Om forfatteren

-Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i -rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved -Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and -Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). +Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen +tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er +navngitt. For mer informasjon om lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/. +

Om forfatteren

+Lawrence Lessig (http://www.lessig.org) er professor i +rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford +Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og +styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: -And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i -Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public +And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene +i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks «e.biz 25,» og omtalt som en av Scientific Americans «50 -visjonærer». Etter utdanning ved University of Pennsylvania, +visjonærer.» Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard -Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals. -

^[1] +

^[1] David Pogue, «Don't Just Chat, Do Something,» New York Times, 30. januar 2000. -

^[2] +

^[2] Richard M. Stallman, Free Software, Free Societies 57 (Joshua Gay, red. 2002). -

^[3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York -Times, 22. mai 2003. -

Introduksjon

^[3] William Safire, «The Great Media Gulp,» New York +Times, 22. mai 2003. +

^[4] +deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er +historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon — en +konsekvens de fleste av oss forblir ukjent med. +

^[4] St. George Tucker, Blackstone's Commentaries 3 (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18. -

^[5] +

^[5] USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være å «ta» hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde -ødelagt verdien av eiendomen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for +ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for meg i Keith Aokis flotte stykke, «(intellectual) Property and -Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship», +Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,» Stanford Law Review 48 (1996): 1293, 1333. Se også Paul Goldstein, Real Property (Mineola, N.Y.: -Foundation Press (1984)), 1112–13. -

^[6] +Foundation Press (1984)), 1112–13. +

^[6] Lawrence Lessing, Man of High Fidelity:: Edwin Howard Armstrong (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209. -

^[7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» +

^[7] Se «Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,» første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha, tilgjengelig fra link #1. -

^[8]Lessing, 226. -

^[9] +

^[8]Lessing, 226. +

^[9] Lessing, 256. -

^[10] +

^[10] Amanda Lenhart, «The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at Internet Access and the Digital Divide,» Pew Internet and American Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra link #2. -

^[11] +

^[11] Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov. Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle @@ -702,54 +659,53 @@ interesse n å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, «The Right to -Privacy», Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200. - -

^[12] +Privacy,» Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200. + +

^[12] Se Jessica Litman, Digital Copyright (New York: -Prometheus bøker, 2001), kap. 13. -

^[13] +Prometheus bøker, 2001), kap. 13. +

^[13] Amy Harmon, «Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,» New York Times, 17. januar 2002. -

^[14] +

^[14] Neil W. Netanel, «Copyright and a Democratic Civil Society,» -Yale Law Journal 106 (1996): 283. -

Del I. «Piratvirksomhet»

-Helt siden loven begynte å regulere -kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot -«piratvirksomhet». De presise konturene av dette konseptet, -«piratvirksomhet», har vært vanskelig å tegne opp, men bildet +Yale Law Journal 106 (1996): 283. +

^[15] +

^[15] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield). -

^[16] +

^[16] Se Rochelle Dreyfuss, «Expressive Genericity: Trademarks as Language in the Pepsi Generation,» Notre Dame Law Review 65 (1990): 397. -

^[17] +

^[17] Lisa Bannon, «The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay Up,» Wall Street Journal, 21. august 1996, tilgjengelig fra link #3; Jonathan Zittrain, «Calling Off the Copyright War: In Battle of Property vs. Free Speech, No One Wins,» Boston -Globe, 24. november 2002. -

^[18] +Globe, 24. november 2002. +

^[18] I The Rise of the Creative Class (New York: Basic Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot @@ -850,11 +804,11 @@ kreativitetsarbeide. Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye -vanskeligere. -

Kapittel en: Skaperne

+vanskeligere. +

^[19] +

^[19] Leonard Maltin, Of Mice and Magic: A History of American Animated Cartoons (New York: Penguin Books, 1987), 34–35. -

^[20] +

^[20] Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie, @@ -1218,12 +1171,12 @@ No. 1 «The Turkey in the Straw,» var allerede allemannseie. Brev fra David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til forfatteren. -

^[21] +

^[21] Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, «The Mouse that Ate the Public Domain,» Findlaw, 5. mars 2002, fra link #5. -

^[22] +

^[22] Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en @@ -1235,12 +1188,12 @@ fornyingsvernetiden er 28 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet denne boka, tilgjengelig fra link #6. -

^[23] +

^[23] For en utmerket historie, se Scott McCloud, Reinventing Comics (New York: Perennial, 2000). -

^[24] +

^[24] Se Salil K. Mehra, «Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain @@ -1251,31 +1204,30 @@ anime-kunstnere til ikke alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.» -

^[25] +

^[25] - Begrepet immateriell + Begrepet intellektuell eiendom er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 11 (New York: New York University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, The Future of Ideas (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet -presist beskriver et sett med -«eiendoms»-rettigheter—opphavsretter, patenter, -varemerker og forretningshemmeligheter—men egenskapene til disse -rettighetene er svært forskjellige. -

Kapittel to: «Kun etter-apere»

+beskriver presist et sett med «eiendoms»-rettigheter — +opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter — men +egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige. +

^[26] +

^[26] Reese V. Jenkins, Images and Enterprise (Baltimore: Johns Hopkins University Press, 1975), 112. -

^[27] +

^[27] - Brian Coe, The Birth of + Brian Coe, The Birth of Photography (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53. -

^[28] +

^[28] Jenkins, 177. -

^[29] +

^[29] Basert på et diagram i Jenkins, s. 178. -

^[30] +

^[30] Coe, 58. -

^[31] +

^[31] For illustrerende saker, se for eksempel, Pavesich @@ -1920,86 +1875,86 @@ mot N.E. Life Ins. Co., 50 S.E. 68 (Ga. 1905); Foster-Milburn Co. mot Chinn, 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); Corliss mot Walker, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894). -

^[32] +

^[32] -Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, «The Right to Privacy», -Harvard Law Review 4 (1890): 193. -

^[33] +Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, «The Right to Privacy,» +Harvard Law Review 4 (1890): 193. +

^[33] -Se Melville B. Nimmer, «The Right of Publicity», Law +Se Melville B. Nimmer, «The Right of Publicity,» Law and Contemporary Problems 19 (1954): 203; William L. Prosser, -«Privacy», California Law Review 48 +«Privacy,» California Law Review 48 (1960) 398–407; White mot Samsung Electronics America, Inc., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992), sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993). -

^[34] +

^[34] H. Edward Goldberg, «Essential Presentation Tools: Hardware and Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,» cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra link #7. -

^[35] +

^[35] Judith Van Evra, Television and Child Development (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); «Findings on -Family and TV Study», Denver Post, 25. mai +Family and TV Study,» Denver Post, 25. mai 1997, B6. -

^[36] +

^[36] Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002. - -

^[37] + +

^[37] -Se Scott Steinberg, «Crichton Gets Medieval on PCs», E!online, +Se Scott Steinberg, «Crichton Gets Medieval on PCs,» E!online, 4. november 2000, tilgjengelig fra link #8; -«Timeline», 22. november 2000, tilgjengelig fra link #9. -

^[38] +«Timeline,» 22. november 2000, tilgjengelig fra link #9. +

^[38] -Intervju med Daley og Barish. -

^[39] +Intervju med Daley og Barish. +

^[39] ibid. -

^[40] +

^[40] Se for eksempel Alexis de Tocqueville, Democracy in America, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books, 2000), kap. 16. -

^[41] +

^[41] -Bruce Ackerman og James Fishkin, «Deliberation Day», +Bruce Ackerman og James Fishkin, «Deliberation Day,» Journal of Political Philosophy 10 (2) (2002): 129. -

^[42] +

^[42] Cass Sunstein, Republic.com (Princeton: Princeton University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192. -

^[43] +

^[43] Noah Shachtman, «With Incessant Postings, a Pundit Stirs the -Pot», New York Times, 16. januar 2003, G5. -

^[44] +Pot,» New York Times, 16. januar 2003, G5. +

^[44] Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003. -

^[45] +

^[45] John Schwartz, «Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of -Information Online», New York Times, 2 februar +Information Online,» New York Times, 2 februar 2003, A28; Staci D. Kramer, «Shuttle Disaster Coverage Mixed, but -Strong Overall», Online Journalism Review, 2. februar 2003, +Strong Overall,» Online Journalism Review, 2. februar 2003, tilgjengelig fra link #10. -

^[46] +

^[46] - Se Michael Falcone, «Does an Editor's + Se Michael Falcone, «Does an Editor's Pencil Ruin a Web Log?» New York Times, 29. september 2003, C4. («Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i @@ -2008,17 +1963,17 @@ publisere 12 dager senere p Olafson, en Houston Chronicle-reporter, sparken for å ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om noen av temaene og folkene som han dekket.») -

^[47] +

^[47] Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, «Technological Access Control Interferes with Noninfringing Scholarship,» Communications of the Association for Computer Machinery 43 (2000): 9. -

Kapittel tre: Kataloger

-Høsten 2001, ble Jesse Jordan fra +

^[48] +

^[48] Tim Goral, «Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit -Alleges $97.8 Billion in Damages», Professional Media +Alleges $97.8 Billion in Damages,» Professional Media Group LCC 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443. -

^[49] +

^[49] Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001) (27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts, More Than One in a Blue Moon (2000). -

^[50] +

^[50] Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i «KaZaA and Punishment,» Wall Street Journal, 10. september 2003, A24. -

Kapittel fire: «Pirater»

^[51] - - Jeg er takknemlig til Peter DiMauro +fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper — +slik det stadig oftere beskrives i dag^[69] +— da er enhver industri påvirket av opphavsrett i +dag et produkt av dem som har nytt godt av ulike former for +piratvirksomhet. Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang, +og kunne vært lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige +velkommen. Hver generasjon — inntil nå. +

^[51] + + Jeg er takknemlig til Peter DiMauro for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 87–93, som forteller detaljer om Edisons «eventyr» med opphavsrett og patent. -

^[52] +

^[52] J. A. Aberdeen, Hollywood Renegades: The Society of Independent Motion Picture Producers (Cobblestone Entertainment, 2000) og utvidede tekster lagt ut på «The Edison Movie Monopoly: The Motion -Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws», tilgjengelig +Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws,» tilgjengelig fra link #11. For en -diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begresningene, og -begresningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker, +diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og +begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker, «From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of Copyright» (september 2002), University of Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working -Paper No. 159. -

^[53] +Paper No. 159. +

^[53] -Marc Wanamaker, «The First Studios», The Silents +Marc Wanamaker, «The First Studios,» The Silents Majority, arkivert på link #12. -

^[54] +

^[54] Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59, 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota, formann), gjengitt i Legislative History of the 1909 Copyright Act, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South -Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). -

^[55] +Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). +

^[55] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association). -

^[56] +

^[56] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association). -

^[57] +

^[57] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra John Philip Sousa, komponist). -

^[58] +

^[58] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating Company of New York). -

^[59] +

^[59] To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone Company Association). -

^[60] +

^[60] @@ -2568,13 +2526,13 @@ foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908) Legislative History of the 1909 Copyright Act, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). -

^[61] +

^[61] -Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on +Endring av åndsverkloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967). Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne -rapporten.

^[62] +rapporten.

^[62] Se 17 United States Code, seksjon 106 og 110. I begynnelsen skrev noen plateselskaper «Ikke lisensiert for @@ -2585,119 +2543,119 @@ rettighetene til radiostasjonen. Se RCA Manufacturing Co. mot Whiteman, 114 F. 2d 86 (2nd Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, «From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of -Copyright», University of Chicago Law Review -70 (2003): 281. -

^[63] +Copyright,» University of Chicago Law Review +70 (2003): 281. +

^[63] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde, -styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen. -

^[64] +styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen. +

^[64] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere). -

^[65] +

^[65] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters, Inc.). -

^[66] +

^[66] Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United Artists Television Inc.). -

^[67] +

^[67] Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston, -president i Screen Actors Guild). -

^[68] +president i Screen Actors Guild). +

^[68] Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman, -fungerende assisterende justisministeren). -

^[69] +fungerende assisterende justisministeren). +

^[69] Se for eksempel National Music Publisher's Association, The Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free Information, tilgjengelig fra link #13. «Trusselen fra -piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse -eller kompensasjons—har vokst med Internettet.» -

Kapittel fem: «Piratvirksomhet»

Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er -kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en +kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en kommersiell setting. På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt. Ingen bør gå god for det, og loven bør stoppe det.

-Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så -«tas» det på en annen måte som er mer direkte relatert til -Internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye -av tiden. Før vi kaller det å ta på denne måten for -«piratvirksomhet», bør vi dog forstå dets natur litt mer. For -skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte -kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har -gjort ofte tidligere. +Men på samme måte som med piratkopiering, så finnes det annen måte «å +ta» på som er mer direkte relatert til Internett. Denne måten å ta +virker galt for mange, og det er galt mye av tiden. Men før vi kaller det å +ta på denne måten for «piratvirksomhet,» bør vi dog forstå dets +natur litt mer. For skaden som denne formen for å ta påfører er betydelig +mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne +tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere. -

5.1. Piratvirksomhet I

+
5.1. Piratvirksomhet I
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold, -kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra -opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6 -milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet ^[70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA -estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet. +kopierer det og selger det — alt uten tillatelse fra +opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6 +milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet ^[70] (det blir ca. en av tre CD-er solgt på +verdensbasis). MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på +verdensbasis på piratvirksomhet.
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet er galt.
-Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for -det. Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene -USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske +Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages +likevel. Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre +årene der USA var republikk, respekterte ikke USA utenlandske opphavsrettigheter. Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon. Det kan -dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland -skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte, -behandlet som riktig. +dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt på at andre +utviklingsland skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi +eksisterte, behandlet som riktig.
-Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt -lovverk å ta utenlandske verker. Det begrenset seg eksplisitt til -amerikanske verker. Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte -utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen -regler. Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Loven i -Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til -kopierings-selskapene bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt -er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt i følge -internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving. +Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt +lovverk å ta utenlandske verk. Det begrenset seg eksplisitt til amerikanske +verk. Dermed brøt de amerikanske forleggerne, som publiserte utenlandske +verk uten tillatelse fra de utenlandske forfattere, ikke noen regler. +Kopieringsselskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Lovene i Asia +beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til kopierings-selskapene +bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt er ikke bare moralsk +galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt etter internasjonal lovgiving, +men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land -kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett +kan være del av verdensøkonomien, og velge å ikke beskytte opphavsrett internasjonalt. Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
-Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover -landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse -landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til -immaterielle rettighetslover.^[71] Etter +Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig, da er landets +lover landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som +disse landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden +til immaterielle rettighetslover.^[71] Etter mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke -gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse +gjør det, bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse landene, er piratvirksomhet galt. -
+
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å -legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får -tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville -kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre -penger enn de ellers ville hatt.^[72] +legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne, som får +tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave, er ikke folk som ville +kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave. Så ingen har egentlig noe +mindre penger enn de ellers ville hatt.^[72]
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen -piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for -innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket +piratkopierte DVD-er, og som helt klart har nok penger til å betale for +innholdet de har tatt), og det begrenser til en viss grad skaden forårsaket av å ta på denne måten. Ekstremister i denne debatten elsker å si, «Du ville ikke gå inn på Barnes & Noble og ta en bok fra hyllen der uten å betale. Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på @@ -2706,7 +2664,7 @@ nettet? fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig fra fysikken til røving av det håndgripelige. -
+
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en eiendomsrett av en veldig spesiell type, så er det en @@ -2718,41 +2676,41 @@ innhold uavhengig av folk retten til å «ta» opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke. Men der loven ikke gir folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det -ikke gjør noen skade å gjøre dette gale. Hvis vi har et eiendomssystem og -det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det -galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva -«eiendom» betyr. -
+ikke gjør noen skade å gjøre dette gale. Hvis vi har et eiendomssystem, og +det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt +tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. +Det er nøyaktig hva «eiendom» betyr. +
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne «stjeler» Windows, så gjør det kineserne avhengig av Microsoft. Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen. Over tid, etter hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe -programvare is stedet for å stjele den. Og dermed vil det over tid, på -grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på +programvare i stedet for å stjele den. Og dermed over tid, på grunn av at +disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows, brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten ville dermed Microsoft tape. -
+
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største -juridiske databasene. Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at +juridiske databasene. Begge selskapene markedsfører dette i håp om at studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres -tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy +tjeneste, og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy abonnementsavgift). -
-Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke +
+Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevisende. Vi gir ikke alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi -bort deres produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så +bort sine produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med Internet Explorer for å bekjempe Netscape. En eiendomsrett betyr å la -eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva—i hvert -fall vanligvis. Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til +eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva — i +hvert fall vanligvis. Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte loven fortsatt galt.
@@ -2762,10 +2720,11 @@ Dermed, selv om jeg forst piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder. Denne typen piratvirksomhet er -krampaktig og ganske enkelt galt. Den endrer ikke innholdet den stjeler, +krampaktig, og ganske enkelt galt. Den endrer ikke innholdet den stjeler, den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe -som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret for å skape -tvil om loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt. +som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret seg som skaper +tvil om denne loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett og slett +galt.
Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all @@ -2773,8 +2732,8 @@ foresl «piratvirksomhet» galt hvis uttrykket skal forstås slik det i stadig større grad blir brukt i dag. Mange typer «piratvirksomhet» er nyttig og produktivt, enten for å -produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger. Hverken vår -tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all +produsere nytt innhold, eller nye måter å drive forretninger på. Hverken +vår tradisjon eller noen annen tradisjon har noensinne bannlyst all «piratvirksomhet» i den betydningen av uttrykket.
Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste @@ -2783,509 +2742,516 @@ trenger galgen med anklager om piratvirksomhet.
For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling -fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den -opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å +fra en altfor kontrollerende industri, og (2) på samme måte som den +opprinnelige innspillingsindustrien, utnytter den ganske enkelt nye måter å spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve. -
5.2. Piratvirksomhet II
+
5.2. Piratvirksomhet II
-Nøkkelen til «piratvirksomheten» som loven tar sikte på å -skvise er den bruken som «frata forfatteren -overskuddet».^[73] Dette betyr vi må +Nøkkelen til «piratvirksomheten», som loven tar sikte på å +skvise, er den bruken som «robber forfatteren for +profitten.»^[73] Dette betyr vi må avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven -bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre -forfatteren hans overskudd. -
-Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av -Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger. -Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det -argumenteres for, utenfor Internettet^[74]) -hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som -hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre. -
-Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster -over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var -det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.^[75] Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre -tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest -populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) -Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig -forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre -innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere. Med et -p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner— -eller dine 20 000 beste venner. -
-I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet -fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte -at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av -amerikanerne over 12.^[76] En +bør søke å enten hindre det, eller finne et alternativ for å sikre +forfatteren sin profitt. +
+ Peer-to-peer-deling ble +gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke +gjort noen store teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i +nyskapningen på Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor +Internett) hadde Shawn Fanning og hans +ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig +av hverandre. +
+ Resultatet var en +eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner +brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var det nesten 80 +millioner registrerte brukere av systemet. Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp +for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten. +Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en +anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon: +Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et +ubegrenset antall andre brukere. Med et p2p-system kan du dele dine +favorittsanger med dine beste venner — eller dine 20 000 beste +venner. +
+Ifølge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet +fildelingsteknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002 estimerte +at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk — 28 prosent av +amerikanerne over 12 år.^[74] En spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i The New York Times estimerte at 43 millioner innbyggere brukte -fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.^[77] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva +fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.^[75] De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir «tatt» på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de ikke før hadde gjort.
Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten. Noe av den gjør -det ikke. Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten -er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer -komplisert enn en skulle tro. Vurder—litt mer nøye enn de polariserte -stemmene i denne debatten vanligvis gjør—de ulike typer deling som -fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer. +det ikke. Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten, +er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer +komplisert enn en skulle tro. Vurder — litt mer nøye enn de +polariserte stemmene i denne debatten vanligvis gjør — de ulike typer +deling som fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i fire typer. -
+
-Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe -innhold. Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD -blir gitt ut, ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den -ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De -fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville -det. Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i -stedet for å kjøpe. +Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold. +Dermed vil disse i stedet for å kjøpe når en ny Madonna-CD blir gitt ut, +ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den ville ha kjøpt +den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De fleste ville +sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville det. Den siste +gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i stedet for å +kjøpe.
Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper -den. For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en -artist han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CDer av denne -artisten. Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate. -Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig -anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske -gode. Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir -kjøpt. +den. For eksempel kan noen sende en MP3 til en av sine venner med en artist +han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CD-er av denne artisten. +Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate. Hvis en venn +som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig anbefaling, +så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske gode. +Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir kjøpt.
Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for -høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest -givende. Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra -markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at -da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med «å -mimre» over gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og -variasjonen i innhold som var tilgjengelig. For innhold som ikke blir -solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på -grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den -økonomiske skaden null—den samme skaden som inntreffer når jeg selger -min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler. +høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant den mange finner mest +givende. Sanger som var del av din barndom, men som har forsvunnet fra +markedet, dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at da +hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med «å mimre» +over gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i +innhold som var tilgjengelig. For innhold som ikke blir solgt, så er dette +fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at +opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet, så er den økonomiske skaden +null — den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med +45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til -innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren +innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller der opphavsrettseieren ønsker å gi det bort.
Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
-La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er +La oss starte med noen enkle, men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv -er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.^[78] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler. +er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.^[76] Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler. Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til -musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er +musikk er bra), og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt -sett—og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt -temaet foreslår. +sett — og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken +rundt temaet gir inntrykk av.
-Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig +Hvorvidt deling er skadelig totalt sett, er veldig avhengig av hvor skadelig type-A-deling er. Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget -over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget -over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags +over pianoruller, plateartister klaget over radio, og kringkastere klaget +over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er et slags «tyveri» som vil «ødelegge» industrien.
-Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere -å finne ut hvor skadelig det er. Det har lenge vært praksis for -platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til -kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst & -Young formulerer det: «I stedet for å utforske denne nye populære -teknologien, sloss selskapene imot den.»^[79] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et -album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981, -påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og -forbud eller regulering av teknologien var svaret. -
+Mens disse tallene jo indikerer at deling er skadelig, så er det +vanskeligere å finne ut hvor skadelig den er. Det har lenge vært praksis +for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien +til kassettopptak er et godt eksempel. Som det ble formulert i en studie av +Cap Gemini Ernst & Young: «I stedet for å utforske denne nye +populære teknologien, sloss selskapene imot den.»^[77] Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på +kassett, var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 +prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var +problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret. +
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et -rekordoppsving. «Til slutt», konkluderte Cap Gemini, «var -ikke ‘krisen’ … forårsaket av de som tok opp på -kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i +rekordoppsving. «Til slutt,» konkluderte Cap Gemini, «var +ikke ‘krisen’ … forårsaket av de som tok opp på kassett +— som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp] — men hadde i stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store -selskapene.»^[80] -
-Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag. +selskapene.»^[78] +
+Men det at industrien har tatt feil før, betyr ikke at de tar feil i dag. For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for -industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det +industrien spesielt, og samfunnet generelt — eller i hvert fall det samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien, -radioindustrien, kabel-TV og videospilleren—så er ikke spørsmålet kun -om type-A-deling er skadelig. Spørsmålet er også hvor -skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er. +radioindustrien, kabel-TV og videospilleren — så er ikke spørsmålet +kun om type-A-deling er skadelig. Spørsmålet er også +hvor skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de +andre typene deling er.
-Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade, +Vi går i gang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade, sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker. «Netto skade» for industrien som helhet er verdien av type-A-deling som overgår type B. Hvis plateselskapene solgte flere plater som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for -musikkselskapene. De ville dermed ha liten *static* -grunn til å motarbeide dem. +musikkselskapene. De ville dermed ha liten grunn til å +endre holdninger, og til å motarbeide dem.
Kan det være riktig? Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av -fildeling? Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for +fildeling? Selv om det kan høres rart ut, så viser faktisk salgstall for CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7 -prosent.^[81] Dette bekrefter en trend fra -de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne +prosent.^[79] Dette bekrefter en trend fra +de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20 -prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten -tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha -bidratt til noe av tapet. «Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige -prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.»^[82] Konkurranse fra andre typer media kan også forklare -noe av nedgangen. Som Jane Black i BusinessWeek -kommenterer, «Lydsporet for filmen High -Fidelity har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på -DVD] for $19,99.»^[83] +prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er som er gitt ut. Dette er +uten tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også +ha bidratt til noe av tapet. «Fra 1999 til 201 steg den +gjennomsnittlige prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til +14,19 dollar.»^[80] Konkurranse fra +andre typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i +BusinessWeek kommenterer, «Lydsporet for filmen +High Fidelity har en listepris på 19,98 dollar. Du +kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.»^[81]
Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket av deling på Internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA -estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder -CD-er ble lastet ned gratis. Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet -CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent. +estimerer at 803 milloner CD-er ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder +CD-er ble lastet ned gratis. Dermed, selv om 2,6 ganger det totale antallet +CD-er ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør -stadig, «Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en -CD?»—men deres egne tall avslører forskjellen. Hvis jeg +stadig, «Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang, og å stjele en +CD?» — men deres egne tall avslører forskjellen. Hvis jeg stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge. Hvert eneste som blir tatt er et tapt salg. Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger. Hvis hver -nedlasting var et tapt salg—hvis hver bruk av Kazaa «fratok -forfatteren overskuddet»—da skulle industrien vært påført 100 -prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger -antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble -redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å «laste -ned en sang og å stjele en CD». -
-Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at -de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for -plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene? -
-En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk +nedlasting var et tapt salg — hvis hver bruk av Kazaa «robbet +forfatteren for profitten» — da skulle industrien vært påført +100 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke en 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 +ganger antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun +ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å +«laste ned en sang og å stjele en CD.» +
+Dette er skadene — påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta +at de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader +for plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse +kostnadene? +
+En fordel er type-C-deling — å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt -tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner -av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.^[84] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet +tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner +av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.^[82] Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk mening for selskapet å gjøre det tilgjengelig. -
-I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et -enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er -tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.^[85] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger -så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de -kjøper og selger dette innholdet, selv om innholdet fortsatt er -vernet av åndsverksloven, så får ikke opphavsrettseieren et +
+I den virkelige verden — lenge før Internett — hadde markedet et +enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplatebutikker. Det er +tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.^[83] Disse butikkene kjøper innhold fra eierne, og +selger så videre innholdet de kjøpte. Og ifølge amerikansk åndsverklov, når +de kjøper og selger dette innholdet, selv om innholdet fortsatt er +vernet av åndsverkloven, så får ikke opphavsrettseieren et øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører. Deres eiere tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med -kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale +kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering, må de ikke betale opphavsrettseierene for innholdet de selger. -
+
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi -personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre -innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra i den -virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger, -mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins «Two Love -Songs» med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe +personen som gjør innhold tilgjengelig, ikke tjener penger på å gjøre +innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra den fysiske +verden ved at når jeg selger en plate, så har jeg den ikke lenger, mens på +nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins «Two Love +Songs» med noen, så har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min deling. Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt -tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende -deling, uten å konkurrere med markedet. +tilgjengelig. Internett gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende deling, +uten å konkurrere med markedet.
Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne vært -bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker. -Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet, -mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt? -
- -Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk -type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få -delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven. Denne delingen er -klart til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren -Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, Down and Out -in the Magic Kingdom, både fritt tilgjengelig på nettet og i -bokhandler på samme dag. Han (og hans forlag) mente at distribusjon på +bedre, fører ikke til at det ville vært en god idé å forby +bruktbokhandlere. Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling +burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også +burde vært stengt? +
+ +Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling +mulig — delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt, +eller der det ikke er verdt etter åndsverkloven. Denne delingen er klart +til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren Cory +Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, Down and Out in +the Magic Kingdom, både fritt tilgjengelig på nettet og i +bokhandler på samme dag. Han (og forlaget hans) mente at distribusjon på nettet ville være flott markedsføring for den «ekte» boken. Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det -mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk +mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!) -
-Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet -uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å -løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så -mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold. +
+Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen +gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele +tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger +muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte +type-A-innhold.
Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier, -«Dette er hvor mye vi har tapt», så må vi også spørre oss +«Dette er hvor mye vi har tapt,» så må vi også spørre oss «hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?» -
-For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første seksjon av -dette kapittelet, er mye av «piratvirksomheten» som fildeling -gjør mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg -beskrev i kapittel 4, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye -måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i -distribusjonsteknologien. Dermed, konsistent med tradisjonen som ga oss -Hollywood, radio, plateindustrien og kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille -om fildeling om hvordan vi best kan bevare dets fordeler mens vi minimerer -(så langt det er mulig) de uønskede skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet -er et om balanse. Loven bør strebe etter den balansen, og den balansen blir -funnet kun etter en tid. +
+For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette +kapittelet, er mye av «piratvirksomheten» som fildeling gjør +mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i +kapittel 4, så er +mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på +som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien. Dermed, på samme +måte som med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og +kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille oss om fildeling, hvordan vi best kan +bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt som mulig) de uønskede +skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse. Rettsvesenet bør +strebe etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
«Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling? Er ikke angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?»
En skulle tro det. Og vi bør håpe på det. Men så langt er det ikke tilfelle. Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har -blitt kjent langt uten den klassen med deling. Det er åpenbart fra -Napster-saken selv. Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde +blitt kjent langt utover den klassen med deling. Det er åpenbart fra +Napster-saken selv. Da Napster fortalte regionsdomstolen at den hadde utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert -opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til +opphavsrettsbrytende materiale, fortalte regionsdomstolen advokatene til Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få -opphavsrettsbruddene «ned til null».^[86] +opphavsrettsbruddene «ned til null.»^[84]
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til -loven, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av videospillere -eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av håndvåpen blir brukt -i henhold til loven. Ingen toleranse betyr ingen p2p. Rettens avgjørelser -betyr at vi som samfunn må miste fordelene med p2p, selv for de fullstendig -lovlige og fordelaktige bruksområdene som de tjener, kun for å sikre at de -ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av p2p. +lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av +videospillere, eller 100 prosent av kopimaskiner, eller 100 prosent av +håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket. Ingen toleranse betyr ingen +p2p. Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med +p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de +tjener, kun for å sikre at det ikke eksisterer brudd på opphavsretten +forårsaket av p2p.
Nulltoleranse har ikke vært vår historie. Det har ikke gitt oss innholdsindustrien som vi kjenner i dag. Historien til amerikansk lovgiving har vært en prosess om balanse. Etter hvert som nye teknologier endret -måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å +måten innhold ble spredt, så har loven justert seg, etter litt tid, til å møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre -legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang -har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre. -
-Dermed, slik vi har sett, når «mekanisk reprodusjon» truet +legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen +ganger har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre. +
+Dermed, slik vi har sett, når «mekanisk reproduksjon» truet interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt, -men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av -platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at +men til en pris satt av Kongressen. Men da radio begynte kringkasting av +platene laget av disse plateartistene, og de klaget til Kongressen om at deres «kreative eiendom» ikke ble respektert (siden en radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da -avviste kongressen kravet. En indirekte fordel var nok. +avviste Kongressen kravet. En indirekte fordel var nok.
Kabel-TV fulgte samme mønster som plater. Da retten avviste kravet om at -kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så -svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå -fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til -innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen. -
+kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videresendte, så svarte +Kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt +av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så +lenge de betalte den lovbestemte prisen. +
Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og -automatiske piano, oppnådde to mål—faktisk de to sentrale målene i +automatiske piano, oppnådde to mål — faktisk de to sentrale målene i enhver opphavsrettslovgiving. For det første, sikret loven at nye oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på. For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for -innholdet som ble distribuert. En frykt var at hvis kongressen ganske -enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne +innholdet som ble distribuert. En frykt var at hvis Kongressen ganske +enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måtte betale opphavsrettsinnehaverne uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne -knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien -kabel-TV. Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes -innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til -kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre +tilknyttet kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye +kabel-TV-teknologien. Men hvis kongressen hadde tillatt kabel-TV å bruke +kringkasternes innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig +subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte Kongressen en sti som ville sikre kompensasjon uten å gi fortiden (kringkasterne) kontroll over fremtiden (kabel-TV). -
-Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og -distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, -videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og +
+Samme år som Kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og +distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var +Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet, påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre opphavsrettsbrudd. På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en -«opptaks-knapp», kunne enheten bli brukt til å ta opp +«opptaksknapp,» kunne enheten bli brukt til å ta opp opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av -opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og -Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene. -
+opphavsrettsbruddene til sine kunder, og skulle derfor, påsto Disney og +Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene. +
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha -bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering -fra en TV-kringkasting. Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik -at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt «kopier -meg»-signal på linjen. Det var klart at det var mange TV-programmer -som ikke ga noen tillatelse til å kopiere. Faktisk ville en, hvis en -spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke -tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha +bygget maskinen slik at den blokkerte, eller hindret enhver direkte +kopiering fra en TV-kringkasting. Eller så kunne de muligens ha bygget +maskinen slik at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt +«kopier meg»-signal på linjen. Det var klart at det var mange +TV-programmer som ikke ga noen tillatelse til å kopiere. Faktisk ville en, +hvis en spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de +ikke tillot kopiering. Og i møtet med dette åpenbare ønsket, kunne Sony ha utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem ansvarlig for arkitekturen de valgte. -
+
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige -forkjemper. Valenti kalte videospillerne for «bendelormer» +forkjemper. Valenti kalte videospillerne for «båndormer» (engelsk: tapeworm). Han advarte om at «når det er 20, 30, 40 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner -av ‘bendelormer’ som spiser i vei i hjertet og essensen til den +av ‘båndormer’ som spiser i vei i hjertet og essensen til den mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans -opphavsrett».^[87] «En må ikke -være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering», -fortalte han kongressen, «for å forstå ødeleggelsen av +opphavsrett.»^[85] «En må ikke +være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering,» +fortalte han Kongressen, «for å forstå ødeleggelsen av etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn -fornuft.»^[88] Og ganske riktig, slik -spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne -hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.^[89] — en bruk som retten senere ville avgjøre -ikke var «rettferdig». Ved å «tillate videospillereierne -å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å -lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne», forklarte -Valenti, så ville kongressen «ta fra eierne selve essensen i deres -eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres -verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets -reproduksjon».^[90] -
-Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden -hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin -jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den -domstolen, referer til den som «Hollywood-sirkelen»—fant -at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble -muliggjort med deres maskiner. I følge niende sirkels regel var denne -kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som -«Boston-kveleren for amerikansk filmindustri» (verre enn dette, -det var en japansk Boston-kveler for amerikansk -filmindustri)— var en ulovlig teknologi.^[91] -
- -Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin +fornuft.»^[86] Og ganske riktig, +viser senere spørreundersøkelser, 45 prosent av videospillereierne hadde +filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.^[87] — en bruk som retten senere ville avgjøre +ikke var «rimelig.» Ved å «tillate videospillereierne å +kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å +lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne,» forklarte +Valenti, så ville Kongressen «ta fra eierne selve essensen i sin +eiendom: den eksklusive retten til å kontrollere hvem som kan bruke verkene +deres, det vil si, hvem som kan kopiere dem, og dermed nyte godt at deres +reproduksjon.»^[88] +
+Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av Høyesterett. I mellomtiden +hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon — det +den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler +den som «Hollywood-kretsen» — funnet at Sony måtte holdes +ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres +maskiner. Ifølge regelen til niende ankrekrets var denne kjente teknologien +— som Jack Valenti hadde omtalt som «Boston-kveleren for +amerikansk filmindustri» (verre enn dette, det var en +japansk Boston-kveler for amerikansk filmindustri) +— en ulovlig teknologi.^[89] + +
+ +Men Høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets. Og i sin avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler burde intervenere i slike konflikter. Som retten skrev,
-Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til -kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for +Både forsvarlig politikk og vår historie, støtter vår konsistente henvisning +til Kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert -av slik ny teknologi.^[92] -
+av slik ny teknologi.^[90] +
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte -kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk -film fikk nok, på tross av at det her ble «tatt». Hvis vi +Kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at amerikansk +film fikk nok, på tross av at det her ble «tatt.» Hvis vi samler disse saken, trer et mønster frem: -
Tilfelle Hvems verdi ble «røvet» Responsen til domstolene Responsen til Kongressen
Innspillinger Komponister Ingen beskyttelse Lovbestemt lisens
Radio Plateartister N/A Ingenting
Kabel-TV Kringkastere Ingen beskyttelse Lovbestemt lisens
Videospiller / opptaker Filmskapere Ingen beskyttelse Ingenting
+
Tilfelle Hvems verdi ble «røvet» Responsen til domstolene Responsen til Kongressen
Innspillinger Komponister Ingen beskyttelse Lovbestemt lisens
Radio Plateartister N/A Ingenting
Kabel-TV Kringkastere Ingen beskyttelse Lovbestemt lisens
Video-spiller / -opptaker Filmskapere Ingen beskyttelse Ingenting
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan -innhold ble distribuert.^[93] I hvert +innhold ble distribuert.^[91] I hvert tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble «gratispassasjer» på noen andres verk.
I ingen av disse tilfellene eliminerte domstolene og -kongressen alle gratispassasjerer. I ingen av disse -tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at +Kongressen alle gratispassasjerer. I ingen av disse +tilfellene insisterte domstolene og Kongressen på at loven skulle sikre at opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde -skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om -«piratvirksomhet». I hvert tilfelle valgte kongressen å ta -hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos -«piratene». I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny -teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte -interessene på spill. - -
+skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren over +«piratvirksomhet.» I hvert tilfelle valgte Kongressen å ta +hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos «piratene.» +I hvert tilfelle tillot Kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold +laget tidligere. Den balanserte interessene som sto på spill. + +
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de -første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening. -Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be -om tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre -bilder som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den -var regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere -deg for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om -Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn -en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang? -
+første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var +Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om +tillatelse? Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder +slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er +det virkelig riktig at å bygge en søkemotor skal utsette deg for krav på 15 +millioner dollar i erstatning? Ville det ha vært bedre om Edison hadde +kontrollert all film? Burde ethvert coverband måtte hyre inn en advokat for +å få tillatelse til å spille inn en sang? +
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart -nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten +nei. I vår tradisjon, slik Høyesterett uttalte, har opphavsretten «aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig -bruk av hans verk».^[94] I stedet har +bruk av hans verk.»^[92] I stedet har de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært gjort etter at teknologien har modnet, eller landet på en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
-Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på Internettet endrer seg -raskt. Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst) -endrer seg veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for +Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på Internett endrer seg raskt. +Måten folk kobler seg til Internett (trådbasert eller trådløst) endrer seg +veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for «stjeling» fra kunstnere. Men loven bør heller ikke bli et verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer korrekt, distributører) får betalt. Som jeg beskriver i litt detalj i det siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og distribuere innhold. Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en -mellomperiode. Disse endringene burde utformes slik at de balanserer -beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning +mellomperiode. Disse endringene bør utformes slik at de balanserer lovgitt +beskyttelse mot den sterke interessen folket har for at nyskapning fortsetter.
Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen -måte å distribuere på. Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være -ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert -nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt. -Likevel kan disse «potensielle fordelene for folket», som John -Schwartz skriver i The New York Times, «bli -forsinket av p2p-kampen».^[95] +måte å distribuere på, og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være ideelt +effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert nettverk. +Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive. Likevel kan +disse «potensielle fordelene for folket,» som John Schwartz +skriver i The New York Times, «bli forsinket av +p2p-kampen.»^[93]
Men når noen begynner å snakke om -«balanse», kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument. -«All denne varme luften om balanse og insentiver», sier de, -«går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold», +«balanse,» kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument. +«All denne varme luften om balanse og incentiver,» sier de, +«går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold,» insisterer krigerne, «er vår eiendom. Hvorfor -burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre +burde vi vente på at Kongressen skal finne en ny balanse for våre eiendomsretter? Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har -blitt stjålet? Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten +blitt stjålet? Og hvorfor burde Kongressen i det hele tatt debattere nytten av dette tyveriet? Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi -arresterer han?» +arresterer ham?»
-«Det er vår eiendom,» insisterer -krigerne. «og den bør være beskyttet på samme måte som all annen -eiendom er beskyttet.» -

^[70] +«Det er vår eiendom,» insisterer krigerne, +«og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er +beskyttet.» +

