From: Petter Reinholdtsen Versjon 2004-02-10 Copyright © 2004 Lawrence Lessig
+ Versjon 2004-02-10 Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig
Denne versjonen av Fri Kultur er lisensiert med en
@@ -29,10 +29,10 @@ Andre b
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
Code: And Other Laws of Cyberspace
-
THE PENGUIN PRESS, a member of Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street
New York, New York
@@ -43,11 +43,11 @@ Perpetuity,
2003. Copyright © 2003 by The New York Times Co. Reprinted with
permission.
-Humortegningen i Figure 10.18, “VCR/handgun cartoon.” er laget
+Humortegningen i Figur 10.18, “VCR/handgun cartoon.” er laget
av Paul Conrad, og opphavsrettsbeskyttet for Tribune Media Services, Inc.
Alle rettigheter reservert, trykket her med tillatelse.
-Diagrammet i Figure 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”
+Diagrammet i Figur 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”
kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
Library of Congress Cataloging-in-Publication Data
@@ -122,7 +122,7 @@ selv etter at modemet er sl
som nå brer om seg i livet on-line har fundamentalt påvirket «folk som
er ikke pålogget.» Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra
internettets effekt.
-
+
Men i motsetning til i boken Code, er argumentet her
ikke så mye om internett i seg selv. Istedet er det om konsekvensen av
internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og
@@ -132,7 +132,7 @@ Den tradisjonen er m
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av «fri
kultur»—ikke «fri» som i «fri bar»
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen[2]), men
+programvarebevegelsen[2]), men
«fri» som i «talefrihet», «fritt
marked», «frihandel», «fri konkurranse»,
«fri vilje» og «frie valg». En fri kultur støtter
@@ -153,7 +153,7 @@ definert det tjuende
du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-
+
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
@@ -167,7 +167,7 @@ H
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.[3]
+og det største uttrykk for demokrati.[3]
Denne idéen er et element i argumentet til Fri
Kultur, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
@@ -177,7 +177,7 @@ endring i det effektive virkeomr
endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
bekymre deg—Uansett om du bryr deg om internett eller ikke, og uansett
om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-
+
Inspirasjonen til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
@@ -212,12 +212,12 @@ denne boken er skrevet.
[3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York
+Times, 22. mai 2003.
+
Den 17. desember 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
@@ -229,11 +229,11 @@ videre p
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
-bakken, «i ubestemt grad, oppover».[4] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
+bakken, «i ubestemt grad, oppover».[4] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
manns eiendom?
-
+
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
@@ -241,7 +241,7 @@ eiendom rekker til himmelen, hva skjer n
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-
+
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
@@ -251,7 +251,7 @@ hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
strakk seg «i ubestemt grad, oppover,» så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
dette.
-
+
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
@@ -268,10 +268,10 @@ for utallige s
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[5]
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[5]
«Idéen er i strid med sunn fornuft.»
-
+
Det er hvordan loven vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
@@ -282,7 +282,7 @@ det tar flere sider eller kun noen f
et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-
+
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
@@ -299,7 +299,7 @@ kraften i det som virket
til «sunn fornuft»—ville vinne frem. Deres
«personlige interesser» ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-
+
Edwin Howard Armstrong er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
@@ -337,7 +337,7 @@ det h
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-«musikk-boks».[6]
+radio-«musikk-boks».[6]
Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
@@ -346,7 +346,7 @@ Armstrong for RCA. RCA var den dominerende akt
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
-
+
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
@@ -355,8 +355,8 @@ oppfinnelse, var ikke Sarnoff forn
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[7]
-
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[7]
+
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å knuse FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
@@ -367,7 +367,7 @@ for
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.[8]
+makt.[8]
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
@@ -383,8 +383,8 @@ FM-radio ville bli forkr
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[9]
-
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[9]
+
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
@@ -393,7 +393,7 @@ kunne brukes for
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-
+
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
@@ -403,7 +403,7 @@ slutt, samtidig som patentene utl
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-
+
Dette er slik loven virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden
med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
@@ -417,13 +417,13 @@ som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-
+
Det er ingen enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
ble født. Likevel har internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[10] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[10] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
Etter hvert som internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
@@ -443,7 +443,7 @@ Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som internettet
har introdusert.
-
+
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
@@ -468,13 +468,13 @@ styrt av lovverket.
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[11] Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[11] Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-
+
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.[12] Internettet har satt scenen
+fjernet.[12] Internettet har satt scenen
for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
@@ -484,7 +484,7 @@ Teknologien som tok vare p
den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-
+
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
@@ -496,7 +496,7 @@ internettet for
blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-
+
For internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
@@ -520,7 +520,7 @@ tjuende
til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
internettet før internettet gjør om på dem.
-
+
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
@@ -528,7 +528,7 @@ hovedsak
«eiendomsretten» vil bli beskyttet. «Krigen» som
har blitt erklært mot teknologiene til internettet—det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-«egen terroristkrig»[13]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+«egen terroristkrig»[13]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
@@ -545,12 +545,12 @@ og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
internettets «pirater» også fjerne verdier fra vår kultur som
har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-
+
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,[14] opphavsrettslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,[14] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
@@ -579,7 +579,7 @@ fred. Det er ingen god grunn for
internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-
+
Lik Causbyenes kamp er denne krigen,
delvis, om «eiendomsrett». Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
@@ -594,7 +594,7 @@ det var fro dem at de nye teknologiene til internettet
rette» mot legitime krav til «eiendomsrett». Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-
+
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
@@ -602,7 +602,7 @@ fornuft gj
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-
+
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
@@ -631,7 +631,7 @@ F
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-
+
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
@@ -642,7 +642,7 @@ om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for
eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
dyptgripende.
-
+
Basketaket som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: «piratvirksomhet» og
«eiendom». Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
@@ -671,10 +671,10 @@ de interessene som er mest truet er blant de mest mektige akt
deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
for de fleste av oss forblir ukjent med.
- [4]
+ [4]
St. George Tucker, Blackstone's Commentaries 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
- [5]
+ [5]
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å «ta» hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
ødelagt verdien av eiendomen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
@@ -682,52 +682,52 @@ meg i Keith Aokis flotte stykke,
Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship»,
Stanford Law Review 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, Real Property (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13.
- [6]
+Foundation Press (1984)), 1112–13.
+ [6]
Lawrence Lessing, Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
- [7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,»
+ [7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,»
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra link #1.
- [8] Lessing, 226.
- [9]
+ [8] Lessing, 226.
+ [9]
Lessing, 256.
- [10]
+ [10]
Amanda Lenhart, «The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,» Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra link #2.
- [11]
+ [11]
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
-Opphavsrettslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
+Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser. Ved
å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
-opphavsrettslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta
-om seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, «The Right to
+åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
+seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, «The Right to
Privacy», Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-
- [12]
+
+ [12]
Se Jessica Litman, Digital Copyright (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13.
- [13]
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13.
+ [13]
Amy Harmon, «Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,» New
York Times, 17. januar 2002.
- [14]
+ [14]
Neil W. Netanel, «Copyright and a Democratic Civil Society,»
-Yale Law Journal 106 (1996): 283.
-
Helt siden loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
«piratvirksomhet». De presise konturene av dette konseptet,
«piratvirksomhet», har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
av urettferdighet er enkelt å beskrive. Som Lord Mansfield skrev i en sak
-som utvidet rekkevidden for engelsk opphavsrettslov til å inkludere noteark,
+som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.[15]
-
+etter eget forgodtbefinnende.[15]
+
I dag er vi midt inne i en annen «krig» mot
«piratvirksomhet». Internettet har fremprovosert denne krigen.
@@ -745,7 +745,7 @@ v
delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
opphavsretter frykter delingen vil «frata forfatteren
overskuddet.»
-
+
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin «eiendom» mot denne
«piratvirksomheten». En generasjon amerikanere, advarer
@@ -766,17 +766,17 @@ kreative arbeidet til andre, s
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-
+
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som «hvis verdi, så
-rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter [16]—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter [16]—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
-leirbål.[17] Det fantes
+leirbål.[17] Det fantes
«verdi» (sangene), så det måtte ha vært en
«rettighet»—til og med mot jentespeiderne.
-
+
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
@@ -784,7 +784,7 @@ lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om
«hvis verdi, så rettighet» for kreative eierrettigheter har
aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. It har aldri stått rot
i vårt lovverk.
-
+
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
@@ -795,18 +795,18 @@ Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-
+
Før teknologiene til internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
-kompleksiteten som opphavsrettsloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
+kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-
+
Men da internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
-utvidelsen ikke ville bety stort hvis opphavsrettsloven kun regulerte
+utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
«kopiering», så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
bredt og obskurt som den gjør. Byrden denne loven gir oppveier nå langt
fordelene den ga da den ble vedtatt—helt klart slik den påvirker
@@ -818,33 +818,33 @@ digital teknologi kunne sluppet l
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, «Fremveksten
-av den kreative klasse»[18]
+av den kreative klasse»[18]
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-
+
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen «piratvirksomhet» i sin rette sammenheng.
- [15]
+ [15]
Bach v. Longman, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
- [16]
+ [16]
Se Rochelle Dreyfuss, «Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,» Notre Dame Law
Review 65 (1990): 397.
- [17]
+ [17]
Lisa Bannon, «The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,» Wall Street Journal, 21. august 1996,
tilgjengelig fra link #3;
Jonathan Zittrain, «Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,» Boston
-Globe, 24. november 2002.
- [18]
+Globe, 24. november 2002.
+ [18]
I The Rise of the Creative Class (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
@@ -852,8 +852,8 @@ kreativitetsarbeide. Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere.
-
I 1928 ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
Plane Crazy. I november, i Colony teateret i New
@@ -883,8 +883,8 @@ bl
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt![19]
-
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt![19]
+
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: «Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
@@ -896,7 +896,7 @@ Disneys hender—v
animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-
+
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
@@ -912,16 +912,16 @@ popul
Steamboat Bill, Jr. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,[20] og begge bygger på en felles sang
+Bill,[20] og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
The Jazz Singer at vi får Steamboat
Willie. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen «Steamboat Bill»,
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-
+
Denne «låningen» var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.[21] Det samme gjorde mange andre.
+ham.[21] Det samme gjorde mange andre.
Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
@@ -962,7 +962,7 @@ Planet (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-
+
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
@@ -970,11 +970,11 @@ Vi kan kalle dette
litt misvisende. Det er mer presist «Walt
Disney-kreativitet»—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
- I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+ I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.[22] Det betyr at i
+opphavsrettsbeskyttet.[22] Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
opphavsrettighetsinnehaver en «eksklusiv rett» til a
kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
@@ -989,7 +989,7 @@ verket. Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-
+
Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
@@ -1000,7 +1000,7 @@ fra noen. Tilsvarende for i dag ville v
1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-
+
Walt Disney hadde selvfølgelig ikke
monopol på «Walt Disney-kreativitet». Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
@@ -1053,20 +1053,20 @@ kommersielle massemarkeds-manga-markedet. P
kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
for loven.
-
+
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
-Under japansk opphavsrettslov, som i hvert fall på dette området (på
-papiret) speiler USAs opphavsrettslov, er doujinshi-markedet ulovlig.
-Doujinshi er helt klart «avledede verk». Det er ingen generell
-praksis hos doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos
-manga-skaperne. I stedet er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre
-har laget, slik Walt Disney gjorde med Steamboat Bill,
-Jr. For både japansk og USAs lov, er å «ta» uten
-tillatelse fra den opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et
-brudd på opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et
-avledet verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-
+Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
+speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig. Doujinshi er helt
+klart «avledede verk». Det er ingen generell praksis hos
+doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne. I stedet
+er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
+Disney gjorde med Steamboat Bill, Jr. For både
+japansk og USAs lov, er å «ta» uten tillatelse fra den
+opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
+opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
+verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
+
Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, «I
@@ -1074,8 +1074,8 @@ amerikansk tegneseriers f
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne—ved å se i
tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem» og bygge basert på dem.[23]
-
+dem» og bygge basert på dem.[23]
+
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, «er det
@@ -1083,15 +1083,15 @@ en rekke regler, og du m
«ikke kan» gjøre. «For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.»
-
+
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.[24]
-
+bannlyser ikke doujinshi.[24]
+
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne «hold hendene
borte»-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
@@ -1101,7 +1101,7 @@ ikke saks
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne «frie takingen» hos doujinshi-kulturen?
-
+
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. «Vi har ikke nok advokater»,
@@ -1118,7 +1118,7 @@ noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-
+
La oss ta et øyeblikks pause.
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
@@ -1128,10 +1128,10 @@ du ikke hadde tenkt igjennom f
Vi lever i en verden som feirer «eiendom». Jeg er en av de som
feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-«immateriell eiendom».[25] Et
+«immateriell eiendom».[25] Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-
+
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som «eiendom» ikke dekker. Jeg mener ikke
«kjærlighet kan ikke kjøpes med penger» men heller, at en verdi
@@ -1151,19 +1151,19 @@ som blir tatt av enhver som ut
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-
+
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-
+
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere «stjeler». Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-
+
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. («Unnskyld meg, professor
@@ -1187,7 +1187,7 @@ en bestemt bit av sin kultur v
ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
alle samfunn.
-
+
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke om en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet «hvor fri er denne kulturen
@@ -1202,12 +1202,12 @@ uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
- [19]
+ [19]
Leonard Maltin, Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
- [20]
+ [20]
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
@@ -1220,15 +1220,15 @@ No. 1
«The Turkey in the Straw,» var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
- [21]
+ [21]
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, «The Mouse
that Ate the Public Domain,» Findlaw, 5. mars 2002, fra link #5.
- [22]
+ [22]
-Inntil 1976 ga opphavsrettsloven en forfatter to mulige verneperioder: en
+Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
initiell periode, og en fornyingsperiode. Jeg har beregnet
«gjennomsnittlig» vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger. Hvis 100
@@ -1237,12 +1237,12 @@ fornyingsvernetiden er 28
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra link
#6.
- [23]
+ [23]
For en utmerket historie, se Scott McCloud, Reinventing
Comics (New York: Perennial, 2000).
- [24]
+ [24]
Se Salil K. Mehra, «Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
@@ -1253,9 +1253,9 @@ anime-kunstnere til ikke
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.»
- [25]
+ [25]
- Begrepet immateriell
+ Begrepet immateriell
eiendom er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
Copyrights and Copywrongs, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, The Future of
@@ -1264,7 +1264,7 @@ presist beskriver et sett med
«eiendoms»-rettigheter—opphavsretter, patenter,
varemerker og forretningshemmeligheter—men egenskapene til disse
rettighetene er svært forskjellige.
-
I 1839 fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
«fotografier». Rimelig nok ble de kalt
@@ -1273,7 +1273,7 @@ feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen f
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-
+
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage «automatiske bilder». William Talbot oppdaget snart en
@@ -1293,11 +1293,11 @@ kunne gj
kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
vesentlig. Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
kunne utvide andelen fotografer.
-
+
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
dens enkelhet. «Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.»[26] Som han beskrev det i
+resten.»[26] Som han beskrev det i
The Kodak Primer:
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
@@ -1307,7 +1307,7 @@ tilstrekkelig intelligens til
en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.[27]
+et mørkerom og uten kjemikalier.[27]
For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
@@ -1317,9 +1317,9 @@ eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.[28] Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.[29]
-
+prosent.[28] Salget til Eastman Kodak i
+samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.[29]
+
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
@@ -1330,8 +1330,8 @@ stand til tidligere. Som forfatter Brian Coe skriver,
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[30]
-
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[30]
+
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
@@ -1349,7 +1349,7 @@ oppfinnelse vokste i var ogs
fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[31]
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[31]
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
@@ -1358,16 +1358,16 @@ fotografert—r
tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-
+
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.[32]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.[32]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra Steamboat
Bill, Jr. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-
+
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
@@ -1375,8 +1375,8 @@ var det antatt at tillatelse var gitt. Frihet var utgangspunktet. (Loven
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.[33])
-
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.[33])
+
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
@@ -1389,7 +1389,7 @@ nytt fordeler fra
fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-
+
@@ -1403,7 +1403,7 @@ av godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-
+
Hvis du kjører gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen «Just Think!» i
@@ -1417,17 +1417,17 @@ den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg. Hvert
disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media. Ved å
gjøre, så tenker de. Ved å fikle, så lærer de.
-
+
Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, «for fem år siden kostet et
godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.»[34] Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
+få profesjonell kvalitet for $595.»[34] Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
«medie-skriveføre» eller «mediekompetanse».
-
+
«Media-skriveføre,» eller «mediekompetanse» som
@@ -1440,10 +1440,10 @@ Dette kan virke som en litt rar m
«skrivefør». For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
skrive. «Skriveføre» folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
og å kjenne igjen delte infinitiver.
-
+
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,[35] så er det mer og mer
+reklameinnslag,[35] så er det mer og mer
viktig å forstå «grammatikken» til media. For på samme måte
som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
@@ -1466,13 +1466,13 @@ Ferdigheten kom fra erfaring med
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-
+
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
«plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur».[36] Men etter hvert som
+tekstur».[36] Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
«spillt» i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
@@ -1481,8 +1481,8 @@ fortellerstemmen til science fiction. Men da han fors
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.[37]
-
+forfatter.[37]
+
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, «folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
@@ -1511,10 +1511,10 @@ forst
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å «gi folket
myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke».[38] Det gir studenter
+uttrykke».[38] Det gir studenter
mulighet «til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret».[39]
-
+århundret».[39]
+
Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
@@ -1590,7 +1590,7 @@ Fordi de trengte det. Det var en grunn til
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-
+
Da to fly krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
@@ -1606,7 +1606,7 @@ over skjermen. Det var en formel for intervjuer. Det var
«balanse» og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
vi i stadig større grad forventer det, «nyheter som
underholdning», selv om underholdningen er en tragedie.
-
+
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om «tragedien
11. september», kunne de av oss som er knyttet til internettet i
tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
@@ -1642,7 +1642,7 @@ dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk Jerry
Springer, tilgjengelig overalt i verden.
-
+
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
@@ -1663,7 +1663,7 @@ naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-
+
Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
@@ -1677,11 +1677,11 @@ frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
«riktig» resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
«riktig»resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemming resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.[40]
+avsluttes.[40]
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.[41]
+innsats for å lage en slik institusjon.[41]
Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
å gjennomføre «demokratisk diskusjon».
@@ -1691,9 +1691,9 @@ skje. Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.[42] Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.[42] Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-
+
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
@@ -1709,12 +1709,12 @@ venstresiden. Noen av de mest popul
libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-
+
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-
+
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg «sa
feil» på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
@@ -1724,7 +1724,7 @@ Det skjedde. Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsf
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende «feiluttalelser» opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvinget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.[43]
+trekke seg som leder for senatets flertall.[43]
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
@@ -1749,12 +1749,12 @@ m
meg. «En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
rydde den av veien.»
-
+
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
konsentert (mer om dette under). Konsenterte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsenterte medier kan—slik CNN innrømte at de
gjorde etter Iraq-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine egne
-ansatte.[44] De trenger også å opprettholde
+ansatte.[44] De trenger også å opprettholde
en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste jeg en
melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Iraq. New York-hovedkvarteret ba
@@ -1768,7 +1768,7 @@ betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.[45] Og det får lesere
+hva de hadde sett.[45] Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og «triangulere»,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
«kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
@@ -1780,7 +1780,7 @@ blogger.
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at «journalismen» er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.[46] Men det er klart at vi
+blogging.[46] Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. «Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser», fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
@@ -1800,7 +1800,7 @@ at noen har bevist at han tok feil.
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti milloner, så vil det
være noe ekstraordært å rapportere.
-
+
John Seely Brown er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
«menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
@@ -1854,7 +1854,7 @@ fremmer mye mer enn tekst.
hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.»
-
+
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
@@ -1868,9 +1868,9 @@ med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig st
grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
-Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel 10) har utviklet et
+Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel 10) har utviklet et
kraftfylt argument til fordel for «retten til å fikle» slik det
-gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.[47] Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det
+gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.[47] Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det
handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
loven.
@@ -1883,37 +1883,37 @@ f
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen».
-
+
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
teknologien.
«Ikke måten å drive en kultur på», sa Brewster Kahle, som vi
-møtte i kapittel 9, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
+møtte i kapittel 9, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
- [26]
+ [26]
Reese V. Jenkins, Images and Enterprise (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
- [27]
+ [27]
Brian Coe, The Birth of Photography (New York:
-Taplinger Publishing, 1977), 53.
- [28]
+Taplinger Publishing, 1977), 53.
+ [28]
Jenkins, 177.
- [29]
+ [29]
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
- [30]
+ [30]
Coe, 58.
