X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-free-culture-lessig.git/blobdiff_plain/a5daf030170b516f11b4fa0423777a7adae7bf00..3d04f1fb4d18fb9f886bcdb9ac5c5d248e21c64d:/archive/freeculture.nb.html
diff --git a/archive/freeculture.nb.html b/archive/freeculture.nb.html
index 403ebdf..ff16427 100644
--- a/archive/freeculture.nb.html
+++ b/archive/freeculture.nb.html
@@ -1,5 +1,5 @@
-Fri kulturHvordan store medieaktører bruker teknologi og retten til å innskrenke
-kulturen og kontrollere kreativiteten
Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig
+
Fri kulturHvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
+kulturen og kontrollere kreativiteten
Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig
Denne versjonen av Fri kultur er lisensiert under en
@@ -8,7 +8,7 @@ utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt. For mer informasjon
om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/
Om forfatteren
Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i
-rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
+rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org).
Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
@@ -16,7 +16,7 @@ And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
-«e.biz 25,» og omtalt som en av Scientific Americans «50
+«e.biz 25», og omtalt som en av Scientific Americans «50
visjonærer». Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
@@ -29,111 +29,47 @@ Andre b
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
Code: And Other Laws of Cyberspace
-
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-
Kolofon
-THE PENGUIN PRESS, a member of Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street
-New York, New York
-
-Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Alle rettigheter reservert.
-
-Excerpt from an editorial titled «The Coming of Copyright
-Perpetuity,» The New York Times, January 16,
-2003. Copyright © 2003 by The New York Times Co. Reprinted with
-permission.
-
-Humortegningen i Figur 10.18, “VCR/handgun cartoon.” er laget
-av Paul Conrad, og opphavsrettsbeskyttet for Tribune Media Services, Inc.
-Alle rettigheter reservert, trykket her med tillatelse.
-
-Diagrammet i Figur 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”
-kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
-
-Library of Congress Cataloging-in-Publication Data
-
-Lessig, Lawrence. Free culture : how big media uses technology and the law
-to lock down culture and control creativity / Lawrence Lessig.
-
-p. cm.
-
-Inkluderer register.
-
-ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
-
-1. Intellectual property—United States. 2. Mass media—United
-States.
-
-3. Technological innovations—United States. 4. Art—United
-States. I. Title.
-
-KF2979.L47
-
-343.7309'9—dc22
-
-Denne boken er trykket på syre-fritt papir.
-
-Trykt i USA
-
-1 3 5 7 9 10 8 6 4
-
-Utformet av Marysarah Quinn
-
-Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
-Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
-registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er tilgjengelig
-fra github. Rapporter feil med oversettelsen via github.
-
-Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
-publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
-system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
-photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
-of both the copyright owner and the above publisher of this book.
-
-The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
-via any other means without the permission of the publisher is illegal and
-punishable by law. Please purchase only authorized electronic editions and
-do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
-materials. Your support of the author's rights is appreciated.
-
-På slutten av hans gjennomgang av min
-første bok Code: And Other Laws of Cyberspace, skrev
-David Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske
+
+I slutten av sin gjennomgang av min første
+bok Code: And Other Laws of Cyberspace, skrev David
+Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
datarelaterte tekster, dette:
-I motsetning til faktiske lover, så har ikke internett-programvare
-kapasiteten til å straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og
-kun en veldig liten minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du
-ikke liker systemet på internett, så kan du alltid slå av
-modemet.[]
+I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
+straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
+minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du ikke liker systemet
+med Internett, kan du alltid skru av modemet.[]
-Pogue var skeptisk til argumentet som er kjernen av boken — at
-programvaren, eller «koden», fungerte som en slags lov —
-og foreslo i sin anmeldelse den lykkelig tanken at hvis livet i cyberspace
-gikk dårlig, så kan vi alltid som med en trylleformel slå over en bryter og
-komme hjem igjen. Slå av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle
-problemer som finnes den virkeligheten ville ikke
+Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng — at programvare, eller
+«kode», fungerte som en slags lov — og foreslo i sin
+anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
+kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
+igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
+finnes den virkeligheten ville ikke
«påvirke» oss mer.
Pogue kan ha hatt rett i 1999 — jeg er skeptisk, men det kan
-hende. Men selv om han hadde rett da, så er ikke argumentet gyldig
-nå. Fri Kultur er om problemene internett forårsaker
-selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan slagene
-som nå brer om seg i livet on-line har fundamentalt påvirket «folk som
-er ikke pålogget.» Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra
-internettets effekt.
-
-Men i motsetning til i boken Code, er argumentet her
-ikke så mye om internett i seg selv. Istedet er det om konsekvensen av
-internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og
-uansett hvor hardt dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
+hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
+lenger. Fri kultur er om problemene Internett
+forårsaker selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan
+slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker «folk
+som ikke er pålogget.» Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
+fra Internettets påvirkning.
+
+Men i motsetning til boken Code, er tema her ikke så
+mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
+en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
+dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på. Som jeg vil forklare i
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av «fri
kultur»—ikke «fri» som i «fri bar»
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen[]), men
+programvarebevegelsen[]), men
«fri» som i «talefrihet», «fritt
marked», «frihandel», «fri konkurranse»,
«fri vilje» og «frie valg». En fri kultur støtter
@@ -154,7 +90,7 @@ definert det tjuende
du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-
+
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
@@ -168,21 +104,21 @@ H
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.[]
+og det største uttrykk for demokrati.[]
Denne idéen er et element i argumentet til Fri
-Kultur, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
+kultur, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
-endring i det effektive virkeområdet til loven. Loven er i endring, og
-endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
-bekymre deg—Uansett om du bryr deg om internett eller ikke, og uansett
-om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-
+endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet. Rettsvesenet er i
+endring, og endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den
+endringen bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller
+ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
+
Inspirasjonen til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
-spesielt essyene i Free Software, Free Society,
+spesielt essayene i Free Software, Free Society,
innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
som Stallman beskrev for tiår siden. Man kan dermed godt argumentere for at
dette verket «kun» er et avledet verk.
@@ -212,12 +148,12 @@ frykter om v
denne boken er skrevet.
Den 17. desember 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
@@ -227,14 +163,14 @@ for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
den.
-Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
-ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
-under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
-bakken, «i ubestemt grad, oppover».[] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
-at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
-Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
-manns eiendom?
-
+Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
+grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
+alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
+over bakken, «i ubestemt grad, oppover».[] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
+eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
+seg inn på annen manns eiendom?