^[70] Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003, juli 2003, tilgjengelig fra link #14. Se også Ben Hunt, «Companies Warned on Music Piracy -Risk», Financial Times, 14. februar 2003, 11. -
^[71] +Risk,» Financial Times, 14. februar 2003, 11. +
^[71] Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003), @@ -3301,8 +3267,8 @@ ikke-kommersielle form tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser. Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor -TRIPS-rammeverket. -
^[72] +TRIPS-rammeverket. +
^[72] For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan Liebowitz, Rethinking the Network Economy (New York: @@ -3311,95 +3277,71 @@ av piratvirksomhet p verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.» Ibid., -149. -
^[73] +149. +
^[73] Bach v. Longman, 98 Eng. Rep. 1274 (1777). -
^[74] - - Se Clayton M. Christensen, -The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller -That Changed the Way We Do Business (New York: HarperBusiness, -2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav -til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med -de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter -på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter -sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om -Christensens idéer, se Lawrence Lessig, Future, -89–92, 139. -
^[75] - - -Se Carolyn Lochhead, «Silicon Valley Dream, Hollywood -Nightmare», San Francisco Chronicle, -24. september 2002, A1; «Rock 'n' Roll Suicide», New -Scientist, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, «Napster -Names CEO, Secures New Financing», San Francisco -Chronicle, 23. mai 2003, C1; «Napster's Wake-Up -Call,» Economist, 24. juni 2000, 23; John -Naughton, «Hollywood at War with the Internet» (London) -Times, 26. juli 2002, 18. -
^[76] +
^[74] Se Ipsos-Insight, TEMPO: Keeping Pace with Online Music Distribution (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av -amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30 +amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner. -
^[77] +
^[75] Amy Harmon, «Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,» New York Times, 6. juni 2003, A1. -
^[78] +
^[76] Se Liebowitz, Rethinking the Network Economy, -148–49. -
^[79] +148–49. +
^[77] - Se Cap Gemini Ernst & Young, + Se Cap Gemini Ernst & Young, Technology Evolution and the Music Industry's Business Model Crisis (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og -uttrykket «Home taping is killing music». På det tidspunktet +uttrykket «Home taping is killing music.» På det tidspunktet som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel. I 1988 hadde 40 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat. U.S. Congress, Office of Technology Assessment, Copyright and Home Copying: Technology Challenges the Law, OTA-CIT-422 (Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989), -145–56.
^[80] +145–56.
^[78] U.S. Congress, Copyright and Home Copying, 4. -
^[81] +
^[79] -Se Recording Industry Association of America, 2002 Yearend +Se Foreningen for musikkindustri i USA, 2002 Yearend Statistics, tilgjengelig fra link #15. En senere rapport -indikerer enda større tap. Se Recording Industry Association of America, +indikerer enda større tap. Se Foreningen for musikkindustri i USA, Some Facts About Music Piracy, 25. juni 2003, tilgjengelig fra link #16: «I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt). I salg er -omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder -siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på -verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til -å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for -utsendinger.» -
^[82] -Jane Black, «Big Music's Broken Record», BusinessWeek online, -13. februar 2003, tilgjengelig fra link #17. -
^[83] +omsetning redusert med 14 prosent, fra 14,6 milliarder dollar til 12,6 +milliarder dollar siste år (basert på US dollar-verdi for +utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en +39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars +industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.» +
^[80] +Jane Black, «Big Music's Broken Record,» BusinessWeek online, +13. februar 2003, tilgjengelig fra link #17. +
^[81] ibid. -
^[84] +
^[82] Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store @@ -3408,57 +3350,58 @@ Copyright Law—Coming Soon to a Digital Device Near You: H the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001) (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra link #18. -
^[85] +
^[83] - Mens det ikke finnes noen gode + Mens det ikke finnes noen gode estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter Press, The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book Market (2002), tilgjengelig fra link #19. Brukte plater -utgjorde $260 millioner i salg i 2002. Se National Association of Recording -Merchandisers, «2002 Annual Survey Results», tilgjengelig fra -link #20. -
^[86] +utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002. Se National Association of +Recording Merchandisers, «2002 Annual Survey Results,» +tilgjengelig fra link +#20. +
^[84] -Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35 +Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP, tilgjengelig fra link #21. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se Joseph Menn, All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's Napster (New York: Crown Business, 2003), 269–82. -
^[87] +
^[85] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association of America, Inc.). -
^[88] +
^[86] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475. -
^[89] +
^[87] Universal City Studios, Inc. mot Sony Corp. of America, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979). -
^[90] +
^[88] Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra Jack Valenti). -
^[91] +
^[89] Universal City Studios, Inc. mot Sony Corp. of America, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981). -
^[92] +
^[90] Sony Corp. of America mot Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, 431 (1984). -
^[93] +
^[91] Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT) @@ -3471,74 +3414,77 @@ U.S.C. for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig Future, 71. Se også Picker, «From Edison to the Broadcast Flag,» University of Chicago Law -Review 70 (2003): 293–96. -
^[94] +Review 70 (2003): 293–96. +
^[92] Sony Corp. of America mot Universal City Studios, Inc., 464 U.S. 417, (1984). -
^[95] +
^[93] John Schwartz, «New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software Echoes Past Efforts,» New York Times, 22. september 2003, C3. -

Tilfelle	Hvems verdi ble «røvet»	Responsen til domstolene	Responsen til Kongressen
Innspillinger	Komponister	Ingen beskyttelse	Lovbestemt lisens
Radio	Plateartister	N/A	Ingenting
Kabel-TV	Kringkastere	Ingen beskyttelse	Lovbestemt lisens
Videospiller / opptaker	Filmskapere	Ingen beskyttelse	Ingenting

Tilfelle	Hvems verdi ble «røvet»	Responsen til domstolene	Responsen til Kongressen
Innspillinger	Komponister	Ingen beskyttelse	Lovbestemt lisens
Radio	Plateartister	N/A	Ingenting
Kabel-TV	Kringkastere	Ingen beskyttelse	Lovbestemt lisens
Video-spiller / -opptaker	Filmskapere	Ingen beskyttelse	Ingenting

Del II. «Eiendom»

^[96] +foregående del. Jeg presenterer fire historier som bidrar til å plassere +«opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom» i sammenheng. +Hvor kom idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i +praksis? Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet +— «opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom» — +bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske +forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal +forstå. +

^[94] Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i The Writings of Thomas Jefferson, vol. 6 (Andrew A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34. -

^[97] +

^[95] Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle @@ -3549,7 +3495,7 @@ immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er materielt. Se Adam Mossoff, «What Is Property? Putting the Pieces Back Together,» Arizona Law Review 45 (2003): 373, 429 n. 241. -

Kapittel seks: Grunnleggerne

^[98] +

^[96] - Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets + Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke«ferdige versjoner» av klassiske verk. I tillegg til Romeo og Julie, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: «Jacob Tonson, -Bookseller», American Scholar 61:3 (1992): +Bookseller,» American Scholar 61:3 (1992): 424-31. -

^[99] +

^[97] Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968), 151–52. -

^[100] +

^[98] - Som Siva Vaidhyanathan så pent + Som Siva Vaidhyanathan så pent argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en -«åndsverkslov». Se Vaidhyanathan, Copyrights and +«åndsverkslov.» Se Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 40. -

^[101] +

^[99] Philip Wittenberg, The Protection and Marketing of Literary Property (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31. -

^[102] +

^[100] A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the @@ -3917,75 +3865,75 @@ Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618). -

^[103] +

^[101] - Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair -Use», Vanderbilt Law Review 40 (1987): 28. For + Lyman Ray Patterson, «Free Speech, Copyright, and Fair +Use,» Vanderbilt Law Review 40 (1987): 28. For en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48. -

^[104] +

^[102] For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, Authorship and Copyright (London: Routledge, 1992), 62–69. -

^[105] +

^[103] Mark Rose, Authors and Owners (Cambridge: Harvard -University Press, 1993), 92. -

^[106] +University Press, 1993), 92. +

^[104] Ibid., 93. -

^[107] +

^[105] - Lyman Ray Patterson, + Lyman Ray Patterson, Copyright in Historical Perspective, 167 (der Borwell blir sitert). -

^[108] +

^[106] Howard B. Abrams, «The Historic Foundation of American Copyright Law: -Exploding the Myth of Common Law Copyright», Wayne Law +Exploding the Myth of Common Law Copyright,» Wayne Law Review 29 (1983): 1152. -

^[109] +

^[107] Ibid., 1156. -

^[110] +

^[108] Rose, 97. -

^[111] +

^[109] ibid. -

Kapittel sju: Innspillerne

^[112] +syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig +piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver +bruk, omformende eller ikke. +

^[110] -Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er «fair -use», og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard +Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er «rimelig +bruk,» og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard A. Posner og William F. Patry, «Fair Use and Statutory Reform in the Wake of Eldred » (utkast arkivert hos forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003. -

Kapittel åtte: Omformerne

-I 1993 var Alex Alben en jurist som -arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av -Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål -var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært, +

^[113] +privilegium forbeholdt de morsomme og berømte — og antakelig rike. +

+Dette privilegiet er begrenset av to slags grunner: Første grunn er en +fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i «rimelig bruk.» +Mye av denne «samplingen» vil nok betraktes som «rimelig +bruk,» men ingen våger å stole på et så vagt prinsipp. Det leder oss +til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få: Kostnadene ved å krenke +opphavsretten ved kreativt gjenbruk er astronomiske. Disse kostnadene +speiler kostnaden for «rimelig bruk»: Enten betaler du en +jurist til å forsvare dine «rimelig bruk»-rettigheter, eller så +betaler du en jurist for å oppspore og ordne med rettighetene du trenger, +slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den +kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister — igjen, et +privilegium forbeholdt de få. +

^[111] Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster -også «rip, miks, brenn»-kreativiteten slik dette kapittelet -demonstrerer. -

^[114] +også «ripp, miks, brenn»-kreativiteten slik dette kapittelet +demonstrerer. +

^[112] U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management, Seven Steps to Performance-Based Services Acquisition, tilgjengelig fra link #22. -

Kapittel ni: Samlere

Kapittel ti: «Eiendom»

Jack Valenti har vært president for -Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washing D.C. med -Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavlig talt. På det berømte -bildet av edsavleggingen til Johnson på Air Force One etter snikmordet på -president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine nesten ført år -som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og -effektive lobbyisten i Washington. -

+Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington +D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen — bokstavelig talt. På det +berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter +snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine +nesten førti år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den +mest synlige og effektive lobbyisten i Washington. +

MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske -filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke -bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for -TV, video og kabel-TV. Styret er satt sammen av styrelederne og +filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer ikke +bare filmskapere nå, med også produsenter og distributører av underholdning +for TV, video og kabel-TV. Styret er satt sammen av styrelederne og presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM, Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner @@ -4711,985 +4660,1012 @@ Brothers.

-Valenti er den tredje presidenten for MPAA. Ingen president før han har -hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington. -Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske -enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene—evnen til å fremstå -enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller -fortsatt en enkel og ydmyk man. Men denne mannen, med MBA fra Harward har -skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og -fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen -Mr. Smith. Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en -innfødt. +Valenti er den tredje presidenten i MPAA. Ingen president før ham har hatt +like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington. Valenti, +som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske enkeltferdighet +som trengs av en fra sørstatene — evnen til å fremstå enkel og treg +mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller fortsatt en enkel +og ydmyk mann. Men denne mannen, som har MBA fra Harvard, skrevet fire +bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år, og fløyet mer +enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen vanlig mann. Da +Valenti kom til Washington, mestret han byen like godt som en innfødt.

Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er -avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide. Ved å utarbeide +avhengig av, har MPAA gjort viktig og positivt arbeid. Ved å utarbeide MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på talefriheten. Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats, -personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefiniere betydningen av -«kreativ eiendom». +personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere hva «kreativ +eiendom» betyr.

-Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt: +Valentis vitnemål i 1982 til Kongressen setter perfekt ord på denne +strategien:

-No matter the lengthy arguments made, no matter the charges and the -counter-charges, no matter the tumult and the shouting, reasonable men and -women will keep returning to the fundamental issue, the central theme which -animates this entire debate: Creative property owners must be -accorded the same rights and protection resident in all other property -owners in the nation. That is the issue. That is the -question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the -debates to follow must rest.^[118] +Uansett hvilke sterke argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep, +uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake +til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne +debatten: Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme +rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i +landet. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet. +Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må +legge til grunn for saken.^[116]

Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis -retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel. Det +retorikk, er strålende og enkel, og strålede fordi den er enkel. Det «sentrale temaet» som «fornuftige menn og kvinner» vil komme tilbake til er dette: «Kreative eiendomseiere må få de samme rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i -nasjonen». Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti -fortsatt. Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere. +nasjonen.» Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti +fortsatt. Det bør ikke finnes annenrangs eiendomseiere.

Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell. Den er uttrykt med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi -bruker avstemming for å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer +bruker avstemning til å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer ekstreme påstander fremmet av «noen» som er seriøs i denne debatten enn denne påstanden fra Valenti. Jack Valenti, uansett hvor -hyggelig og brilliant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist -når det gjelder egenskapene og rekkeviden for «kreativ -eiendom». Hans syn har ingen fornuftig +hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist +når det gjelder egenskapene og rekkevidden for «kreativ +eiendom.» Hans syn har ingen fornuftig forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i hvert fall i Washington.

-Mens «kreativ eiendom» helt klart er «property» på -en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,^[119] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det +Mens «kreativ eiendom» helt klart er «eiendom» på +en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,^[117] så har det aldri vært tilfelle, og det bør det heller ikke være, at «eiere av kreativ eiendom» har fått «tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre -eiendomseiere». Faktisk ville det være en radikal og radikalt +eiendomseiere.» Faktisk ville det være en radikal og radikalt uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.

Valenti vet dette. Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr seg om vår tradisjon og verdiene den representerer. Han snakker i stedet for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde -slutt på i 1710. I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få -mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får -utvikle seg. +slutt på i 1710. I en verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil et +fåtall mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative +kultur får utvikle seg.

-Jeg har to formål med dette kapittelet. Dte første er å overbevise deg om -at historisk sett er Valentis påstander helt gale. Det andre er å -overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise får -historie. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra +Jeg har to formål med dette kapittelet. Det første er å overbevise deg om +at historisk sett er Valentis påstander helt feil. Det andre er å +overbevise deg om at det ville være fryktelig galt av oss å avvise historien +vår. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært -like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intititivt det kan virke, +like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke, for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet ikke har perfekt kontroll.

Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle -garde, hra liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye +garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye kan erstatte dem. Ingen organisasjon har det. Ingen person har det. (Spør -for eksempel meg om ansettelsestrygghet.) Men det som er bra for MPA er -ikke nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en -fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true -den gamle. +for eksempel meg om jobbsikkerhet.) Det som er bra for MPAA er ikke +nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en fri +kultur må spesielt ta vare på muligheten for ny kreativitet til å true den +gamle.

For å få et lite hint om at det er noe fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til -grunnloven til USA. -

-Forfatterne av vår grunnlov elsket «eiendom». De elsket de -eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven. Hvis -myndigheten tar din eiendom—hvis den kondemnerer huset ditt eller -eksproprierer et stykke land fra gården din—så er det et krav, i følge -det femte grunnlovstilleggets «beslagleggings-avsnitt», at du -må få «rimelig kompensasjon» hvis noe blir beslaglagt. -Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er urenkelig. Den kan +Grunnloven til USA. +

+Forfatterne av vår Grunnlov elsket «eiendom.» Faktisk elsket +de eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i Grunnloven. +Hvis myndigheten tar din eiendom — hvis den kondemnerer huset ditt +eller eksproprierer et stykke land fra gården din — så er det et krav, +ifølge det femte grunnlovstilleggets «beslagleggingsavsnitt,» +at du må få «rimelig kompensasjon» hvis noe blir beslaglagt. +Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig. Den kan aldri tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene betaler for det privilegiet.

-Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller -«kreativ eiendom». I *clause* som gir kongressen myndighet til -å skape «creativ eiendom», krever -grunnloven at kongressen etter en «begrenset tid» tar tilbake -rettighetene den har delt ut og lar den «kreative eiendommen» +Likevel snakker den samme Grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller +«kreativ eiendom.» I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet +til å skape «kreativ eiendom,» krever +Grunnloven at Kongressen etter en «begrenset tid» tar tilbake +rettighetene den har delt ut, og lar den «kreative eiendommen» falle i det fri og bli allemannseie. Men når kongressen gjør dette, når utløpet av vernetiden «tar» din opphavsrett og overleverer den -til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale -«rimelig kompensasjon» for denne «beslaget». I -stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det -gjelder landområder at du skal miste din «kreative eiendom» -helt uten kompensasjon overhodet. +til allemannseiet, så har ikke Kongressen noe pålegg om å betale +«rimelig kompensasjon» for dette «beslaget.» I +stedet krever den samme Grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder +landområder, at du skal miste din «kreative eiendom» helt uten +kompensasjon overhodet.

Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal tildeles de samme rettighetene. De skal tydelig behandles forskjellig. -Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an +Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når han argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene -som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer i effekt for å endre -grunnloven selv. +som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer effektivt for å endre +selve Grunnloven.

-Å argumentere for en endring i grunnlvoen vår er ikke nødvendigvis galt. -Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven -av 1789 *entrenched* slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet -for å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like -mange stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i -1800). Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være -den første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen -av disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så -argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør -vi også gjøre det. -

-I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i -det minste forsøke å forstå hvorfor. Hvorfor avviste -grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise -påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som -all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes -et allemannseie? -

+Å argumentere for en endring i Grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt. +Det var mye i vår originale Grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven +av 1789 forsvarte slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for +å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange +stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800). +Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den +første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen av +disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så +argumentet mitt er ikke at bare siden Jefferson gjorde det, så bør også vi +gjøre det. +

+I stedet er mitt argument at siden Jefferson gjorde det, bør vi i det minste +forsøke å forstå hvorfor. Hvorfor avviste +grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, påstanden om +at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen +eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et +allemannseie? +

For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien -til disse «kreativ eiendomsrettene», og kontrollen de har +til disse «kreative eiendomsrettene,» og kontrollen de har muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i kjernen av denne krigen: Ikke hvorvidt kreativ eiendom bør beskyttes, men hvordan. Ikke hvorvidt vi vil håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men -hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være. Ikke +hvordan den spesifikke blandingen av rettigheter bør være. Ikke hvorvidt artister bør få betalt, men hvorvidt institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må -kontrollere hvordan kultur utvilker seg. +kontrollere hvordan kultur utvikler seg.

-To answer these questions, we need a more general way to talk about how -property is protected. More precisely, we need a more general way than the -narrow language of the law allows. In Code and Other Laws of -Cyberspace, I used a simple model to capture this more general -perspective. For any particular right or regulation, this model asks how -four different modalities of regulation interact to support or weaken the -right or regulation. I represented it with this diagram: -

Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken -the right or regulation.

-At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group -that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case -throughout, we can describe this either as regulation or as a right. For -simplicity's sake, I will speak only of regulations.) The ovals represent -four ways in which the individual or group might be regulated— either -constrained or, alternatively, enabled. Law is the most obvious constraint -(to lawyers, at least). It constrains by threatening punishments after the -fact if the rules set in advance are violated. So if, for example, you -willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD -and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The -fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed -by the state. -

-Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual -for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a -community, not (or not only) by the state. There may be no law against -spitting, but that doesn't mean you won't be punished if you spit on the -ground while standing in line at a movie. The punishment might not be harsh, -though depending upon the community, it could easily be more harsh than many -of the punishments imposed by the state. The mark of the difference is not -the severity of the rule, but the source of the enforcement. +For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om +hvordan eiendom er beskyttet. For å være presis så trenger vi en mer +generell måte enn det som det begrensede språket til lovverket tillater. I +Code and Other Laws of Cyberspace brukte jeg en enkel +modell for å representere dette mer generelle perspektivet. For enhver +spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike +reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller +reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet: +

Figur 10.1.

+I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som +er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert +tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en +regulering eller som en rettighet. For enkelhets skyld vil jeg kun omtale +det som en regulering.) Ovalene representerer fire måter som individet +eller gruppen kan bli regulert på — enten begrenset eller alternativt +muliggjort. Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for +advokater). Den begrenser ved å true med straff i ettertid hvis reglene +blir brutt på forhånd. Dermed, hvis du for eksempel bevisst krenker +Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den +ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar. Boten +er en «ex post» (etter hendelsen) straff for å bryte en +«ex ante» (før hendelsen) regel . Den pålegges av +staten. +

+Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å +bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke +(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men +det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du +står i en kinokø. Straffen er kanskje ikke veldig streng. Selv om det +avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange +straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig +regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.

-The market is a third type of constraint. Its constraint is effected through -conditions: You can do X if you pay Y; you'll be paid M if you do N. These -constraints are obviously not independent of law or norms—it is -property law that defines what must be bought if it is to be taken legally; -it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms, -and a background of property and contract law, the market imposes a -simultaneous constraint upon how an individual or group might behave. -

-Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously, -«architecture»—the physical world as one finds -it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your -ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability -of a community to integrate its social life. As with the market, -architecture does not effect its constraint through ex post -punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its -constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not -by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature, -by «architecture.» If a 500-pound boulder blocks your way, it -is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane -ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that -enforces this constraint. -

- - - -So the first point about these four modalities of regulation is obvious: -They interact. Restrictions imposed by one might be reinforced by -another. Or restrictions imposed by one might be undermined by another. -

-The second point follows directly: If we want to understand the effective -freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we -have to consider how these four modalities interact. Whether or not there -are other constraints (there may well be; my claim is not about -comprehensiveness), these four are among the most significant, and any -regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in -particular interact. -

-So, for example, consider the «freedom» to drive a car at a -high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that -say how fast you can drive in particular places at particular times. It is -in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most -rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum -rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the -market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline -indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or -may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your -own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same -norm wouldn't be as effective in a different town, or at night. -

- -The final point about this simple model should also be fairly clear: While -these four modalities are analytically independent, law has a special role -in affecting the three.^[120] The law, in -other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a -particular modality. Thus, the law might be used to increase taxes on -gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law -might be used to mandate more speed bumps, so as to increase the difficulty -of driving rapidly. The law might be used to fund ads that stigmatize -reckless driving. Or the law might be used to require that other laws be -more strict—a federal requirement that states decrease the speed -limit, for example—so as to decrease the attractiveness of fast -driving. -

Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.

-These constraints can thus change, and they can be changed. To understand -the effective protection of liberty or protection of property at any -particular moment, we must track these changes over time. A restriction -imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one -modality might be displaced by another.^[121] -

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

-The most obvious point that this model reveals is just why, or just how, -Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the -courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes -sense. -

-Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet: -

Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.

- - -There is balance between law, norms, market, and architecture. The law -limits the ability to copy and share content, by imposing penalties on those -who copy and share content. Those penalties are reinforced by technologies -that make it hard to copy and share content (architecture) and expensive to -copy and share content (market). Finally, those penalties are mitigated by -norms we all recognize—kids, for example, taping other kids' -records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but -the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with -this form of infringement. -

-Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p -sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does -the constraint of the market. And as both the market and architecture relax -the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the -warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state -of anarchy after the Internet. -

- -Thus the sense of, and justification for, the warriors' response. -Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change, -when ramified through the market and norms, is that a balance of protection -for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall -of Saddam, but this time no government is justifying the looting that -results. -

Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.

-Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the -warriors. Indeed, in a «White Paper» prepared by the Commerce -Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this -mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to -respond already mapped. In response to the changes the Internet had -effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual -property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques, -(3) technologists should push to develop code to protect copyrighted -material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright. -

- -This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to -preserve the particular balance that existed before the change induced by -the Internet. And it's just what we should expect the content industry to -push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have -as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes -along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no -hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a -flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no -hesitation appealing to the government to bail them out when a virus -(architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to -the government to bail them out when imports (market) wipe out the -U.S. steel industry. -

-Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign -to protect itself from the harmful consequences of a technological -innovation. And I would be the last person to argue that the changing -technology of the Internet has not had a profound effect on the content -industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its -«architecture of revenue.» -

-But just because a particular interest asks for government support, it -doesn't follow that support should be granted. And just because technology -has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the -government should intervene to support that old way of doing -business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of -their traditional film market to the emerging technologies of digital -cameras.^[122] Does anyone believe the -government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have -weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban -trucks from roads for the purpose of protecting the -railroads? Closer to the subject of this book, remote channel changers have -weakened the «stickiness» of television advertising (if a -boring commercial comes on the TV, the remote makes it easy to surf ), and -it may well be that this change has weakened the television advertising -market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce -commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a -second, or to switch to only ten channels within an hour?) -

+Markedet er en tredje type begrensning. Dets begrensing skjer gjennom +betingelser. Du kan gjøre X hvis du betaler Y, og du vil få betalt M hvis +du gjør N. Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og +normer — det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det +skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å +selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og +kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan +et individ eller en gruppe kan oppføre seg. +

+Til slutt og kanskje for øyeblikket det mest mystiske, +«arkitektur» — den fysiske verden slik den oppleves +— er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din +mulighet til å komme over en elv. Jernbanespor kan begrense et samfunns +mulighet til å holde ved like sitt sosiale liv. På samme måte som med +markedet, påfører ikke arkitektur sine begrensninger via «ex +post» straff. I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører +arkitektur sine begrensninger gjennom samtidige betingelser. Disse +betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter, +eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av +«arkitektur.»Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så +er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500 +dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det +markedet som håndhever den begrensningen. +

+ + + +Det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De +påvirker hverandre. Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen, +eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen. +

+Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den +effektive friheten som enhver har på et bestemt tidspunkt til å gjøre en +bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen. +Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, jeg +påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de +viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker +frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen. +

+Så la oss for eksempel vurdere «friheten» til å kjøre fort i +bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier +hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er +delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste +rasjonelle sjåfører til å senke farten. Fartssperrer i busser er et annet +eksempel, på den makshastigheten som en fører kan kjøre. Friheten er delvis +begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som +hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet. +Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å +kjøre fort. Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag, og du vil antagelig +bli straffet av naboene. Den samme normen vil ikke være like effektiv i en +annen by, eller om natten. +

+ +Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens +disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en +spesiell rolle i å påvirke de tre andre.^[118] Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller +redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan brukes slik til +å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere. +Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det +vanskeligere å kjøre raskt. Loven kan brukes til å finansiere +reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring, eller loven kan brukes til +å kreve at andre lover blir mer strengere — et føderalt krav som sier +at delstatene må redusere fartsgrensene — for slik å gjøre det mindre +attraktivt å kjøre fort. +

Figur 10.2.

+Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å +forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom +på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En +begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen. En frihet +muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.^[119] +

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

+Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor, +eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje +mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen +hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening. +

+La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett: +

Figur 10.3.

+ + +Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur. Lovverket +begrenser muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for +dem som kopierer og deler innhold. Denne straffen er forsterket av +teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur), +og dyrt å kopiere og dele innhold (marked). Til slutt er disse straffene +mildnet av normer som vi alle gjenkjenner — et eksempel er barn som +tar opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale +kan det godt hende er brudd på opphavsretten, men normene i vårt samfunn (i +hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for +opphavsrettsbrudd. +

+Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og +p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og +det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både +markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper +normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før +Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett. +

+ +Dermed, som konsekvens, fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes +respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne +endringen når den kjøres igjennom markedet og normene, er at balansen i +beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er +Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som +rettferdiggjør ranet som fulgte. +

Figur 10.4.

+Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for +krigerne. Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en +«hvitebok» utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt +påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert, og +strategien for å respondere kartlagt den gang. Som svar på endringene som +Internett hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde +styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende +markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle +kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære +opp unger til å beskytte opphavsretten bedre. +

+ +Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte — hvis +den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble +påført av Internett kom. Og det er akkurat det vi bør forvente at +innholdsindustrien presser på for. Det er så amerikansk som det kan bli å +anse det lykkelige livet du allerede har som en rettighet, og se til +rettsvesenet for å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette +lykkelige livet. Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be +myndighetene om å gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom +(arkitektur) raderer bort eiendommen deres (lov). Bønder nøler ikke med å +be om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter +avlingen deres. Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om +erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri. +

+Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens +kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en +teknologisk nyvinning. Jeg ville være den siste personen til å hevde at den +endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på +innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown +beskriver det, dens «inntektsarkitektur.» +

+Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene, +så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Selv om teknologi har +svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at +myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive +forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent +av sitt tradisjonelle filmmarked til den fremvoksende teknologien +digitalkamera. ^[120] Tror noen at +myndighetene bør bannlyse digitalkamera kun for å støtte Kodak? Motorveier +har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse +vogntog fra veiene med det formål å beskytte jernbanen? +Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere svekket +hvor «klebrig» TV-reklamen er (hvis en kjedelig reklame kommer +på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal), og det kan godt +være at denne endringen har svekket markedet for TV-reklame. Men er det +noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV? +(Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til +å begrense seg til ti kanalbytter i timen?) +

Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri -handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre -forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere og +handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre +forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere, og beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi -aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991 -i et notat soma kritiserte programvarepatenter at «etablerte selskaper -har interesse av å eksludere fremtidige konkurrenter».^[123] Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte -selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor -konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot -myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes. -Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering. Det er -sovjetunionen under Brezhnev. -

-Thus, while it is understandable for industries threatened with new -technologies that change the way they do business to look to the government -for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that -that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy -makers, in other words, to assure that the changes they create, in response -to the request of those hurt by changing technology, are changes that -preserve the incentives and opportunities for innovation and change. -

-In the context of laws regulating speech—which include, obviously, -copyright law—that duty is even stronger. When the industry -complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a -way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially -wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into -the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that -game are precisely why our framers created the First Amendment to our -Constitution: «Congress shall make no law … abridging the -freedom of speech.» So when Congress is being asked to pass laws that -would «abridge» the freedom of speech, it should ask— -carefully—whether such regulation is justified. -

- -My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes -that are being pushed by the copyright warriors are -«justified.» My argument is about their effect. For before we -get to the question of justification, a hard question that depends a great -deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect -of the changes the content industry wants. -

-Her kommer metaforen som vil forklare argumentet. +aldri fått noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i +1991 i et notat som kritiserte programvarepatenter at «etablerte +selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige +konkurrenter.»^[121] Og i forhold til +et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk +RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke +bare mot markedet, men også mot myndighetene, er en verden hvor konkurrenter +med nye idéer ikke vil lykkes. Det er en verden i stillstand og økende +konsentrert stagnering. Det er Sovjetunionen under Brezhnev. +

+Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som +endrer måten de gjør forretninger på ser mot regjeringen for beskyttelse, så +er det en spesiell plikt hos beslutningstakere å garantere at den +beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord en plikt hos +beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir +skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og +muligheter for nyskapning og endring. +

+I sammenheng med lover som regulerer ytringer — hvilket åpenbart +inkluderer opphavsrettsloven — er plikten enda sterkere. Når +industrien klager over teknologier som endrer seg, og ber Kongressen om å +svare på en måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere +være spesielt skeptiske til forespørselen. Det er alltid en dårlig avtale +for myndighetene å begynne å regulere ytringsmarkeder. Risikoene og farene +med det spillet er spesifikt årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget +første grunnlovstillegg: «Kongressen skal ikke vedta noen lov som +… begrenser ytringsfriheten.» Så når Kongressen blir spurt om +å vedta lover som ville «begrense» ytringsfriheten, bør den +vurdere — svært nøye — hvorvidt slik regulering er berettiget. +

+ +Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som +blir fremmet av opphavsrettskrigerne er «berettiget.» Mitt +argument er om endringenes effekt. Før vi starter på spørsmålet om +berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre +verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen +som innholdsindustrien ønsker. +

+Her følger metaforen som forklarer argumentet.

-I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang. I 1948 vant den -sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å +I 1873 ble kjemikaliet DDT fremstilt første gang. I 1948 vant den +sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeid med å demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT. I løpet av 1950-tallet ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende -skadedyr. Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon. +skadedyr. Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjonen.

-Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller +Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr, eller å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv. -

-But in 1962, Rachel Carson published Silent Spring, -which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having -unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to -reproduce. Whole chains of the ecology were being destroyed. -

-No one set out to destroy the environment. Paul Müller certainly did not aim -to harm any birds. But the effort to solve one set of problems produced -another set which, in the view of some, was far worse than the problems that -were originally attacked. Or more accurately, the problems DDT caused were -worse than the problems it solved, at least when considering the other, more -environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to -solve. -

- -It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle -appeals when he argues that we need an «environmentalism» for -culture.^[124] His point, and the point I -want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of -copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or -that music should be given away «for free.» The point is that -some of the ways in which we might protect authors will have unintended -consequences for the cultural environment, much like DDT had for the natural -environment. And just as criticism of DDT is not an endorsement of malaria -or an attack on farmers, so, too, is criticism of one particular set of -regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack -on authors. It is an environment of creativity that we seek, and we should -be aware of our actions' effects on the environment. -

-My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this -effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on -the ability of copyright owners to protect their content. But there should -also be little doubt that when you add together the changes in copyright law -over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing -just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted -work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of -this massive increase in protection will be devastating to the environment -for creativity. -

-In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free -culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost. -

10.2. Opphav

-America copied English copyright law. Actually, we copied and improved -English copyright law. Our Constitution makes the purpose of «creative -property» rights clear; its express limitations reinforce the English -aim to avoid overly powerful publishers. +

+Men i 1962 publiserte Rachel Carson Silent Spring, +som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede +miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele +kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt. +

+Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet. Paul Müller hadde ikke som mål å +skade fugler. Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt +sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig +ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket +var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer +miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse. +

+ +Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke +University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en +«miljøbevegelse» for kulturen.^[122] Hans poeng, og poenget når jeg argumenterer for et « +balansert syn i dette kapittelet, » er for å vise til, ikke bare +fordelene, men også ulempene, og at opphavsretten ikke har feil mål. Eller +at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide, eller at musikk bør gis +bort «gratis.» Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke +for å beskytte forfattere, vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle +miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet. Og på +samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på +bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som +beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere. +Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan +våre handlinger påvirker dette miljøet. +

+Mitt argument for å vise til, og få frem et balansert bilde av fordeler og +ulemper i dette kapittelet, er et forsøk på å kartlegge akkurat denne +effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt +dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte +innholdet sitt. Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår +sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske +endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse +endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt +beskyttet. I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne +massive økningen i beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet. +

+For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for +fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte. +

10.2. Opphav

+USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi +engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med «kreativ +eiendom» helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det +engelske mål om å unngå for mektige utgivere.

-The power to establish «creative property» rights is granted to -Congress in a way that, for our Constitution, at least, is very odd. Article -I, section 8, clause 8 of our Constitution states that: -

- -Congress has the power to promote the Progress of Science and useful Arts, -by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right -to their respective Writings and Discoveries. We can call this the -«Progress Clause,» for notice what this clause does not say. It -does not say Congress has the power to grant «creative property -rights.» It says that Congress has the power to promote -progress. The grant of power is its purpose, and its purpose is a -public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the -purpose of rewarding authors. -

-The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in -chapter 6, the -English limited the term of copyright so as to assure that a few would not -exercise disproportionate control over culture by exercising -disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed -the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers -reinforced that objective, by requiring that copyrights extend «to -Authors» only. -

-The design of the Progress Clause reflects something about the -Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built -structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a -structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To -prevent the concentrated power of a church, they banned the federal -government from establishing a church. To prevent concentrating power in the -federal government, they built structures to reinforce the power of the -states—including the Senate, whose members were at the time selected -by the states, and an electoral college, also selected by the states, to -select the president. In each case, a structure built -checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent -otherwise inevitable concentrations of power. -

-I doubt the framers would recognize the regulation we call -«copyright» today. The scope of that regulation is far beyond -anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need -to put our «copyright» in context: We need to see how it has -changed in the 210 years since they first struck its design. -

- -Some of these changes come from the law: some in light of changes in -technology, and some in light of changes in technology given a particular -concentration of market power. In terms of our model, we started here: -

Figur 10.5. Copyright's regulation before the Internet.

+Myndigheten til å etablere «kreative eiendoms»rettigheter gis +til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår Grunnlov, +er veldig uvanlig. Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder: +

+ +Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig +kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom, +eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser. Vi +kaller dette «Fremskrittsbestemmelsen,» på grunn av det denne +bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å +dele ut «kreative eiendomsretter.» Den sier at Kongressen har +myndighet til å fremme fremskritt. Tildeling av +myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet. Formålet er +ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne +forfattere. +

+Fremskrittsbestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for +opphavsretten. Som vi så i kapittel 6, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten +for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over +kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering. Vi kan anta +at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk +forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette +formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt «forfattere.» +

+Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om Grunnlovens +utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en +struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en +struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden +kort. For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de +føderale myndigheter å etablere en kirke. For å hindre at for mye makt +samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket +makten til delstatene — inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den +tiden ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av +delstatene, som valgte president. I hvert tilfelle, bygget de en +struktur av kontrollmekanismer inn i den +konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig +maktkonsentrering. +

+Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen +reguleringen vi kaller «opphavsrett» i dag. Omfanget av den +regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å +forstå hva de gjorde trenger vi å sette vår «opphavsrett» i +sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210 +årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming. +

+ +Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i +teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt +konsentrering av markedsmakt. Etter begrepene i vår modell, startet vi her: +

Figur 10.5.

Vi kommer til å ende opp her: -

Figur 10.6. «Opphavsrett» i dag.

Figur 10.6.

La meg forklare hvordan. -

10.3. Loven: Varighet

-When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced -the same uncertainty about the status of creative property that the English -had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative -property, and some believed that these laws simply supplemented common law -rights that already protected creative authorship.^[125] This meant that there was no guaranteed public -domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the -common law, then there was no simple way to know whether a work published in -the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering -uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain -to reprint and distribute works. -

-That uncertainty ended after Congress passed legislation granting -copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal -protections for copyrighted works displaced any state law protections. Just -as in England the Statute of Anne eventually meant that the copyrights for -all English works expired, a federal statute meant that any state copyrights -expired as well. +

10.3. Loven: Varighet

+Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte +den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som +engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde +vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene +enkelt og greit var tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet +kreativt forfatterskap.^[123] Dette betød at +det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten +var beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt +et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England +ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å +basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere +verk. +

+Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte +opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende +delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede +verk enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of Anne +i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle engelske verk utløp, +betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.

-In 1790, Congress enacted the first copyright law. It created a federal -copyright and secured that copyright for fourteen years. If the author was -alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the -copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his -work passed into the public domain. -

-Selv om det ble skapt mange verker i USA i de første 10 årene til -republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale -opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790 +I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven. Den opprettet en +føderal opphavsrett og sikret opphavsretten i fjorten år. Hvis en forfatter +var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye +opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet +opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien. +

+Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken, +så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale +opphavsrettsregimet. Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter -14 år.^[126] -

+14 år.^[124] +

Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble -gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år, +gitt til verk der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år, hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.

-Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of -copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of -them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their -work to pass into the public domain.^[127] -

-Even today, this structure would make sense. Most creative work has an -actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of -print after one year.^[128] When that -happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the -books are no longer effectively controlled by -copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to -sell the books as used books; that use—because it does not involve -publication—is effectively free. +Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av +opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten +minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen +tillot deres verk å falle i det fri.^[125] +

+Selv i dag gir denne strukturen mening. De fleste av kreative verk har et +kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra +forlaget etter ett år.^[126] Når det skjer, +kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer. +Dermed er bøkene faktisk ikke lenger kontrollert av +opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette +stadiet er å selge bøkene som brukte bøker. Denne bruken — fordi den +ikke involverer publisering — er effektivt uten begrensninger.

-In the first hundred years of the Republic, the term of copyright was -changed once. In 1831, the term was increased from a maximum of 28 years to -a maximum of 42 by increasing the initial term of copyright from 14 years to -28 years. In the next fifty years of the Republic, the term increased once -again. In 1909, Congress extended the renewal term of 14 years to 28 years, -setting a maximum term of 56 years. +I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten +endret en gang. I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt +42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år. I de neste +femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang. I 1909 +utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed +maksimal vernetid på 56 år.

