X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-free-culture-lessig.git/blobdiff_plain/cd7b71d85f180ae7b35be5cdd142c8be248cceac..7f0561c7c6b81471e34e3f1ebfc94b93e2b69c9b:/archive/freeculture.nb.html?ds=inline diff --git a/archive/freeculture.nb.html b/archive/freeculture.nb.html index 4946fa1..b8a24e1 100644 --- a/archive/freeculture.nb.html +++ b/archive/freeculture.nb.html @@ -1,9 +1,9 @@ -
Versjon 2004-02-10
Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig
+
Versjon 2004-02-10
Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig
-Denne versjonen av Frigjør kulturen er lisensiert -under en Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell +Denne versjonen av Fri kultur er lisensiert under en +Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt. For mer informasjon om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/
2004-03-25
Om forfatteren
@@ -22,34 +22,34 @@ Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved USAs syvende ankekrets.
The USA is lesterland: The nature of congressional corruption -
+
Republic, lost: How money corrupts Congress - and a plan to stop it -
+
Remix: Making art and commerce thrive in the hybrid economy -
+
Code: Version 2.0 -
+
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World -
+
Code: And Other Laws of Cyberspace -
I slutten av sin gjennomgang av min første bok Code: And Other Laws of Cyberspace, skrev David Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og @@ -76,7 +76,7 @@ for slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker «folk som ikke er pålogget.» Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra Internetts påvirkning. -
+
Men i motsetning til boken Code, er tema her ikke så mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt @@ -86,7 +86,7 @@ Den tradisjonen er hvordan v sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av «fri kultur»—ikke «fri» som i «fri bar» (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri -programvarebevegelsen[2]), men +programvarebevegelsen[2]), men «fri» som i «talefrihet,» «fritt marked,» «frihandel,» «fri konkurranse,» «fri vilje» og «frie valg.» En fri kultur støtter @@ -107,7 +107,7 @@ definert det tjuende høyresiden eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende. -
+
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseriet på forsommeren i 2003. Da Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrering, @@ -122,17 +122,17 @@ H makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være bannlyst av de konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen -og det største uttrykk for demokrati.[3] +og det største uttrykk for demokrati.[3]
-Denne idéen er et element i argumentet til Frigjør -kulturen, selv om min fokus ikke bare er på konsentreringen av +Denne idéen er et element i argumentet til Fri +kultur, selv om min fokus ikke bare er på konsentreringen av makt som følger av konsentreringen i eierskap, men mer viktig, og fordi det er mindre synlig, på konsentreringen av makt som er resultat av en radikal endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet. Rettsvesenet er i endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre. -
+
Inspirasjonen til tittelen og mye av argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt, @@ -167,11 +167,11 @@ denne boken er skrevet.
[1] David Pogue, «Don't Just Chat, Do Something,» New York Times, 30. januar 2000. -
[2] +
[2] Richard M. Stallman, Free Software, Free Societies 57 (Joshua Gay, red. 2002). -
[3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York -Times, 22. mai 2003. +
[3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York +Times, 22. mai 2003.
Den 17. desember 1903, på en vindfylt strand i Nord-Carolina i nesten hundre sekunder, demonstrerte @@ -184,11 +184,11 @@ den. Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet -over bakken, «i ubestemt grad, oppover.»[4] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle +over bakken, «i ubestemt grad, oppover.»[4] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen manns eiendom? -
+
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min @@ -196,7 +196,7 @@ eiendom rekker til himmelen, hva skjer n Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt? -
+
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø), @@ -206,7 +206,7 @@ hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom strakk seg «i ubestemt grad, oppover,» så hadde regjeringen trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for dette. -
+
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med @@ -224,10 +224,10 @@ for utallige s strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat -eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[5] +eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[5]
«Idéen er i strid med sunn fornuft.» -
+
Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer. Det var ikke stilen @@ -238,7 +238,7 @@ flere sider eller kun noen f sedvaneretts-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen. -
+
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt side av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke @@ -255,7 +255,7 @@ kraften i det som virket til «sunn fornuft»—vinne frem. Deres «personlige interesser» ville ikke få lov til å nedkjempe en åpenbar fordel for fellesskapet. -
+
Edwin Howard Armstrong er en av USAs glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som @@ -293,7 +293,7 @@ det h Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om noen gang før hadde vært hørt fra en -radio-«musikk-boks.»[6] +radio-«musikk-boks.»[6]
Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye @@ -302,7 +302,7 @@ Armstrong for RCA. RCA var den dominerende akt AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper. -
+
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet @@ -311,8 +311,8 @@ oppfinnelse, var ikke Sarnoff forn
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon — -starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[7] -
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[7] +
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi, var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik, @@ -323,7 +323,7 @@ for hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs -makt.[8] +makt.[8]
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble @@ -339,8 +339,8 @@ FM-radio ville bli forkr
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene, -var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[9] -
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[9] +
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon, skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet. Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger @@ -349,7 +349,7 @@ kunne brukes for av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt til å kjøpe kablede linjer fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var dermed kvalt, i hvert fall midlertidig. -
+
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter. Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble @@ -359,7 +359,7 @@ slutt, samtidig som patentene utl ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk, skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et vindu i trettende etasje og falt i døden. -
+
Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra @@ -373,13 +373,13 @@ som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke effekten av en teknologisk endring. -
+
Det er ingen enkeltoppfinner av Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det ble født. Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del av vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i -2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[10] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen +2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[10] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen ved utgangen av 2004.
Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv har @@ -399,7 +399,7 @@ vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den. Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har introdusert. -
+
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av @@ -424,13 +424,13 @@ kassetter—ble ikke styrt av rettsvesenet. Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse -eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[11] Dette er også, naturligvis, en viktig del av +eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[11] Dette er også, naturligvis, en viktig del av kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie. -
+
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt -fjernet.[12] Internett har satt scenen for +fjernet.[12] Internett har satt scenen for denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå påvirket den. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene @@ -440,7 +440,7 @@ Teknologien som tok vare p den delen av vår kultur som var fri og bruken av vår kultur som krevde tillatelse—er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur. -
+
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene @@ -452,7 +452,7 @@ Internett til skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er drømmen til Causbyene. -
+
For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og @@ -476,7 +476,7 @@ som skjer i v loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om Internett før Internett gjør om på dem. -
+
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og Internett er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt @@ -484,7 +484,7 @@ hovedsak «eiendomsretten» vil bli beskyttet. «Krigen» som har blitt erklært mot teknologiene til Internett—det presidenten for Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin -«egen terroristkrig»[13]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og +«egen terroristkrig»[13]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen, tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for eiendomsrett eller mot den. @@ -501,12 +501,12 @@ og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra Internetts «pirater» også fjerne verdier fra vår kultur som har vært integrert i vår tradisjon helt fra starten. -
+
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig -kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,[14] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet +kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,[14] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur. @@ -535,7 +535,7 @@ til fred. Det er ingen god grunn for Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden til denne krigen. Vi må finne en løsning snart. -
+
Lik Causbyenes kamp er denne krigen, delvis, om «eiendomsrett.» Eiendommen i denne krigen er ikke like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så @@ -550,7 +550,7 @@ det var for dem at de nye teknologiene til Internett rette» mot legitime krav til «eiendomsrett.» Det er like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom. -
+
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og Wright-brødrenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn @@ -558,7 +558,7 @@ fornuft gj er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert en revolusjon til fordel for seg. -
+
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere. @@ -587,7 +587,7 @@ F fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt? -
+
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til @@ -598,7 +598,7 @@ like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for på annen manns eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer dyptgripende. -
+
Basketaket som pågår akkurat nå senterer seg rundt to idéer: «piratvirksomhet» og «eiendom.» Mitt mål med denne bokens neste to deler er å @@ -627,10 +627,10 @@ de interessene som er mest truet er blant de mest mektige akt deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens de fleste av oss forblir ukjent med. -
[4] +
[4] St. George Tucker, Blackstone's Commentaries 3 (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18. -
[5] +
[5] USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være å «ta» hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for @@ -638,21 +638,21 @@ meg i Keith Aokis flotte stykke, Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,» Stanford Law Review 48 (1996): 1293, 1333. Se også Paul Goldstein, Real Property (Mineola, N.Y.: -Foundation Press (1984)), 1112–13. -
[6] +Foundation Press (1984)), 1112–13. +
[6] Lawrence Lessing, Man of High Fidelity:: Edwin Howard Armstrong (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209. -
[7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» +
[7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha, tilgjengelig fra link #1. -
[8] Lessing, 226. -
[9] +
[8] Lessing, 226. +
[9] Lessing, 256. -
[10] +
[10] Amanda Lenhart, «The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at Internet Access and the Digital Divide,» Pew Internet and American Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra link #2. -
[11] +
[11] Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov. Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle @@ -661,18 +661,18 @@ interesse n åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, «The Right to Privacy,» Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200. - -
[12] + +
[12] Se Jessica Litman, Digital Copyright (New York: -Prometheus bøker, 2001), kap. 13. -
[13] +Prometheus bøker, 2001), kap. 13. +
[13] Amy Harmon, «Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,» New York Times, 17. januar 2002. -
[14] +
[14] Neil W. Netanel, «Copyright and a Democratic Civil Society,» -Yale Law Journal 106 (1996): 283. -
Helt siden loven begynte å regulere kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot «piratvirksomhet.» Det presise omrisset av dette konseptet, @@ -682,8 +682,8 @@ som utvidet omfanget av engelsk
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere -etter eget forgodtbefinnende.[15] -
+etter eget forgodtbefinnende.[15] +
I dag er vi midt inne i en annen «krig» mot «piratvirksomhet.» Internett har fremprovosert denne krigen. @@ -700,7 +700,7 @@ ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det v mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil «robbe forfatteren for profitten.» -
+
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større grad til teknologi for å forsvare sin «eiendom» mot denne «piratvirksomheten.» En generasjon amerikanere, advarer @@ -721,16 +721,16 @@ kreative arbeidet til andre, s tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for piratvirksomhet. -
+
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som «hvis verdi, så -rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter [16]—hvis det finnes verdi, så må noen ha +rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter [16]—hvis det finnes verdi, så må noen ha rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke -betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.[17] Det fantes «verdi» (sangene), så det +betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.[17] Det fantes «verdi» (sangene), så det måtte ha vært en «rettighet»—til og med i forhold til jentespeiderne. -
+
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et @@ -738,7 +738,7 @@ lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om «hvis verdi, så rettighet» for kreative eierrettigheter har aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri vært vår rettspraksis. -
