archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og retten til å innskrenke
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp17790968"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
   6 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
   7 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
   8 om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
   9    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
  10 Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  11 rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
  12 Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
  13 Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  14 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  15 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
  16 Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  17 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  18 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  19 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  20 visjonærer</span>»</span>.  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  21 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  22 Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
  23   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="salespoints"></a></h2></div></div></div><p>
  24 Du kan kjøpe et eksemplar av denne boken ved å klikke på en av lenkene
  25 nedenfor:
  26 </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" type="number" compact><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.amazon.com/" target="_top">Amazon</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.barnesandnoble.com/" target="_top">B&amp;N</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.penguin.com/" target="_top">Penguin</a></p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
  27 Andre bøker av Lawrence Lessig
  28 </p><p>
  29 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  30 </p><p>
  31 Code: And Other Laws of Cyberspace
  32 </p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp15082872"></a></h2></div></div></div><p>
  33 Til Eric Eldred &#8212; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  34 hvem saken fortsetter.
  35 </p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp21120112">Register</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp15141448"></a>Kolofon</h2><p>
  36 THE PENGUIN PRESS, a member of Penguin Group (USA) Inc.  375 Hudson Street
  37 New York, New York
  38 </p><p>
  39 Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig.  Alle rettigheter reservert.
  40 </p><p>
  41 Excerpt from an editorial titled <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
  42 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, January 16,
  43 2003. Copyright © 2003 by The New York Times Co.  Reprinted with
  44 permission.
  45 </p><p>
  46 Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.">Figur 10.18, &#8220;VCR/handgun cartoon.&#8221;</a> er laget
  47 av Paul Conrad, og opphavsrettsbeskyttet for Tribune Media Services, Inc.
  48 Alle rettigheter reservert, trykket her med tillatelse.
  49 </p><p>
  50 Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, &#8220;Mønster for moderne mediaeierskap.&#8221;</a>
  51 kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
  52 </p><p>
  53 Library of Congress Cataloging-in-Publication Data
  54 </p><p>
  55 Lessig, Lawrence.  Free culture : how big media uses technology and the law
  56 to lock down culture and control creativity / Lawrence Lessig.
  57 </p><p>
  58 p. cm.
  59 </p><p>
  60 Inkluderer register.
  61 </p><p>
  62 ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
  63 </p><p>
  64 1. Intellectual property&#8212;United States. 2. Mass media&#8212;United
  65 States.
  66 </p><p>
  67 3. Technological innovations&#8212;United States. 4. Art&#8212;United
  68 States. I. Title.
  69 </p><p>
  70 KF2979.L47
  71 </p><p>
  72 343.7309'9&#8212;dc22
  73 </p><p>
  74 Denne boken er trykket på syre-fritt papir.
  75 </p><p>
  76 Trykt i USA
  77 </p><p>
  78 1 3 5 7 9 10 8 6 4
  79 </p><p>
  80 Utformet av Marysarah Quinn
  81 </p><p>
  82 Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
  83 Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
  84 registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
  85 fra github</a>. Rapporter feil med oversettelsen via github.
  86 </p><p>
  87 Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
  88 publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
  89 system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
  90 photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
  91 of both the copyright owner and the above publisher of this book.
  92 </p><p>
  93 The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
  94 via any other means without the permission of the publisher is illegal and
  95 punishable by law.  Please purchase only authorized electronic editions and
  96 do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
  97 materials. Your support of the author's rights is appreciated.
  98 </p></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  99 <span class="bold"><strong>På slutten av</strong></span> hans gjennomgang av min
 100 første bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev
 101 David Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske
 102 datarelaterte tekster, dette:
 103 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 104 I motsetning til faktiske lover, så har ikke internett-programvare
 105 kapasiteten til å straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og
 106 kun en veldig liten minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du
 107 ikke liker systemet på internett, så kan du alltid slå av
 108 modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
 109 </p></blockquote></div><p>
 110 Pogue var skeptisk til argumentet som er kjernen av boken &#8212; at
 111 programvaren, eller <span class="quote">«<span class="quote">koden</span>»</span>, fungerte som en slags lov &#8212;
 112 og foreslo i sin anmeldelse den lykkelig tanken at hvis livet i cyberspace
 113 gikk dårlig, så kan vi alltid som med en trylleformel slå over en bryter og
 114 komme hjem igjen. Slå av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle
 115 problemer som finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
 116 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
 117 </p><p>
 118
 119 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212; jeg er skeptisk, men det kan
 120 hende. Men selv om han hadde rett da, så er ikke argumentet gyldig
 121 nå. <em class="citetitle">Fri Kultur</em> er om problemene internett forårsaker
 122 selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan slagene
 123 som nå brer om seg i livet on-line har fundamentalt påvirket <span class="quote">«<span class="quote">folk som
 124 er ikke pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra
 125 internettets effekt.
 126 </p><a class="indexterm" name="idp15093064"></a><p>
 127 Men i motsetning til i boken <em class="citetitle">Code</em>, er argumentet her
 128 ikke så mye om internett i seg selv. Istedet er det om konsekvensen av
 129 internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og
 130 uansett hvor hardt dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
 131 </p><p>
 132 Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på.  Som jeg vil forklare i
 133 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
 134 kultur</span>»</span>&#8212;ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
 135 (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
 136 programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp15095776" href="#ftn.idp15095776" class="footnote">2</a>]</sup>), men
 137 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
 138 marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
 139 <span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>.  En fri kultur støtter
 140 og beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
 141 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
 142 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
 143 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
 144 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
 145 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
 146 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>&#8212;en kultur der skapere
 147 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
 148 fortiden.
 149 </p><p>
 150 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
 151 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
 152 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
 153 definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
 154 du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
 155 deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
 156 av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
 157 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp15101304"></a><a class="indexterm" name="idp15101696"></a><a class="indexterm" name="idp15102112"></a><p>
 158 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
 159 vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
 160 begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
 161 mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen.  Mens William
 162 Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
 163 Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
 164 konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han  kanskje det enkleste
 165 uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt.  Så spurte han:
 166 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 167 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentrasjonen av
 168 makt&#8212;politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt&#8212;bør være
 169 bannlyst av konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
 170 derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
 171 og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp15104864" href="#ftn.idp15104864" class="footnote">3</a>]</sup>
 172 </p></blockquote></div><p>
 173 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 174 Kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
 175 makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 176 er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
 177 endring i det effektive virkeområdet til loven.  Loven er i endring, og
 178 endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
 179 bekymre deg&#8212;Uansett om du bryr deg om internett eller ikke, og uansett
 180 om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 181 </p><a class="indexterm" name="idp15106552"></a><p>
 182 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 183 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 184 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 185 spesielt essyene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 186 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
 187 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 188 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 189 </p><p>
 190
 191 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 192 er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
 193 enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 194 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 195 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 196 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 197 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 198 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 199 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 200 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 201 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 202 betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
 203 anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 204 </p><p>
 205 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 206 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 207 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 208 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 209 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 210 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 211 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til denne ekstremismen at
 212 denne boken er skrevet.
 213 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
 214 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 215 York Times</em>, 30. januar 2000
 216 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp15095776" href="#idp15095776" class="para">2</a>] </sup>
 217 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 218 (Joshua Gay, red. 2002).
 219 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp15104864" href="#idp15104864" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 220 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp15105512"></a>
 221 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 222 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 223 strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
 224 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 225 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
 226 for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
 227 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 228 den.
 229 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 230 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
 231 ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
 232 under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
 233 bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18498152" href="#ftn.idp18498152" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
 234 at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
 235 Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
 236 manns eiendom?
 237 </p><a class="indexterm" name="idp18499224"></a><p>
 238 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 239 USA&#8212;dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
 240 viktigste juridiske tenkerne i vår fortid&#8212;en betydning. Hvis min
 241 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 242 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 243 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 244 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 245 </p><a class="indexterm" name="idp18499840"></a><a class="indexterm" name="idp18501344"></a><p>
 246 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 247 Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 248 militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
 249 døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
 250 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
 251 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
 252 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 253 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
 254 dette.
 255 </p><a class="indexterm" name="idp18502920"></a><a class="indexterm" name="idp18503296"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 256 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 257 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 258 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 259 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 260 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
 261 rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
 262 tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
 263 av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
 264 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 265 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 266 offentlig motorvei, slik kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 267 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 268 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 269 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 270 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 271 og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
 272 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp18507936" href="#ftn.idp18507936" class="footnote">5</a>]</sup>
 273 </p></blockquote></div><p>
 274 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 275 </p><a class="indexterm" name="idp18511208"></a><p>
 276
 277 Det er hvordan loven vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 278 utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer.  Det var ikke
 279 stilen til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere
 280 sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
 281 linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>.  Men uansett om
 282 det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
 283 et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
 284 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 285 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 286 </p><a class="indexterm" name="idp18513912"></a><a class="indexterm" name="idp18514304"></a><a class="indexterm" name="idp18514720"></a><p>
 287 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
 288 av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 289 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 290 for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
 291 finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
 292 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 293 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 294 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 295 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 296 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
 297 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 298 representanter eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 299 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre&#8212;makten
 300 til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>&#8212;ville vinne frem.  Deres
 301 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 302 åpenbar fordel for fellesskapet.
 303 </p><a class="indexterm" name="idp18517520"></a><a class="indexterm" name="idp18518216"></a><a class="indexterm" name="idp18518888"></a><a class="indexterm" name="idp18519560"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp18520928"></a><a class="indexterm" name="idp18521424"></a><a class="indexterm" name="idp18521800"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 304
 305 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 306 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 307 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 308 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 309 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 310 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 311 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 312 anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 313 forståelse av radio et hopp videre.
 314
 315 </p><p>
 316 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 317 hans mest signifikante oppfinnelse&#8212;FM-radio.  Inntil da hadde
 318 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 319 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio.  De hadde rett når det gjelder
 320 et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
 321 radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
 322 lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
 323 </p><p>
 324 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
 325 for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 326 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 327 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 328 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 329 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 330 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 331 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 332 </p><p>
 333 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 334 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 335 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 336 et glass som ble fylt opp. &#8230; Et papir ble krøllet og revet opp, og
 337 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 338 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
 339 utført. &#8230; Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
 340 noen gang før hadde vært hørt fra en
 341 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18528344" href="#ftn.idp18528344" class="footnote">6</a>]</sup>
 342 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 343
 344 Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 345 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 346 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 347 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 348 stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
 349
 350 </p><a class="indexterm" name="idp18531616"></a><p>
 351 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 352 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 353 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 354 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>.   Men da Armstrong demonstrerte sin
 355 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 356 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 357 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 358 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 359 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp18524520" href="#ftn.idp18524520" class="footnote">7</a>]</sup>
 360 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp18535432"></a><p>
 361 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 362 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 363 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
 364 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 365 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 366 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 367 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 368 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230; en komplett endring i
 369 maktforholdene rundt radio &#8230; og muligens fjerningen av det nøye
 370 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
 371 makt.<sup>[<a name="idp18538376" href="#ftn.idp18538376" class="footnote">8</a>]</sup>
 372 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 373 RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
 374 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 375 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 376 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 377 lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 378 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM&#8212;hovedsakelig ved å
 379 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 380 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 381 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 382 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 383 FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
 384 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 385 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 386 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 387 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp18540128" href="#ftn.idp18540128" class="footnote">9</a>]</sup>
 388 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18542488"></a><a class="indexterm" name="idp18542976"></a><p>
 389 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 390 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 391 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 392 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 393 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 394 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 395 til å kjøpe kablede linker fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 396 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 397 </p><a class="indexterm" name="idp18544160"></a><a class="indexterm" name="idp18544648"></a><p>
 398 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 399 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 400 patentene ugyldige&#8212;uten grunn og nesten femten år etter at de ble
 401 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 402 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 403 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 404 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 405 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 406 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 407 </p><a class="indexterm" name="idp18545264"></a><a class="indexterm" name="idp18546936"></a><a class="indexterm" name="idp18547424"></a><a class="indexterm" name="idp18547800"></a><p>
 408
 409 Dette er slik loven virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og sjelden
 410 med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
 411 har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er mer
 412 sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten en
 413 juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 414 ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
 415 den.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 416 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 417 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 418 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
 419 prosess.  RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 420 effekten av en teknologisk endring.
 421 </p><a class="indexterm" name="idp18549608"></a><a class="indexterm" name="idp18550096"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 422 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 423 Internet.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
 424 ble født.  Likevel har internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
 425 vanlige amerikaneres liv.  I følge the Pew Internet and American
 426 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til internettet
 427 i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp18552592" href="#ftn.idp18552592" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 428 ved utgangen av 2004.
 429 </p><p>
 430 Etter hvert som internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
 431 blitt endret.  Noen av disse endringene er teknisk&#8212;internettet har
 432 gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 433 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 434 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 435 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av internettet.  De
 436 påvirker ikke folk som ikke bruker internettet, eller i det miste påvirker
 437 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om internettet.  Men
 438 dette er ikke en bok om internettet.
 439 </p><p>
 440 I stedet er denne boken om effekten av internettet ut over internettet i seg
 441 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at
 442 internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
 443 Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
 444 selv.  De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
 445 Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som internettet
 446 har introdusert.
 447 </p><a class="indexterm" name="idp18555920"></a><a class="indexterm" name="idp18556408"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp18557648"></a><p>
 448
 449 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 450 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
 451 Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår kultur som
 452 er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt.  Med
 453 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 454 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 455 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 456 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
 457 så var det kommersiell kultur.
 458 </p><p>
 459 Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 460 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 461 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne loven gripe inn.
 462 Men loven var aldri direkte interessert i skapingen eller spredningen av
 463 denne form for kultur, og lot denne kulturen være <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>.  Den
 464 vanlige måten som vanlige individer delte og formet deres
 465 kultur&#8212;historiefortelling, formidling av scener fra teater eller TV,
 466 delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter&#8212;ble ikke
 467 styrt av lovverket.
 468 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 469 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 470 hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
 471 en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
 472 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp18563152" href="#ftn.idp18563152" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 473 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 474 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 475 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 476 </p><a class="indexterm" name="idp18565408"></a><a class="indexterm" name="idp18565912"></a><p>
 477 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 478 fjernet.<sup>[<a name="idp18566720" href="#ftn.idp18566720" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
 479 for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
 480 påvirket det.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 481 individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
 482 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
 483 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 484 Teknologien som tok vare på den historiske balansen&#8212;mellom bruken av
 485 den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
 486 tillatelse&#8212;har blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
 487 en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 488 </p><a class="indexterm" name="idp18567648"></a><a class="indexterm" name="idp18568200"></a><a class="indexterm" name="idp18569368"></a><p>
 489 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 490 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 491 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 492 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 493 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 494 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 495 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet til
 496 internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
 497 blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
 498 å beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 499 drømmen til Causbyene.
 500 </p><a class="indexterm" name="idp18571624"></a><p>
 501 For internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 502 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 503 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 504 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 505 innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
 506 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 507 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 508 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 509 teknologier, knyttet til internettet, kunne produsere et mye mer
 510 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 511 markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 512 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 513 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 514 skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
 515 dag&#8212;så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
 516 selv mot denne konkurransen.
 517 </p><p>
 518 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 519 som skjer i vår kultur i dag.  Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
 520 tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
 521 til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
 522 teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 523 internettet før internettet gjør om på dem.
 524 </p><a class="indexterm" name="idp18572736"></a><a class="indexterm" name="idp15052728"></a><p>
 525 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 526 internettet er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 527 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål&#8212;hvorvidt
 528 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 529 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 530 har blitt erklært mot teknologiene til internettet&#8212;det presidenten for
 531 Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
 532 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp15054680" href="#ftn.idp15054680" class="footnote">13</a>]</sup>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 533 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne
 534 krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 535 eiendomsrett eller mot den.
 536 </p><p>
 537 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 538 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 539 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 540 eiendomsrett</span>»</span>.  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 541 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
 542 både på og utenfor internettet.
 543 </p><p>
 544 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
 545 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
 546 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 547 internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
 548 har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
 549 </p><a class="indexterm" name="idp18590568"></a><a class="indexterm" name="idp18591064"></a><a class="indexterm" name="idp18591568"></a><a class="indexterm" name="idp18592000"></a><p>
 550 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 551 av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
 552 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 553 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 554 kontroll.  Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp18593240" href="#ftn.idp18593240" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 555 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 556 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
 557 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 558 </p><p>
 559 Likevel har lovens respons til internettet, når det knyttes sammen til
 560 endringer i teknologien i internettet selv, ført til massiv økting av den
 561 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 562 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 563 Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget&#8212;men det er ikke ofte
 564 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 565 kulturell adel.  De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 566 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 567 vår tradisjon.
 568 </p><p>
 569 Historien som følger er om denne krigen.  Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 570 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 571 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 572 individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
 573 eller på annen måte.  Det er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det et
 574 rop om hellig krig mot en industri.
 575 </p><p>
 576 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 577 inspirert av teknologiene til internettet, men som rekker lang utenfor dens
 578 kode.  Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
 579 fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 580 internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 581 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 582 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 583 </p><a class="indexterm" name="idp18598608"></a><a class="indexterm" name="idp18598928"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 584 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 585 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
 586 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 587 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 588 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 589 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 590 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 591 rettigheter</span>»</span> nå hevder.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 592 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
 593 ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 594 det var fro dem at de nye teknologiene til internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 595 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>.  Det er
 596 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 597 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 598 </p><a class="indexterm" name="idp18603008"></a><a class="indexterm" name="idp18603384"></a><a class="indexterm" name="idp18603760"></a><p>
 599
 600 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 601 Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 602 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 603 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 604 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har internettet ikke
 605 inspirert en revolusjon til fordel for seg.
 606 </p><a class="indexterm" name="idp18605128"></a><p>
 607 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 608 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 609 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 610 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 611 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 612 konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 613 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 614 </p><p>
 615 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 616 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 617 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
 618 feil?
 619 </p><p>
 620 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 621 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 622 intuisjon?
 623 </p><p>
 624 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 625 forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
 626 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
 627 forskjellsbehandling?  Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
 628 tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
 629 fanget av noen få mektige særinteresser?
 630 </p><p>
 631 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 632 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 633 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 634 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
 635 </p><a class="indexterm" name="idp18610088"></a><a class="indexterm" name="idp18610464"></a><p>
 636
 637 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 638 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 639 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 640 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 641 rettigheter</span>»</span>.  Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
 642 om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
 643 eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
 644 dyptgripende.
 645
 646 </p><a class="indexterm" name="idp18612368"></a><p>
 647 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
 648 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 649 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 650 utforske disse to idéene.
 651 </p><p>
 652 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 653 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 654 obskure franske teoretikere&#8212;uansett hvor naturlig det har blitt for
 655 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 656 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 657 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 658 </p><p>
 659 De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
 660 internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 661 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 662 nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å forstå
 663 endringene som internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
 664 som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
 665 på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
 666 til å endre loven&#8212;og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
 667 fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 668 </p><p>
 669 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 670 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 671 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 672 deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
 673 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon&#8212;en konsekvens
 674 for de fleste av oss forblir ukjent med.
 675 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18498152" href="#idp18498152" class="para">4</a>] </sup>
 676 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 677 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 678 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18507936" href="#idp18507936" class="para">5</a>] </sup>
 679 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 680 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 681 ødelagt verdien av eiendomen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 682 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 683 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
 684 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 685 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 686 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp18510256"></a> <a class="indexterm" name="idp18510000"></a>
 687 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18528344" href="#idp18528344" class="para">6</a>] </sup>
 688 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 689 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 690 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18524520" href="#idp18524520" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 691 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 692 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 693 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18538376" href="#idp18538376" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
 694 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18540128" href="#idp18540128" class="para">9</a>] </sup>
 695 Lessing, 256.
 696 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18552592" href="#idp18552592" class="para">10</a>] </sup>
 697 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 698 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 699 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 700 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18563152" href="#idp18563152" class="para">11</a>] </sup>
 701 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 702 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 703 Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 704 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 705 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 706 åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 707 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 708 Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 709 <a class="indexterm" name="idp18521232"></a>
 710 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18566720" href="#idp18566720" class="para">12</a>] </sup>
 711 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 712 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp18567208"></a>
 713 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp15054680" href="#idp15054680" class="para">13</a>] </sup>
 714 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 715 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 716 York Times</em>, 17. januar 2002.
 717 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18593240" href="#idp18593240" class="para">14</a>] </sup>
 718 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 719 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp18593928"></a>
 720 </p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp18618480"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp18619808"></a><a class="indexterm" name="idp18620184"></a><p>
 721 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
 722 kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 723 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  De presise konturene av dette konseptet,
 724 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 725 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 726 som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
 727 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 728 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 729 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 730 etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp18622704" href="#ftn.idp18622704" class="footnote">15</a>]</sup>
 731 </p><a class="indexterm" name="idp18623536"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18624208"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 732
 733 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 734 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
 735 Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 736 fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
 737 internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
 738 muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
 739 for en generasjon siden.
 740
 741 </p><p>
 742 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 743 opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
 744 opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
 745 vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne
 746 delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
 747 opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
 748 overskuddet.</span>»</span>
 749 </p><a class="indexterm" name="idp18628288"></a><p>
 750 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 751 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 752 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>.  En generasjon amerikanere, advarer
 753 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 754 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Glem tatoveringer, ikke tenk på
 755 kroppspiercing&#8212;våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 756 </p><p>
 757 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 758 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 759 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 760 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 761 helt sikkert er feil.
 762 </p><p>
 763 Idéen høres omtrent slik ut:
 764 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 765 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 766 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 767 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 768 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 769 piratvirksomhet.
 770 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18632984"></a><a class="indexterm" name="idp18633360"></a><a class="indexterm" name="idp18633736"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 771 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 772 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 773 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp18636504" href="#ftn.idp18636504" class="footnote">16</a>]</sup>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 774 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 775 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 776 betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
 777 leirbål.<sup>[<a name="idp18637880" href="#ftn.idp18637880" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
 778 <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
 779 <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med mot jentespeiderne.
 780 </p><a class="indexterm" name="idp18640536"></a><p>
 781
 782 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 783 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 784 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 785 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 786 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  It har aldri stått rot
 787 i vårt lovverk.
 788 </p><a class="indexterm" name="idp18642416"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 789 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 790 Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
 791 til verdien av kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt rundt.  Vi
 792 har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
 793 syne.
 794 </p><p>
 795 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 796 å markere&#8212;skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
 797 og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom var det
 798 kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 799 </p><a class="indexterm" name="idp18645752"></a><p>
 800 Før teknologiene til internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 801 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 802 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 803 håndtere byrden pålagt av loven&#8212;til og med byrden som den bysantiske
 804 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 805 ved å drive forretning.
 806 </p><a class="indexterm" name="idp18647168"></a><a class="indexterm" name="idp18648584"></a><a class="indexterm" name="idp18648960"></a><p>
 807 Men da internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 808 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 809 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 810 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 811 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 812 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 813 fordelene den ga da den ble vedtatt&#8212;helt klart slik den påvirker
 814 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 815 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
 816 følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
 817 å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.  Akkurat på tidspunktet da
 818 digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
 819 og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
 820 sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
 821 straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
 822 av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp18650296" href="#ftn.idp18650296" class="footnote">18</a>]</sup>
 823 Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
 824 kreative klassen.
 825 </p><a class="indexterm" name="idp18654128"></a><p>
 826 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 827 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 828 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 829 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18622704" href="#idp18622704" class="para">15</a>] </sup>
 830
 831
 832 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 833 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 834 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18636504" href="#idp18636504" class="para">16</a>] </sup>
 835
 836
 837 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 838 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 839 Review</em> 65 (1990): 397.
 840 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18637880" href="#idp18637880" class="para">17</a>] </sup>
 841
 842 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 843 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 844 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 845 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 846 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 847 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp18639392"></a>
 848 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18650296" href="#idp18650296" class="para">18</a>] </sup>
 849
 850 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 851 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 852 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 853 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 854 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 855 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 856 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp18652872"></a> <a class="indexterm" name="idp18653376"></a>
 857 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 858 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 859 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 860 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony teateret i New
 861 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 862 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 863 skulle bli til Mikke Mus.
 864 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 865 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 866 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 867 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 868 ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
 869 for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 870 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
 871 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 872
 873 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 874 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 875 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 876 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 877
 878 </p><p>
 879 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 880 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 881 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 882 blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 883 </p><p>
 884 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 885 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 886 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt.  Det
 887 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp18665160" href="#ftn.idp18665160" class="footnote">19</a>]</sup>
 888 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18665976"></a><p>
 889 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 890 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 891 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
 892 bra.</span>»</span>
 893 </p><p>
 894 Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 895 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde&#8212;unntatt fra
 896 Disneys hender&#8212;vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.  Gjennom
 897 animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
 898 standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var Disneys
 899 store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 900 </p><a class="indexterm" name="idp18668280"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 901 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 902 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 903 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 904 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 905 </p><p>
 906 Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 907 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 908 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 909 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 910 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton&#8212;fantastisk
 911 populær og blant de beste i sin sjanger.
 912 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 913 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 914 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 915 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 916 Bill,<sup>[<a name="idp18674248" href="#ftn.idp18674248" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
 917 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 918 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 919 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 920 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
 921 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 922 </p><a class="indexterm" name="idp18678168"></a><a class="indexterm" name="idp18678656"></a><a class="indexterm" name="idp18679144"></a><a class="indexterm" name="idp18679632"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 923 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 924 industrien.  Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
 925 ham.<sup>[<a name="idp18682144" href="#ftn.idp18682144" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
 926 Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger&#8212;små variasjoner
 927 over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.  Nøkkelen til
 928 suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var det lyden som ga
 929 gnisten til hans animasjoner.  Senere var det kvaliteten på hans arbeide
 930 relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
 931 Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
 932 Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
 933 av noe som bare var litt gammelt.
 934 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 935 Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
 936 på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
 937 tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
 938 passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
 939 for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
 940 foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
 941 sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
 942 </p><p>
 943
 944 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 945 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 946 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 947 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 948 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 949 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 950 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 951 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 952 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 953 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 954 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 955 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 956 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 957 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 958 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 959 dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 960 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 961 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 962 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 963 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
 964 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 965 blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
 966 </p><a class="indexterm" name="idp18690512"></a><p>
 967 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på og
 968 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 969 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 970 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
 971 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
 972 Disney-kreativitet</span>»</span>&#8212;en uttrykksform og genialitet som bygger på
 973 kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
 974 </p><a class="indexterm" name="idp18692424"></a><a class="indexterm" name="idp18692912"></a><a class="indexterm" name="idp18693400"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 975 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
 976 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
 977 år&#8212;for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 978 opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp18692088" href="#ftn.idp18692088" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
 979 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
 980 opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
 981 kontrollere bestemte typer bruk av verket.  For å bruke disse
 982 opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
 983 opphavsrettsinnehaveren.
 984 </p><p>
 985 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 986 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 987 verket.  Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
 988 <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>.  Det meste av innhold fra det nittende
 989 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
 990 1928.  Det var tilgjengelig for enhver&#8212;uansett om de hadde
 991 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 992 ikke&#8212;til å bruke og bygge videre på.
 993 </p><a class="indexterm" name="idp18700368"></a><a class="indexterm" name="idp18701664"></a><p>
 994
 995 Dette er slik det alltid har vært&#8212;inntil ganske nylig.  For
 996 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 997 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 998 enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 999 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
1000 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
1001 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
1002 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
1003 innhold fra før mellomkrigstiden.
1004 </p><a class="indexterm" name="idp18703320"></a><a class="indexterm" name="idp18703808"></a><a class="indexterm" name="idp18704296"></a><a class="indexterm" name="idp18704784"></a><a class="indexterm" name="idp18705272"></a><a class="indexterm" name="idp18705872"></a><p>
1005 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
1006 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>.  Det har heller ikke
1007 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
1008 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
1009 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
1010 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
1011 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
1012 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
1013 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
1014 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
1015 over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
1016 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
1017 ekstraordinære system for offentlig transport.
1018 </p><p>
1019 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
1020 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
1021 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
1022 historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
1023 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
1024 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>.  Og uansett er det ikke
1025 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
1026 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
1027 måter, og japanerne på dette interessante viset.
1028 </p><p>
1029 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
1030 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
1031 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
1032 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
1033
1034 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
1035 tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier.  En rik etikk styrer
1036 de som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
1037 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
1038 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
1039 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
1040 i en annen retning&#8212;med en annen historie-linje.  Eller tegneserien kan
1041 beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet.  Det er ingen
1042 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
1043 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>.  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
1044 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
1045 å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
1046 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
1047 Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  Det
1048 er enorme.  Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
1049 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet.  Mer en 450 000
1050 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
1051 langet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
1052 kommersielle massemarkeds-manga-markedet.  På noen måter konkurrerer det
1053 åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
1054 kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
1055 doujinshi-markedet.  Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
1056 for loven.
1057 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp18720904"></a><p>
1058 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
1059 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
1060 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
1061 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
1062 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det er ingen generell praksis hos
1063 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
1064 er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
1065 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1066 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1067 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1068 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
1069 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1070 </p><a class="indexterm" name="idp18723656"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1071 Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
1072 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
1073 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1074 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1075 Japan i dag. &#8230; Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1076 hverandre. &#8230; Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne&#8212;ved å se i
1077 tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
1078 dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp18725288" href="#ftn.idp18725288" class="footnote">23</a>]</sup>
1079 </p><a class="indexterm" name="idp18726848"></a><a class="indexterm" name="idp18727336"></a><p>
1080 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1081 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1082 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1083 en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>.  Det er ting som Supermann
1084 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1085 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1086 gamle.</span>»</span>
1087 </p><a class="indexterm" name="idp18729264"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp18730496"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1088 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1089 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
1090 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1091 University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
1092 teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
1093 produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
1094 bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp18732544" href="#ftn.idp18732544" class="footnote">24</a>]</sup>
1095 </p><a class="indexterm" name="idp18734304"></a><a class="indexterm" name="idp18734792"></a><a class="indexterm" name="idp18735280"></a><p>
1096 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1097 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1098 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1099 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1100 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1101 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1102 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1103 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1104 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1105 </p><a class="indexterm" name="idp18737120"></a><a class="indexterm" name="idp18737608"></a><p>
1106 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1107 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1108 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
1109 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1110 å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
1111 </p><p>
1112
1113 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1114 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1115 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1116 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1117 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1118 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1119 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1120 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1121 eller skade dem?
1122 </p><a class="indexterm" name="idp18740232"></a><p>
1123 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1124 </p><p>
1125 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1126 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1127 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1128 </p><p>
1129 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Jeg er en av de som
1130 feierer.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1131 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1132 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18742744" href="#ftn.idp18742744" class="footnote">25</a>]</sup> Et
1133 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1134 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1135 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp18746320"></a><p>
1136 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1137 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1138 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
1139 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1140 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1141 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1142 det som galt&#8212;selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
1143 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1144 Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1145 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1146 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>.  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1147 fordi deres verker var allemannseie.
1148 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1149
1150 Dermed, selv om de tingene som Disney tok&#8212;eller mer generelt, tingene
1151 som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet&#8212;er
1152 verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1153 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
1154 bra.
1155 </p><a class="indexterm" name="idp18750928"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp18752160"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1156 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1157 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1158 siste verk&#8212;eller bare en kopi&#8212;uten å betale, så ville vi uten å
1159 nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt seg inn
1160 på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
1161 i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1162 </p><a class="indexterm" name="idp18755464"></a><p>
1163 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1164 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>.  Denne formen for
1165 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1166 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1167 </p><a class="indexterm" name="idp18756968"></a><a class="indexterm" name="idp18757456"></a><a class="indexterm" name="idp18757944"></a><a class="indexterm" name="idp18758432"></a><a class="indexterm" name="idp18758920"></a><a class="indexterm" name="idp18759408"></a><a class="indexterm" name="idp18759896"></a><p>
1168 Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1169 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1170 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1171 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1172 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1173 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1174 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1175 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1176 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
1177 først?)  Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1178 astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1179 </p><p>
1180
1181 Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
1182 som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er alltid og
1183 overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
1184 opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
1185 gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
1186 Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  Istedet har ethvert samfunn latt
1187 en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
1188 ta&#8212;frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
1189 alle samfunn.
1190
1191 </p><a class="indexterm" name="idp18762704"></a><p>
1192 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1193 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1194 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
1195 er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
1196 å ta, og bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til
1197 medlemmer av kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New
1198 York-børsen?  Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
1199 uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere
1200 generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
1201 uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
1202 </p><p>
1203 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1204 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1205 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1206 </p><a class="indexterm" name="idp18767000"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18665160" href="#idp18665160" class="para">19</a>] </sup>
1207
1208
1209 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1210 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1211 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18674248" href="#idp18674248" class="para">20</a>] </sup>
1212
1213
1214 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1215 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.  I
1216 følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1217 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1218 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1219 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1220 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1221 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1222 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1223 forfatteren.
1224 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18682144" href="#idp18682144" class="para">21</a>] </sup>
1225
1226
1227 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1228 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1229 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18692088" href="#idp18692088" class="para">22</a>] </sup>
1230
1231
1232 Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1233 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1234 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1235 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1236 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1237 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1238 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1239 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1240 #6</a>.
1241 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18725288" href="#idp18725288" class="para">23</a>] </sup>
1242
1243
1244 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1245 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1246 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18732544" href="#idp18732544" class="para">24</a>] </sup>
1247
1248
1249 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1250 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1251 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1252 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1253 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1254 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1255 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1256 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1257 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18742744" href="#idp18742744" class="para">25</a>] </sup>
1258
1259 <a class="indexterm" name="idp18742936"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
1260 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1261 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1262 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1263 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1264 presist beskriver et sett med
1265 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter&#8212;opphavsretter, patenter,
1266 varemerker og forretningshemmeligheter&#8212;men egenskapene til disse
1267 rettighetene er svært forskjellige.
1268 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp18768464"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1269 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1270 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1271 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>.  Rimelig nok ble de kalt
1272 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>.  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1273 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1274 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1275 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1276 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1277 </p><a class="indexterm" name="idp18771808"></a><p>
1278 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1279 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1280 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>.  William Talbot oppdaget snart en
1281 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>.  Men da negativene var av
1282 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1283 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1284 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1285 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1286 fleste amatører.
1287 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1288
1289 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1290 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1291 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1292 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1293 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1294 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1295 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1296 kunne utvide andelen fotografer.