-Then, beginning in 1962, Congress started a practice that has defined -copyright law since. Eleven times in the last forty years, Congress has -extended the terms of existing copyrights; twice in those forty years, -Congress extended the term of future copyrights. Initially, the extensions -of existing copyrights were short, a mere one to two years. In 1976, -Congress extended all existing copyrights by nineteen years. And in 1998, -in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term -of existing and future copyrights by twenty years. -

- -Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke, -når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen -betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettivi av femtifem år, -eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de tjue årene etter -Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie, -ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket -være utløp av vernetiden i opphavsretten. -

-The effect of these extensions has been exacerbated by another, -little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers -established a two-part copyright regime, requiring a copyright owner to -renew his copyright after an initial term. The requirement of renewal meant -that works that no longer needed copyright protection would pass more -quickly into the public domain. The works remaining under protection would -be those that had some continuing commercial value. -

-The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works -created after 1978, there was only one copyright term—the maximum -term. For «natural» authors, that term was life plus fifty -years. For corporations, the term was seventy-five years. Then, in 1992, -Congress abandoned the renewal requirement for all works created before -1978. All works still under copyright would be accorded the maximum term -then available. After the Sonny Bono Act, that term was ninety-five years. -

-This change meant that American law no longer had an automatic way to assure -that works that were no longer exploited passed into the public domain. And -indeed, after these changes, it is unclear whether it is even possible to -put works into the public domain. The public domain is orphaned by these -changes in copyright law. Despite the requirement that terms be -«limited,» we have no evidence that anything will limit them. -

-The effect of these changes on the average duration of copyright is -dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew -their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was -just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the -average term of copyright is now the maximum term. In thirty years, then, -the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.^[129] -

10.4. Loven: Virkeområde

-The «scope» of a copyright is the range of rights granted by -the law. The scope of American copyright has changed dramatically. Those -changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the -changes if we're to keep this debate in context. -

-In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only «maps, -charts, and books.» That means it didn't cover, for example, music or -architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the -author the exclusive right to «publish» copyrighted works. That -means someone else violated the copyright only if he republished the work -without the copyright owner's permission. Finally, the right granted by a -copyright was an exclusive right to that particular book. The right did not -extend to what lawyers call «derivative works.» It would not, -therefore, interfere with the right of someone other than the author to -translate a copyrighted book, or to adapt the story to a different form -(such as a drama based on a published book). -

-This, too, has changed dramatically. While the contours of copyright today -are extremely hard to describe simply, in general terms, the right covers -practically any creative work that is reduced to a tangible form. It covers -music as well as architecture, drama as well as computer programs. It gives -the copyright owner of that creative work not only the exclusive right to -«publish» the work, but also the exclusive right of control -over any «copies» of that work. And most significant for our -purposes here, the right gives the copyright owner control over not only his -or her particular work, but also any «derivative work» that -might grow out of the original work. In this way, the right covers more -creative work, protects the creative work more broadly, and protects works -that are based in a significant way on the initial creative work. +Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert +opphavsrettsloven siden. Elleve ganger de siste førti årene har Kongressen +utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter. To ganger i løpet av +disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige +opphavsretter. I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort, +kun ett til to år. I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende +opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble «Sonny Bonos utvidelse av +opphavsrettsvernetidsloven» vedtatt som utvidet vernetiden for +eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år. +

+ +Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattelegge, eller +forsinke, når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste +utvidelsen betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av +femtifem år, eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de +første tjue årene etter Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter +har blitt allemannseie, ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som +har falt i det fri på grunn av utløp av vernetiden i opphavsretten. +

+Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i +opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at +grunnlovsforfatterne etablerte et todelt opphavsrettsregime, som krevde at +opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid. +Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte +opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende +beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell +verdi. +

+USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978 +var det kun en vernetid — maksimal vernetid. For +«naturlige» forfattere var vernetiden livslang pluss femti år. +For selskaper var vernetiden syttifem år. Så, i 1992, fjernet Kongressen +kravet om fornying for alle verk skapt før 1978. Alle verk beskyttet av +opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid. Etter Sonny Bonny-loven +var vernetiden nittifem år. +

+Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å +sikre at verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske +riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt +er mulig å la et verk bli allemannseie. Allemannseiet ble foreldreløst +etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av +vernetiden skal være «begrenset», så har vi ingen indikasjoner +på at noe vil begrense den. +

+Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for +opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av +opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den +gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen +av kravet om fornying, er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale +vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt +tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.^[127] +

10.4. Loven: Omfang

+«Omfanget» for opphavsretten er den rekken av rettigheter +tildelt gjennom lovverket. Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg +dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå +omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne +debatten. +

+I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun «kart, +diagrammer og bøker.» Det betyr at den ikke dekket for eksempel +musikk og arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren +eksklusiv rett til å «publisere» opphavsrettsbeskyttede verk. +Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten +opphavsrettseierens tillatelse. Til slutt var privilegiet tildelt av +opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok. Privilegiet strakk seg +ikke til det advokater kaller «avledede verk.» Det ville +dermed ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en +opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form +(som et skuespill basert på en publisert bok). +

+Dette har også endret seg dramatisk. Mens omrisset av opphavsretten i dag +er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, så dekker +retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en +håndgripelig form. Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel +som datamaskinprogrammer. Det gir opphavsrettseieren ikke bare den +eksklusive retten til å «publisere» verket, men også eksklusiv +rett til å kontrollere enhver «kopi» av dette verket. Og +viktigst for formålet vårt her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke +bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert «avledet +verk» som kan gro ut av det originale verket. På denne måten dekker +retten flere kreative verk, beskytter det kreative verket bredere og +beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.

-At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural -limitations on the right have been relaxed. I've already described the -complete removal of the renewal requirement in 1992. In addition to the -renewal requirement, for most of the history of American copyright law, -there was a requirement that a work be registered before it could receive -the protection of a copyright. There was also a requirement that any -copyrighted work be marked either with that famous © or the word -copyright. And for most of the history of American -copyright law, there was a requirement that works be deposited with the -government before a copyright could be secured. -

-The reason for the registration requirement was the sensible understanding -that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten -years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never -copyrighted. Thus, the rule reflected the norm: Most works apparently didn't -need copyright, so registration narrowed the regulation of the law to the -few that did. The same reasoning justified the requirement that a work be -marked as copyrighted—that way it was easy to know whether a copyright -was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure -that after the copyright expired, there would be a copy of the work -somewhere so that it could be copied by others without locating the original -author. -

-All of these «formalities» were abolished in the American -system when we decided to follow European copyright law. There is no -requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now -is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a -©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy -available for others to copy. -

+Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har prosessuelle +begrensninger i retten blitt slakket på. Jeg har allerede beskrevet den +fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992. I tillegg til +fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov, +et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av +opphavsrettsbeskyttelsen. Det var også et krav om at ethvert +opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller +ordet copyright. For mesteparten av historien til USAs +opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til +myndighetene før en opphavsrett kunne sikres. +

+Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de +fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de +første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt +beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet. Dermed reflekterte regelen normen: +De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så +registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det. Den samme +begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som +opphavsrettighetsbeskyttet — slik var det enkelt å vite hvorvidt noen +påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse. Kravet om at verket ble deponert, +var for å sikre at etter at vernetidens utløp, ville det eksistere et +eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre +uten å spore opp den opprinnelige forfatteren. +

+Alle disse «formalitetene» ble avskaffet i USAs system da vi +bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er ikke lenger krav +om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse. +Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett +om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du +faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre. +

La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse forskjellene.

-Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk +Hvis du skrev en bok i 1790, og du var en av de fem prosentene som faktisk registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din -tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne -typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.^[130] Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten -regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i -USA—utgivere. +tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for derved å hindre +denne typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i +USA.^[128] Opphavsrettslovgivingen var dermed +en liten regulering av en liten andel av en liten del av det kreative +markedet i USA — utgivere.

-The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by -hand, over and over again, as a way to learn it by heart, my act was totally -unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon -it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were -regulated by the original copyright act. These creative activities remained -free, while the activities of publishers were restrained. -

-Today the story is very different: If you write a book, your book is -automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every -note to your spouse, every doodle, every creative act -that's reduced to a tangible form—all of this is automatically -copyrighted. There is no need to register or mark your work. The protection -follows the creation, not the steps you take to protect it. -

-That protection gives you the right (subject to a narrow range of fair use -exceptions) to control how others copy the work, whether they copy it to -republish it or to share an excerpt. -

-That much is the obvious part. Any system of copyright would control -competing publishing. But there's a second part to the copyright of today -that is not at all obvious. This is the protection of «derivative -rights.» If you write a book, no one can make a movie out of your -book without permission. No one can translate it without permission. -CliffsNotes can't make an abridgment unless permission is granted. All of -these derivative uses of your original work are controlled by the copyright -holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to -your writings, but an exclusive right to your writings and a large -proportion of the writings inspired by them. -

-It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers, -though it has become second nature to us. Initially, this expansion was -created to deal with obvious evasions of a narrower copyright. If I write a -book, can you change one word and then claim a copyright in a new and -different book? Obviously that would make a joke of the copyright, so the -law was properly expanded to include those slight modifications as well as -the verbatim original work. -

- -In preventing that joke, the law created an astonishing power within a free -culture—at least, it's astonishing when you understand that the law -applies not just to the commercial publisher but to anyone with a -computer. I understand the wrong in duplicating and selling someone else's -work. But whatever that wrong is, transforming someone -else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at -all—they believe that our law, as the framers penned it, should not -protect derivative rights at all.^[131] -Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is -involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy. -

-Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can -go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to -court and get an injunction against your transformative use of my -book.^[132] These two different uses of my -creative work are treated the same. -

-This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be -able to write a movie that takes my story and makes money from it without -paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called -«Mickey Mouse,» why should you be able to make Mickey Mouse -toys and be the one to trade on the value that Disney originally created? -

-These are good arguments, and, in general, my point is not that the -derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to -make clear that this expansion is a significant change from the rights -originally granted. -

10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

-Whereas originally the law regulated only publishers, the change in -copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and -authors. It regulates them because all three are capable of making copies, -and the core of the regulation of copyright law is copies.^[133] -

- - -«Copies.» That certainly sounds like the obvious thing for -copyright law to regulate. But as with Jack Valenti's -argument at the start of this chapter, that «creative property» -deserves the «same rights» as all other property, it is the -obvious that we need to be most careful about. For -while it may be obvious that in the world before the Internet, copies were -the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious -that in the world with the Internet, copies should not -be the trigger for copyright law. More precisely, they should not -always be the trigger for copyright law. -

-This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very -slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet -should at least force us to rethink the conditions under which the law of -copyright automatically applies,^[134] -because it is clear that the current reach of copyright was never -contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright -law. -

+Loven lot andre skapere være helt uregulert. Hvis jeg kopierte ditt dikt +for hand, om og om igjen, som en måte å lære det skikkelig, var min handling +helt uregulert ifølge 1790-loven. Hvis jeg tok romanen din og laget et +skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en oppsummering +av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige +opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie, mens +aktivitetene til utgiverne ble begrenset. +

+I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din +automatisk beskyttet. Faktisk gjelder det ikke bare boken din. Enhver +e-post, hver notat til din kjære, hver krusedull, hver +eneste kreative handling som blir redusert til en håndgripelig +form — alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet. Det er intet +behov for å registrere eller merke ditt verk. Beskyttelsen følger av det å +skape, ikke de steg du tar for å beskytte det. +

+Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak +for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de +kopierer for å videredistribuere det, eller for å dele et utdrag. +

+Så langt er dette den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville +kontrollere konkurrerende publisering. Men det er en annen del av +opphavsretten i dag som slett ikke er åpenbar. Dette er beskyttelsen av +«avledede verk.» Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en +film basert på boken uten tillatelse. Ingen kan oversette den uten +tillatelse. CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse +er gitt. Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er +kontrollert av opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke +bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine +skrifter, og en stor andel av skriftene inspirert av dem. +

+Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for dem som +laget Grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I +utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare +unnvikelsene av en smalere opphavsrett. Hvis jeg skriver en bok, kan du +endre ett ord, og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok? Det +ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på +ordentlig vis til å inkludere slike små endringer på samme måte som +identiske originale verk. +

+ +For å unngå at rettigheten ble en spøk, skapte loven en forbløffende makt +innen fri kultur — det er i hvert fall forbløffende når du forstår at +loven ikke bare gjelder for den kommersielle utgiver, men for enhver med en +datamaskin. Jeg forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk. +Men uansett hvor galt det er, omforming av andres verk +er en annen type galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele +tatt — de mener at vårt lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte +det, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.^[129] Uansett om du går så langt eller ikke, så virker +det klart at det som er galt med omforming, er fundamentalt forskjellig fra +det som er galt med direkte piratvirksomhet. +

+Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på +samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din +piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot +din omformende bruk av min bok.^[130] Disse +to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt. +

+Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha +mulighet til å lage en film som tar historien min ,og tjener penger fra den, +uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur +kalt «Mikke Mus,» hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke +Mus-leker, og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig +skapte. +

+Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike +deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere: +ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring +fra de opprinnelig tildelte rettighetene. +

10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

+Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i +opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og +forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage +kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er +kopier.^[131] +

+ + +«Kopier.» Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven +åpenbart regulerer. Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av +dette kapittelet, om at «kreativ eiendom» fortjener «de +samme rettigheter» som all annen eiendom, så er det dette +åpenbare vi må være mest forsiktig med. For selv om +det kan ha vært åpenbart i verden før Internett, at eksemplarfremstilling +var en åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere +ettertanke være åpenbart i verden med Internett, så bør +eksemplarfremstilling ikke aktivisere +opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke +alltid aktivisere opphavsrettsloven. +

+Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette +veldig sakte slik at en ikke går lett glipp av poenget. Min påstand er at +Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der +opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,^[132] da det er klart at dagens rekkevidde for +opphavsretten aldri ble vurdert, og langt mindre valgt, av lovgiverne som +vedtok opphavsrettsloven. +

Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak tomme sirkel. -

Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.

- - -Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all -its potential uses. Most of these uses are unregulated -by copyright law, because the uses don't create a copy. If you read a book, -that act is not regulated by copyright law. If you give someone the book, -that act is not regulated by copyright law. If you resell a book, that act -is not regulated (copyright law expressly states that after the first sale -of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the -disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a -lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright -law, because those acts do not make a copy. -

Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.

-Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by -copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is -therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at -the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the -paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first -diagram on next page). -

-Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som -forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som «rimelig -bruk». -

Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for -et opphavsrettsbeskyttet verk.

-These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as -unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You -are free to quote from this book, even in a review that is quite negative, -without my permission, even though that quoting makes a copy. That copy -would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether -the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right -over such «fair uses» for public policy (and possibly First -Amendment) reasons. -

Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som «rimelig bruk».

Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være -regulert.

- - -In real space, then, the possible uses of a book are divided into three -sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that -are nonetheless deemed «fair» regardless of the copyright -owner's views. -

-Enter the Internet—a distributed, digital network where every use of a -copyrighted work produces a copy.^[135] And -because of this single, arbitrary feature of the design of a digital -network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were -presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is -there a set of presumptively unregulated uses that define a freedom -associated with a copyrighted work. Instead, each use is now subject to the -copyright, because each use also makes a copy—category 1 gets sucked -into category 2. And those who would defend the unregulated uses of -copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the -burden of this shift. -

- -So let's be very specific to make this general point clear. Before the -Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no -plausible copyright-related argument that the copyright -owner could make to control that use of her book. Copyright law would have -nothing to say about whether you read the book once, ten times, or every -night before you went to bed. None of those instances of -use—reading— could be regulated by copyright law because none of -those uses produced a copy. +

Figur 10.7.

+ + +Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen +representerer alle potensielle bruksmåter. De fleste +av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke +skaper et eksemplar. Hvis du leser en bok, så er ikke den handlingen +regulert av åndsverkloven. Hvis du gir noen boken, så er ikke den +handlingen regulert av åndsverkloven. Hvis du selger boken brukt, så er +ikke dette regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første +salget av en bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser +til hvordan boken håndteres). Hvis du sover på boken eller bruker den til å +holde oppe en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette +bruksmåter som ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi. +

Figur 10.8.

+Derimot er det åpenbart at noen bruksmåter av et opphavsrettsbeskyttet verk +er regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel, +lages et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk +står denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et +opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den paradigmatiske bruken som er korrekt +regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i figur 10.9). +

Figur 10.9.

+Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopieringsbruk som forblir +uregulert på grunn av at loven anser dette som «rimelig bruk.» +

+Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer +som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står +fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske +negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi. Den kopien +ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt kopien +er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett over +slik «rimelig bruk» av samfunnshensyn (og muligens første +grunnlovstilleggshensyn.) +

Figur 10.10.

+ + +I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1) +uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses +«rimelig» uavhengig av opphavsrettseierens syn. +

+Så kom Internett — et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk +av et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.^[133] På grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i +utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1 +dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt +å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert +bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet +verk. I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver +bruk også lager en kopi — kategori 1 blir suget inn i kategori 2. Og +de som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må +nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne +endringen. +

+ +Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt +klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så +ville det ikke være noe troverdig opphavsretts-relatert +argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av sin +bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en gang, ti +ganger, eller hver natt før du gikk til sengs. Ingen av disse forekomstene +av bruk — lesing — kunne bli regulert av opphavsrettsloven fordi +ingen av disse bruksmåtene produserte et eksemplar.

-But the same book as an e-book is effectively governed by a different set of -rules. Now if the copyright owner says you may read the book only once or -only once a month, then copyright law would aid the -copyright owner in exercising this degree of control, because of the -accidental feature of copyright law that triggers its application upon there -being a copy. Now if you read the book ten times and the license says you -may read it only five times, then whenever you read the book (or any portion -of it) beyond the fifth time, you are making a copy of the book contrary to -the copyright owner's wish. -

-There are some people who think this makes perfect sense. My aim just now is -not to argue about whether it makes sense or not. My aim is only to make -clear the change. Once you see this point, a few other points also become -clear: -

-First, making category 1 disappear is not anything any policy maker ever -intended. Congress did not think through the collapse of the presumptively -unregulated uses of copyrighted works. There is no evidence at all that -policy makers had this idea in mind when they allowed our policy here to -shift. Unregulated uses were an important part of free culture before the -Internet. +Men samme bok som en e-bok styres effektivt sett av et annet sett med +regler. Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken én +gang, eller kun en gang i måneden, så vil +opphavsrettsloven hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å +utøve en slik grad av kontroll, på grunn av den uheldige egenskapen til +opphavsrettsloven som trer inn når det lages en kopi. Nå, når du leser en +bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at du kun kan lese den fem ganger, så +vil du lage en kopi i strid med opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du +leser boken (eller deler av den) ut over den femte gangen. +

Figur 10.11.

+Det er noen folk som mener at dette gir fullstendig mening. Mitt mål +akkurat nå er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke. +Mitt mål er kun å gjøre det klart at dette er en endring. Når du forstår +dette poenget, blir noen andre poenger også forståelige: +

+For det første, det å fjerne kategori 1 var ikke noe lovgiver noensinne +planla. Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte +bruken av opphavsrettsbeskyttede verk. Det finnes ingen indikatorer i det +hele tatt at lovgiverne hadde en slik idé i tankene da de tillot et slikt +skifte i politikken vår her. Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur +før Internett.

-Second, this shift is especially troubling in the context of transformative -uses of creative content. Again, we can all understand the wrong in -commercial piracy. But the law now purports to regulate -any transformation you make of creative work using a -machine. «Copy and paste» and «cut and paste» -become crimes. Tinkering with a story and releasing it to others exposes the -tinkerer to at least a requirement of justification. However troubling the -expansion with respect to copying a particular work, it is extraordinarily -troubling with respect to transformative uses of creative work. +For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsfullt i sammenheng med +omformende bruk av kreativt innhold. Igjen kan vi alle forstå at det er +galt med kommersiell piratvirksomhet. Men loven gir nå inntrykk av å +regulere enhver omforming som du kan gjøre med en +maskin. «Kopier og lim», og «klipp og lim» blir +kriminelle handlinger. Å fikle med en historie og deretter gi den ut til +andre, krever at den som fikler, som et minimum kan begrunne det som er +gjort. Uansett hvor bekymringsfull utvidelsen med hensyn til kopiering av +et bestemt verk er, så er det svært bekymringsfullt med hensyn til +omformende bruk av kreative verk.

-Third, this shift from category 1 to category 2 puts an extraordinary burden -on category 3 («fair use») that fair use never before had to -bear. If a copyright owner now tried to control how many times I could read -a book on-line, the natural response would be to argue that this is a -violation of my fair use rights. But there has never been any litigation -about whether I have a fair use right to read, because before the Internet, -reading did not trigger the application of copyright law and hence the need -for a fair use defense. The right to read was effectively protected before -because reading was not regulated. -

-This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free -culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair -use—never even addressing the earlier question about the expansion in -effective regulation. A thin protection grounded in fair use makes sense -when the vast majority of uses are unregulated. But -when everything becomes presumptively regulated, then the protections of -fair use are not enough. -

-The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the -business of making «trailer» advertisements for movies -available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way -to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors, -put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores. -

-The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to -think about the Internet as another way to distribute these previews. The -idea was to expand their «selling by sampling» technique by -giving on-line stores the same ability to enable «browsing.» -Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the -book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line -before you bought it. -

- -In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it -intended to distribute the trailers through the Internet (rather than -sending the tapes) to distributors of their videos. Two years later, Disney -told Video Pipeline to stop. The owner of Video Pipeline asked Disney to -talk about the matter—he had built a business on distributing this -content as a way to help sell Disney films; he had customers who depended -upon his delivering this content. Disney would agree to talk only if Video -Pipeline stopped the distribution immediately. Video Pipeline thought it -was within their «fair use» rights to distribute the clips as -they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these -rights were in fact their rights. -

-Disney countersued—for $100 million in damages. Those damages were -predicated upon a claim that Video Pipeline had «willfully -infringed» on Disney's copyright. When a court makes a finding of -willful infringement, it can award damages not on the basis of the actual -harm to the copyright owner, but on the basis of an amount set in the -statute. Because Video Pipeline had distributed seven hundred clips of -Disney movies to enable video stores to sell copies of those movies, Disney -was now suing Video Pipeline for $100 million. -

-Disney has the right to control its property, of course. But the video -stores that were selling Disney's films also had some sort of right to be -able to sell the films that they had bought from Disney. Disney's claim in -court was that the stores were allowed to sell the films and they were -permitted to list the titles of the films they were selling, but they were -not allowed to show clips of the films as a way of selling them without -Disney's permission. -

-Now, you might think this is a close case, and I think the courts would -consider it a close case. My point here is to map the change that gives -Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how -people got access to their content. Once a video was in the marketplace, the -«first-sale doctrine» would free the seller to use the video as -he wished, including showing portions of it in order to engender sales of -the entire movie video. But with the Internet, it becomes possible for -Disney to centralize control over access to this content. Because each use -of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the -copyright owner's control. The technology expands the scope of effective -control, because the technology builds a copy into every transaction. -

- - -No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control -is not yet the abuse of control. Barnes & Noble has the right to say you -can't touch a book in their store; property law gives them that right. But -the market effectively protects against that abuse. If Barnes & Noble -banned browsing, then consumers would choose other bookstores. Competition -protects against the extremes. And it may well be (my argument so far does -not even question this) that competition would prevent any similar danger -when it comes to copyright. Sure, publishers exercising the rights that -authors have assigned to them might try to regulate how many times you read -a book, or try to stop you from sharing the book with anyone. But in a -competitive market such as the book market, the dangers of this happening -are quite slight. -

-Again, my aim so far is simply to map the changes that this changed -architecture enables. Enabling technology to enforce the control of -copyright means that the control of copyright is no longer defined by -balanced policy. The control of copyright is simply what private owners -choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some -contexts it is a recipe for disaster. -

10.6. Arkitektur og lov: Makt

-The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second -important change brought about by the Internet magnifies its -significance. This second change does not affect the reach of copyright -regulation; it affects how such regulation is enforced. -

-In the world before digital technology, it was generally the law that -controlled whether and how someone was regulated by copyright law. The law, -meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the -tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced, -who said whether and how the law would restrict your freedom. -

+For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en +ekstraordinær byrde på kategori 3 («rimelig bruk») som rimelig +bruk aldri før har måttet bære. Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å +kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den +naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett +til rimelig bruk. Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt rimelig +bruk gjelder for min rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til +at opphavsrettsloven kom til anvendelse, og det dermed heller ikke var behov +for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var +effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert. +

+Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri +kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre +rettigheter er avhenging av rimelig bruk — og har aldri adressert det +tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering. En svak +beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store +flertall av bruksområder ikke er regulert. Men når alt +blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok. +

+Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning +var å gjøre «filmtrailere» tilgjengelige i videobutikker. +Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge filmer. Video +Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett, +og solgte kassettene til detaljutsalgene. +

+Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, 1997, begynte det å tenke +på Internett som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene på. +Idéen var å utvide deres «selge ved å vise prøver»-teknikk ved +å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre +«surfing.» Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få +sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta +en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den. +

+ +I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de +planla å distribuere trailere via Internett (i stedet for å sende kassetter) +til distributører av deres filmer. To år senere ba Disney Video Pipeline om +å stoppe. Eieren av Video Pipeline ba Disney om at de snakket om saken +— han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette +innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer, og hadde kunder som +var avhengig av at han leverte dette innholdet. Disney ville kun gå med på +å snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig. +Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å +distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for +å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres +rettigheter. +

+Disney sendte inn motsøksmål — om 100 millioner dollar i +skadeerstatning. Disse skadene ble estimert ut fra et krav om at Video +Pipeline hadde «bevisst krenket» Disneys opphavsrett. Når en +domstol konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader, ikke +basert på faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et +beløp fastsatt i forskrift. På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert +syv hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker +å selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for +100 millioner dollar. +

+Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis. Men +videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å +være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i +retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å +liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise +klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney. +

+Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også +anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen +som gir Disney denne makten. Før Internett kunne ikke Disney egentlig +kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold. Når en video var i +markedet, ville «førstesalgsdoktrinen» gjøre selgeren fri til å +bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg +av hele filmen. Men med Internett ble det mulig for Disney å sentralisere +kontrollen over tilgang til dette innholdet. På grunn av at hver bruk over +Internett lager en kopi, blir bruk på Internett underlagt +opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv +kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste +transaksjon. +

+ + +Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er +potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll. Barnes & Noble +har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk. Eiendomsretten +gir dem denne rettigheten. Men markedet beskytter effektivt mot slikt +misbruk. Hvis de forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre +bokhandlere. Konkurranse beskytter mot ytterpunktene. Og det kan godt være +(mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at +konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett. +Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem, kan +forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å +stoppe deg fra å dele en bok med andre. Men i et konkurranseutsatt marked +slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten. +

+Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne +endrede arkitekturen muliggjør. Å gi teknologi mulighet til å håndheve +kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke +lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten +er ganske enkelt det private eiere velger. I hvert fall i noen sammenhenger +er dette faktum harmløst, men i andre sammenhenger er det oppskriften på +katastrofe. +

10.6. Arkitektur og lov: Makt

+At uregulert bruk forsvinner, burde være endring nok, men en annen viktig +endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre +endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker +hvordan slik regulering blir håndhevet. +

+I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som +kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av +åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en +dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til +rettsvesenet, og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa +hvorvidt og hvordan loven skulle begrense din frihet. +

Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av Casablanca. Warner Brothers protesterte. De skrev et ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse -juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.^[136] +juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.^[134]

Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte Warner Brothers om at Marx-brødrene «var brødre lenge før dere var -det».^[137] Marx-brødrene eide derfor +det.»^[135] Marx-brødrene eide derfor ordet Brothers, og hvis Warner Brothers insisterte på å forsøke å kontrollere Casablanca, så ville Marx-brødrene insistere på kontroll over Brothers. @@ -5699,823 +5675,854 @@ samme m håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.

-On the Internet, however, there is no check on silly rules, because on the -Internet, increasingly, rules are enforced not by a human but by a machine: -Increasingly, the rules of copyright law, as interpreted by the copyright -owner, get built into the technology that delivers copyrighted content. It -is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations -is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the -Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny. -

+På Internett er det derimot ingen sjekk mot tullete regler, fordi på +Internett, i stadig større grad, blir ikke reglene håndhevet av folk, men av +en maskin. I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de +blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer +opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som +bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode, +i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren +til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er overhodet ikke morsomt. +

La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.

-En ebok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok +En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok som Adobe har publisert. Adobe produserer kun programvaren som utgivere -bruker å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer -innholdet ved hjelp av teknologien. -

-On the next page is a picture of an old version of my Adobe eBook Reader. -

- -As you can see, I have a small collection of e-books within this e-book -library. Some of these books reproduce content that is in the public domain: -Middlemarch, for example, is in the public domain. -Some of them reproduce content that is not in the public domain: My own book -The Future of Ideas is not yet within the public -domain. Consider Middlemarch first. If you click on -my e-book copy of Middlemarch, you'll see a fancy -cover, and then a button at the bottom called Permissions. -

Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.

-If you click on the Permissions button, you'll see a list of the permissions -that the publisher purports to grant with this book. -

Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.

- - -According to my eBook Reader, I have the permission to copy to the clipboard -of the computer ten text selections every ten days. (So far, I've copied no -text to the clipboard.) I also have the permission to print ten pages from -the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud -button to hear Middlemarch read aloud through the -computer. -

+bruker til å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren +leverer innholdet ved hjelp av teknologien. +

Figur 10.12.

+I figur 10.12 er et bilde av en eldre versjon +av min Adobe eBook Reader. +

+ +Som du kan se, har jeg en liten samling med e-bøker i dette +e-bok-biblioteket. Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel er +Middlemarch falt i det fri. Noen av dem reproduserer +innhold som ikke er allemannseie. Min egen bok The Future of +Ideas er ennå ikke falt i det fri. La oss se på +Middlemarch først. Hvis du klikker på min e-bok-kopi +av Middlemarch, så får du se et avansert omslag og en +knapp nederst ved navn Tillatelser. +

+Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med +tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken. +

Figur 10.13.

+ + +I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til +utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt +har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.) Jeg har også tillatelse +til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg +tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre +Middlemarch lest høyt ved hjelp av datamaskinen. +

Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen): Aristoteles Politikk. -

Figur 10.14. E-bok av Aristoteles «Politikk»

-According to its permissions, no printing or copying is permitted at -all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book. -

Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".

-Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original -e-book version of my last book, The Future of Ideas: -

Figur 10.16. Liste med tillatelser for «The Future of Ideas».

Figur 10.14.

+I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift +eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken. +

Figur 10.15.

+Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale +e-bok-versjonen av min siste bok, The Future of +Ideas: +

Figur 10.16.

Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne boken!

-Now, the Adobe eBook Reader calls these controls -«permissions»— as if the publisher has the power to -control how you use these works. For works under copyright, the copyright -owner certainly does have the power—up to the limits of the copyright -law. But for work not under copyright, there is no such copyright -power.^[138] When my e-book of -Middlemarch says I have the permission to copy only -ten text selections into the memory every ten days, what that really means -is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the -book on my computer, far beyond the control that the law would enable. -

-The control comes instead from the code—from the technology within -which the e-book «lives.» Though the e-book says that these are -permissions, they are not the sort of «permissions» that most -of us deal with. When a teenager gets «permission» to stay out -till midnight, she knows (unless she's Cinderella) that she can stay out -till 2 A.M., but will suffer a punishment if she's caught. But when the -Adobe eBook Reader says I have the permission to make ten copies of the text -into the computer's memory, that means that after I've made ten copies, the -computer will not make any more. The same with the printing restrictions: -After ten pages, the eBook Reader will not print any more pages. It's the -same with the silly restriction that says that you can't use the Read Aloud -button to read my book aloud—it's not that the company will sue you if -you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine -simply won't read aloud. -

- - -These are controls, not permissions. Imagine a world -where the Marx Brothers sold word processing software that, when you tried -to type «Warner Brothers,» erased «Brothers» from -the sentence. -

-This is the future of copyright law: not so much copyright -law as copyright code. The -controls over access to content will not be controls that are ratified by -courts; the controls over access to content will be controls that are coded -by programmers. And whereas the controls that are built into the law are -always to be checked by a judge, the controls that are built into the -technology have no similar built-in check. -

-How significant is this? Isn't it always possible to get around the controls -built into the technology? Software used to be sold with technologies that -limited the ability of users to copy the software, but those were trivial -protections to defeat. Why won't it be trivial to defeat these protections -as well? +I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene «tillatelser» +— som om utgiver har myndighet til å kontrollere hvordan du bruker +disse verkene. For verk vernet av opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren +helt klart denne myndigheten — innenfor begrensningene i +opphavsrettsloven. Men for verk som ikke er vernet av opphavsretten er det +ingen slik opphavsrettslig myndighet.^[136] +Når min e-bok Middlemarch sier at jeg kun har +tillatelse til å kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så +betyr dette egentlig at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å +kontrollere hvordan jeg bruker boken på min datamaskin, langt ut over +kontrollen som lovgivingen ville gjort mulig. +

+Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden—fra teknologien der e-boken +«lever.» Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er +de ikke den type «tillatelser» som de fleste av oss forholder +oss til. Når en tenåring får «tillatelse» til å være ute til +midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til +02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt. Men når Adobe eBook Reader +sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til +datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil ikke +datamaskinen lage flere. Det samme gjelder utskriftsbegrensningene: Etter +ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider. Det er det samme med +den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les Høyt-knappen til +å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis +du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min +bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt. +

+ + +Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der +Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å +skrive «Warner Brothers,» ble ordet «Brothers» +fjernet fra setningen. +

+Dette er fremtiden for opphavsrettsloven. Ikke så mye +opphavsrettslov som +opphavsrettskildekode. Kontrollene for tilgang til +innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet at +domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet +av programmerere. Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid +blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien +ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk. +

+Hvor viktig er dette? Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene +som er bygget inn i teknologien? Programvare ble tidligere solgt med +teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren, +men disse var trivielle beskyttelser å overvinne. Hvorfor vil det ikke være +trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?

Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake til Adobe eBook reader.

-Early in the life of the Adobe eBook Reader, Adobe suffered a public -relations nightmare. Among the books that you could download for free on the -Adobe site was a copy of Alice's Adventures in -Wonderland. This wonderful book is in the public domain. Yet -when you clicked on Permissions for that book, you got the following report: -

Figur 10.17. Liste med tillatelser for «Alice i Eventyrland».

-Here was a public domain children's book that you were not allowed to copy, -not allowed to lend, not allowed to give, and, as the -«permissions» indicated, not allowed to «read -aloud»! -

-The public relations nightmare attached to that final permission. For the -text did not say that you were not permitted to use the Read Aloud button; -it said you did not have the permission to read the book aloud. That led -some people to think that Adobe was restricting the right of parents, for -example, to read the book to their children, which seemed, to say the least, -absurd. -

-Adobe responded quickly that it was absurd to think that it was trying to -restrict the right to read a book aloud. Obviously it was only restricting -the ability to use the Read Aloud button to have the book read aloud. But -the question Adobe never did answer is this: Would Adobe thus agree that a -consumer was free to use software to hack around the restrictions built into -the eBook Reader? If some company (call it Elcomsoft) developed a program to -disable the technological protection built into an Adobe eBook so that a -blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe -agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer -because the answer, however absurd it might seem, is no. -

-The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative -companies developing strategies to balance open access to content with -incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables -control, and Adobe has an incentive to defend this control. That incentive -is understandable, yet what it creates is often crazy. -

-To see the point in a particularly absurd context, consider a favorite story -of mine that makes the same point. +Tidlig i eksistensen til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig +mareritt. Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en +kopi av Alice i eventyrland. Denne vidunderlige boken +er allemannseie. Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på +Tillatelser for denne boken: +

Figur 10.17.

+Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å +kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som +«tillatelsene» indikerte, ikke fikk lov til å «lese +høyt»! +

+Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For +teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at +du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt. Dette fikk noen til å tro +at Adobe la begrensninger på retten som for eksempel foreldre hadde til å +lese boken høyt for sine barn. Det var, for å si det mildt, absurd. +

+Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten +til å lese boken høyt. Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les +Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp. Men spørsmålet som Adobe +aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt +til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget +inn i eBook Reader? Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det +Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen +som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si, +bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik +bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret, +uansett hvor absurd det høres ut, er nei. +

+Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest +nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang +til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes +teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne +kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er +galskap. +

+For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av +mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.

-Consider the robotic dog made by Sony named «Aibo.» The Aibo -learns tricks, cuddles, and follows you around. It eats only electricity and -that doesn't leave that much of a mess (at least in your house). -

- -The Aibo is expensive and popular. Fans from around the world have set up -clubs to trade stories. One fan in particular set up a Web site to enable -information about the Aibo dog to be shared. This fan set up aibopet.com -(and aibohack.com, but that resolves to the same site), and on that site he -provided information about how to teach an Aibo to do tricks in addition to -the ones Sony had taught it. -

-«Teach» here has a special meaning. Aibos are just cute -computers. You teach a computer how to do something by programming it -differently. So to say that aibopet.com was giving information about how to -teach the dog to do new tricks is just to say that aibopet.com was giving -information to users of the Aibo pet about how to hack their computer -«dog» to make it do new tricks (thus, aibohack.com). -

-If you're not a programmer or don't know many programmers, the word -hack has a particularly unfriendly -connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror -movies do even worse. But to programmers, or coders, as I call them, -hack is a much more positive -term. Hack just means code that enables the program -to do something it wasn't originally intended or enabled to do. If you buy a -new printer for an old computer, you might find the old computer doesn't -run, or «drive,» the printer. If you discovered that, you'd -later be happy to discover a hack on the Net by someone who has written a -driver to enable the computer to drive the printer you just bought. -

-Some hacks are easy. Some are unbelievably hard. Hackers as a community like -to challenge themselves and others with increasingly difficult -tasks. There's a certain respect that goes with the talent to hack -well. There's a well-deserved respect that goes with the talent to hack -ethically. -

-The Aibo fan was displaying a bit of both when he hacked the program and -offered to the world a bit of code that would enable the Aibo to dance -jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of -tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had -built. -

- -I've told this story in many contexts, both inside and outside the United -States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it -permissible for a dog to dance jazz in the United States? We forget that -stories about the backcountry still flow across much of the world. So let's -just be clear before we continue: It's not a crime anywhere (anymore) to -dance jazz. Nor is it a crime to teach your dog to dance jazz. Nor should it -be a crime (though we don't have a lot to go on here) to teach your robot -dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines -that the owner of aibopet.com thought, What possible problem could -there be with teaching a robot dog to dance? -

-Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show— not -literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed -Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and -respected. He was hired by the government in the Microsoft case to test -Microsoft's claims about what could and could not be done with its own -code. In that trial, he demonstrated both his brilliance and his -coolness. Under heavy badgering by Microsoft lawyers, Ed Felten stood his -ground. He was not about to be bullied into being silent about something he -knew very well. -

-But Felten's bravery was really tested in April 2001.^[139] He and a group of colleagues were working on a -paper to be submitted at conference. The paper was intended to describe the -weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music -Initiative as a technique to control the distribution of music. -

-The SDMI coalition had as its goal a technology to enable content owners to -exercise much better control over their content than the Internet, as it -originally stood, granted them. Using encryption, SDMI hoped to develop a -standard that would allow the content owner to say «this music cannot -be copied,» and have a computer respect that command. The technology -was to be part of a «trusted system» of control that would get -content owners to trust the system of the Internet much more. -

-When SDMI thought it was close to a standard, it set up a competition. In -exchange for providing contestants with the code to an SDMI-encrypted bit of -content, contestants were to try to crack it and, if they did, report the -problems to the consortium. -

- - -Felten and his team figured out the encryption system quickly. He and the -team saw the weakness of this system as a type: Many encryption systems -would suffer the same weakness, and Felten and his team thought it -worthwhile to point this out to those who study encryption. -

-Let's review just what Felten was doing. Again, this is the United -States. We have a principle of free speech. We have this principle not just -because it is the law, but also because it is a really great idea. A -strongly protected tradition of free speech is likely to encourage a wide -range of criticism. That criticism is likely, in turn, to improve the -systems or people or ideas criticized. -

-What Felten and his colleagues were doing was publishing a paper describing -the weakness in a technology. They were not spreading free music, or -building and deploying this technology. The paper was an academic essay, -unintelligible to most people. But it clearly showed the weakness in the -SDMI system, and why SDMI would not, as presently constituted, succeed. +La oss se på robothunden fra Sony ved navn «Aibo.» Aibo-en +lærer triks, koser og følger deg rundt. Den spiser kun elektrisitet og +etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset). +

+ +Aibo-en er dyr og populær. Tilhengere over hele verden har laget klubber +for å utveksle historier. En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som +gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden. Denne tilhengeren satte +opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og +ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å +gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den. +

+«Lære» her har en spesiell betydning. Aibo-er er bare søte +datamaskiner. Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å +programmere den annerledes. Det å si at aibopet.com ga informasjon om +hvordan en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com +ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin +data-«hund» for å få den til å gjøre nye triks (derav +aibohack.com). +

+Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så +gir ordet hack spesielt uvennlige assosiasjoner. +Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i +skrekkfilmer gjør mye verre ting. Men for programmerere, eller kodere som +jeg kaller dem, er ordet hack et mye mer positivt +begrep. Hack betyr ganske enkelt kode som gjør det +mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller +hadde mulighet til a gjøre. Hvis du kjøper en ny skriver til en gammel +datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan +håndtere skriveren. Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli glad for å +oppdage et hack på nettet av noen som har skrevet en «driver» +som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har +kjøpt. +

+Noen hack er enkle. Noen er utrolig vanskelige. Hackere som felleskap +liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver. Det +følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en +velfortjent respekt som følger talent for etisk hacking. +

+Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket +programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en +til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne +danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer +talentfull skapning enn det Sony hadde bygd. +

+ +Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor +USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er +tillatt for en hund å danse jazz i USA. Vi glemmer at historier om landet +der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden. Så la oss +bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe +sted å danse jazz. Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz. +Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på +her) å lære din robothund å danse jazz. Jazz-dansing er en fullstendig +lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at +Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å +danse? +

+La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et +ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren +Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne +Princeton-akademikeren er velkjent og respektert. Han ble hyret inn av +myndighetene i Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva +som kunne og ikke kunne gjøres med deres egen kildekode. I rettsaken +demonstrerte han både sin briljans og sin rolighet. Under tunge slag fra +Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til +stillhet om noe som han kunne svært godt. +

+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.^[137] Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel +som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive +svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music +Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk. +

+SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for +innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over sitt innhold enn Internett, +slik det opprinnelig fungerer, ga dem. Ved å bruke kryptering håpet de å +utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si «denne +musikke kan ikke kopieres,» og få en datamaskinen til å respektere +denne ordren. Teknologien skulle bli del av et «tiltrodd +system» for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer +på Internett-systemet. +

+Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en +konkurranse. I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert +innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det, +rapportere problemet til konsortiet. +

+ + +Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet. Han og +gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange +krypterings-systemer ville lide under, og Felten og hans gruppe mente det +var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering. +

+La oss vurdere nøyaktig hva Felten gjorde. Igjen, dette er USA. Vi har et +prinsipp om ytringsfrihet. Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at +det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé. En sterkt +beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et +bredt sprekter av kritikk. Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur +forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert. +

+Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev +svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller *bygde og +rullet ut* denne teknologien. Artikkelen var en akademisk artikkel, +uleselig for folk flest. Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og +hvorfor SDMI ikke ville lykkes, slik det var konstruert i dag.

