^[1] David Pogue, «Don't Just Chat, Do Something,» New York Times, 30. januar 2000. -

^[2] Richard M. Stallman, Free Software, Free Societies 57 (Joshua Gay, red. 2002). -

^[3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York -Times, 22. mai 2003. +

^[3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York +Times, 22. mai 2003.

Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi, var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik, @@ -323,7 +323,7 @@ for hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs -makt.^[8] +makt.^[8]

RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble @@ -339,8 +339,8 @@ FM-radio ville bli forkr

For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon, skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet. Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger @@ -349,7 +349,7 @@ kunne brukes for av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt til å kjøpe kablede linjer fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var dermed kvalt, i hvert fall midlertidig. -

Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter. Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble @@ -359,7 +359,7 @@ slutt, samtidig som patentene utl ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk, skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et vindu i trettende etasje og falt i døden. -

Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra @@ -373,13 +373,13 @@ som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke effekten av en teknologisk endring. -

Det er ingen enkeltoppfinner av Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det ble født. Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del av vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i -2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.^[10] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen +2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.^[10] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen ved utgangen av 2004.

Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv har @@ -399,7 +399,7 @@ vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den. Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har introdusert. -

Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av @@ -424,13 +424,13 @@ kassetter—ble ikke styrt av rettsvesenet. Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse -eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.^[11] Dette er også, naturligvis, en viktig del av +eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.^[11] Dette er også, naturligvis, en viktig del av kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie. -

Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt -fjernet.^[12] Internett har satt scenen for +fjernet.^[12] Internett har satt scenen for denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå påvirket den. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene @@ -440,7 +440,7 @@ Teknologien som tok vare p den delen av vår kultur som var fri og bruken av vår kultur som krevde tillatelse—er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur. -

Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene @@ -452,7 +452,7 @@ Internett til skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er drømmen til Causbyene. -

For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og @@ -476,7 +476,7 @@ som skjer i v loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om Internett før Internett gjør om på dem. -

Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og Internett er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt @@ -484,7 +484,7 @@ hovedsak «eiendomsretten» vil bli beskyttet. «Krigen» som har blitt erklært mot teknologiene til Internett—det presidenten for Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin -«egen terroristkrig»^[13]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og +«egen terroristkrig»^[13]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen, tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for eiendomsrett eller mot den. @@ -501,12 +501,12 @@ og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra Internetts «pirater» også fjerne verdier fra vår kultur som har vært integrert i vår tradisjon helt fra starten. -

Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig -kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,^[14] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet +kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,^[14] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur. @@ -535,7 +535,7 @@ til fred. Det er ingen god grunn for Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden til denne krigen. Vi må finne en løsning snart. -

Lik Causbyenes kamp er denne krigen, delvis, om «eiendomsrett.» Eiendommen i denne krigen er ikke like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så @@ -550,7 +550,7 @@ det var for dem at de nye teknologiene til Internett rette» mot legitime krav til «eiendomsrett.» Det er like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom. -

Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og Wright-brødrenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn @@ -558,7 +558,7 @@ fornuft gj er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert en revolusjon til fordel for seg. -

Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere. @@ -587,7 +587,7 @@ F fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt? -

Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til @@ -598,7 +598,7 @@ like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for på annen manns eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer dyptgripende. -

Basketaket som pågår akkurat nå senterer seg rundt to idéer: «piratvirksomhet» og «eiendom.» Mitt mål med denne bokens neste to deler er å @@ -627,10 +627,10 @@ de interessene som er mest truet er blant de mest mektige akt deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens de fleste av oss forblir ukjent med. -

^[4] +

^[4] St. George Tucker, Blackstone's Commentaries 3 (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18. -

^[5] +

^[5] USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være å «ta» hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for @@ -638,21 +638,21 @@ meg i Keith Aokis flotte stykke, Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,» Stanford Law Review 48 (1996): 1293, 1333. Se også Paul Goldstein, Real Property (Mineola, N.Y.: -Foundation Press (1984)), 1112–13. -

^[6] +Foundation Press (1984)), 1112–13. +

^[6] Lawrence Lessing, Man of High Fidelity:: Edwin Howard Armstrong (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209. -

^[7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» +

^[7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha, tilgjengelig fra link #1. -

^[8]Lessing, 226. -

^[9] +

^[8]Lessing, 226. +

^[9] Lessing, 256. -

^[10] +

^[10] Amanda Lenhart, «The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at Internet Access and the Digital Divide,» Pew Internet and American Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra link #2. -

^[11] +

^[11] Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov. Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle @@ -661,18 +661,18 @@ interesse n åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, «The Right to Privacy,» Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200. - -

^[12] + +

^[12] Se Jessica Litman, Digital Copyright (New York: -Prometheus bøker, 2001), kap. 13. -

^[13] +Prometheus bøker, 2001), kap. 13. +

^[13] Amy Harmon, «Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,» New York Times, 17. januar 2002. -

^[14] +

^[14] Neil W. Netanel, «Copyright and a Democratic Civil Society,» -Yale Law Journal 106 (1996): 283. -

Del I. «Piratvirksomhet»

+Yale Law Journal 106 (1996): 283. +

Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som «hvis verdi, så -rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter ^[16]—hvis det finnes verdi, så må noen ha +rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter ^[16]—hvis det finnes verdi, så må noen ha rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke -betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.^[17] Det fantes «verdi» (sangene), så det +betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.^[17] Det fantes «verdi» (sangene), så det måtte ha vært en «rettighet»—til og med i forhold til jentespeiderne. -

Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et @@ -738,7 +738,7 @@ lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om «hvis verdi, så rettighet» for kreative eierrettigheter har aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri vært vår rettspraksis. -

I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument. Det bidrar til fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men forblir underordnet verdien til kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt @@ -749,14 +749,14 @@ Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om å markere—skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge. -

Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden med den bysantiske kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad ved å drive forretning. -

Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om @@ -772,32 +772,32 @@ Akkurat p ekstraordinær mengde med kommersiell og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida -skriver, «Fremveksten av den kreative klasse»^[18] Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av +skriver, «Fremveksten av den kreative klasse»^[18] Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne kreative klassen. -

Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med merkelappen «piratvirksomhet» i sin rette sammenheng. -

^[15] +

^[15] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield). -

^[16] +

^[16] Se Rochelle Dreyfuss, «Expressive Genericity: Trademarks as Language in the Pepsi Generation,» Notre Dame Law Review 65 (1990): 397. -

^[17] +

^[17] Lisa Bannon, «The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay Up,» Wall Street Journal, 21. august 1996, tilgjengelig fra link #3; Jonathan Zittrain, «Calling Off the Copyright War: In Battle of Property vs. Free Speech, No One Wins,» Boston -Globe, 24. november 2002. -

^[18] +Globe, 24. november 2002. +

^[18] I The Rise of the Creative Class (New York: Basic Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot @@ -805,8 +805,8 @@ kreativitetsarbeide. Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye -vanskeligere. -

Kapittel en: Skaperne

+vanskeligere. +

Skaperne

I 1928 ble en tegnefilmfigur født. En tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn Plane Crazy. I november, i Colony-teateret i New @@ -836,8 +836,8 @@ bl Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det -var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!^[19] -

Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: «Jeg har aldri vært så begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like @@ -849,7 +849,7 @@ Disneys hender—v animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som satte standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre. -

Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var @@ -865,16 +865,16 @@ popul Steamboat Bill, Jr. kom før Disneys tegnefilm Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat -Bill,^[20] og begge bygger på en felles sang +Bill,^[20] og begge bygger på en felles sang som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i The Jazz Singer at vi får Steamboat Willie. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen «Steamboat Bill,» at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus. -

Denne «låningen» var ikke unik, hverken for Disney eller for industrien. Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot -massemarkedet rundt ham.^[21] Det samme +massemarkedet rundt ham.^[21] Det samme gjorde mange andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til suksess var brilliansen i @@ -916,7 +916,7 @@ Planet (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne. -

Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning. @@ -924,11 +924,11 @@ Vi kan kalle dette litt misvisende. Det er mer presist «Walt Disney-kreativitet»—en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss og omformer den til noe annet. -

I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var -opphavsrettsbeskyttet.^[22] Det betyr at i +opphavsrettsbeskyttet.^[22] Det betyr at i tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver av kreative verk en «eksklusiv rett» til a kontrollere bestemte typer bruk av verket. Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de @@ -942,7 +942,7 @@ en i 1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller ikke—til å bruke og bygge videre på. -

Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. I mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten. Fram til 1978 @@ -953,7 +953,7 @@ Tilsvarende for i dag ville v nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for innhold fra før mellomkrigstiden. -

Walt Disney hadde selvfølgelig ikke monopol på «Walt Disney-kreativitet.» Det har heller ikke USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære @@ -1005,7 +1005,7 @@ kommersielle manga-massemarkedet. P hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra de som kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og på tross for loven. -

Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere. Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret) @@ -1018,7 +1018,7 @@ japansk og USAs lov, er opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren. -

Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, «I @@ -1026,8 +1026,8 @@ amerikansk tegneseriers f Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne — ved å se i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere -dem» og bygge basert på dem.^[23] -

Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, «er det @@ -1035,15 +1035,15 @@ en rekke regler, og du m «ikke kan» gjøre. «For en som lager tegneserier er det frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år gamle.» -

Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple University har for eksempel en hypotese om at manga-markedet aksepterer disse teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven -bannlyser ikke doujinshi.^[24] -

Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner, er at mekanismen som produserer denne «hold hendene borte»-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som @@ -1053,7 +1053,7 @@ ikke saks finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å blokkere denne «frie ta-ingen» hos doujinshi-kulturen? -

Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et større japansk advokatfirma. «Vi har ikke nok advokater,» @@ -1070,7 +1070,7 @@ noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon? Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem? Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter, eller skade dem? -

Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først @@ -1080,10 +1080,10 @@ du ikke hadde tenkt igjennom f Vi lever i en verden som feirer «eiendom.» Jeg er en av de som feirer den. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller -«immateriell eiendom.»^[25] Et +«immateriell eiendom.»^[25] Et stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter. -

Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av verdi der ute som «eiendom» ikke dekker. Jeg mener ikke «kjærlighet kan ikke kjøpes med penger» men i stedet en verdi @@ -1103,19 +1103,19 @@ som blir tatt av enhver som ut verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene. Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er bra. -

Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt. -

Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si at etterapende tegneseriekunstnere «stjeler.» Denne formen for Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor. -

Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere uten å spørre eller betale for privilegiet. («Unnskyld meg, professor @@ -1139,7 +1139,7 @@ ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur v for alle å ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i alle samfunn. -

Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke om en kultur er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet er i stedet «hvor fri er denne kulturen?» @@ -1154,12 +1154,12 @@ tilknyttet et studio eller ikke? Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på. Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri kultur. Den er på tur til å bli mindre fri. -

^[19] +

^[19] Leonard Maltin, Of Mice and Magic: A History of American Animated Cartoons (New York: Penguin Books, 1987), 34–35. -

^[20] +

^[20] Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie, @@ -1172,12 +1172,12 @@ No. 1 «The Turkey in the Straw,» var allerede allemannseie. Brev fra David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til forfatteren. -

^[21] +

^[21] Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, «The Mouse that Ate the Public Domain,» Findlaw, 5. mars 2002, fra link #5. -

^[22] +

^[22] Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en @@ -1189,12 +1189,12 @@ fornyingsvernetiden er 28 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet denne boka, tilgjengelig fra link #6. -

^[23] +

^[23] For en utmerket historie, se Scott McCloud, Reinventing Comics (New York: Perennial, 2000). -

^[24] +

^[24] Se Salil K. Mehra, «Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain @@ -1205,9 +1205,9 @@ anime-kunstnere til ikke alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.» -

^[25] +

^[25] - Begrepet intellektuell + Begrepet intellektuell eiendom er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 11 (New York: New York University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, The Future of @@ -1215,7 +1215,7 @@ Ideas (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet beskriver presist et sett med «eiendoms»-rettigheter — opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter — men egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige. -

Kapittel to: «Kun etter-apere»

«Kun etter-apere»

I 1839 fant Louis Daguerre opp den første praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle «fotografier.» Rimelig nok ble de kalt @@ -1224,7 +1224,7 @@ feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen f velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør, ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.) -
+
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å lage «automatiske bilder.» William Talbot oppdaget snart en @@ -1248,7 +1248,7 @@ kunne utvide mengden fotografer. Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsført med fokus på dets enkelhet. «Du trykker på knappen og vi fikser -resten.»^[26] Som han skrev i +resten.»^[26] Som han skrev i The Kodak Primer:
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan @@ -1258,8 +1258,8 @@ intelligens til et apparat som helt fjernet kravet om spesielt utstyr og fra fotograferingspraksisen, og helt fjernet krav om spesiell kunnskap innen kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten et mørkerom -og uten kjemikalier.^[27] -
+og uten kjemikalier.^[27] +

^[26] +

^[26] Reese V. Jenkins, Images and Enterprise (Baltimore: Johns Hopkins University Press, 1975), 112. -

^[27] +

^[27] - Brian Coe, The Birth of + Brian Coe, The Birth of Photography (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53. -

^[28] +

^[28] Jenkins, 177. -

^[29] +

^[29] Basert på et diagram i Jenkins, s. 178. -

^[30] +

^[30] Coe, 58. -

^[31] +

^[31] For illustrerende saker, se for eksempel, Pavesich @@ -1876,11 +1876,11 @@ mot N.E. Life Ins. Co., 50 S.E. 68 (Ga. 1905); Foster-Milburn Co. mot Chinn, 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); Corliss mot Walker, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894). -

^[32] +

^[32] Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, «The Right to Privacy,» -Harvard Law Review 4 (1890): 193. -

^[33] +Harvard Law Review 4 (1890): 193. +

^[33] Se Melville B. Nimmer, «The Right of Publicity,» Law @@ -1889,62 +1889,62 @@ and Contemporary Problems 19 (1954): 203; William L. Prosser, (1960) 398–407; White mot Samsung Electronics America, Inc., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992), sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993). -

^[34] +

^[34] H. Edward Goldberg, «Essential Presentation Tools: Hardware and Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,» cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra link #7. -

^[35] +

^[35] Judith Van Evra, Television and Child Development (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); «Findings on Family and TV Study,» Denver Post, 25. mai 1997, B6. -

^[36] +

^[36] Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002. - -

^[37] + +

^[37] Se Scott Steinberg, «Crichton Gets Medieval on PCs,» E!online, 4. november 2000, tilgjengelig fra link #8; «Timeline,» 22. november 2000, tilgjengelig fra link #9. -

^[38] +

^[38] -Intervju med Daley og Barish. -

^[39] +Intervju med Daley og Barish. +

^[39] ibid. -

^[40] +

^[40] Se for eksempel Alexis de Tocqueville, Democracy in America, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books, 2000), kap. 16. -

^[41] +

^[41] Bruce Ackerman og James Fishkin, «Deliberation Day,» Journal of Political Philosophy 10 (2) (2002): 129. -

^[42] +

^[42] Cass Sunstein, Republic.com (Princeton: Princeton University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192. -

^[43] +

^[43] Noah Shachtman, «With Incessant Postings, a Pundit Stirs the Pot,» New York Times, 16. januar 2003, G5. -

^[44] +

^[44] Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003. -

^[45] +

^[45] John Schwartz, «Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of @@ -1953,9 +1953,9 @@ Information Online, Strong Overall,» Online Journalism Review, 2. februar 2003, tilgjengelig fra link #10. -

^[46] +

^[46] - Se Michael Falcone, «Does an Editor's + Se Michael Falcone, «Does an Editor's Pencil Ruin a Web Log?» New York Times, 29. september 2003, C4. («Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i @@ -1964,14 +1964,14 @@ publisere 12 dager senere p Olafson, en Houston Chronicle-reporter, sparken for å ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om noen av temaene og folkene som han dekket.») -

^[47] +

^[47] Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, «Technological Access Control Interferes with Noninfringing Scholarship,» Communications of the Association for Computer Machinery 43 (2000): 9. -

Kapittel tre: Kataloger

^[48] +

^[48] Tim Goral, «Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit Alleges $97.8 Billion in Damages,» Professional Media Group LCC 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443. -

^[49] +

^[49] Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001) (27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts, More Than One in a Blue Moon (2000). -

^[50] +

^[50] Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i «KaZaA and Punishment,» Wall Street Journal, 10. september 2003, A24. -

Kapittel fire: «Pirater»

«Piratvirksomhet»

Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en @@ -2602,12 +2602,12 @@ dog forst er betydelig mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere. -

5.1. Piratvirksomhet I

Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold, kopierer det og selger det—alt uten tillatelse fra opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6 -milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet ^[70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på +milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet ^[70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på verdensbasis på piratvirksomhet.

@@ -2643,16 +2643,16 @@ ingen annen nasjon Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til -immaterielle rettighetslover.^[71] Etter +immaterielle rettighetslover.^[71] Etter mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse landene, er piratvirksomhet galt. -

Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave. Så ingen har egentlig noe -mindre penger enn de ellers ville hatt.^[72] +mindre penger enn de ellers ville hatt.^[72]

Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for @@ -2665,7 +2665,7 @@ nettet? fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig fra fysikken til røving av det håndgripelige. -

Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en eiendomsrett av en veldig spesiell type, så er det en @@ -2681,7 +2681,7 @@ ikke gj det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva «eiendom» betyr. -

Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne «stjeler» Windows, så gjør det kineserne avhengig av @@ -2694,7 +2694,7 @@ piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten ville dermed Microsoft tape. -

Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største @@ -2702,7 +2702,7 @@ juridiske databasene. Begge selskapene markedsf studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy abonnementsavgift). -

Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I @@ -2755,23 +2755,23 @@ kunstnerne mens vi gj Nøkkelen til «piratvirksomheten» som loven tar sikte på å skvise er den bruken som «robber forfatteren for -profitten.»^[73] Dette betyr vi må +profitten.»^[73] Dette betyr vi må avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre forfatteren sin profitt.

- Peer-to-peer-deling ble + Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor -Internett) hadde Shawn Fanning og hans +Internett) hadde Shawn Fanning og hans ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.

- Resultatet var en + Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var det nesten 80 -millioner registrerte brukere av systemet. Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp +millioner registrerte brukere av systemet. Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon: @@ -2779,14 +2779,14 @@ Hver av dem gj ubegrenset antall andre brukere. Med et p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner— eller dine 20 000 beste venner. -

I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet fildelings-teknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002 estimerte at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent -av amerikanerne over 12.^[74] En +av amerikanerne over 12.^[74] En spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i The New York Times estimerte at 43 millioner innbyggere brukte -fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.^[75] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva +fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.^[75] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir «tatt» på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de @@ -2803,7 +2803,7 @@ fildeling muliggj Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i fire typer. -

+
1. Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold. @@ -2853,7 +2853,7 @@ Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
  La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv -er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.^[76] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler. +er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.^[76] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler. Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt @@ -2871,19 +2871,19 @@ vanskeligere for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til kassettopptak er et godt eksempel. Som det ble formulert i en studie av Cap Gemini Ernst & Young: «I stedet for å utforske denne nye -populære teknologien, sloss selskapene imot den.»^[77] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på +populære teknologien, sloss selskapene imot den.»^[77] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret. -
  +
  Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et rekordoppsving. «Til slutt,» konkluderte Cap Gemini, «var ikke ‘krisen’ … forårsaket av de som tok opp på kassett—som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp]—men hadde i stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store -selskapene.»^[78] -
  +selskapene.»^[78] +
  Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag. For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det @@ -2908,7 +2908,7 @@ CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
  I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7 -prosent.^[79] Dette bekrefter en trend fra +prosent.^[79] Dette bekrefter en trend fra de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20 @@ -2916,11 +2916,11 @@ prosent siden 1999 n tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha bidratt til noe av tapet. «Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til 14,19 -dollar.»^[80] Konkurranse fra andre +dollar.»^[80] Konkurranse fra andre typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i BusinessWeek kommenterer, «Lydsporet for filmen High Fidelity har en listepris på 19,98 dollar. Du -kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.»^[81] +kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.»^[81]
  @@ -2944,7 +2944,7 @@ prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å «laste ned en sang og å stjele en CD.» -
  +
  Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta at de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene? @@ -2952,15 +2952,15 @@ plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene? En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner -av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.^[82] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet +av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.^[82] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk mening for selskapet å gjøre det tilgjengelig. -
  +
  I den virkelige verden—lenge før Internett—hadde markedet et enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er -tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.^[83] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger +tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.^[83] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de kjøper og selger dette innholdet, selv om innholdet fortsatt er vernet av åndsverksloven, så får ikke opphavsrettseieren et @@ -2968,7 +2968,7 @@ vernet av tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale opphavsrettseierene for innholdet de selger. -
  +
  Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi personen som gjør innhold tilgjengelig ikke tjener penger på å gjøre @@ -2986,7 +2986,7 @@ opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne v bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere. Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt? -
  +
  Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling mulig—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt @@ -3001,7 +3001,7 @@ eller ikke. Hvis de likte den, s den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!) -
  +
  Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger @@ -3012,11 +3012,11 @@ Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forst «Dette er hvor mye vi har tapt,» så må vi også spørre oss «hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?» -
  +
  For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette kapittelet, er mye av «piratvirksomheten» som fildeling gjør mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i -kapittel 4, så er +kapittel 4, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien. Dermed, på samme måte som med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og @@ -3035,7 +3035,7 @@ Napster-saken selv. Da Napster fortalte regionsdomstolen at den hadde utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert opphavsrettsbrytende materiale, fortalte regionsdomstolen advokatene til Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få -opphavsrettsbruddene «ned til null.»^[84] +opphavsrettsbruddene «ned til null.»^[84]
  Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke @@ -3055,7 +3055,7 @@ m møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre. -
  +
  Dermed, slik vi har sett, når «mekanisk reproduksjon» truet interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til @@ -3071,7 +3071,7 @@ kabel-TV-kringkasterne m kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen. -
  +
  @@ -3089,7 +3089,7 @@ kringkasternes innhold uten subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre kompensasjon uten å gi fortiden (kringkasterne) kontroll over fremtiden (kabel-TV). -
  +
  Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og @@ -3100,7 +3100,7 @@ opphavsrettsbrudd. P opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene. -
  +
  Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha @@ -3114,29 +3114,29 @@ tillot kopiering. Og i m utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem ansvarlig for arkitekturen de valgte. -
  +
  MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige forkjemper. Valenti kalte videospillerne for «*bendelormer*/*båndorm*» (engelsk: tapeworm). Han advarte om at «når det er 20, 30, 40 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner av ‘*bendelormer*’ som spiser i vei i hjertet og essensen til den mest verdifulle eiendelen som -opphavsrettseieren har, hans opphavsrett.»^[85] «En må ikke være opplært i sofistikert +opphavsrettseieren har, hans opphavsrett.»^[85] «En må ikke være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering,» fortalte han kongressen, «for å forstå ødeleggelsen av etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er ganske enkelt et spørsmål om -grunnleggende økonomi og enkel sunn fornuft.»^[86] Og ganske riktig, viser senere spørreundersøkelser, +grunnleggende økonomi og enkel sunn fornuft.»^[86] Og ganske riktig, viser senere spørreundersøkelser, 45 prosent av videospillereierne hadde filmbiblioteker som inneholdt ti -filmer eller mer.^[87] — en bruk som +filmer eller mer.^[87] — en bruk som retten senere ville avgjøre ikke var «rimelig.» Ved å «*tillate videospillereierne å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne*,» forklarte Valenti, så ville kongressen «ta fra eierne selve essensen i sin eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke verkene deres, det vil si, hvem som kan -kopiere dem og dermed nyte godt at deres reproduksjon.»^[88] -
  +kopiere dem og dermed nyte godt at deres reproduksjon.»^[88] +
  Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon—det den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler @@ -3146,7 +3146,7 @@ maskiner. I f teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som «Boston-kveleren for amerikansk filmindustri» (verre enn dette, det var en japansk Boston-kveler for amerikansk -filmindustri)— en ulovlig teknologi.^[89] +filmindustri)— en ulovlig teknologi.^[89]
  Men høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets. Og i sin @@ -3158,16 +3158,16 @@ til kongressen n opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert -av slik ny teknologi.^[90] -
+av slik ny teknologi.^[90] +

Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk film fikk nok, på tross av at det her ble «tatt.» Hvis vi samler disse saken, trer et mønster frem: -

Tilfelle	Hvems verdi ble «røvet»	Responsen til domstolene	Responsen til Kongressen
Innspillinger	Komponister	Ingen beskyttelse	Lovbestemt lisens
Radio	Plateartister	N/A	Ingenting
Kabel-TV	Kringkastere	Ingen beskyttelse	Lovbestemt lisens
Video-spiller / -opptaker	Filmskapere	Ingen beskyttelse	Ingenting

Tilfelle	Hvems verdi ble «røvet»	Responsen til domstolene	Responsen til Kongressen
Innspillinger	Komponister	Ingen beskyttelse	Lovbestemt lisens
Radio	Plateartister	N/A	Ingenting
Kabel-TV	Kringkastere	Ingen beskyttelse	Lovbestemt lisens
Video-spiller / -opptaker	Filmskapere	Ingen beskyttelse	Ingenting

I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan -innhold ble distribuert.^[91] I hvert +innhold ble distribuert.^[91] I hvert tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble «gratispassasjer» på noen andres verk.

@@ -3182,7 +3182,7 @@ hensyn til noe av legitimiteten i oppf I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte interessene på spill. -

Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om @@ -3192,11 +3192,11 @@ det virkelig riktig at millioner dollar i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang? -

Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart nei. I vår tradisjon, slik høyesterett uttalte, har opphavsretten «aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig -bruk av hans verk.»^[92] I stedet har +bruk av hans verk.»^[92] I stedet har de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært @@ -3224,7 +3224,7 @@ ideelt effektivt for nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive. Likevel kan disse «potensielle fordelene for folket,» som John Schwartz skriver i The New York Times, «bli -forsinket av p2p-kampen.»^[93] +forsinket av p2p-kampen.»^[93]

Men når noen begynner å snakke om «balanse,» kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument. @@ -3240,7 +3240,7 @@ arresterer han? «Det er vår eiendom,» insisterer krigerne. «og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er beskyttet.» -

^[70] +

^[70] Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), @@ -3248,7 +3248,7 @@ Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), juli 2003, tilgjengelig fra link #14. Se også Ben Hunt, «Companies Warned on Music Piracy Risk,» Financial Times, 14. februar 2003, 11. -

^[71] +

^[71] Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003), @@ -3264,8 +3264,8 @@ ikke-kommersielle form tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser. Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor -TRIPS-rammeverket. -

^[72] +TRIPS-rammeverket. +

^[72] For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan Liebowitz, Rethinking the Network Economy (New York: @@ -3274,13 +3274,13 @@ av piratvirksomhet p verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.» Ibid., -149. -

^[73] +149. +

^[73] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777). -

^[74] +

^[74] @@ -3288,18 +3288,18 @@ Se Ipsos-Insight, TEMPO: Keeping Pace with Online Music Distribution (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner. -

^[75] +

^[75] Amy Harmon, «Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,» New York Times, 6. juni 2003, A1. -

^[76] +

^[76] Se Liebowitz, Rethinking the Network Economy, -148–49. -

^[77] +148–49. +

^[77] - Se Cap Gemini Ernst & Young, + Se Cap Gemini Ernst & Young, Technology Evolution and the Music Industry's Business Model Crisis (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på @@ -3311,11 +3311,11 @@ prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk p U.S. Congress, Office of Technology Assessment, Copyright and Home Copying: Technology Challenges the Law, OTA-CIT-422 (Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989), -145–56.

^[78] +145–56.

^[78] U.S. Congress, Copyright and Home Copying, 4. -

^[79] +

^[79] Se Foreningen for musikkindustri i USA, 2002 Yearend @@ -3331,14 +3331,14 @@ milliarder dollar siste utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en 39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.» -

^[80] +

^[80] Jane Black, «Big Music's Broken Record,» BusinessWeek online, -13. februar 2003, tilgjengelig fra link #17. -

^[81] +13. februar 2003, tilgjengelig fra link #17. +

^[81] ibid. -

^[82] +

^[82] Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store @@ -3347,9 +3347,9 @@ Copyright Law—Coming Soon to a Digital Device Near You: H the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001) (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra link #18. -

^[83] +

^[83] - Mens det ikke finnes noen gode + Mens det ikke finnes noen gode estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter Press, The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book @@ -3358,7 +3358,7 @@ utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002. Se National Association of Recording Merchandisers, «2002 Annual Survey Results,» tilgjengelig fra link #20. -

^[84] +

^[84] Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35 @@ -3367,38 +3367,38 @@ tilgjengelig fra All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's Napster (New York: Crown Business, 2003), 269–82. -

^[85] +

^[85] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association of America, Inc.). -

^[86] +

^[86] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475. -

^[87] +

^[87] Universal City Studios, Inc. mot Sony Corp. of America, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979). -

^[88] +

^[88] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra Jack Valenti). -

^[89] +

^[89] Universal City Studios, Inc. mot Sony Corp. of America, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981). -

^[90] +

^[90] Sony Corp. of America mot Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, 431 (1984). -

^[91] +

^[91] Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT) @@ -3411,13 +3411,13 @@ U.S.C. for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig Future, 71. Se også Picker, «From Edison to the Broadcast Flag,» University of Chicago Law -Review 70 (2003): 293–96. -

^[92] +Review 70 (2003): 293–96. +

^[92] Sony Corp. of America mot Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, (1984). -

^[93] +

^[93] John Schwartz, «New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software @@ -3442,7 +3442,7 @@ hagebordet, og etter at jeg har tatt det har ikke du det. Men hva tar jeg når jeg tar den gode idéen som du hadde om å plassere hagebordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears, kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da? -

Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset @@ -3453,8 +3453,8 @@ kvinne. Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant n kopierer hvordan noen andre kler seg), «Den som mottar en idé fra meg, får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys fra min veike får lys uten å forlate meg i -mørket.»^[94] -

+mørket.»^[94] +

Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil diskutere her. Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk @@ -3464,7 +3464,7 @@ Men hvordan lovverket gj form—detaljene, med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik «eiendomen» i -sin rette sammenheng.^[95] +sin rette sammenheng.^[95]

Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere @@ -3475,13 +3475,13 @@ praksis. Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå. -

^[94] +

^[94] Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i The Writings of Thomas Jefferson, vol. 6 (Andrew A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34. -

^[95] +

^[95] Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle @@ -3492,7 +3492,7 @@ immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er materielt. Se Adam Mossoff, «What Is Property? Putting the Pieces Back Together,» Arizona Law Review 45 (2003): 373, 429 n. 241. -

Kapittel seks: Grunnleggerne

Grunnleggerne

William Shakespeare skrev Romeo og Julie i 1595. Skuespillet ble først utgitt i 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han @@ -3502,30 +3502,30 @@ fortsatt kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av Henry V: «Jeg likte det, men Shakespeare er så full av klisjeer.» -

I 1774, nesten 180 år etter at Romeo og Julie ble skrevet, mente mange at «opphavsretten» kun tilhørte én eneste -utgiver i London, John Tonson. ^[96] Tonson +utgiver i London, John Tonson. ^[96] Tonson var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt «the -Conger»^[97], som kontrollerte +Conger»^[97], som kontrollerte boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde en evigvarende enerett over «kopier» av bøker de hadde fått av forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet. -

Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som «Statute of Anne» og sa at alle publiserte verk skulle være beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha -en ekstraperiode på 22 tilleggsår.^[98] På +en ekstraperiode på 22 tilleggsår.^[98] På grunn av denne loven, så skulle Romeo og Julie ha falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over verket i 1774? -

Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da engelskmennene vedtok «Statute of Anne,» var det ingen annen @@ -3534,7 +3534,7 @@ lisensieringsloven av 1662, utl over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker. -

At det ikke fantes noen positiv lov, betydde ikke at det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater) @@ -3545,7 +3545,7 @@ vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett uavhengig av eventuell positiv lov. -

Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller «bokselgere,» som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere, @@ -3561,11 +3561,11 @@ bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne hadde tenkt. -

Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden, men hvorfor ville de begrense retten i det hele tatt? -

Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt krav. Ta Romeo og Julie som et eksempel: Skuespillet ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til @@ -3576,11 +3576,11 @@ skuespill. S Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke begrunnelser finnes for å tillate at noen «stjeler» Shakespeares verk? -

Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av opphavsrett som fantes på tidspunktet da «Statute of Anne» ble vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne. -

Først om opphavsretten / kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke begrepet «kopirett» i stadig videre forstand. Men i @@ -3593,7 +3593,7 @@ generelt hvordan et verk kunne brukes. Id retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å fremføre, og så videre. -

Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende, betydde det i følge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den @@ -3601,7 +3601,7 @@ ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt lov til å lage filmer. «Kopi-retten» var bare en eksklusiv rett til å trykke—ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer. -

Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt en lang og stygg erfaring med «eksklusive rettigheter,» spesielt «enerett» gitt av kongen. Engelskmennene hadde @@ -3620,7 +3620,7 @@ for alltid, er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.») Staten ville beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem. -

Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets @@ -3630,8 +3630,8 @@ de solgte Englands frihet mot monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem som «gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten»; de var «menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er -nødvendig.»^[99] -

+nødvendig.»^[99] +

Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap, var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. Idéen om at @@ -3663,8 +3663,8 @@ utvidelser om igjen og om igjen, s lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt, et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke -bokhandlernes personlige rikdom.^[100] -

+bokhandlernes personlige rikdom.^[100] +

Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til domstolene i en serie med saker. Deres argument var enkelt og direkte: «Statute of Anne» ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men @@ -3677,45 +3677,45 @@ of Anne sedvaneretten hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om «Statute of Anne» sa at de var falt i det fri. Dette, mente de, var den eneste måten å beskytte forfatterne. -

Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor Raymond Pattetson formulerte det, «var utgiverne … like -bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»^[101] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om +bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.»^[101] Bokselgerne brydde seg ikke det spor om forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten forfatterens verk ga. -

Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne -kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.^[102] -

+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.^[102] +

Donaldson var en fremmed for Londons «the Conger.» Han startet sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge «Statute of -Anne.»^[103] Donaldsons forlag vokste +Anne.»^[103] Donaldsons forlag vokste og ble «et sentrum for litterære skotter.» «Blant dem,» skriver professor Mark Rose, var «den unge James Boswell som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av -skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»^[104] +skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.»^[104]

Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av «de mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær -eiendom.» ^[105] Bøkene hans var +eiendom.» ^[105] Bøkene hans var mellom 30% og 50% billigere enn «the Conger»s, og han baserte sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være «Statute of Anne,» var falt i det fri. -

Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot «pirater» som Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren i kampen mellom Millar og Taylor. -

Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James Thomsons dikt «The Seasons.» Millar hadde da full beskyttelse gjennom «Statute of Anne,» men etter at denne beskyttelsen var utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva -«Statute of Anne» sa.^[106] +«Statute of Anne» sa.^[106]

Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med @@ -3725,7 +3725,7 @@ sedvaneretten. Sp mot «pirater.» Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem. -

Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne @@ -3736,19 +3736,19 @@ gjennom perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under kongen, inn i en fri og åpen kultur. -

Kampen for å forsvare «Statute of Anne»s begrensninger sluttet uansett ikke der, for nå kommer Donaldson. -

Millar døde kort tid etter sin seier. *Dødsboet* hans solgte rettighetene over Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas -Beckett.^[107] Da ga Donaldson ut en +Beckett.^[107] Da ga Donaldson ut en uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i Millar-saken, fikk Beckett en forføyning mot Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere. -

På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken Donaldson mot Beckett enorm oppmerksomhet over hele Storbritannia. Donaldsons advokater mente at @@ -3758,13 +3758,13 @@ s beskyttelse for trykkerett komme derfra. Og derfor, argumenterte de, ville verk som hadde vært beskyttet ikke lenger være beskyttet når vernetiden spesifisert i «Statute of Anne» utløp. -

Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for huset, og ble først stemt over av «jusslorder,» medlemmer av en spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår Høyesterett. Deretter, etter at «jusslordene» hadde stemt, stemte resten av Overhuset. -

Rapportene om jusslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om @@ -3772,7 +3772,7 @@ hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet p 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man hadde tolket sedvaneretten, var nå opphavsretten begrenset til en periode, og etter denne ville verket falle i det fri. -

«Å falle i det fri.» Før rettssaken Donaldson mot Beckett var det ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo @@ -3781,7 +3781,7 @@ allemannseiet f lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var frie. -

Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som @@ -3789,8 +3789,8 @@ piratutgiverne hadde holdt til, ble avgj noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.» «Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: -bålbrenning og pynting med lys.»^[108] -

+bålbrenning og pynting med lys.»^[108] +

I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i motsatt retning. Morning Chronicle skrev:

@@ -3799,8 +3799,8 @@ er blitt redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte, og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø -familien, sitter nå uten en shilling til sine.^[109] -

+familien, sitter nå uten en shilling til sine.^[109] +

«Ruinert» er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å @@ -3820,13 +3820,13 @@ og beundret. Valg i en konkurrerende sammenheng< der hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tross av flertallets ønsker. -

Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet. -

^[96] +

^[96] - Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets + Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke«ferdige versjoner» av klassiske verk. I tillegg til Romeo og Julie, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er @@ -3834,25 +3834,25 @@ hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: «Jacob Tonson, Bookseller,» American Scholar 61:3 (1992): 424-31. -

^[97] +

^[97] Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968), 151–52. -

^[98] +

^[98] - Som Siva Vaidhyanathan så pent + Som Siva Vaidhyanathan så pent argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en «åndsverkslov.» Se Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 40. -

^[99] +

^[99] Philip Wittenberg, The Protection and Marketing of Literary Property (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31. -

^[100] +

^[100] A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the @@ -3862,48 +3862,48 @@ Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618). -

^[101] +

^[101] - Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair + Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair Use,» Vanderbilt Law Review 40 (1987): 28. For en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48. -

^[102] +

^[102] For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, Authorship and Copyright (London: Routledge, 1992), 62–69. -

^[103] +

^[103] Mark Rose, Authors and Owners (Cambridge: Harvard -University Press, 1993), 92. -

^[104] +University Press, 1993), 92. +

^[104] Ibid., 93. -

^[105] +

^[105] - Lyman Ray Patterson, + Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective, 167 (der Borwell blir sitert). -

^[106] +

^[106] Howard B. Abrams, «The Historic Foundation of American Copyright Law: Exploding the Myth of Common Law Copyright,» Wayne Law Review 29 (1983): 1152. -

^[107] +

^[107] Ibid., 1156. -

^[108] +

^[108] Rose, 97. -

^[109] +

^[109] ibid. -

Kapittel sju: Innspillerne

Innspillerne

Jon Else er en filmskaper. Han er mest kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner ham den @@ -3912,7 +3912,7 @@ m

Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika. -

I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder @@ -3925,7 +3925,7 @@ hj forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet spilte Wagner, gikk The Simpsons. Slik Else så det, så hjalp dette tegnefilm-innslaget få med det spesielle med scenen. -

Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene med The Simpson. For disse få sekundene var selvsagt @@ -3945,20 +3945,20 @@ v Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox. -

Deretter, fortalte Else: «skjedde to ting. Først oppdaget vi … at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.» Som det andre krevde Fox «ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt sekundene med … fullstendig tilfeldig Simpson som var i et hjørne i ett opptak.» -

Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at «det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på dette.» Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet. -

«Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran meg,» sa han. «Ja, du har riktige opplysninger,» sa @@ -3968,7 +3968,7 @@ i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbl Herrera Else med å si «Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.» En av Herreras assistenter fortalte Else at «De bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.» -

Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett. Så like før dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på @@ -3993,11 +3993,11 @@ slik jeg ser det) kreve s dollar. Det er hans rett ifølge loven.

Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres -første tanke «rimelig bruk.»^[110] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en +første tanke «rimelig bruk.»^[110] Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en Simpsons-episode er et klart eksempel på rimelig bruk av The Simpsons— og rimelig bruk krever ingen tillatelse fra noen. -

Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på «rimelig @@ -4009,7 +4009,7 @@ er knusende relevant p kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var «åpenbart rimelig bruk,» men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen konkret måte. Og dette er grunnen: -

+
1. Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en @@ -4018,7 +4018,7 @@ F alle scener i filmen. De har et smalt syn på «rimelig bruk,» og å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen. -
2. +
3. Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste @@ -4041,12 +4041,12 @@ deg, alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem. -
4. +
5. Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger. -

^[110] +

^[110] Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er «rimelig @@ -4066,7 +4066,7 @@ bruk, A. Posner og William F. Patry, «Fair Use and Statutory Reform in the Wake of Eldred » (utkast arkivert hos forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003. -

Kapittel åtte: Omformerne

^[111] +

^[111] Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster også «ripp, miks, brenn»-kreativiteten slik dette kapittelet -demonstrerer. -

^[112] +demonstrerer. +

^[112] U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management, Seven Steps to Performance-Based Services Acquisition, tilgjengelig fra link #22. -

Kapittel ni: Samlere

Samlere
I april 1996 hadde millioner av «bot-er» dataprogramkode utformet for å «kravle» eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold—gått i gang på @@ -4355,7 +4355,7 @@ til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos Presidio. Da botene var ferdig med hele Internett startet de på nytt. Igjen og igjen, en gang hver andre måneder, tok disse snuttene med kode kopier av Internett og lagret dem. -
+
I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en liten kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved @@ -4378,13 +4378,13 @@ ingen m leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt vær helt annerledes. Internett er Orwells bibliotek—kontinuerlig oppdatert, uten en pålitelig hukommelse. -
+
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se hvordan Internett var. Du har mulighet til å se det du husker. Og kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det andre -kanskje fortrekker at du glemmer.^[113] -
+kanskje fortrekker at du glemmer.^[113] +
Vi tar det for gitt at vi kan gå tilbake å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965, @@ -4420,7 +4420,7 @@ lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne Internett-filantropen. I desember 2002 hadde arkivet over ti milliarder sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden. -
+
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det «to hundre og tredve terrabyte med materiale»—og var «ti ganger @@ -4436,7 +4436,7 @@ forskere for en sv nesten fullstendig utilgjengelig,» fortalte Kahle meg. «Hvis du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du bare er en student?» Som Kahle formulerte det, -
+
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en @@ -4445,7 +4445,7 @@ du disse to og 60 Minutes-episoden som kom ut etter dette … så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten umulig å finne. … -
+
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd ikke er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å @@ -4458,7 +4458,7 @@ amerikansk opphavsrettslov n biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket. -
+
Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de @@ -4466,7 +4466,7 @@ deponerte filmene—s det mer enn 5475 filmer deponert og «lånt tilbake.» Dermed var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret finnes—hvis det finnes i det hele tatt—i -arkivbiblioteket til filmselskapet.^[114] +arkivbiblioteket til filmselskapet.^[114]
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp @@ -4479,7 +4479,7 @@ hos kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se den. -
+
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i @@ -4488,7 +4488,7 @@ sammen med et dusin andre og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket hendelsene disse dagene. -
+
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis filmarkiv inneholder nesten 45 000 «flyktige filmer» (i betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble @@ -4535,9 +4535,9 @@ dag p eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap om vår historie. Dette er den andre fasen, der innholdet kan fortsatt informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt. -
+
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra -forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år^[115]). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den +forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år^[115]). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken, helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en @@ -4574,7 +4574,7 @@ Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle beskriver det, -
+
Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av musikk. Totalt gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt, … og omtrent en til to millioner filmer @@ -4586,7 +4586,7 @@ til av de tingene som menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen. -
+
Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internettarkivet er ikke det eneste arkivet. Men Kahle og Internettarkivet antyder hva fremtiden for @@ -4607,14 +4607,14 @@ kalle dette «bibliotek» kan virke, så er «innholdet» som er samlet i disse digitale områdene også noens «eiendom.» Og eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle. -

^[113] +

^[113] - Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det + Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding fra 13. mai 2003 inneholdt «Kampoperasjoner i Irak er over.» Det ble senere endret, uten varsel, til «Større kampoperasjoner i Irak er over.» Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003. -
^[114] +

^[114] Doug Herrick, «Toward a National Film Collection: Motion Pictures at @@ -4622,9 +4622,9 @@ the Library of Congress, Quarterly 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide, Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United States (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36. -

^[115] +

^[115] - Dave Barns, «Fledgling Career + Dave Barns, «Fledgling Career in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by Adopting Business,» Chicago Tribune, 5 september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946 @@ -4632,7 +4632,7 @@ var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony Reese, «The First Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,» Boston College Law Review 44 (2003): 593 n. 51. -

Kapittel ti: «Eiendom»

«Eiendom»

Jack Valenti har vært president for Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det @@ -4640,7 +4640,7 @@ ber snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og effektive lobbyisten i Washington. -

MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer ikke @@ -4681,7 +4681,7 @@ debatten: Eiere av kreative eiendomsretter m rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i landet. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet. Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må -legge saken til hvile på.^[116] +legge saken til hvile på.^[116]

Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis @@ -4705,7 +4705,7 @@ fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen p hvert fall i Washington.