- [31]
+ [31]
For illustrerende saker, se for eksempel, Pavesich
@@ -1921,11 +1921,11 @@ mot N.E. Life Ins. Co., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
Foster-Milburn Co. mot Chinn,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); Corliss mot
Walker, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
- [32]
+ [32]
Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, «The Right to Privacy»,
-Harvard Law Review 4 (1890): 193.
- [33]
+Harvard Law Review 4 (1890): 193.
+ [33]
Se Melville B. Nimmer, «The Right of Publicity», Law
@@ -1934,62 +1934,62 @@ and Contemporary Problems 19 (1954): 203; William L. Prosser,
(1960) 398–407; White mot Samsung
Electronics America, Inc., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
- [34]
+ [34]
H. Edward Goldberg, «Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,»
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra link #7.
- [35]
+ [35]
Judith Van Evra, Television and Child Development
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); «Findings on
Family and TV Study», Denver Post, 25. mai
1997, B6.
- [36]
+ [36]
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-
- [37]
+
+ [37]
Se Scott Steinberg, «Crichton Gets Medieval on PCs», E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra link #8;
«Timeline», 22. november 2000, tilgjengelig fra link #9.
- [38]
+ [38]
-Intervju med Daley og Barish.
- [39]
+Intervju med Daley og Barish.
+ [39]
ibid.
- [40]
+ [40]
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, Democracy in
America, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
- [41]
+ [41]
Bruce Ackerman og James Fishkin, «Deliberation Day»,
Journal of Political Philosophy 10 (2) (2002): 129.
- [42]
+ [42]
Cass Sunstein, Republic.com (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
- [43]
+ [43]
Noah Shachtman, «With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
Pot», New York Times, 16. januar 2003, G5.
- [44]
+ [44]
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
- [45]
+ [45]
John Schwartz, «Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
@@ -1998,9 +1998,9 @@ Information Online
Strong Overall», Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra link
#10.
- [46]
+ [46]
- Se Michael Falcone, «Does an Editor's
+ Se Michael Falcone, «Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?» New York Times,
29. september 2003, C4. («Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
@@ -2009,14 +2009,14 @@ publisere 12 dager senere p
Olafson, en Houston Chronicle-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.»)
- [47]
+ [47]
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, «Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,»
Communications of the Association for Computer
Machinery 43 (2000): 9.
-
Høsten 2001, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
@@ -2112,18 +2112,17 @@ hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-
+
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
-dermed «med vilje» hadde brutt opphavsrettslovene. De krevde
-at han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker
-med «krenkelser med vilje», spesifiserer opphavsrettsloven noe
-som advokater kaller «lovbestemte skader». Disse skadene
-tillater en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse.
-Etter som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke
-opphavsrettskrenkelser, krevde de dermed at Jesse betalte dem minst
-$15 000 000.
-
+dermed «med vilje» hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
+han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
+«krenkelser med vilje», spesifiserer åndsverksloven noe som
+advokater kaller «lovbestemte skader». Disse skadene tillater
+en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
+RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
+krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
+
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
@@ -2132,13 +2131,13 @@ detaljer, var hovedpoenget n
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten $100 milliarder—seks ganger det
totale overskuddet til filmindustrien i
-2001.[48]
-
+2001.[48]
+
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-
+
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
@@ -2161,15 +2160,15 @@ konkurs.
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
vinne, eller $12 000 og et forlik.
-
+
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittelige innspillingsartist tjener $45 900.[49] Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
+gjennomsnittelige innspillingsartist tjener $45 900.[49] Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?[50]
+student for å drive en søkemotor?[50]
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
@@ -2187,26 +2186,26 @@ konservativ, og det samme gj
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.»
- [48]
+ [48]
Tim Goral, «Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
Alleges $97.8 Billion in Damages», Professional Media
Group LCC 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
- [49]
+ [49]
Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
the Arts, More Than One in a Blue Moon (2000).
- [50]
+ [50]
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i «KaZaA and
Punishment,» Wall Street Journal,
10. september 2003, A24.
-
Hvis «piratvirksomhet» betyr
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
«hvis verdi, så rettighet» er sant—da er historien om
@@ -2215,9 +2214,9 @@ sektor av
kabel-TV—kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen. Den
konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
generasjonens borgerskap—inntil nå.
-
+
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.[51] Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.[51] Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
@@ -2235,7 +2234,7 @@ forretningsvirksomhet uten
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-
+
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
@@ -2244,13 +2243,13 @@ har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[52]
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[52]
Napsterne i de dager, de «uavhengige», var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
«Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.»[53] Dette fikk de uavhengige
+ofte.»[53] Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
@@ -2263,11 +2262,11 @@ patentinnehaveren et i sannhet
år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
kreative rettigheter.
-
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
musikk.
-
+
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
@@ -2276,7 +2275,7 @@ deres musikk. Med andre ord, i 1900, hvis jeg
Russels populære låt «Happy Mose», sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-
+
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn «Happy Mose» ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
@@ -2286,44 +2285,44 @@ at jeg m
spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
-ikke—ennå—regulert av opphavsrettsloven). Så hvis jeg ganske
+ikke—ennå—regulert av åndsverksloven). Så hvis jeg ganske
enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-
+
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,
+det,
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.[54]
-
+om [deres] rettigheter.[54]
+
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
«snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister»,[55] og
+komponister»,[55] og
«musikkpubliseringsindistrien» var dermed «fullstendig i
-denne piratens vold».[56] Som John
+denne piratens vold».[56] Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, «når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».[57]
-
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».[57]
+
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at «det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.» I stedet økte maskinene
-salget av noteark.[58] Uansett,
+salget av noteark.[58] Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var «å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
tjene.». «Alt snakk om «tyveri»», skrev
sjefsjuristen til American Graphophone Company, «er kun nonsens, for
det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.»[59]
+unntatt det som er definert i loven.»[59]
Loven løste snart denne kampen i favør av både
@@ -2333,25 +2332,24 @@ deres musikk. Men i stedet for
over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
-Det er denne delen av opphavsrettsloven som gjør cover-låter mulig. Så
-snart en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet
-til å spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten
-et gebyr fastsatt av loven.
+Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig. Så snart
+en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
+spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
+gebyr fastsatt av loven.
Amerikansk lov kaller dette vanligvis en «tvangslisens», men
jeg vil referere til dette som en «lovbestemt lisens». En
lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
-Etter kongressens endring av opphavsrettsloven i 1909, sto plateselskapene
+Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
-Dette er et unntak i opphavsrettsloven. Når John Grisham skriver en roman
-så kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren
-tillatelse til det. Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst
-betaling for den tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed
-bestemt av Grisham og opphavsrettsloven sier at du ikke har tillatelse til å
-bruke Grishams verker med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-
+Dette er et unntak i åndsverksloven. Når John Grisham skriver en roman så
+kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
+til det. Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
+tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
+åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
+med mindre du har tillatelse fra Grisham.
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven subsidierer
@@ -2363,7 +2361,7 @@ folket. Musikkindustrien f
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[60]
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[60]
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
@@ -2381,15 +2379,15 @@ pekte p
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.[61]
+valg.[61]
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
-
Radio kom også fra piratvirksomhet.
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-«offentlig fremføring» av komponistens verk.[62] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+«offentlig fremføring» av komponistens verk.[62] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
@@ -2404,7 +2402,7 @@ Stones eller Lyle Lovett. Innspillingsartisten legger til verdi p
komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk.
+komponisten av musikken for hans verk.
@@ -2427,14 +2425,14 @@ effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremf
innspilling er ikke en «beskyttet» rettighet. Radiostasjonen
får dermed røve verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-
+
Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn enn
fremføringsrettighetene de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik,
så gir loven vanligvis skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å
gjøre valget for ham eller henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe
uten å betale.
-
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
@@ -2445,30 +2443,30 @@ TV-kringkastinger, nektet de
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-
+
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
«urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse».[63] Det kan ha vært en
+konkurranse».[63] Det kan ha vært en
«offentlig interesse» i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, «Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[64] Som en annen kringkaster formulerte det,
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[64] Som en annen kringkaster formulerte det,
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.[65]
+for.[65]
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.[66]
-
+ville passe.[66]
+
Disse var «gratispassasjerer», sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som «tok lønna fra
-skuespillerne»[67]
+skuespillerne»[67]
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
@@ -2477,7 +2475,7 @@ V
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompenasjon.[68]
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompenasjon.[68]
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
@@ -2491,24 +2489,24 @@ ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
«røve» verdien skapt av kringkasternes innhold.
-
+
Disse separate historiene synger en
felles melodi. Hvis «piratvirksomhet» betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag[69]
+det stadig oftere beskrives i dag[69]
—da er enhver industri påvirket av opphavsrett i
dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
generasjon—inntil nå.
- [51]
+ [51]
- Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+ Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs,
87–93, som forteller detaljer om Edisons «eventyr» med
opphavsrett og patent.
- [52]
+ [52]
J. A. Aberdeen, Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers (Cobblestone Entertainment, 2000) og
@@ -2520,65 +2518,65 @@ begresningene p
«From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright» (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159.
- [53]
+Paper No. 159.
+ [54]
+ [54]
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i Legislative History of the 1909 Copyright
Act, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).
- [55]
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).
+ [55]
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
- [56]
+ [56]
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
- [57]
+ [57]
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
- [58]
+ [58]
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
- [59]
+ [59]
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
- [60]
+ [60]
-Endring i opphavsrettsloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og
-H.R. 11794 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217
-(1908) (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
+Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
+foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
+(uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
Legislative History of the 1909 Copyright Act, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
- [61]
+ [61]
-Endring av opphavsrettsloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee
-on the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars
-1967). Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på
-denne rapporten. [62]
+Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
+the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
+Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
+rapporten. [62]
Se 17 United States Code, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper «Ikke lisensiert for
@@ -2590,39 +2588,39 @@ Co. mot Whiteman, 114 F. 2d 86 (2nd
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, «From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
Copyright», University of Chicago Law Review
-70 (2003): 281.
- [63]
+70 (2003): 281.
+ [63]
-Endring i opphavsrettsloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
+Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.
- [64]
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.
+ [64]
-Endring i opphavsrettsloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
+Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
- [65]
+ [65]
-Endring i opphavsrettsloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
+Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
- [66]
+ [66]
-Endring i opphavsrettsloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
+Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
- [67]
+ [67]
Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild).
- [68]
+president i Screen Actors Guild).
+ [68]
Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren).
- [69]
+fungerende assisterende justisministeren).
+ [69]
Se for eksempel National Music Publisher's Association, The
@@ -2630,7 +2628,7 @@ Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free
Information, tilgjengelig fra link #13. «Trusselen fra
piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
eller kompenasjons—har vokst med internettet.»
-
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
@@ -2648,12 +2646,12 @@ skaden som denne formen for
kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
gjort ofte tidligere.
-
+
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
-milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet [70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
+milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet [70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne
@@ -2688,16 +2686,16 @@ ingen annen nasjon
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.[71] Etter
+immaterielle rettighetslover.[71] Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-
+
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.[72]
+penger enn de ellers ville hatt.[72]
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
@@ -2710,7 +2708,7 @@ nettet?
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-
+
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så er det en
@@ -2726,7 +2724,7 @@ ikke gj
det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
«eiendom» betyr.
-
+
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
«stjeler» Windows, så gjør det kineserne avhengig av
@@ -2739,7 +2737,7 @@ piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-
+
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
@@ -2747,7 +2745,7 @@ juridiske databasene. Begge selskapenes markedsf
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-
+
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
@@ -2795,25 +2793,25 @@ innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
-
Nøkkelen til «piratvirksomheten» som loven tar sikte på å
skvise er den bruken som «frata forfatteren
-overskuddet».[73] Dette betyr vi må
+overskuddet».[73] Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
forfatteren hans overskudd.
-
+
Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
Som ethvert stort steg i nyskapningen på internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor internettet[74])
+argumenteres for, utenfor internettet[74])
hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
-det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.[75] Rettsaker skøt Napster raskt ned, men andre
+det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.[75] Rettsaker skøt Napster raskt ned, men andre
tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
@@ -2825,10 +2823,10 @@ eller dine 20
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12.[76] En
+amerikanerne over 12.[76] En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i The New York
Times estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.[77] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.[77] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir «tatt»
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
@@ -2845,7 +2843,7 @@ fildeling muliggj
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-
+
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
@@ -2895,7 +2893,7 @@ Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.[78] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.[78] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
@@ -2908,24 +2906,24 @@ over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
«tyveri» som vil «ødelegge» industrien.
-While the numbers do suggest that sharing is harmful, how harmful is harder
-to reckon. It has long been the recording industry's practice to blame
-technology for any drop in sales. The history of cassette recording is a
-good example. As a study by Cap Gemini Ernst & Young put it,
-«Rather than exploiting this new, popular technology, the labels
-fought it.»[79] The labels claimed
-that every album taped was an album unsold, and when record sales fell by
-11.4 percent in 1981, the industry claimed that its point was
-proved. Technology was the problem, and banning or regulating technology was
-the answer.
-
-Yet soon thereafter, and before Congress was given an opportunity to enact
-regulation, MTV was launched, and the industry had a record
-turnaround. «In the end,» Cap Gemini concludes, «the
-`crisis' … was not the fault of the tapers—who did not [stop
-after MTV came into being]—but had to a large extent resulted from
-stagnation in musical innovation at the major labels.»[80]
-
+Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
+å finne ut hvor skadelig det er. Det har lenge vært praksis for
+platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
+kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
+Young formulerer det: «I stedet for å utforske denne nye populære
+teknologien, sloss selskapene imot den.»[79] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
+album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
+påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
+forbud eller regulering av teknologien var svaret.
+
+Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
+reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
+rekordoppsving. «Til slutt», konkluderte Cap Gemini, «var
+ikke «krisen» … forårsaket av de som tok opp på
+kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
+stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
+selskapene.»[80]
+
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
indistrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
@@ -2949,17 +2947,17 @@ fildeling? Selv om det kan h
CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
In 2002, the RIAA reported that CD sales had fallen by 8.9 percent, from 882
-million to 803 million units; revenues fell 6.7 percent.[81] This confirms a trend over the past few years. The
+million to 803 million units; revenues fell 6.7 percent.[81] This confirms a trend over the past few years. The
RIAA blames Internet piracy for the trend, though there are many other
causes that could account for this drop. SoundScan, for example, reports a
more than 20 percent drop in the number of CDs released since 1999. That no
doubt accounts for some of the decrease in sales. Rising prices could
account for at least some of the loss. «From 1999 to 2001, the average
-price of a CD rose 7.2 percent, from $13.04 to $14.19.»[82] Competition from other forms of media could also
+price of a CD rose 7.2 percent, from $13.04 to $14.19.»[82] Competition from other forms of media could also
account for some of the decline. As Jane Black of
BusinessWeek notes, «The soundtrack to the film
High Fidelity has a list price of $18.98. You could
-get the whole movie [on DVD] for $19.99.»[83]
+get the whole movie [on DVD] for $19.99.»[83]
@@ -2983,31 +2981,30 @@ percent drop in sales last year, not a 7 percent drop. If 2.6 times the
number of CDs sold were downloaded for free, and yet sales revenue dropped
by just 6.7 percent, then there is a huge difference between
«downloading a song and stealing a CD.»
-
-These are the harms—alleged and perhaps exaggerated but, let's assume,
-real. What of the benefits? File sharing may impose costs on the recording
-industry. What value does it produce in addition to these costs?
-
-One benefit is type C sharing—making available content that is
-technically still under copyright but is no longer commercially available.
-This is not a small category of content. There are millions of tracks that
-are no longer commercially available.[84]
-And while it's conceivable that some of this content is not available
-because the artist producing the content doesn't want it to be made
-available, the vast majority of it is unavailable solely because the
-publisher or the distributor has decided it no longer makes economic sense
-to the company to make it available.
-
+
+Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
+de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
+plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
+
+En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
+sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
+tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.[84] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
+blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
+forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
+mening for selskapet å gjøre det tilgjengelig.
+
In real space—long before the Internet—the market had a simple
response to this problem: used book and record stores. There are thousands
-of used book and used record stores in America today.[85] These stores buy content from owners, then sell the
+of used book and used record stores in America today.[85] These stores buy content from owners, then sell the
content they buy. And under American copyright law, when they buy and sell
this content, even if the content is still under
copyright, the copyright owner doesn't get a dime. Used book and
record stores are commercial entities; their owners make money from the
content they sell; but as with cable companies before statutory licensing,
they don't have to pay the copyright owner for the content they sell.
-
+
Type C sharing, then, is very much like used book stores or used record
stores. It is different, of course, because the person making the content
available isn't making money from making the content available. It is also
@@ -3041,7 +3038,7 @@ not. If they liked it, they would be more likely to buy it. Doctorow's
content is type D content. If sharing networks enable his work to be spread,
then both he and society are better off. (Actually, much better off: It is a
great book!)
-
+
Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
@@ -3054,7 +3051,7 @@ effektive? Hva er innholdet som ellers ville v
For unlike the piracy I described in the first section of this chapter, much
of the «piracy» that file sharing enables is plainly legal and
-good. And like the piracy I described in chapter 4, much of this piracy is motivated by a new
+good. And like the piracy I described in chapter 4, much of this piracy is motivated by a new
way of spreading content caused by changes in the technology of
distribution. Thus, consistent with the tradition that gave us Hollywood,
radio, the recording industry, and cable TV, the question we should be
@@ -3073,7 +3070,7 @@ itself. When Napster told the district court that it had developed a
technology to block the transfer of 99.4 percent of identified infringing
material, the district court told counsel for Napster 99.4 percent was not
good enough. Napster had to push the infringements «down to
-zero.»[86]
+zero.»[86]
If 99.4 percent is not good enough, then this is a war on file-sharing
technologies, not a war on copyright infringement. There is no way to assure
@@ -3092,7 +3089,7 @@ law adjusted, after some time, to the new technology. In this adjustment,
the law sought to ensure the legitimate rights of creators while protecting
innovation. Sometimes this has meant more rights for creators. Sometimes
less.
-
+
So, as we've seen, when «mechanical reproduction» threatened
the interests of composers, Congress balanced the rights of composers
against the interests of the recording industry. It granted rights to
@@ -3125,7 +3122,7 @@ broadcasters' content for free, then it would have unfairly subsidized
cable. Thus Congress chose a path that would assure
compensation without giving the past (broadcasters)
control over the future (cable).
-
+
In the same year that Congress struck this balance, two major producers and
distributors of film content filed a lawsuit against another technology, the
video tape recorder (VTR, or as we refer to them today, VCRs) that Sony had
@@ -3155,20 +3152,20 @@ MPAA president Jack Valenti became the studios' most vocal champion. Valenti
called VCRs «tapeworms.» He warned, «When there are 20,
30, 40 million of these VCRs in the land, we will be invaded by millions of
`tapeworms,' eating away at the very heart and essence of the most precious
-asset the copyright owner has, his copyright.»[87] «One does not have to be trained in
+asset the copyright owner has, his copyright.»[87] «One does not have to be trained in
sophisticated marketing and creative judgment,» he told Congress,
«to understand the devastation on the after-theater marketplace caused
by the hundreds of millions of tapings that will adversely impact on the
future of the creative community in this country. It is simply a question of
-basic economics and plain common sense.»[88] Indeed, as surveys would later show, percent of VCR owners had
-movie libraries of ten videos or more[89]
+basic economics and plain common sense.»[88] Indeed, as surveys would later show, percent of VCR owners had
+movie libraries of ten videos or more[89]
— a use the Court would later hold was not «fair.» By
«allowing VCR owners to copy freely by the means of an exemption from
copyright infringementwithout creating a mechanism to compensate
copyrightowners,» Valenti testified, Congress would «take from
the owners the very essence of their property: the exclusive right to
control who may use their work, that is, who may copy it and thereby profit
-from its reproduction.»[90]
+from its reproduction.»[90]
It took eight years for this case to be resolved by the Supreme Court. In
the interim, the Ninth Circuit Court of Appeals, which includes Hollywood in
@@ -3179,7 +3176,7 @@ machines. Under the Ninth Circuit's rule, this totally familiar
technology—which Jack Valenti had called «the Boston Strangler
of the American film industry» (worse yet, it was a
Japanese Boston Strangler of the American film
-industry)—was an illegal technology.[91]
+industry)—was an illegal technology.[91]
But the Supreme Court reversed the decision of the Ninth Circuit. And in
@@ -3191,16 +3188,16 @@ Congress when major technological innovations alter the market for
copyrighted materials. Congress has the constitutional authority and the
institutional ability to accommodate fully the varied permutations of
competing interests that are inevitably implicated by such new
-technology.[92]
+technology.[92]
-Congress was asked to respond to the Supreme Court's decision. But as with
-the plea of recording artists about radio broadcasts, Congress ignored the
-request. Congress was convinced that American film got enough, this
-«taking» notwithstanding. If we put these cases together, a
-pattern is clear:
-
+Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
+måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
+kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
+film fikk nok, på tross av at det her ble «tatt». Hvis vi
+samler disse saken, trer et mønster frem:
+
In each case throughout our history, a new technology changed the way
-content was distributed.[93] In each case,
+content was distributed.[93] In each case,
throughout our history, that change meant that someone got a «free
ride» on someone else's work.