+
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument. Det bidrar til fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men forblir underordnet verdien til kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt @@ -749,14 +749,14 @@ Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om å markere—skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge. -
+
Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden med den bysantiske kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad ved å drive forretning. -
+
Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om @@ -772,32 +772,32 @@ Akkurat p ekstraordinær mengde med kommersiell og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida -skriver, «Fremveksten av den kreative klasse»[18] Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av +skriver, «Fremveksten av den kreative klasse»[18] Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne kreative klassen. -
+
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med merkelappen «piratvirksomhet» i sin rette sammenheng. -
[15] +
[15] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield). -
[16] +
[16] Se Rochelle Dreyfuss, «Expressive Genericity: Trademarks as Language in the Pepsi Generation,» Notre Dame Law Review 65 (1990): 397. -
[17] +
[17] Lisa Bannon, «The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay Up,» Wall Street Journal, 21. august 1996, tilgjengelig fra link #3; Jonathan Zittrain, «Calling Off the Copyright War: In Battle of Property vs. Free Speech, No One Wins,» Boston -Globe, 24. november 2002. -
[18] +Globe, 24. november 2002. +
[18] I The Rise of the Creative Class (New York: Basic Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot @@ -805,8 +805,8 @@ kreativitetsarbeide. Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye -vanskeligere. -
I 1928 ble en tegnefilmfigur født. En tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn Plane Crazy. I november, i Colony-teateret i New @@ -836,8 +836,8 @@ bl Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det -var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt![19] -
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt![19] +
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: «Jeg har aldri vært så begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like @@ -849,7 +849,7 @@ Disneys hender—v animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som satte standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre. -
+
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var @@ -865,16 +865,16 @@ popul Steamboat Bill, Jr. kom før Disneys tegnefilm Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat -Bill,[20] og begge bygger på en felles sang +Bill,[20] og begge bygger på en felles sang som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i The Jazz Singer at vi får Steamboat Willie. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen «Steamboat Bill,» at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus. -
+
Denne «låningen» var ikke unik, hverken for Disney eller for industrien. Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot -massemarkedet rundt ham.[21] Det samme +massemarkedet rundt ham.[21] Det samme gjorde mange andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til suksess var brilliansen i @@ -916,7 +916,7 @@ Planet (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne. -
+
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning. @@ -924,11 +924,11 @@ Vi kan kalle dette litt misvisende. Det er mer presist «Walt Disney-kreativitet»—en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss og omformer den til noe annet. -
I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt +
I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var -opphavsrettsbeskyttet.[22] Det betyr at i +opphavsrettsbeskyttet.[22] Det betyr at i tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver av kreative verk en «eksklusiv rett» til a kontrollere bestemte typer bruk av verket. Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de @@ -942,7 +942,7 @@ en i 1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller ikke—til å bruke og bygge videre på. -
+
Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. I mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten. Fram til 1978 @@ -953,7 +953,7 @@ Tilsvarende for i dag ville v nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for innhold fra før mellomkrigstiden. -
+
Walt Disney hadde selvfølgelig ikke monopol på «Walt Disney-kreativitet.» Det har heller ikke USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære @@ -1005,7 +1005,7 @@ kommersielle manga-massemarkedet. P hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra de som kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og på tross for loven. -
+
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere. Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret) @@ -1018,7 +1018,7 @@ japansk og USAs lov, er opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren. -
+
Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, «I @@ -1026,8 +1026,8 @@ amerikansk tegneseriers f Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne — ved å se i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere -dem» og bygge basert på dem.[23] -
+dem» og bygge basert på dem.[23] +
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, «er det @@ -1035,15 +1035,15 @@ en rekke regler, og du m «ikke kan» gjøre. «For en som lager tegneserier er det frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år gamle.» -
+
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple University har for eksempel en hypotese om at manga-markedet aksepterer disse teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven -bannlyser ikke doujinshi.[24] -
+bannlyser ikke doujinshi.[24] +
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner, er at mekanismen som produserer denne «hold hendene borte»-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som @@ -1053,7 +1053,7 @@ ikke saks finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å blokkere denne «frie ta-ingen» hos doujinshi-kulturen? -
+
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et større japansk advokatfirma. «Vi har ikke nok advokater,» @@ -1070,7 +1070,7 @@ noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon? Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem? Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter, eller skade dem? -
+
La oss ta et øyeblikks pause.
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først @@ -1080,10 +1080,10 @@ du ikke hadde tenkt igjennom f Vi lever i en verden som feirer «eiendom.» Jeg er en av de som feirer den. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller -«immateriell eiendom.»[25] Et +«immateriell eiendom.»[25] Et stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter. -
+
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av verdi der ute som «eiendom» ikke dekker. Jeg mener ikke «kjærlighet kan ikke kjøpes med penger» men i stedet en verdi @@ -1103,19 +1103,19 @@ som blir tatt av enhver som ut verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene. Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er bra. -
+
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt. -
+
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si at etterapende tegneseriekunstnere «stjeler.» Denne formen for Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor. -
+
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere uten å spørre eller betale for privilegiet. («Unnskyld meg, professor @@ -1139,7 +1139,7 @@ ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur v for alle å ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i alle samfunn. -
+
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke om en kultur er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet er i stedet «hvor fri er denne kulturen?» @@ -1154,12 +1154,12 @@ tilknyttet et studio eller ikke? Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på. Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri kultur. Den er på tur til å bli mindre fri. -
[19] +
[19] Leonard Maltin, Of Mice and Magic: A History of American Animated Cartoons (New York: Penguin Books, 1987), 34–35. -
[20] +
[20] Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie, @@ -1172,12 +1172,12 @@ No. 1 «The Turkey in the Straw,» var allerede allemannseie. Brev fra David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til forfatteren. -
[21] +
[21] Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, «The Mouse that Ate the Public Domain,» Findlaw, 5. mars 2002, fra link #5. -
[22] +
[22] Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en @@ -1189,12 +1189,12 @@ fornyingsvernetiden er 28 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet denne boka, tilgjengelig fra link #6. -
[23] +
[23] For en utmerket historie, se Scott McCloud, Reinventing Comics (New York: Perennial, 2000). -
[24] +
[24] Se Salil K. Mehra, «Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain @@ -1205,9 +1205,9 @@ anime-kunstnere til ikke alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.» -
[25] +
[25] - Begrepet intellektuell + Begrepet intellektuell eiendom er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 11 (New York: New York University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, The Future of @@ -1215,7 +1215,7 @@ Ideas (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet beskriver presist et sett med «eiendoms»-rettigheter — opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter — men egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige. -
I 1839 fant Louis Daguerre opp den første praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle «fotografier.» Rimelig nok ble de kalt @@ -1224,7 +1224,7 @@ feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen f velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør, ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.) -
+
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å lage «automatiske bilder.» William Talbot oppdaget snart en @@ -1248,7 +1248,7 @@ kunne utvide mengden fotografer. Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsført med fokus på dets enkelhet. «Du trykker på knappen og vi fikser -resten.»[26] Som han skrev i +resten.»[26] Som han skrev i The Kodak Primer:
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan @@ -1258,8 +1258,8 @@ intelligens til et apparat som helt fjernet kravet om spesielt utstyr og fra fotograferingspraksisen, og helt fjernet krav om spesiell kunnskap innen kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten et mørkerom -og uten kjemikalier.[27] -
+og uten kjemikalier.[27] +
For 25 dollar kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og @@ -1268,9 +1268,9 @@ for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med -11 prosent.[28] Salget til Eastman Kodak -opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.[29] -
+11 prosent.[28] Salget til Eastman Kodak +opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.[29] +
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke @@ -1281,8 +1281,8 @@ stand til tidligere. Som forfatter Brian Coe skriver, gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker -laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[30] -
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[30] +
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med @@ -1293,15 +1293,15 @@ hvordan best velge bildemotiv og du f kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig. Demokratiske verktøy ga vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne ha gjort før. -
+
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen, amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke -hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[31] -
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[31] +
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent ut. Fotografen «tok» noe fra personen eller bygningen som ble @@ -1309,16 +1309,16 @@ fotografert—r tok motivets sjel. På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i. -
+
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være -annerledes for bilder tatt av private områder.[32]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting. +annerledes for bilder tatt av private områder.[32]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting. På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra Steamboat Bill, Jr. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt til å fange et bilde uten å kompensere kilden. -
+
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet @@ -1326,8 +1326,8 @@ var det antatt at tillatelse var gitt. Frihet var utgangspunktet. (Loven ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet -tas uten å klarere rettighetene for å ta det.[33]) -
+tas uten å klarere rettighetene for å ta det.[33]) +
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje @@ -1341,7 +1341,7 @@ fotografer. Vi kan forestille oss at loven da ville krevd en form for tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike tillatelser. -
+
@@ -1355,7 +1355,7 @@ av godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk uttrykksteknologi. -
+
Hvis du kjører gjennom området Presidio i San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen «Just Think!» i @@ -1374,12 +1374,12 @@ Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere og billigere. Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt dramatisk. Som en analytiker omtalte det, «for fem år siden kostet et godt sanntids redigerinssystem for digital video 25 000 dollar. I dag -kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.»[34] Disse bussene er fylt med teknologi som ville +kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.»[34] Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller «lese- og -skriveferdigheter innen media.» -
+
«Lese- og -skriveferdigheter innen media,» som administrerende @@ -1387,16 +1387,16 @@ direkt å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem.» -
+
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på «lese- og -skriveferdigheter.» For de fleste handler lese- og -skriveferdigheter å kunne lese og skrive. Folk med «lese- og -skriveferdigheter» kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og kan kjenne igjen delte infinitiver. -
+
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000 -reklameinnslag,[35] så er det mer og mer +reklameinnslag,[35] så er det mer og mer viktig å forstå «grammatikken» i medieinnslag. For på samme måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media. Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom @@ -1412,20 +1412,20 @@ forst er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan media fungerer, hvordan det holder på publikum eller leder leseren gjennom historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen. -
+
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen. Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter reflektere over det en har laget. -
+
