X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-free-culture-lessig.git/blobdiff_plain/2ff6aefdaada2eb562a14fa09f64b730530e6521..c51fadf5460b7fdf620b91761a38ac2814d1f997:/archive/freeculture.nb.html
diff --git a/archive/freeculture.nb.html b/archive/freeculture.nb.html
index 61c5aad..ed94fda 100644
--- a/archive/freeculture.nb.html
+++ b/archive/freeculture.nb.html
@@ -1,5 +1,5 @@
Fri kulturHvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
-kulturen og kontrollere kreativiteten
Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig
+kulturen og kontrollere kreativiteten
Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig
Denne versjonen av Fri kultur er lisensiert under en
@@ -29,10 +29,10 @@ Andre b
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
Code: And Other Laws of Cyberspace
-
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-
I slutten av sin gjennomgang av min første
bok Code: And Other Laws of Cyberspace, skrev David
Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
@@ -59,7 +59,7 @@ for
slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker «folk
som ikke er pålogget.» Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
fra Internettets påvirkning.
-
+
Men i motsetning til boken Code, er tema her ikke så
mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
@@ -69,7 +69,7 @@ Den tradisjonen er m
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av «fri
kultur»—ikke «fri» som i «fri bar»
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen[]), men
+programvarebevegelsen[]), men
«fri» som i «talefrihet», «fritt
marked», «frihandel», «fri konkurranse»,
«fri vilje» og «frie valg». En fri kultur støtter
@@ -90,7 +90,7 @@ definert det tjuende
du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-
+
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
@@ -104,7 +104,7 @@ H
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.[]
+og det største uttrykk for demokrati.[]
Denne idéen er et element i argumentet til Fri
kultur, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
@@ -114,7 +114,7 @@ endring i det effektive virkeomr
endring, og endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den
endringen bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller
ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-
+
Inspirasjonen til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
@@ -149,11 +149,11 @@ denne boken er skrevet.
Den 17. desember 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
@@ -166,11 +166,11 @@ den.
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
-over bakken, «i ubestemt grad, oppover».[] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+over bakken, «i ubestemt grad, oppover».[] I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
seg inn på annen manns eiendom?
-
+
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
@@ -178,7 +178,7 @@ eiendom rekker til himmelen, hva skjer n
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-
+
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
@@ -188,7 +188,7 @@ hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
strakk seg «i ubestemt grad, oppover,» så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
dette.
-
+
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
@@ -205,10 +205,10 @@ for utallige s
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[]
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.[]
«Idéen er i strid med sunn fornuft.»
-
+
Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
@@ -219,7 +219,7 @@ det tar flere sider eller kun noen f
et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-
+
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
@@ -236,7 +236,7 @@ kraften i det som virket
til «sunn fornuft»—ville vinne frem. Deres
«personlige interesser» ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-
+
Edwin Howard Armstrong er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
@@ -274,7 +274,7 @@ det h
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-«musikk-boks».[]
+radio-«musikk-boks».[]
Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
@@ -283,7 +283,7 @@ Armstrong for RCA. RCA var den dominerende akt
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
-
+
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
@@ -292,8 +292,8 @@ oppfinnelse, var ikke Sarnoff forn
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[]
-
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.[]
+
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
@@ -304,7 +304,7 @@ for
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.[]
+makt.[]
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
@@ -320,8 +320,8 @@ FM-radio ville bli forkr
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[]
-
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.[]
+
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
@@ -330,7 +330,7 @@ kunne brukes for
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-
+
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
@@ -340,7 +340,7 @@ slutt, samtidig som patentene utl
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-
+
Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og
sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
@@ -354,13 +354,13 @@ som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-
+
Det er ingen enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.[] Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
@@ -380,7 +380,7 @@ Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
har introdusert.
-
+
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
@@ -405,13 +405,13 @@ ikke styrt av rettsvesenet.
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[] Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.[] Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-
+
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.[] Internettet har satt scenen
+fjernet.[] Internettet har satt scenen
for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
@@ -421,7 +421,7 @@ Teknologien som tok vare p
den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-
+
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
@@ -433,7 +433,7 @@ Internettet for
blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-
+
For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
@@ -457,7 +457,7 @@ tjuende
til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
Internettet før internettet gjør om på dem.