@@ -3215,7 +3212,7 @@ the
technology to benefit from content made before. It balanced the interests at
stake.
-
+
When you think across these examples, and the other examples that make up
the first four chapters of this section, this balance makes sense. Was Walt
Disney a pirate? Would doujinshi be better if creators had to ask
@@ -3228,7 +3225,7 @@ every cover band have to hire a lawyer to get permission to record a song?
We could answer yes to each of these questions, but our tradition has
answered no. In our tradition, as the Supreme Court has stated, copyright
«has never accorded the copyright owner complete control over all
-possible uses of his work.»[94]
+possible uses of his work.»[94]
Instead, the particular uses that the law regulates have been defined by
balancing the good that comes from granting an exclusive right against the
burdens such an exclusive right creates. And this balancing has historically
@@ -3255,7 +3252,7 @@ efficient in moving content across a widely diverse network. Left to
develop, they could make the network vastly more efficient. Yet these
«potential public benefits,» as John Schwartz writes in
The New York Times, «could be delayed in the
-P2P fight.»[95]
+P2P fight.»[95]
Yet when anyone begins to talk about
«balance,» the copyright warriors raise a different
@@ -3270,7 +3267,7 @@ the car thief had a good use for the car before we arrest him?
«Det er vår eiendom,» insisterer
krigerne. «og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.»
- [70]
+ [70]
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
@@ -3278,7 +3275,7 @@ Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
juli 2003, tilgjengelig fra link
#14. Se også Ben Hunt, «Companies Warned on Music Piracy
Risk», Financial Times, 14. februar 2003, 11.
- [71]
+ [71]
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who
Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003),
@@ -3294,8 +3291,8 @@ ikke-kommersielle form
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket.
- [72]
+TRIPS-rammeverket.
+ [72]
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, Rethinking the Network Economy (New York:
@@ -3304,15 +3301,15 @@ av piratvirksomhet p
verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.» Ibid.,
-149.
- [73]
+149.
+ [73]
Bach v. Longman, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
- [74]
+ [74]
- Se Clayton M. Christensen,
+ Se Clayton M. Christensen,
The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
That Changed the Way We Do Business (New York: HarperBusiness,
2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
@@ -3321,8 +3318,8 @@ de mest kreative, paradigmeskiftende m
på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskkusjon om
Christensens idéer, se Lawrence Lessig, Future,
-89–92, 139.
- [75]
+89–92, 139.
+ [75]
Se Carolyn Lochhead, «Silicon Valley Dream, Hollywood
@@ -3334,7 +3331,7 @@ Chronicle, 23. mai 2003, C1;
Call,» Economist, 24. juni 2000, 23; John
Naughton, «Hollywood at War with the Internet» (London)
Times, 26. juli 2002, 18.
- [76]
+ [76]
@@ -3342,18 +3339,18 @@ Se Ipsos-Insight, TEMPO: Keeping Pace with Online Music
Distribution (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra internettet og 30
prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
- [77]
+ [77]
Amy Harmon, «Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,»
New York Times, 6. juni 2003, A1.
- [78]
+ [78]
Se Liebowitz, Rethinking the Network Economy,
-148–49.
- [79]
+148–49.
+ [79]
- See Cap Gemini Ernst & Young,
+ See Cap Gemini Ernst & Young,
Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
Crisis (2003), 3. This report describes the music industry's
effort to stigmatize the budding practice of cassette taping in the 1970s,
@@ -3364,11 +3361,11 @@ survey of consumer behavior. In 1988, 40 percent of consumers older than ten
had taped music to a cassette format. U.S. Congress, Office of Technology
Assessment, Copyright and Home Copying: Technology Challenges the
Law, OTA-CIT-422 (Washington, D.C.: U.S. Government Printing
-Office, October 1989), 145–56. [80]
+Office, October 1989), 145–56. [80]
U.S. Congress, Copyright and Home Copying, 4.
- [81]
+ [81]
See Recording Industry Association of America, 2002 Yearend
@@ -3383,24 +3380,25 @@ down 14 percent, from $14.6 billion in to $12.6 billion last year (based on
U.S. dollar value of shipments). The music industry worldwide has gone from
a $39 billion industry in 2000 down to a $32 billion industry in 2002 (based
on U.S. dollar value of shipments).»
- [82]
+ [82]
Jane Black, «Big Music's Broken Record», BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra link #17.
- [83]
ibid.
- [84]
+ [84]
-By one estimate, 75 percent of the music released by the major labels is no
-longer in print. See Online Entertainment and Copyright Law—Coming
-Soon to a Digital Device Near You: Hearing Before the Senate Committee on
-the Judiciary, 107th Cong., 1st sess. (3 April 2001) (prepared statement of
-the Future of Music Coalition), available at link #18.
- [85]
+Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
+plateselskapene ikke lenger trykkes opp. Se Online Entertainment and
+Copyright Law—Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
+the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
+(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
+link #18.
+ [85]
- While there are not good estimates of
+ While there are not good estimates of
the number of used record stores in existence, in 2002, there were 7,198
used book dealers in the United States, an increase of 20 percent since
1993. See Book Hunter Press, The Quiet Revolution: The Expansion
@@ -3408,7 +3406,7 @@ of the Used Book Market (2002), available at «2002 Annual Survey Results,» available at
link #20.
- [86]
+ [86]
See Transcript of Proceedings, In Re: Napster Copyright Litigation at 34- 35
@@ -3417,38 +3415,38 @@ See Transcript of Proceedings, In Re: Napster Copyright Litigation at 34- 35
of the litigation and its toll on Napster, see Joseph Menn, All
the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's Napster (New
York: Crown Business, 2003), 269–82.
- [87]
+ [87]
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): Hearing on S. 1758
Before the Senate Committee on the Judiciary, 97th Cong., 1st and 2nd sess.,
459 (1982) (testimony of Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
- [88]
+ [88]
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
- [89]
+ [89]
Universal City Studios, Inc. v. Sony
Corp. of America, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
- [90]
+ [90]
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (testimony of Jack
Valenti).
- [91]
+ [91]
Universal City Studios, Inc. mot Sony
Corp. of America, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
- [92]
+ [92]
Sony Corp. of America mot Universal City
Studios, Inc., 464 U.S. 417, 431 (1984).
- [93]
+ [93]
These are the most important instances in our history, but there are other
cases as well. The technology of digital audio tape (DAT), for example, was
@@ -3460,19 +3458,19 @@ technology of DAT. See Audio Home Recording Act of 1992 (Title 17 of the
eliminate the opportunity for free riding in the sense I've described. See
Lessig, Future, 71. See also Picker, «From
Edison to the Broadcast Flag,» University of Chicago Law
-Review 70 (2003): 293–96.
- [94]
+Review 70 (2003): 293–96.
+ [94]
Sony Corp. of America mot Universal City
Studios, Inc., 464 U.S. 417, (1984).
- [95]
+ [95]
John Schwartz, «New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
Echoes Past Efforts,» New York Times,
22. september 2003, C3.
-
@@ -3501,7 +3499,7 @@ ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt s
Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
hvordan noen andre kler seg), «Den som mottar en idé fra meg, får selv
informasjon uten å ta noe fra me, på samme måte som den som tenner sitt lys
-fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket».[96]
+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket».[96]
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
@@ -3511,7 +3509,7 @@ min tillatelse: Loven gj
Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene,
med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne
praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
-plassere denne «eiendom» i sin rette sammenheng.[97]
+plassere denne «eiendom» i sin rette sammenheng.[97]
Min strategi for å gjøre detet er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
@@ -3521,13 +3519,13 @@ Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne
utsagnet—«opphavsrettsmateriale er eiendom»— bli
litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig
fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
- [96]
+ [96]
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
The Writings of Thomas Jefferson, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
- [97]
+ [97]
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
@@ -3538,7 +3536,7 @@ immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
materielt. Se Adam Mossoff, «What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,» Arizona Law Review 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-
William Shakespeare skrev
Romeo og Julie i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
@@ -3552,9 +3550,9 @@ klisjeer.
I 1774, nesten 180 år etter at Romeo og Julie ble
skrevet, mente mange at «opphavsretten» kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. [98] Tonson
+utgiver i London, John Tonson. [98] Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt «the
-Conger»[99], som kontrollerte
+Conger»[99], som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
en evigvarende rett over «kopier» av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
@@ -3567,11 +3565,11 @@ det britiske parlamentet vedtok den f
«Statute of Anne» og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.[100] På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.[100] På
grunn av denne loven, så skulle Romeo og Julie ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-
+
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
engelskmennene vedtok «Statute of Anne», var det ingen annen
@@ -3639,7 +3637,7 @@ verk kunne brukes. Idag inkluderer retten
samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
fremføre, og så videre.
-
+
Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
@@ -3647,7 +3645,7 @@ ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. «Kopi-retten» var bare en eksklusiv rett
til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-
+
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med «eksklusive rettigheter»,
spesielt «enerett» gitt av kronen. Engelskmennene hadde
@@ -3676,7 +3674,7 @@ undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot
monopolskinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
som «gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten»;
de var «menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.»[101]
+nødvendig.»[101]
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
@@ -3708,7 +3706,7 @@ utvidelser om igjen og om igjen, s
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.[102]
+bokhandlernes personlige rikdom.[102]
Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
saker. Deres argument var enkelt og direkte: «Statute of Anne»
@@ -3722,30 +3720,30 @@ utl
de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
«Statute of Anne» sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-
+
Dette var et godt argument, og hadde støtte fra flere av den tidens ledende
jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntail da, som
jusprofessor Raymond Pattetson har sagt, «var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»[103] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»[103] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolske inntekten
forfatterens verk ga.
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.[104]
-
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.[104]
+
Donaldson var en fremmed for Londons «the Conger». Han startet
in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge «Statute of
-Anne».[105] Donaldsons forlag vokste
+Anne».[105] Donaldsons forlag vokste
og ble «et sentrum for litterære skotter.» «Blant
dem,» skriver professor Mark Rose, var «den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»[106]
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»[106]
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av «de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.» [107] Bøkene hans var
+eiendom.» [107] Bøkene hans var
mellom 30% og 50% billigere enn «the Conger»s, og han baserte
sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være «Statute of
Anne», var falt i det fri.
@@ -3754,13 +3752,13 @@ Londons bokselgere begynte straks
Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom Millar og
Taylor.
-
+
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt «The Seasons». Millar hadde da full beskyttelse
gjennom «Statute of Anne», men etter at denne beskyttelsen var
utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-«Statute of Anne» sa.[108]
+«Statute of Anne» sa.[108]
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
@@ -3781,13 +3779,13 @@ gjennom
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
kronen, inn i en fri og åpen kultur.
-
+
Kampen for å forsvare «Statute of Anne»s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-
+
Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.[109] Da ga Donaldson ut en
+Beckett.[109] Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
Millar-saken, gikk Beckett til sak mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
@@ -3824,7 +3822,7 @@ en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
Public Domain født. For første gang i angloamerikansk historie var den
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
-frie.
+frie.
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
@@ -3833,7 +3831,7 @@ piratutgiverne hadde holdt til, ble avgj
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.»
«Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
-*illuminations*.»[110]
+*illuminations*.»[110]
I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. Morning Chronicle skrev:
@@ -3843,7 +3841,7 @@ er blitt
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.[111]
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.[111]
@@ -3864,13 +3862,13 @@ beundret. Valg i en konkurrerende sammenheng
+
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
- [98]
+ [98]
- Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+ Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke«ferdige
versjoner» av klassiske verk. I tillegg til Romeo og
Julie, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
@@ -3878,25 +3876,25 @@ hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: «Jacob Tonson,
Bookseller», American Scholar 61:3 (1992):
424-31.
- [99]
+ [99]
Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical
Perspective (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
- [100]
+ [100]
- Som Siva Vaidhyanathan så pent
+ Som Siva Vaidhyanathan så pent
argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
-«opphavsrettslov». Se Vaidhyanathan, Copyrights and
+«åndsverkslov». Se Vaidhyanathan, Copyrights and
Copywrongs, 40.
- [101]
+ [101]
Philip Wittenberg, The Protection and Marketing of Literary
Property (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
- [102]
+ [102]
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
@@ -3906,48 +3904,48 @@ Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, Eldred
v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
- [103]
+ [103]
- Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair
+ Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair
Use», Vanderbilt Law Review 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
- [104]
+ [104]
For a compelling account, see David Saunders, Authorship and
Copyright (London: Routledge, 1992), 62–69.
- [105]
+ [105]
Mark Rose, Authors and Owners (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92.
- [106]
+University Press, 1993), 92.
+ [106]
Ibid., 93.
- [107]
+ [107]
- Lyman Ray Patterson,
+ Lyman Ray Patterson,
Copyright in Historical Perspective, 167 (quoting
Borwell).
- [108]
+ [108]
Howard B. Abrams, «The Historic Foundation of American Copyright Law:
Exploding the Myth of Common Law Copyright», Wayne Law
Review 29 (1983): 1152.
- [109]
+ [109]
Ibid., 1156.
- [110]
+ [110]
Rose, 97.
- [111]
+ [111]
ibid.
-
Jon Else er en filmskaper. Han er mest
kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
@@ -3961,7 +3959,7 @@ I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var p
*stagehands* på San Francisco Opera. Stagehands er spesielt morsomt og
fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
-scenen.
+scenen.
Under en forestilling, filmet Else noen stagehands som spilte *checkers*. I
@@ -3976,14 +3974,14 @@ med The Simpson. For disse f
beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
tillatelse fra eieren, dersom det ikke er «rimelig bruk» eller
det foreligger spesielle avtaler.
-
+
Else kontaktet Simpson-skaper Matt Groenings kontor
for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
programmet.
-
+
Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
@@ -3996,7 +3994,7 @@ Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.
Fox «ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
sekundene med … fullstendig tilfeldig Simpson
som var i et hjørne i ett opptak.»
-
+
Ellers var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
«det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
@@ -4012,7 +4010,7 @@ om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbl
å si «Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.» En
av Herreras assistenter fortalte Else at «De bryr seg ikke i det
heletatt. Alt de vil ha er pengene.»
-
+
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
@@ -4038,7 +4036,7 @@ det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1
rett ifølge loven.
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke «rimelig bruk».[112] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+første tanke «rimelig bruk».[112] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
Simpsons-episode er et klart eksempel på
«rimelig bruk» av The Simpsons— og
«rimelig bruk» krever ingen tillatelse fra noen.
@@ -4062,7 +4060,7 @@ F
«visual cue sheet» med alle kilder og lisens-status på alle
scener i filmen. De har et smalt syn på «fair use», og å påstå
at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen.
-
+
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
@@ -4102,7 +4100,7 @@ Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
_all_ bruk, transformativ* eller ikke.
-
I 1993 var Alex Alben en jurist som
arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
@@ -4152,7 +4150,7 @@ Alben tok ideen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
Alben svarte, «Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.» Slade svarte «Flott! Gjør
-det.»[113]
+det.»[113]
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
@@ -4177,7 +4175,7 @@ tiden p
identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
gjeng og begynte å ringe rundt.
-
+
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre «Hei, kan
@@ -4206,12 +4204,12 @@ gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
veldig godt.
-
+
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt «Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.»[114] Var det noe fornuft i at
+tatt.
For, som han innrømmet, «veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
@@ -4255,7 +4253,7 @@ rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-
+
Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
@@ -4266,7 +4264,7 @@ Fracisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men n
forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
veltrenet, reguleringsfientlig republikaner se på rettighetene og spørre
«Gir dette mening nå?»
-
+
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
@@ -4279,14 +4277,14 @@ Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
60 Minutes. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-
+
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
tale med et spørsmål: «Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
brutt i dette rommet?»
-
+
Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
@@ -4303,7 +4301,7 @@ dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
frihet internettets «klippe og lime»-arkitektur gir—på et
sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
presentasjonen din.
-
+
Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av internett og
dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
@@ -4375,20 +4373,20 @@ bruk
ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
- [113]
+ [113]
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av hans bilde. Men disse rettighetene belaster
også «rip, miks, brenn»-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer.
- [114]
+demonstrerer.
+
In April 1996, millions of
«bots»—computer codes designed to «spider,»
or automatically search the Internet and copy content—began running
@@ -4397,7 +4395,7 @@ onto a small set of computers located in a basement in San Francisco's
Presidio. Once the bots finished the whole of the Internet, they started
again. Over and over again, once every two months, these bits of code took
copies of the Internet and stored them.
-
+
By October 2001, the bots had collected more than five years of copies. And
at a small announcement in Berkeley, California, the archive that these
copies created, the Internet Archive, was opened to the world. Using a
@@ -4421,13 +4419,13 @@ way for you to know whether the content you are reading is the same as the
content you read before. The page may seem the same, but the content could
easily be different. The Internet is Orwell's library—constantly
updated, without any reliable memory.
-
+
Until the Way Back Machine, at least. With the Way Back Machine, and the
Internet Archive underlying it, you can see what the Internet was. You have
the power to see what you remember. More importantly, perhaps, you also have
the power to find what you don't remember and what others might prefer you
-forget.[115]
-
+forget.[115]
+
We take it for granted that we can go
back to see what we remember reading. Think about newspapers. If you wanted
to study the reaction of your hometown newspaper to the race riots in Watts
@@ -4462,7 +4460,7 @@ a series of projects designed to archive human knowledge. The Internet
Archive was just the first of the projects of this Andrew Carnegie of the
Internet. By December of 2002, the archive had over 10 billion pages, and it
was growing at about a billion pages a month.
-
+
The Way Back Machine is the largest archive of human knowledge in human
history. At the end of 2002, it held «two hundred and thirty terabytes
of material»—and was «ten times larger than the Library
@@ -4478,7 +4476,7 @@ very low fee.
unavailable,» Kahle told me. «If you were Barbara Walters you
could get access to [the archives], but if you are just a graduate
student?» As Kahle put it,
-
+
Do you remember when Dan Quayle was interacting with Murphy Brown? Remember
that back and forth surreal experience of a politician interacting with a
@@ -4487,7 +4485,7 @@ study that, and you wanted to get those original back and forth exchanges
between the two, the 60 Minutes episode that came out
after it … it would be almost impossible. … Those materials
are almost unfindable. …
-
+
Why is that? Why is it that the part of our culture that is recorded in
newspapers remains perpetually accessible, while the part that is recorded
on videotape is not? How is it that we've created a world where researchers
@@ -4500,7 +4498,7 @@ copyright owners were required to deposit copies of their work in
libraries. These copies were intended both to facilitate the spread of
knowledge and to assure that a copy of the work would be around once the
copyright expired, so that others might access and copy the work.
-
+
These rules applied to film as well. But in 1915, the Library of Congress
made an exception for film. Film could be copyrighted so long as such
deposits were made. But the filmmaker was then allowed to borrow back the
@@ -4508,7 +4506,7 @@ deposits—for an unlimited time at no cost. In 1915 alone, there were
more than 5,475 films deposited and «borrowed back.» Thus, when
the copyrights to films expire, there is no copy held by any library. The
copy exists—if it exists at all—in the library archive of the
-film company.[116]
+film company.[116]
The same is generally true about television. Television broadcasts were
originally not copyrighted—there was no way to capture the broadcasts,
@@ -4519,7 +4517,7 @@ they make a copy of each broadcast for the work to be
broadcasters. No library had any right to them; the government didn't demand
them. The content of this part of American culture is practically invisible
to anyone who would look.
-
+
Kahle was eager to correct this. Before September 11, 2001, he and his
allies had started capturing television. They selected twenty stations from
@@ -4528,7 +4526,7 @@ working with dozens of others, selected twenty stations from around the
world and, beginning October 11, 2001, made their coverage during the week
of September 11 available free on-line. Anyone could see how news reports
from around the world covered the events of that day.
-
+
Kahle had the same idea with film. Working with Rick Prelinger, whose
archive of film includes close to 45,000 «ephemeral films»
(meaning films other than Hollywood movies, films that were never
@@ -4572,9 +4570,9 @@ day to the doorsteps of America. The very next day, it is used to wrap fish
or to fill boxes with fragile gifts or to build an archive of knowledge
about our history. In this second life, the content can continue to inform
even if that information is no longer sold.