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var gramatikken om «plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og -tekstur.»[36] Men etter hvert som +tekstur.»[36] Men etter hvert som datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir «fremført» i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den enkle kontrollen til fortellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre @@ -1434,8 +1434,8 @@ fortellerstemmen til science fiction. Men da han fors dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at de får følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket -forfatter.[37] -
+forfatter.[37] +
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager filmer. Som Daley skriver, «folk er svært overrasket over hvordan de blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra @@ -1464,8 +1464,8 @@ forst verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten spesielt, er å «gi folket makt til å velge det språket som passer for -det de trenger å lage eller uttrykke.»[38] Det gir studenter mulighet «til å kommunisere i språket til -det tjueførste århundret.»[39] +det de trenger å lage eller uttrykke.»[38] Det gir studenter mulighet «til å kommunisere i språket til +det tjueførste århundret.»[39]
Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt @@ -1477,7 +1477,7 @@ i Los Angeles. Etter alle tradisjonelle m skolen en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene kjente godt til—våpen-relatert vold. -
+
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. «Ungene @@ -1501,7 +1501,7 @@ selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er tekstform en form som kan uttrykke disse idéene godt. Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med uttryksformen. -
+
@@ -1531,7 +1531,7 @@ temaet. film.» Men istedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse elementene som ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening om temaet.… -
+
Dette gir enorm opplevelse av makt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer faktumet «jeg trenger å forklare dette, og da trenger @@ -1543,7 +1543,7 @@ Fordi de trengte det. De hadde en grunn til noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket. -
+
Da to fly krasjet inn i World Trade Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten. Hvert @@ -1559,7 +1559,7 @@ over skjermen. Det var en formel for intervjuer. Det var «balanse» og seriøsitet. Dette var nyheter koreografert slik vi i stadig større grad forventer det, «nyheter som underholdning,» selv om underholdningen er en tragedie. -
+
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om «tragedien 11. september,» kunne de av oss som er knyttet til Internett se en svært annerledes produksjon. Internett er fullt av fortellinger om de samme @@ -1572,7 +1572,7 @@ ekstraordin begrepet i hans bok Cyber Rights, rundt en nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var ABC og CBS, men det var også Internett. -
+
Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett—selv om jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg @@ -1587,7 +1587,7 @@ med et ekstraordin tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart. -
+
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid, begynte en form for kommunkasjon, som hadde vokst dramatisk, å komme inn i offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig @@ -1595,7 +1595,7 @@ dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig måte—det er en slags elektronisk Jerry Springer, tilgjengelig overalt i verden. -
+
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av @@ -1616,7 +1616,7 @@ gjennomf at disse valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene. Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati. -
+
Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg. Demokrati betyr at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge. I vår tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. @@ -1630,11 +1630,11 @@ ville legge frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var «riktig» resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om «riktig» resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle -avsluttes.[40] -
+avsluttes.[40] +
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en -innsats for å lage en slik institusjon.[41] +innsats for å lage en slik institusjon.[41] Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen. Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å gjennomføre «demokratisk diskusjon.» @@ -1644,9 +1644,9 @@ skje. Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med. Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer -ekstrem.[42] Vi sier det våre venner vil +ekstrem.[42] Vi sier det våre venner vil høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier. -
+
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de @@ -1662,12 +1662,12 @@ venstresiden. Noen av de mest popul *frihetsforkjempere*, men det er mange av alle politiske farger. Til og med blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever det. -
+
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å lese dem en effekt. -
+
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Lott «sa feil» på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste @@ -1677,14 +1677,14 @@ Det skjedde. Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsf Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og flere tilfeller av tilsvarende «feiluttalelser» opp. Så dukket historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å -trekke seg som flertallsleder i senatet.[43] +trekke seg som flertallsleder i senatet.[43]
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler. TV og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier, må de bevege seg videre. -
+
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den @@ -1692,7 +1692,7 @@ historien. Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært, og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess av likemanns-generert rangering. -
+
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en @@ -1702,12 +1702,12 @@ m meg. «En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt, eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan rydde den av veien.» -
+
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer sentralstyrt (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine -egne ansatte.[44] De trenger også å +egne ansatte.[44] De trenger også å opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba @@ -1715,14 +1715,14 @@ reporteren gang p tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var grunnlag for det, fortalte de henne at det var de som skrev «historien.») -
+
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i debatten—«amatør» ikke i betydningen uerfaren, men i betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til en historie, slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle -hva de hadde sett.[45] Og det får lesere +hva de hadde sett.[45] Og det får lesere til å lese på tvers av en rekke fortellinger og «triangulere,» som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer, «kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er @@ -1734,13 +1734,13 @@ blogger. Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører. Det er ikke klart at «journalismen» er glad for dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin -blogging.[46] Men det er klart at vi +blogging.[46] Men det er klart at vi fortsatt er i en overgangsfase. «Mye av det vi gjør nå er oppvarmingsøvelser,» fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før dette feltet har modnet ferdig. Og etter som inkludering av innhold på dette feltet er det feltet med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa Wiener at «vi vil være den siste tingen som blir skutt ned.» -
+
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi «du trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en portvokter.» Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en annen måte. Etter @@ -1754,7 +1754,7 @@ bevist at han tok feil. demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det være noe ekstraordinært å rapportere. -
+
John Seely Brown er sjefsforsker ved Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er «menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape @@ -1807,7 +1807,7 @@ Men nettet fremmer mye mer enn tekst. musikalsk, at du er kunstnerisk, du er visuell, at du er interessert i film …da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.» -
+
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den @@ -1822,10 +1822,10 @@ forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i -kapittel 10) har +kapittel 10) har utviklet et kraftig argument til fordel for «retten til å fikle» slik det gjøres i informatikk og til kunnskap -generelt.[47] Men bekymringen til Brown er +generelt.[47] Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
@@ -1838,37 +1838,37 @@ f undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … Vi bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk system som stenger ned den delen av hjernen.» -
+
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne teknologien.
«Ikke måten å styre en kultur på,» sa Brewster Kahle, som vi -møtte i kapittel 9, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av +møtte i kapittel 9, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av nedstemthet. -
[26] +
[26] Reese V. Jenkins, Images and Enterprise (Baltimore: Johns Hopkins University Press, 1975), 112. -
[27] +
[27] - Brian Coe, The Birth of + Brian Coe, The Birth of Photography (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53. -
[28] +
[28] Jenkins, 177. -
[29] +
[29] Basert på et diagram i Jenkins, s. 178. -
[30] +
[30] Coe, 58. -
[31] +
[31] For illustrerende saker, se for eksempel, Pavesich @@ -1876,11 +1876,11 @@ mot N.E. Life Ins. Co., 50 S.E. 68 (Ga. 1905); Foster-Milburn Co. mot Chinn, 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); Corliss mot Walker, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894). -
[32] +
[32] Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, «The Right to Privacy,» -Harvard Law Review 4 (1890): 193. -
[33] +Harvard Law Review 4 (1890): 193. +
[33] Se Melville B. Nimmer, «The Right of Publicity,» Law @@ -1889,62 +1889,62 @@ and Contemporary Problems 19 (1954): 203; William L. Prosser, (1960) 398–407; White mot Samsung Electronics America, Inc., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992), sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993). -
[34] +
[34] H. Edward Goldberg, «Essential Presentation Tools: Hardware and Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,» cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra link #7. -
[35] +
[35] Judith Van Evra, Television and Child Development (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); «Findings on Family and TV Study,» Denver Post, 25. mai 1997, B6. -
[36] +
[36] Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002. - -
[37] + +
[37] Se Scott Steinberg, «Crichton Gets Medieval on PCs,» E!online, 4. november 2000, tilgjengelig fra link #8; «Timeline,» 22. november 2000, tilgjengelig fra link #9. -
[38] +
[38] -Intervju med Daley og Barish. -
[39] +Intervju med Daley og Barish. +
[39] ibid. -
[40] +
[40] Se for eksempel Alexis de Tocqueville, Democracy in America, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books, 2000), kap. 16. -
[41] +
[41] Bruce Ackerman og James Fishkin, «Deliberation Day,» Journal of Political Philosophy 10 (2) (2002): 129. -
[42] +
[42] Cass Sunstein, Republic.com (Princeton: Princeton University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192. -
[43] +
[43] Noah Shachtman, «With Incessant Postings, a Pundit Stirs the Pot,» New York Times, 16. januar 2003, G5. -
[44] +
[44] Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003. -
[45] +
[45] John Schwartz, «Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of @@ -1953,9 +1953,9 @@ Information Online, Strong Overall,» Online Journalism Review, 2. februar 2003, tilgjengelig fra link #10. -
[46] +
[46] - Se Michael Falcone, «Does an Editor's + Se Michael Falcone, «Does an Editor's Pencil Ruin a Web Log?» New York Times, 29. september 2003, C4. («Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i @@ -1964,14 +1964,14 @@ publisere 12 dager senere p Olafson, en Houston Chronicle-reporter, sparken for å ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om noen av temaene og folkene som han dekket.») -
[47] +
[47] Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, «Technological Access Control Interferes with Noninfringing Scholarship,» Communications of the Association for Computer Machinery 43 (2000): 9. -
Høsten 2001, ble Jesse Jordan fra Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieretning ved RPI var @@ -2011,7 +2011,7 @@ det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet. S Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene tilgjengelig inne i RPI-nettverket. -
+
Søkemotoren Jesse laget var ikke den første laget for RPI-nettverket. Hans motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil @@ -2021,13 +2021,13 @@ hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var p var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett. -
+
Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som fantes på brukernes datamaskiner. -
+
Dermed listet søkemotorindeksen han produserte opp både bilder, som studentene kunne legge inn på sine egne nettsider, kopier av notater og @@ -2035,7 +2035,7 @@ forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer — kort sagt alt som brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en offentlig mappe på sine datamaskiner. -
+
Men indeksen listet også opp musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene omtalt i Jesses søkemotor musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt @@ -2048,7 +2048,7 @@ skyld, tjente han ingen penger p noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi var nøyaktig hva han var ment å gjøre. -
+
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA, ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en @@ -2068,7 +2068,7 @@ hadde bygd selv, for få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig, og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk å gjøre. -
+
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og dermed «bevisst» hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at han @@ -2078,7 +2078,7 @@ advokater kaller en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse. Etter som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser, krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar. -
+
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige @@ -2087,14 +2087,14 @@ detaljer, var hovedpoenget n opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele saksøkerne nesten 100 milliarder dollar—seks ganger det totale overskuddet til filmindustrien i -2001.[48] -
+2001.[48] +
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 dollar for å trekke saken. -
+
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av @@ -2104,7 +2104,7 @@ meg, fortalte sjefsadvokaten p ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger») Og gjennom det hele insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste øre som Jesse hadde spart opp. -
+
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe. Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det @@ -2117,17 +2117,17 @@ familie var konkurs.