+
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
@@ -242,7 +178,7 @@ eiendom rekker til himmelen, hva skjer n
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-
+
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
@@ -252,7 +188,7 @@ hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
strakk seg «i ubestemt grad, oppover,» så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
dette.
-
+
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
@@ -269,21 +205,21 @@ for utallige s
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[]
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[]
«Idéen er i strid med sunn fornuft.»
-
+
-Det er hvordan loven vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
+Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
stilen til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere
sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
linje: «Idéen er i strid med sunn fornuft.». Men uansett om
det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
-et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
+et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-
+
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
@@ -300,7 +236,7 @@ kraften i det som virket
til «sunn fornuft»—ville vinne frem. Deres
«personlige interesser» ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-
+
Edwin Howard Armstrong er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
@@ -338,7 +274,7 @@ det h
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-«musikk-boks».[]
+radio-«musikk-boks».[]
Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
@@ -347,7 +283,7 @@ Armstrong for RCA. RCA var den dominerende akt
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
-
+
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
@@ -356,8 +292,8 @@ oppfinnelse, var ikke Sarnoff forn
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[]
-
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[]
+
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
@@ -368,7 +304,7 @@ for
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.[]
+makt.[]
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
@@ -384,8 +320,8 @@ FM-radio ville bli forkr
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[]
-
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[]
+
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
@@ -394,7 +330,7 @@ kunne brukes for
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-
+
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
@@ -404,13 +340,13 @@ slutt, samtidig som patentene utl
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-
+
-Dette er slik loven virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden
-med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
-har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er mer
-sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten en
-juridisk eller teknologisk endring. Denne mektige interessen utøver for
+Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og
+sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
+starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
+mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
+en juridisk eller teknologisk endring. Denne mektige interessen utøver for
ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
den. Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
fellesskapets beste. Realiteten er noe annet. Idéer som kan være solide
@@ -418,38 +354,38 @@ som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-
+
Det er ingen enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
-ble født. Likevel har internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
+ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
-Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
-Etter hvert som internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
-blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—internettet har
+Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
+blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—Internettet har
gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
data, og så videre. Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
boken. De er viktige. De er ikke godt forstått. Men de er den type ting
-som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av internettet. De
-påvirker ikke folk som ikke bruker internettet, eller i det miste påvirker
-det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om internettet. Men
-dette er ikke en bok om internettet.
+som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet. De
+påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
+det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om Internettet. Men
+dette er ikke en bok om Internettet.
-I stedet er denne boken om effekten av internettet ut over internettet i seg
+I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
selv. En effekt på hvordan kultur blir skapt. Min påstand er at
-internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
+Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
-Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som internettet
+Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
har introdusert.
-
+
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
-ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
-Med «kommersiell kultur» mener jeg den delen av vår kultur som
-er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt. Med
+ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
+dem. Med «kommersiell kultur» mener jeg den delen av vår
+kultur som er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt. Med
«ikke-kommersiell kultur» mener jeg alt det andre. Da gamle
menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur. Da Noah
@@ -458,24 +394,24 @@ s
Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
kultur i hovedsak ikke vært regulert. Selvfølgelig, hvis din historie var
-utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne loven gripe inn.
-Men loven var aldri direkte interessert i skapingen eller spredningen av
-denne form for kultur, og lot denne kulturen være «fri». Den
-vanlige måten som vanlige individer delte og formet deres
-kultur—historiefortelling, formidling av scener fra teater eller TV,
-delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter—ble ikke
-styrt av lovverket.
+utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
+inn. Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
+spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
+«fri». Den vanlige måten som vanlige individer delte og formet
+deres kultur—historiefortelling, formidling av scener fra teater eller
+TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter—ble
+ikke styrt av rettsvesenet.
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
-hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
+hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[] Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[] Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-
+
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.[] Internettet har satt scenen
+fjernet.[] Internettet har satt scenen
for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
@@ -485,7 +421,7 @@ Teknologien som tok vare p
den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-
+
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
@@ -493,12 +429,12 @@ som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
som har definert loven tidligere. Dette er ikke en proteksjonisme for å
beskytte artister. Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet til
-internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
+Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-
-For internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
+
+For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
@@ -506,7 +442,7 @@ innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
-teknologier, knyttet til internettet, kunne produsere et mye mer
+teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur. Dette
markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
@@ -520,16 +456,16 @@ som skjer i v
tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
-internettet før internettet gjør om på dem.
-
+Internettet før internettet gjør om på dem.
+
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
-internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
+Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
«piratvirksomhet» vil bli akseptert, og hvorvidt
«eiendomsretten» vil bli beskyttet. «Krigen» som
-har blitt erklært mot teknologiene til internettet—det presidenten for
+har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-«egen terroristkrig»[]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+«egen terroristkrig»[]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
@@ -539,25 +475,25 @@ Valenti og innholdsindustrien. Jeg tror ogs
på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller «kreativ
eiendomsrett». Jeg tror at «piratvirksomhet» er galt,
og at loven, riktig innstilt, bør straffe «piratvirksomhet»,
-både på og utenfor internettet.
+både på og utenfor Internettet.
Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
-internettets «pirater» også fjerne verdier fra vår kultur som
+Internettets «pirater» også fjerne verdier fra vår kultur som
har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-
+
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,[] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,[] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
-Likevel har lovens respons til internettet, når det knyttes sammen til
-endringer i teknologien i internettet selv, ført til massiv økting av den
+Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
+endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
effektive reguleringen av kreativitet i USA. For å bygge på eller kritisere
kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget—men det er ikke ofte
@@ -574,13 +510,13 @@ eller p
rop om hellig krig mot en industri.
Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
-inspirert av teknologiene til internettet, men som rekker lang utenfor dens
+inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
kode. Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
-internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
+Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-
+
Lik Causbyenes kamp er denne krigen,
delvis, om «eiendomsrett». Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
@@ -591,19 +527,19 @@ tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av
rettigheter» nå hevder. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
-det var fro dem at de nye teknologiene til internettet «tar seg til
+det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet «tar seg til
rette» mot legitime krav til «eiendomsrett». Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-
+
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
fornuft gjør ikke opprør. I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
-motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har internettet ikke
+motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-
+
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
@@ -632,7 +568,7 @@ F
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-
+
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
@@ -643,7 +579,7 @@ om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for
eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
dyptgripende.
-
+
Basketaket som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: «piratvirksomhet» og
«eiendom». Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
@@ -657,10 +593,10 @@ med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
-internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
+Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette «noe
nytt» til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å forstå
-endringene som internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
+endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
som trengs for å la «sunn fornuft» finne ut hvordan best svare
på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
@@ -672,32 +608,32 @@ de interessene som er mest truet er blant de mest mektige akt
deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
for de fleste av oss forblir ukjent med.
