X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-free-culture-lessig.git/blobdiff_plain/cae9d350c7afd3e19ade40c65cfd3a52ddafb6a3..c6910536af0efb7bbe773f8ea411ba1cb6a85efc:/archive/freeculture.nb.html
diff --git a/archive/freeculture.nb.html b/archive/freeculture.nb.html
index 2eea85d..08c8377 100644
--- a/archive/freeculture.nb.html
+++ b/archive/freeculture.nb.html
@@ -1,5 +1,5 @@
Fri kulturHvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
-kulturen og kontrollere kreativiteten
Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig
+kulturen og kontrollere kreativiteten
Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig
Denne versjonen av Fri kultur er lisensiert under en
@@ -26,10 +26,10 @@ Andre b
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
Code: And Other Laws of Cyberspace
-
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-
I slutten av sin gjennomgang av min første
bok Code: And Other Laws of Cyberspace, skrev David
Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
@@ -56,7 +56,7 @@ for
slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker «folk
som ikke er pålogget.» Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
fra Internettets påvirkning.
-
+
Men i motsetning til boken Code, er tema her ikke så
mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
@@ -66,7 +66,7 @@ Den tradisjonen er hvordan v
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av «fri
kultur»—ikke «fri» som i «fri bar»
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen), men
+programvarebevegelsen), men
«fri» som i «talefrihet», «fritt
marked», «frihandel», «fri konkurranse»,
«fri vilje» og «frie valg». En fri kultur støtter
@@ -87,7 +87,7 @@ definert det tjuende
høyresiden eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-
+
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da
Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrasjon,
@@ -102,7 +102,7 @@ H
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
bannlyst av de konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.
+og det største uttrykk for demokrati.
Denne idéen er et element i argumentet til Fri
kultur, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
@@ -112,7 +112,7 @@ endring i det effektive virkeomr
endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-
+
Inspirasjonen til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
@@ -147,28 +147,28 @@ denne boken er skrevet.
Den 17. desember 1903, på en vindfylt
-strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
+strand i Nord-Carolina i like under hundre sekunder, demonstrerte
Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
-for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
+for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte
nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
den.
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
-over bakken, «i ubestemt grad, oppover». I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+over bakken, «i ubestemt grad, oppover». I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
seg inn på annen manns eiendom?
-
+
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
@@ -176,25 +176,26 @@ eiendom rekker til himmelen, hva skjer n
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-
+
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
-militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
-døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
+militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
+saksøkte Causbyene regjeringen for å ha trengt seg inn på deres
eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
-hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
+hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom
strakk seg «i ubestemt grad, oppover,» så hadde regjeringen
-trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
+trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
dette.
-
+
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
grunnlovens forbud mot å «ta» eiendom uten kompensasjon.
-Retten erkjente at «det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
-rakk til utkanten av universet.», men dommer Douglas hadde ikke
-tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
-av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
+Retten erkjente at «det er gammel doktrine etter sedvanerett at en
+eiendom rakk til utkanten av universet.», men dommer Douglas hadde
+ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt, ble
+hundrevis av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av
+retten,
[Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden. Luften er en
offentlig motorvei, slik kongressen har erklært. Hvis det ikke var
@@ -203,38 +204,38 @@ for utallige s
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.
«Idéen er i strid med sunn fornuft.»
-
-
-Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
-utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
-stilen til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere
-sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
-linje: «Idéen er i strid med sunn fornuft.». Men uansett om
-det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
-et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
+
+
+Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
+utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer. Det var ikke stilen
+til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere sider
+før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
+«Idéen er i strid med sunn fornuft.». Men uansett om det tar
+flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
+sedvaneretts-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-
-Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
-av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
+
+Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
+side av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
-for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
-finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
+for mange kyllinger flakset inn i vegger), ville Causbyene i verden finne
+det svært hardt å samles for å stoppe den idéen og teknologien som
Wright-brødrene hadde ført til verden. Wright-brødrene spyttet flymaskiner
inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av «det
synes rimelig» gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
-De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
+De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville. De kunne ringe sine
representanter eller til og med saksøke. Men når alt kom til alt, ville
kraften i det som virket «åpenbart» for alle andre—makten
-til «sunn fornuft»—ville vinne frem. Deres
-«personlige interesser» ville ikke få lov til å nedkjempe en
-åpenbar fordel for fellesskapet.
-
+til «sunn fornuft»—vinne frem. Deres «personlige
+interesser» ville ikke få lov til å nedkjempe en åpenbar fordel for
+fellesskapet.
+
Edwin Howard Armstrong er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
@@ -250,10 +251,10 @@ forst
Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
hans mest signifikante oppfinnelse—FM-radio. Inntil da hadde
forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio. Tidens teoretikere
-hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio. De hadde rett når det gjelder
-et smalt bånd av spektrumet. Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
-radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
-lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
+hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere. De hadde
+rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet. Men Armstrong oppdaget at
+frekvens-modulert radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende
+gjengivelse av lyd, med mye lavere senderstyrke og mindre støy.
Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City. Han vred
@@ -272,16 +273,16 @@ det h
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-«musikk-boks».
+radio-«musikk-boks».
-Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
+Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
bedre radioteknologi. Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
-stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
+alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
-
+
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
@@ -290,8 +291,8 @@ oppfinnelse, var ikke Sarnoff forn
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.
-
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.
+
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
@@ -301,8 +302,8 @@ tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon. For FM utgjorde,
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
-begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.
+begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA *stigning til
+makt*.
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
@@ -314,21 +315,21 @@ flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I f
disse forsøkene. Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter. Like etter at krigen var
over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
-FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
+FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence Lessing beskrevet det slik,
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.
-
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.
+
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
(Denne endringen ble sterkt støttet av AT&T, på grunn av at fjerningen
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
-til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
+til å kjøpe kablede linjer fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-
+
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
@@ -338,32 +339,32 @@ slutt, samtidig som patentene utl
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-
+
Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og
sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
en juridisk eller teknologisk endring. Denne mektige interessen utøver for
-ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
-den. Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
+ofte sin innflytelse hos myndighetene for å få myndighetene til å beskytte
+seg. Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
fellesskapets beste. Realiteten er noe annet. Idéer som kan være solide
som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
-en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
+en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-
+
Det er ingen enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere. Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere. Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
-Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
-blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—Internettet har
-gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
+Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv har
+ting blitt endret. Noen av disse endringene er tekniske—Internettet
+har gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
data, og så videre. Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
boken. De er viktige. De er ikke godt forstått. Men de er den type ting
som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet. De
@@ -378,7 +379,7 @@ Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
har introdusert.
-
+
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
@@ -390,48 +391,48 @@ unger og andre lyttet til, s
Webster publiserte sin «Reader», eller Joel Barlow sin poesi,
så var det kommersiell kultur.
-Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
+Fra historisk tid, og i omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
kultur i hovedsak ikke vært regulert. Selvfølgelig, hvis din historie var
utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
inn. Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
-«fri». Den vanlige måten som vanlige individer delte og formet
-deres kultur—historiefortelling, formidling av scener fra teater eller
-TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter—ble
-ikke styrt av rettsvesenet.
+«fri». Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
+og formet sin kultur—historiefortelling, formidling av scener fra
+teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av
+kassetter—ble ikke styrt av rettsvesenet.
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass. Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass. Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-
+
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet. Internettet har satt scenen
-for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
-påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
-individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
-til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
+fjernet. Internettet har satt scenen
+for denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
+påvirket den. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
+individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
+til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
Teknologien som tok vare på den historiske balansen—mellom bruken av
-den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
-tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
+den delen av vår kultur som var fri og bruken av vår kultur som krevde
+tillatelse—er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-
+
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
som har definert loven tidligere. Dette er ikke en proteksjonisme for å
beskytte artister. Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
-bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet til
-Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
-blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
+bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet hos
+Internettet til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
+blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-
+
For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
@@ -442,7 +443,7 @@ eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende
begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur. Dette
-markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
+markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
@@ -450,22 +451,22 @@ dag—s
selv mot denne konkurransen.
Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
-som skjer i vår kultur i dag. Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
-tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
-til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
-teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
-Internettet før internettet gjør om på dem.
-
+som skjer i vår kultur i dag. Disse dagens ekvivalenter til tidlig tjuende
+århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt til å få
+loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
+teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
+Internettet før Internettet gjør om på dem.
+
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
«piratvirksomhet» vil bli akseptert, og hvorvidt
«eiendomsretten» vil bli beskyttet. «Krigen» som
har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for
-Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-«egen terroristkrig»—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
+«egen terroristkrig»—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
-krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
+krigen, tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
@@ -479,42 +480,42 @@ Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende sp
og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
Internettets «pirater» også fjerne verdier fra vår kultur som
-har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-
+har vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
+
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
-av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
+av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer, åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer, åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
-tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
+tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
-endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
+endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økning av den
effektive reguleringen av kreativitet i USA. For å bygge på eller kritisere
kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
-Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget—men det er ikke ofte
+Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget—men det blir ofte ikke
innvilget til den kritiske eller den uavhengige. Vi har bygget en slags
-kulturell adel. De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
+kulturell adel. De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
utsiden har det ikke. Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
vår tradisjon.
-Historien som følger er om denne krigen. Er det ikke om «betydningen
+Historien som følger er om denne krigen. Det er ikke om «betydningen
av teknologi» i vanlig liv. Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
eller andre typer. Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
-individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
-eller på annen måte. Det er ikke en moralsk historie. Ei heller er det et
-rop om hellig krig mot en industri.
+individer eller gruppe, jeg tror heller ikke på en djevel, selskapsmessig
+eller på annen måte. Dette er ikke en moralsk historie. Ei heller er det
+et rop om hellig krig mot en industri.
Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
-inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
-kode. Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
-fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
+inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dets
+kode. Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien
+til fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-
+
Lik Causbyenes kamp er denne krigen,
delvis, om «eiendomsrett». Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
@@ -522,14 +523,14 @@ langt mistet livet. Likevel er id
«eiendomsretten» like åpenbare for de fleste som Causbyenes
krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av «immaterielle
-rettigheter» nå hevder. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
-disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
-ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
-det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet «tar seg til
+rettigheter» nå fremmer. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
+disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene, når ny
+teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
+det var for dem at de nye teknologiene til Internettet «tar seg til
rette» mot legitime krav til «eiendomsrett». Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-
+
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
@@ -537,7 +538,7 @@ fornuft gj
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-
+
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
@@ -548,7 +549,7 @@ kulturen v
Gåten er, hvorfor det? Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
-fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
+fordi vi har oppdaget at vår tradisjon ved å avvise slike absolutte krav tok
feil?
Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
@@ -556,28 +557,28 @@ gir fordeler til RCA-ene i v
intuisjon?
Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
-forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
-etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
-forskjellsbehandling? Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
-tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
-fanget av noen få mektige særinteresser?
+forekomst av USA som korrigerer en feil fra fortiden, slik vi gjorde det
+etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det med forskjeller?
+Eller er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon med fri kultur nok
+et eksempel på at vårt politiske system er fanget av noen få mektige
+særinteresser?
Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
-mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-
+mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
+
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
Causbyene. Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av «immaterielle
-rettigheter». Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
-om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
-eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
-dyptgripende.
