X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-free-culture-lessig.git/blobdiff_plain/db0f252a9beb258366c27d64585594a99dda57f2..17d584848b3e2d99af9d58079e3458b1091046d9:/archive/freeculture.nb.html
diff --git a/archive/freeculture.nb.html b/archive/freeculture.nb.html
index 3c0d8fe..0a4bdf6 100644
--- a/archive/freeculture.nb.html
+++ b/archive/freeculture.nb.html
@@ -1,38 +1,35 @@
-Fri kulturHvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
-kulturen og kontrollere kreativiteten
Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig
- 
+
Fri kulturHvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
+kulturen og kontrollere kreativiteten
Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig
+
Denne versjonen av Fri kultur er lisensiert under en
Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt. For mer informasjon
om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/
-
Om forfatteren
Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i
-rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
-Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
-Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org).
+rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford
+Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og
+styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org).
Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
-And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
-Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
+And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene
+i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
«e.biz 25», og omtalt som en av Scientific Americans «50
visjonærer». Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
-Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
-
-Du kan kjøpe et eksemplar av denne boken ved å klikke på en av lenkene
-nedenfor:
-
+Posner ved USAs syvende ankekrets
+
Andre bøker av Lawrence Lessig
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
Code: And Other Laws of Cyberspace
-
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-
I slutten av sin gjennomgang av min første
bok Code: And Other Laws of Cyberspace, skrev David
Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
@@ -41,7 +38,7 @@ datarelaterte tekster, dette:
I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du ikke liker systemet
-med Internett, kan du alltid skru av modemet.[]
+med Internett, kan du alltid skru av modemet.
Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng — at programvare, eller
«kode», fungerte som en slags lov — og foreslo i sin
@@ -53,23 +50,23 @@ finnes den virkeligheten ville ikke
Pogue kan ha hatt rett i 1999 — jeg er skeptisk, men det kan
-hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
-lenger. Fri kultur er om problemene Internett
+hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet lenger
+gyldig. Fri kultur er om problemene Internett
forårsaker selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan
slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker «folk
som ikke er pålogget.» Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
fra Internettets påvirkning.
-
+
Men i motsetning til boken Code, er tema her ikke så
mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
-Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på. Som jeg vil forklare i
+Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt. Som jeg vil forklare i
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av «fri
kultur»—ikke «fri» som i «fri bar»
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen[]), men
+programvarebevegelsen), men
«fri» som i «talefrihet», «fritt
marked», «frihandel», «fri konkurranse»,
«fri vilje» og «frie valg». En fri kultur støtter
@@ -86,35 +83,36 @@ fortiden.
Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den. Ikke
«vi» på venstresiden eller «dere» på høyresiden,
men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
-definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
-du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
-deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
-av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-
-Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
-vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
-begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
-mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen. Mens William
-Safire beskrev å marsjere «ubehagelig sammen med CodePink Women for
-Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
-konservative Ted Stevens», formulerte han kanskje det enkleste
-uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt. Så spurte han:
+definert det tjuende århundre. Uansett om du er på venstresiden eller
+høyresiden eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
+forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
+som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
+
+Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da
+Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
+medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrasjon,
+sendte en ekstraordinær koalisjon mer enn 700 000 brev til FCC for å
+motsette seg endringen. Mens William Safire beskrev å marsjere
+«ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace and the National Rifle
+Association, mellom liberale Olympia Snowe og konservative Ted
+Stevens», formulerte han kanskje det enkleste uttrykket for hva som
+var på spill: konsentrasjonen av makt. Så spurte han:
Høres dette ikke-konservativt ut? Ikke for meg. Denne konsentrasjonen av
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
-bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
+bannlyst av de konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.[]
+og det største uttrykk for demokrati.
Denne idéen er et element i argumentet til Fri
kultur, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet. Rettsvesenet er i
-endring, og endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den
-endringen bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller
-ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-
+endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
+bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
+uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
+
Inspirasjonen til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
@@ -144,33 +142,33 @@ fylt med eierskap. Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
blir håndhevet av staten. Men på samme måte som det frie markedet blir
pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den. Det er dette jeg
-frykter om vår kultur i dag. Det er som motpol til denne ekstremismen at
+frykter om vår kultur i dag. Det er som motpol til slik ekstremisme at
denne boken er skrevet.
-
Den 17. desember 1903, på en vindfylt
-strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
+strand i Nord-Carolina i like under hundre sekunder, demonstrerte
Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
-for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
+for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte
nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
den.
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
-over bakken, «i ubestemt grad, oppover».[] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+over bakken, «i ubestemt grad, oppover». I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
seg inn på annen manns eiendom?
-
+
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
@@ -178,25 +176,26 @@ eiendom rekker til himmelen, hva skjer n
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-
+
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
-militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
-døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
+militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
+saksøkte Causbyene regjeringen for å ha trengt seg inn på deres
eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
-hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
+hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom
strakk seg «i ubestemt grad, oppover,» så hadde regjeringen
-trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
+trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
dette.
-
+
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
grunnlovens forbud mot å «ta» eiendom uten kompensasjon.
-Retten erkjente at «det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
-rakk til utkanten av universet.», men dommer Douglas hadde ikke
-tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
-av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
+Retten erkjente at «det er gammel doktrine etter sedvanerett at en
+eiendom rakk til utkanten av universet.», men dommer Douglas hadde
+ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt, ble
+hundrevis av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av
+retten,
[Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden. Luften er en
offentlig motorvei, slik kongressen har erklært. Hvis det ikke var
@@ -205,38 +204,38 @@ for utallige s
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[]
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.
«Idéen er i strid med sunn fornuft.»
-
-
-Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
-utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
-stilen til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere
-sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
-linje: «Idéen er i strid med sunn fornuft.». Men uansett om
-det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
-et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
+
+
+Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
+utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer. Det var ikke stilen
+til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere sider
+før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
+«Idéen er i strid med sunn fornuft.». Men uansett om det tar
+flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
+sedvaneretts-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-
-Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
-av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
+
+Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
+side av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
-for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
-finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
+for mange kyllinger flakset inn i vegger), ville Causbyene i verden finne
+det svært hardt å samles for å stoppe den idéen og teknologien som
Wright-brødrene hadde ført til verden. Wright-brødrene spyttet flymaskiner
inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av «det
synes rimelig» gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
-De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
+De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville. De kunne ringe sine
representanter eller til og med saksøke. Men når alt kom til alt, ville
kraften i det som virket «åpenbart» for alle andre—makten
-til «sunn fornuft»—ville vinne frem. Deres
-«personlige interesser» ville ikke få lov til å nedkjempe en
-åpenbar fordel for fellesskapet.
-
+til «sunn fornuft»—vinne frem. Deres «personlige
+interesser» ville ikke få lov til å nedkjempe en åpenbar fordel for
+fellesskapet.
+
Edwin Howard Armstrong er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
@@ -252,10 +251,10 @@ forst
Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
hans mest signifikante oppfinnelse—FM-radio. Inntil da hadde
forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio. Tidens teoretikere
-hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio. De hadde rett når det gjelder
-et smalt bånd av spektrumet. Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
-radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
-lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
+hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere. De hadde
+rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet. Men Armstrong oppdaget at
+frekvens-modulert radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende
+gjengivelse av lyd, med mye lavere senderstyrke og mindre støy.
Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City. Han vred
@@ -274,16 +273,16 @@ det h
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-«musikk-boks».[]
+radio-«musikk-boks».
-Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
+Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
bedre radioteknologi. Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
-stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
+alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
-
+
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
@@ -292,8 +291,8 @@ oppfinnelse, var ikke Sarnoff forn
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[]
-
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.
+
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
@@ -303,8 +302,8 @@ tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon. For FM utgjorde,
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
-begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.[]
+begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA *stigning til
+makt*.
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
@@ -316,21 +315,21 @@ flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I f
disse forsøkene. Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter. Like etter at krigen var
over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
-FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
+FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence Lessing beskrevet det slik,
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[]
-
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.
+
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
(Denne endringen ble sterkt støttet av AT&T, på grunn av at fjerningen
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
-til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
+til å kjøpe kablede linjer fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-
+
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
@@ -340,32 +339,32 @@ slutt, samtidig som patentene utl
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-
+
Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og
sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
en juridisk eller teknologisk endring. Denne mektige interessen utøver for
-ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
-den. Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
+ofte sin innflytelse hos myndighetene for å få myndighetene til å beskytte
+seg. Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
fellesskapets beste. Realiteten er noe annet. Idéer som kan være solide
som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
-en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
+en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-
+
Det er ingen enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere. Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
-Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
-blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—Internettet har
-gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
+Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv har
+ting blitt endret. Noen av disse endringene er tekniske—Internettet
+har gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
data, og så videre. Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
boken. De er viktige. De er ikke godt forstått. Men de er den type ting
som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet. De
@@ -380,7 +379,7 @@ Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
har introdusert.
-
+
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
@@ -392,48 +391,48 @@ unger og andre lyttet til, s
Webster publiserte sin «Reader», eller Joel Barlow sin poesi,
så var det kommersiell kultur.
-Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
+Fra historisk tid, og i omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
kultur i hovedsak ikke vært regulert. Selvfølgelig, hvis din historie var
utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
inn. Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
-«fri». Den vanlige måten som vanlige individer delte og formet
-deres kultur—historiefortelling, formidling av scener fra teater eller
-TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter—ble
-ikke styrt av rettsvesenet.
+«fri». Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
+og formet sin kultur—historiefortelling, formidling av scener fra
+teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av
+kassetter—ble ikke styrt av rettsvesenet.
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[] Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass. Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-
+
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.[] Internettet har satt scenen
-for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
-påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
-individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
-til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
+fjernet. Internettet har satt scenen
+for denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
+påvirket den. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
+individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
+til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
Teknologien som tok vare på den historiske balansen—mellom bruken av
-den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
-tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
+den delen av vår kultur som var fri og bruken av vår kultur som krevde
+tillatelse—er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-
+
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
som har definert loven tidligere. Dette er ikke en proteksjonisme for å
beskytte artister. Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
-bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet til
-Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
-blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
+bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet hos
+Internettet til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
+blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-
+
For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
@@ -444,7 +443,7 @@ eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende
begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur. Dette
-markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
+markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
@@ -452,22 +451,22 @@ dag—s
selv mot denne konkurransen.
Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
-som skjer i vår kultur i dag. Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
-tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
-til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
-teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
-Internettet før internettet gjør om på dem.
-
+som skjer i vår kultur i dag. Disse dagens ekvivalenter til tidlig tjuende
+århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt til å få
+loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
+teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
+Internettet før Internettet gjør om på dem.
+
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
«piratvirksomhet» vil bli akseptert, og hvorvidt
«eiendomsretten» vil bli beskyttet. «Krigen» som
har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for
-Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-«egen terroristkrig»[]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
+«egen terroristkrig»—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
-krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
+krigen, tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
@@ -481,42 +480,42 @@ Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende sp
og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
Internettets «pirater» også fjerne verdier fra vår kultur som
-har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-
+har vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
+
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
-av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
+av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,[] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer, åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
-tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
+tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
-endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
+endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økning av den
effektive reguleringen av kreativitet i USA. For å bygge på eller kritisere
kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
-Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget—men det er ikke ofte
+Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget—men det blir ofte ikke
innvilget til den kritiske eller den uavhengige. Vi har bygget en slags
-kulturell adel. De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
+kulturell adel. De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
utsiden har det ikke. Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
vår tradisjon.
-Historien som følger er om denne krigen. Er det ikke om «betydningen
+Historien som følger er om denne krigen. Det er ikke om «betydningen
av teknologi» i vanlig liv. Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
eller andre typer. Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
-individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
-eller på annen måte. Det er ikke en moralsk historie. Ei heller er det et
-rop om hellig krig mot en industri.
+individer eller gruppe, jeg tror heller ikke på en djevel, selskapsmessig
+eller på annen måte. Dette er ikke en moralsk historie. Ei heller er det
+et rop om hellig krig mot en industri.
Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
-inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
-kode. Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
-fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
+inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dets
+kode. Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien
+til fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-
+
Lik Causbyenes kamp er denne krigen,
delvis, om «eiendomsrett». Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
@@ -524,14 +523,14 @@ langt mistet livet. Likevel er id
«eiendomsretten» like åpenbare for de fleste som Causbyenes
krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av «immaterielle
-rettigheter» nå hevder. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
-disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
-ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
-det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet «tar seg til
+rettigheter» nå fremmer. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
+disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene, når ny
+teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
+det var for dem at de nye teknologiene til Internettet «tar seg til
rette» mot legitime krav til «eiendomsrett». Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-
+
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
@@ -539,7 +538,7 @@ fornuft gj
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-
+
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
@@ -550,7 +549,7 @@ kulturen v
Gåten er, hvorfor det? Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
-fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
+fordi vi har oppdaget at vår tradisjon ved å avvise slike absolutte krav tok
feil?
Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
@@ -558,28 +557,28 @@ gir fordeler til RCA-ene i v
intuisjon?
Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
-forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
-etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
-forskjellsbehandling? Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
-tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
-fanget av noen få mektige særinteresser?
+forekomst av USA som korrigerer en feil fra fortiden, slik vi gjorde det
+etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det med forskjeller?
+Eller er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon med fri kultur nok
+et eksempel på at vårt politiske system er fanget av noen få mektige
+særinteresser?
Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
-mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-
+mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
+
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
Causbyene. Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av «immaterielle
-rettigheter». Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
-om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
-eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
-dyptgripende.
+rettigheter». Det som loven krever i dag er i større og større grad
+like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn
+på annen manns eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
+mer dyptgripende.
-
+
Basketaket som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: «piratvirksomhet» og
«eiendom». Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
@@ -592,26 +591,26 @@ den rare sorten vi akademikere har blitt. Jeg vil i stedet begynne hver del
med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
-De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
+De to delene setter opp kjernen til påstanden i denne boken: at mens
Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette «noe
-nytt» til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å forstå
-endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
-som trengs for å la «sunn fornuft» finne ut hvordan best svare
-på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
-til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
-fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
+nytt», til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å
+forstå endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
+tiden som trengs for å la «sunn fornuft» finne ut hvordan best
+svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
+sin makt til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre
+noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
de fleste av oss tror på disse endringene. Vi tillater det på grunn av at
de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
-deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
+deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
-for de fleste av oss forblir ukjent med.
-
Helt siden loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
-«piratvirksomhet». De presise konturene av dette konseptet,
+«piratvirksomhet». Det presise omrisset av dette konseptet,
«piratvirksomhet», har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
av urettferdighet er enkelt å beskrive. Som Lord Mansfield skrev i en sak
-som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
+som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.[]
-
+etter eget forgodtbefinnende.
+
I dag er vi midt inne i en annen «krig» mot
«piratvirksomhet». Internettet har fremprovosert denne krigen.
Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p)
-fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
+fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier
Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
for en generasjon siden.
Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
-opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
-opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
-vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne
-delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
-opphavsretter frykter delingen vil «frata forfatteren
-overskuddet.»
-
+opphavsretten. Nettet skiller ikke mellom deling av opphavsrettsbeskyttet og
+ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det vært deling av en enorm
+mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne delingen har i sin tur ansporet
+til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
+«robbe forfatteren for profitten».
+
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin «eiendom» mot denne
«piratvirksomheten». En generasjon amerikanere, advarer
@@ -703,43 +701,41 @@ kreative arbeidet til andre, s
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-
+
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som «hvis verdi, så
-rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter []—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter —hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
-betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
-leirbål.[] Det fantes
-«verdi» (sangene), så det måtte ha vært en
-«rettighet»—til og med mot jentespeiderne.
-
+betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål. Det fantes «verdi» (sangene), så det
+måtte ha vært en «rettighet»—til og med i forhold til
+jentespeiderne.
+
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om
«hvis verdi, så rettighet» for kreative eierrettigheter har
-aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri stått rot
-i vårt rettsvesen.
-
+aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri *slått
+rot* i vårt rettsvesen.
+
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
-Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
-til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
-har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
-syne.
+Det lager fundamentet til et rikt kreativt samfunn, men *forblir underordnet
+verdien til* kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi har
+blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av syne.
Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
-å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
-og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
-kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-
+å markere—skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
+siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom
+var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
+
Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
-håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
+håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden med den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-
+
Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
@@ -755,33 +751,33 @@ digital teknologi kunne sluppet l
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, «Fremveksten
-av den kreative klasse»[]
+av den kreative klasse»
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-
+
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen «piratvirksomhet» i sin rette sammenheng.
-
I 1928 ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
Plane Crazy. I november, i Colony-teateret i New
@@ -801,7 +797,7 @@ skulle bli til Mikke Mus.
Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
The Jazz Singer. Suksessen fikk Walt Disney til å
kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm. Ingen visste hvorvidt det
-ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
+ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum ville ha sans
for det. Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
entydig. Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
@@ -815,25 +811,25 @@ koner og venner var plassert for
Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark. Etter noen dårlige oppstarter,
kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
-blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
+blåste på slidefløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt![]
-
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!
+
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: «Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
bra.»
-Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
+Disney hadde laget noe helt nytt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde—unntatt fra
Disneys hender—vært noe annet en fyllstoff for andre filmer. Gjennom
-animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
+animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-
+
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
@@ -849,24 +845,24 @@ popul
Steamboat Bill, Jr. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,[] og begge bygger på en felles sang
+Bill, og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
The Jazz Singer at vi får Steamboat
Willie. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen «Steamboat Bill»,
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-
+
Denne «låningen» var ikke unik, hverken for Disney eller for
-industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.[] Det samme gjorde mange andre.
-Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
-over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
-suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
-gnisten til hans animasjoner. Senere var det kvaliteten på hans arbeide
-relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
-Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
-Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
-av noe som bare var litt gammelt.
+industrien. Disney apet alltid etter *full-lengde massemarkedsfilmene*
+rundt ham. Det samme gjorde mange
+andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små
+variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.
+Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det
+lyden som ga gnisten i hans animasjonsfilmer. Senere var det kvaliteten på
+arbeidet hans relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han
+konkurrerte med. Likevel var disse bidragene bygget på toppen av et lånt
+fundamentet. Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte
+noe nytt ut av noe som bare var litt gammelt.
Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
på eventyrene til brødrene Grimm. Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
@@ -892,14 +888,14 @@ Wonderland (1951), Robin Hood (1952),
Peter Pan (1953), Lady og
landstrykeren (1955), Mulan (1998),
Tornerose (1959), 101
-dalmatinere (1961), Sverdet i steinen
+Dalmatinere (1961), Sverdet i steinen
(1963), og Jungelboken (1967)—for ikke å nevne
et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, Treasure
Planet (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
-Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
+Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
-blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-
+blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
+
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
@@ -907,37 +903,36 @@ Vi kan kalle dette
litt misvisende. Det er mer presist «Walt
Disney-kreativitet»—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-
I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+
I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.[] Det betyr at i
-tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
-opphavsrettighetsinnehaver en «eksklusiv rett» til a
-kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
-opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
-opphavsrettsinnehaveren.
+opphavsrettsbeskyttet. Det betyr at i
+tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
+av kreative verk en «eksklusiv rett» til a kontrollere bestemte
+typer bruk av verket. Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
+begrensede måtene krevde tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.
Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
allemannseie. Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
-verket. Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
-«advokat-fri sone». Det meste av innhold fra det nittende
-århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
-1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
+verket. Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er
+en «advokat-fri sone». Det meste av innhold fra det nittende
+århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på
+i 1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-
-
-Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
-mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
-Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
-enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
-generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
-fra noen. Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
-1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
-bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
-innhold fra før mellomkrigstiden.
-
+
+
+Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. I mesteparten
+av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten. Fram til 1978
+var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer enn trettito
+år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv generasjon tidligere
+var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse fra noen.
+Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og 1970-tallet
+nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å bygge på uten
+tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for innhold fra før
+mellomkrigstiden.
+
Walt Disney hadde selvfølgelig ikke
monopol på «Walt Disney-kreativitet». Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
@@ -955,12 +950,12 @@ ekstraordin
Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
et lite attraktivt kjennetegn hos oss. Vi misforstår sannsynligvis mye
rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
-historiene i disse «grafiske historiene» forteller. For en
+historiene som disse «grafiske historiene» forteller. For en
japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv. For oss er
tegneserier «menn i strømpebukser». Og uansett er det ikke
slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
for den saks skyld. Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
-måter, og japanerne på dette interessante viset.
+måter, og japanerne gjør det på dette interessante viset.
Men mitt formål her er ikke å forstå manga. Det er å beskrive en variant av
manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
@@ -974,23 +969,22 @@ de som skaper doujinshi. Det er ikke doujinshi hvis det
kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig. En
doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
i en annen retning—med en annen historie-linje. Eller tegneserien kan
-beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet. Det er ingen
+beholde figuren som den er men endre litt på utseendet. Det er ingen
bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
«forskjellig». Men de må være forskjellige hvis de skal anses
som ekte doujinshi. Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
-å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
+å la dem bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet. Det
er enorme. Mer en 33 000 «sirkler» av skapere over hele Japan
som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet. Mer en 450 000
japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
-langet, for å bytte og selge dem. Dette markedet er parallelt med det
-kommersielle massemarkeds-manga-markedet. På noen måter konkurrerer det
-åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
-kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
-doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
-for loven.
-
+landet, for å bytte og selge dem. Dette markedet er parallelt med det
+kommersielle manga-massemarkedet. På noen måter konkurrerer de åpenbart med
+hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra de som kontrollerer det
+kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet. Det blomstrer,
+på tross av konkurransen og på tross for loven.
+
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
@@ -1003,16 +997,16 @@ japansk og USAs lov, er
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-
-Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
+
+Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, «I
amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
-hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne—ved å se i
-tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem» og bygge basert på dem.[]
-
+hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne — ved å se
+i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
+dem» og bygge basert på dem.
+
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, «er det
@@ -1020,15 +1014,15 @@ en rekke regler, og du m
«ikke kan» gjøre. «For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.»
-
+
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.[]
-
+bannlyser ikke doujinshi.
+
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne «hold hendene
borte»-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
@@ -1037,8 +1031,8 @@ men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
ikke saksøker. Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
-blokkere denne «frie takingen» hos doujinshi-kulturen?
-
+blokkere denne «frie ta-ingen» hos doujinshi-kulturen?
+
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. «Vi har ikke nok advokater»,
@@ -1055,7 +1049,7 @@ noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-
+
La oss ta et øyeblikks pause.
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
@@ -1063,15 +1057,15 @@ begynner
du ikke hadde tenkt igjennom før.
Vi lever i en verden som feirer «eiendom». Jeg er en av de som
-feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
+feirer den. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-«immateriell eiendom».[] Et
+«immateriell eiendom». Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-
+
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som «eiendom» ikke dekker. Jeg mener ikke
-«kjærlighet kan ikke kjøpes med penger» men heller, at en verdi
+«kjærlighet kan ikke kjøpes med penger» men i stedet en verdi
som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
ikke-kommersiell produksjon. Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
@@ -1080,7 +1074,7 @@ oppdaget. Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene. Det var intet galt
med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
«rimelig». Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
-fordi deres verker var allemannseie.
+fordi deres verk var allemannseie.
Dermed, selv om de tingene som Disney tok—eller mer generelt, tingene
@@ -1088,19 +1082,19 @@ som blir tatt av enhver som ut
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-
+
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-
+
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere «stjeler». Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-
+
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. («Unnskyld meg, professor
@@ -1109,42 +1103,42 @@ vise at du tok feil om kvantefysikk?
bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
(Er det noen som tror at Shakespeare ville vært mer
spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
-Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
-først?) Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
-astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
-
-
-Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
-som eksisterte før og som omringer dem nå. Denne byggingen er alltid og
-overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
-opprinnelige skaperen. Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
-gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
-Disney-kreativitet alltid måtte skaffes. Istedet har ethvert samfunn latt
-en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
-ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
-alle samfunn.
-
-
+Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte spørre først?)
+Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
+astroidefilmer på slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
+
+
+Skapere her og overalt ellers har alltid og til alle tider bygd på
+kreativiteten som eksisterte før og som omringer dem nå. Denne byggingen er
+alltid og overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å
+kompensere den opprinnelige skaperen. Intet samfunn, fritt eller
+kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller
+at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes. Istedet har
+ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig
+for alle å ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en
+viss grad i alle samfunn.
+
+
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke om en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
-er i stedet «hvor fri er denne kulturen
-er?» Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
-å ta, og bygge på? Er den friheten begrenset til partimedlemmer? Til
-medlemmer av kongefamilien? Til de ti største selskapene på New
-York-børsen? Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
-uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke? Til musikere
-generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
-uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
+er i stedet «hvor fri er denne kulturen?»
+Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre å ta, og
+bygge på? Er den friheten begrenset til partimedlemmer? Til medlemmer av
+kongefamilien? Til de ti største selskapene på New York-børsen? Eller er
+at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt, uansett om de er
+tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke? Til musikere generelt, uansett om
+de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt, uansett om de er
+tilknyttet et studio eller ikke?
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-
Kapittel to: «Kun etter-apere»
I 1839 fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
«fotografier». Rimelig nok ble de kalt
@@ -1210,7 +1203,7 @@ feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen f
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-
+
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage «automatiske bilder». William Talbot oppdaget snart en
@@ -1229,34 +1222,34 @@ I et lysglimt av innsikt (for
kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull. Denne rullen
kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
vesentlig. Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
-kunne utvide andelen fotografer.
+kunne utvide mengden fotografer.
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
-dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
-dens enkelhet. «Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.»[] Som han beskrev det i
+dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsført med fokus på
+dets enkelhet. «Du trykker på knappen og vi fikser
+resten.» Som han skrev i
The Kodak Primer:
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
-utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
+utføre når de tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
gjøre. … Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
-en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
-nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
-kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.[]
-
-For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
-var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
-fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
-enkelt et var å bruke forbedret. Film på rull ble dermed grunnlaget for en
-eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
-for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
-om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
-prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.[] Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.[]
-
+en knapp, med et instrument som helt fjernet nødvendigheten av spesielt
+utstyr fra praksisen med å fotografere eller for den del, noe som helst
+spesiell kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående
+studier, uten et mørkerom og uten kjemikalier.
+
+For 25 dollar kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og
+når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
+ble fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
+hvor enkelt det var å bruke forbedret. Film på rull ble dermed grunnlaget
+for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble
+lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
+negativer om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
+vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
+11 prosent. Salget til Eastman Kodak
+opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.
+
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
@@ -1267,8 +1260,8 @@ stand til tidligere. Som forfatter Brian Coe skriver,
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[]
-
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»
+
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
@@ -1276,35 +1269,35 @@ Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere. Barri
seg var senket. Snobber ville fnyse over «kvaliteten»,
profesjonelle ville avvise den som irrelevant. Men se et barn studere
hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
-kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
-vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
-kunne ha gjort før.
-
+kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig. Demokratiske verktøy ga
+vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
+ha gjort før.
+
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
-fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
+fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[]
-
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.
+
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen «tok» noe fra personen eller bygningen som ble
fotografert—røvet til seg noe av verdi. Noen trodde til og med at han
-tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
-som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
-fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-
+tok motivets sjel. På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
+blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
+ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
+
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.[]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra Steamboat
Bill, Jr. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-
+
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
@@ -1312,8 +1305,8 @@ var det antatt at tillatelse var gitt. Frihet var utgangspunktet. (Loven
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.[])
-
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.)
+
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
@@ -1323,10 +1316,11 @@ var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
«tyveriet» begått av fotografer. På samme måte som Napster nøt
fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
nytt fordeler fra «bilde-rettighets»-brudd til deres
-fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
+fotografer. Vi kan forestille oss at loven da ville krevd en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
-forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-
+forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
+tillatelser.
+
@@ -1340,15 +1334,15 @@ av godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-
+
Hvis du kjører gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen «Just Think!» i
stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er «bare»
-mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør. Disse bussene er fylt
-med teknologi som lærer unger å fikle med film. Ikke filmen til Eastman.
-Ikke en gang filmen i din videospiller. I stedet er det snakk om
-«filmen» til digitale kamera. Just Think! er et prosjekt som
+tenkt i prosjektene som disse bussene muliggjør. Disse bussene er fylt med
+teknologi som lærer unger å fikle med film. Ikke filmen til Eastman. Ikke
+en gang filmen i din videospiller. I stedet er det snakk om
+«filmen» i digitale kamera. Just Think! er et prosjekt som
gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg. Hvert år besøker
disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
@@ -1356,70 +1350,71 @@ barn muligheten til
gjøre, så tenker de. Ved å fikle, så lærer de.
Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
-og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
+og billigere. Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, «for fem år siden kostet et
-godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.»[] Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
-hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
+godt sanntids redigerinssystem for digital video 25 000 dollar. I dag
+kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.» Disse bussene er fylt med teknologi som ville
+kostet hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
-unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
-«medie-skriveføre» eller «mediekompetanse».
-
-
-
-«Media-skriveføre,» eller «mediekompetanse» som
-administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, «er
-evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
-er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
-er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem».
-
-Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
-«skrivefør». For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
-skrive. «Skriveføre» folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
-og å kjenne igjen delte infinitiver.
-
+unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller «lese- og
+-skriveferdigheter innen media».
+
+
+
+«Lese- og -skriveferdigheter innen media,» som administrerende
+direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, «er evnen til …
+å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
+i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
+hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem».
+
+Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på «lese- og
+-skriveferdigheter». For de fleste handler lese- og
+-skriveferdigheter å kunne lese og skrive. Folk med «lese- og
+-skriveferdigheter» kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
+kan kjenne igjen delte infinitiver.
+
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,[] så er det mer og mer
-viktig å forstå «grammatikken» til media. For på samme måte
-som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
-Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
-lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
-begynnelsen) grusom media.
+reklameinnslag, så er det mer og mer
+viktig å forstå «grammatikken» i medieinnslag. For på samme
+måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
+media. Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
+prosa, så lærer unger å skrive media ved å konstruere en masse (i hvert fall
+i begynnelsen) grusome medieinnslag.
Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
-skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
-de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive—hvor
+*skriveføre* som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv
+om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive—hvor
vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
forståelig—så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-
+
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-
+
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
-ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
+ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var gramatikken om
«plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur».[] Men etter hvert som
+tekstur». Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
-«spillt» i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
+«fremført» i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
teknikker nødvendig. Forfatter Michael Crichton hadde mestret
fortellerstemmen til science fiction. Men da han forsøkte å lage et
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
-de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.[]
-
+de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
+forfatter.
+
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, «folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
@@ -1427,10 +1422,10 @@ blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for
ikke at du har vært ledet.» Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
film, så har filmen feilet.
-Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren—til en som går ut over
-tekst til å ta med lyd og visuelle elementer—handler ikke om å lage
-bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
-I stedet, som Daley forklarer,
+Likevel er innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter—som går
+ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses—handler
+ikke om å lage bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre
+filmprofesjonen i det hele tatt. I stedet, som Daley forklarer,
Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
har tilgang til en boks eller ikke. Det er evnen til å ha kontroll over
@@ -1438,7 +1433,7 @@ spr
skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
skrive.
-«ikke kunne skrive.» Passive mottakerne av kultur produsert
+«Skrive-beskyttet.» Passive mottakerne av kultur produsert
andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
århundre.
@@ -1446,23 +1441,22 @@ Det tjuef
kan bli både lesing og skriving. Eller i det minste lesing og bedre
forståelse for håndverket å skrive. Eller det beste, lesing og forstå
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
-enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å «gi folket
-myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke».[] Det gir studenter
-mulighet «til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret».[]
+enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
+spesielt, er å «gi folket makt til å velge det språket som passer for
+det de trenger å lage eller uttrykke». Det gir studenter mulighet «til å kommunisere i språket til
+det tjueførste århundret».
-Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
+Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
-skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
-Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
-eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole. Den
-videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
-Angeles. Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
-en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
-mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
-visste noe om—våpen-relatert vold.
-
+skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for lese- og
+skriveferdigeter innen Multimedia ved Annenberg-senteret, beskriver et
+spesielt sterkt eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående
+skole. Den videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen
+i Los Angeles. Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
+skolen en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
+en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
+studentene kjente godt til—våpen-relatert vold.
+
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. «Ungene
@@ -1478,15 +1472,15 @@ ellers ville forst
studentene. Prosjektet «ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
de både ble i stand til å forstå det og snakke om det», forklarer
Barish. Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk—mye mer vellykket
-og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
+og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
«Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
-annet», forklarer Barish. Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
-selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
+annet», forklarer Barish. Delvis, helt klart, fordi å uttrykke seg
+selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
tekstform en form som kan uttrykke disse idéene godt.
-Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
-uttrykk.
-
+Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
+uttryksformen.
+
@@ -1495,9 +1489,9 @@ jeg. Jo delvis, naturligvis. Men hvorfor l
Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
«konstruere mening». Å si at det kun betyr skriving er som å
si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
-stave. Tekstforming er bare en del—og i større grad ikke den
-kraftigste delen—for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den
-mest rørende delen av vårt intervju,
+stave. Tekstforming er bare en del—og i større grad ikke den viktigste
+delen—for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den mest rørende
+delen av vårt intervju,
Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
@@ -1513,26 +1507,27 @@ meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
temaet». Ikke ved å gi en unge et videokamera og … si
«La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
-film». Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
-forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-
-Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
-har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
-faktumet «jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
-skrive noe». Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
-om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
-
-
-Fordi de trengte det. Det var en grunn til å gjøre det. De trengte å si
+film». Men istedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse elementene som
+ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening om
+temaet.…
+
+Dette gir enorm opplevelse av makt. Og det som skjer til slutt,
+selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
+når de treffer faktumet «jeg trenger å forklare dette, og da trenger
+jeg virkelig å skrive noe». Og som en av lærerne fortalte Stephanie,
+de vil skrive om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
+
+
+Fordi de trengte det. De hadde en grunn til å gjøre det. De trengte å si
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-
+
Da to fly krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
-Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
-Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
-gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
+Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten. Hvert
+eneste øyeblikk i omtrent hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte,
+gjenfortalte TV spesielt, og media generelt, historien om disse hendelsene
som vi nettopp hadde vært vitne til. Genialiteten i denne forferdelige
terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
@@ -1540,23 +1535,23 @@ for
Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse. Det var musikk
spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
over skjermen. Det var en formel for intervjuer. Det var
-«balanse» og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
+«balanse» og seriøsitet. Dette var nyheter koreografert slik
vi i stadig større grad forventer det, «nyheter som
underholdning», selv om underholdningen er en tragedie.
-
+
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om «tragedien
-11. september», kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
-tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
-fortellinger om de samme hendelsene. Men disse internet-fortellingene hadde
-en veldig annerledes smak. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
-bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
-tekst. Noen tilbød åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og
-frustrasjon. Det var forsøk på å tilby en sammenheng. Det var, kort og
-godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
-bruker begrepet i hans bok Cyber Rights, rundt en
+11. september», kunne de av oss som er knyttet til Internettet se en
+svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av fortellinger om de
+samme hendelsene. Men disse Internett-fortellingene hadde en svært
+annerledes fremstilling. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget bilder
+fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst.
+Noen tilbød åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og frustrasjon.
+Det var forsøk på å sette ting i sammenheng. Det var, kort og godt, en
+ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin bruker
+begrepet i hans bok Cyber Rights, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
ABC og CBS, men det var også Internettet.
-
+
Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
@@ -1571,7 +1566,7 @@ kreasjonene med et ekstraordin
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-
+
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
@@ -1579,62 +1574,62 @@ dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk Jerry
Springer, tilgjengelig overalt i verden.
-
+
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
-bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
+bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
-politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
+politikere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
ser. Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
-vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
+vi alle ikke må å være til stede på samme tid og hvor samtalene ikke
nødvendigvis er koblet sammen. De beste av bloggoppføringene er relativt
korte. De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
til dem. Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
ukoreografert offentlig debatt som vi har.
-Dette er en sterk uttalelse. Likevel sier den like mye om vårt demokrati
-som den sier om blogger. Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
-for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen. Vi har
-naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
-valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
-Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
+Det er en sterk uttalelse. Likevel sier den like mye om vårt demokrati som
+den sier om blogger. Dette er delen av USA som det er mest vanskelig å
+akseptere for oss som elsker USA: vårt demokrati har svunnet hen. Vi
+gjennomfører naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene
+at disse valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
+valgene. Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-
-Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
-styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
-også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
-fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
+
+Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg. Demokrati betyr
+at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge. I vår
+tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
+Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
«demokratiet i Amerika». Det var ikke allmenn stemmerett som
fascinerte han—det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
-retten til å velge liv eller død før andre borgere. Og det som fascinerte
-han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
-frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
+retten til å velge mellom liv og død over andre borgere. Og det som
+fascinerte han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
+ville legge frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
«riktig» resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
-«riktig»resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
+«riktig» resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.[]
-
+avsluttes.
+
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
-ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.[]
-Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
-Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
-å gjennomføre «demokratisk diskusjon».
+ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
+innsats for å lage en slik institusjon.
+Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
+Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
+gjennomføre «demokratisk diskusjon».
Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
skje. Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.[] Vi sier det våre venner vil
+ekstrem. Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-
+
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
-ønsker å lese. Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
+ønsker å lese. Den vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
kommunikasjon. Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
@@ -1643,17 +1638,16 @@ Men i tillegg til arkitektur, har blogger ogs
Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
venstresiden. Noen av de mest populære stedene er konservative eller
-libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
-blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
-det.
-
+*liberale*, men det er mange av alle politiske farger. Til og med blogger
+som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever det.
+
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-
+
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
-store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg «sa
+store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Lott «sa
feil» på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
@@ -1661,22 +1655,22 @@ Det skjedde. Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsf
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende «feiluttalelser» opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.[]
+trekke seg som *leder for senatets flertall*.
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
-press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
-Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
+press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler. TV og
+aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-
+
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
historien. Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
-og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
+og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-
+
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
@@ -1684,29 +1678,29 @@ programvareutvikler i mange ti
fraværet av finansiell «interessekonflikt». «Jeg tror du
må ta interessekonflikten» ut av journalismen, fortalte Winer
meg. «En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
-eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
+eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
rydde den av veien.»
-
+
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
-konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
+sentralstyrt (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
-de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte.[] De trenger også å
+de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
+egne ansatte. De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
-grunnlag for det, fortalte de henne at det var dem som
+grunnlag for det, fortalte de henne at det var de som
skrev «historien».)
-
+
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—«amatør» ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
-en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
+en historie, slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når
hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.[] Og det får lesere
+hva de hadde sett. Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og «triangulere»,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
«kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
@@ -1718,19 +1712,19 @@ blogger.
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at «journalismen» er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.[] Men det er klart at vi
+blogging. Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. «Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser», fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
-dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
-dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
+dette feltet har modnet ferdig. Og etter som inkludering av innhold på
+dette feltet er det feltet med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
Wiener at «vi vil være den siste tingen som blir skutt ned».
-
+
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi «du
-trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
+trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en
portvokter». Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
-temaer. Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt. Det er
+temaer. Det er enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt. Det er
vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre. Det
er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
innse at han tok feil. Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
@@ -1738,7 +1732,7 @@ at noen har bevist at han tok feil.
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
være noe ekstraordinært å rapportere.
-
+
John Seely Brown er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
«menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
@@ -1752,16 +1746,15 @@ teknologiene p
Brown tror vi lærer med å fikle. Da «mange av oss vokste opp»,
-forklarer han, ble fiklingen gjort «pa motorsykkelmotorer,
+forklarer han, ble fiklingen gjort «på motorsykkelmotorer,
gressklippermotorer, biler, radioer og så videre». Men digitale
teknologier muliggjør en annen type fikling—med abstrakte idéer i sin
konkrete form. Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
reklameinnslag fremstiller en politiker. Ved å bruke digital teknologi kan
de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
se hvordan det blir gjort. Digitale teknologier setter igang en slags
-*bricolage* eller «fritt tilgjengelig sammenstilling», som
-Brown kaller det. Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
-fiklingen til mange andre.
+*utklippsbok* eller «*friklippsbok*», som Brown kaller det.
+Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.
Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
programvare og åpen kildekode (FS/OSS). FS/OSS er programvare der
@@ -1771,10 +1764,10 @@ bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
Denne muligheten gir en «helt ny type læringsplattform», i
følge Brown. «Så snart du begynner å gjøre dette, så … slipper
-du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
-folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
-forbedre den». Og hver innsats er et slags læretid. «Åpen
-kildekode blir en stor lærlingsplatform.».
+du løs en *friklippsbok* til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å
+se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre
+den». Og hver innsats er et slags læretid. «Åpen kildekode
+blir en stor lærlingsplatform.».
I denne prosessen, «er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
er kildekode». Unger «endres til å få evnen til å fikle med
@@ -1783,34 +1776,34 @@ gj
fikler med andre folks greier. Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
du.» Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
-Denne sammen tingen skjer også med innhold. Og det skjer på samme
-samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet. Som Brown
-formulerer det, «nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
-til flere former for intelligens». Tidligere teknologier, slik som
-skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst. Men nettet
-fremmer mye mer enn tekst. «Nettet … si hvis du er musikalsk,
-hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
+Denne samme tingen skjer også med innhold. Og det skjer på samme
+samarbeidende måte når dette innholdet er del av verdensveven. Som Brown
+formulerer det, «verdensveven er det første medium som virkelig tar
+hensyn til flere former for intelligens». Tidligere teknologier,
+slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.