-
Helt siden loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
«piratvirksomhet». De presise konturene av dette konseptet,
@@ -727,14 +663,14 @@ som utvidet rekkevidden for engelsk
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.[]
-
+etter eget forgodtbefinnende.[]
+
I dag er vi midt inne i en annen «krig» mot
«piratvirksomhet». Internettet har fremprovosert denne krigen.
Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p)
fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
-internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
+Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
for en generasjon siden.
@@ -746,7 +682,7 @@ v
delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
opphavsretter frykter delingen vil «frata forfatteren
overskuddet.»
-
+
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin «eiendom» mot denne
«piratvirksomheten». En generasjon amerikanere, advarer
@@ -767,25 +703,24 @@ kreative arbeidet til andre, s
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-
+
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som «hvis verdi, så
-rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter []—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter []—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
-betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
-leirbål.[] Det fantes
-«verdi» (sangene), så det måtte ha vært en
-«rettighet»—til og med mot jentespeiderne.
-
+betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.[] Det fantes «verdi» (sangene), så det
+måtte ha vært en «rettighet»—til og med mot
+jentespeiderne.
+
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om
«hvis verdi, så rettighet» for kreative eierrettigheter har
-aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. It har aldri stått rot
-i vårt lovverk.
-
+aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri stått rot
+i vårt rettsvesen.
+
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
@@ -796,15 +731,15 @@ Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-
-Før teknologiene til internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
+
+Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-
-Men da internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
+
+Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
@@ -819,33 +754,33 @@ digital teknologi kunne sluppet l
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, «Fremveksten
-av den kreative klasse»[]
+av den kreative klasse»[]
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-
+
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen «piratvirksomhet» i sin rette sammenheng.
-
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: «Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
@@ -897,7 +832,7 @@ Disneys hender—v
animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-
+
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
@@ -913,16 +848,16 @@ popul
Steamboat Bill, Jr. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,[] og begge bygger på en felles sang
+Bill,[] og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
The Jazz Singer at vi får Steamboat
Willie. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen «Steamboat Bill»,
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-
+
Denne «låningen» var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.[] Det samme gjorde mange andre.
+ham.[] Det samme gjorde mange andre.
Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
@@ -963,7 +898,7 @@ Planet (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-
+
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
@@ -971,11 +906,11 @@ Vi kan kalle dette
litt misvisende. Det er mer presist «Walt
Disney-kreativitet»—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-
I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+
I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.[] Det betyr at i
+opphavsrettsbeskyttet.[] Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
opphavsrettighetsinnehaver en «eksklusiv rett» til a
kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
@@ -990,7 +925,7 @@ verket. Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-
+
Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
@@ -1001,7 +936,7 @@ fra noen. Tilsvarende for i dag ville v
1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-
+
Walt Disney hadde selvfølgelig ikke
monopol på «Walt Disney-kreativitet». Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
@@ -1054,7 +989,7 @@ kommersielle massemarkeds-manga-markedet. P
kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
for loven.
-
+
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
@@ -1067,16 +1002,16 @@ japansk og USAs lov, er
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-
+
Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, «I
amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
-hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne—ved å se i
-tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem» og bygge basert på dem.[]
-
+hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne — ved å se
+i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
+dem» og bygge basert på dem.[]
+
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, «er det
@@ -1084,15 +1019,15 @@ en rekke regler, og du m
«ikke kan» gjøre. «For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.»
-
+
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.[]
-
+bannlyser ikke doujinshi.[]
+
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne «hold hendene
borte»-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
@@ -1102,7 +1037,7 @@ ikke saks
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne «frie takingen» hos doujinshi-kulturen?
-
+
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. «Vi har ikke nok advokater»,
@@ -1119,7 +1054,7 @@ noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-
+
La oss ta et øyeblikks pause.
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
@@ -1129,10 +1064,10 @@ du ikke hadde tenkt igjennom f
Vi lever i en verden som feirer «eiendom». Jeg er en av de som
feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-«immateriell eiendom».[] Et
+«immateriell eiendom».[] Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-
+
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som «eiendom» ikke dekker. Jeg mener ikke
«kjærlighet kan ikke kjøpes med penger» men heller, at en verdi
@@ -1152,19 +1087,19 @@ som blir tatt av enhver som ut
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-
+
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-
+
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere «stjeler». Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-
+
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. («Unnskyld meg, professor
@@ -1188,7 +1123,7 @@ en bestemt bit av sin kultur v
ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
alle samfunn.
-
+
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke om en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet «hvor fri er denne kulturen
@@ -1203,12 +1138,12 @@ uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-
Kapittel to: «Kun etter-apere»
I 1839 fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
«fotografier». Rimelig nok ble de kalt
@@ -1274,7 +1208,7 @@ feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen f
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-
+
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage «automatiske bilder». William Talbot oppdaget snart en
@@ -1298,7 +1232,7 @@ kunne utvide andelen fotografer.
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
dens enkelhet. «Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.»[] Som han beskrev det i
+resten.»[] Som han beskrev det i
The Kodak Primer:
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
@@ -1308,8 +1242,8 @@ tilstrekkelig intelligens til
en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.[]
-
+et mørkerom og uten kjemikalier.[]
+
For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
@@ -1318,9 +1252,9 @@ eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.[] Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.[]
-
+prosent.[] Salget til Eastman Kodak i
+samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.[]
+
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
@@ -1331,8 +1265,8 @@ stand til tidligere. Som forfatter Brian Coe skriver,
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[]
-
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[]
+
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
@@ -1343,15 +1277,15 @@ hvordan best velge bildemotiv og du f
kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
kunne ha gjort før.
-
+
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[]
-
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[]
+
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen «tok» noe fra personen eller bygningen som ble
@@ -1359,16 +1293,16 @@ fotografert—r
tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-
+
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.[]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.[]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra Steamboat
Bill, Jr. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-
+
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
@@ -1376,8 +1310,8 @@ var det antatt at tillatelse var gitt. Frihet var utgangspunktet. (Loven
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.[])
-
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.[])
+
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
@@ -1390,7 +1324,7 @@ nytt fordeler fra
fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-
+
@@ -1404,7 +1338,7 @@ av godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-
+
Hvis du kjører gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen «Just Think!» i
@@ -1423,12 +1357,12 @@ Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, «for fem år siden kostet et
godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.»[] Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
+få profesjonell kvalitet for $595.»[] Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
«medie-skriveføre» eller «mediekompetanse».