1297 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1298 Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
1299 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsfør med grunnlag
1300 dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1301 resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp18777536" href="#ftn.idp18777536" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
1302 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1303 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1304 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1305 utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1306 gjøre. &#8230; Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
1307 tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
1308 en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
1309 nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
1310 kunnskap om kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
1311 et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp18538968" href="#ftn.idp18538968" class="footnote">27</a>]</sup>
1312 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18780968"></a><p>
1313 For $25 kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og når det
1314 var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
1315 fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
1316 enkelt et var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget for en
1317 eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
1318 for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
1319 om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
1320 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
1321 prosent.<sup>[<a name="idp18782336" href="#ftn.idp18782336" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
1322 samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp18782904" href="#ftn.idp18782904" class="footnote">29</a>]</sup>
1323 </p><a class="indexterm" name="idp18783448"></a><p>
1324
1325
1326 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
1327 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1328 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1329 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1330 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
1331 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1332 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1333 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1334 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp18779000" href="#ftn.idp18779000" class="footnote">30</a>]</sup>
1335 </p><a class="indexterm" name="idp18785984"></a><a class="indexterm" name="idp18786560"></a><p>
1336 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1337 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1338 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører.  Med
1339 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1340 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
1341 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1342 hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
1343 kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde.  Demokratiske verktøy ga
1344 vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
1345 kunne ha gjort før.
1346 </p><a class="indexterm" name="idp18788760"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1347 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre.  Eastmans genialitet
1348 var åpenbart en viktig del.  Men den juridiske miljøet som Eastmans
1349 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1350 fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1351 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1352 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1353 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<sup>[<a name="idp18791024" href="#ftn.idp18791024" class="footnote">31</a>]</sup>
1354 </p><a class="indexterm" name="idp18792712"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1355
1356 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1357 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1358 fotografert&#8212;røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at han
1359 tok målets sjel.  På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
1360 som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
1361 fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
1362 </p><a class="indexterm" name="idp18763432"></a><a class="indexterm" name="idp18796192"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1363 På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
1364 var kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å
1365 fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis
1366 Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
1367 annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp18797928" href="#ftn.idp18797928" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
1368 På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
1369 Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
1370 til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
1371 </p><a class="indexterm" name="idp18800296"></a><p>
1372 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1373 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1374 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1375 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1376 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1377 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1378 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
1379 fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp18801688" href="#ftn.idp18801688" class="footnote">33</a>]</sup>)
1380 </p><a class="indexterm" name="idp18803496"></a><a class="indexterm" name="idp18803872"></a><p>
1381 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1382 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1383 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1384 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1385 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1386 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1387 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1388 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1389 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1390 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
1391 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1392 forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
1393 </p><a class="indexterm" name="idp18806392"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp18807496"></a><a class="indexterm" name="idp18808072"></a><p>
1394
1395
1396
1397 Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1398 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1399 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1400 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1401 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
1402 gjorde&#8212;siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
1403 av godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1404 villa aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1405 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1406 uttrykksteknologi.
1407 </p><a class="indexterm" name="idp18808904"></a><a class="indexterm" name="idp18809552"></a><a class="indexterm" name="idp18811464"></a><a class="indexterm" name="idp18812096"></a><a class="indexterm" name="idp18812584"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1408 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1409 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1410 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1411 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1412 mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt
1413 med teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.
1414 Ikke en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1415 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1416 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1417 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1418 disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
1419 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1420 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1421 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1422 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1423 og billigere.  Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
1424 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1425 godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000.  I dag kan du
1426 få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp18819936" href="#ftn.idp18819936" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
1427 hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1428 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1429 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
1430 <span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
1431 </p><a class="indexterm" name="idp18821568"></a><p>
1432
1433
1434 <span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
1435 administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
1436 evnen til &#8230; å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
1437 er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
1438 er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
1439 </p><a class="indexterm" name="idp18823744"></a><p>
1440 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
1441 <span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
1442 skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
1443 og å kjenne igjen delte infinitiver.
1444 </p><a class="indexterm" name="idp18825416"></a><a class="indexterm" name="idp18825848"></a><a class="indexterm" name="idp18826240"></a><p>
1445 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1446 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1447 reklameinnslag,<sup>[<a name="idp18827256" href="#ftn.idp18827256" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
1448 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media.  For på samme måte
1449 som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
1450 Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
1451 lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
1452 begynnelsen) grusom media.
1453 </p><p>
1454 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
1455 skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
1456 de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive&#8212;hvor
1457 vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1458 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
1459 forståelig&#8212;så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
1460 er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
1461 media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
1462 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1463 </p><a class="indexterm" name="idp18829576"></a><p>
1464 Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.  Men
1465 selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1466 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1467 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1468 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1469 reflektere over det en har laget.
1470 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp18833200"></a><p>
1471 Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1472 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1473 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1474 ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
1475 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1476 tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18834504" href="#ftn.idp18834504" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
1477 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1478 <span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1479 enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1480 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1481 fortellerstemmen til science fiction.  Men da han forsøkte å lage et
1482 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1483 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1484 de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
1485 forfatter.<sup>[<a name="idp18837168" href="#ftn.idp18837168" class="footnote">37</a>]</sup>
1486 </p><a class="indexterm" name="idp18838760"></a><p>
1487 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1488 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1489 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1490 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
1491 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1492 film, så har filmen feilet.
1493 </p><p>
1494 Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren&#8212;til en som går ut over
1495 tekst til å ta med lyd og visuelle elementer&#8212;handler ikke om å lage
1496 bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
1497 I stedet, som Daley forklarer,
1498 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1499 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1500 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1501 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1502 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1503 skrive.
1504 </p></blockquote></div><p>
1505 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
1506 andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1507 århundre.
1508 </p><p>
1509 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1510 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1511 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1512 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1513 enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
1514 myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
1515 uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18843888" href="#ftn.idp18843888" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
1516 mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
1517 århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18845200" href="#ftn.idp18845200" class="footnote">39</a>]</sup>
1518 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1519 Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1520 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
1521 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
1522 Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
1523 eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole.  Den
1524 videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
1525 Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
1526 en fiasko.  Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
1527 mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
1528 visste noe om&#8212;våpen-relatert vold.
1529 </p><a class="indexterm" name="idp18847864"></a><p>
1530 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1531 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1532 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1533 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
1534 hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
1535 om&#8212;å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1536 </p><p>
1537 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1538 finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1539 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
1540 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1541 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1542 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
1543 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
1544 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk&#8212;mye mer vellykket
1545 og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1546 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
1547 tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
1548 annet</span>»</span>, forklarer Barish.  Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
1549 selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
1550 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1551 Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
1552 uttrykk.
1553 </p><a class="indexterm" name="idp18852768"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1554
1555
1556
1557 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1558 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1559 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1560 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>.  Å si at det kun betyr skriving er som å
1561 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1562 stave. Tekstforming er bare en del&#8212;og i større grad ikke den
1563 kraftigste delen&#8212;for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1564 mest rørende delen av vårt intervju,
1565 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1566 Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
1567 du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
1568 Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
1569 han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
1570 din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan ikke lese teksten
1571 din.  Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
1572 Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>.  Vel, da har Johnny to valg: Han kan
1573 avvise deg eller han kan avvise seg selv.  Hvis han har et sunt ego så vil
1574 han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
1575 tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet.  Spill musikk til
1576 meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
1577 reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
1578 temaet</span>»</span>.  Ikke ved å gi en unge et videokamera og &#8230; si
1579 <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
1580 film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
1581 forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.&#8230;
1582 </p><a class="indexterm" name="idp18858256"></a><p>
1583 Dette bemyndiger enormt.  Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
1584 har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
1585 faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
1586 skrive noe</span>»</span>.  Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
1587 om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1588 </p><p>
1589
1590 Fordi de trengte det.  Det var en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1591 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1592 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1593 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1594 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18861056"></a><a class="indexterm" name="idp18861544"></a><a class="indexterm" name="idp18862032"></a><a class="indexterm" name="idp18862616"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp18863760"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1595 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1596 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1597 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
1598 Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
1599 gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
1600 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1601 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1602 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1603 </p><p>
1604 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1605 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1606 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1607 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreaografert slik
1608 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1609 underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
1610 </p><a class="indexterm" name="idp18867544"></a><a class="indexterm" name="idp18867920"></a><p>
1611 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1612 11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til internettet i
1613 tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
1614 fortellinger om de samme hendelsene.  Men disse internet-fortellingene hadde
1615 en veldig annerledes smak.  Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
1616 bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
1617 tekst.  Noen tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og
1618 frustrasjon.  Det var forsøk på å tilby en sammenheng.  Det var, kort og
1619 godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
1620 bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1621 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1622 ABC og CBS, men det var også internettet.
1623 </p><a class="indexterm" name="idp18869936"></a><p>
1624
1625 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise internettet&#8212;selv om
1626 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1627 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1628 samme måte som en Kodak, gjør internettet folk i stand til å fange bilder.
1629 Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1630 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1631 </p><p>
1632 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1633 bilder, tillater internettet at en nesten umiddelbart deler disse
1634 kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår
1635 tradisjon&#8212;ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
1636 ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
1637 bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1638 </p><a class="indexterm" name="idp18871976"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1639 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid,
1640 begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
1641 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog.  Bloggen er en slags offentlig
1642 dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
1643 dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
1644 måte&#8212;det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1645 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1646 </p><a class="indexterm" name="idp18876104"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1647 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1648 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1649 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
1650 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
1651 politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1652 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1653 vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
1654 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1655 korte.  De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
1656 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1657 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1658 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1659
1660 Dette er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati
1661 som den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
1662 for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi har
1663 naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
1664 valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
1665 Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1666 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1667 </p><a class="indexterm" name="idp18882912"></a><a class="indexterm" name="idp18883400"></a><a class="indexterm" name="idp18883888"></a><a class="indexterm" name="idp18884376"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp18885536"></a><p>
1668 Men demokrati har aldri kun handlet om valg.  Demokrati betyr at folket
1669 styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg.  I vår tradisjon betyr det
1670 også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.  Dette var idéen som
1671 fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1672 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1673 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>.  Det var ikke allmenn stemmerett som
1674 fascinerte han&#8212;det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1675 retten til å velge liv eller død før andre borgere.  Og det som fascinerte
1676 han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
1677 frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1678 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1679 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1680 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1681 avsluttes.<sup>[<a name="idp18888352" href="#ftn.idp18888352" class="footnote">40</a>]</sup>
1682 </p><a class="indexterm" name="idp18889072"></a><p>
1683 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1684 ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
1685 innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp18890088" href="#ftn.idp18890088" class="footnote">41</a>]</sup>
1686 Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
1687 Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
1688 å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
1689 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1690 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1691 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1692 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1693 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1694 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1695 ekstrem.<sup>[<a name="idp18893008" href="#ftn.idp18893008" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
1696 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1697 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp18894536"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp18896272"></a><a class="indexterm" name="idp18896904"></a><a class="indexterm" name="idp18897488"></a><p>
1698
1699 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1700 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1701 ønsker å lese.  Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1702 muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
1703 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1704 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1705 </p><p>
1706 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1707 Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
1708 Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
1709 venstresiden.  Noen av de mest populære stedene er konservative eller
1710 libertarianske, men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1711 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1712 det.
1713 </p><a class="indexterm" name="idp18899928"></a><p>
1714 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1715 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
1716 fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
1717 lese dem en effekt.
1718 </p><a class="indexterm" name="idp18901008"></a><a class="indexterm" name="idp18901384"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1719 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1720 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
1721 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1722 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1723 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1724 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1725 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1726 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1727 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1728 trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp18904976" href="#ftn.idp18904976" class="footnote">43</a>]</sup>
1729 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1730 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1731 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
1732 Televisjon og aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1733 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1734 må de bevege seg videre.
1735 </p><a class="indexterm" name="idp18907400"></a><a class="indexterm" name="idp18907888"></a><p>
1736 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1737 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1738 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1739 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1740 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1741 og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1742 av likemanns-generert rangering.
1743 </p><a class="indexterm" name="idp18909400"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1744
1745 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1746 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1747 programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
1748 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1749 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1750 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1751 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
1752 rydde den av veien.</span>»</span>
1753 </p><a class="indexterm" name="idp18913080"></a><a class="indexterm" name="idp18913456"></a><a class="indexterm" name="idp18913960"></a><a class="indexterm" name="idp18914336"></a><p>
1754 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1755 konsentrert (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1756 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan&#8212;slik CNN innrømte at
1757 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
1758 egne ansatte.<sup>[<a name="idp18887016" href="#ftn.idp18887016" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
1759 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1760 jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1761 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret ba
1762 reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
1763 tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
1764 grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
1765 skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
1766 </p><a class="indexterm" name="idp18917120"></a><p>
1767 Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
1768 debatten&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
1769 betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
1770 komme med deres rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
1771 en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
1772 hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til internettet for å gjenfortelle
1773 hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp18918768" href="#ftn.idp18918768" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
1774 til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
1775 som Winer formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer,
1776 <span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
1777 fjernet</span>»</span>&#8212; med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1778 </p><p>
1779
1780 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1781 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
1782 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1783 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
1784 dette&#8212;noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
1785 blogging.<sup>[<a name="idp18920920" href="#ftn.idp18920920" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
1786 fortsatt er i en overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
1787 oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før
1788 dette området har sin modne effekt.  Og etter som inkludering av innhold i
1789 dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på internettet, sa
1790 Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
1791 </p><a class="indexterm" name="idp18927288"></a><p>
1792 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1793 trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
1794 portvokter</span>»</span>. Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en
1795 annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
1796 og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
1797 temaer.  Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er
1798 vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det
1799 er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
1800 innse at han tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
1801 at noen har bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og
1802 kritikk forbedrer demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner
1803 blogger der det skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det
1804 være noe ekstraordinært å rapportere.
1805 </p><a class="indexterm" name="idp18930024"></a><a class="indexterm" name="idp18930512"></a><a class="indexterm" name="idp18931144"></a><a class="indexterm" name="idp18931632"></a><a class="indexterm" name="idp18932120"></a><a class="indexterm" name="idp18932608"></a><a class="indexterm" name="idp18933096"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1806 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1807 Xerox Corporation.  Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
1808 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1809 &#8230; innovasjon</span>»</span>.
1810 </p><p>
1811 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1812 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1813 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1814 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1815 teknologiene påvirker læring.
1816 </p><p>
1817
1818 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
1819 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
1820 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>.  Men digitale
1821 teknologier muliggjør en annen type fikling&#8212;med abstrakte idéer i sin
1822 konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1823 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1824 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1825 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter igang en slags
1826 *bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
1827 Brown kaller det.  Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
1828 fiklingen til mange andre.
1829 </p><p>
1830 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1831 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1832 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1833 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1834 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1835 </p><p>
1836 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
1837 følge Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper
1838 du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
1839 folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
1840 forbedre den</span>»</span>.  Og hver innsats er et slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
1841 kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
1842 </p><p>
1843 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1844 er kildekode</span>»</span>.  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1845 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1846 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230; Du
1847 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1848 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1849 </p><p>
1850 Denne sammen tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1851 samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet.  Som Brown
1852 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
1853 til flere former for intelligens</span>»</span>.  Tidligere teknologier, slik som
1854 skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.  Men nettet
1855 fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si hvis du er musikalsk,
1856 hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
1857 &#8230;da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet.  Det kan
1858 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1859 </p><a class="indexterm" name="idp18944160"></a><a class="indexterm" name="idp18944592"></a><p>
1860
1861 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
1862 bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
1863 talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1864 </p><p>
1865 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1866 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1867 omstridt.  Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
1868 med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
1869 med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
1870 grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
1871 </p><p>
1872 Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
1873 Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har utviklet et
1874 kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å fikle</span>»</span> slik det
1875 gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="idp18947656" href="#ftn.idp18947656" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt.  Det
1876 handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
1877 loven.
1878 </p><p>
1879 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1880 på vei</span>»</span>, forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1881 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
1882 </p><p>
1883 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1884 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1885 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230; We
1886 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1887 system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
1888 </p><a class="indexterm" name="idp18951200"></a><p>
1889 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1890 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
1891 denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned denne
1892 teknologien.
1893 </p><p>
1894 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
1895 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1896 nedstemthet.
1897 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18777536" href="#idp18777536" class="para">26</a>] </sup>
1898
1899
1900 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1901 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1902 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18538968" href="#idp18538968" class="para">27</a>] </sup>
1903
1904 <a class="indexterm" name="idp18778880"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1905 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1906 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18782336" href="#idp18782336" class="para">28</a>] </sup>
1907
1908
1909 Jenkins, 177.
1910 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18782904" href="#idp18782904" class="para">29</a>] </sup>
1911
1912
1913 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1914 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18779000" href="#idp18779000" class="para">30</a>] </sup>
1915
1916
1917 Coe, 58.
1918 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18791024" href="#idp18791024" class="para">31</a>] </sup>
1919
1920
1921 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1922 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1923 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1924 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1925 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1926 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18797928" href="#idp18797928" class="para">32</a>] </sup>
1927
1928 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
1929 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp18798616"></a> <a class="indexterm" name="idp18799120"></a>
1930 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18801688" href="#idp18801688" class="para">33</a>] </sup>
1931
1932
1933 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
1934 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1935 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1936 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1937 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1938 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1939 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18819936" href="#idp18819936" class="para">34</a>] </sup>
1940
1941
1942 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1943 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1944 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1945 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18827256" href="#idp18827256" class="para">35</a>] </sup>
1946
1947
1948 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1949 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1950 Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1951 1997, B6.
1952 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18834504" href="#idp18834504" class="para">36</a>] </sup>
1953
1954 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1955 <a class="indexterm" name="idp18834968"></a> <a class="indexterm" name="idp18835472"></a>
1956 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18837168" href="#idp18837168" class="para">37</a>] </sup>
1957
1958
1959 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
1960 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1961 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1962 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18843888" href="#idp18843888" class="para">38</a>] </sup>
1963
1964 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp18844272"></a>
1965 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18845200" href="#idp18845200" class="para">39</a>] </sup>
1966
1967
1968 ibid.
1969 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18888352" href="#idp18888352" class="para">40</a>] </sup>
1970
1971
1972 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1973 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1974 2000), kap. 16.
1975 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18890088" href="#idp18890088" class="para">41</a>] </sup>
1976
1977
1978 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
1979 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1980 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18893008" href="#idp18893008" class="para">42</a>] </sup>
1981
1982
1983 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1984 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1985 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18904976" href="#idp18904976" class="para">43</a>] </sup>
1986
1987
1988 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1989 Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
1990 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18887016" href="#idp18887016" class="para">44</a>] </sup>
1991
1992
1993 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1994 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18918768" href="#idp18918768" class="para">45</a>] </sup>
1995
1996
1997 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1998 Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1999 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
2000 Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
2001 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
2002 #10</a>.
2003 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18920920" href="#idp18920920" class="para">46</a>] </sup>
2004
2005 <a class="indexterm" name="idp18922744"></a> <a class="indexterm" name="idp18923248"></a> <a class="indexterm" name="idp18923624"></a> <a class="indexterm" name="idp18924000"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
2006 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
2007 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
2008 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
2009 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
2010 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
2011 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
2012 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
2013 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
2014 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18947656" href="#idp18947656" class="para">47</a>] </sup>
2015
2016
2017 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
2018 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
2019 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
2020 Machinery</em> 43 (2000): 9.
2021 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp18954192"></a><a class="indexterm" name="idp18954568"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
2022 <span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
2023 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
2024 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieprogram ved RPI var
2025 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
2026 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
2027 tilgjengelig på RPI-nettverket.
2028 </p><p>
2029 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
2030 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
2031 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
2032 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
2033 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
2034 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
2035 nettverksalderen.
2036 </p><p>
2037 RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
2038 Det kobler også RPI til internettet.  Ikke alt som er tilgjengelig på
2039 RPI-nettet er tilgjengelig på internettet.  Men nettverket er utformet for å
2040 gi alle studentene mulighet til å bruke internettet, i tillegg til mer
2041 direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
2042 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
2043
2044 Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
2045 brakte internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
2046 kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
2047 enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
2048 kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
2049 brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
2050 institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
2051 til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
2052 i. Universitetet gjør også dette.
2053 </p><a class="indexterm" name="idp18964464"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
2054 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
2055 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
2056 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
2057 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
2058 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
2059 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
2060 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
2061 </p><a class="indexterm" name="idp18967528"></a><p>
2062 Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
2063 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2064 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2065 i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2066 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2067 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2068 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2069 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2070 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2071 </p><a class="indexterm" name="idp18969632"></a><p>
2072 Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2073 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2074 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2075 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2076 fantes på brukernes datamaskiner.
2077 </p><a class="indexterm" name="idp18971016"></a><p>
2078
2079 Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
2080 studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
2081 notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
2082 kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer&#8212;ganske enkelt alt som
2083 brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
2084 datamaskiner.
2085 </p><a class="indexterm" name="idp18971880"></a><a class="indexterm" name="idp18972272"></a><p>
2086 Men indeksen inneholdt også musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av filene
2087 som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis, at
2088 tre fjerdedeler ikke var det, og&#8212;slik at dette poenget er helt
2089 klart&#8212;Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
2090 i deres fellesmapper.  Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
2091 disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
2092 ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
2093 fiklingen målet.  I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
2094 skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen.  Han var ikke knyttet til
2095 noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet.  Han var en
2096 ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
2097 var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2098 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp18978768"></a><p>
2099 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2100 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2101 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2102 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2103 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2104 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2105 forbauset.
2106 </p><p>
2107 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2108 ikke gjorde noe galt. &#8230; Jeg mener det ikke er noe galt med
2109 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230; hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2110 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2111 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2112 bruke</span>»</span>&#8212;igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
2113 hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
2114 hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
2115 få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
2116 og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
2117 </p><a class="indexterm" name="idp18982632"></a><a class="indexterm" name="idp18983120"></a><a class="indexterm" name="idp18983760"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp18985328"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2118
2119 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk og
2120 dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at
2121 han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2122 <span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
2123 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>.  Disse skadene tillater
2124 en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse.  Etter som
2125 RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2126 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
2127 </p><a class="indexterm" name="idp18987952"></a><a class="indexterm" name="idp18988648"></a><p>
2128 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2129 RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
2130 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2131 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2132 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2133 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2134 saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>&#8212;seks ganger det
2135 <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2136 2001.<sup>[<a name="idp18990656" href="#ftn.idp18990656" class="footnote">48</a>]</sup>
2137 </p><a class="indexterm" name="idp18991680"></a><p>
2138 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2139 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2140 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp $12 000 fra
2141 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 for å trekke saken.
2142 </p><a class="indexterm" name="idp18992944"></a><p>
2143 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2144 nektet.  De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
2145 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2146 hans liv.  Han nektet.  De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
2147 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2148 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2149 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
2150 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2151 øre som Jesse hadde spart opp.
2152 </p><a class="indexterm" name="idp18994768"></a><p>
2153
2154 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2155 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2156 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2157 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
2158 ble Jesse fortalt, ville være minst $250 000.  Hvis han vant ville han
2159 ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han ha en bit
2160 papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans familie var
2161 konkurs.
2162 </p><p>
2163 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
2164 vinne, eller $12 000 og et forlik.
2165 </p><a class="indexterm" name="idp18995840"></a><a class="indexterm" name="idp18997464"></a><a class="indexterm" name="idp18997968"></a><p>
2166 Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral.  La oss
2167 legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er moralen i
2168 et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam.  RIAA er en spesielt
2169 mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
2170 million i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt.  Den
2171 gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp18996104" href="#ftn.idp18996104" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
2172 påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske i å ta penger fra en
2173 student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp19000408" href="#ftn.idp19000408" class="footnote">50</a>]</sup>
2174 </p><a class="indexterm" name="idp19001296"></a><a class="indexterm" name="idp19001944"></a><p>
2175 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2176 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og med dette, ble unggutten som hadde
2177 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
2178 aktivist:
2179 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2180 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2181 være en aktivist. &#8230; [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2182 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2183 absurd det RIAA har gjort.
2184 </p></blockquote></div><p>
2185 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2186 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2187 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230; Han er ingen
2188 treklemmer. &#8230; Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2189 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2190 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2191 </p><a class="indexterm" name="idp19005384"></a><a class="indexterm" name="idp19005960"></a><a class="indexterm" name="idp19006448"></a><a class="indexterm" name="idp19007048"></a><a class="indexterm" name="idp19007664"></a><a class="indexterm" name="idp19008264"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18990656" href="#idp18990656" class="para">48</a>] </sup>
2192
2193
2194
2195 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2196 Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
2197 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2198 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18996104" href="#idp18996104" class="para">49</a>] </sup>
2199
2200
2201 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
2202 (27&#8211;2042&#8212;Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
2203 the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2204 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19000408" href="#idp19000408" class="para">50</a>] </sup>
2205
2206
2207 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2208 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2209 10. september 2003, A24.
2210 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp19010720"></a><p>
2211 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2212 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse&#8212;hvis
2213 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant&#8212;da er historien om
2214 innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2215 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag&#8212;film, plater, radio og
2216 kabel-TV&#8212;kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.  Den
2217 konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
2218 generasjonens borgerskap&#8212;inntil nå.
2219 </p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2220
2221 Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp19013832" href="#ftn.idp19013832" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
2222 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2223 kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
2224 Edison.  Disse kontrollene be utøvet gjennom et
2225 monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
2226 basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter&#8212;patenter. Edison
2227 stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
2228 ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
2229 </p><p>
2230 Som en kommentator forteller en del av historien,
2231 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2232 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2233 med lisensen.  Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2234 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
2235 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2236 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2237 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2238 undergrunnsmarked.
2239 </p><a class="indexterm" name="idp19017920"></a><a class="indexterm" name="idp19018296"></a><a class="indexterm" name="idp19018672"></a><p>
2240 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2241 nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
2242 stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
2243 blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som
2244 har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2245 varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
2246 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2247 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2248 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp19020496" href="#ftn.idp19020496" class="footnote">52</a>]</sup>
2249 </p></blockquote></div><p>
2250 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
2251 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2252 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
2253 tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
2254 ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp19024072" href="#ftn.idp19024072" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
2255 til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra Edisons
2256 innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
2257 frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2258 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2259 </p><p>
2260
2261 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2262 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2263 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2264 år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
2265 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
2266 kreative rettigheter.
2267 </p></div><div class="section" title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2268 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2269 hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
2270 musikk.
2271 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp19029624"></a><p>
2272 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2273 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2274 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2275 deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2276 deres musikk.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2277 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
2278 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2279 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2280 </p><a class="indexterm" name="idp19031320"></a><p>
2281 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2282 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2283 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2284 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2285 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2286 at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2287 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2288 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2289 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
2290 ikke&#8212;ennå&#8212;regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske
2291 enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
2292 ikke klart at jeg skyldte komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke
2293 klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
2294 innspillingene.  På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
2295 røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
2296 </p><a class="indexterm" name="idp19033016"></a><p>
2297 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
2298 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2299 det,<a class="indexterm" name="idp19035112"></a>
2300 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2301 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2302 en opera.  En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
2303 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2304 selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
2305 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2306 om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp19036736" href="#ftn.idp19036736" class="footnote">54</a>]</sup>
2307 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19038480"></a><p>
2308 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
2309 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2310 komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp19039496" href="#ftn.idp19039496" class="footnote">55</a>]</sup> og
2311 <span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
2312 denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19040448" href="#ftn.idp19040448" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
2313 Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
2314 tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19041448" href="#ftn.idp19041448" class="footnote">57</a>]</sup>
2315 </p><a class="indexterm" name="idp19042008"></a><a class="indexterm" name="idp19042424"></a><a class="indexterm" name="idp19042800"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2316 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2317 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2318 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2319 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2320 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2321 salget av noteark.<sup>[<a name="idp19047696" href="#ftn.idp19047696" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
2322 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2323 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
2324 tjene.</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span></span>»</span>, skrev
2325 sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
2326 det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
2327 unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp19049392" href="#ftn.idp19049392" class="footnote">59</a>]</sup>
2328 </p><a class="indexterm" name="idp19050192"></a><p>
2329
2330 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2331 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2332 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2333 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2334 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
2335 innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
2336 kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2337 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2338 en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
2339 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2340 gebyr fastsatt av loven.
2341 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2342 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
2343 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>.  En
2344 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2345 Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
2346 fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2347 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2348 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2349 Dette er et unntak i åndsverksloven.  Når John Grisham skriver en roman så
2350 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2351 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2352 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
2353 åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
2354 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2355 </p><a class="indexterm" name="idp19056144"></a><a class="indexterm" name="idp19056752"></a><p>
2356 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2357 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2358 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet&#8212;ved å gi
2359 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2360 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
2361 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
2362 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2363 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2364 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2365 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2366 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp19016240" href="#ftn.idp19016240" class="footnote">60</a>]</sup>
2367 </p><a class="indexterm" name="idp19059504"></a><a class="indexterm" name="idp19060072"></a><a class="indexterm" name="idp19060640"></a><p>
2368 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2369 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2370 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2371 on the Judiciary:
2372 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2373 plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
2374 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2375 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2376 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2377 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2378 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2379 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
2380 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2381 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2382 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2383 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2384 valg.<sup>[<a name="idp19063856" href="#ftn.idp19063856" class="footnote">61</a>]</sup>
2385 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19064984"></a><a class="indexterm" name="idp19065552"></a><a class="indexterm" name="idp19066152"></a><a class="indexterm" name="idp19066640"></a><p>
2386 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2387 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2388 </p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2389 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2390 </p><p>
2391 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2392 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp19070592" href="#ftn.idp19070592" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2393 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2394 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2395 fremføringen.
2396 </p><p>
2397
2398 Men når en radiostasjon spiller en plage, så fremfører det ikke bare et
2399 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2400 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2401 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2402 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2403 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2404 komposisjonen fremført på radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2405 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2406 innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
2407 komponisten av musikken for hans verk.  <a class="indexterm" name="idp19076088"></a>
2408
2409
2410 </p><p>
2411 Men det gjør den ikke.  I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2412 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2413 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2414 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2415 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2416 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2417 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2418 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2419 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2420 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2421 </p><p>
2422 Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
2423 godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
2424 populær hitlåt.  Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2425 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, fortsett fra de indirekte
2426 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2427 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2428 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2429 betale henne noen ting.
2430 </p><a class="indexterm" name="idp19080368"></a><a class="indexterm" name="idp19081000"></a><p>
2431 Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
2432 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2433 de frasier seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2434 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2435 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2436 </p><a class="indexterm" name="idp19082440"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2437 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2438 </p><p>
2439
2440 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
2441 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2442 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2443 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2444 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2445 noen gang gjorde&#8212;Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2446 mulig for andre å gi bort.
2447 </p><a class="indexterm" name="idp19084704"></a><a class="indexterm" name="idp19085104"></a><a class="indexterm" name="idp19086560"></a><p>
2448 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2449 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2450 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2451 konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19087656" href="#ftn.idp19087656" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
2452 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2453 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2454 senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2455 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp19089712" href="#ftn.idp19089712" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
2456 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2457 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2458 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2459 for.<sup>[<a name="idp19090760" href="#ftn.idp19090760" class="footnote">65</a>]</sup>
2460 </p></blockquote></div><p>
2461 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2462 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2463 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2464 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
2465 på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord som
2466 ville passe.<sup>[<a name="idp19092496" href="#ftn.idp19092496" class="footnote">66</a>]</sup>
2467 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19093256"></a><p>
2468 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
2469 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2470 skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp19094216" href="#ftn.idp19094216" class="footnote">67</a>]</sup>
2471 </p><p>
2472 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2473 Edwin Zimmerman sa det,
2474 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2475 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
2476 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2477 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2478 utvide dette monopolet. &#8230; Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2479 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp19003728" href="#ftn.idp19003728" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp19097568"></a>
2480 </p></blockquote></div><p>
2481 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
2482 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
2483 </p><p>
2484 Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2485 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>.  Til
2486 slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2487 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2488 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2489 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2490 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
2491 kabel-TV.  Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
2492 <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2493 </p><a class="indexterm" name="idp19100112"></a><a class="indexterm" name="idp19100744"></a><p>
2494 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2495 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2496 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper&#8212;slik
2497 det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp19096056" href="#ftn.idp19096056" class="footnote">69</a>]</sup>
2498 &#8212;da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2499 dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
2500 Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230; Listen er lang og kunne vært
2501 lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen.  Hver
2502 generasjon&#8212;inntil nå.
2503 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19013832" href="#idp19013832" class="para">51</a>] </sup>
2504
2505 <a class="indexterm" name="idp19014024"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2506 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2507 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2508 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2509 opphavsrett og patent.
2510 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19020496" href="#idp19020496" class="para">52</a>] </sup>
2511
2512 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2513 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2514 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2515 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
2516 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2517 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begresningene, og
2518 begresningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2519 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2520 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2521 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2522 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp19022440"></a>
2523 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19024072" href="#idp19024072" class="para">53</a>] </sup>
2524
2525
2526 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
2527 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2528 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19036736" href="#idp19036736" class="para">54</a>] </sup>
2529
2530 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2531 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2532 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2533 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2534 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2535 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp19037784"></a>
2536 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19039496" href="#idp19039496" class="para">55</a>] </sup>
2537
2538
2539 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2540 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2541 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19040448" href="#idp19040448" class="para">56</a>] </sup>
2542
2543
2544 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2545 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2546 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19041448" href="#idp19041448" class="para">57</a>] </sup>
2547
2548
2549 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2550 John Philip Sousa, komponist).
2551 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19047696" href="#idp19047696" class="para">58</a>] </sup>
2552
2553
2554
2555 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2556 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2557 Company of New York).
2558 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19049392" href="#idp19049392" class="para">59</a>] </sup>
2559
2560
2561 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2562 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2563 Company Association).
2564 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19016240" href="#idp19016240" class="para">60</a>] </sup>
2565
2566
2567
2568 Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2569 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2570 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2571 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2572 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2573 Reprints, 1976).
2574 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19063856" href="#idp19063856" class="para">61</a>] </sup>
2575
2576
2577 Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2578 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2579 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2580 rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19070592" href="#idp19070592" class="para">62</a>] </sup>
2581
2582 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2583 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2584 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2585 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2586 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2587 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2588 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2589 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2590 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2591 Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2592 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp19072816"></a> <a class="indexterm" name="idp19073320"></a>
2593 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19087656" href="#idp19087656" class="para">63</a>] </sup>
2594
2595 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2596 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2597 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2598 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp19087848"></a>
2599 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19089712" href="#idp19089712" class="para">64</a>] </sup>
2600
2601
2602 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2603 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2604 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19090760" href="#idp19090760" class="para">65</a>] </sup>
2605
2606
2607 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2608 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2609 Inc.).
2610 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19092496" href="#idp19092496" class="para">66</a>] </sup>
2611
2612
2613 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2614 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2615 Artists Television Inc.).
2616 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19094216" href="#idp19094216" class="para">67</a>] </sup>
2617
2618 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2619 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp19092880"></a>
2620 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19003728" href="#idp19003728" class="para">68</a>] </sup>
2621
2622 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2623 fungerende assisterende justisministeren).  <a class="indexterm" name="idp19094408"></a>
2624 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19096056" href="#idp19096056" class="para">69</a>] </sup>
2625
2626
2627 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2628 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet&#8212;The Myth of Free
2629 Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2630 piratvirksomhet&#8212;bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
2631 eller kompensasjons&#8212;har vokst med internettet.</span>»</span>
2632 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2633 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2634 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2635 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
2636 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2637 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2638 det, og loven bør stoppe det.