+Men nettet fremmer mye mer enn tekst. «Nettet … si du er
+musikalsk, at du er kunstnerisk, du er visuell, at du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.»
-
+
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
-bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
-talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
+bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
+utvikler talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
-omstridt. Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
-med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
-med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
-grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
+omstridt. Mens det ikke er tvil om at din far hadde rett til å fikle med
+bilmotoren, så er det stor tvil om ditt barn vil ha retten til å fikle med
+bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større grad,
+forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
kapittel 10) har
-utviklet et kraftfylt argument til fordel for «retten til å
+utviklet et kraftig argument til fordel for «retten til å
fikle» slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
-generelt.[] Men bekymringen til Brown er
+generelt. Men bekymringen til Brown er
tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
@@ -1823,37 +1816,37 @@ f
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen».
-
+
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
teknologien.
-«Ikke måten å drive en kultur på», sa Brewster Kahle, som vi
+«Ikke måten å styre en kultur på», sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel 9, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-
Høsten 2001, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
-Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
+Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieretning ved RPI var
informasjonsteknologi. Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
tilgjengelig på RPI-nettverket.
@@ -1972,23 +1965,23 @@ videreg
for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
nettverksalderen.
-RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
+RPIs data-nettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
Det kobler også RPI til Internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet. Men nettverket er utformet for å
gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
-Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
-brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
-kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
-enda bedre. Idéen med «intranett»-søkemotorer, søkemotorer som
-kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
-brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
-institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
-til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
-i. Universitetet gjør også dette.
-
+Søkemotorer er en indikator på hvor intimt et datanettverk oppleves å
+være. Google brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig
+forbedring av kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan
+gjøre dette enda bedre. Idéen med «intranett»-søkemotorer,
+søkemotorer som kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon,
+er å tilby brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra
+denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte
+mulighet til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan
+få tak i. Det gjøres også av universiteter.
+
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
@@ -1996,7 +1989,7 @@ det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet. S
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-
+
Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
@@ -2006,13 +1999,13 @@ hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var p
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-
+
Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-
+
Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
@@ -2020,7 +2013,7 @@ notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
datamaskiner.
-
+
Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
@@ -2033,7 +2026,7 @@ skyld, tjente han ingen penger p
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-
+
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
@@ -2051,33 +2044,35 @@ bruke
hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
-og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-
+og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk å
+gjøre.
+
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
-dermed «med vilje» hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
-han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
-«krenkelser med vilje», spesifiserer åndsverksloven noe som
+dermed «bevisst» hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at han
+betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
+«bevisste krenkelser», spesifiserer åndsverksloven noe som
advokater kaller «lovbestemte skader». Disse skadene tillater
-en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
-RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
-krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
-
+en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse. Etter
+som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
+krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
+
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
«erstatning» som RIAA påsto de hadde rett på. Hvis du summerte
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
-saksøkerne nesten $100 milliarder—seks ganger det
-totale overskuddet til filmindustrien i
-2001.[]
-
+saksøkerne nesten 100 milliarder dollar—seks
+ganger det totale overskuddet til filmindustrien i
+2001.
+
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
-hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
-sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-
+hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
+sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 dollar for å trekke
+saken.
+
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
@@ -2087,32 +2082,32 @@ meg, fortalte sjefsadvokaten p
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger») Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-
+
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
amerikanske juridiske systemet fungerte. Jesse kunne sloss mot RIAA. Han
-kunne til og med vinne. Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
-ble Jesse fortalt, ville være minst $250 000. Hvis han vant ville han
-ikke få tilbake noen av de pengene. Hvis han vant, så ville han ha en bit
-papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans familie var
-konkurs.
-
-Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
-vinne, eller $12 000 og et forlik.
-
+kunne til og med vinne. Men kostnaden med å sloss mot et søksmål som dette,
+ble Jesse fortalt, ville være minst 250 000 dollar. Hvis han vant
+ville han ikke få tilbake noen av de pengene. Hvis han vant, så ville han
+ha en bit papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans
+familie var konkurs.
+
+Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
+å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
+
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
-mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
-million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.[] Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
-påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?[]
-
+mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn 1 million
+dollar i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
+gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900 dollar. Det er utallige virkemidler som RIAA kan benytte
+for å påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra
+en student for å drive en søkemotor?
+
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
-for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
-fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
+for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og slik, ble unggutten som hadde
+fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
aktivist:
Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere]. Jeg mente egentlig aldri å
@@ -2126,44 +2121,44 @@ konservativ, og det samme gj
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.»
-
Hvis «piratvirksomhet» betyr
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
-«hvis verdi, så rettighet» er sant—da er historien om
-innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet. Hver eneste viktige
+«hvis verdi, så rettighet» er tilfelle—da er historien
+til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet. Hver eneste viktige
sektor av «store medier» i dag—film, plater, radio og
kabel-TV—kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen. Den
konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
generasjonens borgerskap—inntil nå.
-
+
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.[] Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater. Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
-kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
-Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
-monopol-«kartell», The Motion Pictures Patents company, og var
-basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter—patenter. Edison
-stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
-ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
+kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
+Disse kontrollene be utøvet gjennom et monopol-«kartell», The
+Motion Pictures Patents company, og var basert på Thomas Edisons kreative
+eierrettigheter—patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve rettighetene
+som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs med de krav
+om kontroll som de fremmet.
Som en kommentator forteller en del av historien,
@@ -2174,22 +2169,22 @@ forretningsvirksomhet uten
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-
+
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
-blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige. Med tvangstaktikker som
+blokkere *innføringen av ulisensierte uavhengige*. Med tvangstaktikker som
har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[]
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.
Napsterne i de dager, de «uavhengige», var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
«Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.»[] Dette fikk de uavhengige
+ofte.» Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
@@ -2199,29 +2194,29 @@ fremtredende, gjorde akkurat dette.
California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
lover spredte seg til slutt vestover. Men fordi patenter tildeler
patentinnehaveren et i sannhet «begrenset» monopol (kun sytten
-år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
+år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
kreative rettigheter.
-
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
-hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
-musikk.
-
+hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
+regulerer musikk.
+
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
-deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
-deres musikk. Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
+musikken sin og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
+musikken sin. Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
Russels populære låt «Happy Mose», sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-
+
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn «Happy Mose» ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
gjorde innspillingen. Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn. Men det var ikke helt klart
-at jeg måtte betale for en «offentlig fremføring» hvis jeg
+om jeg måtte betale for en «offentlig fremføring» hvis jeg
spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
@@ -2229,41 +2224,41 @@ ikke—enn
enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
-innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
+innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-
+
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,
+det,
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
-en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
+en opera. En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.[]
-
+om [deres] rettigheter.
+
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
«snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister»,[] og
-«musikkpubliseringsindistrien» var dermed «fullstendig i
-denne piratens vold».[] Som John
+komponister», og
+«*musikkpubliseringsindistrien*» var dermed «fullstendig
+i denne piratens vold». Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, «når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».[]
-
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».
+
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at «det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.» I stedet økte maskinene
-salget av noteark.[] Uansett,
+salget av noteark. Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var «å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
tjene.». «Alt snakk om ‘tyveri’», skrev
sjefsjuristen til American Graphophone Company, «er kun nonsens, for
det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.»[]
-
+unntatt det som er definert i loven.»
+
Loven løste snart denne kampen i favør av både
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
@@ -2273,7 +2268,7 @@ over rettigheten til
innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig. Så snart
-en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
+en komponist tillater én innspilling av sin sang, har andre mulighet til å
spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
gebyr fastsatt av loven.
@@ -2290,7 +2285,7 @@ til det. Grisham st
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-
+
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven subsidierer
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
@@ -2301,14 +2296,14 @@ folket. Musikkindustrien f
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[]
-
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.
+
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
on the Judiciary:
-plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
+Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
bevares. De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
@@ -2319,15 +2314,15 @@ pekte p
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.[]
-
+valg.
+
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
-
Radio kom også fra piratvirksomhet.
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-«offentlig fremføring» av komponistens verk.[] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+«offentlig fremføring» av komponistens verk. Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
@@ -2339,10 +2334,10 @@ fremf
verk. Det er en ting å få «Happy Birthday» sunget på radio av
det lokale barnekoret. Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
Stones eller Lyle Lovett. Innspillingsartisten legger til verdi på
-komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
+komposisjonen fremført av radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
-innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk.
+innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
+komponisten av musikken for sitt verk.
@@ -2357,66 +2352,66 @@ musikk. Se for deg at det er ditt f
rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken. Så hvis
Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
-Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
-godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
-populær hitlåt. Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
+Tenk deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig godt. Hun
+bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en populær
+hitlåt. Med loven vår vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
spiller din sang. Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremføringen av hennes
innspilling er ikke en «beskyttet» rettighet. Radiostasjonen
får dermed røve verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-
-Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
+
+Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
-de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
+de sier fra seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
-Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
+Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp *fellesskap* med kabel-TV i
1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
videre til sine kunder. Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte. Kabelselskapene
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-
+
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
«urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse».[] Det kan ha vært en
+konkurranse». Det kan ha vært en
«offentlig interesse» i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
-senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, «Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[] Som en annen kringkaster formulerte det,
+senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, «Dikterer offentlig
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?» Som en annen kringkaster formulerte det,
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.[]
+for.
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.[]
-
+ville passe.
+
Disse var «gratispassasjerer», sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som «tok lønna fra
-skuespillerne»[]
+skuespillerne»
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
-Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
+Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hodet har
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.[]
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.
-Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
+Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
@@ -2425,27 +2420,27 @@ slutt l
spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer. Ja, kabel-TV-selskapene
måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik
-at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
-kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
-«røve» verdien skapt av kringkasternes innhold.
-
+at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
+kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
+ved å «røve» verdien skapt av kringkasternes innhold.
+
Disse separate historiene synger en
felles melodi. Hvis «piratvirksomhet» betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag[]
+det stadig oftere beskrives i dag
—da er enhver industri påvirket av opphavsrett i
-dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
-Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
-lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
-generasjon—inntil nå.
-
Kapittel fem: «Piratvirksomhet»
+
Kapittel fem: «Piratvirksomhet»
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
-kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
+kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en
kommersiell setting. På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt. Ingen bør gå god for
det, og loven bør stoppe det.
-Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
-«tas» det på en annen måte som er mer direkte relatert til
-Internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
-av tiden. Før vi kaller det å ta på denne måten for
+Men på samme måte som med kopisenter-piratvirksomhet, så finnes det annen
+måte «å ta» på som er mer direkte relatert til
+Internettet. Denne måten å ta virker galt for mange, og det er galt mye av
+tiden. Men før vi kaller det å ta på denne måten for
«piratvirksomhet», bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
-skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
-kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
-gjort ofte tidligere.
+skaden som denne formen for å ta påfører er betydelig mer tvetydig enn
+direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik
+det ofte har gjort tidligere.
-
+
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
-kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
-opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
-milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet [] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
-estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
+kopierer det og selger det—alt uten tillatelse fra
+opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
+milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
+verdensbasis). MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
+verdensbasis på piratvirksomhet.
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne
boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
er galt.
-Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
-det. Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
-USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
+Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages
+likevel.Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre
+årene der USA var republikk, respekterte ikke USA utenlandske
opphavsrettigheter. Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon. Det kan
dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
behandlet som riktig.
-Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt
+Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt
lovverk å ta utenlandske verker. Det begrenset seg eksplisitt til
amerikanske verker. Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
-utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
-regler. Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Loven i
+utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere ikke noen
+regler. Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Lovene i
Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
kopierings-selskapene bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt
-er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt i følge
+er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt etter
internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
@@ -2624,17 +2620,17 @@ ingen annen nasjon
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
-landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.[] Etter
+landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
+immaterielle rettighetslover. Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-
+
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
-tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
-kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.[]
+tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
+kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave. Så ingen har egentlig noe
+mindre penger enn de ellers ville hatt.
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
@@ -2647,7 +2643,7 @@ nettet?
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-
+
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så er det en
@@ -2660,40 +2656,40 @@ folk retten til
av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke. Men der loven ikke gir
folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
ikke gjør noen skade å gjøre dette gale. Hvis vi har et eiendomssystem og
-det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
-galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
-«eiendom» betyr.
-
+det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
+tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
+Det er nøyaktig hva «eiendom» betyr.
+
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
«stjeler» Windows, så gjør det kineserne avhengig av
Microsoft. Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen. Over tid, etter
hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
-programvare is stedet for å stjele den. Og dermed vil det over tid, på
-grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
+programvare i stedet for å stjele den. Og dermed over tid, på grunn av at
+disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-
+
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
-juridiske databasene. Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
+juridiske databasene. Begge selskapene markedsfører dette i håp om at
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-
+
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
-bort deres produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
+bort sine produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
Internet Explorer for å bekjempe Netscape. En eiendomsrett betyr å la
eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva—i hvert
-fall vanligvis. Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
+fall vanligvis. Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
loven fortsatt galt.
@@ -2705,8 +2701,9 @@ mitt syn til slutt, at disse fors
piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder. Denne typen piratvirksomhet er
krampaktig og ganske enkelt galt. Den endrer ikke innholdet den stjeler,
den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
-som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret for å skape
-tvil om loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
+som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret seg som skaper
+tvil om denne loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett og slett
+galt.
Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
@@ -2714,7 +2711,7 @@ foresl
«piratvirksomhet» galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
stadig større grad blir brukt i dag. Mange typer
«piratvirksomhet» er nyttig og produktivt, enten for å
-produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger. Hverken vår
+produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger på. Hverken vår
tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
«piratvirksomhet» i den betydningen av uttrykket.
@@ -2725,47 +2722,49 @@ galgen med anklager om piratvirksomhet.
For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
-opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
+opprinnelige innspillingsindustrien, utnytter den ganske enkelt nye måter å
spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
-
Nøkkelen til «piratvirksomheten» som loven tar sikte på å
-skvise er den bruken som «frata forfatteren
-overskuddet».[] Dette betyr vi må
+skvise er den bruken som «robber forfatteren for
+profitten». Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
-forfatteren hans overskudd.
-
-Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
-Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
-Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor Internettet[])
-hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
-hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
-
-Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
-over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
-det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.[] Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
-tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
-populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
-Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
-forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
-innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere. Med et
-p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner—
-eller dine 20 000 beste venner.
-
+forfatteren sin profitt.
+
+ Peer-to-peer-deling ble
+gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke
+gjort noen store teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i
+nyskapningen på Internettet (og, kan det argumenteres for, utenfor
+Internettet) hadde Shawn Fanning og
+hans ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet
+uavhengig av hverandre.
+
+ Resultatet var en
+eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
+brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var det nesten 80
+millioner registrerte brukere av systemet. Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
+for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
+Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en
+anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
+Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et
+ubegrenset antall andre brukere. Med et p2p-system kan du dele dine
+favorittsanger med dine beste venner— eller dine 20 000 beste
+venner.
+
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
-fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
-at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12.[] En
+fildelings-teknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002
+estimerte at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent
+av amerikanerne over 12. En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i The New York
Times estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.[] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003. De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir «tatt»
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
@@ -2773,7 +2772,7 @@ ikke f
Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten. Noe av den gjør
det ikke. Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
-er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
+er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer
komplisert enn en skulle tro. Vurder—litt mer nøye enn de polariserte
stemmene i denne debatten vanligvis gjør—de ulike typer deling som
fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
@@ -2782,22 +2781,22 @@ fildeling muliggj
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-
+
-Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
-innhold. Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
-blir gitt ut, ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den
-ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De
-fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
-det. Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
-stedet for å kjøpe.
+Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
+Dermed vil disse i stedet for å kjøpe når en ny Madonna-CD blir gitt ut,
+ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den ville ha kjøpt
+den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De fleste ville
+sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville det. Den siste
+gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i stedet for å
+kjøpe.
Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
den. For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
-artist han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CDer av denne
+artist han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CD-er av denne
artisten. Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
@@ -2809,16 +2808,16 @@ kj
Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
-høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
+høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant den mange finner mest
givende. Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
-markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at
-da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med «å
-mimre» over gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og
-variasjonen i innhold som var tilgjengelig. For innhold som ikke blir
-solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
-grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
-økonomiske skaden null—den samme skaden som inntreffer når jeg selger
-min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
+markedet dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at da hun
+oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med «å mimre» over
+gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i innhold som
+var tilgjengelig. For innhold som ikke blir solgt, så er dette fortsatt
+teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
+opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet så er den økonomiske skaden
+null—den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
+45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
@@ -2832,37 +2831,37 @@ Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.[] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade. Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
sett—og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
-temaet foreslår.
+temaet gir inntrykk av.
-Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
+Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er veldig avhengig av hvor skadelig
type-A-deling er. Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
«tyveri» som vil «ødelegge» industrien.
-Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
-å finne ut hvor skadelig det er. Det har lenge vært praksis for
-platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
-kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
-Young formulerer det: «I stedet for å utforske denne nye populære
-teknologien, sloss selskapene imot den.»[] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
-album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
-påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
-forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-
+Mens disse tallene jo indikerer at deling er skadelig, så er det
+vanskeligere å finne ut hvor skadelig den er. Det har lenge vært praksis
+for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien
+til kassettopptak er et godt eksempel. Som det ble formulert i en studie av
+Cap Gemini Ernst & Young: «I stedet for å utforske denne nye
+populære teknologien, sloss selskapene imot den.» Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
+kassett var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
+prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var
+problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
+
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. «Til slutt», konkluderte Cap Gemini, «var
ikke ‘krisen’ … forårsaket av de som tok opp på
-kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
+kassett—som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp]—men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.»[]
-
+selskapene.»
+
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
@@ -2887,27 +2886,28 @@ CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.[] Dette bekrefter en trend fra
-de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
+prosent. Dette bekrefter en trend fra
+de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
-prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
+prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut. Dette er uten
tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
bidratt til noe av tapet. «Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
-prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.»[] Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
-noe av nedgangen. Som Jane Black i BusinessWeek
-kommenterer, «Lydsporet for filmen High
-Fidelity har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på
-DVD] for $19,99.»[]
+prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til 14,19
+dollar.» Konkurranse fra andre
+typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i
+BusinessWeek kommenterer, «Lydsporet for filmen
+High Fidelity har en listepris på 19,98 dollar. Du
+kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.»
Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
av deling på Internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
-estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
+estimerer at 803 milloner CD-er ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
CD-er ble lastet ned gratis. Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
-CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
+CD-er ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
@@ -2916,29 +2916,29 @@ CD?
stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge. Hvert eneste som blir tatt
er et tapt salg. Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger. Hvis hver
-nedlasting var et tapt salg—hvis hver bruk av Kazaa «fratok
-forfatteren overskuddet»—da skulle industrien vært påført 100
+nedlasting var et tapt salg—hvis hver bruk av Kazaa «robbet
+forfatteren for profitten»—da skulle industrien vært påført 100
prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger
-antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
+antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å «laste
ned en sang og å stjele en CD».
-
-Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
+
+Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta at
de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
-tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.[] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig. Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening for selskapet å gjøre det tilgjengelig.
-
+
I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.[] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag. Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
kjøper og selger dette innholdet, selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverksloven, så får ikke opphavsrettseieren et
@@ -2946,13 +2946,13 @@ vernet av
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-
+
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
-personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
-innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra i den
-virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
-mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins «Two Love
+personen som gjør innhold tilgjengelig ikke tjener penger på å gjøre
+innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra den fysiske
+verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger, mens på
+nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins «Two Love
Songs» med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
deling. Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
@@ -2964,32 +2964,33 @@ opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne v
bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
-
-
-Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
-type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
-delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven. Denne delingen er
-klart til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren
-Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, Down and Out
-in the Magic Kingdom, både fritt tilgjengelig på nettet og i
-bokhandler på samme dag. Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
+
+
+Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
+mulig—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt
+eller der det ikke er vert etter åndsverksloven. Denne delingen er klart
+til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren Cory
+Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, Down and Out in
+the Magic Kingdom, både fritt tilgjengelig på nettet og i
+bokhandler på samme dag. Han (og forlaget hans) mente at distribusjon på
nettet ville være flott markedsføring for den «ekte» boken.
Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
-mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
+mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-
-Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
-uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
-løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
-mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
+
+Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
+gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
+tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
+muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
+type-A-innhold.
Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
«Dette er hvor mye vi har tapt», så må vi også spørre oss
«hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?»
-
+
For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
kapittelet, er mye av «piratvirksomheten» som fildeling gjør
mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
@@ -2997,8 +2998,8 @@ kapittel «ned til null».[]
+opphavsrettsbruddene «ned til null».
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
@@ -3022,8 +3023,8 @@ videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket. Ingen toleranse betyr ingen
p2p. Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
-tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
-p2p.
+tjener, kun for å sikre at det ikke eksisterer brudd på opphavsretten
+forårsaket av p2p.
Nulltoleranse har ikke vært vår historie. Det har ikke gitt oss
innholdsindustrien som vi kjenner i dag. Historien til amerikansk lovgiving
@@ -3032,7 +3033,7 @@ m
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-
+
Dermed, slik vi har sett, når «mekanisk reproduksjon» truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
@@ -3044,11 +3045,11 @@ radiostasjon ikke m
avviste kongressen kravet. En indirekte fordel var nok.
Kabel-TV fulgte samme mønster som plater. Da retten avviste kravet om at
-kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
-svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
-fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
-innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-
+kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videresendte, så svarte
+kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
+av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
+lenge de betalte den lovbestemte prisen.
+
@@ -3060,16 +3061,16 @@ For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville f
innholdet som ble distribuert. En frykt var at hvis kongressen ganske
enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
-knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
-kabel-TV. Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
-innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
-kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
+tilknyttet kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye
+kabel-TV-teknologien. Men hvis kongressen hadde tillatt kabel-TV å bruke
+kringkasternes innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig
+subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
kompensasjon uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-
+
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
-distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
-videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
+distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
+Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
opphavsrettsbrudd. På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
@@ -3077,7 +3078,7 @@ opphavsrettsbrudd. P
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
-
+
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
@@ -3091,91 +3092,90 @@ tillot kopiering. Og i m
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-
+
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
-forkjemper. Valenti kalte videospillerne for «bendelormer»
-(engelsk: tapeworm). Han advarte om at «når det er 20, 30, 40
-millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
-av ‘bendelormer’ som spiser i vei i hjertet og essensen til den
-mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett».[] «En må ikke
-være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering»,
-fortalte han kongressen, «for å forstå ødeleggelsen av
-etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
-seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
-ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.»[] Og ganske riktig, slik
-spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
-hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.[] — en bruk som retten senere ville avgjøre
-ikke var «rettferdig». Ved å «tillate videospillereierne
-å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
-lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne», forklarte
-Valenti, så ville kongressen «ta fra eierne selve essensen i deres
-eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
-verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
-reproduksjon».[]
-
+forkjemper. Valenti kalte videospillerne for
+«*bendelormer*/*båndorm*» (engelsk: tapeworm). Han advarte om
+at «når det er 20, 30, 40 millioner av disse videospillerne i landet,
+vil vi bli invadert av millioner av ‘*bendelormer*’ som spiser
+i vei i hjertet og essensen til den mest verdifulle eiendelen som
+opphavsrettseieren har, hans opphavsrett». «En må ikke være opplært i sofistikert
+markedsføring eller kreativ vurdering», fortalte han kongressen,
+«for å forstå ødeleggelsen av etter-kino-markedet forårsaket av de
+hundrevis av millioner opptak som vil seriøst påvirke fremtiden til det
+kreative miljøet i dette landet. Det er ganske enkelt et spørsmål om
+grunnleggende økonomi og enkel sunn fornuft.» Og ganske riktig, slik spørreundersøkelser senere
+ville vise, 45 prosent av videospillereierne hadde filmbiblioteker som
+inneholdt ti filmer eller mer. —
+en bruk som retten senere ville avgjøre ikke var «rimelig».
+Ved å «*tillate videospillereierne å kopiere fritt ved hjelp av et
+unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å lage en mekanisme for å
+kompensere opphavsrettseierne*», forklarte Valenti, så ville
+kongressen «ta fra eierne selve essensen i sin eiendom: den eksklusive
+retten til a kontrollere hvem som kan bruke verkene deres, det vil si, hvem
+som kan kopiere dem og dermed nyte godt at deres
+reproduksjon».
+
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
-hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
-jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
-domstolen, referer til den som «Hollywood-sirkelen»—fant
-at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
-muliggjort med deres maskiner. I følge niende sirkels regel var denne
-kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
-«Boston-kveleren for amerikansk filmindustri» (verre enn dette,
-det var en japansk Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— var en ulovlig teknologi.[]
-
-
-Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
+hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon—det
+den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, referer
+til den som «Hollywood-kretsen»—funnet at Sony måtte
+holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres
+maskiner. I følge regelen til niende ankrekrets var denne kjente
+teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som «Boston-kveleren
+for amerikansk filmindustri» (verre enn dette, det var en
+japansk Boston-kveler for amerikansk
+filmindustri)— en ulovlig teknologi.
+
+
+Men høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets. Og i sin
avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
burde intervenere i slike konflikter. Som retten skrev,
-Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
+Fornuftig *policy*, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.[]
-
+av slik ny teknologi.
+
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble «tatt». Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-
+
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.[] I hvert
+innhold ble distribuert. I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
«gratispassasjer» på noen andres verk.
I ingen av disse tilfellene eliminerte domstolene og
kongressen alle gratispassasjerer. I ingen av disse
-tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
+tilfellene insisterte domstolene og kongressen på at loven skulle sikre at
opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
-skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
+skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren over
«piratvirksomhet». I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
-hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
-«piratene». I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
-teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
-interessene på spill.
+hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos «piratene».
+I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
+laget tidligere. Den balanserte interessene på spill.
-
+
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var
Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
-tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
-som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
-regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
-for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison
-hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en
-advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-
+tillatelse? Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder
+slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er
+det virkelig riktig at å bygge en søkemotor bør eksponere deg for krav på 15
+millioner dollar i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison hadde
+kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en advokat
+for å få tillatelse til å spille inn en sang?
+
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
-nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
+nei. I vår tradisjon, slik høyesterett uttalte, har opphavsretten
«aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk».[] I stedet har
+bruk av hans verk». I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
@@ -3191,19 +3191,19 @@ korrekt, distribut
siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
distribuere innhold. Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
-mellomperiode. Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
-beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
+mellomperiode. Disse endringene bør utformes slik at de balanserer lovgitt
+beskyttelse mot den sterke interessen folket har for at nyskapning
fortsetter.
Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
-måte å distribuere på. Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
+måte å distribuere på. Og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
-nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
+nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive.
Likevel kan disse «potensielle fordelene for folket», som John
Schwartz skriver i The New York Times, «bli
-forsinket av p2p-kampen».[]
+forsinket av p2p-kampen».
Men når noen begynner å snakke om
«balanse», kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
@@ -3219,7 +3219,7 @@ arresterer han?
«Det er vår eiendom,» insisterer
krigerne. «og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.»
-
Opphavsretts-krigerne har rett:
-Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
-mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
-helst pris som han ønsker. Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
-hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
+Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og lovverket
+beskytter den mot å bli stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om
+hvilken som helst pris som han ønsker. Markeder bestemmer tilbud og
+etterspørsel som i hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
«eiendoms»-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
er en merkelig type eiendom. Selve idéen om eierrettigheter til en idé
eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig. Jeg forstår hva jeg tar når jeg
-tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage. Jeg tar en ting,
-piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det. Men hva tar jeg når
-jeg tar den gode idéen som du hadde om å plassere
-piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears,
-kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-
-Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
-er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
+tar et hagebord som du plasserte bak huset ditt. Jeg tar en ting,
+hagebordet, og etter at jeg har tatt det har ikke du det. Men hva tar jeg
+når jeg tar den gode idéen som du hadde om å plassere
+hagebordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears, kjøpe
+et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
+
+Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er
+en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
-rekke med unntak—er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
-fra deg når jeg kopierer måten du kler deg—selv om det ville se sært
-ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
-Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
-hvordan noen andre kler seg), «Den som mottar en idé fra meg, får selv
-informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
-fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket».[]
-
+rekke med unntak—er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar
+ingenting fra deg når jeg kopierer måten du kler deg—selv om det ville
+se sært ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en
+kvinne. Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg
+kopierer hvordan noen andre kler seg), «Den som mottar en idé fra meg,
+får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner
+sitt lys fra min veike får lys uten å forlate meg i
+mørket».
+
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
-diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
-min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
+diskutere her. Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk
+uten min tillatelse: Lovverket gjør det immaterielle til eiendom.
-Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene,
-med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne
-praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
-plassere denne «eiendom» i sin rette sammenheng.[]
+Men hvordan lovverket gjør det, og i hvilken utstrekning, og i hvilken
+form—detaljene, med andre ord—betyr noe. For å få en god
+forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til
+eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik «eiendomen» i
+sin rette sammenheng.
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
-«opphavsrettsmateriale er eiendom» i sammenheng. Hvor kom
-idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i praksis.
-Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet —
-«opphavsrettsmateriale er eiendom» — bli litt mer klart,
-og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
-implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
-
Kapittel seks: Grunnleggerne
William Shakespeare skrev
Romeo og Julie i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
@@ -3501,30 +3481,30 @@ fortsatt
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: «Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.»
-
+
I 1774, nesten 180 år etter at Romeo og Julie ble
skrevet, mente mange at «opphavsretten» kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. [] Tonson
+utgiver i London, John Tonson. Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt «the
-Conger»[], som kontrollerte
+Conger», som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
-en evigvarende rett over «kopier» av bøker de hadde fått av
+en evigvarende enerett over «kopier» av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
-kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
-konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-
+eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe;
+alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
+
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
«Statute of Anne» og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.[] På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår. På
grunn av denne loven, så skulle Romeo og Julie ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-
+
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
engelskmennene vedtok «Statute of Anne», var det ingen annen
@@ -3533,7 +3513,7 @@ lisensieringsloven av 1662, utl
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-
+
At det ikke fantes noen positiv lov, betydde ikke at
det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
@@ -3544,7 +3524,7 @@ vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at
lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
uavhengig av eventuell positiv lov.
-
+
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller «bokselgere»,
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
@@ -3560,11 +3540,11 @@ bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
hadde tenkt.
-
+
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten i det hele tatt?
-
+
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta Romeo og Julie som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
@@ -3573,147 +3553,148 @@ kontroversiell p
skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
-grunner finnes for å tillate at noen «stjeler» Shakespeares
-verk?
-
+begrunnelser finnes for å tillate at noen «stjeler»
+Shakespeares verk?
+
Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da «Statute of Anne» ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-
-
-Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
-begrepet «copyright» i stadig videre forstand. Men i 1710 var
-det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
-født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
-reprodusere en bok. I 1710 var «kopi-rett» en rett til å bruke
-en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
-dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
-verk kunne brukes. Idag inkluderer retten en stor
-samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
-rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
-fremføre, og så videre.
-
-Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
-betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
-trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
+
+
+Først om opphavsretten / kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
+til å bruke begrepet «kopirett» i stadig videre forstand. Men i
+1710 var det ikke så mye et konsept som det var en bestemt
+rett. Opphavsretten ble født som et svært spesifikt sett med begrensninger:
+den forbød andre å reprodusere en bok. I 1710 var «kopi-rett»
+en rett til å bruke en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den
+gikk ikke utover dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer
+generelt hvordan et verk kunne brukes. Idag inkluderer
+retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir
+forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere,
+eksklusiv rett til å fremføre, og så videre.
+
+Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende,
+betydde det i følge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
+trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. «Kopi-retten» var bare en eksklusiv rett
-til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-
+til å trykke—ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
+
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med «eksklusive rettigheter»,
-spesielt «enerett» gitt av kronen. Engelskmennene hadde
-utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
+spesielt «enerett» gitt av kongen. Engelskmennene hadde
+utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut
monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
-VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
+VIII hadde gitt patent på å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
-makten hos kronen. I 1656 ble «Statute of Monopolis» vedtatt
+makten hos kongen. I 1656 ble «Statute of Monopolis» vedtatt
for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
-Dermed ble «kopi-retten», når den sees på som en monopolrett,
-en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
-om at «det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,» prøv
-hvor overbevisende det er når men sier «det er mitt monopol, og jeg
-skal ha det for alltid.») Staten ville beskytte eneretten, men bare
-så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
-skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-
+Dermed ble «kopi-retten», når den sees på som en
+monopolrettighet, en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor
+overbevisende påstanden om at «det er min eiendom, og jeg skal ha den
+for alltid,» prøv hvor overbevisende det er når men sier «det
+er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.») Staten ville
+beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så
+skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
+
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
-England. Medlemmene i «the Conger» ble av en voksende mengde
-sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
-undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
-monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
-som «gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten»;
-de var «menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.»[]
-
+England. Medlemmene i «the Conger» ble av flere og flere sett
+på som monopolister av verste sort - et verktøy for kongens undertrykkelse,
+de solgte Englands frihet mot å være garantert en monopolinntekt. Men
+monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem som «gamle
+patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten»; de var
+«menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
+nødvendig.»
+
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
-Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
-kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
+Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. Idéen om at
+kunnskap burde være gratis var et kjennetegn i tiden, og disse kraftige
kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
-For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
-bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
-verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
-garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
-publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
-periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
-makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
-mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
+For å balansere denne makten, bestemte Parlamentet å øke konkurransen blant
+bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre dette på var å distribuere
+rikdommen som kom fra verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor
+vernetiden i opphavsretten og garanterte dermed at verdifulle bøker ville
+være tilgjengelige for nyutgivelse for enhver utgiver etter en begrenset
+tidsperiode. Dermed var det at vernetiden for eksisterende verk bare ble på
+tjueen år et kompromiss for å bekjempe makten til bokhandlerne.
+Begresningen i vernetiden var en indirekte måte å sikre konkurranse mellom
+utgivere, og dermed oppbyggingen og spredning av kultur.
-Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
-mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
+Når 1731 (1710 + 21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene
+av mer konkurranse, og som enhver konkurrent, likte de det ikke. Først
ignorerte bokhandlere ganske enkelt «Statute of Anne», og
fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
-1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
+1735 og 1737 prøvde de å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
-Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
-idag,
+Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en formulering som er
+gyldig også i dag,
Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.[]
-
-Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
-saker. Deres argument var enkelt og direkte: «Statute of Anne»
-ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
-beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
-ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
-persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. «Statute
-of Anne», hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
-betydde ikke det at beskyttelsen gitt av «Statute of Anne»
-utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
-de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
+bokhandlernes personlige rikdom.
+
+Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til domstolene i en serie
+med saker. Deres argument var enkelt og direkte: «Statute of
+Anne» ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men
+denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet
+var de ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en
+annen persons kreative eiendom og bruke den uten hans
+tillatelse. «Statute of Anne», hevdet bokhandlere, endret ikke
+dette faktum. Derfor betydde ikke det at beskyttelsen gitt av «Statute
+of Anne» utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge
+sedvaneretten hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
«Statute of Anne» sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-
+
Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
-jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jusprofessor
+jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
Raymond Pattetson formulerte det, «var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»[] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.» Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-
+
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.[]
-
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.
+
Donaldson var en fremmed for Londons «the Conger». Han startet
-in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
+sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge «Statute of
-Anne».[] Donaldsons forlag vokste
+Anne». Donaldsons forlag vokste
og ble «et sentrum for litterære skotter.» «Blant
dem,» skriver professor Mark Rose, var «den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»[]
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av «de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.» [] Bøkene hans var
+eiendom.» Bøkene hans var
mellom 30% og 50% billigere enn «the Conger»s, og han baserte
-sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være «Statute of
+sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være «Statute of
Anne», var falt i det fri.
-
+
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot «pirater» som
-Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
+Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom Millar og
Taylor.
-
+
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt «The Seasons». Millar hadde da full beskyttelse
gjennom «Statute of Anne», men etter at denne beskyttelsen var
-utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
+utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk
til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-«Statute of Anne» sa.[]
+«Statute of Anne» sa.
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
@@ -3723,7 +3704,7 @@ sedvaneretten. Sp
mot «pirater». Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-
+
Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
@@ -3733,43 +3714,44 @@ utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde v
gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
-kronen, inn i en fri og åpen kultur.
-
+kongen, inn i en fri og åpen kultur.
+
Kampen for å forsvare «Statute of Anne»s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-
+
Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.[] Da ga Donaldson ut en
+Beckett. Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
Millar-saken, fikk Beckett en forføyning mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
-Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
-
-Rettssaken Donaldson mot
-Beckett fikk en enorm oppmerksomhet i hele
-Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
-rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av «Statute of
-Anne». Etter at «Statute of Anne» var blitt vedtatt,
-skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
-mente de, i tråd med vilkårene i «Statute of Anne», falle i det
-fri så fort beskyttelsesperioden var over.
-
+Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere.
+
+På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken
+Donaldson mot Beckett enorm
+oppmerksomhet over hele Storbritannia. Donaldsons advokater mente at
+uavhengig av hvilke rettigheter som eksisterte i henhold til sedvaneretten,
+så var disse fortrengt av «Statute of Anne». Etter at
+«Statute of Anne» var blitt vedtatt, skulle den eneste lovlige
+beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor, argumenterte de, ville
+verk som hadde vært beskyttet ikke lenger være beskyttet når vernetiden
+spesifisert i «Statute of Anne» utløp.
+
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
-huset, og ble først stemt over av «juslorder», medlemmer av en
+huset, og ble først stemt over av «jusslorder», medlemmer av en
spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
-Høyesterett. Deretter, etter at «juslordene» hadde stemt,
+Høyesterett. Deretter, etter at «jusslordene» hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-
+
-Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
+Rapportene om jusslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
-hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
-etter denne ville verket falle i det fri.
-
+hadde tolket sedvaneretten, var nå opphavsretten begrenset til en periode,
+og etter denne ville verket falle i det fri.
+
«Å falle i det fri». Før rettssaken
Donaldson mot Beckett var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
@@ -3778,7 +3760,7 @@ allemannseiet f
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
frie.
-
+
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
@@ -3786,44 +3768,44 @@ piratutgiverne hadde holdt til, ble avgj
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.»
«Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
-*illuminations*.»[]
-
+*illuminations*.»
+
I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. Morning Chronicle skrev:
Gjennom denne avgjørelsen … er verdier til nesten 200 000 pund, som
-er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
+er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, nå
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.[]
-
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.
+
«Ruinert» er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
-ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
+ikke lenger kunne kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
fri. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
-for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
-ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
-falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men fri i
-betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
+for utgiverne hadde i en begrenset periode enerett over trykkingen. Og
+heller ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at
+boken var falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men fri
+i betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
-formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
-valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
-beundret. Valg i en konkurrerende sammenheng, ikke der
-hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
-og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
-ønsker.
-
+formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes -
+gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok
+og beundret. Valg i en konkurrerende sammenheng, ikke
+der hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for
+folket og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tross av
+flertallets ønsker.
+
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
-holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
+holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-
Kapittel sju: Innspillerne
Jon Else er en filmskaper. Han er mest
kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
-kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
-og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et uhell møtte jeg to av
-hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
+kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner ham den
+lojaliteten og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle
+møtte jeg to av hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
-Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
-så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-
+Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause
+fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
+
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
-scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
-og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
-blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
-scenen.
+scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt
+morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder
+de seg blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten
+på scenen.
Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
spilte Wagner, gikk The Simpsons. Slik Else så det,
-så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
-
-Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
+så hjalp dette tegnefilm-innslaget *med å fange det spesielle med scenen*.
+
+Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med The Simpson. For disse få sekundene var selvsagt
beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
@@ -3942,63 +3924,62 @@ v
Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
-
+
Deretter, fortalte Else: «skjedde to ting. Først oppdaget vi …
at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.» Som det andre krevde
Fox «ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
sekundene med … fullstendig tilfeldig Simpson
som var i et hjørne i ett opptak.»
-
+
Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
«det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
dette.» Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-
+
«Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
meg», sa han. «Ja, du har riktige opplysninger», sa
-hun. Det ville koste $10 000 å bruke dette lille klippet av The
-Simpson, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
-om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
-å si «Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.» En
-av Herreras assistenter fortalte Else at «De bryr seg ikke i det hele
-tatt. Alt de vil ha er pengene.»
-
+hun. Det ville koste 10 000 dollar å bruke dette lille klippet av
+The Simpson, plassert bakerst i et hjørne i en scene
+i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet
+Herrera Else med å si «Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
+advokater.» En av Herreras assistenter fortalte Else at «De
+bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.»
+
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
-denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
+denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett. Så like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer The Day After
Trinity fra ti år tidligere.
Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
rettighetene til The Simpsons. Rettighetene er deres
-eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
+eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at man får
tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
The Simpsons til noe hvor loven gir verket
beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
-ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
+ta for hvilken som helst bruk (der loven krever tillatelse fra eier).