-
+
«Media-skriveføre,» eller «mediekompetanse» som
@@ -1436,15 +1370,15 @@ administrerende direkt
evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem».
-
+
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
«skrivefør». For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
skrive. «Skriveføre» folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
og å kjenne igjen delte infinitiver.
-
+
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,[] så er det mer og mer
+reklameinnslag,[] så er det mer og mer
viktig å forstå «grammatikken» til media. For på samme måte
som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
@@ -1460,20 +1394,20 @@ forst
er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-
+
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-
+
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
«plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur».[] Men etter hvert som
+tekstur».[] Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
«spillt» i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
@@ -1482,8 +1416,8 @@ fortellerstemmen til science fiction. Men da han fors
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.[]
-
+forfatter.[]
+
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, «folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
@@ -1512,9 +1446,9 @@ forst
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å «gi folket
myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke».[] Det gir studenter
+uttrykke».[] Det gir studenter
mulighet «til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret».[]
+århundret».[]
Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
@@ -1526,7 +1460,7 @@ Angeles. Etter alle tradisjonelle m
en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
visste noe om—våpen-relatert vold.
-
+
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. «Ungene
@@ -1550,7 +1484,7 @@ selv i tekstform ikke er noe disse studentene gj
tekstform en form som kan uttrykke disse idéene godt.
Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
uttrykk.
-
+
@@ -1579,7 +1513,7 @@ temaet
«La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
film». Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-
+
Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
faktumet «jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
@@ -1591,7 +1525,7 @@ Fordi de trengte det. Det var en grunn til
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-
+
Da to fly krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
@@ -1607,9 +1541,9 @@ over skjermen. Det var en formel for intervjuer. Det var
«balanse» og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
vi i stadig større grad forventer det, «nyheter som
underholdning», selv om underholdningen er en tragedie.
-
+
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om «tragedien
-11. september», kunne de av oss som er knyttet til internettet i
+11. september», kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
fortellinger om de samme hendelsene. Men disse internet-fortellingene hadde
en veldig annerledes smak. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
@@ -1619,23 +1553,23 @@ frustrasjon. Det var fors
godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
bruker begrepet i hans bok Cyber Rights, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
-ABC og CBS, men det var også internettet.
-
+ABC og CBS, men det var også Internettet.
+
-Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise internettet—selv om
+Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale. For på
-samme måte som en Kodak, gjør internettet folk i stand til å fange bilder.
+samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på «Just
Think!»-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
-bilder, tillater internettet at en nesten umiddelbart deler disse
+bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-
+
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
@@ -1643,7 +1577,7 @@ dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk Jerry
Springer, tilgjengelig overalt i verden.
-
+
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
@@ -1664,7 +1598,7 @@ naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-
+
Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
@@ -1678,11 +1612,11 @@ frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
«riktig» resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
«riktig»resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.[]
-
+avsluttes.[]
+
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.[]
+innsats for å lage en slik institusjon.[]
Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
å gjennomføre «demokratisk diskusjon».
@@ -1692,9 +1626,9 @@ skje. Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.[] Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.[] Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-
+
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
@@ -1710,12 +1644,12 @@ venstresiden. Noen av de mest popul
libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-
+
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-
+
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg «sa
feil» på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
@@ -1725,14 +1659,14 @@ Det skjedde. Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsf
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende «feiluttalelser» opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.[]
+trekke seg som leder for senatets flertall.[]
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-
+
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
@@ -1740,7 +1674,7 @@ historien. Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-
+
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
@@ -1750,12 +1684,12 @@ m
meg. «En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
rydde den av veien.»
-
+
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte.[] De trenger også å
+egne ansatte.[] De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
@@ -1763,17 +1697,17 @@ reporteren gang p
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
grunnlag for det, fortalte de henne at det var dem som
skrev «historien».)
-
+
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—«amatør» ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
-hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.[] Og det får lesere
+hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
+hva de hadde sett.[] Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og «triangulere»,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
-«kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
+«kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
fjernet»— med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
@@ -1782,13 +1716,13 @@ blogger.
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at «journalismen» er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.[] Men det er klart at vi
+blogging.[] Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. «Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser», fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
-dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på internettet, sa
+dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
Wiener at «vi vil være den siste tingen som blir skutt ned».
-
+
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi «du
trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
portvokter». Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
@@ -1802,7 +1736,7 @@ at noen har bevist at han tok feil.
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
være noe ekstraordinært å rapportere.
-
+
John Seely Brown er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
«menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
@@ -1856,7 +1790,7 @@ fremmer mye mer enn tekst.
hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.»
-
+
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
@@ -1869,12 +1803,14 @@ med bilmotoren, s
med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
-Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
-Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel 10) har utviklet et
-kraftfylt argument til fordel for «retten til å fikle» slik det
-gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.[] Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det
-handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
-loven.
+Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
+akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
+kapittel 10) har
+utviklet et kraftfylt argument til fordel for «retten til å
+fikle» slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
+generelt.[] Men bekymringen til Brown er
+tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
+få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
«Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
på vei», forklarer Brown. Vi må «forstå hvordan unger som
@@ -1885,7 +1821,7 @@ f
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen».
-
+
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
@@ -1894,28 +1830,28 @@ teknologien.
«Ikke måten å drive en kultur på», sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel 9, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-
Høsten 2001, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
@@ -2035,14 +1971,14 @@ for
nettverksalderen.
RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
-Det kobler også RPI til internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
-RPI-nettet er tilgjengelig på internettet. Men nettverket er utformet for å
-gi alle studentene mulighet til å bruke internettet, i tillegg til mer
+Det kobler også RPI til Internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
+RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet. Men nettverket er utformet for å
+gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
-brakte internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
+brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
enda bedre. Idéen med «intranett»-søkemotorer, søkemotorer som
kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
@@ -2050,7 +1986,7 @@ brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
i. Universitetet gjør også dette.
-
+
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
@@ -2058,7 +1994,7 @@ det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet. S
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-
+
Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
@@ -2068,13 +2004,13 @@ hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var p
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-
-Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
+
+Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-
+
Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
@@ -2082,7 +2018,7 @@ notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
datamaskiner.