2639 </p><p>
2640
2641 Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
2642 <span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
2643 internettet.  Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
2644 av tiden.  Før vi kaller det å ta på denne måten for
2645 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
2646 skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
2647 kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
2648 gjort ofte tidligere.
2649
2650 </p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp19108192"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2651 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2652 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2653 kopierer det og selger det&#8212;alt dette uten tillatelse fra
2654 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
2655 milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp19096248" href="#ftn.idp19096248" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis).  MPAA
2656 estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
2657 </p><p>
2658 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2659 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2660 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2661 er galt.
2662 </p><p>
2663 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
2664 det.  Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
2665 USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2666 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2667 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
2668 skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
2669 behandlet som riktig.
2670 </p><p>
2671 Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2672 lovverk å ta utenlandske verker.  Det begrenset seg eksplisitt til
2673 amerikanske verker.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
2674 utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
2675 regler.  Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Loven i
2676 Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
2677 kopierings-selskapene bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt
2678 er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt i følge
2679 internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2680 </p><p>
2681
2682 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2683 kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
2684 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2685 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2686 </p><p>
2687 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
2688 landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som disse
2689 landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
2690 immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp19115984" href="#ftn.idp19115984" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
2691 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2692 gjør det bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2693 landene, er piratvirksomhet galt.
2694 </p><a class="indexterm" name="idp19118856"></a><p>
2695 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2696 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
2697 tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
2698 kjøpt disse CDene for #15 per utgave.  Så ingen har egentlig noe mindre
2699 penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp19120040" href="#ftn.idp19120040" class="footnote">72</a>]</sup>
2700 </p><p>
2701 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2702 piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
2703 innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
2704 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2705 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2706 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2707 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2708 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2709 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2710 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2711 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2712 </p><a class="indexterm" name="idp19124136"></a><p>
2713
2714 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2715 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2716 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2717 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2718 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2719 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2720 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2721 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2722 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2723 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2724 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem og
2725 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
2726 galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.  Det er nøyaktig hva
2727 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2728 </p><a class="indexterm" name="idp19127176"></a><a class="indexterm" name="idp19127552"></a><a class="indexterm" name="idp19128056"></a><a class="indexterm" name="idp19128544"></a><a class="indexterm" name="idp19128920"></a><a class="indexterm" name="idp19129296"></a><a class="indexterm" name="idp19129840"></a><a class="indexterm" name="idp19130216"></a><a class="indexterm" name="idp19130760"></a><p>
2729 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2730 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2731 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2732 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2733 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2734 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2735 programvare is stedet for å stjele den.  Og dermed vil det over tid, på
2736 grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2737 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2738 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2739 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2740 ville dermed Microsoft tape.
2741 </p><a class="indexterm" name="idp19133392"></a><p>
2742 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2743 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2744 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2745 juridiske databasene.  Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
2746 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2747 tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2748 abonnementsavgift).
2749 </p><a class="indexterm" name="idp19134760"></a><a class="indexterm" name="idp19135136"></a><a class="indexterm" name="idp19135512"></a><a class="indexterm" name="idp19135888"></a><p>
2750 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende.  Vi gir ikke
2751 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2752 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2753 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2754 bort deres produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2755 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2756 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2757 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva&#8212;i hvert
2758 fall vanligvis.  Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
2759 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2760 loven fortsatt galt.
2761 </p><p>
2762
2763
2764 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2765 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2766 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2767 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2768 krampaktig og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2769 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2770 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret for å skape
2771 tvil om loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
2772 </p><p>
2773 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2774 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2775 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2776 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2777 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2778 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2779 produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger.  Hverken vår
2780 tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
2781 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2782 </p><p>
2783 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2784 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2785 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2786 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2787 </p><p>
2788 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2789 fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
2790 opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
2791 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2792 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2793 </p><p>
2794 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2795 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2796 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2797 </p></div><div class="section" title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2798
2799 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
2800 skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
2801 overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19144456" href="#ftn.idp19144456" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
2802 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2803 bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
2804 forfatteren hans overskudd.
2805 </p><a class="indexterm" name="idp19145728"></a><a class="indexterm" name="idp19146104"></a><p>
2806 Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av
2807 Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
2808 Som ethvert stort steg i nyskapningen på internettet (og, kan det
2809 argumenteres for, utenfor internettet<sup>[<a name="idp19147120" href="#ftn.idp19147120" class="footnote">74</a>]</sup>)
2810 hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
2811 hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
2812 </p><p>
2813 Resultatet var en eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
2814 over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var
2815 det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp19150264" href="#ftn.idp19150264" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
2816 tjenester dukket opp for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest
2817 populære p2p-tjenesten.  Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
2818 Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
2819 forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
2820 innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere.  Med et
2821 p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner&#8212;
2822 eller dine 20 000 beste venner.
2823 </p><p>
2824 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2825 fildelings-teknologi.  En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2826 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk&#8212;28 prosent av
2827 amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp19153440" href="#ftn.idp19153440" class="footnote">76</a>]</sup> En
2828 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2829 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2830 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp19155344" href="#ftn.idp19155344" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2831 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2832 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2833 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2834 ikke før hadde gjort.
2835 </p><p>
2836 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2837 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
2838 er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
2839 komplisert enn en skulle tro. Vurder&#8212;litt mer nøye enn de polariserte
2840 stemmene i denne debatten vanligvis gjør&#8212;de ulike typer deling som
2841 fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2842 </p><p>
2843
2844
2845 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2846 fire typer.
2847 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp19159000"></a><p>
2848
2849
2850 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
2851 innhold.  Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
2852 blir gitt ut, ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den
2853 ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De
2854 fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
2855 det.  Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
2856 stedet for å kjøpe.
2857 </p></li><li class="listitem"><p>
2858
2859
2860 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2861 den.  For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
2862 artist han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CDer av denne
2863 artisten.  Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
2864 Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
2865 anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
2866 gode.  Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
2867 kjøpt.
2868 </p></li><li class="listitem"><p>
2869
2870
2871 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2872 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2873 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2874 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
2875 givende.  Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
2876 markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at
2877 da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
2878 mimre</span>»</span> over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og
2879 variasjonen i innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir
2880 solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
2881 grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
2882 økonomiske skaden null&#8212;den samme skaden som inntreffer når jeg selger
2883 min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2884 </p></li><li class="listitem"><p>
2885
2886
2887
2888
2889 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2890 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
2891 ønsker å gi det bort.
2892 </p></li></ol></div><p>
2893 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2894 </p><p>
2895 La oss starte med noen enkle men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2896 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2897 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp19165464" href="#ftn.idp19165464" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2898 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2899 musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
2900 tilgjengelig.  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
2901 sett&#8212;og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
2902 temaet foreslår.
2903 </p><p>
2904 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
2905 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2906 over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
2907 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
2908 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2909 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2910 Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
2911 å finne ut hvor skadelig det er.  Det har lenge vært praksis for
2912 platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien til
2913 kassettopptak er et godt eksempel.  Som et studie av Cap Gemini Ernst &amp;
2914 Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
2915 teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp19169888" href="#ftn.idp19169888" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
2916 album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
2917 påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var problemet, og
2918 forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2919 </p><a class="indexterm" name="idp19173264"></a><p>
2920 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2921 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2922 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2923 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230; forårsaket av de som tok opp på
2924 kassett&#8212;som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]&#8212;men hadde i
2925 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2926 selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp19120824" href="#ftn.idp19120824" class="footnote">80</a>]</sup>
2927 </p><a class="indexterm" name="idp19175848"></a><p>
2928 Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
2929 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2930 industrien spesielt, og samfunnet generelt&#8212;eller i hvert fall det
2931 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2932 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren&#8212;så er ikke spørsmålet kun
2933 om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
2934 skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
2935 </p><p>
2936 Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2937 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2938 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2939 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2940 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2941 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2942 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
2943 grunn til å motarbeide dem.
2944
2945 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2946 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2947 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
2948 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2949 </p><p>
2950 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2951 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2952 prosent.<sup>[<a name="idp19180824" href="#ftn.idp19180824" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
2953 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet på internett for denne
2954 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2955 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2956 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
2957 tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også ha
2958 bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
2959 prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp19184384" href="#ftn.idp19184384" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
2960 noe av nedgangen.  Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
2961 kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
2962 Fidelity</em> har en listepris på $19,98.  Du kan få hele filmen [på
2963 DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp19186744" href="#ftn.idp19186744" class="footnote">83</a>]</sup>
2964 </p><p>
2965
2966
2967
2968 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2969 av deling på internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2970 estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2971 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
2972 CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2973 </p><p>
2974 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2975 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2976 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
2977 CD?</span>»</span>&#8212;men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2978 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2979 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2980 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2981 nedlasting var et tapt salg&#8212;hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
2982 forfatteren overskuddet</span>»</span>&#8212;da skulle industrien vært påført 100
2983 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6 ganger
2984 antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
2985 redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
2986 ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
2987 </p><a class="indexterm" name="idp19190528"></a><p>
2988 Dette er skadene&#8212;påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
2989 de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader for
2990 plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
2991 </p><p>
2992 En fordel er type-C-deling&#8212;å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2993 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2994 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
2995 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp19191144" href="#ftn.idp19191144" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2996 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2997 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2998 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2999 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
3000 </p><a class="indexterm" name="idp19194440"></a><p>
3001 I den virkelige verden&#8212;lenge før internettet&#8212;hadde markedet et
3002 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker.  Det er
3003 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp19195072" href="#ftn.idp19195072" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
3004 så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
3005 kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
3006 vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
3007 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
3008 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
3009 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
3010 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
3011 </p><a class="indexterm" name="idp19199544"></a><a class="indexterm" name="idp19199920"></a><p>
3012 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
3013 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
3014 personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
3015 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra i den
3016 virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
3017 mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
3018 Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
3019 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
3020 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
3021 tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
3022 deling, uten å konkurrere med markedet.
3023 </p><p>
3024 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
3025 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
3026 bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker.
3027 Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
3028 mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
3029 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><p>
3030
3031 Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
3032 type-D-deling&#8212;delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
3033 delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven.  Denne delingen er
3034 klart til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren
3035 Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
3036 in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
3037 bokhandler på samme dag.  Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
3038 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
3039 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
3040 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
3041 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
3042 mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
3043 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
3044 </p><a class="indexterm" name="idp19206328"></a><p>
3045 Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
3046 uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
3047 løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
3048 mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
3049 </p><p>
3050 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
3051 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
3052 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
3053 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
3054 </p><p>
3055 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første seksjon av
3056 dette kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling
3057 gjør mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg
3058 beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye
3059 måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i
3060 distribusjonsteknologien.  Dermed, konsistent med tradisjonen som ga oss
3061 Hollywood, radio, plateindustrien og kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille
3062 om fildeling om hvordan vi best kan bevare dets fordeler mens vi minimerer
3063 (så langt det er mulig) de uønskede skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet
3064 er et om balanse.  Loven bør strebe etter den balansen, og den balansen blir
3065 funnet kun etter en tid.
3066 </p><p>
3067 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3068 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3069 </p><p>
3070 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3071 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3072 blitt kjent langt uten den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3073 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
3074 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3075 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
3076 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3077 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19212064" href="#ftn.idp19212064" class="footnote">86</a>]</sup>
3078 </p><p>
3079 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3080 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3081 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3082 loven, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av videospillere
3083 eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av håndvåpen blir brukt
3084 i henhold til loven.  Ingen toleranse betyr ingen p2p.  Rettens avgjørelser
3085 betyr at vi som samfunn må miste fordelene med p2p, selv for de fullstendig
3086 lovlige og fordelaktige bruksområdene som de tjener, kun for å sikre at de
3087 ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av p2p.
3088 </p><p>
3089 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3090 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3091 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3092 måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3093 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3094 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen gang
3095 har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3096 </p><a class="indexterm" name="idp19215368"></a><a class="indexterm" name="idp19215872"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp19219680"></a><a class="indexterm" name="idp19220256"></a><a class="indexterm" name="idp19220760"></a><a class="indexterm" name="idp19221264"></a><a class="indexterm" name="idp19221768"></a><a class="indexterm" name="idp19222144"></a><p>
3097 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reprodusjon</span>»</span> truet
3098 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3099 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3100 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3101 men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3102 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
3103 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3104 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3105 avviste kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3106 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3107 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3108 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
3109 svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
3110 fastsatt av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
3111 innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3112 </p><a class="indexterm" name="idp19225776"></a><p>
3113
3114
3115
3116 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3117 automatiske piano, oppnådde to mål&#8212;faktisk de to sentrale målene i
3118 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3119 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3120 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3121 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis kongressen ganske
3122 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
3123 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3124 knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
3125 kabel-TV.  Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
3126 innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
3127 kabel-TV.  Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
3128 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3129 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3130 </p><a class="indexterm" name="idp19227944"></a><a class="indexterm" name="idp19228512"></a><a class="indexterm" name="idp19229080"></a><a class="indexterm" name="idp19229568"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3131 Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3132 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
3133 videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
3134 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3135 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3136 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3137 <span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
3138 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3139 opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
3140 Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
3141 </p><a class="indexterm" name="idp19232184"></a><p>
3142
3143 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3144 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3145 bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
3146 fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
3147 at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
3148 meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange TV-programmer
3149 som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en, hvis en
3150 spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
3151 tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3152 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3153 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3154 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3155 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp19235400"></a><p>
3156 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3157 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
3158 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3159 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3160 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">bendelormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3161 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3162 opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19237112" href="#ftn.idp19237112" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3163 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
3164 fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3165 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3166 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3167 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3168 fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp19239016" href="#ftn.idp19239016" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
3169 spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
3170 hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp19239784" href="#ftn.idp19239784" class="footnote">89</a>]</sup> &#8212; en bruk som retten senere ville avgjøre
3171 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>.  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
3172 å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3173 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
3174 Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
3175 eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
3176 verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
3177 reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19241928" href="#ftn.idp19241928" class="footnote">90</a>]</sup>
3178 </p><p>
3179 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett.  I mellomtiden
3180 hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
3181 jurisdiksjon&#8212;den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
3182 domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>&#8212;fant
3183 at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
3184 muliggjort med deres maskiner.  I følge niende sirkels regel var denne
3185 kjente teknologien&#8212;som Jack Valenti hadde omtalt som
3186 <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
3187 det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
3188 filmindustri)&#8212; var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp19243440" href="#ftn.idp19243440" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp19244696"></a>
3189 </p><p>
3190
3191 Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel.  Og i sin
3192 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3193 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3194 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3195 Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
3196 kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3197 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstituelle
3198 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3199 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3200 av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp19246744" href="#ftn.idp19246744" class="footnote">92</a>]</sup>
3201 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19247640"></a><p>
3202 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3203 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3204 kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at Amerikansk
3205 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>.  Hvis vi
3206 samler disse saken, trer et mønster frem:
3207 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp19255376"></a><p>
3208 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3209 innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp19256192" href="#ftn.idp19256192" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
3210 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3211 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3212 </p><p>
3213
3214 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3215 kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3216 tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
3217 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3218 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
3219 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
3220 hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
3221 <span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>.  I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
3222 teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere.  Den balanserte
3223 interessene på spill.
3224
3225 </p><a class="indexterm" name="idp19261848"></a><p>
3226 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3227 første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening.
3228 Var Walt Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be
3229 om tillatelse?  Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre
3230 bilder som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den
3231 var regulert?  Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere
3232 deg for krav om $15 millioner i erstatning.  Ville det ha vært bedre om
3233 Edison hadde kontrollert all film?  Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
3234 en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
3235 </p><a class="indexterm" name="idp19263784"></a><p>
3236 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3237 nei.  I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
3238 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3239 bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19265088" href="#ftn.idp19265088" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
3240 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3241 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3242 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3243 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3244 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3245 </p><p>
3246 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på internettet endrer seg
3247 raskt.  Måten folk kobler seg til internettet (trådbasert eller trådløst)
3248 endrer seg veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3249 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3250 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3251 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3252 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3253 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3254 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3255 mellomperiode.  Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
3256 beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
3257 fortsetter.
3258 </p><p>
3259
3260
3261 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3262 måte å distribuere på.  Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
3263 ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
3264 nettverk.  Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
3265 Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
3266 Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
3267 forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19269816" href="#ftn.idp19269816" class="footnote">95</a>]</sup>
3268 </p><p>
3269 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3270 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3271 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og insentiver</span>»</span>, sier de,
3272 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold</span>»</span>,
3273 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3274 burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
3275 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3276 blitt stjålet?  Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
3277 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3278 arresterer han?</span>»</span>
3279 </p><p>
3280 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
3281 krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
3282 eiendom er beskyttet.</span>»</span>
3283 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19096248" href="#idp19096248" class="para">70</a>] </sup>
3284
3285
3286 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3287 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3288 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3289 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3290 Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3291 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19115984" href="#idp19115984" class="para">71</a>] </sup>
3292
3293 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3294 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3295 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3296 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3297 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3298 hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3299 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3300 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3301 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3302 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3303 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3304 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3305 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3306 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3307 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp19048088"></a> <a class="indexterm" name="idp19117952"></a>
3308 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19120040" href="#idp19120040" class="para">72</a>] </sup>
3309
3310 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3311 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3312 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3313 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3314 verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
3315 individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
3316 originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
3317 149.  <a class="indexterm" name="idp19121520"></a>
3318 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19144456" href="#idp19144456" class="para">73</a>] </sup>
3319
3320
3321 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3322 Eng. Rep. 1274 (1777).
3323 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19147120" href="#idp19147120" class="para">74</a>] </sup>
3324
3325 <a class="indexterm" name="idp19147312"></a> Se Clayton M. Christensen,
3326 <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
3327 That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
3328 2000).  Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
3329 til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
3330 de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
3331 på.  Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
3332 sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter.  For en diskusjon om
3333 Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
3334 89&#8211;92, 139. <a class="indexterm" name="idp19120648"></a>
3335 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19150264" href="#idp19150264" class="para">75</a>] </sup>
3336
3337
3338 Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
3339 Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
3340 24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
3341 Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
3342 Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
3343 Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
3344 Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
3345 Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
3346 <em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
3347 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19153440" href="#idp19153440" class="para">76</a>] </sup>
3348
3349
3350
3351 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3352 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3353 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra internettet og 30
3354 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
3355 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19155344" href="#idp19155344" class="para">77</a>] </sup>
3356
3357
3358 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3359 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3360 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19165464" href="#idp19165464" class="para">78</a>] </sup>
3361
3362 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3363 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp19149080"></a>
3364 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19169888" href="#idp19169888" class="para">79</a>] </sup>
3365
3366 <a class="indexterm" name="idp19170080"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3367 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3368 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3369 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3370 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3371 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>.  På det tidspunktet
3372 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3373 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3374 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3375 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3376 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3377 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3378 145&#8211;56.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19120824" href="#idp19120824" class="para">80</a>] </sup>
3379
3380
3381 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3382 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19180824" href="#idp19180824" class="para">81</a>] </sup>
3383
3384
3385 Se Recording Industry Association of America, <em class="citetitle">2002 Yearend
3386 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3387 indikerer enda større tap.  Se Recording Industry Association of America,
3388 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3389 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3390 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3391 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3392 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3393 omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder
3394 siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på
3395 verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
3396 å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
3397 utsendinger.</span>»</span>
3398 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19184384" href="#idp19184384" class="para">82</a>] </sup>
3399 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
3400 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp19185376"></a>
3401 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19186744" href="#idp19186744" class="para">83</a>] </sup>
3402
3403
3404 ibid.
3405 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19191144" href="#idp19191144" class="para">84</a>] </sup>
3406
3407
3408 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3409 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3410 Copyright Law&#8212;Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3411 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3412 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3413 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3414 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19195072" href="#idp19195072" class="para">85</a>] </sup>
3415
3416 <a class="indexterm" name="idp19195920"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3417 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3418 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3419 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3420 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3421 utgjorde $260 millioner i salg i 2002.  Se National Association of Recording
3422 Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
3423 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
3424 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19212064" href="#idp19212064" class="para">86</a>] </sup>
3425
3426
3427 Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
3428 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3429 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3430 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3431 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3432 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3433 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19237112" href="#idp19237112" class="para">87</a>] </sup>
3434
3435
3436 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3437 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3438 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3439 of America, Inc.).
3440 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19239016" href="#idp19239016" class="para">88</a>] </sup>
3441
3442
3443 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3444 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19239784" href="#idp19239784" class="para">89</a>] </sup>
3445
3446
3447 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3448 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3449 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19241928" href="#idp19241928" class="para">90</a>] </sup>
3450
3451
3452 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3453 Jack Valenti).
3454 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19243440" href="#idp19243440" class="para">91</a>] </sup>
3455
3456
3457 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3458 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3459 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19246744" href="#idp19246744" class="para">92</a>] </sup>
3460
3461
3462 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3463 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3464 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19256192" href="#idp19256192" class="para">93</a>] </sup>
3465
3466 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3467 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3468 regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3469 Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
3470 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3471 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3472 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3473 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3474 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3475 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3476 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3477 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp19213456"></a> <a class="indexterm" name="idp19258824"></a>
3478 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19265088" href="#idp19265088" class="para">94</a>] </sup>
3479
3480
3481 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3482 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3483 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19269816" href="#idp19269816" class="para">95</a>] </sup>
3484
3485
3486 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3487 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3488 22. september 2003, C3.
3489 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
3490
3491
3492
3493 <span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
3494 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
3495 mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
3496 helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
3497 hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3498 </p><p>
3499 Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
3500 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3501 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3502 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3503 tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage.  Jeg tar en ting,
3504 piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det.  Men hva tar jeg når
3505 jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3506 piknik-bordet i bakhagen&#8212;ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3507 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3508 </p><a class="indexterm" name="idp19243808"></a><p>
3509 Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
3510 er en viktig forskjell.  Poenget er istedet at i det vanlige
3511 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3512 rekke med unntak&#8212;er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3513 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg&#8212;selv om det ville se sært
3514 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
3515 Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3516 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3517 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3518 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19279240" href="#ftn.idp19279240" class="footnote">96</a>]</sup>
3519 </p><a class="indexterm" name="idp19281376"></a><p>
3520 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3521 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3522 diskutere her.  Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
3523 min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
3524 </p><p>
3525 Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form&#8212;detaljene,
3526 med andre ord&#8212;betyr noe.  For å få en god forståelse om hvordan denne
3527 praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
3528 plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp19283464" href="#ftn.idp19283464" class="footnote">97</a>]</sup>
3529 </p><p>
3530 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3531 foregående del.  Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
3532 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.  Hvor kom
3533 idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i praksis.
3534 Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne
3535 utsagnet&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span>&#8212; bli
3536 litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig
3537 fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
3538 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19279240" href="#idp19279240" class="para">96</a>] </sup>
3539
3540
3541 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3542 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3543 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3544 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19283464" href="#idp19283464" class="para">97</a>] </sup>
3545
3546
3547 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3548 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3549 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3550 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3551 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3552 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3553 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3554 373, 429 n. 241.
3555 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp19291480"></a><a class="indexterm" name="idp19291856"></a><a class="indexterm" name="idp19292232"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3556 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3557 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3558 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3559 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3560 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3561 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3562 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3563 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3564 klisjeer.</span>»</span>
3565 </p><a class="indexterm" name="idp19294976"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3566
3567 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3568 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3569 utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp19296840" href="#ftn.idp19296840" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
3570 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3571 Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp19299760" href="#ftn.idp19299760" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
3572 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3573 en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3574 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3575 kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
3576 konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3577 </p><a class="indexterm" name="idp19301336"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp19302456"></a><a class="indexterm" name="idp19302960"></a><p>
3578 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3579 opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
3580 det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3581 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
3582 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3583 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3584 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp19304576" href="#ftn.idp19304576" class="footnote">100</a>]</sup> På
3585 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3586 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3587 verket i 1774?
3588 </p><a class="indexterm" name="idp19306344"></a><a class="indexterm" name="idp19306952"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp19308184"></a><a class="indexterm" name="idp19308560"></a><p>
3589 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3590 opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
3591 engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
3592 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3593 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3594 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3595 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3596 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3597 </p><a class="indexterm" name="idp19310440"></a><a class="indexterm" name="idp19310928"></a><p>
3598 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3599 det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
3600 til lover skapt av politikere (det lovgivende statsorgen)og til lover
3601 (prejudikater) skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal
3602 leve. Vi kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra
3603 dommerne sedvanerett.<span class="quote">«<span class="quote">Common law</span>»</span> angir bakgrunnen for de
3604 lovgivendes lovgivning; retten til lovgiving, vanligvis kan trumfe at
3605 bakgrunnen bare hvis det går gjennom en lov til å forskyve den. Og så var
3606 det virkelige spørsmålet etter lisensiering lover hadde utløpt om felles lov
3607 beskyttet opphavsretten, uavhengig av lovverket positiv.
3608 </p><a class="indexterm" name="idp19313184"></a><a class="indexterm" name="idp19313672"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp19314664"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3609
3610 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
3611 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3612 Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3613 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3614 Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
3615 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3616 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
3617 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3618 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3619 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3620 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3621 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
3622 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
3623 hadde tenkt.
3624 </p><a class="indexterm" name="idp19319432"></a><p>
3625 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
3626 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3627 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3628 </p><a class="indexterm" name="idp19320696"></a><a class="indexterm" name="idp19321184"></a><a class="indexterm" name="idp19321560"></a><p>
3629 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3630 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3631 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3632 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3633 kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3634 skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
3635 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3636 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3637 grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
3638 verk?
3639 </p><a class="indexterm" name="idp19323600"></a><p>
3640 Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3641 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3642 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3643 </p><a class="indexterm" name="idp19324744"></a><p>
3644
3645 Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
3646 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
3647 det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
3648 født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
3649 reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
3650 en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
3651 dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
3652 verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
3653 samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
3654 rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
3655 fremføre, og så videre.
3656 </p><a class="indexterm" name="idp19327592"></a><a class="indexterm" name="idp19327968"></a><p>
3657 Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
3658 betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3659 trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3660 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3661 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3662 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3663 til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3664 </p><a class="indexterm" name="idp19329544"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp19330576"></a><p>
3665 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3666 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
3667 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
3668 utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
3669 monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3670 VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3671 spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
3672 makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
3673 for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3674 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3675 </p><p>
3676 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
3677 en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
3678 om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
3679 hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
3680 skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
3681 så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
3682 skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3683 </p><a class="indexterm" name="idp19334616"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp19335608"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3684 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3685 monopol. Det var også et monopol holdt av bokhandlerne. En bokhandler høres
3686 greie og ufarlige ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3687 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
3688 sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
3689 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3690 monopolskinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3691 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3692 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3693 nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp19338576" href="#ftn.idp19338576" class="footnote">101</a>]</sup>
3694 </p><a class="indexterm" name="idp19339448"></a><a class="indexterm" name="idp19339824"></a><p>
3695 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3696 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3697 Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
3698 kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
3699 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3700 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3701 For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
3702 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
3703 verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
3704 garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
3705 publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
3706 periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
3707 makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
3708 mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
3709 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3710 Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3711 mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
3712 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
3713 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3714 1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3715 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3716 </p><p>
3717 Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
3718 idag,
3719 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3720 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
3721 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3722 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3723 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3724 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3725 bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp19346344" href="#ftn.idp19346344" class="footnote">102</a>]</sup>
3726 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19347840"></a><a class="indexterm" name="idp19348328"></a><a class="indexterm" name="idp19348816"></a><a class="indexterm" name="idp19349192"></a><a class="indexterm" name="idp19349696"></a><p>
3727 Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
3728 saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3729 ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv loven, men denne
3730 beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
3731 ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
3732 persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3733 of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
3734 betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3735 utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
3736 de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
3737 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3738 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3739 </p><a class="indexterm" name="idp19352472"></a><p>
3740 Dette var et godt argument, og hadde støtte fra flere av den tidens ledende
3741 jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntil da, som
3742 jusprofessor Raymond Pattetson har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230; like
3743 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp19174576" href="#ftn.idp19174576" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3744 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3745 forfatterens verk ga.
3746 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp19356184"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3747 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3748 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp19357440" href="#ftn.idp19357440" class="footnote">104</a>]</sup>
3749 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp19359464"></a><a class="indexterm" name="idp19359840"></a><p>
3750 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
3751 in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3752 standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3753 Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19361064" href="#ftn.idp19361064" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
3754 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3755 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3756 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3757 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp19362848" href="#ftn.idp19362848" class="footnote">106</a>]</sup>
3758 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3759 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3760 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3761 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3762 eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp19364848" href="#ftn.idp19364848" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
3763 mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
3764 sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3765 Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
3766 </p><a class="indexterm" name="idp19366608"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3767 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3768 Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
3769 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3770 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3771 </p><a class="indexterm" name="idp19368696"></a><a class="indexterm" name="idp19369184"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp19371032"></a><a class="indexterm" name="idp19371408"></a><p>
3772 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3773 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
3774 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
3775 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
3776 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3777 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp19373120" href="#ftn.idp19373120" class="footnote">108</a>]</sup>
3778 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3779 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3780 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3781 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3782 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3783 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3784 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3785 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3786 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3787 </p><a class="indexterm" name="idp19376440"></a><a class="indexterm" name="idp19376928"></a><a class="indexterm" name="idp19377416"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3788
3789 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
3790 om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
3791 Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
3792 kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
3793 utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
3794 gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3795 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3796 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3797 kronen, inn i en fri og åpen kultur.
3798 </p><a class="indexterm" name="idp19380128"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3799 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3800 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3801 </p><a class="indexterm" name="idp19382552"></a><a class="indexterm" name="idp19382928"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3802 Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
3803 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3804 Beckett.<sup>[<a name="idp19385168" href="#ftn.idp19385168" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
3805 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3806 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
3807 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3808 slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3809 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
3810 </p><a class="indexterm" name="idp19386472"></a><a class="indexterm" name="idp19386960"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3811 Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
3812 <em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
3813 Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
3814 rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3815 Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
3816 skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
3817 mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
3818 fri så fort beskyttelsesperioden var over.
3819 </p><a class="indexterm" name="idp19390576"></a><p>
3820 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3821 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
3822 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
3823 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
3824 stemte resten av Overhuset.
3825 </p><a class="indexterm" name="idp19392192"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3826
3827 Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3828 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3829 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3830 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3831 hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
3832 etter denne ville verket falle i det fri.
3833 </p><a class="indexterm" name="idp19395496"></a><a class="indexterm" name="idp19395872"></a><a class="indexterm" name="idp19396248"></a><a class="indexterm" name="idp19396624"></a><a class="indexterm" name="idp19397000"></a><p>
3834 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
3835 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3836 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3837 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3838 Public Domain født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3839 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3840 historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
3841 frie.
3842 </p><a class="indexterm" name="idp19398832"></a><a class="indexterm" name="idp19399320"></a><a class="indexterm" name="idp19399808"></a><a class="indexterm" name="idp19400296"></a><a class="indexterm" name="idp19400784"></a><a class="indexterm" name="idp19401416"></a><p>
3843 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3844 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3845 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3846 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3847 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3848 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3849 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
3850 *illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp19403392" href="#ftn.idp19403392" class="footnote">110</a>]</sup>
3851 </p><a class="indexterm" name="idp19403840"></a><p>
3852 I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3853 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3854 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3855 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3856 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
3857 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3858 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3859 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3860 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp19353600" href="#ftn.idp19353600" class="footnote">111</a>]</sup>
3861 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19406408"></a><a class="indexterm" name="idp19406784"></a><p>
3862
3863
3864 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3865 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3866 ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3867 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3868 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3869 for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
3870 ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
3871 falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
3872 betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3873 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3874 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3875 formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
3876 valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
3877 beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
3878 hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
3879 og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
3880 ønsker.
3881 </p><a class="indexterm" name="idp19410536"></a><a class="indexterm" name="idp19411024"></a><p>
3882 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3883 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
3884 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3885 </p><a class="indexterm" name="idp19412000"></a><a class="indexterm" name="idp19412584"></a><a class="indexterm" name="idp19413192"></a><a class="indexterm" name="idp19413680"></a><a class="indexterm" name="idp19414248"></a><a class="indexterm" name="idp19414832"></a><a class="indexterm" name="idp19415400"></a><a class="indexterm" name="idp19415888"></a><a class="indexterm" name="idp19416376"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19296840" href="#idp19296840" class="para">98</a>] </sup>
3886
3887 <a class="indexterm" name="idp19297032"></a> <a class="indexterm" name="idp19297536"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3888 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3889 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3890 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3891 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3892 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3893 Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3894 424-31.
3895 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19299760" href="#idp19299760" class="para">99</a>] </sup>
3896
3897
3898 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3899 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3900 151&#8211;52.
3901 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19304576" href="#idp19304576" class="para">100</a>] </sup>
3902
3903 <a class="indexterm" name="idp19304768"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3904 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
3905 <span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
3906 Copywrongs</em>, 40.
3907 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19338576" href="#idp19338576" class="para">101</a>] </sup>
3908
3909
3910
3911 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3912 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3913 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19346344" href="#idp19346344" class="para">102</a>] </sup>
3914
3915
3916 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3917 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3918 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3919 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3920 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3921 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3922 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3923 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19174576" href="#idp19174576" class="para">103</a>] </sup>
3924
3925 <a class="indexterm" name="idp19353872"></a> <a class="indexterm" name="idp19354376"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3926 Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3927 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3928 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19357440" href="#idp19357440" class="para">104</a>] </sup>
3929
3930
3931 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3932 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3933 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19361064" href="#idp19361064" class="para">105</a>] </sup>
3934
3935 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3936 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp19361504"></a>
3937 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19362848" href="#idp19362848" class="para">106</a>] </sup>
3938
3939
3940 Ibid., 93.
3941 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19364848" href="#idp19364848" class="para">107</a>] </sup>
3942
3943 <a class="indexterm" name="idp19365040"></a> Lyman Ray Patterson,
3944 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3945 blir sitert).
3946 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19373120" href="#idp19373120" class="para">108</a>] </sup>
3947
3948
3949 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3950 Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
3951 Review</em> 29 (1983): 1152.
3952 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19385168" href="#idp19385168" class="para">109</a>] </sup>
3953
3954
3955 Ibid., 1156.
3956 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19403392" href="#idp19403392" class="para">110</a>] </sup>
3957
3958
3959 Rose, 97.
3960 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19353600" href="#idp19353600" class="para">111</a>] </sup>
3961
3962
3963 ibid.
3964 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3965 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3966 kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
3967 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
3968 og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et uhell møtte jeg to av
3969 hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
3970 </p><p>
3971 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
3972 så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3973 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp19423504"></a><p>
3974 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3975 scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
3976 og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
3977 blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
3978 scenen.