-For eksempel «offentlig fremvisning» av The
-Simpson er en form for bruk hvor loven gir eieren
-kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
-selger billetter til «Mine
-Simpson-favoritter», så må du ha tillatelse
-fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
-det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
-rett ifølge loven.
+«Offentlig fremvisning» av The Simpson
+er for eksempel en form for bruk der loven gir eieren kontroll. Dersom du
+velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og selger billetter til
+«Mine Simpson-favoritter», så må du ha
+tillatelse fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette,
+slik jeg ser det) kreve så mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000
+dollar. Det er hans rett ifølge loven.
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke «rimelig bruk».[] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+første tanke «rimelig bruk». Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
Simpsons-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
av The Simpsons— og rimelig bruk krever ingen
tillatelse fra noen.
-
+
-Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på «timelig
+Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på «rimelig
bruk». Og han svarte:
Simpsons-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
@@ -4007,26 +3988,26 @@ er knusende relevant p
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
«åpenbart rimelig bruk», men jeg kunne ikke stole på konseptet
på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
-
+
-Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
+Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en
«Forsikring mot feil og utelatelser». Den krever en detaljert
-«visual cue sheet» med alle kilder og lisens-status på alle
-scener i filmen. De har et smalt syn på «rimelig bruk», og å
-påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
+«*visual cue sheet*» med alle kilder og lisensierings-status på
+alle scener i filmen. De har et smalt syn på «rimelig bruk», og
+å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe,
prosessen.
-
+
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
-(ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
+(ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde jaktet på og stoppet
ulisensiert bruk av The Simpsons, på samme måte som
George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av Star
Wars. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
-av The Simpsons. Som en dokumentarskaper, arbeidende
-på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
+av The Simpsons. Som en dokumentarskaper, *arbeidende
+på randen av utryddelse*, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
for å forsvare et prinsipp.
@@ -4035,15 +4016,15 @@ for
Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School …
som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
«*depose and litigate you to within an inch of your life*»,
-uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
+uavhengig av riktigheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
-
+
Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
-
+
I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
fungerer «rimelig bruk» helt annerledes. Men de uklare linjene
@@ -4052,10 +4033,10 @@ mange kunstnere ikke stoler p
men praksisen har ikke fulgt opp.
Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
-syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
-urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
-enhver bruk, omformende eller ikke.
-
Kapittel åtte: Omformerne
+I 1993 arbeidet Alex Alben som jurist hos
+Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som
+også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å
+utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
voksende markedet for CD-ROM-teknologi—ikke for å distribuere film,
men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
-lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
-verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
+lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise tilbakeblikk på
+verkene til en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
-filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
+filmene hans og intervjuer med personer som hadde vært viktige i hans
karriere.
På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
@@ -4087,7 +4068,7 @@ fritt ha dem med p
Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
-legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
+legge ved litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
tillatelse for det materialet.
@@ -4105,11 +4086,11 @@ Alben tok id
Alben svarte, «Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.» Slade svarte «Flott! Gjør
-det.»[]
+det.»
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
-royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
+royalties for bruk av sitt opptak. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
@@ -4126,31 +4107,31 @@ bestemme hva han skulle f
Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
-tiden på $600. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig å
-identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
+tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig
+å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
gjeng og begynte å ringe rundt.
-
+
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre «Hei, kan
-jeg betale deg $600, eller hvis du var i to filmer $1200?» Og de
-kunne svare «Er det sant? Jeg vil svært gjerne ha $1200.» Og
-noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig krevende eks-koner). Men til
-slutt greide Alben og hans team å gjøre rede for alle rettighetene til CD-en
-om Clint Eastwoods karriere.
+jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer 1200
+dollar?» Og de kunne svare «Er det sant? Jeg vil svært gjerne
+ha 1200 dollar.» Og noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig
+krevende eks-koner). Men til slutt greide Alben og hans team å gjøre rede
+for alle rettighetene til CD-en om Clint Eastwoods karriere.
-Det gått ett år «og selv da var vi ikke sikre på
-om alt var helt klart.»
+Det var gått ett år «og selv da var vi ikke sikre
+på om alt var helt klart.»
Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
-for å gi ut en *retrospective*.
+for å gi ut en samling av tidligere arbeider.
Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
været og sagt «Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.»
-Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa «okei, det er så
+Men vi gjorde det! Vi tok delene fra hverandre og sa «okei, det er så
mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere», så
gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
@@ -4158,26 +4139,26 @@ gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
-veldig godt.
-
+veldig bra.
+
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt «Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.»[] Var det noe fornuft i at
+tatt.» Var det noe fornuft i at
det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
For, som han innrømmet, «veldig få … har tid og ressurser, og
viljen til å gjøre dette,» og dermed blir veldig få slike verk noen
-sinne laget. Gir det mening, spurte jeg ham, fra synsvinkelen til hva
-enhver virkelig trodde de ga tillatelse til opprinnelig, at du måtte gå
-igang med å klarere rettigheter for denne type klipp?
+sinne laget. Gir det mening, spurte jeg ham, ut fra synsvinkelen til hva
+enhver i realiteten trodde de opprinnelig ga tillatelse til, at du måtte gå
+igang med å klarere rettigheter for denne typen opptak?
-Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
-han eller hun veldig godt betalt … Og derfor, når 30 sekunder av
-denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
-noens karriere, så tror jeg ikke at den personen … burde få
-kompensasjon for det.
+Jeg tror ikke det. Når en skuespiller fremfører en scene i en film, får han
+eller hun veldig godt betalt … Og derfor, når 30 sekunder av denne
+scenen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på noens
+karriere, så tror jeg ikke at den personen … burde få kompensasjon
+for det.
Eller er det kanskje slik en kunstner burde få
kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
@@ -4193,9 +4174,9 @@ lisensieringsmekanisme—hvor du ikke risikerte
forglemmelser eller problematiske ekskoner—ville man kanskje ha sett
mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
-bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
-budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
-fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
+bruke mange media-illustrasjoner fra vedkommendes karriere. Du ville kunne
+lage en budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet
+som fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
@@ -4206,89 +4187,91 @@ vil det v
Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
-gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
+gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-
-Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
-oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
-rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
-koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
-strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
-å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
-Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
-forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
-veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
-«Gir dette mening nå?»
-
+
+Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
+oss hatten til en republikaner og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer disse
+rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å krenke
+disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom strakte seg til
+universets grense? Og se for dere piloten som må betale for å krysse
+eiendommene han krenker ved å fly fra Los Angeles til San Francisco.) Disse
+rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som forholdene har endret
+seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en veltrenet,
+reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre «Gir
+det mening nå?»
+
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
-respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
-hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
+respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte for panelet en
+film han og hans venn Robert Fairbank hadde laget.
Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
60 Minutes. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
-minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-
+minutter stoppeklokken. Dommerne elsket hvert minutt av den.
+
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
tale med et spørsmål: «Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
brutt i dette rommet?»
-
-Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
-gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
-teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
-(selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
-Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
-år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
-den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
-forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
-teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
-enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
-
-Vi lever i en «klippe og lime»-kultur som er muliggjort av
-dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
-frihet Internettets «klippe og lime»-arkitektur gir—på et
-sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
+
+ Og selvsagt
+hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
+hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
+hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
+de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller. Men Nimmer
+hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to år før
+et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den
+niende ankekrets, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at loven ikke var
+særlig åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville gi. Teknologi
+betyr at du kan gjøre fantastiske ting, enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis
+gjøre dem enkelt, lovlig.
+
+Vi lever i en «klipp og lim»-kultur som er muliggjort av dagens
+teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken særskildt frihet
+Internettets «klipp og lim»-arkitektur gir—på et sekund
+kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
presentasjonen din.
-
+
-Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
-dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
-hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
-klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
-bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
+Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets
+arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde
+kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut fra klipp
+på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar bilder
+av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
-på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
+på rett side av loven, ville kostnadene med å følge loven vært
umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
-publisert fordi det ikke følger klarerings-reglene.
-
-Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
-oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
-kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
-innføre dette uten at det ble fritt som i «fri bar». I stedet
-kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
-originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
-f. eks. «kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
-vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
-the copyright owner.*)» Med en slik regel ville opphavsrettholderen
-få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
-(som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
-
-Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
-Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
-under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
-kan noen ha for motarbeide det?
+publisert fordi det ikke er i tråd med klarerings-reglene.
+
+For noen antyder disse historiene en løsning: La oss endre blandingen av
+rettigheter slik at folk står fritt til å bygge på kulturen vår. Står fritt
+til å legge til eller blande slik de synes passer. Vi kunne innføre dette
+uten at det ble fritt som i «fri bar». I stedet kunne systemet
+gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den originale artisten uten
+at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
+f.eks. «kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
+vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (som settes på sperret
+konto til fordel for rettighetseier)» Med en slik regel ville
+opphavsrettholderen få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett
+over opphavsretten (som betyr retten til å bestemme prisen selv) uten å ha
+registrert verket.
+
+Hvem vil nekte å bli med på dette? Og hvilke grunner finnes for å nekte
+dette? Vi snakker om et verk som ikke blir laget akkurat nå, men om det ble
+lagd under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke
+baktanker kan noen ha for motarbeide det?
I februar 2003 kunne DreamWorks studios
@@ -4296,28 +4279,27 @@ kunngj
Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
DreamWorks og Myers arbeide for å skape en «unik
filmskaperavtale». Og under denne avtalen ville DreamWorks «få
-rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
+rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye *storylines* og - med
hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.»
-Dette ble kalt «film sampling», og som Myers forklarte var
-«film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
-og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
-i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
-film.» Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn «Hvis
-noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
-Mike.»
+Dette ble kalt «filmsampling», og som Myers forklarte var
+«filmsampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer og
+lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt i
+en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på film.»
+Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn «Hvis noen kan klare å
+bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det Mike.»
-Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
+Spielberg har rett. Filmsampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
-være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
+være regulert av loven, så er det virkelige innholdet i DreamWorks
kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
-Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
+Dette privilegiet er begrenset til de få to grunner: Første grunn er en
fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i «rimelig
bruk». Mye av denne «samplingen» vil nok betraktes som
«rimelig bruk», men ingen våger å stole på et så vagt
@@ -4329,36 +4311,36 @@ bruk
ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
-
I april 1996 hadde millioner av
-«bots» dataprogramkode utformet for å «kravle»
-eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold—gikk i
-gang over nettet. Side for side kopierte disse botene Internett-basert
-informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
-Presidio. Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
-Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
+«bot-er» dataprogramkode utformet for å «kravle»
+eller automatisk søke på Internettet og kopiere innhold—gått i gang på
+nettet. Side for side kopierte disse botene Internett-basert informasjon
+til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos Presidio.
+Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt. Igjen og
+igjen, en gang hver andre måneder, tok disse snuttene med kode kopier av
Internettet og lagret dem.
-
+
I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en
-liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
+liten kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene
utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
navn «Way Back machine» kan du skrive inn en nettside og se
-alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
+alle dens kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
-Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
+Dette er en egenskap ved Internettet som Orwell ville satt pris på. I den
dystre verden beskrevet i 1984 ble gamle aviser
kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
@@ -4374,13 +4356,13 @@ du ingen m
leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig
oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
-
+
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
hvordan Internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
-andre kanskje fortrekker at du glemmer.[]
-
+andre kanskje fortrekker at du glemmer.
+
Vi tar det for gitt at vi kan gå tilbake
å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
@@ -4388,16 +4370,16 @@ eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, s
bibliotek og se i avisene. Disse artiklene finnes sannsynligvis på
microfiche. Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir. Uansett, så
står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
-huske—ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
+huske—ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske slikt som er
nær sannheten.
Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
ikke helt riktig. Vi alle glemmer historien. Nøkkelen
er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
-Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
-Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
-skolebarn, for forskere, for bestemor. Et fritt samfunn forutsetter denne
-kunnskapen.
+Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan sikre at vi er
+ærlige. Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på
+det, for skolebarn, for forskere, for bestemor. Et fritt samfunn
+forutsetter denne kunnskapen.
Internettet var en unntak fra denne forutsetningen. Før Internettarkivet
@@ -4417,7 +4399,7 @@ lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for
kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
*Andrew Carnige* for Internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
-
+
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det «to hundre
og tredve terrabyte med materiale»—og var «ti ganger
@@ -4433,37 +4415,37 @@ forskere for en sv
nesten fullstendig utilgjengelig», fortalte Kahle meg. «Hvis
du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
bare er en student?» Som Kahle formulerte det,
-
+
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
fiktig TV-karakter? Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
-de to og 60 Minutes-episoden som kom ut etter dette
-… så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten
-umulig å finne. …
-
+disse to og 60 Minutes-episoden som kom ut etter
+dette … så ville det være nesten umulig … Dette materialet er
+nesten umulig å finne. …
+
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
-aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
-videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
-a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
-jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
-tjuende århundre?
+aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd
+ikke er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å
+forstå effekten media har hatt på Amerika i det nittende århundre har en
+enklere jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten media har hatt på
+Amerika i det tjuende århundre?
-Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
+Dette er delvis på grunn av lovverket. Opphavsrettseiere var tidlig i
amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
-
-Disse reglene gjalt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
+
+Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
deponerte filmene—så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var
det mer enn 5475 filmer deponert og «lånt tilbake». Dermed var
det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
-Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i
-arkivbiblioteket til filmselskapet.[]
+Eksemplaret finnes—hvis det finnes i det hele tatt—i
+arkivbiblioteket til filmselskapet.
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
@@ -4476,16 +4458,16 @@ hos kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
den.
-
+
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
-verden og trykket på opptaksknappen. Etter 11. september jobbet Kahle med
-et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
-alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
-nett. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
-hendelsene den dagen.
-
+verden og trykket på opptaksknappen. Etter 11. september jobbet Kahle
+sammen med et dusin andre og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de
+fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september
+fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene
+verden rundt dekket hendelsene disse dagene.
+
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
filmarkiv inneholder nesten 45 000 «flyktige filmer» (i
betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
@@ -4506,56 +4488,56 @@ f
Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang. Det er
nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
-historien. Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
-at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
-måte å finne dem.
+historien. Loven krever ikke at disse eksemplarene oppbevares av noen,
+eller at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen
+enkel måte å finne dem.
Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris. Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
mulighet til å selge tilgang til det. Målet hans er å sikre konkurranse
rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår. Ikke i den
kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
-livet som all kreativ eiendom har—et ikke-kommersielt liv.
+fasen som all kreativ eiendom har—en ikke-kommersielt fase.
For her er en idé som vi bør kjenne bedre. Hver bit av kreativ eiendom går
-igjennom ulike «liv». I dens første liv, hvis skaperen er
+igjennom ulike «faser». I dets første fase, hvis skaperen er
heldig, blir innholdet solgt. I slike tilfeller er det kommersielle
markedet en suksess for skaperen. Det store flertallet av kreativ eiendom
-nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette. For det innholdet
-er kommersielt liv ekstremt viktig. Uten dette kommersielle markedet hevder
-mange at det ville vært mindre kreativitet.
+nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette. For dette
+innholdet er en kommersielt fase ekstremt viktig. Uten dette kommersielle
+markedet hevder mange at det ville vært mindre kreativitet.
-Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
-tradisjon alltid støttet opp om et andre liv. En avis leverer nyheter hver
+Etter at den kommersielle fasen til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
+tradisjon alltid støttet opp om en andre fase. En avis leverer nyheter hver
dag på dørkarmen til Amerika. Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
-om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
+om vår historie. Dette er den andre fasen, der innholdet kan fortsatt
informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
-
+
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
-forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år[]). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
-helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
-bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
+helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en
+bok. Denne andre fasen er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
til kulturen.
-Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
+Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om en stabilt annen fase for
kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
tjuende og tjueførste århundre. For disse—TV, filmer, musikk, radio,
-Internettet—finnes det ingen garanti for et annet liv. For denne
+Internettet—finnes det ingen garanti for en annet fase. For denne
typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &
Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
enn det som et visst begrenset marked etterspør. Ut over det forsvinner
kulturen.
-I det meste av det tjuende århundre var
-det økonomi som sørget for dette. Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
-gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
+I størsteparten av det tjuende århundre
+var det økonomi som sørget for dette. Det ville vært sinnsykt dyrt a samle
+og gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
eksemplarer er ekstremt høy. Så selv om loven i prinsippet ville ha
-begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
+begrenset muligheten for at en som Brewster Kahle kunne kopiere kulturen
generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen. Loven hadde liten praktisk
effekt.
@@ -4571,30 +4553,31 @@ Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
beskriver det,
-
-Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk. I
-gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
-… og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
-tjuende århundret. Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike boktitler.
-Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plass i dette rommet og
-et lite firma villa ha råd til det. Så vi er ved et vendepunkt i
-historien. Universell tilgang er målet. Og utsikten til å få et annet liv
-basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de tingene som
-menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i
-Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
-
-
-Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internetarkivet er ikke det eneste
-arkivet. Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
-eller arkiver kunne være. Jeg vet ikke når det
-kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt. Men det gjør det. Og
-uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
+
+Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av
+musikk. Totalt gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen
+kinofilmer utgitt, … og omtrent en til to millioner filmer
+[distribuert] i det tjuende århundret. Det finnes omtrent tjueseks
+millioner ulike boktitler. Alt dette vil få plass på datamaskiner som får
+plass i rommet jeg sitter i og et lite firma ville ha råd til det. Så vi er
+ved et vendepunkt i historien. Universell tilgang er målet. Og utsikten
+til å få et annet liv basert på dette er … spennende. Det kan bli en
+av de tingene som menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe
+blant biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen
+av trykkpressen.
+
+
+Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internettarkivet er ikke det eneste
+arkivet. Men Kahle og Internettarkivet antyder hva fremtiden for
+biblioteker eller arkiver kunne være. Jeg vet ikke når
+det kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt. Men det tar slutt.
+Og uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid. Noen vil bruke
-det for å forstå det. Andre for å kritisere det. Noen vil bruke det, slik
+det for å forstå den. Andre for å kritisere den. Noen vil bruke den, slik
Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden. Disse
teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
deler av vår fortid—en fremtid for vår
-fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
+fortid. Teknologien til digital kunst kan gjøre drømmen om biblioteket i
Alexandria virkelig igjen.
Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
@@ -4603,14 +4586,14 @@ kalle dette
«bibliotek» kan virke, så er «innholdet» som er
samlet i disse digitale områdene også noens «eiendom». Og
eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
-
Jack Valenti har vært president for
Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington
D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det
@@ -4635,12 +4619,12 @@ ber
snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine
nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
-
+
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
-filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke
-bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
-TV, video og kabel-TV. Styret er satt sammen av styrelederne og
+filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer ikke
+bare filmskapere nå, med også produsenter og distributører av underholdning
+for TV, video og kabel-TV. Styret er satt sammen av styrelederne og
presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
@@ -4648,26 +4632,26 @@ Brothers.
-Valenti er den tredje presidenten for MPAA. Ingen president før han har
-hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
-Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
-enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene—evnen til å fremstå
-enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
-fortsatt en enkel og ydmyk man. Men denne mannen, med MBA fra Harvard har
-skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
-fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
-Mr. Smith. Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
-innfødt.
+Valenti er den tredje presidenten i MPAA. Ingen president før han har hatt
+like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington. Valenti,
+som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske enkeltferdighet
+som trengs av en fra sørstatene—evnen til å fremstå enkel og treg mens
+en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller fortsatt en enkel og
+ydmyk man. Men denne mannen, som har MBA fra Harvard, skrevet fire bøker,
+fullført videregående skole i en alder av femten år og fløyet mer enn femti
+kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen vanlig mann. Da Valenti kom
+Washington mestret han byen like godt som en innfødt.
Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
-avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide. Ved å utarbeide
+avhengig av, har MPAA gjort viktig og positivt arbeide. Ved å utarbeide
MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
talefriheten. Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
-personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere betydningen av
-«kreativ eiendom».
+personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere hva«kreativ
+eiendom» betyr.
-Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
+Valentis vitnemål i 1982 til kongressen setter perfekt ord på denne
+strategien:
Uansett hvilke lange argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
@@ -4675,8 +4659,8 @@ til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
debatten: Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
landet. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet.
-Og det er podiet som hele denne høringen og debatten som følger må legge
-saken til hvile på.[]
+Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må
+legge saken til hvile på.
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
@@ -4685,11 +4669,11 @@ retorikk, er str
vil komme tilbake til er dette: «Kreative eiendomseiere må få de samme
rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
nasjonen». Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
-fortsatt. Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
+fortsatt. Det bør ikke finnes annenrangs eiendomseiere.
Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell. Den er uttrykt
med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
-bruker avstemming for å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer
+bruker avstemming til å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer
ekstreme påstander fremmet av «noen» som er seriøs i denne
debatten enn denne påstanden fra Valenti. Jack Valenti, uansett hvor
hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
@@ -4700,7 +4684,7 @@ fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen p
hvert fall i Washington.
Mens «kreativ eiendom» helt klart er «eiendom» på
-en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,[] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå, så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
heller ikke være, at «eiere av kreativ eiendom» har fått
«tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
eiendomseiere». Faktisk ville det være en radikal og radikalt
@@ -4710,15 +4694,15 @@ samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
Valenti vet dette. Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
seg om vår tradisjon og verdiene den representerer. Han snakker i stedet
for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
-slutt på i 1710. I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
-mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
-utvikle seg.
+slutt på i 1710. I en verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil et
+fåtall mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative
+kultur får utvikle seg.
Jeg har to formål med dette kapittelet. Det første er å overbevise deg om
at historisk sett er Valentis påstander helt gale. Det andre er å
-overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise vår
-historie. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
+overbevise deg om at det ville være fryktelig galt av oss å avvise historien
+vår. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
@@ -4728,10 +4712,10 @@ ikke har perfekt kontroll.
Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
kan erstatte dem. Ingen organisasjon har det. Ingen person har det. (Spør
-for eksempel meg om ansettelsestrygghet.) Men det som er bra for MPAA er
-ikke nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en
-fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
-den gamle.
+for eksempel meg om jobbsikkerhet.) Men det som er bra for MPAA er ikke
+nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en fri
+kultur må spesielt ta vare på muligheten for ny kreativitet til å true den
+gamle.
For å få et lite hint om at det er noe
fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
@@ -4749,51 +4733,51 @@ betaler for det privilegiet.
Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
-«kreativ eiendom». I *clause* som gir kongressen myndighet til
-å skape «kreativ eiendom», krever
+«kreativ eiendom». I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
+til å skape «kreativ eiendom», krever
grunnloven at kongressen etter en «begrenset tid» tar tilbake
rettighetene den har delt ut og lar den «kreative eiendommen»
falle i det fri og bli allemannseie. Men når kongressen gjør dette, når
utløpet av vernetiden «tar» din opphavsrett og overleverer den
til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
«rimelig kompensasjon» for denne «beslaget». I
-stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det
-gjelder landområder at du skal miste din «kreative eiendom»
-helt uten kompensasjon overhodet.
+stedet krever den samme grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder
+landområder at du skal miste din «kreative eiendom» helt uten
+kompensasjon overhodet.
Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
tildeles de samme rettighetene. De skal tydelig behandles forskjellig.
Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
-som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer i effekt for å endre
-grunnloven selv.
+som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer i effekt for å endre selve
+grunnloven.
Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
-av 1789 *entrenched* slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet
-for å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like
-mange stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i
-1800). Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være
-den første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen
-av disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så
-argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
-vi også gjøre det.
-
-I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
-det minste forsøke å forstå hvorfor. Hvorfor avviste
-grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
-påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
-all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
-et allemannseie?
-
+av 1789 forsvarte slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
+å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
+stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
+Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
+første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen av
+disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så
+argumentet mitt er ikke at bare siden Jefferson gjorde det, så bør også vi
+gjøre det.
+
+I stedet er mitt argument at siden Jefferson gjorde det, bør vi i det minste
+forsøke å forstå hvorfor. Hvorfor avviste
+grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, påstanden om
+at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen
+eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et
+allemannseie?
+
For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
-til disse «kreativ eiendomsrettene», og kontrollen de har
+til disse «kreative eiendomsrettene», og kontrollen de har
muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
kjernen av denne krigen: Ikke hvorvidt kreativ eiendom
bør beskyttes, men hvordan. Ikke hvorvidt vi vil
håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
-hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være. Ikke
+hvordan den spesifikke blandingen av rettigheter bør være. Ikke
hvorvidt artister bør få betalt, men hvorvidt
institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
@@ -4810,21 +4794,21 @@ spesifikk rettighet eller regulering, sp
reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
+eller svekke rettigheten eller reguleringen.
I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
regulering eller som en rettighet. For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
-det som regulering.) Ovalene representerer fire måter som individet eller
-gruppen kan bli regulert på—enten begrenset eller alternativ
+det som en regulering.) Ovalene representerer fire måter som individet
+eller gruppen kan bli regulert på—enten begrenset eller alternativt
muliggjort. Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
advokater). Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
-satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker
+satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel bevisst krenker
Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
-ut på web, så kan du bli straffet med en bot på $150 000. Boten er en
-*ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av
-staten.
-
+ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar. Boten
+er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av
+staten.
+
Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
@@ -4840,23 +4824,24 @@ gj
normer—det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
-kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
-individ eller en gruppe kan oppføre seg.
-
-Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
-«architecture»—the physical world as one finds
-it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your
-ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability
-of a community to integrate its social life. As with the market,
-architecture does not effect its constraint through ex post
-punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its
-constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not
-by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature,
-by «architecture.» If a 500-pound boulder blocks your way, it
-is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
-ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
-enforces this constraint.
-
+kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan
+et individ eller en gruppe kan oppføre seg.
+
+Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske,
+«arkitektur»—den fysiske verden slik den
+oppleves—er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din
+mulighet til å komme over en elv. Jernbanespor kan begrense et samfunns
+mulighet til å holde ved like sitt sosiale liv. På samme måte som med
+markedet, påfører ikke arkitektur sine begrensninger via «ex
+post» straff. I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører
+arkitektur sine begrensninger gjennom samtidige betingelser. Disse
+betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter
+eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av
+«arkitektur».Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så
+er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500
+dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det
+markedet som håndhever den begrensningen.
+
@@ -4864,31 +4849,32 @@ S
påvirker hverandre. Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen.
Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
-The second point follows directly: If we want to understand the effective
-freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
-have to consider how these four modalities interact. Whether or not there
-are other constraints (there may well be; my claim is not about
-comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
-regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in
-particular interact.
-
-So, for example, consider the «freedom» to drive a car at a
-high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
-say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
-in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most
-rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum
-rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the
-market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline
-indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or
-may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your
-own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same
-norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
+Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
+effektive friheten som enhver har på et bestemt tidspunkt til å gjøre en
+bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
+Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, jeg
+påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de
+viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker
+frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
+
+Så la oss for eksempel vurdere «friheten» til å kjøre fort i
+bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
+hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er
+delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
+rasjonelle sjåfører til å senke farten. Fartssperrer i busser er et annet
+eksempel, som setter makshastigheten som en fører kan oppnå. Friheten er
+delvis begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
+hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
+Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
+kjøre fort. Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag og du vil antagelig
+bli straffet av naboene. Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
+annen by, eller om natten.
Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
-spesiell rolle i å påvirke de andre tre.[] Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
-redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan slik brukes til
+spesiell rolle i å påvirke de tre andre. Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan brukes slik til
å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
vanskeligere å kjøre raskt. Loven kan brukes til å finansiere
@@ -4896,150 +4882,153 @@ reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kj
til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier
at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre
attraktivt å kjøre fort.
-
+
Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
-begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen. En frihet
-muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.[]
-
10.1. Hvorfor Hollywood har rett
+begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen. En frihet
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.
+
10.1. Hvorfor Hollywood har rett
Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
-eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har
-*rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne
-modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *rallying* gir mening
+eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje
+mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen
+hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
-
-
-
-Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur. Lovverket begrenser
-muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for de som
-kopierer og deler innhold. Denne straffen er forsterket av teknologier som
-gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og dyrt å kopiere
-og dele innhold (marked). Til slutt er disse straffene *mitigated* av
-normer som vi alle gjenkjenner—for eksempel barn som tar opp andre
-barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
-hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
-Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
-
-Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
-sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
-the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
-the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
-warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
-of anarchy after the Internet.
-
-
-Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
-Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
-when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
-for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
-of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
-results.
-
-Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
-warriors. Indeed, in a «White Paper» prepared by the Commerce
-Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
-mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to
-respond already mapped. In response to the changes the Internet had
-effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
-property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
-(3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
-material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
-
-
-This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to
-preserve the particular balance that existed before the change induced by
-the Internet. And it's just what we should expect the content industry to
-push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have
-as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes
-along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no
-hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a
-flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no
-hesitation appealing to the government to bail them out when a virus
-(architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
-the government to bail them out when imports (market) wipe out the
-U.S. steel industry.
-
+
+
+
+Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur. Lovverket
+begrenser muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for
+de som kopierer og deler innhold. Denne straffen er forsterket av
+teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og
+dyrt å kopiere og dele innhold (marked). Til slutt er disse straffene
+mildnet av normer som vi alle gjenkjenner—et eksempel er barn som tar
+opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan
+det god hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert
+fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
+opphavsrettsbrudd.
+
+Så kommer Internettet, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
+p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
+det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både
+markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
+normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
+Internettet blir en effektiv anarkistat etter Internettet.
+
+
+Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes respons. Teknologien er
+endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres
+igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen av
+opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams
+fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som
+fulgte.
+
+Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
+krigerne. Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en
+«hvitebok» utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt
+påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert og
+strategien for å respondere kartlagt den gang. Som svar på endringene som
+Internettet hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde
+styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
+markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
+kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære
+opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
+
+
+Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte—hvis
+den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
+påført av Internettet kom. Og det er akkurat det vi bør forvente at
+innholdsindustrien presser på for. Det er så amerikansk som det kan bli å
+anse det lykkelige livet du allerede har som en rettighet, og se til
+rettsvesenet for å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette
+lykkelige livet. Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be
+myndighetene om å gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom
+(arkitektur) raderer bort eiendommen deres (lov). Bønder nøler ikke med å
+be om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter
+avlingen deres. Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om
+erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri.
+
Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
-kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
-nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
-teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
-innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
+kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en
+teknologisk nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at
+den endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
+innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown
beskriver det, dens «inntektsarkitektur».
-
+
Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
-så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
-har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
-myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
+så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og selv om teknologi
+har svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge
+at myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
-digital-kamera. [] Tror noen at
+digital-kamera. Tror noen at
myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
-trailere fra veiene med det formål å beskytte
-jernbanen? Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere
-svekket hvor «klistrete» TV-reklamen er (hvis en kjedelig
-reklame kommer på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal),
-og det kan godt være at denne endringen har svekket markedet for
-TV-reklame. Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
-styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
-gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
-
+vogntog fra veiene med det formål å beskytte jernbanen?
+Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere svekket
+hvor «klebrig» TV-reklamen er (hvis en kjedelig reklame kommer
+på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal), og det kan godt
+være at denne endringen har svekket markedet for TV-reklame. Men er det
+noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV?
+(Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til
+å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
+
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
-handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
+handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre
forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere og
beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
-aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
-i et notat som kritiserte programvarepatenter at «etablerte selskaper
-har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter».[] Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
-selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
-konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
-myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
-Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering. Det er
-sovjetunionen under Brezhnev.
-
-Thus, while it is understandable for industries threatened with new
-technologies that change the way they do business to look to the government
-for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that
-that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy
-makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
-to the request of those hurt by changing technology, are changes that
-preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
-
-In the context of laws regulating speech—which include, obviously,
-copyright law—that duty is even stronger. When the industry
-complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
-way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially
-wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into
-the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that
-game are precisely why our framers created the First Amendment to our
-Constitution: «Congress shall make no law … abridging the
-freedom of speech.» So when Congress is being asked to pass laws that
-would «abridge» the freedom of speech, it should ask—
-carefully—whether such regulation is justified.
-
-
-My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
-that are being pushed by the copyright warriors are
-«justified.» My argument is about their effect. For before we
-get to the question of justification, a hard question that depends a great
-deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
-of the changes the content industry wants.
-
-Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
+aldri fått noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i
+1991 i et notat som kritiserte programvarepatenter at «etablerte
+selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige
+konkurrenter». Og i forhold til
+et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk
+RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke
+bare mot markedet men også mot myndighetene er en verden hvor konkurrenter
+med nye idéer ikke vil lykkes. Det er en verden i stillstand og økende
+konsentrert stagnering. Det er sovjetunionen under Brezhnev.
+
+Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
+endrer måten de gjør forretninger på ser mot regjeringen for beskyttelse, så
+er det en spesiell plikt hos beslutningstakere å garantere at den
+beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord en plikt hos
+beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir
+skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
+muligheter for nyskapning og endring.
+
+I sammenheng med lover som regulerer ytringer—hvilket åpenbart
+inkluderer opphavsrettsloven—er plikten enda sterkere. Når industrien
+klager over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en
+måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere være spesielt
+skeptiske til forespørselen. Det er alltid en dårlig avtale for
+myndighetene å begynne å regulere ytringsmarkeder. Risikoene og farene med
+det spillet er spesifikt årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget første
+grunnlovstillegg: «Kongressen skal ikke vedta noen lov som …
+begrenser ytringsfriheten.» Så når Kongressen blir spurt om å vedta
+lover som ville «begrense» ytringsfriheten, bør den
+vurdere—svært nøye—hvorvidt slik regulering er berettiget.
+
+
+Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
+blir fremmet av opphavsrettskrigerne er «berettiget». Mitt
+argument er om endringenes effekt. For før vi starter på spørsmålet om
+berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
+verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
+som innholdsindustrien ønsker.
+
+Her følger metaforen som forklarer argumentet.
-I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang. I 1948 vant den
+I 1873 ble kjemikaliet DDT fremstilt første gang. I 1948 vant den
sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT. I løpet av 1950-tallet
ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
-skadedyr. Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
+skadedyr. Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjonen.
Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
-
+
Men i 1962 publiserte Rachel Carson Silent Spring,
som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
@@ -5051,144 +5040,144 @@ sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
-
+
Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
-«miljøbevegelse» for kulturen.[] Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
-dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten. Eller at
+«miljøbevegelse» for kulturen. Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg *balanserer
+dette kapittelet*, er at opphavsretten ikke har feil mål. Eller at
forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis
bort «gratis». Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet. Og på
samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
-beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
-forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
-på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
-
-My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
-effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
-the ability of copyright owners to protect their content. But there should
-also be little doubt that when you add together the changes in copyright law
-over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing
-just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted
-work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
-this massive increase in protection will be devastating to the environment
-for creativity.
-
+beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere.
+Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan
+våre handlinger påvirker dette miljøet.
+
+Mitt argument, i *dette kapittelets balanse*, forsøker å kartlegge akkurat
+denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internettet har
+hatt dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte
+innholdet sitt. Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
+sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
+endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
+endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt
+beskyttet. I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne
+massive økningen i beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
+
For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
-fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
-borte.
-
-Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
+fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte.
+
+USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med «kreativ
eiendom» helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
Myndigheten til å etablere «kreative eiendoms»-rettigheter gis
-til Kongressen på en måte som, i hvert fall for vår grunnlov, er veldig
-rar. Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
+til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår grunnlov,
+er veldig uvanlig. Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser. Vi
-kaller dette «fremgangsdelen», på grunn av det denne
-setningsdelen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
+kaller dette «Fremskritts-bestemmelsen», på grunn av det denne
+bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
dele ut «kreative eiendomsretter». Den sier at Kongressen har
-myndighet til å fremme fremgang. Tildeling av
-myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
-med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
-belønne forfattere.
-
-The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
-chapter 6, the
-English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
-exercise disproportionate control over culture by exercising
-disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
-the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
-reinforced that objective, by requiring that copyrights extend «to
-Authors» only.
-
-The design of the Progress Clause reflects something about the
-Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
-structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
-structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To
-prevent the concentrated power of a church, they banned the federal
-government from establishing a church. To prevent concentrating power in the
-federal government, they built structures to reinforce the power of the
-states—including the Senate, whose members were at the time selected
-by the states, and an electoral college, also selected by the states, to
-select the president. In each case, a structure built
-checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
-otherwise inevitable concentrations of power.
-
-I doubt the framers would recognize the regulation we call
-«copyright» today. The scope of that regulation is far beyond
-anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
-to put our «copyright» in context: We need to see how it has
-changed in the 210 years since they first struck its design.
-
+myndighet til å fremme fremskritt. Tildeling av
+myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet. Formålet er
+ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne
+forfattere.
+
+Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
+opphavsretten. Som vi så i kapittel 6, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
+for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
+kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering. Vi kan anta
+at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk
+forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette
+formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt «forfattere».
+
+Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens
+utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
+struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en
+struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
+kort. For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
+føderale myndigheter å etablere en kirke. For å hindre at for mye makt
+samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
+makten til delstatene—inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den tiden
+ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av delstatene,
+som valgte president. I hvert tilfelle, bygget de en
+struktur av kontrollmekanismer inn i den
+konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
+maktkonsentrasjon.
+
+Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
+reguleringen vi kaller «opphavsrett» i dag. Omfanget av den
+regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å
+forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår «opphavsrett» i
+sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
+årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
+
Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
konsentrasjon av markedsmakt. Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
-
+
Vi kommer til å ende opp her:
-
+
La meg forklare hvordan.
-
Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
-den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
-hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som
-beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
-tillegg til *common law*-rettigheter som allerede beskyttet kreativt
-forfatterskap.[] Dette betød at det ikke
-var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var
-beskyttet av *common law*, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
-verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England
+den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som
+engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde
+vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene
+enkelt og greit var tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet
+kreativt forfatterskap. Dette betød at
+det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten
+var beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt
+et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England
ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
verk.
-
+
Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
-verker enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of
-Anne i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk
-utløp, betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
+verk enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of Anne
+i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk utløp,
+betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven. Den opprettet en
-føderal opphavsrett og sikret opphavsretten for fjorten år. Hvis en
-forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
-å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
+føderal opphavsrett og sikret opphavsretten i fjorten år. Hvis en forfatter
+var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye
+opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
-
+
Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.[]
-
+14 år.
+
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
-gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
+gitt til verk der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen
-tillot deres verk å falle i det fri.[]
-
-Selv i dag gir denne strukturen gi mening. De fleste av kreative verk har
-et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
-forlaget etter ett år.[] Når det skjer
+tillot deres verk å falle i det fri.
+
+Selv i dag gir denne strukturen mening. De fleste av kreative verk har et
+kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
+forlaget etter ett år. Når det skjer
kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
Dermed er bøkene i effekt ikke lenger kontrollert av
opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
@@ -5208,28 +5197,28 @@ utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter. To ganger i l
disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
opphavsretter. I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
kun ett til to år. I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
-opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
-opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
-og fremtidige opphavsretter med tyve år.
-
-
-Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
-når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen
-betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av femtifem år,
-eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de tjue årene etter
-Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
-ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
-være utløp av vernetiden i opphavsretten.
-
+opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble «Sonny Bono utvidelse av
+opphavsrettsvernetid»-loven vedtatt som utvidet vernetiden for
+eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år.
+
+
+Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt *å skattelegge*, eller
+forsinke, når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste
+utvidelsen betyr at allemannseie vil ha blitt *skattlagt* for trettini av
+femtifem år, eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de
+første tjue årene etter Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter
+har blitt allemannseie, ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som
+har falt i det fri på grunn av utløp av vernetiden i opphavsretten.
+
Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at
grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
-opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
+opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende
beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
verdi.
-
+
USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978
var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For
«naturlige» forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
@@ -5239,154 +5228,157 @@ opphavsretten ville f
var vernetiden nittifem år.
Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
-sikre ta verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
+sikre at verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
er mulig å la et verk bli allemannseie. Allemannseiet ble foreldreløst
etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av
vernetiden skal være «begrenset» så har vi ingen indikasjoner
på at noe vil begrense den.
-
+
Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den
gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
-tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.[]
-
-«Dekningsområdet» for opphavsretten er den rekken av
-rettigheter tildelt gjennom lovverket. Dekningsområdet for USAs opphavsrett
-har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
-men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
-sammenhengen i denne debatten.
-
+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.
+
+«Omfanget» for opphavsretten er den rekken av rettigheter
+tildelt gjennom lovverket. Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg
+dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå
+omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne
+debatten.
+
I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun «kart,
-diagramer og bøker». Det betyr at den ikke dekket for eksempel
-musikk eller arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
-ekslusiv rett til å «publisere» opphavsrettsbeskyttede verk.
+diagrammer og bøker». Det betyr at den ikke dekket for eksempel
+musikk og arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
+eksklusiv rett til å «publisere» opphavsrettsbeskyttede verk.
Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
-opphavsrettseierens tillatelse. Til slutt var retten tildelt av
-opphavretten en ekslusiv rett for en bestemt bok. Retten strakk seg ikke
-til det advokater kaller «avledede verk». Det ville dermed
-ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
+opphavsrettseierens tillatelse. Til slutt var privilegiet tildelt av
+opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok. Privilegiet strakk seg
+ikke til det advokater kaller «avledede verk». Det ville
+dermed ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
(som et skuespill basert på en publisert bok).