-
+
Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
@@ -2095,7 +2031,7 @@ skyld, tjente han ingen penger p
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-
+
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
@@ -2114,7 +2050,7 @@ hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-
+
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
dermed «med vilje» hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
@@ -2124,7 +2060,7 @@ advokater kaller
en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
-
+
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
@@ -2133,15 +2069,15 @@ detaljer, var hovedpoenget n
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten $100 milliarder—seks ganger det
totale overskuddet til filmindustrien i
-2001.[]
-
+2001.[]
+
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-
+
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
-nektet. De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
+nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
hans liv. Han nektet. De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig. (Som faren til Jesse refererte til
@@ -2149,7 +2085,7 @@ meg, fortalte sjefsadvokaten p
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger») Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-
+
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
@@ -2162,16 +2098,16 @@ konkurs.
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
vinne, eller $12 000 og et forlik.
-
+
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.[] Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
+gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.[] Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?[]
-
+student for å drive en søkemotor?[]
+
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
@@ -2188,26 +2124,26 @@ konservativ, og det samme gj
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.»
-
Hvis «piratvirksomhet» betyr
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
«hvis verdi, så rettighet» er sant—da er historien om
@@ -2218,7 +2154,7 @@ konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
generasjonens borgerskap—inntil nå.
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.[] Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.[] Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
@@ -2236,7 +2172,7 @@ forretningsvirksomhet uten
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-
+
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
@@ -2245,13 +2181,13 @@ har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[]
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[]
Napsterne i de dager, de «uavhengige», var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
«Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.»[] Dette fikk de uavhengige
+ofte.»[] Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
@@ -2268,7 +2204,7 @@ kreative rettigheter.
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
musikk.
-
+
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
@@ -2277,7 +2213,7 @@ deres musikk. Med andre ord, i 1900, hvis jeg
Russels populære låt «Happy Mose», sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-
+
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn «Happy Mose» ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
@@ -2293,39 +2229,39 @@ ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-
+
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,
+det,
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.[]
-
+om [deres] rettigheter.[]
+
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
«snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister»,[] og
+komponister»,[] og
«musikkpubliseringsindistrien» var dermed «fullstendig i
-denne piratens vold».[] Som John
+denne piratens vold».[] Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, «når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».[]
-
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».[]
+
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at «det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.» I stedet økte maskinene
-salget av noteark.[] Uansett,
+salget av noteark.[] Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var «å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
tjene.». «Alt snakk om ‘tyveri’», skrev
sjefsjuristen til American Graphophone Company, «er kun nonsens, for
det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.»[]
-
+unntatt det som er definert i loven.»[]
+
Loven løste snart denne kampen i favør av både
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
@@ -2352,7 +2288,7 @@ til det. Grisham st
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-
+
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven subsidierer
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
@@ -2363,8 +2299,8 @@ folket. Musikkindustrien f
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[]
-
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[]
+
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
@@ -2381,21 +2317,21 @@ pekte p
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.[]
-
+valg.[]
+
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
Radio kom også fra piratvirksomhet.
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-«offentlig fremføring» av komponistens verk.[] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+«offentlig fremføring» av komponistens verk.[] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
-Men når en radiostasjon spiller en plage, så fremfører det ikke bare et
+Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
eksemplar av komponistens verk. Radiostasjonen
fremfører også et eksemplar av innspillingsartistens
verk. Det er en ting å få «Happy Birthday» sunget på radio av
@@ -2404,7 +2340,7 @@ Stones eller Lyle Lovett. Innspillingsartisten legger til verdi p
komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk.
+komponisten av musikken for hans verk.
@@ -2422,18 +2358,18 @@ Madonna
Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
populær hitlåt. Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
-spiller din sang. Men Madonna får ingenting, fortsett fra de indirekte
+spiller din sang. Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremføringen av hennes
innspilling er ikke en «beskyttet» rettighet. Radiostasjonen
får dermed røve verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-
+
Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
@@ -2444,30 +2380,30 @@ TV-kringkastinger, nektet de
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-
+
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
«urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse».[] Det kan ha vært en
+konkurranse».[] Det kan ha vært en
«offentlig interesse» i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, «Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[] Som en annen kringkaster formulerte det,
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[] Som en annen kringkaster formulerte det,
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.[]
+for.[]
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.[]
-
+ville passe.[]
+
Disse var «gratispassasjerer», sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som «tok lønna fra
-skuespillerne»[]
+skuespillerne»[]
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
@@ -2476,7 +2412,7 @@ V
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.[]
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.[]
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
@@ -2490,78 +2426,78 @@ ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
«røve» verdien skapt av kringkasternes innhold.
-
+
Disse separate historiene synger en
felles melodi. Hvis «piratvirksomhet» betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag[]
+det stadig oftere beskrives i dag[]
—da er enhver industri påvirket av opphavsrett i
dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
generasjon—inntil nå.
-
Kapittel fem: «Piratvirksomhet»
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
@@ -2640,19 +2576,19 @@ det, og loven b
Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
«tas» det på en annen måte som er mer direkte relatert til
-internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
+Internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
av tiden. Før vi kaller det å ta på denne måten for
«piratvirksomhet», bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
gjort ofte tidligere.
-
+
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
-milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet [] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
+milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet [] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne
@@ -2687,16 +2623,16 @@ ingen annen nasjon
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.[] Etter
+immaterielle rettighetslover.[] Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-
+
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.[]
+penger enn de ellers ville hatt.[]
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
@@ -2709,7 +2645,7 @@ nettet?
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-
+
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så er det en
@@ -2725,7 +2661,7 @@ ikke gj
det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
«eiendom» betyr.
-
+
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
«stjeler» Windows, så gjør det kineserne avhengig av
@@ -2738,7 +2674,7 @@ piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-
+
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
@@ -2746,7 +2682,7 @@ juridiske databasene. Begge selskapenes markedsf
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-
+
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
@@ -2798,21 +2734,21 @@ kunstnerne mens vi gj
Nøkkelen til «piratvirksomheten» som loven tar sikte på å
skvise er den bruken som «frata forfatteren
-overskuddet».[] Dette betyr vi må
+overskuddet».[] Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
forfatteren hans overskudd.