+rettigheter». Det som loven krever i dag er i større og større grad
+like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn
+på annen manns eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
+mer dyptgripende.
-
+
Basketaket som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: «piratvirksomhet» og
«eiendom». Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
@@ -590,26 +591,26 @@ den rare sorten vi akademikere har blitt. Jeg vil i stedet begynne hver del
med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
-De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
+De to delene setter opp kjernen til påstanden i denne boken: at mens
Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette «noe
-nytt» til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å forstå
-endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
-som trengs for å la «sunn fornuft» finne ut hvordan best svare
-på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
-til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
-fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
+nytt», til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å
+forstå endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
+tiden som trengs for å la «sunn fornuft» finne ut hvordan best
+svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
+sin makt til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre
+noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
de fleste av oss tror på disse endringene. Vi tillater det på grunn av at
de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
-deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
+deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
-for de fleste av oss forblir ukjent med.
-
Helt siden loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
-«piratvirksomhet». De presise konturene av dette konseptet,
+«piratvirksomhet». Det presise omrisset av dette konseptet,
«piratvirksomhet», har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
av urettferdighet er enkelt å beskrive. Som Lord Mansfield skrev i en sak
-som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
+som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.
-
+etter eget forgodtbefinnende.
+
I dag er vi midt inne i en annen «krig» mot
«piratvirksomhet». Internettet har fremprovosert denne krigen.
Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p)
-fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
+fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier
Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
for en generasjon siden.
Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
-opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
-opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
-vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne
-delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
-opphavsretter frykter delingen vil «frata forfatteren
-overskuddet.»
-
+opphavsretten. Nettet skiller ikke mellom deling av opphavsrettsbeskyttet og
+ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det vært deling av en enorm
+mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne delingen har i sin tur ansporet
+til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
+«robbe forfatteren for profitten».
+
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin «eiendom» mot denne
«piratvirksomheten». En generasjon amerikanere, advarer
@@ -701,42 +701,41 @@ kreative arbeidet til andre, s
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-
+
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som «hvis verdi, så
-rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter —hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter —hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
-betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål. Det fantes «verdi» (sangene), så det
-måtte ha vært en «rettighet»—til og med mot
+betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål. Det fantes «verdi» (sangene), så det
+måtte ha vært en «rettighet»—til og med i forhold til
jentespeiderne.
-
+
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om
«hvis verdi, så rettighet» for kreative eierrettigheter har
-aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri stått rot
-i vårt rettsvesen.
-
+aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri *slått
+rot* i vårt rettsvesen.
+
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
-Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
-til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
-har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
-syne.
+Det lager fundamentet til et rikt kreativt samfunn, men *forblir underordnet
+verdien til* kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi har
+blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av syne.
Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
-å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
-og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
-kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-
+å markere—skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
+siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom
+var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
+
Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
-håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
+håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden med den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-
+
Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
@@ -752,33 +751,33 @@ digital teknologi kunne sluppet l
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, «Fremveksten
-av den kreative klasse»
+av den kreative klasse»
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-
+
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen «piratvirksomhet» i sin rette sammenheng.
-
Kapittel to: «Kun etter-apere»
I 1839 fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
«fotografier». Rimelig nok ble de kalt
@@ -1205,7 +1203,7 @@ feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen f
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-
+
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage «automatiske bilder». William Talbot oppdaget snart en
@@ -1224,34 +1222,34 @@ I et lysglimt av innsikt (for
kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull. Denne rullen
kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
vesentlig. Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
-kunne utvide andelen fotografer.
+kunne utvide mengden fotografer.
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
-dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
-dens enkelhet. «Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.» Som han beskrev det i
+dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsført med fokus på
+dets enkelhet. «Du trykker på knappen og vi fikser
+resten.» Som han skrev i
The Kodak Primer:
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
-utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
+utføre når de tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
gjøre. … Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
-en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
-nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
-kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.
-
+en knapp, med et instrument som helt fjernet nødvendigheten av spesielt
+utstyr fra praksisen med å fotografere eller for den del, noe som helst
+spesiell kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående
+studier, uten et mørkerom og uten kjemikalier.
+
For 25 dollar kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og
når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
ble fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
-hvor enkelt et var å bruke forbedret. Film på rull ble dermed grunnlaget
+hvor enkelt det var å bruke forbedret. Film på rull ble dermed grunnlaget
for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble
lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
negativer om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
-11 prosent. Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.
-
+11 prosent. Salget til Eastman Kodak
+opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.
+
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
@@ -1262,8 +1260,8 @@ stand til tidligere. Som forfatter Brian Coe skriver,
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»
-
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»
+
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
@@ -1271,35 +1269,35 @@ Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere. Barri
seg var senket. Snobber ville fnyse over «kvaliteten»,
profesjonelle ville avvise den som irrelevant. Men se et barn studere
hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
-kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
-vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
-kunne ha gjort før.
-
+kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig. Demokratiske verktøy ga
+vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
+ha gjort før.
+
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
-fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
+fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.
-
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.
+
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen «tok» noe fra personen eller bygningen som ble
fotografert—røvet til seg noe av verdi. Noen trodde til og med at han
-tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
-som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
-fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-
+tok motivets sjel. På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
+blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
+ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
+
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra Steamboat
Bill, Jr. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-
+
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
@@ -1307,8 +1305,8 @@ var det antatt at tillatelse var gitt. Frihet var utgangspunktet. (Loven
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.)
-
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.)
+
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
@@ -1318,10 +1316,11 @@ var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
«tyveriet» begått av fotografer. På samme måte som Napster nøt
fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
nytt fordeler fra «bilde-rettighets»-brudd til deres
-fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
+fotografer. Vi kan forestille oss at loven da ville krevd en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
-forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-
+forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
+tillatelser.
+
@@ -1335,15 +1334,15 @@ av godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-
+
Hvis du kjører gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen «Just Think!» i
stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er «bare»
-mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør. Disse bussene er fylt
-med teknologi som lærer unger å fikle med film. Ikke filmen til Eastman.
-Ikke en gang filmen i din videospiller. I stedet er det snakk om
-«filmen» til digitale kamera. Just Think! er et prosjekt som
+tenkt i prosjektene som disse bussene muliggjør. Disse bussene er fylt med
+teknologi som lærer unger å fikle med film. Ikke filmen til Eastman. Ikke
+en gang filmen i din videospiller. I stedet er det snakk om
+«filmen» i digitale kamera. Just Think! er et prosjekt som
gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg. Hvert år besøker
disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
@@ -1351,70 +1350,71 @@ barn muligheten til
gjøre, så tenker de. Ved å fikle, så lærer de.
Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
-og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
+og billigere. Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, «for fem år siden kostet et
godt sanntids redigerinssystem for digital video 25 000 dollar. I dag
-kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.» Disse bussene er fylt med teknologi som ville
+kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.» Disse bussene er fylt med teknologi som ville
kostet hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
-unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
-«medie-skriveføre» eller «mediekompetanse».
-
-
-
-«Media-skriveføre,» eller «mediekompetanse» som
-administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, «er
-evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
-er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
-er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem».
-
-Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
-«skrivefør». For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
-skrive. «Skriveføre» folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
-og å kjenne igjen delte infinitiver.
-
+unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller «lese- og
+-skriveferdigheter innen media».
+
+
+
+«Lese- og -skriveferdigheter innen media,» som administrerende
+direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, «er evnen til …
+å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
+i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
+hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem».
+
+Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på «lese- og
+-skriveferdigheter». For de fleste handler lese- og
+-skriveferdigheter å kunne lese og skrive. Folk med «lese- og
+-skriveferdigheter» kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
+kan kjenne igjen delte infinitiver.
+
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag, så er det mer og mer
-viktig å forstå «grammatikken» til media. For på samme måte
-som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
-Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
-lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
-begynnelsen) grusom media.
+reklameinnslag, så er det mer og mer
+viktig å forstå «grammatikken» i medieinnslag. For på samme
+måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
+media. Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
+prosa, så lærer unger å skrive media ved å konstruere en masse (i hvert fall
+i begynnelsen) grusome medieinnslag.
Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
-skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
-de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive—hvor
+*skriveføre* som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv
+om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive—hvor
vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
forståelig—så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-
+
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-
+
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
-ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
+ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var gramatikken om
«plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur». Men etter hvert som
+tekstur». Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
-«spillt» i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
+«fremført» i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
teknikker nødvendig. Forfatter Michael Crichton hadde mestret
fortellerstemmen til science fiction. Men da han forsøkte å lage et
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
-de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.
-
+de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
+forfatter.
+
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, «folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
@@ -1422,10 +1422,10 @@ blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for
ikke at du har vært ledet.» Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
film, så har filmen feilet.
-Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren—til en som går ut over
-tekst til å ta med lyd og visuelle elementer—handler ikke om å lage
-bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
-I stedet, som Daley forklarer,
+Likevel er innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter—som går
+ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses—handler
+ikke om å lage bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre
+filmprofesjonen i det hele tatt. I stedet, som Daley forklarer,
Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
har tilgang til en boks eller ikke. Det er evnen til å ha kontroll over
@@ -1433,7 +1433,7 @@ spr
skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
skrive.
-«ikke kunne skrive.» Passive mottakerne av kultur produsert
+«Skrive-beskyttet.» Passive mottakerne av kultur produsert
andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
århundre.
@@ -1441,23 +1441,22 @@ Det tjuef
kan bli både lesing og skriving. Eller i det minste lesing og bedre
forståelse for håndverket å skrive. Eller det beste, lesing og forstå
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
-enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å «gi folket
-myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke». Det gir studenter
-mulighet «til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret».
+enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
+spesielt, er å «gi folket makt til å velge det språket som passer for
+det de trenger å lage eller uttrykke». Det gir studenter mulighet «til å kommunisere i språket til
+det tjueførste århundret».
-Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
+Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
-skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
-Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
-eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole. Den
-videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
-Angeles. Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
-en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
-mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
-visste noe om—våpen-relatert vold.
-
+skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for lese- og
+skriveferdigeter innen Multimedia ved Annenberg-senteret, beskriver et
+spesielt sterkt eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående
+skole. Den videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen
+i Los Angeles. Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
+skolen en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
+en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
+studentene kjente godt til—våpen-relatert vold.
+
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. «Ungene
@@ -1473,15 +1472,15 @@ ellers ville forst
studentene. Prosjektet «ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
de både ble i stand til å forstå det og snakke om det», forklarer
Barish. Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk—mye mer vellykket
-og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
+og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
«Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
-annet», forklarer Barish. Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
-selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
+annet», forklarer Barish. Delvis, helt klart, fordi å uttrykke seg
+selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
tekstform en form som kan uttrykke disse idéene godt.
-Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
-uttrykk.
-
+Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
+uttryksformen.