3979 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3980
3981 Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
3982 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3983 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
3984 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3985 så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
3986 </p><a class="indexterm" name="idp19426528"></a><a class="indexterm" name="idp19427016"></a><p>
3987 Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3988 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3989 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3990 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3991 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
3992 det foreligger spesielle avtaler.
3993 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3994 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3995 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3996 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3997 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3998 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3999 programmet.
4000 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
4001 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
4002 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
4003 Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
4004 hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
4005 sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
4006 </p><a class="indexterm" name="idp19432472"></a><p>
4007 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
4008 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212; ihvertfall at noen [hos
4009 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
4010 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
4011 sekundene med &#8230; fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
4012 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
4013 </p><a class="indexterm" name="idp19434168"></a><a class="indexterm" name="idp19434656"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
4014 Ellers var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
4015 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
4016 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230; Vi ber deg om en utdanningssats på
4017 dette.</span>»</span> Og de hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
4018 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
4019 </p><a class="indexterm" name="idp19436920"></a><p>
4020
4021 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
4022 meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
4023 hun. Det ville koste $10 000 å bruke dette lille klippet av <em class="citetitle">The
4024 Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
4025 om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
4026 å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
4027 av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
4028 tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
4029 </p><a class="indexterm" name="idp19439408"></a><a class="indexterm" name="idp19439896"></a><a class="indexterm" name="idp19440272"></a><p>
4030 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
4031 denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
4032 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
4033 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
4034 Trinity</em> fra ti år tidligere.
4035 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
4036 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
4037 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
4038 eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
4039 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
4040 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
4041 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
4042 det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
4043 ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
4044 </p><p>
4045 For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
4046 Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
4047 kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
4048 selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
4049 <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
4050 fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
4051 det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
4052 rett ifølge loven.
4053 </p><p>
4054 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
4055 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19446416" href="#ftn.idp19446416" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
4056 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på
4057 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpsons</em>&#8212; og
4058 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> krever ingen tillatelse fra noen.
4059 </p><a class="indexterm" name="idp19448832"></a><a class="indexterm" name="idp19449320"></a><p>
4060
4061
4062 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">fair
4063 use</span>»</span>. Og her er hans svar:
4064 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4065 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4066 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4067 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4068 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4069 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen
4070 konkret måte. Og dette er grunnen:
4071 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp19453368"></a><p>
4072
4073
4074 Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
4075 <span class="quote">«<span class="quote">Errors and Omissions</span>»</span>-forsikring. Den krever en detaljert
4076 <span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
4077 scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>, og å påstå
4078 at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen.
4079 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp19455984"></a><a class="indexterm" name="idp19456400"></a><a class="indexterm" name="idp19456816"></a><p>
4080
4081
4082 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
4083 (ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
4084 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4085 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4086 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4087 kulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4088 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
4089 på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
4090 for å forsvare et prinsipp.
4091 </p></li><li class="listitem"><p>
4092
4093
4094
4095 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4096 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4097 <span class="quote">«<span class="quote">depose and litigate you to within an inch of your life</span>»</span>,
4098 uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
4099 ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
4100
4101 </p><a class="indexterm" name="idp19460744"></a></li><li class="listitem"><p>
4102
4103
4104 Spørsmålet om <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> dukker om regel opp helt mot slutten
4105 av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
4106 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19462432"></a><p>
4107 I teorien betyr <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> at du ikke trenger
4108 tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og arbeider mot
4109 tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> helt
4110 annerledes. Men de uklare linjene i lovverket, samt de fryktelige
4111 konsekvensene dersom man tar feil, gjør at mange kunstnere ikke stoler på
4112 <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>. Loven har en svært god hensikt, men praksisen har
4113 ikke fulgt opp.
4114 </p><p>
4115 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4116 syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
4117 urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
4118 _all_ bruk, transformativ* eller ikke.
4119 </p><a class="indexterm" name="idp19465344"></a><a class="indexterm" name="idp19466064"></a><a class="indexterm" name="idp19466728"></a><a class="indexterm" name="idp19467360"></a><a class="indexterm" name="idp19468048"></a><a class="indexterm" name="idp19468784"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19446416" href="#idp19446416" class="para">112</a>] </sup>
4120
4121
4122 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
4123 use</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4124 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4125 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4126 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4127 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp19470480"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp19471648"></a><p>
4128 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
4129 arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
4130 Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
4131 var å utvikle digital underholdning. Lenge før internett ble superpopulært,
4132 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4133 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4134 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4135 voksende markedet for CD-ROM-teknologi&#8212;ikke for å distribuere film,
4136 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4137 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
4138 verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
4139 Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
4140 filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
4141 karriere.
4142 </p><p>
4143 På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
4144 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4145 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4146 fritt ha dem med på CD-en.
4147 </p><p>
4148
4149
4150 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4151 legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4152 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4153 karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
4154 tillatelse for det materialet.
4155 </p><p>
4156 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4157 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
4158 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4159 noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4160 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4161 karriere.</span>»</span>
4162 </p><p>
4163 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4164 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4165 </p><p>
4166 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4167 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4168 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4169 det.</span>»</span><sup>[<a name="idp19480624" href="#ftn.idp19480624" class="footnote">113</a>]</sup>
4170 </p><p>
4171 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4172 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4173 royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
4174 skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4175 </p><p>
4176 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4177 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4178 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4179 Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4180 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4181 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4182 ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4183 bestemme hva han skulle få betalt.
4184 </p><p>
4185
4186
4187 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
4188 dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4189 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4190 tiden på $600. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig å
4191 identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
4192 og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
4193 gjeng og begynte å ringe rundt.
4194 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19486496"></a><p>
4195 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4196 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4197 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4198 jeg betale deg $600, eller hvis du var i to filmer $1200?</span>»</span> Og de
4199 kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne ha $1200.</span>»</span> Og
4200 noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig krevende eks-koner). Men til
4201 slutt greide Alben og hans team å gjøre rede for alle rettighetene til CD-en
4202 om Clint Eastwoods karriere.
4203 </p><p>
4204 Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
4205 om alt var helt klart.</span>»</span>
4206 </p><p>
4207 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4208 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4209 for å gi ut en *retrospective*.
4210 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4211 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4212 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4213 musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4214 Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4215 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
4216 gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
4217 </p></blockquote></div><p>
4218
4219
4220
4221 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
4222 veldig godt.
4223 </p><a class="indexterm" name="idp19491936"></a><p>
4224 Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4225 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4226 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4227 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
4228 tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp19493232" href="#ftn.idp19493232" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
4229 det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4230 </p><p>
4231 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
4232 minst vilje til å gjøre dette</span>»</span>, og veldig få slike verk har blitt
4233 lagd, Gir det noen mening, spurte jeg ham, ********* at du må gjøre alt
4234 dette for å få rett til å bruke disse klippene?
4235 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4236 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
4237 han eller hun veldig godt betalt &#8230; Og derfor, når 30 sekunder av
4238 denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
4239 noens karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230; burde få
4240 kompensasjon for det.
4241 </p></blockquote></div><p>
4242 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4243 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4244 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
4245 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4246 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4247 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4248 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4249 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4250
4251 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
4252 lisensieringsmekanisme&#8212;hvor du ikke risikerte å bli offer for
4253 forglemmelser eller problematiske ekskoner&#8212;ville man kanskje ha sett
4254 mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4255 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
4256 bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
4257 budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
4258 fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4259 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4260 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4261 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4262 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4263 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4264 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
4265 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4266 </p></blockquote></div><p>
4267 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4268 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4269 gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4270 hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
4271 form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4272 </p><a class="indexterm" name="idp19500784"></a><a class="indexterm" name="idp19501352"></a><p>
4273 Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4274 oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
4275 rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
4276 koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
4277 strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
4278 å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
4279 Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
4280 forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
4281 veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
4282 <span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
4283 </p><a class="indexterm" name="idp19503208"></a><p>
4284
4285 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4286 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4287 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4288 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4289 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
4290 hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
4291 </p><p>
4292 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4293 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4294 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4295 minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
4296 </p><a class="indexterm" name="idp19505832"></a><p>
4297 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4298 kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
4299 forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
4300 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
4301 tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
4302 brutt i dette rommet?</span>»</span>
4303 </p><a class="indexterm" name="idp19507392"></a><a class="indexterm" name="idp19507808"></a><p>
4304 Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
4305 gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
4306 teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
4307 (selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
4308 Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
4309 år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
4310 den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
4311 forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
4312 teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
4313 enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
4314 </p><p>
4315 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
4316 dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
4317 frihet internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir&#8212;på et
4318 sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
4319 presentasjonen din.
4320 </p><a class="indexterm" name="idp19510480"></a><p>
4321
4322 Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av internett og
4323 dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
4324 hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
4325 klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
4326 bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
4327 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4328 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4329 </p><p>
4330 Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
4331 på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
4332 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4333 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4334 publisert fordi det ikke følger *clearence-rules*.
4335 </p><p>
4336 Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
4337 oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
4338 kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
4339 innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
4340 kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
4341 originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4342 f. eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
4343 vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
4344 the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
4345 få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
4346 (som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
4347 </p><p>
4348 Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
4349 Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
4350 under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
4351 kan noen ha for motarbeide det?
4352 </p><p>
4353
4354 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4355 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4356 Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
4357 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4358 filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4359 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
4360 hjelp av *stateof-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
4361 i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
4362 </p><p>
4363 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
4364 <span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
4365 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4366 i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4367 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4368 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4369 Mike.</span>»</span>
4370 </p><p>
4371 Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
4372 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4373 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4374 være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
4375 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
4376 gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4377 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4378 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
4379 </p><p>
4380 Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
4381 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4382 bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
4383 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
4384 prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
4385 Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
4386 astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4387 bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4388 bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
4389 ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
4390 bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
4391 betale jurister&#8212;igjen, et privilegium forbeholdt de få.
4392 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19480624" href="#idp19480624" class="para">113</a>] </sup>
4393
4394 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4395 publisitet&#8212;rettigheten en artist har til å kontrollere den
4396 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4397 også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4398 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp19481688"></a> <a class="indexterm" name="idp19482360"></a>
4399 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19493232" href="#idp19493232" class="para">114</a>] </sup>
4400
4401
4402 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4403 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4404 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4405 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp19524864"></a><p>
4406 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4407 <span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
4408 eller automatisk søking på internettet og kopiering av innhold&#8212;gikk i
4409 gang over nettet.  Side for side kopierte disse botene internet-basert
4410 informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
4411 Presidio.  Da botene var ferdig med hele internettet startet de på nytt.
4412 Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
4413 internettet og lagret dem.
4414 </p><a class="indexterm" name="idp19526272"></a><p>
4415 I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier.  Og ved en
4416 liten kunngjøring i Berkeley, Californa, ble arkivene som disse kopiene
4417 utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4418 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4419 alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4420 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4421 Dette er en egenskap med internettet som Orwell visse satt pris på. I den
4422 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4423 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfattning av verden,
4424 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4425 </p><p>
4426
4427
4428 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4429 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4430 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4431 </p><p>
4432 Det er det samme med internettet.  Hvis du besøker en nettside i dag så har
4433 du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
4434 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4435 vær helt annerledes.  Internettet er Orwells bibliotek&#8212;kontinuerlig
4436 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4437 </p><a class="indexterm" name="idp19531336"></a><a class="indexterm" name="idp19532784"></a><p>
4438 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4439 Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4440 hvordan internettet var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og
4441 kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
4442 andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp19533944" href="#ftn.idp19533944" class="footnote">115</a>]</sup>
4443 </p><a class="indexterm" name="idp19536040"></a><p>
4444 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4445 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4446 studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
4447 eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4448 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4449 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4450 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
4451 huske&#8212;ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
4452 nær sannheten.
4453 </p><p>
4454 Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
4455 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4456 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4457 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
4458 Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
4459 skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn forutsetter denne
4460 kunnskapen.
4461 </p><p>
4462
4463 Internettet var en unntak fra denne forutsetningen.  Før Internettarkivet
4464 var det ikke mulig å gå tilbake.  Internettet var i essens et flyktig
4465 medium.  Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å
4466 forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
4467 det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
4468 masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
4469 finnes bare en kopi av internettet&#8212;den som blir oppbevart av
4470 Internettarkivet.
4471 </p><p>
4472 Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet.  Han var en svært vellykket
4473 internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker.  På
4474 1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
4475 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4476 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4477 kunnskap.  Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
4478 *Andrew Carnige* for internettet.  I desember 2002 hadde arkivet over ti
4479 milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4480 </p><a class="indexterm" name="idp19541376"></a><a class="indexterm" name="idp19541752"></a><a class="indexterm" name="idp19542128"></a><a class="indexterm" name="idp19542536"></a><a class="indexterm" name="idp19542928"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4481 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4482 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4483 og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>&#8212;og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4484 større enn kongressbiblioteket</span>»</span>.  Og dette var bare det første av
4485 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internettarkivet
4486 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4487 flyktig enn internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4488 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4489 for de som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
4490 av Vanderbilt University&#8212;takket være et spesifikt unntak i
4491 opphavsrettsloven.  Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
4492 forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
4493 nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4494 du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
4495 bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulete det,
4496 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp19547488"></a><a class="indexterm" name="idp19547880"></a><p>
4497
4498 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4499 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4500 fiktig TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4501 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4502 de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
4503 &#8230; så ville det være nesten umulig &#8230; Dette materialet er nesten
4504 umulig å finne. &#8230;
4505 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19549744"></a><p>
4506 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4507 aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
4508 videobånd er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
4509 a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
4510 jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
4511 tjuende århundre?
4512 </p><p>
4513 Dette er delvis på grunn av loven.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4514 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4515 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4516 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjenggelig når vernetiden utløp,
4517 slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
4518 </p><a class="indexterm" name="idp19552016"></a><a class="indexterm" name="idp19552440"></a><p>
4519 Disse reglene gjalt også for filmer.  Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4520 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4521 gjort slik deponering.  Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4522 deponerte filmene&#8212;så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915 var
4523 det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>.  Dermed var
4524 det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
4525 Eksemplaret eksisterer&#8212;hvis den finnes i det hele tatt&#8212;i
4526 arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp19553512" href="#ftn.idp19553512" class="footnote">116</a>]</sup>
4527 </p><p>
4528 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4529 opprinnelig ikke oppphavsrettsbeskyttet&#8212;det fantes ingen måte å ta opp
4530 kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>.  Men
4531 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4532 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4533 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4534 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>.  Men disse eksemplarene ble kun lagret
4535 hos kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
4536 til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
4537 av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4538 den.
4539 </p><a class="indexterm" name="idp19557688"></a><p>
4540
4541 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4542 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4543 verden og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle med
4544 et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
4545 alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
4546 nett.  Envher kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
4547 hendelsene den dagen.
4548 </p><a class="indexterm" name="idp19559144"></a><a class="indexterm" name="idp19559520"></a><a class="indexterm" name="idp19560064"></a><a class="indexterm" name="idp19560728"></a><a class="indexterm" name="idp19561280"></a><a class="indexterm" name="idp19561672"></a><a class="indexterm" name="idp19562096"></a><a class="indexterm" name="idp19562512"></a><p>
4549 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4550 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4551 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4552 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4553 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4554 internettet for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4555 selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4556 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4557 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4558 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet og laget
4559 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4560 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4561 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4562 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4563 under et atomangrep?  Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
4564 få minutter&#8212;gratis.
4565 </p><p>
4566 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4567 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4568 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4569 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
4570 at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
4571 måte å finne dem.
4572 </p><p>
4573 Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4574 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4575 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4576 rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår.  Ikke i den
4577 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
4578 liven som all kreativ eiendom har&#8212;et ikke-kommersielt liv.
4579 </p><p>
4580
4581 For her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4582 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>.  I dens første liv, hvis skaperen er
4583 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4584 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4585 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For det innholdet
4586 er kommersielt liv ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle markedet hevder
4587 mange at det ville vært mindre kreativitet.
4588 </p><p>
4589 Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4590 tradisjon alltid støttet opp om et andre liv.  En avis leverer nyheter hver
4591 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
4592 eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
4593 om vår historie.  Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
4594 informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4595 </p><a class="indexterm" name="idp19568840"></a><p>
4596 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4597 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp19569800" href="#ftn.idp19569800" class="footnote">117</a>]</sup>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
4598 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4599 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4600 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
4601 bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4602 til kulturen.
4603 </p><p>
4604 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
4605 kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
4606 tjuende og tjueførste århundre.  For disse&#8212;TV, filmer, musikk, radio,
4607 internettet&#8212;finnes det ingen garanti for et annet liv.  For denne
4608 typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &amp;
4609 Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
4610 enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det forsvinner
4611 kulturen.
4612 </p><p>
4613
4614 <span class="strong"><strong>I det meste</strong></span> av det tjuende århundre var
4615 det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
4616 gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4617 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4618 begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
4619 generelt, så var den reelle begresningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4620 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4621 effekt.
4622 </p><p>
4623 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4624 første gang siden biblioteket i Aleksandria er det gjennomførbart å tenke
4625 seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
4626 distribuert offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
4627 med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
4628 et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
4629 </p><p>
4630 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4631 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4632 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4633 beskriver det,
4634 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp19577704"></a><p>
4635 Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk.  I
4636 gjennom hele historien.  Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
4637 &#8230; og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
4638 tjuende århundret.  Det finnes omtrente tjueseks millioner ulike boktitler.
4639 Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plas i dette rommet og
4640 et lite firma villa ha råd til det.  Så vi er ved et vendepunkt i
4641 historien.  Universell tilgang er målet.  Og utsikten til å få et annet liv
4642 basert på dette er &#8230; spennende.  Det kan bli en av de tingene som
4643 menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe blant biblioteket i
4644 Aleksandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
4645 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19578440"></a><p>
4646
4647 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internetarkivet er ikke det eneste
4648 arkivet.  Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
4649 eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
4650 kommersielle liven til kreativ eiendom tar slutt.  Men det gjør det.  Og
4651 uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4652 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4653 det for å forstå det. Andre for å kritisere det.  Noen vil bruke det, slik
4654 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4655 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4656 deler av vår fortid&#8212;en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4657 fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
4658 Aleksandria virkelig igjen.
4659 </p><p>
4660 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4661 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4662 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
4663 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4664 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Og
4665 eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
4666 </p><a class="indexterm" name="idp19584072"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19533944" href="#idp19533944" class="para">115</a>] </sup>
4667
4668 <a class="indexterm" name="idp19534136"></a> <a class="indexterm" name="idp19534688"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
4669 hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding
4670 fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
4671 Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
4672 er over</span>»</span>.  Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4673 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19553512" href="#idp19553512" class="para">116</a>] </sup>
4674
4675
4676 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4677 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4678 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4679 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4680 States</em> ( Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4681 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19569800" href="#idp19569800" class="para">117</a>] </sup>
4682
4683 <a class="indexterm" name="idp19569992"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4684 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4685 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>,
4686 5. september 1997, ved Metro Lake 1L. For bøker publisert mellom 1927 og
4687 1946, var kun 2,2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget
4688 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
4689 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
4690 (2003): 593 n. 51.Dave barns, "fledgling karriere i antikke bøker: woodstock
4691 utleier, bar eier starter et nytt kapittel ved å innta virksomhet," chicago
4692 tribune, 5 september 1997, på t lake 1 l. bøker publisert mellom 1927 og
4693 1946, bare 2,2 prosent var i Skriv ut i 2002. r. anthony reese, "den første
4694 salg doktrinen i tid med digitale nettverk," boston college lov gå gjennom
4695 44 (2003): 593 n. 51.
4696 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp19585792"></a><a class="indexterm" name="idp19586208"></a><p>
4697 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4698 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washing D.C. med
4699 Lyndon Johnson-administrasjonen&#8212;bokstavlig talt.  På det berømte
4700 bildet av edsavleggingen til Johnson på Air Force One etter snikmordet på
4701 president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine nesten ført år
4702 som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og
4703 effektive lobbyisten i Washington.
4704 </p><a class="indexterm" name="idp19587104"></a><a class="indexterm" name="idp19588464"></a><a class="indexterm" name="idp19588872"></a><a class="indexterm" name="idp19589272"></a><a class="indexterm" name="idp19589688"></a><a class="indexterm" name="idp19590112"></a><a class="indexterm" name="idp19590528"></a><p>
4705 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4706 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4707 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer nå ikke
4708 bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
4709 TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4710 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4711 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4712 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4713 Brothers.
4714 </p><p>
4715
4716
4717 Valenti er den tredje presidenten for MPAA.  Ingen president før han har
4718 hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
4719 Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
4720 enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene&#8212;evnen til å fremstå
4721 enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
4722 fortsatt en enkel og ydmyk man.  Men denne mannen, med MBA fra Harward har
4723 skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
4724 fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
4725 Mr. Smith.  Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
4726 innfødt.
4727 </p><p>
4728 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4729 avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide.  Ved å utarbeide
4730 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4731 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4732 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4733 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefiniere betydningen av
4734 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
4735 </p><p>
4736 Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
4737 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4738 No matter the lengthy arguments made, no matter the charges and the
4739 counter-charges, no matter the tumult and the shouting, reasonable men and
4740 women will keep returning to the fundamental issue, the central theme which
4741 animates this entire debate: <span class="emphasis"><em>Creative property owners must be
4742 accorded the same rights and protection resident in all other property
4743 owners in the nation</em></span>. That is the issue.  That is the
4744 question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
4745 debates to follow must rest.<sup>[<a name="idp19595896" href="#ftn.idp19595896" class="footnote">118</a>]</sup>
4746 </p></blockquote></div><p>
4747
4748 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4749 retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel.  Det
4750 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4751 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4752 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4753 nasjonen</span>»</span>.  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4754 fortsatt.  Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
4755 </p><p>
4756 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4757 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4758 bruker avstemming for å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4759 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4760 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4761 hyggelig og brilliant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4762 når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4763 eiendom</span>»</span>.  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4764 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4765 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4766 hvert fall i Washington.
4767 </p><p>
4768 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> på
4769 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp19601552" href="#ftn.idp19601552" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4770 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4771 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4772 eiendomseiere</span>»</span>.  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4773 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4774 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4775 </p><p>
4776 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4777 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4778 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4779 slutt på i 1710.  I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
4780 mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
4781 utvikle seg.
4782 </p><p>
4783
4784 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Dte første er å overbevise deg om
4785 at historisk sett er Valentis påstander helt gale.  Det andre er å
4786 overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise får
4787 historie.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4788 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4789 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intititivt det kan virke,
4790 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4791 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4792 ikke har perfekt kontroll.
4793 </p><p>
4794 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4795 garde, hra liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4796 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4797 for eksempel meg om ansettelsestrygghet.)  Men det som er bra for MPA er
4798 ikke nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en
4799 fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
4800 den gamle.
4801 </p><p>
4802 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4803 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4804 grunnloven til USA.
4805 </p><p>
4806 Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  De elsket de
4807 eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven.  Hvis
4808 myndigheten tar din eiendom&#8212;hvis den kondemnerer huset ditt eller
4809 eksproprierer et stykke land fra gården din&#8212;så er det et krav, i følge
4810 det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
4811 må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
4812 Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er urenkelig.  Den kan
4813 <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
4814 betaler for det privilegiet.
4815 </p><p>
4816
4817 Yet the very same Constitution speaks very differently about what Valenti
4818 calls <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span> In the clause granting Congress the
4819 power to create <span class="quote">«<span class="quote">creative property,</span>»</span> the Constitution
4820 <span class="emphasis"><em>requires</em></span> that after a <span class="quote">«<span class="quote">limited time,</span>»</span>
4821 Congress take back the rights that it has granted and set the
4822 <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> free to the public domain. Yet when
4823 Congress does this, when the expiration of a copyright term
4824 <span class="quote">«<span class="quote">takes</span>»</span> your copyright and turns it over to the public domain,
4825 Congress does not have any obligation to pay <span class="quote">«<span class="quote">just
4826 compensation</span>»</span> for this <span class="quote">«<span class="quote">taking.</span>»</span> Instead, the same
4827 Constitution that requires compensation for your land requires that you lose
4828 your <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> right without any compensation at all.
4829 </p><p>
4830 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4831 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4832 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
4833 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4834 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer i effekt for å endre
4835 grunnloven selv.
4836 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4837 Å argumentere for en endring i grunnlvoen vår er ikke nødvendigvis galt.
4838 Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4839 av 1789 *entrenched* slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet
4840 for å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like
4841 mange stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i
4842 1800).  Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være
4843 den første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen
4844 av disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4845 argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
4846 vi også gjøre det.
4847 </p><p>
4848 I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
4849 det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4850 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
4851 påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
4852 all annen eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
4853 et allemannseie?
4854 </p><a class="indexterm" name="idp19617880"></a><p>
4855 To answer this question, we need to get some perspective on the history of
4856 these <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights, and the control that they
4857 enabled.  Once we see clearly how differently these rights have been
4858 defined, we will be in a better position to ask the question that should be
4859 at the core of this war: Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> creative property
4860 should be protected, but how. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> we will
4861 enforce the rights the law gives to creative-property owners, but what the
4862 particular mix of rights ought to be. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span>
4863 artists should be paid, but whether institutions designed to assure that
4864 artists get paid need also control how culture develops.
4865 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4866
4867
4868
4869 To answer these questions, we need a more general way to talk about how
4870 property is protected. More precisely, we need a more general way than the
4871 narrow language of the law allows. In <em class="citetitle">Code and Other Laws of
4872 Cyberspace</em>, I used a simple model to capture this more general
4873 perspective. For any particular right or regulation, this model asks how
4874 four different modalities of regulation interact to support or weaken the
4875 right or regulation. I represented it with this diagram:
4876 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
4877 the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19626264"></a><p>
4878 At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
4879 that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
4880 throughout, we can describe this either as regulation or as a right.  For
4881 simplicity's sake, I will speak only of regulations.)  The ovals represent
4882 four ways in which the individual or group might be regulated&#8212; either
4883 constrained or, alternatively, enabled. Law is the most obvious constraint
4884 (to lawyers, at least). It constrains by threatening punishments after the
4885 fact if the rules set in advance are violated. So if, for example, you
4886 willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
4887 and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
4888 fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
4889 by the state.  <a class="indexterm" name="idp19592840"></a>
4890 </p><a class="indexterm" name="idp19628280"></a><p>
4891 Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual
4892 for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a
4893 community, not (or not only) by the state. There may be no law against
4894 spitting, but that doesn't mean you won't be punished if you spit on the
4895 ground while standing in line at a movie. The punishment might not be harsh,
4896 though depending upon the community, it could easily be more harsh than many
4897 of the punishments imposed by the state. The mark of the difference is not
4898 the severity of the rule, but the source of the enforcement.
4899 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4900 The market is a third type of constraint. Its constraint is effected through
4901 conditions: You can do X if you pay Y; you'll be paid M if you do N. These
4902 constraints are obviously not independent of law or norms&#8212;it is
4903 property law that defines what must be bought if it is to be taken legally;
4904 it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms,
4905 and a background of property and contract law, the market imposes a
4906 simultaneous constraint upon how an individual or group might behave.
4907 </p><a class="indexterm" name="idp19630384"></a><p>
4908 Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
4909 <span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>&#8212;the physical world as one finds
4910 it&#8212;is a constraint on behavior.  A fallen bridge might constrain your
4911 ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability
4912 of a community to integrate its social life. As with the market,
4913 architecture does not effect its constraint through ex post
4914 punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its
4915 constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not
4916 by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature,
4917 by <span class="quote">«<span class="quote">architecture.</span>»</span> If a 500-pound boulder blocks your way, it
4918 is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
4919 ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
4920 enforces this constraint.
4921 </p><a class="indexterm" name="idp19632936"></a><a class="indexterm" name="idp19633608"></a><a class="indexterm" name="idp19634328"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4922
4923
4924
4925 So the first point about these four modalities of regulation is obvious:
4926 They interact. Restrictions imposed by one might be reinforced by
4927 another. Or restrictions imposed by one might be undermined by another.
4928 </p><p>
4929 The second point follows directly: If we want to understand the effective
4930 freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
4931 have to consider how these four modalities interact.  Whether or not there
4932 are other constraints (there may well be; my claim is not about
4933 comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
4934 regulator (whether controlling or freeing)  must consider how these four in
4935 particular interact.
4936 </p><a class="indexterm" name="idp19637656"></a><a class="indexterm" name="idp19638048"></a><a class="indexterm" name="idp19638472"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4937 So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
4938 high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
4939 say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
4940 in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most
4941 rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum
4942 rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the
4943 market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline
4944 indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or
4945 may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your
4946 own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same
4947 norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
4948 </p><p>
4949
4950 The final point about this simple model should also be fairly clear: While
4951 these four modalities are analytically independent, law has a special role
4952 in affecting the three.<sup>[<a name="idp19642320" href="#ftn.idp19642320" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
4953 other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
4954 particular modality.  Thus, the law might be used to increase taxes on
4955 gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
4956 might be used to mandate more speed bumps, so as to increase the difficulty
4957 of driving rapidly. The law might be used to fund ads that stigmatize
4958 reckless driving. Or the law might be used to require that other laws be
4959 more strict&#8212;a federal requirement that states decrease the speed
4960 limit, for example&#8212;so as to decrease the attractiveness of fast
4961 driving.
4962 </p><a class="indexterm" name="idp19643880"></a><a class="indexterm" name="idp19645232"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19646952"></a><p>
4963 These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
4964 the effective protection of liberty or protection of property at any
4965 particular moment, we must track these changes over time. A restriction
4966 imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
4967 modality might be displaced by another.<sup>[<a name="idp19647864" href="#ftn.idp19647864" class="footnote">121</a>]</sup>
4968 </p><a class="indexterm" name="idp19653896"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4969 The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
4970 Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
4971 courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
4972 sense.
4973 </p><p>
4974 Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
4975 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp19658736"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4976
4977
4978 There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
4979 limits the ability to copy and share content, by imposing penalties on those
4980 who copy and share content. Those penalties are reinforced by technologies
4981 that make it hard to copy and share content (architecture) and expensive to
4982 copy and share content (market). Finally, those penalties are mitigated by
4983 norms we all recognize&#8212;kids, for example, taping other kids'
4984 records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but
4985 the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with
4986 this form of infringement.
4987 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp19662224"></a><a class="indexterm" name="idp19662808"></a><a class="indexterm" name="idp19663232"></a><p>
4988 Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
4989 sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
4990 the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
4991 the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
4992 warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
4993 of anarchy after the Internet.
4994 </p><a class="indexterm" name="idp19664240"></a><a class="indexterm" name="idp19665008"></a><a class="indexterm" name="idp19665752"></a><p>
4995
4996 Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
4997 Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
4998 when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
4999 for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
5000 of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
5001 results.
5002 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effektiv tilstand av anarki etter internettet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19668016"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
5003 Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
5004 warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
5005 Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
5006 mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to
5007 respond already mapped. In response to the changes the Internet had
5008 effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
5009 property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
5010 (3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
5011 material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
5012 </p><a class="indexterm" name="idp19670536"></a><a class="indexterm" name="idp19671224"></a><a class="indexterm" name="idp19671936"></a><a class="indexterm" name="idp19672344"></a><p>
5013
5014 This mixed strategy is just what copyright needed&#8212;if it was to
5015 preserve the particular balance that existed before the change induced by
5016 the Internet. And it's just what we should expect the content industry to
5017 push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have
5018 as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes
5019 along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no
5020 hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a
5021 flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no
5022 hesitation appealing to the government to bail them out when a virus
5023 (architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
5024 the government to bail them out when imports (market) wipe out the
5025 U.S. steel industry.
5026 </p><a class="indexterm" name="idp19674056"></a><a class="indexterm" name="idp19674680"></a><a class="indexterm" name="idp19675416"></a><p>
5027 Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign
5028 to protect itself from the harmful consequences of a technological
5029 innovation. And I would be the last person to argue that the changing
5030 technology of the Internet has not had a profound effect on the content
5031 industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
5032 <span class="quote">«<span class="quote">architecture of revenue.</span>»</span>
5033 </p><a class="indexterm" name="idp19676984"></a><a class="indexterm" name="idp19677416"></a><a class="indexterm" name="idp19678000"></a><a class="indexterm" name="idp19678416"></a><a class="indexterm" name="idp19678832"></a><a class="indexterm" name="idp19679248"></a><a class="indexterm" name="idp19679664"></a><a class="indexterm" name="idp19680080"></a><p>
5034 But just because a particular interest asks for government support, it
5035 doesn't follow that support should be granted. And just because technology
5036 has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
5037 government should intervene to support that old way of doing
5038 business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
5039 their traditional film market to the emerging technologies of digital
5040 cameras.<sup>[<a name="idp19681072" href="#ftn.idp19681072" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
5041 government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
5042 weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
5043 trucks from roads <span class="emphasis"><em>for the purpose of</em></span> protecting the
5044 railroads? Closer to the subject of this book, remote channel changers have
5045 weakened the <span class="quote">«<span class="quote">stickiness</span>»</span> of television advertising (if a
5046 boring commercial comes on the TV, the remote makes it easy to surf ), and
5047 it may well be that this change has weakened the television advertising
5048 market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
5049 commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
5050 second, or to switch to only ten channels within an hour?)
5051 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp19684920"></a><a class="indexterm" name="idp19685336"></a><a class="indexterm" name="idp19685744"></a><a class="indexterm" name="idp19686304"></a><a class="indexterm" name="idp19686712"></a><a class="indexterm" name="idp19687128"></a><p>
5052 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
5053 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
5054 handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
5055 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere og
5056 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
5057 aldri få noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
5058 i et notat soma kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
5059 har interesse av å eksludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19688608" href="#ftn.idp19688608" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
5060 selskaper også andre virkemidler.  (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
5061 konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
5062 myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
5063 Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering.  Det er
5064 sovjetunionen under Brezhnev.
5065 </p><p>
5066 Thus, while it is understandable for industries threatened with new
5067 technologies that change the way they do business to look to the government
5068 for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that
5069 that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy
5070 makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
5071 to the request of those hurt by changing technology, are changes that
5072 preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
5073 </p><a class="indexterm" name="idp19691000"></a><a class="indexterm" name="idp19691552"></a><a class="indexterm" name="idp19691984"></a><p>
5074 In the context of laws regulating speech&#8212;which include, obviously,
5075 copyright law&#8212;that duty is even stronger. When the industry
5076 complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
5077 way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially
5078 wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into
5079 the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that
5080 game are precisely why our framers created the First Amendment to our
5081 Constitution: <span class="quote">«<span class="quote">Congress shall make no law &#8230; abridging the
5082 freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
5083 would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask&#8212;
5084 carefully&#8212;whether such regulation is justified.