-
+
Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
-Som ethvert stort steg i nyskapningen på internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor internettet[])
+Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
+argumenteres for, utenfor Internettet[])
hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
-det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.[] Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
+det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.[] Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
@@ -2824,10 +2760,10 @@ eller dine 20
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12.[] En
+amerikanerne over 12.[] En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i The New York
Times estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.[] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.[] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir «tatt»
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
@@ -2844,7 +2780,7 @@ fildeling muliggj
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-
+
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
@@ -2894,7 +2830,7 @@ Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.[] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.[] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
@@ -2912,19 +2848,19 @@ Mens disse tallene jo foresl
platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
Young formulerer det: «I stedet for å utforske denne nye populære
-teknologien, sloss selskapene imot den.»[] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
+teknologien, sloss selskapene imot den.»[] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-
+
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. «Til slutt», konkluderte Cap Gemini, «var
ikke ‘krisen’ … forårsaket av de som tok opp på
kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.»[]
-
+selskapene.»[]
+
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
@@ -2949,24 +2885,24 @@ CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.[] Dette bekrefter en trend fra
-de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på internett for denne
+prosent.[] Dette bekrefter en trend fra
+de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
bidratt til noe av tapet. «Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
-prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.»[] Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
+prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.»[] Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
noe av nedgangen. Som Jane Black i BusinessWeek
kommenterer, «Lydsporet for filmen High
Fidelity har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på
-DVD] for $19,99.»[]
+DVD] for $19,99.»[]
Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
-av deling på internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
+av deling på Internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
CD-er ble lastet ned gratis. Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
@@ -2984,7 +2920,7 @@ prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger
antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å «laste
ned en sang og å stjele en CD».
-
+
Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
@@ -2992,15 +2928,15 @@ plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.[] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.[] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening for selskapet å gjøre det tilgjengelig.
-
-I den virkelige verden—lenge før internettet—hadde markedet et
+
+I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.[] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.[] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
kjøper og selger dette innholdet, selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverksloven, så får ikke opphavsrettseieren et
@@ -3008,7 +2944,7 @@ vernet av
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-
+
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
@@ -3023,10 +2959,10 @@ deling, uten
Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne vært
-bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker.
+bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
-
+
Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
@@ -3041,28 +2977,29 @@ eller ikke. Hvis de likte den, s
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-
-Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
-uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
-løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
-mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
+
+Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
+gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
+tatt. Hvis innsats for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
+muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
+type-A-innhold.
Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
«Dette er hvor mye vi har tapt», så må vi også spørre oss
«hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?»
-
-For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første seksjon av
-dette kapittelet, er mye av «piratvirksomheten» som fildeling
-gjør mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg
-beskrev i kapittel 4, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye
-måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i
-distribusjonsteknologien. Dermed, konsistent med tradisjonen som ga oss
-Hollywood, radio, plateindustrien og kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille
-om fildeling om hvordan vi best kan bevare dets fordeler mens vi minimerer
-(så langt det er mulig) de uønskede skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet
-er et om balanse. Loven bør strebe etter den balansen, og den balansen blir
-funnet kun etter en tid.
+
+For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
+kapittelet, er mye av «piratvirksomheten» som fildeling gjør
+mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
+kapittel 4, så er
+mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
+som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien. Dermed,
+konsistent med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
+kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille om fildeling om hvordan vi best kan
+bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt det er mulig) de uønskede
+skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse. Loven bør strebe
+etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
«Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling? Er ikke
angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?»
@@ -3074,17 +3011,18 @@ Napster-saken selv. Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene «ned til null».[]
+opphavsrettsbruddene «ned til null».[]
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
-loven, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av videospillere
-eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av håndvåpen blir brukt
-i henhold til loven. Ingen toleranse betyr ingen p2p. Rettens avgjørelser
-betyr at vi som samfunn må miste fordelene med p2p, selv for de fullstendig
-lovlige og fordelaktige bruksområdene som de tjener, kun for å sikre at de
-ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av p2p.
+lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
+videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
+håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket. Ingen toleranse betyr ingen
+p2p. Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
+p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
+tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
+p2p.
Nulltoleranse har ikke vært vår historie. Det har ikke gitt oss
innholdsindustrien som vi kjenner i dag. Historien til amerikansk lovgiving
@@ -3093,8 +3031,8 @@ m
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-
-Dermed, slik vi har sett, når «mekanisk reprodusjon» truet
+
+Dermed, slik vi har sett, når «mekanisk reproduksjon» truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
@@ -3109,7 +3047,7 @@ kabel-TV-kringkasterne m
svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-
+
@@ -3127,7 +3065,7 @@ innhold uten
kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
kompensasjon uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-
+
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
@@ -3138,7 +3076,7 @@ opphavsrettsbrudd. P
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
-
+
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
@@ -3152,30 +3090,30 @@ tillot kopiering. Og i m
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-
+
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
forkjemper. Valenti kalte videospillerne for «bendelormer»
(engelsk: tapeworm). Han advarte om at «når det er 20, 30, 40
millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
av ‘bendelormer’ som spiser i vei i hjertet og essensen til den
mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett».[] «En må ikke
+opphavsrett».[] «En må ikke
være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering»,
fortalte han kongressen, «for å forstå ødeleggelsen av
etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.»[] Og ganske riktig, slik
+fornuft.»[] Og ganske riktig, slik
spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
-hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.[] — en bruk som retten senere ville avgjøre
+hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.[] — en bruk som retten senere ville avgjøre
ikke var «rettferdig». Ved å «tillate videospillereierne
å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne», forklarte
Valenti, så ville kongressen «ta fra eierne selve essensen i deres
eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
-reproduksjon».[]
-
+reproduksjon».[]
+
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
@@ -3185,7 +3123,7 @@ muliggjort med deres maskiner. I f
kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
«Boston-kveleren for amerikansk filmindustri» (verre enn dette,
det var en japansk Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— var en ulovlig teknologi.[]
+filmindustri)— var en ulovlig teknologi.[]
Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
@@ -3197,16 +3135,16 @@ kongressen n
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.[]
-
+av slik ny teknologi.[]
+
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble «tatt». Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-
+
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.[] I hvert
+innhold ble distribuert.[] I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
«gratispassasjer» på noen andres verk.
@@ -3222,29 +3160,29 @@ hensyn til noe av legitimiteten til oppf
teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
interessene på spill.
-
+
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
-første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening.
-Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be
-om tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre
-bilder som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den
-var regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere
-deg for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om
-Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
-en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-
+første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var
+Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
+tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
+som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
+regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
+for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison
+hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en
+advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
+
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
«aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk».[] I stedet har
+bruk av hans verk».[] I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
gjort etter at teknologien har modnet, eller landet på
en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
-Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på internettet endrer seg
-raskt. Måten folk kobler seg til internettet (trådbasert eller trådløst)
+Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på Internettet endrer seg
+raskt. Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
endrer seg veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
«stjeling» fra kunstnere. Men loven bør heller ikke bli et
verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
@@ -3264,11 +3202,11 @@ ideelt effektivt for
nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
Likevel kan disse «potensielle fordelene for folket», som John
Schwartz skriver i The New York Times, «bli
-forsinket av p2p-kampen».[]
+forsinket av p2p-kampen».[]
Men når noen begynner å snakke om
«balanse», kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
-«All denne varme luften om balanse og insentiver», sier de,
+«All denne varme luften om balanse og incentiver», sier de,
«går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold»,
insisterer krigerne, «er vår eiendom. Hvorfor
burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
@@ -3280,7 +3218,7 @@ arresterer han?