Dette har også endret seg dramatisk. Mens omrisset av opphavsretten i dag
-er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, sa dekker
+er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, så dekker
retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
-håndgripelig form. Det dekker musikk såvel som arkitektur, drame så vell
+håndgripelig form. Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
som datamaskinprogrammer. Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
-ekslusive retten til å «publisere» verket, men også ekslusiv
+eksklusive retten til å «publisere» verket, men også eksklusiv
rett til å kontrollere enhver «kopi» av dette verket. Og
-viktigst for vårt formål her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
+viktigst for formålet vårt her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert «avledet
verk» som kan gro ut av det originale verket. På denne måten dekker
retten flere kreativt verk, beskytter det kreative verket bredere og
beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
-At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
-limitations on the right have been relaxed. I've already described the
-complete removal of the renewal requirement in 1992. In addition to the
-renewal requirement, for most of the history of American copyright law,
-there was a requirement that a work be registered before it could receive
-the protection of a copyright. There was also a requirement that any
-copyrighted work be marked either with that famous © or the word
-copyright. And for most of the history of American
-copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
-government before a copyright could be secured.
-
-The reason for the registration requirement was the sensible understanding
-that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
-years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
-copyrighted. Thus, the rule reflected the norm: Most works apparently didn't
-need copyright, so registration narrowed the regulation of the law to the
-few that did. The same reasoning justified the requirement that a work be
-marked as copyrighted—that way it was easy to know whether a copyright
-was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure
-that after the copyright expired, there would be a copy of the work
-somewhere so that it could be copied by others without locating the original
-author.
-
+Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har *prosedyrale*
+begrensninger i retten blitt slakket på. Jeg har allerede beskrevet den
+fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992. I tillegg til
+fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
+et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
+opphavsrettsbeskyttelsen. Det var også et krav om at ethvert
+opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
+ordet copyright. For mesteparten av historien til USAs
+opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
+myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
+
+Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de
+fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
+første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
+beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet. Dermed reflekterte regelen normen:
+De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
+registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det. Den samme
+begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
+opphavsrettighetsbeskyttet—slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
+påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse. Kravet om at verket ble deponert var
+for å sikre at etter at vernetidens utløp ville det eksistere et eksemplar
+av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å
+spore opp den opprinnelige forfatteren.
+
Alle disse «formalitetene» ble avskaffet i USAs system da vi
-bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er intet krav om at
-du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
+bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er ikke lenger krav
+om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
-faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
-
+faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre.
+
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
forskjellene.
-Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
+Hvis du skrev en bok i 1790 og du var en av de fem prosentene som faktisk
registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
-typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.[] Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
+typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA. Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
USA—utgivere.
-The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
-hand, over and over again, as a way to learn it by heart, my act was totally
-unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon
-it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
-regulated by the original copyright act. These creative activities remained
-free, while the activities of publishers were restrained.
-
-Today the story is very different: If you write a book, your book is
-automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
-note to your spouse, every doodle, every creative act
-that's reduced to a tangible form—all of this is automatically
-copyrighted. There is no need to register or mark your work. The protection
-follows the creation, not the steps you take to protect it.
+Loven lot andre skapere være helt uregulert. Hvis jeg kopierte ditt dikt
+for hand, om og om igjen, som en måte å lære det skikkelig, var min handling
+helt uregulert i følge 1790-loven. Hvis jeg tok romanen din og laget et
+skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en oppsummering
+av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige
+opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie, mens
+aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
+
+I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
+automatisk beskyttet. Faktisk gjelder det ikke bare boken din. Enhver
+epost, hver notat til din kjære, hver krusedull, hver
+eneste kreative handling som blir redusert til sin håndgripelige
+form—alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet. Det er intet
+behov for å registrere eller merke ditt verk. Beskyttelsen følger av det å
+skape, ikke de steg du tar for å beskytte det.
Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
-for rimelig bruk) å kontrollere hovrdan andre kopierer verket, uansett om de
+for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
kopierer for å videredistribuere det eller for å dele et utdrag.
-That much is the obvious part. Any system of copyright would control
-competing publishing. But there's a second part to the copyright of today
-that is not at all obvious. This is the protection of «derivative
-rights.» If you write a book, no one can make a movie out of your
-book without permission. No one can translate it without permission.
-CliffsNotes can't make an abridgment unless permission is granted. All of
-these derivative uses of your original work are controlled by the copyright
-holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
-your writings, but an exclusive right to your writings and a large
-proportion of the writings inspired by them.
-
+Så mye er den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville kontrollere
+konkurrerende publisering. Men det er en annen del av opphavsretten i dag
+som slett ikke er åpenbar. Dette er beskyttelsen av «avledede
+verk». Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på
+boken uten tillatelse. Ingen kan oversette den uten tillatelse.
+CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse er gitt.
+Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er kontrollert av
+opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en
+eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og
+en stor andel av skriftene inspirert av dem.
+
Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
-utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
-unnvikelsen av en smalere opphavsrett. Hvis jeg skriver en bok, kan du
+utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare
+unnvikelsene av en smalere opphavsrett. Hvis jeg skriver en bok, kan du
endre ett ord og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok? Det
ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
ordentlig vis til å inkludere slike små endringene på samme måte som
-ordrette originale verk.
+*ordrette originale verk*.
-For å unngå denne spøken skapte loven en utrolig myndighet innen fri
-kultur—det er i hvert fall utrolig når du forstår at loven ikke bare
-gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en datamaskin. Jeg
-forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk. Men uansett hvor
-galt det er, omforming av andres verk er en annen type
-galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener
-at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
-avleded verker i det hele tatt.[] Uansett
-om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er galt er
-fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte piratvirksomhet.
+For å unngå at rettigheten ble en spøk opprettet loven en forbløffende makt
+innen fri kultur—det er i hvert fall forbløffende når du forstår at
+loven ikke bare gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en
+datamaskin. Jeg forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.
+Men uansett hvor galt det er, omforming av andres verk
+er en annen type galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele
+tatt—de mener at vår lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
+den, ikke skulle beskytte avledede verker i det hele tatt. Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
+det klart at det som er galt med omforming er fundamentalt forskjellig fra
+det som er galt med direkte piratvirksomhet.
-Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
+Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
-din omformende bruk av min bok.[] Disse
+din omformende bruk av min bok. Disse
to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
-
+
Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
-mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
+mulighet til å lage en film som tar historien min og tjener penger fra den
uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur
kalt «Mikke Mus», hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
@@ -5396,79 +5388,81 @@ Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
-
10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde
+
10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde
Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
-opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
-og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
-lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
-kopier.[]
-
-
-
-«Copies.» That certainly sounds like the obvious thing for
-copyright law to regulate. But as with Jack Valenti's
-argument at the start of this chapter, that «creative property»
-deserves the «same rights» as all other property, it is the
-obvious that we need to be most careful about. For
-while it may be obvious that in the world before the Internet, copies were
-the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious
-that in the world with the Internet, copies should not
-be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
-always be the trigger for copyright law.
-
+opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og
+forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage
+kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er
+kopier.
+
+
+
+«Kopier.» Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
+åpenbart regulerer. Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
+dette kapittelet, om at «kreativ eiendom» fortjener «de
+samme rettigheter» som all annen eiendom, så er det dette
+åpenbare vi må være mest forsiktig med. For selv om
+det kan ha vært åpenbart i verden før Internett, at eksemplarfremstilling
+var en åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere
+ettertanke være åpenbart i verden med Internet, så bør eksemplarfremstilling
+ikke aktivisere opphavsrettsloven. For å være presis,
+bør de ikke alltid aktivisere opphavsrettsloven.
+
Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at
-Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
-opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,[] da det er klart at dagens rekkevidde for
+Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der
+opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse, da det er klart at dagens rekkevidde for
opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
vedtok opphavsrettsloven.
-
+
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
tomme sirkel.
-
-
-
-Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
-its potential uses. Most of these uses are unregulated
-by copyright law, because the uses don't create a copy. If you read a book,
-that act is not regulated by copyright law. If you give someone the book,
-that act is not regulated by copyright law. If you resell a book, that act
-is not regulated (copyright law expressly states that after the first sale
-of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the
-disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
-lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
-law, because those acts do not make a copy.
-
-Derimot er det åpenbart noen bruk av en opphavsrettsbeskyttet som er
-regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel, lager
-et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk står
-denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
-opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den pragmatiske bruken ordentlig
-regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side).
-
+
+
+
+Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
+representerer alle potensielle bruksmåter. De fleste
+av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
+skaper et eksemplar. Hvis du leser en bok så er ikke den handlingen
+regulert av åndsverkloven. Hvis du gir noen boken så er ikke den handlingen
+regulert av åndsverkloven. Hvis du selger boken brukt, så er ikke dette
+regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første salget av en
+bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser til hvordan
+boken håndteres). Hvis du sover på boken eller bruker den til å holde oppe
+en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette bruksmåter som
+ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
+
+Derimot er det åpenbart at noen bruksmåter av en opphavsrettsbeskyttet verk
+er regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel,
+lager et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk
+står denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
+opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den *paradigmatic bruken ordentlig*
+regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i Figur 10.9, «Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et
+opphavsrettsbeskyttet verk.»).
+
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som «rimelig
bruk».
-
-These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
-unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You
-are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
-without my permission, even though that quoting makes a copy. That copy
-would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether
-the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
-over such «fair uses» for public policy (and possibly First
-Amendment) reasons.
-
-
-
-I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
+
+Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer
+som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står
+fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske
+negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi. Den kopien
+ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt kopien
+er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett over
+slik «rimelig bruk» av samfunns- (og muligens første
+grunnlovstilleggs)-hensyn.
+
+
+
+I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
«rimelig» uavhengig av opphavsrettseierens syn.
-
+
Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
-et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.[] Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
+et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi. Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
@@ -5478,37 +5472,37 @@ bruk ogs
som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
endringen.
-
+
Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
ville det ikke være noe troverdig opphavsretts-relatert
-argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av
-hennes bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en
-gang, ti ganger, eller hver natt før du gikk til sengs. Ingen av disse
-forekomstene av bruk — lesing —, kunne bli regulert av
-opphavsrettsloven fordi ingen av disse brukene produserte et eksemplar.
+argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av sin
+bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en gang, ti
+ganger, eller hver natt før du gikk til sengs. Ingen av disse forekomstene
+av bruk — lesing —, kunne bli regulert av opphavsrettsloven
+fordi ingen av disse bruksmåtene produserte et eksemplar.
-Men samme bok som en e-bok styres effektivt av et annet sett med regler.
-Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en gang,
-eller kun en gang i måneden, så vil opphavsrettsloven
-hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å utøve en slik grad av kontroll, på
-grunn av den uheldige egenskapen til opphavsrettsloven som trer inn når det
-lages en kopi. Nå, når du leser en bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at
-du kun kan lese den fem ganger, så vil du lage en kopi i strid med
-opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du leser bruken (eller deler av
-den) ut over den femte gangen.
-
-Det er noen folk som mener at dette gir perfekt mening. Mitt mål akkurat nå
-er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke. Mitt måle er
-kun å gjøre det klart at dette er en endring. Når du forstår dette poenget,
-blir noen andre poenger også forståelige:
-
-For det første, var det å fjerne kategori 1 ikke noen lovgiver noensinne
+Men samme bok som en e-bok styres effektivt sett av et annet sett med
+regler. Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en
+gang, eller kun en gang i måneden, så vil
+opphavsrettsloven hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å
+utøve en slik grad av kontroll, på grunn av den uheldige egenskapen til
+opphavsrettsloven som trer inn når det lages en kopi. Nå, når du leser en
+bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at du kun kan lese den fem ganger, så
+vil du lage en kopi i strid med opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du
+leser bruken (eller deler av den) ut over den femte gangen.
+
+Det er noen folk som mener at dette gir fullstendig mening. Mitt mål
+akkurat nå er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.
+Mitt mål er kun å gjøre det klart at dette er en endring. Når du forstår
+dette poenget, blir noen andre poenger også forståelige:
+
+For det første, det å fjerne kategori 1 var ikke noe lovgiver noensinne
planla. Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
bruken av opphavsrettsbeskyttede verker. Det finnes ingen indikatorer i det
hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt
-skifte i vår politikk her. Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
+skifte i politikken vår her. Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
før Internett.
For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
@@ -5516,51 +5510,51 @@ omformende bruk av kreativt innhold. Igjen kan vi alle forst
galt med kommersiell piratvirksomhet. Men loven gir nå inntrykk av å
regulere enhver omforming som du kan gjøre med en
maskin. «Kopier og lim» og «klipp og lim» blir
-kriminelle handlinger. Fikling med en historie og å gi den ut til andre
-eksponerer fikleren som minimum et krav om begrunnelse. Uansett hvor
-bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et bestemt verk, så
-er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk av kreative
-verk.
+kriminelle handlinger. Å fikle med en historie og deretter gi den ut til
+andre krever at den som fikler som minimum kan begrunne det som er gjort.
+Uansett hvor bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et
+bestemt verk, så er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk
+av kreative verk.
For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
ekstraordinær byrde på kategori 3 («rimelig bruk») som rimelig
bruk aldri før har måttet bære. Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
-kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok on-line, så ville den
+kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
-til rimelig bruk. Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt jeg har
-rimelig bruk-rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til at
-opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
-rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
-grunn av at lesing ikke var regulert.
-
+til rimelig bruk. Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt rimelig
+bruk gjelder for min rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til
+at opphavsrettsloven kom til anvendelse og det dermed heller ikke var behov
+for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var
+effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert.
+
Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
-rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og aldri adressert det
+rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og har aldri adressert det
tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering. En svak
beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
flertall av bruksområder ikke er regulert. Men når alt
blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
-
+
Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning
-var å gjøre «trailer»-reklamer for filmer tilgjengelige for
-videobutikker. Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge
-filmer. Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet
-trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene.
-
-Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, i 1997, begynte det å tenke
-på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene.
+var å gjøre «filmtrailere» tilgjengelige i videobutikker.
+Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge filmer. Video
+Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett
+og solgte kassettene til detaljutsalgene.
+
+Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, 1997, begynte det å tenke
+på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene på.
Idéen var å utvide deres «selge ved å vise prøver»-teknikk ved
å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
«surfing». Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
-
+
I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
-planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter)
+planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kassetter)
til distributører av deres filmer. To år senere ba Disney Video Pipeline om
-å stoppe. Eieren av Video Pipeline spurte Disney om at de snakket om
+å stoppe. Eieren av Video Pipeline ba Disney om at de snakket om
saken—han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer og hadde kunder som var
avhengig av at han leverte dette innholdet. Disney ville kun gå med på å
@@ -5569,7 +5563,7 @@ Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter
distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for
å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
rettigheter.
-
+
Disney sendte inn motsøksmål—om 100 millioner dollar i skader. Disse
skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
«bevisst krenket» Disneys opphavsrett. Når en domstol
@@ -5586,64 +5580,64 @@ v
retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
-
+
Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen
som gir Disney denne makten. Før Internettet kunne ikke Disney egentlig
kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold. Når en video var i
-markedet, ville «førstesalgs-doktrinen» frigjøre selgeren til å
-bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
-av hele filmen. Men med Internettet ble det mulig for Disney å sentralisere
-kontrollen over tilgang til dette innholdet. På grunn av at hver bruk over
-Internettet lager en kopi, blir bruk på Internettet underlagt
+markedet, ville «førstesalgs-doktrinen» gjøre selgeren fri til
+å bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape
+salg av hele filmen. Men med Internettet ble det mulig for Disney å
+sentralisere kontrollen over tilgang til dette innholdet. På grunn av at
+hver bruk over Internettet lager en kopi, blir bruk på Internettet underlagt
opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv
kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
transaksjon.
-
+
Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll. Barnes & Noble
har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk. Eiendomsretten
gir dem denne rettigheten. Men markedet beskytter effektivt mot slikt
-misbruk. Hvis forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
+misbruk. Hvis de forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
bokhandlere. Konkurranse beskytter mot ytterpunktene. Og det kan godt være
(mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem kan
forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
stoppe deg fra å dele en bok med andre. Men i et konkurranseutsatt marked
-slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
+slik bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
-endrede arkitekturen muliggjør. A gi teknologi mulighet til å håndheve
+endrede arkitekturen muliggjør. Å gi teknologi mulighet til å håndheve
kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
er ganske enkelt det private eiere velger. I hvert fall i noen sammenhenger
er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på
katastrofe.
-
10.6. Arkitektur og lov: Makt
-At uregulert bruk forsvinner burde være nok endring, men en annen viktig
+
10.6. Arkitektur og lov: Makt
+At uregulert bruk forsvinner burde være endring nok, men en annen viktig
endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre
endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker
-hvordan slik regulering blir handhevet.
-
+hvordan slik regulering blir håndhevet.
+
I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
-kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av
+kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av
åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
hvordan loven skulle begrense din frihet.
-
+
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
Casablanca. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.[]
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene «var brødre lenge før dere var
-det».[] Marx-brødrene eide derfor
+det». Marx-brødrene eide derfor
ordet Brothers, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere Casablanca, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over Brothers.
@@ -5653,37 +5647,38 @@ samme m
håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
-På Internett er det derimot ingen sjekkmot tullete regler, fordi det på
-Internett, i stadig større grad, blir reglene håndhevet ikke av folk men av
+På Internett er det derimot ingen sjekk mot tullete regler, fordi på
+Internett, i stadig større grad, blir ikke reglene håndhevet av folk men av
en maskin. I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren
til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
-
+
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
som Adobe har publisert. Adobe produserer kun programvaren som utgivere
-bruker å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
-innholdet ved hjelp av teknologien.
+bruker til å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren
+leverer innholdet ved hjelp av teknologien.
-På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.
+I Figur 10.12, «Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.» er et bilde av en eldre versjon av min Adobe
+eBook Reader.
-Som du kan se har jeg en liten samling med ebøker i dette
-e-bok-biblioteket. Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel
-Middlemarch er falt i det fri. Noen av dem
-reproduserer innhold som ikke er allemannseie. Min egen bok The
-Future of Ideas er ennå ikke falt i det fri. La oss se på
+Som du kan se har jeg en liten samling med e-bøker i dette
+e-bok-biblioteket. Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel er
+Middlemarch falt i det fri. Noen av dem reproduserer
+innhold som ikke er allemannseie. Min egen bok The Future of
+Ideas er ennå ikke falt i det fri. La oss se på
Middlemarch først. Hvis du klikker på min e-bok-kopi
av Middlemarch, så får du se et avansert omslag og en
knapp nederst ved navn Tillatelser.
-
+
Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
-
+
I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
@@ -5692,17 +5687,17 @@ har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.) Jeg har ogs
til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
Middlemarch lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
-
+
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles Politikk.
-
+
I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
-
+
Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
e-bok-versjonen av min siste bok, The Future of
Ideas:
-
+
Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
boken!
@@ -5712,7 +5707,7 @@ kontrollere hvordan du bruker disse verkene. For verk vernet av
opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
myndigheten—innefor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk
som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
-myndighet.[] Når min e-bok
+myndighet. Når min e-bok
Middlemarch sier at jeg kun har tillatelse til å
kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
@@ -5733,7 +5728,7 @@ den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les H
å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
-
+
Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der
@@ -5759,12 +5754,12 @@ trivielt
Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
til Adobe eBook reader.
-Tidlig i livet til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
+Tidlig i eksistensen til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
mareritt. Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
kopi av Alice i eventyrland. Denne vidunderlige boken
-er allemannseie.. Likevel fikk du se følgende rapport når du trykket på
+er allemannseie. Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på
Tillatelser for denne boken:
-
+
Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
«tillatelsene» indikerte, ikke fikk lov til å «lese
@@ -5773,8 +5768,8 @@ h
Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt. Dette fikk noen til å tro
-at Adobe la begrensninger på retten for eksempel foreldre hadde til å lese
-boken høyt for sine barn. Det var, for å si det mildt, absurd.
+at Adobe la begrensninger på retten som for eksempel foreldre hadde til å
+lese boken høyt for sine barn. Det var, for å si det mildt, absurd.
Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
til å lese boken høyt. Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les
@@ -5786,15 +5781,15 @@ Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret,
-uansett hvor absurd det virker, er nei.
-
+uansett hvor absurd det høres ut, er nei.
+
Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest
nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
galskap.
-
+
For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
@@ -5810,39 +5805,39 @@ opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp p
ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
-«Lære» har her en spesiell betydning. Aibo-er er bare søte
+«Lære» her har en spesiell betydning. Aibo-er er bare søte
datamaskiner. Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
-programmere annerledes. Det å si at aibopet.com ga informasjon om hvordan
-en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com ga
-brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
+programmere den annerledes. Det å si at aibopet.com ga informasjon om
+hvordan en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com
+ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
data-«hund» for å få den til å gjøre nye triks (derav
aibohack.com).
-
+
Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
-har ordet hack en spesielt dårlig konnotasjon.
-Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
+har ordet hack en spesielt dårlig *konnotasjon*.
+Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i skrekkfiler
gjør mye verre ting. Men for programmerere, eller kodere som jeg kaller
dem, er ordet hack et mye mer positivt
begrep. Hack betyr ganske enkelt kode som gjør det
mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
-hadde mulighet til a gjøre. Hvis du kjøper en ny skriver for en gammel
+hadde mulighet til a gjøre. Hvis du kjøper en ny skriver til en gammel
datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan
-håndtere (drive) skriveren. Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
-glad for å oppdage et hack på nettet av noen som noen har skrevet en driver
+håndtere skriveren. Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli glad for å
+oppdage et hack på nettet av noen som har skrevet en «driver»
som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har
kjøpt.
Noen hack er enkle. Noen er utrolig vanskelige. Hackere som felleskap
liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver. Det
følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
-velfortjent respekt som følger talentet for etisk hacking.
+velfortjent respekt som følger talent for etisk hacking.
Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
-
+
Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
@@ -5855,7 +5850,7 @@ her)
lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
danse?
-
+
La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne
@@ -5866,22 +5861,22 @@ demonstrerte han b
Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til
stillhet om noe som han kunne svært godt.
-Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.[] Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel
+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001. Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive
svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
-Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
+Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
-innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over deres innhold enn Internettet,
+innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over sitt innhold enn Internettet,
slik det opprinnelig fungerer, ga dem. Ved å bruke kryptering håpet de å
utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si «denne
musikke kan ikke kopieres», og få en datamaskinen til å respektere
-denne kommentaren. Teknologien skulle bli del av et «tiltrodd
+denne ordren. Teknologien skulle bli del av et «tiltrodd
system» for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
på Internett-systemet.
Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
-konkurranse. I bytte for å gi deltagerne tilgang til en SDMI-kryptert bit
+konkurranse. I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
rapportere problemet til konsortiet.
@@ -5889,10 +5884,10 @@ rapportere problemet til konsortiet.
Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet. Han og
gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange
-krypterings-systemer ville lide under, og Felten og gruppen hans mente det
+krypterings-systemer ville lide under, og Felten og hans gruppe mente det
var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering.
-La oss vurdere akkurat hva Felten gjorde. Igjen, dette er USA. Vi har et
+La oss vurdere nøyaktig hva Felten gjorde. Igjen, dette er USA. Vi har et
prinsipp om ytringsfrihet. Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé. En sterkt
beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
@@ -5900,155 +5895,160 @@ bredt sprekter av kritikk. Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
-svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
-rullet ut denne teknologien. Artikkelen var et akademisk essay, uleselig
-for folk flest. Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og hvorfor
-SDMI ikke ville, slik det var konstruert i dag, lykkes.
+svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller *bygde og
+rullet ut* denne teknologien. Artikkelen var en akademisk artikkel,
+uleselig for folk flest. Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og
+hvorfor SDMI ikke ville lykkes, slik det var konstruert i dag.
Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
mottok. Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:
-Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til å omgå
-AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
-anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
+Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlenr for å omgå
+AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll og utgjør et brudd på
+anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre
(DMCA).
-
+
Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
advokaten til RIAA som lød:
-Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig
+Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt ved å delta i Offentlig
Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
-utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til
-opphavsrettslov for et digitalt århundre («DMCA»).
+utsette deg og din forskergruppe for *handlinger* i henhold til
+Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre («DMCA»).
-I begge tilfeller har denne sære Orwelliske loven blitt tatt i bruk for å
+I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
kontrollere spredning av informasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt
århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
åndsverkloven.
-The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
-cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
-response was to find technologies that might compensate. These new
-technologies would be copyright protection technologies— technologies
-to control the replication and distribution of copyrighted material. They
-were designed as code to modify the original
-code of the Internet, to reestablish some protection
-for copyright owners.
-
-The DMCA was a bit of law intended to back up the protection of this code
-designed to protect copyrighted material. It was, we could say,
-legal code intended to buttress software
-code which itself was intended to support the legal
-code of copyright.
-
-But the DMCA was not designed merely to protect copyrighted works to the
-extent copyright law protected them. Its protection, that is, did not end at
-the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were
-designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
-those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
-possible by that circumvention would have been a copyright violation.
-
-
-Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
-copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
-jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted material. But
-as aibopet.com's site was noncommercial, and the use did not enable
-subsequent copyright infringements, there's no doubt that aibopet.com's hack
-was fair use of Sony's copyrighted material. Yet fair use is not a defense
-to the DMCA. The question is not whether the use of the copyrighted material
-was a copyright violation. The question is whether a copyright protection
-system was circumvented.
-
-The threat against Felten was more attenuated, but it followed the same line
-of reasoning. By publishing a paper describing how a copyright protection
-system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was
-distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not
-himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
-others to infringe others' copyright.
-
-The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
-Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
-be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
-consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No
-doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
-«Mr. Rogers,» for example, had testified
-in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
-Neighborhood.
+DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om
+kyberrommet. Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død,
+og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye
+teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier —
+teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
+opphavsrettsbeskyttet materiale. De ble utformet som
+kode for å endre den opprinnelige
+koden til Internettet, for å gjenopprette i hvert fall
+noe beskyttelse for opphavsrettseierne.
+
+DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av
+denne koden som ble utformet for å verne opphavsrettsbeskyttet materiale.
+Vi kan si det var juridisk kode ment for å støtte opp
+om programvarekode som igjen var ment for å støtte opp
+om den juridisk koden til opphavsretten.
+
+Men DMCA-en ble ikke utformet til å kun beskytte opphavsrettsbeskyttete verk
+i den grad opphavsrettsloven beskyttet dem. Det vil si, dens beskyttelse
+tok ikke slutt der opphavsrettslovens beskyttelse tok slutt. DMCA-en
+regulerte enheter som ble utformet for å omgå
+opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer. Den ble utformet til å forby disse
+enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
+mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
+
+
+Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget. Aibo-hacket omgikk et
+opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden
+å danse jazz. A gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
+opphavsrettsbeskyttet materiale. Men etter som nettsteded aibopet.com var
+ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
+opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
+rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttetde materiale. Men rimelig bruk
+er ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
+opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten. Spørsmålet var
+hvorvidt et opphavsrettsbeskyttelses-system var omgått.
+
+Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
+Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
+opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i følge RIAAs
+advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke
+selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
+andre å bryte andres opphavsrett.
+
+Særheten i disse argumentene ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981
+av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en
+videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
+teknologi. Det ga forbrukere mulighet til å kopiere filmer uten tillatelse
+fra opphavsrettseieren. Det var ingen tvil om at det fantes lovlige
+bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent
+som «Mr. Rogers», vitnet i saken at han
+ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers
+Neighborhood.
Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
-«Neighborhood» inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
-ikke kan bruke det. Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de
-er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
-tidspunkt. Jeg har alltid følt slik med fremveksten av all denne nye
+«Neighborhood» inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn
+ikke kan se det. Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de er
+i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
+tidspunkt. Jeg har alltid følt det slik med fremveksten av all denne nye
teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
«Neighborhood», og jeg snakker om «Neighborhood»
-for dette er det jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
-styre sin families TV-liv. For å være ærlig, så er jeg imot at folk blir
-styrt av andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at
-«Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
+for det er dette jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
+styre TV-livet til sin familie. For å være ærlig, så er jeg imot at folk
+blir styrt av andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært
+at «Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
avgjørelser». Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
-hennes liv, på en sunn måte, er viktig.[]
+hennes liv, på en sunn måte, er viktig.
-Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, fordi det var noen
+Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, på grunn av at det var noen
bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
videoopptakere ansvarlige.
-Dette fikk Conrad til å tegne humortegningen under, som vi kan også kan ta i
-bruk til DMCA.
+Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi også kan ta i
+bruk for DMCA.
Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
nærheten.
-The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention
-technologies. Circumvention technologies can be used for different
-ends. They can be used, for example, to enable massive pirating of
-copyrighted material—a bad end. Or they can be used to enable the use
-of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair
-use—a good end.
+Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCA-en er
+opphavsrettsomgåelsesteknologier. Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
+formål. De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
+mot opphavsrettsbeskyttet materiale — et dårlig formål. Eller de kan
+brukes til å gjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale mulig
+på måter som ville anses som rimelig bruk — et godt formål.
Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn. De fleste
vil være enig i at slik bruk er galt. Eller et håndvåpen kan brukes til å
-skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
-noen vil si at slik bruk er bra. Det er også en teknologi som har bra og
+skyte på blink eller til å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
+noen vil si at slik bruk er bra. Dette er også en teknologi som har bra og
dårlige bruksområder.
-
-Det åpenbare poenget med humortegningen til Conrad er det merkelige med en
-verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
+
+Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
+verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: Ingen
har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten. Likevel forbyr
loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
skaden de gjør.
-
+
Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
-balansen som opphavsretten oppretter. Ved hjelp av programkode begrenser
+balansen som opphavsretten gir. Ved hjelp av programkode begrenser
opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
-programkode. Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig
+programkode. Teknologi blir midlet som kan brukes til å fjerne rimelig
bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
Det er slik programkode blir
lovverk. Kontrollene som er bygget inn i teknologien
for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
-blir et lovbrudd. På denne måten utvider programkoden loven—utvider
-dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt
-klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven.
-Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider
-dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne—i hvert fall for
-de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
-som Felten og aibopet.com mottok.
+blir et lovbrudd. På denne måten utvider programkoden
+lovverket—utvider dets regulering, selv om subjektet den regulerer
+(aktiviteter som ellers helt klart ville vært rimelig bruk) er utenfor
+dekningsområdet til loven. Programkode blir lovverk. Programkode utvider
+lovverket og programkode utvider dermed effekten av kontrollen til
+opphavsrettseierne—i hvert fall for de opphavsrettsinnehaverne som har
+advokater som kan skrive slike ubehagelige brev som Felten og aibopet.com
+mottok.
Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen. Dette er hvor enkelt
slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages. For i motsetning til
-retorikken som er vanlig rundt fødelen til cyberspace, om at på Internett
+retorikken som er vanlig rundt *fødselen til cyberspace*, om at på Internett
vet ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad gitt endrede
teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
noe juridisk galt. Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
@@ -6061,39 +6061,40 @@ Se for eksempel for deg at du er del av en Star
Track-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og
kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller
Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en
-virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.[]
+virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette
+historien.
Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
-aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
-du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre
+aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du
+aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre
som du ville med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på
den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
-
+
Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt. Dine publiserte
-fan-verker, avhengig av eierskapet til seriene som du avbildet, kunne gjerne
-gi deg en advokattrussel. Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli
-ekstremt kostbart. Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv. Straffene er
-alvorlige, og prosessen er rask.
-
-Denne endringen i den effektive makten til loven er forårsaket av en endring
-i hvor enkelt loven kan håndheves. Denne endringen flytter også lovens
-balanse radikalt. Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du kjørte
-med på et hvert tidspunkt. Det ville bare være et steg igjen før staten
-begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut. Det er
-effektivt sett det som skjer her.
-
10.7. Marked: Konsentrasjon
+*fan-verker*, avhengig av eierskapet til seriene som du *avbildet*, kunne
+gjerne gi deg en advokattrussel. Og å ignorere en slik advokattrussel kunne
+bli ekstremt kostbart. Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv. Straffene
+er alvorlige, og prosessen er rask.
+
+Denne endringen i den effektive *makten til loven* er forårsaket av en
+endring i hvor enkelt loven kan håndheves. Denne endringen flytter også
+lovens balanse radikalt. Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du
+kjørte med på et hvert tidspunkt. Det ville bare være et steg igjen før
+staten begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut.
+Det er effektivt sett det som skjer her.
+
10.7. Marked: *Konsentrasjon*
Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk—tredoblet seg de siste
tretti årene. Og opphavsrettens omfang har også økt—fra å kun
-regulere utgivere til nå å regulere omtrent alle. Og opphavsrettens
-rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling blir en kopi og
-dermed antatt regulert. Og etter hvert som teknologer finner bedre måter å
-kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
-større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
-også. Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere. Denne
+regulere utgivere til å nå regulere omtrent alle. Og opphavsrettens
+rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling lager en kopi og
+dermed blir antatt regulert. Og etter hvert som teknologer finner bedre
+måter å kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i
+stadig større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens
+kraft også. Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere. Denne
reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes. Det er
@@ -6105,40 +6106,41 @@ Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety s
ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til. Det er en
endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
og omfang ikke er godt forstått. Det er den som nettopp skaper årsaken til
-å være bekymret om alle de andre endringene jeg har beskrevet.
-
-Dette er endringen i konsentrasjonen og integrasjonen i media. I de siste
-tjue årene, har naturen til mediaeierskap gjennomgått en radikal endring,
-forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før denne
-endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike medieselskaper.
-Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få selskaper. Faktisk,
-etter endringene som FCC annonserte i juni 2003, forventer de fleste at
-innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre selskaper kontrollerer
-mer enn 85 prosent av mediene.
-
-Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-
-Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive. Som senator John
-McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
+å være bekymret over alle de andre endringene jeg har beskrevet.
+
+Det gjelder endringen i konsentrasjonen og integrasjonen i media. I de
+siste tjue årene, har egenskapene til mediaeierskap gjennomgått en radikal
+endring, forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før
+denne endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike
+medieselskaper. Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få
+selskaper. Faktisk, etter endringene som FCC annonserte i juni 2003,
+forventer de fleste at innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre
+selskaper kontrollerer mer enn 85 prosent av mediene.
+
+Det er to typer endringer her: omfanget av *konsentrasjon*, og dets
+egenskaper.
+
+Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive. Som senator John McCain
+oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
«fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
-mediekilder.»[] De fem
+mediekilder.» De fem
plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
-USA.[] De «fem største
+USA. De «fem største
kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
-over hele landet».[]
+over hele landet».
Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets
-største radiokringkastings-konglomerat mindre enn syttifire stasjoner. I
-dag eier ett selskap mer enn 1 200 stasjoner. I
+største konglomerat innen radiokringkasting mindre enn syttifire stasjoner.
+I dag eier ett selskap mer enn 1 200 stasjoner. I
perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt
redusert med 34 prosent. I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
-største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter. Totalt
+største kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet. Totalt
kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
radio.
-
-Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks
+
+Aviseierskap er også i ferd med å bli mer *konsentrert*. I dag er det seks
hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
avisutgivere i USA. De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av all
@@ -6146,10 +6148,10 @@ filminntekter. De ti st
kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som
grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som
er svært godt beskyttet — av markedet.
-
+
Størrelseskonsentrasjon er en ting. En mer betenkelig endring er i
-egenskapene til den konsentrasjonen. Som forfatter James Fallows formulerer
-det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
+egenskapene til den *konsentrasjonen*. Som forfatter James Fallows
+formulerer det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
dets integrasjon. De forsyner innhold—Fox-filmer … Fox TV-show
@@ -6158,70 +6160,68 @@ innhold til offentligheten og til annons
kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler. Og de opererer et fysisk
distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs
satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis
-Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
-funksjon i USA.[]
+Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme
+funksjon i USA.
-Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare store
-selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
-mange mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
+Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare at store
+selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange
+mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
mønsteret:
-
+
-Betyr denne konsentrasjonen noe? Påvirker det hva som blir laget, eller hva
-som blir distribuert? Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
-distribuere innhold?
+Betyr denne *konsentrasjonen* noe? Påvirker det hva som blir laget, eller
+hva som blir distribuert? Eller er det bare en mer effektiv måte å
+produsere og distribuere innhold?
-Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe. Jeg tenkte det ikke var noe
-mer enn en mer effektiv finansiell struktur. Men nå, etter å ha lest og
-hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
-begynt å endre mening.
+Mitt syn var at *konsentrasjonen* ikke betød noe. Jeg tenkte det ikke var
+noe mer enn en mer effektiv finansiell struktur. Men nå, etter å ha lest og
+hørt på en haug av skapere som prøver å overbevise meg om det motsatte, har
+jeg begynt å endre mening.
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-
+
I 1969 laget Norman Lear en pilot for All in the
Family. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
-De sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
+De sa til Lear at den var for på kanten. Gjør det på nytt. Lear lagde
piloten på nytt, mer på kanten enn den første. ABC ble fra seg. Du får
ikke med deg poenget, fortalte de Lear. Vi vil ha det mindre på kanten,
ikke mer.
I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
-CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
+CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
-nettverk-kontroll.[]
+nettverk-kontroll.
Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte. Loven krevde et skille
-mellom nettverkene og innholdsprodusentene. Den delingen ville garantere
-Lear friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var
-majoriteten av kjernetids-TV—75 prosent—«uavhengig»
-av nettverkene.
+mellom nettverkene og innholdsprodusentene. Den delingen garanterte Lear
+friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var majoriteten
+av kjernetids-TV—75 prosent—«uavhengig» av
+nettverkene.
I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten. Etter denne
endringen forandret nettverkene raskt balansen. I 1985 var det tjuefem
uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
TV-studioer igjen. «I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
-som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor
-var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
-firedoblet til 77 prosent.» «I 1992 ble 16 nye serier produsert
-uavhengig av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun
-en.»[] I 2002 ble 75 prosent av
-kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. «I tiårsperioden
-mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
-nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
-kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
-63%.»[]
-
+for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var
+prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet
+til 77 prosent.» «I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig
+av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun en.» I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
+nettverket som sendte det. «I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte
+antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200%, mens
+antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble
+redusert med 63%.»
+
I dag ville en annen Norman Lear med en annen All in the
Family oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
-mindre på kanten eller få sparken. Innholdet for et show laget for et
+mindre på kanten eller få sparken. Innholdet i ethvert show utviklet for et
nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
-
+
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
@@ -6230,33 +6230,34 @@ p
deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende
uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
-enn en håndfull.[]
+enn en håndfull.
Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer
trygt. Stadig mer sterilt. Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
-i stadig større grad skreddersyddtil meldingen som nettverket ønsker å
+i stadig større grad skreddersydd med meldingen som nettverket ønsker å
formidle. Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
føles litt som kommunistpartiet. Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
-et miljø for demokrati.
-
-Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
-påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om «innovatørenes
-dilemma»: faktumet at store tradisjonelle firmaer finner det
-rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
-deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
-tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
-trender.[] Sovende giganter lar ikke bare
-være, men bør ikke springe. Og likevel, hvis banen kun er åpen for
-gigantene, så vil det bli alt for lite springing.
+en omgivelse for demokrati.
+
+Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne
+integrasjonen påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om
+«innovatørenes dilemma»: faktumet at store tradisjonelle
+selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier
+som konkurrerer med deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra
+til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å
+ignorere nye kulturelle trender.
+Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe. Og likevel, hvis
+banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite
+løping.
Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
-hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
+hva *konsentrasjonen* og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
-Men det er typiske og åpenbare eksempler som sterkt gir oss grunn til
+Men det er typiske og åpenbare eksempler som gir oss sterk grunn til
bekymring.
I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
@@ -6267,16 +6268,16 @@ og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
grunnleggende tabbe. Jeg er ikke for narkotika. Faktisk kommer jeg fra en
-familie en gang havarert av narkotika—selv om narkotikaen som
-havarerte min familie alle var helt lovlige. Jeg tror denne krigen er en
-grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å
-føre denne krigen er galskap. Når du summerer sammen byrden på det
-kriminelle juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
+familie en gang havarerte på grunn av narkotika—selv om all
+narkotikaen som havarerte familien min var helt lovlig. Jeg tror denne
+krigen er en grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så
+stor at å føre denne krigen er galskap. Når du summerer byrden på det
+kriminal-juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de
-grunnlovsfestede beskyttelser på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
+grunnlovsfestede beskyttelsene på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de
-juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten til de
-lokale narkotikakartellene. Jeg finner det umulig å tro at den marginale
+juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten de lokale
+narkotikakartellene har. Jeg finner det umulig å tro at den marginale
fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
oppveie for disse kostnadene.
@@ -6284,7 +6285,7 @@ Du er kanskje ikke overbevist. Det er helt greit. Vi lever i et demokrati,
og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det
er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
amerikanerne om disse temaene.
-
+
I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
mediekampanje som del av «krigen mot narkotika». Kampanjen
produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
@@ -6307,78 +6308,78 @@ narkotika f
Naturligvis koster disse annonsene mye penger. Anta at du klarer å skaffe
pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
-verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut. Kan du da være sikker på
-at ditt budskap vil bli hørt?