-What links these two, aibopet.com and Felten, is the letters they then -received. Aibopet.com received a letter from Sony about the aibopet.com -hack. Though a jazz-dancing dog is perfectly legal, Sony wrote: +Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter +mottok. Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om +en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:

-Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's -copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention -provisions of the Digital Millennium Copyright Act. -

-And though an academic paper describing the weakness in a system of -encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an -RIAA lawyer that read: +Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlenr for å omgå +AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll og utgjør et brudd på +anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre +(DMCA). +

+Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et +krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra +advokaten til RIAA som lød:

-Any disclosure of information gained from participating in the Public -Challenge would be outside the scope of activities permitted by the -Agreement and could subject you and your research team to actions under the -Digital Millennium Copyright Act («DMCA»). +Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt ved å delta i Offentlig +Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan +utsette deg og din forskergruppe for reaksjoner i henhold til +Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre («DMCA»).

-In both cases, this weirdly Orwellian law was invoked to control the spread -of information. The Digital Millennium Copyright Act made spreading such -information an offense. -

-The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about -cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the -response was to find technologies that might compensate. These new -technologies would be copyright protection technologies— technologies -to control the replication and distribution of copyrighted material. They -were designed as code to modify the original -code of the Internet, to reestablish some protection -for copyright owners. -

-The DMCA was a bit of law intended to back up the protection of this code -designed to protect copyrighted material. It was, we could say, -legal code intended to buttress software -code which itself was intended to support the legal -code of copyright. -

-But the DMCA was not designed merely to protect copyrighted works to the -extent copyright law protected them. Its protection, that is, did not end at -the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were -designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban -those devices, whether or not the use of the copyrighted material made -possible by that circumvention would have been a copyright violation. -

- -Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a -copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance -jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted material. But -as aibopet.com's site was noncommercial, and the use did not enable -subsequent copyright infringements, there's no doubt that aibopet.com's hack -was fair use of Sony's copyrighted material. Yet fair use is not a defense -to the DMCA. The question is not whether the use of the copyrighted material -was a copyright violation. The question is whether a copyright protection -system was circumvented. -

-The threat against Felten was more attenuated, but it followed the same line -of reasoning. By publishing a paper describing how a copyright protection -system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was -distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not -himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling -others to infringe others' copyright. -

-The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by -Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could -be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled -consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No -doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka -«Mr. Rogers,» for example, had testified -in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers' -Neighborhood. +I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å +kontrollere spredning av informasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt +århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på +åndsverkloven. +

+DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om +kyberrommet. Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død, +og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye +teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier — +teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av +opphavsrettsbeskyttet materiale. De ble utformet som +kode for å endre den opprinnelige +koden til Internett, for å gjenopprette i hvert fall +noe beskyttelse for opphavsrettseierne. +

+DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av +denne koden som ble utformet for å verne opphavsrettsbeskyttet materiale. +Vi kan si det var juridisk kode ment for å støtte opp +om programvarekode som igjen var ment for å støtte opp +om den juridisk koden til opphavsretten. +

+Men DMCA-en ble ikke utformet til å kun beskytte opphavsrettsbeskyttete verk +i den grad opphavsrettsloven beskyttet dem. Det vil si, dens beskyttelse +tok ikke slutt der opphavsrettslovens beskyttelse tok slutt. DMCA-en +regulerte enheter som ble utformet for å omgå +opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer. Den ble utformet til å forby disse +enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort +mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke. +

+ +Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget. Aibo-hacket omgikk et +opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden +å danse jazz. A gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av +opphavsrettsbeskyttet materiale. Men etter som nettsteded aibopet.com var +ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende +opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var +rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttetde materiale. Men rimelig bruk +er ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det +opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten. Spørsmålet var +hvorvidt et opphavsrettsbeskyttelses-system var omgått. +

+Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet. +Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et +opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i følge RIAAs +advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke +selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for +andre å bryte andres opphavsrett. +

+Særheten i disse argumentene ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981 +av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en +videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende +teknologi. Det ga forbrukere mulighet til å kopiere filmer uten tillatelse +fra opphavsrettseieren. Det var ingen tvil om at det fantes lovlige +bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent +som «Mr. Rogers,» vitnet i saken at han +ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers +Neighborhood.

-Some public stations, as well as commercial stations, program the -«Neighborhood» at hours when some children cannot use it. I -think that it's a real service to families to be able to record such -programs and show them at appropriate times. I have always felt that with -the advent of all of this new technology that allows people to tape the -«Neighborhood» off-the-air, and I'm speaking for the -«Neighborhood» because that's what I produce, that they then -become much more active in the programming of their family's television -life. Very frankly, I am opposed to people being programmed by others. My -whole approach in broadcasting has always been «You are an important -person just the way you are. You can make healthy decisions.» Maybe -I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to -be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is -important.^[140] +Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger +«Neighborhood» inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn +ikke kan se det. Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de er +i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige +tidspunkt. Jeg har alltid følt det slik med fremveksten av all denne nye +teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp +«Neighborhood,» og jeg snakker om «Neighborhood» +for det er dette jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å +styre TV-livet til sin familie. For å være ærlig, så er jeg imot at folk +blir styrt av andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært +at «Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne +avgjørelser.» Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at +alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller +hennes liv, på en sunn måte, er viktig.^[138]

-Even though there were uses that were legal, because there were some uses -that were illegal, the court held the companies producing the VCR -responsible. -

-This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA. - +Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, på grunn av at det var noen +bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte +videoopptakere ansvarlige.

-No argument I have can top this picture, but let me try to get close. +Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen i figur 10.18, som vi +også kan ta i bruk for DMCA.

-The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention -technologies. Circumvention technologies can be used for different -ends. They can be used, for example, to enable massive pirating of -copyrighted material—a bad end. Or they can be used to enable the use -of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair -use—a good end. +Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i +nærheten. +

Figur 10.18. — For hvilken enhet har rettsvesene bedømt at produsenter og +forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?

+Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCA-en er +opphavsrettsomgåelsesteknologier. Omgåelsesteknologier kan brukes for andre +formål. De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet +mot opphavsrettsbeskyttet materiale — et dårlig formål. Eller de kan +brukes til å gjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale mulig +på måter som ville anses som rimelig bruk — et godt formål.

-A handgun can be used to shoot a police officer or a child. Most would agree -such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to -protect against an intruder. At least some would say that such a use would -be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses. -

Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-tegneserie

-Det åpenbare poenget med Conrad's tegneserie er det merkelige med en verden -hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens videspillere (og -omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: Ingen har noen sinne -dødd av omgåelse av opphavsretten. Likevel forbyr loven -omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å bidra -positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske skaden -de gjør. -

+Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn. De fleste +vil være enig i at slik bruk er galt. Eller et håndvåpen kan brukes til å +skyte på blink eller til å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall +noen vil si at slik bruk er bra. Dette er også en teknologi som har bra og +dårlige bruksområder. +

+Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en +verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens +videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: Ingen +har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten. Likevel forbyr +loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å +bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske +skaden de gjør. +

Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer -balansen som opphavsretten oppretter. Ved hjelp av programkode begrenser +balansen som opphavsretten gir. Ved hjelp av programkode begrenser opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av -programkode. Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig +programkode. Teknologi blir midlet som kan brukes til å fjerne rimelig bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.

Det er slik programkode blir lovverk. Kontrollene som er bygget inn i teknologien for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også -blir et lovbrudd. På denne måten utvider programkoden loven—utvider -dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt -klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven. -Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider -dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne—i hvert fall for -de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev -som Felten og aibopet.com mottok. -

-There is one final aspect of the interaction between architecture and law -that contributes to the force of copyright's regulation. This is the ease -with which infringements of the law can be detected. For contrary to the -rhetoric common at the birth of cyberspace that on the Internet, no one -knows you're a dog, increasingly, given changing technologies deployed on -the Internet, it is easy to find the dog who committed a legal wrong. The -technologies of the Internet are open to snoops as well as sharers, and the -snoops are increasingly good at tracking down the identity of those who -violate the rules. -

- - -For example, imagine you were part of a Star Trek fan -club. You gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of -fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain -Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then simply -continue it.^[141] -

-Before the Internet, this was, in effect, a totally unregulated activity. -No matter what happened inside your club room, you would never be interfered -with by the copyright police. You were free in that space to do as you -wished with this part of our culture. You were allowed to build on it as you -wished without fear of legal control. -

-But if you moved your club onto the Internet, and made it generally -available for others to join, the story would be very different. Bots -scouring the Net for trademark and copyright infringement would quickly find -your site. Your posting of fan fiction, depending upon the ownership of the -series that you're depicting, could well inspire a lawyer's threat. And -ignoring the lawyer's threat would be extremely costly indeed. The law of -copyright is extremely efficient. The penalties are severe, and the process -is quick. -

-This change in the effective force of the law is caused by a change in the -ease with which the law can be enforced. That change too shifts the law's -balance radically. It is as if your car transmitted the speed at which you -traveled at every moment that you drove; that would be just one step before -the state started issuing tickets based upon the data you transmitted. That -is, in effect, what is happening here. -

10.7. Marked: Konsentrasjon

- -So copyright's duration has increased dramatically—tripled in the past -thirty years. And copyright's scope has increased as well—from -regulating only publishers to now regulating just about everyone. And -copyright's reach has changed, as every action becomes a copy and hence -presumptively regulated. And as technologists find better ways to control -the use of content, and as copyright is increasingly enforced through -technology, copyright's force changes, too. Misuse is easier to find and -easier to control. This regulation of the creative process, which began as a -tiny regulation governing a tiny part of the market for creative work, has -become the single most important regulator of creativity there is. It is a -massive expansion in the scope of the government's control over innovation -and creativity; it would be totally unrecognizable to those who gave birth -to copyright's control. -

-Still, in my view, all of these changes would not matter much if it weren't -for one more change that we must also consider. This is a change that is in -some sense the most familiar, though its significance and scope are not well -understood. It is the one that creates precisely the reason to be concerned -about all the other changes I have described. -

-This is the change in the concentration and integration of the media. In -the past twenty years, the nature of media ownership has undergone a radical -alteration, caused by changes in legal rules governing the media. Before -this change happened, the different forms of media were owned by separate -media companies. Now, the media is increasingly owned by only a few -companies. Indeed, after the changes that the FCC announced in June 2003, -most expect that within a few years, we will live in a world where just -three companies control more than percent of the media. -

-Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur. -

-Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain -summarized the data produced in the FCC's review of media ownership, -«five companies control 85 percent of our media -sources.»^[142] The five recording -labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music -Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.^[143] The «five largest cable companies pipe -programming to 74 percent of the cable subscribers -nationwide.»^[144] -

- -The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the -nation's largest radio broadcasting conglomerate owned fewer than -seventy-five stations. Today one company owns more than -1,200 stations. During that period of consolidation, the total number of -radio owners dropped by 34 percent. Today, in most markets, the two largest -broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just -four companies control 90 percent of the nation's radio advertising -revenues. -

-Newspaper ownership is becoming more concentrated as well. Today, there are -six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were -eighty years ago, and ten companies control half of the nation's -circulation. There are twenty major newspaper publishers in the United -States. The top ten film studios receive 99 percent of all film revenue. The -ten largest cable companies account for 85 percent of all cable -revenue. This is a market far from the free press the framers sought to -protect. Indeed, it is a market that is quite well protected— by the -market. -

-Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in -the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent -article about Rupert Murdoch, +blir et lovbrudd. På denne måten utvider programkoden +lovverket—utvider dets regulering, selv om subjektet den regulerer +(aktiviteter som ellers helt klart ville vært rimelig bruk) er utenfor +dekningsområdet til loven. Programkode blir lovverk. Programkode utvider +lovverket og programkode utvider dermed effekten av kontrollen til +opphavsrettseierne—i hvert fall for de opphavsrettsinnehaverne som har +advokater som kan skrive slike ubehagelige brev som Felten og aibopet.com +mottok. +

+Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar +til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen. Dette er hvor enkelt +slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages. For i motsetning til +retorikken som var vanlig da cyberspace ble skapt, om at på Internett vet +ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad på grunn av endrede +teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort +noe juridisk galt. Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og +de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten +til de som bryter reglene. +

+ + +Se for eksempel for deg at du er del av en Star +Track-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og +kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller +Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en +virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette +historien.^[139] +

+Før Internett var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett +hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du aldri bli +forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre som du ville +med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på den som du +ønsket uten å frykte juridisk kontroll. +

+Men hvis du flyttet klubben din til Internett, og gjorde den generelt +tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig. +Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og +opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt. Dine publiserte +*fan-verk*, avhengig av eierskapet til seriene som du *avbildet*, kunne +gjerne gi deg en advokattrussel. Og å ignorere en slik advokattrussel kunne +bli ekstremt kostbart. Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv. Straffene +er alvorlige, og prosessen er rask. +

+Denne endringen i den effektive makten til rettsvesenet er forårsaket av en +endring i hvor enkelt lovverket kan håndheves. Denne endringen flytter også +rettsvesenets balanse radikalt. Det er som om bilen din sendte ut +hastigheten du kjørte med på et hvert tidspunkt. Det ville bare være et +steg igjen før staten begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen +du sender ut. Det er effektivt sett det som skjer her. +

10.7. Marked: Konsentrering

+ +Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk—tredoblet seg de siste +tretti årene. Og opphavsrettens omfang har også økt—fra å kun +regulere utgivere til å nå regulere omtrent alle. Og opphavsrettens +rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling lager en kopi og +dermed blir antatt regulert. Og etter hvert som teknologer finner bedre +måter å kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i +stadig større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens +kraft også. Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere. Denne +reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten +myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har +blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes. Det er +en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og +kreativitet. Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for de som skapte +opphavsrettens kontroll. +

+Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det +ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til. Det er en +endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning +og omfang ikke er godt forstått. Det er den som nettopp skaper årsaken til +å være bekymret over alle de andre endringene jeg har beskrevet. +

+Det gjelder endringen i konsentreringen og integrasjonen i media. I de +siste tjue årene, har egenskapene til mediaeierskap gjennomgått en radikal +endring, forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før +denne endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike +medieselskaper. Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få +selskaper. Faktisk, etter endringene som FCC annonserte i juni 2003, +forventer de fleste at innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre +selskaper kontrollerer mer enn 85 prosent av mediene. +

+Det er to typer endringer her: omfanget av konsentrering, og dets +egenskaper. +

+Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive. Som senator John McCain +oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap, +«fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre +mediekilder.»^[140] De fem +plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner +Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i +USA.^[141] De «fem største +kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter +over hele landet.»^[142] +

+ +Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets +største konglomerat innen radiokringkasting mindre enn syttifire stasjoner. +I dag eier ett selskap mer enn 1 200 stasjoner. I +perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt +redusert med 34 prosent. I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to +største kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet. Totalt +kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på +radio. +

+Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks +hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper +kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større +avisutgivere i USA. De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av all +filminntekter. De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all +kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som +grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som +er svært godt beskyttet — av markedet. +

+Størrelseskonsentrering er en ting. En mer betenkelig endring er i +egenskapene til den konsentreringen. Som forfatter James Fallows formulerer +det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,

-Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its -integration. They supply content—Fox movies … Fox TV shows -… Fox-controlled sports broadcasts, plus newspapers and books. They -sell the content to the public and to advertisers—in newspapers, on -the broadcast network, on the cable channels. And they operate the physical -distribution system through which the content reaches the -customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in -Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that -system will serve the same function in the United States.^[145] +Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder +dets integrasjon. De forsyner innhold—Fox-filmer … Fox TV-show +… Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker. De selger +innhold til offentligheten og til annonsører—i aviser, i +kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler. Og de opererer et fysisk +distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs +satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis +Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme +funksjon i USA.^[143]

-The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large -companies owning many radio stations, but a few companies owning as many -outlets of media as possible. A picture describes this pattern better than a -thousand words could do: -

Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.

+Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare at store +selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange +mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette +mønsteret: +

Figur 10.19.

-Betyr denne konsentrasjonen noe? Påvirker det hva som blir laget, eller hva +Betyr denne konsentreringen noe? Påvirker det hva som blir laget, eller hva som blir distribuert? Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og distribuere innhold?

-Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe. Jeg tenkte det ikke var noe +Mitt syn var at konsentreringen ikke betød noe. Jeg tenkte det ikke var noe mer enn en mer effektiv finansiell struktur. Men nå, etter å ha lest og -hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg -begynt å endre mening. +hørt på en haug av skapere som prøver å overbevise meg om det motsatte, har +jeg begynt å endre mening.

Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen er viktig. -

-I 1969 laget Norman Lear en polit for All in the +

+I 1969 laget Norman Lear en pilot for All in the Family. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke. -Da sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde +De sa til Lear at den var for på kanten. Gjør det på nytt. Lear lagde piloten på nytt, mer på kanten enn den første. ABC ble fra seg. Du får ikke med deg poenget, fortalte de Lear. Vi vil ha det mindre på kanten, ikke mer.
-I stedet for å føye seg, to Lear ganske enkelt serien sin til noen andre. -CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til -andre. Opphavsretten som Lear hadde sikret uavhengighet fra -nettverk-kontroll.^[146] -
- - - -The network did not control those copyrights because the law forbade the -networks from controlling the content they syndicated. The law required a -separation between the networks and the content producers; that separation -would guarantee Lear freedom. And as late as 1992, because of these rules, -the vast majority of prime time television—75 percent of it—was -«independent» of the networks. -
-In 1994, the FCC abandoned the rules that required this independence. After -that change, the networks quickly changed the balance. In 1985, there were -twenty-five independent television production studios; in 2002, only five -independent television studios remained. «In 1992, only 15 percent of -new series were produced for a network by a company it controlled. Last -year, the percentage of shows produced by controlled companies more than -quintupled to 77 percent.» «In 1992, 16 new series were -produced independently of conglomerate control, last year there was -one.»^[147] In 2002, 75 percent of -prime time television was owned by the networks that ran it. «In the -ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television -hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the -number of prime time television hours per week produced by independent -studios decreased 63%.»^[148] -
-Today, another Norman Lear with another All in the -Family would find that he had the choice either to make the show -less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is -increasingly owned by the network. -
+I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre. +CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til +andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av +nettverk-kontroll.^[144] +
+ + + +Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød +nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte. Loven krevde et skille +mellom nettverkene og innholdsprodusentene. Den delingen garanterte Lear +friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var majoriteten +av kjernetids-TV — 75 prosent — «uavhengig» av +nettverkene. +
+I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten. Etter denne +endringen forandret nettverkene raskt balansen. I 1985 var det tjuefem +uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige +TV-studioer igjen. «I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert +for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var +prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet +til 77 prosent.» «I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig +av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun en.»^[145] I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av +nettverket som sendte det. «I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte +antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200%, mens +antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble +redusert med 63%.»^[146] +
+I dag ville en annen Norman Lear med en annen All in the +Family oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien +mindre på kanten eller få sparken. Innholdet i ethvert show utviklet for et +nettverk er i stadig større grad eid av nettverket. +
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
-Well, if you have companies that produce, that finance, that air on their -channel and then distribute worldwide everything that goes through their -controlled distribution system, then what you get is fewer and fewer actual -voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of -thriving independent production companies producing television programs. Now -you have less than a handful.^[149] +Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster +på sin egen kanal og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom +deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske +stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende +uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre +enn en håndfull.^[147]
-This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large -and concentrated networks is increasingly homogenous. Increasingly -safe. Increasingly sterile. The product of news shows from networks like -this is increasingly tailored to the message the network wants to -convey. This is not the communist party, though from the inside, it must -feel a bit like the communist party. No one can question without risk of -consequence—not necessarily banishment to Siberia, but punishment -nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not -the environment for a democracy. -
-Economics itself offers a parallel that explains why this integration -affects creativity. Clay Christensen has written about the -«Innovator's Dilemma»: the fact that large traditional firms -find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with -their core business. The same analysis could help explain why large, -traditional media companies would find it rational to ignore new cultural -trends.^[150] Lumbering giants not only -don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants, -there will be far too little sprinting. -
-I don't think we know enough about the economics of the media market to say -with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies -are important, and the effect on culture is hard to measure. -
-But there is a quintessentially obvious example that does strongly suggest -the concern. -
-In addition to the copyright wars, we're in the middle of the drug -wars. Government policy is strongly directed against the drug cartels; -criminal and civil courts are filled with the consequences of this battle. -
- -Let me hereby disqualify myself from any possible appointment to any -position in government by saying I believe this war is a profound mistake. I -am not pro drugs. Indeed, I come from a family once wrecked by -drugs—though the drugs that wrecked my family were all quite legal. I -believe this war is a profound mistake because the collateral damage from it -is so great as to make waging the war insane. When you add together the -burdens on the criminal justice system, the desperation of generations of -kids whose only real economic opportunities are as drug warriors, the -queering of constitutional protections because of the constant surveillance -this war requires, and, most profoundly, the total destruction of the legal -systems of many South American nations because of the power of the local -drug cartels, I find it impossible to believe that the marginal benefit in -reduced drug consumption by Americans could possibly outweigh these costs. -
-You may not be convinced. That's fine. We live in a democracy, and it is -through votes that we are to choose policy. But to do that, we depend -fundamentally upon the press to help inform Americans about these issues. -
-Beginning in 1998, the Office of National Drug Control Policy launched a -media campaign as part of the «war on drugs.» The campaign -produced scores of short film clips about issues related to illegal -drugs. In one series (the Nick and Norm series) two men are in a bar, -discussing the idea of legalizing drugs as a way to avoid some of the -collateral damage from the war. One advances an argument in favor of drug -legalization. The other responds in a powerful and effective way against the -argument of the first. In the end, the first guy changes his mind (hey, it's -television). The plug at the end is a damning attack on the pro-legalization -campaign. -
-Fair enough. It's a good ad. Not terribly misleading. It delivers its -message well. It's a fair and reasonable message. -
-But let's say you think it is a wrong message, and you'd like to run a -countercommercial. Say you want to run a series of ads that try to -demonstrate the extraordinary collateral harm that comes from the drug -war. Can you do it? -
- -Well, obviously, these ads cost lots of money. Assume you raise the -money. Assume a group of concerned citizens donates all the money in the -world to help you get your message out. Can you be sure your message will be -heard then? -
-No. You cannot. Television stations have a general policy of avoiding -«controversial» ads. Ads sponsored by the government are deemed -uncontroversial; ads disagreeing with the government are controversial. -This selectivity might be thought inconsistent with the First Amendment, but -the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they -run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a -crucial debate the opportunity to present its case. And the courts will -defend the rights of the stations to be this biased.^[151] -
-I'd be happy to defend the networks' rights, as well—if we lived in a -media market that was truly diverse. But concentration in the media throws -that condition into doubt. If a handful of companies control access to the -media, and that handful of companies gets to decide which political -positions it will allow to be promoted on its channels, then in an obvious -and important way, concentration matters. You might like the positions the -handful of companies selects. But you should not like a world in which a -mere few get to decide which issues the rest of us get to know about. -

10.8. Sammen

-There is something innocent and obvious about the claim of the copyright -warriors that the government should «protect my property.» In -the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No -sane sort who is not an anarchist could disagree. -

- -But when we see how dramatically this «property» has -changed— when we recognize how it might now interact with both -technology and markets to mean that the effective constraint on the liberty -to cultivate our culture is dramatically different—the claim begins to -seem less innocent and obvious. Given (1) the power of technology to -supplement the law's control, and (2) the power of concentrated markets to -weaken the opportunity for dissent, if strictly enforcing the massively -expanded «property» rights granted by copyright fundamentally -changes the freedom within this culture to cultivate and build upon our -past, then we have to ask whether this property should be redefined. -

-Not starkly. Or absolutely. My point is not that we should abolish copyright -or go back to the eighteenth century. That would be a total mistake, -disastrous for the most important creative enterprises within our culture -today. -

-But there is a space between zero and one, Internet culture -notwithstanding. And these massive shifts in the effective power of -copyright regulation, tied to increased concentration of the content -industry and resting in the hands of technology that will increasingly -enable control over the use of culture, should drive us to consider whether -another adjustment is called for. Not an adjustment that increases -copyright's power. Not an adjustment that increases its term. Rather, an -adjustment to restore the balance that has traditionally defined copyright's -regulation—a weakening of that regulation, to strengthen creativity. -

-Copyright law has not been a rock of Gibraltar. It's not a set of constant -commitments that, for some mysterious reason, teenagers and geeks now -flout. Instead, copyright power has grown dramatically in a short period of -time, as the technologies of distribution and creation have changed and as -lobbyists have pushed for more control by copyright holders. Changes in the -past in response to changes in technology suggest that we may well need -similar changes in the future. And these changes have to be -reductions in the scope of copyright, in response to -the extraordinary increase in control that technology and the market enable. -

- -For the single point that is lost in this war on pirates is a point that we -see only after surveying the range of these changes. When you add together -the effect of changing law, concentrated markets, and changing technology, -together they produce an astonishing conclusion: Never in our -history have fewer had a legal right to control more of the development of -our culture than now. -

-Not when copyrights were perpetual, for when copyrights were perpetual, they -affected only that precise creative work. Not when only publishers had the -tools to publish, for the market then was much more diverse. Not when there -were only three television networks, for even then, newspapers, film -studios, radio stations, and publishers were independent of the -networks. Never has copyright protected such a wide -range of rights, against as broad a range of actors, for a term that was -remotely as long. This form of regulation—a tiny regulation of a tiny -part of the creative energy of a nation at the founding—is now a -massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus -the market now interact to turn this historically benign regulation into the -most significant regulation of culture that our free society has -known.^[152] -

-This has been a long chapter. Its point -can now be briefly stated. -

-At the start of this book, I distinguished between commercial and -noncommercial culture. In the course of this chapter, I have distinguished -between copying a work and transforming it. We can now combine these two -distinctions and draw a clear map of the changes that copyright law has -undergone. In 1790, the law looked like this: +Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra +slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer +trygt. Stadig mer sterilt. Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er +i stadig større grad skreddersydd med meldingen som nettverket ønsker å +formidle. Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må +føles litt som kommunistpartiet. Ingen kan stille spørsmål uten å risikere +konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt +straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke +en omgivelse for demokrati. +

+Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne +integrasjonen påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om +«innovatørenes dilemma»: faktumet at store tradisjonelle +selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier +som konkurrerer med deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra +til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å +ignorere nye kulturelle trender.^[148] +Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe. Og likevel, hvis +banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite +løping. +
+Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet +hva konsentreringen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er +viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle. +
+Men det er typiske og åpenbare eksempler som gir oss sterk grunn til +bekymring. +
+I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene. +Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene. Kriminell- +og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen. +
+ +La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken +som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en +grunnleggende tabbe. Jeg er ikke for narkotika. Faktisk kommer jeg fra en +familie en gang havarerte på grunn av narkotika—selv om all +narkotikaen som havarerte familien min var helt lovlig. Jeg tror denne +krigen er en grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så +stor at å føre denne krigen er galskap. Når du summerer byrden på det +kriminal-juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis +eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de +grunnlovsfestede beskyttelsene på grunn av den kontinuerlige overvåkningen +denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de +juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten de lokale +narkotikakartellene har. Jeg finner det umulig å tro at den marginale +fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan +oppveie for disse kostnadene. +
+Du er kanskje ikke overbevist. Det er helt greit. Vi lever i et demokrati, +og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det +er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere +amerikanerne om disse temaene. +
+I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en +mediekampanje som del av «krigen mot narkotika.» Kampanjen +produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige +rusmidler. I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar +som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av +de utilsiktede skadene fra krigen. En fremmer et argument til fordel for å +legalisere narkotika. Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte +mot argumentet til den første. Til slutt endrer den første fyren mening +(heh, det er TV). Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på +pro-legaliseringskampanjen. +
+Rimelig nok. Det er en god annonse. Ikke veldig villedede. Den leverer +budskapet sin godt. Det er et rimelig og fornuftig budskap. +
+Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en +motreklame. La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som +forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot +narkotika fører til. Kan du gjøre det? +
+ +Naturligvis koster disse annonsene mye penger. Anta at du klarer å skaffe +pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i +verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut. Kan du da være sikker +på at budskapet ditt vil bli hørt? +
+Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå +«kontroversielle» annonser. Annonser sponset av myndighetene +anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er +kontroversielle. Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med +det første grunnlovstillegget, men høyesterett har avgjort at stasjonene har +rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle +mediekanalene blokkere muligheten den en siden av en viktig debatt har til å +legge frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være +så ensidig.^[149] +
+Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi +levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentreringen i +media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper +kontrollerer tilgangen til media, og den *håndfullen* med selskaper får +bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine +kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrering betyr +noe. Det kan hende du liker holdningene som denne *håndfullen* med +selskaper velger. Men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får +bestemme hvilke saker resten av oss får høre om. +

10.8. Sammen

+Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at +myndighetene bør «beskytte eiendommen min.» Som abstrakt ide +er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig person +som ikke er anarkist vil være uenig. +

+ +Men når vi ser hvor dramatisk denne «eiendommen» har endret +seg—når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både +teknologi og marked betyr at de effektive begrensningene i friheten til å +*kultivere* kulturen vår er dramatisk forskjellig—begynner kravet å se +mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å +supplere lovens kontroll og (2) kraften i innsnevrede markeder til å svekke +muligheten til å være uenig, når strikt håndheving av den massivt utvidete +«eiendomsretten» delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer +friheten i denne kulturen til å *kultivere* og bygge på vår fortid, så må vi +spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres. +

+Ikke fjernes, og ikke fullstendig. Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe +opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre. Det ville være et +totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative +bedriftene i kulturen vår i dag. +

+Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og +disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering, +knyttet til den økende konsentreringen i innholdsindustrien og hvilende i +teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør +få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig. Ikke en +justering som øker opphavsrettens makt. Ikke en justering som øker dens +vernetid. I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt +har definert opphavsrettens regulering—en svekkelse av denne +reguleringen for å styrke kreativiteten. +

+Åndsverksloven har ikke vært noen uforanderlig naturlov. Den er ikke et sett +med konstante forpliktelser som tenåringer og geeks nå, av en eller annen +mystisk grunn, gir blaffen i. I stedet har opphavsrettens makt vokst +dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologi for distribusjon og skaping +har endret seg og etter hvert som lobbyister har presset på for mer kontroll +hos opphavsrettsinnehaverne. Tidligere endringer som respons på endringene +i teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i fremtiden. +Og disse endringene må være reduksjon i omfanget til +opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i kontroll som +teknologi og marked gjør mulig. +

+ +For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng +som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene. Når du slår +sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret +teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: Aldri før i +vår historie har så få hatt juridisk rett til å kontrollere mer av +utviklingen av vår kultur enn nå. +

+Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de +kun det spesifikke kreative verket. Ikke da kun utgivere hadde +publiserings-utstyr, for markedet var da mye mer variert. Ikke når det kun +fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner +og utgivere uavhengige av nettverkene. Aldri har +opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor +rekke av aktører, med en vernetid som var i nærheten av så lang. Denne form +for regulering—en liten regulering av en liten del av den kreative +energien til en nasjon i emning—er nå en massiv regulering av hele den +kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen +for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest +betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har +kjent.^[150] +

+Det har vært et langt kapittel. Dets +poeng kan nå formuleres ganske kort. +

+I starten av denne boken, poengterte jeg forskjellen mellom kommersiell og +ikke-kommersiell kultur. I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom +kopiering av et verk, og å omforme det. Vi kan nå kombinere disse to +skillene og tegne et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har +gjennomgått. I 1790, så loven slik ut:

Publisere Omforme
Kommersiell © Fri
Ikke-kommersiell Fri Fri

	Publisere	Omforme
Kommersiell	©	Fri
Ikke-kommersiell	Fri	Fri

-The act of publishing a map, chart, and book was regulated by copyright -law. Nothing else was. Transformations were free. And as copyright attached -only with registration, and only those who intended to benefit commercially -would register, copying through publishing of noncommercial work was also -free. +Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av +opphavsrettsloven. Ingenting annet. Det var fritt frem for omforminger. +Og i og med at opphavsretten kun gjaldt etter registrering, og kun de som +planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom +publisering av ikke-kommersielle verk også fritt frem.

På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:

Publisere Omforme
Kommersiell © ©
Ikke-kommersiell Fri Fri

	Publisere	Omforme
Kommersiell	©	©
Ikke-kommersiell	Fri	Fri

-Derivative works were now regulated by copyright law—if published, -which again, given the economics of publishing at the time, means if offered -commercially. But noncommercial publishing and transformation were still -essentially free. -

-In 1909 the law changed to regulate copies, not publishing, and after this -change, the scope of the law was tied to technology. As the technology of -copying became more prevalent, the reach of the law expanded. Thus by 1975, -as photocopying machines became more common, we could say the law began to -look like this: -

Kopiere Omforme
Kommersiell © ©
Ikke-kommersiell ©/Fri Fri

	Kopiere	Omforme
Kommersiell	©	©
Ikke-kommersiell	©/Fri	Fri

-The law was interpreted to reach noncommercial copying through, say, copy -machines, but still much of copying outside of the commercial market -remained free. But the consequence of the emergence of digital technologies, -especially in the context of a digital network, means that the law now looks -like this: +Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven—hvis de var +publisert, som betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å +tilby den kommersielt. Men det var fortsatt i hovedsak fritt frem for +ikke-kommersiell publisering og omforming. +

+I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og +etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi. Etter +hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt, +utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert +som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut: +

Kopiere Omforme
Kommersiell © ©
Ikke-kommersiell © / Fri Fri

	Kopiere	Omforme
Kommersiell	©	©
Ikke-kommersiell	© / Fri	Fri

+Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av, +f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det +kommersielle markedet fri. Men konsekvensen fra fremveksten av digitale +teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven å +ser slik ut:

Kopiere Omforme
Kommersiell © ©
Ikke-kommersiell © ©

	Kopiere	Omforme
Kommersiell	©	©
Ikke-kommersiell	©	©

-Every realm is governed by copyright law, whereas before most creativity was -not. The law now regulates the full range of creativity— commercial or -not, transformative or not—with the same rules designed to regulate -commercial publishers. -

-Obviously, copyright law is not the enemy. The enemy is regulation that does -no good. So the question that we should be asking just now is whether -extending the regulations of copyright law into each of these domains -actually does any good. -

-I have no doubt that it does good in regulating commercial copying. But I -also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it -regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial -transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in -chapters 7 and -8, one might -well wonder whether it does more harm than good for commercial -transformation. More commercial transformative work would be created if -derivative rights were more sharply restricted. -

-The issue is therefore not simply whether copyright is property. Of course -copyright is a kind of «property,» and of course, as with any -property, the state ought to protect it. But first impressions -notwithstanding, historically, this property right (as with all property -rights^[153]) has been crafted to balance -the important need to give authors and artists incentives with the equally -important need to assure access to creative work. This balance has always -been struck in light of new technologies. And for almost half of our -tradition, the «copyright» did not control at -all the freedom of others to build upon or transform a creative -work. American culture was born free, and for almost 180 years our country -consistently protected a vibrant and rich free culture. -

- -We achieved that free culture because our law respected important limits on -the scope of the interests protected by «property.» The very -birth of «copyright» as a statutory right recognized those -limits, by granting copyright owners protection for a limited time only (the -story of chapter 6). The tradition of «fair use» is animated by -a similar concern that is increasingly under strain as the costs of -exercising any fair use right become unavoidably high (the story of chapter -7). Adding statutory rights where markets might stifle innovation is another -familiar limit on the property right that copyright is (chapter 8). And -granting archives and libraries a broad freedom to collect, claims of -property notwithstanding, is a crucial part of guaranteeing the soul of a -culture (chapter 9). Free cultures, like free markets, are built with -property. But the nature of the property that builds a free culture is very -different from the extremist vision that dominates the debate today. -
-Free culture is increasingly the casualty in this war on piracy. In response -to a real, if not yet quantified, threat that the technologies of the -Internet present to twentieth-century business models for producing and -distributing culture, the law and technology are being transformed in a way -that will undermine our tradition of free culture. The property right that -is copyright is no longer the balanced right that it was, or was intended to -be. The property right that is copyright has become unbalanced, tilted -toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened -in a world in which creation requires permission and creativity must check -with a lawyer. -

^[118] +Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten +ikke var styrt av den tidligere. Loven regulerer nå hele omfanget av +kreativiteten—kommersiell eller ikke, omformende eller ikke—med +de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere. +
+Åndsverksloven er åpenbart ikke fienden. Fienden er regulering som ikke +gjør noe bra. Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å +utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk +gjør noe bra. +
+Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell +kopiering. Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn +når en regulerer (slik det reguleres akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering +og spesielt ikke-kommersiell omforming. Og i stadig større grad, av årsaker +skissert spesielt i kapitlene 7 og 8, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade +en gavn for kommersiell omforming. Flere kommersielle omformede verk ville +vært skapt hvis avledede rettigheter var skarpere begrenset. +
+Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom +eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type «eiendom,» og +selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett +førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle +eiendomsretter^[151]) vært utformet for å +balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det +like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har +alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår +tradisjon kontrollerte ikke «opphavsretten» i det +hele tatt friheten andre hadde til å bygge på og omforme et +kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet +vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur. +
+ +Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte +viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av +«eiendom.» Selve fødselen til «opphavsretten» som +en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi +opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i +kapittel 6). +Tradisjonen til «rimelig bruk» er drevet av en lignende +bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden +ved å utøve en hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien +i kapittel 7). Å +legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en +annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør +(kapittel 8). +Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av +krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen +(kapittel 9). +Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom. Men +naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den +ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag. +
+Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet. +Som respons på en reell, men ennå ikke kvantifisert, trussel som +teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller +for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt +omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur. +Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte +rettigheten som det var, eller var ment å være. Eiendomsretten som +opphavsretten utgjør har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt. +Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape +krever tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat. +

^[116] Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794, @@ -6523,246 +6530,246 @@ H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti). -
^[119] +
^[117] Advokater snakker ikke om «eiendom» som en absolutt ting, men som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt objekt. Dermed gir «eiendomsretten» min til bilen min meg en -ekslusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer i -timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av -«eiendom» til «advokatspråk», se Bruce Ackerman, +eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer +i timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av +«eiendom» til «advokatspråk,» se Bruce Ackerman, Private Property and the Constitution (New Haven: Yale University Press 1977), 26–27. -
^[120] +
^[118] -By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean -to suggest that the other three don't affect law. Obviously, they do. Law's -only distinction is that it alone speaks as if it has a right -self-consciously to change the other three. The right of the other three is -more timidly expressed. See Lawrence Lessig, Code: And Other +Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg +ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven. Det gjør de +selvfølgelig. Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den +hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre. Retten til de andre tre +uttrykkes mer beskjedent. Se Lawrence Lessig Code: And Other Laws of Cyberspace (New York: Basic Books, 1999): 90–95; Lawrence Lessig, «The New Chicago School,» Journal -of Legal Studies, June 1998. -
^[121] - -Some people object to this way of talking about «liberty.» They -object because their focus when considering the constraints that exist at -any particular moment are constraints imposed exclusively by the -government. For instance, if a storm destroys a bridge, these people think -it is meaningless to say that one's liberty has been restrained. A bridge -has washed out, and it's harder to get from one place to another. To talk -about this as a loss of freedom, they say, is to confuse the stuff of -politics with the vagaries of ordinary life. I don't mean to deny the value -in this narrower view, which depends upon the context of the inquiry. I do, -however, mean to argue against any insistence that this narrower view is the -only proper view of liberty. As I argued in Code, we -come from a long tradition of political thought with a broader focus than -the narrow question of what the government did when. John Stuart Mill -defended freedom of speech, for example, from the tyranny of narrow minds, -not from the fear of government prosecution; John Stuart Mill, On -Liberty (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John -R. Commons famously defended the economic freedom of labor from constraints -imposed by the market; John R. Commons, «The Right to Work,» in -Malcom Rutherford and Warren J. Samuels, eds., John R. Commons: -Selected Essays (London: Routledge: 1997), 62. The Americans -with Disabilities Act increases the liberty of people with physical -disabilities by changing the architecture of certain public places, thereby -making access to those places easier; 42 United States -Code, section 12101 (2000). Each of these interventions to -change existing conditions changes the liberty of a particular group. The -effect of those interventions should be accounted for in order to understand -the effective liberty that each of these groups might face. - -
^[122] - - -See Geoffrey Smith, «Film vs. Digital: Can Kodak Build a -Bridge?» BusinessWeek online, 2 August 1999, available at link #23. For a more recent -analysis of Kodak's place in the market, see Chana R. Schoenberger, -«Can Kodak Make Up for Lost Moments?» Forbes.com, 6 October -2003, available at link -#24. -
^[123] +of Legal Studies, juni 1998. +
^[119] + +Noen personer protesterer på denne måten å snakke om «frihet» +på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som +eksisterer på et bestemt tidspunkt kun er begrensninger påført av +myndighetene. For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse +personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt +begrenset. Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle +det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet. Jeg mener ikke +å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen +en undersøker. Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette +smale synet er det eneste riktige synet på frihet. Som jeg argumenterte i +Code, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske +tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene +gjorde når. For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra +tyranniet til trangsyntheten, og ikke fra frykten for +myndighetsforfølgelse. John Stuart Mill, On Liberty +(Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å +ha forsvart økonomisk arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet; +John R. Commons, «The Right to Work,» i Malcom Rutherford og +Warren J. Samuels, eds., John R. Commons: Selected +Essays (London: Routledge: 1997), 62. *The Americans with +Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre +arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til +disse stedene enklere; 42 United States Code, del +12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår +endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas +hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene +møter. +
^[120] + + +Se Geoffrey Smith, «Film vs. Digital: Can Kodak Build a +Bridge?» BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra link #23. For en nyere analyse +av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, «Can Kodak Make +Up for Lost Moments?» Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra +link #24. +
^[121] Fred Warshofsky, The Patent Wars (New York: Wiley, 1994), 170–71. -
^[124] +
^[122] Se for eksempel James Boyle, «A Politics of Intellectual Property: Environmentalism for the Net?» Duke Law Journal 47 (1997): 87. -
^[125] +
^[123] William W. Crosskey, Politics and the Constitution in the History of the United States (London: Cambridge University Press, 1953), -vol. 1, 485–86: «extinguish[ing], by plain implication of `the -supreme Law of the Land,' the perpetual rights which authors had, -or were supposed by some to have, under the Common Law» -(emphasis added). -
^[126] +vol. 1, 485–86: «utraderer, ved enkel implikasjon av `*the +supreme Law of the Land*,' de evige rettigheter som forfattere +hadde, eller som de var antatt av noen å ha, i henhold til +sedvanerett» (min utheving). +
^[124] -Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to -1799, only 556 copyright registrations were filed; John Tebbel, A -History of Book Publishing in the United States, vol. 1, +Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun +det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, A +History of Book Publishing in the United States, vol 1, The Creation of an Industry, 1630–1865 (New -York: Bowker, 1972), 141. Of the 21,000 imprints recorded before 1790, only -twelve were copyrighted under the 1790 act; William J. Maher, +York: Bowker, 1972), 141. Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var +kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher, Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of -1790 in Historical Context, 7–10 (2002), available at -link #25. Thus, the -overwhelming majority of works fell immediately into the public domain. Even -those works that were copyrighted fell into the public domain quickly, -because the term of copyright was short. The initial term of copyright was -fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen -years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124.