-
+
The same has always been true about books. A book goes out of print very
-quickly (the average today is after about a year[117]). After it is out of print, it can be sold in used book stores
+quickly (the average today is after about a year[117]). After it is out of print, it can be sold in used book stores
without the copyright owner getting anything and stored in libraries, where
many get to read the book, also for free. Used book stores and libraries are
thus the second life of a book. That second life is extremely important to
@@ -4610,7 +4608,7 @@ The scale of this potential archive is something we've never imagined
before. The Brewster Kahles of our history have dreamed about it; but we are
for the first time at a point where that dream is possible. As Kahle
describes,
-
+
It looks like there's about two to three million recordings of music.
Ever. There are about a hundred thousand theatrical releases of movies,
… and about one to two million movies [distributed] during the
@@ -4622,7 +4620,7 @@ different life, based on this, is … thrilling. It could be one of the
things humankind would be most proud of. Up there with the Library of
Alexandria, putting a man on the moon, and the invention of the printing
press.
-
+
Kahle is not the only librarian. The Internet Archive is not the only
archive. But Kahle and the Internet Archive suggest what the future of
@@ -4643,14 +4641,14 @@ these
collected in these digital spaces is also someone's «property.»
And the law of property restricts the freedoms that Kahle and others would
exercise.
- [115]
+ [115]
- The temptations remain, however. Brewster Kahle reports that the
+ The temptations remain, however. Brewster Kahle reports that the
White House changes its own press releases without notice. A May 13, 2003,
press release stated, «Combat Operations in Iraq Have Ended.»
That was later changed, without notice, to «Major Combat Operations in
Iraq Have Ended.» E-mail from Brewster Kahle, 1 December 2003.
- [116]
+ [116]
Doug Herrick, «Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
@@ -4658,16 +4656,16 @@ the Library of Congress,
Quarterly 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
States ( Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
- [117]
+ [117]
- Dave Barns, «Fledgling Career
+ Dave Barns, «Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
Adopting Business,» Chicago Tribune, 5
September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, «The First
Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,» Boston
College Law Review 44 (2003): 593 n. 51.
-
Jack Valenti has been the president of
the Motion Picture Association of America since 1966. He first came to
Washington, D.C., with Lyndon Johnson's administration—literally. The
@@ -4675,7 +4673,7 @@ famous picture of Johnson's swearing-in on Air Force One after the
assassination of President Kennedy has Valenti in the background. In his
almost forty years of running the MPAA, Valenti has established himself as
perhaps the most prominent and effective lobbyist in Washington.
-
+
The MPAA is the American branch of the international Motion Picture
Association. It was formed in 1922 as a trade association whose goal was to
defend American movies against increasing domestic criticism. The
@@ -4715,7 +4713,7 @@ animates this entire debate: Creative property owners
accorded the same rights and protection resident in all other property
owners in the nation. That is the issue. That is the
question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
-debates to follow must rest.[118]
+debates to follow must rest.[118]
The strategy of this rhetoric, like the strategy of most of Valenti's
@@ -4739,7 +4737,7 @@ tradition, at least in Washington.
While «creative property» is certainly «property»
in a nerdy and precise sense that lawyers are trained to
-understand,[119] it has never been the case,
+understand,[119] it has never been the case,
nor should it be, that «creative property owners» have been
«accorded the same rights and protection resident in all other
property owners.» Indeed, if creative property owners were given the
@@ -4843,7 +4841,7 @@ Cyberspace, I used a simple model to capture this more general
perspective. For any particular right or regulation, this model asks how
four different modalities of regulation interact to support or weaken the
right or regulation. I represented it with this diagram:
- Figure 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
+ Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
the right or regulation.
At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
@@ -4856,8 +4854,8 @@ fact if the rules set in advance are violated. So if, for example, you
willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
-by the state.
-
Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual
for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a
community, not (or not only) by the state. There may be no law against
@@ -4866,7 +4864,7 @@ ground while standing in line at a movie. The punishment might not be harsh,
though depending upon the community, it could easily be more harsh than many
of the punishments imposed by the state. The mark of the difference is not
the severity of the rule, but the source of the enforcement.
-
+
The market is a third type of constraint. Its constraint is effected through
conditions: You can do X if you pay Y; you'll be paid M if you do N. These
constraints are obviously not independent of law or norms—it is
@@ -4874,7 +4872,7 @@ property law that defines what must be bought if it is to be taken legally;
it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms,
and a background of property and contract law, the market imposes a
simultaneous constraint upon how an individual or group might behave.
-
+
Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
«architecture»—the physical world as one finds
it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your
@@ -4903,7 +4901,7 @@ are other constraints (there may well be; my claim is not about
comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in
particular interact.
-
+
So, for example, consider the «freedom» to drive a car at a
high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
@@ -4919,7 +4917,7 @@ norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
The final point about this simple model should also be fairly clear: While
these four modalities are analytically independent, law has a special role
-in affecting the three.[120] The law, in
+in affecting the three.[120] The law, in
other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
particular modality. Thus, the law might be used to increase taxes on
gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
@@ -4929,20 +4927,20 @@ reckless driving. Or the law might be used to require that other laws be
more strict—a federal requirement that states decrease the speed
limit, for example—so as to decrease the attractiveness of fast
driving.
-
+
These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
the effective protection of liberty or protection of property at any
particular moment, we must track these changes over time. A restriction
imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
-modality might be displaced by another.[121]
-
+modality might be displaced by another.[121]
+
The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
sense.
Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
-
+
There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
@@ -4969,7 +4967,7 @@ when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
results.
-
+
Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
warriors. Indeed, in a «White Paper» prepared by the Commerce
Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
@@ -4979,7 +4977,7 @@ effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
(3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
-
+
This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to
preserve the particular balance that existed before the change induced by
@@ -5000,14 +4998,14 @@ innovation. And I would be the last person to argue that the changing
technology of the Internet has not had a profound effect on the content
industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
«architecture of revenue.»
-
+
But just because a particular interest asks for government support, it
doesn't follow that support should be granted. And just because technology
has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
government should intervene to support that old way of doing
business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
their traditional film market to the emerging technologies of digital
-cameras.[122] Does anyone believe the
+cameras.[122] Does anyone believe the
government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
trucks from roads for the purpose of protecting the
@@ -5018,7 +5016,7 @@ it may well be that this change has weakened the television advertising
market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
second, or to switch to only ten channels within an hour?)
-
+
The obvious answer to these obviously rhetorical questions is no. In a free
society, with a free market, supported by free enterprise and free trade,
the government's role is not to support one way of doing business against
@@ -5026,7 +5024,7 @@ others. Its role is not to pick winners and protect them against loss. If
the government did this generally, then we would never have any progress. As
Microsoft chairman Bill Gates wrote in 1991, in a memo criticizing software
patents, «established companies have an interest in excluding future
-competitors.»[123] And relative to a
+competitors.»[123] And relative to a
startup, established companies also have the means. (Think RCA and FM
radio.) A world in which competitors with new ideas must fight not only the
market but also the government is a world in which competitors with new
@@ -5062,7 +5060,7 @@ deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
of the changes the content industry wants.
Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
-
+
In 1873, the chemical DDT was first synthesized. In 1948, Swiss chemist Paul
Hermann Müller won the Nobel Prize for his work demonstrating the
insecticidal properties of DDT. By the 1950s, the insecticide was widely
@@ -5072,7 +5070,7 @@ increase farm production.
No one doubts that killing disease-carrying pests or increasing crop
production is a good thing. No one doubts that the work of Müller was
important and valuable and probably saved lives, possibly millions.
-
+
But in 1962, Rachel Carson published Silent Spring,
which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
@@ -5085,11 +5083,11 @@ were originally attacked. Or more accurately, the problems DDT caused were
worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
solve.
-
+
It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
appeals when he argues that we need an «environmentalism» for
-culture.[124] His point, and the point I
+culture.[124] His point, and the point I
want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
that music should be given away «for free.» The point is that
@@ -5113,7 +5111,7 @@ for creativity.
In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
-
America copied English copyright law. Actually, we copied and improved
English copyright law. Our Constitution makes the purpose of «creative
property» rights clear; its express limitations reinforce the English
@@ -5135,7 +5133,7 @@ public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the
purpose of rewarding authors.
The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
-chapter 6, the
+chapter 6, the
English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
exercise disproportionate control over culture by exercising
disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
@@ -5166,18 +5164,18 @@ changed in the 210 years since they first struck its design.
Some of these changes come from the law: some in light of changes in
technology, and some in light of changes in technology given a particular
concentration of market power. In terms of our model, we started here:
-
+
Vi kommer til å ende opp her:
-
+
La meg forklare hvordan.
-
When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced
the same uncertainty about the status of creative property that the English
had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative
property, and some believed that these laws simply supplemented common law
-rights that already protected creative authorship.[125] This meant that there was no guaranteed public
+rights that already protected creative authorship.[125] This meant that there was no guaranteed public
domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the
common law, then there was no simple way to know whether a work published in
the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering
@@ -5202,7 +5200,7 @@ republikken, s
opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.[126]
+14 år.[126]
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
@@ -5214,11 +5212,11 @@ ikke verdt det for samfunnet
Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of
copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of
them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their
-work to pass into the public domain.[127]
-
+work to pass into the public domain.[127]
+
Even today, this structure would make sense. Most creative work has an
actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of
-print after one year.[128] When that
+print after one year.[128] When that
happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the
books are no longer effectively controlled by
copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to
@@ -5278,8 +5276,8 @@ dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew
their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was
just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the
average term of copyright is now the maximum term. In thirty years, then,
-the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.[129]
-
+the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.[129]
+
The «scope» of a copyright is the range of rights granted by
the law. The scope of American copyright has changed dramatically. Those
changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the
@@ -5348,7 +5346,7 @@ copyrighted that book, then the copyright law protected you against another
publisher's taking your book and republishing it without your
permission. The aim of the act was to regulate publishers so as to prevent
that kind of unfair competition. In 1790, there were 174 publishers in the
-United States.[130] The Copyright Act was
+United States.[130] The Copyright Act was
thus a tiny regulation of a tiny proportion of a tiny part of the creative
market in the United States—publishers.
@@ -5399,16 +5397,16 @@ computer. I understand the wrong in duplicating and selling someone else's
work. But whatever that wrong is, transforming someone
else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at
all—they believe that our law, as the framers penned it, should not
-protect derivative rights at all.[131]
+protect derivative rights at all.[131]
Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is
involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy.
Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can
go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to
court and get an injunction against your transformative use of my
-book.[132] These two different uses of my
+book.[132] These two different uses of my
creative work are treated the same.
-
+
This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be
able to write a movie that takes my story and makes money from it without
paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called
@@ -5419,11 +5417,11 @@ These are good arguments, and, in general, my point is not that the
derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to
make clear that this expansion is a significant change from the rights
originally granted.
-
Whereas originally the law regulated only publishers, the change in
copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and
authors. It regulates them because all three are capable of making copies,
-and the core of the regulation of copyright law is copies.[133]
+and the core of the regulation of copyright law is copies.[133]
@@ -5441,14 +5439,14 @@ be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very
slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet
should at least force us to rethink the conditions under which the law of
-copyright automatically applies,[134]
+copyright automatically applies,[134]
because it is clear that the current reach of copyright was never
contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright
law.
We can see this point abstractly by beginning with this largely empty
circle.
-
+
Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
@@ -5461,7 +5459,7 @@ of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the
disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
law, because those acts do not make a copy.
-
+
Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by
copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is
therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at
@@ -5472,7 +5470,7 @@ diagram on next page).
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som «rimelig
bruk».
- Figure 10.9. Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a
+
These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You
@@ -5482,7 +5480,7 @@ would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether
the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
over such «fair uses» for public policy (and possibly First
Amendment) reasons.
- Figure 10.11. Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively
+
@@ -5490,9 +5488,9 @@ In real space, then, the possible uses of a book are divided into three
sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that
are nonetheless deemed «fair» regardless of the copyright
owner's views.
-
+
Enter the Internet—a distributed, digital network where every use of a
-copyrighted work produces a copy.[135] And
+copyrighted work produces a copy.[135] And
because of this single, arbitrary feature of the design of a digital
network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were
presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is
@@ -5512,7 +5510,7 @@ nothing to say about whether you read the book once, ten times, or every
night before you went to bed. None of those instances of
use—reading— could be regulated by copyright law because none of
those uses produced a copy.
-
+
But the same book as an e-book is effectively governed by a different set of
rules. Now if the copyright owner says you may read the book only once or
only once a month, then copyright law would aid the
@@ -5569,7 +5567,7 @@ business of making
available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
-
+
The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
think about the Internet as another way to distribute these previews. The
idea was to expand their «selling by sampling» technique by
@@ -5607,7 +5605,7 @@ court was that the stores were allowed to sell the films and they were
permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
Disney's permission.
-
+
Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
consider it a close case. My point here is to map the change that gives
Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
@@ -5619,7 +5617,7 @@ Disney to centralize control over access to this content. Because each use
of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
control, because the technology builds a copy into every transaction.
-
+
No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
@@ -5641,7 +5639,7 @@ copyright means that the control of copyright is no longer defined by
balanced policy. The control of copyright is simply what private owners
choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some
contexts it is a recipe for disaster.
-
The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second
important change brought about by the Internet magnifies its
significance. This second change does not affect the reach of copyright
@@ -5652,16 +5650,16 @@ controlled whether and how someone was regulated by copyright law. The law,
meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
who said whether and how the law would restrict your freedom.
-
+
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
Casablanca. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.[136]
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.[136]
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene «var brødre lenge før dere var
-det».[137] Marx-brødrene eide derfor
+det».[137] Marx-brødrene eide derfor
ordet Brothers, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere Casablanca, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over Brothers.
@@ -5678,7 +5676,7 @@ owner, get built into the technology that delivers copyrighted content. It
is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations
is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the
Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny.
-
+
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
En ebok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
@@ -5697,10 +5695,10 @@ Some of them reproduce content that is not in the public domain: My own book
domain. Consider Middlemarch first. If you click on
my e-book copy of Middlemarch, you'll see a fancy
cover, and then a button at the bottom called Permissions.
-
+
If you click on the Permissions button, you'll see a list of the permissions
that the publisher purports to grant with this book.
-
+
According to my eBook Reader, I have the permission to copy to the clipboard
@@ -5709,16 +5707,16 @@ text to the clipboard.) I also have the permission to print ten pages from
the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud
button to hear Middlemarch read aloud through the
computer.
-
+
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles Politikk.
-
+
According to its permissions, no printing or copying is permitted at
all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book.
-
+
Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original
e-book version of my last book, The Future of Ideas:
-
+
Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
boken!
@@ -5727,7 +5725,7 @@ Now, the Adobe eBook Reader calls these controls
control how you use these works. For works under copyright, the copyright
owner certainly does have the power—up to the limits of the copyright
law. But for work not under copyright, there is no such copyright
-power.[138] When my e-book of
+power.[138] When my e-book of
Middlemarch says I have the permission to copy only
ten text selections into the memory every ten days, what that really means
is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the
@@ -5747,7 +5745,7 @@ same with the silly restriction that says that you can't use the Read Aloud
button to read my book aloud—it's not that the company will sue you if
you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine
simply won't read aloud.
-
+
These are controls, not permissions. Imagine a world
@@ -5771,13 +5769,13 @@ as well?
We've only scratched the surface of this story. Return to the Adobe eBook
Reader.
-
+
Early in the life of the Adobe eBook Reader, Adobe suffered a public
relations nightmare. Among the books that you could download for free on the
Adobe site was a copy of Alice's Adventures in
Wonderland. This wonderful book is in the public domain. Yet
when you clicked on Permissions for that book, you got the following report:
-
+
Here was a public domain children's book that you were not allowed to copy,
not allowed to lend, not allowed to give, and, as the
«permissions» indicated, not allowed to «read
@@ -5806,7 +5804,7 @@ companies developing strategies to balance open access to content with
incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables
control, and Adobe has an incentive to defend this control. That incentive
is understandable, yet what it creates is often crazy.
-
+
To see the point in a particularly absurd context, consider a favorite story
of mine that makes the same point.
@@ -5828,7 +5826,7 @@ differently. So to say that aibopet.com was giving information about how to
teach the dog to do new tricks is just to say that aibopet.com was giving
information to users of the Aibo pet about how to hack their computer
«dog» to make it do new tricks (thus, aibohack.com).
-
+
If you're not a programmer or don't know many programmers, the word
hack has a particularly unfriendly
connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror
@@ -5852,7 +5850,7 @@ offered to the world a bit of code that would enable the Aibo to dance
jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of
tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had
built.
-
+
I've told this story in many contexts, both inside and outside the United
States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it
@@ -5864,7 +5862,7 @@ be a crime (though we don't have a lot to go on here) to teach your robot
dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines
that the owner of aibopet.com thought, What possible problem could
there be with teaching a robot dog to dance?
-
+
Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show— not
literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed
Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and
@@ -5875,7 +5873,7 @@ coolness. Under heavy badgering by Microsoft lawyers, Ed Felten stood his
ground. He was not about to be bullied into being silent about something he
knew very well.
-But Felten's bravery was really tested in April 2001.[139] He and a group of colleagues were working on a
+But Felten's bravery was really tested in April 2001.[139] He and a group of colleagues were working on a
paper to be submitted at conference. The paper was intended to describe the
weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music
Initiative as a technique to control the distribution of music.
@@ -5920,7 +5918,7 @@ hack. Though a jazz-dancing dog is perfectly legal, Sony wrote:
Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's
copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention
provisions of the Digital Millennium Copyright Act.
-
+
And though an academic paper describing the weakness in a system of
encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an
RIAA lawyer that read:
@@ -5956,7 +5954,7 @@ the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were
designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
possible by that circumvention would have been a copyright violation.
-
+
Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
@@ -5974,7 +5972,7 @@ system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was
distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not
himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
others to infringe others' copyright.
-
+
The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
@@ -5982,7 +5980,7 @@ consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No
doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
«Mr. Rogers,» for example, had testified
in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
-Neighborhood.
+Neighborhood.
Some public stations, as well as commercial stations, program the
«Neighborhood» at hours when some children cannot use it. I
@@ -5997,7 +5995,7 @@ whole approach in broadcasting has always been
person just the way you are. You can make healthy decisions.» Maybe
I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to
be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is
-important.[140]
+important.[140]
@@ -6006,7 +6004,7 @@ that were illegal, the court held the companies producing the VCR
responsible.
This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
-
+
No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
@@ -6022,14 +6020,14 @@ A handgun can be used to shoot a police officer or a child. Most would agree
such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
protect against an intruder. At least some would say that such a use would
be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
-
+
The obvious point of Conrad's cartoon is the weirdness of a world where guns
are legal, despite the harm they can do, while VCRs (and circumvention
technologies) are illegal. Flash: No one ever died from copyright
circumvention. Yet the law bans circumvention technologies
absolutely, despite the potential that they might do some good, but permits
guns, despite the obvious and tragic harm they do.
-
+
The Aibo and RIAA examples demonstrate how copyright owners are changing the
balance that copyright law grants. Using code, copyright owners restrict
fair use; using the DMCA, they punish those who would attempt to evade the
@@ -6063,14 +6061,14 @@ For example, imagine you were part of a Star Trek fan
club. You gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of
fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain
Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then simply
-continue it.[141]
+continue it.[141]
Before the Internet, this was, in effect, a totally unregulated activity.
No matter what happened inside your club room, you would never be interfered
with by the copyright police. You were free in that space to do as you
wished with this part of our culture. You were allowed to build on it as you
wished without fear of legal control.
-
+
But if you moved your club onto the Internet, and made it generally
available for others to join, the story would be very different. Bots
scouring the Net for trademark and copyright infringement would quickly find
@@ -6086,7 +6084,7 @@ balance radically. It is as if your car transmitted the speed at which you
traveled at every moment that you drove; that would be just one step before
the state started issuing tickets based upon the data you transmitted. That
is, in effect, what is happening here.
-
So copyright's duration has increased dramatically—tripled in the past
thirty years. And copyright's scope has increased as well—from
@@ -6118,15 +6116,15 @@ most expect that within a few years, we will live in a world where just
three companies control more than percent of the media.
Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-
+
Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain
summarized the data produced in the FCC's review of media ownership,
«five companies control 85 percent of our media
-sources.»[142] The five recording
+sources.»[142] The five recording
labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music
-Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.[143] The «five largest cable companies pipe
+Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.[143] The «five largest cable companies pipe
programming to 74 percent of the cable subscribers
-nationwide.»[144]
+nationwide.»[144]
The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the
@@ -6137,7 +6135,7 @@ radio owners dropped by 34 percent. Today, in most markets, the two largest
broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just
four companies control 90 percent of the nation's radio advertising
revenues.
