer i gjennomsnitt per stykke). De får også
+ Akademikere betales ikke for sine bidrag, men får fri redigeringsbistand fra
+en profesjonell (fire til fem timer i gjennomsnitt per stykke). De får også
tilgang til et stort publikum. Hver forfatter og medlemsuniversitet har
tilgang til en spesiell analyseoversikt der de kan se hvor langt en artikkel
rekker ut. Beregningene omfatter hva folk kvitrer, kommentarene, landene
lesekretsen representerer, hvor artikkelen er viderepublisert, og antall
lesere per artikkel.
- Conversation planlegger å utvide analyseverktøyet til å vise ikke bare
+ Conversation planlegger å utvide analyseverktøyet til å vise ikke bare
spredning, men innvirkning. Dette sporer aktiviteter, atferd og hendelser
-som følge av publikasjonen, inkludert ting som at en fagperson blir bedt om
-å være med på en forestilling for å diskutere sitt bidrag, holde en tale på
+som følge av publikasjonen, inkludert ting som at en fagperson blir bedt om
+å være med på en forestilling for å diskutere sitt bidrag, holde en tale på
en konferanse, samarbeide, sende et bidrag til en journal og konsultere et
selskap om et emne.
@@ -3238,274 +3270,274 @@ selskap om et emne.
medlemskap. Med Conversation kan universiteter engasjere offentligheten, og
vise at de er verdifulle.
- Med sitt slagord, «Akademisk standhaftighet, journalistisk
-finesse», representerer Conversation en ny form for journalistikk som
+ Med sitt slagord, «Akademisk standhaftighet, journalistisk
+finesse», representerer Conversation en ny form for journalistikk som
bidrar til bedre informerte borgere, og forbedret demokrati rundt om i
-verden. Dets åpne forretningsmodell og bruk av Creative Commons viser
-hvordan det er mulig å bygge opp både et offentlig gode, og skaffe
+verden. Dets åpne forretningsmodell og bruk av Creative Commons viser
+hvordan det er mulig å bygge opp både et offentlig gode, og skaffe
operasjonelle inntekter samtidig.
- Kapittel 9. Cory Doctorow| |
+ Kapittel 9. Cory Doctorow| Â |
Cory Doctorow er en science fiction-forfatter, aktivist, blogger og
journalist med base i USA.
http://craphound.com og http://boingboing.net
Inntektsmodell: Betaling for fysiske
kopier (boksalg), betal-hva-du-vil, salg av rettigheter til bokoversettelser
Dato for intervju: 12. januar 2016
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
}
\end{flushright} |
- Cory Doctorow hater begrepet «forretningsmodell», og han er
-ubøyelig på at han ikke er en merkevare. «For meg er merkevarebygging
-idéen om at du kan ta en ting som har visse kvaliteter, fjerne kvalitetene
-og så gå i gang med å selge det», sa han. «Jeg holder ikke på
-for å prøve å finne ut hvordan man blir en merkevare. Jeg gjør det som egger
-meg i det å arbeide et utallig antall timer fordi det er det aller viktigste
-jeg vet hvordan skal gjøres.»
+ Cory Doctorow hater begrepet «forretningsmodell», og han er
+ubøyelig på at han ikke er en merkevare. «For meg er merkevarebygging
+idéen om at du kan ta en ting som har visse kvaliteter, fjerne kvalitetene
+og så gå i gang med å selge det», sa han. «Jeg holder ikke på
+for å prøve å finne ut hvordan man blir en merkevare. Jeg gjør det som egger
+meg i det å arbeide et utallig antall timer fordi det er det aller viktigste
+jeg vet hvordan skal gjøres.»
- Cory kaller seg entreprenør. Han liker å si at hans suksess kom fra å gjøre
-ting folk tilfeldigvis liker, for så å ikke være i veien når de deler det.
+ Cory kaller seg entreprenør. Han liker å si at hans suksess kom fra å gjøre
+ting folk tilfeldigvis liker, for så å ikke være i veien når de deler det.
Han er science fiction-forfatter, aktivist, blogger og journalist. Han
-begynte med sin første roman, Down and Out in the Magic Kingdom, i 2003, med
-sitt arbeid publisert med en Creative Commons-lisens. Cory er medredaktør av
-det populære CC-lisensierte nettstedet Boing Boing, der han skriver om
-teknologi, politikk, opphavsrett og programvarepatenter. Han har også
-skrevet flere sakprosabøker, inkludert den nyeste «Information Doesn’t
-Want to Be Free», om måtene innholdsprodusenter kan skaffe seg et
-levebrød i Internett-alderen.
-
- Cory tjener primært penger ved å selge fysiske bøker, men han tar også
-betalt på foredragsarrangementer, og eksperimenterer med
+begynte med sin første roman, Down and Out in the Magic Kingdom, i 2003, med
+sitt arbeid publisert med en Creative Commons-lisens. Cory er medredaktør av
+det populære CC-lisensierte nettstedet Boing Boing, der han skriver om
+teknologi, politikk, opphavsrett og programvarepatenter. Han har også
+skrevet flere sakprosabøker, inkludert den nyeste «Information Doesnât
+Want to Be Free», om måtene innholdsprodusenter kan skaffe seg et
+levebrød i Internett-alderen.
+
+ Cory tjener primært penger ved å selge fysiske bøker, men han tar også
+betalt på foredragsarrangementer, og eksperimenterer med
betal-hva-du-vil-modeller for sitt arbeid.
Mens Corys omfattende fiksjonsforfatterskap har en stor tilhengerskare, er
han like godt kjent for sin aktivisme. Han er en frittalende motstander av
at restriktiv opphavsretts- og digitale restriksjonsmekanismer
-(DRM-teknologi ) brukes til å låse innhold, fordi han mener begge
+(DRM-teknologi ) brukes til å låse innhold, fordi han mener begge
undergraver innholdsprodusenters- og offentlighetens interesser. Han er
-spesialrådgiver for Electronic Frontier Foundation, hvor han er involvert i
+spesialrådgiver for Electronic Frontier Foundation, hvor han er involvert i
en rettssak som utfordrer den amerikanske lovens beskyttelse av DRM. Cory
sier at hans politiske arbeid ikke er direkte inntektsbringende, men hvis
han ga det opp, tror han at han vil miste troverdighet, og enda viktigere,
-tape pågangsmotet som driver ham til å lage innhold. «Mitt politiske
+tape pågangsmotet som driver ham til å lage innhold. «Mitt politiske
arbeid er et annet uttrykk for den samme kunstnerisk-politiske
-trangen», sa han. «Jeg mistenker at hvis jeg sluttet med
+trangen», sa han. «Jeg mistenker at hvis jeg sluttet med
tingene som ikke gir inntekter, ville oppriktigheten forsvinne fra det jeg
-gjør, og kvaliteten som gjør at folk liker det jeg gjør, ville bli
-borte.»
-
- Cory har lykkes økonomisk, men penger er ikke hans viktigste motivasjon. I
-begynnelsen i boka «Information Doesn’t Want to Be Free»
-understreker han hvor viktig det er å ikke bli kunstner, hvis målet ditt er
-å bli rik. «Å velge kunsten fordi du ønsker å bli rik er som å kjøpe
-lodd, fordi du vil bli rik», skrev han. «Det kan fungere, men
-det vil nesten helt sikkert ikke gjøre det. Men selvfølgelig, det er alltid
-noen som vinner på lodd.» Han erkjenner at han er en av de heldige
-få som «får det til», men han sier han vil skrive samme
-hva. «Jeg er nødt til å skrive», skrev han. «Lenge før
-jeg skrev for å få mat på bordet og tak over hodet, skrev jeg for å holde
-meg selv frisk.»
-
- Akkurat som penger ikke er hovedmotivasjonen hans for å skape, er ikke
-penger hovedmotivasjonen hans for å dele. For Cory er å dele verkene sine
-med Creative Commons-lisens et moralsk imperativ. «Det føltes moralsk
-riktig», sa han om sin beslutning om å ta i bruk Creative
-Commons-lisenser. «Jeg følte at jeg ikke bidro til den
-overvåkningskulturen og sensuren som er laget for å prøve å stoppe
-kopieringen.» Med andre ord symboliserer bruken av CC-lisenser hans
+gjør, og kvaliteten som gjør at folk liker det jeg gjør, ville bli
+borte.»
+
+ Cory har lykkes økonomisk, men penger er ikke hans viktigste motivasjon. I
+begynnelsen i boka «Information Doesnât Want to Be Free»
+understreker han hvor viktig det er å ikke bli kunstner, hvis målet ditt er
+Ã¥ bli rik. «Ã
velge kunsten fordi du ønsker å bli rik er som å kjøpe
+lodd, fordi du vil bli rik», skrev han. «Det kan fungere, men
+det vil nesten helt sikkert ikke gjøre det. Men selvfølgelig, det er alltid
+noen som vinner på lodd.» Han erkjenner at han er en av de heldige
+få som «får det til», men han sier han vil skrive samme
+hva. «Jeg er nødt til å skrive», skrev han. «Lenge før
+jeg skrev for å få mat på bordet og tak over hodet, skrev jeg for å holde
+meg selv frisk.»
+
+ Akkurat som penger ikke er hovedmotivasjonen hans for å skape, er ikke
+penger hovedmotivasjonen hans for å dele. For Cory er å dele verkene sine
+med Creative Commons-lisens et moralsk imperativ. «Det føltes moralsk
+riktig», sa han om sin beslutning om å ta i bruk Creative
+Commons-lisenser. «Jeg følte at jeg ikke bidro til den
+overvåkningskulturen og sensuren som er laget for å prøve å stoppe
+kopieringen.» Med andre ord symboliserer bruken av CC-lisenser hans
verdensbilde.
- Han føler også at det finnes et solid kommersielt grunnlag for lisensiering
+ Han føler også at det finnes et solid kommersielt grunnlag for lisensiering
av sine verk med Creative Commons. Selv om han erkjenner at han ikke har
-vært i stand til å gjøre et kontrollert eksperiment for å sammenligne de
-kommersielle fordelene ved lisensiering med CC opp mot å reservere alle
-rettigheter, så mener han at han har solgt flere bøker ved å bruke en
-CC-lisens enn han ville ha gjort uten. Cory sier at hans mål er å overbevise
-folk om at de skal betale ham for arbeidet hans. «Jeg startet med å
-ikke kalle dem tyver», sa han.
+vært i stand til å gjøre et kontrollert eksperiment for å sammenligne de
+kommersielle fordelene ved lisensiering med CC opp mot å reservere alle
+rettigheter, så mener han at han har solgt flere bøker ved å bruke en
+CC-lisens enn han ville ha gjort uten. Cory sier at hans mål er å overbevise
+folk om at de skal betale ham for arbeidet hans. «Jeg startet med å
+ikke kalle dem tyver», sa han.
Cory startet bruken av CC-lisenser like etter at de ble formulert og
-publisert. Da hans første novelle kom ut, sa han at science
-fiction-sjangeren var misbrukt av folk som lastet ned og delte bøker uten
-lov. Da han i samråd med sin forlegger tok dem som gjorde dette på nett i
-nærmere øyesyn, skjønte de at det så mer ut som bokmarkedsføring. «Jeg
+publisert. Da hans første novelle kom ut, sa han at science
+fiction-sjangeren var misbrukt av folk som lastet ned og delte bøker uten
+lov. Da han i samråd med sin forlegger tok dem som gjorde dette på nett i
+nærmere øyesyn, skjønte de at det så mer ut som bokmarkedsføring. «Jeg
visste at det var en symbiose mellom en entusiastisk leserskare og suksess
-som skribent», sa han. «På den tiden tok det åtti timer å gjøre
-en papirbok om til tekst igjen med (OCR – optical character recognition),
-noe som krever mye innsats. Jeg besluttet å spare dem tiden og energien, og
-gi ut boken min gratis i et format som var beregnet for spredning.»
-
- Cory innrømmer at satsingen hans var ganske liten da han først tok i bruk
-Creative Commons-lisenser. Han måtte bare selge to tusen eksemplarer av boka
-si for å gå i null. Folk sa ofte at han kun var i stand til å nytte
-CC-lisensiering med hell på dette tidspunktet, fordi han var i
-startfasen. Nå sier de at det er som følge av hans etablerte forfatterskap.
-
- "Faktum er", sier Cory, "at ingen har funnet en måte å hindre folk fra å
-kopiere ting de liker". Snarere enn å opptre naturstridig, gjør han sine
-verk delbare av natur. «Å ikke stå i veien for folk som vil dele sin
-kjærlighet til deg med andre mennesker høres opplagt ut, men det er
-oppsiktsvekkende mange som gjør det», sa han.
-
- Ved å gjøre sitt arbeid tilgjengelig med CC-lisenser kan han se på sine mest
-ihuga tilhengere som sine ambassadører. «Å være åpen for
-tilhenger-aktivitet gjør deg til en del av samtalen om hva tilhengere gjør
-med dine verk, og hvordan de kommuniserer med det», sa han. Corys
+som skribent», sa han. «På den tiden tok det åtti timer å gjøre
+en papirbok om til tekst igjen med (OCR â optical character recognition),
+noe som krever mye innsats. Jeg besluttet å spare dem tiden og energien, og
+gi ut boken min gratis i et format som var beregnet for spredning.»
+
+ Cory innrømmer at satsingen hans var ganske liten da han først tok i bruk
+Creative Commons-lisenser. Han måtte bare selge to tusen eksemplarer av boka
+si for å gå i null. Folk sa ofte at han kun var i stand til å nytte
+CC-lisensiering med hell på dette tidspunktet, fordi han var i
+startfasen. Nå sier de at det er som følge av hans etablerte forfatterskap.
+
+ "Faktum er", sier Cory, "at ingen har funnet en måte å hindre folk fra å
+kopiere ting de liker". Snarere enn å opptre naturstridig, gjør han sine
+verk delbare av natur. «Ã
ikke stå i veien for folk som vil dele sin
+kjærlighet til deg med andre mennesker høres opplagt ut, men det er
+oppsiktsvekkende mange som gjør det», sa han.
+
+ Ved å gjøre sitt arbeid tilgjengelig med CC-lisenser kan han se på sine mest
+ihuga tilhengere som sine ambassadører. «Ã
være åpen for
+tilhenger-aktivitet gjør deg til en del av samtalen om hva tilhengere gjør
+med dine verk, og hvordan de kommuniserer med det», sa han. Corys
egen nettside framhever regelmessig kule ting hans publikum har gjort med
-verkene hans. Ulikt selskaper som Disney, som tenderer til å ikke ha direkte
-kontakt med sine tilhengeres aktiviteter, har han en nær sameksistens med
-sitt publikum. «Å engasjerer publikumet ditt kan ikke garantere
-suksess», sa han. «Og Disney er et eksempel å merke seg, idet
+verkene hans. Ulikt selskaper som Disney, som tenderer til å ikke ha direkte
+kontakt med sine tilhengeres aktiviteter, har han en nær sameksistens med
+sitt publikum. «Ã
engasjerer publikumet ditt kan ikke garantere
+suksess», sa han. «Og Disney er et eksempel å merke seg, idet
det tross alt er det mest vellykkede selskapet i den kreative
-industrien. Dog regner jeg med at sannsynligheten for å bli som Disney er
-heller liten, så jeg bør ta all den hjelp jeg kan få.»
+industrien. Dog regner jeg med at sannsynligheten for å bli som Disney er
+heller liten, så jeg bør ta all den hjelp jeg kan få.»
- Hans første bok ble publisert med den mest restriktive Creative
+ Hans første bok ble publisert med den mest restriktive Creative
Commons-lisensen, Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND). Den
-tillater kun helhetlig kopiering for ikke-kommersielle formål. Hans senere
+tillater kun helhetlig kopiering for ikke-kommersielle formål. Hans senere
arbeider kom ut under Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisensen (CC
-BY-NC-SA), som gir folk retten til å endre hans arbeider for
-ikke-kommersielle formål, men bare hvis de deler på like lisensvilkår. Før
+BY-NC-SA), som gir folk retten til å endre hans arbeider for
+ikke-kommersielle formål, men bare hvis de deler på like lisensvilkår. Før
han utgir sitt arbeid under en CC-lisens som tillater bearbeidelser, selger
-han alltid retten til å oversette boka til andre språk til en kommersiell
-forlegger først. Han ønsker å nå nye potensielle kjøpere i andre deler av
-verden, og tror det er vanskeligere å få folk til å betale for oversettelser
+han alltid retten til å oversette boka til andre språk til en kommersiell
+forlegger først. Han ønsker å nå nye potensielle kjøpere i andre deler av
+verden, og tror det er vanskeligere å få folk til å betale for oversettelser
hvis det allerede finnes uprofesjonelle oversettelser tilgjengelig gratis.
- I sin bok «Information Doesn't Want to Be Free», sammenligner
-Cory sin filosofi med løvetannen. De produserer tusener av frø hver vår, og
-de blåses for alle vinder i alle retninger. Strategien er å maksimalisere
-antall tilfeldigheter som må på plass for at den skal kunne videreføre sin
-herkomst. Likeledes sier han at det finnes mange der ute som ønsker å kjøpe
-kreative arbeider, eller kompensere forfattere for dem, på en eller annen
-måte. «Desto flere steder dine verk kan finne sitt publikum, desto
-større er sjansen for at en potensiell kunde skal dukke opp», skrev
-han. «Kopiene andre lager av verkene mine koster meg ingenting, og
-gjør det mulig at jeg vil få noe tilbake.»
-
- Bruken av CC-lisens på verkene sine øker sjansen for at de skal deles viden
-rundt om på nettet. Han unngår DRM (Digital rights management) – og er åpen
-på at han er mot praksisen – av lignende grunner. DRM binder et verk til én
-plattform. Denne digitale låsen medfører i sin tur at forfatterne mister
+ I sin bok «Information Doesn't Want to Be Free», sammenligner
+Cory sin filosofi med løvetannen. De produserer tusener av frø hver vår, og
+de blåses for alle vinder i alle retninger. Strategien er å maksimalisere
+antall tilfeldigheter som må på plass for at den skal kunne videreføre sin
+herkomst. Likeledes sier han at det finnes mange der ute som ønsker å kjøpe
+kreative arbeider, eller kompensere forfattere for dem, på en eller annen
+måte. «Desto flere steder dine verk kan finne sitt publikum, desto
+større er sjansen for at en potensiell kunde skal dukke opp», skrev
+han. «Kopiene andre lager av verkene mine koster meg ingenting, og
+gjør det mulig at jeg vil få noe tilbake.»
+
+ Bruken av CC-lisens på verkene sine øker sjansen for at de skal deles viden
+rundt om pÃ¥ nettet. Han unngÃ¥r DRM (Digital rights management) â og er Ã¥pen
+pÃ¥ at han er mot praksisen â av lignende grunner. DRM binder et verk til én
+plattform. Denne digitale låsen medfører i sin tur at forfatterne mister
kontroll over egne verk, og levner kontrollen til plattformen. Han kaller
-det Corys første lov: «Hver gang noen putter en lås på noe som
-tilhører deg, og ikke ønsker å gi deg nøkkelen, er den ikke der i hensikt å
-gagne deg».
+det Corys første lov: «Hver gang noen putter en lås på noe som
+tilhører deg, og ikke ønsker å gi deg nøkkelen, er den ikke der i hensikt å
+gagne deg».
Cory jobber med det utgangspunkt at kunstnere har gevinst av at det er
-flere, snarere enn færre, steder der verkene deres er
-tilgjengelig. Internett har åpnet opp disse mulighetene, men DRM er utformet
-for å begrense dem. «På den ene siden kan vi i god tro gjøre vårt
-arbeid tilgjengelig for et bredt publikum», sa han. «På den
-andre siden gjør formidlerne vi tradisjonelt har gått til det vanskeligere å
-unngå dem». Cory ser hele tiden etter måter å nå ut til sitt publikum
-uten å måtte stole på store plattformer som ønsker å ta over kontrollen over
+flere, snarere enn færre, steder der verkene deres er
+tilgjengelig. Internett har åpnet opp disse mulighetene, men DRM er utformet
+for å begrense dem. «På den ene siden kan vi i god tro gjøre vårt
+arbeid tilgjengelig for et bredt publikum», sa han. «På den
+andre siden gjør formidlerne vi tradisjonelt har gått til det vanskeligere å
+unngå dem». Cory ser hele tiden etter måter å nå ut til sitt publikum
+uten å måtte stole på store plattformer som ønsker å ta over kontrollen over
verkene hans.
- Cory sier at hans nettbaserte e-boksalg har vært lavere enn sine
+ Cory sier at hans nettbaserte e-boksalg har vært lavere enn sine
konkurrenters, og han mener noe av det skriver seg til bruken av
-CC-lisensiering, idet det gjør arbeidene tilgjengelige gratis. Han tror dog
-at folk er villige til å betale for innhold de liker, selv når det er
-tilgjengelig gratis, så lenge det er enkelt å gjøre. Han traff helt blink i
-bruken av Humble Bundle, en plattform som tillater folk å betale det de vil,
-for DRM-frie versjoner av et knippe arbeider. Han planlegger å sette sitt
+CC-lisensiering, idet det gjør arbeidene tilgjengelige gratis. Han tror dog
+at folk er villige til å betale for innhold de liker, selv når det er
+tilgjengelig gratis, så lenge det er enkelt å gjøre. Han traff helt blink i
+bruken av Humble Bundle, en plattform som tillater folk å betale det de vil,
+for DRM-frie versjoner av et knippe arbeider. Han planlegger å sette sitt
eget betal-hva-du-vil -eksperiment ut i livet snart.
- Tilhengere er i særdeleshet villig til å betale når de føler seg personlig
-knyttet til artisten. Cory arbeider hardt for å knytte slike personlige
-bånd. Én måte han gjør dette på er å personlig besvare hver eneste e-post
-han får. «Hvis du ser på historien til artister, vil du se at de
-fleste dør i elendighet», sier han. «Det betyr at vi artister
-selv må finne måter å forsørge oss på, når publikums smak tar en annen
-retning, når åndsverksrettigheter ikke lenger gir inntekter. Å sikre sin
-fremtidige artistiske karriére handler på mange måter om å holde kontakten
-med dem som har blitt rørt av dine verker.»
-
- Corys realisme når det gjelder hvor vanskelig det er å leve av kunsten gjør
-seg ikke gjeldende som pessimisme når det gjelder internettalderen. Isteden
-sier han at det faktum at det er vanskelig å livnære seg som artist, ikke er
-noe nytt. «Det som er nytt», skriver han i sin bok, «er
-hvor mange måter det går an å lage ting på, og hvordan man får dem inn i
-andre folks sinn og hender».
-
- Det har aldri vært lettere å rette tankene i løvetannens baner.
- | |
- Figshare er et selskap som er basert på fortjeneste, og tilbyr et online
+ Tilhengere er i særdeleshet villig til å betale når de føler seg personlig
+knyttet til artisten. Cory arbeider hardt for å knytte slike personlige
+bÃ¥nd. Ãn mÃ¥te han gjør dette pÃ¥ er Ã¥ personlig besvare hver eneste e-post
+han får. «Hvis du ser på historien til artister, vil du se at de
+fleste dør i elendighet», sier han. «Det betyr at vi artister
+selv må finne måter å forsørge oss på, når publikums smak tar en annen
+retning, nÃ¥r Ã¥ndsverksrettigheter ikke lenger gir inntekter. Ã
sikre sin
+fremtidige artistiske karriére handler på mange måter om å holde kontakten
+med dem som har blitt rørt av dine verker.»
+
+ Corys realisme når det gjelder hvor vanskelig det er å leve av kunsten gjør
+seg ikke gjeldende som pessimisme når det gjelder internettalderen. Isteden
+sier han at det faktum at det er vanskelig å livnære seg som artist, ikke er
+noe nytt. «Det som er nytt», skriver han i sin bok, «er
+hvor mange måter det går an å lage ting på, og hvordan man får dem inn i
+andre folks sinn og hender».
+
+ Det har aldri vært lettere å rette tankene i løvetannens baner.
+ | Â |
+ Figshare er et selskap som er basert på fortjeneste, og tilbyr et online
(nettbasert) oppbevaringssted der forskere kan bevare og dele resultatet av
sin forskning, inkludert tall, datasett, bilder og videoer. Grunnlagt i 2011
i Storbritannia.
http://figshare.com
Inntektsmodell: Plattform som tilbyr
-betalte tjenester til innholdsleverandører
+betalte tjenester til innholdsleverandører
Dato for intervju: 28. januar 2016
Intervjuet: Mark Hahnel, grunnlegger
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Paul Stacey
}
\end{flushright} |
- Figshares mål er å endre den vitenskapelige publiseringens fremside gjennom
+ Figshares mål er å endre den vitenskapelige publiseringens fremside gjennom
forbedret formidling, gjenkjenning og gjenbruk av akademisk
-forskning. Figshare er et oppbevaringssted hvor brukere kan gjøre alle
-resultatene av sin forskning tilgjengelig – fra plakater og presentasjoner
-til datasett og kode – på en måte som er lett å oppdage, sitere og
+forskning. Figshare er et oppbevaringssted hvor brukere kan gjøre alle
+resultatene av sin forskning tilgjengelig â fra plakater og presentasjoner
+til datasett og kode â pÃ¥ en mÃ¥te som er lett Ã¥ oppdage, sitere og
dele. Brukerne kan laste opp alle filformater, som deretter kan
-forhåndsvises i en nettleser. Forskningsresultater formidles på en måte som
+forhåndsvises i en nettleser. Forskningsresultater formidles på en måte som
den gjeldende modellen for vitenskapelig disiplinpublisering ikke tillater.
- Figshares grunnlegger, Mark Hahnel, får ofte spørsmål om hvordan han tjener
-penger? Hvordan vet vi at du er her om fem år? Kan du, som er for
-fortjeneste, være å stole på? Svarene har utviklet seg over tid.
+ Figshares grunnlegger, Mark Hahnel, får ofte spørsmål om hvordan han tjener
+penger? Hvordan vet vi at du er her om fem år? Kan du, som er for
+fortjeneste, være å stole på? Svarene har utviklet seg over tid.
Mark sporer opprinnelsen til Figshare tilbake til da han som student skulle
-ta sin Ph.D.-eksamen i stamcellebiologi. Hans forskning involverte å arbeide
+ta sin Ph.D.-eksamen i stamcellebiologi. Hans forskning involverte å arbeide
med videoer av stamceller i bevegelse. Men da han skulle publisere sin
-forskning, var det umulig for ham å også publisere videoer, figurer,
-diagrammer og datasett. Dette var frustrerende. Mark trodde at å publisere
-sin forskning fullstendig, ville føre til flere sitater, og være bedre for
+forskning, var det umulig for ham å også publisere videoer, figurer,
+diagrammer og datasett. Dette var frustrerende. Mark trodde at å publisere
+sin forskning fullstendig, ville føre til flere sitater, og være bedre for
hans karriere.
Mark anser seg ikke som noen avansert programmerer. Beleilig nok hadde ting
som skybasert regnekraft (databehandling) og wikier blitt allemannseie, og
-han trodde det ville vært mulig å putte sitt forskningsarbeid på nett, og
-dele det med alle. Dernest begynte han å arbeide med en løsning.
+han trodde det ville vært mulig å putte sitt forskningsarbeid på nett, og
+dele det med alle. Dernest begynte han å arbeide med en løsning.
- Det var to nøkkelbehov: Lisensene måtte gjøre dataene mulig å sitere, samt å
-gi dem varige identifikatorer – nettadresser som alltid peker tilbake til
-originalobjektet for å sikre at forskningen kan siteres på lang sikt.
+ Det var to nøkkelbehov: Lisensene måtte gjøre dataene mulig å sitere, samt å
+gi dem varige identifikatorer â nettadresser som alltid peker tilbake til
+originalobjektet for å sikre at forskningen kan siteres på lang sikt.
- Mark valgte digitale objektidentifikatorer (DOI-er) for å møte behovet for
+ Mark valgte digitale objektidentifikatorer (DOI-er) for å møte behovet for
vedvarende identifikatorer. I DOI-systemet blir et objekts metadata lagret
-som en serie nummer i DOI-navnet. Å referere til et objekt ved sitt DOI er
-mer stabilt enn å bruke nettadressen, fordi plasseringen av et objekt
+som en serie nummer i DOI-navnet. Ã
referere til et objekt ved sitt DOI er
+mer stabilt enn å bruke nettadressen, fordi plasseringen av et objekt
(nettsiden eller -adressen) ofte kan endre seg. Mark gikk i partnerskap med
-DataCite for å tilby DOI-er for forskningsdata.
+DataCite for å tilby DOI-er for forskningsdata.
- Når det gjelder lisenser, valgte Mark Creative Commons. Miljøene for åpen
+ Når det gjelder lisenser, valgte Mark Creative Commons. Miljøene for åpen
tilgang og tilsvarende forskning brukte allerede, og anbefalte Creative
-Commons. Basert på hva som skjedde i de kretsene, og Marks samtaler med sine
+Commons. Basert på hva som skjedde i de kretsene, og Marks samtaler med sine
fagfeller, gikk han for CC0 (tilsvarende offentlig eie) for datasett og CC
BY (Attribution) for figurer, videoer og datasett.
- Mark begynte å bruke DOI-er og Creative Commons for egen forskning. Han
+ Mark begynte å bruke DOI-er og Creative Commons for egen forskning. Han
hadde en vitenskapsblogg der han skrev om det, og gjorde all dataen
-åpen. Folk startet å kommentere på bloggen hans at de ønsket å gjøre det
-samme. Så han åpnet det opp for dem også.
+åpen. Folk startet å kommentere på bloggen hans at de ønsket å gjøre det
+samme. Så han åpnet det opp for dem også.
- Folk likte grensesnittet og den enkle prosessen for å laste opp. Spørsmålene
-kom så om hvorvidt avhandlinger, prosjektfinansieringssøknader og kode kunne
-deles. Innlemming av kode bød på nye spørsmål vedrørende lisensiering, siden
-Creative Commons-lisensene ikke brukes for programvare. For å tillate deling
+ Folk likte grensesnittet og den enkle prosessen for å laste opp. Spørsmålene
+kom så om hvorvidt avhandlinger, prosjektfinansieringssøknader og kode kunne
+deles. Innlemming av kode bød på nye spørsmål vedrørende lisensiering, siden
+Creative Commons-lisensene ikke brukes for programvare. For å tillate deling
av programvarekode brukte Mark MIT-lisensen, men GNU- og Apache-lisenser kan
-også brukes.
+også brukes.
- Mark trengte investeringer for å gjøre dette til et skalerbart
-produkt. Etter noen mislykkede forsøk på å skaffe finansiering, viste
-britiske Digital Science interesse, men insisterte på en mer levedyktig
-forretningsmodell. Digital Science bidro med en innledende investering, før
+ Mark trengte investeringer for å gjøre dette til et skalerbart
+produkt. Etter noen mislykkede forsøk på å skaffe finansiering, viste
+britiske Digital Science interesse, men insisterte på en mer levedyktig
+forretningsmodell. Digital Science bidro med en innledende investering, før
de sammen kom opp med en freemium-aktig forretningsmodell.
Under freemium-modellen laster akademikere gratis opp forskningen sin til
@@ -3513,40 +3545,40 @@ Figshare for lagring og deling. Hvert forskningsobjekt er lisensiert med
Creative Commons, og mottar en DOI-lenke (DOI: Digital object identifier). I
premium-alternativet blir forskere krevet en avgift for gigabyte med privat
lagringsplass, og for private nettsteder designet for et bestemt antall
-partnere i et forskningssamarbeid, som er ideelt for større grupper og
-geografisk spredte forskningsgrupper. Figshare oppsummerer sine verdimål for
-forskere som «Du beholder eierskapet. Du lisensierer det. Du
-krediteres. Vi sørger bare for at det varer».
+partnere i et forskningssamarbeid, som er ideelt for større grupper og
+geografisk spredte forskningsgrupper. Figshare oppsummerer sine verdimål for
+forskere som «Du beholder eierskapet. Du lisensierer det. Du
+krediteres. Vi sørger bare for at det varer».
- Figshare ble lansert i januar 2012. (Fig i Figshare står for tall.) Ved å
+ Figshare ble lansert i januar 2012. (Fig i Figshare står for tall.) Ved å
bruke investeringsfond fikk Mark til betydelige forbedringer i Figshare. For
-eksempel kan forskere raskt forhåndsvise forskningsfilene i en nettleser
-uten å laste dem ned først, eller forutsette en tredjeparts
+eksempel kan forskere raskt forhåndsvise forskningsfilene i en nettleser
+uten å laste dem ned først, eller forutsette en tredjeparts
programvare. Journaler (tidsskrifter) som fortsatt i stor grad publiserte
-artikler som statiske ikke-interaktive PDF-filer, ble interessert i å få
-Figshare til å gi dem denne funksjonaliteten.
+artikler som statiske ikke-interaktive PDF-filer, ble interessert i å få
+Figshare til å gi dem denne funksjonaliteten.
- Figshare utvidet sin forretningmodell til å omfatte tjenester for
-tidsskrifter. Figshare begynte å leie ut plass til store datamengder
+ Figshare utvidet sin forretningmodell til å omfatte tjenester for
+tidsskrifter. Figshare begynte å leie ut plass til store datamengder
tilknyttet tidsskriftenes nettartikler. Disse tilleggsdataene forbedret
-kvaliteten på artiklene. Å sette ut denne tjenesten til Figshare gjorde at
-utgiverne slapp å utvikle denne funksjonaliteten som en del av sin egen
-infrastruktur. Data som Figshare huser har også en lenke tilbake til
-artikkelen, noe som gir flere videreklikk og høyere lesertall – en fordel
-både for tidsskriftsutgivere og forskere. Figshare bidrar nå med
+kvaliteten pÃ¥ artiklene. Ã
sette ut denne tjenesten til Figshare gjorde at
+utgiverne slapp å utvikle denne funksjonaliteten som en del av sin egen
+infrastruktur. Data som Figshare huser har også en lenke tilbake til
+artikkelen, noe som gir flere videreklikk og høyere lesertall â en fordel
+både for tidsskriftsutgivere og forskere. Figshare bidrar nå med
infrastruktur til forskningsdata for en rekke utgivere medregnet Wiley,
-Springer Nature, PLOS, og Taylor og Francis, for å nevne noen, og har
-overbevist dem om å bruke Creative Commons-lisenser for dataene.
+Springer Nature, PLOS, og Taylor og Francis, for å nevne noen, og har
+overbevist dem om å bruke Creative Commons-lisenser for dataene.
Regjeringer tildeler betydelige offentlige midler til forskning. Parallelt
-med lanseringen av Figshare begynte regjeringer over hele verden å be om at
-forskning de finansierer, er åpen og tilgjengelig. De påla forskere og
-akademiske institusjoner å administrere og spre sine forskningsresultater
+med lanseringen av Figshare begynte regjeringer over hele verden å be om at
+forskning de finansierer, er åpen og tilgjengelig. De påla forskere og
+akademiske institusjoner å administrere og spre sine forskningsresultater
bedre. Institusjoner som vil overholde dette nye mandatet ble interessert i
Figshare. Figshare har igjen diversifisert (spredt) sin forretningsmodell,
og lagt til tjenester for institusjoner.
- Figshare tilbyr nå en rekke avgiftsbaserte tjenester til institusjoner,
+ Figshare tilbyr nå en rekke avgiftsbaserte tjenester til institusjoner,
inkludert sin egen miniutgave av Figshare for institusjoner (kalt Figshare
for Institutions) som gir et sikkert rom for institusjonenes forskningsdata
i skyen. Tjenestene inkluderer ikke utleie av plass, men databeregninger,
@@ -3554,304 +3586,304 @@ dataformidling og administrasjon av brukergrupper. Figshares arbeidsflyt og
tjenestene de tilbyr for institusjoner, tar hensyn til behovene til
bibliotekarer og administratorer, samt av forskerne.
- Som med forskere og utgivere, oppmuntret Figshare-institusjoner om å dele
+ Som med forskere og utgivere, oppmuntret Figshare-institusjoner om å dele
sin forskning med CC BY (Attribution) og data med CC0 (for
offentligheten). Bidagsytere som forutsetter at forskere og institusjoner
-bruker åpen lisensiering, tror på sosialt ansvar og fordelene ved å gjøre
-forskning tilgjengelig for alle. Å publisere forskning på denne åpne måten
-er kommet til å bli kalt «open access», åpen adgang. Men ikke
+bruker åpen lisensiering, tror på sosialt ansvar og fordelene ved å gjøre
+forskning tilgjengelig for alle. Ã
publisere forskning på denne åpne måten
+er kommet til å bli kalt «open access», åpen adgang. Men ikke
alle bidragsytere spesifiserer CC BY; noen institusjoner vil tilby forskere
et valg, inkludert mindre liberale lisenser som CC BY-NC
(Attribution-NonCommercial), CC BY-SA (Attribution-ShareAlike) eller CC
BY-ND (Attribution-NoDerivs).
- For Mark skapte dette en konflikt. På den ene siden er prinsippene og
-fordelene av åpen vitenskap i hjertet av Figshare, og Mark mener CC BY er
-den beste lisensen for dette. På den annen side sa institusjoner at de ikke
+ For Mark skapte dette en konflikt. PÃ¥ den ene siden er prinsippene og
+fordelene av åpen vitenskap i hjertet av Figshare, og Mark mener CC BY er
+den beste lisensen for dette. PÃ¥ den annen side sa institusjoner at de ikke
ville bruke Figshare med mindre det tilbys et utvalg av lisenser. Han nektet
-i utgangspunktet å tilby noe utover CC0 og CC BY, men etter å ha sett et
-CERN-prosjekt med åpen kildekode tilby alle Creative Commons-lisensene uten
-noen negative konsekvenser, bestemte han seg å følge etter.
+i utgangspunktet å tilby noe utover CC0 og CC BY, men etter å ha sett et
+CERN-prosjekt med åpen kildekode tilby alle Creative Commons-lisensene uten
+noen negative konsekvenser, bestemte han seg å følge etter.