-
+verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut. Kan du da være sikker
+på at budskapet ditt vil bli hørt?
+
Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
«kontroversielle» annonser. Annonser sponset av myndighetene
anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er
kontroversielle. Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
-det første grunnlovstillegget, men høyestrett har avgjort at stasjonene har
+det første grunnlovstillegget, men høyesterett har avgjort at stasjonene har
rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle
-mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
-frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
-ensidig.[]
-
+mediekanalene blokkere muligheten den en siden av en viktig debatt har til å
+legge frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være
+så ensidig.
+
Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi
-levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentrasjonen i
+levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men *konsentrasjonen* i
media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
-kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får
+kontrollerer tilgangen til media, og den *håndfullen* med selskaper får
bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
-kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrasjon betyr
-noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
-velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
-hvilke saker resten av oss får høre om.
-
+kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at *konsentrasjon*
+betyr noe. Det kan hende du liker holdningene som denne *håndfullen* med
+selskaper velger. Men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får
+bestemme hvilke saker resten av oss får høre om.
+
Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
-myndighetene bør «beskytte min eiendom». Som abstrakt ide er
-det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig type som
-ikke er anarkist vil være uenig.
+myndighetene bør «beskytte eiendommen min». Som abstrakt ide
+er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig person
+som ikke er anarkist vil være uenig.
Men når vi ser hvor dramatisk denne «eiendommen» har endret
seg—når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både
-teknologi og markeder til å bety at de effektive begrensningene i friheten
-til å kultivere kulturen vår er dramatisk forskjellig—begynner kravet
-å se mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
-supplere lovens kontroll og (2) kraften i konsentrerte markeder til å svekke
-muligheten for å være uenig, hvis strikt håndheving av den massivt utvidete
-«eiendomsretten» delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
-friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
-spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
+teknologi og marked betyr at de effektive begrensningene i friheten til å
+*kultivere* kulturen vår er dramatisk forskjellig—begynner kravet å se
+mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
+supplere lovens kontroll og (2) kraften i *konsentrerte* markeder til å
+svekke muligheten til å være uenig, når strikt håndheving av den massivt
+utvidete «eiendomsretten» delt ut av opphavsretten fundamentalt
+endrer friheten i denne kulturen til å *kultivere* og bygge på vår fortid,
+så må vi spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
Ikke fjernes, og ikke fullstendig. Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre. Det ville være et
totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
-bedriftene i vår kultur i dag.
+bedriftene i kulturen vår i dag.
Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
-knyttet til den økende konsentrasjonen i innholdsindustrien og hvilende i
+knyttet til den økende *konsentrasjonen* i innholdsindustrien og hvilende i
teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig. Ikke en
justering som øker opphavsrettens makt. Ikke en justering som øker dens
vernetid. I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
-har definert opphavsrettens regulering—en svekkelse av den
+har definert opphavsrettens regulering—en svekkelse av denne
reguleringen for å styrke kreativiteten.
-Åndsverksloven har ikke vært noen merkestein (*rock of Gibraltar*). Den er
-ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer og geeks nå, av en
-eller annen mystisk grunn, gir blaffen i. I stedet har opphavsrettens makt
-vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologier for distribusjon og
-skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har presset på for mer
-kontroll hos opphavsrettsinnehaverne. Tidligere endringer som respons på
-endringene i teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i
-fremtiden. Og disse endringene må være reduksjon i
-omfanget til opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i
-kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
+Åndsverksloven har ikke vært noen uforanderlig naturlov (*rock of
+Gibraltar*). Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer
+og geeks nå, av en eller annen mystisk grunn, gir blaffen i. I stedet har
+opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologi
+for distribusjon og skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har
+presset på for mer kontroll hos opphavsrettsinnehaverne. Tidligere
+endringer som respons på endringene i teknologi foreslår at vi godt kan
+trenge lignende endringer i fremtiden. Og disse endringene må være
+reduksjon i omfanget til opphavsretten, som svar på den
+ekstraordinære økningen i kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene. Når du slår
sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: Aldri før i
-vår historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
+vår historie har så få hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
utviklingen av vår kultur enn nå.
Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
@@ -6387,43 +6388,43 @@ publiserings-utstyr, for markedet var da mye mer variert. Ikke n
fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
og utgivere uavhengige av nettverkene. Aldri har
opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
-rekke av aktører, for en vernetid som var i nærheten av så lang. Denne form
+rekke av aktører, med en vernetid som var i nærheten av så lang. Denne form
for regulering—en liten regulering av en liten del av den kreative
energien til en nasjon i emning—er nå en massiv regulering av hele den
kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
-kjent.[]
+kjent.
Det har vært et langt kapittel. Dets
poeng kan nå formuleres ganske kort.
-I starten av denne boken, skilte jeg mellom kommersielle og ikke-kommersiell
-kultur. I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom kopiering av et
-verk, og omforming av det. Vi kan nå kombinere disse to skillene og tegne
-et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har gjennomgått. I
-1790, så loven slik ut:
+I starten av denne boken, *skilte* jeg mellom kommersielle og
+ikke-kommersiell kultur. I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom
+kopiering av et verk, og omforming av det. Vi kan nå kombinere disse to
+skillene og tegne et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har
+gjennomgått. I 1790, så loven slik ut:
Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
opphavsrettsloven. Ingenting annet. Det var fritt frem for omforminger.
-Og i og med at opphavsretten kun gjalt etter registrering, og kun de som
+Og i og med at opphavsretten kun gjaldt etter registrering, og kun de som
planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
-publisering av ikkekommersielle verk også fritt frem.
+publisering av ikke-kommersielle verk også fritt frem.
På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
-Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven—hvis publisert, som
-betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å tilby den
-kommersielt. Men ikkekommersiell publisering og omforming var fortsatt i
-hovedsak fritt frem.
+Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven—hvis de var
+publisert, som betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å
+tilby den kommersielt. Men det var fortsatt i hovedsak fritt frem for
+ikke-kommersiell publisering og omforming.
I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi. Etter
hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt,
utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
-
+
Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
kommersielle markedet fri. Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
@@ -6432,7 +6433,7 @@ ser slik ut:
Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
-ikke var det tidligere. Loven regulerer nå hele omfanget av
+ikke var styrt av den tidligere. Loven regulerer nå hele omfanget av
kreativiteten—kommersiell eller ikke, omformende eller ikke—med
de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
@@ -6443,25 +6444,25 @@ gj
Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell
kopiering. Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn
-når en regulerer (slik det regulerer akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
+når en regulerer (slik det reguleres akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
og spesielt ikke-kommersiell omforming. Og i stadig større grad, av årsaker
skissert spesielt i kapitlene 7 og 8, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
en gavn for kommersiell omforming. Flere kommersielle omformede verk ville
-vært skapt hvis avledede rettigheter ble skarpere begrenset.
+vært skapt hvis avledede rettigheter var skarpere begrenset.
Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type «eiendom», og
selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett
førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
-eiendomsretter[]) vært utformet for å
+eiendomsretter) vært utformet for å
balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har
alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår
tradisjon kontrollerte ikke «opphavsretten» i det
-hele tatt friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
+hele tatt friheten andre hadde til å bygge på og omforme et
kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
-
+
Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
@@ -6469,10 +6470,10 @@ viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
kapittel 6).
-Tradisjonen til «rimelig bruk» er *animated* en lignende
+Tradisjonen til «rimelig bruk» er drevet av en lignende
bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
-med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien i
-kapittel 7). Å
+ved å utøve en hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien
+i kapittel 7). Å
legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
(kapittel 8).
@@ -6484,16 +6485,16 @@ naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er sv
ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
-Som respons på en virkelig, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
-teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretingsmodeller
+Som respons på en reell, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
+teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller
for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte
-rettigheten som det var, eller var ment å være. Eiendomsretten som utgjør
-opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt. Muligheten
-til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever
-tilatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
-
Kapittel elleve: Fantasifoster
+
Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
I en velkjent novelle av H. G. Wells,
snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
-isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.[] Dalen er utrolig vakker, med «friskt vann, beiteland, et
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene. Dalen er utrolig vakker, med «friskt vann, beiteland, et
jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
-utmerket frukt». Men landsbybeboerne er alle blinde. Nunez ser
+velsmakende frukt». Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser
dette som en mulighet. «I de blindes rike», forteller han seg
selv, «er den enøyde konge». Så han bestemmer seg for å slå
-seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge.
+seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.
Ting blir ikke helt som han har planlagt. Han forsøker å forklare idéen om
-syn til landsbybeboerne. De forstår ikke. Han forteller dem at de er
+syn til landsbyboerne. De forstår ikke. Han forteller dem at de er
«blind». De mangler et ord for blind.
-De tror han bare er treg. Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
+De tror han bare er treg. Etter hvert som de oppdager tingene han ikke kan
gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
«‘Dere forstår ikke’, ropte han, i en stemme som var ment
@@ -6838,10 +6838,10 @@ kan se. La meg v
-Landsbybeboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik)
-ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimate målet for
-hans hengivenhet, en ung kvinne som for han synes «den vakreste tingen
-i hele skapelsen», forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine
+Landsbyboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik) ikke
+det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimate målet for hans
+hengivenhet, en ung kvinne som for han synes «den vakreste tingen i
+hele skapelsen», forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine
beskrivelser av det han ser «virket for henne å være de mest poetiske
av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
@@ -6850,7 +6850,7 @@ oss, og
gledet».
Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin «underlig
-gledet» kjærlighet, protesterte faren og landsbyen. «Du
+gledede» kjærlighet, protesterte faren og landsbyen. «Du
skjønner, kjære», instruerer hennes far, «han er en idiot. Han
har vrangforestillinger. Han kan ikke gjøre noe riktig.» De tar
Nunez til landsbylegen.
@@ -6869,23 +6869,23 @@ operasjon—nemlig
«Takk gud for vitenskapen!» sier faren til doktoren. De
forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud. (Du
får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
-kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
+kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie ender.)
Det skjer noen ganger at eggene til
tvillinger sveises sammen i morens livmor. Den sammensveisingen skaper et
-«fantasifoster/chimera». Et fantasifoster er en enkelt
+«fantasifoster / chimera». Et fantasifoster er en enkelt
skapning med to sett med DNA. DNA-et i blodet kan for eksempel være
-forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt
+forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er en for lite brukt
handling i mordmysterier. «Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
-at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …»
-
-Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
-En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det
-er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
-individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
-to ulike sett med DNA (et fantasifoster). Var forståelse av en
-«person» bør gjenspeile denne virkeligheten.
+at hennes blod ikke er det som var på åstedet. …»
+
+Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at det var
+umulig. En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA
+er at det er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke
+bare kan to individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en
+person kan ha to ulike sett med DNA (et fantasifoster). Vår forståelse av
+en «person» bør gjenspeile denne virkeligheten.
Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
«opphavsrettskrigen» rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
@@ -6896,9 +6896,9 @@ side sier,
plater på bånd—akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt». Det er
riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
-CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
-p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
-ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
+CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CD-en så peker jeg han til min
+p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat det samme som enhver
+leder i ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
Men beskrivelsen er også delvis uriktig. For når min p2p-tjener er på et
p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
@@ -6914,19 +6914,19 @@ Tower Records
er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
-eksemplar fra Tower.
+eksemplar fra Tower.
-Men det er ikke helt som å sjele fra Tower. Tross alt har Tower Record en
-mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Og når jeg tar en CD
+Men det er ikke helt som å stjele fra Tower. Tross alt har Tower Record en
+CD mindre de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Og når jeg tar en CD
fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise
frem på hyllene mine. (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra
-meg, i hvert fall i følge loven i California, $1 000. I følge RIAA kan
-jeg, derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
-$1 500 000 i erstatning.)
+meg, i hvert fall i følge loven i California, 1 000 dollar. I følge
+RIAA kan jeg derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig
+for 1 500 000 dollar i erstatning.)
Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil. Poenget er at
begge sider har rett—både som RIAA beskriver det og som Kazaa
@@ -6937,18 +6937,18 @@ kan svare p
Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
fantasifoster. Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
bør være en forbrytelse. Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
-dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
+dollar i skade kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
-blitt foreslått eller er allerede gjennomført.[]
+blitt foreslått eller er allerede gjennomført.
-
+
Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
-opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
-sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
+opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør med fildeling
+som sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
regulert i det hele tatt.
Begge svarene er mulige. Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
@@ -6970,13 +6970,13 @@ type kontroll over kulturen v
ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
tapt.
-Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å «stjele»
+Jeg snakker ikke om muligheten for unger til å «stjele»
musikk. Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på. Vi har aldri før sett
muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
-så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
-Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
-rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
+så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil frigjøre. Likevel
+har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping rundt
+teknologier for å distribuere innhold. Lovverket er ansvarlig for at den
forsvant. Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
@@ -6996,25 +6996,25 @@ og hvordan digitale medier blir distribuert. Dette p
som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
-hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.[]
+hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.
I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av «de
-store plateselskapene». Selskapets holdning i disse saken har nå
-endret seg.
+store plateselskapene». Selskapets holdning rundt disse temaene har
+nå endret seg.
Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
muligheter som kan være svært verdifulle.
-
Ved å bekjempe
«piratvirksomhet» for å beskytte «eiendom» har
innholdsindustrien erklært krig. Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
@@ -7067,12 +7067,12 @@ Etter mitt syn er den ikke det. Det er ingen god grunn n
at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
eiendomsretten som kalles «immateriell eiendom» er større en
den noen gang har vært i vår historie.
-
+
Likevel ser ikke «sunn fornuft» det slik. Sunn fornuft er
fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
fortsatt. «Piratvirksomhet» avvises fortsatt ukritisk.
-
+
Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
@@ -7080,13 +7080,13 @@ beskrive kun tre. Alle tre kan sies
sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
to. De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
-
12.1. Legger bånd på skaperne
+
12.1. Legger bånd på skaperne
I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
innhold. Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
siden historiens begynnelse. Det er slik vi lærer og kommuniserer. Men
lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
-Gjengivelsen og kraften er forskjellig. Du kunne sende en epost og fortalt
+Gjengivelsen og styrken er forskjellig. Du kunne sendt en epost og fortalt
noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
@@ -7094,13 +7094,13 @@ mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kj
kan veve sammen en tråd—en nettfletting— av sanger fra dine
favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
-Denne digitale «innfanging og deling» er delvis en utvidelse av
-den innfangingen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
-delvis noe som er nytt. Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det sprenger
-grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
-«fanging og deling» lover oss en verden med ekstraordinært
+Denne digitale «*innfanging* og deling» er delvis en utvidelse
+av den *innfangingen* og delingen som alltid har vært en del av vår kultur,
+og delvis noe som er nytt. Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det
+sprenger grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
+«*fanging* og deling» lover oss en verden med ekstraordinært
variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt. Og når denne
-kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den muliggjøre et bredt spekter
+kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den gjøre mulig et bredt spekter
av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til
kulturen over det hele.
@@ -7117,26 +7117,26 @@ et
som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
-smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verker
+smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verk
spredt rundt om på Internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er
disse verkene antatt å være ulovlig.
-
+
Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
-er forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse
-Jordan i kapittel 3
-er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
-søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-com;mdash;som
+forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse Jordan
+i kapittel 3 er
+bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
+søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-Com—som
svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en
-bot som kun var på 750 millioner dollar.[] Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
-en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere
-mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.[] Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
+bot som kun var på 750 millioner dollar. Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
+en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke
+mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse. Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
-
+
Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
@@ -7146,13 +7146,13 @@ allemannseie p
uklare. Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape. Slik det
var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
-se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
+se en verden av undergrunns-kunst—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med
-«ulovlig kunst» vært på turné i USA.[] Hva består deres «ulovlighet» i? I
+«ulovlig kunst» vært på turné i USA. Hva består deres «ulovlighet» i? I
det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
ettertenksomt.
-
+
En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel 10. Men en enda større
del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
@@ -7162,7 +7162,7 @@ Internett-leverand
som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
forgodtbefinnende.
-
+
Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
@@ -7174,7 +7174,7 @@ kreativiteten. Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
tilsvarende fritt.
-Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
+Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater sjeldent er empiriske.
Som jeg beskrev i kapittel 7, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
Elses bruk var rimelig bruk. Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
@@ -7201,36 +7201,37 @@ aviser p
kreativitet. Og disse reglene har lite til felles med «loven»
som dommerne trøster hverandre med.
-For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
-opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
-for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri
-vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
-å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de utrolig
-vidtrekkende reguleringene som går under navnet «opphavsrett»
-både tale og kreativitet. Og i den verden kreves det en utstudert blindhet
-for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur.
-
-Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
+For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et
+enkelt bevisst opphavsrettsbrudd, og som krever titusener av dollar bare for
+å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri vil
+gi de som er feilaktig anklaget tilbake noen av de kostnadene hun ble påført
+for å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de
+utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
+«opphavsrett» både tale og kreativitet. Og i den verden kreves
+det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri
+kultur.
+
+Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipeline sa til meg,
Vi mister [kreative] muligheter over alt. Kreative folk blir tvunget til å
ikke uttrykke seg. Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
-masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
-Selv om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de
+masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir de ikke distribuert. Selv
+om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de
tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
sier «dette er blitt klarert». Du klarer ikke en gang å få det
på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
-
12.2. Legger bånd på oppfinnere
+
12.2. Legger bånd på oppfinnere
Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
-— kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
+— knust kreativitet, kunstnere får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær kunst
der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du
-tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
-deg over.
+tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien du trenger å
+bekymre deg for.
-Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
+Men det er det en fasett ved denne historien som over hodet ikke er
venstrevridd. Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
-ekstreme ideologiske forkjemper for markedet. hvis du er en av disse (og en
+ekstreme ideologiske markedetsforkjemper. Hvis du er en av disse (og en
svært spesiell en, sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
andre fasetten ved å bytte inn «fritt marked» hver gang jeg har
snakket om «fri kultur». Poenget er det samme, selv om
@@ -7241,36 +7242,36 @@ forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering. Alle er enige om
at en viss regulering av markedene er nødvendige—som et minimum
trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
begge deler. På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det
-trengs i hvert fall noe opphavsrettrammeverk. Men begge perspektivene
+trengs i hvert fall et visst opphavsrettrammeverk. Men begge perspektivene
insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer
regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
-industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen.
-
+industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter.
+
-Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi
-som jeg beskrev i kapittel 10. Konsekvensen av denne massive trusselen om
+Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk
+strategi som jeg beskrev i kapittel 10. Konsekvensen av denne massive trusselen om
erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan
lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
industrier. Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
-som ble utformet og utført for å lære venturekaptialister en lekse.
+som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.
Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
«kjernefysisk skygge» som har spredt seg over Silicon
Vally—har blitt lært.
-
+
Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
starten av i The Future of Ideas og som har utviklet
seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
spådd.
-
+
I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
-ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til
-nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
+ute etter å endre musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til nye
+måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
-
+
Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
@@ -7282,7 +7283,7 @@ foretrekker. MP3.com kom opp med en sv
hva brukerne foretrakk. Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
my.mp3.com. Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
-igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du
+igjen CD-en og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du
hvis du f.eks. satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
uansett hvor du var—på jobb eller hjemme—så snart du hadde
logget inn på konto. Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
@@ -7290,28 +7291,28 @@ logget inn p
Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
ulovlig innhold. Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
-Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
-innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
-oppdage hva slags innhold brukerne likte.
-
+Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget
+innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede
+eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte.
+
Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
-hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
+hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CD-er fra en butikk
og gikk igang med å kopiere disse CD-ene. Og nok en gang, selskapet ville
ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
-
+
Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
-gjalt den femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
-MP3.com en bot på $118 millioner. MP3.com inngikk så et forlik med den
-gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner.
-Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
+gjaldt det femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
+MP3.com en bot på 118 millioner dollar. MP3.com inngikk så et forlik med
+den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner
+dollar. Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
Den delen av historien har jeg fortalt før. Nå kommer konklusjonen.
@@ -7322,7 +7323,7 @@ lovlig i henhold til opphavsretten. Dette s
vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
-
+
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
@@ -7331,11 +7332,11 @@ som gir r
som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-
+
Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte
Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
-medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).[] Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
+medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry). Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er
@@ -7352,8 +7353,8 @@ BMW-ingeni
MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
-MP3-spiller. … []
-
+MP3-spiller. …
+
Dette er verden til mafiaen—fylt med «penger eller
livet»-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
@@ -7370,13 +7371,13 @@ usikkerheter. Vi har ingen god m
teknologier. Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
-konservativ enn det som er riktig. Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
-ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
-ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for nyskapning. Hvis
-nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede
-erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
-mindre kreativitet.
-
+konservativ enn det som er rimelig. Hvis loven påla dødsstraff for å
+parkere ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi
+ville også ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for
+nyskapning. Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og
+ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning
+og mye mindre kreativitet.
+
Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
rimelig bruk. Uansett hvor «reell» loven er, så er realisme om
effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt
@@ -7386,63 +7387,64 @@ skade industri og kreativitet generelt. Fritt marked og fri kultur er
avhengig av pulserende konkurranse. Likevel er effekten av lovverket i dag
å kvele akkurat denne type konkurranse. Effekten er å lage en overregulert
kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
-overregulert-regulert marked.
-
-
-Byggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den første
-viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste nyskapning. En
-tillatelseskultur betyr en kultur med advokater—en kultur der evnen
-til å skape krever en samtale med din advokat. Igjen, jeg er ikke mot
-advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme. Og jeg er
-absolutt ikke mot lovverket. Men vår profesjon har tapt forståelse av dens
-begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet forståelsen for den høye
-kostnaden vår profesjon påfører andre. Ineffektiviteten i vårt rettssystem
-er en forlegenhet for vår tradisjon. Og mens jeg tror at vår profesjon
-derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre rettssystemet mer effektivt, bør
-den også i hvert fall gjøre alt den kan for å begrense rekkevidden til
-lovverket der lovverket ikke gjør noe godt. Transaksjonskostnadene begravd i
-en tillatelseskultur er nok til å begrave et bredt spekter av kreativitet.
-Noen trenger å gjøre rettferdiggjøring for å rettferdiggjøre det resultatet.
-
-Usikkerheten i loven er en av byrdene som
-legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer direkte.
-Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
-direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
-innhold bedre.
-
-Motivasjonen for denne responsen er åpenbar. Internettet gjør det mulig å
-effektivt spre innhold. Den effektiviteten er en egenskap med Internettets
+overregulert regulert marked.
+
+
+Oppbyggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den
+første viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste
+nyskapning. En tillatelseskultur betyr en kultur med advokater—en
+kultur der evnen til å skape krever en samtale med din advokat. Igjen, jeg
+er ikke mot advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.
+Og jeg er absolutt ikke mot lovverket. Men vår profesjon har tapt
+forståelse av dens begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet
+forståelsen for den høye kostnaden vår profesjon påfører andre.
+Ineffektiviteten i vårt rettssystem stiller vår tradisjon i forlegenhet. Og
+mens jeg tror at vår profesjon derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre
+rettssystemet mer effektivt, bør den også i hvert fall gjøre alt den kan for
+å begrense rekkevidden til lovverket der lovverket ikke gjør noe
+godt. Transaksjonskostnadene begravd i en tillatelseskultur er nok til å
+begrave et bredt spekter av kreativitet. Noen trenger mye rettferdiggjøring
+for å rettferdiggjøre det resultatet.
+
+Usikkerheten i rettstilstanden er en av
+byrdene som legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer
+direkte. Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven
+til å direkte regulere teknologien på Internett slik at den beskytter
+innholdet deres bedre.
+
+Motivasjonen for denne responsen er åpenbar. Internett gjør det mulig å
+effektivt spre innhold. Den effektiviteten er en egenskap med Internetts
utforming. Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
en «feil». Den effektive spredningen av innhold betyr at
innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
innhold. En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internettet
-mindre effektivt. Hvis Internettet gjør det mulig å drive med
+mindre effektivt. Hvis Internett gjør det mulig å drive med
«piratvirksomhet», så sier denne responsen at vi bør knekke
-kneskålene på Internettet.
-
-Eksemplene på denne typen lovgiving er mange. På oppfordring fra
+kneskålene på Internett.
+
+Det er mange eksempler på denne typen lovgiving. På oppfordring fra
innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
-eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.[] Kongressen har allerede lansert forslag om å
+eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold. Kongressen har allerede lansert forslag om å
utforske et påkrevd «kringkastings-flagg» som ville være
påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
-ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
-datamaskiner.[]
+ta i bruk for å spore opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut
+datamaskinene deres.
På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden,
hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet. Men enhver regulering
av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
-teknologi. Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men
+teknologi. Den vil påføre teknologien betydelig byrder og kostnader, men
vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
kravene.
-
+
I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
-Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
-til.[] Argumentet deres var selvsagt ikke
+Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre
+til. Argumentet deres var selvsagt ikke
at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en
beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
@@ -7455,11 +7457,11 @@ regulering. Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
til å beseire konkurrenter.
-
+
Som jeg beskrev i kapittel 10, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
Jessica Litman i hennes bok Digital
-Copyright,[], så er i det
+Copyright,, så er i det
store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier
dukker opp, slik kapittel 10 forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller
@@ -7472,18 +7474,18 @@ til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
-Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.[] Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
+Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme. Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
-her.[] Men det er et eksempel som
-inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddingen av
+her. Men det er et eksempel som
+inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddelsen av
Internettradio.
-
+
Som jeg beskrev i kapittel 4, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
plateartisten betaling for «radioavspillingen» med mindre han
-eller henne også er komponisten. Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
+eller hun også er komponisten. Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
hadde spilt inn en versjon av «Gratulerer med dagen»—for
a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved Madison
Square Garden—så ville, hver gang platen ble spilt på radio, den
@@ -7516,62 +7518,63 @@ bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
med valg. Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er
hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen
-estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn
-på denne nye formen for radio.
-
+estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden *stilt seg inn
+på denne nye formen for radio*.
+
Internettradio er dermed for radio det FM var for AM. Det er en forbedring
som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
-ikke bare er teknologien bedre, men det er også konkurransen. Faktisk er
+ikke bare er teknologien bedre, men konkurransen er også det. Faktisk er
det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for
-å beskytte Internettradio. Som en forfatter beskriver Howard Armstrongs
-kamp for å muliggjøre FM-radio,
+å beskytte Internettradio. Som en forfatter beskrev Howard Armstrongs kamp
+for å muliggjøre FM-radio,
Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
overbefolkede langbølgene. Hvis FM ble utviklet fritt ville antall
stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
begrensninger. … Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
-frem med radio til den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
+frem med radio med den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
-Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe
-seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
+Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt
+skaffe seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
-kaste lenkene sine.[]
+kaste lenkene sine.
Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at
-Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
-«*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving»[] å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
+Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte *evnen til
+«*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving» å hemme veksten av denne konkurrerende
+teknologien*.
-Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio. Og også denne
+Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internettradio. Og også denne
gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
Internettradioer. Den eneste begrensningen for Internettradio er de som
-blir pålagt av lovverket. Åndsverkloven er en slik lov. Så det første
+blir pålagt av lovverket. Opphavsrettsloven er en slik lov. Så det første
spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
Internettradio?
-
+
Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny
industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for
Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte
-fenomenet Internettradio i 1995. Mens landbasert radio ikke må betale når
+fenomenet Internettradio i 1995. Mens landbasert radio ikke må betale
hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av
«Gratulerer med dagen» på luften, så må
Internettradio betale. Ikke bare er lovverket ikke nøytral når
det gjelder Internettradio—lovverket belaster Internettradio mye mer
enn det belaster landbasert radio.
-Den finansielle belastningen er ikke liten. Slik jussprofessor William
-Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
+Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig. Slik jussprofessor William
+Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
-radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.[] En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
+radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året. En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
-
+
Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler,
måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
inn følgende informasjon for hver eneste
@@ -7593,12 +7596,12 @@ numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
varigheten av sending (til nærmeste sekund):
-lydinnspilling-tittel;
+lydinnspillingstittel;
ISRC-kode for opptaket;
utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
-samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato forsporet;
+samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato for sporet;
spillende plateartist;
@@ -7627,7 +7630,7 @@ tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
unik bruker-identifikator;
landet til brukeren som mottok sendingene.
-
+
Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene
satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den
@@ -7639,27 +7642,27 @@ Hvorfor er det slik? Hva rettferdiggj
noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte kunstnere mot
piratvirksomhet?
-
+
I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
-åpenbart for alle på den tiden. Slik Alex Alben, visepresident for *Public
-Policy* ved Real Networks, fortalte meg,
+åpenbart for alle på den tiden. Dette fortalte Alex Alben, visepresident
+for *Public Policy* ved Real Networks, meg,
-RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrd om hva
-de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var mye
-høyere. Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
+RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrder om
+hva de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var
+mye høyere. Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden. Så advokatene som
representerte webcasterne spurte RIAA, … «Hvordan kommer du opp
med en rate som er så mye høyere? Hvorfor er det verdt mer enn radio?
Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …»
-
+
Og RIAA-eksperten svarte, «Vel, vår modell er ikke for en industri med
tusenvis av webcastere. Vi tror det bør bli en industri med, du
vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
stabilt og forutsigbart marked.» (min utheving.)
-
+
Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
@@ -7667,7 +7670,7 @@ smerte for eldre tiders dinosaurer. Ingen, hverken p
venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det
praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
effektivt for å hindre det.
-
For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir
dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
@@ -7680,14 +7683,14 @@ borgerne og svekker respekten for loven.
Krigen som føres i dag er en forbudskrig. Og som enhver forbudskrig, er den
rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. I følge
The New York Times, lastet 43 millioner amerikanere
-ned musikk i mai 2002.[] I følge RIAA er
-oppførselen til disse 43 millionene amerikanere til forbrytere. Vi har
-dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle. Mens
-RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
-bygger søkemotorer og i økende grad mot vanlige brukere som laster ned
+ned musikk i mai 2002. I følge RIAA
+gjør oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere. Vi
+har dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.
+Mens RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter
+som bygger søkemotorer og i økende grad vanlige brukere som laster ned
innhold, vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule
-ulovlig bruk Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstre på den
-ene siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
+ulovlig bruk Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstremer på
+den ene siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
RIAA saksøkte Jesse Jordan, visse de at Jordan var et offerlam og ikke en
@@ -7699,15 +7702,15 @@ alle pengene han hadde i verden (12
søksmålet. Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer—inkludert en
tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
-dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.[] Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
+dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var. Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
enkelt inngå forlik. (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.) Vårt
rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter.
-Det er en forlegenhet for vår tradisjon. Og konsekvensen er at vårt
+Det setter vår tradisjon i forlegenhet. Og konsekvensen er at vårt
rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
-enhver rettighet som de er i mot.
-
+enhver rettighet de er i mot.
+
Forbudskriger er ikke noe nytt i USA. Denne er bare noe mer ekstrem enn
noen annet vi har sett tidligere. Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
@@ -7715,17 +7718,17 @@ Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå. Amerikanere drakk
akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
-kriminelle.[] Vi har satt igang en krig
+kriminelle. Vi har satt igang en krig
mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
-7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.[] dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
+7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker. dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
prosent av befolkningen. Vi regulerer biler til et nivå der det store
flertall av amerikanere bryter loven hver dag. Vi har et så komplekst
skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
-regelmessig.[] Vi er stolte over å leve i
-et «fritt samfunn», men en endeløs rekke av vanlig oppførsel er
-regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av
+regelmessig. Vi er stolte over å leve i
+et «fritt samfunn», men en endeløs rekke av vanlige oppførsler
+er regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av
amerikanere regelmessig en eller annen lov.
-
+
Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser. Det er et spesielt
fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
om viktigheten av «etikk». Som min kollega Charlie Nesson
@@ -7764,7 +7767,7 @@ som vi nylig har l
følger loven. Jo oftere og dess flere ganger, vi som borgere opplever
lovbrudd, jo mindre respekterer vi rettsvesenet. I de fleste tilfeller er
åpenbart det viktige temaet rettsvesenet, og ikke respekt for rettsvesenet.
-I bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke. Jeg
+Jeg bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke. Jeg
ønsker at han fanges og bures inne. Men jeg bryr meg om hvorvidt mine
studenter respekterer rettsvesenet. Og jeg bryr meg hvis lovverket sår
økende respektmangel på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører. Tjue
@@ -7781,14 +7784,14 @@ hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er n
fornuftige målet som opphavsretten sikter mot. Er det en annen måte å sikre
at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
-får betalt uten å gjøre USA om til en nasjon av forbrytere?
+får betalt uten å gjøre USA til en nasjon av forbrytere?
Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
Vi eier alle CD-er. Mange av oss eier fortsatt musikkplater. Disse
plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
-kjøpt. Rettsvesenet beskytter får rett til å kjøpe og selge den
+kjøpt. Rettsvesenet beskytter vår rett til å kjøpe og selge denne
plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazz-plater for å
erstatte dem. Det er fritt frem for den «bruken» av platene.
@@ -7796,34 +7799,34 @@ erstatte dem. Det er fritt frem for den
Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
også effektivt sett er fritt frem. Da disse platene ble laget uten
kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg «fritt» til å
-kopiere, eller «rippe» musikk fra mine plater inn på en
+kopiere, eller «rippe» musikk fra mine plater inn til en
datamaskinharddisk. Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
at denne «friheten» var en rettighet: I en serie reklamefilmer
gikk Apple god for «ripp, miks, brenn»-mulighetene til
digitale teknologier.
-
+
Denne «bruken» av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike spillelister for
musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger, Kjærlighetssanger til vår
kjære—potensialet er uendelig. Og ved å redusere kostnaden med å lage
-spillelister, har disse teknolgiene hjulpet til med å bygge en kreativtet
-rundt psillelister som uavhengig av dette er verdifull i seg selv.
+spillelister, har disse teknologiene hjulpet til med å bygge en kreativtet
+rundt spillelister som uavhengig av dette er verdifull i seg selv.
Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på egen hånd.
Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media—enten CD-er eller
plater. Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
-(eller så tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
+(eller det tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
-eksperimenter emed teknologer som fjerner ubeskyttede medier. Disse
+eksperimentere med teknologer som fjerner ubeskyttede medier. Disse
teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
innhold på folks maskiner.
-Hvis disse teknologiene tok av så ville bygging av store arkiver med din
-egen musikk bli ganske vanskelig. Du kan henge i hacker-sirkler og få tak i
+Hvis disse teknologiene tok av så ville bygging av store arkiver med egen
+egen musikk bli ganske vanskelig. Du kan henge i hacker-miljøer og få tak i
teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet. Å selge og
kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
@@ -7831,7 +7834,7 @@ Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst «digitalt
rettighetsstyringssystem».
-
+
Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares. Men hva hvis det
@@ -7858,41 +7861,41 @@ akt
innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen. I
stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
-Bortsett fra at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet opp
-Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye formen
-for konkurranse. For dem er valget mellom førtitre millioner amerikanere
-som kriminelle og deres egen overlevelse.
+Det er bare det at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet
+opp Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye
+formen for konkurranse. For dem er valget mellom førtitre millioner
+amerikanere som kriminelle og deres egen overlevelse.
Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør. Det er ikke forståelig
hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
-
-There's one more aspect to this
-corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
-directly from any war of prohibition. As Electronic Frontier Foundation
-attorney Fred von Lohmann describes, this is the «collateral
-damage» that «arises whenever you turn a very large percentage
-of the population into criminals.» This is the collateral damage to
-civil liberties generally.
-
+
+Det er et annet aspekt ved denne skaden
+som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
+enhver forbudskrig. Som advokat Fred von Lohmann i Elektronisk
+forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den «utilsiktede
+skaden» som «oppstår hver gang en gjør en stor andel av
+befolkningen til kriminelle». Dette er den utilsiktede skaden til
+borgerrettighetene generelt.
+
«Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter», forklarer
von Lohmann,
-then all of a sudden a lot of basic civil liberty protections evaporate to
-one degree or another. … If you're a copyright infringer, how can you
-hope to have any privacy rights? If you're a copyright infringer, how can
-you hope to be secure against seizures of your computer? How can you hope to
-continue to receive Internet access? … Our sensibilities change as
-soon as we think, «Oh, well, but that person's a criminal, a
-lawbreaker.» Well, what this campaign against file sharing has done
-is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
-into «lawbreakers.»
+Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
+borgerbeskyttelse helt eller delvis. … Hvis du bryter opphavsretten,
+hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du bryter
+opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg fra beslag av din
+datamaskin? Hvordan kan du håpe på å fortsatt ha Internett-tilgang?
+… Vår følsomhet endres så snart vi tenker, «åh, vel, den
+personen er en kriminell, en lovbryter.» Vel, det denne kampanjen mot
+fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
+Internett-brukende befolkning til «lovbrytere».
Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
-effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
+effektivt sett ta bort ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
@@ -7909,12 +7912,12 @@ har sett er de potensielle skadene fra slike s
families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
-familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.[]
+familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.
Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
-for å spore Napster-brukere.[] Ved å
+for å spore Napster-brukere. Ved å
bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
disse MP3-ene vil ha samme «fingerprint».
@@ -7928,52 +7931,52 @@ universitetsnettet
ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
«kriminell». Og i henhold til de reglene som universiteter er
-i gang med å rulle ut,[] så kan din
+i gang med å rulle ut, så kan din
datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
tilfeller bli utvist.
-
+
Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
-advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
-at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom fra
-Napster. Og det kan godt hende at universitetet tror henne. Men det kan
-også godt hende at universitetet ikke tror henne. Og som et antall
+advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
+hevde at hun ikke visste noen ting om hvor sangene kom fra eller at de kom
+fra Napster. Og det kan godt hende at universitetet tror henne. Men det
+kan også godt hende at universitetet ikke tror henne. Og som et antall
universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
Denne krigen er ikke annerledes. Som von Lohmann sier det,
-So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
-that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
-civil liberties of those people are very much in peril in a general
-matter. [I don't] think [there is any] analog where you could randomly
-choose any person off the street and be confident that they were committing
-an unlawful act that could put them on the hook for potential felony
-liability or hundreds of millions of dollars of civil liability. Certainly
-we all speed, but speeding isn't the kind of an act for which we routinely
-forfeit civil liberties. Some people use drugs, and I think that's the
-closest analog, [but] many have noted that the war against drugs has eroded
-all of our civil liberties because it's treated so many Americans as
-criminals. Well, I think it's fair to say that file sharing is an order of
-magnitude larger number of Americans than drug use. … If forty to
-sixty million Americans have become lawbreakers, then we're really on a
-slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
-million of them.
+Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
+essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
+borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
+[Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
+tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
+som gjør at de risikerer straffedom eller å måtte betale milloner av dollar
+i sivil erstatning. Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er ikke
+den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter. Noen
+folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
+mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
+borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
+kriminelle. Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
+størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. … Hvis førti
+til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på glattisen
+der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene kan skli
+vekk.
-Når førti til seksti millioner amerikanere i følge loven anses som
+Når førti til seksti millioner amerikanere i følge rettsvesenet anses som
«kriminelle», og når loven kunne oppnå det samme
målet—sikre rettigheter til forfattere— uten at disse millionene
anses å være «kriminelle», hvem er det da som er skurken?
Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
-folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
-
Så her er bildet: Du står på siden av
veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den. Ved siden av
@@ -8170,56 +8173,56 @@ alt— og vi fokuserer alle p
dagens teknologier truer eksisterende virksomheter. Uten tvil kan de true
artister. Men teknologier endrer seg. Industrien og teknologer har en
rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
-Internet. Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
+Internett. Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
fjerne problemet slik de oppfatter det. Men problemet slik de oppfatter det
-er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot. For
-mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
-hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
+er ikke den reelle trusselen som vår kultur står med ansiktet mot. For mens
+vi ser på denne lille brannen i hjørnet, er det en massiv endring i hvordan
+kultur blir skapt som foregår over alt.
På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
viktige og fundamentale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle
bensin på denne brannen.
Vi har ikke funnet denne måten ennå. Istedet synes vi å være fanget i en
-enklere og sort-hvit tenkning. Uansett hvor mange folk som presser på for å
+enklere sort-hvit tenking. Uansett hvor mange folk som presser på for å
gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
som består. Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
burde holde øynene på veien.
Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene. Det har også vært
-min falitt. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
+min fallitt. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten. Vi
må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
å lykkes.
-
I 1995 var en far frustrert over at hans
-døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det var uten tvil mer enn en slik far,
-men i hvert fall en gjorde noe med det. Eric Eldred, en pensjonert
-dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
-Hawthorne på nettet. En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
-bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
+døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det eksisterte uten tvil mer enn en
+slik far, men i hvert fall én gjorde noe med det. Eric Eldred, en
+pensjonert dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å
+putte Hawthorne på nettet. En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med
+lenker til bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
-Det virket ikke—i hvert fall ikke for hans døtre. De fant ikke
+Det virket ikke—i hvert fall ikke på hans døtre. De fant ikke
Hawthorne noe mer interessant enn tidligere. Men Eldreds eksperiment ga
opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
-lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
+lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis
tilgjengelig.