-
+
Newspaper ownership is becoming more concentrated as well. Today, there are
six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
@@ -6150,7 +6148,7 @@ market.
Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
-article about Rupert Murdoch,
+article about Rupert Murdoch,
Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its
integration. They supply content—Fox movies … Fox TV shows
@@ -6160,13 +6158,13 @@ the broadcast network, on the cable channels. And they operate the physical
distribution system through which the content reaches the
customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in
Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that
-system will serve the same function in the United States.[145]
+system will serve the same function in the United States.[145]
The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large
companies owning many radio stations, but a few companies owning as many
outlets of media as possible. A picture describes this pattern better than a
thousand words could do:
-
+
Betyr denne konsentrasjonen noe? Påvirker det hva som blir laget, eller hva
@@ -6180,7 +6178,7 @@ begynt
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-
+
I 1969 laget Norman Lear en polit for All in the
Family. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
Da sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
@@ -6191,7 +6189,7 @@ ikke mer.
I stedet for å føye seg, to Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten som Lear hadde sikret uavhengighet fra
-nettverk-kontroll.[146]
+nettverk-kontroll.[146]
@@ -6211,18 +6209,18 @@ new series were produced for a network by a company it controlled. Last
year, the percentage of shows produced by controlled companies more than
quintupled to 77 percent.» «In 1992, 16 new series were
produced independently of conglomerate control, last year there was
-one.»[147] In 2002, 75 percent of
+one.»[147] In 2002, 75 percent of
prime time television was owned by the networks that ran it. «In the
ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television
hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the
number of prime time television hours per week produced by independent
-studios decreased 63%.»[148]
-
+studios decreased 63%.»[148]
+
Today, another Norman Lear with another All in the
Family would find that he had the choice either to make the show
less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is
increasingly owned by the network.
-
+
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
@@ -6231,7 +6229,7 @@ channel and then distribute worldwide everything that goes through their
controlled distribution system, then what you get is fewer and fewer actual
voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of
thriving independent production companies producing television programs. Now
-you have less than a handful.[149]
+you have less than a handful.[149]
This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large
and concentrated networks is increasingly homogenous. Increasingly
@@ -6242,16 +6240,16 @@ feel a bit like the communist party. No one can question without risk of
consequence—not necessarily banishment to Siberia, but punishment
nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not
the environment for a democracy.
-
+
Economics itself offers a parallel that explains why this integration
affects creativity. Clay Christensen has written about the
«Innovator's Dilemma»: the fact that large traditional firms
find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with
their core business. The same analysis could help explain why large,
traditional media companies would find it rational to ignore new cultural
-trends.[150] Lumbering giants not only
+trends.[150] Lumbering giants not only
don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants,
-there will be far too little sprinting.
+there will be far too little sprinting.
I don't think we know enough about the economics of the media market to say
with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies
@@ -6315,7 +6313,7 @@ This selectivity might be thought inconsistent with the First Amendment, but
the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they
run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a
crucial debate the opportunity to present its case. And the courts will
-defend the rights of the stations to be this biased.[151]
+defend the rights of the stations to be this biased.[151]
I'd be happy to defend the networks' rights, as well—if we lived in a
media market that was truly diverse. But concentration in the media throws
@@ -6325,7 +6323,7 @@ positions it will allow to be promoted on its channels, then in an obvious
and important way, concentration matters. You might like the positions the
handful of companies selects. But you should not like a world in which a
mere few get to decide which issues the rest of us get to know about.
-
There is something innocent and obvious about the claim of the copyright
warriors that the government should «protect my property.» In
the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No
@@ -6388,7 +6386,7 @@ part of the creative energy of a nation at the founding—is now a
massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus
the market now interact to turn this historically benign regulation into the
most significant regulation of culture that our free society has
-known.[152]
+known.[152]
This has been a long chapter. Its point
can now be briefly stated.
@@ -6440,8 +6438,8 @@ I have no doubt that it does good in regulating commercial copying. But I
also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it
regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial
transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in
-chapters 7 and
-8, one might
+chapters 7 and
+8, one might
well wonder whether it does more harm than good for commercial
transformation. More commercial transformative work would be created if
derivative rights were more sharply restricted.
@@ -6450,7 +6448,7 @@ The issue is therefore not simply whether copyright is property. Of course
copyright is a kind of «property,» and of course, as with any
property, the state ought to protect it. But first impressions
notwithstanding, historically, this property right (as with all property
-rights[153]) has been crafted to balance
+rights[153]) has been crafted to balance
the important need to give authors and artists incentives with the equally
important need to assure access to creative work. This balance has always
been struck in light of new technologies. And for almost half of our
@@ -6458,7 +6456,7 @@ tradition, the
all the freedom of others to build upon or transform a creative
work. American culture was born free, and for almost 180 years our country
consistently protected a vibrant and rich free culture.
-
+
We achieved that free culture because our law respected important limits on
the scope of the interests protected by «property.» The very
@@ -6485,7 +6483,7 @@ be. The property right that is copyright has become unbalanced, tilted
toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
in a world in which creation requires permission and creativity must check
with a lawyer.
- [118]
+ [118]
Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
@@ -6493,7 +6491,7 @@ H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
- [119]
+ [119]
Lawyers speak of «property» not as an absolute thing, but as a
@@ -6504,7 +6502,7 @@ best effort to connect the ordinary meaning of
«lawyer talk,» see Bruce Ackerman, Private Property
and the Constitution (New Haven: Yale University Press, 1977),
26–27.
- [120]
+ [120]
By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
@@ -6515,7 +6513,7 @@ more timidly expressed. See Lawrence Lessig, Code: And Ot
Laws of Cyberspace (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, «The New Chicago School,» Journal
of Legal Studies, June 1998.
- [121]
+ [121]
Some people object to this way of talking about «liberty.» They
object because their focus when considering the constraints that exist at
@@ -6543,9 +6541,9 @@ making access to those places easier; 42 United States
Code, section 12101 (2000). Each of these interventions to
change existing conditions changes the liberty of a particular group. The
effect of those interventions should be accounted for in order to understand
-the effective liberty that each of these groups might face.
-
- [122]
+the effective liberty that each of these groups might face.
+
+ [122]
See Geoffrey Smith, «Film vs. Digital: Can Kodak Build a
@@ -6554,26 +6552,26 @@ analysis of Kodak's place in the market, see Chana R. Schoenberger,
«Can Kodak Make Up for Lost Moments?» Forbes.com, 6 October
2003, available at link
#24.
- [123]
+ [123]
Fred Warshofsky, The Patent Wars (New York: Wiley,
1994), 170–71.
- [124]
+ [124]
Se for eksempel James Boyle, «A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?» Duke Law
Journal 47 (1997): 87.
- [125]
+ [125]
William W. Crosskey, Politics and the Constitution in the History
of the United States (London: Cambridge University Press, 1953),
vol. 1, 485–86: «extinguish[ing], by plain implication of `the
supreme Law of the Land,' the perpetual rights which authors had,
or were supposed by some to have, under the Common Law»
-(emphasis added).
- [126]
+(emphasis added).
+ [126]
Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to
@@ -6589,7 +6587,7 @@ overwhelming majority of works fell immediately into the public domain. Even
those works that were copyrighted fell into the public domain quickly,
because the term of copyright was short. The initial term of copyright was
fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen
-years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124. [127]
+years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124. [127]
Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
@@ -6600,17 +6598,17 @@ Copyright, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963),
618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
Richard A. Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,»
University of Chicago Law Review 70 (2003): 471,
-498–501, and accompanying figures. [128]
+498–501, and accompanying figures. [128]
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. [129]
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. [129]
These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first
year the renewal term was extended), the average term was never more than
thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner,
«Indefinitely Renewable Copyright,» loc. cit.
- [130]
+ [130]
See Thomas Bender and David Sampliner, «Poets, Pirates, and the
@@ -6619,19 +6617,19 @@ Journal of International Law and Politics 255 (1997), and James
Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O.,
1987).
- [131]
+ [131]
Jonathan Zittrain, «The Copyright Cage», Legal
-Affairs, julu/august 2003,tilgjengelig fra link #26.
- [132]
Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about
the difference that copyright law should draw (from the perspective of the
First Amendment) between mere «copies» and derivative
works. See Jed Rubenfeld, «The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,» Yale Law Journal 112
-(2002): 1–60 (see especially pp. 53–59).
- [133]
+(2002): 1–60 (see especially pp. 53–59).
+ [133]
This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly
@@ -6643,14 +6641,14 @@ doesn't make a copy; 17 United States Code, section
presumption under the existing law (which regulates «copies;»
17 United States Code, section 102) is that if there
is a copy, there is a right.
- [134]
+ [134]
Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
arbitrary and automatic changes caused by technology.
- [135]
+ [135]
I don't mean «nature» in the sense that it couldn't be
@@ -6658,16 +6656,16 @@ different, but rather that its present instantiation entails a copy. Optical
networks need not make copies of content they transmit, and a digital
network could be designed to delete anything it copies so that the same
number of copies remain.
- [136]
+ [136]
Se David Lange, «Recognizing the Public Domain», Law
and Contemporary Problems 44 (1981): 172–73.
- [137]
+ [137]
- Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+ Ibid. Se også Vaidhyanathan,
Copyrights and Copywrongs, 1–3.
- [138]
+ [138]
In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for
@@ -6676,7 +6674,7 @@ it only three times, or that I promise to read it three times. But that
obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the
contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not
necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book.
- [139]
+ [139]
See Pamela Samuelson, «Anticircumvention Rules: Threat to
Science,» Science 293 (2001): 2028; Brendan
@@ -6689,42 +6687,42 @@ Concerns,
«Is the RIAA Running Scared?» Salon.com, April 2001; Electronic
Frontier Foundation, «Frequently Asked Questions about
Felten and USENIX v. RIAA
-Legal Case,» available at link #27.
- [140]
- Sony Corporation of
+ Sony Corporation of
America v. Universal City Studios, Inc.,
464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
VCR. See James Lardner, Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
and the Onslaught of the VCR (New York: W. W. Norton, 1987),
-270–71.
- [141]
+270–71.
+ [141]
For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, «Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,»
Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal 17
(1997): 651.
- [142]
+ [142]
FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement
-of Senator John McCain). [143]
+of Senator John McCain). [143]
Lynette Holloway, «Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
Slide,» New York Times, 23 December 2002.
- [144]
+ [144]
Molly Ivins, «Media Consolidation Must Be Stopped,»
Charleston Gazette, 31 May 2003.
- [145]
+ [145]
James Fallows, «The Age of Murdoch», Atlantic
-Monthly (September 2003): 89.
- [146]
+Monthly (September 2003): 89.
+ [146]
Leonard Hill, «The Axis of Access,» remarks before Weidenbaum
@@ -6732,7 +6730,7 @@ Center Forum,
St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available
at link #28; for the Lear
story, not included in the prepared remarks, see link #29).
- [147]
+ [147]
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
@@ -6741,18 +6739,18 @@ sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
the Consumer Federation of America), available at link #30. Kimmelman quotes
Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
- [148]
+ [148]
ibid.
- [149]
+ [149]
«Barry Diller Takes on Media Deregulation», Now with
Bill Moyers, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra link
#31.
- [150]
+ [150]
Clayton M. Christensen, The Innovator's Dilemma: The
@@ -6765,7 +6763,7 @@ Policy 14 (1985): 235–51. For a more recent study, see
Richard Foster and Sarah Kaplan, Creative Destruction: Why
Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
Successfully Transform Them (New York: Currency/Doubleday,
-2001). [151]
+2001). [151]
The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that
directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
@@ -6790,26 +6788,26 @@ networks. In a recent example from San Francisco, the San Francisco transit
authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
Matier and Andrew Ross, «Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
Ad,» SFGate.com, 16 June 2003, available at link #32. The ground was that
-the criticism was «too controversial.»
-
- [152]
+the criticism was «too controversial.»
+
+ [152]
- Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
-poeng i hans «fire kapitulasjoner» for opphavsrettsloven i den
+ Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+poeng i hans «fire kapitulasjoner» for åndsverksloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
- [153]
+ [153]
It was the single most important contribution of the legal realist movement
to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public
and private interests. See Thomas C. Grey, «The Disintegration of
Property,» in Nomos XXII: Property, J. Roland
Pennock and John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
-1980).
-
In a well-known short story by
H. G. Wells, a mountain climber named Nunez trips (literally, down an ice
slope) into an unknown and isolated valley in the Peruvian
-Andes.[154] The valley is extraordinarily
+Andes.[154] The valley is extraordinarily
beautiful, with «sweet water, pasture, an even climate, slopes of rich
brown soil with tangles of a shrub that bore an excellent fruit.» But
the villagers are all blind. Nunez takes this as an opportunity. «In
@@ -6870,7 +6868,7 @@ DNA. The DNA in the blood, for example, might be different from the DNA of
the skin. This possibility is an underused plot for murder
mysteries. «But the DNA shows with 100 percent certainty that she was
not the person whose blood was at the scene. …»
-
+
Before I had read about chimeras, I would have said they were impossible. A
single person can't have two sets of DNA. The very idea of DNA is that it is
the code of an individual. Yet in fact, not only can two individuals have
@@ -6905,7 +6903,7 @@ into a Tower Records and taking a CD off the shelf and walking out with
it,» that's true, at least in part. If, after Lyle Lovett (finally)
releases a new album, rather than buying it, I go to Kazaa and find a free
copy to take, that is very much like stealing a copy from Tower.
-
+
@@ -6930,9 +6928,9 @@ could prosecute families for millions of dollars in damages just because
file sharing occurred on a family computer. And we can get universities to
monitor all computer traffic to make sure that no computer is used to commit
this crime. These responses might be extreme, but each of them has either
-been proposed or actually implemented.[155]
+been proposed or actually implemented.[155]
-
+
Alternatively, we could respond to file sharing the way many kids act as
though we've responded. We could totally legalize it. Let there be no
copyright liability, either civil or criminal, for making copyrighted
@@ -6984,25 +6982,25 @@ turn will directly influence the options that are available to consumers,
both in terms of the ease with which they will be able to access digital
media and the equipment that they will require to do so. Poor choices made
this early in the game will retard the growth of this market, hurting
-everyone's interests.[156]
+everyone's interests.[156]
In April 2001, eMusic.com was purchased by Vivendi Universal, one of
«the major labels.» Its position on these matters has now
-changed.
+changed.
Reversing our tradition of tolerance now will not merely quash piracy. It
will sacrifice values that are important to this culture, and will kill
opportunities that could be extraordinarily valuable.
- [154]
+ [154]
H. G. Wells, «The Country of the Blind» (1904, 1911). Se
H. G. Wells, The Country of the Blind and Other
Stories, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
- [155]
+ [155]
- For an excellent summary, see the
+ For an excellent summary, see the
report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
at Harvard Law School, «Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,» 27 June 2003, available at link #33. Reps. John Conyers
@@ -7029,8 +7027,8 @@ and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
identities, see James Collins, «RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
Name Students,» Boston Globe, 8 August 2003,
D3, available at link
-#36.
- [156]
+#36.
+ [156]
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
@@ -7038,7 +7036,7 @@ Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
-in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.
To fight «piracy,» to
protect «property,» the content industry has launched a
war. Lobbying and lots of campaign contributions have now brought the
@@ -7055,12 +7053,12 @@ In my view, it is not. There is no good reason why this time, for the first
time, the law should defend the old against the new, just when the power of
the property called «intellectual property» is at its greatest
in our history.
-
+
Yet «common sense» does not see it this way. Common sense is
still on the side of the Causbys and the content industry. The extreme
claims of control in the name of property still resonate; the uncritical
rejection of «piracy» still has play.
-
+
There will be many consequences of continuing this war. I want to describe
@@ -7068,7 +7066,7 @@ just three. All three might be said to be unintended. I am quite confident
the third is unintended. I'm less sure about the first two. The first two
protect modern RCAs, but there is no Howard Armstrong in the wings to fight
today's monopolists of culture.
-
+
In the next ten years we will see an explosion of digital technologies.
These technologies will enable almost anyone to capture and share
content. Capturing and sharing content, of course, is what humans have done
@@ -7108,7 +7106,7 @@ politicians or businesses; sites that gather newspaper articles on remote
topics of science or culture. There is a vast amount of creative work spread
across the Internet. But as the law is currently crafted, this work is
presumptively illegal.
-
+
That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
@@ -7118,14 +7116,14 @@ was just one) were threatened with a $98 billion lawsuit for building search
engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com—which
defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in
market capitalization of over $200 billion—received a fine of a mere
-$750 million.[157] And under legislation
+$750 million.[157] And under legislation
being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the
wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in
-damages for pain and suffering.[158] Can
+damages for pain and suffering.[158] Can
common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for
downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's
negligently butchering a patient?
-
+
The consequence of this legal uncertainty, tied to these extremely high
penalties, is that an extraordinary amount of creativity will either never
be exercised, or never be exercised in the open. We drive this creative
@@ -7138,19 +7136,19 @@ the Soviet Union, though for very different reasons, we will begin to see a
world of underground art—not because the message is necessarily
political, or because the subject is controversial, but because the very act
of creating the art is legally fraught. Already, exhibits of «illegal
-art» tour the United States.[159] In
+art» tour the United States.[159] In
what does their «illegality» consist? In the act of mixing the
culture around us with an expression that is critical or reflective.
-
+
Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
-law. I described that change in detail in chapter 10. But an even bigger part has to do with
+law. I described that change in detail in chapter 10. But an even bigger part has to do with
the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for
copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal
who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
list of the songs that you played in the privacy of your own home that
anyone could tune into for whatever reason they chose.
-
+
Never in our history has a painter had to worry about whether his painting
infringed on someone else's work; but the modern-day painter, using the
tools of Photoshop, sharing content on the Web, must worry all the
@@ -7162,7 +7160,7 @@ monopolized market in cultural icons; the right to cultivate and transform
them is not similarly free.
Lawyers rarely see this because lawyers are rarely empirical. As I described
-in chapter 7, in
+in chapter 7, in
response to the story about documentary filmmaker Jon Else, I have been
lectured again and again by lawyers who insist Else's use was fair use, and
hence I am wrong to say that the law regulates such a use.
@@ -7208,7 +7206,7 @@ get it distributed in the mainstream media unless you've got a little note
from a lawyer saying, «This has been cleared.» You're not even
going to get it on PBS without that kind of permission. That's the point at
which they control it.
-
The story of the last section was a crunchy-lefty story—creativity
quashed, artists who can't speak, yada yada yada. Maybe that doesn't get you
going. Maybe you think there's enough weird art out there, and enough
@@ -7223,7 +7221,7 @@ pages into a book like this), then you can see this other aspect by
substituting «free market» every place I've spoken of
«free culture.» The point is the same, even if the interests
affecting culture are more fundamental.
-
+
The charge I've been making about the regulation of culture is the same
charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
concedes that some regulation of markets is necessary—at a minimum, we
@@ -7234,10 +7232,10 @@ just because some regulation is good, it doesn't follow that more regulation
is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
regulation simply enables the powerful industries of today to protect
themselves against the competitors of tomorrow.
-
+
This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
-that I described in chapter 10. The consequence of this massive threat of liability
+that I described in chapter 10. The consequence of this massive threat of liability
tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to
innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off
from last generation's dominant industries. That lesson has been taught
@@ -7249,14 +7247,14 @@ Valley—has been learned.
Consider one example to make the point, a story whose beginning I told in
The Future of Ideas and which has progressed in a way
that even I (pessimist extraordinaire) would never have predicted.
-
+
In 1997, Michael Roberts launched a company called MP3.com. MP3.com was
keen to remake the music business. Their goal was not just to facilitate new
ways to get access to content. Their goal was also to facilitate new ways to
create content. Unlike the major labels, MP3.com offered creators a venue to
distribute their creativity, without demanding an exclusive engagement from
the creators.
-
+
To make this system work, however, MP3.com needed a reliable way to
recommend music to its users. The idea behind this alternative was to
leverage the revealed preferences of music listeners to recommend new
@@ -7279,7 +7277,7 @@ opportunity existed with or without MP3.com. The aim of the my.mp3.com
service was to give users access to their own content, and as a by-product,
by seeing the content they already owned, to discover the kind of content
the users liked.