-
+
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
@@ -465,7 +465,7 @@ hovedsak
«eiendomsretten» vil bli beskyttet. «Krigen» som
har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-«egen terroristkrig»[]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+«egen terroristkrig»[]—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
@@ -482,12 +482,12 @@ og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
Internettets «pirater» også fjerne verdier fra vår kultur som
har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-
+
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,[] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,[] åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
@@ -516,7 +516,7 @@ fred. Det er ingen god grunn for
Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-
+
Lik Causbyenes kamp er denne krigen,
delvis, om «eiendomsrett». Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
@@ -531,7 +531,7 @@ det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet
rette» mot legitime krav til «eiendomsrett». Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-
+
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
@@ -539,7 +539,7 @@ fornuft gj
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-
+
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
@@ -568,7 +568,7 @@ F
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-
+
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
@@ -579,7 +579,7 @@ om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for
eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
dyptgripende.
-
+
Basketaket som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: «piratvirksomhet» og
«eiendom». Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
@@ -608,10 +608,10 @@ de interessene som er mest truet er blant de mest mektige akt
deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
for de fleste av oss forblir ukjent med.
-
Helt siden loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
«piratvirksomhet». De presise konturene av dette konseptet,
@@ -663,8 +663,8 @@ som utvidet rekkevidden for engelsk
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.[]
-
+etter eget forgodtbefinnende.[]
+
I dag er vi midt inne i en annen «krig» mot
«piratvirksomhet». Internettet har fremprovosert denne krigen.
@@ -682,7 +682,7 @@ v
delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
opphavsretter frykter delingen vil «frata forfatteren
overskuddet.»
-
+
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin «eiendom» mot denne
«piratvirksomheten». En generasjon amerikanere, advarer
@@ -703,16 +703,16 @@ kreative arbeidet til andre, s
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-
+
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som «hvis verdi, så
-rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter []—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet»-teorien for kreative eierrettigheter []—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
-betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.[] Det fantes «verdi» (sangene), så det
+betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.[] Det fantes «verdi» (sangene), så det
måtte ha vært en «rettighet»—til og med mot
jentespeiderne.
-
+
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
@@ -720,7 +720,7 @@ lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om
«hvis verdi, så rettighet» for kreative eierrettigheter har
aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri stått rot
i vårt rettsvesen.
-
+
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
@@ -731,14 +731,14 @@ Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-
+
Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-
+
Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
@@ -754,33 +754,33 @@ digital teknologi kunne sluppet l
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, «Fremveksten
-av den kreative klasse»[]
+av den kreative klasse»[]
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-
+
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen «piratvirksomhet» i sin rette sammenheng.
-
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: «Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
@@ -832,7 +832,7 @@ Disneys hender—v
animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-
+
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
@@ -848,16 +848,16 @@ popul
Steamboat Bill, Jr. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,[] og begge bygger på en felles sang
+Bill,[] og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
The Jazz Singer at vi får Steamboat
Willie. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen «Steamboat Bill»,
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-
+
Denne «låningen» var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.[] Det samme gjorde mange andre.
+ham.[] Det samme gjorde mange andre.
Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
@@ -898,7 +898,7 @@ Planet (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-
+
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
@@ -906,11 +906,11 @@ Vi kan kalle dette
litt misvisende. Det er mer presist «Walt
Disney-kreativitet»—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-
I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+
I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.[] Det betyr at i
+opphavsrettsbeskyttet.[] Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
opphavsrettighetsinnehaver en «eksklusiv rett» til a
kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
@@ -925,7 +925,7 @@ verket. Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-
+
Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
@@ -936,7 +936,7 @@ fra noen. Tilsvarende for i dag ville v
1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-
+
Walt Disney hadde selvfølgelig ikke
monopol på «Walt Disney-kreativitet». Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
@@ -989,7 +989,7 @@ kommersielle massemarkeds-manga-markedet. P
kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
for loven.
-
+
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
@@ -1002,7 +1002,7 @@ japansk og USAs lov, er
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-
+
Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, «I
@@ -1010,8 +1010,8 @@ amerikansk tegneseriers f
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne—ved å se i
tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem» og bygge basert på dem.[]
-
+dem» og bygge basert på dem.[]
+
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, «er det
@@ -1019,15 +1019,15 @@ en rekke regler, og du m
«ikke kan» gjøre. «For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.»