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik. -
+
Musikkindustrien insisterer på at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn 1 million dollar i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900 -dollar.[49] Det er utallige virkemidler som +dollar.[49] Det er utallige virkemidler som RIAA kan benytte for å påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske -i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?[50] -
+i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?[50] +
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og slik, ble unggutten som hadde fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en @@ -2144,26 +2144,26 @@ konservativ, og det samme gj treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham. Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å korrigere rullebladet.» -
[48] +
[48] Tim Goral, «Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit Alleges $97.8 Billion in Damages,» Professional Media Group LCC 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443. -
[49] +
[49] Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001) (27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts, More Than One in a Blue Moon (2000). -
[50] +
[50] Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i «KaZaA and Punishment,» Wall Street Journal, 10. september 2003, A24. -
Hvis «piratvirksomhet» betyr å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis «hvis verdi, så rettighet» er tilfelle—da er historien @@ -2174,7 +2174,7 @@ konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne generasjonens borgerskap—inntil nå.
-Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.[51] Skapere og regissører flyttet fra østkysten til +Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.[51] Skapere og regissører flyttet fra østkysten til California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison. Disse kontrollene ble utøvet gjennom et monopol-«kartell,» The @@ -2192,7 +2192,7 @@ forretningsvirksomhet uten var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget undergrunnsmarked. -
+
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte nickelodeons, reagerte patentselskapet på uavhengige-bevegelsen med å stifte General Film Company, et hardhendt datterselskap opprettet for å blokkere @@ -2201,13 +2201,13 @@ legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto -kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[52] +kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[52]
Napsterne i de dager, de «uavhengige,» var selskaper som Fox. Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet. «Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde -ofte.»[53] Dette fikk de uavhengige +ofte.»[53] Dette fikk de uavhengige til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest @@ -2224,7 +2224,7 @@ kreative rettigheter. Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer musikk. -
+
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet), gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av @@ -2233,7 +2233,7 @@ musikken sin. Med andre ord, i 1900, hvis jeg Russels populære låt «Happy Mose,» sa loven at jeg måtte betale for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for å ha rett til å fremføre det offentlig. -
+
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn «Happy Mose» ved hjelp av Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg @@ -2249,39 +2249,39 @@ ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe. -
+
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte -det, +det,
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller en opera. En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg -om [deres] rettigheter.[54] -
+om [deres] rettigheter.[54] +
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide «snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske -komponister,»[55] og +komponister,»[55] og «musikkforlagsbransjen» var dermed «fullstendig i denne -piratens vold.»[56] Som John Philip +piratens vold.»[56] Som John Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, «når de tjener -penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.»[57] -
+penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.»[57] +
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det automatiske pianoet argumenterte med at «det er fullt mulig å vise at introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist noe han hadde før det ble introdusert.» I stedet økte maskinene -salget av noteark.[58] Uansett, +salget av noteark.[58] Uansett, argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var «å først vurdere interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.» «Alt snakk om ‘tyveri’,» skrev sjefsjuristen til American Graphophone Company, «er kun nonsens, for det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det som er -definert i loven.»[59] -
+definert i loven.»[59] +
Loven løste snart denne kampen i favør av både komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at @@ -2308,7 +2308,7 @@ til det. Grisham st tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk med mindre du har tillatelse fra Grisham. -
+
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og dermed er effekten at loven subsidierer musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi @@ -2319,8 +2319,8 @@ folket. Musikkindustrien f betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet. Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at -denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[60] -
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[60] +
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee @@ -2337,15 +2337,15 @@ pekte p mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere -valg.[61] -
+valg.[61] +
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
Radio kom også fra piratvirksomhet.
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en -«offentlig fremføring» av komponistens verk.[62] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller +«offentlig fremføring» av komponistens verk.[62] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne fremføringen. @@ -2360,7 +2360,7 @@ Stones eller Lyle Lovett. Innspillingsartisten legger til verdi p komposisjonen fremført av radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler -komponisten av musikken for sitt verk. +komponisten av musikken for sitt verk.
@@ -2383,13 +2383,13 @@ effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremf innspilling er ikke en «beskyttet» rettighet. Radiostasjonen får dermed røve verdien av Madonnas arbeid uten å betale henne noen ting. -
+
Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene de sier fra seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale. -
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
@@ -2400,30 +2400,30 @@ TV-kringkastinger, nektet de Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble mulig for andre å gi bort. -
+
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags «urettferdig og potensielt ødeleggende -konkurranse.»[63] Det kan ha vært en +konkurranse.»[63] Det kan ha vært en «offentlig interesse» i å øke spredningen til kabel-TV, men som Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, «Dikterer offentlig -interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[64] Som en annen kringkaster formulerte det, +interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[64] Som en annen kringkaster formulerte det,
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt -for.[65] +for.[65]
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som -ville passe.[66] -
+ville passe.[66] +
Disse var «gratispassasjerer,» sa presidenten Charlton Heston i Screen Actor's Guild, som «tok lønna fra -skuespillerne»[67] +skuespillerne»[67]
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister Edwin Zimmerman sa det, @@ -2432,7 +2432,7 @@ V opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør -ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.[68] +ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.[68]
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting. @@ -2446,24 +2446,24 @@ ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis ved å «røve» verdien skapt av kringkasternes innhold. -
+
Disse separate historiene synger en felles melodi. Hvis «piratvirksomhet» betyr å bruke verdien fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik -det stadig oftere beskrives i dag[69] +det stadig oftere beskrives i dag[69] —da er enhver industri påvirket av opphavsrett i dag er et produkt av og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet. Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver generasjon—inntil nå. -
[51] +
[51] - Jeg er takknemlig til Peter DiMauro + Jeg er takknemlig til Peter DiMauro for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 87–93, som forteller detaljer om Edisons «eventyr» med opphavsrett og patent. -
[52] +
[52] J. A. Aberdeen, Hollywood Renegades: The Society of Independent Motion Picture Producers (Cobblestone Entertainment, 2000) og @@ -2475,49 +2475,49 @@ begrensningene p «From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of Copyright» (september 2002), University of Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working -Paper No. 159. -
[53] +Paper No. 159. +
[54] +
[54] Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59, 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota, formann), gjengitt i Legislative History of the 1909 Copyright Act, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South -Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). -
[55] +Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). +
[55] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association). -
[56] +
[56] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association). -
[57] +
[57] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra John Philip Sousa, komponist). -
[58] +
[58] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating Company of New York). -
[59] +
[59] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone Company Association). -
[60] +
[60] @@ -2527,13 +2527,13 @@ foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908) Legislative History of the 1909 Copyright Act, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). -
[61] +
[61] Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967). Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne -rapporten.
[62] +rapporten.
[62] Se 17 United States Code, seksjon 106 og 110. I begynnelsen skrev noen plateselskaper «Ikke lisensiert for @@ -2545,39 +2545,39 @@ Co. mot Whiteman, 114 F. 2d 86 (2nd Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, «From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of Copyright,» University of Chicago Law Review -70 (2003): 281. -
[63] +70 (2003): 281. +
[63] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde, -styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen. -
[64] +styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen. +
[64] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere). -
[65] +
[65] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters, Inc.). -
[66] +
[66] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United Artists Television Inc.). -
[67] +
[67] Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston, -president i Screen Actors Guild). -
[68] +president i Screen Actors Guild). +
[68] Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman, -fungerende assisterende justisministeren). -
[69] +fungerende assisterende justisministeren). +
[69] Se for eksempel National Music Publisher's Association, The @@ -2585,7 +2585,7 @@ Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free Information, tilgjengelig fra link #13. «Trusselen fra piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verk uten tillatelse eller kompensasjon—har vokst med Internett.» -
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en @@ -2602,12 +2602,12 @@ dog forst er betydelig mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere. -
+
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold, kopierer det og selger det—alt uten tillatelse fra opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6 -milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet [70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på +milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet [70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på verdensbasis på piratvirksomhet.