-
+
Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
få tilgang til papirutgaver av disse verkene. I stedet laget Eldred
avledede verk fra disse allemannseide verkene. På samme måte som Disney
gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
-århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
+århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
-
+
Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
Disneys. Hawthornes Scarlet Letter hadde falt i det
fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
@@ -8227,38 +8230,38 @@ Hawthorne eller noen andre. Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
og gjør dem om til tegnefilmer. Noen ganger med suksess
-((Askepott) og noen ganger uten (Ringeren
-i Notre Dame, Treasure Planet). Disse er
-alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
-
+(Askepott) og noen ganger uten (Ringeren i
+Notre Dame, Treasure Planet). Alle disse
+er kommersielle publiseringer av verk i det fri.
+
Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt
tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
-platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
-loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
-«ikkekommersielle utgiverindustrien», hvilket før Internettet
+platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i henhold
+til loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
+«ikke-kommersielle forlagsindustrien», hvilket før Internettet
var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
kall. Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
-grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.[]
-
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.
+
Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
New Hampshire av Robert Frost falle i det fri. Eldred
ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men
kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel 10, utvidet kongressen for ellevte gang på
-førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett—denne gang med tjue
-år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
-sin samling før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
-falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
-vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
-det fri i samme periode.
-
+førti år, vernetiden for eksisterende opphavsretter—denne gang med
+tjue år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923
+til sin samling før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet
+verk falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen
+utvidet vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter
+falle i det fri i samme periode.
+
Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
i følge hans enke Mari Bony mente at «opphavsretten bør vare
-evig».[]
-
+evig».
+
Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
@@ -8266,28 +8269,28 @@ grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig
strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
-
+
Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
-aldri fokuserer på «fremgangs-delen» av grunnloven, så har det
-at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig. Som du vet
-sier grunnloven følgende,
+aldri fokuserer på «Fremskritts-bestemmelsen» av grunnloven, så
+har *det at den er forskjellig fra resten* alltid slått meg som viktig. Som
+du vet sier grunnloven følgende,
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å
sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
til sine … skrifter. …
-
+
Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
-deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre
-bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
-kongressen har myndighet til å gjøre noe—for eksempel til å regulere
-«handel mellom flere stater» eller «erklære
+deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av grunnloven vår. Alle de
+andre bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si
+at kongressen har myndighet til å gjøre noe—for eksempel til å
+regulere «handel mellom flere stater» eller «erklære
krig». Men her er dette «noe» ganske spesifikt—å
«fremme utviklingen»—gjennom virkemidler som også er
ganske spesifikke—ved å «sikre» «eksklusive
rettigheter» (det vil si opphavsretten) «i et begrenset
tidsrom».
-
+
I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
@@ -8297,9 +8300,9 @@ ha noen praktisk effekt. Hvis kongressen hadde myndighet til
vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid «på
avbetaling» som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
-
-Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker
-at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
+
+Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene. Jeg husker
+at jeg satt kontoret en kveld og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
praksis med å utvide eksisterende verneperioder. Den feilen kan være deler
av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis. Det, og det
@@ -8311,7 +8314,7 @@ ganske forn
For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
«Korrupsjon» ikke i den forstand at representanter blir
bestukket. I stedet, «korrupsjon» på den måten at systemet
-legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
+legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressen skal
skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
gjort. Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre— og de
@@ -8323,17 +8326,17 @@ ett hundre
eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi fortsetter å være svært
verdifull. Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en
utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger
-hvis diktene Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
+hvis diktene Frost har skrevet kunne gis gratis ut av enhver.
-Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
-fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
+Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener 100 000 dollar hvert
+år fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
faller i det fri. Du sitter i styret for boet etter Robert Frost. Din
økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
«Neste år», kunngjør rådgiveren, «vil verkene A, B og C
falle i det fri. Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
-årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
+årlige vederlags-sjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
verkene.»
«Men det er et forslag i kongressen», fortsetter hun,
@@ -8355,25 +8358,26 @@ f
«Hvor mye er det verdt?»
«Vel», sier rådgiveren og fortsetter. «Hvis du er sikker
-på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
+på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse
opphavsrettene, og du bruker samme ‘diskonteringssats’ som vi
bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
-være verdt $1 146 000 til boet.»
+være verdt 1 146 000 dollar til boet.»
Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
konklusjon:
«Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
-$1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
+1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?»
«Absolutt», svarer rådgiveren. «Det er verdt det hvis du
bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
-opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over $1 000 000.»
+opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over 1 000 000
+dollar.»
-Du tar raskt poenget—du som medlem av styret og, regner jeg med, du
-som leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
+Du tar raskt poenget—du som styremedlem samt, regner jeg med, du som
+leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
@@ -8389,11 +8393,10 @@ opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne
incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
-bidrag.[] RIAA og MPAA er estimert å ha
-brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer
-enn $200 000 i kampanjebidrag.[]
-Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
-gjenvelgelseskampaner den perioden.[]
+bidrag. RIAA og MPAA er estimert å ha
+brukt mer enn 1,5 lobby-dollarmillioner i 1998-valgperioden. De betalte ut
+mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag. Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i
+gjenvelgelseskampaner den perioden.
Forfatningsrett er ikke uvitende om det
@@ -8405,7 +8408,7 @@ av v
utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
rav om at vernetiden skulle være «begrenset». Hvis de kunne
utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
-
+
Det var også min vurdering at denne høyesteretten ikke
ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
@@ -8428,7 +8431,7 @@ grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til
siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
-
+
Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
i United States mot Lopez.
Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
@@ -8442,23 +8445,23 @@ mellomstatlig handel. Staten sa at H
etterprøve kongressen.
«Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
-argumenter,» skrev høyesterettsjustitiariusen.[] Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
+argumenter,» skrev høyesterettsjustitiariusen. Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i
Lopez ble bekreftet fire år senere i
United States mot
-Morrison.[]
+Morrison.
-If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
-Clause as much as the Commerce Clause.[]
-And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
-conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
-extend an existing term, then there would be no «stopping
-point» to Congress's power over terms, though the Constitution
-expressly states that there is such a limit. Thus, the same principle
-applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
-allowed to extend the term of existing copyrights.
+Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
+Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen. Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
+bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
+eksisternede vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
+så finnes det intet «stopp-punkt» for Kongressens myndighet
+over vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det er en slik grense.
+Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
+opphavsretter burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
+vernetiden til eksisterende opphavsretter.
Det vil si hvis prinsippet annonsert i
Lopez sto for et prinsipp. Mange mente avgjørelsen i
@@ -8471,37 +8474,38 @@ mot opphavet
høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
-
-Now let's pause for a moment to make sure
-we understand what the argument in Eldred was not
-about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
-Eldred was not endorsing piracy. Indeed, in an obvious sense, he was
-fighting a kind of piracy—piracy of the public domain. When Robert
-Frost wrote his work and when Walt Disney created Mickey Mouse, the maximum
-copyright term was just fifty-six years. Because of interim changes, Frost
-and Disney had already enjoyed a seventy-five-year monopoly for their
-work. They had gotten the benefit of the bargain that the Constitution
-envisions: In exchange for a monopoly protected for fifty-six years, they
-created new work. But now these entities were using their
-power—expressed through the power of lobbyists' money—to get
-another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
-taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
-us all.
-
-Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I notatet de sendt til
-høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
-noe annet enn «lovlig piratvirksomhet».[] Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+
+La oss nå ta et øyeblikks pause for å
+være sikker på at vi forstår hva argumentet i Eldred
+ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
+opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet.
+Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags
+piratvirksomhet—røving av allemannseiet. Da Robert Frost skrev sine
+verk og når Walt Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden
+bare femtiseks år. På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney
+allerede nytt gått av syttifem års monopol på sine verk. De har fått
+fordelen i avtalen som Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol
+beskyttet i femtiseks år, så skapte de nye verk. Men nå brukte disse
+aktørene sin makt—uttrykt gjennom strømmen av
+lobbyeringspenger—til å få tjue års forlengelse av monopolet. Denne
+forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet. Eric Eldred sloss mot
+piratvirksomhet som påvirker oss alle.
+
+Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I skrivet de sendt til
+Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
+var noe annet enn «lovlig piratvirksomhet». Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
piratkodeks.
-As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
-way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
-development and distribution of our culture. Yet, as Eric Eldred discovered,
-we have set up a system that assures that copyright terms will be repeatedly
-extended, and extended, and extended. We have created the perfect storm for
-the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
-as Congress is free to be bought to extend them again.
+Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
+opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for
+sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av vår kultur. Likevel, som
+Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
+opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet. Vi
+har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
+ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
+la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
Det er verdifull opphavsrett som er
ansvarlig for at verneperioden blir utvidet. Mikke Mus og «Rhapsody
@@ -8510,7 +8514,7 @@ kan ignorere dem. Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem
Robert Frost. Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
har kommersiell verdi. Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
-kommer ikke fra disse berømte verkene. Den egenelige skaden er fra de
+kommer ikke fra disse berømte verkene. Den egentlige skaden er fra de
verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
ikke lenger tilgjengelig.
@@ -8519,7 +8523,7 @@ p
prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
-utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.[]
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.
@@ -8529,7 +8533,7 @@ forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide. I
tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
-
+
Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
@@ -8589,7 +8593,7 @@ eiendomseieren, s
Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
arbeider er mye mer alvorlig.
-
+
Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
@@ -8598,7 +8602,7 @@ i det fri. Men hadde det ikke v
begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et
estimat, «har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
-50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.»[]
+50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.»
Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
@@ -8617,9 +8621,9 @@ tilgjengelig for distribusjon.
Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene. For det meste av
filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy. Digital
teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
-mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
-kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
-8-millimeterfilm.[]
+mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
+sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar a digitalisere en
+times 8-millimeterfilm.
Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
@@ -8651,7 +8655,7 @@ disse kostnadene. Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
opphavsretten løper ut.
-
+
Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
@@ -8736,7 +8740,7 @@ forskjellig omgivelse.
Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
kommer loven i veien. Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
-opphavsretts-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
+opphavsretts-formål, som jo er å gjøre det mulig for
det kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at
den levd sitt kommersielle liv. I denne sammenhengen tjener opphavsretten
ikke noe formål i det hele tatt, relatert til spredning
@@ -8756,7 +8760,7 @@ mener rollen til et bibliotek er st
rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at
det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
-
+
Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at
@@ -8764,7 +8768,7 @@ markedet ikke gj
friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
-prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.[]
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.
I januar 1999 anla vi sak på vegne av
@@ -8776,10 +8780,10 @@ begrenset tidsrom
i strid med første grunnlovstillegg.
Områdedomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon.
-Et panel i appelldomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne
-gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde
-i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den
-domstolen. Denne dissensen ga våre krav liv.
+Et panel i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne gang
+etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde i det
+minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den domstolen.
+Denne dissensen ga våre krav liv.
Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
gis for «et begrenset tidsrom». Hans argument var like elegant
@@ -8796,7 +8800,7 @@ Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om
tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
domstolen vil samles «en banc» for å ta opp saken.
-
+
Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
@@ -8828,7 +8832,7 @@ Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne v
burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
at vi ikke vant.
-
+
Feilen ble gjort tidlig, skjønt det ble
først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
@@ -8837,7 +8841,7 @@ flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-
+
Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
@@ -8847,23 +8851,24 @@ synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
ellers ville de aldri stemt mot «de mektigste mediaselskapene i
verden».
-I hate this view of the law. Of course I thought the Sonny Bono Act was a
-dramatic harm to free speech and free culture. Of course I still think it
-is. But the idea that the Supreme Court decides the law based on how
-important they believe the issues are is just wrong. It might be
-«right» as in «true,» I thought, but it is
-«wrong» as in «it just shouldn't be that way.» As
-I believed that any faithful interpretation of what the framers of our
-Constitution did would yield the conclusion that the CTEA was
-unconstitutional, and as I believed that any faithful interpretation of what
-the First Amendment means would yield the conclusion that the power to
-extend existing copyright terms is unconstitutional, I was not persuaded
-that we had to sell our case like soap. Just as a law that bans the
-swastika is unconstitutional not because the Court likes Nazis but because
-such a law would violate the Constitution, so too, in my view, would the
-Court decide whether Congress's law was constitutional based on the
-Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
-put in the Constitution.
+Jeg hater dette synet på rettsvesenet. Selvfølgelig mente jeg at Sonny
+Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
+Det mener jeg fremdeles. Men idéen om at Høyesterett avgjør rettstilstanden
+basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare gatl. Det er
+kanskje «riktig» i betydningen «sant», mente jeg,
+men det er «galt» som i «det burde ikke være
+slik». Etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av det våre
+grunnlovsforfattere gjorde ville føre til konklusjonen om at CTIA var i
+strid med grunnloven, og etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av
+hva første grunnlovstillegg mener ville føræ til konklusjonen om at
+myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid er i strid med
+grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selve saken får som
+såpe. På samme måte som loven som forbød solkorset er i strid med
+grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik lov ville
+være i strid med grunnloven, så ville også, etter mitt syn, domstolene
+bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven basert på
+Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som grunnlovsforfatterne
+skrev inn i Grunnloven.
Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
dette type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det var
@@ -8873,61 +8878,64 @@ n
den hvorfor den var forfatningsstridig.
-There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
-which I thought a response was appropriate. I was convinced that the Court
-would not hear our arguments if it thought these were just the arguments of
-a group of lefty loons. This Supreme Court was not about to launch into a
-new field of judicial review if it seemed that this field of review was
-simply the preference of a small political minority. Although my focus in
-the case was not to demonstrate how bad the Sonny Bono Act was but to
-demonstrate that it was unconstitutional, my hope was to make this argument
-against a background of briefs that covered the full range of political
-views. To show that this claim against the CTEA was grounded in
-law and not politics, then, we tried to gather the
-widest range of credible critics—credible not because they were rich
-and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
-was unconstitutional regardless of one's politics.
-
-The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
-Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
-Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
-she wrote a stinging editorial attacking the Republican Congress for
-allowing the law to pass. As she wrote, «Do you sometimes wonder why
-bills that create a financial windfall to narrow special interests slide
-easily through the intricate legislative process, while bills that benefit
-the general public seem to get bogged down?» The answer, as the
-editorial documented, was the power of money. Schlafly enumerated Disney's
-contributions to the key players on the committees. It was money, not
-justice, that gave Mickey Mouse twenty more years in Disney's control,
-Schlafly argued.
-
-In the Court of Appeals, Eagle Forum was eager to file a brief supporting
-our position. Their brief made the argument that became the core claim in
-the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
-there is no limit to Congress's power to set terms. That strong
-conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
-
-
-I høyesteretten var notatene som støttet vår side så spredt som de kan bli.
-De inkluderte et ekstraordinært historisk notat fra Free Software Foundation
-(hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De inkluderte et
-kraftfylt notat om kostnaden ved usikkerhet fra Intel. Det var notater fra
-to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra første
-grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet notat fra
-verdens ekspert på historien til *the progress clause*. Og naturligvis var
-det et notat fra Eagle Forum, som gjentok og styrket deres argument.
-
-Disse notatene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det
-juridiske argumentet var det en rekke kraftige notater fra biblioteker og
+Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe og hvor jeg
+tenkte et svar var riktig. Jeg var overbevist om at domstolen ikke ville
+høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter fra en
+gruppe ned venstrevridde gærninger. Denne Høysteretten kom ikke til å stupe
+inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette feltet
+kun var interessant for en liten politisk minoritet. Selv om min fokus i
+saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
+demonstrere at den var i strid med grunnloven, så var det mitt håp å gjøre
+argumentere for dette mot en bakgrunn av støttebrev som dekket hele
+spekteret av politiske ståsteder. For å vise at denne påstanden mot CTEA
+var fundert i lovverket og ikke i politikken, forsøkte
+vi derfor å samle den videste rekken av troverdige kritikere — ikke
+troverdige fordi de var rike og berømte, men fordi dem, samlet sett,
+demonstrerte at denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens
+politiske syn.
+
+Det første steget skjedde helt av seg selv. Organisasjonen til Phyllis
+Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
+Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
+skarp kommentarartikkel i november 1998 som angrep den republikanske
+kongressen for å tillate loven å bli vedtatt. Der skrev hun «Du lurer
+noen ganger på hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale
+særinteresser glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen,
+mens lovforslag som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å
+stoppe opp?» Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er
+pengenes makt. Schlafly listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i
+komiteene. Det var penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over
+Mikke Mus i tjue år ekstra, hevdet Schlafly.
+
+I lagretten (*the Court of Appeals*) var Ørneforumet ivrig etter å sende inn
+et skriv som støtter vår posisjon. Deres skriv kom med argumentet som ble
+kjernekravet i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i
+opphavsretten, så fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til
+å fastsette vernetiden. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en
+sterk og konservativ dommer, Dommer Sentelle.
+
+
+I høyesteretten var skrivene som støttet vår side så ulike som de kunne
+bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk skriv fra Free Software
+Foundation (hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De
+inkluderte et kraftfullt skriv om kostnaden ved usikkerhet fra Intel. Det
+var skriv fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra
+Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
+skriv fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen. Og
+naturligvis var det et skriv fra Ørneforumet, som gjentok og styrket deres
+argument.
+
+Disse skrivene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det
+juridiske argumentet var det en rekke kraftige skriv fra biblioteker og
arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
-
-Men to notater fanget argumentet best. Et fremmet argumentet jeg allerede
-har beskrevet: Et notat fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
+
+Men to skriv fanget argumentet best. Et fremmet argumentet jeg allerede har
+beskrevet: Et skriv fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne. Det
andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
-
-Notatet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
+
+Skrivet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum. Deres
@@ -8936,109 +8944,115 @@ vernetiden for eksisterende opphavsrett ville
Slik utvidelse var intet mer enn å «ta inn renter»— det
fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
villspor.
-
-
-The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
-write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
-the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three
-lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a
-lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional
-history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending
-individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
-many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
-Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
-
-Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
-general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
-companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
-one who turned down that lucrative assignment to stand up for something he
-believed in. He had been Ronald Reagan's chief lawyer in the Supreme
-Court. He had helped craft the line of cases that limited Congress's power
-in the context of the Commerce Clause. And while he had argued many
-positions in the Supreme Court that I personally disagreed with, his joining
-the cause was a vote of confidence in our argument.
-
-The government, in defending the statute, had its collection of friends, as
-well. Significantly, however, none of these «friends» included
-historians or economists. The briefs on the other side of the case were
-written exclusively by major media companies, congressmen, and copyright
-holders.
-
-The media companies were not surprising. They had the most to gain from the
-law. The congressmen were not surprising either—they were defending
-their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power
-induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
-would defend the idea that they should continue to have the right to control
-who did what with content they wanted to control.
-
+
+
+Den samme innsats for balanse ble reflektert i den juridiske gruppen vi
+samlet for å forfatte våre skriv i saken. Advokatene fra Jones Day hadde
+vært med oss fra starten. Men når saken kom til Høyesteretten la vi til tre
+advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen. Den ene
+var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen som
+hadde laget konstitusjonell historie med en serie banebrytende seire i
+Høysterett i sitt forsvar av individuelle rettigheter. Den andre var min
+kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
+saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
+grunnlovstillegg-strategi. Til sist, tidligere statsadvokat (*solicitor
+general*) Charles Fried.
+
+Fried var en spesiell seier for vår side. Annen hver tidligere statsadvokat
+(*solicitor general*) var hyret inn av den andre siden for å forsvare
+Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
+opphavsrettsvernetid. Fried var den eneste som hadde takket nei til den
+lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på. Han hadde vært Ronald
+Reagens sjefsadvokat i Høyesterett. Han hadde bidratt med å med å formulere
+den rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse
+med Handels-bestemmelsen. Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner
+i Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken
+et tillitsvotum for våre argumenter.
+
+Regjeringen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
+venner. Det er verdt å merke seg at ingen av disse «vennene»
+inkluderte historikere eller økonomer. Skrivene på den andre siden av saken
+var skrevet ekslusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
+opphavsrettsinnehavere.
+
+Medieselskapene var ikke overraskende. De hadde mest å tjene på loven.
+Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende — de forsvarte sin
+makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til. Og det
+var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
+ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde
+hva med innhold de ønsket å kontrollere.
+
Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis
denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
-«forherlige narkotika og skape pornografi».[] Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
+«forherlige narkotika og skape pornografi». Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
forsvarte sin «beskyttelse» av verkene til George Gershwin. De
avviste for eksempel å lisensiere ut Progy and Bess
-til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.[] Det er deres syn på hovrdan denne delen av
+til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista. Det er deres syn på hvordan denne delen av
amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
effektuere denne kontrollen.
-This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
-When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
-making a choice about which speakers it will favor. Famous and beloved
-copyright owners, such as the Gershwin estate and Dr. Seuss, come to
-Congress and say, «Give us twenty years to control the speech about
-these icons of American culture. We'll do better with them than anyone
-else.» Congress of course likes to reward the popular and famous by
-giving them what they want. But when Congress gives people an exclusive
-right to speak in a certain way, that's just what the First Amendment is
-traditionally meant to block.
-
-We argued as much in a final brief. Not only would upholding the CTEA mean
-that there was no limit to the power of Congress to extend
-copyrights—extensions that would further concentrate the market; it
-would also mean that there was no limit to Congress's power to play
-favorites, through copyright, with who has the right to speak.
+Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
+denne debatten. Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
+eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke talere dem
+gir fordeler. Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet
+og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier «Gi oss tjue år ekstra til
+å kontrollere talen om disse Amerikanske kultur-ikonene. Vi kommer til å
+gjøre en bedre jobb enn noen andre.» Kongressen liker naturligvis å
+belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker. Men når
+Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er
+det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere.
+
+Vi hevdet det samme i et avsluttende skriv. Ikke bare ville å opprettholde
+CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens myndighet til å
+utvide vernetiden — utvidelser som ytterligere ville konsentrere
+markedet. Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger i
+Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
+opphavsretten, om hvem som hadde lov til å snakke.
Mellom februar og oktober gjorde jeg lite
ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
jeg strategien tidlig.
-
+
Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi «de
konservative». Den andre kalte vi «resten». De
konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas. Disse fem hadde vært mest
konsistente i å begrense Kongressens makt. Disse var de fem som hadde
støttet Lopez/Morrison-rekken av saker som sa at en
-nummerert myndighet måtte tolkes til å sikre at Kongressens myndighet hadde
-begrensninger.
-
-
-The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
-Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice
-Ginsburg, and Justice Breyer—had repeatedly argued that the
-Constitution gives Congress broad discretion to decide how best to implement
-its powers. In case after case, these justices had argued that the Court's
-role should be one of deference. Though the votes of these four justices
-were the votes that I personally had most consistently agreed with, they
-were also the votes that we were least likely to get.
-
-In particular, the least likely was Justice Ginsburg's. In addition to her
-general view about deference to Congress (except where issues of gender are
-involved), she had been particularly deferential in the context of
-intellectual property protections. She and her daughter (an excellent and
-well-known intellectual property scholar) were cut from the same
-intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
-of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
-wished, even if what Congress wished made little sense.
-
+nummerert myndighet måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens myndighet
+hadde begrensninger.
+
+
+Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense
+Kongressens myndighet. Disse fire — dommer Stevens, dommer Souter,
+dommer Ginsburg og dommer Breyer — hadde gjentatte ganger argumentert
+med at Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan
+den skal best bruke sin myndighet. I sak etter sak hadde disse dommerne
+argumentert Domstolens rolle skulle være å overlate den vurderingen til
+andre. Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg
+personlig hadde vært mest konsekvent enig i, så var de også stemmene det var
+minst sannsynlig at vi ville få.
+
+Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg. I tillegg til
+hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der
+tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate
+vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell
+eiendom. Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen
+immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendoms-stykke. Vi
+forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
+hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
+Kongressen ønsket ikke ga mening.
+
Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å
la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var
også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at
-det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse *retrospective*
+det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
utvidelsene.
-
+
Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
@@ -9052,20 +9066,20 @@ v
disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side. Dermed ble det
ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilte på de
konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning—argumentet som
-dommer Sentelle hadde basert seg på i appelldomstolen, at Kongressens makt
-måte tolkes slik at de nummererte myndighetene hadde begresninger.
+dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens makt
+måte tolkes slik at de nummererte myndighetene hadde begrensninger.
Dette var dermed kjernen i vår strategi—en strategi som jeg er
ansvarlig for. Vi fille få retten til å se at akkurat som i
Lopez-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens
argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid.
-Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til *the progress clause*,
-så var det at makten var ment å være «begrenset». Vår måtte
-mål ville være å få retten til å avstemme Eldred med
-Lopez: Hvis Kongressens makt til å regulere handel
-var begrenset, så måtte også Kongressens makt til å regulere opphavsretten
-være begrenset.
+Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
+Fremskritts-bestemmelsen, så var det at makten var ment å være
+«begrenset». Vår måtte mål ville være å få retten til å
+avstemme Eldred med Lopez:
+Hvis Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også
+Kongressens makt til å regulere opphavsretten være begrenset.
Argumentet på regjeringens side kokte ned
til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
@@ -9078,33 +9092,34 @@ enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
vernetid—elleve ganger på førti år.
-But this «consistency» should be kept in perspective. Congress
-extended existing terms once in the first hundred years of the Republic. It
-then extended existing terms once again in the next fifty. Those rare
-extensions are in contrast to the now regular practice of extending existing
-terms. Whatever restraint Congress had had in the past, that restraint was
-now gone. Congress was now in a cycle of extensions; there was no reason to
-expect that cycle would end. This Court had not hesitated to intervene where
-Congress was in a similar cycle of extension. There was no reason it
-couldn't intervene here.
+Men denne «konsistensen» bør en se på i perspektiv. Kongressen
+utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av Republikken.
+Deretter utviden de gjeldende vernetid en gang til de neste femti. Disse
+sjeldne utvidelsene står i kontrast til den nå vanlige prasis for å utvide
+gjeldende vernetid. Uansett hva slags selvbeherskelse Kongressen hadde
+tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte. Kongressen var nå i en
+syklus med utvidelser og det var ingen grunn til å forvente at syklusen
+skulle ta slutt. Denne domstolen hadde ikke nølt med å gripe inn når
+Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser. Det var ingen grunn til at
+de ikke kunne gripe inn her.
Muntlig argumentasjon var fastsatt til
første uke i oktober. Jeg ankom D.C. to uker før dette. I løpet av disse
to ukene ble jeg gang på gang «opponert» av advokater som hadde
meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
-«opponeringsøkter» er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
+«opponeringsøkter» er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil
være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
-Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
-enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
+Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på
+et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid. Å være enig med
regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
begrensing. Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
sentrale idéen.
-
+
En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
@@ -9116,15 +9131,16 @@ ikke v
konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
sjanse til å vinne.»
-
-He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
-understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
-thing—not because of politics but because it was right. As a law
-professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the
-right thing—not because of politics but because it is right. As I
-listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his
-point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough. Let the
-politicians learn to see that it was also good.
+
+Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
+men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en *clerk* hadde jeg sett
+dommerne gjøre det riktige — ikke på grunn av politikk, men fordi det
+var riktig. Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine
+studenter at denne domstolen gjør det som er riktig — ikke på grunn av
+politikk, men fordi det var riktig. Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige
+bønn (*plea for passion*) om politisk press, forsto jeg poenget og forkastet
+det. Vårt argument var riktig. Det var nok. La politikerne lære at det
+også var godt.
Natten før argumentasjonen begynte en kø
@@ -9141,16 +9157,16 @@ spesiell plass der de ogs
et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
domstolen. Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som ikke var
opptatt. Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene
-helt fulle. Da jeg gikk inn for å ta min plas forran domstolen, så jeg mine
-foreldre sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa jeg
-Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for familien
-til dommerne.
+helt fulle. Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg
+mine foreldre sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa
+jeg Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for
+familien til dommerne.
Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
Kongressens makt. Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg,
og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense.
-
+
Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
@@ -9160,7 +9176,7 @@ av vernetiden? Jeg mener, dette virker
den aller første lovendringen?
Hun var ganske villig til å innrømme «at dette går rett i synet på det
-det grunnlovsforfatterne hadde i tankene». Men min respons igjen og
+grunnlovsforfatterne hadde i tankene». Men min respons igjen og
igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
@@ -9185,7 +9201,7 @@ den empiriske antagelsen om
dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
opphavsrettsloven.
-
+
Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det
@@ -9206,12 +9222,13 @@ sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte s
Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det. Du ønsker å ha
lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
-mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
-public domain and would be in the public domain but for a statute that
-cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
-proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
-
-Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag.
+Hr. Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
+allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
+lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres i med vanlig analyse av det første
+grunnlovstillegg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn
+i opphavsrettsbestemmelsen.
+
+Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
regjeringsadvokat Olson,
@@ -9220,16 +9237,18 @@ vernetid ville v
argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
-When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal. Olson's
-flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
-academic, not the practical. The government was arguing as if this were the
-first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause
-power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the
-long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of
-the Copyright and Patent Clause— indeed, the very first case striking
-a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon
-the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the
-Court to my side.
+Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende
+motargumentasjon. Olsons *flailing* hadde vekket sinnet mitt. Men sinnet
+mitt var fortsatt rettet mot det akademiske, ikke det praktiske.
+Regjeringen argumenterte som om denne var den første gang noen sinne
+domstolene vurderte å begrense Kongressens myndighet over opphavsrett og
+patenter. Som alltid en professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å
+peke på Domstolens lange historie med å innføre begrensninger i Kongressens
+myndighet i opphavsretts- og patentbestemmelsen i grunnloven — faktisk
+var det første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over
+en bestemt og opplistet myndighet basert på opphavsretts- og
+patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
+min side.
Da jeg dro fra retten den dagen visste
@@ -9237,25 +9256,26 @@ jeg det var hundrevis av ting jeg skulle
var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men
en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
-The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
-and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
-answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court
-could understand that the government believed Congress's power was unlimited
-under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's
-argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how
-often I tried, I could not understand how the Court could find that
-Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the
-Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe
-that we may have prevailed, it was because I felt this Court—in
-particular, the Conservatives—would feel itself constrained by the
-rule of law that it had established elsewhere.
-
-The morning of January 15, 2003, I was
-five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the
-Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant
-that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision
-of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
-were two dissents.
+Regjeringen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen? Og igjen og
+igjen hadde den svart at det var ingen grense. Det var nettopp svaret jeg
+ønsket at retten skulle høre. For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
+retten kunne forstå at regjeringen mente kongressens myndighet var
+ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen og opprettholde
+regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
+meg. Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
+kunne komme til at kongressens myndighet i følge handelsbestemmelsen var
+begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset. I de
+sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
+grunn av at jeg opplevde at denne domstolen — spesielt de konservative
+— ville se seg selv begrenset av den rettspraksis den allerede hadde
+etablert.
+
+På morgenen 15. januar 2003 var jeg fem
+minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
+kontoristen til Høyesterett. Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
+meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter. Høyesteretten
+hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen. Syv dommere hadde utgjort
+flertallet, og det var to dissenser.
Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost. Jeg tok
telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
@@ -9271,103 +9291,105 @@ prinsippet i denne saken fra prinsippet i Lopez. Jeg
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
domsavsigelse.
-
+
Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om nummererte
myndigheter. Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
-var begresnset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
+var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
begrenset her.
-Hennes mening var helt rimelig—for henne og for dommer Souter. Ingen
-av dem tror på Lopez. Det ville være for mye å
-forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som anerkjente, langt mindre
-forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
+Hennes betenkning var helt rimelig—for henne og for dommer
+Souter. Ingen av dem tror på Lopez. Det ville være
+for mye å forvente at de skulle skrive en rettsbetenkning som anerkjente,
+langt mindre forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å
+bekjempe.
Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
tro det jeg leste. Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
-avstemme begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset
-myndighet for fremgangs-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de kunne
-avstemme de to ved å ganske enkelt ikke bry seg om
+avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset
+myndighet for Fremskritts-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de
+kunne avstemme de to ved å ganske enkelt ikke bry seg om
argumentet. Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
fordi de lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp
som fulgte fra Lopez-saken: I den sammenhengen var
kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
begrenset.
-Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
-would respect? By what right did they—the silent five—get to
-select the part of the Constitution they would enforce based on the values
-they thought important? We were right back to the argument that I said I
-hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
-important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
-system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
-will respect, that is the system we have.
-
-Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
-was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
-intellectual property law should not support this unjustified extension of
-terms. He based his argument on a parallel analysis that had governed in the
-context of patents (so had we). But the rest of the Court discounted the
-parallel—without explaining how the very same words in the Progress
-Clause could come to mean totally different things depending upon whether
-the words were about patents or copyrights. The Court let Justice Stevens's
-charge go unanswered.
-
-
-
-Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
-external to the Constitution. He argued that the term of copyrights has
-become so long as to be effectively unlimited. We had said that under the
-current term, a copyright gave an author 99.8 percent of the value of a
-perpetual term. Breyer said we were wrong, that the actual number was
-99.9997 percent of a perpetual term. Either way, the point was clear: If the
-Constitution said a term had to be «limited,» and the existing
-term was so long as to be effectively unlimited, then it was
-unconstitutional.
-
-These two justices understood all the arguments we had made. But because
-neither believed in the Lopez case, neither was
-willing to push it as a reason to reject this extension. The case was
-decided without anyone having addressed the argument that we had carried
-from Judge Sentelle. It was Hamlet without the
-Prince.
+Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
+verdier de skulle respektere? Med hvilken rett fikk de — de tause fem
+— velge hvilken del av Konstitusjonen de ville håndheve basert på
+verdiene de mente var viktige? Vi var helt tilbake til argumentet som jeg
+sa jeg hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at temaet her
+var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
+system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
+respektere, så er det systemet vi har.
+
+Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens. Stevens betenkning
+var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
+immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
+vernetiden. Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
+styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde). Men resten av domstolen avviste
+denne parallellen — uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
+Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
+handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens påstand
+stå ubesvart.
+
+
+
+Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
+skrevet, var uavhengig av Konstitusjonen. Han argumenterte med at
+vernetiden i opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var
+uten begrensning. Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga
+opphavsretten en forfatter 99,8 prosent av verdien for en uendelig
+vernetid. Breyer sa vi tok feil, at det faktiske tallet var 99,9997 prosent
+av en uendelig vernetid. Uansett var poenget klart: Hvis Konstitusjonen sa
+at vernetiden måtte være «begrenset», og den eksisterende
+vernetiden var så lang at den effektivt sett var ubegrenset, så var den i
+strid med grunnloven.
+
+Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med. Men fordi
+ingen av dem trodde på Lopez-saken, var ingen av dem
+villig til å bruke den som en grunn til å avvise denne utvidelsen. Saken
+var avgjort uten at noen tok tak i argumentet vi hadde tatt med fra dommer
+Sentelle. Det var Hamlet uten prinsen.
Tap gir depresjon. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-
-It was first anger with the five «Conservatives.» It would have
-been one thing for them to have explained why the principle of
-Lopez didn't apply in this case. That wouldn't have
-been a very convincing argument, I don't believe, having read it made by
-others, and having tried to make it myself. But it at least would have been
-an act of integrity. These justices in particular have repeatedly said that
-the proper mode of interpreting the Constitution is
-«originalism»—to first understand the framers' text,
-interpreted in their context, in light of the structure of the
-Constitution. That method had produced Lopez and many
-other «originalist» rulings. Where was their
-«originalism» now?
-
-
-Here, they had joined an opinion that never once tried to explain what the
-framers had meant by crafting the Progress Clause as they did; they joined
-an opinion that never once tried to explain how the structure of that clause
-would affect the interpretation of Congress's power. And they joined an
-opinion that didn't even try to explain why this grant of power could be
-unlimited, whereas the Commerce Clause would be limited. In short, they had
-joined an opinion that did not apply to, and was inconsistent with, their
-own method for interpreting the Constitution. This opinion may well have
-yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
-consistent with their own principles.
+
+Det var først sinne mot de fem «Konservative». Det ville vært
+en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
+Lopez ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
+tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
+lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
+hvert fall vært en handling med integritet. Disse dommerne i særdeleshet
+hadde gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
+«orginalisme» — å først forstå grunnlovsforfatternes
+tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven. Den
+metoden hadde ført til Lopez og mange andre
+«orginalisme»-avgjørelser. Hvor var deres
+«orginalisme» nå?
+
+
+Her hadde de samlet seg om en betenkning som ikke en eneste gang forsøkte å
+forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
+Fremskritts-bestemmelsen slik de gjorde. De ble med på en betenkning som
+aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
+påvirke tolkningen av Kongressens myndighet. Og de ble med på en betenkning
+som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
+kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset. Kort
+sagt, de hadde blitt med på en betenkning som gjaldt for, og var
+inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven. Denne
+betenkningen ga muligens et resultat som de likte. Men den ga ikke en
+begrunnelse som var konsisten med deres egne prinsipper.
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-
-De fleste advokater, og de fleste jusprofessesorer, har liten tålmodighet
+
+De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt. De
fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken kunne
vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
@@ -9378,21 +9400,22 @@ med prinsipper. Jeg hadde et argument som fulgte den logikken, jeg trengte
ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
-As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
-a hundred places where the answers could have taken the conversation in
-different directions, where the truth about the harm that this unchecked
-power will cause could have been made clear to this Court. Justice Kennedy
-in good faith wanted to be shown. I, idiotically, corrected his
-question. Justice Souter in good faith wanted to be shown the First
-Amendment harms. I, like a math teacher, reframed the question to make the
-logical point. I had shown them how they could strike this law of Congress
-if they wanted to. There were a hundred places where I could have helped
-them want to, yet my stubbornness, my refusal to give in, stopped me. I have
-stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
-in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
-try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
-on which a court should decide the issue.
-
+Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
+jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
+retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten
+ville forårsake kunne vært klargjort for domstolen. Dommer Kennedy ønsket i
+god tro å bli vist dette. Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
+Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
+grunnlovstillegg. Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
+frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå den på denne
+loven hvis de ønsket det. Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne ha
+hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, at jeg aldri ga meg,
+hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
+overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
+nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
+lidenskapen jeg hadde brukt andre steder. Det var ikke på et slikt grunnlag
+en domstol skulle avgjøre saken.
+
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
@@ -9400,15 +9423,15 @@ Fried? Eller Kathleen Sullivan?
Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner. Det var et tap bestemt av
skjebnen. Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
-grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
+grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi være i
stand til å vise det til domstolen.
Mulig det, men jeg tviler. Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
-i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbiert. De har
+i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbyert. De har
liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la
være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
følelser, så hadde jeg overbevist dem.
-
+
Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
@@ -9445,11 +9468,9 @@ fruktbart kreativt vekstmilj
De beste responsene dukket opp i tegneseriene. Det var en haug veldig
morsomme tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra
-mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
-siden (Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”). Tekstlinjen om «mektig og
-rik» er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
-ut.
-
+mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, gjengitt i Figur 13.1, «Tom the Dancing Bug-tegneserie». Tekstlinjen om «mektig og rik» er litt
+urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.
+
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra New York Times. At «det store
eksperimentet» vi kaller «allemannseie» er over? Når
@@ -9458,9 +9479,9 @@ grunnloven
grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
-
Kapittel fjorten: Eldred II
Dagen Eldred ble
avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
da en forespørsel om ny høring for Eldred ble
@@ -9575,7 +9596,7 @@ at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en
spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
opp datamaskinen og skrev en kronikk.
-
+
Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
@@ -9603,12 +9624,12 @@ tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gj
tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
slipp innholdet fri.
-
+
Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
ikke gir mening. En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
-myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet. Og en god
+myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet. Og en god
demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
spredning av kunnskap. Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
demokrater og republikanere rundt dette temaet. Enhver kan gjenkjenne de
@@ -9622,11 +9643,11 @@ blokkerende vanskelig
tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
opphavsrettseierene kan identifiseres.
-
+
Som jeg beskrev i kapittel 10 ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
-før opphavsretten ble innvilget.[]
+før opphavsretten ble innvilget.
Europeerne sies å anse opphavsrett som en «naturlig
rettighet». Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
@@ -9640,7 +9661,7 @@ absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
«Walt Disney-kreativtet» er fjernet når det ikke er noen enkel
måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
-
+
Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
@@ -9667,7 +9688,7 @@ skapere.
I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
moralske innsigelser. Det var ingen grunn til at kreative
eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom. Hvis en snekker
-lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
+lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
han sender inn et skjema til myndighetene. Han har en
«naturgitt» eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
@@ -9703,7 +9724,7 @@ Og p
av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
-advokat-transaksjoner trer inn i stedet.
+advokat-transaksjoner trer inn i stedet.
Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
@@ -9737,9 +9758,9 @@ basert p
dollar for deg.
Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
-registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende? Er ikke
-ekstraarbeidet verdt mer enn $1? Er ikke dette det virkelige problemet med
-registrering?
+registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende? Er ikke
+ekstraarbeidet verdt mer enn 1 dollar? Er ikke dette det virkelige problemet
+med registrering?
Det stemmer. Ekstraarbeidet er forferdelig. Systemet som finnes nå er
@@ -9755,13 +9776,13 @@ ettklikks-registrering, femti
historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
i det fri etter femti år. Hva tror du?
-
+
Da Steve Forbes støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-
+
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
@@ -9797,7 +9818,7 @@ med
femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri. Men hva
slags risiko er dette? Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
-avleded bruk.