-
+
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.[]
-
+bannlyser ikke doujinshi.[]
+
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne «hold hendene
borte»-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
@@ -1037,7 +1037,7 @@ ikke saks
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne «frie takingen» hos doujinshi-kulturen?
-
+
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. «Vi har ikke nok advokater»,
@@ -1054,7 +1054,7 @@ noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-
+
La oss ta et øyeblikks pause.
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
@@ -1064,10 +1064,10 @@ du ikke hadde tenkt igjennom f
Vi lever i en verden som feirer «eiendom». Jeg er en av de som
feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-«immateriell eiendom».[] Et
+«immateriell eiendom».[] Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-
+
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som «eiendom» ikke dekker. Jeg mener ikke
«kjærlighet kan ikke kjøpes med penger» men heller, at en verdi
@@ -1087,19 +1087,19 @@ som blir tatt av enhver som ut
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-
+
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-
+
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere «stjeler». Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-
+
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. («Unnskyld meg, professor
@@ -1123,7 +1123,7 @@ en bestemt bit av sin kultur v
ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
alle samfunn.
-
+
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke om en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet «hvor fri er denne kulturen
@@ -1138,12 +1138,12 @@ uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-
Kapittel to: «Kun etter-apere»
I 1839 fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
«fotografier». Rimelig nok ble de kalt
@@ -1209,7 +1209,7 @@ feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen f
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-
+
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage «automatiske bilder». William Talbot oppdaget snart en
@@ -1233,7 +1233,7 @@ kunne utvide andelen fotografer.
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
dens enkelhet. «Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.»[] Som han beskrev det i
+resten.»[] Som han beskrev det i
The Kodak Primer:
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
@@ -1243,8 +1243,8 @@ tilstrekkelig intelligens til
en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.[]
-
+et mørkerom og uten kjemikalier.[]
+
For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
@@ -1253,9 +1253,9 @@ eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.[] Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.[]
-
+prosent.[] Salget til Eastman Kodak i
+samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.[]
+
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
@@ -1266,8 +1266,8 @@ stand til tidligere. Som forfatter Brian Coe skriver,
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[]
-
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.»[]
+
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
@@ -1278,15 +1278,15 @@ hvordan best velge bildemotiv og du f
kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
kunne ha gjort før.
-
+
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[]
-
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.[]
+
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen «tok» noe fra personen eller bygningen som ble
@@ -1294,16 +1294,16 @@ fotografert—r
tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-
+
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.[]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.[]) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra Steamboat
Bill, Jr. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-
+
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
@@ -1311,8 +1311,8 @@ var det antatt at tillatelse var gitt. Frihet var utgangspunktet. (Loven
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.[])
-
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.[])
+
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
@@ -1325,7 +1325,7 @@ nytt fordeler fra
fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-
+
@@ -1339,7 +1339,7 @@ av godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-
+
Hvis du kjører gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen «Just Think!» i
@@ -1358,12 +1358,12 @@ Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, «for fem år siden kostet et
godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.»[] Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
+få profesjonell kvalitet for $595.»[] Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
«medie-skriveføre» eller «mediekompetanse».
-
+
«Media-skriveføre,» eller «mediekompetanse» som
@@ -1371,15 +1371,15 @@ administrerende direkt
evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem».
-
+
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
«skrivefør». For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
skrive. «Skriveføre» folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
og å kjenne igjen delte infinitiver.
-
+
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,[] så er det mer og mer
+reklameinnslag,[] så er det mer og mer
viktig å forstå «grammatikken» til media. For på samme måte
som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
@@ -1395,20 +1395,20 @@ forst
er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-
+
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-
+
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
«plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur».[] Men etter hvert som
+tekstur».[] Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
«spillt» i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
@@ -1417,8 +1417,8 @@ fortellerstemmen til science fiction. Men da han fors
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.[]
-
+forfatter.[]
+
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, «folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
@@ -1447,9 +1447,9 @@ forst
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å «gi folket
myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke».[] Det gir studenter
+uttrykke».[] Det gir studenter
mulighet «til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret».[]
+århundret».[]
Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
@@ -1461,7 +1461,7 @@ Angeles. Etter alle tradisjonelle m
en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
visste noe om—våpen-relatert vold.