- Mark tenker på å lage en Figshare-studie, som sporer forskningsformidling
+ Mark tenker på å lage en Figshare-studie, som sporer forskningsformidling
med Creative Commons-lisens, og samle beregninger av visninger, referanser,
-og nedlastinger. Da kan du se hvilken lisens som genererer den største
+og nedlastinger. Da kan du se hvilken lisens som genererer den største
effekten. Hvis data viste at CC BY er mer slagkraftig, tror Mark at flere og
-flere forskere og institusjoner vil gjøre den til sin valgte lisens.
+flere forskere og institusjoner vil gjøre den til sin valgte lisens.
Figshare har et programmeringsgrensesnitt (API - Application Programming
-Interface) som gjør det mulig å hente data fra Figshare, og bruke det i
+Interface) som gjør det mulig å hente data fra Figshare, og bruke det i
andre programmer. Som eksempel delte Mark et Figshare-datasett som viste
-publiseringsabonnementskostnader betalt av høyere utdanningsinstitusjoner i
-Storbritannia til ti store publiseringsforlag. Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en
+publiseringsabonnementskostnader betalt av høyere utdanningsinstitusjoner i
+Storbritannia til ti store publiseringsforlag. Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en
helt annen forsker, som konverterer dataen til en visuelt interessant graf,
-hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.
+hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.
- Gratisversjonen av Figshare har medført et fellesskap av akademikere, som
-ved jungeltelegrafen og presentasjoner har formidlet og spredt forståelse
-for Figshare. For å forsterke og belønne fellesskapet etablerte Figshare et
-Advisor-program (rådgiverprogram), gir dem som spredte Figshare med
+ Gratisversjonen av Figshare har medført et fellesskap av akademikere, som
+ved jungeltelegrafen og presentasjoner har formidlet og spredt forståelse
+for Figshare. For å forsterke og belønne fellesskapet etablerte Figshare et
+Advisor-program (rådgiverprogram), gir dem som spredte Figshare med
hettegensere og T-skjorter, tidlig tilgang til nye funksjoner, og
-reiseutgifter, når de innledet om programmet utenfor sitt område. Disse
-rådgiverne hjalp også Mark med hvilken lisens som var aktuell til
-programvarekoder, og om universiteter skulle tilbys muligheten til å bruke
+reiseutgifter, når de innledet om programmet utenfor sitt område. Disse
+rådgiverne hjalp også Mark med hvilken lisens som var aktuell til
+programvarekoder, og om universiteter skulle tilbys muligheten til å bruke
Creative Commons-lisenser.
- Mark sier at suksessen handler delvis om å være på rett sted til rett
-tid. Han tror også at oppdelingen av Figshare sin modell over tid har vært
-nøkkelen til suksess. Figshare tilbyr nå et helhetlig tjenestetilbud til
-forskere, forleggere, og institusjoner.
+ Mark sier at suksessen handler delvis om å være på rett sted til rett
+tid. Han tror også at oppdelingen av Figshare sin modell over tid har vært
+nøkkelen til suksess. Figshare tilbyr nå et helhetlig tjenestetilbud til
+forskere, forleggere, og institusjoner.
Hvis han hadde begrenset seg til inntjening fra
-«premium»-abonnementer, tror han det ville blitt vanskelig for
-Figshare.Til å begynne med var deres hovedbrukere akademikere i starten og
-slutten av karrieren. Det har kun vært fordi kronerullerne krevde åpen
-lisensiering at Figshare nå brukes av allmenningen.
+«premium»-abonnementer, tror han det ville blitt vanskelig for
+Figshare.Til å begynne med var deres hovedbrukere akademikere i starten og
+slutten av karrieren. Det har kun vært fordi kronerullerne krevde åpen
+lisensiering at Figshare nå brukes av allmenningen.
I dag har Figshare over 26 millioner sidevisninger, over 7.5 millioner
nedlastninger, over 800 000 opplastninger fra brukere, over 2 millioner
artikler, over 500 000 samlinger, og over 5000 prosjekter. 60 prosent av
-trafikken deres kommer fra Google. Et søsterselskap kalt Altmetric sporer
+trafikken deres kommer fra Google. Et søsterselskap kalt Altmetric sporer
bruken av Figshare av andre, inkludert Wikipedia og nyhetskilder.
Figshare bruker inntektene de genererer fra sine premium-abonnenter,
-tidsskriftsutgivere og institusjoner til å finansiere og utvide det de kan
+tidsskriftsutgivere og institusjoner til å finansiere og utvide det de kan
tilby til forskere gratis. Figshare har offentlig holdt seg til sine
-prinsipper, ved å holde den gratis tjenesten gratis, og kreve bruk av CC BY
-og CC0 fra begynnelsen. Fra Marks perspektiv er det derfor folk stoler på
+prinsipper, ved å holde den gratis tjenesten gratis, og kreve bruk av CC BY
+og CC0 fra begynnelsen. Fra Marks perspektiv er det derfor folk stoler på
Figshare. Mark ser nye konkurrenter som vokser frem, og bare er der for
pengenes skyld. Hvis Figshare bare var der for pengene, ville de ikke bry
-seg om å tilby en gratis versjon. Figshares prinsipper, og forsvar for
-åpenhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener Mark at Figshare ikke
-bare er en støtte for åpen tilgang til forskning, men at den gjør folk i
-stand til å samarbeide og gjøre nye funn.
- | |
+seg om å tilby en gratis versjon. Figshares prinsipper, og forsvar for
+Ã¥penhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener Mark at Figshare ikke
+bare er en støtte for åpen tilgang til forskning, men at den gjør folk i
+stand til å samarbeide og gjøre nye funn.
+ | Â |
Figure.NZ er en veldedig bistandsorganisasjon som lager en nettbasert
-dataplattform myntet på å gjøre data gjenbrukbar og enkel å forstå seg på.
+dataplattform myntet på å gjøre data gjenbrukbar og enkel å forstå seg på.
http://figure.nz
Inntektsmodell: Plattform som tilbyr
betalte tjenester til skapere, bidragsytere, sponsing
Dato for intervju: 3. mai 2016
Intervjuet: Lillian Grace, grunnlegger
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Paul Stacey
}
\end{flushright} |
- I forskningsartikkelen «Harnessing the Economic and Social Power of
-Data», presentert på New Zealand Data Futures Forum i
-2014, sa Figure.NZ sin grunnlegger
+ I forskningsartikkelen «Harnessing the Economic and Social Power of
+Data», presentert på New Zealand Data Futures Forum i
+2014, sa Figure.NZ sin grunnlegger
Lillian Grace at det er tusenvis av verdifulle og relevante datasett fritt
-tilgjengelige for oss akkurat nå, men de fleste bruker dem ikke. Hun tenkte
-gjerne at dette betydde at folk ikke bryr seg om å være informert, men etter
-hvert har hun kommet til at hun tok feil. Nesten alle ønsker å bli informert
-om saker som betyr noe – ikke bare for dem, men også for deres familier,
+tilgjengelige for oss akkurat nå, men de fleste bruker dem ikke. Hun tenkte
+gjerne at dette betydde at folk ikke bryr seg om å være informert, men etter
+hvert har hun kommet til at hun tok feil. Nesten alle ønsker å bli informert
+om saker som betyr noe â ikke bare for dem, men ogsÃ¥ for deres familier,
deres lokalsamfunn, deres virksomheter og landet deres. Men det er stor
-forskjell mellom tilgangen og tilgjengeligheten på informasjon. Data er
+forskjell mellom tilgangen og tilgjengeligheten på informasjon. Data er
spredt over tusenvis av nettsteder, og ligger i databaser og regneark som
-det krever både tid og dyktighet å sette seg inn i. For å bruke data når det
-skal tas en beslutning må du vite hvilket spesifikt spørsmål du skal stille,
-identifisere en kilde som har samlet inn dataene, og håndtere komplekse
-verktøy for å trekke ut og vise frem informasjonen i datasettet. Lillian
-etablerte Figure.NZ for å gjøre data virkelig tilgjengelig for alle, med
-spesielt fokus på New Zealand.
-
- Lillian fikk idéen til Figure.NZ i februar 2012 mens hun jobbet for New
-Zealand Institute, en tenketank opptatt av økt økonomisk velstand, sosial
-velferd, miljøkvalitet og miljøproduktivitet for New Zealand og for
-nyzealendere. Når hun holdt foredrag i lokalsamfunn og for næringsdrivende,
-innså Lillian at «hvert eneste tema vi tok opp ville vært lettere å
-håndtere, hvis flere hadde forstått de bakenforliggende fakta». For å
-kunne forstå grunnleggende fakta kreves dog noen ganger data og forskning
-man gjerne må betale for.
-
- Lillian begynte å forestille seg et nettsted som løftet frem data til
-visuell form som kunne lett forstås, og som var fritt tilgjengelig. Det ble
-innledningsvis lansert som Wiki New Zealand, da den opprinnelige idéen var
-at folk kunne bidra med sine data og bilder via en wiki. Men få personer
+det krever både tid og dyktighet å sette seg inn i. For å bruke data når det
+skal tas en beslutning må du vite hvilket spesifikt spørsmål du skal stille,
+identifisere en kilde som har samlet inn dataene, og håndtere komplekse
+verktøy for å trekke ut og vise frem informasjonen i datasettet. Lillian
+etablerte Figure.NZ for å gjøre data virkelig tilgjengelig for alle, med
+spesielt fokus på New Zealand.
+
+ Lillian fikk idéen til Figure.NZ i februar 2012 mens hun jobbet for New
+Zealand Institute, en tenketank opptatt av økt økonomisk velstand, sosial
+velferd, miljøkvalitet og miljøproduktivitet for New Zealand og for
+nyzealendere. Når hun holdt foredrag i lokalsamfunn og for næringsdrivende,
+innså Lillian at «hvert eneste tema vi tok opp ville vært lettere å
+håndtere, hvis flere hadde forstått de bakenforliggende fakta». For å
+kunne forstå grunnleggende fakta kreves dog noen ganger data og forskning
+man gjerne må betale for.
+
+ Lillian begynte å forestille seg et nettsted som løftet frem data til
+visuell form som kunne lett forstås, og som var fritt tilgjengelig. Det ble
+innledningsvis lansert som Wiki New Zealand, da den opprinnelige idéen var
+at folk kunne bidra med sine data og bilder via en wiki. Men få personer
hadde grafer som kunne brukes og deles, og det var ingen standarder eller
-sammenheng mellom dataene og det visuelle. Da Lillian innså at wiki-modellen
+sammenheng mellom dataene og det visuelle. Da Lillian innså at wiki-modellen
ikke fungerte, tok hun prosessen med data aggregering, konservering og
-visuell presentasjon hjem, og investerte i teknologien for å automatisere
-noe av det. Wiki New Zealand ble Figure.NZ, og innsatsen ble snudd mot å gi
-tjenester til dem som ønsker å åpne sine data, og presentere dem visuelt.
+visuell presentasjon hjem, og investerte i teknologien for å automatisere
+noe av det. Wiki New Zealand ble Figure.NZ, og innsatsen ble snudd mot å gi
+tjenester til dem som ønsker å åpne sine data, og presentere dem visuelt.
Hvordan fungerer det? Figure.NZ datakilder fra andre organisasjoner,
inkludert bedrifter, offentlige dataarkiv, etater og akademikere. Figure.NZ
importerer og ekstraherer data, og deretter validerer og standardiserer det
-– med et klart øye for hva som vil være best for brukere. Deretter gjør de
-data tilgjengelige med en rekke standardiserte skjemaer, lesbare både for
+â med et klart øye for hva som vil være best for brukere. Deretter gjør de
+data tilgjengelige med en rekke standardiserte skjemaer, lesbare både for
mennesker og maskiner, og med innholdsinformasjon om kildene, lisensene og
-typer data. Figure.NZ har et diagramdesignverktøy som lager enkel strek-,
-linje-, og område-grafikk fra en hvilken som helst datakilde. Grafene
-posteres til Figure.NZ sitt nettområde, og de kan også eksporteres i en
-rekke formater for utskrift eller til Internett-bruk. Figure.NZ gjør sine
-data og grafer tilgjengelige med navngivelseslisens (CC BY). Dette gjør at
-andre kan bruke, endre, remikse og distribuere Figure.NZ-data og -grafer så
+typer data. Figure.NZ har et diagramdesignverktøy som lager enkel strek-,
+linje-, og område-grafikk fra en hvilken som helst datakilde. Grafene
+posteres til Figure.NZ sitt nettområde, og de kan også eksporteres i en
+rekke formater for utskrift eller til Internett-bruk. Figure.NZ gjør sine
+data og grafer tilgjengelige med navngivelseslisens (CC BY). Dette gjør at
+andre kan bruke, endre, remikse og distribuere Figure.NZ-data og -grafer så
lenge de henviser til den opprinnelige kilden og Figure.NZ.
- Lillian karakteriserer avgjørelsen om å bruke Creative Commons som et naivt
-hell. Det ble først anbefalt henne av en kollega. Lillian brukte tid til å
-se på hva Creative Commons tilbyr, og syntes det så bra ut, var klart, og
-appellerte til sunn fornuft. Det var lett å bruke, og enkelt for andre å
-forstå. Over tid har hun innsett hvor heldig og viktig denne beslutningen
-viste seg å bli. New Zealands regjeringen har en åpen tilgang og et
+ Lillian karakteriserer avgjørelsen om å bruke Creative Commons som et naivt
+hell. Det ble først anbefalt henne av en kollega. Lillian brukte tid til å
+se på hva Creative Commons tilbyr, og syntes det så bra ut, var klart, og
+appellerte til sunn fornuft. Det var lett å bruke, og enkelt for andre å
+forstå. Over tid har hun innsett hvor heldig og viktig denne beslutningen
+viste seg å bli. New Zealands regjeringen har en åpen tilgang og et
lisensieringsrammeverk kalt NZGOAL, som gir veiledning for etater og organer
-når de legger ut opphavsrettsbeskyttet og ikke-opphavsrettsbeskyttet arbeid
-og materiale. Målet er å standardisere
+når de legger ut opphavsrettsbeskyttet og ikke-opphavsrettsbeskyttet arbeid
+og materiale. Målet er å standardisere
lisensiering av arbeid regjeringen har opphavsrett til, og hvordan det kan
-gjenbrukes igjen, og det gjør den med Creative Commons-lisenser. Som et
+gjenbrukes igjen, og det gjør den med Creative Commons-lisenser. Som et
resultat er 98 prosent av alle forvaltningsorganers data Creative
Commons-lisensiert, noe som passer fint til Figure.NZs beslutning.
- Lillian mener gjeldende idéer om hva som er en bedrift er relativt nye, bare
-hundre år eller så. Hun er overbevist om at 20 år fra nå, vil vi se nye og
+ Lillian mener gjeldende idéer om hva som er en bedrift er relativt nye, bare
+hundre år eller så. Hun er overbevist om at 20 år fra nå, vil vi se nye og
ulike modeller for forretningsforetak. Figure.NZ er definert som en veldedig
-stiftelse. Den er formålsdrevet, men bestreber seg også å betale folk godt,
+stiftelse. Den er formålsdrevet, men bestreber seg også å betale folk godt,
og tenke som en bedrift. Lillian ser veldedig status som grunnleggende
-forutsetning for hensikten og formålet med Figure.NZ. Hun tror Wikipedia
+forutsetning for hensikten og formålet med Figure.NZ. Hun tror Wikipedia
ikke ville fungert hvis det skulle drives for fortjenesten, og tilsvarende,
-Figure.NZs ideelle status sikrer at folk som har data, og folk som ønsker å
-bruke dem, at de kan stole på motivene til Figure.NZ. Folk ser dem som
-vokter og pålitelig kilde.
+Figure.NZs ideelle status sikrer at folk som har data, og folk som ønsker å
+bruke dem, at de kan stole på motivene til Figure.NZ. Folk ser dem som
+vokter og pålitelig kilde.
Selv om Figure.NZ er en sosial geskjeft hvis data og diagrammer er
-lisensiert gratis i allmennhetens tjeneste, har de gjort seg flid i å ikke
+lisensiert gratis i allmennhetens tjeneste, har de gjort seg flid i å ikke
bli ansett som en gratistjeneste viden rundt. Lillian tror hundrevis av
-millioner dollar brukes av myndigheter og organisasjoner for å samle
-data. Imidlertid blir veldig lite penger brukt på å gjøre den tilgjengelig,
-forståelig og nyttig i beslutningsøyemed. Myndigheter bruker noe av dataen
-for å forme praksis, Lillian tror dog om dette at det er nyttet i for liten
-grad, og at den potensielle verdien er mye høyere. Figure.NZ fokuserer på å
-løse dette problemet. De tror at en andel av pengene avsatt til innsamling
-av data, bør gå til det formål å gjøre den nyttig og verdiskapende. Hvis
-myndighetene ønsker borgernes forståelse for hvorfor gitte beslutninger tas,
-og bli mer oppmerksomme på hva de driver med, hvorfor ikke forvandle
-innsamlet data til forståelig grafikk? Det kan sågar være en måte for
-myndighetene, eller enhver organisasjon, å finne sin posisjon i markedet,
-gjøre seg forskjellig, og knytte sin merkevare til det hele.
-
- Figure.NZ bruker mye tid på å forsøke å forstå motivasjonen til de som
-samler inn data, og for å identifisere kanalene der de kan gi verdi. Hver
-eneste del av forretningsmodellen har vært fokusert på hvem som kommer til å
-få verdi fra dataene og de visuelle fremstillingene.
-
- Økonomisk sett arbeider Figure.NZ flere veier. De gir kommersielle tjenester
-til organisasjoner som vil gjøre sine data offentlig tilgjengelig , ved bruk
-av Figure.NZ som publiseringsplattform. Folk som ønsker å publisere åpent,
-setter pris på Figure.NZs evne til å gjøre det raskere, enklere, og bedre
-enn de kan selv. Kunder oppfordres til å hjelpe sine brukere med å finne,
-bruke og gjøre ting med dataene som tilgjengeliggjøres på Figure.NZs
+millioner dollar brukes av myndigheter og organisasjoner for å samle
+data. Imidlertid blir veldig lite penger brukt på å gjøre den tilgjengelig,
+forståelig og nyttig i beslutningsøyemed. Myndigheter bruker noe av dataen
+for å forme praksis, Lillian tror dog om dette at det er nyttet i for liten
+grad, og at den potensielle verdien er mye høyere. Figure.NZ fokuserer på å
+løse dette problemet. De tror at en andel av pengene avsatt til innsamling
+av data, bør gå til det formål å gjøre den nyttig og verdiskapende. Hvis
+myndighetene ønsker borgernes forståelse for hvorfor gitte beslutninger tas,
+og bli mer oppmerksomme på hva de driver med, hvorfor ikke forvandle
+innsamlet data til forståelig grafikk? Det kan sågar være en måte for
+myndighetene, eller enhver organisasjon, å finne sin posisjon i markedet,
+gjøre seg forskjellig, og knytte sin merkevare til det hele.
+
+ Figure.NZ bruker mye tid på å forsøke å forstå motivasjonen til de som
+samler inn data, og for å identifisere kanalene der de kan gi verdi. Hver
+eneste del av forretningsmodellen har vært fokusert på hvem som kommer til å
+få verdi fra dataene og de visuelle fremstillingene.
+
+ Ãkonomisk sett arbeider Figure.NZ flere veier. De gir kommersielle tjenester
+til organisasjoner som vil gjøre sine data offentlig tilgjengelig , ved bruk
+av Figure.NZ som publiseringsplattform. Folk som ønsker å publisere åpent,
+setter pris på Figure.NZs evne til å gjøre det raskere, enklere, og bedre
+enn de kan selv. Kunder oppfordres til å hjelpe sine brukere med å finne,
+bruke og gjøre ting med dataene som tilgjengeliggjøres på Figure.NZs
nettsted. Kundene kontrollerer hva som blir lagt ut, og lisensbetingelsene
(selv om Figure.NZ anbefaler Creative Commons-lisensen). Figure.NZ betjener
-også brukere som ønsker en bestemt ansamling diagrammer som er opprettet,
-for eksempel til deres hjemmeside eller årsrapport. Å ta betaling av
-organisasjoner som vil gjøre sine data tilgjengelige, gjør det mulig for
-Figure.NZ å gjøre sitt nettsted gratis for alle brukere, og virkelig
+også brukere som ønsker en bestemt ansamling diagrammer som er opprettet,
+for eksempel til deres hjemmeside eller Ã¥rsrapport. Ã
ta betaling av
+organisasjoner som vil gjøre sine data tilgjengelige, gjør det mulig for
+Figure.NZ å gjøre sitt nettsted gratis for alle brukere, og virkelig
demokratisere data.
Lillian bemerker at dagens status for de fleste data er forferdelig, og ikke
-godt forstått av folkene som sitter på dem. Dette gjør det noen ganger
-vanskelig for kunder og Figure.NZ å skjønne hva det koster å importere,
-standardisere og vise frem dataene på en formålstjenlig måte. For å hanskes
-med dette bruker Figure.NZ «høytillitskontrakter», der kunder
-avser en viss del av budsjettet sitt til oppgaven som Figure.NZ så fritt
-disponerer, så lenge de rapporterer flittig om hva de har produsert, slik at
-kunden ser nytteverdien. Strategien har hjulpet til med å bygge tillit og
-åpenhet om hvilke ressurser som må til for å gjennomføre arbeid som aldri
-har blitt gjort før.
-
- Et annet forretningsområde for Figure.NZ er det Figure.NZ kaller
-partnere. ASB BANK og Statistics New Zealand er partnere som støtter det
-Figure.NZ gjør. Som ett eksempel kan det nevnes at deres støtte har gjort
-Figure.NZ i stand til å opprette Business Figures, en spesiell måte for
-selskaper å finne nyttige data uten å måtte vite hvilke spørsmål de skal
-stille.
-
- Figure.NZ har også faste bidragsytere.
-De donerer til formål de bryr seg om, noe som gjør Figure.NZ direkte i stand
-til å samle data på akkurat disse områdene. Givere har ikke innvirkning på
+godt forstått av folkene som sitter på dem. Dette gjør det noen ganger
+vanskelig for kunder og Figure.NZ å skjønne hva det koster å importere,
+standardisere og vise frem dataene på en formålstjenlig måte. For å hanskes
+med dette bruker Figure.NZ «høytillitskontrakter», der kunder
+avser en viss del av budsjettet sitt til oppgaven som Figure.NZ så fritt
+disponerer, så lenge de rapporterer flittig om hva de har produsert, slik at
+kunden ser nytteverdien. Strategien har hjulpet til med å bygge tillit og
+åpenhet om hvilke ressurser som må til for å gjennomføre arbeid som aldri
+har blitt gjort før.
+
+ Et annet forretningsområde for Figure.NZ er det Figure.NZ kaller
+partnere. ASB BANK og Statistics New Zealand er partnere som støtter det
+Figure.NZ gjør. Som ett eksempel kan det nevnes at deres støtte har gjort
+Figure.NZ i stand til å opprette Business Figures, en spesiell måte for
+selskaper å finne nyttige data uten å måtte vite hvilke spørsmål de skal
+stille.
+
+ Figure.NZ har også faste bidragsytere.
+De donerer til formål de bryr seg om, noe som gjør Figure.NZ direkte i stand
+til å samle data på akkurat disse områdene. Givere har ikke innvirkning på
hva som tas med eller ekskluderes.
- Figure.NZ godtar også filantropiske donasjoner, som brukes til å tilby mer
-innhold, gjøre mer bruk av teknologi, forbedre tjenester, eller hvis mål er
-å byttehandle støttefunksjoner. Som en veldedig operasjon, er donasjoner
+ Figure.NZ godtar også filantropiske donasjoner, som brukes til å tilby mer
+innhold, gjøre mer bruk av teknologi, forbedre tjenester, eller hvis mål er
+å byttehandle støttefunksjoner. Som en veldedig operasjon, er donasjoner
skattefritatt.
- Figure.NZ har fått ny form og størrelse med tiden. Med datainnsamling og
+ Figure.NZ har fått ny form og størrelse med tiden. Med datainnsamling og
utrenskning av data, i visuell tjeneste, alt innomhus, har man utviklet
-dyptgående ekspertise i å standardisere tilfeldige datastiler, for å gjøre
-dem nyttige. Lillian skjønte at Figure.NZ enkelt kunne bli et varehus for
-sytti mennesker som gjør data. Hun synes vekst ikke nødvendigvis er
-bra. Størrelse går ofte ut over effektivitet. Lillian setter kunstige
-begrensninger for vekst, tvinger organisasjonen til å tenke annerledes, og
+dyptgående ekspertise i å standardisere tilfeldige datastiler, for å gjøre
+dem nyttige. Lillian skjønte at Figure.NZ enkelt kunne bli et varehus for
+sytti mennesker som gjør data. Hun synes vekst ikke nødvendigvis er
+bra. Størrelse går ofte ut over effektivitet. Lillian setter kunstige
+begrensninger for vekst, tvinger organisasjonen til å tenke annerledes, og
bli mer effektiv. Snarere enn vekst innomhus, vokser de og bygger opp
eksterne tilknytninger.
Nettsiden til Figure.NZ viser grafikk og data fra en rekke kategorier,
-inkludert kriminalitet, økonomi, utdanning, sysselsetting, energi, miljø,
+inkludert kriminalitet, økonomi, utdanning, sysselsetting, energi, miljø,
helse, informasjon og kommunikasjonsteknologi, industri, turisme og mange
-andre. En søkefunksjon hjelper brukere å finne tabeller og grafer. Figure.NZ
-utøver ikke analyse eller tolkning av data eller bilder. Deres mål er å lære
-folk å tenke, ikke å tenke for dem. Figure.NZ ønsker å skape intuitive
+andre. En søkefunksjon hjelper brukere å finne tabeller og grafer. Figure.NZ
+utøver ikke analyse eller tolkning av data eller bilder. Deres mål er å lære
+folk å tenke, ikke å tenke for dem. Figure.NZ ønsker å skape intuitive
opplevelser, ikke brukermanualer.
- Figure.NZ mener at data og bilder skal være nyttige. De gir sine kunder en
-mal for samling av data, og lærer dem hvorfor det er viktig, og hvordan den
-brukes. De har begynt å legge mer vekt på å spore hva brukerne av deres
-nettsted vil. De får også forespørsler fra sosiale medier og via e-post om å
-dele data om et bestemt emne, for eksempel «kan du dele dataene for
-vannkvalitet»? Hvis de har data, reagerer de raskt; hvis ikke, prøver
-de å identifisere organisasjonene som kan ha dem, og bygger en bro slik at
-dataene kan legges inn på Figure.NZ sitt nettsted. Samlet sett søker
-Figure.NZ å være et sted for folk der de kan være nysgjerrige, og ha tilgang
-til å tolke data om emnene de er interessert i.
-
- Lillian har en grundig og kløktig visjon for Figure.NZ som langt overgår det
-å bare sørge for åpne datatjenester. Hun sier ting er annerledes
-nå. «Vi pleide å leve i en verden hvor det var veldig vanskelig å nå
-ut med informasjon. I den verdenen lå de beste framtidsutsiktene i å ha gode
-ledere som ved å ha tilgang til informasjon kunne treffe beslutninger på
-vegne av andre, om det så var på vegne av et land eller selskaper.»
-
- «Men nå lever vi i en verden der det er enkelt å dele informasjon og
-kommunisere viden rundt. Fremtiden vi går i møte i den verdenen vi er i nå,
-er best tjent med at alle kan ta gode beslutninger basert på god
-informasjon».
-
- «Bruk av tall og data til å fatte gode beslutninger basert på god
-informasjon er et av områdene der manglene er størst. Vi bruker virkelig
-ikke tall som en del av vår tenkning og forståelse ennå».
-
- «En del av årsaken er at dataene er spredt på hundrevis av steder. I
-tillegg, for det meste, er dyp tenkning basert på data forbeholdt eksperter,
+ Figure.NZ mener at data og bilder skal være nyttige. De gir sine kunder en
+mal for samling av data, og lærer dem hvorfor det er viktig, og hvordan den
+brukes. De har begynt å legge mer vekt på å spore hva brukerne av deres
+nettsted vil. De får også forespørsler fra sosiale medier og via e-post om å
+dele data om et bestemt emne, for eksempel «kan du dele dataene for
+vannkvalitet»? Hvis de har data, reagerer de raskt; hvis ikke, prøver
+de å identifisere organisasjonene som kan ha dem, og bygger en bro slik at
+dataene kan legges inn på Figure.NZ sitt nettsted. Samlet sett søker
+Figure.NZ å være et sted for folk der de kan være nysgjerrige, og ha tilgang
+til å tolke data om emnene de er interessert i.
+
+ Lillian har en grundig og kløktig visjon for Figure.NZ som langt overgår det
+å bare sørge for åpne datatjenester. Hun sier ting er annerledes
+nå. «Vi pleide å leve i en verden hvor det var veldig vanskelig å nå
+ut med informasjon. I den verdenen lå de beste framtidsutsiktene i å ha gode
+ledere som ved å ha tilgang til informasjon kunne treffe beslutninger på
+vegne av andre, om det så var på vegne av et land eller selskaper.»
+
+ «Men nå lever vi i en verden der det er enkelt å dele informasjon og
+kommunisere viden rundt. Fremtiden vi går i møte i den verdenen vi er i nå,
+er best tjent med at alle kan ta gode beslutninger basert på god
+informasjon».
+
+ «Bruk av tall og data til å fatte gode beslutninger basert på god
+informasjon er et av områdene der manglene er størst. Vi bruker virkelig
+ikke tall som en del av vår tenkning og forståelse ennå».
+
+ «En del av årsaken er at dataene er spredt på hundrevis av steder. I
+tillegg, for det meste, er dyp tenkning basert på data forbeholdt eksperter,
fordi folk flest ikke har dataanalyseferdigheter. Det var en gang en tid da
mange innbyggere i samfunnet ikke kunne lese eller skrive. Men som samfunn,
-er vi nå kommet dit hen at lese- og skriveferdigheter bør være
-allemannseie. Vi har ennå ikke adoptert en lignende forutsetning for tall og
-ferdigheter vedrørende dataanalyse. Vi tror fortsatt at kun noen få
-spesialutdannede mennesker kan analysere og tenke med tall.»
-
- «Figure.NZ er muligens den første organisasjonen som hevder at alle
-kan bruke tall i sin tenkning, og har bygget en teknologisk plattform på
-tillit og et nettverk av relasjoner for muliggjøring av dette. Det som er å
-se på Figure.NZ er titusenvis av grafer, kart og data.»
-
- «Figure.NZ ser dette som et slags nytt alfabet som kan hjelpe folk å
-analysere det de ser rundt seg. En måte å bli reflektert og informert om
-samfunnet. Et middel til å delta i samtaler som former beslutningsprosesser
+er vi nå kommet dit hen at lese- og skriveferdigheter bør være
+allemannseie. Vi har ennå ikke adoptert en lignende forutsetning for tall og
+ferdigheter vedrørende dataanalyse. Vi tror fortsatt at kun noen få
+spesialutdannede mennesker kan analysere og tenke med tall.»
+
+ «Figure.NZ er muligens den første organisasjonen som hevder at alle
+kan bruke tall i sin tenkning, og har bygget en teknologisk plattform på
+tillit og et nettverk av relasjoner for muliggjøring av dette. Det som er å
+se på Figure.NZ er titusenvis av grafer, kart og data.»
+
+ «Figure.NZ ser dette som et slags nytt alfabet som kan hjelpe folk å
+analysere det de ser rundt seg. En måte å bli reflektert og informert om
+samfunnet. Et middel til å delta i samtaler som former beslutningsprosesser
som overskrider personlig erfaring. Den langsiktige verdien og effekten lar
-seg vanskelig måle, men målet er å hjelpe borgeres forståelse og få dem til
-å samarbeide på mer opplyste måter for å forme fremtiden.»
+seg vanskelig måle, men målet er å hjelpe borgeres forståelse og få dem til
+å samarbeide på mer opplyste måter for å forme fremtiden.»
- Lillian ser at Figure.NZs modell har et globalt potensiale. Men foreløpig er
-fokusen deres å få Figure.NZs til å fungere i New Zealand, og få
-«nettverkseffekten» til å rulle – at brukere dramatisk øker
+ Lillian ser at Figure.NZs modell har et globalt potensiale. Men foreløpig er
+fokusen deres å få Figure.NZs til å fungere i New Zealand, og få
+«nettverkseffekten» til Ã¥ rulle â at brukere dramatisk øker
egen og andres nytteverdi gjennom sin bruk av tjenesten. Creative Commons er
-i kjernen av det som gjør denne nettverkseffekten mulig.
- Kapittel 12. Knowledge Unlatched| |
+i kjernen av det som gjør denne nettverkseffekten mulig.
+ Kapittel 12. Knowledge Unlatched| Â |
Knowledge Unlatched er et veldedig samfunnsinteresseselskap som bringer
-biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen tilgang.
+biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen tilgang.
Grunnlagt 2012 i Storbritannia.
http://knowledgeunlatched.org
@@ -3859,81 +3891,81 @@ Grunnlagt 2012 i Storbritannia.
(spesialisert)
Dato for intervju: 26. februar 2016
Intervjuet: Frances Pinter, grunnlegger
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Paul Stacey
}
\end{flushright} |
- Seriegründer dr. Frances Pinter har vært helt i front når det gjelder
-nyskapning i forlagsbransjen i nesten førti år. Hun grunnla det britiske
-Knowledge Unlatched som hadde som mål å gi åpen tilgang til vitenskapelige
-bøker. Slik Frances ser det, fungerer ikke dagens system for publisering av
-vitenskaplige bøker for alle, og spesielt ikke når det gjelder monografier i
-humaniora og samfunnsvitenskap. Knowledge Unlatched har bestemt seg for å
-endre dette, og har arbeidet sammen med biblioteker for å skape en
-bærekraftig alternativ modell for publisering av vitenskapelige bøker,
+ Seriegründer dr. Frances Pinter har vært helt i front når det gjelder
+nyskapning i forlagsbransjen i nesten førti år. Hun grunnla det britiske
+Knowledge Unlatched som hadde som mål å gi åpen tilgang til vitenskapelige
+bøker. Slik Frances ser det, fungerer ikke dagens system for publisering av
+vitenskaplige bøker for alle, og spesielt ikke når det gjelder monografier i
+humaniora og samfunnsvitenskap. Knowledge Unlatched har bestemt seg for å
+endre dette, og har arbeidet sammen med biblioteker for å skape en
+bærekraftig alternativ modell for publisering av vitenskapelige bøker,
deling av kostnadene for monografier (utgitt med Creative Commons-lisens)
-og, på lang sikt, spare kostnader. Siden lanseringen, har Knowledge
+og, på lang sikt, spare kostnader. Siden lanseringen, har Knowledge
Unlatched mottatt flere priser, inkludert IFLA/Brill Open Access-prisen for
2014, og en Curtin University Commersial Innovation Award-pris for
innovasjon i utdanning i 2015.
- Dr. Pinter har tilhørt akademisk publisering i brorparten av sin
-karriere. Omtrent for ti år siden ble hun kjent med grunnleggeren av
+ Dr. Pinter har tilhørt akademisk publisering i brorparten av sin
+karriere. Omtrent for ti år siden ble hun kjent med grunnleggeren av
Creative Commons, (Lawrence Lessig,) og ble interessert i Creative Commons
-som verktøy for både å beskytte innhold på nettet, og spre det gratis til
+som verktøy for både å beskytte innhold på nettet, og spre det gratis til
brukere.
Ikke lenge etter drev hun et prosjekt i Afrika som overbeviste utgivere i
-Uganda og Sør-Afrika om å legge noe av innholdet sitt på nettet gratis med
-en Creative Commons-lisens, for å se hva som skjedde. Salget gikk opp, ikke
+Uganda og Sør-Afrika om å legge noe av innholdet sitt på nettet gratis med
+en Creative Commons-lisens, for å se hva som skjedde. Salget gikk opp, ikke
ned.
I 2008 valgte Bloomsbury Academic, et nytt forlag under Bloomsbury
-Publishing i Storbritannia, å la henne stå for oppstarten av dette forlaget
-i London. Som en del av lanseringen overbeviste Frances Bloomsbury om å
-differensiere ved å legge ut monografier gratis på nettet med en Creative
+Publishing i Storbritannia, å la henne stå for oppstarten av dette forlaget
+i London. Som en del av lanseringen overbeviste Frances Bloomsbury om å
+differensiere ved å legge ut monografier gratis på nettet med en Creative
Commons-lisens (BY-NC eller BY-NC-ND, dvs. Navngivelse-IkkeKommersiell
eller Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser). (ND-lisensen har
senere blitt trukket tilbake fra offisielt hold siden det ikke er en fri
-lisens, og effektivt sett gjorde begrepet "CC-lisens" fånyttes.) Dette ble
-sett på som risikabelt, ettersom den største kostnaden for utgivere er å få
+lisens, og effektivt sett gjorde begrepet "CC-lisens" fånyttes.) Dette ble
+sett på som risikabelt, ettersom den største kostnaden for utgivere er å få
en bok frem til trykningsstadiet. Hvis alle kunne lese den elektroniske
-boken gratis, ville det ikke være salg av trykte bøker i det hele, og
-kostnadene forbundet med å få boken trykket går tapt. Overraskende nok fant
-Bloomsbury at salg av trykte versjoner av disse bøkene var 10 til 20 prosent
-høyere enn normalt. Frances fant det interessant at den gratis Creative
-Commons-lisensierte boken på nettet fungerer som et markedsføringsredskap
+boken gratis, ville det ikke være salg av trykte bøker i det hele, og
+kostnadene forbundet med å få boken trykket går tapt. Overraskende nok fant
+Bloomsbury at salg av trykte versjoner av disse bøkene var 10 til 20 prosent
+høyere enn normalt. Frances fant det interessant at den gratis Creative
+Commons-lisensierte boken på nettet fungerer som et markedsføringsredskap
for det trykte formatet.
- Frances begynte å se på kundens interesse i tre former av boken: 1) Creative
+ Frances begynte å se på kundens interesse i tre former av boken: 1) Creative
Commons-lisensierte gratis online-bok i PDF-skjemaet, 2) den trykte boken,
-og 3) en digital versjon av boken på en aggregator-plattform med forbedrede
-funksjoner. Hun tenkte på dette som «iskrem model»: gratis PDF
+og 3) en digital versjon av boken på en aggregator-plattform med forbedrede
+funksjoner. Hun tenkte på dette som «iskrem model»: gratis PDF
var vaniljeiskrem, den trykte boken var en softis, og den forbedrede e-boken
var en iskrem sundae.