+
@@ -1490,9 +1489,9 @@ jeg. Jo delvis, naturligvis. Men hvorfor l
Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
«konstruere mening». Å si at det kun betyr skriving er som å
si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
-stave. Tekstforming er bare en del—og i større grad ikke den
-kraftigste delen—for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den
-mest rørende delen av vårt intervju,
+stave. Tekstforming er bare en del—og i større grad ikke den viktigste
+delen—for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den mest rørende
+delen av vårt intervju,
Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
@@ -1508,26 +1507,27 @@ meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
temaet». Ikke ved å gi en unge et videokamera og … si
«La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
-film». Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
-forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-
-Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
-har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
-faktumet «jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
-skrive noe». Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
-om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
-
-
-Fordi de trengte det. Det var en grunn til å gjøre det. De trengte å si
+film». Men istedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse elementene som
+ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening om
+temaet.…
+
+Dette gir enorm opplevelse av makt. Og det som skjer til slutt,
+selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
+når de treffer faktumet «jeg trenger å forklare dette, og da trenger
+jeg virkelig å skrive noe». Og som en av lærerne fortalte Stephanie,
+de vil skrive om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
+
+
+Fordi de trengte det. De hadde en grunn til å gjøre det. De trengte å si
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-
+
Da to fly krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
-Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
-Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
-gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
+Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten. Hvert
+eneste øyeblikk i omtrent hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte,
+gjenfortalte TV spesielt, og media generelt, historien om disse hendelsene
som vi nettopp hadde vært vitne til. Genialiteten i denne forferdelige
terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
@@ -1535,23 +1535,23 @@ for
Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse. Det var musikk
spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
over skjermen. Det var en formel for intervjuer. Det var
-«balanse» og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
+«balanse» og seriøsitet. Dette var nyheter koreografert slik
vi i stadig større grad forventer det, «nyheter som
underholdning», selv om underholdningen er en tragedie.
-
+
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om «tragedien
-11. september», kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
-tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
-fortellinger om de samme hendelsene. Men disse internet-fortellingene hadde
-en veldig annerledes smak. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
-bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
-tekst. Noen tilbød åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og
-frustrasjon. Det var forsøk på å tilby en sammenheng. Det var, kort og
-godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
-bruker begrepet i hans bok Cyber Rights, rundt en
+11. september», kunne de av oss som er knyttet til Internettet se en
+svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av fortellinger om de
+samme hendelsene. Men disse Internett-fortellingene hadde en svært
+annerledes fremstilling. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget bilder
+fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst.
+Noen tilbød åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og frustrasjon.
+Det var forsøk på å sette ting i sammenheng. Det var, kort og godt, en
+ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin bruker
+begrepet i hans bok Cyber Rights, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
ABC og CBS, men det var også Internettet.
-
+
Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
@@ -1566,7 +1566,7 @@ kreasjonene med et ekstraordin
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-
+
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
@@ -1574,62 +1574,62 @@ dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk Jerry
Springer, tilgjengelig overalt i verden.
-
+
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
-bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
+bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
-politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
+politikere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
ser. Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
-vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
+vi alle ikke må å være til stede på samme tid og hvor samtalene ikke
nødvendigvis er koblet sammen. De beste av bloggoppføringene er relativt
korte. De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
til dem. Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
ukoreografert offentlig debatt som vi har.
-Dette er en sterk uttalelse. Likevel sier den like mye om vårt demokrati
-som den sier om blogger. Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
-for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen. Vi har
-naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
-valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
-Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
+Det er en sterk uttalelse. Likevel sier den like mye om vårt demokrati som
+den sier om blogger. Dette er delen av USA som det er mest vanskelig å
+akseptere for oss som elsker USA: vårt demokrati har svunnet hen. Vi
+gjennomfører naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene
+at disse valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
+valgene. Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-
-Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
-styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
-også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
-fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
+
+Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg. Demokrati betyr
+at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge. I vår
+tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
+Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
«demokratiet i Amerika». Det var ikke allmenn stemmerett som
fascinerte han—det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
-retten til å velge liv eller død før andre borgere. Og det som fascinerte
-han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
-frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
+retten til å velge mellom liv og død over andre borgere. Og det som
+fascinerte han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
+ville legge frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
«riktig» resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
-«riktig»resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
+«riktig» resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.
-
+avsluttes.
+
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
-ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.
-Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
-Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
-å gjennomføre «demokratisk diskusjon».
+ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
+innsats for å lage en slik institusjon.
+Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
+Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
+gjennomføre «demokratisk diskusjon».
Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
skje. Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem. Vi sier det våre venner vil
+ekstrem. Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-
+
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
-ønsker å lese. Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
+ønsker å lese. Den vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
kommunikasjon. Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
@@ -1638,17 +1638,16 @@ Men i tillegg til arkitektur, har blogger ogs
Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
venstresiden. Noen av de mest populære stedene er konservative eller
-libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
-blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
-det.
-
+*liberale*, men det er mange av alle politiske farger. Til og med blogger
+som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever det.
+
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-
+
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
-store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg «sa
+store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Lott «sa
feil» på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
@@ -1656,22 +1655,22 @@ Det skjedde. Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsf
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende «feiluttalelser» opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.
+trekke seg som *leder for senatets flertall*.
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
-press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
-Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
+press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler. TV og
+aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-
+
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
historien. Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
-og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
+og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-
+
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
@@ -1679,29 +1678,29 @@ programvareutvikler i mange ti
fraværet av finansiell «interessekonflikt». «Jeg tror du
må ta interessekonflikten» ut av journalismen, fortalte Winer
meg. «En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
-eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
+eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
rydde den av veien.»
-
+
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
-konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
+sentralstyrt (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
-de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte. De trenger også å
+de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
+egne ansatte. De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
-grunnlag for det, fortalte de henne at det var dem som
+grunnlag for det, fortalte de henne at det var de som
skrev «historien».)
-
+
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—«amatør» ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
-en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
+en historie, slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når
hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett. Og det får lesere
+hva de hadde sett. Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og «triangulere»,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
«kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
@@ -1713,19 +1712,19 @@ blogger.
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at «journalismen» er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging. Men det er klart at vi
+blogging. Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. «Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser», fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
-dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
-dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
+dette feltet har modnet ferdig. Og etter som inkludering av innhold på
+dette feltet er det feltet med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
Wiener at «vi vil være den siste tingen som blir skutt ned».
-
+
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi «du
-trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
+trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en
portvokter». Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
-temaer. Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt. Det er
+temaer. Det er enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt. Det er
vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre. Det
er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
innse at han tok feil. Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
@@ -1733,7 +1732,7 @@ at noen har bevist at han tok feil.
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
være noe ekstraordinært å rapportere.
-
+
John Seely Brown er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
«menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
@@ -1747,16 +1746,15 @@ teknologiene p
Brown tror vi lærer med å fikle. Da «mange av oss vokste opp»,
-forklarer han, ble fiklingen gjort «pa motorsykkelmotorer,
+forklarer han, ble fiklingen gjort «på motorsykkelmotorer,
gressklippermotorer, biler, radioer og så videre». Men digitale
teknologier muliggjør en annen type fikling—med abstrakte idéer i sin
konkrete form. Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
reklameinnslag fremstiller en politiker. Ved å bruke digital teknologi kan
de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
se hvordan det blir gjort. Digitale teknologier setter igang en slags
-*bricolage* eller «fritt tilgjengelig sammenstilling», som
-Brown kaller det. Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
-fiklingen til mange andre.
+*utklippsbok* eller «*friklippsbok*», som Brown kaller det.
+Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.
Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
programvare og åpen kildekode (FS/OSS). FS/OSS er programvare der
@@ -1766,10 +1764,10 @@ bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
Denne muligheten gir en «helt ny type læringsplattform», i
følge Brown. «Så snart du begynner å gjøre dette, så … slipper
-du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
-folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
-forbedre den». Og hver innsats er et slags læretid. «Åpen
-kildekode blir en stor lærlingsplatform.».
+du løs en *friklippsbok* til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å
+se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre
+den». Og hver innsats er et slags læretid. «Åpen kildekode
+blir en stor lærlingsplatform.».
I denne prosessen, «er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
er kildekode». Unger «endres til å få evnen til å fikle med
@@ -1778,34 +1776,34 @@ gj
fikler med andre folks greier. Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
du.» Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
-Denne sammen tingen skjer også med innhold. Og det skjer på samme
-samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet. Som Brown
-formulerer det, «nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
-til flere former for intelligens». Tidligere teknologier, slik som
-skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst. Men nettet
-fremmer mye mer enn tekst. «Nettet … si hvis du er musikalsk,
-hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
+Denne samme tingen skjer også med innhold. Og det skjer på samme
+samarbeidende måte når dette innholdet er del av verdensveven. Som Brown
+formulerer det, «verdensveven er det første medium som virkelig tar
+hensyn til flere former for intelligens». Tidligere teknologier,
+slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.
+Men nettet fremmer mye mer enn tekst. «Nettet … si du er
+musikalsk, at du er kunstnerisk, du er visuell, at du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.»
-
+
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
-bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
-talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
+bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
+utvikler talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
-omstridt. Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
-med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
-med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
-grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
+omstridt. Mens det ikke er tvil om at din far hadde rett til å fikle med
+bilmotoren, så er det stor tvil om ditt barn vil ha retten til å fikle med
+bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større grad,
+forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
kapittel 10) har
-utviklet et kraftfylt argument til fordel for «retten til å
+utviklet et kraftig argument til fordel for «retten til å
fikle» slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
-generelt. Men bekymringen til Brown er
+generelt. Men bekymringen til Brown er
tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
@@ -1818,37 +1816,37 @@ f
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen».
-
+
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
teknologien.
-«Ikke måten å drive en kultur på», sa Brewster Kahle, som vi
+«Ikke måten å styre en kultur på», sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel 9, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-
Høsten 2001, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
-Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
+Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieretning ved RPI var
informasjonsteknologi. Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
tilgjengelig på RPI-nettverket.
@@ -1967,23 +1965,23 @@ videreg
for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
nettverksalderen.
-RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
+RPIs data-nettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
Det kobler også RPI til Internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet. Men nettverket er utformet for å
gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
-Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
-brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
-kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
-enda bedre. Idéen med «intranett»-søkemotorer, søkemotorer som
-kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
-brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
-institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
-til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
-i. Universitetet gjør også dette.
-
+Søkemotorer er en indikator på hvor intimt et datanettverk oppleves å
+være. Google brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig
+forbedring av kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan
+gjøre dette enda bedre. Idéen med «intranett»-søkemotorer,
+søkemotorer som kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon,
+er å tilby brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra
+denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte
+mulighet til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan
+få tak i. Det gjøres også av universiteter.
+
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
@@ -1991,7 +1989,7 @@ det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet. S
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-
+
Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
@@ -2001,13 +1999,13 @@ hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var p
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-
+
Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-
+
Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
@@ -2015,7 +2013,7 @@ notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
datamaskiner.
-
+
Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
@@ -2028,7 +2026,7 @@ skyld, tjente han ingen penger p
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-
+
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
@@ -2046,18 +2044,19 @@ bruke
hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
-og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-
+og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk å
+gjøre.
+
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
-dermed «med vilje» hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
-han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
-«krenkelser med vilje», spesifiserer åndsverksloven noe som
+dermed «bevisst» hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at han
+betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
+«bevisste krenkelser», spesifiserer åndsverksloven noe som
advokater kaller «lovbestemte skader». Disse skadene tillater
en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse. Etter
som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
-
+
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
@@ -2066,14 +2065,14 @@ detaljer, var hovedpoenget n
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten 100 milliarder dollar—seks
ganger det totale overskuddet til filmindustrien i
-2001.