-
+
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. «Ungene
@@ -1485,7 +1485,7 @@ selv i tekstform ikke er noe disse studentene gj
tekstform en form som kan uttrykke disse idéene godt.
Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
uttrykk.
-
+
@@ -1514,7 +1514,7 @@ temaet
«La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
film». Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-
+
Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
faktumet «jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
@@ -1526,7 +1526,7 @@ Fordi de trengte det. Det var en grunn til
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-
+
Da to fly krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
@@ -1542,7 +1542,7 @@ over skjermen. Det var en formel for intervjuer. Det var
«balanse» og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
vi i stadig større grad forventer det, «nyheter som
underholdning», selv om underholdningen er en tragedie.
-
+
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om «tragedien
11. september», kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
@@ -1555,7 +1555,7 @@ godt, en ekstraordin
bruker begrepet i hans bok Cyber Rights, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
ABC og CBS, men det var også Internettet.
-
+
Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
@@ -1570,7 +1570,7 @@ kreasjonene med et ekstraordin
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-
+
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
@@ -1578,7 +1578,7 @@ dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk Jerry
Springer, tilgjengelig overalt i verden.
-
+
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
@@ -1599,7 +1599,7 @@ naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-
+
Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
@@ -1613,11 +1613,11 @@ frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
«riktig» resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
«riktig»resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.[]
-
+avsluttes.[]
+
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.[]
+innsats for å lage en slik institusjon.[]
Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
å gjennomføre «demokratisk diskusjon».
@@ -1627,9 +1627,9 @@ skje. Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.[] Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.[] Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-
+
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
@@ -1645,12 +1645,12 @@ venstresiden. Noen av de mest popul
libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-
+
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-
+
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg «sa
feil» på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
@@ -1660,14 +1660,14 @@ Det skjedde. Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsf
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende «feiluttalelser» opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.[]
+trekke seg som leder for senatets flertall.[]
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-
+
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
@@ -1675,7 +1675,7 @@ historien. Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-
+
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
@@ -1685,12 +1685,12 @@ m
meg. «En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
rydde den av veien.»
-
+
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte.[] De trenger også å
+egne ansatte.[] De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
@@ -1698,14 +1698,14 @@ reporteren gang p
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
grunnlag for det, fortalte de henne at det var dem som
skrev «historien».)
-
+
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—«amatør» ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.[] Og det får lesere
+hva de hadde sett.[] Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og «triangulere»,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
«kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
@@ -1717,13 +1717,13 @@ blogger.
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at «journalismen» er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.[] Men det er klart at vi
+blogging.[] Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. «Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser», fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
Wiener at «vi vil være den siste tingen som blir skutt ned».
-
+
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi «du
trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
portvokter». Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
@@ -1737,7 +1737,7 @@ at noen har bevist at han tok feil.
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
være noe ekstraordinært å rapportere.
-
+
John Seely Brown er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
«menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
@@ -1791,7 +1791,7 @@ fremmer mye mer enn tekst.
hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.»
-
+
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
@@ -1809,7 +1809,7 @@ akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
kapittel 10) har
utviklet et kraftfylt argument til fordel for «retten til å
fikle» slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
-generelt.[] Men bekymringen til Brown er
+generelt.[] Men bekymringen til Brown er
tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
@@ -1822,7 +1822,7 @@ f
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen».
-
+
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
@@ -1831,28 +1831,28 @@ teknologien.
«Ikke måten å drive en kultur på», sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel 9, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-
Høsten 2001, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
@@ -1987,7 +1987,7 @@ brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
i. Universitetet gjør også dette.
-
+
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
@@ -1995,7 +1995,7 @@ det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet. S
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-
+
Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
@@ -2005,13 +2005,13 @@ hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var p
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-
+
Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-
+
Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
@@ -2019,7 +2019,7 @@ notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
datamaskiner.