- Etter en stund, hadde Frances en åpenbaring: Hva hvis det var en måte å få
-biblioteker til å garantere for kostnadene ved å gjøre disse bøkene
-trykningsklare, altså dekke faste kostnader for å få frem den første
-digitale kopien? Så kan man enten få ned kostnadene for den trykte boken,
-eller gjøre en hel haug med interessante ting med den trykte boken og
+ Etter en stund, hadde Frances en åpenbaring: Hva hvis det var en måte å få
+biblioteker til å garantere for kostnadene ved å gjøre disse bøkene
+trykningsklare, altså dekke faste kostnader for å få frem den første
+digitale kopien? Så kan man enten få ned kostnadene for den trykte boken,
+eller gjøre en hel haug med interessante ting med den trykte boken og
e-boken - kjeksisen eller iskuler med pynt.
- Denne ideen likner betalingen for artikkelhåndteringen som tidsskifter med
-åpen publisering krever av forskere for å dekke
-publiseringskostnadene. Frances begynte å tenke på en koalisjon av
-biblioteker som betalte kostnadene frem til trykking – en
-«bokhåndteringsavgift» – og gi alle i verden en åpen
-publiseringsversjon av bøker utgitt med en Creative Commons-lisens.
+ Denne ideen likner betalingen for artikkelhåndteringen som tidsskifter med
+åpen publisering krever av forskere for å dekke
+publiseringskostnadene. Frances begynte å tenke på en koalisjon av
+biblioteker som betalte kostnadene frem til trykking â en
+«bokhÃ¥ndteringsavgift» â og gi alle i verden en Ã¥pen
+publiseringsversjon av bøker utgitt med en Creative Commons-lisens.
- Denne idéen tok virkelig tak i henne. Hun hadde egentlig ikke et navn for
-det, men begynte å snakke om det, og lage presentasjoner for å se om det var
+ Denne idéen tok virkelig tak i henne. Hun hadde egentlig ikke et navn for
+det, men begynte å snakke om det, og lage presentasjoner for å se om det var
noe interesse. Jo mer hun snakket om det, jo mer ble folk enige om at det
-hadde appell. Hun tilbød en flaske champagne for alle som kunne komme opp
-med et godt navn for idéen. Hennes mann kom opp med Knowledge Unlatched, og
-etter to år for å opparbeide interesse, besluttet hun å gå videre og starte
-et «community interest company» (et engelsk begrep for
+hadde appell. Hun tilbød en flaske champagne for alle som kunne komme opp
+med et godt navn for idéen. Hennes mann kom opp med Knowledge Unlatched, og
+etter to år for å opparbeide interesse, besluttet hun å gå videre og starte
+et «community interest company» (et engelsk begrep for
non-profit samfunnsforetak) i 2012.
Hun beskriver forretningsmodellen i en artikkel med tittel Knowledge
@@ -3942,152 +3974,152 @@ Unlatched: Toward an Open and Networked Future for Academic Publishing:
Utgivere tilbyr utgivelser for salg som avspeiler opprinnelige kostnader
bare via Knowlegde Unlatched.
- Frittstående bibliotek velger titler enten som individuelle titler eller som
-samlinger (slik de gjør fra bibliotekleverandører i dag).
+ Frittstående bibliotek velger titler enten som individuelle titler eller som
+samlinger (slik de gjør fra bibliotekleverandører i dag).
- Utvalgene deres blir sendt til Knowledge Unlatched der de titlene som kan
-kjøpes spesifiseres og prisene angis.
+ Utvalgene deres blir sendt til Knowledge Unlatched der de titlene som kan
+kjøpes spesifiseres og prisene angis.
Prisen, kalt Title Fee (satt av utgivere og forhandlet frem av Knowlegde
-Unlatched), betales til utgivere for å dekke faste kostnader for å publisere
-hver av titlene som ble valgt av et minimumsantall biblioteker for å få
+Unlatched), betales til utgivere for å dekke faste kostnader for å publisere
+hver av titlene som ble valgt av et minimumsantall biblioteker for å få
dekket Title Fee-gebyret.
- Forlagene gjør de utvalgte titler tilgjengelige med Open Access (med en åpen
-lisens som Creative Commons eller lignende), og får så utbetalt Title
-Fee-beløpet som er den summen som er innbetalt fra bibliotekene.
+ Forlagene gjør de utvalgte titler tilgjengelige med Open Access (med en åpen
+lisens som Creative Commons eller lignende), og får så utbetalt Title
+Fee-beløpet som er den summen som er innbetalt fra bibliotekene.
- Forlag gjør trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte
+ Forlag gjør trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte
titler tilgjengelig for medlemsbiblioteker til rabattert pris, noe som
avspeiler deres bidrag til Title Fee, og ansporer til
-medlemskap.
+medlemskap.
- Første runde av denne modellen resulterte i en samling på 28 gjeldende
-titler fra tretten anerkjente vitenskapelige forlag. Målet var å få med to
+ Første runde av denne modellen resulterte i en samling på 28 gjeldende
+titler fra tretten anerkjente vitenskapelige forlag. Målet var å få med to
hundre bibliotek i samarbeidet. Kostnaden av pakken pr. bibliotek hadde et
-øvre tak på 1680 amerikanske dollar, som er en gjennomsnittspris på 60
+øvre tak på 1680 amerikanske dollar, som er en gjennomsnittspris på 60
dollar pr. bok, men til slutt var det nesten tre hundre bibliotek som delte
-på utgiftene, og pr. bok kom de ned i under 43 dollar pr. bok.
+på utgiftene, og pr. bok kom de ned i under 43 dollar pr. bok.
- Creative Commons-versjoner av alle 28 bøker er fremdeles fritt tilgjengelig
-på nett. De fleste bøker er lisensiert
+ Creative Commons-versjoner av alle 28 bøker er fremdeles fritt tilgjengelig
+på nett. De fleste bøker er lisensiert
med CC BY-NC eller CC BY-NC-ND. Forfatterne har kopiretten, ikke
forleggeren, og forhandler valg av lisens som del av
-publiseringsavtalen. Frances har merket seg at de fleste forfattere ønsker å
+publiseringsavtalen. Frances har merket seg at de fleste forfattere ønsker å
beholde kontroll over kommersiell og videre bruk av deres arbeid. Forleggere
-lister opp bøkene i sine kataloger, og tillegg av ikke-kommersiell
-begrensning i Creative Commons-lisens betyr at forfatterne fortsetter å
-motta salær (royalty) for salg av fysiske kopier.
+lister opp bøkene i sine kataloger, og tillegg av ikke-kommersiell
+begrensning i Creative Commons-lisens betyr at forfatterne fortsetter å
+motta salær (royalty) for salg av fysiske kopier.
- Det er tre kostnadsvariabler å ta høyde for i hver runde: Den sammenlagte
-kostnaden pålagt av forleggerne, total kostnad for ervervelse av alle bøkene
+ Det er tre kostnadsvariabler å ta høyde for i hver runde: Den sammenlagte
+kostnaden pålagt av forleggerne, total kostnad for ervervelse av alle bøkene
for bibliotekene, og individuell pris pr. bok. Avgiften forleggerne tar for
-hver tittel er fast, og Knowledge Unlatched beregner totalbeløpet for alle
-bøkene samtidig. Kostnaden for én ordre for hvert bibliotek er satt
-«i verste fall», basert på et minimum av deltagende
+hver tittel er fast, og Knowledge Unlatched beregner totalbeløpet for alle
+bøkene samtidig. Kostnaden for én ordre for hvert bibliotek er satt
+«i verste fall», basert på et minimum av deltagende
biblioteker. Kostnaden reduserer deretter for hvert ekstra bibliotek som
deltar.
- Den andre runden, som også har latt seg gjennomføre, åpnet tilgangen til 78
-bøker fra 26 forleggere. I denne runden eksperimenterte Frances med
-størrelsen og formen på det som ble tilbudt. Bøker ble pakket i åtte pakker,
+ Den andre runden, som også har latt seg gjennomføre, åpnet tilgangen til 78
+bøker fra 26 forleggere. I denne runden eksperimenterte Frances med
+størrelsen og formen på det som ble tilbudt. Bøker ble pakket i åtte pakker,
delt inn pr. emne (inkludert antropologi, historie, litteratur, media og
-kommunikasjon, og politikk), på omkring 10 bøker pr. pakke. Tre hundre
-biblioteker verden over må forplikte seg til minst seks av åtte pakker for
-at det skulle bli åpen tilgang. Gjennomsnittskostnaden pr. bok var snaut 50
-dollar. Denne prosessen for å gi åpen tilgang tok omtrent ti måneder. Det
-startet med en rekke telefonsamtaler til forleggerne for å få rede på
-titler, dernest forming av en ansvarsgruppe fra bibliotekhold for å velge
+kommunikasjon, og politikk), på omkring 10 bøker pr. pakke. Tre hundre
+biblioteker verden over må forplikte seg til minst seks av åtte pakker for
+at det skulle bli åpen tilgang. Gjennomsnittskostnaden pr. bok var snaut 50
+dollar. Denne prosessen for å gi åpen tilgang tok omtrent ti måneder. Det
+startet med en rekke telefonsamtaler til forleggerne for å få rede på
+titler, dernest forming av en ansvarsgruppe fra bibliotekhold for å velge
titler, innhenting av forfattersamtykke, avtaleskriving med bibliotekene,
-tilhørende fakturering, og til sist, gjøre tilgjengelig.
+tilhørende fakturering, og til sist, gjøre tilgjengelig.
- Mest langtrekkende var prosessen med å få bibliotekene til å love og å sende
-avgårde midler. Det tar omkring fem måneder, da bibliotekets innkjøp må
-passe inn i kjøpssykluser, budsjettrunder, og bibliotekkomiteers møter.
+ Mest tidkrevende var prosessen med å få bibliotekene til å love og å sende
+avgårde midler. Det tar omkring fem måneder, da bibliotekets innkjøp må
+passe inn i kjøpssykluser, budsjettrunder, og bibliotekkomiteers møter.
- Knowledge Unlatched informerer og rekrutterer biblioteker på sosiale media,
+ Knowledge Unlatched informerer og rekrutterer biblioteker på sosiale media,
e-postlister, listetjenere, og bibliotekforbund. Av de tre hundre
-bibliotekene som deltok i første runde, fant 80 prosent av dem veien i runde
-to, og det er anslagsvis 80 nye som deltar. Knowledge Unlatched arbeider
-ikke bare med enkeltstående biblioteker, men også konsortier, noe som har
-fått enda flere biblioteker med i laget.
+bibliotekene som deltok i første runde, fant 80 prosent av dem veien til
+runde to, og det er anslagsvis 80 nye som deltar. Knowledge Unlatched
+arbeider ikke bare med enkeltstående biblioteker, men også konsortier, noe
+som har fått enda flere biblioteker med i laget.
Knowledge Unlatched utvider tilbudet, til 150 nye titler i andre halvdel av
-2016. Tidligere innlemmelser er også med, og i 2017 vil journaler komme til
-også, med fri tilgang på alt.
+2016. Tidligere innlemmelser er også med, og i 2017 vil journaler komme til
+også, med fri tilgang på alt.
- De (Knowledge Unlatched) har aktivt valgt, som første boktype, å gjøre
+ De (Knowledge Unlatched) har aktivt valgt, som første boktype, å gjøre
monografier tilgjengelig. Monografier er grunnleggende og viktige, men det
-er også vanskelig å fortsette i den lukkede standard publiseringsmodellen.
+er også vanskelig å fortsette i den lukkede standard publiseringsmodellen.
- Kostnaden for utgiveren for ervervelse av første digitale kopi av en
-monografi er mellom 5000 dollar til 50 000 dollar. En god monografi beløper
+ Kostnaden for utgiveren for ervervelse av første digitale kopi av en
+monografi er mellom 5000 dollar til 50 000 dollar. En god monografi beløper
seg til mellom 10 000 til 15 000 dollar. Monografier selger vanligvis ikke
mange eksemplarer. Hvis tallene i tidligere tider var 3000, kan man som
-motsats regne 300 i vår tid. Det gjør unnfanging, tilgjengeliggjøring, av
-monografier til lavrisikosport for forleggere. I første runde tok det fem
-måneder å få med 13 av dem, i andre runde gikk det ikke mer enn en måned for
-å få 26.
+motsats regne 300 i vår tid. Det gjør unnfanging, tilgjengeliggjøring, av
+monografier til lavrisikosport for forleggere. I første runde tok det fem
+måneder å få med 13 av dem, i andre runde gikk det ikke mer enn en måned for
+å få 26.
- Forfatterne tjener vanligvis ikke mye i godtgjørelse for bruk fra
+ Forfatterne tjener vanligvis ikke mye i godtgjørelse for bruk fra
monografier. Royalty varierer fra ingenting, til 5 til 10 prosent av det
-som kommer inn. Verdien for forfatteren er oppmerksomheten de får. Når boken
-deres blir lest, øker omtalen. Åpen tilgang gjennom frikjøpsunnfangelse
-genererer mange flere nedlastinger og derfor mer oppmerksomhet. (På
-hjemmesiden til Knowledge Unlatched, finner du intervjuer med de tjueåtte
-forfatterne fra den første omgangen i beskrivelsen av erfaring og fordelene
-ved å delta.)
-
- Bibliotekenes budsjetter blir stadig presset, delvis på grunn av veksten i
+som kommer inn. Verdien for forfatteren er oppmerksomheten de får. Når boken
+deres blir lest, øker omtalen. Ã
pen tilgang gjennom frikjøpsunnfangelse
+genererer mange flere nedlastinger og derfor mer oppmerksomhet. (PÃ¥
+hjemmesiden til Knowledge Unlatched, finner du intervjuer med de tjueåtte
+forfatterne fra den første omgangen i beskrivelsen av erfaring og fordelene
+ved å delta.)
+
+ Bibliotekenes budsjetter blir stadig presset, delvis på grunn av veksten i
journalabonnementer. Selv uten budsjettbegrensninger, beveger akademiske
-biblioteker seg vekk fra å kjøpe fysiske kopier. Katalogoppføringen i et
-akademisk bibliotek er vanligvis en lenke til dit boken måte ligge. Eller,
+biblioteker seg vekk fra å kjøpe fysiske kopier. Katalogoppføringen i et
+akademisk bibliotek er vanligvis en lenke til dit boken måte ligge. Eller,
hvis de har nok elektronisk lagringsplass, kan de laste ned den digitale
-filen til sin digitale kildebrønn. Bare som et neste alternativ vurderer de
-å anskaffe en trykt bok, og hvis de gjør det, kjøper de den separat fra den
+filen til sin digitale kildebrønn. Bare som et neste alternativ vurderer de
+å anskaffe en trykt bok, og hvis de gjør det, kjøper de den separat fra den
digitale versjonen.
- Knowlegde Unlatched tilbyr biblioteker et overbevisende økonomisk
-argument. Mange av de deltakende bibliotekene ville ha kjøpt en kopi av
-monografien uansett, men istedenfor å betale 95 dollar for en trykket bok
-eller 150 dollar for en digital flerbrukskopi, betaler de 50 dollar for åpen
-tilgang. Det koster dem mindre, og det åpner boken ikke bare for de
+ Knowlegde Unlatched tilbyr biblioteker et overbevisende økonomisk
+argument. Mange av de deltakende bibliotekene ville ha kjøpt en kopi av
+monografien uansett, men istedenfor å betale 95 dollar for en trykket bok
+eller 150 dollar for en digital flerbrukskopi, betaler de 50 dollar for åpen
+tilgang. Det koster dem mindre, og det åpner boken ikke bare for de
deltakende bibliotekene, men for hele verden.
- Ikke bare er økonomien fornuftig, men det er helt på linje med bibliotekets
+ Ikke bare er økonomien fornuftig, men det er helt på linje med bibliotekets
oppgaver. De deltakende bibliotekene betaler mindre enn de ville ha gjort i
-den lukkede modellen, og boken med åpen tilgang er tilgjengelig for alle
-biblioteker. Mens dette betyr at biblioteker som ikke deltar kan bli sett på
-som gratispassasjerer i bibliotekverdenen, er velstående biblioteker vant
-til å betale mer enn fattigere biblioteker, og aksepterer at en del av
-pengene deres brukes til å støtte åpen
-tilgang. «Gratispassasjer» er mer som et samfunnsansvar. Ved
-utgangen av mars 2016 ble bøkene i førsterunden lastet ned nesten åtti
+den lukkede modellen, og boken med åpen tilgang er tilgjengelig for alle
+biblioteker. Mens dette betyr at biblioteker som ikke deltar kan bli sett på
+som gratispassasjerer i bibliotekverdenen, er velstående biblioteker vant
+til å betale mer enn fattigere biblioteker, og aksepterer at en del av
+pengene deres brukes til å støtte åpen
+tilgang. «Gratispassasjer» er mer som et samfunnsansvar. Ved
+utgangen av mars 2016 ble bøkene i førsterunden lastet ned nesten åtti
tusen ganger i 175 land.
For utgivere, forfattere og bibliotekarer er Knowledge Unlatched-modellen
for monografier en vinn-vinn-situasjon.
- I første runde ble Knowledge Unlatcheds kostnader dekket av eksterne
-prosjektmidler. I andre runde tar de sikte på å vise at modellen er
-bærekraftig. Biblioteker og utgivere betale hver en serviceavgift på 7,5
-prosent som går til Knowlegde Unlatcheds driftskostnader. Med planer om å
-utvide i senere omganger, regner Frances med at de kan få dekket kostnadene
-fullt ut når de frikjøper to hundre bøker om gangen. I fortsettelsen vil
+ I første runde ble Knowledge Unlatcheds kostnader dekket av eksterne
+prosjektmidler. I andre runde tar de sikte på å vise at modellen er
+bærekraftig. Biblioteker og utgivere betale hver en serviceavgift på 7,5
+prosent som går til Knowlegde Unlatcheds driftskostnader. Med planer om å
+utvide i senere omganger, regner Frances med at de kan få dekket kostnadene
+fullt ut når de frikjøper to hundre bøker om gangen. I fortsettelsen vil
Knowledge Unlatched investere i teknologi og prosesser. Fremtidige planer
-inkluderer frikjøp av tidsskifter og eldre bøker.
+inkluderer frikjøp av tidsskifter og eldre bøker.
- Frances mener at Knowlegde Unlatched finner nye måter å sette pris på faglig
-innhold på. Det handler om å vurdere hvor mange mennesker som kan finne, få
+ Frances mener at Knowlegde Unlatched finner nye måter å sette pris på faglig
+innhold på. Det handler om å vurdere hvor mange mennesker som kan finne, få
tilgang til og bruke innholdet uten at betaling kommer i veien. Knowledge
-Unlatched åpner nye muligheter og atferd i den digitale verden. I Knowlegde
+Unlatched åpner nye muligheter og atferd i den digitale verden. I Knowlegde
Unlatched-modellen er den innholdsskapende prosessen akkurat det samme som
-den alltid har vært, men økonomien er forskjellig. For Frances er Knowledge
-Unlatched knyttet til fortiden, men på vei inn i fremtiden, en utvikling
+den alltid har vært, men økonomien er forskjellig. For Frances er Knowledge
+Unlatched knyttet til fortiden, men på vei inn i fremtiden, en utvikling
snarere enn en revolusjon.
- Kapittel 13. Lumen Learning| |
- Lumen Learning, et selskap til inntekts ervervelse, er myntet på opplæring
-av utdanningsinstitusjoner i bruk av åpne pedagogiske ressurser (OER - open
+ Kapittel 13. Lumen Learning| Â |
+ Lumen Learning, et kommersielt selskap rettet inn mot opplæring av
+utdanningsinstitusjoner i bruk av åpne pedagogiske ressurser (OER - open
educational resources). Grunnlagt 2013 i USA.
http://lumenlearning.com
@@ -4096,385 +4128,385 @@ tjenester, ekstern prosjektfinansiering
Dato for intervju: 21. desember 2015
Intervjuet: David Wiley og Kim Thanos,
medgrunnleggere
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Paul Stacey
}
\end{flushright} |
- Etablert av den åpne utdanningsvisjonære dr. David Wiley og
+ Etablert av den åpne utdanningsvisjonære dr. David Wiley og
utdanningsteknologistrateg Kim Thanos, skal Lumen Learning forbedre
-studieresultater, bringe nye ideer til pedagogikken, samt gjøre utdanning
-rimeligere ved å tilrettelegge det å ta i bruk åpne pedagogiske ressurser. I
+studieresultater, bringe nye ideer til pedagogikken, samt gjøre utdanning
+rimeligere ved å tilrettelegge det å ta i bruk åpne pedagogiske ressurser. I
2012 slo David og Kim seg sammen om et ekstern prosjektfinansiert prosjekt
-kalt Kaleidoscope Open Course Initiative. Det involverte en rekke helt åpne generelle utdanningskurs, fordelt
-på åtte videregående skoler, hovedsakelig med elever i risikosonen. Målet
-var å redusere lærebokskostnadene, og samarbeide for å forbedre kursene for
-å hjelpe elevene å lykkes. David og Kim overskred disse målene: Kostnaden
-for nødvendige lærebøker erstattet med OER, ble redusert til null dollar, og
-gjennomsnittlig studentsuksess økte med fra 5 til 10 prosent, sammenlignet
-med tidligere år. Etter en ny runde med finansiering, deltok til sammen mer
+kalt Kaleidoscope Open Course Initiative. Det involverte en rekke helt åpne generelle utdanningskurs, fordelt
+på åtte videregående skoler, hovedsakelig med elever i risikosonen. Målet
+var å redusere lærebokskostnadene, og samarbeide for å forbedre kursene for
+å hjelpe elevene å lykkes. David og Kim overskred disse målene: Kostnaden
+for nødvendige lærebøker erstattet med OER, ble redusert til null dollar, og
+gjennomsnittlig studentsuksess økte med fra 5 til 10 prosent, sammenlignet
+med tidligere år. Etter en ny runde med finansiering, deltok til sammen mer
enn tjuefem institusjoner som alle nyttiggjorde seg av dette prosjektet. Det
-endret yrkesfremtiden for David og Kim å se den virkningen dette initiativet
-hadde for lavinntektselever. David og Kim søkte ytterligere finansiering fra
-Bill og Melinda Gates Foundation, som ba dem om å lage en plan for å utvikle
-sitt arbeid, slik at det ble økonomisk bærekraftig. Det ble da besluttet å
+endret yrkesfremtiden for David og Kim å se den virkningen dette initiativet
+hadde for lavinntektselever. David og Kim søkte ytterligere finansiering fra
+Bill og Melinda Gates Foundation, som ba dem om å lage en plan for å utvikle
+sitt arbeid, slik at det ble økonomisk bærekraftig. Det ble da besluttet å
opprette Lumen Learning.
- David og Kim vekslet mellom hvorvidt dette skulle organiseres basert på
-nonprofit eller fortjeneste. Nonprofit ville gjøre det mer tilpasset
-utdanningssektoren, men betydde at de i tilfelle stadig måtte være på jakt
-etter penger, og søke tilskudd fra velgjørere. Slike donasjoner krever også
-at pengene brukes på bestemte måter for bestemte resultater. Hvis du lærer
+ David og Kim vekslet mellom hvorvidt dette skulle organiseres basert på
+nonprofit eller fortjeneste. Nonprofit ville gjøre det mer tilpasset
+utdanningssektoren, men betydde at de i tilfelle stadig måtte være på jakt
+etter penger, og søke tilskudd fra velgjørere. Slike donasjoner krever også
+at pengene brukes på bestemte måter for bestemte resultater. Hvis du lærer
ting underveis som endrer forutsetningen for hvordan du tenker donasjonen
-skal brukes, er det ofte ikke mye fleksibilitet til å gjøre det.
-
- Men bygd på fortjeneste, vil de måtte overbevise utdanningsinstitusjoner om
-å betale for hva Lumen hadde å tilby. På den positive siden ville de har mer
-kontroll over hva de skal gjøre med inntekter og investeringspenger; de
-kunne ta avgjørelser om å investere eller bruke dem på forskjellig måte
-basert på situasjonen og skiftende muligheter. Til slutt valgte de
-fortjenestemodellen, en annen modell og tilnærming til en økonomisk
-bærekraftig utvikling.
-
- Helt fra starten posisjonerte David og Kim Lumen Learning som en måte å
-hjelpe institusjoner til å bruke åpne pedagogiske ressurser eller OER. OER
-er undervisning, læring og forskningsressurser, alle i forskjellige medier i
-det offentlige rom, eller er utgitt med en åpen lisens som tillater andres
+skal brukes, er det ofte ikke mye fleksibilitet til å gjøre det.
+
+ Men bygd på fortjeneste, vil de måtte overbevise utdanningsinstitusjoner om
+å betale for hva Lumen hadde å tilby. På den positive siden ville de har mer
+kontroll over hva de skal gjøre med inntekter og investeringspenger; de
+kunne ta avgjørelser om å investere eller bruke dem på forskjellig måte
+basert på situasjonen og skiftende muligheter. Til slutt valgte de
+fortjenestemodellen, en annen modell og tilnærming til en økonomisk
+bærekraftig utvikling.
+
+ Helt fra starten posisjonerte David og Kim Lumen Learning som en måte å
+hjelpe institusjoner til å bruke åpne pedagogiske ressurser eller OER. OER
+er undervisning, læring og forskningsressurser, alle i forskjellige medier i
+det offentlige rom, eller er utgitt med en åpen lisens som tillater andres
frie bruk og gjenbruk.
Opprinnelig inngikk Lumen egendefinerte kontrakter med hver
-institusjon. Dette var komplisert og utfordrende å administrere. Men gjennom
-denne prosessen oppsto det mønstre som tillot dem å skalere opp en rekke
-tilnærminger og tilbud. I dag tilpasser de ikke så mye som de pleide, og i
-stedet pleier de å jobbe med kunder som kan bruke hyllevaren deres. Lumen
-erfarer at institusjoner og lærere generelt er veldig flinke til å se
-verdien i det som Lumen bidrar med, og er villig til å betale for den. Å
+institusjon. Dette var komplisert og utfordrende å administrere. Men gjennom
+denne prosessen oppsto det mønstre som tillot dem å skalere opp en rekke
+tilnærminger og tilbud. I dag tilpasser de ikke så mye som de pleide, og i
+stedet pleier de å jobbe med kunder som kan bruke hyllevaren deres. Lumen
+erfarer at institusjoner og lærere generelt er veldig flinke til å se
+verdien i det som Lumen bidrar med, og er villig til Ã¥ betale for den. Ã
hjelpe vanskeligstilte elevgrupper har gjort Lumen veldig pragmatisk: De
-beskriver hva de tilbyr i kvantitative termer - med tall og fakta, og på en
-måte som er svært elev-fokusert. Lumens Learning hjelper høyskoler og
-universiteter –
+beskriver hva de tilbyr i kvantitative termer - med tall og fakta, og på en
+måte som er svært elev-fokusert. Lumens Learning hjelper høyskoler og
+universiteter â
- å erstatte dyre lærebøker i kurs med mange påmeldinger med OER;
+ å erstatte dyre lærebøker i kurs med mange påmeldinger med OER;
- og fra første dag gi lærestedets studenter tilgang til Lumens helt
+ og fra første dag gi lærestedets studenter tilgang til Lumens helt
tilpassbare OER kursmateriell gjennom institusjonens system for
-læringshåndtering;
+læringshåndtering;
- måle forbedringer i studentsuksess med beregninger som gjennomstrømning,
-utholdenhet, og kursfullførelse; og
+ måle forbedringer i studentsuksess med beregninger som gjennomstrømning,
+utholdenhet, og kursfullførelse; og
- samarbeide med fakultetet for å gjøre kontinuerlige forbedringer i OER
-basert på kunnskap om studentens studiefremgang.
+ samarbeide med fakultetet for å gjøre kontinuerlige forbedringer i OER
+basert på kunnskap om studentens studiefremgang.
- Lumen har utviklet en rekke åpne, Creative Commons-lisensierte kursopplegg
+ Lumen har utviklet en rekke åpne, Creative Commons-lisensierte kursopplegg
for mer enn seksti fag. Alle kurs er fritt og offentlig tilgjengelig rett
-fra deres hjemmeside. De kan kopieres og brukes av andre så lenge de gir
-henvisning til Lumen Learning, og følger betingelsene i Creative
+fra deres hjemmeside. De kan kopieres og brukes av andre så lenge de gir
+henvisning til Lumen Learning, og følger betingelsene i Creative
Commons-lisensen.
- Så finnes det også tre typer medfølgende tjenester som koster penger. Ett
-alternativ, som Lumen kaller Candela courseware, tilbyr å bli knyttet sammen
-med institusjonens læringsbehandligssystem, teknisk og pedagogisk støtte, og
+ Så finnes det også tre typer medfølgende tjenester som koster penger. Ett
+alternativ, som Lumen kaller Candela courseware, tilbyr å bli knyttet sammen
+med institusjonens læringsbehandligssystem, teknisk og pedagogisk støtte, og
sporing av effektivitetsgrad. Candela courseware koster institusjonene ti
dollar pr. deltagende student.
Et andre alternativ er Waymaker, som tilbyr tjenestene i Candela, men
-utvider med personaliserte læringsteknologier, som studieplaner,
-automatiserte meldinger, og vurderinger, og hjelper instruktører med å finne
-og støtte studentene som trenger det mest. Waymaker-utdanningsløp koster 25
+utvider med personaliserte læringsteknologier, som studieplaner,
+automatiserte meldinger, og vurderinger, og hjelper instruktører med å finne
+og støtte studentene som trenger det mest. Waymaker-utdanningsløp koster 25
dollar pr. deltagende student.
- Den tredje forretningsførselen i emning er tilbud om støtte og veiledning
-for institusjoner og offentlige systemer som søker å utvikle fullstendige
+ Den tredje forretningsførselen i emning er tilbud om støtte og veiledning
+for institusjoner og offentlige systemer som søker å utvikle fullstendige
OER-grader. Ofte kalles de Z-grader, disse programmene som eliminerer
-læringsmiddelskostnader for studenter i alle tilknyttede (både påkrevde og
-valgfrie) fag som utgjør graden ved å erstatte kommersielle skolebøker og
+læringsmiddelskostnader for studenter i alle tilknyttede (både påkrevde og
+valgfrie) fag som utgjør graden ved å erstatte kommersielle skolebøker og
andre dyre ressurser med OER.
- Lumen tjener penger ved å ta betalt for sine verdiøkende verktøy og
-tjenester på toppen av gratiskursene deres, akkurat som solenergiselskaper
-tilbyr verktøy og tjenester som hjelper folk å bruke en kilde som er
-gratis. Lumens forretningsmodell fokuserer på å få institusjonene til å
-betale, ikke studentene. Med prosjekter før Lumens tid, lærte David og Kim
-at studenter som har tilgang til alt skolemateriell fra dag én, lykkes
-bedre. Hvis studentene skulle ha betalt, ville Lumen måtte ha begrenset
+ Lumen tjener penger ved å ta betalt for sine verdiøkende verktøy og
+tjenester på toppen av gratiskursene deres, akkurat som solenergiselskaper
+tilbyr verktøy og tjenester som hjelper folk å bruke en kilde som er
+gratis. Lumens forretningsmodell fokuserer på å få institusjonene til å
+betale, ikke studentene. Med prosjekter før Lumens tid, lærte David og Kim
+at studenter som har tilgang til alt skolemateriell fra dag én, lykkes
+bedre. Hvis studentene skulle ha betalt, ville Lumen måtte ha begrenset
tilgangen. Helt fra starten var deres holdning at de ikke ville putte
materialet bak en betalingsmur. Lumen investerer ingenting i teknologier og
-prosesser for å begrense tilgangen — ingen digitale rettighetsbegrensninger,
-ingen tidsbomber. Selv om dette har vært en utfordring fra et
+prosesser for Ã¥ begrense tilgangen â ingen digitale rettighetsbegrensninger,
+ingen tidsbomber. Selv om dette har vært en utfordring fra et
forretningsmessig perspektiv, har det, sett i forhold til fri tilgang,
-generert masse godvilje i samfunnet.
+generert masse velvilje i samfunnet.
- Som oftest finansieres utviklingen av fagene deres av læringsinstitusjonen
+ Som oftest finansieres utviklingen av fagene deres av læringsinstitusjonen
Lumen har kontakt med. Ved konstruksjon av nye fag, jobber Lumen typisk med
-fakultetet som etter hvert vil stå for opplæringen i de nye kurset. De er
-ofte del av institusjonen som betaler Lumen, men noen ganger må Lumen utvide
-staben og kontakte fakultetet fra andre institusjoner. Først identifiserer
-fakultetet læringsverdien av faget. Lumen søker så opp, ordner og rensker
-den beste OER de kan finne i så henseende, som fakultetet så vurderer.
+fakultetet som etter hvert vil stå for opplæringen i de nye kurset. De er
+ofte del av institusjonen som betaler Lumen, men noen ganger må Lumen utvide
+staben og kontakte fakultetet fra andre institusjoner. Først identifiserer
+fakultetet læringsverdien av faget. Lumen søker så opp, ordner og rensker
+den beste OER de kan finne i så henseende, som fakultetet så vurderer.
Noen ganger liker fakultetet den OER som finnes, men ikke presentasjonen av
-den. Den åpne lisensieringen lar Lumen plukke og velge blant bilder, videoer
-og andre medier for å tilpasse og skreddersy faget. Lumen lager nytt innhold
-for å dekke svakheter i det som finnes der allerede. Kartotekførsel av
-elementer og tilbakemelding for studenter om fremgangen er områder der
-innhold ofte må lages. Når et fag først er laget, putter Lumen det på sin
+den. Den åpne lisensieringen lar Lumen plukke og velge blant bilder, videoer
+og andre medier for å tilpasse og skreddersy faget. Lumen lager nytt innhold
+for å dekke svakheter i det som finnes der allerede. Kartotekførsel av
+elementer og tilbakemelding for studenter om fremgangen er områder der
+innhold ofte må lages. Når et fag først er laget, putter Lumen det på sin
plattform med alle henvisninger og lenker til opprinnelige kilder, og alt av
-Lumens innhold blir gitt en henvisning – Attribusjon (CC BY)-lisens.
+Lumens innhold blir gitt en henvisning â Attribusjon (CC BY)-lisens.
- Å kun bruke OER bidro til førstehåndserfaring med hvordan forskjellige
-lisenser fungerer sammen. En vanlig strategi med OER er å plassere Creative
+ Ã
kun bruke OER bidro til førstehåndserfaring med hvordan forskjellige
+lisenser fungerer sammen. En vanlig strategi med OER er å plassere Creative
Commons-lisens og henvisningsinformasjon i nettsidens bunntekst, som er den
-samme på alle sider. Dette fungerer dog ikke helt ved sammenblanding av
+samme på alle sider. Dette fungerer dog ikke helt ved sammenblanding av
forskjellig OER.
- Å remikse OER fører ofte med seg flere henvisninger, på hver side av hvert
-fag – tekst fra ett sted, bilder fra et annet, og videoer fra et
+ Ã
remikse OER fører ofte med seg flere henvisninger, på hver side av hvert
+fag â tekst fra ett sted, bilder fra et annet, og videoer fra et
tredje. Noen er lisensert som henvisning (CC BY) (Attribution (CC BY)),
-andre ting som Henvisning-På-Like-Vilkår (CC BY-SA) (Attribution-ShareAlike
+andre ting som Henvisning-På-Like-Vilkår (CC BY-SA) (Attribution-ShareAlike
(CC BY-SA)) . Hvis informasjonen legges i selve fagteksten, finner man det
-fra fakultetshold ofte vanskelig å endre, og studentene ser på det som en
-distraksjon. Lumen har håndtert denne utfordringen ved å samle lisens og
-henvisninger som metadata, for å få det til å vises på slutten av hver side.
+fra fakultetshold ofte vanskelig å endre, og studentene ser på det som en
+distraksjon. Lumen har håndtert denne utfordringen ved å samle lisens og
+henvisninger som metadata, for å få det til å vises på slutten av hver side.
- Lumens engasjement for åpen lisensiering og lavinntektsstudenter har ført
-til sterke relasjoner med institusjoner, åpen-utdanningsentusiaster og
-donatorer. Personer i nettverket deres økte generøst Lumens synlighet ved
+ Lumens engasjement for åpen lisensiering og lavinntektsstudenter har ført
+til sterke relasjoner med institusjoner, åpen-utdanningsentusiaster og
+donatorer. Personer i nettverket deres økte generøst Lumens synlighet ved
presentasjoner, jungeltelegrafen, og anbefalinger. Noen ganger overstiger
antall generelle henvendelser Lumens salgskapasitet.
- For å styre etterspørselen og lykkes med prosjekter er strategien deres å
-være proaktiv og fokusere på hva som skjer i høyere utdanning i ulike
-regioner i USA, og følge med på hva som skjer på systemnivå, og som passer
+ For å styre etterspørselen og lykkes med prosjekter er strategien deres å
+være proaktiv og fokusere på hva som skjer i høyere utdanning i ulike
+regioner i USA, og følge med på hva som skjer på systemnivå, og som passer
til hva Lumen kan tilby. Et godt eksempel er Virginias offentlige
college-system, som bygger opp Z-grader. David og Kim sier det er ni andre
-amerikanske stater med lignende aktivitet på systemnivå, der Lumen satser
-strategisk med fokus på sin innsats. Der det er prosjekter som krever mange
-ressurser for Lumens del, prioriterer de dem som vil ha innvirkning på
-størst antall elever.
+amerikanske stater med lignende aktivitet på systemnivå, der Lumen satser
+strategisk med fokus på sin innsats. Der det er prosjekter som krever mange
+ressurser for Lumens del, prioriterer de dem som vil ha innvirkning på
+størst antall elever.