^[127] +1790 in Historical Context, 7–10 (2002), tilgjengelig fra +link #25. Det betyr at +det overveldende flertall av verk øyeblikkelig falt i det fri. Selv de +verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at +vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i +opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere +fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.

^[125] -Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of -the 25,006 copyrights registered in 1883, only 894 were renewed in 1910. For -a year-by-year analysis of copyright renewal rates, see Barbara A. Ringer, -«Study No. 31: Renewal of Copyright,» Studies on -Copyright, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963), -618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and -Richard A. Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,» -University of Chicago Law Review 70 (2003): 471, -498–501, and accompanying figures.

^[128] +Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter. For +eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, kun 893 ble +fornyet i 1910. For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se +Barbara A. Ringer, «Study No. 31: Renewal of Copyright,» +Studies on Copyright, vol. 1 (New York: Practicing +Law Institute, 1963), 618. For en nyere og mer fullstendig analyse, se +William M. Landes og Richard A. Posner, «Indefinitely Renewable +Copyright,» University of Chicago Law Review +70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer.

^[126] -Se Ringer, kap. 9, n. 2.

^[129] +Se Ringer, kap. 9, n. 2.

^[127] -These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first -year the renewal term was extended), the average term was never more than -thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner, +Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første +året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri +mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner, «Indefinitely Renewable Copyright,» loc. cit. -

^[130] +

^[128] -See Thomas Bender and David Sampliner, «Poets, Pirates, and the -Creation of American Literature,» 29 New York University -Journal of International Law and Politics 255 (1997), and James -Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., -1987). +Se Thomas Bender og David Sampliner, «Poets, Pirates, and the Creation +of American Literature,» 29 New York University Journal of +International Law and Politics 255 (1997), og James Gilraeth, +ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987). -

^[131] +

^[129] -Jonathan Zittrain, «The Copyright Cage», Legal -Affairs, julu/august 2003,tilgjengelig fra link #26. -

^[132] +Jonathan Zittrain, «The Copyright Cage,» Legal +Affairs, julu/august 2003,tilgjengelig fra link #26. +

^[130] -Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about -the difference that copyright law should draw (from the perspective of the -First Amendment) between mere «copies» and derivative -works. See Jed Rubenfeld, «The Freedom of Imagination: Copyright's +Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om +skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første +grunnlovstillegget) mellom kun «kopier» og avledede verk. Se +Jed Rubenfeld, «The Freedom of Imagination: Copyright's Constitutionality,» Yale Law Journal 112 -(2002): 1–60 (see especially pp. 53–59). -

^[133] +(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). +

^[131] -This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly -regulates more than «copies»—a public performance of a -copyrighted song, for example, is regulated even though performance per se -doesn't make a copy; 17 United States Code, section -106(4). And it certainly sometimes doesn't regulate a «copy»; -17 United States Code, section 112(a). But the -presumption under the existing law (which regulates «copies;» -17 United States Code, section 102) is that if there -is a copy, there is a right. -

^[134] +Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven +regulerer helt klart mer enn «eksemplarer»—en offentlig +fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om +fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 United States +Code, del 106(4). Og det er helt klart at noen ganger regulerer +det ikke et «eksemplar»; 17 United States +Code, del 112(a). Men antagelsen under gjeldende lov (som +regulerer «eksemplarer» 17 United States +Code, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en +rettighet knyttet til det. +

^[132] -Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we -should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its -extending where it does, and should not determine its reach on the basis of -arbitrary and automatic changes caused by technology. -

^[135] +Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så +bør vi avvise det. Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens +utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på +vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi. +

^[133] -I don't mean «nature» in the sense that it couldn't be -different, but rather that its present instantiation entails a copy. Optical -networks need not make copies of content they transmit, and a digital -network could be designed to delete anything it copies so that the same -number of copies remain. -

^[136] +Jeg mener ikke «natur» i betydningen at det ikke kunne vært +annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi. +Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et +digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det +forblir samme antall kopier. +

^[134] -Se David Lange, «Recognizing the Public Domain», Law +Se David Lange, «Recognizing the Public Domain,» Law and Contemporary Problems 44 (1981): 172–73. -

^[137] +

^[135] - Ibid. Se også Vaidhyanathan, + Ibid. Se også Vaidhyanathan, Copyrights and Copywrongs, 1–3. -

^[138] +

^[136] -In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for -example, buy a book from you that includes a contract that says I will read -it only three times, or that I promise to read it three times. But that -obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the -contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not -necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book. -

^[139] +I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel +kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal +lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger. Men den +forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme +fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i +kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte +boken. +

^[137] -See Pamela Samuelson, «Anticircumvention Rules: Threat to +Se Pamela Samuelson, «Anticircumvention Rules: Threat to Science,» Science 293 (2001): 2028; Brendan I. Koerner, «Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog -New Tricks,» American Prospect, January 2002; +New Tricks,» American Prospect, januar 2002; «Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,» -Intellectual Property Litigation Reporter, 11 -December 2001; Bill Holland, «Copyright Act Raising Free-Speech -Concerns,» Billboard, May 2001; Janelle Brown, -«Is the RIAA Running Scared?» Salon.com, April 2001; Electronic +Intellectual Property Litigation Reporter, +11. desember 2001; Bill Holland, «Copyright Act Raising Free-Speech +Concerns,» Billboard, mai 2001; Janelle Brown, +«Is the RIAA Running Scared?» Salon.com, april 2001; Electronic Frontier Foundation, «Frequently Asked Questions about Felten and USENIX v. RIAA -Legal Case,» available at link #27. -

^[140] +Legal Case,» tilgjengelig fra link #27. +

^[138] - Sony Corporation of -America v. Universal City Studios, Inc., -464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the -VCR. See James Lardner, Fast Forward: Hollywood, the Japanese, -and the Onslaught of the VCR (New York: W. W. Norton, 1987), -270–71. -

^[141] + Sony Corporation of +America v. Universal City Studios, Inc., +464 U.S 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers endret aldri sitt syn om +videoopptakeren. Se James Lardner, Fast Forward: Hollywood, the +Japanese, and the Onslaught of the VCR (New York: W. W. Norton, +1987), 27071. +

^[139] -For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, «Legal +For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, «Legal Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,» Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal 17 (1997): 651. -

^[142] +

^[140] -FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and -Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement -of Senator John McCain).

^[143] +FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og +transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John +McCain).

^[141] Lynette Holloway, «Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to -Slide,» New York Times, 23 December 2002. -

^[144] +Slide,» New York Times, 23. desember 2002. +

^[142] Molly Ivins, «Media Consolidation Must Be Stopped,» -Charleston Gazette, 31 May 2003. -

^[145] +Charleston Gazette, 31. mai 2003. +

^[143] -James Fallows, «The Age of Murdoch», Atlantic -Monthly (September 2003): 89. -

^[146] +James Fallows, «The Age of Murdoch,» Atlantic +Monthly (September 2003): 89. +

^[144] -Leonard Hill, «The Axis of Access,» remarks before Weidenbaum +Leonard Hill, «The Axis of Access,» uttalelser ved Weidenbaum Center Forum, «Entertainment Economics: The Movie Industry,» -St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available -at link #28; for the Lear -story, not included in the prepared remarks, see link #29). -

^[147] +St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse +tilgjengelig fra link +#28; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte +uttalelsen, se link #29). +

^[145] NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media @@ -6771,111 +6778,113 @@ sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and the Consumer Federation of America), available at link #30. Kimmelman quotes Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003. -

^[148] +

^[146] ibid. -

^[149] +

^[147] -«Barry Diller Takes on Media Deregulation», Now with +«Barry Diller Takes on Media Deregulation,» Now with Bill Moyers, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift tilgjengelig fra link #31. -

^[150] +

^[148] Clayton M. Christensen, The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do Business (Cambridge: Harvard Business School Press, -1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean -Kim Clark. See Kim B. Clark, «The Interaction of Design Hierarchies -and Market Concepts in Technological Evolution,» Research -Policy 14 (1985): 235–51. For a more recent study, see -Richard Foster and Sarah Kaplan, Creative Destruction: Why +1997). Christensen annerkjenner at ideen ble først foreslått av Dean Kim +Clark. Se Kim B. Clark, «The Interaction of Design Hierarchies and +Market Concepts in Technological Evolution,» Research +Policy 14 (1985): 235–51. For en nyere undersøkelse, se +Richard Foster og Sarah Kaplan, Creative Destruction: Why Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to Successfully Transform Them (New York: Currency/Doubleday, -2001).

^[151] - -The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that -directly responded to the Nick and Norm series on stations within the -Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as «against [their] -policy.» The local NBC affiliate, WRC, rejected the ads without -reviewing them. The local ABC affiliate, WJOA, originally agreed to run the -ads and accepted payment to do so, but later decided not to run the ads and -returned the collected fees. Interview with Neal Levine, 15 October 2003. -These restrictions are, of course, not limited to drug policy. See, for -example, Nat Ives, «On the Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet -with Rejection from TV Networks,» New York -Times, 13 March 2003, C4. Outside of election-related air time -there is very little that the FCC or the courts are willing to do to even -the playing field. For a general overview, see Rhonda Brown, «Ad Hoc -Access: The Regulation of Editorial Advertising on Television and -Radio,» Yale Law and Policy Review 6 (1988): -449–79, and for a more recent summary of the stance of the FCC and the -courts, see Radio-Television News Directors -Association v. FCC, 184 F. 3d 872 -(D.C. Cir. 1999). Municipal authorities exercise the same authority as the -networks. In a recent example from San Francisco, the San Francisco transit -authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip -Matier and Andrew Ross, «Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects -Ad,» SFGate.com, 16 June 2003, available at link #32. The ground was that -the criticism was «too controversial.» - -

^[152] - - Siva Vaidhyanathan fanger et lignende +2001).

^[149] + + + Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert +reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington +D.C-området. Comcast avviste reklamen som «mot [deres] +regler.» Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å +titte på dem. Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å +kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere +for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene. Intervju med Neal Levine, +15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke begrenset til +narkotikapolitikk. Se for eksempel Nat Ives, «On the Issue of an Iraq +War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks,» +New York Times, 13. mars 2003, C4. Ut over +valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er +villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle. For en generell +oversikt, se Rhonda Brown, «Ad Hoc Access: The Regulation of Editorial +Advertising on Television and Radio,» Yale Law and Policy +Review 6 (1988): 449–79, og for en nylig oppdatering av +posisjonen til FCC og domstolene, se Radio-Television News +Directors Association v. FCC, 184 F. 3d +872 (D.C. Cir. 1999). Kommunale administrasjoner utøver den samme +autoriteten som nettverkene. I et nylig eksempel fra San Francisco, avviste +kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni +disel-busser. Phillip Matier og Andrew Ross, «Antidiesel Group Fuming +After Muni Rejects Ad,» SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra +link #32. Begrunnelsen +var at kritikken var «for kontroversiell.» +

^[150] + + Siva Vaidhyanathan fanger et lignende poeng i hans «fire kapitulasjoner» for åndsverksloven i den digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60. -

^[153] - -It was the single most important contribution of the legal realist movement -to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public -and private interests. See Thomas C. Grey, «The Disintegration of -Property,» in Nomos XXII: Property, J. Roland -Pennock and John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press, -1980). -

^[154] +

^[152] H. G. Wells, «The Country of the Blind» (1904, 1911). Se H. G. Wells, The Country of the Blind and Other Stories, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University Press, 1996). -
^[155] +
^[153] - For an excellent summary, see the + For an excellent summary, see the report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law School, «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» 27 June 2003, available at link #33. Reps. John Conyers @@ -7060,8 +7069,8 @@ and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer identities, see James Collins, «RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to Name Students,» Boston Globe, 8 August 2003, D3, available at link -#36. -
^[156] +#36. +
^[154] WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital @@ -7069,7 +7078,7 @@ Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter, vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available -in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.
Kapittel tolv: Skader
+in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.

Kapittel tolv: Skader

Ved å bekjempe «piratvirksomhet» for å beskytte «eiendom» har innholdsindustrien erklært krig. Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå @@ -7078,7 +7087,7 @@ ha direkte og utilsiktet mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.

Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og -spesielt konsekvensene for «fri kultur». Men nå er målet mitt +spesielt konsekvensene for «fri kultur.» Men nå er målet mitt å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument. Er dette en godt begrunnet krig?

@@ -7086,12 +7095,12 @@ Etter mitt syn er den ikke det. Det er ingen god grunn n at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til eiendomsretten som kalles «immateriell eiendom» er større en den noen gang har vært i vår historie. -

+
Likevel ser ikke «sunn fornuft» det slik. Sunn fornuft er fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres fortsatt. «Piratvirksomhet» avvises fortsatt ukritisk. -
+
Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å @@ -7099,29 +7108,30 @@ beskrive kun tre. Alle tre kan sies sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første to. De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister. -
12.1. Legger bånd på skaperne
+
12.1. Legger bånd på skaperne
I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele innhold. Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort siden historiens begynnelse. Det er slik vi lærer og kommuniserer. Men lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes. -Gjengivelsen og kraften er forskjellig. Du kunne sende en epost og fortalt +Gjengivelsen og styrken er forskjellig. Du kunne sendt en epost og fortalt noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet. Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du kan veve sammen en tråd—en nettfletting— av sanger fra dine -favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet. +favorittartister i en slags fotomontasje og gjøre den tilgjengelig på +nettet.
-This digital «capturing and sharing» is in part an extension of -the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and -in part it is something new. It is continuous with the Kodak, but it -explodes the boundaries of Kodak-like technologies. The technology of -digital «capturing and sharing» promises a world of -extraordinarily diverse creativity that can be easily and broadly -shared. And as that creativity is applied to democracy, it will enable a -broad range of citizens to use technology to express and criticize and -contribute to the culture all around. +Denne digitale «*innfanging* og deling» er delvis en utvidelse +av den *innfangingen* og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, +og delvis noe som er nytt. Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det +sprenger grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital +«*fanging* og deling» lover oss en verden med ekstraordinært +variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt. Og når denne +kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den gjøre mulig et bredt spekter +av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til +kulturen over det hele.
Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som @@ -7136,52 +7146,52 @@ et som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra -smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreativte verker -spredt rundt om på Internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er -disse verkene antatt å være ulovlig. -
-That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of -extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is -impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the -same time, the penalties for crossing the line are astonishingly harsh. The -four students who were threatened by the RIAA ( Jesse Jordan of chapter 3 -was just one) were threatened with a $98 billion lawsuit for building search -engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com—which -defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in -market capitalization of over $200 billion—received a fine of a mere -$750 million.^[157] And under legislation -being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the -wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in -damages for pain and suffering.^[158] Can -common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for -downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's -negligently butchering a patient? -
-Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med desse ekstreme høye +smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verk +spredt rundt om på Internett. Men slik loven er satt sammen i dag er disse +verkene antatt å være ulovlig. +
+Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter +hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd +fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er +tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen +forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse Jordan +i kapittel 3 er +bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage +søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-Com—som +svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos +investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en +bot som kun var på 750 millioner dollar.^[155] Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan +en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke +mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.^[156] Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en +verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er +høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient? +
+Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres, eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er -«pirater». Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et -allemannseie på grunn av at grensene for allemannsienet er laget for å være +«pirater.» Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et +allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være uklare. Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape. Slik det var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å -se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er +se en verden av undergrunns-kunst—ikke fordi budskapet nødvendigvis er politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med -«ulovlig kunst» vært på turné i USA.^[159] Hva består deres «ulovlighet» i? I +«ulovlig kunst» vært på turné i USA.^[157] Hva består deres «ulovlighet» i? I det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller ettertenksomt. -
-Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing -law. I described that change in detail in chapter 10. But an even bigger part has to do with -the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of -file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for -copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal -who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a -list of the songs that you played in the privacy of your own home that -anyone could tune into for whatever reason they chose. -
+
+En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med +endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel 10. Men en enda større +del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp +opphavsrettsbrudd. Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er +det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre +Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold. Det er +som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i +privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget +forgodtbefinnende. +
Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele @@ -7193,8 +7203,8 @@ kreativiteten. Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke tilsvarende fritt.
-Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske. -Som jeg beskrev i kapittel 7, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon +Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater sjeldent er empiriske. +Som jeg beskrev i kapittel 7, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at Elses bruk var rimelig bruk. Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven regulerer slik bruk. @@ -7220,75 +7230,77 @@ aviser p kreativitet. Og disse reglene har lite til felles med «loven» som dommerne trøster hverandre med.
-For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt -opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare -for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt oppahvsretten, og som aldri -vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for -å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de utrolig -vidtrekkende reguleringene som går under navnet «opphavsrett» -både tale og kreativitet. Og i den verden kreves det en utstudert blindhet -for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur. -
-Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg, +For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et +enkelt bevisst opphavsrettsbrudd, og som krever titusener av dollar bare for +å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri vil +gi de som er feilaktig anklaget tilbake noen av de kostnadene hun ble påført +for å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de +utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet +«opphavsrett» både tale og kreativitet. Og i den verden kreves +det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri +kultur. +
+Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipeline sa til meg,
Vi mister [kreative] muligheter over alt. Kreative folk blir tvunget til å ikke uttrykke seg. Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en -masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert. -Selv om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de +masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir de ikke distribuert. Selv +om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som -sier «dette er blitt klarert». Du klarer ikke en gang å få det +sier «dette er blitt klarert.» Du klarer ikke en gang å få det på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har. -
12.2. Legger bånd på oppfinnere
-Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert -historie—kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla -bla. Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær -kunst der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du -tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre -deg over. +
12.2. Legger bånd på oppfinnere
+Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie +— knust kreativitet, kunstnere får ikke uttrykke seg, bla bla bla. +Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær kunst +der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du +tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien du trenger å +bekymre deg for.
-Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er +Men det er det en fasett ved denne historien som over hodet ikke er venstrevridd. Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest -ekstreme ideologiske forkjemper for markedet. hvis du er en av disse (og en +ekstreme ideologiske markedetsforkjemper. Hvis du er en av disse (og en svært spesiell en, sider inn i en bok som denne), så kan du se denne andre fasetten ved å bytte inn «fritt marked» hver gang jeg har -snakket om «fri kultur». Poenget er det samme, selv om +snakket om «fri kultur.» Poenget er det samme, selv om interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
-The charge I've been making about the regulation of culture is the same -charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course, -concedes that some regulation of markets is necessary—at a minimum, we -need rules of property and contract, and courts to enforce both. Likewise, -in this culture debate, everyone concedes that at least some framework of -copyright is also required. But both perspectives vehemently insist that -just because some regulation is good, it doesn't follow that more regulation -is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which -regulation simply enables the powerful industries of today to protect -themselves against the competitors of tomorrow. -
- -This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy -that I described in chapter 10. The consequence of this massive threat of liability -tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to -innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off -from last generation's dominant industries. That lesson has been taught -through a series of cases that were designed and executed to teach venture -capitalists a lesson. That lesson—what former Napster CEO Hank Barry -calls a «nuclear pall» that has fallen over the -Valley—has been learned. -
+Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som +forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering. Alle er enige om +at en viss regulering av markedene er nødvendige—som et minimum +trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve +begge deler. På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det +trengs i hvert fall et visst opphavsrettrammeverk. Men begge perspektivene +insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer +regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på +hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige +industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter. +
+ +Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk +strategi som jeg beskrev i kapittel 10. Konsekvensen av denne massive trusselen om +erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at +oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan +lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende +industrier. Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker +som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse. +Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en +«kjernefysisk skygge» som har spredt seg over Silicon +Vally—har blitt lært. +
Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte starten av i The Future of Ideas og som har utviklet seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha spådd. -
+
I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var -ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til -nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å +ute etter å endre musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til nye +måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et eksklusivt engasjement fra opphavspersonene. -
+
Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister. @@ -7300,7 +7312,7 @@ foretrekker. MP3.com kom opp med en sv hva brukerne foretrakk. Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten my.mp3.com. Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne -igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du +igjen CD-en og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du hvis du f.eks. satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken uansett hvor du var—på jobb eller hjemme—så snart du hadde logget inn på konto. Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin. @@ -7308,28 +7320,28 @@ logget inn p Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere ulovlig innhold. Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com. -Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget -innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide, -oppdage hva slags innhold brukerne likte. -
+Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget +innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede +eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte. +
Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000 CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet -hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk +hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CD-er fra en butikk og gikk igang med å kopiere disse CD-ene. Og nok en gang, selskapet ville ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne -bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av Cd-en de ønsket tilgang til. -Så selv pom dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som +bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til. +Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt. -
+
Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det -gjalt den femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren -MP3.com en bot på $118 millioner. MP3.com inngikk så et forlik med den -gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner. -Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere. +gjaldt det femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren +MP3.com en bot på 118 millioner dollar. MP3.com inngikk så et forlik med +den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner +dollar. Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
Den delen av historien har jeg fortalt før. Nå kommer konklusjonen.
@@ -7339,8 +7351,8 @@ kunne hevde at tjenesten selskapet lovlig i henhold til opphavsretten. Dette søksmålet hevdet at det burde ha vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig. Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå -at loven var mindre restrektiv en plateselskapene krevde. -
+at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde. +
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk @@ -7349,29 +7361,29 @@ som gir r som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt. -
-This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal -and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm -(VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its -cofounder (John Hummer), and general partner (Hank Barry).^[160] The claim here, as well, was that the VC should -have recognized the right of the content industry to control how the -industry should develop. They should be held personally liable for funding a -company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim -of the lawsuit is transparent: Any VC now recognizes that if you fund a -company whose business is not approved of by the dinosaurs, you are at risk -not just in the marketplace, but in the courtroom as well. Your investment -buys you not only a company, it also buys you a lawsuit. So extreme has the -environment become that even car manufacturers are afraid of technologies -that touch content. In an article in Business 2.0, -Rafe Needleman describes a discussion with BMW: +
+Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte +Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet +(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets +medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).^[158] Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at +innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde +utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et +selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er +formålet med søksmålet gjennomsiktig. Enhver VC forstår nå at hvis du +finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av +dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et +søksmål. Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for +teknologi som berører innhold. I en artikkel i Business +2.0, beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
-I asked why, with all the storage capacity and computer power in the car, -there was no way to play MP3 files. I was told that BMW engineers in Germany -had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system, -but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable -with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are -sold in the United States with bona fide MP3 players. … ^[161] -
+Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet +som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av +BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille +MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for +markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele +landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende +MP3-spiller. … ^[159] +
Dette er verden til mafiaen—fylt med «penger eller livet»-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som @@ -7383,207 +7395,218 @@ s Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet. -Poenget er definisjonen av «ulovlig». Loven er et rot av -usikkerhet. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye -teknologier. Og likevel, ved å reverse vår tradisjon for juridisk +Poenget er definisjonen av «ulovlig.» Loven er et kaos av +usikkerheter. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye +teknologier. Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer -konservativ enn det som er rett. Hvis loven påla dødsstraff for å parkere -ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også -ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for nyskapning. Hvis -innovasjon stadig kontrolleres av denne usikre og ubegrensede -strafferettsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye -mindre kreativitet. -
-The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair -use. Whatever the «real» law is, realism about the effect of -law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation -will systematically stifle creativity and innovation. It will protect some -industries and some creators, but it will harm industry and creativity -generally. Free market and free culture depend upon vibrant competition. -Yet the effect of the law today is to stifle just this kind of competition. -The effect is to produce an overregulated culture, just as the effect of too -much control in the market is to produce an overregulatedregulated market. -
- -The building of a permission culture, rather than a free culture, is the -first important way in which the changes I have described will burden -innovation. A permission culture means a lawyer's culture—a culture in -which the ability to create requires a call to your lawyer. Again, I am not -antilawyer, at least when they're kept in their proper place. I am certainly -not antilaw. But our profession has lost the sense of its limits. And -leaders in our profession have lost an appreciation of the high costs that -our profession imposes upon others. The inefficiency of the law is an -embarrassment to our tradition. And while I believe our profession should -therefore do everything it can to make the law more efficient, it should at -least do everything it can to limit the reach of the law where the law is -not doing any good. The transaction costs buried within a permission culture -are enough to bury a wide range of creativity. Someone needs to do a lot of -justifying to justify that result. -
-Usikkerheten i loven er en av byrdene som -legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer direkte. -Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å -direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres -innhold bedre. -
-The motivation for this response is obvious. The Internet enables the -efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's -design. But from the perspective of the content industry, this feature is a -«bug.» The efficient spread of content means that content -distributors have a harder time controlling the distribution of content. -One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less -efficient. If the Internet enables «piracy,» then, this -response says, we should break the kneecaps of the Internet. -
-The examples of this form of legislation are many. At the urging of the -content industry, some in Congress have threatened legislation that would -require computers to determine whether the content they access is protected -or not, and to disable the spread of protected content.^[162] Congress has already launched proceedings to -explore a mandatory «broadcast flag» that would be required on -any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and -that would disable the copying of any content that is marked with a -broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content -providers from liability for technology they might deploy that would hunt -down copyright violators and disable their machines.^[163] -
- -In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why -not regulate the code to remove the problem. But any regulation of technical -infrastructure will always be tuned to the particular technology of the -day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but -will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements. -
-In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel, -tried to get Congress to see the harm that such legislation would -impose.^[164] Their argument was obviously -not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any -protection should not do more harm than good. +konservativ enn det som er rimelig. Hvis loven påla dødsstraff for å +parkere ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi +ville også ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for +nyskapning. Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og +ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning +og mye mindre kreativitet. +
+Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om +rimelig bruk. Uansett hvor «reell» loven er, så er realisme om +effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt +straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og +nyskapning. Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil +skade industri og kreativitet generelt. Fritt marked og fri kultur er +avhengig av pulserende konkurranse. Likevel er effekten av lovverket i dag +å kvele akkurat denne type konkurranse. Effekten er å lage en overregulert +kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et +overregulert regulert marked. +
+ +Oppbyggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den +første viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste +nyskapning. En tillatelseskultur betyr en kultur med advokater—en +kultur der evnen til å skape krever en samtale med din advokat. Igjen, jeg +er ikke mot advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme. +Og jeg er absolutt ikke mot lovverket. Men vår profesjon har tapt +forståelse av dens begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet +forståelsen for den høye kostnaden vår profesjon påfører andre. +Ineffektiviteten i vårt rettssystem stiller vår tradisjon i forlegenhet. Og +mens jeg tror at vår profesjon derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre +rettssystemet mer effektivt, bør den også i hvert fall gjøre alt den kan for +å begrense rekkevidden til lovverket der lovverket ikke gjør noe +godt. Transaksjonskostnadene begravd i en tillatelseskultur er nok til å +begrave et bredt spekter av kreativitet. Noen trenger mye rettferdiggjøring +for å rettferdiggjøre det resultatet. +
+Usikkerheten i rettstilstanden er en av +byrdene som legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer +direkte. Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven +til å direkte regulere teknologien på Internett slik at den beskytter +innholdet deres bedre. +
+Motivasjonen for denne responsen er åpenbar. Internett gjør det mulig å +effektivt spre innhold. Den effektiviteten er en egenskap med Internetts +utforming. Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen +en «feil.» Den effektive spredningen av innhold betyr at +innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av +innhold. En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internett +mindre effektivt. Hvis Internett gjør det mulig å drive med +«piratvirksomhet,» så sier denne responsen at vi bør knekke +kneskålene på Internett. +
+Det er mange eksempler på denne typen lovgiving. På oppfordring fra +innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve +at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet +eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.^[160] Kongressen har allerede lansert forslag om å +utforske et påkrevd «kringkastings-flagg» som ville være +påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en +datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket +med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått +immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan +ta i bruk for å spore opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut +datamaskinene deres.^[161] +
+ +På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden, +hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet. Men enhver regulering +av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle +teknologi. Den vil påføre teknologien betydelig byrder og kostnader, men +vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse +kravene. +
+I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av +Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre +til.^[162] Argumentet deres var selvsagt ikke +at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en +beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
Det er en mer åpenbar måte som denne -krigen har skadet nyskapning—igjen, en historie som vil være ganske +krigen har skadet nyskapning — igjen, en historie som vil være ganske familiær for de som støtter det frie markedet.
-Copyright may be property, but like all property, it is also a form of -regulation. It is a regulation that benefits some and harms others. When -done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is -regulation the powerful use to defeat competitors. -
-As I described in chapter 10, despite this feature of copyright as regulation, and -subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book -Digital Copyright,^[165] overall this history of copyright is not bad. As chapter 10 -details, when new technologies have come along, Congress has struck a -balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or -statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the -case of the VCR) has been another. -
-But that pattern of deference to new technologies has now changed with the -rise of the Internet. Rather than striking a balance between the claims of a -new technology and the legitimate rights of content creators, both the -courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the -effect of smothering the new to benefit the old. +Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for +regulering. Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for +andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til +snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker +til å beseire konkurrenter. +
+Som jeg beskrev i kapittel 10, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som +regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av +Jessica Litman i hennes bok Digital +Copyright,^[163], så er i det +store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier +dukker opp, slik kapittel 10 forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse +for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller +lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien. Gratis bruk (slik +tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen. +
+Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med +fremveksten av Internett. I stedet for å finne en balanse mellom kravene +til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har +både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha +effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
-The response by the courts has been fairly universal.^[166] It has been mirrored in the responses threatened -and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses -here.^[167] But there is one example that -captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet -radio. -
- - - -As I described in chapter 4, when a radio station plays a song, the recording artist -doesn't get paid for that «radio performance» unless he or she -is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a -version of «Happy Birthday»—to memorialize her famous -performance before President Kennedy at Madison Square Garden— then -whenever that recording was played on the radio, the current copyright -owners of «Happy Birthday» would get some money, whereas -Marilyn Monroe would not. -
-The reasoning behind this balance struck by Congress makes some sense. The -justification was that radio was a kind of advertising. The recording artist -thus benefited because by playing her music, the radio station was making it -more likely that her records would be purchased. Thus, the recording artist -got something, even if only indirectly. Probably this reasoning had less to -do with the result than with the power of radio stations: Their lobbyists -were quite good at stopping any efforts to get Congress to require -compensation to the recording artists. -
-Enter Internet radio. Like regular radio, Internet radio is a technology to -stream content from a broadcaster to a listener. The broadcast travels -across the Internet, not across the ether of radio spectrum. Thus, I can -«tune in» to an Internet radio station in Berlin while sitting -in San Francisco, even though there's no way for me to tune in to a regular -radio station much beyond the San Francisco metropolitan area. -
-This feature of the architecture of Internet radio means that there are -potentially an unlimited number of radio stations that a user could tune in -to using her computer, whereas under the existing architecture for broadcast -radio, there is an obvious limit to the number of broadcasters and clear -broadcast frequencies. Internet radio could therefore be more competitive -than regular radio; it could provide a wider range of selections. And -because the potential audience for Internet radio is the whole world, niche -stations could easily develop and market their content to a relatively large -number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty -million users worldwide have tuned in to this new form of radio. -
- - - -Internet radio is thus to radio what FM was to AM. It is an improvement -potentially vastly more significant than the FM improvement over AM, since -not only is the technology better, so, too, is the competition. Indeed, -there is a direct parallel between the fight to establish FM radio and the -fight to protect Internet radio. As one author describes Howard Armstrong's -struggle to enable FM radio, +Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.^[164] Det har vært speilet i responsen som Kongressen har +truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene +her.^[165] Men det er et eksempel som +inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddelsen av +Internettradio. +
+ + + +Som jeg beskrev i kapittel 4, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke +plateartisten betaling for «radioavspillingen» med mindre han +eller hun også er komponisten. Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe +hadde spilt inn en versjon av «Gratulerer med dagen» — +for a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved +Madison Square Garden — så ville, hver gang platen ble spilt på radio, +den aktuelle opphavsrettseieren av «Gratulerer med dagen» få +litt penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen. +
+Tanken bak denne balansen som Kongressen fant gir litt mening. Begrunnelsen +var at radio var en type annonsering. Plateartisten får dermed fordel fra +avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen +ville kjøpe hennes plater. Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun +er indirekte. Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med +resultatet enn makten til radiostasjonene. Deres lobbyister var ganske gode +til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve +kompensasjonen til plateartistene. +
+Så kom Internettradio. Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som +sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over +Internett og ikke gjennom radiospekterets eter. Dermed kan vi «stille +oss inn» til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi sitter i San +Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn på en reguler +radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San Francisco. +
+Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et +ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved +hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for +kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall +kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser. Internettradio kan dermed +bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter +med valg. Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er +hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold +til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen +estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden koblet seg opp +til denne nye formen for radio. +
+ + + +Internettradio er dermed for radio det FM var for AM. Det er en forbedring +som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden +ikke bare er teknologien bedre, men konkurransen er også det. Faktisk er +det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for +å beskytte Internettradio. Som en forfatter beskrev Howard Armstrongs kamp +for å muliggjøre FM-radio,
-An almost unlimited number of FM stations was possible in the shortwaves, -thus ending the unnatural restrictions imposed on radio in the crowded -longwaves. If FM were freely developed, the number of stations would be -limited only by economics and competition rather than by technical -restrictions. … Armstrong likened the situation that had grown up in -radio to that following the invention of the printing press, when -governments and ruling interests attempted to control this new instrument of -mass communications by imposing restrictive licenses on it. This tyranny was -broken only when it became possible for men freely to acquire printing -presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention -as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its -shackles.^[168] +Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene, +som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de +overbefolkede langbølgene. Hvis FM ble utviklet fritt ville antall +stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske +begrensninger. … Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst +frem med radio med den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da +myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye +instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser. +Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt +skaffe seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like +fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å +kaste lenkene sine.^[166]
-This potential for FM radio was never realized—not because Armstrong -was wrong about the technology, but because he underestimated the power of -«vested interests, habits, customs and legislation»^[169] to retard the growth of this competing technology. -
-Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there -is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio -stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the -law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is, -what copyright rules would govern Internet radio? -
- -But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new -industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful -lobby, the RIAA. Thus when Congress considered the phenomenon of Internet -radio in 1995, the lobbyists had primed Congress to adopt a different rule -for Internet radio than the rule that applies to terrestrial radio. While -terrestrial radio does not have to pay our hypothetical Marilyn Monroe when -it plays her hypothetical recording of «Happy Birthday» on the -air, Internet radio does. Not only is the law not -neutral toward Internet radio—the law actually burdens Internet radio -more than it burdens terrestrial radio. -
-This financial burden is not slight. As Harvard law professor William Fisher -estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to -(on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total -artist fees that radio station would owe would be over $1 million a -year.^[170] A regular radio station -broadcasting the same content would pay no equivalent fee. -
-The burden is not financial only. Under the original rules that were -proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station) -would have to collect the following data from every listening -transaction: +Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at +Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte kraften til +«egeninteresser, vaner, skikker og lovgiving»^[167] i å hemme veksten av denne konkurrerende +teknologien. +
+Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internettradio. Og også denne +gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet +Internettradioer. Den eneste begrensningen for Internettradio er de som +blir pålagt av lovverket. Opphavsrettsloven er en slik lov. Så det første +spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre +Internettradio? +
+ +Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny +industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed +hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for +Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte +fenomenet Internettradio i 1995. Mens landbasert radio ikke må betale +hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av +«Gratulerer med dagen» på luften, så må +Internettradio betale. Ikke bare er lovverket ikke nøytral når +det gjelder Internettradio — lovverket belaster Internettradio mye mer +enn det belaster landbasert radio. +
+Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig. Slik jussprofessor William +Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internett-radiostasjon distribuerte +reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire +timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne +radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.^[168] En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet +ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp. +
+Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler, +måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle +inn følgende informasjon for hver eneste +lytter-transaksjon:
navn på tjenesten,
@@ -7597,17 +7620,16 @@ tidspunkt for sending;
tidssone til opprinnelsen for sending;
-numeric designation of the place of the sound recording within the program; +numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
varigheten av sending (til nærmeste sekund):
-lydinnspilling-tittel; +lydinnspillingstittel;
ISRC-kode for opptaket;
-release year of the album per copyright notice and in the case of -compilation albums, the release year of the album and copy- right date of -the track; +utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle +samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato for sporet;
spillende plateartist;
@@ -7627,494 +7649,503 @@ navn p
kanal eller program;
-date and time that the user logged in (in the user's time zone); +dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone);
-date and time that the user logged out (in the user's time zone); +dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone);
-time zone where the signal was received (user); +tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
unik bruker-identifikator;
landet til brukeren som mottok sendingene. -
-The Librarian of Congress eventually suspended these reporting requirements, -pending further study. And he also changed the original rates set by the -arbitration panel charged with setting rates. But the basic difference -between Internet radio and terrestrial radio remains: Internet radio has to -pay a type of copyright fee that terrestrial radio does -not. -
-Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic -consequences from Internet radio that would justify these differences? Was -the motive to protect artists against piracy? -
-In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to -everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at -Real Networks, told me, +

^[157] +folk, eller en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven vår? +