@@ -2643,16 +2643,16 @@ ingen annen nasjon Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til -immaterielle rettighetslover.[71] Etter +immaterielle rettighetslover.[71] Etter mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse landene, er piratvirksomhet galt. -
+
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave. Så ingen har egentlig noe -mindre penger enn de ellers ville hatt.[72] +mindre penger enn de ellers ville hatt.[72]
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for @@ -2665,7 +2665,7 @@ nettet? fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig fra fysikken til røving av det håndgripelige. -
+
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en eiendomsrett av en veldig spesiell type, så er det en @@ -2681,7 +2681,7 @@ ikke gj det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva «eiendom» betyr. -
+
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne «stjeler» Windows, så gjør det kineserne avhengig av @@ -2694,7 +2694,7 @@ piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten ville dermed Microsoft tape. -
+
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største @@ -2702,7 +2702,7 @@ juridiske databasene. Begge selskapene markedsf studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy abonnementsavgift). -
+
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I @@ -2755,23 +2755,23 @@ kunstnerne mens vi gj Nøkkelen til «piratvirksomheten» som loven tar sikte på å skvise er den bruken som «robber forfatteren for -profitten.»[73] Dette betyr vi må +profitten.»[73] Dette betyr vi må avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre forfatteren sin profitt.
- Peer-to-peer-deling ble + Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor -Internett) hadde Shawn Fanning og hans +Internett) hadde Shawn Fanning og hans ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
- Resultatet var en + Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var det nesten 80 -millioner registrerte brukere av systemet. Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp +millioner registrerte brukere av systemet. Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon: @@ -2779,14 +2779,14 @@ Hver av dem gj ubegrenset antall andre brukere. Med et p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner— eller dine 20 000 beste venner. -
+
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet fildelings-teknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002 estimerte at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent -av amerikanerne over 12.[74] En +av amerikanerne over 12.[74] En spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i The New York Times estimerte at 43 millioner innbyggere brukte -fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.[75] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva +fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.[75] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir «tatt» på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de @@ -2803,7 +2803,7 @@ fildeling muliggj Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i fire typer. -
+
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold. @@ -2853,7 +2853,7 @@ Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv -er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.[76] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler. +er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.[76] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler. Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt @@ -2871,19 +2871,19 @@ vanskeligere for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til kassettopptak er et godt eksempel. Som det ble formulert i en studie av Cap Gemini Ernst & Young: «I stedet for å utforske denne nye -populære teknologien, sloss selskapene imot den.»[77] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på +populære teknologien, sloss selskapene imot den.»[77] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret. -
+
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et rekordoppsving. «Til slutt,» konkluderte Cap Gemini, «var ikke ‘krisen’ … forårsaket av de som tok opp på kassett—som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp]—men hadde i stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store -selskapene.»[78] -
+selskapene.»[78] +
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag. For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det @@ -2908,7 +2908,7 @@ CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7 -prosent.[79] Dette bekrefter en trend fra +prosent.[79] Dette bekrefter en trend fra de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20 @@ -2916,11 +2916,11 @@ prosent siden 1999 n tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha bidratt til noe av tapet. «Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til 14,19 -dollar.»[80] Konkurranse fra andre +dollar.»[80] Konkurranse fra andre typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i BusinessWeek kommenterer, «Lydsporet for filmen High Fidelity har en listepris på 19,98 dollar. Du -kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.»[81] +kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.»[81]
@@ -2944,7 +2944,7 @@ prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å «laste ned en sang og å stjele en CD.» -
+
Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta at de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene? @@ -2952,15 +2952,15 @@ plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene? En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner -av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.[82] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet +av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.[82] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk mening for selskapet å gjøre det tilgjengelig. -
+
I den virkelige verden—lenge før Internett—hadde markedet et enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er -tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.[83] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger +tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.[83] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de kjøper og selger dette innholdet, selv om innholdet fortsatt er vernet av åndsverksloven, så får ikke opphavsrettseieren et @@ -2968,7 +2968,7 @@ vernet av tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale opphavsrettseierene for innholdet de selger. -
+
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi personen som gjør innhold tilgjengelig ikke tjener penger på å gjøre @@ -2986,7 +2986,7 @@ opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne v bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere. Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt? -
+
Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling mulig—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt @@ -3001,7 +3001,7 @@ eller ikke. Hvis de likte den, s den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!) -
+
Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger @@ -3012,11 +3012,11 @@ Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forst «Dette er hvor mye vi har tapt,» så må vi også spørre oss «hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?» -
+
For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette kapittelet, er mye av «piratvirksomheten» som fildeling gjør mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i -kapittel 4, så er +kapittel 4, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien. Dermed, på samme måte som med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og @@ -3035,7 +3035,7 @@ Napster-saken selv. Da Napster fortalte regionsdomstolen at den hadde utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert opphavsrettsbrytende materiale, fortalte regionsdomstolen advokatene til Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få -opphavsrettsbruddene «ned til null.»[84] +opphavsrettsbruddene «ned til null.»[84]
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke @@ -3055,7 +3055,7 @@ m møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre. -
+
Dermed, slik vi har sett, når «mekanisk reproduksjon» truet interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til @@ -3071,7 +3071,7 @@ kabel-TV-kringkasterne m kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen. -
+
@@ -3089,7 +3089,7 @@ kringkasternes innhold uten subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre kompensasjon uten å gi fortiden (kringkasterne) kontroll over fremtiden (kabel-TV). -
+
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og @@ -3100,7 +3100,7 @@ opphavsrettsbrudd. P opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene. -
+
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha @@ -3114,29 +3114,29 @@ tillot kopiering. Og i m utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem ansvarlig for arkitekturen de valgte. -
+
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige forkjemper. Valenti kalte videospillerne for «*bendelormer*/*båndorm*» (engelsk: tapeworm). Han advarte om at «når det er 20, 30, 40 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner av ‘*bendelormer*’ som spiser i vei i hjertet og essensen til den mest verdifulle eiendelen som -opphavsrettseieren har, hans opphavsrett.»[85] «En må ikke være opplært i sofistikert +opphavsrettseieren har, hans opphavsrett.»[85] «En må ikke være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering,» fortalte han kongressen, «for å forstå ødeleggelsen av etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er ganske enkelt et spørsmål om -grunnleggende økonomi og enkel sunn fornuft.»[86] Og ganske riktig, viser senere spørreundersøkelser, +grunnleggende økonomi og enkel sunn fornuft.»[86] Og ganske riktig, viser senere spørreundersøkelser, 45 prosent av videospillereierne hadde filmbiblioteker som inneholdt ti -filmer eller mer.[87] — en bruk som +filmer eller mer.[87] — en bruk som retten senere ville avgjøre ikke var «rimelig.» Ved å «*tillate videospillereierne å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne*,» forklarte Valenti, så ville kongressen «ta fra eierne selve essensen i sin eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke verkene deres, det vil si, hvem som kan -kopiere dem og dermed nyte godt at deres reproduksjon.»[88] -
+kopiere dem og dermed nyte godt at deres reproduksjon.»[88] +
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon—det den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler @@ -3146,7 +3146,7 @@ maskiner. I f teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som «Boston-kveleren for amerikansk filmindustri» (verre enn dette, det var en japansk Boston-kveler for amerikansk -filmindustri)— en ulovlig teknologi.[89] +filmindustri)— en ulovlig teknologi.[89]
Men høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets. Og i sin @@ -3158,16 +3158,16 @@ til kongressen n opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert -av slik ny teknologi.[90] -
+av slik ny teknologi.[90] +
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk film fikk nok, på tross av at det her ble «tatt.» Hvis vi samler disse saken, trer et mønster frem: -
Tilfelle | Hvems verdi ble «røvet» | Responsen til domstolene | Responsen til Kongressen |
---|---|---|---|
Innspillinger | Komponister | Ingen beskyttelse | Lovbestemt lisens |
Radio | Plateartister | N/A | Ingenting |
Kabel-TV | Kringkastere | Ingen beskyttelse | Lovbestemt lisens |
Video-spiller / -opptaker | Filmskapere | Ingen beskyttelse | Ingenting |
+
Tilfelle | Hvems verdi ble «røvet» | Responsen til domstolene | Responsen til Kongressen |
---|---|---|---|
Innspillinger | Komponister | Ingen beskyttelse | Lovbestemt lisens |
Radio | Plateartister | N/A | Ingenting |
Kabel-TV | Kringkastere | Ingen beskyttelse | Lovbestemt lisens |
Video-spiller / -opptaker | Filmskapere | Ingen beskyttelse | Ingenting |
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan -innhold ble distribuert.[91] I hvert +innhold ble distribuert.[91] I hvert tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble «gratispassasjer» på noen andres verk.