- Som bedrift er Lumen forpliktet til åpenhet. Det er to hovedanliggender det
+ Som bedrift er Lumen forpliktet til åpenhet. Det er to hovedanliggender det
ikke forhandles om: Lumens bruk av CC BY, den frieste av Creative
-Commons-lisensene, for alt materiale de lager; og tilgang fra første dag for
-elever. Å ha klare vilkår gjør det også mulig å samarbeide med
-utdanningssektoren for å løse andre utfordringer, og arbeide med
-institusjoner for å identifisere nye forretningsmodeller som realiserer
-institusjonens mål, mens bærekraften i Lumen beholdes.
-
- Åpenhet betyr også at Lumens åpne undervisningsressurser (OER) nødvendigvis
-må være ikke-eksklusive og ikke-rivaliserende. Dette representerer flere
+Commons-lisensene, for alt materiale de lager; og tilgang fra første dag for
+elever. Ã
ha klare vilkår gjør det også mulig å samarbeide med
+utdanningssektoren for å løse andre utfordringer, og arbeide med
+institusjoner for å identifisere nye forretningsmodeller som realiserer
+institusjonens mål, mens bærekraften i Lumen beholdes.
+
+ Ã
penhet betyr også at Lumens åpne undervisningsressurser (OER) nødvendigvis
+må være ikke-eksklusive og ikke-rivaliserende. Dette representerer flere
store utfordringer for forretningsmodellen: Hvorfor skulle en investere i
-noe som folk ville være forbeholdne med å betale for? Hvordan sikrer man at
+noe som folk ville være forbeholdne med å betale for? Hvordan sikrer man at
investeringen i den mangfoldige utdanningssektoren lager i OER, ikke blir
-utnyttet? Lumen mener at vi alle trenger å være klar over hvordan vi drar
-nytte av, og bidrar til dette åpne samfunnet.
+utnyttet? Lumen mener at vi alle trenger å være klar over hvordan vi drar
+nytte av, og bidrar til dette åpne samfunnet.
- I OER-sektoren er det eksempler på organisasjoner, og til og med
+ I OER-sektoren er det eksempler på organisasjoner, og til og med
institusjoner, som fungerer som gratispassasjerer. Noen bare tar og bruker
-åpne ressurser uten å betale noe eller bidrar med noe tilbake. Andre gir
-tilbake minimumsbeløpet så de kan redde ansikt. Bærekraft vil kreve at de
-som bruker åpne ressurser, gir tilbake et beløp som synes rimelig, eller til
-og med gir tilbake generøst.
+åpne ressurser uten å betale noe eller bidrar med noe tilbake. Andre gir
+tilbake minimumsbeløpet så de kan redde ansikt. Bærekraft vil kreve at de
+som bruker åpne ressurser, gir tilbake et beløp som synes rimelig, eller til
+og med gir tilbake generøst.
- Lumen sporer institusjoner som går inn og bruker det gratis innholdet. De
+ Lumen sporer institusjoner som går inn og bruker det gratis innholdet. De
kontakter disse institusjonene i forkant med et anslag over hvor mye elevene
-sparer, og oppmuntrer dem til å bytte til en betalt modell. Lumen forklarer
+sparer, og oppmuntrer dem til å bytte til en betalt modell. Lumen forklarer
fordelene med en betalt modell: Et mer interaktivt forhold til Lumen;
-integrasjon med institusjonens læringsplattform; garantert støtte for
-fakultet og studenter; og fremtidig bærekraft med finansiert støtte til
+integrasjon med institusjonens læringsplattform; garantert støtte for
+fakultet og studenter; og fremtidig bærekraft med finansiert støtte til
utvikling og forbedring av den OER-en de bruker.
- Lumen arbeider hardt for å være en god deltaker i OER-samfunnet. For David
+ Lumen arbeider hardt for å være en god deltaker i OER-samfunnet. For David
og Kim er en god deltaker en som gir mer enn man tar, legger til ting av
unik verdi, og er veldig gjennomsiktig for hva de tar fra dette samfunnet,
hva de gir tilbake, og hva de tar penger for. Lumen mener dette er
-byggesteinene i en bærekraftig modell, og tilstreber en riktig balanse av
+byggesteinene i en bærekraftig modell, og tilstreber en riktig balanse av
alle disse faktorene.
- Lisensiering med CC BY av alt innholdet de produserer er en viktig del av å
-gi mer verdi enn de tar. De har også jobbet hardt for å finne den rette
-strukturen for deres verdiøkning, og hvordan de skal pakkes på en måte som
-er forståelig, og som kan gjentas.
+ Lisensiering med CC BY av alt innholdet de produserer er en viktig del av å
+gi mer verdi enn de tar. De har også jobbet hardt for å finne den rette
+strukturen for deres verdiøkning, og hvordan de skal pakkes på en måte som
+er forståelig, og som kan gjentas.
- I høstesemesteret 2016 hadde Lumen åttiseks ulike åpne kurs, samarbeid med
+ I høstesemesteret 2016 hadde Lumen åttiseks ulike åpne kurs, samarbeid med
nittito institusjoner, og hadde mer enn syttifem tusen elev- og
-student-påmeldinger. Lumen fikk tidlig oppstartsfinansiering fra Bill og
+student-påmeldinger. Lumen fikk tidlig oppstartsfinansiering fra Bill og
Melinda Gates Foundation, Hewlett Foundation, og Shuttleworth
-Foundation. Siden da har Lumen også trukket til seg investorfinansiering. De
-siste tre årene har Lumen vært omtrent 60 prosent donasjonsfinansiert, 20
+Foundation. Siden da har Lumen også trukket til seg investorfinansiering. De
+siste tre årene har Lumen vært omtrent 60 prosent donasjonsfinansiert, 20
prosent med inntekter og 20 prosent finansiert av engelinvestorer. Fremover
-er strategien deres å erstatte donasjoner med inntekter.
-
- Ved å lage Lumen Learning, sier David og Kim at de har landet på løsninger
-de aldri hadde forestilt seg, og det er fortsatt mye læring. For dem er åpne
-forretningsmodeller et voksende felt, der vi alle lærer gjennom
-deling. Deres viktigste anbefalinger for andre som ønsker å basere seg på
-åpne modeller, er å forplikte seg til å åpne ressursene offentlig, og la
-folk vite hvor du står, og ikke vike tilbake. Det er et spørsmål om tillit.
- Kapittel 14. Jonathan Mann| |
- Jonathan Mann er en sanger og låtskriver som er mest kjent som
-«en-sang-om-dagen»-fyren. Han holder til i USA.
+er strategien deres å erstatte donasjoner med inntekter.
+
+ Ved å lage Lumen Learning, sier David og Kim at de har landet på løsninger
+de aldri hadde forestilt seg, og det er fortsatt mye læring. For dem er åpne
+forretningsmodeller et voksende felt, der vi alle lærer gjennom
+deling. Deres viktigste anbefalinger for andre som ønsker å basere seg på
+åpne modeller, er å forplikte seg til å åpne ressursene offentlig, og la
+folk vite hvor du står, og ikke vike tilbake. Det er et spørsmål om tillit.
+ Kapittel 14. Jonathan Mann| Â |
+ Jonathan Mann er en sanger og låtskriver som er mest kjent som
+«en-sang-om-dagen»-fyren. Han holder til i USA.
http://jonathanmann.net og http://jonathanmann.bandcamp.com
Inntektsmodell: Betaling for tilpassede
tjenester, Betal-hva-du-vil, folkefinansiering (abonnementsbasert), betaling
for personlige versjoner (inntekter fra foredrag og musikalske opptredener)
Dato for intervju: 22. februar 2016
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
}
\end{flushright} |
- Jonathan Mann tenker på sin forretningsmodell som «luring» – å
-gripe nesten enhver anledning han ser for å tjene penger. Hoveddelen av
-inntekten hans kommer fra å skrive sanger på oppdrag for folk og bedrifter,
-men han har en rekke inntektskilder. Han har tilhengere på (den ufrie)
-folkefinansieringssiden Patreon. Han får annonseinntekter fra (de ufrie)
-tjenestene YouTube og Bandcamp, der han legger ut all sin musikk. Han får
-inntekter fra å holde foredrag om kreativitet og motivasjon. Han er blitt
-engasjert til større konferanser for å skrive sanger som oppsummerer hva
+ Jonathan Mann tenker pÃ¥ sin forretningsmodell som «luring» â Ã¥
+gripe nesten enhver anledning han ser for å tjene penger. Hoveddelen av
+inntekten hans kommer fra å skrive sanger på oppdrag for folk og bedrifter,
+men han har en rekke inntektskilder. Han har tilhengere på (den ufrie)
+folkefinansieringssiden Patreon. Han får annonseinntekter fra (de ufrie)
+tjenestene YouTube og Bandcamp, der han legger ut all sin musikk. Han får
+inntekter fra å holde foredrag om kreativitet og motivasjon. Han er blitt
+engasjert til større konferanser for å skrive sanger som oppsummerer hva
innlederne har sagt i konferansens program.
- Hans gründeregenskaper er kombinert med en vilje til å handle raskt. En
-perfekt illustrasjon på hans evne til å handle raskt kom i 2010 da han leste
-at Apple hadde en konferanse dagen etter for å rette opp i et rot knyttet
-til iPhone 4. Han besluttet å skrive og sende en sang om iPhone 4 den dagen,
+ Hans gründeregenskaper er kombinert med en vilje til å handle raskt. En
+perfekt illustrasjon på hans evne til å handle raskt kom i 2010 da han leste
+at Apple hadde en konferanse dagen etter for å rette opp i et rot knyttet
+til iPhone 4. Han besluttet å skrive og sende en sang om iPhone 4 den dagen,
og dagen etter fikk han en telefon fra de PR-ansvarlige hos Apple som ville
-bruke og fremme hans video på Apple-konferansen. Sangen gikk viralt, og
+bruke og fremme hans video på Apple-konferansen. Sangen gikk viralt, og
erfaringen ga ham oppslag i Time magazine.
- Jonathans vellykkede «luring» handler også om god gammeldags
-utholdenhet. Han holder på i det åttende året på rad med å skrive en sang
+ Jonathans vellykkede «luring» handler også om god gammeldags
+utholdenhet. Han holder på i det åttende året på rad med å skrive en sang
hver dag. Han holder Guinness verdensrekord for sammenhengende daglig
-låtskriving, og han er viden kjent som
-«en-sang-om-dagen»-fyren.
-
- Han falt inn i denne rollen, helt naturlig, ved å gripe en tilfeldig
-mulighet en venn varslet ham om for syv år siden, en hendelse kalt Fun-A-Day
-(Moro-hver-dag), der folk forventes å skape et kunstverk hver dag i trettien
-dager i strekk. Han hadde behov for et nytt prosjekt, så han bestemte seg
-for å skrive og legge ut en sang hver dag. Han la til en videokomponent til
-sangene fordi han visste at det var mer sannsynlig at folk så på en video på
+låtskriving, og han er viden kjent som
+«en-sang-om-dagen»-fyren.
+
+ Han falt inn i denne rollen, helt naturlig, ved å gripe en tilfeldig
+mulighet en venn varslet ham om for syv år siden, en hendelse kalt Fun-A-Day
+(Moro-hver-dag), der folk forventes å skape et kunstverk hver dag i trettien
+dager i strekk. Han hadde behov for et nytt prosjekt, så han bestemte seg
+for å skrive og legge ut en sang hver dag. Han la til en videokomponent til
+sangene fordi han visste at det var mer sannsynlig at folk så på en video på
nettet enn bare lyttet til lydfiler.
Han hadde en virkelig en god tid da han tok utfordringen med
-tretti-en-dager. Så han bestemte seg for å se om han kunne fortsette med det
-i ett år. Han har aldri stoppet. Han har skrevet og lagt ut en ny sang
+tretti-en-dager. Så han bestemte seg for å se om han kunne fortsette med det
+i ett år. Han har aldri stoppet. Han har skrevet og lagt ut en ny sang
bokstavelig talt hver dag, syv dager i uken, siden han startet prosjektet i
-2009. Når han ikke skriver sanger som oppdrag for klienter, skriver han
+2009. NÃ¥r han ikke skriver sanger som oppdrag for klienter, skriver han
sanger om hva han har i tankene den dagen. Sangene hans er fengende og mest
muntre, men inneholder ofte minst en undertone av et dypere tema eller
-mening. Noen ganger er de svært personlige, som sangen han skrev sammen med
-den forrige kjæresten for å kunngjøre bruddet. Regn eller solskinn, syk
+mening. Noen ganger er de svært personlige, som sangen han skrev sammen med
+den forrige kjæresten for å kunngjøre bruddet. Regn eller solskinn, syk
eller frisk, Jonathan skriver og legger ut en sang hver eneste dag. Hvis han
-er på et fly, eller ellers uten tilgang til Internett innen tidsfristen,
-forbereder han seg, og får noen andre til å legge ut sangen for ham.
-
- Over tid ble en-sang-om-dagen-jobben grunnlaget for levebrødet hans. I
-begynnelsen tjente han pengene på to måter. Først ved å delta på et bredt
-spekter av konkurranser, og vinne en håndfull. Dernest ved at sporadiske
-gikk sangene og videoene i varierende grad viralt, noe som sørget for flere
-seere ,og igjen til flere mennesker som ønsket at han skulle skrive sanger
-for dem. I dag tjener han mesteparten av pengene sine på den måten.
-
- Hans nettsted forklarer hans opptreden som «å ta ethvert budskap fra
-superenkelt til det helt kompliserte, og formidle budskapet til en dyptfølt,
-morsom og uvanlig sang». Han tar 500 dollar for å produsere en sang
-og 300 dollar for en akustisk sang. Han har vært leid inn for
+er på et fly, eller ellers uten tilgang til Internett innen tidsfristen,
+forbereder han seg, og får noen andre til å legge ut sangen for ham.
+
+ Over tid ble en-sang-om-dagen-jobben grunnlaget for levebrødet hans. I
+begynnelsen tjente han pengene på to måter. Først ved å delta på et bredt
+spekter av konkurranser, og vinne en håndfull. Dernest ved at sporadiske
+gikk sangene og videoene i varierende grad viralt, noe som sørget for flere
+seere ,og igjen til flere mennesker som ønsket at han skulle skrive sanger
+for dem. I dag tjener han mesteparten av pengene sine på den måten.
+
+ Hans nettsted forklarer hans opptreden som «å ta ethvert budskap fra
+superenkelt til det helt kompliserte, og formidle budskapet til en dyptfølt,
+morsom og uvanlig sang». Han tar 500 dollar for å produsere en sang
+og 300 dollar for en akustisk sang. Han har vært leid inn for
produktlanseringer, bryllup, konferanser og til og med oppstartskampanjer
som den som finansierte produksjonen av denne boken.
- Jonathan kan ikke huske når akkurat han først hørte om Creative Commons, men
-han begynte å bruke CC-lisenser til sine sanger og videoer så snart han
-oppdaget dette alternativet. «CC virker som et så åpenbart
-valg», sier Jonathan. «Jeg forstår ikke hvordan noe annet kunne
-være fornuftig. Det virker så åpenbart at du skulle ønske at ditt arbeid
-skulle kunne deles.»
-
- Sangene hans er i hovedsak markedsføring av tjenestene hans, og det er
-åpenbart at jo mere sangene spres, jo bedre. Å bruke CC-lisenser hjelper til
-med å smøre hjulene, lar folk få vite at Jonathan både tillater, og
-oppfordrer dem til å kopiere og samhandle med, og remikse musikk han
-lager. «Hvis du lar noen lage en coverlåt, remikse låten, eller bruke
-deler av låten, så er det akkurat slik musikk skal fungere», sier
-Jonathan. «Det er slik musikk har fungert helt fra starten. Vår
-meg-meg, min-min-kultur har undergravd det.»
+ Jonathan kan ikke huske når akkurat han først hørte om Creative Commons, men
+han begynte å bruke CC-lisenser til sine sanger og videoer så snart han
+oppdaget dette alternativet. «CC virker som et så åpenbart
+valg», sier Jonathan. «Jeg forstår ikke hvordan noe annet kunne
+være fornuftig. Det virker så åpenbart at du skulle ønske at ditt arbeid
+skulle kunne deles.»
+
+ Sangene hans er i hovedsak markedsføring av tjenestene hans, og det er
+Ã¥penbart at jo mere sangene spres, jo bedre. Ã
bruke CC-lisenser hjelper til
+med å smøre hjulene, lar folk få vite at Jonathan både tillater, og
+oppfordrer dem til å kopiere og samhandle med, og remikse musikk han
+lager. «Hvis du lar noen lage en coverlåt, remikse låten, eller bruke
+deler av låten, så er det akkurat slik musikk skal fungere», sier
+Jonathan. «Det er slik musikk har fungert helt fra starten. Vår
+meg-meg, min-min-kultur har undergravd det.»
Det er noen folk som lager sin egen variant av sangene hans ganske
regelmessig, og han ville aldri be dem slutte med det. Men han innser at det
-er mye mer han kunne gjort for å bygge et fellesskap. «Det er jo godt
-kjent hvordan bygge sitt publikum på nettet, og generelt sett gjør jeg
-ingenting av dette», sa Jonathan.
-
- Han har en fangruppe som han har kontakt med på Bandcamp, men det er ikke
-hans hovedfokus. «Jeg har et kjernepublikum som har hengt rundt veldig
-lenge, noen fra før jeg har laget en sang om dagen», sa
-han. «Det endrer seg også litt over tid, der noen kommer innom og får
-det de trenger, før de går videre.» Å fokusere mindre på å bygge et
-fellesskap enn andre artister er fornuftig, gitt at Jonathans primære
-inntektskilde er å skrive egendefinerte sanger for klienter.
+er mye mer han kunne gjort for å bygge et fellesskap. «Det er jo godt
+kjent hvordan bygge sitt publikum på nettet, og generelt sett gjør jeg
+ingenting av dette», sa Jonathan.
+
+ Han har en fangruppe som han har kontakt med på Bandcamp, men det er ikke
+hans hovedfokus. «Jeg har et kjernepublikum som har hengt rundt veldig
+lenge, noen fra før jeg har laget en sang om dagen», sa
+han. «Det endrer seg også litt over tid, der noen kommer innom og får
+det de trenger, før de gÃ¥r videre.» Ã
fokusere mindre på å bygge et
+fellesskap enn andre artister er fornuftig, gitt at Jonathans primære
+inntektskilde er å skrive egendefinerte sanger for klienter.
Jonathan vet hva som er enkelt for ham, og utnytter disse ferdighetene. Ved
-å skrive nye låter hver dag, innså han at han hadde evner for å gjøre
+å skrive nye låter hver dag, innså han at han hadde evner for å gjøre
kompliserte temaer om til enkle begreper, og ta dem i bruk i musikk. I hans
-sang «Hvordan velge et hovedpassord» forklarte Jonathan
-prosessen med å lage et trygt passord i en dum, enkel sang. Han ble ansatt
-for å skrive sangen av en klient som ga ham et langt teknisk blogginnlegg
+sang «Hvordan velge et hovedpassord» forklarte Jonathan
+prosessen med å lage et trygt passord i en dum, enkel sang. Han ble ansatt
+for å skrive sangen av en klient som ga ham et langt teknisk blogginnlegg
der han kunne hente informasjon. Som en god (og sjelden) journalist
-oversatte han tekniske begreper til noe forståelig.
-
- Når han har fått i oppdrag å skrive en sang for en klient, ber han dem først
-om å sende en liste med samtalepunkter og annen informasjon som de ønsker å
-ha med i sangen. Han legger alt dette inn i en tekstfil, og begynner å
-flytte rundt på ting, klippe og lime, til budskapet begynner å komme frem.
-Det første han prøver å få taket på er kjernen i budskapet og å utvikle
-refrenget. Så ser han etter koblinger eller deler som kan rime. Hele
-arbeidsprosessen ligner på god journalistikk, men sluttproduktet er
-selvfølgelig en sang og ikke nyheter. «Det er noe med å bli utfordret
-og tvunget til å ta informasjon som ikke ser ut som om den skal synges om,
-eller ser ut til å passe i en sang», sa han. «Jeg synes at
-denne kreative utfordringen er veldig tilfredsstillende. Jeg liker å fordype
-meg i den prosessen.»
-
- Jonathan innrømmer at i en ideell verden ville han bare skrive musikken han
-ønsket å skrive, heller enn hva kunder ansetter ham for å skrive. Men hans
-forretningsmodell handler om å utnytte sin styrke som låtskriver, og han har
-funnet en måte å holde det interessant for seg selv.
-
- Jonathan bruker nesten hver eneste mulighet han har til å tjene penger på
+oversatte han tekniske begreper til noe forståelig.
+
+ Når han har fått i oppdrag å skrive en sang for en klient, ber han dem først
+om å sende en liste med samtalepunkter og annen informasjon som de ønsker å
+ha med i sangen. Han legger alt dette inn i en tekstfil, og begynner å
+flytte rundt på ting, klippe og lime, til budskapet begynner å komme frem.
+Det første han prøver å få taket på er kjernen i budskapet og å utvikle
+refrenget. SÃ¥ ser han etter koblinger eller deler som kan rime. Hele
+arbeidsprosessen ligner på god journalistikk, men sluttproduktet er
+selvfølgelig en sang og ikke nyheter. «Det er noe med å bli utfordret
+og tvunget til å ta informasjon som ikke ser ut som om den skal synges om,
+eller ser ut til å passe i en sang», sa han. «Jeg synes at
+denne kreative utfordringen er veldig tilfredsstillende. Jeg liker å fordype
+meg i den prosessen.»
+
+ Jonathan innrømmer at i en ideell verden ville han bare skrive musikken han
+ønsket å skrive, heller enn hva kunder ansetter ham for å skrive. Men hans
+forretningsmodell handler om å utnytte sin styrke som låtskriver, og han har
+funnet en måte å holde det interessant for seg selv.
+
+ Jonathan bruker nesten hver eneste mulighet han har til å tjene penger på
kunsten sin, men han har grenser han ikke vil overskride. Han vil ikke
-skrive sanger om ting han fundamentalt ikke tror på, og det prinsippet har
-til tider ført til at han har avslått jobber. Han vil heller ikke gå for
-langt fra sin naturlige stil. «Min stil er tullete, så jeg kan
-egentlig ikke hjelpe folk som ønsker noe superseriøst», sier
-Jonathan. «Jeg gjør det jeg gjør veldig lett, og det er en del av hvem
-jeg er». Jonathan har av samme grunn latt være å ta på seg å skrive
-reklamesnutter. Han er best på å bruke sin egen unike stil i stedet for å
+skrive sanger om ting han fundamentalt ikke tror på, og det prinsippet har
+til tider ført til at han har avslått jobber. Han vil heller ikke gå for
+langt fra sin naturlige stil. «Min stil er tullete, så jeg kan
+egentlig ikke hjelpe folk som ønsker noe superseriøst», sier
+Jonathan. «Jeg gjør det jeg gjør veldig lett, og det er en del av hvem
+jeg er». Jonathan har av samme grunn latt være å ta på seg å skrive
+reklamesnutter. Han er best på å bruke sin egen unike stil i stedet for å
etterligne andres.
Jonathans forpliktelse til en-sang-om-dagen eksemplifiserer kraften i vanens
-makt og vedvarende pågangsmot. Etablert visdom om kreativ produktivitet,
-medregnet råd i bøker som bestselgeren The Creative Habit av Twyla Tharp,
+makt og vedvarende pågangsmot. Etablert visdom om kreativ produktivitet,
+medregnet råd i bøker som bestselgeren The Creative Habit av Twyla Tharp,
understreker rutinemessig hvor viktig ritual og handling er. Ingen
-planlegging kan erstatte verdien av enkel praksis og det å bare
-gjøre. Jonathan Manns arbeid er en levende legemliggjøring av disse
+planlegging kan erstatte verdien av enkel praksis og det å bare
+gjøre. Jonathan Manns arbeid er en levende legemliggjøring av disse
prinsippene.
- Når han snakker om sitt arbeid, snakker han om hvor mye
-en-sang-om-dagen-prosessen har endret ham. Mer enn å se et hvilket som helst
-arbeid som edelt, og bli sittende fast i å gjøre det perfekt, har han blitt
-komfortabel med bare å gjøre det. Hvis sangen i dag er en miss, kan
+ NÃ¥r han snakker om sitt arbeid, snakker han om hvor mye
+en-sang-om-dagen-prosessen har endret ham. Mer enn å se et hvilket som helst
+arbeid som edelt, og bli sittende fast i å gjøre det perfekt, har han blitt
+komfortabel med bare å gjøre det. Hvis sangen i dag er en miss, kan
morgendagens sang bli bedre.
- Jonathan synes å ha inntatt denne mentaliteten om sin karrière på mer
-generelt plan. Han eksperimenterer stadig med måter å leve på, mens han
-deler sitt arbeid så mye som mulig, og ser hva som holder vann. Mens han har
-prestasjoner han er stolt av, som å være i Guinness rekordbok, eller å ha
-fått sin sang brukt av Steve Jobs, vedkjenner han seg å aldri føle seg
+ Jonathan synes å ha inntatt denne mentaliteten om sin karrière på mer
+generelt plan. Han eksperimenterer stadig med måter å leve på, mens han
+deler sitt arbeid så mye som mulig, og ser hva som holder vann. Selv om han
+har prestasjoner han er stolt av, som å være i Guinness rekordbok, eller å
+ha fått sin sang brukt av Steve Jobs, sier han at han aldri føler seg
virkelig vellykket.
- «Suksess føles som om det er slutt», sa han. «Til en viss
-grad vil en kreativ person aldri noensinne føle seg helt fornøyd, fordi da
-vil så mye av det vedkommende driver med være borte.»
- Kapittel 15. Noun-prosjektet| |
+ «Suksess føles som om det er slutt», sa han. «Til en viss
+grad vil en kreativ person aldri noensinne føle seg helt fornøyd, fordi da
+vil så mye av det vedkommende driver med være borte.»
+ Kapittel 15. Noun-prosjektet| Â |
Noun-prosjektet er et kommersielt selskap som tilbyr en nettplattform som
viser visuelle ikoner fra et globalt nettverk av designere. Stiftet i 2010 i
USA.
@@ -4485,200 +4517,200 @@ transaksjonsgebyr, betaling for tilpassede tjenester
Dato for intervju: 6. oktober 2015
Intervjuet: Edward Boatman,
medgrunnlegger
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Paul Stacey
}
\end{flushright} |
- Noun-prosjektet oppretter og deler visuelt språk. Det er millioner som
-bruker symboler fra Noun-prosjektet til å forenkle kommunikasjon på tvers av
-grenser, språk og kulturer.
-
- Den opprinnelige idéen til Noun-prosjektet fikk medgrunnlegger Edward
-Boatman da han var student på skolen for arkitekturdesign. Han hadde alltid
-laget mange skisser, og begynte å trekke på det som fascinerte ham som barn;
-som tog, redwood-trær (kjempesequoiatrær) og bulldosere. Han begynte å tenke
-på hvor flott det ville være om han hadde et enkelt bilde eller lite ikon
+ Noun-prosjektet oppretter og deler visuelt språk. Det er millioner som
+bruker symboler fra Noun-prosjektet til å forenkle kommunikasjon på tvers av
+grenser, språk og kulturer.
+
+ Den opprinnelige idéen til Noun-prosjektet fikk medgrunnlegger Edward
+Boatman da han var student på skolen for arkitekturdesign. Han hadde alltid
+laget mange skisser, og begynte å trekke på det som fascinerte ham som barn;
+som tog, redwood-trær (kjempesequoiatrær) og bulldosere. Han begynte å tenke
+på hvor flott det ville være om han hadde et enkelt bilde eller lite ikon
for hvert enkelt objekt eller begrep i verden.
- Når Edward dro til jobben i et arkitektfirma, måtte han lage en mengde
-presentasjonsoppsett for klienter. Men å finne høykvalitetskilder for
+ Når Edward dro til jobben i et arkitektfirma, måtte han lage en mengde
+presentasjonsoppsett for klienter. Men å finne høykvalitetskilder for
symboler og ikoner var vanskelig. Han kunne ikke finne noe nettsted som
-kunne skaffe dem. Kanskje kunne hans idé om å lage et ikon-bibliotek faktisk
+kunne skaffe dem. Kanskje kunne hans idé om å lage et ikon-bibliotek faktisk
hjelpe dem som var i lignende situasjoner.
- Med sin partner, Sofya Polyakov, begynte han å samle symboler til et
+ Med sin partner, Sofya Polyakov, begynte han å samle symboler til et
nettsted, og skrive en forretningsplan. Inspirasjonen kom fra boken
-«Professoren og galningen», som nedtegner bruken av
-folkefinansiering for å lage Oxford English Dictionary i 1870. Edward
-begynte å forestille seg folkefinansiering av ikoner og symboler fra
+«Professoren og galningen», som nedtegner bruken av
+folkefinansiering for å lage Oxford English Dictionary i 1870. Edward
+begynte å forestille seg folkefinansiering av ikoner og symboler fra
frivillige designere over hele verden.
- Så ble Edward permittert i nedgangstiden, noe som viste seg å være en viktig
-katalysator. Han bestemte seg å gi sin idé en sjanse, og i 2010 lanserte
+ Så ble Edward permittert i nedgangstiden, noe som viste seg å være en viktig
+katalysator. Han bestemte seg å gi sin idé en sjanse, og i 2010 lanserte
Edward og Sofya Noun-prosjektet med en Kickstarter-kampanje, den gang
-Kickstarter var i sin barndom. De
-trodde det ville være en god måte å introdusere deres idé for det globale
-nettsamfunnet. Målet var å få inn 1 500 dollar, men på tjue dager de fikk
-over 14 000 dollar. Da skjønte de at idéen deres hadde potensiale til å bli
-noe mye større.
+Kickstarter var i sin barndom. De
+trodde det ville være en god måte å introdusere deres idé for det globale
+nettsamfunnet. Målet var å få inn 1 500 dollar, men på tjue dager de fikk
+over 14 000 dollar. Da skjønte de at idéen deres hadde potensiale til å bli
+noe mye større.
De laget en plattform der symboler og ikoner kan lastes opp, og Edward
-begynte å rekruttere talentfulle designere til å bidra med sine utforminger,
-en prosess som han beskriver som relativt lett å selge. Mange designere har
-gamle tegninger som bare samlet «digitalt støv» på harddiskene
-sine. Det er lett å overbevise designerne om endelig å dele dem med verden.
+begynte å rekruttere talentfulle designere til å bidra med sine utforminger,
+en prosess som han beskriver som relativt lett å selge. Mange designere har
+gamle tegninger som bare samlet «digitalt støv» på harddiskene
+sine. Det er lett å overbevise designerne om endelig å dele dem med verden.
Noun-prosjektet har i dag om lag syv tusen designere fra hele verden. Men
ikke alle innleveringer er tillatt. Noun-prosjektet har en kvalitetskontroll
-som betyr at bare de beste arbeidene blir en del av samlingen. De sørger for
-å gi oppmuntrende, konstruktive tilbakemeldinger når de avviser et arbeid,
-som bibeholder og bygger videre på forholdet de har med sitt globale
+som betyr at bare de beste arbeidene blir en del av samlingen. De sørger for
+å gi oppmuntrende, konstruktive tilbakemeldinger når de avviser et arbeid,
+som bibeholder og bygger videre på forholdet de har med sitt globale
fellesskap av designere.
Creative Commons er en integrert del i Noun-prosjektet sin
forretningsmodell; denne beslutningen ble inspirert av Chris Andersons bok
-Free: The Future of Radical Price, som ga Edward idéen om at du kan bygge en
+Free: The Future of Radical Price, som ga Edward idéen om at du kan bygge en
forretningsmodell rundt gratis innhold.
- Edward visste at han ønsket å tilby et gratis visuelt språk samtidig som det
-ble gitt noe beskyttelse og belønning for bidragsytere. Det er en spenning
-mellom disse to målene. For Edward bringer Creative Commons-lisensene denne
+ Edward visste at han ønsket å tilby et gratis visuelt språk samtidig som det
+ble gitt noe beskyttelse og belønning for bidragsytere. Det er en spenning
+mellom disse to målene. For Edward bringer Creative Commons-lisensene denne
idealismen og forretningsmuligheten elegant sammen. Han valgte Attribution
(CC BY)-lisensen, som betyr at folk kan laste ned ikoner gratis, og endre
-dem, og også bruke dem kommersielt. Kravet om å henvise til den opprinnelige
-kreative personen sikrer at skaperen kan bygge et omdømme, og få global
+dem, og også bruke dem kommersielt. Kravet om å henvise til den opprinnelige
+kreative personen sikrer at skaperen kan bygge et omdømme, og få global
anerkjennelse for sitt arbeid. Hvis de bare vil tilby et ikon som folk kan
-bruke uten å gi noen kreditt for det, kan de bruke CC0 til å legge arbeidet
+bruke uten å gi noen kreditt for det, kan de bruke CC0 til å legge arbeidet
ut i det offentlige rom.
- Noun-prosjektets forretningsmodell og hvordan de får inntekter har utviklet
-seg veldig over tid. Deres opprinnelige plan var å selge T-skjorter med
-ikoner, som Edward i ettertid sier var en forferdelig idé. De fikk en masse
-e-post fra folk som sa de elsket ikonene, men som lurte på om de kunne
-betale et gebyr i stedet for å oppgi kilde. Reklamebyråer ønsket (blant
-andre) å holde markedsføring og presentasjonsmateriale rent og uten
-kildereferanse. «Det var da vi så lyset», sa Edward.
-
- De spurte sitt globale nettverk av designere om de ville være åpne for å
-motta en beskjeden godtgjørelse i stedet for referanse. Designere så det som
-en vinn-vinn-situasjon. Idéen om at du kan tilby design gratis og ha et
+ Noun-prosjektets forretningsmodell og hvordan de får inntekter har utviklet
+seg veldig over tid. Deres opprinnelige plan var å selge T-skjorter med
+ikoner, som Edward i ettertid sier var en forferdelig idé. De fikk en masse
+e-post fra folk som sa de elsket ikonene, men som lurte på om de kunne
+betale et gebyr i stedet for å oppgi kilde. Reklamebyråer ønsket (blant
+andre) å holde markedsføring og presentasjonsmateriale rent og uten
+kildereferanse. «Det var da vi så lyset», sa Edward.
+
+ De spurte sitt globale nettverk av designere om de ville være åpne for å
+motta en beskjeden godtgjørelse i stedet for referanse. Designere så det som
+en vinn-vinn-situasjon. Idéen om at du kan tilby design gratis og ha et
globalt publikum, og kanskje til og med tjene litt penger, var ganske
spennende for de fleste designere.
- Noun-prosjektet adopterte først en modell der å bruke et symbol uten å gi
-referanse ville koste 1,99 dollar per ikon. Modellens andre trinn er å legge
-til en abonnementskomponent, der det vil være en månedlig avgift opp til et
+ Noun-prosjektet adopterte først en modell der å bruke et symbol uten å gi
+referanse ville koste 1,99 dollar per ikon. Modellens andre trinn er å legge
+til en abonnementskomponent, der det vil være en månedlig avgift opp til et
visst antall ikoner - ti, femti, hundre eller fem hundre. Imidlertid likte
-ikke brukere disse skarpe telle-alternativene. De foretrakk å prøve ut mange
-lignende ikoner for å se hva som fungerte best før de til slutt velger den
-de ville bruke. Så Noun-prosjektet flyttet over til en ubegrenset modell,
+ikke brukere disse skarpe telle-alternativene. De foretrakk å prøve ut mange
+lignende ikoner for å se hva som fungerte best før de til slutt velger den
+de ville bruke. SÃ¥ Noun-prosjektet flyttet over til en ubegrenset modell,
der brukerne har ubegrenset tilgang til hele biblioteket for en fast
-månedsavgift. Denne tjenesten kalles NounPro og koster 9,99 dollar per
-måned. Edward sier denne modellen fungerer bra: Bra for kunder, bra for
+månedsavgift. Denne tjenesten kalles NounPro og koster 9,99 dollar per
+måned. Edward sier denne modellen fungerer bra: Bra for kunder, bra for
skapere, og bra for plattformen.
- Kundene begynte så å be om en maskinelt forståelig grensesnitt (API -
-Application Programming Interface), som ville la andre programmer få direkte
+ Kundene begynte så å be om en maskinelt forståelig grensesnitt (API -
+Application Programming Interface), som ville la andre programmer få direkte
tilgang til Noun-prosjektets ikoner og symboler. Edward visste at ikonene og
-symbolene ville være verdifulle i mange ulike sammenhenger, og at det var
-umulig på forhånd å vite hvilke, så de bygde et API med mye
-fleksibilitet. De visste at de fleste API-klientprogrammene ønsker å bruke
-ikonene uten navngiving, og API-et ble derfor bygget med mål om å ta betalt
-for bruk. Du kan gratis bruke det som kalles «Playgound API»
-for å teste hvordan det passer med det du skal bruke det til, men for å ta
-det i bruk i et produksjonsmiljø vil kreve kjøp av API Pro-utgaven.
+symbolene ville være verdifulle i mange ulike sammenhenger, og at det var
+umulig på forhånd å vite hvilke, så de bygde et API med mye
+fleksibilitet. De visste at de fleste API-klientprogrammene ønsker å bruke
+ikonene uten navngiving, og API-et ble derfor bygget med mål om å ta betalt
+for bruk. Du kan gratis bruke det som kalles «Playgound API»
+for å teste hvordan det passer med det du skal bruke det til, men for å ta
+det i bruk i et produksjonsmiljø vil kreve kjøp av API Pro-utgaven.
Noun-prosjektet deler inntektene med sine internasjonale designere. For
-engangskjøp deles inntektene 70 prosent til designer og 30 prosent til
+engangskjøp deles inntektene 70 prosent til designer og 30 prosent til
Noun-prosjektet.