Mens «kreativ eiendom» helt klart er «eiendom» på -en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,^[117] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det +en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,^[117] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det heller ikke være, at «eiere av kreativ eiendom» har fått «tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere.» Faktisk ville det være en radikal og radikalt @@ -4790,7 +4790,7 @@ grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, p at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et allemannseie? -

For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien til disse «kreative eiendomsrettene,» og kontrollen de har muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært @@ -4815,7 +4815,7 @@ spesifikk rettighet eller regulering, sp reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:

I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en @@ -4828,8 +4828,8 @@ satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel bevisst krenker Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar. Boten er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av -staten. -

Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke (eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men @@ -4847,7 +4847,7 @@ skal kunne tas p selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan et individ eller en gruppe kan oppføre seg. -

Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske, «arkitektur»—den fysiske verden slik den oppleves—er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din @@ -4862,7 +4862,7 @@ eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den begrensningen. -

@@ -4877,7 +4877,7 @@ Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt v påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen. -

Så la oss for eksempel vurdere «friheten» til å kjøre fort i bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er @@ -4894,7 +4894,7 @@ annen by, eller om natten. Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en -spesiell rolle i å påvirke de tre andre.^[118] Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller +spesiell rolle i å påvirke de tre andre.^[118] Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan brukes slik til å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere. Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det @@ -4903,20 +4903,20 @@ reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kj til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre attraktivt å kjøre fort. -

Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen. En frihet -muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.^[119] -

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.^[119] +

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor, eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.

La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett: -

Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett

Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur. Lovverket @@ -4929,14 +4929,14 @@ opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd. -

Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett. -

Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres @@ -4944,7 +4944,7 @@ igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som fulgte. -

Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internett.

Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for krigerne. Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en «hvitebok» utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt @@ -4955,7 +4955,7 @@ styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære opp unger til å beskytte opphavsretten bedre. -

Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte—hvis den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble @@ -4969,21 +4969,21 @@ myndighetene om be om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres. Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri. -

Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown beskriver det, dens «inntektsarkitektur.» -

Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene, så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og selv om teknologi har svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien -digital-kamera. ^[120] Tror noen at +digital-kamera. ^[120] Tror noen at myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse vogntog fra veiene med det formål å beskytte jernbanen? @@ -4994,7 +4994,7 @@ v noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?) -

Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre @@ -5003,7 +5003,7 @@ beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, s aldri fått noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991 i et notat som kritiserte programvarepatenter at «etablerte selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige -konkurrenter.»^[121] Og i forhold til +konkurrenter.»^[121] Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot myndighetene er en verden hvor konkurrenter @@ -5017,7 +5017,7 @@ beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord en plikt hos beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og muligheter for nyskapning og endring. -

I sammenheng med lover som regulerer ytringer—hvilket åpenbart inkluderer opphavsrettsloven—er plikten enda sterkere. Når industrien klager over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en @@ -5029,7 +5029,7 @@ grunnlovstillegg: begrenser ytringsfriheten.» Så når Kongressen blir spurt om å vedta lover som ville «begrense» ytringsfriheten, bør den vurdere—svært nøye—hvorvidt slik regulering er berettiget. -

Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som blir fremmet av opphavsrettskrigerne er «berettiget.» Mitt @@ -5049,7 +5049,7 @@ skadedyr. Det ble ogs Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv. -

Men i 1962 publiserte Rachel Carson Silent Spring, som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele @@ -5061,11 +5061,11 @@ sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse. -

Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en -«miljøbevegelse» for kulturen.^[122] Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg *balanserer +«miljøbevegelse» for kulturen.^[122] Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg *balanserer dette kapittelet*, er at opphavsretten ikke har feil mål. Eller at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis bort «gratis.» Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke @@ -5076,7 +5076,7 @@ b beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet. -

Mitt argument, i *dette kapittelets balanse*, forsøker å kartlegge akkurat denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte @@ -5086,10 +5086,10 @@ endringen som Internett gjennomg endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt beskyttet. I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet. -

For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte. -

10.2. Opphav

USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med «kreativ eiendom» helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det @@ -5110,15 +5110,15 @@ myndighet til myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet. Formålet er ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne forfattere. -

Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for -opphavsretten. Som vi så i kapittel 6, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten +opphavsretten. Som vi så i kapittel 6, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering. Vi kan anta at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt «forfattere.» -

Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en @@ -5132,14 +5132,14 @@ som valgte president. I hvert tilfelle, bygget de en struktur av kontrollmekanismer inn i den konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig maktkonsentrering. -

Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen reguleringen vi kaller «opphavsrett» i dag. Omfanget av den regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår «opphavsrett» i sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming. -

Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt @@ -5150,20 +5150,20 @@ Vi kommer til La meg forklare hvordan. -

10.3. Loven: Varighet

Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet -kreativt forfatterskap.^[123] Dette betød at +kreativt forfatterskap.^[123] Dette betød at det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere verk. -

Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede @@ -5176,14 +5176,14 @@ f var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien. -

Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale opphavsrettsregimet. Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter -14 år.^[124] -

+14 år.^[124] +

Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble @@ -5194,11 +5194,11 @@ ikke verdt det for samfunnet Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen -tillot deres verk å falle i det fri.^[125] -

+tillot deres verk å falle i det fri.^[125] +

Selv i dag gir denne strukturen mening. De fleste av kreative verk har et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra -forlaget etter ett år.^[126] Når det skjer +forlaget etter ett år.^[126] Når det skjer kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer. Dermed er bøkene i effekt ikke lenger kontrollert av opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette @@ -5221,7 +5221,7 @@ kun ett til to opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble «Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid»-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år. -

Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt *å skattelegge*, eller forsinke, når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste @@ -5230,7 +5230,7 @@ femtifem første tjue årene etter Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie, ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri på grunn av utløp av vernetiden i opphavsretten. -

Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at @@ -5239,7 +5239,7 @@ Dette fornyingskravet bet opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell verdi. -

USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978 var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For «naturlige» forfattere var vernetiden livstid pluss femti år. @@ -5255,21 +5255,21 @@ er mulig etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av vernetiden skal være «begrenset» så har vi ingen indikasjoner på at noe vil begrense den. -

Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt -tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.^[127] -

10.4. Loven: Omfang

+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.^[127] +

10.4. Loven: Omfang

«Omfanget» for opphavsretten er den rekken av rettigheter tildelt gjennom lovverket. Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne debatten. -

I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun «kart, diagrammer og bøker.» Det betyr at den ikke dekket for eksempel musikk og arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren @@ -5306,7 +5306,7 @@ opphavsrettsbeskyttet verk enten m ordet copyright. For mesteparten av historien til USAs opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til myndighetene før en opphavsrett kunne sikres. -

Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt @@ -5319,14 +5319,14 @@ p for å sikre at etter at vernetidens utløp ville det eksistere et eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore opp den opprinnelige forfatteren. -

Alle disse «formalitetene» ble avskaffet i USAs system da vi bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er ikke lenger krav om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse. Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre. -

La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse forskjellene.

@@ -5334,7 +5334,7 @@ Hvis du skrev en bok i 1790 og du var en av de fem prosentene som faktisk registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne -typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.^[128] Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten +typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.^[128] Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i USA—utgivere.

@@ -5347,7 +5347,7 @@ skuespill basert p av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie, mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset. -

I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din automatisk beskyttet. Faktisk gjelder det ikke bare boken din. Enhver epost, hver notat til din kjære, hver krusedull, hver @@ -5370,7 +5370,7 @@ Alle disse avledede bruksomr opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og en stor andel av skriftene inspirert av dem. -

+
Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare @@ -5388,16 +5388,16 @@ datamaskin. Jeg forst Men uansett hvor galt det er, omforming av andres verk er en annen type galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener at vår lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte -den, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.^[129] Uansett om du går så langt eller ikke, så virker +den, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.^[129] Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er galt med omforming er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte piratvirksomhet.
Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot -din omformende bruk av min bok.^[130] Disse +din omformende bruk av min bok.^[130] Disse to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt. -
+
Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha mulighet til å lage en film som tar historien min og tjener penger fra den uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur @@ -5409,13 +5409,13 @@ Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere: ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring fra de opprinnelig tildelte rettighetene. -

10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er -kopier.^[131] -
+kopier.^[131] +
«Kopier.» Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven @@ -5428,14 +5428,14 @@ var en ettertanke være åpenbart i verden med Internet, så bør eksemplarfremstilling ikke aktivisere opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke alltid aktivisere opphavsrettsloven. -
+
Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der -opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,^[132] da det er klart at dagens rekkevidde for +opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,^[132] da det er klart at dagens rekkevidde for opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som vedtok opphavsrettsloven. -
+
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak tomme sirkel.
Figur 10.7. Alle potensielle bruksmåter for en bok.

@@ -5460,12 +5460,12 @@ st opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den paradigmatiske bruken som er korrekt regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i Figur 10.9, «Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et opphavsrettsbeskyttet verk.»). -
+
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som «rimelig bruk.»
Figur 10.9. Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et -opphavsrettsbeskyttet verk.

+opphavsrettsbeskyttet verk.

Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske @@ -5481,9 +5481,9 @@ regulert.
«rimelig» uavhengig av opphavsrettseierens syn. -
+
Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av -et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.^[133] Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i +et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.^[133] Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1 dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert @@ -5492,7 +5492,7 @@ verk. I stedet er enhver bruk n bruk også lager en kopi—kategori 1 blir suget inn i kategori 2. Og de som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne endringen. -
+
Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så @@ -5547,7 +5547,7 @@ bruk gjelder for min rett til at opphavsrettsloven kom til anvendelse og det dermed heller ikke var behov for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert. -
+
Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og har aldri adressert det @@ -5555,13 +5555,13 @@ tidligere nevnte sp beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store flertall av bruksområder ikke er regulert. Men når alt blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok. -
+
Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning var å gjøre «filmtrailere» tilgjengelige i videobutikker. Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge filmer. Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene. -
+
Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, 1997, begynte det å tenke på Internett som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene på. Idéen var å utvide deres «selge ved å vise prøver»-teknikk ved @@ -5569,7 +5569,7 @@ Id «surfing.» Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den. -
+
I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kassetter) @@ -5583,7 +5583,7 @@ Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres rettigheter. -
+
Disney sendte inn motsøksmål—om 100 millioner dollar i skader. Disse skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde «bevisst krenket» Disneys opphavsrett. Når en domstol @@ -5600,7 +5600,7 @@ v retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney. -
+
Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen som gir Disney denne makten. Før Internett kunne ikke Disney egentlig @@ -5613,7 +5613,7 @@ hver bruk over Internett lager en kopi, blir bruk p opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste transaksjon. -
+
Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er @@ -5641,23 +5641,23 @@ At uregulert bruk forsvinner burde v endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker hvordan slik regulering blir håndhevet. -
+
I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og hvordan loven skulle begrense din frihet. -
+
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av Casablanca. Warner Brothers protesterte. De skrev et ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse -juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.^[134] +juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.^[134]
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte Warner Brothers om at Marx-brødrene «var brødre lenge før dere var -det.»^[135] Marx-brødrene eide derfor +det.»^[135] Marx-brødrene eide derfor ordet Brothers, og hvis Warner Brothers insisterte på å forsøke å kontrollere Casablanca, så ville Marx-brødrene insistere på kontroll over Brothers. @@ -5675,7 +5675,7 @@ opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode, i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt. -
+
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok @@ -5707,13 +5707,13 @@ har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.) Jeg har ogs til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre Middlemarch lest høyt ved hjelp av datamaskinen. -
+
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen): Aristoteles Politikk.
Figur 10.14. E-bok av Aristoteles «Politikk»

^[116] +

^[116] Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794, @@ -6522,7 +6522,7 @@ H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti). -

^[117] +

^[117] Advokater snakker ikke om «eiendom» som en absolutt ting, men @@ -6533,7 +6533,7 @@ i timen. For det beste fors «eiendom» til «advokatspråk,» se Bruce Ackerman, Private Property and the Constitution (New Haven: Yale University Press 1977), 26–27. -

^[118] +

^[118] Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg @@ -6544,7 +6544,7 @@ uttrykkes mer beskjedent. Se Lawrence Lessig Code: And Ot Laws of Cyberspace (New York: Basic Books, 1999): 90–95; Lawrence Lessig, «The New Chicago School,» Journal of Legal Studies, juni 1998. -

^[119] +

^[119] Noen personer protesterer på denne måten å snakke om «frihet» på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som @@ -6572,8 +6572,8 @@ disse stedene enklere; 42 United States Code, del 12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene -møter. -

^[120] +møter. +

^[120] Se Geoffrey Smith, «Film vs. Digital: Can Kodak Build a @@ -6581,26 +6581,26 @@ Bridge? av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, «Can Kodak Make Up for Lost Moments?» Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra link #24. -

^[121] +

^[121] Fred Warshofsky, The Patent Wars (New York: Wiley, 1994), 170–71. -

^[122] +

^[122] Se for eksempel James Boyle, «A Politics of Intellectual Property: Environmentalism for the Net?» Duke Law Journal 47 (1997): 87. -

^[123] +

^[123] William W. Crosskey, Politics and the Constitution in the History of the United States (London: Cambridge University Press, 1953), vol. 1, 485–86: «extinguish[ing], by plain implication of `the supreme Law of the Land,' the perpetual rights which authors had, or were supposed by some to have, under the Common Law» -(emphasis added). -

^[124] +(emphasis added). +

^[124] Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun @@ -6616,7 +6616,7 @@ det overveldende flertall av verk verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere -fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.

^[125] +fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.

^[125] Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter. For @@ -6627,17 +6627,17 @@ Barbara A. Ringer, Law Institute, 1963), 618. For en nyere og mer fullstendig analyse, se William M. Landes og Richard A. Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,» University of Chicago Law Review -70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer.

^[126] +70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer.

^[126] -Se Ringer, kap. 9, n. 2.

^[127] +Se Ringer, kap. 9, n. 2.

^[127] Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,» loc. cit. -

^[128] +

^[128] Se Thomas Bender og David Sampliner, «Poets, Pirates, and the Creation @@ -6645,19 +6645,19 @@ of American Literature, International Law and Politics 255 (1997), og James Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987). -

^[129] +

^[129] Jonathan Zittrain, «The Copyright Cage,» Legal -Affairs, julu/august 2003,tilgjengelig fra link #26. -

^[130] +Affairs, julu/august 2003,tilgjengelig fra link #26. +

^[130] Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første grunnlovstillegget) mellom kun «kopier» og avledede verk. Se Jed Rubenfeld, «The Freedom of Imagination: Copyright's Constitutionality,» Yale Law Journal 112 -(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). -

^[131] +(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). +

^[131] Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven @@ -6670,14 +6670,14 @@ Code, del 112(a). Men antagelsen under gjeldende lov (som regulerer «eksemplarer» 17 United States Code, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en rettighet knyttet til det. -

^[132] +

^[132] Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så bør vi avvise det. Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi. -

^[133] +

^[133] Jeg mener ikke «natur» i betydningen at det ikke kunne vært @@ -6685,16 +6685,16 @@ annerledes, men heller at dagens n Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det forblir samme antall kopier. -

^[134] +

^[134] Se David Lange, «Recognizing the Public Domain,» Law and Contemporary Problems 44 (1981): 172–73. -

^[135] +

^[135] - Ibid. Se også Vaidhyanathan, + Ibid. Se også Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 1–3. -

^[136] +

^[136] I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel @@ -6704,7 +6704,7 @@ forpliktelsen (og begrensningene for fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte boken. -

^[137] +

^[137] Se Pamela Samuelson, «Anticircumvention Rules: Threat to Science,» Science 293 (2001): 2028; Brendan @@ -6717,42 +6717,42 @@ Concerns, «Is the RIAA Running Scared?» Salon.com, april 2001; Electronic Frontier Foundation, «Frequently Asked Questions about Felten and USENIX v. RIAA -Legal Case,» tilgjengelig fra link #27. -

^[138] +Legal Case,» tilgjengelig fra link #27. +

^[138] - Sony Corporation of + Sony Corporation of America v. Universal City Studios, Inc., 464 U.S 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers endret aldri sitt syn om videoopptakeren. Se James Lardner, Fast Forward: Hollywood, the Japanese, and the Onslaught of the VCR (New York: W. W. Norton, -1987), 27071. -

^[139] +1987), 27071. +

^[139] For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, «Legal Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,» Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal 17 (1997): 651. -

^[140] +

^[140] FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John -McCain).

^[141] +McCain).

^[141] Lynette Holloway, «Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to Slide,» New York Times, 23. desember 2002. -

^[142] +

^[142] Molly Ivins, «Media Consolidation Must Be Stopped,» Charleston Gazette, 31. mai 2003. -

^[143] +

^[143] James Fallows, «The Age of Murdoch,» Atlantic -Monthly (September 2003): 89. -

^[144] +Monthly (September 2003): 89. +

^[144] Leonard Hill, «The Axis of Access,» uttalelser ved Weidenbaum @@ -6761,7 +6761,7 @@ St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse tilgjengelig fra link #28; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte uttalelsen, se link #29). -

^[145] +

^[145] NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media @@ -6770,18 +6770,18 @@ sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and the Consumer Federation of America), available at link #30. Kimmelman quotes Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003. -

^[146] +

^[146] ibid. -

^[147] +

^[147] «Barry Diller Takes on Media Deregulation,» Now with Bill Moyers, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift tilgjengelig fra link #31. -

^[148] +

^[148] Clayton M. Christensen, The Innovator's Dilemma: The @@ -6794,10 +6794,10 @@ Policy 14 (1985): 235–51. For a more recent study, see Richard Foster and Sarah Kaplan, Creative Destruction: Why Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to Successfully Transform Them (New York: Currency/Doubleday, -2001).

^[149] +2001).

^[149] - - Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert + + Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington D.C-området. Comcast avviste reklamen som «mot [deres] regler.» Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å @@ -6822,24 +6822,24 @@ disel-busser. Phillip Matier og Andrew Ross, After Muni Rejects Ad,» SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra link #32. Begrunnelsen var at kritikken var «for kontroversiell.» -

^[150] +

^[150] - Siva Vaidhyanathan fanger et lignende + Siva Vaidhyanathan fanger et lignende poeng i hans «fire kapitulasjoner» for åndsverksloven i den digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60. -

^[151] +

^[151] - Det å demonstrere at alle + Det å demonstrere at alle eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, «The Disintegration of Property,» i Nomos XXII: Property, J. Roland Pennock og John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press, 1980). -

^[152] +

^[152] H. G. Wells, «The Country of the Blind» (1904, 1911). Se H. G. Wells, The Country of the Blind and Other Stories, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University Press, 1996). -

^[153] +

^[153] - For an excellent summary, see the + For an excellent summary, see the report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law School, «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» 27 June 2003, available at link #33. Reps. John Conyers @@ -7061,8 +7061,8 @@ and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer identities, see James Collins, «RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to Name Students,» Boston Globe, 8 August 2003, D3, available at link -#36. -

^[154] +#36. +

^[154] WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital @@ -7070,7 +7070,7 @@ Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter, vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available -in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.

Kapittel tolv: Skader

+in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.

Skader

Ved å bekjempe «piratvirksomhet» for å beskytte «eiendom» har innholdsindustrien erklært krig. Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå @@ -7087,12 +7087,12 @@ Etter mitt syn er den ikke det. Det er ingen god grunn n at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til eiendomsretten som kalles «immateriell eiendom» er større en den noen gang har vært i vår historie. -

Likevel ser ikke «sunn fornuft» det slik. Sunn fornuft er fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres fortsatt. «Piratvirksomhet» avvises fortsatt ukritisk. -

Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å @@ -7141,23 +7141,23 @@ kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verk spredt rundt om på Internett. Men slik loven er satt sammen i dag er disse verkene antatt å være ulovlig. -

Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse Jordan -i kapittel 3 er +i kapittel 3 er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-Com—som svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en -bot som kun var på 750 millioner dollar.^[155] Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan +bot som kun var på 750 millioner dollar.^[155] Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke -mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.^[156] Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en +mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.^[156] Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient? -

Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres, eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen @@ -7170,12 +7170,12 @@ var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre se en verden av undergrunns-kunst—ikke fordi budskapet nødvendigvis er politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med -«ulovlig kunst» vært på turné i USA.^[157] Hva består deres «ulovlighet» i? I +«ulovlig kunst» vært på turné i USA.^[157] Hva består deres «ulovlighet» i? I det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller ettertenksomt. -

En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med -endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel 10. Men en enda større +endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel 10. Men en enda større del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp opphavsrettsbrudd. Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre @@ -7183,7 +7183,7 @@ Internett-leverand som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget forgodtbefinnende. -

Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele @@ -7196,7 +7196,7 @@ kulturelle ikoner, retten til tilsvarende fritt.

Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater sjeldent er empiriske. -Som jeg beskrev i kapittel 7, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon +Som jeg beskrev i kapittel 7, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at Elses bruk var rimelig bruk. Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven regulerer slik bruk. @@ -7268,10 +7268,10 @@ insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, s regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter. -

Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk -strategi som jeg beskrev i kapittel 10. Konsekvensen av denne massive trusselen om +strategi som jeg beskrev i kapittel 10. Konsekvensen av denne massive trusselen om erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende @@ -7280,19 +7280,19 @@ som ble utformet og utf Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en «kjernefysisk skygge» som har spredt seg over Silicon Vally—har blitt lært. -

Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte starten av i The Future of Ideas og som har utviklet seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha spådd. -

I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var ute etter å endre musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et eksklusivt engasjement fra opphavspersonene. -

Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister. @@ -7315,7 +7315,7 @@ ulovlig innhold. Men den muligheten eksisterte b Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte. -

Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000 CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet @@ -7325,7 +7325,7 @@ ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til. Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt. -

Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at @@ -7344,7 +7344,7 @@ lovlig i henhold til opphavsretten. Dette s vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig. Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde. -

Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk @@ -7353,11 +7353,11 @@ som gir r som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt. -

Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets -medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).^[158] Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at +medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).^[158] Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er @@ -7374,8 +7374,8 @@ BMW-ingeni MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende -MP3-spiller. … ^[159] -

Dette er verden til mafiaen—fylt med «penger eller livet»-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som @@ -7398,7 +7398,7 @@ ville ogs nyskapning. Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye mindre kreativitet. -

Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om rimelig bruk. Uansett hvor «reell» loven er, så er realisme om effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt @@ -7442,18 +7442,18 @@ innhold. En mindre effektivt. Hvis Internett gjør det mulig å drive med «piratvirksomhet,» så sier denne responsen at vi bør knekke kneskålene på Internett. -

Det er mange eksempler på denne typen lovgiving. På oppfordring fra innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet -eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.^[160] Kongressen har allerede lansert forslag om å +eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.^[160] Kongressen har allerede lansert forslag om å utforske et påkrevd «kringkastings-flagg» som ville være påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan ta i bruk for å spore opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut -datamaskinene deres.^[161] +datamaskinene deres.^[161]

På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden, @@ -7462,10 +7462,10 @@ av teknisk infrastruktur vil alltid v teknologi. Den vil påføre teknologien betydelig byrder og kostnader, men vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse kravene. -

I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre -til.^[162] Argumentet deres var selvsagt ikke +til.^[162] Argumentet deres var selvsagt ikke at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.

@@ -7478,13 +7478,13 @@ regulering. Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker til å beseire konkurrenter. -

-Som jeg beskrev i kapittel 10, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som +

+Som jeg beskrev i kapittel 10, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av Jessica Litman i hennes bok Digital -Copyright,^[163], så er i det +Copyright,^[163], så er i det store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier -dukker opp, slik kapittel 10 forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse +dukker opp, slik kapittel 10 forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien. Gratis bruk (slik tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen. @@ -7495,16 +7495,16 @@ til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.

-Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.^[164] Det har vært speilet i responsen som Kongressen har +Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.^[164] Det har vært speilet i responsen som Kongressen har truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene -her.^[165] Men det er et eksempel som +her.^[165] Men det er et eksempel som inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddelsen av Internettradio. -

-Som jeg beskrev i kapittel 4, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke +Som jeg beskrev i kapittel 4, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke plateartisten betaling for «radioavspillingen» med mindre han eller hun også er komponisten. Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe hadde spilt inn en versjon av «Gratulerer med dagen»—for @@ -7540,7 +7540,7 @@ hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsf til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden koblet seg opp til denne nye formen for radio. -

@@ -7562,11 +7562,11 @@ instrumentet for massekommunikasjon ved Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt skaffe seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å -kaste lenkene sine.^[166] +kaste lenkene sine.^[166]

Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte kraften til -«egeninteresser, vaner, skikker og lovgiving»^[167] i å hemme veksten av denne konkurrerende +«egeninteresser, vaner, skikker og lovgiving»^[167] i å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.

Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internettradio. Og også denne @@ -7575,7 +7575,7 @@ Internettradioer. Den eneste begrensningen for Internettradio er de som blir pålagt av lovverket. Opphavsrettsloven er en slik lov. Så det første spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre Internettradio? -

Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed @@ -7589,12 +7589,12 @@ det gjelder Internettradio—lovverket belaster Internettradio mye mer enn det belaster landbasert radio.

Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig. Slik jussprofessor William -Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte +Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internett-radiostasjon distribuerte reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne -radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.^[168] En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet +radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.^[168] En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp. -

Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler, måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle inn følgende informasjon for hver eneste @@ -7650,7 +7650,7 @@ tidssone der signalet ble mottatt (bruker); unik bruker-identifikator;

^[155] +

^[155] Se Lynne W. Jeter, Disconnected: Deceit and Betrayal at WorldCom (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204; for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, «MCI Wins U.S. District Court Approval for SEC Settlement» (7. juli 2003), tilgjengelig fra link -#37. -

^[156] +#37. +

^[156] Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias erstatningsrettreform-modell, ble vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en oversikt, se Tanya Albert, «Measure @@ -8005,8 +8005,8 @@ Stalls in Senate: `We'll Be Back,' Say Tort Reformers, Back Malpractice Caps,» CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra link #39. President Bush har fortsatt å argumentere for erstatningsrettreform de siste -månedene. -

^[157] +månedene. +

^[157] @@ -8014,7 +8014,7 @@ Se Danit Lidor, Wired, 7. juli 2003, tilgjengelig fra link #40. For en oversikt over utstillingen, se link #41. -

^[158] +

^[158] Se Joseph Menn, «Universal, EMI Sue Napster Investor,» @@ -8024,33 +8024,33 @@ Brown, 1. juni 2001, tilgjengelig fra link #42. Se også Jon Healey, «Online Music Services Besieged,» Los Angeles Times, 28. mai 2001. -

^[159] +

^[159] Rafe Needleman, «Driving in Cars with MP3s,» Business 2.0, 16. juni 2003, tilgjengelig via link #43. Jeg er takknemlig til -Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. -

^[160] +Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. +

^[160] «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law School (2003), 33–35, tilgjengelig fra link #44. -

^[161] +

^[161] GartnerG2, 26–27. -

^[162] +

^[162] Se David McGuire, «Tech Execs Square Off Over Piracy,» Newsbytes, februar 2002 (Entertainment). -

^[163] +

^[163] Jessica Litman, Digital Copyright (Amherst, N.Y.: -Prometheus Books, 2001). - -

^[164] +Prometheus Books, 2001). + +

^[164] - Det eneste ankekretsunntaket finnes i + Det eneste ankekretsunntaket finnes i Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA) mot Diamond Multimedia Systems, 180 F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde @@ -8064,9 +8064,9 @@ regionsdomstolsniv 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for medvirkende eller vikarierende erstatning for opphavsrettsbrudd. -

^[165] +

^[165] - I juli 2002 introduserte for eksempel representant + I juli 2002 introduserte for eksempel representant Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe @@ -8079,15 +8079,15 @@ Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se GartnerG2, «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra link #44. -

^[166] +

^[166] Lessing, 239. -

^[167] +

^[167] Ibid., 229. -

^[168] +

^[168] This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by @@ -8103,40 +8103,40 @@ these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes, this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but, absent the play of powerful interests, that could have been done in a -media-neutral way.» - -

^[169] +media-neutral way.» + +

^[169] Mike Graziano og Lee Rainie, «The Music Downloading Deluge,» Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra link #46. The Pew Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001. -

^[170] +

^[170] Alex Pham, «The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA Case,» Los Angeles Times, 10. september 2003, Business. -

^[171] +

^[171] Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, «Alcohol Consumption During Prohibition,» American Economic Review 81, no. 2 (1991): 242. -

^[172] +

^[172] Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk). -

^[173] +

^[173] Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, «Tax Compliance,» Journal of Economic Literature 36 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket). -

^[174] +

^[174] See Frank Ahrens, «RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single @@ -8151,12 +8151,12 @@ September 2003, 4D; John Schwartz, Snoop Fan, Either,» New York Times, 25 September 2003, C1; Margo Varadi, «Is Brianna a Criminal?» Toronto Star, 18 September 2003, P7. -

^[175] +

^[175] Se Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information Age,» tilgjengelig fra link #49. -

^[176] +

^[176] See Jeff Adler, «Cambridge: On Campus, Pirates Are Not @@ -8219,7 +8219,7 @@ min fallitt. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, s langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten. Vi må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for å lykkes. -

Kapittel tretten: Eldred

Eldred

I 1995 var en far frustrert over at hans døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det eksisterte uten tvil mer enn en slik far, men i hvert fall én gjorde noe med det. Eric Eldred, en @@ -8233,7 +8233,7 @@ Hawthorne noe mer interessant enn tidligere. Men Eldreds eksperiment ga opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis tilgjengelig. -

Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan @@ -8242,7 +8242,7 @@ avledede verk fra disse allemannseide verkene. P gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag. -

Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som Disneys. Hawthornes Scarlet Letter hadde falt i det fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra *boet* etter @@ -8253,7 +8253,7 @@ og gj (Askepott) og noen ganger uten (Ringeren i Notre Dame, Treasure Planet). Alle disse er kommersielle publiseringer av verk i det fri. -

Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne @@ -8262,26 +8262,26 @@ til loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den «ikke-kommersielle forlagsindustrien,» hvilket før Internett var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale kall. Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og -grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.^[177] -

+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.^[177] +

Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen New Hampshire av Robert Frost falle i det fri. Eldred ønsket å publisere denne samlingen i sitt fritt og offentlig tilgjengelige -bibliotek. Men kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel 10, utvidet kongressen +bibliotek. Men kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel 10, utvidet kongressen for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende opphavsretter—denne gang med tjue år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verk nyere enn 1923 til sin samling før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i det fri i samme periode. -

Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som i følge hans enke Mari Bony mente at «opphavsretten bør vare -evig.»^[178] -

+evig.»^[178] +

Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på @@ -8289,7 +8289,7 @@ grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer. -

Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene aldri fokuserer på «Fremskritts-bestemmelsen» av grunnloven, så @@ -8299,7 +8299,7 @@ du vet sier grunnloven f Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter til sine … skrifter. … -

Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av grunnloven vår. Alle de andre bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si @@ -8310,7 +8310,7 @@ krig. ganske spesifikke—ved å «sikre» «eksklusive rettigheter» (det vil si opphavsretten) «i et begrenset tidsrom.» -

I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis @@ -8320,7 +8320,7 @@ ha noen praktisk effekt. Hvis kongressen hadde myndighet til vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid «på avbetaling» som professor Peter Jaszi så pent formulerte det. -

Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene. Jeg husker at jeg satt kontoret en kveld og søkte gjennom nett-databaser etter enhver seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens @@ -8413,10 +8413,10 @@ opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til loven i overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene -bidrag.^[179] RIAA og MPAA er estimert å ha +bidrag.^[179] RIAA og MPAA er estimert å ha brukt mer enn 1,5 lobby-dollarmillioner i 1998-valgperioden. De betalte ut -mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.^[180] Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i -gjenvelgelseskampanjer den perioden.^[181] +mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.^[180] Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i +gjenvelgelseskampanjer den perioden.^[181]

Forfatningsrett er ikke uvitende om det @@ -8428,7 +8428,7 @@ av v utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig krav om at vernetiden skulle være «begrenset.» Hvis de kunne utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen. -

Det var også min vurdering at denne høyesteretten ikke ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som @@ -8450,7 +8450,7 @@ grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala, påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense. -

Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det i United States mot Lopez. Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket @@ -8464,16 +8464,16 @@ mellomstatlig handel. Staten sa at H etterprøve kongressen.

«Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens -argumenter,» skrev høyesterettsjustitiariusen.^[182] Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel +argumenter,» skrev høyesterettsjustitiariusen.^[182] Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i Lopez ble bekreftet fire år senere i United States mot -Morrison.^[183] +Morrison.^[183]

Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for -Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.^[184] Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen, +Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.^[184] Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen, bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en eksisternede vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid, så finnes det intet «stopp-punkt» for Kongressens myndighet @@ -8493,7 +8493,7 @@ mot opphavet høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere. -

La oss nå ta et øyeblikks pause for å være sikker på at vi forstår hva argumentet i Eldred ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på @@ -8509,10 +8509,10 @@ akt lobbyeringspenger—til å få tjue års forlengelse av monopolet. Denne forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet. Eric Eldred sloss mot piratvirksomhet som påvirker oss alle. -

Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I innlegget de sendt til Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke -var noe annet enn «lovlig piratvirksomhet.»^[185] Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater +var noe annet enn «lovlig piratvirksomhet.»^[185] Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje ikke paragrafene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en piratkodeks. @@ -8542,7 +8542,7 @@ p prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven -utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.^[186] +utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.^[186]

@@ -8552,7 +8552,7 @@ forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide. I tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre? -

Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du @@ -8612,7 +8612,7 @@ eiendomen, s Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative arbeider er mye mer alvorlig. -

Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun @@ -8621,7 +8621,7 @@ i det fri. Men hadde det ikke v begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene for disse populære filmene så tjener han en god del penger. I følge et estimat, «har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og -50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.»^[187] +50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.»^[187]

Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten @@ -8642,7 +8642,7 @@ filmhistorien har kostnaden med teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar a digitalisere en -times 8-millimeterfilm.^[188] +times 8-millimeterfilm.^[188]

Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den @@ -8674,7 +8674,7 @@ disse kostnadene. Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før opphavsretten løper ut. -

Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene @@ -8781,7 +8781,7 @@ mener bibliotekrollen er st å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss. -

Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre kultur mulig. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser @@ -8789,7 +8789,7 @@ at markedet ikke gj friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 ikke er kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6 -prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.^[189] +prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.^[189]

I januar 1999 anla vi sak på vegne av @@ -8821,7 +8821,7 @@ Vi spurte ankedomstolen for D.C. ankekretsen i sin helhet om saken. Saker tas normalt opp i et kammer med tre deltagere, med unntak av viktige saker eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der domstolen vil samles «i plenum» for å ta opp saken. -

Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken i plenum. Denne gangen fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i @@ -8853,7 +8853,7 @@ Men klienten min og disse vennene tok feil. Denne saken kunne v vunnet. Det burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil at vi ikke vant. -

Feilen ble gjort tidlig, skjønt det ble først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær @@ -8862,7 +8862,7 @@ flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken. -

Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli @@ -8913,7 +8913,7 @@ i lovverket og ikke i politikken, fors samle den videste rekken av troverdige kritikere — ikke troverdige fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett, demonstrerte at denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens politiske syn. -

Det første steget skjedde helt av seg selv. Organisasjonen til Phyllis Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen. Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en @@ -8933,7 +8933,7 @@ i H fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette vernetiden. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og konservativ dommer, Dommer Sentelle. -

I høyesterett var innleggene som støttet vår side så ulike som de kunne bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk innlegg fra Free Software @@ -8944,17 +8944,17 @@ F innlegg fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen. Og naturligvis var det et innlegg fra Ørneforumet, som gjentok og styrket sitt argument. -

Disse innleggene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det juridiske argumentet var det en rekke sterke innlegg fra biblioteker og arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen. -

Men to innlegg *rammet best inn argumentet*. Et *rammet inn* argumentet jeg allerede har beskrevet: Et innlegg fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne. Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart. -

Innlegget fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman, Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere @@ -8964,7 +8964,7 @@ vernetiden for eksisterende opphavsrett ville Slik utvidelse var intet mer enn å «ta inn renter»— det fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på villspor. -

Den samme *innsats for balanse* ble reflektert i den juridiske gruppen vi samlet for å forfatte våre innlegg i saken. Advokatene fra Jones Day hadde @@ -8977,7 +8977,7 @@ kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første grunnlovstillegg-strategi. Til sist, tidligere regjeringssadvokat Charles Fried. -

Fried var en spesiell seier for vår side. Alle de andre tidligere regjeringsadvokatene var hyret inn av den andre siden for å forsvare Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede @@ -9001,17 +9001,17 @@ makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten f var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde hva med innhold de ønsket å kontrollere. -

Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre at *boet* etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å -«forherlige narkotika og skape pornografi.»^[190] Dette var også motivet til *boet* etter Gershwin, +«forherlige narkotika og skape pornografi.»^[190] Dette var også motivet til *boet* etter Gershwin, som forsvarte sin «beskyttelse» av verkene til George Gershwin. De avviste for eksempel å lisensiere ut Progy and Bess til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i -rollelista.^[191] Det var deres syn på +rollelista.^[191] Det var deres syn på hvordan denne delen av amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne loven til å effektuere denne kontrollen.

@@ -9037,7 +9037,7 @@ opphavsretten, og styre hvem som hadde lov til Mellom februar og oktober gjorde jeg lite annet enn å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte jeg strategien tidlig. -

Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi «de konservative.» Den andre kalte vi «resten.» De konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor, @@ -9046,7 +9046,7 @@ konsistente i støttet Lopez/Morrison-rekken av saker som sa at en opplistet kompetanse måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens kompetanse hadde begrensninger. -

Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense Kongressens myndighet. Disse fire — dommer Stevens, dommer Souter, @@ -9067,14 +9067,14 @@ immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendoms-stykke. Vi forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det Kongressen ønsket ikke ga mening. -

Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende utvidelsene. -

Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens. Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at @@ -9142,7 +9142,7 @@ begrensing. Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den sentrale idéen. -

En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med regjeringsadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran @@ -9154,7 +9154,7 @@ ikke v konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen sjanse til å vinne.» -

Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg, men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en *clerk* hadde jeg sett dommerne gjøre det riktige — ikke på grunn av politikk, men fordi det @@ -9189,7 +9189,7 @@ Da h begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i Kongressens makt. Dette var en sak om de opplistede kompetansene, sa jeg, og hvorvidt disse opplistede kompetansene har grenser. -

Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.

@@ -9224,7 +9224,7 @@ den empiriske antagelsen om dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i opphavsrettsloven. -

^[177] +

^[177] - Det er en parallell her til + Det er en parallell her til pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger @@ -9518,41 +9518,41 @@ myndighet. Det samme poenget kan sies utgivere etter at Internett dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte -ikke-kommersielle pornografer.

^[178] +ikke-kommersielle pornografer.