^[155] Se Lynne W. Jeter, Disconnected: Deceit and Betrayal at WorldCom (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204; for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, «MCI Wins U.S. District Court Approval for SEC Settlement» (7. juli 2003), tilgjengelig fra link -#37. -
^[158] - Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble -vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en -oversikt, se Tanya Albert, «Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,' -Say Tort Reformers», amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra -link #38, og -«Senate Turns Back Malpractice Caps», CBSNews.com, 9. juli -2003, tilgjengelig fra link -#39. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de -siste månedene. -
^[159] - - - -Se Danit Lidor, «Artists Just Wanna Be Free», +#37. +
^[156] + Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias +erstatningsrettreform-modell, ble vedtatt i Representantenes hus men stoppet +i Senatet i juli 2003. For en oversikt, se Tanya Albert, «Measure +Stalls in Senate: `We'll Be Back,' Say Tort Reformers,» amednews.com, +28. juli 2003, tilgjengelig fra link #38, og «Senate Turns +Back Malpractice Caps,» CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra +link #39. President Bush +har fortsatt å argumentere for erstatningsrettreform de siste +månedene. +
^[157] + + + +Se Danit Lidor, «Artists Just Wanna Be Free,» Wired, 7. juli 2003, tilgjengelig fra link #40. For en oversikt over utstillingen, se link #41. -
^[160] +
^[158] -See Joseph Menn, «Universal, EMI Sue Napster Investor,» -Los Angeles Times, 23 April 2003. For a parallel -argument about the effects on innovation in the distribution of music, see -Janelle Brown, «The Music Revolution Will Not Be Digitized,» -Salon.com, 1 June 2001, available at link #42. See also Jon Healey, +Se Joseph Menn, «Universal, EMI Sue Napster Investor,» +Los Angeles Times, 23. april 2003. For et parallelt +argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle +Brown, «The Music Revolution Will Not Be Digitized,» Salon.com, +1. juni 2001, tilgjengelig fra link #42. Se også Jon Healey, «Online Music Services Besieged,» Los Angeles -Times, 28 May 2001. -
^[161] +Times, 28. mai 2001. +
^[159] -Rafe Needleman, «Driving in Cars with MP3s», +Rafe Needleman, «Driving in Cars with MP3s,» Business 2.0, 16. juni 2003, tilgjengelig via link #43. Jeg er takknemlig til -Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. -
^[162] +Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. +
^[160] «Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law -School (2003), 33–35, available at link #44. -
^[163] +School (2003), 33–35, tilgjengelig fra link #44. +
^[161] GartnerG2, 26–27. -
^[164] +
^[162] -See David McGuire, «Tech Execs Square Off Over Piracy,» -Newsbytes, February 2002 (Entertainment). -
^[165] +Se David McGuire, «Tech Execs Square Off Over Piracy,» +Newsbytes, februar 2002 (Entertainment). +
^[163] Jessica Litman, Digital Copyright (Amherst, N.Y.: -Prometheus Books, 2001). - -
^[166] - - The only circuit court exception is -found in Recording Industry Association of America -(RIAA) v. Diamond Multimedia Systems, 180 -F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit -reasoned that makers of a portable MP3 player were not liable for -contributory copyright infringement for a device that is unable to record or -redistribute music (a device whose only copying function is to render -portable a music file already stored on a user's hard drive). At the -district court level, the only exception is found in -Metro-Goldwyn-Mayer Studios, -Inc. v. Grokster, Ltd., 259 F. Supp. 2d -1029 (C.D. Cal., 2003), where the court found the link between the -distributor and any given user's conduct too attenuated to make the -distributor liable for contributory or vicarious infringement liability. -
^[167] - - For example, in July 2002, -Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention -Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for -damage done to computers when the copyright holders use technology to stop -copyright infringement. In August 2002, Representative Billy Tauzin -introduced a bill to mandate that technologies capable of rebroadcasting -digital copies of films broadcast on TV (i.e., computers) respect a -«broadcast flag» that would disable copying of that -content. And in March of the same year, Senator Fritz Hollings introduced -the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated -copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2, -«Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,» 27 June -2003, 33–34, available at link #44. - -
^[168] +Prometheus Books, 2001). + +
^[164] + + Det eneste ankekretsunntaket finnes i +Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA) mot +Diamond Multimedia Systems, 180 F. 3d 1072 (9th +Cir. 1999). Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde +bærbare MP3-spillere ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd +for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere +musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å en musikkfil som +allerede befinner seg på brukerens hard disk, flyttbar). På +regionsdomstolsnivå finnes det eneste unntaket i +Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc. mot +Grokster, Ltd., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D. Cal., +2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som +helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for +medvirkende eller vikarierende erstatning for opphavsrettsbrudd. +
^[165] + + I juli 2002 introduserte for eksempel representant +Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville +frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på +datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe +opphavsrettsbrudd. I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et +lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste +digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord) +måtte respektere et «kringkastingsflagg» som ville slå av +muligheten til å kopiere innholdet. Og i mars samme år introduserte senator +Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som +krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se +GartnerG2, «Copyright and Digital Media in a Post-Napster +World,» 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra link #44. +
^[166] Lessing, 239. -
^[169] +
^[167] Ibid., 229. -
^[170] - -This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration -Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by -Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July -2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted -testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected. See Jonathan -Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral -Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at link #45. For an excellent -analysis making a similar point, see Randal C. Picker, «Copyright as -Entry Policy: The Case of Digital Distribution,» Antitrust -Bulletin (Summer/Fall 2002): 461: «This was not confusion, -these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are -protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes, -this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but, -absent the play of powerful interests, that could have been done in a -media-neutral way.» - -
^[171] +
^[168] + +Dette eksemplet ble avledet fra avgifter fastsatt i det opprinnelige +høringen i panelet for opphavsrettsroyaltyvoldgift (CARP) og utledet fra et +eksempel fremmet av professor William Fisher. Konferanseforedragssamling, +iLaw (Stanford), 3. juli 2003, arkivert hos forfatteren. Professorene +Fisher og Zittrain vitnet i CARP-høringen som ble avvist til slutt. Se +Johnathan Zittrain, Digital Performance right in Sound Recordings and +Ephemerial Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 og 2, tilgjengelig fra +link #45. For en +utmerket analyse som fremmer et lignende argument, se Randal C. Picker, +«Copyright as Entry Policy: The Case of Digital Distribution,» +Antitrust Bulletin (Sommer/høst 2002): 461: +«Dette var ikke forvirret, dette var gode gamle sperrer for +nykommere. Analoge radiostasjoner beskyttes fra digitale nykommere, og +nykommere og variasjon reduseres. Ja, dette gjøres for å skaffe +royalty-betaling til opphavsrettsinnehavere, men, uten ingripen fra mektige +interesse kunne dette vært gjort på en media-nøytral måte.» + +
^[169] -Mike Graziano and Lee Rainie, «The Music Downloading Deluge,» -Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at link #46. The Pew Internet and -American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded -music files from the Internet by early 2001. -
^[172] +Mike Graziano og Lee Rainie, «The Music Downloading Deluge,» +Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra +link #46. The Pew +Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere +hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001. +
^[170] Alex Pham, «The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA -Case,» Los Angeles Times, 10 September 2003, +Case,» Los Angeles Times, 10. september 2003, Business. -
^[173] +
^[171] -Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, «Alcohol Consumption During +Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, «Alcohol Consumption During Prohibition,» American Economic Review 81, no. 2 (1991): 242. -
^[174] +
^[172] -National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform -Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John -P. Walters, director of National Drug Control Policy). -
^[175] +Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for +myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra +John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk). +
^[173] -See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, «Tax +Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, «Tax Compliance,» Journal of Economic Literature 36 -(1998): 818 (survey of compliance literature). -
^[176] +(1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket). +
^[174] See Frank Ahrens, «RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single @@ -8129,12 +8160,12 @@ September 2003, 4D; John Schwartz, Snoop Fan, Either,» New York Times, 25 September 2003, C1; Margo Varadi, «Is Brianna a Criminal?» Toronto Star, 18 September 2003, P7. -
^[177] +
^[175] Se Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information -Age», tilgjengelig fra link #49. -
^[178] +Age,» tilgjengelig fra link #49. +

^[176] See Jeff Adler, «Cambridge: On Campus, Pirates Are Not @@ -8154,7 +8185,7 @@ Record Industry Warnings Against File Sharing, Francisco Chronicle, 11 August 2003, E11; «Raid, Letters Are Weapons at Universities,» USA Today, 26 September 2000, 3D. -

Del IV. Maktfordeling

Så her er bildet: Du står på siden av veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den. Ved siden av @@ -8171,124 +8202,124 @@ alt— og vi fokuserer alle p dagens teknologier truer eksisterende virksomheter. Uten tvil kan de true artister. Men teknologier endrer seg. Industrien og teknologer har en rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på -Internet. Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut. +Internett. Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.

-Likevel er ikke besluttningstagere villig til å la denne brannen i fred. +Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred. Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å fjerne problemet slik de oppfatter det. Men problemet slik de oppfatter det -er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot. For -mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i -hvordan kultur blir skapt som pågår over alt. +er ikke den reelle trusselen som vår kultur står med ansiktet mot. For mens +vi ser på denne lille brannen i hjørnet, er det en massiv endring i hvordan +kultur blir skapt som foregår over alt.

På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer -viktige og fundametale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle +viktige og fundamentale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle bensin på denne brannen.

-Vi har ikke funne denne måten ennå. Istedet synes vi å være fanget i en -enklere og sort-hvit tenkning. Uansett hvor mange folk som presser på for å +Vi har ikke funnet denne måten ennå. Istedet synes vi å være fanget i en +enklere sort-hvit tenking. Uansett hvor mange folk som presser på for å gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet som består. Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet burde holde øynene på veien.

Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene. Det har også vært -min falitt. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så +min fallitt. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten. Vi må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for å lykkes. -

Kapittel tretten: Eldred

I 1995 var en far frustrert over at hans -døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det var uten tvil mer enn en slik far, -men i hvert fall en gjorde noe med det. Eric Eldred, en pensjonert -dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte -Hawthorne på nettet. En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til -bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne +døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det eksisterte uten tvil mer enn en +slik far, men i hvert fall én gjorde noe med det. Eric Eldred, en +pensjonert dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å +putte Hawthorne på nettet. En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med +lenker til bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.

-Det virket ikke—i hvert fall ikke for hans døtre. De fant ikke +Det virket ikke—i hvert fall ikke på hans døtre. De fant ikke Hawthorne noe mer interessant enn tidligere. Men Eldreds eksperiment ga opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville -lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis +lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis tilgjengelig. -

Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan få tilgang til papirutgaver av disse verkene. I stedet laget Eldred avledede verk fra disse allemannseide verkene. På samme måte som Disney gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende -århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer +århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag. -

Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som Disneys. Hawthornes Scarlet Letter hadde falt i det -fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter +fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra *boet* etter Hawthorne eller noen andre. Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics, tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene og gjør dem om til tegnefilmer. Noen ganger med suksess -((Askepott) og noen ganger uten (Ringeren -i Notre Dame, Treasure Planet). Disse er -alle kommersielle publiseringer av verk i det fri. -

-Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det -fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavlig talt +(Askepott) og noen ganger uten (Ringeren i +Notre Dame, Treasure Planet). Alle disse +er kommersielle publiseringer av verk i det fri. +

+Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det +fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne -platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge -loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den -«ikkekommersielle utgiverindustrien», hvilket før Internettet +platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i henhold +til loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den +«ikke-kommersielle forlagsindustrien,» hvilket før Internett var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale -kall. Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og -grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.^[179] -

+kall. Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og +grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.^[177] +

Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen New Hampshire av Robert Frost falle i det fri. Eldred -ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men -kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel 10, utvidet kongressen for ellevte gang på -førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett—denne gang med tjue -år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til -sin samlig før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk -falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet -vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i -det fri i samme periode. -

+ønsket å publisere denne samlingen i sitt fritt og offentlig tilgjengelige +bibliotek. Men kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel 10, utvidet kongressen +for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende +opphavsretter—denne gang med tjue år. Eldred ville ikke stå fritt til +å legge inn verk nyere enn 1923 til sin samling før 2019. Faktisk vil ikke +et eneste opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke +en gang da, hvis kongressen utvidet vernetiden igjen). Som kontrast ville +mer enn en million patenter falle i det fri i samme periode. +

Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som -i følge hans enke Mari Bony mente at «opphavsreten bør vare -evig».^[180] -

+i følge hans enke Mari Bony mente at «opphavsretten bør vare +evig.»^[178] +

Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk -Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell—uanset -om noen protesteret eller ikke. Dette var en varlig strategi å gjennomføre -for en handikappet programmerer. -

+Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en +kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig +strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer. +

Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene -aldri fokuserer på «fremme»-delen av grunnloven, så har det at -den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig. Som du vet sier -grunnloven følgende, +aldri fokuserer på «Fremskritts-bestemmelsen» av grunnloven, så +har *det at den er forskjellig fra resten* alltid slått meg som viktig. Som +du vet sier grunnloven følgende,

-Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskapen…ved -å sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter +Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å +sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter til sine … skrifter. … -

Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som -deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre -bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at -kongressen har myndighet til å gjøre noe—for eksempel til å regulere -«handel mellom flere stater» eller «erklære -krig». Men her er dette «noe» ganske spesifikt—å +deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av grunnloven vår. Alle de +andre bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si +at kongressen har myndighet til å gjøre noe—for eksempel til å +regulere «handel mellom flere stater» eller «erklære +krig.» Men her er dette «noe» ganske spesifikt—å «fremme utviklingen»—gjennom virkemidler som også er ganske spesifikke—ved å «sikre» «eksklusive rettigheter» (det vil si opphavsretten) «i et begrenset -tidsrom». -

+tidsrom.» +

I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis @@ -8298,56 +8329,56 @@ ha noen praktisk effekt. Hvis kongressen hadde myndighet til vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid «på avbetaling» som professor Peter Jaszi så pent formulerte det. -

-Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker -at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver +

+Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene. Jeg husker +at jeg satt kontoret en kveld og søkte gjennom nett-databaser etter enhver seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens praksis med å utvide eksisterende verneperioder. Den feilen kan være deler av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis. Det, og det -faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen. Kongressen -vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger for å se -utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen ganske -fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene. +faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen. +Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger +for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen +ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.

For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem. «Korrupsjon» ikke i den forstand at representanter blir bestukket. I stedet, «korrupsjon» på den måten at systemet -legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal +legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressen skal skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir -gjort. Det er begresnset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre. +gjort. Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre. Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre— og de tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.

Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger -ett hundre år etter at den ble tildelt. Boet etter Robert Frost er et godt -eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull. -Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av -opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene -Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver. +ett hundre år etter at den ble tildelt. *Boet* etter Robert Frost er et +godt eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi fortsetter å være svært +verdifull. Dermed har *boet* etter Robert Frost store fordeler av en +utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale *boet* penger +hvis diktene Frost har skrevet kunne gis gratis ut av enhver.

-Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år +Tenk deg så at *boet* etter Robert Frost tjener 100 000 dollar hvert år fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart -faller i det fri. Du sitter i styret for boet etter Robert Frost. Din +faller i det fri. Du sitter i styret for *boet* etter Robert Frost. Din økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:

-«Neste år», kunngjør rådgiveren, «vil verkene A, B og C +«Neste år,» kunngjør rådgiveren, «vil verkene A, B og C falle i det fri. Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den -årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse +årlige vederlags-sjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse verkene.»

-«Men det er et forslag i kongressen», forsetter hun, «som -kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å -utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det forslaget vil være -ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven blir -vedtatt.» +«Men det er et forslag i kongressen,» fortsetter hun, +«som kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et +lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det +forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven +blir vedtatt.»

-«Håpe?», sier en kollega i styret. «Kan vi ikke gjøre +«Håpe?,» sier en kollega i styret. «Kan vi ikke gjøre mer enn det?»

-«Vel, jo, selvfølgelig», svarer rådgiveren. «Vi kan -bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre +«Vel, jo, selvfølgelig,» svarer rådgiveren. «Vi kan +bidra med valgkampstøtte til et antall representanter for å forsøke å sikre at de vil støtte lovforslaget.»

Du hater politikk. Du hater å bidra til valgkampanjer. Så du ønsker å vite @@ -8355,67 +8386,66 @@ hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det. få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?» spør du rådgiveren. «Hvor mye er det verdt?»

-«Vel», sier rådgiveren og fortsetter. «Hvis du er sikker -på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse +«Vel,» sier rådgiveren og fortsetter. «Hvis du er sikker +på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse opphavsrettene, og du bruker samme ‘diskonteringssats’ som vi bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven -være verdt $1 146 000 til boet.» +være verdt 1 146 000 dollar til *boet*.»

Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig konklusjon:

«Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn -$1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse +1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?»

-«Aboslutt», svarer rådgiveren. «Det er verdt det hvis du +«Absolutt,» svarer rådgiveren. «Det er verdt det hvis du bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse -opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over $1 000 000.» +opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over 1 000 000 +dollar.»

-Du tar raskt poenget—du som medlem av styret og, regner jeg med, du -som leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste -mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis -de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha -stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd -med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få +Du tar raskt poenget—du som styremedlem samt, regner jeg med, du som +leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste +mottaker i samme posisjon som *boet* etter Robert Frost det samme valget: +Hvis de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de +ha stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i +ferd med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få opphavsrettsvernetiden utvidet.

Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan -kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å +kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.

I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne «teorien» om -insentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til -loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske +incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til +loven i overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene -bidrag.^[181] RIAA og MPAA er estimert å ha -brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer -enn $200 000 i kampanjebidrag.^[182] -Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i -gjenvelgelseskampaner den perioden.^[183] - -

-Constitutional law is not oblivious to -the obvious. Or at least, it need not be. So when I was considering Eldred's -complaint, this reality about the never-ending incentives to increase the -copyright term was central to my thinking. In my view, a pragmatic court -committed to interpreting and applying the Constitution of our framers would -see that if Congress has the power to extend existing terms, then there -would be no effective constitutional requirement that terms be -«limited.» If they could extend it once, they would extend it -again and again and again. -

+bidrag.^[179] RIAA og MPAA er estimert å ha +brukt mer enn 1,5 lobby-dollarmillioner i 1998-valgperioden. De betalte ut +mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.^[180] Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i +gjenvelgelseskampanjer den perioden.^[181] + +

+Forfatningsrett er ikke uvitende om det +åpenbare. Eller det trenger ikke være det. Så da jeg vurderte klagen fra +Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke +opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en +pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt +av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å +utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig +krav om at vernetiden skulle være «begrenset.» Hvis de kunne +utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen. +

Det var også min vurdering at denne høyesteretten ikke ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som -kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad -begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens -vedtak går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven. Blant -grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden -avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød -besittelse av våpen nær skoler. +kjenner høyesteretts arbeid vet, har denne domstolen i stadig større grad +begrenset makten til kongressen når den har vurdert at kongressens vedtak +går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven. Blant grunnlovsforskere +var det mest berømte eksemplet på denne trenden avgjørelsen fra høyesterett +i 1995 om å slå ned på en lov som forbød besittelse av våpen nær skoler.

Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere @@ -8429,7 +8459,7 @@ grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala, påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense. -

Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det i United States mot Lopez. Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket @@ -8442,23 +8472,24 @@ aktivitet p mellomstatlig handel. Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å etterprøve kongressen.

-«We pause to consider the implications of the government's -arguments,» the Chief Justice wrote.^[184] If anything Congress says is interstate commerce must therefore be -considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's -power. The decision in Lopez was reaffirmed five -years later in United States -v. Morrison.^[185] -

- -If a principle were at work here, then it should apply to the Progress -Clause as much as the Commerce Clause.^[186] -And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the -conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could -extend an existing term, then there would be no «stopping -point» to Congress's power over terms, though the Constitution -expressly states that there is such a limit. Thus, the same principle -applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not -allowed to extend the term of existing copyrights. +«Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens +argumenter,» skrev høyesterettsjustitiariusen.^[182] Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel +dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen +begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i +Lopez ble bekreftet fire år senere i +United States mot +Morrison.^[183] +

+ +Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for +Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.^[184] Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen, +bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en +eksisternede vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid, +så finnes det intet «stopp-punkt» for Kongressens myndighet +over vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det er en slik grense. +Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut +opphavsretter burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide +vernetiden til eksisterende opphavsretter.

Det vil si hvis prinsippet annonsert i Lopez sto for et prinsipp. Mange mente avgjørelsen i @@ -8470,56 +8501,57 @@ skrevet en artikkel like etter avgj mot opphavet» en slik tolking var mot Grunnloven. Idéen om at høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort -grunnlovsjus hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere. -

-Now let's pause for a moment to make sure -we understand what the argument in Eldred was not -about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously -Eldred was not endorsing piracy. Indeed, in an obvious sense, he was -fighting a kind of piracy—piracy of the public domain. When Robert -Frost wrote his work and when Walt Disney created Mickey Mouse, the maximum -copyright term was just fifty-six years. Because of interim changes, Frost -and Disney had already enjoyed a seventy-five-year monopoly for their -work. They had gotten the benefit of the bargain that the Constitution -envisions: In exchange for a monopoly protected for fifty-six years, they -created new work. But now these entities were using their -power—expressed through the power of lobbyists' money—to get -another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be -taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects -us all. -

-Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I notatet de sendt til -høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var -noe annet enn «lovlig piratvirksomhet».^[187] Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater +forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere. +

+La oss nå ta et øyeblikks pause for å +være sikker på at vi forstår hva argumentet i Eldred +ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på +opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet. +Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags +piratvirksomhet—røving av allemannseiet. Da Robert Frost skrev sine +verk og når Walt Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden +bare femtiseks år. På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney +allerede nytt gått av syttifem års monopol på sine verk. De har fått +fordelen i avtalen som Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol +beskyttet i femtiseks år, så skapte de nye verk. Men nå brukte disse +aktørene sin makt—uttrykt gjennom strømmen av +lobbyeringspenger—til å få tjue års forlengelse av monopolet. Denne +forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet. Eric Eldred sloss mot +piratvirksomhet som påvirker oss alle. +

+Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I innlegget de sendt til +Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke +var noe annet enn «lovlig piratvirksomhet.»^[185] Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje -ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en +ikke paragrafene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en piratkodeks.

-As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a -way to assure that copyright holders do not too heavily influence the -development and distribution of our culture. Yet, as Eric Eldred discovered, -we have set up a system that assures that copyright terms will be repeatedly -extended, and extended, and extended. We have created the perfect storm for -the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long -as Congress is free to be bought to extend them again. +Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på +opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for +sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av kulturen vår. Likevel, +som Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at +opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet. Vi +har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått +ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å +la seg kjøpe for å utvide dem igjen.

Det er verdifull opphavsrett som er ansvarlig for at verneperioden blir utvidet. Mikke Mus og «Rhapsody -in Blue». Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene -kan ignorere dem. Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for -vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem +in Blue.» Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene +kan ignorere dem. Men den reelle skaden fra opphavsrettsutvidelser for +samfunnet vårt er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem Robert Frost. Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt -har kommersiell verdi. Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden -kommer ikke fra disse berømte verkene. Den egenelige skaden er fra de -verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller -ikke lenger tilgjengelig. +har kommersiell verdi. Den reelle skaden fra utvidelse av vernetiden kommer +ikke fra disse berømte verkene. Den reelle skaden er fra de verkene som +ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller ikke lenger +tilgjengelig.

Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942) påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men -loven og dens effekt var ikke begresnet til disse 2 prosentene. Loven -utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.^[188] +loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven +utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.^[186]

@@ -8529,16 +8561,16 @@ forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide. I tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre? -

Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med -opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i +opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verk publisert i 1930. Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av opphavsretten.

-Så for bøkerne som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de +Så for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de nåværende opphavsrettseiere. Hvordan vil du gjøre det?

De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne @@ -8547,8 +8579,8 @@ tusener p fall finnes en liste?

Men det er ingen liste. Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959, -for personen som registrerte opphavsretten. Men bare tenkt praktisk rundt -hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike +for personen som registrerte opphavsretten. Men bare tenkt rundt hvor +utrolig vanskelig det vil være å praktisk spore opp tusenvis av slike arkivoppføringer—spesielt siden personen som er registrert ikke nødvendigvis er den nåværende eier. Og vi snakker kun om 1930!

@@ -8558,49 +8590,49 @@ over opphavsrettseiere?

Vel, egentlig, når du tenker på det, så finnes det mange lister over hvem som eier hvilken eiendom. Tenk på skjøter for hus, -eller hvem som eier biler. Og der det ikke finnes en liste, så er koden for -den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom -(en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller -uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig -eiendom. +eller hvem som eier biler. Og der det ikke finnes en liste, så er reglene +for den virkelige verden ganske flinke til å foreslå hvem som eier en bit +eiendom (en huske plassert i bakhagen din er sannsynligvis din) Så både +formelt og uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken +håndgripelig eiendom.

Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus. Du kan vite hvem som eier -huset ved å slå opp i kommunehusets register. Hvis du ser en bil, så er det -normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med -barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å -finne ut hvem som eier lekene. Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som -ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger -som spiller ball. Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit -eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere. Dette er unntaket som -bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken +huset ved å slå opp i kommunehusets eiendomsregister. Hvis du ser en bil, +så er det normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en +haug med barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig +enkelt å finne ut hvem som eier lekene. Og hvis du tilfeldigvis ser en +baseball som ligger i grøfta ved siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk +etter unger som spiller ball. Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det +en bit eiendom hvis eier vi ikke enkelt kan sporet opp. Dette er unntaket +som bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken eiendom.

-Sammenlig denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et +Sammenlign denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et bibliotek. Biblioteket eier bøkene. Men hvem eier opphavsretten? Som jeg -allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere. -Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha -blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker. -For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv. Det en -sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes. Og med et regime som -vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra -eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt. -

-Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed -ganske enkelt vil rotne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative +allerede har nevnt, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere. Det er +navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha blitt +overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker. For å +vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv. Det en sitter +igjen med er at eieren ikke enkelt kan finnes. Og med et regime som vårt, +der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra eieren av +eiendomen, så vil eiendommen ikke bli brukt. +

+Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed +ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative arbeider er mye mer alvorlig. -

Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun en av disse filmene, The Lucky Dog, har så langt falt i det fri. Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923 begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene -for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et +for disse populære filmene så tjener han en god del penger. I følge et estimat, «har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og -50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.»^[189] +50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.»^[187]

-Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne +Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film. @@ -8614,19 +8646,19 @@ v kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket tilgjengelig for distribusjon.

-Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om konstnadene. For det meste av +Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene. For det meste av filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy. Digital -teknologi har redusert disse konstnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet -mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så -kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times -8-millimeterfilm.^[190] +teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet +mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters +sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar a digitalisere en +times 8-millimeterfilm.^[188]

Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den viktigste. Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig -viktig del. I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre -seg rettighetene. Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet -av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren. +viktig del. I tillegg til å bevare filmen, så må en distributør sikre seg +rettighetene. Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet av +opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.

Eller for å være mer nøyaktig, eiere. Som vi har sett er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange. @@ -8637,22 +8669,21 @@ rettighetene for disse filmene eksepsjonelt h

«Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale opphavsrettseieren når hun dukker opp?» Jovisst, hvis du ønsker å -gjøre deg selv til kriminiell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå -en forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for -all fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig -sikker på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkess, så -vil du ikke ha tjent nok til å dekke konstnaden for din egen advokat. -Uansett vil du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må -snakke med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen -penger. +gjøre deg selv til kriminell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå en +forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for all +fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig sikker +på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkes, så vil du +ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat. Uansett vil +du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må snakke med +en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.

For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride disse kostnadene. Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste -gamle filmer, argumenterte AGee, ikke bli restaurert og distribuert før +gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før opphavsretten løper ut. -

Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene @@ -8660,454 +8691,470 @@ der de n

Av alle de kreative verk produsert av mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha -kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig -juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten insentiver -til å produsere og distribuere kreative verker. For den lille brøkdelen -fungerer opphavsrett som en «motor for uttrykksfrihet». -

-Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det -kreative arbeidet har kommersiellt liv ekstremt kort. Som jeg indikerte -tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme -er sant for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må +kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en viktig og +kritisk juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten +incentiver til å produsere og distribuere kreative verk. For den lille +brøkdelen fungerer opphavsrett som en «drivkraft for +uttrykksfrihet.» +

+Men selv for denne lille brøkdelen, så er den reelle tiden som det kreative +arbeidet har kommersielt epoke ekstremt kort. Som jeg antydet tidligere +blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme er +tilfelle for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må fortsette å bevege seg. Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen -fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt. +fra en kommersell distributør, så tar den kommersielle epoken slutt.

-Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt. Vi -har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes & Noble og vi har ikke +Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet er over. Vi har +ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes & Noble og vi har ikke filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en -nyhetsdokumentar fra 1930. Det ikke-kommersielle livet til kulturen er -viktig og verdifullt—for underholdning men også, og viktigere, for +nyhetsdokumentar fra 1930. Det ikke-kommersielle epoken til kulturen er +viktig og verdifullt—som underholdning men også, og viktigere, for kunnskap. For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.

-Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet. -I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet. -Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt. +Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en drivkraft for +uttrykksfrihet. I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv +rettighet. Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.

-Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade. For det meste av -vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det +Men for det meste av historien vår gjorde den liten skade. For det meste av +vår historie, når det kommersielle epoken til et verk tok slutt, så var det ikke noe opphavsrettsrelatert bruk som ville bli blokkert av en eksklusiv rett. Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så kunne du ikke kjøpe det fra et forlag. Men du kunne fortsatt kjøpe den fra -en brukbokhandel. Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i -Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren. -Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok -slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov. -

-Det samme var praktisk sett sant også for film. På grunn av kostnadene med -å restaurere en film—de egentlige økonomiske kostnadene, ikke -advokatkoastnadene—var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta -vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene etter en flott -middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en -film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på -filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby. +en brukbokhandel. Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i USA, +så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren. Dermed var +den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle epoken tok slutt en +bruk som var uavhengig av opphavsrettslov. +

+Det samme var praktisk sett tilfelle også for film. På grunn av at +kostnadene med å restaurere en film—de egentlige økonomiske +kostnadene, ikke advokatkostnadene—var så høye, så var det aldri +praktisk mulig å ta vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene +etter en flott middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle +epoken til en film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det +var slutten på filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.

Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for -det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort +det meste av vår historie, så ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi. Lang -opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe. +opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke *påvirket noe som +helst*.

Men denne situasjonen er nå endret.

En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om. Digitale teknologier gjør -det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap. Når en bok +det nå mulig å ta vare på og gi tilgang til alle typer kunnskap. Når en bok er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid. Når en film ikke lenger er tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den -tilgjengleig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt til vil +tilgjengelig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt liv til opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle -liv. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne -kunskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig. +epoke. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne +kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.

-Og nå kommer opphavsrettsloven i veien. Hvert steg som trengs for å +Men nå kommer opphavsrettsloven i veien. Hvert steg som trengs for å produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive retten i opphavsretten. Å digitalisere en bok er å kopiere den. For å gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren. Det samme gjelder musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av opphavsretten. Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig -for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske +for fremtiden, eller til forskere, eller for de som bare ønsker å utforske den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt -forskjellig omgivelse. +anderledes omgivelse.

Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som -teknolgi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria, +teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria, kommer loven i veien. Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig -opphavsretts-formål,, som jo er å gjøre det mulig for +opphavsretts-formål, som jo er å gjøre det mulig for det kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at -den levd sitt kommersielle liv. I denne sammenhengen tjener opphavsretten +den levd sin kommersielle epoke. I denne sammenhengen tjener opphavsretten ikke noe formål i det hele tatt, relatert til spredning -av kunskap. I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for -uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse. +av kunnskap. I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en drivkraft for +uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremsekloss.

Du kan godt spørre, «Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House. Vil -da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?» +ikke Random House da spre kultur like vidt som Brewster Kahle?»

Mulig det. En eller annen dag. Men det finnes ingen indisier som tyder på at utgivere vil bli like komplette som biblioteker. Hvis Barnes & Noble tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere behovet for biblioteker? Kun hvis du mener at den eneste rollen et bibliotek skal tjene er den «markedet» etterspør. Men hvis du -mener rollen til et bibliotek er større en dette—hvis du mener dets -rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en -bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at -det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss. -

-Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det -kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre -kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at -markedet ikek gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet +mener bibliotekrollen er større en dette—hvis du mener dets rolle er +å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en bestemt +bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at det +kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss. +

+Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som +det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre +kultur mulig. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser +at markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at -94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke +94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 ikke er kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6 -prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.^[191] +prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.^[189]

I januar 1999 anla vi sak på vegne av -Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba -retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven -var i strid med grunnloven. De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at -å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om «et -begrenset tidsrom», og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var +Eric Eldred ved den føderale regionsdomstolen i Washington, D.C., og ba +retten om å erklære Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven i +strid med grunnloven. De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at å +utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om «et +begrenset tidsrom,» og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var i strid med første grunnlovstillegg.

-The district court dismissed our claims without even hearing an argument. A -panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our -claims, though after hearing an extensive argument. But that decision at -least had a dissent, by one of the most conservative judges on that -court. That dissent gave our claims life. +Regionsdomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon. +Et kammer i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne +gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde +i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den +domstolen. Denne dissensen ga liv til våre krav.

-Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal -gis for «et begrenset tidsrom». Hans argument var like elegant +Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med kravet om at opphavsrett skal +gis for «et begrenset tidsrom.» Hans argument var like elegant som det var enkelt. Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så -finnes det ikke noe «endepunkt» til kongressens myndighet i -følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at -kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er -«begrenset». Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten +finnes det ikke noe «endepunkt» for kongressens myndighet i +følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr +at kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er +«begrenset.» Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten måtte tolke begrepet «begrenset tidsrom» for at det skulle ha mening. Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.

-Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker -tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker -eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der -domstolen vil samles «en banc» for å ta opp saken. -

+Vi spurte ankedomstolen for D.C. ankekretsen i sin helhet om å ta opp +saken. Saker tas normalt opp i et kammer med tre deltagere, med unntak av +viktige saker eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som +helhet, der domstolen vil samles «i plenum» for å ta opp saken. +

-Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen +Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken i plenum. Denne gangen fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i -D.C., dommer David Tatel. Både de mest konservative og den mest liberale -dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser. +D.C., dommer David Tatel. Både den mest konservative og den mest liberale +dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over sine grenser.

Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol. (Den tar opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.) Og den -revurderer praktiskt talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når +revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.

Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår -forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen ble -fastsat til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og -forberede oss for argumentasjonen. +forespørsel om å ta opp igjen avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen +ble fastsatt til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg +og forberede oss på argumentasjonen.

Det er mer enn et år senere når jeg skriver disse ordene. Det er fortsatt utrolig vanskelig. Hvis du vet noe om denne historien, så vet du at vi tapte anken. Og hvis du vet noe mer enn -bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne -blitt vunnet. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavlig talt tusenvis av -meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som +bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte å vinne denne +saken. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av +hilsninger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak. Og -ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient, +ingen fra denne bunken var viktigere for meg enn eposten fra min klient, Eric Eldred.

-Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det -burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den -historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil -at vi ikke vant. -

+Men klienten min og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært +vunnet. Det burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å +fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det +er min feil at vi ikke vant. +

Feilen ble gjort tidlig, skjønt det ble -først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær -advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han +først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær +advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet han hadde flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken. -

-Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den -først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og +

+Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den +første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi -få problemet til å virke «viktig» for Høyesterett. Det måtte -synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur, -ellers ville de aldri stemt mot «de mektigste mediaselskapene i -verden». -

-I hate this view of the law. Of course I thought the Sonny Bono Act was a -dramatic harm to free speech and free culture. Of course I still think it -is. But the idea that the Supreme Court decides the law based on how -important they believe the issues are is just wrong. It might be -«right» as in «true,» I thought, but it is -«wrong» as in «it just shouldn't be that way.» As -I believed that any faithful interpretation of what the framers of our -Constitution did would yield the conclusion that the CTEA was -unconstitutional, and as I believed that any faithful interpretation of what -the First Amendment means would yield the conclusion that the power to -extend existing copyright terms is unconstitutional, I was not persuaded -that we had to sell our case like soap. Just as a law that bans the -swastika is unconstitutional not because the Court likes Nazis but because -such a law would violate the Constitution, so too, in my view, would the -Court decide whether Congress's law was constitutional based on the -Constitution, not based on whether they liked the values that the framers -put in the Constitution. -

-Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av -dette type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det var -ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om -at dette lovverket var skadelig. Dermed var det etter mitt syn ikke +fikk problemet til å virke «viktig» for Høyesterett. Det måtte +synes som om dramatisk skade ble gjort på ytringsfriheten og fri kultur, +ellers ville de aldri stemme mot «de mektigste mediaselskapene i +verden.» +

+Jeg hater dette synet på rettsvesenet. Selvfølgelig mente jeg at Sonny +Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur. +Det mener jeg fremdeles. Men idéen om at Høyesterett avgjør rettstilstanden +basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare galt. Det er +kanskje «riktig» i betydningen «sant,» mente jeg, +men det er «galt» som i «det burde ikke være +slik.» Etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av det våre +grunnlovsforfattere gjorde ville føre til konklusjonen om at CTIA var i +strid med grunnloven, og etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av +hva første grunnlovstillegg mener ville føre til konklusjonen om at +myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid er i strid med +grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selge saken vår som +såpe. På samme måte som loven som forbød solkorset var i strid med +grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik lov ville +være i strid med grunnloven, så ville også, etter mitt syn, domstolene +bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven basert på +Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som grunnlovsforfatterne +skrev inn i Grunnloven. +

+Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se farene og skadene forårsaket +av dette type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det +var ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist +om at dette lovverket var skadelig. Dermed var det etter mitt syn ikke nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille. Vi trengte å vise -den hvorfor den var i strid med grunnloven. -

- -There was one way, however, in which I felt politics would matter and in -which I thought a response was appropriate. I was convinced that the Court -would not hear our arguments if it thought these were just the arguments of -a group of lefty loons. This Supreme Court was not about to launch into a -new field of judicial review if it seemed that this field of review was -simply the preference of a small political minority. Although my focus in -the case was not to demonstrate how bad the Sonny Bono Act was but to -demonstrate that it was unconstitutional, my hope was to make this argument -against a background of briefs that covered the full range of political -views. To show that this claim against the CTEA was grounded in -law and not politics, then, we tried to gather the -widest range of credible critics—credible not because they were rich -and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law -was unconstitutional regardless of one's politics. -

-The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization, -Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning. -Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998, -she wrote a stinging editorial attacking the Republican Congress for -allowing the law to pass. As she wrote, «Do you sometimes wonder why -bills that create a financial windfall to narrow special interests slide -easily through the intricate legislative process, while bills that benefit -the general public seem to get bogged down?» The answer, as the -editorial documented, was the power of money. Schlafly enumerated Disney's -contributions to the key players on the committees. It was money, not -justice, that gave Mickey Mouse twenty more years in Disney's control, -Schlafly argued. -

-In the Court of Appeals, Eagle Forum was eager to file a brief supporting -our position. Their brief made the argument that became the core claim in -the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights, -there is no limit to Congress's power to set terms. That strong -conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle. -

- -In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it -gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software -Foundation (home of the GNU project that made GNU/ Linux possible). They -included a powerful brief about the costs of uncertainty by Intel. There -were two law professors' briefs, one by copyright scholars and one by First -Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the -world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there -was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments. -

-Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument, -there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including -the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the -National Writers Union. -

-But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've -already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law -was struck, a whole generation of American film would disappear. The other -made the economic argument absolutely clear. -

-This economists' brief was signed by seventeen economists, including five -Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton -Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of -Nobel winners demonstrates, spanned the political spectrum. Their -conclusions were powerful: There was no plausible claim that extending the -terms of existing copyrights would do anything to increase incentives to -create. Such extensions were nothing more than -«rent-seeking»—the fancy term economists use to describe -special-interest legislation gone wild. -

- -The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to -write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from -the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three -lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a -lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional -history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending -individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued -many cases in the Court, and who had advised us early on about a First -Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried. -

-Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor -general was hired by the other side to defend Congress's power to give media -companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only -one who turned down that lucrative assignment to stand up for something he -believed in. He had been Ronald Reagan's chief lawyer in the Supreme -Court. He had helped craft the line of cases that limited Congress's power -in the context of the Commerce Clause. And while he had argued many -positions in the Supreme Court that I personally disagreed with, his joining -the cause was a vote of confidence in our argument. -

-The government, in defending the statute, had its collection of friends, as -well. Significantly, however, none of these «friends» included -historians or economists. The briefs on the other side of the case were -written exclusively by major media companies, congressmen, and copyright -holders. -

-The media companies were not surprising. They had the most to gain from the -law. The congressmen were not surprising either—they were defending -their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power -induced. And of course it was not surprising that the copyright holders -would defend the idea that they should continue to have the right to control -who did what with content they wanted to control. -

+dem hvorfor den var forfatningsstridig. +

+ +Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe og hvor jeg +tenkte et svar var riktig. Jeg var overbevist om at domstolen ikke ville +høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter fra en +gruppe ned venstrevridde gærninger. Denne Høysteretten kom ikke til å stupe +inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette feltet +kun var interessant for en liten politisk minoritet. Selv om min fokus i +saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å +demonstrere at den var i strid med grunnloven, så var det mitt håp å gjøre +argumentere for dette mot en bakgrunn av innlegg som dekket hele spekteret +av politiske ståsteder. For å vise at denne påstanden mot CTEA var fundert +i lovverket og ikke i politikken, forsøkte vi derfor å +samle den videste rekken av troverdige kritikere — ikke troverdige +fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett, demonstrerte at +denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens politiske syn. +