@@ -3182,7 +3182,7 @@ hensyn til noe av legitimiteten i oppf I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte interessene på spill. -
+
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om @@ -3192,11 +3192,11 @@ det virkelig riktig at millioner dollar i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang? -
+
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart nei. I vår tradisjon, slik høyesterett uttalte, har opphavsretten «aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig -bruk av hans verk.»[92] I stedet har +bruk av hans verk.»[92] I stedet har de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært @@ -3224,7 +3224,7 @@ ideelt effektivt for nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive. Likevel kan disse «potensielle fordelene for folket,» som John Schwartz skriver i The New York Times, «bli -forsinket av p2p-kampen.»[93] +forsinket av p2p-kampen.»[93]
Men når noen begynner å snakke om «balanse,» kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument. @@ -3240,7 +3240,7 @@ arresterer han? «Det er vår eiendom,» insisterer krigerne. «og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er beskyttet.» -
[70] +
[70] Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), @@ -3248,7 +3248,7 @@ Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), juli 2003, tilgjengelig fra link #14. Se også Ben Hunt, «Companies Warned on Music Piracy Risk,» Financial Times, 14. februar 2003, 11. -
[71] +
[71] Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003), @@ -3264,8 +3264,8 @@ ikke-kommersielle form tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser. Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor -TRIPS-rammeverket. -
[72] +TRIPS-rammeverket. +
[72] For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan Liebowitz, Rethinking the Network Economy (New York: @@ -3274,13 +3274,13 @@ av piratvirksomhet p verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.» Ibid., -149. -
[73] +149. +
[73] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777). -
[74] +
[74] @@ -3288,18 +3288,18 @@ Se Ipsos-Insight, TEMPO: Keeping Pace with Online Music Distribution (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner. -
[75] +
[75] Amy Harmon, «Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,» New York Times, 6. juni 2003, A1. -
[76] +
[76] Se Liebowitz, Rethinking the Network Economy, -148–49. -
[77] +148–49. +
[77] - Se Cap Gemini Ernst & Young, + Se Cap Gemini Ernst & Young, Technology Evolution and the Music Industry's Business Model Crisis (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på @@ -3311,11 +3311,11 @@ prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk p U.S. Congress, Office of Technology Assessment, Copyright and Home Copying: Technology Challenges the Law, OTA-CIT-422 (Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989), -145–56.
[78] +145–56.
[78] U.S. Congress, Copyright and Home Copying, 4. -
[79] +
[79] Se Foreningen for musikkindustri i USA, 2002 Yearend @@ -3331,14 +3331,14 @@ milliarder dollar siste utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en 39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.» -
[80] +
[80] Jane Black, «Big Music's Broken Record,» BusinessWeek online, -13. februar 2003, tilgjengelig fra link #17. -
[81] ibid. -
[82] +
[82] Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store @@ -3347,9 +3347,9 @@ Copyright Law—Coming Soon to a Digital Device Near You: H the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001) (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra link #18. -
[83] +
[83] - Mens det ikke finnes noen gode + Mens det ikke finnes noen gode estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter Press, The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book @@ -3358,7 +3358,7 @@ utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002. Se National Association of Recording Merchandisers, «2002 Annual Survey Results,» tilgjengelig fra link #20. -
[84] +
[84] Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35 @@ -3367,38 +3367,38 @@ tilgjengelig fra All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's Napster (New York: Crown Business, 2003), 269–82. -
[85] +
[85] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association of America, Inc.). -
[86] +
[86] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475. -
[87] +
[87] Universal City Studios, Inc. mot Sony Corp. of America, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979). -
[88] +
[88] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra Jack Valenti). -
[89] +
[89] Universal City Studios, Inc. mot Sony Corp. of America, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981). -
[90] +
[90] Sony Corp. of America mot Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, 431 (1984). -
[91] +
[91] Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT) @@ -3411,13 +3411,13 @@ U.S.C. for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig Future, 71. Se også Picker, «From Edison to the Broadcast Flag,» University of Chicago Law -Review 70 (2003): 293–96. -
[92] +Review 70 (2003): 293–96. +
[92] Sony Corp. of America mot Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, (1984). -
[93] +
[93] John Schwartz, «New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software @@ -3442,7 +3442,7 @@ hagebordet, og etter at jeg har tatt det har ikke du det. Men hva tar jeg når jeg tar den gode idéen som du hadde om å plassere hagebordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears, kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da? -
+
Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset @@ -3453,8 +3453,8 @@ kvinne. Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant n kopierer hvordan noen andre kler seg), «Den som mottar en idé fra meg, får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys fra min veike får lys uten å forlate meg i -mørket.»[94] -
+mørket.»[94] +
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil diskutere her. Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk @@ -3464,7 +3464,7 @@ Men hvordan lovverket gj form—detaljene, med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik «eiendomen» i -sin rette sammenheng.[95] +sin rette sammenheng.[95]
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere @@ -3475,13 +3475,13 @@ praksis. Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå. -
[94] +
[94] Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i The Writings of Thomas Jefferson, vol. 6 (Andrew A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34. -
[95] +
[95] Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle @@ -3492,7 +3492,7 @@ immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er materielt. Se Adam Mossoff, «What Is Property? Putting the Pieces Back Together,» Arizona Law Review 45 (2003): 373, 429 n. 241. -
William Shakespeare skrev Romeo og Julie i 1595. Skuespillet ble først utgitt i 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han @@ -3502,30 +3502,30 @@ fortsatt kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av Henry V: «Jeg likte det, men Shakespeare er så full av klisjeer.» -
+
I 1774, nesten 180 år etter at Romeo og Julie ble skrevet, mente mange at «opphavsretten» kun tilhørte én eneste -utgiver i London, John Tonson. [96] Tonson +utgiver i London, John Tonson. [96] Tonson var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt «the -Conger»[97], som kontrollerte +Conger»[97], som kontrollerte boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde en evigvarende enerett over «kopier» av bøker de hadde fått av forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet. -
+
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som «Statute of Anne» og sa at alle publiserte verk skulle være beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha -en ekstraperiode på 22 tilleggsår.[98] På +en ekstraperiode på 22 tilleggsår.[98] På grunn av denne loven, så skulle Romeo og Julie ha falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over verket i 1774? -
+
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da engelskmennene vedtok «Statute of Anne,» var det ingen annen @@ -3534,7 +3534,7 @@ lisensieringsloven av 1662, utl over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker. -
+
At det ikke fantes noen positiv lov, betydde ikke at det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater) @@ -3545,7 +3545,7 @@ vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett uavhengig av eventuell positiv lov. -
+
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller «bokselgere,» som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere, @@ -3561,11 +3561,11 @@ bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne hadde tenkt. -
+
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden, men hvorfor ville de begrense retten i det hele tatt? -
+
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt krav. Ta Romeo og Julie som et eksempel: Skuespillet ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til @@ -3576,11 +3576,11 @@ skuespill. S Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke begrunnelser finnes for å tillate at noen «stjeler» Shakespeares verk? -
+
Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av opphavsrett som fantes på tidspunktet da «Statute of Anne» ble vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne. -
+
Først om opphavsretten / kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke begrepet «kopirett» i stadig videre forstand. Men i @@ -3593,7 +3593,7 @@ generelt hvordan et verk kunne brukes. Id retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å fremføre, og så videre. -
+
Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende, betydde det i følge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den @@ -3601,7 +3601,7 @@ ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt lov til å lage filmer. «Kopi-retten» var bare en eksklusiv rett til å trykke—ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer. -
+
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt en lang og stygg erfaring med «eksklusive rettigheter,» spesielt «enerett» gitt av kongen. Engelskmennene hadde @@ -3620,7 +3620,7 @@ for alltid, er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.») Staten ville beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem. -
+
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets @@ -3630,8 +3630,8 @@ de solgte Englands frihet mot monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem som «gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten»; de var «menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er -nødvendig.»[99] -
+nødvendig.»[99] +
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap, var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. Idéen om at @@ -3663,8 +3663,8 @@ utvidelser om igjen og om igjen, s lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt, et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke -bokhandlernes personlige rikdom.[100] -
+bokhandlernes personlige rikdom.[100] +
Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til domstolene i en serie med saker. Deres argument var enkelt og direkte: «Statute of Anne» ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men @@ -3677,45 +3677,45 @@ of Anne sedvaneretten hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om «Statute of Anne» sa at de var falt i det fri. Dette, mente de, var den eneste måten å beskytte forfatterne. -
+
Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor Raymond Pattetson formulerte det, «var utgiverne … like -bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»[101] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om +bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»[101] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten forfatterens verk ga. -
+
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne -kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.[102] -
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.[102] +
Donaldson var en fremmed for Londons «the Conger.» Han startet sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge «Statute of -Anne.»[103] Donaldsons forlag vokste +Anne.»[103] Donaldsons forlag vokste og ble «et sentrum for litterære skotter.» «Blant dem,» skriver professor Mark Rose, var «den unge James Boswell som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av -skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»[104] +skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»[104]
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av «de mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær -eiendom.» [105] Bøkene hans var +eiendom.» [105] Bøkene hans var mellom 30% og 50% billigere enn «the Conger»s, og han baserte sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være «Statute of Anne,» var falt i det fri. -
+
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot «pirater» som Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren i kampen mellom Millar og Taylor. -
+
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James Thomsons dikt «The Seasons.» Millar hadde da full beskyttelse gjennom «Statute of Anne,» men etter at denne beskyttelsen var utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva -«Statute of Anne» sa.[106] +«Statute of Anne» sa.[106]
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med @@ -3725,7 +3725,7 @@ sedvaneretten. Sp mot «pirater.» Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem. -
+
Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne @@ -3736,19 +3736,19 @@ gjennom perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under kongen, inn i en fri og åpen kultur. -
+
Kampen for å forsvare «Statute of Anne»s begrensninger sluttet uansett ikke der, for nå kommer Donaldson. -
+
Millar døde kort tid etter sin seier. *Dødsboet* hans solgte rettighetene over Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas -Beckett.[107] Da ga Donaldson ut en +Beckett.[107] Da ga Donaldson ut en uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i Millar-saken, fikk Beckett en forføyning mot Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere. -
+
På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken Donaldson mot Beckett enorm oppmerksomhet over hele Storbritannia. Donaldsons advokater mente at @@ -3758,13 +3758,13 @@ s beskyttelse for trykkerett komme derfra. Og derfor, argumenterte de, ville verk som hadde vært beskyttet ikke lenger være beskyttet når vernetiden spesifisert i «Statute of Anne» utløp. -
+
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for huset, og ble først stemt over av «jusslorder,» medlemmer av en spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår Høyesterett. Deretter, etter at «jusslordene» hadde stemt, stemte resten av Overhuset. -
+
Rapportene om jusslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om @@ -3772,7 +3772,7 @@ hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet p 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man hadde tolket sedvaneretten, var nå opphavsretten begrenset til en periode, og etter denne ville verket falle i det fri. -