^[178] - Hele teksten er: «Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i + Hele teksten er: «Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se på i neste periode.» 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998). -

^[179] +

^[179] Associated Press, «Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,» Chicago Tribune, 17. oktober 1998, 22. -

^[180] +

^[180] Se Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information Age,» tilgjengelig fra link #49. -

^[181] +

^[181] Alan K. Ota, «Disney in Washington: The Mouse That Roars,» Congressional Quarterly This Week, 8. august 1990, tilgjengelig fra link #50. -

^[182] +

^[182] United States mot Lopez, 514 U.S. 549, 564 (1995). -

^[183] +

^[183] United States mot Morrison, 529 U.S. 598 (2000). -

^[184] +

^[184] Hvis det er et prinsipp om opplistede kompetanser, så bør dette prinsippet @@ -9563,20 +9563,20 @@ handel—p denne sammenehengen ville statens tolkning gi staten ubegrenset kompetanse til å regulere opphavsrett—på tross av begrensningen om «et begrenset tidsrom.» -

^[185] +

^[185] Innlegg fra Nashvillesangforfatterforening, Eldred mot Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra link #51. -

^[186] +

^[186] Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, Eldred mot Ashcroft, 7, tilgjengelig fra link #52. -

^[187] +

^[187] Se David G. Savage, «High Court Scene of Showdown on Copyright @@ -9584,7 +9584,7 @@ Law, David Streitfeld, «Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,» Orlando Sentinel Tribune, 9. oktober 2002. -

^[188] +

^[188] Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the @@ -9593,23 +9593,23 @@ v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618), 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the Internet Archive, Eldred v. Ashcroft, available at link #53. -

^[189] +

^[189] Jason Schultz, «The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory,» 20 December 2002, tilgjengelig fra link #54. -

^[190] +

^[190] Innlegg fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19. -

^[191] +

^[191] Dinitia Smith, «Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse Joins the Fray,» New York Times, 28. mars 1998, B7. -

Kapittel fjorten: Eldred II

Eldred II
Dagen Eldred ble avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen da en forespørsel om ny høring for Eldred ble @@ -9618,7 +9618,7 @@ at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet opp datamaskinen og skrev en kronikk. -
+
Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom @@ -9646,7 +9646,7 @@ tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gj tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet, slipp innholdet fri. -
+
Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet @@ -9665,11 +9665,11 @@ blokkerende vanskelig tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor opphavsrettseierene kan identifiseres. -
+
-Som jeg beskrev i kapittel 10 ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i +Som jeg beskrev i kapittel 10 ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav -før opphavsretten ble innvilget.^[192] +før opphavsretten ble innvilget.^[192] Europeerne sies å anse opphavsrett som en «naturlig rettighet.» Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at opphavsrettseiere må @@ -9683,7 +9683,7 @@ absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre «Walt Disney-kreativitet» er fjernet når det ikke er noen enkel måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det. -
+
Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i 1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk @@ -9746,7 +9746,7 @@ Og p av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre, -advokat-transaksjoner trer inn i stedet. +advokat-transaksjoner trer inn i stedet.
Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke @@ -9797,13 +9797,13 @@ ettklikks-registrering, femti historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle i det fri etter femti år. Hva tror du? -
+
Da Steve Forbes støttet idéen, begynte enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første skrittet. -
+
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av @@ -9875,7 +9875,7 @@ problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, s forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden. -
+
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær @@ -9909,7 +9909,7 @@ allemannseiet knyttet til Internett p På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape med den og dele sine egne kreasjoner. -
+
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket har dette synet. Det er som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige @@ -9923,9 +9923,9 @@ Internett. Konsekvensene vil v «tillatelsessamfunn.» Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden. -

^[192] +

^[192] - Until the 1908 Berlin Act of the + Until the 1908 Berlin Act of the Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting @@ -9962,7 +9962,7 @@ noen av dem 25 ingen afrikansk stat råd til legemidlene for det store flertall av sine innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse legemidlene fullstendig -utilgjengelig.^[193] +utilgjengelig.^[193]
@@ -9995,12 +9995,12 @@ en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren. For eksempel, hvis legemidler var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika fra India. Dette kalles «parallellimport» og er generelt tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den -europeiske union.^[194] -
+europeiske union.^[194] +
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som International Intellectual Property Association karakteriserte det, «Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate -tvungen lisensiering eller parallellimport»^[195] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant +tvungen lisensiering eller parallellimport»^[195] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti @@ -10011,8 +10011,8 @@ ved patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i -Sør-Afrika.^[196] -
+Sør-Afrika.^[196] +
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang til legemidler. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen @@ -10039,12 +10039,12 @@ de amerikanske selskapene betydelig.
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om -eiendoms ukrenkelighet.^[197] Det var på +eiendoms ukrenkelighet.^[197] Det var på grunn av at «intellektuell eiendom» ville bli krenket at disse legemidlene ikke skulle strømme inn til Afrika. Det var prinsippet om viktigheten av «intellektuell eiendom» som fikk disse myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS. -
+
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15 @@ -10082,7 +10082,7 @@ strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved hjelp av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles «immaterielle rettigheter.» -
+
Så når du *konfronteres av ditt barns sunne fornuft*, hva vil du si? Når den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet? @@ -10097,14 +10097,14 @@ legemidler til et land som uansett ikke er rikt nok til markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en balansert politikk. I det meste av vår historie har både opphavsrett- og patentpolitikken i denne forstand vært balansert. -
+
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte. -
+
En enkel idé blender oss, og under dekke av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt @@ -10129,11 +10129,11 @@ hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet r Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en «perfekt storm» for fri kultur. -
+
I august 2003 brøt en kamp ut i USA om en avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et -møte.^[198] På forespørsel fra en lang rekke +møte.^[198] På forespørsel fra en lang rekke interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for felleskapet.» Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder for @@ -10151,7 +10151,7 @@ Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte «åpen kildekode og fri programvare.» -
+
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter @@ -10159,7 +10159,7 @@ balansert med avtaler om begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
Dermed var, i forholdt til perspektivet i denne boken, denne konferansen -ideell.^[199] Prosjektene innenfor temaet var +ideell.^[199] Prosjektene innenfor temaet var både kommersielle og ikke-kommersielle verk. De involverte i hovedsak vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som @@ -10190,7 +10190,7 @@ S så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed virket møtet om «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape fellesgoder» å passe perfekt for WIPOs agenda. -
+
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall blant lobbyister. Dette prosjektet er «åpen kildekode og fri programvare.» Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om @@ -10201,7 +10201,7 @@ Microsofts programvare. Og internasjonalt har mange myndigheter begynt utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i stedet for «proprietær programvare,» til sine egne interne behov. -
+
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av @@ -10210,8 +10210,8 @@ grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest ber biten av «fri programvare»—og IBM er helt klart en kommersiell aktør. Dermed er det å støtte «fri programvare» ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte -å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.^[200] -
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.^[200] +
Mer viktig for vårt formål, er at å støtte «åpen kildekode og fri programvare» ikke er å motsette seg opphavsrett. «Åpen @@ -10227,14 +10227,14 @@ programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett r programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft. -
+
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I følge Jonathan Krim i Washington Post, lyktes Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et -slikt møte.^[201] Og uten støtte fra USA ble +slikt møte.^[201] Og uten støtte fra USA ble møtet avlyst.
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne @@ -10242,7 +10242,7 @@ interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet. -
+
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at @@ -10251,9 +10251,9 @@ internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at sagt, «Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til WIPO.» -
+
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer. -
+
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den immaterielle retten kalt «opphavsrett.» Uten den vil @@ -10262,7 +10262,7 @@ at de å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter. -
+
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å «fremme» immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke @@ -10274,7 +10274,7 @@ balansen. Men at det skulle v basert på legemidler med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs oppdrag? Svekker allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert? -
+
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres @@ -10305,19 +10305,19 @@ sikre at landeiere i systemet ikke svekket f folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrering. Det sloss mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen. -
+
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget -vi nå gjør om immaterielle rettigheter.^[202] +vi nå gjør om immaterielle rettigheter.^[202] Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være fritt eller føydalt. Trenden er mot det føydale. -
+
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i kommentarfeltet. Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev, -

+
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være («målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den @@ -10336,7 +10336,7 @@ avsl ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.) -
+
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden skulle «målet» til myndighetene være «å fremme den @@ -10367,7 +10367,7 @@ for mesteparten av vår historie—fri kultur.
Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger. Snart. -
+
Det finnes øyeblikk av håp i denne kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det @@ -10412,13 +10412,13 @@ evnen til
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet for våre tragedie. -
+
Mens jeg skriver disse avsluttende ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre -individer.^[203] Eminem har nettopp blitt -saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.^[204] Historien om hvordan Bob Dylan har +individer.^[203] Eminem har nettopp blitt +saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.^[204] Historien om hvordan Bob Dylan har «stjålet» fra en japansk forfatter har nettopp gått verden -over.^[205] En på innsiden i +over.^[205] En på innsiden i Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer «en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn @@ -10428,14 +10428,14 @@ med advokater for snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker en datamaskin for å dele innhold. -
+
Imens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil bygge opp et «kreativt arkiv» som britiske borgere kan laste ned -BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.^[206] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i +BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.^[206] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske -landet.^[207] Jeg har fortalt en mørk +landet.^[207] Jeg har fortalt en mørk historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet. Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki. Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister @@ -10449,7 +10449,7 @@ snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert. -

^[193] +

^[193] Commission on Intellectual Property Rights, «Final Report: Integrating Intellectual Property Rights and Development Policy» (London, 2002), @@ -10457,12 +10457,12 @@ tilgjengelig fra
^[194] +
^[194] Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003), -37. -
^[195] +37. +
^[195] International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent @@ -10473,13 +10473,13 @@ beskrivelse av kampen om S kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli 1999), 150–57 (uttalelse fra James Love). -
^[196] +
^[196] International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon -(Washington, D.C., 2000), 15.
^[197] +(Washington, D.C., 2000), 15.
^[197] @@ -10496,7 +10496,7 @@ the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,» Widener Law Symposium Journal (Spring 2001): 175. -
^[198] +
^[198] Jonathan Krim, «The Quiet War over Open-Source,» Washington Post, august 2003, E1, tilgjengelig fra @@ -10507,10 +10507,10 @@ tilgjengelig fra «U.S. Official Opposes `Open Source' Talks at WIPO,» National Journal's Technology Daily, 19. august 2003, tilgjengelig fra link #61. -
^[199] +
^[199] Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet. -
^[200] +
^[200] Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer @@ -10527,15 +10527,15 @@ Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra The Commercial Software Model, diskusjon ved New York University Stern School of Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra link #63. -
^[201] +
^[201] Krim, «The Quiet War over Open-Source,» tilgjengelig fra link #64. -
^[202] +
^[202] Se Drahos with Braithwaite, Information Feudalism, -210–20. -
^[203] +210–20. +
^[203] John Borland, «RIAA Sues 261 File Swappers,» CNET News.com, @@ -10550,23 +10550,23 @@ Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants, Washington Post, 10. september 2003, E1; Katie Dean, «Schoolgirl Settles with RIAA,» Wired News, 10. september 2003, tilgjengelig fra link #67. -
^[204] +
^[204] Jon Wiederhorn, «Eminem Gets Sued … by a Little Old Lady,» mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra link #68. -
^[205] +
^[205] Kenji Hall, Associated Press, «Japanese Book May Be Inspiration for Dylan Songs,» Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra link #69. -
^[206] +
^[206] «BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,» pressemelding fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra link #70. -
^[207] +
^[207] «Creative Commons and Brazil,» Creative Commons Weblog, @@ -10634,14 +10634,14 @@ og loven som omgir Internetts utforming vil i stadig st omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. «Klipp og lim»-verden som definerer Internett i dag vil bli en «skaff tillatelse til å klippe og lime»-verden som er en skapers mareritt. -
+
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken «alle rettigheter reservert» eller «ingen rettigheter reservert» men «noen rettigheter reservert»—og dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det. Med andre ord, vi trenger en måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere. -
16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
+
16.1.1. Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før Internett trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data om @@ -10653,7 +10653,7 @@ forklare hva du bladde i for dine naboer eller din sjef. Hva gjorde at det var sikret?
Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel -10, så var ditt +10, så var ditt privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle disse dataene. Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet @@ -10667,7 +10667,7 @@ oss p beskytter «privatlivet» i det offentlige rom) og mange plasser ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere. -
+
Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore særlig det som blir bladd i har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet @@ -10677,7 +10677,7 @@ hvordan informasjonskapsler fungerer p inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed forsvinner også ethvert «privatliv» som var beskyttet av denne friksjonen. -
+
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk bør ha «retten» til å bla igjennom et bibliotek uten at @@ -10686,18 +10686,18 @@ venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte privatliv fra tidligere tider. -
+
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å definere «privatliv» på Internett. Det er erkjennelsen om at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om lover -som gjør det friksjonen gjorde.^[208] Og +som gjør det friksjonen gjorde.^[208] Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på privatlivets fred til å gjøre aktive handlinger der hvor privatliv tidligere var gitt som utgangspunkt. -
+
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og @@ -10737,13 +10737,13 @@ Dermed begynte praksisen med propriet fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket. -
+
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som «Linux»-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å -produsere GNU/Linux-operativsystemet. - +produsere GNU/Linux-operativsystemet. +
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free @@ -10760,11 +10760,11 @@ f opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært passivt garantert. -
+
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og vitenskapelige tidsskrifter blir produsert. -
+
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til @@ -10778,7 +10778,7 @@ h til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester. -
+
Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Rettspraksis @@ -10786,7 +10786,7 @@ har v å blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale som ikke er allemannseie. -
+
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement? @@ -10807,7 +10807,7 @@ bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene. Dette betyr at frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere. -
+
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige @@ -10819,7 +10819,7 @@ fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, s offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig. PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket. -
+
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de @@ -10827,10 +10827,10 @@ tradisjonelle forlagene og deres innsats for eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og vitenskap. -
16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
+
16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi. -
+
Her kommer Creative Commons inn. Creative Commons er et ikke-kommersielt selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford University. Selskapets mål er å bygge *et lag* av @@ -10876,7 +10876,7 @@ lag* av innhold, styrt av *et lag* av fornuftig bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å gjenopprette allemannseiet. -
+
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike @@ -10887,7 +10887,7 @@ av konsumenter og produsenter av innhold («innholds-kondusenter,» som advokat Mia Garlick kaller dem) som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet. -
+
Målet er ikke å sloss mot «alle rettigheter reservert»-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven skaper for oss som kultur, er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser @@ -10921,7 +10921,7 @@ Faktisk st Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var en total suksess. -
+
Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold ble bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner, @@ -10931,7 +10931,7 @@ gjengelig p utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg, steg også bruktprisen på boken. -
+
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre @@ -10944,7 +10944,7 @@ biter av innhold fra det lisensierte verket. De har bare ikke friheten til Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample musikken til andre, har uttalt at han ikke «tillater» Public Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så -høy^[209]), slipper disse artistene innhold +høy^[209]), slipper disse artistene innhold ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form for kreativitet kan vokse.
@@ -10982,7 +10982,7 @@ opphavsretten. Den utfyller den. Dets m til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere. -
16.2. Dem, snart
+
16.2. Dem, snart
Vi vil ikke vinne tilbake en fri kultur kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene og @@ -11012,7 +11012,7 @@ bannlyst.
Hvorfor?
-Som jeg foreslo i kapittel 10, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god. +Som jeg foreslo i kapittel 10, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god. I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler. Dermed var det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som @@ -11030,7 +11030,7 @@ regler, et n på vår fortid. Og dermed tvinger fraværet av formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
-Loven burde derfor endre dette kravet^[210]—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle +Loven burde derfor endre dette kravet^[210]—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
@@ -11110,7 +11110,7 @@ at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, s konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han -ikke gir tillatelse.^[211] Forståelsen av et +ikke gir tillatelse.^[211] Forståelsen av et umerket verk ville dermed være «bruk såfremst ingen klager.» Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon @@ -11122,7 +11122,7 @@ systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold som har vært utviklet av andre. -
+
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å merke CD-er, så ville den foreslå dette til opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor @@ -11160,7 +11160,7 @@ vernetid, tildelt i fem Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte Eldred mot Ashcroft ble forslaget enda mer radikalt. The Economist anbefalte -et forslag om fjorten års vernetid.^[212] +et forslag om fjorten års vernetid.^[212] Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten @@ -11192,7 +11192,7 @@ klar og aktiv «rimelig bruk» og «idé/uttrykk» mindre nødvendig å håndtere. -
+
Gjør det aktivt: En bør være nødt til å fornye opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang, @@ -11200,7 +11200,7 @@ s ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om -pensjon.^[213] Hvis vi belaster veteraner med +pensjon.^[213] Hvis vi belaster veteraner med så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
@@ -11229,7 +11229,7 @@ Uten tvil vil ekstremistene kalle disse id vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. hvor «radikalt» kan det være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president? -
16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
+
16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt @@ -11244,17 +11244,17 @@ pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig n forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut den filmen, selv om den filmen ikke er «min skrift.» -
+
Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere -oversettelser og dramatiseringer av et verk.^[214] Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden +oversettelser og dramatiseringer av et verk.^[214] Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste dommere, dommer Benjamin Kaplan.
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer -og uttrykk.^[215] +og uttrykk.^[215]
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området, og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening. @@ -11269,7 +11269,7 @@ roman (eller i det minste er jeg villig til det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at -det kreative arbeidet er ferdig. +det kreative arbeidet er ferdig.
Omfang: På samme måte bør omfanget for avledede verk snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er @@ -11282,7 +11282,7 @@ g muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen. Det kveler den. -
+
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint Eastwood-CD-en. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et @@ -11292,7 +11292,7 @@ uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening. I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet. Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul -Goldstein.^[216] Hans syn er at loven bør +Goldstein.^[216] Hans syn er at loven bør skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette @@ -11331,7 +11331,7 @@ kontrollere eksemplarer av sine fremf
Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre innhold uten at utøveren har fått betalt. Men dette er naturligvis ikke alt -et fildelingsnettverk gjør. Som jeg beskrev i kapittel 5, så muliggjør de fire +et fildelingsnettverk gjør. Som jeg beskrev i kapittel 5, så muliggjør de fire ulike former for deling:
@@ -11356,7 +11356,7 @@ ha v Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for. -
+
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A. Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av @@ -11364,7 +11364,7 @@ st deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig svekket.
-Som jeg sa i kapittel 5, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade. Men +Som jeg sa i kapittel 5, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade. Men i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell. Jeg antar, med andre ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende bruken av delingsnettverk. @@ -11396,7 +11396,7 @@ fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en bryter. -
+
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det @@ -11413,7 +11413,7 @@ krever penger for innholdet de gir tilgang til. Allerede tilbyr mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler for dette innholdet selv om «gratis» innhold er tilgjengelig i -form av MP3er via nettet.^[217] +form av MP3er via nettet.^[217]
@@ -11446,7 +11446,7 @@ plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verk. Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte som gir noe tilbake til kunstneren. -
+
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke @@ -11515,7 +11515,7 @@ eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverand bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved -Harvard.^[218] Fisher foreslår en veldig lur +Harvard.^[218] Fisher foreslår en veldig lur måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett. I følge hans plan ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse @@ -11538,7 +11538,7 @@ fortsatt gir mening skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å kontrollere tilgang. -
+
Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk. Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at @@ -11548,7 +11548,7 @@ andre endringer jeg beskriver kommer p på avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil ikke belaste semiotisk demokrati veldig hvis det var få begrensninger på hva en får lov til å gjøre med selve innholdet. -
+
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig «skaden» på en industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere @@ -11561,7 +11561,7 @@ prisen pr. sang p kostnadene knyttet til CD-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet. -
+
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med «gratis» musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er @@ -11642,7 +11642,7 @@ min oppfatning av yrkesgruppen v en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke synet ødelegge loven. -
+
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en «radikal» av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og @@ -11650,7 +11650,7 @@ betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var -åpenbar.^[219] +åpenbar.^[219]
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler @@ -11660,7 +11660,7 @@ om v Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er -lav.^[220] De ser et system som har +lav.^[220] De ser et system som har eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
@@ -11691,7 +11691,7 @@ og dermed radikalt mer rettferdig. Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert. -
+
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital @@ -11711,7 +11711,7 @@ ikke? Vi burde spørre: «Hvorfor?» Vis meg hvorfor din regulering av kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du kan vise meg begge, holde advokatene din unna. -

