-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Gjort med Creative Commons</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idm1"></a>Gjort med Creative Commons</h1></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Paul</span> <span class="surname">Stacey</span></h3></div><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Sarah Hinchliff</span> <span class="surname">Pearson</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2017 Creative Commons</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Gjort med Creative Commons</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idm1"></a>Gjort med Creative Commons</h1></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Paul</span> <span class="surname">Stacey</span></h3></div><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Sarah Hinchliff</span> <span class="surname">Pearson</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2017, 2020 Creative
+Commons-stiftelsen, Bokmålsoversetterne</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm20"></a><p>
Denne boken er CC BY-SA-lisensiert, noe som betyr at du fritt kan kopiere,
distribuere videre, remikse, transformere og bygge videre på innholdet for
ethvert formål, selv kommersielt, så lenge du gir riktig kreditering, gir en
nesten helt sikkert ikke gjøre det. Men jo da, det er alltid noen som vinner
på lodd.</span>»</span>
</p><p>
- I dag er opphavsretten, allmenningens tragedie, et lodd i et lotteri der
-alle spiller mot hverandre, i vissheten om at nesten ingen vinner. Det
+ I dag er opphavsretten, allmenningens tragedie, et trukket lodd i et lotteri
+der alle spiller mot hverandre, i vissheten om at nesten ingen vinner. Det
ingen forteller deg er at hvis du velger å dele verkene dine, så kan det du
får igjen være svært verdifullt og nesten få evig liv. Denne bokens
historier er viet dem som risikerer mer enn de få kronene vi betaler for et
en av de mest markante bidragsyterne i det norske fri
programvare-miljøet og hadde allerede to bokutgivelser (Fri Kultur
av Lawrence
- Lessig<a href="#ftn.idm115" class="footnote" name="idm115"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
+ Lessig<a href="#ftn.idm117" class="footnote" name="idm117"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
og Håndbok for Debian-administratoren av Raphael Hertzog med
- flere<a href="#ftn.idm118" class="footnote" name="idm118"><sup class="footnote">[2]</sup></a>)
+ flere<a href="#ftn.idm120" class="footnote" name="idm120"><sup class="footnote">[2]</sup></a>)
på sin merittliste. Denne boken ville aldri sett dagens lys uten
hans imponerende drivkraft og pågangsmot.</p><p>Petter har på ingen måte vært alene om dette
prosjektet. Ole-Erik Yrvin, Ingrid Yrvin, Allan Nordhøy, Thomas
\textit{ Christer Solheim Gundersen,
Leder, Creative Commons Norge
}
- \end{flushright}</td></tr></table></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm11
5" class="footnote"><p><a href="#idm115" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a><a class="ulink" href="http://free-culture.cc/remixes/" target="_top">http://free-culture.cc/remixes/</a></p></div><div id="ftn.idm118" class="footnote"><p><a href="#idm118" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a><a class="ulink" href="https://debian-handbook.info/get/#norwegian" target="_top">https://debian-handbook.info/get/#norwegian</a></p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="the-big-picture"></a>Del I. Det store bildet</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#the-new-world-of-digital-commons">1. Den digitale allmennings nye verden</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#how-to-be-made-with-creative-commons">2. Hvordan være gjort med Creative Commons</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-creative-commons-licenses">3. Creative Commons-lisensene</a></span></dt></dl></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-new-world-of-digital-commons"></a>Kapittel 1. Den digitale allmennings nye verden</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-commons-the-market-and-the-state">Allmenningen, markedet, og staten</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-four-aspects-of-a-resource">De fire aspektene ved en ressurs</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-short-history-of-the-commons">En kort historie om allmenningen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-digital-revolution">Den digitale revolusjonen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-birth-of-creative-commons">Creative Commons blir til</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-changing-market">Markedet i forandring</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#benefits-of-the-digital-commons">Fordelene med en digital allmenning</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#our-case-studies">Våre referansestudier</a></span></dt></dl></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
+ \end{flushright}</td></tr></table></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm11
7" class="footnote"><p><a href="#idm117" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a><a class="ulink" href="http://free-culture.cc/remixes/" target="_top">http://free-culture.cc/remixes/</a></p></div><div id="ftn.idm120" class="footnote"><p><a href="#idm120" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a><a class="ulink" href="https://debian-handbook.info/get/#norwegian" target="_top">https://debian-handbook.info/get/#norwegian</a></p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="the-big-picture"></a>Del I. Det store bildet</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#the-new-world-of-digital-commons">1. Den digitale allmennings nye verden</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#how-to-be-made-with-creative-commons">2. Hvordan være gjort med Creative Commons</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-creative-commons-licenses">3. Creative Commons-lisensene</a></span></dt></dl></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-new-world-of-digital-commons"></a>Kapittel 1. Den digitale allmennings nye verden</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-commons-the-market-and-the-state">Allmenningen, markedet, og staten</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-four-aspects-of-a-resource">De fire aspektene ved en ressurs</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-short-history-of-the-commons">En kort historie om allmenningen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-digital-revolution">Den digitale revolusjonen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-birth-of-creative-commons">Creative Commons blir til</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-changing-market">Markedet i forandring</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#benefits-of-the-digital-commons">Fordelene med en digital allmenning</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#our-case-studies">Våre referansestudier</a></span></dt></dl></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
\textit{ Paul Stacey}
\end{flushright}</td></tr></table></div><p>
Jonathan Rowe beskriver elegant allmenningen som <span class="quote">«<span class="quote">luften og havet,
allmenningen. Det samme er språk og kunnskap, fortau og torg, historier fra
barndommen og demokratiske prosesser. Noen deler av allmenningen er naturens
gaver, andre er resultat av menneskelig innsats. Noen er nye, som Internett;
-andre like eldgamle som jord og kalligrafi.</span>»</span><a href="#ftn.idm134" class="footnote" name="idm134"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
+andre like eldgamle som jord og kalligrafi.</span>»</span><a href="#ftn.idm136" class="footnote" name="idm136"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
</p><p>
I <span class="quote">«<span class="quote">Gjort med Creative Commons</span>»</span> fokuserer vi på nåværende æras
digitale allmenning, en allmenningen av menneskeskapte arbeider. Denne
allmenningen går på tvers av en rekke områder, inkludert kulturarv,
utdanning, forskning, teknologi, kunst, design, litteratur, underholdning,
forretning og data. Menneskeskapte verk innen alle disse områdene er i
-stadig større grad digitale. Internett er en type global, digital
+stadig større grad digitale. Internett er en type global, digital
allmenning. Personer, organisasjoner og bedrifter vi trekker frem i våre
referansestudier bruker Creative Commons til deling av sine ressurser på
Internett.
Allmenningen handler ikke bare om delte ressurser, men også om sosial
praksis og verdiene som igjen styrer den. En ressurs er et substantiv, men
allmenngjøring - å legge ressursen inn i allmenningen - er et
-verb.<a href="#ftn.idm139" class="footnote" name="idm139"><sup class="footnote">[4]</sup></a> Produsentene, organisasjonene og
+verb.<a href="#ftn.idm141" class="footnote" name="idm141"><sup class="footnote">[4]</sup></a> Produsentene, organisasjonene og
bedriftene vi profilerer er alle engasjert i allmenngjøring. Deres bruk av
Creative Commons gjør dem delaktig i den sosiale gjennomføringen av
allmenngjøring, administrering av ressurser kollektivt i et
-brukerfellesskap.<a href="#ftn.idm141" class="footnote" name="idm141"><sup class="footnote">[5]</sup></a> Allmenngjøring styres
+brukerfellesskap.<a href="#ftn.idm143" class="footnote" name="idm143"><sup class="footnote">[5]</sup></a> Allmenngjøring styres
av et sett verdier og normer som balanserer fordelene og ulempene for
bedriften med dem for fellesskapet. Særlig vekt er lagt til rettferdig
tilgang, bruk og bærekraft.
</p><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-commons-the-market-and-the-state"></a>Allmenningen, markedet, og staten</h2></div></div></div><p>
Historisk har det vært tre måter å administrere ressurser og fordele verdier
på: Allmenningen (håndtert kollektivt), staten (dvs. myndighetene) og
-markedet - med de siste to som dominerende per 2017.<a href="#ftn.idm146" class="footnote" name="idm146"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
+markedet - med de siste to som dominerende per 2017.<a href="#ftn.idm148" class="footnote" name="idm148"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
</p><p>
Organisasjonene og bedriftene i våre referansestudier er unike i måten de
deltar i allmenningen mens de fortsatt er engasjert i markedet og/eller
staten. Omfanget av engasjement mot marked og stat varierer. Noen opererer
primært som allmenning hvis virke uten eller i liten grad er avhengig av
-markedet eller staten.<a href="#ftn.idm149" class="footnote" name="idm149"><sup class="footnote">[7]</sup></a> Andre er i
+markedet eller staten.<a href="#ftn.idm151" class="footnote" name="idm151"><sup class="footnote">[7]</sup></a> Andre er i
høyeste grad en del av markedet eller staten, og avhenger av dem for sin
finansielle bærekraft. Alle fungerer som hybrider, som kombinerer
allemannseiets normer med dem som gjelder for markedet eller staten.
utfordrende å finne måter å generere inntekter på, når man holder seg til
kjerneverdiene i allemannseie (vanligvis uttrykt i
formålbeskrivelser). Administrering av samhandling og engasjement mellom
-allemannseiet og markedet krever gode håndgrep, en fingerspissfølelse for
-verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge.
+allemannseiet og markedet krever gode stødig hånd, fingerspissfølelse for
+verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge deler.
</p><p>
Staten har en viktig rolle å spille i å fremme aksept og bruk av
allemannseie. Statlige programmer og finansiering kan bevisst bidra til å
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-four-aspects-of-a-resource"></a>De fire aspektene ved en ressurs</h2></div></div></div><p>
Elinor Ostrom utviklet som en del av sitt Nobelprisvinnende arbeid et
rammeverk for analyse av hvordan naturressurser administreres i en
-allmenning.<a href="#ftn.idm167" class="footnote" name="idm167"><sup class="footnote">[8]</sup></a> Hennes rammeverk vurderte
+allmenning.<a href="#ftn.idm169" class="footnote" name="idm169"><sup class="footnote">[8]</sup></a> Hennes rammeverk vurderte
ting som biofysiske karakteristikker ved fellesressurser, samfunnets aktører
og samhandlingene mellom dem, imellom uformelle regler-i-bruk, og
resultater. Dette rammeverket er forenklet og generalisert i dette kapitlet
</p><div class="figure"><a name="fig-2"></a><p class="title"><b>Figur 1.2. Fire aspekter ved ressursforvaltning</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-four-ascpects-resource-management.svg" width="100%" alt="Fire aspekter ved ressursforvaltning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="characteristics"></a>Karakteristika</h3></div></div></div><p>
Ressurser har spesielle egenskaper eller attributter som påvirker bruken av
dem. Noen ressurser er naturlige; andre er menneskeskapt. Og - av betydning
-for dagens felleseie - ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som
+for dagens felleseie — ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som
påvirker det iboende ressurspotensialet.
</p><p>
Fysiske ressurser er begrensede. Hvis jeg har en fysisk ressurs og gir den
grunnlag av en betalingstransaksjon.
</p><p>
I motsetning til staten og markedet, håndteres ressurser i en allmenning mer
-direkte av de involverte.<a href="#ftn.idm194" class="footnote" name="idm194"><sup class="footnote">[9]</sup></a> De som lager
+direkte av de involverte.<a href="#ftn.idm196" class="footnote" name="idm196"><sup class="footnote">[9]</sup></a> De som lager
menneskeproduserte ressurser kan legge dem i felleseiet ut fra på deres eget
ønske. Det kreves ingen tillatelse fra staten eller markedet. Alle kan ta
del i allmenningen og selv bestemme seg for hvor mye de ønsker å involvere
forskrifter og lover. Normer og regler for et allemannseie er i det store og
hele definert av det. De veier individuelle kostnader og fordeler - mot
kostnader og fordeler for hele felleseiet. Det tas ikke bare hensyn til
-økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.<a href="#ftn.idm209" class="footnote" name="idm209"><sup class="footnote">[10]</sup></a>
+økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.<a href="#ftn.idm211" class="footnote" name="idm211"><sup class="footnote">[10]</sup></a>
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="goals"></a>Mål</h3></div></div></div><p>
Kombinasjonen av forhold vi har diskutert så langt - de iboende egenskapene,
folk, prosesser, normer og regler - former bruken av ressursene, som også
I markedet fokuseres det på å maksimere nytten av en ressurs. Hva vi betaler
for varene vi forbruker, sees som et objektivt mål på den nytten de
gir. Målet blir da å maksimere den totale økonomiske
-pengeverdien.<a href="#ftn.idm215" class="footnote" name="idm215"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Forbrukte enheter forstås
+pengeverdien.<a href="#ftn.idm217" class="footnote" name="idm217"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Forbrukte enheter forstås
som salg, inntekter, fortjeneste og vekst, alle disse måter å måle markedet
på.
</p><p>
</p><p>
I århundrer håndterte urfolk og førindustrielle samfunn ressurser, inkludert
vann, mat, brensel, vanningsanlegg, fisk, vilt og mange andre ting,
-kollektivt i felleseie.<a href="#ftn.idm226" class="footnote" name="idm226"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Det var intet
+kollektivt i felleseie.<a href="#ftn.idm228" class="footnote" name="idm228"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Det var intet
marked, ingen verdensøkonomi. Staten, i form av herskere, påvirket
allmenningene, men kontrollerte dem ikke. Direkte sosial deltakelse i en
allmenning var primært måten ressurser ble styrt på og behov møtt. (Figur
</p><div class="figure"><a name="fig-4"></a><p class="title"><b>Figur 1.4. I det førindustrielle samfunnet.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-preindustrialized-society.svg" width="100%" alt="I det førindustrielle samfunnet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Fulgt av en lang historie der staten (et monarki eller en makthaver) overtar
allmenningen til egne formål. Dette kalles innkapsling av
-allemannseie.<a href="#ftn.idm237" class="footnote" name="idm237"><sup class="footnote">[13]</sup></a> I gamle dager ble
+allemannseie.<a href="#ftn.idm239" class="footnote" name="idm239"><sup class="footnote">[13]</sup></a> I gamle dager ble
<span class="quote">«<span class="quote">almuen</span>»</span> kastet ut fra eiendommene, gjerder og hekker reist,
-lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang.<a href="#ftn.idm240" class="footnote" name="idm240"><sup class="footnote">[14]</sup></a> Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten
+lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang.<a href="#ftn.idm242" class="footnote" name="idm242"><sup class="footnote">[14]</sup></a> Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten
ble det primære verktøy for styring av disse ressursene. (Se figur <a class="xref" href="#fig-5" title="Figur 1.5. Allemannseiet er gradvis erstattet av staten.">1.5</a>).
</p><p>
Eierskap til land, vann og vilt ble distribuert til den herskende familien
plassert for å administrere dem. Ostroms tilnærming til styringen av
naturressurser brøt med konvensjonen; hun innså betydningen av felleseie som
et alternativ til markedet, eller staten for løsning av oppgaver med
-problemløsning som krever felles innsats.<a href="#ftn.idm257" class="footnote" name="idm257"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
+problemløsning som krever felles innsats.<a href="#ftn.idm259" class="footnote" name="idm259"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
</p><p>
Hardin mislyktes i å vurdere den faktiske sosiale dynamikken ved
allmenningen. Hans modell antok at folk i allemannseier handler uavhengig av
</p><p>
Hardins historie er basert på forutsetningen om begrensede
ressurser. Økonomer har fokusert nesten utelukkende på knapphetsbaserte
-markeder. Svært lite er kjent om virkningene av overflod.<a href="#ftn.idm262" class="footnote" name="idm262"><sup class="footnote">[16]</sup></a> Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett
+markeder. Svært lite er kjent om virkningene av overflod.<a href="#ftn.idm264" class="footnote" name="idm264"><sup class="footnote">[16]</sup></a> Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett
har ført til en eksplosjon av digitale ressurser og nye delingsmåter og
distribusjon. De digitale ressursene kan aldri bli utarmet. Fravær av en
teori eller modell for hvordan overflod fungerer, har ledet markedet til å
Friheten til å videredistribuere kopier.
</p></li><li class="listitem"><p>
Friheten til å distribuere kopier av dine endrede versjoner til
-andre.<a href="#ftn.idm285" class="footnote" name="idm285"><sup class="footnote">[17]</sup></a>
+andre.<a href="#ftn.idm287" class="footnote" name="idm287"><sup class="footnote">[17]</sup></a>
</p></li></ul></div><p>
Disse prinsippene og frihetene utgjør et sett normer og regler som
karakteriserer et digitalt felleseie.
akseptert. Kundene likte måten fri programvare ga dem kontroll uten å bli
låst inn i en lukket, proprietær teknologi. Fri programvare førte også til
en nettverkseffekt der verdien av et produkt eller tjeneste økte med antall
-personer som brukte løsningen.<a href="#ftn.idm291" class="footnote" name="idm291"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Den
+personer som brukte løsningen.<a href="#ftn.idm293" class="footnote" name="idm293"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Den
dramatiske veksten i selve Internettet skyldes mye det faktum at ingen har
en proprietær lås på sentrale Internett-protokoller.
</p><p>
håndterte programvarekode basert på prinsipper om overflod i stedet for
knapphet. Eric Raymonds essay <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron</span>»</span> analyserer
på en utmerket måte økonomi- og forretningsmodellene forbundet med fri
-programvare.<a href="#ftn.idm296" class="footnote" name="idm296"><sup class="footnote">[19]</sup></a> Disse modellene kan bidra
+programvare.<a href="#ftn.idm298" class="footnote" name="idm298"><sup class="footnote">[19]</sup></a> Disse modellene kan bidra
med eksempler på bærekraftige tilnærminger for det som er gjort med Creative
Commons.
</p><p>
verdifullt og underholdende innhold. Dette nærer fremvekst av relasjoner, i
søken etter meningers endring, oppmuntring til gjøren, etterlatende
omverdenen informert om hvem vi er og hva vi bryr oss om. Deling medfører en
-opplevelse av å være involvert i verden.<a href="#ftn.idm302" class="footnote" name="idm302"><sup class="footnote">[20]</sup></a>
+opplevelse av å være involvert i verden.<a href="#ftn.idm304" class="footnote" name="idm304"><sup class="footnote">[20]</sup></a>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-birth-of-creative-commons"></a>Creative Commons blir til</h2></div></div></div><p>
I 2001 ble Creative Commons opprettet som veldedig organisasjon til støtte
for alle de som ønsket å dele digitalt innhold. En samling med Creative
underliggende juridiske. Det tredje laget er den maskinlesbare, som gjør det
enkelt for Internettet å vite om et arbeid har en Creative Commons-lisens
ved å uttrykke tillatelser på en måte som programvaresystemer, søkemotorer
-og andre typer teknologi kan forstå.<a href="#ftn.idm309" class="footnote" name="idm309"><sup class="footnote">[21]</sup></a>
+og andre typer teknologi kan forstå.<a href="#ftn.idm311" class="footnote" name="idm311"><sup class="footnote">[21]</sup></a>
Sett samlet sikrer disse tre delene at skaperne, brukere, og nettet selv
forstår normer og regler for digitalt innhold i et allemannseie.
</p><p>
Commons, men det gjør også museer, regjeringer, kreative næringer,
produsenter og forleggere. Millioner av nettsteder bruker CC-lisenser,
inkludert store plattformer som Wikipedia og Flickr, og mindre slik som
-enkeltblogger.<a href="#ftn.idm315" class="footnote" name="idm315"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Brukerne av Creative
+enkeltblogger.<a href="#ftn.idm317" class="footnote" name="idm317"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Brukerne av Creative
Commons er svært forskjellige, og finnes i mange ulike sektorer. (Våre
referansestudier ble valgt for å reflektere dette mangfoldet.)
</p><p>
Government Partnership ble lansert i 2011 for å gi myndighetene en
internasjonal plattform til å bli mer åpne, ansvarlige og mottakelige
ovenfor sine innbyggere. Siden da har det vokst fra åtte deltakerland til
-sytti.<a href="#ftn.idm321" class="footnote" name="idm321"><sup class="footnote">[23]</sup></a> I alle disse landene arbeider
+sytti.<a href="#ftn.idm323" class="footnote" name="idm323"><sup class="footnote">[23]</sup></a> I alle disse landene arbeider
myndighetene og det sivile samfunn sammen om å utvikle og implementere
ambisiøse reformer for en mer åpen offentlig sektor. Myndigheter bruker i
økende grad Creative Commons for å sikre at verk finansiert av
finanssystemer er strukturert til støtte i inntjening, privatisering og
bedrifters vekst. En oppfatning om at markedet er mer effektivt enn det
offentlige, har ført til en kontinuerlig privatisering av mange offentlige
-ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur.<a href="#ftn.idm328" class="footnote" name="idm328"><sup class="footnote">[24]</sup></a> Mens dette systemet har vært svært effektivt til
+ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur.<a href="#ftn.idm330" class="footnote" name="idm330"><sup class="footnote">[24]</sup></a> Mens dette systemet har vært svært effektivt til
generering av forbruk og vekst i bruttonasjonalproduktet, har innvirkningen
på menneskets trivsel vært blandet. Motstykket til økende levestandard og
forbedringer i helse og utdanning er stadig økende ulikheter i rikdom,
sosial ulikhet, fattigdom, forverring av vårt naturlige miljø, og
-demokratiske sammenbrudd.<a href="#ftn.idm330" class="footnote" name="idm330"><sup class="footnote">[25]</sup></a>
+demokratiske sammenbrudd.<a href="#ftn.idm332" class="footnote" name="idm332"><sup class="footnote">[25]</sup></a>
</p><p>
I lys av disse utfordringene er det en voksende anerkjennelse av at
BNP-vekst ikke bør være et mål i seg selv, at utvikling trenger å være
sosialt og økonomisk inkluderende, at miljømessig bærekraft er en
forutsetning og ikke et alternativ, og at vi trenger å balansere marked,
-stat og samfunn bedre.<a href="#ftn.idm333" class="footnote" name="idm333"><sup class="footnote">[26]</sup></a>
+stat og samfunn bedre.<a href="#ftn.idm335" class="footnote" name="idm335"><sup class="footnote">[26]</sup></a>
</p><p>
Disse erkjennelser har ført til fornyet interesse i allemannseiets
muliggjøring av en slik balanse. Byregjeringer, som italienske Bologna,
samarbeider med sine innbyggere om forskrift for omsorg og modernisering av
-allmenninger i byområder.<a href="#ftn.idm338" class="footnote" name="idm338"><sup class="footnote">[27]</sup></a> Seoul og
+allmenninger i byområder.<a href="#ftn.idm340" class="footnote" name="idm340"><sup class="footnote">[27]</sup></a> Seoul og
Amsterdam kaller seg <span class="quote">«<span class="quote">delingsbyer</span>»</span>, når de søker å få til
bærekraftig og mer effektiv bruk av knappe ressurser. De ser deling som en
måte å forbedre bruken av det offentlige rom, mobilitet, sosialt samhold og
-sikkerhet.<a href="#ftn.idm342" class="footnote" name="idm342"><sup class="footnote">[28]</sup></a>
+sikkerhet.<a href="#ftn.idm344" class="footnote" name="idm344"><sup class="footnote">[28]</sup></a>
</p><p>
Markedet selv har vært interessert i delingsøkonomi, der bedrifter som
Airbnb har bygget en markedsplass for direktekontakt mellom utleier og
er mer å forstå som tradisjonell virksomhet på jakt etter inntjening. Mye av
delingsøkonomien handler ikke om allemannseier, eller det å bygge et
alternativ til bedriftsdrevet markedsøkonomi: Det handler om å utvide det
-deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre.<a href="#ftn.idm347" class="footnote" name="idm347"><sup class="footnote">[29]</sup></a> Mens ingen av de vi intervjuet for våre
+deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre.<a href="#ftn.idm349" class="footnote" name="idm349"><sup class="footnote">[29]</sup></a> Mens ingen av de vi intervjuet for våre
referansestudier ville beskrive seg selv som en del av delingsøkonomien, er
det faktisk noen viktige paralleller. Både delingsøkonomi og allemannseie
gjør bedre bruk av eiendelens kapasitet. Delingsøkonomien ser private
avvik. Datakraft, lagringsplass og båndbredde er alle raskt økende, men i
stedet for at kostnadene går opp, går kostnadene ned. Digital teknologi blir
raskere, bedre og billigere. Kostnaden for noe som bygger på disse
-teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.<a href="#ftn.idm351" class="footnote" name="idm351"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
+teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.<a href="#ftn.idm353" class="footnote" name="idm353"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
</p><p>
De som gjør ting med Creative Commons søker å utnytte digitale ressursers
unike iboende egenskaper, inkludert det å senke kostnadene. Bruken av
Den inkrementelle kostnaden ved lagring, kopiering og distribusjon av
digitale produkter er nesten null, og gjør overflod mulig. Å forestille seg
et marked mer basert på overflod enn knapphet, er i økonomisk teori og
-praksis fremmed.<a href="#ftn.idm355" class="footnote" name="idm355"><sup class="footnote">[31]</sup></a> Det som er gjort med
+praksis fremmed.<a href="#ftn.idm357" class="footnote" name="idm357"><sup class="footnote">[31]</sup></a> Det som er gjort med
Creative Commons er banebrytende i dette nye landskapet, og former sine egne
økonomiske modeller og praksiser.
</p><p>
fordel for ens aksjonærer. Nye selskapsformer vokser frem. Det er veldedige
sammenslutninger og sosiale foretak som utvider sine forretningsmål fra
fortjeneste til å ha en positiv virkning på samfunnet, arbeidere,
-lokalsamfunnet og miljøet.<a href="#ftn.idm359" class="footnote" name="idm359"><sup class="footnote">[32]</sup></a>
+lokalsamfunnet og miljøet.<a href="#ftn.idm361" class="footnote" name="idm361"><sup class="footnote">[32]</sup></a>
Fellesskapseide og arbeidstakereide bedrifter, kooperativer, laug og andre
organisasjonsformer er alternativer til tradisjonelle bedrifter. Samlet
endrer disse alternative markedsaktørene markedets regler og
-normer.<a href="#ftn.idm361" class="footnote" name="idm361"><sup class="footnote">[33]</sup></a>
+normer.<a href="#ftn.idm363" class="footnote" name="idm363"><sup class="footnote">[33]</sup></a>
</p><p><span class="quote">«<span class="quote">En bok om åpne forretningsmodeller</span>»</span> var beskrivelsen av boken
i kronerullingskampanjen dens. Vi brukte en håndbok kalt <span class="quote">«<span class="quote">Business
Model Generation</span>»</span> som kilde til å definere hva en forretningsmodell
er. Utviklet over ni år med en <span class="quote">«<span class="quote">åpen prosess</span>»</span> med 470
medforfattere fra 45 land, er den nyttig som rammeverk i sin omtale av
-forretningsmodeller.<a href="#ftn.idm367" class="footnote" name="idm367"><sup class="footnote">[34]</sup></a>
+forretningsmodeller.<a href="#ftn.idm369" class="footnote" name="idm369"><sup class="footnote">[34]</sup></a>
</p><p>
Den inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodellrammeverk</span>»</span>, som tar
utgangspunkt i at en forretningsmodell består av ni
-byggesteiner.<a href="#ftn.idm372" class="footnote" name="idm372"><sup class="footnote">[35]</sup></a> Dette rammeverket kan
+byggesteiner.<a href="#ftn.idm374" class="footnote" name="idm374"><sup class="footnote">[35]</sup></a> Dette rammeverket kan
tjene som et verktøy for alle som vil lage sin egen forretningsmodell. Vi
remikset det til et rammeverk for en åpen virksomhetsmodell, og la til tre
byggeklosser til, som alle passer for fellesskapsbedrifter i et
hybridmarked: Sosial nytte, Creative Commons-lisens, og <span class="quote">«<span class="quote">type åpent
-miljø virksomheten passer i</span>»</span>.<a href="#ftn.idm376" class="footnote" name="idm376"><sup class="footnote">[36]</sup></a>
+miljø virksomheten passer i</span>»</span>.<a href="#ftn.idm378" class="footnote" name="idm378"><sup class="footnote">[36]</sup></a>
Dette forbedrede rammeverket viste seg nyttig i analysen av bedrifter, og
hjalp gründere å planlegge sin økonomiske modell.