+
«Å falle i det fri.» Før rettssaken Donaldson mot Beckett var det ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo @@ -3781,7 +3781,7 @@ allemannseiet f lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var frie. -
+
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som @@ -3789,8 +3789,8 @@ piratutgiverne hadde holdt til, ble avgj noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.» «Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: -bålbrenning og pynting med lys.»[108] -
+bålbrenning og pynting med lys.»[108] +
I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i motsatt retning. Morning Chronicle skrev:
@@ -3799,8 +3799,8 @@ er blitt redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte, og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø -familien, sitter nå uten en shilling til sine.[109] -
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.[109] +
«Ruinert» er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å @@ -3820,13 +3820,13 @@ og beundret. Valg i en konkurrerende sammenheng< der hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tross av flertallets ønsker. -
+
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet. -
[96] +
[96] - Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets + Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke«ferdige versjoner» av klassiske verk. I tillegg til Romeo og Julie, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er @@ -3834,25 +3834,25 @@ hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: «Jacob Tonson, Bookseller,» American Scholar 61:3 (1992): 424-31. -
[97] +
[97] Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968), 151–52. -
[98] +
[98] - Som Siva Vaidhyanathan så pent + Som Siva Vaidhyanathan så pent argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en «åndsverkslov.» Se Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 40. -
[99] +
[99] Philip Wittenberg, The Protection and Marketing of Literary Property (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31. -
[100] +
[100] A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the @@ -3862,48 +3862,48 @@ Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618). -
[101] +
[101] - Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair + Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair Use,» Vanderbilt Law Review 40 (1987): 28. For en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48. -
[102] +
[102] For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, Authorship and Copyright (London: Routledge, 1992), 62–69. -
[103] +
[103] Mark Rose, Authors and Owners (Cambridge: Harvard -University Press, 1993), 92. -
[104] +University Press, 1993), 92. +
[104] Ibid., 93. -
[105] +
[105] - Lyman Ray Patterson, + Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective, 167 (der Borwell blir sitert). -
[106] +
[106] Howard B. Abrams, «The Historic Foundation of American Copyright Law: Exploding the Myth of Common Law Copyright,» Wayne Law Review 29 (1983): 1152. -
[107] +
[107] Ibid., 1156. -
[108] +
[108] Rose, 97. -
[109] +
[109] ibid. -
Jon Else er en filmskaper. Han er mest kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner ham den @@ -3912,7 +3912,7 @@ m
Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika. -
+
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder @@ -3925,7 +3925,7 @@ hj forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet spilte Wagner, gikk The Simpsons. Slik Else så det, så hjalp dette tegnefilm-innslaget få med det spesielle med scenen. -
+
Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene med The Simpson. For disse få sekundene var selvsagt @@ -3945,20 +3945,20 @@ v Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox. -
+
Deretter, fortalte Else: «skjedde to ting. Først oppdaget vi … at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.» Som det andre krevde Fox «ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt sekundene med … fullstendig tilfeldig Simpson som var i et hjørne i ett opptak.» -
+
Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at «det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på dette.» Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet. -
+
«Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran meg,» sa han. «Ja, du har riktige opplysninger,» sa @@ -3968,7 +3968,7 @@ i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbl Herrera Else med å si «Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.» En av Herreras assistenter fortalte Else at «De bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.» -
+
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett. Så like før dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på @@ -3993,11 +3993,11 @@ slik jeg ser det) kreve s dollar. Det er hans rett ifølge loven.
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres -første tanke «rimelig bruk.»[110] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en +første tanke «rimelig bruk.»[110] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en Simpsons-episode er et klart eksempel på rimelig bruk av The Simpsons— og rimelig bruk krever ingen tillatelse fra noen. -
+
Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på «rimelig @@ -4009,7 +4009,7 @@ er knusende relevant p kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var «åpenbart rimelig bruk,» men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen konkret måte. Og dette er grunnen: -
+
Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en @@ -4018,7 +4018,7 @@ F alle scener i filmen. De har et smalt syn på «rimelig bruk,» og å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen. -
+
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste @@ -4041,12 +4041,12 @@ deg, alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem. -
+
Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger. -
+
I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer «rimelig bruk» helt annerledes. Men de uklare linjene @@ -4058,7 +4058,7 @@ Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver bruk, omformende eller ikke. -
I 1993 arbeidet Alex Alben som jurist hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å @@ -4108,7 +4108,7 @@ Alben tok id Alben svarte, «Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse filmklippene.» Slade svarte «Flott! Gjør -det.»[111] +det.»[111]
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på @@ -4133,7 +4133,7 @@ tiden p å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en gjeng og begynte å ringe rundt. -
+
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre «Hei, kan @@ -4162,12 +4162,12 @@ gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene. Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte veldig bra. -
+
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt, men som Peter Drucker så berømmelig har sagt «Det er ikke noe som er så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele -tatt.»[112] Var det noe fornuft i at +tatt.»[112] Var det noe fornuft i at det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
For, som han innrømmet, «veldig få … har tid og ressurser, og @@ -4212,7 +4212,7 @@ rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år, hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter? -
+
Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på oss hatten til en republikaner og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer disse rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å krenke @@ -4223,7 +4223,7 @@ rettighetene gav sikkert mening en gang, men n seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre «Gir det mening nå?» -
+
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i @@ -4236,7 +4236,7 @@ Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien 60 Minutes. Utførelsen var perfekt, ned til seksti minutter stoppeklokken. Dommerne elsket hvert minutt av den. -
+
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer, kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over @@ -4244,7 +4244,7 @@ forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over tale med et spørsmål: «Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp ble brutt i dette rommet?»
- Og selvsagt + Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om @@ -4261,7 +4261,7 @@ teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken s Internetts «klipp og lim»-arkitektur gir—på et sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i presentasjonen din. -
+
Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde @@ -4333,20 +4333,20 @@ betaler du en jurist for slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få. -
[111] +
[111] Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster også «ripp, miks, brenn»-kreativiteten slik dette kapittelet -demonstrerer. -
[112] +demonstrerer. +
I april 1996 hadde millioner av «bot-er» dataprogramkode utformet for å «kravle» eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold—gått i gang på @@ -4355,7 +4355,7 @@ til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos Presidio. Da botene var ferdig med hele Internett startet de på nytt. Igjen og igjen, en gang hver andre måneder, tok disse snuttene med kode kopier av Internett og lagret dem. -
+
I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en liten kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved @@ -4378,13 +4378,13 @@ ingen m leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt vær helt annerledes. Internett er Orwells bibliotek—kontinuerlig oppdatert, uten en pålitelig hukommelse. -
+
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se hvordan Internett var. Du har mulighet til å se det du husker. Og kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det andre -kanskje fortrekker at du glemmer.[113] -
+kanskje fortrekker at du glemmer.[113] +
Vi tar det for gitt at vi kan gå tilbake å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965, @@ -4420,7 +4420,7 @@ lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne Internett-filantropen. I desember 2002 hadde arkivet over ti milliarder sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden. -
+
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det «to hundre og tredve terrabyte med materiale»—og var «ti ganger @@ -4436,7 +4436,7 @@ forskere for en sv nesten fullstendig utilgjengelig,» fortalte Kahle meg. «Hvis du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du bare er en student?» Som Kahle formulerte det, -
+
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en @@ -4445,7 +4445,7 @@ du disse to og 60 Minutes-episoden som kom ut etter dette … så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten umulig å finne. … -
+
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd ikke er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å @@ -4458,7 +4458,7 @@ amerikansk opphavsrettslov n biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket. -
+
Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de @@ -4466,7 +4466,7 @@ deponerte filmene—s det mer enn 5475 filmer deponert og «lånt tilbake.» Dermed var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret finnes—hvis det finnes i det hele tatt—i -arkivbiblioteket til filmselskapet.[114] +arkivbiblioteket til filmselskapet.[114]
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp @@ -4479,7 +4479,7 @@ hos kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se den. -
+
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i @@ -4488,7 +4488,7 @@ sammen med et dusin andre og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket hendelsene disse dagene. -
+
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis filmarkiv inneholder nesten 45 000 «flyktige filmer» (i betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble @@ -4535,9 +4535,9 @@ dag p eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap om vår historie. Dette er den andre fasen, der innholdet kan fortsatt informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt. -
+
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra -forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år[115]). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den +forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år[115]). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken, helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en @@ -4574,7 +4574,7 @@ Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle beskriver det, -
+
Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av musikk. Totalt gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt, … og omtrent en til to millioner filmer @@ -4586,7 +4586,7 @@ til av de tingene som menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen. -
+
Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internettarkivet er ikke det eneste arkivet. Men Kahle og Internettarkivet antyder hva fremtiden for @@ -4607,14 +4607,14 @@ kalle dette «bibliotek» kan virke, så er «innholdet» som er samlet i disse digitale områdene også noens «eiendom.» Og eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle. -
[113] +
[113] - Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det + Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding fra 13. mai 2003 inneholdt «Kampoperasjoner i Irak er over.» Det ble senere endret, uten varsel, til «Større kampoperasjoner i Irak er over.» Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003. -
[114] +
[114] Doug Herrick, «Toward a National Film Collection: Motion Pictures at @@ -4622,9 +4622,9 @@ the Library of Congress, Quarterly 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide, Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United States (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36. -
[115] +
[115] - Dave Barns, «Fledgling Career + Dave Barns, «Fledgling Career in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by Adopting Business,» Chicago Tribune, 5 september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946 @@ -4632,7 +4632,7 @@ var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony Reese, «The First Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,» Boston College Law Review 44 (2003): 593 n. 51. -
Jack Valenti har vært president for Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det @@ -4640,7 +4640,7 @@ ber snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og effektive lobbyisten i Washington. -
+
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer ikke @@ -4681,7 +4681,7 @@ debatten: Eiere av kreative eiendomsretter m rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i landet. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet. Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må -legge saken til hvile på.[116] +legge saken til hvile på.[116]
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis @@ -4705,7 +4705,7 @@ fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen p hvert fall i Washington.