- Inntektene fra premiumkjøp (abonnement og API-alternativene) deles litt
-annerledes. På slutten av hver måned, deles den totale inntekten fra
-abonnementer på Noun-prosjektets samlede antall nedlastinger, noe som gir
+ Inntektene fra premiumkjøp (abonnement og API-alternativene) deles litt
+annerledes. På slutten av hver måned, deles den totale inntekten fra
+abonnementer på Noun-prosjektets samlede antall nedlastinger, noe som gir
en pris pr. nedlasting; - for eksempel kan det bli 0,13 dollar
-pr. nedlasting for denne måneden. For hver nedlasting deles inntektene 40
+pr. nedlasting for denne måneden. For hver nedlasting deles inntektene 40
prosent til designer og 60 prosent til Noun-prosjektet. (For API-bruk er
-det pr. bruk, i stedet for pr. nedlasting.) Noun-prosjektets andel er høyere
-denne gangen, ettersom det stiller opp med en større andel av tjenesten til
+det pr. bruk, i stedet for pr. nedlasting.) Noun-prosjektets andel er høyere
+denne gangen, ettersom det stiller opp med en større andel av tjenesten til
brukeren.
- Noun-prosjektet prøver å være helt åpne om hvilken struktur godtgjøringen
-har. De pleier å overkommunisere dette
-overfor innholdsleverandørene da tillitsbygging har høyeste prioritet.
+ Noun-prosjektet prøver å være helt åpne om hvilken struktur godtgjøringen
+har. De pleier å overkommunisere dette
+overfor innholdsleverandørene da tillitsbygging har høyeste prioritet.
- For de fleste innholdsleverandører som bidrar til Noun-prosjektet er det
+ For de fleste innholdsleverandører som bidrar til Noun-prosjektet er det
ikke en fulltidsjobb, men noe som kommer i tillegg. Edward kategoriserer
-månedslønnen for leverandørene i tre hovedkategorier: Nok penger til å kjøpe
-øl, nok til å betale regningene, og de mest vellykkede av alle, nok til å
+månedslønnen for leverandørene i tre hovedkategorier: Nok penger til å kjøpe
+øl, nok til å betale regningene, og de mest vellykkede av alle, nok til å
betale husleien.
Noun-prosjektet lanserte nylig en ny app kalt Lingo. Designere kan bruke
-Lingo til å organisere ikke bare sine egne ikoner og symboler i
-Noun-prosjektet, men også sine egne bilder, illustrasjoner,
-brukergrensesnittutforminger, og så videre. Du bare drar visuelle elementer
-direkte inn i Lingo og lagrer dem. Lingo fungerer også for team slik at
-folk kan dele bilder med hverandre og søke gjennom sine kombinerte
+Lingo til å organisere ikke bare sine egne ikoner og symboler i
+Noun-prosjektet, men også sine egne bilder, illustrasjoner,
+brukergrensesnittutforminger, og så videre. Du bare drar visuelle elementer
+direkte inn i Lingo og lagrer dem. Lingo fungerer også for team slik at
+folk kan dele bilder med hverandre og søke gjennom sine kombinerte
samlinger. Lingo er gratis til personlig bruk. I en pro-versjon for 9,99
-dollar pr. måned kan du legge til gjester. En team-versjon til 49,95 dollar
-pr. måned lar opptil til tjuefem gruppemedlemmer samarbeide - og vise,
+dollar pr. måned kan du legge til gjester. En team-versjon til 49,95 dollar
+pr. måned lar opptil til tjuefem gruppemedlemmer samarbeide - og vise,
bruke, redigere og legge til nye ressurser i andres samlinger. Og hvis du
-abonnerer på NounPro, kan du åpne Noun-prosjektet direkte fra Lingo.
+abonnerer på NounPro, kan du åpne Noun-prosjektet direkte fra Lingo.
- Noun-prosjektet gir massevis av verdi bort gratis. En svært stor andel av
+ Noun-prosjektet gir massevis av verdi bort gratis. En svært stor andel av
deres omtrent en million medlemmer har en gratis konto, men det er fortsatt
-mange betalte kontoer fra digital designere, reklame- og designbyråer,
-lærere og andre som trenger å kommunisere idéer visuelt.
+mange betalte kontoer fra digital designere, reklame- og designbyråer,
+lærere og andre som trenger å kommunisere idéer visuelt.
- For Edward er «å lage, dele og feire verdens visuelle språk»
-det viktigste ved hva de gjør; det er deres uttalte formål. Det skiller dem
+ For Edward er «å lage, dele og feire verdens visuelle språk»
+det viktigste ved hva de gjør; det er deres uttalte formål. Det skiller dem
fra andre som tilbyr grafikk, ikoner eller bildesamling.
- Noun-prosjektets designere er enige. Når det kartlegges hvorfor de deltar i
-Noun-prosjektet, rangerer designere sine grunner slik: 1) for å støtte
-Noun-prosjektets hovedoppgave, 2) for å fremme sin egen personlige
-merkevare, og 3) for å tjene penger. Det er påfallende å se at pengene
-kommer på tredjeplass og hovedoppgaven først. Hvis du ønsker å engasjere et
-globalt nettverk av bidragsytere, er det viktig å ha et oppdrag utover det å
+ Noun-prosjektets designere er enige. NÃ¥r det kartlegges hvorfor de deltar i
+Noun-prosjektet, rangerer designere sine grunner slik: 1) for å støtte
+Noun-prosjektets hovedoppgave, 2) for å fremme sin egen personlige
+merkevare, og 3) for å tjene penger. Det er påfallende å se at pengene
+kommer på tredjeplass og hovedoppgaven først. Hvis du ønsker å engasjere et
+globalt nettverk av bidragsytere, er det viktig å ha et oppdrag utover det å
tjene penger.
- Etter Edvards syn er Creative Commons sentral i deres hovedoppgave med å
-dele og gi sosial nytte. Å bruke Creative Commons gjør Noun-prosjektets
+ Etter Edvards syn er Creative Commons sentral i deres hovedoppgave med å
+dele og gi sosial nytte. Ã
bruke Creative Commons gjør Noun-prosjektets
oppdrag genuint, og innledningsvis genererte det mye trekkraft og
troverdighet. CC kommer med et innebygd fellesskap med brukere og
tilhengere.
- Som Edward fortalte oss: «Undervurder ikke kraften i et engasjert
-fellesskap rundt produktet eller firmaet ditt. De vil kjempe for deg når du
-blir hengt ut i media. Hvis du velger å ta i bruk Creative Commons, så tar
-du første steg for å bygge et flott fellesskap og få kontakt med et virkelig
-fantastisk fellesskap som kommer med på kjøpet. Men du må fortsette å
-fremme dette fellesskapet med andre initiativer, og fortsette å gi det
-næring.»
+ Som Edward fortalte oss: «Undervurder ikke kraften i et engasjert
+fellesskap rundt produktet eller firmaet ditt. De vil kjempe for deg når du
+blir hengt ut i media. Hvis du velger å ta i bruk Creative Commons, så tar
+du første steg for å bygge et flott fellesskap og få kontakt med et virkelig
+fantastisk fellesskap som kommer med på kjøpet. Men du må fortsette å
+fremme dette fellesskapet med andre initiativer, og fortsette å gi det
+næring.»
- Noun-prosjektet fremmer den andre motivasjonen til dem som laget det; å
-fremme en personlig merkevare – ved å koble hvert ikon og symbol til
+ Noun-prosjektet fremmer den andre motivasjonen til dem som laget det; å
+fremme en personlig merkevare â ved Ã¥ koble hvert ikon og symbol til
designerens navn og profilside. Hver profil viser hele samlingen
-deres. Brukerne kan også søke i ikonene etter designerens navn.
+deres. Brukerne kan også søke i ikonene etter designerens navn.
- Noun-prosjektet bygger også fellesskap gjennom Iconathoner –
-hackathon/utviklersamlinger med fokus på ikoner. I samarbeid med en sponsororganisasjon kommer Noun-prosjektet opp
-med et tema (f.eks. bærekraftig energi, matbank, gerilja-dyrking,
-menneskerettigheter) og en liste over ikoner som trengs. Designere blir så
-invitert til å lage ikoner på arrangementet, og resultatet gjøres om til
+ Noun-prosjektet bygger ogsÃ¥ fellesskap gjennom Iconathoner â
+hackathon/utviklersamlinger med fokus på ikoner. I samarbeid med en sponsororganisasjon kommer Noun-prosjektet opp
+med et tema (f.eks. bærekraftig energi, matbank, gerilja-dyrking,
+menneskerettigheter) og en liste over ikoner som trengs. Designere blir så
+invitert til å lage ikoner på arrangementet, og resultatet gjøres om til
vektortegninger og legges til Noun-prosjektet med CC0-lisens slik at de kan
brukes gratis av alle.
- Å gi en gratis produktversjon som tilfredsstiller mange kunders behov, har
-faktisk gjort det mulig for Noun-prosjektet å bygge en betalt versjon med en
-serviceorientert modell. Noun-prosjektets suksess ligger i å skape tjenester
+ Ã
gi en gratis produktversjon som tilfredsstiller mange kunders behov, har
+faktisk gjort det mulig for Noun-prosjektet å bygge en betalt versjon med en
+serviceorientert modell. Noun-prosjektets suksess ligger i å skape tjenester
og innhold som er en strategisk blanding av gratis og betalt,og samtidig
-være tro mot sitt oppdrag – å skape, dele og feire verdens visuelle språk. Å
-integrere Creative Commons i modellen har vært nøkkelen til å nå dette
-målet.
- Kapittel 16. Open Data-instituttet| |
+være tro mot sitt oppdrag â Ã¥ skape, dele og feire verdens visuelle sprÃ¥k. Ã
+integrere Creative Commons i modellen har vært nøkkelen til å nå dette
+målet.
+ Kapittel 16. Open Data-instituttet| Â |
Open Data Institute er et uavhengig nonprofit foretak som kobler, utstyrer
-og inspirerer folk rundt om i verden til å innovere med data. Grunnlagt i
+og inspirerer folk rundt om i verden til å innovere med data. Grunnlagt i
2012 i Storbritannia.
http://theodi.org
@@ -4686,8 +4718,8 @@ og inspirerer folk rundt om i verden til
finansiering, betaling for tilpassede tjenester, donasjoner
Intervjudato: 11. november 2015
Intervjuet: Jeni Tennison, teknisk
-direktør
- | | | | --\begin{flushright}
+direktør
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Paul Stacey
}
@@ -4695,211 +4727,211 @@ direkt
Det London-baserte Open Data Institute (ODI) ble etablert av Sir Tim
Berners-Lee og Sir Nigel Shadbolt i 2012, og tilbyr datatrening,
arrangementer, konsulenttjenester og forskning. For ODI er Creative
-Commons-lisenser sentrale både når de lager sin egen forretningsmodell og de
+Commons-lisenser sentrale både når de lager sin egen forretningsmodell og de
kundene deres lager. CC BY (Attribution), CC BY-SA (Attribution-ShareAlike),
-og CC0 (plassert i det offentlige rom), alle har en avgjørende rolle i ODIs
-oppgave å hjelpe folk rundt om i verden å innovere med data.
-
- Data underbygger planlegging og beslutningsprosesser på alle
-samfunnsområder. Værdata hjelper bønder til å å vite når de skal plante sine
-avlinger, flytidsdata fra flyselskaper hjelper oss å planlegge vår reise,
-data om lokale boliger informerer om byplanleggingen. Når disse dataene ikke
-bare er nøyaktige og i rett tid, men er åpne og tilgjengelige, åpnes nye
-muligheter. Åpne data kan være en ressurs for bedrifter til å bygge nye
-produkter og tjenester. De kan hjelpe regjeringer til å måle fremgang,
-forbedre effektiviteten og målrette investeringer. Det kan hjelpe borgere
-til å forbedre sine liv ved å bedre forstå hva som skjer rundt dem.
-
- Open Data Institute sin forretningsplan for 2012 – 2017 starter med å
-beskrive visjonen om å etablere seg som et verdensledende senter, og å
-forske og være nyskapende med mulighetene som åpner seg med den britiske
-regjeringens åpne datapolitikk. (Regjeringen var en pioner i åpen politikk
-og åpne-data-initiativer.) Den fortsetter med å si at ODI vil –
+og CC0 (plassert i det offentlige rom), alle har en avgjørende rolle i ODIs
+oppgave å hjelpe folk rundt om i verden å innovere med data.
+
+ Data underbygger planlegging og beslutningsprosesser på alle
+samfunnsområder. Værdata hjelper bønder til å å vite når de skal plante sine
+avlinger, flytidsdata fra flyselskaper hjelper oss å planlegge vår reise,
+data om lokale boliger informerer om byplanleggingen. NÃ¥r disse dataene ikke
+bare er nøyaktige og i rett tid, men er åpne og tilgjengelige, åpnes nye
+muligheter. Ã
pne data kan være en ressurs for bedrifter til å bygge nye
+produkter og tjenester. De kan hjelpe regjeringer til å måle fremgang,
+forbedre effektiviteten og målrette investeringer. Det kan hjelpe borgere
+til å forbedre sine liv ved å bedre forstå hva som skjer rundt dem.
+
+ Open Data Institute sin forretningsplan for 2012 â 2017 starter med Ã¥
+beskrive visjonen om å etablere seg som et verdensledende senter, og å
+forske og være nyskapende med mulighetene som åpner seg med den britiske
+regjeringens åpne datapolitikk. (Regjeringen var en pioner i åpen politikk
+og Ã¥pne-data-initiativer.) Den fortsetter med Ã¥ si at ODI vil â
- demonstrere den kommersielle verdien av åpne offentlige data, og hvordan
-åpen data-politikk berører dette;
+ demonstrere den kommersielle verdien av åpne offentlige data, og hvordan
+åpen data-politikk berører dette;
- utvikle eksempler på de økonomiske fordelene – og forretningsmodeller for
-åpne data;
+ utvikle eksempler pÃ¥ de økonomiske fordelene â og forretningsmodeller for
+Ã¥pne data;
- hjelpe britiske bedrifter å bruke åpne data; og
+ hjelpe britiske bedrifter å bruke åpne data; og
- vise hvordan åpne data kan forbedre offentlige tjenester.
+ vise hvordan åpne data kan forbedre offentlige tjenester.
- ODI er veldig klar på hvordan de ønsker å lage åpne forretningsmodeller, og
-definere hva dette betyr. Jeni Tennison, ODIs tekniske direktør, sier det
-slik: «Det er et helt åpent økosystem – fri programvare, åpen
-regjering, åpen tilgang til forskning – og et helt økosystem av data. ODIs
-arbeid dekker begge, med vekten på der de overlapper – med åpen
-data». ODIs særlige fokus er å vise åpne datas potensiale til å gi
+ ODI er veldig klar på hvordan de ønsker å lage åpne forretningsmodeller, og
+definere hva dette betyr. Jeni Tennison, ODIs tekniske direktør, sier det
+slik: «Det er et helt Ã¥pent økosystem â fri programvare, Ã¥pen
+regjering, Ã¥pen tilgang til forskning â og et helt økosystem av data. ODIs
+arbeid dekker begge, med vekten pÃ¥ der de overlapper â med Ã¥pen
+data». ODIs særlige fokus er å vise åpne datas potensiale til å gi
inntekter.
Som et uavhengig ikkekommersielt foretak sikret ODI seg 10 millioner
-britiske pund over fem år fra den britiske regjeringen via Innovate UK, et
-byrå som fremmer innovasjon innen vitenskap og teknologi. Med denne
-finansiering må ODI sikre seg tilsvarende midler fra andre kilder, der noen
-ble oppnådd ved en investering fra Omidyar Network på 4,75 millioner dollar.
+britiske pund over fem år fra den britiske regjeringen via Innovate UK, et
+byrå som fremmer innovasjon innen vitenskap og teknologi. Med denne
+finansiering må ODI sikre seg tilsvarende midler fra andre kilder, der noen
+ble oppnådd ved en investering fra Omidyar Network på 4,75 millioner dollar.
Jeni startet som utvikler og teknisk arkitekt for data.gov.uk, den britiske
-regjeringens banebrytende åpne-data-initiativ. Hun hjalp til med å gjøre
-datasett fra regjeringens avdelinger tilgjengelige som åpne data. Hun
-begynte i ODI i 2012 i oppstartfasen, som en av seks personer. Nå er det
+regjeringens banebrytende åpne-data-initiativ. Hun hjalp til med å gjøre
+datasett fra regjeringens avdelinger tilgjengelige som åpne data. Hun
+begynte i ODI i 2012 i oppstartfasen, som en av seks personer. NÃ¥ er det
rundt seksti ansatte.
- ODI bestreber seg på at halvdelen av det årlige budsjett skal komme fra UKs
+ ODI bestreber seg på at halvdelen av det årlige budsjett skal komme fra UKs
regjering og donasjoner fra Omidyar, og den andre halvdelen fra
prosjekt-basert forskning og kommersielle oppdrag. Etter Jenis syn, har
denne balansen i inntektskilder gitt noe stabilitet, men den holder dem
-også motivert til å gå ut og generere tilsvarende inntekter som svar på
+også motivert til å gå ut og generere tilsvarende inntekter som svar på
behov i markedet.
- På den kommersielle siden genererer ODI inntekter ved medlemskap, opplæring
-og rådgivning.
+ På den kommersielle siden genererer ODI inntekter ved medlemskap, opplæring
+og rådgivning.
Du kan delta i ODI som personlig eller kommersielt medlem. Individuelle
-medlemskap er betal-hva-du-kan, med alternativer fra £ 1 til £
-100. Medlemmer mottar nyhetsbrev og relatert kommunikasjon, og rabatt på
-ODIs kurs og årssamling, og de kan vise et ODI-tilhengermerke på sin
-hjemmeside. Kommersielle medlemskap er delt inn i to klasser: Små og
-mellomstore bedrifter og ideelle organisasjoner som betaler £ 720 pr. år, og
-selskaper og offentlige organisasjoner som betaler £ 2200 året.
-Kommersielle medlemmer har større muligheter til å koble seg til og
-samarbeide, utnytte fordelene med åpne data, og åpne opp for nye
-forretningsmuligheter. (Alle medlemmer er listet på nettsiden
-deres.)
-
- ODI gir standardiserte opplæringskurs i åpne data der alle kan melde seg
-på. Den opprinnelige idéen var å tilby et intensivt og akademisk kurs i åpne
+medlemskap er betal-hva-du-kan, med alternativer fra £ 1 til £
+100. Medlemmer mottar nyhetsbrev og relatert kommunikasjon, og rabatt på
+ODIs kurs og årssamling, og de kan vise et ODI-tilhengermerke på sin
+hjemmeside. Kommersielle medlemskap er delt inn i to klasser: Små og
+mellomstore bedrifter og ideelle organisasjoner som betaler £ 720 pr. år, og
+selskaper og offentlige organisasjoner som betaler £ 2200 året.
+Kommersielle medlemmer har større muligheter til å koble seg til og
+samarbeide, utnytte fordelene med åpne data, og åpne opp for nye
+forretningsmuligheter. (Alle medlemmer er listet på nettsiden
+deres.)
+
+ ODI gir standardiserte opplæringskurs i åpne data der alle kan melde seg
+på. Den opprinnelige idéen var å tilby et intensivt og akademisk kurs i åpne
data, men det ble raskt klart at det ikke var noe marked for det. I stedet
-tilbød de fem dagers lange opplæringskurs som var tilgjengelig for alle, og
-som senere er redusert til tre dager. Nå varer det mest populære kurset én
-dag. Kursavgiften, i tillegg til tiden det tar, kan være en barriere for
-deltakelse. Jeni sier: «De fleste av dem som har råd vet ikke at de
+tilbød de fem dagers lange opplæringskurs som var tilgjengelig for alle, og
+som senere er redusert til tre dager. Nå varer det mest populære kurset én
+dag. Kursavgiften, i tillegg til tiden det tar, kan være en barriere for
+deltakelse. Jeni sier: «De fleste av dem som har råd vet ikke at de
trenger det. De fleste som vet at de trenger det, har ikke
-råd». Offentlige organisasjoner gir noen ganger rabattkuponger til
+råd». Offentlige organisasjoner gir noen ganger rabattkuponger til
sine ansatte, slik at de kan delta som en form for faglig utvikling.
- ODI tilpasser opplæring for klienter også, som det er større etterspørsel
-etter. Tilpasset opplæring oppstår vanligvis gjennom et etablert forhold til
-en organisasjon. Treningsprogrammet er basert på en definisjon av
-åpen-datakunnskap som gjelder for organisasjonen, og ferdighetene som trengs
-av de øverste ledere, administrasjon og teknisk personale. Opplæringen har
-en tendens til å generere stor interesse og engasjement.
+ ODI tilpasser opplæring for klienter også, som det er større etterspørsel
+etter. Tilpasset opplæring oppstår vanligvis gjennom et etablert forhold til
+en organisasjon. Treningsprogrammet er basert på en definisjon av
+Ã¥pen-datakunnskap som gjelder for organisasjonen, og ferdighetene som trengs
+av de øverste ledere, administrasjon og teknisk personale. Opplæringen har
+en tendens til å generere stor interesse og engasjement.
- Opplæring om åpne data er også en del av ODIS årssamling, der foredrag og
+ Opplæring om åpne data er også en del av ODIS årssamling, der foredrag og
presentasjoner viser frem resultater fra ODI og medlemmer fra hele
-økosystemet. Billetter til arrangementet er offentlig tilgjengelig, og
-hundrevis av besøkende og organisasjoner er til stede og deltar. I 2014 var
-det fire tematiske spor (fagområder) og over 750 deltakere.
-
- I tillegg til medlemskap og trening utfører ODI rådgiving og bistand med
-teknisk datastøtte, teknologiutvikling, endringsledelse, politikk og på
-andre områder. ODI har gitt råd til store kommersielle organisasjoner, små
-bedrifter og internasjonale myndigheter. I øyeblikket er fokus på
-regjeringen, men ODI arbeider med å skifte mer til kommersielle
+økosystemet. Billetter til arrangementet er offentlig tilgjengelig, og
+hundrevis av besøkende og organisasjoner er til stede og deltar. I 2014 var
+det fire tematiske spor (fagområder) og over 750 deltakere.
+
+ I tillegg til medlemskap og trening utfører ODI rådgiving og bistand med
+teknisk datastøtte, teknologiutvikling, endringsledelse, politikk og på
+andre områder. ODI har gitt råd til store kommersielle organisasjoner, små
+bedrifter og internasjonale myndigheter. I øyeblikket er fokus på
+regjeringen, men ODI arbeider med å skifte mer til kommersielle
organisasjoner.
- I kommersiell forstand syntes følgende verdistandpunkter å gi gjenklang:
+ I kommersiell forstand syntes følgende verdistandpunkter å gi gjenklang:
- Data-drevet innsikt. Bedrifter trenger data utenfra for å få mer
-innsikt. Bedrifter kan generere verdi, og mer effektivt følge sine egne mål
-når de også åpner opp sine egne data. Store data er et hett tema.
+ Data-drevet innsikt. Bedrifter trenger data utenfra for å få mer
+innsikt. Bedrifter kan generere verdi, og mer effektivt følge sine egne mål
+når de også åpner opp sine egne data. Store data er et hett tema.
- Åpen nyskapning. Mange store bedrifter er klar over at de ikke innoverer
-godt. En måte de kan skape noe nytt på er å åpne opp sine data. ODI
-oppmuntrer dem til å gjøre det, selv om det avdekker problemer og
-utfordringer. Nøkkelen er å invitere andre til å hjelpe, og samtidig
+ Ã
pen nyskapning. Mange store bedrifter er klar over at de ikke innoverer
+godt. En måte de kan skape noe nytt på er å åpne opp sine data. ODI
+oppmuntrer dem til å gjøre det, selv om det avdekker problemer og
+utfordringer. Nøkkelen er å invitere andre til å hjelpe, og samtidig
opprettholde organisatorisk uavhengighet.
- Samfunnsansvar. Mens dette klinger for bedrifter, advarer ODI mot å ha det
-som den eneste grunnen for å gjøre data åpne. Hvis en virksomhet bare tenker
-åpne som en måte å være gjennomsiktig og ansvarlig på, kan de gå glipp av
+ Samfunnsansvar. Mens dette klinger for bedrifter, advarer ODI mot å ha det
+som den eneste grunnen for å gjøre data åpne. Hvis en virksomhet bare tenker
+åpne som en måte å være gjennomsiktig og ansvarlig på, kan de gå glipp av
effektivitet og muligheter.
- I sine første år ønsket ODI å fokusere utelukkende på Storbritannia. Men i
-sitt første år ønsket store delegasjoner med besøkende myndigheter, fra over
-50 land, å lære mer om den britiske regjeringens åpen-datapraksis, og
-hvordan ODI mente denne kunne omdannes til økonomiske verdier. De ble leid
-inn som en tjenesteleverandør for internasjonale organisasjoner, som førte
-til behovet om å sette opp internasjonale ODI-«avleggere».
-
- Noder er linsensiering av ODI regionalt eller på bynivå. Arrangert av
+ I sine første år ønsket ODI å fokusere utelukkende på Storbritannia. Men i
+sitt første år ønsket store delegasjoner med besøkende myndigheter, fra over
+50 land, å lære mer om den britiske regjeringens åpen-datapraksis, og
+hvordan ODI mente denne kunne omdannes til økonomiske verdier. De ble leid
+inn som en tjenesteleverandør for internasjonale organisasjoner, som førte
+til behovet om å sette opp internasjonale ODI-«avleggere».
+
+ Noder er linsensiering av ODI regionalt eller på bynivå. Arrangert av
eksisterende (for-fortjeneste eller ideelle) organisasjoner, opererer de
lokalt, men er en del av det globale nettverket. Hver ODI-node vedtar et
charter, et sett med styrende prinsipper og regler som ODI driver. De
-utvikler og leverer opplæring, kobler mennesker og virksomheter gjennom
-medlemskap og arrangementer, og kommuniserer åpen-datahistorier fra sin del
+utvikler og leverer opplæring, kobler mennesker og virksomheter gjennom
+medlemskap og arrangementer, og kommuniserer åpen-datahistorier fra sin del
av verden. Det er tjuesju ulike noder i nitten land. ODI-noder betaler en
-liten avgift for å være en del av nettverket, og bruke varemerket.
+liten avgift for å være en del av nettverket, og bruke varemerket.
- ODI driver også programmer for å bistå gründerforetak i Storbritannia og
-Europa for å utvikle bærekraftig virksomhet rundt åpne data, der de tilbyr
-veiledning, gir råd,opplæring, og til og med skaffer
-kontorlokaler.
+ ODI driver også programmer for å bistå gründerforetak i Storbritannia og
+Europa for å utvikle bærekraftig virksomhet rundt åpne data, der de tilbyr
+veiledning, gir råd,opplæring, og til og med skaffer
+kontorlokaler.
- En stor del av ODIs forretningsmodell dreier seg om å bygge
-fellesskap. Medlemskap, opplæring, konferanser, konsulenttjenester, noder og
+ En stor del av ODIs forretningsmodell dreier seg om å bygge
+fellesskap. Medlemskap, opplæring, konferanser, konsulenttjenester, noder og
oppstartsprogrammer oppretter et stadig voksende nettverk av
-åpne-databrukere og -ledere. (Faktisk har ODI selv noe som kalles Open Data
-Leaders Network.) For ODI er fellesskapet nøkkelen til suksess. De vier mye
-tid og krefter til å bygge det ut, ikke bare på Internett, men gjennom det
+Ã¥pne-databrukere og -ledere. (Faktisk har ODI selv noe som kalles Open Data
+Leaders Network.) For ODI er fellesskapet nøkkelen til suksess. De vier mye
+tid og krefter til å bygge det ut, ikke bare på Internett, men gjennom det
som skjer ansikt til ansikt.
- ODI har laget et nettbasert verktøy som organisasjoner kan bruke til å
-vurdere de juridiske, praktiske, tekniske og sosiale aspektene av deres åpne
-data. Hvis det er av høy kvalitet, kan organisasjonen oppnå ODIs Open Data
-Certificate, et globalt anerkjent merke som signaliserer at deres åpne data
-er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.
+ ODI har laget et nettbasert verktøy som organisasjoner kan bruke til å
+vurdere de juridiske, praktiske, tekniske og sosiale aspektene av deres åpne
+data. Hvis det er av høy kvalitet, kan organisasjonen oppnå ODIs Open Data
+Certificate, et globalt anerkjent merke som signaliserer at deres åpne data
+er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.
Atskilt fra kommersielle aktiviteter, genererer ODI finansiering med
-forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere virkningen av åpne data,
-å utvikle åpne-dataverktøy og standarder, og hvordan du skalerer opp
-utplasseringen av åpne data.
+forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere virkningen av åpne data,
+å utvikle åpne-dataverktøy og standarder, og hvordan du skalerer opp
+utplasseringen av åpne data.
Creative Commons 4.0-lisenser dekker databaserettigheter, og ODI anbefaler
CC BY, CC BY-SA, og CC0 for datautgivelser. ODI oppfordrer utgivere av data
-å bruke Creative Commons-lisenser i stedet for å lage nye egne «åpne
-lisenser».
+å bruke Creative Commons-lisenser i stedet for å lage nye egne «åpne
+lisenser».
- For ODI er åpenhet kjernen i det de gjør. De legger i tillegg ut med fri
+ For ODI er åpenhet kjernen i det de gjør. De legger i tillegg ut med fri
programvarelisens, programkoden til ethvert program de skriver, og
publikasjoner og rapporter gis ut med CC BY eller CC BY-SA-lisenser. ODIs
-oppgave er å koble sammen og utstyre folk verden over slik at de kan skape
-noe nytt med data. Å spre historier, forskning, veiledning og kode med åpne
-lisenser er avgjørende for å klare den oppgaven. Det viser også at det er
-fullt mulig å generere bærekraftige inntektsstrømmer som ikke er avhengig av
-restriktiv lisensiering av innhold, data eller kode. Folk betaler for å få
-opplæring av ODI-eksperter, ikke for innholdet av opplæringen; folk betaler
-for råd ODI gir dem, ikke for metodikken de bruker. Å produsere åpent
-innhold, data og kildekode hjelper til med å etablere troverdighet, og fører
-videre til de betalte tjenestene som tilbys. Ifølge Jeni er «den
-største lærdommen vi har fått, er at det er fullt ut mulig å være åpen, få
-kunder og tjene penger».
-
- For å tjene som bevis for en vellykket åpen forretningsmodell og avkastning
-på investeringer, har ODI et offentlig skjermbilde med nøkkelindikatorer for
+oppgave er å koble sammen og utstyre folk verden over slik at de kan skape
+noe nytt med data. Ã
spre historier, forskning, veiledning og kode med åpne
+lisenser er avgjørende for å klare den oppgaven. Det viser også at det er
+fullt mulig å generere bærekraftige inntektsstrømmer som ikke er avhengig av
+restriktiv lisensiering av innhold, data eller kode. Folk betaler for å få
+opplæring av ODI-eksperter, ikke for innholdet av opplæringen; folk betaler
+for rÃ¥d ODI gir dem, ikke for metodikken de bruker. Ã
produsere åpent
+innhold, data og kildekode hjelper til med å etablere troverdighet, og fører
+videre til de betalte tjenestene som tilbys. Ifølge Jeni er «den
+største lærdommen vi har fått, er at det er fullt ut mulig å være åpen, få
+kunder og tjene penger».
+
+ For å tjene som bevis for en vellykket åpen forretningsmodell og avkastning
+på investeringer, har ODI et offentlig skjermbilde med nøkkelindikatorer for
leveranse. Her er noen beregninger fra 27. April 2016:
- Totalsummen kontantinvesteringer åpnet opp som direkte investeringer i ODI,
+ Totalsummen kontantinvesteringer åpnet opp som direkte investeringer i ODI,
konkurransefinansiering, direkte kontrakter, partnerskap og inntekt som
-ODI-noder og ODI-oppstart har generert siden de ble med i ODI-programmet: £
+ODI-noder og ODI-oppstart har generert siden de ble med i ODI-programmet: £
44,5 millioner (pund)
Antall aktive medlemmer og noder over hele verden: 1350
- Totalt salg siden ODI startet: £ 7.44 millioner (pund)
+ Totalt salg siden ODI startet: £ 7.44 millioner (pund)
- Totalt antall unike personer nådd siden ODI startet, personlig og på nettet:
+ Totalt antall unike personer nådd siden ODI startet, personlig og på nettet:
2,2 millioner
- Totalt antall åpne datasertifikater opprettet: 151 000
+ Totalt antall åpne datasertifikater opprettet: 151 000
Totalt antall personer trent av ODI og nodene siden ODI startet: 5
-080
-
| |
+080
+ | Â |
Opendesk er et inntektsbasert selskap som tilbyr en nettplattform som kobler
-sammen møbeldesignere verden over med kunder og lokale beslutningstakere som
-virkeliggjør designene. Grunnlagt i 2014 i Storbritannia.
+sammen møbeldesignere verden over med kunder og lokale beslutningstakere som
+virkeliggjør designene. Grunnlagt i 2014 i Storbritannia.
http://www.opendesk.cc
Inntektsmodell: Betaling med et
@@ -4907,137 +4939,137 @@ transaksjonsgebyr
Intervjudato: 4. november 2015
Intervjuet: Nick Ierodiaconou og Joni
Steiner, medgrunnleggere
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Paul Stacey
}
\end{flushright} |
- Opendesk er en nettplattform som kobler møbeldesignere verden over ikke bare
-med kunder, men også med lokale registrerte produsenter som bringer
-designene til liv. Opendesk og designeren får en del av hvert salg fra
+ Opendesk er en nettplattform som kobler møbeldesignere verden over ikke bare
+med kunder, men også med lokale registrerte produsenter som bringer
+designene til liv. Opendesk og designeren får en del av hvert salg fra
produsentene.
Medgrunnlegger Nick Ierodiaconou og Joni Steiner studerte og arbeidet sammen
-som arkitekter. De laget også produkter. Den første klienten deres var Mint
-Digital, som var interessert i åpne lisenser. Nick og Joni utforsket digital
-fabrikasjon, og Mints interesse for åpen lisensiering fikk dem til å tenke
-på hvordan friprogramvareverden kan samhandle og anvendes for fysiske
-varer. De forsøkte å utforme noe for sin klient som også var
-reproduserbart. Som de sa, besluttet de å «tilby oppskriften, men ikke
-varene». De brukte fri programvare til utformingen, ga den en fri
-lisens, og fikk den produsert lokalt, nær klienten. Dette var starten på
-idéen om Opendesk. Idéen til Wikihouse – et annet åpent prosjekt rettet mot
-tilgjengelig bolig for alle – startet som diskusjoner rundt det samme
+som arkitekter. De laget også produkter. Den første klienten deres var Mint
+Digital, som var interessert i åpne lisenser. Nick og Joni utforsket digital
+fabrikasjon, og Mints interesse for åpen lisensiering fikk dem til å tenke
+på hvordan friprogramvareverden kan samhandle og anvendes for fysiske
+varer. De forsøkte å utforme noe for sin klient som også var
+reproduserbart. Som de sa, besluttet de å «tilby oppskriften, men ikke
+varene». De brukte fri programvare til utformingen, ga den en fri
+lisens, og fikk den produsert lokalt, nær klienten. Dette var starten på
+idéen om Opendesk. Idéen til Wikihouse â et annet Ã¥pent prosjekt rettet mot
+tilgjengelig bolig for alle â startet som diskusjoner rundt det samme
bordet. De to prosjektene gikk til slutt separate veier, Wikihouse ble
ideell stiftelse, og Opendesk, et kommersielt selskap.
- Da Nick og Joni startet arbeidet med å opprette Opendesk, var det mange
-spørsmål om distribuert produksjon hadde livets rett. Ingen gjorde det på en
-måte som engang var nær å være realistisk eller
-konkurransedyktig. Designfellesskapet hadde intensjonen, men å oppfylle
+ Da Nick og Joni startet arbeidet med å opprette Opendesk, var det mange
+spørsmål om distribuert produksjon hadde livets rett. Ingen gjorde det på en
+måte som engang var nær å være realistisk eller
+konkurransedyktig. Designfellesskapet hadde intensjonen, men å oppfylle
denne visjonen var fortsatt langt unna.
- Og nå vokser denne sektoren, og Nick og Joni er svært interessert i
-kommersialiseringsaspektene ved den. Som en del av å finne en
-forretningsmodell, begynte de å undersøke immaterielle rettigheter og
-alternativer for lisensiering. Det var et tornefullt område, spesielt for
-design. Akkurat hvilke deler av et design er det mulig å beskytte som
-åndsverk opphavsrettslig? Hva er patenterbart? Hvordan kan tillatelse for
-digital deling og distribusjon veies mot designerens ønske om å fortsatt
-beholde eierskap? Til slutt bestemte de at det ikke var nødvendig å
-gjenoppfinne hjulet, og avgjorde å bruke Creative Commons.
-
- Da de utformet Opendesk-systemet, hadde de to mål. De ønsket at alle, hvor
-som helst i verden, skulle kunne laste ned design slik at det kunne gjøres
-lokalt, og de ønsket en levedyktig modell som var til fordel for designere
-når deres design ble solgt. Det viste seg innfløkt å etablere en
+ Og nå vokser denne sektoren, og Nick og Joni er svært interessert i
+kommersialiseringsaspektene ved den. Som en del av å finne en
+forretningsmodell, begynte de å undersøke immaterielle rettigheter og
+alternativer for lisensiering. Det var et tornefullt område, spesielt for
+design. Akkurat hvilke deler av et design er det mulig å beskytte som
+Ã¥ndsverk opphavsrettslig? Hva er patenterbart? Hvordan kan tillatelse for
+digital deling og distribusjon veies mot designerens ønske om å fortsatt
+beholde eierskap? Til slutt bestemte de at det ikke var nødvendig å
+gjenoppfinne hjulet, og avgjorde å bruke Creative Commons.
+
+ Da de utformet Opendesk-systemet, hadde de to mål. De ønsket at alle, hvor
+som helst i verden, skulle kunne laste ned design slik at det kunne gjøres
+lokalt, og de ønsket en levedyktig modell som var til fordel for designere
+når deres design ble solgt. Det viste seg innfløkt å etablere en
forretningsmodell.
De brukte mye tankvirksomhet i tre retninger; potensialet for sosial deling,
-å tillate designere å velge sin lisens, og effekten disse valgene ville ha
-på forretningsmodellen.
+å tillate designere å velge sin lisens, og effekten disse valgene ville ha
+på forretningsmodellen.