^[208] +

^[208] @@ -11722,54 +11722,54 @@ par. 6–18, tilgjengelig fra The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious Age (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger -mellom teknologi og personvern).
^[209] +mellom teknologi og personvern).
^[209] Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real Culture Wars (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra link #72. -
^[210] +
^[210] Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av -andre land.
^[211] +andre land.
^[211] En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her. Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir. -
^[212] +
^[212] «A Radical Rethink,» Economist, 366:8308 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra link #74. -
^[213] +
^[213] Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig fra link #75. -
^[214] +
^[214] Benjamin Kaplan, An Unhurried View of Copyright (New York: Columbia University Press, 1967), 32. -
^[215] +
^[215] Ibid., 56. -
^[216] +
^[216] Paul Goldstein, Copyright's Highway: From Gutenberg to the Celestial Jukebox (Stanford: Stanford University Press, 2003), -187–216. -
^[217] +187–216. +
^[217] For eksempel, se, «Music Media Watch,» The J@pan Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra link #76. -
^[218] +
^[218] William Fisher, Digital Music: Problems and Possibilities (sist revidert: 10. oktober @@ -11799,16 +11799,16 @@ er ganske likt forslaget til Richard Stallman n motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt -forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se link #85. - - -
^[219] +forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se link #85. + + +
^[219] Lawrence Lessig, «Copyright's First Amendment» (Melville B. Nimmer Memorial Lecture), UCLA law Review 48 (2001): 1057, 1069–70. -
^[220] +
^[220] Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til @@ -11823,7 +11823,7 @@ Industry? Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden til det juridiske system. Se, for eksempel, -Rethinking, 174–76. +Rethinking, 174–76.
Notater
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært @@ -11839,7 +11839,7 @@ Denne boken er produktet av en lang og s da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham. -
+
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange @@ -11890,15 +11890,14 @@ Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes evigvarende tålmodighet og kjærlighet. -
Register
Symboler
11. september 2001, terrorangrep den, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere
60 Minutes, Kapittel ni: Samlere
A
ABC, Kapittel to: «Kun etter-apere», Marked: Konsentrering
Adobe eBook Reader, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, Konklusjon-Konklusjon
Agee, Michael, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
Aibo robothund, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
AIDS-medisiner, Konklusjon-Konklusjon
akademiske tidsskrifter, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Akerlof, George, Kapittel tretten: Eldred
Alben, Alex, Kapittel åtte: Omformerne-Kapittel åtte: Omformerne, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
Alice i Eventyrland (Carroll), Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
alkoholforbud, Skader borgere
All in the Family, Marked: Konsentrering
allemannseie (public domain)
balanse for innhold fra USA i, Loven: Varighet-Loven: Varighet
bibliotek av verk avledet fra, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
definert, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
e-bok-begrensninger på, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Loven: Varighet-Loven: Varighet
lisens-systemet for å gjenoppbygging av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
offentlige prosjekter i, Konklusjon
tilgangsavgifter for materiale i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
tradisjonell frist for konvertering til, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
Allen, Paul, Kapittel åtte: Omformerne
Amazon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
American Graphophone Company, Innspilt musikk
Amerikansk forening for juss-biblioteker, Kapittel tretten: Eldred
Andromeda, Skader borgere
åndsverkslov
engelsk, «Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
europeisk, Loven: Omfang
forbryterstraff for krenkelse av, Kapittel tretten: Eldred
frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
historie for Amerikansk, Opphav-Loven: Varighet
japansk, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
kopier som kjernetema for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
kreativitet hindret av, «Piratvirksomhet»
lovbestemte lisenser i, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
nyskapning hemmet av, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
om musikkinnspillinger, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
omfang for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
registreringskrav for, Loven: Omfang-Loven: Omfang
rimelig bruk og, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
som beskyttelse for skapere, Introduksjon, Opphav-Opphav
som ex post modalitetsregulering, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom»
teknologi som automatisk håndhever av, Arkitektur og lov: Makt
utviklingen av, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
vernetidesutvidelser i, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
Anello, Douglas, Kabel-TV
animasjonsfilmer, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
Ankedomstol
Niende krets, Kapittel åtte: Omformerne
antiretrovirale legemiddel, Konklusjon-Konklusjon
Apple Corporation, Konklusjon, 4. Frigjør musikken—igjen
archive.org, Kapittel ni: Samlere
(se også Internettarkivet)
Aristoteles, Arkitektur og lov: Makt
arkitektur, begrensninger med opphav i, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
arkiver, digitale, Kapittel ni: Samlere-Kapittel ni: Samlere, Sammen, Kapittel tretten: Eldred
Armstrong, Edwin Howard, Introduksjon-Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Legger bånd på oppfinnere
Arrow, Kenneth, Kapittel tretten: Eldred
artister
musikkindustriens betaling til, Kapittel tre: Kataloger, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen-4. Frigjør musikken—igjen
offentliggjøringsrettigheter for bilder av, Kapittel åtte: Omformerne
retrospektive samlinger om, Kapittel åtte: Omformerne-Kapittel åtte: Omformerne
ASCAP, «Piratvirksomhet»
Asia, kommersiell piratvirksomhet i, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
AT&T, Introduksjon
automatiske piano, Innspilt musikk
aviser
arkiver over, Kapittel ni: Samlere
avledede verk
historisk endring i opphavsrettslig dekning av, Loven: Omfang-Loven: Omfang
piratvirksomhet vs., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Loven: Omfang-Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
rimelig bruk vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
teknologisk utvikling og, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
Ayer, Don, Kapittel tretten: Eldred, Kapittel fjorten: Eldred II
B
Bacon, Francis, Kapittel seks: Grunnleggerne
Barish, Stephanie, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Barlow, Joel, Introduksjon
Barnes & Noble, Lov og arkitektur: Rekkevidde
Barry, Hank, Legger bånd på oppfinnere
BBC, Konklusjon
Beatles, Innspilt musikk
Beckett, Thomas, Kapittel seks: Grunnleggerne
Bell, Alexander Graham, Introduksjon
Berlinvedtaket (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
Berman, Howard L., Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere
Bern-konvensjonen (1908), Kapittel fjorten: Eldred II
Bernstein, Leonard, Piratvirksomhet II
beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, Introduksjon
Betamax, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
bevisst krenkelse, Lov og arkitektur: Rekkevidde
biblioteker
arkiveringsfunksjonen til, Kapittel ni: Samlere
av allemannseid litteratur, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
personvernrettigheter i bruk av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
tidsskrifter i, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
bilder, eierskap til, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Legger bånd på skaperne
biler, MP3-lydsystem i, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
biomedisinsk forskning, Konklusjon
Black, Jane, Piratvirksomhet II
blogger (Web-logger), Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
BMG, Marked: Konsentrering
BMW, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
Boies, David, Kapittel åtte: Omformerne
bøker
bruktsalg av, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
Engelsk åndsverkslov utviklet for, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
gratis online-utgivelser av, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
på internet, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
totalt antall, Kapittel ni: Samlere
tre typer brukmåter for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
utsolgt fra forlaget, Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
bokselgere, Engelske, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
Boland, Lois, Konklusjon
Bolling, Ruben, Kapittel tretten: Eldred
Bono, Mary, Kapittel tretten: Eldred
Bono, Sonny, Kapittel tretten: Eldred
Boswell, James, Kapittel seks: Grunnleggerne
boter, Kapittel ni: Samlere, Arkitektur og lov: Makt
Boyle, James, Hvorfor Hollywood har rett
Braithwaite, John, Konklusjon
Branagh, Kenneth, Kapittel seks: Grunnleggerne
Brandeis, Louis D., Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Brasil, fri kultur i, Konklusjon
Breyer, Stephen, Kapittel tretten: Eldred
Brezhnev, Leonid, Hvorfor Hollywood har rett, 5. Spark en masse advokater
Britiske parlamentet, det, Kapittel seks: Grunnleggerne
Bromberg, Dan, Kapittel tretten: Eldred
Brown, John Seely, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
Buchanan, James, Kapittel tretten: Eldred
Bunyan, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
Burdick, Quentin, Kabel-TV
Bush, George W., Legger bånd på skaperne
C
Camp Chaos, Kapittel åtte: Omformerne
CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), Legger bånd på oppfinnere
Carson, Rachel, Hvorfor Hollywood har rett
Casablanca, Arkitektur og lov: Makt
Causby, Thomas Lee, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
Causby, Tinie, Introduksjon, Kapittel tolv: Skader, Kapittel fjorten: Eldred II, Konklusjon
CBS, Kapittel to: «Kun etter-apere»
CD-er
mikseteknologi og, Skader borgere-Skader borgere
opphavsrettsmerking av, Merking
preferanse data på, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
priser på, 4. Frigjør musikken—igjen
salgsnivå for, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
utenlands piratvirksomhet mot, Piratvirksomhet I-Piratvirksomhet I
CD-ROMer, filmklipp brukt i, Kapittel åtte: Omformerne-Kapittel åtte: Omformerne
Christensen, Clayton M., Marked: Konsentrering
Clark, Kim B., Marked: Konsentrering
CNN, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Coase, Ronald, Kapittel tretten: Eldred
codePink-kvinner i fred, Forord, Konklusjon
Coe, Brian, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Comcast, Marked: Konsentrering
Commons, John R., Kapittel ti: «Eiendom»
Conger, Kapittel seks: Grunnleggerne
Conrad, Paul, Arkitektur og lov: Makt
Conyers, John, Jr., Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
copyleft-lisenser, Konklusjon
Country of the Blind, The (Wells), Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera-Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
coverlåter, Innspilt musikk
Creative Commons, Konklusjon, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Crichton, Michael, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Crosskey, William W., Loven: Varighet
D
Daguerre, Louis, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Daley, Elizabeth, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
Data General, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
dataspill, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Day After Trinity, The, Kapittel sju: Innspillerne
DDT, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
Dean, Howard, Kapittel to: «Kun etter-apere»
demokrati
i teknologier for å uttrykke seg, Kapittel to: «Kun etter-apere»
offentlig diskusjon i, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
Digital Copyright (Litman), Legger bånd på oppfinnere
digitale kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
Diller, Barry, Marked: Konsentrering
Disney, Inc., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel ti: «Eiendom», Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
Disney, Walt, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Piratvirksomhet II, Kapittel ni: Samlere, Loven: Omfang, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
Doctorow, Cory, Piratvirksomhet II
dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
Donaldson mot beckett, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
Donaldson, Alexander, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
Douglas, William O., Introduksjon-Introduksjon
doujinshi-tegneserier, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), Piratvirksomhet II
Drahos, Peter, Piratvirksomhet I, Konklusjon
Dreyfuss, Rochelle, «Piratvirksomhet»
Drucker, Peter, Kapittel åtte: Omformerne
Dryden, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
Dukk og skjul deg-film, Kapittel ni: Samlere
Dylan, Bob, Konklusjon
E
e-bøker, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
Eastman, George, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
Edison, Thomas, Introduksjon
eiendomsrettigheter
føydalsystem for, Konklusjon-Konklusjon
lufttrafikk mot, Introduksjon-Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
uhåndgripeligheten til, «Eiendom»
Eldred, Eric, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), Arkitektur og lov: Makt, Skader borgere
Else, Jon, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
EMI, Marked: Konsentrering, Legger bånd på oppfinnere
England, åndsverkslov utviklet i, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), Konklusjon
epost, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Erskine, Andrew, Kapittel seks: Grunnleggerne
F
Fallows, James, Marked: Konsentrering
Fanning, Shawn, Piratvirksomhet II
fantasifoster / chimera, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera-Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
Faraday, Michael, Introduksjon
farmasøytiske patenter, Konklusjon-Konklusjon
FCC
om FM-radio, Introduksjon-Introduksjon
filmer
animerte, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
arkiv for, Kapittel ni: Samlere
flere opphavsrettigheter knyttet til, Kapittel sju: Innspillerne
rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
filmindustri
filmtrailer-reklamene til, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, 4. Frigjør musikken—igjen
Fisher, William, 4. Frigjør musikken—igjen
fjernkontroll for kanalbytte, Hvorfor Hollywood har rett
Florida, Richard, «Piratvirksomhet»
flyktige filmer, Kapittel ni: Samlere
FM-radio, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
Forbes, Steve, Kapittel fjorten: Eldred II
formaliteter, Loven: Omfang-Loven: Omfang
Forsikring mot feil og utelatelser, Kapittel sju: Innspillerne
Første grunnlovstillegg, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrering
førstesalgs-doktrinen, Lov og arkitektur: Rekkevidde
fotografering, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
Fourneaux, Henri, Innspilt musikk-Innspilt musikk
Fox (filmselskap), Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
Fox, William, Film
føydalsystem, Konklusjon-Konklusjon
Free for All (Wayner), Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Fremskritts-bestemmelsen, Opphav-Opphav, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
fri kultur
avledede verk basert på, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
den engelske juridiske etableringen av, Kapittel seks: Grunnleggerne
fire modaliteter for begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom»-Hvorfor Hollywood har rett
restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
tillatelseskultur mot, Introduksjon
fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), Piratvirksomhet I, Konklusjon-Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
frie marked, teknologiske endringer i, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
Fried, Charles, Kapittel tretten: Eldred
Friedman, Milton, Kapittel tretten: Eldred
Frost, Robert, Kapittel tretten: Eldred
Future of Ideas, The (Lessig), Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere
G
Garlick, Mia, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Gates, Bill, Hvorfor Hollywood har rett, Konklusjon
General Film Company, Film
General Public License (GPL), Konklusjon
generiske legemidler, Konklusjon
Gershwin, George, Kapittel tretten: Eldred
Gil, Gilberto, Konklusjon
Ginsburg, Ruth Bader, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
Globalt posisjoneringssystem, Konklusjon
GNU/Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Goldstein, Paul, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
Google, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
GPL (General Public License), Konklusjon
Gracie Films, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
Grimm-eventyr, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel tretten: Eldred
Grisham, John, Innspilt musikk-Innspilt musikk, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
Groening, Matt, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
Grokster, Ltd., Legger bånd på oppfinnere
Grunnloven i USA
Første tillegg til, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrering
Fremskritts-bestemmelsen i, Opphav-Opphav, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
Handels-bestemmelsen i, Kapittel tretten: Eldred
om kreativ eiendom, Opphav
opphavsrettsformål som er etablert i, Opphav-Opphav, Kapittel tretten: Eldred
strukturelle kontrollmekanismer i, Opphav
H
hack, Arkitektur og lov: Makt
Hal Roach Studios, Kapittel tretten: Eldred
Hand, Learned, Radio
Handelsdepartementet, USAs, Hvorfor Hollywood har rett
Handikappede amerikanere-loven (1990), Kapittel ti: «Eiendom»
håndvåpen, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
hastighet, begrensning av, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom»
Hawthorne, Nathaniel, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
Helan og Halvan-filmene, Kapittel tretten: Eldred
Henry V, Kapittel seks: Grunnleggerne
Henry VIII, Konge av England, Kapittel seks: Grunnleggerne
Herrera, Rebecca, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
Heston, Charlton, Kabel-TV
historien, arkiv over, Kapittel ni: Samlere
HIV/AIDS-behandlinger, Konklusjon-Konklusjon
Hollings, Fritz, Legger bånd på oppfinnere
Høyesterett, USA
om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, Piratvirksomhet II
om luftrom mot landrettigheter, Introduksjon-Introduksjon
om TV-reklame-bannlysning, Marked: Konsentrering
Overhuset, det britiske mot, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
tilgang til domstolavgjørelser fra, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Hummer Winblad, Legger bånd på oppfinnere
Hummer, John, Legger bånd på oppfinnere
hvis verdi, så rettighet-teorien, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Kapittel fire: «Pirater»
Hyde, Rosel H., Kabel-TV
I
IBM, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
immaterielle rettigheter, Introduksjon-Introduksjon
av legemiddelpatenter, Konklusjon-Konklusjon
internasjonal organisasjon for saker om, Konklusjon-Konklusjon
informasjonskapsler, Internett, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
innovasjon, Piratvirksomhet II
etablert industri mot, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
Intel, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel tretten: Eldred
internasjonal lov, Konklusjon-Konklusjon
internet
anvendelighet for opphavsrett endret av teknoligien til, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
blogger om, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
bøker på, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
effektiv innholdsdistribusjon på, «Piratvirksomhet»
node-generert rangeringer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»
nyhetsinnslag på, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
offentlig diskusjon gjennomført på, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
opprinnelige frie egenskaper ved, Oss, nå-Oss, nå
personvernbeskyttelse på, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
radio på, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
søkemotorer brukt på, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
utviklingen av, Introduksjon-Introduksjon, Konklusjon, Oss, nå-Oss, nå
Internet Exporer, Piratvirksomhet I
Internettarkivet, Kapittel ni: Samlere
Irak-krigen, Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere
ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på skaperne, Skader borgere-Skader borgere
Iwerks, Ub, Kapittel en: Skaperne
J
Japanske tegneserier, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
Jaszi, Peter, Kapittel tretten: Eldred
Jefferson, Thomas, «Eiendom», Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom», Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Jentespeidere, «Piratvirksomhet»
jernbaneindustri, Hvorfor Hollywood har rett
Johnson, Lyndon, Kapittel ti: «Eiendom»
Johnson, Samuel, Kapittel seks: Grunnleggerne
Jonson, Ben, Kapittel seks: Grunnleggerne
Jordan, Jesse, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne
journalistikk, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
juridisk system, advokatkostnader i, Kapittel tre: Kataloger
juridiske realist-bevegelsen, Sammen
jurysystem, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Jusstudier, Skader borgere
Just Think!, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
K
kabel-TV, Kabel-TV-Kabel-TV, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Marked: Konsentrering, 4. Frigjør musikken—igjen
kamerateknologi, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
Kaplan, Benjamin, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
kassettopptak, Piratvirksomhet II
Videospillere/opptakere, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
Kazaa, Piratvirksomhet II
Keaton, Buster, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
Kelly, Kevin, Kapittel fjorten: Eldred II
Kennedy, John F., Kapittel ti: «Eiendom», Legger bånd på oppfinnere
Kittredge, Alfred, Innspilt musikk
kjørehastighet, begrensninger på, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom»
Kodak Primer, The (Eastman), Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
Kodak-kamera, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, Piratvirksomhet II
komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, Piratvirksomhet II
Kongress-biblioteket, Kapittel ni: Samlere, Legger bånd på oppfinnere
Kongressen i USA
i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, Opphav-Opphav
konstitusjonelle makt til, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
om åndsverkslover, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Legger bånd på oppfinnere
om innspillingenindustri, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
om radio, Legger bånd på oppfinnere
opphavsrettens vernetid utvidet av, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
på videospiller-teknologi, Piratvirksomhet II
Kozinski, Alex, Piratvirksomhet II
kreativ eiendel
andre eiendomsretter vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
hvis verdi, så rettighet-teorien om, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
konstitusjonell tradisjon med, Opphav-Opphav
sedvanerettsbeskyttelse av, Loven: Varighet
kreativitet
juridiske begrensninger på, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
ved å omforme tidligere verk, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
krigsveteranpensjoner, 2. Kortere vernetid
Krim, Jonathan, Konklusjon-Konklusjon
kringkastingsflagg, Film, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
kultur
kommersiell vs. ikke-kommersiell, Introduksjon-Introduksjon
kunnskap, frihet for, Kapittel seks: Grunnleggerne
kunst, undergrunns, Legger bånd på skaperne
L
landbruk, Hvorfor Hollywood har rett
landbrukspatenter, Piratvirksomhet I
landeierskap, lufttrafikk og, Introduksjon-Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
Leaphart, Walter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Lear, Norman, Marked: Konsentrering
legemidler
farmasøytisk, Konklusjon-Konklusjon
legers feilbehandlingsanklager mot, Legger bånd på skaperne
Lessig, Lawrence, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere
Eldred-saken involvering til, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
i internasjonal debatt om immateriell eiendom, Konklusjon-Konklusjon
Lessing, Lawrence, Introduksjon-Introduksjon
Lexis and Westlaw, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Licensing Act (1662), Kapittel seks: Grunnleggerne
Liebowitz, Stan, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet II, 5. Spark en masse advokater
Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Litman, Jessica, Introduksjon, Legger bånd på oppfinnere
Lofgren, Zoe, Kapittel fjorten: Eldred II
Lott, Trent, Kapittel to: «Kun etter-apere»
lovbestemte lisenser, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
lovbestemte skader, Kapittel tre: Kataloger
loven
databaser med saksrapporter om, Piratvirksomhet I, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
føderal vs. nasjonal, Loven: Varighet-Loven: Varighet
sedvane vs. positiv, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
som begrensningsmodalitet, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
Lovett, Lyle, Radio, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere, Kapittel fjorten: Eldred II
Lucas, George, Kapittel sju: Innspillerne
Lucky Dog, The, Kapittel tretten: Eldred
lufttrafikk, landeierskap mot, Introduksjon-Introduksjon
M
Madonna, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Kapittel ti: «Eiendom»
makt, konsentrering av, Forord-Forord, Introduksjon
manga, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
Mansfield, William Murray, Lord, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
Marihuana-politikkprosjektet, Marked: Konsentrering
markedsbeskrankninger, Kapittel ti: «Eiendom»-Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
markedsføring, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrering-Marked: Konsentrering
markedskonkurranse, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde
Marx-brødrene, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
McCain, John, Marked: Konsentrering
media
blogg-press på, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
eierskapskonsentrering i, Introduksjon-Introduksjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
kommersielle imperativer av, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
Mehra, Salil, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
MGM, Kapittel ti: «Eiendom»
Michigan Technical University, Kapittel tre: Kataloger
Microsoft, Kapittel åtte: Omformerne
internasjonal piratkopiering av, Piratvirksomhet I
konkurransemessige strategier for, Piratvirksomhet I
myndighetssak mot, Arkitektur og lov: Makt
nettverksfilsystemet til, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
om fri programvare, Konklusjon-Konklusjon
Windows-operativsystemet til, Piratvirksomhet I
WIPO-møte motarbeidet av, Konklusjon
Mikke Mus, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Loven: Omfang
miljøbevegelse, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
Millar mot taylor, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
Milton, John, Kapittel seks: Grunnleggerne
mobiltelefoner, musikk streamet via, 4. Frigjør musikken—igjen
monopol, opphavsrett som, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
Morrison, Alan, Kapittel tretten: Eldred
Movie Archive, Kapittel ni: Samlere
Moyers, Bill, Marked: Konsentrering
MP3-er, Hvorfor Hollywood har rett
MP3-spillere, Legger bånd på oppfinnere
MP3.com, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
MTV, Piratvirksomhet II
Müller, Paul Hermann, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
MusicStore, 4. Frigjør musikken—igjen
musikkpublisering, «Piratvirksomhet»
my.mp3.com, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
N
Napster, Kapittel to: «Kun etter-apere», Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Kapittel åtte: Omformerne
antall registreringer på, Piratvirksomhet II
erstatning for, Piratvirksomhet II
venturekapital for, Legger bånd på oppfinnere
Nashville sangforfatterforening, Kapittel tretten: Eldred
Nasjonal skribentunion, Kapittel tretten: Eldred
NBC, Marked: Konsentrering
Needleman, Rafe, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred
NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), Kapittel tretten: Eldred
Netanel, Neil Weinstock, Introduksjon, 4. Frigjør musikken—igjen
Netscape, Piratvirksomhet I
New Hampshire (Frost), Kapittel tretten: Eldred
Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, Marked: Konsentrering
Niende ankekrets, Kapittel åtte: Omformerne
Nimmer, David, Kapittel åtte: Omformerne
Nimmer, Melville, 5. Spark en masse advokater
normer, reguleringspåvirkning fra, Kapittel ti: «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
noteark, «Piratvirksomhet», Innspilt musikk
nyhetsdekning, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere», Kapittel ni: Samlere-Kapittel ni: Samlere
O
O'Connor, Sandra Day, Kapittel tretten: Eldred
Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Olafson, Steve, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Olson, Theodore B., Kapittel tretten: Eldred
Oppenheimer, Matt, Kapittel tre: Kataloger
opphavsrett
bruksbegrensninger knyttet til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
fire regulatoriske modaliteter til, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett, Opphav
for evig, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
fornyelsesevnen til, Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet-Loven: Varighet
konstitusjonellt formål med, Opphav, Kapittel tretten: Eldred
merking av, Loven: Omfang-Loven: Omfang
omfang for, Loven: Omfang-Loven: Omfang
som smal monopolrett, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
til naturlige forfattere vs. selskaper, Loven: Varighet
varighet til, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne, Opphav, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
Opphavsrettslov (1790), Loven: Varighet-Loven: Varighet, Loven: Omfang-Loven: Omfang
opplysningstiden, Kapittel seks: Grunnleggerne
orginalisme, Kapittel tretten: Eldred
Ørneforumet, Kapittel tretten: Eldred
Orwell, George, Kapittel ni: Samlere-Kapittel ni: Samlere
Overhuset, det britiske, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
P
parallellimport, Konklusjon-Konklusjon
Paramount Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
patenter
fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
i allemannseie (public domain), Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred
om legemidler, Konklusjon-Konklusjon
Patterson, Raymond, Kapittel seks: Grunnleggerne
peer-to-peer(p2p)-fildeling
effektiviteten til, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
forbryterstraff for, Kapittel tretten: Eldred
regulatorisk balanse tapt i, Hvorfor Hollywood har rett
personvernrettigheter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Picker, Randal C., Film, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
piratvirksomhet
avledede verk vs., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Loven: Omfang-Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
i Asia, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
i utviklingen av innholdsindustri, Kapittel fire: «Pirater»-Kabel-TV
plateindustrien
artisthonorar i, Kapittel tre: Kataloger, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
Internettradio hemmet av, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
lovbestemte lisenssystemer i, Innspilt musikk-Innspilt musikk
opphavsrettbeskyttelser i, Piratvirksomhet II
radiokringkasting og, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
søksmål om opphavsrettbrudd fra, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), Konklusjon, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Pogue, David, Forord-Forord
Politikk, (Aristoteles), Arkitektur og lov: Makt
politisk diskusjon, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Porgy and Bess, Kapittel tretten: Eldred
pornografi, Kapittel tretten: Eldred
positiv rett, Kapittel seks: Grunnleggerne
Prelinger, Rick, Kapittel ni: Samlere
pressemeldinger fra det hvite hus, Kapittel ni: Samlere
Princeton University, Kapittel tre: Kataloger
Promises to Keep (Fisher), 4. Frigjør musikken—igjen-4. Frigjør musikken—igjen
proprietær kode, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Public Citizen, Kapittel tretten: Eldred
Public Enemy, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Q
Quayle, Dan, Kapittel ni: Samlere
R
radio
FM-spektrum for, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
musikkinnspillinger spillt på, Piratvirksomhet II
på internet, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
rap-musikk, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
RCA, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
Reagan, Ronald, Kapittel tretten: Eldred, Konklusjon
Real Networks, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
Recording Industry Association of America (RIAA)
lobbymakten til, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
om Internettradio-avgifter, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
skremselstaktikker til, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
regulering
fire modaliteter for, Kapittel ti: «Eiendom»-Hvorfor Hollywood har rett
økte straffer ved, Legger bånd på oppfinnere
som beskyttelse av det etablerte, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
Rehnquist, William H., Kapittel tretten: Eldred
reklameinnslag, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: Konsentrering-Marked: Konsentrering
Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
datanettverksøkemotor ved, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
rimelig bruk, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
i dokumentarfilm, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
Internett-byrder på, Lov og arkitektur: Rekkevidde
juridisk skremselstaktikk mot, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
Rise of the Creative Class, The (Florida), «Piratvirksomhet»
Roberts, Michael, Legger bånd på oppfinnere
robothund, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
Rogers, Fred, Arkitektur og lov: Makt
Romeo og Julie (Shakespeare), Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
Rose, Mark, Kapittel seks: Grunnleggerne, Takk til
RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))
Rubenfeld, Jeb, Loven: Omfang
Russel, Phil, Innspilt musikk
S
Safire, William, Forord, Konklusjon
San Francisco Opera, Kapittel sju: Innspillerne
Sarnoff, David, Introduksjon
Scarlet Letter, The (Hawthorne), Kapittel tretten: Eldred
Schlafly, Phyllis, Kapittel tretten: Eldred
Seasons, The (Thomson), Kapittel seks: Grunnleggerne
sedvanerett, Kapittel seks: Grunnleggerne
selskaper
i farmasøytisk industri, Konklusjon-Konklusjon
opphavsrettvernetid for, Loven: Varighet
Senatet i USA, Opphav
Shakespeare, William, Kapittel en: Skaperne, Kapittel seks: Grunnleggerne
Silent Spring (Carson), Hvorfor Hollywood har rett
Simpsons, The, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
Skotske utgivere, Kapittel seks: Grunnleggerne
søkemotorer, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
søksmål om krenkelse av opphavsrett
bevisst krenkelse-kjennelser i, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
de enkelte saksøkte skremt av, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
distribusjon-teknologi mål for, Legger bånd på oppfinnere
i plateindustri, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
kommersiell kreativitet som hovedformål for, Introduksjon-Introduksjon
lovbestemte skader for, Kapittel tre: Kataloger
mot student-fildeling, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
overdrevne påstander om, Kapittel tre: Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere
Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), Loven: Varighet-Loven: Varighet, Kapittel tretten: Eldred-Kapittel tretten: Eldred
Høyesteretts utfordring av, 5. Spark en masse advokater
Sony
Aibo robothund produsert av, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
Sony Pictures Entertainment, Kapittel ti: «Eiendom»
Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, Konklusjon-Konklusjon
Sousa, John Philip, Innspilt musikk
stålindustri, Hvorfor Hollywood har rett
Stallman, Richard, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Stanford University, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Star Wars, Kapittel sju: Innspillerne
Statute of Anne (1710), Kapittel seks: Grunnleggerne, Loven: Varighet
Statute of Monopolis (1656), Kapittel seks: Grunnleggerne
Steamboat Bill, Jr., Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Steamboat Willie, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
Stevens, Ted, Forord
Steward, Geoffrey, Kapittel tretten: Eldred
Storbritannia
historie av opphavsrettslovgivning i, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
offentlig kreativt arkiv i, Konklusjon
Supermann-tegneserier, Kapittel en: Skaperne
surfing, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Sutherland, Donald, Kapittel åtte: Omformerne
T
Talbot, William, Kapittel to: «Kun etter-apere»
talefrihet
konstitusjonell garanti for, Hvorfor Hollywood har rett
Tatel, David, Kapittel tretten: Eldred
Tauzin, Billy, Legger bånd på oppfinnere
Taylor, Robert, Kapittel seks: Grunnleggerne
tegnefilmer, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
tegneserier, japanske, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
teknologi
etablert industri truet av endringer i, Hvorfor Hollywood har rett
opphavsretthensikten endret av, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
opphavsrettshåndheving kontrollert av, Arkitektur og lov: Makt
televisjon
kabel-TV mot kringkasting, 4. Frigjør musikken—igjen
kontrovers unngått av, Marked: Konsentrering
markedsføring på, Kapittel to: «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: Konsentrering-Marked: Konsentrering
Thomson, James, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