-
+
To make this system function, however, MP3.com needed to copy 50,000 CDs to
a server. (In principle, it could have been the user who uploaded the music,
but that would have taken a great deal of time, and would have produced a
@@ -7316,11 +7314,11 @@ som gir r
som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-
+
This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal
and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm
(VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its
-cofounder ( John Hummer), and general partner (Hank Barry).[160] The claim here, as well, was that the VC should
+cofounder ( John Hummer), and general partner (Hank Barry).[160] The claim here, as well, was that the VC should
have recognized the right of the content industry to control how the
industry should develop. They should be held personally liable for funding a
company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim
@@ -7331,13 +7329,13 @@ buys you not only a company, it also buys you a lawsuit. So extreme has the
environment become that even car manufacturers are afraid of technologies
that touch content. In an article in Business 2.0,
Rafe Needleman describes a discussion with BMW:
-
+
I asked why, with all the storage capacity and computer power in the car,
there was no way to play MP3 files. I was told that BMW engineers in Germany
had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system,
but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable
with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are
-sold in the United States with bona fide MP3 players. … [161]
+sold in the United States with bona fide MP3 players. … [161]
Dette er verden til mafiaen—fylt med «penger eller
livet»-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
@@ -7360,7 +7358,7 @@ only have fewer parking tickets, we'd also have much less driving. The same
principle applies to innovation. If innovation is constantly checked by this
uncertain and unlimited liability, we will have much less vibrant innovation
and much less creativity.
-
+
The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
use. Whatever the «real» law is, realism about the effect of
law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
@@ -7401,17 +7399,17 @@ distributors have a harder time controlling the distribution of content.
One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
efficient. If the Internet enables «piracy,» then, this
response says, we should break the kneecaps of the Internet.
-
+
The examples of this form of legislation are many. At the urging of the
content industry, some in Congress have threatened legislation that would
require computers to determine whether the content they access is protected
-or not, and to disable the spread of protected content.[162] Congress has already launched proceedings to
+or not, and to disable the spread of protected content.[162] Congress has already launched proceedings to
explore a mandatory «broadcast flag» that would be required on
any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and
that would disable the copying of any content that is marked with a
broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content
providers from liability for technology they might deploy that would hunt
-down copyright violators and disable their machines.[163]
+down copyright violators and disable their machines.[163]
In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
@@ -7419,10 +7417,10 @@ not regulate the code to remove the problem. But any regulation of technical
infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
-
+
In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel,
tried to get Congress to see the harm that such legislation would
-impose.[164] Their argument was obviously
+impose.[164] Their argument was obviously
not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any
protection should not do more harm than good.
@@ -7434,10 +7432,10 @@ Copyright may be property, but like all property, it is also a form of
regulation. It is a regulation that benefits some and harms others. When
done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is
regulation the powerful use to defeat competitors.
-
-As I described in chapter 10, despite this feature of copyright as regulation, and
+
+As I described in chapter 10, despite this feature of copyright as regulation, and
subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book
-Digital Copyright,[165] overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
+Digital Copyright,[165] overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
details, when new technologies have come along, Congress has struck a
balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or
statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the
@@ -7449,16 +7447,16 @@ new technology and the legitimate rights of content creators, both the
courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the
effect of smothering the new to benefit the old.
-The response by the courts has been fairly universal.[166] It has been mirrored in the responses threatened
+The response by the courts has been fairly universal.[166] It has been mirrored in the responses threatened
and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses
-here.[167] But there is one example that
+here.[167] But there is one example that
captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet
radio.
-
+
-As I described in chapter 4, when a radio station plays a song, the recording artist
+As I described in chapter 4, when a radio station plays a song, the recording artist
doesn't get paid for that «radio performance» unless he or she
is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a
version of «Happy Birthday»—to memorialize her famous
@@ -7493,7 +7491,7 @@ because the potential audience for Internet radio is the whole world, niche
stations could easily develop and market their content to a relatively large
number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
-
+
@@ -7515,11 +7513,11 @@ mass communications by imposing restrictive licenses on it. This tyranny was
broken only when it became possible for men freely to acquire printing
presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
-shackles.[168]
+shackles.[168]
This potential for FM radio was never realized—not because Armstrong
was wrong about the technology, but because he underestimated the power of
-«vested interests, habits, customs and legislation»[169] to retard the growth of this competing technology.
+«vested interests, habits, customs and legislation»[169] to retard the growth of this competing technology.
Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
@@ -7543,9 +7541,9 @@ This financial burden is not slight. As Harvard law professor William Fisher
estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to
(on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total
artist fees that radio station would owe would be over $1 million a
-year.[170] A regular radio station
+year.[170] A regular radio station
broadcasting the same content would pay no equivalent fee.
-
+
The burden is not financial only. Under the original rules that were
proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station)
would have to collect the following data from every listening
@@ -7613,7 +7611,7 @@ not.
Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic
consequences from Internet radio that would justify these differences? Was
the motive to protect artists against piracy?
-
+
In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
Real Networks, told me,
@@ -7628,19 +7626,19 @@ up with a rate that's so much higher? Why is it worth more than radio?
Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
you're going to drive the small webcasters out of business. …»
-
+
And the RIAA experts said, «Well, we don't really model this as an
industry with thousands of webcasters, we think it should be an
industry with, you know, five or seven big players who can pay a high rate
and it's a stable, predictable market.» (Emphasis added.)
-
+
Translation: The aim is to use the law to eliminate competition, so that
this platform of potentially immense competition, which would cause the
diversity and range of content available to explode, would not cause pain to
the dinosaurs of old. There is no one, on either the right or the left, who
should endorse this use of the law. And yet there is practically no one, on
either the right or the left, who is doing anything effective to prevent it.
-
Overregulation stifles creativity. It smothers innovation. It gives
dinosaurs a veto over the future. It wastes the extraordinary opportunity
for a democratic creativity that digital technology enables.
@@ -7653,7 +7651,7 @@ citizens and weakens the rule of law.
The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
of citizens. According to The New York Times, 43
-million Americans downloaded music in May 2002.[171] According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
+million Americans downloaded music in May 2002.[171] According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
@@ -7672,14 +7670,14 @@ money he had in the world ($12,000) to make the suit go away. The same
strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
2003, the RIAA sued 261 individuals—including a twelve-year-old girl
living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
-file sharing was.[172] As these scapegoats
+file sharing was.[172] As these scapegoats
discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
power can use the law to quash any rights they oppose.
-
+
Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
@@ -7687,16 +7685,16 @@ gallons per capita per year. The war against drinking initially reduced that
consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
-were criminals.[173] We have launched a war
+were criminals.[173] We have launched a war
on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
-percent (or 16 million) Americans now use.[174] That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
+percent (or 16 million) Americans now use.[174] That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
-that a majority of cash businesses regularly cheat.[175] We pride ourselves on our «free
+that a majority of cash businesses regularly cheat.[175] We pride ourselves on our «free
society,» but an endless array of ordinary behavior is regulated
within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
regularly violate at least some law.
-
+
This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
about the importance of «ethics.» As my colleague Charlie
@@ -7770,7 +7768,7 @@ copy-protection technologies, I am
Apple Corporation went so far as to suggest that «freedom» was
a right: In a series of commercials, Apple endorsed the «Rip, Mix,
Burn» capacities of digital technologies.
-
+
This «use» of my records is certainly valuable. I have begun a
large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
@@ -7799,7 +7797,7 @@ protection technologies would effectively destroy the archiving use of
CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
part of a massively complex «digital rights management» system.
-
+
If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
ability to freely move content, then these technologies to interfere with
the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
@@ -7835,7 +7833,7 @@ It is understandable why they choose as they do. It is not understandable
why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
important as our tradition of free culture.
-
+
There's one more aspect to this
corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
directly from any war of prohibition. As Electronic Frontier Foundation
@@ -7843,7 +7841,7 @@ attorney Fred von Lohmann describes, this is the
damage» that «arises whenever you turn a very large percentage
of the population into criminals.» This is the collateral damage to
civil liberties generally.
-
+
«Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter», forklarer
von Lohmann,
@@ -7875,12 +7873,12 @@ copyrighted music from file-sharing systems. But as we've seen, the
potential damages from these suits are astronomical: If a family's computer
is used to download a single CD's worth of music, the family could be liable
for $2 million in damages. That didn't stop the RIAA from suing a number of
-these families, just as they had sued Jesse Jordan.[176]
+these families, just as they had sued Jesse Jordan.[176]
Even this understates the espionage that is being waged by the RIAA. A
report from CNN late last summer described a strategy the RIAA had adopted
-to track Napster users.[177] Using a
+to track Napster users.[177] Using a
sophisticated hashing algorithm, the RIAA took what is in effect a
fingerprint of every song in the Napster catalog. Any copy of one of those
MP3s will have the same «fingerprint.»
@@ -7894,9 +7892,9 @@ if the college network is
espionage, and she hasn't properly protected her content from the network
(do you know how to do that yourself ?), then the RIAA will be able to
identify your daughter as a «criminal.» And under the rules
-that universities are beginning to deploy,[178] your daughter can lose the right to use the university's computer
+that universities are beginning to deploy,[178] your daughter can lose the right to use the university's computer
network. She can, in some cases, be expelled.
-
+
Now, of course, she'll have the right to defend herself. You can hire a
lawyer for her (at $300 per hour, if you're lucky), and she can plead that
@@ -7931,15 +7929,15 @@ same objective— securing rights to authors—without these
millions being considered «criminals,» who is the villain?
Americans or the law? Which is American, a constant war on our own people or
a concerted effort through our democracy to change our law?
- [157]
+ [157]
Se Lynne W. Jeter, Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, «MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement» (7. juli 2003),
tilgjengelig fra link
-#37.
- [158]
+#37.
+ [158]
The bill, modeled after California's tort reform model, was passed in the
House of Representatives but defeated in a Senate vote in July 2003. For an
overview, see Tanya Albert, «Measure Stalls in Senate: `We'll Be
@@ -7948,8 +7946,8 @@ Back,' Say Tort Reformers,
«Senate Turns Back Malpractice Caps,» CBSNews.com, 9 July 2003,
available at link
#39. President Bush has continued to urge tort reform in recent
-months.
- [159]
+months.
+ [159]
@@ -7957,7 +7955,7 @@ Se Danit Lidor,
Wired, 7. juli 2003, tilgjengelig fra link #40. For en oversikt over
utstillingen, se link
#41.
- [160]
+ [160]
See Joseph Menn, «Universal, EMI Sue Napster Investor,»
@@ -7967,32 +7965,32 @@ Janelle Brown,
Salon.com, 1 June 2001, available at link #42. See also Jon Healey,
«Online Music Services Besieged,» Los Angeles
Times, 28 May 2001.
- [161]
+ [161]
Rafe Needleman, «Driving in Cars with MP3s»,
Business 2.0, 16. juni 2003, tilgjengelig via link #43. Jeg er Dr. Mohammad
-Al-Ubaydli takknemlig mot for dette eksemplet.
- [162]
+Al-Ubaydli takknemlig mot for dette eksemplet.
+ [162]
«Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,»
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
School (2003), 33–35, available at link #44.
- [163]
+ [163]
GartnerG2, 26–27.
- [164]
+ [164]
See David McGuire, «Tech Execs Square Off Over Piracy,»
Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
- [165]
+ [165]
Jessica Litman, Digital Copyright (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001).
- [166]
+Prometheus Books, 2001).
+ [166]
- The only circuit court exception is
+ The only circuit court exception is
found in Recording Industry Association of America
(RIAA) v. Diamond Multimedia Systems, 180
F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit
@@ -8006,9 +8004,9 @@ Inc. v. Grokster, Ltd., 259 F. Supp. 2d
1029 (C.D. Cal., 2003), where the court found the link between the
distributor and any given user's conduct too attenuated to make the
distributor liable for contributory or vicarious infringement liability.
- [167]
+ [167]
- For example, in July 2002,
+ For example, in July 2002,
Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention
Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for
damage done to computers when the copyright holders use technology to stop
@@ -8020,17 +8018,17 @@ content. And in March of the same year, Senator Fritz Hollings introduced
the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated
copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2,
«Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» 27 June
-2003, 33–34, available at link #44.
-
- [168]
Lessing, 239.
- [169]
+ [169]
Ibid., 229.
- [170]
+ [170]
This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
@@ -8046,39 +8044,39 @@ these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
absent the play of powerful interests, that could have been done in a
-media-neutral way.»
-
- [171]
+media-neutral way.»
+
+ [171]
Mike Graziano and Lee Rainie, «The Music Downloading Deluge,»
Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at link #46. The Pew Internet and
American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded
music files from the Internet by early 2001.
- [172]
+ [172]
Alex Pham, «The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
Case,» Los Angeles Times, 10 September 2003,
Business.
- [173]
+ [173]
Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, «Alcohol Consumption During
Prohibition,» American Economic Review 81,
no. 2 (1991): 242.
- [174]
+ [174]
National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
P. Walters, director of National Drug Control Policy).
- [175]
+ [175]
See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, «Tax
Compliance,» Journal of Economic Literature 36
(1998): 818 (survey of compliance literature).
- [176]
+ [176]
See Frank Ahrens, «RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
@@ -8093,12 +8091,12 @@ September 2003, 4D; John Schwartz,
Snoop Fan, Either,» New York Times, 25
September 2003, C1; Margo Varadi, «Is Brianna a Criminal?»
Toronto Star, 18 September 2003, P7.
- [177]
+ [177]
Se Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age», tilgjengelig fra link #49.
- [178]
+ [178]
See Jeff Adler, «Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
@@ -8118,7 +8116,7 @@ Record Industry Warnings Against File Sharing,
Francisco Chronicle, 11 August 2003, E11; «Raid, Letters
Are Weapons at Universities,» USA Today, 26
September 2000, 3D.
-
Så her er bildet: Du står på siden av
veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den. Ved siden av
@@ -8161,7 +8159,7 @@ min falitt. I de to neste kapittlene, beskriver jeg en liten innsats, s
langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten. Vi
må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
å lykkes.
-
In 1995, a father was frustrated that his
daughters didn't seem to like Hawthorne. No doubt there was more than one
such father, but at least one did something about it. Eric Eldred, a retired
@@ -8174,7 +8172,7 @@ It didn't work—at least for his daughters. They didn't find Hawthorne
any more interesting than before. But Eldred's experiment gave birth to a
hobby, and his hobby begat a cause: Eldred would build a library of public
domain works by scanning these works and making them available for free.
-
+
Eldred's library was not simply a copy of certain public domain works,
though even a copy would have been of great value to people across the world
@@ -8195,7 +8193,7 @@ successfully (Cinderella), sometimes not
(The Hunchback of Notre Dame, Treasure
Planet). These are all commercial publications of public domain
works.
-
+
The Internet created the possibility of noncommercial publications of public
domain works. Eldred's is just one example. There are literally thousands of
others. Hundreds of thousands from across the world have discovered this
@@ -8204,25 +8202,25 @@ for the taking. This has produced what we might call the
«noncommercial publishing industry,» which before the Internet
was limited to people with large egos or with political or social
causes. But with the Internet, it includes a wide range of individuals and
-groups dedicated to spreading culture generally.[179]
+groups dedicated to spreading culture generally.[179]
As I said, Eldred lives in New Hampshire. In 1998, Robert Frost's collection
of poems New Hampshire was slated to pass into the
public domain. Eldred wanted to post that collection in his free public
-library. But Congress got in the way. As I described in chapter 10, in 1998, for the
+library. But Congress got in the way. As I described in chapter 10, in 1998, for the
eleventh time in forty years, Congress extended the terms of existing
copyrights—this time by twenty years. Eldred would not be free to add
any works more recent than 1923 to his collection until 2019. Indeed, no
copyrighted work would pass into the public domain until that year (and not
even then, if Congress extends the term again). By contrast, in the same
period, more than 1 million patents will pass into the public domain.
-
+
This was the Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA), enacted in
memory of the congressman and former musician Sonny Bono, who, his widow,
Mary Bono, says, believed that «copyrights should be
-forever.»[180]
+forever.»[180]
Eldred decided to fight this law. He first resolved to fight it through
@@ -8251,7 +8249,7 @@ something quite specific—to
Progress»—through means that are also specific— by
«securing» «exclusive Rights» (i.e., copyrights)
«for limited Times.»
-
+
In the past forty years, Congress has gotten into the practice of extending
existing terms of copyright protection. What puzzled me about this was, if
@@ -8348,10 +8346,10 @@ In the lobbying that led to the passage of the Sonny Bono Copyright Term
Extension Act, this «theory» about incentives was proved
real. Ten of the thirteen original sponsors of the act in the House received
the maximum contribution from Disney's political action committee; in the
-Senate, eight of the twelve sponsors received contributions.[181] The RIAA and the MPAA are estimated to have spent
+Senate, eight of the twelve sponsors received contributions.[181] The RIAA and the MPAA are estimated to have spent
over $1.5 million lobbying in the 1998 election cycle. They paid out more
-than $200,000 in campaign contributions.[182] Disney is estimated to have contributed more than $800,000 to
-reelection campaigns in the cycle.[183]
+than $200,000 in campaign contributions.[182] Disney is estimated to have contributed more than $800,000 to
+reelection campaigns in the cycle.[183]
Constitutional law is not oblivious to
@@ -8384,7 +8382,7 @@ limit to Congress's power to regulate, since just about every activity, when
considered on a national scale, affects interstate commerce. A Constitution
designed to limit Congress's power was instead interpreted to impose no
limit.
-
+
The Supreme Court, under Chief Justice Rehnquist's command, changed that in
United States v. Lopez. The
government had argued that possessing guns near schools affected interstate
@@ -8397,15 +8395,15 @@ activity affects interstate commerce. The Supreme Court, the government
said, was not in the position to second-guess Congress.
«We pause to consider the implications of the government's
-arguments,» the Chief Justice wrote.[184] If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
+arguments,» the Chief Justice wrote.[184] If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's
power. The decision in Lopez was reaffirmed five
years later in United States
-v. Morrison.[185]
+v. Morrison.[185]
If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
-Clause as much as the Commerce Clause.[186]
+Clause as much as the Commerce Clause.[186]
And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
extend an existing term, then there would be no «stopping
@@ -8425,7 +8423,7 @@ in such an interpretation of the Constitution. The idea that the Supreme
Court decides cases based upon its politics struck me as extraordinarily
boring. I was not going to devote my life to teaching constitutional law if
these nine Justices were going to be petty politicians.
-
+
Now let's pause for a moment to make sure
we understand what the argument in Eldred was not
about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
@@ -8441,10 +8439,10 @@ power—expressed through the power of lobbyists' money—to get
another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
us all.
-
+
Some people view the public domain with contempt. In their brief before the
Supreme Court, the Nashville Songwriters Association wrote that the public
-domain is nothing more than «legal piracy.»[187] But it is not piracy when the law allows it; and in
+domain is nothing more than «legal piracy.»[187] But it is not piracy when the law allows it; and in
our constitutional system, our law requires it. Some may not like the
Constitution's requirements, but that doesn't make the Constitution a
pirate's charter.
@@ -8472,7 +8470,7 @@ affected by the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, 2 percent of that
work has any continuing commercial value. It was the copyright holders for
that 2 percent who pushed the CTEA through. But the law and its effect were
not limited to that 2 percent. The law extended the terms of copyright
-generally.[188]
+generally.[188]
@@ -8482,7 +8480,7 @@ as a businessperson, and not as a lawyer eager for more legal work. In 1930,
print. Let's say you were Brewster Kahle, and you wanted to make available
to the world in your iArchive project the remaining 9,873. What would you
have to do?
-
+
Well, first, you'd have to determine which of the 9,873 books were still
under copyright. That requires going to a library (these data are not
on-line) and paging through tomes of books, cross-checking the titles and
@@ -8538,7 +8536,7 @@ to be used.
The consequence with respect to old books is that they won't be digitized,
and hence will simply rot away on shelves. But the consequence for other
creative works is much more dire.
-
+
Consider the story of Michael Agee, chairman of Hal Roach Studios, which
owns the copyrights for the Laurel and Hardy films. Agee is a direct
beneficiary of the Bono Act. The Laurel and Hardy films were made between
@@ -8548,7 +8546,7 @@ after 1923 would have begun entering the public domain. Because Agee
controls the exclusive rights for these popular films, he makes a great deal
of money. According to one estimate, «Roach has sold about 60,000
videocassettes and 50,000 DVDs of the duo's silent
-films.»[189]
+films.»[189]
Yet Agee opposed the CTEA. His reasons demonstrate a rare virtue in this
culture: selflessness. He argued in a brief before the Supreme Court that
@@ -8567,7 +8565,7 @@ We can't know the benefits, but we do know a lot about the costs. For most
of the history of film, the costs of restoring film were very high; digital
technology has lowered these costs substantially. While it cost more than
$10,000 to restore a ninety-minute black-and-white film in 1993, it can now
-cost as little as $100 to digitize one hour of mm film.[190]
+cost as little as $100 to digitize one hour of mm film.[190]
Restoration technology is not the only cost, nor the most important.