</p><p>
</p><p>
Skaperne, bedriftene og organisasjonene vi profilerer er alle engasjerte i
markedet for å skape omsetning på en eller annen måte. Hvordan dette gjøres
-på varierer mye. Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, <span class="quote">«<span class="quote">Gratis
+på varierer mye. Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, <span class="quote">«<span class="quote">Gratis
digitalt, men fysisk for betaling</span>»</span>, folkefinansiering, koble folk
-sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og
+sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og
fortsetter. (Første beskrivelse av hvordan skaffe inntekt fremgår av
-referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan
-bringe inn penger</span>»</span> i neste del.)<a href="#ftn.idm386" class="footnote" name="idm386"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
-Det er ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter
-som passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. Å ha mange
+referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan bringe
+inn penger</span>»</span> i neste del.)<a href="#ftn.idm388" class="footnote" name="idm388"><sup class="footnote">[37]</sup></a> Det er
+ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter som
+passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. Å ha mange
inntektsstrømmer reduserer risikoen, og gir flere måter å bli bærekraftig
på.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="benefits-of-the-digital-commons"></a>Fordelene med en digital allmenning</h2></div></div></div><p>
Creative Commons oppfordrer bevisst brukere til skape nye ting med
ressursene som deles. Dermed flyttes forskning og utvikling fra å
utelukkende være internt i en organisasjon og ut til
-fellesskapet.<a href="#ftn.idm397" class="footnote" name="idm397"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Fellesskapsbasert
+fellesskapet.<a href="#ftn.idm399" class="footnote" name="idm399"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Fellesskapsbasert
nyskapning bidrar til å skjerpe en organisasjon eller virksomhet. Den må
fortsette å bidra med nye idéer, absorbere og bygge videre på andres
innovasjoner, forvalte ressursene og forholdet til fellesskapet.
å gi rammeverk og språk for å tenke og snakke om nye digitale felleseier. De
påfølgende kapitlene går dypere inn, og gir ytterligere veiledning og
innsikt i hvordan dette virker.
- </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm134" class="footnote"><p><a href="#idm134" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a>
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm136" class="footnote"><p><a href="#idm136" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a>
Jonathan Rowe, Our Common Wealth (San Francisco: Berrett-Koehler, 2013), 14.
- </p></div><div id="ftn.idm139" class="footnote"><p><a href="#idm139" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm141" class="footnote"><p><a href="#idm141" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of
the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 176.
- </p></div><div id="ftn.idm141" class="footnote"><p><a href="#idm141" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm143" class="footnote"><p><a href="#idm143" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
Ibid., 15.
- </p></div><div id="ftn.idm146" class="footnote"><p><a href="#idm146" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm148" class="footnote"><p><a href="#idm148" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
Ibid., 145.
- </p></div><div id="ftn.idm149" class="footnote"><p><a href="#idm149" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm151" class="footnote"><p><a href="#idm151" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a>
Ibid., 175.
- </p></div><div id="ftn.idm167" class="footnote"><p><a href="#idm167" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm169" class="footnote"><p><a href="#idm169" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>
Daniel H. Cole, <span class="quote">«<span class="quote">Learning from Lin: Lessons and Cautions from the
Natural Commons for the Knowledge Commons</span>»</span>, i Governing Knowledge
Commons, red. Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine
J. Strandburg (New York: Oxford University Press, 2014), 53.
- </p></div><div id="ftn.idm194" class="footnote"><p><a href="#idm194" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm196" class="footnote"><p><a href="#idm196" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
Max Haiven, Crises of Imagination, Crises of Power: Capitalism, Creativity
and the Commons (New York: Zed-bøker, 2014), 93.
- </p></div><div id="ftn.idm209" class="footnote"><p><a href="#idm209" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm211" class="footnote"><p><a href="#idm211" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
Bollier, Think Like a Commoner, 175.
- </p></div><div id="ftn.idm215" class="footnote"><p><a href="#idm215" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm217" class="footnote"><p><a href="#idm217" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
Joshua Farley og Ida Kubiszewski, <span class="quote">«<span class="quote">The Economics of Information in a
Post-Carbon Economy</span>»</span>, i Free Knowledge: Confronting the
-Commodification of Human Discovery, red. Patricia W. Elliott og Daryl
+Commodification of Human Discovery, red. Patricia W. Elliott og Daryl
H. Hepting (Regina, SK: University of Regina Press, 2015), 201–4.
- </p></div><div id="ftn.idm226" class="footnote"><p><a href="#idm226" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm228" class="footnote"><p><a href="#idm228" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
Rowe, Our Common Wealth, 19; og Heather Menzies, Reclaiming the Commons for
the Common Good: A Memoir and Manifesto (Gabriola Island, BC: New Society,
2014), 42–43.
- </p></div><div id="ftn.idm237" class="footnote"><p><a href="#idm237" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm239" class="footnote"><p><a href="#idm239" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
Bollier, Think Like a Commoner, 55–78.
- </p></div><div id="ftn.idm240" class="footnote"><p><a href="#idm240" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm242" class="footnote"><p><a href="#idm242" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
Fritjof Capra og Ugo Mattei, The Ecology of Law: Toward a Legal System in
Tune with Nature and Community (Oakland, CA: Berrett-Koehler, 2015), 46–57;
og Bollier, Think Like a Commoner, 88.
- </p></div><div id="ftn.idm257" class="footnote"><p><a href="#idm257" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm259" class="footnote"><p><a href="#idm259" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine J. Strandburg,
<span class="quote">«<span class="quote">Governing Knowledge Commons</span>»</span>, i Frischmann, Madison, og
Strandburg Governing Knowledge Commons, 12.
- </p></div><div id="ftn.idm262" class="footnote"><p><a href="#idm262" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm264" class="footnote"><p><a href="#idm264" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
Farley og Kubiszewski, <span class="quote">«<span class="quote">Economics of Information</span>»</span>, i Elliott og
Hepting, Free Knowledge, 203.
- </p></div><div id="ftn.idm285" class="footnote"><p><a href="#idm285" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">What Is Free Software?</span>»</span> GNU Operating System, the Free
+ </p></div><div id="ftn.idm287" class="footnote"><p><a href="#idm287" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">What Is Free Software?</span>»</span> GNU Operating System, the Free
Software Foundation’s Licensing and Compliance Lab, besøkt 30. desember
2016, <a class="ulink" href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw" target="_top">http://www.gnu.org/philosophy/free-sw</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm291" class="footnote"><p><a href="#idm291" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm293" class="footnote"><p><a href="#idm293" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
Wikipedia, s.v. <span class="quote">«<span class="quote">Open-source software</span>»</span>, sist endret
22. november 2016.
- </p></div><div id="ftn.idm296" class="footnote"><p><a href="#idm296" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm298" class="footnote"><p><a href="#idm298" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
Eric S. Raymond, <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron</span>»</span>, i The Cathedral and the
Bazaar: Musings on Linux and Open Source by an Accidental Revolutionary,
revidert utgave (Sebastopol, CA: O’Reilly Media, 2001), <a class="ulink" href="http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/" target="_top">http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm302" class="footnote"><p><a href="#idm302" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm304" class="footnote"><p><a href="#idm304" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
New York Times Customer Insight Group, The Psychology of Sharing: Why Do
People Share Online? (New York: New York Times Customer Insight Group,
2011), <a class="ulink" href="http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf" target="_top">http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm309" class="footnote"><p><a href="#idm309" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">Licensing Considerations</span>»</span>, Creative Commons, besøkt
+ </p></div><div id="ftn.idm311" class="footnote"><p><a href="#idm311" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">Licensing Considerations</span>»</span>, Creative Commons, besøkt
30. desember, 2016, <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/share-your-work/licensing-considerations/" target="_top">http://creativecommons.org/share-your-work/licensing-considerations/</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm315" class="footnote"><p><a href="#idm315" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm317" class="footnote"><p><a href="#idm317" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
Creative Commons, 2015 State of the Commons (Mountain View, CA: Creative
Commons, 2015), <a class="ulink" href="http://stateof.creativecommons.org/2015/" target="_top">http://stateof.creativecommons.org/2015/</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm321" class="footnote"><p><a href="#idm321" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm323" class="footnote"><p><a href="#idm323" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
Wikipedia, s.v. <span class="quote">«<span class="quote">Open Government Partnership</span>»</span>, sist endret
24. september 2016, <a class="ulink" href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_Government_Partnership" target="_top">http://en.wikipedia.org/wiki/Open_Government_Partnership</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm328" class="footnote"><p><a href="#idm328" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm330" class="footnote"><p><a href="#idm330" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
Capra og Mattei, Ecology of Law, 114.
- </p></div><div id="ftn.idm330" class="footnote"><p><a href="#idm330" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm332" class="footnote"><p><a href="#idm332" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
Ibid., 116.
- </p></div><div id="ftn.idm333" class="footnote"><p><a href="#idm333" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm335" class="footnote"><p><a href="#idm335" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
The Swedish International Development Cooperation Agency, <span class="quote">«<span class="quote">Stockholm
Statement</span>»</span> besøkt 15. februar, 2017, <a class="ulink" href="http://sida.se/globalassets/sida/eng/press/stockholm-statement.pdf" target="_top">http://sida.se/globalassets/sida/eng/press/stockholm-statement.pdf</a>
- </p></div><div id="ftn.idm338" class="footnote"><p><a href="#idm338" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm340" class="footnote"><p><a href="#idm340" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
City of Bologna, Regulation on Collaboration between Citizens and the City
for the Care and Regeneration of Urban Commons, trans. LabGov (LABoratory
for the GOVernance of Commons) (Bologna, Italia: City of Bologna, 2014),
<a class="ulink" href="http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf" target="_top">http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm342" class="footnote"><p><a href="#idm342" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm344" class="footnote"><p><a href="#idm344" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
Nettsidene til Seoul Sharing Citys ligger på <a class="ulink" href="http://english.sharehub.kr" target="_top">http://english.sharehub.kr</a>; for Amsterdam Sharing City, gå til
<a class="ulink" href="http://www.sharenl.nl/amsterdam-sharing-city/" target="_top">http://www.sharenl.nl/amsterdam-sharing-city/</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm347" class="footnote"><p><a href="#idm347" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm349" class="footnote"><p><a href="#idm349" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
Tom Slee, What’s Yours Is Mine: Against the Sharing Economy (New York: OR
Books, 2015), 42.
- </p></div><div id="ftn.idm351" class="footnote"><p><a href="#idm351" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm353" class="footnote"><p><a href="#idm353" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
Chris Anderson, Free: How Today’s Smartest Businesses Profit by Giving
Something for Nothing, Reprint with new preface (New York: Hyperion, 2010),
224.
- </p></div><div id="ftn.idm355" class="footnote"><p><a href="#idm355" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm357" class="footnote"><p><a href="#idm357" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
Jeremy Rifkin, The Zero Marginal Cost Society: The Internet of Things, the
Collaborative Commons, and the Eclipse of Capitalism (New York: Palgrave
Macmillan, 2014), 273.
- </p></div><div id="ftn.idm359" class="footnote"><p><a href="#idm359" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm361" class="footnote"><p><a href="#idm361" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
Gar Alperovitz, What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American
Revolution: Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy
from the Ground Up (White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013), 39.
- </p></div><div id="ftn.idm361" class="footnote"><p><a href="#idm361" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm363" class="footnote"><p><a href="#idm363" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
Marjorie Kelly, Owning Our Future: The Emerging Ownership Revolution;
Journeys to a Generative Economy (San Francisco: Berrett-Koehler, 2012),
8–9.
- </p></div><div id="ftn.idm367" class="footnote"><p><a href="#idm367" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm369" class="footnote"><p><a href="#idm369" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ:
John Wiley and Sons, 2010), En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig på
<a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm372" class="footnote"><p><a href="#idm372" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm374" class="footnote"><p><a href="#idm374" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
Dette forretningsmodell-rammeverket er tilgjengelig for nedlasting fra
<a class="ulink" href="http://strategyzer.com/canvas/business-model-canvas" target="_top">http://strategyzer.com/canvas/business-model-canvas</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm376" class="footnote"><p><a href="#idm376" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm378" class="footnote"><p><a href="#idm378" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
Vi har laget et <span class="quote">«<span class="quote">Åpent forretningsmodellrammeverk</span>»</span>, utformet av
medforfatter Paul Stacey, tilgjengelig på nettet fra <a class="ulink" href="http://docs.google.com/drawings/d/1QOIDa2qak7wZSSOa4Wv6qVMO77IwkKHN7CYyq0wHivs/edit" target="_top">http://docs.google.com/drawings/d/1QOIDa2qak7wZSSOa4Wv6qVMO77IwkKHN7CYyq0wHivs/edit</a>.
Du kan også finne det medfølgende <span class="quote">«<span class="quote">Spørsmål om åpen
forretningsmodellrammeverk</span>»</span> fra <a class="ulink" href="http://docs.google.com/drawings/d/1kACK7TkoJgsM18HUWCbX9xuQ0Byna4plSVZXZGTtays/edit" target="_top">http://docs.google.com/drawings/d/1kACK7TkoJgsM18HUWCbX9xuQ0Byna4plSVZXZGTtays/edit</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm386" class="footnote"><p><a href="#idm386" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm388" class="footnote"><p><a href="#idm388" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
En mer omfattende liste over inntektsstrømmer er tilgjengelig i innlegget
jeg skrev på Medium 6. mars 2016. <span class="quote">«<span class="quote">What Is an Open Business Model and
How Can You Generate Revenue?</span>»</span> (Hva er en åpen forretningsmodell, og
hvordan kan du skape omsetning), tilgjengelig på <a class="ulink" href="http://medium.com/made-with-creative-commons/what-is-an-open-business-model-and-how-can-you-generate-revenue-5854d2659b15" target="_top">http://medium.com/made-with-creative-commons/what-is-an-open-business-model-and-how-can-you-generate-revenue-5854d2659b15</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm397" class="footnote"><p><a href="#idm397" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm399" class="footnote"><p><a href="#idm399" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
Henry Chesbrough, Open Innovation: The New Imperative for Creating and
Profiting from Technology (Boston: Harvard Business Review Press, 2006),
31–44.
</p><p>
Vi analyserte inntektsmodeller, kundesegmenter og forslag til verdier for
hver oppgave. Vi søkte etter måter som, ved å sette innholdet under Creative
-Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å bruke
+Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å bruke
tradisjonelle tiltak for økonomisk suksess, prøvde vi å kartlegge disse
-forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt inneholdt en
+forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt inneholdt en
hensiktsmessig innvirkning av Creative Commons. I våre intervjuer gikk vi
inn i motivasjonen, rollen CC til lisenser, ulike former for inntekter, og
definisjoner av suksess.
På relativt kort tid skjønte vi at boken vi satte oss fore å skrive, var
ganske forskjellig fra den som dukket frem i våre intervjuer og forskning.
</p><p>
- Det var ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker
+ Det var ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker
Creative Commons-lisenser. I mange tilfeller bidrar CC til å tjene mer
penger. Vi tok heller ikke feil i at det er forretningsmodeller der ute som
andre, som ønsker å bruke CC-lisenser som en del av sitt levebrød eller sin
</p><p>
Ifølge den banebrytende håndboken Business Model Generation, en
forretningsmodell som <span class="quote">«<span class="quote">beskriver begrunnelsen for hvordan en
-organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi</span>»</span>.<a href="#ftn.idm424" class="footnote" name="idm424"><sup class="footnote">[39]</sup></a> Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i
+organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi</span>»</span>.<a href="#ftn.idm426" class="footnote" name="idm426"><sup class="footnote">[39]</sup></a> Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i
verdier, føltes alltid uriktig transaksjonsbasert og malplassert, noe vi
hørte gang på gang i våre intervjuer. Og som Cory Doctorow fortalte oss i
vårt intervju med ham, <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodell kan bety alt noen mener det
Motivasjonen varierer avhengig av hva en skal oppnå. For individuelle
innholdsleverandører handler det oftest om personlig inspirasjon. På noen
måter er dette ikke noe nytt. Som Doctorow har skrevet, <span class="quote">«<span class="quote">skapere
-starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet</span>»</span>.<a href="#ftn.idm438" class="footnote" name="idm438"><sup class="footnote">[40]</sup></a> Men når du deler ditt skapende arbeid under en
+starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet</span>»</span>.<a href="#ftn.idm440" class="footnote" name="idm440"><sup class="footnote">[40]</sup></a> Men når du deler ditt skapende arbeid under en
CC-lisens, er denne dynamikken enda mer uttalt. Tilsvarende for
teknologiske innovatører gjelder det ofte mindre å skape en bestemt ny ting
som vil gjøre deg rik, men mer om å løse et bestemt problem du har. De som
mye tid og penger å skrive en fagfellevurdert tidsskriftsartikkel, eller
male et maleri. Teknologi endrer ikke på det. Andre kostnader har
teknologien redusert dramatisk, særlig i produksjonstunge områder som
-filmskaping.<a href="#ftn.idm448" class="footnote" name="idm448"><sup class="footnote">[41]</sup></a> CC-lisensiert innhold og
+filmskaping.<a href="#ftn.idm450" class="footnote" name="idm450"><sup class="footnote">[41]</sup></a> CC-lisensiert innhold og
innhold i den offentlige sfære, samt frivillige samarbeidspartneres arbeid,
kan også redusere kostnader dramatisk hvis de brukes som ressurser til å
lage noe nytt. Og, selvfølgelig, realiteten er at noe innhold lages enten
</p><p>
Å distribuere innhold er nesten universelt billigere enn noensinne. Når
innhold først er laget, er kostnadene ved å distribuere kopier digitalt
-tilnærmelsesvis null.<a href="#ftn.idm451" class="footnote" name="idm451"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Kostnadene ved å
+tilnærmelsesvis null.<a href="#ftn.idm453" class="footnote" name="idm453"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Kostnadene ved å
distribuere fysiske kopier er fortsatt betydelige, men lavere enn de har
vært historisk sett. Det er nå mye enklere å skrive ut og distribuere
fysiske kopier på forespørsel, noe som også reduserer kostnadene. Avhengig
aldri fikk imperialistiske makters miskunn, er dette din tid. Der du en gang
sto uten mulighet til å nå ut til et publikum uten hjelp av
industridominerende megaselskaper, har du nå hundrevis av måter å omgå
-dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm455" class="footnote" name="idm455"><sup class="footnote">[43]</sup></a> Tidligere krevde
-distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en
-monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de
+dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm457" class="footnote" name="idm457"><sup class="footnote">[43]</sup></a> Tidligere krevde
+distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en
+monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de
finansielle kravene til kreative aktiviteter kan være mye mer beskjedne.
</p><p>
Å gå i null kan vanskelig gjøres levebrød av, det være seg som individuell
Når du lager eller samler ditt innhold, så er neste steg å finne brukere;
kunder, tilhengere – med andre ord, folkene dine. Som Amanda Palmer skrev,
<span class="quote">«<span class="quote">Det må starte med kunsten. Sangene måtte røre ved folks bevissthet
-først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere</span>»</span>.<a href="#ftn.idm467" class="footnote" name="idm467"><sup class="footnote">[44]</sup></a> Det er ikke noe magi involvert for å finne folkene
+først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere</span>»</span>.<a href="#ftn.idm469" class="footnote" name="idm469"><sup class="footnote">[44]</sup></a> Det er ikke noe magi involvert for å finne folkene
dine, det er i hvert fall ingen formel å følge. Verkene dine må treffe folk,
og tilby dem enten kunstnerisk eller annen nytteverdi. På noen måter er det
enklere enn noensinne. På nettet begrenses vi ikke av hylleplass, og det er
bredspektrede <span class="quote">«<span class="quote">treff</span>»</span>, og mer om mikromarkeder for hver enkelt
nisje. Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Vi er alle forskjellige, med forskjellige
ønsker og behov, og Internett har plass til alle disse, på en måte som
-fysiske markeder ikke makter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm472" class="footnote" name="idm472"><sup class="footnote">[45]</sup></a>
+fysiske markeder ikke makter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm474" class="footnote" name="idm474"><sup class="footnote">[45]</sup></a>
Vi begrenses ikke lenger av det som appellerer til massene.
</p><p>
Samtidig som det å finne <span class="quote">«<span class="quote">dine folk</span>»</span> på nettet teoretisk sett
er enklere enn i den analoge verden, kan det rent praktisk fortsatt være
vanskelig å faktisk bli lagt merke til. Internettets innholdsflod vokser
minutt for minutt. Som innholdsleverandør konkurrerer du også mot
-kreativitet generert utenfor markedet.<a href="#ftn.idm476" class="footnote" name="idm476"><sup class="footnote">[46]</sup></a>
+kreativitet generert utenfor markedet.<a href="#ftn.idm478" class="footnote" name="idm478"><sup class="footnote">[46]</sup></a>
Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Den største endringen det siste tiåret har vært
et skifte i tiden folk bruker på amatørinnhold, snarere enn profesjonelt
-innhold</span>»</span>.<a href="#ftn.idm479" class="footnote" name="idm479"><sup class="footnote">[47]</sup></a> For å toppe det hele
+innhold</span>»</span>.<a href="#ftn.idm481" class="footnote" name="idm481"><sup class="footnote">[47]</sup></a> For å toppe det hele
må du konkurrere med resten av livene deres, – <span class="quote">«<span class="quote">venner, familie,
-musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder på byen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm482" class="footnote" name="idm482"><sup class="footnote">[48]</sup></a> På én eller annen måte må du bli lagt merke til av
+musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder på byen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm484" class="footnote" name="idm484"><sup class="footnote">[48]</sup></a> På én eller annen måte må du bli lagt merke til av
de rette folkene.
</p><p>
Når du kommer til Internett med en alle-rettigheter-reservert -mentalitet,
del av det tradisjonelle opphavsrettssystemet. Selv og især en liten
prislapp kuer etterspørselen. Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">øregapet</span>»</span>: Den store
etterspørselsforskjellen mellom noe som er tilgjengelig til prisen av ett
-øre, mot en pris lik null.<a href="#ftn.idm486" class="footnote" name="idm486"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er ikke
+øre, mot en pris lik null.<a href="#ftn.idm488" class="footnote" name="idm488"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er ikke
galt å ta betalt for innhold. Det betyr bare at du må forstå hvilken effekt
det har på etterspørselen. Samme prinsipp gjelder ved begrensing av adgang
til kopiering av verket. Hvis problemet ditt er å bli oppdaget og finne
Selvfølgelig, å bli oppdaget av folk som liker arbeidet gjør deg ikke
bemidlet - så langt derifra. Som Cory Doctorow dog sier,
<span class="quote">«<span class="quote">anerkjennelse er en av mange nødvendige forutsetninger for
-kunstnerisk suksess</span>»</span>.<a href="#ftn.idm491" class="footnote" name="idm491"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
+kunstnerisk suksess</span>»</span>.<a href="#ftn.idm493" class="footnote" name="idm493"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
</p><p>
Å ikke bruke energi på å begrense tilgangen til ditt arbeid, samt
forfølgelse av overtredelser, bygger også velvilje. Lumen Learning, et
kreative innsats. Hvis folk liker verkene dine, så er det et naturlig
instinkt å ønske å dele det med andre. Som David Bollier endog skrev,
<span class="quote">«<span class="quote">våre naturlige menneskelige impulser er å imitere og å dele –
-kulturens essens – har blitt kriminalisert</span>»</span>.<a href="#ftn.idm496" class="footnote" name="idm496"><sup class="footnote">[51]</sup></a>
+kulturens essens – har blitt kriminalisert</span>»</span>.<a href="#ftn.idm498" class="footnote" name="idm498"><sup class="footnote">[51]</sup></a>
</p><p>
Det faktum at kopiering kan innebære straffeansvar, er utvilsomt
-avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og
+avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og
praktisk til å stoppe det helt. Selv som opphavsrettsindustrien forsøker med
formaninger om det motsatte, føles ikke kopiering av åndsverk som tyveri av
-livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det. Å dele et
+livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det. Å dele et
kreativt arbeid har ingen innvirkning på andres evne til å benytte seg av
det.
</p><p>
tid og ressurser andre steder enn å leke katt-og-mus med folk som vil
kopiere og dele innholdet ditt. Lizzy Jongma fra Rijksmuseum sa, <span class="quote">«<span class="quote">vi
kan bruke mye penger på å prøve å beskytte verkene, men folk kommer til å
-gjøre det likevel. Og de vil bruke gjengivelser med dårlig
+gjøre det likevel. Og de vil bruke gjengivelser med dårlig
kvalitet</span>»</span>. I stedet startet de å utgi høyoppløselige digitale kopier
fra sine samlinger i det offentlige rom, gratis, fra sin hjemmeside. For dem
var deling en form for kvalitetskontroll av kopiene som ville blitt delt på
</p><p>
Å gjøre ting med Creative Commons betyr at du slutter å tenke ut måter å
kunstig gjøre innholdet til et knapphetsgode, og i stedet utnytte det som
-den potensielt rikelige ressursen det er.<a href="#ftn.idm502" class="footnote" name="idm502"><sup class="footnote">[52]</sup></a> Når du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe,
+den potensielt rikelige ressursen det er.<a href="#ftn.idm504" class="footnote" name="idm504"><sup class="footnote">[52]</sup></a> Når du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe,
begynner du å tenke på måter å bruke denne ledige kapasiteten til din
fordel. Som min venn og kollega Eric Steuer engang sa, <span class="quote">«<span class="quote">å bruke
CC-lisenser viser at du har forstått Internett</span>»</span>.
</p><p>
Cory Doctorow sier det ikke er på hans bekostning at andre mennesker lager
kopier av hans arbeid, når det åpner muligheten for at han kan få noe
-tilbake.<a href="#ftn.idm506" class="footnote" name="idm506"><sup class="footnote">[53]</sup></a> På samme måte, skaperne av
+tilbake.<a href="#ftn.idm508" class="footnote" name="idm508"><sup class="footnote">[53]</sup></a> På samme måte, skaperne av
Arduino Boards visste det var umulig å stoppe folk fra å kopiere maskinvaren
deres, så de besluttet selv ikke inngå i forsøket, for i stedet å se
fordelene med åpenhet. For dem er resultatet ett av de mest utbredte
Eric Schmidt hos Google er idéen enkel: <span class="quote">«<span class="quote">Uansett hva du gjør, gjør det
med maksimal distribusjon. Den andre måten å si dette på er at når de
marginale distribusjonskostnadene er borte, kan du like greit legge ut ting
-overalt</span>»</span>.<a href="#ftn.idm518" class="footnote" name="idm518"><sup class="footnote">[54]</sup></a> Denne strategien
+overalt</span>»</span>.<a href="#ftn.idm520" class="footnote" name="idm520"><sup class="footnote">[54]</sup></a> Denne strategien
motiverer ofte selskaper til å gjøre sine produkter og tjenester gratis
(dvs. til ingen kostnad), men den samme logikken gjelder for å dele innhold
fritt. Det at CC-lisensiert innhold er gratis og kan kopieres uten
det mer sannsynlig at det blir spredt.
