From: Petter Reinholdtsen Date: Wed, 22 Apr 2015 20:45:34 +0000 (+0200) Subject: Generated. X-Git-Tag: edition-2015-10-10~501 X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-free-culture-lessig.git/commitdiff_plain/9f69a160b7af356d98af94554466e2ab52967211 Generated. --- diff --git a/archive/freeculture.epub b/archive/freeculture.epub index 0b0a2ba..a67e078 100644 Binary files a/archive/freeculture.epub and b/archive/freeculture.epub differ diff --git a/archive/freeculture.html b/archive/freeculture.html index 3360467..2079941 100644 --- a/archive/freeculture.html +++ b/archive/freeculture.html @@ -1,5 +1,5 @@ Free Culture

Free Culture

HOW BIG MEDIA USES TECHNOLOGY AND THE LAW TO LOCK DOWN - CULTURE AND CONTROL CREATIVITY

Lawrence Lessig

Version 2004-02-10

+ CULTURE AND CONTROL CREATIVITY

Lawrence Lessig

Version 2004-02-10

Creative Commons, Some rights reserved

This version of Free Culture is licensed under @@ -24,16 +24,30 @@ American's Pennsylvania, Cambridge University, and Yale Law School, Lessig clerked for Judge Richard Posner of the U.S. Seventh Circuit Court of Appeals. -


-ALSO BY LAWRENCE LESSIG +


+Also by Lawrence Lessig +

+ +The USA is lesterland: The nature of congressional corruption +

+ +Republic, lost: How money corrupts Congress - and a plan to stop it +

+ +Remix: Making art and commerce thrive in the hybrid economy +

+ +Code: Version 2.0

+ The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World

+ Code: And Other Laws of Cyberspace -

+

To Eric Eldred — whose work first drew me to this cause, and for whom it continues still. -

PREFACE
0. INTRODUCTION
I. «PIRACY»
1. CHAPTER ONE: Creators
2. CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
3. CHAPTER THREE: Catalogs
4. CHAPTER FOUR: «Pirates»
4.1. Film
4.2. Recorded Music
4.3. Radio
4.4. Cable TV
5. CHAPTER FIVE: «Piracy»
5.1. Piracy I
5.2. Piracy II
II. «PROPERTY»
6. CHAPTER SIX: Founders
7. CHAPTER SEVEN: Recorders
8. CHAPTER EIGHT: Transformers
9. CHAPTER NINE: Collectors
10. CHAPTER TEN: «Property»
10.1. Why Hollywood Is Right
10.2. Beginnings
10.3. Law: Duration
10.4. Law: Scope
10.5. Law and Architecture: Reach
10.6. Architecture and Law: Force
10.7. Market: Concentration
10.8. Together
III. PUZZLES
11. CHAPTER ELEVEN: Chimera
12. CHAPTER TWELVE: Harms
12.1. Constraining Creators
12.2. Constraining Innovators
12.3. Corrupting Citizens
IV. BALANCES
13. CHAPTER THIRTEEN: Eldred
14. CHAPTER FOURTEEN: Eldred II
15. CONCLUSION
16. AFTERWORD
16.1. US, NOW
16.1.1. Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
16.1.2. Rebuilding Free Culture: One Idea
16.2. THEM, SOON
16.2.1. 1. More Formalities
16.2.1.1. REGISTRATION AND RENEWAL
16.2.1.2. MARKING
16.2.2. 2. Shorter Terms
16.2.3. 3. Free Use Vs. Fair Use
16.2.4. 4. Liberate the Music—Again
16.2.5. 5. Fire Lots of Lawyers
17. NOTES
18. ACKNOWLEDGMENTS
Index

PREFACE

+

PREFACE
0. INTRODUCTION
I. «PIRACY»
1. CHAPTER ONE: Creators
2. CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
3. CHAPTER THREE: Catalogs
4. CHAPTER FOUR: «Pirates»
4.1. Film
4.2. Recorded Music
4.3. Radio
4.4. Cable TV
5. CHAPTER FIVE: «Piracy»
5.1. Piracy I
5.2. Piracy II
II. «PROPERTY»
6. CHAPTER SIX: Founders
7. CHAPTER SEVEN: Recorders
8. CHAPTER EIGHT: Transformers
9. CHAPTER NINE: Collectors
10. CHAPTER TEN: «Property»
10.1. Why Hollywood Is Right
10.2. Beginnings
10.3. Law: Duration
10.4. Law: Scope
10.5. Law and Architecture: Reach
10.6. Architecture and Law: Force
10.7. Market: Concentration
10.8. Together
III. PUZZLES
11. CHAPTER ELEVEN: Chimera
12. CHAPTER TWELVE: Harms
12.1. Constraining Creators
12.2. Constraining Innovators
12.3. Corrupting Citizens
IV. BALANCES
13. CHAPTER THIRTEEN: Eldred
14. CHAPTER FOURTEEN: Eldred II
15. CONCLUSION
16. AFTERWORD
16.1. US, NOW
16.1.1. Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
16.1.2. Rebuilding Free Culture: One Idea
16.2. THEM, SOON
16.2.1. 1. More Formalities
16.2.1.1. REGISTRATION AND RENEWAL
16.2.1.2. MARKING
16.2.2. 2. Shorter Terms
16.2.3. 3. Free Use Vs. Fair Use
16.2.4. 4. Liberate the Music—Again
16.2.5. 5. Fire Lots of Lawyers
17. NOTES
18. ACKNOWLEDGMENTS
Index

PREFACE

At the end of his review of my first book, Code: And Other Laws of Cyberspace, David Pogue, a brilliant writer and author of countless technical and @@ -60,7 +74,7 @@ causes even after the modem is turned off. It is an argument about how the battles that now rage regarding life on-line have fundamentally affected «people who aren't online.» There is no switch that will insulate us from the Internet's effect. -

+

But unlike Code, the argument here is not much about the Internet itself. It is instead about the consequence of the Internet to a part of our tradition that is much more fundamental, @@ -70,7 +84,7 @@ important. That tradition is the way our culture gets made. As I explain in the pages that follow, we come from a tradition of «free culture»—not «free» as in «free beer» (to borrow a phrase from the founder of the -free software movement[2]), but «free» as in «free speech,» «free markets,» +free software movement[2]), but «free» as in «free speech,» «free markets,» «free trade,» «free enterprise,» «free will,» and «free elections.» A free culture supports and protects creators and innovators. It does this directly by granting intellectual property rights. But it does so @@ -90,7 +104,7 @@ Whether you are on the Left or the Right, if you are in this sense disinterested, then the story I tell here will trouble you. For the changes I describe affect values that both sides of our political culture deem fundamental. -

+

We saw a glimpse of this bipartisan outrage in the early summer of 2003. As the FCC considered changes in media ownership rules that would relax limits on media concentration, an extraordinary coalition @@ -105,7 +119,7 @@ Does that sound unconservative? Not to me. The concentration of power—political, corporate, media, cultural—should be anathema to conservatives. The diffusion of power through local control, thereby encouraging individual participation, is the essence of federalism and -the greatest expression of democracy.[3] +the greatest expression of democracy.[3]

This idea is an element of the argument of Free Culture, though my focus is not just on the concentration of power produced by @@ -115,7 +129,7 @@ the effective scope of the law. The law is changing; that change is altering the way our culture gets made; that change should worry you—whether or not you care about the Internet, and whether you're on Safire's left or on his right. -

+

The inspiration for the title and for much of the argument of this book comes from the work of Richard Stallman and the Free Software Foundation. Indeed, as I reread @@ -151,11 +165,11 @@ fear about our culture today. It is against that extremism that this book is written.



[1] David Pogue, «Don't Just Chat, Do Something,» New York Times, 30 January 2000. -

[2] Richard M. Stallman, Free Software, Free Societies 57 (Joshua Gay, ed. 2002). -

[3] William Safire, +

[3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York Times, 22 May 2003. - +

Chapter 0. INTRODUCTION

On December 17, 1903, on a windy North Carolina beach for just shy of one hundred seconds, the Wright brothers demonstrated that a @@ -167,12 +181,12 @@ flight, and a gaggle of innovators began to build upon it. At the time the Wright brothers invented the airplane, American law held that a property owner presumptively owned not just the surface of his land, but all the land below, down to the center of the earth, -and all the space above, to «an indefinite extent, upwards.»[4] +and all the space above, to «an indefinite extent, upwards.»[4] For many years, scholars had puzzled about how best to interpret the idea that rights in land ran to the heavens. Did that mean that you owned the stars? Could you prosecute geese for their willful and regular trespass? -

+

Then came airplanes, and for the first time, this principle of American law—deep within the foundations of our tradition, and acknowledged by the most important legal thinkers of our past—mattered. If @@ -180,7 +194,7 @@ my land reaches to the heavens, what happens when United flies over my field? Do I have the right to banish it from my property? Am I allowed to enter into an exclusive license with Delta Airlines? Could we set up an auction to decide how much these rights are worth? -

+

In 1945, these questions became a federal case. When North Carolina farmers Thomas Lee and Tinie Causby started losing chickens because of low-flying military aircraft (the terrified chickens apparently @@ -190,7 +204,7 @@ of course, never touched the surface of the Causbys' land. But if, as Blackstone, Kent, and Coke had said, their land reached to «an indefinite extent, upwards,» then the government was trespassing on their property, and the Causbys wanted it to stop. -

+

The Supreme Court agreed to hear the Causbys' case. Congress had declared the airways public, but if one's property really extended to the heavens, then Congress's declaration could well have been an unconstitutional @@ -207,10 +221,10 @@ trespass suits. Common sense revolts at the idea. To recognize such private claims to the airspace would clog these highways, seriously interfere with their control and development in the public interest, and transfer into private ownership that to which only -the public has a just claim.[5] +the public has a just claim.[5]

«Common sense revolts at the idea.» -

+

This is how the law usually works. Not often this abruptly or impatiently, but eventually, this is how it works. It was Douglas's style not to dither. Other justices would have blathered on for pages to reach the @@ -220,7 +234,7 @@ at the idea. genius of a common law system, as ours is, that the law adjusts to the technologies of the time. And as it adjusts, it changes. Ideas that were as solid as rock in one age crumble in another. -

+

Or at least, this is how things happen when there's no one powerful on the other side of the change. The Causbys were just farmers. And though there were no doubt many like them who were upset by the @@ -237,7 +251,7 @@ They could call their representatives or even file a lawsuit. But in the end, the force of what seems «obvious» to everyone else—the power of «common sense»—would prevail. Their «private interest» would not be allowed to defeat an obvious public gain. -

+

Edwin Howard Armstrong is one of America's forgotten inventor geniuses. He came to the great American inventor scene just after the titans Thomas Edison and Alexander @@ -277,7 +291,7 @@ and torn; it sounded like paper and not like a crackling forest fire. … Sousa marches were played from records and a piano solo and guitar number were performed. … The music was projected with a live-ness rarely if ever heard before from a radio «music -box.»[6] +box.»[6]

As our own common sense tells us, Armstrong had discovered a vastly superior radio technology. But at the time of his invention, Armstrong @@ -286,7 +300,7 @@ AM radio market. By 1935, there were a thousand radio stations across the United States, but the stations in large cities were all owned by a handful of networks. -

+

RCA's president, David Sarnoff, a friend of Armstrong's, was eager that Armstrong discover a way to remove static from AM radio. So Sarnoff was quite excited when Armstrong told him he had a device @@ -296,8 +310,8 @@ his invention, Sarnoff was not pleased. I thought Armstrong would invent some kind of a filter to remove static from our AM radio. I didn't think he'd start a revolution— start up a whole damn new industry to compete with -RCA.[7] -

+RCA.[7] +

Armstrong's invention threatened RCA's AM empire, so the company launched a campaign to smother FM radio. While FM may have been a superior technology, Sarnoff was a superior tactician. As one author @@ -308,7 +322,7 @@ of strategy devised by the sales, patent, and legal offices to subdue this threat to corporate position. For FM, if allowed to develop unrestrained, posed … a complete reordering of radio power … and the eventual overthrow of the carefully restricted AM system -on which RCA had grown to power.[8] +on which RCA had grown to power.[8]

RCA at first kept the technology in house, insisting that further tests were needed. When, after two years of testing, Armstrong grew @@ -325,8 +339,8 @@ radio would be crippled. As Lawrence Lessing described it, The series of body blows that FM radio received right after the war, in a series of rulings manipulated through the FCC by the big radio interests, were almost incredible in their force and -deviousness.[9] -

+deviousness.[9] +

To make room in the spectrum for RCA's latest gamble, television, FM radio users were to be moved to a totally new spectrum band. The power of FM radio stations was also cut, meaning FM could no longer @@ -335,7 +349,7 @@ be used to beam programs from one part of the country to another. FM relaying stations would mean radio stations would have to buy wired links from AT&T.) The spread of FM radio was thus choked, at least temporarily. -

+

Armstrong resisted RCA's efforts. In response, RCA resisted Armstrong's patents. After incorporating FM technology into the emerging standard for television, RCA declared the patents @@ -346,7 +360,7 @@ just as the patents expired, RCA offered a settlement so low that it would not even cover Armstrong's lawyers' fees. Defeated, broken, and now broke, in 1954 Armstrong wrote a short note to his wife and then stepped out of a thirteenth-story window to his death. -

+

This is how the law sometimes works. Not often this tragically, and rarely with heroic drama, but sometimes, this is how it works. From the beginning, government and government agencies have been subject to @@ -361,13 +375,13 @@ to themselves, would crumble in another, are sustained through this subtle corruption of our political process. RCA had what the Causbys did not: the power to stifle the effect of technological change. -

+

There's no single inventor of the Internet. Nor is there any good date upon which to mark its birth. Yet in a very short time, the Internet has become part of ordinary American life. According to the Pew Internet and American Life Project, 58 percent of Americans had access to the Internet in 2002, up from 49 percent two years -before.[10] +before.[10] That number could well exceed two thirds of the nation by the end of 2004.

@@ -388,7 +402,7 @@ process. That change will radically transform a tradition that is as old as the Republic itself. Most, if they recognized this change, would reject it. Yet most don't even see the change that the Internet has introduced. -

+

We can glimpse a sense of this change by distinguishing between commercial and noncommercial culture, and by mapping the law's regulation of each. By «commercial culture» I mean that part of our @@ -414,14 +428,14 @@ The focus of the law was on commercial creativity. At first slightly, then quite extensively, the law protected the incentives of creators by granting them exclusive rights to their creative work, so that they could sell those exclusive rights in a commercial -marketplace.[11] +marketplace.[11] This is also, of course, an important part of creativity and culture, and it has become an increasingly important part in America. But in no sense was it dominant within our tradition. It was instead just one part, a controlled part, balanced with the free. -

+

This rough divide between the free and the controlled has now -been erased.[12] +been erased.[12] The Internet has set the stage for this erasure and, pushed by big media, the law has now affected it. For the first time in our tradition, the ordinary ways in which individuals create and share @@ -432,7 +446,7 @@ the balance of our history—between uses of our culture that were free and uses of our culture that were only upon permission—has been undone. The consequence is that we are less and less a free culture, more and more a permission culture. -

+

This change gets justified as necessary to protect commercial creativity. And indeed, protectionism is precisely its motivation. But the protectionism that justifies the changes that I @@ -444,7 +458,7 @@ change the way both commercial and noncommercial culture are made and shared have united to induce lawmakers to use the law to protect them. It is the story of RCA and Armstrong; it is the dream of the Causbys. -

+

For the Internet has unleashed an extraordinary possibility for many to participate in the process of building and cultivating a culture that reaches far beyond local boundaries. That power has changed the @@ -470,7 +484,7 @@ using their power to get the law to protect them against this new, more efficient, more vibrant technology for building culture. They are succeeding in their plan to remake the Internet before the Internet remakes them. -

+

It doesn't seem this way to many. The battles over copyright and the Internet seem remote to most. To the few who follow them, they seem @@ -478,7 +492,7 @@ mainly about a much simpler brace of questions—whether «property» will be protected. The «war» that has been waged against the technologies of the Internet—what Motion Picture Association of America (MPAA) president Jack Valenti -calls his «own terrorist war»[13]—has been framed as a battle about the +calls his «own terrorist war»[13]—has been framed as a battle about the rule of law and respect for property. To know which side to take in this war, most think that we need only decide whether we're for property or against it. @@ -494,12 +508,12 @@ But those simple beliefs mask a much more fundamental question and a much more dramatic change. My fear is that unless we come to see this change, the war to rid the world of Internet «pirates» will also rid our culture of values that have been integral to our tradition from the start. -

+

These values built a tradition that, for at least the first 180 years of our Republic, guaranteed creators the right to build freely upon their past, and protected creators and innovators from either state or private control. The First Amendment protected creators against state control. -And as Professor Neil Netanel powerfully argues,[14] +And as Professor Neil Netanel powerfully argues,[14] copyright law, properly balanced, protected creators against private control. Our tradition was thus neither Soviet nor the tradition of patrons. It instead carved out a wide berth within which creators @@ -529,7 +543,7 @@ peace. There is no good reason for the current struggle around Internet technologies to continue. There will be great harm to our tradition and culture if it is allowed to continue unchecked. We must come to understand the source of this war. We must resolve it soon. -

+

Like the Causbys' battle, this war is, in part, about «property.» The property of this war is not as tangible as the Causbys', and no innocent chicken has yet to lose its life. Yet the ideas surrounding @@ -543,7 +557,7 @@ us as it was to them that the new technologies of the Internet are «trespassing» upon legitimate claims of «property.» It is as plain to us as it was to them that the law should intervene to stop this trespass. -

+

And thus, when geeks and technologists defend their Armstrong or Wright brothers technology, most of us are simply unsympathetic. Common sense does not revolt. Unlike in the case of the unlucky @@ -552,7 +566,7 @@ war. Unlike the lucky Wright brothers, the Internet has not inspired a revolution on its side. -

+

My hope is to push this common sense along. I have become increasingly amazed by the power of this idea of intellectual property and, more importantly, its power to disable critical thought by policy makers @@ -581,7 +595,7 @@ sense actually believes in these extremes? Or does common sense stand silent in the face of these extremes because, as with Armstrong versus RCA, the more powerful side has ensured that it has the more powerful view? -

+

I don't mean to be mysterious. My own views are resolved. I believe it was right for common sense to revolt against the extremism of the Causbys. I believe it would be right for common sense to revolt @@ -590,7 +604,7 @@ property. sheriff arresting an airplane for trespass. But the consequences of this silliness will be much more profound. -

+

The struggle that rages just now centers on two ideas: «piracy» and «property.» My aim in this book's next two parts is to explore these two ideas. @@ -618,10 +632,10 @@ interests most threatened are among the most powerful players in our depressingly compromised process of making law. This book is the story of one more consequence of this form of corruption—a consequence to which most of us remain oblivious. -



[4] +



[4] St. George Tucker, Blackstone's Commentaries 3 (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18. -

[5] United States v. Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. The Court did find that there could be a «taking» if the government's use of its land effectively destroyed the value of the Causbys' land. This example was @@ -630,25 +644,25 @@ Property and Sovereignty: Notes Toward a Cultural Geography of Authorship,» Stanford Law Review 48 (1996): 1293, 1333. See also Paul Goldstein, Real Property (Mineola, N.Y.: Foundation Press, 1984), 1112–13. - - -

[6] + + +

[6] Lawrence Lessing, Man of High Fidelity: Edwin Howard Armstrong (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209. -

[7] See «Saints: The Heroes and Geniuses of the +

[7] See «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» First Electronic Church of America, at www.webstationone.com/fecha, available at link #1. -

[8] Lessing, 226. -

[8] Lessing, 226. +

[9] Lessing, 256. -

[10] Amanda Lenhart, «The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at Internet Access and the Digital Divide,» Pew Internet and American Life Project, 15 April 2003: 6, available at link #2. -

[11] This is not the only purpose of copyright, though it is the overwhelmingly primary purpose of the copyright established in the federal constitution. State copyright law historically protected not just the commercial interest in @@ -657,20 +671,20 @@ right to first publication, state copyright law gave authors the power to control the spread of facts about them. See Samuel D. Warren and Louis D. Brandeis, «The Right to Privacy,» Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200. - -

[12] See Jessica Litman, Digital Copyright (New York: Prometheus Books, 2001), ch. 13. - -

[13] Amy Harmon, «Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,» New York Times, 17 January 2002. -

[14] Neil W. Netanel, «Copyright and a Democratic Civil Society,» Yale Law Journal 106 (1996): 283. - -

Part I. «PIRACY»

+ +

Part I. «PIRACY»

Since the inception of the law regulating creative property, there has been a war against «piracy.» The precise contours of this concept, «piracy,» are hard to sketch, but the animating injustice is easy to @@ -679,8 +693,8 @@ English copyright law to include sheet music,

A person may use the copy by playing it, but he has no right to rob the author of the profit, by multiplying copies and disposing -of them for his own use.[15] -

+of them for his own use.[15] +

Today we are in the middle of another «war» against «piracy.» The Internet has provoked this war. The Internet makes possible the efficient spread of content. Peer-to-peer (p2p) file sharing is among @@ -695,7 +709,7 @@ and uncopyrighted content. Thus has there been a vast amount of sharing of copyrighted content. That sharing in turn has excited the war, as copyright owners fear the sharing will «rob the author of the profit.» -

+

The warriors have turned to the courts, to the legislatures, and increasingly to technology to defend their «property» against this «piracy.» A generation of Americans, the warriors warn, is being @@ -716,24 +730,24 @@ value. Whenever I take something of value from someone else, I should have their permission. The taking of something of value from someone else without permission is wrong. It is a form of piracy. -

+

This view runs deep within the current debates. It is what NYU law professor Rochelle Dreyfuss criticizes as the «if value, then right» -theory of creative property[16] +theory of creative property[16] —if there is value, then someone must have a right to that value. It is the perspective that led a composers' rights organization, ASCAP, to sue the Girl Scouts for failing to pay for the -songs that girls sang around Girl Scout campfires.[17] +songs that girls sang around Girl Scout campfires.[17] There was «value» (the songs) so there must have been a «right»—even against the Girl Scouts. -

+

This idea is certainly a possible understanding of how creative property should work. It might well be a possible design for a system of law protecting creative property. But the «if value, then right» theory of creative property has never been America's theory of creative property. It has never taken hold within our law. -

+

Instead, in our tradition, intellectual property is an instrument. It sets the groundwork for a richly creative society but remains subservient to the value of creativity. The current debate has this @@ -745,14 +759,14 @@ takes care to draw—the distinction between republishing someone's work on the one hand and building upon or transforming that work on the other. Copyright law at its birth had only publishing as its concern; copyright law today regulates both. -

+

Before the technologies of the Internet, this conflation didn't matter all that much. The technologies of publishing were expensive; that meant the vast majority of publishing was commercial. Commercial entities could bear the burden of the law—even the burden of the Byzantine complexity that copyright law has become. It was just one more expense of doing business. -

+

But with the birth of the Internet, this natural limit to the reach of the law has disappeared. The law controls not just the creativity of commercial creators but effectively that of anyone. Although that @@ -770,29 +784,29 @@ creativity with insanely complex and vague rules and with the threat of obscenely severe penalties. We may be seeing, as Richard Florida writes, the «Rise of the Creative -Class.»[18] +Class.»[18] Unfortunately, we are also seeing an extraordinary rise of regulation of this creative class. -

+

These burdens make no sense in our tradition. We should begin by understanding that tradition a bit more and by placing in their proper context the current battles about behavior labeled «piracy.» -



[15] +



[15] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield). -

[16] See Rochelle Dreyfuss, «Expressive Genericity: Trademarks as Language in the Pepsi Generation,» Notre Dame Law Review 65 (1990): 397. -

[17] Lisa Bannon, «The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay Up,» Wall Street Journal, 21 August 1996, available at link #3; Jonathan Zittrain, «Calling Off the Copyright War: In Battle of Property vs. Free Speech, No One Wins,» Boston Globe, 24 November 2002. - -

[18] In The Rise of the Creative Class (New York: Basic Books, 2002), Richard Florida documents a shift in the nature of @@ -802,8 +816,8 @@ enabled or stifled. I certainly agree with him about the importance and significance of this change, but I also believe the conditions under which it will be enabled are much more tenuous. - - + +

Chapter 1. CHAPTER ONE: Creators

In 1928, a cartoon character was born. An early Mickey Mouse made his debut in May of that year, in a silent flop called Plane Crazy. @@ -834,8 +848,8 @@ The effect on our little audience was nothing less than electric. They responded almost instinctively to this union of sound and motion. I thought they were kidding me. So they put me in the audience and ran the action again. It was terrible, but it was wonderful! And -it was something new![19] -

+it was something new![19] +

Disney's then partner, and one of animation's most extraordinary talents, Ub Iwerks, put it more strongly: «I have never been so thrilled in my life. Nothing since has ever equaled it.» @@ -847,7 +861,7 @@ filler for other films. Throughout animation's early history, it was Disney's invention that set the standard that others struggled to match. And quite often, Disney's great genius, his spark of creativity, was built upon the work of others. -

+

This much is familiar. What you might not know is that 1928 also marks another important transition. In that year, a comic (as opposed to cartoon) genius created his last independently produced silent film. @@ -864,17 +878,17 @@ and among the best of its genre. Willie. The coincidence of titles is not coincidental. Steamboat Willie is a -direct cartoon parody of Steamboat Bill,[20] +direct cartoon parody of Steamboat Bill,[20] and both are built upon a common song as a source. It is not just from the invention of synchronized sound in The Jazz Singer that we get Steamboat Willie. It is also from Buster Keaton's invention of Steamboat Bill, Jr., itself inspired by the song «Steamboat Bill,» that we get Steamboat Willie, and then from Steamboat Willie, Mickey Mouse. -

+

This «borrowing» was nothing unique, either for Disney or for the industry. Disney was always parroting the feature-length mainstream -films of his day.[21] +films of his day.[21] So did many others. Early cartoons are filled with knockoffs—slight variations on winning themes; retellings of ancient stories. The key to success was the brilliance of the @@ -913,7 +927,7 @@ that we should perhaps quickly forget, Treasure Planet

+

This is a kind of creativity. It is a creativity that we should remember and celebrate. There are some who would say that there is no creativity except this kind. We don't need to go that far to recognize @@ -921,11 +935,11 @@ its importance. We could call this would be a bit misleading. It is, more precisely, «Walt Disney creativity»—a form of expression and genius that builds upon the culture around us and makes it something different. -

In 1928, the culture that Disney was free to draw upon was +

In 1928, the culture that Disney was free to draw upon was relatively fresh. The public domain in 1928 was not very old and was therefore quite vibrant. The average term of copyright was just around thirty years—for that minority of creative work that was in fact -copyrighted.[22] +copyrighted.[22] That means that for thirty years, on average, the authors or copyright holders of a creative work had an «exclusive right» to control certain uses of the work. To use this copyrighted work in limited ways @@ -938,7 +952,7 @@ zone. for Disney to use and build upon in 1928. It was free for anyone— whether connected or not, whether rich or not, whether approved or not—to use and build upon. -

+

This is the ways things always were—until quite recently. For most of our history, the public domain was just over the horizon. From until 1978, the average copyright term was never more than thirty-two @@ -950,7 +964,7 @@ Today's equivalent would be for creative work from the 1960s and 1970s to now be free for the next Walt Disney to build upon without permission. Yet today, the public domain is presumptive only for content from before the Great Depression. -

+

Of course, Walt Disney had no monopoly on «Walt Disney creativity.» Nor does America. The norm of free culture has, until recently, and except within totalitarian nations, been broadly exploited and quite @@ -1001,7 +1015,7 @@ mainstream commercial manga market. In some ways, it obviously competes with that market, but there is no sustained effort by those who control the commercial manga market to shut the doujinshi market down. It flourishes, despite the competition and despite the law. -

+

The most puzzling feature of the doujinshi market, for those trained in the law, at least, is that it is allowed to exist at all. Under Japanese copyright law, which in this respect (on paper) mirrors @@ -1014,7 +1028,7 @@ Jr. Under both Japanese and American law, that the permission of the original copyright owner is illegal. It is an infringement of the original copyright to make a copy or a derivative work without the original copyright owner's permission. -

+

Yet this illegal market exists and indeed flourishes in Japan, and in the view of many, it is precisely because it exists that Japanese manga flourish. As American graphic novelist Judd Winick said to me, «The @@ -1023,23 +1037,23 @@ in Japan now. … American comics were born out of copying each other. … That's how [the artists] learn to draw — by going into comic books and not tracing them, but looking at them and copying them» -and building from them.[23] -

+and building from them.[23] +

American comics now are quite different, Winick explains, in part because of the legal difficulty of adapting comics the way doujinshi are allowed. Speaking of Superman, Winick told me, «there are these rules and you have to stick to them.» There are things Superman «cannot» do. «As a creator, it's frustrating having to stick to some parameters which are fifty years old.» -

+

The norm in Japan mitigates this legal difficulty. Some say it is precisely the benefit accruing to the Japanese manga market that explains the mitigation. Temple University law professor Salil Mehra, for example, hypothesizes that the manga market accepts these technical violations because they spur the manga market to be more wealthy and productive. Everyone would be worse off if doujinshi were -banned, so the law does not ban doujinshi.[24] -

+banned, so the law does not ban doujinshi.[24] +

The problem with this story, however, as Mehra plainly acknowledges, is that the mechanism producing this laissez faire response is not clear. It may well be that the market as a whole is better off if @@ -1049,7 +1063,7 @@ no general exception for doujinshi, and indeed in some cases individual manga artists have sued doujinshi artists, why is there not a more general pattern of blocking this «free taking» by the doujinshi culture? -

+

I spent four wonderful months in Japan, and I asked this question as often as I could. Perhaps the best account in the end was offered by a friend from a major Japanese law firm. «We don't have enough @@ -1066,7 +1080,7 @@ Japanese gain something important if they could end this practice of uncompensated sharing? Does piracy here hurt the victims of the piracy, or does it help them? Would lawyers fighting this piracy help their clients or hurt them? -

+

Let's pause for a moment.

If you're like I was a decade ago, or like most people are when they @@ -1076,11 +1090,11 @@ be puzzled about something you hadn't thought through before. We live in a world that celebrates «property.» I am one of those celebrants. I believe in the value of property in general, and I also believe in the value of that weird form of property that lawyers call -«intellectual property.»[25] +«intellectual property.»[25] A large, diverse society cannot survive without property; a large, diverse, and modern society cannot flourish without intellectual property. -

+

But it takes just a second's reflection to realize that there is plenty of value out there that «property» doesn't capture. I don't mean «money can't buy you love,» but rather, value that is plainly @@ -1102,19 +1116,19 @@ valuable, our tradition does not treat those takings as wrong. Some things remain free for the taking within a free culture, and that freedom is good. -

+

The same with the doujinshi culture. If a doujinshi artist broke into a publisher's office and ran off with a thousand copies of his latest work—or even one copy—without paying, we'd have no hesitation in saying the artist was wrong. In addition to having trespassed, he would have stolen something of value. The law bans that stealing in whatever form, whether large or small. -

+

Yet there is an obvious reluctance, even among Japanese lawyers, to say that the copycat comic artists are «stealing.» This form of Walt Disney creativity is seen as fair and right, even if lawyers in particular find it hard to say why. -

+

It's the same with a thousand examples that appear everywhere once you begin to look. Scientists build upon the work of other scientists without asking or paying for the privilege. («Excuse me, Professor @@ -1137,7 +1151,7 @@ permission for Walt Disney creativity must always be sought. Instead, every society has left a certain bit of its culture free for the taking—free societies more fully than unfree, perhaps, but all societies to some degree. -

+

The hard question is therefore not whether a culture is free. All cultures are free to some degree. The hard question instead is «How free is this culture?» @@ -1152,11 +1166,11 @@ a studio or not? Free cultures are cultures that leave a great deal open for others to build upon; unfree, or permission, cultures leave much less. Ours was a free culture. It is becoming much less so. -



[19] +



[19] Leonard Maltin, Of Mice and Magic: A History of American Animated Cartoons (New York: Penguin Books, 1987), 34–35. -

[20] I am grateful to David Gerstein and his careful history, described at link #4. @@ -1166,12 +1180,12 @@ Simpleton (Baron), and «Gawky Rube» (Lakay). A sixth song, «The Turkey in the Straw,» was already in the public domain. Letter from David Smith to Harry Surden, 10 July 2003, on file with author. -

[21] He was also a fan of the public domain. See Chris Sprigman, «The Mouse that Ate the Public Domain,» Findlaw, 5 March 2002, at link #5. -

[22] Until 1976, copyright law granted an author the possibility of two terms: an initial term and a renewal term. I have calculated the «average» term by @@ -1183,11 +1197,11 @@ average term is 32.2 years. For the renewal data and other relevant data, see the Web site associated with this book, available at link #6. -

[23] For an excellent history, see Scott McCloud, Reinventing Comics (New York: Perennial, 2000). -

[24] See Salil K. Mehra, «Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?» Rutgers Law @@ -1197,9 +1211,9 @@ legal actions for infringement. One hypothesis is that all manga artists may be better off collectively if they set aside their individual self-interest and decide not to press their legal rights. This is essentially a prisoner's dilemma solved.» -

[25] - + The term intellectual property is of relatively recent origin. See Siva Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 11 (New York: New York University Press, 2001). See also Lawrence Lessig, The Future of Ideas @@ -1207,7 +1221,7 @@ University Press, 2001). See also Lawrence Lessig, The Fut describes a set of «property» rights — copyright, patents, trademark, and trade-secret — but the nature of those rights is very different. -

Chapter 2. CHAPTER TWO: «Mere Copyists»

+

Chapter 2. CHAPTER TWO: «Mere Copyists»

In 1839, Louis Daguerre invented the first practical technology for producing what we would call «photographs.» Appropriately enough, they were called @@ -1216,7 +1230,7 @@ expensive, and the field was thus limited to professionals and a few zealous and wealthy amateurs. (There was even an American Daguerre Association that helped regulate the industry, as do all such associations, by keeping competition down so as to keep prices up.) -

+

Yet despite high prices, the demand for daguerreotypes was strong. This pushed inventors to find simpler and cheaper ways to make «automatic pictures.» William Talbot soon discovered a process for @@ -1241,7 +1255,7 @@ population of photographers. Eastman developed flexible, emulsion-coated paper film and placed rolls of it in small, simple cameras: the Kodak. The device was marketed on the basis of its simplicity. «You press the button and we -do the rest.»[26] As he described in The Kodak Primer: +do the rest.»[26] As he described in The Kodak Primer:

The principle of the Kodak system is the separation of the work that any person whomsoever can do in making a photograph, from the work @@ -1251,8 +1265,8 @@ press a button, with an instrument which altogether removes from the practice of photography the necessity for exceptional facilities or, in fact, any special knowledge of the art. It can be employed without preliminary study, without a darkroom and without -chemicals.[27] -

+chemicals.[27] +

For $25, anyone could make pictures. The camera came preloaded with film, and when it had been used, the camera was returned to an Eastman factory, where the film was developed. Over time, of course, @@ -1262,9 +1276,9 @@ popular photography. Eastman's camera first went on sale in 1888; one year later, Kodak was printing more than six thousand negatives a day. From 1888 through 1909, while industrial production was rising by 4.7 percent, photographic equipment and material sales increased by 11 -percent.[28] Eastman Kodak's sales during the same period experienced -an average annual increase of over 17 percent.[29] -

+percent.[28] Eastman Kodak's sales during the same period experienced +an average annual increase of over 17 percent.[29] +

The real significance of Eastman's invention, however, was not @@ -1276,8 +1290,8 @@ first time the snapshot album provided the man on the street with a permanent record of his family and its activities. … For the first time in history there exists an authentic visual record of the appearance and activities of the common man made without [literary] -interpretation or bias.»[30] -

+interpretation or bias.»[30] +

In this way, the Kodak camera and film were technologies of expression. The pencil or paintbrush was also a technology of expression, of course. But it took years of training before they could @@ -1289,7 +1303,7 @@ how best to frame a picture and you get a sense of the experience of creativity that the Kodak enabled. Democratic tools gave ordinary people a way to express themselves more easily than any tools could have before. -

+

What was required for this technology to flourish? Obviously, Eastman's genius was an important part. But also important was the legal environment within which Eastman's invention grew. For early in @@ -1297,8 +1311,8 @@ the history of photography, there was a series of judicial decisions that could well have changed the course of photography substantially. Courts were asked whether the photographer, amateur or professional, required permission before he could capture and print whatever image -he wanted. Their answer was no.[31] -

+he wanted. Their answer was no.[31] +

The arguments in favor of requiring permission will sound surprisingly familiar. The photographer was «taking» something from the person or building whose photograph he shot—pirating something of @@ -1308,16 +1322,16 @@ draw Mickey, so, too, should these photographers not be free to take images that they thought valuable. -

+

On the other side was an argument that should be familiar, as well. Sure, there may be something of value being used. But citizens should have the right to capture at least those images that stand in public view. (Louis Brandeis, who would become a Supreme Court Justice, thought -the rule should be different for images from private spaces.[32]) It may be that this means that the photographer +the rule should be different for images from private spaces.[32]) It may be that this means that the photographer gets something for nothing. Just as Disney could take inspiration from Steamboat Bill, Jr. or the Brothers Grimm, the photographer should be free to capture an image without compensating the source. -

+

Fortunately for Mr. Eastman, and for photography in general, these early decisions went in favor of the pirates. In general, no permission would be required before an image could be captured and @@ -1326,8 +1340,8 @@ default. (The law would eventually craft an exception for famous people: commercial photographers who snap pictures of famous people for commercial purposes have more restrictions than the rest of us. But in the ordinary case, the image can be captured without -clearing the rights to do the capturing.[33]) -

+clearing the rights to do the capturing.[33]) +

We can only speculate about how photography would have developed had the law gone the other way. If the presumption had been against the photographer, then the photographer would have had to demonstrate @@ -1341,7 +1355,7 @@ from the imagine the law then requiring that some form of permission be demonstrated before a company developed pictures. We could imagine a system developing to demonstrate that permission. -

+

But though we could imagine this system of permission, it would be @@ -1355,7 +1369,7 @@ photography to ordinary people would not have occurred. Nothing like that growth would have been realized. And certainly, nothing like that growth in a democratic technology of expression would have been realized. -

+

If you drive through San Francisco's Presidio, you might see two gaudy yellow school buses painted over with colorful and striking images, and the logo @@ -1375,27 +1389,27 @@ These buses are not cheap, but the technology they carry is increasingly so. The cost of a high-quality digital video system has fallen dramatically. As one analyst puts it, «Five years ago, a good real-time digital video editing system cost $25,000. Today you can get -professional quality for $595.»[34] +professional quality for $595.»[34] These buses are filled with technology that would have cost hundreds of thousands just ten years ago. And it is now feasible to imagine not just buses like this, but classrooms across the country where kids are learning more and more of something teachers call «media literacy.» -

+

«Media literacy,» as Dave Yanofsky, the executive director of Just Think!, puts it, «is the ability … to understand, analyze, and deconstruct media images. Its aim is to make [kids] literate about the way media works, the way it's constructed, the way it's delivered, and the way people access it.» -

+

This may seem like an odd way to think about «literacy.» For most people, literacy is about reading and writing. Faulkner and Hemingway and noticing split infinitives are the things that «literate» people know about. -

+

Maybe. But in a world where children see on average 390 hours of television commercials per year, or between 20,000 and 45,000 -commercials generally,[35] +commercials generally,[35] it is increasingly important to understand the «grammar» of media. For just as there is a grammar for the written word, so, too, is there one for media. And just as kids learn how to write by writing lots of @@ -1410,14 +1424,14 @@ language to be understandable—few of us have any real sense of how difficult media is. Or more fundamentally, few of us have a sense of how media works, how it holds an audience or leads it through a story, how it triggers emotion or builds suspense. -

+

It took filmmaking a generation before it could do these things well. But even then, the knowledge was in the filming, not in writing about the film. The skill came from experiencing the making of a film, not from reading a book about it. One learns to write by writing and then reflecting upon what one has written. One learns to write with images by making them and then reflecting upon what one has created. -

+

This grammar has changed as media has changed. When it was just film, as Elizabeth Daley, executive director of the University of Southern California's Annenberg Center for Communication and dean of the @@ -1425,7 +1439,7 @@ California's Annenberg Center for Communication and dean of the USC School of Cinema-Television, explained to me, the grammar was about «the placement of objects, color, … rhythm, pacing, and -texture.»[36] +texture.»[36] But as computers open up an interactive space where a story is «played» as well as experienced, that grammar changes. The simple control of narrative is lost, and so other techniques are necessary. Author @@ -1433,8 +1447,8 @@ Michael Crichton had mastered the narrative of science fiction. But when he tried to design a computer game based on one of his works, it was a new craft he had to learn. How to lead people through a game without their feeling they have been led was not obvious, even -to a wildly successful author.[37] -

+to a wildly successful author.[37] +

This skill is precisely the craft a filmmaker learns. As Daley describes, «people are very surprised about how they are led through a film. [I]t is perfectly constructed to keep you from seeing it, so you @@ -1464,8 +1478,8 @@ literacy, and this literacy in particular, is to «empower people to choose the appropriate language for what they need to create or -express.»[38] It is to enable students «to communicate in the -language of the twenty-first century.»[39] +express.»[38] It is to enable students «to communicate in the +language of the twenty-first century.»[39]

As with any language, this language comes more easily to some than to others. It doesn't necessarily come more easily to those who excel in @@ -1477,7 +1491,7 @@ school. In all the traditional measures of success, this school was a failure. But Daley and Barish ran a program that gave kids an opportunity to use film to express meaning about something the students know something about—gun violence. -

+

The class was held on Friday afternoons, and it created a relatively new problem for the school. While the challenge in most classes was getting the kids to come, the challenge in this class was keeping them @@ -1500,7 +1514,7 @@ because expressing themselves in text is not something these students can do well. Yet neither is text a form in which these ideas can be expressed well. The power of this message depended upon its connection to this form of expression. -

+

«But isn't education about teaching kids to write?» I asked. In part, @@ -1529,7 +1543,7 @@ camera and … saying, make a little movie.» But instead, really help you take these elements that you understand, that are your language, and construct meaning about the topic.… -

+

That empowers enormously. And then what happens, of course, is eventually, as it has happened in all these classes, they bump up against the fact, «I need to explain this and I really need @@ -1542,7 +1556,7 @@ your hoops. They actually needed to use a language that they didn't speak very well. But they had come to understand that they had a lot of power with this language. -

+

When two planes crashed into the World Trade Center, another into the Pentagon, and a fourth into a Pennsylvania field, all media around the world shifted to this @@ -1560,7 +1574,7 @@ the screen. There was a formula to interviews. There was and seriousness. This was news choreographed in the way we have increasingly come to expect it, «news as entertainment,» even if the entertainment is tragedy. -

+

But in addition to this produced news about the «tragedy of September 11,» those of us tied to the Internet came to see a very different production as well. The Internet was filled with accounts of the same @@ -1573,7 +1587,7 @@ extraordinary worldwide barn raising, in the sense Mike Godwin uses the term in his book Cyber Rights, around a news event that had captured the attention of the world. There was ABC and CBS, but there was also the Internet. -

+

I don't mean simply to praise the Internet—though I do think the people who supported this form of speech should be praised. I mean instead to point to a significance in this form of speech. For like a @@ -1590,7 +1604,7 @@ tradition—not just that culture can be captured mechanically, and obviously not just that events are commented upon critically, but that this mix of captured images, sound, and commentary can be widely spread practically instantaneously. -

+

September 11 was not an aberration. It was a beginning. Around the same time, a form of communication that has grown dramatically was just beginning to come into public consciousness: the Web-log, or @@ -1598,7 +1612,7 @@ blog. The blog is a kind of public diary, and within some cultures, such as in Japan, it functions very much like a diary. In those cultures, it records private facts in a public way—it's a kind of electronic Jerry Springer, available anywhere in the world. -

+

But in the United States, blogs have taken on a very different character. There are some who use the space simply to talk about their private life. But there are many who use the space to engage in @@ -1621,7 +1635,7 @@ people vote in those elections. The cycle of these elections has become totally professionalized and routinized. Most of us think this is democracy. -

+

But democracy has never just been about elections. Democracy means rule by the people, but rule means something more than mere elections. In our tradition, it also means control through reasoned @@ -1635,11 +1649,11 @@ jury didn't just vote about the outcome they would impose. They deliberated. Members argued about the «right» result; they tried to persuade each other of the «right» result, and in criminal cases at least, they had to agree upon a unanimous result for the process to -come to an end.[40] -

+come to an end.[40] +

Yet even this institution flags in American life today. And in its place, there is no systematic effort to enable citizen deliberation. Some -are pushing to create just such an institution.[41] +are pushing to create just such an institution.[41] And in some towns in New England, something close to deliberation remains. But for most of us for most of the time, there is no time or place for «democratic deliberation» to occur. @@ -1649,9 +1663,9 @@ occur. We, the most powerful democracy in the world, have developed a strong norm against talking about politics. It's fine to talk about politics with people you agree with. But it is rude to argue about politics with people you disagree with. Political discourse becomes -isolated, and isolated discourse becomes more extreme.[42] We say what our friends want to hear, and hear very +isolated, and isolated discourse becomes more extreme.[42] We say what our friends want to hear, and hear very little beyond what our friends say. -

+

Enter the blog. The blog's very architecture solves one part of this problem. People post when they want to post, and people read when they want to read. The most difficult time is synchronous time. @@ -1668,12 +1682,12 @@ Indeed, the space is filled with political speech, on both the right and the left. Some of the most popular sites are conservative or libertarian, but there are many of all political stripes. And even blogs that are not political cover political issues when the occasion merits. -

+

The significance of these blogs is tiny now, though not so tiny. The name Howard Dean may well have faded from the 2004 presidential race but for blogs. Yet even if the number of readers is small, the reading is having an effect. -

+

One direct effect is on stories that had a different life cycle in the mainstream media. The Trent Lott affair is an example. When Lott «misspoke» at a party for Senator Strom Thurmond, essentially praising @@ -1683,14 +1697,14 @@ hours. It did. But he didn't calculate its life cycle in blog space. The bloggers kept researching the story. Over time, more and more instances of the same «misspeaking» emerged. Finally, the story broke back into the mainstream press. In the end, Lott was forced to -resign as senate majority leader.[43] +resign as senate majority leader.[43]

This different cycle is possible because the same commercial pressures don't exist with blogs as with other ventures. Television and newspapers are commercial entities. They must work to keep attention. If they lose readers, they lose revenue. Like sharks, they must move on. -

+

But bloggers don't have a similar constraint. They can obsess, they can focus, they can get serious. If a particular blogger writes a particularly interesting story, more and more people link to that @@ -1698,7 +1712,7 @@ story. And as the number of links to a particular story increases, it rises in the ranks of stories. People read what is popular; what is popular has been selected by a very democratic process of peer-generated rankings. -

+

There's a second way, as well, in which blogs have a different cycle from the mainstream press. As Dave Winer, one of the fathers of this @@ -1708,12 +1722,12 @@ have to take the conflict of interest «An amateur journalist simply doesn't have a conflict of interest, or the conflict of interest is so easily disclosed that you know you can sort of get it out of the way.» -

+

These conflicts become more important as media becomes more concentrated (more on this below). A concentrated media can hide more from the public than an unconcentrated media can—as CNN admitted it did after the Iraq war because it was afraid of the consequences to -its own employees.[44] +its own employees.[44] It also needs to sustain a more coherent account. (In the middle of the Iraq war, I read a post on the Internet from someone who was at that time listening to a satellite uplink with a reporter in Iraq. The @@ -1721,14 +1735,14 @@ New York headquarters was telling the reporter over and over that her account of the war was too bleak: She needed to offer a more optimistic story. When she told New York that wasn't warranted, they told her that they were writing «the story.») -

+

Blog space gives amateurs a way to enter the debate—«amateur» not in the sense of inexperienced, but in the sense of an Olympic athlete, meaning not paid by anyone to give their reports. It allows for a much broader range of input into a story, as reporting on the Columbia disaster revealed, when hundreds from across the southwest United States turned to the Internet to -retell what they had seen.[45] +retell what they had seen.[45] And it drives readers to read across the range of accounts and «triangulate,» as Winer puts it, the truth. Blogs, Winer says, are «communicating directly with our constituency, and the middle man is @@ -1738,7 +1752,7 @@ Winer is optimistic about the future of journalism infected with blogs. «It's going to become an essential skill,» Winer predicts, for public figures and increasingly for private figures as well. It's not clear that «journalism» is happy about this—some journalists -have been told to curtail their blogging.[46] +have been told to curtail their blogging.[46] But it is clear that we are still in transition. «A @@ -1747,7 +1761,7 @@ There is a lot that must mature before this space has its mature effect. And as the inclusion of content in this space is the least infringing use of the Internet (meaning infringing on copyright), Winer said, «we will be the last thing that gets shut down.» -

+

This speech affects democracy. Winer thinks that happens because «you don't have to work for somebody who controls, [for] a gatekeeper.» That is true. But it affects democracy in another way as well. As @@ -1761,7 +1775,7 @@ The writing of ideas, arguments, and criticism improves democracy. Today there are probably a couple of million blogs where such writing happens. When there are ten million, there will be something extraordinary to report. -

+

John Seely Brown is the chief scientist of the Xerox Corporation. His work, as his Web site describes it, is «human learning and … the creation of @@ -1815,7 +1829,7 @@ text. you are visual, if you are interested in film … [then] there is a lot you can start to do on this medium. [It] can now amplify and honor these multiple forms of intelligence.» -

+

Brown is talking about what Elizabeth Daley, Stephanie Barish, and Just Think! teach: that this tinkering with culture teaches as well @@ -1836,7 +1850,7 @@ Professor Ed Felten of Princeton (whom we'll see more of in chapter 10) has developed a powerful argument in favor of the «right to tinker» as it applies to computer science and to knowledge in -general.[47] +general.[47] But Brown's concern is earlier, or younger, or more fundamental. It is about the learning that kids can do, or can't do, because of the law.

@@ -1849,7 +1863,7 @@ evince, natural tendencies of today's digital kids. … We're building an architecture that unleashes 60 percent of the brain [and] a legal system that closes down that part of the brain.» -

+

We're building a technology that takes the magic of Kodak, mixes moving images and sound, and adds a space for commentary and an opportunity to spread that creativity everywhere. But we're building @@ -1858,106 +1872,106 @@ the law to close down that technology. «No way to run a culture,» as Brewster Kahle, whom we'll meet in chapter 9, quipped to me in a rare moment of despondence. -



[26] +



[26] Reese V. Jenkins, Images and Enterprise (Baltimore: Johns Hopkins University Press, 1975), 112. -

[27] - + Brian Coe, The Birth of Photography (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53. -

[28] Jenkins, 177. -

[29] Based on a chart in Jenkins, p. 178. -

[30] Coe, 58. -

[31] For illustrative cases, see, for example, Pavesich v. N.E. Life Ins. Co., 50 S.E. 68 (Ga. 1905); Foster-Milburn Co. v. Chinn, 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); Corliss v. Walker, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894). -

[32] Samuel D. Warren and Louis D. Brandeis, «The Right to Privacy,» Harvard Law Review 4 (1890): 193. - - -

[33] + + +

[33] See Melville B. Nimmer, «The Right of Publicity,» Law and Contemporary Problems 19 (1954): 203; William L. Prosser, «Privacy,» California Law Review 48 (1960) 398–407; White v. Samsung Electronics America, Inc., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992), cert. denied, 508 U.S. 951 (1993). -

[34] H. Edward Goldberg, «Essential Presentation Tools: Hardware and Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,» cadalyst, February 2002, available at link #7. -

[35] Judith Van Evra, Television and Child Development (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); «Findings on Family and TV Study,» Denver Post, 25 May 1997, B6. -

[36] Interview with Elizabeth Daley and Stephanie Barish, 13 December 2002. - - -

[37] + + +

[37] See Scott Steinberg, «Crichton Gets Medieval on PCs,» E!online, 4 November 2000, available at link #8; «Timeline,» 22 November 2000, available at link #9. -

[38] Interview with Daley and Barish. - -

[39] Ibid. -

[40] See, for example, Alexis de Tocqueville, Democracy in America, bk. 1, trans. Henry Reeve (New York: Bantam Books, 2000), ch. 16. -

[41] Bruce Ackerman and James Fishkin, «Deliberation Day,» Journal of Political Philosophy 10 (2) (2002): 129. -

[42] Cass Sunstein, Republic.com (Princeton: Princeton University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192. -

[43] Noah Shachtman, «With Incessant Postings, a Pundit Stirs the Pot,» New York Times, 16 January 2003, G5. -

[44] Telephone interview with David Winer, 16 April 2003. -

[45] John Schwartz, «Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of Information Online,» New York Times, 2 February 2003, A28; Staci D. Kramer, «Shuttle Disaster Coverage Mixed, but Strong Overall,» Online Journalism Review, 2 February 2003, available at link #10. -

[46] - - - - + + + + See Michael Falcone, «Does an Editor's Pencil Ruin a Web Log?» New York Times, 29 September 2003, C4. («Not all news organizations have been as accepting of employees who blog. Kevin Sites, a CNN @@ -1966,12 +1980,12 @@ war on March 9, stopped posting 12 days later at his bosses' request. Last year Steve Olafson, a Houston Chronicle reporter, was fired for keeping a personal Web log, published under a pseudonym, that dealt with some of the issues and people he was covering.») -

[47] See, for example, Edward Felten and Andrew Appel, «Technological Access Control Interferes with Noninfringing Scholarship,» Communications of the Association for Computer Machinery 43 (2000): 9. -

Chapter 3. CHAPTER THREE: Catalogs

+

Chapter 3. CHAPTER THREE: Catalogs

In the fall of 2002, Jesse Jordan of Oceanside, New York, enrolled as a freshman at Rensselaer Polytechnic Institute, in Troy, New York. His major at RPI was @@ -2010,7 +2024,7 @@ information about the publicly (within that network) available content. Jesse's search engine was built to take advantage of this technology. It used Microsoft's network file system to build an index of all the files available within the RPI network. -

+

Jesse's wasn't the first search engine built for the RPI network. Indeed, his engine was a simple modification of engines that others had built. His single most important improvement over those engines @@ -2021,13 +2035,13 @@ was on a computer that was off-line, your computer could crash. Jesse modified the system a bit to fix that problem, by adding a button that a user could click to see if the machine holding the file was still on-line. -

+

Jesse's engine went on-line in late October. Over the following six months, he continued to tweak it to improve its functionality. By March, the system was functioning quite well. Jesse had more than one million files in his directory, including every type of content that might be on users' computers. -

+

Thus the index his search engine produced included pictures, which students could use to put on their own Web sites; copies of notes or research; copies of information pamphlets; movie clips that students @@ -2035,7 +2049,7 @@ might have created; university brochures—basically anything that users of the RPI network made available in a public folder of their computer. -

+

But the index also included music files. In fact, one quarter of the files that Jesse's search engine listed were music files. But that means, of course, that three quarters were not, and—so that this @@ -2049,7 +2063,7 @@ he was not connected to any business that would make any money from this experiment. He was a kid tinkering with technology in an environment where tinkering with technology was precisely what he was supposed to do. -

+

On April 3, 2003, Jesse was contacted by the dean of students at RPI. The dean informed Jesse that the Recording Industry Association of America, the RIAA, would be filing a lawsuit against him and three @@ -2069,7 +2083,7 @@ system, which Jesse had not himself built, to enable members of the RPI community to get access to content, which Jesse had not himself created or posted, and the vast majority of which had nothing to do with music. -

+

But the RIAA branded Jesse a pirate. They claimed he operated a network and had therefore «willfully» violated copyright laws. They @@ -2079,7 +2093,7 @@ call claim $150,000 per infringement. As the RIAA alleged more than one hundred specific copyright infringements, they therefore demanded that Jesse pay them at least $15,000,000. -

+

Similar lawsuits were brought against three other students: one other student at RPI, one at Michigan Technical University, and one at Princeton. Their situations were similar to Jesse's. Though each case @@ -2089,14 +2103,14 @@ If you added up the claims, these four lawsuits were asking courts in the United States to award the plaintiffs close to $100 billion—six times the total profit of the film industry in -2001.[48] -

+2001.[48] +

Jesse called his parents. They were supportive but a bit frightened. An uncle was a lawyer. He began negotiations with the RIAA. They demanded to know how much money Jesse had. Jesse had saved $12,000 from summer jobs and other employment. They demanded $12,000 to dismiss the case. -

+

The RIAA wanted Jesse to admit to doing something wrong. He refused. They wanted him to agree to an injunction that would essentially make it impossible for him to work in many fields of @@ -2106,7 +2120,7 @@ pleasant. (As Jesse's father recounted to me, the chief lawyer on the case, Matt Oppenheimer, told Jesse, «You don't want to pay another visit to a dentist like me.») And throughout, the RIAA insisted it would not settle the case until it took every penny Jesse had saved. -

+

Jesse's family was outraged at these claims. They wanted to fight. But Jesse's uncle worked to educate the family about the nature of the American legal system. Jesse could fight the RIAA. He might even @@ -2118,18 +2132,18 @@ paper saying he and his family were bankrupt.

So Jesse faced a mafia-like choice: $250,000 and a chance at winning, or $12,000 and a settlement. -

+

The recording industry insists this is a matter of law and morality. Let's put the law aside for a moment and think about the morality. Where is the morality in a lawsuit like this? What is the virtue in scapegoatism? The RIAA is an extraordinarily powerful lobby. The president of the RIAA is reported to make more than $1 million a year. Artists, on the other hand, are not well paid. The average recording -artist makes $45,900.[49] +artist makes $45,900.[49] There are plenty of ways for the RIAA to affect and direct policy. So where is the morality in taking money from a -student for running a search engine?[50] -

+student for running a search engine?[50] +

On June 23, Jesse wired his savings to the lawyer working for the RIAA. The case against him was then dismissed. And with this, this kid who had tinkered a computer into a $15 million lawsuit became an @@ -2145,22 +2159,22 @@ his father told me, Jesse I. … He's not a tree hugger. … I think it's bizarre that they would pick on him. But he wants to let people know that they're sending the wrong message. And he wants to correct the record.» -



[48] +



[48] Tim Goral, «Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit Alleges $97.8 Billion in Damages,» Professional Media Group LCC 6 (2003): 5, available at 2003 WL 55179443. -

[49] Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001) (27–2042—Musicians and Singers). See also National Endowment for the Arts, More Than One in a Blue Moon (2000). -

[50] Douglas Lichtman makes a related point in «KaZaA and Punishment,» Wall Street Journal, 10 September 2003, A24. -

Chapter 4. CHAPTER FOUR: «Pirates»

+

Chapter 4. CHAPTER FOUR: «Pirates»

If «piracy» means using the creative property of others without their permission—if «if value, then right» is @@ -2171,7 +2185,7 @@ kind of piracy so defined. The consistent story is how last generation's pirates join this generation's country club—until now.

4.1. Film

-The film industry of Hollywood was built by fleeing pirates.[51] +The film industry of Hollywood was built by fleeing pirates.[51] Creators and directors migrated from the East Coast to California in the early twentieth century in part to escape controls that patents granted the inventor of filmmaking, Thomas Edison. These controls were @@ -2191,7 +2205,7 @@ business without submitting to the Edison monopoly. In the summer of 1909 the independent movement was in full-swing, with producers and theater owners using illegal equipment and imported film stock to create their own underground market. -

+

With the country experiencing a tremendous expansion in the number of nickelodeons, the Patents Company reacted to the independent movement by forming a strong-arm subsidiary known as the General Film Company @@ -2201,13 +2215,13 @@ equipment, discontinued product supply to theaters which showed unlicensed films, and effectively monopolized distribution with the acquisition of all U.S. film exchanges, except for the one owned by the independent William Fox who defied the Trust even after his -license was revoked.[52] +license was revoked.[52]

The Napsters of those days, the «independents,» were companies like Fox. And no less than today, these independents were vigorously resisted. «Shooting was disrupted by machinery stolen, and `accidents' resulting in loss of negatives, equipment, buildings and -sometimes life and limb frequently occurred.»[53] +sometimes life and limb frequently occurred.»[53] That led the independents to flee the East Coast. California was remote enough from Edison's reach that filmmakers there could pirate his inventions without fear of the @@ -2225,7 +2239,7 @@ Edison's creative property.

4.2. Recorded Music

The record industry was born of another kind of piracy, though to see how requires a bit of detail about the way the law regulates music. -

+

At the time that Edison and Henri Fourneaux invented machines for reproducing music (Edison the phonograph, Fourneaux the player piano), the law gave composers the exclusive right to control copies of @@ -2234,7 +2248,7 @@ their music. In other words, in 1900, if I wanted a copy of Phil Russel's 1899 hit «Happy Mose,» the law said I would have to pay for the right to get a copy of the musical score, and I would also have to pay for the right to perform it publicly. -

+

But what if I wanted to record «Happy Mose,» using Edison's phonograph or Fourneaux's player piano? Here the law stumbled. It was clear enough that I would have to buy any copy of the musical score that I @@ -2251,42 +2265,42 @@ importantly, it wasn't clear whether I owed the composer anything if I then made copies of those recordings. Because of this gap in the law, then, I could effectively pirate someone else's song without paying its composer anything. -

+

The composers (and publishers) were none too happy about this capacity to pirate. As South Dakota senator Alfred Kittredge put it, - +

Imagine the injustice of the thing. A composer writes a song or an opera. A publisher buys at great expense the rights to the same and copyrights it. Along come the phonographic companies and companies who cut music rolls and deliberately steal the work of the brain of the composer and publisher without any regard for [their] -rights.[54] -

+rights.[54] +

The innovators who developed the technology to record other people's works were «sponging upon the toil, the work, the talent, and -genius of American composers,»[55] +genius of American composers,»[55] and the «music publishing industry» -was thereby «at the complete mercy of this one pirate.»[56] +was thereby «at the complete mercy of this one pirate.»[56] As John Philip Sousa put it, in as direct a way as possible, «When they make money -out of my pieces, I want a share of it.»[57] -

+out of my pieces, I want a share of it.»[57] +

These arguments have familiar echoes in the wars of our day. So, too, do the arguments on the other side. The innovators who developed the player piano argued that «it is perfectly demonstrable that the introduction of automatic music players has not deprived any composer of anything he had before their introduction.» Rather, the machines -increased the sales of sheet music.[58] In any case, the innovators argued, the job of +increased the sales of sheet music.[58] In any case, the innovators argued, the job of Congress was «to consider first the interest of [the public], whom they represent, and whose servants they are.» «All talk about `theft,'» the general counsel of the American Graphophone Company wrote, «is the merest claptrap, for there exists no property in ideas musical, literary or artistic, except as defined by -statute.»[59] -

+statute.»[59] +

The law soon resolved this battle in favor of the composer and the recording artist. Congress amended the law to make sure that composers would be paid for the «mechanical @@ -2315,7 +2329,7 @@ charge whatever he wants for that permission. The price to publish Grisham is thus set by Grisham, and copyright law ordinarily says you have no permission to use Grisham's work except with permission of Grisham. -

+

But the law governing recordings gives recording artists less. And thus, in effect, the law subsidizes the recording industry through a kind of piracy—by giving recording artists a @@ -2327,8 +2341,8 @@ it otherwise would pay; the public gets access to a much wider range of musical creativity. Indeed, Congress was quite explicit about its reasons for granting this right. Its fear was the monopoly power of rights holders, and that that power would stifle follow-on -creativity.[60] -

+creativity.[60] +

While the recording industry has been quite coy about this recently, historically it has been quite a supporter of the statutory license for records. As a 1967 report from the House Committee on the Judiciary @@ -2347,15 +2361,15 @@ the 1909 statute adopted the compulsory license as a deliberate anti-monopoly condition on the grant of these rights. They argue that the result has been an outpouring of recorded music, with the public being given lower prices, improved quality, and a greater -choice.[61] -

+choice.[61] +

By limiting the rights musicians have, by partially pirating their creative work, the record producers, and the public, benefit.

4.3. Radio

Radio was also born of piracy.

When a radio station plays a record on the air, that constitutes a -«public performance» of the composer's work.[62] +«public performance» of the composer's work.[62] As I described above, the law gives the composer (or copyright holder) an exclusive right to public performances of his work. The radio station thus owes the composer money for that performance. @@ -2370,7 +2384,7 @@ value of the composition performed on the radio station. And if the law were perfectly consistent, the radio station would have to pay the recording artist for his work, just as it pays the composer of the music for his work. - +

@@ -2394,14 +2408,14 @@ the sale of her CDs. The public performance of her recording is not a «protected» right. The radio station thus gets to pirate the value of Madonna's work without paying her anything. -

+

No doubt, one might argue that, on balance, the recording artists benefit. On average, the promotion they get is worth more than the performance rights they give up. Maybe. But even if so, the law ordinarily gives the creator the right to make this choice. By making the choice for him or her, the law gives the radio station the right to take something for nothing. -

4.4. Cable TV

+

4.4. Cable TV

Cable TV was also born of a kind of piracy.

When cable entrepreneurs first started wiring communities with cable @@ -2413,30 +2427,30 @@ for what they sold. Cable companies were thus Napsterizing broadcasters' content, but more egregiously than anything Napster ever did— Napster never charged for the content it enabled others to give away. -

+

Broadcasters and copyright owners were quick to attack this theft. Rosel Hyde, chairman of the FCC, viewed the practice as a kind of -«unfair and potentially destructive competition.»[63] +«unfair and potentially destructive competition.»[63] There may have been a «public interest» in spreading the reach of cable TV, but as Douglas Anello, general counsel to the National Association of Broadcasters, asked Senator Quentin Burdick during testimony, «Does public -interest dictate that you use somebody else's property?»[64] +interest dictate that you use somebody else's property?»[64] As another broadcaster put it,

The extraordinary thing about the CATV business is that it is the only business I know of where the product that is being sold is not -paid for.[65] +paid for.[65]

Again, the demand of the copyright holders seemed reasonable enough:

All we are asking for is a very simple thing, that people who now take our property for nothing pay for it. We are trying to stop piracy and I don't think there is any lesser word to describe it. I -think there are harsher words which would fit it.[66] -

+think there are harsher words which would fit it.[66] +

These were «free-ride[rs],» Screen Actor's Guild president Charlton Heston said, who were «depriving actors of -compensation.»[67] +compensation.»[67]

But again, there was another side to the debate. As Assistant Attorney General Edwin Zimmerman put it, @@ -2448,8 +2462,8 @@ should be permitted to extend that monopoly. … The question here is how much compensation they should have and -how far back they should carry their right to compensation.[68] - +how far back they should carry their right to compensation.[68] +

Copyright owners took the cable companies to court. Twice the Supreme Court held that the cable companies owed the copyright owners nothing. @@ -2464,23 +2478,23 @@ owner. The price was set by law, so that the broadcasters couldn't exercise veto power over the emerging technologies of cable. Cable companies thus built their empire in part upon a «piracy» of the value created by broadcasters' content. -

+

These separate stories sing a common theme. If «piracy» means using value from someone else's creative property without permission from that creator—as -it is increasingly described today[69] +it is increasingly described today[69] — then every industry affected by copyright today is the product and beneficiary of a certain kind of piracy. Film, records, radio, cable TV. … The list is long and could well be expanded. Every generation welcomes the pirates from the last. Every generation—until now. -





[51] - + I am grateful to Peter DiMauro for pointing me to this extraordinary history. See also Siva Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 87–93, which details Edison's «adventures» with copyright and patent. -

[52] J. A. Aberdeen, Hollywood Renegades: The Society of Independent Motion Picture Producers (Cobblestone Entertainment, 2000) and expanded texts @@ -2493,12 +2507,12 @@ Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of Copyright» (September 2002), University of Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working Paper No. 159. - -

[53] Marc Wanamaker, «The First Studios,» The Silents Majority, archived at link #12. -

[54] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright: Hearings on S. 6330 and H.R. 19853 Before the (Joint) Committees on Patents, 59th @@ -2506,31 +2520,31 @@ Cong. 59, 1st sess. (1906) (statement of Senator Alfred B. Kittredge, of South Dakota, chairman), reprinted in Legislative History of the Copyright Act, E. Fulton Brylawski and Abe Goldman, eds. (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). - -

[55] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (statement of Nathan Burkan, attorney for the Music Publishers Association). -

[56] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (statement of Nathan Burkan, attorney for the Music Publishers Association). -

[57] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (statement of John Philip Sousa, composer). -

[58] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84 (statement of Albert Walker, representative of the Auto-Music Perforating Company of New York). -

[59] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (prepared memorandum of Philip Mauro, general patent counsel of the American Graphophone Company Association). -

[60] Copyright Law Revision: Hearings on S. 2499, S. 2900, H.R. 243, and @@ -2538,12 +2552,12 @@ H.R. 11794 Before the (Joint) Committee on Patents, 60th Cong., 1st sess., 217 (1908) (statement of Senator Reed Smoot, chairman), reprinted in Legislative History of the 1909 Copyright Act, E. Fulton Brylawski and Abe Goldman, eds. (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). -

[61] Copyright Law Revision: Report to Accompany H.R. 2512, House Committee on the Judiciary, 90th Cong., 1st sess., House Document no. 83, (8 March 1967). I am grateful to Glenn Brown for drawing my attention to -this report.

[62] +this report.

[62] See 17 United States Code, sections 106 and 110. At the beginning, record companies printed «Not Licensed for Radio Broadcast» and other @@ -2554,40 +2568,40 @@ station. See RCA Manufacturing Co. v. «From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of Copyright,» University of Chicago Law Review 70 (2003): 281. - - -

[63] + + +

[63] Copyright Law Revision—CATV: Hearing on S. 1006 Before the Subcommittee on Patents, Trademarks, and Copyrights of the Senate Committee on the Judiciary, 89th Cong., 2nd sess., 78 (1966) (statement of Rosel H. Hyde, chairman of the Federal Communications Commission). - -

[64] Copyright Law Revision—CATV, 116 (statement of Douglas A. Anello, general counsel of the National Association of Broadcasters). -

[65] Copyright Law Revision—CATV, 126 (statement of Ernest W. Jennes, general counsel of the Association of Maximum Service Telecasters, Inc.). -

[66] Copyright Law Revision—CATV, 169 (joint statement of Arthur B. Krim, president of United Artists Corp., and John Sinn, president of United Artists Television, Inc.). -

[67] Copyright Law Revision—CATV, 209 (statement of Charlton Heston, president of the Screen Actors Guild). - -

[68] Copyright Law Revision—CATV, 216 (statement of Edwin M. Zimmerman, acting assistant attorney general). - -

[69] See, for example, National Music Publisher's Association, The Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free @@ -2611,12 +2625,12 @@ For the harm of this taking is significantly more ambiguous than outright copying, and the law should account for that ambiguity, as it has so often done in the past. -

5.1. Piracy I

+

5.1. Piracy I

All across the world, but especially in Asia and Eastern Europe, there are businesses that do nothing but take others people's copyrighted content, copy it, and sell it—all without the permission of a copyright owner. The recording industry estimates that it loses about $4.6 billion -every year to physical piracy[70] +every year to physical piracy[70] (that works out to one in three CDs sold worldwide). The MPAA estimates that it loses $3 billion annually worldwide to piracy.

@@ -2653,16 +2667,16 @@ similar childhood. If a country is to be treated as a sovereign, however, then its laws are its laws regardless of their source. The international law under which these nations live gives them some opportunities to escape the burden -of intellectual property law.[71] In my view, more developing nations should take +of intellectual property law.[71] In my view, more developing nations should take advantage of that opportunity, but when they don't, then their laws should be respected. And under the laws of these nations, this piracy is wrong. -

+

Alternatively, we could try to excuse this piracy by noting that in any case, it does no harm to the industry. The Chinese who get access to American CDs at 50 cents a copy are not people who would have bought those American CDs at $15 a copy. So no one really has any -less money than they otherwise would have had.[72] +less money than they otherwise would have had.[72]

This is often true (though I have friends who have purchased many thousands of pirated DVDs who certainly have enough money to pay @@ -2675,7 +2689,7 @@ Noble, it has one less book to sell. By contrast, when you take an MP3 from a computer network, there is not one less CD that can be sold. The physics of piracy of the intangible are different from the physics of piracy of the tangible. -

+

This argument is still very weak. However, although copyright is a property right of a very special sort, it is a property right. Like all property rights, the copyright gives the @@ -2692,7 +2706,7 @@ wrong to take that content even if the wrong does no harm. If we have a property system, and that system is properly balanced to the technology of a time, then it is wrong to take property without the permission of a property owner. That is exactly what «property» means. -

+

Finally, we could try to excuse this piracy with the argument that the piracy actually helps the copyright owner. When the Chinese «steal» Windows, that makes the Chinese dependent on Microsoft. Microsoft @@ -2704,14 +2718,14 @@ Microsoft, Microsoft benefits from the piracy. If instead of pirating Microsoft Windows, the Chinese used the free GNU/Linux operating system, then these Chinese users would not eventually be buying Microsoft. Without piracy, then, Microsoft would lose. -

+

This argument, too, is somewhat true. The addiction strategy is a good one. Many businesses practice it. Some thrive because of it. Law students, for example, are given free access to the two largest legal databases. The companies marketing both hope the students will become so used to their service that they will want to use it and not the other when they become lawyers (and must pay high subscription fees). -

+

Still, the argument is not terribly persuasive. We don't give the alcoholic a defense when he steals his first beer, merely because that will make it more likely that he will buy the next three. Instead, we @@ -2757,29 +2771,29 @@ should push us to find a way to protect artists while enabling this sharing to survive.

5.2. Piracy II

The key to the «piracy» that the law aims to quash is a use that «rob[s] -the author of [his] profit.»[73] +the author of [his] profit.»[73] This means we must determine whether and how much p2p sharing harms before we know how strongly the law should seek to either prevent it or find an alternative to assure the author of his profit.

- - + + Peer-to-peer sharing was made famous by Napster. But the inventors of the Napster technology had not made any major technological innovations. Like every great advance in innovation on the Internet -(and, arguably, off the Internet as well[74]), Shawn Fanning and crew had simply +(and, arguably, off the Internet as well[74]), Shawn Fanning and crew had simply put together components that had been developed independently.

- - - + + + The result was spontaneous combustion. Launched in July 1999, Napster amassed over 10 million users within nine months. After eighteen months, there were close to 80 million registered users of the -system.[75] +system.[75] Courts quickly shut Napster down, but other services emerged to take its place. (Kazaa is currently the most popular p2p service. It boasts over 100 million members.) These services' systems are different @@ -2787,14 +2801,14 @@ architecturally, though not very different in function: Each enables users to make content available to any number of other users. With a p2p system, you can share your favorite songs with your best friend— or your 20,000 best friends. -

+

According to a number of estimates, a huge proportion of Americans have tasted file-sharing technology. A study by Ipsos-Insight in September 2002 estimated that 60 million Americans had downloaded -music—28 percent of Americans older than 12.[76] +music—28 percent of Americans older than 12.[76] A survey by the NPD group quoted in The New York Times estimated that 43 million citizens used file-sharing networks to -exchange content in May 2003.[77] +exchange content in May 2003.[77] The vast majority of these are not kids. Whatever the actual figure, a massive quantity of content is being «taken» on these networks. The ease and inexpensiveness of file-sharing networks have inspired @@ -2811,7 +2825,7 @@ of harm it entails. File sharers share different kinds of content. We can divide these different kinds into four types. -

  1. +

    1. There are some who use sharing networks as substitutes for purchasing content. Thus, when a new Madonna CD is released, rather than buying @@ -2857,7 +2871,7 @@ How do these different types of sharing balance out? Let's start with some simple but important points. From the perspective of the law, only type D sharing is clearly legal. From the perspective of economics, only type A sharing is clearly -harmful.[78] +harmful.[78] Type B sharing is illegal but plainly beneficial. Type C sharing is illegal, yet good for society (since more exposure to music is good) and harmless to the artist (since the work is not otherwise @@ -2877,20 +2891,20 @@ harmful is harder to reckon. It has long been the recording industry's practice to blame technology for any drop in sales. The history of cassette recording is a good example. As a study by Cap Gemini Ernst & Young put it, «Rather than exploiting this new, popular -technology, the labels fought it.»[79] +technology, the labels fought it.»[79] The labels claimed that every album taped was an album unsold, and when record sales fell by 11.4 percent in 1981, the industry claimed that its point was proved. Technology was the problem, and banning or regulating technology was the answer. -

      +

      Yet soon thereafter, and before Congress was given an opportunity to enact regulation, MTV was launched, and the industry had a record turnaround. «In the end,» Cap Gemini concludes, «the `crisis' … was not the fault of the tapers—who did not [stop after MTV came into being]—but had to a large extent resulted from stagnation in musical -innovation at the major labels.»[80] -

      +innovation at the major labels.»[80] +

      But just because the industry was wrong before does not mean it is wrong today. To evaluate the real threat that p2p sharing presents to the industry in particular, and society in general—or at least @@ -2916,19 +2930,19 @@ actually suggest it might be close.