5085 </p><a class="indexterm" name="idp19693992"></a><a class="indexterm" name="idp19694664"></a><p>
5086
5087 My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
5088 that are being pushed by the copyright warriors are
5089 <span class="quote">«<span class="quote">justified.</span>»</span> My argument is about their effect. For before we
5090 get to the question of justification, a hard question that depends a great
5091 deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
5092 of the changes the content industry wants.
5093 </p><p>
5094 Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
5095 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5096 I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang.  I 1948 vant den
5097 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
5098 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5099 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5100 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
5101 </p><p>
5102 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
5103 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5104 verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5105 </p><a class="indexterm" name="idp19701368"></a><a class="indexterm" name="idp19701744"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5106 But in 1962, Rachel Carson published <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5107 which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
5108 unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
5109 reproduce.  Whole chains of the ecology were being destroyed.
5110 </p><p>
5111 No one set out to destroy the environment. Paul Müller certainly did not aim
5112 to harm any birds. But the effort to solve one set of problems produced
5113 another set which, in the view of some, was far worse than the problems that
5114 were originally attacked. Or more accurately, the problems DDT caused were
5115 worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
5116 environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
5117 solve.
5118 </p><a class="indexterm" name="idp19704488"></a><a class="indexterm" name="idp19705152"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5119
5120 It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
5121 appeals when he argues that we need an <span class="quote">«<span class="quote">environmentalism</span>»</span> for
5122 culture.<sup>[<a name="idp19707312" href="#ftn.idp19707312" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
5123 want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
5124 copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
5125 that music should be given away <span class="quote">«<span class="quote">for free.</span>»</span> The point is that
5126 some of the ways in which we might protect authors will have unintended
5127 consequences for the cultural environment, much like DDT had for the natural
5128 environment. And just as criticism of DDT is not an endorsement of malaria
5129 or an attack on farmers, so, too, is criticism of one particular set of
5130 regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack
5131 on authors.  It is an environment of creativity that we seek, and we should
5132 be aware of our actions' effects on the environment.
5133 </p><a class="indexterm" name="idp19709288"></a><p>
5134 My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
5135 effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
5136 the ability of copyright owners to protect their content. But there should
5137 also be little doubt that when you add together the changes in copyright law
5138 over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing
5139 just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted
5140 work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
5141 this massive increase in protection will be devastating to the environment
5142 for creativity.
5143 </p><a class="indexterm" name="idp19710760"></a><p>
5144 In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
5145 culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
5146 </p><a class="indexterm" name="idp19711880"></a><a class="indexterm" name="idp19712536"></a><a class="indexterm" name="idp19713304"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp19714584"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp19717200"></a><a class="indexterm" name="idp19717768"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp19720128"></a><p>
5147 America copied English copyright law. Actually, we copied and improved
5148 English copyright law. Our Constitution makes the purpose of <span class="quote">«<span class="quote">creative
5149 property</span>»</span> rights clear; its express limitations reinforce the English
5150 aim to avoid overly powerful publishers.
5151 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5152 The power to establish <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights is granted to
5153 Congress in a way that, for our Constitution, at least, is very odd. Article
5154 I, section 8, clause 8 of our Constitution states that:
5155 </p><p>
5156
5157 Congress has the power to promote the Progress of Science and useful Arts,
5158 by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right
5159 to their respective Writings and Discoveries.  We can call this the
5160 <span class="quote">«<span class="quote">Progress Clause,</span>»</span> for notice what this clause does not say. It
5161 does not say Congress has the power to grant <span class="quote">«<span class="quote">creative property
5162 rights.</span>»</span> It says that Congress has the power <span class="emphasis"><em>to promote
5163 progress</em></span>. The grant of power is its purpose, and its purpose is a
5164 public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the
5165 purpose of rewarding authors.
5166 </p><a class="indexterm" name="idp19724400"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5167 The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
5168 chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
5169 English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
5170 exercise disproportionate control over culture by exercising
5171 disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
5172 the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
5173 reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
5174 Authors</span>»</span> only.
5175 </p><a class="indexterm" name="idp19728552"></a><a class="indexterm" name="idp19728968"></a><a class="indexterm" name="idp19729512"></a><p>
5176 The design of the Progress Clause reflects something about the
5177 Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
5178 structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
5179 structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To
5180 prevent the concentrated power of a church, they banned the federal
5181 government from establishing a church. To prevent concentrating power in the
5182 federal government, they built structures to reinforce the power of the
5183 states&#8212;including the Senate, whose members were at the time selected
5184 by the states, and an electoral college, also selected by the states, to
5185 select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
5186 checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
5187 otherwise inevitable concentrations of power.
5188 </p><a class="indexterm" name="idp19730384"></a><a class="indexterm" name="idp19731840"></a><p>
5189 I doubt the framers would recognize the regulation we call
5190 <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
5191 anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
5192 to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
5193 changed in the 210 years since they first struck its design.
5194 </p><a class="indexterm" name="idp19733472"></a><a class="indexterm" name="idp19734152"></a><a class="indexterm" name="idp19734856"></a><a class="indexterm" name="idp19735624"></a><p>
5195
5196 Some of these changes come from the law: some in light of changes in
5197 technology, and some in light of changes in technology given a particular
5198 concentration of market power. In terms of our model, we started here:
5199 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5200 Vi kommer til å ende opp her:
5201 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1442.png" alt="Opphavsrett i dag."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5202
5203 La meg forklare hvordan.
5204
5205 </p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp19742816"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5206 When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced
5207 the same uncertainty about the status of creative property that the English
5208 had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative
5209 property, and some believed that these laws simply supplemented common law
5210 rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="idp19744840" href="#ftn.idp19744840" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
5211 domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the
5212 common law, then there was no simple way to know whether a work published in
5213 the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering
5214 uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain
5215 to reprint and distribute works.
5216 </p><a class="indexterm" name="idp19747104"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5217 That uncertainty ended after Congress passed legislation granting
5218 copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal
5219 protections for copyrighted works displaced any state law protections.  Just
5220 as in England the Statute of Anne eventually meant that the copyrights for
5221 all English works expired, a federal statute meant that any state copyrights
5222 expired as well.
5223 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5224 In 1790, Congress enacted the first copyright law. It created a federal
5225 copyright and secured that copyright for fourteen years. If the author was
5226 alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the
5227 copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his
5228 work passed into the public domain.
5229 </p><a class="indexterm" name="idp19750560"></a><p>
5230 Selv om det ble skapt mange verker i USA i de første 10 årene til
5231 republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5232 opphavsrettsregimet.  Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5233 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5234 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5235 14 år.<sup>[<a name="idp19752104" href="#ftn.idp19752104" class="footnote">126</a>]</sup>
5236 </p><a class="indexterm" name="idp19754792"></a><a class="indexterm" name="idp19755472"></a><p>
5237
5238 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5239 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5240 gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5241 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5242 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5243 </p><p>
5244 Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of
5245 copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of
5246 them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their
5247 work to pass into the public domain.<sup>[<a name="idp19757624" href="#ftn.idp19757624" class="footnote">127</a>]</sup>
5248 </p><a class="indexterm" name="idp19759504"></a><a class="indexterm" name="idp19760176"></a><a class="indexterm" name="idp19760744"></a><p>
5249 Even today, this structure would make sense. Most creative work has an
5250 actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of
5251 print after one year.<sup>[<a name="idp19761624" href="#ftn.idp19761624" class="footnote">128</a>]</sup> When that
5252 happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the
5253 books are no longer <span class="emphasis"><em>effectively</em></span> controlled by
5254 copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to
5255 sell the books as used books; that use&#8212;because it does not involve
5256 publication&#8212;is effectively free.
5257 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5258 In the first hundred years of the Republic, the term of copyright was
5259 changed once. In 1831, the term was increased from a maximum of 28 years to
5260 a maximum of 42 by increasing the initial term of copyright from 14 years to
5261 28 years. In the next fifty years of the Republic, the term increased once
5262 again. In 1909, Congress extended the renewal term of 14 years to 28 years,
5263 setting a maximum term of 56 years.
5264 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5265 Then, beginning in 1962, Congress started a practice that has defined
5266 copyright law since. Eleven times in the last forty years, Congress has
5267 extended the terms of existing copyrights; twice in those forty years,
5268 Congress extended the term of future copyrights. Initially, the extensions
5269 of existing copyrights were short, a mere one to two years.  In 1976,
5270 Congress extended all existing copyrights by nineteen years.  And in 1998,
5271 in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term
5272 of existing and future copyrights by twenty years.
5273 </p><a class="indexterm" name="idp19768992"></a><p>
5274
5275 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
5276 når verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste utvidelsen
5277 betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettivi av femtifem år,
5278 eller 70 prosent av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de tjue årene etter
5279 Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
5280 ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
5281 være utløp av vernetiden i opphavsretten.
5282 </p><a class="indexterm" name="idp19770656"></a><p>
5283 The effect of these extensions has been exacerbated by another,
5284 little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers
5285 established a two-part copyright regime, requiring a copyright owner to
5286 renew his copyright after an initial term. The requirement of renewal meant
5287 that works that no longer needed copyright protection would pass more
5288 quickly into the public domain. The works remaining under protection would
5289 be those that had some continuing commercial value.
5290 </p><a class="indexterm" name="idp19772088"></a><a class="indexterm" name="idp19772544"></a><a class="indexterm" name="idp19773120"></a><p>
5291 The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works
5292 created after 1978, there was only one copyright term&#8212;the maximum
5293 term. For <span class="quote">«<span class="quote">natural</span>»</span> authors, that term was life plus fifty
5294 years. For corporations, the term was seventy-five years. Then, in 1992,
5295 Congress abandoned the renewal requirement for all works created before
5296 1978. All works still under copyright would be accorded the maximum term
5297 then available. After the Sonny Bono Act, that term was ninety-five years.
5298 </p><p>
5299 This change meant that American law no longer had an automatic way to assure
5300 that works that were no longer exploited passed into the public domain. And
5301 indeed, after these changes, it is unclear whether it is even possible to
5302 put works into the public domain. The public domain is orphaned by these
5303 changes in copyright law. Despite the requirement that terms be
5304 <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> we have no evidence that anything will limit them.
5305 </p><a class="indexterm" name="idp19775800"></a><a class="indexterm" name="idp19776544"></a><p>
5306 The effect of these changes on the average duration of copyright is
5307 dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew
5308 their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was
5309 just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the
5310 average term of copyright is now the maximum term.  In thirty years, then,
5311 the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="idp19777816" href="#ftn.idp19777816" class="footnote">129</a>]</sup>
5312 </p><a class="indexterm" name="idp19778736"></a><a class="indexterm" name="idp19779456"></a><a class="indexterm" name="idp19780144"></a><a class="indexterm" name="idp19780856"></a><a class="indexterm" name="idp19781544"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5313 The <span class="quote">«<span class="quote">scope</span>»</span> of a copyright is the range of rights granted by
5314 the law.  The scope of American copyright has changed dramatically. Those
5315 changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the
5316 changes if we're to keep this debate in context.
5317 </p><a class="indexterm" name="idp19784648"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5318 In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
5319 charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
5320 architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
5321 author the exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> copyrighted works. That
5322 means someone else violated the copyright only if he republished the work
5323 without the copyright owner's permission. Finally, the right granted by a
5324 copyright was an exclusive right to that particular book. The right did not
5325 extend to what lawyers call <span class="quote">«<span class="quote">derivative works.</span>»</span> It would not,
5326 therefore, interfere with the right of someone other than the author to
5327 translate a copyrighted book, or to adapt the story to a different form
5328 (such as a drama based on a published book).
5329 </p><p>
5330 This, too, has changed dramatically. While the contours of copyright today
5331 are extremely hard to describe simply, in general terms, the right covers
5332 practically any creative work that is reduced to a tangible form. It covers
5333 music as well as architecture, drama as well as computer programs. It gives
5334 the copyright owner of that creative work not only the exclusive right to
5335 <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> the work, but also the exclusive right of control
5336 over any <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> of that work. And most significant for our
5337 purposes here, the right gives the copyright owner control over not only his
5338 or her particular work, but also any <span class="quote">«<span class="quote">derivative work</span>»</span> that
5339 might grow out of the original work. In this way, the right covers more
5340 creative work, protects the creative work more broadly, and protects works
5341 that are based in a significant way on the initial creative work.
5342 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5343
5344 At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
5345 limitations on the right have been relaxed. I've already described the
5346 complete removal of the renewal requirement in 1992. In addition to the
5347 renewal requirement, for most of the history of American copyright law,
5348 there was a requirement that a work be registered before it could receive
5349 the protection of a copyright. There was also a requirement that any
5350 copyrighted work be marked either with that famous © or the word
5351 <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
5352 copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
5353 government before a copyright could be secured.
5354 </p><a class="indexterm" name="idp19793032"></a><p>
5355 The reason for the registration requirement was the sensible understanding
5356 that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
5357 years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
5358 copyrighted. Thus, the rule reflected the norm: Most works apparently didn't
5359 need copyright, so registration narrowed the regulation of the law to the
5360 few that did. The same reasoning justified the requirement that a work be
5361 marked as copyrighted&#8212;that way it was easy to know whether a copyright
5362 was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure
5363 that after the copyright expired, there would be a copy of the work
5364 somewhere so that it could be copied by others without locating the original
5365 author.
5366 </p><a class="indexterm" name="idp19794448"></a><p>
5367 All of these <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> were abolished in the American
5368 system when we decided to follow European copyright law. There is no
5369 requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now
5370 is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a
5371 ©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy
5372 available for others to copy.
5373 </p><a class="indexterm" name="idp19796152"></a><a class="indexterm" name="idp19797224"></a><a class="indexterm" name="idp19797888"></a><p>
5374 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5375 forskjellene.
5376 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5377 Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
5378 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5379 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5380 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
5381 typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp19800632" href="#ftn.idp19800632" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
5382 regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
5383 USA&#8212;utgivere.
5384 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5385
5386
5387 The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
5388 hand, over and over again, as a way to learn it by heart, my act was totally
5389 unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon
5390 it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
5391 regulated by the original copyright act. These creative activities remained
5392 free, while the activities of publishers were restrained.
5393 </p><a class="indexterm" name="idp19805808"></a><p>
5394 Today the story is very different: If you write a book, your book is
5395 automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
5396 note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
5397 that's reduced to a tangible form&#8212;all of this is automatically
5398 copyrighted.  There is no need to register or mark your work. The protection
5399 follows the creation, not the steps you take to protect it.
5400 </p><p>
5401 That protection gives you the right (subject to a narrow range of fair use
5402 exceptions) to control how others copy the work, whether they copy it to
5403 republish it or to share an excerpt.
5404 </p><p>
5405 That much is the obvious part. Any system of copyright would control
5406 competing publishing. But there's a second part to the copyright of today
5407 that is not at all obvious. This is the protection of <span class="quote">«<span class="quote">derivative
5408 rights.</span>»</span> If you write a book, no one can make a movie out of your
5409 book without permission. No one can translate it without permission.
5410 CliffsNotes can't make an abridgment unless permission is granted. All of
5411 these derivative uses of your original work are controlled by the copyright
5412 holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
5413 your writings, but an exclusive right to your writings and a large
5414 proportion of the writings inspired by them.
5415 </p><a class="indexterm" name="idp19808776"></a><p>
5416 It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers,
5417 though it has become second nature to us. Initially, this expansion was
5418 created to deal with obvious evasions of a narrower copyright.  If I write a
5419 book, can you change one word and then claim a copyright in a new and
5420 different book? Obviously that would make a joke of the copyright, so the
5421 law was properly expanded to include those slight modifications as well as
5422 the verbatim original work.
5423 </p><p>
5424
5425 In preventing that joke, the law created an astonishing power within a free
5426 culture&#8212;at least, it's astonishing when you understand that the law
5427 applies not just to the commercial publisher but to anyone with a
5428 computer. I understand the wrong in duplicating and selling someone else's
5429 work. But whatever <span class="emphasis"><em>that</em></span> wrong is, transforming someone
5430 else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at
5431 all&#8212;they believe that our law, as the framers penned it, should not
5432 protect derivative rights at all.<sup>[<a name="idp19810288" href="#ftn.idp19810288" class="footnote">131</a>]</sup>
5433 Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is
5434 involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy.
5435 </p><p>
5436 Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can
5437 go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to
5438 court and get an injunction against your transformative use of my
5439 book.<sup>[<a name="idp19813352" href="#ftn.idp19813352" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
5440 creative work are treated the same.
5441 </p><a class="indexterm" name="idp19815288"></a><a class="indexterm" name="idp19815992"></a><a class="indexterm" name="idp19816408"></a><p>
5442 This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be
5443 able to write a movie that takes my story and makes money from it without
5444 paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called
5445 <span class="quote">«<span class="quote">Mickey Mouse,</span>»</span> why should you be able to make Mickey Mouse
5446 toys and be the one to trade on the value that Disney originally created?
5447 </p><p>
5448 These are good arguments, and, in general, my point is not that the
5449 derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to
5450 make clear that this expansion is a significant change from the rights
5451 originally granted.
5452 </p><a class="indexterm" name="idp19818016"></a><a class="indexterm" name="idp19818680"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5453 Whereas originally the law regulated only publishers, the change in
5454 copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and
5455 authors. It regulates them because all three are capable of making copies,
5456 and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="idp19822512" href="#ftn.idp19822512" class="footnote">133</a>]</sup>
5457 </p><a class="indexterm" name="idp19824768"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5458
5459
5460 <span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
5461 <span class="emphasis"><em>copy</em></span>right law to regulate. But as with Jack Valenti's
5462 argument at the start of this chapter, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span>
5463 deserves the <span class="quote">«<span class="quote">same rights</span>»</span> as all other property, it is the
5464 <span class="emphasis"><em>obvious</em></span> that we need to be most careful about. For
5465 while it may be obvious that in the world before the Internet, copies were
5466 the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious
5467 that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
5468 be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
5469 <span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
5470 </p><a class="indexterm" name="idp19828752"></a><p>
5471 This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very
5472 slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet
5473 should at least force us to rethink the conditions under which the law of
5474 copyright automatically applies,<sup>[<a name="idp19829856" href="#ftn.idp19829856" class="footnote">134</a>]</sup>
5475 because it is clear that the current reach of copyright was never
5476 contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright
5477 law.
5478 </p><a class="indexterm" name="idp19830792"></a><a class="indexterm" name="idp19831464"></a><p>
5479 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5480 tomme sirkel.
5481 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5482
5483
5484 Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
5485 its potential <span class="emphasis"><em>uses</em></span>. Most of these uses are unregulated
5486 by copyright law, because the uses don't create a copy. If you read a book,
5487 that act is not regulated by copyright law. If you give someone the book,
5488 that act is not regulated by copyright law. If you resell a book, that act
5489 is not regulated (copyright law expressly states that after the first sale
5490 of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the
5491 disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
5492 lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
5493 law, because those acts do not make a copy.
5494 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1531.png" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5495 Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by
5496 copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is
5497 therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at
5498 the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
5499 paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
5500 diagram on next page).
5501 </p><a class="indexterm" name="idp19842368"></a><a class="indexterm" name="idp19843056"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5502 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
5503 forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
5504 bruk</span>»</span>.
5505 </p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
5506 et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19847344"></a><a class="indexterm" name="idp19847936"></a><p>
5507 These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
5508 unregulated because public policy demands that they remain unregulated.  You
5509 are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
5510 without my permission, even though that quoting makes a copy. That copy
5511 would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether
5512 the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
5513 over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
5514 Amendment) reasons.
5515 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
5516 regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5517
5518
5519 In real space, then, the possible uses of a book are divided into three
5520 sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that
5521 are nonetheless deemed <span class="quote">«<span class="quote">fair</span>»</span> regardless of the copyright
5522 owner's views.
5523 </p><a class="indexterm" name="idp19853720"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp19856296"></a><p>
5524 Enter the Internet&#8212;a distributed, digital network where every use of a
5525 copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="idp19823112" href="#ftn.idp19823112" class="footnote">135</a>]</sup> And
5526 because of this single, arbitrary feature of the design of a digital
5527 network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were
5528 presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is
5529 there a set of presumptively unregulated uses that define a freedom
5530 associated with a copyrighted work. Instead, each use is now subject to the
5531 copyright, because each use also makes a copy&#8212;category 1 gets sucked
5532 into category 2. And those who would defend the unregulated uses of
5533 copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the
5534 burden of this shift.
5535 </p><a class="indexterm" name="idp19858040"></a><a class="indexterm" name="idp19859408"></a><p>
5536
5537 So let's be very specific to make this general point clear. Before the
5538 Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no
5539 plausible <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>-related argument that the copyright
5540 owner could make to control that use of her book. Copyright law would have
5541 nothing to say about whether you read the book once, ten times, or every
5542 night before you went to bed. None of those instances of
5543 use&#8212;reading&#8212; could be regulated by copyright law because none of
5544 those uses produced a copy.
5545 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5546 But the same book as an e-book is effectively governed by a different set of
5547 rules. Now if the copyright owner says you may read the book only once or
5548 only once a month, then <span class="emphasis"><em>copyright law</em></span> would aid the
5549 copyright owner in exercising this degree of control, because of the
5550 accidental feature of copyright law that triggers its application upon there
5551 being a copy. Now if you read the book ten times and the license says you
5552 may read it only five times, then whenever you read the book (or any portion
5553 of it) beyond the fifth time, you are making a copy of the book contrary to
5554 the copyright owner's wish.
5555 </p><p>
5556 There are some people who think this makes perfect sense. My aim just now is
5557 not to argue about whether it makes sense or not. My aim is only to make
5558 clear the change. Once you see this point, a few other points also become
5559 clear:
5560 </p><p>
5561 First, making category 1 disappear is not anything any policy maker ever
5562 intended. Congress did not think through the collapse of the presumptively
5563 unregulated uses of copyrighted works. There is no evidence at all that
5564 policy makers had this idea in mind when they allowed our policy here to
5565 shift. Unregulated uses were an important part of free culture before the
5566 Internet.
5567 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5568 Second, this shift is especially troubling in the context of transformative
5569 uses of creative content. Again, we can all understand the wrong in
5570 commercial piracy. But the law now purports to regulate
5571 <span class="emphasis"><em>any</em></span> transformation you make of creative work using a
5572 machine. <span class="quote">«<span class="quote">Copy and paste</span>»</span> and <span class="quote">«<span class="quote">cut and paste</span>»</span>
5573 become crimes. Tinkering with a story and releasing it to others exposes the
5574 tinkerer to at least a requirement of justification.  However troubling the
5575 expansion with respect to copying a particular work, it is extraordinarily
5576 troubling with respect to transformative uses of creative work.
5577 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5578
5579 Third, this shift from category 1 to category 2 puts an extraordinary burden
5580 on category 3 (<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>) that fair use never before had to
5581 bear.  If a copyright owner now tried to control how many times I could read
5582 a book on-line, the natural response would be to argue that this is a
5583 violation of my fair use rights. But there has never been any litigation
5584 about whether I have a fair use right to read, because before the Internet,
5585 reading did not trigger the application of copyright law and hence the need
5586 for a fair use defense. The right to read was effectively protected before
5587 because reading was not regulated.
5588 </p><a class="indexterm" name="idp19871600"></a><a class="indexterm" name="idp19872256"></a><a class="indexterm" name="idp19872976"></a><a class="indexterm" name="idp19873744"></a><a class="indexterm" name="idp19874480"></a><p>
5589 This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free
5590 culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair
5591 use&#8212;never even addressing the earlier question about the expansion in
5592 effective regulation. A thin protection grounded in fair use makes sense
5593 when the vast majority of uses are <span class="emphasis"><em>unregulated</em></span>. But
5594 when everything becomes presumptively regulated, then the protections of
5595 fair use are not enough.
5596 </p><a class="indexterm" name="idp19876128"></a><a class="indexterm" name="idp19876824"></a><a class="indexterm" name="idp19877520"></a><a class="indexterm" name="idp19878192"></a><a class="indexterm" name="idp19878824"></a><a class="indexterm" name="idp19879512"></a><a class="indexterm" name="idp19880168"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5597 The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
5598 business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
5599 available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
5600 to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
5601 put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
5602 </p><a class="indexterm" name="idp19884152"></a><p>
5603 The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
5604 think about the Internet as another way to distribute these previews.  The
5605 idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
5606 giving on-line stores the same ability to enable <span class="quote">«<span class="quote">browsing.</span>»</span>
5607 Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
5608 book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
5609 before you bought it.
5610 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp19886432"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5611
5612 In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
5613 intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
5614 sending the tapes) to distributors of their videos. Two years later, Disney
5615 told Video Pipeline to stop. The owner of Video Pipeline asked Disney to
5616 talk about the matter&#8212;he had built a business on distributing this
5617 content as a way to help sell Disney films; he had customers who depended
5618 upon his delivering this content. Disney would agree to talk only if Video
5619 Pipeline stopped the distribution immediately.  Video Pipeline thought it
5620 was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
5621 they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
5622 rights were in fact their rights.
5623 </p><a class="indexterm" name="idp19890416"></a><a class="indexterm" name="idp19890968"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp19893848"></a><p>
5624 Disney countersued&#8212;for $100 million in damages. Those damages were
5625 predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
5626 infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
5627 willful infringement, it can award damages not on the basis of the actual
5628 harm to the copyright owner, but on the basis of an amount set in the
5629 statute. Because Video Pipeline had distributed seven hundred clips of
5630 Disney movies to enable video stores to sell copies of those movies, Disney
5631 was now suing Video Pipeline for $100 million.
5632 </p><p>
5633 Disney has the right to control its property, of course. But the video
5634 stores that were selling Disney's films also had some sort of right to be
5635 able to sell the films that they had bought from Disney. Disney's claim in
5636 court was that the stores were allowed to sell the films and they were
5637 permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
5638 not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
5639 Disney's permission.
5640 </p><a class="indexterm" name="idp19895888"></a><p>
5641 Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
5642 consider it a close case. My point here is to map the change that gives
5643 Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
5644 people got access to their content. Once a video was in the marketplace, the
5645 <span class="quote">«<span class="quote">first-sale doctrine</span>»</span> would free the seller to use the video as
5646 he wished, including showing portions of it in order to engender sales of
5647 the entire movie video. But with the Internet, it becomes possible for
5648 Disney to centralize control over access to this content. Because each use
5649 of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
5650 copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
5651 control, because the technology builds a copy into every transaction.
5652 </p><a class="indexterm" name="idp19897488"></a><a class="indexterm" name="idp19898184"></a><a class="indexterm" name="idp19898824"></a><a class="indexterm" name="idp19899544"></a><a class="indexterm" name="idp19900264"></a><a class="indexterm" name="idp19900984"></a><a class="indexterm" name="idp19901752"></a><a class="indexterm" name="idp19902168"></a><a class="indexterm" name="idp19902576"></a><p>
5653
5654
5655 No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
5656 is not yet the abuse of control. Barnes &amp; Noble has the right to say you
5657 can't touch a book in their store; property law gives them that right.  But
5658 the market effectively protects against that abuse. If Barnes &amp; Noble
5659 banned browsing, then consumers would choose other bookstores.  Competition
5660 protects against the extremes. And it may well be (my argument so far does
5661 not even question this) that competition would prevent any similar danger
5662 when it comes to copyright. Sure, publishers exercising the rights that
5663 authors have assigned to them might try to regulate how many times you read
5664 a book, or try to stop you from sharing the book with anyone. But in a
5665 competitive market such as the book market, the dangers of this happening
5666 are quite slight.
5667 </p><p>
5668 Again, my aim so far is simply to map the changes that this changed
5669 architecture enables. Enabling technology to enforce the control of
5670 copyright means that the control of copyright is no longer defined by
5671 balanced policy. The control of copyright is simply what private owners
5672 choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some
5673 contexts it is a recipe for disaster.
5674 </p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5675 The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second
5676 important change brought about by the Internet magnifies its
5677 significance. This second change does not affect the reach of copyright
5678 regulation; it affects how such regulation is enforced.
5679 </p><a class="indexterm" name="idp19908192"></a><a class="indexterm" name="idp19908696"></a><p>
5680 In the world before digital technology, it was generally the law that
5681 controlled whether and how someone was regulated by copyright law.  The law,
5682 meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
5683 tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
5684 who said whether and how the law would restrict your freedom.
5685 </p><a class="indexterm" name="idp19909832"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5686 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5687 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5688 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5689 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5690 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp19912840" href="#ftn.idp19912840" class="footnote">136</a>]</sup>
5691 </p><p>
5692 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5693 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5694 det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19914664" href="#ftn.idp19914664" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
5695 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5696 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5697 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5698 </p><p>
5699 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5700 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5701 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5702 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5703 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5704 On the Internet, however, there is no check on silly rules, because on the
5705 Internet, increasingly, rules are enforced not by a human but by a machine:
5706 Increasingly, the rules of copyright law, as interpreted by the copyright
5707 owner, get built into the technology that delivers copyrighted content. It
5708 is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations
5709 is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the
5710 Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny.
5711 </p><a class="indexterm" name="idp19919208"></a><a class="indexterm" name="idp19919856"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5712 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5713 </p><p>
5714 En ebok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5715 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5716 bruker å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
5717 innholdet ved hjelp av teknologien.
5718 </p><p>
5719 On the next page is a picture of an old version of my Adobe eBook Reader.
5720 </p><p>
5721
5722 As you can see, I have a small collection of e-books within this e-book
5723 library. Some of these books reproduce content that is in the public domain:
5724 <em class="citetitle">Middlemarch</em>, for example, is in the public domain.
5725 Some of them reproduce content that is not in the public domain: My own book
5726 <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> is not yet within the public
5727 domain.  Consider <em class="citetitle">Middlemarch</em> first. If you click on
5728 my e-book copy of <em class="citetitle">Middlemarch</em>, you'll see a fancy
5729 cover, and then a button at the bottom called Permissions.
5730 </p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1611.png" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5731 If you click on the Permissions button, you'll see a list of the permissions
5732 that the publisher purports to grant with this book.
5733 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1612.png" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5734
5735
5736 According to my eBook Reader, I have the permission to copy to the clipboard
5737 of the computer ten text selections every ten days. (So far, I've copied no
5738 text to the clipboard.)  I also have the permission to print ten pages from
5739 the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud
5740 button to hear <em class="citetitle">Middlemarch</em> read aloud through the
5741 computer.
5742 </p><a class="indexterm" name="idp19927656"></a><a class="indexterm" name="idp19928064"></a><p>
5743 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5744 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5745 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5746 According to its permissions, no printing or copying is permitted at
5747 all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book.
5748 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19931640"></a><a class="indexterm" name="idp19932072"></a><p>
5749 Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original
5750 e-book version of my last book, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
5751 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5752 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5753 boken!
5754 </p><p>
5755 Now, the Adobe eBook Reader calls these controls
5756 <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span>&#8212; as if the publisher has the power to
5757 control how you use these works.  For works under copyright, the copyright
5758 owner certainly does have the power&#8212;up to the limits of the copyright
5759 law. But for work not under copyright, there is no such copyright
5760 power.<sup>[<a name="idp19935072" href="#ftn.idp19935072" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
5761 <em class="citetitle">Middlemarch</em> says I have the permission to copy only
5762 ten text selections into the memory every ten days, what that really means
5763 is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the
5764 book on my computer, far beyond the control that the law would enable.
5765 </p><p>
5766 The control comes instead from the code&#8212;from the technology within
5767 which the e-book <span class="quote">«<span class="quote">lives.</span>»</span> Though the e-book says that these are
5768 permissions, they are not the sort of <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> that most
5769 of us deal with. When a teenager gets <span class="quote">«<span class="quote">permission</span>»</span> to stay out
5770 till midnight, she knows (unless she's Cinderella) that she can stay out
5771 till 2 A.M., but will suffer a punishment if she's caught. But when the
5772 Adobe eBook Reader says I have the permission to make ten copies of the text
5773 into the computer's memory, that means that after I've made ten copies, the
5774 computer will not make any more. The same with the printing restrictions:
5775 After ten pages, the eBook Reader will not print any more pages.  It's the
5776 same with the silly restriction that says that you can't use the Read Aloud
5777 button to read my book aloud&#8212;it's not that the company will sue you if
5778 you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine
5779 simply won't read aloud.
5780 </p><a class="indexterm" name="idp19937880"></a><a class="indexterm" name="idp19938296"></a><p>
5781
5782
5783 These are <span class="emphasis"><em>controls</em></span>, not permissions. Imagine a world
5784 where the Marx Brothers sold word processing software that, when you tried
5785 to type <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> erased <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span> from
5786 the sentence.
5787 </p><p>
5788 This is the future of copyright law: not so much copyright
5789 <span class="emphasis"><em>law</em></span> as copyright <span class="emphasis"><em>code</em></span>. The
5790 controls over access to content will not be controls that are ratified by
5791 courts; the controls over access to content will be controls that are coded
5792 by programmers. And whereas the controls that are built into the law are
5793 always to be checked by a judge, the controls that are built into the
5794 technology have no similar built-in check.
5795 </p><p>
5796 How significant is this? Isn't it always possible to get around the controls
5797 built into the technology? Software used to be sold with technologies that
5798 limited the ability of users to copy the software, but those were trivial
5799 protections to defeat. Why won't it be trivial to defeat these protections
5800 as well?
5801 </p><p>
5802 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5803 til Adobe eBook reader.
5804 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5805 Early in the life of the Adobe eBook Reader, Adobe suffered a public
5806 relations nightmare. Among the books that you could download for free on the
5807 Adobe site was a copy of <em class="citetitle">Alice's Adventures in
5808 Wonderland</em>.  This wonderful book is in the public domain. Yet
5809 when you clicked on Permissions for that book, you got the following report:
5810 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1641.png" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5811 Here was a public domain children's book that you were not allowed to copy,
5812 not allowed to lend, not allowed to give, and, as the
5813 <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> indicated, not allowed to <span class="quote">«<span class="quote">read
5814 aloud</span>»</span>!
5815 </p><p>
5816 The public relations nightmare attached to that final permission.  For the
5817 text did not say that you were not permitted to use the Read Aloud button;
5818 it said you did not have the permission to read the book aloud. That led
5819 some people to think that Adobe was restricting the right of parents, for
5820 example, to read the book to their children, which seemed, to say the least,
5821 absurd.
5822 </p><p>
5823 Adobe responded quickly that it was absurd to think that it was trying to
5824 restrict the right to read a book aloud. Obviously it was only restricting
5825 the ability to use the Read Aloud button to have the book read aloud. But
5826 the question Adobe never did answer is this: Would Adobe thus agree that a
5827 consumer was free to use software to hack around the restrictions built into
5828 the eBook Reader? If some company (call it Elcomsoft) developed a program to
5829 disable the technological protection built into an Adobe eBook so that a
5830 blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe
5831 agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer
5832 because the answer, however absurd it might seem, is no.