- I støtten for sosiale deling, argumenterte Opendesk aktivt for (men krever
-ikke) åpen lisensiering. Og Nick og Joni er bryr seg ikke om hvilken
-Creative Commons-lisens som brukes. Det er opp til designeren. De kan være
-proprietære eller valgt fra hele pakken med Creative Commons-lisenser, og
-selv bestemme seg for hvor åpen eller lukket de ønsker å være.
+ I støtten for sosiale deling, argumenterte Opendesk aktivt for (men krever
+ikke) åpen lisensiering. Og Nick og Joni er bryr seg ikke om hvilken
+Creative Commons-lisens som brukes. Det er opp til designeren. De kan være
+proprietære eller valgt fra hele pakken med Creative Commons-lisenser, og
+selv bestemme seg for hvor åpen eller lukket de ønsker å være.
- For det meste elsker designere tanken på å dele innhold. De forstår at du
-får positive tilbakemeldinger når du blir referert til, det Nick og Joni
-kalte «omdømme-glød». Og Opendesk gjør en fantastisk jobb med å
-profilere designere.
+ For det meste elsker designere tanken på å dele innhold. De forstår at du
+får positive tilbakemeldinger når du blir referert til, det Nick og Joni
+kalte «omdømme-glød». Og Opendesk gjør en fantastisk jobb med å
+profilere designere.
Mens designere i hovedsak synes personlig deling er greit, er det et problem
-at noen tar design og produksjon av møbler i bulk, mens designeren ikke
-sitter igjen med noen fordeler. Så de fleste Opendesk-designere velger
+at noen tar design og produksjon av møbler i bulk, mens designeren ikke
+sitter igjen med noen fordeler. SÃ¥ de fleste Opendesk-designere velger
Attribution-NonCommercial-lisensen (CC BY-NC).
Alle kan laste ned et design og lage produktet selv, forutsatt at det ikke
-er for kommersielt bruk, og det har vært mange nedlastinger. Eller brukere
-kan kjøpe produktet fra Opendesk, eller fra en registrert produsent i
-Opendesks nettverk, på forespørsel. Nettverket av Opendesks produsenter
-består for tiden av dem som benytter digital fabrikasjon med en datastyrt
+er for kommersielt bruk, og det har vært mange nedlastinger. Eller brukere
+kan kjøpe produktet fra Opendesk, eller fra en registrert produsent i
+Opendesks nettverk, på forespørsel. Nettverket av Opendesks produsenter
+består for tiden av dem som benytter digital fabrikasjon med en datastyrt
CNC-maskin (Computer Numeric Control) som lager former av treplater etter
spesifikasjonene i designfilen.
- Skapere drar nytte av å være en del av nettverket til Opendesk. Å lage
-møbler for lokale kunder er betalt arbeid, og Opendesk genererer oppdrag for
-dem. Joni sa: «Å finne et helt nettverk og et fellesskap av skapere
+ Skapere drar nytte av Ã¥ være en del av nettverket til Opendesk. Ã
lage
+møbler for lokale kunder er betalt arbeid, og Opendesk genererer oppdrag for
+dem. Joni sa: «Ã
finne et helt nettverk og et fellesskap av skapere
var ganske enkelt fordi vi bygget en hjemmeside hvor folk kunne skrive inn
-hva de var i stand til å gjøre. Vi har virkelig hatt fremdrift ved å bygge
-fellesskapet ved å lære av skaperfellesskapet». Opendesk har nå
-samarbeid med hundrevis av skapere i land over hele verden.
+hva de var i stand til å gjøre. Vi har virkelig hatt fremdrift ved å bygge
+fellesskapet ved å lære av skaperfellesskapet». Opendesk har nå
+samarbeid med hundrevis av skapere i land over hele verden.
Produsentene er en viktig del av Opendesks forretningsmodell. Modellen
-deres bygger på sitater fra produsentene. Her er hvordan det vises på
+deres bygger på sitater fra produsentene. Her er hvordan det vises på
Opendesks nettsted:
- Når kundene kjøper et Opendesk-produkt direkte fra en registrert produsent,
+ Når kundene kjøper et Opendesk-produkt direkte fra en registrert produsent,
betaler de:
Produksjonskostnadene som angitt av produsenten (som dekker materiale og
-lønnskostnader slik at produktet kan bli produsert, og mulige ekstra
+lønnskostnader slik at produktet kan bli produsert, og mulige ekstra
monteringskostnader)
en designavgift til designeren (en designavgift som betales til designeren
hver gang designet deres brukes)
- en prosentsats avgift til Opendesk-plattformen (den støtter infrastrukturen
-og den kontinuerlige utviklingen av plattformen som trengs for å bygge ut
-markedsplassen vår)
+ en prosentsats avgift til Opendesk-plattformen (den støtter infrastrukturen
+og den kontinuerlige utviklingen av plattformen som trengs for å bygge ut
+markedsplassen vår)
- en prosentsats til kanalen der salget er gjort (for øyeblikket er dette
-Opendesk, men i fremtiden ønsker vi å åpne denne opp for tredjeparts selgere
+ en prosentsats til kanalen der salget er gjort (for øyeblikket er dette
+Opendesk, men i fremtiden ønsker vi å åpne denne opp for tredjeparts selgere
som kan selge Opendesk-produkter gjennom egne kanaler. Dette dekker salgs-
-og markedsføringsavgifter for den kanalen det gjelder)
+og markedsføringsavgifter for den kanalen det gjelder)
en lokal leveransekostand (levering er vanligvis belastet fra produsenten,
-men i noen tilfeller kan den bli betalt til en tredjepart som står for
+men i noen tilfeller kan den bli betalt til en tredjepart som står for
leveringen)
- kostnader for eventuelle tilleggstjenester kunden velger, som montering på
-stedet (tilleggstjenester er skjønnsmessige – i mange tilfeller vil
-produsentene gjerne ha med montering på stedet, og designere kan tilby
+ kostnader for eventuelle tilleggstjenester kunden velger, som montering på
+stedet (tilleggstjenester er skjønnsmessige â i mange tilfeller vil
+produsentene gjerne ha med montering på stedet, og designere kan tilby
skreddersydde designalternativer)
lokale merverdiavgifter (avhengig av hvor kunden og produsenten
-er)
+er)
- De går så i detalj om hvordan produsentens tilbud settes sammen:
+ De går så i detalj om hvordan produsentens tilbud settes sammen:
- Når en kunde ønsker å kjøpe en Opendesk, får de et åpent oppsett av avgifter
+ Når en kunde ønsker å kjøpe en Opendesk, får de et åpent oppsett av avgifter
inkludert produksjonskostnadene, designgebyr, Opendesk-plattformavgift og
-kanalavgifter. Hvis en kunde velger å kjøpe ved å komme i direkte kontakt
+kanalavgifter. Hvis en kunde velger å kjøpe ved å komme i direkte kontakt
med en registrert lokal produsent som bruker en nedlastet Opendesk-fil, er
produsenten ansvarlig for at designgebyret, Opendesks plattformavgift og
-kanalavgifter er inkludert i alle tilbud på salgstidspunktet.
-Prosentavgifter er alltid basert på de underliggende produksjonskostnadene,
-og er vanligvis fordelt som følger:
+kanalavgifter er inkludert i alle tilbud på salgstidspunktet.
+Prosentavgifter er alltid basert på de underliggende produksjonskostnadene,
+og er vanligvis fordelt som følger:
produksjonskostnader: fabrikasjon, etterbehandling, og andre kostnader som
angitt av produsenten (unntatt eventuelle tjenester som levering eller
-montering på stedet)
+montering på stedet)
designavgift: 8 prosent av produksjonskostnadene
@@ -5047,753 +5079,753 @@ montering p
merverdiavgift (mva.): gjeldende (avhenger av produkt og hvor salget skjer)
- Opendesk deler inntektene med fellesskapets designere. Ifølge Nick og Joni,
-er en typisk designeravgift på rundt 2,5 prosent, så Opendesks 8 prosent er
-mer generøs, og gir en høyere verdi til designeren.
+ Opendesk deler inntektene med fellesskapets designere. Ifølge Nick og Joni,
+er en typisk designeravgift på rundt 2,5 prosent, så Opendesks 8 prosent er
+mer generøs, og gir en høyere verdi til designeren.
Opendesks nettsted har bakgrunnshistorier om designere og
beslutningstakere. Denis Fuzii publiserte design for Valovi Chair fra sitt
-studio i São Paulo. Hans design er lastet ned over fem tusen ganger i
+studio i São Paulo. Hans design er lastet ned over fem tusen ganger i
nittifem land. I.J. CNC Services er Ian Jinks, en profesjonell produsent med
base i Storbritannia. En stor andel av hans virksomhet kommer fra Opendesk.
- For å administrere ressurser og forbli effektiv har Opendesk så langt
-fokusert på en svært smal nisje – hovedsakelig kontormøbler med en estetikk
-preget av enkelhet, og som bruker bare én type materiale og én
-produksjonsteknikk. Dette tillater dem å være mer strategiske, og gi mer
-forstyrrelse i markedet ved å få ting i salg raskt med konkurransedyktige
-priser. Det gjenspeiler også deres visjon om å skape reproduserbare og
+ For å administrere ressurser og forbli effektiv har Opendesk så langt
+fokusert pÃ¥ en svært smal nisje â hovedsakelig kontormøbler med en estetikk
+preget av enkelhet, og som bruker bare én type materiale og én
+produksjonsteknikk. Dette tillater dem å være mer strategiske, og gi mer
+forstyrrelse i markedet ved å få ting i salg raskt med konkurransedyktige
+priser. Det gjenspeiler også deres visjon om å skape reproduserbare og
funksjonelle produkter .
- På sin hjemmeside beskriver Opendesk hva de gjør som «åpen
-produksjon»: «Designere får en global
-distribusjonskanal. Produsenter får lønnsomme jobber og nye kunder. Du får
-designprodukter uten designerprislapp, et mer sosialt og miljøvennlig
-alternativ til masseproduksjon, og en rimelig måte å kjøpe skreddersydde
-produkter på».
+ På sin hjemmeside beskriver Opendesk hva de gjør som «åpen
+produksjon»: «Designere får en global
+distribusjonskanal. Produsenter får lønnsomme jobber og nye kunder. Du får
+designprodukter uten designerprislapp, et mer sosialt og miljøvennlig
+alternativ til masseproduksjon, og en rimelig måte å kjøpe skreddersydde
+produkter på».
- Nick og Joni sier at kunder liker det faktum at møblene har et kjent
-opphav. Folk liker at møblene deres er designet av en viss internasjonal
+ Nick og Joni sier at kunder liker det faktum at møblene har et kjent
+opphav. Folk liker at møblene deres er designet av en viss internasjonal
designer, men er laget av en produsent i lokalsamfunnet. Det er en fin
-historie å fortelle. Den skiller absolutt Opendesks møbler fra vanlige
+historie å fortelle. Den skiller absolutt Opendesks møbler fra vanlige
masseproduserte varer fra en butikk.
- Nick og Joni har en fellesskapsbasert tilnærming til å definere og utvikle
-Opendesk, og forretningsmodellen for «åpen produksjon». De er
-de engasjerende strategene og utøverne som kjennetegner denne nye
+ Nick og Joni har en fellesskapsbasert tilnærming til å definere og utvikle
+Opendesk, og forretningsmodellen for «åpen produksjon». De er
+de engasjerende strategene og utøverne som kjennetegner denne nye
bevegelsen. De har et eget Open Making-nettsted, som omfatter et manifest,
-en feltveiledning og en invitasjon til å bli involvert i Open
-Making-fellesskapet. Folk kan sende inn
-idéer og diskutere prinsipper og forretningspraksis de ønsker å se brukt.
+en feltveiledning og en invitasjon til å bli involvert i Open
+Making-fellesskapet. Folk kan sende inn
+idéer og diskutere prinsipper og forretningspraksis de ønsker å se brukt.
- Nick og Joni snakket mye med oss om åndsverk (Intellectual Property (IP)) og
-kommersialisering. Mange av designerne deres frykter tanken på at noen
+ Nick og Joni snakket mye med oss om åndsverk (Intellectual Property (IP)) og
+kommersialisering. Mange av designerne deres frykter tanken på at noen
skulle ta en av deres design-filer, og lage og selge et uendelig antall
-møbler med den. Som en konsekvens, velger de fleste Opendesk-designere
+møbler med den. Som en konsekvens, velger de fleste Opendesk-designere
Attribution-NonCommercial lisensen (CC BY-NC).
Opendesk etablerte et sett av prinsipper for hva fellesskapet vurderer som
-kommersiell og ikke-kommersiell bruk. Deres hjemmeside fastslår:
+kommersiell og ikke-kommersiell bruk. Deres hjemmeside fastslår:
- Det er en utvetydig kommersiell bruk når noen:
+ Det er en utvetydig kommersiell bruk når noen:
- krever en avgift eller får en fortjeneste når man lager en Opendesk
+ krever en avgift eller får en fortjeneste når man lager en Opendesk
- selger (eller baserer en kommersiell tjeneste på) en Opendesk
+ selger (eller baserer en kommersiell tjeneste på) en Opendesk
- Det følger av dette at ikke-kommersiell bruk er når du lager et
-Opendesk-produkt selv, uten å få en kommersiell fordel eller en økonomisk
+ Det følger av dette at ikke-kommersiell bruk er når du lager et
+Opendesk-produkt selv, uten å få en kommersiell fordel eller en økonomisk
kompensasjon. For eksempel kvalifiserer disse som ikke-kommersielle:
du er en med din egen CNC-maskin, eller har tilgang til en delt CNC-maskin,
-og vil personlig kutte til og lage noen få møbler selv
+og vil personlig kutte til og lage noen få møbler selv
- du er en student (eller lærer) og bruker design-filer til pedagogiske formål
-eller opplæring (og har ikke tenkt å selge de som blir laget)
+ du er en student (eller lærer) og bruker design-filer til pedagogiske formål
+eller opplæring (og har ikke tenkt å selge de som blir laget)
- du jobber ideelt og får møbler skåret ut av frivillige, eller av ansatte i
-digitale verktøyrom, eller i åpne brukerrom
+ du jobber ideelt og får møbler skåret ut av frivillige, eller av ansatte i
+digitale verktøyrom, eller i åpne brukerrom
- Hvorvidt folk teknisk sett gjør ting som impliserer immaterielle
-rettigheter, har Nick og Joni funnet at folk har en tendens til å etterkomme
-ønskene til skaperne basert på rettferdighetsfølelse. De har funnet ut at
-atferdsøkonomi kan erstatte noen av de vanskelige juridiske spørsmålene. I
-sin forretningsmodell prøver Nick og Joni å redusere fokuset på immaterielle
-rettigheter, og bygge en åpen forretningsmodell som fungerer for alle
-interessenter – designere, kanaler, produsenter og forbrukere. For dem
-ligger verdien Opendesk skaper i «åpenhet», ikke i immaterielle
+ Hvorvidt folk teknisk sett gjør ting som impliserer immaterielle
+rettigheter, har Nick og Joni funnet at folk har en tendens til å etterkomme
+ønskene til skaperne basert på rettferdighetsfølelse. De har funnet ut at
+atferdsøkonomi kan erstatte noen av de vanskelige juridiske spørsmålene. I
+sin forretningsmodell prøver Nick og Joni å redusere fokuset på immaterielle
+rettigheter, og bygge en åpen forretningsmodell som fungerer for alle
+interessenter â designere, kanaler, produsenter og forbrukere. For dem
+ligger verdien Opendesk skaper i «åpenhet», ikke i immaterielle
rettigheter.
- Oppgaven til Opendesk er å relokalisere produksjonen, noe som endrer måten
-vi tenker på om hvordan varer blir laget. Kommersialisering er integrert i
-formålet deres, og de har startet beregningen av hvor vellykket det er, ved
-å spore hvor mange produsenter og designere som får inntektsgivende arbeid
+ Oppgaven til Opendesk er å relokalisere produksjonen, noe som endrer måten
+vi tenker på om hvordan varer blir laget. Kommersialisering er integrert i
+formålet deres, og de har startet beregningen av hvor vellykket det er, ved
+å spore hvor mange produsenter og designere som får inntektsgivende arbeid
gjennom Opendesk.
- Som en global plattform for å produsere lokalt, har Opendesks
-forretningsmodell vært bygd på ærlighet, åpenhet og inkludering. Som Nick og
-Joni beskriver det, legger de ut idéer som får trekkraft - og deretter
-stoler de på folk.
- | |
- OpenStax er en ideell organisasjon som gir gratis, åpent lisensierte
-lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og Advanced
+ Som en global plattform for å produsere lokalt, har Opendesks
+forretningsmodell vært bygd på ærlighet, åpenhet og inkludering. Som Nick og
+Joni beskriver det, legger de ut idéer som får trekkraft - og deretter
+stoler de på folk.
+ | Â |
+ OpenStax er en ideell organisasjon som gir gratis, åpent lisensierte
+lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og Advanced
Placement-kurs. Grunnlagt i 2012 i USA.
http://www.openstaxcollege.org
Inntjeningsmodell: Donasjonfinansiering,
-betaling for tilpassede tjenester, betaling for fysiske kopier (læreboksalg)
+betaling for tilpassede tjenester, betaling for fysiske kopier (læreboksalg)
Dato for intervju: 16. desember 2015
- Intervjuet: David Harris, sjefsredaktør
- | | | | --\begin{flushright}
+ Intervjuet: David Harris, sjefsredaktør
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Paul Stacey
}
\end{flushright} |
- OpenStax er en fortsettelse på et program kalt Connexions, som ble startet i
+ OpenStax er en fortsettelse på et program kalt Connexions, som ble startet i
1999 av dr. Richard Baraniuk, Victor E. Cameron-professor i elektonikk og
datavitenskap ved Rice University i Houston, Texas. Frustrert av
-begrensningene til tradisjonelle lærebøker og kurs, ønsket dr. Baraniuk å gi
-forfattere og elever en måte å dele og fritt tilpasse pedagogisk materiell,
-det vil si kurs, bøker og rapporter. I dag er Connexions (nå kalt OpenStax
-CNX) et av verdens beste biblioteker med læremidler som kan tilpasses, alle
+begrensningene til tradisjonelle lærebøker og kurs, ønsket dr. Baraniuk å gi
+forfattere og elever en måte å dele og fritt tilpasse pedagogisk materiell,
+det vil si kurs, bøker og rapporter. I dag er Connexions (nå kalt OpenStax
+CNX) et av verdens beste biblioteker med læremidler som kan tilpasses, alle
lisensiert med Creative Commons og tilgjengelig for alle, hvor som helst,
-når som helst – gratis.
-
- I 2008, i en topplederrolle på WebAssign mens han så på måter å redusere
-risikoen som fulgte med å stole på utgivere, begynte David Harris å
-undersøke åpne pedagogiske ressurser (OER), og oppdaget Connexions. Et og et
-halvt år senere mottok Connexions en donasjon for å øke bruken av OER slik
-at den kunne oppfylle behovene til elever som ikke hadde råd til
-lærebøker. David gikk om bord for på være spydspiss i dette
-arbeidet. Connexions ble OpenStax CNX; oppgaven å lage åpne lærebøker ble
-OpenStax College, nå ganske enkelt kalt OpenStax.
-
- David hadde med seg en dyp forståelse av den beste praksisen for å
-publisere, sammen med hvor utgivere var ineffektive. Etter Davids syn er
-fagfellevurdering og høye standarder for kvalitet, kritisk viktig om du
-enkelt vil skalere. Bøkene må ha en logisk innretning og rekkefølge, de må
-eksistere som en helhet og ikke som stykker, og de må være lett å
-finne. Arbeidsgruppehypotesen for lanseringen av OpenStax var å produsere en
-nøkkelferdig lærebok profesjonelt, ved å investere i innsats først, med en
-forventning om at dette ville føre til rask vekst gjennom enkel nedstrøms
-tilpasninger av fakulteter og studenter.
-
- I 2012 ble OpenStax College lansert som et ideelt foretak med mål å
-produsere høy kvalitets, fagfellevurderte fullfarge lærebøker som skulle
-være tilgjengelig gratis for de ti mest benyttede collegekursene i landet. I
-dag nærmer det seg raskt dette antallet. Det finnes data som beviser
+nÃ¥r som helst â gratis.
+
+ I 2008, i en topplederrolle på WebAssign mens han så på måter å redusere
+risikoen som fulgte med å stole på utgivere, begynte David Harris å
+undersøke åpne pedagogiske ressurser (OER), og oppdaget Connexions. Et og et
+halvt år senere mottok Connexions en donasjon for å øke bruken av OER slik
+at den kunne oppfylle behovene til elever som ikke hadde råd til
+lærebøker. David gikk om bord for på være spydspiss i dette
+arbeidet. Connexions ble OpenStax CNX; oppgaven å lage åpne lærebøker ble
+OpenStax College, nå ganske enkelt kalt OpenStax.
+
+ David hadde med seg en dyp forståelse av den beste praksisen for å
+publisere, sammen med kompetanse om hvor utgivere var ineffektive. Etter
+Davids syn er fagfellevurdering og høye standarder for kvalitet, kritisk
+viktig om du enkelt vil skalere. Bøkene må ha en logisk innretning og
+rekkefølge, de må eksistere som en helhet og ikke som stykker, og de må være
+lett å finne. Arbeidsgruppehypotesen for lanseringen av OpenStax var å
+produsere en nøkkelferdig lærebok profesjonelt, ved å investere i innsats
+først, med en forventning om at dette ville føre til rask vekst gjennom
+enkel nedstrøms tilpasninger av fakulteter og studenter.
+
+ I 2012 ble OpenStax College lansert som et ideelt foretak med mål å
+produsere høy kvalitets, fagfellevurderte fullfarge lærebøker som skulle
+være tilgjengelig gratis for de ti mest benyttede collegekursene i landet. I
+dag nærmer det seg raskt dette antallet. Det finnes data som beviser
suksessen til deres opprinnelige anslag for hvor mange studenter de kunne
-hjelpe, og hvor mye penger de kunne hjelpe til med å få spart. Profesjonelt produsert innhold skalerer raskt. Alt
+hjelpe, og hvor mye penger de kunne hjelpe til med å få spart. Profesjonelt produsert innhold skalerer raskt. Alt
uten at noen sto for salget!
- OpenStax lærebøker er alle Attribution (CC BY)-lisensiert, og hver lærebok
-er tilgjengelig som PDF, e-bok, eller som websider. De som ønsker en fysisk
-kopi, kan kjøpe en til en overkommmelig pris. Gitt kostnaden for utdanning
-og studentbelåningen i Nord-Amerika, er lærebøker som er gratis eller meget
-rimelige svært attraktivt. OpenStax oppfordrer studenter til å snakke med
-sine professorer og bibliotekarer om disse lærebøker, og argumentere for at
+ OpenStax lærebøker er alle Attribution (CC BY)-lisensiert, og hver lærebok
+er tilgjengelig som PDF, e-bok, eller som websider. De som ønsker en fysisk
+kopi, kan kjøpe en til en overkommmelig pris. Gitt kostnaden for utdanning
+og studentbelåningen i Nord-Amerika, er lærebøker som er gratis eller meget
+rimelige svært attraktivt. OpenStax oppfordrer studenter til å snakke med
+sine professorer og bibliotekarer om disse lærebøker, og argumentere for at
de blir brukt.
- Lærere inviteres til å prøve ut ett enkelt kapittel fra en av lærebøkene med
-studentene. Hvis det går bra, blir de oppfordret til å ta i bruk hele
+ Lærere inviteres til å prøve ut ett enkelt kapittel fra en av lærebøkene med
+studentene. Hvis det går bra, blir de oppfordret til å ta i bruk hele
boken. De kan bare lime inn en URL-adresse i deres kurspensum, for fri og
-ubegrenset tilgang. Med kopi av CC BY-lisensen, står lærerne fritt til å
-sløyfe kapitler, lage endringer, og tilpasse hvilken som helst bok til deres
+ubegrenset tilgang. Med kopi av CC BY-lisensen, står lærerne fritt til å
+sløyfe kapitler, lage endringer, og tilpasse hvilken som helst bok til deres
behov.
- Enhver lærer kan legge inn korrigeringer, foreslå eksempler på vanskelige
-begreper, eller bli frivillig som redaktør eller forfatter. Mange lærere vil
-også ønske supplerende materiale som kan følge med en lærebok. OpenStax gir
-også lysarkpresentasjoner, samlinger av tester, nøkler til svar, og så
+ Enhver lærer kan legge inn korrigeringer, foreslå eksempler på vanskelige
+begreper, eller bli frivillig som redaktør eller forfatter. Mange lærere vil
+også ønske supplerende materiale som kan følge med en lærebok. OpenStax gir
+også lysarkpresentasjoner, samlinger av tester, nøkler til svar, og så
videre.
- Institusjoner kan fremheves ved å tilby studentene en rimeligere utdanning
-gjennom bruk av OpenStax lærebøker: Det er til og med en
-lærebok-sparekalkulator som de kan bruke for å se hvor mye elevene ville
-spare. OpenStax holder en løpende liste over institusjoner som har tatt i
-bruk sine lærebøker.
+ Institusjoner kan fremheves ved å tilby studentene en rimeligere utdanning
+gjennom bruk av OpenStax lærebøker: Det er til og med en
+lærebok-sparekalkulator som de kan bruke for å se hvor mye elevene ville
+spare. OpenStax holder en løpende liste over institusjoner som har tatt i
+bruk sine lærebøker.
- I motsetning til tradisjonelle utgiveres monolittiske tilnærming med å
-kontrollere immateriell eiendomsrett, distribusjon, og så mange andre
-aspekter, har OpenStax tatt i bruk en modell med åpen lisensiering, og
-stoler på et omfattende nettverk av samarbeidspartnere.
+ I motsetning til tradisjonelle utgiveres monolittiske tilnærming med å
+kontrollere immateriell eiendomsrett, distribusjon, og så mange andre
+aspekter, har OpenStax tatt i bruk en modell med åpen lisensiering, og
+stoler på et omfattende nettverk av samarbeidspartnere.
- Up-front finansiering (forhåndsfinansiering) av en profesjonelt produsert
-nøkkelferdig fullfarge-lærebok er dyrt. For denne delen av modellen er
-OpenStax avhengig av filantropi. De har i utgangspunktet vært finansiert av
+ Up-front finansiering (forhåndsfinansiering) av en profesjonelt produsert
+nøkkelferdig fullfarge-lærebok er dyrt. For denne delen av modellen er
+OpenStax avhengig av filantropi. De har i utgangspunktet vært finansiert av
stftelsene: Vilhelm og Flora Hewlett, av Laura og John Arnold, Bill og
Melinda Gates, The 20 Million Minds, Maxfield, Calvin K. Kazanjian og
Rice-universitetet. Utvikling av flere titler og dertil egnet teknologi vil
-trolig fortsatt komme til å kreve filantropisk investering.
+trolig fortsatt komme til å kreve filantropisk investering.
- Men pågående arbeid vil ikke lene seg på donasjoner, men i stedet på
-inntekter via et økosystem av over 40 partnere, der en partner tar
+ Men pågående arbeid vil ikke lene seg på donasjoner, men i stedet på
+inntekter via et økosystem av over 40 partnere, der en partner tar
kjerneinnhold fra OpenStax, og legger til funksjoner som den kan skape
inntekter fra. For eksempel tar WebAssign, et online lekse- og
-vurderingverktøy, den fysiske boken og legger til algoritmegenererte
-fysikkproblemer med problemspesifikke tilbakemeldinger, detaljerte løsninger
-og opplæringstøtte. Mot et gebyr er WebAssigns ressurser tilgjengelige for
+vurderingverktøy, den fysiske boken og legger til algoritmegenererte
+fysikkproblemer med problemspesifikke tilbakemeldinger, detaljerte løsninger
+og opplæringstøtte. Mot et gebyr er WebAssigns ressurser tilgjengelige for
studenter.
- Et annet eksempel er Odigia, som har endret OpenStax-bøker til interaktive
-læringserfaringer, og laget flere verktøy for å måle og fremme
-studentengasjement. Odigia lisensierer sin læringsplattform til
+ Et annet eksempel er Odigia, som har endret OpenStax-bøker til interaktive
+læringserfaringer, og laget flere verktøy for å måle og fremme
+studentengasjement. Odigia lisensierer sin læringsplattform til
institusjoner. Partnere som Odigia og WebAssign gir en prosentandel av
-inntektene de tjener tilbake til OpenStax, som avgifter til å støtte Odigas
-formål. OpenStax har allerede publisert revisjoner av sine titler, slik som
+inntektene de tjener tilbake til OpenStax, som avgifter til å støtte Odigas
+formål. OpenStax har allerede publisert revisjoner av sine titler, slik som
Introduction to Sociology 2e, der disse midlene er brukt.
- Etter Davids syn tillater denne tilnærmingen at markedet kan operere med
-topp effektivitet. Openstaxs partnere trenger ikke å bekymre seg for å
-utvikle lærebokinnhold, for de frigjøres fra disse utviklingskostnadene ved
-å la dem fokusere på hva de gjør best. Med OpenStax-lærebøker gratis
-tilgjengelig, kan de tilby sine tjenester til lavere kostnad – ikke gratis,
+ Etter Davids syn tillater denne tilnærmingen at markedet kan operere med
+topp effektivitet. Openstaxs partnere trenger ikke å bekymre seg for å
+utvikle lærebokinnhold, for de frigjøres fra disse utviklingskostnadene ved
+å la dem fokusere på hva de gjør best. Med OpenStax-lærebøker gratis
+tilgjengelig, kan de tilby sine tjenester til lavere kostnad â ikke gratis,
men sparer fortsatt studentene for utgifter. OpenStax har ikke bare fordeler
-ved å motta avgifter til støtte for sitt formål, men også ved gratis
-publisitet og markedsføring. OpenStax har ingen salgsorganisasjon; partnerne
+ved å motta avgifter til støtte for sitt formål, men også ved gratis
+publisitet og markedsføring. OpenStax har ingen salgsorganisasjon; partnerne
er der ute med sitt materiale som et utstillingsvindu.
- Openstax sine kostnader for verving av én student er veldig lav, en brøkdel
-av hva tradisjonelle aktører i markedet møter. I år er Tyton Partners
-faktisk i gang med å vurdere kostnadene for salg av OER-er som OpenStax med
-partnere. David ser frem til å dele disse funnene med fellesskapet.
-
- Mens OpenStax-bøker er tilgjengelig gratis på nettet, vil mange studenter
-fortsatt ønske en trykt utgave. Gjennom et partnerskap med et selskap som
-håndterer trykking og utsending, tilbyr OpenStax en komplett løsning som
-skalerer. OpenStax selger titusenvis av bøker på papir. Én OpenStax-lærebok
-i sosiologi koster rundt tjueåtte dollar, en brøkdel av hva
-sosiologilærebøker vanligvis koster. OpenStax holder prisene lave, men har
-som mål å ha en liten fortjeneste på hver solgte bok, som også bidrar til å
-finansiere den løpende driften.
-
- Campusbaserte bokhandlere er del av OpenStax-løsningen. OpenStax samarbeider
-med NACSCORP (National Association of College Stores Corporation) om å gi ut
-versjoner av sine lærebøker til butikkene. Mens totalkostnadene for læreboka
-er betydelig mindre enn en tradisjonell lærebok, kan bokhandlere fortsatt få
-en fortjeneste på salg. Noen ganger bruker studenter det de sparer på en
-rimeligere bok til å kjøpe andre ting i bokhandelen. Og OpenStax prøver å
-bryte den dyre måten det er å ha et overdrevent omfang av returer - ved å ha
+ Openstax sine kostnader for verving av én student er veldig lav, en brøkdel
+av hva tradisjonelle aktører i markedet møter. I år er Tyton Partners
+faktisk i gang med å vurdere kostnadene for salg av OER-er som OpenStax med
+partnere. David ser frem til å dele disse funnene med fellesskapet.
+
+ Mens OpenStax-bøker er tilgjengelig gratis på nettet, vil mange studenter
+fortsatt ønske en trykt utgave. Gjennom et partnerskap med et selskap som
+håndterer trykking og utsending, tilbyr OpenStax en komplett løsning som
+skalerer. OpenStax selger titusenvis av bøker pÃ¥ papir. Ãn OpenStax-lærebok
+i sosiologi koster rundt tjueåtte dollar, en brøkdel av hva
+sosiologilærebøker vanligvis koster. OpenStax holder prisene lave, men har
+som mål å ha en liten fortjeneste på hver solgte bok, som også bidrar til å
+finansiere den løpende driften.
+
+ Campusbaserte bokhandlere er del av OpenStax-løsningen. OpenStax samarbeider
+med NACSCORP (National Association of College Stores Corporation) om å gi ut
+versjoner av sine lærebøker til butikkene. Mens totalkostnadene for læreboka
+er betydelig mindre enn en tradisjonell lærebok, kan bokhandlere fortsatt få
+en fortjeneste på salg. Noen ganger bruker studenter det de sparer på en
+rimeligere bok til å kjøpe andre ting i bokhandelen. Og OpenStax prøver å
+bryte den dyre måten det er å ha et overdrevent omfang av returer - ved å ha
en ingen-retur politikk. Dette fungerer bra, siden de trykte titlene deres
tydeligvis selger ut nesten hundre prosent.
- David tenker på OpenStax-modellen som «OER 2.0». Så hva er OER
-1.0? Ser en historisk på OER, er mange OER-initiativ lokalt finansiert av
+ David tenker på OpenStax-modellen som «OER 2.0». Så hva er OER
+1.0? Ser en historisk på OER, er mange OER-initiativ lokalt finansiert av
institusjoner eller departementer. Etter Davids syn resulterer dette i
-innhold som har høy lokal verdi, men vedtas sjelden nasjonalt. Det er dermed
-vanskelig å kunne vise at investeringen betaler seg i løpet av rimelig tid.
+innhold som har høy lokal verdi, men vedtas sjelden nasjonalt. Det er dermed
+vanskelig å kunne vise at investeringen betaler seg i løpet av rimelig tid.
- OER 2.0 handler om at OER skal blir brukt og vedtatt på nasjonalt nivå helt
-fra starten. Dette krever en større investering i forkant, men lønner seg
+ OER 2.0 handler om at OER skal blir brukt og vedtatt på nasjonalt nivå helt
+fra starten. Dette krever en større investering i forkant, men lønner seg
gjennom bredere geografisk spredning. OER 2.0-prosessen for OpenStax
-omfatter to utviklingsmodeller. Først er hva David kaller anskaffelsen av
-modellen, der OpenStax kjøper rettigheter fra utgiver eller forfatter for en
+omfatter to utviklingsmodeller. Først er hva David kaller anskaffelsen av
+modellen, der OpenStax kjøper rettigheter fra utgiver eller forfatter for en
allerede publisert bok, og foretar en bred revisjon av den. OpenStax
-fysikk-lærebok, for eksempel, ble lisensiert fra forfatter etter at
-utgiveren ga tilbake rettighetene til forfatterne. Den andre modellen er å
+fysikk-lærebok, for eksempel, ble lisensiert fra forfatter etter at
+utgiveren ga tilbake rettighetene til forfatterne. Den andre modellen er å
utvikle en bok fra bunnen av, et godt eksempel er deres biologibok.
- Prosessen er lik for begge modeller. Først ser de på omfanget og sekvensen
-til eksisterende lærebøker. De stiller spørsmål som hva kunden trenger? Hvor
-har studenter utfordringer? Så identifiserer de potensielle forfattere, og
-har en grundig evaluering — bare én av ti forfattere slipper
+ Prosessen er lik for begge modeller. Først ser de på omfanget og sekvensen
+til eksisterende lærebøker. De stiller spørsmål som hva kunden trenger? Hvor
+har studenter utfordringer? SÃ¥ identifiserer de potensielle forfattere, og
+har en grundig evaluering â bare én av ti forfattere slipper
gjennom. OpenStax setter sammen et team av forfattere som kommer sammen for
-å utvikle en mal for et kapittel, og sammen skrive det første utkastet
-(eller reviderer det, i oppkjøpsmodellen). (OpenStax lager ikke bøker med
+å utvikle en mal for et kapittel, og sammen skrive det første utkastet
+(eller reviderer det, i oppkjøpsmodellen). (OpenStax lager ikke bøker med
bare en enkelt forfatter, ettersom David sier at en da risikerer at
-prosjektet går lenger enn planlagt.) Utkastet er fagfellevurdert med ikke
+prosjektet går lenger enn planlagt.) Utkastet er fagfellevurdert med ikke
mindre enn tre vurderinger av hvert kapittel. Et utkast nummer to blir
laget, med kunstnere som lager illustrasjoner og bilder sammen med
-teksten. Boken blir deretter redigert for å sikre at den er grammatisk
-korrekt og med samme stemme. Til slutt går den i produksjon og gjennom en
-endelig korrekturlesing. Hele prosessen er svært tidkrevende.
+teksten. Boken blir deretter redigert for å sikre at den er grammatisk
+korrekt og med samme stemme. Til slutt går den i produksjon og gjennom en
+endelig korrekturlesing. Hele prosessen er svært tidkrevende.
- Alle involverte i denne prosessen får betalt. OpenStax stoler ikke på
-frivillige. Forfattere, korrekturlesere, illustratører og redaktører får
+ Alle involverte i denne prosessen får betalt. OpenStax stoler ikke på
+frivillige. Forfattere, korrekturlesere, illustratører og redaktører får
alle betalt et forskuddshonorar. OpenStax bruker ikke en royalty-modell. En
bestselgende forfatter kan tjene mer penger med den tradisjonelle
publiseringsmodellen, men det gjelder kanskje bare 5 prosent av alle
forfattere. Fra Davids perspektiv, tjener 95 prosent av alle forfattere
bedre med OER 2.0-modellen, da det ikke er noen risiko for dem da pengene
-er forhåndsbetalt.
-
- David tenker på Attribution-lisensen (CC BY) som
-«nyskapningslisensen». Den er kjernen i formålet med OpenStax,
-å la folk bruke lærebøkene deres på nyskapende måter uten å måtte be om
-tillatelse. Det frigjør hele markedet, og har vært sentral for at OpenStax
-skulle kunne få partnere. Det gjøres mye tilpassing av materialet til
-OpenStax. Ved å åpne for friksjonsfri remiksing gir CC BY lærere kontroll
+er forhåndsbetalt.