      In 2002, the RIAA reported that CD sales had fallen by 8.9 percent, from 882 million to 803 million units; revenues fell 6.7 -percent.[81] +percent.[81] This confirms a trend over the past few years. The RIAA blames Internet piracy for the trend, though there are many other causes that could account for this drop. SoundScan, for example, reports a more than 20 percent drop in the number of CDs released since 1999. That no doubt accounts for some of the decrease in sales. Rising prices could account for at least some of the loss. «From 1999 to 2001, the average -price of a CD rose 7.2 percent, from $13.04 to $14.19.»[82] +price of a CD rose 7.2 percent, from $13.04 to $14.19.»[82] Competition from other forms of media could also account for some of the decline. As Jane Black of BusinessWeek notes, «The soundtrack to the film High Fidelity has a list price of $18.98. You could get the whole movie [on DVD] for -$19.99.»[83] +$19.99.»[83]

      @@ -2952,7 +2966,7 @@ would have suffered a 100 percent drop in sales last year, not a 7 percent drop. If 2.6 times the number of CDs sold were downloaded for free, and yet sales revenue dropped by just 6.7 percent, then there is a huge difference between «downloading a song and stealing a CD.» -

      +

      These are the harms—alleged and perhaps exaggerated but, let's assume, real. What of the benefits? File sharing may impose costs on the recording industry. What value does it produce in addition to @@ -2962,18 +2976,18 @@ One benefit is type C sharing—making available content that is technically still under copyright but is no longer commercially available. This is not a small category of content. There are millions of tracks that are no longer commercially -available.[84] +available.[84] And while it's conceivable that some of this content is not available because the artist producing the content doesn't want it to be made available, the vast majority of it is unavailable solely because the publisher or the distributor has decided it no longer makes economic sense to the company to make it available. -

      +

      In real space—long before the Internet—the market had a simple response to this problem: used book and record stores. There are thousands of used book and used record stores in America -today.[85] +today.[85] These stores buy content from owners, then sell the content they buy. And under American copyright law, when they buy and sell this content, even if the content is still under @@ -2982,7 +2996,7 @@ book and record stores are commercial entities; their owners make money from the content they sell; but as with cable companies before statutory licensing, they don't have to pay the copyright owner for the content they sell. -

      +

      Type C sharing, then, is very much like used book stores or used record stores. It is different, of course, because the person making the content available isn't making money from making the content @@ -3001,7 +3015,7 @@ well be better, it doesn't follow that it would be good to ban used book stores. Or put differently, if you think that type C sharing should be stopped, do you think that libraries and used book stores should be shut as well? -

      +

      Finally, and perhaps most importantly, file-sharing networks enable type D sharing to occur—the sharing of content that copyright owners want to have shared or for which there is no continuing copyright. This @@ -3017,7 +3031,7 @@ they liked it, they would be more likely to buy it. Doctorow's content is type D content. If sharing networks enable his work to be spread, then both he and society are better off. (Actually, much better off: It is a great book!) -

      +

      Likewise for work in the public domain: This sharing benefits society with no legal harm to authors at all. If efforts to solve the problem of type A sharing destroy the opportunity for type D sharing, then we @@ -3028,7 +3042,7 @@ understandably says, «How much has society gained from p2p sharing? What are the efficiencies? What is the content that otherwise would be unavailable?» -

      +

      For unlike the piracy I described in the first section of this chapter, much of the «piracy» that file sharing enables is plainly legal and good. And like the piracy I described in chapter @@ -3055,7 +3069,7 @@ identified infringing material, the district court told counsel for Napster 99.4 percent was not good enough. Napster had to push the infringements -«down to zero.»[86] +«down to zero.»[86]

      If 99.4 percent is not good enough, then this is a war on file-sharing technologies, not a war on copyright infringement. There is no way to @@ -3074,7 +3088,7 @@ was distributed, the law adjusted, after some time, to the new technology. In this adjustment, the law sought to ensure the legitimate rights of creators while protecting innovation. Sometimes this has meant more rights for creators. Sometimes less. -

      +

      So, as we've seen, when «mechanical reproduction» threatened the interests of composers, Congress balanced the rights of composers against the interests of the recording industry. It granted rights to @@ -3092,7 +3106,7 @@ they rebroadcast, Congress responded by giving broadcasters a right to compensation, but at a level set by the law. It likewise gave cable companies the right to the content, so long as they paid the statutory price. -

      +

      This compromise, like the compromise affecting records and player @@ -3109,7 +3123,7 @@ content for free, then it would have unfairly subsidized cable. Thus Congress chose a path that would assure compensation without giving the past (broadcasters) control over the future (cable). -

      +

      In the same year that Congress struck this balance, two major producers and distributors of film content filed a lawsuit against another technology, the video tape recorder (VTR, or as we refer to @@ -3121,7 +3135,7 @@ in copyright infringement. Because the device that Sony built had a and shows. Sony was therefore benefiting from the copyright infringement of its customers. It should therefore, Disney and Universal claimed, be partially liable for that infringement. -

      +

      There was something to Disney's and Universal's claim. Sony did decide to design its machine to make it very simple to record television shows. It could have built the machine to block or inhibit any direct @@ -3135,29 +3149,29 @@ in the face of this obvious preference, Sony could have designed its system to minimize the opportunity for copyright infringement. It did not, and for that, Disney and Universal wanted to hold it responsible for the architecture it chose. -

      +

      MPAA president Jack Valenti became the studios' most vocal champion. Valenti called VCRs «tapeworms.» He warned, «When there are 20, 30, 40 million of these VCRs in the land, we will be invaded by millions of `tapeworms,' eating away at the very heart and essence of the most precious asset the copyright owner has, his -copyright.»[87] +copyright.»[87] «One does not have to be trained in sophisticated marketing and creative judgment,» he told Congress, «to understand the devastation on the after-theater marketplace caused by the hundreds of millions of tapings that will adversely impact on the future of the creative community in this country. It is simply a question of basic economics -and plain common sense.»[88] +and plain common sense.»[88] Indeed, as surveys would later show, 45 -percent of VCR owners had movie libraries of ten videos or more[89] +percent of VCR owners had movie libraries of ten videos or more[89] — a use the Court would later hold was not «fair.» By «allowing VCR owners to copy freely by the means of an exemption from copyright infringement without creating a mechanism to compensate copyright owners,» Valenti testified, Congress would «take from the owners the very essence of their property: the exclusive right to control who may use their work, that is, who may copy it and thereby -profit from its reproduction.»[90] -

      +profit from its reproduction.»[90] +

      It took eight years for this case to be resolved by the Supreme Court. In the interim, the Ninth Circuit Court of Appeals, which includes Hollywood in its jurisdiction—leading Judge Alex @@ -3168,8 +3182,8 @@ rule, this totally familiar technology—which Jack Valenti had called «the Boston Strangler of the American film industry» (worse yet, it was a Japanese Boston Strangler of the American film industry)—was an illegal -technology.[91] - +technology.[91] +

      But the Supreme Court reversed the decision of the Ninth Circuit. @@ -3186,16 +3200,16 @@ for copyrighted materials. Congress has the constitutional and the institutional ability to accommodate fully the varied permutations of competing interests that are inevitably implicated -by such new technology.[92] -

    +by such new technology.[92] +

Congress was asked to respond to the Supreme Court's decision. But as with the plea of recording artists about radio broadcasts, Congress ignored the request. Congress was convinced that American film got enough, this «taking» notwithstanding. If we put these cases together, a pattern is clear: -

CASEWHOSE VALUE WAS «PIRATED»RESPONSE OF THE COURTSRESPONSE OF CONGRESS
RecordingsComposersNo protectionStatutory license
RadioRecording artistsN/ANothing
Cable TVBroadcastersNo protectionStatutory license
VCRFilm creatorsNo protectionNothing

+

CASEWHOSE VALUE WAS «PIRATED»RESPONSE OF THE COURTSRESPONSE OF CONGRESS
RecordingsComposersNo protectionStatutory license
RadioRecording artistsN/ANothing
Cable TVBroadcastersNo protectionStatutory license
VCRFilm creatorsNo protectionNothing

In each case throughout our history, a new technology changed the -way content was distributed.[93] +way content was distributed.[93] In each case, throughout our history, that change meant that someone got a «free ride» on someone else's work. @@ -3210,7 +3224,7 @@ the behavior of the technology to benefit from content made before. It balanced the interests at stake. -

+

When you think across these examples, and the other examples that make up the first four chapters of this section, this balance makes sense. Was Walt Disney a pirate? Would doujinshi be better if creators @@ -3221,11 +3235,11 @@ Is it really right that building a search engine should expose you to $15 million in damages? Would it have been better if Edison had controlled film? Should every cover band have to hire a lawyer to get permission to record a song? -

+

We could answer yes to each of these questions, but our tradition has answered no. In our tradition, as the Supreme Court has stated, copyright «has never accorded the copyright owner complete control -over all possible uses of his work.»[94] +over all possible uses of his work.»[94] Instead, the particular uses that the law regulates have been defined by balancing the good that comes from granting an exclusive right against the burdens such an exclusive right creates. And this @@ -3254,7 +3268,7 @@ can be ideally efficient in moving content across a widely diverse network. Left to develop, they could make the network vastly more efficient. Yet these «potential public benefits,» as John Schwartz writes in The New York Times, «could be delayed in the P2P -fight.»[95] +fight.»[95]

Yet when anyone begins to talk about «balance,» the copyright warriors raise a different @@ -3270,14 +3284,14 @@ the car thief had a good use for the car before we arrest him? «It is our property,» the warriors insist. «And it should be protected just as any other property is protected.» -





[70] See IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003, July 2003, available at link #14. See also Ben Hunt, «Companies Warned on Music Piracy Risk,» Financial Times, 14 February 2003, 11. -

[71] See Peter Drahos with John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The @@ -3294,9 +3308,9 @@ first obtaining the patent holder's permission. Developing nations may be able to use this to gain the benefits of foreign patents at lower prices. This is a promising strategy for developing nations within the TRIPS framework. - - -

[72] + + +

[72] For an analysis of the economic impact of copying technology, see Stan Liebowitz, Rethinking the Network Economy (New York: Amacom, 2002), @@ -3305,13 +3319,13 @@ copyright holder's ability to appropriate the value of the work will be negligible. One obvious instance is the case where the individual engaging in pirating would not have purchased an original even if pirating were not an option.» Ibid., 149. - -

[73] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777). -

[74] - + See Clayton M. Christensen, The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller That Changed the Way We Do Business (New York: HarperBusiness, 2000). Professor Christensen examines why companies @@ -3321,8 +3335,8 @@ products. This job usually falls to outside innovators, who reassemble existing technology in inventive ways. For a discussion of Christensen's ideas, see Lawrence Lessig, Future, 89–92, 139. - -

[75] See Carolyn Lochhead, «Silicon Valley Dream, Hollywood Nightmare,» San Francisco Chronicle, 24 September 2002, A1; «Rock 'n' Roll Suicide,» @@ -3330,24 +3344,24 @@ Francisco Chronicle, 24 September 2002, A1; Secures New Financing,» San Francisco Chronicle, 23 May 2003, C1; «Napster's Wake-Up Call,» Economist, 24 June 2000, 23; John Naughton, «Hollywood at War with the Internet» (London) Times, 26 July 2002, 18. -

[76] See Ipsos-Insight, TEMPO: Keeping Pace with Online Music Distribution (September 2002), reporting that 28 percent of Americans aged twelve and older have downloaded music off of the Internet and 30 percent have listened to digital music files stored on their computers. -

[77] Amy Harmon, «Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,» New York Times, 6 June 2003, A1. -

[78] See Liebowitz, Rethinking the Network Economy, 148–49. - -

[79] - + See Cap Gemini Ernst & Young, Technology Evolution and the Music Industry's Business Model Crisis (2003), 3. This report describes the music industry's effort to stigmatize the budding @@ -3359,10 +3373,10 @@ behavior. In 1988, 40 percent of consumers older than ten had taped music to a cassette format. U.S. Congress, Office of Technology Assessment, Copyright and Home Copying: Technology Challenges the Law, OTA-CIT-422 (Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, -October 1989), 145–56.

[80] +October 1989), 145–56.

[80] U.S. Congress, Copyright and Home Copying, 4. -

[81] See Recording Industry Association of America, 2002 Yearend Statistics, available at @@ -3378,15 +3392,15 @@ billion last year (based on U.S. dollar value of shipments). The music industry worldwide has gone from a $39 billion industry in 2000 down to a $32 billion industry in 2002 (based on U.S. dollar value of shipments).» -

[82] Jane Black, «Big Music's Broken Record,» BusinessWeek online, 13 February 2003, available at link #17. - -

[83] Ibid. -

[84] By one estimate, 75 percent of the music released by the major labels is no longer in print. See Online Entertainment and Copyright @@ -3394,9 +3408,9 @@ Law—Coming Soon to a Digital Device Near You: Hearing Before the Senate Committee on the Judiciary, 107th Cong., 1st sess. (3 April 2001) (prepared statement of the Future of Music Coalition), available at link #18. -

[85] - + While there are not good estimates of the number of used record stores in existence, in 2002, there were 7,198 used book dealers in the United States, an increase of 20 percent since 1993. See Book Hunter @@ -3407,7 +3421,7 @@ records accounted for $260 million in sales in 2002. See National Association of Recording Merchandisers, «2002 Annual Survey Results,» available at link #20. -

[86] See Transcript of Proceedings, In Re: Napster Copyright Litigation at 34- 35 (N.D. Cal., 11 July 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 @@ -3417,31 +3431,31 @@ MHP, available at account of the litigation and its toll on Napster, see Joseph Menn, All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's Napster (New York: Crown Business, 2003), 269–82. -

[87] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): Hearing on S. 1758 Before the Senate Committee on the Judiciary, 97th Cong., 1st and 2nd sess., 459 (1982) (testimony of Jack Valenti, president, Motion Picture Association of America, Inc.). -

[88] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475. -

[89] Universal City Studios, Inc. v. Sony Corp. of America, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979). -

[90] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (testimony of Jack Valenti). -

[91] Universal City Studios, Inc. v. Sony Corp. of America, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981). -

[92] Sony Corp. of America v. Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, 431 (1984). -

[93] These are the most important instances in our history, but there are other cases as well. The technology of digital audio tape (DAT), for example, @@ -3453,13 +3467,13 @@ controlling the technology of DAT. See Audio Home Recording Act of eliminate the opportunity for free riding in the sense I've described. See Lessig, Future, 71. See also Picker, «From Edison to the Broadcast Flag,» University of Chicago Law Review 70 (2003): 293–96. - - -

[94] + + +

[94] Sony Corp. of America v. Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, (1984). -

[95] John Schwartz, «New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software Echoes Past Efforts,» New York Times, 22 September 2003, C3. @@ -3482,7 +3496,7 @@ when I take the good idea you had to put table in the backyard—by, for example, going to Sears, buying a table, and putting it in my backyard? What is the thing I am taking then? -

+

The point is not just about the thingness of picnic tables versus ideas, though that's an important difference. The point instead is that @@ -3494,8 +3508,8 @@ might seem weird if I did it every day, and especially weird if you are a woman. Instead, as Thomas Jefferson said (and as is especially true when I copy the way someone else dresses), «He who receives an idea from me, receives instruction himself without lessening mine; as he who -lights his taper at mine, receives light without darkening me.»[96] -

+lights his taper at mine, receives light without darkening me.»[96] +

The exceptions to free use are ideas and expressions within the reach of the law of patent and copyright, and a few other domains that I won't discuss here. Here the law says you can't take my idea or @@ -3506,7 +3520,7 @@ property. But how, and to what extent, and in what form—the details, in other words—matter. To get a good sense of how this practice of turning the intangible into property emerged, we need to place this -«property» in its proper context.[97] +«property» in its proper context.[97]

My strategy in doing this will be the same as my strategy in the preceding part. I offer four stories to help put the idea of @@ -3516,12 +3530,12 @@ these stories, the significance of this true statement—«copyright material is property»— will be a bit more clear, and its implications will be revealed as quite different from the implications that the copyright warriors would have us draw. -



[96] +



[96] Letter from Thomas Jefferson to Isaac McPherson (13 August 1813) in The Writings of Thomas Jefferson, vol. 6 (Andrew A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34. -

[97] As the legal realists taught American law, all property rights are intangible. A property right is simply a right that an individual has @@ -3530,7 +3544,7 @@ attach to a physical object. The right itself is intangible, even if the object to which it is (metaphorically) attached is tangible. See Adam Mossoff, «What Is Property? Putting the Pieces Back Together,» Arizona Law Review 45 (2003): 373, 429 n. 241. -

Chapter 6. CHAPTER SIX: Founders

+

Chapter 6. CHAPTER SIX: Founders

William Shakespeare wrote Romeo and Juliet in 1595. The play was first published in 1597. It was the eleventh major play that Shakespeare had @@ -3541,12 +3555,12 @@ into our culture that we often don't even recognize their source. I once overheard someone commenting on Kenneth Branagh's adaptation of Henry V: «I liked it, but Shakespeare is so full of clichés.» -

+

In 1774, almost 180 years after Romeo and Juliet was written, the «copy-right» for the work was still thought by many to be the exclusive -right of a single London publisher, Jacob Tonson.[98] +right of a single London publisher, Jacob Tonson.[98] Tonson was the most prominent of a small group of publishers called -the Conger[99] +the Conger[99] who controlled bookselling in England during the eighteenth century. The Conger claimed a perpetual right to control the «copy» of books that they had acquired from authors. That perpetual right meant @@ -3555,7 +3569,7 @@ that no one else could publish copies of a book to which they held the copyright. Prices of the classics were thus kept high; competition to produce better or cheaper editions was eliminated. -

+

Now, there's something puzzling about the year 1774 to anyone who knows a little about copyright law. The better-known year in the history of copyright is 1710, the year that the British Parliament @@ -3563,10 +3577,10 @@ adopted the first act stated that all published works would get a copyright term of fourteen years, renewable once if the author was alive, and that all works already published by 1710 would get a single term of twenty-one -additional years.[100] Under this law, Romeo and Juliet should have been +additional years.[100] Under this law, Romeo and Juliet should have been free in 1731. So why was there any issue about it still being under Tonson's control in 1774? -

+

The reason is that the English hadn't yet agreed on what a «copyright» was—indeed, no one had. At the time the English passed the Statute of Anne, there was no other legislation governing copyrights. @@ -3576,7 +3590,7 @@ as a way to make it easier for the Crown to control what was published. But after it expired, there was no positive law that said that the publishers, or «Stationers,» had an exclusive right to print books. -

+

There was no positive law, but that didn't mean that there was no law. The Anglo-American legal tradition looks to both the words of legislatures and the words of judges to know the @@ -3587,7 +3601,7 @@ legislatures legislate; the legislature, ordinarily, can trump that background only if it passes a law to displace it. And so the real question after the licensing statutes had expired was whether the common law protected a copyright, independent of any positive law. -

+

This question was important to the publishers, or «booksellers,» as they were called, because there was growing competition from foreign publishers. The Scottish, in particular, were increasingly publishing @@ -3606,12 +3620,12 @@ bookseller that right for a limited term. At the end of that term, the copyright «expired,» and the work would then be free and could be published by anyone. Or so the legislature is thought to have believed. -

+

Now, the thing to puzzle about for a moment is this: Why would Parliament limit the exclusive right? Not why would they limit it to the particular limit they set, but why would they limit the right at all? -

+

For the booksellers, and the authors whom they represented, had a very strong claim. Take Romeo and Juliet as an example: That play was written by Shakespeare. It was his genius that brought it into the @@ -3621,12 +3635,12 @@ this play, he didn't make it any harder for others to craft a play. So why is it that the law would ever allow someone else to come along and take Shakespeare's play without his, or his estate's, permission? What reason is there to allow someone else to «steal» Shakespeare's work? -

+

The answer comes in two parts. We first need to see something special about the notion of «copyright» that existed at the time of the Statute of Anne. Second, we have to see something important about «booksellers.» -

+

First, about copyright. In the last three hundred years, we have come to apply the concept of «copyright» ever more broadly. But in 1710, it wasn't so much a concept as it was a very particular right. The @@ -3640,7 +3654,7 @@ a work could be used. Today the right inc large collection of restrictions on the freedom of others: It grants the author the exclusive right to copy, the exclusive right to distribute, the exclusive right to perform, and so on. -

+

So, for example, even if the copyright to Shakespeare's works were perpetual, all that would have meant under the original meaning of the term was that no one could reprint Shakespeare's work without the @@ -3649,7 +3663,7 @@ anything, for example, about how the work could be performed, whether the work could be translated, or whether Kenneth Branagh would be allowed to make his films. The «copy-right» was only an exclusive right to print—no less, of course, but also no more. -

+

Even that limited right was viewed with skepticism by the British. They had had a long and ugly experience with «exclusive rights,» especially «exclusive rights» granted by the Crown. The English had @@ -3669,7 +3683,7 @@ sounding convincing when uttering, have it forever.») The state would protect the exclusive right, but only so long as it benefited society. The British saw the harms from specialinterest favors; they passed a law to stop them. -

+

Second, about booksellers. It wasn't just that the copyright was a monopoly. It was also that it was a monopoly held by the booksellers. Booksellers sound quaint and harmless to us. They were not viewed @@ -3682,8 +3696,8 @@ England to guarantee themselves a monopoly profit. The attacks against these monopolists were harsh: Milton described them as «old patentees and monopolizers in the trade of book-selling»; they were «men who do not therefore labour in an honest profession to which learning is -indetted.»[101] -

+indetted.»[101] +

Many believed the power the booksellers exercised over the spread of knowledge was harming that spread, just at the time the Enlightenment was teaching the importance of education and knowledge spread @@ -3721,8 +3735,8 @@ establishing a perpetual Monopoly, a Thing deservedly odious in the Eye of the Law; it will be a great Cramp to Trade, a Discouragement to Learning, no Benefit to the Authors, but a general Tax on the Publick; and all this only to increase the private Gain of the -Booksellers.[102] -

+Booksellers.[102] +

Having failed in Parliament, the publishers turned to the courts in a series of cases. Their argument was simple and direct: The Statute of Anne gave authors certain protections through positive law, but those @@ -3736,49 +3750,49 @@ mean the protections of the common law expired: Under the common law they had the right to ban the publication of a book, even if its Statute of Anne copyright had expired. This, they argued, was the only way to protect authors. -

+

This was a clever argument, and one that had the support of some of the leading jurists of the day. It also displayed extraordinary chutzpah. Until then, as law professor Raymond Patterson has put it, «The publishers … had as much concern for authors as a cattle -rancher has for cattle.»[103] +rancher has for cattle.»[103] The bookseller didn't care squat for the rights of the author. His concern was the monopoly profit that the author's work gave. -

+

The booksellers' argument was not accepted without a fight. The hero of this fight was a Scottish bookseller named Alexander -Donaldson.[104] -

+Donaldson.[104] +

Donaldson was an outsider to the London Conger. He began his career in Edinburgh in 1750. The focus of his business was inexpensive reprints «of standard works whose copyright term had expired,» at least -under the Statute of Anne.[105] +under the Statute of Anne.[105] Donaldson's publishing house prospered and became «something of a center for literary Scotsmen.» «[A]mong them,» Professor Mark Rose writes, was «the young James Boswell who, together with his friend Andrew Erskine, published an anthology -of contemporary Scottish poems with Donaldson.»[106] +of contemporary Scottish poems with Donaldson.»[106]

When the London booksellers tried to shut down Donaldson's shop in Scotland, he responded by moving his shop to London, where he sold inexpensive editions «of the most popular English books, in defiance of the supposed common law right of Literary -Property.»[107] +Property.»[107] His books undercut the Conger prices by 30 to 50 percent, and he rested his right to compete upon the ground that, under the Statute of Anne, the works he was selling had passed out of protection. -

+

The London booksellers quickly brought suit to block «piracy» like Donaldson's. A number of actions were successful against the «pirates,» the most important early victory being Millar v. Taylor. -

+

Millar was a bookseller who in 1729 had purchased the rights to James Thomson's poem «The Seasons.» Millar complied with the requirements of the Statute of Anne, and therefore received the full protection of the statute. After the term of copyright ended, Robert Taylor began printing a competing volume. Millar sued, claiming a perpetual common -law right, the Statute of Anne notwithstanding.[108] +law right, the Statute of Anne notwithstanding.[108]

Astonishingly to modern lawyers, one of the greatest judges in English history, Lord Mansfield, agreed with the booksellers. Whatever @@ -3789,7 +3803,7 @@ Mansfield's answer was yes: The common law would bar Taylor from reprinting Thomson's poem without Millar's permission. That common law rule thus effectively gave the booksellers a perpetual right to control the publication of any book assigned to them. -

+

Considered as a matter of abstract justice—reasoning as if justice were just a matter of logical deduction from first principles—Mansfield's conclusion might make some sense. But @@ -3802,20 +3816,20 @@ short enough to assure that culture would pass into competition within a reasonable period of time. Within twenty-one years, Parliament believed, Britain would mature from the controlled culture that the Crown coveted to the free culture that we inherited. -

+

The fight to defend the limits of the Statute of Anne was not to end there, however, and it is here that Donaldson enters the mix. -

+

Millar died soon after his victory, so his case was not appealed. His estate sold Thomson's poems to a syndicate of printers that included -Thomas Beckett.[109] +Thomas Beckett.[109] Donaldson then released an unauthorized edition of Thomson's works. Beckett, on the strength of the decision in Millar, got an injunction against Donaldson. Donaldson appealed the case to the House of Lords, which functioned much like our own Supreme Court. In February of 1774, that body had the chance to interpret the meaning of Parliament's limits from sixty years before. -

+

As few legal cases ever do, Donaldson v. Beckett drew an enormous amount of attention throughout Britain. Donaldson's lawyers argued that whatever rights may have existed under the common law, the @@ -3824,13 +3838,13 @@ of Anne, the only legal protection for an exclusive right to control publication came from that statute. Thus, they argued, after the term specified in the Statute of Anne expired, works that had been protected by the statute were no longer protected. -

+

The House of Lords was an odd institution. Legal questions were presented to the House and voted upon first by the «law lords,» members of special legal distinction who functioned much like the Justices in our Supreme Court. Then, after the law lords voted, the House of Lords generally voted. -

+

The reports about the law lords' votes are mixed. On some counts, it looks as if perpetual copyright prevailed. But there is no ambiguity @@ -3839,7 +3853,7 @@ about how the House of Lords voted as whole. By a two-to-one majority Whatever one's understanding of the common law, now a copyright was fixed for a limited time, after which the work protected by copyright passed into the public domain. -

+

«The public domain.» Before the case of Donaldson v. Beckett, there was no clear idea of a public domain in England. Before 1774, there was a strong argument that common law @@ -3848,7 +3862,7 @@ born. For the first time in Anglo-American history, the legal control over creative works expired, and the greatest works in English history—including those of Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson, and Bunyan—were free of legal restraint. -

+

It is hard for us to imagine, but this decision by the House of Lords fueled an extraordinarily popular and political reaction. In Scotland, where most of the «pirate publishers» did their work, people @@ -3857,8 +3871,8 @@ reported, public, and none has been tried before the House of Lords in the decision of which so many individuals were interested.» «Great rejoicing in Edinburgh upon victory over literary property: bonfires -and illuminations.»[110] -

+and illuminations.»[110] +

In London, however, at least among publishers, the reaction was equally strong in the opposite direction. The Morning Chronicle reported: @@ -3870,8 +3884,8 @@ Westminster, many of whom sold estates and houses to purchase Copy-right, are in a manner ruined, and those who after many years industry thought they had acquired a competency to provide for their families now find themselves without a shilling to devise to their -successors.[111] -

+successors.[111] +

«Ruined» is a bit of an exaggeration. But it is not an exaggeration to say that the change was profound. The decision of the House of Lords @@ -3892,15 +3906,15 @@ memes they repeated and endorsed. Chose in a competit context, not a context in which the choices about what culture is available to people and how they get access to it are made by the few despite the wishes of the many. -

+

At least, this was the rule in a world where the Parliament is antimonopoly, resistant to the protectionist pleas of publishers. In a world where the Parliament is more pliant, free culture would be less protected. -



[98] +



[98] - - + + Jacob Tonson is typically remembered for his associations with prominent eighteenth-century literary figures, especially John Dryden, and for his handsome «definitive editions» of classic works. In addition to Romeo and @@ -3908,21 +3922,21 @@ Juliet, he published an astonishing array of works that still remain at the heart of the English canon, including collected works of Shakespeare, Ben Jonson, John Milton, and John Dryden. See Keith Walker, «Jacob Tonson, Bookseller,» American Scholar 61:3 (1992): 424–31. -

[99] Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968), 151–52. -

[100] - + As Siva Vaidhyanathan nicely argues, it is erroneous to call this a «copyright law.» See Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 40. -

[101] Philip Wittenberg, The Protection and Marketing of Literary Property (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31. -

[102] A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the House of Commons, for making more effectual an Act in the @@ -3931,42 +3945,42 @@ Encouragement of Learning, by Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618). -

[103] - - + + Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair Use,» Vanderbilt Law Review 40 (1987): 28. For a wonderfully compelling account, see Vaidhyanathan, 37–48. -

[104] For a compelling account, see David Saunders, Authorship and Copyright (London: Routledge, 1992), 62–69. -

[105] Mark Rose, Authors and Owners (Cambridge: Harvard University Press, 1993), 92. - -

[106] Ibid., 93. -

[107] - + Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective, 167 (quoting Borwell). -

[108] Howard B. Abrams, «The Historic Foundation of American Copyright Law: Exploding the Myth of Common Law Copyright,» Wayne Law Review 29 (1983): 1152. -

[109] Ibid., 1156. -

[110] Rose, 97. -

[111] Ibid.

Chapter 7. CHAPTER SEVEN: Recorders

@@ -3979,7 +3993,7 @@ accident, two of his students at a dinner party. He was their god.) Else worked on a documentary that I was involved in. At a break, he told me a story about the freedom to create with film in America today. -

+

In 1990, Else was working on a documentary about Wagner's Ring Cycle. The focus was stagehands at the San Francisco Opera. Stagehands are a particularly funny and colorful element of an opera. @@ -3994,7 +4008,7 @@ and the opera company played Wagner, was The Simpsons it, this touch of cartoon helped capture the flavor of what was special about the scene. -

+

Years later, when he finally got funding to complete the film, Else attempted to clear the rights for those few seconds of The Simpsons. For of course, those few seconds are copyrighted; and of course, to use @@ -4012,21 +4026,21 @@ to be careful. So they told Else to contact Fox, Gracie's parent company. Else called Fox and told them about the clip in the corner of the one room shot of the film. Matt Groening had already given permission, Else said. He was just confirming the permission with Fox. -

+

Then, as Else told me, «two things happened. First we discovered … that Matt Groening doesn't own his own creation—or at least that someone [at Fox] believes he doesn't own his own creation.» And second, Fox «wanted ten thousand dollars as a licensing fee for us to use this four-point-five seconds of … entirely unsolicited Simpsons which was in the corner of the shot.» -

+

Else was certain there was a mistake. He worked his way up to someone he thought was a vice president for licensing, Rebecca Herrera. He explained to her, «There must be some mistake here. … We're asking for your educational rate on this.» That was the educational rate, Herrera told Else. A day or so later, Else called again to confirm what he had been told. -

+

«I wanted to make sure I had my facts straight,» he told me. «Yes, you have your facts straight,» she said. It would cost $10,000 to use the clip of The Simpsons in the corner of a shot in a documentary film @@ -4037,7 +4051,7 @@ Wagner's Ring Cycle. And then, astonishingly, Herrera told Else, «They don't give a shit. They just want the money.» -

+

Else didn't have the money to buy the right to replay what was playing on the television backstage at the San Francisco Opera. To reproduce this reality was beyond the documentary filmmaker's budget. At the @@ -4064,11 +4078,11 @@ whatever she wants—$10 or $1,000,000. That's her right, as set by the law.

But when lawyers hear this story about Jon Else and Fox, their first -thought is «fair use.»[112] +thought is «fair use.»[112] Else's use of just 4.5 seconds of an indirect shot of a Simpsons episode is clearly a fair use of The Simpsons—and fair use does not require the permission of anyone. -

+

So I asked Else why he didn't just rely upon «fair use.» Here's his reply:

@@ -4078,14 +4092,14 @@ relevant in practice to those of us actually trying to make and broadcast documentaries. I never had any doubt that it was «clearly fair use» in an absolute legal sense. But I couldn't rely on the concept in any concrete way. Here's why: -

  1. +

    1. Before our films can be broadcast, the network requires that we buy Errors and Omissions insurance. The carriers require a detailed «visual cue sheet» listing the source and licensing status of each shot in the film. They take a dim view of «fair use,» and a claim of «fair use» can grind the application process to a halt. -

    2. +

    3. I probably never should have asked Matt Groening in the first place. But I knew (at least from folklore) that Fox had a history of @@ -4105,12 +4119,12 @@ life, would boil down to who had the bigger legal department and the deeper pockets, me or them. -

    4. +

    5. The question of fair use usually comes up at the end of the project, when we are up against a release deadline and out of money. -

+

In theory, fair use means you need no permission. The theory therefore supports free culture and insulates against a permission culture. But in practice, fair use functions very differently. The fuzzy lines of @@ -4123,14 +4137,14 @@ eighteenth-century roots. The law was born as a shield to protect publishers' profits against the unfair competition of a pirate. It has matured into a sword that interferes with any use, transformative or not. -



[112] +



[112] For an excellent argument that such use is «fair use,» but that lawyers don't permit recognition that it is «fair use,» see Richard A. Posner with William F. Patry, «Fair Use and Statutory Reform in the Wake of Eldred» (draft on file with author), University of Chicago Law School, 5 August 2003. -

Chapter 8. CHAPTER EIGHT: Transformers

+

Chapter 8. CHAPTER EIGHT: Transformers

In 1993, Alex Alben was a lawyer working at Starwave, Inc. Starwave was an innovative company founded by Microsoft cofounder Paul Allen to develop digital @@ -4172,7 +4186,7 @@ Slade asked, Alben replied, «Well, we're going to have to clear rights from everyone who appears in these films, and the music and everything else that we want to use in these film clips.» Slade said, «Great! Go -for it.»[113] +for it.»[113]

The problem was that neither Alben nor Slade had any idea what clearing those rights would mean. Every actor in each of the films @@ -4201,7 +4215,7 @@ movies you can't tell who's the guy crashing through the glass—is it the actor or is it the stuntman? And then we just, we put together a team, my assistant and some others, and we just started calling people. -

+

Some actors were glad to help—Donald Sutherland, for example, followed up himself to be sure that the rights had been cleared. Others were dumbfounded at their good fortune. Alben would ask, @@ -4231,12 +4245,12 @@ systematically and cleared the rights. And no doubt, the product itself was exceptionally good. Eastwood loved it, and it sold very well. -

+

But I pressed Alben about how weird it seems that it would have to take a year's work simply to clear rights. No doubt Alben had done this efficiently, but as Peter Drucker has famously quipped, «There is nothing so useless as doing efficiently that which should not be done -at all.»[114] +at all.»[114] Did it make sense, I asked Alben, that this is the way a new work has to be made?

@@ -4284,7 +4298,7 @@ richest investors in the world. He therefore had authority and access that the average Web designer would not have. So if it took him a year, how long would it take someone else? And how much creativity is never made just because the costs of clearing the rights are so high? -

+

These costs are the burdens of a kind of regulation. Put on a Republican hat for a moment, and get angry for a bit. The government defines the scope of these rights, and the scope defined determines @@ -4295,7 +4309,7 @@ These rights might well have once made sense; but as circumstances change, they make no sense at all. Or at least, a well-trained, regulationminimizing Republican should look at the rights and ask, «Does this still make sense?» -

+

I've seen the flash of recognition when people get this point, but only a few times. The first was at a conference of federal judges in California. The judges were gathered to discuss the emerging topic of cyber-law. I @@ -4309,7 +4323,7 @@ The video was a brilliant collage of film from every period in the twentieth century, all framed around the idea of a 60 Minutes episode. The execution was perfect, down to the sixty-minute stopwatch. The judges loved every minute of it. -

+

When the lights came up, I looked over to my copanelist, David Nimmer, perhaps the leading copyright scholar and practitioner in the nation. He had an astonished look on his face, as he peered across the @@ -4317,11 +4331,11 @@ room of over 250 well-entertained judges. Taking an ominous tone, he began his talk with a question: «Do you know how many federal laws were just violated in this room?»

- - - - - + + + + + For of course, the two brilliantly talented creators who made this film hadn't done what Alben did. They hadn't spent a year clearing the rights to these clips; technically, what they had done violated the @@ -4341,7 +4355,7 @@ building a presentation knows the extraordinary freedom that the cut and paste architecture of the Internet created—in a second you can find just about any image you want; in another second, you can have it planted in your presentation. -

+

But presentations are just a tiny beginning. Using the Internet and its archives, musicians are able to string together mixes of sound @@ -4417,20 +4431,20 @@ defend your fair use rights or pay a lawyer to track down permissions so you don't have to rely upon fair use rights. Either way, the creative process is a process of paying lawyers—again a privilege, or perhaps a curse, reserved for the few. -



[113] +



[113] Technically, the rights that Alben had to clear were mainly those of publicity—rights an artist has to control the commercial exploitation of his image. But these rights, too, burden «Rip, Mix, Burn» creativity, as this chapter evinces. - - -

[114] + + +

[114] U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management, Seven Steps to Performance-Based Services Acquisition, available at link #22. -

Chapter 9. CHAPTER NINE: Collectors

+

Chapter 9. CHAPTER NINE: Collectors

In April 1996, millions of «bots»—computer codes designed to «spider,» or automatically search the Internet and copy @@ -4440,7 +4454,7 @@ located in a basement in San Francisco's Presidio. Once the bots finished the whole of the Internet, they started again. Over and over again, once every two months, these bits of code took copies of the Internet and stored them. -

+

By October 2001, the bots had collected more than five years of copies. And at a small announcement in Berkeley, California, the archive that these copies created, the Internet Archive, was opened to @@ -4464,13 +4478,13 @@ there's no way for you to know whether the content you are reading is the same as the content you read before. The page may seem the same, but the content could easily be different. The Internet is Orwell's library—constantly updated, without any reliable memory. -

+

Until the Way Back Machine, at least. With the Way Back Machine, and the Internet Archive underlying it, you can see what the Internet was. You have the power to see what you remember. More importantly, perhaps, you also have the power to find what you don't remember and -what others might prefer you forget.[115] -

+what others might prefer you forget.[115] +

We take it for granted that we can go back to see what we remember reading. Think about newspapers. If you wanted to study the reaction of your hometown newspaper to the @@ -4507,7 +4521,7 @@ launched a series of projects designed to archive human knowledge. The Internet Archive was just the first of the projects of this Andrew Carnegie of the Internet. By December of 2002, the archive had over 10 billion pages, and it was growing at about a billion pages a month. -

+

The Way Back Machine is the largest archive of human knowledge in human history. At the end of 2002, it held «two hundred and thirty terabytes of material»—and was «ten times larger than the @@ -4523,7 +4537,7 @@ is available to scholars for a very low fee. [television] is almost unavailable,» Kahle told me. «If you were Barbara Walters you could get access to [the archives], but if you are just a graduate student?» As Kahle put it, -

+

Do you remember when Dan Quayle was interacting with Murphy Brown? Remember that back and forth surreal experience of a politician interacting with a fictional television character? If you were a @@ -4533,7 +4547,7 @@ original back and forth exchanges between the two, the 60 Minutes episode that came out after it … it would be almost impossible. … Those materials are almost unfindable. … -

+

Why is that? Why is it that the part of our culture that is recorded in newspapers remains perpetually accessible, while the part that is recorded on videotape is not? How is it that we've created a world @@ -4547,7 +4561,7 @@ libraries. These copies were intended both to facilitate the spread of knowledge and to assure that a copy of the work would be around once the copyright expired, so that others might access and copy the work. -

+

These rules applied to film as well. But in 1915, the Library of Congress made an exception for film. Film could be copyrighted so long as such deposits were made. But the filmmaker was then allowed to @@ -4555,7 +4569,7 @@ borrow back the deposits—for an unlimited time at no cost. In 1915 alone, there were more than 5,475 films deposited and «borrowed back.» Thus, when the copyrights to films expire, there is no copy held by any library. The copy exists—if it exists at -all—in the library archive of the film company.[116] +all—in the library archive of the film company.[116]

The same is generally true about television. Television broadcasts were originally not copyrighted—there was no way to capture the @@ -4566,7 +4580,7 @@ required they make a copy of each broadcast for the work to be broadcasters. No library had any right to them; the government didn't demand them. The content of this part of American culture is practically invisible to anyone who would look. -

+

Kahle was eager to correct this. Before September 11, 2001, he and his allies had started capturing television. They selected twenty @@ -4576,7 +4590,7 @@ stations from around the world and, beginning October 11, 2001, made their coverage during the week of September 11 available free on-line. Anyone could see how news reports from around the world covered the events of that day. -

+

Kahle had the same idea with film. Working with Rick Prelinger, whose archive of film includes close to 45,000 «ephemeral films» (meaning films other than Hollywood movies, films that were never copyrighted), @@ -4626,9 +4640,9 @@ day, it is used to wrap fish or to fill boxes with fragile gifts or to build an archive of knowledge about our history. In this second life, the content can continue to inform even if that information is no longer sold. -

+

The same has always been true about books. A book goes out of print -very quickly (the average today is after about a year[117]). After +very quickly (the average today is after about a year[117]). After it is out of print, it can be sold in used book stores without the copyright owner getting anything and stored in libraries, where many get to read the book, also for free. Used book stores and libraries @@ -4667,7 +4681,7 @@ The scale of this potential archive is something we've never imagined before. The Brewster Kahles of our history have dreamed about it; but we are for the first time at a point where that dream is possible. As Kahle describes, -

+

It looks like there's about two to three million recordings of music. Ever. There are about a hundred thousand theatrical releases of movies, … and about one to two million movies [distributed] during @@ -4679,7 +4693,7 @@ opportunity of leading a different life, based on this, is … thrilling. It could be one of the things humankind would be most proud of. Up there with the Library of Alexandria, putting a man on the moon, and the invention of the printing press. -

+

Kahle is not the only librarian. The Internet Archive is not the only archive. But Kahle and the Internet Archive suggest what the future of libraries or archives could be. When the @@ -4700,32 +4714,32 @@ call these the «content» that is collected in these digital spaces is also someone's «property.» And the law of property restricts the freedoms that Kahle and others would exercise. -



[115] +



[115] - - + + The temptations remain, however. Brewster Kahle reports that the White House changes its own press releases without notice. A May 13, 2003, press release stated, «Combat Operations in Iraq Have Ended.» That was later changed, without notice, to «Major Combat Operations in Iraq Have Ended.» E-mail from Brewster Kahle, 1 December 2003. -

[116] Doug Herrick, «Toward a National Film Collection: Motion Pictures at the Library of Congress,» Film Library Quarterly 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide, Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United States (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36. -

[117] - + Dave Barns, «Fledgling Career in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by Adopting Business,» Chicago Tribune, 5 September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946, only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, «The First Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,» Boston College Law Review 44 (2003): 593 n. 51. -

Chapter 10. CHAPTER TEN: «Property»

+

Chapter 10. CHAPTER TEN: «Property»

Jack Valenti has been the president of the Motion Picture Association of America since 1966. He first came to Washington, D.C., with Lyndon Johnson's @@ -4734,7 +4748,7 @@ swearing-in on Air Force One after the assassination of President Kennedy has Valenti in the background. In his almost forty years of running the MPAA, Valenti has established himself as perhaps the most prominent and effective lobbyist in Washington. -

+

The MPAA is the American branch of the international Motion Picture Association. It was formed in 1922 as a trade association whose goal was to defend American movies against increasing domestic criticism. @@ -4776,7 +4790,7 @@ theme which animates this entire debate: Creative pro owners must be accorded the same rights and protection resident in all other property owners in the nation. That is the issue. That is the question. And that is the rostrum on which this entire -hearing and the debates to follow must rest.[118] +hearing and the debates to follow must rest.[118]

The strategy of this rhetoric, like the strategy of most of Valenti's rhetoric, is brilliant and simple and brilliant because simple. The @@ -4800,7 +4814,7 @@ tradition, even if the subtle pull of his Texan charm has slowly redefined that tradition, at least in Washington.

While «creative property» is certainly «property» in a nerdy and -precise sense that lawyers are trained to understand,[119] it has never been the case, nor should it be, that +precise sense that lawyers are trained to understand,[119] it has never been the case, nor should it be, that «creative property owners» have been «accorded the same rights and protection resident in all other property owners.» Indeed, if creative property owners were given the same rights as all other property @@ -4889,7 +4903,7 @@ fanatical property types that they were, reject the claim that creative property be given the same rights as all other property? Why did they require that for creative property there must be a public domain? -

+

To answer this question, we need to get some perspective on the history of these «creative property» rights, and the control that they enabled. Once we see clearly how differently these rights have been @@ -4911,7 +4925,7 @@ Cyberspace, I used a simple model to capture this more general perspective. For any particular right or regulation, this model asks how four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation. I represented it with this diagram: -

Figure 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation.

How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation.

+

Figure 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation.

How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation.

At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case throughout, we can describe this either as regulation or as @@ -4926,8 +4940,8 @@ Web, you can be punished with a $150,000 fine. The fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed by the state. - -

+ +

Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a community, not (or not only) by the state. There may be @@ -4946,7 +4960,7 @@ is to be taken legally; it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms, and a background of property and contract law, the market imposes a simultaneous constraint upon how an individual or group might behave. -

+

Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously, «architecture»—the physical world as one finds it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your ability @@ -4960,7 +4974,7 @@ theft, but by nature, by blocks your way, it is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that enforces this constraint. -

+

So the first point about these four modalities of regulation is @@ -4975,7 +4989,7 @@ interact. Whether or not there are other constraints (there may well be; my claim is not about comprehensiveness), these four are among the most significant, and any regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in particular interact. -

+

So, for example, consider the «freedom» to drive a car at a high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that say how fast you can drive in particular places at particular @@ -4991,7 +5005,7 @@ same norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.

The final point about this simple model should also be fairly clear: While these four modalities are analytically independent, law has a -special role in affecting the three.[120] +special role in affecting the three.[120] The law, in other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a particular modality. Thus, the law might be used to increase taxes on gasoline, so as to increase the incentives to @@ -5003,14 +5017,14 @@ used to require that other laws be more strict—a federal requirement that states decrease the speed limit, for example—so as to decrease the attractiveness of fast driving. -

Figure 10.2. Law has a special role in affecting the three.

Law has a special role in affecting the three.

+

Figure 10.2. Law has a special role in affecting the three.

Law has a special role in affecting the three.

These constraints can thus change, and they can be changed. To understand the effective protection of liberty or protection of property at any particular moment, we must track these changes over time. A restriction imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one modality might be displaced by -another.[121] -

10.1. Why Hollywood Is Right

+another.[121] +

10.1. Why Hollywood Is Right

The most obvious point that this model reveals is just why, or just how, Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the courts to defend copyright. This model helps us see why that @@ -5018,7 +5032,7 @@ rallying makes sense.

Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet: -

Figure 10.3. Copyright's regulation before the Internet.

Copyright's regulation before the Internet.

+

Figure 10.3. Copyright's regulation before the Internet.

Copyright's regulation before the Internet.

There is balance between law, norms, market, and architecture. The law limits the ability to copy and share content, by imposing penalties on @@ -5030,14 +5044,14 @@ recognize—kids, for example, taping other kids' records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with this form of infringement. -

+

Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does the constraint of the market. And as both the market and architecture relax the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state of anarchy after the Internet. -

+

Thus the sense of, and justification for, the warriors' response. Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change, when ramified through the market and norms, is that a balance @@ -5046,7 +5060,7 @@ Iraq after the fall of Saddam, but this time no government is justifying the looting that results. -

Figure 10.4. effective state of anarchy after the Internet.

effective state of anarchy after the Internet.

+

Figure 10.4. effective state of anarchy after the Internet.

effective state of anarchy after the Internet.

Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the warriors. Indeed, in a «White Paper» prepared by the Commerce Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, @@ -5057,7 +5071,7 @@ strengthen intellectual property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques, (3) technologists should push to develop code to protect copyrighted material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright. -

+

This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to preserve the particular balance that existed before the change induced by the Internet. And it's just what we should expect the content @@ -5073,21 +5087,21 @@ property (law). Farmers have no hesitation appealing to the government to bail them out when a virus (architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to the government to bail them out when imports (market) wipe out the U.S. steel industry. -

+

Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign to protect itself from the harmful consequences of a technological innovation. And I would be the last person to argue that the changing technology of the Internet has not had a profound effect on the content industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its «architecture of revenue.» -

+

But just because a particular interest asks for government support, it doesn't follow that support should be granted. And just because technology has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the government should intervene to support that old way of doing business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of their traditional film market to the emerging technologies -of digital cameras.[122] +of digital cameras.[122] Does anyone believe the government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have weakened the freight business for @@ -5100,7 +5114,7 @@ may well be that this change has weakened the television advertising market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a second, or to switch to only ten channels within an hour?) -

+

The obvious answer to these obviously rhetorical questions is no. In a free society, with a free market, supported by free enterprise and free trade, the government's role is not to support one way of doing @@ -5109,7 +5123,7 @@ business against others. Its role is not to pick winners and protect them against loss. If the government did this generally, then we would never have any progress. As Microsoft chairman Bill Gates wrote in 1991, in a memo criticizing software patents, «established companies -have an interest in excluding future competitors.»[123] +have an interest in excluding future competitors.»[123] And relative to a startup, established companies also have the means. (Think RCA and FM radio.) A world in which competitors with new ideas must fight @@ -5126,7 +5140,7 @@ is the duty of policy makers, in other words, to assure that the changes they create, in response to the request of those hurt by changing technology, are changes that preserve the incentives and opportunities for innovation and change. -

+

In the context of laws regulating speech—which include, obviously, copyright law—that duty is even stronger. When the industry complaining about changing technologies is asking Congress to @@ -5139,7 +5153,7 @@ shall make no law … abridging the freedom of speech. Congress is being asked to pass laws that would «abridge» the freedom of speech, it should ask— carefully—whether such regulation is justified. -

+

My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes that are being pushed by the copyright warriors are @@ -5159,7 +5173,7 @@ pests. It was also used to increase farm production. No one doubts that killing disease-carrying pests or increasing crop production is a good thing. No one doubts that the work of Müller was important and valuable and probably saved lives, possibly millions. -

+

But in 1962, Rachel Carson published Silent Spring, which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to @@ -5172,10 +5186,10 @@ the problems that were originally attacked. Or more accurately, the problems DDT caused were worse than the problems it solved, at least when considering the other, more environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to solve. -

+

It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle appeals when he argues that we need an «environmentalism» for -culture.[124] +culture.[124] His point, and the point I want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or that music should be given away @@ -5188,7 +5202,7 @@ farmers, so, too, is criticism of one particular set of regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack on authors. It is an environment of creativity that we seek, and we should be aware of our actions' effects on the environment. -

+

My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on the ability of copyright owners to protect their content. But @@ -5198,11 +5212,11 @@ the Internet is undergoing just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of this massive increase in protection will be devastating to the environment for creativity. -

+

In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost. -

10.2. Beginnings

+

10.2. Beginnings

America copied English copyright law. Actually, we copied and improved English copyright law. Our Constitution makes the purpose of «creative property» rights clear; its express limitations reinforce the English @@ -5223,7 +5237,7 @@ does not say. It does not say Congress has the power to grant to promote progress. The grant of power is its purpose, and its purpose is a public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the purpose of rewarding authors. -

+

The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in chapter 6, the English limited the term of copyright so as to assure that a few @@ -5232,7 +5246,7 @@ disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers reinforced that objective, by requiring that copyrights extend «to Authors» only. -

+

The design of the Progress Clause reflects something about the Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built structure. To prevent the concentrated power of publishers, they @@ -5246,13 +5260,13 @@ college, also selected by the states, to select the president. In each case, a structure built checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent otherwise inevitable concentrations of power. -

+

I doubt the framers would recognize the regulation we call «copyright» today. The scope of that regulation is far beyond anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need to put our «copyright» in context: We need to see how it has changed in the 210 years since they first struck its design. -

+

Some of these changes come from the law: some in light of changes in technology, and some in light of changes in technology given a @@ -5263,20 +5277,20 @@ We will end here:

Figure 10.6. «Copyright» today.

«Copyright» today.

Let me explain how. -

10.3. Law: Duration

+

10.3. Law: Duration

When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced the same uncertainty about the status of creative property that the English had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative property, and some believed that these laws simply supplemented common law rights that already protected creative -authorship.[125] +authorship.[125] This meant that there was no guaranteed public domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the common law, then there was no simple way to know whether a work published in the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain to reprint and distribute works. -

+

That uncertainty ended after Congress passed legislation granting copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal protections for copyrighted works displaced any state law @@ -5289,15 +5303,15 @@ federal copyright and secured that copyright for fourteen years. If the author was alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his work passed into the public domain. -

+

While there were many works created in the United States in the first ten years of the Republic, only 5 percent of the works were actually registered under the federal copyright regime. Of all the work created in the United States both before 1790 and from 1790 through 1800, 95 percent immediately passed into the public domain; the balance would pass into the pubic domain within twenty-eight years at most, and more -likely within fourteen years.[126] -

+likely within fourteen years.[126] +

This system of renewal was a crucial part of the American system of copyright. It assured that the maximum terms of copyright would be @@ -5310,11 +5324,11 @@ Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their work to pass into the public -domain.[127] -

+domain.[127] +

Even today, this structure would make sense. Most creative work has an actual commercial life of just a couple of years. Most books fall -out of print after one year.[128] When that happens, the +out of print after one year.[128] When that happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the books are no longer effectively controlled by copyright. The only practical commercial use of the books at that time @@ -5336,7 +5350,7 @@ extensions of existing copyrights were short, a mere one to two years. In 1976, Congress extended all existing copyrights by nineteen years. And in 1998, in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term of existing and future copyrights by twenty years. -

+

The effect of these extensions is simply to toll, or delay, the passing of works into the public domain. This latest extension means that the public domain will have been tolled for thirty-nine out of fifty-five @@ -5346,7 +5360,7 @@ years, or 70 percent of the time since 1962. Thus, in the twenty years after the Sonny Bono Act, while one million patents will pass into the public domain, zero copyrights will pass into the public domain by virtue of the expiration of a copyright term. -

+

The effect of these extensions has been exacerbated by another, little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers established a two-part copyright regime, requiring a copyright @@ -5355,7 +5369,7 @@ renewal meant that works that no longer needed copyright protection would pass more quickly into the public domain. The works remaining under protection would be those that had some continuing commercial value. -

+

The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works created after 1978, there was only one copyright term—the maximum term. For «natural» authors, that term was life plus fifty @@ -5372,20 +5386,20 @@ even possible to put works into the public domain. The public domain is orphaned by these changes in copyright law. Despite the requirement that terms be «limited,» we have no evidence that anything will limit them. -

+

The effect of these changes on the average duration of copyright is dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the average term of copyright is now the maximum term. In thirty years, then, the average term has tripled, from 32.2 years to 95 -years.[129] -

10.4. Law: Scope

+years.[129] +

10.4. Law: Scope

The «scope» of a copyright is the range of rights granted by the law. The scope of American copyright has changed dramatically. Those changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the changes if we're to keep this debate in context. -

+

In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only «maps, charts, and books.» That means it didn't cover, for example, music or architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave @@ -5424,7 +5438,7 @@ famous of the history of American copyright law, there was a requirement that works be deposited with the government before a copyright could be secured. -

+

The reason for the registration requirement was the sensible understanding that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten years of the Republic, 95 percent of works eligible @@ -5437,14 +5451,14 @@ being claimed. The requirement that works be deposited was to assure that after the copyright expired, there would be a copy of the work somewhere so that it could be copied by others without locating the original author. -

+

All of these «formalities» were abolished in the American system when we decided to follow European copyright law. There is no requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a ©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy available for others to copy. -

+

Consider a practical example to understand the scope of these differences.

@@ -5453,7 +5467,7 @@ actually copyrighted that book, then the copyright law protected you against another publisher's taking your book and republishing it without your permission. The aim of the act was to regulate publishers so as to prevent that kind of unfair competition. In 1790, there were -174 publishers in the United States.[130] +174 publishers in the United States.[130] The Copyright Act was thus a tiny regulation of a tiny proportion of a tiny part of the creative market in the United States—publishers. @@ -5466,7 +5480,7 @@ a play based upon it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were regulated by the original copyright act. These creative activities remained free, while the activities of publishers were restrained. -

+

Today the story is very different: If you write a book, your book is automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every note to your spouse, every doodle, every @@ -5491,7 +5505,7 @@ copyright holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to your writings, but an exclusive right to your writings and a large proportion of the writings inspired by them. -

+

It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers, though it has become second nature to us. Initially, this expansion @@ -5511,7 +5525,7 @@ and selling someone else's work. But whatever that wrong is, transforming someone else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at all—they believe that our law, as the framers penned it, should -not protect derivative rights at all.[131] +not protect derivative rights at all.[131] Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy. @@ -5519,9 +5533,9 @@ the wrong of direct piracy. Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to court and get an injunction against your transformative use -of my book.[132] +of my book.[132] These two different uses of my creative work are treated the same. -

+

This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be able to write a movie that takes my story and makes money from it without paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature @@ -5533,12 +5547,12 @@ These are good arguments, and, in general, my point is not that the derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to make clear that this expansion is a significant change from the rights originally granted. -

10.5. Law and Architecture: Reach

+

10.5. Law and Architecture: Reach

Whereas originally the law regulated only publishers, the change in copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and authors. It regulates them because all three are capable of making -copies, and the core of the regulation of copyright law is copies.[133] -

+copies, and the core of the regulation of copyright law is copies.[133] +

«Copies.» That certainly sounds like the obvious thing for copyright law to regulate. But as with Jack @@ -5551,15 +5565,15 @@ reflection, it should be obvious that in the world with the Internet, copies should not be the trigger for copyright law. More precisely, they should not always be the trigger for copyright law. -

+

This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet should at least force us to rethink the conditions under which -the law of copyright automatically applies,[134] +the law of copyright automatically applies,[134] because it is clear that the current reach of copyright was never contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright law. -

+

We can see this point abstractly by beginning with this largely empty circle.

Figure 10.7. All potential uses of a book.

All potential uses of a book.

@@ -5582,10 +5596,10 @@ is therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see diagram in Figure 10.9, “Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a copyrighted work.”). -

+

Finally, there is a tiny sliver of otherwise regulated copying uses that remain unregulated because the law considers these «fair uses.» -

Figure 10.9. Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a copyrighted work.

Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a copyrighted work.

+

Figure 10.9. Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a copyrighted work.

Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a copyrighted work.

These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You are free to quote from this book, even in a review @@ -5599,9 +5613,9 @@ for public policy (and possibly First Amendment) reasons. In real space, then, the possible uses of a book are divided into three sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that are nonetheless deemed «fair» regardless of the copyright owner's views. -

+

Enter the Internet—a distributed, digital network where every use -of a copyrighted work produces a copy.[135] +of a copyrighted work produces a copy.[135] And because of this single, arbitrary feature of the design of a digital network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively @@ -5612,7 +5626,7 @@ a copy—category 1 gets sucked into category 2. And those who would defend the unregulated uses of copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the burden of this shift. -

+

So let's be very specific to make this general point clear. Before the Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no plausible copyright-related argument that @@ -5670,7 +5684,7 @@ before the Internet, reading did not trigger the application of copyright law and hence the need for a fair use defense. The right to read was effectively protected before because reading was not regulated. -

+

This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair use—never even addressing the earlier question @@ -5679,13 +5693,13 @@ grounded in fair use makes sense when the vast majority of uses are unregulated. But when everything becomes presumptively regulated, then the protections of fair use are not enough. -

+

The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the business of making «trailer» advertisements for movies available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors, put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores. -

+

The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to think about the Internet as another way to distribute these previews. The idea was to expand their «selling by sampling» @@ -5693,7 +5707,7 @@ technique by giving on-line stores the same ability to enable «browsing.» Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line before you bought it. -

+

In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it intended to distribute the trailers through the Internet (rather than sending the tapes) to distributors of their videos. Two @@ -5707,7 +5721,7 @@ distribution immediately. Video Pipeline thought it was within their «fair use» rights to distribute the clips as they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these rights were in fact their rights. -

+

Disney countersued—for $100 million in damages. Those damages were predicated upon a claim that Video Pipeline had «willfully infringed» on Disney's copyright. When a court makes a finding of @@ -5724,7 +5738,7 @@ in court was that the stores were allowed to sell the films and they were permitted to list the titles of the films they were selling, but they were not allowed to show clips of the films as a way of selling them without Disney's permission. -

+

Now, you might think this is a close case, and I think the courts would consider it a close case. My point here is to map the change that gives Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't @@ -5737,7 +5751,7 @@ access to this content. Because each use of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the copyright owner's control. The technology expands the scope of effective control, because the technology builds a copy into every transaction. -

+

No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control is not yet the abuse of control. Barnes & Noble has the @@ -5764,25 +5778,25 @@ The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second important change brought about by the Internet magnifies its significance. This second change does not affect the reach of copyright regulation; it affects how such regulation is enforced. -

+

In the world before digital technology, it was generally the law that controlled whether and how someone was regulated by copyright law. The law, meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced, who said whether and how the law would restrict your freedom. -

+

There's a famous story about a battle between the Marx Brothers and Warner Brothers. The Marxes intended to make a parody of Casablanca. Warner Brothers objected. They wrote a nasty letter to the Marxes, warning them that there would be serious legal consequences if they went forward with their -plan.[136] +plan.[136]

This led the Marx Brothers to respond in kind. They warned Warner Brothers that the Marx Brothers «were brothers long before -you were.»[137] +you were.»[137] The Marx Brothers therefore owned the word brothers, and if Warner Brothers insisted on trying to control Casablanca, then the Marx @@ -5801,7 +5815,7 @@ copyrighted content. It is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny. -

+

Consider the life of my Adobe eBook Reader.

An e-book is a book delivered in electronic form. An Adobe eBook is @@ -5835,14 +5849,14 @@ I've copied no text to the clipboard.) I also have the permission to print ten pages from the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud button to hear Middlemarch read aloud through the computer. -

+

Here's the e-book for another work in the public domain (including the translation): Aristotle's Politics.

Figure 10.14. E-book of Aristotle;s «Politics»

E-book of Aristotle;s «Politics»

According to its permissions, no printing or copying is permitted at all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book. -

Figure 10.15. List of the permissions for Aristotle;s «Politics».

List of the permissions for Aristotle;s «Politics».

+

Figure 10.15. List of the permissions for Aristotle;s «Politics».

List of the permissions for Aristotle;s «Politics».

Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original e-book version of my last book, The Future of Ideas: @@ -5854,7 +5868,7 @@ Now, the Adobe eBook Reader calls these controls you use these works. For works under copyright, the copyright owner certainly does have the power—up to the limits of the copyright law. But for work not under copyright, there is no such copyright -power.[138] +power.[138] When my e-book of Middlemarch says I have the permission to copy only ten text selections into the memory every ten days, what that really means is that the eBook Reader has enabled the @@ -5876,7 +5890,7 @@ says that you can't use the Read Aloud button to read my book aloud—it's not that the company will sue you if you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine simply won't read aloud. -

+

These are controls, not permissions. Imagine a world where the Marx Brothers sold word processing software that, when @@ -5930,14 +5944,14 @@ protection built into an Adobe eBook so that a blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer because the answer, however absurd it might seem, is no. -

+

The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative companies developing strategies to balance open access to content with incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables control, and Adobe has an incentive to defend this control. That incentive is understandable, yet what it creates is often crazy. -

+

To see the point in a particularly absurd context, consider a favorite story of mine that makes the same point.

@@ -5959,7 +5973,7 @@ differently. So to say that aibopet.com was giving information about how to teach the dog to do new tricks is just to say that aibopet.com was giving information to users of the Aibo pet about how to hack their computer «dog» to make it do new tricks (thus, aibohack.com). -

+

If you're not a programmer or don't know many programmers, the word hack has a particularly unfriendly connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in @@ -5984,7 +5998,7 @@ and offered to the world a bit of code that would enable the Aibo to dance jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had built. -

+

I've told this story in many contexts, both inside and outside the United States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it permissible for a dog to dance jazz in the United States? We @@ -5999,7 +6013,7 @@ go on here) to teach your robot dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines that the owner of aibopet.com thought, What possible problem could there be with teaching a robot dog to dance? -

+

Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show— not literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed Felten prepared for a conference. This Princeton academic @@ -6010,7 +6024,7 @@ brilliance and his coolness. Under heavy badgering by Microsoft lawyers, Ed Felten stood his ground. He was not about to be bullied into being silent about something he knew very well.

-But Felten's bravery was really tested in April 2001.[139] +But Felten's bravery was really tested in April 2001.[139] He and a group of colleagues were working on a paper to be submitted at conference. The paper was intended to describe the weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music @@ -6058,7 +6072,7 @@ wrote: Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention provisions of the Digital Millennium Copyright Act. -

+

And though an academic paper describing the weakness in a system of encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an RIAA lawyer that read: @@ -6096,7 +6110,7 @@ devices that were designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban those devices, whether or not the use of the copyrighted material made possible by that circumvention would have been a copyright violation. -

+

Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted @@ -6114,7 +6128,7 @@ copyright protection system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling others to infringe others' copyright. -

+

The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could be banned because it was a copyright-infringing @@ -6123,7 +6137,7 @@ of the copyright owner. No doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka «Mr. Rogers,» for example, had testified in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers' Neighborhood. - +

Some public stations, as well as commercial stations, program the «Neighborhood» at hours when some children cannot use it. I think that @@ -6138,7 +6152,7 @@ broadcasting has always been you are. You can make healthy decisions.» Maybe I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is -important.[140] +important.[140]

Even though there were uses that were legal, because there were @@ -6147,7 +6161,7 @@ the VCR responsible.

This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA. - +

No argument I have can top this picture, but let me try to get close.

@@ -6164,14 +6178,14 @@ would agree such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to protect against an intruder. At least some would say that such a use would be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses. -

Figure 10.18. VCR/handgun cartoon.

VCR/handgun cartoon.

+

Figure 10.18. VCR/handgun cartoon.

VCR/handgun cartoon.

The obvious point of Conrad's cartoon is the weirdness of a world where guns are legal, despite the harm they can do, while VCRs (and circumvention technologies) are illegal. Flash: No one ever died from copyright circumvention. Yet the law bans circumvention technologies absolutely, despite the potential that they might do some good, but permits guns, despite the obvious and tragic harm they do. -

+

The Aibo and RIAA examples demonstrate how copyright owners are changing the balance that copyright law grants. Using code, copyright owners restrict fair use; using the DMCA, they punish those who would @@ -6206,14 +6220,14 @@ For example, imagine you were part of a Star Trek fan gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then -simply continue it.[141] +simply continue it.[141]

Before the Internet, this was, in effect, a totally unregulated activity. No matter what happened inside your club room, you would never be interfered with by the copyright police. You were free in that space to do as you wished with this part of our culture. You were allowed to build on it as you wished without fear of legal control. -

+

But if you moved your club onto the Internet, and made it generally available for others to join, the story would be very different. Bots scouring the Net for trademark and copyright infringement would @@ -6265,15 +6279,15 @@ of the media.

These changes are of two sorts: the scope of concentration, and its nature. -

+

Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain summarized the data produced in the FCC's review of media -ownership, «five companies control 85 percent of our media sources.»[142] +ownership, «five companies control 85 percent of our media sources.»[142] The five recording labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music Group, and EMI control 84.8 percent of the -U.S. music market.[143] +U.S. music market.[143] The «five largest cable companies pipe -programming to 74 percent of the cable subscribers nationwide.»[144] +programming to 74 percent of the cable subscribers nationwide.»[144]

The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the nation's largest radio broadcasting conglomerate owned fewer than @@ -6284,7 +6298,7 @@ total number of radio owners dropped by 34 percent. Today, in most markets, the two largest broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just four companies control 90 percent of the nation's radio advertising revenues. -

+

Newspaper ownership is becoming more concentrated as well. Today, there are six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were eighty years ago, and ten companies control half of the @@ -6294,7 +6308,7 @@ film revenue. The ten largest cable companies account for 85 percent of all cable revenue. This is a market far from the free press the framers sought to protect. Indeed, it is a market that is quite well protected— by the market. -

+

Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent article about Rupert Murdoch, @@ -6308,7 +6322,7 @@ cable channels. And they operate the physical distribution system through which the content reaches the customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that system will serve -the same function in the United States.[145] +the same function in the United States.[145]

The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large companies owning many radio stations, but a few companies @@ -6327,7 +6341,7 @@ contrary, I am beginning to change my mind.

Here's a representative story that begins to suggest how this integration may matter. -

+

In 1969, Norman Lear created a pilot for All in the Family. He took the pilot to ABC. The network didn't like it. It was too edgy, they told Lear. Make it again. Lear made a second pilot, more edgy than the @@ -6337,7 +6351,7 @@ We wanted less edgy, not more. Rather than comply, Lear simply took the show elsewhere. CBS was happy to have the series; ABC could not stop Lear from walking. The copyrights that Lear held assured an independence from network -control.[146] +control.[146]

@@ -6357,19 +6371,19 @@ only 15 percent of new series were produced for a network by a company it controlled. Last year, the percentage of shows produced by controlled companies more than quintupled to 77 percent.» «In 1992, 16 new series were produced independently of conglomerate control, last -year there was one.»[147] +year there was one.»[147] In 2002, 75 percent of prime time television was owned by the networks that ran it. «In the ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the number of prime time television hours per week produced by independent studios decreased -63%.»[148] -

+63%.»[148] +

Today, another Norman Lear with another All in the Family would find that he had the choice either to make the show less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is increasingly owned by the network. -

+

While the number of channels has increased dramatically, the ownership of those channels has narrowed to an ever smaller and smaller few. As Barry Diller said to Bill Moyers, @@ -6381,7 +6395,7 @@ fewer and fewer actual voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of thriving independent production companies producing television programs. Now you have less than a -handful.[149] +handful.[149]

This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large and concentrated networks is increasingly homogenous. @@ -6393,18 +6407,18 @@ question without risk of consequence—not necessarily banishment to Siberia, but punishment nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not the environment for a democracy. -

+

Economics itself offers a parallel that explains why this integration affects creativity. Clay Christensen has written about the «Innovator's Dilemma»: the fact that large traditional firms find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with their core business. The same analysis could help explain why large, traditional media -companies would find it rational to ignore new cultural trends.[150] +companies would find it rational to ignore new cultural trends.[150] Lumbering giants not only don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants, there will be far too little sprinting. - +

I don't think we know enough about the economics of the media market to say with certainty what concentration and integration will @@ -6440,7 +6454,7 @@ You may not be convinced. That's fine. We live in a democracy, and it is through votes that we are to choose policy. But to do that, we depend fundamentally upon the press to help inform Americans about these issues. -

+

Beginning in 1998, the Office of National Drug Control Policy launched a media campaign as part of the «war on drugs.» The campaign produced scores of short film clips about issues related to illegal drugs. In @@ -6465,7 +6479,7 @@ Well, obviously, these ads cost lots of money. Assume you raise the money. Assume a group of concerned citizens donates all the money in the world to help you get your message out. Can you be sure your message will be heard then? -

+

No. You cannot. Television stations have a general policy of avoiding «controversial» ads. Ads sponsored by the government are deemed uncontroversial; ads disagreeing with the government are @@ -6474,8 +6488,8 @@ the First Amendment, but the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a crucial debate the opportunity to present its case. And the courts will defend the -rights of the stations to be this biased.[151] -

+rights of the stations to be this biased.[151] +

I'd be happy to defend the networks' rights, as well—if we lived in a media market that was truly diverse. But concentration in the media throws that condition into doubt. If a handful of companies @@ -6485,7 +6499,7 @@ channels, then in an obvious and important way, concentration matters. You might like the positions the handful of companies selects. But you should not like a world in which a mere few get to decide which issues the rest of us get to know about. -

10.8. Together

+

10.8. Together

There is something innocent and obvious about the claim of the copyright warriors that the government should «protect my property.» In the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally @@ -6554,7 +6568,7 @@ energy of a nation at the founding—is now a massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus the market now interact to turn this historically benign regulation into the most significant regulation of culture that our free society has -known.[152] +known.[152]

This has been a long chapter. Its point can now be briefly stated. @@ -6619,7 +6633,7 @@ The issue is therefore not simply whether copyright is property. Of course copyright is a kind of «property,» and of course, as with any property, the state ought to protect it. But first impressions notwithstanding, historically, this property right (as with all -property rights[153]) +property rights[153]) has been crafted to balance the important need to give authors and artists incentives with the equally important need to assure access to creative work. This balance has always been struck in light of new @@ -6628,7 +6642,7 @@ did not control at all the freedom of oth build upon or transform a creative work. American culture was born free, and for almost 180 years our country consistently protected a vibrant and rich free culture. -

+

We achieved that free culture because our law respected important limits on the scope of the interests protected by «property.» The very birth of «copyright» as a statutory right recognized those limits, by @@ -6658,7 +6672,7 @@ that is copyright has become unbalanced, tilted toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened in a world in which creation requires permission and creativity must check with a lawyer. -





[118] Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794, H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the @@ -6666,7 +6680,7 @@ Subcommittee on Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti). -

[119] Lawyers speak of «property» not as an absolute thing, but as a bundle of rights that are sometimes associated with a particular @@ -6675,7 +6689,7 @@ exclusive use, but not the right to drive at 150 miles an hour. For the best effort to connect the ordinary meaning of «property» to «lawyer talk,» see Bruce Ackerman, Private Property and the Constitution (New Haven: Yale University Press, 1977), 26–27. -

[120] By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean to suggest that the other three don't affect law. Obviously, they @@ -6685,7 +6699,7 @@ other three is more timidly expressed. See Lawrence Lessig, «The New Chicago School,» Journal of Legal Studies, June 1998. -

[121] Some people object to this way of talking about «liberty.» They object because their focus when considering the constraints that exist at any @@ -6716,11 +6730,11 @@ places easier; 42 United States Code, section conditions changes the liberty of a particular group. The effect of those interventions should be accounted for in order to understand the effective liberty that each of these groups might face. - - - - -

[122] + + + + +

[122] See Geoffrey Smith, «Film vs. Digital: Can Kodak Build a Bridge?» BusinessWeek online, 2 August 1999, available at @@ -6729,14 +6743,14 @@ recent analysis of Kodak's place in the market, see Chana R. Schoenberger, «Can Kodak Make Up for Lost Moments?» Forbes.com, 6 October 2003, available at link #24. -

[123] Fred Warshofsky, The Patent Wars (New York: Wiley, 1994), 170–71. -

[124] See, for example, James Boyle, «A Politics of Intellectual Property: Environmentalism for the Net?» Duke Law Journal 47 (1997): 87. -

[125] William W. Crosskey, Politics and the Constitution in the History of the United States (London: Cambridge University Press, 1953), vol. 1, @@ -6744,8 +6758,8 @@ the United States (London: Cambridge University Press, 1953), vol. 1, Law of the Land,' the perpetual rights which authors had, or were supposed by some to have, under the Common Law» (emphasis added). - -

[126] Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to 1799, only 556 copyright registrations were filed; John Tebbel, A @@ -6760,7 +6774,7 @@ immediately into the public domain. Even those works that were copyrighted fell into the public domain quickly, because the term of copyright was short. The initial term of copyright was fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen years. Copyright -Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124.