@@ -8599,7 +8597,7 @@ costs. But for the vast majority of them, there is no way the benefit would
outweigh the legal costs. Thus, for the vast majority of old films, Agee
argued, the film will not be restored and distributed until the copyright
expires.
-
+
But by the time the copyright for these films expires, the film will have
expired. These films were produced on nitrate-based stock, and nitrate stock
dissolves over time. They will be gone, and the metal canisters in which
@@ -8701,7 +8699,7 @@ library is bigger than this—if you think its role is to archive
culture, whether there's a demand for any particular bit of that culture or
not—then we can't count on the commercial market to do our library
work for us.
-
+
I would be the first to agree that it should do as much as it can: We should
rely upon the market as much as possible to spread and enable culture. My
message is absolutely not antimarket. But where we see the market is not
@@ -8709,7 +8707,7 @@ doing the job, then we should allow nonmarket forces the freedom to fill the
gaps. As one researcher calculated for American culture, 94 percent of the
films, books, and music produced between and 1946 is not commercially
available. However much you love the commercial market, if access is a
-value, then 6 percent is a failure to provide that value.[191]
+value, then 6 percent is a failure to provide that value.[191]
In January 1999, we filed a lawsuit on
@@ -8740,7 +8738,7 @@ We asked the Court of Appeals for the D.C. Circuit as a whole to hear the
case. Cases are ordinarily heard in panels of three, except for important
cases or cases that raise issues specific to the circuit as a whole, where
the court will sit «en banc» to hear the case.
-
+
The Court of Appeals rejected our request to hear the case en banc. This
time, Judge Sentelle was joined by the most liberal member of the
@@ -8771,7 +8769,7 @@ Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne v
burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
at vi ikke vant.
-
+
Feil ble gjort tidlig, skjønt den ble
først åpenbart på slutten. Vår sak hadde støtte hos en ekstraordinær
@@ -8780,7 +8778,7 @@ flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-
+
Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
@@ -8829,7 +8827,7 @@ views. To show that this claim against the CTEA was grounded in
widest range of credible critics—credible not because they were rich
and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
was unconstitutional regardless of one's politics.
-
+
The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
@@ -8848,7 +8846,7 @@ our position. Their brief made the argument that became the core claim in
the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
there is no limit to Congress's power to set terms. That strong
conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
-
+
In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
@@ -8858,17 +8856,17 @@ were two law professors' briefs, one by copyright scholars and one by First
Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
-
+
Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
National Writers Union.
-
+
But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've
already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law
was struck, a whole generation of American film would disappear. The other
made the economic argument absolutely clear.
-
+
This economists' brief was signed by seventeen economists, including five
Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton
Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of
@@ -8878,7 +8876,7 @@ terms of existing copyrights would do anything to increase incentives to
create. Such extensions were nothing more than
«rent-seeking»—the fancy term economists use to describe
special-interest legislation gone wild.
-
+
The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
@@ -8889,7 +8887,7 @@ history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending
individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
-
+
Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
@@ -8912,17 +8910,17 @@ their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power
induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
would defend the idea that they should continue to have the right to control
who did what with content they wanted to control.
-
+
Dr. Seuss's representatives, for example, argued that it was better for the
Dr. Seuss estate to control what happened to Dr. Seuss's work— better
than allowing it to fall into the public domain—because if this
creativity were in the public domain, then people could use it to
-«glorify drugs or to create pornography.»[192] That was also the motive of the Gershwin estate,
+«glorify drugs or to create pornography.»[192] That was also the motive of the Gershwin estate,
which defended its «protection» of the work of George
Gershwin. They refuse, for example, to license Porgy and
Bess to anyone who refuses to use African Americans in the
-cast.[193] That's their view of how this
+cast.[193] That's their view of how this
part of American culture should be controlled, and they wanted this law to
help them effect that control.
@@ -8946,7 +8944,7 @@ favorites, through copyright, with who has the right to speak.
Between February and October, there was
little I did beyond preparing for this case. Early on, as I said, I set the
strategy.
-
+
The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
«the Conservatives.» The other we called «the
Rest.» The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
@@ -8955,7 +8953,7 @@ had been the most consistent in limiting Congress's power. They were the
five who had supported the Lopez/Morrison line of
cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
that Congress's powers had limits.
-
+
The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice
@@ -8974,13 +8972,13 @@ well-known intellectual property scholar) were cut from the same
intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
wished, even if what Congress wished made little sense.
-
+
Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
very important free speech argument against these retrospective extensions.
-
+
The only vote we could be confident about was that of Justice
Stevens. History will record Justice Stevens as one of the greatest judges
on this Court. His votes are consistently eclectic, which just means that no
@@ -9042,7 +9040,7 @@ power to set terms. Going with the government would mean that terms would be
effectively unlimited; going with us would give Congress a clear line to
follow: Don't extend existing terms. The moots were an effective practice; I
found ways to take every question back to this central idea.
-
+
One moot was before the lawyers at Jones Day. Don Ayer was the skeptic. He
had served in the Reagan Justice Department with Solicitor General Charles
Fried. He had argued many cases before the Supreme Court. And in his review
@@ -9053,7 +9051,7 @@ willing to upset this practice that the government says has been a
consistent practice for two hundred years. You have to make them see the
harm—passionately get them to see the harm. For if they don't see
that, then we haven't any chance of winning.»
-
+
He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
thing—not because of politics but because it was right. As a law
@@ -9086,7 +9084,7 @@ When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I
intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
powers had any limit.
-
+
Justice O'Connor stopped me within one minute of my opening. The history
was bothering her.
@@ -9121,7 +9119,7 @@ in our Copyright Clause claim hangs upon the empirical assertion about
impeding progress. Our only argument is this is a structural limit necessary
to assure that what would be an effectively perpetual term not be permitted
under the copyright laws.
-
+
That was a correct answer, but it wasn't the right answer. The right answer
was instead that there was an obvious and profound harm. Any number of
briefs had been written about it. He wanted to hear it. And here was the
@@ -9145,7 +9143,7 @@ mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
public domain and would be in the public domain but for a statute that
cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
-
+
Things went better for us when the government gave its argument; for now the
Court picked up on the core of our claim. As Justice Scalia asked Solicitor
General Olson,
@@ -9205,7 +9203,7 @@ principle in this case from the principle in
Lopez. The argument was nowhere to be found. The case
was not even cited. The argument that was the core argument of our case did
not even appear in the Court's opinion.
-
+
@@ -9236,7 +9234,7 @@ hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
will respect, that is the system we have.
-
+
Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
intellectual property law should not support this unjustified extension of
@@ -9246,7 +9244,7 @@ parallel—without explaining how the very same words in the Progress
Clause could come to mean totally different things depending upon whether
the words were about patents or copyrights. The Court let Justice Stevens's
charge go unanswered.
-
+
Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
@@ -9269,7 +9267,7 @@ Prince.
Defeat brings depression. They say it is
a sign of health when depression gives way to anger. My anger came quickly,
but it didn't cure the depression. This anger was of two sorts.
-
+
It was first anger with the five «Conservatives.» It would have
been one thing for them to have explained why the principle of
Lopez didn't apply in this case. That wouldn't have
@@ -9298,7 +9296,7 @@ consistent with their own principles.
My anger with the Conservatives quickly yielded to anger with myself. For I
had let a view of the law that I liked interfere with a view of the law as
it is.
-
+
Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
about courts in general and this Supreme Court in particular. Most have a
much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
@@ -9324,7 +9322,7 @@ stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
on which a court should decide the issue.
-
+
Would it have been different if I had argued it differently? Would it have
been different if Don Ayer had argued it? Or Charles Fried? Or Kathleen
Sullivan?
@@ -9339,7 +9337,7 @@ anything except the right thing. They are not lobbied. They have little
reason to resist doing right. I can't help but think that if I had stepped
down from this pretty picture of dispassionate justice, I could have
persuaded.
-
+
And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in
January. For at the start of this case, one of America's leading
intellectual property professors stated publicly that my bringing this case
@@ -9374,9 +9372,9 @@ creative ferment.
The best responses were in the cartoons. There was a gaggle of hilarious
images—of Mickey in jail and the like. The best, from my view of the
-case, was Ruben Bolling's, reproduced on the next page (Figure 13.1, “Tom the Dancing Bug cartoon”). The «powerful and wealthy» line is a bit
-unfair. But the punch in the face felt exactly like that.
-
+case, was Ruben Bolling's, reproduced on the next page (Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug cartoon”). The «powerful and wealthy» line is a bit
+unfair. But the punch in the face felt exactly like that.
+
The image that will always stick in my head is that evoked by the quote from
The New York Times. That «grand
experiment» we call the «public domain» is over? When I
@@ -9385,7 +9383,7 @@ Constitution.
Constitution a commitment to free culture. In the case that I fathered, the
Supreme Court effectively renounced that commitment. A better lawyer would
have made them see differently.
- [179]
+ [179]
There's a parallel here with pornography that is a bit hard to describe, but
@@ -9400,41 +9398,41 @@ noncommercial speakers that the statute was found to exceed Congress's
power. The same point could have been made about noncommercial publishers
after the advent of the Internet. The Eric Eldreds of the world before the
Internet were extremely few. Yet one would think it at least as important to
-protect the Eldreds of the world as to protect noncommercial pornographers. [180]
+protect the Eldreds of the world as to protect noncommercial pornographers. [180]
- The full text is: «Sonny [Bono] wanted the term of copyright
+ The full text is: «Sonny [Bono] wanted the term of copyright
protection to last forever. I am informed by staff that such a change would
violate the Constitution. I invite all of you to work with me to strengthen
our copyright laws in all of the ways available to us. As you know, there is
also Jack Valenti's proposal for a term to last forever less one
day. Perhaps the Committee may look at that next Congress,» 144
Cong. Rec. H9946, 9951-2 (October 7, 1998).
- [181]
+ [181]
Associated Press, «Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years»,
Chicago Tribune, 17. oktober 1998, 22.
- [182]
+ [182]
Se Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age», tilgjengelig fra link #49.
- [183]
+ [183]
Alan K. Ota, «Disney in Washington: The Mouse That Roars»,
Congressional Quarterly This Week, 8. august 1990,
tilgjengelig fra link
#50.
- [184]
+ [184]
United States v. Lopez, 514
U.S. 549, 564 (1995).
- [185]
+ [185]
United States v. Morrison, 529
U.S. 598 (2000).
- [186]
+ [186]
If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
@@ -9446,19 +9444,19 @@ the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
interpretation would allow the government unending power to regulate
copyrights—the limitation to «limited times»
notwithstanding.
- [187]
+ [187]
Brief of the Nashville Songwriters Association,
Eldred v. Ashcroft, 537 U.S.
186 (2003) (No. 01-618), n.10, available at link #51.
- [188]
+ [188]
The figure of 2 percent is an extrapolation from the study by the
Congressional Research Service, in light of the estimated renewal
ranges. See Brief of Petitioners, Eldred
v. Ashcroft, 7, available at link #52.
- [189]
+ [189]
See David G. Savage, «High Court Scene of Showdown on Copyright
@@ -9466,7 +9464,7 @@ Law,
Streitfeld, «Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme Court
Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,»
Orlando Sentinel Tribune, 9 October 2002.
- [190]
+ [190]
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
@@ -9475,23 +9473,23 @@ v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, Eldred
v. Ashcroft, available at link #53.
- [191]
+ [191]
Jason Schultz, «The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory»,
20 December 2002, tilgjengelig fra link #54.
- [192]
+ [192]
Brief of Amici Dr. Seuss Enterprise et al., Eldred
v. Ashcroft, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19.
- [193]
+ [193]
Dinitia Smith, «Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
Joins the Fray,» New York Times, 28 March
1998, B7.
-
The day Eldred was
decided, fate would have it that I was to travel to Washington, D.C. (The
day the rehearing petition in Eldred was
@@ -9500,7 +9498,7 @@ it that I was giving a speech to technologists at Disney World.) This was a
particularly long flight to my least favorite city. The drive into the city
from Dulles was delayed because of traffic, so I opened up my computer and
wrote an op-ed piece.
-
+
It was an act of contrition. During the whole of the flight from San
Francisco to Washington, I had heard over and over again in my head the same
advice from Don Ayer: You need to make them see why it is important. And
@@ -9528,7 +9526,7 @@ and obvious: Remove copyright where it is doing nothing except blocking
access and the spread of knowledge. Leave it for as long as Congress allows
for those works where its worth is at least $1. But for everything else, let
the content go.
-
+
The reaction to this idea was amazingly strong. Steve Forbes endorsed it in
an editorial. I received an avalanche of e-mail and letters expressing
support. When you focus the issue on lost creativity, people can see the
@@ -9547,11 +9545,11 @@ marking content is not required, since no formality at all is required, it
is often impossibly hard to locate copyright owners to ask permission to use
or license their work. This system would lower these costs, by establishing
at least one registry where copyright owners could be identified.
-
+
-As I described in chapter 10, formalities in copyright law were removed in 1976,
+As I described in chapter 10, formalities in copyright law were removed in 1976,
when Congress followed the Europeans by abandoning any formal requirement
-before a copyright is granted.[194] The
+before a copyright is granted.[194] The
Europeans are said to view copyright as a «natural right.»
Natural rights don't need forms to exist. Traditions, like the
Anglo-American tradition that required copyright owners to follow form if
@@ -9564,7 +9562,7 @@ copyright policy. It is absurd especially for authors, because a world
without formalities harms the creator. The ability to spread «Walt
Disney creativity» is destroyed when there is no simple way to know
what's protected and what's not.
-
+
The fight against formalities achieved its first real victory in Berlin in
1908. International copyright lawyers amended the Berne Convention in 1908,
to require copyright terms of life plus fifty years, as well as the
@@ -9626,7 +9624,7 @@ owner. And like a car, there's no way to buy and sell creative property with
confidence unless there is some simple way to authenticate who is the author
and what rights he has. Simple transactions are destroyed in a world without
formalities. Complex, expensive, lawyer transactions
-take their place.
+take their place.
This was the understanding of the problem with the Sonny Bono Act that we
tried to demonstrate to the Court. This was the part it didn't
@@ -9676,13 +9674,13 @@ fifty years after a work was published. Based upon historical data, that
system would move up to 98 percent of commercial work, commercial work that
no longer had a commercial life, into the public domain within fifty
years. What do you think?
-
+
Da Steve Forbes støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-
+
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
@@ -9751,7 +9749,7 @@ Mickey Mouses of the world, it is possible still to understand why the law
favors Hollywood: Most people don't recognize the reasons for limiting
copyright terms; it is thus still possible to see good faith within the
resistance.
-
+
But when the copyright owners oppose a proposal such as the Eldred Act,
then, finally, there is an example that lays bare the naked selfinterest
driving this war. This act would free an extraordinary range of content that
@@ -9785,7 +9783,7 @@ tied to the Internet could somehow be quashed. Just as RCA feared the
competition of FM, they fear the competition of a public domain connected to
a public that now has the means to create with it and to share its own
creation.
-
+
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
@@ -9799,9 +9797,9 @@ the Internet. The consequence will be an increasing
society.» The past can be cultivated only if you can identify the
owner and gain permission to build upon his work. The future will be
controlled by this dead (and often unfindable) hand of the past.
- [194]
+ [194]
- Until the 1908 Berlin Act of the
+ Until the 1908 Berlin Act of the
Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
@@ -9818,7 +9816,7 @@ Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
works. Paul Goldstein, International Intellectual Property Law,
Cases and Materials (New York: Foundation Press, 2001),
-153–54.
Det er mer enn trettifem millioner
mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
Afrika sør for Sahara. Sytten millioner har allerede dødd. Sytten
@@ -9838,7 +9836,7 @@ av dem $25
afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
$15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig
-utilgjengelig.[195]
+utilgjengelig.[195]
@@ -9871,12 +9869,12 @@ en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren. For eksempel,
hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles «parallellimport» og er generelt
tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.[196]
+europeiske union.[196]
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
«Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport»[197] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport»[197] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
@@ -9887,7 +9885,7 @@ ved
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.[198]
+Sør-Afrika.[198]
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
@@ -9914,7 +9912,7 @@ selskapene betydelig.
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.[199] Det var på
+eiendoms ukrenkelighet.[199] Det var på
grunn av at «intellektuell eiendom» ville bli krenket at disse
medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av «intellektuell eiendom» som fikk disse
@@ -9979,7 +9977,7 @@ ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i v
tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-
+
En enkel idé blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
@@ -10004,10 +10002,10 @@ innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet
rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
gir en «perfekt storm» for fri kultur.
-
+
I august 2003 brøt en kamp ut i USA om en
avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
-møte.[200] På forespørsel fra en lang rekke
+møte.[200] På forespørsel fra en lang rekke
med interressenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
«åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
felleskapet». Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
@@ -10024,8 +10022,8 @@ Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb,
Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og
Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen
frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte «åpen kildekode og
-fri programvare».
-
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
@@ -10033,7 +10031,7 @@ balansert med avtaler om
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.[201] Prosjektene innenfor temaet var
+ideell.[201] Prosjektene innenfor temaet var
både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
@@ -10064,7 +10062,7 @@ S
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
møtet om «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder» virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
-
+
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyister. Dette prosjektet er «åpen kildekode og fri
programvare». Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
@@ -10075,7 +10073,7 @@ Microsofts programvare. Og internasjonalt har mange myndigheter begynt
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for «proprietær programvare», til sine egne interne
behov.
-
+
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
@@ -10084,8 +10082,8 @@ grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest ber
biten av «fri programvare»—og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte «fri programvare»
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.[202]
-
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.[202]
+
Mer viktig for våre formål, er at å støtte «åpen kildekode og fri
programvare» ikke er å motsette seg opphavsrett. «Åpen
@@ -10100,16 +10098,16 @@ kildekoden for programvare gj
videredistribuerer programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis
opphavsrett råder over programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over
programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
-i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av opphavsrettsloven som
+i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
Microsoft.
-
+
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i Washington Post, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.[203] Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.[203] Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
@@ -10117,7 +10115,7 @@ interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-
+
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
@@ -10137,7 +10135,7 @@ at de
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-
+
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
«fremme» immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
@@ -10149,7 +10147,7 @@ balansen. Men at det skulle v
medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker
allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om internettets
protokoller hadde vært patentert?
-
+
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
@@ -10179,9 +10177,9 @@ sikre at landeier i systemet ikke svekke f
og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet
som kunne forstyrre denne kontrollen.
-
+
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.[204]
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.[204]
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
fritt eller føydalt. Trenden er
@@ -10210,7 +10208,7 @@ avsl
illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-
+
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle «målet» til myndighetene være «å fremme den
@@ -10241,7 +10239,7 @@ for
mesteparten av vår historie—fri kultur.
Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart.
-
+
Det finnes øyeblikk av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
@@ -10287,13 +10285,13 @@ evnen til
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-
+
Mens jeg skriver disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.[205] Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.[206] Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.[205] Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.[206] Historien om hvordan Bob Dylan har
«stjålet» fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.[207] En på innsiden i
+over.[207] En på innsiden i
Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
«en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
@@ -10303,14 +10301,14 @@ med advokater for
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-
+
I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
bygge opp et «kreativt arkiv» som britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.[208] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
+ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.[208] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.[209] Jeg har fortalt en mørk
+landet.[209] Jeg har fortalt en mørk
historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
@@ -10324,7 +10322,7 @@ snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
- [195]
+ [195]
Commission on Intellectual Property Rights, «Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy» (London, 2002),
@@ -10332,12 +10330,12 @@ tilgjengelig fra [196]
+ [196]
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who
Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003),
-37.
- [197]
+37.
+ [197]
International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent
@@ -10348,13 +10346,13 @@ account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
July 1999), 150–57 (statement of James Love).
- [198]
+ [198]
International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
rapport forberedt for the World Intellectual Property
-Organization (Washington, D.C., 2000), 15. [199]
+Organization (Washington, D.C., 2000), 15. [199]
@@ -10371,7 +10369,7 @@ the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
Property Rights and Compassion, a Synopsis,» Widener Law
Symposium Journal (Spring 2001): 175.
- [200]
+ [200]
Jonathan Krim, «The Quiet War over Open-Source»,
Washington Post, august 2003, E1, tilgjengelig fra
@@ -10382,10 +10380,10 @@ tilgjengelig fra «U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
at WIPO», National Journal's Technology Daily,
19. august 2003, tilgjengelig fra link #61.