</p><p>
Hvis du lykkes i å nå flere brukere, lesere, lyttere eller andre brukere av
-arbeidet, kan du starte med å benytte deg av <span class="quote">«<span class="quote">kaste seg på
-lasset</span>»</span>-effekten. Det enkle faktum er at andre folk som bruker eller
-følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme.<a href="#ftn.idm522" class="footnote" name="idm522"><sup class="footnote">[55]</sup></a> Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en
+arbeidet, kan du starte med å benytte deg av <span class="quote">«<span class="quote">følge
+strømmen</span>»</span>-effekten. Det enkle faktum er at andre folk som bruker
+eller følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme.<a href="#ftn.idm524" class="footnote" name="idm524"><sup class="footnote">[55]</sup></a> Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en
tendens til å engasjere oss i flokkatferd, men det er også fordi en stor
-følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.<a href="#ftn.idm524" class="footnote" name="idm524"><sup class="footnote">[56]</sup></a>
+følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.<a href="#ftn.idm526" class="footnote" name="idm526"><sup class="footnote">[56]</sup></a>
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-get-attribution-and-name-recognition"></a>Bruk av CC for å få henvisninger og anerkjennelse</h3></div></div></div><p>
Hver Creative Commons-lisens krever at forfatteren gis referanse, og at
gjenbrukere lenker tilbake til den opprinnelige kilden for materialet. CC0,
normer. Faktisk er det sosiale normer, heller enn trusselen om juridiske
håndhevelse, som oftest uansett motiverer folk til å henvise, og ellers
overholde lisensvilkårene i CC. Dette er kjennetegnet på et velfungerende
-fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan.<a href="#ftn.idm529" class="footnote" name="idm529"><sup class="footnote">[57]</sup></a> CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra
+fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan.<a href="#ftn.idm531" class="footnote" name="idm531"><sup class="footnote">[57]</sup></a> CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra
bidragsyterne, og i de aller fleste tilfeller er folk naturligvis
tilbøyelige til å følge disse ønskene. Dette er spesielt tilfellet for noe
så enkelt, og i samsvar med grunnleggende forestillinger om rimelighet, som
lokker ofte mer etterspørsel med seg, ikke mindre. Et annet eksempel var da
radioen kom. Selv om musikkbransjen ikke så det komme (og kjempet mot den!),
fungerte gratis musikk på radio som reklame for den betalte versjonen folk
-kjøpte i musikkforretninger.<a href="#ftn.idm539" class="footnote" name="idm539"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Gratis kan
+kjøpte i musikkforretninger.<a href="#ftn.idm541" class="footnote" name="idm541"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Gratis kan
være en form for markedsføring.
</p><p>
I noen tilfeller trenger arbeid gjort med Creative Commons ikke engang egne
på markedsføring. Lærebokutgiveren OpenStax har også sluppet å ansette en
egen markedsføringsavdeling. Deres produkter er gratis, eller billigere å
kjøpe som fysiske kopier, noe som gjør dem mye mer attraktive for studenter,
-som deretter krever dem fra sine universiteter. De samarbeider også med
+som deretter krever dem fra sine universiteter. De samarbeider også med
tjenesteleverandører som bygger videre oppå det CC-lisensierte innholdet og,
igjen, bruker penger og ressurser på å markedsføre disse tjenestene (og
dermed OpenStax-lærebøker).
forskjellige ting – oversettelse, oppdatering, lokalisering, forbedring,
transformering. De gjør det mulig å tilpasse et arbeid for spesielle behov,
bruk, mennesker og samfunn, som er en annen distinkt verdi å tilby til
-offentligheten.<a href="#ftn.idm546" class="footnote" name="idm546"><sup class="footnote">[59]</sup></a> Tilpasning endrer
+offentligheten.<a href="#ftn.idm548" class="footnote" name="idm548"><sup class="footnote">[59]</sup></a> Tilpasning endrer
spillereglene mer i noen sammenhenger enn i andre. Med læremidler er
muligheten til å tilpasse og oppdatere innholdet kritisk viktig for
nytteverdien. For fotografi er muligheten til å tilpasse et bilde mindre
Dette finnes en måte å motvirke mulige ulemper i overfloden av gratis og
åpent innhold beskrevet ovenfor. Som Anderson skrev i Free, <span class="quote">«<span class="quote">Folk bryr
seg ofte ikke så mye om ting de ikke betaler for, og som resultat tenker de
-ikke så mye på hvordan de bruker dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm550" class="footnote" name="idm550"><sup class="footnote">[60]</sup></a> Hvis selv den lille iboende viljen til å betale ett øre for noe,
+ikke så mye på hvordan de bruker dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm552" class="footnote" name="idm552"><sup class="footnote">[60]</sup></a> Hvis selv den lille iboende viljen til å betale ett øre for noe,
endrer vår oppfatning derav, vil med sikkerhet det å remikse forbedre vår
-oppfatning eksponentielt.<a href="#ftn.idm552" class="footnote" name="idm552"><sup class="footnote">[61]</sup></a> Vi vet at
-folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i å lage.<a href="#ftn.idm554" class="footnote" name="idm554"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Vi vet også at å skape noe, uansett i hvilken
+oppfatning eksponentielt.<a href="#ftn.idm554" class="footnote" name="idm554"><sup class="footnote">[61]</sup></a> Vi vet at
+folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i å lage.<a href="#ftn.idm556" class="footnote" name="idm556"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Vi vet også at å skape noe, uansett i hvilken
kapasitet, bringer med seg en slags kreativ tilfredshet som ikke lar seg
-erstatte av å bruke noe laget av andre.<a href="#ftn.idm556" class="footnote" name="idm556"><sup class="footnote">[63]</sup></a>
+erstatte av å bruke noe laget av andre.<a href="#ftn.idm558" class="footnote" name="idm558"><sup class="footnote">[63]</sup></a>
</p><p>
Aktivt engasjement med innholdet hjelper oss å unngå det formålsløse
konsumet som enhver som fraværende har bladd en time gjennom sine sosiale
mediastrømmer kjenner så alt for godt. I sin bok, Cognitive Surplus, sier
Clay Shirky, <span class="quote">«<span class="quote">Å delta er å agere i den tro at din tilstedeværelse
betyr noe, som at når du ser noe eller hører noe, er ditt svar en del av det
-som skjer</span>»</span>.<a href="#ftn.idm560" class="footnote" name="idm560"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Når du åpner døra
+som skjer</span>»</span>.<a href="#ftn.idm562" class="footnote" name="idm562"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Når du åpner døra
inn til innholdet ditt, så kan folk få en dypere tilknytning til arbeidet
ditt.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-differentiate-yourself"></a>Bruk av CC for å skille seg ut</h3></div></div></div><p>
tradisjonelle opphavsrettssystemet, i bruk av digitale
restriksjonsmekanismer (DRM) og signering av eksklusivitetskontrakter, kan
binde hendene til de som skaper innhold, ofte i strid med skapernes
-egeninteresse.<a href="#ftn.idm565" class="footnote" name="idm565"><sup class="footnote">[65]</sup></a> Å gjøre noe med Creative
+egeninteresse.<a href="#ftn.idm567" class="footnote" name="idm567"><sup class="footnote">[65]</sup></a> Å gjøre noe med Creative
Commons betyr at du kan operere uten disse barrierene, og i mange tilfeller
bruke økt åpenhet som konkurransefortrinn. David Harris fra OpenStax sa at
de spesielt gikk etter strategier de vet tradisjonelle utgivere ikke kan
subsidieres verdien av bidragsytere som ikke nyter godt av den
direkte. Bidragsytere, enten veldedige institusjoner, myndigheter, eller
folk som bryr seg, gir penger til organisasjonen av egen vilje. Dette er
-måten vanlig veldedig finansiering virker på.<a href="#ftn.idm572" class="footnote" name="idm572"><sup class="footnote">[66]</sup></a> I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort
+måten vanlig veldedig finansiering virker på.<a href="#ftn.idm574" class="footnote" name="idm574"><sup class="footnote">[66]</sup></a> I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort
med Creative Commons direkte knyttet til verdien de genererer, der mottakere
betaler for verdien de mottar, som i enhver annen standard
markedstransaksjon. I mange andre tilfeller, snarere enn i en
forsknings- og utviklingskostnader er spesielt høye, og deretter finne en
annen inntektsstrøm (eller strømmer) til påløpende utgifter. Som Shirky
skrev, er <span class="quote">«<span class="quote">trikset å vite når markedene er en optimal måte å
-organisere interaksjoner på og når de ikke er det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm579" class="footnote" name="idm579"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
+organisere interaksjoner på og når de ikke er det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm581" class="footnote" name="idm581"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
</p><p>
Våre referansestudier gjennomgår nærmere de ulike veiene til å skaffe
inntekter til innholdsleverandører, organisasjoner og bedrifter vi
abstraksjonsnivå, kan være lærerikt.
</p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="market-based-revenue-streams"></a>Markedsbaserte inntektsstrømmer</h3></div></div></div><p>
I markedet er det sentrale spørsmålet når vi bestemmer hvordan vi skal få
-inntekter, hvor mye folk er villige til å betale.<a href="#ftn.idm585" class="footnote" name="idm585"><sup class="footnote">[68]</sup></a> Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative
+inntekter, hvor mye folk er villige til å betale.<a href="#ftn.idm587" class="footnote" name="idm587"><sup class="footnote">[68]</sup></a> Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative
Commons, er innholdet du gir tilgjengelig gratis og ikke en markedsvare. I
den allestedsnærværende freemium-modellen (som kombinerer
<span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">premium</span>»</span>-utgaver av et produkt eller en
tjeneste, der inntjeningen ligger i premium-utgaven), må enhver
markedstransaksjon med en forbruker av innholdet være basert på en
-verdiøkning du tilbyr.<a href="#ftn.idm589" class="footnote" name="idm589"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
+verdiøkning du tilbyr.<a href="#ftn.idm591" class="footnote" name="idm591"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
</p><p>
På mange måter er dette slik det vil være i fremtiden for alle
innholdsdrevne bestrebelser. I markedet er verdien i ting det er mangel
blir det vanskelig å få folk til å betale for innhold på
nettet. Avisbransjens utfordringer er et uttrykk for dette faktum. Dette er
forverret av det faktum at en del kopiering trolig er uunngåelig. Det betyr
-at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold,
-enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.<a href="#ftn.idm592" class="footnote" name="idm592"><sup class="footnote">[70]</sup></a> Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det
+at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold,
+enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.<a href="#ftn.idm594" class="footnote" name="idm594"><sup class="footnote">[70]</sup></a> Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det
være vanskelig å få folk til å kjøpe det, spesielt i en sammenheng der
tilgang til innhold er viktigere enn å eie den. I Free skrev Anderson:
<span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrettigheter, enten regelfestet i lov eller i programvaren, er
Dette betyr selvfølgelig ikke at innholdsdrevne bestrebelser ikke har noen
fremtid på det tradisjonelle markedet. I Free forklarer Anderson at når et
produkt eller en tjeneste blir gratis, som informasjon og innhold i stor
-grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer verdifulle.
-<span class="quote">«<span class="quote">Hver overflod skaper en ny knapphet</span>»</span>, skrev han. Du må bare
-finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt publikum eller
-dine kunder. Som Anderson sier, <span class="quote">«<span class="quote">det er lett å konkurrere med gratis:
-Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig fra
-gratisversjonen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm598" class="footnote" name="idm598"><sup class="footnote">[71]</sup></a>
+grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer
+verdifulle. <span class="quote">«<span class="quote">Hver overflod skaper en ny knapphet</span>»</span>, skrev
+han. Du må bare finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt
+publikum eller dine kunder. Som Anderson sier, <span class="quote">«<span class="quote">det er lett å
+konkurrere med gratis: Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig
+fra gratisversjonen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm600" class="footnote" name="idm600"><sup class="footnote">[71]</sup></a>
</p><p>
I lys av dette faktum er det på noen måter slik innhold som er gjort med
Creative Commons stiller på like vilkår med alle innholdsbaserte
spesielt verdifulle. Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Informasjon for alle (alle
får den samme versjonen) ønsker å være fri. Tilpasset informasjon (du får
noe unikt og meningsfullt for deg) ønsker å være
-kostbar</span>»</span>.<a href="#ftn.idm608" class="footnote" name="idm608"><sup class="footnote">[72]</sup></a> Dette kan være alt fra
+kostbar</span>»</span>.<a href="#ftn.idm610" class="footnote" name="idm610"><sup class="footnote">[72]</sup></a> Dette kan være alt fra
kunstneriske og kulturelle rådgivingstjenester som tilbys av Ártica til det
skreddersydde sangtilbudet fra Jonathan <span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>
Mann.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-for-the-physical-copy-market-based"></a>Å ta betalt for den fysiske kopien <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
I sin bok om skaperkulturen karakteriserer Anderson denne modellen ved at
den gir bort biter og selger atomene (der biter refererer til digitalt
-innhold og atomer refererer til et fysisk objekt).<a href="#ftn.idm615" class="footnote" name="idm615"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette er særlig vellykket i domener der den
+innhold og atomer refererer til et fysisk objekt).<a href="#ftn.idm617" class="footnote" name="idm617"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette er særlig vellykket i domener der den
digitale versjonen av innholdet ikke er så verdifull som den analoge
versjonen, som i bokpublisering der en stor undergruppe fortsatt foretrekker
å lese noe de kan holde i hendene, eller i domener der innholdet ikke er
tilgang til din viktigste målgruppe. Det faktum at innholdet er gratis, øker
størrelsen på publikumet, som igjen gjør tilbudet mer verdifullt for de
betalende kundene. Dette er en variant av en tradisjonell forretningsmodell
-bygget på frie såkalte flersidige-plattformer.<a href="#ftn.idm626" class="footnote" name="idm626"><sup class="footnote">[74]</sup></a> Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å
+bygget på frie såkalte flersidige-plattformer.<a href="#ftn.idm628" class="footnote" name="idm628"><sup class="footnote">[74]</sup></a> Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å
betale for, du kan også levere andre tjenester.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-advertisers-or-sponsors-market-based"></a>Ta betalt fra annonsører og sponsorer <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
Den tradisjonelle modellen for å subsidiere gratis innhold er reklame. I
denne versjonen av flersidige plattformer, betaler annonsørene for
muligheten til kontakt til rekken av <span class="quote">«<span class="quote">antall øyne som ser</span>»</span> i
-innholdsleverandørenes publikum.<a href="#ftn.idm633" class="footnote" name="idm633"><sup class="footnote">[75]</sup></a>
+innholdsleverandørenes publikum.<a href="#ftn.idm635" class="footnote" name="idm635"><sup class="footnote">[75]</sup></a>
Internett har gjort denne modellen vanskeligere fordi antallet
tilgjengelige, mulige kanaler for å nå det aktuelle antallet er i bunn og
-grunn blitt uendelig.<a href="#ftn.idm635" class="footnote" name="idm635"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Likevel, det er
+grunn blitt uendelig.<a href="#ftn.idm637" class="footnote" name="idm637"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Likevel, det er
fortsatt en livskraftig inntektskilde for mange innholdsskapere, inkludert
dem som gjør ting med Creative Commons. Ofte, i stedet for betaling for å
vise reklame, betaler annonsøren for å være en offisiell sponsor av et
-bestemt innhold, prosjekter eller oppgaven som sådan.
+bestemt innhold, prosjekter eller oppgaven som sådan.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-your-content-creators-market-based"></a>Betaling fra dine innholdsleverandører <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
En annen type flerfasettet plattform er der de som lager innholdet selv
betaler for å bli fremhevet på plattformen. Selvfølgelig er denne
nettside.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-a-transaction-fee-market-based"></a>Transaksjonsgebyr <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
Dette er en versjon av en tradisjonell modell basert på
-meglingstransaksjoner mellom deltakere.<a href="#ftn.idm646" class="footnote" name="idm646"><sup class="footnote">[77]</sup></a>
+meglingstransaksjoner mellom deltakere.<a href="#ftn.idm648" class="footnote" name="idm648"><sup class="footnote">[77]</sup></a>
Utvalg og organisering er et viktig element i denne modellen. Plattformer
som Noun-prosjektet tilfører verdi ved å gå igjennom CC-lisensiert innhold
for å velge ut biter med høy kvalitet, og så utlede inntekt når
hjelper menneskeheten i sin overlevelse og utvikling</span>»</span>.
</p><p>
Det som er sjelden, er å innlemme slike forhold i en innsats som også favner
-markedet.<a href="#ftn.idm664" class="footnote" name="idm664"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Vi kan nesten ikke unngå å
+markedet.<a href="#ftn.idm666" class="footnote" name="idm666"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Vi kan nesten ikke unngå å
tenke på markedsrelasjoner som sentrert, uten gjensidig utveksling av
-verdi.<a href="#ftn.idm666" class="footnote" name="idm666"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
+verdi.<a href="#ftn.idm668" class="footnote" name="idm668"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="memberships-and-individual-donations-reciprocity-based"></a>Medlemskap og individuelle donasjoner
<span class="emphasis"><em>[GJENSIDIGHETSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
Mens medlemskap og donasjoner er tradisjonelle veldedige
opp sitt fellesskap, og utvikle koblingen med tilhengerne sine. Hun skrev i
The Art og Asking, <span class="quote">«<span class="quote">God kunst lages, god kunst deles, hjelp tilbys,
ører spisset, følelser utveksles, kompost bestående av ekte og dyp
-forbindelse er spredt over åkrene. Så en dag trapper kunstneren opp og ber
+forbindelse er spredt over åkrene. Så en dag trapper kunstneren opp og ber
om noe. Og hvis jorden er gjødslet nok, svarer publikum, uten å nøle:
Selvfølgelig</span>»</span>.
</p><p>
Creative Commons.
</p><p>
Omtrent enhver innsats vi undersøkte baserte seg, i hvert fall delvis, på at
-folk legger stor innsats i det de gjør. Jo nærmere Creative Commons-innhold
+folk legger stor innsats i det de gjør. Jo nærmere Creative Commons-innhold
er i å være <span class="quote">«<span class="quote">produktet</span>»</span>, jo mer uttalt må denne dynamikken
-være. I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de
+være. I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de
ideologiske, personlige og kreative forbindelser med folk som verdsetter det
de gjør.
</p><p>
opphavsretten i sammenhengen, er det viktig å ikke skille ut resten av det
som følger med deling. Du må utvide synsfeltet.
</p><p>
- Å gjøre ting med Creative Commons dreier seg ikke bare om den enkle
+ Å gjøre ting med Creative Commons dreier seg ikke bare om den enkle
handlingen å lisensiere et åndsprodukt med et sett standardiserte vilkår,
men også om fellesskap, sosial nytte, å bidra med ideer, uttrykke et
verdisystem, samarbeide. Det er vanskelig å kultivere delingskomponentene
atferd er ikke like intuitivt når vi gjør noe med en monetær utveksling. Det
kreves en bevisst innsats for å fremme en kontekst med ekte deling, ikke
bare basert på upersonlig utveksling i markedet, men på forbindelsene med
-folk som du deler med – forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine
+folk som du deler med — forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine
verdier, med hverandre.
</p><p>
I resten av denne seksjonen vil vi gjennomgå noen av de vanlige strategiene
deling virkelig ser ut.
</p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="be-human"></a>Vær menneskelig</h3></div></div></div><p>
Mennesker er sosiale dyr, noe som betyr at vi er naturlig tilbøyelig til å
-behandle hverandre godt.<a href="#ftn.idm699" class="footnote" name="idm699"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Men jo
+behandle hverandre godt.<a href="#ftn.idm701" class="footnote" name="idm701"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Men jo
fjernere vi er fra personen som vi samhandler med, jo mindre omsorgsfull vil
vår atferd være. Mens Internett har demokratisert kulturell produksjon, har
økt tilgangen til kunnskap, og koblet oss sammen på ekstraordinære måter,
hvem som laget dem. Historiene du fortelle om arbeidet du gjør, har stor
innvirkning på hvordan folk føler, hva de forstår om arbeidet ditt, hvordan
folk føler, og hva de forstår om hvordan arbeidet ditt påvirker hvordan de
-verdsetter det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm703" class="footnote" name="idm703"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
+verdsetter det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm705" class="footnote" name="idm705"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
</p><p>
En kritisk komponent for å gjøre dette effektivt er å ikke bekymre seg om å
være en <span class="quote">«<span class="quote">merkevare</span>»</span>. Det betyr å ikke være redd for å være
ikke å få kontakt med dem. Du blir for fokusert på å imponere
dem</span>»</span>. Det passer ikke for alle å leve livet som en åpen bok, som
Palmer, og det er OK. Det er mange måter å være menneske på. Trikset er bare
-unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling. Folk
+unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling. Folk
ønsker ikke bare den blankpolerte versjonen av deg. De kan ikke forholder
seg til det, i hvert fall ikke på en meningsfylt måte.
</p><p>
dem mer tydelige, minner det folk om at de har å gjøre med noe annet enn en
anonym forretningsenhet. I forretningsspråket handler dette om å
<span class="quote">«<span class="quote">menneskeliggjøre sine samhandlinger</span>»</span> med
-offentligheten.<a href="#ftn.idm710" class="footnote" name="idm710"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Men det kan ikke være
+offentligheten.<a href="#ftn.idm712" class="footnote" name="idm712"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Men det kan ikke være
en gimmick. Du kan ikke forfalske det å være menneske.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="be-open-and-accountable"></a>Vær åpen og ansvarlig</h3></div></div></div><p>
Gjennomnsiktighet hjelper folk å forstå hvem du er og hvorfor du gjør det du
Humanity fortalte oss, <span class="quote">«<span class="quote">En av de mest overraskende tingene du kan
gjøre i kapitalismen, er bare å være ærlig med folk</span>»</span>. Det betyr at du
deler det gode og det dårlige. Som Amanda Palmer skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Du kan fikse
-nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon</span>»</span>.<a href="#ftn.idm717" class="footnote" name="idm717"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle,
+nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon</span>»</span>.<a href="#ftn.idm719" class="footnote" name="idm719"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle,
eller prøver å glatte over feil eller dårlige nyheter, men i stedet forklare
hvordan du har tenkt, og så være forberedt på å forsvare det når folk er
-kritiske.<a href="#ftn.idm719" class="footnote" name="idm719"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
+kritiske.<a href="#ftn.idm721" class="footnote" name="idm721"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
</p><p>
Å være ansvarlig betyr ikke å operere med konsensus. Ifølge James
Surowiecki, tenderer konsensusdrevne grupper til å ty til løsninger basert
på laveste fellesnevner, og unngår oppriktig utveksling av ideer i
-fremmingen av sunt samarbeid.<a href="#ftn.idm722" class="footnote" name="idm722"><sup class="footnote">[85]</sup></a> Isteden
+fremmingen av sunt samarbeid.<a href="#ftn.idm724" class="footnote" name="idm724"><sup class="footnote">[85]</sup></a> Isteden
kan det være så enkelt som å be om innspill, og deretter tilby
bindeleddsinformasjon og forklaringer på beslutninger du tar, selv om det å
be om tilbakemeldinger og innby til meningsutveksling er tidkrevende. Hvis
du ikke tar deg bryderiet med å svare på innspillene du får, kan det være
-verre enn å ikke invitere dem i første omgang.<a href="#ftn.idm724" class="footnote" name="idm724"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i
+verre enn å ikke invitere dem i første omgang.<a href="#ftn.idm726" class="footnote" name="idm726"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i
tenkingen som hjelper til å øke bidragene. Samtidig er det en annen måte å
få folk involvert og investert i det du gjør.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="design-for-the-good-actors"></a>Design for de gode aktører</h3></div></div></div><p>
Tradisjonell økonomi forutsetter at folk tar avgjørelser basert utelukkende
-ut fra sin økonomiske egeninteresse.<a href="#ftn.idm729" class="footnote" name="idm729"><sup class="footnote">[87]</sup></a>
+ut fra sin økonomiske egeninteresse.<a href="#ftn.idm731" class="footnote" name="idm731"><sup class="footnote">[87]</sup></a>
Ethvert relativt selvanalyserende menneske vet at dette er en fiksjon – vi
er mye mer kompliserte vesener med en hel rekke behov, følelser og
motivasjoner. Faktisk er vi bundet til å samarbeide og sikre
-rettferdighet.<a href="#ftn.idm731" class="footnote" name="idm731"><sup class="footnote">[88]</sup></a> Å gjøre ting med
+rettferdighet.<a href="#ftn.idm733" class="footnote" name="idm733"><sup class="footnote">[88]</sup></a> Å gjøre ting med
Creative Commons forutsetter en oppfatning om at folk i stor grad vil handle
ut fra disse sosiale motivasjonene, motivasjoner som ville bli betraktet som
<span class="quote">«<span class="quote">irrasjonelle</span>»</span> i økonomisk forstand. Som Pinter i Knowlegde
selvoppfyllende profeti. <span class="quote">«<span class="quote">Systemer som antar at folk vil opptre på
måter som skaper offentlige goder, og som gir dem muligheter og belønninger
for å gjøre det, lar dem ofte arbeide sammen bedre enn neoklassisk økonomi
-ville forutsi</span>»</span> skrev Shirky i Cognitive Surplus.<a href="#ftn.idm737" class="footnote" name="idm737"><sup class="footnote">[89]</sup></a> Når vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe
+ville forutsi</span>»</span> skrev Shirky i Cognitive Surplus.<a href="#ftn.idm739" class="footnote" name="idm739"><sup class="footnote">[89]</sup></a> Når vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe
annet enn finansiell egeninteresse, utformer vi det vi gjør på måter som
stimulerer og fremhever våre sosiale instinkter.
</p><p>
organisasjon å kun stole på kontrakter for å sørge for at dens ledere og
arbeidere lever opp til sine forpliktelser</span>»</span>. I stedet stoler vi i
stor grad på at folk – for det meste fremmede – vil gjøre hva som forventes
-av dem.<a href="#ftn.idm741" class="footnote" name="idm741"><sup class="footnote">[90]</sup></a> Som oftest gjør de det.
+av dem.<a href="#ftn.idm743" class="footnote" name="idm743"><sup class="footnote">[90]</sup></a> Som oftest gjør de det.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="treat-humans-like-well-humans"></a>Å behandle mennesker som, vel, mennesker</h3></div></div></div><p>
For innholdsleverandører betyr å behandle folk som mennesker ikke å behandle
dem som fans. Som Kleon sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du vil ha fans, må du først være
-en fan</span>»</span>.<a href="#ftn.idm747" class="footnote" name="idm747"><sup class="footnote">[91]</sup></a> Selv om du tilfeldigvis
+en fan</span>»</span>.<a href="#ftn.idm749" class="footnote" name="idm749"><sup class="footnote">[91]</sup></a> Selv om du tilfeldigvis
blir en av de få som oppnår kjendisberømmelse, er det bedre om du husker at
folk som følger arbeidet ditt, også er menneskelige. Cory Doctorow gjør et
poeng av å svare på hver enkelt e-post noen sender ham. Amanda Palmer bruker
store deler av tiden på nettet til å kommunisere med sitt publikum, og gjør
-et poeng av å lytte like mye som hun snakker.<a href="#ftn.idm749" class="footnote" name="idm749"><sup class="footnote">[92]</sup></a>
+et poeng av å lytte like mye som hun snakker.<a href="#ftn.idm751" class="footnote" name="idm751"><sup class="footnote">[92]</sup></a>
</p><p>
Den samme ideen gjelder for bedrifter og organisasjoner. I stedet for å
automatisere sin kundeservice, gjør musikkplattformen Tribe of Noise et
Når vi behandler folk som mennesker, vil de vanligvis behandle oss på samme
måte. Det kalles karma. Men sosiale relasjoner er skjøre. Det er altfor lett
å ødelegge dem hvis du gjør den feilen å behandle folk som anonyme kunder
-eller gratisarbeidere.<a href="#ftn.idm753" class="footnote" name="idm753"><sup class="footnote">[93]</sup></a> Plattformer som
+eller gratisarbeidere.<a href="#ftn.idm755" class="footnote" name="idm755"><sup class="footnote">[93]</sup></a> Plattformer som
bruker innhold fra bidragsytere er spesielt i fare for å skape en dynamikk
-som utnytter. Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake
+som utnytter. Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake
verdien bidragsytere genererer. Det betyr ikke at du kan løse dette
problemet bare ved å, i enkelhet, betale bidragsytere for deres tid eller
-bidrag. SÃ¥ snart vi introduserer penger inn i et forhold â\80\93 i det minste når
+bidrag. SÃ¥ snart vi introduserer penger inn i et forhold â\80\94 i det minste når
det tar form av å betale en pengeverdi i bytte for en annen verdi - kan det
-dramatisk endre dynamikken.<a href="#ftn.idm755" class="footnote" name="idm755"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
+dramatisk endre dynamikken.<a href="#ftn.idm757" class="footnote" name="idm757"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="state-your-principles-and-stick-to-them"></a>Legg frem dine prinsipper og hold deg til dem</h3></div></div></div><p>
Når du gjør ting med Creative Commons, fastslår du hvem du er og hva du
gjør. Symbolikken er kraftig. Med Creative Commons-lisenser demonstrerer du
</p><p>
Når målet ditt ikke handler om å gjøre fortjeneste, stoler folk på at du
ikke bare prøver å bruke verdien til din egen vinning. Folk merker når du
-har en hensikt som overskrider din egeninteresse.<a href="#ftn.idm762" class="footnote" name="idm762"><sup class="footnote">[95]</sup></a> Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte
+har en hensikt som overskrider din egeninteresse.<a href="#ftn.idm764" class="footnote" name="idm764"><sup class="footnote">[95]</sup></a> Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte
bidragsytere, og bygger tillit.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="build-a-community"></a>Å bygge et fellesskap</h3></div></div></div><p>
Innhold gjort med Creative Commons blomstrer når allmenneie er bygd rundt
det de gjør. Dette kan bety at et fellesskap samarbeider om å skape noe
nytt, eller det kan være en samling av likesinnede som blir kjent med
-hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger.<a href="#ftn.idm767" class="footnote" name="idm767"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons
+hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger.<a href="#ftn.idm769" class="footnote" name="idm769"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons
automatisk med seg elementer av fellesskap, med hjelp til å koble deg til
likesinnede som gjenkjenner og trekkes til verdiene som symboliseres ved å
bruke CC.