5833 </p><a class="indexterm" name="idp19948928"></a><a class="indexterm" name="idp19949648"></a><p>
5834 The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative
5835 companies developing strategies to balance open access to content with
5836 incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables
5837 control, and Adobe has an incentive to defend this control.  That incentive
5838 is understandable, yet what it creates is often crazy.
5839 </p><a class="indexterm" name="idp19950944"></a><a class="indexterm" name="idp19951640"></a><p>
5840 To see the point in a particularly absurd context, consider a favorite story
5841 of mine that makes the same point.
5842 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5843 Consider the robotic dog made by Sony named <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> The Aibo
5844 learns tricks, cuddles, and follows you around. It eats only electricity and
5845 that doesn't leave that much of a mess (at least in your house).
5846 </p><p>
5847
5848 The Aibo is expensive and popular. Fans from around the world have set up
5849 clubs to trade stories. One fan in particular set up a Web site to enable
5850 information about the Aibo dog to be shared. This fan set up aibopet.com
5851 (and aibohack.com, but that resolves to the same site), and on that site he
5852 provided information about how to teach an Aibo to do tricks in addition to
5853 the ones Sony had taught it.
5854 </p><p>
5855 <span class="quote">«<span class="quote">Teach</span>»</span> here has a special meaning. Aibos are just cute
5856 computers.  You teach a computer how to do something by programming it
5857 differently.  So to say that aibopet.com was giving information about how to
5858 teach the dog to do new tricks is just to say that aibopet.com was giving
5859 information to users of the Aibo pet about how to hack their computer
5860 <span class="quote">«<span class="quote">dog</span>»</span> to make it do new tricks (thus, aibohack.com).
5861 </p><a class="indexterm" name="idp19957504"></a><p>
5862 If you're not a programmer or don't know many programmers, the word
5863 <em class="citetitle">hack</em> has a particularly unfriendly
5864 connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror
5865 movies do even worse. But to programmers, or coders, as I call them,
5866 <em class="citetitle">hack</em> is a much more positive
5867 term. <em class="citetitle">Hack</em> just means code that enables the program
5868 to do something it wasn't originally intended or enabled to do. If you buy a
5869 new printer for an old computer, you might find the old computer doesn't
5870 run, or <span class="quote">«<span class="quote">drive,</span>»</span> the printer. If you discovered that, you'd
5871 later be happy to discover a hack on the Net by someone who has written a
5872 driver to enable the computer to drive the printer you just bought.
5873 </p><p>
5874 Some hacks are easy. Some are unbelievably hard. Hackers as a community like
5875 to challenge themselves and others with increasingly difficult
5876 tasks. There's a certain respect that goes with the talent to hack
5877 well. There's a well-deserved respect that goes with the talent to hack
5878 ethically.
5879 </p><p>
5880 The Aibo fan was displaying a bit of both when he hacked the program and
5881 offered to the world a bit of code that would enable the Aibo to dance
5882 jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of
5883 tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had
5884 built.
5885 </p><a class="indexterm" name="idp19960584"></a><a class="indexterm" name="idp19961280"></a><a class="indexterm" name="idp19961920"></a><p>
5886
5887 I've told this story in many contexts, both inside and outside the United
5888 States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it
5889 permissible for a dog to dance jazz in the United States? We forget that
5890 stories about the backcountry still flow across much of the world. So let's
5891 just be clear before we continue: It's not a crime anywhere (anymore) to
5892 dance jazz. Nor is it a crime to teach your dog to dance jazz. Nor should it
5893 be a crime (though we don't have a lot to go on here) to teach your robot
5894 dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines
5895 that the owner of aibopet.com thought, <span class="emphasis"><em>What possible problem could
5896 there be with teaching a robot dog to dance?</em></span>
5897 </p><a class="indexterm" name="idp19963816"></a><p>
5898 Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show&#8212; not
5899 literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed
5900 Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and
5901 respected. He was hired by the government in the Microsoft case to test
5902 Microsoft's claims about what could and could not be done with its own
5903 code. In that trial, he demonstrated both his brilliance and his
5904 coolness. Under heavy badgering by Microsoft lawyers, Ed Felten stood his
5905 ground. He was not about to be bullied into being silent about something he
5906 knew very well.
5907 </p><p>
5908 But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="idp19965336" href="#ftn.idp19965336" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
5909 paper to be submitted at conference.  The paper was intended to describe the
5910 weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music
5911 Initiative as a technique to control the distribution of music.
5912 </p><p>
5913 The SDMI coalition had as its goal a technology to enable content owners to
5914 exercise much better control over their content than the Internet, as it
5915 originally stood, granted them. Using encryption, SDMI hoped to develop a
5916 standard that would allow the content owner to say <span class="quote">«<span class="quote">this music cannot
5917 be copied,</span>»</span> and have a computer respect that command.  The technology
5918 was to be part of a <span class="quote">«<span class="quote">trusted system</span>»</span> of control that would get
5919 content owners to trust the system of the Internet much more.
5920 </p><p>
5921 When SDMI thought it was close to a standard, it set up a competition.  In
5922 exchange for providing contestants with the code to an SDMI-encrypted bit of
5923 content, contestants were to try to crack it and, if they did, report the
5924 problems to the consortium.
5925 </p><p>
5926
5927
5928 Felten and his team figured out the encryption system quickly. He and the
5929 team saw the weakness of this system as a type: Many encryption systems
5930 would suffer the same weakness, and Felten and his team thought it
5931 worthwhile to point this out to those who study encryption.
5932 </p><p>
5933 Let's review just what Felten was doing. Again, this is the United
5934 States. We have a principle of free speech. We have this principle not just
5935 because it is the law, but also because it is a really great idea. A
5936 strongly protected tradition of free speech is likely to encourage a wide
5937 range of criticism. That criticism is likely, in turn, to improve the
5938 systems or people or ideas criticized.
5939 </p><p>
5940 What Felten and his colleagues were doing was publishing a paper describing
5941 the weakness in a technology. They were not spreading free music, or
5942 building and deploying this technology. The paper was an academic essay,
5943 unintelligible to most people. But it clearly showed the weakness in the
5944 SDMI system, and why SDMI would not, as presently constituted, succeed.
5945 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5946 What links these two, aibopet.com and Felten, is the letters they then
5947 received. Aibopet.com received a letter from Sony about the aibopet.com
5948 hack. Though a jazz-dancing dog is perfectly legal, Sony wrote:
5949 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5950 Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's
5951 copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention
5952 provisions of the Digital Millennium Copyright Act.
5953 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp19976808"></a><a class="indexterm" name="idp19977504"></a><a class="indexterm" name="idp19978144"></a><p>
5954 And though an academic paper describing the weakness in a system of
5955 encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an
5956 RIAA lawyer that read:
5957 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5958
5959 Any disclosure of information gained from participating in the Public
5960 Challenge would be outside the scope of activities permitted by the
5961 Agreement and could subject you and your research team to actions under the
5962 Digital Millennium Copyright Act (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5963 </p></blockquote></div><p>
5964 In both cases, this weirdly Orwellian law was invoked to control the spread
5965 of information. The Digital Millennium Copyright Act made spreading such
5966 information an offense.
5967 </p><p>
5968 The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
5969 cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
5970 response was to find technologies that might compensate.  These new
5971 technologies would be copyright protection technologies&#8212; technologies
5972 to control the replication and distribution of copyrighted material. They
5973 were designed as <span class="emphasis"><em>code</em></span> to modify the original
5974 <span class="emphasis"><em>code</em></span> of the Internet, to reestablish some protection
5975 for copyright owners.
5976 </p><p>
5977 The DMCA was a bit of law intended to back up the protection of this code
5978 designed to protect copyrighted material. It was, we could say,
5979 <span class="emphasis"><em>legal code</em></span> intended to buttress <span class="emphasis"><em>software
5980 code</em></span> which itself was intended to support the <span class="emphasis"><em>legal
5981 code of copyright</em></span>.
5982 </p><p>
5983 But the DMCA was not designed merely to protect copyrighted works to the
5984 extent copyright law protected them. Its protection, that is, did not end at
5985 the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were
5986 designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
5987 those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
5988 possible by that circumvention would have been a copyright violation.
5989 </p><a class="indexterm" name="idp19983808"></a><a class="indexterm" name="idp19984208"></a><a class="indexterm" name="idp19984616"></a><p>
5990
5991 Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
5992 copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
5993 jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted material. But
5994 as aibopet.com's site was noncommercial, and the use did not enable
5995 subsequent copyright infringements, there's no doubt that aibopet.com's hack
5996 was fair use of Sony's copyrighted material. Yet fair use is not a defense
5997 to the DMCA. The question is not whether the use of the copyrighted material
5998 was a copyright violation. The question is whether a copyright protection
5999 system was circumvented.
6000 </p><p>
6001 The threat against Felten was more attenuated, but it followed the same line
6002 of reasoning. By publishing a paper describing how a copyright protection
6003 system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was
6004 distributing a circumvention technology.  Thus, even though he was not
6005 himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
6006 others to infringe others' copyright.
6007 </p><a class="indexterm" name="idp19986800"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
6008 The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
6009 Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
6010 be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
6011 consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No
6012 doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
6013 <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
6014 in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
6015 Neighborhood.  <a class="indexterm" name="idp19989112"></a>
6016 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6017 Some public stations, as well as commercial stations, program the
6018 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> at hours when some children cannot use it. I
6019 think that it's a real service to families to be able to record such
6020 programs and show them at appropriate times. I have always felt that with
6021 the advent of all of this new technology that allows people to tape the
6022 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> off-the-air, and I'm speaking for the
6023 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> because that's what I produce, that they then
6024 become much more active in the programming of their family's television
6025 life. Very frankly, I am opposed to people being programmed by others. My
6026 whole approach in broadcasting has always been <span class="quote">«<span class="quote">You are an important
6027 person just the way you are. You can make healthy decisions.</span>»</span> Maybe
6028 I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to
6029 be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is
6030 important.<sup>[<a name="idp19991592" href="#ftn.idp19991592" class="footnote">140</a>]</sup>
6031 </p></blockquote></div><p>
6032
6033
6034 Even though there were uses that were legal, because there were some uses
6035 that were illegal, the court held the companies producing the VCR
6036 responsible.
6037 </p><p>
6038 This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
6039 <a class="indexterm" name="idp19994816"></a>
6040 </p><p>
6041 No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
6042 </p><p>
6043 The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention
6044 technologies. Circumvention technologies can be used for different
6045 ends. They can be used, for example, to enable massive pirating of
6046 copyrighted material&#8212;a bad end. Or they can be used to enable the use
6047 of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair
6048 use&#8212;a good end.
6049 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6050
6051 A handgun can be used to shoot a police officer or a child. Most would agree
6052 such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
6053 protect against an intruder. At least some would say that such a use would
6054 be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
6055 </p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="VCR/handgun cartoon."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19998552"></a><p>
6056 The obvious point of Conrad's cartoon is the weirdness of a world where guns
6057 are legal, despite the harm they can do, while VCRs (and circumvention
6058 technologies) are illegal. Flash: <span class="emphasis"><em>No one ever died from copyright
6059 circumvention</em></span>. Yet the law bans circumvention technologies
6060 absolutely, despite the potential that they might do some good, but permits
6061 guns, despite the obvious and tragic harm they do.
6062 </p><a class="indexterm" name="idp19999784"></a><a class="indexterm" name="idp20000440"></a><a class="indexterm" name="idp20001136"></a><a class="indexterm" name="idp20001528"></a><a class="indexterm" name="idp20001936"></a><p>
6063 The Aibo and RIAA examples demonstrate how copyright owners are changing the
6064 balance that copyright law grants. Using code, copyright owners restrict
6065 fair use; using the DMCA, they punish those who would attempt to evade the
6066 restrictions on fair use that they impose through code. Technology becomes a
6067 means by which fair use can be erased; the law of the DMCA backs up that
6068 erasing.
6069 </p><p>
6070 This is how <span class="emphasis"><em>code</em></span> becomes <span class="emphasis"><em>law</em></span>. The
6071 controls built into the technology of copy and access protection become
6072 rules the violation of which is also a violation of the law. In this way,
6073 the code extends the law&#8212;increasing its regulation, even if the
6074 subject it regulates (activities that would otherwise plainly constitute
6075 fair use) is beyond the reach of the law. Code becomes law; code extends the
6076 law; code thus extends the control that copyright owners effect&#8212;at
6077 least for those copyright holders with the lawyers who can write the nasty
6078 letters that Felten and aibopet.com received.
6079 </p><p>
6080 There is one final aspect of the interaction between architecture and law
6081 that contributes to the force of copyright's regulation. This is the ease
6082 with which infringements of the law can be detected. For contrary to the
6083 rhetoric common at the birth of cyberspace that on the Internet, no one
6084 knows you're a dog, increasingly, given changing technologies deployed on
6085 the Internet, it is easy to find the dog who committed a legal wrong. The
6086 technologies of the Internet are open to snoops as well as sharers, and the
6087 snoops are increasingly good at tracking down the identity of those who
6088 violate the rules.
6089 </p><p>
6090
6091
6092 For example, imagine you were part of a <em class="citetitle">Star Trek</em> fan
6093 club. You gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of
6094 fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain
6095 Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then simply
6096 continue it.<sup>[<a name="idp20005744" href="#ftn.idp20005744" class="footnote">141</a>]</sup>
6097 </p><p>
6098 Before the Internet, this was, in effect, a totally unregulated activity.
6099 No matter what happened inside your club room, you would never be interfered
6100 with by the copyright police. You were free in that space to do as you
6101 wished with this part of our culture. You were allowed to build on it as you
6102 wished without fear of legal control.
6103 </p><a class="indexterm" name="idp20007432"></a><p>
6104 But if you moved your club onto the Internet, and made it generally
6105 available for others to join, the story would be very different. Bots
6106 scouring the Net for trademark and copyright infringement would quickly find
6107 your site. Your posting of fan fiction, depending upon the ownership of the
6108 series that you're depicting, could well inspire a lawyer's threat. And
6109 ignoring the lawyer's threat would be extremely costly indeed.  The law of
6110 copyright is extremely efficient. The penalties are severe, and the process
6111 is quick.
6112 </p><p>
6113 This change in the effective force of the law is caused by a change in the
6114 ease with which the law can be enforced. That change too shifts the law's
6115 balance radically. It is as if your car transmitted the speed at which you
6116 traveled at every moment that you drove; that would be just one step before
6117 the state started issuing tickets based upon the data you transmitted. That
6118 is, in effect, what is happening here.
6119 </p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
6120
6121 So copyright's duration has increased dramatically&#8212;tripled in the past
6122 thirty years. And copyright's scope has increased as well&#8212;from
6123 regulating only publishers to now regulating just about everyone. And
6124 copyright's reach has changed, as every action becomes a copy and hence
6125 presumptively regulated. And as technologists find better ways to control
6126 the use of content, and as copyright is increasingly enforced through
6127 technology, copyright's force changes, too. Misuse is easier to find and
6128 easier to control. This regulation of the creative process, which began as a
6129 tiny regulation governing a tiny part of the market for creative work, has
6130 become the single most important regulator of creativity there is. It is a
6131 massive expansion in the scope of the government's control over innovation
6132 and creativity; it would be totally unrecognizable to those who gave birth
6133 to copyright's control.
6134 </p><p>
6135 Still, in my view, all of these changes would not matter much if it weren't
6136 for one more change that we must also consider. This is a change that is in
6137 some sense the most familiar, though its significance and scope are not well
6138 understood. It is the one that creates precisely the reason to be concerned
6139 about all the other changes I have described.
6140 </p><p>
6141 This is the change in the concentration and integration of the media.  In
6142 the past twenty years, the nature of media ownership has undergone a radical
6143 alteration, caused by changes in legal rules governing the media.  Before
6144 this change happened, the different forms of media were owned by separate
6145 media companies. Now, the media is increasingly owned by only a few
6146 companies. Indeed, after the changes that the FCC announced in June 2003,
6147 most expect that within a few years, we will live in a world where just
6148 three companies control more than percent of the media.
6149 </p><p>
6150 Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
6151 </p><a class="indexterm" name="idp20012792"></a><a class="indexterm" name="idp20013112"></a><a class="indexterm" name="idp20013528"></a><a class="indexterm" name="idp20013944"></a><a class="indexterm" name="idp20014360"></a><a class="indexterm" name="idp20014784"></a><p>
6152 Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain
6153 summarized the data produced in the FCC's review of media ownership,
6154 <span class="quote">«<span class="quote">five companies control 85 percent of our media
6155 sources.</span>»</span><sup>[<a name="idp20015672" href="#ftn.idp20015672" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
6156 labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music
6157 Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="idp20016448" href="#ftn.idp20016448" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
6158 programming to 74 percent of the cable subscribers
6159 nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="idp20017624" href="#ftn.idp20017624" class="footnote">144</a>]</sup>
6160 </p><p>
6161
6162 The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the
6163 nation's largest radio broadcasting conglomerate owned fewer than
6164 seventy-five stations. Today <span class="emphasis"><em>one</em></span> company owns more than
6165 1,200 stations.  During that period of consolidation, the total number of
6166 radio owners dropped by 34 percent. Today, in most markets, the two largest
6167 broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just
6168 four companies control 90 percent of the nation's radio advertising
6169 revenues.
6170 </p><a class="indexterm" name="idp20019696"></a><p>
6171 Newspaper ownership is becoming more concentrated as well.  Today, there are
6172 six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
6173 eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
6174 circulation. There are twenty major newspaper publishers in the United
6175 States. The top ten film studios receive 99 percent of all film revenue. The
6176 ten largest cable companies account for 85 percent of all cable
6177 revenue. This is a market far from the free press the framers sought to
6178 protect. Indeed, it is a market that is quite well protected&#8212; by the
6179 market.
6180 </p><p>
6181 Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
6182 the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
6183 article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="idp20020552"></a>
6184 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6185 Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its
6186 integration. They supply content&#8212;Fox movies &#8230; Fox TV shows
6187 &#8230; Fox-controlled sports broadcasts, plus newspapers and books. They
6188 sell the content to the public and to advertisers&#8212;in newspapers, on
6189 the broadcast network, on the cable channels. And they operate the physical
6190 distribution system through which the content reaches the
6191 customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in
6192 Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that
6193 system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="idp20022032" href="#ftn.idp20022032" class="footnote">145</a>]</sup>
6194 </p></blockquote></div><p>
6195 The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large
6196 companies owning many radio stations, but a few companies owning as many
6197 outlets of media as possible. A picture describes this pattern better than a
6198 thousand words could do:
6199 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1761.png" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6200
6201
6202 Betyr denne konsentrasjonen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6203 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6204 distribuere innhold?
6205 </p><p>
6206 Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6207 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6208 hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
6209 begynt å endre mening.
6210 </p><p>
6211 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6212 er viktig.
6213 </p><a class="indexterm" name="idp20027408"></a><a class="indexterm" name="idp20027808"></a><a class="indexterm" name="idp20028200"></a><p>
6214 I 1969 laget Norman Lear en polit for <em class="citetitle">All in the
6215 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6216 Da sa til Lear at det var for på kanten.  Gjør det om igjen. Lear lagde
6217 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6218 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6219 ikke mer.
6220 </p><p>
6221 I stedet for å føye seg, to Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6222 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
6223 andre.  Opphavsretten som Lear hadde sikret uavhengighet fra
6224 nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp20030216" href="#ftn.idp20030216" class="footnote">146</a>]</sup>
6225 </p><p>
6226
6227
6228
6229 The network did not control those copyrights because the law forbade the
6230 networks from controlling the content they syndicated. The law required a
6231 separation between the networks and the content producers; that separation
6232 would guarantee Lear freedom. And as late as 1992, because of these rules,
6233 the vast majority of prime time television&#8212;75 percent of it&#8212;was
6234 <span class="quote">«<span class="quote">independent</span>»</span> of the networks.
6235 </p><p>
6236 In 1994, the FCC abandoned the rules that required this independence.  After
6237 that change, the networks quickly changed the balance.  In 1985, there were
6238 twenty-five independent television production studios; in 2002, only five
6239 independent television studios remained. <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, only 15 percent of
6240 new series were produced for a network by a company it controlled. Last
6241 year, the percentage of shows produced by controlled companies more than
6242 quintupled to 77 percent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, 16 new series were
6243 produced independently of conglomerate control, last year there was
6244 one.</span>»</span><sup>[<a name="idp20034176" href="#ftn.idp20034176" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
6245 prime time television was owned by the networks that ran it. <span class="quote">«<span class="quote">In the
6246 ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television
6247 hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the
6248 number of prime time television hours per week produced by independent
6249 studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp20035840" href="#ftn.idp20035840" class="footnote">148</a>]</sup>
6250 </p><a class="indexterm" name="idp20036336"></a><p>
6251 Today, another Norman Lear with another <em class="citetitle">All in the
6252 Family</em> would find that he had the choice either to make the show
6253 less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is
6254 increasingly owned by the network.
6255 </p><a class="indexterm" name="idp20037384"></a><a class="indexterm" name="idp20037800"></a><p>
6256 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6257 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
6258 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6259 Well, if you have companies that produce, that finance, that air on their
6260 channel and then distribute worldwide everything that goes through their
6261 controlled distribution system, then what you get is fewer and fewer actual
6262 voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of
6263 thriving independent production companies producing television programs. Now
6264 you have less than a handful.<sup>[<a name="idp20039392" href="#ftn.idp20039392" class="footnote">149</a>]</sup>
6265 </p></blockquote></div><p>
6266 This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large
6267 and concentrated networks is increasingly homogenous.  Increasingly
6268 safe. Increasingly sterile. The product of news shows from networks like
6269 this is increasingly tailored to the message the network wants to
6270 convey. This is not the communist party, though from the inside, it must
6271 feel a bit like the communist party. No one can question without risk of
6272 consequence&#8212;not necessarily banishment to Siberia, but punishment
6273 nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not
6274 the environment for a democracy.
6275 </p><a class="indexterm" name="idp20041144"></a><p>
6276 Economics itself offers a parallel that explains why this integration
6277 affects creativity. Clay Christensen has written about the
6278 <span class="quote">«<span class="quote">Innovator's Dilemma</span>»</span>: the fact that large traditional firms
6279 find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with
6280 their core business.  The same analysis could help explain why large,
6281 traditional media companies would find it rational to ignore new cultural
6282 trends.<sup>[<a name="idp20042976" href="#ftn.idp20042976" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
6283 don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants,
6284 there will be far too little sprinting.  <a class="indexterm" name="idp20045072"></a>
6285 </p><p>
6286 I don't think we know enough about the economics of the media market to say
6287 with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies
6288 are important, and the effect on culture is hard to measure.
6289 </p><p>
6290 But there is a quintessentially obvious example that does strongly suggest
6291 the concern.
6292 </p><p>
6293 In addition to the copyright wars, we're in the middle of the drug
6294 wars. Government policy is strongly directed against the drug cartels;
6295 criminal and civil courts are filled with the consequences of this battle.
6296 </p><p>
6297
6298 Let me hereby disqualify myself from any possible appointment to any
6299 position in government by saying I believe this war is a profound mistake. I
6300 am not pro drugs. Indeed, I come from a family once wrecked by
6301 drugs&#8212;though the drugs that wrecked my family were all quite legal. I
6302 believe this war is a profound mistake because the collateral damage from it
6303 is so great as to make waging the war insane.  When you add together the
6304 burdens on the criminal justice system, the desperation of generations of
6305 kids whose only real economic opportunities are as drug warriors, the
6306 queering of constitutional protections because of the constant surveillance
6307 this war requires, and, most profoundly, the total destruction of the legal
6308 systems of many South American nations because of the power of the local
6309 drug cartels, I find it impossible to believe that the marginal benefit in
6310 reduced drug consumption by Americans could possibly outweigh these costs.
6311 </p><p>
6312 You may not be convinced. That's fine. We live in a democracy, and it is
6313 through votes that we are to choose policy. But to do that, we depend
6314 fundamentally upon the press to help inform Americans about these issues.
6315 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><p>
6316 Beginning in 1998, the Office of National Drug Control Policy launched a
6317 media campaign as part of the <span class="quote">«<span class="quote">war on drugs.</span>»</span> The campaign
6318 produced scores of short film clips about issues related to illegal
6319 drugs. In one series (the Nick and Norm series) two men are in a bar,
6320 discussing the idea of legalizing drugs as a way to avoid some of the
6321 collateral damage from the war. One advances an argument in favor of drug
6322 legalization. The other responds in a powerful and effective way against the
6323 argument of the first. In the end, the first guy changes his mind (hey, it's
6324 television). The plug at the end is a damning attack on the pro-legalization
6325 campaign.
6326 </p><p>
6327 Fair enough. It's a good ad. Not terribly misleading. It delivers its
6328 message well. It's a fair and reasonable message.
6329 </p><p>
6330 But let's say you think it is a wrong message, and you'd like to run a
6331 countercommercial. Say you want to run a series of ads that try to
6332 demonstrate the extraordinary collateral harm that comes from the drug
6333 war. Can you do it?
6334 </p><p>
6335
6336 Well, obviously, these ads cost lots of money. Assume you raise the
6337 money. Assume a group of concerned citizens donates all the money in the
6338 world to help you get your message out. Can you be sure your message will be
6339 heard then?
6340 </p><p>
6341 No. You cannot. Television stations have a general policy of avoiding
6342 <span class="quote">«<span class="quote">controversial</span>»</span> ads. Ads sponsored by the government are deemed
6343 uncontroversial; ads disagreeing with the government are controversial.
6344 This selectivity might be thought inconsistent with the First Amendment, but
6345 the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they
6346 run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a
6347 crucial debate the opportunity to present its case.  And the courts will
6348 defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="idp20052488" href="#ftn.idp20052488" class="footnote">151</a>]</sup>
6349 </p><p>
6350 I'd be happy to defend the networks' rights, as well&#8212;if we lived in a
6351 media market that was truly diverse. But concentration in the media throws
6352 that condition into doubt. If a handful of companies control access to the
6353 media, and that handful of companies gets to decide which political
6354 positions it will allow to be promoted on its channels, then in an obvious
6355 and important way, concentration matters. You might like the positions the
6356 handful of companies selects. But you should not like a world in which a
6357 mere few get to decide which issues the rest of us get to know about.
6358 </p><a class="indexterm" name="idp20047152"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6359 There is something innocent and obvious about the claim of the copyright
6360 warriors that the government should <span class="quote">«<span class="quote">protect my property.</span>»</span> In
6361 the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No
6362 sane sort who is not an anarchist could disagree.
6363 </p><p>
6364
6365 But when we see how dramatically this <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> has
6366 changed&#8212; when we recognize how it might now interact with both
6367 technology and markets to mean that the effective constraint on the liberty
6368 to cultivate our culture is dramatically different&#8212;the claim begins to
6369 seem less innocent and obvious. Given (1) the power of technology to
6370 supplement the law's control, and (2) the power of concentrated markets to
6371 weaken the opportunity for dissent, if strictly enforcing the massively
6372 expanded <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> rights granted by copyright fundamentally
6373 changes the freedom within this culture to cultivate and build upon our
6374 past, then we have to ask whether this property should be redefined.
6375 </p><p>
6376 Not starkly. Or absolutely. My point is not that we should abolish copyright
6377 or go back to the eighteenth century. That would be a total mistake,
6378 disastrous for the most important creative enterprises within our culture
6379 today.
6380 </p><p>
6381 But there is a space between zero and one, Internet culture
6382 notwithstanding.  And these massive shifts in the effective power of
6383 copyright regulation, tied to increased concentration of the content
6384 industry and resting in the hands of technology that will increasingly
6385 enable control over the use of culture, should drive us to consider whether
6386 another adjustment is called for. Not an adjustment that increases
6387 copyright's power. Not an adjustment that increases its term. Rather, an
6388 adjustment to restore the balance that has traditionally defined copyright's
6389 regulation&#8212;a weakening of that regulation, to strengthen creativity.
6390 </p><p>
6391 Copyright law has not been a rock of Gibraltar. It's not a set of constant
6392 commitments that, for some mysterious reason, teenagers and geeks now
6393 flout. Instead, copyright power has grown dramatically in a short period of
6394 time, as the technologies of distribution and creation have changed and as
6395 lobbyists have pushed for more control by copyright holders. Changes in the
6396 past in response to changes in technology suggest that we may well need
6397 similar changes in the future. And these changes have to be
6398 <span class="emphasis"><em>reductions</em></span> in the scope of copyright, in response to
6399 the extraordinary increase in control that technology and the market enable.
6400 </p><p>
6401
6402 For the single point that is lost in this war on pirates is a point that we
6403 see only after surveying the range of these changes. When you add together
6404 the effect of changing law, concentrated markets, and changing technology,
6405 together they produce an astonishing conclusion: <span class="emphasis"><em>Never in our
6406 history have fewer had a legal right to control more of the development of
6407 our culture than now</em></span>.
6408 </p><p>
6409 Not when copyrights were perpetual, for when copyrights were perpetual, they
6410 affected only that precise creative work. Not when only publishers had the
6411 tools to publish, for the market then was much more diverse. Not when there
6412 were only three television networks, for even then, newspapers, film
6413 studios, radio stations, and publishers were independent of the
6414 networks. <span class="emphasis"><em>Never</em></span> has copyright protected such a wide
6415 range of rights, against as broad a range of actors, for a term that was
6416 remotely as long. This form of regulation&#8212;a tiny regulation of a tiny
6417 part of the creative energy of a nation at the founding&#8212;is now a
6418 massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus
6419 the market now interact to turn this historically benign regulation into the
6420 most significant regulation of culture that our free society has
6421 known.<sup>[<a name="idp20068480" href="#ftn.idp20068480" class="footnote">152</a>]</sup>
6422 </p><p>
6423 <span class="strong"><strong>This has been</strong></span> a long chapter. Its point
6424 can now be briefly stated.
6425 </p><p>
6426 At the start of this book, I distinguished between commercial and
6427 noncommercial culture. In the course of this chapter, I have distinguished
6428 between copying a work and transforming it. We can now combine these two
6429 distinctions and draw a clear map of the changes that copyright law has
6430 undergone.  In 1790, the law looked like this:
6431 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6432
6433 The act of publishing a map, chart, and book was regulated by copyright
6434 law. Nothing else was. Transformations were free. And as copyright attached
6435 only with registration, and only those who intended to benefit commercially
6436 would register, copying through publishing of noncommercial work was also
6437 free.
6438 </p><p>
6439 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6440 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6441 Derivative works were now regulated by copyright law&#8212;if published,
6442 which again, given the economics of publishing at the time, means if offered
6443 commercially. But noncommercial publishing and transformation were still
6444 essentially free.
6445 </p><p>
6446 In 1909 the law changed to regulate copies, not publishing, and after this
6447 change, the scope of the law was tied to technology. As the technology of
6448 copying became more prevalent, the reach of the law expanded.  Thus by 1975,
6449 as photocopying machines became more common, we could say the law began to
6450 look like this:
6451 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6452 The law was interpreted to reach noncommercial copying through, say, copy
6453 machines, but still much of copying outside of the commercial market
6454 remained free. But the consequence of the emergence of digital technologies,
6455 especially in the context of a digital network, means that the law now looks
6456 like this:
6457 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6458
6459 Every realm is governed by copyright law, whereas before most creativity was
6460 not. The law now regulates the full range of creativity&#8212; commercial or
6461 not, transformative or not&#8212;with the same rules designed to regulate
6462 commercial publishers.
6463 </p><p>
6464 Obviously, copyright law is not the enemy. The enemy is regulation that does
6465 no good. So the question that we should be asking just now is whether
6466 extending the regulations of copyright law into each of these domains
6467 actually does any good.
6468 </p><p>
6469 I have no doubt that it does good in regulating commercial copying.  But I
6470 also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it
6471 regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial
6472 transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in
6473 chapters <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> and
6474 <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, one might
6475 well wonder whether it does more harm than good for commercial
6476 transformation.  More commercial transformative work would be created if
6477 derivative rights were more sharply restricted.
6478 </p><p>
6479 The issue is therefore not simply whether copyright is property. Of course
6480 copyright is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> and of course, as with any
6481 property, the state ought to protect it. But first impressions
6482 notwithstanding, historically, this property right (as with all property
6483 rights<sup>[<a name="idp20091480" href="#ftn.idp20091480" class="footnote">153</a>]</sup>)  has been crafted to balance
6484 the important need to give authors and artists incentives with the equally
6485 important need to assure access to creative work. This balance has always
6486 been struck in light of new technologies.  And for almost half of our
6487 tradition, the <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> did not control <span class="emphasis"><em>at
6488 all</em></span> the freedom of others to build upon or transform a creative
6489 work. American culture was born free, and for almost 180 years our country
6490 consistently protected a vibrant and rich free culture.
6491 </p><a class="indexterm" name="idp20094040"></a><p>
6492
6493 We achieved that free culture because our law respected important limits on
6494 the scope of the interests protected by <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> The very
6495 birth of <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> as a statutory right recognized those
6496 limits, by granting copyright owners protection for a limited time only (the
6497 story of chapter 6). The tradition of <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> is animated by
6498 a similar concern that is increasingly under strain as the costs of
6499 exercising any fair use right become unavoidably high (the story of chapter
6500 7). Adding statutory rights where markets might stifle innovation is another
6501 familiar limit on the property right that copyright is (chapter 8). And
6502 granting archives and libraries a broad freedom to collect, claims of
6503 property notwithstanding, is a crucial part of guaranteeing the soul of a
6504 culture (chapter 9). Free cultures, like free markets, are built with
6505 property. But the nature of the property that builds a free culture is very
6506 different from the extremist vision that dominates the debate today.
6507 </p><p>
6508 Free culture is increasingly the casualty in this war on piracy. In response
6509 to a real, if not yet quantified, threat that the technologies of the
6510 Internet present to twentieth-century business models for producing and
6511 distributing culture, the law and technology are being transformed in a way
6512 that will undermine our tradition of free culture. The property right that
6513 is copyright is no longer the balanced right that it was, or was intended to
6514 be. The property right that is copyright has become unbalanced, tilted
6515 toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
6516 in a world in which creation requires permission and creativity must check
6517 with a lawyer.
6518 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19595896" href="#idp19595896" class="para">118</a>] </sup>
6519
6520
6521 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6522 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6523 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6524 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6525 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6526 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19601552" href="#idp19601552" class="para">119</a>] </sup>
6527
6528
6529 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6530 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6531 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6532 ekslusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer i
6533 timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6534 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
6535 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6536 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6537 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19642320" href="#idp19642320" class="para">120</a>] </sup>
6538
6539
6540 By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
6541 to suggest that the other three don't affect law. Obviously, they do. Law's
6542 only distinction is that it alone speaks as if it has a right
6543 self-consciously to change the other three. The right of the other three is
6544 more timidly expressed.  See Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Code: And Other
6545 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6546 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6547 of Legal Studies</em>, June 1998.