Thurmond, Strom, Kapittel to: «Kun etter-apere»
tillatelser
fotografering som ikke trenger, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
tillatelseskultur
fri kultur mot, Introduksjon
Tocqueville, Alexis de, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Tonson, Jacob, Kapittel seks: Grunnleggerne-Kapittel seks: Grunnleggerne
Torvalds, Linus, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Turner, Ted, Konklusjon
TV-arkivet, Kapittel ni: Samlere
tvangslisens, Innspilt musikk-Innspilt musikk
Twentieth Century Fox, Kapittel ti: «Eiendom»
Tysk åndsverkslov, Kapittel fjorten: Eldred II
U
Universal Music Group, Marked: Konsentrering, Legger bånd på oppfinnere
Universal Pictures, Kapittel ti: «Eiendom»
universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, Kapittel tre: Kataloger-Kapittel tre: Kataloger
USAs handelrepresentant (USTR), Konklusjon
utdanning
fikling som metode for, Kapittel tre: Kataloger
i mediekompetanse, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
uttrykke seg, teknologier for å
demokratisk, Kapittel to: «Kun etter-apere»
mediekompetanse og, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, Konklusjon-Konklusjon
V
Vaidhyanathan, Siva, Kapittel en: Skaperne, Film, Kapittel seks: Grunnleggerne, Arkitektur og lov: Makt, Sammen
Valenti, Jack
om kreative eiendomsrettigheter, Introduksjon, Lov og arkitektur: Rekkevidde
valg, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
valgforsamling, Opphav
Vanderbilt University, Kapittel ni: Samlere
venturekapitalister, Legger bånd på oppfinnere
Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), Konklusjon-Konklusjon
Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), Konklusjon-Konklusjon
Video Pipeline, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
Videospillere/opptakere, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
vitenskapelige tidsskrifter, Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler-Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
Vivendi Universal, Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
von Lohmann, Fred, Skader borgere
W
Wagner, Richard, Kapittel sju: Innspillerne-Kapittel sju: Innspillerne
Warner Brothers, Kapittel ti: «Eiendom», Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
Warner Music Group, Marked: Konsentrering
Warren, Samuel D., Kapittel to: «Kun etter-apere»
Way Back Machine, Kapittel ni: Samlere
Wayner, Peter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Web-logger (blogger), Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
Webster, Noah, Introduksjon
Wellcome Trust, Konklusjon
Wells, H. G., Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera-Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera
Windows, Piratvirksomhet I
Winer, Dave, Kapittel to: «Kun etter-apere»-Kapittel to: «Kun etter-apere»
Winick, Judd, Kapittel en: Skaperne-Kapittel en: Skaperne
WJOA, Marked: Konsentrering
World Trade Center, Kapittel to: «Kun etter-apere»
World Wide Web, Konklusjon
WorldCom, Legger bånd på skaperne
WRC, Marked: Konsentrering
Wright-brødrene, Introduksjon-Introduksjon
Y
Yanofsky, Dave, Kapittel to: «Kun etter-apere»
Z
Zimmerman, Edwin, Kabel-TV
Zittrain, Jonathan, «Piratvirksomhet», Loven: Omfang
Kolofon
-Frigjør kulturen: Hvordan store medieaktører bruker teknologi og -rettsvesenet til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence -Lessig. +
Register
Symboler
11. september 2001, terrorangrep den, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere», Samlere
60 Minutes, Samlere
A
ABC, «Kun etter-apere», Marked: Konsentrering
Adobe eBook Reader, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, Konklusjon-Konklusjon
Agee, Michael, Eldred-Eldred
Aibo robothund, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
AIDS-medisiner, Konklusjon-Konklusjon
akademiske tidsskrifter, Konklusjon, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Akerlof, George, Eldred
Alben, Alex, Omformerne-Omformerne, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
Alice i Eventyrland (Carroll), Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
alkoholforbud, Skader borgere
All in the Family, Marked: Konsentrering
allemannseie (public domain)
balanse for innhold fra USA i, Loven: Varighet-Loven: Varighet
bibliotek av verk avledet fra, Eldred-Eldred
definert, Skaperne-Skaperne
den engelske juridiske etableringen av, Grunnleggerne-Grunnleggerne
e-bok-begrensninger på, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Loven: Varighet-Loven: Varighet
lisens-systemet for å gjenoppbygging av, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
offentlige prosjekter i, Konklusjon
tilgangsavgifter for materiale i, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
tradisjonell frist for konvertering til, Skaperne-Skaperne
Allen, Paul, Omformerne
Amazon, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
American Graphophone Company, Innspilt musikk
Amerikansk forening for juss-biblioteker, Eldred
Andromeda, Skader borgere
åndsverkslov
engelsk, «Piratvirksomhet», Grunnleggerne-Grunnleggerne
europeisk, Loven: Omfang
forbryterstraff for krenkelse av, Eldred
frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
historie for Amerikansk, Opphav-Loven: Varighet
japansk, Skaperne-Skaperne
kopier som kjernetema for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
kreativitet hindret av, «Piratvirksomhet»
lovbestemte lisenser i, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
nyskapning hemmet av, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
om musikkinnspillinger, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
omfang for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
registreringskrav for, Loven: Omfang-Loven: Omfang
rimelig bruk og, Innspillerne-Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
som beskyttelse for skapere, Introduksjon, Opphav-Opphav
som ex post modalitetsregulering, «Eiendom»-«Eiendom»
teknologi som automatisk håndhever av, Arkitektur og lov: Makt
utviklingen av, Grunnleggerne-Grunnleggerne
vernetidesutvidelser i, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Eldred-Eldred
Anello, Douglas, Kabel-TV
animasjonsfilmer, Skaperne-Skaperne
Ankedomstol
Niende krets, Omformerne
antiretrovirale legemiddel, Konklusjon-Konklusjon
Apple Corporation, Konklusjon, 4. Frigjør musikken—igjen
archive.org, Samlere
(se også Internettarkivet)
Aristoteles, Arkitektur og lov: Makt
arkitektur, begrensninger med opphav i, «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
arkiver, digitale, Samlere-Samlere, Sammen, Eldred
Armstrong, Edwin Howard, Introduksjon-Introduksjon, Skader, Legger bånd på oppfinnere
Arrow, Kenneth, Eldred
artister
musikkindustriens betaling til, Kataloger, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen-4. Frigjør musikken—igjen
offentliggjøringsrettigheter for bilder av, Omformerne
retrospektive samlinger om, Omformerne-Omformerne
ASCAP, «Piratvirksomhet»
Asia, kommersiell piratvirksomhet i, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
AT&T, Introduksjon
automatiske piano, Innspilt musikk
aviser
arkiver over, Samlere
avledede verk
historisk endring i opphavsrettslig dekning av, Loven: Omfang-Loven: Omfang
piratvirksomhet vs., Skaperne-Skaperne, Loven: Omfang-Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
rimelig bruk vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
teknologisk utvikling og, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
Ayer, Don, Eldred, Eldred II
B
Bacon, Francis, Grunnleggerne
Barish, Stephanie, «Kun etter-apere»
Barlow, Joel, Introduksjon
Barnes & Noble, Lov og arkitektur: Rekkevidde
Barry, Hank, Legger bånd på oppfinnere
BBC, Konklusjon
Beatles, Innspilt musikk
Beckett, Thomas, Grunnleggerne
Bell, Alexander Graham, Introduksjon
Berlinvedtaket (1908), Eldred II
Berman, Howard L., Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere
Bern-konvensjonen (1908), Eldred II
Bernstein, Leonard, Piratvirksomhet II
beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, Introduksjon
Betamax, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
bevisst krenkelse, Lov og arkitektur: Rekkevidde
biblioteker
arkiveringsfunksjonen til, Samlere
av allemannseid litteratur, Eldred-Eldred
personvernrettigheter i bruk av, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
tidsskrifter i, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
bilder, eierskap til, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere», Legger bånd på skaperne
biler, MP3-lydsystem i, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
biomedisinsk forskning, Konklusjon
Black, Jane, Piratvirksomhet II
blogger (Web-logger), «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
BMG, Marked: Konsentrering
BMW, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
Boies, David, Omformerne
bøker
bruktsalg av, Piratvirksomhet II, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
Engelsk åndsverkslov utviklet for, Grunnleggerne-Grunnleggerne
gratis online-utgivelser av, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
på internet, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
totalt antall, Samlere
tre typer brukmåter for, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
utsolgt fra forlaget, Piratvirksomhet II, Samlere, Loven: Varighet, 4. Frigjør musikken—igjen
bokselgere, Engelske, Grunnleggerne-Grunnleggerne
Boland, Lois, Konklusjon
Bolling, Ruben, Eldred
Bono, Mary, Eldred
Bono, Sonny, Eldred
Boswell, James, Grunnleggerne
boter, Samlere, Arkitektur og lov: Makt
Boyle, James, Hvorfor Hollywood har rett
Braithwaite, John, Konklusjon
Branagh, Kenneth, Grunnleggerne
Brandeis, Louis D., Introduksjon, «Kun etter-apere»
Brasil, fri kultur i, Konklusjon
Breyer, Stephen, Eldred
Brezhnev, Leonid, Hvorfor Hollywood har rett, 5. Spark en masse advokater
Britiske parlamentet, det, Grunnleggerne
Bromberg, Dan, Eldred
Brown, John Seely, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
Buchanan, James, Eldred
Bunyan, John, Grunnleggerne
Burdick, Quentin, Kabel-TV
Bush, George W., Legger bånd på skaperne
C
Camp Chaos, Omformerne
CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), Legger bånd på oppfinnere
Carson, Rachel, Hvorfor Hollywood har rett
Casablanca, Arkitektur og lov: Makt
Causby, Thomas Lee, Introduksjon, Skader, Eldred II, Konklusjon
Causby, Tinie, Introduksjon, Skader, Eldred II, Konklusjon
CBS, «Kun etter-apere»
CD-er
mikseteknologi og, Skader borgere-Skader borgere
opphavsrettsmerking av, Merking
preferanse data på, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
priser på, 4. Frigjør musikken—igjen
salgsnivå for, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II
utenlands piratvirksomhet mot, Piratvirksomhet I-Piratvirksomhet I
CD-ROMer, filmklipp brukt i, Omformerne-Omformerne
Christensen, Clayton M., Marked: Konsentrering
Clark, Kim B., Marked: Konsentrering
CNN, «Kun etter-apere»
Coase, Ronald, Eldred
codePink-kvinner i fred, Forord, Konklusjon
Coe, Brian, «Kun etter-apere»
Comcast, Marked: Konsentrering
Commons, John R., «Eiendom»
Conger, Grunnleggerne
Conrad, Paul, Arkitektur og lov: Makt
Conyers, John, Jr., Fantasifoster / Chimera
copyleft-lisenser, Konklusjon
Country of the Blind, The (Wells), Fantasifoster / Chimera-Fantasifoster / Chimera
coverlåter, Innspilt musikk
Creative Commons, Konklusjon, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé-Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Crichton, Michael, «Kun etter-apere»
Crosskey, William W., Loven: Varighet
D
Daguerre, Louis, «Kun etter-apere»
Daley, Elizabeth, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
Data General, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
dataspill, «Kun etter-apere»
Day After Trinity, The, Innspillerne
DDT, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
Dean, Howard, «Kun etter-apere»
demokrati
i teknologier for å uttrykke seg, «Kun etter-apere»
offentlig diskusjon i, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
Digital Copyright (Litman), Legger bånd på oppfinnere
digitale kamera, «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
Diller, Barry, Marked: Konsentrering
Disney, Inc., Skaperne-Skaperne, «Eiendom», Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
Disney, Walt, Skaperne-Skaperne, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere», Piratvirksomhet II, Samlere, Loven: Omfang, Eldred-Eldred
Doctorow, Cory, Piratvirksomhet II
dokumentarfilm, Innspillerne-Innspillerne
Donaldson mot beckett, Grunnleggerne-Grunnleggerne
Donaldson, Alexander, Grunnleggerne-Grunnleggerne
Douglas, William O., Introduksjon-Introduksjon
doujinshi-tegneserier, Skaperne-Skaperne
Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), Piratvirksomhet II
Drahos, Peter, Piratvirksomhet I, Konklusjon
Dreyfuss, Rochelle, «Piratvirksomhet»
Drucker, Peter, Omformerne
Dryden, John, Grunnleggerne
Dukk og skjul deg-film, Samlere
Dylan, Bob, Konklusjon
E
e-bøker, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
Eastman, George, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
Edison, Thomas, Introduksjon
eiendomsrettigheter
føydalsystem for, Konklusjon-Konklusjon
lufttrafikk mot, Introduksjon-Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
uhåndgripeligheten til, «Eiendom»
Eldred, Eric, Eldred-Eldred
Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), Arkitektur og lov: Makt, Skader borgere
Else, Jon, Innspillerne-Innspillerne
EMI, Marked: Konsentrering, Legger bånd på oppfinnere
England, åndsverkslov utviklet i, Grunnleggerne-Grunnleggerne
enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), Konklusjon
epost, «Kun etter-apere»
Erskine, Andrew, Grunnleggerne
F
Fallows, James, Marked: Konsentrering
Fanning, Shawn, Piratvirksomhet II
fantasifoster / chimera, Fantasifoster / Chimera-Fantasifoster / Chimera
Faraday, Michael, Introduksjon
farmasøytiske patenter, Konklusjon-Konklusjon
FCC
om FM-radio, Introduksjon-Introduksjon
filmer
animerte, Skaperne-Skaperne
arkiv for, Samlere
flere opphavsrettigheter knyttet til, Innspillerne
rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, Innspillerne-Innspillerne
filmindustri
filmtrailer-reklamene til, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, 4. Frigjør musikken—igjen
Fisher, William, 4. Frigjør musikken—igjen
fjernkontroll for kanalbytte, Hvorfor Hollywood har rett
Florida, Richard, «Piratvirksomhet»
flyktige filmer, Samlere
FM-radio, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
Forbes, Steve, Eldred II
formaliteter, Loven: Omfang-Loven: Omfang
Forsikring mot feil og utelatelser, Innspillerne
Første grunnlovstillegg, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrering
førstesalgs-doktrinen, Lov og arkitektur: Rekkevidde
fotografering, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
Fourneaux, Henri, Innspilt musikk-Innspilt musikk
Fox (filmselskap), Innspillerne-Innspillerne
Fox, William, Film
føydalsystem, Konklusjon-Konklusjon
Free for All (Wayner), Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Fremskritts-bestemmelsen, Opphav-Opphav, Eldred-Eldred
fri kultur
avledede verk basert på, Skaperne-Skaperne
den engelske juridiske etableringen av, Grunnleggerne
fire modaliteter for begrensninger på, «Eiendom»-Hvorfor Hollywood har rett
restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
tillatelseskultur mot, Introduksjon
fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), Piratvirksomhet I, Konklusjon-Konklusjon, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
frie marked, teknologiske endringer i, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
Fried, Charles, Eldred
Friedman, Milton, Eldred
Frost, Robert, Eldred
Future of Ideas, The (Lessig), Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere
G
Garlick, Mia, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Gates, Bill, Hvorfor Hollywood har rett, Konklusjon
General Film Company, Film
General Public License (GPL), Konklusjon
generiske legemidler, Konklusjon
Gershwin, George, Eldred
Gil, Gilberto, Konklusjon
Ginsburg, Ruth Bader, Eldred-Eldred
Globalt posisjoneringssystem, Konklusjon
GNU/Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Goldstein, Paul, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
Google, Kataloger-Kataloger
GPL (General Public License), Konklusjon
Gracie Films, Innspillerne-Innspillerne
Grimm-eventyr, Skaperne-Skaperne, Eldred
Grisham, John, Innspilt musikk-Innspilt musikk, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
Groening, Matt, Innspillerne-Innspillerne
Grokster, Ltd., Legger bånd på oppfinnere
Grunnloven i USA
Første tillegg til, Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrering
Fremskritts-bestemmelsen i, Opphav-Opphav, Eldred-Eldred
Handels-bestemmelsen i, Eldred
om kreativ eiendom, Opphav
opphavsrettsformål som er etablert i, Opphav-Opphav, Eldred
strukturelle kontrollmekanismer i, Opphav
H
hack, Arkitektur og lov: Makt
Hal Roach Studios, Eldred
Hand, Learned, Radio
Handelsdepartementet, USAs, Hvorfor Hollywood har rett
Handikappede amerikanere-loven (1990), «Eiendom»
håndvåpen, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
hastighet, begrensning av, «Eiendom»-«Eiendom»
Hawthorne, Nathaniel, Eldred-Eldred
Helan og Halvan-filmene, Eldred
Henry V, Grunnleggerne
Henry VIII, Konge av England, Grunnleggerne
Herrera, Rebecca, Innspillerne-Innspillerne
Heston, Charlton, Kabel-TV
historien, arkiv over, Samlere
HIV/AIDS-behandlinger, Konklusjon-Konklusjon
Hollings, Fritz, Legger bånd på oppfinnere
Høyesterett, USA
om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, Piratvirksomhet II
om luftrom mot landrettigheter, Introduksjon-Introduksjon
om TV-reklame-bannlysning, Marked: Konsentrering
Overhuset, det britiske mot, Grunnleggerne-Grunnleggerne
tilgang til domstolavgjørelser fra, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Hummer Winblad, Legger bånd på oppfinnere
Hummer, John, Legger bånd på oppfinnere
hvis verdi, så rettighet-teorien, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», «Pirater»
Hyde, Rosel H., Kabel-TV
I
IBM, Konklusjon, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
immaterielle rettigheter, Introduksjon-Introduksjon
av legemiddelpatenter, Konklusjon-Konklusjon
internasjonal organisasjon for saker om, Konklusjon-Konklusjon
informasjonskapsler, Internett, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
innovasjon, Piratvirksomhet II
etablert industri mot, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
Intel, Legger bånd på oppfinnere, Eldred
internasjonal lov, Konklusjon-Konklusjon
internet
anvendelighet for opphavsrett endret av teknoligien til, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
blogger om, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
bøker på, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
effektiv innholdsdistribusjon på, «Piratvirksomhet»
node-generert rangeringer av, «Kun etter-apere»
nyhetsinnslag på, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
offentlig diskusjon gjennomført på, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
opprinnelige frie egenskaper ved, Oss, nå-Oss, nå
personvernbeskyttelse på, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
radio på, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
søkemotorer brukt på, Kataloger-Kataloger
utviklingen av, Introduksjon-Introduksjon, Konklusjon, Oss, nå-Oss, nå
Internet Exporer, Piratvirksomhet I
Internettarkivet, Samlere
Irak-krigen, «Kun etter-apere», Samlere
ISPer (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på skaperne, Skader borgere-Skader borgere
Iwerks, Ub, Skaperne
J
Japanske tegneserier, Skaperne-Skaperne
Jaszi, Peter, Eldred
Jefferson, Thomas, «Eiendom», «Eiendom»-«Eiendom», Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Jentespeidere, «Piratvirksomhet»
jernbaneindustri, Hvorfor Hollywood har rett
Johnson, Lyndon, «Eiendom»
Johnson, Samuel, Grunnleggerne
Jonson, Ben, Grunnleggerne
Jordan, Jesse, Kataloger, Legger bånd på skaperne
journalistikk, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
juridisk system, advokatkostnader i, Kataloger
juridiske realist-bevegelsen, Sammen
jurysystem, «Kun etter-apere»
Jusstudier, Skader borgere
Just Think!, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
K
kabel-TV, Kabel-TV-Kabel-TV, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Marked: Konsentrering, 4. Frigjør musikken—igjen
kamerateknologi, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
Kaplan, Benjamin, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
kassettopptak, Piratvirksomhet II
Videospillere/opptakere, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
Kazaa, Piratvirksomhet II
Keaton, Buster, Skaperne-Skaperne
Kelly, Kevin, Eldred II
Kennedy, John F., «Eiendom», Legger bånd på oppfinnere
Kittredge, Alfred, Innspilt musikk
kjørehastighet, begrensninger på, «Eiendom»-«Eiendom»
Kodak Primer, The (Eastman), «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
Kodak-kamera, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett
komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, Piratvirksomhet II
komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, Piratvirksomhet II
Kongress-biblioteket, Samlere, Legger bånd på oppfinnere
Kongressen i USA
i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, Opphav-Opphav
konstitusjonelle makt til, Eldred-Eldred
om åndsverkslover, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Legger bånd på oppfinnere
om innspillingenindustri, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
om radio, Legger bånd på oppfinnere
opphavsrettens vernetid utvidet av, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Eldred-Eldred
på videospiller-teknologi, Piratvirksomhet II
Kozinski, Alex, Piratvirksomhet II
kreativ eiendel
andre eiendomsretter vs., Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
hvis verdi, så rettighet-teorien om, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
konstitusjonell tradisjon med, Opphav-Opphav
sedvanerettsbeskyttelse av, Loven: Varighet
kreativitet
juridiske begrensninger på, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
ved å omforme tidligere verk, Skaperne-Skaperne
krigsveteranpensjoner, 2. Kortere vernetid
Krim, Jonathan, Konklusjon-Konklusjon
kringkastingsflagg, Film, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
kultur
kommersiell vs. ikke-kommersiell, Introduksjon-Introduksjon
kunnskap, frihet for, Grunnleggerne
kunst, undergrunns, Legger bånd på skaperne
L
landbruk, Hvorfor Hollywood har rett
landbrukspatenter, Piratvirksomhet I
landeierskap, lufttrafikk og, Introduksjon-Introduksjon, 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk
Leaphart, Walter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Lear, Norman, Marked: Konsentrering
legemidler
farmasøytisk, Konklusjon-Konklusjon
legers feilbehandlingsanklager mot, Legger bånd på skaperne
Lessig, Lawrence, Arkitektur og lov: Makt, Legger bånd på oppfinnere
Eldred-saken involvering til, Eldred-Eldred
i internasjonal debatt om immateriell eiendom, Konklusjon-Konklusjon
Lessing, Lawrence, Introduksjon-Introduksjon
Lexis and Westlaw, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Licensing Act (1662), Grunnleggerne
Liebowitz, Stan, Piratvirksomhet I, Piratvirksomhet II, 5. Spark en masse advokater
Linux-operativsystemet, Piratvirksomhet I, Eldred, Konklusjon, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Litman, Jessica, Introduksjon, Legger bånd på oppfinnere
Lofgren, Zoe, Eldred II
Lott, Trent, «Kun etter-apere»
lovbestemte lisenser, Innspilt musikk-Innspilt musikk, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
lovbestemte skader, Kataloger
loven
databaser med saksrapporter om, Piratvirksomhet I, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
føderal vs. nasjonal, Loven: Varighet-Loven: Varighet
sedvane vs. positiv, Grunnleggerne-Grunnleggerne
som begrensningsmodalitet, «Eiendom»-«Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett
Lovett, Lyle, Radio, Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere, Eldred II
Lucas, George, Innspillerne
Lucky Dog, The, Eldred
lufttrafikk, landeierskap mot, Introduksjon-Introduksjon
M
Madonna, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, «Eiendom»
makt, konsentrering av, Forord-Forord, Introduksjon
manga, Skaperne-Skaperne
Mansfield, William Murray, Lord, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet», Grunnleggerne-Grunnleggerne
Marihuana-politikkprosjektet, Marked: Konsentrering
markedsbeskrankninger, «Eiendom»-«Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
markedsføring, «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde, Marked: Konsentrering-Marked: Konsentrering
markedskonkurranse, Hvorfor Hollywood har rett, Lov og arkitektur: Rekkevidde
Marx-brødrene, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
McCain, John, Marked: Konsentrering
media
blogg-press på, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
eierskapskonsentrering i, Introduksjon-Introduksjon, «Kun etter-apere»
kommersielle imperativer av, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
mediekompetanse, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
Mehra, Salil, Skaperne-Skaperne
MGM, «Eiendom»
Michigan Technical University, Kataloger
Microsoft, Omformerne
internasjonal piratkopiering av, Piratvirksomhet I
konkurransemessige strategier for, Piratvirksomhet I
myndighetssak mot, Arkitektur og lov: Makt
nettverksfilsystemet til, Kataloger-Kataloger
om fri programvare, Konklusjon-Konklusjon
Windows-operativsystemet til, Piratvirksomhet I
WIPO-møte motarbeidet av, Konklusjon
Mikke Mus, Skaperne-Skaperne, Loven: Omfang
miljøbevegelse, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
Millar mot taylor, Grunnleggerne-Grunnleggerne
Milton, John, Grunnleggerne
mobiltelefoner, musikk streamet via, 4. Frigjør musikken—igjen
monopol, opphavsrett som, Grunnleggerne-Grunnleggerne
Morrison, Alan, Eldred
Movie Archive, Samlere
Moyers, Bill, Marked: Konsentrering
MP3-er, Hvorfor Hollywood har rett
MP3-spillere, Legger bånd på oppfinnere
MP3.com, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
MTV, Piratvirksomhet II
Müller, Paul Hermann, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
MusicStore, 4. Frigjør musikken—igjen
musikkpublisering, «Piratvirksomhet»
my.mp3.com, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
N
Napster, «Kun etter-apere», Piratvirksomhet II-Piratvirksomhet II, Omformerne
antall registreringer på, Piratvirksomhet II
erstatning for, Piratvirksomhet II
venturekapital for, Legger bånd på oppfinnere
Nashville sangforfatterforening, Eldred
Nasjonal skribentunion, Eldred
NBC, Marked: Konsentrering
Needleman, Rafe, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), Eldred
NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), Eldred
Netanel, Neil Weinstock, Introduksjon, 4. Frigjør musikken—igjen
Netscape, Piratvirksomhet I
New Hampshire (Frost), Eldred
Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, Marked: Konsentrering
Niende ankekrets, Omformerne
Nimmer, David, Omformerne
Nimmer, Melville, 5. Spark en masse advokater
normer, reguleringspåvirkning fra, «Eiendom», Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett
noteark, «Piratvirksomhet», Innspilt musikk
nyhetsdekning, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere», Samlere-Samlere
O
O'Connor, Sandra Day, Eldred
Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), Konklusjon, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Olafson, Steve, «Kun etter-apere»
Olson, Theodore B., Eldred
Oppenheimer, Matt, Kataloger
opphavsrett
bruksbegrensninger knyttet til, Grunnleggerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
fire regulatoriske modaliteter til, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett, Opphav
for evig, Grunnleggerne-Grunnleggerne, Eldred-Eldred
fornyelsesevnen til, Grunnleggerne, Loven: Varighet-Loven: Varighet
konstitusjonellt formål med, Opphav, Eldred
merking av, Loven: Omfang-Loven: Omfang
omfang for, Loven: Omfang-Loven: Omfang
som smal monopolrett, Grunnleggerne-Grunnleggerne
til naturlige forfattere vs. selskaper, Loven: Varighet
varighet til, Skaperne-Skaperne, Grunnleggerne-Grunnleggerne, Opphav, Loven: Varighet-Loven: Varighet, Eldred-Eldred
Opphavsrettslov (1790), Loven: Varighet-Loven: Varighet, Loven: Omfang-Loven: Omfang
opplysningstiden, Grunnleggerne
orginalisme, Eldred
Ørneforumet, Eldred
Orwell, George, Samlere-Samlere
Overhuset, det britiske, Grunnleggerne-Grunnleggerne
P
parallellimport, Konklusjon-Konklusjon
Paramount Pictures, «Eiendom»
patenter
fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, Eldred-Eldred
i allemannseie (public domain), Loven: Varighet, Eldred
om legemidler, Konklusjon-Konklusjon
Patterson, Raymond, Grunnleggerne
peer-to-peer(p2p)-fildeling
effektiviteten til, «Piratvirksomhet»-«Piratvirksomhet»
forbryterstraff for, Eldred
regulatorisk balanse tapt i, Hvorfor Hollywood har rett
personvernrettigheter, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Picker, Randal C., Film, Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere
piratvirksomhet
avledede verk vs., Skaperne-Skaperne, Loven: Omfang-Loven: Omfang, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
i Asia, Piratvirksomhet I, 4. Frigjør musikken—igjen
i utviklingen av innholdsindustri, «Pirater»-Kabel-TV
plateindustrien
artisthonorar i, Kataloger, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
Internettradio hemmet av, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
lovbestemte lisenssystemer i, Innspilt musikk-Innspilt musikk
opphavsrettbeskyttelser i, Piratvirksomhet II
radiokringkasting og, Radio-Radio, Piratvirksomhet II, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
søksmål om opphavsrettbrudd fra, Kataloger-Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), Konklusjon, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Pogue, David, Forord-Forord
Politikk, (Aristoteles), Arkitektur og lov: Makt
politisk diskusjon, «Kun etter-apere»
Porgy and Bess, Eldred
pornografi, Eldred
positiv rett, Grunnleggerne
Prelinger, Rick, Samlere
pressemeldinger fra det hvite hus, Samlere
Princeton University, Kataloger
Promises to Keep (Fisher), 4. Frigjør musikken—igjen-4. Frigjør musikken—igjen
proprietær kode, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Public Citizen, Eldred
Public Enemy, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Q
Quayle, Dan, Samlere
R
radio
FM-spektrum for, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
musikkinnspillinger spillt på, Piratvirksomhet II
på internet, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
rap-musikk, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
RCA, Introduksjon-Introduksjon, Hvorfor Hollywood har rett
Reagan, Ronald, Eldred, Konklusjon
Real Networks, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
Recording Industry Association of America (RIAA)
lobbymakten til, Kataloger, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
om Internettradio-avgifter, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
skremselstaktikker til, Kataloger-Kataloger
stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, Kataloger-Kataloger, Legger bånd på oppfinnere
regulering
fire modaliteter for, «Eiendom»-Hvorfor Hollywood har rett
økte straffer ved, Legger bånd på oppfinnere
som beskyttelse av det etablerte, Hvorfor Hollywood har rett-Hvorfor Hollywood har rett, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
Rehnquist, William H., Eldred
reklameinnslag, «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: Konsentrering-Marked: Konsentrering
Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), Kataloger-Kataloger
datanettverksøkemotor ved, Kataloger-Kataloger
rimelig bruk, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
i dokumentarfilm, Innspillerne-Innspillerne
Internett-byrder på, Lov og arkitektur: Rekkevidde
juridisk skremselstaktikk mot, Innspillerne-Innspillerne, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
Rise of the Creative Class, The (Florida), «Piratvirksomhet»
Roberts, Michael, Legger bånd på oppfinnere
robothund, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
Rogers, Fred, Arkitektur og lov: Makt
Romeo og Julie (Shakespeare), Grunnleggerne-Grunnleggerne
Rose, Mark, Grunnleggerne, Takk til
RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))
Rubenfeld, Jeb, Loven: Omfang
Russel, Phil, Innspilt musikk
S
Safire, William, Forord, Konklusjon
San Francisco Opera, Innspillerne
Sarnoff, David, Introduksjon
Scarlet Letter, The (Hawthorne), Eldred
Schlafly, Phyllis, Eldred
Seasons, The (Thomson), Grunnleggerne
sedvanerett, Grunnleggerne
selskaper
i farmasøytisk industri, Konklusjon-Konklusjon
opphavsrettvernetid for, Loven: Varighet
Senatet i USA, Opphav
Shakespeare, William, Skaperne, Grunnleggerne
Silent Spring (Carson), Hvorfor Hollywood har rett
Simpsons, The, Innspillerne-Innspillerne
Skotske utgivere, Grunnleggerne
søkemotorer, Kataloger-Kataloger
søksmål om krenkelse av opphavsrett
bevisst krenkelse-kjennelser i, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
de enkelte saksøkte skremt av, Kataloger-Kataloger
distribusjon-teknologi mål for, Legger bånd på oppfinnere
i plateindustri, Kataloger-Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
kommersiell kreativitet som hovedformål for, Introduksjon-Introduksjon
lovbestemte skader for, Kataloger
mot student-fildeling, Kataloger-Kataloger
overdrevne påstander om, Kataloger, Legger bånd på skaperne, Legger bånd på oppfinnere
Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), Loven: Varighet-Loven: Varighet, Eldred-Eldred
Høyesteretts utfordring av, 5. Spark en masse advokater
Sony
Aibo robothund produsert av, Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
Sony Pictures Entertainment, «Eiendom»
Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, Konklusjon-Konklusjon
Sousa, John Philip, Innspilt musikk
stålindustri, Hvorfor Hollywood har rett
Stallman, Richard, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Stanford University, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Star Wars, Innspillerne
Statute of Anne (1710), Grunnleggerne, Loven: Varighet
Statute of Monopolis (1656), Grunnleggerne
Steamboat Bill, Jr., Skaperne-Skaperne, «Kun etter-apere»
Steamboat Willie, Skaperne-Skaperne
Stevens, Ted, Forord
Steward, Geoffrey, Eldred
Storbritannia
historie av opphavsrettslovgivning i, Grunnleggerne-Grunnleggerne
offentlig kreativt arkiv i, Konklusjon
Supermann-tegneserier, Skaperne
surfing, Lov og arkitektur: Rekkevidde, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Sutherland, Donald, Omformerne
T
Talbot, William, «Kun etter-apere»
talefrihet
konstitusjonell garanti for, Hvorfor Hollywood har rett
Tatel, David, Eldred
Tauzin, Billy, Legger bånd på oppfinnere
Taylor, Robert, Grunnleggerne
tegnefilmer, Skaperne-Skaperne
tegneserier, japanske, Skaperne-Skaperne
teknologi
etablert industri truet av endringer i, Hvorfor Hollywood har rett
opphavsretthensikten endret av, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
opphavsrettshåndheving kontrollert av, Arkitektur og lov: Makt
televisjon
kabel-TV mot kringkasting, 4. Frigjør musikken—igjen
kontrovers unngått av, Marked: Konsentrering
markedsføring på, «Kun etter-apere», Hvorfor Hollywood har rett, Marked: Konsentrering-Marked: Konsentrering
Thomson, James, Grunnleggerne-Grunnleggerne
Thurmond, Strom, «Kun etter-apere»
tillatelser
fotografering som ikke trenger, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
tillatelseskultur
fri kultur mot, Introduksjon
Tocqueville, Alexis de, «Kun etter-apere»
Tonson, Jacob, Grunnleggerne-Grunnleggerne
Torvalds, Linus, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Turner, Ted, Konklusjon
TV-arkivet, Samlere
tvangslisens, Innspilt musikk-Innspilt musikk
Twentieth Century Fox, «Eiendom»
Tysk åndsverkslov, Eldred II
U
Universal Music Group, Marked: Konsentrering, Legger bånd på oppfinnere
Universal Pictures, «Eiendom»
universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, Kataloger-Kataloger
USAs handelrepresentant (USTR), Konklusjon
utdanning
fikling som metode for, Kataloger
i mediekompetanse, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
uttrykke seg, teknologier for å
demokratisk, «Kun etter-apere»
mediekompetanse og, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, Konklusjon-Konklusjon
V
Vaidhyanathan, Siva, Skaperne, Film, Grunnleggerne, Arkitektur og lov: Makt, Sammen
Valenti, Jack
om kreative eiendomsrettigheter, Introduksjon, Lov og arkitektur: Rekkevidde
valg, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
valgforsamling, Opphav
Vanderbilt University, Samlere
venturekapitalister, Legger bånd på oppfinnere
Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), Konklusjon-Konklusjon
Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), Konklusjon-Konklusjon
Video Pipeline, Lov og arkitektur: Rekkevidde-Lov og arkitektur: Rekkevidde
Videospillere/opptakere, Legger bånd på oppfinnere, 4. Frigjør musikken—igjen
vitenskapelige tidsskrifter, Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler-Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Vivendi Universal, Fantasifoster / Chimera, Legger bånd på oppfinnere-Legger bånd på oppfinnere
von Lohmann, Fred, Skader borgere
W
Wagner, Richard, Innspillerne-Innspillerne
Warner Brothers, «Eiendom», Arkitektur og lov: Makt-Arkitektur og lov: Makt
Warner Music Group, Marked: Konsentrering
Warren, Samuel D., «Kun etter-apere»
Way Back Machine, Samlere
Wayner, Peter, Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Web-logger (blogger), «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
Webster, Noah, Introduksjon
Wellcome Trust, Konklusjon
Wells, H. G., Fantasifoster / Chimera-Fantasifoster / Chimera
Windows, Piratvirksomhet I
Winer, Dave, «Kun etter-apere»-«Kun etter-apere»
Winick, Judd, Skaperne-Skaperne
WJOA, Marked: Konsentrering
World Trade Center, «Kun etter-apere»
World Wide Web, Konklusjon
WorldCom, Legger bånd på skaperne
WRC, Marked: Konsentrering
Wright-brødrene, Introduksjon-Introduksjon
Y
Yanofsky, Dave, «Kun etter-apere»
Z
Zimmerman, Edwin, Kabel-TV
Zittrain, Jonathan, «Piratvirksomhet», Loven: Omfang
Kolofon
+Fri kultur: Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til +å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence Lessig.
Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Noen rettigheter forbeholdt.
-Denne versjonen av Frigjør Kulturen er lisensert med -en Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell +Denne versjonen av Fri kultur er lisensert med en +Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er navngitt. For mer informasjon om lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/