For å være bærekraftig må du jobbe hardt for å gi næring til
fellesskapet. Folk må bry seg – om deg og hverandre. Én kritisk brikke i
dette er å få frem følelsen av tilhørighet. Som Jono Bacon skriver i The Art
-of Community: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe
+of Community: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe
fellesskap</span>»</span>. For Amanda Palmer og bandet hennes betydde dette å lage
og godta et inkluderende miljø der folk følte seg som del av deres
-<span class="quote">«<span class="quote">lille rare familie.</span>»</span><a href="#ftn.idm772" class="footnote" name="idm772"><sup class="footnote">[97]</sup></a> For
+<span class="quote">«<span class="quote">lille rare familie.</span>»</span><a href="#ftn.idm774" class="footnote" name="idm774"><sup class="footnote">[97]</sup></a> For
organisasjoner som Red Hat, betyr det å samle seg rundt felles oppfatninger
eller mål. Som administrerende direktør Jim Whitehurst skrev i The Open
Organization: <span class="quote">«<span class="quote">Å etablere følelsesmessig tilknytning er spesielt
viktig for bygging av de typer deltakende fellesskap som driver åpne
-organisasjoner</span>»</span>.<a href="#ftn.idm775" class="footnote" name="idm775"><sup class="footnote">[98]</sup></a>
+organisasjoner</span>»</span>.<a href="#ftn.idm777" class="footnote" name="idm777"><sup class="footnote">[98]</sup></a>
</p><p>
Fellesskap som jobber sammen krever nøye planlegging. Surowiecki skrev:
<span class="quote">«<span class="quote">Det krever mye arbeid å få satt sammen gruppen. Det er vanskelig å
er mangel på tillit mellom medlemmer av gruppen (som ikke bør overraske gitt
at de egentlig ikke kjenner hverandre), blir en betraktelig del av energien
kastet bort ved å prøve å avklare hverandres ærlige
-hensikter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm779" class="footnote" name="idm779"><sup class="footnote">[99]</sup></a> Å bygge ekte
-fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller
-påvirke reglene som styrer fellesskapet.<a href="#ftn.idm781" class="footnote" name="idm781"><sup class="footnote">[100]</sup></a> Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de
+hensikter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm781" class="footnote" name="idm781"><sup class="footnote">[99]</sup></a> Å bygge ekte
+fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller
+påvirke reglene som styrer fellesskapet.<a href="#ftn.idm783" class="footnote" name="idm783"><sup class="footnote">[100]</sup></a> Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de
ikke har noe å si, som igjen fører til at de trekker seg ut.
</p><p>
Fellesskap krever arbeid, men å arbeide sammen, eller ganske enkelt å være
Business Review, kalt <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn’t about Sharing at
All</span>»</span>, forklarte forfatterne Giana Eckhardt og Fleura Bardhi hvordan
anonyme markedsdrevne transaksjoner i de fleste delingsøkonomibedrifter bare
-er myntet på å tjene penger.<a href="#ftn.idm788" class="footnote" name="idm788"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Som Lisa
+er myntet på å tjene penger.<a href="#ftn.idm790" class="footnote" name="idm790"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Som Lisa
Gansky førte det i pennen i sin bok The Mesh, er delingsøkonomiens primære
strategi å selge det samme produktet flere ganger ved å selge adgang i
-stedet eierskap.<a href="#ftn.idm792" class="footnote" name="idm792"><sup class="footnote">[102]</sup></a> Det er ikke deling.
+stedet eierskap.<a href="#ftn.idm794" class="footnote" name="idm794"><sup class="footnote">[102]</sup></a> Det er ikke deling.
</p><p>
Deling krever å legge til lik mengde verdi eller mer i økosystemet enn du
tar ut. Du kan ikke bare behandle åpent innhold som en gratis ansamling
verdien på andre måter. Den sosiale bloggingsplattformen Medium utgjør verdi
for sitt fellesskap ved å fremme god oppførsel, resultatet er et nettsted
med bemerkelsesverdig brukergenerert innhold av høy kvalitet, og begrenset
-forsøpling.<a href="#ftn.idm795" class="footnote" name="idm795"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Opendesk bidrar til sine
+forsøpling.<a href="#ftn.idm797" class="footnote" name="idm797"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Opendesk bidrar til sine
fellesskap ved å hjelpe sine designere å tjene penger, delvis ved å
organisere og effektivt vise arbeidet deres på sin plattform.
</p><p>
du leverer.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="involve-people-in-what-you-do"></a>Involver folk i det du gjør</h3></div></div></div><p>
Takket være Internett, kan vi utnytte talentene og ekspertisen til folk over
-hele verden. Chris Anderson kaller det <span class="quote">«<span class="quote">en lang hale</span>»</span> av
-talent.<a href="#ftn.idm804" class="footnote" name="idm804"><sup class="footnote">[104]</sup></a> Men for å få samarbeid til å
+hele verden. Chris Anderson kaller det <span class="quote">«<span class="quote">den lange halen</span>»</span> av
+talenter.<a href="#ftn.idm806" class="footnote" name="idm806"><sup class="footnote">[104]</sup></a> Men for å få samarbeid til å
virke, må gruppen være effektiv i hva den gjør, og folk i gruppen må finne
-tilfredshet i å være involvert.<a href="#ftn.idm806" class="footnote" name="idm806"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Dette
+tilfredshet i å være involvert.<a href="#ftn.idm808" class="footnote" name="idm808"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Dette
er enklere å få til for noen typer kreative oppgaver enn andre. Grupper som
er knyttet sammen på nettet samarbeider best når folk kan arbeide uavhengig
og asynkront, og særlig i større grupper med løselig knyttede bånd, der
bidragsytere kan gjøre enkle forbedringer uten å beslaglegge mye
-tid.<a href="#ftn.idm808" class="footnote" name="idm808"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
+tid.<a href="#ftn.idm810" class="footnote" name="idm810"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
</p><p>
Suksessen til Wikipedia viser at det å redigere et leksikon på nettet er
akkurat typen aktivitet som er perfekt for massivt samarbeid fordi små,
egen hånd, er svært verdifullt i sum. Samme slags små bidrag vil være mindre
nyttig for mange andre typer skapende arbeid, og folk iboende er mindre
motivert til å bidra, når det ikke vises at deres innsats utgjør noen særlig
-forskjell.<a href="#ftn.idm811" class="footnote" name="idm811"><sup class="footnote">[107]</sup></a>
+forskjell.<a href="#ftn.idm813" class="footnote" name="idm813"><sup class="footnote">[107]</sup></a>
</p><p>
Det er lett å romantisere mulighetene for en global samlet innsats gjort
mulig gjennom Internett, og faktisk, de vellykkede eksemplene på det er
fleste av dem – inngår ikke det å lage noe i fellesskap som en del av
ligningen, selv med innsats bygget på CC-innhold. <span class="quote">«<span class="quote">Noen ganger trumfer
verdien av profesjonelt arbeid amatørdeling eller en følelse av
-tilhørighet</span>»</span><a href="#ftn.idm815" class="footnote" name="idm815"><sup class="footnote">[108]</sup></a>, skrev
+tilhørighet</span>»</span><a href="#ftn.idm817" class="footnote" name="idm817"><sup class="footnote">[108]</sup></a>, skrev
Shirky. Lærebokutgiveren OpenStax, som distribuerer alt sitt materiale
gratis med CC-lisensiering, er et eksempel på denne dynamikken. I stedet for
å tappe fellesskapet for samlede bidrag til sine college-lærebøker,
er grunnlaget for hva de gjør, er å lage noe i fellesskap kun sjelden en del
av bildet. Selv musikeren Amanda Palmer, kjent for sin åpenhet og gode
forhold til fansen, sa, <span class="quote">«<span class="quote">Det eneste området der jeg ikke var åpen for
-innspill var i skrivingen, musikken i seg selv</span>»</span>.<a href="#ftn.idm818" class="footnote" name="idm818"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
+innspill var i skrivingen, musikken i seg selv</span>»</span>.<a href="#ftn.idm820" class="footnote" name="idm820"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
</p><p>
Mens tankene umiddelbart rettes mot å skape ting i fellesskap og remiksing
når vi hører ordet samarbeid, kan du også involvere andre i kreative
prosesser på mer uformelle måter, ved å dele halvferdige ideer og tidlige
utkast, og ha direkte kontakt med de som følger med når en ruger ut ideer og
får tilbakemeldinger. Såkalt <span class="quote">«<span class="quote">offentlighetslaging</span>»</span> åpner døren
-for å la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid.<a href="#ftn.idm822" class="footnote" name="idm822"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til
+for å la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid.<a href="#ftn.idm824" class="footnote" name="idm824"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til
ideer og informasjon. Stephen Covey (berømt for The 7 Habits of Highly
Effective People) kaller dette overflodsmentalitet – å behandle ideer som
noe det finnes rikelig av, og det kan skape et miljø der samarbeid
-blomstrer.<a href="#ftn.idm824" class="footnote" name="idm824"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
+blomstrer.<a href="#ftn.idm826" class="footnote" name="idm826"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
</p><p>
Det er ikke bare en måte å involvere folk i hva du gjør. Det sentrale er å
finne en måte for folk å bidra på deres betingelser, nødet av sin egen
-motivasjon.<a href="#ftn.idm827" class="footnote" name="idm827"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Hvordan det arter seg,
+motivasjon.<a href="#ftn.idm829" class="footnote" name="idm829"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Hvordan det arter seg,
varierer vidt, avhengig av prosjektet. Ikke alle tiltak gjort med Creative
Commons kan være Wikipedia, men enhver oppgave kan finne måter å invitere
publikum med på hva som gjøres. Målet for alle former for samarbeid er å
bevege seg bort fra å tenke på forbrukere som passive mottakere av innholdet
-ditt, og ta imot deres aktive deltagelse.<a href="#ftn.idm829" class="footnote" name="idm829"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
- </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm424" class="footnote"><p><a href="#idm424" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
+ditt, og ta imot deres aktive deltagelse.<a href="#ftn.idm831" class="footnote" name="idm831"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
+ </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm426" class="footnote"><p><a href="#idm426" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ:
John Wiley and Sons, 2010), 14. En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig
på <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm438" class="footnote"><p><a href="#idm438" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm440" class="footnote"><p><a href="#idm440" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
Cory Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free: Laws for the Internet
Age (San Francisco, CA: McSweeney’s, 2014) 68.
- </p></div><div id="ftn.idm448" class="footnote"><p><a href="#idm448" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm450" class="footnote"><p><a href="#idm450" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
Ibid., 55.
- </p></div><div id="ftn.idm451" class="footnote"><p><a href="#idm451" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm453" class="footnote"><p><a href="#idm453" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
Chris Anderson, Free: How Today’s Smartest Businesses Profit by Giving
Something for Nothing, nytt opplag med nytt forord (New York: Hyperion,
2010), 224.
- </p></div><div id="ftn.idm455" class="footnote"><p><a href="#idm455" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm457" class="footnote"><p><a href="#idm457" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 44.
- </p></div><div id="ftn.idm467" class="footnote"><p><a href="#idm467" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm469" class="footnote"><p><a href="#idm469" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
Amanda Palmer, The Art of Asking: Or How I Learned to Stop Worrying and Let
People Help (New York: Grand Central, 2014), 121.
- </p></div><div id="ftn.idm472" class="footnote"><p><a href="#idm472" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm474" class="footnote"><p><a href="#idm474" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
Chris Anderson, Makers: The New Industrial Revolution (New York: Signal,
2012), 64.
- </p></div><div id="ftn.idm476" class="footnote"><p><a href="#idm476" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm478" class="footnote"><p><a href="#idm478" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of
the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 70.
- </p></div><div id="ftn.idm479" class="footnote"><p><a href="#idm479" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm481" class="footnote"><p><a href="#idm481" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
Anderson, Makers, 66.
- </p></div><div id="ftn.idm482" class="footnote"><p><a href="#idm482" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm484" class="footnote"><p><a href="#idm484" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
Bryan Kramer, Shareology: How Sharing Is Powering the Human Economy (New
York: Morgan James, 2016), 10.
- </p></div><div id="ftn.idm486" class="footnote"><p><a href="#idm486" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm488" class="footnote"><p><a href="#idm488" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
Anderson, Free, 62.
- </p></div><div id="ftn.idm491" class="footnote"><p><a href="#idm491" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm493" class="footnote"><p><a href="#idm493" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 38.
- </p></div><div id="ftn.idm496" class="footnote"><p><a href="#idm496" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm498" class="footnote"><p><a href="#idm498" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
Bollier, Think Like a Commoner, 68.
- </p></div><div id="ftn.idm502" class="footnote"><p><a href="#idm502" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm504" class="footnote"><p><a href="#idm504" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
Anderson, Free, 86.
- </p></div><div id="ftn.idm506" class="footnote"><p><a href="#idm506" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm508" class="footnote"><p><a href="#idm508" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 144.
- </p></div><div id="ftn.idm518" class="footnote"><p><a href="#idm518" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm520" class="footnote"><p><a href="#idm520" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
Anderson, Free, 123.
- </p></div><div id="ftn.idm522" class="footnote"><p><a href="#idm522" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm524" class="footnote"><p><a href="#idm524" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
Ibid., 132.
- </p></div><div id="ftn.idm524" class="footnote"><p><a href="#idm524" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm526" class="footnote"><p><a href="#idm526" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
Ibid., 70.
- </p></div><div id="ftn.idm529" class="footnote"><p><a href="#idm529" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm531" class="footnote"><p><a href="#idm531" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
James Surowiecki, The Wisdom of Crowds (New York: Anchor Books, 2005),
124. Surowiecki uttaler: <span class="quote">«<span class="quote">Målestokken på hvor vellykket lover og
kontrakter er, er hvor sjelden de må hentes frem.</span>»</span>
- </p></div><div id="ftn.idm539" class="footnote"><p><a href="#idm539" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm541" class="footnote"><p><a href="#idm541" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
Anderson, Free, 44.
- </p></div><div id="ftn.idm546" class="footnote"><p><a href="#idm546" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm548" class="footnote"><p><a href="#idm548" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 23.
- </p></div><div id="ftn.idm550" class="footnote"><p><a href="#idm550" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm552" class="footnote"><p><a href="#idm552" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
Anderson, Free, 67.
- </p></div><div id="ftn.idm552" class="footnote"><p><a href="#idm552" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm554" class="footnote"><p><a href="#idm554" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
Ibid., 58.
- </p></div><div id="ftn.idm554" class="footnote"><p><a href="#idm554" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm556" class="footnote"><p><a href="#idm556" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
Anderson, Makers, 71.
- </p></div><div id="ftn.idm556" class="footnote"><p><a href="#idm556" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm558" class="footnote"><p><a href="#idm558" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
Clay Shirky, Cognitive Surplus: How Technology Makes Consumers into
Collaborators (London: Penguin Books, 2010), 78.
- </p></div><div id="ftn.idm560" class="footnote"><p><a href="#idm560" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm562" class="footnote"><p><a href="#idm562" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
Ibid., 21.
- </p></div><div id="ftn.idm565" class="footnote"><p><a href="#idm565" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm567" class="footnote"><p><a href="#idm567" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 43.
- </p></div><div id="ftn.idm572" class="footnote"><p><a href="#idm572" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm574" class="footnote"><p><a href="#idm574" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
William Landes Foster, Peter Kim og Barbara Christiansen, <span class="quote">«<span class="quote">Ten
Nonprofit Funding Models</span>»</span>, Stanford Social Innovation Review, Spring
2009, <a class="ulink" href="http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models" target="_top">http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm579" class="footnote"><p><a href="#idm579" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm581" class="footnote"><p><a href="#idm581" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
Shirky, Cognitive Surplus, 111.
- </p></div><div id="ftn.idm585" class="footnote"><p><a href="#idm585" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm587" class="footnote"><p><a href="#idm587" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 30.
- </p></div><div id="ftn.idm589" class="footnote"><p><a href="#idm589" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm591" class="footnote"><p><a href="#idm591" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
Jim Whitehurst, The Open Organization: Igniting Passion and Performance
(Boston: Harvard Business Review Press, 2015), 202.
- </p></div><div id="ftn.idm592" class="footnote"><p><a href="#idm592" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm594" class="footnote"><p><a href="#idm594" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
Anderson, Free, 71.
- </p></div><div id="ftn.idm598" class="footnote"><p><a href="#idm598" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm600" class="footnote"><p><a href="#idm600" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
Ibid., 231.
- </p></div><div id="ftn.idm608" class="footnote"><p><a href="#idm608" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm610" class="footnote"><p><a href="#idm610" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
Ibid., 97.
- </p></div><div id="ftn.idm615" class="footnote"><p><a href="#idm615" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm617" class="footnote"><p><a href="#idm617" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
Anderson, Makers, 107.
- </p></div><div id="ftn.idm626" class="footnote"><p><a href="#idm626" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm628" class="footnote"><p><a href="#idm628" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 89.
- </p></div><div id="ftn.idm633" class="footnote"><p><a href="#idm633" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm635" class="footnote"><p><a href="#idm635" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
Ibid., 92.
- </p></div><div id="ftn.idm635" class="footnote"><p><a href="#idm635" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm637" class="footnote"><p><a href="#idm637" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
Anderson, Free, 142.
- </p></div><div id="ftn.idm646" class="footnote"><p><a href="#idm646" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm648" class="footnote"><p><a href="#idm648" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 32.
- </p></div><div id="ftn.idm664" class="footnote"><p><a href="#idm664" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm666" class="footnote"><p><a href="#idm666" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
Bollier, Think Like a Commoner, 150.
- </p></div><div id="ftn.idm666" class="footnote"><p><a href="#idm666" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm668" class="footnote"><p><a href="#idm668" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
Ibid., 134.
- </p></div><div id="ftn.idm699" class="footnote"><p><a href="#idm699" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm701" class="footnote"><p><a href="#idm701" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
Dan Ariely, Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our
Decisions, rev. ed. (New York: Harper Perennial, 2010), 109.
- </p></div><div id="ftn.idm703" class="footnote"><p><a href="#idm703" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm705" class="footnote"><p><a href="#idm705" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
Austin Kleon, Show Your Work: 10 Ways to Share Your Creativity and Get
Discovered (New York: Workman, 2014), 93.
- </p></div><div id="ftn.idm710" class="footnote"><p><a href="#idm710" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm712" class="footnote"><p><a href="#idm712" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
Kramer, Shareology, 76.
- </p></div><div id="ftn.idm717" class="footnote"><p><a href="#idm717" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm719" class="footnote"><p><a href="#idm719" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
Palmer, Art of Asking, 252.
- </p></div><div id="ftn.idm719" class="footnote"><p><a href="#idm719" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm721" class="footnote"><p><a href="#idm721" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
Whitehurst, Open Organization, 145.
- </p></div><div id="ftn.idm722" class="footnote"><p><a href="#idm722" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm724" class="footnote"><p><a href="#idm724" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203.
- </p></div><div id="ftn.idm724" class="footnote"><p><a href="#idm724" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm726" class="footnote"><p><a href="#idm726" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203.
- </p></div><div id="ftn.idm729" class="footnote"><p><a href="#idm729" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm731" class="footnote"><p><a href="#idm731" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
Bollier, Think Like a Commoner, 25.
- </p></div><div id="ftn.idm731" class="footnote"><p><a href="#idm731" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm733" class="footnote"><p><a href="#idm733" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
Ibid., 31.
- </p></div><div id="ftn.idm737" class="footnote"><p><a href="#idm737" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm739" class="footnote"><p><a href="#idm739" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
Shirky, Cognitive Surplus, 112.
- </p></div><div id="ftn.idm741" class="footnote"><p><a href="#idm741" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm743" class="footnote"><p><a href="#idm743" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
Surowiecki, Wisdom of Crowds, 124.
- </p></div><div id="ftn.idm747" class="footnote"><p><a href="#idm747" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm749" class="footnote"><p><a href="#idm749" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
Kleon, Show Your Work, 127.
- </p></div><div id="ftn.idm749" class="footnote"><p><a href="#idm749" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm751" class="footnote"><p><a href="#idm751" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
Palmer, Art of Asking, 121.
- </p></div><div id="ftn.idm753" class="footnote"><p><a href="#idm753" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm755" class="footnote"><p><a href="#idm755" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
Ariely, Predictably Irrational, 87.
- </p></div><div id="ftn.idm755" class="footnote"><p><a href="#idm755" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm757" class="footnote"><p><a href="#idm757" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
Ibid., 105.
- </p></div><div id="ftn.idm762" class="footnote"><p><a href="#idm762" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm764" class="footnote"><p><a href="#idm764" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
Ibid., 36.
- </p></div><div id="ftn.idm767" class="footnote"><p><a href="#idm767" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm769" class="footnote"><p><a href="#idm769" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
Jono Bacon, The Art of Community, 2. utgave (Sebastopol, CA: O’Reilly Media,
2012), 36.
- </p></div><div id="ftn.idm772" class="footnote"><p><a href="#idm772" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm774" class="footnote"><p><a href="#idm774" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
Palmer, Art of Asking, 98.
- </p></div><div id="ftn.idm775" class="footnote"><p><a href="#idm775" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm777" class="footnote"><p><a href="#idm777" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
Whitehurst, Open Organization, 34.
- </p></div><div id="ftn.idm779" class="footnote"><p><a href="#idm779" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm781" class="footnote"><p><a href="#idm781" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
Surowiecki, Wisdom of Crowds, 200.
- </p></div><div id="ftn.idm781" class="footnote"><p><a href="#idm781" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm783" class="footnote"><p><a href="#idm783" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
Bollier, Think Like a Commoner, 29.
- </p></div><div id="ftn.idm788" class="footnote"><p><a href="#idm788" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm790" class="footnote"><p><a href="#idm790" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
Giana Eckhardt og Fleura Bardhi, <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn’t about
Sharing at All</span>»</span>, Harvard Business Review (nettsted), 28. januar 2015,
<a class="ulink" href="http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all" target="_top">http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm792" class="footnote"><p><a href="#idm792" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm794" class="footnote"><p><a href="#idm794" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
Lisa Gansky, The Mesh: Why the Future of Business Is Sharing, ny utgave med
ny epolog (New York: Portfolio, 2012).
- </p></div><div id="ftn.idm795" class="footnote"><p><a href="#idm795" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm797" class="footnote"><p><a href="#idm797" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
David Lee, <span class="quote">«<span class="quote">Inside Medium: An Attempt to Bring Civility to the
Internet</span>»</span>, BBC News, 3. mars 2016, <a class="ulink" href="http://www.bbc.com/news/technology-35709680" target="_top">http://www.bbc.com/news/technology-35709680</a>.
- </p></div><div id="ftn.idm804" class="footnote"><p><a href="#idm804" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm806" class="footnote"><p><a href="#idm806" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
Anderson, Makers, 148.
- </p></div><div id="ftn.idm806" class="footnote"><p><a href="#idm806" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm808" class="footnote"><p><a href="#idm808" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
Shirky, Cognitive Surplus, 164.
- </p></div><div id="ftn.idm808" class="footnote"><p><a href="#idm808" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm810" class="footnote"><p><a href="#idm810" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
Whitehurst, forord til Open Organization.
- </p></div><div id="ftn.idm811" class="footnote"><p><a href="#idm811" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm813" class="footnote"><p><a href="#idm813" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
Shirky, Cognitive Surplus, 144.
- </p></div><div id="ftn.idm815" class="footnote"><p><a href="#idm815" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm817" class="footnote"><p><a href="#idm817" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
Ibid., 154.
- </p></div><div id="ftn.idm818" class="footnote"><p><a href="#idm818" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm820" class="footnote"><p><a href="#idm820" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
Palmer, Art of Asking, 163.
- </p></div><div id="ftn.idm822" class="footnote"><p><a href="#idm822" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm824" class="footnote"><p><a href="#idm824" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
Anderson, Makers, 173.
- </p></div><div id="ftn.idm824" class="footnote"><p><a href="#idm824" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm826" class="footnote"><p><a href="#idm826" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
Tom Kelley og David Kelley, Creative Confidence: Unleashing the Potential
within Us All (New York: Crown, 2013), 82.
- </p></div><div id="ftn.idm827" class="footnote"><p><a href="#idm827" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm829" class="footnote"><p><a href="#idm829" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
Whitehurst, forord til Open Organization.
- </p></div><div id="ftn.idm829" class="footnote"><p><a href="#idm829" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
+ </p></div><div id="ftn.idm831" class="footnote"><p><a href="#idm831" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
Rachel Botsman og Roo Rogers, What’s Mine Is Yours: The Rise of
Collaborative Consumption (New York: Harper Business, 2010), 188.
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-creative-commons-licenses"></a>Kapittel 3. Creative Commons-lisensene</h2></div></div></div><p>
arbeid og forskning bare forsvant. Åpen maskinvare sikret at Arduino ville
overleve nedleggelsen av Ivrea. Lang levetid er den tingen Tom virkelig
liker ved åpen maskinvare. Hvis nøkkelpersoner drar, eller selskapet
-avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre. <span class="quote">«<span class="quote">Bruk av åpen
+avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre. <span class="quote">«<span class="quote">Bruk av åpen
maskinvare gjør det enklere å stole på et produkt</span>»</span>, etter Toms syn.
</p><p>
Da skolen lukket, startet David og noen av de andre Arduino-grunnleggerne et
er et stort ord for den. Opprinnelig ville de bare lage noen få kretskort,
og få dem ut i verden. De startet med to hundre kort, solgte dem, og fikk et
lite overskudd. De brukte det til å lage tusen til, som genererte nok
-inntekter til å lage fem tusen. I begynnelsen prøvde de bare å generere nok
+inntekter til å lage fem tusen. I begynnelsen prøvde de bare å generere nok
midler for å holde virksomheten gående fra dag til dag. Da de traff
titusen-merket, begynte de å tenke på Arduino som selskap. Innen da var det
klart at det var mulig å åpent dele utformingen og fortsatt produsere det
fortsatt. David forteller at <span class="quote">«<span class="quote">hvis du gjør disse andre tingene bra,
kan det å dele slik fri programvare bare hjelpe deg</span>»</span>.