Mens «kreativ eiendom» helt klart er «eiendom» på -en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,[117] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det +en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,[117] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det heller ikke være, at «eiere av kreativ eiendom» har fått «tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere.» Faktisk ville det være en radikal og radikalt @@ -4790,7 +4790,7 @@ grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, p at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et allemannseie? -
+
For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien til disse «kreative eiendomsrettene,» og kontrollen de har muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært @@ -4815,7 +4815,7 @@ spesifikk rettighet eller regulering, sp reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte -eller svekke rettigheten eller reguleringen.
+eller svekke rettigheten eller reguleringen.
I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en @@ -4828,8 +4828,8 @@ satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel bevisst krenker Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar. Boten er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av -staten. -
Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke (eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men @@ -4847,7 +4847,7 @@ skal kunne tas p selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan et individ eller en gruppe kan oppføre seg. -
+
Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske, «arkitektur»—den fysiske verden slik den oppleves—er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din @@ -4862,7 +4862,7 @@ eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den begrensningen. -
+
@@ -4877,7 +4877,7 @@ Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt v påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen. -
+
Så la oss for eksempel vurdere «friheten» til å kjøre fort i bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er @@ -4894,7 +4894,7 @@ annen by, eller om natten. Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en -spesiell rolle i å påvirke de tre andre.[118] Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller +spesiell rolle i å påvirke de tre andre.[118] Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan brukes slik til å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere. Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det @@ -4903,20 +4903,20 @@ reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kj til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre attraktivt å kjøre fort. -
+
Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen. En frihet -muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.[119] -
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.[119] +
Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor, eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett: -
+
Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur. Lovverket @@ -4929,14 +4929,14 @@ opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd. -
+
Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett. -
+
Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres @@ -4944,7 +4944,7 @@ igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som fulgte. -
+
Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for krigerne. Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en «hvitebok» utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt @@ -4955,7 +4955,7 @@ styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære opp unger til å beskytte opphavsretten bedre. -
+
Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte—hvis den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble @@ -4969,21 +4969,21 @@ myndighetene om be om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres. Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri. -
+
Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown beskriver det, dens «inntektsarkitektur.» -
+
Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene, så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og selv om teknologi har svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien -digital-kamera. [120] Tror noen at +digital-kamera. [120] Tror noen at myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse vogntog fra veiene med det formål å beskytte jernbanen? @@ -4994,7 +4994,7 @@ v noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?) -
+
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre @@ -5003,7 +5003,7 @@ beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, s aldri fått noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991 i et notat som kritiserte programvarepatenter at «etablerte selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige -konkurrenter.»[121] Og i forhold til +konkurrenter.»[121] Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot myndighetene er en verden hvor konkurrenter @@ -5017,7 +5017,7 @@ beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord en plikt hos beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og muligheter for nyskapning og endring. -
+
I sammenheng med lover som regulerer ytringer—hvilket åpenbart inkluderer opphavsrettsloven—er plikten enda sterkere. Når industrien klager over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en @@ -5029,7 +5029,7 @@ grunnlovstillegg: begrenser ytringsfriheten.» Så når Kongressen blir spurt om å vedta lover som ville «begrense» ytringsfriheten, bør den vurdere—svært nøye—hvorvidt slik regulering er berettiget. -
+
Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som blir fremmet av opphavsrettskrigerne er «berettiget.» Mitt @@ -5049,7 +5049,7 @@ skadedyr. Det ble ogs Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv. -
+
Men i 1962 publiserte Rachel Carson Silent Spring, som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele @@ -5061,11 +5061,11 @@ sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse. -
+
Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en -«miljøbevegelse» for kulturen.[122] Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg *balanserer +«miljøbevegelse» for kulturen.[122] Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg *balanserer dette kapittelet*, er at opphavsretten ikke har feil mål. Eller at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis bort «gratis.» Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke @@ -5076,7 +5076,7 @@ b beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet. -
+
Mitt argument, i *dette kapittelets balanse*, forsøker å kartlegge akkurat denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte @@ -5086,10 +5086,10 @@ endringen som Internett gjennomg endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt beskyttet. I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet. -
+
For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte. -
USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med «kreativ eiendom» helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det @@ -5110,15 +5110,15 @@ myndighet til myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet. Formålet er ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne forfattere. -
+
Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for -opphavsretten. Som vi så i kapittel 6, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten +opphavsretten. Som vi så i kapittel 6, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering. Vi kan anta at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt «forfattere.» -
+
Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en @@ -5132,14 +5132,14 @@ som valgte president. I hvert tilfelle, bygget de en struktur av kontrollmekanismer inn i den konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig maktkonsentrering. -
+
Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen reguleringen vi kaller «opphavsrett» i dag. Omfanget av den regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår «opphavsrett» i sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming. -
+
Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt @@ -5150,20 +5150,20 @@ Vi kommer til La meg forklare hvordan. -
Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet -kreativt forfatterskap.[123] Dette betød at +kreativt forfatterskap.[123] Dette betød at det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere verk. -
+
Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede @@ -5176,14 +5176,14 @@ f var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien. -
+
Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale opphavsrettsregimet. Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter -14 år.[124] -
+14 år.[124] +
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble @@ -5194,11 +5194,11 @@ ikke verdt det for samfunnet Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen -tillot deres verk å falle i det fri.[125] -
+tillot deres verk å falle i det fri.[125] +
Selv i dag gir denne strukturen mening. De fleste av kreative verk har et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra -forlaget etter ett år.[126] Når det skjer +forlaget etter ett år.[126] Når det skjer kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer. Dermed er bøkene i effekt ikke lenger kontrollert av opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette @@ -5221,7 +5221,7 @@ kun ett til to opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble «Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid»-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år. -
+
Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt *å skattelegge*, eller forsinke, når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste @@ -5230,7 +5230,7 @@ femtifem første tjue årene etter Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie, ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri på grunn av utløp av vernetiden i opphavsretten. -
+
Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at @@ -5239,7 +5239,7 @@ Dette fornyingskravet bet opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell verdi. -
+
USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978 var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For «naturlige» forfattere var vernetiden livstid pluss femti år. @@ -5255,21 +5255,21 @@ er mulig etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av vernetiden skal være «begrenset» så har vi ingen indikasjoner på at noe vil begrense den. -
+
Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt -tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.[127] -
«Omfanget» for opphavsretten er den rekken av rettigheter tildelt gjennom lovverket. Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne debatten. -
+
I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun «kart, diagrammer og bøker.» Det betyr at den ikke dekket for eksempel musikk og arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren @@ -5306,7 +5306,7 @@ opphavsrettsbeskyttet verk enten m ordet copyright. For mesteparten av historien til USAs opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til myndighetene før en opphavsrett kunne sikres. -
+
Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt @@ -5319,14 +5319,14 @@ p for å sikre at etter at vernetidens utløp ville det eksistere et eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore opp den opprinnelige forfatteren. -
+
Alle disse «formalitetene» ble avskaffet i USAs system da vi bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er ikke lenger krav om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse. Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre. -
+
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse forskjellene.
@@ -5334,7 +5334,7 @@ Hvis du skrev en bok i 1790 og du var en av de fem prosentene som faktisk registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne -typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.[128] Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten +typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.[128] Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i USA—utgivere.
@@ -5347,7 +5347,7 @@ skuespill basert p av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie, mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset. -
+
I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din automatisk beskyttet. Faktisk gjelder det ikke bare boken din. Enhver epost, hver notat til din kjære, hver krusedull, hver @@ -5370,7 +5370,7 @@ Alle disse avledede bruksomr opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og en stor andel av skriftene inspirert av dem. -
+
Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare @@ -5388,16 +5388,16 @@ datamaskin. Jeg forst Men uansett hvor galt det er, omforming av andres verk er en annen type galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener at vår lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte -den, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.[129] Uansett om du går så langt eller ikke, så virker +den, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.[129] Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er galt med omforming er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte piratvirksomhet.
Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot -din omformende bruk av min bok.[130] Disse +din omformende bruk av min bok.[130] Disse to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt. -
+
Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha mulighet til å lage en film som tar historien min og tjener penger fra den uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur @@ -5409,13 +5409,13 @@ Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere: ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring fra de opprinnelig tildelte rettighetene. -
Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er -kopier.[131] -
+kopier.[131] +
«Kopier.» Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven @@ -5428,14 +5428,14 @@ var en ettertanke være åpenbart i verden med Internet, så bør eksemplarfremstilling ikke aktivisere opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke alltid aktivisere opphavsrettsloven. -
+
Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der -opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,[132] da det er klart at dagens rekkevidde for +opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,[132] da det er klart at dagens rekkevidde for opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som vedtok opphavsrettsloven. -
+
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak tomme sirkel.
@@ -5460,12 +5460,12 @@ st opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den paradigmatiske bruken som er korrekt regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i Figur 10.9, «Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et opphavsrettsbeskyttet verk.»). -
+
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som «rimelig bruk.»
Figur 10.9. Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et -opphavsrettsbeskyttet verk.
+opphavsrettsbeskyttet verk.
Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske @@ -5481,9 +5481,9 @@ regulert.