6548 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19647864" href="#idp19647864" class="para">121</a>] </sup>
6549
6550 Some people object to this way of talking about <span class="quote">«<span class="quote">liberty.</span>»</span> They
6551 object because their focus when considering the constraints that exist at
6552 any particular moment are constraints imposed exclusively by the
6553 government. For instance, if a storm destroys a bridge, these people think
6554 it is meaningless to say that one's liberty has been restrained. A bridge
6555 has washed out, and it's harder to get from one place to another. To talk
6556 about this as a loss of freedom, they say, is to confuse the stuff of
6557 politics with the vagaries of ordinary life.  I don't mean to deny the value
6558 in this narrower view, which depends upon the context of the inquiry. I do,
6559 however, mean to argue against any insistence that this narrower view is the
6560 only proper view of liberty. As I argued in <em class="citetitle">Code</em>, we
6561 come from a long tradition of political thought with a broader focus than
6562 the narrow question of what the government did when.  John Stuart Mill
6563 defended freedom of speech, for example, from the tyranny of narrow minds,
6564 not from the fear of government prosecution; John Stuart Mill, <em class="citetitle">On
6565 Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19.  John
6566 R. Commons famously defended the economic freedom of labor from constraints
6567 imposed by the market; John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> in
6568 Malcom Rutherford and Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons:
6569 Selected Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62. The Americans
6570 with Disabilities Act increases the liberty of people with physical
6571 disabilities by changing the architecture of certain public places, thereby
6572 making access to those places easier; 42 <em class="citetitle">United States
6573 Code</em>, section 12101 (2000).  Each of these interventions to
6574 change existing conditions changes the liberty of a particular group. The
6575 effect of those interventions should be accounted for in order to understand
6576 the effective liberty that each of these groups might face.  <a class="indexterm" name="idp19651904"></a> <a class="indexterm" name="idp19652504"></a>
6577 <a class="indexterm" name="idp19652904"></a> <a class="indexterm" name="idp19653344"></a>
6578 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19681072" href="#idp19681072" class="para">122</a>] </sup>
6579
6580
6581 See Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6582 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2 August 1999, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>. For a more recent
6583 analysis of Kodak's place in the market, see Chana R. Schoenberger,
6584 <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6 October
6585 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6586 #24</a>.
6587 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19688608" href="#idp19688608" class="para">123</a>] </sup>
6588
6589
6590 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6591 1994), 170&#8211;71.
6592 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19707312" href="#idp19707312" class="para">124</a>] </sup>
6593
6594
6595 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6596 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6597 Journal</em> 47 (1997): 87.
6598 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19744840" href="#idp19744840" class="para">125</a>] </sup>
6599
6600 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6601 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6602 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
6603 supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
6604 or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
6605 (emphasis added).  <a class="indexterm" name="idp19746016"></a>
6606 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19752104" href="#idp19752104" class="para">126</a>] </sup>
6607
6608
6609 Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to
6610 1799, only 556 copyright registrations were filed; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6611 History of Book Publishing in the United States</em>, vol. 1,
6612 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6613 York: Bowker, 1972), 141. Of the 21,000 imprints recorded before 1790, only
6614 twelve were copyrighted under the 1790 act; William J. Maher,
6615 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6616 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), available at
6617 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Thus, the
6618 overwhelming majority of works fell immediately into the public domain. Even
6619 those works that were copyrighted fell into the public domain quickly,
6620 because the term of copyright was short. The initial term of copyright was
6621 fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen
6622 years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19757624" href="#idp19757624" class="para">127</a>] </sup>
6623
6624
6625 Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
6626 the 25,006 copyrights registered in 1883, only 894 were renewed in 1910. For
6627 a year-by-year analysis of copyright renewal rates, see Barbara A. Ringer,
6628 <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Studies on
6629 Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963),
6630 618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
6631 Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
6632 <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
6633 498&#8211;501, and accompanying figures.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19761624" href="#idp19761624" class="para">128</a>] </sup>
6634
6635
6636 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19777816" href="#idp19777816" class="para">129</a>] </sup>
6637
6638
6639 These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first
6640 year the renewal term was extended), the average term was never more than
6641 thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner,
6642 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6643 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19800632" href="#idp19800632" class="para">130</a>] </sup>
6644
6645
6646 See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
6647 Creation of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University
6648 Journal of International Law and Politics</em> 255 (1997), and James
6649 Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O.,
6650 1987).
6651
6652 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19810288" href="#idp19810288" class="para">131</a>] </sup>
6653
6654 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
6655 Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp19812152"></a>
6656 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19813352" href="#idp19813352" class="para">132</a>] </sup>
6657
6658 Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about
6659 the difference that copyright law should draw (from the perspective of the
6660 First Amendment) between mere <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> and derivative
6661 works. See Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6662 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6663 (2002): 1&#8211;60 (see especially pp. 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp19814472"></a>
6664 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19822512" href="#idp19822512" class="para">133</a>] </sup>
6665
6666
6667 This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly
6668 regulates more than <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span>&#8212;a public performance of a
6669 copyrighted song, for example, is regulated even though performance per se
6670 doesn't make a copy; 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section
6671 106(4). And it certainly sometimes doesn't regulate a <span class="quote">«<span class="quote">copy</span>»</span>;
6672 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 112(a). But the
6673 presumption under the existing law (which regulates <span class="quote">«<span class="quote">copies;</span>»</span>
6674 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 102) is that if there
6675 is a copy, there is a right.
6676 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19829856" href="#idp19829856" class="para">134</a>] </sup>
6677
6678
6679 Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
6680 should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
6681 extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
6682 arbitrary and automatic changes caused by technology.
6683 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19823112" href="#idp19823112" class="para">135</a>] </sup>
6684
6685
6686 I don't mean <span class="quote">«<span class="quote">nature</span>»</span> in the sense that it couldn't be
6687 different, but rather that its present instantiation entails a copy. Optical
6688 networks need not make copies of content they transmit, and a digital
6689 network could be designed to delete anything it copies so that the same
6690 number of copies remain.
6691 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19912840" href="#idp19912840" class="para">136</a>] </sup>
6692
6693
6694 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
6695 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6696 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19914664" href="#idp19914664" class="para">137</a>] </sup>
6697
6698 <a class="indexterm" name="idp19914856"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6699 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6700 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19935072" href="#idp19935072" class="para">138</a>] </sup>
6701
6702
6703 In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for
6704 example, buy a book from you that includes a contract that says I will read
6705 it only three times, or that I promise to read it three times. But that
6706 obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the
6707 contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not
6708 necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book.
6709 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19965336" href="#idp19965336" class="para">139</a>] </sup>
6710
6711 See Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6712 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6713 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6714 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, January 2002;
6715 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6716 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>, 11
6717 December 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6718 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, May 2001; Janelle Brown,
6719 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, April 2001; Electronic
6720 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6721 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6722 Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp19968944"></a>
6723 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19991592" href="#idp19991592" class="para">140</a>] </sup>
6724
6725 <a class="indexterm" name="idp19991784"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6726 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
6727 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
6728 VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
6729 and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
6730 270&#8211;71.  <a class="indexterm" name="idp19915688"></a>
6731 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20005744" href="#idp20005744" class="para">141</a>] </sup>
6732
6733
6734 For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6735 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6736 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6737 (1997): 651.
6738 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20015672" href="#idp20015672" class="para">142</a>] </sup>
6739
6740
6741 FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
6742 Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003)  (statement
6743 of Senator John McCain).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20016448" href="#idp20016448" class="para">143</a>] </sup>
6744
6745
6746 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6747 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
6748 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20017624" href="#idp20017624" class="para">144</a>] </sup>
6749
6750
6751 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6752 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
6753 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20022032" href="#idp20022032" class="para">145</a>] </sup>
6754
6755 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
6756 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp20023240"></a>
6757 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20030216" href="#idp20030216" class="para">146</a>] </sup>
6758
6759
6760 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> remarks before Weidenbaum
6761 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6762 St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available
6763 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #28</a>; for the Lear
6764 story, not included in the prepared remarks, see <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6765 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20034176" href="#idp20034176" class="para">147</a>] </sup>
6766
6767
6768 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6769 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6770 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6771 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6772 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6773 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6774 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20035840" href="#idp20035840" class="para">148</a>] </sup>
6775
6776
6777 ibid.
6778 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20039392" href="#idp20039392" class="para">149</a>] </sup>
6779
6780
6781 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
6782 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6783 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6784 #31</a>.
6785 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20042976" href="#idp20042976" class="para">150</a>] </sup>
6786
6787
6788 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6789 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6790 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6791 1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
6792 Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
6793 and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6794 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For a more recent study, see
6795 Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6796 Companies That Are Built to Last Underperform the Market&#8212;and How to
6797 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6798 2001).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20052488" href="#idp20052488" class="para">151</a>] </sup>
6799
6800 The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that
6801 directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
6802 Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as <span class="quote">«<span class="quote">against [their]
6803 policy.</span>»</span> The local NBC affiliate, WRC, rejected the ads without
6804 reviewing them. The local ABC affiliate, WJOA, originally agreed to run the
6805 ads and accepted payment to do so, but later decided not to run the ads and
6806 returned the collected fees. Interview with Neal Levine, 15 October 2003.
6807 These restrictions are, of course, not limited to drug policy. See, for
6808 example, Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet
6809 with Rejection from TV Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
6810 Times</em>, 13 March 2003, C4.  Outside of election-related air time
6811 there is very little that the FCC or the courts are willing to do to even
6812 the playing field. For a general overview, see Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc
6813 Access: The Regulation of Editorial Advertising on Television and
6814 Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy Review</em> 6 (1988):
6815 449&#8211;79, and for a more recent summary of the stance of the FCC and the
6816 courts, see <em class="citetitle">Radio-Television News Directors
6817 Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872
6818 (D.C. Cir. 1999). Municipal authorities exercise the same authority as the
6819 networks. In a recent example from San Francisco, the San Francisco transit
6820 authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
6821 Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
6822 Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
6823 the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp20056432"></a> <a class="indexterm" name="idp20056984"></a>
6824 <a class="indexterm" name="idp20057376"></a> <a class="indexterm" name="idp20057800"></a> <a class="indexterm" name="idp20058216"></a> <a class="indexterm" name="idp20058624"></a> <a class="indexterm" name="idp20059016"></a>
6825 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20068480" href="#idp20068480" class="para">152</a>] </sup>
6826
6827 <a class="indexterm" name="idp20069040"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6828 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
6829 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6830 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20091480" href="#idp20091480" class="para">153</a>] </sup>
6831
6832 It was the single most important contribution of the legal realist movement
6833 to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public
6834 and private interests. See Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6835 Property,</span>»</span> in <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6836 Pennock and John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6837 1980).  <a class="indexterm" name="idp20092456"></a>
6838 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6839 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6840 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6841 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp20102488" href="#ftn.idp20102488" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, *pasture*, et
6842 jevnt klima og sletter med rik brun jord med *tangles* av buskas som bar en
6843 utmerket frukt</span>»</span>.  Men landsbybeboerne er alle blinde.  Nunez ser
6844 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
6845 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>.  Så han bestemmer seg for å slå
6846 seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge.
6847 </p><p>
6848 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6849 syn til landsbybeboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6850 <span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>.  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6851 De tror han bare er treg.  Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
6852 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6853 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6854 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke</span>&#8217;</span>, ropte han, i en stemme som var ment
6855 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6856 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6857 </p><p>
6858
6859
6860 Landsbybeboerne lot han ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik)
6861 ikke det fine i hans spesielle krefter.  Ikke en gang det ultimale målet for
6862 hans hengivenhet, en ung kvinde som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
6863 i hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6864 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6865 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6866 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
6867 tilfredsstillelse </span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
6868 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6869 gledet</span>»</span>.
6870 </p><p>
6871 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6872 gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faaren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6873 skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6874 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6875 Nunez til landsbylegen.
6876 </p><p>
6877 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6878 påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
6879 </p><p>
6880 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6881 kalles øyene &#8230; er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6882 hans.</span>»</span>
6883 </p><p>
6884 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6885 kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6886 operasjon&#8212;nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6887 </p><p>
6888 <span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6889 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6890 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6891 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
6892 </p><p>
6893
6894 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6895 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6896 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera</span>»</span>.  Et fantasifoster er en enkelt
6897 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i bloet kan for eksempel være
6898 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er et for lite brukt
6899 handling i mordmysterer.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6900 at hennes blod ikke var det som var på åstedet. &#8230;</span>»</span>
6901 </p><a class="indexterm" name="idp20115608"></a><a class="indexterm" name="idp20116224"></a><p>
6902 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
6903 En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA er at det
6904 er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
6905 individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
6906 to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Var forståelse av en
6907 <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6908 </p><p>
6909 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6910 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6911 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6912 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6913 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6914 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6915 plater på bånd&#8212;akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6916 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>.  Det er
6917 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6918 CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
6919 p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
6920 ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
6921 </p><p>
6922 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6923 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6924 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6925 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6926 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6927 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6928 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6929 venner</span>»</span>.
6930 </p><p>
6931 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6932 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
6933 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6934 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6935 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6936 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp20123360"></a>
6937 </p><p>
6938
6939
6940
6941 Men det er ikke helt som å sjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6942 mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Og når jeg tar en CD
6943 fra Tower Records, så får jeg en bit plastik og et omslag, og noe å vise
6944 frem på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
6945 jeg tar en CD fra Tower Records, så er den masimale boten jeg kan pårda meg,
6946 i hvert fall i følge loven i California, $1 000.  I følge RIAA kan jeg,
6947 derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
6948 $1 500 000 i erstatning.)
6949 </p><p>
6950 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6951 begge sider har rett&#8212;både som RIAA beskriver det og som Kazaa
6952 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6953 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å å tenke på hvordan vi
6954 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6955 </p><p>
6956 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6957 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6958 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6959 dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6960 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6961 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6962 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6963 blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp20124528" href="#ftn.idp20124528" class="footnote">155</a>]</sup>
6964
6965 </p><a class="indexterm" name="idp20133088"></a><p>
6966 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6967 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6968 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6969 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
6970 sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6971 regulert i det hele tatt.
6972 </p><p>
6973 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6974 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6975 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en sksse til et
6976 system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6977 akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
6978 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6979 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6980 vil være den verste av de to ekstremene.
6981 </p><p>
6982
6983
6984
6985 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6986 Midt i dette kaoset som internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
6987 grab* sted.  Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
6988 type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før.  Og i denne
6989 ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
6990 tapt.
6991 </p><p>
6992 Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
6993 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
6994 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
6995 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
6996 så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
6997 Likevel har internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
6998 rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
6999 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
7000 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
7001 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
7002 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7003 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
7004 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
7005 </p><p>
7006 Men å bygge en teknologisk festning som inn interessene til de store
7007 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
7008 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
7009 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
7010 fritt kan godt gi en helt annen indistri-modell.
7011 </p><p>
7012 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
7013 disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
7014 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
7015 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
7016 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
7017 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
7018 hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp20140504" href="#ftn.idp20140504" class="footnote">156</a>]</sup>
7019 </p></blockquote></div><p>
7020 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
7021 store plateselskapene</span>»</span>.  Selskapets holdning i disse saken har nå
7022 endret seg. <a class="indexterm" name="idp20142240"></a>
7023 </p><p>
7024 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
7025 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
7026 muligheter som kan være svært verdifulle.
7027 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20102488" href="#idp20102488" class="para">154</a>] </sup>
7028
7029
7030 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7031 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7032 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7033 Press, 1996).
7034 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20124528" href="#idp20124528" class="para">155</a>] </sup>
7035
7036 <a class="indexterm" name="idp20124720"></a> For an excellent summary, see the
7037 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
7038 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7039 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
7040 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
7041 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
7042 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
7043 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7044 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
7045 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
7046 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
7047 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
7048 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7049 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
7050 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
7051 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
7052 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
7053 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7054 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7055 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7056 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7057 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7058 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7059 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7060 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7061 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7062 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7063 #36</a>.  <a class="indexterm" name="idp20132128"></a> <a class="indexterm" name="idp20132544"></a>
7064 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20140504" href="#idp20140504" class="para">156</a>] </sup>
7065
7066
7067 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7068 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7069 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7070 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7071 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7072 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7073 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7074 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7075 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
7076 dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en både
7077 ha direkte og utilsiktet ødeleggelse.  Og som med enhver forbudskrig, er det
7078 mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7079 </p><p>
7080 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7081 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>.  Men nå er målet mitt
7082 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7083 godt begrunnet krig?
7084 </p><p>
7085 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7086 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7087 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
7088 den noen gang har vært i vår historie.
7089 </p><a class="indexterm" name="idp20147592"></a><a class="indexterm" name="idp20148008"></a><p>
7090 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7091 fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7092 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
7093 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7094 </p><a class="indexterm" name="idp20149464"></a><p>
7095
7096
7097 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7098 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7099 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7100 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7101 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7102 </p><div class="section" title="12.1. Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7103 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7104 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7105 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7106 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7107 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7108 Gjengivelsen og kraften er forskjellig.  Du kunne sende en epost og fortalt
7109 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7110 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7111 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7112 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7113 kan veve sammen en tråd&#8212;en nettfletting&#8212; av sanger fra dine
7114 favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
7115 </p><p>
7116 This digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> is in part an extension of
7117 the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and
7118 in part it is something new. It is continuous with the Kodak, but it
7119 explodes the boundaries of Kodak-like technologies. The technology of
7120 digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> promises a world of
7121 extraordinarily diverse creativity that can be easily and broadly
7122 shared. And as that creativity is applied to democracy, it will enable a
7123 broad range of citizens to use technology to express and criticize and
7124 contribute to the culture all around.
7125 </p><p>
7126
7127 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7128 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7129 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7130 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7131 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7132 </p><p>
7133 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7134 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7135 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7136 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7137 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7138 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7139 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreativte verker
7140 spredt rundt om på internettet.  Men slik loven er satt sammen i dag er
7141 disse verkene antatt å være ulovlig.
7142 </p><a class="indexterm" name="idp20156656"></a><a class="indexterm" name="idp20157064"></a><a class="indexterm" name="idp20157720"></a><a class="indexterm" name="idp20158320"></a><a class="indexterm" name="idp20158752"></a><p>
7143 That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
7144 extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
7145 impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
7146 same time, the penalties for crossing the line are astonishingly harsh.  The
7147 four students who were threatened by the RIAA ( Jesse Jordan of chapter 3
7148 was just one) were threatened with a $98 billion lawsuit for building search
7149 engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com&#8212;which
7150 defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in
7151 market capitalization of over $200 billion&#8212;received a fine of a mere
7152 $750 million.<sup>[<a name="idp20159808" href="#ftn.idp20159808" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
7153 being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the
7154 wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in
7155 damages for pain and suffering.<sup>[<a name="idp20162224" href="#ftn.idp20162224" class="footnote">158</a>]</sup> Can
7156 common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for
7157 downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's
7158 negligently butchering a patient?
7159 </p><a class="indexterm" name="idp20165112"></a><p>
7160 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med desse ekstreme høye
7161 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7162 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7163 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7164 <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>.  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7165 allemannseie på grunn av at grensene for allemannsienet er laget for å være
7166 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7167 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7168 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7169 se en verden av undergrunns-kust&#8212;ikke fordi budskapet nødvendigvis er
7170 politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
7171 å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Allerede har utstillinger med
7172 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp20166656" href="#ftn.idp20166656" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7173 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7174 ettertenksomt.
7175 </p><a class="indexterm" name="idp20170296"></a><p>
7176 Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
7177 law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
7178 the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
7179 file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for
7180 copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal
7181 who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
7182 list of the songs that you played in the privacy of your own home that
7183 anyone could tune into for whatever reason they chose.
7184 </p><a class="indexterm" name="idp20172120"></a><p>
7185 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7186 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7187 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7188 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7189 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7190 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7191 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7192 kreativiteten.  Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
7193 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7194 tilsvarende fritt.
7195 </p><p>
7196 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
7197 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7198 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7199 Elses bruk var rimelig bruk.  Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7200 regulerer slik bruk.
7201 </p><p>
7202
7203
7204
7205 Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
7206 å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er vårt
7207 system for å forsvare ens rett utrolig dårlig&#8212;i nær sagt enhver
7208 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7209 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7210 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7211 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7212 være stolt av rettssikkerheten.
7213 </p><p>
7214 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7215 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7216 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7217 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7218 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7219 aviser pålegger journalister&#8212;dette er de virkelige lovene som styrer
7220 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7221 som dommerne trøster hverandre med.
7222 </p><p>
7223 For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
7224 opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
7225 for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt oppahvsretten, og som aldri
7226 vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
7227 å forsvare sin rett til å uttale seg&#8212;i den verden, knebler de utrolig
7228 vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
7229 både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves det en utstudert blindhet
7230 for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur.
7231 </p><p>
7232 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
7233 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7234
7235 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7236 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7237 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
7238 Selv om tingene blir laget &#8230; så får du ikke distribuert det i de
7239 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7240 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
7241 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7242 </p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7243 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert
7244 historie&#8212;kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla
7245 bla.  Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det er nok sær
7246 kunst der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig.  Og hvis du
7247 tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
7248 deg over.
7249 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7250 Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
7251 venstrevridd.  Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
7252 ekstreme ideologiske forkjemper for markedet.  hvis du er en av disse (og en
7253 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
7254 andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7255 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
7256 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7257 </p><p>
7258 The charge I've been making about the regulation of culture is the same
7259 charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
7260 concedes that some regulation of markets is necessary&#8212;at a minimum, we
7261 need rules of property and contract, and courts to enforce both. Likewise,
7262 in this culture debate, everyone concedes that at least some framework of
7263 copyright is also required. But both perspectives vehemently insist that
7264 just because some regulation is good, it doesn't follow that more regulation
7265 is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
7266 regulation simply enables the powerful industries of today to protect
7267 themselves against the competitors of tomorrow.
7268 </p><a class="indexterm" name="idp20189320"></a><a class="indexterm" name="idp20190744"></a><a class="indexterm" name="idp20191152"></a><p>
7269
7270 This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
7271 that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
7272 tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to
7273 innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off
7274 from last generation's dominant industries.  That lesson has been taught
7275 through a series of cases that were designed and executed to teach venture
7276 capitalists a lesson. That lesson&#8212;what former Napster CEO Hank Barry
7277 calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
7278 Valley&#8212;has been learned.
7279 </p><a class="indexterm" name="idp20192776"></a><a class="indexterm" name="idp20193664"></a><p>
7280 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7281 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
7282 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7283 spådd.
7284 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp20196448"></a><p>
7285 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7286 ute etter å endre på musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til
7287 nye måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7288 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7289 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7290 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7291 </p><a class="indexterm" name="idp20197832"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7292 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7293 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7294 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7295 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7296 videre.
7297 </p><p>
7298 Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7299 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7300 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7301 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7302 konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7303 igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du
7304 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7305 uansett hvor du var&#8212;på jobb eller hjemme&#8212;så snart du hadde
7306 logget inn på konto.  Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
7307 </p><p>
7308
7309 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7310 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7311 Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
7312 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
7313 oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7314 </p><a class="indexterm" name="idp20200544"></a><p>
7315 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7316 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7317 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7318 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
7319 og gikk igang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7320 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7321 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av Cd-en de ønsket tilgang til.
7322 Så selv pom dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7323 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7324 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp20205640"></a><a class="indexterm" name="idp20206312"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp20208008"></a><a class="indexterm" name="idp20208624"></a><a class="indexterm" name="idp20209248"></a><p>
7325 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
7326 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7327 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7328 MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
7329 gjalt den femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
7330 MP3.com en bot på $118 millioner.  MP3.com inngikk så et forlik med den
7331 gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner.
7332 Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7333 </p><p>
7334 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7335 </p><p>
7336 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
7337 pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7338 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
7339 lovlig i henhold til opphavsretten.  Dette søksmålet hevdet at det burde ha
7340 vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
7341 Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
7342 at loven var mindre restrektiv en plateselskapene krevde.
7343 </p><a class="indexterm" name="idp20212136"></a><p>
7344
7345 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7346 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7347 pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
7348 som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
7349 som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.  Det får
7350 også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
7351 innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7352 </p><a class="indexterm" name="idp20213776"></a><a class="indexterm" name="idp20214408"></a><a class="indexterm" name="idp20215032"></a><a class="indexterm" name="idp20215752"></a><a class="indexterm" name="idp20216160"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp20218368"></a><a class="indexterm" name="idp20218760"></a><a class="indexterm" name="idp20219176"></a><a class="indexterm" name="idp20219584"></a><a class="indexterm" name="idp20220000"></a><a class="indexterm" name="idp20220416"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp20221792"></a><a class="indexterm" name="idp20222216"></a><p>
7353 This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal
7354 and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm
7355 (VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its
7356 cofounder (John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="idp20223048" href="#ftn.idp20223048" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
7357 have recognized the right of the content industry to control how the
7358 industry should develop. They should be held personally liable for funding a
7359 company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim
7360 of the lawsuit is transparent: Any VC now recognizes that if you fund a
7361 company whose business is not approved of by the dinosaurs, you are at risk
7362 not just in the marketplace, but in the courtroom as well.  Your investment
7363 buys you not only a company, it also buys you a lawsuit.  So extreme has the
7364 environment become that even car manufacturers are afraid of technologies
7365 that touch content. In an article in <em class="citetitle">Business 2.0</em>,
7366 Rafe Needleman describes a discussion with BMW:
7367 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7368 I asked why, with all the storage capacity and computer power in the car,
7369 there was no way to play MP3 files. I was told that BMW engineers in Germany
7370 had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system,
7371 but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable
7372 with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are
7373 sold in the United States with bona fide MP3 players. &#8230; <sup>[<a name="idp20180848" href="#ftn.idp20180848" class="footnote">161</a>]</sup>
7374 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp20228936"></a><a class="indexterm" name="idp20229576"></a><a class="indexterm" name="idp20230264"></a><p>
7375 Dette er verden til mafiaen&#8212;fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7376 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
7377 loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
7378 åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7379 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7380 søksmål.
7381 </p><p>
7382
7383
7384
7385 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7386 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>.  Loven er et rot av
7387 usikkerhet.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7388 teknologier.  Og likevel, ved å reverse vår tradisjon for juridisk
7389 hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7390 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7391 konservativ enn det som er rett.  Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
7392 ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
7393 ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for nyskapning.  Hvis
7394 innovasjon stadig kontrolleres av denne usikre og ubegrensede
7395 strafferettsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
7396 mindre kreativitet.
7397 </p><a class="indexterm" name="idp20234360"></a><p>
7398 The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
7399 use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
7400 law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
7401 will systematically stifle creativity and innovation. It will protect some
7402 industries and some creators, but it will harm industry and creativity
7403 generally. Free market and free culture depend upon vibrant competition.
7404 Yet the effect of the law today is to stifle just this kind of competition.
7405 The effect is to produce an overregulated culture, just as the effect of too
7406 much control in the market is to produce an overregulatedregulated market.
7407 </p><p>
7408
7409 The building of a permission culture, rather than a free culture, is the
7410 first important way in which the changes I have described will burden
7411 innovation. A permission culture means a lawyer's culture&#8212;a culture in
7412 which the ability to create requires a call to your lawyer. Again, I am not
7413 antilawyer, at least when they're kept in their proper place. I am certainly
7414 not antilaw. But our profession has lost the sense of its limits. And
7415 leaders in our profession have lost an appreciation of the high costs that
7416 our profession imposes upon others. The inefficiency of the law is an
7417 embarrassment to our tradition. And while I believe our profession should
7418 therefore do everything it can to make the law more efficient, it should at
7419 least do everything it can to limit the reach of the law where the law is
7420 not doing any good. The transaction costs buried within a permission culture
7421 are enough to bury a wide range of creativity.  Someone needs to do a lot of
7422 justifying to justify that result.
7423 </p><p>
7424 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
7425 legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer direkte.
7426 Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
7427 direkte regulere teknologien på internettet slik at den beskytter deres
7428 innhold bedre.
7429 </p><p>
7430 The motivation for this response is obvious. The Internet enables the
7431 efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's
7432 design. But from the perspective of the content industry, this feature is a
7433 <span class="quote">«<span class="quote">bug.</span>»</span> The efficient spread of content means that content
7434 distributors have a harder time controlling the distribution of content.
7435 One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
7436 efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
7437 response says, we should break the kneecaps of the Internet.
7438 </p><a class="indexterm" name="idp20239400"></a><p>
7439 The examples of this form of legislation are many. At the urging of the
7440 content industry, some in Congress have threatened legislation that would
7441 require computers to determine whether the content they access is protected
7442 or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="idp20240232" href="#ftn.idp20240232" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
7443 explore a mandatory <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would be required on
7444 any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and
7445 that would disable the copying of any content that is marked with a
7446 broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content
7447 providers from liability for technology they might deploy that would hunt
7448 down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="idp20242056" href="#ftn.idp20242056" class="footnote">163</a>]</sup>
7449 </p><p>
7450
7451 In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
7452 not regulate the code to remove the problem. But any regulation of technical
7453 infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
7454 day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
7455 will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
7456 </p><a class="indexterm" name="idp20243328"></a><p>
7457 In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel,
7458 tried to get Congress to see the harm that such legislation would
7459 impose.<sup>[<a name="idp20244016" href="#ftn.idp20244016" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
7460 not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any
7461 protection should not do more harm than good.
7462 </p><p>
7463 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7464 krigen har skadet nyskapning&#8212;igjen, en historie som vil være ganske
7465 familiær for de som støtter det frie markedet.
7466 </p><p>
7467 Copyright may be property, but like all property, it is also a form of
7468 regulation. It is a regulation that benefits some and harms others.  When
7469 done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is
7470 regulation the powerful use to defeat competitors.
7471 </p><a class="indexterm" name="idp20246360"></a><a class="indexterm" name="idp20246840"></a><a class="indexterm" name="idp20247264"></a><a class="indexterm" name="idp20247688"></a><p>
7472 As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, despite this feature of copyright as regulation, and
7473 subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book
7474 <em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="idp20249256" href="#ftn.idp20249256" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
7475 details, when new technologies have come along, Congress has struck a
7476 balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or
7477 statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the
7478 case of the VCR) has been another.
7479 </p><p>
7480 But that pattern of deference to new technologies has now changed with the
7481 rise of the Internet. Rather than striking a balance between the claims of a
7482 new technology and the legitimate rights of content creators, both the
7483 courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the
7484 effect of smothering the new to benefit the old.
7485 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7486 The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="idp20253824" href="#ftn.idp20253824" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
7487 and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses
7488 here.<sup>[<a name="idp20256456" href="#ftn.idp20256456" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
7489 captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet
7490 radio.
7491 </p><a class="indexterm" name="idp20260336"></a><a class="indexterm" name="idp20260912"></a><p>
7492
7493
7494
7495 As I described in chapter <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, when a radio station plays a song, the recording artist
7496 doesn't get paid for that <span class="quote">«<span class="quote">radio performance</span>»</span> unless he or she
7497 is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a
7498 version of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span>&#8212;to memorialize her famous
7499 performance before President Kennedy at Madison Square Garden&#8212; then
7500 whenever that recording was played on the radio, the current copyright
7501 owners of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> would get some money, whereas
7502 Marilyn Monroe would not.
7503 </p><p>
7504 The reasoning behind this balance struck by Congress makes some sense. The
7505 justification was that radio was a kind of advertising. The recording artist
7506 thus benefited because by playing her music, the radio station was making it
7507 more likely that her records would be purchased.  Thus, the recording artist
7508 got something, even if only indirectly.  Probably this reasoning had less to
7509 do with the result than with the power of radio stations: Their lobbyists
7510 were quite good at stopping any efforts to get Congress to require
7511 compensation to the recording artists.
7512 </p><p>
7513 Enter Internet radio. Like regular radio, Internet radio is a technology to
7514 stream content from a broadcaster to a listener. The broadcast travels
7515 across the Internet, not across the ether of radio spectrum.  Thus, I can
7516 <span class="quote">«<span class="quote">tune in</span>»</span> to an Internet radio station in Berlin while sitting
7517 in San Francisco, even though there's no way for me to tune in to a regular
7518 radio station much beyond the San Francisco metropolitan area.
7519 </p><p>
7520 This feature of the architecture of Internet radio means that there are
7521 potentially an unlimited number of radio stations that a user could tune in
7522 to using her computer, whereas under the existing architecture for broadcast
7523 radio, there is an obvious limit to the number of broadcasters and clear
7524 broadcast frequencies. Internet radio could therefore be more competitive
7525 than regular radio; it could provide a wider range of selections. And
7526 because the potential audience for Internet radio is the whole world, niche
7527 stations could easily develop and market their content to a relatively large
7528 number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
7529 million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
7530 </p><a class="indexterm" name="idp20265840"></a><p>
7531
7532
7533
7534 Internet radio is thus to radio what FM was to AM. It is an improvement
7535 potentially vastly more significant than the FM improvement over AM, since
7536 not only is the technology better, so, too, is the competition. Indeed,
7537 there is a direct parallel between the fight to establish FM radio and the
7538 fight to protect Internet radio. As one author describes Howard Armstrong's
7539 struggle to enable FM radio,
7540 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7541 An almost unlimited number of FM stations was possible in the shortwaves,
7542 thus ending the unnatural restrictions imposed on radio in the crowded
7543 longwaves. If FM were freely developed, the number of stations would be
7544 limited only by economics and competition rather than by technical
7545 restrictions. &#8230; Armstrong likened the situation that had grown up in
7546 radio to that following the invention of the printing press, when
7547 governments and ruling interests attempted to control this new instrument of
7548 mass communications by imposing restrictive licenses on it. This tyranny was
7549 broken only when it became possible for men freely to acquire printing
7550 presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
7551 as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
7552 shackles.<sup>[<a name="idp20226952" href="#ftn.idp20226952" class="footnote">168</a>]</sup>
7553 </p></blockquote></div><p>
7554 This potential for FM radio was never realized&#8212;not because Armstrong
7555 was wrong about the technology, but because he underestimated the power of
7556 <span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="idp20269168" href="#ftn.idp20269168" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
7557 </p><p>
7558 Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
7559 is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
7560 stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
7561 law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
7562 what copyright rules would govern Internet radio?
7563 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp20271304"></a><a class="indexterm" name="idp20271896"></a><a class="indexterm" name="idp20272456"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7564
7565 But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
7566 industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
7567 lobby, the RIAA. Thus when Congress considered the phenomenon of Internet
7568 radio in 1995, the lobbyists had primed Congress to adopt a different rule
7569 for Internet radio than the rule that applies to terrestrial radio. While
7570 terrestrial radio does not have to pay our hypothetical Marilyn Monroe when
7571 it plays her hypothetical recording of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> on the
7572 air, <span class="emphasis"><em>Internet radio does</em></span>. Not only is the law not
7573 neutral toward Internet radio&#8212;the law actually burdens Internet radio
7574 more than it burdens terrestrial radio.
