From: Petter Reinholdtsen Date: Wed, 23 Jul 2014 20:05:26 +0000 (+0200) Subject: Generated. X-Git-Tag: edition-2015-10-10~648 X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-free-culture-lessig.git/commitdiff_plain/dde012d5e586748f5f055df751175d7741178203 Generated. --- diff --git a/archive/freeculture.nb.epub b/archive/freeculture.nb.epub index 326a338..8676322 100644 Binary files a/archive/freeculture.nb.epub and b/archive/freeculture.nb.epub differ diff --git a/archive/freeculture.nb.html b/archive/freeculture.nb.html index 942ec2c..7500253 100644 --- a/archive/freeculture.nb.html +++ b/archive/freeculture.nb.html @@ -1,5 +1,5 @@ Fri kultur

Fri kultur

Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense -kulturen og kontrollere kreativiteten

Lawrence Lessig

Versjon 2004-02-10

Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig

+kulturen og kontrollere kreativiteten

Lawrence Lessig

Versjon 2004-02-10

Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig

Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt

Denne versjonen av Fri kultur er lisensiert under en @@ -29,10 +29,10 @@ Andre b The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World

Code: And Other Laws of Cyberspace -

+

Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for hvem saken fortsetter. -

Forord
0. Introduksjon
I. «Piratvirksomhet»
1. Kapittel en: Skaperne
2. Kapittel to: «Kun etter-apere»
3. Kapittel tre: Kataloger
4. Kapittel fire: «Pirater»
4.1. Film
4.2. Innspilt musikk
4.3. Radio
4.4. Kabel-TV
5. Kapittel fem: «Piratvirksomhet»
5.1. Piratvirksomhet I
5.2. Piratvirksomhet II
II. «Eiendom»
6. Kapittel seks: Grunnleggerne
7. Kapittel sju: Innspillerne
8. Kapittel åtte: Omformerne
9. Kapittel ni: Samlere
10. Kapittel ti: «Eiendom»
10.1. Hvorfor Hollywood har rett
10.2. Opphav
10.3. Loven: Varighet
10.4. Loven: Virkeområde
10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde
10.6. Arkitektur og lov: Makt
10.7. Marked: Konsentrasjon
10.8. Sammen
III. Nøtter
11. Kapittel elleve: Fantasifoster
12. Kapittel tolv: Skader
12.1. Legger bånd på skaperne
12.2. Legger bånd på oppfinnere
12.3. Skader borgere
IV. Maktfordeling
13. Kapittel tretten: Eldred
14. Kapittel fjorten: Eldred II
15. Konklusjon
16. Etterord
16.1. Oss, nå
16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
16.2. Dem, snart
16.2.1. 1. Flere formaliteter
16.2.1.1. Registrering og fornying
16.2.1.2. Merking
16.2.2. 2. Kortere vernetid
16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen
16.2.5. 5. Spark en masse advokater
17. Notater
18. Takk til
Indeks

Forord

+

Forord
0. Introduksjon
I. «Piratvirksomhet»
1. Kapittel en: Skaperne
2. Kapittel to: «Kun etter-apere»
3. Kapittel tre: Kataloger
4. Kapittel fire: «Pirater»
4.1. Film
4.2. Innspilt musikk
4.3. Radio
4.4. Kabel-TV
5. Kapittel fem: «Piratvirksomhet»
5.1. Piratvirksomhet I
5.2. Piratvirksomhet II
II. «Eiendom»
6. Kapittel seks: Grunnleggerne
7. Kapittel sju: Innspillerne
8. Kapittel åtte: Omformerne
9. Kapittel ni: Samlere
10. Kapittel ti: «Eiendom»
10.1. Hvorfor Hollywood har rett
10.2. Opphav
10.3. Loven: Varighet
10.4. Loven: Virkeområde
10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde
10.6. Arkitektur og lov: Makt
10.7. Marked: Konsentrasjon
10.8. Sammen
III. Nøtter
11. Kapittel elleve: Fantasifoster
12. Kapittel tolv: Skader
12.1. Legger bånd på skaperne
12.2. Legger bånd på oppfinnere
12.3. Skader borgere
IV. Maktfordeling
13. Kapittel tretten: Eldred
14. Kapittel fjorten: Eldred II
15. Konklusjon
16. Etterord
16.1. Oss, nå
16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
16.2. Dem, snart
16.2.1. 1. Flere formaliteter
16.2.1.1. Registrering og fornying
16.2.1.2. Merking
16.2.2. 2. Kortere vernetid
16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen
16.2.5. 5. Spark en masse advokater
17. Notater
18. Takk til
Indeks

Forord

I slutten av sin gjennomgang av min første bok Code: And Other Laws of Cyberspace, skrev David Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og @@ -59,7 +59,7 @@ for slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker «folk som ikke er pålogget.» Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra Internettets påvirkning. -

+

Men i motsetning til boken Code, er tema her ikke så mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt @@ -69,7 +69,7 @@ Den tradisjonen er m sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av «fri kultur»—ikke «fri» som i «fri bar» (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri -programvarebevegelsen[2]), men +programvarebevegelsen[2]), men «fri» som i «talefrihet», «fritt marked», «frihandel», «fri konkurranse», «fri vilje» og «frie valg». En fri kultur støtter @@ -90,7 +90,7 @@ definert det tjuende du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende. -

+

Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon @@ -104,7 +104,7 @@ H makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen -og det største uttrykk for demokrati.[3] +og det største uttrykk for demokrati.[3]

Denne idéen er et element i argumentet til Fri kultur, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av @@ -114,7 +114,7 @@ endring i det effektive virkeomr endring, og endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre. -

+

Inspirasjonen til tittelen og mye av argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt, @@ -149,11 +149,11 @@ denne boken er skrevet.


[1] David Pogue, «Don't Just Chat, Do Something,» New York Times, 30. januar 2000. -

[2] +

[2] Richard M. Stallman, Free Software, Free Societies 57 (Joshua Gay, red. 2002). -

[3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York -Times, 22. mai 2003. +

[3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York +Times, 22. mai 2003.

Introduksjon

Den 17. desember 1903, på en vindfylt strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte @@ -166,11 +166,11 @@ den. Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet -over bakken, «i ubestemt grad, oppover».[4] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle +over bakken, «i ubestemt grad, oppover».[4] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen manns eiendom? -

+

Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min @@ -178,7 +178,7 @@ eiendom rekker til himmelen, hva skjer n Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt? -

+

I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og @@ -188,7 +188,7 @@ hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom strakk seg «i ubestemt grad, oppover,» så hadde regjeringen trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for dette. -

+

Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med @@ -205,10 +205,10 @@ for utallige s strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat -eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[5] +eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[5]

«Idéen er i strid med sunn fornuft.» -

+

Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke @@ -219,7 +219,7 @@ det tar flere sider eller kun noen f et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen. -

+

Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke @@ -236,7 +236,7 @@ kraften i det som virket til «sunn fornuft»—ville vinne frem. Deres «personlige interesser» ville ikke få lov til å nedkjempe en åpenbar fordel for fellesskapet. -

+

Edwin Howard Armstrong er en av USAs glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som @@ -274,7 +274,7 @@ det h Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om noen gang før hadde vært hørt fra en -radio-«musikk-boks».[6] +radio-«musikk-boks».[6]

Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye @@ -283,7 +283,7 @@ Armstrong for RCA. RCA var den dominerende akt AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper. -

+

Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet @@ -292,8 +292,8 @@ oppfinnelse, var ikke Sarnoff forn

Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon — -starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[7] -

+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[7] +

Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi, var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik, @@ -304,7 +304,7 @@ for hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til -makt.[8] +makt.[8]

RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble @@ -320,8 +320,8 @@ FM-radio ville bli forkr

Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene, -var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[9] -

+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[9] +

For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon, skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet. Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger @@ -330,7 +330,7 @@ kunne brukes for av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var dermed kvalt, i hvert fall midlertidig. -

+

Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter. Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble @@ -340,7 +340,7 @@ slutt, samtidig som patentene utl ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk, skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et vindu i trettende etasje og falt i døden. -

+

Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra @@ -354,13 +354,13 @@ som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke effekten av en teknologisk endring. -

+

Det er ingen enkeltoppfinner av Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet -i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[10] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen +i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[10] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen ved utgangen av 2004.

Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting @@ -380,7 +380,7 @@ Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den. Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet har introdusert. -

+

Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av @@ -405,13 +405,13 @@ ikke styrt av rettsvesenet. Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse -eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[11] Dette er også, naturligvis, en viktig del av +eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[11] Dette er også, naturligvis, en viktig del av kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie. -

+

Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt -fjernet.[12] Internettet har satt scenen +fjernet.[12] Internettet har satt scenen for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene @@ -421,7 +421,7 @@ Teknologien som tok vare p den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur. -

+

Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene @@ -433,7 +433,7 @@ Internettet for blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er drømmen til Causbyene. -

+

For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og @@ -457,7 +457,7 @@ tjuende til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om Internettet før internettet gjør om på dem. -

+

Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt @@ -465,7 +465,7 @@ hovedsak «eiendomsretten» vil bli beskyttet. «Krigen» som har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin -«egen terroristkrig»[13]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og +«egen terroristkrig»[13]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for eiendomsrett eller mot den. @@ -482,12 +482,12 @@ og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra Internettets «pirater» også fjerne verdier fra vår kultur som har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten. -

+

Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig -kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,[14] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet +kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,[14] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur. @@ -516,7 +516,7 @@ fred. Det er ingen god grunn for Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden til denne krigen. Vi må finne en løsning snart. -

+

Lik Causbyenes kamp er denne krigen, delvis, om «eiendomsrett». Eiendommen i denne krigen er ikke like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så @@ -531,7 +531,7 @@ det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet rette» mot legitime krav til «eiendomsrett». Det er like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom. -

+

Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn @@ -539,7 +539,7 @@ fornuft gj er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke inspirert en revolusjon til fordel for seg. -

+

Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere. @@ -568,7 +568,7 @@ F fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt? -

+

Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til @@ -579,7 +579,7 @@ om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer dyptgripende. -

+

Basketaket som pågår akkurat nå senterer seg rundt to idéer: «piratvirksomhet» og «eiendom». Mitt mål med denne bokens neste to deler er å @@ -608,10 +608,10 @@ de interessene som er mest truet er blant de mest mektige akt deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens for de fleste av oss forblir ukjent med. -


[4] +


[4] St. George Tucker, Blackstone's Commentaries 3 (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18. -

[5] +

[5] USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være å «ta» hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for @@ -619,21 +619,21 @@ meg i Keith Aokis flotte stykke, Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship», Stanford Law Review 48 (1996): 1293, 1333. Se også Paul Goldstein, Real Property (Mineola, N.Y.: -Foundation Press (1984)), 1112–13. -

[6] +Foundation Press (1984)), 1112–13. +

[6] Lawrence Lessing, Man of High Fidelity:: Edwin Howard Armstrong (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209. -

[7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» +

[7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha, tilgjengelig fra link #1. -

[8] Lessing, 226. -

[9] +

[8] Lessing, 226. +

[9] Lessing, 256. -

[10] +

[10] Amanda Lenhart, «The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at Internet Access and the Digital Divide,» Pew Internet and American Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra link #2. -

[11] +

[11] Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov. Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle @@ -642,18 +642,18 @@ interesse n åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, «The Right to Privacy», Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200. - -

[12] + +

[12] Se Jessica Litman, Digital Copyright (New York: -Prometheus bøker, 2001), kap. 13. -

[13] +Prometheus bøker, 2001), kap. 13. +

[13] Amy Harmon, «Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,» New York Times, 17. januar 2002. -

[14] +

[14] Neil W. Netanel, «Copyright and a Democratic Civil Society,» -Yale Law Journal 106 (1996): 283. -

Del I. «Piratvirksomhet»

+Yale Law Journal 106 (1996): 283. +

Del I. «Piratvirksomhet»

Helt siden loven begynte å regulere kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot «piratvirksomhet». De presise konturene av dette konseptet, @@ -663,8 +663,8 @@ som utvidet rekkevidden for engelsk

En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere -etter eget forgodtbefinnende.[15] -

+etter eget forgodtbefinnende.[15] +

I dag er vi midt inne i en annen «krig» mot «piratvirksomhet». Internettet har fremprovosert denne krigen. @@ -682,7 +682,7 @@ v delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil «frata forfatteren overskuddet.» -

+

Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større grad til teknologi for å forsvare sin «eiendom» mot denne «piratvirksomheten». En generasjon amerikanere, advarer @@ -703,16 +703,16 @@ kreative arbeidet til andre, s tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for piratvirksomhet. -

+

Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som «hvis verdi, så -rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter [16]—hvis det finnes verdi, så må noen ha +rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter [16]—hvis det finnes verdi, så må noen ha rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke -betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.[17] Det fantes «verdi» (sangene), så det +betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.[17] Det fantes «verdi» (sangene), så det måtte ha vært en «rettighet»—til og med mot jentespeiderne. -

+

Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et @@ -720,7 +720,7 @@ lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om «hvis verdi, så rettighet» for kreative eierrettigheter har aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri stått rot i vårt rettsvesen. -

+

I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument. Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi @@ -731,14 +731,14 @@ Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge. -

+

Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad ved å drive forretning. -

+

Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om @@ -754,33 +754,33 @@ digital teknologi kunne sluppet l og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, «Fremveksten -av den kreative klasse»[18] +av den kreative klasse»[18] Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne kreative klassen. -

+

Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med merkelappen «piratvirksomhet» i sin rette sammenheng. -


[15] +


[15] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield). -

[16] +

[16] Se Rochelle Dreyfuss, «Expressive Genericity: Trademarks as Language in the Pepsi Generation,» Notre Dame Law Review 65 (1990): 397. -

[17] +

[17] Lisa Bannon, «The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay Up,» Wall Street Journal, 21. august 1996, tilgjengelig fra link #3; Jonathan Zittrain, «Calling Off the Copyright War: In Battle of Property vs. Free Speech, No One Wins,» Boston -Globe, 24. november 2002. -

[18] +Globe, 24. november 2002. +

[18] I The Rise of the Creative Class (New York: Basic Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot @@ -788,7 +788,7 @@ kreativitetsarbeide. Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye -vanskeligere. +vanskeligere.

Kapittel en: Skaperne

I 1928 ble en tegnefilmfigur født. En tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn @@ -819,8 +819,8 @@ bl Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det -var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt![19] -

+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt![19] +

Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: «Jeg har aldri vært så begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like @@ -832,7 +832,7 @@ Disneys hender—v animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre. -

+

Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var @@ -848,16 +848,16 @@ popul Steamboat Bill, Jr. kom før Disneys tegnefilm Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat -Bill,[20] og begge bygger på en felles sang +Bill,[20] og begge bygger på en felles sang som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i The Jazz Singer at vi får Steamboat Willie. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen «Steamboat Bill», at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus. -

+

Denne «låningen» var ikke unik, hverken for Disney eller for industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt -ham.[21] Det samme gjorde mange andre. +ham.[21] Det samme gjorde mange andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga @@ -898,7 +898,7 @@ Planet (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne. -

+

Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning. @@ -906,11 +906,11 @@ Vi kan kalle dette litt misvisende. Det er mer presist «Walt Disney-kreativitet»—en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss og omformer den til noe annet. -

I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt +

I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var -opphavsrettsbeskyttet.[22] Det betyr at i +opphavsrettsbeskyttet.[22] Det betyr at i tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks opphavsrettighetsinnehaver en «eksklusiv rett» til a kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse @@ -925,7 +925,7 @@ verket. Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en 1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller ikke—til å bruke og bygge videre på. -

+

Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten. @@ -936,7 +936,7 @@ fra noen. Tilsvarende for i dag ville v 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for innhold fra før mellomkrigstiden. -

+

Walt Disney hadde selvfølgelig ikke monopol på «Walt Disney-kreativitet». Det har heller ikke USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære @@ -989,7 +989,7 @@ kommersielle massemarkeds-manga-markedet. P kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross for loven. -

+

Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere. Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret) @@ -1002,7 +1002,7 @@ japansk og USAs lov, er opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren. -

+

Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, «I @@ -1010,8 +1010,8 @@ amerikansk tegneseriers f Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne — ved å se i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere -dem» og bygge basert på dem.[23] -

+dem» og bygge basert på dem.[23] +

Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, «er det @@ -1019,15 +1019,15 @@ en rekke regler, og du m «ikke kan» gjøre. «For en som lager tegneserier er det frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år gamle.» -

+

Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven -bannlyser ikke doujinshi.[24] -

+bannlyser ikke doujinshi.[24] +

Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner, er at mekanismen som produserer denne «hold hendene borte»-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som @@ -1037,7 +1037,7 @@ ikke saks finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å blokkere denne «frie takingen» hos doujinshi-kulturen? -

+

Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et større japansk advokatfirma. «Vi har ikke nok advokater», @@ -1054,7 +1054,7 @@ noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon? Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem? Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter, eller skade dem? -

+

La oss ta et øyeblikks pause.

Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først @@ -1064,10 +1064,10 @@ du ikke hadde tenkt igjennom f Vi lever i en verden som feirer «eiendom». Jeg er en av de som feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller -«immateriell eiendom».[25] Et +«immateriell eiendom».[25] Et stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter. -

+

Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av verdi der ute som «eiendom» ikke dekker. Jeg mener ikke «kjærlighet kan ikke kjøpes med penger» men heller, at en verdi @@ -1087,19 +1087,19 @@ som blir tatt av enhver som ut verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene. Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er bra. -

+

Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt. -

+

Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si at etterapende tegneseriekunstnere «stjeler». Denne formen for Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor. -

+

Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere uten å spørre eller betale for privilegiet. («Unnskyld meg, professor @@ -1123,7 +1123,7 @@ en bestemt bit av sin kultur v ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i alle samfunn. -

+

Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke om en kultur er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet er i stedet «hvor fri er denne kulturen @@ -1138,12 +1138,12 @@ uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke? Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på. Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri kultur. Den er på tur til å bli mindre fri. -


[19] +


[19] Leonard Maltin, Of Mice and Magic: A History of American Animated Cartoons (New York: Penguin Books, 1987), 34–35. -

[20] +

[20] Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie, @@ -1156,12 +1156,12 @@ No. 1 «The Turkey in the Straw,» var allerede allemannseie. Brev fra David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til forfatteren. -

[21] +

[21] Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, «The Mouse that Ate the Public Domain,» Findlaw, 5. mars 2002, fra link #5. -

[22] +

[22] Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en @@ -1173,12 +1173,12 @@ fornyingsvernetiden er 28 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet denne boka, tilgjengelig fra link #6. -

[23] +

[23] For en utmerket historie, se Scott McCloud, Reinventing Comics (New York: Perennial, 2000). -

[24] +

[24] Se Salil K. Mehra, «Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain @@ -1189,9 +1189,9 @@ anime-kunstnere til ikke alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.» -

[25] +

[25] - Begrepet intellektuell + Begrepet intellektuell eiendom er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 11 (New York: New York University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, The Future of @@ -1199,7 +1199,7 @@ Ideas (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet beskriver presist et sett med «eiendoms»-rettigheter — opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter — men egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige. -

Kapittel to: «Kun etter-apere»

+

Kapittel to: «Kun etter-apere»

I 1839 fant Louis Daguerre opp den første praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle «fotografier». Rimelig nok ble de kalt @@ -1208,7 +1208,7 @@ feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen f velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør, ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.) -

+

Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å lage «automatiske bilder». William Talbot oppdaget snart en @@ -1232,7 +1232,7 @@ kunne utvide andelen fotografer. Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag dens enkelhet. «Du trykker på knappen og vi fikser -resten.»[26] Som han beskrev det i +resten.»[26] Som han beskrev det i The Kodak Primer:

Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan @@ -1242,8 +1242,8 @@ tilstrekkelig intelligens til en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten -et mørkerom og uten kjemikalier.[27] -

+et mørkerom og uten kjemikalier.[27] +

For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor @@ -1252,9 +1252,9 @@ eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11 -prosent.[28] Salget til Eastman Kodak i -samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.[29] -

+prosent.[28] Salget til Eastman Kodak i +samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.[29] +

Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke @@ -1265,8 +1265,8 @@ stand til tidligere. Som forfatter Brian Coe skriver, gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker -laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[30] -

+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[30] +

På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med @@ -1277,15 +1277,15 @@ hvordan best velge bildemotiv og du f kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy kunne ha gjort før. -

+

Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen, amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke -hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[31] -

+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[31] +

Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent ut. Fotografen «tok» noe fra personen eller bygningen som ble @@ -1293,16 +1293,16 @@ fotografert—r tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i. -

+

På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være -annerledes for bilder tatt av private områder.[32]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting. +annerledes for bilder tatt av private områder.[32]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting. På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra Steamboat Bill, Jr. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt til å fange et bilde uten å kompensere kilden. -

+

Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet @@ -1310,8 +1310,8 @@ var det antatt at tillatelse var gitt. Frihet var utgangspunktet. (Loven ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet -fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.[33]) -

+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.[33]) +

Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje @@ -1324,7 +1324,7 @@ nytt fordeler fra fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser. -

+

@@ -1338,7 +1338,7 @@ av godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk uttrykksteknologi. -

+

Hvis du kjører gjennom området Presidio i San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen «Just Think!» i @@ -1357,12 +1357,12 @@ Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt dramatisk. Som en analytiker omtalte det, «for fem år siden kostet et godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du -få profesjonell kvalitet for $595.»[34] Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet +få profesjonell kvalitet for $595.»[34] Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller «medie-skriveføre» eller «mediekompetanse». -

+

«Media-skriveføre,» eller «mediekompetanse» som @@ -1370,15 +1370,15 @@ administrerende direkt evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem». -

+

Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på «skrivefør». For de fleste handler skrivefør å kunne lese og skrive. «Skriveføre» folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway og å kjenne igjen delte infinitiver. -

+

Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000 -reklameinnslag,[35] så er det mer og mer +reklameinnslag,[35] så er det mer og mer viktig å forstå «grammatikken» til media. For på samme måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media. Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så @@ -1394,20 +1394,20 @@ forst er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen. -

+

Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen. Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter reflektere over det en har laget. -

+

Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om «plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og -tekstur».[36] Men etter hvert som +tekstur».[36] Men etter hvert som datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir «spillt» i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre @@ -1416,8 +1416,8 @@ fortellerstemmen til science fiction. Men da han fors dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket -forfatter.[37] -

+forfatter.[37] +

Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager filmer. Som Daley skriver, «folk er svært overrasket over hvordan de blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra @@ -1446,9 +1446,9 @@ forst verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å «gi folket myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller -uttrykke».[38] Det gir studenter +uttrykke».[38] Det gir studenter mulighet «til å kommunisere i språket til det tjueførste -århundret».[39] +århundret».[39]

Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt @@ -1460,7 +1460,7 @@ Angeles. Etter alle tradisjonelle m en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene visste noe om—våpen-relatert vold. -

+

Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. «Ungene @@ -1484,7 +1484,7 @@ selv i tekstform ikke er noe disse studentene gj tekstform en form som kan uttrykke disse idéene godt. Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for uttrykk. -

+

@@ -1513,7 +1513,7 @@ temaet «La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten film». Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.… -

+

Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer faktumet «jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å @@ -1525,7 +1525,7 @@ Fordi de trengte det. Det var en grunn til noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket. -

+

Da to fly krasjet inn i World Trade Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten. @@ -1541,7 +1541,7 @@ over skjermen. Det var en formel for intervjuer. Det var «balanse» og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik vi i stadig større grad forventer det, «nyheter som underholdning», selv om underholdningen er en tragedie. -

+

Men i tillegg til disse produserte nyhetene om «tragedien 11. september», kunne de av oss som er knyttet til Internettet i tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av @@ -1554,7 +1554,7 @@ godt, en ekstraordin bruker begrepet i hans bok Cyber Rights, rundt en nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var ABC og CBS, men det var også Internettet. -

+

Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg @@ -1569,7 +1569,7 @@ kreasjonene med et ekstraordin tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart. -

+

11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid, begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig @@ -1577,7 +1577,7 @@ dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig måte—det er en slags elektronisk Jerry Springer, tilgjengelig overalt i verden. -

+

Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med @@ -1598,7 +1598,7 @@ naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene. Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati. -

+

Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som @@ -1612,11 +1612,11 @@ frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var «riktig» resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om «riktig»resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle -avsluttes.[40] -

+avsluttes.[40] +

Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en -innsats for å lage en slik institusjon.[41] +innsats for å lage en slik institusjon.[41] Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen. Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for å gjennomføre «demokratisk diskusjon». @@ -1626,9 +1626,9 @@ skje. Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med. Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer -ekstrem.[42] Vi sier det våre venner vil +ekstrem.[42] Vi sier det våre venner vil høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier. -

+

Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de @@ -1644,12 +1644,12 @@ venstresiden. Noen av de mest popul libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever det. -

+

Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å lese dem en effekt. -

+

En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg «sa feil» på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste @@ -1659,14 +1659,14 @@ Det skjedde. Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsf Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og flere tilfeller av tilsvarende «feiluttalelser» opp. Så dukket historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å -trekke seg som leder for senatets flertall.[43] +trekke seg som leder for senatets flertall.[43]

Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler. Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier, må de bevege seg videre. -

+

Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den @@ -1674,7 +1674,7 @@ historien. Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært, og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess av likemanns-generert rangering. -

+

Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en @@ -1684,12 +1684,12 @@ m meg. «En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt, eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan rydde den av veien.» -

+

Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine -egne ansatte.[44] De trenger også å +egne ansatte.[44] De trenger også å opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba @@ -1697,14 +1697,14 @@ reporteren gang p tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var grunnlag for det, fortalte de henne at det var dem som skrev «historien».) -

+

Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i debatten—«amatør» ikke i betydningen uerfaren, men i betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle -hva de hadde sett.[45] Og det får lesere +hva de hadde sett.[45] Og det får lesere til å lese på tvers av en rekke fortellinger og «triangulere», som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer, «kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er @@ -1716,13 +1716,13 @@ blogger. Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører. Det er ikke klart at «journalismen» er glad for dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin -blogging.[46] Men det er klart at vi +blogging.[46] Men det er klart at vi fortsatt er i en overgangsfase. «Mye av det vi gjør nå er oppvarmingsøvelser», fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa Wiener at «vi vil være den siste tingen som blir skutt ned». -

+

Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi «du trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en portvokter». Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en @@ -1736,7 +1736,7 @@ at noen har bevist at han tok feil. kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det være noe ekstraordinært å rapportere. -

+

John Seely Brown er sjefsforsker ved Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er «menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape @@ -1790,7 +1790,7 @@ fremmer mye mer enn tekst. hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film …da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.» -

+

Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler @@ -1808,7 +1808,7 @@ akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel 10) har utviklet et kraftfylt argument til fordel for «retten til å fikle» slik det gjøres i informatikk og til kunnskap -generelt.[47] Men bekymringen til Brown er +generelt.[47] Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av loven.