Frigjør kulturen

Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense -kulturen og kontrollere kreativiteten

Lawrence Lessig

Fri kultur

Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense +kulturen og kontrollere kreativiteten

Lawrence Lessig

Andre bøker av Lawrence Lessig -

Forord

Forord

Introduksjon

Del I. «Piratvirksomhet»

Del I. «Piratvirksomhet»

Kapittel en: Skaperne

Skaperne

Kapittel to: «Kun etter-apere»

«Kun etter-apere»

Kapittel tre: Kataloger

Kataloger

Kapittel fire: «Pirater»

«Pirater»

4.1. Film

4.3. Radio

4.4. Kabel-TV

4.4. Kabel-TV

Kapittel fem: «Piratvirksomhet»

«Piratvirksomhet»

5.1. Piratvirksomhet I

5.1. Piratvirksomhet I

Kapittel seks: Grunnleggerne

Grunnleggerne

Kapittel sju: Innspillerne

Innspillerne

Kapittel åtte: Omformerne

Omformerne

Kapittel ni: Samlere

Samlere

Kapittel ti: «Eiendom»

«Eiendom»

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

10.2. Opphav

10.2. Opphav

10.3. Loven: Varighet

10.3. Loven: Varighet

10.4. Loven: Omfang

10.4. Loven: Omfang

10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

10.8. Sammen

10.8. Sammen

Del III. Nøtter

Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera

Del III. Nøtter

Fantasifoster / Chimera

Kapittel tolv: Skader

Skader

12.3. Skader borgere

12.3. Skader borgere

Kapittel tretten: Eldred

Eldred

Kapittel fjorten: Eldred II

Eldred II

16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler

16.1.1. Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler

16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé

16.2. Dem, snart

16.2. Dem, snart

16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

Notater

Register

Symboler

A

B

C

D

E

F

G