-
+2001.
+
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 dollar for å trekke
saken.
-
+
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
@@ -2083,12 +2082,12 @@ meg, fortalte sjefsadvokaten p
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger») Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-
+
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
amerikanske juridiske systemet fungerte. Jesse kunne sloss mot RIAA. Han
-kunne til og med vinne. Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
+kunne til og med vinne. Men kostnaden med å sloss mot et søksmål som dette,
ble Jesse fortalt, ville være minst 250 000 dollar. Hvis han vant
ville han ikke få tilbake noen av de pengene. Hvis han vant, så ville han
ha en bit papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans
@@ -2096,19 +2095,19 @@ familie var konkurs.
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
-
+
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn 1 million
dollar i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900 dollar. Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
-påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?
-
+gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900 dollar. Det er utallige virkemidler som RIAA kan benytte
+for å påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra
+en student for å drive en søkemotor?
+
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
-for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
-fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
+for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og slik, ble unggutten som hadde
+fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
aktivist:
Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere]. Jeg mente egentlig aldri å
@@ -2122,44 +2121,44 @@ konservativ, og det samme gj
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.»
-
Hvis «piratvirksomhet» betyr
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
-«hvis verdi, så rettighet» er sant—da er historien om
-innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet. Hver eneste viktige
+«hvis verdi, så rettighet» er tilfelle—da er historien
+til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet. Hver eneste viktige
sektor av «store medier» i dag—film, plater, radio og
kabel-TV—kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen. Den
konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
generasjonens borgerskap—inntil nå.
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater. Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater. Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
-kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
-Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
-monopol-«kartell», The Motion Pictures Patents company, og var
-basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter—patenter. Edison
-stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
-ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
+kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
+Disse kontrollene be utøvet gjennom et monopol-«kartell», The
+Motion Pictures Patents company, og var basert på Thomas Edisons kreative
+eierrettigheter—patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve rettighetene
+som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs med de krav
+om kontroll som de fremmet.
Som en kommentator forteller en del av historien,
@@ -2170,22 +2169,22 @@ forretningsvirksomhet uten
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-
+
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
-blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige. Med tvangstaktikker som
+blokkere *innføringen av ulisensierte uavhengige*. Med tvangstaktikker som
har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.
Napsterne i de dager, de «uavhengige», var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
«Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.» Dette fikk de uavhengige
+ofte.» Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
@@ -2195,29 +2194,29 @@ fremtredende, gjorde akkurat dette.
California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
lover spredte seg til slutt vestover. Men fordi patenter tildeler
patentinnehaveren et i sannhet «begrenset» monopol (kun sytten
-år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
+år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
kreative rettigheter.
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
-hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
-musikk.
-
+hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
+regulerer musikk.
+
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
-deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
-deres musikk. Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
+musikken sin og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
+musikken sin. Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
Russels populære låt «Happy Mose», sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-
+
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn «Happy Mose» ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
gjorde innspillingen. Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn. Men det var ikke helt klart
-at jeg måtte betale for en «offentlig fremføring» hvis jeg
+om jeg måtte betale for en «offentlig fremføring» hvis jeg
spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
@@ -2225,41 +2224,41 @@ ikke—enn
enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
-innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
+innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-
+
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,
+det,
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
-en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
+en opera. En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.
-
+om [deres] rettigheter.
+
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
«snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister», og
-«musikkpubliseringsindistrien» var dermed «fullstendig i
-denne piratens vold». Som John
+komponister», og
+«*musikkpubliseringsindistrien*» var dermed «fullstendig
+i denne piratens vold». Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, «når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».
-
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».
+
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at «det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.» I stedet økte maskinene
-salget av noteark. Uansett,
+salget av noteark. Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var «å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
tjene.». «Alt snakk om ‘tyveri’», skrev
sjefsjuristen til American Graphophone Company, «er kun nonsens, for
det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.»
-
+unntatt det som er definert i loven.»
+
Loven løste snart denne kampen i favør av både
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
@@ -2269,7 +2268,7 @@ over rettigheten til
innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig. Så snart
-en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
+en komponist tillater én innspilling av sin sang, har andre mulighet til å
spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
gebyr fastsatt av loven.
@@ -2286,7 +2285,7 @@ til det. Grisham st
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-
+
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven subsidierer
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
@@ -2297,14 +2296,14 @@ folket. Musikkindustrien f
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.
-
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.
+
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
on the Judiciary:
-plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
+Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
bevares. De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
@@ -2315,15 +2314,15 @@ pekte p
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.
-
+valg.
+
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
Radio kom også fra piratvirksomhet.
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-«offentlig fremføring» av komponistens verk. Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+«offentlig fremføring» av komponistens verk. Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
@@ -2335,10 +2334,10 @@ fremf
verk. Det er en ting å få «Happy Birthday» sunget på radio av
det lokale barnekoret. Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
Stones eller Lyle Lovett. Innspillingsartisten legger til verdi på
-komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
+komposisjonen fremført av radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
-innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk.
+innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
+komponisten av musikken for sitt verk.
@@ -2353,66 +2352,66 @@ musikk. Se for deg at det er ditt f
rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken. Så hvis
Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
-Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
-godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
-populær hitlåt. Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
+Tenk deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig godt. Hun
+bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en populær
+hitlåt. Med loven vår vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
spiller din sang. Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremføringen av hennes
innspilling er ikke en «beskyttet» rettighet. Radiostasjonen
får dermed røve verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-
-Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
+
+Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
-de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
+de sier fra seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
-Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
+Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp *fellesskap* med kabel-TV i
1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
videre til sine kunder. Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte. Kabelselskapene
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-
+
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
«urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse». Det kan ha vært en
+konkurranse». Det kan ha vært en
«offentlig interesse» i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
-senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, «Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?» Som en annen kringkaster formulerte det,
+senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, «Dikterer offentlig
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?» Som en annen kringkaster formulerte det,
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.
+for.
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.
-
+ville passe.
+
Disse var «gratispassasjerer», sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som «tok lønna fra
-skuespillerne»
+skuespillerne»
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
-Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
+Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hodet har
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.
-Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
+Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
@@ -2421,27 +2420,27 @@ slutt l
spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer. Ja, kabel-TV-selskapene
måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik
-at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
-kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
-«røve» verdien skapt av kringkasternes innhold.
-
+at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
+kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
+ved å «røve» verdien skapt av kringkasternes innhold.
+
Disse separate historiene synger en
felles melodi. Hvis «piratvirksomhet» betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag
+det stadig oftere beskrives i dag
—da er enhver industri påvirket av opphavsrett i
-dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
-Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
-lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
-generasjon—inntil nå.
-
Kapittel fem: «Piratvirksomhet»
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
-kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
+kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en
kommersiell setting. På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt. Ingen bør gå god for
det, og loven bør stoppe det.
-Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
-«tas» det på en annen måte som er mer direkte relatert til
-Internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
-av tiden. Før vi kaller det å ta på denne måten for
+Men på samme måte som med kopisenter-piratvirksomhet, så finnes det annen
+måte «å ta» på som er mer direkte relatert til
+Internettet. Denne måten å ta virker galt for mange, og det er galt mye av
+tiden. Men før vi kaller det å ta på denne måten for
«piratvirksomhet», bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
-skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
-kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
-gjort ofte tidligere.
+skaden som denne formen for å ta påfører er betydelig mer tvetydig enn
+direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik
+det ofte har gjort tidligere.
-
+
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
-kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
+kopierer det og selger det—alt uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
-milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
+milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
verdensbasis). MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
verdensbasis på piratvirksomhet.
@@ -2595,22 +2594,22 @@ boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
er galt.
-Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
-det. Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
-USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
+Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages
+likevel.Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre
+årene der USA var republikk, respekterte ikke USA utenlandske
opphavsrettigheter. Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon. Det kan
dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
behandlet som riktig.
-Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt
+Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt
lovverk å ta utenlandske verker. Det begrenset seg eksplisitt til
amerikanske verker. Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
-utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
-regler. Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Loven i
+utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere ikke noen
+regler. Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Lovene i
Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
kopierings-selskapene bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt
-er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt i følge
+er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt etter
internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
@@ -2621,17 +2620,17 @@ ingen annen nasjon
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
-landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover. Etter
+landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
+immaterielle rettighetslover. Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-
+
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
-tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
-kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.
+tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
+kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave. Så ingen har egentlig noe
+mindre penger enn de ellers ville hatt.
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
@@ -2644,7 +2643,7 @@ nettet?
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-
+
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så er det en
@@ -2657,40 +2656,40 @@ folk retten til
av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke. Men der loven ikke gir
folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
ikke gjør noen skade å gjøre dette gale. Hvis vi har et eiendomssystem og
-det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
-galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
-«eiendom» betyr.
-
+det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
+tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
+Det er nøyaktig hva «eiendom» betyr.
+
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
«stjeler» Windows, så gjør det kineserne avhengig av
Microsoft. Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen. Over tid, etter
hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
-programvare is stedet for å stjele den. Og dermed vil det over tid, på
-grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
+programvare i stedet for å stjele den. Og dermed over tid, på grunn av at
+disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-
+
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
-juridiske databasene. Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
+juridiske databasene. Begge selskapene markedsfører dette i håp om at
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-
+
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
-bort deres produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
+bort sine produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
Internet Explorer for å bekjempe Netscape. En eiendomsrett betyr å la
eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva—i hvert
-fall vanligvis. Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
+fall vanligvis. Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
loven fortsatt galt.
@@ -2702,8 +2701,9 @@ mitt syn til slutt, at disse fors
piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder. Denne typen piratvirksomhet er
krampaktig og ganske enkelt galt. Den endrer ikke innholdet den stjeler,
den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
-som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret for å skape
-tvil om loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
+som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret seg som skaper
+tvil om denne loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett og slett
+galt.
Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
@@ -2711,7 +2711,7 @@ foresl
«piratvirksomhet» galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
stadig større grad blir brukt i dag. Mange typer
«piratvirksomhet» er nyttig og produktivt, enten for å
-produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger. Hverken vår
+produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger på. Hverken vår
tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
«piratvirksomhet» i den betydningen av uttrykket.
@@ -2722,7 +2722,7 @@ galgen med anklager om piratvirksomhet.
For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
-opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
+opprinnelige innspillingsindustrien, utnytter den ganske enkelt nye måter å
spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
@@ -2732,24 +2732,24 @@ kunstnerne mens vi gj
Nøkkelen til «piratvirksomheten» som loven tar sikte på å
-skvise er den bruken som «frata forfatteren
-overskuddet». Dette betyr vi må
+skvise er den bruken som «robber forfatteren for
+profitten». Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
-forfatteren hans overskudd.
+forfatteren sin profitt.
- Peer-to-peer-deling ble
+ Peer-to-peer-deling ble
gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke
gjort noen store teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i
nyskapningen på Internettet (og, kan det argumenteres for, utenfor
-Internettet) hadde Shawn Fanning og
-hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet
+Internettet) hadde Shawn Fanning og
+hans ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet
uavhengig av hverandre.