</p><p>
- Mens åpen lisensiering av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang
+ Mens åpen lisensiering av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang
levetid, innebærer den også risiko. Det er en mulighet for at andre vil lage
rimeligere utgaver, kloner og kopier. CC BY-SA lisensen betyr at hvem som
helst kan lage kopier av deres kretskort, omforme dem, og til og med selge
og utfordringer. I tillegg til enkle kretskort på inngangsnivå, er nye
produkter lagt til – fra forbedrede kort med avansert funksjonalitet og
raskere ytelse, til kort for å lage programmer til Internett av ting,
-iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle
+iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle
Arduino-produkter inkluderer kort, moduler (en mindre formfaktor av
klassiske kort), skjold (shield) (elementer som kan kobles til et kort for å
-gi den ekstra funksjoner) og byggesett.<a href="#ftn.idm924" class="footnote" name="idm924"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
+gi den ekstra funksjoner) og byggesett.<a href="#ftn.idm926" class="footnote" name="idm926"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
</p><p>
Arduinos fokus er på høykvalitetskort, bra utformet støttemateriell og
forming av fellesskapet. Dette fokuset er én av nøklene til suksessen. Det å
Banzi, med tittelen <span class="quote">«<span class="quote">Send In the Clones</span>»</span>, er til stor hjelp for
å forklare hele kompleksiteten hvilken effekt varemerkingen deres har hatt,
ved å skille mellom offisielle kort og de som er kloner, avledet, kompatible
-og forfalskninger.<a href="#ftn.idm934" class="footnote" name="idm934"><sup class="footnote">[115]</sup></a>
+og forfalskninger.<a href="#ftn.idm936" class="footnote" name="idm936"><sup class="footnote">[115]</sup></a>
</p><p>
For David er en spennende del av Arduino hvordan den gjør det mulig for så
mange å tilpasse teknologi på mange forskjellige måter. Teknologi åpner
Arduino har vært svært vellykket med å få teknologi og elektronikk ut til et
større publikum. For Tom har Arduino handlet om <span class="quote">«<span class="quote">demokratisering av
teknologi</span>»</span>. Tom ser Arduinos fri programvarestrategi som å hjelpe
-verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes. <span class="quote">«<span class="quote">Teknologi
+verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes. <span class="quote">«<span class="quote">Teknologi
er en ferdighet som alle burde lære</span>»</span>, sier Tom.
</p><p>
Til slutt, for Arduino, å bli åpne har vært bra for forretningen – bra for
produktutvikling, bra for distribusjon, bra for prising og bra for
produksjon.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm92
4" class="footnote"><p><a href="#idm924" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.arduino.cc/en/Main/Products" target="_top">http://www.arduino.cc/en/Main/Products</a></p></div><div id="ftn.idm934" class="footnote"><p><a href="#idm934" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a><a class="ulink" href="http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/" target="_top">http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="artica"></a>Kapittel 5. Ártica</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm92
6" class="footnote"><p><a href="#idm926" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.arduino.cc/en/Main/Products" target="_top">http://www.arduino.cc/en/Main/Products</a></p></div><div id="ftn.idm936" class="footnote"><p><a href="#idm936" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a><a class="ulink" href="http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/" target="_top">http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="artica"></a>Kapittel 5. Ártica</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Ártica gir kurs på nettet og konsulenttjenester fokusert på hvordan du
bruker digital teknologi til å dele kunnskap og muliggjøre samarbeid i kunst
og kultur. Grunnlagt i 2011 i Uruguay.
</p><p>
Kurs på nettet er deres største inntektskilde, men de har også mer enn et
dusin konsulentprosjekter hvert år, alt fra digitalisering til
-arrangementsplanlegging og markedsføringskampanjer. Noen av dem har en viss
+arrangementsplanlegging og markedsføringskampanjer. Noen av dem har en viss
størrelse, spesielt når de jobber med kulturinstitusjoner, mens andre er
mindre prosjekter på oppdrag fra enkeltartister.
</p><p>
Ártica søker også etter offentlig og privat finansiering til bestemte
prosjekter. Noen ganger, selv om de ikke lykkes i å få støtte til et
prosjekt som et nytt kurs eller en nettbok, går de videre fordi de tror på
-det. De har det standpunktet at hvert nytt prosjekt fører dem til noe nytt,
+det. De har det standpunktet at hvert nytt prosjekt fører dem til noe nytt,
hver ny ressurs de lager åpner nye dører.
</p><p>
Ártica lener seg tungt på at deres fritt tilgjengelige Creative
innholdet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kan du tilby en nettbasert pedagogisk tjeneste
uten å tillate å laste ned, lage og beholde kopier, eller skrive ut de
pedagogiske ressursene?</span>»</span>, sa Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi ønsker å gjøre det
-best for våre studenter - de som stoler så mye på oss at de er villige til
-å betale oss via nettet uten å møte oss fysisk - vi er nødt til å tilby dem
-en balansert og etisk avtale.</span>»</span>
+best for våre studenter — de som stoler så mye på oss at de er villige til å
+betale oss via nettet uten å møte oss fysisk — vi er nødt til å tilby dem en
+balansert og etisk avtale.</span>»</span>
</p><p>
De tror også at å dele sine ideer og sin ekspertise åpent, hjelper dem å
-bygge omdømmet og synligheten sin. Folk deler og siterer deres arbeid
+bygge omdømmet og synligheten sin. Folk deler og siterer deres arbeid
ofte. For noen år siden plukket en utgiver selv opp en av nettbøkene deres,
og distribuerte trykte kopier. Ártica ser gjenbruk av arbeidet deres som en
vei til å åpne opp nye muligheter for sin virksomhet.
</p><p>
Denne troen på at åpenhet skaper nye muligheter reflekterer en annen tro -
-på tilfeldige lykketreff. Når de beskriver sin prosess når de lager
-innhold, snakker de om alle de spontane og organiske måtene de finne
-inspirasjon på. <span class="quote">«<span class="quote">Noen ganger starter samarbeidsprosessen med en
-samtale mellom oss, eller med venner fra andre prosjekter</span>»</span>, sa
-Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan være det første skrittet til et nytt blogginnlegg,
-eller et nytt enkelt innhold, som i fremtiden kan utvikle seg til et mer
-sammensatt produkt, som et kurs eller en bok.</span>»</span>
+på tilfeldige lykketreff. Når de beskriver sin prosess når de lager innhold,
+snakker de om alle de spontane og organiske måtene de finne inspirasjon
+på. <span class="quote">«<span class="quote">Noen ganger starter samarbeidsprosessen med en samtale mellom
+oss, eller med venner fra andre prosjekter</span>»</span>, sa Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan
+være det første skrittet til et nytt blogginnlegg, eller et nytt enkelt
+innhold, som i fremtiden kan utvikle seg til et mer sammensatt produkt, som
+et kurs eller en bok.</span>»</span>
</p><p>
I stedet for å planlegge det de skal gjøre på forhånd, går de for en mer
-dynamisk kreativ prosess. <span class="quote">«<span class="quote">Dette betyr ikke at vi slipper å jobbe
+dynamisk kreativ prosess. <span class="quote">«<span class="quote">Dette betyr ikke at vi slipper å jobbe
hardt for å få gode profesjonelle resultater, men utformingsprosessen er mer
fleksibel</span>»</span>, sa Jorge. De deler tidlig og ofte, og de justerer ut fra
det de lærer, og utforsker og tester alltid nye ideer og måter å arbeide
er tett knyttet til deres holdninger. Til syvende og sist, det som driver
deres arbeid er målet om å demokratisere kunst og kultur.
</p><p>
- Ártica må selvfølgelig også tjene nok penger til å dekke sine utgifter. I
+ Ártica må selvfølgelig også tjene nok penger til å dekke sine utgifter. I
stor grad er menneskelige ressurser den største utgiftsposten. De trekker
veksler på samarbeidspartnere fra sak til sak, og leier inn oppdragstakere
til bestemte prosjekter. Når det er mulig, trekker de veksler på
Hvert åpen-filmprosjekt Blender kjører, produserer en rekke åpne lisensierte
resultater, ikke bare den endelige filmen selv, men alt kildematerialet
også. Den kreative prosessen forbedrer også utviklingen av Blenders
-programvare fordi det tekniske teamet responderer direkte på behovene
+programvare fordi det tekniske teamet responderer direkte på behovene
filmens produksjonsteam har, ved å lage verktøy og funksjoner som gjør livet
deres enklere. Og, selvfølgelig, hvert prosjekt innebærer en lang, givende
prosess der det kreative og tekniske fellesskapet arbeider sammen.
utvide sin abonnentbase. <span class="quote">«<span class="quote">Dette er vår frihet</span>»</span>, fortalte han
oss, <span class="quote">«<span class="quote">og for kunstnere er frihet alt</span>»</span>.
</p><p>
- Blender Cloud er den primære inntektskilden for Blender Institute. Blender
+ Blender Cloud er den primære inntektskilden for Blender Institute. Blender
Fundation er finanisert hovedsakelig av donasjoner, og pengene går til
programvareutvikling og -vedlikehold. Inntektsstrømmene til Blender
Institute og Foundation er bevisst holdt separat. Blender har også andre
</p><p>
Men denne fortellingen om en <span class="quote">«<span class="quote">heldig tilfeldighet</span>»</span> står i
motsetning til markedsføringbegavelsen. Akkurat som spillet, er Cards
-Against Humanity sitt kjennemerke distanse og minneverdighet. Det er
+Against Humanity sitt kjennemerke distanse og minneverdighet. Det er
vanskelig å glemme en virksomhet som kaller sine ofte besvarte spørsmål på
hjemmesiden sin <span class="quote">«<span class="quote">Dine dumme spørsmål</span>»</span>.
</p><p>
men det finnes grenser selv ikke de ønsker å krysse. Før de brukte lisensen,
sier Max de var bekymret for at noen fans ville tilpasse spillet til å
inkludere alle vitser de forsettlig aldri laget fordi de gikk over
-streken. <span class="quote">«<span class="quote">Det skjedde, og verden gikk ikke under</span>»</span>, sa Max.
-<span class="quote">«<span class="quote">Hvis det er den verste kostnaden ved å bruke CC, ville jeg betalt dét
-hundre ganger, fordi det er så mange fordeler.</span>»</span>
+streken. <span class="quote">«<span class="quote">Det skjedde, og verden gikk ikke under</span>»</span>, sa
+Max. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det er den verste kostnaden ved å bruke CC, ville jeg
+betalt dét hundre ganger, fordi det er så mange fordeler.</span>»</span>
</p><p>
Et vellykket produkt inspirerer sine største fans til å lage remikser av
det, men ikke-sanksjonerte tilpasninger flyr sannsynligvis under
publiseres i Conversation lisensieres åpent med Creative Commons.
</p><p>
Conversation er grunnlagt på den oppfatning at forankringen av et fungerende
-demokrati er tilgang til uavhengig, informativ journalistikk med høy
+demokrati er tilgang til uavhengig, informativ journalistikk med høy
kvalitet. Conversations mål er at folk skal få en bedre forståelse av
aktuelle saker og komplekse problemstillinger – og forhåpentligvis også
høyne kvaliteten på den offentlige diskusjonen. Conversation ser seg selv
</p><p>
Andrew jobbet hardt for å gjenoppfinne en metodikk for å lage pålitelig,
troverdig innhold. Han innførte strenge nye arbeidsrutiner, prinsipper og
-koder for utføringen.<a href="#ftn.idm1117" class="footnote" name="idm1117"><sup class="footnote">[116]</sup></a> Disse inkluderer
+koder for utføringen.<a href="#ftn.idm1119" class="footnote" name="idm1119"><sup class="footnote">[116]</sup></a> Disse inkluderer
full åpenhet om hvem hver forfatter er (med sin relevante kompetanse); hvem
som finansierer forskningen deres; og om det er noen potensielle eller
faktiske interessekonflikter. Viktig er det også hvor innholdet kommer fra,
strategiske partnere og finansielle bidragsytere. De har mottatt
finansiering fra stiftelser, bedrifter, institusjoner og individuelle
donasjoner, men Conversation beveger seg mot betalt medlemskap fra
-universiteter og forskningsinstitusjoner for å videreføre
+universiteter og forskningsinstitusjoner for å videreføre
virksomheten. Dette ville sikre den nåværende tjenesten, og hjelpe til med å
forbedre dekning og funksjoner.
</p><p>
Når forskere ved medlemsuniversiteter skriver en artikkel, så er det en viss
bygging av universitetets varemerke knyttet til artikkelen. På nettsiden til
Conversation, så står betalende medlemsuniversiteter oppført som
-<span class="quote">«<span class="quote">medlemmer og sponsorer</span>»</span>. Tidlige deltagere presenteres som
+<span class="quote">«<span class="quote">medlemmer og sponsorer</span>»</span>. Tidlige deltagere presenteres som
<span class="quote">«<span class="quote">stiftelsesmedlemmer</span>»</span>, med plass i det redaksjonelle rådgivende
styre.
</p><p>
Akademikere betales ikke for sine bidrag, men får fri redigeringsbistand fra
-en profesjonell (fire til fem timer i gjennomsnitt per stykke). De får også
+en profesjonell (fire til fem timer i gjennomsnitt per stykke). De får også
tilgang til et stort publikum. Hver forfatter og medlemsuniversitet har
tilgang til en spesiell analyseoversikt der de kan se hvor langt en artikkel
rekker ut. Beregningene omfatter hva folk kvitrer, kommentarene, landene
verden. Dets åpne forretningsmodell og bruk av Creative Commons viser
hvordan det er mulig å bygge opp både et offentlig gode, og skaffe
operasjonelle inntekter samtidig.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm111
7" class="footnote"><p><a href="#idm1117" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a><a class="ulink" href="http://theconversation.com/us/charter" target="_top">http://theconversation.com/us/charter</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="cory-doctorow"></a>Kapittel 9. Cory Doctorow</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm111
9" class="footnote"><p><a href="#idm1119" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a><a class="ulink" href="http://theconversation.com/us/charter" target="_top">http://theconversation.com/us/charter</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="cory-doctorow"></a>Kapittel 9. Cory Doctorow</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Cory Doctorow er en science fiction-forfatter, aktivist, blogger og
journalist med base i USA.
</p><p><a class="ulink" href="http://craphound.com" target="_top">http://craphound.com</a> og <a class="ulink" href="http://boingboing.net" target="_top">http://boingboing.net</a>
</p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
kopier (boksalg), betal-hva-du-vil, salg av rettigheter til bokoversettelser
- </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 12. januar 2016
+ </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 12. januar 2016
</p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
\textit{
Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
levebrød i Internett-alderen.
</p><p>
Cory tjener primært penger ved å selge fysiske bøker, men han tar også
-betalt på foredragsarrangementer, og eksperimenterer med
+betalt på foredragsarrangementer, og eksperimenterer med
betal-hva-du-vil-modeller for sitt arbeid.
</p><p>
Mens Corys omfattende fiksjonsforfatterskap har en stor tilhengerskare, er
</p><p>
Cory sier at hans nettbaserte e-boksalg har vært lavere enn sine
konkurrenters, og han mener noe av det skriver seg til bruken av
-CC-lisensiering, idet det gjør arbeidene tilgjengelige gratis. Han tror dog
+CC-lisensiering, idet det gjør arbeidene tilgjengelige gratis. Han tror dog
at folk er villige til å betale for innhold de liker, selv når det er
tilgjengelig gratis, så lenge det er enkelt å gjøre. Han traff helt blink i
bruken av Humble Bundle, en plattform som tillater folk å betale det de vil,
Figshares mål er å endre den vitenskapelige publiseringens fremside gjennom
forbedret formidling, gjenkjenning og gjenbruk av akademisk
forskning. Figshare er et oppbevaringssted hvor brukere kan gjøre alle
-resultatene av sin forskning tilgjengelig â\80\93 fra plakater og presentasjoner
-til datasett og kode â\80\93 på en måte som er lett å oppdage, sitere og
+resultatene av sin forskning tilgjengelig â\80\94 fra plakater og presentasjoner
+til datasett og kode â\80\94 på en måte som er lett å oppdage, sitere og
dele. Brukerne kan laste opp alle filformater, som deretter kan
-forhåndsvises i en nettleser. Forskningsresultater formidles på en måte som
+forhåndsvises i en nettleser. Forskningsresultater formidles på en måte som
den gjeldende modellen for vitenskapelig disiplinpublisering ikke tillater.
</p><p>
Figshares grunnlegger, Mark Hahnel, får ofte spørsmål om hvordan han tjener
</p><p>
Mark sporer opprinnelsen til Figshare tilbake til da han som student skulle
ta sin Ph.D.-eksamen i stamcellebiologi. Hans forskning involverte å arbeide
-med videoer av stamceller i bevegelse. Men da han skulle publisere sin
+med videoer av stamceller i bevegelse. Men da han skulle publisere sin
forskning, var det umulig for ham å også publisere videoer, figurer,
diagrammer og datasett. Dette var frustrerende. Mark trodde at å publisere
sin forskning fullstendig, ville føre til flere sitater, og være bedre for
bibliotekarer og administratorer, samt av forskerne.
</p><p>
Som med forskere og utgivere, oppmuntret Figshare-institusjoner om å dele
-sin forskning med CC BY (Attribution) og data med CC0 (for
+sin forskning med CC BY (Attribution) og data med CC0 (for
offentligheten). Bidagsytere som forutsetter at forskere og institusjoner
bruker åpen lisensiering, tror på sosialt ansvar og fordelene ved å gjøre
forskning tilgjengelig for alle. Å publisere forskning på denne åpne måten
-er kommet til å bli kalt <span class="quote">«<span class="quote">open access</span>»</span>, åpen adgang. Men ikke
+er kommet til å bli kalt <span class="quote">«<span class="quote">open access</span>»</span>, åpen adgang. Men ikke
alle bidragsytere spesifiserer CC BY; noen institusjoner vil tilby forskere
et valg, inkludert mindre liberale lisenser som CC BY-NC
(Attribution-NonCommercial), CC BY-SA (Attribution-ShareAlike) eller CC
Interface) som gjør det mulig å hente data fra Figshare, og bruke det i
andre programmer. Som eksempel delte Mark et Figshare-datasett som viste
publiseringsabonnementskostnader betalt av høyere utdanningsinstitusjoner i
-Storbritannia til ti store publiseringsforlag.<a href="#ftn.idm1230" class="footnote" name="idm1230"><sup class="footnote">[117]</sup></a> Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en
+Storbritannia til ti store publiseringsforlag.<a href="#ftn.idm1232" class="footnote" name="idm1232"><sup class="footnote">[117]</sup></a> Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en
helt annen forsker, som konverterer dataen til en visuelt interessant graf,
-hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.<a href="#ftn.idm1233" class="footnote" name="idm1233"><sup class="footnote">[118]</sup></a>
+hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.<a href="#ftn.idm1235" class="footnote" name="idm1235"><sup class="footnote">[118]</sup></a>
</p><p>
Gratisversjonen av Figshare har medført et fellesskap av akademikere, som
ved jungeltelegrafen og presentasjoner har formidlet og spredt forståelse
Mark sier at suksessen handler delvis om å være på rett sted til rett
tid. Han tror også at oppdelingen av Figshare sin modell over tid har vært
nøkkelen til suksess. Figshare tilbyr nå et helhetlig tjenestetilbud til
-forskere, forleggere, og institusjoner.<a href="#ftn.idm1238" class="footnote" name="idm1238"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
+forskere, forleggere, og institusjoner.<a href="#ftn.idm1240" class="footnote" name="idm1240"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
Hvis han hadde begrenset seg til inntjening fra
<span class="quote">«<span class="quote">premium</span>»</span>-abonnementer, tror han det ville blitt vanskelig for
Figshare.Til å begynne med var deres hovedbrukere akademikere i starten og
Figshare bruker inntektene de genererer fra sine premium-abonnenter,
tidsskriftsutgivere og institusjoner til å finansiere og utvide det de kan
tilby til forskere gratis. Figshare har offentlig holdt seg til sine
-prinsipper, ved å holde den gratis tjenesten gratis, og kreve bruk av CC BY
+prinsipper, ved å holde den gratis tjenesten gratis, og kreve bruk av CC BY
og CC0 fra begynnelsen. Fra Marks perspektiv er det derfor folk stoler på
Figshare. Mark ser nye konkurrenter som vokser frem, og bare er der for
pengenes skyld. Hvis Figshare bare var der for pengene, ville de ikke bry
seg om å tilby en gratis versjon. Figshares prinsipper, og forsvar for
-åpenhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener Mark at Figshare ikke
+åpenhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener Mark at Figshare ikke
bare er en støtte for åpen tilgang til forskning, men at den gjør folk i
stand til å samarbeide og gjøre nye funn.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm123
0" class="footnote"><p><a href="#idm1230" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832" target="_top">http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832</a></p></div><div id="ftn.idm1233" class="footnote"><p><a href="#idm1233" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a><a class="ulink" href="http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136" target="_top">http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136</a></p></div><div id="ftn.idm1238" class="footnote"><p><a href="#idm1238" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/features" target="_top">http://figshare.com/features</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="figure.nz"></a>Kapittel 11. Figure.NZ</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm123
2" class="footnote"><p><a href="#idm1232" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832" target="_top">http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832</a></p></div><div id="ftn.idm1235" class="footnote"><p><a href="#idm1235" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a><a class="ulink" href="http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136" target="_top">http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136</a></p></div><div id="ftn.idm1240" class="footnote"><p><a href="#idm1240" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/features" target="_top">http://figshare.com/features</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="figure.nz"></a>Kapittel 11. Figure.NZ</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Figure.NZ er en veldedig bistandsorganisasjon som lager en nettbasert
dataplattform myntet på å gjøre data gjenbrukbar og enkel å forstå seg på.
</p><p>
\end{flushright}</td></tr></table></div><p>
I forskningsartikkelen <span class="quote">«<span class="quote">Harnessing the Economic and Social Power of
Data</span>»</span>, presentert på New Zealand Data Futures Forum i
-2014,<a href="#ftn.idm1259" class="footnote" name="idm1259"><sup class="footnote">[120]</sup></a> sa Figure.NZ sin grunnlegger
+2014,<a href="#ftn.idm1261" class="footnote" name="idm1261"><sup class="footnote">[120]</sup></a> sa Figure.NZ sin grunnlegger
Lillian Grace at det er tusenvis av verdifulle og relevante datasett fritt
tilgjengelige for oss akkurat nå, men de fleste bruker dem ikke. Hun tenkte
gjerne at dette betydde at folk ikke bryr seg om å være informert, men etter
viste seg å bli. New Zealands regjeringen har en åpen tilgang og et
lisensieringsrammeverk kalt NZGOAL, som gir veiledning for etater og organer
når de legger ut opphavsrettsbeskyttet og ikke-opphavsrettsbeskyttet arbeid
-og materiale.<a href="#ftn.idm1267" class="footnote" name="idm1267"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Målet er å standardisere
+og materiale.<a href="#ftn.idm1269" class="footnote" name="idm1269"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Målet er å standardisere
lisensiering av arbeid regjeringen har opphavsrett til, og hvordan det kan
gjenbrukes igjen, og det gjør den med Creative Commons-lisenser. Som et
resultat er 98 prosent av alle forvaltningsorganers data Creative
gjøre seg forskjellig, og knytte sin merkevare til det hele.
</p><p>
Figure.NZ bruker mye tid på å forsøke å forstå motivasjonen til de som
-samler inn data, og for å identifisere kanalene der de kan gi verdi. Hver
+samler inn data, og for å identifisere kanalene der de kan gi verdi. Hver
eneste del av forretningsmodellen har vært fokusert på hvem som kommer til å
få verdi fra dataene og de visuelle fremstillingene.
</p><p>
til organisasjoner som vil gjøre sine data offentlig tilgjengelig , ved bruk
av Figure.NZ som publiseringsplattform. Folk som ønsker å publisere åpent,
setter pris på Figure.NZs evne til å gjøre det raskere, enklere, og bedre
-enn de kan selv. Kunder oppfordres til å hjelpe sine brukere med å finne,
+enn de kan selv. Kunder oppfordres til å hjelpe sine brukere med å finne,
bruke og gjøre ting med dataene som tilgjengeliggjøres på Figure.NZs
nettsted. Kundene kontrollerer hva som blir lagt ut, og lisensbetingelsene
(selv om Figure.NZ anbefaler Creative Commons-lisensen). Figure.NZ betjener
Figure.NZ gjør. Som ett eksempel kan det nevnes at deres støtte har gjort
Figure.NZ i stand til å opprette Business Figures, en spesiell måte for
selskaper å finne nyttige data uten å måtte vite hvilke spørsmål de skal
-stille.<a href="#ftn.idm1277" class="footnote" name="idm1277"><sup class="footnote">[122]</sup></a>
+stille.<a href="#ftn.idm1279" class="footnote" name="idm1279"><sup class="footnote">[122]</sup></a>
</p><p>
- Figure.NZ har også faste bidragsytere.<a href="#ftn.idm1281" class="footnote" name="idm1281"><sup class="footnote">[123]</sup></a>
+ Figure.NZ har også faste bidragsytere.<a href="#ftn.idm1283" class="footnote" name="idm1283"><sup class="footnote">[123]</sup></a>
De donerer til formål de bryr seg om, noe som gjør Figure.NZ direkte i stand
til å samle data på akkurat disse områdene. Givere har ikke innvirkning på
hva som tas med eller ekskluderes.
dyptgående ekspertise i å standardisere tilfeldige datastiler, for å gjøre
dem nyttige. Lillian skjønte at Figure.NZ enkelt kunne bli et varehus for
sytti mennesker som gjør data. Hun synes vekst ikke nødvendigvis er
-bra. Størrelse går ofte ut over effektivitet. Lillian setter kunstige
+bra. Størrelse går ofte ut over effektivitet. Lillian setter kunstige
begrensninger for vekst, tvinger organisasjonen til å tenke annerledes, og
bli mer effektiv. Snarere enn vekst innomhus, vokser de og bygger opp
eksterne tilknytninger.
tillegg, for det meste, er dyp tenkning basert på data forbeholdt eksperter,
fordi folk flest ikke har dataanalyseferdigheter. Det var en gang en tid da
mange innbyggere i samfunnet ikke kunne lese eller skrive. Men som samfunn,
-er vi nå kommet dit hen at lese- og skriveferdigheter bør være
+er vi nå kommet dit hen at lese- og skriveferdigheter bør være
allemannseie. Vi har ennå ikke adoptert en lignende forutsetning for tall og
ferdigheter vedrørende dataanalyse. Vi tror fortsatt at kun noen få
spesialutdannede mennesker kan analysere og tenke med tall.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">nettverkseffekten</span>»</span> til å rulle – at brukere dramatisk øker
egen og andres nytteverdi gjennom sin bruk av tjenesten. Creative Commons er
i kjernen av det som gjør denne nettverkseffekten mulig.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm12
59" class="footnote"><p><a href="#idm1259" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf" target="_top">http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1267" class="footnote"><p><a href="#idm1267" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/" target="_top">http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/</a></p></div><div id="ftn.idm1277" class="footnote"><p><a href="#idm1277" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/business/" target="_top">http://figure.nz/business/</a></p></div><div id="ftn.idm1281" class="footnote"><p><a href="#idm1281" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/patrons/" target="_top">http://figure.nz/patrons/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="knowledge-unlatched"></a>Kapittel 12. Knowledge Unlatched</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm12
61" class="footnote"><p><a href="#idm1261" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf" target="_top">http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1269" class="footnote"><p><a href="#idm1269" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/" target="_top">http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/</a></p></div><div id="ftn.idm1279" class="footnote"><p><a href="#idm1279" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/business/" target="_top">http://figure.nz/business/</a></p></div><div id="ftn.idm1283" class="footnote"><p><a href="#idm1283" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/patrons/" target="_top">http://figure.nz/patrons/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="knowledge-unlatched"></a>Kapittel 12. Knowledge Unlatched</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Knowledge Unlatched er et veldedig samfunnsinteresseselskap som bringer
-biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen tilgang.
-Grunnlagt 2012 i Storbritannia.
+biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen
+tilgang. Grunnlagt 2012 i Storbritannia.