- [201]
+ [201]
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
- [202]
+ [202]
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
@@ -10402,15 +10400,15 @@ Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra The Commercial Software
Model, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra link #63.
- [203]
+ [204]
+ [204]
Se Drahos with Braithwaite, Information Feudalism,
-210–20.
- [205]
+210–20.
+ [205]
John Borland, «RIAA Sues 261 File Swappers», CNET News.com,
@@ -10425,28 +10423,28 @@ Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants
Washington Post, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
«Schoolgirl Settles with RIAA», Wired
News, 10. september 2003, tilgjengelig fra link #67.
- [206]
+ [206]
Jon Wiederhorn, «Eminem Gets Sued … by a Little Old
Lady», mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra link #68.
- [207]
+ [207]
Kenji Hall, Associated Press, «Japanese Book May Be Inspiration for
Dylan Songs», Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra link #69.
- [208]
+ [208]
«BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public», pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra link #70.
- [209]
+
@@ -10471,7 +10469,7 @@ mener betyr noe. Ikke s
imot, men likevel, det betyr noe. Og dermed vil jeg skissere, i den andre
delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
fri kultur.
-
+
Common sense is with the copyright
warriors because the debate so far has been framed at the extremes—as
a grand either/or: either property or anarchy, either total control or
@@ -10515,7 +10513,7 @@ What's needed is a way to say something in the middle—neither
copyrights but enable creators to free content as they see fit. In other
words, we need a way to restore a set of freedoms that we could just take
for granted before.
-
+
If you step back from the battle I've been describing here, you will
recognize this problem from other contexts. Think about privacy. Before the
Internet, most of us didn't have to worry much about data about our lives
@@ -10526,7 +10524,7 @@ explaining your browsing habits to your neighbors or boss. The
Hva gjorde at det var sikret?
-Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter 10, your privacy was
+Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter 10, your privacy was
assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence
a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you
were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your
@@ -10538,7 +10536,7 @@ amount of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law
(there is no law protecting «privacy» in public places), and in
many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
-
+
Enter the Internet, where the cost of tracking browsing in particular has
become quite tiny. If you're a customer at Amazon, then as you browse the
pages, Amazon collects the data about what you've looked at. You know this
@@ -10555,12 +10553,12 @@ government knowing which books you look at (I'm one of those lefties, too),
then this change in the technology of monitoring might concern you. If it
becomes simple to gather and sort who does what in electronic spaces, then
the friction-induced privacy of yesterday disappears.
-
+
It is this reality that explains the push of many to define
«privacy» on the Internet. It is the recognition that
technology can remove what friction before gave us that leads many to push
-for laws to do what friction did.[210] And
+for laws to do what friction did.[210] And
whether you're in favor of those laws or not, it is the pattern that is
important here. We must take affirmative steps to secure a kind of freedom
that was passively provided before. A change in technology now forces those
@@ -10572,8 +10570,8 @@ movement. When computers with software were first made available
commercially, the software—both the source code and the
binaries— was free. You couldn't run a program written for a Data
General machine on an IBM machine, so Data General and IBM didn't care much
-about controlling their software.
-
+about controlling their software.
+
Dette var verden Richard Stallman ble født inn i, og mens han var forsker
ved MIT, lærte han til å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til
å utforske og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Av den
@@ -10604,13 +10602,13 @@ Thus, the practice of proprietary code began to spread, and by the early
free software had been erased by a change in the economics of computing. And
as he believed, if he did nothing about it, then the freedom to change and
share software would be fundamentally weakened.
-
+
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
«Linux»-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet.
-
+produsere GNU/Linux-operativsystemet.
+
Stallman's technique was to use copyright law to build a world of software
that must be kept free. Software licensed under the Free Software
@@ -10683,7 +10681,7 @@ that work to the Public Library of Science. That work is then subject to
peer review. If accepted, the work is then deposited in a public, electronic
archive and made permanently available for free. PLoS also sells a print
version of its work, but the copyright for the print journal does not
-inhibit the right of anyone to redistribute the work for free.
+inhibit the right of anyone to redistribute the work for free.
This is one of many such efforts to restore a freedom taken for granted
before, but now threatened by changing technology and markets. There's no
@@ -10691,10 +10689,10 @@ doubt that this alternative competes with the traditional publishers and
their efforts to make money from the exclusive distribution of content. But
competition in our tradition is presumptively a good—especially when
it helps spread knowledge and science.
-
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-
+
Enter the Creative Commons. The Creative Commons is a nonprofit corporation
established in Massachusetts, but with its home at Stanford University. Its
aim is to build a layer of reasonable copyright on top
@@ -10738,7 +10736,7 @@ lawyer. Creative Commons thus aims to build a layer of content, governed by
a layer of reasonable copyright law, that others can build upon. Voluntary
choice of individuals and creators will make this content available. And
that content will in turn enable us to rebuild a public domain.
-
+
This is just one project among many within the Creative Commons. And of
course, Creative Commons is not the only organization pursuing such
@@ -10780,7 +10778,7 @@ will probably increase sales of Cory's bo
Indeed, the experience of his publisher clearly supports that conclusion.
The book's first printing was exhausted months before the publisher had
expected. This first novel of a science fiction author was a total success.
-
+
The idea that free content might increase the value of nonfree content was
confirmed by the experience of another author. Peter Wayner, who wrote a
@@ -10789,7 +10787,7 @@ All, made an electronic version of his book free on-line under a
Creative Commons license after the book went out of print. He then monitored
used book store prices for the book. As predicted, as the number of
downloads increased, the used book price for his book increased, as well.
-
+
These are examples of using the Commons to better spread proprietary
content. I believe that is a wonderful and common use of the Commons. There
are others who use Creative Commons licenses for other reasons. Many who use
@@ -10802,7 +10800,7 @@ others. Because the legal costs of sampli
(Walter Leaphart, manager of the rap group Public Enemy, which was born
sampling the music of others, has stated that he does not
«allow» Public Enemy to sample anymore, because the legal costs
-are so high[211]), these artists release
+are so high[211]), these artists release
into the creative environment content that others can build upon, so that
their form of creativity might grow.
@@ -10837,7 +10835,7 @@ project does not compete with copyright; it complements it. Its aim is not
to defeat the rights of authors, but to make it easier for authors and
creators to exercise their rights more flexibly and cheaply. That
difference, we believe, will enable creativity to spread more easily.
-
We will not reclaim a free culture by
individual action alone. It will also take important reforms of laws. We
have a long way to go before the politicians will listen to these ideas and
@@ -10848,7 +10846,7 @@ In this chapter, I outline five kinds of changes: four that are general, and
one that's specific to the most heated battle of the day, music. Each is a
step, not an end. But any of these steps would carry us a long way to our
end.
-
+
If you buy a house, you have to record the sale in a deed. If you buy land
upon which to build a house, you have to record the purchase in a deed. If
you buy a car, you get a bill of sale and register the car. If you buy an
@@ -10866,7 +10864,7 @@ and
Why?
-As I suggested in chapter 10, the motivation to abolish formalities was a good
+As I suggested in chapter 10, the motivation to abolish formalities was a good
one. In the world before digital technologies, formalities imposed a burden
on copyright holders without much benefit. Thus, it was progress when the
law relaxed the formal requirements that a copyright owner must bear to
@@ -10882,7 +10880,7 @@ the scope of copyright's rule, getting permission is a necessary step for
any work that builds upon our past. And thus, the lack
of formalities forces many into silence where they otherwise could speak.
-The law should therefore change this requirement[212]—but it should not change it by going back to the old, broken
+The law should therefore change this requirement[212]—but it should not change it by going back to the old, broken
system. We should require formalities, but we should establish a system that
will create the incentives to minimize the burden of these formalities.
@@ -10892,7 +10890,7 @@ these three was something the copyright owner did; the second two were
something the government did. But a revised system of formalities would
banish the government from the process, except for the sole purpose of
approving standards developed by others.
-
+
Under the old system, a copyright owner had to file a registration with the
Copyright Office to register or renew a copyright. When filing that
registration, the copyright owner paid a fee. As with most government
@@ -10930,7 +10928,7 @@ one another to deliver the cheapest and simplest systems for registering and
renewing copyrights. That competition would substantially lower the burden
of this formality—while producing a database of registrations that
would facilitate the licensing of content.
-
It used to be that the failure to include a copyright notice on a creative
work meant that the copyright was forfeited. That was a harsh punishment for
failing to comply with a regulatory rule—akin to imposing the death
@@ -10958,7 +10956,7 @@ published without a copyright notice, the consequence of that failure need
not be that the copyright is lost. The consequence could instead be that
anyone has the right to use this work, until the copyright owner complains
and demonstrates that it is his work and he doesn't give
-permission.[213] The meaning of an unmarked
+permission.[213] The meaning of an unmarked
work would therefore be «use unless someone complains.» If
someone does complain, then the obligation would be to stop using the work
in any new work from then on though no penalty would attach for existing
@@ -10970,7 +10968,7 @@ again, the system needs to adjust as the technologies evolve. The best way
to ensure that the system evolves is to limit the Copyright Office's role to
that of approving standards for marking content that have been crafted
elsewhere.
-
+
For example, if a recording industry association devises a method for
marking CDs, it would propose that to the Copyright Office. The Copyright
Office would hold a hearing, at which other proposals could be made. The
@@ -10998,7 +10996,7 @@ would be simple to identify what content is presumptively free; it would be
simple to identify who controls the rights for a particular kind of content;
it would be simple to assert those rights, and to renew that assertion at
the appropriate time.
-
Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
selskap har forfatterskapet , og livstiden til forfatteren pluss sytti år
for individuelle forfattere.
@@ -11009,7 +11007,7 @@ of renewal every five years. That seemed radical enough at the time. But
after we lost Eldred
v. Ashcroft, the proposals became even more
radical. The Economist endorsed a proposal for a
-fourteen-year copyright term.[214] Others
+fourteen-year copyright term.[214] Others
have proposed tying the term to the term for patents.
I agree with those who believe that we need a radical change in copyright's
@@ -11039,14 +11037,14 @@ klar og aktiv
«rimelig bruk» og «idé/uttrykk» mindre nødvendig å
håndtere.
-
+
Keep it alive: Copyright should have to be renewed.
Especially if the maximum term is long, the copyright owner should be
required to signal periodically that he wants the protection continued. This
need not be an onerous burden, but there is no reason this monopoly
protection has to be granted for free. On average, it takes ninety minutes
-for a veteran to apply for a pension.[215]
+for a veteran to apply for a pension.[215]
If we make veterans suffer that burden, I don't see why we couldn't require
authors to spend ten minutes every fifty years to file a single form.
@@ -11075,7 +11073,7 @@ Uten tvil vil ekstremistene kalle disse id
enn vernetiden under Richard Nixon. hvor «radikalt» kan det
være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
president?
-
As I observed at the beginning of this book, property law originally granted
property owners the right to control their property from the ground to the
heavens. The airplane came along. The scope of property rights quickly
@@ -11090,10 +11088,10 @@ writings (made by others) that are sufficiently close to the author's
original work. Thus, if I write a book, and you base a movie on that book, I
have the power to deny you the right to release that movie, even though that
movie is not «my writing.»
-
+
Congress granted the beginnings of this right in 1870, when it expanded the
exclusive right of copyright to include a right to control translations and
-dramatizations of a work.[216] The courts
+dramatizations of a work.[216] The courts
have expanded it slowly through judicial interpretation ever since. This
expansion has been commented upon by one of the law's greatest judges, Judge
Benjamin Kaplan.
@@ -11101,7 +11099,7 @@ Benjamin Kaplan.
So inured have we become to the extension of the monopoly to a large range
of so-called derivative works, that we no longer sense the oddity of
accepting such an enlargement of copyright while yet intoning the
-abracadabra of idea and expression.[217]
+abracadabra of idea and expression.[217]
I think it's time to recognize that there are airplanes in this field and
the expansiveness of these rights of derivative use no longer make
@@ -11115,7 +11113,7 @@ John Grisham's right to sell the movie rights to his latest novel (or at
least I'm willing to assume it does); but it does not make sense for that
right to run for the same term as the underlying copyright. The derivative
right could be important in inducing creativity; it is not important long
-after the creative work is done.
+after the creative work is done.
Scope: Likewise should the scope of derivative rights
be narrowed. Again, there are some cases in which derivative rights are
@@ -11127,7 +11125,7 @@ lines. It no longer makes sense for lawyers to negotiate the lines. Think
about all the creative possibilities that digital technologies enable; now
imagine pouring molasses into the machines. That's what this general
requirement of permission does to the creative process. Smothers it.
-
+
This was the point that Alben made when describing the making of the Clint
Eastwood CD. While it makes sense to require negotiation for foreseeable
derivative rights—turning a book into a movie, or a poem into a
@@ -11136,7 +11134,7 @@ unforeseeable. Here, a statutory right would make much more sense.
In each of these cases, the law should mark the uses that are protected, and
the presumption should be that other uses are not protected. This is the
-reverse of the recommendation of my colleague Paul Goldstein.[218] His view is that the law should be written so that
+reverse of the recommendation of my colleague Paul Goldstein.[218] His view is that the law should be written so that
expanded protections follow expanded uses.
Goldstein's analysis would make perfect sense if the cost of the legal
@@ -11151,7 +11149,7 @@ part explicitly drawn or by granting reuse rights upon certain statutory
conditions. Either way, the effect would be to free a great deal of culture
to others to cultivate. And under a statutory rights regime, that reuse
would earn artists more income.
-
The battle that got this whole war going was about music, so it wouldn't be
fair to end this book without addressing the issue that is, to most people,
most pressing—music. There is no other policy issue that better
@@ -11173,7 +11171,7 @@ performing artist to control copies of her performance.
File-sharing networks complicate this model by enabling the spread of
content for which the performer has not been paid. But of course, that's not
-all the file-sharing networks do. As I described in chapter 5, they enable four
+all the file-sharing networks do. As I described in chapter 5, they enable four
different kinds of sharing:
@@ -11198,7 +11196,7 @@ ha v
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-
+
Any reform of the law needs to keep these different uses in focus. It must
avoid burdening type D even if it aims to eliminate type A. The eagerness
with which the law aims to eliminate type A, moreover, should depend upon
@@ -11206,7 +11204,7 @@ the magnitude of type B. As with VCRs, if the net effect of sharing is
actually not very harmful, the need for regulation is significantly
weakened.
-As I said in chapter 5, the actual harm caused by sharing is controversial. For
+As I said in chapter 5, the actual harm caused by sharing is controversial. For
the purposes of this chapter, however, I assume the harm is real. I assume,
in other words, that type A sharing is significantly greater than type B,
and is the dominant use of sharing networks.
@@ -11236,7 +11234,7 @@ essentially on the Net; where everywhere you are—except maybe the
desert or the Rockies—you can instantaneously be connected to the
Internet. Imagine the Internet as ubiquitous as the best cell-phone service,
where with the flip of a device, you are connected.
-
+
In that world, it will be extremely easy to connect to services that give
you access to content on the fly—such as Internet radio, content that
is streamed to the user when the user demands. Here, then, is the critical
@@ -11252,7 +11250,7 @@ money for the content they give access to. Already cell-phone services in
Japan offer music (for a fee) streamed over cell phones (enhanced with plugs
for headphones). The Japanese are paying for this content even though
«free» content is available in the form of MP3s across the
-Web.[219]
+Web.[219]
@@ -11285,7 +11283,7 @@ label he signed with to carry his work. Or it may be unavailable because the
work is forgotten. Either way, the aim of the law should be to facilitate
the access to this content, ideally in a way that returns something to the
artist.
-
+
Again, the model here is the used book store. Once a book goes out of print,
it may still be available in libraries and used book stores. But libraries
and used book stores don't pay the copyright owner when someone reads or
@@ -11352,7 +11350,7 @@ eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverand
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
The idea would be a modification of a proposal that has been floated by
-Harvard law professor William Fisher.[220]
+Harvard law professor William Fisher.[220]
Fisher suggests a very clever way around the current impasse of the
Internet. Under his plan, all content capable of digital transmission would
(1) be marked with a digital watermark (don't worry about how easy it is to
@@ -11374,7 +11372,7 @@ years. If it continues to make sense to facilitate free exchange of content,
supported through a taxation system, then it can be continued. If this form
of protection is no longer necessary, then the system could lapse into the
old system of controlling access.
-
+
Fisher would balk at the idea of allowing the system to lapse. His aim is
not just to ensure that artists are paid, but also to ensure that the system
@@ -11384,7 +11382,7 @@ described were accomplished—in particular, the limits on derivative
uses. A system that simply charges for access would not greatly burden
semiotic democracy if there were few limitations on what one was allowed to
do with the content itself.
-
+
No doubt it would be difficult to calculate the proper measure of
«harm» to an industry. But the difficulty of making that
calculation would be outweighed by the benefit of facilitating
@@ -11398,7 +11396,7 @@ though the labels have none of the costs of a CD to pay.) Apple's move was
countered by Real Networks, offering music at just 79 cents a song. And no
doubt there will be a great deal of competition to offer and sell music
on-line.
-
+
This competition has already occurred against the background of
«free» music from p2p systems. As the sellers of cable
television have known for thirty years, and the sellers of bottled water for
@@ -11468,9 +11466,9 @@ type-A-delere. Og v
ødelegge internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
som internettet er.
-
Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
-tror på opphavsrettsloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
+tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
jeg elsker å leve opp til.
@@ -11480,7 +11478,7 @@ min oppfatning av v
en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
synet ødelegge loven.
-
+
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
«radikal» av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
@@ -11488,7 +11486,7 @@ betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.[221]
+åpenbar.[221]
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
@@ -11498,7 +11496,7 @@ om v
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.[222] De ser et system som har
+lav.[222] De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
@@ -11529,7 +11527,7 @@ og dermed radikalt mer rettferdig.
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-
+
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
@@ -11549,7 +11547,7 @@ ikke?
Vi burde spørre: «Hvorfor?». Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
- [210]
@@ -11560,54 +11558,54 @@ par. 6–18, available at The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
Age (New York: Random House, 2004) (mapping tradeoffs between
-technology and privacy). [211]
+technology and privacy). [211]
Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
Culture Wars (2003), produced by Jed Horovitz, directed by Greg
Hittelman, a Fiat Lucre production, available at link #72.
- [212]
+ [212]
The proposal I am advancing here would apply to American works only.
Obviously, I believe it would be beneficial for the same idea to be adopted
-by other countries as well. [213]
+by other countries as well. [213]
There would be a complication with derivative works that I have not solved
here. In my view, the law of derivatives creates a more complicated system
than is justified by the marginal incentive it creates.
- [214]
+ [215]
+ [215]
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra link #75.
- [216]
+ [216]
Benjamin Kaplan, An Unhurried View of Copyright (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
- [217]
+ [217]
Ibid., 56.
- [218]
+ [218]
Paul Goldstein, Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216.
- [219]
+187–216.
+ [219]
For eksempel, se, «Music Media Watch», The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra link #76.
- [220]
+ [220]
William Fisher, Digital
Music: Problems and Possibilities (sist revidert: 10. oktober
@@ -11637,16 +11635,16 @@ er ganske likt forslaget til Richard Stallman n
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se link #85.
-
-
- [221]
Lawrence Lessig, «Copyright's First Amendment» (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), UCLA law Review 48
(2001): 1057, 1069–70.
- [222]
+ [222]
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
@@ -11661,8 +11659,8 @@ Industry?
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-Rethinking, 174–76.
-
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
ustabile. Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
@@ -11672,12 +11670,12 @@ og finne den originale kilden ved
den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
lenken. Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
til en passende referanse til materialet.
-
Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-
+
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
@@ -11728,4 +11726,4 @@ Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-Hvordan store medieaktører bruker teknologi og loven til å låse ned kulturen
-og kontrollere kreativiteten
Hvordan store medieaktører bruker teknologi og loven til å låse ned kulturen
+og kontrollere kreativiteten
Kolofon
Tilfelle Hvems verdi ble «røvet» Responsen til domstolene Responsen til Kongressen Innspillinger Komponister Ingen beskyttelse Lovbestemt lisens Radio Plateartister N/A Ingenting Kabel-TV Kringkastere Ingen beskyttelse Lovbestemt lisens Videospiller / opptaker Filmskapere Ingen beskyttelse Ingenting Tilfelle Hvems verdi ble «røvet» Responsen til domstolene Responsen til Kongressen Innspillinger Komponister Ingen beskyttelse Lovbestemt lisens Radio Plateartister N/A Ingenting Kabel-TV Kringkastere Ingen beskyttelse Lovbestemt lisens Videospiller / opptaker Filmskapere Ingen beskyttelse Ingenting Symbols
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
Y
Z