[127] +Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124.

[127] Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of the 25,006 copyrights registered in 1883, only 894 were @@ -6770,28 +6784,28 @@ rates, see Barbara A. Ringer, 1963), 618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and Richard A. Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,» University of Chicago Law Review 70 (2003): 471, 498–501, and -accompanying figures.

[128] +accompanying figures.

[128] -See Ringer, ch. 9, n. 2.

[129] +See Ringer, ch. 9, n. 2.

[129] These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first year the renewal term was extended), the average term was never more than thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,» loc. cit. -

[130] See Thomas Bender and David Sampliner, «Poets, Pirates, and the Creation of American Literature,» 29 New York University Journal of International Law and Politics 255 (1997), and James Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987). -

[131] Jonathan Zittrain, «The Copyright Cage,» Legal Affairs, July/August 2003, available at link #26. - -

[132] Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about the difference that copyright law should draw (from the @@ -6800,8 +6814,8 @@ derivative works. See Jed Rubenfeld, Copyright's Constitutionality,» Yale Law Journal 112 (2002): 1–60 (see especially pp. 53–59). - -

[133] This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly regulates more than «copies»—a public performance of a @@ -6811,30 +6825,30 @@ per se doesn't make a copy; 17 United States Code, se United States Code, section 112(a). But the presumption under the existing law (which regulates «copies;» 17 United States Code, section 102) is that if there is a copy, there is a right. -

[134] Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its extending where it does, and should not determine its reach on the basis of arbitrary and automatic changes caused by technology. -

[135] I don't mean «nature» in the sense that it couldn't be different, but rather that its present instantiation entails a copy. Optical networks need not make copies of content they transmit, and a digital network could be designed to delete anything it copies so that the same number of copies remain. -

[136] See David Lange, «Recognizing the Public Domain,» Law and Contemporary Problems 44 (1981): 172–73. -

[137] - + Ibid. See also Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 1–3. -

[138] In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for example, buy a book from you that includes a contract that says I @@ -6843,7 +6857,7 @@ times. But that obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book. -

[139] See Pamela Samuelson, «Anticircumvention Rules: Threat to Science,» Science 293 (2001): 2028; Brendan I. Koerner, «Play Dead: Sony Muzzles @@ -6855,38 +6869,38 @@ May 2001; Janelle Brown, April 2001; Electronic Frontier Foundation, «Frequently Asked Questions about Felten and USENIX v. RIAA Legal Case,» available at link #27. - -

[140] - + Sony Corporation of America v. Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the VCR. See James Lardner, Fast Forward: Hollywood, the Japanese, and the Onslaught of the VCR (New York: W. W. Norton, 1987), 270–71. - -

[141] For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, «Legal Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,» Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal 17 (1997): 651. -

[142] FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) -(statement of Senator John McCain).

[143] +(statement of Senator John McCain).

[143] Lynette Holloway, «Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to Slide,» New York Times, 23 December 2002. -

[144] Molly Ivins, «Media Consolidation Must Be Stopped,» Charleston Gazette, 31 May 2003. -

[145] James Fallows, «The Age of Murdoch,» Atlantic Monthly (September 2003): 89. - -

[146] Leonard Hill, «The Axis of Access,» remarks before Weidenbaum Center Forum, «Entertainment Economics: The Movie Industry,» St. Louis, @@ -6894,7 +6908,7 @@ Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available at link #28; for the Lear story, not included in the prepared remarks, see link #29). -

[147] NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st @@ -6904,15 +6918,15 @@ and the Consumer Federation of America), available at quotes Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003. -

[148] Ibid. -

[149] «Barry Diller Takes on Media Deregulation,» Now with Bill Moyers, Bill Moyers, 25 April 2003, edited transcript available at link #31. -

[150] Clayton M. Christensen, The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do Business @@ -6923,15 +6937,15 @@ Concepts in Technological Evolution, 235–51. For a more recent study, see Richard Foster and Sarah Kaplan, Creative Destruction: Why Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to Successfully Transform Them -(New York: Currency/Doubleday, 2001).

[151] - - - - - - - - +(New York: Currency/Doubleday, 2001).

[151] + + + + + + + + The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that directly responded to the Nick and Norm series on stations within the Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as «against @@ -6959,14 +6973,14 @@ Fuming After Muni Rejects Ad, available at link #32. The ground was that the criticism was «too controversial.» -

[152] - + Siva Vaidhyanathan captures a similar point in his «four surrenders» of copyright law in the digital age. See Vaidhyanathan, 159–60. -

[153] - + It was the single most important contribution of the legal realist movement to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public and private interests. See Thomas C. Grey, «The @@ -6977,7 +6991,7 @@ Press, 1980). In a well-known short story by H. G. Wells, a mountain climber named Nunez trips (literally, down an ice slope) into an unknown and isolated valley in the Peruvian -Andes.[154] +Andes.[154] The valley is extraordinarily beautiful, with «sweet water, pasture, an even climate, slopes of rich brown soil with tangles of a shrub that bore an excellent fruit.» But the villagers are all blind. Nunez @@ -7038,7 +7052,7 @@ DNA of the skin. This possibility is an underused plot for murder mysteries. «But the DNA shows with 100 percent certainty that she was not the person whose blood was at the scene. …» -

+

Before I had read about chimeras, I would have said they were impossible. A single person can't have two sets of DNA. The very idea of DNA is that it is the code of an individual. Yet in fact, not only @@ -7073,7 +7087,7 @@ with it, (finally) releases a new album, rather than buying it, I go to Kazaa and find a free copy to take, that is very much like stealing a copy from Tower. - +

@@ -7099,9 +7113,9 @@ damages just because file sharing occurred on a family computer. And we can get universities to monitor all computer traffic to make sure that no computer is used to commit this crime. These responses might be extreme, but each of them has either been proposed or actually -implemented.[155] +implemented.[155] -

+

Alternatively, we could respond to file sharing the way many kids act as though we've responded. We could totally legalize it. Let there be no copyright liability, either civil or criminal, for making @@ -7154,24 +7168,24 @@ that are available to consumers, both in terms of the ease with which they will be able to access digital media and the equipment that they will require to do so. Poor choices made this early in the game will retard the growth of this market, hurting everyone's -interests.[156] +interests.[156]

In April 2001, eMusic.com was purchased by Vivendi Universal, one of «the major labels.» Its position on these matters has now changed. - +

Reversing our tradition of tolerance now will not merely quash piracy. It will sacrifice values that are important to this culture, and will kill opportunities that could be extraordinarily valuable. -



[154] +



[154] H. G. Wells, «The Country of the Blind» (1904, 1911). See H. G. Wells, The Country of the Blind and Other Stories, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University Press, 1996). -

[155] - + For an excellent summary, see the report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law School, «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» 27 June 2003, @@ -7202,9 +7216,9 @@ subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer identities, see James Collins, «RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to Name Students,» Boston Globe, 8 August 2003, D3, available at link #36. - - -

[156] + + +

[156] WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the @@ -7229,12 +7243,12 @@ In my view, it is not. There is no good reason why this time, for the first time, the law should defend the old against the new, just when the power of the property called «intellectual property» is at its greatest in our history. -

+

Yet «common sense» does not see it this way. Common sense is still on the side of the Causbys and the content industry. The extreme claims of control in the name of property still resonate; the uncritical rejection of «piracy» still has play. -

+

There will be many consequences of continuing this war. I want to describe just three. All three might be said to be unintended. I am quite @@ -7284,7 +7298,7 @@ to criticize politicians or businesses; sites that gather newspaper articles on remote topics of science or culture. There is a vast amount of creative work spread across the Internet. But as the law is currently crafted, this work is presumptively illegal. -

+

That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is impossible to get a clear sense of what's allowed @@ -7295,15 +7309,15 @@ $98 billion lawsuit for building search engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com—which defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in market capitalization of over $200 billion—received a fine of a mere $750 -million.[157] +million.[157] And under legislation being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in damages for pain and -suffering.[158] +suffering.[158] Can common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's negligently butchering a patient? -

+

The consequence of this legal uncertainty, tied to these extremely high penalties, is that an extraordinary amount of creativity will either never be exercised, or never be exercised in the open. We drive @@ -7320,11 +7334,11 @@ we will begin to see a world of underground art—not because the message is necessarily political, or because the subject is controversial, but because the very act of creating the art is legally fraught. Already, exhibits of «illegal art» tour the United -States.[159] +States.[159] In what does their «illegality» consist? In the act of mixing the culture around us with an expression that is critical or reflective. -

+

Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing law. I described that change in detail in chapter 10. But an @@ -7335,7 +7349,7 @@ courts to order Internet service providers to reveal who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a list of the songs that you played in the privacy of your own home that anyone could tune into for whatever reason they chose. -

+

Never in our history has a painter had to worry about whether his painting infringed on someone else's work; but the modern-day painter, using the tools of Photoshop, sharing content on the Web, @@ -7424,7 +7438,7 @@ good, it doesn't follow that more regulation is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which regulation simply enables the powerful industries of today to protect themselves against the competitors of tomorrow. -

+

This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy that I described in chapter 10. The consequence of this massive @@ -7435,18 +7449,18 @@ industries. That lesson has been taught through a series of cases that were designed and executed to teach venture capitalists a lesson. That lesson—what former Napster CEO Hank Barry calls a «nuclear pall» that has fallen over the Valley—has been learned. -

+

Consider one example to make the point, a story whose beginning I told in The Future of Ideas and which has progressed in a way that even I (pessimist extraordinaire) would never have predicted. -

+

In 1997, Michael Roberts launched a company called MP3.com. MP3.com was keen to remake the music business. Their goal was not just to facilitate new ways to get access to content. Their goal was also to facilitate new ways to create content. Unlike the major labels, MP3.com offered creators a venue to distribute their creativity, without demanding an exclusive engagement from the creators. -

+

To make this system work, however, MP3.com needed a reliable way to recommend music to its users. The idea behind this alternative was to leverage the revealed preferences of music listeners to recommend new @@ -7471,7 +7485,7 @@ that opportunity existed with or without MP3.com. The aim of the my.mp3.com service was to give users access to their own content, and as a by-product, by seeing the content they already owned, to discover the kind of content the users liked. -

+

To make this system function, however, MP3.com needed to copy 50,000 CDs to a server. (In principle, it could have been the user who uploaded the music, but that would have taken a great deal of time, @@ -7482,7 +7496,7 @@ from those copies to anyone except those who authenticated that they had a copy of the CD they wanted to access. So while this was 50,000 copies, it was 50,000 copies directed at giving customers something they had already bought. -

+

Nine days after MP3.com launched its service, the five major labels, headed by the RIAA, brought a lawsuit against MP3.com. MP3.com settled with four of the five. Nine months later, a federal judge found @@ -7502,7 +7516,7 @@ should have been obvious that the courts would find this behavior illegal; therefore, this lawsuit sought to punish any lawyer who had dared to suggest that the law was less restrictive than the labels demanded. -

+

The clear purpose of this lawsuit (which was settled for an unspecified amount shortly after the story was no longer covered in the press) was to send an unequivocal message to lawyers advising @@ -7512,12 +7526,12 @@ space: It is not just your clients who might suffer if the content industry directs its guns against them. It is also you. So those of you who believe the law should be less restrictive should realize that such a view of the law will cost you and your firm dearly. -

+

This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm (VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its cofounder (John Hummer), and general partner -(Hank Barry).[160] +(Hank Barry).[160] The claim here, as well, was that the VC should have recognized the right of the content industry to control how the industry should develop. They should be held personally liable for funding a company @@ -7537,8 +7551,8 @@ engineers in Germany had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system, but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are sold in the -United States with bona fide MP3 players. … [161] -

+United States with bona fide MP3 players. … [161] +

This is the world of the mafia—filled with «your money or your life» offers, governed in the end not by courts but by the threats that the law empowers copyright holders to exercise. It is a system @@ -7560,7 +7574,7 @@ we'd also have much less driving. The same principle applies to innovation. If innovation is constantly checked by this uncertain and unlimited liability, we will have much less vibrant innovation and much less creativity. -

+

The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair use. Whatever the «real» law is, realism about the effect of law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation @@ -7604,18 +7618,18 @@ content distributors have a harder time controlling the distribution of content. One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less efficient. If the Internet enables «piracy,» then, this response says, we should break the kneecaps of the Internet. -

+

The examples of this form of legislation are many. At the urging of the content industry, some in Congress have threatened legislation that would require computers to determine whether the content they access -is protected or not, and to disable the spread of protected content.[162] +is protected or not, and to disable the spread of protected content.[162] Congress has already launched proceedings to explore a mandatory «broadcast flag» that would be required on any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and that would disable the copying of any content that is marked with a broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content providers from liability for technology they might deploy that would hunt down -copyright violators and disable their machines.[163] +copyright violators and disable their machines.[163]

In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why not regulate the code to remove the problem. But any @@ -7625,10 +7639,10 @@ and costs on the technology, but will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements. -

+

In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel, tried to get Congress to see the harm that such legislation -would impose.[164] +would impose.[164] Their argument was obviously not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any protection should not do more harm than good. @@ -7641,11 +7655,11 @@ Copyright may be property, but like all property, it is also a form of regulation. It is a regulation that benefits some and harms others. When done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is regulation the powerful use to defeat competitors. -

+

As I described in chapter 10, despite this feature of copyright as regulation, and subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book Digital -Copyright,[165] +Copyright,[165] overall this history of copyright is not bad. As chapter 10 details, when new technologies have come along, Congress has struck a balance @@ -7659,13 +7673,13 @@ the claims of a new technology and the legitimate rights of content creators, both the courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the effect of smothering the new to benefit the old.

-The response by the courts has been fairly universal.[166] +The response by the courts has been fairly universal.[166] It has been mirrored in the responses threatened and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses -here.[167] +here.[167] But there is one example that captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet radio. -

+

As I described in chapter 4, when a radio station plays a song, the recording @@ -7706,7 +7720,7 @@ audience for Internet radio is the whole world, niche stations could easily develop and market their content to a relatively large number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty million users worldwide have tuned in to this new form of radio. -

+

Internet radio is thus to radio what FM was to AM. It is an @@ -7729,12 +7743,12 @@ restrictive licenses on it. This tyranny was broken only when it became possible for men freely to acquire printing presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its -shackles.[168] +shackles.[168]

This potential for FM radio was never realized—not because Armstrong was wrong about the technology, but because he underestimated the power of «vested interests, habits, customs and -legislation»[169] +legislation»[169] to retard the growth of this competing technology.

Now the very same claim could be made about Internet radio. For @@ -7743,7 +7757,7 @@ Internet radio stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is, what copyright rules would govern Internet radio? -

+

But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new industry. The recording artists, on the other hand, have a very @@ -7762,10 +7776,10 @@ This financial burden is not slight. As Harvard law professor William Fisher estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to (on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total artist fees that radio station would owe would be -over $1 million a year.[170] +over $1 million a year.[170] A regular radio station broadcasting the same content would pay no equivalent fee. -

+

The burden is not financial only. Under the original rules that were proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station) would have to collect the following data from every @@ -7820,7 +7834,7 @@ time zone where the signal was received (user); unique user identifier;

  • the country in which the user received the transmissions. -

  • +

    The Librarian of Congress eventually suspended these reporting requirements, pending further study. And he also changed the original rates set by the arbitration panel charged with setting rates. But the @@ -7831,7 +7845,7 @@ that terrestrial radio does not. Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic consequences from Internet radio that would justify these differences? Was the motive to protect artists against piracy? -

    +

    In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at Real Networks, told me, @@ -7849,13 +7863,13 @@ here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay, and that should establish the market rate, and if you set the rate so high, you're going to drive the small webcasters out of business. …» -

    +

    And the RIAA experts said, «Well, we don't really model this as an industry with thousands of webcasters, we think it should be an industry with, you know, five or seven big players who can pay a high rate and it's a stable, predictable market.» (Emphasis added.) -

    +

    Translation: The aim is to use the law to eliminate competition, so that this platform of potentially immense competition, which would cause the diversity and range of content available to explode, would not @@ -7863,7 +7877,7 @@ cause pain to the dinosaurs of old. There is no one, on either the right or the left, who should endorse this use of the law. And yet there is practically no one, on either the right or the left, who is doing anything effective to prevent it. -

    12.3. Corrupting Citizens

    +

    12.3. Corrupting Citizens

    Overregulation stifles creativity. It smothers innovation. It gives dinosaurs a veto over the future. It wastes the extraordinary opportunity @@ -7876,7 +7890,7 @@ corrupts citizens and weakens the rule of law. The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number of citizens. According to The New York Times, 43 million -Americans downloaded music in May 2002.[171] +Americans downloaded music in May 2002.[171] According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of America into criminals. As the @@ -7902,7 +7916,7 @@ led Jordan to choose to pay all the money he had in the world RIAA's suits against individual users. In September 2003, the RIAA sued 261 individuals—including a twelve-year-old girl living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what file sharing -was.[172] +was.[172] As these scapegoats discovered, it will always cost more to defend against these suits than it would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse Jordan, paid her life savings of $2,000 @@ -7910,7 +7924,7 @@ to settle the case.) Our law is an awful system for defending rights. It is an embarrassment to our tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the power can use the law to quash any rights they oppose. -

    +

    Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol prohibition, at a time when the per capita @@ -7919,20 +7933,20 @@ against drinking initially reduced that consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast -number were criminals.[173] +number were criminals.[173] We have launched a war on drugs aimed at reducing the consumption of regulated -narcotics that 7 percent (or 16 million) Americans now use.[174] +narcotics that 7 percent (or 16 million) Americans now use.[174] That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system that a majority of cash businesses regularly -cheat.[175] +cheat.[175] We pride ourselves on our «free society,» but an endless array of ordinary behavior is regulated within our society. And as a result, a huge proportion of Americans regularly violate at least some law. -

    +

    This state of affairs is not without consequence. It is a particularly salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students about the importance of «ethics.» As my colleague Charlie @@ -8010,7 +8024,7 @@ or Apple Corporation went so far as to suggest that «freedom» was a right: In a series of commercials, Apple endorsed the «Rip, Mix, Burn» capacities of digital technologies. -

    +

    This «use» of my records is certainly valuable. I have begun a large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful @@ -8042,7 +8056,7 @@ use of CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were part of a massively complex «digital rights management» system. -

    +

    If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the ability to freely move content, then these technologies to interfere with the freedom to move content would be justifiable. But @@ -8081,7 +8095,7 @@ understandable why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming; but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and important as our tradition of free culture. -

    +

    There's one more aspect to this corruption that is particularly important to civil liberties, and follows directly from any war of prohibition. As Electronic Frontier @@ -8089,7 +8103,7 @@ Foundation attorney Fred von Lohmann describes, this is the «collateral damage» that «arises whenever you turn a very large percentage of the population into criminals.» This is the collateral damage to civil liberties generally. -

    +

    «If you can treat someone as a putative lawbreaker,» von Lohmann explains,

    @@ -8122,12 +8136,12 @@ seen, the potential damages from these suits are astronomical: If a family's computer is used to download a single CD's worth of music, the family could be liable for $2 million in damages. That didn't stop the RIAA from suing a number of these families, just as they had sued -Jesse Jordan.[176] +Jesse Jordan.[176]

    Even this understates the espionage that is being waged by the RIAA. A report from CNN late last summer described a strategy the -RIAA had adopted to track Napster users.[177] +RIAA had adopted to track Napster users.[177] Using a sophisticated hashing algorithm, the RIAA took what is in effect a fingerprint of every song in the Napster catalog. Any copy of one of those MP3s will have the same «fingerprint.» @@ -8142,10 +8156,10 @@ network is properly protected her content from the network (do you know how to do that yourself ?), then the RIAA will be able to identify your daughter as a «criminal.» And under the rules that universities are beginning -to deploy,[178] +to deploy,[178] your daughter can lose the right to use the university's computer network. She can, in some cases, be expelled. -

    +

    Now, of course, she'll have the right to defend herself. You can hire a lawyer for her (at $300 per hour, if you're lucky), and she can plead that she didn't know anything about the source of the songs or @@ -8183,15 +8197,15 @@ securing rights to authors—without these millions being considered «criminals,» who is the villain? Americans or the law? Which is American, a constant war on our own people or a concerted effort through our democracy to change our law? -





    [157] See Lynne W. Jeter, Disconnected: Deceit and Betrayal at WorldCom (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204; for details of the settlement, see MCI press release, «MCI Wins U.S. District Court Approval for SEC Settlement» (7 July 2003), available at link #37. - -

    [158] The bill, modeled after California's tort reform model, was passed in the House of Representatives but defeated in a Senate vote in July 2003. For an overview, see Tanya Albert, «Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,' @@ -8201,15 +8215,15 @@ and available at link #39. President Bush has continued to urge tort reform in recent months. - -

    [159] See Danit Lidor, «Artists Just Wanna Be Free,» Wired, 7 July 2003, available at link #40. For an overview of the exhibition, see link #41. -

    [160] See Joseph Menn, «Universal, EMI Sue Napster Investor,» Los Angeles Times, 23 April 2003. For a parallel argument about the effects on @@ -8218,34 +8232,34 @@ Revolution Will Not Be Digitized, at link #42. See also Jon Healey, «Online Music Services Besieged,» Los Angeles Times, 28 May 2001. -

    [161] Rafe Needleman, «Driving in Cars with MP3s,» Business 2.0, 16 June 2003, available at link #43. I am grateful to Dr. Mohammad Al-Ubaydli for this example. - -

    [162] «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law School (2003), 33–35, available at link #44. -

    [163] GartnerG2, 26–27. -

    [164] See David McGuire, «Tech Execs Square Off Over Piracy,» Newsbytes, February 2002 (Entertainment). -

    [165] Jessica Litman, Digital Copyright (Amherst, N.Y.: Prometheus Books, 2001). - - -

    [166] + + +

    [166] - + The only circuit court exception is found in Recording Industry Association of America (RIAA) v. Diamond Multimedia Systems, 180 F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit @@ -8259,12 +8273,12 @@ drive). At the district court level, the only exception is found in distributor and any given user's conduct too attenuated to make the distributor liable for contributory or vicarious infringement liability. -

    [167] - - - - + + + + For example, in July 2002, Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for damage done to computers when the @@ -8279,13 +8293,13 @@ technology in all digital media devices. See GartnerG2, Digital Media in a Post-Napster World,» 27 June 2003, 33–34, available at link #44. -

    [168] Lessing, 239. -

    [169] Ibid., 229. -

    [170] This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an @@ -8304,33 +8318,33 @@ radio stations are protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes, this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but, absent the play of powerful interests, that could have been done in a media-neutral way.» - - -

    [171] + + +

    [171] Mike Graziano and Lee Rainie, «The Music Downloading Deluge,» Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at link #46. The Pew Internet and American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded music files from the Internet by early 2001. -

    [172] Alex Pham, «The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA Case,» Los Angeles Times, 10 September 2003, Business. -

    [173] Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, «Alcohol Consumption During Prohibition,» American Economic Review 81, no. 2 (1991): 242. -

    [174] National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John P. Walters, director of National Drug Control Policy). -

    [175] See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, «Tax Compliance,» Journal of Economic Literature 36 (1998): 818 (survey of compliance literature). -

    [176] See Frank Ahrens, «RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,» @@ -8342,12 +8356,12 @@ Graham, 2003, 4D; John Schwartz, «She Says She's No Music Pirate. No Snoop Fan, Either,» New York Times, 25 September 2003, C1; Margo Varadi, «Is Brianna a Criminal?» Toronto Star, 18 September 2003, P7. -

    [177] See «Revealed: How RIAA Tracks Downloaders: Music Industry Discloses Some Methods Used,» CNN.com, available at link #47. -

    [178] See Jeff Adler, «Cambridge: On Campus, Pirates Are Not Penitent,» Boston Globe, 18 May 2003, City Weekly, 1; Frank Ahrens, «Four @@ -8421,7 +8435,7 @@ Hawthorne any more interesting than before. But Eldred's experiment gave birth to a hobby, and his hobby begat a cause: Eldred would build a library of public domain works by scanning these works and making them available for free. -

    +

    Eldred's library was not simply a copy of certain public domain works, though even a copy would have been of great value to people across the world who can't get access to printed versions of these @@ -8431,7 +8445,7 @@ public domain works. Just as Disney turned Grimm into stories more accessible to the twentieth century, Eldred transformed Hawthorne, and many others, into a form more accessible—technically accessible—today. -

    +

    Eldred's freedom to do this with Hawthorne's work grew from the same source as Disney's. Hawthorne's Scarlet Letter had passed into the public domain in 1907. It was free for anyone to take without the @@ -8442,7 +8456,7 @@ country. Others, such as Disney, take these stories and turn them into animated cartoons, sometimes successfully (Cinderella), sometimes not (The Hunchback of Notre Dame, Treasure Planet). These are all commercial publications of public domain works. -

    +

    The Internet created the possibility of noncommercial publications of public domain works. Eldred's is just one example. There are literally thousands of others. Hundreds of thousands from across the world have @@ -8452,8 +8466,8 @@ call the Internet was limited to people with large egos or with political or social causes. But with the Internet, it includes a wide range of individuals and groups dedicated to spreading culture -generally.[179] -

    +generally.[179] +

    As I said, Eldred lives in New Hampshire. In 1998, Robert Frost's collection of poems New Hampshire was slated to pass into the public domain. Eldred wanted to post that collection in @@ -8465,14 +8479,14 @@ than 1923 to his collection until 2019. Indeed, no copyrighted work would pass into the public domain until that year (and not even then, if Congress extends the term again). By contrast, in the same period, more than 1 million patents will pass into the public domain. -

    +

    This was the Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA), enacted in memory of the congressman and former musician Sonny Bono, who, his widow, Mary Bono, says, believed that -«copyrights should be forever.»[180] -

    +«copyrights should be forever.»[180] +

    Eldred decided to fight this law. He first resolved to fight it through civil disobedience. In a series of interviews, Eldred announced that he would publish as planned, CTEA notwithstanding. But because of a @@ -8480,7 +8494,7 @@ second law passed in 1998, the NET (No Electronic Theft) Act, his act of publishing would make Eldred a felon—whether or not anyone complained. This was a dangerous strategy for a disabled programmer to undertake. -

    +

    It was here that I became involved in Eldred's battle. I was a constitutional scholar whose first passion was constitutional @@ -8493,7 +8507,7 @@ different. As you know, the Constitution says, Congress has the power to promote the Progress of Science … by securing for limited Times to Authors … exclusive Right to their … Writings. … -

    +

    As I've described, this clause is unique within the power-granting clause of Article I, section 8 of our Constitution. Every other clause granting power to Congress simply says Congress has the power to do @@ -8502,7 +8516,7 @@ states specific—to «promote … Progress»—through means that are also specific— by «securing» «exclusive Rights» (i.e., copyrights) «for limited Times.» -

    +

    In the past forty years, Congress has gotten into the practice of extending existing terms of copyright protection. What puzzled me about this was, if Congress has the power to extend existing terms, @@ -8512,7 +8526,7 @@ no practical effect. If every time a copyright is about to expire, Congress has the power to extend its term, then Congress can achieve what the Constitution plainly forbids—perpetual terms «on the installment plan,» as Professor Peter Jaszi so nicely put it. -

    +

    As an academic, my first response was to hit the books. I remember sitting late at the office, scouring on-line databases for any serious consideration of the question. No one had ever challenged Congress's @@ -8608,13 +8622,13 @@ Term Extension Act, this real. Ten of the thirteen original sponsors of the act in the House received the maximum contribution from Disney's political action committee; in the Senate, eight of the twelve sponsors received - contributions.[181] + contributions.[181] The RIAA and the MPAA are estimated to have spent over $1.5 million lobbying in the 1998 election cycle. They paid out more -than $200,000 in campaign contributions.[182] +than $200,000 in campaign contributions.[182] Disney is estimated to have contributed more than $800,000 to reelection campaigns in the -cycle.[183] +cycle.[183]

    Constitutional law is not oblivious @@ -8627,7 +8641,7 @@ to extend existing terms, then there would be no effective constitutional requirement that terms be «limited.» If they could extend it once, they would extend it again and again and again. -

    +

    It was also my judgment that this Supreme Court would not allow Congress to extend existing terms. As anyone close to the Supreme Court's work knows, this Court has increasingly restricted @@ -8654,7 +8668,7 @@ no limit to Congress's power to regulate, since just about every activity, when considered on a national scale, affects interstate commerce. A Constitution designed to limit Congress's power was instead interpreted to impose no limit. -

    +

    The Supreme Court, under Chief Justice Rehnquist's command, changed that in United States v. Lopez. The government had argued that possessing guns near schools affected interstate @@ -8668,14 +8682,14 @@ commerce. The Supreme Court, the government said, was not in the position to second-guess Congress.

    «We pause to consider the implications of the government's arguments,» -the Chief Justice wrote.[184] +the Chief Justice wrote.[184] If anything Congress says is interstate commerce must therefore be considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's power. The decision in Lopez was reaffirmed five years -later in United States v. Morrison.[185] +later in United States v. Morrison.[185]

    If a principle were at work here, then it should apply to the Progress -Clause as much as the Commerce Clause.[186] +Clause as much as the Commerce Clause.[186] And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the conclusion that Congress @@ -8697,7 +8711,7 @@ Constitution. The idea that the Supreme Court decides cases based upon its politics struck me as extraordinarily boring. I was not going to devote my life to teaching constitutional law if these nine Justices were going to be petty politicians. -

    +

    Now let's pause for a moment to make sure we understand what the argument in Eldred was not about. By insisting on the @@ -8714,12 +8728,12 @@ power—expressed through the power of lobbyists' money—to get another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects us all. -

    +

    Some people view the public domain with contempt. In their brief before the Supreme Court, the Nashville Songwriters Association -wrote that the public domain is nothing more than «legal piracy.»[187] +wrote that the public domain is nothing more than «legal piracy.»[187] But it is not piracy when the law allows it; and in our constitutional system, our law requires it. Some may not like the Constitution's requirements, but that doesn't make the Constitution a pirate's @@ -8752,7 +8766,7 @@ If you look at the work created in the first twenty years (1923 to 2 percent of that work has any continuing commercial value. It was the copyright holders for that 2 percent who pushed the CTEA through. But the law and its effect were not limited to that 2 percent. The law -extended the terms of copyright generally.[188] +extended the terms of copyright generally.[188]

    Think practically about the consequence of this @@ -8765,7 +8779,7 @@ books were still in print. Let's say you were Brewster Kahle, and you wanted to make available to the world in your iArchive project the remaining 9,873. What would you have to do? -

    +

    Well, first, you'd have to determine which of the 9,873 books were still under copyright. That requires going to a library (these data are not on-line) and paging through tomes of books, cross-checking the @@ -8831,7 +8845,7 @@ The consequence with respect to old books is that they won't be digitized, and hence will simply rot away on shelves. But the consequence for other creative works is much more dire. -

    +

    Consider the story of Michael Agee, chairman of Hal Roach Studios, which owns the copyrights for the Laurel and Hardy films. Agee is a direct beneficiary of the Bono Act. The Laurel and Hardy films were @@ -8841,7 +8855,7 @@ would have begun entering the public domain. Because Agee controls the exclusive rights for these popular films, he makes a great deal of money. According to one estimate, «Roach has sold about 60,000 videocassettes and 50,000 DVDs of the duo's silent -films.»[189] +films.»[189]

    Yet Agee opposed the CTEA. His reasons demonstrate a rare virtue in this culture: selflessness. He argued in a brief before the Supreme @@ -8863,7 +8877,7 @@ For most of the history of film, the costs of restoring film were very high; digital technology has lowered these costs substantially. While it cost more than $10,000 to restore a ninety-minute black-and-white film in 1993, it can now cost as little as $100 to digitize one hour of -8 mm film.[190] +8 mm film.[190]

    Restoration technology is not the only cost, nor the most @@ -8898,7 +8912,7 @@ these costs. But for the vast majority of them, there is no way the would outweigh the legal costs. Thus, for the vast majority of old films, Agee argued, the film will not be restored and distributed until the copyright expires. -

    +

    But by the time the copyright for these films expires, the film will have expired. These films were produced on nitrate-based stock, and nitrate stock dissolves over time. They will be gone, and the metal @@ -9010,7 +9024,7 @@ think the role of a library is bigger than this—if you think its role is to archive culture, whether there's a demand for any particular bit of that culture or not—then we can't count on the commercial market to do our library work for us. -

    +

    I would be the first to agree that it should do as much as it can: We should rely upon the market as much as possible to spread and enable culture. My message is absolutely not antimarket. But where we see the @@ -9021,7 +9035,7 @@ freedom to fill the gaps. As one researcher calculated for American culture, 94 percent of the films, books, and music produced between 1923 and 1946 is not commercially available. However much you love the commercial market, if access is a value, then 6 percent is a failure -to provide that value.[191] +to provide that value.[191]

    In January 1999, we filed a lawsuit @@ -9052,7 +9066,7 @@ We asked the Court of Appeals for the D.C. Circuit as a whole to hear the case. Cases are ordinarily heard in panels of three, except for important cases or cases that raise issues specific to the circuit as a whole, where the court will sit «en banc» to hear the case. -

    +

    The Court of Appeals rejected our request to hear the case en banc. This time, Judge Sentelle was joined by the most liberal member of the @@ -9086,7 +9100,7 @@ But my client and these friends were wrong. This case could have been won. It should have been won. And no matter how hard I try to retell this story to myself, I can never escape believing that my own mistake lost it. -

    +

    The mistake was made early, though it became obvious only at the very end. Our case had been supported from the very beginning by an extraordinary lawyer, Geoffrey Stewart, @@ -9096,7 +9110,7 @@ Pogue. Jones Day took a great deal of heat from its copyright-protectionist clients for supporting us. They ignored this pressure (something that few law firms today would ever do), and throughout the case, they gave it everything they could. -

    +

    There were three key lawyers on the case from Jones Day. Geoff Stewart was the first, but then Dan Bromberg and Don Ayer became quite involved. Bromberg and Ayer in particular had a common view @@ -9150,7 +9164,7 @@ views. To show that this claim against the CTEA was grounded in the widest range of credible critics—credible not because they were rich and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law was unconstitutional regardless of one's politics. -

    +

    The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization, Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning. Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by @@ -9170,7 +9184,7 @@ core claim in the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights, there is no limit to Congress's power to set terms. That strong conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle. -

    +

    In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it gets. They included an extraordinary historical brief by the Free @@ -9182,18 +9196,18 @@ copyright scholars and one by First Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments. -

    +

    Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument, there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the National Writers Union. -

    +

    But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law was struck, a whole generation of American film would disappear. The other made the economic argument absolutely clear. -

    +

    This economists' brief was signed by seventeen economists, including five Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as @@ -9203,7 +9217,7 @@ claim that extending the terms of existing copyrights would do anything to increase incentives to create. Such extensions were nothing more than «rent-seeking»—the fancy term economists use to describe special-interest legislation gone wild. -

    +

    The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from the start. But when the case got to the Supreme Court, we @@ -9216,7 +9230,7 @@ Kathleen Sullivan, who had argued many cases in the Court, and who had advised us early on about a First Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried. -

    +

    Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor general was hired by the other side to defend Congress's power to give media companies the special favor of extended copyright terms. Fried @@ -9241,17 +9255,17 @@ contributions such power induced. And of course it was not surprising that the copyright holders would defend the idea that they should continue to have the right to control who did what with content they wanted to control. -

    +

    Dr. Seuss's representatives, for example, argued that it was better for the Dr. Seuss estate to control what happened to Dr. Seuss's work— better than allowing it to fall into the public domain—because if this creativity were in the public domain, then people could use it to «glorify drugs or to create -pornography.»[192] +pornography.»[192] That was also the motive of the Gershwin estate, which defended its «protection» of the work of George Gershwin. They refuse, for example, to license Porgy and Bess to anyone who refuses to use African -Americans in the cast.[193] +Americans in the cast.[193] That's their view of how this part of American culture should be controlled, @@ -9277,7 +9291,7 @@ favorites, through copyright, with who has the right to speak. Between February and October, there was little I did beyond preparing for this case. Early on, as I said, I set the strategy. -

    +

    The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called «the Conservatives.» The other we called «the Rest.» The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice O'Connor, @@ -9286,7 +9300,7 @@ been the most consistent in limiting Congress's power. They were the five who had supported the Lopez/Morrison line of cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure that Congress's powers had limits. -

    +

    The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice Ginsburg, and Justice Breyer—had repeatedly argued that @@ -9307,14 +9321,14 @@ the same intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it wished, even if what Congress wished made little sense. -

    +

    Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a very important free speech argument against these retrospective extensions. -

    +

    The only vote we could be confident about was that of Justice Stevens. History will record Justice Stevens as one of the greatest judges on this Court. His votes are consistently eclectic, which just @@ -9388,7 +9402,7 @@ terms would be effectively unlimited; going with us would give a clear line to follow: Don't extend existing terms. The moots were an effective practice; I found ways to take every question back to this central idea. -

    +

    One moot was before the lawyers at Jones Day. Don Ayer was the skeptic. He had served in the Reagan Justice Department with Solicitor General Charles Fried. He had argued many cases before the Supreme @@ -9399,7 +9413,7 @@ willing to upset this practice that the government says has been a consistent practice for two hundred years. You have to make them see the harm—passionately get them to see the harm. For if they don't see that, then we haven't any chance of winning.» -

    +

    He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right thing—not because of politics but because it was right. As a law @@ -9436,7 +9450,7 @@ When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated powers had any limit. -

    +

    Justice O'Connor stopped me within one minute of my opening. The history was bothering her.

    @@ -9474,7 +9488,7 @@ Nothing in our Copyright Clause claim hangs upon the empirical assertion about impeding progress. Our only argument is this is a structural limit necessary to assure that what would be an effectively perpetual term not be permitted under the copyright laws. -

    +

    That was a correct answer, but it wasn't the right answer. The right answer was instead that there was an obvious and profound harm. Any number of briefs had been written about it. He wanted to hear it. And @@ -9499,7 +9513,7 @@ should be in the public domain and would be in the public but for a statute that cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a proper reading of the limits built into the Copyright Clause. -

    +

    Things went better for us when the government gave its argument; for now the Court picked up on the core of our claim. As Justice Scalia asked Solicitor General Olson, @@ -9565,7 +9579,7 @@ distinguish the principle in this case from the principle in Lopez. The argument was nowhere to be found. The case was not even cited. The argument that was the core argument of our case did not even appear in the Court's opinion. -

    +

    Justice Ginsburg simply ignored the enumerated powers argument. @@ -9596,7 +9610,7 @@ convince them that the issue here was important, and I had failed to recognize that however much I might hate a system in which the Court gets to pick the constitutional values that it will respect, that is the system we have. -

    +

    Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion was crafted internal to the law: He argued that the tradition of intellectual property law should not support this unjustified @@ -9606,7 +9620,7 @@ the Court discounted the parallel—without explaining how the very same words in the Progress Clause could come to mean totally different things depending upon whether the words were about patents or copyrights. The Court let Justice Stevens's charge go unanswered. -

    +

    Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was external to the Constitution. He argued that the term of @@ -9628,7 +9642,7 @@ Sentelle. It was Hamlet without the Prince. it is a sign of health when depression gives way to anger. My anger came quickly, but it didn't cure the depression. This anger was of two sorts. -

    +

    It was first anger with the five «Conservatives.» It would have been one thing for them to have explained why the principle of Lopez didn't apply in this case. That wouldn't have been a very convincing @@ -9659,7 +9673,7 @@ My anger with the Conservatives quickly yielded to anger with myself. For I had let a view of the law that I liked interfere with a view of the law as it is. -

    +

    Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism about courts in general and this Supreme Court in particular. Most have a much more pragmatic view. When Don Ayer said that this @@ -9687,7 +9701,7 @@ effort to persuade; but I refused to stand before this audience and try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis on which a court should decide the issue. -

    +

    Would it have been different if I had argued it differently? Would it have been different if Don Ayer had argued it? Or Charles Fried? Or Kathleen Sullivan? @@ -9702,7 +9716,7 @@ doing anything except the right thing. They are not lobbied. They have little reason to resist doing right. I can't help but think that if I had stepped down from this pretty picture of dispassionate justice, I could have persuaded. -

    +

    And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in January. For at the start of this case, one of America's leading intellectual property professors stated publicly that my bringing this @@ -9742,8 +9756,8 @@ hilarious images—of Mickey in jail and the like. The best, from my view of the case, was Ruben Bolling's, reproduced in Figure 13.1, “Tom the Dancing Bug cartoon”. The «powerful and wealthy» line is a bit unfair. But the punch in the face felt exactly like that. - -

    Figure 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon

    Tom the Dancing Bug cartoon

    + +

    Figure 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon

    Tom the Dancing Bug cartoon

    The image that will always stick in my head is that evoked by the quote from The New York Times. That «grand experiment» we call the «public domain» is over? When I can make light of it, I think, «Honey, @@ -9751,9 +9765,9 @@ I shrunk the Constitution. in our Constitution a commitment to free culture. In the case that I fathered, the Supreme Court effectively renounced that commitment. A better lawyer would have made them see differently. -



    [179] +



    [179] - + There's a parallel here with pornography that is a bit hard to describe, but it's a strong one. One phenomenon that the Internet created was a world of noncommercial pornographers—people who @@ -9768,10 +9782,10 @@ power. The same point could have been made about noncommercial publishers after the advent of the Internet. The Eric Eldreds of the world before the Internet were extremely few. Yet one would think it at least as important to protect the Eldreds of the world as to -protect noncommercial pornographers.

    [180] +protect noncommercial pornographers.

    [180] - - + + The full text is: «Sonny [Bono] wanted the term of copyright protection to last forever. I am informed by staff that such a change would violate the Constitution. I invite all of you to work with me to @@ -9779,25 +9793,25 @@ strengthen our copyright laws in all of the ways available to us. As you know, there is also Jack Valenti's proposal for a term to last forever less one day. Perhaps the Committee may look at that next Congress,» 144 Cong. Rec. H9946, 9951-2 (October 7, 1998). -

    [181] Associated Press, «Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,» Chicago Tribune, 17 October 1998, 22. -

    [182] See Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information Age,» available at link #49. -

    [183] Alan K. Ota, «Disney in Washington: The Mouse That Roars,» Congressional Quarterly This Week, 8 August 1990, available at link #50. -

    [184] United States v. Lopez, 514 U.S. 549, 564 (1995). -

    [185] United States v. Morrison, 529 U.S. 598 (2000). -

    [186] If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries from one enumerated power to another. The animating point in @@ -9808,24 +9822,24 @@ notwithstanding. The same point is true in the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's interpretation would allow the government unending power to regulate copyrights—the limitation to «limited times» notwithstanding. -

    [187] Brief of the Nashville Songwriters Association, Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618), n.10, available at link #51. -

    [188] The figure of 2 percent is an extrapolation from the study by the Congressional Research Service, in light of the estimated renewal ranges. See Brief of Petitioners, Eldred v. Ashcroft, 7, available at link #52. -

    [189] See David G. Savage, «High Court Scene of Showdown on Copyright Law,» Los Angeles Times, 6 October 2002; David Streitfeld, «Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,» Orlando Sentinel Tribune, 9 October 2002. -

    [190] Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the Petitoners, Eldred v. Ashcroft, 537 @@ -9833,16 +9847,16 @@ U.S. 186 (2003) (No. 01- 618), 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the Internet Archive, Eldred v. Ashcroft, available at link #53. -

    [191] Jason Schultz, «The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory,» 20 December 2002, available at link #54. -

    [192] Brief of Amici Dr. Seuss Enterprise et al., Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19. -

    [193] Dinitia Smith, «Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse Joins the Fray,» New York Times, 28 March 1998, B7. @@ -9856,7 +9870,7 @@ speech to technologists at Disney World.) This was a particularly long flight to my least favorite city. The drive into the city from Dulles was delayed because of traffic, so I opened up my computer and wrote an op-ed piece. -

    +

    It was an act of contrition. During the whole of the flight from San Francisco to Washington, I had heard over and over again in my head the same advice from Don Ayer: You need to make them see why it is @@ -9884,7 +9898,7 @@ and obvious: Remove copyright where it is doing nothing except blocking access and the spread of knowledge. Leave it for as long as Congress allows for those works where its worth is at least $1. But for everything else, let the content go. -

    +

    The reaction to this idea was amazingly strong. Steve Forbes endorsed it in an editorial. I received an avalanche of e-mail and letters expressing support. When you focus the issue on lost creativity, @@ -9905,11 +9919,11 @@ formality at all is required, it is often impossibly hard to locate copyright owners to ask permission to use or license their work. This system would lower these costs, by establishing at least one registry where copyright owners could be identified. -

    +

    As I described in chapter 10, formalities in copyright law were removed in 1976, when Congress followed the Europeans by abandoning -any formal requirement before a copyright is granted.[194] +any formal requirement before a copyright is granted.[194] The Europeans are said to view copyright as a «natural right.» Natural rights don't need forms to exist. Traditions, like the Anglo-American tradition that required copyright owners to follow form if their @@ -9922,7 +9936,7 @@ absurd copyright policy. It is absurd especially for authors, because a world without formalities harms the creator. The ability to spread «Walt Disney creativity» is destroyed when there is no simple way to know what's protected and what's not. -

    +

    The fight against formalities achieved its first real victory in Berlin in 1908. International copyright lawyers amended the Berne Convention in 1908, to require copyright terms of life plus fifty @@ -9992,7 +10006,7 @@ the author and what rights he has. Simple transactions are destroyed in a world without formalities. Complex, expensive, lawyer transactions take their place. - +

    This was the understanding of the problem with the Sonny Bono Act that we tried to demonstrate to the Court. This was the part it @@ -10043,13 +10057,13 @@ one-click registration fifty years after a work was published. Based upon historical data, that system would move up to 98 percent of commercial work, commercial work that no longer had a commercial life, into the public domain within fifty years. What do you think? -

    +

    When Steve Forbes endorsed the idea, some in Washington began to pay attention. Many people contacted me pointing to representatives who might be willing to introduce the Eldred Act. And I had a few who directly suggested that they might be willing to take the first step. -

    +

    One representative, Zoe Lofgren of California, went so far as to get the bill drafted. The draft solved any problem with international law. It imposed the simplest requirement upon copyright owners @@ -10118,7 +10132,7 @@ the issue is copyright terms for the Mickey Mouses of the world, it is possible still to understand why the law favors Hollywood: Most people don't recognize the reasons for limiting copyright terms; it is thus still possible to see good faith within the resistance. -

    +

    But when the copyright owners oppose a proposal such as the Eldred Act, then, finally, there is an example that lays bare the naked selfinterest driving this war. This act would free an extraordinary @@ -10155,7 +10169,7 @@ domain tied to the Internet could somehow be quashed. Just as RCA feared the competition of FM, they fear the competition of a public domain connected to a public that now has the means to create with it and to share its own creation. -

    +

    What is hard to understand is why the public takes this view. It is as if the law made airplanes trespassers. The MPAA stands with the Causbys and demands that their remote and useless property rights be @@ -10169,9 +10183,9 @@ the Internet. The consequence will be an increasing society.» The past can be cultivated only if you can identify the owner and gain permission to build upon his work. The future will be controlled by this dead (and often unfindable) hand of the past. -



    [194] +



    [194] - + Until the 1908 Berlin Act of the Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and affixation of notice of @@ -10209,7 +10223,7 @@ year. Today, some cost $25,000 per year. At these prices, of course, no African nation can afford the drugs for the vast majority of its population: $15,000 is thirty times the per capita gross national product of -Zimbabwe. At these prices, the drugs are totally unavailable.[195] +Zimbabwe. At these prices, the drugs are totally unavailable.[195]

    These prices are not high because the ingredients of the drugs are @@ -10241,13 +10255,13 @@ another nation's market with the consent of the patent owner. For example, if the drug was sold in India, it could be imported into Africa from India. This is called «parallel importation,» and it is generally permitted under international trade law and is specifically -permitted within the European Union.[196] -

    +permitted within the European Union.[196] +

    However, the United States government opposed the bill. Indeed, more than opposed. As the International Intellectual Property Association characterized it, «The U.S. government pressured South Africa … not to permit compulsory licensing or parallel -imports.»[197] +imports.»[197] Through the Office of the United States Trade Representative, the government asked South Africa to change the law—and to add pressure to that request, in 1998, the USTR listed South Africa for @@ -10262,8 +10276,8 @@ international law by discriminating against a particular kind of patent— pharmaceutical patents. The demand of these governments, with the United States in the lead, was that South Africa respect these patents as it respects any other patent, regardless of any -effect on the treatment of AIDS within South Africa.[198] -

    +effect on the treatment of AIDS within South Africa.[198] +

    We should place the intervention by the United States in context. No doubt patents are not the most important reason that Africans don't have access to drugs. Poverty and the total absence of an effective @@ -10292,12 +10306,12 @@ Instead, the argument in favor of restricting this flow of information, which was needed to save the lives of millions, was an argument -about the sanctity of property.[199] +about the sanctity of property.[199] It was because «intellectual property» would be violated that these drugs should not flow into Africa. It was a principle about the importance of «intellectual property» that led these government actors to intervene against the South African response to AIDS. -

    +

    Now just step back for a moment. There will be a time thirty years from now when our children look back at us and ask, how could we have let this happen? How could we allow a policy to be pursued whose @@ -10334,7 +10348,7 @@ sacred. They adopt a rational strategy in an irrational context, with the unintended consequence that perhaps millions die. And that rational strategy thus becomes framed in terms of this ideal—the sanctity of an idea called «intellectual property.» -

    +

    So when the common sense of your child confronts you, what will you say? When the common sense of a generation finally revolts against what we have done, how will we justify what we have done? @@ -10350,14 +10364,14 @@ spread of drugs to a country not rich enough to afford market prices in any case. A sensible policy, in other words, could be a balanced policy. For most of our history, both copyright and patent policies were balanced in just this sense. -

    +

    But we as a culture have lost this sense of balance. We have lost the critical eye that helps us see the difference between truth and extremism. A certain property fundamentalism, having no connection to our tradition, now reigns in this culture—bizarrely, and with consequences more grave to the spread of ideas and culture than almost any other single policy decision that we as a democracy will make. -

    +

    A simple idea blinds us, and under the cover of darkness, much happens that most of us would reject if any of us looked. So uncritically do we accept the idea of property in @@ -10383,10 +10397,10 @@ content war was itself a beneficiary of a more balanced ideal. The hypocrisy reeks. Yet in a city like Washington, hypocrisy is not even noticed. Powerful lobbies, complex issues, and MTV attention spans produce the «perfect storm» for free culture. -

    +

    In August 2003, a fight broke out in the United States about a decision by the World Intellectual -Property Organization to cancel a meeting.[200] +Property Organization to cancel a meeting.[200] At the request of a wide range of interests, WIPO had decided to hold a meeting to discuss «open and collaborative projects to create public goods.» These are projects that have been successful in producing @@ -10407,14 +10421,14 @@ Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, and Searle.) It included the Global Positioning System, which Ronald Reagan set free in the early 1980s. And it included «open source and free software.» -

    +

    The aim of the meeting was to consider this wide range of projects from one common perspective: that none of these projects relied upon intellectual property extremism. Instead, in all of them, intellectual property was balanced by agreements to keep access open or to impose limitations on the way in which proprietary claims might be used.

    -From the perspective of this book, then, the conference was ideal.[201] +From the perspective of this book, then, the conference was ideal.[201] The projects within its scope included both commercial and noncommercial work. They primarily involved science, but from many perspectives. And WIPO was an ideal venue for this discussion, since @@ -10448,7 +10462,7 @@ So whether or not WSIS can discuss balance in intellectual property, I had thought it was taken for granted that WIPO could and should. And thus the meeting about «open and collaborative projects to create public goods» seemed perfectly appropriate within the WIPO agenda. -

    +

    But there is one project within that list that is highly controversial, at least among lobbyists. That project is «open source and free software.» Microsoft in particular is wary of discussion of @@ -10458,7 +10472,7 @@ operating system. Both open source and free software compete with Microsoft's software. And internationally, many governments have begun to explore requirements that they use open source or free software, rather than «proprietary software,» for their own internal uses. -

    +

    I don't mean to enter that debate here. It is important only to make clear that the distinction is not between commercial and noncommercial software. There are many important companies that depend @@ -10468,8 +10482,8 @@ operating system, the most famous bit of is emphatically a commercial entity. Thus, to support «open source and free software» is not to oppose commercial entities. It is, instead, to support a mode of software development that is different from -Microsoft's.[202] -

    +Microsoft's.[202] +

    More important for our purposes, to support «open source and free software» is not to oppose copyright. «Open source and free software» is not software in the public domain. Instead, like Microsoft's @@ -10486,14 +10500,14 @@ software. But that requirement is effective only if copyright governs software. If copyright did not govern software, then free software could not impose the same kind of requirements on its adopters. It thus depends upon copyright law just as Microsoft does. -

    +

    It is therefore understandable that as a proprietary software developer, Microsoft would oppose this WIPO meeting, and understandable that it would use its lobbyists to get the United States government to oppose it, as well. And indeed, that is just what was reported to have happened. According to Jonathan Krim of the Washington Post, Microsoft's lobbyists succeeded in getting the United -States government to veto the meeting.[203] +States government to veto the meeting.[203] And without U.S. backing, the meeting was canceled.

    I don't blame Microsoft for doing what it can to advance its own @@ -10502,7 +10516,7 @@ plainly consistent with the law. There was nothing surprising about its lobbying here, and nothing terribly surprising about the most powerful software producer in the United States having succeeded in its lobbying efforts. -

    +

    What was surprising was the United States government's reason for opposing the meeting. Again, as reported by Krim, Lois Boland, acting director of international relations for the U.S. Patent and Trademark @@ -10511,9 +10525,9 @@ mission of WIPO, which is to promote intellectual-property rights. She is quoted as saying, «To hold a meeting which has as its purpose to disclaim or waive such rights seems to us to be contrary to the goals of WIPO.» -

    +

    These statements are astonishing on a number of levels. -

    +

    First, they are just flat wrong. As I described, most open source and free software relies fundamentally upon the intellectual property right called «copyright». Without it, restrictions imposed by those @@ -10522,7 +10536,7 @@ of promoting intellectual property rights reveals an extraordinary gap in understanding—the sort of mistake that is excusable in a first-year law student, but an embarrassment from a high government official dealing with intellectual property issues. -

    +

    Second, who ever said that WIPO's exclusive aim was to «promote» intellectual property maximally? As I had been scolded at the preparatory conference of WSIS, WIPO is to consider not only how best @@ -10534,7 +10548,7 @@ uncontested. One wants to ask Ms. Boland, are generic drugs (drugs based on drugs whose patent has expired) contrary to the WIPO mission? Does the public domain weaken intellectual property? Would it have been better if the protocols of the Internet had been patented? -

    +

    Third, even if one believed that the purpose of WIPO was to maximize intellectual property rights, in our tradition, intellectual property rights are held by individuals and corporations. They get to decide @@ -10568,19 +10582,19 @@ not weaken feudalism by liberating people or property within their control to the free market. Feudalism depended upon maximum control and concentration. It fought any freedom that might interfere with that control. -

    +

    As Peter Drahos and John Braithwaite relate, this is precisely the -choice we are now making about intellectual property.[204] +choice we are now making about intellectual property.[204] We will have an information society. That much is certain. Our only choice now is whether that information society will be free or feudal. The trend is toward the feudal. -

    +

    When this battle broke, I blogged it. A spirited debate within the comment section ensued. Ms. Boland had a number of supporters who tried to show why her comments made sense. But there was one comment that was particularly depressing for me. An anonymous poster wrote, -

    +

    George, you misunderstand Lessig: He's only talking about the world as it should be («the goal of WIPO, and the goal of any government, should be to promote the right balance of intellectual property rights, @@ -10599,7 +10613,7 @@ criticism was that her comments betrayed a first-year law student's mistake. I have no illusion about the extremism of our government, whether Republican or Democrat. My only illusion apparently is about whether our government should speak the truth or not.) -

    +

    Obviously, however, the poster was not supporting that idea. Instead, the poster was ridiculing the very idea that in the real world, the «goal» of a government should be «to promote the right balance» of @@ -10630,7 +10644,7 @@ It might be crazy to argue that we should preserve a tradition that has been part of our tradition for most of our history—free culture.

    If this is crazy, then let there be more crazies. Soon. -

    +

    There are moments of hope in this struggle. And moments that surprise. When the FCC was considering relaxing ownership rules, which would thereby further increase the @@ -10677,14 +10691,14 @@ called

    If we were Achilles, this would be our heel. This would be the place of our tragedy. -

    +

    As I write these final words, the news is filled with stories about the RIAA lawsuits against almost -three hundred individuals.[205] +three hundred individuals.[205] Eminem has just been sued for «sampling» someone else's -music.[206] +music.[206] The story about Bob Dylan «stealing» from a Japanese author has just -finished making the rounds.[207] +finished making the rounds.[207] An insider from Hollywood—who insists he must remain anonymous—reports «an amazing conversation with these studio guys. They've got extraordinary [old] content that they'd love to use @@ -10694,14 +10708,14 @@ would take scores of lawyers to clean it first. talking about deputizing computer viruses to bring down computers thought to violate the law. Universities are threatening expulsion for kids who use a computer to share content. -

    +

    Yet on the other side of the Atlantic, the BBC has just announced that it will build a «Creative Archive,» from which British citizens can -download BBC content, and rip, mix, and burn it.[208] +download BBC content, and rip, mix, and burn it.[208] And in Brazil, the culture minister, Gilberto Gil, himself a folk hero of Brazilian music, has joined with Creative Commons to release content and free licenses in that Latin American -country.[209] +country.[209] I've told a dark story. The truth is more mixed. A technology has given us a new freedom. Slowly, some begin to understand that this @@ -10716,7 +10730,7 @@ potential is ever to be realized. -



    [195] +



    [195] Commission on Intellectual Property Rights, «Final Report: Integrating Intellectual Property Rights and Development Policy» (London, 2002), available at @@ -10724,13 +10738,13 @@ available at release issued 9 July 2002, only 230,000 of the 6 million who need drugs in the developing world receive them—and half of them are in Brazil. -

    [196] See Peter Drahos with John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003), 37. - - -

    [197] + + +

    [197] International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan @@ -10742,12 +10756,12 @@ Before the Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22 July 1999), 150–57 (statement of James Love). -

    [198] International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a Report Prepared for the World Intellectual Property -Organization (Washington, D.C., 2000), 15.

    [199] +Organization (Washington, D.C., 2000), 15.

    [199] See Sabin Russell, «New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's Needs at Odds with Firms' Profit Motive,» San Francisco Chronicle, 24 @@ -10763,7 +10777,7 @@ Patents, and the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,» Widener Law Symposium Journal (Spring 2001): 175. -

    [200] Jonathan Krim, «The Quiet War over Open-Source,» Washington Post, August 2003, E1, available at link #59; William New, «Global Group's @@ -10773,10 +10787,10 @@ Daily, 19 August 2003, available at Opposes `Open Source' Talks at WIPO,» National Journal's Technology Daily, 19 August 2003, available at link #61. -

    [201] I should disclose that I was one of the people who asked WIPO for the meeting. -

    [202] Microsoft's position about free and open source software is more sophisticated. As it has repeatedly asserted, it has no problem with @@ -10793,14 +10807,14 @@ Craig Mundie, Microsoft senior vice president, The Commerc Model, discussion at New York University Stern School of Business (3 May 2001), available at link #63. -

    [203] Krim, «The Quiet War over Open-Source,» available at link #64. -

    [204] See Drahos with Braithwaite, Information Feudalism, 210–20. - -

    [205] John Borland, «RIAA Sues 261 File Swappers,» CNET News.com, September 2003, available at @@ -10816,22 +10830,22 @@ Defendants, «Schoolgirl Settles with RIAA,» Wired News, 10 September 2003, available at link #67. -

    [206] Jon Wiederhorn, «Eminem Gets Sued … by a Little Old Lady,» mtv.com, 17 September 2003, available at link #68. -

    [207] Kenji Hall, Associated Press, «Japanese Book May Be Inspiration for Dylan Songs,» Kansascity.com, 9 July 2003, available at link #69. -

    [208] «BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,» BBC press release, 24 August 2003, available at link #70. -

    [209] «Creative Commons and Brazil,» Creative Commons Weblog, 6 August 2003, available at @@ -10898,7 +10912,7 @@ design will increasingly produce an environment where all use of content requires permission. The «cut and paste» world that defines the Internet today will become a «get permission to cut and paste» world that is a creator's nightmare. -

    +

    What's needed is a way to say something in the middle—neither «all rights reserved» nor «no rights reserved» but «some rights reserved»— and thus a way to respect copyrights but enable @@ -10931,7 +10945,7 @@ of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law (there is no law protecting «privacy» in public places), and in many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead, by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy. -

    +

    Enter the Internet, where the cost of tracking browsing in particular has become quite tiny. If you're a customer at Amazon, then as you browse the pages, Amazon collects the data about what you've looked @@ -10940,7 +10954,7 @@ at. You know this because at the side of the page, there's a list of and the function of cookies on the Net, it is easier to collect the data than not. The friction has disappeared, and hence any «privacy» protected by the friction disappears, too. -

    +

    Amazon, of course, is not the problem. But we might begin to worry about libraries. If you're one of those crazy lefties who thinks that people should have the «right» to browse in a library without the @@ -10949,11 +10963,11 @@ too), then this change in the technology of monitoring might concern you. If it becomes simple to gather and sort who does what in electronic spaces, then the friction-induced privacy of yesterday disappears. -

    +

    It is this reality that explains the push of many to define «privacy» on the Internet. It is the recognition that technology can remove what friction before gave us that leads many to push for laws to do what -friction did.[210] +friction did.[210] And whether you're in favor of those laws or not, it is the pattern that is important here. We must take affirmative steps to secure a @@ -10961,7 +10975,7 @@ that is important here. We must take affirmative steps to secure a kind of freedom that was passively provided before. A change in technology now forces those who believe in privacy to affirmatively act where, before, privacy was given by default. -

    +

    A similar story could be told about the birth of the free software movement. When computers with software were first made available commercially, the software—both the source code and the @@ -11002,13 +11016,13 @@ The world of free software had been erased by a change in the economics of computing. And as he believed, if he did nothing about it, then the freedom to change and share software would be fundamentally weakened. -

    +

    Therefore, in 1984, Stallman began a project to build a free operating system, so that at least a strain of free software would survive. That was the birth of the GNU project, into which Linus Torvalds's «Linux» kernel was added to produce the GNU/Linux operating system. - - + +

    Stallman's technique was to use copyright law to build a world of software that must be kept free. Software licensed under the Free @@ -11026,11 +11040,11 @@ was taken for granted before. Through the affirmative use of licenses that bind copyrighted code, Stallman was affirmatively reclaiming a space where free software would survive. He was actively protecting what before had been passively guaranteed. -

    +

    Finally, consider a very recent example that more directly resonates with the story of this book. This is the shift in the way academic and scientific journals are produced. -

    +

    As digital technologies develop, it is becoming obvious to many that printing thousands of copies of journals every month and sending them to libraries is perhaps not the most efficient way to distribute @@ -11045,7 +11059,7 @@ and Westlaw are also free to charge users for the privilege of gaining access to that Supreme Court opinion through their respective services. -

    +

    There's nothing wrong in general with this, and indeed, the ability to charge for access to even public domain materials is a good incentive for people to develop new and innovative ways to spread knowledge. @@ -11053,7 +11067,7 @@ The law has agreed, which is why Lexis and Westlaw have been allowed to flourish. And if there's nothing wrong with selling the public domain, then there could be nothing wrong, in principle, with selling access to material that is not in the public domain. -

    +

    But what if the only way to get access to social and scientific data was through proprietary services? What if no one had the ability to browse this data except by paying for a subscription? @@ -11075,7 +11089,7 @@ journals. This means that the freedoms provided by print journals in public libraries begin to disappear. Thus, as with privacy and with software, a changing technology and market shrink a freedom taken for granted before. -

    +

    This shrinking freedom has led many to take affirmative steps to restore the freedom that has been lost. The Public Library of Science (PLoS), for example, is a nonprofit corporation dedicated to making @@ -11087,7 +11101,7 @@ then deposited in a public, electronic archive and made permanently available for free. PLoS also sells a print version of its work, but the copyright for the print journal does not inhibit the right of anyone to redistribute the work for free. -

    +

    This is one of many such efforts to restore a freedom taken for granted before, but now threatened by changing technology and markets. There's no doubt that this alternative competes with the traditional @@ -11095,10 +11109,10 @@ publishers and their efforts to make money from the exclusive distribution of content. But competition in our tradition is presumptively a good—especially when it helps spread knowledge and science. -

    16.1.2. Rebuilding Free Culture: One Idea

    +

    16.1.2. Rebuilding Free Culture: One Idea

    The same strategy could be applied to culture, as a response to the increasing control effected through law and technology. -

    +

    Enter the Creative Commons. The Creative Commons is a nonprofit corporation established in Massachusetts, but with its home at Stanford University. Its aim is to build a layer of @@ -11145,7 +11159,7 @@ governed by a layer of reasonable copyright law, that others can build upon. Voluntary choice of individuals and creators will make this content available. And that content will in turn enable us to rebuild a public domain. -

    +

    This is just one project among many within the Creative Commons. And of course, Creative Commons is not the only organization pursuing such freedoms. But the point that distinguishes the Creative Commons from @@ -11156,7 +11170,7 @@ aim is to build a movement of consumers and producers of content («content conducers,» as attorney Mia Garlick calls them) who help build the public domain and, by their work, demonstrate the importance of the public domain to other creativity. -

    +

    The aim is not to fight the «All Rights Reserved» sorts. The aim is to complement them. The problems that the law creates for us as a culture are produced by insane and unintended consequences of laws written @@ -11189,7 +11203,7 @@ Indeed, the experience of his publisher clearly supports that conclusion. The book's first printing was exhausted months before the publisher had expected. This first novel of a science fiction author was a total success. -

    +

    The idea that free content might increase the value of nonfree content was confirmed by the experience of another author. Peter Wayner, @@ -11199,7 +11213,7 @@ Commons license after the book went out of print. He then monitored used book store prices for the book. As predicted, as the number of downloads increased, the used book price for his book increased, as well. -

    +

    These are examples of using the Commons to better spread proprietary content. I believe that is a wonderful and common use of the Commons. There are others who use Creative Commons licenses for other @@ -11213,7 +11227,7 @@ art—they, too, sample from others. Because the Leaphart, manager of the rap group Public Enemy, which was born sampling the music of others, has stated that he does not «allow» Public Enemy to sample anymore, because the legal costs are so -high[211]), +high[211]), these artists release into the creative environment content that others can build upon, so that their form of creativity might grow.

    @@ -11251,7 +11265,7 @@ complements it. Its aim is not to defeat the rights of authors, but to make it easier for authors and creators to exercise their rights more flexibly and cheaply. That difference, we believe, will enable creativity to spread more easily. -

    16.2. THEM, SOON

    +

    16.2. THEM, SOON

    We will not reclaim a free culture by individual action alone. It will also take important reforms of laws. We have a long way to go before the politicians will listen to @@ -11298,7 +11312,7 @@ permission is a necessary step for any work that builds upon our past. And thus, the lack of formalities forces many into silence where they otherwise could speak.

    -The law should therefore change this requirement[212]—but it +The law should therefore change this requirement[212]—but it should not change it by going back to the old, broken system. We should require formalities, but we should establish a system that will create the incentives to minimize the burden of these formalities. @@ -11380,7 +11394,7 @@ to be published without a copyright notice, the consequence of that failure need not be that the copyright is lost. The consequence could instead be that anyone has the right to use this work, until the copyright owner complains and demonstrates that it is his work and he -doesn't give permission.[213] +doesn't give permission.[213] The meaning of an unmarked work would therefore be «use unless someone complains.» If someone does complain, then the obligation would be to stop using the work in any new @@ -11394,7 +11408,7 @@ marked. Here again, the system needs to adjust as the technologies evolve. The best way to ensure that the system evolves is to limit the Copyright Office's role to that of approving standards for marking content that have been crafted elsewhere. -

    +

    For example, if a recording industry association devises a method for marking CDs, it would propose that to the Copyright Office. The Copyright Office would hold a hearing, at which other proposals could @@ -11433,7 +11447,7 @@ granted in five-year increments with a requirement of renewal every five years. That seemed radical enough at the time. But after we lost Eldred v. Ashcroft, the proposals became even more radical. The Economist endorsed a proposal for a fourteen-year -copyright term.[214] +copyright term.[214] Others have proposed tying the term to the term for patents.

    I agree with those who believe that we need a radical change in @@ -11460,7 +11474,7 @@ into copyright when the term itself is kept short. A clear and active «lawyer-free zone» makes the complexities of «fair use» and «idea/expression» less necessary to navigate. -

  • +

  • Keep it alive: Copyright should have to be renewed. Especially if the maximum term is long, the copyright owner @@ -11468,7 +11482,7 @@ should be required to signal periodically that he wants the protection continued. This need not be an onerous burden, but there is no reason this monopoly protection has to be granted for free. On average, it takes ninety minutes for a veteran to apply for a -pension.[215] +pension.[215] If we make veterans suffer that burden, I don't see why we couldn't require authors to spend ten minutes every fifty years to file a single form. @@ -11497,7 +11511,7 @@ No doubt the extremists will call these ideas call them «extremists.») But again, the term I recommended was longer than the term under Richard Nixon. How «radical» can it be to ask for a more generous copyright law than Richard Nixon presided over? -

  • 16.2.3. 3. Free Use Vs. Fair Use

    +

    16.2.3. 3. Free Use Vs. Fair Use

    As I observed at the beginning of this book, property law originally granted property owners the right to control their property from the ground to the heavens. The airplane came along. The scope of property @@ -11512,10 +11526,10 @@ others) that are sufficiently close to the author's original work. Thus, if I write a book, and you base a movie on that book, I have the power to deny you the right to release that movie, even though that movie is not «my writing.» -

    +

    Congress granted the beginnings of this right in 1870, when it expanded the exclusive right of copyright to include a right to -control translations and dramatizations of a work.[216] +control translations and dramatizations of a work.[216] The courts have expanded it slowly through judicial interpretation ever since. This expansion has been commented upon by one of the law's greatest judges, Judge Benjamin Kaplan. @@ -11523,7 +11537,7 @@ greatest judges, Judge Benjamin Kaplan. So inured have we become to the extension of the monopoly to a large range of so-called derivative works, that we no longer sense the oddity of accepting such an enlargement of copyright while -yet intoning the abracadabra of idea and expression.[217] +yet intoning the abracadabra of idea and expression.[217]

    I think it's time to recognize that there are airplanes in this field and the expansiveness of these rights of derivative use no longer make @@ -11541,7 +11555,7 @@ I'm willing to assume it does); but it does not make sense for that right to run for the same term as the underlying copyright. The derivative right could be important in inducing creativity; it is not important long after the creative work is done. - +

    Scope: Likewise should the scope of derivative rights be narrowed. Again, there are some cases in which derivative @@ -11554,7 +11568,7 @@ lines. Think about all the creative possibilities that digital technologies enable; now imagine pouring molasses into the machines. That's what this general requirement of permission does to the creative process. Smothers it. -

    +

    This was the point that Alben made when describing the making of the Clint Eastwood CD. While it makes sense to require negotiation for foreseeable derivative rights—turning a book into a movie, or a @@ -11565,7 +11579,7 @@ much more sense. In each of these cases, the law should mark the uses that are protected, and the presumption should be that other uses are not protected. This is the reverse of the recommendation of my colleague -Paul Goldstein.[218] +Paul Goldstein.[218] His view is that the law should be written so that expanded protections follow expanded uses.

    @@ -11626,7 +11640,7 @@ would have been too cumbersome to buy off the Net. There are many who are using file-sharing networks to get access to content that is not copyrighted or to get access that the copyright owner plainly endorses. -

    +

    Any reform of the law needs to keep these different uses in focus. It must avoid burdening type D even if it aims to eliminate type A. The eagerness with which the law aims to eliminate type A, moreover, @@ -11668,7 +11682,7 @@ where everywhere you are—except maybe the desert or the Rockies—you can instantaneously be connected to the Internet. Imagine the Internet as ubiquitous as the best cell-phone service, where with the flip of a device, you are connected. -

    +

    In that world, it will be extremely easy to connect to services that give you access to content on the fly—such as Internet radio, content that is streamed to the user when the user demands. Here, @@ -11685,7 +11699,7 @@ services charge money for the content they give access to. Already cell-phone services in Japan offer music (for a fee) streamed over cell phones (enhanced with plugs for headphones). The Japanese are paying for this content even though «free» content is available in the -form of MP3s across the Web.[219] +form of MP3s across the Web.[219]

    This point about the future is meant to suggest a perspective on the @@ -11720,7 +11734,7 @@ record label he signed with to carry his work. Or it may be unavailable because the work is forgotten. Either way, the aim of the law should be to facilitate the access to this content, ideally in a way that returns something to the artist. -

    +

    Again, the model here is the used book store. Once a book goes out of print, it may still be available in libraries and used book stores. But libraries and used book stores don't pay the copyright @@ -11786,7 +11800,7 @@ content providers on the Internet, we should find a relatively simple way to compensate those who are harmed.