</p><p>
<a class="ulink" href="http://knowledgeunlatched.org" target="_top">http://knowledgeunlatched.org</a>
</p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
lisens som Creative Commons eller lignende), og får så utbetalt Title
Fee-beløpet som er den summen som er innbetalt fra bibliotekene.
</p></li><li class="listitem"><p>
- Forlag gjør trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte
-titler tilgjengelig for medlemsbiblioteker til rabattert pris, noe som
-avspeiler deres bidrag til Title Fee, og ansporer til
-medlemskap.<a href="#ftn.idm1341" class="footnote" name="idm1341"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
+ Forlag gjør trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte titler
+tilgjengelig for medlemsbiblioteker til rabattert pris, noe som avspeiler
+deres bidrag til Title Fee, og ansporer til medlemskap.<a href="#ftn.idm1343" class="footnote" name="idm1343"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
</p></li></ol></div><p>
Første runde av denne modellen resulterte i en samling på 28 gjeldende
titler fra tretten anerkjente vitenskapelige forlag. Målet var å få med to
på utgiftene, og pr. bok kom de ned i under 43 dollar pr. bok.
</p><p>
Creative Commons-versjoner av alle 28 bøker er fremdeles fritt tilgjengelig
-på nett.<a href="#ftn.idm1346" class="footnote" name="idm1346"><sup class="footnote">[125]</sup></a> De fleste bøker er lisensiert
+på nett.<a href="#ftn.idm1348" class="footnote" name="idm1348"><sup class="footnote">[125]</sup></a> De fleste bøker er lisensiert
med CC BY-NC eller CC BY-NC-ND. Forfatterne har kopiretten, ikke
forleggeren, og forhandler valg av lisens som del av
publiseringsavtalen. Frances har merket seg at de fleste forfattere ønsker å
Det er tre kostnadsvariabler å ta høyde for i hver runde: Den sammenlagte
kostnaden pålagt av forleggerne, total kostnad for ervervelse av alle bøkene
for bibliotekene, og individuell pris pr. bok. Avgiften forleggerne tar for
-hver tittel er fast, og Knowledge Unlatched beregner totalbeløpet for alle
-bøkene samtidig. Kostnaden for én ordre for hvert bibliotek er satt
-<span class="quote">«<span class="quote">i verste fall</span>»</span>, basert på et minimum av deltagende
+hver tittel er fast, og Knowledge Unlatched beregner totalbeløpet for alle
+bøkene samtidig. Kostnaden for én ordre for hvert bibliotek er satt <span class="quote">«<span class="quote">i
+verste fall</span>»</span>, basert på et minimum av deltagende
biblioteker. Kostnaden reduserer deretter for hvert ekstra bibliotek som
deltar.
</p><p>
titler, innhenting av forfattersamtykke, avtaleskriving med bibliotekene,
tilhørende fakturering, og til sist, gjøre tilgjengelig.
</p><p>
- Mest langtrekkende var prosessen med å få bibliotekene til å love og å sende
-avgårde midler. Det tar omkring fem måneder, da bibliotekets innkjøp må
-passe inn i kjøpssykluser, budsjettrunder, og bibliotekkomiteers møter.
+ Mest langtekkelig var prosessen med å få bibliotekene til å sette til side
+og sende midler. Det tar omkring fem måneder, siden bibliotekets innkjøp er
+prisgitt innkjøpssykluser, budsjettrunder, og møtevirksomhet i
+bibliotekkomiteen.
</p><p>
Knowledge Unlatched informerer og rekrutterer biblioteker på sosiale media,
e-postlister, listetjenere, og bibliotekforbund. Av de tre hundre
-bibliotekene som deltok i første runde, fant 80 prosent av dem veien i runde
-to, og det er anslagsvis 80 nye som deltar. Knowledge Unlatched arbeider
-ikke bare med enkeltstående biblioteker, men også konsortier, noe som har
-fått enda flere biblioteker med i laget.
+bibliotekene som deltok i første runde, fant 80 prosent av dem veien til
+runde to, og det er anslagsvis 80 nye som deltar. Knowledge Unlatched
+arbeider ikke bare med enkeltstående biblioteker, men også konsortier, noe
+som har fått enda flere biblioteker med i laget.
</p><p>
Knowledge Unlatched utvider tilbudet, til 150 nye titler i andre halvdel av
2016. Tidligere innlemmelser er også med, og i 2017 vil journaler komme til
-også, med fri tilgang på alt.
+også, med fri tilgang på alt.
</p><p>
De (Knowledge Unlatched) har aktivt valgt, som første boktype, å gjøre
monografier tilgjengelig. Monografier er grunnleggende og viktige, men det
monografi er mellom 5000 dollar til 50 000 dollar. En god monografi beløper
seg til mellom 10 000 til 15 000 dollar. Monografier selger vanligvis ikke
mange eksemplarer. Hvis tallene i tidligere tider var 3000, kan man som
-motsats regne 300 i vår tid. Det gjør unnfanging, tilgjengeliggjøring, av
+motsats regne 300 i vår tid. Det gjør unnfanging, tilgjengeliggjøring, av
monografier til lavrisikosport for forleggere. I første runde tok det fem
-måneder å få med 13 av dem, i andre runde gikk det ikke mer enn en måned for
-å få 26.
+måneder å få med tretten av dem, i andre runde gikk det ikke mer enn en
+måned for å få tjueseks.
</p><p>
Forfatterne tjener vanligvis ikke mye i godtgjørelse for bruk fra
monografier. Royalty varierer fra ingenting, til 5 til 10 prosent av det
genererer mange flere nedlastinger og derfor mer oppmerksomhet. (På
hjemmesiden til Knowledge Unlatched, finner du intervjuer med de tjueåtte
forfatterne fra den første omgangen i beskrivelsen av erfaring og fordelene
-ved å delta.)<a href="#ftn.idm1358" class="footnote" name="idm1358"><sup class="footnote">[126]</sup></a>
+ved å delta.)<a href="#ftn.idm1360" class="footnote" name="idm1360"><sup class="footnote">[126]</sup></a>
</p><p>
Bibliotekenes budsjetter blir stadig presset, delvis på grunn av veksten i
journalabonnementer. Selv uten budsjettbegrensninger, beveger akademiske
tilgang. Det koster dem mindre, og det åpner boken ikke bare for de
deltakende bibliotekene, men for hele verden.
</p><p>
- Ikke bare er økonomien fornuftig, men det er helt på linje med bibliotekets
+ Ikke bare er økonomien fornuftig, men det er helt på linje med bibliotekets
oppgaver. De deltakende bibliotekene betaler mindre enn de ville ha gjort i
den lukkede modellen, og boken med åpen tilgang er tilgjengelig for alle
biblioteker. Mens dette betyr at biblioteker som ikke deltar kan bli sett på
til å betale mer enn fattigere biblioteker, og aksepterer at en del av
pengene deres brukes til å støtte åpen
tilgang. <span class="quote">«<span class="quote">Gratispassasjer</span>»</span> er mer som et samfunnsansvar. Ved
-utgangen av mars 2016 ble bøkene i førsterunden lastet ned nesten åtti
-tusen ganger i 175 land.
+utgangen av mars 2016 ble bøkene i førsterunden lastet ned nesten åtti tusen
+ganger i 175 land.
</p><p>
For utgivere, forfattere og bibliotekarer er Knowledge Unlatched-modellen
for monografier en vinn-vinn-situasjon.
I første runde ble Knowledge Unlatcheds kostnader dekket av eksterne
prosjektmidler. I andre runde tar de sikte på å vise at modellen er
bærekraftig. Biblioteker og utgivere betale hver en serviceavgift på 7,5
-prosent som går til Knowlegde Unlatcheds driftskostnader. Med planer om å
+prosent som går til Knowlegde Unlatcheds driftskostnader. Med planer om å
utvide i senere omganger, regner Frances med at de kan få dekket kostnadene
-fullt ut når de frikjøper to hundre bøker om gangen. I fortsettelsen vil
+fullt ut når de frikjøper to hundre bøker om gangen. I fortsettelsen vil
Knowledge Unlatched investere i teknologi og prosesser. Fremtidige planer
inkluderer frikjøp av tidsskifter og eldre bøker.
</p><p>
den alltid har vært, men økonomien er forskjellig. For Frances er Knowledge
Unlatched knyttet til fortiden, men på vei inn i fremtiden, en utvikling
snarere enn en revolusjon.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm134
1" class="footnote"><p><a href="#idm1341" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf" target="_top">http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1346" class="footnote"><p><a href="#idm1346" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/" target="_top">http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/</a></p></div><div id="ftn.idm1358" class="footnote"><p><a href="#idm1358" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/" target="_top">http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="lumen-learning"></a>Kapittel 13. Lumen Learning</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
- Lumen Learning, et selskap til inntekts ervervelse, er myntet på opplæring
-av utdanningsinstitusjoner i bruk av åpne pedagogiske ressurser (OER - open
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm134
3" class="footnote"><p><a href="#idm1343" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf" target="_top">http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1348" class="footnote"><p><a href="#idm1348" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/" target="_top">http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/</a></p></div><div id="ftn.idm1360" class="footnote"><p><a href="#idm1360" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/" target="_top">http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="lumen-learning"></a>Kapittel 13. Lumen Learning</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ Lumen Learning, et kommersielt selskap rettet inn mot opplæring av
+utdanningsinstitusjoner i bruk av åpne pedagogiske ressurser (OER - open
educational resources). Grunnlagt 2013 i USA.
</p><p>
<a class="ulink" href="http://lumenlearning.com" target="_top">http://lumenlearning.com</a>
studieresultater, bringe nye ideer til pedagogikken, samt gjøre utdanning
rimeligere ved å tilrettelegge det å ta i bruk åpne pedagogiske ressurser. I
2012 slo David og Kim seg sammen om et ekstern prosjektfinansiert prosjekt
-kalt Kaleidoscope Open Course Initiative.<a href="#ftn.idm1382" class="footnote" name="idm1382"><sup class="footnote">[127]</sup></a> Det involverte en rekke helt åpne generelle utdanningskurs, fordelt
+kalt Kaleidoscope Open Course Initiative.<a href="#ftn.idm1384" class="footnote" name="idm1384"><sup class="footnote">[127]</sup></a> Det involverte en rekke helt åpne generelle utdanningskurs, fordelt
på åtte videregående skoler, hovedsakelig med elever i risikosonen. Målet
var å redusere lærebokskostnadene, og samarbeide for å forbedre kursene for
å hjelpe elevene å lykkes. David og Kim overskred disse målene: Kostnaden
tilnærminger og tilbud. I dag tilpasser de ikke så mye som de pleide, og i
stedet pleier de å jobbe med kunder som kan bruke hyllevaren deres. Lumen
erfarer at institusjoner og lærere generelt er veldig flinke til å se
-verdien i det som Lumen bidrar med, og er villig til å betale for den. Å
-hjelpe vanskeligstilte elevgrupper har gjort Lumen veldig pragmatisk: De
+verdien i det som Lumen bidrar med, og er villig til å betale for den. Å
+hjelpe vanskeligstilte elevgrupper har gjort Lumen veldig pragmatisk: De
beskriver hva de tilbyr i kvantitative termer - med tall og fakta, og på en
måte som er svært elev-fokusert. Lumens Learning hjelper høyskoler og
universiteter –
prosesser for å begrense tilgangen — ingen digitale rettighetsbegrensninger,
ingen tidsbomber. Selv om dette har vært en utfordring fra et
forretningsmessig perspektiv, har det, sett i forhold til fri tilgang,
-generert masse godvilje i samfunnet.
+generert masse velvilje i samfunnet.
</p><p>
Som oftest finansieres utviklingen av fagene deres av læringsinstitusjonen
Lumen har kontakt med. Ved konstruksjon av nye fag, jobber Lumen typisk med
For å styre etterspørselen og lykkes med prosjekter er strategien deres å
være proaktiv og fokusere på hva som skjer i høyere utdanning i ulike
regioner i USA, og følge med på hva som skjer på systemnivå, og som passer
-til hva Lumen kan tilby. Et godt eksempel er Virginias offentlige
+til hva Lumen kan tilby. Et godt eksempel er Virginias offentlige
college-system, som bygger opp Z-grader. David og Kim sier det er ni andre
amerikanske stater med lignende aktivitet på systemnivå, der Lumen satser
strategisk med fokus på sin innsats. Der det er prosjekter som krever mange
Som bedrift er Lumen forpliktet til åpenhet. Det er to hovedanliggender det
ikke forhandles om: Lumens bruk av CC BY, den frieste av Creative
Commons-lisensene, for alt materiale de lager; og tilgang fra første dag for
-elever. Å ha klare vilkår gjør det også mulig å samarbeide med
+elever. Å ha klare vilkår gjør det også mulig å samarbeide med
utdanningssektoren for å løse andre utfordringer, og arbeide med
institusjoner for å identifisere nye forretningsmodeller som realiserer
institusjonens mål, mens bærekraften i Lumen beholdes.
fakultet og studenter; og fremtidig bærekraft med finansiert støtte til
utvikling og forbedring av den OER-en de bruker.
</p><p>
- Lumen arbeider hardt for å være en god deltaker i OER-samfunnet. For David
+ Lumen arbeider hardt for å være en god deltaker i OER-samfunnet. For David
og Kim er en god deltaker en som gir mer enn man tar, legger til ting av
unik verdi, og er veldig gjennomsiktig for hva de tar fra dette samfunnet,
-hva de gir tilbake, og hva de tar penger for. Lumen mener dette er
+hva de gir tilbake, og hva de tar penger for. Lumen mener dette er
byggesteinene i en bærekraftig modell, og tilstreber en riktig balanse av
alle disse faktorene.
</p><p>
deling. Deres viktigste anbefalinger for andre som ønsker å basere seg på
åpne modeller, er å forplikte seg til å åpne ressursene offentlig, og la
folk vite hvor du står, og ikke vike tilbake. Det er et spørsmål om tillit.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm138
2" class="footnote"><p><a href="#idm1382" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a><a class="ulink" href="http://lumenlearning.com/innovative-projects/" target="_top">http://lumenlearning.com/innovative-projects/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="jonathan-mann"></a>Kapittel 14. Jonathan Mann</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm138
4" class="footnote"><p><a href="#idm1384" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a><a class="ulink" href="http://lumenlearning.com/innovative-projects/" target="_top">http://lumenlearning.com/innovative-projects/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="jonathan-mann"></a>Kapittel 14. Jonathan Mann</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Jonathan Mann er en sanger og låtskriver som er mest kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>-fyren. Han holder til i USA.
</p><p><a class="ulink" href="http://jonathanmann.net" target="_top">http://jonathanmann.net</a> og <a class="ulink" href="http://jonathanmann.bandcamp.com" target="_top">http://jonathanmann.bandcamp.com</a>
han begynte å bruke CC-lisenser til sine sanger og videoer så snart han
oppdaget dette alternativet. <span class="quote">«<span class="quote">CC virker som et så åpenbart
valg</span>»</span>, sier Jonathan. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg forstår ikke hvordan noe annet kunne
-være fornuftig. Det virker så åpenbart at du skulle ønske at ditt arbeid
+være fornuftig. Det virker så åpenbart at du skulle ønske at ditt arbeid
skulle kunne deles.</span>»</span>
</p><p>
Sangene hans er i hovedsak markedsføring av tjenestene hans, og det er
Når han har fått i oppdrag å skrive en sang for en klient, ber han dem først
om å sende en liste med samtalepunkter og annen informasjon som de ønsker å
ha med i sangen. Han legger alt dette inn i en tekstfil, og begynner å
-flytte rundt på ting, klippe og lime, til budskapet begynner å komme frem.
-Det første han prøver å få taket på er kjernen i budskapet og å utvikle
-refrenget. Så ser han etter koblinger eller deler som kan rime. Hele
+flytte rundt på ting, klippe og lime, til budskapet begynner å komme
+frem. Det første han prøver å få taket på er kjernen i budskapet og å
+utvikle refrenget. Så ser han etter koblinger eller deler som kan rime. Hele
arbeidsprosessen ligner på god journalistikk, men sluttproduktet er
selvfølgelig en sang og ikke nyheter. <span class="quote">«<span class="quote">Det er noe med å bli utfordret
og tvunget til å ta informasjon som ikke ser ut som om den skal synges om,
meg i den prosessen.</span>»</span>
</p><p>
Jonathan innrømmer at i en ideell verden ville han bare skrive musikken han
-ønsket å skrive, heller enn hva kunder ansetter ham for å skrive. Men hans
+ønsket å skrive, heller enn hva kunder ansetter ham for å skrive. Men hans
forretningsmodell handler om å utnytte sin styrke som låtskriver, og han har
funnet en måte å holde det interessant for seg selv.
</p><p>
</p><p>
Jonathan synes å ha inntatt denne mentaliteten om sin karrière på mer
generelt plan. Han eksperimenterer stadig med måter å leve på, mens han
-deler sitt arbeid så mye som mulig, og ser hva som holder vann. Mens han har
-prestasjoner han er stolt av, som å være i Guinness rekordbok, eller å ha
-fått sin sang brukt av Steve Jobs, vedkjenner han seg å aldri føle seg
+deler sitt arbeid så mye som mulig, og ser hva som holder vann. Selv om han
+har prestasjoner han er stolt av, som å være i Guinness rekordbok, eller å
+ha fått sin sang brukt av Steve Jobs, sier han at han aldri føler seg
virkelig vellykket.
</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Suksess føles som om det er slutt</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Til en viss
grad vil en kreativ person aldri noensinne føle seg helt fornøyd, fordi da
Så ble Edward permittert i nedgangstiden, noe som viste seg å være en viktig
katalysator. Han bestemte seg å gi sin idé en sjanse, og i 2010 lanserte
Edward og Sofya Noun-prosjektet med en Kickstarter-kampanje, den gang
-Kickstarter var i sin barndom.<a href="#ftn.idm1486" class="footnote" name="idm1486"><sup class="footnote">[128]</sup></a> De
+Kickstarter var i sin barndom.<a href="#ftn.idm1488" class="footnote" name="idm1488"><sup class="footnote">[128]</sup></a> De
trodde det ville være en god måte å introdusere deres idé for det globale
nettsamfunnet. Målet var å få inn 1 500 dollar, men på tjue dager de fikk
over 14 000 dollar. Da skjønte de at idéen deres hadde potensiale til å bli
seg veldig over tid. Deres opprinnelige plan var å selge T-skjorter med
ikoner, som Edward i ettertid sier var en forferdelig idé. De fikk en masse
e-post fra folk som sa de elsket ikonene, men som lurte på om de kunne
-betale et gebyr i stedet for å oppgi kilde. Reklamebyråer ønsket (blant
+betale et gebyr i stedet for å oppgi kilde. Reklamebyråer ønsket (blant
andre) å holde markedsføring og presentasjonsmateriale rent og uten
-kildereferanse. <span class="quote">«<span class="quote">Det var da vi så lyset</span>»</span>, sa Edward.
+kildereferanse. <span class="quote">«<span class="quote">Det var da vi så lyset</span>»</span>, sa Edward.
</p><p>
De spurte sitt globale nettverk av designere om de ville være åpne for å
motta en beskjeden godtgjørelse i stedet for referanse. Designere så det som
</p><p>
Inntektene fra premiumkjøp (abonnement og API-alternativene) deles litt
annerledes. På slutten av hver måned, deles den totale inntekten fra
-abonnementer på Noun-prosjektets samlede antall nedlastinger, noe som gir
-en pris pr. nedlasting; - for eksempel kan det bli 0,13 dollar
-pr. nedlasting for denne måneden. For hver nedlasting deles inntektene 40
-prosent til designer og 60 prosent til Noun-prosjektet. (For API-bruk er
-det pr. bruk, i stedet for pr. nedlasting.) Noun-prosjektets andel er høyere
-denne gangen, ettersom det stiller opp med en større andel av tjenesten til
-brukeren.
+abonnementer på Noun-prosjektets samlede antall nedlastinger, noe som gir en
+pris pr. nedlasting; - for eksempel kan det bli 0,13 dollar pr. nedlasting
+for denne måneden. For hver nedlasting deles inntektene 40 prosent til
+designer og 60 prosent til Noun-prosjektet. (For API-bruk er det pr. bruk, i
+stedet for pr. nedlasting.) Noun-prosjektets andel er høyere denne gangen,
+ettersom det stiller opp med en større andel av tjenesten til brukeren.
</p><p>
Noun-prosjektet prøver å være helt åpne om hvilken struktur godtgjøringen
-har.<a href="#ftn.idm1503" class="footnote" name="idm1503"><sup class="footnote">[129]</sup></a> De pleier å overkommunisere dette
+har.<a href="#ftn.idm1505" class="footnote" name="idm1505"><sup class="footnote">[129]</sup></a> De pleier å overkommunisere dette
overfor innholdsleverandørene da tillitsbygging har høyeste prioritet.
</p><p>
For de fleste innholdsleverandører som bidrar til Noun-prosjektet er det
tilhengere.
</p><p>
Som Edward fortalte oss: <span class="quote">«<span class="quote">Undervurder ikke kraften i et engasjert
-fellesskap rundt produktet eller firmaet ditt. De vil kjempe for deg når du
-blir hengt ut i media. Hvis du velger å ta i bruk Creative Commons, så tar
+fellesskap rundt produktet eller firmaet ditt. De vil kjempe for deg når du
+blir hengt ut i media. Hvis du velger å ta i bruk Creative Commons, så tar
du første steg for å bygge et flott fellesskap og få kontakt med et virkelig
-fantastisk fellesskap som kommer med på kjøpet. Men du må fortsette å
-fremme dette fellesskapet med andre initiativer, og fortsette å gi det
+fantastisk fellesskap som kommer med på kjøpet. Men du må fortsette å fremme
+dette fellesskapet med andre initiativer, og fortsette å gi det
næring.</span>»</span>
</p><p>
Noun-prosjektet fremmer den andre motivasjonen til dem som laget det; å
deres. Brukerne kan også søke i ikonene etter designerens navn.
</p><p>
Noun-prosjektet bygger også fellesskap gjennom Iconathoner –
-hackathon/utviklersamlinger med fokus på ikoner.<a href="#ftn.idm1517" class="footnote" name="idm1517"><sup class="footnote">[130]</sup></a> I samarbeid med en sponsororganisasjon kommer Noun-prosjektet opp
+hackathon/utviklersamlinger med fokus på ikoner.<a href="#ftn.idm1519" class="footnote" name="idm1519"><sup class="footnote">[130]</sup></a> I samarbeid med en sponsororganisasjon kommer Noun-prosjektet opp
med et tema (f.eks. bærekraftig energi, matbank, gerilja-dyrking,
menneskerettigheter) og en liste over ikoner som trengs. Designere blir så
invitert til å lage ikoner på arrangementet, og resultatet gjøres om til
være tro mot sitt oppdrag – å skape, dele og feire verdens visuelle språk. Å
integrere Creative Commons i modellen har vært nøkkelen til å nå dette
målet.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm148
6" class="footnote"><p><a href="#idm1486" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description" target="_top">http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description</a></p></div><div id="ftn.idm1503" class="footnote"><p><a href="#idm1503" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div><div id="ftn.idm1517" class="footnote"><p><a href="#idm1517" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="open-data-institute"></a>Kapittel 16. Open Data-instituttet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm148
8" class="footnote"><p><a href="#idm1488" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description" target="_top">http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description</a></p></div><div id="ftn.idm1505" class="footnote"><p><a href="#idm1505" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div><div id="ftn.idm1519" class="footnote"><p><a href="#idm1519" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="open-data-institute"></a>Kapittel 16. Open Data-instituttet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Open Data Institute er et uavhengig nonprofit foretak som kobler, utstyrer
og inspirerer folk rundt om i verden til å innovere med data. Grunnlagt i
2012 i Storbritannia.
</p></li><li class="listitem"><p>
hjelpe britiske bedrifter å bruke åpne data; og
</p></li><li class="listitem"><p>
- vise hvordan åpne data kan forbedre offentlige tjenester.<a href="#ftn.idm1546" class="footnote" name="idm1546"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
+ vise hvordan åpne data kan forbedre offentlige tjenester.<a href="#ftn.idm1548" class="footnote" name="idm1548"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
</p></li></ul></div><p>
ODI er veldig klar på hvordan de ønsker å lage åpne forretningsmodeller, og
definere hva dette betyr. Jeni Tennison, ODIs tekniske direktør, sier det
-slik: <span class="quote">«<span class="quote">Det er et helt åpent økosystem – fri programvare, åpen
-regjering, Ã¥pen tilgang til forskning â\80\93 og et helt økosystem av data. ODIs
-arbeid dekker begge, med vekten pÃ¥ der de overlapper â\80\93 med åpen
+slik: <span class="quote">«<span class="quote">Det er et helt åpent økosystem — fri programvare, åpen
+regjering, Ã¥pen tilgang til forskning â\80\94 og et helt økosystem av data. ODIs
+arbeid dekker begge, med vekten pÃ¥ der de overlapper â\80\94 med åpen
data</span>»</span>. ODIs særlige fokus er å vise åpne datas potensiale til å gi
inntekter.
</p><p>
ODI bestreber seg på at halvdelen av det årlige budsjett skal komme fra UKs
regjering og donasjoner fra Omidyar, og den andre halvdelen fra
prosjekt-basert forskning og kommersielle oppdrag. Etter Jenis syn, har
-denne balansen i inntektskilder gitt noe stabilitet, men den holder dem
-også motivert til å gå ut og generere tilsvarende inntekter som svar på
-behov i markedet.
+denne balansen i inntektskilder gitt noe stabilitet, men den holder dem også
+motivert til å gå ut og generere tilsvarende inntekter som svar på behov i
+markedet.
</p><p>
På den kommersielle siden genererer ODI inntekter ved medlemskap, opplæring
og rådgivning.
Kommersielle medlemmer har større muligheter til å koble seg til og
samarbeide, utnytte fordelene med åpne data, og åpne opp for nye
forretningsmuligheter. (Alle medlemmer er listet på nettsiden
-deres.)<a href="#ftn.idm1556" class="footnote" name="idm1556"><sup class="footnote">[132]</sup></a>
+deres.)<a href="#ftn.idm1558" class="footnote" name="idm1558"><sup class="footnote">[132]</sup></a>
</p><p>
ODI gir standardiserte opplæringskurs i åpne data der alle kan melde seg
på. Den opprinnelige idéen var å tilby et intensivt og akademisk kurs i åpne
etter. Tilpasset opplæring oppstår vanligvis gjennom et etablert forhold til
en organisasjon. Treningsprogrammet er basert på en definisjon av
åpen-datakunnskap som gjelder for organisasjonen, og ferdighetene som trengs
-av de øverste ledere, administrasjon og teknisk personale. Opplæringen har
+av de øverste ledere, administrasjon og teknisk personale. Opplæringen har
en tendens til å generere stor interesse og engasjement.
</p><p>
Opplæring om åpne data er også en del av ODIS årssamling, der foredrag og
ODI driver også programmer for å bistå gründerforetak i Storbritannia og
Europa for å utvikle bærekraftig virksomhet rundt åpne data, der de tilbyr
veiledning, gir råd,opplæring, og til og med skaffer
-kontorlokaler. <a href="#ftn.idm1576" class="footnote" name="idm1576"><sup class="footnote">[133]</sup></a>
+kontorlokaler. <a href="#ftn.idm1578" class="footnote" name="idm1578"><sup class="footnote">[133]</sup></a>
</p><p>
En stor del av ODIs forretningsmodell dreier seg om å bygge
fellesskap. Medlemskap, opplæring, konferanser, konsulenttjenester, noder og
vurdere de juridiske, praktiske, tekniske og sosiale aspektene av deres åpne
data. Hvis det er av høy kvalitet, kan organisasjonen oppnå ODIs Open Data
Certificate, et globalt anerkjent merke som signaliserer at deres åpne data
-er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.<a href="#ftn.idm1582" class="footnote" name="idm1582"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
+er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.<a href="#ftn.idm1584" class="footnote" name="idm1584"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
</p><p>
Atskilt fra kommersielle aktiviteter, genererer ODI finansiering med
-forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere virkningen av åpne data,
+forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere virkningen av åpne data,
å utvikle åpne-dataverktøy og standarder, og hvordan du skalerer opp
utplasseringen av åpne data.