@@ -1821,7 +1821,7 @@ f undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk system som stenger ned den delen av hjernen». -

+

Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne @@ -1830,28 +1830,28 @@ teknologien. «Ikke måten å drive en kultur på», sa Brewster Kahle, som vi møtte i kapittel 9, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av nedstemthet. -


[26] +


[26] Reese V. Jenkins, Images and Enterprise (Baltimore: Johns Hopkins University Press, 1975), 112. -

[27] +

[27] - Brian Coe, The Birth of + Brian Coe, The Birth of Photography (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53. -

[28] +

[28] Jenkins, 177. -

[29] +

[29] Basert på et diagram i Jenkins, s. 178. -

[30] +

[30] Coe, 58. -

[31] +

[31] For illustrerende saker, se for eksempel, Pavesich @@ -1859,11 +1859,11 @@ mot N.E. Life Ins. Co., 50 S.E. 68 (Ga. 1905); Foster-Milburn Co. mot Chinn, 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); Corliss mot Walker, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894). -

[32] +

[32] Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, «The Right to Privacy», -Harvard Law Review 4 (1890): 193. -

[33] +Harvard Law Review 4 (1890): 193. +

[33] Se Melville B. Nimmer, «The Right of Publicity», Law @@ -1872,62 +1872,62 @@ and Contemporary Problems 19 (1954): 203; William L. Prosser, (1960) 398–407; White mot Samsung Electronics America, Inc., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992), sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993). -

[34] +

[34] H. Edward Goldberg, «Essential Presentation Tools: Hardware and Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,» cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra link #7. -

[35] +

[35] Judith Van Evra, Television and Child Development (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); «Findings on Family and TV Study», Denver Post, 25. mai 1997, B6. -

[36] +

[36] Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002. - -

[37] + +

[37] Se Scott Steinberg, «Crichton Gets Medieval on PCs», E!online, 4. november 2000, tilgjengelig fra link #8; «Timeline», 22. november 2000, tilgjengelig fra link #9. -

[38] +

[38] -Intervju med Daley og Barish. -

[39] +Intervju med Daley og Barish. +

[39] ibid. -

[40] +

[40] Se for eksempel Alexis de Tocqueville, Democracy in America, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books, 2000), kap. 16. -

[41] +

[41] Bruce Ackerman og James Fishkin, «Deliberation Day», Journal of Political Philosophy 10 (2) (2002): 129. -

[42] +

[42] Cass Sunstein, Republic.com (Princeton: Princeton University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192. -

[43] +

[43] Noah Shachtman, «With Incessant Postings, a Pundit Stirs the Pot», New York Times, 16. januar 2003, G5. -

[44] +

[44] Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003. -

[45] +

[45] John Schwartz, «Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of @@ -1936,9 +1936,9 @@ Information Online Strong Overall», Online Journalism Review, 2. februar 2003, tilgjengelig fra link #10. -

[46] +

[46] - Se Michael Falcone, «Does an Editor's + Se Michael Falcone, «Does an Editor's Pencil Ruin a Web Log?» New York Times, 29. september 2003, C4. («Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i @@ -1947,14 +1947,14 @@ publisere 12 dager senere p Olafson, en Houston Chronicle-reporter, sparken for å ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om noen av temaene og folkene som han dekket.») -

[47] +

[47] Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, «Technological Access Control Interferes with Noninfringing Scholarship,» Communications of the Association for Computer Machinery 43 (2000): 9. -

Kapittel tre: Kataloger

+

Kapittel tre: Kataloger

Høsten 2001, ble Jesse Jordan fra Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var @@ -1986,7 +1986,7 @@ brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak i. Universitetet gjør også dette. -

+

Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om @@ -1994,7 +1994,7 @@ det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet. S Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene tilgjengelig inne i RPI-nettverket. -

+

Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil @@ -2004,13 +2004,13 @@ hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var p var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett. -

+

Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som fantes på brukernes datamaskiner. -

+

Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av @@ -2018,7 +2018,7 @@ notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine datamaskiner. -

+

Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt @@ -2031,7 +2031,7 @@ skyld, tjente han ingen penger p noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi var nøyaktig hva han var ment å gjøre. -

+

Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA, ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en @@ -2050,7 +2050,7 @@ hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig, og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk. -

+

Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og dermed «med vilje» hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at @@ -2060,7 +2060,7 @@ advokater kaller en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser, krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000. -

+

Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige @@ -2069,13 +2069,13 @@ detaljer, var hovedpoenget n opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele saksøkerne nesten $100 milliarder—seks ganger det totale overskuddet til filmindustrien i -2001.[48] -

+2001.[48] +

Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken. -

+

RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av @@ -2085,7 +2085,7 @@ meg, fortalte sjefsadvokaten p ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger») Og gjennom det hele insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste øre som Jesse hadde spart opp. -

+

Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe. Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det @@ -2098,16 +2098,16 @@ konkurs.

Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å vinne, eller $12 000 og et forlik. -

+

Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1 million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den -gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.[49] Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å +gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.[49] Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en -student for å drive en søkemotor?[50] -

+student for å drive en søkemotor?[50] +

23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en @@ -2124,26 +2124,26 @@ konservativ, og det samme gj treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham. Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å korrigere rullebladet.» -


[48] +


[48] Tim Goral, «Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit Alleges $97.8 Billion in Damages», Professional Media Group LCC 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443. -

[49] +

[49] Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001) (27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts, More Than One in a Blue Moon (2000). -

[50] +

[50] Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i «KaZaA and Punishment,» Wall Street Journal, 10. september 2003, A24. -

Kapittel fire: «Pirater»

+

Kapittel fire: «Pirater»

Hvis «piratvirksomhet» betyr å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis «hvis verdi, så rettighet» er sant—da er historien om @@ -2154,7 +2154,7 @@ konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne generasjonens borgerskap—inntil nå.

4.1. Film

-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.[51] Skapere og regissører migrerte fra østkysten til +Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.[51] Skapere og regissører migrerte fra østkysten til California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et @@ -2172,7 +2172,7 @@ forretningsvirksomhet uten var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget undergrunnsmarked. -

+

Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å @@ -2181,13 +2181,13 @@ har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto -kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[52] +kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[52]

Napsterne i de dager, de «uavhengige», var selskaper som Fox. Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet. «Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde -ofte.»[53] Dette fikk de uavhengige +ofte.»[53] Dette fikk de uavhengige til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest @@ -2204,7 +2204,7 @@ kreative rettigheter. Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer musikk. -

+

På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet), gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av @@ -2213,7 +2213,7 @@ deres musikk. Med andre ord, i 1900, hvis jeg Russels populære låt «Happy Mose», sa loven at jeg måtte betale for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for å ha rett til å fremføre det offentlig. -

+

Men hva hvis jeg ønsket å spille inn «Happy Mose» ved hjelp av Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg @@ -2229,39 +2229,39 @@ ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe. -

+

Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte -det, +det,

Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg -om [deres] rettigheter.[54] -

+om [deres] rettigheter.[54] +

Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide «snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske -komponister»,[55] og +komponister»,[55] og «musikkpubliseringsindistrien» var dermed «fullstendig i -denne piratens vold».[56] Som John +denne piratens vold».[56] Som John Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, «når de -tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».[57] -

+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».[57] +

Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det automatiske pianoet argumenterte med at «det er fullt mulig å vise at introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist noe han hadde før det ble introdusert.» I stedet økte maskinene -salget av noteark.[58] Uansett, +salget av noteark.[58] Uansett, argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var «å først vurdere interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.». «Alt snakk om ‘tyveri’», skrev sjefsjuristen til American Graphophone Company, «er kun nonsens, for det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, -unntatt det som er definert i loven.»[59] -

+unntatt det som er definert i loven.»[59] +

Loven løste snart denne kampen i favør av både komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at @@ -2288,7 +2288,7 @@ til det. Grisham st tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker med mindre du har tillatelse fra Grisham. -

+

Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og dermed er effekten at loven subsidierer musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi @@ -2299,8 +2299,8 @@ folket. Musikkindustrien f betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet. Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at -denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[60] -

+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[60] +

Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee @@ -2317,15 +2317,15 @@ pekte p mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere -valg.[61] -

+valg.[61] +

Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.

4.3. Radio

Radio kom også fra piratvirksomhet.

Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en -«offentlig fremføring» av komponistens verk.[62] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller +«offentlig fremføring» av komponistens verk.[62] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne fremføringen. @@ -2340,7 +2340,7 @@ Stones eller Lyle Lovett. Innspillingsartisten legger til verdi p komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler -komponisten av musikken for hans verk. +komponisten av musikken for hans verk.

@@ -2363,13 +2363,13 @@ effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremf innspilling er ikke en «beskyttet» rettighet. Radiostasjonen får dermed røve verdien av Madonnas arbeid uten å betale henne noen ting. -

+

Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale. -

4.4. Kabel-TV

+

4.4. Kabel-TV

Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.

@@ -2380,30 +2380,30 @@ TV-kringkastinger, nektet de Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble mulig for andre å gi bort. -

+

Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags «urettferdig og potensielt ødeleggende -konkurranse».[63] Det kan ha vært en +konkurranse».[63] Det kan ha vært en «offentlig interesse» i å øke spredningen til kabel-TV, men som Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, «Dikterer offentlig -interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[64] Som en annen kringkaster formulerte det, +interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[64] Som en annen kringkaster formulerte det,

Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt -for.[65] +for.[65]

Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:

Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som -ville passe.[66] -

+ville passe.[66] +

Disse var «gratispassasjerer», sa presidenten Charlton Heston i Screen Actor's Guild, som «tok lønna fra -skuespillerne»[67] +skuespillerne»[67]

Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister Edwin Zimmerman sa det, @@ -2412,7 +2412,7 @@ V opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør -ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.[68] +ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.[68]

Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting. @@ -2426,24 +2426,24 @@ ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å «røve» verdien skapt av kringkasternes innhold. -

+

Disse separate historiene synger en felles melodi. Hvis «piratvirksomhet» betyr å bruke verdien fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik -det stadig oftere beskrives i dag[69] +det stadig oftere beskrives i dag[69] —da er enhver industri påvirket av opphavsrett i dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet. Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver generasjon—inntil nå. -


[51] +


[51] - Jeg er takknemlig til Peter DiMauro + Jeg er takknemlig til Peter DiMauro for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 87–93, som forteller detaljer om Edisons «eventyr» med opphavsrett og patent. -

[52] +

[52] J. A. Aberdeen, Hollywood Renegades: The Society of Independent Motion Picture Producers (Cobblestone Entertainment, 2000) og @@ -2455,49 +2455,49 @@ begrensningene p «From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of Copyright» (september 2002), University of Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working -Paper No. 159. -

[53] +Paper No. 159. +

[53] Marc Wanamaker, «The First Studios», The Silents Majority, arkivert på link #12. -

[54] +

[54] Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59, 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota, formann), gjengitt i Legislative History of the 1909 Copyright Act, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South -Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). -

[55] +Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). +

[55] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association). -

[56] +

[56] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association). -

[57] +

[57] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra John Philip Sousa, komponist). -

[58] +

[58] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating Company of New York). -

[59] +

[59] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone Company Association). -

[60] +

[60] @@ -2507,13 +2507,13 @@ foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908) Legislative History of the 1909 Copyright Act, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). -

[61] +

[61] Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967). Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne -rapporten.

[62] +rapporten.

[62] Se 17 United States Code, seksjon 106 og 110. I begynnelsen skrev noen plateselskaper «Ikke lisensiert for @@ -2525,39 +2525,39 @@ Co. mot Whiteman, 114 F. 2d 86 (2nd Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, «From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of Copyright», University of Chicago Law Review -70 (2003): 281. -

[63] +70 (2003): 281. +

[63] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde, -styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen. -

[64] +styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen. +

[64] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere). -

[65] +

[65] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters, Inc.). -

[66] +

[66] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United Artists Television Inc.). -

[67] +

[67] Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston, -president i Screen Actors Guild). -

[68] +president i Screen Actors Guild). +

[68] Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman, -fungerende assisterende justisministeren). -

[69] +fungerende assisterende justisministeren). +

[69] Se for eksempel National Music Publisher's Association, The @@ -2583,12 +2583,12 @@ skaden som denne formen for kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har gjort ofte tidligere. -

5.1. Piratvirksomhet I

+

5.1. Piratvirksomhet I

Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold, kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6 -milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet [70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA +milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet [70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.

Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne @@ -2623,16 +2623,16 @@ ingen annen nasjon Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til -immaterielle rettighetslover.[71] Etter +immaterielle rettighetslover.[71] Etter mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse landene, er piratvirksomhet galt. -

+

Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre -penger enn de ellers ville hatt.[72] +penger enn de ellers ville hatt.[72]

Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for @@ -2645,7 +2645,7 @@ nettet? fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig fra fysikken til røving av det håndgripelige. -

+

Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en eiendomsrett av en veldig spesiell type, så er det en @@ -2661,7 +2661,7 @@ ikke gj det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva «eiendom» betyr. -

+

Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne «stjeler» Windows, så gjør det kineserne avhengig av @@ -2674,7 +2674,7 @@ piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten ville dermed Microsoft tape. -

+

Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største @@ -2682,7 +2682,7 @@ juridiske databasene. Begge selskapenes markedsf studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy abonnementsavgift). -

+

Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I @@ -2734,21 +2734,21 @@ kunstnerne mens vi gj Nøkkelen til «piratvirksomheten» som loven tar sikte på å skvise er den bruken som «frata forfatteren -overskuddet».[73] Dette betyr vi må +overskuddet».[73] Dette betyr vi må avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre forfatteren hans overskudd. -

+

Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det -argumenteres for, utenfor Internettet[74]) +argumenteres for, utenfor Internettet[74]) hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.

Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var -det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.[75] Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre +det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.[75] Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig @@ -2760,10 +2760,10 @@ eller dine 20 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av -amerikanerne over 12.[76] En +amerikanerne over 12.[76] En spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i The New York Times estimerte at 43 millioner innbyggere brukte -fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.[77] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva +fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.[77] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir «tatt» på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de @@ -2780,7 +2780,7 @@ fildeling muliggj Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i fire typer. -

  1. +

    1. Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe @@ -2830,7 +2830,7 @@ Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?

      La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv -er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.[78] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler. +er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.[78] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler. Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt @@ -2848,19 +2848,19 @@ Mens disse tallene jo foresl platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst & Young formulerer det: «I stedet for å utforske denne nye populære -teknologien, sloss selskapene imot den.»[79] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et +teknologien, sloss selskapene imot den.»[79] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret. -

      +

      Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et rekordoppsving. «Til slutt», konkluderte Cap Gemini, «var ikke ‘krisen’ … forårsaket av de som tok opp på kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store -selskapene.»[80] -

      +selskapene.»[80] +

      Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag. For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det @@ -2885,18 +2885,18 @@ CD-er at det ikke er langt unna sannheten.

      I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7 -prosent.[81] Dette bekrefter en trend fra +prosent.[81] Dette bekrefter en trend fra de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha bidratt til noe av tapet. «Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige -prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.»[82] Konkurranse fra andre typer media kan også forklare +prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.»[82] Konkurranse fra andre typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i BusinessWeek kommenterer, «Lydsporet for filmen High Fidelity har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på -DVD] for $19,99.»[83] +DVD] for $19,99.»[83]

      @@ -2920,7 +2920,7 @@ prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å «laste ned en sang og å stjele en CD». -

      +

      Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene? @@ -2928,15 +2928,15 @@ plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene? En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner -av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.[84] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet +av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.[84] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk mening for selskapet å gjøre det tilgjengelig. -

      +

      I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er -tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.[85] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger +tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.[85] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de kjøper og selger dette innholdet, selv om innholdet fortsatt er vernet av åndsverksloven, så får ikke opphavsrettseieren et @@ -2944,7 +2944,7 @@ vernet av tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale opphavsrettseierene for innholdet de selger. -

      +

      Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre @@ -2962,7 +2962,7 @@ opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne v bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere. Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt? -

      +

      Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få @@ -2977,7 +2977,7 @@ eller ikke. Hvis de likte den, s den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!) -

      +

      Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å løse problemet med type-A-deling ødelegger @@ -2988,7 +2988,7 @@ Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forst «Dette er hvor mye vi har tapt», så må vi også spørre oss «hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?» -

      +

      For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette kapittelet, er mye av «piratvirksomheten» som fildeling gjør mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i @@ -3011,7 +3011,7 @@ Napster-saken selv. Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få -opphavsrettsbruddene «ned til null».[86] +opphavsrettsbruddene «ned til null».[86]

      Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke @@ -3031,7 +3031,7 @@ m møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre. -

      +

      Dermed, slik vi har sett, når «mekanisk reproduksjon» truet interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til @@ -3047,7 +3047,7 @@ kabel-TV-kringkasterne m svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen. -

      +

      @@ -3065,7 +3065,7 @@ innhold uten kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre kompensasjon uten å gi fortiden (kringkasterne) kontroll over fremtiden (kabel-TV). -

      +

      Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og @@ -3076,7 +3076,7 @@ opphavsrettsbrudd. P opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene. -

      +

      Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha @@ -3090,30 +3090,30 @@ tillot kopiering. Og i m utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem ansvarlig for arkitekturen de valgte. -

      +

      MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige forkjemper. Valenti kalte videospillerne for «bendelormer» (engelsk: tapeworm). Han advarte om at «når det er 20, 30, 40 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner av ‘bendelormer’ som spiser i vei i hjertet og essensen til den mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans -opphavsrett».[87] «En må ikke +opphavsrett».[87] «En må ikke være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering», fortalte han kongressen, «for å forstå ødeleggelsen av etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn -fornuft.»[88] Og ganske riktig, slik +fornuft.»[88] Og ganske riktig, slik spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne -hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.[89] — en bruk som retten senere ville avgjøre +hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.[89] — en bruk som retten senere ville avgjøre ikke var «rettferdig». Ved å «tillate videospillereierne å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne», forklarte Valenti, så ville kongressen «ta fra eierne selve essensen i deres eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets -reproduksjon».[90] -

      +reproduksjon».[90] +

      Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den @@ -3123,7 +3123,7 @@ muliggjort med deres maskiner. I f kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som «Boston-kveleren for amerikansk filmindustri» (verre enn dette, det var en japansk Boston-kveler for amerikansk -filmindustri)— var en ulovlig teknologi.[91] +filmindustri)— var en ulovlig teknologi.[91]

      Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin @@ -3135,16 +3135,16 @@ kongressen n opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert -av slik ny teknologi.[92] -

    +av slik ny teknologi.[92] +

Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk film fikk nok, på tross av at det her ble «tatt». Hvis vi samler disse saken, trer et mønster frem: -

TilfelleHvems verdi ble «røvet»Responsen til domstoleneResponsen til Kongressen
InnspillingerKomponisterIngen beskyttelseLovbestemt lisens
RadioPlateartisterN/AIngenting
Kabel-TVKringkastereIngen beskyttelseLovbestemt lisens
Videospiller / opptakerFilmskapereIngen beskyttelseIngenting

+

TilfelleHvems verdi ble «røvet»Responsen til domstoleneResponsen til Kongressen
InnspillingerKomponisterIngen beskyttelseLovbestemt lisens
RadioPlateartisterN/AIngenting
Kabel-TVKringkastereIngen beskyttelseLovbestemt lisens
Videospiller / opptakerFilmskapereIngen beskyttelseIngenting

I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan -innhold ble distribuert.[93] I hvert +innhold ble distribuert.[93] I hvert tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble «gratispassasjer» på noen andres verk.

@@ -3160,7 +3160,7 @@ hensyn til noe av legitimiteten til oppf teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte interessene på spill. -

+

Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om @@ -3170,11 +3170,11 @@ regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en s for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang? -

+

Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten «aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig -bruk av hans verk».[94] I stedet har +bruk av hans verk».[94] I stedet har de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært @@ -3202,7 +3202,7 @@ ideelt effektivt for nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt. Likevel kan disse «potensielle fordelene for folket», som John Schwartz skriver i The New York Times, «bli -forsinket av p2p-kampen».[95] +forsinket av p2p-kampen».[95]

Men når noen begynner å snakke om «balanse», kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument. @@ -3218,7 +3218,7 @@ arresterer han? «Det er vår eiendom,» insisterer krigerne. «og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er beskyttet.» -


[70] +


[70] Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), @@ -3226,7 +3226,7 @@ Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), juli 2003, tilgjengelig fra link #14. Se også Ben Hunt, «Companies Warned on Music Piracy Risk», Financial Times, 14. februar 2003, 11. -

[71] +

[71] Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003), @@ -3242,8 +3242,8 @@ ikke-kommersielle form tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser. Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor -TRIPS-rammeverket. -

[72] +TRIPS-rammeverket. +

[72] For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan Liebowitz, Rethinking the Network Economy (New York: @@ -3252,15 +3252,15 @@ av piratvirksomhet p verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.» Ibid., -149. -

[73] +149. +

[73] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777). -

[74] +

[74] - Se Clayton M. Christensen, + Se Clayton M. Christensen, The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller That Changed the Way We Do Business (New York: HarperBusiness, 2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav @@ -3269,8 +3269,8 @@ de mest kreative, paradigmeskiftende m på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om Christensens idéer, se Lawrence Lessig, Future, -89–92, 139. -

[75] +89–92, 139. +

[75] Se Carolyn Lochhead, «Silicon Valley Dream, Hollywood @@ -3282,7 +3282,7 @@ Chronicle, 23. mai 2003, C1; Call,» Economist, 24. juni 2000, 23; John Naughton, «Hollywood at War with the Internet» (London) Times, 26. juli 2002, 18. -

[76] +

[76] @@ -3290,18 +3290,18 @@ Se Ipsos-Insight, TEMPO: Keeping Pace with Online Music Distribution (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner. -

[77] +

[77] Amy Harmon, «Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,» New York Times, 6. juni 2003, A1. -

[78] +

[78] Se Liebowitz, Rethinking the Network Economy, -148–49. -

[79] +148–49. +

[79] - Se Cap Gemini Ernst & Young, + Se Cap Gemini Ernst & Young, Technology Evolution and the Music Industry's Business Model Crisis (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på @@ -3313,11 +3313,11 @@ prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk p U.S. Congress, Office of Technology Assessment, Copyright and Home Copying: Technology Challenges the Law, OTA-CIT-422 (Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989), -145–56.

[80] +145–56.