«Det er vår eiendom,» insisterer
krigerne. «og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.»
-
«Ruinert» er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
@@ -3878,13 +3816,13 @@ beundret. Valg i en konkurrerende sammenheng
+
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-
+Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag.
+For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
+regjeringsadvokat Olson,
Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
-When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal. Olson's
-flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
-academic, not the practical. The government was arguing as if this were the
-first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause
-power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the
-long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of
-the Copyright and Patent Clause— indeed, the very first case striking
-a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon
-the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the
-Court to my side.
-
-
-Da jeg drofra retten den dagen visste jeg
-det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt. Det var
-hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men en
-måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
-
-The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
-and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
-answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court
-could understand that the government believed Congress's power was unlimited
-under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's
-argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how
-often I tried, I could not understand how the Court could find that
-Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the
-Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe
-that we may have prevailed, it was because I felt this Court—in
-particular, the Conservatives—would feel itself constrained by the
-rule of law that it had established elsewhere.
-
-The morning of January 15, 2003, I was
-five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the
-Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant
-that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision
-of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
-were two dissents.
+Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende
+motargumentasjon. Olsons *flailing* hadde vekket sinnet mitt. Men sinnet
+mitt var fortsatt rettet mot det akademiske, ikke det praktiske.
+Regjeringen argumenterte som om denne var den første gang noen sinne
+domstolene vurderte å begrense Kongressens myndighet over opphavsrett og
+patenter. Som alltid en professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å
+peke på Domstolens lange historie med å innføre begrensninger i Kongressens
+myndighet i opphavsretts- og patentbestemmelsen i grunnloven — faktisk
+var det første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over
+en bestemt og opplistet myndighet basert på opphavsretts- og
+patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
+min side.
+
+
+Da jeg dro fra retten den dagen visste
+jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt. Det
+var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men
+en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
+
+Regjerningen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen? Og igjen og
+igjen hadde den svart at det var ingen grense. Det var nettopp svaret jeg
+ønsket at retten skulle høre. For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
+retten kunne forstå at regjerningen mente kongressens myndighet var
+ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen og opprettholde
+regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
+meg. Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
+kunne komme til at kongressens myndighet i følge handelsbestemmelsen var
+begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset. I de
+sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
+grunn av at jeg opplevde at denne domstolen — spesielt de konservative
+— ville se seg selv begrensen av den rettspraksis den allerede hadde
+etablert.
+
+På morgenen 15. januar 2003 var jeg fem
+minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
+kontoristen til Høyesterett. Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
+meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter. Høyesteretten
+hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen. Syv dommere hadde utgjort
+flertallet, og det var to dissenser.
Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost. Jeg tok
telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
-Min argumentasjon. Her var et tilfelle der alle alle
+Min argumentasjon. Her var et tilfelle der alle
pengene i verden var satset mot argumentasjon. Og her
satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
argumentasjon.
@@ -9268,129 +9298,132 @@ argumentasjon.
Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
prinsippet i denne saken fra prinsippet i Lopez. Jeg
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
-som var kjerneargumenet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
+som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
domsavsigelse.
-
+
-Justice Ginsburg simply ignored the enumerated powers argument. Consistent
-with her view that Congress's power was not limited generally, she had found
-Congress's power not limited here.
+Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om nummererte
+myndigheter. Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
+var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
+begrenset her.
Hennes mening var helt rimelig—for henne og for dommer Souter. Ingen
av dem tror på Lopez. Det ville være for mye å
-forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som annerkjente, langt mindre
+forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som anerkjente, langt mindre
forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
tro det jeg leste. Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
-*reconcile* begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset
-myndighet for fremgangs-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de kunne
-*reconcile* de to ved å ganske enkelt ikke bry seg om
+avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset
+myndighet for Fremskritts-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de
+kunne avstemme de to ved å ganske enkelt ikke bry seg om
argumentet. Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
fordi de lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp
som fulgte fra Lopez-saken: I den sammenhengen var
kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
begrenset.
-Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
-would respect? By what right did they—the silent five—get to
-select the part of the Constitution they would enforce based on the values
-they thought important? We were right back to the argument that I said I
-hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
-important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
-system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
-will respect, that is the system we have.
-
-Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
-was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
-intellectual property law should not support this unjustified extension of
-terms. He based his argument on a parallel analysis that had governed in the
-context of patents (so had we). But the rest of the Court discounted the
-parallel—without explaining how the very same words in the Progress
-Clause could come to mean totally different things depending upon whether
-the words were about patents or copyrights. The Court let Justice Stevens's
-charge go unanswered.
-
-
-
-Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
-external to the Constitution. He argued that the term of copyrights has
-become so long as to be effectively unlimited. We had said that under the
-current term, a copyright gave an author 99.8 percent of the value of a
-perpetual term. Breyer said we were wrong, that the actual number was
-99.9997 percent of a perpetual term. Either way, the point was clear: If the
-Constitution said a term had to be «limited,» and the existing
-term was so long as to be effectively unlimited, then it was
-unconstitutional.
-
-These two justices understood all the arguments we had made. But because
-neither believed in the Lopez case, neither was
-willing to push it as a reason to reject this extension. The case was
-decided without anyone having addressed the argument that we had carried
-from Judge Sentelle. It was Hamlet without the
-Prince.
+Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
+verdier de skulle respektere? Med hvilken rett fikk de — de tause fem
+— velge hvilken del av Konstitusjonen de ville håndheve basert på
+verdiene de mente var viktige? Vi var helt tilbake til argumentet som jeg
+sa jeg hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at temaet her
+var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
+system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
+respektere, så er det systemet vi har.
+
+Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens. Stevens *opinion*
+var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
+immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
+vernetiden. Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
+styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde). Men resten av domstolen avviste
+denne parallellen — uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
+Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
+handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens påstand
+stå ubesvart.