+avledet bruk.
Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
opphavsrettseierer å gjøre dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
@@ -9833,7 +9854,7 @@ problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, s
forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
-
+
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
@@ -9867,7 +9888,7 @@ allemannseiet knyttet til Internettet p
På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
med den og dele sine egne kreasjoner.
-
+
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
@@ -9881,9 +9902,9 @@ Internettet. Konsekvensene vil v
«tillatelses-samfunn». Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
-
Det er mer enn trettifem millioner
mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
Afrika sør for Sahara. Sytten millioner har allerede dødd. Sytten
@@ -9915,12 +9936,12 @@ levealder med ti til tjue
usynlig.
Disse medisinene er dyre. Da de ble først introdusert i USA, kostet de
-mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år. I dag koster noen
-av dem $25 000 pr. år. Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen
-afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
-$15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
-Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig
-utilgjengelig.[]
+mellom 10 000 dollar og 15 000 dollar pr. person hvert år. I dag
+koster noen av dem 25 000 dollar pr. år. Med disse prisene har,
+selvfølgelig, ingen afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall
+av sine innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto
+nasjonalprodukt pr. innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse
+medisinene fullstendig utilgjengelig.
@@ -9953,12 +9974,12 @@ en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren. For eksempel,
hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles «parallellimport» og er generelt
tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.[]
-
+europeiske union.
+
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
«Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport»[] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport» Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
@@ -9969,8 +9990,8 @@ ved
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.[]
-
+Sør-Afrika.
+
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
@@ -9996,12 +10017,12 @@ selskapene betydelig.
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.[] Det var på
+eiendoms ukrenkelighet. Det var på
grunn av at «intellektuell eiendom» ville bli krenket at disse
medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av «intellektuell eiendom» som fikk disse
myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-
+
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
@@ -10029,17 +10050,17 @@ overvunnet.
Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
senatet eller representantenes hus og spør, «hvordan har det seg at du
-kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille
-koster en amerikansker $1 500?» Da det ikke finnes et
-«kjapt svar» på det spørsmålet, ville effekten bli regulering
-av priser i Amerika. Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å
-sikre at det første steget ikke tas. De forsterker idéen om at
-eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell
+kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar pr. pille, mens samme
+pille koster en amerikansker 1 500 dollar?» Da det ikke finnes
+et «kjapt svar» på det spørsmålet, ville effekten bli
+regulering av priser i Amerika. Medisinprodusentene unngår dermed denne
+spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas. De forsterker idéen om
+at eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell
strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
«immaterielle rettigheter».
-
+
Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den
sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
@@ -10054,14 +10075,14 @@ medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-
+
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-
+
En enkel idé blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
@@ -10086,11 +10107,11 @@ innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet
rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
gir en «perfekt storm» for fri kultur.
-
+
I august 2003 brøt en kamp ut i USA om en
-avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
-møte.[] På forespørsel fra en lang rekke
+avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
+møte. På forespørsel fra en lang rekke
med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
«åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
felleskapet». Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
@@ -10108,7 +10129,7 @@ Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte
«åpen kildekode og fri programvare».
-
+
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
@@ -10116,8 +10137,8 @@ balansert med avtaler om
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.[] Prosjektene innenfor temaet var
-både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak
+ideell. Prosjektene innenfor temaet var
+både kommersielle og ikke-kommersielle verker. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
@@ -10125,7 +10146,7 @@ drev med immaterielle rettighetssp
Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
om WIPO. I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
-konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS). På en
+konferanse for Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS). På en
pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om. Jeg
svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet. Ordstyreren
@@ -10147,7 +10168,7 @@ S
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
møtet om «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder» virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
-
+
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyister. Dette prosjektet er «åpen kildekode og fri
programvare». Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
@@ -10158,7 +10179,7 @@ Microsofts programvare. Og internasjonalt har mange myndigheter begynt
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for «proprietær programvare», til sine egne interne
behov.
-
+
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
@@ -10167,8 +10188,8 @@ grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest ber
biten av «fri programvare»—og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte «fri programvare»
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.[]
-
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.
+
Mer viktig for våre formål, er at å støtte «åpen kildekode og fri
programvare» ikke er å motsette seg opphavsrett. «Åpen
@@ -10178,21 +10199,20 @@ insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
programvare. Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
vilkårene i en proprietær programvarelisens. For eksempel krever fri
-programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at
-kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og
-videredistribuerer programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis
-opphavsrett råder over programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over
-programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
-i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
-Microsoft.
-
+programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
+programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og videredistribuerer
+programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
+programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
+fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den
+er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
+
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i Washington Post, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.[] Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte. Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
@@ -10200,7 +10220,7 @@ interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-
+
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
@@ -10209,9 +10229,9 @@ internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
sagt, «Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.»
-
+
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-
+
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
immaterielle retten kalt «opphavsrett». Uten den vil
@@ -10220,7 +10240,7 @@ at de
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-
+
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
«fremme» immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
@@ -10232,17 +10252,18 @@ balansen. Men at det skulle v
medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker
allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internettets
protokoller hadde vært patentert?
-
+
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
med disse rettighetene, igjen fordi det er de som eier
rettighetene. Hvis de ønsker å «frafalle» eller
«frasi» seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
-tradisjon. Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
-så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet. Det er heller
-tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at individer har
-retten til å bestemme hva de vil gjøre med sin eiendom.
+tradisjon. Når Bill Gates gir bort mer enn 20 milliarder dollar til gode
+formål, så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet. Det er
+heller tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at
+individer har retten til å bestemme hva de vil gjøre med
+sin eiendom.
Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte «som har som sitt
@@ -10262,19 +10283,19 @@ sikre at landeier i systemet ikke svekke f
og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet
som kunne forstyrre denne kontrollen.
-
+
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.[]
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
fritt eller føydalt. Trenden er
mot det føydale.
-
+
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-
+
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(«målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
@@ -10293,7 +10314,7 @@ avsl
illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-
+
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle «målet» til myndighetene være «å fremme den
@@ -10317,14 +10338,14 @@ og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
verden, blitt?
-Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si
+Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
mesteparten av vår historie—fri kultur.
Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart.
-
+
Det finnes øyeblikk av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
@@ -10370,13 +10391,13 @@ evnen til
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-
+
Mens jeg skriver disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.[] Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.[] Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer. Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk. Historien om hvordan Bob Dylan har
«stjålet» fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.[] En på innsiden i
+over. En på innsiden i
Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
«en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
@@ -10386,14 +10407,14 @@ med advokater for
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-
+
I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
bygge opp et «kreativt arkiv» som britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.[] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
+ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut. Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.[] Jeg har fortalt en mørk
+landet. Jeg har fortalt en mørk
historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
@@ -10407,7 +10428,7 @@ snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
-
@@ -10554,10 +10575,10 @@ mener betyr noe. Ikke s
imot, men likevel, det betyr noe. Og dermed vil jeg skissere, i den andre
delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
fri kultur.
-
+
Sunn fornuft er på same side som
opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
-rundt ytterpunktene—som en stor entel/eller: enten eiendom eller
+rundt ytterpunktene—som en stor enten/eller: enten eiendom eller
anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt. Hvis
dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
@@ -10592,14 +10613,14 @@ og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig st
omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. «Klipp og
lim»-verden som definerer Internettet i dag vil bli en «skaff
tillatelse til å klippe og lime»-verden som er en skapers mareritt.
-
+
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken «alle
rettigheter reservert» eller «ingen rettigheter
reservert» men «noen rettigheter reservert»—og
dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det. Med andre ord, vi trenger en
måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
-
16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
+
16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før
Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
@@ -10615,17 +10636,17 @@ Vel, hvis vi tenker p
privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
disse dataene. Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
-for CIA, så ville uten til ditt privatliv ikke være sikret. Men det er på
+for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret. Men det er på
grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
tusenvis av pengene som trengtes for å spore deg. Men for de fleste av oss
-(igjen så kan vi håpe) betalte deg seg ikke å spionere på oss. Denne høyst
+(igjen så kan vi håpe) betalte det seg ikke å spionere på oss. Denne høyst
ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
oss av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter
«privatlivet» i det offentlige rom) og mange plasser ikke av
-normer (kikking og sladder er bare morro), men i stedet fra kostnadene som
+normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra kostnadene som
friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
-
+
Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
@@ -10635,7 +10656,7 @@ hvordan informasjonskapsler fungerer p
inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
forsvinner også ethvert «personvern» som var beskyttet av denne
friksjonen.
-
+
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
bør ha «retten» til å bla igjennom et bibliotek uten at
@@ -10644,18 +10665,18 @@ venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
personvernet fra tidligere tider.
-
+
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
definere «personvern» på Internettet. Det er erkjennelsen om
at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
-lover som gjør det friksjonen gjorde.[]
+lover som gjør det friksjonen gjorde.
Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
gitt som utgangspunkt.
-
+
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og
@@ -10695,13 +10716,13 @@ Dermed begynte praksisen med propriet
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
-
+
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
«Linux»-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet.
-
+produsere GNU/Linux-operativsystemet.
+
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
@@ -10718,11 +10739,11 @@ var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
passivt garantert.
-
+
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-
+
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
@@ -10736,7 +10757,7 @@ h
til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
-
+
Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært
@@ -10744,7 +10765,7 @@ enig, hvilket er det som gj
blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
som ikke er allemannseie.
-
+
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
@@ -10766,19 +10787,19 @@ frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner
forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
tidligere.
-
+
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
-Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
-å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
+Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikke-kommersielt selskap dedikert
+til å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
nettforbindelse. Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket. Dette verket går så igjennom
fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
-
+
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
@@ -10786,10 +10807,10 @@ tradisjonelle forlagene og deres innsats for
eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
vitenskap.
-
16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
+
16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-
+
Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt
selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
University. Selskapets mål er å bygge et lag av
@@ -10835,7 +10856,7 @@ lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig
bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
gjenopprette allemannseiet.
-
+
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
@@ -10846,7 +10867,7 @@ av konsumenter og produsenter av innhold
(«innholds-kondusenter», som advokat Mia Garlick kaller dem)
som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
-
+
Målet er ikke å sloss mot «alle rettigheter
reservert»-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
@@ -10879,7 +10900,7 @@ Faktisk st
Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
en total suksess.
-
+
Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
@@ -10889,7 +10910,7 @@ gjengelig p
utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
steg også bruktprisen på boken.
-
+
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
@@ -10902,7 +10923,7 @@ hele innholdet tilgjengelig for andre. P
Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
musikken til andre, har uttalt at han ikke «tillater» Public
Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
-høy[]), slipper disse artistene innhold
+høy), slipper disse artistene innhold
ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
for kreativitet kan vokse.
@@ -10938,7 +10959,7 @@ opphavsretten. Den utfyller den. Dets m
til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
-
Vi vil ikke vinne tilbake en fri kultur
kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
@@ -10949,7 +10970,7 @@ I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
Hver av dem er et steg, ikke et mål. Men hver av disse stegene vil føre oss
et godt stykke mot vårt mål.
-
16.2.1. 1. Flere formaliteter
+
16.2.1. 1. Flere formaliteter
Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte. Hvis du
kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
@@ -10986,7 +11007,7 @@ regler, et n
på vår fortid. Og dermed tvinger fraværet av
formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
-Loven burde derfor endre dette kravet[]—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
+Loven burde derfor endre dette kravet—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
@@ -10996,7 +11017,7 @@ f
noe myndighetene gjorde. Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
standarder utviklet av andre.
-
16.2.1.1. Registrering og fornying
+
16.2.1.1. Registrering og fornying
I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten. Når en
sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som
@@ -11037,7 +11058,7 @@ systemet for
redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir—mens det
gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
innhold.
-
Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
til at en mistet opphavsretten. Det var en veldig streng straff for å ikke
overholde en regulatorisk regel—omtrent som å dømme noen til
@@ -11066,7 +11087,7 @@ at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, s
konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
-ikke gir tillatelse.[] Meningen til et
+ikke gir tillatelse. Meningen til et
umerket verk ville dermed være «bruk med mindre noen klager».
Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
@@ -11078,9 +11099,9 @@ systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den
beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
som har vært utviklet av andre.
-
+
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
-merke CDer, så ville den foreslå dette til
+merke CD-er, så ville den foreslå dette til
opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
andre forslag kunne legges frem. Opphavsrettskontoret ville så velge det
forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
@@ -11106,7 +11127,7 @@ bli enkelt
tilgjengelig. Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
rettighetene for et bestemt type innhold. Det ville være enkelt å hevde
disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
-
16.2.2. 2. Kortere vernetid
+
16.2.2. 2. Kortere vernetid
Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
individuelle forfattere.
@@ -11116,12 +11137,12 @@ vernetid, tildelt i fem
Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
Eldred mot Ashcroft ble
forslaget enda mer radikalt. The Economist anbefalte
-et forslag om fjorten års vernetid.[]
+et forslag om fjorten års vernetid.
Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
levetid. Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
-prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
+prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
opphavsretten.
@@ -11148,7 +11169,7 @@ klar og aktiv
«rimelig bruk» og «idé/uttrykk» mindre nødvendig å
håndtere.
-
+
Hold det i live: En bør være nødt til å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
@@ -11156,7 +11177,7 @@ s
ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
-pensjon.[] Hvis vi belaster veteraner med
+pensjon. Hvis vi belaster veteraner med
så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
@@ -11186,7 +11207,7 @@ Uten tvil vil ekstremistene kalle disse id
enn vernetiden under Richard Nixon. hvor «radikalt» kan det
være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
president?
-
16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
+
16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
@@ -11201,17 +11222,17 @@ pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig n
forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
den filmen, selv om den filmen ikke er «min skrift».
-
+
Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
-oversettelser og dramatiseringer av et verk.[] Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+oversettelser og dramatiseringer av et verk. Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
dommere, dommer Benjamin Kaplan.
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
-idéer og uttrykk.[]
+idéer og uttrykk.
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
@@ -11226,7 +11247,7 @@ roman (eller i det minste er jeg villig til
det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
-det kreative arbeidet er ferdig.
+det kreative arbeidet er ferdig.
Omfang: På samme måte bør omfanget for avledede verker
snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
@@ -11239,9 +11260,9 @@ hvor grensene g
teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det
er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
prosessen. Den kveler den.
-
+
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
-Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
+Eastwood-CD-en. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
dikt—så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening.
@@ -11249,7 +11270,7 @@ uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening.
I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
-Goldstein.[] Hans syn er at loven bør
+Goldstein. Hans syn er at loven bør
skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
@@ -11265,7 +11286,7 @@ visse lovbestemte betingelser. Fro hver av disse alternativene ville
effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
til å vokse. Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
-
16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen
+
16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen
Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
presserende for de fleste—musikk. Det er ingen andre policy-tema som
@@ -11293,12 +11314,12 @@ ulike former for deling:
-Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
+Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CD-er.
Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
-vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
+vurderer hva slags CD-er de vil kjøpe.
@@ -11313,7 +11334,7 @@ ha v
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-
+
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
@@ -11358,7 +11379,7 @@ fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til
Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
bryter.
-
+
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold
som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
@@ -11375,7 +11396,7 @@ krever penger for innholdet de gir tilgang til. Allerede tilbyr
mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
for dette innholdet selv om «gratis» innhold er tilgjengelig i
-form av MP3er via nettet.[]
+form av MP3er via nettet.
@@ -11408,7 +11429,7 @@ plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet
til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
måte som gir noe tilbake til kunstneren.
-
+
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
@@ -11464,7 +11485,7 @@ grunnleggende p
(Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
kompenseres for denne skaden. På samme måte som tobakksteknologien skadet
-helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
+helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
@@ -11476,8 +11497,8 @@ det foresl
eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
-Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
-Harvard.[] Fisher foreslår en veldig lur
+Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
+Harvard. Fisher foreslår en veldig lur
måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet. I følge hans plan
ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
@@ -11495,12 +11516,12 @@ eksisterende opphavsrettssystemet. Jeg ser for meg at det vil utfylle det
eksisterende systemet. Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
gi kompensasjon i den grad skade kan påvises. Denne kompensasjonen ville
være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
-regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år. Hvis det
+regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år. Hvis det
fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
kontrollere tilgang.
-
+
Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
@@ -11510,7 +11531,7 @@ endringer jeg beskriver kommer p
avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
-
+
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig «skaden» på en
industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
@@ -11523,7 +11544,7 @@ prisen pr. sang p
kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
-
+
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
«gratis» musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
@@ -11592,7 +11613,7 @@ type-A-delere. Og v
ødelegge Internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
som Internettet er.
-
16.2.5. 5. Spark en masse advokater
+
16.2.5. 5. Spark en masse advokater
Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
@@ -11604,7 +11625,7 @@ min oppfatning av v
en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
synet ødelegge loven.
-
+
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
«radikal» av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
@@ -11612,7 +11633,7 @@ betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.[]
+åpenbar.
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
@@ -11622,9 +11643,9 @@ om v
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.[] De ser et system som har
+lav. De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
-samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
+samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
@@ -11636,8 +11657,8 @@ med v
aldri oppnå rettferdighet.
Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis. En advokats tid
-faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid
-bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
+faktureres hos de største firmaene for mer enn 400 dollar pr. time. Hvor mye
+tid bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
rettskilder. Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid. Men nøyaktig arbeid koster for
@@ -11653,7 +11674,7 @@ og dermed radikalt mer rettferdig.
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-
+
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
@@ -11673,7 +11694,7 @@ ikke?
Vi burde spørre: «Hvorfor?». Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
ustabile. Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
@@ -11796,12 +11817,12 @@ og finne den originale kilden ved
den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
lenken. Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
til en passende referanse til materialet.
-
Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-
+
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
@@ -11809,24 +11830,24 @@ fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
-overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
-forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
-bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
+overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre
+forskningen deres og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de
+samlet, samt bidro med sitt egen kritiske blikk på mye av dette.
Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
-Yonezawa. Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
-University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
-Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
+Yonezawa. Jeg er også takknemlig overfor professor Nobuhiro Nakayama og
+Tokyo University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid
+i Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
mens jeg var der.
Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt. Blant de som har svart med
-svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
+svært nyttige råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på. De
inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
@@ -11852,22 +11873,30 @@ Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-
A
- ABC, Kapittel to: «Kun etter-apere», Marked: Konsentrasjon
- Adobe eBook Reader, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
- Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, Konklusjon, Konklusjon
- Agee, Michael, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- Aibo robothund, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
- AIDS-medisiner, Konklusjon, Konklusjon
- akademiske tidsskrifter, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Akerlof, George, Kapittel tretten: Eldred
- Alben, Alex, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
- Alice i Eventyrland (Carroll), Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
- alkoholforbud, Skader borgere
- All in the Family, Marked: Konsentrasjon
- allemannseie (public domain)
- balance of U.S. content in, Loven: Varighet, Loven: Varighet
- bibliotek av verker avledet fra, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- definert, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- e-bok-begrensninger på, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
- fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Loven: Varighet, Loven: Varighet
- lisens-systemet for å gjenoppbygging av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- offentlige prosjekter i, Konklusjon
- tilgangsavgifter for materiale i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- tradisjonell frist for konvertering til, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- Allen, Paul, Kapittel åtte: Omformerne
- Amazon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- American Graphophone Company, Innspilt musikk
- Americans with Disabilities Act (1990), Kapittel ti: «Eiendom»
- Amerikansk forening for juss-biblioteker, Kapittel tretten: Eldred
- Andromeda, Skader borgere
- åndsverkslov
- as ex post regulation modality, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»
- Engelsk, «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- europeisk, Loven: Virkeområde
- felony punishment for infringement of, Kapittel tretten: Eldred
- historie for Amerikansk, Opphav, Loven: Varighet
- innovative freedom balanced with fair compensation in, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
- japansk, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- kopier som kjernetema for, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- kreativitet hindret av, «Piratvirksomhet»
- lovbestemte lisenser i, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
- nyskapning hemmet av, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- om musikkinnspillinger, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
- omfang for, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- registreringskrav for, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
- rimelig bruk og, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- som beskyttelse for skapere, Introduksjon, Opphav, Opphav
- teknologi som automatisk håndhever av, Arkitektur og lov: Makt
- utviklingen av, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- vernetidesutvidelser i, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- Anello, Douglas, Kabel-TV
- animasjonsfilmer, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- antiretroviral medisin, Konklusjon, Konklusjon
- Apple Corporation, Konklusjon, 4. Frigjør musikken—igjen
- archive.org, Kapittel ni: Samlere
- (se også Internettarkivet)
- Aristoteles, Arkitektur og lov: Makt
- arkitektur, begrensninger med opphav i, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
- arkiver, digitale, Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere, Sammen, Kapittel tretten: Eldred
- Armstrong, Edwin Howard, Introduksjon, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Legger bånd på oppfinnere
- Arrow, Kenneth, Kapittel tretten: Eldred
- artister
- musikkindustriens betaling til, Kapittel tre: Kataloger, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen, 4. Frigjør musikken—igjen
- offentliggjøringsrettigheter for bilder av, Kapittel åtte: Omformerne
- retrospektive samlinger om, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne
- ASCAP, «Piratvirksomhet»
- Asia, kommersiell piratvirksomhet i, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
- AT&T, Introduksjon
- automatiske piano, Innspilt musikk
- aviser
- arkiver over, Kapittel ni: Samlere
- avledede verker
- historical shift in copyright coverage of, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
- piratvirksomhet vs., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- rimelig bruk vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- teknologisk utvikling og, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Ayer, Don, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel fjorten: Eldred II
B
- Bacon, Francis, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Barish, Stephanie, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Barlow, Joel, Introduksjon
- Barnes & Noble, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Barry, Hank, Legger bånd på oppfinnere
- BBC, Konklusjon
- Beatles, Innspilt musikk
- Beckett, Thomas, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Bell, Alexander Graham, Introduksjon
- Berlinvedtaket (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
- Berman, Howard L., Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere
- Bern-konvensjonen (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
- Bernstein, Leonard, Piratvirksomhet II
- beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, Introduksjon
- Betamax, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
- bevisst krenkelse, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- biblioteker
- arkiveringsfunksjonen til, Kapittel ni: Samlere
- av allemannseid litteratur, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- personvernrettigheter i bruk av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- tidsskrifter i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- bilder, eierskap til, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Legger bånd på skaperne
- biler, MP3-lydsystem i, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- biomedisinsk forskning, Konklusjon
- Black, Jane, Piratvirksomhet II
- blogger (Web-logger), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- BMG, Marked: Konsentrasjon
- BMW, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- Boies, David, Kapittel åtte: Omformerne
- bøker
- bruktsalg av, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
- Engelsk åndsverkslov utviklet for, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- gratis online-utgivelser av, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- på internet, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
- totalt antall, Kapittel ni: Samlere
- tre typer bruk av, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- utsolgt fra forlaget, Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
- bokselgere, Engelske, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Boland, Lois, Konklusjon
- Bolling, Ruben, Kapittel tretten: Eldred
- Bono, Mary, Kapittel tretten: Eldred
- Bono, Sonny, Kapittel tretten: Eldred
- Boswell, James, Kapittel seks: Grunnleggerne
- boter, Kapittel ni: Samlere, Arkitektur og lov: Makt
- Boyle, James, Hvorfor Hollywood har rett
- Braithwaite, John, Konklusjon
- Branagh, Kenneth, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Brandeis, Louis D., Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Brasil, fri kultur i, Konklusjon
- Breyer, Stephen, Kapittel tretten: Eldred
- Brezhnev, Leonid, Hvorfor Hollywood har rett, 5. Spark en masse advokater
- Britiske parlamentet, det, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Bromberg, Dan, Kapittel tretten: Eldred
- Brown, John Seely, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
- Buchanan, James, Kapittel tretten: Eldred
- Bunyan, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Burdick, Quentin, Kabel-TV
- Bush, George W., Legger bånd på skaperne
C
- Camp Chaos, Kapittel åtte: Omformerne
- CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), Legger bånd på oppfinnere
- Carson, Rachel, Hvorfor Hollywood har rett
- Casablanca, Arkitektur og lov: Makt
- Causby, Thomas Lee, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
- Causby, Tinie, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
- CBS, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- CD-ROMer, filmklipp brukt i, Kapittel åtte: Omformerne, Kapittel åtte: Omformerne
- CDer
- mikseteknologi og, Skader borgere, Skader borgere
- opphavsrettsmerking av, Merking
- preferanse data på, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- priser på, 4. Frigjør musikken—igjen
- salgsnivå for, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II
- utenlands piratvirksomhet mot, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet I
- Christensen, Clayton M., Piratvirksomhet II, Marked: Konsentrasjon
- Clark, Kim B., Marked: Konsentrasjon
- CNN, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Coase, Ronald, Kapittel tretten: Eldred
- codePink-kvinner i fred, Forord, Konklusjon
- Coe, Brian, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Comcast, Marked: Konsentrasjon
- Commons, John R., Kapittel ti: «Eiendom»
- Conger, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Conrad, Paul, Arkitektur og lov: Makt
- Conyers, John, Jr., Kapittel elleve: Fantasifoster
- copyleft-lisenser, Konklusjon
- Country of the Blind, The (Wells), Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster
- coverlåter, Innspilt musikk
- Creative Commons, Konklusjon, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Crichton, Michael, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Crosskey, William W., Loven: Varighet
D
- Daguerre, Louis, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Daley, Elizabeth, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Data General, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- dataspill, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Day After Trinity, The, Kapittel sju: Innspillerne
- DDT, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
- Dean, Howard, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- demokrati
- i teknologier for å uttrykke seg, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- offentlig diskusjon i, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Digital Copyright (Litman), Legger bånd på oppfinnere
- digitale kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
- Diller, Barry, Marked: Konsentrasjon
- Disney, Inc., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel ti: «Eiendom», Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Disney, Walt, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Virkeområde, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- Doctorow, Cory, Piratvirksomhet II
- dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
- Donaldson mot beckett, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Donaldson, Alexander, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Douglas, William O., Introduksjon, Introduksjon
- doujinshi-tegneserier, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), Piratvirksomhet II
- Drahos, Peter, Piratvirksomhet I, Konklusjon
- Dreyfuss, Rochelle, «Piratvirksomhet»
- Drucker, Peter, Kapittel åtte: Omformerne
- Dryden, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Dukk og skjul deg-film, Kapittel ni: Samlere
- Dylan, Bob, Konklusjon
E
- e-bøker, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Eagle Forum, Kapittel tretten: Eldred
- Eastman, George, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Edison, Thomas, Introduksjon
- eiendomsrettigheter
- føydalsystem for, Konklusjon, Konklusjon
- lufttrafikk mot, Introduksjon, Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
- uhåndgripeligheten til, «Eiendom»
- Eldred, Eric, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), Arkitektur og lov: Makt, Skader borgere
- Else, Jon, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
- EMI, Marked: Konsentrasjon, Legger bånd på oppfinnere
- England, åndsverkslov utviklet i, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), Konklusjon
- epost, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Erskine, Andrew, Kapittel seks: Grunnleggerne
F
- Fallows, James, Marked: Konsentrasjon
- Fanning, Shawn, Piratvirksomhet II
- fantasifoster/chimera, Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster
- Faraday, Michael, Introduksjon
- farmasøytiske patenter, Konklusjon, Konklusjon
- FCC
- om FM-radio, Introduksjon, Introduksjon
- filmer
- animerte, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- arkiv for, Kapittel ni: Samlere
- flere opphavsrettigheter knyttet til, Kapittel sju: Innspillerne
- rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
- filmindustri
- luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, 4. Frigjør musikken—igjen
- trailer advertisements of, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Fisher, William, 4. Frigjør musikken—igjen
- fjernkontroll for kanalbytte, Hvorfor Hollywood har rett
- Florida, Richard, «Piratvirksomhet»
- flyktige filmer, Kapittel ni: Samlere
- FM-radio, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
- Forbes, Steve, Kapittel fjorten: Eldred II
- formaliteter, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
- Forsikring mot feil og utelatelser, Kapittel sju: Innspillerne
- Første grunnlovstillegg, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon
- førstesalgs-doktrinen, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- fotografering, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Fourneaux, Henri, Innspilt musikk, Innspilt musikk
- Fox (filmselskap), Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
- Fox, William, Film
- føydalsystem, Konklusjon, Konklusjon
- Free for All (Wayner), Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- fri kultur
- avledede verker basert på, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne
- fire modaliteter for begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
- restoration efforts on previous aspects of, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- tillatelseskultur mot, Introduksjon
- fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), Piratvirksomhet I, Konklusjon, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- frie marked, teknologiske endringer i, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
- Fried, Charles, Kapittel tretten: Eldred
- Friedman, Milton, Kapittel tretten: Eldred
- Frost, Robert, Kapittel tretten: Eldred
- Future of Ideas, The (Lessig), Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere
G
- Garlick, Mia, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Gates, Bill, Hvorfor Hollywood har rett, Konklusjon
- General Film Company, Film
- General Public License (GPL), Konklusjon
- generiske medisiner, Konklusjon
- Gershwin, George, Kapittel tretten: Eldred
- Gil, Gilberto, Konklusjon
- Ginsburg, Ruth Bader, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- Globalt posisjoneringssystem, Konklusjon
- GNU/Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Goldstein, Paul, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
- Google, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
- GPL (General Public License), Konklusjon
- Gracie Films, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
- Grimm-eventyr, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel tretten: Eldred
- Grisham, John, Innspilt musikk, Innspilt musikk, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
- Groening, Matt, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
- Grokster, Ltd., Legger bånd på oppfinnere
- Grunnloven i USA
- Commerce Clause of, Kapittel tretten: Eldred
- Første tillegg til, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon
- om kreativ eiendom, Opphav
- opphavsrettsformål som er etablert i, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
- Progress Clause of, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- structural checks and balances of, Opphav
H
- hack, Arkitektur og lov: Makt
- Hal Roach Studios, Kapittel tretten: Eldred
- Hand, Learned, Radio
- Handelsdepartementet, USAs, Hvorfor Hollywood har rett
- håndvåpen, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
- hastighet, begrensning av, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»
- Hawthorne, Nathaniel, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- Helan og Halvan-filmene, Kapittel tretten: Eldred
- Henry V, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Henry VIII, Konge av England, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Herrera, Rebecca, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
- Heston, Charlton, Kabel-TV
- historien, arkiv over, Kapittel ni: Samlere
- HIV/AIDS-behandlinger, Konklusjon, Konklusjon
- Hollings, Fritz, Legger bånd på oppfinnere
- Høyesterett, USA
- om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, Piratvirksomhet II
- om luftrom mot landrettigheter, Introduksjon, Introduksjon
- om TV-reklame-bannlysning, Marked: Konsentrasjon
- Overhuset, det britiske mot, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- tilgang til vurderinger fra, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Hummer Winblad, Legger bånd på oppfinnere
- Hummer, John, Legger bånd på oppfinnere
- hvis verdi, så rettighet-teorien, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Kapittel fire: «Pirater»
- Hyde, Rosel H., Kabel-TV
I
- IBM, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- immaterielle rettigheter, Introduksjon, Introduksjon
- av legemiddelpatenter, Konklusjon, Konklusjon
- international organization on issues of, Konklusjon, Konklusjon
- informasjonskapsler, Internett, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- innovasjon, Piratvirksomhet II
- industry establishment opposed to, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
- Intel, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel tretten: Eldred
- internasjonal lov, Konklusjon, Konklusjon
- internet
- blogger om, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- bøker på, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- copyright applicability altered by technology of, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- effektiv innholdsdistribusjon på, «Piratvirksomhet»
- node-generert rangeringer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- nyhetsinnslag på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- offentlig diskusjon gjennomført på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
- opprinnelige frie egenskaper ved, Oss, nå, Oss, nå
- personvernbeskyttelse på, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- radio på, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- søkemotorer brukt på, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
- utviklingen av, Introduksjon, Introduksjon, Konklusjon, Oss, nå, Oss, nå
- Internet Exporer, Piratvirksomhet I
- Internettarkivet, Kapittel ni: Samlere
- Irak-krigen, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere
- ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på skaperne, Skader borgere, Skader borgere
- Iwerks, Ub, Kapittel en: Skaperne
J
- Japanske tegneserier, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- Jaszi, Peter, Kapittel tretten: Eldred
- Jefferson, Thomas, «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Jentespeidere, «Piratvirksomhet»
- jernbaneindustri, Hvorfor Hollywood har rett
- Johnson, Lyndon, Kapittel ti: «Eiendom»
- Johnson, Samuel, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Jonson, Ben, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Jordan, Jesse, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne
- journalistikk, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- juridisk system, advokatkostnader i, Kapittel tre: Kataloger
- juridiske realist-bevegelsen, Sammen
- jurysystem, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Just Think!, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
K
- kabel-TV, Kabel-TV, Kabel-TV, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Marked: Konsentrasjon, 4. Frigjør musikken—igjen
- kamerateknologi, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
- Kaplan, Benjamin, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
- kassettopptak, Piratvirksomhet II
- Videospillere/opptakere, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
- Keaton, Buster, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- Kelly, Kevin, Kapittel fjorten: Eldred II
- Kennedy, John F., Kapittel ti: «Eiendom», Legger bånd på oppfinnere
- Kittredge, Alfred, Innspilt musikk
- kjørehastighet, begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»
- Kodak Primer, The (Eastman), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Kodak-kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
- komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, Piratvirksomhet II
- komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, Piratvirksomhet II
- Kongress-biblioteket, Kapittel ni: Samlere, Legger bånd på oppfinnere
- Kongressen i USA
- in constitutional Progress Clause, Opphav, Opphav
- konstitusjonelle makt til, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- om åndsverkslover, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Legger bånd på oppfinnere
- om innspillingenindustri, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
- om radio, Legger bånd på oppfinnere
- opphavsrettens vernetid utvidet av, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- på videospiller-teknologi, Piratvirksomhet II
- Kozinski, Alex, Piratvirksomhet II
- kreativ eiendel
- andre eiendomsretter vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- common law protections of, Loven: Varighet
- hvis verdi, så rettighet-teorien om, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
- konstitusjonell tradisjon med, Opphav, Opphav
- kreativitet
- juridiske begrensninger på, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
- ved å omforme tidligere verker, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- Krim, Jonathan, Konklusjon, Konklusjon
- kringkastingsflagg, Film, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
- kultur
- kommersiell vs. ikke-kommersiell, Introduksjon, Introduksjon
- kunnskap, frihet for, Kapittel seks: Grunnleggerne
- kunst, undergrunns, Legger bånd på skaperne
L
- landbruk, Hvorfor Hollywood har rett
- landbrukspatenter, Piratvirksomhet I
- landeierskap, lufttrafikk og, Introduksjon, Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
- law schools, Skader borgere
- Leaphart, Walter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Lear, Norman, Marked: Konsentrasjon
- legers feilbehandlingsanklager mot, Legger bånd på skaperne
- Lessig, Lawrence, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere
- Eldred-saken involvering til, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- i internasjonal debatt om immateriell eiendom, Konklusjon, Konklusjon
- Lessing, Lawrence, Introduksjon, Introduksjon
- Lexis and Westlaw, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Licensing Act (1662), Kapittel seks: Grunnleggerne
- Liebowitz, Stan, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet II, 5. Spark en masse advokater
- Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Litman, Jessica, Introduksjon, Legger bånd på oppfinnere
- Lofgren, Zoe, Kapittel fjorten: Eldred II
- Lott, Trent, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- lovbestemte lisenser, Innspilt musikk, Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
- lovbestemte skader, Kapittel tre: Kataloger
- loven
- databaser med saksrapporter om, Piratvirksomhet I, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- føderal vs. nasjonal, Loven: Varighet, Loven: Varighet
- sedvane vs. positiv, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- som begrensningsmodalitet, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
- Lovett, Lyle, Radio, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel fjorten: Eldred II
- Lucas, George, Kapittel sju: Innspillerne
- Lucky Dog, The, Kapittel tretten: Eldred
- lufttrafikk, landeierskap mot, Introduksjon, Introduksjon
M
- Madonna, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Kapittel ti: «Eiendom»
- makt, konsentrasjon av, Forord, Forord, Introduksjon
- manga, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- Mansfield, William Murray, Lord, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Marihuana-politikkprosjektet, Marked: Konsentrasjon
- markedsføring, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon
- markedskonkurranse, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- markedskonsentrasjon, Kapittel ti: «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- Marx-brødrene, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
- McCain, John, Marked: Konsentrasjon
- media
- blogg-press på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- eierskapskonsentrasjon i, Introduksjon, Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- kommersielle imperativer av, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- medisiner
- farmasøytisk, Konklusjon, Konklusjon
- Mehra, Salil, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- MGM, Kapittel ti: «Eiendom»
- Michigan Technical University, Kapittel tre: Kataloger
- Microsoft, Kapittel åtte: Omformerne
- internasjonal piratkopiering av, Piratvirksomhet I
- konkurransemessige strategier for, Piratvirksomhet I
- myndighetssak mot, Arkitektur og lov: Makt
- nettverksfilsystemet til, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
- om fri programvare, Konklusjon, Konklusjon
- Windows-operativsystemet til, Piratvirksomhet I
- WIPO-møte motarbeidet av, Konklusjon
- Mikke Mus, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde
- miljøbevegelse, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
- Millar mot taylor, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Milton, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
- mobiltelefoner, musikk streamet via, 4. Frigjør musikken—igjen
- monopol, opphavsrett som, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Morrison, Alan, Kapittel tretten: Eldred
- Movie Archive, Kapittel ni: Samlere
- Moyers, Bill, Marked: Konsentrasjon
- MP3-er, Hvorfor Hollywood har rett
- MP3-spillere, Legger bånd på oppfinnere
- MP3.com, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- MTV, Piratvirksomhet II
- Müller, Paul Hermann, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
- MusicStore, 4. Frigjør musikken—igjen
- musikkpublisering, «Piratvirksomhet»
- my.mp3.com, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
N