+Det første steget skjedde helt av seg selv. Organisasjonen til Phyllis +Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen. +Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en +skarp kronikk i november 1998 som angrep den republikanske kongressen for å +tillate at loven ble vedtatt. Der skrev hun «Du lurer noen ganger på +hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale særinteresser +glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen, mens lovforslag +som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å stoppe opp?» +Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er pengenes makt. Schlafly +listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i komiteene. Det var +penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over Mikke Mus i tjue år +ekstra, hevdet Schlafly. +

+I ankedomstolen var Ørneforumet ivrig etter å sende inn et innlegg som +støttet vår posisjon. Deres innlegg kom med argumentet som ble kjernekravet +i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i opphavsretten, så +fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette +vernetiden. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og +konservativ dommer, Dommer Sentelle. +

+ +I høyesterett var innleggene som støttet vår side så ulike som de kunne +bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk innlegg fra Free Software +Foundation (opphavet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De +inkluderte et sterkt innlegg fra Intel om kostnaden ved usikkerhet. Det var +innlegg fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra +Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet +innlegg fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen. Og +naturligvis var det et innlegg fra Ørneforumet, som gjentok og styrket sitt +argument. +

+Disse innleggene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det +juridiske argumentet var det en rekke sterke innlegg fra biblioteker og +arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for +juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen. +

+Men to innlegg *rammet best inn argumentet*. Et *rammet inn* argumentet jeg +allerede har beskrevet: Et innlegg fra Hal Roach Studios argumenterte med at +med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film +forsvinne. Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart. +

+Innlegget fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem +nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman, +Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere +demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum. Deres +konklusjon var sterk: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide +vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape. +Slik utvidelse var intet mer enn å «ta inn renter»— det +fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på +villspor. +

+ +Den samme *innsats for balanse* ble reflektert i den juridiske gruppen vi +samlet for å forfatte våre innlegg i saken. Advokatene fra Jones Day hadde +vært med oss fra starten. Men når saken kom til Høyesteretten la vi til tre +advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen. Den ene +var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen som +hadde laget konstitusjonell historie med en rekke banebrytende seire i +Høysterett i sitt forsvar av individuelle rettigheter. Den andre var min +kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange +saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første +grunnlovstillegg-strategi. Til sist, tidligere regjeringssadvokat Charles +Fried. +

+Fried var en spesiell seier for vår side. Alle de andre tidligere +regjeringsadvokatene var hyret inn av den andre siden for å forsvare +Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede +opphavsrettsvernetid. Fried var den eneste som hadde takket nei til den +lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på. Han hadde vært Ronald +Reagens sjefsadvokat i Høyesterett. Han hadde bidratt med å formulere den +rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse med +Handels-bestemmelsen. Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner i +Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken et +tillitsvotum for våre argumenter. +

+Regjeringen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling +venner. Det er verdt å merke seg at ingen av disse «vennene» +inkluderte historikere eller økonomer. Innleggene på den andre siden av +saken var skrevet ekslusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og +opphavsrettsinnehavere. +

+Medieselskapene overrasket ikke. De hadde mest å tjene på loven. +Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende — de forsvarte sin +makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til. Og det +var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare +ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde +hva med innhold de ønsket å kontrollere. +

Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre -at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til +at *boet* etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å -«forherlige narkotika og skape pornografi».^[192] Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som -forsvarte sin «beskyttelse» av verkene til George Gershwin. De -avviste for eksempel å lisensiere ut Progy and Bess -til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.^[193] Det er deres syn på hovrdan denne delen av -amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å -effektuere denne kontrollen. -

-This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate. -When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is -making a choice about which speakers it will favor. Famous and beloved -copyright owners, such as the Gershwin estate and Dr. Seuss, come to -Congress and say, «Give us twenty years to control the speech about -these icons of American culture. We'll do better with them than anyone -else.» Congress of course likes to reward the popular and famous by -giving them what they want. But when Congress gives people an exclusive -right to speak in a certain way, that's just what the First Amendment is -traditionally meant to block. -

-We argued as much in a final brief. Not only would upholding the CTEA mean -that there was no limit to the power of Congress to extend -copyrights—extensions that would further concentrate the market; it -would also mean that there was no limit to Congress's power to play -favorites, through copyright, with who has the right to speak. -

-Mellom februar og kotober gjorde jeg lite -ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte +«forherlige narkotika og skape pornografi.»^[190] Dette var også motivet til *boet* etter Gershwin, +som forsvarte sin «beskyttelse» av verkene til George +Gershwin. De avviste for eksempel å lisensiere ut Progy and +Bess til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i +rollelista.^[191] Det var deres syn på +hvordan denne delen av amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket +hjelp fra denne loven til å effektuere denne kontrollen. +

+Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i +denne debatten. Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til +eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke stemmer de +gir fordeler. Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som +Gershwin-*boet* og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier «Gi oss +tjue år ekstra til å kontrollere ytringene om disse Amerikanske +kultur-ikonene. Vi kommer til å gjøre en bedre jobb enn noen andre.» +Kongressen liker naturligvis å belønne de populære og berømte ved å gi dem +det de ønsker. Men når Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke +på en bestemt måte, så er det akkurat det Første grunnlovstillegg +tradisjonelt er ment å blokkere. +

+Vi hevdet det samme i et avsluttende innlegg. Ikke bare ville det å +opprettholde CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens +myndighet til å utvide vernetiden — utvidelser som ytterligere ville +snevre inn markedet. Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger +i Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av +opphavsretten, og styre hvem som hadde lov til å ytre seg. +

+Mellom februar og oktober gjorde jeg lite +annet enn å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte jeg strategien tidlig. -

-The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called -«the Conservatives.» The other we called «the -Rest.» The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice -O'Connor, Justice Scalia, Justice Kennedy, and Justice Thomas. These five -had been the most consistent in limiting Congress's power. They were the -five who had supported the Lopez/Morrison line of -cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure -that Congress's powers had limits. -

- -The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on -Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice -Ginsburg, and Justice Breyer—had repeatedly argued that the -Constitution gives Congress broad discretion to decide how best to implement -its powers. In case after case, these justices had argued that the Court's -role should be one of deference. Though the votes of these four justices -were the votes that I personally had most consistently agreed with, they -were also the votes that we were least likely to get. -

-In particular, the least likely was Justice Ginsburg's. In addition to her -general view about deference to Congress (except where issues of gender are -involved), she had been particularly deferential in the context of -intellectual property protections. She and her daughter (an excellent and -well-known intellectual property scholar) were cut from the same -intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings -of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it -wished, even if what Congress wished made little sense. -

-Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as -unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored -deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very -sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a -very important free speech argument against these retrospective extensions. -

-Den eneste stemmen vi kunne være trygg på hvar den til dommer Stevens. +

+Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi «de +konservative.» Den andre kalte vi «resten.» De +konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor, +dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas. Disse fem hadde vært mest +konsistente i å begrense Kongressens makt. Disse var de fem som hadde +støttet Lopez/Morrison-rekken av saker som sa at en +opplistet kompetanse måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens +kompetanse hadde begrensninger. +

+ +Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense +Kongressens myndighet. Disse fire — dommer Stevens, dommer Souter, +dommer Ginsburg og dommer Breyer — hadde gjentatte ganger argumentert +med at Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan +den skal best bruke sin myndighet. I sak etter sak hadde disse dommerne +argumentert Domstolens rolle skulle være å overlate den vurderingen til +andre. Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg +personlig hadde vært mest konsekvent enig i, så var de også stemmene det var +minst sannsynlig at vi ville få. +

+Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg. I tillegg til +hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der +tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate +vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell +eiendom. Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen +immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendoms-stykke. Vi +forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen +hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det +Kongressen ønsket ikke ga mening. +

+Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige +allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å +la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var +også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at +det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende +utvidelsene. +

+Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens. Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at -ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg. Men han hadde -konsistent argumentert for begresninger i sammenheng med immaterielle eiedom -generelt. Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen begresningene -her. -

-This analysis of «the Rest» showed most clearly where our focus -had to be: on the Conservatives. To win this case, we had to crack open -these five and get at least a majority to go our way. Thus, the single -overriding argument that animated our claim rested on the Conservatives' -most important jurisprudential innovation—the argument that Judge -Sentelle had relied upon in the Court of Appeals, that Congress's power must -be interpreted so that its enumerated powers have limits. -

- -This then was the core of our strategy—a strategy for which I am -responsible. We would get the Court to see that just as with the -Lopez case, under the government's argument here, -Congress would always have unlimited power to extend existing terms. If -anything was plain about Congress's power under the Progress Clause, it was -that this power was supposed to be «limited.» Our aim would be -to get the Court to reconcile Eldred with -Lopez: If Congress's power to regulate commerce was -limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be -limited. -

-Argumentet på regjerningens side kokte -ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det +ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan han vil stille seg. Men han +hadde konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle +eiedom generelt. Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen +begrensningene her. +

+Denne analysen av «resten» viste tydeligst hvor vår fokus måtte +være: på de konservative. For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk +mellom disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side. Dermed +ble det ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilende på de +konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning—argumentet som +dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens +kompetanse måte tolkes slik at kompetansene som var listet opp hadde +begrensninger. +

+ +Dette var dermed kjernen i vår strategi—en strategi som jeg er +ansvarlig for. Vi ville få retten til å se at akkurat som i +Lopez-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens +argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid. +Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til +Fremskritts-bestemmelsen, så var det at makten var ment å være +«begrenset.» Vår mål ville være å få retten til å avstemme +Eldred med Lopez: Hvis +Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også +Kongressens makt til å regulere opphavsretten være begrenset. +

+Argumentet på regjeringens side kokte ned +til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det igjen. Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet vernetiden til eksisterende opphavsrett. Derfor, argumenterte regjeringen, -burde ikke retten nå si at praksisen var i strid med grunnloven. +burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.

Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye. Vi var helt klart enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962, selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende vernetid—elleve ganger på førti år.

-But this «consistency» should be kept in perspective. Congress -extended existing terms once in the first hundred years of the Republic. It -then extended existing terms once again in the next fifty. Those rare -extensions are in contrast to the now regular practice of extending existing -terms. Whatever restraint Congress had had in the past, that restraint was -now gone. Congress was now in a cycle of extensions; there was no reason to -expect that cycle would end. This Court had not hesitated to intervene where -Congress was in a similar cycle of extension. There was no reason it -couldn't intervene here. +Men denne «konsistensen» bør en se på i perspektiv. Kongressen +utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av Republikken. +Deretter utviden de gjeldende vernetid en gang til de neste femti. Disse +sjeldne utvidelsene står i kontrast til den nå vanlige prasis for å utvide +gjeldende vernetid. Uansett hva slags selvbeherskelse Kongressen hadde +tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte. Kongressen var nå i en +syklus med utvidelser og det var ingen grunn til å forvente at syklusen +skulle ta slutt. Denne domstolen hadde ikke nølt med å gripe inn når +Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser. Det var ingen grunn til at +de ikke kunne gripe inn her.

Muntlig argumentasjon var fastsatt til første uke i oktober. Jeg ankom D.C. to uker før dette. I løpet av disse to ukene ble jeg gang på gang «opponert» av advokater som hadde meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike -«opponeringsøkter» er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil +«opponeringsøkter» er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.

-Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et -enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være +Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på +et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid. Å være enig med regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten begrensing. Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge: Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den sentrale idéen. -

En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med -riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran +regjeringsadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran høyesterett. Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin bekymring:

@@ -9116,15 +9163,16 @@ ikke v konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen sjanse til å vinne.» -

-He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't -understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right -thing—not because of politics but because it was right. As a law -professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the -right thing—not because of politics but because it is right. As I -listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his -point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough. Let the -politicians learn to see that it was also good. +

+Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg, +men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en *clerk* hadde jeg sett +dommerne gjøre det riktige — ikke på grunn av politikk, men fordi det +var riktig. Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine +studenter at denne domstolen gjør det som er riktig — ikke på grunn av +politikk, men fordi det var riktig. Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige +bønn (*plea for passion*) om politisk press, forsto jeg poenget og forkastet +det. Vårt argument var riktig. Det var nok. La politikerne lære at det +også var godt.

Natten før argumentasjonen begynte en kø @@ -9133,23 +9181,24 @@ pressen og fri kultur-bevegelsen. Hundrevis sto p til å se forhandlingen. Flokkevis tilbrakte natten på trappen til høyesterett for å sikre seg et sete.

-Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for -seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my -parents, for example.) Members of the Supreme Court bar can get a seat in a -special section reserved for them. And senators and congressmen have a -special place where they get to sit, too. And finally, of course, the press -has a gallery, as do clerks working for the Justices on the Court. As we -entered that morning, there was no place that was not taken. This was an -argument about intellectual property law, yet the halls were filled. As I -walked in to take my seat at the front of the Court, I saw my parents -sitting on the left. As I sat down at the table, I saw Jack Valenti sitting -in the special section ordinarily reserved for family of the Justices. -

-When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I -intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This -was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated -powers had any limit. -

+Alle måtte ikke vente i kø. Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de +kontrollerer. (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass for mine foreldre, for +eksempel.) Medlemmer med møterett i høyesterett kan be om en plass i en +spesiell del reservert for dem. Og senatorer og kongressmedlemmer har en +spesiell plass der de også kan sitte. Og til slutt har naturligvis pressen +et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i +domstolen. Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som var ledig. +Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene helt fulle. +Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg mine foreldre +sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa jeg Jack +Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for familien til +dommerne. +

+Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon, +begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i +Kongressens makt. Dette var en sak om de opplistede kompetansene, sa jeg, +og hvorvidt disse opplistede kompetansene har grenser. +

Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.

@@ -9158,23 +9207,22 @@ hvert. Hvis du har rett, risikerer vi ikke av vernetiden? Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med den aller første lovendringen?

-She was quite willing to concede «that this flies directly in the face -of what the framers had in mind.» But my response again and again was -to emphasize limits on Congress's power. +Hun var ganske villig til å innrømme «at dette går rett i synet på det +grunnlovsforfatterne hadde i tankene.» Men min respons igjen og +igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.

-mr. lessig: Well, if it flies in the face of what the framers had in mind, -then the question is, is there a way of interpreting their words that gives -effect to what they had in mind, and the answer is yes. +Mr. Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne hadde +i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir +effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.

Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var på vei. Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,

-justice kennedy: Well, I suppose implicit in the argument that the '76 act, -too, should have been declared void, and that we might leave it alone -because of the disruption, is that for all these years the act has impeded -progress in science and the useful arts. I just don't see any empirical -evidence for that. +Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at 76-loven +også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå +forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i +vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.

Her følger min åpenbare feil. Som en professor som korrigerer en student, svarte jeg, @@ -9185,233 +9233,243 @@ den empiriske antagelsen om dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i opphavsrettsloven. -

Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige -svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke -orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det -var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett -pasning, og mitt svar bommet fullstendig. +svaret var i stedet at skaden var åpenbar og dyptgripende. En rekke innlegg +hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det var her rådet +fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett passning, og mitt +svar bommet fullstendig.

-The second came from the Chief, for whom the whole case had been -crafted. For the Chief Justice had crafted the Lopez -ruling, and we hoped that he would see this case as its second cousin. +Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt +utformet for. For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet +Lopez-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at +denne saken var dens tremenning.

Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde -sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte så, +sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte +deretter,

-Ting gikk bedre for oss når regjerningen presenterte sitt -åpniningsforedrag. For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer -Scalia spurte regjeringsadvokat Olson, +Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det. Du ønsker å ha +lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke? +

+Hr. Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være +allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en +lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres med vanlig analyse av det første +grunnlovstillegg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn +i opphavsrettsbestemmelsen. +

+Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag. +For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte +regjeringsadvokat Olson,

-When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal. Olson's -flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the -academic, not the practical. The government was arguing as if this were the -first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause -power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the -long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of -the Copyright and Patent Clause— indeed, the very first case striking -a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon -the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the -Court to my side. -

- -Da jeg drofra retten den dagen visste jeg -det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt. Det var -hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men en -måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk. -

-The government had been asked over and over again, what is the limit? Over -and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the -answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court -could understand that the government believed Congress's power was unlimited -under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's -argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how -often I tried, I could not understand how the Court could find that -Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the -Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe -that we may have prevailed, it was because I felt this Court—in -particular, the Conservatives—would feel itself constrained by the -rule of law that it had established elsewhere. -

-The morning of January 15, 2003, I was -five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the -Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant -that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision -of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There -were two dissents. +Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende motinnlegg. +Olsons overhøvling hadde vekket sinnet mitt. Men sinnet mitt var fortsatt +rettet mot det akademiske, ikke det praktiske. Regjeringen argumenterte som +om denne var den første gang noen sinne domstolene vurderte å begrense +Kongressens myndighet over opphavsrett og patenter. Som alltid en professor +og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å peke på Domstolens lange historie +med å innføre begrensninger i Kongressens myndighet over opphavsretts- og +patentbestemmelsen i grunnloven — faktisk var det første tilfellet der +en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over en spesifikk opplistet +kompetanse basert på opphavsretts- og patentbestemmelsen. Alt sant, men det +kom ikke til å vinne domstolen over på min side. +

+ +Da jeg dro fra retten den dagen visste +jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt. Det +var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men +en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk. +

+Regjeringen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen? Og igjen og +igjen hadde den svart at det var ingen grense. Det var nettopp svaret jeg +ønsket at retten skulle høre. For jeg kunne ikke forestille meg hvordan +retten kunne forstå at regjeringen mente kongressens myndighet var +ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen og opprettholde +regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for +meg. Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten +kunne komme til at kongressens myndighet i følge handelsbestemmelsen var +begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset. I de +sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på +grunn av at jeg opplevde at denne domstolen — spesielt de konservative +— ville se seg selv begrenset av den rettspraksis den allerede hadde +etablert. +

+På morgenen 15. januar 2003 var jeg fem +minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra +kontoristen til Høyesterett. Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på +meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter. Høyesteretten +hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen. Syv dommere hadde utgjort +flertallet, og det var to dissenser.

Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost. Jeg tok -telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så +telefonrøret av kroken, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.

-Min argumentasjon. Her var et tilfelle der alle alle -pengene i verden var satset mot argumentasjon. Og her -satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter +Min argumentasjon. Her var et tilfelle der alle +pengene i verden var satset *mot* argumentasjon. Og her +satt den siste naive juss-professor og trålet gjennom sidene på jakt etter argumentasjon.

Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille prinsippet i denne saken fra prinsippet i Lopez. Jeg fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet -som var kjerneargumenet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens -domsavsigelse. -

+som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens +domsavsigelsen. +

-Justice Ginsburg simply ignored the enumerated powers argument. Consistent -with her view that Congress's power was not limited generally, she had found -Congress's power not limited here. +Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om opplistede +kompetanser. Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke +var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var +begrenset her.

-Hennes mening var helt rimelig—for henne og for dommer Souter. Ingen -av dem tror på Lopez. Det ville være for mye å -forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som annerkjente, langt mindre -forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe. +Hennes betenkning var helt rimelig—for henne og for dommer +Souter. Ingen av dem tror på Lopez. Det ville være +for mye å forvente at de skulle skrive en rettsbetenkning som anerkjente, +langt mindre forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å +bekjempe.

Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt tro det jeg leste. Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å -*reconcile* begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset -myndighet for fremgangs-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de kunne -*reconcile* de to ved å ganske enkelt ikke bry seg om +avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset +myndighet for Fremskritts-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de +kunne avstemme de to ved å ganske enkelt å ikke bry seg om argumentet. Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt fordi de lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp som fulgte fra Lopez-saken: I den sammenhengen var kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke begrenset.

-Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they -would respect? By what right did they—the silent five—get to -select the part of the Constitution they would enforce based on the values -they thought important? We were right back to the argument that I said I -hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was -important, and I had failed to recognize that however much I might hate a -system in which the Court gets to pick the constitutional values that it -will respect, that is the system we have. -

^[179] +

^[177] - Det er en parallell her til + Det er en parallell her til pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et -fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell +fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke -før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno +før Internett dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno var så høy. Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig Kommunikasjons-loven fra 1996. Det var delvis på grunn av byrden på ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens myndighet. Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle -utgivere etter at Internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før +utgivere etter at Internett dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte -ikkekommersielle pornografer.

^[180] +ikke-kommersielle pornografer.

^[178] - Hele teksten er: «Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i + Hele teksten er: «Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se på i neste periode.» 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998). -

^[181] +

^[179] Associated Press, «Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey -Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years», +Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,» Chicago Tribune, 17. oktober 1998, 22. -

^[182] +

^[180] Se Nick Brown, «Fair Use No More?: Copyright in the Information -Age», tilgjengelig fra link #49. -

^[183] +Age,» tilgjengelig fra link #49. +

^[181] -Alan K. Ota, «Disney in Washington: The Mouse That Roars», +Alan K. Ota, «Disney in Washington: The Mouse That Roars,» Congressional Quarterly This Week, 8. august 1990, tilgjengelig fra link #50. -

^[184] +

^[182] United States mot Lopez, 514 U.S. 549, 564 (1995). -

^[185] +

^[183] United States mot Morrison, 529 U.S. 598 (2000). -

^[186] +

^[184] -If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries -from one enumerated power to another. The animating point in the context of -the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government -would allow the government unending power to regulate commerce—the -limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in -the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's -interpretation would allow the government unending power to regulate -copyrights—the limitation to «limited times» -notwithstanding. -

^[187] +Hvis det er et prinsipp om opplistede kompetanser, så bør dette prinsippet +kunne overføres fra en opplistet kompetanse til den neste. Det +utslagsgivende poenget når det gjalt handelsbestemmelsen var at tolkningen +staten kom med ville gi staten ubegrenset kompetanse til å regulere +handel—på tross av begrensningen om mellomstatlig handel. Også i +denne sammenehengen ville statens tolkning gi staten ubegrenset kompetanse +til å regulere opphavsrett—på tross av begrensningen om «et +begrenset tidsrom.» +

^[185] -Orientering fra Nashvillesangforfatterforening, -Eldred mot Ashcroft, 537 U.S. -186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra link #51. -

^[188] +Innlegg fra Nashvillesangforfatterforening, Eldred +mot Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618), +n.10, tilgjengelig fra link +#51. +

^[186] -Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av +Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, Eldred mot Ashcroft, 7, tilgjengelig fra link #52. -

^[189] +

^[187] Se David G. Savage, «High Court Scene of Showdown on Copyright -Law», Los Angeles Times, 6. oktober 2002, +Law,» Los Angeles Times, 6. oktober 2002, David Streitfeld, «Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme -Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension», +Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,» Orlando Sentinel Tribune, 9. oktober 2002. -

^[190] +

^[188] Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the Petitoners, Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618), -12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the +12. Se også Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the Internet Archive, Eldred -v. Ashcroft, available at link #53. -

^[191] +v. Ashcroft, tilgjengelig fra link #53. +

^[189] -Jason Schultz, «The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory», +Jason Schultz, «The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory,» 20 December 2002, tilgjengelig fra link #54. -

^[192] +

^[190] -Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., -Eldred v. Ashcroft, 537 U.S. -(2003) (No. 01-618), 19. -

^[193] +Innlegg fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., Eldred +v. Ashcroft, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19. +

^[191] Dinitia Smith, «Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse Joins the Fray,» New York Times, 28. mars 1998, B7. -

Kapittel fjorten: Eldred II

^[194] +

^[192] - Until the 1908 Berlin Act of the + Until the 1908 Berlin Act of the Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting @@ -9896,65 +9952,65 @@ Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous works. Paul Goldstein, International Intellectual Property Law, Cases and Materials (New York: Foundation Press, 2001), -153–54.

Konklusjon
Det er mer enn trettifem millioner mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i Afrika sør for Sahara. Sytten millioner har allerede dødd. Sytten millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner amerikanere. Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
-Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme +Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes legemidler som kan hemme sykdommens utvikling. Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede. I USA øker -AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin -levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten +AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse legemidlene sin +levealder med ti til tjue år. For noen gjør legemidlene sykdommen nesten usynlig.
-Disse medisinene er dyre. Da de ble først introdusert i USA, kostet de -mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år. I dag koster noen -av dem $25 000 pr. år. Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen -afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere: -$15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i -Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig -utilgjengelig.^[195] +Disse legemidlene er dyre. Da de først ble introdusert i USA, kostet de +mellom 10 000 og 15 000 dollar pr. person hvert år. I dag koster +noen av dem 25 000 dollar pr. år. Med disse prisene har, selvfølgelig, +ingen afrikansk stat råd til legemidlene for det store flertall av sine +innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt +pr. innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse legemidlene fullstendig +utilgjengelig.^[193]
-Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre. -Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter. +Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til legemidlene er dyre. +Disse prisene er høye fordi legemidlene er beskyttet av patenter. Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst tjue års monopol på sine oppfinnelser. De bruker denne monopolmakten til å hente ut så mye de kan fra markedet. Ved hjelp av denne makten holder de prisene høye.
Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på -medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være -støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det -klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske +legemiddel. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være +støttet av patenter, er forskning på legemidler, etter min mening, det +klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytisk firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake -investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt -insentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal +investeringen og mer til. Dette er et ekstremt verdifullt sosialt +incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
-Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en +Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på legemidler. Det er en annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under markedspris.
I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming. Landet vedtok en lov som -tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i +tillot import av patenterte legemidler som hadde blitt produsert og solgt i en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren. For eksempel, -hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika +hvis legemidler var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika fra India. Dette kalles «parallellimport» og er generelt tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den -europeiske union.^[196] -
+europeiske union.^[194] +
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som International Intellectual Property Association karakteriserte det, «Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate -tvungen lisensiering eller parallellimport»^[197] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant +tvungen lisensiering eller parallellimport»^[195] Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti @@ -9965,47 +10021,48 @@ ved patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i -Sør-Afrika.^[198] -
+Sør-Afrika.^[196] +
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang -til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr -mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har -prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker -prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre -myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika. -
-Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i -USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så -kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var -flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes -i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til -30 millioner liv. +til legemidler. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen +betyr mer. Men uansett om patenter er den viktigste grunnen eller ikke, så +har prisen på legemidler en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker +prisen. Så uansett hvor stor eller liten effekten var, så hadde det effekt +når våre myndigheter grep inn for å stoppe strømmen av legemidler til +Afrika. +
+Ved å stoppe strømmen av HIV-behandlinger til Afrika, sikret ikke +myndighetene i USA legemidler til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis +de spiser det så kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte +for å stoppe, var strømmen av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta +kjemikalier som finnes i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til +legemidler som kan redde 15 til 30 millioner liv.
Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til -medisinselskapene i USA— i hvert fall ikke betydelig. Det var jo ikke -slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene -som medisinselskapene forlangte. Igjen var afrikanerne for fattige til å ha -råd til disse medisinene til de tilbudte prisene. Å blokkere for -parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske -selskapene betydelig. +legemiddelselskapene i USA— i hvert fall ikke betydelig. Det var jo +ikke slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe legemidlene til de +prisene som legemiddelselskapene forlangte. Igjen var afrikanerne for +fattige til å ha råd til disse legemidlene til de tilbudte prisene. Å +blokkere for parallellimport av disse legemidlene ville ikke øke salget til +de amerikanske selskapene betydelig.
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om -eiendoms ukrenkelighet.^[199] Det var på +eiendoms ukrenkelighet.^[197] Det var på grunn av at «intellektuell eiendom» ville bli krenket at disse -medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om +legemidlene ikke skulle strømme inn til Afrika. Det var prinsippet om viktigheten av «intellektuell eiendom» som fikk disse myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS. -
+
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan -kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15 +kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige fordel var å opprettholde «ukrenkeligheten» til en idé? Hva slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i så mange døde? Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange -dør for slik en abstraksjon? +dør for en slik abstraksjon?
Noen skylder på farmasiselskapene. Det gjør ikke jeg. De er selskaper, og deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene. De presser på for @@ -10015,30 +10072,30 @@ penger p korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet. For -medisinprodusentene ville elske—sier de selv, og jeg tror dem — -å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre -steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer -tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli -overvunnet. +legemiddelprodusentene ville elske—sier de selv, og jeg tror dem +— å selge sine legemidler så billig som de kan til land i Afrika og +andre steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at legemidlene ikke +kommer tilbake til USA. Men dette er bare teknologiske utfordring. De kan +bli overvunnet.
Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker -som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i -senatet eller representantenes hus og spør, «hvordan har det seg at du -kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille -koster en amerikansker $1 500?» Da det ikke finnes et -«kjapt svar» på det spørsmålet, ville effekten bli regulering -av priser i Amerika. Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å -sikre at det første steget ikke tas. De forsterker idéen om at -eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell +som skal vise seg og kaller inn lederne hos legemiddelprodusentene til +høring i senatet eller representantenes hus og spør, «hvordan har det +seg at du kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar pr. pille, mens +samme pille koster en amerikansker 1 500 dollar?» Da det ikke +finnes et «kjapt svar» på det spørsmålet, ville effekten bli +regulering av priser i Amerika. Legemiddelprodusentene unngår dermed denne +spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas. De forsterker idéen om +at eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved -hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles -«immaterielle rettigheter». -
-Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den -sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort, -hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet? +hjelp av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles +«immaterielle rettigheter.» +
+Så når du *konfronteres av ditt barns sunne fornuft*, hva vil du si? Når +den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har +gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme @@ -10046,18 +10103,18 @@ m støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av kultur perfekt og for alltid. En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av -medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til +legemidler til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en -balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og +balansert politikk. I det meste av vår historie har både opphavsrett- og patentpolitikken i denne forstand vært balansert. -
+
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte. -
+
En enkel idé blender oss, og under dekke av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt @@ -10068,60 +10125,60 @@ kulturen at vi ikke engang stiller sp eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur demokratisk. Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få -denne sunne fornuften til å åpne sine øyne. -
-Så langt sover sunn fornuft. Det er intet opprør. Sunn fornuft ser ennå -ikke hva det er å gjøre opprør mot. Ekstremismen som nå dominerer denne -debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er -forsterket av våre moderne RCA-ene. De fører en frenetisk krig for å -bekjempe «piratvirksomhet» og knuser kreativitetskultur. De -forsvarer idéen om «kreativt eierskap», mens de endrer ekte -skapere til moderne leilendinger. De blir fornærmet av idéen om at -rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne -innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet -rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke -til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn -gir en «perfekt storm» for fri kultur. -
+denne sunne fornuften til å åpne øynene sine. +
+Hittil sover sunn fornuft. Det er intet opprør. Sunn fornuft ser ennå ikke +hva det er å gjøre opprør mot. Ekstremismen som nå dominerer denne debatten +resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er forsterket av +våre moderne RCA-ene. De fører en frenetisk krig for å bekjempe +«piratvirksomhet» og knuser kreativitetskultur. De forsvarer +idéen om «kreativt eierskap,» mens de endrer ekte skapere til +moderne leilendinger. De blir fornærmet av idéen om at rettigheter skulle +være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne innholdskrigen selv +hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet rår. Men i en by som +Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke til. Mektige lobbyister, +kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en «perfekt +storm» for fri kultur. +
I august 2003 brøt en kamp ut i USA om en -avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et -møte.^[200] På forespørsel fra en lang rekke -med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere +avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et +møte.^[198] På forespørsel fra en lang rekke +interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for -felleskapet». Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder -for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære -immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven, -begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. Det hadde -med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og +felleskapet.» Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder for +fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære +immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer Internett og verdensveven, +begge utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. *Det hadde med +en begynnende trend* for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel -16.Det inkluderte -et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å -få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette ideelle prosjektet besto -av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske -selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer, -Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, -Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) -som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte -«åpen kildekode og fri programvare». -
+.Det inkluderte +et prosjekt for å utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å +få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette ikke-kommersielle +prosjektet besto av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og +teknologiske selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, +Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, +IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt +posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og +det inkluderte «åpen kildekode og fri programvare.» +
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
-Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen -ideell.^[201] Prosjektene innenfor temaet var -både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak +Dermed var, i forholdt til perspektivet i denne boken, denne konferansen +ideell.^[199] Prosjektene innenfor temaet var +både kommersielle og ikke-kommersielle verk. De involverte i hovedsak vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum -om WIPO. I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende -konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS). På en +om WIPO. I februar 2003 holdt jeg et innledende foredrag på en forberedende +konferanse for Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS). På en pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om. Jeg svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet. Ordstyreren @@ -10137,24 +10194,24 @@ gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad. Og hun hadde uten tvil rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn under WIPO. Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde -selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt. +selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter gått tapt.
Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke, så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed -møtet om «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape -fellesgoder» virker å passe perfekt for WIPOs agenda. -
+virket møtet om «åpne og samarbeidende prosjekter for å skape +fellesgoder» å passe perfekt for WIPOs agenda. +
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall blant lobbyister. Dette prosjektet er «åpen kildekode og fri -programvare». Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om +programvare.» Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples operativsystem. Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med Microsofts programvare. Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i -stedet for «proprietær programvare», til sine egne interne +stedet for «proprietær programvare,» til sine egne interne behov. -
+
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av @@ -10163,32 +10220,31 @@ grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest ber biten av «fri programvare»—og IBM er helt klart en kommersiell aktør. Dermed er det å støtte «fri programvare» ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte -å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.^[202] -
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.^[200] +
-Mer viktig for våre formål, er at å støtte «åpen kildekode og fri +Mer viktig for vårt formål, er at å støtte «åpen kildekode og fri programvare» ikke er å motsette seg opphavsrett. «Åpen kildekode og fri programvare» er ikke programvare uten opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft, -insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at +insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt på at vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri programvare. Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra vilkårene i en proprietær programvarelisens. For eksempel krever fri -programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at -kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og -videredistribuerer programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis -opphavsrett råder over programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over -programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar -i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som -Microsoft. -
+programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for +programvare gjøres tilgjengelig av alle som endrer og videredistribuerer +programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over +programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke +fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den +er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft. +
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I følge Jonathan Krim i Washington Post, lyktes Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et -slikt møte.^[203] Og uten støtte fra USA ble +slikt møte.^[201] Og uten støtte fra USA ble møtet avlyst.
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne @@ -10196,81 +10252,82 @@ interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet. -
+
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at «programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er -å fremme immaterielle rettigheter.». Hun skal i følge sitatet ha +å fremme immaterielle rettigheter..» Hun skal i følge sitatet ha sagt, «Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til WIPO.» -
+
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer. -
+
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den -immaterielle retten kalt «opphavsrett». Uten den vil +immaterielle retten kalt «opphavsrett.» Uten den vil begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si at de «går imot» formålet om å fremme immaterielle rettigheter å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter. -
+
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å «fremme» immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk -kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke +kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den beste balansen rundt immaterielle rettigheter. Som enhver økonom og advokat -vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den +vet, er det vanskelige spørsmålet i immateriell rettighetsjuss å finne den balansen. Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt. Man -ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på -medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker -allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internettets -protokoller hadde vært patentert? -
+ønsker å spørre Fru Boland om hvorvidt generiske legemiddel (legemidler +basert på legemidler med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs +oppdrag? Svekker allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært +bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert? +
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres med disse rettighetene, igjen fordi det er de som eier rettighetene. Hvis de ønsker å «frafalle» eller «frasi» seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår -tradisjon. Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål, -så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet. Det er heller -tvert i mot, akkurat hva eiendomssysstemet er ment å oppnå, at individer har -retten til å bestemme hva de vil gjøre med sin eiendom. +tradisjon. Når Bill Gates gir bort mer enn 20 milliarder dollar til gode +formål, så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet. Det er +heller tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at +individer har retten til å bestemme hva de vil gjøre med +sin eiendom.
-Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte «som har som sitt -formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter», så sier hun at +Når Fru Boland sier at det er noe galt med et møte «som har som sitt +formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter,» så sier hun at WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier -immaterielle rettigheter. At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å -stoppe individer fra å «fraskrive» eller +immaterielle rettigheter. At på en eller annen måte bør WIPOs oppdrag være +å stoppe individer fra å «fraskrive» eller «frafalle» seg sine immaterielle rettigheter. At interessen -til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de +til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den -anglo-amerikansk tradisjon. Det kalles «føydalisme». Under +anglo-amerikanske tradisjon. Det kalles «føydalisme.» Under føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall individer og aktører. Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å -sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene -og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var -avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet -som kunne forstyrre denne kontrollen. -
+sikre at landeiere i systemet ikke svekket føydalismen ved å frigjøre +folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet. +Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrering. Det sloss +mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen. +
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget -vi nå gjør om immaterielle rettigheter.^[204] +vi nå gjør om immaterielle rettigheter.^[202] Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være fritt eller føydalt. Trenden er mot det føydale. -
+
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i -kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å +kommentarfeltet. Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev, -

+
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være («målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den @@ -10283,19 +10340,19 @@ verden.
Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var -å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om +å søke balanse. (Min kritikk av Fru Boland, selvfølgelig, var ikke om hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer -avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen -illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er -republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er -hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.) -
+avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har +ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett +om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon +er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.) +
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden skulle «målet» til myndighetene være «å fremme den riktige balanse» for immaterielle rettigheter. Det var åpenbart tåpelig for ham. Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige -utopisme. «Typisk for en akademiker», kunne forfatteren like +utopisme. «Typisk for en akademiker,» kunne forfatteren like gjerne ha fortsatt.
Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme. Jeg mener også at utopisme er @@ -10304,23 +10361,23 @@ urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i v eget lands historie).
Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å -«oppnå balanse», da kan du regne meg blant de dumme, for det +«oppnå balanse,» da kan du regne meg blant de dumme, for det betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst. Hvis det bør være åpenbart for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske -enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre -av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant -og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i +enkelt er et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente +bedre av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker +sant og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i verden, blitt?
-Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si +Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre -mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere +mer enn å tjene de mektigstes interesser. Det kan være galskap å argumentere for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for mesteparten av vår historie—fri kultur.
-Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart. -
+Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger. Snart. +
Det finnes øyeblikk av håp i denne kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det @@ -10335,7 +10392,7 @@ Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt. Det var ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og -vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media. +vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrering i media.
Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet. Å være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at @@ -10343,53 +10400,52 @@ noen blir veldig rik, eller p aktører. Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
-Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men -kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles -til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige -selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne -konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke -rettigheter—eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form—som -gjør størrelsen ille. +Faren med mediekonsentrering kommer ikke fra selve konsentreringen, men +kommer fra føydalismen som denne konsentreringen fører til når den kobles +til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun det at noen mektige selskaper +styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne konsentreringen +kan påkalle en like oppsvulmet rekke rettigheter—eiendomsrettigheter i +en historisk ekstrem form—som gjør størrelsen ille.
Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang -historie med å slåss mot «stort», klokt eller ikke. At vi kan +historie med å slåss mot «stort,» klokt eller ikke. At vi kan være motivert til å slåss mot «store» igjen ikke noe nytt.
Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om -«intellektuell eiendom». Ikke fordi balanse er fremmed for vår +«intellektuell eiendom.» Ikke fordi balanse er fremmed for vår tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon. Men fordi evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles «eiendom» ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet for våre tragedie. -
+
Mens jeg skriver disse avsluttende ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre -individer.^[205] Eminem har nettopp blitt -saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.^[206] Historien om hvordan Bob Dylan har +individer.^[203] Eminem har nettopp blitt +saksøkt for å ha «samplet» noen andres musikk.^[204] Historien om hvordan Bob Dylan har «stjålet» fra en japansk forfatter har nettopp gått verden -over.^[207] En på innsiden i +over.^[205] En på innsiden i Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer «en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn av at de først må klarere rettighetene. De har hauger med ungdommer som kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger -med advokater for å klarere det først». Kongressrepresentanter +med advokater for å klarere det først.» Kongressrepresentanter snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker en datamaskin for å dele innhold. -
+
-I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil -bygge opp et «kreativt arkiv» som britiske borgere kan laste -ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.^[208] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i +Imens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil bygge +opp et «kreativt arkiv» som britiske borgere kan laste ned +BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.^[206] Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske -landet.^[209] Jeg har fortalt en mørk +landet.^[207] Jeg har fortalt en mørk historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet. Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki. Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister @@ -10398,73 +10454,73 @@ kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag til Causbyere.
-Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og +Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må reagere for å frigjøre kulturen. Og snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert. -

^[195] +

^[193] Commission on Intellectual Property Rights, «Final Report: Integrating Intellectual Property Rights and Development Policy» (London, 2002), tilgjengelig fra link #55. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut -9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i +9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger legemidler i utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil. -
^[196] +
^[194] Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: Who Owns the Knowledge Economy? (New York: The New Press, 2003), -37. -
^[197] +37. +
^[195] International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent -Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a -Report Prepared for the World Intellectual Property Organization -(Washington, D.C., 2000), 14, available at link #56. For a firsthand -account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the -Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House -Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22 -July 1999), 150–57 (statement of James Love). -
^[198] +Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en +rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon +(Washington, D.C., 2000), 14, tilgjengelig fra link #56. For en førstehånds +beskrivelse av kampen om Sør-Afrika, se Høring foorran underkomite for +kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House +Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli +1999), 150–57 (uttalelse fra James Love). +
^[196] International Intellectual Property Institute (IIPI), Patent Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en -rapport forberedt for the World Intellectual Property -Organization (Washington, D.C., 2000), 15.
^[199] +rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon +(Washington, D.C., 2000), 15.
^[197] -See Sabin Russell, «New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's -Needs at Odds with Firms' Profit Motive,» San Francisco -Chronicle, 24 May 1999, A1, available at link #57 («compulsory -licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual -property protection»); Robert Weissman, «AIDS and Developing +Se Sabin Russel, «New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's Needs +at Odds with Firms' Profit Motive,» San Francisco +Chronicle, 24. mai 1999, A1, tilgjengelig fra link #57 («tvangslisenser +og gråmarkeder utgjør en trussel for hele systemet for beskyttelse av +immateriell eiendom»); Robert Weissman, «AIDS and Developing Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,» -Foreign Policy in Focus 4:23 (August 1999), available -at link #58 (describing -U.S. policy); John A. Harrelson, «TRIPS, Pharmaceutical Patents, and -the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual -Property Rights and Compassion, a Synopsis,» Widener Law -Symposium Journal (Spring 2001): 175. - -
^[200] +Foreign Policy in Focus 4:23 (august 1999), +tilgjengelig fra link #58 +(beskriver USAs policy); John A. Harrelson, «TRIPS, Pharmaceutical +Patents, and the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between +Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,» +Widener Law Symposium Journal (våren 2001): 175. + +
^[198] -Jonathan Krim, «The Quiet War over Open-Source», +Jonathan Krim, «The Quiet War over Open-Source,» Washington Post, august 2003, E1, tilgjengelig fra link #59; William New, -«Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir», +«Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir,» National Journal's Technology Daily, 19. august 2003, tilgjengelig fra link #60; William New, «U.S. Official Opposes `Open Source' Talks -at WIPO», National Journal's Technology Daily, +at WIPO,» National Journal's Technology Daily, 19. august 2003, tilgjengelig fra link #61. -
^[201] +
^[199] Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet. -
^[202] +
^[200] Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer @@ -10474,58 +10530,58 @@ allemannseie. Microsofts prinsipielle motstand er mot programvare» lisensiert med en «copyleft»-lisens, som betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for ethvert avledet verk. Se Bradford L. Smith, «The Future of Software: -Enabling the Marketplace to Decide», Government Policy +Enabling the Marketplace to Decide,» Government Policy Toward Open Source Software (Washington, D.C.: AEI-Brookings Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra link #62. Se også Craig Mundie, Microsoft senior vice president, The Commercial Software Model, diskusjon ved New York University Stern School of Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra link #63. -
^[203] +
^[201] -Krim, «The Quiet War over Open-Source», tilgjengelig fra link #64. -
^[204] +Krim, «The Quiet War over Open-Source,» tilgjengelig fra link #64. +
^[202] Se Drahos with Braithwaite, Information Feudalism, -210–20. -
^[205] +210–20. +
^[203] -John Borland, «RIAA Sues 261 File Swappers», CNET News.com, +John Borland, «RIAA Sues 261 File Swappers,» CNET News.com, september 2003, tilgjengelig fra link #65; Paul R. La Monica, -«Music Industry Sues Swappers», CNN/Money, 8 september 2003, +«Music Industry Sues Swappers,» CNN/Money, 8 september 2003, tilgjengelig fra link #66; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty, -«Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers», +«Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers,» New York Daily News, 9. september 2003, 3; Frank Ahrens, «RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in -Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants», +Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,» Washington Post, 10. september 2003, E1; Katie Dean, -«Schoolgirl Settles with RIAA», Wired +«Schoolgirl Settles with RIAA,» Wired News, 10. september 2003, tilgjengelig fra link #67. -
^[206] +
^[204] Jon Wiederhorn, «Eminem Gets Sued … by a Little Old -Lady», mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra link #68. -
^[207] +Lady,» mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra link #68. +
^[205] Kenji Hall, Associated Press, «Japanese Book May Be Inspiration for -Dylan Songs», Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra link #69. +Dylan Songs,» Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra link #69. -
^[208] +
^[206] -«BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public», pressemelding +«BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,» pressemelding fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra link #70. -
^[209] +
^[207] -«Creative Commons and Brazil», Creative Commons Weblog, +«Creative Commons and Brazil,» Creative Commons Weblog, 6. august 2003, tilgjengelig fra link #71. -
Etterord
+

Etterord

@@ -10548,12 +10604,12 @@ N at det kan ha effekt i Washington. Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk mener betyr noe. Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står imot, men likevel, det betyr noe. Og dermed vil jeg skissere, i den andre -delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en -fri kultur. -

16.1. Oss, nå

+delen som her følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre +en fri kultur. +

1. Oss, nå

Sunn fornuft er på same side som opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn -rundt ytterpunktene—som en stor entel/eller: enten eiendom eller +rundt ytterpunktene—som en stor enten/eller: enten eiendom eller anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt. Hvis dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.