- Resultatet var en
+ Resultatet var en
eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var det nesten 80
-millioner registrerte brukere av systemet. Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
+millioner registrerte brukere av systemet. Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en
anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
@@ -2757,14 +2757,14 @@ Hver av dem gj
ubegrenset antall andre brukere. Med et p2p-system kan du dele dine
favorittsanger med dine beste venner— eller dine 20 000 beste
venner.
-
+
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
-fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
-at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12. En
+fildelings-teknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002
+estimerte at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent
+av amerikanerne over 12. En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i The New York
Times estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003. De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003. De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir «tatt»
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
@@ -2772,7 +2772,7 @@ ikke f
Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten. Noe av den gjør
det ikke. Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
-er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
+er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer
komplisert enn en skulle tro. Vurder—litt mer nøye enn de polariserte
stemmene i denne debatten vanligvis gjør—de ulike typer deling som
fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
@@ -2781,22 +2781,22 @@ fildeling muliggj
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-
+
-Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
-innhold. Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
-blir gitt ut, ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den
-ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De
-fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
-det. Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
-stedet for å kjøpe.
+Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
+Dermed vil disse i stedet for å kjøpe når en ny Madonna-CD blir gitt ut,
+ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den ville ha kjøpt
+den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De fleste ville
+sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville det. Den siste
+gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i stedet for å
+kjøpe.
Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
den. For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
-artist han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CDer av denne
+artist han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CD-er av denne
artisten. Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
@@ -2808,16 +2808,16 @@ kj
Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
-høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
+høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant den mange finner mest
givende. Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
-markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at
-da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med «å
-mimre» over gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og
-variasjonen i innhold som var tilgjengelig. For innhold som ikke blir
-solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
-grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
-økonomiske skaden null—den samme skaden som inntreffer når jeg selger
-min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
+markedet dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at da hun
+oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med «å mimre» over
+gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i innhold som
+var tilgjengelig. For innhold som ikke blir solgt, så er dette fortsatt
+teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
+opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet så er den økonomiske skaden
+null—den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
+45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
@@ -2831,37 +2831,37 @@ Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade. Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade. Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
sett—og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
-temaet foreslår.
+temaet gir inntrykk av.
-Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
+Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er veldig avhengig av hvor skadelig
type-A-deling er. Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
«tyveri» som vil «ødelegge» industrien.
-Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
-å finne ut hvor skadelig det er. Det har lenge vært praksis for
-platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
-kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
-Young formulerer det: «I stedet for å utforske denne nye populære
-teknologien, sloss selskapene imot den.» Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
-album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
-påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
-forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-
+Mens disse tallene jo indikerer at deling er skadelig, så er det
+vanskeligere å finne ut hvor skadelig den er. Det har lenge vært praksis
+for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien
+til kassettopptak er et godt eksempel. Som det ble formulert i en studie av
+Cap Gemini Ernst & Young: «I stedet for å utforske denne nye
+populære teknologien, sloss selskapene imot den.» Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
+kassett var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
+prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var
+problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
+
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. «Til slutt», konkluderte Cap Gemini, «var
ikke ‘krisen’ … forårsaket av de som tok opp på
-kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
+kassett—som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp]—men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.»
-
+selskapene.»
+
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
@@ -2886,28 +2886,28 @@ CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent. Dette bekrefter en trend fra
-de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
+prosent. Dette bekrefter en trend fra
+de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
-prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
+prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut. Dette er uten
tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
bidratt til noe av tapet. «Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til 14,19
-dollar.» Konkurranse fra andre
+dollar.» Konkurranse fra andre
typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i
BusinessWeek kommenterer, «Lydsporet for filmen
High Fidelity har en listepris på 19,98 dollar. Du
-kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.»
+kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.»
Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
av deling på Internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
-estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
+estimerer at 803 milloner CD-er ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
CD-er ble lastet ned gratis. Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
-CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
+CD-er ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
@@ -2916,29 +2916,29 @@ CD?
stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge. Hvert eneste som blir tatt
er et tapt salg. Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger. Hvis hver
-nedlasting var et tapt salg—hvis hver bruk av Kazaa «fratok
-forfatteren overskuddet»—da skulle industrien vært påført 100
+nedlasting var et tapt salg—hvis hver bruk av Kazaa «robbet
+forfatteren for profitten»—da skulle industrien vært påført 100
prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger
-antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
+antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å «laste
ned en sang og å stjele en CD».
-
-Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
+
+Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta at
de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
-tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig. Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig. Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening for selskapet å gjøre det tilgjengelig.
-
+
I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag. Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag. Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
kjøper og selger dette innholdet, selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverksloven, så får ikke opphavsrettseieren et
@@ -2946,13 +2946,13 @@ vernet av
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-
+
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
-personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
-innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra i den
-virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
-mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins «Two Love
+personen som gjør innhold tilgjengelig ikke tjener penger på å gjøre
+innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra den fysiske
+verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger, mens på
+nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins «Two Love
Songs» med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
deling. Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
@@ -2964,25 +2964,25 @@ opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne v
bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
-
-
-Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
-type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
-delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven. Denne delingen er
-klart til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren
-Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, Down and Out
-in the Magic Kingdom, både fritt tilgjengelig på nettet og i
-bokhandler på samme dag. Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
+
+
+Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
+mulig—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt
+eller der det ikke er vert etter åndsverksloven. Denne delingen er klart
+til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren Cory
+Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, Down and Out in
+the Magic Kingdom, både fritt tilgjengelig på nettet og i
+bokhandler på samme dag. Han (og forlaget hans) mente at distribusjon på
nettet ville være flott markedsføring for den «ekte» boken.
Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
-mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
+mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-
+
Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
-tatt. Hvis innsats for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
+tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
type-A-innhold.
@@ -2990,7 +2990,7 @@ Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forst
«Dette er hvor mye vi har tapt», så må vi også spørre oss
«hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?»
-
+
For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
kapittelet, er mye av «piratvirksomheten» som fildeling gjør
mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
@@ -2998,8 +2998,8 @@ kapittel «ned til null».
+opphavsrettsbruddene «ned til null».
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
@@ -3023,8 +3023,8 @@ videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket. Ingen toleranse betyr ingen
p2p. Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
-tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
-p2p.
+tjener, kun for å sikre at det ikke eksisterer brudd på opphavsretten
+forårsaket av p2p.
Nulltoleranse har ikke vært vår historie. Det har ikke gitt oss
innholdsindustrien som vi kjenner i dag. Historien til amerikansk lovgiving
@@ -3033,7 +3033,7 @@ m
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-
+
Dermed, slik vi har sett, når «mekanisk reproduksjon» truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
@@ -3045,11 +3045,11 @@ radiostasjon ikke m
avviste kongressen kravet. En indirekte fordel var nok.
Kabel-TV fulgte samme mønster som plater. Da retten avviste kravet om at
-kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
-svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
-fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
-innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-
+kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videresendte, så svarte
+kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
+av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
+lenge de betalte den lovbestemte prisen.
+
@@ -3061,16 +3061,16 @@ For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville f
innholdet som ble distribuert. En frykt var at hvis kongressen ganske
enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
-knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
-kabel-TV. Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
-innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
-kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
+tilknyttet kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye
+kabel-TV-teknologien. Men hvis kongressen hadde tillatt kabel-TV å bruke
+kringkasternes innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig
+subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
kompensasjon uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-
+
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
-distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
-videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
+distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
+Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
opphavsrettsbrudd. På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
@@ -3078,7 +3078,7 @@ opphavsrettsbrudd. P
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
-
+
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
@@ -3092,91 +3092,91 @@ tillot kopiering. Og i m
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-
+
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
-forkjemper. Valenti kalte videospillerne for «bendelormer»
-(engelsk: tapeworm). Han advarte om at «når det er 20, 30, 40
-millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
-av ‘bendelormer’ som spiser i vei i hjertet og essensen til den
-mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett». «En må ikke
-være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering»,
-fortalte han kongressen, «for å forstå ødeleggelsen av
-etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
-seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
-ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.» Og ganske riktig, slik
-spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
-hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer. — en bruk som retten senere ville avgjøre
-ikke var «rettferdig». Ved å «tillate videospillereierne
-å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
-lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne», forklarte
-Valenti, så ville kongressen «ta fra eierne selve essensen i deres
-eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
-verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
-reproduksjon».
-
+forkjemper. Valenti kalte videospillerne for
+«*bendelormer*/*båndorm*» (engelsk: tapeworm). Han advarte om
+at «når det er 20, 30, 40 millioner av disse videospillerne i landet,
+vil vi bli invadert av millioner av ‘*bendelormer*’ som spiser
+i vei i hjertet og essensen til den mest verdifulle eiendelen som
+opphavsrettseieren har, hans opphavsrett». «En må ikke være opplært i sofistikert
+markedsføring eller kreativ vurdering», fortalte han kongressen,
+«for å forstå ødeleggelsen av etter-kino-markedet forårsaket av de
+hundrevis av millioner opptak som vil seriøst påvirke fremtiden til det
+kreative miljøet i dette landet. Det er ganske enkelt et spørsmål om
+grunnleggende økonomi og enkel sunn fornuft.» Og ganske riktig, slik spørreundersøkelser senere
+ville vise, 45 prosent av videospillereierne hadde filmbiblioteker som
+inneholdt ti filmer eller mer. —
+en bruk som retten senere ville avgjøre ikke var «rimelig».
+Ved å «*tillate videospillereierne å kopiere fritt ved hjelp av et
+unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å lage en mekanisme for å
+kompensere opphavsrettseierne*», forklarte Valenti, så ville
+kongressen «ta fra eierne selve essensen i sin eiendom: den eksklusive
+retten til a kontrollere hvem som kan bruke verkene deres, det vil si, hvem
+som kan kopiere dem og dermed nyte godt at deres
+reproduksjon».
+
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
-jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
-domstolen, referer til den som «Hollywood-sirkelen»—fant
-at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
-muliggjort med deres maskiner. I følge niende sirkels regel var denne
-kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
-«Boston-kveleren for amerikansk filmindustri» (verre enn dette,
-det var en japansk Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— var en ulovlig teknologi.
-
-
-Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
+jurisdiksjon—det den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i
+den domstolen, referer til den som
+«Hollywood-sirkelen»—funnet at Sony måtte holdes
+ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres
+maskiner. I følge niende sirkels regel var denne kjente
+teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som «Boston-kveleren
+for amerikansk filmindustri» (verre enn dette, det var en
+japansk Boston-kveler for amerikansk
+filmindustri)— en ulovlig teknologi.
+
+
+Men høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
burde intervenere i slike konflikter. Som retten skrev,
-Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
+Fornuftig *policy*, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.
-
+av slik ny teknologi.
+
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble «tatt». Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-
+
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert. I hvert
+innhold ble distribuert. I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
«gratispassasjer» på noen andres verk.
I ingen av disse tilfellene eliminerte domstolene og
kongressen alle gratispassasjerer. I ingen av disse
-tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
+tilfellene insisterte domstolene og kongressen på at loven skulle sikre at
opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
-skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
+skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren over
«piratvirksomhet». I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
-hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
-«piratene». I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
-teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
-interessene på spill.
+hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos «piratene».
+I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
+laget tidligere. Den balanserte interessene på spill.
-
+
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var
Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
-tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
-som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
-regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
-for krav om 15 millioner dollar i erstatning. Ville det ha vært bedre om
-Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
-en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-
+tillatelse? Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder
+slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er
+det virkelig riktig at å bygge en søkemotor bør eksponere deg for krav på 15
+millioner dollar i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison hadde
+kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en advokat
+for å få tillatelse til å spille inn en sang?
+
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
-nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
+nei. I vår tradisjon, slik høyesterett uttalte, har opphavsretten
«aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk». I stedet har
+bruk av hans verk». I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
@@ -3192,19 +3192,19 @@ korrekt, distribut
siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
distribuere innhold. Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
-mellomperiode. Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
-beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
+mellomperiode. Disse endringene bør utformes slik at de balanserer lovgitt
+beskyttelse mot den sterke interessen folket har for at nyskapning
fortsetter.
Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
-måte å distribuere på. Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
+måte å distribuere på. Og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
-nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
+nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive.
Likevel kan disse «potensielle fordelene for folket», som John
Schwartz skriver i The New York Times, «bli
-forsinket av p2p-kampen».
+forsinket av p2p-kampen».
Men når noen begynner å snakke om
«balanse», kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
@@ -3220,7 +3220,7 @@ arresterer han?
«Det er vår eiendom,» insisterer
krigerne. «og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.»
-
«Ruinert» er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
-ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
+ikke lenger kunne kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
fri. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
-for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
-ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
-falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men fri i
-betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
+for utgiverne hadde i en begrenset periode enerett over trykkingen. Og
+heller ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at
+boken var falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men fri
+i betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
-formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
-valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
-beundret. Valg i en konkurrerende sammenheng, ikke der
-hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
-og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
-ønsker.
-
+formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes -
+gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok
+og beundret. Valg i en konkurrerende sammenheng, ikke
+der hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for
+folket og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tross av
+flertallets ønsker.
+
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
-holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
+holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-
I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
fungerer «rimelig bruk» helt annerledes. Men de uklare linjene
@@ -4030,10 +4034,10 @@ mange kunstnere ikke stoler p
men praksisen har ikke fulgt opp.
Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
-syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
-urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
-enhver bruk, omformende eller ikke.
-
Kapittel åtte: Omformerne
I 1993 var Alex Alben en jurist som
arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål
@@ -4051,7 +4055,7 @@ forsket Starwave p
Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
voksende markedet for CD-ROM-teknologi—ikke for å distribuere film,
men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
-lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
+lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise *retrospectives* rundt
verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
@@ -4083,7 +4087,7 @@ Alben tok id
Alben svarte, «Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.» Slade svarte «Flott! Gjør
-det.»
+det.»
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
@@ -4108,7 +4112,7 @@ tiden p
å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
gjeng og begynte å ringe rundt.
-
+
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre «Hei, kan
@@ -4137,12 +4141,12 @@ gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
veldig godt.
-
+
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt «Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.» Var det noe fornuft i at
+tatt.» Var det noe fornuft i at
det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
For, som han innrømmet, «veldig få … har tid og ressurser, og
@@ -4187,7 +4191,7 @@ rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-
+
Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
@@ -4198,7 +4202,7 @@ Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men n
forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
«Gir dette mening nå?»
-
+
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
@@ -4211,7 +4215,7 @@ Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
60 Minutes. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-
+
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
@@ -4219,7 +4223,7 @@ forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
tale med et spørsmål: «Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
brutt i dette rommet?»
- Og selvsagt
+ Og selvsagt
hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
@@ -4236,7 +4240,7 @@ dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
frihet Internettets «klippe og lime»-arkitektur gir—på et
sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
presentasjonen din.
-
+
Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
@@ -4275,7 +4279,7 @@ kunngj
Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
DreamWorks og Myers arbeide for å skape en «unik
filmskaperavtale». Og under denne avtalen ville DreamWorks «få
-rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
+rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye *storylines* og - med
hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.»
@@ -4308,20 +4312,20 @@ bruk
ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
-
I april 1996 hadde millioner av
«bots» dataprogramkode utformet for å «kravle»
eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold—gikk i
@@ -4330,7 +4334,7 @@ informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
Presidio. Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
Internettet og lagret dem.
-
+
I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en
liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
@@ -4353,13 +4357,13 @@ du ingen m
leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig
oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
-
+
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
hvordan Internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
-andre kanskje fortrekker at du glemmer.
-
+andre kanskje fortrekker at du glemmer.
+
Vi tar det for gitt at vi kan gå tilbake
å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
@@ -4396,7 +4400,7 @@ lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for
kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
*Andrew Carnige* for Internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
-
+
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det «to hundre
og tredve terrabyte med materiale»—og var «ti ganger
@@ -4412,7 +4416,7 @@ forskere for en sv
nesten fullstendig utilgjengelig», fortalte Kahle meg. «Hvis
du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
bare er en student?» Som Kahle formulerte det,
-
+
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
@@ -4421,7 +4425,7 @@ du
de to og 60 Minutes-episoden som kom ut etter dette
… så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten
umulig å finne. …
-
+
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
@@ -4434,7 +4438,7 @@ amerikansk opphavsrettslov n
biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
-
+
Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
@@ -4442,7 +4446,7 @@ deponerte filmene—s
det mer enn 5475 filmer deponert og «lånt tilbake». Dermed var
det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i
-arkivbiblioteket til filmselskapet.
+arkivbiblioteket til filmselskapet.
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
@@ -4455,7 +4459,7 @@ hos kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
den.
-
+
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
@@ -4464,7 +4468,7 @@ et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
nett. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
hendelsene den dagen.
-
+
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
filmarkiv inneholder nesten 45 000 «flyktige filmer» (i
betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
@@ -4511,9 +4515,9 @@ dag p
eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
-
+
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
-forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
@@ -4550,7 +4554,7 @@ Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
beskriver det,
-
+
Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk. I
gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
… og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
@@ -4561,7 +4565,7 @@ historien. Universell tilgang er m
basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de tingene som
menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i
Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
-
+
Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internetarkivet er ikke det eneste
arkivet. Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
@@ -4582,14 +4586,14 @@ kalle dette
«bibliotek» kan virke, så er «innholdet» som er
samlet i disse digitale områdene også noens «eiendom». Og
eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
-
Jack Valenti har vært president for
Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington
D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det
@@ -4615,7 +4619,7 @@ ber
snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine
nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
-
+
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke
@@ -4656,7 +4660,7 @@ debatten: Eiere av kreative eiendomsretter m
rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
landet. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet.
Og det er podiet som hele denne høringen og debatten som følger må legge
-saken til hvile på.
+saken til hvile på.
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
@@ -4680,7 +4684,7 @@ fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen p
hvert fall i Washington.
Mens «kreativ eiendom» helt klart er «eiendom» på
-en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå, så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå, så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
heller ikke være, at «eiere av kreativ eiendom» har fått
«tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
eiendomseiere». Faktisk ville det være en radikal og radikalt
@@ -4765,7 +4769,7 @@ grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
et allemannseie?
-
+
For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
til disse «kreativ eiendomsrettene», og kontrollen de har
muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
@@ -4790,7 +4794,7 @@ spesifikk rettighet eller regulering, sp
reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
+eller svekke rettigheten eller reguleringen.
I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
@@ -4799,12 +4803,12 @@ det som regulering.) Ovalene representerer fire m
gruppen kan bli regulert på—enten begrenset eller alternativ
muliggjort. Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
advokater). Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
-satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker
+satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel bevisst krenker
Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar. Boten
er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av
-staten.
-
+staten.
+
Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
@@ -4822,7 +4826,7 @@ skal kunne tas p
selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
individ eller en gruppe kan oppføre seg.
-
+
Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske,
«arkitektur»—den fysiske verden slik en oppleves—er
en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din mulighet til å
@@ -4837,7 +4841,7 @@ kilos steinblokk som sperrer veien din, s
håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg
og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den
begrensningen.
-
+
@@ -4852,7 +4856,7 @@ Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt v
påstand er ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste
og eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet)
må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
-
+
Så la oss for eksempel vurdere «friheten» til å kjøre fort i
bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er
@@ -4869,7 +4873,7 @@ annen by, eller om natten.
Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
-spesiell rolle i å påvirke de andre tre. Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+spesiell rolle i å påvirke de andre tre. Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan slik brukes til
å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
@@ -4878,20 +4882,20 @@ reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kj
til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier
at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre
attraktivt å kjøre fort.
-
+
Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen. En frihet
-muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.
-
10.1. Hvorfor Hollywood har rett
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.
+
10.1. Hvorfor Hollywood har rett
Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt
kampanje mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne
modellen hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
-
+
Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur. Lovverket begrenser
@@ -4903,14 +4907,14 @@ normer som vi alle gjenkjenner—for eksempel barn som tar opp andre
barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
-
+
Så kommer Internettet, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både
markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
Internettet blir en effektiv anarkistat etter Internettet.
-
+
Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes svar. Teknologien er
endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres
@@ -4918,7 +4922,7 @@ igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen for
opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams
fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som
fulgte.
-
+
Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
krigerne. Faktisk ble denne miksen av regulatoriske modaliteter, i en
«hvitbok» utarbeidet av handelsdepartementet (et sterkt
@@ -4929,7 +4933,7 @@ styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærer burde lære
opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
-
+
Denne blandede strategien er akkurat hva opphavsretten trengte—hvis
den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
@@ -4943,21 +4947,21 @@ eiendommen deres (lov). B
dem når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres. Fagforeninger nøler
ikke med å be myndighetene erstatte dem når import (marked) tar knekken på
USAs stålindustri.
-
+
Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
beskriver det, dens «inntektsarkitektur».
-
+
Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
-digital-kamera. Tror noen at
+digital-kamera. Tror noen at
myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
trailere fra veiene med det formål å beskytte
@@ -4968,7 +4972,7 @@ og det kan godt v
TV-reklame. Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
-
+
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
@@ -4976,7 +4980,7 @@ forretninger mot andre m
beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
i et notat som kritiserte programvarepatenter at «etablerte selskaper
-har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter». Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
+har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter». Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
@@ -4990,7 +4994,7 @@ beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord plikten til
beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til de som blir
skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
muligheter for innovasjon og endring.
-
+
I sammenhengen lover som regulerer tale—hvilket åpenbart inkluderer
opphavsrettsloven—er plikten enda sterkere. Når industrien klager
over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en måte som
@@ -5002,7 +5006,7 @@ grunnlovstillegg:
begrenser talefriheten.» Så når Kongressen blir spurt om å vedta
lover som ville «begrense» talefriheten, bør den
vurdere—svært nøye—hvorvidt slik regulering er berettiget.