-
+
Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
@@ -2032,7 +2032,7 @@ skyld, tjente han ingen penger p
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-
+
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
@@ -2051,7 +2051,7 @@ hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-
+
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
dermed «med vilje» hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
@@ -2061,7 +2061,7 @@ advokater kaller
en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
-
+
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
@@ -2070,13 +2070,13 @@ detaljer, var hovedpoenget n
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten $100 milliarder—seks ganger det
totale overskuddet til filmindustrien i
-2001.[]
-
+2001.[]
+
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-
+
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
@@ -2086,7 +2086,7 @@ meg, fortalte sjefsadvokaten p
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger») Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-
+
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
@@ -2099,16 +2099,16 @@ konkurs.
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
vinne, eller $12 000 og et forlik.
-
+
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.[] Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
+gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.[] Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?[]
-
+student for å drive en søkemotor?[]
+
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
@@ -2125,26 +2125,26 @@ konservativ, og det samme gj
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.»
-
Hvis «piratvirksomhet» betyr
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
«hvis verdi, så rettighet» er sant—da er historien om
@@ -2155,7 +2155,7 @@ konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
generasjonens borgerskap—inntil nå.
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.[] Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.[] Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
@@ -2173,7 +2173,7 @@ forretningsvirksomhet uten
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-
+
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
@@ -2182,13 +2182,13 @@ har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[]
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.[]
Napsterne i de dager, de «uavhengige», var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
«Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.»[] Dette fikk de uavhengige
+ofte.»[] Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
@@ -2205,7 +2205,7 @@ kreative rettigheter.
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
musikk.
-
+
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
@@ -2214,7 +2214,7 @@ deres musikk. Med andre ord, i 1900, hvis jeg
Russels populære låt «Happy Mose», sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-
+
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn «Happy Mose» ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
@@ -2230,39 +2230,39 @@ ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-
+
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,
+det,
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.[]
-
+om [deres] rettigheter.[]
+
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
«snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister»,[] og
+komponister»,[] og
«musikkpubliseringsindistrien» var dermed «fullstendig i
-denne piratens vold».[] Som John
+denne piratens vold».[] Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, «når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».[]
-
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel».[]
+
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at «det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.» I stedet økte maskinene
-salget av noteark.[] Uansett,
+salget av noteark.[] Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var «å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
tjene.». «Alt snakk om ‘tyveri’», skrev
sjefsjuristen til American Graphophone Company, «er kun nonsens, for
det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.»[]
-
+unntatt det som er definert i loven.»[]
+
Loven løste snart denne kampen i favør av både
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
@@ -2289,7 +2289,7 @@ til det. Grisham st
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-
+
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven subsidierer
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
@@ -2300,8 +2300,8 @@ folket. Musikkindustrien f
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[]
-
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.[]
+
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
@@ -2318,15 +2318,15 @@ pekte p
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.[]
-
+valg.[]
+
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
Radio kom også fra piratvirksomhet.
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-«offentlig fremføring» av komponistens verk.[] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+«offentlig fremføring» av komponistens verk.[] Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
@@ -2341,7 +2341,7 @@ Stones eller Lyle Lovett. Innspillingsartisten legger til verdi p
komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk.
+komponisten av musikken for hans verk.
@@ -2364,13 +2364,13 @@ effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremf
innspilling er ikke en «beskyttet» rettighet. Radiostasjonen
får dermed røve verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-
+
Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
@@ -2381,30 +2381,30 @@ TV-kringkastinger, nektet de
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-
+
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
«urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse».[] Det kan ha vært en
+konkurranse».[] Det kan ha vært en
«offentlig interesse» i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, «Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[] Som en annen kringkaster formulerte det,
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?»[] Som en annen kringkaster formulerte det,
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.[]
+for.[]
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.[]
-
+ville passe.[]
+
Disse var «gratispassasjerer», sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som «tok lønna fra
-skuespillerne»[]
+skuespillerne»[]
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
@@ -2413,7 +2413,7 @@ V
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.[]
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.[]
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
@@ -2427,24 +2427,24 @@ ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
«røve» verdien skapt av kringkasternes innhold.
-
+
Disse separate historiene synger en
felles melodi. Hvis «piratvirksomhet» betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag[]
+det stadig oftere beskrives i dag[]
—da er enhver industri påvirket av opphavsrett i
dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
generasjon—inntil nå.
-