</p><p>
Totalt antall åpne datasertifikater opprettet: 151 000
</p></li><li class="listitem"><p>
Totalt antall personer trent av ODI og nodene siden ODI startet: 5
-080<a href="#ftn.idm1604" class="footnote" name="idm1604"><sup class="footnote">[135]</sup></a>
- </p></li></ul></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm154
6" class="footnote"><p><a href="#idm1546" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a><a class="ulink" href="http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf" target="_top">http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1556" class="footnote"><p><a href="#idm1556" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a><a class="ulink" href="http://directory.theodi.org/members" target="_top">http://directory.theodi.org/members</a></p></div><div id="ftn.idm1576" class="footnote"><p><a href="#idm1576" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a><a class="ulink" href="http://theodi.org/odi-startup-programme" target="_top">http://theodi.org/odi-startup-programme</a>; <a class="ulink" href="http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe" target="_top">http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe</a></p></div><div id="ftn.idm1582" class="footnote"><p><a href="#idm1582" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a><a class="ulink" href="http://certificates.theodi.org" target="_top">http://certificates.theodi.org</a></p></div><div id="ftn.idm1604" class="footnote"><p><a href="#idm1604" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a><a class="ulink" href="http://dashboards.theodi.org/company/all" target="_top">http://dashboards.theodi.org/company/all</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="opendesk"></a>Kapittel 17. OpenDesk</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+080<a href="#ftn.idm1606" class="footnote" name="idm1606"><sup class="footnote">[135]</sup></a>
+ </p></li></ul></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm154
8" class="footnote"><p><a href="#idm1548" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a><a class="ulink" href="http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf" target="_top">http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1558" class="footnote"><p><a href="#idm1558" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a><a class="ulink" href="http://directory.theodi.org/members" target="_top">http://directory.theodi.org/members</a></p></div><div id="ftn.idm1578" class="footnote"><p><a href="#idm1578" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a><a class="ulink" href="http://theodi.org/odi-startup-programme" target="_top">http://theodi.org/odi-startup-programme</a>; <a class="ulink" href="http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe" target="_top">http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe</a></p></div><div id="ftn.idm1584" class="footnote"><p><a href="#idm1584" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a><a class="ulink" href="http://certificates.theodi.org" target="_top">http://certificates.theodi.org</a></p></div><div id="ftn.idm1606" class="footnote"><p><a href="#idm1606" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a><a class="ulink" href="http://dashboards.theodi.org/company/all" target="_top">http://dashboards.theodi.org/company/all</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="opendesk"></a>Kapittel 17. OpenDesk</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Opendesk er et inntektsbasert selskap som tilbyr en nettplattform som kobler
sammen møbeldesignere verden over med kunder og lokale beslutningstakere som
virkeliggjør designene. Grunnlagt i 2014 i Storbritannia.
For det meste elsker designere tanken på å dele innhold. De forstår at du
får positive tilbakemeldinger når du blir referert til, det Nick og Joni
kalte <span class="quote">«<span class="quote">omdømme-glød</span>»</span>. Og Opendesk gjør en fantastisk jobb med å
-profilere designere.<a href="#ftn.idm1630" class="footnote" name="idm1630"><sup class="footnote">[136]</sup></a>
+profilere designere.<a href="#ftn.idm1632" class="footnote" name="idm1632"><sup class="footnote">[136]</sup></a>
</p><p>
Mens designere i hovedsak synes personlig deling er greit, er det et problem
at noen tar design og produksjon av møbler i bulk, mens designeren ikke
var ganske enkelt fordi vi bygget en hjemmeside hvor folk kunne skrive inn
hva de var i stand til å gjøre. Vi har virkelig hatt fremdrift ved å bygge
fellesskapet ved å lære av skaperfellesskapet</span>»</span>. Opendesk har nå
-samarbeid med hundrevis av skapere i land over hele verden.<a href="#ftn.idm1637" class="footnote" name="idm1637"><sup class="footnote">[137]</sup></a>
+samarbeid med hundrevis av skapere i land over hele verden.<a href="#ftn.idm1639" class="footnote" name="idm1639"><sup class="footnote">[137]</sup></a>
</p><p>
Produsentene er en viktig del av Opendesks forretningsmodell. Modellen
deres bygger på sitater fra produsentene. Her er hvordan det vises på
skreddersydde designalternativer)
</p></li><li class="listitem"><p>
lokale merverdiavgifter (avhengig av hvor kunden og produsenten
-er)<a href="#ftn.idm1657" class="footnote" name="idm1657"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
+er)<a href="#ftn.idm1659" class="footnote" name="idm1659"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
</p></li></ul></div><p>
De går så i detalj om hvordan produsentens tilbud settes sammen:
</p><p>
de engasjerende strategene og utøverne som kjennetegner denne nye
bevegelsen. De har et eget Open Making-nettsted, som omfatter et manifest,
en feltveiledning og en invitasjon til å bli involvert i Open
-Making-fellesskapet.<a href="#ftn.idm1682" class="footnote" name="idm1682"><sup class="footnote">[139]</sup></a> Folk kan sende inn
+Making-fellesskapet.<a href="#ftn.idm1684" class="footnote" name="idm1684"><sup class="footnote">[139]</sup></a> Folk kan sende inn
idéer og diskutere prinsipper og forretningspraksis de ønsker å se brukt.
</p><p>
Nick og Joni snakket mye med oss om åndsverk (Intellectual Property (IP)) og
forretningsmodell vært bygd på ærlighet, åpenhet og inkludering. Som Nick og
Joni beskriver det, legger de ut idéer som får trekkraft - og deretter
stoler de på folk.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm163
0" class="footnote"><p><a href="#idm1630" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/designers" target="_top">http://www.opendesk.cc/designers</a></p></div><div id="ftn.idm1637" class="footnote"><p><a href="#idm1637" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/makers/" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/makers/</a></p></div><div id="ftn.idm1657" class="footnote"><p><a href="#idm1657" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/join" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/join</a></p></div><div id="ftn.idm1682" class="footnote"><p><a href="#idm1682" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a><a class="ulink" href="http://openmaking.is" target="_top">http://openmaking.is</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="openstax"></a>Kapittel 18. OpenStax</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm163
2" class="footnote"><p><a href="#idm1632" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/designers" target="_top">http://www.opendesk.cc/designers</a></p></div><div id="ftn.idm1639" class="footnote"><p><a href="#idm1639" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/makers/" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/makers/</a></p></div><div id="ftn.idm1659" class="footnote"><p><a href="#idm1659" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/join" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/join</a></p></div><div id="ftn.idm1684" class="footnote"><p><a href="#idm1684" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a><a class="ulink" href="http://openmaking.is" target="_top">http://openmaking.is</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="openstax"></a>Kapittel 18. OpenStax</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
OpenStax er en ideell organisasjon som gir gratis, åpent lisensierte
-lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og Advanced
+lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og Advanced
Placement-kurs. Grunnlagt i 2012 i USA.
</p><p>
<a class="ulink" href="http://www.openstaxcollege.org" target="_top">http://www.openstaxcollege.org</a>
OpenStax College, nå ganske enkelt kalt OpenStax.
</p><p>
David hadde med seg en dyp forståelse av den beste praksisen for å
-publisere, sammen med hvor utgivere var ineffektive. Etter Davids syn er
-fagfellevurdering og høye standarder for kvalitet, kritisk viktig om du
-enkelt vil skalere. Bøkene må ha en logisk innretning og rekkefølge, de må
-eksistere som en helhet og ikke som stykker, og de må være lett å
-finne. Arbeidsgruppehypotesen for lanseringen av OpenStax var å produsere en
-nøkkelferdig lærebok profesjonelt, ved å investere i innsats først, med en
-forventning om at dette ville føre til rask vekst gjennom enkel nedstrøms
-tilpasninger av fakulteter og studenter.
+publisere, sammen med kompetanse om hvor utgivere var ineffektive. Etter
+Davids syn er fagfellevurdering og høye standarder for kvalitet, kritisk
+viktig om du enkelt vil skalere. Bøkene må ha en logisk innretning og
+rekkefølge, de må eksistere som en helhet og ikke som stykker, og de må være
+lett å finne. Arbeidsgruppehypotesen for lanseringen av OpenStax var å
+produsere en nøkkelferdig lærebok profesjonelt, ved å investere i innsats
+først, med en forventning om at dette ville føre til rask vekst gjennom
+enkel nedstrøms tilpasninger av fakulteter og studenter.
</p><p>
I 2012 ble OpenStax College lansert som et ideelt foretak med mål å
produsere høy kvalitets, fagfellevurderte fullfarge lærebøker som skulle
være tilgjengelig gratis for de ti mest benyttede collegekursene i landet. I
dag nærmer det seg raskt dette antallet. Det finnes data som beviser
suksessen til deres opprinnelige anslag for hvor mange studenter de kunne
-hjelpe, og hvor mye penger de kunne hjelpe til med å få spart.<a href="#ftn.idm1722" class="footnote" name="idm1722"><sup class="footnote">[140]</sup></a> Profesjonelt produsert innhold skalerer raskt. Alt
+hjelpe, og hvor mye penger de kunne hjelpe til med å få spart.<a href="#ftn.idm1724" class="footnote" name="idm1724"><sup class="footnote">[140]</sup></a> Profesjonelt produsert innhold skalerer raskt. Alt
uten at noen sto for salget!
</p><p>
OpenStax lærebøker er alle Attribution (CC BY)-lisensiert, og hver lærebok
gjennom bruk av OpenStax lærebøker: Det er til og med en
lærebok-sparekalkulator som de kan bruke for å se hvor mye elevene ville
spare. OpenStax holder en løpende liste over institusjoner som har tatt i
-bruk sine lærebøker.<a href="#ftn.idm1729" class="footnote" name="idm1729"><sup class="footnote">[141]</sup></a>
+bruk sine lærebøker.<a href="#ftn.idm1731" class="footnote" name="idm1731"><sup class="footnote">[141]</sup></a>
</p><p>
I motsetning til tradisjonelle utgiveres monolittiske tilnærming med å
kontrollere immateriell eiendomsrett, distribusjon, og så mange andre
gjennom bredere geografisk spredning. OER 2.0-prosessen for OpenStax
omfatter to utviklingsmodeller. Først er hva David kaller anskaffelsen av
modellen, der OpenStax kjøper rettigheter fra utgiver eller forfatter for en
-allerede publisert bok, og foretar en bred revisjon av den. OpenStax
+allerede publisert bok, og foretar en bred revisjon av den. OpenStax
fysikk-lærebok, for eksempel, ble lisensiert fra forfatter etter at
-utgiveren ga tilbake rettighetene til forfatterne. Den andre modellen er å
+utgiveren ga tilbake rettighetene til forfatterne. Den andre modellen er å
utvikle en bok fra bunnen av, et godt eksempel er deres biologibok.
</p><p>
Prosessen er lik for begge modeller. Først ser de på omfanget og sekvensen
bestselgende forfatter kan tjene mer penger med den tradisjonelle
publiseringsmodellen, men det gjelder kanskje bare 5 prosent av alle
forfattere. Fra Davids perspektiv, tjener 95 prosent av alle forfattere
-bedre med OER 2.0-modellen, da det ikke er noen risiko for dem da pengene
-er forhåndsbetalt.
+bedre med OER 2.0-modellen, da det ikke er noen risiko for dem da pengene er
+forhåndsbetalt.
</p><p>
David tenker på Attribution-lisensen (CC BY) som
<span class="quote">«<span class="quote">nyskapningslisensen</span>»</span>. Den er kjernen i formålet med OpenStax,
betingelsene og utnytter ineffektiviteten i det tradisjonelle markedet.
</p><p>
Pr. 16. september 2016 kan OpenStax vise endel imponerende resultater. Her
-fra OpenStax-faktablad (OpenStax at a Glance fact sheet) i den seneste
+fra OpenStax-faktablad (OpenStax at a Glance fact sheet) i den seneste
presseinformasjonen:
</p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
Bøker publisert: 23
fullførelsen. Ved å bygge på en åpen forretningsmodell basert på Creative
Commons, gjør OpenStax det mulig for alle studenter som ønsker å skaffe seg
en utdanning å kunne få den.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm172
2" class="footnote"><p><a href="#idm1722" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a><a class="ulink" href="http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg" target="_top">http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg</a></p></div><div id="ftn.idm1729" class="footnote"><p><a href="#idm1729" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a><a class="ulink" href="http://openstax.org/adopters" target="_top">http://openstax.org/adopters</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="amanda-palmer"></a>Kapittel 19. Amanda Palmer</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
- Amanda Palmer er en musiker, kunstner og skribent. Basert i USA.
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm172
4" class="footnote"><p><a href="#idm1724" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a><a class="ulink" href="http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg" target="_top">http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg</a></p></div><div id="ftn.idm1731" class="footnote"><p><a href="#idm1731" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a><a class="ulink" href="http://openstax.org/adopters" target="_top">http://openstax.org/adopters</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="amanda-palmer"></a>Kapittel 19. Amanda Palmer</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ Amanda Palmer er en musiker, kunstner og skribent. Basert i USA.
</p><p>
<a class="ulink" href="http://amandapalmer.net" target="_top">http://amandapalmer.net</a>
</p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
\end{flushright}</td></tr></table></div><p>
Siden starten på sin karrière, har Amanda Palmer vært på det hun kaller en
<span class="quote">«<span class="quote">planløs reise</span>»</span>, kontinuerlig eksperimenterende med å finne nye
-måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.<a href="#ftn.idm1776" class="footnote" name="idm1776"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
+måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.<a href="#ftn.idm1778" class="footnote" name="idm1778"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
</p><p>
I sin bestselgerbok, <span class="quote">«<span class="quote">The Art of Asking</span>»</span>, formulerer Amanda
-nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter å strebe etter –
-<span class="quote">«<span class="quote">det ideelle punktet ... der kunstneren fritt kan dele, og direkte
-føle etterklangen av sine kunstneriske gaver til samfunnet, og leve av
+nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter å strebe etter — <span class="quote">«<span class="quote">det
+ideelle punktet ... der kunstneren fritt kan dele, og direkte føle
+etterklangen av sine kunstneriske gaver til samfunnet, og leve av
det</span>»</span>.
</p><p>
Mens hun for egen del synes å ha funnet en bra balanse, er Amanda den første
domineres fortsatt av den samme følelsen, å finne måter å nå <span class="quote">«<span class="quote">sitt
publikum i mengden</span>»</span>, og føle takknemlighet når hun gjør det. Med
bandet sitt, Dresden Dolls, prøvde Amanda å gå den tradisjonelle veien med å
-signere med et plateselskap. Det virket ikke, av en rekke årsaker, men én av
-dem var at selskapet absolutt ikke hadde noen interesse for Amandas syn på
-suksess. De ønsket slagere, men å lage musikk for massene var aldri det
-Amanda og Dresden Dolls hadde som mål.
+signere med et plateselskap. Det fungerte ikke for henne, av en rekke
+årsaker, men én av dem var at selskapet absolutt ikke hadde noen interesse
+for Amandas syn på suksess. De ønsket slagere, men å lage musikk for massene
+var aldri det Amanda og Dresden Dolls hadde som mål.
</p><p>
Etter at hun forlot plateselskapet i 2008, begynte hun å eksperimentere med
ulike måter å leve på. Hun ga ut musikk direkte til publikum uten
Patreon, et nettsted for folkefinansiering som lar kunstnere få regelmessige
donasjoner fra fans. Mer enn åtte tusen mennesker har meldt seg for å støtte
henne, slik at hun kan lage musikk, kunst, og andre kreative
-<span class="quote">«<span class="quote">ting</span>»</span> hun blir inspirert til å gjøre. De repeterende
+<span class="quote">«<span class="quote">ting</span>»</span> hun blir inspirert til å gjøre. De repeterende
innsamlingskampanjene gjøres <span class="quote">«<span class="quote">per ting</span>»</span>. Alt innhold hun lager
gjøres fritt tilgjengelig med en Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisens
(CC BY-NC-SA).
For Amanda er hele poenget med å være kunstner å etablere og opprettholde
denne kontakten. <span class="quote">«<span class="quote">Det høres så banalt ut</span>»</span>, sa hun, <span class="quote">«<span class="quote">men
min erfaring, med førti år på denne planeten, har vist meg en åpenbar
-sannhet. Forbindelser med mennesker føles så mye bedre og mer
+sannhet. Forbindelser med mennesker føles så mye bedre og mer
tilfredsstillende enn å nærme seg kunst med et kapitalistisk blikk. Det er
ikke noe mer tilfredsstillende mål enn at noen forteller deg at hva du gjør,
virkelig er av verdi for dem.</span>»</span>
hun gjorde som ung gateartist. Hun deler sin musikk og andre kunstneriske
gaver. Hun deler seg selv. Og istedenfor å presse folk til å hjelpe henne,
lar hun dem gjøre det.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm177
6" class="footnote"><p><a href="#idm1776" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67" target="_top">http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="plos-public-library-of-science"></a>Kapittel 20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm177
8" class="footnote"><p><a href="#idm1778" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67" target="_top">http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="plos-public-library-of-science"></a>Kapittel 20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
PLOS (Public Library of Science) er en ideell organisasjon som utgir et
bibliotek av akademiske tidsskrifter og annen vitenskapelig litteratur.
Grunnlagt i år 2000 i USA.
biblioteker, eller en tilgangsavgift fra brukere som ønsker å lese journalen
eller artikkelen.
</p><p>
- For Louise Page, den gjeldende utgiveren av PLOS, gir denne tradisjonelle
-modellen forskjellsbehandling. Tilgang er begrenset til dem som kan
-betale. Mest forskning er finansiert via offentlige organer, det vil si med
-offentlige midler. Det er urettferdig at publikum, som finansierte
+ For Louise Page, den gjeldende utgiveren av PLOS, resulterer denne
+tradisjonelle modellen i forskjellsbehandling. Tilgang er begrenset til dem
+som kan betale. Mest forskning er finansiert via offentlige organer, det vil
+si med offentlige midler. Det er urettferdig at publikum, som finansierte
forskningen, blir pålagt å betale en gang til for tilgang til
resultatene. Ikke alle vil ha råd til å betale de stadig økende
abonnementsavgiftene utgiverne krever, spesielt når bibliotekenes budsjetter
og gi forfatterne eksponering. Og dette oppfordrer andre forfattere til å
sende sitt arbeid for publisering.
</p><p>
- For Louise ville PLOS ikke eksistert uten Attribution-lisens (CC BY). Denne
-gjør det veldig klart hvilke rettigheter som er knyttet til innholdet, og
-gir en sikker måte for forskere å gjøre sitt arbeid tilgjengelig, og
-samtidig sikre at de får anerkjennelse (riktige henvisninger). For PLOS er
-alt dette knyttet opp mot hvordan de mener forskningsinnhold skal bli
-publisert og spredd.
+ I følge Louise ville PLOS ikke eksistert uten Attribution-lisens (CC
+BY). Denne gjør det veldig klart hvilke rettigheter som er knyttet til
+innholdet, og gir en sikker måte for forskere å gjøre sitt arbeid
+tilgjengelig, og samtidig sikre at de får anerkjennelse (riktige
+henvisninger). For PLOS er alt dette knyttet opp mot hvordan de mener
+forskningsinnhold skal bli publisert og spredd.
</p><p>
PLOS har også en bred åpen-datapolitikk. For å få sine forskningsartikler
publisert må PLOS sine bidragsytere også gjøre data tilgjengelige i en
publiserte de flere artikler enn BioMed Central, den opprinnelige
åpen-tilgangsutgiveren, eller noen andre.
</p><p>
- PLOS forstyrret ytterligere den tradisjonelle modellen for
+ PLOS utfordrer ytterligere den tradisjonelle modellen for
tidsskriftspublisering med det banebrytende konseptet med et
megatidsskift. Megatidsskriftet PLOS ONE, lansert i 2006, er et akademisk
tidsskrift med fagfellevurdering og åpen tilgang, som er mye større enn et
eller ikke-resultater nå også kan publiseres, noe som generelt avvises av
tradisjonelle tidsskrifter. PLOS ONE er som alle PLOS-tidsskriftene bare på
nettet, og ikke som trykksaker. PLOS overfører besparelsene
-stordriftsfordelene gir til forskere og publikum ved å senke kostnadene til
+stordriftsfordelene gir til forskere og publikum ved å senke kostnadene til
artikkelbehandlingen, som er lavere enn for andre tidsskrifter. PLOS ONE er
det største tidsskriftet i verden, og har virkelig lagt listen for
storskala-publisering av akademiske artikler. Andre utgivere ser verdien av
mer og mer informasjon ut til leserne, noe som gir opplevelsen av å føle at
man drikker fra en brannslange. For å begrense dette aggregerer og
tilrettelegger PLOS innhold fra PLOS sine tidsskifter og sitt nettverk av
-blogger.<a href="#ftn.idm1857" class="footnote" name="idm1857"><sup class="footnote">[143]</sup></a> De tilbyr også Article-Level
+blogger.<a href="#ftn.idm1859" class="footnote" name="idm1859"><sup class="footnote">[143]</sup></a> De tilbyr også Article-Level
Metrics, som hjelper brukere med å vurdere hvilken forskning som er mest
relevant for selve feltet, basert på ulike indikatorer som bruk, sitater,
sosiale bokmerker og formidlingsaktivitet, omtale i media og blogger,
-diskusjoner og rangeringer.<a href="#ftn.idm1860" class="footnote" name="idm1860"><sup class="footnote">[144]</sup></a> Louise
+diskusjoner og rangeringer.<a href="#ftn.idm1862" class="footnote" name="idm1862"><sup class="footnote">[144]</sup></a> Louise
mener at tidskriftsmodellen kan utvikle seg til å gi en mer brukervennlig og
interaktiv brukeropplevelse, inkludert en måte for leserne å kommunisere med
forfattere på.
</p><p>
Til slutt, for PLOS, forfatterne og leserne, er suksessen å gjøre forskning
overskuelig, tilgjengelig og reproduserbar, til fremme av vitenskap.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm185
7" class="footnote"><p><a href="#idm1857" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.plos.org" target="_top">http://collections.plos.org</a></p></div><div id="ftn.idm1860" class="footnote"><p><a href="#idm1860" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a><a class="ulink" href="http://plos.org/article-level-metrics" target="_top">http://plos.org/article-level-metrics</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="rijksmuseum"></a>Kapittel 21. Rijksmuseum</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm185
9" class="footnote"><p><a href="#idm1859" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.plos.org" target="_top">http://collections.plos.org</a></p></div><div id="ftn.idm1862" class="footnote"><p><a href="#idm1862" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a><a class="ulink" href="http://plos.org/article-level-metrics" target="_top">http://plos.org/article-level-metrics</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="rijksmuseum"></a>Kapittel 21. Rijksmuseum</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Rijksmuseum er det nederlandske nasjonale museum for kunst og
historie. Grunnlagt år 1800, i Nederland.
</p><p>
ble invitert til, fikk dem til å begynne å snakke om hendelser som dette som
om det hadde potensiale. De likte idéen om å invitere folk til å gjøre kule
ting med sin samling. Hva med å gi tilgang til digitale representasjoner av
-de hundre viktigste gjenstandene i Rijksmuseums samlinger? Det førte til
+de hundre viktigste gjenstandene i Rijksmuseums samlinger? Det førte til
slutt til at: Hvorfor ikke legge hele samlingen ut på nettet?
</p><p>
Deretter sier Lizzy, Europeana kom. Europeana er Europas digitale bibliotek,
-museum og arkiv for kulturarv.<a href="#ftn.idm1883" class="footnote" name="idm1883"><sup class="footnote">[145]</sup></a> Som en
+museum og arkiv for kulturarv.<a href="#ftn.idm1885" class="footnote" name="idm1885"><sup class="footnote">[145]</sup></a> Som en
nettportal til museumsamlinger over hele Europa, hadde Europeana blitt en
viktig nettplattform. I oktober 2010 utga Creative Commons CC0 og dets
offentlige domenemerke som verktøy folk kan bruke som gratis, fri for kjente
oppveide ofte inntektene, og inntekten etter at kostnader var trukket fra,
var relativt lav. I tillegg, å måtte betale for et bilde av et arbeid i det
offentlige domenet fra en samling eid av den nederlandske regjeringen (dvs,
-betalt av publikum), var omstridt og frustrerende for noen. Lizzy sier de
+betalt av publikum), var omstridt og frustrerende for noen. Lizzy sier de
hadde mange heftige debatter om hva de skulle gjøre.
</p><p>
I 2013 endret Rijksmuseum sin forretningsmodell. De ga Creative Commons
andre museers. I tillegg til omstruktureringen av deres viktigste nettsted
til å være mobilvennlig og knyttet opp mot enheter som iPad, har Rijksmuseum
også laget Rijksstudio, hvor brukere og kunstnere kan bruke og gjøre
-forskjellige ting med Rijksmuseums samling.<a href="#ftn.idm1895" class="footnote" name="idm1895"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
+forskjellige ting med Rijksmuseums samling.<a href="#ftn.idm1897" class="footnote" name="idm1897"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
</p><p>
Rijksstudio gir brukere tilgang til over 200 000 digitale
høykvalitetsgjengivelser av mesterverk fra samlingen. Brukere kan forstørre
Yourself) for å inspirere folk til å selge sine kreasjoner. Et markant
eksempel som du finner på Etsy er en kimono designet av Angie Johnson, som
brukte et bilde av et forseggjort kabinett sammen med et oljemaleri av Jan
-Asselijn kalt Den truede svanen (The Threatened Swan).<a href="#ftn.idm1903" class="footnote" name="idm1903"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
+Asselijn kalt Den truede svanen (The Threatened Swan).<a href="#ftn.idm1905" class="footnote" name="idm1905"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
</p><p>
I 2013 organiserte Rijksmuseum sin første høyprofilerte designkonkurranse,
-kjent som Rijksstudio-prisen.<a href="#ftn.idm1907" class="footnote" name="idm1907"><sup class="footnote">[148]</sup></a> Med
+kjent som Rijksstudio-prisen.<a href="#ftn.idm1909" class="footnote" name="idm1909"><sup class="footnote">[148]</sup></a> Med
oppfordringen Make Your Own Masterpiece, inviterte konkurransen publikum til
å bruke Rijksstudios bilder til å lage nye kreative design. En jury av
kjente designere og medarbeidere ved museet valgte ut ti finalister og tre
konkurransen i 2015 tiltrakk seg svimlende 892 førsteklasses bidrag. Noen
prisvinnere endte opp med å få sitt arbeid solgt gjennom
Rijksmuseum-butikken, som 2014-bidraget med sminke basert på et bestemt
-fargevalg fra et kunstverk.<a href="#ftn.idm1912" class="footnote" name="idm1912"><sup class="footnote">[149]</sup></a> Rijksmuseum
+fargevalg fra et kunstverk.<a href="#ftn.idm1914" class="footnote" name="idm1914"><sup class="footnote">[149]</sup></a> Rijksmuseum
har vært begeistret for resultatene. Bidragene spenner fra det morsomme til
det merkelige til det inspirerende. Den tredje internasjonale konkurransen
om Rijksstudio-prisen startet i September 2016.
museer vanligvis dårlige til å selge ting, og noen ganger blokkerer
innsatsen for å generere en liten mengde penger for noe mye større - den
virkelige verdien samlingen har. For Lizzy er å klamre seg til små inntekter
-nyttig for å tjene ører, men ikke for kroner. For Rijksmuseum har det vært
-en viktig lærdom å aldri miste av syne sin visjon for samlingen. Å tillate
-tilgang og bruk av samlingen har generert en stor markedsføringsverdi -
-langt mer enn den tidligere praksisen med å kreve betaling for tilgang og
-bruk. Lizzy oppsummerer sine erfaringer: <span class="quote">«<span class="quote">Gi bort og få noe i
-retur. Gavmildhet gjør at folk gjerne blir med og hjelper til.</span>»</span>
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1883" class="footnote"><p><a href="#idm1883" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.europeana.eu/portal/en" target="_top">http://www.europeana.eu/portal/en</a></p></div><div id="ftn.idm1895" class="footnote"><p><a href="#idm1895" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio</a></p></div><div id="ftn.idm1903" class="footnote"><p><a href="#idm1903" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe" target="_top">http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe</a></p></div><div id="ftn.idm1907" class="footnote"><p><a href="#idm1907" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award</a>; 2014-prisen:
+nyttig for å tjene små beløp, men ikke for å sikre langsiktige
+inntekter. For Rijksmuseum har det vært en viktig lærdom å aldri miste av
+syne sin visjon for samlingen. Å tillate tilgang og bruk av samlingen har
+generert en stor markedsføringsverdi - langt mer enn den tidligere praksisen
+med å kreve betaling for tilgang og bruk. Lizzy oppsummerer sine erfaringer:
+<span class="quote">«<span class="quote">Gi bort og få noe i retur. Gavmildhet gjør at folk gjerne blir med og
+hjelper til.</span>»</span>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1885" class="footnote"><p><a href="#idm1885" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.europeana.eu/portal/en" target="_top">http://www.europeana.eu/portal/en</a></p></div><div id="ftn.idm1897" class="footnote"><p><a href="#idm1897" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio</a></p></div><div id="ftn.idm1905" class="footnote"><p><a href="#idm1905" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe" target="_top">http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe</a></p></div><div id="ftn.idm1909" class="footnote"><p><a href="#idm1909" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award</a>; 2014-prisen:
<a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2014" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2014</a>;
-2015-prisen: <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015</a></p></div><div id="ftn.idm191
2" class="footnote"><p><a href="#idm1912" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="shareable"></a>Kapittel 22. Shareable</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+2015-prisen: <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015</a></p></div><div id="ftn.idm191
4" class="footnote"><p><a href="#idm1914" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="shareable"></a>Kapittel 22. Shareable</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Shareable er en nettmagasin om deling. Etablert i 2009 i USA.