-
+
Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
blir fremmet av opphavsrettskrigerne er «berettiget». Mitt
@@ -5022,7 +5026,7 @@ skadedyr. Det ble ogs
Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
-
+
Men i 1962 publiserte Rachel Carson Silent Spring,
som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
@@ -5034,11 +5038,11 @@ sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
-
+
Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
-«miljøbevegelse» for kulturen. Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
+«miljøbevegelse» for kulturen. Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten. Eller at
forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis
bort «gratis». Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
@@ -5049,7 +5053,7 @@ b
beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
-
+
Mitt argument, i dette kapittelets balanse, forsøker å kartlegge akkurat
denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internettet har
hatt dramatisk effekt på muligheten til opphavsrettseierne til å beskytte
@@ -5059,11 +5063,11 @@ endringen som Internett gjennomg
endringene ikke bare være at opphavsrettsverk blir effektivt beskyttet. I
tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i
beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
-
+
For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
borte.
-
USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med «kreativ
eiendom» helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
@@ -5084,7 +5088,7 @@ myndighet til
myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
belønne forfattere.
-
+
Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
opphavsretten. Som vi så i kapittel 6, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
@@ -5092,7 +5096,7 @@ kulturen ved
at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk
forsterket, i motsetning til engelskmennene, grunnlovsforfatterne dette
målet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt «forfattere».
-
+
Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens
utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en
@@ -5106,14 +5110,14 @@ som valgte president. I hvert tilfelle, bygget en
struktur inn kontrollmekanismer inn i den
konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
maktkonsentrasjon.
-
+
Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
reguleringen vi kaller «opphavsrett» i dag. Omfanget av den
regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å
forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår «opphavsrett» i
sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
-
+
Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
@@ -5124,20 +5128,20 @@ Vi kommer til
La meg forklare hvordan.
-
Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som
beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet kreativt
-forfatterskap. Dette betød at det ikke
+forfatterskap. Dette betød at det ikke
var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var
beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England
ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
verk.
-
+
Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
@@ -5150,14 +5154,14 @@ f
forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
-
+
Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.
-
+14 år.
+
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
@@ -5168,11 +5172,11 @@ ikke verdt det for samfunnet
Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen
-tillot deres verk å falle i det fri.
-
+tillot deres verk å falle i det fri.
+
Selv i dag gir denne strukturen gi mening. De fleste av kreative verk har
et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
-forlaget etter ett år. Når det skjer
+forlaget etter ett år. Når det skjer
kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
Dermed er bøkene i effekt ikke lenger kontrollert av
opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
@@ -5195,7 +5199,7 @@ kun ett til to
opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
og fremtidige opphavsretter med tyve år.
-
+
Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen
@@ -5204,7 +5208,7 @@ eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de tjue
Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
være utløp av vernetiden i opphavsretten.
-
+
Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at
grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
@@ -5213,7 +5217,7 @@ Dette fornyingskravet bet
opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
verdi.
-
+
USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978
var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For
«naturlige» forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
@@ -5229,21 +5233,21 @@ er mulig
etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av
vernetiden skal være «begrenset» så har vi ingen indikasjoner
på at noe vil begrense den.
-
+
Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den
gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
-tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.
-
+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.
+
«Dekningsområdet» for opphavsretten er den rekken av
rettigheter tildelt gjennom lovverket. Dekningsområdet for USAs opphavsrett
har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
sammenhengen i denne debatten.
-
+
I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun «kart,
diagrammer og bøker». Det betyr at den ikke dekket for eksempel
musikk eller arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
@@ -5280,7 +5284,7 @@ opphavsrettsbeskyttet verk enten m
ordet copyright. For mesteparten av historien til USAs
opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
-
+
Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen at for de
fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
@@ -5293,14 +5297,14 @@ p
for å sikre at etter at vernetiden utløp ville det eksistere et eksemplar av
verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore
opp den opprinnelige forfatteren.
-
+
Alle disse «formalitetene» ble avskaffet i USAs system da vi
bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er intet krav om at
du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
-
+
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
forskjellene.
@@ -5308,7 +5312,7 @@ Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
-typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA. Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
+typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA. Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
USA—utgivere.
@@ -5321,7 +5325,7 @@ et skuespill basert p
oppsummering av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den
opprinnelige opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie,
mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
-
+
I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
automatisk beskyttet. Faktisk er det ikke bare boken din. Enhver epost,
hver notat til din kjære, hver krusedull, hver eneste
@@ -5344,7 +5348,7 @@ Alle disse avledede bruksomr
opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en
eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og
en stor andel av skriftene inspirert av dem.
-
+
Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
@@ -5362,7 +5366,7 @@ forst
galt det er, omforming av andres verk er en annen type
galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener
at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
-avledede verker i det hele tatt.
+avledede verker i det hele tatt.
Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er
galt er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte
piratvirksomhet.
@@ -5370,9 +5374,9 @@ piratvirksomhet.
Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
-din omformende bruk av min bok. Disse
+din omformende bruk av min bok. Disse
to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
-
+
Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur
@@ -5384,13 +5388,13 @@ Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
-
10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde
+
10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde
Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
-kopier.
-
+kopier.
+
«Kopier.» Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
@@ -5403,17 +5407,17 @@ om det kan ha v
være åpenbart i verden med Internet, så bør kopier ikke
være utløseren for opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke
alltid være utløseren for opphavsrettsloven.
-
+
Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at
Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
-opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse, da det er klart at dagens rekkevidde for
+opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse, da det er klart at dagens rekkevidde for
opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
vedtok opphavsrettsloven.
-
+
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
tomme sirkel.
-
+
Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
@@ -5427,19 +5431,19 @@ bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser til hvordan
boken håndteres). Hvis du sover på boken eller bruker den til å holde oppe
en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette bruksmåter som
ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
-
-Derimot er det åpenbart noen bruk av en opphavsrettsbeskyttet som er
+
+Derimot er det åpenbart noen bruksmåter av en opphavsrettsbeskyttet som er
regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel, lager
et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk står
denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den pragmatiske bruken ordentlig
regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side).
-
+
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som «rimelig
bruk».
-
+
Disse er bruksmåter som selv innebærer kopiering, men som loven behandler
som ikke er regulert fordi *public policy* krever at de forblir uregulert.
Du står fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er
@@ -5455,9 +5459,9 @@ regulert.
«rimelig» uavhengig av opphavsrettseierens syn.
-
+
Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
-et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi. Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
+et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi. Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
@@ -5467,7 +5471,7 @@ bruk ogs
som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
endringen.
-
+
Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
@@ -5522,7 +5526,7 @@ rimelig bruk-rett til
opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
grunn av at lesing ikke var regulert.
-
+
Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og aldri adressert det
@@ -5530,13 +5534,13 @@ tidligere nevnte sp
beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
flertall av bruksområder ikke er regulert. Men når alt
blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
-
+
Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning
var å gjøre «trailer»-reklamer for filmer tilgjengelige for
videobutikker. Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge
filmer. Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet
trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene.
-
+
Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, i 1997, begynte det å tenke
på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene.
Idéen var å utvide deres «selge ved å vise prøver»-teknikk ved
@@ -5544,7 +5548,7 @@ Id
«surfing». Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
-
+
I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter)
@@ -5558,7 +5562,7 @@ Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter
distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for
å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
rettigheter.
-
+
Disney sendte inn motsøksmål—om 100 millioner dollar i skader. Disse
skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
«bevisst krenket» Disneys opphavsrett. Når en domstol
@@ -5575,7 +5579,7 @@ v
retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
-
+
Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen
som gir Disney denne makten. Før Internettet kunne ikke Disney egentlig
@@ -5588,7 +5592,7 @@ Internettet lager en kopi, blir bruk p
opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv
kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
transaksjon.
-
+
Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
@@ -5616,23 +5620,23 @@ At uregulert bruk forsvinner burde v
endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre
endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker
hvordan slik regulering blir handhevet.
-
+
I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av
åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
hvordan loven skulle begrense din frihet.
-
+
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
Casablanca. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene «var brødre lenge før dere var
-det». Marx-brødrene eide derfor
+det». Marx-brødrene eide derfor
ordet Brothers, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere Casablanca, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over Brothers.
@@ -5650,7 +5654,7 @@ opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren
til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
-
+
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
@@ -5681,13 +5685,13 @@ har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.) Jeg har ogs
til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
Middlemarch lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
-
+
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles Politikk.
I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
-
+
Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
e-bok-versjonen av min siste bok, The Future of
Ideas:
@@ -5701,7 +5705,7 @@ kontrollere hvordan du bruker disse verkene. For verk vernet av
opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
myndigheten—innefor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk
som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
-myndighet. Når min e-bok
+myndighet. Når min e-bok
Middlemarch sier at jeg kun har tillatelse til å
kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
@@ -5722,7 +5726,7 @@ den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les H
å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
-
+
Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der
@@ -5776,14 +5780,14 @@ som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret,
uansett hvor absurd det virker, er nei.
-
+
Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest
nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
galskap.
-
+
For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
@@ -5806,7 +5810,7 @@ en kunne l
brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
data-«hund» for å få den til å gjøre nye triks (derav
aibohack.com).
-
+
Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
har ordet hack en spesielt dårlig konnotasjon.
Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
@@ -5831,7 +5835,7 @@ programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
-
+
Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
@@ -5844,7 +5848,7 @@ her)
lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
danse?
-
+
La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne
@@ -5855,7 +5859,7 @@ demonstrerte han b
Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til
stillhet om noe som han kunne svært godt.
-Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001. Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001. Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive
svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
@@ -5902,7 +5906,7 @@ Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til
AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
(DMCA).
-
+
Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
advokaten til RIAA som lød:
@@ -5941,7 +5945,7 @@ regulerte enheter som ble utformet for
opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer. Den ble utformet til å forby disse
enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
-
+
Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget. Aibo-hacket omgikk et
opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden
@@ -5960,7 +5964,7 @@ opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i f
advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke
selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
andre å bryte andres opphavsrett.
-
+
Særheten i disse argumentene er ble tatt på kornet i en vitsetegning fra
1981 av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en
videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
@@ -5969,7 +5973,7 @@ tillatelse fra opphavsrettseieren. Det var ingen tvil om at det fantes
bruksområder for denne teknologien som var lovlig: For eksempel hadde Fred
Rogers, kjent som «Mr. Rogers», vitnet i
saken at han ønsket folk skulle så fritt til å ta opp Mr. Rogers
-Neighborhood.
+Neighborhood.
Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
«Neighborhood» inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
@@ -5984,7 +5988,7 @@ styrt av andre. Hele min tiln
«Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
avgjørelser». Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
-hennes liv, på en sunn måte, er viktig.
+hennes liv, på en sunn måte, er viktig.
@@ -5993,7 +5997,7 @@ bruksomr
videoopptakere ansvarlige.
Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi kan også kan ta i
-bruk til DMCA.
+bruk til DMCA.
Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
nærheten.
@@ -6011,7 +6015,7 @@ vil v
skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
noen vil si at slik bruk er bra. Det er også en teknologi som har bra og
dårlige bruksområder.
-
+
Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: Ingen
@@ -6019,7 +6023,7 @@ har noen sinne d
loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
skaden de gjør.
-
+
Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
balansen som opphavsretten oppretter. Ved hjelp av programkode begrenser
opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
@@ -6054,14 +6058,14 @@ Se for eksempel for deg at du er del av en Star
Track-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og
kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller
Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en
-virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.
+virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.
Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre
som du ville med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på
den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
-
+
Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
@@ -6110,16 +6114,16 @@ innen noen f
mer enn 85 prosent av mediene.
Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-
+
Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive. Som senator John
McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
«fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
-mediekilder.» De fem
+mediekilder.» De fem
plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
-USA. De «fem største
+USA. De «fem største
kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
-over hele landet».
+over hele landet».
Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets
@@ -6130,7 +6134,7 @@ redusert med 34 prosent. I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter. Totalt
kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
radio.
-
+
Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks
hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
@@ -6139,7 +6143,7 @@ filminntekter. De ti st
kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som
grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som
er svært godt beskyttet — av markedet.
-
+
Størrelseskonsentrasjon er en ting. En mer betenkelig endring er i
egenskapene til den konsentrasjonen. Som forfatter James Fallows formulerer
det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
@@ -6152,7 +6156,7 @@ kringkastingsnettet og p
distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs
satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis
Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
-funksjon i USA.
+funksjon i USA.
Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare store
selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
@@ -6172,7 +6176,7 @@ begynt
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-
+
I 1969 laget Norman Lear en pilot for All in the
Family. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
De sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
@@ -6183,7 +6187,7 @@ ikke mer.
I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
-nettverk-kontroll.
+nettverk-kontroll.
@@ -6203,18 +6207,18 @@ som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor
var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
firedoblet til 77 prosent.» «I 1992 ble 16 nye serier produsert
uavhengig av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun
-en.» I 2002 ble 75 prosent av
+en.» I 2002 ble 75 prosent av
kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. «I tiårsperioden
mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
-63%.»
-
+63%.»
+
I dag ville en annen Norman Lear med en annen All in the
Family oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
mindre på kanten eller få sparken. Innholdet for et show laget for et
nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
-
+
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
@@ -6223,7 +6227,7 @@ p
deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende
uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
-enn en håndfull.
+enn en håndfull.
Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer
@@ -6234,16 +6238,16 @@ f
konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
et miljø for demokrati.
-
+
Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om «innovatørenes
dilemma»: faktumet at store tradisjonelle selskaper finner det
rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
-trender. Sovende giganter lar ikke bare
+trender. Sovende giganter lar ikke bare
være, men bør ikke springe. Og likevel, hvis banen kun er åpen for
-gigantene, så vil det bli alt for lite springing.
+gigantene, så vil det bli alt for lite springing.
Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
@@ -6277,7 +6281,7 @@ Du er kanskje ikke overbevist. Det er helt greit. Vi lever i et demokrati,
og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det
er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
amerikanerne om disse temaene.
-
+
I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
mediekampanje som del av «krigen mot narkotika». Kampanjen
produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
@@ -6302,7 +6306,7 @@ Naturligvis koster disse annonsene mye penger. Anta at du klarer
pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut. Kan du da være sikker på
at ditt budskap vil bli hørt?
-
+
Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
«kontroversielle» annonser. Annonser sponset av myndighetene
anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er
@@ -6311,8 +6315,8 @@ det f
rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle
mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
-ensidig.
-
+ensidig.
+
Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi
levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentrasjonen i
media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
@@ -6322,7 +6326,7 @@ kanaler, da er det p
noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
hvilke saker resten av oss får høre om.
-
Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
myndighetene bør «beskytte min eiendom». Som abstrakt ide er
det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig type som
@@ -6386,7 +6390,7 @@ energien til en nasjon i emning—er n
kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
-kjent.
+kjent.
Det har vært et langt kapittel. Dets
poeng kan nå formuleres ganske kort.
@@ -6446,7 +6450,7 @@ Temaet her er dermed ikke s
eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type «eiendom», og
selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett
førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
-eiendomsretter) vært utformet for å
+eiendomsretter) vært utformet for å
balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har
alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår
@@ -6454,7 +6458,7 @@ tradisjon kontrollerte ikke
hele tatt friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
-
+
Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
@@ -6486,7 +6490,7 @@ rettigheten som det var, eller var ment
opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt. Muligheten
til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever
tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
-
Kapittel elleve: Fantasifoster
I en velkjent novelle av H. G. Wells,
snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
-isolert dal i de Peruanske Andesfjellene. Dalen er utrolig vakker, med «friskt vann, beiteland, et
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene. Dalen er utrolig vakker, med «friskt vann, beiteland, et
jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
velsmakende frukt». Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser
dette som en mulighet. «I de blindes rike», forteller han seg
@@ -6871,7 +6875,7 @@ skapning med to sett med DNA. DNA-et i blodet kan for eksempel v
forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt
handling i mordmysterier. «Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …»
-
+
Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det
er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
@@ -6888,7 +6892,7 @@ side sier,
plater på bånd—akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt». Det er
riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
-CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
+CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CD-en så peker jeg han til min
p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
@@ -6906,7 +6910,7 @@ Tower Records
er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
-eksemplar fra Tower.
+eksemplar fra Tower.
@@ -6933,9 +6937,9 @@ dollar i skader kun p
datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
-blitt foreslått eller er allerede gjennomført.
+blitt foreslått eller er allerede gjennomført.
-
+
Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
@@ -6988,25 +6992,25 @@ og hvordan digitale medier blir distribuert. Dette p
som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
-hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.
+hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.
I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av «de
store plateselskapene». Selskapets holdning i disse saken har nå
-endret seg.
+endret seg.
Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
muligheter som kan være svært verdifulle.
-
+
Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene
satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den
@@ -7632,7 +7636,7 @@ Hvorfor er det slik? Hva rettferdiggj
noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte kunstnere mot
piratvirksomhet?
-
+
I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
åpenbart for alle på den tiden. Slik Alex Alben, visepresident for *Public
Policy* ved Real Networks, fortalte meg,
@@ -7647,12 +7651,12 @@ med en rate som er s
Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …»
-
+
Og RIAA-eksperten svarte, «Vel, vår modell er ikke for en industri med
tusenvis av webcastere. Vi tror det bør bli en industri med, du
vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
stabilt og forutsigbart marked.» (min utheving.)
-
+
Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
@@ -7660,7 +7664,7 @@ smerte for eldre tiders dinosaurer. Ingen, hverken p
venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det
praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
effektivt for å hindre det.
-
For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir
dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
@@ -7673,7 +7677,7 @@ borgerne og svekker respekten for loven.
Krigen som føres i dag er en forbudskrig. Og som enhver forbudskrig, er den
rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. I følge
The New York Times, lastet 43 millioner amerikanere
-ned musikk i mai 2002. I følge RIAA er
+ned musikk i mai 2002. I følge RIAA er
oppførselen til disse 43 millionene amerikanere til forbrytere. Vi har
dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle. Mens
RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
@@ -7692,7 +7696,7 @@ alle pengene han hadde i verden (12
søksmålet. Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer—inkludert en
tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
-dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var. Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
+dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var. Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
enkelt inngå forlik. (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.) Vårt
@@ -7700,7 +7704,7 @@ rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter.
Det er en forlegenhet for vår tradisjon. Og konsekvensen er at vårt
rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
enhver rettighet som de er i mot.
-
+
Forbudskriger er ikke noe nytt i USA. Denne er bare noe mer ekstrem enn
noen annet vi har sett tidligere. Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
@@ -7708,17 +7712,17 @@ Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå. Amerikanere drakk
akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
-kriminelle. Vi har satt igang en krig
+kriminelle. Vi har satt igang en krig
mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
-7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker. dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
+7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker. dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
prosent av befolkningen. Vi regulerer biler til et nivå der det store
flertall av amerikanere bryter loven hver dag. Vi har et så komplekst
skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
-regelmessig. Vi er stolte over å leve i
+regelmessig. Vi er stolte over å leve i
et «fritt samfunn», men en endeløs rekke av vanlig oppførsel er
regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av
amerikanere regelmessig en eller annen lov.
-
+
Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser. Det er et spesielt
fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
om viktigheten av «etikk». Som min kollega Charlie Nesson
@@ -7794,7 +7798,7 @@ datamaskinharddisk. Faktisk gikk Apple Corporation s
at denne «friheten» var en rettighet: I en serie reklamefilmer
gikk Apple god for «ripp, miks, brenn»-mulighetene til
digitale teknologier.
-
+
Denne «bruken» av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
@@ -7824,7 +7828,7 @@ Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst «digitalt
rettighetsstyringssystem».
-
+
Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares. Men hva hvis det
@@ -7861,7 +7865,7 @@ Det er forst
hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
-
+
Det er et annet aspekt ved denne skaden
som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
enhver forbudskrig. Som advokaten Fred von Lohmann i Elektronisk
@@ -7869,7 +7873,7 @@ forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den
sakden» som «oppstår hver gang en gjør en stor andel av
befolkningen til kriminelle». Dette er den utilsiktede skaden til
borgerrettighetene generelt.
-
+
«Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter», forklarer
von Lohmann,
@@ -7902,12 +7906,12 @@ har sett er de potensielle skadene fra slike s
families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
-familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.
+familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.
Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
-for å spore Napster-brukere. Ved å
+for å spore Napster-brukere. Ved å
bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
disse MP3-ene vil ha samme «fingerprint».
@@ -7921,10 +7925,10 @@ universitetsnettet
ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
«kriminell». Og i henhold til de reglene som universiteter er
-i gang med å rulle ut, så kan din
+i gang med å rulle ut, så kan din
datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
tilfeller bli utvist.
-
+
Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
@@ -7958,15 +7962,15 @@ m
anses å være «kriminelle», hvem er det da som er skurken?
Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
-
Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det
@@ -9217,7 +9221,7 @@ allemannseie, og ville v
lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres i med vanlig analyse av det første
grunnlovstillegg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn
i opphavsrettsbestemmelsen.
-
+
Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
regjeringsadvokat Olson,
@@ -9281,7 +9285,7 @@ prinsippet i denne saken fra prinsippet i Lopez. Jeg
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
domsavsigelse.
-
+
@@ -9315,7 +9319,7 @@ sa jeg hatet i starten: Jeg hadde feilet i
var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
respektere, så er det systemet vi har.
-
+
Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens. Stevens betenkning
var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
@@ -9325,7 +9329,7 @@ denne parallellen — uten
Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens påstand
stå ubesvart.
-
+
Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
@@ -9348,7 +9352,7 @@ Sentelle. Det var Hamlet uten prinsen.
Tap gir depresjon. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-
+
Det var først sinne mot de fem «Konservative». Det ville vært
en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
Lopez ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
@@ -9378,7 +9382,7 @@ begrunnelse som var konsisten med deres egne prinsipper.
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-
+
De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt. De
fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken kunne
@@ -9405,7 +9409,7 @@ overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt fors
nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
lidenskapen jeg hadde brukt andre steder. Det var ikke på et slikt grunnlag
en domstol skulle avgjøre saken.
-
+
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
@@ -9421,7 +9425,7 @@ i
liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la
være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
følelser, så hadde jeg overbevist dem.
-
+
Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
@@ -9461,8 +9465,8 @@ morsomme tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra
mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
siden (Figur 13.1, «Tom the Dancing Bug-tegneserie»). Tekstlinjen om «mektig og
rik» er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
-ut.
-
+ut.
+
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra New York Times. At «det store
eksperimentet» vi kaller «allemannseie» er over? Når
@@ -9471,9 +9475,9 @@ grunnloven
grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
-