@@ -10561,74 +10617,77 @@ Tabben her er feilen med ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele. Det er de som tror på maksimal opphavsrett—«Alle rettigheter reservert»—og de som avviser opphavsrett—«Ingen -rettigheter reservert». «Alle rettigheter -reservert»-typen mener du bør spørre om tillatelse før du +rettigheter reservert.» «Alle rettigheter +reservert»-typen mener du bør søke om tillatelse før du «bruker» et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis. «Ingen rettigheter reservert»-typen mener du bør kunne gjøre med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.

-Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot -«ingen rettigheter reservert». Innhold kunne kopieres billig +Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot +«ingen rettigheter reservert.» Innhold kunne kopieres billig og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres. Dermed var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett -under den originale utformingen av Internettet «ingen rettigheter -reservert». Innhold ble «tatt» uavhengig av +under den originale utformingen av Internett «ingen rettigheter +reservert.» Innhold ble «tatt» uavhengig av rettighetene. Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke helt likt) fra opphavsrettseierne. Den reaksjonen har vært tema for denne boken. Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har -opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen +opphavsrettsinnehaverne vært i stand til å endre den grunnlegende egenskapen til omgivelsen for det originale Internett. Hvis den opprinnelige arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med «ingen rettigheter -reserver», så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive -utgangspunktet til «alle rettigheter reservert». Arkitekturen -og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en +reservert,» så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive +utgangspunktet til «alle rettigheter reservert.» Arkitekturen +og loven som omgir Internetts utforming vil i stadig større grad gi en omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. «Klipp og -lim»-verden som definerer Internettet i dag vil bli en «skaff +lim»-verden som definerer Internett i dag vil bli en «skaff tillatelse til å klippe og lime»-verden som er en skapers mareritt. -
+
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken «alle rettigheter reservert» eller «ingen rettigheter reservert» men «noen rettigheter reservert»—og dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det. Med andre ord, vi trenger en måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere. -
16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler
+
1.1. Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler
Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før -Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data -om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler -og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å -måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef. -«Personvernet» rundt hva du tittet på var sikret. +Internett trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data om +våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler og +tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å måtte +forklare hva du bladde i for dine naboer eller din sjef. +«Privatsfæren» rundt hva du bladde i var sikret.
Hva gjorde at det var sikret?
-Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter 10, your privacy was -assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence -a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you -were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your -privacy would not be assured. But that's because the CIA would (we hope) -find it valuable enough to spend the thousands required to track you. But -for most of us (again, we can hope), spying doesn't pay. The highly -inefficient architecture of real space means we all enjoy a fairly robust -amount of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law -(there is no law protecting «privacy» in public places), and in -many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead, -by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy. -
-Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i +Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel +10, så var ditt +privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av +data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle +disse dataene. Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet +for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret. Men det er på +grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de +tusenvis av kronene som trengtes for å spore deg. Men for de fleste av oss +(igjen så kan vi håpe) betalte det seg ikke å spionere på oss. Denne høyst +ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss +kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert +oss på grunn av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som +beskytter «privatlivet» i det offentlige rom) og mange plasser +ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra +kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere. +
+Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore særlig det som blir bladd i har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med «nylig sette» sider. På grunn av arkitekturen til nettet og hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed -forsvinner også ethvert «personvern» som var beskyttet av denne +forsvinner også ethvert «privatliv» som var beskyttet av denne friksjonen. -
+
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk bør ha «retten» til å bla igjennom et bibliotek uten at @@ -10636,23 +10695,23 @@ myndighetene f venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte -personvernet fra tidligere tider. -
+privatliv fra tidligere tider. +
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å -definere «personvern» på Internettet. Det er erkjennelsen om -at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om -lover som gjør det friksjonen gjorde.^[210] -Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er -det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var +definere «privatliv» på Internett. Det er erkjennelsen om at +teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om lover +som gjør det friksjonen gjorde.^[208] Og +uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er det +viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på -personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var -gitt som utgangspunkt. -
+privatlivets fred til å gjøre aktive handlinger der hvor privatliv tidligere +var gitt som utgangspunkt. +
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort -kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og -binærene—fritt tilgjengelig. Du kunne ikke kjøre et program skrevet +kommersielt tilgjengelig var programvaren — både kildekoden og +binærene — fritt tilgjengelig. Du kunne ikke kjøre et program skrevet for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
@@ -10661,7 +10720,7 @@ l og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers -verker. +verk.
I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé. Ved et matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som @@ -10677,8 +10736,8 @@ alt annet? Ingen svarte på det spørsmålet. Istedet endret arkitekturen for inntekter i dataverden seg. Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens -syn) å skjule koden til programmet som man laget. I tillegg begynte -selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner. Hvis jeg bare kunne ta din +syn) å skjule koden til programmet man laget. I tillegg begynte selskaper å +selge ekstrautstyr til stormaskiner. Hvis jeg bare kunne ta din printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det var for deg å selge en printer i markedet.
@@ -10688,34 +10747,34 @@ Dermed begynte praksisen med propriet fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket. -
+
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som «Linux»-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å -produsere GNU/Linux-operativsystemet. - +produsere GNU/Linux-operativsystemet. +
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for den programvaren også blir gjort tilgjengelig. Dermed må enhver som bygger på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk. Dette trodde Stallman -ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for -andre å bygge på. Hans fundamentale mål var frihet. Nyskapende kreativ -kode var et biprodukt. +ville sikre at et miljø av kode ville utvikle seg som forble fritt for andre +å bygge på. Hans fundamentale mål var frihet. Nyskapende kreativ kode var +et biprodukt.
Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for -personvern. Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før -var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for -opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der -fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært +privatsfæren. Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som +før var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for +opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri +programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært passivt garantert. -
+
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og vitenskapelige tidsskrifter blir produsert. -
+
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til @@ -10729,15 +10788,15 @@ h til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester. -
+
Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for -tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for -folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært -enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å -blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie, -så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale -som ikke er allemannseie. -
+tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for +folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Rettspraksis +har vært enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til +å blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er +allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge tilgang +til materiale som ikke er allemannseie. +
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement? @@ -10751,41 +10810,40 @@ som fors disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen. Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)—nemlig at -det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift. +det var veldig vanskelig å kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene. Dette betyr at frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å -forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, -endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt -tidligere. -
+forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper +endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere. +
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige -Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til -å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en +Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikke-kommersielt selskap dedikert +til å gjøre vitenskapelig forskning tilgjengelig til alle som har en nettforbindelse. Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket. Dette verket går så igjennom -fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et +fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket lagret i et offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig. PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket. -
+
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de -tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger fra den +tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger på den eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og vitenskap. -
16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
+
1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi. -
-Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt +
+Her kommer Creative Commons inn. Creative Commons er et ikke-kommersielt selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford -University. Selskapets mål er å bygge et lag av +University. Selskapets mål er å bygge *et lag* av rimelig opphavsrett på toppen av ekstremene som nå regjerer. Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre @@ -10816,19 +10874,19 @@ kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk. Hun kan velge en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til andre brukere («del på like vilkår»). Eller enhver bruk så lenge ingen bearbeidelse blir gjort. Eller enhver bruk i utviklingsland. -Eller enhver bruk som «smakebit», så lenge det ikke lages +Eller enhver bruk som «smakebit,» så lenge det ikke lages komplette kopier. Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over utgangspunktet i åndsverksloven. De muliggjør også friheter som går ut over tradisjonell rimelig bruk. Og det viktigste er at de uttrykker disse frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på -uten å hyre inn en advokat. Creative Commons sikter dermed mot å bygge et -lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan +uten å hyre inn en advokat. Creative Commons sikter dermed mot å bygge *et +lag* av innhold, styrt av *et lag* av fornuftig åndsverkslov, som andre kan bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å gjenopprette allemannseiet. -
+
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike @@ -10836,32 +10894,33 @@ friheter. Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne til å bidra til å bygge et allemannseie. Vårt mål er å bygge en bevegelse av konsumenter og produsenter av innhold -(«innholds-kondusenter», som advokat Mia Garlick kaller dem) -som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker -hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet. -
+(«innholds-kondusenter,» som advokat Mia Garlick kaller dem) +som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor +viktig allemannseiet er for annen kreativitet. +
Målet er ikke å sloss mot «alle rettigheter reservert»-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven -skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser -av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun +skaper for oss som kultur, er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser +av lover skrevet for flere århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun Jefferson kunne ha forestilt seg. Reglene kan godt å gitt mening da -bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de -gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye -regler—med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater +bakgrunnen var teknologiene som var tilgjengelig for hundrevis av år siden, +men de gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye +regler—med andre friheter, uttrykt slik at mennesker uten advokater kan bruke dem—trengs. Creative Commons gir folk en effektiv måte å begynne å lage disse reglene.
-Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll? Noen deltar for -å øke spredningen av deres innhold. Et eksempel er Cory Doctorow som er en -science fiction-forfatter. Hans første roman, Down and Out in -the Magic Kingdom, ble sluppet gratis på nettet med en Creative -Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler. +Hvorfor ønsker skapere å delta i å gi slipp på total kontroll? Noen deltar +for å øke spredningen av innholdet sitt. Et eksempel er Cory Doctorow som +er en science fiction-forfatter. Hans første roman, Down and Out +in the Magic Kingdom, ble sluppet gratis på nettet med en +Creative Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i +bokhandler.
Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette? Jeg mistenker hans utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som -vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som +vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internett eller ikke og (2) de som kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig -gratis på Internettet. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å +gratis på Internett. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å kjøpe den. Vi kan kalle dem slemme-(1). En del av (2) vil laste ned Corys bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den. Vi kan kalle dem gode-(2). Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil @@ -10870,11 +10929,11 @@ strategien med
Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen. Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren -hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-formfatter var +hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var en total suksess. -
+
-Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var +Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold ble bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner, som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen Free For All, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til @@ -10882,20 +10941,20 @@ gjengelig p utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg, steg også bruktprisen på boken. -
+
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre grunner. Mange som bruker «sampling-lisensen» gjør det på -grunn av at det ville være hyklerisk. Samling-lisensen sier at andre står -fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av -innhold fra det lisensierte verket. De har bare ikke friheten til å gjøre -hele innholdet tilgjengelig for andre. På grunn av at den -juridiske kostnaden med samling er så høy (Walter +grunn av at alt annet ville være hyklerisk. Sampling-lisensen sier at andre +står fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke +biter av innhold fra det lisensierte verket. De har bare ikke friheten til +å gjøre hele innholdet tilgjengelig for andre. På grunn av at den +juridiske kostnaden med sampling er så høy (Walter Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample musikken til andre, har uttalt at han ikke «tillater» Public Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så -høy^[211]), slipper disse artistene innhold +høy^[209]), slipper disse artistene innhold ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form for kreativitet kan vokse.
@@ -10907,18 +10966,20 @@ reservert tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på rettighetene knyttet til sitt innhold. Creative Commons-lisensen uttrykker -begrepet «noen rettigheter reservert», og gir mange muligheten +begrepet «noen rettigheter reservert,» og gir mange muligheten til å si det til andre.
I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene. Neste steg er partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge -enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative -Commons inn i teknologiene de lager. +enkle måter inn i teknologiene de lager slik at brukerne kan merke +innholdet med friheten gitt med Creative Commons. Deretter er neste steg å +holdef øye med og feire skaperne som lager nytt innhold basert på frigjort +innhold.
Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie. De er ikke -kun argumentasjon, de er handlinger. A bygge allemannseiet er første steg +kun argumentasjon, de er handlinger. Å bygge allemannseiet er første steg for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning. Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne gjenoppbyggingen. De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er @@ -10928,21 +10989,21 @@ Creative Commons er bare ett eksempel p enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå styrer det kreative området. Prosjektet konkurrerer ikke med opphavsretten. Den utfyller den. Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene -til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve +til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil -gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere. -
16.2. Dem, snart
+gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere. +

2. Dem, snart

Vi vil ikke vinne tilbake en fri kultur kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi -har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og +har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene og implementere disse reformene. Men det betyr også at vi har tid til å bygge opp bevisstheten rundt endringene som trengs.

I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk. Hver av dem er et steg, ikke et mål. Men hver av disse stegene vil føre oss -et godt stykke mot vårt mål. -

16.2.1. 1. Flere formaliteter

+et godt stykke mot målet vårt. +

2.1. 1. Flere formaliteter

Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte. Hvis du kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte. Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen. @@ -10951,7 +11012,7 @@ Hvis du kj Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom. De er krav som vi alle må -forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet. +forholde oss til hvis vi ønsker at eiendomen vår skal bli beskyttet.

Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke. Du @@ -10968,7 +11029,7 @@ det en fremgang da loven slakket opp p opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk. Disse formalitetene kom i veien.

-Men Internettet endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en +Men Internett endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en byrde. I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som hemmer kreativiteten. I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det @@ -10979,38 +11040,38 @@ regler, et n på vår fortid. Og dermed tvinger fraværet av formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.

-Loven burde derfor endre dette kravet^[212]—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle +Loven burde derfor endre dette kravet^[210]—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system -som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører. +som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.

Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk, registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var noe myndighetene gjorde. Men et revidert system med formaliteter bør fjerne -myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne +myndighetene fra prosessen, med unntak av det ene formålet med å godkjenne standarder utviklet av andre. -

16.2.1.1. Registrering og fornying

2.1.1. Registrering og fornying

I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten. Når en sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som -med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite insentiv +med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv til å minimere belastningen som registreringen ga. Det hadde også lite -insentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke +incentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært veldig underfinansiert. Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon panikk—ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til -rotet som heter opphavsrettskontoret. +det virvaret som heter opphavsrettskontoret.

Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes. Det at det er et offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste -som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape insentiver for at +som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape incentiver for at private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som myndighetene definerer.

-I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell. Det finnes +I en registrerings-sammenheng er Internett en opplagt modell. Det finnes minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin registrering. For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det @@ -11023,18 +11084,18 @@ enkelt registrering enklere. Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av opphavsretter. Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet. I stedet burde det -etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer. Det bør +etablere en database, og et sett med standarder for registrarer. Det bør godkjenne registrarer som følger disse standardene. Disse registrarene -ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste +ville dermed konkurrere med hverandre om å levere det billigste og enkleste systemet for å registrere og fornye opphavsretter. Denne konkurransen ville redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir—mens det gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av innhold. -

16.2.1.2. Merking

-Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere +

2.1.2. Merking

+Det å ikke merke kreative verk med opphavsrettsinformasjon førte tidligere til at en mistet opphavsretten. Det var en veldig streng straff for å ikke overholde en regulatorisk regel—omtrent som å dømme noen til -dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden. Her er +dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreative rettighets-verden. Her er det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd på denne måten. Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier. @@ -11045,13 +11106,13 @@ rettigheter. Merket gj å skaffe tillatelse til å bruke verket.

Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike -opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig. Det var ikke -klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en -film. Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne -forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg -etter hvert som teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre et -spesielt signal når en ikke merker—ikke miste opphavsretten, men miste -retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først. +opphavsrettsbeskyttede verk måtte markeres forskjellig. Det var ikke klart +hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en film. Et +nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne forskjellene i +mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg etter hvert +som teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre *et spesielt signal* +når en ikke merker—ikke å miste opphavsretten, men å miste retten til +å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.

La oss starte med det siste poenget. Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater @@ -11059,11 +11120,11 @@ at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, s konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han -ikke gir tillatelse.^[213] Meningen til et -umerket verk ville dermed være «bruk med mindre noen klager». +ikke gir tillatelse.^[211] Forståelsen av et +umerket verk ville dermed være «bruk såfremst ingen klager.» Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon -knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt insentiv for +knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt incentiv for opphavsrettseiere til å merke sine verk.

Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må @@ -11071,16 +11132,16 @@ systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold som har vært utviklet av andre. -

+
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å -merke CDer, så ville den foreslå dette til +merke CD-er, så ville den foreslå dette til opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor andre forslag kunne legges frem. Opphavsrettskontoret ville så velge det forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget utelukkende på vurderingen om hvilken metode som best kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet. Vi ville ikke basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at -myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige +myndighetene sikret de nye produktene på linje med dets andre viktige funksjoner.
Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere. @@ -11093,13 +11154,13 @@ Form systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart. Det virker heller som om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
-Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de +Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville en av de mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt tilgjengelig. Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer rettighetene for et bestemt type innhold. Det ville være enkelt å hevde disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt. -

16.2.2. 2. Kortere vernetid

2.2. 2. Kortere vernetid

Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for individuelle forfattere. @@ -11109,18 +11170,18 @@ vernetid, tildelt i fem Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte Eldred mot Ashcroft ble forslaget enda mer radikalt. The Economist anbefalte -et forslag om fjorten års vernetid.^[214] +et forslag om fjorten års vernetid.^[212] Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.

Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten levetid. Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire -prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til +prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til opphavsretten.

Hold den kort: Lengden bør være så lang at den gir -nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp +nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet. Nøkkelen er å ikke binde @@ -11130,7 +11191,7 @@ forfatter. -Gjør det enkelt: Skillelinjen mellom verker uten +Gjør det enkelt: Skillelinjen mellom verk uten opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart. Advokater liker uklarheten som «rimelig bruk» og forskjellen mellom «idéer» og «uttrykk» har. Denne type lovverk gir @@ -11141,31 +11202,31 @@ klar og aktiv «rimelig bruk» og «idé/uttrykk» mindre nødvendig å håndtere. -
+
-Hold det i live: En bør være nødt til å fornye +Gjør det aktivt: En bør være nødt til å fornye opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang, så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles -ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om -pensjon.^[215] Hvis vi belaster veteraner med +ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om +pensjon.^[213] Hvis vi belaster veteraner med så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
-Hold det potensielt: Uansett hva lengden på vernetiden -i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære -oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet. Det kan ha vært -en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år. -Jeg tror ikke det, men det er mulig. Hvis det var en tabbe, så var -konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers -ville hatt. Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide +Gjør det for fremtiden: Uansett hva lengden på +vernetiden i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene +kan lære oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet. Det +kan ha vært en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på +femtisyv år. Jeg tror ikke det, men det er mulig. Hvis det var en tabbe, +så var konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi +ellers ville hatt. Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide vernetiden. Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som -skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange -verker som i dag er usynlige. Men å øke deres belønning vil ikke øke deres +skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange verk +som i dag er usynlige. Men å øke deres belønning vil ikke øke deres kreativitet i 1923. Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er ingenting vi kan gjøre med det nå.

Disse endringene vil sammen gi en gjennomsnittlig @@ -11173,43 +11234,42 @@ opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden. Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år. Vårt mål bør være det samme.

-Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene -«radikale». (Tross alt, så kaller jeg dem -«ekstremister».) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre -enn vernetiden under Richard Nixon. hvor «radikalt» kan det -være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var -president? -

16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

+Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene «radikale.» +(Tross alt, så kaller jeg dem «ekstremister.») Men igjen, +vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. hvor +«radikalt» kan det være å be om en mer sjenerøs +opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president? +

2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk

Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten -landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til +landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt endret. Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring. Det ga ikke mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye teknologien.
Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere -«eksklusive rett» til «deres skrifter». Kongressen +«eksklusive rett» til «deres skrifter.» Kongressen har gitt forfattere en eksklusiv rett til «deres skrifter» pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut -den filmen, selv om den filmen ikke er «min skrift». -
+den filmen, selv om den filmen ikke er «min skrift.» +
Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere -oversettelser og dramatiseringer av et verk.^[216] Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden +oversettelser og dramatiseringer av et verk.^[214] Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste dommere, dommer Benjamin Kaplan.
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med -såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere -en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt -idéer og uttrykk.^[217] +såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en +slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer +og uttrykk.^[215]
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området, -og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening. +og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening. Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten. Og -de gir ikke mening som ubegrenset tildeling. La oss vurdere hver +de gir ikke mening som tildeling uten begrensning. La oss vurdere hver begrensning for seg.
Vernetid: Hvis kongressen ønsker å tildele avledede @@ -11219,22 +11279,22 @@ roman (eller i det minste er jeg villig til det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at -det kreative arbeidet er ferdig. +det kreative arbeidet er ferdig.
-Omfang: På samme måte bør omfanget for avledede verker +Omfang: På samme måte bør omfanget for avledede verk snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er viktige. Disse bør spesifiseres. Men loven bør skille klart mellom regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale. Da all -«gjenbruk» av kreativt materiale var under kontroll av -bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om -hvor grensen gikk. Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om -hvor grensene går. Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale -teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det -er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative -prosessen. Den kveler den. -
+«gjenbruk» av kreativt materiale var kontrollert av bedrifter, +så ga det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om hvor grensen +gikk. Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om hvor grensene +går. Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale teknologier +muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det er hva +dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen. Det +kveler den. +
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint -Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige +Eastwood-CD-en. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et dikt—så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening. @@ -11242,12 +11302,12 @@ uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening. I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet. Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul -Goldstein.^[218] Hans syn er at loven bør +Goldstein.^[216] Hans syn er at loven bør skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
-Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det -rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir -usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den +Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette +rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med Internett, gir +usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en svekket nyskapningsprosess.
@@ -11258,26 +11318,26 @@ visse lovbestemte betingelser. Fro hver av disse alternativene ville effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den til å vokse. Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter. -

16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen

2.4. 4. Frigjør musikken—igjen

Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest presserende for de fleste—musikk. Det er ingen andre policy-tema som bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av musikk.

-Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet. Det drev -behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet -enkeltbruksområde. Det var Internettets «*killer -app*»—kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det +Appellen til fildeling var *dopet for veksten* til Internett. Det drev +behovet for tilgang til Internett kraftigere enn noe annet +enkeltbruksområde. Det var Internetts «killer +app»—kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde. Det kan godt endte opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til slutt dreper nyskapning pa nettet.

Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape -insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven +incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å -kontrollere kopier av sine fremføringer. +kontrollere eksemplarer av sine fremføringer.

Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre innhold uten at utøveren har fått betalt. Men dette er naturligvis ikke alt @@ -11286,12 +11346,12 @@ ulike former for deling:

-Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer. +Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe CD-er.
Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de -vurderer hva slags CDer de vil kjøpe. +vurderer hva slags CD-er de vil kjøpe.
@@ -11306,17 +11366,12 @@ ha v Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for. -

Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A. Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av størrelsen på type-B-deling. Som med videospillere, hvis nettoeffekten av deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig -svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i -fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type -a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør -avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en -deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig svekket.
Som jeg sa i kapittel 5, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade. Men @@ -11327,11 +11382,11 @@ bruken av delingsnettverk. Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
-I dag blir er fildeling avhengighetsskapende. Om ti år vil det være det. -Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å -få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den enkleste -måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag er -tilgang til Internettet knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi +I dag blir er fildeling avhengighetsskapende. Om ti år vil det ikke være +det. Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste +måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den +enkleste måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag +er tilgang til Internett knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med den hastigheten både opp og ned. Selv om trådløs tilgang vokser, må de fleste av oss få tilgang via kabler. De fleste får kun tilgang via en @@ -11340,7 +11395,7 @@ hovedsak bare en id
Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til -Internettet på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke +Internett på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke lage regler basert på teknologi i endring. De bør lage regler basert på hvor teknologien er på vei. Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal regulere delingen slik verden er nå. Spørsmålet bør være, hva slags lov vil @@ -11348,12 +11403,12 @@ vi trenge n nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på nettet. Uansett hvor du er—muligens med unntak av i ørkenen og fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til -Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste +Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en bryter. -
+
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som -gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internett-radio, innhold +gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det kritiske poenget: Når det er ekstremt enkelt å koble seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være @@ -11368,17 +11423,17 @@ krever penger for innholdet de gir tilgang til. Allerede tilbyr mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler for dette innholdet selv om «gratis» innhold er tilgjengelig i -form av MP3er via nettet.^[219] +form av MP3er via nettet.^[217]
Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er ettertrykkelig midlertidig. «Problemet» med fildeling—i den grad det er et reelt problem—er et problem som mer og mer vil -forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet. Og +forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internett. Og dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å «løse» dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen. -Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling +Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internett for å fjerne fildeling (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte). Spørsmålet bør i stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til @@ -11394,14 +11449,14 @@ er mange som trenger gjøre. Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere kidnapping.
-Type-C-innhold reiser et annet «problem». Dette er innhold som +Type-C-innhold reiser et annet «problem.» Dette er innhold som var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig. Det kan være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for -plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker. -Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet -til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en -måte som gir noe tilbake til kunstneren. -
+plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verk. Eller +det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet til +loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte +som gir noe tilbake til kunstneren. +
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke @@ -11417,8 +11472,8 @@ utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt. Hvis utgiveren ikke gj utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å «dele» det innholdet, selv om delingen involverte å lage en -kopi. Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen. -I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten +kopi. Kopien her ville være teknisk detalj for å gjennomføre handelen. I +en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
@@ -11432,14 +11487,14 @@ ble overf selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
-Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli +Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli kommersielt tilgjengelig. Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke bli underlagt denne lisensen. Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt -tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det -harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da +tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og det var i stedet +harddiskene til tilhengere rundt omkring i verden som holdt det i live, da burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en -vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver. +vanligvis ville skylde en kommersiell utgiver.
De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B. Og igjen, disse tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg @@ -11454,10 +11509,10 @@ seg om.
Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi -(Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten. +(Internett) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten. Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien kompenseres for denne skaden. På samme måte som tobakksteknologien skadet -helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket +helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
@@ -11469,12 +11524,12 @@ det foresl eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
-Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved -Harvard.^[220] Fisher foreslår en veldig lur -måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet. I følge hans plan +Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved +Harvard.^[218] Fisher foreslår en veldig lur +måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett. I følge hans plan ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse -merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem). Når +merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem). Når innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert. På grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli @@ -11488,22 +11543,22 @@ eksisterende opphavsrettssystemet. Jeg ser for meg at det vil utfylle det eksisterende systemet. Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å gi kompensasjon i den grad skade kan påvises. Denne kompensasjonen ville være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to -regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år. Hvis det +regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år. Hvis det fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å kontrollere tilgang. -
+
Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk. Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at -systemet støtter den videste rekken av «*semiotic democracy*» -som mulig. Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre -endringer jeg beskriver kommer på plass—spesielt begrensninger på -avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil -ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på +systemet støtter størst mulig omfang av «semiotisk +demokrati». Men målet om semiotisk demokrati kan oppfylles hvis de +andre endringer jeg beskriver kommer på plass—spesielt begrensninger +på avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang +vil ikke belaste semiotisk demokrati veldig hvis det var få begrensninger på hva en får lov til å gjøre med selve innholdet. -
+
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig «skaden» på en industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere @@ -11513,26 +11568,26 @@ den sl har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av -kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real +kostnadene knyttet til CD-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet. -
+
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med «gratis» musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er -det slett ikke umulig over det å «konkurrere med gratis». -Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre -produkter. Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle -om. Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte -luksuriøse kinosaler—med «førsteklasses» seter, og -måltider servert mens du ser på en film—mens de kjemper og lykkes i å -finne en måte a konkurrere med «gratis». +det slett ikke umulig å «konkurrere med gratis.» Faktisk vil +konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre produkter. +Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle om. Dermed +har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte luksuriøse +kinosaler—med «førsteklasses» seter, og måltider servert +mens du ser på en film—mens de kjemper og lykkes i å finne en måte å +konkurrere med «gratis.»
Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling. Det ville -inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører—som ville ha -retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk +inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører — som ville ha +retten til å bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk strenge straffer fra loven.
Oppsummert, så er dette mitt forslag: @@ -11576,28 +11631,28 @@ teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger større enn x? Mindre sikker kan gi mer uautorisert deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å -ødelegge Internettet. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å +ødelegge Internett. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å finne måter å spore opp de smålige piratene.
Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av -type-A-delere. Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å -ødelegge Internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at -artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet -som Internettet er. -

16.2.5. 5. Spark en masse advokater

-Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg -tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven, -ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som -jeg elsker å leve opp til. +type-A-delere. Og vårt fokus inntil vi er der bør ikke være å finne måter å +ødelegge Internett. Vår fokus inntil vi er der bør være hvordan vi sikrer +at artister får betalt, mens vi beskytter det stedet for nyskapning og +kreativitet som Internett er. +

2.5. 5. Spark en masse advokater

+Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på +rettsvesenet. Jeg tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å +jobbe med loven, ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det +innebærer idealer som jeg elsker å leve opp til.

Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen advokater har spilt i denne debatten. Loven taler om idealer, mens det er -min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten. Og i +min oppfatning av yrkesgruppen vår er blitt for knyttet til klienten. Og i en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke synet ødelegge loven. -

+
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en «radikal» av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og @@ -11605,7 +11660,7 @@ betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var -åpenbar.^[221] +åpenbar.^[219]
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler @@ -11615,9 +11670,9 @@ om v Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er -lav.^[222] De ser et system som har +lav.^[220] De ser et system som har eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens -samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer. +samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
@@ -11629,8 +11684,8 @@ med v aldri oppnå rettferdighet.
Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis. En advokats tid -faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid -bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure +faktureres hos de største firmaene for mer enn 400 dollar pr. time. Hvor mye +tid bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure rettskilder. Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid. Men nøyaktig arbeid koster for @@ -11646,12 +11701,12 @@ og dermed radikalt mer rettferdig. Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert. -
+
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de -fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital -teknologi—en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk -på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i +fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital teknologi +— en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk på alle +de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
@@ -11659,72 +11714,72 @@ til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland. Loven bør regulere i visse områder av kulturen—men det bør regulere kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk -spørsmålet: «vil det bidra positivt?». Når de blir utfordret -om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, «Hvorfor +spørsmålet: «vil det bidra positivt?» Når de blir utfordret om +den utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, «Hvorfor ikke?»
-Vi burde spørre: «Hvorfor?». Vis meg hvorfor din regulering av +Vi burde spørre: «Hvorfor?» Vis meg hvorfor din regulering av kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du kan vise meg begge, holde advokatene din unna. -

^[210] +

^[208] Se for eksempel Marc Rotenberg, «Fair Information Practices and the -Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)», +Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),» Stanford Technology Law Review 1 (2001): par. 6–18, tilgjengelig fra link #72 (beskriver eksempler -der teknologi definerer personvernregler). Se også Jeffrey Rosen, +der teknologi definerer regler rundt privatliv). Se også Jeffrey Rosen, The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious Age (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger -mellom teknologi og personvern).
^[211] +mellom teknologi og personvern).
^[209] Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real Culture Wars (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra link #72. -
^[212] +
^[210] -Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror +Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av -andre land.
^[213] +andre land.
^[211] -En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her. -Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system -enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir. -
^[214] +En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her. +Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn +det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir. +
^[212] -«A Radical Rethink», Economist, 366:8308 +«A Radical Rethink,» Economist, 366:8308 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra link #74. -
^[215] +
^[213] Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig fra link #75. -
^[216] +
^[214] Benjamin Kaplan, An Unhurried View of Copyright (New York: Columbia University Press, 1967), 32. -
^[217] +
^[215] Ibid., 56. -
^[218] +
^[216] Paul Goldstein, Copyright's Highway: From Gutenberg to the Celestial Jukebox (Stanford: Stanford University Press, 2003), -187–216. -
^[219] +187–216. +
^[217] -For eksempel, se, «Music Media Watch», The J@pan +For eksempel, se, «Music Media Watch,» The J@pan Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra link #76. -
^[220] +
^[218] William Fisher, Digital Music: Problems and Possibilities (sist revidert: 10. oktober @@ -11735,7 +11790,7 @@ University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra «Impose a -Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing», tilgjengelig +Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing,» tilgjengelig fra link #79. For andre forslag, se Lawrence Lessig, «Who's Holding Back Broadband?» Washington Post, 8. january 2002, A17; Philip @@ -11744,33 +11799,33 @@ Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002, tilgjengelig fra link #80; Serguei Osokine, A Quick Case for Intellectual Property Use Fee (IPUF), 3. mars 2002, tilgjengelig fra link #81; Jefferson Graham, -«Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly», +«Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly,» USA Today, 13. mai 2002, tilgjengelig fra link #82; Steven M. Cherry, -«Getting Copyright Right», IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002, +«Getting Copyright Right,» IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002, tilgjengelig fra link -#83; Declan McCullagh, «Verizon's Copyright Campaign», +#83; Declan McCullagh, «Verizon's Copyright Campaign,» CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra link #84. Forslaget fra Fisher er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT. I motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale -kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt +kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt -forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se link #85. - - -
^[221] +forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se link #85. + + +
^[219] Lawrence Lessig, «Copyright's First Amendment» (Melville B. Nimmer Memorial Lecture), UCLA law Review 48 (2001): 1057, 1069–70. -
^[222] +
^[220] Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon—to ganger. I starten forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade. Han -endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn -på nytt. Sammenlign Stan J. Liebowitz, Rethinking the Network +endret så sitt syn i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn på +nytt. Sammenlign Stan J. Liebowitz, Rethinking the Network Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace (New York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis) med Stan J. Liebowitz, «Will MP3s Annihilate the Record @@ -11778,23 +11833,23 @@ Industry? Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden til det juridiske system. Se, for eksempel, -Rethinking, 174–76. -

Notater

-I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle -som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært -ustabile. Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere -lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne -boken. For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes -og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet. Hvis -den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den -lenken. Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert -til en passende referanse til materialet. -

Takk til

+Rethinking, 174–76. +

ISBN	Format / MIME-type
978-82-8067-014-4	Digest-utgave fra lulu.com
978-82-8067-015-1	application/pdf
978-82-8067-016-8	application/epub+zip
978-82-8067-017-5	application/x-mobipocket-ebook

Fri kultur

Hvordan store medieaktører bruker teknologi og jussen til å begrense -kulturen og kontrollere kreativiteten

Lawrence Lessig

Fri kultur

Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense +kulturen og kontrollere kreativiteten

Lawrence Lessig

Andre bøker av Lawrence Lessig - +

Kolofon

Forord

Forord

Introduksjon

Introduksjon

Del I. «Piratvirksomhet»

Del I. «Piratvirksomhet»

Kapittel en: Skaperne

Kapittel en: Skaperne

Kapittel to: «Kun etter-apere»

Kapittel to: «Kun etterapere»

Kapittel tre: Kataloger

Kapittel tre: Kataloger

Kapittel fire: «Pirater»

Kapittel fire: «Pirater»

4.1. Film

4.1. Film

4.2. Innspilt musikk

4.2. Innspilt musikk

4.3. Radio

4.3. Radio

4.4. Kabel-TV

4.4. Kabel-TV

Kapittel fem: «Piratvirksomhet»

Kapittel fem: «Piratvirksomhet»

5.1. Piratvirksomhet I

5.1. Piratvirksomhet I

5.2. Piratvirksomhet II

5.2. Piratvirksomhet II

Del II. «Eiendom»

Del II. «Eiendom»

Kapittel seks: Grunnleggerne

Kapittel seks: Grunnleggerne

Kapittel sju: Innspillerne

Kapittel syv: Innspillerne

Kapittel åtte: Omformerne

Kapittel åtte: Omformerne

Kapittel ni: Samlere

Kapittel ni: Samlere

Kapittel ti: «Eiendom»

Kapittel ti: «Eiendom»

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

10.1. Hvorfor Hollywood har rett

10.2. Opphav

10.2. Opphav

10.3. Loven: Varighet

10.3. Loven: Varighet

10.4. Loven: Virkeområde

10.4. Loven: Omfang

10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde

10.6. Arkitektur og lov: Makt

10.6. Arkitektur og lov: Makt

10.7. Marked: Konsentrasjon

10.7. Marked: Konsentrering

10.8. Sammen

10.8. Sammen

Del III. Nøtter

Kapittel elleve: Fantasifoster

Del III. Nøtter

Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera

Kapittel tolv: Skader

Kapittel tolv: Skader

12.1. Legger bånd på skaperne

12.1. Legger bånd på skaperne

12.2. Legger bånd på oppfinnere

12.2. Legger bånd på oppfinnere

12.3. Corrupting Citizens

12.3. Skader borgere

Del IV. Maktfordeling

Del IV. Maktfordeling

Kapittel tretten: Eldred

Kapittel tretten: Eldred

Andre bøker av Lawrence Lessig -
+