+
+ David tenker på Attribution-lisensen (CC BY) som
+«nyskapningslisensen». Den er kjernen i formålet med OpenStax,
+å la folk bruke lærebøkene deres på nyskapende måter uten å måtte be om
+tillatelse. Det frigjør hele markedet, og har vært sentral for at OpenStax
+skulle kunne få partnere. Det gjøres mye tilpassing av materialet til
+OpenStax. Ved å åpne for friksjonsfri remiksing gir CC BY lærere kontroll
og akademisk frihet.
- Å bruke CC er også et godt eksempel på strategier som tradisjonelle utgivere
-ikke kan bruke. Tradisjonelle utgivere må stole på opphavsretten for å
-hindre kopiering, og investere tungt i å følge opp digitale rettigheter for
-å sikre at bøkene deres ikke blir delt. Ved hjelp av CC BY unngår OpenStax
-å måtte håndtere digitale rettigheter og medfølgende
-kostnader. OpenStax-bøker kan kopieres og deles igjen og igjen. CC BY endrer
+ Ã
bruke CC er også et godt eksempel på strategier som tradisjonelle utgivere
+ikke kan bruke. Tradisjonelle utgivere må stole på opphavsretten for å
+hindre kopiering, og investere tungt i å følge opp digitale rettigheter for
+å sikre at bøkene deres ikke blir delt. Ved hjelp av CC BY unngår OpenStax
+å måtte håndtere digitale rettigheter og medfølgende
+kostnader. OpenStax-bøker kan kopieres og deles igjen og igjen. CC BY endrer
betingelsene og utnytter ineffektiviteten i det tradisjonelle markedet.
Pr. 16. september 2016 kan OpenStax vise endel imponerende resultater. Her
fra OpenStax-faktablad (OpenStax at a Glance fact sheet) i den seneste
presseinformasjonen:
- Bøker publisert: 23
+ Bøker publisert: 23
Studenter som har brukt OpenStax: 1,6 millioner
Penger spart for studenter: 155 millioner dollar
- Penger spart for studenter i studieåret 2016/17: 77 millioner dollar
+ Penger spart for studenter i studieåret 2016/17: 77 millioner dollar
Skoler som har brukt OpenStax: 2 668 (dette tallet viser alle institusjoner
-som bruker minst én OpenStax lærebok. Av 2 668 skoler er 517 toårige
-høgskoler, 835 fireårige høgskoler og universiteter, og 344 høyskoler og
+som bruker minst én OpenStax lærebok. Av 2 668 skoler er 517 toårige
+høgskoler, 835 fireårige høgskoler og universiteter, og 344 høyskoler og
universiteter utenfor USA)
- Mens OpenStax hittil har vært fokusert på USA, skjer den utenlandske
-innføringen spesielt på feltene innen vitenskap, teknologi, ingeniørfag og
+ Mens OpenStax hittil har vært fokusert på USA, skjer den utenlandske
+innføringen spesielt på feltene innen vitenskap, teknologi, ingeniørfag og
matematikk (STEM (Science, technology, engineering, and
-mathematics)). Storskala spredning i USA sees på som en nødvendig
+mathematics)). Storskala spredning i USA sees på som en nødvendig
forutsetning for internasjonal interesse.
- OpenStax har primært fokusert på innledende høyskolekurs (college courses)
-hvor det er mange registrerte, men de begynner å tenke vertikalt – på et
+ OpenStax har primært fokusert på innledende høyskolekurs (college courses)
+hvor det er mange registrerte, men de begynner Ã¥ tenke vertikalt â pÃ¥ et
bredt tilbud for en bestemt gruppe, eller et bestemt behov. David synes det
-ville være veldig bra hvis OpenStax kunne gi tilgang til gratis lærebøker
+ville være veldig bra hvis OpenStax kunne gi tilgang til gratis lærebøker
gjennom hele pensumet, for eksempel for en sykepleierutdanning.
- Til slutt, for OpenStax-suksess handler ikke bare om spredning av lærebøker
+ Til slutt, for OpenStax-suksess handler ikke bare om spredning av lærebøker
og besparelser for studentene. Det er et menneskelig aspekt ved arbeidet,
-som det er vanskelig å kvantifisere, men er utrolig viktig. De får
+som det er vanskelig å kvantifisere, men er utrolig viktig. De får
e-postmeldinger fra studenter om hvordan OpenStax reddet dem fra vanskelige
-valg som å kjøpe mat eller en lærebok. OpenStax ønsker også å vurdere
-effekten bøkene deres har på læringseffektiviteten, utholdenheten og
-fullførelsen. Ved å bygge på en åpen forretningsmodell basert på Creative
-Commons, gjør OpenStax det mulig for alle studenter som ønsker å skaffe seg
-en utdanning å kunne få den.
- Kapittel 19. Amanda Palmer| |
+valg som å kjøpe mat eller en lærebok. OpenStax ønsker også å vurdere
+effekten bøkene deres har på læringseffektiviteten, utholdenheten og
+fullførelsen. Ved å bygge på en åpen forretningsmodell basert på Creative
+Commons, gjør OpenStax det mulig for alle studenter som ønsker å skaffe seg
+en utdanning å kunne få den.
+ Kapittel 19. Amanda Palmer| Â |
Amanda Palmer er en musiker, kunstner og skribent. Basert i USA.
http://amandapalmer.net
Inntektsmodell: Folkefinansiering
(abonnementsbasert), betaling for fysiske kopier, varesalg
Dato for intervju: 15. desember 2015
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
}
\end{flushright} |
- Siden starten på sin karrière, har Amanda Palmer vært på det hun kaller en
-«planløs reise», kontinuerlig eksperimenterende med å finne nye
-måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.
-
- I sin bestselgerbok, «The Art of Asking», formulerer Amanda
-nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter å strebe etter –
-«det ideelle punktet ... der kunstneren fritt kan dele, og direkte
-føle etterklangen av sine kunstneriske gaver til samfunnet, og leve av
-det».
-
- Mens hun for egen del synes å ha funnet en bra balanse, er Amanda den første
-til å erkjenne at det ikke er noen mirakelkur. Hun mener den digitale
-tidsalderen både er spennende og frustrerende for skapere. «På den ene
-side har vi denne nydelige muligheten til å dele», sa
-Amanda. «På den andre siden har man en haug forvirrede kunstnere som
-lurer på hvordan man får tak i penger til å kjøpe mat, slik at mer kunst kan
-skapes.»
-
- Amanda begynte sin kunstneriske karrière som gateartist. Hun kunne kle seg i
-en antikk brudekjole, male ansiktet hvitt, stå på en stabel melkekasser, og
+ Siden starten på sin karrière, har Amanda Palmer vært på det hun kaller en
+«planløs reise», kontinuerlig eksperimenterende med å finne nye
+måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.
+
+ I sin bestselgerbok, «The Art of Asking», formulerer Amanda
+nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter Ã¥ strebe etter â
+«det ideelle punktet ... der kunstneren fritt kan dele, og direkte
+føle etterklangen av sine kunstneriske gaver til samfunnet, og leve av
+det».
+
+ Mens hun for egen del synes å ha funnet en bra balanse, er Amanda den første
+til å erkjenne at det ikke er noen mirakelkur. Hun mener den digitale
+tidsalderen både er spennende og frustrerende for skapere. «På den ene
+side har vi denne nydelige muligheten til å dele», sa
+Amanda. «På den andre siden har man en haug forvirrede kunstnere som
+lurer på hvordan man får tak i penger til å kjøpe mat, slik at mer kunst kan
+skapes.»
+
+ Amanda begynte sin kunstneriske karrière som gateartist. Hun kunne kle seg i
+en antikk brudekjole, male ansiktet hvitt, stå på en stabel melkekasser, og
levere ut blomster til fremmede som en del av en taus, dramatisk
-opptreden. Hun samlet inn penger i en lue. De fleste gikk forbi henne uten å
-stoppe, men noen få viktige stoppet for å se og legge noen penger i lua for
-å vise sin takknemlighet. I stedet for å dvele ved de fleste menneskene som
-ignorerte henne, følte hun takknemlighet for dem som stoppet. «Alt jeg
-trengte var … noen mennesker», skrev hun i sin bok. «Nok
-folk. Nok til å gjøre det verdt å komme tilbake neste dag, nok folk til å
-hjelpe meg å betale husleia og sette mat på bordet. Nok til at jeg kunne
-fortsette å lage kunst.»
+opptreden. Hun samlet inn penger i en lue. De fleste gikk forbi henne uten å
+stoppe, men noen få viktige stoppet for å se og legge noen penger i lua for
+å vise sin takknemlighet. I stedet for å dvele ved de fleste menneskene som
+ignorerte henne, følte hun takknemlighet for dem som stoppet. «Alt jeg
+trengte var ⦠noen mennesker», skrev hun i sin bok. «Nok
+folk. Nok til å gjøre det verdt å komme tilbake neste dag, nok folk til å
+hjelpe meg å betale husleia og sette mat på bordet. Nok til at jeg kunne
+fortsette å lage kunst.»
Amanda har kommet langt siden dagene som gateartist, men karrieren hennes
-domineres fortsatt av den samme følelsen, å finne måter å nå «sitt
-publikum i mengden», og føle takknemlighet når hun gjør det. Med
-bandet sitt, Dresden Dolls, prøvde Amanda å gå den tradisjonelle veien med å
-signere med et plateselskap. Det virket ikke, av en rekke årsaker, men én av
-dem var at selskapet absolutt ikke hadde noen interesse for Amandas syn på
-suksess. De ønsket slagere, men å lage musikk for massene var aldri det
-Amanda og Dresden Dolls hadde som mål.
-
- Etter at hun forlot plateselskapet i 2008, begynte hun å eksperimentere med
-ulike måter å leve på. Hun ga ut musikk direkte til publikum uten
-involvering av mellommann, la ut digitale filer på «betal hva du
-vil»-basis, og solgte CD-er og vinyl. Hun gjorde også penger på
-sanntids-opptredener og varesalg. Til slutt, i 2012 besluttet hun å prøve
-seg på en slags folkefinansiering som vi alle vet så godt hva er i
-dag. Hennes Kickstarter-prosjekt startet med et mål om 100 000 dollar, og
+domineres fortsatt av den samme følelsen, å finne måter å nå «sitt
+publikum i mengden», og føle takknemlighet når hun gjør det. Med
+bandet sitt, Dresden Dolls, prøvde Amanda å gå den tradisjonelle veien med å
+signere med et plateselskap. Det fungert ikke for henne, av en rekke
+årsaker, men én av dem var at selskapet absolutt ikke hadde noen interesse
+for Amandas syn på suksess. De ønsket slagere, men å lage musikk for massene
+var aldri det Amanda og Dresden Dolls hadde som mål.
+
+ Etter at hun forlot plateselskapet i 2008, begynte hun å eksperimentere med
+ulike måter å leve på. Hun ga ut musikk direkte til publikum uten
+involvering av mellommann, la ut digitale filer på «betal hva du
+vil»-basis, og solgte CD-er og vinyl. Hun gjorde også penger på
+sanntids-opptredener og varesalg. Til slutt, i 2012 besluttet hun å prøve
+seg på en slags folkefinansiering som vi alle vet så godt hva er i
+dag. Hennes Kickstarter-prosjekt startet med et mål om 100 000 dollar, og
hun fikk inn 1,2 millioner dollar. Det er fortsatt et av de mest vellykkede
Kickstarter-prosjektene gjennom tidene.
- I dag har Amanda gått bort fra folkefinansiering for spesifikke prosjekter,
-og får i stedet vedvarende økonomisk støtte fra sin tilhengerskare på
-Patreon, et nettsted for folkefinansiering som lar kunstnere få regelmessige
-donasjoner fra fans. Mer enn åtte tusen mennesker har meldt seg for å støtte
+ I dag har Amanda gått bort fra folkefinansiering for spesifikke prosjekter,
+og får i stedet vedvarende økonomisk støtte fra sin tilhengerskare på
+Patreon, et nettsted for folkefinansiering som lar kunstnere få regelmessige
+donasjoner fra fans. Mer enn åtte tusen mennesker har meldt seg for å støtte
henne, slik at hun kan lage musikk, kunst, og andre kreative
-«ting» hun blir inspirert til å gjøre. De repeterende
-innsamlingskampanjene gjøres «per ting». Alt innhold hun lager
-gjøres fritt tilgjengelig med en Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisens
+«ting» hun blir inspirert til å gjøre. De repeterende
+innsamlingskampanjene gjøres «per ting». Alt innhold hun lager
+gjøres fritt tilgjengelig med en Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisens
(CC BY-NC-SA).
- Å gi musikken og kunsten Creative Commons-lisenser begrenser utvilsomt
-hennes valgmuligheter for hvordan hun skaffer seg et levebrød. Men å dele
-verkene sine har vært en del av hennes modell siden starten av karrieren,
-selv før hun oppdaget Creative Commons. Amanda sier at Dresden Dolls brukte
-å få ti e-poster pr. uke fra fans som spurte om de kunne bruke hennes musikk
-i forskjellige prosjekter. De sa ja til alle forespørsler, så lenge det ikke
-var for et helt inntektsgivende formål. Samtidig brukte de en kortfattet
-avtale skrevet av Amanda selv. «Jeg fikk alle til å signere den
-kontrakten så jeg ikke gjorde bandet sårbart for at noen senere brukte vår
-musikk i en annonse for Camel-sigaretter», sa Amanda. Straks hun
-oppdaget Creative Commons, var det en lett beslutning å ta i bruk lisensene
-fordi det ga dem en mer formell og standardisert måte å gjøre hva de hadde
+ Ã
gi musikken og kunsten Creative Commons-lisenser begrenser utvilsomt
+hennes valgmuligheter for hvordan hun skaffer seg et levebrød. Men å dele
+verkene sine har vært en del av hennes modell siden starten av karrieren,
+selv før hun oppdaget Creative Commons. Amanda sier at Dresden Dolls brukte
+å få ti e-poster pr. uke fra fans som spurte om de kunne bruke hennes musikk
+i forskjellige prosjekter. De sa ja til alle forespørsler, så lenge det ikke
+var for et helt inntektsgivende formål. Samtidig brukte de en kortfattet
+avtale skrevet av Amanda selv. «Jeg fikk alle til å signere den
+kontrakten så jeg ikke gjorde bandet sårbart for at noen senere brukte vår
+musikk i en annonse for Camel-sigaretter», sa Amanda. Straks hun
+oppdaget Creative Commons, var det en lett beslutning å ta i bruk lisensene
+fordi det ga dem en mer formell og standardisert måte å gjøre hva de hadde
gjort hele tiden. De ikke-kommersielle lisensene var et naturlig valg.
- Amanda omfavner måten tilhengerne hennes deler og bygger videre på musikken
-hennes. I «The Art of Asking» skrev hun at noen av tilhengerne
-har laget uoffisielle videoer med hennes musikk. De overgår faktisk de
-offisielle videoene i antall visninger på YouTube. I stedet for å se på
-dette som en slags konkurranse, synes Amanda det er flott. «Jeg
-startet med dette fordi jeg ønsket å dele musikkgleden», sier hun.
-
- Dette er symbolsk for at nesten alt hun gjør i sin karrière, er motivert av
-et ønske om å knytte seg til fansen. I starten av karrieren startet bandet
-med konserter på hjemmefester. Ettersom samlingene vokste, ble linjen mellom
-fans og venner helt uskarpe. «Ikke bare visste våre tidligste fans
-hvor jeg bodde, og hvor vi øvde, men de fleste av dem hadde også vært inne
-på kjøkkenet mitt», skrev Amanda i «The Art of Asking».
-
- Selv om fan-basen nå er stor og global, fortsetter hun å søke denne typen
-menneskelig kobling med fansen. Hun søker personlig kontakt med fansen hver
-gang hun får en sjanse. Hennes vellykkede folkefinansiering på Kickstarter
-omfattet femti konserter på fester hjemme hos tilhengere. Hun tilbringer
+ Amanda omfavner måten tilhengerne hennes deler og bygger videre på musikken
+hennes. I «The Art of Asking» skrev hun at noen av tilhengerne
+har laget uoffisielle videoer med hennes musikk. De overgår faktisk de
+offisielle videoene i antall visninger på YouTube. I stedet for å se på
+dette som en slags konkurranse, synes Amanda det er flott. «Jeg
+startet med dette fordi jeg ønsket å dele musikkgleden», sier hun.
+
+ Dette er symbolsk for at nesten alt hun gjør i sin karrière, er motivert av
+et ønske om å knytte seg til fansen. I starten av karrieren startet bandet
+med konserter på hjemmefester. Ettersom samlingene vokste, ble linjen mellom
+fans og venner helt uskarpe. «Ikke bare visste våre tidligste fans
+hvor jeg bodde, og hvor vi øvde, men de fleste av dem hadde også vært inne
+på kjøkkenet mitt», skrev Amanda i «The Art of Asking».
+
+ Selv om fan-basen nå er stor og global, fortsetter hun å søke denne typen
+menneskelig kobling med fansen. Hun søker personlig kontakt med fansen hver
+gang hun får en sjanse. Hennes vellykkede folkefinansiering på Kickstarter
+omfattet femti konserter på fester hjemme hos tilhengere. Hun tilbringer
flere timer med signering etter konserter. Det hjelper at Amanda har en
dynamisk og engasjerende personlighet som umiddelbart trekker folk til seg,
-men en stor del av hennes evne til å få kontakt med folk er viljen hennes
-til å lytte. «Å lytte raskt og vise omsorg umiddelbart er en egen
-ferdighet», skrev Amanda.
-
- En del av tilknytningen fansen føler til Amanda er hvor mye de vet om hennes
-liv. Snarere enn å prøve å skape en offentlig person eller et bilde, lever
-hun i hovedsak livet som en åpen bok. Hun har skrevet åpent om utrolig
-personlige hendelser i livet sitt, og hun er ikke redd for å være sårbar. Å
-ha den slags tillit til fansen – tilliten som kreves for å være virkelig
-ærlig – avler tillit fra fansen i retur. Når hun møter fans for første gang
-etter en forestilling, kan de helt riktig føle at de kjenner henne.
- «Med sosiale medier er vi så opptatt av bildets utseende, at vi
-glemmer å være mennesker i å vise våre feil og sårbarhet, noe som faktisk
-skaper en dypere forbindelse til forskjell fra det å bare se fantastisk
-ut», sa Amanda. «Alt i kulturen vår forteller oss noe
-annet. Min erfaring har vist meg at risikoen ved å vise ens sårbarhet,
-nesten alltid er verdt det.»
-
- Ikke bare avslører hun intime detaljer om sitt liv til dem, hun sover på
-deres sofaer, lytter til deres historier, gråter med dem. Kort sagt, hun
-behandler fansen som venner på nesten alle mulige måter, selv når de er
-fullstendig fremmede. Denne mentaliteten, at fans er venner – er helt
-sammenvevd med Amandas suksess som kunstner. Det er også vevd sammen med
-hennes bruk av Creative Commons-lisenser. Fordi det er det du gjør med
-vennene dine – du deler.
-
- Etter år med investert tid og energi i å bygge tillit til fansen, har hun et
-sterkt nok forhold til dem til å be om støtte gjennom
-Betal-hva-du-vil-donasjoner, Kickstarter, Patreon, eller selv å be dem å ta
-i et tak på en konsert. Som Amanda forklarer det, folkefinansiering (noe som
-virkelig er hva alle disse forskjellige tingene er) er å be om støtte fra
-folk som kjenner og stoler på deg. Personer som føler at de personlig har
+men en stor del av hennes evne til å få kontakt med folk er viljen hennes
+til Ã¥ lytte. «Ã
lytte raskt og vise omsorg umiddelbart er en egen
+ferdighet», skrev Amanda.
+
+ En del av tilknytningen fansen føler til Amanda er hvor mye de vet om hennes
+liv. Snarere enn å prøve å skape en offentlig person eller et bilde, lever
+hun i hovedsak livet som en åpen bok. Hun har skrevet åpent om utrolig
+personlige hendelser i livet sitt, og hun er ikke redd for Ã¥ være sÃ¥rbar. Ã
+ha den slags tillit til fansen â tilliten som kreves for Ã¥ være virkelig
+ærlig â avler tillit fra fansen i retur. NÃ¥r hun møter fans for første gang
+etter en forestilling, kan de helt riktig føle at de kjenner henne.
+ «Med sosiale medier er vi så opptatt av bildets utseende, at vi
+glemmer å være mennesker i å vise våre feil og sårbarhet, noe som faktisk
+skaper en dypere forbindelse til forskjell fra det å bare se fantastisk
+ut», sa Amanda. «Alt i kulturen vår forteller oss noe
+annet. Min erfaring har vist meg at risikoen ved å vise ens sårbarhet,
+nesten alltid er verdt det.»
+
+ Ikke bare avslører hun intime detaljer om sitt liv til dem, hun sover på
+deres sofaer, lytter til deres historier, gråter med dem. Kort sagt, hun
+behandler fansen som venner på nesten alle mulige måter, selv når de er
+fullstendig fremmede. Denne mentaliteten, at fans er venner â er helt
+sammenvevd med Amandas suksess som kunstner. Det er også vevd sammen med
+hennes bruk av Creative Commons-lisenser. Fordi det er det du gjør med
+vennene dine â du deler.
+
+ Etter år med investert tid og energi i å bygge tillit til fansen, har hun et
+sterkt nok forhold til dem til å be om støtte gjennom
+Betal-hva-du-vil-donasjoner, Kickstarter, Patreon, eller selv å be dem å ta
+i et tak på en konsert. Som Amanda forklarer det, folkefinansiering (noe som
+virkelig er hva alle disse forskjellige tingene er) er å be om støtte fra
+folk som kjenner og stoler på deg. Personer som føler at de personlig har
investert i din suksess.
- «Når du åpent, virkelig stoler mennesker, tar de ikke bare vare på
-deg, de blir dine allierte, din familie», skrev hun. Det er virkelig
-en følelse av samhold hos kjernen av hennes fans. Fra starten av oppfordret
-Amanda og bandet hennes folk til å kle seg opp til sine forestillinger. De
-dyrket en bevisst følelse av tilhørighet til «denne rare lille
-familien».
-
- Slik intimitet med fans er ikke mulig, eller egentlig ønskelig for alle
-artister. «Jeg tar det ikke for gitt at jeg tilfeldigvis er den typen
-person som elsker å danse omkring med fremmede», sa
-Amanda. «Jeg erkjenner at det ikke nødvendigvis er alles forestilling
-om å ha det trivelig. Alle gjør det forskjellig. Å gjenta hva jeg har gjort,
-fungerer ikke for andre hvis det ikke er en glede for dem. Det gjelder å
-finne en måte å kanalisere energien sin på som gleder deg selv.»
+ «Når du åpent, virkelig stoler mennesker, tar de ikke bare vare på
+deg, de blir dine allierte, din familie», skrev hun. Det er virkelig
+en følelse av samhold hos kjernen av hennes fans. Fra starten av oppfordret
+Amanda og bandet hennes folk til å kle seg opp til sine forestillinger. De
+dyrket en bevisst følelse av tilhørighet til «denne rare lille
+familien».
+
+ Slik intimitet med fans er ikke mulig, eller egentlig ønskelig for alle
+artister. «Jeg tar det ikke for gitt at jeg tilfeldigvis er den typen
+person som elsker å danse omkring med fremmede», sa
+Amanda. «Jeg erkjenner at det ikke nødvendigvis er alles forestilling
+om Ã¥ ha det trivelig. Alle gjør det forskjellig. Ã
gjenta hva jeg har gjort,
+fungerer ikke for andre hvis det ikke er en glede for dem. Det gjelder å
+finne en måte å kanalisere energien sin på som gleder deg selv.»
Men mens Amanda frydefullt samhandler med fansen, og involverer dem i sitt
-arbeid så mye som mulig, beholder hun én jobb primært for seg selv – å
+arbeid sÃ¥ mye som mulig, beholder hun én jobb primært for seg selv â Ã¥
skrive musikken. Hun elsker kreativiteten som fansen bruker, og tilpasser
-sitt arbeid, men med vilje involverer hun dem ikke i den første fasen av
-sitt kunstneriske arbeid. Og selvfølgelig, sangene og musikken er det som i
-utgangspunktet trekker folk til Amanda Palmer. Det er bare når hun har
-koblet til mennesker gjennom musikken sin at hun så kan begynne å bygge bånd
-på et mer personlig nivå, både personlig og på nettet. I sin bok beskriver
-Amanda at det er som å kaste et nett. Det starter med kunst, og deretter
-styrkes båndet med menneskelige relasjoner.
-
- For Amanda er hele poenget med å være kunstner å etablere og opprettholde
-denne kontakten. «Det høres så banalt ut», sa hun, «men
-min erfaring, med førti år på denne planeten, har vist meg en åpenbar
-sannhet. Forbindelser med mennesker føles så mye bedre og mer
-tilfredsstillende enn å nærme seg kunst med et kapitalistisk blikk. Det er
-ikke noe mer tilfredsstillende mål enn at noen forteller deg at hva du gjør,
-virkelig er av verdi for dem.»
-
- Som hun forklarer det; når en fan gir henne en ti-dollarseddel, er det
+sitt arbeid, men med vilje involverer hun dem ikke i den første fasen av
+sitt kunstneriske arbeid. Og selvfølgelig, sangene og musikken er det som i
+utgangspunktet trekker folk til Amanda Palmer. Det er bare når hun har
+koblet til mennesker gjennom musikken sin at hun så kan begynne å bygge bånd
+på et mer personlig nivå, både personlig og på nettet. I sin bok beskriver
+Amanda at det er som å kaste et nett. Det starter med kunst, og deretter
+styrkes båndet med menneskelige relasjoner.
+
+ For Amanda er hele poenget med å være kunstner å etablere og opprettholde
+denne kontakten. «Det høres så banalt ut», sa hun, «men
+min erfaring, med førti år på denne planeten, har vist meg en åpenbar
+sannhet. Forbindelser med mennesker føles så mye bedre og mer
+tilfredsstillende enn å nærme seg kunst med et kapitalistisk blikk. Det er
+ikke noe mer tilfredsstillende mål enn at noen forteller deg at hva du gjør,
+virkelig er av verdi for dem.»
+
+ Som hun forklarer det; når en fan gir henne en ti-dollarseddel, er det
vanligvis hva de med det sier at pengene symboliserer at musikken ga dem noe
av dypere verdi. For Amanda er kunst ikke bare et produkt, det er en
-relasjon. Sett slik, er det Amanda gjør i dag ikke så forskjellig fra hva
+relasjon. Sett slik, er det Amanda gjør i dag ikke så forskjellig fra hva
hun gjorde som ung gateartist. Hun deler sin musikk og andre kunstneriske
-gaver. Hun deler seg selv. Og istedenfor å presse folk til å hjelpe henne,
-lar hun dem gjøre det.
- Kapittel 20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)| |
+gaver. Hun deler seg selv. Og istedenfor å presse folk til å hjelpe henne,
+lar hun dem gjøre det.
+ Kapittel 20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)| Â |
PLOS (Public Library of Science) er en ideell organisasjon som utgir et
bibliotek av akademiske tidsskrifter og annen vitenskapelig litteratur.
-Grunnlagt i år 2000 i USA.
+Grunnlagt i år 2000 i USA.
http://plos.org
- Inntektsmodell: Innholdsleverandører
-betaler en artikkelprosessavgift for å bli publisert i tidsskiftet
+ Inntektsmodell: Innholdsleverandører
+betaler en artikkelprosessavgift for å bli publisert i tidsskiftet
Dato for intervju: 7. mars 2016
Intervjuet: Louise Page, utgiver
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Paul Stacey
}
\end{flushright} |
The Public Library of Science (PLOS) (Det offentlige biblioteket for
-vitenskap) startet i 2000 da tre ledende forskere – Harold E. Varmus,
-Patrick O. Brown og Michael Eisen – startet en underskriftskampanje på
-nettet. De ba forskere om å stoppe å sende artikler til journaler som ikke
+vitenskap) startet i 2000 da tre ledende forskere â Harold E. Varmus,
+Patrick O. Brown og Michael Eisen â startet en underskriftskampanje pÃ¥
+nettet. De ba forskere om å stoppe å sende artikler til journaler som ikke
gjorde den fulle teksten av artiklene fritt tilgjengelig umiddelbart, eller
-innen seks måneder. Selv om titusenvis signerte oppropet, fulgte de fleste
+innen seks måneder. Selv om titusenvis signerte oppropet, fulgte de fleste
ikke opp. I august 2001 kunngjorde Patrick og Michael at de ville starte sin
-egen ideelle publiseringsoperasjon for å gjøre akkurat hva oppropet
-lovet. Med oppstartsstøtte fra Gordon og Betty Moore Foundation, ble PLOS
-lansert for å gi ut nye tidsskrifter med åpen tilgang for biomedisin, med
+egen ideelle publiseringsoperasjon for å gjøre akkurat hva oppropet
+lovet. Med oppstartsstøtte fra Gordon og Betty Moore Foundation, ble PLOS
+lansert for å gi ut nye tidsskrifter med åpen tilgang for biomedisin, med
forskningsartikler utgitt med Attribution (CC BY)-lisenser.
Tradisjonelt starter vitenskapelig publisering med at en forfatter sender et
manuskript til en utgiver. Etter interne tekniske og etiske betraktninger
-blir artikkelen deretter gjennomgått for å avgjøre om kvaliteten på arbeidet
-er akseptabel for publisering. Så snart den er akseptert, tar utgiveren
+blir artikkelen deretter gjennomgått for å avgjøre om kvaliteten på arbeidet
+er akseptabel for publisering. SÃ¥ snart den er akseptert, tar utgiveren
artikkelen gjennom prosessen med redigering, sats og eventuell publisering i
-en trykket eller elektronisk publikasjon. Tradisjonelle journalutgivere får
-dekket kostnader, og har fortjeneste på en abonnementsavgift til
-biblioteker, eller en tilgangsavgift fra brukere som ønsker å lese journalen
+en trykket eller elektronisk publikasjon. Tradisjonelle journalutgivere får
+dekket kostnader, og har fortjeneste på en abonnementsavgift til
+biblioteker, eller en tilgangsavgift fra brukere som ønsker å lese journalen
eller artikkelen.
- For Louise Page, den gjeldende utgiveren av PLOS, gir denne tradisjonelle
-modellen forskjellsbehandling. Tilgang er begrenset til dem som kan
-betale. Mest forskning er finansiert via offentlige organer, det vil si med
-offentlige midler. Det er urettferdig at publikum, som finansierte
-forskningen, blir pålagt å betale en gang til for tilgang til
-resultatene. Ikke alle vil ha råd til å betale de stadig økende
-abonnementsavgiftene utgiverne krever, spesielt når bibliotekenes budsjetter
+ For Louise Page, den gjeldende utgiveren av PLOS, resulterer denne
+tradisjonelle modellen i forskjellsbehandling. Tilgang er begrenset til dem
+som kan betale. Mest forskning er finansiert via offentlige organer, det vil
+si med offentlige midler. Det er urettferdig at publikum, som finansierte
+forskningen, blir pålagt å betale en gang til for tilgang til
+resultatene. Ikke alle vil ha råd til å betale de stadig økende
+abonnementsavgiftene utgiverne krever, spesielt når bibliotekenes budsjetter
reduseres. Begrenset tilgang til resultatene av vitenskapelig forskning
bremser formidling av denne forskningen, og utvikling av fagfeltet. Det var
-på tide med en ny modell.
+på tide med en ny modell.
- Denne nye modellen ble kjent som åpen tilgang. Den er gratis og med åpen
-tilgang på Internett. Åpne forskningsartikler ligger ikke bak en
-betalingsvegg, og krever ikke pålogging. En viktig fordel med åpen tilgang
-er at den tillater folk å fritt bruke, kopiere og distribuere artikler, da
-de er primært publisert under en Attribution (CC BY)-lisens (som bare krever
+ Denne nye modellen ble kjent som åpen tilgang. Den er gratis og med åpen
+tilgang pÃ¥ Internett. Ã
pne forskningsartikler ligger ikke bak en
+betalingsvegg, og krever ikke pålogging. En viktig fordel med åpen tilgang
+er at den tillater folk å fritt bruke, kopiere og distribuere artikler, da
+de er primært publisert under en Attribution (CC BY)-lisens (som bare krever
at brukeren angir passende henvisning). Og enda viktigere,
-beslutningstakere, klinikere, gründere, lærere og studenter verden rundt har
+beslutningstakere, klinikere, gründere, lærere og studenter verden rundt har
fri og betimelig tilgang til den nyeste forskningen umiddelbart ved
publisering.
- Imidlertid krever åpen tilgang at forretningsmodellen for
-forskningspublisering må gjennomgås på nytt. Heller enn å kreve en
-abonnementsavgift for journalen, besluttet PLOS å snu modellen på hodet og
+ Imidlertid krever åpen tilgang at forretningsmodellen for
+forskningspublisering må gjennomgås på nytt. Heller enn å kreve en
+abonnementsavgift for journalen, besluttet PLOS å snu modellen på hodet og
kreve et publiseringsgebyr, kjent som en artikkelbehandlingskostnad. Denne
forskuddsavgiften, vanligvis betalt av den som finansierer forskningen,
eller forfatterens institusjon, dekker utgifter som redaksjonell
-gjennomgang, organisering av fagfellevurdering, journalproduksjon, plass på
+gjennomgang, organisering av fagfellevurdering, journalproduksjon, plass på
nettet og fremleggelse. Avgifter er pr. artikkel, og faktureres ved aksept
-for publisering. Det er ingen ekstrakostnader basert på antall ord,
+for publisering. Det er ingen ekstrakostnader basert på antall ord,
tegninger, tall eller andre elementer.
- Å beregne artikkelbehandlingsavgiften krever å ta med alle kostnader
-forbundet med å publisere tidsskriftet, og fastsette en kostnad pr. artikkel
+ Ã
beregne artikkelbehandlingsavgiften krever å ta med alle kostnader
+forbundet med å publisere tidsskriftet, og fastsette en kostnad pr. artikkel
som samlet dekker kostnadene. For PLOSs tidsskrifter i biologi, medisin,
-genetikk, beregningsbiologi, forsømte tropiske sykdommer og patogener,
+genetikk, beregningsbiologi, forsømte tropiske sykdommer og patogener,
varierer betalingen for artikkelbehandlingen fra 2250 dollar til 2900
dollar. Betalingen for artikkelpublikasjoner i PLOS ONE, et tidsskrift
startet i 2006, er like under 1500 dollar.
- PLOS mener at mangel på midler ikke bør være en barriere for
-publisering. Siden begynnelsen, har PLOS gitt betalingsstøtte til
-enkeltpersoner og institusjoner for å hjelpe forfattere som ikke har råd til
+ PLOS mener at mangel på midler ikke bør være en barriere for
+publisering. Siden begynnelsen, har PLOS gitt betalingsstøtte til
+enkeltpersoner og institusjoner for å hjelpe forfattere som ikke har råd til
kostnadene for artikkelbehandling.
- Louise identifiserer markedsføring som et område med stor forskjell mellom
-PLOS og tradisjonelle tidsskriftsutgivere. Tradisjonelle tidsskrifter må
-investere tungt i ansatte, bygninger og infrastruktur for å markedsføre sine
-tidsskrifter og overbevise kunder om å abonnere. Å begrense tilgang til
-abonnenter betyr at verktøy for å administrere tilgangskontroll blir
-nødvendig. De bruker millioner av dollar på systemer for tilgangskontroll,
+ Louise identifiserer markedsføring som et område med stor forskjell mellom
+PLOS og tradisjonelle tidsskriftsutgivere. Tradisjonelle tidsskrifter må
+investere tungt i ansatte, bygninger og infrastruktur for å markedsføre sine
+tidsskrifter og overbevise kunder om Ã¥ abonnere. Ã
begrense tilgang til
+abonnenter betyr at verktøy for å administrere tilgangskontroll blir
+nødvendig. De bruker millioner av dollar på systemer for tilgangskontroll,
ansatte som administrerer dem, og selgere. Med PLOS sin
-åpen-tilgang-publisering er det ikke behov for disse massive utgiftene;
-artiklene er fri, åpne og tilgjengelig for alle ved publisering. I tillegg
-pleier tradisjonelle utgivere å bruke mer på markedsføring til biblioteker,
+Ã¥pen-tilgang-publisering er det ikke behov for disse massive utgiftene;
+artiklene er fri, åpne og tilgjengelig for alle ved publisering. I tillegg
+pleier tradisjonelle utgivere å bruke mer på markedsføring til biblioteker,
som til slutt betaler for abonnementet. PLOS gir bedre service for
-forfattere ved å fremme deres forskning direkte til forskningsfellesskapet
-og gi forfatterne eksponering. Og dette oppfordrer andre forfattere til å
+forfattere ved å fremme deres forskning direkte til forskningsfellesskapet
+og gi forfatterne eksponering. Og dette oppfordrer andre forfattere til å
sende sitt arbeid for publisering.
- For Louise ville PLOS ikke eksistert uten Attribution-lisens (CC BY). Denne
-gjør det veldig klart hvilke rettigheter som er knyttet til innholdet, og
-gir en sikker måte for forskere å gjøre sitt arbeid tilgjengelig, og
-samtidig sikre at de får anerkjennelse (riktige henvisninger). For PLOS er
-alt dette knyttet opp mot hvordan de mener forskningsinnhold skal bli
-publisert og spredd.
+ I følge Louise ville PLOS ikke eksistert uten Attribution-lisens (CC
+BY). Denne gjør det veldig klart hvilke rettigheter som er knyttet til
+innholdet, og gir en sikker måte for forskere å gjøre sitt arbeid
+tilgjengelig, og samtidig sikre at de får anerkjennelse (riktige
+henvisninger). For PLOS er alt dette knyttet opp mot hvordan de mener
+forskningsinnhold skal bli publisert og spredd.
- PLOS har også en bred åpen-datapolitikk. For å få sine forskningsartikler
-publisert må PLOS sine bidragsytere også gjøre data tilgjengelige i en
-offentlig kildebrønn, og gi en erklæring om datatilgjengelighet.