+
+
+
+Dommer Breyers *opinion*, kanskje den beste *opinion* han noensinne har
+skrevet, var uavhengig av Konstitusjonen. Han argumenterte med at
+vernetiden i opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var
+uten begrensning. Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga
+opphavsretten en forfatter 99,8 prosent av verdien for en uendelig
+vernetid. Breyer sa vi tok feil, at det faktiske tallet var 99,9997 prosent
+av en uendelig vernetid. Uansett var poenget klart: Hvis Konstitusjonen sa
+at vernetiden måtte være «begrenset», og den eksisterende
+vernetiden var så lang at den effektivt sett var ubegrenset, så var den i
+strid med grunnloven.
+
+Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med. Men fordi
+ingen av dem trodde på Lopez-saken, var ingen av dem
+villig til å bruke den som en grunn til å avvise denne utvidelsen. Saken
+var avgjort uten at noen tok tak i argumentet vi hadde tatt med fra dommer
+Sentelle. Det var Hamlet uten prinsen.
Tap gir depresjon. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-
-It was first anger with the five «Conservatives.» It would have
-been one thing for them to have explained why the principle of
-Lopez didn't apply in this case. That wouldn't have
-been a very convincing argument, I don't believe, having read it made by
-others, and having tried to make it myself. But it at least would have been
-an act of integrity. These justices in particular have repeatedly said that
-the proper mode of interpreting the Constitution is
-«originalism»—to first understand the framers' text,
-interpreted in their context, in light of the structure of the
-Constitution. That method had produced Lopez and many
-other «originalist» rulings. Where was their
-«originalism» now?
-
-
-Here, they had joined an opinion that never once tried to explain what the
-framers had meant by crafting the Progress Clause as they did; they joined
-an opinion that never once tried to explain how the structure of that clause
-would affect the interpretation of Congress's power. And they joined an
-opinion that didn't even try to explain why this grant of power could be
-unlimited, whereas the Commerce Clause would be limited. In short, they had
-joined an opinion that did not apply to, and was inconsistent with, their
-own method for interpreting the Constitution. This opinion may well have
-yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
-consistent with their own principles.
+
+Det var først sinne mot de fem «Konservative». Det ville vært
+en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
+Lopez ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
+tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
+lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
+hvert fall vært en handling med integritet. Disse dommerne i særdeleshet
+hadde gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
+«orginalisme» — å først forstå grunnlovsforfatternes
+tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven. Den
+metoden hadde ført til Lopez og mange andre
+«orginalisme»-avgjørelser. Hvor var deres
+«orginalisme» nå?
+
+
+Her hadde de samlet seg om en uttalelse som ikke en eneste gang forsøkte å
+forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
+Fremskritts-bestemmelsen slik de gjorde. De ble med på en uttalelse som
+aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
+påvirke tolkningen av Kongressens myndighet. Og de ble med på en uttalelse
+som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
+kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset. Kort
+sagt, de hadde blitt med på en uttalelse som i ikke ble anvendt på, og var
+inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven. Denne
+uttalelsen ga muligens et resultat som de likte. Men den ga ikke en
+begrunnelse som var konsisten med deres egne prinsipper.
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-
-Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
-about courts in general and this Supreme Court in particular. Most have a
-much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
-based on whether I could convince the Justices that the framers' values were
-important, I fought the idea, because I didn't want to believe that that is
-how this Court decides. I insisted on arguing this case as if it were a
-simple application of a set of principles. I had an argument that followed
-in logic. I didn't need to waste my time showing it should also follow in
-popularity.
-
-
-As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
-a hundred places where the answers could have taken the conversation in
-different directions, where the truth about the harm that this unchecked
-power will cause could have been made clear to this Court. Justice Kennedy
-in good faith wanted to be shown. I, idiotically, corrected his
-question. Justice Souter in good faith wanted to be shown the First
-Amendment harms. I, like a math teacher, reframed the question to make the
-logical point. I had shown them how they could strike this law of Congress
-if they wanted to. There were a hundred places where I could have helped
-them want to, yet my stubbornness, my refusal to give in, stopped me. I have
-stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
-in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
-try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
-on which a court should decide the issue.
-
+
+De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
+for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt. De
+fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken kunne
+vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
+verdier var viktige, kjempet jeg mot ideen, fordi jeg ikke ønsket å tro at
+dette var hvordan domstolen tok avgjørelser. Jeg insisterte på å
+argumentere for denne saken som om det var en enkel anvendelse av et sett
+med prinsipper. Jeg hadde et argument som fulgte den logikken, jeg trengte
+ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
+
+
+Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
+jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
+retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten
+ville forårsake kunne vært klargjort for domstolen. Dommer Kennedy ønsket i
+god tro å bli vist dette. Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
+Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
+grunnlovstillegg. Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
+frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå den på denne
+loven hvis de ønsket det. Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne ha
+hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, at jeg aldri ga meg,
+hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
+overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
+nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
+lidenskapen jeg hadde brukt andre steder. Det var ikke på et slikt grunnlag
+en domstol skulle avgjøre saken.
+
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
@@ -9398,20 +9431,21 @@ Fried? Eller Kathleen Sullivan?
Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner. Det var et tap bestemt av
skjebnen. Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
-grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
+grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi være i
stand til å vise det til domstolen.
Mulig det, men jeg tviler. Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
-i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbiert. De har
+i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbyert. De har
liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la
være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
følelser, så hadde jeg overbevist dem.
-
-And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in
-January. For at the start of this case, one of America's leading
-intellectual property professors stated publicly that my bringing this case
-was a mistake. «The Court is not ready,» Peter Jaszi said; this
-issue should not be raised until it is.
+
+Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
+januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
+innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
+fremme denne saken. «Domstolen er ikke klar» hadde Peter Jaszi
+sagt og fulgte opp med «dette temaet bør ikke tas opp før den er
+det».
Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
at han tok feil. Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
@@ -9423,7 +9457,7 @@ fremme denne saken feil—en avgj
tidligere.
-Mens reaksjonenpå Sonny Bono-loven selv
+Mens reaksjonen på Sonny Bono-loven selv
var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
blandet. Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten. Vi hadde vunnet kampen om
@@ -9436,16 +9470,17 @@ ble den angrepet p
Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
-dø. Evnen til å trekke uten begresning på hele den kreative produksjonen
+dø. Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
fruktbart kreativt vekstmiljø.
De beste responsene dukket opp i tegneseriene. Det var en haug veldig
-morsome tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra mitt
-ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden
-(Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”). Tekstlinjen om «mektig og rik» er
-litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.
-
+morsomme tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra
+mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
+siden (Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”). Tekstlinjen om «mektig og
+rik» er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
+ut.
+
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra New York Times. At «det store
eksperimentet» vi kaller «allemannseie» er over? Når
@@ -9454,57 +9489,57 @@ grunnloven
grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
-