[80] U.S. Congress, Copyright and Home Copying, 4. -

[81] +

[81] Se Foreningen for musikkindustri i USA, 2002 Yearend @@ -3333,14 +3333,14 @@ siste verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.» -

[82] +

[82] Jane Black, «Big Music's Broken Record», BusinessWeek online, -13. februar 2003, tilgjengelig fra link #17. -

[83] +13. februar 2003, tilgjengelig fra link #17. +

[83] ibid. -

[84] +

[84] Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store @@ -3349,9 +3349,9 @@ Copyright Law—Coming Soon to a Digital Device Near You: H the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001) (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra link #18. -

[85] +

[85] - Mens det ikke finnes noen gode + Mens det ikke finnes noen gode estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter Press, The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book @@ -3359,7 +3359,7 @@ Market (2002), tilgjengelig fra «2002 Annual Survey Results», tilgjengelig fra link #20. -

[86] +

[86] Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35 @@ -3368,38 +3368,38 @@ tilgjengelig fra All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's Napster (New York: Crown Business, 2003), 269–82. -

[87] +

[87] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association of America, Inc.). -

[88] +

[88] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475. -

[89] +

[89] Universal City Studios, Inc. mot Sony Corp. of America, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979). -

[90] +

[90] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra Jack Valenti). -

[91] +

[91] Universal City Studios, Inc. mot Sony Corp. of America, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981). -

[92] +

[92] Sony Corp. of America mot Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, 431 (1984). -

[93] +

[93] Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT) @@ -3412,13 +3412,13 @@ U.S.C. for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig Future, 71. Se også Picker, «From Edison to the Broadcast Flag,» University of Chicago Law -Review 70 (2003): 293–96. -

[94] +Review 70 (2003): 293–96. +

[94] Sony Corp. of America mot Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, (1984). -

[95] +

[95] John Schwartz, «New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software @@ -3443,7 +3443,7 @@ piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det. Men hva tar jeg n jeg tar den gode idéen som du hadde om å plassere piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears, kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da? -

+

Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset @@ -3453,8 +3453,8 @@ ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt s Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer hvordan noen andre kler seg), «Den som mottar en idé fra meg, får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys -fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket».[96] -

+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket».[96] +

Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten @@ -3463,7 +3463,7 @@ min tillatelse: Loven gj Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene, med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å -plassere denne «eiendom» i sin rette sammenheng.[97] +plassere denne «eiendom» i sin rette sammenheng.[97]

Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere @@ -3473,13 +3473,13 @@ Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet — «opphavsrettsmateriale er eiendom» — bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå. -


[96] +


[96] Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i The Writings of Thomas Jefferson, vol. 6 (Andrew A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34. -

[97] +

[97] Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle @@ -3490,7 +3490,7 @@ immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er materielt. Se Adam Mossoff, «What Is Property? Putting the Pieces Back Together,» Arizona Law Review 45 (2003): 373, 429 n. 241. -

Kapittel seks: Grunnleggerne

+

Kapittel seks: Grunnleggerne

William Shakespeare skrev Romeo og Julie i 1595. Skuespillet ble først utgitt i 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han @@ -3500,30 +3500,30 @@ fortsatt kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av Henry V: «Jeg likte det, men Shakespeare er så full av klisjeer.» -

+

I 1774, nesten 180 år etter at Romeo og Julie ble skrevet, mente mange at «opphavsretten» kun tilhørte én eneste -utgiver i London, John Tonson. [98] Tonson +utgiver i London, John Tonson. [98] Tonson var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt «the -Conger»[99], som kontrollerte +Conger»[99], som kontrollerte boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde en evigvarende rett over «kopier» av bøker de hadde fått av forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet. -

+

Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som «Statute of Anne» og sa at alle publiserte verk skulle være beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha -en ekstraperiode på 22 tilleggsår.[100] På +en ekstraperiode på 22 tilleggsår.[100] På grunn av denne loven, så skulle Romeo og Julie ha falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over verket i 1774? -

+

Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da engelskmennene vedtok «Statute of Anne», var det ingen annen @@ -3532,7 +3532,7 @@ lisensieringsloven av 1662, utl over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker. -

+

At det ikke fantes noen positiv lov, betydde ikke at det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater) @@ -3543,7 +3543,7 @@ vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett uavhengig av eventuell positiv lov. -

+

Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller «bokselgere», som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere, @@ -3559,11 +3559,11 @@ bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne hadde tenkt. -

+

Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden, men hvorfor ville de begrense retten i det hele tatt? -

+

Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt krav. Ta Romeo og Julie som et eksempel: Skuespillet ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til @@ -3574,11 +3574,11 @@ skuespill. S Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke grunner finnes for å tillate at noen «stjeler» Shakespeares verk? -

+

Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av opphavsrett som fantes på tidspunktet da «Statute of Anne» ble vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne. -

+

Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke begrepet «copyright» i stadig videre forstand. Men i 1710 var @@ -3591,7 +3591,7 @@ verk kunne brukes. Idag inkluderer retten samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å fremføre, og så videre. -

+

Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende, betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den @@ -3599,7 +3599,7 @@ ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt lov til å lage filmer. «Kopi-retten» var bare en eksklusiv rett til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer. -

+

Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt en lang og stygg erfaring med «eksklusive rettigheter», spesielt «enerett» gitt av kronen. Engelskmennene hadde @@ -3618,7 +3618,7 @@ hvor overbevisende det er n skal ha det for alltid.») Staten ville beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem. -

+

Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets @@ -3628,8 +3628,8 @@ undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem som «gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten»; de var «menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er -nødvendig.»[101] -

+nødvendig.»[101] +

Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap, var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at @@ -3660,8 +3660,8 @@ utvidelser om igjen og om igjen, s lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt, et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke -bokhandlernes personlige rikdom.[102] -

+bokhandlernes personlige rikdom.[102] +

Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke saker. Deres argument var enkelt og direkte: «Statute of Anne» ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne @@ -3674,45 +3674,45 @@ utl de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om «Statute of Anne» sa at de var falt i det fri. Dette, mente de, var den eneste måten å beskytte forfatterne. -

+

Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor Raymond Pattetson formulerte det, «var utgiverne … like -bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»[103] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om +bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»[103] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten forfatterens verk ga. -

+

Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne -kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.[104] -

+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.[104] +

Donaldson var en fremmed for Londons «the Conger». Han startet in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge «Statute of -Anne».[105] Donaldsons forlag vokste +Anne».[105] Donaldsons forlag vokste og ble «et sentrum for litterære skotter.» «Blant dem,» skriver professor Mark Rose, var «den unge James Boswell som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av -skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»[106] +skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»[106]

Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av «de mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær -eiendom.» [107] Bøkene hans var +eiendom.» [107] Bøkene hans var mellom 30% og 50% billigere enn «the Conger»s, og han baserte sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være «Statute of Anne», var falt i det fri. -

+

Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot «pirater» som Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren i kampen mellom Millar og Taylor. -

+

Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James Thomsons dikt «The Seasons». Millar hadde da full beskyttelse gjennom «Statute of Anne», men etter at denne beskyttelsen var utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva -«Statute of Anne» sa.[108] +«Statute of Anne» sa.[108]

Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med @@ -3722,7 +3722,7 @@ sedvaneretten. Sp mot «pirater». Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem. -

+

Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne @@ -3733,19 +3733,19 @@ gjennom perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under kronen, inn i en fri og åpen kultur. -

+

Kampen for å forsvare «Statute of Anne»s begrensninger sluttet uansett ikke der, for nå kommer Donaldson. -

+

Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas -Beckett.[109] Da ga Donaldson ut en +Beckett.[109] Da ga Donaldson ut en uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i Millar-saken, fikk Beckett en forføyning mot Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før. -

+

Rettssaken Donaldson mot Beckett fikk en enorm oppmerksomhet i hele Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del @@ -3754,13 +3754,13 @@ Anne skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor, mente de, i tråd med vilkårene i «Statute of Anne», falle i det fri så fort beskyttelsesperioden var over. -

+

Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for huset, og ble først stemt over av «juslorder», medlemmer av en spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår Høyesterett. Deretter, etter at «juslordene» hadde stemt, stemte resten av Overhuset. -

+

Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om @@ -3768,7 +3768,7 @@ hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet p 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og etter denne ville verket falle i det fri. -

+

«Å falle i det fri». Før rettssaken Donaldson mot Beckett var det ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo @@ -3777,7 +3777,7 @@ allemannseiet f lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var frie. -

+

Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som @@ -3785,8 +3785,8 @@ piratutgiverne hadde holdt til, ble avgj noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.» «Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og -*illuminations*.»[110] -

+*illuminations*.»[110] +

I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i motsatt retning. Morning Chronicle skrev:

@@ -3795,8 +3795,8 @@ er blitt redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte, og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø -familien, sitter nå uten en shilling til sine.[111] -

+familien, sitter nå uten en shilling til sine.[111] +

«Ruinert» er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å @@ -3816,13 +3816,13 @@ beundret. Valg i en konkurrerende sammenheng

+

Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet. -


[98] +


[98] - Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets + Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke«ferdige versjoner» av klassiske verk. I tillegg til Romeo og Julie, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er @@ -3830,25 +3830,25 @@ hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: «Jacob Tonson, Bookseller», American Scholar 61:3 (1992): 424-­31. -

[99] +

[99] Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968), 151–52. -

[100] +

[100] - Som Siva Vaidhyanathan så pent + Som Siva Vaidhyanathan så pent argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en «åndsverkslov». Se Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 40. -

[101] +

[101] Philip Wittenberg, The Protection and Marketing of Literary Property (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31. -

[102] +

[102] A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the @@ -3858,44 +3858,44 @@ Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618). -

[103] +

[103] - Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair + Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair Use», Vanderbilt Law Review 40 (1987): 28. For en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48. -

[104] +

[104] For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, Authorship and Copyright (London: Routledge, 1992), 62–69. -

[105] +

[105] Mark Rose, Authors and Owners (Cambridge: Harvard -University Press, 1993), 92. -

[106] +University Press, 1993), 92. +

[106] Ibid., 93. -

[107] +

[107] - Lyman Ray Patterson, + Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective, 167 (der Borwell blir sitert). -

[108] +

[108] Howard B. Abrams, «The Historic Foundation of American Copyright Law: Exploding the Myth of Common Law Copyright», Wayne Law Review 29 (1983): 1152. -

[109] +

[109] Ibid., 1156. -

[110] +

[110] Rose, 97. -

[111] +

[111] ibid. @@ -3908,7 +3908,7 @@ hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)

Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika. -

+

I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg @@ -3921,7 +3921,7 @@ hj forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet spilte Wagner, gikk The Simpsons. Slik Else så det, så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen. -

+

Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene med The Simpson. For disse få sekundene var selvsagt @@ -3941,20 +3941,20 @@ v Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox. -

+

Deretter, fortalte Else: «skjedde to ting. Først oppdaget vi … at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.» Som det andre krevde Fox «ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt sekundene med … fullstendig tilfeldig Simpson som var i et hjørne i ett opptak.» -

+

Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at «det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på dette.» Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet. -

+

«Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran meg», sa han. «Ja, du har riktige opplysninger», sa @@ -3964,7 +3964,7 @@ om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbl å si «Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.» En av Herreras assistenter fortalte Else at «De bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.» -

+

Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på @@ -3990,11 +3990,11 @@ det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 rett ifølge loven.

Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres -første tanke «rimelig bruk».[112] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en +første tanke «rimelig bruk».[112] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en Simpsons-episode er et klart eksempel på rimelig bruk av The Simpsons— og rimelig bruk krever ingen tillatelse fra noen. -

+

Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på «timelig @@ -4006,7 +4006,7 @@ er knusende relevant p kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var «åpenbart rimelig bruk», men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen konkret måte. Og dette er grunnen: -

  1. +

    1. Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en @@ -4015,7 +4015,7 @@ F scener i filmen. De har et smalt syn på «rimelig bruk», og å påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen. -

    2. +

    3. Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste @@ -4037,12 +4037,12 @@ som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet ogs uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem. -

    4. +

    5. Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger. -

+

I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer «rimelig bruk» helt annerledes. Men de uklare linjene @@ -4054,7 +4054,7 @@ Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver bruk, omformende eller ikke. -


[112] +


[112] Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er «rimelig @@ -4062,7 +4062,7 @@ bruk A. Posner og William F. Patry, «Fair Use and Statutory Reform in the Wake of Eldred » (utkast arkivert hos forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003. -

Kapittel åtte: Omformerne

+

Kapittel åtte: Omformerne

I 1993 var Alex Alben en jurist som arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål @@ -4104,7 +4104,7 @@ Alben tok id Alben svarte, «Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse filmklippene.» Slade svarte «Flott! Gjør -det.»[113] +det.»[113]

Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på @@ -4129,7 +4129,7 @@ tiden p identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en gjeng og begynte å ringe rundt. -

+

Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre «Hei, kan @@ -4158,12 +4158,12 @@ gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene. Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte veldig godt. -

+

Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt, men som Peter Drucker så berømmelig har sagt «Det er ikke noe som er så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele -tatt.»[114] Var det noe fornuft i at +tatt.»[114] Var det noe fornuft i at det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.

For, som han innrømmet, «veldig få … har tid og ressurser, og @@ -4208,7 +4208,7 @@ rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år, hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter? -

+

Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil @@ -4219,7 +4219,7 @@ Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men n forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre «Gir dette mening nå?» -

+

Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i @@ -4232,14 +4232,14 @@ Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien 60 Minutes. Utførelsen var perfekt, ned til seksti minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den. -

+

Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer, kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin tale med et spørsmål: «Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp brutt i dette rommet?» -

+

Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to @@ -4256,7 +4256,7 @@ dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell frihet Internettets «klippe og lime»-arkitektur gir—på et sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i presentasjonen din. -

+

Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen @@ -4328,20 +4328,20 @@ bruk ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få. -


[113] +


[113] Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster også «ripp, miks, brenn»-kreativiteten slik dette kapittelet -demonstrerer. -

[114] +demonstrerer. +

[114] U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management, Seven Steps to Performance-Based Services Acquisition, tilgjengelig fra link #22. -

Kapittel ni: Samlere

+

Kapittel ni: Samlere

I april 1996 hadde millioner av «bots» dataprogramkode utformet for å «kravle» eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold—gikk i @@ -4350,7 +4350,7 @@ informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos Presidio. Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt. Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av Internettet og lagret dem. -

+

I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved @@ -4373,13 +4373,13 @@ du ingen m leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig oppdatert, uten en pålitelig hukommelse. -

+

I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se hvordan Internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det -andre kanskje fortrekker at du glemmer.[115] -

+andre kanskje fortrekker at du glemmer.[115] +

Vi tar det for gitt at vi kan gå tilbake å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965, @@ -4416,7 +4416,7 @@ lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne *Andrew Carnige* for Internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden. -

+

Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det «to hundre og tredve terrabyte med materiale»—og var «ti ganger @@ -4432,7 +4432,7 @@ forskere for en sv nesten fullstendig utilgjengelig», fortalte Kahle meg. «Hvis du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du bare er en student?» Som Kahle formulerte det, -

+

Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en @@ -4441,7 +4441,7 @@ du de to og 60 Minutes-episoden som kom ut etter dette … så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten umulig å finne. … -

+

Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker @@ -4454,15 +4454,15 @@ amerikansk opphavsrettslov n biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket. -

-Disse reglene gjalt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket +

+Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene—så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 filmer deponert og «lånt tilbake». Dermed var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i -arkivbiblioteket til filmselskapet.[116] +arkivbiblioteket til filmselskapet.[116]

Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp @@ -4475,7 +4475,7 @@ hos kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se den. -

+

Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i @@ -4484,7 +4484,7 @@ et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på nett. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket hendelsene den dagen. -

+

Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis filmarkiv inneholder nesten 45 000 «flyktige filmer» (i betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble @@ -4531,9 +4531,9 @@ dag p eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt. -

+

Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra -forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år[117]). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den +forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år[117]). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken, helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en @@ -4570,7 +4570,7 @@ Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle beskriver det, -

+

Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk. I gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt, … og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det @@ -4581,7 +4581,7 @@ historien. Universell tilgang er m basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de tingene som menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen. -

+

Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internetarkivet er ikke det eneste arkivet. Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker @@ -4602,14 +4602,14 @@ kalle dette «bibliotek» kan virke, så er «innholdet» som er samlet i disse digitale områdene også noens «eiendom». Og eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle. -


[115] +


[115] - Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det + Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding fra 13. mai 2003 inneholdt «Kampoperasjoner i Irak er over». Det ble senere endret, uten varsel, til «Større kampoperasjoner i Irak er over». Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003. -

[116] +

[116] Doug Herrick, «Toward a National Film Collection: Motion Pictures at @@ -4617,9 +4617,9 @@ the Library of Congress, Quarterly 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide, Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United States (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36. -

[117] +

[117] - Dave Barns, «Fledgling Career + Dave Barns, «Fledgling Career in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by Adopting Business,» Chicago Tribune, 5 september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946 @@ -4627,7 +4627,7 @@ var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony Reese, «The First Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,» Boston College Law Review 44 (2003): 593 n. 51. -

Kapittel ti: «Eiendom»

+

Kapittel ti: «Eiendom»

Jack Valenti har vært president for Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det @@ -4635,7 +4635,7 @@ ber snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og effektive lobbyisten i Washington. -

+

MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke @@ -4676,7 +4676,7 @@ debatten: Eiere av kreative eiendomsretter m rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i landet. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet. Og det er podiet som hele denne høringen og debatten som følger må legge -saken til hvile på.[118] +saken til hvile på.[118]

Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis @@ -4700,7 +4700,7 @@ fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen p hvert fall i Washington.

Mens «kreativ eiendom» helt klart er «eiendom» på -en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,[119] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det +en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,[119] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det heller ikke være, at «eiere av kreativ eiendom» har fått «tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere». Faktisk ville det være en radikal og radikalt @@ -4785,7 +4785,7 @@ grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et allemannseie? -

+

For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien til disse «kreativ eiendomsrettene», og kontrollen de har muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært @@ -4810,7 +4810,7 @@ spesifikk rettighet eller regulering, sp reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:

Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte -eller svekke rettigheten eller reguleringen.

Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen.

+eller svekke rettigheten eller reguleringen.

Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen.

I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en @@ -4823,8 +4823,8 @@ satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den ut på web, så kan du bli straffet med en bot på $150 000. Boten er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av -staten. -

+staten. +

Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke (eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men @@ -4842,7 +4842,7 @@ skal kunne tas p selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et individ eller en gruppe kan oppføre seg. -

+

Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske, «arkitektur»—den fysiske verden slik en oppleves—er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din mulighet til å @@ -4857,7 +4857,7 @@ kilos steinblokk som sperrer veien din, s håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den begrensningen. -

+

@@ -4872,7 +4872,7 @@ Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt v påstand er ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste og eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen. -

+

Så la oss for eksempel vurdere «friheten» til å kjøre fort i bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er @@ -4889,7 +4889,7 @@ annen by, eller om natten. Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en -spesiell rolle i å påvirke de andre tre.[120] Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller +spesiell rolle i å påvirke de andre tre.[120] Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan slik brukes til å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere. Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det @@ -4898,20 +4898,20 @@ reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kj til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre attraktivt å kjøre fort. -

Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.

Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.

+

Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.

Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.

Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen. En frihet -muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.[121] -

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.[121] +

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor, eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har *rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *rallying* gir mening

La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett: -

Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett

Opphavsrettens regulering før Internett

+

Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett

Opphavsrettens regulering før Internett

Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur. Lovverket begrenser @@ -4923,14 +4923,14 @@ normer som vi alle gjenkjenner—for eksempel barn som tar opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd. -

+

Så kommer Internettet, eller mer presist, teknologier som MP3-er og p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før Internettet blir en effektiv anarkistat etter Internettet. -

+

Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes svar. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres @@ -4938,7 +4938,7 @@ igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen for opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som fulgte. -

Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.

effektiv tilstand av anarki etter Internettet.

+

Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.

effektiv tilstand av anarki etter Internettet.

Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for krigerne. Faktisk ble denne miksen av regulatoriske modaliteter, i en «hvitbok» utarbeidet av handelsdepartementet (et sterkt @@ -4949,7 +4949,7 @@ styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærer burde lære opp unger til å beskytte opphavsretten bedre. -

+

Denne blandede strategien er akkurat hva opphavsretten trengte—hvis den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble @@ -4963,21 +4963,21 @@ eiendommen deres (lov). B dem når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres. Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene erstatte dem når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri. -

+

Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown beskriver det, dens «inntektsarkitektur». -

+

Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene, så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien -digital-kamera. [122] Tror noen at +digital-kamera. [122] Tror noen at myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse trailere fra veiene med det formål å beskytte @@ -4988,7 +4988,7 @@ og det kan godt v TV-reklame. Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?) -

+

Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre @@ -4996,7 +4996,7 @@ forretninger mot andre m beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991 i et notat som kritiserte programvarepatenter at «etablerte selskaper -har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter».[123] Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte +har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter».[123] Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes. @@ -5010,7 +5010,7 @@ beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord plikten til beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til de som blir skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og muligheter for innovasjon og endring. -

+

I sammenhengen lover som regulerer tale—hvilket åpenbart inkluderer opphavsrettsloven—er plikten enda sterkere. Når industrien klager over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en måte som @@ -5022,7 +5022,7 @@ grunnlovstillegg: begrenser talefriheten.» Så når Kongressen blir spurt om å vedta lover som ville «begrense» talefriheten, bør den vurdere—svært nøye—hvorvidt slik regulering er berettiget. -

+

Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som blir fremmet av opphavsrettskrigerne er «berettiget». Mitt @@ -5042,7 +5042,7 @@ skadedyr. Det ble ogs Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv. -

+

Men i 1962 publiserte Rachel Carson Silent Spring, som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele @@ -5054,11 +5054,11 @@ sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse. -

+

Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en -«miljøbevegelse» for kulturen.[124] Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer +«miljøbevegelse» for kulturen.[124] Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten. Eller at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis bort «gratis». Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke @@ -5069,7 +5069,7 @@ b beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet. -

+

Mitt argument, i dette kapittelets balanse, forsøker å kartlegge akkurat denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internettet har hatt dramatisk effekt på muligheten til opphavsrettseierne til å beskytte @@ -5079,11 +5079,11 @@ endringen som Internett gjennomg endringene ikke bare være at opphavsrettsverk blir effektivt beskyttet. I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet. -

+

For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli borte. -

10.2. Opphav

+

10.2. Opphav

Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med «kreativ eiendom» helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det @@ -5104,15 +5104,15 @@ myndighet til myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne forfattere. -

+

Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for opphavsretten. Som vi så i kapittel 6, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering. Vi kan anta at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk forsterket, i motsetning til engelskmennene, grunnlovsforfatterne dette -målet ved å kreve at opphavsretten kun gjalt «forfattere». -

+målet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt «forfattere». +

Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en @@ -5126,14 +5126,14 @@ som valgte president. I hvert tilfelle, bygget en struktur inn kontrollmekanismer inn i den konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig maktkonsentrasjon. -

-Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsmlingen vil kjenne igjen +

+Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen reguleringen vi kaller «opphavsrett» i dag. Omfanget av den regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår «opphavsrett» i sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming. -

+

Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt @@ -5144,20 +5144,20 @@ Vi kommer til La meg forklare hvordan. -

10.3. Loven: Varighet

+

10.3. Loven: Varighet

Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet kreativt -forfatterskap.[125] Dette betød at det ikke +forfatterskap.[125] Dette betød at det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere verk. -

+

Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede @@ -5170,14 +5170,14 @@ f forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien. -

+

Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter -14 år.[126] -

+14 år.[126] +

Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble @@ -5188,11 +5188,11 @@ ikke verdt det for samfunnet Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen -tillot deres verk å falle i det fri.[127] -

+tillot deres verk å falle i det fri.[127] +

Selv i dag gir denne strukturen gi mening. De fleste av kreative verk har et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra -forlaget etter ett år.[128] Når det skjer +forlaget etter ett år.[128] Når det skjer kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer. Dermed er bøkene i effekt ikke lenger kontrollert av opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette @@ -5215,7 +5215,7 @@ kun ett til to opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år. -

+

Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke, når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen @@ -5224,7 +5224,7 @@ eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de tjue Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie, ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket være utløp av vernetiden i opphavsretten. -

+

Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at @@ -5233,7 +5233,7 @@ Dette fornyingskravet bet opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell verdi. -

+

USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978 var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For «naturlige» forfattere var vernetiden livstid pluss femti år. @@ -5249,21 +5249,21 @@ er mulig etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av vernetiden skal være «begrenset» så har vi ingen indikasjoner på at noe vil begrense den. -

+

Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt -tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.[129] -

10.4. Loven: Virkeområde

+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.[129] +

10.4. Loven: Virkeområde

«Dekningsområdet» for opphavsretten er den rekken av rettigheter tildelt gjennom lovverket. Dekningsområdet for USAs opphavsrett har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne debatten. -

+

I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun «kart, diagrammer og bøker». Det betyr at den ikke dekket for eksempel musikk eller arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren @@ -5300,7 +5300,7 @@ opphavsrettsbeskyttet verk enten m ordet copyright. For mesteparten av historien til USAs opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til myndighetene før en opphavsrett kunne sikres. -

+

Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen at for de fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt @@ -5313,14 +5313,14 @@ p for å sikre at etter at vernetiden utløp ville det eksistere et eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore opp den opprinnelige forfatteren. -

+

Alle disse «formalitetene» ble avskaffet i USAs system da vi bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er intet krav om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse. Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere. -

+

La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse forskjellene.

@@ -5328,7 +5328,7 @@ Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne -typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.[130] Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten +typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.[130] Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i USA—utgivere.

@@ -5341,7 +5341,7 @@ et skuespill basert p oppsummering av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie, mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset. -

+

I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din automatisk beskyttet. Faktisk er det ikke bare boken din. Enhver epost, hver notat til din kjære, hver krusedull, hver eneste @@ -5364,7 +5364,7 @@ Alle disse avledede bruksomr opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og en stor andel av skriftene inspirert av dem. -

+

Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare @@ -5382,7 +5382,7 @@ forst galt det er, omforming av andres verk er en annen type galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte -avledede verker i det hele tatt.[131] +avledede verker i det hele tatt.[131] Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er galt er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte piratvirksomhet. @@ -5390,9 +5390,9 @@ piratvirksomhet. Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot -din omformende bruk av min bok.[132] Disse +din omformende bruk av min bok.[132] Disse to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt. -

+

Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur @@ -5404,13 +5404,13 @@ Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere: ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring fra de opprinnelig tildelte rettighetene. -

10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

+

10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er -kopier.[133] -

+kopier.[133] +

«Kopier.» Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven @@ -5423,14 +5423,14 @@ om det kan ha v være åpenbart i verden med Internet, så bør kopier ikke være utløseren for opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke alltid være utløseren for opphavsrettsloven. -

+

Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der -opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,[134] da det er klart at dagens rekkevidde for +opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,[134] da det er klart at dagens rekkevidde for opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som vedtok opphavsrettsloven. -

+

Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak tomme sirkel.

Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.

Alle potensielle bruksområder for en bok.

@@ -5454,12 +5454,12 @@ et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk st denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den pragmatiske bruken ordentlig regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side). -

+

Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som «rimelig bruk».

Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for -et opphavsrettsbeskyttet verk.

Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk.

+et opphavsrettsbeskyttet verk.

Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk.

Disse er bruksmåter som selv innebærer kopiering, men som loven behandler som ikke er regulert fordi *public policy* krever at de forblir uregulert. Du står fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er @@ -5475,9 +5475,9 @@ regulert.

«rimelig» uavhengig av opphavsrettseierens syn. -

+

Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av -et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.[135] Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i +et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.[135] Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1 dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert @@ -5487,7 +5487,7 @@ bruk ogs som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne endringen. -

+

Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så @@ -5542,7 +5542,7 @@ rimelig bruk-rett til opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert. -

+

Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og aldri adressert det @@ -5550,13 +5550,13 @@ tidligere nevnte sp beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store flertall av bruksområder ikke er regulert. Men når alt blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok. -

+

Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning var å gjøre «trailer»-reklamer for filmer tilgjengelige for videobutikker. Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge filmer. Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene. -

+

Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, i 1997, begynte det å tenke på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene. Idéen var å utvide deres «selge ved å vise prøver»-teknikk ved @@ -5564,7 +5564,7 @@ Id «surfing». Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den. -

+

I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter) @@ -5578,7 +5578,7 @@ Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres rettigheter. -

+

Disney sendte inn motsøksmål—om 100 millioner dollar i skader. Disse skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde «bevisst krenket» Disneys opphavsrett. Når en domstol @@ -5595,7 +5595,7 @@ v retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney. -

+

Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen som gir Disney denne makten. Før Internettet kunne ikke Disney egentlig @@ -5608,7 +5608,7 @@ Internettet lager en kopi, blir bruk p opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste transaksjon. -

+

Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er @@ -5636,23 +5636,23 @@ At uregulert bruk forsvinner burde v endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker hvordan slik regulering blir handhevet. -

+

I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og hvordan loven skulle begrense din frihet. -

+

Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av Casablanca. Warner Brothers protesterte. De skrev et ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse -juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.[136] +juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.[136]

Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte Warner Brothers om at Marx-brødrene «var brødre lenge før dere var -det».[137] Marx-brødrene eide derfor +det».[137] Marx-brødrene eide derfor ordet Brothers, og hvis Warner Brothers insisterte på å forsøke å kontrollere Casablanca, så ville Marx-brødrene insistere på kontroll over Brothers. @@ -5670,7 +5670,7 @@ opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode, i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt. -

+

La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.

En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok @@ -5701,13 +5701,13 @@ har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.) Jeg har ogs til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre Middlemarch lest høyt ved hjelp av datamaskinen. -

+

Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen): Aristoteles Politikk.

Figur 10.14. E-bok av Aristoteles «Politikk»

E-bok av Aristoteles Politikk

I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken. -

Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".

Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".

+

Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".

Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".

Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale e-bok-versjonen av min siste bok, The Future of Ideas: @@ -5721,7 +5721,7 @@ kontrollere hvordan du bruker disse verkene. For verk vernet av opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne myndigheten—innefor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig -myndighet.[138] Når min e-bok +myndighet.[138] Når min e-bok Middlemarch sier at jeg kun har tillatelse til å kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg @@ -5742,7 +5742,7 @@ den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les H å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt. -

+

Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der @@ -5796,14 +5796,14 @@ som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si, bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret, uansett hvor absurd det virker, er nei. -

+

Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er galskap. -

+

For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.

@@ -5826,7 +5826,7 @@ en kunne l brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin data-«hund» for å få den til å gjøre nye triks (derav aibohack.com). -

+

Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så har ordet hack en spesielt dårlig konnotasjon. Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler @@ -5851,7 +5851,7 @@ programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer talentfull skapning enn det Sony hadde bygd. -

+

Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er @@ -5864,7 +5864,7 @@ her) lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å danse? -

+

La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne @@ -5875,7 +5875,7 @@ demonstrerte han b Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han kunne svært godt.

-Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.[139] Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel +Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.[139] Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk. @@ -5922,7 +5922,7 @@ Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre (DMCA). -

+

Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra advokaten til RIAA som lød: @@ -5933,7 +5933,7 @@ Utfordring vil v utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til opphavsrettslov for et digitalt århundre («DMCA»).

-I begge tilfeller har denne sære Orwelliske loven blitt tatt i bruk for å +I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å kontrollere spredning av informasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på åndsverkloven. @@ -5941,9 +5941,9 @@ kontrollere spredning av informasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om kyberrommet. Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død, og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye -teknologiene ville vere opphavsrettsbeskytteleseteknologier — +teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier — teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av -opphavsrettsbestkyttet materiale. De ble utformet som +opphavsrettsbeskyttet materiale. De ble utformet som kode for å endre den opprinnelige koden til Internettet, for å gjenopprette i hvert fall noe beskyttelse for opphavsrettseierne. @@ -5961,7 +5961,7 @@ regulerte enheter som ble utformet for opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer. Den ble utformet til å forby disse enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke. -

+

Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget. Aibo-hacket omgikk et opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden @@ -5972,24 +5972,24 @@ opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttetde materiale. Men rimelig bruk er ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten. Spørsmålet var -hvordvidt en opphavsrettsbeskyttelses-system var omgått. +hvorvidt en opphavsrettsbeskyttelses-system var omgått.

-Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonementet. Ved -å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et +Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet. +Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i følge RIAAs advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for andre å bryte andres opphavsrett. -

+

Særheten i disse argumentene er ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981 av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende teknologi. Det gjorde det mulig for forbrukere å kopiere filmer uten -tillatelse fra opphavssrettseieren. Det var ingen tvil om at det fantes +tillatelse fra opphavsrettseieren. Det var ingen tvil om at det fantes bruksområder for denne teknologien som var lovlig: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent som «Mr. Rogers», vitnet i saken at han ønsket folk skulle så fritt til å ta opp Mr. Rogers -Neighborhood. +Neighborhood.

Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger «Neighborhood» inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn @@ -6004,7 +6004,7 @@ styrt av andre. Hele min tiln «Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne avgjørelser». Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller -hennes liv, på en sunn måte, er viktig.[140] +hennes liv, på en sunn måte, er viktig.[140]

@@ -6013,7 +6013,7 @@ bruksomr videoopptakere ansvarlige.

Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi kan også kan ta i -bruk til DMCA. +bruk til DMCA.

Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i nærheten. @@ -6031,7 +6031,7 @@ vil v skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall noen vil si at slik bruk er bra. Det er også en teknologi som har bra og dårlige bruksområder. -

Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning

Videospiller/håndvåpen-vitsetegning

+

Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning

Videospiller/håndvåpen-vitsetegning

Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: Ingen @@ -6039,7 +6039,7 @@ har noen sinne d loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske skaden de gjør. -

+

Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer balansen som opphavsretten oppretter. Ved hjelp av programkode begrenser opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil @@ -6074,14 +6074,14 @@ Se for eksempel for deg at du er del av en Star Track-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en -virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.[141] +virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.[141]

Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre som du ville med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll. -

+

Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig. Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og @@ -6130,16 +6130,16 @@ innen noen f mer enn 85 prosent av mediene.

Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur. -

+

Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive. Som senator John McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap, «fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre -mediekilder.»[142] De fem +mediekilder.»[142] De fem plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i -USA.[143] De «fem største +USA.[143] De «fem største kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter -over hele landet».[144] +over hele landet».[144]

Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets @@ -6150,7 +6150,7 @@ redusert med 34 prosent. I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter. Totalt kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på radio. -

+

Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større @@ -6159,7 +6159,7 @@ filminntekter. De ti st kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som er svært godt beskyttet — av markedet. -

+

Størrelseskonsentrasjon er en ting. En mer betenkelig endring er i egenskapene til den konsentrasjonen. Som forfatter James Fallows formulerer det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch, @@ -6172,7 +6172,7 @@ kringkastingsnettet og p distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme -funksjon i USA.[145] +funksjon i USA.[145]

Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare store selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så @@ -6192,7 +6192,7 @@ begynt

Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen er viktig. -

+

I 1969 laget Norman Lear en pilot for All in the Family. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke. De sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde @@ -6203,7 +6203,7 @@ ikke mer. I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre. CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av -nettverk-kontroll.[146] +nettverk-kontroll.[146]

@@ -6223,18 +6223,18 @@ som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet til 77 prosent.» «I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun -en.»[147] I 2002 ble 75 prosent av +en.»[147] I 2002 ble 75 prosent av kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. «I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med -63%.»[148] -

+63%.»[148] +

I dag ville en annen Norman Lear med en annen All in the Family oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien mindre på kanten eller få sparken. Innholdet for et show laget for et nettverk er i stadig større grad eid av nettverket. -

+

Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,

@@ -6243,7 +6243,7 @@ p deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre -enn en håndfull.[149] +enn en håndfull.[149]

Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer @@ -6254,16 +6254,16 @@ f konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke et miljø for demokrati. -

+

Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om «innovatørenes dilemma»: faktumet at store tradisjonelle selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle -trender.[150] Sovende giganter lar ikke bare +trender.[150] Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke springe. Og likevel, hvis banen kun er åpen for -gigantene, så vil det bli alt for lite springing. +gigantene, så vil det bli alt for lite springing.

Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er @@ -6297,7 +6297,7 @@ Du er kanskje ikke overbevist. Det er helt greit. Vi lever i et demokrati, og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere amerikanerne om disse temaene. -

+

I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en mediekampanje som del av «krigen mot narkotika». Kampanjen produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige @@ -6322,7 +6322,7 @@ Naturligvis koster disse annonsene mye penger. Anta at du klarer pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut. Kan du da være sikker på at ditt budskap vil bli hørt? -

+

Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå «kontroversielle» annonser. Annonser sponset av myndighetene anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er @@ -6331,8 +6331,8 @@ det f rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så -ensidig.[151] -

+ensidig.[151] +

Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentrasjonen i media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper @@ -6342,7 +6342,7 @@ kanaler, da er det p noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme hvilke saker resten av oss får høre om. -

10.8. Sammen

+

10.8. Sammen

Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at myndighetene bør «beskytte min eiendom». Som abstrakt ide er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig type som @@ -6406,7 +6406,7 @@ energien til en nasjon i emning—er n kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har -kjent.[152] +kjent.[152]

Det har vært et langt kapittel. Dets poeng kan nå formuleres ganske kort. @@ -6420,7 +6420,7 @@ et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har gjennomg Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av opphavsrettsloven. Ingenting annet. Det var fritt frem for omforminger. -Og i og med at opphavsretten kun gjalt etter registrering, og kun de som +Og i og med at opphavsretten kun gjaldt etter registrering, og kun de som planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom publisering av ikkekommersielle verk også fritt frem.

@@ -6466,7 +6466,7 @@ Temaet her er dermed ikke s eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type «eiendom», og selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle -eiendomsretter[153]) vært utformet for å +eiendomsretter[153]) vært utformet for å balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår @@ -6474,7 +6474,7 @@ tradisjon kontrollerte ikke hele tatt friheten andre hadde til å bygge på å omforme et kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur. -

+

Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av @@ -6506,7 +6506,7 @@ rettigheten som det var, eller var ment opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt. Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat. -


[118] +


[118] Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794, @@ -6514,7 +6514,7 @@ H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti). -

[119] +

[119] Advokater snakker ikke om «eiendom» som en absolutt ting, men @@ -6525,7 +6525,7 @@ i timen. For det beste fors «eiendom» til «advokatspråk», se Bruce Ackerman, Private Property and the Constitution (New Haven: Yale University Press 1977), 26–27. -

[120] +

[120] Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg @@ -6536,7 +6536,7 @@ uttrykkes mer beskjedent. Se Lawrence Lessig Code: And Ot Laws of Cyberspace (New York: Basic Books, 1999): 90–95; Lawrence Lessig, «The New Chicago School,» Journal of Legal Studies, juni 1998. -

[121] +

[121] Noen personer protesterer på denne måten å snakke om «frihet» på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som @@ -6564,8 +6564,8 @@ disse stedene enklere; 42 United States Code, del 12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene -møter. -

[122] +møter. +

[122] Se Geoffrey Smith, «Film vs. Digital: Can Kodak Build a @@ -6573,26 +6573,26 @@ Bridge? av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, «Can Kodak Make Up for Lost Moments?» Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra link #24. -

[123] +

[123] Fred Warshofsky, The Patent Wars (New York: Wiley, 1994), 170–71. -

[124] +

[124] Se for eksempel James Boyle, «A Politics of Intellectual Property: Environmentalism for the Net?» Duke Law Journal 47 (1997): 87. -

[125] +

[125] William W. Crosskey, Politics and the Constitution in the History of the United States (London: Cambridge University Press, 1953), vol. 1, 485–86: «extinguish[ing], by plain implication of `the supreme Law of the Land,' the perpetual rights which authors had, or were supposed by some to have, under the Common Law» -(emphasis added). -

[126] +(emphasis added). +

[126] Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun @@ -6608,7 +6608,7 @@ det overveldende flertall av verker verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere -fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.

[127] +fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.

[127] Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter. For @@ -6619,17 +6619,17 @@ Barbara A. Ringer, Law Institute, 1963), 618. For en nyere og mer fullstendig analyse, se William M. Landes og Richard A. Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,» University of Chicago Law Review -70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer.

[128] +70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer.

[128] -Se Ringer, kap. 9, n. 2.

[129] +Se Ringer, kap. 9, n. 2.

[129] Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,» loc. cit. -

[130] +

[130] Se Thomas Bender og David Sampliner, «Poets, Pirates, and the Creation @@ -6637,19 +6637,19 @@ of American Literature, International Law and Politics 255 (1997), og James Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987). -

[131] +

[131] Jonathan Zittrain, «The Copyright Cage», Legal -Affairs, julu/august 2003,tilgjengelig fra link #26. -

[132] +Affairs, julu/august 2003,tilgjengelig fra link #26. +

[132] Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første grunnlovstillegget) mellom kun «kopier» og avledede verk. Se Jed Rubenfeld, «The Freedom of Imagination: Copyright's Constitutionality,» Yale Law Journal 112 -(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). -

[133] +(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). +

[133] Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven @@ -6662,14 +6662,14 @@ Code, del 112(a). Men antagelsen under gjeldende lov (som regulerer «eksemplarer» 17 United States Code, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en rettighet knyttet til det. -

[134] +

[134] Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så bør vi avvise det. Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi. -

[135] +

[135] Jeg mener ikke «natur» i betydningen at det ikke kunne vært @@ -6677,16 +6677,16 @@ annerledes, men heller at dagens n Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det forblir samme antall kopier. -

[136] +

[136] Se David Lange, «Recognizing the Public Domain», Law and Contemporary Problems 44 (1981): 172–73. -

[137] +

[137] - Ibid. Se også Vaidhyanathan, + Ibid. Se også Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 1–3. -

[138] +

[138] I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel @@ -6696,7 +6696,7 @@ forpliktelsen (og begrensningene for fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte boken. -

[139] +

[139] Se Pamela Samuelson, «Anticircumvention Rules: Threat to Science,» Science 293 (2001): 2028; Brendan @@ -6709,42 +6709,42 @@ Concerns, «Is the RIAA Running Scared?» Salon.com, april 2001; Electronic Frontier Foundation, «Frequently Asked Questions about Felten and USENIX v. RIAA -Legal Case,» tilgjengelig fra link #27. -

[140] +Legal Case,» tilgjengelig fra link #27. +

[140] - Sony Corporation of + Sony Corporation of America v. Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the VCR. See James Lardner, Fast Forward: Hollywood, the Japanese, and the Onslaught of the VCR (New York: W. W. Norton, 1987), -270–71. -

[141] +270–71. +

[141] For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, «Legal Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,» Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal 17 (1997): 651. -

[142] +

[142] FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement -of Senator John McCain).

[143] +of Senator John McCain).

[143] Lynette Holloway, «Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to Slide,» New York Times, 23. desember 2002. -

[144] +

[144] Molly Ivins, «Media Consolidation Must Be Stopped,» Charleston Gazette, 31. mai 2003. -

[145] +

[145] James Fallows, «The Age of Murdoch», Atlantic -Monthly (September 2003): 89. -

[146] +Monthly (September 2003): 89. +

[146] Leonard Hill, «The Axis of Access,» uttalelser ved Weidenbaum @@ -6753,7 +6753,7 @@ St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse tilgjengelig fra link #28; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte uttalelsen, se link #29). -

[147] +

[147] NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media @@ -6762,18 +6762,18 @@ sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and the Consumer Federation of America), available at link #30. Kimmelman quotes Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003. -

[148] +

[148] ibid. -

[149] +

[149] «Barry Diller Takes on Media Deregulation», Now with Bill Moyers, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift tilgjengelig fra link #31. -

[150] +

[150] Clayton M. Christensen, The Innovator's Dilemma: The @@ -6786,10 +6786,10 @@ Policy 14 (1985): 235–51. For a more recent study, see Richard Foster and Sarah Kaplan, Creative Destruction: Why Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to Successfully Transform Them (New York: Currency/Doubleday, -2001).

[151] +2001).

[151] - - Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert + + Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington D.C-området. Comcast avviste reklamen som «mot [deres] regler». Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å @@ -6814,14 +6814,14 @@ disel-busser. Phillip Matier og Andrew Ross, After Muni Rejects Ad,» SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra link #32. Begrunnelsen var at kritikken var «for kontroversiell». -

[152] +

[152] - Siva Vaidhyanathan fanger et lignende + Siva Vaidhyanathan fanger et lignende poeng i hans «fire kapitulasjoner» for åndsverksloven i den digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60. -

[153] +

[153] - Det å demonstrere at alle + Det å demonstrere at alle eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, «The Disintegration of @@ -6831,15 +6831,15 @@ Pennock og John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,

Del III. Nøtter

Kapittel elleve: Fantasifoster

I en velkjent novelle av H. G. Wells, snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og -isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.[154] Dalen er utrolig vakker, med «friskt vann, beiteland, et +isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.[154] Dalen er utrolig vakker, med «friskt vann, beiteland, et jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en velsmakende frukt». Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser dette som en mulighet. «I de blindes rike», forteller han seg selv, «er den enøyde konge». Så han bestemmer seg for å slå -seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge. +seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.

Ting blir ikke helt som han har planlagt. Han forsøker å forklare idéen om -syn til landsbybeboerne. De forstår ikke. Han forteller dem at de er +syn til landsbyboerne. De forstår ikke. Han forteller dem at de er «blind». De mangler et ord for blind. De tror han bare er treg. Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de @@ -6850,10 +6850,10 @@ kan se. La meg v

-Landsbybeboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik) -ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimate målet for -hans hengivenhet, en ung kvinne som for han synes «den vakreste tingen -i hele skapelsen», forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine +Landsbyboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik) ikke +det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimate målet for hans +hengivenhet, en ung kvinne som for han synes «den vakreste tingen i +hele skapelsen», forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine beskrivelser av det han ser «virket for henne å være de mest poetiske av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding @@ -6891,7 +6891,7 @@ skapning med to sett med DNA. DNA-et i blodet kan for eksempel v forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt handling i mordmysterier. «Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …» -

+

Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig. En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to @@ -6926,7 +6926,7 @@ Tower Records er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et -eksemplar fra Tower. +eksemplar fra Tower.

@@ -6953,9 +6953,9 @@ dollar i skader kun p datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten -blitt foreslått eller er allerede gjennomført.[155] +blitt foreslått eller er allerede gjennomført.[155] -

+

Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør @@ -7008,25 +7008,25 @@ og hvordan digitale medier blir distribuert. Dette p som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil -hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.[156] +hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.[156]

I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av «de store plateselskapene». Selskapets holdning i disse saken har nå -endret seg. +endret seg.

Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet. Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe muligheter som kan være svært verdifulle. -


[154] +


[154] H. G. Wells, «The Country of the Blind» (1904, 1911). Se H. G. Wells, The Country of the Blind and Other Stories, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University Press, 1996). -

[155] +

[155] - For an excellent summary, see the + For an excellent summary, see the report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law School, «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» 27 June 2003, available at link #33. Reps. John Conyers @@ -7053,8 +7053,8 @@ and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer identities, see James Collins, «RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to Name Students,» Boston Globe, 8 August 2003, D3, available at link -#36. -

[156] +#36. +

[156] WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital @@ -7079,12 +7079,12 @@ Etter mitt syn er den ikke det. Det er ingen god grunn n at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til eiendomsretten som kalles «immateriell eiendom» er større en den noen gang har vært i vår historie. -

+

Likevel ser ikke «sunn fornuft» det slik. Sunn fornuft er fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres fortsatt. «Piratvirksomhet» avvises fortsatt ukritisk. -

+

Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å @@ -7132,7 +7132,7 @@ kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verker spredt rundt om på Internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er disse verkene antatt å være ulovlig. -

+

Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er @@ -7140,15 +7140,15 @@ tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for er forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse Jordan i kapittel 3 er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage -søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-com;mdash;som +søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-com—som svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en -bot som kun var på 750 millioner dollar.[157] Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan +bot som kun var på 750 millioner dollar.[157] Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere -mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.[158] Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en +mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.[158] Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient? -

+

Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres, eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen @@ -7161,10 +7161,10 @@ var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med -«ulovlig kunst» vært på turné i USA.[159] Hva består deres «ulovlighet» i? I +«ulovlig kunst» vært på turné i USA.[159] Hva består deres «ulovlighet» i? I det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller ettertenksomt. -

+

En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel 10. Men en enda større del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp @@ -7174,7 +7174,7 @@ Internett-leverand som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget forgodtbefinnende. -

+

Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele @@ -7258,7 +7258,7 @@ insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, s regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen. -

+

Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi som jeg beskrev i kapittel 10. Konsekvensen av denne massive trusselen om @@ -7270,19 +7270,19 @@ som ble utformet og utf Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en «kjernefysisk skygge» som har spredt seg over Silicon Vally—har blitt lært. -

+

Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte starten av i The Future of Ideas og som har utviklet seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha spådd. -

+

I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et eksklusivt engasjement fra opphavspersonene. -

+

Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister. @@ -7305,7 +7305,7 @@ ulovlig innhold. Men den muligheten eksisterte b Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte. -

+

Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000 CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet @@ -7315,12 +7315,12 @@ ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til. Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt. -

+

Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det -gjalt den femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren +gjaldt den femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren MP3.com en bot på $118 millioner. MP3.com inngikk så et forlik med den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner. Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere. @@ -7334,7 +7334,7 @@ lovlig i henhold til opphavsretten. Dette s vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig. Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde. -

+

Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk @@ -7343,11 +7343,11 @@ som gir r som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt. -

+

Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets -medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).[160] Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at +medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).[160] Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er @@ -7364,8 +7364,8 @@ BMW-ingeni MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende -MP3-spiller. … [161] -

+MP3-spiller. … [161] +

Dette er verden til mafiaen—fylt med «penger eller livet»-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som @@ -7388,7 +7388,7 @@ ha mye mindre kj nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye mindre kreativitet. -

+

Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om rimelig bruk. Uansett hvor «reell» loven er, så er realisme om effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt @@ -7431,18 +7431,18 @@ innhold. En mindre effektivt. Hvis Internettet gjør det mulig å drive med «piratvirksomhet», så sier denne responsen at vi bør knekke kneskålene på Internettet. -

+

Eksemplene på denne typen lovgiving er mange. På oppfordring fra innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet -eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.[162] Kongressen har allerede lansert forslag om å +eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.[162] Kongressen har allerede lansert forslag om å utforske et påkrevd «kringkastings-flagg» som ville være påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres -datamaskiner.[163] +datamaskiner.[163]

På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden, @@ -7451,10 +7451,10 @@ av teknisk infrastruktur vil alltid v teknologi. Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse kravene. -

+

I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre -til.[164] Argumentet deres var selvsagt ikke +til.[164] Argumentet deres var selvsagt ikke at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.

@@ -7467,11 +7467,11 @@ regulering. Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker til å beseire konkurrenter. -

+

Som jeg beskrev i kapittel 10, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av Jessica Litman i hennes bok Digital -Copyright,[165], så er i det +Copyright,[165], så er i det store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier dukker opp, slik kapittel 10 forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller @@ -7484,12 +7484,12 @@ til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.

-Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.[166] Det har vært speilet i responsen som Kongressen har +Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.[166] Det har vært speilet i responsen som Kongressen har truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene -her.[167] Men det er et eksempel som +her.[167] Men det er et eksempel som inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddingen av Internettradio. -

+

@@ -7530,7 +7530,7 @@ hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsf til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn på denne nye formen for radio. -

+

@@ -7552,11 +7552,11 @@ instrumentet for massekommunikasjon ved Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å -kaste lenkene sine.[168] +kaste lenkene sine.[168]

Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til -«*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving»[169] å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien. +«*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving»[169] å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.

Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio. Og også denne gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet @@ -7564,7 +7564,7 @@ Internettradioer. Den eneste begrensningen for Internettradio er de som blir pålagt av lovverket. Åndsverkloven er en slik lov. Så det første spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre Internettradio? -

+

Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed @@ -7581,9 +7581,9 @@ Den finansielle belastningen er ikke liten. Slik jussprofessor William Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne -radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.[170] En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet +radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.[170] En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp. -

+

Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler, måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle inn følgende informasjon for hver eneste @@ -7639,7 +7639,7 @@ tidssone der signalet ble mottatt (bruker); unik bruker-identifikator;

  • landet til brukeren som mottok sendingene. -

    • +

    Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den @@ -7651,7 +7651,7 @@ Hvorfor er det slik? Hva rettferdiggj noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte kunstnere mot piratvirksomhet? -

    +

    I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket åpenbart for alle på den tiden. Slik Alex Alben, visepresident for *Public Policy* ved Real Networks, fortalte meg, @@ -7666,12 +7666,12 @@ med en rate som er s Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …» -

    +

    Og RIAA-eksperten svarte, «Vel, vår modell er ikke for en industri med tusenvis av webcastere. Vi tror det bør bli en industri med, du vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et stabilt og forutsigbart marked.» (min utheving.) -

    +

    Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker @@ -7679,7 +7679,7 @@ smerte for eldre tiders dinosaurer. Ingen, hverken p venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe effektivt for å hindre det. -

    12.3. Skader borgere

    +

    12.3. Skader borgere

    For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig. @@ -7692,7 +7692,7 @@ borgerne og svekker respekten for loven. Krigen som føres i dag er en forbudskrig. Og som enhver forbudskrig, er den rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. I følge The New York Times, lastet 43 millioner amerikanere -ned musikk i mai 2002.[171] I følge RIAA er +ned musikk i mai 2002.[171] I følge RIAA er oppførselen til disse 43 millionene amerikanere til forbrytere. Vi har dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle. Mens RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som @@ -7711,7 +7711,7 @@ alle pengene han hadde i verden (12 søksmålet. Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer—inkludert en tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel -dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.[172] Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid +dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.[172] Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske enkelt inngå forlik. (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.) Vårt @@ -7719,7 +7719,7 @@ rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter. Det er en forlegenhet for vår tradisjon. Og konsekvensen er at vårt rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse enhver rettighet som de er i mot. -

    +

    Forbudskriger er ikke noe nytt i USA. Denne er bare noe mer ekstrem enn noen annet vi har sett tidligere. Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år. @@ -7727,17 +7727,17 @@ Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå. Amerikanere drakk akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem -kriminelle.[173] Vi har satt igang en krig +kriminelle.[173] Vi har satt igang en krig mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som -7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.[174] dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14 +7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.[174] dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14 prosent av befolkningen. Vi regulerer biler til et nivå der det store flertall av amerikanere bryter loven hver dag. Vi har et så komplekst skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser -regelmessig.[175] Vi er stolte over å leve i +regelmessig.[175] Vi er stolte over å leve i et «fritt samfunn», men en endeløs rekke av vanlig oppførsel er regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av amerikanere regelmessig en eller annen lov. -

    +

    Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser. Det er et spesielt fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter om viktigheten av «etikk». Som min kollega Charlie Nesson @@ -7813,7 +7813,7 @@ datamaskinharddisk. Faktisk gikk Apple Corporation s at denne «friheten» var en rettighet: I en serie reklamefilmer gikk Apple god for «ripp, miks, brenn»-mulighetene til digitale teknologier. -

    +

    Denne «bruken» av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller @@ -7843,7 +7843,7 @@ Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst «digitalt rettighetsstyringssystem». -

    +

    Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares. Men hva hvis det @@ -7880,7 +7880,7 @@ Det er forst hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur. -

    +

    Det er et annet aspekt ved denne skaden som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra enhver forbudskrig. Som advokaten Fred von Lohmann i Elektronisk @@ -7888,7 +7888,7 @@ forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den sakden» som «oppstår hver gang en gjør en stor andel av befolkningen til kriminelle». Dette er den utilsiktede skaden til borgerrettighetene generelt. -

    +

    «Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter», forklarer von Lohmann,

    @@ -7921,12 +7921,12 @@ har sett er de potensielle skadene fra slike s families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse -familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.[176] +familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.[176]

    Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert -for å spore Napster-brukere.[177] Ved å +for å spore Napster-brukere.[177] Ved å bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av disse MP3-ene vil ha samme «fingerprint». @@ -7940,10 +7940,10 @@ universitetsnettet ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en «kriminell». Og i henhold til de reglene som universiteter er -i gang med å rulle ut,[178] så kan din +i gang med å rulle ut,[178] så kan din datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen tilfeller bli utvist. -

    +

    Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde @@ -7977,15 +7977,15 @@ m anses å være «kriminelle», hvem er det da som er skurken? Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår? -


    [157] +


    [157] Se Lynne W. Jeter, Disconnected: Deceit and Betrayal at WorldCom (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204; for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, «MCI Wins U.S. District Court Approval for SEC Settlement» (7. juli 2003), tilgjengelig fra link -#37. -

    [158] +#37. +

    [158] Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en oversikt, se Tanya Albert, «Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,' @@ -7994,8 +7994,8 @@ Say Tort Reformers «Senate Turns Back Malpractice Caps», CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra link #39. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de -siste månedene. -

    [159] +siste månedene. +

    [159] @@ -8003,7 +8003,7 @@ Se Danit Lidor, Wired, 7. juli 2003, tilgjengelig fra link #40. For en oversikt over utstillingen, se link #41. -

    [160] +

    [160] Se Joseph Menn, «Universal, EMI Sue Napster Investor,» @@ -8013,33 +8013,33 @@ Brown, 1. juni 2001, tilgjengelig fra link #42. Se også Jon Healey, «Online Music Services Besieged,» Los Angeles Times, 28. mai 2001. -

    [161] +

    [161] Rafe Needleman, «Driving in Cars with MP3s», Business 2.0, 16. juni 2003, tilgjengelig via link #43. Jeg er takknemlig til -Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. -

    [162] +Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. +

    [162] «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law School (2003), 33–35, tilgjengelig fra link #44. -

    [163] +

    [163] GartnerG2, 26–27. -

    [164] +

    [164] Se David McGuire, «Tech Execs Square Off Over Piracy,» Newsbytes, februar 2002 (Entertainment). -

    [165] +

    [165] Jessica Litman, Digital Copyright (Amherst, N.Y.: -Prometheus Books, 2001). - -

    [166] +Prometheus Books, 2001). + +

    [166] - Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket + Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket finnes i Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA) mot Diamond Multimedia Systems, 180 F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde @@ -8053,9 +8053,9 @@ omr 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd. -

    [167] +

    [167] - I juli 2002 introduserte for eksempel representant + I juli 2002 introduserte for eksempel representant Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe @@ -8068,15 +8068,15 @@ Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se GartnerG2, «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra link #44. -

    [168] +

    [168] Lessing, 239. -

    [169] +

    [169] Ibid., 229. -

    [170] +

    [170] This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by @@ -8092,40 +8092,40 @@ these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes, this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but, absent the play of powerful interests, that could have been done in a -media-neutral way.» - -

    [171] +media-neutral way.» + +

    [171] Mike Graziano og Lee Rainie, «The Music Downloading Deluge,» Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra link #46. The Pew Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001. -

    [172] +

    [172] Alex Pham, «The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA Case,» Los Angeles Times, 10. september 2003, Business. -

    [173] +

    [173] Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, «Alcohol Consumption During Prohibition,» American Economic Review 81, no. 2 (1991): 242. -

    [174] +

    [174] Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk). -

    [175] +

    [175] Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, «Tax Compliance,» Journal of Economic Literature 36 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket). -

    [176] +

    [176] See Frank Ahrens, «RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single @@ -8140,12 +8140,12 @@ September 2003, 4D; John Schwartz, Snoop Fan, Either,» New York Times, 25 September 2003, C1; Margo Varadi, «Is Brianna a Criminal?» Toronto Star, 18 September 2003, P7. -

    [177] +

    [177] Se Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information Age», tilgjengelig fra link #49. -

    [178] +

    [178] See Jeff Adler, «Cambridge: On Campus, Pirates Are Not @@ -8222,7 +8222,7 @@ Hawthorne noe mer interessant enn tidligere. Men Eldreds eksperiment ga opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis tilgjengelig. -

    +

    Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan @@ -8231,7 +8231,7 @@ avledede verk fra disse allemannseide verkene. P gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag. -

    +

    Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som Disneys. Hawthornes Scarlet Letter hadde falt i det fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter @@ -8242,7 +8242,7 @@ og gj ((Askepott) og noen ganger uten (Ringeren i Notre Dame, Treasure Planet). Disse er alle kommersielle publiseringer av verk i det fri. -

    +

    Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne @@ -8251,8 +8251,8 @@ loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den «ikkekommersielle utgiverindustrien», hvilket før Internettet var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale kall. Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og -grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.[179] -

    +grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.[179] +

    Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen New Hampshire av Robert Frost falle i det fri. Eldred ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men @@ -8263,14 +8263,14 @@ sin samling f falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i det fri i samme periode. -

    +

    Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som i følge hans enke Mari Bony mente at «opphavsretten bør vare -evig».[180] -

    +evig».[180] +

    Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på @@ -8278,7 +8278,7 @@ grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer. -

    +

    Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene aldri fokuserer på «Fremskritts-bestemmelsen» av grunnloven, så @@ -8288,7 +8288,7 @@ du vet sier grunnloven f Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter til sine … skrifter. … -

    +

    Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at @@ -8299,7 +8299,7 @@ krig ganske spesifikke—ved å «sikre» «eksklusive rettigheter» (det vil si opphavsretten) «i et begrenset tidsrom». -

    +

    I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis @@ -8309,7 +8309,7 @@ ha noen praktisk effekt. Hvis kongressen hadde myndighet til vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid «på avbetaling» som professor Peter Jaszi så pent formulerte det. -

    +

    Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens @@ -8401,11 +8401,11 @@ opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene -bidrag.[181] RIAA og MPAA er estimert å ha +bidrag.[181] RIAA og MPAA er estimert å ha brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer -enn $200 000 i kampanjebidrag.[182] +enn $200 000 i kampanjebidrag.[182] Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i -gjenvelgelseskampaner den perioden.[183] +gjenvelgelseskampaner den perioden.[183]

    Forfatningsrett er ikke uvitende om det @@ -8417,7 +8417,7 @@ av v utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig rav om at vernetiden skulle være «begrenset». Hvis de kunne utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen. -

    +

    Det var også min vurdering at denne høyesteretten ikke ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som @@ -8440,7 +8440,7 @@ grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala, påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense. -

    +

    Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det i United States mot Lopez. Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket @@ -8454,17 +8454,17 @@ mellomstatlig handel. Staten sa at H etterprøve kongressen.

    «Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens -argumenter,» skrev høyesterettsjustitiariusen.[184] Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel +argumenter,» skrev høyesterettsjustitiariusen.[184] Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i Lopez ble bekreftet fire år senere i United States mot -Morrison.[185] +Morrison.[185]

    Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for -Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.[186] Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen, -bør prinsippe føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en +Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.[186] Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen, +bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en eksisternede vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid, så finnes det intet «stopp-punkt» for Kongressens myndighet over vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det er en slik grense. @@ -8483,10 +8483,10 @@ mot opphavet høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere. -

    +

    La oss nå ta et øyeblikks pause for å -være sikker påt vi forstår hva argumentet i Eldred -ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begresning på +være sikker på at vi forstår hva argumentet i Eldred +ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet. Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags piratvirksomhet—røving av allemannseiet. Da Robert Frost skrev sine @@ -8499,15 +8499,15 @@ akt lobbyeringspenger—til å få tjue års forlengelse av monopolet. Denne forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet. Eric Eldred sloss mot piratvirksomhet som påvirker oss alle. -

    +

    Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I skrivet de sendt til Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke -var noe annet enn «lovlig piratvirksomhet».[187] Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater +var noe annet enn «lovlig piratvirksomhet».[187] Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en piratkodeks.

    -Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begresninger på +Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av vår kultur. Likevel, som Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at @@ -8532,7 +8532,7 @@ p prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven -utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.[188] +utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.[188]

    @@ -8542,7 +8542,7 @@ forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide. I tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre? -

    +

    Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du @@ -8602,7 +8602,7 @@ eiendomseieren, s Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative arbeider er mye mer alvorlig. -

    +

    Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun @@ -8611,7 +8611,7 @@ i det fri. Men hadde det ikke v begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et estimat, «har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og -50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.»[189] +50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.»[189]

    Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten @@ -8632,7 +8632,7 @@ filmhistorien har kostnaden med teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times -8-millimeterfilm.[190] +8-millimeterfilm.[190]

    Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den @@ -8664,7 +8664,7 @@ disse kostnadene. Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før opphavsretten løper ut. -

    +

    Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene @@ -8769,7 +8769,7 @@ mener rollen til et bibliotek er st rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss. -

    +

    Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at @@ -8777,7 +8777,7 @@ markedet ikke gj friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6 -prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.[191] +prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.[191]

    I januar 1999 anla vi sak på vegne av @@ -8809,7 +8809,7 @@ Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der domstolen vil samles «en banc» for å ta opp saken. -

    +

    Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i @@ -8841,7 +8841,7 @@ Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne v burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil at vi ikke vant. -

    +

    Feilen ble gjort tidlig, skjønt det ble først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær @@ -8850,7 +8850,7 @@ flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken. -

    +

    Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli @@ -8902,7 +8902,7 @@ vi derfor troverdige fordi de var rike og berømte, men fordi dem, samlet sett, demonstrerte at denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens politiske syn. -

    +

    Det første steget skjedde helt av seg selv. Organisasjonen til Phyllis Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen. Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en @@ -8922,7 +8922,7 @@ kjernekravet i H opphavsretten, så fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette vernetiden. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og konservativ dommer, Dommer Sentelle. -

    +

    I høyesteretten var skrivene som støttet vår side så ulike som de kunne bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk skriv fra Free Software @@ -8933,17 +8933,17 @@ F skriv fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen. Og naturligvis var det et skriv fra Ørneforumet, som gjentok og styrket deres argument. -

    +

    Disse skrivene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det juridiske argumentet var det en rekke kraftige skriv fra biblioteker og arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen. -

    +

    Men to skriv fanget argumentet best. Et fremmet argumentet jeg allerede har beskrevet: Et skriv fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne. Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart. -

    +

    Skrivet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman, Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere @@ -8953,18 +8953,20 @@ vernetiden for eksisterende opphavsrett ville Slik utvidelse var intet mer enn å «ta inn renter»— det fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på villspor. -

    - -The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to -write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from -the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three -lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a -lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional -history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending -individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued -many cases in the Court, and who had advised us early on about a First -Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried. -

    +

    + +Den samme innsats for balanse ble reflektert i den juridiske gruppen vi +samlet for å forfatte våre skriv i saken. Advokatene fra Jones Day hadde +vært med oss fra starten. Men når saken kom til Høyesteretten la vi til tre +advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen. Den ene +var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen som +hadde laget konstitusjonell historie med en serie banebrytende seire i +Høysterett i sitt forsvar av individuelle rettigheter. Den andre var min +kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange +saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første +grunnlovstillegg-strategi. Til sist, tidligere statsadvokat (*solicitor +general*) Charles Fried. +

    Fried var en spesiell seier for vår side. Annen hver tidligere statsadvokat (*solicitor general*) var hyret inn av den andre siden for å forsvare Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede @@ -8988,16 +8990,16 @@ makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten f var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde hva med innhold de ønsket å kontrollere. -

    +

    Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å -«forherlige narkotika og skape pornografi».[192] Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som +«forherlige narkotika og skape pornografi».[192] Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som forsvarte sin «beskyttelse» av verkene til George Gershwin. De avviste for eksempel å lisensiere ut Progy and Bess -til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.[193] Det er deres syn på hvordan denne delen av +til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.[193] Det er deres syn på hvordan denne delen av amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å effektuere denne kontrollen.

    @@ -9022,7 +9024,7 @@ opphavsretten, om hvem som hadde lov til Mellom februar og oktober gjorde jeg lite ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte jeg strategien tidlig. -

    +

    Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi «de konservative». Den andre kalte vi «resten». De konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor, @@ -9031,7 +9033,7 @@ konsistente i støttet Lopez/Morrison-rekken av saker som sa at en nummerert myndighet måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens myndighet hadde begrensninger. -

    +

    Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense Kongressens myndighet. Disse fire — dommer Stevens, dommer Souter, @@ -9052,14 +9054,14 @@ immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendoms-stykke. Vi forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det Kongressen ønsket ikke ga mening. -

    +

    Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende utvidelsene. -

    +

    Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens. Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at @@ -9126,7 +9128,7 @@ begrensing. Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den sentrale idéen. -

    +

    En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran @@ -9138,15 +9140,16 @@ ikke v konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen sjanse til å vinne.» -

    -He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't -understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right -thing—not because of politics but because it was right. As a law -professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the -right thing—not because of politics but because it is right. As I -listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his -point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough. Let the -politicians learn to see that it was also good. +

    +Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg, +men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en *clerk* hadde jeg sett +dommerne gjøre det riktige — ikke på grunn av politikk, men fordi det +var riktig. Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine +studenter at denne domstolen gjør det som er riktig — ikke på grunn av +politikk, men fordi det var riktig. Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige +bønn (*plea for passion*) om politisk press, forsto jeg poenget og forkastet +det. Vårt argument var riktig. Det var nok. La politikerne lære at det +også var godt.

    Natten før argumentasjonen begynte en kø @@ -9172,7 +9175,7 @@ Da h begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i Kongressens makt. Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg, og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense. -

    +

    Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.

    @@ -9207,7 +9210,7 @@ den empiriske antagelsen om dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i opphavsrettsloven. -

    +

    Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det @@ -9231,9 +9234,9 @@ lov til Hr. Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres i med vanlig analyse av det første -grunnlovstilleg eller med korrekt lesning av begresningene som er bygd inn i -opphavsrettsbestemmelsen. -

    +grunnlovstilleg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn +i opphavsrettsbestemmelsen. +

    Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag. For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte regjeringsadvokat Olson, @@ -9297,7 +9300,7 @@ prinsippet i denne saken fra prinsippet i Lopez. Jeg fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens domsavsigelse. -

    +

    @@ -9330,7 +9333,7 @@ sa jeg hatet i starten: Jeg hadde feilet i var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil respektere, så er det systemet vi har. -

    +

    Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens. Stevens *opinion* var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av @@ -9340,13 +9343,13 @@ denne parallellen — uten Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens påstand stå ubesvart. -

    +

    Dommer breyers *opinion*, kanskje den beste *opinion* han noensinne har skrevet, var uavhengig av Konstitusjonen. Han argumenterte med at vernetiden i opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var -uten begresning. Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga +uten begrensning. Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga opphavsretten en forfatter 99,8 prosent av verdien for en uendelig vernetid. Breyer sa vi tok feil, at det faktiske tallet var 99,9997 prosent av en uendelig vernetid. Uansett var poenget klart: Hvis Konstitusjonen sa @@ -9363,7 +9366,7 @@ Sentelle. Det var Hamlet uten prinsen. Tap gir depresjon. De sier det er et sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger. -

    +

    Det var først sinne mot de fem «Konservative». Det ville vært en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i Lopez ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg @@ -9393,7 +9396,7 @@ begrunnelse som var konsisten med deres egne prinsipper. Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til loven slik den er. -

    +

    De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt. De fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken kunne @@ -9420,7 +9423,7 @@ overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt fors nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den lidenskapen jeg hadde brukt andre steder. Det var ikke på et slikt grunnlag en domstol skulle avgjøre saken. -

    +

    Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig? Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles Fried? Eller Kathleen Sullivan? @@ -9436,7 +9439,7 @@ i liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten følelser, så hadde jeg overbevist dem. -

    +

    Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å @@ -9476,8 +9479,8 @@ morsomme tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden (Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”). Tekstlinjen om «mektig og rik» er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik -ut. -

    Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie

    Tom the Dancing Bug-tegneserie

    +ut. +

    Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie

    Tom the Dancing Bug-tegneserie

    Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et sitat fra New York Times. At «det store eksperimentet» vi kaller «allemannseie» er over? Når @@ -9486,9 +9489,9 @@ grunnloven grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det. -


    [179] +


    [179] - Det er en parallell her til + Det er en parallell her til pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger @@ -9502,41 +9505,41 @@ myndighet. Det samme poenget kan sies utgivere etter at Internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte -ikkekommersielle pornografer.

    [180] +ikkekommersielle pornografer.

    [180] - Hele teksten er: «Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i + Hele teksten er: «Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se på i neste periode.» 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998). -

    [181] +

    [181] Associated Press, «Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years», Chicago Tribune, 17. oktober 1998, 22. -

    [182] +

    [182] Se Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information Age», tilgjengelig fra link #49. -

    [183] +

    [183] Alan K. Ota, «Disney in Washington: The Mouse That Roars», Congressional Quarterly This Week, 8. august 1990, tilgjengelig fra link #50. -

    [184] +

    [184] United States mot Lopez, 514 U.S. 549, 564 (1995). -

    [185] +

    [185] United States mot Morrison, 529 U.S. 598 (2000). -

    [186] +

    [186] If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries @@ -9548,19 +9551,19 @@ the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's interpretation would allow the government unending power to regulate copyrights—the limitation to «limited times» notwithstanding. -

    [187] +

    [187] Orientering fra Nashvillesangforfatterforening, Eldred mot Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra link #51. -

    [188] +

    [188] Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, Eldred mot Ashcroft, 7, tilgjengelig fra link #52. -

    [189] +

    [189] Se David G. Savage, «High Court Scene of Showdown on Copyright @@ -9568,7 +9571,7 @@ Law David Streitfeld, «Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension», Orlando Sentinel Tribune, 9. oktober 2002. -

    [190] +

    [190] Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the @@ -9577,18 +9580,18 @@ v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618), 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the Internet Archive, Eldred v. Ashcroft, available at link #53. -

    [191] +

    [191] Jason Schultz, «The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory», 20 December 2002, tilgjengelig fra link #54. -

    [192] +

    [192] Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19. -

    [193] +

    [193] Dinitia Smith, «Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse @@ -9603,7 +9606,7 @@ at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet opp datamaskinen og skrev en kronikk. -

    +

    Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom @@ -9631,7 +9634,7 @@ tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gj tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet, slipp innholdet fri. -

    +

    Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet @@ -9650,11 +9653,11 @@ blokkerende vanskelig tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor opphavsrettseierene kan identifiseres. -

    +

    Som jeg beskrev i kapittel 10 ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav -før opphavsretten ble innvilget.[194] +før opphavsretten ble innvilget.[194] Europeerne sies å anse opphavsrett som en «naturlig rettighet». Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at @@ -9668,7 +9671,7 @@ absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre «Walt Disney-kreativtet» er fjernet når det ikke er noen enkel måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det. -

    +

    Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i 1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk @@ -9731,7 +9734,7 @@ Og p av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre, -advokat-transaksjoner trer inn i stedet. +advokat-transaksjoner trer inn i stedet.

    Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke @@ -9783,13 +9786,13 @@ ettklikks-registrering, femti historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle i det fri etter femti år. Hva tror du? -

    +

    Da Steve Forbes støttet idéen, begynte enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første skrittet. -

    +

    En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av @@ -9861,7 +9864,7 @@ problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, s forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden. -

    +

    Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær @@ -9895,7 +9898,7 @@ allemannseiet knyttet til Internettet p På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape med den og dele sine egne kreasjoner. -

    +

    Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige @@ -9909,9 +9912,9 @@ Internettet. Konsekvensene vil v «tillatelses-samfunn». Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden. -


    [194] +


    [194] - Until the 1908 Berlin Act of the + Until the 1908 Berlin Act of the Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting @@ -9948,7 +9951,7 @@ av dem $25 afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere: $15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig -utilgjengelig.[195] +utilgjengelig.[195]

    @@ -9981,12 +9984,12 @@ en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren. For eksempel, hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika fra India. Dette kalles «parallellimport» og er generelt tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den -europeiske union.[196] -

    +europeiske union.[196] +

    Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som International Intellectual Property Association karakteriserte det, «Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate -tvungen lisensiering eller parallellimport»[197] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant +tvungen lisensiering eller parallellimport»[197] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti @@ -9997,8 +10000,8 @@ ved patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i -Sør-Afrika.[198] -

    +Sør-Afrika.[198] +

    Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr @@ -10024,12 +10027,12 @@ selskapene betydelig.

    I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om -eiendoms ukrenkelighet.[199] Det var på +eiendoms ukrenkelighet.[199] Det var på grunn av at «intellektuell eiendom» ville bli krenket at disse medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om viktigheten av «intellektuell eiendom» som fikk disse myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS. -

    +

    La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15 @@ -10067,7 +10070,7 @@ strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles «immaterielle rettigheter». -

    +

    Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet? @@ -10082,14 +10085,14 @@ medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og patentpolitikken i denne forstand vært balansert. -

    +

    Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte. -

    +

    En enkel idé blender oss, og under dekke av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt @@ -10114,11 +10117,11 @@ innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en «perfekt storm» for fri kultur. -

    +

    I august 2003 brøt en kamp ut i USA om en avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et -møte.[200] På forespørsel fra en lang rekke +møte.[200] På forespørsel fra en lang rekke med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for felleskapet». Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder @@ -10136,7 +10139,7 @@ Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte «åpen kildekode og fri programvare». -

    +

    Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter @@ -10144,7 +10147,7 @@ balansert med avtaler om begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.

    Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen -ideell.[201] Prosjektene innenfor temaet var +ideell.[201] Prosjektene innenfor temaet var både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som @@ -10175,7 +10178,7 @@ S så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed møtet om «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape fellesgoder» virker å passe perfekt for WIPOs agenda. -

    +

    Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall blant lobbyister. Dette prosjektet er «åpen kildekode og fri programvare». Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om @@ -10186,7 +10189,7 @@ Microsofts programvare. Og internasjonalt har mange myndigheter begynt utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i stedet for «proprietær programvare», til sine egne interne behov. -

    +

    Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av @@ -10195,8 +10198,8 @@ grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest ber biten av «fri programvare»—og IBM er helt klart en kommersiell aktør. Dermed er det å støtte «fri programvare» ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte -å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.[202] -

    +å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.[202] +

    Mer viktig for våre formål, er at å støtte «åpen kildekode og fri programvare» ikke er å motsette seg opphavsrett. «Åpen @@ -10213,14 +10216,14 @@ opphavsrett r programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft. -

    +

    Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I følge Jonathan Krim i Washington Post, lyktes Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et -slikt møte.[203] Og uten støtte fra USA ble +slikt møte.[203] Og uten støtte fra USA ble møtet avlyst.

    Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne @@ -10228,7 +10231,7 @@ interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet. -

    +

    Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at @@ -10237,9 +10240,9 @@ internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at sagt, «Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til WIPO.» -

    +

    Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer. -

    +

    For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den immaterielle retten kalt «opphavsrett». Uten den vil @@ -10248,7 +10251,7 @@ at de å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter. -

    +

    For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å «fremme» immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke @@ -10260,7 +10263,7 @@ balansen. Men at det skulle v medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internettets protokoller hadde vært patentert? -

    +

    For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres @@ -10290,19 +10293,19 @@ sikre at landeier i systemet ikke svekke f og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen. -

    +

    Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget -vi nå gjør om immaterielle rettigheter.[204] +vi nå gjør om immaterielle rettigheter.[204] Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være fritt eller føydalt. Trenden er mot det føydale. -

    +

    Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev, -

    +

    George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være («målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den @@ -10321,7 +10324,7 @@ avsl illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.) -

    +

    Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden skulle «målet» til myndighetene være «å fremme den @@ -10352,7 +10355,7 @@ for mesteparten av vår historie—fri kultur.

    Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart. -

    +

    Det finnes øyeblikk av håp i denne kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det @@ -10398,13 +10401,13 @@ evnen til

    Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet for våre tragedie. -

    +

    Mens jeg skriver disse avsluttende ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre -individer.[205] Eminem har nettopp blitt -saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.[206] Historien om hvordan Bob Dylan har +individer.[205] Eminem har nettopp blitt +saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.[206] Historien om hvordan Bob Dylan har «stjålet» fra en japansk forfatter har nettopp gått verden -over.[207] En på innsiden i +over.[207] En på innsiden i Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer «en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn @@ -10414,14 +10417,14 @@ med advokater for snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker en datamaskin for å dele innhold. -

    +

    I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil bygge opp et «kreativt arkiv» som britiske borgere kan laste -ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.[208] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i +ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.[208] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske -landet.[209] Jeg har fortalt en mørk +landet.[209] Jeg har fortalt en mørk historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet. Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki. Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister @@ -10435,7 +10438,7 @@ snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert. -


    [195] +


    [195] Commission on Intellectual Property Rights, «Final Report: Integrating Intellectual Property Rights and Development Policy» (London, 2002), @@ -10443,12 +10446,12 @@ tilgjengelig fra

    [196] +

    [196] Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003), -37. -

    [197] +37. +

    [197] International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent @@ -10459,13 +10462,13 @@ account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22 July 1999), 150–57 (statement of James Love). -

    [198] +

    [198] International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en rapport forberedt for the World Intellectual Property -Organization (Washington, D.C., 2000), 15.

    [199] +Organization (Washington, D.C., 2000), 15.

    [199] @@ -10482,7 +10485,7 @@ the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,» Widener Law Symposium Journal (Spring 2001): 175. -

    [200] +

    [200] Jonathan Krim, «The Quiet War over Open-Source», Washington Post, august 2003, E1, tilgjengelig fra @@ -10493,10 +10496,10 @@ tilgjengelig fra «U.S. Official Opposes `Open Source' Talks at WIPO», National Journal's Technology Daily, 19. august 2003, tilgjengelig fra link #61. -

    [201] +

    [201] Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet. -

    [202] +

    [202] Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer @@ -10513,15 +10516,15 @@ Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra The Commercial Software Model, diskusjon ved New York University Stern School of Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra link #63. -

    [203] +

    [203] Krim, «The Quiet War over Open-Source», tilgjengelig fra link #64. -

    [204] +

    [204] Se Drahos with Braithwaite, Information Feudalism, -210–20. -

    [205] +210–20. +

    [205] John Borland, «RIAA Sues 261 File Swappers», CNET News.com, @@ -10536,23 +10539,23 @@ Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants Washington Post, 10. september 2003, E1; Katie Dean, «Schoolgirl Settles with RIAA», Wired News, 10. september 2003, tilgjengelig fra link #67. -

    [206] +

    [206] Jon Wiederhorn, «Eminem Gets Sued … by a Little Old Lady», mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra link #68. -

    [207] +

    [207] Kenji Hall, Associated Press, «Japanese Book May Be Inspiration for Dylan Songs», Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra link #69. -

    [208] +

    [208] «BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public», pressemelding fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra link #70. -

    [209] +

    [209] «Creative Commons and Brazil», Creative Commons Weblog, @@ -10620,7 +10623,7 @@ og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig st omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. «Klipp og lim»-verden som definerer Internettet i dag vil bli en «skaff tillatelse til å klippe og lime»-verden som er en skapers mareritt. -

    +

    Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken «alle rettigheter reservert» eller «ingen rettigheter reservert» men «noen rettigheter reservert»—og @@ -10653,7 +10656,7 @@ oss av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter «privatlivet» i det offentlige rom) og mange plasser ikke av normer (kikking og sladder er bare morro), men i stedet fra kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere. -

    +

    Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet @@ -10663,7 +10666,7 @@ hvordan informasjonskapsler fungerer p inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed forsvinner også ethvert «personvern» som var beskyttet av denne friksjonen. -

    +

    Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk bør ha «retten» til å bla igjennom et bibliotek uten at @@ -10672,18 +10675,18 @@ venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte personvernet fra tidligere tider. -

    +

    Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å definere «personvern» på Internettet. Det er erkjennelsen om at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om -lover som gjør det friksjonen gjorde.[210] +lover som gjør det friksjonen gjorde.[210] Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var gitt som utgangspunkt. -

    +

    En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og @@ -10723,13 +10726,13 @@ Dermed begynte praksisen med propriet fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket. -

    +

    Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som «Linux»-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å -produsere GNU/Linux-operativsystemet. - +produsere GNU/Linux-operativsystemet. +

    Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free @@ -10746,11 +10749,11 @@ var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært passivt garantert. -

    +

    Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og vitenskapelige tidsskrifter blir produsert. -

    +

    Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til @@ -10764,7 +10767,7 @@ h til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester. -

    +

    Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært @@ -10772,7 +10775,7 @@ enig, hvilket er det som gj blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie, så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale som ikke er allemannseie. -

    +

    Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement? @@ -10794,7 +10797,7 @@ frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt tidligere. -

    +

    Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige @@ -10806,7 +10809,7 @@ fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, s offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig. PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket. -

    +

    Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de @@ -10814,10 +10817,10 @@ tradisjonelle forlagene og deres innsats for eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og vitenskap. -

    16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

    +

    16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

    Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi. -

    +

    Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford University. Selskapets mål er å bygge et lag av @@ -10863,7 +10866,7 @@ lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å gjenopprette allemannseiet. -

    +

    Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike @@ -10874,7 +10877,7 @@ av konsumenter og produsenter av innhold («innholds-kondusenter», som advokat Mia Garlick kaller dem) som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet. -

    +

    Målet er ikke å sloss mot «alle rettigheter reservert»-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser @@ -10907,7 +10910,7 @@ Faktisk st Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var en total suksess. -

    +

    Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner, @@ -10917,7 +10920,7 @@ gjengelig p utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg, steg også bruktprisen på boken. -

    +

    Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre @@ -10930,7 +10933,7 @@ hele innholdet tilgjengelig for andre. P Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample musikken til andre, har uttalt at han ikke «tillater» Public Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så -høy[211]), slipper disse artistene innhold +høy[211]), slipper disse artistene innhold ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form for kreativitet kan vokse.

    @@ -10966,7 +10969,7 @@ opphavsretten. Den utfyller den. Dets m til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere. -

    16.2. Dem, snart

    +

    16.2. Dem, snart

    Vi vil ikke vinne tilbake en fri kultur kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og @@ -11014,7 +11017,7 @@ regler, et n på vår fortid. Og dermed tvinger fraværet av formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.

    -Loven burde derfor endre dette kravet[212]—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle +Loven burde derfor endre dette kravet[212]—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.

    @@ -11094,7 +11097,7 @@ at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, s konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han -ikke gir tillatelse.[213] Meningen til et +ikke gir tillatelse.[213] Meningen til et umerket verk ville dermed være «bruk med mindre noen klager». Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon @@ -11106,7 +11109,7 @@ systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold som har vært utviklet av andre. -

    +

    For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å merke CDer, så ville den foreslå dette til opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor @@ -11144,7 +11147,7 @@ vernetid, tildelt i fem Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte Eldred mot Ashcroft ble forslaget enda mer radikalt. The Economist anbefalte -et forslag om fjorten års vernetid.[214] +et forslag om fjorten års vernetid.[214] Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.

    Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten @@ -11176,7 +11179,7 @@ klar og aktiv «rimelig bruk» og «idé/uttrykk» mindre nødvendig å håndtere. -

  • +

  • Hold det i live: En bør være nødt til å fornye opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang, @@ -11184,7 +11187,7 @@ s ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om -pensjon.[215] Hvis vi belaster veteraner med +pensjon.[215] Hvis vi belaster veteraner med så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.

  • @@ -11214,7 +11217,7 @@ Uten tvil vil ekstremistene kalle disse id enn vernetiden under Richard Nixon. hvor «radikalt» kan det være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president? -

    • 16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

    +

    16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

    Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt @@ -11229,17 +11232,17 @@ pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig n forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut den filmen, selv om den filmen ikke er «min skrift». -

    +

    Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere -oversettelser og dramatiseringer av et verk.[216] Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden +oversettelser og dramatiseringer av et verk.[216] Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste dommere, dommer Benjamin Kaplan.

    Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt -idéer og uttrykk.[217] +idéer og uttrykk.[217]

    Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området, og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening. @@ -11254,7 +11257,7 @@ roman (eller i det minste er jeg villig til det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at -det kreative arbeidet er ferdig. +det kreative arbeidet er ferdig.

    Omfang: På samme måte bør omfanget for avledede verker snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er @@ -11267,7 +11270,7 @@ hvor grensene g teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen. Den kveler den. -

    +

    Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et @@ -11277,7 +11280,7 @@ uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening. I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet. Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul -Goldstein.[218] Hans syn er at loven bør +Goldstein.[218] Hans syn er at loven bør skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.

    Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det @@ -11341,7 +11344,7 @@ ha v Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for. -

    +

    Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A. Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av @@ -11386,7 +11389,7 @@ fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en bryter. -

    +

    I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det @@ -11403,7 +11406,7 @@ krever penger for innholdet de gir tilgang til. Allerede tilbyr mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler for dette innholdet selv om «gratis» innhold er tilgjengelig i -form av MP3er via nettet.[219] +form av MP3er via nettet.[219]

    @@ -11436,7 +11439,7 @@ plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker. Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte som gir noe tilbake til kunstneren. -

    +

    Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke @@ -11505,7 +11508,7 @@ eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverand bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.

    Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved -Harvard.[220] Fisher foreslår en veldig lur +Harvard.[220] Fisher foreslår en veldig lur måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet. I følge hans plan ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse @@ -11528,7 +11531,7 @@ fortsatt gir mening skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å kontrollere tilgang. -

    +

    Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk. Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at @@ -11538,7 +11541,7 @@ endringer jeg beskriver kommer p avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på hva en får lov til å gjøre med selve innholdet. -

    +

    Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig «skaden» på en industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere @@ -11551,7 +11554,7 @@ prisen pr. sang p kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet. -

    +

    Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med «gratis» musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er @@ -11632,7 +11635,7 @@ min oppfatning av v en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke synet ødelegge loven. -

    +

    Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en «radikal» av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og @@ -11640,7 +11643,7 @@ betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var -åpenbar.[221] +åpenbar.[221]

    Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler @@ -11650,7 +11653,7 @@ om v Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er -lav.[222] De ser et system som har +lav.[222] De ser et system som har eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.

    @@ -11681,7 +11684,7 @@ og dermed radikalt mer rettferdig. Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert. -

    +

    Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital @@ -11701,7 +11704,7 @@ ikke? Vi burde spørre: «Hvorfor?». Vis meg hvorfor din regulering av kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du kan vise meg begge, holde advokatene din unna. -


    [210] +


    [210] @@ -11712,54 +11715,54 @@ par. 6–18, tilgjengelig fra The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious Age (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger -mellom teknologi og personvern).

    [211] +mellom teknologi og personvern).

    [211] Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real Culture Wars (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra link #72. -

    [212] +

    [212] Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av -andre land.

    [213] +andre land.

    [213] En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her. Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir. -

    [214] +

    [214] «A Radical Rethink», Economist, 366:8308 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra link #74. -

    [215] +

    [215] Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig fra link #75. -

    [216] +

    [216] Benjamin Kaplan, An Unhurried View of Copyright (New York: Columbia University Press, 1967), 32. -

    [217] +

    [217] Ibid., 56. -

    [218] +

    [218] Paul Goldstein, Copyright's Highway: From Gutenberg to the Celestial Jukebox (Stanford: Stanford University Press, 2003), -187–216. -

    [219] +187–216. +

    [219] For eksempel, se, «Music Media Watch», The J@pan Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra link #76. -

    [220] +

    [220] William Fisher, Digital Music: Problems and Possibilities (sist revidert: 10. oktober @@ -11789,16 +11792,16 @@ er ganske likt forslaget til Richard Stallman n motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt -forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se link #85. - - -

    [221] +forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se link #85. + + +

    [221] Lawrence Lessig, «Copyright's First Amendment» (Melville B. Nimmer Memorial Lecture), UCLA law Review 48 (2001): 1057, 1069–70. -

    [222] +

    [222] Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til @@ -11813,7 +11816,7 @@ Industry? Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden til det juridiske system. Se, for eksempel, -Rethinking, 174–76. +Rethinking, 174–76.

    Notater

    I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært @@ -11829,7 +11832,7 @@ Denne boken er produktet av en lang og s da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham. -

    +

    Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange @@ -11880,7 +11883,7 @@ Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes evigvarende tålmodighet og kjærlighet. -

    Indeks

    Symboler

    11. september 2001, terrorangrep den, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere
    60 Minutes, Kapittel ni: Samlere

    A

    ABC, Kapittel to: «Kun etter-apere», Marked: Konsentrasjon
    Adobe eBook Reader, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, Konklusjon, Konklusjon
    Agee, Michael, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Aibo robothund, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    AIDS-medisiner, Konklusjon, Konklusjon
    akademiske tidsskrifter, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Akerlof, George, Kapittel tretten: Eldred
    Alben, Alex, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    Alice i Eventyrland (Carroll), Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    alkoholforbud, Skader borgere
    All in the Family, Marked: Konsentrasjon
    allemannseie (public domain)
    balance of U.S. content in, Loven: Varighet, Loven: Varighet
    bibliotek av verker avledet fra, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    definert, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    e-bok-begrensninger på, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Loven: Varighet, Loven: Varighet
    lisens-systemet for å gjenoppbygging av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    offentlige prosjekter i, Konklusjon
    tilgangsavgifter for materiale i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    tradisjonell frist for konvertering til, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Allen, Paul, Kapittel åtte: Omformerne
    Amazon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    American Graphophone Company, Innspilt musikk
    Amerikansk forening for juss-biblioteker, Kapittel tretten: Eldred
    Andromeda, Skader borgere
    åndsverkslov
    Engelsk, «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    europeisk, Loven: Virkeområde
    forbryterstraff for krenkelse av, Kapittel tretten: Eldred
    frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    historie for Amerikansk, Opphav, Loven: Varighet
    japansk, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    kopier som kjernetema for, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    kreativitet hindret av, «Piratvirksomhet»
    lovbestemte lisenser i, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    nyskapning hemmet av, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    om musikkinnspillinger, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
    omfang for, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    registreringskrav for, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
    rimelig bruk og, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    som beskyttelse for skapere, Introduksjon, Opphav, Opphav
    som ex post modalitetsregulering, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»
    teknologi som automatisk håndhever av, Arkitektur og lov: Makt
    utviklingen av, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    vernetidesutvidelser i, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Anello, Douglas, Kabel-TV
    animasjonsfilmer, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    antiretroviral medisin, Konklusjon, Konklusjon
    Apple Corporation, Konklusjon, 4. Frigjør musikken—igjen
    archive.org, Kapittel ni: Samlere
    (se også Internettarkivet)
    Aristoteles, Arkitektur og lov: Makt
    arkitektur, begrensninger med opphav i, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    arkiver, digitale, Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere, Sammen, Kapittel tretten: Eldred
    Armstrong, Edwin Howard, Introduksjon, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Legger bånd på oppfinnere
    Arrow, Kenneth, Kapittel tretten: Eldred
    artister
    musikkindustriens betaling til, Kapittel tre: Kataloger, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen, 4. Frigjør musikken—igjen
    offentliggjøringsrettigheter for bilder av, Kapittel åtte: Omformerne
    retrospektive samlinger om, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne
    ASCAP, «Piratvirksomhet»
    Asia, kommersiell piratvirksomhet i, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
    AT&T, Introduksjon
    automatiske piano, Innspilt musikk
    aviser
    arkiver over, Kapittel ni: Samlere
    avledede verker
    historisk endring i opphavsrettslig dekning av, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
    piratvirksomhet vs., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    rimelig bruk vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    teknologisk utvikling og, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Ayer, Don, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel fjorten: Eldred II

    B

    Bacon, Francis, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Barish, Stephanie, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Barlow, Joel, Introduksjon
    Barnes & Noble, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Barry, Hank, Legger bånd på oppfinnere
    BBC, Konklusjon
    Beatles, Innspilt musikk
    Beckett, Thomas, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Bell, Alexander Graham, Introduksjon
    Berlinvedtaket (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
    Berman, Howard L., Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere
    Bern-konvensjonen (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
    Bernstein, Leonard, Piratvirksomhet II
    beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, Introduksjon
    Betamax, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
    bevisst krenkelse, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    biblioteker
    arkiveringsfunksjonen til, Kapittel ni: Samlere
    av allemannseid litteratur, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    personvernrettigheter i bruk av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    tidsskrifter i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    bilder, eierskap til, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Legger bånd på skaperne
    biler, MP3-lydsystem i, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    biomedisinsk forskning, Konklusjon
    Black, Jane, Piratvirksomhet II
    blogger (Web-logger), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    BMG, Marked: Konsentrasjon
    BMW, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    Boies, David, Kapittel åtte: Omformerne
    bøker
    bruktsalg av, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
    Engelsk åndsverkslov utviklet for, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    gratis online-utgivelser av, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    på internet, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    totalt antall, Kapittel ni: Samlere
    tre typer bruk av, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    utsolgt fra forlaget, Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
    bokselgere, Engelske, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Boland, Lois, Konklusjon
    Bolling, Ruben, Kapittel tretten: Eldred
    Bono, Mary, Kapittel tretten: Eldred
    Bono, Sonny, Kapittel tretten: Eldred
    Boswell, James, Kapittel seks: Grunnleggerne
    boter, Kapittel ni: Samlere, Arkitektur og lov: Makt
    Boyle, James, Hvorfor Hollywood har rett
    Braithwaite, John, Konklusjon
    Branagh, Kenneth, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Brandeis, Louis D., Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Brasil, fri kultur i, Konklusjon
    Breyer, Stephen, Kapittel tretten: Eldred
    Brezhnev, Leonid, Hvorfor Hollywood har rett, 5. Spark en masse advokater
    Britiske parlamentet, det, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Bromberg, Dan, Kapittel tretten: Eldred
    Brown, John Seely, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    Buchanan, James, Kapittel tretten: Eldred
    Bunyan, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Burdick, Quentin, Kabel-TV
    Bush, George W., Legger bånd på skaperne

    C

    Camp Chaos, Kapittel åtte: Omformerne
    CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), Legger bånd på oppfinnere
    Carson, Rachel, Hvorfor Hollywood har rett
    Casablanca, Arkitektur og lov: Makt
    Causby, Thomas Lee, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
    Causby, Tinie, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
    CBS, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    CD-ROMer, filmklipp brukt i, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne
    CDer
    mikseteknologi og, Skader borgere, Skader borgere
    opphavsrettsmerking av, Merking
    preferanse data på, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    priser på, 4. Frigjør musikken—igjen
    salgsnivå for, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
    utenlands piratvirksomhet mot, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet I
    Christensen, Clayton M., Piratvirksomhet II, Marked: Konsentrasjon
    Clark, Kim B., Marked: Konsentrasjon
    CNN, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Coase, Ronald, Kapittel tretten: Eldred
    codePink-kvinner i fred, Forord, Konklusjon
    Coe, Brian, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Comcast, Marked: Konsentrasjon
    Commons, John R., Kapittel ti: «Eiendom»
    Conger, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Conrad, Paul, Arkitektur og lov: Makt
    Conyers, John, Jr., Kapittel elleve: Fantasifoster
    copyleft-lisenser, Konklusjon
    Country of the Blind, The (Wells), Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster
    coverlåter, Innspilt musikk
    Creative Commons, Konklusjon, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Crichton, Michael, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Crosskey, William W., Loven: Varighet

    D

    Daguerre, Louis, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Daley, Elizabeth, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Data General, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    dataspill, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Day After Trinity, The, Kapittel sju: Innspillerne
    DDT, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    Dean, Howard, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    demokrati
    i teknologier for å uttrykke seg, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    offentlig diskusjon i, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Digital Copyright (Litman), Legger bånd på oppfinnere
    digitale kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    Diller, Barry, Marked: Konsentrasjon
    Disney, Inc., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel ti: «Eiendom», Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Disney, Walt, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Virkeområde, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Doctorow, Cory, Piratvirksomhet II
    dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Donaldson mot beckett, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Donaldson, Alexander, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Douglas, William O., Introduksjon, Introduksjon
    doujinshi-tegneserier, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), Piratvirksomhet II
    Drahos, Peter, Piratvirksomhet I, Konklusjon
    Dreyfuss, Rochelle, «Piratvirksomhet»
    Drucker, Peter, Kapittel åtte: Omformerne
    Dryden, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Dukk og skjul deg-film, Kapittel ni: Samlere
    Dylan, Bob, Konklusjon

    E

    e-bøker, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Eastman, George, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Edison, Thomas, Introduksjon
    eiendomsrettigheter
    føydalsystem for, Konklusjon, Konklusjon
    lufttrafikk mot, Introduksjon, Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    uhåndgripeligheten til, «Eiendom»
    Eldred, Eric, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), Arkitektur og lov: Makt, Skader borgere
    Else, Jon, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    EMI, Marked: Konsentrasjon, Legger bånd på oppfinnere
    England, åndsverkslov utviklet i, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), Konklusjon
    epost, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Erskine, Andrew, Kapittel seks: Grunnleggerne

    F

    Fallows, James, Marked: Konsentrasjon
    Fanning, Shawn, Piratvirksomhet II
    fantasifoster/chimera, Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster
    Faraday, Michael, Introduksjon
    farmasøytiske patenter, Konklusjon, Konklusjon
    FCC
    om FM-radio, Introduksjon, Introduksjon
    filmer
    animerte, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    arkiv for, Kapittel ni: Samlere
    flere opphavsrettigheter knyttet til, Kapittel sju: Innspillerne
    rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    filmindustri
    luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, 4. Frigjør musikken—igjen
    trailer advertisements of, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Fisher, William, 4. Frigjør musikken—igjen
    fjernkontroll for kanalbytte, Hvorfor Hollywood har rett
    Florida, Richard, «Piratvirksomhet»
    flyktige filmer, Kapittel ni: Samlere
    FM-radio, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
    Forbes, Steve, Kapittel fjorten: Eldred II
    formaliteter, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
    Forsikring mot feil og utelatelser, Kapittel sju: Innspillerne
    Første grunnlovstillegg, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon
    førstesalgs-doktrinen, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    fotografering, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Fourneaux, Henri, Innspilt musikk, Innspilt musikk
    Fox (filmselskap), Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Fox, William, Film
    føydalsystem, Konklusjon, Konklusjon
    Free for All (Wayner), Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Fremskritts-bestemmelsen, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    fri kultur
    avledede verker basert på, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne
    fire modaliteter for begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
    restoration efforts on previous aspects of, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    tillatelseskultur mot, Introduksjon
    fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), Piratvirksomhet I, Konklusjon, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    frie marked, teknologiske endringer i, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    Fried, Charles, Kapittel tretten: Eldred
    Friedman, Milton, Kapittel tretten: Eldred
    Frost, Robert, Kapittel tretten: Eldred
    Future of Ideas, The (Lessig), Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere

    G

    Garlick, Mia, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Gates, Bill, Hvorfor Hollywood har rett, Konklusjon
    General Film Company, Film
    General Public License (GPL), Konklusjon
    generiske medisiner, Konklusjon
    Gershwin, George, Kapittel tretten: Eldred
    Gil, Gilberto, Konklusjon
    Ginsburg, Ruth Bader, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Globalt posisjoneringssystem, Konklusjon
    GNU/Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Goldstein, Paul, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    Google, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    GPL (General Public License), Konklusjon
    Gracie Films, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Grimm-eventyr, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel tretten: Eldred
    Grisham, John, Innspilt musikk, Innspilt musikk, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    Groening, Matt, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Grokster, Ltd., Legger bånd på oppfinnere
    Grunnloven i USA
    Første tillegg til, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon
    Fremskritts-bestemmelsen i, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Handels-bestemmelsen i, Kapittel tretten: Eldred
    om kreativ eiendom, Opphav
    opphavsrettsformål som er etablert i, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
    strukturelle kontrollmekanismer i, Opphav

    H

    hack, Arkitektur og lov: Makt
    Hal Roach Studios, Kapittel tretten: Eldred
    Hand, Learned, Radio
    Handelsdepartementet, USAs, Hvorfor Hollywood har rett
    Handikappede amerikanere-loven (1990), Kapittel ti: «Eiendom»
    håndvåpen, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    hastighet, begrensning av, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»
    Hawthorne, Nathaniel, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Helan og Halvan-filmene, Kapittel tretten: Eldred
    Henry V, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Henry VIII, Konge av England, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Herrera, Rebecca, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Heston, Charlton, Kabel-TV
    historien, arkiv over, Kapittel ni: Samlere
    HIV/AIDS-behandlinger, Konklusjon, Konklusjon
    Hollings, Fritz, Legger bånd på oppfinnere
    Høyesterett, USA
    om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, Piratvirksomhet II
    om luftrom mot landrettigheter, Introduksjon, Introduksjon
    om TV-reklame-bannlysning, Marked: Konsentrasjon
    Overhuset, det britiske mot, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    tilgang til vurderinger fra, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Hummer Winblad, Legger bånd på oppfinnere
    Hummer, John, Legger bånd på oppfinnere
    hvis verdi, så rettighet-teorien, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Kapittel fire: «Pirater»
    Hyde, Rosel H., Kabel-TV

    I

    IBM, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    immaterielle rettigheter, Introduksjon, Introduksjon
    av legemiddelpatenter, Konklusjon, Konklusjon
    internasjonal organisasjon for saker om, Konklusjon, Konklusjon
    informasjonskapsler, Internett, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    innovasjon, Piratvirksomhet II
    etablert industri mot, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    Intel, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel tretten: Eldred
    internasjonal lov, Konklusjon, Konklusjon
    internet
    blogger om, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    bøker på, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    copyright applicability altered by technology of, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    effektiv innholdsdistribusjon på, «Piratvirksomhet»
    node-generert rangeringer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    nyhetsinnslag på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    offentlig diskusjon gjennomført på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    opprinnelige frie egenskaper ved, Oss, nå, Oss, nå
    personvernbeskyttelse på, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    radio på, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    søkemotorer brukt på, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    utviklingen av, Introduksjon, Introduksjon, Konklusjon, Oss, nå, Oss, nå
    Internet Exporer, Piratvirksomhet I
    Internettarkivet, Kapittel ni: Samlere
    Irak-krigen, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere
    ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på skaperne, Skader borgere, Skader borgere
    Iwerks, Ub, Kapittel en: Skaperne

    J

    Japanske tegneserier, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Jaszi, Peter, Kapittel tretten: Eldred
    Jefferson, Thomas, «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Jentespeidere, «Piratvirksomhet»
    jernbaneindustri, Hvorfor Hollywood har rett
    Johnson, Lyndon, Kapittel ti: «Eiendom»
    Johnson, Samuel, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Jonson, Ben, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Jordan, Jesse, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne
    journalistikk, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    juridisk system, advokatkostnader i, Kapittel tre: Kataloger
    juridiske realist-bevegelsen, Sammen
    jurysystem, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Just Think!, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

    K

    kabel-TV, Kabel-TV, Kabel-TV, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Marked: Konsentrasjon, 4. Frigjør musikken—igjen
    kamerateknologi, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    Kaplan, Benjamin, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    kassettopptak, Piratvirksomhet II
    Videospillere/opptakere, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
    Keaton, Buster, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Kelly, Kevin, Kapittel fjorten: Eldred II
    Kennedy, John F., Kapittel ti: «Eiendom», Legger bånd på oppfinnere
    Kittredge, Alfred, Innspilt musikk
    kjørehastighet, begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»
    Kodak Primer, The (Eastman), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Kodak-kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, Piratvirksomhet II
    komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, Piratvirksomhet II
    Kongress-biblioteket, Kapittel ni: Samlere, Legger bånd på oppfinnere
    Kongressen i USA
    i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, Opphav, Opphav
    konstitusjonelle makt til, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    om åndsverkslover, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Legger bånd på oppfinnere
    om innspillingenindustri, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    om radio, Legger bånd på oppfinnere
    opphavsrettens vernetid utvidet av, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    på videospiller-teknologi, Piratvirksomhet II
    Kozinski, Alex, Piratvirksomhet II
    kreativ eiendel
    andre eiendomsretter vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    hvis verdi, så rettighet-teorien om, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
    konstitusjonell tradisjon med, Opphav, Opphav
    sedvanerettsbeskyttelse av, Loven: Varighet
    kreativitet
    juridiske begrensninger på, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
    ved å omforme tidligere verker, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Krim, Jonathan, Konklusjon, Konklusjon
    kringkastingsflagg, Film, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    kultur
    kommersiell vs. ikke-kommersiell, Introduksjon, Introduksjon
    kunnskap, frihet for, Kapittel seks: Grunnleggerne
    kunst, undergrunns, Legger bånd på skaperne

    L

    landbruk, Hvorfor Hollywood har rett
    landbrukspatenter, Piratvirksomhet I
    landeierskap, lufttrafikk og, Introduksjon, Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    law schools, Skader borgere
    Leaphart, Walter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Lear, Norman, Marked: Konsentrasjon
    legers feilbehandlingsanklager mot, Legger bånd på skaperne
    Lessig, Lawrence, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere
    Eldred-saken involvering til, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    i internasjonal debatt om immateriell eiendom, Konklusjon, Konklusjon
    Lessing, Lawrence, Introduksjon, Introduksjon
    Lexis and Westlaw, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Licensing Act (1662), Kapittel seks: Grunnleggerne
    Liebowitz, Stan, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet II, 5. Spark en masse advokater
    Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Litman, Jessica, Introduksjon, Legger bånd på oppfinnere
    Lofgren, Zoe, Kapittel fjorten: Eldred II
    Lott, Trent, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    lovbestemte lisenser, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    lovbestemte skader, Kapittel tre: Kataloger
    loven
    databaser med saksrapporter om, Piratvirksomhet I, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    føderal vs. nasjonal, Loven: Varighet, Loven: Varighet
    sedvane vs. positiv, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    som begrensningsmodalitet, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
    Lovett, Lyle, Radio, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel fjorten: Eldred II
    Lucas, George, Kapittel sju: Innspillerne
    Lucky Dog, The, Kapittel tretten: Eldred
    lufttrafikk, landeierskap mot, Introduksjon, Introduksjon

    M

    Madonna, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Kapittel ti: «Eiendom»
    makt, konsentrasjon av, Forord, Forord, Introduksjon
    manga, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Mansfield, William Murray, Lord, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Marihuana-politikkprosjektet, Marked: Konsentrasjon
    markedsføring, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon
    markedskonkurranse, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    markedskonsentrasjon, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    Marx-brødrene, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    McCain, John, Marked: Konsentrasjon
    media
    blogg-press på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    eierskapskonsentrasjon i, Introduksjon, Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    kommersielle imperativer av, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    medisiner
    farmasøytisk, Konklusjon, Konklusjon
    Mehra, Salil, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    MGM, Kapittel ti: «Eiendom»
    Michigan Technical University, Kapittel tre: Kataloger
    Microsoft, Kapittel åtte: Omformerne
    internasjonal piratkopiering av, Piratvirksomhet I
    konkurransemessige strategier for, Piratvirksomhet I
    myndighetssak mot, Arkitektur og lov: Makt
    nettverksfilsystemet til, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    om fri programvare, Konklusjon, Konklusjon
    Windows-operativsystemet til, Piratvirksomhet I
    WIPO-møte motarbeidet av, Konklusjon
    Mikke Mus, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde
    miljøbevegelse, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    Millar mot taylor, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Milton, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
    mobiltelefoner, musikk streamet via, 4. Frigjør musikken—igjen
    monopol, opphavsrett som, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Morrison, Alan, Kapittel tretten: Eldred
    Movie Archive, Kapittel ni: Samlere
    Moyers, Bill, Marked: Konsentrasjon
    MP3-er, Hvorfor Hollywood har rett
    MP3-spillere, Legger bånd på oppfinnere
    MP3.com, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    MTV, Piratvirksomhet II
    Müller, Paul Hermann, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    MusicStore, 4. Frigjør musikken—igjen
    musikkpublisering, «Piratvirksomhet»
    my.mp3.com, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

    N

    Napster, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    venture capital for, Legger bånd på oppfinnere
    Nashville sangforfatterforening, Kapittel tretten: Eldred
    Nasjonal skribentunion, Kapittel tretten: Eldred
    NBC, Marked: Konsentrasjon
    Needleman, Rafe, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred
    NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred
    Netanel, Neil Weinstock, Introduksjon, 4. Frigjør musikken—igjen
    Netscape, Piratvirksomhet I
    New Hampshire (Frost), Kapittel tretten: Eldred
    Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, Marked: Konsentrasjon
    Nimmer, David, Kapittel åtte: Omformerne
    Nimmer, Melville, 5. Spark en masse advokater
    normer, reguleringspåvirkning fra, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    noteark, «Piratvirksomhet», Innspilt musikk
    nyhetsdekning, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere

    O

    O'Connor, Sandra Day, Kapittel tretten: Eldred
    Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Olafson, Steve, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Olson, Theodore B., Kapittel tretten: Eldred
    Oppenheimer, Matt, Kapittel tre: Kataloger
    opphavsrett
    bruksbegrensninger knyttet til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    fire regulatoriske modaliteter til, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett, Opphav
    for evig, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    fornyelsesevnen til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet, Loven: Varighet
    konstitusjonellt formål med, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
    merking av, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
    omfang for, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
    som smal monopolrett, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    til naturlige forfattere vs. selskaper, Loven: Varighet
    varighet til, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Opphav, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Opphavsrettslov (1790), Loven: Varighet, Loven: Varighet, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
    opplysningstiden, Kapittel seks: Grunnleggerne
    orginalisme, Kapittel tretten: Eldred
    Ørneforumet, Kapittel tretten: Eldred
    Orwell, George, Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere
    Overhuset, det britiske, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

    P

    parallellimport, Konklusjon, Konklusjon
    Paramount Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
    patenter
    fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    i allemannseie (public domain), Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred
    om legemidler, Konklusjon, Konklusjon
    Patterson, Raymond, Kapittel seks: Grunnleggerne
    peer-to-peer(p2p)-fildeling
    effektiviteten til, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
    forbryterstraff for, Kapittel tretten: Eldred
    regulatorisk balanse tapt i, Hvorfor Hollywood har rett
    personvernrettigheter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Picker, Randal C., Film, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    piratvirksomhet
    avledede verk vas., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    i Asia, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
    i utviklingen av innholdsindustri, Kapittel fire: «Pirater», Kabel-TV
    plateindustrien
    artisthonorar i, Kapittel tre: Kataloger, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    Internettradio hemmet av, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    lovbestemte lisenssystemer i, Innspilt musikk, Innspilt musikk
    opphavsrettbeskyttelser i, Piratvirksomhet II
    radiokringkasting og, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    søksmål om opphavsrettbrudd fra, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
    PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Pogue, David, Forord, Forord
    Politikk, (Aristoteles), Arkitektur og lov: Makt
    politisk diskusjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Porgy and Bess, Kapittel tretten: Eldred
    pornografi, Kapittel tretten: Eldred
    positiv rett, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Prelinger, Rick, Kapittel ni: Samlere
    pressemeldinger fra det hvite hus, Kapittel ni: Samlere
    Princeton University, Kapittel tre: Kataloger
    Promises to Keep (Fisher), 4. Frigjør musikken—igjen, 4. Frigjør musikken—igjen
    proprietær kode, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Public Citizen, Kapittel tretten: Eldred
    Public Enemy, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

    Q

    Quayle, Dan, Kapittel ni: Samlere

    R

    radio
    FM-spektrum for, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
    musikkinnspillinger spillt på, Piratvirksomhet II
    på internet, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    rap-musikk, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    RCA, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
    Reagan, Ronald, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon
    Real Networks, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
    Recording Industry Association of America (RIAA)
    lobbymakten til, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    om Internettradio-avgifter, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    skremselstaktikker til, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
    regulering
    fire modaliteter for, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
    økte straffer ved, Legger bånd på oppfinnere
    som beskyttelse av det etablerte, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    Rehnquist, William H., Kapittel tretten: Eldred
    reklameinnslag, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon
    Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    datanettverksøkemotor ved, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    rimelig bruk, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    i dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Internett-byrder på, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    juridisk skremselstaktikk mot, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Rise of the Creative Class, The (Florida), «Piratvirksomhet»
    Roberts, Michael, Legger bånd på oppfinnere
    robothund, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    Rogers, Fred, Arkitektur og lov: Makt
    Romeo og Julie (Shakespeare), Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Rose, Mark, Kapittel seks: Grunnleggerne, Takk til
    RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))
    Rubenfeld, Jeb, Loven: Virkeområde
    Russel, Phil, Innspilt musikk

    S

    Safire, William, Forord, Konklusjon
    San Francisco Opera, Kapittel sju: Innspillerne
    Sarnoff, David, Introduksjon
    Scarlet Letter, The (Hawthorne), Kapittel tretten: Eldred
    Schlafly, Phyllis, Kapittel tretten: Eldred
    Seasons, The (Thomson), Kapittel seks: Grunnleggerne
    sedvanerett, Kapittel seks: Grunnleggerne
    selskaper
    i farmasøytisk industri, Konklusjon, Konklusjon
    opphavsrettvernetid for, Loven: Varighet
    Senatet i USA, Opphav
    Shakespeare, William, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Silent Spring (Carson), Hvorfor Hollywood har rett
    Simpsons, The, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Skotske utgivere, Kapittel seks: Grunnleggerne
    søkemotorer, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    søksmål om krenkelse av opphavsrett
    de enkelte saksøkte skremt av, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    distribusjon-teknologi mål for, Legger bånd på oppfinnere
    i plateindustri, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    kommersiell kreativitet som hovedformål for, Introduksjon, Introduksjon
    lovbestemte skader for, Kapittel tre: Kataloger
    mot student-fildeling, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    overdrevne påstander om, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere
    willful infringement findings in, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Høyesteretts utfordring av, 5. Spark en masse advokater
    Sony
    Aibo robothund produsert av, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    Sony Pictures Entertainment, Kapittel ti: «Eiendom»
    Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, Konklusjon, Konklusjon
    Sousa, John Philip, Innspilt musikk
    stålindustri, Hvorfor Hollywood har rett
    Stallman, Richard, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Stanford University, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Star Wars, Kapittel sju: Innspillerne
    Statute of Anne (1710), Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet
    Statute of Monopolis (1656), Kapittel seks: Grunnleggerne
    Steamboat Bill, Jr., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Steamboat Willie, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Stevens, Ted, Forord
    Steward, Geoffrey, Kapittel tretten: Eldred
    Storbritannia
    historie av opphavsrettslovgivning i, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    offentlig kreativt arkiv i, Konklusjon
    Supermann-tegneserier, Kapittel en: Skaperne
    surfing, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Sutherland, Donald, Kapittel åtte: Omformerne

    T

    Talbot, William, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    talefrihet
    konstitusjonell garanti for, Hvorfor Hollywood har rett
    Tatel, David, Kapittel tretten: Eldred
    Tauzin, Billy, Legger bånd på oppfinnere
    Taylor, Robert, Kapittel seks: Grunnleggerne
    tegnefilmer, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    tegneserier, japanske, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    teknologi
    etablert industri truet av endringer i, Hvorfor Hollywood har rett
    opphavsretthensikten endret av, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    opphavsrettshåndheving kontrollert av, Arkitektur og lov: Makt
    televisjon
    kabel-TV mot kringkasting, 4. Frigjør musikken—igjen
    kontrovers unngått av, Marked: Konsentrasjon
    markedsføring på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon
    Thomson, James, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Thurmond, Strom, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    tillatelser
    fotografering som ikke trenger, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    tillatelseskultur
    fri kultur mot, Introduksjon
    Tocqueville, Alexis de, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Tonson, Jacob, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Torvalds, Linus, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Turner, Ted, Konklusjon
    TV-arkivet, Kapittel ni: Samlere
    tvangslisens, Innspilt musikk, Innspilt musikk
    Twentieth Century Fox, Kapittel ti: «Eiendom»
    Tysk åndsverkslov, Kapittel fjorten: Eldred II

    U

    Universal Music Group, Marked: Konsentrasjon, Legger bånd på oppfinnere
    Universal Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
    universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    USAs handelrepresentant (USTR), Konklusjon
    utdanning
    fikling som metode for, Kapittel tre: Kataloger
    i mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    uttrykke seg, teknologier for å
    demokratisk, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    mediekompetanse og, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, Konklusjon, Konklusjon

    V

    Vaidhyanathan, Siva, Kapittel en: Skaperne, Film, Kapittel seks: Grunnleggerne, Arkitektur og lov: Makt, Sammen
    Valenti, Jack
    om kreative eiendomsrettigheter, Introduksjon, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    valg, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    valgforsamling, Opphav
    Vanderbilt University, Kapittel ni: Samlere
    venturekapitalister, Legger bånd på oppfinnere
    veteranpensjoner, 2. Kortere vernetid
    Video Pipeline, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Videospillere/opptakere, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
    vitenskapelige tidsskrifter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Vivendi Universal, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    von Lohmann, Fred, Skader borgere

    W

    Wagner, Richard, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Warner Brothers, Kapittel ti: «Eiendom», Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    Warner Music Group, Marked: Konsentrasjon
    Warren, Samuel D., Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Way Back Machine, Kapittel ni: Samlere
    Wayner, Peter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Web-logger (blogger), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Webster, Noah, Introduksjon
    Wellcome Trust, Konklusjon
    Wells, H. G., Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster
    Windows, Piratvirksomhet I
    Winer, Dave, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Winick, Judd, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    WJOA, Marked: Konsentrasjon
    World Intellectual Property Organization (WIPO), Konklusjon, Konklusjon
    World Summit on the Information Society (WSIS), Konklusjon, Konklusjon
    World Trade Center, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    World Wide Web, Konklusjon
    Worldcom, Legger bånd på skaperne
    WRC, Marked: Konsentrasjon
    Wright-brødrene, Introduksjon, Introduksjon

    Y

    Yanofsky, Dave, Kapittel to: «Kun etter-apere»

    Z

    Zimmerman, Edwin, Kabel-TV
    Zittrain, Jonathan, «Piratvirksomhet», Loven: Virkeområde

    Kolofon

    +

    Indeks

    Symboler

    11. september 2001, terrorangrep den, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere
    60 Minutes, Kapittel ni: Samlere

    A

    ABC, Kapittel to: «Kun etter-apere», Marked: Konsentrasjon
    Adobe eBook Reader, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, Konklusjon, Konklusjon
    Agee, Michael, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Aibo robothund, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    AIDS-medisiner, Konklusjon, Konklusjon
    akademiske tidsskrifter, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Akerlof, George, Kapittel tretten: Eldred
    Alben, Alex, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    Alice i Eventyrland (Carroll), Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    alkoholforbud, Skader borgere
    All in the Family, Marked: Konsentrasjon
    allemannseie (public domain)
    balance of U.S. content in, Loven: Varighet, Loven: Varighet
    bibliotek av verker avledet fra, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    definert, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    e-bok-begrensninger på, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Loven: Varighet, Loven: Varighet
    lisens-systemet for å gjenoppbygging av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    offentlige prosjekter i, Konklusjon
    tilgangsavgifter for materiale i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    tradisjonell frist for konvertering til, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Allen, Paul, Kapittel åtte: Omformerne
    Amazon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    American Graphophone Company, Innspilt musikk
    Amerikansk forening for juss-biblioteker, Kapittel tretten: Eldred
    Andromeda, Skader borgere
    åndsverkslov
    Engelsk, «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    europeisk, Loven: Virkeområde
    forbryterstraff for krenkelse av, Kapittel tretten: Eldred
    frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    historie for Amerikansk, Opphav, Loven: Varighet
    japansk, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    kopier som kjernetema for, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    kreativitet hindret av, «Piratvirksomhet»
    lovbestemte lisenser i, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    nyskapning hemmet av, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    om musikkinnspillinger, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
    omfang for, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    registreringskrav for, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
    rimelig bruk og, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    som beskyttelse for skapere, Introduksjon, Opphav, Opphav
    som ex post modalitetsregulering, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»
    teknologi som automatisk håndhever av, Arkitektur og lov: Makt
    utviklingen av, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    vernetidesutvidelser i, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Anello, Douglas, Kabel-TV
    animasjonsfilmer, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    antiretroviral medisin, Konklusjon, Konklusjon
    Apple Corporation, Konklusjon, 4. Frigjør musikken—igjen
    archive.org, Kapittel ni: Samlere
    (se også Internettarkivet)
    Aristoteles, Arkitektur og lov: Makt
    arkitektur, begrensninger med opphav i, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    arkiver, digitale, Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere, Sammen, Kapittel tretten: Eldred
    Armstrong, Edwin Howard, Introduksjon, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Legger bånd på oppfinnere
    Arrow, Kenneth, Kapittel tretten: Eldred
    artister
    musikkindustriens betaling til, Kapittel tre: Kataloger, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen, 4. Frigjør musikken—igjen
    offentliggjøringsrettigheter for bilder av, Kapittel åtte: Omformerne
    retrospektive samlinger om, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne
    ASCAP, «Piratvirksomhet»
    Asia, kommersiell piratvirksomhet i, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
    AT&T, Introduksjon
    automatiske piano, Innspilt musikk
    aviser
    arkiver over, Kapittel ni: Samlere
    avledede verker
    historisk endring i opphavsrettslig dekning av, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
    piratvirksomhet vs., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    rimelig bruk vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    teknologisk utvikling og, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Ayer, Don, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel fjorten: Eldred II

    B

    Bacon, Francis, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Barish, Stephanie, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Barlow, Joel, Introduksjon
    Barnes & Noble, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Barry, Hank, Legger bånd på oppfinnere
    BBC, Konklusjon
    Beatles, Innspilt musikk
    Beckett, Thomas, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Bell, Alexander Graham, Introduksjon
    Berlinvedtaket (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
    Berman, Howard L., Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere
    Bern-konvensjonen (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
    Bernstein, Leonard, Piratvirksomhet II
    beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, Introduksjon
    Betamax, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
    bevisst krenkelse, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    biblioteker
    arkiveringsfunksjonen til, Kapittel ni: Samlere
    av allemannseid litteratur, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    personvernrettigheter i bruk av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    tidsskrifter i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    bilder, eierskap til, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Legger bånd på skaperne
    biler, MP3-lydsystem i, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    biomedisinsk forskning, Konklusjon
    Black, Jane, Piratvirksomhet II
    blogger (Web-logger), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    BMG, Marked: Konsentrasjon
    BMW, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    Boies, David, Kapittel åtte: Omformerne
    bøker
    bruktsalg av, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
    Engelsk åndsverkslov utviklet for, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    gratis online-utgivelser av, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    på internet, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    totalt antall, Kapittel ni: Samlere
    tre typer bruk av, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    utsolgt fra forlaget, Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
    bokselgere, Engelske, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Boland, Lois, Konklusjon
    Bolling, Ruben, Kapittel tretten: Eldred
    Bono, Mary, Kapittel tretten: Eldred
    Bono, Sonny, Kapittel tretten: Eldred
    Boswell, James, Kapittel seks: Grunnleggerne
    boter, Kapittel ni: Samlere, Arkitektur og lov: Makt
    Boyle, James, Hvorfor Hollywood har rett
    Braithwaite, John, Konklusjon
    Branagh, Kenneth, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Brandeis, Louis D., Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Brasil, fri kultur i, Konklusjon
    Breyer, Stephen, Kapittel tretten: Eldred
    Brezhnev, Leonid, Hvorfor Hollywood har rett, 5. Spark en masse advokater
    Britiske parlamentet, det, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Bromberg, Dan, Kapittel tretten: Eldred
    Brown, John Seely, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    Buchanan, James, Kapittel tretten: Eldred
    Bunyan, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Burdick, Quentin, Kabel-TV
    Bush, George W., Legger bånd på skaperne