    The idea would be a modification of a proposal that has been -floated by Harvard law professor William Fisher.[220] +floated by Harvard law professor William Fisher.[220] Fisher suggests a very clever way around the current impasse of the Internet. Under his plan, all content capable of digital transmission would (1) be marked with a digital watermark (don't worry about how @@ -11810,7 +11824,7 @@ facilitate free exchange of content, supported through a taxation system, then it can be continued. If this form of protection is no longer necessary, then the system could lapse into the old system of controlling access. -

    +

    Fisher would balk at the idea of allowing the system to lapse. His aim is not just to ensure that artists are paid, but also to ensure that the system supports the widest range of «semiotic democracy» @@ -11822,7 +11836,7 @@ limits on derivative uses. A system that simply charges for access would not greatly burden semiotic democracy if there were few limitations on what one was allowed to do with the content itself. -

    +

    No doubt it would be difficult to calculate the proper measure of «harm» to an industry. But the difficulty of making that calculation would be outweighed by the benefit of facilitating innovation. This @@ -11836,7 +11850,7 @@ have none of the costs of a CD to pay.) Apple's move was countered by Real Networks, offering music at just 79 cents a song. And no doubt there will be a great deal of competition to offer and sell music on-line. -

    +

    This competition has already occurred against the background of «free» music from p2p systems. As the sellers of cable television have known for thirty years, and the sellers of bottled water for much more than @@ -11918,7 +11932,7 @@ is my view that our profession has become too attuned to the client. And in a world where the rich clients have one strong view, the unwillingness of the profession to question or counter that one strong view queers the law. -

    +

    The evidence of this bending is compelling. I'm attacked as a «radical» by many within the profession, yet the positions that I am advocating are precisely the positions of some of the most moderate @@ -11926,7 +11940,7 @@ and significant figures in the history of this branch of the law. Many, for example, thought crazy the challenge that we brought to the Copyright Term Extension Act. Yet just thirty years ago, the dominant scholar and practitioner in the field of copyright, Melville -Nimmer, thought it obvious.[221] +Nimmer, thought it obvious.[221]

    However, my criticism of the role that lawyers have played in this @@ -11936,7 +11950,7 @@ about our failure to actually reckon the costs of the law. Economists are supposed to be good at reckoning costs and benefits. But more often than not, economists, with no clue about how the legal system actually functions, simply assume that the transaction costs of -the legal system are slight.[222] +the legal system are slight.[222] They see a system that has been around for hundreds of years, and they assume it works the way their elementary school civics class taught them it works. @@ -11969,7 +11983,7 @@ But until that reform is complete, we as a society should keep the law away from areas that we know it will only harm. And that is precisely what the law will too often do if too much of our culture is left to its review. -

    +

    Think about the amazing things your kid could do or make with digital technology—the film, the music, the Web page, the blog. Or think about the amazing things your community could facilitate with digital @@ -11989,7 +12003,7 @@ the expanding reach of the law, the lawyer answers, We should ask, «Why?» Show me why your regulation of culture is needed. Show me how it does good. And until you can show me both, keep your lawyers away. -



    [210] See, for example, Marc Rotenberg, «Fair Information Practices and the @@ -12000,50 +12014,50 @@ Law Review 1 (2001): par. 6–18, available at (describing examples in which technology defines privacy policy). See also Jeffrey Rosen, The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious Age (New York: Random House, 2004) (mapping tradeoffs -between technology and privacy).

    [211] +between technology and privacy).

    [211] Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real Culture Wars (2003), produced by Jed Horovitz, directed by Greg Hittelman, a Fiat Lucre production, available at link #72. -

    [212] The proposal I am advancing here would apply to American works only. Obviously, I believe it would be beneficial for the same idea to be -adopted by other countries as well.

    [213] +adopted by other countries as well.

    [213] There would be a complication with derivative works that I have not solved here. In my view, the law of derivatives creates a more complicated system than is justified by the marginal incentive it creates. -

    [214] «A Radical Rethink,» Economist, 366:8308 (25 January 2003): 15, available at link #74. -

    [215] Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), available at link #75. -

    [216] Benjamin Kaplan, An Unhurried View of Copyright (New York: Columbia University Press, 1967), 32. -

    [217] Ibid., 56. -

    [218] Paul Goldstein, Copyright's Highway: From Gutenberg to the Celestial Jukebox (Stanford: Stanford University Press, 2003), 187–216. - -

    [219] See, for example, «Music Media Watch,» The J@pan Inc. Newsletter, 3 April 2002, available at link #76. -

    [220] William Fisher, Digital Music: Problems and Possibilities (last @@ -12079,15 +12093,15 @@ proportionally, though more popular artists would get more than the less popular. As is typical with Stallman, his proposal predates the current debate by about a decade. See link #85. - - - - -

    [221] + + + + +

    [221] Lawrence Lessig, «Copyright's First Amendment» (Melville B. Nimmer Memorial Lecture), UCLA Law Review 48 (2001): 1057, 1069–70. -

    [222] A good example is the work of Professor Stan Liebowitz. Liebowitz is to be commended for his careful review of data about infringement, @@ -12105,7 +12119,7 @@ Liebowitz's careful analysis is extremely valuable in estimating the effect of file-sharing technology. In my view, however, he underestimates the costs of the legal system. See, for example, Rethinking, 174–76. - +

    Chapter 17. NOTES

    Throughout this text, there are references to links on the World Wide Web. As anyone who has tried to use the Web knows, these links can be @@ -12122,7 +12136,7 @@ This book is the product of a long and as yet unsuccessful struggle that began when I read of Eric Eldred's war to keep books free. Eldred's work helped launch a movement, the free culture movement, and it is to him that this book is dedicated. -

    +

    I received guidance in various places from friends and academics, including Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose, and Kathleen Sullivan. And I received correction and @@ -12176,21 +12190,22 @@ Finally, and forever, I am thankful to Bettina, who has always insisted that there would be unending happiness away from these battles, and who has always been right. This slow learner is, as ever, grateful for her perpetual patience and love. -

    Index

    Symbols

    60 Minutes, CHAPTER NINE: Collectors

    A

    ABC, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Market: Concentration
    academic journals, CONCLUSION, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Adobe eBook Reader, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    advertising, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Why Hollywood Is Right, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach, Market: Concentration-Market: Concentration
    Africa, medications for HIV patients in, CONCLUSION-CONCLUSION
    Agee, Michael, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    agricultural patents, Piracy I
    Aibo robotic dog, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    AIDS medications, CONCLUSION-CONCLUSION
    air traffic, land ownership vs., INTRODUCTION-INTRODUCTION
    Akerlof, George, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Alben, Alex, CHAPTER EIGHT: Transformers-CHAPTER EIGHT: Transformers, Constraining Innovators-Constraining Innovators, 3. Free Use Vs. Fair Use
    alcohol prohibition, Corrupting Citizens
    Alice's Adventures in Wonderland (Carroll), Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    All in the Family, Market: Concentration
    Allen, Paul, CHAPTER EIGHT: Transformers
    Amazon, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    American Association of Law Libraries, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    American Graphophone Company, Recorded Music
    Americans with Disabilities Act (1990), CHAPTER TEN: «Property»
    Andromeda, Corrupting Citizens
    Anello, Douglas, Cable TV
    animated cartoons, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    antiretroviral drugs, CONCLUSION-CONCLUSION
    Apple Corporation, CONCLUSION, 4. Liberate the Music—Again
    architecture, constraint effected through, CHAPTER TEN: «Property», Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    archive.org, CHAPTER NINE: Collectors
    (see also Internet Archive)
    archives, digital, CHAPTER NINE: Collectors-CHAPTER NINE: Collectors, Together, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Aristotle, Architecture and Law: Force
    Armstrong, Edwin Howard, INTRODUCTION-INTRODUCTION, CHAPTER TWELVE: Harms, Constraining Innovators
    Arrow, Kenneth, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    art, underground, Constraining Creators
    artists
    publicity rights on images of, CHAPTER EIGHT: Transformers
    recording industry payments to, CHAPTER THREE: Catalogs, Radio-Radio, Piracy II, Constraining Innovators, 4. Liberate the Music—Again-4. Liberate the Music—Again
    retrospective compilations on, CHAPTER EIGHT: Transformers-CHAPTER EIGHT: Transformers
    ASCAP, «PIRACY»
    Asia, commercial piracy in, Piracy I, 4. Liberate the Music—Again
    AT&T, INTRODUCTION
    Ayer, Don, CHAPTER THIRTEEN: Eldred, CHAPTER FOURTEEN: Eldred II

    B

    Bacon, Francis, CHAPTER SIX: Founders
    Barish, Stephanie, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Barlow, Joel, INTRODUCTION
    Barnes & Noble, Law and Architecture: Reach
    Barry, Hank, Constraining Innovators
    BBC, CONCLUSION
    Beatles, Recorded Music
    Beckett, Thomas, CHAPTER SIX: Founders
    Bell, Alexander Graham, INTRODUCTION
    Berlin Act (1908), CHAPTER FOURTEEN: Eldred II
    Berman, Howard L., CHAPTER ELEVEN: Chimera, Constraining Innovators
    Berne Convention (1908), CHAPTER FOURTEEN: Eldred II
    Bernstein, Leonard, Piracy II
    Betamax, Piracy II-Piracy II
    biomedical research, CONCLUSION
    Black, Jane, Piracy II
    blogs (Web-logs), CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    BMG, Market: Concentration
    BMW, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    Boies, David, CHAPTER EIGHT: Transformers
    Boland, Lois, CONCLUSION
    Bolling, Ruben, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Bono, Mary, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Bono, Sonny, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    books
    English copyright law developed for, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    free on-line releases of, Piracy II-Piracy II, Rebuilding Free Culture: One Idea-Rebuilding Free Culture: One Idea
    on Internet, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    out of print, Piracy II, CHAPTER NINE: Collectors, Law: Duration, 4. Liberate the Music—Again
    resales of, Piracy II, Law: Duration, 4. Liberate the Music—Again
    three types of uses of, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    total number of, CHAPTER NINE: Collectors
    booksellers, English, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Boswell, James, CHAPTER SIX: Founders
    bots, CHAPTER NINE: Collectors, Architecture and Law: Force
    Boyle, James, Why Hollywood Is Right
    Braithwaite, John, CONCLUSION
    Branagh, Kenneth, CHAPTER SIX: Founders
    Brandeis, Louis D., INTRODUCTION, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Brazil, free culture in, CONCLUSION
    Breyer, Stephen, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Brezhnev, Leonid, Why Hollywood Is Right, 5. Fire Lots of Lawyers
    British Parliament, CHAPTER SIX: Founders
    broadcast flag, Film, Piracy II, Constraining Innovators
    Bromberg, Dan, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Brown, John Seely, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Why Hollywood Is Right
    browsing, Law and Architecture: Reach, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Buchanan, James, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Bunyan, John, CHAPTER SIX: Founders
    Burdick, Quentin, Cable TV
    Bush, George W., Constraining Creators

    C

    cable television, Cable TV-Cable TV, Piracy II-Piracy II, Market: Concentration, 4. Liberate the Music—Again
    camera technology, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Why Hollywood Is Right
    Camp Chaos, CHAPTER EIGHT: Transformers
    CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), Constraining Innovators
    cars, MP3 sound systems in, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    Carson, Rachel, Why Hollywood Is Right
    cartoon films, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    Casablanca, Architecture and Law: Force
    cassette recording, Piracy II
    VCRs, Piracy II-Piracy II, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force, Constraining Innovators, 4. Liberate the Music—Again
    Causby, Thomas Lee, INTRODUCTION, CHAPTER TWELVE: Harms, CHAPTER FOURTEEN: Eldred II, CONCLUSION
    Causby, Tinie, INTRODUCTION, CHAPTER TWELVE: Harms, CHAPTER FOURTEEN: Eldred II, CONCLUSION
    CBS, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    CD-ROMs, film clips used in, CHAPTER EIGHT: Transformers-CHAPTER EIGHT: Transformers
    CDs
    copyright marking of, MARKING
    foreign piracy of, Piracy I-Piracy I
    mix technology and, Corrupting Citizens-Corrupting Citizens
    preference data on, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    prices of, 4. Liberate the Music—Again
    sales levels of, Piracy II-Piracy II
    cell phones, music streamed over, 4. Liberate the Music—Again
    chimeras, CHAPTER ELEVEN: Chimera-CHAPTER ELEVEN: Chimera
    Christensen, Clayton M., Piracy II, Market: Concentration
    Clark, Kim B., Market: Concentration
    CNN, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Coase, Ronald, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    CodePink Women in Peace, PREFACE, CONCLUSION
    Coe, Brian, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Comcast, Market: Concentration
    comics, Japanese, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    Commerce, U.S. Department of, Why Hollywood Is Right
    commercials, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Why Hollywood Is Right, Market: Concentration-Market: Concentration
    common law, CHAPTER SIX: Founders
    Commons, John R., CHAPTER TEN: «Property»
    composer's rights vs. producers' rights in, Piracy II
    composers, copyright protections of, Piracy II
    compulsory license, Recorded Music-Recorded Music
    computer games, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Conger, CHAPTER SIX: Founders
    Congress, U.S.
    constitutional powers of, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    copyright terms extended by, Law: Duration-Law: Duration, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    in constitutional Progress Clause, Beginnings-Beginnings
    on copyright laws, Recorded Music-Recorded Music, Piracy II-Piracy II, Law: Duration-Law: Duration, Constraining Innovators
    on radio, Constraining Innovators
    on recording industry, Recorded Music-Recorded Music, Piracy II-Piracy II, Constraining Innovators
    on VCR technology, Piracy II
    Conrad, Paul, Architecture and Law: Force
    Constitution, U.S.
    Commerce Clause of, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    copyright purpose established in, Beginnings-Beginnings, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    First Amendment to, INTRODUCTION, Why Hollywood Is Right, Law and Architecture: Reach, Market: Concentration
    on creative property, Beginnings
    Progress Clause of, Beginnings-Beginnings, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    structural checks and balances of, Beginnings
    Conyers, John, Jr., CHAPTER ELEVEN: Chimera
    cookies, Internet, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    copyleft licenses, CONCLUSION
    copyright
    as narrow monopoly right, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    constitutional purpose of, Beginnings, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    duration of, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders, Beginnings, Law: Duration-Law: Duration, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    four regulatory modalities on, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right, Beginnings
    in perpetuity, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    marking of, Law: Scope-Law: Scope
    of natural authors vs. corporations, Law: Duration
    renewability of, CHAPTER SIX: Founders, Law: Duration-Law: Duration
    scope of, Law: Scope-Law: Scope
    usage restrictions attached to, CHAPTER SIX: Founders, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    Copyright Act (1790), Law: Duration-Law: Duration, Law: Scope-Law: Scope
    copyright infringement lawsuits
    against student file sharing, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    commercial creativity as primary purpose of, INTRODUCTION-INTRODUCTION
    distribution technology targeted in, Constraining Innovators
    exaggerated claims of, CHAPTER THREE: Catalogs, Constraining Creators, Constraining Innovators
    in recording industry, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs, Constraining Creators, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    individual defendants intimidated by, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    statutory damages of, CHAPTER THREE: Catalogs
    willful infringement findings in, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    copyright law
    as ex post regulation modality, CHAPTER TEN: «Property»-CHAPTER TEN: «Property»
    as protection of creators, INTRODUCTION, Beginnings-Beginnings
    copies as core issue of, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    creativity impeded by, «PIRACY»
    development of, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    English, «PIRACY», CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    European, Law: Scope
    fair use and, CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    felony punishment for infringement of, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    history of American, Beginnings-Law: Duration
    innovation hampered by, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    innovative freedom balanced with fair compensation in, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    Japanese, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    on music recordings, Recorded Music-Recorded Music, Piracy II-Piracy II
    on republishing vs. transformation of original work, «PIRACY»-«PIRACY», Law: Scope, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    registration requirement of, Law: Scope-Law: Scope
    scope of, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    statutory licenses in, Recorded Music-Recorded Music, Piracy II-Piracy II, Constraining Innovators
    technology as automatic enforcer of, Architecture and Law: Force
    term extensions in, Law: Duration-Law: Duration, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    corporations
    copyright terms for, Law: Duration
    in pharmaceutical industry, CONCLUSION-CONCLUSION
    Country of the Blind, The (Wells), CHAPTER ELEVEN: Chimera-CHAPTER ELEVEN: Chimera
    Court of Appeals
    Ninth Circuit, CHAPTER EIGHT: Transformers
    cover songs, Recorded Music
    Creative Commons, CONCLUSION, Rebuilding Free Culture: One Idea-Rebuilding Free Culture: One Idea
    creative property
    common law protections of, Law: Duration
    constitutional tradition on, Beginnings-Beginnings
    if value, then right theory of, «PIRACY»-«PIRACY»
    other property rights vs., Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    creativity
    by transforming previous works, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    legal restrictions on, «PIRACY»-«PIRACY»
    Crichton, Michael, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Crosskey, William W., Law: Duration
    culture
    commercial vs. noncommercial, INTRODUCTION-INTRODUCTION

    D

    Daguerre, Louis, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Daley, Elizabeth, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Data General, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Day After Trinity, The, CHAPTER SEVEN: Recorders
    DDT, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    Dean, Howard, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    democracy
    in technologies of expression, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    public discourse in, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    derivative works
    fair use vs., Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    historical shift in copyright coverage of, Law: Scope-Law: Scope
    piracy vs., CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, Law: Scope-Law: Scope, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    technological developments and, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    developing countries, foreign patent costs in, CONCLUSION-CONCLUSION
    digital cameras, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Why Hollywood Is Right
    Digital Copyright (Litman), Constraining Innovators
    Diller, Barry, Market: Concentration
    Disney, Inc., CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, CHAPTER TEN: «Property», Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    Disney, Walt, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Piracy II, CHAPTER NINE: Collectors, Law: Scope, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Doctorow, Cory, Piracy II
    doctors malpractice claims against, Constraining Creators
    documentary film, CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders
    Donaldson v. Beckett, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Donaldson, Alexander, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Douglas, William O., INTRODUCTION-INTRODUCTION
    doujinshi comics, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), Piracy II
    Drahos, Peter, Piracy I, CONCLUSION
    Dreyfuss, Rochelle, «PIRACY»
    driving speed, constraints on, CHAPTER TEN: «Property»-CHAPTER TEN: «Property»
    Drucker, Peter, CHAPTER EIGHT: Transformers
    drugs
    pharmaceutical, CONCLUSION-CONCLUSION
    Dryden, John, CHAPTER SIX: Founders
    Duck and Cover film, CHAPTER NINE: Collectors
    Dylan, Bob, CONCLUSION

    F

    fair use, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    in documentary film, CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders
    Internet burdens on, Law and Architecture: Reach
    legal intimidation tactics against, CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    Fallows, James, Market: Concentration
    Fanning, Shawn, Piracy II
    Faraday, Michael, INTRODUCTION
    farming, Why Hollywood Is Right
    FCC
    on FM radio, INTRODUCTION-INTRODUCTION
    feudal system, CONCLUSION-CONCLUSION
    film industry
    luxury theatres vs. video piracy in, 4. Liberate the Music—Again
    trailer advertisements of, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    films
    animated, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    archive of, CHAPTER NINE: Collectors
    fair use of copyrighted material in, CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders
    multiple copyrights associated with, CHAPTER SEVEN: Recorders
    First Amendment, INTRODUCTION, Why Hollywood Is Right, Law and Architecture: Reach, Market: Concentration
    first-sale doctrine, Law and Architecture: Reach
    Fisher, William, 4. Liberate the Music—Again
    Florida, Richard, «PIRACY»
    FM radio, INTRODUCTION-INTRODUCTION, Why Hollywood Is Right
    Forbes, Steve, CHAPTER FOURTEEN: Eldred II
    formalities, Law: Scope-Law: Scope
    Fourneaux, Henri, Recorded Music-Recorded Music
    Fox (film company), CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders
    Fox, William, Film
    free culture
    derivative works based on, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    English legal establishment of, CHAPTER SIX: Founders
    four modalities of constraint on, CHAPTER TEN: «Property»-Why Hollywood Is Right
    permission culture vs., INTRODUCTION
    restoration efforts on previous aspects of, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Free for All (Wayner), Rebuilding Free Culture: One Idea
    free market, technological changes in, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    free software/open-source software (FS/OSS), Piracy I, CONCLUSION-CONCLUSION, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Fried, Charles, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Friedman, Milton, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Frost, Robert, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Future of Ideas, The (Lessig), Architecture and Law: Force, Constraining Innovators

    I

    IBM, CONCLUSION, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    if value, then right theory, «PIRACY»-«PIRACY», CHAPTER FOUR: «Pirates»
    images, ownership of, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Constraining Creators
    innovation, Piracy II
    industry establishment opposed to, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    insecticide, environmental consequences of, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    Intel, Constraining Innovators, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    intellectual property rights, INTRODUCTION-INTRODUCTION
    international organization on issues of, CONCLUSION-CONCLUSION
    of drug patents, CONCLUSION-CONCLUSION
    international law, CONCLUSION-CONCLUSION
    Internet
    blogs on, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    books on, Piracy II-Piracy II, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    copyright applicability altered by technology of, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    copyright regulatory balance lost with, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    development of, INTRODUCTION-INTRODUCTION, CONCLUSION, US, NOW-US, NOW
    efficient content distribution on, «PIRACY»
    initial free character of, US, NOW-US, NOW
    news events on, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    peer-generated rankings on, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    privacy protection on, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    public discourse conducted on, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    radio on, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    search engines used on, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    Internet Archive, CHAPTER NINE: Collectors
    Internet Explorer, Piracy I
    Iraq war, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», CHAPTER NINE: Collectors
    ISPs (Internet service providers), user identities revealed by, CHAPTER ELEVEN: Chimera, Constraining Creators, Corrupting Citizens-Corrupting Citizens
    Iwerks, Ub, CHAPTER ONE: Creators

    L

    land ownership, air traffic and, INTRODUCTION-INTRODUCTION, 3. Free Use Vs. Fair Use
    Laurel and Hardy Films, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    law
    as constraint modality, CHAPTER TEN: «Property»-CHAPTER TEN: «Property», Why Hollywood Is Right
    common vs. positive, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    databases of case reports in, Piracy I, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    federal vs. state, Law: Duration-Law: Duration
    law schools, Corrupting Citizens
    Leaphart, Walter, Rebuilding Free Culture: One Idea
    Lear, Norman, Market: Concentration
    legal realist movement, Together
    legal system, attorney costs in, CHAPTER THREE: Catalogs
    Lessig, Lawrence, Architecture and Law: Force, Constraining Innovators
    Eldred case involvement of, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    in international debate on intellectual property, CONCLUSION-CONCLUSION
    Lessing, Lawrence, INTRODUCTION-INTRODUCTION
    Lexis and Westlaw, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    libraries
    archival function of, CHAPTER NINE: Collectors
    journals in, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    of public-domain literature, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    privacy rights in use of, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Library of Congress, CHAPTER NINE: Collectors, Constraining Innovators
    Licensing Act (1662), CHAPTER SIX: Founders
    Liebowitz, Stan, Piracy I, Piracy II, 5. Fire Lots of Lawyers
    Linux operating system, Piracy I, CHAPTER THIRTEEN: Eldred, CONCLUSION, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Litman, Jessica, INTRODUCTION, Constraining Innovators
    Lofgren, Zoe, CHAPTER FOURTEEN: Eldred II
    Lott, Trent, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Lovett, Lyle, Radio, CHAPTER ELEVEN: Chimera, Constraining Innovators, CHAPTER FOURTEEN: Eldred II
    Lucas, George, CHAPTER SEVEN: Recorders
    Lucky Dog, The, CHAPTER THIRTEEN: Eldred

    M

    Madonna, Radio-Radio, Piracy II, CHAPTER TEN: «Property»
    manga, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    Mansfield, William Murray, Lord, «PIRACY»-«PIRACY», CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Marijuana Policy Project, Market: Concentration
    market competition, Why Hollywood Is Right, Law and Architecture: Reach
    market constraints, CHAPTER TEN: «Property»-CHAPTER TEN: «Property», Why Hollywood Is Right, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    Marx Brothers, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    McCain, John, Market: Concentration
    media
    blog pressure on, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    commercial imperatives of, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    ownership concentration in, INTRODUCTION-INTRODUCTION, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    media literacy, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Mehra, Salil, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    MGM, CHAPTER TEN: «Property»
    Michigan Technical University, CHAPTER THREE: Catalogs
    Mickey Mouse, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, Law: Scope
    Microsoft, CHAPTER EIGHT: Transformers
    competitive strategies of, Piracy I
    government case against, Architecture and Law: Force
    international software piracy of, Piracy I
    network file system of, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    on free software, CONCLUSION-CONCLUSION
    Windows operating system of, Piracy I
    WIPO meeting opposed by, CONCLUSION
    Millar v. Taylor, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Milton, John, CHAPTER SIX: Founders
    monopoly, copyright as, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Morrison, Alan, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Movie Archive, CHAPTER NINE: Collectors
    Moyers, Bill, Market: Concentration
    MP3 players, Constraining Innovators
    MP3.com, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    MP3s, Why Hollywood Is Right
    MTV, Piracy II
    Müller, Paul Hermann, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    music publishing, «PIRACY»
    MusicStore, 4. Liberate the Music—Again
    my.mp3.com, Constraining Innovators-Constraining Innovators

    N

    Napster, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Piracy II-Piracy II, CHAPTER EIGHT: Transformers
    number of registrations on, Piracy II
    replacement of, Piracy II
    venture capital for, Constraining Innovators
    Nashville Songwriters Association, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    National Writers Union, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    NBC, Market: Concentration
    Needleman, Rafe, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    NET (No Electronic Theft) Act (1998), CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Netanel, Neil Weinstock, INTRODUCTION, 4. Liberate the Music—Again
    Netscape, Piracy I
    New Hampshire (Frost), CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    news coverage, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists», CHAPTER NINE: Collectors-CHAPTER NINE: Collectors
    newspapers
    archives of, CHAPTER NINE: Collectors
    Nick and Norm anti-drug campaign, Market: Concentration
    Nimmer, David, CHAPTER EIGHT: Transformers
    Nimmer, Melville, 5. Fire Lots of Lawyers
    Ninth Circuit Court of Appeals, CHAPTER EIGHT: Transformers
    No Electronic Theft (NET) Act (1998), CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    norms, regulatory influence of, CHAPTER TEN: «Property», Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right

    P

    parallel importation, CONCLUSION-CONCLUSION
    Paramount Pictures, CHAPTER TEN: «Property»
    patents
    future patents vs. future copyrights in, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    in public domain, Law: Duration, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    on pharmaceuticals, CONCLUSION-CONCLUSION
    Patterson, Raymond, CHAPTER SIX: Founders
    peer-to-peer (p2p) file sharing
    efficiency of, «PIRACY»-«PIRACY»
    felony punishments for, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    regulatory balance lost in, Why Hollywood Is Right
    permission culture
    free culture vs., INTRODUCTION
    permissions
    photography exempted from, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    pharmaceutical patents, CONCLUSION-CONCLUSION
    photography, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Picker, Randal C., Film, Radio, Piracy II, Constraining Innovators
    piracy
    derivative work vs., CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, Law: Scope-Law: Scope, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    in Asia, Piracy I, 4. Liberate the Music—Again
    in development of content industry, CHAPTER FOUR: «Pirates»-Cable TV
    player pianos, Recorded Music
    PLoS (Public Library of Science), CONCLUSION, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Pogue, David, PREFACE-PREFACE
    political discourse, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Politics, (Aristotle), Architecture and Law: Force
    Porgy and Bess, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    pornography, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    positive law, CHAPTER SIX: Founders
    power, concentration of, PREFACE-PREFACE, INTRODUCTION
    Prelinger, Rick, CHAPTER NINE: Collectors
    Princeton University, CHAPTER THREE: Catalogs
    privacy rights, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Progress Clause, Beginnings-Beginnings, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Promises to Keep (Fisher), 4. Liberate the Music—Again-4. Liberate the Music—Again
    property rights
    air traffic vs., INTRODUCTION-INTRODUCTION, 3. Free Use Vs. Fair Use
    feudal system of, CONCLUSION-CONCLUSION
    intangibility of, «PROPERTY»
    proprietary code, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    protection of artists vs. business interests, INTRODUCTION
    Public Citizen, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    public domain
    access fees for material in, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    balance of U.S. content in, Law: Duration-Law: Duration
    defined, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    e-book restrictions on, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    English legal establishment of, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    future patents vs. future copyrights in, Law: Duration-Law: Duration
    library of works derived from, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    license system for rebuilding of, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Free Culture: One Idea
    public projects in, CONCLUSION
    traditional term for conversion to, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    Public Enemy, Rebuilding Free Culture: One Idea
    Public Library of Science (PLoS), CONCLUSION, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples

    R

    radio
    FM spectrum of, INTRODUCTION-INTRODUCTION, Why Hollywood Is Right
    music recordings played on, Piracy II
    on Internet, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    railroad industry, Why Hollywood Is Right
    rap music, Rebuilding Free Culture: One Idea
    RCA, INTRODUCTION-INTRODUCTION, Why Hollywood Is Right
    Reagan, Ronald, CHAPTER THIRTEEN: Eldred, CONCLUSION
    Real Networks, Constraining Innovators, 4. Liberate the Music—Again
    recording industry
    artist remuneration in, CHAPTER THREE: Catalogs, Piracy II, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    copyright infringement lawsuits of, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs, Constraining Innovators
    copyright protections in, Piracy II
    Internet radio hampered by, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    radio broadcast and, Radio-Radio, Piracy II, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    statutory license system in, Recorded Music-Recorded Music
    Recording Industry Association of America (RIAA)
    copyright infringement lawsuits filed by, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs, Constraining Innovators
    intimidation tactics of, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    lobbying power of, CHAPTER THREE: Catalogs, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    on Internet radio fees, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    regulation
    as establishment protectionism, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    four modalities of, CHAPTER TEN: «Property»-Why Hollywood Is Right
    outsize penalties of, Constraining Innovators
    Rehnquist, William H., CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    remote channel changers, Why Hollywood Is Right
    Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    computer network search engine of, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    Rise of the Creative Class, The (Florida), «PIRACY»
    Roberts, Michael, Constraining Innovators
    robotic dog, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    Rogers, Fred, Architecture and Law: Force
    Romeo and Juliet (Shakespeare), CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Rose, Mark, CHAPTER SIX: Founders, ACKNOWLEDGMENTS
    RPI (see Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))
    Rubenfeld, Jeb, Law: Scope
    Russel, Phil, Recorded Music

    S

    Safire, William, PREFACE, CONCLUSION
    San Francisco Opera, CHAPTER SEVEN: Recorders
    Sarnoff, David, INTRODUCTION
    Scarlet Letter, The (Hawthorne), CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Schlafly, Phyllis, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    scientific journals, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Scottish publishers, CHAPTER SIX: Founders
    search engines, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    Seasons, The (Thomson), CHAPTER SIX: Founders
    Senate, U.S., Beginnings
    September 11, 2001, terrorist attacks of, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists», CHAPTER NINE: Collectors
    Shakespeare, William, CHAPTER ONE: Creators, CHAPTER SIX: Founders
    sheet music, «PIRACY», Recorded Music
    Silent Spring (Carson), Why Hollywood Is Right
    Simpsons, The, CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders
    single nucleotied polymorphisms (SNPs), CONCLUSION
    Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998), Law: Duration-Law: Duration, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Supreme Court challenge of, 5. Fire Lots of Lawyers
    Sony
    Aibo robotic dog produced by, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    Sony Pictures Entertainment, CHAPTER TEN: «Property»
    Sousa, John Philip, Recorded Music
    South Africa, Republic of, pharmaceutical imports by, CONCLUSION-CONCLUSION
    speech, freedom of
    constitutional guarantee of, Why Hollywood Is Right
    speeding, constraints on, CHAPTER TEN: «Property»-CHAPTER TEN: «Property»
    Stallman, Richard, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Stanford University, Rebuilding Free Culture: One Idea
    Star Wars, CHAPTER SEVEN: Recorders
    Statute of Anne (1710), CHAPTER SIX: Founders, Law: Duration
    Statute of Monopolies (1656), CHAPTER SIX: Founders
    statutory damages, CHAPTER THREE: Catalogs
    statutory licenses, Recorded Music-Recorded Music, Piracy II, Constraining Innovators
    Steamboat Bill, Jr., CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Steamboat Willie, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    steel industry, Why Hollywood Is Right
    Stevens, Ted, PREFACE
    Steward, Geoffrey, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Superman comics, CHAPTER ONE: Creators
    Supreme Court, U.S.
    access to opinions of, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    House of Lords vs., CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    on airspace vs. land rights, INTRODUCTION-INTRODUCTION
    on balance of interests in copyright law, Piracy II
    on television advertising bans, Market: Concentration
    Sutherland, Donald, CHAPTER EIGHT: Transformers

    T

    Talbot, William, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Tatel, David, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Tauzin, Billy, Constraining Innovators
    Taylor, Robert, CHAPTER SIX: Founders
    technology
    copyright enforcement controlled by, Architecture and Law: Force
    copyright intent altered by, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    established industries threatened by changes in, Why Hollywood Is Right
    television
    advertising on, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Why Hollywood Is Right, Market: Concentration-Market: Concentration
    cable vs. broadcast, 4. Liberate the Music—Again
    controversy avoided by, Market: Concentration
    Television Archive, CHAPTER NINE: Collectors
    Thomson, James, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Thurmond, Strom, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Tocqueville, Alexis de, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Tonson, Jacob, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Torvalds, Linus, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Turner, Ted, CONCLUSION
    Twentieth Century Fox, CHAPTER TEN: «Property»

    U

    United Kingdom
    history of copyright law in, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    public creative archive in, CONCLUSION
    United States Trade Representative (USTR), CONCLUSION
    Universal Music Group, Market: Concentration, Constraining Innovators
    Universal Pictures, CHAPTER TEN: «Property»
    university computer networks, p2p sharing on, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs

    Z

    Zimmerman, Edwin, Cable TV
    Zittrain, Jonathan, «PIRACY», Law: Scope

    Colophon

    -This digital book was published by Petter Reinholdtsen in 2014. -

    -The original hardcover paper book was published in 2004 by The Penguin -Press, a member of Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New -York, New York. +

    Index

    Symbols

    60 Minutes, CHAPTER NINE: Collectors

    A

    ABC, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Market: Concentration
    academic journals, CONCLUSION, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Adobe eBook Reader, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    advertising, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Why Hollywood Is Right, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach, Market: Concentration-Market: Concentration
    Africa, medications for HIV patients in, CONCLUSION-CONCLUSION
    Agee, Michael, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    agricultural patents, Piracy I
    Aibo robotic dog, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    AIDS medications, CONCLUSION-CONCLUSION
    air traffic, land ownership vs., INTRODUCTION-INTRODUCTION
    Akerlof, George, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Alben, Alex, CHAPTER EIGHT: Transformers-CHAPTER EIGHT: Transformers, Constraining Innovators-Constraining Innovators, 3. Free Use Vs. Fair Use
    alcohol prohibition, Corrupting Citizens
    Alice's Adventures in Wonderland (Carroll), Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    All in the Family, Market: Concentration
    Allen, Paul, CHAPTER EIGHT: Transformers
    Amazon, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    American Association of Law Libraries, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    American Graphophone Company, Recorded Music
    Americans with Disabilities Act (1990), CHAPTER TEN: «Property»
    Andromeda, Corrupting Citizens
    Anello, Douglas, Cable TV
    animated cartoons, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    antiretroviral drugs, CONCLUSION-CONCLUSION
    Apple Corporation, CONCLUSION, 4. Liberate the Music—Again
    architecture, constraint effected through, CHAPTER TEN: «Property», Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    archive.org, CHAPTER NINE: Collectors
    (see also Internet Archive)
    archives, digital, CHAPTER NINE: Collectors-CHAPTER NINE: Collectors, Together, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Aristotle, Architecture and Law: Force
    Armstrong, Edwin Howard, INTRODUCTION-INTRODUCTION, CHAPTER TWELVE: Harms, Constraining Innovators
    Arrow, Kenneth, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    art, underground, Constraining Creators
    artists
    publicity rights on images of, CHAPTER EIGHT: Transformers
    recording industry payments to, CHAPTER THREE: Catalogs, Radio-Radio, Piracy II, Constraining Innovators, 4. Liberate the Music—Again-4. Liberate the Music—Again
    retrospective compilations on, CHAPTER EIGHT: Transformers-CHAPTER EIGHT: Transformers
    ASCAP, «PIRACY»
    Asia, commercial piracy in, Piracy I, 4. Liberate the Music—Again
    AT&T, INTRODUCTION
    Ayer, Don, CHAPTER THIRTEEN: Eldred, CHAPTER FOURTEEN: Eldred II

    B

    Bacon, Francis, CHAPTER SIX: Founders
    Barish, Stephanie, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Barlow, Joel, INTRODUCTION
    Barnes & Noble, Law and Architecture: Reach
    Barry, Hank, Constraining Innovators
    BBC, CONCLUSION
    Beatles, Recorded Music
    Beckett, Thomas, CHAPTER SIX: Founders
    Bell, Alexander Graham, INTRODUCTION
    Berlin Act (1908), CHAPTER FOURTEEN: Eldred II
    Berman, Howard L., CHAPTER ELEVEN: Chimera, Constraining Innovators
    Berne Convention (1908), CHAPTER FOURTEEN: Eldred II
    Bernstein, Leonard, Piracy II
    Betamax, Piracy II-Piracy II
    biomedical research, CONCLUSION
    Black, Jane, Piracy II
    blogs (Web-logs), CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    BMG, Market: Concentration
    BMW, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    Boies, David, CHAPTER EIGHT: Transformers
    Boland, Lois, CONCLUSION
    Bolling, Ruben, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Bono, Mary, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Bono, Sonny, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    books
    English copyright law developed for, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    free on-line releases of, Piracy II-Piracy II, Rebuilding Free Culture: One Idea-Rebuilding Free Culture: One Idea
    on Internet, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    out of print, Piracy II, CHAPTER NINE: Collectors, Law: Duration, 4. Liberate the Music—Again
    resales of, Piracy II, Law: Duration, 4. Liberate the Music—Again
    three types of uses of, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    total number of, CHAPTER NINE: Collectors
    booksellers, English, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Boswell, James, CHAPTER SIX: Founders
    bots, CHAPTER NINE: Collectors, Architecture and Law: Force
    Boyle, James, Why Hollywood Is Right
    Braithwaite, John, CONCLUSION
    Branagh, Kenneth, CHAPTER SIX: Founders
    Brandeis, Louis D., INTRODUCTION, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Brazil, free culture in, CONCLUSION
    Breyer, Stephen, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Brezhnev, Leonid, Why Hollywood Is Right, 5. Fire Lots of Lawyers
    British Parliament, CHAPTER SIX: Founders
    broadcast flag, Film, Piracy II, Constraining Innovators
    Bromberg, Dan, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Brown, John Seely, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Why Hollywood Is Right
    browsing, Law and Architecture: Reach, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Buchanan, James, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Bunyan, John, CHAPTER SIX: Founders
    Burdick, Quentin, Cable TV
    Bush, George W., Constraining Creators

    C

    cable television, Cable TV-Cable TV, Piracy II-Piracy II, Market: Concentration, 4. Liberate the Music—Again
    camera technology, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Why Hollywood Is Right
    Camp Chaos, CHAPTER EIGHT: Transformers
    CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), Constraining Innovators
    cars, MP3 sound systems in, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    Carson, Rachel, Why Hollywood Is Right
    cartoon films, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    Casablanca, Architecture and Law: Force
    cassette recording, Piracy II
    VCRs, Piracy II-Piracy II, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force, Constraining Innovators, 4. Liberate the Music—Again
    Causby, Thomas Lee, INTRODUCTION, CHAPTER TWELVE: Harms, CHAPTER FOURTEEN: Eldred II, CONCLUSION
    Causby, Tinie, INTRODUCTION, CHAPTER TWELVE: Harms, CHAPTER FOURTEEN: Eldred II, CONCLUSION
    CBS, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    CD-ROMs, film clips used in, CHAPTER EIGHT: Transformers-CHAPTER EIGHT: Transformers
    CDs
    copyright marking of, MARKING
    foreign piracy of, Piracy I-Piracy I
    mix technology and, Corrupting Citizens-Corrupting Citizens
    preference data on, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    prices of, 4. Liberate the Music—Again
    sales levels of, Piracy II-Piracy II
    cell phones, music streamed over, 4. Liberate the Music—Again
    chimeras, CHAPTER ELEVEN: Chimera-CHAPTER ELEVEN: Chimera
    Christensen, Clayton M., Piracy II, Market: Concentration
    Clark, Kim B., Market: Concentration
    CNN, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Coase, Ronald, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    CodePink Women in Peace, PREFACE, CONCLUSION
    Coe, Brian, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Comcast, Market: Concentration
    comics, Japanese, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    Commerce, U.S. Department of, Why Hollywood Is Right
    commercials, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Why Hollywood Is Right, Market: Concentration-Market: Concentration
    common law, CHAPTER SIX: Founders
    Commons, John R., CHAPTER TEN: «Property»
    composer's rights vs. producers' rights in, Piracy II
    composers, copyright protections of, Piracy II
    compulsory license, Recorded Music-Recorded Music
    computer games, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Conger, CHAPTER SIX: Founders
    Congress, U.S.
    constitutional powers of, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    copyright terms extended by, Law: Duration-Law: Duration, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    in constitutional Progress Clause, Beginnings-Beginnings
    on copyright laws, Recorded Music-Recorded Music, Piracy II-Piracy II, Law: Duration-Law: Duration, Constraining Innovators
    on radio, Constraining Innovators
    on recording industry, Recorded Music-Recorded Music, Piracy II-Piracy II, Constraining Innovators
    on VCR technology, Piracy II
    Conrad, Paul, Architecture and Law: Force
    Constitution, U.S.
    Commerce Clause of, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    copyright purpose established in, Beginnings-Beginnings, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    First Amendment to, INTRODUCTION, Why Hollywood Is Right, Law and Architecture: Reach, Market: Concentration
    on creative property, Beginnings
    Progress Clause of, Beginnings-Beginnings, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    structural checks and balances of, Beginnings
    Conyers, John, Jr., CHAPTER ELEVEN: Chimera
    cookies, Internet, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    copyleft licenses, CONCLUSION
    copyright
    as narrow monopoly right, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    constitutional purpose of, Beginnings, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    duration of, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders, Beginnings, Law: Duration-Law: Duration, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    four regulatory modalities on, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right, Beginnings
    in perpetuity, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    marking of, Law: Scope-Law: Scope
    of natural authors vs. corporations, Law: Duration
    renewability of, CHAPTER SIX: Founders, Law: Duration-Law: Duration
    scope of, Law: Scope-Law: Scope
    usage restrictions attached to, CHAPTER SIX: Founders, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    Copyright Act (1790), Law: Duration-Law: Duration, Law: Scope-Law: Scope
    copyright infringement lawsuits
    against student file sharing, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    commercial creativity as primary purpose of, INTRODUCTION-INTRODUCTION
    distribution technology targeted in, Constraining Innovators
    exaggerated claims of, CHAPTER THREE: Catalogs, Constraining Creators, Constraining Innovators
    in recording industry, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs, Constraining Creators, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    individual defendants intimidated by, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    statutory damages of, CHAPTER THREE: Catalogs
    willful infringement findings in, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    copyright law
    as ex post regulation modality, CHAPTER TEN: «Property»-CHAPTER TEN: «Property»
    as protection of creators, INTRODUCTION, Beginnings-Beginnings
    copies as core issue of, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    creativity impeded by, «PIRACY»
    development of, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    English, «PIRACY», CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    European, Law: Scope
    fair use and, CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    felony punishment for infringement of, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    history of American, Beginnings-Law: Duration
    innovation hampered by, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    innovative freedom balanced with fair compensation in, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    Japanese, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    on music recordings, Recorded Music-Recorded Music, Piracy II-Piracy II
    on republishing vs. transformation of original work, «PIRACY»-«PIRACY», Law: Scope, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    registration requirement of, Law: Scope-Law: Scope
    scope of, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    statutory licenses in, Recorded Music-Recorded Music, Piracy II-Piracy II, Constraining Innovators
    technology as automatic enforcer of, Architecture and Law: Force
    term extensions in, Law: Duration-Law: Duration, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    corporations
    copyright terms for, Law: Duration
    in pharmaceutical industry, CONCLUSION-CONCLUSION
    Country of the Blind, The (Wells), CHAPTER ELEVEN: Chimera-CHAPTER ELEVEN: Chimera
    Court of Appeals
    Ninth Circuit, CHAPTER EIGHT: Transformers
    cover songs, Recorded Music
    Creative Commons, CONCLUSION, Rebuilding Free Culture: One Idea-Rebuilding Free Culture: One Idea
    creative property
    common law protections of, Law: Duration
    constitutional tradition on, Beginnings-Beginnings
    if value, then right theory of, «PIRACY»-«PIRACY»
    other property rights vs., Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    creativity
    by transforming previous works, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    legal restrictions on, «PIRACY»-«PIRACY»
    Crichton, Michael, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Crosskey, William W., Law: Duration
    culture
    commercial vs. noncommercial, INTRODUCTION-INTRODUCTION

    D

    Daguerre, Louis, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Daley, Elizabeth, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Data General, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Day After Trinity, The, CHAPTER SEVEN: Recorders
    DDT, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    Dean, Howard, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    democracy
    in technologies of expression, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    public discourse in, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    derivative works
    fair use vs., Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    historical shift in copyright coverage of, Law: Scope-Law: Scope
    piracy vs., CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, Law: Scope-Law: Scope, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    technological developments and, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    developing countries, foreign patent costs in, CONCLUSION-CONCLUSION
    digital cameras, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Why Hollywood Is Right
    Digital Copyright (Litman), Constraining Innovators
    Diller, Barry, Market: Concentration
    Disney, Inc., CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, CHAPTER TEN: «Property», Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    Disney, Walt, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Piracy II, CHAPTER NINE: Collectors, Law: Scope, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Doctorow, Cory, Piracy II
    doctors malpractice claims against, Constraining Creators
    documentary film, CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders
    Donaldson v. Beckett, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Donaldson, Alexander, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Douglas, William O., INTRODUCTION-INTRODUCTION
    doujinshi comics, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), Piracy II
    Drahos, Peter, Piracy I, CONCLUSION
    Dreyfuss, Rochelle, «PIRACY»
    driving speed, constraints on, CHAPTER TEN: «Property»-CHAPTER TEN: «Property»
    Drucker, Peter, CHAPTER EIGHT: Transformers
    drugs
    pharmaceutical, CONCLUSION-CONCLUSION
    Dryden, John, CHAPTER SIX: Founders
    Duck and Cover film, CHAPTER NINE: Collectors
    Dylan, Bob, CONCLUSION

    F

    fair use, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    in documentary film, CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders
    Internet burdens on, Law and Architecture: Reach
    legal intimidation tactics against, CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    Fallows, James, Market: Concentration
    Fanning, Shawn, Piracy II
    Faraday, Michael, INTRODUCTION
    farming, Why Hollywood Is Right
    FCC
    on FM radio, INTRODUCTION-INTRODUCTION
    feudal system, CONCLUSION-CONCLUSION
    film industry
    luxury theatres vs. video piracy in, 4. Liberate the Music—Again
    trailer advertisements of, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    films
    animated, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    archive of, CHAPTER NINE: Collectors
    fair use of copyrighted material in, CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders
    multiple copyrights associated with, CHAPTER SEVEN: Recorders
    First Amendment, INTRODUCTION, Why Hollywood Is Right, Law and Architecture: Reach, Market: Concentration
    first-sale doctrine, Law and Architecture: Reach
    Fisher, William, 4. Liberate the Music—Again
    Florida, Richard, «PIRACY»
    FM radio, INTRODUCTION-INTRODUCTION, Why Hollywood Is Right
    Forbes, Steve, CHAPTER FOURTEEN: Eldred II
    formalities, Law: Scope-Law: Scope
    Fourneaux, Henri, Recorded Music-Recorded Music
    Fox (film company), CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders
    Fox, William, Film
    free culture
    derivative works based on, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    English legal establishment of, CHAPTER SIX: Founders
    four modalities of constraint on, CHAPTER TEN: «Property»-Why Hollywood Is Right
    permission culture vs., INTRODUCTION
    restoration efforts on previous aspects of, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Free for All (Wayner), Rebuilding Free Culture: One Idea
    free market, technological changes in, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    free software/open-source software (FS/OSS), Piracy I, CONCLUSION-CONCLUSION, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Fried, Charles, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Friedman, Milton, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Frost, Robert, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Future of Ideas, The (Lessig), Architecture and Law: Force, Constraining Innovators

    I

    IBM, CONCLUSION, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    if value, then right theory, «PIRACY»-«PIRACY», CHAPTER FOUR: «Pirates»
    images, ownership of, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Constraining Creators
    innovation, Piracy II
    industry establishment opposed to, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    insecticide, environmental consequences of, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    Intel, Constraining Innovators, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    intellectual property rights, INTRODUCTION-INTRODUCTION
    international organization on issues of, CONCLUSION-CONCLUSION
    of drug patents, CONCLUSION-CONCLUSION
    international law, CONCLUSION-CONCLUSION
    Internet
    blogs on, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    books on, Piracy II-Piracy II, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    copyright applicability altered by technology of, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    copyright regulatory balance lost with, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    development of, INTRODUCTION-INTRODUCTION, CONCLUSION, US, NOW-US, NOW
    efficient content distribution on, «PIRACY»
    initial free character of, US, NOW-US, NOW
    news events on, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    peer-generated rankings on, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    privacy protection on, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    public discourse conducted on, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    radio on, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    search engines used on, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    Internet Archive, CHAPTER NINE: Collectors
    Internet Explorer, Piracy I
    Iraq war, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», CHAPTER NINE: Collectors
    ISPs (Internet service providers), user identities revealed by, CHAPTER ELEVEN: Chimera, Constraining Creators, Corrupting Citizens-Corrupting Citizens
    Iwerks, Ub, CHAPTER ONE: Creators

    L

    land ownership, air traffic and, INTRODUCTION-INTRODUCTION, 3. Free Use Vs. Fair Use
    Laurel and Hardy Films, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    law
    as constraint modality, CHAPTER TEN: «Property»-CHAPTER TEN: «Property», Why Hollywood Is Right
    common vs. positive, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    databases of case reports in, Piracy I, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    federal vs. state, Law: Duration-Law: Duration
    law schools, Corrupting Citizens
    Leaphart, Walter, Rebuilding Free Culture: One Idea
    Lear, Norman, Market: Concentration
    legal realist movement, Together
    legal system, attorney costs in, CHAPTER THREE: Catalogs
    Lessig, Lawrence, Architecture and Law: Force, Constraining Innovators
    Eldred case involvement of, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    in international debate on intellectual property, CONCLUSION-CONCLUSION
    Lessing, Lawrence, INTRODUCTION-INTRODUCTION
    Lexis and Westlaw, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    libraries
    archival function of, CHAPTER NINE: Collectors
    journals in, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    of public-domain literature, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    privacy rights in use of, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Library of Congress, CHAPTER NINE: Collectors, Constraining Innovators
    Licensing Act (1662), CHAPTER SIX: Founders
    Liebowitz, Stan, Piracy I, Piracy II, 5. Fire Lots of Lawyers
    Linux operating system, Piracy I, CHAPTER THIRTEEN: Eldred, CONCLUSION, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Litman, Jessica, INTRODUCTION, Constraining Innovators
    Lofgren, Zoe, CHAPTER FOURTEEN: Eldred II
    Lott, Trent, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Lovett, Lyle, Radio, CHAPTER ELEVEN: Chimera, Constraining Innovators, CHAPTER FOURTEEN: Eldred II
    Lucas, George, CHAPTER SEVEN: Recorders
    Lucky Dog, The, CHAPTER THIRTEEN: Eldred

    M

    Madonna, Radio-Radio, Piracy II, CHAPTER TEN: «Property»
    manga, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    Mansfield, William Murray, Lord, «PIRACY»-«PIRACY», CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Marijuana Policy Project, Market: Concentration
    market competition, Why Hollywood Is Right, Law and Architecture: Reach
    market constraints, CHAPTER TEN: «Property»-CHAPTER TEN: «Property», Why Hollywood Is Right, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    Marx Brothers, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    McCain, John, Market: Concentration
    media
    blog pressure on, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    commercial imperatives of, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    ownership concentration in, INTRODUCTION-INTRODUCTION, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    media literacy, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Mehra, Salil, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    MGM, CHAPTER TEN: «Property»
    Michigan Technical University, CHAPTER THREE: Catalogs
    Mickey Mouse, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, Law: Scope
    Microsoft, CHAPTER EIGHT: Transformers
    competitive strategies of, Piracy I
    government case against, Architecture and Law: Force
    international software piracy of, Piracy I
    network file system of, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    on free software, CONCLUSION-CONCLUSION
    Windows operating system of, Piracy I
    WIPO meeting opposed by, CONCLUSION
    Millar v. Taylor, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Milton, John, CHAPTER SIX: Founders
    monopoly, copyright as, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Morrison, Alan, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Movie Archive, CHAPTER NINE: Collectors
    Moyers, Bill, Market: Concentration
    MP3 players, Constraining Innovators
    MP3.com, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    MP3s, Why Hollywood Is Right
    MTV, Piracy II
    Müller, Paul Hermann, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right
    music publishing, «PIRACY»
    MusicStore, 4. Liberate the Music—Again
    my.mp3.com, Constraining Innovators-Constraining Innovators

    N

    Napster, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Piracy II-Piracy II, CHAPTER EIGHT: Transformers
    number of registrations on, Piracy II
    replacement of, Piracy II
    venture capital for, Constraining Innovators
    Nashville Songwriters Association, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    National Writers Union, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    NBC, Market: Concentration
    Needleman, Rafe, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    NET (No Electronic Theft) Act (1998), CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Netanel, Neil Weinstock, INTRODUCTION, 4. Liberate the Music—Again
    Netscape, Piracy I
    New Hampshire (Frost), CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    news coverage, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists», CHAPTER NINE: Collectors-CHAPTER NINE: Collectors
    newspapers
    archives of, CHAPTER NINE: Collectors
    Nick and Norm anti-drug campaign, Market: Concentration
    Nimmer, David, CHAPTER EIGHT: Transformers
    Nimmer, Melville, 5. Fire Lots of Lawyers
    Ninth Circuit Court of Appeals, CHAPTER EIGHT: Transformers
    No Electronic Theft (NET) Act (1998), CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    norms, regulatory influence of, CHAPTER TEN: «Property», Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right

    P

    parallel importation, CONCLUSION-CONCLUSION
    Paramount Pictures, CHAPTER TEN: «Property»
    patents
    future patents vs. future copyrights in, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    in public domain, Law: Duration, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    on pharmaceuticals, CONCLUSION-CONCLUSION
    Patterson, Raymond, CHAPTER SIX: Founders
    peer-to-peer (p2p) file sharing
    efficiency of, «PIRACY»-«PIRACY»
    felony punishments for, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    regulatory balance lost in, Why Hollywood Is Right
    permission culture
    free culture vs., INTRODUCTION
    permissions
    photography exempted from, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    pharmaceutical patents, CONCLUSION-CONCLUSION
    photography, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Picker, Randal C., Film, Radio, Piracy II, Constraining Innovators
    piracy
    derivative work vs., CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, Law: Scope-Law: Scope, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    in Asia, Piracy I, 4. Liberate the Music—Again
    in development of content industry, CHAPTER FOUR: «Pirates»-Cable TV
    player pianos, Recorded Music
    PLoS (Public Library of Science), CONCLUSION, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Pogue, David, PREFACE-PREFACE
    political discourse, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Politics, (Aristotle), Architecture and Law: Force
    Porgy and Bess, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    pornography, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    positive law, CHAPTER SIX: Founders
    power, concentration of, PREFACE-PREFACE, INTRODUCTION
    Prelinger, Rick, CHAPTER NINE: Collectors
    Princeton University, CHAPTER THREE: Catalogs
    privacy rights, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Progress Clause, Beginnings-Beginnings, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Promises to Keep (Fisher), 4. Liberate the Music—Again-4. Liberate the Music—Again
    property rights
    air traffic vs., INTRODUCTION-INTRODUCTION, 3. Free Use Vs. Fair Use
    feudal system of, CONCLUSION-CONCLUSION
    intangibility of, «PROPERTY»
    proprietary code, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    protection of artists vs. business interests, INTRODUCTION
    Public Citizen, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    public domain
    access fees for material in, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    balance of U.S. content in, Law: Duration-Law: Duration
    defined, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    e-book restrictions on, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    English legal establishment of, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    future patents vs. future copyrights in, Law: Duration-Law: Duration
    library of works derived from, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    license system for rebuilding of, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Free Culture: One Idea
    public projects in, CONCLUSION
    traditional term for conversion to, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    Public Enemy, Rebuilding Free Culture: One Idea
    Public Library of Science (PLoS), CONCLUSION, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples

    R

    radio
    FM spectrum of, INTRODUCTION-INTRODUCTION, Why Hollywood Is Right
    music recordings played on, Piracy II
    on Internet, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    railroad industry, Why Hollywood Is Right
    rap music, Rebuilding Free Culture: One Idea
    RCA, INTRODUCTION-INTRODUCTION, Why Hollywood Is Right
    Reagan, Ronald, CHAPTER THIRTEEN: Eldred, CONCLUSION
    Real Networks, Constraining Innovators, 4. Liberate the Music—Again
    recording industry
    artist remuneration in, CHAPTER THREE: Catalogs, Piracy II, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    copyright infringement lawsuits of, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs, Constraining Innovators
    copyright protections in, Piracy II
    Internet radio hampered by, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    radio broadcast and, Radio-Radio, Piracy II, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    statutory license system in, Recorded Music-Recorded Music
    Recording Industry Association of America (RIAA)
    copyright infringement lawsuits filed by, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs, Constraining Innovators
    intimidation tactics of, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    lobbying power of, CHAPTER THREE: Catalogs, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    on Internet radio fees, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    regulation
    as establishment protectionism, Why Hollywood Is Right-Why Hollywood Is Right, Constraining Innovators-Constraining Innovators
    four modalities of, CHAPTER TEN: «Property»-Why Hollywood Is Right
    outsize penalties of, Constraining Innovators
    Rehnquist, William H., CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    remote channel changers, Why Hollywood Is Right
    Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    computer network search engine of, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    Rise of the Creative Class, The (Florida), «PIRACY»
    Roberts, Michael, Constraining Innovators
    robotic dog, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    Rogers, Fred, Architecture and Law: Force
    Romeo and Juliet (Shakespeare), CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Rose, Mark, CHAPTER SIX: Founders, ACKNOWLEDGMENTS
    RPI (see Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))
    Rubenfeld, Jeb, Law: Scope
    Russel, Phil, Recorded Music

    S

    Safire, William, PREFACE, CONCLUSION
    San Francisco Opera, CHAPTER SEVEN: Recorders
    Sarnoff, David, INTRODUCTION
    Scarlet Letter, The (Hawthorne), CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Schlafly, Phyllis, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    scientific journals, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Scottish publishers, CHAPTER SIX: Founders
    search engines, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs
    Seasons, The (Thomson), CHAPTER SIX: Founders
    Senate, U.S., Beginnings
    September 11, 2001, terrorist attacks of, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»-CHAPTER TWO: «Mere Copyists», CHAPTER NINE: Collectors
    Shakespeare, William, CHAPTER ONE: Creators, CHAPTER SIX: Founders
    sheet music, «PIRACY», Recorded Music
    Silent Spring (Carson), Why Hollywood Is Right
    Simpsons, The, CHAPTER SEVEN: Recorders-CHAPTER SEVEN: Recorders
    single nucleotied polymorphisms (SNPs), CONCLUSION
    Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998), Law: Duration-Law: Duration, CHAPTER THIRTEEN: Eldred-CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Supreme Court challenge of, 5. Fire Lots of Lawyers
    Sony
    Aibo robotic dog produced by, Architecture and Law: Force-Architecture and Law: Force
    Sony Pictures Entertainment, CHAPTER TEN: «Property»
    Sousa, John Philip, Recorded Music
    South Africa, Republic of, pharmaceutical imports by, CONCLUSION-CONCLUSION
    speech, freedom of
    constitutional guarantee of, Why Hollywood Is Right
    speeding, constraints on, CHAPTER TEN: «Property»-CHAPTER TEN: «Property»
    Stallman, Richard, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples-Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Stanford University, Rebuilding Free Culture: One Idea
    Star Wars, CHAPTER SEVEN: Recorders
    Statute of Anne (1710), CHAPTER SIX: Founders, Law: Duration
    Statute of Monopolies (1656), CHAPTER SIX: Founders
    statutory damages, CHAPTER THREE: Catalogs
    statutory licenses, Recorded Music-Recorded Music, Piracy II, Constraining Innovators
    Steamboat Bill, Jr., CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Steamboat Willie, CHAPTER ONE: Creators-CHAPTER ONE: Creators
    steel industry, Why Hollywood Is Right
    Stevens, Ted, PREFACE
    Steward, Geoffrey, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Superman comics, CHAPTER ONE: Creators
    Supreme Court, U.S.
    access to opinions of, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    House of Lords vs., CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    on airspace vs. land rights, INTRODUCTION-INTRODUCTION
    on balance of interests in copyright law, Piracy II
    on television advertising bans, Market: Concentration
    Sutherland, Donald, CHAPTER EIGHT: Transformers

    T

    Talbot, William, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Tatel, David, CHAPTER THIRTEEN: Eldred
    Tauzin, Billy, Constraining Innovators
    Taylor, Robert, CHAPTER SIX: Founders
    technology
    copyright enforcement controlled by, Architecture and Law: Force
    copyright intent altered by, Law and Architecture: Reach-Law and Architecture: Reach
    established industries threatened by changes in, Why Hollywood Is Right
    television
    advertising on, CHAPTER TWO: «Mere Copyists», Why Hollywood Is Right, Market: Concentration-Market: Concentration
    cable vs. broadcast, 4. Liberate the Music—Again
    controversy avoided by, Market: Concentration
    Television Archive, CHAPTER NINE: Collectors
    Thomson, James, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Thurmond, Strom, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Tocqueville, Alexis de, CHAPTER TWO: «Mere Copyists»
    Tonson, Jacob, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    Torvalds, Linus, Rebuilding Freedoms Previously Presumed: Examples
    Turner, Ted, CONCLUSION
    Twentieth Century Fox, CHAPTER TEN: «Property»

    U

    United Kingdom
    history of copyright law in, CHAPTER SIX: Founders-CHAPTER SIX: Founders
    public creative archive in, CONCLUSION
    United States Trade Representative (USTR), CONCLUSION
    Universal Music Group, Market: Concentration, Constraining Innovators
    Universal Pictures, CHAPTER TEN: «Property»
    university computer networks, p2p sharing on, CHAPTER THREE: Catalogs-CHAPTER THREE: Catalogs

    Z

    Zimmerman, Edwin, Cable TV
    Zittrain, Jonathan, «PIRACY», Law: Scope

    Colophon

    +Free culture: How big media uses technology and the law to lock down +culture and control creativity / Lawrence Lessig.

    Copyright © Lawrence Lessig. Some rights reserved.

    This version of Free Culture is licensed under a Creative Commons license. This license permits non-commercial use of this work, so long as attribution is given. For more information -about the license, click the icon above, or visit +about the license visit http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/

    +This digital book was published by Petter Reinholdtsen in 2015. The +original hardcover paper book was published in 2004 by The Penguin +Press. +

    Excerpt from an editorial titled «The Coming of Copyright Perpetuity,» The New York Times, January 16, 2003. Copyright © 2003 by The New York Times Co. Reprinted @@ -12203,30 +12218,6 @@ reserved. Reprinted with permission. Diagram in Figure 10.19, “Pattern of modern media ownership.” courtesy of the office of FCC Commissioner, Michael J. Copps.

    -Library of Congress Cataloging-in-Publication Data -

    -Lessig, Lawrence. -Free culture : how big media uses technology and the law to lock down -culture and control creativity / Lawrence Lessig. -

    -p. cm. -

    -Includes index. -

    -

    ISBNFormat / MIME-type
    978-82-92812-XX-Ytext/plain
    978-82-92812-XX-Yapplication/pdf
    978-82-92812-XX-Ytext/html
    978-82-92812-XX-Yapplication/epub+zip
    978-82-92812-XX-Yapplication/docbook+xml
    978-82-92812-XX-Yapplication/x-mobipocket-ebook

    -

    -1. Intellectual property—United States. -

    -2. Mass media—United States. -

    -3. Technological innovations—United States. -

    -4. Art—United States. I. Title. -

    -KF2979.L47 2004 -

    -343.7309'9—dc22 2003063276 -

    The source of this version of the text is written using DocBook notation and the other formats are derived from the DocBook source. The DocBook source is based on a DocBook XML version created by Hans @@ -12236,4 +12227,17 @@ Reinholdtsen. The source files of this book is available as github project.

    +

    +Includes index. +

    +Classifications: (Dewey) +306.4 +306.40973 +306.46 +341.7582 +343.7309/9, +(UDK) 347.78 +(US Lib. of Congress) KF2979.L47 2004 +

    +

    ISBNFormat / MIME-type
    978-82-92812-XX-Ytext/plain
    978-82-92812-XX-Yapplication/pdf
    978-82-92812-XX-Ytext/html
    978-82-92812-XX-Yapplication/epub+zip
    978-82-92812-XX-Yapplication/docbook+xml
    978-82-92812-XX-Yapplication/x-mobipocket-ebook

    diff --git a/archive/freeculture.mobi b/archive/freeculture.mobi index 495d44b..8a1cad4 100644 Binary files a/archive/freeculture.mobi and b/archive/freeculture.mobi differ diff --git a/archive/freeculture.nb.epub b/archive/freeculture.nb.epub index bb3bf9d..044e6ab 100644 Binary files a/archive/freeculture.nb.epub and b/archive/freeculture.nb.epub differ diff --git a/archive/freeculture.nb.html b/archive/freeculture.nb.html index 0a4bdf6..72c1ded 100644 --- a/archive/freeculture.nb.html +++ b/archive/freeculture.nb.html @@ -1,5 +1,5 @@ -Fri kultur

    Fri kultur

    Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense -kulturen og kontrollere kreativiteten

    Lawrence Lessig

    Versjon 2004-02-10

    +Fri kultur

    Fri kultur

    Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense +kulturen og kontrollere kreativiteten

    Lawrence Lessig

    Versjon 2004-02-10

    Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt

    Denne versjonen av Fri kultur er lisensiert under en @@ -16,20 +16,40 @@ And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks -«e.biz 25», og omtalt som en av Scientific Americans «50 -visjonærer». Etter utdanning ved University of Pennsylvania, +«e.biz 25,» og omtalt som en av Scientific Americans «50 +visjonærer.» Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard -Posner ved USAs syvende ankekrets -


    +Posner ved USAs syvende ankekrets. +


    Andre bøker av Lawrence Lessig +

    + + +The USA is lesterland: The nature of congressional corruption +

    + + +Republic, lost: How money corrupts Congress - and a plan to stop it +

    + + +Remix: Making art and commerce thrive in the hybrid economy +

    + + +Code: Version 2.0

    + + The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World

    + + Code: And Other Laws of Cyberspace -

    +

    Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for hvem saken fortsetter. -

    Forord

    +

    Forord

    I slutten av sin gjennomgang av min første bok Code: And Other Laws of Cyberspace, skrev David Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og @@ -41,7 +61,7 @@ minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du ikke liker systemet med Internett, kan du alltid skru av modemet.[1]

    Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng — at programvare, eller -«kode», fungerte som en slags lov — og foreslo i sin +«kode,» fungerte som en slags lov — og foreslo i sin anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett, kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som @@ -55,8 +75,8 @@ gyldig. Fri kultur er om problemene Internett forårsaker selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker «folk som ikke er pålogget.» Det finnes ingen bryter som kan isolere oss -fra Internettets påvirkning. -

    +fra Internetts påvirkning. +

    Men i motsetning til boken Code, er tema her ikke så mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt @@ -66,10 +86,10 @@ Den tradisjonen er hvordan v sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av «fri kultur»—ikke «fri» som i «fri bar» (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri -programvarebevegelsen[2]), men -«fri» som i «talefrihet», «fritt -marked», «frihandel», «fri konkurranse», -«fri vilje» og «frie valg». En fri kultur støtter +programvarebevegelsen[2]), men +«fri» som i «talefrihet,» «fritt +marked,» «frihandel,» «fri konkurranse,» +«fri vilje» og «frie valg.» En fri kultur støtter og beskytter skapere og oppfinnere. Dette gjør den direkte ved å tildele immaterielle rettigheter. Men det gjør den indirekte ved å begrense rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon @@ -87,22 +107,22 @@ definert det tjuende høyresiden eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende. -

    -Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da +

    +Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseriet på forsommeren i 2003. Da Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen. Mens William Safire beskrev å marsjere «ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og konservative Ted -Stevens», formulerte han kanskje det enkleste uttrykket for hva som +Stevens,» formulerte han kanskje det enkleste uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt. Så spurte han:

    Høres dette ikke-konservativt ut? Ikke for meg. Denne konsentrasjonen av makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være bannlyst av de konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen -og det største uttrykk for demokrati.[3] +og det største uttrykk for demokrati.[3]

    Denne idéen er et element i argumentet til Fri kultur, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av @@ -112,7 +132,7 @@ endring i det effektive virkeomr endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre. -

    +

    Inspirasjonen til tittelen og mye av argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt, @@ -123,8 +143,8 @@ dette verket

    Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk. Arbeidet til en advokat -er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken -enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som +er alltid avledede verk, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken enn +å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet. Og som Stallman, tror jeg dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid. En fri @@ -147,14 +167,14 @@ denne boken er skrevet.



    [1] David Pogue, «Don't Just Chat, Do Something,» New York Times, 30. januar 2000. -

    [2] Richard M. Stallman, Free Software, Free Societies 57 (Joshua Gay, red. 2002). -

    [3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York -Times, 22. mai 2003. +

    [3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York +Times, 22. mai 2003.

    Introduksjon

    Den 17. desember 1903, på en vindfylt -strand i Nord-Carolina i like under hundre sekunder, demonstrerte +strand i Nord-Carolina i nesten hundre sekunder, demonstrerte Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly. Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte @@ -164,11 +184,11 @@ den. Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet -over bakken, «i ubestemt grad, oppover».[4] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle +over bakken, «i ubestemt grad, oppover.»[4] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen manns eiendom? -

    +

    Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min @@ -176,7 +196,7 @@ eiendom rekker til himmelen, hva skjer n Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt? -

    +

    I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø), @@ -186,13 +206,13 @@ hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom strakk seg «i ubestemt grad, oppover,» så hadde regjeringen trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for dette. -

    +

    Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med grunnlovens forbud mot å «ta» eiendom uten kompensasjon. Retten erkjente at «det er gammel doktrine etter sedvanerett at en -eiendom rakk til utkanten av universet.», men dommer Douglas hadde +eiendom rakk til utkanten av universet.» Men dommer Douglas hadde ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt, ble hundrevis av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten, @@ -204,21 +224,21 @@ for utallige s strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat -eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[5] +eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[5]

    «Idéen er i strid med sunn fornuft.» -

    +

    Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer. Det var ikke stilen til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje: -«Idéen er i strid med sunn fornuft.». Men uansett om det tar +«Idéen er i strid med sunn fornuft.» Men uansett om det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et sedvaneretts-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen. -

    +

    Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt side av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke @@ -235,7 +255,7 @@ kraften i det som virket til «sunn fornuft»—vinne frem. Deres «personlige interesser» ville ikke få lov til å nedkjempe en åpenbar fordel for fellesskapet. -

    +

    Edwin Howard Armstrong er en av USAs glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som @@ -273,7 +293,7 @@ det h Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om noen gang før hadde vært hørt fra en -radio-«musikk-boks».[6] +radio-«musikk-boks.»[6]

    Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye @@ -282,17 +302,17 @@ Armstrong for RCA. RCA var den dominerende akt AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper. -

    +

    Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet -støy fra «radio.». Men da Armstrong demonstrerte sin +støy fra «radio.» Men da Armstrong demonstrerte sin oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.

    Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon — -starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[7] -

    +starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[7] +

    Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi, var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik, @@ -302,8 +322,8 @@ tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon. For FM utgjorde, hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye -begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA *stigning til -makt*.[8] +begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs +makt.[8]

    RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble @@ -319,8 +339,8 @@ FM-radio ville bli forkr

    Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene, -var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[9] -

    +var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[9] +

    For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon, skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet. Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger @@ -329,7 +349,7 @@ kunne brukes for av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt til å kjøpe kablede linjer fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var dermed kvalt, i hvert fall midlertidig. -

    +

    Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter. Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble @@ -339,7 +359,7 @@ slutt, samtidig som patentene utl ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk, skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et vindu i trettende etasje og falt i døden. -

    +

    Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra @@ -353,33 +373,33 @@ som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke effekten av en teknologisk endring. -

    +

    Det er ingen enkeltoppfinner av Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det -ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av +ble født. Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del av vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American -Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet -i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[10] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen +Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i +2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[10] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen ved utgangen av 2004.

    Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv har -ting blitt endret. Noen av disse endringene er tekniske—Internettet -har gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn +ting blitt endret. Noen av disse endringene er tekniske—Internett har +gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn data, og så videre. Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne boken. De er viktige. De er ikke godt forstått. Men de er den type ting -som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet. De -påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker -det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om Internettet. Men -dette er ikke en bok om Internettet. -

    -I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg -selv. En effekt på hvordan kultur blir skapt. Min påstand er at -Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen. -Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken -selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den. -Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet -har introdusert. -

    +som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internett. De +påvirker ikke folk som ikke bruker Internett, eller i det miste påvirker det +ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om Internett. Men dette er +ikke en bok om Internett. +

    +I stedet er denne boken om effekten av Internett ut over Internettet i seg +selv. En effekt på hvordan kultur blir skapt. Min påstand er at Internett +har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen. Denne endringen +vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken selv. De +fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den. Men de +fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har +introdusert. +

    Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av @@ -388,7 +408,7 @@ kultur som er produsert og solgt eller produsert for «ikke-kommersiell kultur» mener jeg alt det andre. Da gamle menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur. Da Noah -Webster publiserte sin «Reader», eller Joel Barlow sin poesi, +Webster publiserte sin «Reader,» eller Joel Barlow sin poesi, så var det kommersiell kultur.

    Fra historisk tid, og i omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell @@ -396,22 +416,22 @@ kultur i hovedsak ikke v utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe inn. Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være -«fri». Den alminnelige måten som alminnelige individer delte +«fri.» Den alminnelige måten som alminnelige individer delte og formet sin kultur—historiefortelling, formidling av scener fra teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter—ble ikke styrt av rettsvesenet.

    Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem -en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse -eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[11] Dette er også, naturligvis, en viktig del av +en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse +eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[11] Dette er også, naturligvis, en viktig del av kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie. -

    +

    Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt -fjernet.[12] Internettet har satt scenen -for denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå +fjernet.[12] Internett har satt scenen for +denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå påvirket den. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den @@ -420,7 +440,7 @@ Teknologien som tok vare p den delen av vår kultur som var fri og bruken av vår kultur som krevde tillatelse—er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur. -

    +

    Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene @@ -428,20 +448,20 @@ som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen som har definert loven tidligere. Dette er ikke en proteksjonisme for å beskytte artister. Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet hos -Internettet til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur -blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til -å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er +Internett til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur blir +skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å +beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er drømmen til Causbyene. -

    -For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å +

    +For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte -innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og +innholdsindustrier. Internett er dermed for industriene som bygget og distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio, eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret: begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale -teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer +teknologier, knyttet til Internett, kunne produsere et mye mer konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur. Dette markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere. Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av @@ -455,16 +475,16 @@ som skjer i v århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt til å få loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om -Internettet før Internettet gjør om på dem. -

    +Internett før Internett gjør om på dem. +

    Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og -Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i +Internett er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt «piratvirksomhet» vil bli akseptert, og hvorvidt «eiendomsretten» vil bli beskyttet. «Krigen» som -har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for +har blitt erklært mot teknologiene til Internett—det presidenten for Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin -«egen terroristkrig»[13]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og +«egen terroristkrig»[13]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen, tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for eiendomsrett eller mot den. @@ -472,27 +492,27 @@ eiendomsrett eller mot den. Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack Valenti og innholdsindustrien. Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller «kreativ -eiendomsrett». Jeg tror at «piratvirksomhet» er galt, -og at loven, riktig innstilt, bør straffe «piratvirksomhet», -både på og utenfor Internettet. +eiendomsrett.» Jeg tror at «piratvirksomhet» er galt, +og at loven, riktig innstilt, bør straffe «piratvirksomhet,» +både på og utenfor Internett.

    Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra -Internettets «pirater» også fjerne verdier fra vår kultur som -har vært integrert i vår tradisjon helt fra starten. -

    +Internetts «pirater» også fjerne verdier fra vår kultur som har +vært integrert i vår tradisjon helt fra starten. +

    Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig -kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,[14] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet +kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,[14] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.

    -Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til -endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økning av den +Likevel har lovens respons til Internett, når det knyttes sammen til +endringer i teknologien i Internett selv, ført til massiv økning av den effektive reguleringen av kreativitet i USA. For å bygge på eller kritisere kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først. Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget—men det blir ofte ikke @@ -509,15 +529,15 @@ eller p et rop om hellig krig mot en industri.

    Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er -inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dets +inspirert av teknologiene til Internett, men som rekker lang utenfor dets kode. Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien til fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden til denne krigen. Vi må finne en løsning snart. -

    +

    Lik Causbyenes kamp er denne krigen, -delvis, om «eiendomsrett». Eiendommen i denne krigen er ikke +delvis, om «eiendomsrett.» Eiendommen i denne krigen er ikke like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så langt mistet livet. Likevel er idéene rundt denne «eiendomsretten» like åpenbare for de fleste som Causbyenes @@ -526,19 +546,19 @@ tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av rettigheter» nå fremmer. De fleste av oss, som Causbyene, behandler disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene, når ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som -det var for dem at de nye teknologiene til Internettet «tar seg til -rette» mot legitime krav til «eiendomsrett». Det er +det var for dem at de nye teknologiene til Internett «tar seg til +rette» mot legitime krav til «eiendomsrett.» Det er like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom. -

    +

    Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn fornuft gjør ikke opprør. I motsetning til saken til de uheldige Causbyene, er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I -motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke -inspirert en revolusjon til fordel for seg. -

    +motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert +en revolusjon til fordel for seg. +

    Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere. @@ -567,21 +587,21 @@ F fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt? -

    +

    Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til Causbyene. Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av «immaterielle -rettigheter». Det som loven krever i dag er i større og større grad +rettigheter.» Det som loven krever i dag er i større og større grad like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer dyptgripende. -

    +

    Basketaket som pågår akkurat nå senterer seg rundt to idéer: «piratvirksomhet» og -«eiendom». Mitt mål med denne bokens neste to deler er å +«eiendom.» Mitt mål med denne bokens neste to deler er å utforske disse to idéene.

    Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker. Jeg ønsker ikke @@ -592,10 +612,10 @@ med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.

    De to delene setter opp kjernen til påstanden i denne boken: at mens -Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre +Internett faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette «noe -nytt», til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å -forstå endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den +nytt,» til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å +forstå endringene som Internett kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden som trengs for å la «sunn fornuft» finne ut hvordan best svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre @@ -607,32 +627,32 @@ de interessene som er mest truet er blant de mest mektige akt deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens de fleste av oss forblir ukjent med. -



    [4] +



    [4] St. George Tucker, Blackstone's Commentaries 3 (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18. -

    [5] USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være å «ta» hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for meg i Keith Aokis flotte stykke, «(intellectual) Property and -Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship», +Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,» Stanford Law Review 48 (1996): 1293, 1333. Se også Paul Goldstein, Real Property (Mineola, N.Y.: -Foundation Press (1984)), 1112–13. -

    [6] +Foundation Press (1984)), 1112–13. +

    [6] Lawrence Lessing, Man of High Fidelity:: Edwin Howard Armstrong (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209. -

    [7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» +

    [7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha, tilgjengelig fra link #1. -

    [8] Lessing, 226. -

    [8] Lessing, 226. +

    [9] Lessing, 256. -

    [10] Amanda Lenhart, «The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at Internet Access and the Digital Divide,» Pew Internet and American Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra link #2. -

    [11] Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov. Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle @@ -640,38 +660,38 @@ interesse n å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, «The Right to -Privacy», Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200. - -

    [12] +Privacy,» Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200. + +

    [12] Se Jessica Litman, Digital Copyright (New York: -Prometheus bøker, 2001), kap. 13. -

    [13] +Prometheus bøker, 2001), kap. 13. +

    [13] Amy Harmon, «Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,» New York Times, 17. januar 2002. -

    [14] Neil W. Netanel, «Copyright and a Democratic Civil Society,» -Yale Law Journal 106 (1996): 283. -

    Del I. «Piratvirksomhet»

    +Yale Law Journal 106 (1996): 283. +

    Del I. «Piratvirksomhet»

    Helt siden loven begynte å regulere kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot -«piratvirksomhet». Det presise omrisset av dette konseptet, -«piratvirksomhet», har vært vanskelig å tegne opp, men bildet +«piratvirksomhet.» Det presise omrisset av dette konseptet, +«piratvirksomhet,» har vært vanskelig å tegne opp, men bildet av urettferdighet er enkelt å beskrive. Som Lord Mansfield skrev i en sak som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,

    En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere -etter eget forgodtbefinnende.[15] -

    +etter eget forgodtbefinnende.[15] +

    I dag er vi midt inne i en annen «krig» mot -«piratvirksomhet». Internettet har fremprovosert denne krigen. -Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p) -fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier -Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer -muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg -for en generasjon siden. +«piratvirksomhet.» Internett har fremprovosert denne krigen. +Internett gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p) +fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier Internett +muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer muliggjøre +enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg for en +generasjon siden.

    Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i @@ -679,13 +699,13 @@ opphavsretten. Nettet skiller ikke mellom deling av opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil -«robbe forfatteren for profitten». -

    +«robbe forfatteren for profitten.» +

    Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større grad til teknologi for å forsvare sin «eiendom» mot denne -«piratvirksomheten». En generasjon amerikanere, advarer +«piratvirksomheten.» En generasjon amerikanere, advarer krigerne, blir oppdratt til å tro at «eiendom» skal være -«gratis». Glem tatoveringer, ikke tenk på +«gratis.» Glem tatoveringer, ikke tenk på kroppspiercing—våre barn blir tyver!

    Det er ingen tvil om at «piratvirksomhet» er galt, og at @@ -701,16 +721,16 @@ kreative arbeidet til andre, s tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for piratvirksomhet. -

    +

    Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som «hvis verdi, så -rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter [16]—hvis det finnes verdi, så må noen ha +rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter [16]—hvis det finnes verdi, så må noen ha rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke -betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.[17] Det fantes «verdi» (sangene), så det +betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.[17] Det fantes «verdi» (sangene), så det måtte ha vært en «rettighet»—til og med i forhold til jentespeiderne. -

    +

    Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et @@ -718,7 +738,7 @@ lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om «hvis verdi, så rettighet» for kreative eierrettigheter har aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri *slått rot* i vårt rettsvesen. -

    +

    I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument. Det lager fundamentet til et rikt kreativt samfunn, men *forblir underordnet verdien til* kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi har @@ -728,19 +748,19 @@ Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om å markere—skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge. -

    -Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige +

    +Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden med den bysantiske kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad ved å drive forretning. -

    -Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til +

    +Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte -«kopiering», så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så +«kopiering,» så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så bredt og obskurt som den gjør. Byrden denne loven gir oppveier nå langt fordelene den ga da den ble vedtatt—helt klart slik den påvirker ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker @@ -751,33 +771,33 @@ digital teknologi kunne sluppet l og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, «Fremveksten -av den kreative klasse»[18] +av den kreative klasse»[18] Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne kreative klassen. -

    +

    Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med merkelappen «piratvirksomhet» i sin rette sammenheng. -



    [15] +



    [15] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield). -

    [16] Se Rochelle Dreyfuss, «Expressive Genericity: Trademarks as Language in the Pepsi Generation,» Notre Dame Law Review 65 (1990): 397. -

    [17] Lisa Bannon, «The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay Up,» Wall Street Journal, 21. august 1996, tilgjengelig fra link #3; Jonathan Zittrain, «Calling Off the Copyright War: In Battle of Property vs. Free Speech, No One Wins,» Boston -Globe, 24. november 2002. -

    [18] +Globe, 24. november 2002. +

    [18] I The Rise of the Creative Class (New York: Basic Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot @@ -785,7 +805,7 @@ kreativitetsarbeide. Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye -vanskeligere. +vanskeligere.

    Kapittel en: Skaperne

    I 1928 ble en tegnefilmfigur født. En tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn @@ -816,8 +836,8 @@ bl Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det -var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt![19] -

    +var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt![19] +

    Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: «Jeg har aldri vært så begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like @@ -829,7 +849,7 @@ Disneys hender—v animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som satte standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre. -

    +

    Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var @@ -845,24 +865,25 @@ popul Steamboat Bill, Jr. kom før Disneys tegnefilm Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat -Bill,[20] og begge bygger på en felles sang +Bill,[20] og begge bygger på en felles sang som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i The Jazz Singer at vi får Steamboat Willie. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat -Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen «Steamboat Bill», +Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen «Steamboat Bill,» at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus. -

    +

    Denne «låningen» var ikke unik, hverken for Disney eller for -industrien. Disney apet alltid etter *full-lengde massemarkedsfilmene* -rundt ham.[21] Det samme gjorde mange -andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små -variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. -Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det -lyden som ga gnisten i hans animasjonsfilmer. Senere var det kvaliteten på -arbeidet hans relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han -konkurrerte med. Likevel var disse bidragene bygget på toppen av et lånt -fundamentet. Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte -noe nytt ut av noe som bare var litt gammelt. +industrien. Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot +massemarkedet rundt ham.[21] Det samme +gjorde mange andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av +etterapninger—små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle +historier fortalt på nytt. Nøkkelen til suksess var brilliansen i +forskjellene. Med Disney var det lyden som ga gnisten i hans +animasjonsfilmer. Senere var det kvaliteten på arbeidet hans relativt til +de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med. Likevel var disse +bidragene bygget på toppen av et lånt fundamentet. Disney bygget på +arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut av noe som bare +var litt gammelt.

    Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt på eventyrene til brødrene Grimm. Hvis du er like ubevisst som jeg var, så @@ -895,19 +916,19 @@ Planet (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne. -

    +

    Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning. -Vi kan kalle dette «Disney-kreativitet», selv om det vil være +Vi kan kalle dette «Disney-kreativitet,» selv om det vil være litt misvisende. Det er mer presist «Walt Disney-kreativitet»—en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss og omformer den til noe annet. -

    I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt +

    I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var -opphavsrettsbeskyttet.[22] Det betyr at i +opphavsrettsbeskyttet.[22] Det betyr at i tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver av kreative verk en «eksklusiv rett» til a kontrollere bestemte typer bruk av verket. Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de @@ -916,25 +937,25 @@ begrensede m Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir allemannseie. Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette verket. Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er -en «advokat-fri sone». Det meste av innhold fra det nittende +en «advokat-fri sone.» Det meste av innhold fra det nittende århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på i 1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller ikke—til å bruke og bygge videre på. -

    +

    Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. I mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten. Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse fra noen. -Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og 1970-tallet +Tilsvarende for i dag ville være at kreative verk fra 1960- og 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for innhold fra før mellomkrigstiden. -

    +

    Walt Disney hadde selvfølgelig ikke -monopol på «Walt Disney-kreativitet». Det har heller ikke +monopol på «Walt Disney-kreativitet.» Det har heller ikke USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.

    @@ -952,7 +973,7 @@ et lite attraktivt kjennetegn hos oss. Vi misforst rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på historiene som disse «grafiske historiene» forteller. For en japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv. For oss er -tegneserier «menn i strømpebukser». Og uansett er det ikke +tegneserier «menn i strømpebukser.» Og uansett er det ikke slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway for den saks skyld. Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig måter, og japanerne gjør det på dette interessante viset. @@ -971,7 +992,7 @@ doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den i en annen retning—med en annen historie-linje. Eller tegneserien kan beholde figuren som den er men endre litt på utseendet. Det er ingen bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig -«forskjellig». Men de må være forskjellige hvis de skal anses +«forskjellig.» Men de må være forskjellige hvis de skal anses som ekte doujinshi. Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for å la dem bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.

    @@ -984,12 +1005,12 @@ kommersielle manga-massemarkedet. P hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra de som kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og på tross for loven. -

    +

    Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere. Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret) speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig. Doujinshi er helt -klart «avledede verk». Det er ingen generell praksis hos +klart «avledede verk.» Det er ingen generell praksis hos doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne. I stedet er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt Disney gjorde med Steamboat Bill, Jr. For både @@ -997,7 +1018,7 @@ japansk og USAs lov, er opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren. -

    +

    Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, «I @@ -1005,24 +1026,24 @@ amerikansk tegneseriers f Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne — ved å se i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere -dem» og bygge basert på dem.[23] -

    +dem» og bygge basert på dem.[23] +

    Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, «er det -en rekke regler, og du må følge dem». Det er ting som Supermann +en rekke regler, og du må følge dem.» Det er ting som Supermann «ikke kan» gjøre. «For en som lager tegneserier er det frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år gamle.» -

    +

    Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven -bannlyser ikke doujinshi.[24] -

    +bannlyser ikke doujinshi.[24] +

    Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner, er at mekanismen som produserer denne «hold hendene borte»-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som @@ -1032,12 +1053,12 @@ ikke saks finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å blokkere denne «frie ta-ingen» hos doujinshi-kulturen? -

    +

    Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et -større japansk advokatfirma. «Vi har ikke nok advokater», +større japansk advokatfirma. «Vi har ikke nok advokater,» fortalte han meg en ettermiddag. Det er «bare ikke nok ressurser til -å tiltale tilfeller som dette». +å tiltale tilfeller som dette.»

    Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en @@ -1049,20 +1070,20 @@ noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon? Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem? Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter, eller skade dem? -

    +

    La oss ta et øyeblikks pause.

    Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe du ikke hadde tenkt igjennom før.

    -Vi lever i en verden som feirer «eiendom». Jeg er en av de som +Vi lever i en verden som feirer «eiendom.» Jeg er en av de som feirer den. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller -«immateriell eiendom».[25] Et +«immateriell eiendom.»[25] Et stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter. -

    +

    Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av verdi der ute som «eiendom» ikke dekker. Jeg mener ikke «kjærlighet kan ikke kjøpes med penger» men i stedet en verdi @@ -1073,7 +1094,7 @@ det som galt—selv om det er trivielt og selv om det ikke blir oppdaget. Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene. Det var intet galt med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som -«rimelig». Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm +«rimelig.» Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm fordi deres verk var allemannseie.

    @@ -1082,19 +1103,19 @@ som blir tatt av enhver som ut verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene. Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er bra. -

    +

    Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt. -

    +

    Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si -at etterapende tegneseriekunstnere «stjeler». Denne formen for +at etterapende tegneseriekunstnere «stjeler.» Denne formen for Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor. -

    +

    Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere uten å spørre eller betale for privilegiet. («Unnskyld meg, professor @@ -1118,7 +1139,7 @@ ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur v for alle å ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i alle samfunn. -

    +

    Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke om en kultur er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet er i stedet «hvor fri er denne kulturen?» @@ -1133,12 +1154,12 @@ tilknyttet et studio eller ikke? Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på. Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri kultur. Den er på tur til å bli mindre fri. -



    [19] +



    [19] Leonard Maltin, Of Mice and Magic: A History of American Animated Cartoons (New York: Penguin Books, 1987), 34–35. -

    [20] Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie, @@ -1151,12 +1172,12 @@ No. 1 «The Turkey in the Straw,» var allerede allemannseie. Brev fra David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til forfatteren. -

    [21] Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, «The Mouse that Ate the Public Domain,» Findlaw, 5. mars 2002, fra link #5. -

    [22] Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en @@ -1168,12 +1189,12 @@ fornyingsvernetiden er 28 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet denne boka, tilgjengelig fra link #6. -

    [23] For en utmerket historie, se Scott McCloud, Reinventing Comics (New York: Perennial, 2000). -

    [24] Se Salil K. Mehra, «Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain @@ -1184,9 +1205,9 @@ anime-kunstnere til ikke alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.» -

    [25] - Begrepet intellektuell + Begrepet intellektuell eiendom er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 11 (New York: New York University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, The Future of @@ -1194,20 +1215,20 @@ Ideas (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet beskriver presist et sett med «eiendoms»-rettigheter — opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter — men egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige. -

    Kapittel to: «Kun etter-apere»

    +

    Kapittel to: «Kun etter-apere»

    I 1839 fant Louis Daguerre opp den første praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle -«fotografier». Rimelig nok ble de kalt -«daguerreotyper». Prosessen var komplisert og kostbar, og +«fotografier.» Rimelig nok ble de kalt +«daguerreotyper.» Prosessen var komplisert og kostbar, og feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør, ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.) -

    +

    Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å -lage «automatiske bilder». William Talbot oppdaget snart en -prosess for å lage «negativer». Men da negativene var av +lage «automatiske bilder.» William Talbot oppdaget snart en +prosess for å lage «negativer.» Men da negativene var av glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung. På 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det å ta et bilde fra å fremkalle det. Det var fortsatt plater av glass, og @@ -1227,7 +1248,7 @@ kunne utvide mengden fotografer. Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsført med fokus på dets enkelhet. «Du trykker på knappen og vi fikser -resten.»[26] Som han skrev i +resten.»[26] Som han skrev i The Kodak Primer:

    Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan @@ -1237,8 +1258,8 @@ tilstrekkelig intelligens til en knapp, med et instrument som helt fjernet nødvendigheten av spesielt utstyr fra praksisen med å fotografere eller for den del, noe som helst spesiell kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående -studier, uten et mørkerom og uten kjemikalier.[27] -

    +studier, uten et mørkerom og uten kjemikalier.[27] +

    For 25 dollar kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og @@ -1247,9 +1268,9 @@ for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med -11 prosent.[28] Salget til Eastman Kodak -opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.[29] -

    +11 prosent.[28] Salget til Eastman Kodak +opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.[29] +

    Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke @@ -1260,27 +1281,27 @@ stand til tidligere. Som forfatter Brian Coe skriver, gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker -laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[30] -

    +laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[30] +

    På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere. Barrièren for å uttrykke -seg var senket. Snobber ville fnyse over «kvaliteten», +seg var senket. Snobber ville fnyse over «kvaliteten,» profesjonelle ville avvise den som irrelevant. Men se et barn studere hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig. Demokratiske verktøy ga vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne ha gjort før. -

    +

    Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen, amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke -hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[31] -

    +hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[31] +

    Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent ut. Fotografen «tok» noe fra personen eller bygningen som ble @@ -1288,16 +1309,16 @@ fotografert—r tok motivets sjel. På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i. -

    +

    På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være -annerledes for bilder tatt av private områder.[32]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting. +annerledes for bilder tatt av private områder.[32]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting. På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra Steamboat Bill, Jr. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt til å fange et bilde uten å kompensere kilden. -

    +

    Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet @@ -1305,8 +1326,8 @@ var det antatt at tillatelse var gitt. Frihet var utgangspunktet. (Loven ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet -fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.[33]) -

    +fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.[33]) +

    Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje @@ -1320,7 +1341,7 @@ fotografer. Vi kan forestille oss at loven da ville krevd en form for tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike tillatelser. -

    +

    @@ -1334,7 +1355,7 @@ av godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk uttrykksteknologi. -

    +

    Hvis du kjører gjennom området Presidio i San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen «Just Think!» i @@ -1353,29 +1374,29 @@ Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere og billigere. Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt dramatisk. Som en analytiker omtalte det, «for fem år siden kostet et godt sanntids redigerinssystem for digital video 25 000 dollar. I dag -kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.»[34] Disse bussene er fylt med teknologi som ville +kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.»[34] Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller «lese- og --skriveferdigheter innen media». -

    +-skriveferdigheter innen media.» +

    «Lese- og -skriveferdigheter innen media,» som administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, «er evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert, -hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem». -

    +hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem.» +

    Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på «lese- og --skriveferdigheter». For de fleste handler lese- og +-skriveferdigheter.» For de fleste handler lese- og -skriveferdigheter å kunne lese og skrive. Folk med «lese- og -skriveferdigheter» kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og kan kjenne igjen delte infinitiver. -

    +

    Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000 -reklameinnslag,[35] så er det mer og mer +reklameinnslag,[35] så er det mer og mer viktig å forstå «grammatikken» i medieinnslag. For på samme måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media. Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom @@ -1391,20 +1412,20 @@ forst er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen. -

    +

    Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen. Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter reflektere over det en har laget. -

    +

    Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var gramatikken om «plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og -tekstur».[36] Men etter hvert som +tekstur.»[36] Men etter hvert som datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir «fremført» i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre @@ -1413,8 +1434,8 @@ fortellerstemmen til science fiction. Men da han fors dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket -forfatter.[37] -

    +forfatter.[37] +

    Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager filmer. Som Daley skriver, «folk er svært overrasket over hvordan de blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra @@ -1443,8 +1464,8 @@ forst verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten spesielt, er å «gi folket makt til å velge det språket som passer for -det de trenger å lage eller uttrykke».[38] Det gir studenter mulighet «til å kommunisere i språket til -det tjueførste århundret».[39] +det de trenger å lage eller uttrykke.»[38] Det gir studenter mulighet «til å kommunisere i språket til +det tjueførste århundret.»[39]

    Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt @@ -1456,38 +1477,38 @@ i Los Angeles. Etter alle tradisjonelle m skolen en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene kjente godt til—våpen-relatert vold. -

    +

    Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. «Ungene -dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta», sa Barish. De jobbet +dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta,» sa Barish. De jobbet hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle om—å lære hvordan de skulle uttrykke seg.

    Ved å bruke hva som helst av «fritt tilgjengelig web-stoff de kunne -finne», og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å -blande «bilde, lyd og tekst», sa Barish at denne klassen +finne,» og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å +blande «bilde, lyd og tekst,» sa Barish at denne klassen produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse studentene. Prosjektet «ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at -de både ble i stand til å forstå det og snakke om det», forklarer +de både ble i stand til å forstå det og snakke om det,» forklarer Barish. Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk—mye mer vellykket og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst. «Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe -annet», forklarer Barish. Delvis, helt klart, fordi å uttrykke seg +annet,» forklarer Barish. Delvis, helt klart, fordi å uttrykke seg selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er tekstform en form som kan uttrykke disse idéene godt. Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med uttryksformen. -

    +

    «Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?» spurte jeg. Jo delvis, naturligvis. Men hvorfor lærer vi unger å skrive? Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å -«konstruere mening». Å si at det kun betyr skriving er som å +«konstruere mening.» Å si at det kun betyr skriving er som å si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å stave. Tekstforming er bare en del—og i større grad ikke den viktigste delen—for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den mest rørende @@ -1499,22 +1520,22 @@ Du vet, du har Johnny som kan se p han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen din, og han kan gjøre alle mulige andre ting. Men han kan ikke lese teksten din. Så Jonny kommer på skolen og du sier «Johnny, du er analfabet. -Ingenting du gjør betyr noe». Vel, da har Johnny to valg: Han kan +Ingenting du gjør betyr noe.» Vel, da har Johnny to valg: Han kan avvise deg eller han kan avvise seg selv. Hvis han har et sunt ego så vil han avvise deg. Men hvis du i stedet sier, «Vel, med alle disse tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet. Spill musikk til meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere -temaet». Ikke ved å gi en unge et videokamera og … si +temaet.» Ikke ved å gi en unge et videokamera og … si «La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten -film». Men istedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse elementene som +film.» Men istedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse elementene som ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening om temaet.… -

    +

    Dette gir enorm opplevelse av makt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer faktumet «jeg trenger å forklare dette, og da trenger -jeg virkelig å skrive noe». Og som en av lærerne fortalte Stephanie, +jeg virkelig å skrive noe.» Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.

    @@ -1522,7 +1543,7 @@ Fordi de trengte det. De hadde en grunn til noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket. -

    +

    Da to fly krasjet inn i World Trade Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten. Hvert @@ -1537,36 +1558,36 @@ spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers over skjermen. Det var en formel for intervjuer. Det var «balanse» og seriøsitet. Dette var nyheter koreografert slik vi i stadig større grad forventer det, «nyheter som -underholdning», selv om underholdningen er en tragedie. -

    +underholdning,» selv om underholdningen er en tragedie. +

    Men i tillegg til disse produserte nyhetene om «tragedien -11. september», kunne de av oss som er knyttet til Internettet se en -svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av fortellinger om de -samme hendelsene. Men disse Internett-fortellingene hadde en svært -annerledes fremstilling. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget bilder -fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst. -Noen tilbød åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og frustrasjon. -Det var forsøk på å sette ting i sammenheng. Det var, kort og godt, en +11. september,» kunne de av oss som er knyttet til Internett se en +svært annerledes produksjon. Internett er fullt av fortellinger om de samme +hendelsene. Men disse Internett-fortellingene hadde en svært annerledes +fremstilling. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget bilder fra hele +verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst. Noen tilbød +åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og frustrasjon. Det var +forsøk på å sette ting i sammenheng. Det var, kort og godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin bruker begrepet i hans bok Cyber Rights, rundt en nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var -ABC og CBS, men det var også Internettet. -

    +ABC og CBS, men det var også Internett. +

    -Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om +Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett—selv om jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale. For på -samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder. -Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på «Just +samme måte som en Kodak, gjør Internett folk i stand til å fange bilder. Og +på samme måte som med en film laget av en av studentene på «Just Think!»-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.

    Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange -bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse -kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår +bilder, tillater Internett at en nesten umiddelbart deler disse kreasjonene +med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart. -

    +

    11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid, begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig @@ -1574,7 +1595,7 @@ dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig måte—det er en slags elektronisk Jerry Springer, tilgjengelig overalt i verden. -

    +

    Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av @@ -1595,13 +1616,13 @@ gjennomf at disse valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene. Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati. -

    +

    Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg. Demokrati betyr at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge. I vår tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige -«demokratiet i Amerika». Det var ikke allmenn stemmerett som +«demokratiet i Amerika.» Det var ikke allmenn stemmerett som fascinerte han—det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk retten til å velge mellom liv og død over andre borgere. Og det som fascinerte han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de @@ -1609,23 +1630,23 @@ ville legge frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var «riktig» resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om «riktig» resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle -avsluttes.[40] -

    +avsluttes.[40] +

    Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en -innsats for å lage en slik institusjon.[41] +innsats for å lage en slik institusjon.[41] Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen. Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å -gjennomføre «demokratisk diskusjon». +gjennomføre «demokratisk diskusjon.»

    Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal skje. Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med. Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer -ekstrem.[42] Vi sier det våre venner vil +ekstrem.[42] Vi sier det våre venner vil høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier. -

    +

    Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de @@ -1640,12 +1661,12 @@ Sf venstresiden. Noen av de mest populære stedene er konservative eller *liberale*, men det er mange av alle politiske farger. Til og med blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever det. -

    +

    Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å lese dem en effekt. -

    +

    En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Lott «sa feil» på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste @@ -1655,14 +1676,14 @@ Det skjedde. Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsf Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og flere tilfeller av tilsvarende «feiluttalelser» opp. Så dukket historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å -trekke seg som *leder for senatets flertall*.[43] +trekke seg som *leder for senatets flertall*.[43]

    Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler. TV og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier, må de bevege seg videre. -

    +

    Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den @@ -1670,73 +1691,73 @@ historien. Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært, og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess av likemanns-generert rangering. -

    +

    Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell -fraværet av finansiell «interessekonflikt». «Jeg tror du +fraværet av finansiell «interessekonflikt.» «Jeg tror du må ta interessekonflikten» ut av journalismen, fortalte Winer meg. «En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt, eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan rydde den av veien.» -

    +

    Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer sentralstyrt (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine -egne ansatte.[44] De trenger også å +egne ansatte.[44] De trenger også å opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var grunnlag for det, fortalte de henne at det var de som -skrev «historien».) -

    +skrev «historien.») +

    Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i debatten—«amatør» ikke i betydningen uerfaren, men i betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til en historie, slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når -hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle -hva de hadde sett.[45] Og det får lesere -til å lese på tvers av en rekke fortellinger og «triangulere», +hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle +hva de hadde sett.[45] Og det får lesere +til å lese på tvers av en rekke fortellinger og «triangulere,» som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer, «kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er fjernet»— med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.

    Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av -blogger. «Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet», spår +blogger. «Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet,» spår Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører. Det er ikke klart at «journalismen» er glad for dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin -blogging.[46] Men det er klart at vi +blogging.[46] Men det er klart at vi fortsatt er i en overgangsfase. «Mye av det vi gjør nå er -oppvarmingsøvelser», fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før +oppvarmingsøvelser,» fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før dette feltet har modnet ferdig. Og etter som inkludering av innhold på -dette feltet er det feltet med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa -Wiener at «vi vil være den siste tingen som blir skutt ned». -

    +dette feltet er det feltet med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa +Wiener at «vi vil være den siste tingen som blir skutt ned.» +

    Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi «du -trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en -portvokter». Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en -annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener, -og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige -temaer. Det er enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt. Det er -vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre. Det -er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å -innse at han tok feil. Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere -at noen har bevist at han tok feil. Å skrive ned idéer, argumenter og -kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner -blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det -være noe ekstraordinært å rapportere. -

    +trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en portvokter.» +Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en annen måte. Etter +hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener, og forsvarer det +skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige temaer. Det er +enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt. Det er vanskeligere når +resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre. Det er selvfølgelig +et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å innse at han +tok feil. Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere at noen har +bevist at han tok feil. Å skrive ned idéer, argumenter og kritikk forbedrer +demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner blogger der det +skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det være noe +ekstraordinært å rapportere. +

    John Seely Brown er sjefsforsker ved Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er «menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape -… innovasjon». +… innovasjon.»

    Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt. Jeg er @@ -1745,15 +1766,15 @@ demokratiet. Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse teknologiene påvirker læring.

    -Brown tror vi lærer med å fikle. Da «mange av oss vokste opp», +Brown tror vi lærer med å fikle. Da «mange av oss vokste opp,» forklarer han, ble fiklingen gjort «på motorsykkelmotorer, -gressklippermotorer, biler, radioer og så videre». Men digitale +gressklippermotorer, biler, radioer og så videre.» Men digitale teknologier muliggjør en annen type fikling—med abstrakte idéer i sin konkrete form. Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et reklameinnslag fremstiller en politiker. Ved å bruke digital teknologi kan de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og se hvordan det blir gjort. Digitale teknologier setter igang en slags -*utklippsbok* eller «*friklippsbok*», som Brown kaller det. +*utklippsbok* eller «*friklippsbok*,» som Brown kaller det. Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.

    Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri @@ -1762,15 +1783,15 @@ kildekoden deles ut. Alle kan laste ned teknologien som f FS/OSS-program til å fungere. Og enhver som har lyst til å lære hvordan en bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.

    -Denne muligheten gir en «helt ny type læringsplattform», i +Denne muligheten gir en «helt ny type læringsplattform,» i følge Brown. «Så snart du begynner å gjøre dette, så … slipper du løs en *friklippsbok* til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre -den». Og hver innsats er et slags læretid. «Åpen kildekode -blir en stor lærlingsplatform.». +den.» Og hver innsats er et slags læretid. «Åpen kildekode +blir en stor lærlingsplatform..»

    I denne prosessen, «er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De -er kildekode». Unger «endres til å få evnen til å fikle med +er kildekode.» Unger «endres til å få evnen til å fikle med det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du gjør i garasjen din. Du fikler med en fellesskapsplatform. … Du fikler med andre folks greier. Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer @@ -1779,13 +1800,13 @@ du. Denne samme tingen skjer også med innhold. Og det skjer på samme samarbeidende måte når dette innholdet er del av verdensveven. Som Brown formulerer det, «verdensveven er det første medium som virkelig tar -hensyn til flere former for intelligens». Tidligere teknologier, +hensyn til flere former for intelligens.» Tidligere teknologier, slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst. Men nettet fremmer mye mer enn tekst. «Nettet … si du er musikalsk, at du er kunstnerisk, du er visuell, at du er interessert i film …da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.» -

    +

    Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den @@ -1803,50 +1824,50 @@ akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel 10) har utviklet et kraftig argument til fordel for «retten til å fikle» slik det gjøres i informatikk og til kunnskap -generelt.[47] Men bekymringen til Brown er +generelt.[47] Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av loven.

    «Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er -på vei», forklarer Brown. Vi må «forstå hvordan unger som -vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære». +på vei,» forklarer Brown. Vi må «forstå hvordan unger som +vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære.»

    -«Likevel», fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil +«Likevel,» fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil føre bevis for, «bygger vi et juridisk system som fullstendig undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk -system som stenger ned den delen av hjernen». -

    +system som stenger ned den delen av hjernen.» +

    Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne teknologien.

    -«Ikke måten å styre en kultur på», sa Brewster Kahle, som vi +«Ikke måten å styre en kultur på,» sa Brewster Kahle, som vi møtte i kapittel 9, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av nedstemthet. -



    [26] +



    [26] Reese V. Jenkins, Images and Enterprise (Baltimore: Johns Hopkins University Press, 1975), 112. -

    [27] - Brian Coe, The Birth of + Brian Coe, The Birth of Photography (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53. -

    [28] Jenkins, 177. -

    [29] Basert på et diagram i Jenkins, s. 178. -

    [30] Coe, 58. -

    [31] For illustrerende saker, se for eksempel, Pavesich @@ -1854,86 +1875,86 @@ mot N.E. Life Ins. Co., 50 S.E. 68 (Ga. 1905); Foster-Milburn Co. mot Chinn, 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); Corliss mot Walker, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894). -

    [32] -Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, «The Right to Privacy», -Harvard Law Review 4 (1890): 193. -

    [33] +Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, «The Right to Privacy,» +Harvard Law Review 4 (1890): 193. +

    [33] -Se Melville B. Nimmer, «The Right of Publicity», Law +Se Melville B. Nimmer, «The Right of Publicity,» Law and Contemporary Problems 19 (1954): 203; William L. Prosser, -«Privacy», California Law Review 48 +«Privacy,» California Law Review 48 (1960) 398–407; White mot Samsung Electronics America, Inc., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992), sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993). -

    [34] H. Edward Goldberg, «Essential Presentation Tools: Hardware and Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,» cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra link #7. -

    [35] Judith Van Evra, Television and Child Development (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); «Findings on -Family and TV Study», Denver Post, 25. mai +Family and TV Study,» Denver Post, 25. mai 1997, B6. -

    [36] Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002. - -

    [37] -Se Scott Steinberg, «Crichton Gets Medieval on PCs», E!online, +Se Scott Steinberg, «Crichton Gets Medieval on PCs,» E!online, 4. november 2000, tilgjengelig fra link #8; -«Timeline», 22. november 2000, tilgjengelig fra link #9. -

    [38] +«Timeline,» 22. november 2000, tilgjengelig fra link #9. +

    [38] -Intervju med Daley og Barish. -

    [39] +Intervju med Daley og Barish. +

    [39] ibid. -

    [40] Se for eksempel Alexis de Tocqueville, Democracy in America, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books, 2000), kap. 16. -

    [41] -Bruce Ackerman og James Fishkin, «Deliberation Day», +Bruce Ackerman og James Fishkin, «Deliberation Day,» Journal of Political Philosophy 10 (2) (2002): 129. -

    [42] Cass Sunstein, Republic.com (Princeton: Princeton University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192. -

    [43] Noah Shachtman, «With Incessant Postings, a Pundit Stirs the -Pot», New York Times, 16. januar 2003, G5. -

    [44] +Pot,» New York Times, 16. januar 2003, G5. +

    [44] Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003. -

    [45] John Schwartz, «Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of -Information Online», New York Times, 2 februar +Information Online,» New York Times, 2 februar 2003, A28; Staci D. Kramer, «Shuttle Disaster Coverage Mixed, but -Strong Overall», Online Journalism Review, 2. februar 2003, +Strong Overall,» Online Journalism Review, 2. februar 2003, tilgjengelig fra link #10. -

    [46] - Se Michael Falcone, «Does an Editor's + Se Michael Falcone, «Does an Editor's Pencil Ruin a Web Log?» New York Times, 29. september 2003, C4. («Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i @@ -1942,14 +1963,14 @@ publisere 12 dager senere p Olafson, en Houston Chronicle-reporter, sparken for å ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om noen av temaene og folkene som han dekket.») -

    [47] Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, «Technological Access Control Interferes with Noninfringing Scholarship,» Communications of the Association for Computer Machinery 43 (2000): 9. -

    Kapittel tre: Kataloger

    +

    Kapittel tre: Kataloger

    Høsten 2001, ble Jesse Jordan fra Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieretning ved RPI var @@ -1966,16 +1987,16 @@ for nettverksalderen.

    RPIs data-nettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen. -Det kobler også RPI til Internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på -RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet. Men nettverket er utformet for å -gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer -direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet. +Det kobler også RPI til Internett. Ikke alt som er tilgjengelig på +RPI-nettet er tilgjengelig på Internett. Men nettverket er utformet for å +gi alle studentene mulighet til å bruke Internett, i tillegg til mer direkte +tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.

    Søkemotorer er en indikator på hvor intimt et datanettverk oppleves å -være. Google brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig -forbedring av kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan -gjøre dette enda bedre. Idéen med «intranett»-søkemotorer, +være. Google brakte Internett mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring +av kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan gjøre +dette enda bedre. Idéen med «intranett»-søkemotorer, søkemotorer som kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte @@ -1989,7 +2010,7 @@ det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet. S Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene tilgjengelig inne i RPI-nettverket. -

    +

    Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil @@ -1999,13 +2020,13 @@ hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var p var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett. -

    +

    Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som fantes på brukernes datamaskiner. -

    +

    Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av @@ -2013,7 +2034,7 @@ notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine datamaskiner. -

    +

    Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt @@ -2026,7 +2047,7 @@ skyld, tjente han ingen penger p noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi var nøyaktig hva han var ment å gjøre. -

    +

    Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA, ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en @@ -2035,7 +2056,7 @@ Jesse forkynt s disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer forbauset.

    -«Det var absurd», fortalte han meg. «Jeg mener at jeg +«Det var absurd,» fortalte han meg. «Jeg mener at jeg ikke gjorde noe galt. … Jeg mener det ikke er noe galt med søkemotoren som jeg kjørte eller … hva jeg hadde gjort med den. Jeg mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret @@ -2046,17 +2067,17 @@ hadde bygd selv, for få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig, og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk å gjøre. -

    +

    Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og dermed «bevisst» hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med -«bevisste krenkelser», spesifiserer åndsverksloven noe som -advokater kaller «lovbestemte skader». Disse skadene tillater +«bevisste krenkelser,» spesifiserer åndsverksloven noe som +advokater kaller «lovbestemte skader.» Disse skadene tillater en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse. Etter som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser, krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar. -

    +

    Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige @@ -2065,14 +2086,14 @@ detaljer, var hovedpoenget n opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele saksøkerne nesten 100 milliarder dollar—seks ganger det totale overskuddet til filmindustrien i -2001.[48] -

    +2001.[48] +

    Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 dollar for å trekke saken. -

    +

    RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av @@ -2082,7 +2103,7 @@ meg, fortalte sjefsadvokaten p ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger») Og gjennom det hele insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste øre som Jesse hadde spart opp. -

    +

    Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe. Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det @@ -2095,16 +2116,16 @@ familie var konkurs.

    Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik. -

    +

    Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn 1 million dollar i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den -gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900 dollar.[49] Det er utallige virkemidler som RIAA kan benytte +gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900 dollar.[49] Det er utallige virkemidler som RIAA kan benytte for å påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra -en student for å drive en søkemotor?[50] -

    +en student for å drive en søkemotor?[50] +

    23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og slik, ble unggutten som hadde fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en @@ -2121,26 +2142,26 @@ konservativ, og det samme gj treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham. Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å korrigere rullebladet.» -



    [48] +



    [48] Tim Goral, «Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit -Alleges $97.8 Billion in Damages», Professional Media +Alleges $97.8 Billion in Damages,» Professional Media Group LCC 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443. -

    [49] Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001) (27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts, More Than One in a Blue Moon (2000). -

    [50] Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i «KaZaA and Punishment,» Wall Street Journal, 10. september 2003, A24. -

    Kapittel fire: «Pirater»

    +

    Kapittel fire: «Pirater»

    Hvis «piratvirksomhet» betyr å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis «hvis verdi, så rettighet» er tilfelle—da er historien @@ -2151,10 +2172,10 @@ konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne generasjonens borgerskap—inntil nå.

    4.1. Film

    -Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.[51] Skapere og regissører migrerte fra østkysten til +Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.[51] Skapere og regissører migrerte fra østkysten til California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison. -Disse kontrollene be utøvet gjennom et monopol-«kartell», The +Disse kontrollene be utøvet gjennom et monopol-«kartell,» The Motion Pictures Patents company, og var basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter—patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs med de krav @@ -2169,7 +2190,7 @@ forretningsvirksomhet uten var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget undergrunnsmarked. -

    +

    Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å @@ -2178,13 +2199,13 @@ har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto -kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[52] +kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[52]

    -Napsterne i de dager, de «uavhengige», var selskaper som Fox. +Napsterne i de dager, de «uavhengige,» var selskaper som Fox. Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet. «Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde -ofte.»[53] Dette fikk de uavhengige +ofte.»[53] Dette fikk de uavhengige til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest @@ -2201,16 +2222,16 @@ kreative rettigheter. Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer musikk. -

    +

    På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet), gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av musikken sin og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av musikken sin. Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil -Russels populære låt «Happy Mose», sa loven at jeg måtte betale +Russels populære låt «Happy Mose,» sa loven at jeg måtte betale for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for å ha rett til å fremføre det offentlig. -

    +

    Men hva hvis jeg ønsket å spille inn «Happy Mose» ved hjelp av Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg @@ -2226,39 +2247,39 @@ ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe. -

    +

    Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte -det, +det,

    Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller en opera. En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg -om [deres] rettigheter.[54] -

    +om [deres] rettigheter.[54] +

    Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide «snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske -komponister»,[55] og +komponister,»[55] og «*musikkpubliseringsindistrien*» var dermed «fullstendig -i denne piratens vold».[56] Som John +i denne piratens vold.»[56] Som John Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, «når de -tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».[57] -

    +tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.»[57] +

    Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det automatiske pianoet argumenterte med at «det er fullt mulig å vise at introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist noe han hadde før det ble introdusert.» I stedet økte maskinene -salget av noteark.[58] Uansett, +salget av noteark.[58] Uansett, argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var «å først vurdere -interessen til [folket], som de representerte, og som de skal -tjene.». «Alt snakk om tyveri», skrev -sjefsjuristen til American Graphophone Company, «er kun nonsens, for -det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, -unntatt det som er definert i loven.»[59] -

    +interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.» +«Alt snakk om tyveri,» skrev sjefsjuristen til +American Graphophone Company, «er kun nonsens, for det finnes ingen +eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det som er +definert i loven.»[59] +

    Loven løste snart denne kampen i favør av både komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at @@ -2272,8 +2293,8 @@ en komponist tillater spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et gebyr fastsatt av loven.

    -Amerikansk lov kaller dette vanligvis en «tvangslisens», men -jeg vil referere til dette som en «lovbestemt lisens». En +Amerikansk lov kaller dette vanligvis en «tvangslisens,» men +jeg vil referere til dette som en «lovbestemt lisens.» En lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket. Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte @@ -2283,21 +2304,21 @@ Dette er et unntak i kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse til det. Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og -åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker -med mindre du har tillatelse fra Grisham. -

    +åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk med +mindre du har tillatelse fra Grisham. +

    Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og dermed er effekten at loven subsidierer musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere. -The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har. +The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verk enn Grisham har. Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og folket. Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet. Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at -denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[60] -

    +denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[60] +

    Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee @@ -2314,15 +2335,15 @@ pekte p mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere -valg.[61] -

    +valg.[61] +

    Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.

    4.3. Radio

    Radio kom også fra piratvirksomhet.

    Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en -«offentlig fremføring» av komponistens verk.[62] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller +«offentlig fremføring» av komponistens verk.[62] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne fremføringen. @@ -2337,7 +2358,7 @@ Stones eller Lyle Lovett. Innspillingsartisten legger til verdi p komposisjonen fremført av radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler -komponisten av musikken for sitt verk. +komponisten av musikken for sitt verk.

    @@ -2360,13 +2381,13 @@ effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremf innspilling er ikke en «beskyttet» rettighet. Radiostasjonen får dermed røve verdien av Madonnas arbeid uten å betale henne noen ting. -

    +

    Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene de sier fra seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale. -

    4.4. Kabel-TV

    +

    4.4. Kabel-TV

    Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.

    @@ -2377,30 +2398,30 @@ TV-kringkastinger, nektet de Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble mulig for andre å gi bort. -

    +

    Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags «urettferdig og potensielt ødeleggende -konkurranse».[63] Det kan ha vært en +konkurranse.»[63] Det kan ha vært en «offentlig interesse» i å øke spredningen til kabel-TV, men som Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, «Dikterer offentlig -interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[64] Som en annen kringkaster formulerte det, +interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[64] Som en annen kringkaster formulerte det,

    Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt -for.[65] +for.[65]

    Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:

    Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som -ville passe.[66] -

    -Disse var «gratispassasjerer», sa presidenten Charlton Heston i +ville passe.[66] +

    +Disse var «gratispassasjerer,» sa presidenten Charlton Heston i Screen Actor's Guild, som «tok lønna fra -skuespillerne»[67] +skuespillerne»[67]

    Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister Edwin Zimmerman sa det, @@ -2409,13 +2430,13 @@ V opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør -ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.[68] +ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.[68]

    Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.

    Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt -kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de «røvet». Til +kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de «røvet.» Til slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer. Ja, kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale @@ -2423,78 +2444,78 @@ ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis ved å «røve» verdien skapt av kringkasternes innhold. -

    +

    Disse separate historiene synger en felles melodi. Hvis «piratvirksomhet» betyr å bruke verdien fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik -det stadig oftere beskrives i dag[69] +det stadig oftere beskrives i dag[69] —da er enhver industri påvirket av opphavsrett i dag er et produkt av og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet. Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver generasjon—inntil nå. -





    [51] - Jeg er takknemlig til Peter DiMauro + Jeg er takknemlig til Peter DiMauro for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 87–93, som forteller detaljer om Edisons «eventyr» med opphavsrett og patent. -

    [52] J. A. Aberdeen, Hollywood Renegades: The Society of Independent Motion Picture Producers (Cobblestone Entertainment, 2000) og utvidede tekster lagt ut på «The Edison Movie Monopoly: The Motion -Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws», tilgjengelig +Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws,» tilgjengelig fra link #11. For en diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker, «From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of Copyright» (september 2002), University of Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working -Paper No. 159. -

    [53] +Paper No. 159. +

    [53] -Marc Wanamaker, «The First Studios», The Silents +Marc Wanamaker, «The First Studios,» The Silents Majority, arkivert på link #12. -

    [54] Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59, 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota, formann), gjengitt i Legislative History of the 1909 Copyright Act, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South -Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). -

    [55] +Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). +

    [55] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association). -

    [56] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association). -

    [57] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra John Philip Sousa, komponist). -

    [58] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating Company of New York). -

    [59] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone Company Association). -

    [60] @@ -2504,13 +2525,13 @@ foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908) Legislative History of the 1909 Copyright Act, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). -

    [61] Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967). Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne -rapporten.

    [62] +rapporten.

    [62] Se 17 United States Code, seksjon 106 og 110. I begynnelsen skrev noen plateselskaper «Ikke lisensiert for @@ -2521,47 +2542,47 @@ rettighetene til radiostasjonen. Se RCA Manufacturing Co. mot Whiteman, 114 F. 2d 86 (2nd Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, «From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of -Copyright», University of Chicago Law Review -70 (2003): 281. -

    [63] +Copyright,» University of Chicago Law Review +70 (2003): 281. +

    [63] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde, -styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen. -

    [64] +styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen. +

    [64] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere). -

    [65] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters, Inc.). -

    [66] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United Artists Television Inc.). -

    [67] Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston, -president i Screen Actors Guild). -

    [68] +president i Screen Actors Guild). +

    [68] Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman, -fungerende assisterende justisministeren). -

    [69] +fungerende assisterende justisministeren). +

    [69] Se for eksempel National Music Publisher's Association, The Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free Information, tilgjengelig fra link #13. «Trusselen fra -piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse -eller kompensasjon—har vokst med Internettet.» +piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verk uten tillatelse +eller kompensasjon—har vokst med Internett.»

    Kapittel fem: «Piratvirksomhet»

    Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er @@ -2572,20 +2593,19 @@ det, og loven b

    Men på samme måte som med kopisenter-piratvirksomhet, så finnes det annen -måte «å ta» på som er mer direkte relatert til -Internettet. Denne måten å ta virker galt for mange, og det er galt mye av -tiden. Men før vi kaller det å ta på denne måten for -«piratvirksomhet», bør vi dog forstå dets natur litt mer. For -skaden som denne formen for å ta påfører er betydelig mer tvetydig enn -direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik -det ofte har gjort tidligere. - -

    5.1. Piratvirksomhet I

    +måte «å ta» på som er mer direkte relatert til Internett. Denne +måten å ta virker galt for mange, og det er galt mye av tiden. Men før vi +kaller det å ta på denne måten for «piratvirksomhet,» bør vi +dog forstå dets natur litt mer. For skaden som denne formen for å ta påfører +er betydelig mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn +til denne tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere. + +

    5.1. Piratvirksomhet I

    Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold, kopierer det og selger det—alt uten tillatelse fra opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6 -milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet [70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på +milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet [70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på verdensbasis på piratvirksomhet.

    @@ -2603,14 +2623,14 @@ skal behandle som galt det vi, for de f behandlet som riktig.

    Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt -lovverk å ta utenlandske verker. Det begrenset seg eksplisitt til -amerikanske verker. Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte -utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere ikke noen -regler. Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Lovene i -Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til -kopierings-selskapene bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt -er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt etter -internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving. +lovverk å ta utenlandske verk. Det begrenset seg eksplisitt til amerikanske +verk. Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte utenlandske +verk uten tillatelse fra de utenlandske forfattere ikke noen regler. +Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Lovene i Asia +beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til kopierings-selskapene +bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt er ikke bare moralsk +galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt etter internasjonal lovgiving, +men også juridisk galt etter lokal lovgiving.

    Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land @@ -2621,16 +2641,16 @@ ingen annen nasjon Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til -immaterielle rettighetslover.[71] Etter +immaterielle rettighetslover.[71] Etter mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse landene, er piratvirksomhet galt. -

    +

    Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave. Så ingen har egentlig noe -mindre penger enn de ellers ville hatt.[72] +mindre penger enn de ellers ville hatt.[72]

    Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for @@ -2643,7 +2663,7 @@ nettet? fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig fra fysikken til røving av det håndgripelige. -

    +

    Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en eiendomsrett av en veldig spesiell type, så er det en @@ -2659,7 +2679,7 @@ ikke gj det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva «eiendom» betyr. -

    +

    Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne «stjeler» Windows, så gjør det kineserne avhengig av @@ -2672,7 +2692,7 @@ piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten ville dermed Microsoft tape. -

    +

    Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største @@ -2680,7 +2700,7 @@ juridiske databasene. Begge selskapene markedsf studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy abonnementsavgift). -

    +

    Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I @@ -2733,23 +2753,23 @@ kunstnerne mens vi gj Nøkkelen til «piratvirksomheten» som loven tar sikte på å skvise er den bruken som «robber forfatteren for -profitten».[73] Dette betyr vi må +profitten.»[73] Dette betyr vi må avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre forfatteren sin profitt.

    - Peer-to-peer-deling ble + Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i -nyskapningen på Internettet (og, kan det argumenteres for, utenfor -Internettet) hadde Shawn Fanning og -hans ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet -uavhengig av hverandre. +nyskapningen på Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor +Internett) hadde Shawn Fanning og hans +ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig +av hverandre.

    - Resultatet var en + Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var det nesten 80 -millioner registrerte brukere av systemet. Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp +millioner registrerte brukere av systemet. Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon: @@ -2757,14 +2777,14 @@ Hver av dem gj ubegrenset antall andre brukere. Med et p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner— eller dine 20 000 beste venner. -

    +

    I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet fildelings-teknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002 estimerte at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent -av amerikanerne over 12.[74] En +av amerikanerne over 12.[74] En spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i The New York Times estimerte at 43 millioner innbyggere brukte -fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.[75] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva +fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.[75] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir «tatt» på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de @@ -2781,7 +2801,7 @@ fildeling muliggj Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i fire typer. -

    1. +

      1. Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold. @@ -2831,7 +2851,7 @@ Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?

        La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv -er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.[76] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler. +er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.[76] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler. Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt @@ -2849,19 +2869,19 @@ vanskeligere for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til kassettopptak er et godt eksempel. Som det ble formulert i en studie av Cap Gemini Ernst & Young: «I stedet for å utforske denne nye -populære teknologien, sloss selskapene imot den.»[77] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på +populære teknologien, sloss selskapene imot den.»[77] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret. -

        +

        Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et -rekordoppsving. «Til slutt», konkluderte Cap Gemini, «var +rekordoppsving. «Til slutt,» konkluderte Cap Gemini, «var ikke krisen … forårsaket av de som tok opp på kassett—som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp]—men hadde i stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store -selskapene.»[78] -

        +selskapene.»[78] +

        Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag. For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det @@ -2886,7 +2906,7 @@ CD-er at det ikke er langt unna sannheten.

        I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7 -prosent.[79] Dette bekrefter en trend fra +prosent.[79] Dette bekrefter en trend fra de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20 @@ -2894,11 +2914,11 @@ prosent siden 1999 n tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha bidratt til noe av tapet. «Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til 14,19 -dollar.»[80] Konkurranse fra andre +dollar.»[80] Konkurranse fra andre typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i BusinessWeek kommenterer, «Lydsporet for filmen High Fidelity har en listepris på 19,98 dollar. Du -kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.»[81] +kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.»[81]

        @@ -2921,8 +2941,8 @@ forfatteren for profitten prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å «laste -ned en sang og å stjele en CD». -

        +ned en sang og å stjele en CD.» +

        Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta at de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene? @@ -2930,15 +2950,15 @@ plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene? En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner -av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.[82] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet +av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.[82] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk mening for selskapet å gjøre det tilgjengelig. -

        -I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et +

        +I den virkelige verden—lenge før Internett—hadde markedet et enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er -tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.[83] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger +tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.[83] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de kjøper og selger dette innholdet, selv om innholdet fortsatt er vernet av åndsverksloven, så får ikke opphavsrettseieren et @@ -2946,7 +2966,7 @@ vernet av tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale opphavsrettseierene for innholdet de selger. -

        +

        Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi personen som gjør innhold tilgjengelig ikke tjener penger på å gjøre @@ -2956,15 +2976,15 @@ nettet n Songs» med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min deling. Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt -tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende -deling, uten å konkurrere med markedet. +tilgjengelig. Internett gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende deling, +uten å konkurrere med markedet.

        Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne vært bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere. Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt? -

        +

        Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling mulig—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt @@ -2979,7 +2999,7 @@ eller ikke. Hvis de likte den, s den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!) -

        +

        Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger @@ -2987,10 +3007,10 @@ muligheten for type-D-deling, s type-A-innhold.

        Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier, -«Dette er hvor mye vi har tapt», så må vi også spørre oss +«Dette er hvor mye vi har tapt,» så må vi også spørre oss «hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?» -

        +

        For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette kapittelet, er mye av «piratvirksomheten» som fildeling gjør mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i @@ -3013,7 +3033,7 @@ Napster-saken selv. Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få -opphavsrettsbruddene «ned til null».[84] +opphavsrettsbruddene «ned til null.»[84]

        Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke @@ -3033,7 +3053,7 @@ m møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre. -

        +

        Dermed, slik vi har sett, når «mekanisk reproduksjon» truet interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til @@ -3049,7 +3069,7 @@ kabel-TV-kringkasterne m kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen. -

        +

        @@ -3067,18 +3087,18 @@ kringkasternes innhold uten subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre kompensasjon uten å gi fortiden (kringkasterne) kontroll over fremtiden (kabel-TV). -

        +

        Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet, påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre opphavsrettsbrudd. På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en -«opptaks-knapp», kunne enheten bli brukt til å ta opp +«opptaks-knapp,» kunne enheten bli brukt til å ta opp opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene. -

        +

        Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha @@ -3092,30 +3112,30 @@ tillot kopiering. Og i m utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem ansvarlig for arkitekturen de valgte. -

        +

        MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige forkjemper. Valenti kalte videospillerne for «*bendelormer*/*båndorm*» (engelsk: tapeworm). Han advarte om at «når det er 20, 30, 40 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner av *bendelormer* som spiser i vei i hjertet og essensen til den mest verdifulle eiendelen som -opphavsrettseieren har, hans opphavsrett».[85] «En må ikke være opplært i sofistikert -markedsføring eller kreativ vurdering», fortalte han kongressen, +opphavsrettseieren har, hans opphavsrett.»[85] «En må ikke være opplært i sofistikert +markedsføring eller kreativ vurdering,» fortalte han kongressen, «for å forstå ødeleggelsen av etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er ganske enkelt et spørsmål om -grunnleggende økonomi og enkel sunn fornuft.»[86] Og ganske riktig, slik spørreundersøkelser senere +grunnleggende økonomi og enkel sunn fornuft.»[86] Og ganske riktig, slik spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne hadde filmbiblioteker som -inneholdt ti filmer eller mer.[87] — -en bruk som retten senere ville avgjøre ikke var «rimelig». +inneholdt ti filmer eller mer.[87] — +en bruk som retten senere ville avgjøre ikke var «rimelig.» Ved å «*tillate videospillereierne å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å lage en mekanisme for å -kompensere opphavsrettseierne*», forklarte Valenti, så ville +kompensere opphavsrettseierne*,» forklarte Valenti, så ville kongressen «ta fra eierne selve essensen i sin eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke verkene deres, det vil si, hvem som kan kopiere dem og dermed nyte godt at deres -reproduksjon».[88] -

        +reproduksjon.»[88] +

        Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon—det den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, referer @@ -3125,7 +3145,7 @@ maskiner. I f teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som «Boston-kveleren for amerikansk filmindustri» (verre enn dette, det var en japansk Boston-kveler for amerikansk -filmindustri)— en ulovlig teknologi.[89] +filmindustri)— en ulovlig teknologi.[89]

        Men høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets. Og i sin @@ -3137,16 +3157,16 @@ kongressen n opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert -av slik ny teknologi.[90] -

      +av slik ny teknologi.[90] +

    Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk -film fikk nok, på tross av at det her ble «tatt». Hvis vi +film fikk nok, på tross av at det her ble «tatt.» Hvis vi samler disse saken, trer et mønster frem: -

    TilfelleHvems verdi ble «røvet»Responsen til domstoleneResponsen til Kongressen
    InnspillingerKomponisterIngen beskyttelseLovbestemt lisens
    RadioPlateartisterN/AIngenting
    Kabel-TVKringkastereIngen beskyttelseLovbestemt lisens
    Video-spiller / -opptakerFilmskapereIngen beskyttelseIngenting

    +

    TilfelleHvems verdi ble «røvet»Responsen til domstoleneResponsen til Kongressen
    InnspillingerKomponisterIngen beskyttelseLovbestemt lisens
    RadioPlateartisterN/AIngenting
    Kabel-TVKringkastereIngen beskyttelseLovbestemt lisens
    Video-spiller / -opptakerFilmskapereIngen beskyttelseIngenting

    I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan -innhold ble distribuert.[91] I hvert +innhold ble distribuert.[91] I hvert tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble «gratispassasjer» på noen andres verk.

    @@ -3156,12 +3176,12 @@ kongressen alle gratispassasjerer. I ingen«piratvirksomhet». I hvert tilfelle valgte kongressen å ta -hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos «piratene». +«piratvirksomhet.» I hvert tilfelle valgte kongressen å ta +hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos «piratene.» I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte interessene på spill. -

    +

    Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om @@ -3171,20 +3191,20 @@ det virkelig riktig at millioner dollar i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang? -

    +

    Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart nei. I vår tradisjon, slik høyesterett uttalte, har opphavsretten «aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig -bruk av hans verk».[92] I stedet har +bruk av hans verk.»[92] I stedet har de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært gjort etter at teknologien har modnet, eller landet på en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.

    -Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på Internettet endrer seg -raskt. Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst) -endrer seg veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for +Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på Internett endrer seg raskt. +Måten folk kobler seg til Internett (trådbasert eller trådløst) endrer seg +veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for «stjeling» fra kunstnere. Men loven bør heller ikke bli et verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer korrekt, distributører) får betalt. Som jeg beskriver i litt detalj i det @@ -3201,14 +3221,14 @@ Dette er spesielt riktig n måte å distribuere på. Og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive. -Likevel kan disse «potensielle fordelene for folket», som John +Likevel kan disse «potensielle fordelene for folket,» som John Schwartz skriver i The New York Times, «bli -forsinket av p2p-kampen».[93] +forsinket av p2p-kampen.»[93]

    Men når noen begynner å snakke om -«balanse», kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument. -«All denne varme luften om balanse og incentiver», sier de, -«går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold», +«balanse,» kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument. +«All denne varme luften om balanse og incentiver,» sier de, +«går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold,» insisterer krigerne, «er vår eiendom. Hvorfor burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre eiendomsretter? Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har @@ -3219,15 +3239,15 @@ arresterer han? «Det er vår eiendom,» insisterer krigerne. «og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er beskyttet.» -





    [70] Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003, juli 2003, tilgjengelig fra link #14. Se også Ben Hunt, «Companies Warned on Music Piracy -Risk», Financial Times, 14. februar 2003, 11. -

    [71] +Risk,» Financial Times, 14. februar 2003, 11. +

    [71] Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003), @@ -3243,8 +3263,8 @@ ikke-kommersielle form tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser. Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor -TRIPS-rammeverket. -

    [72] +TRIPS-rammeverket. +

    [72] For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan Liebowitz, Rethinking the Network Economy (New York: @@ -3253,48 +3273,48 @@ av piratvirksomhet p verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.» Ibid., -149. -

    [73] +149. +

    [73] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777). -

    [74] Se Ipsos-Insight, TEMPO: Keeping Pace with Online Music Distribution (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av -amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30 +amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner. -

    [75] Amy Harmon, «Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,» New York Times, 6. juni 2003, A1. -

    [76] Se Liebowitz, Rethinking the Network Economy, -148–49. -

    [77] +148–49. +

    [77] - Se Cap Gemini Ernst & Young, + Se Cap Gemini Ernst & Young, Technology Evolution and the Music Industry's Business Model Crisis (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og -uttrykket «Home taping is killing music». På det tidspunktet +uttrykket «Home taping is killing music.» På det tidspunktet som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel. I 1988 hadde 40 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat. U.S. Congress, Office of Technology Assessment, Copyright and Home Copying: Technology Challenges the Law, OTA-CIT-422 (Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989), -145–56.

    [78] +145–56.

    [78] U.S. Congress, Copyright and Home Copying, 4. -

    [79] Se Foreningen for musikkindustri i USA, 2002 Yearend @@ -3310,14 +3330,14 @@ milliarder dollar siste utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en 39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.» -

    [80] -Jane Black, «Big Music's Broken Record», BusinessWeek online, -13. februar 2003, tilgjengelig fra link #17. -

    [80] +Jane Black, «Big Music's Broken Record,» BusinessWeek online, +13. februar 2003, tilgjengelig fra link #17. +

    [81] ibid. -

    [82] Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store @@ -3326,18 +3346,18 @@ Copyright Law—Coming Soon to a Digital Device Near You: H the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001) (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra link #18. -

    [83] - Mens det ikke finnes noen gode + Mens det ikke finnes noen gode estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter Press, The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book Market (2002), tilgjengelig fra link #19. Brukte plater utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002. Se National Association of -Recording Merchandisers, «2002 Annual Survey Results», +Recording Merchandisers, «2002 Annual Survey Results,» tilgjengelig fra link #20. -

    [84] Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35 @@ -3346,38 +3366,38 @@ tilgjengelig fra All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's Napster (New York: Crown Business, 2003), 269–82. -

    [85] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association of America, Inc.). -

    [86] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475. -

    [87] Universal City Studios, Inc. mot Sony Corp. of America, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979). -

    [88] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra Jack Valenti). -

    [89] Universal City Studios, Inc. mot Sony Corp. of America, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981). -

    [90] Sony Corp. of America mot Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, 431 (1984). -

    [91] Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT) @@ -3390,13 +3410,13 @@ U.S.C. for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig Future, 71. Se også Picker, «From Edison to the Broadcast Flag,» University of Chicago Law -Review 70 (2003): 293–96. -

    [92] +Review 70 (2003): 293–96. +

    [92] Sony Corp. of America mot Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, (1984). -

    [93] John Schwartz, «New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software @@ -3421,7 +3441,7 @@ hagebordet, og etter at jeg har tatt det har ikke du det. Men hva tar jeg når jeg tar den gode idéen som du hadde om å plassere hagebordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears, kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da? -

    +

    Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset @@ -3432,8 +3452,8 @@ kvinne. Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant n kopierer hvordan noen andre kler seg), «Den som mottar en idé fra meg, får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys fra min veike får lys uten å forlate meg i -mørket».[94] -

    +mørket.»[94] +

    Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil diskutere her. Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk @@ -3443,7 +3463,7 @@ Men hvordan lovverket gj form—detaljene, med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik «eiendomen» i -sin rette sammenheng.[95] +sin rette sammenheng.[95]

    Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere @@ -3454,13 +3474,13 @@ praksis. Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå. -



    [94] +



    [94] Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i The Writings of Thomas Jefferson, vol. 6 (Andrew A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34. -

    [95] Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle @@ -3471,7 +3491,7 @@ immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er materielt. Se Adam Mossoff, «What Is Property? Putting the Pieces Back Together,» Arizona Law Review 45 (2003): 373, 429 n. 241. -

    Kapittel seks: Grunnleggerne

    +

    Kapittel seks: Grunnleggerne

    William Shakespeare skrev Romeo og Julie i 1595. Skuespillet ble først utgitt i 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han @@ -3481,39 +3501,39 @@ fortsatt kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av Henry V: «Jeg likte det, men Shakespeare er så full av klisjeer.» -

    +

    I 1774, nesten 180 år etter at Romeo og Julie ble skrevet, mente mange at «opphavsretten» kun tilhørte én eneste -utgiver i London, John Tonson. [96] Tonson +utgiver i London, John Tonson. [96] Tonson var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt «the -Conger»[97], som kontrollerte +Conger»[97], som kontrollerte boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde en evigvarende enerett over «kopier» av bøker de hadde fått av forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet. -

    +

    Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som «Statute of Anne» og sa at alle publiserte verk skulle være beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha -en ekstraperiode på 22 tilleggsår.[98] På +en ekstraperiode på 22 tilleggsår.[98] På grunn av denne loven, så skulle Romeo og Julie ha falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over verket i 1774? -

    +

    Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da -engelskmennene vedtok «Statute of Anne», var det ingen annen +engelskmennene vedtok «Statute of Anne,» var det ingen annen lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker. -

    +

    At det ikke fantes noen positiv lov, betydde ikke at det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater) @@ -3524,15 +3544,15 @@ vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett uavhengig av eventuell positiv lov. -

    +

    -Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller «bokselgere», +Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller «bokselgere,» som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere, Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til «The -Conger», som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov +Conger,» som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i -«Statute of Anne». +«Statute of Anne.»

    «Statute of Anne» ga forfatteren eller «eieren» av en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til @@ -3540,11 +3560,11 @@ bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne hadde tenkt. -

    +

    Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden, men hvorfor ville de begrense retten i det hele tatt? -

    +

    Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt krav. Ta Romeo og Julie som et eksempel: Skuespillet ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til @@ -3555,11 +3575,11 @@ skuespill. S Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke begrunnelser finnes for å tillate at noen «stjeler» Shakespeares verk? -

    +

    Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av opphavsrett som fantes på tidspunktet da «Statute of Anne» ble vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne. -

    +

    Først om opphavsretten / kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke begrepet «kopirett» i stadig videre forstand. Men i @@ -3572,7 +3592,7 @@ generelt hvordan et verk kunne brukes. Id retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å fremføre, og så videre. -

    +

    Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende, betydde det i følge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den @@ -3580,9 +3600,9 @@ ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt lov til å lage filmer. «Kopi-retten» var bare en eksklusiv rett til å trykke—ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer. -

    +

    Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt -en lang og stygg erfaring med «eksklusive rettigheter», +en lang og stygg erfaring med «eksklusive rettigheter,» spesielt «enerett» gitt av kongen. Engelskmennene hadde utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik @@ -3592,14 +3612,14 @@ makten hos kongen. I 1656 ble for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.

    -Dermed ble «kopi-retten», når den sees på som en +Dermed ble «kopi-retten,» når den sees på som en monopolrettighet, en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden om at «det er min eiendom, og jeg skal ha den for alltid,» prøv hvor overbevisende det er når men sier «det er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.») Staten ville beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem. -

    +

    Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets @@ -3609,8 +3629,8 @@ de solgte Englands frihet mot monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem som «gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten»; de var «menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er -nødvendig.»[99] -

    +nødvendig.»[99] +

    Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap, var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. Idéen om at @@ -3629,7 +3649,7 @@ utgivere, og dermed oppbyggingen og spredning av kultur.

    Når 1731 (1710 + 21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av mer konkurranse, og som enhver konkurrent, likte de det ikke. Først -ignorerte bokhandlere ganske enkelt «Statute of Anne», og +ignorerte bokhandlere ganske enkelt «Statute of Anne,» og fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i 1735 og 1737 prøvde de å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid. @@ -3642,69 +3662,69 @@ utvidelser om igjen og om igjen, s lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt, et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke -bokhandlernes personlige rikdom.[100] -

    +bokhandlernes personlige rikdom.[100] +

    Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til domstolene i en serie med saker. Deres argument var enkelt og direkte: «Statute of Anne» ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen persons kreative eiendom og bruke den uten hans -tillatelse. «Statute of Anne», hevdet bokhandlere, endret ikke +tillatelse. «Statute of Anne,» hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor betydde ikke det at beskyttelsen gitt av «Statute of Anne» utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om «Statute of Anne» sa at de var falt i det fri. Dette, mente de, var den eneste måten å beskytte forfatterne. -

    +

    Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor Raymond Pattetson formulerte det, «var utgiverne … like -bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»[101] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om +bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»[101] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten forfatterens verk ga. -

    +

    Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne -kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.[102] -

    -Donaldson var en fremmed for Londons «the Conger». Han startet +kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.[102] +

    +Donaldson var en fremmed for Londons «the Conger.» Han startet sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge «Statute of -Anne».[103] Donaldsons forlag vokste +Anne.»[103] Donaldsons forlag vokste og ble «et sentrum for litterære skotter.» «Blant dem,» skriver professor Mark Rose, var «den unge James Boswell som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av -skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»[104] +skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»[104]

    Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av «de mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær -eiendom.» [105] Bøkene hans var +eiendom.» [105] Bøkene hans var mellom 30% og 50% billigere enn «the Conger»s, og han baserte sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være «Statute of -Anne», var falt i det fri. -

    +Anne,» var falt i det fri. +

    Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot «pirater» som Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren i kampen mellom Millar og Taylor. -

    +

    Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James -Thomsons dikt «The Seasons». Millar hadde da full beskyttelse -gjennom «Statute of Anne», men etter at denne beskyttelsen var +Thomsons dikt «The Seasons.» Millar hadde da full beskyttelse +gjennom «Statute of Anne,» men etter at denne beskyttelsen var utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva -«Statute of Anne» sa.[106] +«Statute of Anne» sa.[106]

    Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse «Statute of Anne» gav bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne -mot «pirater». Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet +mot «pirater.» Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem. -

    +

    Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne @@ -3715,35 +3735,35 @@ gjennom perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under kongen, inn i en fri og åpen kultur. -

    +

    Kampen for å forsvare «Statute of Anne»s begrensninger sluttet uansett ikke der, for nå kommer Donaldson. -

    -Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over +

    +Millar døde kort tid etter sin seier. *Boet* hans solgte rettighetene over Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas -Beckett.[107] Da ga Donaldson ut en +Beckett.[107] Da ga Donaldson ut en uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i Millar-saken, fikk Beckett en forføyning mot Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere. -

    +

    På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken Donaldson mot Beckett enorm oppmerksomhet over hele Storbritannia. Donaldsons advokater mente at uavhengig av hvilke rettigheter som eksisterte i henhold til sedvaneretten, -så var disse fortrengt av «Statute of Anne». Etter at +så var disse fortrengt av «Statute of Anne.» Etter at «Statute of Anne» var blitt vedtatt, skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor, argumenterte de, ville verk som hadde vært beskyttet ikke lenger være beskyttet når vernetiden spesifisert i «Statute of Anne» utløp. -

    +

    Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for -huset, og ble først stemt over av «jusslorder», medlemmer av en +huset, og ble først stemt over av «jusslorder,» medlemmer av en spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår Høyesterett. Deretter, etter at «jusslordene» hadde stemt, stemte resten av Overhuset. -

    +

    Rapportene om jusslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om @@ -3751,8 +3771,8 @@ hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet p 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man hadde tolket sedvaneretten, var nå opphavsretten begrenset til en periode, og etter denne ville verket falle i det fri. -

    -«Å falle i det fri». Før rettssaken +

    +«Å falle i det fri.» Før rettssaken Donaldson mot Beckett var det ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble @@ -3760,7 +3780,7 @@ allemannseiet f lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var frie. -

    +

    Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som @@ -3768,8 +3788,8 @@ piratutgiverne hadde holdt til, ble avgj noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.» «Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og -*illuminations*.»[108] -

    +*illuminations*.»[108] +

    I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i motsatt retning. Morning Chronicle skrev:

    @@ -3778,8 +3798,8 @@ er blitt redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte, og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø -familien, sitter nå uten en shilling til sine.[109] -

    +familien, sitter nå uten en shilling til sine.[109] +

    «Ruinert» er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å @@ -3799,39 +3819,39 @@ og beundret. Valg i en konkurrerende sammenheng< der hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tross av flertallets ønsker. -

    +

    Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet. -



    [96] +



    [96] - Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets + Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke«ferdige versjoner» av klassiske verk. I tillegg til Romeo og Julie, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: «Jacob Tonson, -Bookseller», American Scholar 61:3 (1992): +Bookseller,» American Scholar 61:3 (1992): 424-­31. -

    [97] Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968), 151–52. -

    [98] - Som Siva Vaidhyanathan så pent + Som Siva Vaidhyanathan så pent argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en -«åndsverkslov». Se Vaidhyanathan, Copyrights and +«åndsverkslov.» Se Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 40. -

    [99] Philip Wittenberg, The Protection and Marketing of Literary Property (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31. -

    [100] A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the @@ -3841,44 +3861,44 @@ Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618). -

    [101] - Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair -Use», Vanderbilt Law Review 40 (1987): 28. For + Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair +Use,» Vanderbilt Law Review 40 (1987): 28. For en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48. -

    [102] For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, Authorship and Copyright (London: Routledge, 1992), 62–69. -

    [103] Mark Rose, Authors and Owners (Cambridge: Harvard -University Press, 1993), 92. -

    [104] +University Press, 1993), 92. +

    [104] Ibid., 93. -

    [105] - Lyman Ray Patterson, + Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective, 167 (der Borwell blir sitert). -

    [106] Howard B. Abrams, «The Historic Foundation of American Copyright Law: -Exploding the Myth of Common Law Copyright», Wayne Law +Exploding the Myth of Common Law Copyright,» Wayne Law Review 29 (1983): 1152. -

    [107] Ibid., 1156. -

    [108] Rose, 97. -

    [109] ibid. @@ -3891,7 +3911,7 @@ m

    Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika. -

    +

    I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder @@ -3904,7 +3924,7 @@ hj forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet spilte Wagner, gikk The Simpsons. Slik Else så det, så hjalp dette tegnefilm-innslaget *med å fange det spesielle med scenen*. -

    +

    Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene med The Simpson. For disse få sekundene var selvsagt @@ -3924,30 +3944,30 @@ v Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox. -

    +

    Deretter, fortalte Else: «skjedde to ting. Først oppdaget vi … at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.» Som det andre krevde Fox «ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt sekundene med … fullstendig tilfeldig Simpson som var i et hjørne i ett opptak.» -

    +

    Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at «det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på dette.» Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet. -

    +

    «Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran -meg», sa han. «Ja, du har riktige opplysninger», sa +meg,» sa han. «Ja, du har riktige opplysninger,» sa hun. Det ville koste 10 000 dollar å bruke dette lille klippet av The Simpson, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med å si «Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.» En av Herreras assistenter fortalte Else at «De bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.» -

    +

    Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett. Så like før dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på @@ -3966,38 +3986,38 @@ ta for hvilken som helst bruk (der loven krever tillatelse fra eier). «Offentlig fremvisning» av The Simpson er for eksempel en form for bruk der loven gir eieren kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og selger billetter til -«Mine Simpson-favoritter», så må du ha +«Mine Simpson-favoritter,» så må du ha tillatelse fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser det) kreve så mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000 dollar. Det er hans rett ifølge loven.

    Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres -første tanke «rimelig bruk».[110] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en +første tanke «rimelig bruk.»[110] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en Simpsons-episode er et klart eksempel på rimelig bruk av The Simpsons— og rimelig bruk krever ingen tillatelse fra noen. -

    +

    Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på «rimelig -bruk». Og han svarte: +bruk.» Og han svarte:

    Simpsons-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var -«åpenbart rimelig bruk», men jeg kunne ikke stole på konseptet +«åpenbart rimelig bruk,» men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen konkret måte. Og dette er grunnen: -

    1. +

      1. Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en -«Forsikring mot feil og utelatelser». Den krever en detaljert +«Forsikring mot feil og utelatelser.» Den krever en detaljert «*visual cue sheet*» med alle kilder og lisensierings-status på -alle scener i filmen. De har et smalt syn på «rimelig bruk», og +alle scener i filmen. De har et smalt syn på «rimelig bruk,» og å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen. -

      2. +

      3. Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste @@ -4015,16 +4035,16 @@ for Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School … som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville -«*depose and litigate you to within an inch of your life*», +«*depose and litigate you to within an inch of your life*,» uavhengig av riktigheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem. -

      4. +

      5. Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger. -

    +

    I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer «rimelig bruk» helt annerledes. Men de uklare linjene @@ -4036,15 +4056,15 @@ Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver bruk, omformende eller ikke. -



    [110] +



    [110] Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er «rimelig -bruk», og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard +bruk,» og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard A. Posner og William F. Patry, «Fair Use and Statutory Reform in the Wake of Eldred » (utkast arkivert hos forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003. -

    Kapittel åtte: Omformerne

    +

    Kapittel åtte: Omformerne

    I 1993 arbeidet Alex Alben som jurist hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å @@ -4056,7 +4076,7 @@ voksende markedet for CD-ROM-teknologi—ikke for men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise tilbakeblikk på verkene til en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var -Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra +Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verk, sammen med klipp fra filmene hans og intervjuer med personer som hadde vært viktige i hans karriere.

    @@ -4076,7 +4096,7 @@ tillatelse for det materialet. Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle filmer. «Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer» fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. «Ingen hadde -noensinne gjort dette før», forklarte Alben. «Ingen hadde prøvd +noensinne gjort dette før,» forklarte Alben. «Ingen hadde prøvd å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers karriere.»

    @@ -4086,7 +4106,7 @@ Alben tok id Alben svarte, «Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse filmklippene.» Slade svarte «Flott! Gjør -det.»[111] +det.»[111]

    Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på @@ -4111,7 +4131,7 @@ tiden p å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en gjeng og begynte å ringe rundt. -

    +

    Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre «Hei, kan @@ -4132,7 +4152,7 @@ Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i været og sagt «Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.» Men vi gjorde det! Vi tok delene fra hverandre og sa «okei, det er så -mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere», så +mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere,» så gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.

    @@ -4140,12 +4160,12 @@ gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene. Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte veldig bra. -

    +

    Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt, men som Peter Drucker så berømmelig har sagt «Det er ikke noe som er så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele -tatt.»[112] Var det noe fornuft i at +tatt.»[112] Var det noe fornuft i at det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.

    For, som han innrømmet, «veldig få … har tid og ressurser, og @@ -4182,7 +4202,7 @@ hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg s mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun kan si «Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye -det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger», +det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger,» vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.

    Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de @@ -4190,7 +4210,7 @@ rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år, hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter? -

    +

    Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på oss hatten til en republikaner og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer disse rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å krenke @@ -4201,7 +4221,7 @@ rettighetene gav sikkert mening en gang, men n seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre «Gir det mening nå?» -

    +

    Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i @@ -4214,7 +4234,7 @@ Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien 60 Minutes. Utførelsen var perfekt, ned til seksti minutter stoppeklokken. Dommerne elsket hvert minutt av den. -

    +

    Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer, kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over @@ -4222,7 +4242,7 @@ forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over tale med et spørsmål: «Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp brutt i dette rommet?»

    - Og selvsagt + Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om @@ -4236,10 +4256,10 @@ gj

    Vi lever i en «klipp og lim»-kultur som er muliggjort av dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken særskildt frihet -Internettets «klipp og lim»-arkitektur gir—på et sekund -kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i -presentasjonen din. -

    +Internetts «klipp og lim»-arkitektur gir—på et sekund kan +du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i presentasjonen +din. +

    Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde @@ -4258,7 +4278,7 @@ publisert fordi det ikke er i tr For noen antyder disse historiene en løsning: La oss endre blandingen av rettigheter slik at folk står fritt til å bygge på kulturen vår. Står fritt til å legge til eller blande slik de synes passer. Vi kunne innføre dette -uten at det ble fritt som i «fri bar». I stedet kunne systemet +uten at det ble fritt som i «fri bar.» I stedet kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som f.eks. «kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk @@ -4278,12 +4298,12 @@ baktanker kan noen ha for motarbeide det? kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle DreamWorks og Myers arbeide for å skape en «unik -filmskaperavtale». Og under denne avtalen ville DreamWorks «få +filmskaperavtale.» Og under denne avtalen ville DreamWorks «få rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye *storylines* og - med hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.»

    -Dette ble kalt «filmsampling», og som Myers forklarte var +Dette ble kalt «filmsampling,» og som Myers forklarte var «filmsampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på film.» @@ -4300,47 +4320,47 @@ filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvf privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.

    Dette privilegiet er begrenset til de få to grunner: Første grunn er en -fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i «rimelig -bruk». Mye av denne «samplingen» vil nok betraktes som -«rimelig bruk», men ingen våger å stole på et så vagt -prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få: -Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er -astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for «rimelig -bruk»: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine «rimelig -bruk»-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og -ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig -bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å -betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få. -



    [111] +fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i «rimelig bruk.» +Mye av denne «samplingen» vil nok betraktes som «rimelig +bruk,» men ingen våger å stole på et så vagt prinsipp. Det leder oss +til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få: Kostnadene ved å krenke +opphavsretten ved kreativt gjenbruk er astronomiske. Disse kostnadene +speiler kostnaden for «rimelig bruk»: Enten betaler du en +jurist til å forsvare dine «rimelig bruk»-rettigheter, eller så +betaler du en jurist for å oppspore og ordne med rettighetene du trenger, +slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den +kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister—igjen, et +privilegium forbeholdt de få. +



    [111] Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster også «ripp, miks, brenn»-kreativiteten slik dette kapittelet -demonstrerer. -

    [112] +demonstrerer. +

    [112] U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management, Seven Steps to Performance-Based Services Acquisition, tilgjengelig fra link #22. -

    Kapittel ni: Samlere

    +

    Kapittel ni: Samlere

    I april 1996 hadde millioner av «bot-er» dataprogramkode utformet for å «kravle» -eller automatisk søke på Internettet og kopiere innhold—gått i gang på +eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold—gått i gang på nettet. Side for side kopierte disse botene Internett-basert informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos Presidio. -Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt. Igjen og -igjen, en gang hver andre måneder, tok disse snuttene med kode kopier av -Internettet og lagret dem. -

    +Da botene var ferdig med hele Internett startet de på nytt. Igjen og igjen, +en gang hver andre måneder, tok disse snuttene med kode kopier av Internett +og lagret dem. +

    I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en liten kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved navn «Way Back machine» kan du skrive inn en nettside og se alle dens kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.

    -Dette er en egenskap ved Internettet som Orwell ville satt pris på. I den +Dette er en egenskap ved Internett som Orwell ville satt pris på. I den dystre verden beskrevet i 1984 ble gamle aviser kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden, godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger. @@ -4351,18 +4371,18 @@ Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble trykket den datoen som sto ført opp på papiret.

    -Det er det samme med Internettet. Hvis du besøker en nettside i dag så har -du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du +Det er det samme med Internett. Hvis du besøker en nettside i dag så har du +ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt -vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig +vær helt annerledes. Internett er Orwells bibliotek—kontinuerlig oppdatert, uten en pålitelig hukommelse. -

    +

    I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se -hvordan Internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og -kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det -andre kanskje fortrekker at du glemmer.[113] -

    +hvordan Internett var. Du har mulighet til å se det du husker. Og kanskje +viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det andre +kanskje fortrekker at du glemmer.[113] +

    Vi tar det for gitt at vi kan gå tilbake å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965, @@ -4382,14 +4402,13 @@ det, for skolebarn, for forskere, for bestemor. Et fritt samfunn forutsetter denne kunnskapen.

    -Internettet var en unntak fra denne forutsetningen. Før Internettarkivet -var det ikke mulig å gå tilbake. Internettet var i essens et flyktig -medium. Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å -forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare -det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har -masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det -finnes bare en kopi av Internettet—den som blir oppbevart av -Internettarkivet. +Internett var en unntak fra denne forutsetningen. Før Internettarkivet var +det ikke mulig å gå tilbake. Internett var i essens et flyktig medium. Og +likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å forme og +reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare det i en +eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har masse +arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det finnes +bare en kopi av Internett—den som blir oppbevart av Internettarkivet.

    Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet. Han var en svært vellykket Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker. På @@ -4397,25 +4416,25 @@ Internett-entrepren forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område. Derfor lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne -*Andrew Carnige* for Internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti +*Andrew Carnige* for Internett. I desember 2002 hadde arkivet over ti milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden. -

    +

    Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det «to hundre og tredve terrabyte med materiale»—og var «ti ganger -større enn kongressbiblioteket». Og dette var bare det første av +større enn kongressbiblioteket.» Og dette var bare det første av arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge. I tillegg til Internettarkivet er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet. TV, viser det seg, er enda mer -flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble +flyktig enn Internett. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig for de som vil se det i dag. Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld av Vanderbilt University—takket være et spesifikt unntak i opphavsrettsloven. Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for forskere for en svært lav avgift. «Men bortsett fra det, så er [TV] -nesten fullstendig utilgjengelig», fortalte Kahle meg. «Hvis +nesten fullstendig utilgjengelig,» fortalte Kahle meg. «Hvis du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du bare er en student?» Som Kahle formulerte det, -

    +

    Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en @@ -4424,7 +4443,7 @@ du disse to og 60 Minutes-episoden som kom ut etter dette … så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten umulig å finne. … -

    +

    Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd ikke er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å @@ -4437,28 +4456,28 @@ amerikansk opphavsrettslov n biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket. -

    +

    Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene—så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var -det mer enn 5475 filmer deponert og «lånt tilbake». Dermed var +det mer enn 5475 filmer deponert og «lånt tilbake.» Dermed var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret finnes—hvis det finnes i det hele tatt—i -arkivbiblioteket til filmselskapet.[114] +arkivbiblioteket til filmselskapet.[114]

    Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp -kringkastinger, så det var ikke noe frykt for «tyveri». Men +kringkastinger, så det var ikke noe frykt for «tyveri.» Men etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte kringkastere seg i større grad på loven. Loven krevde at de laget et eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli -«opphavsrettsbeskyttet». Men disse eksemplarene ble kun lagret +«opphavsrettsbeskyttet.» Men disse eksemplarene ble kun lagret hos kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se den. -

    +

    Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i @@ -4467,13 +4486,13 @@ sammen med et dusin andre og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket hendelsene disse dagene. -

    +

    Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis filmarkiv inneholder nesten 45 000 «flyktige filmer» (i betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet. Prelinger lot Kahle digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på -Internettet for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt +Internett for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv. Det han oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne @@ -4501,7 +4520,7 @@ fasen som all kreativ eiendom har—en ikke-kommersielt fase.

    For her er en idé som vi bør kjenne bedre. Hver bit av kreativ eiendom går -igjennom ulike «faser». I dets første fase, hvis skaperen er +igjennom ulike «faser.» I dets første fase, hvis skaperen er heldig, blir innholdet solgt. I slike tilfeller er det kommersielle markedet en suksess for skaperen. Det store flertallet av kreativ eiendom nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette. For dette @@ -4514,9 +4533,9 @@ dag p eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap om vår historie. Dette er den andre fasen, der innholdet kan fortsatt informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt. -

    +

    Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra -forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år[115]). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den +forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år[115]). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken, helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en @@ -4526,8 +4545,8 @@ til kulturen. Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om en stabilt annen fase for kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det tjuende og tjueførste århundre. For disse—TV, filmer, musikk, radio, -Internettet—finnes det ingen garanti for en annet fase. For denne -typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes & +Internett—finnes det ingen garanti for en annet fase. For denne typen +kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes & Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig enn det som et visst begrenset marked etterspør. Ut over det forsvinner kulturen. @@ -4553,7 +4572,7 @@ Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle beskriver det, -

    +

    Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av musikk. Totalt gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt, … og omtrent en til to millioner filmer @@ -4565,7 +4584,7 @@ til av de tingene som menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen. -

    +

    Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internettarkivet er ikke det eneste arkivet. Men Kahle og Internettarkivet antyder hva fremtiden for @@ -4582,18 +4601,18 @@ Alexandria virkelig igjen.

    Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt arkiv. Men advokatkostnadene består. For uansett hvor mye vi ønsker å -kalle dette «arkiver», og uansett hvor koselig idéen om et +kalle dette «arkiver,» og uansett hvor koselig idéen om et «bibliotek» kan virke, så er «innholdet» som er -samlet i disse digitale områdene også noens «eiendom». Og +samlet i disse digitale områdene også noens «eiendom.» Og eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle. -



    [113] +



    [113] - Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det + Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding -fra 13. mai 2003 inneholdt «Kampoperasjoner i Irak er over». +fra 13. mai 2003 inneholdt «Kampoperasjoner i Irak er over.» Det ble senere endret, uten varsel, til «Større kampoperasjoner i Irak -er over». Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003. -

    [114] +er over.» Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003. +

    [114] Doug Herrick, «Toward a National Film Collection: Motion Pictures at @@ -4601,9 +4620,9 @@ the Library of Congress, Quarterly 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide, Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United States (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36. -

    [115] - Dave Barns, «Fledgling Career + Dave Barns, «Fledgling Career in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by Adopting Business,» Chicago Tribune, 5 september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946 @@ -4611,7 +4630,7 @@ var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony Reese, «The First Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,» Boston College Law Review 44 (2003): 593 n. 51. -

    Kapittel ti: «Eiendom»

    +

    Kapittel ti: «Eiendom»

    Jack Valenti har vært president for Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det @@ -4619,7 +4638,7 @@ ber snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og effektive lobbyisten i Washington. -

    +

    MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer ikke @@ -4660,7 +4679,7 @@ debatten: Eiere av kreative eiendomsretter m rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i landet. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet. Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må -legge saken til hvile på.[116] +legge saken til hvile på.[116]

    Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis @@ -4668,7 +4687,7 @@ retorikk, er str «sentrale temaet» som «fornuftige menn og kvinner» vil komme tilbake til er dette: «Kreative eiendomseiere må få de samme rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i -nasjonen». Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti +nasjonen.» Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti fortsatt. Det bør ikke finnes annenrangs eiendomseiere.

    Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell. Den er uttrykt @@ -4678,16 +4697,16 @@ ekstreme p debatten enn denne påstanden fra Valenti. Jack Valenti, uansett hvor hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist når det gjelder egenskapene og rekkeviden for «kreativ -eiendom». Hans syn har ingen fornuftig +eiendom.» Hans syn har ingen fornuftig forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i hvert fall i Washington.

    Mens «kreativ eiendom» helt klart er «eiendom» på -en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,[117] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det +en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,[117] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det heller ikke være, at «eiere av kreativ eiendom» har fått «tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre -eiendomseiere». Faktisk ville det være en radikal og radikalt +eiendomseiere.» Faktisk ville det være en radikal og radikalt uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.

    @@ -4721,11 +4740,11 @@ gamle. fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til grunnloven til USA.

    -Forfatterne av vår grunnlov elsket «eiendom». De elsket de +Forfatterne av vår grunnlov elsket «eiendom.» De elsket de eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven. Hvis myndigheten tar din eiendom—hvis den kondemnerer huset ditt eller eksproprierer et stykke land fra gården din—så er det et krav, i følge -det femte grunnlovstilleggets «beslagleggings-avsnitt», at du +det femte grunnlovstilleggets «beslagleggings-avsnitt,» at du må få «rimelig kompensasjon» hvis noe blir beslaglagt. Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig. Den kan aldri tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene @@ -4733,14 +4752,14 @@ betaler for det privilegiet.

    Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller -«kreativ eiendom». I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet -til å skape «kreativ eiendom», krever +«kreativ eiendom.» I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet +til å skape «kreativ eiendom,» krever grunnloven at kongressen etter en «begrenset tid» tar tilbake rettighetene den har delt ut og lar den «kreative eiendommen» falle i det fri og bli allemannseie. Men når kongressen gjør dette, når utløpet av vernetiden «tar» din opphavsrett og overleverer den til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale -«rimelig kompensasjon» for denne «beslaget». I +«rimelig kompensasjon» for denne «beslaget.» I stedet krever den samme grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder landområder at du skal miste din «kreative eiendom» helt uten kompensasjon overhodet. @@ -4769,9 +4788,9 @@ grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, p at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et allemannseie? -

    +

    For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien -til disse «kreative eiendomsrettene», og kontrollen de har +til disse «kreative eiendomsrettene,» og kontrollen de har muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i kjernen av denne krigen: Ikke hvorvidt kreativ eiendom @@ -4794,7 +4813,7 @@ spesifikk rettighet eller regulering, sp reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:

    Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte -eller svekke rettigheten eller reguleringen.

    Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen.

    +eller svekke rettigheten eller reguleringen.

    Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen.

    I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en @@ -4807,8 +4826,8 @@ satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel bevisst krenker Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar. Boten er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av -staten. -

    +staten. +

    Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke (eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men @@ -4826,7 +4845,7 @@ skal kunne tas p selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan et individ eller en gruppe kan oppføre seg. -

    +

    Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske, «arkitektur»—den fysiske verden slik den oppleves—er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din @@ -4837,11 +4856,11 @@ post arkitektur sine begrensninger gjennom samtidige betingelser. Disse betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av -«arkitektur».Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så +«arkitektur.»Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den begrensningen. -

    +

    @@ -4856,7 +4875,7 @@ Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt v påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen. -

    +

    Så la oss for eksempel vurdere «friheten» til å kjøre fort i bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er @@ -4873,7 +4892,7 @@ annen by, eller om natten. Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en -spesiell rolle i å påvirke de tre andre.[118] Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller +spesiell rolle i å påvirke de tre andre.[118] Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan brukes slik til å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere. Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det @@ -4882,20 +4901,20 @@ reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kj til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre attraktivt å kjøre fort. -

    Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.

    Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.

    +

    Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.

    Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.

    Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen. En frihet -muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.[119] -

    10.1. Hvorfor Hollywood har rett

    +muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.[119] +

    10.1. Hvorfor Hollywood har rett

    Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor, eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.

    La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett: -

    Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett

    Opphavsrettens regulering før Internett

    +

    Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett

    Opphavsrettens regulering før Internett

    Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur. Lovverket @@ -4908,14 +4927,14 @@ opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd. -

    -Så kommer Internettet, eller mer presist, teknologier som MP3-er og +

    +Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før -Internettet blir en effektiv anarkistat etter Internettet. -

    +Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett. +

    Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres @@ -4923,22 +4942,22 @@ igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som fulgte. -

    Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.

    effektiv tilstand av anarki etter Internettet.

    +

    Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internett.

    effektiv tilstand av anarki etter Internett.

    Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for krigerne. Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en «hvitebok» utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert og strategien for å respondere kartlagt den gang. Som svar på endringene som -Internettet hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde +Internett hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære opp unger til å beskytte opphavsretten bedre. -

    +

    Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte—hvis den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble -påført av Internettet kom. Og det er akkurat det vi bør forvente at +påført av Internett kom. Og det er akkurat det vi bør forvente at innholdsindustrien presser på for. Det er så amerikansk som det kan bli å anse det lykkelige livet du allerede har som en rettighet, og se til rettsvesenet for å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette @@ -4948,21 +4967,21 @@ myndighetene om be om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres. Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri. -

    +

    Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown -beskriver det, dens «inntektsarkitektur». -

    +beskriver det, dens «inntektsarkitektur.» +

    Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene, så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og selv om teknologi har svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien -digital-kamera. [120] Tror noen at +digital-kamera. [120] Tror noen at myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse vogntog fra veiene med det formål å beskytte jernbanen? @@ -4973,7 +4992,7 @@ v noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?) -

    +

    Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre @@ -4982,7 +5001,7 @@ beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, s aldri fått noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991 i et notat som kritiserte programvarepatenter at «etablerte selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige -konkurrenter».[121] Og i forhold til +konkurrenter.»[121] Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot myndighetene er en verden hvor konkurrenter @@ -4996,7 +5015,7 @@ beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord en plikt hos beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og muligheter for nyskapning og endring. -

    +

    I sammenheng med lover som regulerer ytringer—hvilket åpenbart inkluderer opphavsrettsloven—er plikten enda sterkere. Når industrien klager over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en @@ -5008,10 +5027,10 @@ grunnlovstillegg: begrenser ytringsfriheten.» Så når Kongressen blir spurt om å vedta lover som ville «begrense» ytringsfriheten, bør den vurdere—svært nøye—hvorvidt slik regulering er berettiget. -

    +

    Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som -blir fremmet av opphavsrettskrigerne er «berettiget». Mitt +blir fremmet av opphavsrettskrigerne er «berettiget.» Mitt argument er om endringenes effekt. For før vi starter på spørsmålet om berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen @@ -5028,7 +5047,7 @@ skadedyr. Det ble ogs Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv. -

    +

    Men i 1962 publiserte Rachel Carson Silent Spring, som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele @@ -5040,14 +5059,14 @@ sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse. -

    +

    Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en -«miljøbevegelse» for kulturen.[122] Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg *balanserer +«miljøbevegelse» for kulturen.[122] Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg *balanserer dette kapittelet*, er at opphavsretten ikke har feil mål. Eller at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis -bort «gratis». Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke +bort «gratis.» Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet. Og på samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på @@ -5055,20 +5074,20 @@ b beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet. -

    +

    Mitt argument, i *dette kapittelets balanse*, forsøker å kartlegge akkurat -denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internettet har -hatt dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte +denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt +dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte innholdet sitt. Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt beskyttet. I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet. -

    +

    For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte. -

    10.2. Opphav

    +

    10.2. Opphav

    USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med «kreativ eiendom» helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det @@ -5082,22 +5101,22 @@ er veldig uvanlig. Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven v Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom, eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser. Vi -kaller dette «Fremskritts-bestemmelsen», på grunn av det denne +kaller dette «Fremskritts-bestemmelsen,» på grunn av det denne bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å -dele ut «kreative eiendomsretter». Den sier at Kongressen har +dele ut «kreative eiendomsretter.» Den sier at Kongressen har myndighet til å fremme fremskritt. Tildeling av myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet. Formålet er ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne forfattere. -

    +

    Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for opphavsretten. Som vi så i kapittel 6, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering. Vi kan anta at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette -formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt «forfattere». -

    +formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt «forfattere.» +

    Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en @@ -5111,14 +5130,14 @@ som valgte president. I hvert tilfelle, bygget de en struktur av kontrollmekanismer inn i den konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig maktkonsentrasjon. -

    +

    Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen reguleringen vi kaller «opphavsrett» i dag. Omfanget av den regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår «opphavsrett» i sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming. -

    +

    Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt @@ -5129,20 +5148,20 @@ Vi kommer til La meg forklare hvordan. -

    10.3. Loven: Varighet

    +

    10.3. Loven: Varighet

    Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet -kreativt forfatterskap.[123] Dette betød at +kreativt forfatterskap.[123] Dette betød at det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere verk. -

    +

    Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede @@ -5155,14 +5174,14 @@ f var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien. -

    +

    Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale -opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790 +opphavsrettsregimet. Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter -14 år.[124] -

    +14 år.[124] +

    Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble @@ -5173,11 +5192,11 @@ ikke verdt det for samfunnet Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen -tillot deres verk å falle i det fri.[125] -

    +tillot deres verk å falle i det fri.[125] +

    Selv i dag gir denne strukturen mening. De fleste av kreative verk har et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra -forlaget etter ett år.[126] Når det skjer +forlaget etter ett år.[126] Når det skjer kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer. Dermed er bøkene i effekt ikke lenger kontrollert av opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette @@ -5200,7 +5219,7 @@ kun ett til to opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble «Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid»-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år. -

    +

    Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt *å skattelegge*, eller forsinke, når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste @@ -5209,7 +5228,7 @@ femtifem første tjue årene etter Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie, ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri på grunn av utløp av vernetiden i opphavsretten. -

    +

    Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at @@ -5218,7 +5237,7 @@ Dette fornyingskravet bet opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell verdi. -

    +

    USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978 var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For «naturlige» forfattere var vernetiden livstid pluss femti år. @@ -5234,29 +5253,29 @@ er mulig etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av vernetiden skal være «begrenset» så har vi ingen indikasjoner på at noe vil begrense den. -

    +

    Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt -tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.[127] -

    10.4. Loven: Omfang

    +tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.[127] +

    10.4. Loven: Omfang

    «Omfanget» for opphavsretten er den rekken av rettigheter tildelt gjennom lovverket. Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne debatten. -

    +

    I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun «kart, -diagrammer og bøker». Det betyr at den ikke dekket for eksempel +diagrammer og bøker.» Det betyr at den ikke dekket for eksempel musikk og arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren eksklusiv rett til å «publisere» opphavsrettsbeskyttede verk. Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten opphavsrettseierens tillatelse. Til slutt var privilegiet tildelt av opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok. Privilegiet strakk seg -ikke til det advokater kaller «avledede verk». Det ville +ikke til det advokater kaller «avledede verk.» Det ville dermed ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form (som et skuespill basert på en publisert bok). @@ -5285,7 +5304,7 @@ opphavsrettsbeskyttet verk enten m ordet copyright. For mesteparten av historien til USAs opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til myndighetene før en opphavsrett kunne sikres. -

    +

    Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt @@ -5298,14 +5317,14 @@ p for å sikre at etter at vernetidens utløp ville det eksistere et eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore opp den opprinnelige forfatteren. -

    +

    Alle disse «formalitetene» ble avskaffet i USAs system da vi bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er ikke lenger krav om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse. Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre. -

    +

    La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse forskjellene.

    @@ -5313,7 +5332,7 @@ Hvis du skrev en bok i 1790 og du var en av de fem prosentene som faktisk registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne -typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.[128] Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten +typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.[128] Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i USA—utgivere.

    @@ -5326,7 +5345,7 @@ skuespill basert p av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie, mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset. -

    +

    I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din automatisk beskyttet. Faktisk gjelder det ikke bare boken din. Enhver epost, hver notat til din kjære, hver krusedull, hver @@ -5342,14 +5361,14 @@ kopierer for Så mye er den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville kontrollere konkurrerende publisering. Men det er en annen del av opphavsretten i dag som slett ikke er åpenbar. Dette er beskyttelsen av «avledede -verk». Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på +verk.» Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på boken uten tillatelse. Ingen kan oversette den uten tillatelse. CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse er gitt. Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er kontrollert av opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og en stor andel av skriftene inspirert av dem. -

    +

    Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare @@ -5367,20 +5386,20 @@ datamaskin. Jeg forst Men uansett hvor galt det er, omforming av andres verk er en annen type galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener at vår lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte -den, ikke skulle beskytte avledede verker i det hele tatt.[129] Uansett om du går så langt eller ikke, så virker +den, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.[129] Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er galt med omforming er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte piratvirksomhet.

    Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot -din omformende bruk av min bok.[130] Disse +din omformende bruk av min bok.[130] Disse to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt. -

    +

    Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha mulighet til å lage en film som tar historien min og tjener penger fra den uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur -kalt «Mikke Mus», hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke +kalt «Mikke Mus,» hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig skapte.

    @@ -5388,13 +5407,13 @@ Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere: ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring fra de opprinnelig tildelte rettighetene. -

    10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

    +

    10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

    Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er -kopier.[131] -

    +kopier.[131] +

    «Kopier.» Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven @@ -5407,14 +5426,14 @@ var en ettertanke være åpenbart i verden med Internet, så bør eksemplarfremstilling ikke aktivisere opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke alltid aktivisere opphavsrettsloven. -

    +

    Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der -opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,[132] da det er klart at dagens rekkevidde for +opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,[132] da det er klart at dagens rekkevidde for opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som vedtok opphavsrettsloven. -

    +

    Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak tomme sirkel.

    Figur 10.7. Alle potensielle bruksmåter for en bok.

    Alle potensielle bruksmåter for en bok.

    @@ -5439,12 +5458,12 @@ st opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den *paradigmatic bruken ordentlig* regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i Figur 10.9, «Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et opphavsrettsbeskyttet verk.»). -

    +

    Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som «rimelig -bruk». +bruk.»

    Figur 10.9. Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et -opphavsrettsbeskyttet verk.

    Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et opphavsrettsbeskyttet verk.

    +opphavsrettsbeskyttet verk.

    Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et opphavsrettsbeskyttet verk.

    Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske @@ -5453,26 +5472,25 @@ ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett over slik «rimelig bruk» av samfunns- (og muligens første grunnlovstilleggs)-hensyn. -

    Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som «rimelig bruk».

    Uregulert kopiering anses som «rimelig bruk».

    Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være +

    Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som «rimelig bruk.»

    Uregulert kopiering anses som «rimelig bruk.»

    Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert.

    Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert.

    I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1) uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses «rimelig» uavhengig av opphavsrettseierens syn. -

    +

    Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av -et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.[133] Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i +et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.[133] Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1 dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet verk. I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver bruk også lager en kopi—kategori 1 blir suget inn i kategori 2. Og de -som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må -nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne -endringen. -

    +som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må nå +kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne endringen. +

    Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så @@ -5500,7 +5518,7 @@ dette poenget, blir noen andre poenger ogs

    For det første, det å fjerne kategori 1 var ikke noe lovgiver noensinne planla. Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte -bruken av opphavsrettsbeskyttede verker. Det finnes ingen indikatorer i det +bruken av opphavsrettsbeskyttede verk. Det finnes ingen indikatorer i det hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt skifte i politikken vår her. Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur før Internett. @@ -5527,7 +5545,7 @@ bruk gjelder for min rett til at opphavsrettsloven kom til anvendelse og det dermed heller ikke var behov for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert. -

    +

    Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og har aldri adressert det @@ -5535,21 +5553,21 @@ tidligere nevnte sp beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store flertall av bruksområder ikke er regulert. Men når alt blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok. -

    +

    Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning var å gjøre «filmtrailere» tilgjengelige i videobutikker. Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge filmer. Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene. -

    +

    Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, 1997, begynte det å tenke -på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene på. +på Internett som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene på. Idéen var å utvide deres «selge ved å vise prøver»-teknikk ved å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre -«surfing». Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få +«surfing.» Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den. -

    +

    I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kassetter) @@ -5563,7 +5581,7 @@ Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres rettigheter. -

    +

    Disney sendte inn motsøksmål—om 100 millioner dollar i skader. Disse skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde «bevisst krenket» Disneys opphavsrett. Når en domstol @@ -5580,20 +5598,20 @@ v retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney. -

    +

    Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen -som gir Disney denne makten. Før Internettet kunne ikke Disney egentlig +som gir Disney denne makten. Før Internett kunne ikke Disney egentlig kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold. Når en video var i markedet, ville «førstesalgs-doktrinen» gjøre selgeren fri til å bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape -salg av hele filmen. Men med Internettet ble det mulig for Disney å +salg av hele filmen. Men med Internett ble det mulig for Disney å sentralisere kontrollen over tilgang til dette innholdet. På grunn av at -hver bruk over Internettet lager en kopi, blir bruk på Internettet underlagt +hver bruk over Internett lager en kopi, blir bruk på Internett underlagt opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste transaksjon. -

    +

    Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er @@ -5618,26 +5636,26 @@ er dette faktum harml katastrofe.

    10.6. Arkitektur og lov: Makt

    At uregulert bruk forsvinner burde være endring nok, men en annen viktig -endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre +endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker hvordan slik regulering blir håndhevet. -

    +

    I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og hvordan loven skulle begrense din frihet. -

    +

    Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av Casablanca. Warner Brothers protesterte. De skrev et ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse -juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.[134] +juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.[134]

    Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte Warner Brothers om at Marx-brødrene «var brødre lenge før dere var -det».[135] Marx-brødrene eide derfor +det.»[135] Marx-brødrene eide derfor ordet Brothers, og hvis Warner Brothers insisterte på å forsøke å kontrollere Casablanca, så ville Marx-brødrene insistere på kontroll over Brothers. @@ -5655,7 +5673,7 @@ opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode, i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt. -

    +

    La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.

    En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok @@ -5687,17 +5705,17 @@ har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.) Jeg har ogs til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre Middlemarch lest høyt ved hjelp av datamaskinen. -

    +

    Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen): Aristoteles Politikk.

    Figur 10.14. E-bok av Aristoteles «Politikk»

    E-bok av Aristoteles «Politikk»

    I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken. -

    Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles «Politikk».

    Liste med tillatelser for Aristoteles «Politikk».

    +

    Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles «Politikk.»

    Liste med tillatelser for Aristoteles «Politikk.»

    Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale e-bok-versjonen av min siste bok, The Future of Ideas: -

    Figur 10.16. Liste med tillatelser for «The Future of Ideas».

    Liste med tillatelser for «The Future of Ideas».

    +

    Figur 10.16. Liste med tillatelser for «The Future of Ideas.»

    Liste med tillatelser for «The Future of Ideas.»

    Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne boken!

    @@ -5707,7 +5725,7 @@ kontrollere hvordan du bruker disse verkene. For verk vernet av opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne myndigheten—innefor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig -myndighet.[136] Når min e-bok +myndighet.[136] Når min e-bok Middlemarch sier at jeg kun har tillatelse til å kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg @@ -5715,7 +5733,7 @@ bruker boken p ville gjort mulig.

    Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden—fra teknologien der e-boken -«lever». Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er +«lever.» Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er de ikke den type «tillatelser» som de fleste av oss forholder oss til. Når en tenåring får «tillatelse» til å være ute til midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til @@ -5728,12 +5746,12 @@ den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les H å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt. -

    +

    Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å -skrive «Warner Brothers», ble ordet «Brothers» +skrive «Warner Brothers,» ble ordet «Brothers» fjernet fra setningen.

    Dette er fremtiden for opphavsrettsloven. Ikke så mye @@ -5759,7 +5777,7 @@ mareritt. Blant b kopi av Alice i eventyrland. Denne vidunderlige boken er allemannseie. Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på Tillatelser for denne boken: -

    Figur 10.17. Liste med tillatelser for «Alice i Eventyrland».

    Liste med tillatelser for «Alice i Eventyrland».

    +

    Figur 10.17. Liste med tillatelser for «Alice i Eventyrland.»

    Liste med tillatelser for «Alice i Eventyrland.»

    Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som «tillatelsene» indikerte, ikke fikk lov til å «lese @@ -5782,18 +5800,18 @@ som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si, bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret, uansett hvor absurd det høres ut, er nei. -

    +

    Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er galskap. -

    +

    For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.

    -La oss se på robothunden fra Sony ved navn «Aibo». Aibo-en +La oss se på robothunden fra Sony ved navn «Aibo.» Aibo-en lærer triks, koser og følger deg rundt. Den spiser kun elektrisitet og etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).

    @@ -5812,7 +5830,7 @@ hvordan en kunne l ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin data-«hund» for å få den til å gjøre nye triks (derav aibohack.com). -

    +

    Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så har ordet hack en spesielt dårlig *konnotasjon*. Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i skrekkfiler @@ -5837,7 +5855,7 @@ programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer talentfull skapning enn det Sony hadde bygd. -

    +

    Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er @@ -5850,7 +5868,7 @@ her) lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å danse? -

    +

    La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne @@ -5861,16 +5879,16 @@ demonstrerte han b Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han kunne svært godt.

    -Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.[137] Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel +Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.[137] Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.

    SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for -innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over sitt innhold enn Internettet, +innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over sitt innhold enn Internett, slik det opprinnelig fungerer, ga dem. Ved å bruke kryptering håpet de å utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si «denne -musikke kan ikke kopieres», og få en datamaskinen til å respektere +musikke kan ikke kopieres,» og få en datamaskinen til å respektere denne ordren. Teknologien skulle bli del av et «tiltrodd system» for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer på Internett-systemet. @@ -5908,7 +5926,7 @@ Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlenr for AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll og utgjør et brudd på anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre (DMCA). -

    +

    Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra advokaten til RIAA som lød: @@ -5931,7 +5949,7 @@ teknologiene ville v teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av opphavsrettsbeskyttet materiale. De ble utformet som kode for å endre den opprinnelige -koden til Internettet, for å gjenopprette i hvert fall +koden til Internett, for å gjenopprette i hvert fall noe beskyttelse for opphavsrettseierne.

    DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av @@ -5947,7 +5965,7 @@ regulerte enheter som ble utformet for opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer. Den ble utformet til å forby disse enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke. -

    +

    Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget. Aibo-hacket omgikk et opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden @@ -5966,16 +5984,16 @@ opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i f advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for andre å bryte andres opphavsrett. -

    +

    Særheten i disse argumentene ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981 av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende teknologi. Det ga forbrukere mulighet til å kopiere filmer uten tillatelse fra opphavsrettseieren. Det var ingen tvil om at det fantes lovlige bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent -som «Mr. Rogers», vitnet i saken at han +som «Mr. Rogers,» vitnet i saken at han ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers -Neighborhood. +Neighborhood.

    Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger «Neighborhood» inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn @@ -5983,14 +6001,14 @@ ikke kan se det. Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige tidspunkt. Jeg har alltid følt det slik med fremveksten av all denne nye teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp -«Neighborhood», og jeg snakker om «Neighborhood» +«Neighborhood,» og jeg snakker om «Neighborhood» for det er dette jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å styre TV-livet til sin familie. For å være ærlig, så er jeg imot at folk blir styrt av andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at «Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne -avgjørelser». Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at +avgjørelser.» Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller -hennes liv, på en sunn måte, er viktig.[138] +hennes liv, på en sunn måte, er viktig.[138]

    @@ -5999,7 +6017,7 @@ bruksomr videoopptakere ansvarlige.

    Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi også kan ta i -bruk for DMCA. +bruk for DMCA.

    Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i nærheten. @@ -6017,7 +6035,7 @@ vil v skyte på blink eller til å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall noen vil si at slik bruk er bra. Dette er også en teknologi som har bra og dårlige bruksområder. -

    Figur 10.18. Vitsetegning om videospiller/håndvåpen

    Vitsetegning om videospiller/håndvåpen

    +

    Figur 10.18. Vitsetegning om videospiller/håndvåpen

    Vitsetegning om videospiller/håndvåpen

    Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: Ingen @@ -6025,7 +6043,7 @@ har noen sinne d loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske skaden de gjør. -

    +

    Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer balansen som opphavsretten gir. Ved hjelp av programkode begrenser opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil @@ -6062,19 +6080,19 @@ Track-fanklubb. Dere samles hver m kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette -historien.[139] -

    -Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert -aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du -aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre -som du ville med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på -den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll. -

    -Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt +historien.[139] +

    +Før Internett var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett +hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du aldri bli +forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre som du ville +med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på den som du +ønsket uten å frykte juridisk kontroll. +

    +Men hvis du flyttet klubben din til Internett, og gjorde den generelt tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig. Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt. Dine publiserte -*fan-verker*, avhengig av eierskapet til seriene som du *avbildet*, kunne +*fan-verk*, avhengig av eierskapet til seriene som du *avbildet*, kunne gjerne gi deg en advokattrussel. Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli ekstremt kostbart. Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv. Straffene er alvorlige, og prosessen er rask. @@ -6119,16 +6137,16 @@ selskaper kontrollerer mer enn 85 prosent av mediene.

    Det er to typer endringer her: omfanget av *konsentrasjon*, og dets egenskaper. -

    +

    Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive. Som senator John McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap, «fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre -mediekilder.»[140] De fem +mediekilder.»[140] De fem plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i -USA.[141] De «fem største +USA.[141] De «fem største kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter -over hele landet».[142] +over hele landet.»[142]

    Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets @@ -6139,7 +6157,7 @@ redusert med 34 prosent. I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to største kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet. Totalt kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på radio. -

    +

    Aviseierskap er også i ferd med å bli mer *konsentrert*. I dag er det seks hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større @@ -6148,7 +6166,7 @@ filminntekter. De ti st kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som er svært godt beskyttet — av markedet. -

    +

    Størrelseskonsentrasjon er en ting. En mer betenkelig endring er i egenskapene til den *konsentrasjonen*. Som forfatter James Fallows formulerer det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch, @@ -6161,7 +6179,7 @@ kringkastingsnettet og p distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme -funksjon i USA.[143] +funksjon i USA.[143]

    Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare at store selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange @@ -6181,7 +6199,7 @@ jeg begynt

    Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen er viktig. -

    +

    I 1969 laget Norman Lear en pilot for All in the Family. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke. De sa til Lear at den var for på kanten. Gjør det på nytt. Lear lagde @@ -6192,7 +6210,7 @@ ikke mer. I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre. CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av -nettverk-kontroll.[144] +nettverk-kontroll.[144]

    @@ -6211,17 +6229,17 @@ TV-studioer igjen. for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet til 77 prosent.» «I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig -av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun en.»[145] I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av +av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun en.»[145] I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. «I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble -redusert med 63%.»[146] -

    +redusert med 63%.»[146] +

    I dag ville en annen Norman Lear med en annen All in the Family oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien mindre på kanten eller få sparken. Innholdet i ethvert show utviklet for et nettverk er i stadig større grad eid av nettverket. -

    +

    Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,

    @@ -6230,7 +6248,7 @@ p deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre -enn en håndfull.[147] +enn en håndfull.[147]

    Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer @@ -6241,17 +6259,17 @@ f konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke en omgivelse for demokrati. -

    +

    Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om «innovatørenes dilemma»: faktumet at store tradisjonelle selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å -ignorere nye kulturelle trender.[148] +ignorere nye kulturelle trender.[148] Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe. Og likevel, hvis banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite -løping. +løping.

    Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet hva *konsentrasjonen* og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er @@ -6285,9 +6303,9 @@ Du er kanskje ikke overbevist. Det er helt greit. Vi lever i et demokrati, og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere amerikanerne om disse temaene. -

    +

    I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en -mediekampanje som del av «krigen mot narkotika». Kampanjen +mediekampanje som del av «krigen mot narkotika.» Kampanjen produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige rusmidler. I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av @@ -6310,7 +6328,7 @@ Naturligvis koster disse annonsene mye penger. Anta at du klarer pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut. Kan du da være sikker på at budskapet ditt vil bli hørt? -

    +

    Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå «kontroversielle» annonser. Annonser sponset av myndighetene anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er @@ -6319,8 +6337,8 @@ det f rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle mediekanalene blokkere muligheten den en siden av en viktig debatt har til å legge frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være -så ensidig.[149] -

    +så ensidig.[149] +

    Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men *konsentrasjonen* i media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper @@ -6330,9 +6348,9 @@ kanaler, da er det p betyr noe. Det kan hende du liker holdningene som denne *håndfullen* med selskaper velger. Men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får bestemme hvilke saker resten av oss får høre om. -

    10.8. Sammen

    +

    10.8. Sammen

    Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at -myndighetene bør «beskytte eiendommen min». Som abstrakt ide +myndighetene bør «beskytte eiendommen min.» Som abstrakt ide er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig person som ikke er anarkist vil være uenig.

    @@ -6394,7 +6412,7 @@ energien til en nasjon i emning—er n kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har -kjent.[150] +kjent.[150]

    Det har vært et langt kapittel. Dets poeng kan nå formuleres ganske kort. @@ -6451,10 +6469,10 @@ en gavn for kommersiell omforming. Flere kommersielle omformede verk ville vært skapt hvis avledede rettigheter var skarpere begrenset.

    Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom -eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type «eiendom», og +eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type «eiendom,» og selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle -eiendomsretter[151]) vært utformet for å +eiendomsretter[151]) vært utformet for å balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår @@ -6462,11 +6480,11 @@ tradisjon kontrollerte ikke hele tatt friheten andre hadde til å bygge på og omforme et kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur. -

    +

    Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av -«eiendom». Selve fødselen til «opphavsretten» som +«eiendom.» Selve fødselen til «opphavsretten» som en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i kapittel 6). @@ -6494,7 +6512,7 @@ rettigheten som det var, eller var ment opphavsretten utgjør har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt. Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat. -





    [116] Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794, @@ -6502,7 +6520,7 @@ H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti). -

    [117] Advokater snakker ikke om «eiendom» som en absolutt ting, men @@ -6510,10 +6528,10 @@ som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt objekt. Dermed gir «eiendomsretten» min til bilen min meg en eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer i timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av -«eiendom» til «advokatspråk», se Bruce Ackerman, +«eiendom» til «advokatspråk,» se Bruce Ackerman, Private Property and the Constitution (New Haven: Yale University Press 1977), 26–27. -

    [118] Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg @@ -6524,7 +6542,7 @@ uttrykkes mer beskjedent. Se Lawrence Lessig Code: And Ot Laws of Cyberspace (New York: Basic Books, 1999): 90–95; Lawrence Lessig, «The New Chicago School,» Journal of Legal Studies, juni 1998. -

    [119] Noen personer protesterer på denne måten å snakke om «frihet» på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som @@ -6552,8 +6570,8 @@ disse stedene enklere; 42 United States Code, del 12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene -møter. -

    [120] +møter. +

    [120] Se Geoffrey Smith, «Film vs. Digital: Can Kodak Build a @@ -6561,26 +6579,26 @@ Bridge? av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, «Can Kodak Make Up for Lost Moments?» Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra link #24. -

    [121] Fred Warshofsky, The Patent Wars (New York: Wiley, 1994), 170–71. -

    [122] Se for eksempel James Boyle, «A Politics of Intellectual Property: Environmentalism for the Net?» Duke Law Journal 47 (1997): 87. -

    [123] William W. Crosskey, Politics and the Constitution in the History of the United States (London: Cambridge University Press, 1953), vol. 1, 485–86: «extinguish[ing], by plain implication of `the supreme Law of the Land,' the perpetual rights which authors had, or were supposed by some to have, under the Common Law» -(emphasis added). -

    [124] +(emphasis added). +

    [124] Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun @@ -6592,11 +6610,11 @@ kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher, Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of 1790 in Historical Context, 7–10 (2002), tilgjengelig fra link #25. Det betyr at -det overveldende flertall av verker øyeblikkelig falt i det fri. Selv de +det overveldende flertall av verk øyeblikkelig falt i det fri. Selv de verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere -fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.

    [125] +fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.

    [125] Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter. For @@ -6607,17 +6625,17 @@ Barbara A. Ringer, Law Institute, 1963), 618. For en nyere og mer fullstendig analyse, se William M. Landes og Richard A. Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,» University of Chicago Law Review -70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer.

    [126] +70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer.

    [126] -Se Ringer, kap. 9, n. 2.

    [127] +Se Ringer, kap. 9, n. 2.

    [127] Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,» loc. cit. -

    [128] Se Thomas Bender og David Sampliner, «Poets, Pirates, and the Creation @@ -6625,19 +6643,19 @@ of American Literature, International Law and Politics 255 (1997), og James Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987). -

    [129] -Jonathan Zittrain, «The Copyright Cage», Legal -Affairs, julu/august 2003,tilgjengelig fra link #26. -

    [130] +Jonathan Zittrain, «The Copyright Cage,» Legal +Affairs, julu/august 2003,tilgjengelig fra link #26. +

    [130] Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første grunnlovstillegget) mellom kun «kopier» og avledede verk. Se Jed Rubenfeld, «The Freedom of Imagination: Copyright's Constitutionality,» Yale Law Journal 112 -(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). -

    [131] +(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). +

    [131] Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven @@ -6650,14 +6668,14 @@ Code, del 112(a). Men antagelsen under gjeldende lov (som regulerer «eksemplarer» 17 United States Code, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en rettighet knyttet til det. -

    [132] Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så bør vi avvise det. Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi. -

    [133] Jeg mener ikke «natur» i betydningen at det ikke kunne vært @@ -6665,16 +6683,16 @@ annerledes, men heller at dagens n Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det forblir samme antall kopier. -

    [134] -Se David Lange, «Recognizing the Public Domain», Law +Se David Lange, «Recognizing the Public Domain,» Law and Contemporary Problems 44 (1981): 172–73. -

    [135] - Ibid. Se også Vaidhyanathan, + Ibid. Se også Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 1–3. -

    [136] I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel @@ -6684,7 +6702,7 @@ forpliktelsen (og begrensningene for fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte boken. -

    [137] Se Pamela Samuelson, «Anticircumvention Rules: Threat to Science,» Science 293 (2001): 2028; Brendan @@ -6697,42 +6715,42 @@ Concerns, «Is the RIAA Running Scared?» Salon.com, april 2001; Electronic Frontier Foundation, «Frequently Asked Questions about Felten and USENIX v. RIAA -Legal Case,» tilgjengelig fra link #27. -

    [138] +Legal Case,» tilgjengelig fra link #27. +

    [138] - Sony Corporation of + Sony Corporation of America v. Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the VCR. See James Lardner, Fast Forward: Hollywood, the Japanese, and the Onslaught of the VCR (New York: W. W. Norton, 1987), -270–71. -

    [139] +270–71. +

    [139] For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, «Legal Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,» Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal 17 (1997): 651. -

    [140] FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John -McCain).

    [141] +McCain).

    [141] Lynette Holloway, «Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to Slide,» New York Times, 23. desember 2002. -

    [142] Molly Ivins, «Media Consolidation Must Be Stopped,» Charleston Gazette, 31. mai 2003. -

    [143] -James Fallows, «The Age of Murdoch», Atlantic -Monthly (September 2003): 89. -

    [144] +James Fallows, «The Age of Murdoch,» Atlantic +Monthly (September 2003): 89. +

    [144] Leonard Hill, «The Axis of Access,» uttalelser ved Weidenbaum @@ -6741,7 +6759,7 @@ St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse tilgjengelig fra link #28; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte uttalelsen, se link #29). -

    [145] NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media @@ -6750,18 +6768,18 @@ sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and the Consumer Federation of America), available at link #30. Kimmelman quotes Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003. -

    [146] ibid. -

    [147] -«Barry Diller Takes on Media Deregulation», Now with +«Barry Diller Takes on Media Deregulation,» Now with Bill Moyers, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift tilgjengelig fra link #31. -

    [148] Clayton M. Christensen, The Innovator's Dilemma: The @@ -6774,19 +6792,19 @@ Policy 14 (1985): 235–51. For a more recent study, see Richard Foster and Sarah Kaplan, Creative Destruction: Why Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to Successfully Transform Them (New York: Currency/Doubleday, -2001).

    [149] +2001).

    [149] - - Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert + + Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington D.C-området. Comcast avviste reklamen som «mot [deres] -regler». Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å +regler.» Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å titte på dem. Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene. Intervju med Neal Levine, 15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke begrenset til narkotikapolitikk. Se for eksempel Nat Ives, «On the Issue of an Iraq -War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks», +War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks,» New York Times, 13. mars 2003, C4. Ut over valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle. For en generell @@ -6801,15 +6819,15 @@ kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni disel-busser. Phillip Matier og Andrew Ross, «Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects Ad,» SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra link #32. Begrunnelsen -var at kritikken var «for kontroversiell». -

    [150] +var at kritikken var «for kontroversiell.» +

    [150] - Siva Vaidhyanathan fanger et lignende + Siva Vaidhyanathan fanger et lignende poeng i hans «fire kapitulasjoner» for åndsverksloven i den digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60. -

    [151] - Det å demonstrere at alle + Det å demonstrere at alle eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, «The Disintegration of @@ -6819,20 +6837,20 @@ Pennock og John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,

    Del III. Nøtter

    Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera

    I en velkjent novelle av H. G. Wells, snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og -isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.[152] Dalen er utrolig vakker, med «friskt vann, beiteland, et +isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.[152] Dalen er utrolig vakker, med «friskt vann, beiteland, et jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en -velsmakende frukt». Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser -dette som en mulighet. «I de blindes rike», forteller han seg -selv, «er den enøyde konge». Så han bestemmer seg for å slå +velsmakende frukt.» Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser +dette som en mulighet. «I de blindes rike,» forteller han seg +selv, «er den enøyde konge.» Så han bestemmer seg for å slå seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.

    Ting blir ikke helt som han har planlagt. Han forsøker å forklare idéen om syn til landsbyboerne. De forstår ikke. Han forteller dem at de er -«blind». De mangler et ord for blind. +«blind.» De mangler et ord for blind. De tror han bare er treg. Etter hvert som de oppdager tingene han ikke kan gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert. -«Dere forstår ikke, ropte han, i en stemme som var ment +«Dere forstår ikke, ropte han, i en stemme som var ment å være storslått og bestemt, og som skar ut. Dere er blinde og jeg kan se. La meg være i fred!»

    @@ -6841,22 +6859,22 @@ kan se. La meg v Landsbyboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik) ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimate målet for hans hengivenhet, en ung kvinne som for han synes «den vakreste tingen i -hele skapelsen», forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine +hele skapelsen,» forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine beskrivelser av det han ser «virket for henne å være de mest poetiske av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding -tilfredsstillelse ». «Hun trodde ikke», forteller Wells +tilfredsstillelse .» «Hun trodde ikke,» forteller Wells oss, og «hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig -gledet». +gledet.»

    Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin «underlig gledede» kjærlighet, protesterte faren og landsbyen. «Du -skjønner, kjære», instruerer hennes far, «han er en idiot. Han +skjønner, kjære,» instruerer hennes far, «han er en idiot. Han har vrangforestillinger. Han kan ikke gjøre noe riktig.» De tar Nunez til landsbylegen.

    Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering. «Hjernen hans er -påvirket», rapporterer han. +påvirket,» rapporterer han.

    «Hva påvirker den?» spør faren. «De sære tingene som kalles øyene … er sykelige … på en måte som påvirker hjernen @@ -6874,12 +6892,12 @@ kultur, men ikke p Det skjer noen ganger at eggene til tvillinger sveises sammen i morens livmor. Den sammensveisingen skaper et -«fantasifoster / chimera». Et fantasifoster er en enkelt +«fantasifoster / chimera.» Et fantasifoster er en enkelt skapning med to sett med DNA. DNA-et i blodet kan for eksempel være forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er en for lite brukt handling i mordmysterier. «Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet at hennes blod ikke er det som var på åstedet. …» -

    +

    Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at det var umulig. En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke @@ -6894,7 +6912,7 @@ fantasifoster vi snakker om. For eksempel i kampen om sp er p2p-fildeling?» har begge sider rett, og begge sider tar feil. En side sier, «fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres plater på bånd—akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene -uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt». Det er +uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt.» Det er riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CD-en så peker jeg han til min p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat det samme som enhver @@ -6907,14 +6925,14 @@ mine venner f beste venner» kan få tilgang. Uansett om «vi alltid har hatt lov til» å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke alltid hatt lov til å dele musikk med «våre ti tusen beste -venner». +venner.»

    Tilsvarende, når den andre siden sier, «Fildeling er som å gå inn hos -Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den», så +Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den,» så er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et -eksemplar fra Tower. +eksemplar fra Tower.

    @@ -6941,9 +6959,9 @@ dollar i skade kun p datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten -blitt foreslått eller er allerede gjennomført.[153] +blitt foreslått eller er allerede gjennomført.[153] -

    +

    Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør @@ -6964,7 +6982,7 @@ vil v Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk. -Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land +Midt i dette kaoset som Internett har skapt, finner en ekstraordinær *land grab* sted. Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før. Og i denne ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå @@ -6975,7 +6993,7 @@ musikk. Min fokus er i stedet p nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på. Vi har aldri før sett muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil frigjøre. Likevel -har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping rundt +har Internett allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping rundt teknologier for å distribuere innhold. Lovverket er ansvarlig for at den forsvant. Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA @@ -6996,25 +7014,25 @@ og hvordan digitale medier blir distribuert. Dette p som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil -hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.[154] +hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.[154]

    I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av «de -store plateselskapene». Selskapets holdning rundt disse temaene har -nå endret seg. +store plateselskapene.» Selskapets holdning rundt disse temaene har +nå endret seg.

    Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet. Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe muligheter som kan være svært verdifulle. -



    [152] +



    [152] H. G. Wells, «The Country of the Blind» (1904, 1911). Se H. G. Wells, The Country of the Blind and Other Stories, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University Press, 1996). -

    [153] - For an excellent summary, see the + For an excellent summary, see the report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law School, «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» 27 June 2003, available at link #33. Reps. John Conyers @@ -7041,8 +7059,8 @@ and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer identities, see James Collins, «RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to Name Students,» Boston Globe, 8 August 2003, D3, available at link -#36. -

    [154] +#36. +

    [154] WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital @@ -7059,7 +7077,7 @@ ha direkte og utilsiktet mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.

    Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og -spesielt konsekvensene for «fri kultur». Men nå er målet mitt +spesielt konsekvensene for «fri kultur.» Men nå er målet mitt å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument. Er dette en godt begrunnet krig?

    @@ -7067,12 +7085,12 @@ Etter mitt syn er den ikke det. Det er ingen god grunn n at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til eiendomsretten som kalles «immateriell eiendom» er større en den noen gang har vært i vår historie. -

    +

    Likevel ser ikke «sunn fornuft» det slik. Sunn fornuft er fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres fortsatt. «Piratvirksomhet» avvises fortsatt ukritisk. -

    +

    Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å @@ -7118,9 +7136,9 @@ som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verk -spredt rundt om på Internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er -disse verkene antatt å være ulovlig. -

    +spredt rundt om på Internett. Men slik loven er satt sammen i dag er disse +verkene antatt å være ulovlig. +

    Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er @@ -7131,17 +7149,17 @@ bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-s søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-Com—som svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en -bot som kun var på 750 millioner dollar.[155] Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan +bot som kun var på 750 millioner dollar.[155] Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke -mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.[156] Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en +mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.[156] Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient? -

    +

    Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres, eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er -«pirater». Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et +«pirater.» Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være uklare. Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape. Slik det @@ -7149,10 +7167,10 @@ var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre se en verden av undergrunns-kunst—ikke fordi budskapet nødvendigvis er politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med -«ulovlig kunst» vært på turné i USA.[157] Hva består deres «ulovlighet» i? I +«ulovlig kunst» vært på turné i USA.[157] Hva består deres «ulovlighet» i? I det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller ettertenksomt. -

    +

    En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel 10. Men en enda større del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp @@ -7162,7 +7180,7 @@ Internett-leverand som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget forgodtbefinnende. -

    +

    Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele @@ -7219,7 +7237,7 @@ ikke uttrykke seg. Mange tanker kommer aldri ned p masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir de ikke distribuert. Selv om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som -sier «dette er blitt klarert». Du klarer ikke en gang å få det +sier «dette er blitt klarert.» Du klarer ikke en gang å få det på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.

    12.2. Legger bånd på oppfinnere

    Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie @@ -7234,7 +7252,7 @@ venstrevridd. Faktisk er det en fasett som kunne v ekstreme ideologiske markedetsforkjemper. Hvis du er en av disse (og en svært spesiell en, sider inn i en bok som denne), så kan du se denne andre fasetten ved å bytte inn «fritt marked» hver gang jeg har -snakket om «fri kultur». Poenget er det samme, selv om +snakket om «fri kultur.» Poenget er det samme, selv om interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.

    Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som @@ -7247,7 +7265,7 @@ insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, s regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter. -

    +

    Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi som jeg beskrev i kapittel 10. Konsekvensen av denne massive trusselen om @@ -7259,19 +7277,19 @@ som ble utformet og utf Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en «kjernefysisk skygge» som har spredt seg over Silicon Vally—har blitt lært. -

    +

    Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte starten av i The Future of Ideas og som har utviklet seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha spådd. -

    +

    I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var ute etter å endre musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et eksklusivt engasjement fra opphavspersonene. -

    +

    Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister. @@ -7294,7 +7312,7 @@ ulovlig innhold. Men den muligheten eksisterte b Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte. -

    +

    Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000 CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet @@ -7304,7 +7322,7 @@ ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til. Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt. -

    +

    Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at @@ -7323,7 +7341,7 @@ lovlig i henhold til opphavsretten. Dette s vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig. Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde. -

    +

    Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk @@ -7332,11 +7350,11 @@ som gir r som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt. -

    +

    Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets -medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).[158] Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at +medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).[158] Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er @@ -7353,8 +7371,8 @@ BMW-ingeni MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende -MP3-spiller. … [159] -

    +MP3-spiller. … [159] +

    Dette er verden til mafiaen—fylt med «penger eller livet»-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som @@ -7366,7 +7384,7 @@ s Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet. -Poenget er definisjonen av «ulovlig». Loven er et kaos av +Poenget er definisjonen av «ulovlig.» Loven er et kaos av usikkerheter. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye teknologier. Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges @@ -7377,7 +7395,7 @@ ville ogs nyskapning. Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye mindre kreativitet. -

    +

    Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om rimelig bruk. Uansett hvor «reell» loven er, så er realisme om effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt @@ -7415,24 +7433,24 @@ innholdet deres bedre. Motivasjonen for denne responsen er åpenbar. Internett gjør det mulig å effektivt spre innhold. Den effektiviteten er en egenskap med Internetts utforming. Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen -en «feil». Den effektive spredningen av innhold betyr at +en «feil.» Den effektive spredningen av innhold betyr at innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av -innhold. En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internettet +innhold. En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internett mindre effektivt. Hvis Internett gjør det mulig å drive med -«piratvirksomhet», så sier denne responsen at vi bør knekke +«piratvirksomhet,» så sier denne responsen at vi bør knekke kneskålene på Internett. -

    +

    Det er mange eksempler på denne typen lovgiving. På oppfordring fra innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet -eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.[160] Kongressen har allerede lansert forslag om å +eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.[160] Kongressen har allerede lansert forslag om å utforske et påkrevd «kringkastings-flagg» som ville være påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan ta i bruk for å spore opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut -datamaskinene deres.[161] +datamaskinene deres.[161]

    På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden, @@ -7441,10 +7459,10 @@ av teknisk infrastruktur vil alltid v teknologi. Den vil påføre teknologien betydelig byrder og kostnader, men vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse kravene. -

    +

    I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre -til.[162] Argumentet deres var selvsagt ikke +til.[162] Argumentet deres var selvsagt ikke at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.

    @@ -7457,11 +7475,11 @@ regulering. Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker til å beseire konkurrenter. -

    +

    Som jeg beskrev i kapittel 10, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av Jessica Litman i hennes bok Digital -Copyright,[163], så er i det +Copyright,[163], så er i det store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier dukker opp, slik kapittel 10 forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller @@ -7474,12 +7492,12 @@ til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.

    -Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.[164] Det har vært speilet i responsen som Kongressen har +Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.[164] Det har vært speilet i responsen som Kongressen har truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene -her.[165] Men det er et eksempel som +her.[165] Men det er et eksempel som inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddelsen av Internettradio. -

    +

    @@ -7503,11 +7521,10 @@ kompensasjonen til plateartistene.

    Så kom Internettradio. Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over -Internettet og ikke gjennom radiospekterets eter. Dermed kan vi -«stille oss inn» til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi -sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn -på en reguler radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San -Francisco. +Internett og ikke gjennom radiospekterets eter. Dermed kan vi «stille +oss inn» til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi sitter i San +Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn på en reguler +radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San Francisco.

    Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved @@ -7520,7 +7537,7 @@ hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsf til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden *stilt seg inn på denne nye formen for radio*. -

    +

    @@ -7542,11 +7559,11 @@ instrumentet for massekommunikasjon ved Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt skaffe seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å -kaste lenkene sine.[166] +kaste lenkene sine.[166]

    Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte *evnen til -«*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving»[167] å hemme veksten av denne konkurrerende +«*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving»[167] å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien*.

    Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internettradio. Og også denne @@ -7555,7 +7572,7 @@ Internettradioer. Den eneste begrensningen for Internettradio er de som blir pålagt av lovverket. Opphavsrettsloven er en slik lov. Så det første spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre Internettradio? -

    +

    Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed @@ -7572,9 +7589,9 @@ Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig. Slik jussprofessor William Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne -radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.[168] En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet +radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.[168] En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp. -

    +

    Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler, måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle inn følgende informasjon for hver eneste @@ -7630,7 +7647,7 @@ tidssone der signalet ble mottatt (bruker); unik bruker-identifikator;

  • landet til brukeren som mottok sendingene. -

  • +

    Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den @@ -7642,7 +7659,7 @@ Hvorfor er det slik? Hva rettferdiggj noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte kunstnere mot piratvirksomhet? -

    +

    I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket åpenbart for alle på den tiden. Dette fortalte Alex Alben, visepresident for *Public Policy* ved Real Networks, meg, @@ -7657,12 +7674,12 @@ med en rate som er s Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …» -

    +

    Og RIAA-eksperten svarte, «Vel, vår modell er ikke for en industri med tusenvis av webcastere. Vi tror det bør bli en industri med, du vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et stabilt og forutsigbart marked.» (min utheving.) -

    +

    Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker @@ -7670,7 +7687,7 @@ smerte for eldre tiders dinosaurer. Ingen, hverken p venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe effektivt for å hindre det. -

    12.3. Skader borgere

    +

    12.3. Skader borgere

    For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig. @@ -7683,7 +7700,7 @@ borgerne og svekker respekten for loven. Krigen som føres i dag er en forbudskrig. Og som enhver forbudskrig, er den rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. I følge The New York Times, lastet 43 millioner amerikanere -ned musikk i mai 2002.[169] I følge RIAA +ned musikk i mai 2002.[169] I følge RIAA gjør oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere. Vi har dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle. Mens RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter @@ -7702,7 +7719,7 @@ alle pengene han hadde i verden (12 søksmålet. Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer—inkludert en tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel -dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.[170] Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid +dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.[170] Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske enkelt inngå forlik. (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.) Vårt @@ -7710,7 +7727,7 @@ rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter. Det setter vår tradisjon i forlegenhet. Og konsekvensen er at vårt rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse enhver rettighet de er i mot. -

    +

    Forbudskriger er ikke noe nytt i USA. Denne er bare noe mer ekstrem enn noen annet vi har sett tidligere. Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år. @@ -7718,20 +7735,20 @@ Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå. Amerikanere drakk akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem -kriminelle.[171] Vi har satt igang en krig +kriminelle.[171] Vi har satt igang en krig mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som -7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.[172] dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14 +7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.[172] dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14 prosent av befolkningen. Vi regulerer biler til et nivå der det store flertall av amerikanere bryter loven hver dag. Vi har et så komplekst skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser -regelmessig.[173] Vi er stolte over å leve i -et «fritt samfunn», men en endeløs rekke av vanlige oppførsler +regelmessig.[173] Vi er stolte over å leve i +et «fritt samfunn,» men en endeløs rekke av vanlige oppførsler er regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av amerikanere regelmessig en eller annen lov. -

    +

    Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser. Det er et spesielt fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter -om viktigheten av «etikk». Som min kollega Charlie Nesson +om viktigheten av «etikk.» Som min kollega Charlie Nesson fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig. @@ -7771,13 +7788,13 @@ Jeg bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke. Jeg ønsker at han fanges og bures inne. Men jeg bryr meg om hvorvidt mine studenter respekterer rettsvesenet. Og jeg bryr meg hvis lovverket sår økende respektmangel på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører. Tjue -millioner amerikanere har vokst til siden Internettet introduserte denne nye -ideen om «deling». Vi må være i stand til å kalle disse tjue -millionene amerikanere «borgere», ikke -«forbrytere». +millioner amerikanere har vokst til siden Internett introduserte denne nye +ideen om «deling.» Vi må være i stand til å kalle disse tjue +millionene amerikanere «borgere,» ikke +«forbrytere.»

    -Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internettet, -og når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er +Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internett, og +når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det @@ -7804,7 +7821,7 @@ datamaskinharddisk. Faktisk gikk Apple Corporation s at denne «friheten» var en rettighet: I en serie reklamefilmer gikk Apple god for «ripp, miks, brenn»-mulighetene til digitale teknologier. -

    +

    Denne «bruken» av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller @@ -7833,8 +7850,8 @@ Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett ødelegge mulighet for å arkivere CD-er. Teknologien ville med andre ord tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst «digitalt -rettighetsstyringssystem». -

    +rettighetsstyringssystem.» +

    Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares. Men hva hvis det @@ -7871,16 +7888,16 @@ Det er forst hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur. -

    +

    Det er et annet aspekt ved denne skaden som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra enhver forbudskrig. Som advokat Fred von Lohmann i Elektronisk forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den «utilsiktede skaden» som «oppstår hver gang en gjør en stor andel av -befolkningen til kriminelle». Dette er den utilsiktede skaden til +befolkningen til kriminelle.» Dette er den utilsiktede skaden til borgerrettighetene generelt. -

    -«Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter», forklarer +

    +«Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter,» forklarer von Lohmann,

    Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for @@ -7891,14 +7908,14 @@ datamaskin? Hvordan kan du h … Vår følsomhet endres så snart vi tenker, «åh, vel, den personen er en kriminell, en lovbryter.» Vel, det denne kampanjen mot fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs -Internett-brukende befolkning til «lovbrytere». +Internett-brukende befolkning til «lovbrytere.»

    Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og effektivt sett ta bort ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.

    -Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte -sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på +Brukere på Internett begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte sin +kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette kravet og tapte. Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internettbruker @@ -7906,21 +7923,21 @@ avsl

    RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å -saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha -lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi -har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en -families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt -CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i -erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse -familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.[174] +saksøke individuelle brukere av Internett som blir anklaget for å ha lastet +ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi har sett +er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en families +datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, sa +kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i erstatning. Dette +stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse familiene, på samme måte +som de hadde saksøkt Jesse Jordan.[174]

    Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert -for å spore Napster-brukere.[175] Ved å +for å spore Napster-brukere.[175] Ved å bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av -disse MP3-ene vil ha samme «fingerprint». +disse MP3-ene vil ha samme «fingerprint.»

    Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir en CD til din datter—en samling med sanger lik de kassettene du laget @@ -7930,11 +7947,11 @@ seg til universitetet og kobler den p universitetsnettet «samarbeider» med RIAAs spionering, og hun ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en -«kriminell». Og i henhold til de reglene som universiteter er -i gang med å rulle ut,[176] så kan din +«kriminell.» Og i henhold til de reglene som universiteter er +i gang med å rulle ut,[176] så kan din datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen tilfeller bli utvist. -

    +

    Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan @@ -7963,38 +7980,38 @@ der borgerrettighetene for alle disse f vekk.

    Når førti til seksti millioner amerikanere i følge rettsvesenet anses som -«kriminelle», og når loven kunne oppnå det samme +«kriminelle,» og når loven kunne oppnå det samme målet—sikre rettigheter til forfattere— uten at disse millionene -anses å være «kriminelle», hvem er det da som er skurken? +anses å være «kriminelle,» hvem er det da som er skurken? Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget folk, eller en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven vår? -





    [155] Se Lynne W. Jeter, Disconnected: Deceit and Betrayal at WorldCom (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204; for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, «MCI Wins U.S. District Court Approval for SEC Settlement» (7. juli 2003), tilgjengelig fra link -#37. -

    [156] +#37. +

    [156] Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en oversikt, se Tanya Albert, «Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,' -Say Tort Reformers», amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra +Say Tort Reformers,» amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra link #38, og -«Senate Turns Back Malpractice Caps», CBSNews.com, 9. juli +«Senate Turns Back Malpractice Caps,» CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra link #39. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de -siste månedene. -

    [157] +siste månedene. +

    [157] -Se Danit Lidor, «Artists Just Wanna Be Free», +Se Danit Lidor, «Artists Just Wanna Be Free,» Wired, 7. juli 2003, tilgjengelig fra link #40. For en oversikt over utstillingen, se link #41. -

    [158] Se Joseph Menn, «Universal, EMI Sue Napster Investor,» @@ -8004,33 +8021,33 @@ Brown, 1. juni 2001, tilgjengelig fra link #42. Se også Jon Healey, «Online Music Services Besieged,» Los Angeles Times, 28. mai 2001. -

    [159] -Rafe Needleman, «Driving in Cars with MP3s», +Rafe Needleman, «Driving in Cars with MP3s,» Business 2.0, 16. juni 2003, tilgjengelig via link #43. Jeg er takknemlig til -Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. -

    [160] +Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. +

    [160] «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law School (2003), 33–35, tilgjengelig fra link #44. -

    [161] GartnerG2, 26–27. -

    [162] Se David McGuire, «Tech Execs Square Off Over Piracy,» Newsbytes, februar 2002 (Entertainment). -

    [163] Jessica Litman, Digital Copyright (Amherst, N.Y.: -Prometheus Books, 2001). - -

    [164] +Prometheus Books, 2001). + +

    [164] - Det eneste ankekretsunntaket finnes i + Det eneste ankekretsunntaket finnes i Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA) mot Diamond Multimedia Systems, 180 F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde @@ -8044,9 +8061,9 @@ omr 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd. -

    [165] - I juli 2002 introduserte for eksempel representant + I juli 2002 introduserte for eksempel representant Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe @@ -8059,15 +8076,15 @@ Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se GartnerG2, «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra link #44. -

    [166] Lessing, 239. -

    [167] Ibid., 229. -

    [168] This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by @@ -8083,40 +8100,40 @@ these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes, this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but, absent the play of powerful interests, that could have been done in a -media-neutral way.» - -

    [169] +media-neutral way.» + +

    [169] Mike Graziano og Lee Rainie, «The Music Downloading Deluge,» Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra link #46. The Pew Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001. -

    [170] Alex Pham, «The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA Case,» Los Angeles Times, 10. september 2003, Business. -

    [171] Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, «Alcohol Consumption During Prohibition,» American Economic Review 81, no. 2 (1991): 242. -

    [172] Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk). -

    [173] Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, «Tax Compliance,» Journal of Economic Literature 36 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket). -

    [174] See Frank Ahrens, «RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single @@ -8131,12 +8148,12 @@ September 2003, 4D; John Schwartz, Snoop Fan, Either,» New York Times, 25 September 2003, C1; Margo Varadi, «Is Brianna a Criminal?» Toronto Star, 18 September 2003, P7. -

    [175] Se Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information -Age», tilgjengelig fra link #49. -

    [176] +Age,» tilgjengelig fra link #49. +

    [176] See Jeff Adler, «Cambridge: On Campus, Pirates Are Not @@ -8213,7 +8230,7 @@ Hawthorne noe mer interessant enn tidligere. Men Eldreds eksperiment ga opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis tilgjengelig. -

    +

    Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan @@ -8222,10 +8239,10 @@ avledede verk fra disse allemannseide verkene. P gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag. -

    +

    Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som Disneys. Hawthornes Scarlet Letter hadde falt i det -fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter +fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra *boet* etter Hawthorne eller noen andre. Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics, tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene @@ -8233,35 +8250,35 @@ og gj (Askepott) og noen ganger uten (Ringeren i Notre Dame, Treasure Planet). Alle disse er kommersielle publiseringer av verk i det fri. -

    -Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det +

    +Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i henhold til loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den -«ikke-kommersielle forlagsindustrien», hvilket før Internettet +«ikke-kommersielle forlagsindustrien,» hvilket før Internett var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale -kall. Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og -grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.[177] -

    +kall. Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og +grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.[177] +

    Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen New Hampshire av Robert Frost falle i det fri. Eldred ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel 10, utvidet kongressen for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende opphavsretter—denne gang med -tjue år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 +tjue år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verk nyere enn 1923 til sin samling før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i det fri i samme periode. -

    +

    Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som i følge hans enke Mari Bony mente at «opphavsretten bør vare -evig».[178] -

    +evig.»[178] +

    Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på @@ -8269,7 +8286,7 @@ grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer. -

    +

    Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene aldri fokuserer på «Fremskritts-bestemmelsen» av grunnloven, så @@ -8279,18 +8296,18 @@ du vet sier grunnloven f Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter til sine … skrifter. … -

    +

    Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av grunnloven vår. Alle de andre bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at kongressen har myndighet til å gjøre noe—for eksempel til å regulere «handel mellom flere stater» eller «erklære -krig». Men her er dette «noe» ganske spesifikt—å +krig.» Men her er dette «noe» ganske spesifikt—å «fremme utviklingen»—gjennom virkemidler som også er ganske spesifikke—ved å «sikre» «eksklusive rettigheter» (det vil si opphavsretten) «i et begrenset -tidsrom». -

    +tidsrom.» +

    I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis @@ -8300,7 +8317,7 @@ ha noen praktisk effekt. Hvis kongressen hadde myndighet til vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid «på avbetaling» som professor Peter Jaszi så pent formulerte det. -

    +

    Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene. Jeg husker at jeg satt kontoret en kveld og søkte gjennom nett-databaser etter enhver seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens @@ -8322,34 +8339,34 @@ tingene som betaler seg?

    Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger -ett hundre år etter at den ble tildelt. Boet etter Robert Frost er et godt -eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi fortsetter å være svært -verdifull. Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en -utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger +ett hundre år etter at den ble tildelt. *Boet* etter Robert Frost er et +godt eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi fortsetter å være svært +verdifull. Dermed har *boet* etter Robert Frost store fordeler av en +utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale *boet* penger hvis diktene Frost har skrevet kunne gis gratis ut av enhver.

    -Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener 100 000 dollar hvert -år fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart -faller i det fri. Du sitter i styret for boet etter Robert Frost. Din +Tenk deg så at *boet* etter Robert Frost tjener 100 000 dollar hvert år +fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart +faller i det fri. Du sitter i styret for *boet* etter Robert Frost. Din økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:

    -«Neste år», kunngjør rådgiveren, «vil verkene A, B og C +«Neste år,» kunngjør rådgiveren, «vil verkene A, B og C falle i det fri. Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den årlige vederlags-sjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse verkene.»

    -«Men det er et forslag i kongressen», fortsetter hun, +«Men det er et forslag i kongressen,» fortsetter hun, «som kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven blir vedtatt.»

    -«Håpe?», sier en kollega i styret. «Kan vi ikke gjøre +«Håpe?,» sier en kollega i styret. «Kan vi ikke gjøre mer enn det?»

    -«Vel, jo, selvfølgelig», svarer rådgiveren. «Vi kan -bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre +«Vel, jo, selvfølgelig,» svarer rådgiveren. «Vi kan +bidra med valgkampstøtte til et antall representanter for å forsøke å sikre at de vil støtte lovforslaget.»

    Du hater politikk. Du hater å bidra til valgkampanjer. Så du ønsker å vite @@ -8357,11 +8374,11 @@ hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det. få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?» spør du rådgiveren. «Hvor mye er det verdt?»

    -«Vel», sier rådgiveren og fortsetter. «Hvis du er sikker +«Vel,» sier rådgiveren og fortsetter. «Hvis du er sikker på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse opphavsrettene, og du bruker samme diskonteringssats som vi bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven -være verdt 1 146 000 dollar til boet.» +være verdt 1 146 000 dollar til *boet*.»

    Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig konklusjon: @@ -8370,7 +8387,7 @@ konklusjon: 1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?»

    -«Absolutt», svarer rådgiveren. «Det er verdt det hvis du +«Absolutt,» svarer rådgiveren. «Det er verdt det hvis du bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over 1 000 000 dollar.» @@ -8378,10 +8395,10 @@ dollar. Du tar raskt poenget—du som styremedlem samt, regner jeg med, du som leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste -mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis -de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha -stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd -med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få +mottaker i samme posisjon som *boet* etter Robert Frost det samme valget: +Hvis de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de +ha stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i +ferd med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få opphavsrettsvernetiden utvidet.

    Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan @@ -8391,33 +8408,32 @@ kj I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne «teorien» om incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til -loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske +loven i overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene -bidrag.[179] RIAA og MPAA er estimert å ha +bidrag.[179] RIAA og MPAA er estimert å ha brukt mer enn 1,5 lobby-dollarmillioner i 1998-valgperioden. De betalte ut -mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.[180] Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i -gjenvelgelseskampaner den perioden.[181] +mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.[180] Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i +gjenvelgelseskampanjer den perioden.[181]

    Forfatningsrett er ikke uvitende om det -åpenbare. Eller det tregner ikke være det. Så da jeg vurderte klagen fra +åpenbare. Eller det trenger ikke være det. Så da jeg vurderte klagen fra Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig -rav om at vernetiden skulle være «begrenset». Hvis de kunne +krav om at vernetiden skulle være «begrenset.» Hvis de kunne utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen. -

    +

    Det var også min vurdering at denne høyesteretten ikke ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som -kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad -begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens -vedtak går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven. Blant -grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden -avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød -besittelse av våpen nær skoler. +kjenner høyesteretts arbeid vet, har denne domstolen i stadig større grad +begrenset makten til kongressen når den har vurdert at kongressens vedtak +går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven. Blant grunnlovsforskere +var det mest berømte eksemplet på denne trenden avgjørelsen fra høyesterett +i 1995 om å slå ned på en lov som forbød besittelse av våpen nær skoler.

    Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere @@ -8431,7 +8447,7 @@ grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala, påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense. -

    +

    Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det i United States mot Lopez. Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket @@ -8445,16 +8461,16 @@ mellomstatlig handel. Staten sa at H etterprøve kongressen.

    «Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens -argumenter,» skrev høyesterettsjustitiariusen.[182] Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel +argumenter,» skrev høyesterettsjustitiariusen.[182] Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i Lopez ble bekreftet fire år senere i United States mot -Morrison.[183] +Morrison.[183]

    Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for -Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.[184] Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen, +Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.[184] Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen, bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en eksisternede vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid, så finnes det intet «stopp-punkt» for Kongressens myndighet @@ -8474,7 +8490,7 @@ mot opphavet høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere. -

    +

    La oss nå ta et øyeblikks pause for å være sikker på at vi forstår hva argumentet i Eldred ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på @@ -8490,18 +8506,18 @@ akt lobbyeringspenger—til å få tjue års forlengelse av monopolet. Denne forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet. Eric Eldred sloss mot piratvirksomhet som påvirker oss alle. -

    +

    Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I skrivet de sendt til Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke -var noe annet enn «lovlig piratvirksomhet».[185] Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater +var noe annet enn «lovlig piratvirksomhet.»[185] Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje -ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en +ikke paragrafene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en piratkodeks.

    Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for -sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av vår kultur. Likevel, som -Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at +sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av kulturen vår. Likevel, +som Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet. Vi har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å @@ -8509,21 +8525,21 @@ la seg kj

    Det er verdifull opphavsrett som er ansvarlig for at verneperioden blir utvidet. Mikke Mus og «Rhapsody -in Blue». Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene -kan ignorere dem. Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for -vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem +in Blue.» Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene +kan ignorere dem. Men den reelle skaden fra opphavsrettsutvidelser for +samfunnet vårt er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem Robert Frost. Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt -har kommersiell verdi. Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden -kommer ikke fra disse berømte verkene. Den egentlige skaden er fra de -verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller -ikke lenger tilgjengelig. +har kommersiell verdi. Den reelle skaden fra utvidelse av vernetiden kommer +ikke fra disse berømte verkene. Den reelle skaden er fra de verkene som +ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller ikke lenger +tilgjengelig.

    Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942) påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven -utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.[186] +utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.[186]

    @@ -8533,12 +8549,12 @@ forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide. I tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre? -

    +

    Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med -opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i +opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verk publisert i 1930. Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av opphavsretten.

    @@ -8551,8 +8567,8 @@ tusener p fall finnes en liste?

    Men det er ingen liste. Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959, -for personen som registrerte opphavsretten. Men bare tenkt praktisk rundt -hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike +for personen som registrerte opphavsretten. Men bare tenkt rundt hvor +utrolig vanskelig det vil være å praktisk spore opp tusenvis av slike arkivoppføringer—spesielt siden personen som er registrert ikke nødvendigvis er den nåværende eier. Og vi snakker kun om 1930!

    @@ -8562,49 +8578,49 @@ over opphavsrettseiere?

    Vel, egentlig, når du tenker på det, så finnes det mange lister over hvem som eier hvilken eiendom. Tenk på skjøter for hus, -eller hvem som eier biler. Og der det ikke finnes en liste, så er koden for -den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom -(en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller -uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig -eiendom. +eller hvem som eier biler. Og der det ikke finnes en liste, så er reglene +for den virkelige verden ganske flinke til å foreslå hvem som eier en bit +eiendom (en huske plassert i bakhagen din er sannsynligvis din) Så både +formelt og uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken +håndgripelig eiendom.

    Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus. Du kan vite hvem som eier -huset ved å slå opp i kommunehusets register. Hvis du ser en bil, så er det -normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med -barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å -finne ut hvem som eier lekene. Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som -ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger -som spiller ball. Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit -eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere. Dette er unntaket som -bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken +huset ved å slå opp i kommunehusets eiendomsregister. Hvis du ser en bil, +så er det normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en +haug med barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig +enkelt å finne ut hvem som eier lekene. Og hvis du tilfeldigvis ser en +baseball som ligger i grøfta ved siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk +etter unger som spiller ball. Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det +en bit eiendom hvis eier vi ikke enkelt kan sporet opp. Dette er unntaket +som bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken eiendom.

    Sammenlign denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et bibliotek. Biblioteket eier bøkene. Men hvem eier opphavsretten? Som jeg -allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere. -Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha -blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker. -For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv. Det en -sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes. Og med et regime som -vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra -eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt. -

    -Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed +allerede har nevnt, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere. Det er +navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha blitt +overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker. For å +vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv. Det en sitter +igjen med er at eieren ikke enkelt kan finnes. Og med et regime som vårt, +der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra eieren av +eiendomen, så vil eiendommen ikke bli brukt. +

    +Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative arbeider er mye mer alvorlig. -

    +

    Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun en av disse filmene, The Lucky Dog, har så langt falt i det fri. Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923 begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene -for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et +for disse populære filmene så tjener han en god del penger. I følge et estimat, «har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og -50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.»[187] +50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.»[187]

    -Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne +Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film. @@ -8623,14 +8639,14 @@ filmhistorien har kostnaden med teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar a digitalisere en -times 8-millimeterfilm.[188] +times 8-millimeterfilm.[188]

    Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den viktigste. Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig -viktig del. I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre -seg rettighetene. Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet -av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren. +viktig del. I tillegg til å bevare filmen, så må en distributør sikre seg +rettighetene. Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet av +opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.

    Eller for å være mer nøyaktig, eiere. Som vi har sett er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange. @@ -8655,7 +8671,7 @@ disse kostnadene. Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før opphavsretten løper ut. -

    +

    Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene @@ -8663,149 +8679,150 @@ der de n

    Av alle de kreative verk produsert av mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha -kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig -juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten incentiver -til å produsere og distribuere kreative verker. For den lille brøkdelen -fungerer opphavsrett som en «motor for uttrykksfrihet». -

    -Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det -kreative arbeidet har kommersielt liv ekstremt kort. Som jeg indikerte -tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme -er sant for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må +kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en viktig og +kritisk juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten +incentiver til å produsere og distribuere kreative verk. For den lille +brøkdelen fungerer opphavsrett som en «drivkraft for +uttrykksfrihet.» +

    +Men selv for denne lille brøkdelen, så er den reelle tiden som det kreative +arbeidet har kommersielt epoke ekstremt kort. Som jeg antydet tidligere +blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme er +tilfelle for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må fortsette å bevege seg. Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen -fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt. +fra en kommersell distributør, så tar den kommersielle epoken slutt.

    -Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt. Vi -har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes & Noble og vi har ikke +Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet er over. Vi har +ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes & Noble og vi har ikke filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en -nyhetsdokumentar fra 1930. Det ikke-kommersielle livet til kulturen er -viktig og verdifullt—for underholdning men også, og viktigere, for +nyhetsdokumentar fra 1930. Det ikke-kommersielle epoken til kulturen er +viktig og verdifullt—som underholdning men også, og viktigere, for kunnskap. For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.

    -Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet. -I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet. -Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt. +Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en drivkraft for +uttrykksfrihet. I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv +rettighet. Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.

    -Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade. For det meste av -vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det +Men for det meste av historien vår gjorde den liten skade. For det meste av +vår historie, når det kommersielle epoken til et verk tok slutt, så var det ikke noe opphavsrettsrelatert bruk som ville bli blokkert av en eksklusiv rett. Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så kunne du ikke kjøpe det fra et forlag. Men du kunne fortsatt kjøpe den fra -en brukbokhandel. Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i -Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren. -Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok -slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov. -

    -Det samme var praktisk sett sant også for film. På grunn av kostnadene med -å restaurere en film—de egentlige økonomiske kostnadene, ikke -advokatkostnadene—var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta -vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene etter en flott -middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en -film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på -filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby. +en brukbokhandel. Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i USA, +så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren. Dermed var +den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle epoken tok slutt en +bruk som var uavhengig av opphavsrettslov. +

    +Det samme var praktisk sett tilfelle også for film. På grunn av at +kostnadene med å restaurere en film—de egentlige økonomiske +kostnadene, ikke advokatkostnadene—var så høye, så var det aldri +praktisk mulig å ta vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene +etter en flott middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle +epoken til en film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det +var slutten på filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.

    Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for -det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort +det meste av vår historie, så ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi. Lang -opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe. +opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke *forstyrret noe*.

    Men denne situasjonen er nå endret.

    En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om. Digitale teknologier gjør -det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap. Når en bok +det nå mulig å ta vare på og gi tilgang til alle typer kunnskap. Når en bok er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid. Når en film ikke lenger er tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den -tilgjengelig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt til vil +tilgjengelig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt liv til opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle -liv. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne +epoke. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.

    -Og nå kommer opphavsrettsloven i veien. Hvert steg som trengs for å +Men nå kommer opphavsrettsloven i veien. Hvert steg som trengs for å produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive retten i opphavsretten. Å digitalisere en bok er å kopiere den. For å gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren. Det samme gjelder musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av opphavsretten. Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig -for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske +for fremtiden, eller til forskere, eller for de som bare ønsker å utforske den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt -forskjellig omgivelse. +anderledes omgivelse.

    Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria, kommer loven i veien. Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig opphavsretts-formål, som jo er å gjøre det mulig for det kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at -den levd sitt kommersielle liv. I denne sammenhengen tjener opphavsretten +den levd sin kommersielle epoke. I denne sammenhengen tjener opphavsretten ikke noe formål i det hele tatt, relatert til spredning -av kunskap. I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for -uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse. +av kunnskap. I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en drivkraft for +uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremsekloss.

    Du kan godt spørre, «Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House. Vil -da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?» +ikke Random House da spre kultur like vidt som Brewster Kahle?»

    Mulig det. En eller annen dag. Men det finnes ingen indisier som tyder på at utgivere vil bli like komplette som biblioteker. Hvis Barnes & Noble tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere behovet for biblioteker? Kun hvis du mener at den eneste rollen et bibliotek skal tjene er den «markedet» etterspør. Men hvis du -mener rollen til et bibliotek er større en dette—hvis du mener dets -rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en -bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at -det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss. -

    -Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det -kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre -kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at -markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet +mener bibliotekrollen er større en dette—hvis du mener dets rolle er +å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en bestemt +bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at det +kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss. +

    +Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som +det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre +kultur mulig. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser +at markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at -94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke +94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 ikke er kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6 -prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.[189] +prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.[189]

    I januar 1999 anla vi sak på vegne av Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba -retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven -var i strid med grunnloven. De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at -å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om «et -begrenset tidsrom», og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var +retten om å erklære Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven i +strid med grunnloven. De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at å +utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om «et +begrenset tidsrom,» og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var i strid med første grunnlovstillegg.

    Områdedomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon. -Et panel i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne gang -etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde i det -minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den domstolen. -Denne dissensen ga våre krav liv. +Et *panel* i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne +gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde +i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den +domstolen. Denne dissensen ga liv til våre krav.

    -Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal -gis for «et begrenset tidsrom». Hans argument var like elegant +Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med kravet om at opphavsrett skal +gis for «et begrenset tidsrom.» Hans argument var like elegant som det var enkelt. Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så -finnes det ikke noe «endepunkt» til kongressens myndighet i -følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at -kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er -«begrenset». Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten +finnes det ikke noe «endepunkt» for kongressens myndighet i +følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr +at kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er +«begrenset.» Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten måtte tolke begrepet «begrenset tidsrom» for at det skulle ha mening. Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.

    -Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker -tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker -eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der -domstolen vil samles «en banc» for å ta opp saken. -

    +Vi spurte ankedomstolen for D.C. ankekretsen i sin helhet om å ta opp +saken. Saker tas normalt opp i et *panel* med tre deltagere, med unntak av +viktige saker eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som +helhet, der domstolen vil samles «en banc» for å ta opp saken. +

    Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i -D.C., dommer David Tatel. Både de mest konservative og den mest liberale -dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser. +D.C., dommer David Tatel. Både den mest konservative og den mest liberale +dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over sine grenser.

    Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol. (Den tar @@ -8814,68 +8831,68 @@ revurderer praktisk talt aldri en avgj ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.

    Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår -forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen ble -fastsatt til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og -forberede oss for argumentasjonen. +forespørsel om å ta opp igjen avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen +ble fastsatt til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg +og forberede oss på argumentasjonen.

    Det er mer enn et år senere når jeg skriver disse ordene. Det er fortsatt utrolig vanskelig. Hvis du vet noe om denne historien, så vet du at vi tapte anken. Og hvis du vet noe mer enn -bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne -blitt vunnet. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av -meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som +bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte å vinne denne +saken. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av +hilsninger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak. Og -ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient, +ingen fra denne bunken var viktigere for meg enn eposten fra min klient, Eric Eldred.

    -Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det -burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den -historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil -at vi ikke vant. -

    +Men klienten min og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært +vunnet. Det burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å +fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det +er min feil at vi ikke vant. +

    Feilen ble gjort tidlig, skjønt det ble -først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær -advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han +først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær +advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet han hadde flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken. -

    +

    Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den -først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og +første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi -få problemet til å virke «viktig» for Høyesterett. Det måtte -synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur, -ellers ville de aldri stemt mot «de mektigste mediaselskapene i -verden». +fikk problemet til å virke «viktig» for Høyesterett. Det måtte +synes som om dramatisk skade ble gjort på ytringsfriheten og fri kultur, +ellers ville de aldri stemme mot «de mektigste mediaselskapene i +verden.»

    Jeg hater dette synet på rettsvesenet. Selvfølgelig mente jeg at Sonny Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur. Det mener jeg fremdeles. Men idéen om at Høyesterett avgjør rettstilstanden -basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare gatl. Det er -kanskje «riktig» i betydningen «sant», mente jeg, +basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare galt. Det er +kanskje «riktig» i betydningen «sant,» mente jeg, men det er «galt» som i «det burde ikke være -slik». Etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av det våre +slik.» Etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av det våre grunnlovsforfattere gjorde ville føre til konklusjonen om at CTIA var i strid med grunnloven, og etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av -hva første grunnlovstillegg mener ville føræ til konklusjonen om at +hva første grunnlovstillegg mener ville føre til konklusjonen om at myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid er i strid med -grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selve saken får som -såpe. På samme måte som loven som forbød solkorset er i strid med +grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selge saken vår som +såpe. På samme måte som loven som forbød solkorset var i strid med grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik lov ville være i strid med grunnloven, så ville også, etter mitt syn, domstolene bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven basert på Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som grunnlovsforfatterne skrev inn i Grunnloven.

    -Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av -dette type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det var -ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om -at dette lovverket var skadelig. Dermed var det etter mitt syn ikke +Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se farene og skadene forårsaket +av dette type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det +var ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist +om at dette lovverket var skadelig. Dermed var det etter mitt syn ikke nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille. Vi trengte å vise -den hvorfor den var forfatningsstridig. +dem hvorfor den var forfatningsstridig.

    Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe og hvor jeg @@ -8890,84 +8907,83 @@ argumentere for dette mot en bakgrunn av st spekteret av politiske ståsteder. For å vise at denne påstanden mot CTEA var fundert i lovverket og ikke i politikken, forsøkte vi derfor å samle den videste rekken av troverdige kritikere — ikke -troverdige fordi de var rike og berømte, men fordi dem, samlet sett, +troverdige fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett, demonstrerte at denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens politiske syn. -

    +

    Det første steget skjedde helt av seg selv. Organisasjonen til Phyllis Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen. Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en -skarp kommentarartikkel i november 1998 som angrep den republikanske -kongressen for å tillate loven å bli vedtatt. Der skrev hun «Du lurer -noen ganger på hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale -særinteresser glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen, -mens lovforslag som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å -stoppe opp?» Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er -pengenes makt. Schlafly listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i -komiteene. Det var penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over -Mikke Mus i tjue år ekstra, hevdet Schlafly. -

    -I lagretten (*the Court of Appeals*) var Ørneforumet ivrig etter å sende inn -et skriv som støtter vår posisjon. Deres skriv kom med argumentet som ble -kjernekravet i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i -opphavsretten, så fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til -å fastsette vernetiden. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en -sterk og konservativ dommer, Dommer Sentelle. -

    - -I høyesteretten var skrivene som støttet vår side så ulike som de kunne -bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk skriv fra Free Software -Foundation (hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De -inkluderte et kraftfullt skriv om kostnaden ved usikkerhet fra Intel. Det -var skriv fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra -Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet -skriv fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen. Og -naturligvis var det et skriv fra Ørneforumet, som gjentok og styrket deres -argument. -

    +skarp kronikk i november 1998 som angrep den republikanske kongressen for å +tillate at loven ble vedtatt. Der skrev hun «Du lurer noen ganger på +hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale særinteresser +glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen, mens lovforslag +som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å stoppe opp?» +Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er pengenes makt. Schlafly +listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i komiteene. Det var +penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over Mikke Mus i tjue år +ekstra, hevdet Schlafly. +

    +I ankedomstolen var Ørneforumet ivrig etter å sende inn et skriv som støtter +vår posisjon. Deres skriv kom med argumentet som ble kjernekravet i +Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i opphavsretten, så +fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette +vernetiden. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og +konservativ dommer, Dommer Sentelle. +

    + +I høyesterett var skrivene som støttet vår side så ulike som de kunne bli. +De inkluderte et ekstraordinært historisk skriv fra Free Software Foundation +(opphavet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De inkluderte et +*kraftfullt* skriv fra Intel om kostnaden ved usikkerhet. Det var skriv fra +to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra Første +grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet skriv fra +verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen. Og naturligvis +var det et skriv fra Ørneforumet, som gjentok og styrket argumentet deres. +

    Disse skrivene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det -juridiske argumentet var det en rekke kraftige skriv fra biblioteker og +juridiske argumentet var det en rekke *kraftige* skriv fra biblioteker og arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen. -

    -Men to skriv fanget argumentet best. Et fremmet argumentet jeg allerede har -beskrevet: Et skriv fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre +

    +Men to skriv *fanget argumentet* best. Et *fremmet* argumentet jeg allerede +har beskrevet: Et skriv fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne. Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart. -

    -Skrivet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem +

    +Skrivet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman, Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum. Deres -konklusjon var kraftig: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide +konklusjon var *kraftig*: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape. Slik utvidelse var intet mer enn å «ta inn renter»— det fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på villspor. -

    +

    -Den samme innsats for balanse ble reflektert i den juridiske gruppen vi +Den samme *innsats for balanse* ble reflektert i den juridiske gruppen vi samlet for å forfatte våre skriv i saken. Advokatene fra Jones Day hadde vært med oss fra starten. Men når saken kom til Høyesteretten la vi til tre advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen. Den ene var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen som -hadde laget konstitusjonell historie med en serie banebrytende seire i +hadde laget konstitusjonell historie med en rekke banebrytende seire i Høysterett i sitt forsvar av individuelle rettigheter. Den andre var min kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første grunnlovstillegg-strategi. Til sist, tidligere statsadvokat (*solicitor general*) Charles Fried. -

    -Fried var en spesiell seier for vår side. Annen hver tidligere statsadvokat -(*solicitor general*) var hyret inn av den andre siden for å forsvare -Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede -opphavsrettsvernetid. Fried var den eneste som hadde takket nei til den -lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på. Han hadde vært Ronald -Reagens sjefsadvokat i Høyesterett. Han hadde bidratt med å med å formulere -den rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse -med Handels-bestemmelsen. Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner -i Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken -et tillitsvotum for våre argumenter. +

    +Fried var en spesiell seier for vår side. Alle de andre tidligere +statsadvokatene (*solicitor general*) var hyret inn av den andre siden for å +forsvare Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med +utvidede opphavsrettsvernetid. Fried var den eneste som hadde takket nei +til den lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på. Han hadde vært +Ronald Reagens sjefsadvokat i Høyesterett. Han hadde bidratt med å +formulere den rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i +forbindelse med Handels-bestemmelsen. Og selv om han hadde argumentert +mange posisjoner i Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han +ble med i saken et tillitsvotum for våre argumenter.

    Regjeringen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling venner. Det er verdt å merke seg at ingen av disse «vennene» @@ -8975,56 +8991,58 @@ inkluderte historikere eller var skrevet ekslusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og opphavsrettsinnehavere.

    -Medieselskapene var ikke overraskende. De hadde mest å tjene på loven. +Medieselskapene overrasket ikke. De hadde mest å tjene på loven. Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende — de forsvarte sin makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til. Og det var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde hva med innhold de ønsket å kontrollere. -

    +

    Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre -at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til +at *boet* etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å -«forherlige narkotika og skape pornografi».[190] Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som -forsvarte sin «beskyttelse» av verkene til George Gershwin. De -avviste for eksempel å lisensiere ut Progy and Bess -til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.[191] Det er deres syn på hvordan denne delen av -amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å -effektuere denne kontrollen. +«forherlige narkotika og skape pornografi.»[190] Dette var også motivet til *boet* etter Gershwin, +som forsvarte sin «beskyttelse» av verkene til George +Gershwin. De avviste for eksempel å lisensiere ut Progy and +Bess til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i +rollelista.[191] Det var deres syn på +hvordan denne delen av amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket +hjelp fra denne loven til å effektuere denne kontrollen.

    Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i denne debatten. Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til -eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke talere dem -gir fordeler. Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet -og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier «Gi oss tjue år ekstra til -å kontrollere talen om disse Amerikanske kultur-ikonene. Vi kommer til å -gjøre en bedre jobb enn noen andre.» Kongressen liker naturligvis å -belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker. Men når -Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er -det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere. -

    -Vi hevdet det samme i et avsluttende skriv. Ikke bare ville å opprettholde -CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens myndighet til å -utvide vernetiden — utvidelser som ytterligere ville konsentrere -markedet. Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger i -Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av -opphavsretten, om hvem som hadde lov til å snakke. +eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke stemmer de +gir fordeler. Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som +Gershwin-*boet* og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier «Gi oss +tjue år ekstra til å kontrollere ytringene om disse Amerikanske +kultur-ikonene. Vi kommer til å gjøre en bedre jobb enn noen andre.» +Kongressen liker naturligvis å belønne de populære og berømte ved å gi dem +det de ønsker. Men når Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke +på en bestemt måte, så er det akkurat det Første grunnlovstillegg +tradisjonelt er ment å blokkere. +

    +Vi hevdet det samme i et avsluttende skriv. Ikke bare ville det å +opprettholde CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens +myndighet til å utvide vernetiden — utvidelser som ytterligere ville +*konsentrere* markedet. Det ville også bety at det ikke var noen +begrensninger i Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved +hjelp av opphavsretten, og styre hvem som hadde lov til å ytre seg.

    Mellom februar og oktober gjorde jeg lite -ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte +annet enn å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte jeg strategien tidlig. -

    +

    Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi «de -konservative». Den andre kalte vi «resten». De +konservative.» Den andre kalte vi «resten.» De konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor, dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas. Disse fem hadde vært mest konsistente i å begrense Kongressens makt. Disse var de fem som hadde støttet Lopez/Morrison-rekken av saker som sa at en -nummerert myndighet måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens myndighet -hadde begrensninger. -

    +*opplistet myndighet* måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens +myndighet hadde begrensninger. +

    Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense Kongressens myndighet. Disse fire — dommer Stevens, dommer Souter, @@ -9045,40 +9063,40 @@ immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendoms-stykke. Vi forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det Kongressen ønsket ikke ga mening. -

    +

    Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende utvidelsene. -

    +

    Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens. Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at -ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg. Men han hadde -konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle +ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan han vil stille seg. Men han +hadde konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle eiedom generelt. Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen begrensningene her.

    Denne analysen av «resten» viste tydeligst hvor vår fokus måtte -være: på de konservative. For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk i -disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side. Dermed ble det -ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilte på de +være: på de konservative. For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk +mellom disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side. Dermed +ble det ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilende på de konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning—argumentet som dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens makt -måte tolkes slik at de nummererte myndighetene hadde begrensninger. +måte tolkes slik at de *opplistede myndighetene* hadde begrensninger.

    Dette var dermed kjernen i vår strategi—en strategi som jeg er -ansvarlig for. Vi fille få retten til å se at akkurat som i +ansvarlig for. Vi ville få retten til å se at akkurat som i Lopez-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid. Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til Fremskritts-bestemmelsen, så var det at makten var ment å være -«begrenset». Vår måtte mål ville være å få retten til å -avstemme Eldred med Lopez: -Hvis Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også +«begrenset.» Vår mål ville være å få retten til å avstemme +Eldred med Lopez: Hvis +Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også Kongressens makt til å regulere opphavsretten være begrenset.

    Argumentet på regjeringens side kokte ned @@ -9119,7 +9137,7 @@ begrensing. Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den sentrale idéen. -

    +

    En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran @@ -9131,7 +9149,7 @@ ikke v konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen sjanse til å vinne.» -

    +

    Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg, men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en *clerk* hadde jeg sett dommerne gjøre det riktige — ikke på grunn av politikk, men fordi det @@ -9155,18 +9173,18 @@ eksempel.) Medlemmer med m spesiell del reservert for dem. Og senatorer og kongressmedlemmer har en spesiell plass der de også kan sitte. Og til slutt har naturligvis pressen et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i -domstolen. Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som ikke var -opptatt. Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene -helt fulle. Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg -mine foreldre sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa -jeg Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for -familien til dommerne. +domstolen. Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som var ledig. +Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene helt fulle. +Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg mine foreldre +sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa jeg Jack +Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for familien til +dommerne.

    Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon, begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i -Kongressens makt. Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg, -og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense. -

    +Kongressens makt. Dette var en sak om de *opplistede myndighetene*, sa jeg, +og hvorvidt disse *opplistede myndighetene* har en grense. +

    Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.

    @@ -9176,7 +9194,7 @@ av vernetiden? Jeg mener, dette virker den aller første lovendringen?

    Hun var ganske villig til å innrømme «at dette går rett i synet på det -grunnlovsforfatterne hadde i tankene». Men min respons igjen og +grunnlovsforfatterne hadde i tankene.» Men min respons igjen og igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.

    @@ -9201,12 +9219,12 @@ den empiriske antagelsen om dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i opphavsrettsloven. -

    +

    Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige -svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke -orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det +svaret var i stedet at skaden var åpenbar og dyptgripende. En rekke +*orienteringer* hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett -pasning, og mitt svar bommet fullstendig. +passning, og mitt svar bommet fullstendig.

    Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt utformet for. For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet @@ -9215,7 +9233,8 @@ denne saken var dens tremenning.

    Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde -sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte så, +sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte +deretter,

    @@ -9224,31 +9243,30 @@ lov til

    Hr. Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en -lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres i med vanlig analyse av det første +lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres med vanlig analyse av det første grunnlovstillegg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn i opphavsrettsbestemmelsen. -

    +

    Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag. For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte regjeringsadvokat Olson,

    Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det -argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er +argumentet som fremmes av *saksøkerne* her, at en begrenset vernetid som er utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.

    -Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende -motargumentasjon. Olsons *flailing* hadde vekket sinnet mitt. Men sinnet -mitt var fortsatt rettet mot det akademiske, ikke det praktiske. -Regjeringen argumenterte som om denne var den første gang noen sinne -domstolene vurderte å begrense Kongressens myndighet over opphavsrett og -patenter. Som alltid en professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å -peke på Domstolens lange historie med å innføre begrensninger i Kongressens -myndighet i opphavsretts- og patentbestemmelsen i grunnloven — faktisk -var det første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over -en bestemt og opplistet myndighet basert på opphavsretts- og -patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på -min side. +Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende motinnlegg. +Olsons overhøvling hadde vekket sinnet mitt. Men sinnet mitt var fortsatt +rettet mot det akademiske, ikke det praktiske. Regjeringen argumenterte som +om denne var den første gang noen sinne domstolene vurderte å begrense +Kongressens myndighet over opphavsrett og patenter. Som alltid en professor +og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å peke på Domstolens lange historie +med å innføre begrensninger i Kongressens myndighet over opphavsretts- og +patentbestemmelsen i grunnloven — faktisk var det første tilfellet der +en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over en *bestemt og opplistet* +myndighet basert på opphavsretts- og patentbestemmelsen. Alt sant, men det +kom ikke til å vinne domstolen over på min side.

    Da jeg dro fra retten den dagen visste @@ -9278,24 +9296,24 @@ hadde bekreftet avgj flertallet, og det var to dissenser.

    Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost. Jeg tok -telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så +telefonrøret av kroken, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.

    Min argumentasjon. Her var et tilfelle der alle -pengene i verden var satset mot argumentasjon. Og her -satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter +pengene i verden var satset *mot* argumentasjon. Og her +satt den siste naive juss-professor og trålet gjennom sidene på jakt etter argumentasjon.

    Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille prinsippet i denne saken fra prinsippet i Lopez. Jeg fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens -domsavsigelse. -

    +domsavsigelsen. +

    -Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om nummererte +Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om *opplistede* myndigheter. Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var begrenset her. @@ -9310,7 +9328,7 @@ Men etter hvert som jeg inns tro det jeg leste. Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset myndighet for Fremskritts-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de -kunne avstemme de to ved å ganske enkelt ikke bry seg om +kunne avstemme de to ved å ganske enkelt å ikke bry seg om argumentet. Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt fordi de lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp som fulgte fra Lopez-saken: I den sammenhengen var @@ -9325,7 +9343,7 @@ sa jeg hatet i starten: Jeg hadde feilet i var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil respektere, så er det systemet vi har. -

    +

    Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens. Stevens betenkning var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av @@ -9335,7 +9353,7 @@ denne parallellen — uten Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens påstand stå ubesvart. -

    +

    Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har @@ -9345,7 +9363,7 @@ uten begrensning. Vi hadde sagt at under de n opphavsretten en forfatter 99,8 prosent av verdien for en uendelig vernetid. Breyer sa vi tok feil, at det faktiske tallet var 99,9997 prosent av en uendelig vernetid. Uansett var poenget klart: Hvis Konstitusjonen sa -at vernetiden måtte være «begrenset», og den eksisterende +at vernetiden måtte være «begrenset,» og den eksisterende vernetiden var så lang at den effektivt sett var ubegrenset, så var den i strid med grunnloven.

    @@ -9358,8 +9376,8 @@ Sentelle. Det var Hamlet uten prinsen. Tap gir depresjon. De sier det er et sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger. -

    -Det var først sinne mot de fem «Konservative». Det ville vært +

    +Det var først sinne mot de fem «Konservative.» Det ville vært en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i Lopez ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha @@ -9388,7 +9406,7 @@ begrunnelse som var konsisten med deres egne prinsipper. Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til loven slik den er. -

    +

    De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt. De fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken kunne @@ -9407,37 +9425,37 @@ ville for god tro å bli vist dette. Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans. Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første grunnlovstillegg. Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge -frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå den på denne +frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå ned på denne loven hvis de ønsket det. Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne ha -hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, at jeg aldri ga meg, +hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, det at jeg aldri ga meg, hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den lidenskapen jeg hadde brukt andre steder. Det var ikke på et slikt grunnlag en domstol skulle avgjøre saken. -

    +

    Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig? Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles Fried? Eller Kathleen Sullivan?

    Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke. -Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner. Det var et tap bestemt av +Domstolen var ikke klar, insisterte vennene mine. Det var et tap bestemt av skjebnen. Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi være i stand til å vise det til domstolen.

    Mulig det, men jeg tviler. Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbyert. De har -liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la -være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten -følelser, så hadde jeg overbevist dem. -

    -Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i +liten interesse i å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la være å +tenke at om jeg hadde gitt slipp på mitt pene bilde av jussen uten følelser, +så hadde jeg overbevist dem. +

    +Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder dette ikke det som skjedde i januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å fremme denne saken. «Domstolen er ikke klar» hadde Peter Jaszi sagt og fulgte opp med «dette temaet bør ikke tas opp før den er -det». +det.»

    Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig, at han tok feil. Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så @@ -9456,11 +9474,11 @@ en god id idéen. Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til domstolens aktivisme i andre saker. Å holde hendene unna var en god ting, selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så -ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående. +ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig lov bli stående. The New York Times skrev i sin leder,

    Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser -starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett. +starten på slutten for allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett. Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å dø. Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så @@ -9469,67 +9487,67 @@ fruktbart kreativt vekstmilj De beste responsene dukket opp i tegneseriene. Det var en haug veldig morsomme tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, gjengitt i Figur 13.1, «Tom the Dancing Bug-tegneserie». Tekstlinjen om «mektig og rik» er litt -urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut. -

    Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie

    Tom the Dancing Bug-tegneserie

    +urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut. +

    Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie

    Tom the Dancing Bug-tegneserie

    Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et sitat fra New York Times. At «det store eksperimentet» vi kaller «allemannseie» er over? Når jeg kan ta lett på det, så tenker jeg «Kjære, jeg krympet -grunnloven». Men jeg klarer sjelden å ta lett på det. Vi hadde i +grunnloven.» Men jeg klarer sjelden å ta lett på det. Vi hadde i grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det. -



    [177] +



    [177] - Det er en parallell her til + Det er en parallell her til pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et -fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell +fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke -før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno +før Internett dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno var så høy. Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig Kommunikasjons-loven fra 1996. Det var delvis på grunn av byrden på ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens myndighet. Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle -utgivere etter at Internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før +utgivere etter at Internett dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte -ikke-kommersielle pornografer.

    [178] +ikke-kommersielle pornografer.

    [178] - Hele teksten er: «Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i + Hele teksten er: «Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se på i neste periode.» 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998). -

    [179] Associated Press, «Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey -Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years», +Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,» Chicago Tribune, 17. oktober 1998, 22. -

    [180] Se Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information -Age», tilgjengelig fra link #49. -

    [181] +Age,» tilgjengelig fra link #49. +

    [181] -Alan K. Ota, «Disney in Washington: The Mouse That Roars», +Alan K. Ota, «Disney in Washington: The Mouse That Roars,» Congressional Quarterly This Week, 8. august 1990, tilgjengelig fra link #50. -

    [182] United States mot Lopez, 514 U.S. 549, 564 (1995). -

    [183] United States mot Morrison, 529 U.S. 598 (2000). -

    [184] If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries @@ -9541,27 +9559,27 @@ the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's interpretation would allow the government unending power to regulate copyrights—the limitation to «limited times» notwithstanding. -

    [185] Orientering fra Nashvillesangforfatterforening, Eldred mot Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra link #51. -

    [186] Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, Eldred mot Ashcroft, 7, tilgjengelig fra link #52. -

    [187] Se David G. Savage, «High Court Scene of Showdown on Copyright -Law», Los Angeles Times, 6. oktober 2002, +Law,» Los Angeles Times, 6. oktober 2002, David Streitfeld, «Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme -Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension», +Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,» Orlando Sentinel Tribune, 9. oktober 2002. -

    [188] Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the @@ -9570,18 +9588,18 @@ v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618), 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the Internet Archive, Eldred v. Ashcroft, available at link #53. -

    [189] -Jason Schultz, «The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory», +Jason Schultz, «The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory,» 20 December 2002, tilgjengelig fra link #54. -

    [190] Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19. -

    [191] Dinitia Smith, «Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse @@ -9596,7 +9614,7 @@ at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet opp datamaskinen og skrev en kronikk. -

    +

    Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom @@ -9619,12 +9637,12 @@ at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.

    Eller to andre navn. For avhengig av synsvinkel, så er dette enten «Forbedring av allemannseie-loven» eller «Avregulering av -opphavsrettsvernetids-loven». Uansett er essensen i idéen klar og +opphavsrettsvernetids-loven.» Uansett er essensen i idéen klar og tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet, slipp innholdet fri. -

    +

    Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet @@ -9637,39 +9655,39 @@ idiotiske skadene som dagens ordning gir.

    Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet. For en av de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere -innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende +innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å slå opp gjeldende opphavsrettseiere. Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor opphavsrettseierene kan identifiseres. -

    +

    Som jeg beskrev i kapittel 10 ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav -før opphavsretten ble innvilget.[192] -Europeerne sies å anse opphavsrett som en «naturlig -rettighet». Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å -eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at -opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal -bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet -skikkelig. Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe -som deles ut av myndighetene. +før opphavsretten ble innvilget.[192] +Europeerne sies å anse opphavsrett som en «naturlig rettighet.» +Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å eksistere. +Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at opphavsrettseiere må +følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal bli beskyttet, mente +europeerne ikke respekterte forfatterens verdighet skikkelig. Mine +skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe som deles ut av +myndighetene.

    Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut. Men det er absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre «Walt Disney-kreativtet» er fjernet når det ikke er noen enkel måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det. -

    +

    Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i 1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe opphavsrettsformaliteter. Formalitetene var hatet på grunn av historiene om -utilsiktet tap ble mer og mer vanlige. Det var som om en karakter fra +utilsiktet tap som ble mer og mer vanlige. Det var som om en karakter fra Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken -over en i eller glemme å streke igjennom en +over en i eller glemme å streke gjennom en t førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.

    Disse klagene var reelle og fornuftige. Og hvor strengt formalitetene ble @@ -9709,7 +9727,7 @@ disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til registrering—både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren. Uten et registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin -eiendom. Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte. +eiendom. Med registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte. Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere. Med et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den stjålne bilen. En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse @@ -9724,14 +9742,14 @@ Og p av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre, -advokat-transaksjoner trer inn i stedet. +advokat-transaksjoner trer inn i stedet.

    Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke -«tok». Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det +«tok.» Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid. Hvis vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være, -«kort», da ville ikke dette bety stort. I fjorten år, i følge +«kort,» da ville ikke dette bety stort. I fjorten år, i følge systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være kontrollert. Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.

    @@ -9753,9 +9771,8 @@ fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid. Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri -hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film -basert på det. Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en -dollar for deg. +der enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film +basert på det. Det bør frigjøres hvis det ikke er verdt en dollar for deg.

    Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende? Er ikke @@ -9776,18 +9793,18 @@ ettklikks-registrering, femti historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle i det fri etter femti år. Hva tror du? -

    +

    Da Steve Forbes støttet idéen, begynte enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første skrittet. -

    +

    En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert. -16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, «vi er nære». Det +16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, «vi er nære.» Det oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje her.

    @@ -9802,7 +9819,7 @@ viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om. MPAAs første argument var at kongressen «bestemt hadde avvist det sentrale konseptet i lovforslaget»—at opphavsretter skal fornyes. Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen -«bestemte hadde avvist» dette lenge før Internettet gjorde +«bestemte hadde avvist» dette lenge før Internett gjorde påfølgende bruk mye mer sannsynlig. Det andre argumentet var at at forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere—tilsynelatende de som ikke har råd til en avgift på en dollar. Det tredje argumentet var at @@ -9825,15 +9842,15 @@ opphavsrettseierer det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en opphavsrett å gi bort. Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten eller ikke—uansett en kontroversiell påstand—så med mindre de -vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det. +vet om en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.

    I begynnelsen av denne boken fortalte jeg -to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien. I den +to historier om hvordan loven reagerte på endringer i teknologien. I den ene vant sunn fornuft frem. I den andre ble sunn fornuft forsinket. Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen -var—hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo. I begge -tilfellene truet ny teknologi gamle interesser. Men i kun en av tilfellene -hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye +var—hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo var. I +begge tilfellene truet ny teknologi gamle interesser. Men i kun en av +tilfellene hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye konkurransemessige trusselen.

    Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne @@ -9854,11 +9871,11 @@ problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, s forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden. -

    +

    Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær -rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt. Det ville ikke forstyrre +serie med innhold som ellers ville forbli ubrukt. Det ville ikke forstyrre noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt innhold. Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det «mørke innhold» som fyller arkivene rundt om i verden. Så når @@ -9869,7 +9886,7 @@ Hva Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold. Så innsatsen for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte deres innhold. Innsatsen for å blokkere Eldred-loven -er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri. Det er et nytt +er en innsats for å sikre at ingenting faller i det fri mer. Det er et nytt steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever @@ -9884,13 +9901,13 @@ alt som finnes er det som er deres. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet. Det er ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra -allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses. +allemannseiet knyttet til Internett på en eller mannen måte kunne knuses. På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape med den og dele sine egne kreasjoner. -

    -Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er -som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA +

    +Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket har dette synet. Det er som +om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre. @@ -9898,13 +9915,13 @@ opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre. Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere «eiendom»-biten av immateriell eiendom. Sunn fornuft støtter det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på -Internettet. Konsekvensene vil være mer og mer et -«tillatelses-samfunn». Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan +Internett. Konsekvensene vil være mer og mer et +«tillatelsessamfunn.» Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden. -



    [192] +



    [192] - Until the 1908 Berlin Act of the + Until the 1908 Berlin Act of the Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting @@ -9935,13 +9952,13 @@ AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten usynlig.

    -Disse medisinene er dyre. Da de ble først introdusert i USA, kostet de -mellom 10 000 dollar og 15 000 dollar pr. person hvert år. I dag -koster noen av dem 25 000 dollar pr. år. Med disse prisene har, -selvfølgelig, ingen afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall -av sine innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto -nasjonalprodukt pr. innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse -medisinene fullstendig utilgjengelig.[193] +Disse medisinene er dyre. Da de først ble introdusert i USA, kostet de +mellom 10 000 og 15 000 dollar pr. person hvert år. I dag koster +noen av dem 25 000 dollar pr. år. Med disse prisene har, selvfølgelig, +ingen afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine +innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt +pr. innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig +utilgjengelig.[193]

    @@ -9955,10 +9972,10 @@ prisene h Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det -klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske +klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytisk firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake -investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt +investeringen og mer til. Dette er et ekstremt verdifullt sosialt incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.

    @@ -9974,12 +9991,12 @@ en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren. For eksempel, hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika fra India. Dette kalles «parallellimport» og er generelt tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den -europeiske union.[194] -

    +europeiske union.[194] +

    Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som International Intellectual Property Association karakteriserte det, «Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate -tvungen lisensiering eller parallellimport»[195] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant +tvungen lisensiering eller parallellimport»[195] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti @@ -9990,22 +10007,22 @@ ved patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i -Sør-Afrika.[196] -

    +Sør-Afrika.[196] +

    Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr -mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har +mer. Men uansett om patenter er den viktigste grunnen eller ikke, så har prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker -prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre -myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika. +prisen. Så uansett hvor stor eller liten effekten var, så hadde det effekt +når våre myndigheter grep inn for å stoppe strømmen av medisiner til Afrika.

    -Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i -USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så -kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var -flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes -i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til -30 millioner liv. +Ved å stoppe strømmen av HIV-behandlinger til Afrika, sikret ikke +myndighetene i USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis +de spiser det så kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte +for å stoppe, var strømmen av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta +kjemikalier som finnes i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner +som kan redde 15 til 30 millioner liv.

    Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til medisinselskapene i USA— i hvert fall ikke betydelig. Det var jo ikke @@ -10017,20 +10034,20 @@ selskapene betydelig.

    I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om -eiendoms ukrenkelighet.[197] Det var på +eiendoms ukrenkelighet.[197] Det var på grunn av at «intellektuell eiendom» ville bli krenket at disse -medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om +medisinene ikke skulle strømme inn til Afrika. Det var prinsippet om viktigheten av «intellektuell eiendom» som fikk disse myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS. -

    +

    La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan -kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15 +kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige fordel var å opprettholde «ukrenkeligheten» til en idé? Hva slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i så mange døde? Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange -dør for slik en abstraksjon? +dør for en slik abstraksjon?

    Noen skylder på farmasiselskapene. Det gjør ikke jeg. De er selskaper, og deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene. De presser på for @@ -10043,7 +10060,7 @@ Denne korrupsjonen er v medisinprodusentene ville elske—sier de selv, og jeg tror dem — å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer -tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli +tilbake til USA. Men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli overvunnet.

    @@ -10058,12 +10075,12 @@ spiralen ved at eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved -hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles -«immaterielle rettigheter». -

    -Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den -sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort, -hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet? +hjelp av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles +«immaterielle rettigheter.» +

    +Så når du *konfronteres av ditt barns sunne fornuft*, hva vil du si? Når +den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har +gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?

    En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme @@ -10073,16 +10090,16 @@ kultur perfekt og for alltid. En fornuftig patentpolitikk kunne g og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en -balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og +balansert politikk. I det meste av vår historie har både opphavsrett- og patentpolitikken i denne forstand vært balansert. -

    +

    Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte. -

    +

    En enkel idé blender oss, og under dekke av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt @@ -10093,59 +10110,59 @@ kulturen at vi ikke engang stiller sp eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur demokratisk. Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få -denne sunne fornuften til å åpne sine øyne. -

    -Så langt sover sunn fornuft. Det er intet opprør. Sunn fornuft ser ennå -ikke hva det er å gjøre opprør mot. Ekstremismen som nå dominerer denne -debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er -forsterket av våre moderne RCA-ene. De fører en frenetisk krig for å -bekjempe «piratvirksomhet» og knuser kreativitetskultur. De -forsvarer idéen om «kreativt eierskap», mens de endrer ekte -skapere til moderne leilendinger. De blir fornærmet av idéen om at -rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne -innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet -rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke -til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn -gir en «perfekt storm» for fri kultur. -

    +denne sunne fornuften til å åpne øynene sine. +

    +Hittil sover sunn fornuft. Det er intet opprør. Sunn fornuft ser ennå ikke +hva det er å gjøre opprør mot. Ekstremismen som nå dominerer denne debatten +resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er forsterket av +våre moderne RCA-ene. De fører en frenetisk krig for å bekjempe +«piratvirksomhet» og knuser kreativitetskultur. De forsvarer +idéen om «kreativt eierskap,» mens de endrer ekte skapere til +moderne leilendinger. De blir fornærmet av idéen om at rettigheter skulle +være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne innholdskrigen selv +hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet rår. Men i en by som +Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke til. Mektige lobbyister, +kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en «perfekt +storm» for fri kultur. +

    I august 2003 brøt en kamp ut i USA om en avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et -møte.[198] På forespørsel fra en lang rekke -med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere +møte.[198] På forespørsel fra en lang rekke +interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for -felleskapet». Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder -for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære -immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven, -begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. Det hadde -med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og +felleskapet.» Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder for +fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære +immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer Internett og verdensveven, +begge utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. *Det hadde med +en begynnende trend* for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel 16.Det inkluderte -et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å -få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette ideelle prosjektet besto -av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske -selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer, -Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, -Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) -som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte -«åpen kildekode og fri programvare». -

    +et prosjekt for å utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å +få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette ikke-kommersielle +prosjektet besto av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og +teknologiske selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, +Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, +IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt +posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og +det inkluderte «åpen kildekode og fri programvare.» +

    Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.

    -Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen -ideell.[199] Prosjektene innenfor temaet var -både kommersielle og ikke-kommersielle verker. De involverte i hovedsak +Dermed var, i forholdt til perspektivet i denne boken, denne konferansen +ideell.[199] Prosjektene innenfor temaet var +både kommersielle og ikke-kommersielle verk. De involverte i hovedsak vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som drev med immaterielle rettighetsspørsmål.

    Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum -om WIPO. I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende +om WIPO. I februar 2003 leverte jeg et *nøkkelforedrag* på en forberedende konferanse for Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS). På en pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om. Jeg svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt @@ -10162,24 +10179,24 @@ gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad. Og hun hadde uten tvil rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn under WIPO. Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde -selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt. +selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter gått tapt.

    Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke, så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed -møtet om «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape -fellesgoder» virker å passe perfekt for WIPOs agenda. -

    +virket møtet om «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape +fellesgoder» å passe perfekt for WIPOs agenda. +

    Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall blant lobbyister. Dette prosjektet er «åpen kildekode og fri -programvare». Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om +programvare.» Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples operativsystem. Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med Microsofts programvare. Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i -stedet for «proprietær programvare», til sine egne interne +stedet for «proprietær programvare,» til sine egne interne behov. -

    +

    Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av @@ -10188,31 +10205,31 @@ grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest ber biten av «fri programvare»—og IBM er helt klart en kommersiell aktør. Dermed er det å støtte «fri programvare» ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte -å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.[200] -

    +å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.[200] +

    -Mer viktig for våre formål, er at å støtte «åpen kildekode og fri +Mer viktig for vårt formål, er at å støtte «åpen kildekode og fri programvare» ikke er å motsette seg opphavsrett. «Åpen kildekode og fri programvare» er ikke programvare uten opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft, -insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at +insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt på at vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri programvare. Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra vilkårene i en proprietær programvarelisens. For eksempel krever fri programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for -programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og videredistribuerer +programvare gjøres tilgjengelig av alle som endrer og videredistribuerer programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft. -

    +

    Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I følge Jonathan Krim i Washington Post, lyktes Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et -slikt møte.[201] Og uten støtte fra USA ble +slikt møte.[201] Og uten støtte fra USA ble møtet avlyst.

    Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne @@ -10220,39 +10237,39 @@ interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet. -

    +

    Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at «programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er -å fremme immaterielle rettigheter.». Hun skal i følge sitatet ha +å fremme immaterielle rettigheter..» Hun skal i følge sitatet ha sagt, «Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til WIPO.» -

    +

    Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer. -

    +

    For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den -immaterielle retten kalt «opphavsrett». Uten den vil +immaterielle retten kalt «opphavsrett.» Uten den vil begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si at de «går imot» formålet om å fremme immaterielle rettigheter å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter. -

    +

    For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å «fremme» immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk -kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke +kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den beste balansen rundt immaterielle rettigheter. Som enhver økonom og advokat -vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den +vet, er det vanskelige spørsmålet i immateriell rettighetsjuss å finne den balansen. Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt. Man -ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på -medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker -allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internettets -protokoller hadde vært patentert? -

    +ønsker å spørre Fru Boland om hvorvidt *generelle medisiner* (medisiner +basert på medisiner med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs +oppdrag? Svekker allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært +bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert? +

    For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres @@ -10266,36 +10283,36 @@ individer har retten til sin eiendom.

    -Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte «som har som sitt -formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter», så sier hun at +Når Fru Boland sier at det er noe galt med et møte «som har som sitt +formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter,» så sier hun at WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier -immaterielle rettigheter. At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å -stoppe individer fra å «fraskrive» eller +immaterielle rettigheter. At på en eller annen måte bør WIPOs oppdrag være +å stoppe individer fra å «fraskrive» eller «frafalle» seg sine immaterielle rettigheter. At interessen -til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de +til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.

    Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den -anglo-amerikansk tradisjon. Det kalles «føydalisme». Under +anglo-amerikanske tradisjon. Det kalles «føydalisme.» Under føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall individer og aktører. Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å -sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene -og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var -avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet -som kunne forstyrre denne kontrollen. -

    +sikre at landeiere i systemet ikke svekket føydalismen ved å frigjøre +folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet. +Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss +mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen. +

    Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget -vi nå gjør om immaterielle rettigheter.[202] +vi nå gjør om immaterielle rettigheter.[202] Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være fritt eller føydalt. Trenden er mot det føydale. -

    +

    Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i -kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å +kommentarfeltet. Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev, -

    +

    George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være («målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den @@ -10308,19 +10325,19 @@ verden.

    Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var -å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om +å søke balanse. (Min kritikk av Fru Boland, selvfølgelig, var ikke om hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer -avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen -illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er -republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er -hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.) -

    +avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har +ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett +om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon +er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.) +

    Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden skulle «målet» til myndighetene være «å fremme den riktige balanse» for immaterielle rettigheter. Det var åpenbart tåpelig for ham. Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige -utopisme. «Typisk for en akademiker», kunne forfatteren like +utopisme. «Typisk for en akademiker,» kunne forfatteren like gjerne ha fortsatt.

    Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme. Jeg mener også at utopisme er @@ -10329,23 +10346,23 @@ urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i v eget lands historie).

    Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å -«oppnå balanse», da kan du regne meg blant de dumme, for det +«oppnå balanse,» da kan du regne meg blant de dumme, for det betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst. Hvis det bør være åpenbart for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske -enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre -av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant -og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i +enkelt er et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente +bedre av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker +sant og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i verden, blitt?

    Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre -mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere +mer enn å tjene de mektigstes interesser. Det kan være galskap å argumentere for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for mesteparten av vår historie—fri kultur.

    -Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart. -

    +Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger. Snart. +

    Det finnes øyeblikk av håp i denne kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det @@ -10360,7 +10377,7 @@ Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt. Det var ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og -vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media. +vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere *konsentrasjon* i media.

    Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet. Å være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at @@ -10368,53 +10385,53 @@ noen blir veldig rik, eller p aktører. Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.

    -Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men -kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles -til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige -selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne -konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke +Faren med medie*konsentrasjon* kommer ikke fra selve *konsentrasjonen*, men +kommer fra føydalismen som denne *konsentrasjonen* fører til når den kobles +til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun det at noen mektige selskaper +styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne +*konsentrasjonen* kan påkalle en like oppsvulmet rekke rettigheter—eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form—som gjør størrelsen ille.

    Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang -historie med å slåss mot «stort», klokt eller ikke. At vi kan +historie med å slåss mot «stort,» klokt eller ikke. At vi kan være motivert til å slåss mot «store» igjen ikke noe nytt.

    Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om -«intellektuell eiendom». Ikke fordi balanse er fremmed for vår +«intellektuell eiendom.» Ikke fordi balanse er fremmed for vår tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon. Men fordi evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles «eiendom» ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.

    Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet for våre tragedie. -

    +

    Mens jeg skriver disse avsluttende ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre -individer.[203] Eminem har nettopp blitt -saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.[204] Historien om hvordan Bob Dylan har +individer.[203] Eminem har nettopp blitt +saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.[204] Historien om hvordan Bob Dylan har «stjålet» fra en japansk forfatter har nettopp gått verden -over.[205] En på innsiden i +over.[205] En på innsiden i Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer «en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn av at de først må klarere rettighetene. De har hauger med ungdommer som kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger -med advokater for å klarere det først». Kongressrepresentanter +med advokater for å klarere det først.» Kongressrepresentanter snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker en datamaskin for å dele innhold. -

    +

    -I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil -bygge opp et «kreativt arkiv» som britiske borgere kan laste -ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.[206] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i +Imens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil bygge +opp et «kreativt arkiv» som britiske borgere kan laste ned +BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.[206] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske -landet.[207] Jeg har fortalt en mørk +landet.[207] Jeg har fortalt en mørk historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet. Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki. Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister @@ -10423,12 +10440,12 @@ kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag til Causbyere.

    -Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og +Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må reagere for å frigjøre kulturen. Og snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert. -



    [193] +



    [193] Commission on Intellectual Property Rights, «Final Report: Integrating Intellectual Property Rights and Development Policy» (London, 2002), @@ -10436,12 +10453,12 @@ tilgjengelig fra

    [194] +

    [194] Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003), -37. -

    [195] +37. +

    [195] International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent @@ -10452,13 +10469,13 @@ beskrivelse av kampen om S kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli 1999), 150–57 (uttalelse fra James Love). -

    [196] International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon -(Washington, D.C., 2000), 15.

    [197] +(Washington, D.C., 2000), 15.

    [197] @@ -10475,21 +10492,21 @@ the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,» Widener Law Symposium Journal (Spring 2001): 175. -

    [198] -Jonathan Krim, «The Quiet War over Open-Source», +Jonathan Krim, «The Quiet War over Open-Source,» Washington Post, august 2003, E1, tilgjengelig fra link #59; William New, -«Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir», +«Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir,» National Journal's Technology Daily, 19. august 2003, tilgjengelig fra link #60; William New, «U.S. Official Opposes `Open Source' Talks -at WIPO», National Journal's Technology Daily, +at WIPO,» National Journal's Technology Daily, 19. august 2003, tilgjengelig fra link #61. -

    [199] Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet. -

    [200] Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer @@ -10499,56 +10516,56 @@ allemannseie. Microsofts prinsipielle motstand er mot programvare» lisensiert med en «copyleft»-lisens, som betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for ethvert avledet verk. Se Bradford L. Smith, «The Future of Software: -Enabling the Marketplace to Decide», Government Policy +Enabling the Marketplace to Decide,» Government Policy Toward Open Source Software (Washington, D.C.: AEI-Brookings Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra link #62. Se også Craig Mundie, Microsoft senior vice president, The Commercial Software Model, diskusjon ved New York University Stern School of Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra link #63. -

    [201] -Krim, «The Quiet War over Open-Source», tilgjengelig fra link #64. -

    [202] +Krim, «The Quiet War over Open-Source,» tilgjengelig fra link #64. +

    [202] Se Drahos with Braithwaite, Information Feudalism, -210–20. -

    [203] +210–20. +

    [203] -John Borland, «RIAA Sues 261 File Swappers», CNET News.com, +John Borland, «RIAA Sues 261 File Swappers,» CNET News.com, september 2003, tilgjengelig fra link #65; Paul R. La Monica, -«Music Industry Sues Swappers», CNN/Money, 8 september 2003, +«Music Industry Sues Swappers,» CNN/Money, 8 september 2003, tilgjengelig fra link #66; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty, -«Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers», +«Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers,» New York Daily News, 9. september 2003, 3; Frank Ahrens, «RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in -Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants», +Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,» Washington Post, 10. september 2003, E1; Katie Dean, -«Schoolgirl Settles with RIAA», Wired +«Schoolgirl Settles with RIAA,» Wired News, 10. september 2003, tilgjengelig fra link #67. -

    [204] Jon Wiederhorn, «Eminem Gets Sued … by a Little Old -Lady», mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra link #68. -

    [205] +Lady,» mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra link #68. +

    [205] Kenji Hall, Associated Press, «Japanese Book May Be Inspiration for -Dylan Songs», Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra link #69. +Dylan Songs,» Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra link #69. -

    [206] -«BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public», pressemelding +«BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,» pressemelding fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra link #70. -

    [207] -«Creative Commons and Brazil», Creative Commons Weblog, +«Creative Commons and Brazil,» Creative Commons Weblog, 6. august 2003, tilgjengelig fra link #71.

    Etterord

    @@ -10573,8 +10590,8 @@ N at det kan ha effekt i Washington. Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk mener betyr noe. Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står imot, men likevel, det betyr noe. Og dermed vil jeg skissere, i den andre -delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en -fri kultur. +delen som her følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre +en fri kultur.

    16.1. Oss, nå

    Sunn fornuft er på same side som opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn @@ -10586,34 +10603,34 @@ Tabben her er feilen med ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele. Det er de som tror på maksimal opphavsrett—«Alle rettigheter reservert»—og de som avviser opphavsrett—«Ingen -rettigheter reservert». «Alle rettigheter -reservert»-typen mener du bør spørre om tillatelse før du +rettigheter reservert.» «Alle rettigheter +reservert»-typen mener du bør søke om tillatelse før du «bruker» et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis. «Ingen rettigheter reservert»-typen mener du bør kunne gjøre med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.

    -Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot -«ingen rettigheter reservert». Innhold kunne kopieres billig +Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot +«ingen rettigheter reservert.» Innhold kunne kopieres billig og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres. Dermed var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett -under den originale utformingen av Internettet «ingen rettigheter -reservert». Innhold ble «tatt» uavhengig av +under den originale utformingen av Internett «ingen rettigheter +reservert.» Innhold ble «tatt» uavhengig av rettighetene. Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.

    Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke helt likt) fra opphavsrettseierne. Den reaksjonen har vært tema for denne boken. Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har -opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen +opphavsrettsinnehaverne vært i stand til å endre den grunnlegende egenskapen til omgivelsen for det originale Internett. Hvis den opprinnelige arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med «ingen rettigheter -reserver», så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive -utgangspunktet til «alle rettigheter reservert». Arkitekturen -og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en +reservert,» så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive +utgangspunktet til «alle rettigheter reservert.» Arkitekturen +og loven som omgir Internetts utforming vil i stadig større grad gi en omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. «Klipp og -lim»-verden som definerer Internettet i dag vil bli en «skaff +lim»-verden som definerer Internett i dag vil bli en «skaff tillatelse til å klippe og lime»-verden som er en skapers mareritt. -

    +

    Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken «alle rettigheter reservert» eller «ingen rettigheter reservert» men «noen rettigheter reservert»—og @@ -10623,11 +10640,11 @@ m

    16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

    Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før -Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data -om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler -og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å -måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef. -«Personvernet» rundt hva du tittet på var sikret. +Internett trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data om +våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler og +tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å måtte +forklare hva du bladde i for dine naboer eller din sjef. +«Privatsfæren» rundt hva du bladde i var sikret.

    Hva gjorde at det var sikret?

    @@ -10638,25 +10655,25 @@ data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som disse dataene. Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret. Men det er på grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de -tusenvis av pengene som trengtes for å spore deg. Men for de fleste av oss +tusenvis av kronene som trengtes for å spore deg. Men for de fleste av oss (igjen så kan vi håpe) betalte det seg ikke å spionere på oss. Denne høyst ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert -oss av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter -«privatlivet» i det offentlige rom) og mange plasser ikke av -normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra kostnadene som -friksjon påfører enhver som ønsker å spionere. -

    -Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i +oss på grunn av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som +beskytter «privatlivet» i det offentlige rom) og mange plasser +ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra +kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere. +

    +Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore særlig det som blir bladd i har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med «nylig sette» sider. På grunn av arkitekturen til nettet og hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed -forsvinner også ethvert «personvern» som var beskyttet av denne +forsvinner også ethvert «privatliv» som var beskyttet av denne friksjonen. -

    +

    Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk bør ha «retten» til å bla igjennom et bibliotek uten at @@ -10664,19 +10681,19 @@ myndighetene f venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte -personvernet fra tidligere tider. -

    +privatliv fra tidligere tider. +

    Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å -definere «personvern» på Internettet. Det er erkjennelsen om -at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om -lover som gjør det friksjonen gjorde.[208] -Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er -det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var +definere «privatliv» på Internett. Det er erkjennelsen om at +teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om lover +som gjør det friksjonen gjorde.[208] Og +uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er det +viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på -personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var -gitt som utgangspunkt. -

    +privatlivets fred til å gjøre aktive handlinger der hvor privatliv tidligere +var gitt som utgangspunkt. +

    En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og @@ -10689,7 +10706,7 @@ l og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers -verker. +verk.

    I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé. Ved et matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som @@ -10705,8 +10722,8 @@ alt annet? Ingen svarte på det spørsmålet. Istedet endret arkitekturen for inntekter i dataverden seg. Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens -syn) å skjule koden til programmet som man laget. I tillegg begynte -selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner. Hvis jeg bare kunne ta din +syn) å skjule koden til programmet man laget. I tillegg begynte selskaper å +selge ekstrautstyr til stormaskiner. Hvis jeg bare kunne ta din printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det var for deg å selge en printer i markedet.

    @@ -10716,34 +10733,34 @@ Dermed begynte praksisen med propriet fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket. -

    +

    Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som «Linux»-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å -produsere GNU/Linux-operativsystemet. - +produsere GNU/Linux-operativsystemet. +

    Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for den programvaren også blir gjort tilgjengelig. Dermed må enhver som bygger på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk. Dette trodde Stallman -ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for -andre å bygge på. Hans fundamentale mål var frihet. Nyskapende kreativ -kode var et biprodukt. +ville sikre at et miljø av kode ville utvikle seg som forble fritt for andre +å bygge på. Hans fundamentale mål var frihet. Nyskapende kreativ kode var +et biprodukt.

    Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for -personvern. Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før -var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for -opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der -fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært +privatsfæren. Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som +før var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for +opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri +programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært passivt garantert. -

    +

    Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og vitenskapelige tidsskrifter blir produsert. -

    +

    Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til @@ -10757,15 +10774,15 @@ h til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester. -

    +

    Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for -folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært -enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å -blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie, -så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale -som ikke er allemannseie. -

    +folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Rettspraksis +har vært enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til +å blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er +allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge tilgang +til materiale som ikke er allemannseie. +

    Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement? @@ -10779,41 +10796,40 @@ som fors disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen. Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)—nemlig at -det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift. +det var veldig vanskelig å kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.

    Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene. Dette betyr at frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å -forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, -endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt -tidligere. -

    +forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper +endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere. +

    Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikke-kommersielt selskap dedikert -til å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en +til å gjøre vitenskapelig forskning tilgjengelig til alle som har en nettforbindelse. Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket. Dette verket går så igjennom -fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et +fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket lagret i et offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig. PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket. -

    +

    Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de -tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger fra den +tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger på den eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og vitenskap. -

    16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

    +

    16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

    Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi. -

    -Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt +

    +Her kommer Creative Commons inn. Creative Commons er et ikke-kommersielt selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford -University. Selskapets mål er å bygge et lag av +University. Selskapets mål er å bygge *et lag* av rimelig opphavsrett på toppen av ekstremene som nå regjerer. Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre @@ -10844,19 +10860,19 @@ kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk. Hun kan velge en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til andre brukere («del på like vilkår»). Eller enhver bruk så lenge ingen bearbeidelse blir gjort. Eller enhver bruk i utviklingsland. -Eller enhver bruk som «smakebit», så lenge det ikke lages +Eller enhver bruk som «smakebit,» så lenge det ikke lages komplette kopier. Og til slutt, enhver bruk til opplæring.

    Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over utgangspunktet i åndsverksloven. De muliggjør også friheter som går ut over tradisjonell rimelig bruk. Og det viktigste er at de uttrykker disse frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på -uten å hyre inn en advokat. Creative Commons sikter dermed mot å bygge et -lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan +uten å hyre inn en advokat. Creative Commons sikter dermed mot å bygge *et +lag* av innhold, styrt av *et lag* av fornuftig åndsverkslov, som andre kan bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å gjenopprette allemannseiet. -

    +

    Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike @@ -10864,32 +10880,33 @@ friheter. Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne til å bidra til å bygge et allemannseie. Vårt mål er å bygge en bevegelse av konsumenter og produsenter av innhold -(«innholds-kondusenter», som advokat Mia Garlick kaller dem) -som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker -hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet. -

    +(«innholds-kondusenter,» som advokat Mia Garlick kaller dem) +som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor +viktig allemannseiet er for annen kreativitet. +

    Målet er ikke å sloss mot «alle rettigheter reservert»-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven -skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser -av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun +skaper for oss som kultur, er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser +av lover skrevet for flere århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun Jefferson kunne ha forestilt seg. Reglene kan godt å gitt mening da -bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de -gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye -regler—med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater +bakgrunnen var teknologiene som var tilgjengelig for hundrevis av år siden, +men de gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye +regler—med andre friheter, uttrykt slik at mennesker uten advokater kan bruke dem—trengs. Creative Commons gir folk en effektiv måte å begynne å lage disse reglene.

    -Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll? Noen deltar for -å øke spredningen av deres innhold. Et eksempel er Cory Doctorow som er en -science fiction-forfatter. Hans første roman, Down and Out in -the Magic Kingdom, ble sluppet gratis på nettet med en Creative -Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler. +Hvorfor ønsker skapere å delta i å gi slipp på total kontroll? Noen deltar +for å øke spredningen av innholdet sitt. Et eksempel er Cory Doctorow som +er en science fiction-forfatter. Hans første roman, Down and Out +in the Magic Kingdom, ble sluppet gratis på nettet med en +Creative Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i +bokhandler.

    Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette? Jeg mistenker hans utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som -vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som +vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internett eller ikke og (2) de som kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig -gratis på Internettet. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å +gratis på Internett. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å kjøpe den. Vi kan kalle dem slemme-(1). En del av (2) vil laste ned Corys bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den. Vi kan kalle dem gode-(2). Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil @@ -10900,9 +10917,9 @@ Faktisk st Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var en total suksess. -

    +

    -Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var +Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold ble bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner, som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen Free For All, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til @@ -10910,20 +10927,20 @@ gjengelig p utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg, steg også bruktprisen på boken. -

    +

    Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre grunner. Mange som bruker «sampling-lisensen» gjør det på -grunn av at det ville være hyklerisk. Samling-lisensen sier at andre står -fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av -innhold fra det lisensierte verket. De har bare ikke friheten til å gjøre -hele innholdet tilgjengelig for andre. På grunn av at den -juridiske kostnaden med samling er så høy (Walter +grunn av at alt annet ville være hyklerisk. Sampling-lisensen sier at andre +står fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke +biter av innhold fra det lisensierte verket. De har bare ikke friheten til +å gjøre hele innholdet tilgjengelig for andre. På grunn av at den +juridiske kostnaden med sampling er så høy (Walter Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample musikken til andre, har uttalt at han ikke «tillater» Public Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så -høy[209]), slipper disse artistene innhold +høy[209]), slipper disse artistene innhold ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form for kreativitet kan vokse.

    @@ -10935,18 +10952,20 @@ reservert tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på rettighetene knyttet til sitt innhold. Creative Commons-lisensen uttrykker -begrepet «noen rettigheter reservert», og gir mange muligheten +begrepet «noen rettigheter reservert,» og gir mange muligheten til å si det til andre.

    I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene. Neste steg er partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge -enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative -Commons inn i teknologiene de lager. +enkle måter inn i teknologiene de lager slik at brukerne kan merke +innholdet med friheten gitt med Creative Commons. Deretter er neste steg å +holdef øye med og feire skaperne som lager nytt innhold basert på frigjort +innhold.

    Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie. De er ikke -kun argumentasjon, de er handlinger. A bygge allemannseiet er første steg +kun argumentasjon, de er handlinger. Å bygge allemannseiet er første steg for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning. Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne gjenoppbyggingen. De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er @@ -10956,20 +10975,20 @@ Creative Commons er bare ett eksempel p enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå styrer det kreative området. Prosjektet konkurrerer ikke med opphavsretten. Den utfyller den. Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene -til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve +til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil -gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere. -

    16.2. Dem, snart

    +gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere. +

    16.2. Dem, snart

    Vi vil ikke vinne tilbake en fri kultur kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi -har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og +har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene og implementere disse reformene. Men det betyr også at vi har tid til å bygge opp bevisstheten rundt endringene som trengs.

    I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk. Hver av dem er et steg, ikke et mål. Men hver av disse stegene vil føre oss -et godt stykke mot vårt mål. +et godt stykke mot målet vårt.

    16.2.1. 1. Flere formaliteter

    Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte. Hvis du kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte. @@ -10979,7 +10998,7 @@ Hvis du kj Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom. De er krav som vi alle må -forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet. +forholde oss til hvis vi ønsker at eiendomen vår skal bli beskyttet.

    Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke. Du @@ -10996,7 +11015,7 @@ det en fremgang da loven slakket opp p opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk. Disse formalitetene kom i veien.

    -Men Internettet endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en +Men Internett endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en byrde. I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som hemmer kreativiteten. I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det @@ -11007,7 +11026,7 @@ regler, et n på vår fortid. Og dermed tvinger fraværet av formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.

    -Loven burde derfor endre dette kravet[210]—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle +Loven burde derfor endre dette kravet[210]—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.

    @@ -11015,7 +11034,7 @@ Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk, registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var noe myndighetene gjorde. Men et revidert system med formaliteter bør fjerne -myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne +myndighetene fra prosessen, med unntak av det ene formålet med å godkjenne standarder utviklet av andre.

    16.2.1.1. Registrering og fornying

    I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til @@ -11028,7 +11047,7 @@ var et hovedm veldig underfinansiert. Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon panikk—ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til -rotet som heter opphavsrettskontoret. +*rotet* som heter opphavsrettskontoret.

    Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være @@ -11038,7 +11057,7 @@ som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape incentiver for at private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som myndighetene definerer.

    -I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell. Det finnes +I en registrerings-sammenheng er Internett en opplagt modell. Det finnes minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin registrering. For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det @@ -11051,18 +11070,18 @@ enkelt registrering enklere. Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av opphavsretter. Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet. I stedet burde det -etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer. Det bør +etablere en database, og et sett med standarder for registrarer. Det bør godkjenne registrarer som følger disse standardene. Disse registrarene -ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste +ville dermed konkurrere med hverandre om å levere det billigste og enkleste systemet for å registrere og fornye opphavsretter. Denne konkurransen ville redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir—mens det gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av innhold.

    16.2.1.2. Merking

    -Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere +Det å ikke merke kreative verk med opphavsrettsinformasjon førte tidligere til at en mistet opphavsretten. Det var en veldig streng straff for å ikke overholde en regulatorisk regel—omtrent som å dømme noen til -dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden. Her er +dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreative rettighets-verden. Her er det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd på denne måten. Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier. @@ -11073,13 +11092,13 @@ rettigheter. Merket gj å skaffe tillatelse til å bruke verket.

    Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike -opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig. Det var ikke -klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en -film. Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne -forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg -etter hvert som teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre et -spesielt signal når en ikke merker—ikke miste opphavsretten, men miste -retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først. +opphavsrettsbeskyttede verk måtte markeres forskjellig. Det var ikke klart +hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en film. Et +nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne forskjellene i +mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg etter hvert +som teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre *et spesielt signal* +når en ikke merker—ikke å miste opphavsretten, men å miste retten til +å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.

    La oss starte med det siste poenget. Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater @@ -11087,8 +11106,8 @@ at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, s konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han -ikke gir tillatelse.[211] Meningen til et -umerket verk ville dermed være «bruk med mindre noen klager». +ikke gir tillatelse.[211] *Meningen til* et +umerket verk ville dermed være «bruk med mindre noen klager.» Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt incentiv for @@ -11099,7 +11118,7 @@ systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold som har vært utviklet av andre. -

    +

    For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å merke CD-er, så ville den foreslå dette til opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor @@ -11108,7 +11127,7 @@ forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget utelukkende på vurderingen om hvilken metode som best kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet. Vi ville ikke basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at -myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige +myndighetene sikret de nye produktene på linje med dets andre viktige funksjoner.

    Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere. @@ -11121,7 +11140,7 @@ Form systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart. Det virker heller som om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.

    -Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de +Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville en av de mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt tilgjengelig. Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer @@ -11137,7 +11156,7 @@ vernetid, tildelt i fem Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte Eldred mot Ashcroft ble forslaget enda mer radikalt. The Economist anbefalte -et forslag om fjorten års vernetid.[212] +et forslag om fjorten års vernetid.[212] Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.

    Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten @@ -11158,7 +11177,7 @@ forfatter. -Gjør det enkelt: Skillelinjen mellom verker uten +Gjør det enkelt: Skillelinjen mellom verk uten opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart. Advokater liker uklarheten som «rimelig bruk» og forskjellen mellom «idéer» og «uttrykk» har. Denne type lovverk gir @@ -11169,31 +11188,31 @@ klar og aktiv «rimelig bruk» og «idé/uttrykk» mindre nødvendig å håndtere. -

  • +

  • Hold det i live: En bør være nødt til å fornye opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang, så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles -ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om -pensjon.[213] Hvis vi belaster veteraner med +ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om +pensjon.[213] Hvis vi belaster veteraner med så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.

  • -Hold det potensielt: Uansett hva lengden på vernetiden -i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære -oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet. Det kan ha vært -en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år. -Jeg tror ikke det, men det er mulig. Hvis det var en tabbe, så var -konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers -ville hatt. Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide +Hold det *potensielt*: Uansett hva lengden på +vernetiden i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene +kan lære oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet. Det +kan ha vært en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på +femtisyv år. Jeg tror ikke det, men det er mulig. Hvis det var en tabbe, +så var konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi +ellers ville hatt. Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide vernetiden. Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som -skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange -verker som i dag er usynlige. Men å øke deres belønning vil ikke øke deres +skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange verk +som i dag er usynlige. Men å øke deres belønning vil ikke øke deres kreativitet i 1923. Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er ingenting vi kan gjøre med det nå.

  • Disse endringene vil sammen gi en gjennomsnittlig @@ -11201,43 +11220,42 @@ opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden. Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år. Vårt mål bør være det samme.

    -Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene -«radikale». (Tross alt, så kaller jeg dem -«ekstremister».) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre -enn vernetiden under Richard Nixon. hvor «radikalt» kan det -være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var -president? -

    16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

    +Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene «radikale.» +(Tross alt, så kaller jeg dem «ekstremister.») Men igjen, +vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. hvor +«radikalt» kan det være å be om en mer sjenerøs +opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president? +

    16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

    Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten -landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til +landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt endret. Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring. Det ga ikke mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye teknologien.

    Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere -«eksklusive rett» til «deres skrifter». Kongressen +«eksklusive rett» til «deres skrifter.» Kongressen har gitt forfattere en eksklusiv rett til «deres skrifter» pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut -den filmen, selv om den filmen ikke er «min skrift». -

    +den filmen, selv om den filmen ikke er «min skrift.» +

    Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere -oversettelser og dramatiseringer av et verk.[214] Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden +oversettelser og dramatiseringer av et verk.[214] Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste dommere, dommer Benjamin Kaplan.

    Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med -såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere -en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt -idéer og uttrykk.[215] +såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en +slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer +og uttrykk.[215]

    Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området, -og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening. +og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening. Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten. Og -de gir ikke mening som ubegrenset tildeling. La oss vurdere hver +de gir ikke mening som tildeling uten begrensning. La oss vurdere hver begrensning for seg.

    Vernetid: Hvis kongressen ønsker å tildele avledede @@ -11247,20 +11265,20 @@ roman (eller i det minste er jeg villig til det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at -det kreative arbeidet er ferdig. +det kreative arbeidet er ferdig.

    -Omfang: På samme måte bør omfanget for avledede verker +Omfang: På samme måte bør omfanget for avledede verk snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er viktige. Disse bør spesifiseres. Men loven bør skille klart mellom regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale. Da all -«gjenbruk» av kreativt materiale var under kontroll av -bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om -hvor grensen gikk. Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om -hvor grensene går. Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale -teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det -er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative -prosessen. Den kveler den. -

    +«gjenbruk» av kreativt materiale var kontrollert av bedrifter, +så ga det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om hvor grensen +gikk. Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om hvor grensene +går. Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale teknologier +muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det er hva +dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen. Det +kveler den. +

    Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint Eastwood-CD-en. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et @@ -11270,11 +11288,11 @@ uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening. I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet. Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul -Goldstein.[216] Hans syn er at loven bør +Goldstein.[216] Hans syn er at loven bør skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.

    -Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det -rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir +Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette +rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med Internett, gir usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en svekket nyskapningsprosess. @@ -11293,9 +11311,9 @@ presserende for de fleste—musikk. Det er ingen andre policy-tema som bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av musikk.

    -Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet. Det drev -behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet -enkeltbruksområde. Det var Internettets «*killer +Appellen til fildeling var *dopet for veksten* til Internett. Det drev +behovet for tilgang til Internett kraftigere enn noe annet +enkeltbruksområde. Det var Internetts «*killer app*»—kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde. Det kan godt endte opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til @@ -11305,7 +11323,7 @@ M incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å -kontrollere kopier av sine fremføringer. +kontrollere eksemplarer av sine fremføringer.

    Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre innhold uten at utøveren har fått betalt. Men dette er naturligvis ikke alt @@ -11314,7 +11332,7 @@ ulike former for deling:

    1. -Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CD-er. +Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe CD-er.

    2. @@ -11334,17 +11352,12 @@ ha v Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for. -

    +

    Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A. Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av størrelsen på type-B-deling. Som med videospillere, hvis nettoeffekten av deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig -svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i -fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type -a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør -avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en -deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig svekket.

    Som jeg sa i kapittel 5, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade. Men @@ -11355,11 +11368,11 @@ bruken av delingsnettverk. Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.

    -I dag blir er fildeling avhengighetsskapende. Om ti år vil det være det. -Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å -få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den enkleste -måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag er -tilgang til Internettet knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi +I dag blir er fildeling avhengighetsskapende. Om ti år vil det ikke være +det. Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste +måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den +enkleste måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag +er tilgang til Internett knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med den hastigheten både opp og ned. Selv om trådløs tilgang vokser, må de fleste av oss få tilgang via kabler. De fleste får kun tilgang via en @@ -11368,7 +11381,7 @@ hovedsak bare en id

    Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til -Internettet på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke +Internett på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke lage regler basert på teknologi i endring. De bør lage regler basert på hvor teknologien er på vei. Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal regulere delingen slik verden er nå. Spørsmålet bør være, hva slags lov vil @@ -11376,10 +11389,10 @@ vi trenge n nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på nettet. Uansett hvor du er—muligens med unntak av i ørkenen og fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til -Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste +Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en bryter. -

    +

    I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det @@ -11396,17 +11409,17 @@ krever penger for innholdet de gir tilgang til. Allerede tilbyr mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler for dette innholdet selv om «gratis» innhold er tilgjengelig i -form av MP3er via nettet.[217] +form av MP3er via nettet.[217]

    Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er ettertrykkelig midlertidig. «Problemet» med fildeling—i den grad det er et reelt problem—er et problem som mer og mer vil -forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet. Og +forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internett. Og dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å «løse» dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen. -Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling +Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internett for å fjerne fildeling (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte). Spørsmålet bør i stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til @@ -11422,14 +11435,14 @@ er mange som trenger gjøre. Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere kidnapping.

    -Type-C-innhold reiser et annet «problem». Dette er innhold som +Type-C-innhold reiser et annet «problem.» Dette er innhold som var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig. Det kan være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for -plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker. -Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet -til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en -måte som gir noe tilbake til kunstneren. -

    +plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verk. Eller +det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet til +loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte +som gir noe tilbake til kunstneren. +

    Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke @@ -11445,8 +11458,8 @@ utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt. Hvis utgiveren ikke gj utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å «dele» det innholdet, selv om delingen involverte å lage en -kopi. Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen. -I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten +kopi. Kopien her ville være teknisk detalj for å gjennomføre handelen. I +en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.

    @@ -11464,10 +11477,10 @@ Dette systemet ville ogs kommersielt tilgjengelig. Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke bli underlagt denne lisensen. Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt -tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det -harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da +tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og det var i stedet +harddiskene til tilhengere rundt omkring i verden som holdt det i live, da burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en -vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver. +vanligvis ville skylde en kommersiell utgiver.

    De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B. Og igjen, disse tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg @@ -11482,7 +11495,7 @@ seg om.

    Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi -(Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten. +(Internett) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten. Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien kompenseres for denne skaden. På samme måte som tobakksteknologien skadet helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket @@ -11498,8 +11511,8 @@ eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverand bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.

    Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved -Harvard.[218] Fisher foreslår en veldig lur -måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet. I følge hans plan +Harvard.[218] Fisher foreslår en veldig lur +måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett. I følge hans plan ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem). Når @@ -11521,7 +11534,7 @@ fortsatt gir mening skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å kontrollere tilgang. -

    +

    Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk. Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at @@ -11531,7 +11544,7 @@ endringer jeg beskriver kommer p avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på hva en får lov til å gjøre med selve innholdet. -

    +

    Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig «skaden» på en industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere @@ -11541,26 +11554,26 @@ den sl har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av -kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real +kostnadene knyttet til CD-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet. -

    +

    Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med «gratis» musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er -det slett ikke umulig over det å «konkurrere med gratis». -Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre -produkter. Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle -om. Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte -luksuriøse kinosaler—med «førsteklasses» seter, og -måltider servert mens du ser på en film—mens de kjemper og lykkes i å -finne en måte a konkurrere med «gratis». +det slett ikke umulig å «konkurrere med gratis.» Faktisk vil +konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre produkter. +Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle om. Dermed +har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte luksuriøse +kinosaler—med «førsteklasses» seter, og måltider servert +mens du ser på en film—mens de kjemper og lykkes i å finne en måte å +konkurrere med «gratis.»

    Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling. Det ville inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører—som ville ha -retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk +retten til å bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk strenge straffer fra loven.

    Oppsummert, så er dette mitt forslag: @@ -11604,28 +11617,28 @@ teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger større enn x? Mindre sikker kan gi mer uautorisert deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å -ødelegge Internettet. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å +ødelegge Internett. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å finne måter å spore opp de smålige piratene.

    Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av -type-A-delere. Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å -ødelegge Internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at -artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet -som Internettet er. +type-A-delere. Og vårt fokus inntil vi er der bør ikke være å finne måter å +ødelegge Internett. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at +artister får betalt, mens vi beskytter *rommet* for nyskapning og +kreativitet som Internett er.

    16.2.5. 5. Spark en masse advokater

    -Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg -tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven, -ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som -jeg elsker å leve opp til. +Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på +rettsvesenet. Jeg tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å +jobbe med loven, ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det +innebærer idealer som jeg elsker å leve opp til.

    Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen advokater har spilt i denne debatten. Loven taler om idealer, mens det er -min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten. Og i +min oppfatning av yrkesgruppen vår er blitt for knyttet til klienten. Og i en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke synet ødelegge loven. -

    +

    Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en «radikal» av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og @@ -11633,7 +11646,7 @@ betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var -åpenbar.[219] +åpenbar.[219]

    Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler @@ -11643,7 +11656,7 @@ om v Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er -lav.[220] De ser et system som har +lav.[220] De ser et system som har eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.

    @@ -11674,7 +11687,7 @@ og dermed radikalt mer rettferdig. Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert. -

    +

    Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital @@ -11687,72 +11700,72 @@ til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland. Loven bør regulere i visse områder av kulturen—men det bør regulere kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk -spørsmålet: «vil det bidra positivt?». Når de blir utfordret -om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, «Hvorfor +spørsmålet: «vil det bidra positivt?» Når de blir utfordret om +den utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, «Hvorfor ikke?»

    -Vi burde spørre: «Hvorfor?». Vis meg hvorfor din regulering av +Vi burde spørre: «Hvorfor?» Vis meg hvorfor din regulering av kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du kan vise meg begge, holde advokatene din unna. -



    [208] Se for eksempel Marc Rotenberg, «Fair Information Practices and the -Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)», +Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),» Stanford Technology Law Review 1 (2001): par. 6–18, tilgjengelig fra link #72 (beskriver eksempler -der teknologi definerer personvernregler). Se også Jeffrey Rosen, +der teknologi definerer regler rundt privatliv). Se også Jeffrey Rosen, The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious Age (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger -mellom teknologi og personvern).

    [209] +mellom teknologi og personvern).

    [209] Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real Culture Wars (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra link #72. -

    [210] Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av -andre land.

    [211] +andre land.

    [211] -En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her. -Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system -enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir. -

    [212] +En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her. +Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn +det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir. +

    [212] -«A Radical Rethink», Economist, 366:8308 +«A Radical Rethink,» Economist, 366:8308 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra link #74. -

    [213] Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig fra link #75. -

    [214] Benjamin Kaplan, An Unhurried View of Copyright (New York: Columbia University Press, 1967), 32. -

    [215] Ibid., 56. -

    [216] Paul Goldstein, Copyright's Highway: From Gutenberg to the Celestial Jukebox (Stanford: Stanford University Press, 2003), -187–216. -

    [217] +187–216. +

    [217] -For eksempel, se, «Music Media Watch», The J@pan +For eksempel, se, «Music Media Watch,» The J@pan Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra link #76. -

    [218] William Fisher, Digital Music: Problems and Possibilities (sist revidert: 10. oktober @@ -11763,7 +11776,7 @@ University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra «Impose a -Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing», tilgjengelig +Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing,» tilgjengelig fra link #79. For andre forslag, se Lawrence Lessig, «Who's Holding Back Broadband?» Washington Post, 8. january 2002, A17; Philip @@ -11772,26 +11785,26 @@ Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002, tilgjengelig fra link #80; Serguei Osokine, A Quick Case for Intellectual Property Use Fee (IPUF), 3. mars 2002, tilgjengelig fra link #81; Jefferson Graham, -«Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly», +«Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly,» USA Today, 13. mai 2002, tilgjengelig fra link #82; Steven M. Cherry, -«Getting Copyright Right», IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002, +«Getting Copyright Right,» IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002, tilgjengelig fra link -#83; Declan McCullagh, «Verizon's Copyright Campaign», +#83; Declan McCullagh, «Verizon's Copyright Campaign,» CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra link #84. Forslaget fra Fisher er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT. I motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt -forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se link #85. - - -

    [219] +forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se link #85. + + +

    [219] Lawrence Lessig, «Copyright's First Amendment» (Melville B. Nimmer Memorial Lecture), UCLA law Review 48 (2001): 1057, 1069–70. -

    [220] Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til @@ -11806,7 +11819,7 @@ Industry? Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden til det juridiske system. Se, for eksempel, -Rethinking, 174–76. +Rethinking, 174–76.

    Notater

    I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært @@ -11822,7 +11835,7 @@ Denne boken er produktet av en lang og s da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham. -

    +

    Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange @@ -11864,7 +11877,7 @@ flotte svar.)

    Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp -meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og +meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verk. Og Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil. Selv om mitt arbeid er delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder i denne boken. @@ -11873,19 +11886,19 @@ Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes evigvarende tålmodighet og kjærlighet. -

    Register

    A

    ABC, Kapittel to: «Kun etter-apere», Marked: *Konsentrasjon*
    Adobe eBook Reader, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, Konklusjon-Konklusjon
    Agee, Michael, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    Aibo robothund, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    AIDS-medisiner, Konklusjon-Konklusjon
    akademiske tidsskrifter, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Akerlof, George, Kapittel tretten: Eldred
    Alben, Alex, Kapittel åtte: Omformerne-Kapittel åtte: Omformerne, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    Alice i Eventyrland (Carroll), Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    alkoholforbud, Skader borgere
    All in the Family, Marked: *Konsentrasjon*
    allemannseie (public domain)
    balanse for innhold fra USA i, Loven: Varighet-Loven: Varighet
    bibliotek av verker avledet fra, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    definert, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    e-bok-begrensninger på, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Loven: Varighet-Loven: Varighet
    lisens-systemet for å gjenoppbygging av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    offentlige prosjekter i, Konklusjon
    tilgangsavgifter for materiale i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    tradisjonell frist for konvertering til, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Allen, Paul, Kapittel åtte: Omformerne
    Amazon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    American Graphophone Company, Innspilt musikk
    Amerikansk forening for juss-biblioteker, Kapittel tretten: Eldred
    Andromeda, Skader borgere
    åndsverkslov
    engelsk, «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    europeisk, Loven: Omfang
    forbryterstraff for krenkelse av, Kapittel tretten: Eldred
    frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    historie for Amerikansk, Opphav-Loven: Varighet
    japansk, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    kopier som kjernetema for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    kreativitet hindret av, «Piratvirksomhet»
    lovbestemte lisenser i, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    nyskapning hemmet av, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    om musikkinnspillinger, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
    omfang for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    registreringskrav for, Loven: Omfang-Loven: Omfang
    rimelig bruk og, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    som beskyttelse for skapere, Introduksjon, Opphav-Opphav
    som ex post modalitetsregulering, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom»
    teknologi som automatisk håndhever av, Arkitektur og lov: Makt
    utviklingen av, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    vernetidesutvidelser i, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    Anello, Douglas, Kabel-TV
    animasjonsfilmer, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Ankedomstol
    Niende krets, Kapittel åtte: Omformerne
    antiretroviral medisin, Konklusjon-Konklusjon
    Apple Corporation, Konklusjon, 4. Frigjør musikken—igjen
    archive.org, Kapittel ni: Samlere
    (se også Internettarkivet)
    Aristoteles, Arkitektur og lov: Makt
    arkitektur, begrensninger med opphav i, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    arkiver, digitale, Kapittel ni: Samlere-Kapittel ni: Samlere, Sammen, Kapittel tretten: Eldred
    Armstrong, Edwin Howard, Introduksjon-Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Legger bånd på oppfinnere
    Arrow, Kenneth, Kapittel tretten: Eldred
    artister
    musikkindustriens betaling til, Kapittel tre: Kataloger, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen-4. Frigjør musikken—igjen
    offentliggjøringsrettigheter for bilder av, Kapittel åtte: Omformerne
    retrospektive samlinger om, Kapittel åtte: Omformerne-Kapittel åtte: Omformerne
    ASCAP, «Piratvirksomhet»
    Asia, kommersiell piratvirksomhet i, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
    AT&T, Introduksjon
    automatiske piano, Innspilt musikk
    aviser
    arkiver over, Kapittel ni: Samlere
    avledede verker
    historisk endring i opphavsrettslig dekning av, Loven: Omfang-Loven: Omfang
    piratvirksomhet vs., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Loven: Omfang-Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    rimelig bruk vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    teknologisk utvikling og, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Ayer, Don, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel fjorten: Eldred II

    B

    Bacon, Francis, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Barish, Stephanie, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Barlow, Joel, Introduksjon
    Barnes & Noble, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Barry, Hank, Legger bånd på oppfinnere
    BBC, Konklusjon
    Beatles, Innspilt musikk
    Beckett, Thomas, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Bell, Alexander Graham, Introduksjon
    Berlinvedtaket (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
    Berman, Howard L., Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere
    Bern-konvensjonen (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
    Bernstein, Leonard, Piratvirksomhet II
    beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, Introduksjon
    Betamax, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
    bevisst krenkelse, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    biblioteker
    arkiveringsfunksjonen til, Kapittel ni: Samlere
    av allemannseid litteratur, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    personvernrettigheter i bruk av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    tidsskrifter i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    bilder, eierskap til, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Legger bånd på skaperne
    biler, MP3-lydsystem i, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    biomedisinsk forskning, Konklusjon
    Black, Jane, Piratvirksomhet II
    blogger (Web-logger), Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    BMG, Marked: *Konsentrasjon*
    BMW, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    Boies, David, Kapittel åtte: Omformerne
    bøker
    bruktsalg av, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
    Engelsk åndsverkslov utviklet for, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    gratis online-utgivelser av, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    på internet, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    totalt antall, Kapittel ni: Samlere
    tre typer brukmåter for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    utsolgt fra forlaget, Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
    bokselgere, Engelske, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Boland, Lois, Konklusjon
    Bolling, Ruben, Kapittel tretten: Eldred
    Bono, Mary, Kapittel tretten: Eldred
    Bono, Sonny, Kapittel tretten: Eldred
    Boswell, James, Kapittel seks: Grunnleggerne
    boter, Kapittel ni: Samlere, Arkitektur og lov: Makt
    Boyle, James, Hvorfor Hollywood har rett
    Braithwaite, John, Konklusjon
    Branagh, Kenneth, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Brandeis, Louis D., Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Brasil, fri kultur i, Konklusjon
    Breyer, Stephen, Kapittel tretten: Eldred
    Brezhnev, Leonid, Hvorfor Hollywood har rett, 5. Spark en masse advokater
    Britiske parlamentet, det, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Bromberg, Dan, Kapittel tretten: Eldred
    Brown, John Seely, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    Buchanan, James, Kapittel tretten: Eldred
    Bunyan, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Burdick, Quentin, Kabel-TV
    Bush, George W., Legger bånd på skaperne

    C

    Camp Chaos, Kapittel åtte: Omformerne
    CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), Legger bånd på oppfinnere
    Carson, Rachel, Hvorfor Hollywood har rett
    Casablanca, Arkitektur og lov: Makt
    Causby, Thomas Lee, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
    Causby, Tinie, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
    CBS, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    CD-er
    mikseteknologi og, Skader borgere-Skader borgere
    opphavsrettsmerking av, Merking
    preferanse data på, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    priser på, 4. Frigjør musikken—igjen
    salgsnivå for, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
    utenlands piratvirksomhet mot, Piratvirksomhet I-Piratvirksomhet I
    CD-ROMer, filmklipp brukt i, Kapittel åtte: Omformerne-Kapittel åtte: Omformerne
    Christensen, Clayton M., Marked: *Konsentrasjon*
    Clark, Kim B., Marked: *Konsentrasjon*
    CNN, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Coase, Ronald, Kapittel tretten: Eldred
    codePink-kvinner i fred, Forord, Konklusjon
    Coe, Brian, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Comcast, Marked: *Konsentrasjon*
    Commons, John R., Kapittel ti: «Eiendom»
    Conger, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Conrad, Paul, Arkitektur og lov: Makt
    Conyers, John, Jr., Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
    copyleft-lisenser, Konklusjon
    Country of the Blind, The (Wells), Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera-Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
    coverlåter, Innspilt musikk
    Creative Commons, Konklusjon, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Crichton, Michael, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Crosskey, William W., Loven: Varighet

    D

    Daguerre, Louis, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Daley, Elizabeth, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Data General, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    dataspill, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Day After Trinity, The, Kapittel sju: Innspillerne
    DDT, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    Dean, Howard, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    demokrati
    i teknologier for å uttrykke seg, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    offentlig diskusjon i, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Digital Copyright (Litman), Legger bånd på oppfinnere
    digitale kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    Diller, Barry, Marked: *Konsentrasjon*
    Disney, Inc., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel ti: «Eiendom», Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Disney, Walt, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Omfang, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    Doctorow, Cory, Piratvirksomhet II
    dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
    Donaldson mot beckett, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Donaldson, Alexander, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Douglas, William O., Introduksjon-Introduksjon
    doujinshi-tegneserier, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), Piratvirksomhet II
    Drahos, Peter, Piratvirksomhet I, Konklusjon
    Dreyfuss, Rochelle, «Piratvirksomhet»
    Drucker, Peter, Kapittel åtte: Omformerne
    Dryden, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Dukk og skjul deg-film, Kapittel ni: Samlere
    Dylan, Bob, Konklusjon

    F

    Fallows, James, Marked: *Konsentrasjon*
    Fanning, Shawn, Piratvirksomhet II
    fantasifoster / chimera, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera-Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
    Faraday, Michael, Introduksjon
    farmasøytiske patenter, Konklusjon-Konklusjon
    FCC
    om FM-radio, Introduksjon-Introduksjon
    filmer
    animerte, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    arkiv for, Kapittel ni: Samlere
    flere opphavsrettigheter knyttet til, Kapittel sju: Innspillerne
    rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
    filmindustri
    filmtrailer-reklamene til, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, 4. Frigjør musikken—igjen
    Fisher, William, 4. Frigjør musikken—igjen
    fjernkontroll for kanalbytte, Hvorfor Hollywood har rett
    Florida, Richard, «Piratvirksomhet»
    flyktige filmer, Kapittel ni: Samlere
    FM-radio, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
    Forbes, Steve, Kapittel fjorten: Eldred II
    formaliteter, Loven: Omfang-Loven: Omfang
    Forsikring mot feil og utelatelser, Kapittel sju: Innspillerne
    Første grunnlovstillegg, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: *Konsentrasjon*
    førstesalgs-doktrinen, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    fotografering, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Fourneaux, Henri, Innspilt musikk-Innspilt musikk
    Fox (filmselskap), Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
    Fox, William, Film
    føydalsystem, Konklusjon-Konklusjon
    Free for All (Wayner), Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Fremskritts-bestemmelsen, Opphav-Opphav, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    fri kultur
    avledede verker basert på, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne
    fire modaliteter for begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom»-Hvorfor Hollywood har rett
    restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    tillatelseskultur mot, Introduksjon
    fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), Piratvirksomhet I, Konklusjon-Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    frie marked, teknologiske endringer i, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    Fried, Charles, Kapittel tretten: Eldred
    Friedman, Milton, Kapittel tretten: Eldred
    Frost, Robert, Kapittel tretten: Eldred
    Future of Ideas, The (Lessig), Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere

    H

    hack, Arkitektur og lov: Makt
    Hal Roach Studios, Kapittel tretten: Eldred
    Hand, Learned, Radio
    Handelsdepartementet, USAs, Hvorfor Hollywood har rett
    Handikappede amerikanere-loven (1990), Kapittel ti: «Eiendom»
    håndvåpen, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    hastighet, begrensning av, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom»
    Hawthorne, Nathaniel, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    Helan og Halvan-filmene, Kapittel tretten: Eldred
    Henry V, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Henry VIII, Konge av England, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Herrera, Rebecca, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
    Heston, Charlton, Kabel-TV
    historien, arkiv over, Kapittel ni: Samlere
    HIV/AIDS-behandlinger, Konklusjon-Konklusjon
    Hollings, Fritz, Legger bånd på oppfinnere
    Høyesterett, USA
    om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, Piratvirksomhet II
    om luftrom mot landrettigheter, Introduksjon-Introduksjon
    om TV-reklame-bannlysning, Marked: *Konsentrasjon*
    Overhuset, det britiske mot, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    tilgang til domstolavgjørelser fra, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Hummer Winblad, Legger bånd på oppfinnere
    Hummer, John, Legger bånd på oppfinnere
    hvis verdi, så rettighet-teorien, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Kapittel fire: «Pirater»
    Hyde, Rosel H., Kabel-TV

    I

    IBM, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    immaterielle rettigheter, Introduksjon-Introduksjon
    av legemiddelpatenter, Konklusjon-Konklusjon
    internasjonal organisasjon for saker om, Konklusjon-Konklusjon
    informasjonskapsler, Internett, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    innovasjon, Piratvirksomhet II
    etablert industri mot, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    Intel, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel tretten: Eldred
    internasjonal lov, Konklusjon-Konklusjon
    internet
    blogger om, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    bøker på, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    copyright applicability altered by technology of, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    effektiv innholdsdistribusjon på, «Piratvirksomhet»
    node-generert rangeringer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    nyhetsinnslag på, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    offentlig diskusjon gjennomført på, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    opprinnelige frie egenskaper ved, Oss, nå-Oss, nå
    personvernbeskyttelse på, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    radio på, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    søkemotorer brukt på, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    utviklingen av, Introduksjon-Introduksjon, Konklusjon, Oss, nå-Oss, nå
    Internet Exporer, Piratvirksomhet I
    Internettarkivet, Kapittel ni: Samlere
    Irak-krigen, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere
    ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på skaperne, Skader borgere-Skader borgere
    Iwerks, Ub, Kapittel en: Skaperne

    K

    kabel-TV, Kabel-TV-Kabel-TV, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Marked: *Konsentrasjon*, 4. Frigjør musikken—igjen
    kamerateknologi, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    Kaplan, Benjamin, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    kassettopptak, Piratvirksomhet II
    Videospillere/opptakere, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
    Kazaa, Piratvirksomhet II
    Keaton, Buster, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Kelly, Kevin, Kapittel fjorten: Eldred II
    Kennedy, John F., Kapittel ti: «Eiendom», Legger bånd på oppfinnere
    Kittredge, Alfred, Innspilt musikk
    kjørehastighet, begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom»
    Kodak Primer, The (Eastman), Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Kodak-kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, Piratvirksomhet II
    komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, Piratvirksomhet II
    Kongress-biblioteket, Kapittel ni: Samlere, Legger bånd på oppfinnere
    Kongressen i USA
    i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, Opphav-Opphav
    konstitusjonelle makt til, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    om åndsverkslover, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Legger bånd på oppfinnere
    om innspillingenindustri, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    om radio, Legger bånd på oppfinnere
    opphavsrettens vernetid utvidet av, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    på videospiller-teknologi, Piratvirksomhet II
    Kozinski, Alex, Piratvirksomhet II
    kreativ eiendel
    andre eiendomsretter vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    hvis verdi, så rettighet-teorien om, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
    konstitusjonell tradisjon med, Opphav-Opphav
    sedvanerettsbeskyttelse av, Loven: Varighet
    kreativitet
    juridiske begrensninger på, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
    ved å omforme tidligere verker, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Krim, Jonathan, Konklusjon-Konklusjon
    kringkastingsflagg, Film, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    kultur
    kommersiell vs. ikke-kommersiell, Introduksjon-Introduksjon
    kunnskap, frihet for, Kapittel seks: Grunnleggerne
    kunst, undergrunns, Legger bånd på skaperne

    L

    landbruk, Hvorfor Hollywood har rett
    landbrukspatenter, Piratvirksomhet I
    landeierskap, lufttrafikk og, Introduksjon-Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    Leaphart, Walter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Lear, Norman, Marked: *Konsentrasjon*
    legers feilbehandlingsanklager mot, Legger bånd på skaperne
    Lessig, Lawrence, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere
    Eldred-saken involvering til, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    i internasjonal debatt om immateriell eiendom, Konklusjon-Konklusjon
    Lessing, Lawrence, Introduksjon-Introduksjon
    Lexis and Westlaw, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Licensing Act (1662), Kapittel seks: Grunnleggerne
    Liebowitz, Stan, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet II, 5. Spark en masse advokater
    Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Litman, Jessica, Introduksjon, Legger bånd på oppfinnere
    Lofgren, Zoe, Kapittel fjorten: Eldred II
    Lott, Trent, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    lovbestemte lisenser, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    lovbestemte skader, Kapittel tre: Kataloger
    loven
    databaser med saksrapporter om, Piratvirksomhet I, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    føderal vs. nasjonal, Loven: Varighet-Loven: Varighet
    sedvane vs. positiv, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    som begrensningsmodalitet, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
    Lovett, Lyle, Radio, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel fjorten: Eldred II
    Lucas, George, Kapittel sju: Innspillerne
    Lucky Dog, The, Kapittel tretten: Eldred
    lufttrafikk, landeierskap mot, Introduksjon-Introduksjon

    M

    Madonna, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Kapittel ti: «Eiendom»
    makt, konsentrasjon av, Forord-Forord, Introduksjon
    manga, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Mansfield, William Murray, Lord, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Marihuana-politikkprosjektet, Marked: *Konsentrasjon*
    markedsføring, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: *Konsentrasjon*-Marked: *Konsentrasjon*
    markedskonkurranse, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    markedskonsentrasjon, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    Marx-brødrene, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    McCain, John, Marked: *Konsentrasjon*
    media
    blogg-press på, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    eierskapskonsentrasjon i, Introduksjon-Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    kommersielle imperativer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    medisiner
    farmasøytisk, Konklusjon-Konklusjon
    Mehra, Salil, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    MGM, Kapittel ti: «Eiendom»
    Michigan Technical University, Kapittel tre: Kataloger
    Microsoft, Kapittel åtte: Omformerne
    internasjonal piratkopiering av, Piratvirksomhet I
    konkurransemessige strategier for, Piratvirksomhet I
    myndighetssak mot, Arkitektur og lov: Makt
    nettverksfilsystemet til, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    om fri programvare, Konklusjon-Konklusjon
    Windows-operativsystemet til, Piratvirksomhet I
    WIPO-møte motarbeidet av, Konklusjon
    Mikke Mus, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Loven: Omfang
    miljøbevegelse, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    Millar mot taylor, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Milton, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
    mobiltelefoner, musikk streamet via, 4. Frigjør musikken—igjen
    monopol, opphavsrett som, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Morrison, Alan, Kapittel tretten: Eldred
    Movie Archive, Kapittel ni: Samlere
    Moyers, Bill, Marked: *Konsentrasjon*
    MP3-er, Hvorfor Hollywood har rett
    MP3-spillere, Legger bånd på oppfinnere
    MP3.com, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    MTV, Piratvirksomhet II
    Müller, Paul Hermann, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    MusicStore, 4. Frigjør musikken—igjen
    musikkpublisering, «Piratvirksomhet»
    my.mp3.com, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere

    O

    O'Connor, Sandra Day, Kapittel tretten: Eldred
    Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Olafson, Steve, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Olson, Theodore B., Kapittel tretten: Eldred
    Oppenheimer, Matt, Kapittel tre: Kataloger
    opphavsrett
    bruksbegrensninger knyttet til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    fire regulatoriske modaliteter til, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett, Opphav
    for evig, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    fornyelsesevnen til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet-Loven: Varighet
    konstitusjonellt formål med, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
    merking av, Loven: Omfang-Loven: Omfang
    omfang for, Loven: Omfang-Loven: Omfang
    som smal monopolrett, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    til naturlige forfattere vs. selskaper, Loven: Varighet
    varighet til, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne, Opphav, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    Opphavsrettslov (1790), Loven: Varighet-Loven: Varighet, Loven: Omfang-Loven: Omfang
    opplysningstiden, Kapittel seks: Grunnleggerne
    orginalisme, Kapittel tretten: Eldred
    Ørneforumet, Kapittel tretten: Eldred
    Orwell, George, Kapittel ni: Samlere-Kapittel ni: Samlere
    Overhuset, det britiske, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne

    P

    parallellimport, Konklusjon-Konklusjon
    Paramount Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
    patenter
    fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    i allemannseie (public domain), Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred
    om legemidler, Konklusjon-Konklusjon
    Patterson, Raymond, Kapittel seks: Grunnleggerne
    peer-to-peer(p2p)-fildeling
    effektiviteten til, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
    forbryterstraff for, Kapittel tretten: Eldred
    regulatorisk balanse tapt i, Hvorfor Hollywood har rett
    personvernrettigheter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Picker, Randal C., Film, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    piratvirksomhet
    avledede verk vs., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Loven: Omfang-Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    i Asia, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
    i utviklingen av innholdsindustri, Kapittel fire: «Pirater»-Kabel-TV
    plateindustrien
    artisthonorar i, Kapittel tre: Kataloger, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    Internettradio hemmet av, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    lovbestemte lisenssystemer i, Innspilt musikk-Innspilt musikk
    opphavsrettbeskyttelser i, Piratvirksomhet II
    radiokringkasting og, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    søksmål om opphavsrettbrudd fra, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
    PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Pogue, David, Forord-Forord
    Politikk, (Aristoteles), Arkitektur og lov: Makt
    politisk diskusjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Porgy and Bess, Kapittel tretten: Eldred
    pornografi, Kapittel tretten: Eldred
    positiv rett, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Prelinger, Rick, Kapittel ni: Samlere
    pressemeldinger fra det hvite hus, Kapittel ni: Samlere
    Princeton University, Kapittel tre: Kataloger
    Promises to Keep (Fisher), 4. Frigjør musikken—igjen-4. Frigjør musikken—igjen
    proprietær kode, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Public Citizen, Kapittel tretten: Eldred
    Public Enemy, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

    Q

    Quayle, Dan, Kapittel ni: Samlere

    R

    radio
    FM-spektrum for, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
    musikkinnspillinger spillt på, Piratvirksomhet II
    på internet, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    rap-musikk, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    RCA, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
    Reagan, Ronald, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon
    Real Networks, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
    Recording Industry Association of America (RIAA)
    lobbymakten til, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    om Internettradio-avgifter, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    skremselstaktikker til, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
    regulering
    fire modaliteter for, Kapittel ti: «Eiendom»-Hvorfor Hollywood har rett
    økte straffer ved, Legger bånd på oppfinnere
    som beskyttelse av det etablerte, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    Rehnquist, William H., Kapittel tretten: Eldred
    reklameinnslag, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: *Konsentrasjon*-Marked: *Konsentrasjon*
    Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    datanettverksøkemotor ved, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    rimelig bruk, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    i dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
    Internett-byrder på, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    juridisk skremselstaktikk mot, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Rise of the Creative Class, The (Florida), «Piratvirksomhet»
    Roberts, Michael, Legger bånd på oppfinnere
    robothund, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    Rogers, Fred, Arkitektur og lov: Makt
    Romeo og Julie (Shakespeare), Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Rose, Mark, Kapittel seks: Grunnleggerne, Takk til
    RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))
    Rubenfeld, Jeb, Loven: Omfang
    Russel, Phil, Innspilt musikk

    S

    Safire, William, Forord, Konklusjon
    San Francisco Opera, Kapittel sju: Innspillerne
    Sarnoff, David, Introduksjon
    Scarlet Letter, The (Hawthorne), Kapittel tretten: Eldred
    Schlafly, Phyllis, Kapittel tretten: Eldred
    Seasons, The (Thomson), Kapittel seks: Grunnleggerne
    sedvanerett, Kapittel seks: Grunnleggerne
    selskaper
    i farmasøytisk industri, Konklusjon-Konklusjon
    opphavsrettvernetid for, Loven: Varighet
    Senatet i USA, Opphav
    Shakespeare, William, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Silent Spring (Carson), Hvorfor Hollywood har rett
    Simpsons, The, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
    Skotske utgivere, Kapittel seks: Grunnleggerne
    søkemotorer, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    søksmål om krenkelse av opphavsrett
    bevisst krenkelse-kjennelser i, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    de enkelte saksøkte skremt av, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    distribusjon-teknologi mål for, Legger bånd på oppfinnere
    i plateindustri, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    kommersiell kreativitet som hovedformål for, Introduksjon-Introduksjon
    lovbestemte skader for, Kapittel tre: Kataloger
    mot student-fildeling, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    overdrevne påstander om, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere
    Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    Høyesteretts utfordring av, 5. Spark en masse advokater
    Sony
    Aibo robothund produsert av, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    Sony Pictures Entertainment, Kapittel ti: «Eiendom»
    Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, Konklusjon-Konklusjon
    Sousa, John Philip, Innspilt musikk
    stålindustri, Hvorfor Hollywood har rett
    Stallman, Richard, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Stanford University, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Star Wars, Kapittel sju: Innspillerne
    Statute of Anne (1710), Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet
    Statute of Monopolis (1656), Kapittel seks: Grunnleggerne
    Steamboat Bill, Jr., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Steamboat Willie, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Stevens, Ted, Forord
    Steward, Geoffrey, Kapittel tretten: Eldred
    Storbritannia
    historie av opphavsrettslovgivning i, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    offentlig kreativt arkiv i, Konklusjon
    Supermann-tegneserier, Kapittel en: Skaperne
    surfing, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Sutherland, Donald, Kapittel åtte: Omformerne

    T

    Talbot, William, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    talefrihet
    konstitusjonell garanti for, Hvorfor Hollywood har rett
    Tatel, David, Kapittel tretten: Eldred
    Tauzin, Billy, Legger bånd på oppfinnere
    Taylor, Robert, Kapittel seks: Grunnleggerne
    tegnefilmer, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    tegneserier, japanske, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    teknologi
    etablert industri truet av endringer i, Hvorfor Hollywood har rett
    opphavsretthensikten endret av, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    opphavsrettshåndheving kontrollert av, Arkitektur og lov: Makt
    televisjon
    kabel-TV mot kringkasting, 4. Frigjør musikken—igjen
    kontrovers unngått av, Marked: *Konsentrasjon*
    markedsføring på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: *Konsentrasjon*-Marked: *Konsentrasjon*
    Thomson, James, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Thurmond, Strom, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    tillatelser
    fotografering som ikke trenger, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    tillatelseskultur
    fri kultur mot, Introduksjon
    Tocqueville, Alexis de, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Tonson, Jacob, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Torvalds, Linus, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Turner, Ted, Konklusjon
    TV-arkivet, Kapittel ni: Samlere
    tvangslisens, Innspilt musikk-Innspilt musikk
    Twentieth Century Fox, Kapittel ti: «Eiendom»
    Tysk åndsverkslov, Kapittel fjorten: Eldred II

    U

    Universal Music Group, Marked: *Konsentrasjon*, Legger bånd på oppfinnere
    Universal Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
    universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    USAs handelrepresentant (USTR), Konklusjon
    utdanning
    fikling som metode for, Kapittel tre: Kataloger
    i mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    uttrykke seg, teknologier for å
    demokratisk, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    mediekompetanse og, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, Konklusjon-Konklusjon

    Z

    Zimmerman, Edwin, Kabel-TV
    Zittrain, Jonathan, «Piratvirksomhet», Loven: Omfang

    Kolofon

    -Denne digitale boken ble publisert av Petter Reinholdtsen i 2014. -

    -Den opprinnelige innbundede boka ble publisert i 2004 av The Penguin Press, -medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New York, Yew Uork, -USA +

    Register

    A

    ABC, Kapittel to: «Kun etter-apere», Marked: *Konsentrasjon*
    Adobe eBook Reader, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, Konklusjon-Konklusjon
    Agee, Michael, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    Aibo robothund, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    AIDS-medisiner, Konklusjon-Konklusjon
    akademiske tidsskrifter, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Akerlof, George, Kapittel tretten: Eldred
    Alben, Alex, Kapittel åtte: Omformerne-Kapittel åtte: Omformerne, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    Alice i Eventyrland (Carroll), Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    alkoholforbud, Skader borgere
    All in the Family, Marked: *Konsentrasjon*
    allemannseie (public domain)
    balanse for innhold fra USA i, Loven: Varighet-Loven: Varighet
    bibliotek av verk avledet fra, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    definert, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    e-bok-begrensninger på, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Loven: Varighet-Loven: Varighet
    lisens-systemet for å gjenoppbygging av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    offentlige prosjekter i, Konklusjon
    tilgangsavgifter for materiale i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    tradisjonell frist for konvertering til, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Allen, Paul, Kapittel åtte: Omformerne
    Amazon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    American Graphophone Company, Innspilt musikk
    Amerikansk forening for juss-biblioteker, Kapittel tretten: Eldred
    Andromeda, Skader borgere
    åndsverkslov
    engelsk, «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    europeisk, Loven: Omfang
    forbryterstraff for krenkelse av, Kapittel tretten: Eldred
    frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    historie for Amerikansk, Opphav-Loven: Varighet
    japansk, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    kopier som kjernetema for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    kreativitet hindret av, «Piratvirksomhet»
    lovbestemte lisenser i, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    nyskapning hemmet av, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    om musikkinnspillinger, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
    omfang for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    registreringskrav for, Loven: Omfang-Loven: Omfang
    rimelig bruk og, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    som beskyttelse for skapere, Introduksjon, Opphav-Opphav
    som ex post modalitetsregulering, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom»
    teknologi som automatisk håndhever av, Arkitektur og lov: Makt
    utviklingen av, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    vernetidesutvidelser i, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    Anello, Douglas, Kabel-TV
    animasjonsfilmer, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Ankedomstol
    Niende krets, Kapittel åtte: Omformerne
    antiretroviral medisin, Konklusjon-Konklusjon
    Apple Corporation, Konklusjon, 4. Frigjør musikken—igjen
    archive.org, Kapittel ni: Samlere
    (se også Internettarkivet)
    Aristoteles, Arkitektur og lov: Makt
    arkitektur, begrensninger med opphav i, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    arkiver, digitale, Kapittel ni: Samlere-Kapittel ni: Samlere, Sammen, Kapittel tretten: Eldred
    Armstrong, Edwin Howard, Introduksjon-Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Legger bånd på oppfinnere
    Arrow, Kenneth, Kapittel tretten: Eldred
    artister
    musikkindustriens betaling til, Kapittel tre: Kataloger, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen-4. Frigjør musikken—igjen
    offentliggjøringsrettigheter for bilder av, Kapittel åtte: Omformerne
    retrospektive samlinger om, Kapittel åtte: Omformerne-Kapittel åtte: Omformerne
    ASCAP, «Piratvirksomhet»
    Asia, kommersiell piratvirksomhet i, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
    AT&T, Introduksjon
    automatiske piano, Innspilt musikk
    aviser
    arkiver over, Kapittel ni: Samlere
    avledede verk
    historisk endring i opphavsrettslig dekning av, Loven: Omfang-Loven: Omfang
    piratvirksomhet vs., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Loven: Omfang-Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    rimelig bruk vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    teknologisk utvikling og, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Ayer, Don, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel fjorten: Eldred II

    B

    Bacon, Francis, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Barish, Stephanie, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Barlow, Joel, Introduksjon
    Barnes & Noble, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Barry, Hank, Legger bånd på oppfinnere
    BBC, Konklusjon
    Beatles, Innspilt musikk
    Beckett, Thomas, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Bell, Alexander Graham, Introduksjon
    Berlinvedtaket (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
    Berman, Howard L., Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere
    Bern-konvensjonen (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
    Bernstein, Leonard, Piratvirksomhet II
    beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, Introduksjon
    Betamax, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
    bevisst krenkelse, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    biblioteker
    arkiveringsfunksjonen til, Kapittel ni: Samlere
    av allemannseid litteratur, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    personvernrettigheter i bruk av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    tidsskrifter i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    bilder, eierskap til, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Legger bånd på skaperne
    biler, MP3-lydsystem i, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    biomedisinsk forskning, Konklusjon
    Black, Jane, Piratvirksomhet II
    blogger (Web-logger), Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    BMG, Marked: *Konsentrasjon*
    BMW, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    Boies, David, Kapittel åtte: Omformerne
    bøker
    bruktsalg av, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
    Engelsk åndsverkslov utviklet for, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    gratis online-utgivelser av, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    på internet, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    totalt antall, Kapittel ni: Samlere
    tre typer brukmåter for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    utsolgt fra forlaget, Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
    bokselgere, Engelske, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Boland, Lois, Konklusjon
    Bolling, Ruben, Kapittel tretten: Eldred
    Bono, Mary, Kapittel tretten: Eldred
    Bono, Sonny, Kapittel tretten: Eldred
    Boswell, James, Kapittel seks: Grunnleggerne
    boter, Kapittel ni: Samlere, Arkitektur og lov: Makt
    Boyle, James, Hvorfor Hollywood har rett
    Braithwaite, John, Konklusjon
    Branagh, Kenneth, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Brandeis, Louis D., Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Brasil, fri kultur i, Konklusjon
    Breyer, Stephen, Kapittel tretten: Eldred
    Brezhnev, Leonid, Hvorfor Hollywood har rett, 5. Spark en masse advokater
    Britiske parlamentet, det, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Bromberg, Dan, Kapittel tretten: Eldred
    Brown, John Seely, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    Buchanan, James, Kapittel tretten: Eldred
    Bunyan, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Burdick, Quentin, Kabel-TV
    Bush, George W., Legger bånd på skaperne

    C

    Camp Chaos, Kapittel åtte: Omformerne
    CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), Legger bånd på oppfinnere
    Carson, Rachel, Hvorfor Hollywood har rett
    Casablanca, Arkitektur og lov: Makt
    Causby, Thomas Lee, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
    Causby, Tinie, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
    CBS, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    CD-er
    mikseteknologi og, Skader borgere-Skader borgere
    opphavsrettsmerking av, Merking
    preferanse data på, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    priser på, 4. Frigjør musikken—igjen
    salgsnivå for, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
    utenlands piratvirksomhet mot, Piratvirksomhet I-Piratvirksomhet I
    CD-ROMer, filmklipp brukt i, Kapittel åtte: Omformerne-Kapittel åtte: Omformerne
    Christensen, Clayton M., Marked: *Konsentrasjon*
    Clark, Kim B., Marked: *Konsentrasjon*
    CNN, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Coase, Ronald, Kapittel tretten: Eldred
    codePink-kvinner i fred, Forord, Konklusjon
    Coe, Brian, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Comcast, Marked: *Konsentrasjon*
    Commons, John R., Kapittel ti: «Eiendom»
    Conger, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Conrad, Paul, Arkitektur og lov: Makt
    Conyers, John, Jr., Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
    copyleft-lisenser, Konklusjon
    Country of the Blind, The (Wells), Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera-Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
    coverlåter, Innspilt musikk
    Creative Commons, Konklusjon, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Crichton, Michael, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Crosskey, William W., Loven: Varighet

    D

    Daguerre, Louis, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Daley, Elizabeth, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Data General, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    dataspill, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Day After Trinity, The, Kapittel sju: Innspillerne
    DDT, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    Dean, Howard, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    demokrati
    i teknologier for å uttrykke seg, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    offentlig diskusjon i, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Digital Copyright (Litman), Legger bånd på oppfinnere
    digitale kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    Diller, Barry, Marked: *Konsentrasjon*
    Disney, Inc., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel ti: «Eiendom», Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Disney, Walt, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Omfang, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    Doctorow, Cory, Piratvirksomhet II
    dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
    Donaldson mot beckett, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Donaldson, Alexander, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Douglas, William O., Introduksjon-Introduksjon
    doujinshi-tegneserier, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), Piratvirksomhet II
    Drahos, Peter, Piratvirksomhet I, Konklusjon
    Dreyfuss, Rochelle, «Piratvirksomhet»
    Drucker, Peter, Kapittel åtte: Omformerne
    Dryden, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Dukk og skjul deg-film, Kapittel ni: Samlere
    Dylan, Bob, Konklusjon

    F

    Fallows, James, Marked: *Konsentrasjon*
    Fanning, Shawn, Piratvirksomhet II
    fantasifoster / chimera, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera-Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
    Faraday, Michael, Introduksjon
    farmasøytiske patenter, Konklusjon-Konklusjon
    FCC
    om FM-radio, Introduksjon-Introduksjon
    filmer
    animerte, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    arkiv for, Kapittel ni: Samlere
    flere opphavsrettigheter knyttet til, Kapittel sju: Innspillerne
    rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
    filmindustri
    filmtrailer-reklamene til, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, 4. Frigjør musikken—igjen
    Fisher, William, 4. Frigjør musikken—igjen
    fjernkontroll for kanalbytte, Hvorfor Hollywood har rett
    Florida, Richard, «Piratvirksomhet»
    flyktige filmer, Kapittel ni: Samlere
    FM-radio, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
    Forbes, Steve, Kapittel fjorten: Eldred II
    formaliteter, Loven: Omfang-Loven: Omfang
    Forsikring mot feil og utelatelser, Kapittel sju: Innspillerne
    Første grunnlovstillegg, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: *Konsentrasjon*
    førstesalgs-doktrinen, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    fotografering, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Fourneaux, Henri, Innspilt musikk-Innspilt musikk
    Fox (filmselskap), Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
    Fox, William, Film
    føydalsystem, Konklusjon-Konklusjon
    Free for All (Wayner), Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Fremskritts-bestemmelsen, Opphav-Opphav, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    fri kultur
    avledede verk basert på, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne
    fire modaliteter for begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom»-Hvorfor Hollywood har rett
    restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    tillatelseskultur mot, Introduksjon
    fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), Piratvirksomhet I, Konklusjon-Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    frie marked, teknologiske endringer i, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    Fried, Charles, Kapittel tretten: Eldred
    Friedman, Milton, Kapittel tretten: Eldred
    Frost, Robert, Kapittel tretten: Eldred
    Future of Ideas, The (Lessig), Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere

    H

    hack, Arkitektur og lov: Makt
    Hal Roach Studios, Kapittel tretten: Eldred
    Hand, Learned, Radio
    Handelsdepartementet, USAs, Hvorfor Hollywood har rett
    Handikappede amerikanere-loven (1990), Kapittel ti: «Eiendom»
    håndvåpen, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    hastighet, begrensning av, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom»
    Hawthorne, Nathaniel, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    Helan og Halvan-filmene, Kapittel tretten: Eldred
    Henry V, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Henry VIII, Konge av England, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Herrera, Rebecca, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
    Heston, Charlton, Kabel-TV
    historien, arkiv over, Kapittel ni: Samlere
    HIV/AIDS-behandlinger, Konklusjon-Konklusjon
    Hollings, Fritz, Legger bånd på oppfinnere
    Høyesterett, USA
    om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, Piratvirksomhet II
    om luftrom mot landrettigheter, Introduksjon-Introduksjon
    om TV-reklame-bannlysning, Marked: *Konsentrasjon*
    Overhuset, det britiske mot, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    tilgang til domstolavgjørelser fra, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Hummer Winblad, Legger bånd på oppfinnere
    Hummer, John, Legger bånd på oppfinnere
    hvis verdi, så rettighet-teorien, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Kapittel fire: «Pirater»
    Hyde, Rosel H., Kabel-TV

    I

    IBM, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    immaterielle rettigheter, Introduksjon-Introduksjon
    av legemiddelpatenter, Konklusjon-Konklusjon
    internasjonal organisasjon for saker om, Konklusjon-Konklusjon
    informasjonskapsler, Internett, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    innovasjon, Piratvirksomhet II
    etablert industri mot, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    Intel, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel tretten: Eldred
    internasjonal lov, Konklusjon-Konklusjon
    internet
    blogger om, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    bøker på, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    copyright applicability altered by technology of, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    effektiv innholdsdistribusjon på, «Piratvirksomhet»
    node-generert rangeringer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    nyhetsinnslag på, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    offentlig diskusjon gjennomført på, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    opprinnelige frie egenskaper ved, Oss, nå-Oss, nå
    personvernbeskyttelse på, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    radio på, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    søkemotorer brukt på, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    utviklingen av, Introduksjon-Introduksjon, Konklusjon, Oss, nå-Oss, nå
    Internet Exporer, Piratvirksomhet I
    Internettarkivet, Kapittel ni: Samlere
    Irak-krigen, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere
    ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på skaperne, Skader borgere-Skader borgere
    Iwerks, Ub, Kapittel en: Skaperne

    K

    kabel-TV, Kabel-TV-Kabel-TV, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Marked: *Konsentrasjon*, 4. Frigjør musikken—igjen
    kamerateknologi, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    Kaplan, Benjamin, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    kassettopptak, Piratvirksomhet II
    Videospillere/opptakere, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
    Kazaa, Piratvirksomhet II
    Keaton, Buster, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Kelly, Kevin, Kapittel fjorten: Eldred II
    Kennedy, John F., Kapittel ti: «Eiendom», Legger bånd på oppfinnere
    Kittredge, Alfred, Innspilt musikk
    kjørehastighet, begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom»
    Kodak Primer, The (Eastman), Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Kodak-kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
    komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, Piratvirksomhet II
    komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, Piratvirksomhet II
    Kongress-biblioteket, Kapittel ni: Samlere, Legger bånd på oppfinnere
    Kongressen i USA
    i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, Opphav-Opphav
    konstitusjonelle makt til, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    om åndsverkslover, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Legger bånd på oppfinnere
    om innspillingenindustri, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    om radio, Legger bånd på oppfinnere
    opphavsrettens vernetid utvidet av, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    på videospiller-teknologi, Piratvirksomhet II
    Kozinski, Alex, Piratvirksomhet II
    kreativ eiendel
    andre eiendomsretter vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    hvis verdi, så rettighet-teorien om, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
    konstitusjonell tradisjon med, Opphav-Opphav
    sedvanerettsbeskyttelse av, Loven: Varighet
    kreativitet
    juridiske begrensninger på, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
    ved å omforme tidligere verk, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    krigsveteranpensjoner, 2. Kortere vernetid
    Krim, Jonathan, Konklusjon-Konklusjon
    kringkastingsflagg, Film, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    kultur
    kommersiell vs. ikke-kommersiell, Introduksjon-Introduksjon
    kunnskap, frihet for, Kapittel seks: Grunnleggerne
    kunst, undergrunns, Legger bånd på skaperne

    L

    landbruk, Hvorfor Hollywood har rett
    landbrukspatenter, Piratvirksomhet I
    landeierskap, lufttrafikk og, Introduksjon-Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
    Leaphart, Walter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Lear, Norman, Marked: *Konsentrasjon*
    legers feilbehandlingsanklager mot, Legger bånd på skaperne
    Lessig, Lawrence, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere
    Eldred-saken involvering til, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    i internasjonal debatt om immateriell eiendom, Konklusjon-Konklusjon
    Lessing, Lawrence, Introduksjon-Introduksjon
    Lexis and Westlaw, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Licensing Act (1662), Kapittel seks: Grunnleggerne
    Liebowitz, Stan, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet II, 5. Spark en masse advokater
    Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Litman, Jessica, Introduksjon, Legger bånd på oppfinnere
    Lofgren, Zoe, Kapittel fjorten: Eldred II
    Lott, Trent, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    lovbestemte lisenser, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    lovbestemte skader, Kapittel tre: Kataloger
    loven
    databaser med saksrapporter om, Piratvirksomhet I, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    føderal vs. nasjonal, Loven: Varighet-Loven: Varighet
    sedvane vs. positiv, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    som begrensningsmodalitet, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
    Lovett, Lyle, Radio, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel fjorten: Eldred II
    Lucas, George, Kapittel sju: Innspillerne
    Lucky Dog, The, Kapittel tretten: Eldred
    lufttrafikk, landeierskap mot, Introduksjon-Introduksjon

    M

    Madonna, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Kapittel ti: «Eiendom»
    makt, konsentrasjon av, Forord-Forord, Introduksjon
    manga, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Mansfield, William Murray, Lord, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Marihuana-politikkprosjektet, Marked: *Konsentrasjon*
    markedsføring, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: *Konsentrasjon*-Marked: *Konsentrasjon*
    markedskonkurranse, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    markedskonsentrasjon, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    Marx-brødrene, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    McCain, John, Marked: *Konsentrasjon*
    media
    blogg-press på, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    eierskapskonsentrasjon i, Introduksjon-Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    kommersielle imperativer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    medisiner
    farmasøytisk, Konklusjon-Konklusjon
    Mehra, Salil, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    MGM, Kapittel ti: «Eiendom»
    Michigan Technical University, Kapittel tre: Kataloger
    Microsoft, Kapittel åtte: Omformerne
    internasjonal piratkopiering av, Piratvirksomhet I
    konkurransemessige strategier for, Piratvirksomhet I
    myndighetssak mot, Arkitektur og lov: Makt
    nettverksfilsystemet til, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    om fri programvare, Konklusjon-Konklusjon
    Windows-operativsystemet til, Piratvirksomhet I
    WIPO-møte motarbeidet av, Konklusjon
    Mikke Mus, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Loven: Omfang
    miljøbevegelse, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    Millar mot taylor, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Milton, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
    mobiltelefoner, musikk streamet via, 4. Frigjør musikken—igjen
    monopol, opphavsrett som, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Morrison, Alan, Kapittel tretten: Eldred
    Movie Archive, Kapittel ni: Samlere
    Moyers, Bill, Marked: *Konsentrasjon*
    MP3-er, Hvorfor Hollywood har rett
    MP3-spillere, Legger bånd på oppfinnere
    MP3.com, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    MTV, Piratvirksomhet II
    Müller, Paul Hermann, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
    MusicStore, 4. Frigjør musikken—igjen
    musikkpublisering, «Piratvirksomhet»
    my.mp3.com, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere

    O

    O'Connor, Sandra Day, Kapittel tretten: Eldred
    Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Olafson, Steve, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Olson, Theodore B., Kapittel tretten: Eldred
    Oppenheimer, Matt, Kapittel tre: Kataloger
    opphavsrett
    bruksbegrensninger knyttet til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    fire regulatoriske modaliteter til, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett, Opphav
    for evig, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    fornyelsesevnen til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet-Loven: Varighet
    konstitusjonellt formål med, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
    merking av, Loven: Omfang-Loven: Omfang
    omfang for, Loven: Omfang-Loven: Omfang
    som smal monopolrett, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    til naturlige forfattere vs. selskaper, Loven: Varighet
    varighet til, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne, Opphav, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    Opphavsrettslov (1790), Loven: Varighet-Loven: Varighet, Loven: Omfang-Loven: Omfang
    opplysningstiden, Kapittel seks: Grunnleggerne
    orginalisme, Kapittel tretten: Eldred
    Ørneforumet, Kapittel tretten: Eldred
    Orwell, George, Kapittel ni: Samlere-Kapittel ni: Samlere
    Overhuset, det britiske, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne

    P

    parallellimport, Konklusjon-Konklusjon
    Paramount Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
    patenter
    fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    i allemannseie (public domain), Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred
    om legemidler, Konklusjon-Konklusjon
    Patterson, Raymond, Kapittel seks: Grunnleggerne
    peer-to-peer(p2p)-fildeling
    effektiviteten til, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
    forbryterstraff for, Kapittel tretten: Eldred
    regulatorisk balanse tapt i, Hvorfor Hollywood har rett
    personvernrettigheter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Picker, Randal C., Film, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
    piratvirksomhet
    avledede verk vs., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Loven: Omfang-Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    i Asia, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
    i utviklingen av innholdsindustri, Kapittel fire: «Pirater»-Kabel-TV
    plateindustrien
    artisthonorar i, Kapittel tre: Kataloger, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    Internettradio hemmet av, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    lovbestemte lisenssystemer i, Innspilt musikk-Innspilt musikk
    opphavsrettbeskyttelser i, Piratvirksomhet II
    radiokringkasting og, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    søksmål om opphavsrettbrudd fra, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
    PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Pogue, David, Forord-Forord
    Politikk, (Aristoteles), Arkitektur og lov: Makt
    politisk diskusjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Porgy and Bess, Kapittel tretten: Eldred
    pornografi, Kapittel tretten: Eldred
    positiv rett, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Prelinger, Rick, Kapittel ni: Samlere
    pressemeldinger fra det hvite hus, Kapittel ni: Samlere
    Princeton University, Kapittel tre: Kataloger
    Promises to Keep (Fisher), 4. Frigjør musikken—igjen-4. Frigjør musikken—igjen
    proprietær kode, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Public Citizen, Kapittel tretten: Eldred
    Public Enemy, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

    Q

    Quayle, Dan, Kapittel ni: Samlere

    R

    radio
    FM-spektrum for, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
    musikkinnspillinger spillt på, Piratvirksomhet II
    på internet, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    rap-musikk, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    RCA, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
    Reagan, Ronald, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon
    Real Networks, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
    Recording Industry Association of America (RIAA)
    lobbymakten til, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    om Internettradio-avgifter, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    skremselstaktikker til, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
    regulering
    fire modaliteter for, Kapittel ti: «Eiendom»-Hvorfor Hollywood har rett
    økte straffer ved, Legger bånd på oppfinnere
    som beskyttelse av det etablerte, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    Rehnquist, William H., Kapittel tretten: Eldred
    reklameinnslag, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: *Konsentrasjon*-Marked: *Konsentrasjon*
    Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    datanettverksøkemotor ved, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    rimelig bruk, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    i dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
    Internett-byrder på, Lov og arkitektur: Rekkevidde
    juridisk skremselstaktikk mot, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    Rise of the Creative Class, The (Florida), «Piratvirksomhet»
    Roberts, Michael, Legger bånd på oppfinnere
    robothund, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    Rogers, Fred, Arkitektur og lov: Makt
    Romeo og Julie (Shakespeare), Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Rose, Mark, Kapittel seks: Grunnleggerne, Takk til
    RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))
    Rubenfeld, Jeb, Loven: Omfang
    Russel, Phil, Innspilt musikk

    S

    Safire, William, Forord, Konklusjon
    San Francisco Opera, Kapittel sju: Innspillerne
    Sarnoff, David, Introduksjon
    Scarlet Letter, The (Hawthorne), Kapittel tretten: Eldred
    Schlafly, Phyllis, Kapittel tretten: Eldred
    Seasons, The (Thomson), Kapittel seks: Grunnleggerne
    sedvanerett, Kapittel seks: Grunnleggerne
    selskaper
    i farmasøytisk industri, Konklusjon-Konklusjon
    opphavsrettvernetid for, Loven: Varighet
    Senatet i USA, Opphav
    Shakespeare, William, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne
    Silent Spring (Carson), Hvorfor Hollywood har rett
    Simpsons, The, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
    Skotske utgivere, Kapittel seks: Grunnleggerne
    søkemotorer, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    søksmål om krenkelse av opphavsrett
    bevisst krenkelse-kjennelser i, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    de enkelte saksøkte skremt av, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    distribusjon-teknologi mål for, Legger bånd på oppfinnere
    i plateindustri, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
    kommersiell kreativitet som hovedformål for, Introduksjon-Introduksjon
    lovbestemte skader for, Kapittel tre: Kataloger
    mot student-fildeling, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    overdrevne påstander om, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere
    Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
    Høyesteretts utfordring av, 5. Spark en masse advokater
    Sony
    Aibo robothund produsert av, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
    Sony Pictures Entertainment, Kapittel ti: «Eiendom»
    Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, Konklusjon-Konklusjon
    Sousa, John Philip, Innspilt musikk
    stålindustri, Hvorfor Hollywood har rett
    Stallman, Richard, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Stanford University, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
    Star Wars, Kapittel sju: Innspillerne
    Statute of Anne (1710), Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet
    Statute of Monopolis (1656), Kapittel seks: Grunnleggerne
    Steamboat Bill, Jr., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Steamboat Willie, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    Stevens, Ted, Forord
    Steward, Geoffrey, Kapittel tretten: Eldred
    Storbritannia
    historie av opphavsrettslovgivning i, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    offentlig kreativt arkiv i, Konklusjon
    Supermann-tegneserier, Kapittel en: Skaperne
    surfing, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Sutherland, Donald, Kapittel åtte: Omformerne

    T

    Talbot, William, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    talefrihet
    konstitusjonell garanti for, Hvorfor Hollywood har rett
    Tatel, David, Kapittel tretten: Eldred
    Tauzin, Billy, Legger bånd på oppfinnere
    Taylor, Robert, Kapittel seks: Grunnleggerne
    tegnefilmer, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    tegneserier, japanske, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
    teknologi
    etablert industri truet av endringer i, Hvorfor Hollywood har rett
    opphavsretthensikten endret av, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
    opphavsrettshåndheving kontrollert av, Arkitektur og lov: Makt
    televisjon
    kabel-TV mot kringkasting, 4. Frigjør musikken—igjen
    kontrovers unngått av, Marked: *Konsentrasjon*
    markedsføring på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: *Konsentrasjon*-Marked: *Konsentrasjon*
    Thomson, James, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Thurmond, Strom, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    tillatelser
    fotografering som ikke trenger, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    tillatelseskultur
    fri kultur mot, Introduksjon
    Tocqueville, Alexis de, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    Tonson, Jacob, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
    Torvalds, Linus, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
    Turner, Ted, Konklusjon
    TV-arkivet, Kapittel ni: Samlere
    tvangslisens, Innspilt musikk-Innspilt musikk
    Twentieth Century Fox, Kapittel ti: «Eiendom»
    Tysk åndsverkslov, Kapittel fjorten: Eldred II

    U

    Universal Music Group, Marked: *Konsentrasjon*, Legger bånd på oppfinnere
    Universal Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
    universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
    USAs handelrepresentant (USTR), Konklusjon
    utdanning
    fikling som metode for, Kapittel tre: Kataloger
    i mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    uttrykke seg, teknologier for å
    demokratisk, Kapittel to: «Kun etter-apere»
    mediekompetanse og, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
    utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, Konklusjon-Konklusjon

    Z

    Zimmerman, Edwin, Kabel-TV
    Zittrain, Jonathan, «Piratvirksomhet», Loven: Omfang

    Kolofon

    +Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til +å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence Lessig.

    Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Noen rettigheter forbeholdt.

    Denne versjonen av Fri kultur er lisensiert under en Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt. For mer informasjon -om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/ +om lisensen besøk http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/ +

    +Denne digitale boken ble publisert av Petter Reinholdtsen i 2015. Den +opprinnelige innbundede boka ble publisert i 2004 av The Penguin Press.

    Utdrag fra redaktørartikkel «The Coming of Copyright Perpetuity,» The New York Times, 16. januar @@ -11899,29 +11912,6 @@ rettigheter forbeholdt. Gjengitt med tillatelse. Diagrammet i Figur 10.19, «Mønster for moderne mediaeierskap.» kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.

    -Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress -

    -Lessig, Lawrence. Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi -og rettsvesenet til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten -

    -p. cm. -

    -Inkluderer register. -

    -

    ISBNFormat / MIME-type
    978-82-92812-XX-Ytext/plain
    978-82-92812-XX-Yapplication/pdf
    978-82-92812-XX-Ytext/html
    978-82-92812-XX-Yapplication/epub+zip
    978-82-92812-XX-Yapplication/docbook+xml
    978-82-92812-XX-Yapplication/x-mobipocket-ebook

    -

    -1. Immaterielle rettigheter—USA. -

    -2. Massemedia—USA. -

    -3. Teknologiske nyvinninger—USA. -

    -4. Kunst—USA. I. Tittel. -

    -KF2979.l47 2004 -

    -343.7309'9—dc22 2003063276 -

    Kildekoden til denne versjonen av teksten er skrevet i DocBook-notasjon og de andre formatene er avledet fra DocBook-kilden. DocBook-koden er basert på en DocBook XML versjon laget av Hans Schou, og utvidet med formattering og @@ -11929,8 +11919,15 @@ registerreferanser av Petter Reinholdtsen. Kildefilene til denne boken er tilgjengelig som et github-prosjekt.

    -Oversatt til bokmål på dugnad av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund -og Kirill Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med registeroppføringene -samt Morten Sickel og Alexander Alemayhu for hjelp med bildene. Rapporter -feil med oversettelsen via GitHub. +Boken er oversatt til bokmål på dugnad av Petter Reinholdtsen med hjelp fra +Anders Hagen Jarmund og Kirill Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med +registeroppføringene samt Morten Sickel og Alexander Alemayhu for hjelp med +bildene. Rapporter feil i oversettelsen via GitHub. +

    +Inkluderer register. +

    +Klassifiseringer: (Dewey) 306.4 306.40973 306.46 341.7582 343.7309/9, (UDK) +347.78 (US Lib. of Congress) KF2979.L47 2004 +

    +

    ISBNFormat / MIME-type
    978-82-92812-XX-Ytext/plain
    978-82-92812-XX-Yapplication/pdf
    978-82-92812-XX-Ytext/html
    978-82-92812-XX-Yapplication/epub+zip
    978-82-92812-XX-Yapplication/docbook+xml
    978-82-92812-XX-Yapplication/x-mobipocket-ebook

    diff --git a/archive/freeculture.nb.mobi b/archive/freeculture.nb.mobi index c23462e..147c5a3 100644 Binary files a/archive/freeculture.nb.mobi and b/archive/freeculture.nb.mobi differ diff --git a/archive/freeculture.nb.pdf b/archive/freeculture.nb.pdf index 81f0a84..60220b6 100644 Binary files a/archive/freeculture.nb.pdf and b/archive/freeculture.nb.pdf differ diff --git a/archive/freeculture.pdf b/archive/freeculture.pdf index 8486060..6db218e 100644 Binary files a/archive/freeculture.pdf and b/archive/freeculture.pdf differ