- Napster, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- venture capital for, Legger bånd på oppfinnere
- Nashville sangforfatterforening, Kapittel tretten: Eldred
- Nasjonal skribentunion, Kapittel tretten: Eldred
- NBC, Marked: Konsentrasjon
- Needleman, Rafe, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred
- NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred
- Netanel, Neil Weinstock, Introduksjon, 4. Frigjør musikken—igjen
- Netscape, Piratvirksomhet I
- New Hampshire (Frost), Kapittel tretten: Eldred
- Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, Marked: Konsentrasjon
- Nimmer, David, Kapittel åtte: Omformerne
- Nimmer, Melville, 5. Spark en masse advokater
- normer, reguleringspåvirkning fra, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett
- noteark, «Piratvirksomhet», Innspilt musikk
- nyhetsdekning, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere
O
- O'Connor, Sandra Day, Kapittel tretten: Eldred
- Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Olafson, Steve, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Olson, Theodore B., Kapittel tretten: Eldred
- Oppenheimer, Matt, Kapittel tre: Kataloger
- opphavsrett
- bruksbegrensninger knyttet til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- for evig, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- fornyelsesevnen til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet, Loven: Varighet
- four regulatory modalities on, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett, Opphav
- konstitusjonellt formål med, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
- merking av, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
- omfang for, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
- som smal monopolrett, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- til naturlige forfattere vs. selskaper, Loven: Varighet
- varighet til, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne, Opphav, Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- Opphavsrettslov (1790), Loven: Varighet, Loven: Varighet, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde
- opplysningstiden, Kapittel seks: Grunnleggerne
- originalism, Kapittel tretten: Eldred
- Orwell, George, Kapittel ni: Samlere, Kapittel ni: Samlere
- Overhuset, det britiske, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
P
- parallellimport, Konklusjon, Konklusjon
- Paramount Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
- patenter
- fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- i allemannseie (public domain), Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred
- om legemidler, Konklusjon, Konklusjon
- Patterson, Raymond, Kapittel seks: Grunnleggerne
- peer-to-peer(p2p)-fildeling
- effektiviteten til, «Piratvirksomhet», «Piratvirksomhet»
- felony punishments for, Kapittel tretten: Eldred
- regulatorisk balanse tapt i, Hvorfor Hollywood har rett
- personvernrettigheter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Picker, Randal C., Film, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
- piratvirksomhet
- avledede verk vas., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Loven: Virkeområde, Loven: Virkeområde, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- i Asia, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
- i utviklingen av innholdsindustri, Kapittel fire: «Pirater», Kabel-TV
- plateindustrien
- artisthonorar i, Kapittel tre: Kataloger, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- Internettradio hemmet av, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- lovbestemte lisenssystemer i, Innspilt musikk, Innspilt musikk
- opphavsrettbeskyttelser i, Piratvirksomhet II
- radiokringkasting og, Radio, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- søksmål om opphavsrettbrudd fra, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
- PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Pogue, David, Forord, Forord
- Politikk, (Aristoteles), Arkitektur og lov: Makt
- politisk diskusjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Porgy and Bess, Kapittel tretten: Eldred
- pornografi, Kapittel tretten: Eldred
- positiv rett, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Prelinger, Rick, Kapittel ni: Samlere
- pressemeldinger fra det hvite hus, Kapittel ni: Samlere
- Princeton University, Kapittel tre: Kataloger
- Progress Clause, Opphav, Opphav, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- Promises to Keep (Fisher), 4. Frigjør musikken—igjen, 4. Frigjør musikken—igjen
- proprietær kode, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Public Citizen, Kapittel tretten: Eldred
- Public Enemy, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
R
- radio
- FM-spektrum for, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
- musikkinnspillinger spillt på, Piratvirksomhet II
- på internet, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- rap-musikk, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- RCA, Introduksjon, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
- Reagan, Ronald, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon
- Real Networks, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
- Recording Industry Association of America (RIAA)
- lobbymakten til, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- om Internettradio-avgifter, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- skremselstaktikker til, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
- stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
- regulering
- as establishment protectionism, Hvorfor Hollywood har rett, Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- fire modaliteter for, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
- økte straffer ved, Legger bånd på oppfinnere
- Rehnquist, William H., Kapittel tretten: Eldred
- reklameinnslag, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon
- Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
- datanettverksøkemotor ved, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
- rimelig bruk, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- i dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
- Internet burdens on, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- juridisk skremselstaktikk mot, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Rise of the Creative Class, The (Florida), «Piratvirksomhet»
- Roberts, Michael, Legger bånd på oppfinnere
- robothund, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
- Rogers, Fred, Arkitektur og lov: Makt
- Romeo og Julie (Shakespeare), Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Rose, Mark, Kapittel seks: Grunnleggerne, Takk til
- RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))
- Rubenfeld, Jeb, Loven: Virkeområde
- Russel, Phil, Innspilt musikk
S
- Safire, William, Forord, Konklusjon
- San Francisco Opera, Kapittel sju: Innspillerne
- Sarnoff, David, Introduksjon
- Scarlet Letter, The (Hawthorne), Kapittel tretten: Eldred
- Schlafly, Phyllis, Kapittel tretten: Eldred
- Seasons, The (Thomson), Kapittel seks: Grunnleggerne
- sedvanerett, Kapittel seks: Grunnleggerne
- selskaper
- i farmasøytisk industri, Konklusjon, Konklusjon
- opphavsrettvernetid for, Loven: Varighet
- Senatet i USA, Opphav
- Shakespeare, William, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Silent Spring (Carson), Hvorfor Hollywood har rett
- Simpsons, The, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
- Skotske utgivere, Kapittel seks: Grunnleggerne
- søkemotorer, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
- søksmål om krenkelse av opphavsrett
- de enkelte saksøkte skremt av, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
- distribusjon-teknologi mål for, Legger bånd på oppfinnere
- i plateindustri, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- kommersiell kreativitet som hovedformål for, Introduksjon, Introduksjon
- lovbestemte skader for, Kapittel tre: Kataloger
- mot student-fildeling, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
- overdrevne påstander om, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere
- willful infringement findings in, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), Loven: Varighet, Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel tretten: Eldred
- Høyesteretts utfordring av, 5. Spark en masse advokater
- Sony
- Aibo robothund produsert av, Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
- Sony Pictures Entertainment, Kapittel ti: «Eiendom»
- Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, Konklusjon, Konklusjon
- Sousa, John Philip, Innspilt musikk
- stålindustri, Hvorfor Hollywood har rett
- Stallman, Richard, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Stanford University, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Star Wars, Kapittel sju: Innspillerne
- Statute of Anne (1710), Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet
- Statute of Monopolis (1656), Kapittel seks: Grunnleggerne
- Steamboat Bill, Jr., Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Steamboat Willie, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- Stevens, Ted, Forord
- Steward, Geoffrey, Kapittel tretten: Eldred
- Storbritannia
- historie av opphavsrettslovgivning i, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- offentlig kreativt arkiv i, Konklusjon
- Supermann-tegneserier, Kapittel en: Skaperne
- surfing, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Sutherland, Donald, Kapittel åtte: Omformerne
T
- Talbot, William, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- talefrihet
- constitutional guarantee of, Hvorfor Hollywood har rett
- Tatel, David, Kapittel tretten: Eldred
- Tauzin, Billy, Legger bånd på oppfinnere
- Taylor, Robert, Kapittel seks: Grunnleggerne
- tegnefilmer, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- tegneserier, japanske, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- teknologi
- copyright intent altered by, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- etablert industri truet av endringer i, Hvorfor Hollywood har rett
- opphavsrettshåndheving kontrollert av, Arkitektur og lov: Makt
- televisjon
- kabel-TV mot kringkasting, 4. Frigjør musikken—igjen
- kontrovers unngått av, Marked: Konsentrasjon
- markedsføring på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: Konsentrasjon, Marked: Konsentrasjon
- Thomson, James, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Thurmond, Strom, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- tillatelser
- fotografering som ikke trenger, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- tillatelseskultur
- fri kultur mot, Introduksjon
- Tocqueville, Alexis de, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Tonson, Jacob, Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Torvalds, Linus, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Turner, Ted, Konklusjon
- TV-arkivet, Kapittel ni: Samlere
- tvangslisens, Innspilt musikk, Innspilt musikk
- Twentieth Century Fox, Kapittel ti: «Eiendom»
- Tysk åndsverkslov, Kapittel fjorten: Eldred II
U
- Universal Music Group, Marked: Konsentrasjon, Legger bånd på oppfinnere
- Universal Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
- universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, Kapittel tre: Kataloger, Kapittel tre: Kataloger
- USAs handelrepresentant (USTR), Konklusjon
- utdanning
- fikling som metode for, Kapittel tre: Kataloger
- i mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- uttrykke seg, teknologier for å
- demokratisk, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- mediekompetanse og, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, Konklusjon, Konklusjon
V
- Vaidhyanathan, Siva, Kapittel en: Skaperne, Film, Kapittel seks: Grunnleggerne, Arkitektur og lov: Makt, Sammen
- Valenti, Jack
- om kreative eiendomsrettigheter, Introduksjon, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- valg, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- valgkollegiet, Opphav
- Vanderbilt University, Kapittel ni: Samlere
- venturekapitalister, Legger bånd på oppfinnere
- veteranpensjoner, 2. Kortere vernetid
- Video Pipeline, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Videospillere/opptakere, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
- vitenskapelige tidsskrifter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Vivendi Universal, Kapittel elleve: Fantasifoster, Legger bånd på oppfinnere, Legger bånd på oppfinnere
- von Lohmann, Fred, Skader borgere
W
- Wagner, Richard, Kapittel sju: Innspillerne, Kapittel sju: Innspillerne
- Warner Brothers, Kapittel ti: «Eiendom», Arkitektur og lov: Makt, Arkitektur og lov: Makt
- Warner Music Group, Marked: Konsentrasjon
- Warren, Samuel D., Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Way Back Machine, Kapittel ni: Samlere
- Wayner, Peter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Web-logger (blogger), Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Webster, Noah, Introduksjon
- Wellcome Trust, Konklusjon
- Wells, H. G., Kapittel elleve: Fantasifoster, Kapittel elleve: Fantasifoster
- Windows, Piratvirksomhet I
- Winer, Dave, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Winick, Judd, Kapittel en: Skaperne, Kapittel en: Skaperne
- WJOA, Marked: Konsentrasjon
- World Intellectual Property Organization (WIPO), Konklusjon, Konklusjon
- World Summit on the Information Society (WSIS), Konklusjon, Konklusjon
- World Trade Center, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- World Wide Web, Konklusjon
- Worldcom, Legger bånd på skaperne
- WRC, Marked: Konsentrasjon
- Wright-brødrene, Introduksjon, Introduksjon
Kolofon
-The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New
-York, Yew Uork, USA
+
A
- ABC, Kapittel to: «Kun etter-apere», Marked: *Konsentrasjon*
- Adobe eBook Reader, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
- Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, Konklusjon-Konklusjon
- Agee, Michael, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- Aibo robothund, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
- AIDS-medisiner, Konklusjon-Konklusjon
- akademiske tidsskrifter, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Akerlof, George, Kapittel tretten: Eldred
- Alben, Alex, Kapittel åtte: Omformerne-Kapittel åtte: Omformerne, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
- Alice i Eventyrland (Carroll), Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
- alkoholforbud, Skader borgere
- All in the Family, Marked: *Konsentrasjon*
- allemannseie (public domain)
- balanse for innhold fra USA i, Loven: Varighet-Loven: Varighet
- bibliotek av verker avledet fra, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- definert, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- e-bok-begrensninger på, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
- fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Loven: Varighet-Loven: Varighet
- lisens-systemet for å gjenoppbygging av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- offentlige prosjekter i, Konklusjon
- tilgangsavgifter for materiale i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- tradisjonell frist for konvertering til, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- Allen, Paul, Kapittel åtte: Omformerne
- Amazon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- American Graphophone Company, Innspilt musikk
- Amerikansk forening for juss-biblioteker, Kapittel tretten: Eldred
- Andromeda, Skader borgere
- åndsverkslov
- engelsk, «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- europeisk, Loven: Omfang
- forbryterstraff for krenkelse av, Kapittel tretten: Eldred
- frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
- historie for Amerikansk, Opphav-Loven: Varighet
- japansk, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- kopier som kjernetema for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- kreativitet hindret av, «Piratvirksomhet»
- lovbestemte lisenser i, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
- nyskapning hemmet av, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- om musikkinnspillinger, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
- omfang for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- registreringskrav for, Loven: Omfang-Loven: Omfang
- rimelig bruk og, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- som beskyttelse for skapere, Introduksjon, Opphav-Opphav
- som ex post modalitetsregulering, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom»
- teknologi som automatisk håndhever av, Arkitektur og lov: Makt
- utviklingen av, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- vernetidesutvidelser i, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- Anello, Douglas, Kabel-TV
- animasjonsfilmer, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- Ankedomstol
- Niende krets, Kapittel åtte: Omformerne
- antiretroviral medisin, Konklusjon-Konklusjon
- Apple Corporation, Konklusjon, 4. Frigjør musikken—igjen
- archive.org, Kapittel ni: Samlere
- (se også Internettarkivet)
- Aristoteles, Arkitektur og lov: Makt
- arkitektur, begrensninger med opphav i, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
- arkiver, digitale, Kapittel ni: Samlere-Kapittel ni: Samlere, Sammen, Kapittel tretten: Eldred
- Armstrong, Edwin Howard, Introduksjon-Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Legger bånd på oppfinnere
- Arrow, Kenneth, Kapittel tretten: Eldred
- artister
- musikkindustriens betaling til, Kapittel tre: Kataloger, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen-4. Frigjør musikken—igjen
- offentliggjøringsrettigheter for bilder av, Kapittel åtte: Omformerne
- retrospektive samlinger om, Kapittel åtte: Omformerne-Kapittel åtte: Omformerne
- ASCAP, «Piratvirksomhet»
- Asia, kommersiell piratvirksomhet i, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
- AT&T, Introduksjon
- automatiske piano, Innspilt musikk
- aviser
- arkiver over, Kapittel ni: Samlere
- avledede verker
- historisk endring i opphavsrettslig dekning av, Loven: Omfang-Loven: Omfang
- piratvirksomhet vs., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Loven: Omfang-Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- rimelig bruk vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- teknologisk utvikling og, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Ayer, Don, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel fjorten: Eldred II
B
- Bacon, Francis, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Barish, Stephanie, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Barlow, Joel, Introduksjon
- Barnes & Noble, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Barry, Hank, Legger bånd på oppfinnere
- BBC, Konklusjon
- Beatles, Innspilt musikk
- Beckett, Thomas, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Bell, Alexander Graham, Introduksjon
- Berlinvedtaket (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
- Berman, Howard L., Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere
- Bern-konvensjonen (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
- Bernstein, Leonard, Piratvirksomhet II
- beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, Introduksjon
- Betamax, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
- bevisst krenkelse, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- biblioteker
- arkiveringsfunksjonen til, Kapittel ni: Samlere
- av allemannseid litteratur, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- personvernrettigheter i bruk av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- tidsskrifter i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- bilder, eierskap til, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Legger bånd på skaperne
- biler, MP3-lydsystem i, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- biomedisinsk forskning, Konklusjon
- Black, Jane, Piratvirksomhet II
- blogger (Web-logger), Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- BMG, Marked: *Konsentrasjon*
- BMW, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- Boies, David, Kapittel åtte: Omformerne
- bøker
- bruktsalg av, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
- Engelsk åndsverkslov utviklet for, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- gratis online-utgivelser av, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- på internet, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
- totalt antall, Kapittel ni: Samlere
- tre typer brukmåter for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- utsolgt fra forlaget, Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
- bokselgere, Engelske, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- Boland, Lois, Konklusjon
- Bolling, Ruben, Kapittel tretten: Eldred
- Bono, Mary, Kapittel tretten: Eldred
- Bono, Sonny, Kapittel tretten: Eldred
- Boswell, James, Kapittel seks: Grunnleggerne
- boter, Kapittel ni: Samlere, Arkitektur og lov: Makt
- Boyle, James, Hvorfor Hollywood har rett
- Braithwaite, John, Konklusjon
- Branagh, Kenneth, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Brandeis, Louis D., Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Brasil, fri kultur i, Konklusjon
- Breyer, Stephen, Kapittel tretten: Eldred
- Brezhnev, Leonid, Hvorfor Hollywood har rett, 5. Spark en masse advokater
- Britiske parlamentet, det, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Bromberg, Dan, Kapittel tretten: Eldred
- Brown, John Seely, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
- Buchanan, James, Kapittel tretten: Eldred
- Bunyan, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Burdick, Quentin, Kabel-TV
- Bush, George W., Legger bånd på skaperne
C
- Camp Chaos, Kapittel åtte: Omformerne
- CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), Legger bånd på oppfinnere
- Carson, Rachel, Hvorfor Hollywood har rett
- Casablanca, Arkitektur og lov: Makt
- Causby, Thomas Lee, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
- Causby, Tinie, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
- CBS, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- CD-er
- mikseteknologi og, Skader borgere-Skader borgere
- opphavsrettsmerking av, Merking
- preferanse data på, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- priser på, 4. Frigjør musikken—igjen
- salgsnivå for, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
- utenlands piratvirksomhet mot, Piratvirksomhet I-Piratvirksomhet I
- CD-ROMer, filmklipp brukt i, Kapittel åtte: Omformerne-Kapittel åtte: Omformerne
- Christensen, Clayton M., Marked: *Konsentrasjon*
- Clark, Kim B., Marked: *Konsentrasjon*
- CNN, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Coase, Ronald, Kapittel tretten: Eldred
- codePink-kvinner i fred, Forord, Konklusjon
- Coe, Brian, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Comcast, Marked: *Konsentrasjon*
- Commons, John R., Kapittel ti: «Eiendom»
- Conger, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Conrad, Paul, Arkitektur og lov: Makt
- Conyers, John, Jr., Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
- copyleft-lisenser, Konklusjon
- Country of the Blind, The (Wells), Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera-Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
- coverlåter, Innspilt musikk
- Creative Commons, Konklusjon, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Crichton, Michael, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Crosskey, William W., Loven: Varighet
D
- Daguerre, Louis, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Daley, Elizabeth, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Data General, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- dataspill, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Day After Trinity, The, Kapittel sju: Innspillerne
- DDT, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
- Dean, Howard, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- demokrati
- i teknologier for å uttrykke seg, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- offentlig diskusjon i, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Digital Copyright (Litman), Legger bånd på oppfinnere
- digitale kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
- Diller, Barry, Marked: *Konsentrasjon*
- Disney, Inc., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel ti: «Eiendom», Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Disney, Walt, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Omfang, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- Doctorow, Cory, Piratvirksomhet II
- dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
- Donaldson mot beckett, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- Donaldson, Alexander, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- Douglas, William O., Introduksjon-Introduksjon
- doujinshi-tegneserier, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), Piratvirksomhet II
- Drahos, Peter, Piratvirksomhet I, Konklusjon
- Dreyfuss, Rochelle, «Piratvirksomhet»
- Drucker, Peter, Kapittel åtte: Omformerne
- Dryden, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Dukk og skjul deg-film, Kapittel ni: Samlere
- Dylan, Bob, Konklusjon
E
- e-bøker, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Eastman, George, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Edison, Thomas, Introduksjon
- eiendomsrettigheter
- føydalsystem for, Konklusjon-Konklusjon
- lufttrafikk mot, Introduksjon-Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
- uhåndgripeligheten til, «Eiendom»
- Eldred, Eric, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), Arkitektur og lov: Makt, Skader borgere
- Else, Jon, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
- EMI, Marked: *Konsentrasjon*, Legger bånd på oppfinnere
- England, åndsverkslov utviklet i, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), Konklusjon
- epost, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Erskine, Andrew, Kapittel seks: Grunnleggerne
F
- Fallows, James, Marked: *Konsentrasjon*
- Fanning, Shawn, Piratvirksomhet II
- fantasifoster / chimera, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera-Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
- Faraday, Michael, Introduksjon
- farmasøytiske patenter, Konklusjon-Konklusjon
- FCC
- om FM-radio, Introduksjon-Introduksjon
- filmer
- animerte, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- arkiv for, Kapittel ni: Samlere
- flere opphavsrettigheter knyttet til, Kapittel sju: Innspillerne
- rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
- filmindustri
- filmtrailer-reklamene til, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, 4. Frigjør musikken—igjen
- Fisher, William, 4. Frigjør musikken—igjen
- fjernkontroll for kanalbytte, Hvorfor Hollywood har rett
- Florida, Richard, «Piratvirksomhet»
- flyktige filmer, Kapittel ni: Samlere
- FM-radio, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
- Forbes, Steve, Kapittel fjorten: Eldred II
- formaliteter, Loven: Omfang-Loven: Omfang
- Forsikring mot feil og utelatelser, Kapittel sju: Innspillerne
- Første grunnlovstillegg, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: *Konsentrasjon*
- førstesalgs-doktrinen, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- fotografering, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Fourneaux, Henri, Innspilt musikk-Innspilt musikk
- Fox (filmselskap), Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
- Fox, William, Film
- føydalsystem, Konklusjon-Konklusjon
- Free for All (Wayner), Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Fremskritts-bestemmelsen, Opphav-Opphav, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- fri kultur
- avledede verker basert på, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne
- fire modaliteter for begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom»-Hvorfor Hollywood har rett
- restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- tillatelseskultur mot, Introduksjon
- fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), Piratvirksomhet I, Konklusjon-Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- frie marked, teknologiske endringer i, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
- Fried, Charles, Kapittel tretten: Eldred
- Friedman, Milton, Kapittel tretten: Eldred
- Frost, Robert, Kapittel tretten: Eldred
- Future of Ideas, The (Lessig), Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere
G
- Garlick, Mia, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Gates, Bill, Hvorfor Hollywood har rett, Konklusjon
- General Film Company, Film
- General Public License (GPL), Konklusjon
- generiske medisiner, Konklusjon
- Gershwin, George, Kapittel tretten: Eldred
- Gil, Gilberto, Konklusjon
- Ginsburg, Ruth Bader, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- Globalt posisjoneringssystem, Konklusjon
- GNU/Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Goldstein, Paul, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
- Google, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
- GPL (General Public License), Konklusjon
- Gracie Films, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
- Grimm-eventyr, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel tretten: Eldred
- Grisham, John, Innspilt musikk-Innspilt musikk, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
- Groening, Matt, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
- Grokster, Ltd., Legger bånd på oppfinnere
- Grunnloven i USA
- Første tillegg til, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: *Konsentrasjon*
- Fremskritts-bestemmelsen i, Opphav-Opphav, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- Handels-bestemmelsen i, Kapittel tretten: Eldred
- om kreativ eiendom, Opphav
- opphavsrettsformål som er etablert i, Opphav-Opphav, Kapittel tretten: Eldred
- strukturelle kontrollmekanismer i, Opphav
H
- hack, Arkitektur og lov: Makt
- Hal Roach Studios, Kapittel tretten: Eldred
- Hand, Learned, Radio
- Handelsdepartementet, USAs, Hvorfor Hollywood har rett
- Handikappede amerikanere-loven (1990), Kapittel ti: «Eiendom»
- håndvåpen, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
- hastighet, begrensning av, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom»
- Hawthorne, Nathaniel, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- Helan og Halvan-filmene, Kapittel tretten: Eldred
- Henry V, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Henry VIII, Konge av England, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Herrera, Rebecca, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
- Heston, Charlton, Kabel-TV
- historien, arkiv over, Kapittel ni: Samlere
- HIV/AIDS-behandlinger, Konklusjon-Konklusjon
- Hollings, Fritz, Legger bånd på oppfinnere
- Høyesterett, USA
- om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, Piratvirksomhet II
- om luftrom mot landrettigheter, Introduksjon-Introduksjon
- om TV-reklame-bannlysning, Marked: *Konsentrasjon*
- Overhuset, det britiske mot, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- tilgang til domstolavgjørelser fra, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Hummer Winblad, Legger bånd på oppfinnere
- Hummer, John, Legger bånd på oppfinnere
- hvis verdi, så rettighet-teorien, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Kapittel fire: «Pirater»
- Hyde, Rosel H., Kabel-TV
I
- IBM, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- immaterielle rettigheter, Introduksjon-Introduksjon
- av legemiddelpatenter, Konklusjon-Konklusjon
- internasjonal organisasjon for saker om, Konklusjon-Konklusjon
- informasjonskapsler, Internett, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- innovasjon, Piratvirksomhet II
- etablert industri mot, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
- Intel, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel tretten: Eldred
- internasjonal lov, Konklusjon-Konklusjon
- internet
- blogger om, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- bøker på, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- copyright applicability altered by technology of, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- effektiv innholdsdistribusjon på, «Piratvirksomhet»
- node-generert rangeringer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- nyhetsinnslag på, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- offentlig diskusjon gjennomført på, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
- opprinnelige frie egenskaper ved, Oss, nå-Oss, nå
- personvernbeskyttelse på, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- radio på, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- søkemotorer brukt på, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
- utviklingen av, Introduksjon-Introduksjon, Konklusjon, Oss, nå-Oss, nå
- Internet Exporer, Piratvirksomhet I
- Internettarkivet, Kapittel ni: Samlere
- Irak-krigen, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere
- ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på skaperne, Skader borgere-Skader borgere
- Iwerks, Ub, Kapittel en: Skaperne
J
- Japanske tegneserier, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- Jaszi, Peter, Kapittel tretten: Eldred
- Jefferson, Thomas, «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom», Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Jentespeidere, «Piratvirksomhet»
- jernbaneindustri, Hvorfor Hollywood har rett
- Johnson, Lyndon, Kapittel ti: «Eiendom»
- Johnson, Samuel, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Jonson, Ben, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Jordan, Jesse, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne
- journalistikk, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- juridisk system, advokatkostnader i, Kapittel tre: Kataloger
- juridiske realist-bevegelsen, Sammen
- jurysystem, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Jusstudier, Skader borgere
- Just Think!, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
K
- kabel-TV, Kabel-TV-Kabel-TV, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Marked: *Konsentrasjon*, 4. Frigjør musikken—igjen
- kamerateknologi, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
- Kaplan, Benjamin, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
- kassettopptak, Piratvirksomhet II
- Videospillere/opptakere, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
- Kazaa, Piratvirksomhet II
- Keaton, Buster, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- Kelly, Kevin, Kapittel fjorten: Eldred II
- Kennedy, John F., Kapittel ti: «Eiendom», Legger bånd på oppfinnere
- Kittredge, Alfred, Innspilt musikk
- kjørehastighet, begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom»
- Kodak Primer, The (Eastman), Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Kodak-kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
- komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, Piratvirksomhet II
- komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, Piratvirksomhet II
- Kongress-biblioteket, Kapittel ni: Samlere, Legger bånd på oppfinnere
- Kongressen i USA
- i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, Opphav-Opphav
- konstitusjonelle makt til, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- om åndsverkslover, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Legger bånd på oppfinnere
- om innspillingenindustri, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
- om radio, Legger bånd på oppfinnere
- opphavsrettens vernetid utvidet av, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- på videospiller-teknologi, Piratvirksomhet II
- Kozinski, Alex, Piratvirksomhet II
- kreativ eiendel
- andre eiendomsretter vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- hvis verdi, så rettighet-teorien om, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
- konstitusjonell tradisjon med, Opphav-Opphav
- sedvanerettsbeskyttelse av, Loven: Varighet
- kreativitet
- juridiske begrensninger på, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
- ved å omforme tidligere verker, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- Krim, Jonathan, Konklusjon-Konklusjon
- kringkastingsflagg, Film, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
- kultur
- kommersiell vs. ikke-kommersiell, Introduksjon-Introduksjon
- kunnskap, frihet for, Kapittel seks: Grunnleggerne
- kunst, undergrunns, Legger bånd på skaperne
L
- landbruk, Hvorfor Hollywood har rett
- landbrukspatenter, Piratvirksomhet I
- landeierskap, lufttrafikk og, Introduksjon-Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
- Leaphart, Walter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Lear, Norman, Marked: *Konsentrasjon*
- legers feilbehandlingsanklager mot, Legger bånd på skaperne
- Lessig, Lawrence, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere
- Eldred-saken involvering til, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- i internasjonal debatt om immateriell eiendom, Konklusjon-Konklusjon
- Lessing, Lawrence, Introduksjon-Introduksjon
- Lexis and Westlaw, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Licensing Act (1662), Kapittel seks: Grunnleggerne
- Liebowitz, Stan, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet II, 5. Spark en masse advokater
- Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Litman, Jessica, Introduksjon, Legger bånd på oppfinnere
- Lofgren, Zoe, Kapittel fjorten: Eldred II
- Lott, Trent, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- lovbestemte lisenser, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
- lovbestemte skader, Kapittel tre: Kataloger
- loven
- databaser med saksrapporter om, Piratvirksomhet I, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- føderal vs. nasjonal, Loven: Varighet-Loven: Varighet
- sedvane vs. positiv, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- som begrensningsmodalitet, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
- Lovett, Lyle, Radio, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel fjorten: Eldred II
- Lucas, George, Kapittel sju: Innspillerne
- Lucky Dog, The, Kapittel tretten: Eldred
- lufttrafikk, landeierskap mot, Introduksjon-Introduksjon
M
- Madonna, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Kapittel ti: «Eiendom»
- makt, konsentrasjon av, Forord-Forord, Introduksjon
- manga, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- Mansfield, William Murray, Lord, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- Marihuana-politikkprosjektet, Marked: *Konsentrasjon*
- markedsføring, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: *Konsentrasjon*-Marked: *Konsentrasjon*
- markedskonkurranse, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- markedskonsentrasjon, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- Marx-brødrene, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
- McCain, John, Marked: *Konsentrasjon*
- media
- blogg-press på, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- eierskapskonsentrasjon i, Introduksjon-Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- kommersielle imperativer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- medisiner
- farmasøytisk, Konklusjon-Konklusjon
- Mehra, Salil, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- MGM, Kapittel ti: «Eiendom»
- Michigan Technical University, Kapittel tre: Kataloger
- Microsoft, Kapittel åtte: Omformerne
- internasjonal piratkopiering av, Piratvirksomhet I
- konkurransemessige strategier for, Piratvirksomhet I
- myndighetssak mot, Arkitektur og lov: Makt
- nettverksfilsystemet til, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
- om fri programvare, Konklusjon-Konklusjon
- Windows-operativsystemet til, Piratvirksomhet I
- WIPO-møte motarbeidet av, Konklusjon
- Mikke Mus, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Loven: Omfang
- miljøbevegelse, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
- Millar mot taylor, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- Milton, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
- mobiltelefoner, musikk streamet via, 4. Frigjør musikken—igjen
- monopol, opphavsrett som, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- Morrison, Alan, Kapittel tretten: Eldred
- Movie Archive, Kapittel ni: Samlere
- Moyers, Bill, Marked: *Konsentrasjon*
- MP3-er, Hvorfor Hollywood har rett
- MP3-spillere, Legger bånd på oppfinnere
- MP3.com, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- MTV, Piratvirksomhet II
- Müller, Paul Hermann, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
- MusicStore, 4. Frigjør musikken—igjen
- musikkpublisering, «Piratvirksomhet»
- my.mp3.com, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
N
- Napster, Kapittel to: «Kun etter-apere», Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Kapittel åtte: Omformerne
- antall registreringer på, Piratvirksomhet II
- erstatning for, Piratvirksomhet II
- venturekapital for, Legger bånd på oppfinnere
- Nashville sangforfatterforening, Kapittel tretten: Eldred
- Nasjonal skribentunion, Kapittel tretten: Eldred
- NBC, Marked: *Konsentrasjon*
- Needleman, Rafe, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred
- NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred
- Netanel, Neil Weinstock, Introduksjon, 4. Frigjør musikken—igjen
- Netscape, Piratvirksomhet I
- New Hampshire (Frost), Kapittel tretten: Eldred
- Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, Marked: *Konsentrasjon*
- Niende ankekrets, Kapittel åtte: Omformerne
- Nimmer, David, Kapittel åtte: Omformerne
- Nimmer, Melville, 5. Spark en masse advokater
- normer, reguleringspåvirkning fra, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
- noteark, «Piratvirksomhet», Innspilt musikk
- nyhetsdekning, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere-Kapittel ni: Samlere
O
- O'Connor, Sandra Day, Kapittel tretten: Eldred
- Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Olafson, Steve, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Olson, Theodore B., Kapittel tretten: Eldred
- Oppenheimer, Matt, Kapittel tre: Kataloger
- opphavsrett
- bruksbegrensninger knyttet til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- fire regulatoriske modaliteter til, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett, Opphav
- for evig, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- fornyelsesevnen til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet-Loven: Varighet
- konstitusjonellt formål med, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
- merking av, Loven: Omfang-Loven: Omfang
- omfang for, Loven: Omfang-Loven: Omfang
- som smal monopolrett, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- til naturlige forfattere vs. selskaper, Loven: Varighet
- varighet til, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne, Opphav, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- Opphavsrettslov (1790), Loven: Varighet-Loven: Varighet, Loven: Omfang-Loven: Omfang
- opplysningstiden, Kapittel seks: Grunnleggerne
- orginalisme, Kapittel tretten: Eldred
- Ørneforumet, Kapittel tretten: Eldred
- Orwell, George, Kapittel ni: Samlere-Kapittel ni: Samlere
- Overhuset, det britiske, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
P
- parallellimport, Konklusjon-Konklusjon
- Paramount Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
- patenter
- fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- i allemannseie (public domain), Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred
- om legemidler, Konklusjon-Konklusjon
- Patterson, Raymond, Kapittel seks: Grunnleggerne
- peer-to-peer(p2p)-fildeling
- effektiviteten til, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
- forbryterstraff for, Kapittel tretten: Eldred
- regulatorisk balanse tapt i, Hvorfor Hollywood har rett
- personvernrettigheter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Picker, Randal C., Film, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
- piratvirksomhet
- avledede verk vs., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Loven: Omfang-Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- i Asia, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
- i utviklingen av innholdsindustri, Kapittel fire: «Pirater»-Kabel-TV
- plateindustrien
- artisthonorar i, Kapittel tre: Kataloger, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- Internettradio hemmet av, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- lovbestemte lisenssystemer i, Innspilt musikk-Innspilt musikk
- opphavsrettbeskyttelser i, Piratvirksomhet II
- radiokringkasting og, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- søksmål om opphavsrettbrudd fra, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
- PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Pogue, David, Forord-Forord
- Politikk, (Aristoteles), Arkitektur og lov: Makt
- politisk diskusjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Porgy and Bess, Kapittel tretten: Eldred
- pornografi, Kapittel tretten: Eldred
- positiv rett, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Prelinger, Rick, Kapittel ni: Samlere
- pressemeldinger fra det hvite hus, Kapittel ni: Samlere
- Princeton University, Kapittel tre: Kataloger
- Promises to Keep (Fisher), 4. Frigjør musikken—igjen-4. Frigjør musikken—igjen
- proprietær kode, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Public Citizen, Kapittel tretten: Eldred
- Public Enemy, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
R
- radio
- FM-spektrum for, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
- musikkinnspillinger spillt på, Piratvirksomhet II
- på internet, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- rap-musikk, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- RCA, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
- Reagan, Ronald, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon
- Real Networks, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
- Recording Industry Association of America (RIAA)
- lobbymakten til, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- om Internettradio-avgifter, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- skremselstaktikker til, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
- stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
- regulering
- fire modaliteter for, Kapittel ti: «Eiendom»-Hvorfor Hollywood har rett
- økte straffer ved, Legger bånd på oppfinnere
- som beskyttelse av det etablerte, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- Rehnquist, William H., Kapittel tretten: Eldred
- reklameinnslag, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: *Konsentrasjon*-Marked: *Konsentrasjon*
- Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
- datanettverksøkemotor ved, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
- rimelig bruk, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- i dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
- Internett-byrder på, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- juridisk skremselstaktikk mot, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Rise of the Creative Class, The (Florida), «Piratvirksomhet»
- Roberts, Michael, Legger bånd på oppfinnere
- robothund, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
- Rogers, Fred, Arkitektur og lov: Makt
- Romeo og Julie (Shakespeare), Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- Rose, Mark, Kapittel seks: Grunnleggerne, Takk til
- RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))
- Rubenfeld, Jeb, Loven: Omfang
- Russel, Phil, Innspilt musikk
S
- Safire, William, Forord, Konklusjon
- San Francisco Opera, Kapittel sju: Innspillerne
- Sarnoff, David, Introduksjon
- Scarlet Letter, The (Hawthorne), Kapittel tretten: Eldred
- Schlafly, Phyllis, Kapittel tretten: Eldred
- Seasons, The (Thomson), Kapittel seks: Grunnleggerne
- sedvanerett, Kapittel seks: Grunnleggerne
- selskaper
- i farmasøytisk industri, Konklusjon-Konklusjon
- opphavsrettvernetid for, Loven: Varighet
- Senatet i USA, Opphav
- Shakespeare, William, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne
- Silent Spring (Carson), Hvorfor Hollywood har rett
- Simpsons, The, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
- Skotske utgivere, Kapittel seks: Grunnleggerne
- søkemotorer, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
- søksmål om krenkelse av opphavsrett
- bevisst krenkelse-kjennelser i, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- de enkelte saksøkte skremt av, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
- distribusjon-teknologi mål for, Legger bånd på oppfinnere
- i plateindustri, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- kommersiell kreativitet som hovedformål for, Introduksjon-Introduksjon
- lovbestemte skader for, Kapittel tre: Kataloger
- mot student-fildeling, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
- overdrevne påstander om, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere
- Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
- Høyesteretts utfordring av, 5. Spark en masse advokater
- Sony
- Aibo robothund produsert av, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
- Sony Pictures Entertainment, Kapittel ti: «Eiendom»
- Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, Konklusjon-Konklusjon
- Sousa, John Philip, Innspilt musikk
- stålindustri, Hvorfor Hollywood har rett
- Stallman, Richard, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Stanford University, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Star Wars, Kapittel sju: Innspillerne
- Statute of Anne (1710), Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet
- Statute of Monopolis (1656), Kapittel seks: Grunnleggerne
- Steamboat Bill, Jr., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Steamboat Willie, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- Stevens, Ted, Forord
- Steward, Geoffrey, Kapittel tretten: Eldred
- Storbritannia
- historie av opphavsrettslovgivning i, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- offentlig kreativt arkiv i, Konklusjon
- Supermann-tegneserier, Kapittel en: Skaperne
- surfing, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Sutherland, Donald, Kapittel åtte: Omformerne
T
- Talbot, William, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- talefrihet
- konstitusjonell garanti for, Hvorfor Hollywood har rett
- Tatel, David, Kapittel tretten: Eldred
- Tauzin, Billy, Legger bånd på oppfinnere
- Taylor, Robert, Kapittel seks: Grunnleggerne
- tegnefilmer, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- tegneserier, japanske, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- teknologi
- etablert industri truet av endringer i, Hvorfor Hollywood har rett
- opphavsretthensikten endret av, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- opphavsrettshåndheving kontrollert av, Arkitektur og lov: Makt
- televisjon
- kabel-TV mot kringkasting, 4. Frigjør musikken—igjen
- kontrovers unngått av, Marked: *Konsentrasjon*
- markedsføring på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: *Konsentrasjon*-Marked: *Konsentrasjon*
- Thomson, James, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- Thurmond, Strom, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- tillatelser
- fotografering som ikke trenger, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- tillatelseskultur
- fri kultur mot, Introduksjon
- Tocqueville, Alexis de, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Tonson, Jacob, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
- Torvalds, Linus, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Turner, Ted, Konklusjon
- TV-arkivet, Kapittel ni: Samlere
- tvangslisens, Innspilt musikk-Innspilt musikk
- Twentieth Century Fox, Kapittel ti: «Eiendom»
- Tysk åndsverkslov, Kapittel fjorten: Eldred II
U
- Universal Music Group, Marked: *Konsentrasjon*, Legger bånd på oppfinnere
- Universal Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
- universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
- USAs handelrepresentant (USTR), Konklusjon
- utdanning
- fikling som metode for, Kapittel tre: Kataloger
- i mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- uttrykke seg, teknologier for å
- demokratisk, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- mediekompetanse og, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, Konklusjon-Konklusjon
V
- Vaidhyanathan, Siva, Kapittel en: Skaperne, Film, Kapittel seks: Grunnleggerne, Arkitektur og lov: Makt, Sammen
- Valenti, Jack
- om kreative eiendomsrettigheter, Introduksjon, Lov og arkitektur: Rekkevidde
- valg, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- valgforsamling, Opphav
- Vanderbilt University, Kapittel ni: Samlere
- venturekapitalister, Legger bånd på oppfinnere
- Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), Konklusjon-Konklusjon
- Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), Konklusjon-Konklusjon
- veteranpensjoner, 2. Kortere vernetid
- Video Pipeline, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
- Videospillere/opptakere, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
- vitenskapelige tidsskrifter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
- Vivendi Universal, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
- von Lohmann, Fred, Skader borgere
W
- Wagner, Richard, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
- Warner Brothers, Kapittel ti: «Eiendom», Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
- Warner Music Group, Marked: *Konsentrasjon*
- Warren, Samuel D., Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Way Back Machine, Kapittel ni: Samlere
- Wayner, Peter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
- Web-logger (blogger), Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Webster, Noah, Introduksjon
- Wellcome Trust, Konklusjon
- Wells, H. G., Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera-Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
- Windows, Piratvirksomhet I
- Winer, Dave, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
- Winick, Judd, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
- WJOA, Marked: *Konsentrasjon*
- World Trade Center, Kapittel to: «Kun etter-apere»
- World Wide Web, Konklusjon
- WorldCom, Legger bånd på skaperne
- WRC, Marked: *Konsentrasjon*
- Wright-brødrene, Introduksjon-Introduksjon
Kolofon
+Denne digitale boken ble publisert av Petter Reinholdtsen i 2014.
-Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Alle rettigheter forbeholdt.
+Den opprinnelige innbundede boka ble publisert i 2004 av The Penguin Press,
+medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New York, Yew Uork,
+USA
+
+Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Noen rettigheter forbeholdt.
+
+Denne versjonen av Fri kultur er lisensiert under en
+Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
+utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt. For mer informasjon
+om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/
Utdrag fra redaktørartikkel «The Coming of Copyright
Perpetuity,» The New York Times, 16. januar
2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co. Gjengitt med
tillatelse.
-Humortegningen i Figur 10.18, “Videospiller/håndvåpen-humortegning” er laget
+Vitsetegningen i Figur 10.18, «Vitsetegning om videospiller/håndvåpen» er laget
av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc. Alle
rettigheter forbeholdt. Gjengitt med tillatelse.
-Diagrammet i Figur 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”
+Diagrammet i Figur 10.19, «Mønster for moderne mediaeierskap.»
kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
@@ -11879,38 +11908,29 @@ p. cm.
Inkluderer register.
-ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
-
-1. Immaterielle rettigheter—USA. 2. Massemedia—SA.
-
-3. Teknologiske nyvinninger—USA. 4. Kunst—USA. I. Tittel.
-
-KF2979.l47
+
-343.7309'9—dc22
+1. Immaterielle rettigheter—USA.
-Denne boken er trykt på syrefritt papir.
+2. Massemedia—USA.
-Trykt i USA
+3. Teknologiske nyvinninger—USA.
-1 3 5 7 9 10 8 6 4
+4. Kunst—USA. I. Tittel.
-Utformet av Marysarah Quinn
+KF2979.l47 2004
-Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
-Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
-registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er tilgjengelig
-fra GitHub. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
+343.7309'9—dc22 2003063276
-Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
-publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
-system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
-photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
-of both the copyright owner and the above publisher of this book.
+Kildekoden til denne versjonen av teksten er skrevet i DocBook-notasjon og
+de andre formatene er avledet fra DocBook-kilden. DocBook-koden er basert på
+en DocBook XML versjon laget av Hans Schou, og utvidet med formattering og
+registerreferanser av Petter Reinholdtsen. Kildefilene til denne boken er
+tilgjengelig som et
+github-prosjekt.
-The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
-via any other means without the permission of the publisher is illegal and
-punishable by law. Please purchase only authorized electronic editions and
-do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
-materials. Your support of the author's rights is appreciated.
+Oversatt til bokmål på dugnad av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund
+og Kirill Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med registeroppføringene
+samt Morten Sickel og Alexander Alemayhu for hjelp med bildene. Rapporter
+feil med oversettelsen via GitHub.