    C

    Camp Chaos, Kapittel åtte: Omformerne
    CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), Legger bånd på oppfinnere
    Carson, Rachel, Hvorfor Hollywood har rett
    Casablanca, Arkitektur og lov: Makt
    Causby, Thomas Lee, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
    Causby, Tinie, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
    CBS, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    CD-ROMer, filmklipp brukt i, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne
    CDer
    mikseteknologi og, Skader borgere, Skader borgere
    opphavsrettsmerking av, Merking
    preferanse data på, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    priser på, 4. Frigjør musikken—igjen
    salgsnivå for, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
    utenlands piratvirksomhet mot, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet I
    Christensen, Clayton M., Piratvirksomhet II, Marked: Konsentrasjon
    Clark, Kim B., Marked: Konsentrasjon
    CNN, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Coase, Ronald, Kapittel tretten: Eldred
    codePink-kvinner i fred, Forord, Konklusjon
    Coe, Brian, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Comcast, Marked: Konsentrasjon
    Commons, John R., Kapittel ti: «Eiendom»
    Conger, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Conrad, Paul, Arkitektur og lov: Makt
    Conyers, John, Jr., Kapittel elleve: Fantasifoster
    copyleft-lisenser, Konklusjon
    Country of the Blind, The (Wells), Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster
    coverlåter, Innspilt musikk
    Creative Commons, Konklusjon, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Crichton, Michael, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Crosskey, William W., Loven: Varighet

    D

    Daguerre, Louis, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Daley, Elizabeth, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Data General, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    dataspill, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Day After Trinity, The, Kapittel sju: Innspillerne
    DDT, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    Dean, Howard, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    demokrati
    i teknologier for å uttrykke seg, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    offentlig diskusjon i, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Digital Copyright (Litman), Legger bånd på oppfinnere
    digitale kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    Diller, Barry, Marked: Konsentrasjon
    Disney, Inc., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel ti: «Eiendom», Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Disney, Walt, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Virkeområde, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Doctorow, Cory, Piratvirksomhet II
    dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Donaldson mot beckett, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Donaldson, Alexander, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Douglas, William O., Introduksjon, Introduksjon
    doujinshi-tegneserier, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), Piratvirksomhet II
    Drahos, Peter, Piratvirksomhet I, Konklusjon
    Dreyfuss, Rochelle, «Piratvirksomhet»
    Drucker, Peter, Kapittel åtte: Omformerne
    Dryden, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Dukk og skjul deg-film, Kapittel ni: Samlere
    Dylan, Bob, Konklusjon

    E

    e-bøker, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Eastman, George, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Edison, Thomas, Introduksjon
    eiendomsrettigheter
    føydalsystem for, Konklusjon, Konklusjon
    lufttrafikk mot, Introduksjon, Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    uhåndgripeligheten til, «Eiendom»
    Eldred, Eric, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), Arkitektur og lov: Makt, Skader borgere
    Else, Jon, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    EMI, Marked: Konsentrasjon, Legger bånd på oppfinnere
    England, åndsverkslov utviklet i, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), Konklusjon
    epost, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Erskine, Andrew, Kapittel seks: Grunnleggerne

    F

    Fallows, James, Marked: Konsentrasjon
    Fanning, Shawn, Piratvirksomhet II
    fantasifoster/chimera, Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster
    Faraday, Michael, Introduksjon
    farmasøytiske patenter, Konklusjon, Konklusjon
    FCC
    om FM-radio, Introduksjon, Introduksjon
    filmer
    animerte, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    arkiv for, Kapittel ni: Samlere
    flere opphavsrettigheter knyttet til, Kapittel sju: Innspillerne
    rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    filmindustri
    luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, 4. Frigjør musikken—igjen
    trailer advertisements of, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Fisher, William, 4. Frigjør musikken—igjen
    fjernkontroll for kanalbytte, Hvorfor Hollywood har rett
    Florida, Richard, «Piratvirksomhet»
    flyktige filmer, Kapittel ni: Samlere
    FM-radio, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
    Forbes, Steve, Kapittel fjorten: Eldred II
    formaliteter, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
    Forsikring mot feil og utelatelser, Kapittel sju: Innspillerne
    Første grunnlovstillegg, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon
    førstesalgs-doktrinen, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    fotografering, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Fourneaux, Henri, Innspilt musikk, Innspilt musikk
    Fox (filmselskap), Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Fox, William, Film
    føydalsystem, Konklusjon, Konklusjon
    Free for All (Wayner), Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Fremskritts-bestemmelsen, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    fri kultur
    avledede verker basert på, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne
    fire modaliteter for begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
    restoration efforts on previous aspects of, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    tillatelseskultur mot, Introduksjon
    fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), Piratvirksomhet I, Konklusjon, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    frie marked, teknologiske endringer i, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    Fried, Charles, Kapittel tretten: Eldred
    Friedman, Milton, Kapittel tretten: Eldred
    Frost, Robert, Kapittel tretten: Eldred
    Future of Ideas, The (Lessig), Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere

    G

    Garlick, Mia, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Gates, Bill, Hvorfor Hollywood har rett, Konklusjon
    General Film Company, Film
    General Public License (GPL), Konklusjon
    generiske medisiner, Konklusjon
    Gershwin, George, Kapittel tretten: Eldred
    Gil, Gilberto, Konklusjon
    Ginsburg, Ruth Bader, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Globalt posisjoneringssystem, Konklusjon
    GNU/Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Goldstein, Paul, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    Google, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    GPL (General Public License), Konklusjon
    Gracie Films, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Grimm-eventyr, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel tretten: Eldred
    Grisham, John, Innspilt musikk, Innspilt musikk, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    Groening, Matt, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Grokster, Ltd., Legger bånd på oppfinnere
    Grunnloven i USA
    Første tillegg til, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon
    Fremskritts-bestemmelsen i, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Handels-bestemmelsen i, Kapittel tretten: Eldred
    om kreativ eiendom, Opphav
    opphavsrettsformål som er etablert i, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
    strukturelle kontrollmekanismer i, Opphav

    H

    hack, Arkitektur og lov: Makt
    Hal Roach Studios, Kapittel tretten: Eldred
    Hand, Learned, Radio
    Handelsdepartementet, USAs, Hvorfor Hollywood har rett
    Handikappede amerikanere-loven (1990), Kapittel ti: «Eiendom»
    håndvåpen, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    hastighet, begrensning av, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»
    Hawthorne, Nathaniel, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Helan og Halvan-filmene, Kapittel tretten: Eldred
    Henry V, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Henry VIII, Konge av England, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Herrera, Rebecca, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Heston, Charlton, Kabel-TV
    historien, arkiv over, Kapittel ni: Samlere
    HIV/AIDS-behandlinger, Konklusjon, Konklusjon
    Hollings, Fritz, Legger bånd på oppfinnere
    Høyesterett, USA
    om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, Piratvirksomhet II
    om luftrom mot landrettigheter, Introduksjon, Introduksjon
    om TV-reklame-bannlysning, Marked: Konsentrasjon
    Overhuset, det britiske mot, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    tilgang til vurderinger fra, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Hummer Winblad, Legger bånd på oppfinnere
    Hummer, John, Legger bånd på oppfinnere
    hvis verdi, så rettighet-teorien, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Kapittel fire: «Pirater»
    Hyde, Rosel H., Kabel-TV

    I

    IBM, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    immaterielle rettigheter, Introduksjon, Introduksjon
    av legemiddelpatenter, Konklusjon, Konklusjon
    internasjonal organisasjon for saker om, Konklusjon, Konklusjon
    informasjonskapsler, Internett, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    innovasjon, Piratvirksomhet II
    etablert industri mot, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    Intel, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel tretten: Eldred
    internasjonal lov, Konklusjon, Konklusjon
    internet
    blogger om, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    bøker på, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    copyright applicability altered by technology of, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    effektiv innholdsdistribusjon på, «Piratvirksomhet»
    node-generert rangeringer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    nyhetsinnslag på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    offentlig diskusjon gjennomført på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    opprinnelige frie egenskaper ved, Oss, nå, Oss, nå
    personvernbeskyttelse på, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    radio på, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    søkemotorer brukt på, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    utviklingen av, Introduksjon, Introduksjon, Konklusjon, Oss, nå, Oss, nå
    Internet Exporer, Piratvirksomhet I
    Internettarkivet, Kapittel ni: Samlere
    Irak-krigen, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere
    ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på skaperne, Skader borgere, Skader borgere
    Iwerks, Ub, Kapittel en: Skaperne

    J

    Japanske tegneserier, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Jaszi, Peter, Kapittel tretten: Eldred
    Jefferson, Thomas, «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Jentespeidere, «Piratvirksomhet»
    jernbaneindustri, Hvorfor Hollywood har rett
    Johnson, Lyndon, Kapittel ti: «Eiendom»
    Johnson, Samuel, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Jonson, Ben, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Jordan, Jesse, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne
    journalistikk, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    juridisk system, advokatkostnader i, Kapittel tre: Kataloger
    juridiske realist-bevegelsen, Sammen
    jurysystem, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Just Think!, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»

    K

    kabel-TV, Kabel-TV, Kabel-TV, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Marked: Konsentrasjon, 4. Frigjør musikken—igjen
    kamerateknologi, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    Kaplan, Benjamin, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    kassettopptak, Piratvirksomhet II
    Videospillere/opptakere, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
    Keaton, Buster, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Kelly, Kevin, Kapittel fjorten: Eldred II
    Kennedy, John F., Kapittel ti: «Eiendom», Legger bånd på oppfinnere
    Kittredge, Alfred, Innspilt musikk
    kjørehastighet, begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»
    Kodak Primer, The (Eastman), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Kodak-kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, Piratvirksomhet II
    komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, Piratvirksomhet II
    Kongress-biblioteket, Kapittel ni: Samlere, Legger bånd på oppfinnere
    Kongressen i USA
    i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, Opphav, Opphav
    konstitusjonelle makt til, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    om åndsverkslover, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Legger bånd på oppfinnere
    om innspillingenindustri, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    om radio, Legger bånd på oppfinnere
    opphavsrettens vernetid utvidet av, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    på videospiller-teknologi, Piratvirksomhet II
    Kozinski, Alex, Piratvirksomhet II
    kreativ eiendel
    andre eiendomsretter vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    hvis verdi, så rettighet-teorien om, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
    konstitusjonell tradisjon med, Opphav, Opphav
    sedvanerettsbeskyttelse av, Loven: Varighet
    kreativitet
    juridiske begrensninger på, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
    ved å omforme tidligere verker, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Krim, Jonathan, Konklusjon, Konklusjon
    kringkastingsflagg, Film, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    kultur
    kommersiell vs. ikke-kommersiell, Introduksjon, Introduksjon
    kunnskap, frihet for, Kapittel seks: Grunnleggerne
    kunst, undergrunns, Legger bånd på skaperne

    L

    landbruk, Hvorfor Hollywood har rett
    landbrukspatenter, Piratvirksomhet I
    landeierskap, lufttrafikk og, Introduksjon, Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    law schools, Skader borgere
    Leaphart, Walter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Lear, Norman, Marked: Konsentrasjon
    legers feilbehandlingsanklager mot, Legger bånd på skaperne
    Lessig, Lawrence, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere
    Eldred-saken involvering til, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    i internasjonal debatt om immateriell eiendom, Konklusjon, Konklusjon
    Lessing, Lawrence, Introduksjon, Introduksjon
    Lexis and Westlaw, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Licensing Act (1662), Kapittel seks: Grunnleggerne
    Liebowitz, Stan, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet II, 5. Spark en masse advokater
    Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Litman, Jessica, Introduksjon, Legger bånd på oppfinnere
    Lofgren, Zoe, Kapittel fjorten: Eldred II
    Lott, Trent, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    lovbestemte lisenser, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    lovbestemte skader, Kapittel tre: Kataloger
    loven
    databaser med saksrapporter om, Piratvirksomhet I, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    føderal vs. nasjonal, Loven: Varighet, Loven: Varighet
    sedvane vs. positiv, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    som begrensningsmodalitet, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
    Lovett, Lyle, Radio, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel fjorten: Eldred II
    Lucas, George, Kapittel sju: Innspillerne
    Lucky Dog, The, Kapittel tretten: Eldred
    lufttrafikk, landeierskap mot, Introduksjon, Introduksjon

    M

    Madonna, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Kapittel ti: «Eiendom»
    makt, konsentrasjon av, Forord, Forord, Introduksjon
    manga, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Mansfield, William Murray, Lord, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Marihuana-politikkprosjektet, Marked: Konsentrasjon
    markedsføring, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon
    markedskonkurranse, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    markedskonsentrasjon, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    Marx-brødrene, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    McCain, John, Marked: Konsentrasjon
    media
    blogg-press på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    eierskapskonsentrasjon i, Introduksjon, Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    kommersielle imperativer av, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    medisiner
    farmasøytisk, Konklusjon, Konklusjon
    Mehra, Salil, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    MGM, Kapittel ti: «Eiendom»
    Michigan Technical University, Kapittel tre: Kataloger
    Microsoft, Kapittel åtte: Omformerne
    internasjonal piratkopiering av, Piratvirksomhet I
    konkurransemessige strategier for, Piratvirksomhet I
    myndighetssak mot, Arkitektur og lov: Makt
    nettverksfilsystemet til, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    om fri programvare, Konklusjon, Konklusjon
    Windows-operativsystemet til, Piratvirksomhet I
    WIPO-møte motarbeidet av, Konklusjon
    Mikke Mus, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde
    miljøbevegelse, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    Millar mot taylor, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Milton, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
    mobiltelefoner, musikk streamet via, 4. Frigjør musikken—igjen
    monopol, opphavsrett som, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Morrison, Alan, Kapittel tretten: Eldred
    Movie Archive, Kapittel ni: Samlere
    Moyers, Bill, Marked: Konsentrasjon
    MP3-er, Hvorfor Hollywood har rett
    MP3-spillere, Legger bånd på oppfinnere
    MP3.com, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    MTV, Piratvirksomhet II
    Müller, Paul Hermann, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    MusicStore, 4. Frigjør musikken—igjen
    musikkpublisering, «Piratvirksomhet»
    my.mp3.com, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere

    N

    Napster, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    venture capital for, Legger bånd på oppfinnere
    Nashville sangforfatterforening, Kapittel tretten: Eldred
    Nasjonal skribentunion, Kapittel tretten: Eldred
    NBC, Marked: Konsentrasjon
    Needleman, Rafe, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred
    NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred
    Netanel, Neil Weinstock, Introduksjon, 4. Frigjør musikken—igjen
    Netscape, Piratvirksomhet I
    New Hampshire (Frost), Kapittel tretten: Eldred
    Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, Marked: Konsentrasjon
    Nimmer, David, Kapittel åtte: Omformerne
    Nimmer, Melville, 5. Spark en masse advokater
    normer, reguleringspåvirkning fra, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
    noteark, «Piratvirksomhet», Innspilt musikk
    nyhetsdekning, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere

    O

    O'Connor, Sandra Day, Kapittel tretten: Eldred
    Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Olafson, Steve, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Olson, Theodore B., Kapittel tretten: Eldred
    Oppenheimer, Matt, Kapittel tre: Kataloger
    opphavsrett
    bruksbegrensninger knyttet til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    fire regulatoriske modaliteter til, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett, Opphav
    for evig, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    fornyelsesevnen til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet, Loven: Varighet
    konstitusjonellt formål med, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
    merking av, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
    omfang for, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
    som smal monopolrett, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    til naturlige forfattere vs. selskaper, Loven: Varighet
    varighet til, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Opphav, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Opphavsrettslov (1790), Loven: Varighet, Loven: Varighet, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
    opplysningstiden, Kapittel seks: Grunnleggerne
    orginalisme, Kapittel tretten: Eldred
    Ørneforumet, Kapittel tretten: Eldred
    Orwell, George, Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere
    Overhuset, det britiske, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne

    P

    parallellimport, Konklusjon, Konklusjon
    Paramount Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
    patenter
    fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    i allemannseie (public domain), Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred
    om legemidler, Konklusjon, Konklusjon
    Patterson, Raymond, Kapittel seks: Grunnleggerne
    peer-to-peer(p2p)-fildeling
    effektiviteten til, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
    forbryterstraff for, Kapittel tretten: Eldred
    regulatorisk balanse tapt i, Hvorfor Hollywood har rett
    personvernrettigheter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Picker, Randal C., Film, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    piratvirksomhet
    avledede verk vas., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    i Asia, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
    i utviklingen av innholdsindustri, Kapittel fire: «Pirater», Kabel-TV
    plateindustrien
    artisthonorar i, Kapittel tre: Kataloger, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    Internettradio hemmet av, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    lovbestemte lisenssystemer i, Innspilt musikk, Innspilt musikk
    opphavsrettbeskyttelser i, Piratvirksomhet II
    radiokringkasting og, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    søksmål om opphavsrettbrudd fra, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
    PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Pogue, David, Forord, Forord
    Politikk, (Aristoteles), Arkitektur og lov: Makt
    politisk diskusjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Porgy and Bess, Kapittel tretten: Eldred
    pornografi, Kapittel tretten: Eldred
    positiv rett, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Prelinger, Rick, Kapittel ni: Samlere
    pressemeldinger fra det hvite hus, Kapittel ni: Samlere
    Princeton University, Kapittel tre: Kataloger
    Promises to Keep (Fisher), 4. Frigjør musikken—igjen, 4. Frigjør musikken—igjen
    proprietær kode, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Public Citizen, Kapittel tretten: Eldred
    Public Enemy, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

    Q

    Quayle, Dan, Kapittel ni: Samlere

    R

    radio
    FM-spektrum for, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
    musikkinnspillinger spillt på, Piratvirksomhet II
    på internet, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    rap-musikk, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    RCA, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
    Reagan, Ronald, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon
    Real Networks, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
    Recording Industry Association of America (RIAA)
    lobbymakten til, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    om Internettradio-avgifter, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    skremselstaktikker til, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
    regulering
    fire modaliteter for, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
    økte straffer ved, Legger bånd på oppfinnere
    som beskyttelse av det etablerte, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    Rehnquist, William H., Kapittel tretten: Eldred
    reklameinnslag, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon
    Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    datanettverksøkemotor ved, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    rimelig bruk, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    i dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Internett-byrder på, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    juridisk skremselstaktikk mot, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Rise of the Creative Class, The (Florida), «Piratvirksomhet»
    Roberts, Michael, Legger bånd på oppfinnere
    robothund, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    Rogers, Fred, Arkitektur og lov: Makt
    Romeo og Julie (Shakespeare), Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Rose, Mark, Kapittel seks: Grunnleggerne, Takk til
    RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))
    Rubenfeld, Jeb, Loven: Virkeområde
    Russel, Phil, Innspilt musikk

    S

    Safire, William, Forord, Konklusjon
    San Francisco Opera, Kapittel sju: Innspillerne
    Sarnoff, David, Introduksjon
    Scarlet Letter, The (Hawthorne), Kapittel tretten: Eldred
    Schlafly, Phyllis, Kapittel tretten: Eldred
    Seasons, The (Thomson), Kapittel seks: Grunnleggerne
    sedvanerett, Kapittel seks: Grunnleggerne
    selskaper
    i farmasøytisk industri, Konklusjon, Konklusjon
    opphavsrettvernetid for, Loven: Varighet
    Senatet i USA, Opphav
    Shakespeare, William, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Silent Spring (Carson), Hvorfor Hollywood har rett
    Simpsons, The, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Skotske utgivere, Kapittel seks: Grunnleggerne
    søkemotorer, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    søksmål om krenkelse av opphavsrett
    de enkelte saksøkte skremt av, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    distribusjon-teknologi mål for, Legger bånd på oppfinnere
    i plateindustri, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    kommersiell kreativitet som hovedformål for, Introduksjon, Introduksjon
    lovbestemte skader for, Kapittel tre: Kataloger
    mot student-fildeling, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    overdrevne påstander om, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere
    willful infringement findings in, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
    Høyesteretts utfordring av, 5. Spark en masse advokater
    Sony
    Aibo robothund produsert av, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    Sony Pictures Entertainment, Kapittel ti: «Eiendom»
    Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, Konklusjon, Konklusjon
    Sousa, John Philip, Innspilt musikk
    stålindustri, Hvorfor Hollywood har rett
    Stallman, Richard, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Stanford University, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Star Wars, Kapittel sju: Innspillerne
    Statute of Anne (1710), Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet
    Statute of Monopolis (1656), Kapittel seks: Grunnleggerne
    Steamboat Bill, Jr., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Steamboat Willie, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    Stevens, Ted, Forord
    Steward, Geoffrey, Kapittel tretten: Eldred
    Storbritannia
    historie av opphavsrettslovgivning i, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    offentlig kreativt arkiv i, Konklusjon
    Supermann-tegneserier, Kapittel en: Skaperne
    surfing, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Sutherland, Donald, Kapittel åtte: Omformerne

    T

    Talbot, William, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    talefrihet
    konstitusjonell garanti for, Hvorfor Hollywood har rett
    Tatel, David, Kapittel tretten: Eldred
    Tauzin, Billy, Legger bånd på oppfinnere
    Taylor, Robert, Kapittel seks: Grunnleggerne
    tegnefilmer, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    tegneserier, japanske, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    teknologi
    etablert industri truet av endringer i, Hvorfor Hollywood har rett
    opphavsretthensikten endret av, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    opphavsrettshåndheving kontrollert av, Arkitektur og lov: Makt
    televisjon
    kabel-TV mot kringkasting, 4. Frigjør musikken—igjen
    kontrovers unngått av, Marked: Konsentrasjon
    markedsføring på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon
    Thomson, James, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Thurmond, Strom, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    tillatelser
    fotografering som ikke trenger, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    tillatelseskultur
    fri kultur mot, Introduksjon
    Tocqueville, Alexis de, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Tonson, Jacob, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Torvalds, Linus, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Turner, Ted, Konklusjon
    TV-arkivet, Kapittel ni: Samlere
    tvangslisens, Innspilt musikk, Innspilt musikk
    Twentieth Century Fox, Kapittel ti: «Eiendom»
    Tysk åndsverkslov, Kapittel fjorten: Eldred II

    U

    Universal Music Group, Marked: Konsentrasjon, Legger bånd på oppfinnere
    Universal Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
    universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
    USAs handelrepresentant (USTR), Konklusjon
    utdanning
    fikling som metode for, Kapittel tre: Kataloger
    i mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    uttrykke seg, teknologier for å
    demokratisk, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    mediekompetanse og, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, Konklusjon, Konklusjon

    V

    Vaidhyanathan, Siva, Kapittel en: Skaperne, Film, Kapittel seks: Grunnleggerne, Arkitektur og lov: Makt, Sammen
    Valenti, Jack
    om kreative eiendomsrettigheter, Introduksjon, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    valg, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    valgforsamling, Opphav
    Vanderbilt University, Kapittel ni: Samlere
    venturekapitalister, Legger bånd på oppfinnere
    veteranpensjoner, 2. Kortere vernetid
    Video Pipeline, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Videospillere/opptakere, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
    vitenskapelige tidsskrifter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Vivendi Universal, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
    von Lohmann, Fred, Skader borgere

    W

    Wagner, Richard, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
    Warner Brothers, Kapittel ti: «Eiendom», Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
    Warner Music Group, Marked: Konsentrasjon
    Warren, Samuel D., Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Way Back Machine, Kapittel ni: Samlere
    Wayner, Peter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Web-logger (blogger), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Webster, Noah, Introduksjon
    Wellcome Trust, Konklusjon
    Wells, H. G., Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster
    Windows, Piratvirksomhet I
    Winer, Dave, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Winick, Judd, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
    WJOA, Marked: Konsentrasjon
    World Intellectual Property Organization (WIPO), Konklusjon, Konklusjon
    World Summit on the Information Society (WSIS), Konklusjon, Konklusjon
    World Trade Center, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    World Wide Web, Konklusjon
    Worldcom, Legger bånd på skaperne
    WRC, Marked: Konsentrasjon
    Wright-brødrene, Introduksjon, Introduksjon

    Y

    Yanofsky, Dave, Kapittel to: «Kun etter-apere»

    Z

    Zimmerman, Edwin, Kabel-TV
    Zittrain, Jonathan, «Piratvirksomhet», Loven: Virkeområde

    Kolofon

    The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New York, Yew Uork, USA

    @@ -11903,8 +11906,6 @@ Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress Lessig, Lawrence. Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten

    -p. cm. -

    Inkluderer register.

    ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok) @@ -11917,14 +11918,6 @@ KF2979.l47

    343.7309'9—dc22

    -Denne boken er trykt på syrefritt papir. -

    -Trykt i USA -

    -1 3 5 7 9 10 8 6 4 -

    -Utformet av Marysarah Quinn -

    Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er tilgjengelig diff --git a/archive/freeculture.nb.pdf b/archive/freeculture.nb.pdf index 8a132f9..c6a1742 100644 Binary files a/archive/freeculture.nb.pdf and b/archive/freeculture.nb.pdf differ