</p><p>
<a class="ulink" href="http://www.shareable.net" target="_top">http://www.shareable.net</a>
\end{flushright}</td></tr></table></div><p>
I 2013 var Shareable i en fastlåst situasjon. Denne nettbaserte
ikke-kommersielle publikasjonen bidro til å starte en delingsbevegelse fire
-år tidligere, men over tid så de en del av bevegelsen forlate sine idealer.
-Når giganter som Uber og Airbnb vant terreng, begynte oppmerksomheten å
-dreie seg om <span class="quote">«<span class="quote">delingsøkonomien</span>»</span> vi nå kjenner — profitt-drevet,
-bygd på transaksjoner og full av risikovillig kapital. Ledere i store
-bedriftsetableringer innen feltet inviterte Shareable til å bli talsrør for
-dem. Magasinet sto overfor et valg: Å ri på bølgen, eller holde på
-prinsippet.
+år tidligere, men over tid så de en del av bevegelsen forlate sine
+idealer. Når giganter som Uber og Airbnb vant terreng, begynte
+oppmerksomheten å dreie seg om <span class="quote">«<span class="quote">delingsøkonomien</span>»</span> vi nå kjenner
+— profitt-drevet, bygd på transaksjoner og full av risikovillig
+kapital. Ledere i store bedriftsetableringer innen feltet inviterte
+Shareable til å bli talsrør for dem. Magasinet sto overfor et valg: Å ri på
+bølgen, eller holde på prinsippet.
</p><p>
Som organisasjon besluttet Shareable å sette ned foten. I 2013 skrev
medstifter og sjefsredaktør Neal Gorenflo et innlegg i PandoDaily som
igjennom den kritikken som Airbnb og Uber møter nå</span>»</span>.
</p><p>
Interessant nok er lidenskapelige tilhengere bare en liten del av Shareables
-samlede publikum. De fleste er tilfeldige lesere som kommer over en
+samlede publikum. De fleste er tilfeldige lesere som kommer over en
Shareable-historie fordi den er knyttet til et prosjekt eller interesse de
har. Men å velge prinsipper fremfor muligheten til henge i frakkeskjøtene på
de store bedriftsaktørene på deleområdet reddet Shareables
oss</span>»</span>.
</p><p>
I tillegg til sine vanlige nyheter og kommentarer på nettet, har Shareable
-også eksperimentert med publisering. I 2012 jobbet de med et tradisjonelt
+også eksperimentert med publisering. I 2012 jobbet de med et tradisjonelt
forlag for å gi ut <span class="quote">«<span class="quote">Share or Die: Voices of the Get Lost Generation in
an Age of Crisis</span>»</span>. Den CC-lisensierte boken var tilgjengelig i trykt
form for kjøp, eller gratis på nettet. Boken, sammen med deres
CC-lisensierte guide <span class="quote">«<span class="quote">Policies for Shareable Cities</span>»</span>, er to av
de største produsentene av trafikk på hjemmesiden deres.
</p><p>
- I 2016 publiserte Shareable selv en håndbok med Shareable-historier kalt
+ I 2016 publiserte Shareable selv en håndbok med Shareable-historier kalt
slik: <span class="quote">«<span class="quote">How to: Share, Save Money and Have Fun</span>»</span>. Boken var
tilgjengelig for salg, mens en PDF-versjon av boken var tilgjengelig
gratis. Shareable planlegger å tilby boken i kommende
I 2013 kjørte Shareable sin første folkefinansieringskampanje for å starte
sitt Sharing Cities Network. Neal sa at de først var på vei til å mislykkes
stort. De kalte inn sine rådgivere i panikk, og ba om hjelp. Rådet de fikk
-var enkelt - <span class="quote">«<span class="quote">Sett deg på en stol og start samtaler</span>»</span>. Det er
+var enkelt — <span class="quote">«<span class="quote">Sett deg på en stol og start samtaler</span>»</span>. Det er
nøyaktig hva de gjorde, og de endte opp med å nå målet på 50 000
dollar. Neal sa at kampanjen hjalp dem med å nå nye mennesker, men de aller
fleste støttespillere var folk i deres eksisterende base.
leserne og tilhengerne sine. De har også investert ressurser i å bygge
relasjoner mellom sine lesere og tilhengere.
</p><p>
- Shareable begynte å huse arrangementer i 2010. Disse arrangementene var ment
-å bringe videodelingssamfunnet sammen. Men over tid skjønte de at de kunne
-nå langt flere mennesker hvis de hjalp sine lesere med å lage egne
-arrangementer. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi ønsket å gjøre det stort med en konferanse,
+ Shareable begynte å organisere arrangementer i 2010. Disse arrangementene
+var ment å bringe videodelingssamfunnet sammen. Men over tid skjønte de at
+de kunne nå langt flere mennesker hvis de hjalp sine lesere med å lage egne
+arrangementer. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi ønsket å gjøre det stort med en konferanse,
var det stor risiko og et stort bemanningsbehov, i tillegg til at bare en
brøkdel av vårt fellesskap kunne delta på arrangementet</span>»</span>, sier
Neal. Å hjelpe andre med å lage sine egne arrangementer over hele kloden
tillot dem å skalere opp arbeidet mer effektivt, og rekke ut til langt flere
personer. Shareable har bidratt til tre hundre ulike arrangementer, og nådd
over tjue tusen mennesker siden de tok i bruk denne strategien for tre år
-siden. I fortsettelsen fokuserer Shareable på å lage og distribuere innhold
+siden. I fortsettelsen fokuserer Shareable på å lage og distribuere innhold
som er ment å anspore til lokale tiltak. For eksempel ville Shareable
publisere en ny CC-lisensiert bok i 2017 fylt med idéer som nettverket kan
gjennomføre.
</p><p>
Som fysikere var Mark og hans kolleger tilhengere av fri programvare. For å
lage frie og åpne bøker tok de i bruk Free Software Foundations GNU Free
-Documentation License.<a href="#ftn.idm1988" class="footnote" name="idm1988"><sup class="footnote">[150]</sup></a> For å skrive
+Documentation License.<a href="#ftn.idm1990" class="footnote" name="idm1990"><sup class="footnote">[150]</sup></a> For å skrive
bøkene valgte de LaTeX, et typesettingsprogram som brukes til å publisere
vitenskapelige dokumenter. Over en periode på fem år produserte High School
Science-prosjektet lærebøker i matematikk og naturvitenskap for 10. til
åpen-utdanningsaktivister til et lite men livlig møte i Cape Town. Ett
resultatet var Cape Town Open Education Declaration, en erklæring om
prinsipper, strategier og engasjement for å hjelpe den
-åpne-utdanningsbevegelsen til å vokse.<a href="#ftn.idm1994" class="footnote" name="idm1994"><sup class="footnote">[151]</sup></a>
+åpne-utdanningsbevegelsen til å vokse.<a href="#ftn.idm1996" class="footnote" name="idm1996"><sup class="footnote">[151]</sup></a>
Shuttleworth inviterte også Mark til å gjennomføre et åpent innholdsprosjekt
for alle fag i K-12 på engelsk. Det prosjektet ble til Siyavula.
</p><p>
lærere kunne remikse og redigere innholdet. Mark og hans team måtte komme
opp med et åpent redigerbart format, og levere redigeringsverktøy. De endte
opp med å legge alle bøkene de hadde kjøpt og skrevet på en plattform som
-heter Conexions.<a href="#ftn.idm2000" class="footnote" name="idm2000"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Siyavula lærte opp
+heter Conexions.<a href="#ftn.idm2002" class="footnote" name="idm2002"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Siyavula lærte opp
mange lærere til å bruke Connexions, men det viste seg å være for
komplisert, og lærebøker ble sjelden redigert.
</p><p>
tidspunktet, så de på dette som en stor mulighet.
</p><p>
De begynte å oppfatte at seks bøker hadde et enormt markedsføringspotensial
-for Siyavula. Å trykke Siyavula-bøker til hvert barn i Sør-Afrika ville gi
+for Siyavula. Å trykke Siyavula-bøker til hvert barn i Sør-Afrika ville gi
merkevaren deres stor eksponering, og kunne gi store mengder trafikk til
nettstedet deres. I tillegg til bøker, kan Siyavula også gjøre bøkene
tilgjengelige på hjemmesiden sin, og gjøre det mulig for elever å få tilgang
fokusere på hvordan de kan tilføre verdi i tillegg til sin grunnleggende
tjeneste. De tar betalt kun hvis de legger til unik verdi. Selve innholdet i
læreboken er overhodet ikke unikt, så Siyavula ser ikke poenget med å låse
-det ned og ta betalt for det. Mark nevner at dette er svært forskjellig fra
+det ned og ta betalt for det. Mark nevner at dette er svært forskjellig fra
hvordan tradisjonelle forleggere tar betalt om og om igjen for det samme
innholdet, uten å legge til noen verdi av det.
</p><p>
I samarbeid med, og sponset av Sasol Inzalo Foundation, har Siyavula
produsert en rekke arbeidsbøker for naturvitenskap og teknologi for 4. til
6.-klasse, kalt Thunderbolt Kids, som bruker en morsom
-tegneseriestil.<a href="#ftn.idm2019" class="footnote" name="idm2019"><sup class="footnote">[153]</sup></a> Det er et komplett
+tegneseriestil.<a href="#ftn.idm2021" class="footnote" name="idm2021"><sup class="footnote">[153]</sup></a> Det er et komplett
pensum som også har med lærerens veiledninger og andre ressurser.
</p><p>
Gjennom denne erfaringen lærte Siyavula at de kunne få sponsorer til å
myndighetene om å gi dem fem rand pr. bok (omkring 35 US cent). Med disse
pengene, sier Mark, at Siyavula kunne ha kjørt hele operasjonen, bygget en
fellesskapsbasert modell for å produsere flere bøker, og gi Intelligent
-Practice til alle barn i landet. Men etter å ha forhandlet lenge, sa
+Practice til alle barn i landet. Men etter å ha forhandlet lenge, sa
regjeringen nei.
</p><p>
Å bruke Siyavula-bøker genererte store besparelser for regjeringen. Å gi
bygge inntektsgivende tjenester for å opprettholde kontinuerlig drift av
Siyavula. I åpne forretningsmodeller har Mark og Siyavula måttet gå noen
runder noen ganger, men både han og selskapet er blitt sterkere av det.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm19
88" class="footnote"><p><a href="#idm1988" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.gnu.org/licenses/fdl" target="_top">http://www.gnu.org/licenses/fdl</a></p></div><div id="ftn.idm1994" class="footnote"><p><a href="#idm1994" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.capetowndeclaration.org" target="_top">http://www.capetowndeclaration.org</a></p></div><div id="ftn.idm2000" class="footnote"><p><a href="#idm2000" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a><a class="ulink" href="http://cnx.org" target="_top">http://cnx.org</a></p></div><div id="ftn.idm2019" class="footnote"><p><a href="#idm2019" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.siyavula.com/products-primary-school.html" target="_top">http://www.siyavula.com/products-primary-school.html</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="sparkfun"></a>Kapittel 24. SparkFun</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm19
90" class="footnote"><p><a href="#idm1990" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.gnu.org/licenses/fdl" target="_top">http://www.gnu.org/licenses/fdl</a></p></div><div id="ftn.idm1996" class="footnote"><p><a href="#idm1996" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.capetowndeclaration.org" target="_top">http://www.capetowndeclaration.org</a></p></div><div id="ftn.idm2002" class="footnote"><p><a href="#idm2002" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a><a class="ulink" href="http://cnx.org" target="_top">http://cnx.org</a></p></div><div id="ftn.idm2021" class="footnote"><p><a href="#idm2021" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.siyavula.com/products-primary-school.html" target="_top">http://www.siyavula.com/products-primary-school.html</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="sparkfun"></a>Kapittel 24. SparkFun</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
SparkFun er en nettbasert elektronikkforhandler som spesialiserer seg på
åpen maskinvare. Grunnlagt i 2003 i USA.
</p><p>
i stand til å gjenskape og reparere sine produkter på egenhånd, er det
senere fokuset på å innføre unge i teknologi en naturlig forlengelse av
kjernevirksomheten.
- </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Vi har byrden og muligheten til å utdanne den neste generasjonen av
-tekniske borgere</span>»</span>, sier Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål er å påvirke livene
-til tre hundre og femti tusen videregående elever i 2020</span>»</span>.
+ </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Vi har en forpliktelse og mulighet til å utdanne den neste
+generasjonen av tekniske borgere</span>»</span>, sier Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål er å
+påvirke livene til tre hundre og femti tusen videregående elever i
+2020</span>»</span>.
</p><p>
At Creative Commons-lisensen ligger under alle Sparkfuns produkter, er
sentralt i dette oppdraget. Lisensen signaliserer ikke bare en vilje til å
TeachAIDS distribuerer.
</p><p>
Men i motsetning til de fleste medieselskaper, er TeachAIDS en ideell
-organisasjon med en rent sosial misjon. TeachAIDS er dedikert til å utdanne
-den globale befolkningen om HIV og AIDS, spesielt i deler av verden hvor
-utdanningsinnsats historisk har vært mislykket. Utdanningsinnholdet deres
-formidles med interaktiv programvare som bruker metoder basert på den nyeste
-forskningen om hvordan folk lærer. TeachAIDS gir innhold til mer enn åtti
-land over hele verden. I hvert tilfelle er innholdet oversatt til det lokale
-språket, og tilpasset for å samsvare med lokale normer og skikker. Alt
-innhold er gratis og gjort tilgjengelig under en Creative Commons-lisens.
+organisasjon med en rent sosial målsetning. TeachAIDS er dedikert til å
+utdanne den globale befolkningen om HIV og AIDS, spesielt i deler av verden
+hvor utdanningsinnsats historisk har vært mislykket. Utdanningsinnholdet
+deres formidles med interaktiv programvare som bruker metoder basert på den
+nyeste forskningen om hvordan folk lærer. TeachAIDS gir innhold til mer enn
+åtti land over hele verden. I hvert tilfelle er innholdet oversatt til det
+lokale språket, og tilpasset for å samsvare med lokale normer og
+skikker. Alt innhold er gratis og gjort tilgjengelig under en Creative
+Commons-lisens.
</p><p>
TeachAIDS bygger på nestekjærligheten til grunnlegger og administrerende
direktør Piya Sorcar, som lønnes med en dollar i året i dette ideelle
bekreftet tidligere forskning. De fant at den primære årsaken til begrenset
forståelse var at HIV, og problemer knyttet til det, ofte ble betraktet som
for tabu til å diskutere fullt ut. Det andre store problemet var at det
-meste av utdanningen om dette emnet skjedde gjennom TV-reklame,
+meste av utdanningen om dette emnet skjedde gjennom TV-reklame,
reklametavler og andre kampanjer i massemedia, noe som betydde at folk bare
fikk bruddstykker av informasjon.
</p><p>
bygget reklamekampanjer rundt det faktum at de har sponset disse
initiativene.
</p><p>
- Kjerneoppgaven til TeachAIDS – å sikre global tilgang til livreddende
-utdanning – er grunnlaget for alt organisasjonen gjør. Det underbygger
-arbeidet; og motiverer grunnleggerne. CC-lisensen på materialet de lager,
-fremmer dette oppdraget, slik at de trygt og raskt kan skalere sitt
-materiale over hele verden. <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons-lisensen har endret
+ Kjerneoppgaven til TeachAIDS er å sikre global tilgang til livreddende
+utdanning, dette definerer grunnlaget for alt organisasjonen gjør. Det
+underbygger arbeidet; og motiverer grunnleggerne. CC-lisensen på materialet
+de lager, fremmer dette oppdraget, slik at de trygt og raskt kan skalere
+sitt materiale over hele verden. <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons-lisensen har endret
forutsetningene for TeachAIDS</span>»</span>, fortalte Piya.
</p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="tribe-of-noise"></a>Kapittel 26. Tribe of Noise</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Tribe of Noise er en inntektsgivende musikkplattform som på nettet betjener
video-produksjon. Nesten umiddelbart fikk de problemer med å finne, og
lisensiere musikkspor. Alt de fant var standard, kald lager-musikk. De ville
lete opp nettsteder der de kunne lisensiere musikk direkte fra musikeren
-uten å gå gjennom plateselskaper eller agenter. Men i 2005 var ikke
+uten å gå gjennom plateselskaper eller agenter. Men i 2005 var ikke
muligheten til å lisensiere musikk direkte fra en rettighetshaver lett
tilgjengelig.
</p><p>
De leide to advokater til å utrede ytterligere, og mens de avdekket fem
-eller seks eksempler, fant Hessel at forretningsmodellen
-manglet. Advokatene uttrykte interesse for å være deres juridiske team hvis
-de skulle bestemme seg for å forfølge dette som en
-forretningsmulighet. Hessel sier, <span class="quote">«<span class="quote">Når advokater er interessert i en
-satsing som dette, har du kanskje noe spesielt</span>»</span>. Så etter noen flere
-undersøkelser, bestemte Hessel og Sandra tidlig i 2008 å bygge en plattform.
+eller seks eksempler, fant Hessel at forretningsmodellen manglet. Advokatene
+uttrykte interesse for å være deres juridiske team hvis de skulle bestemme
+seg for å forfølge dette som en forretningsmulighet. Hessel sier, <span class="quote">«<span class="quote">Når
+advokater er interessert i en satsing som dette, har du kanskje noe
+spesielt</span>»</span>. Så etter noen flere undersøkelser, bestemte Hessel og
+Sandra tidlig i 2008 å bygge en plattform.
</p><p>
Å bygge en plattform ga et ekte høna og egget-problem. Plattformen måtte
bygge et nettbasert fellesskap av rettighetshavere til musikk, og på samme
slagere, litt som en radio uten DJ. Dette åpnet en ny mulighet for Tribe of
Noise. De startet sin i-butikken Music Service, og brukte musikk (lisensiert
med CC BY-SA) lastet opp av Tribe of Noise sitt fellesskap av
-musikere.<a href="#ftn.idm2154" class="footnote" name="idm2154"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
+musikere.<a href="#ftn.idm2156" class="footnote" name="idm2156"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
</p><p>
I de fleste land blir kunstnere, forfattere og musikere med i en
vederlagsorganisasjon som administrerer lisensiering, og hjelper til med å
</p><p>
I stedet for å bygge opp en stor salgsorganisasjon, samarbeider Tribe of
Noise med store organisasjoner med mange klienter, som kan fungere som en
-slags Tribe of Noise-forhandler. Det største telefonselskapet i Nederland,
+slags Tribe of Noise-forhandler. Det største telefonselskapet i Nederland,
for eksempel, selger Tribes In-store Music Service-abonnementer til sine
bedriftskunder, som inkluderer moteforhandlere og treningssentre. De har en
lignende avtale med den ledende bransjeorganisasjonen for hoteller og
restauranter i landet. Hessel håper å <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span> denne
tjenesten til andre land der vederlagsorganisasjoner forstår hva du kan
-gjøre med Creative Commons. Etter Nederland fulgte oppfølgingen i
+gjøre med Creative Commons. Etter Nederland fulgte oppfølgingen i
Skandinavia, Belgia, og USA.
</p><p>
Tribe of Noise betaler ikke musikere på forhånd; de får betalt når musikken
= 1,43 %. Lisensavgiften man er enige med denne forhandleren om er US dollar
12 pr. måned pr. play-out. Så hvis 42,5 % deles med Tribes musikere i denne
spillelisten, og din del er 1,43 %, ender du opp med US dollar 12 * 1000
-butikker * 0.425 * 0.0143 = US dollar 73 pr. måned.<a href="#ftn.idm2164" class="footnote" name="idm2164"><sup class="footnote">[155]</sup></a>
+butikker * 0.425 * 0.0143 = US dollar 73 pr. måned.<a href="#ftn.idm2166" class="footnote" name="idm2166"><sup class="footnote">[155]</sup></a>
</p><p>
Tribe of Noise har en annen modell som ikke involverer Creative Commons. I
en undersøkelse med medlemmer sa de fleste de likte eksponeringen som bruk
Hessel ser de to som komplementære. Begge er nødvendige for at modellen skal
kunne virke. Med en hel generasjon musikere interessert i delingsøkonomien,
kan de bygge tillit i fellesskapet til Tribe of Noice, lage eksponering og
-få inntekter. Og etter dette kan musikere bli mer interessert i å utforske
+få inntekter. Og etter dette kan musikere bli mer interessert i å utforske
andre modeller som Tribe of Noise Pro.
</p><p>
Hver person som blir med i Tribe of Noise får sin egen hjemmeside, og gratis
kan stemme for, kommentere, og like din musikk. Fellesskapsansvarlige
samhandler med, og støtter medlemmer, og musikkveiledere velger og vraker
fra de opplastede sangene for å avspille i-butikken, eller promoterer dem
-for mediaprodusenter. Medlemmene liker virkelig å ha folk som arbeider for
+for mediaprodusenter. Medlemmene liker virkelig å ha folk som arbeider for
plattformen, og som virkelig engasjerer seg med dem.
</p><p>
En annen måte Tribe of Noise skaper fellesskap og interesse på er
tror at Tribe of Noise-laget har til hensikt å ivareta deres
interesser. Creative Commons gjør det mulig å opprette en ny
forretningsmodell for musikk, en modell basert på tillit.
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm215
4" class="footnote"><p><a href="#idm2154" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.instoremusicservice.com" target="_top">http://www.instoremusicservice.com</a></p></div><div id="ftn.idm2164" class="footnote"><p><a href="#idm2164" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php" target="_top">http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="wikimedia-foundation"></a>Kapittel 27. Wikimedia-stiftelsen</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm215
6" class="footnote"><p><a href="#idm2156" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.instoremusicservice.com" target="_top">http://www.instoremusicservice.com</a></p></div><div id="ftn.idm2166" class="footnote"><p><a href="#idm2166" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php" target="_top">http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="wikimedia-foundation"></a>Kapittel 27. Wikimedia-stiftelsen</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
Wikimedia-stiftelsen er den ideelle organisasjonen som huser Wikipedia med
søsterprosjekter. Grunnlagt i 2003 i USA.
</p><p>
kraften i menneskelig samarbeid.
</p><p>
På grunn av sin ekstraordinære bredde og sitt omfang føles det litt som en
-enhjørning. Det er faktisk ingenting som Wikipedia. Likevel, mye av det som
-gjør at prosjektene er vellykket – fellesskapet, gjennomsiktighet, en sterk
-misjon, tillit – faller sammen med hva som mer generelt kreves for å være
-gjort med Creative Commons. Med Wikipedia skjer bare alt i et enestående
-omfang.
+enhjørning. Det finnes faktisk ingen andre prosjekter som kan sammenlignes
+med Wikipedia. Likevel, mye av det som gjør at prosjektene er vellykket –
+fellesskapet, gjennomsiktighet, en sterk misjon, tillit – faller sammen med
+hva som mer generelt kreves for å være gjort med Creative Commons. Med
+Wikipedia skjer bare alt i et enestående omfang.
</p><p>
Historien om Wikipedia har blitt fortalt mange ganger. For vårt formål er
det nok å vite at eksperimentet startet i 2001 i liten skala, inspirert av
den sprøe idéen om at kanskje et virkelig åpent samarbeidsprosjekt kunne
lage noe meningsfullt. I dag er Wikipedia så allestedsnærværende og
-innblandet i våre digitale liv at det faktum at det eksisterer, synes
-mindre bemerkelsesverdig. Men i tillegg til dataprogrammer, er Wikipedia
-kanskje det mest fantastiske enkelteksempel på et vellykket samvirke. Hver
-dag opprettes syv tusen nye artikler på Wikipedia, og nesten femten tusen
+innblandet i våre digitale liv at det faktum at det eksisterer, synes mindre
+bemerkelsesverdig. Men i tillegg til dataprogrammer, er Wikipedia kanskje
+det mest fantastiske enkelteksempel på et vellykket samvirke. Hver dag
+opprettes syv tusen nye artikler på Wikipedia, og nesten femten tusen
redigeringer utføres hver time.
</p><p>
Egenskapene til innholdet som fellesskapet lager er ideelt for asynkron
forklaring. <span class="quote">«<span class="quote">I en bevegelse som er like stor som vår, er det et
utrolig mangfold av motivasjoner</span>»</span>, sa Stephen. Det er for eksempel en
redaktør av den engelske Wikipedia-utgaven som har rettet en enkel
-grammatisk feil i artikler mer enn førtiåtte tusen ganger.<a href="#ftn.idm2210" class="footnote" name="idm2210"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Bare en brøkdel av Wikipedia-brukere er også
+grammatisk feil i artikler mer enn førtiåtte tusen ganger.<a href="#ftn.idm2212" class="footnote" name="idm2212"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Bare en brøkdel av Wikipedia-brukere er også
redaktører. Redigering er ikke den eneste måten å bidra til
Wikipedia. <span class="quote">«<span class="quote">Noen donerer tekst, noen donerer bilder, noen donerer
økonomisk</span>»</span>, fortalte Stephen oss. <span class="quote">«<span class="quote">De er alle
det mangler de digitale motstykkene til parker og åpne offentlige
områder</span>»</span>, sa Stephen. <span class="quote">«<span class="quote">Wikipedia har klart å bli et slikt åpent
offentlig område.</span>»</span>
- </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm221
0" class="footnote"><p><a href="#idm2210" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a><a class="ulink" href="http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/" target="_top">http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/</a></p></div></div></div></div>\chapter*{<title>Bibliografi</title>}\addcontentsline{toc}{chapter}{<title>Bibliografi</title>}<p>
+ </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm221
2" class="footnote"><p><a href="#idm2212" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a><a class="ulink" href="http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/" target="_top">http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/</a></p></div></div></div></div>\chapter*{<title>Bibliografi</title>}\addcontentsline{toc}{chapter}{<title>Bibliografi</title>}<p>
Alperovitz, Gar. What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American
Revolution; Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy
from the Ground Up. White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013.
projects / text-madewithcc.git / blobdiff