+ PLOS har også en bred åpen-datapolitikk. For å få sine forskningsartikler
+publisert må PLOS sine bidragsytere også gjøre data tilgjengelige i en
+offentlig kildebrønn, og gi en erklæring om datatilgjengelighet.
- Kostnadene til forretningsvirksomhet som følger med den åpne
-tilgangsmodellen følger fortsatt i stor grad den eksisterende
-publiseringsmodellen. PLOS tidsskrifter er bare på nettet, men det
+ Kostnadene til forretningsvirksomhet som følger med den åpne
+tilgangsmodellen følger fortsatt i stor grad den eksisterende
+publiseringsmodellen. PLOS tidsskrifter er bare på nettet, men det
redaksjonelle, fagfellevurdering, produksjon, layout, og publiseringsstadier
-er de samme som for en tradisjonell utgiver. De redaksjonelle gruppene må
-være av klasse. PLOS må fungere like godt, eller helst bedre enn andre
+er de samme som for en tradisjonell utgiver. De redaksjonelle gruppene må
+være av klasse. PLOS må fungere like godt, eller helst bedre enn andre
fremtredende tidsskrifter, slik at forskerne har et valg om hvor de vil
publisere.
- Forskere er påvirket av rangeringer av tidsskrifter, som gjenspeiler
-plasseringen til en journal på sitt fagfelt, den relative vanskeligheten med
-å bli publisert i dette tidsskriftet, og prestisjen knyttet til det. PLOS
-journaler rangerer høyt, selv om de er relativt nye.
+ Forskere er påvirket av rangeringer av tidsskrifter, som gjenspeiler
+plasseringen til en journal på sitt fagfelt, den relative vanskeligheten med
+Ã¥ bli publisert i dette tidsskriftet, og prestisjen knyttet til det. PLOS
+journaler rangerer høyt, selv om de er relativt nye.
- Hvordan forskere blir kjent, og det avtrykk de gir, baseres delvis på hvor
-mange ganger andre forskere siterer deres artikler. Louise sier at når
-forskere vil oppdage og lese andres arbeid innen eget felt, går de til en
-oppsummerer (aggregator) eller en søkemotor, og vanligvis ikke til en
+ Hvordan forskere blir kjent, og det avtrykk de gir, baseres delvis på hvor
+mange ganger andre forskere siterer deres artikler. Louise sier at når
+forskere vil oppdage og lese andres arbeid innen eget felt, går de til en
+oppsummerer (aggregator) eller en søkemotor, og vanligvis ikke til en
bestemt journal. CC BY-lisensiering av PLOSs forskningsartikler sikrer en
enkel tilgang for lesere, og genererer flere tilslag (funn) og sitater for
forfattere.
- Louise mener at åpen tilgang har vært en stor suksess, til noe som har vokst
-fra en bevegelse ledet av en liten kadre (kjerne) av forskere til noe som nå
+ Louise mener at åpen tilgang har vært en stor suksess, til noe som har vokst
+fra en bevegelse ledet av en liten kadre (kjerne) av forskere til noe som nå
er utbredt, og brukes i en eller annen form av enhver
tidsskriftsutgiver. PLOS har hatt en stor virkning. Fra 2012 til 2014
publiserte de flere artikler enn BioMed Central, den opprinnelige
-åpen-tilgangsutgiveren, eller noen andre.
+Ã¥pen-tilgangsutgiveren, eller noen andre.
- PLOS forstyrret ytterligere den tradisjonelle modellen for
+ PLOS utfordrer ytterligere den tradisjonelle modellen for
tidsskriftspublisering med det banebrytende konseptet med et
megatidsskift. Megatidsskriftet PLOS ONE, lansert i 2006, er et akademisk
-tidsskrift med fagfellevurdering og åpen tilgang, som er mye større enn et
-tradisjonelt tidsskrift, og publiserer tusenvis av artikler pr. år, og nyter
+tidsskrift med fagfellevurdering og åpen tilgang, som er mye større enn et
+tradisjonelt tidsskrift, og publiserer tusenvis av artikler pr. år, og nyter
godt av stordriftsfordeler. PLOS ONE har et bredt omfang, dekker
-naturvitenskap og medisin så vel som samfunnsvitenskap og
+naturvitenskap og medisin så vel som samfunnsvitenskap og
humaniora. Gjennomgangen og den redaksjonelle prosessen er mindre
-subjektiv. Artiklene er akseptert for publisering basert på om de er teknisk
-gode snarere enn oppfattet viktighet eller relevans. Dette er svært viktig i
+subjektiv. Artiklene er akseptert for publisering basert på om de er teknisk
+gode snarere enn oppfattet viktighet eller relevans. Dette er svært viktig i
dagens debatt om integritet og reproduserbarhet i forskningen fordi negative
-eller ikke-resultater nå også kan publiseres, noe som generelt avvises av
-tradisjonelle tidsskrifter. PLOS ONE er som alle PLOS-tidsskriftene bare på
-nettet, og ikke som trykksaker. PLOS overfører besparelsene
-stordriftsfordelene gir til forskere og publikum ved å senke kostnadene til
+eller ikke-resultater nå også kan publiseres, noe som generelt avvises av
+tradisjonelle tidsskrifter. PLOS ONE er som alle PLOS-tidsskriftene bare på
+nettet, og ikke som trykksaker. PLOS overfører besparelsene
+stordriftsfordelene gir til forskere og publikum ved å senke kostnadene til
artikkelbehandlingen, som er lavere enn for andre tidsskrifter. PLOS ONE er
-det største tidsskriftet i verden, og har virkelig lagt listen for
+det største tidsskriftet i verden, og har virkelig lagt listen for
storskala-publisering av akademiske artikler. Andre utgivere ser verdien av
-PLOS ONE-modellen, og tilbyr nå egne tverrfaglige fora for å publisere all
+PLOS ONE-modellen, og tilbyr nå egne tverrfaglige fora for å publisere all
solid vitenskap.
Louise skisserte noen andre aspekter av forretningsmodellen for
forskningstidsskrifter som PLOS eksperimenterer med, der hun beskriver hver
-som en slags skyvekontroll som kan justeres for å endre gjeldende praksis.
+som en slags skyvekontroll som kan justeres for å endre gjeldende praksis.
En skyvekontroll gir tidspunktet for publisering. Tidspunktet for
-publisering kan forkortes etter hvert som tidsskriftene blir flinkere til å
+publisering kan forkortes etter hvert som tidsskriftene blir flinkere til å
gi raskere beslutninger til forfattere. Men det er alltid en avveining mot
-omfanget, jo større volum av artikler, jo mer tid vil godkjenningsprosessen
-uunngåelig ta.
+omfanget, jo større volum av artikler, jo mer tid vil godkjenningsprosessen
+uunngåelig ta.
Fagfellevurdering er en annen del av prosessen som kan endres. Det er mulig
-å redefinere hva fagfellevurdering egentlig er, når den skal skje, og hva
-som utgjør den endelige artikkelen for publisering. Louise snakket om
-potensialet for å skifte til en åpen vurderingsprosess, som legger vekt på
-åpenhet i stedet for dobbeltblinde vurderinger. Louise mener vi beveger oss
-inn i en retning der det egentlig er fordelaktig for en forfatter å kjenne
-til hvem som gjennomgår artikkelen deres, og for den som gjennomgår å vite
-at deres vurdering vil være offentlig. En åpen vurderingsprosess kan også
-sikre at alle får anerkjennelse; akkurat nå er anerkjennelsen begrenset til
+å redefinere hva fagfellevurdering egentlig er, når den skal skje, og hva
+som utgjør den endelige artikkelen for publisering. Louise snakket om
+potensialet for å skifte til en åpen vurderingsprosess, som legger vekt på
+Ã¥penhet i stedet for dobbeltblinde vurderinger. Louise mener vi beveger oss
+inn i en retning der det egentlig er fordelaktig for en forfatter å kjenne
+til hvem som gjennomgår artikkelen deres, og for den som gjennomgår å vite
+at deres vurdering vil være offentlig. En åpen vurderingsprosess kan også
+sikre at alle får anerkjennelse; akkurat nå er anerkjennelsen begrenset til
utgiver og forfatter.
Louise sier at forskning med negative resultater er nesten like viktige som
positive resultater. Hvis tidsskrifter publiserte mer forskning med negative
-resultater, ville vi lære hva som ikke fungerte. Det kan også redusere hvor
+resultater, ville vi lære hva som ikke fungerte. Det kan også redusere hvor
mye av forskningshjulet som blir gjenoppfunnet rundt om i verden.
- En annen justerbar praksis er å dele artikler i en tidlig
+ En annen justerbar praksis er å dele artikler i en tidlig
utkastfase. Publisering av forskning i et tidsskrift kan ta lang tid fordi
-artikler må gjennomgå en omfattende fagfellevurdering. Behovet for å raskt
-sirkulere aktuelle resultater i et vitenskapelig samfunn har ført til en
-praksis med å distribuere forhåndsutkast av dokumenter som ennå ikke har
-gjennomgått fagfellevurdering. Dokumentutkast utvider prosessen med
+artikler må gjennomgå en omfattende fagfellevurdering. Behovet for å raskt
+sirkulere aktuelle resultater i et vitenskapelig samfunn har ført til en
+praksis med å distribuere forhåndsutkast av dokumenter som ennå ikke har
+gjennomgått fagfellevurdering. Dokumentutkast utvider prosessen med
fagfellevurdering, slik at forfatterne mottar en tidlig tilbakemelding fra
-en bred gruppe av kolleger som kan hjelpe med å revidere og forberede
-artikkelen før den leveres inn. Å sette til side fordelene med
-dokumentutkast er forfatterbekymringer for ikke å komme først med å legge
+en bred gruppe av kolleger som kan hjelpe med å revidere og forberede
+artikkelen før den leveres inn. Ã
sette til side fordelene med
+dokumentutkast er forfatterbekymringer for ikke å komme først med å legge
frem resultater fra sin egen forskning. Andre forskere kan se funn som
-forfatteren av dokumentutkastet ennå ikke har tenkt på. Imidlertid vil
-dokumentutkast hjelpe forskere med å få ut sine funn tidlig og etablere
-forrang. En stor utfordring er at forskerne ikke har mye tid til å
+forfatteren av dokumentutkastet ennå ikke har tenkt på. Imidlertid vil
+dokumentutkast hjelpe forskere med å få ut sine funn tidlig og etablere
+forrang. En stor utfordring er at forskerne ikke har mye tid til å
kommentere dokumentutkast.
- Hva som utgjør et tidsskrift kan også endres. Idéen om en vitenskapelig
-artikkel som skrevet ut, innbundet, og i en bibliotekstabel, er utdatert. Å
-være digital og på nettet åpner opp for nye muligheter, for eksempel et
+ Hva som utgjør et tidsskrift kan også endres. Idéen om en vitenskapelig
+artikkel som skrevet ut, innbundet, og i en bibliotekstabel, er utdatert. Ã
+være digital og på nettet åpner opp for nye muligheter, for eksempel et
levende dokument som utvikler seg over tid, inkludering av lyd og video og
-interaktivitet, som diskusjon og anbefalinger. Selv størrelsen på hva som
+interaktivitet, som diskusjon og anbefalinger. Selv størrelsen på hva som
blir publisert kan endres. Med disse forandringene vil den gjeldende
-formfaktoren for hva som utgjør en vitenskapelig artikkel også gjennomgå
+formfaktoren for hva som utgjør en vitenskapelig artikkel også gjennomgå
endringer.
Etter hvert som tidsskifter skaleres opp og nye tidsskifter kommer, skyves
-mer og mer informasjon ut til leserne, noe som gir opplevelsen av å føle at
-man drikker fra en brannslange. For å begrense dette aggregerer og
-tilrettelegger PLOS innhold fra PLOS sine tidsskifter og sitt nettverk av
-blogger. De tilbyr også Article-Level
-Metrics, som hjelper brukere med å vurdere hvilken forskning som er mest
-relevant for selve feltet, basert på ulike indikatorer som bruk, sitater,
+mer og mer informasjon ut til leserne, noe som gir opplevelsen av å føle at
+man drikker fra en brannslange. For å begrense dette aggregerer og
+tilrettelegger PLOS innhold fra PLOS sine tidsskifter og sitt nettverk av
+blogger. De tilbyr også Article-Level
+Metrics, som hjelper brukere med å vurdere hvilken forskning som er mest
+relevant for selve feltet, basert på ulike indikatorer som bruk, sitater,
sosiale bokmerker og formidlingsaktivitet, omtale i media og blogger,
-diskusjoner og rangeringer. Louise
-mener at tidskriftsmodellen kan utvikle seg til å gi en mer brukervennlig og
-interaktiv brukeropplevelse, inkludert en måte for leserne å kommunisere med
-forfattere på.
-
- Det store bildet for PLOS fremover er å kombinere og justere disse
-eksperimentelle praksiser på måter som fortsetter å forbedre tilgjengelighet
-og formidling av forskning, samtidig som integritet og pålitelighet
-sikres. Måtene dette henger sammen på er komplekst. Prosessen med å endre og
-justere er ikke lineær. PLOS ser seg selv som en svært fleksibel utgiver som
-er interessert i å utforske alle omordninger (permutasjoner) som
-forskningspublisering kan gi, sammen med forfattere og lesere som er åpne
+diskusjoner og rangeringer. Louise
+mener at tidskriftsmodellen kan utvikle seg til å gi en mer brukervennlig og
+interaktiv brukeropplevelse, inkludert en måte for leserne å kommunisere med
+forfattere på.
+
+ Det store bildet for PLOS fremover er å kombinere og justere disse
+eksperimentelle praksiser på måter som fortsetter å forbedre tilgjengelighet
+og formidling av forskning, samtidig som integritet og pålitelighet
+sikres. Måtene dette henger sammen på er komplekst. Prosessen med å endre og
+justere er ikke lineær. PLOS ser seg selv som en svært fleksibel utgiver som
+er interessert i å utforske alle omordninger (permutasjoner) som
+forskningspublisering kan gi, sammen med forfattere og lesere som er åpne
for eksperimentering.
- For PLOS handler suksess ikke om overskudd. Suksess er å bevise at
-forskning kan kommuniseres raskt og i økonomisk skala, til fordel for
-forskere og samfunn. CC BY-lisensen gjør det mulig for PLOS å publisere på
-en måte som er ubundet, åpen og rask, samtidig som man sikrer at forfatterne
-får anerkjennelse for sitt arbeid. Mer enn to millioner forskere,
-akademikere og klinikere besøker PLOS hver måned, der mer enn 135 000
+ For PLOS handler suksess ikke om overskudd. Suksess er å bevise at
+forskning kan kommuniseres raskt og i økonomisk skala, til fordel for
+forskere og samfunn. CC BY-lisensen gjør det mulig for PLOS å publisere på
+en måte som er ubundet, åpen og rask, samtidig som man sikrer at forfatterne
+får anerkjennelse for sitt arbeid. Mer enn to millioner forskere,
+akademikere og klinikere besøker PLOS hver måned, der mer enn 135 000
kvalitetsartikler kan leses gratis.
- Til slutt, for PLOS, forfatterne og leserne, er suksessen å gjøre forskning
-overskuelig, tilgjengelig og reproduserbar, til fremme av vitenskap.
- | |
+ Til slutt, for PLOS, forfatterne og leserne, er suksessen å gjøre forskning
+overskuelig, tilgjengelig og reproduserbar, til fremme av vitenskap.
+ | Â |
Rijksmuseum er det nederlandske nasjonale museum for kunst og
-historie. Grunnlagt år 1800, i Nederland.
+historie. Grunnlagt år 1800, i Nederland.
http://www.rijksmuseum.nl
Inntektsmodell: Donasjoner og statlig
@@ -5801,207 +5833,208 @@ finansiering, betaling for personlig versjon (museumsadgang), og varesalg
Dato for intervju: 11. desember 2015
Intervjuet: Lizzy Jongma, datasjef for
innsamlingsinformasjonen
- | | | | --\begin{flushright}
+ | Â | | Â | --\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Paul Stacey
}
\end{flushright} |
- Rijksmuseum, Nederlands nasjonalmuseum for kunst og historie, har vært
-plassert i sin nåværende bygning siden 1885. Den monumentale bygningen fikk
-mer enn 125 års intensiv bruk før den trengte en grundig oppussing. I 2003
+ Rijksmuseum, Nederlands nasjonalmuseum for kunst og historie, har vært
+plassert i sin nåværende bygning siden 1885. Den monumentale bygningen fikk
+mer enn 125 års intensiv bruk før den trengte en grundig oppussing. I 2003
var museet stengt for oppussing. Asbest ble funnet i taket, og selv om
-museet var planlagt å være stengt i bare tre til fire år, tok renoveringen
-ti år. Samtidig ble samlingen flyttet til en annen del av Amsterdam, som ga
-en fysisk avstand til kuratorene. Av nødvendighet begynte de å digitalt
-fotografere samlingen og lage metadata (informasjon om hvert objekt til å
-sette inn en database). Når renoveringen pågikk så lenge, ble museet i stor
+museet var planlagt å være stengt i bare tre til fire år, tok renoveringen
+ti år. Samtidig ble samlingen flyttet til en annen del av Amsterdam, som ga
+en fysisk avstand til kuratorene. Av nødvendighet begynte de å digitalt
+fotografere samlingen og lage metadata (informasjon om hvert objekt til å
+sette inn en database). Når renoveringen pågikk så lenge, ble museet i stor
grad glemt av publikum. Fra disse omstendighetene dukket det opp en ny og
-mer åpen modell for museet.
+mer åpen modell for museet.
Da Lizzy Jongma begynte i Rijksmuseum i 2011 som dataansvarlig, var
-personalet lei av situasjonen de var i. De innså også selv at med den nye og
-større plassen, ville det fortsatt ikke være mulig å vise mye av hele
-samlingen – med åtte tusen av over en million – representerte det 1
-prosent. Personalet begynte å utforske måter å uttrykke seg på, å ha noe å
-vise for alt arbeidet de hadde utført. Rijksmuseum er hovedsakelig
-finansiert av nederlandske skattebetalere, så var det en måte for museet å
-gi fordelen tilbake til publikum mens det var lukket? De begynte å tenke på
-å dele Rijksmuseums samling med bruk av informasjonsteknologi. Og de satte
-opp en kortkatalog som database over hele samlingen på nettet.
+personalet lei av situasjonen de var i. De innså også selv at med den nye og
+større plassen, ville det fortsatt ikke være mulig å vise mye av hele
+samlingen â med Ã¥tte tusen av over en million â representerte det 1
+prosent. Personalet begynte å utforske måter å uttrykke seg på, å ha noe å
+vise for alt arbeidet de hadde utført. Rijksmuseum er hovedsakelig
+finansiert av nederlandske skattebetalere, så var det en måte for museet å
+gi fordelen tilbake til publikum mens det var lukket? De begynte å tenke på
+Ã¥ dele Rijksmuseums samling med bruk av informasjonsteknologi. Og de satte
+opp en kortkatalog som database over hele samlingen på nettet.
Det var effektivt men litt kjedelig. Det var bare data. En hackersamling de
-ble invitert til, fikk dem til å begynne å snakke om hendelser som dette som
-om det hadde potensiale. De likte idéen om å invitere folk til å gjøre kule
-ting med sin samling. Hva med å gi tilgang til digitale representasjoner av
-de hundre viktigste gjenstandene i Rijksmuseums samlinger? Det førte til
-slutt til at: Hvorfor ikke legge hele samlingen ut på nettet?
+ble invitert til, fikk dem til å begynne å snakke om hendelser som dette som
+om det hadde potensiale. De likte idéen om å invitere folk til å gjøre kule
+ting med sin samling. Hva med å gi tilgang til digitale representasjoner av
+de hundre viktigste gjenstandene i Rijksmuseums samlinger? Det førte til
+slutt til at: Hvorfor ikke legge hele samlingen ut på nettet?
Deretter sier Lizzy, Europeana kom. Europeana er Europas digitale bibliotek,
-museum og arkiv for kulturarv. Som en
+museum og arkiv for kulturarv. Som en
nettportal til museumsamlinger over hele Europa, hadde Europeana blitt en
viktig nettplattform. I oktober 2010 utga Creative Commons CC0 og dets
-offentlige domenemerke som verktøy folk kan bruke som gratis, fri for kjente
-opphavsrettigheter. Europeana var den første store brukeren av CC0 til å gi
+offentlige domenemerke som verktøy folk kan bruke som gratis, fri for kjente
+opphavsrettigheter. Europeana var den første store brukeren av CC0 til å gi
metadata om sin innsamling, og det offentlige merket for millioner av
digitale verk i samlingen sin. Lizzy sier Rijksmuseum i utgangspunktet fant
denne endringen i praksis litt skummel, men samtidig stimulerte det til enda
-mer diskusjon om hvorvidt Rijksmuseum skal følge etter.
+mer diskusjon om hvorvidt Rijksmuseum skal følge etter.
- De innså at de ikke «eier» samlingen, og ikke realistisk kunne
-overvåke og håndheve at de restriktive lisensvilkårene de for tiden benyttet
+ De innså at de ikke «eier» samlingen, og ikke realistisk kunne
+overvåke og håndheve at de restriktive lisensvilkårene de for tiden benyttet
ble fulgt. For eksempel var mange kopier og utgaver av Vermeers Het
-Melkmeisje (del av samlingen deres) allerede på nettet, mange av dem av
-svært dårlig kvalitet. De kunne bruke tid og penger på å slå ned på bruken,
-men det ville trolig være nytteløst, og ville ikke få folk til å la være å
-bruke bildene deres på nettet. De endte opp med å tenke at det var
-fullstendig bortkastet tid å jakte på mennesker som brukte
+Melkmeisje (del av samlingen deres) allerede på nettet, mange av dem av
+svært dårlig kvalitet. De kunne bruke tid og penger på å slå ned på bruken,
+men det ville trolig være nytteløst, og ville ikke få folk til å la være å
+bruke bildene deres på nettet. De endte opp med å tenke at det var
+fullstendig bortkastet tid å jakte på mennesker som brukte
Rijksmuseum-samlingen. Og uansett, hovedparten av de som ville bli frustrert
over begrenset tilgang var skolebarn.
- I 2011 begynte Rijksmuseum å lage digitale bilder av verk kjent for å være
-uten opphavsrettigheter tilgjengelig på nettet ved å bruke Creative Commons
-CC0 til å plassere verkene i den offentlige sfæren. Et bilde med middels
-oppløsning ble tilbudt gratis, mens en høyoppløselig versjon kostet 40
-euro. Folk begynte å betale, men Lizzy sier at å få inn pengene var ofte et
+ I 2011 begynte Rijksmuseum å lage digitale bilder av verk kjent for å være
+uten opphavsrettigheter tilgjengelig på nettet ved å bruke Creative Commons
+CC0 til å plassere verkene i den offentlige sfæren. Et bilde med middels
+oppløsning ble tilbudt gratis, mens en høyoppløselig versjon kostet 40
+euro. Folk begynte å betale, men Lizzy sier at å få inn pengene var ofte et
mareritt, spesielt fra utenlandske kunder. De administrative kostnadene
oppveide ofte inntektene, og inntekten etter at kostnader var trukket fra,
-var relativt lav. I tillegg, å måtte betale for et bilde av et arbeid i det
+var relativt lav. I tillegg, å måtte betale for et bilde av et arbeid i det
offentlige domenet fra en samling eid av den nederlandske regjeringen (dvs,
betalt av publikum), var omstridt og frustrerende for noen. Lizzy sier de
-hadde mange heftige debatter om hva de skulle gjøre.
+hadde mange heftige debatter om hva de skulle gjøre.
I 2013 endret Rijksmuseum sin forretningsmodell. De ga Creative Commons
-lisenser til sine bilder med høy kvalitet, og la dem ut på nettet
+lisenser til sine bilder med høy kvalitet, og la dem ut på nettet
gratis. Digitalisering koster fortsatt penger. Imidlertid bestemte de seg
-for å avgrense separate digitaliseringsprosjekter, og finne sponsorer villig
-til å finansiere hvert prosjekt. Dette viste seg for å være en vellykket
+for å avgrense separate digitaliseringsprosjekter, og finne sponsorer villig
+til å finansiere hvert prosjekt. Dette viste seg for å være en vellykket
strategi, genererte stor interesse fra sponsorer, og mindre administrativt
-arbeid for Rijksmuseum. De startet med å gjøre 150 000 høykvalitetsbilder
-fra samlingen sin tilgjengelig, med det mål å få hele samlingen på nettet.
-
- Å gjøre disse høykvalitetsbildene fritt tilgjengelig, reduserte den sterkt
-voksende spredningen av bilder med dårlig kvalitet. For eksempel blir
-høykvalitetsbildet av Vermeers Melkmeisje lastet ned to til tre tusen ganger
-i måneden. På Internett blir bilder fra en kilde som Rijksmuseum sett på som
-mer pålitelige, og å benytte Creative Commons-CC0 betyr at de lett kan
-finnes på andre plattformer. For eksempel brukes nå Rijksmuseums bilder i
-tusenvis av Wikipedia-artikler, og får ti til elleve millioner sidevisninger
-pr. måned. Dette utvider Rijksmuseums rekkevidde langt utover det som nås
-fra deres egen hjemmeside. Deling av disse bildene på nettet skaper det
-Lizzy kaller «Mona Lisa-effekten», hvor et kunstverk blir så
-kjent, at folk ønsker å se det i virkeligheten ved å besøke det aktuelle
+arbeid for Rijksmuseum. De startet med å gjøre 150 000 høykvalitetsbilder
+fra samlingen sin tilgjengelig, med det mål å få hele samlingen på nettet.
+
+ Ã
gjøre disse høykvalitetsbildene fritt tilgjengelig, reduserte den sterkt
+voksende spredningen av bilder med dårlig kvalitet. For eksempel blir
+høykvalitetsbildet av Vermeers Melkmeisje lastet ned to til tre tusen ganger
+i måneden. På Internett blir bilder fra en kilde som Rijksmuseum sett på som
+mer pålitelige, og å benytte Creative Commons-CC0 betyr at de lett kan
+finnes på andre plattformer. For eksempel brukes nå Rijksmuseums bilder i
+tusenvis av Wikipedia-artikler, og får ti til elleve millioner sidevisninger
+pr. måned. Dette utvider Rijksmuseums rekkevidde langt utover det som nås
+fra deres egen hjemmeside. Deling av disse bildene på nettet skaper det
+Lizzy kaller «Mona Lisa-effekten», hvor et kunstverk blir så
+kjent, at folk ønsker å se det i virkeligheten ved å besøke det aktuelle
museet.
- Hvert museum har en tendens til å bli drevet av antallet fysiske
-besøkende. Rijksmuseum er primært offentlig finansiert, og mottar omtrent 70
-prosent av sitt driftsbudsjett fra staten. Men som mange museer, må det
-skaffe resten av finansieringen på andre måter. Adgangspenger har lenge vært
-en måte å få inntekter på, blant annet for Rijksmuseum.
-
- Når museer skaper en egen digital tilstedeværelse, og legger ut digitale
-avbildninger av sine samlinger på nettet, er det ofte en bekymring at det
-vil føre til en nedgang i antallet fysiske besøk. For Rijksmuseum har dette
-ikke vært tilfellet. Lizzy fortalte at Rijksmuseum pleide få om lag 1
-million besøkende i året før lukkingen, og har nå mer enn to millioner i
-året. Å gjøre samlingen tilgjengelig på nettet har generert publisitet, og
-fungerer som en form for markedsføring. Creative Commons-merket oppfordrer
-til gjenbruk også. Når bildet finnes i protestbrosjyrer, melkekartonger og
-barneleker, ser folk også hvor museumsbildet kommer fra, og dette øker
+ Hvert museum har en tendens til å bli drevet av antallet fysiske
+besøkende. Rijksmuseum er primært offentlig finansiert, og mottar omtrent 70
+prosent av sitt driftsbudsjett fra staten. Men som mange museer, må det
+skaffe resten av finansieringen på andre måter. Adgangspenger har lenge vært
+en måte å få inntekter på, blant annet for Rijksmuseum.
+
+ Når museer skaper en egen digital tilstedeværelse, og legger ut digitale
+avbildninger av sine samlinger på nettet, er det ofte en bekymring at det
+vil føre til en nedgang i antallet fysiske besøk. For Rijksmuseum har dette
+ikke vært tilfellet. Lizzy fortalte at Rijksmuseum pleide få om lag 1
+million besøkende i året før lukkingen, og har nå mer enn to millioner i
+Ã¥ret. Ã
gjøre samlingen tilgjengelig på nettet har generert publisitet, og
+fungerer som en form for markedsføring. Creative Commons-merket oppfordrer
+til gjenbruk også. Når bildet finnes i protestbrosjyrer, melkekartonger og
+barneleker, ser folk også hvor museumsbildet kommer fra, og dette øker
museets synlighet.
- I 2011 fikk Rijksmuseum 1 million euro fra det nederlandsk lotteriet til å
-opprette en ny tilstedeværelse på nettet som ville være forskjellig fra alle
+ I 2011 fikk Rijksmuseum 1 million euro fra det nederlandsk lotteriet til å
+opprette en ny tilstedeværelse på nettet som ville være forskjellig fra alle
andre museers. I tillegg til omstruktureringen av deres viktigste nettsted
-til å være mobilvennlig og knyttet opp mot enheter som iPad, har Rijksmuseum
-også laget Rijksstudio, hvor brukere og kunstnere kan bruke og gjøre
-forskjellige ting med Rijksmuseums samling.
+til å være mobilvennlig og knyttet opp mot enheter som iPad, har Rijksmuseum
+også laget Rijksstudio, hvor brukere og kunstnere kan bruke og gjøre
+forskjellige ting med Rijksmuseums samling.
Rijksstudio gir brukere tilgang til over 200 000 digitale
-høykvalitetsgjengivelser av mesterverk fra samlingen. Brukere kan forstørre
-alle verkene, og selv klippe små deler av bilder de liker. Rijksstudio er
-litt som Pinterest. Du kan «like» verker og sette sammen dine
+høykvalitetsgjengivelser av mesterverk fra samlingen. Brukere kan forstørre
+alle verkene, og selv klippe små deler av bilder de liker. Rijksstudio er
+litt som Pinterest. Du kan «like» verker og sette sammen dine
personlige favoritter, og du kan dele dem med venner, eller laste dem ned
gratis. Alle bildene i Rijksstudio er uten opphavsrettsvern og
-bruksbetaling, og brukere oppfordres til å gjøre hva de vil med dem, for
-private eller til og med kommersielle formål.
+bruksbetaling, og brukere oppfordres til å gjøre hva de vil med dem, for
+private eller til og med kommersielle formål.
Brukere har laget over 276 000 Rijksstudios, generert sine egne spesifikke
virtuelle utstillinger om en rekke emner fra billedvev til stygge babyer og
-fugler. Settene med bilder er også laget for pedagogiske formål, medregnet
+fugler. Settene med bilder er også laget for pedagogiske formål, medregnet
for bruk ved skoleeksamen.
Noen moderne kunstnere som har verk i samlingen Rijksmuseum, har kontaktet
-dem for å spørre hvorfor deres verk ikke var tatt med hos
+dem for å spørre hvorfor deres verk ikke var tatt med hos
Rijksstudio. Svaret var at moderne kunstneres arbeider fortsatt er vernet av
-åndsverksloven. Rijksmuseum oppfordrer moderne kunstnere til å bruke en
+åndsverksloven. Rijksmuseum oppfordrer moderne kunstnere til å bruke en
Creative Commons-lisens for sine verker, vanligvis en CC BY-SA-lisens
(Attribution-ShareAlike) eller en CC BY-NC (Attribution-NonCommercial) hvis
-de ønsker å utelukke kommersiell bruk. På den måten kan verkene deres gjøres
+de ønsker å utelukke kommersiell bruk. På den måten kan verkene deres gjøres
tilgjengelig for publikum, men innenfor de begrensninger kunstnerne har
oppgitt.
- Rijksmuseum mener at kunst stimulerer gründeraktivitet. Linjen mellom det
-kreative og det kommersielle kan være uklar. Som Lizzy sier, selv Rembrandt
-var kommersiell, og fikk sitt levebrød fra salg av egne
-malerier. Rijksmuseum oppfordrer gründere til kommersiell bruk av bildene i
-Rijksstudio. De samarbeider også med DIY-markedet Etsy (DIY - Do It
-Yourself) for å inspirere folk til å selge sine kreasjoner. Et markant
-eksempel som du finner på Etsy er en kimono designet av Angie Johnson, som
+ Rijksmuseum mener at kunst stimulerer gründeraktivitet. Linjen mellom det
+kreative og det kommersielle kan være uklar. Som Lizzy sier, selv Rembrandt
+var kommersiell, og fikk sitt levebrød fra salg av egne
+malerier. Rijksmuseum oppfordrer gründere til kommersiell bruk av bildene i
+Rijksstudio. De samarbeider også med DIY-markedet Etsy (DIY - Do It
+Yourself) for å inspirere folk til å selge sine kreasjoner. Et markant
+eksempel som du finner på Etsy er en kimono designet av Angie Johnson, som
brukte et bilde av et forseggjort kabinett sammen med et oljemaleri av Jan
-Asselijn kalt Den truede svanen (The Threatened Swan).
+Asselijn kalt Den truede svanen (The Threatened Swan).
- I 2013 organiserte Rijksmuseum sin første høyprofilerte designkonkurranse,
-kjent som Rijksstudio-prisen. Med
+ I 2013 organiserte Rijksmuseum sin første høyprofilerte designkonkurranse,
+kjent som Rijksstudio-prisen. Med
oppfordringen Make Your Own Masterpiece, inviterte konkurransen publikum til
-å bruke Rijksstudios bilder til å lage nye kreative design. En jury av
+å bruke Rijksstudios bilder til å lage nye kreative design. En jury av
kjente designere og medarbeidere ved museet valgte ut ti finalister og tre
-vinnere. Den endelige belønningen var en premie på 10 000 euro. Den andre
-konkurransen i 2015 tiltrakk seg svimlende 892 førsteklasses bidrag. Noen
-prisvinnere endte opp med å få sitt arbeid solgt gjennom
-Rijksmuseum-butikken, som 2014-bidraget med sminke basert på et bestemt
-fargevalg fra et kunstverk. Rijksmuseum
-har vært begeistret for resultatene. Bidragene spenner fra det morsomme til
+vinnere. Den endelige belønningen var en premie på 10 000 euro. Den andre
+konkurransen i 2015 tiltrakk seg svimlende 892 førsteklasses bidrag. Noen
+prisvinnere endte opp med å få sitt arbeid solgt gjennom
+Rijksmuseum-butikken, som 2014-bidraget med sminke basert på et bestemt
+fargevalg fra et kunstverk. Rijksmuseum
+har vært begeistret for resultatene. Bidragene spenner fra det morsomme til
det merkelige til det inspirerende. Den tredje internasjonale konkurransen
om Rijksstudio-prisen startet i September 2016.
For den neste versjonen av Rijksstudio, vurderer Rijksmuseum et
-opplastingsverktøy der folk kan laste opp sine egne kunstverk, og utvidete
+opplastingsverktøy der folk kan laste opp sine egne kunstverk, og utvidete
sosiale elementer der brukere kan samarbeide mer med hverandre.
- En mer åpen forretningsmodell genererte mye publisitet for Rijksmuseum. De
-var et av de første museene til å åpne sin samling (det vil si gi gratis
-tilgang) med bilder av høy kvalitet. Denne strategien, sammen med mange
-forbedringer på Rijksmuseums nettsted, økte dramatisk besøket fra
-trettifemtusen pr. måned til trehundretusen besøk.
+ En mer åpen forretningsmodell genererte mye publisitet for Rijksmuseum. De
+var et av de første museene til å åpne sin samling (det vil si gi gratis
+tilgang) med bilder av høy kvalitet. Denne strategien, sammen med mange
+forbedringer på Rijksmuseums nettsted, økte dramatisk besøket fra
+trettifemtusen pr. måned til trehundretusen besøk.
- Rijksmuseum har eksperimentert med andre måter å invitere publikum til å se
-og samhandle med samlingen. På dyrenes internasjonale dag gjennomførte de et
+ Rijksmuseum har eksperimentert med andre måter å invitere publikum til å se
+og samhandle med samlingen. På dyrenes internasjonale dag gjennomførte de et
vellykket fugletema-arrangement. Museet satte sammen en visning som omfattet
-to tusen arbeider som viste fugler, og inviterte fuglekikkere til å
+to tusen arbeider som viste fugler, og inviterte fuglekikkere til å
identifisere avbildede fugler. Lizzy bemerker at mens museumskuratorer vet
mye om verkene i samlingene, kan de ikke vite om visse detaljer i maleriene,
-som fuglearter. Over åtte hundre forskjellige fugler ble identifisert,
+som fuglearter. Over åtte hundre forskjellige fugler ble identifisert,
inkludert en bestemt traneart som var ukjent for det vitenskapelige
-samfunnet på det tidspunktet maleriet ble laget.
-
- For Rijksmuseum var å vedta en åpen forretningsmodell skremmende. De kom opp
-med mange ting som kunne gå galt, og forestilte seg alle typer av
-forferdelige ting folk kan gjøre med museets verker. Men Lizzy sier at denne
-frykten viste seg ubegrunnet fordi «nittini prosent av alle mennesker
-har respekt for stor kunst». Mange museer tror de kan tjene mye
-penger ved å selge ting knyttet til samlingen sin. Men i Lizzys erfaring er
-museer vanligvis dårlige til å selge ting, og noen ganger blokkerer
-innsatsen for å generere en liten mengde penger for noe mye større - den
-virkelige verdien samlingen har. For Lizzy er å klamre seg til små inntekter
-nyttig for å tjene ører, men ikke for kroner. For Rijksmuseum har det vært
-en viktig lærdom å aldri miste av syne sin visjon for samlingen. Å tillate
-tilgang og bruk av samlingen har generert en stor markedsføringsverdi -
-langt mer enn den tidligere praksisen med å kreve betaling for tilgang og
-bruk. Lizzy oppsummerer sine erfaringer: «Gi bort og få noe i
-retur. Gavmildhet gjør at folk gjerne blir med og hjelper til.»
- |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