7575 </p><p>
7576 This financial burden is not slight. As Harvard law professor William Fisher
7577 estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to
7578 (on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total
7579 artist fees that radio station would owe would be over $1 million a
7580 year.<sup>[<a name="idp20280232" href="#ftn.idp20280232" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
7581 broadcasting the same content would pay no equivalent fee.
7582 </p><a class="indexterm" name="idp20283664"></a><a class="indexterm" name="idp20284400"></a><a class="indexterm" name="idp20285120"></a><a class="indexterm" name="idp20285808"></a><a class="indexterm" name="idp20286544"></a><p>
7583 The burden is not financial only. Under the original rules that were
7584 proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station)
7585 would have to collect the following data from <span class="emphasis"><em>every listening
7586 transaction</em></span>:
7587 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7588 navn på tjenesten,
7589 </p></li><li class="listitem"><p>
7590 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
7591 </p></li><li class="listitem"><p>
7592 type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
7593 </p></li><li class="listitem"><p>
7594 dato for sending;
7595 </p></li><li class="listitem"><p>
7596 tidspunkt for sending;
7597 </p></li><li class="listitem"><p>
7598 tidssone til opprinnelsen for sending;
7599 </p></li><li class="listitem"><p>
7600 numeric designation of the place of the sound recording within the program;
7601 </p></li><li class="listitem"><p>
7602 varigheten av sending (til nærmeste sekund):
7603 </p></li><li class="listitem"><p>
7604 lydinnspilling-tittel;
7605 </p></li><li class="listitem"><p>
7606 ISRC-kode for opptaket;
7607 </p></li><li class="listitem"><p>
7608 release year of the album per copyright notice and in the case of
7609 compilation albums, the release year of the album and copy- right date of
7610 the track;
7611 </p></li><li class="listitem"><p>
7612 spillende plateartist;
7613 </p></li><li class="listitem"><p>
7614 tittel på album i butikker;
7615 </p></li><li class="listitem"><p>
7616 plateselskap;
7617 </p></li><li class="listitem"><p>
7618 UPC-koden for albumet i butikker;
7619 </p></li><li class="listitem"><p>
7620 katalognummer;
7621 </p></li><li class="listitem"><p>
7622 informasjon om opphavsrettsinnehaver;
7623 </p></li><li class="listitem"><p>
7624 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
7625 </p></li><li class="listitem"><p>
7626 navn på tjenesten eller selskap;
7627 </p></li><li class="listitem"><p>
7628 kanal eller program;
7629 </p></li><li class="listitem"><p>
7630 date and time that the user logged in (in the user's time zone);
7631 </p></li><li class="listitem"><p>
7632 date and time that the user logged out (in the user's time zone);
7633 </p></li><li class="listitem"><p>
7634 time zone where the signal was received (user);
7635 </p></li><li class="listitem"><p>
7636 unik bruker-identifikator;
7637 </p></li><li class="listitem"><p>
7638 landet til brukeren som mottok sendingene.
7639 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp20296496"></a><p>
7640 The Librarian of Congress eventually suspended these reporting requirements,
7641 pending further study. And he also changed the original rates set by the
7642 arbitration panel charged with setting rates. But the basic difference
7643 between Internet radio and terrestrial radio remains: Internet radio has to
7644 pay a <span class="emphasis"><em>type of copyright fee</em></span> that terrestrial radio does
7645 not.
7646 </p><p>
7647 Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic
7648 consequences from Internet radio that would justify these differences? Was
7649 the motive to protect artists against piracy?
7650 </p><a class="indexterm" name="idp20298080"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7651 In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
7652 everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
7653 Real Networks, told me,
7654 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7655
7656 The RIAA, which was representing the record labels, presented some testimony
7657 about what they thought a willing buyer would pay to a willing seller, and
7658 it was much higher. It was ten times higher than what radio stations pay to
7659 perform the same songs for the same period of time. And so the attorneys
7660 representing the webcasters asked the RIAA, &#8230; <span class="quote">«<span class="quote">How do you come
7661 up with a rate that's so much higher? Why is it worth more than radio?
7662 Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
7663 and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
7664 you're going to drive the small webcasters out of business. &#8230;</span>»</span>
7665 </p><a class="indexterm" name="idp20303472"></a><p>
7666 And the RIAA experts said, <span class="quote">«<span class="quote">Well, we don't really model this as an
7667 industry with thousands of webcasters, <span class="emphasis"><em>we think it should be an
7668 industry with, you know, five or seven big players who can pay a high rate
7669 and it's a stable, predictable market</em></span>.</span>»</span> (Emphasis added.)
7670 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp20305720"></a><a class="indexterm" name="idp20306392"></a><a class="indexterm" name="idp20307136"></a><a class="indexterm" name="idp20307856"></a><p>
7671 Translation: The aim is to use the law to eliminate competition, so that
7672 this platform of potentially immense competition, which would cause the
7673 diversity and range of content available to explode, would not cause pain to
7674 the dinosaurs of old. There is no one, on either the right or the left, who
7675 should endorse this use of the law. And yet there is practically no one, on
7676 either the right or the left, who is doing anything effective to prevent it.
7677 </p><a class="indexterm" name="idp20309232"></a><a class="indexterm" name="idp20309976"></a><a class="indexterm" name="idp20310712"></a><a class="indexterm" name="idp20311432"></a><a class="indexterm" name="idp20312128"></a><a class="indexterm" name="idp20312768"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
7678 For mye regulering knebler kretiviteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7679 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7680 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7681 </p><p>
7682 In addition to these important harms, there is one more that was important
7683 to our forebears, but seems forgotten today. Overregulation corrupts
7684 citizens and weakens the rule of law.
7685 </p><p>
7686
7687 The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
7688 of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
7689 of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
7690 million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="idp20315888" href="#ftn.idp20315888" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
7691 is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
7692 America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
7693 Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
7694 engines, and increasingly against ordinary users downloading content, the
7695 technologies for sharing will advance to further protect and hide illegal
7696 use. It is an arms race or a civil war, with the extremes of one side
7697 inviting a more extreme response by the other.
7698 </p><p>
7699 The content industry's tactics exploit the failings of the American legal
7700 system. When the RIAA brought suit against Jesse Jordan, it knew that in
7701 Jordan it had found a scapegoat, not a defendant. The threat of having to
7702 pay either all the money in the world in damages ($15,000,000) or almost all
7703 the money in the world to defend against paying all the money in the world
7704 in damages ($250,000 in legal fees)  led Jordan to choose to pay all the
7705 money he had in the world ($12,000) to make the suit go away. The same
7706 strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
7707 2003, the RIAA sued 261 individuals&#8212;including a twelve-year-old girl
7708 living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
7709 file sharing was.<sup>[<a name="idp20279640" href="#ftn.idp20279640" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
7710 discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
7711 would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
7712 Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
7713 awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
7714 tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
7715 power can use the law to quash any rights they oppose.
7716 </p><a class="indexterm" name="idp20320088"></a><p>
7717 Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
7718 more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
7719 prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
7720 gallons per capita per year. The war against drinking initially reduced that
7721 consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
7722 of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
7723 level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
7724 were criminals.<sup>[<a name="idp20321160" href="#ftn.idp20321160" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
7725 on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
7726 percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="idp20322280" href="#ftn.idp20322280" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
7727 the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
7728 of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
7729 that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="idp20323360" href="#ftn.idp20323360" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
7730 society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
7731 within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
7732 regularly violate at least some law.
7733 </p><a class="indexterm" name="idp20324800"></a><p>
7734 This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
7735 salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
7736 about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
7737 Nesson told a class at Stanford, each year law schools admit thousands of
7738 students who have illegally downloaded music, illegally consumed alcohol and
7739 sometimes drugs, illegally worked without paying taxes, illegally driven
7740 cars. These are kids for whom behaving illegally is increasingly the
7741 norm. And then we, as law professors, are supposed to teach them how to
7742 behave ethically&#8212;how to say no to bribes, or keep client funds
7743 separate, or honor a demand to disclose a document that will mean that your
7744 case is over. Generations of Americans&#8212;more significantly in some
7745 parts of America than in others, but still, everywhere in America
7746 today&#8212;can't live their lives both normally and legally, since
7747 <span class="quote">«<span class="quote">normally</span>»</span> entails a certain degree of illegality.
7748 </p><p>
7749 The response to this general illegality is either to enforce the law more
7750 severely or to change the law. We, as a society, have to learn how to make
7751 that choice more rationally. Whether a law makes sense depends, in part, at
7752 least, upon whether the costs of the law, both intended and collateral,
7753 outweigh the benefits. If the costs, intended and collateral, do outweigh
7754 the benefits, then the law ought to be changed.  Alternatively, if the costs
7755 of the existing system are much greater than the costs of an alternative,
7756 then we have a good reason to consider the alternative.
7757 </p><p>
7758
7759
7760
7761 My point is not the idiotic one: Just because people violate a law, we
7762 should therefore repeal it. Obviously, we could reduce murder statistics
7763 dramatically by legalizing murder on Wednesdays and Fridays. But that
7764 wouldn't make any sense, since murder is wrong every day of the week. A
7765 society is right to ban murder always and everywhere.
7766 </p><p>
7767 My point is instead one that democracies understood for generations, but
7768 that we recently have learned to forget. The rule of law depends upon people
7769 obeying the law. The more often, and more repeatedly, we as citizens
7770 experience violating the law, the less we respect the law. Obviously, in
7771 most cases, the important issue is the law, not respect for the law. I don't
7772 care whether the rapist respects the law or not; I want to catch and
7773 incarcerate the rapist. But I do care whether my students respect the
7774 law. And I do care if the rules of law sow increasing disrespect because of
7775 the extreme of regulation they impose.  Twenty million Americans have come
7776 of age since the Internet introduced this different idea of
7777 <span class="quote">«<span class="quote">sharing.</span>»</span> We need to be able to call these twenty million
7778 Americans <span class="quote">«<span class="quote">citizens,</span>»</span> not <span class="quote">«<span class="quote">felons.</span>»</span>
7779 </p><p>
7780 When at least forty-three million citizens download content from the
7781 Internet, and when they use tools to combine that content in ways
7782 unauthorized by copyright holders, the first question we should be asking is
7783 not how best to involve the FBI. The first question should be whether this
7784 particular prohibition is really necessary in order to achieve the proper
7785 ends that copyright law serves. Is there another way to assure that artists
7786 get paid without transforming forty-three million Americans into felons?
7787 Does it make sense if there are other ways to assure that artists get paid
7788 without transforming America into a nation of felons?
7789 </p><p>
7790 This abstract point can be made more clear with a particular example.
7791 </p><p>
7792
7793 We all own CDs. Many of us still own phonograph records. These pieces of
7794 plastic encode music that in a certain sense we have bought.  The law
7795 protects our right to buy and sell that plastic: It is not a copyright
7796 infringement for me to sell all my classical records at a used record store
7797 and buy jazz records to replace them. That <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of the
7798 recordings is free.
7799 </p><p>
7800 But as the MP3 craze has demonstrated, there is another use of phonograph
7801 records that is effectively free. Because these recordings were made without
7802 copy-protection technologies, I am <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> to copy, or
7803 <span class="quote">«<span class="quote">rip,</span>»</span> music from my records onto a computer hard disk. Indeed,
7804 Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
7805 a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
7806 Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
7807 </p><a class="indexterm" name="idp20333400"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7808 This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
7809 large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
7810 them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
7811 called Andromeda, we can build different play lists of our music: Bach,
7812 Baroque, Love Songs, Love Songs of Significant Others&#8212;the potential is
7813 endless. And by reducing the costs of mixing play lists, these technologies
7814 help build a creativity with play lists that is itself independently
7815 valuable. Compilations of songs are creative and meaningful in their own
7816 right.
7817 </p><p>
7818 This use is enabled by unprotected media&#8212;either CDs or records.  But
7819 unprotected media also enable file sharing. File sharing threatens (or so
7820 the content industry believes) the ability of creators to earn a fair return
7821 from their creativity. And thus, many are beginning to experiment with
7822 technologies to eliminate unprotected media. These technologies, for
7823 example, would enable CDs that could not be ripped. Or they might enable spy
7824 programs to identify ripped content on people's machines.
7825 </p><p>
7826
7827 If these technologies took off, then the building of large archives of your
7828 own music would become quite difficult. You might hang in hacker circles,
7829 and get technology to disable the technologies that protect the
7830 content. Trading in those technologies is illegal, but maybe that doesn't
7831 bother you much. In any case, for the vast majority of people, these
7832 protection technologies would effectively destroy the archiving use of
7833 CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
7834 where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
7835 part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
7836 </p><a class="indexterm" name="idp20337640"></a><p>
7837 If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
7838 ability to freely move content, then these technologies to interfere with
7839 the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
7840 another way to assure that artists are paid, without locking down any
7841 content? What if, in other words, a different system could assure
7842 compensation to artists while also preserving the freedom to move content
7843 easily?
7844 </p><p>
7845 My point just now is not to prove that there is such a system. I offer a
7846 version of such a system in the last chapter of this book. For now, the only
7847 point is the relatively uncontroversial one: If a different system achieved
7848 the same legitimate objectives that the existing copyright system achieved,
7849 but left consumers and creators much more free, then we'd have a very good
7850 reason to pursue this alternative&#8212;namely, freedom.  The choice, in
7851 other words, would not be between property and piracy; the choice would be
7852 between different property systems and the freedoms each allowed.
7853 </p><p>
7854 I believe there is a way to assure that artists are paid without turning
7855 forty-three million Americans into felons. But the salient feature of this
7856 alternative is that it would lead to a very different market for producing
7857 and distributing creativity. The dominant few, who today control the vast
7858 majority of the distribution of content in the world, would no longer
7859 exercise this extreme of control. Rather, they would go the way of the
7860 horse-drawn buggy.
7861 </p><p>
7862 Except that this generation's buggy manufacturers have already saddled
7863 Congress, and are riding the law to protect themselves against this new form
7864 of competition. For them the choice is between fortythree million Americans
7865 as criminals and their own survival.
7866 </p><p>
7867
7868 It is understandable why they choose as they do. It is not understandable
7869 why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
7870 but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
7871 important as our tradition of free culture.
7872 </p><a class="indexterm" name="idp20341448"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7873 <span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
7874 corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
7875 directly from any war of prohibition.  As Electronic Frontier Foundation
7876 attorney Fred von Lohmann describes, this is the <span class="quote">«<span class="quote">collateral
7877 damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
7878 of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
7879 civil liberties generally.
7880 </p><a class="indexterm" name="idp20344072"></a><p>
7881 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
7882 von Lohmann,
7883 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7884 then all of a sudden a lot of basic civil liberty protections evaporate to
7885 one degree or another. &#8230; If you're a copyright infringer, how can you
7886 hope to have any privacy rights? If you're a copyright infringer, how can
7887 you hope to be secure against seizures of your computer? How can you hope to
7888 continue to receive Internet access? &#8230; Our sensibilities change as
7889 soon as we think, <span class="quote">«<span class="quote">Oh, well, but that person's a criminal, a
7890 lawbreaker.</span>»</span> Well, what this campaign against file sharing has done
7891 is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
7892 into <span class="quote">«<span class="quote">lawbreakers.</span>»</span>
7893 </p></blockquote></div><p>
7894 Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7895 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7896 effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7897 </p><p>
7898 Brukere på internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
7899 sin kampanje for å tvinge internettleverandører til å overlevere navnene på
7900 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
7901 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7902 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en internetbruker
7903 avslørt.
7904 </p><p>
7905
7906 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7907 saksøke individuelle brukere av internettet som blir anklaget for å ha
7908 lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
7909 har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
7910 families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
7911 CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
7912 erstatning.  Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
7913 familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp20348608" href="#ftn.idp20348608" class="footnote">176</a>]</sup>
7914
7915 </p><p>
7916 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7917 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7918 for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp20352416" href="#ftn.idp20352416" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
7919 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7920 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7921 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
7922 </p><p>
7923 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7924 en CD til din datter&#8212;en samling med sanger lik de kasettene du laget
7925 som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra.  Men
7926 hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
7927 seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.  Hvis
7928 universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
7929 ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
7930 dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7931 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>.  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7932 i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp20355984" href="#ftn.idp20355984" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
7933 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7934 tilfeller bli utvist.
7935 </p><a class="indexterm" name="idp20360824"></a><a class="indexterm" name="idp20361448"></a><p>
7936
7937 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7938 advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
7939 at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom fra
7940 Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det kan
7941 også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7942 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7943 uskylding inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7944 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det,
7945 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7946 So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
7947 that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
7948 civil liberties of those people are very much in peril in a general
7949 matter. [I don't] think [there is any] analog where you could randomly
7950 choose any person off the street and be confident that they were committing
7951 an unlawful act that could put them on the hook for potential felony
7952 liability or hundreds of millions of dollars of civil liability. Certainly
7953 we all speed, but speeding isn't the kind of an act for which we routinely
7954 forfeit civil liberties. Some people use drugs, and I think that's the
7955 closest analog, [but] many have noted that the war against drugs has eroded
7956 all of our civil liberties because it's treated so many Americans as
7957 criminals. Well, I think it's fair to say that file sharing is an order of
7958 magnitude larger number of Americans than drug use. &#8230; If forty to
7959 sixty million Americans have become lawbreakers, then we're really on a
7960 slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
7961 million of them.
7962 </p></blockquote></div><p>
7963 Når førti til seksti millioner amerikanere i følge loven anses som
7964 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
7965 målet&#8212;sikre rettigheter til forfattere&#8212; uten at disse millionene
7966 anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
7967 Amerikanerne eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
7968 folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
7969 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20159808" href="#idp20159808" class="para">157</a>] </sup>
7970
7971 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7972 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7973 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7974 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7975 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7976 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp20161400"></a>
7977 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20162224" href="#idp20162224" class="para">158</a>] </sup>
7978  Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
7979 vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003.  For en
7980 oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
7981 Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
7982 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
7983 <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
7984 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7985 #39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
7986 siste månedene. <a class="indexterm" name="idp20164208"></a>
7987 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20166656" href="#idp20166656" class="para">159</a>] </sup>
7988
7989
7990
7991 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
7992 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
7993 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7994 #41</a>.
7995 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20223048" href="#idp20223048" class="para">160</a>] </sup>
7996
7997
7998 See Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
7999 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23 April 2003. For a parallel
8000 argument about the effects on innovation in the distribution of music, see
8001 Janelle Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span>
8002 Salon.com, 1 June 2001, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  See also Jon Healey,
8003 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
8004 Times</em>, 28 May 2001.
8005 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20180848" href="#idp20180848" class="para">161</a>] </sup>
8006
8007 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
8008 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
8009 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp20228168"></a>
8010 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20240232" href="#idp20240232" class="para">162</a>] </sup>
8011
8012 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
8013 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
8014 School (2003), 33&#8211;35, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8015 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20242056" href="#idp20242056" class="para">163</a>] </sup>
8016
8017
8018 GartnerG2, 26&#8211;27.
8019 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20244016" href="#idp20244016" class="para">164</a>] </sup>
8020
8021
8022 See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8023 Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
8024 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20249256" href="#idp20249256" class="para">165</a>] </sup>
8025
8026 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8027 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp20249736"></a>
8028 <a class="indexterm" name="idp20250304"></a>
8029 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20253824" href="#idp20253824" class="para">166</a>] </sup>
8030
8031 <a class="indexterm" name="idp20254016"></a> The only circuit court exception is
8032 found in <em class="citetitle">Recording Industry Association of America
8033 (RIAA)</em> v. <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180
8034 F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit
8035 reasoned that makers of a portable MP3 player were not liable for
8036 contributory copyright infringement for a device that is unable to record or
8037 redistribute music (a device whose only copying function is to render
8038 portable a music file already stored on a user's hard drive).  At the
8039 district court level, the only exception is found in
8040 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios,
8041 Inc</em>. v. <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d
8042 1029 (C.D.  Cal., 2003), where the court found the link between the
8043 distributor and any given user's conduct too attenuated to make the
8044 distributor liable for contributory or vicarious infringement liability.
8045 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20256456" href="#idp20256456" class="para">167</a>] </sup>
8046
8047 <a class="indexterm" name="idp20256648"></a> For example, in July 2002,
8048 Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention
8049 Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for
8050 damage done to computers when the copyright holders use technology to stop
8051 copyright infringement. In August 2002, Representative Billy Tauzin
8052 introduced a bill to mandate that technologies capable of rebroadcasting
8053 digital copies of films broadcast on TV (i.e., computers) respect a
8054 <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would disable copying of that
8055 content. And in March of the same year, Senator Fritz Hollings introduced
8056 the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated
8057 copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2,
8058 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span> 27 June
8059 2003, 33&#8211;34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.  <a class="indexterm" name="idp20258864"></a> <a class="indexterm" name="idp20259256"></a>
8060 <a class="indexterm" name="idp20259672"></a>
8061 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20226952" href="#idp20226952" class="para">168</a>] </sup>
8062
8063
8064 Lessing, 239.
8065 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20269168" href="#idp20269168" class="para">169</a>] </sup>
8066
8067
8068 Ibid., 229.
8069 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20280232" href="#idp20280232" class="para">170</a>] </sup>
8070
8071 This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
8072 Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
8073 Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
8074 2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
8075 testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected.  See Jonathan
8076 Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
8077 Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For an excellent
8078 analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
8079 Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
8080 Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
8081 these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
8082 protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
8083 this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
8084 absent the play of powerful interests, that could have been done in a
8085 media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp20282440"></a>
8086 <a class="indexterm" name="idp20283040"></a>
8087 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20315888" href="#idp20315888" class="para">171</a>] </sup>
8088
8089 Mike Graziano and Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8090 Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew Internet and
8091 American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded
8092 music files from the Internet by early 2001.
8093 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20279640" href="#idp20279640" class="para">172</a>] </sup>
8094
8095
8096 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8097 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10 September 2003,
8098 Business.
8099 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20321160" href="#idp20321160" class="para">173</a>] </sup>
8100
8101
8102 Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8103 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8104 no. 2 (1991): 242.
8105 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20322280" href="#idp20322280" class="para">174</a>] </sup>
8106
8107
8108 National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
8109 Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
8110 P. Walters, director of National Drug Control Policy).
8111 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20323360" href="#idp20323360" class="para">175</a>] </sup>
8112
8113
8114 See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8115 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8116 (1998): 818 (survey of compliance literature).
8117 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20348608" href="#idp20348608" class="para">176</a>] </sup>
8118
8119
8120 See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8121 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8122 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
8123 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8124 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8125 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8126 Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8127 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
8128 September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
8129 Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
8130 September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8131 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
8132 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20352416" href="#idp20352416" class="para">177</a>] </sup>
8133
8134
8135 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8136 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8137 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20355984" href="#idp20355984" class="para">178</a>] </sup>
8138
8139
8140 See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8141 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
8142 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8143 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8144 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
8145 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8146 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
8147 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8148 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8149 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
8150 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8151 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
8152 <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
8153 Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
8154 Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
8155 Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
8156 September 2000, 3D.
8157 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
8158 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8159 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8160 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den.  Ved siden av
8161 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8162 </p><p>
8163 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8164 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe&#8212;eller før
8165 hun forstår hvorfor hun bør stoppe&#8212;er bøtten i svevet.  Bensinen er på
8166 tur mot den brennende bilen.  Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
8167 vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8168 </p><p>
8169 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8170 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8171 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8172 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8173 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8174 Internet.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8175 </p><p>
8176
8177
8178 Likevel er ikke besluttningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8179 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
8180 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8181 er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot.  For
8182 mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
8183 hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
8184 </p><p>
8185 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8186 viktige og fundametale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8187 bensin på denne brannen.
8188 </p><p>
8189 Vi har ikke funne denne måten ennå.  Istedet synes vi å være fanget i en
8190 enklere og sort-hvit tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8191 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
8192 som består.  Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
8193 burde holde øynene på veien.
8194 </p><p>
8195 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8196 min falitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8197 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8198 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8199 å lykkes.
8200 </p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8201 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8202 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det var uten tvil mer enn en slik far,
8203 men i hvert fall en gjorde noe med det.  Eric Eldred, en pensjonert
8204 dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
8205 Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
8206 bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8207 nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
8208 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8209 Det virket ikke&#8212;i hvert fall ikke for hans døtre.  De fant ikke
8210 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8211 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8212 lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
8213 tilgjengelig.
8214 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp20381024"></a><p>
8215
8216 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8217 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8218 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8219 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8220 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8221 århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
8222 tilgjengelig&#8212;teknisk tilgjengelig&#8212;i dag.
8223 </p><a class="indexterm" name="idp20382248"></a><p>
8224 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8225 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8226 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8227 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8228 tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
8229 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8230 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8231 ((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8232 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Disse er
8233 alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8234 </p><a class="indexterm" name="idp20384800"></a><a class="indexterm" name="idp20385520"></a><p>
8235 Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8236 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavlig talt
8237 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8238 platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
8239 loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8240 <span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før internettet
8241 var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
8242 kall.  Men med internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
8243 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp20387728" href="#ftn.idp20387728" class="footnote">179</a>]</sup>
8244 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp20392856"></a><a class="indexterm" name="idp20393272"></a><a class="indexterm" name="idp20393696"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8245 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8246 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8247 ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek.  Men
8248 kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
8249 førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett&#8212;denne gang med tjue
8250 år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
8251 sin samlig før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
8252 falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
8253 vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
8254 det fri i samme periode.
8255 </p><a class="indexterm" name="idp20396512"></a><a class="indexterm" name="idp20398136"></a><a class="indexterm" name="idp20398856"></a><a class="indexterm" name="idp20399264"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8256
8257
8258 Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
8259 frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
8260 i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsreten bør vare
8261 evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp20402264" href="#ftn.idp20402264" class="footnote">180</a>]</sup>
8262 </p><a class="indexterm" name="idp20404600"></a><a class="indexterm" name="idp20405320"></a><a class="indexterm" name="idp20405864"></a><a class="indexterm" name="idp20406312"></a><a class="indexterm" name="idp20406760"></a><p>
8263 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8264 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8265 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8266 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8267 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell&#8212;uanset
8268 om noen protesteret eller ikke.  Dette var en varlig strategi å gjennomføre
8269 for en handikappet programmerer.
8270 </p><a class="indexterm" name="idp20407472"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8271 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8272 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8273 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span>-delen av grunnloven, så har det at
8274 den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig.  Som du vet sier
8275 grunnloven følgende,
8276 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8277 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskapen&#8230;ved
8278 å sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8279 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8280 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp20414424"></a><p>
8281 Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8282 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov.  Alle de andre
8283 bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
8284 kongressen har myndighet til å gjøre noe&#8212;for eksempel til å regulere
8285 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8286 krig</span>»</span>.  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt&#8212;å
8287 <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>&#8212;gjennom virkemidler som også er
8288 ganske spesifikke&#8212;ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8289 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8290 tidsrom</span>»</span>.
8291 </p><a class="indexterm" name="idp20417896"></a><a class="indexterm" name="idp20418608"></a><a class="indexterm" name="idp20419272"></a><a class="indexterm" name="idp20419968"></a><p>
8292
8293 I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8294 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8295 kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8296 grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
8297 ha noen praktisk effekt.  Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
8298 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
8299 oppnå det grunnloven tydelig forbyr&#8212;evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8300 avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8301 </p><a class="indexterm" name="idp20422088"></a><a class="indexterm" name="idp20422768"></a><a class="indexterm" name="idp20423448"></a><p>
8302 Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene.  Jeg husker
8303 at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
8304 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
8305 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8306 av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis.  Det, og det
8307 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen.  Kongressen
8308 vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger for å se
8309 utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er kongressen ganske
8310 fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8311 </p><p>
8312 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8313 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8314 bestukket.  I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8315 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
8316 skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8317 gjort.  Det er begresnset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
8318 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre&#8212; og de
8319 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8320 </p><p>
8321 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8322 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8323 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8324 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull.
8325 Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av
8326 opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene
8327 Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
8328 </p><p>
8329 Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
8330 fra tre av diktene til Frist.  Og forestill deg så at disse diktene snart
8331 faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert Frost.  Din
8332 økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
8333 </p><p>
8334
8335 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8336 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8337 årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
8338 verkene.</span>»</span>
8339 </p><p>
8340 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, forsetter hun, <span class="quote">«<span class="quote">som
8341 kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å
8342 utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det forslaget vil være
8343 ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven blir
8344 vedtatt.</span>»</span>
8345 </p><p>
8346 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8347 mer enn det?</span>»</span>
8348 </p><p>
8349 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8350 bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
8351 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8352 </p><p>
8353 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8354 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8355 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8356 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8357 </p><p>
8358 <span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
8359 på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
8360 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8361 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8362 være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
8363 </p><p>
8364 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8365 konklusjon:
8366 </p><p>
8367 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8368 $1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8369 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8370 </p><p>
8371 <span class="quote">«<span class="quote">Aboslutt</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8372 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8373 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
8374 </p><p>
8375
8376 Du tar raskt poenget&#8212;du som medlem av styret og, regner jeg med, du
8377 som leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8378 mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
8379 de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
8380 stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
8381 med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
8382 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8383 </p><p>
8384 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8385 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å
8386 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8387 </p><p>
8388 I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
8389 opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8390 insentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8391 loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
8392 handlingskomite.  I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8393 bidrag.<sup>[<a name="idp20439656" href="#ftn.idp20439656" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
8394 brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden.  De betalte ut mer
8395 enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp20434376" href="#ftn.idp20434376" class="footnote">182</a>]</sup>
8396 Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
8397 gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp20441824" href="#ftn.idp20441824" class="footnote">183</a>]</sup>
8398
8399 </p><p>
8400 <span class="strong"><strong>Constitutional law</strong></span> is not oblivious to
8401 the obvious. Or at least, it need not be. So when I was considering Eldred's
8402 complaint, this reality about the never-ending incentives to increase the
8403 copyright term was central to my thinking. In my view, a pragmatic court
8404 committed to interpreting and applying the Constitution of our framers would
8405 see that if Congress has the power to extend existing terms, then there
8406 would be no effective constitutional requirement that terms be
8407 <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> If they could extend it once, they would extend it
8408 again and again and again.
8409 </p><a class="indexterm" name="idp20444616"></a><a class="indexterm" name="idp20445352"></a><a class="indexterm" name="idp20446072"></a><p>
8410
8411 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
8412 ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8413 kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
8414 begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
8415 vedtak  går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven.  Blant
8416 grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
8417 avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
8418 besittelse av våpen nær skoler.
8419 </p><p>
8420 Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
8421 bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
8422 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8423 handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8424 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8425 handel.
8426 </p><p>
8427 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8428 grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
8429 siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
8430 påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8431 kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
8432 </p><a class="indexterm" name="idp20450168"></a><p>
8433 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8434 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8435 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8436 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8437 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8438 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8439 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
8440 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis kongressen sa at en
8441 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8442 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8443 etterprøve kongressen.
8444 </p><p>
8445 <span class="quote">«<span class="quote">We pause to consider the implications of the government's
8446 arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="idp20452408" href="#ftn.idp20452408" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
8447 considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's
8448 power. The decision in <em class="citetitle">Lopez</em> was reaffirmed five
8449 years later in <em class="citetitle">United States</em>
8450 v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp20454176" href="#ftn.idp20454176" class="footnote">185</a>]</sup>
8451 </p><p>
8452
8453 If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
8454 Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp20455568" href="#ftn.idp20455568" class="footnote">186</a>]</sup>
8455 And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
8456 conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
8457 extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
8458 point</span>»</span> to Congress's power over terms, though the Constitution
8459 expressly states that there is such a limit. Thus, the same principle
8460 applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
8461 allowed to extend the term of existing copyrights.
8462 </p><p>
8463 Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
8464 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8465 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk&#8212;en konservativ
8466 høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8467 kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8468 avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett.  Jeg hadde til og med
8469 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8470 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8471 høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
8472 å usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
8473 grunnlovsjus hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
8474 </p><a class="indexterm" name="idp20459960"></a><a class="indexterm" name="idp20460528"></a><a class="indexterm" name="idp20461096"></a><a class="indexterm" name="idp20461656"></a><p>
8475 <span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
8476 we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
8477 about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
8478 Eldred was not endorsing piracy.  Indeed, in an obvious sense, he was
8479 fighting a kind of piracy&#8212;piracy of the public domain. When Robert
8480 Frost wrote his work and when Walt Disney created Mickey Mouse, the maximum
8481 copyright term was just fifty-six years. Because of interim changes, Frost
8482 and Disney had already enjoyed a seventy-five-year monopoly for their
8483 work. They had gotten the benefit of the bargain that the Constitution
8484 envisions: In exchange for a monopoly protected for fifty-six years, they
8485 created new work. But now these entities were using their
8486 power&#8212;expressed through the power of lobbyists' money&#8212;to get
8487 another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
8488 taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
8489 us all.
8490 </p><a class="indexterm" name="idp20462832"></a><p>
8491 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I notatet de sendt til
8492 høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
8493 noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp20464888" href="#ftn.idp20464888" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8494 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8495 ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
8496 piratkodeks.
8497 </p><p>
8498 As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
8499 way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
8500 development and distribution of our culture. Yet, as Eric Eldred discovered,
8501 we have set up a system that assures that copyright terms will be repeatedly
8502 extended, and extended, and extended. We have created the perfect storm for
8503 the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
8504 as Congress is free to be bought to extend them again.
8505 </p><p>
8506 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8507 ansvarlig for at verneperioden blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8508 in Blue</span>»</span>.  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8509 kan ignorere dem.  Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8510 vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8511 Robert Frost.  Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
8512 har kommersiell verdi.  Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
8513 kommer ikke fra disse berømte verkene.  Den egenelige skaden er fra de
8514 verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
8515 ikke lenger tilgjengelig.
8516 </p><p>
8517 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8518 påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
8519 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8520 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8521 loven og dens effekt var ikke begresnet til disse 2 prosentene. Loven
8522 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp20470096" href="#ftn.idp20470096" class="footnote">188</a>]</sup>
8523
8524 </p><p>
8525
8526 Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen&#8212;praktisk som en
8527 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8528 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8529 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8530 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8531 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8532 </p><a class="indexterm" name="idp20473032"></a><p>
8533 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8534 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8535 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8536 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8537 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
8538 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8539 opphavsretten.
8540 </p><p>
8541 Så for bøkerne som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
8542 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8543 </p><p>
8544 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8545 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8546 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8547 fall finnes en liste?
8548 </p><p>
8549 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8550 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt praktisk rundt
8551 hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
8552 arkivoppføringer&#8212;spesielt siden personen som er registrert ikke
8553 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8554 </p><p>
8555 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8556 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8557 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8558 </p><p>
8559 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8560 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8561 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
8562 den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
8563 (en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
8564 uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
8565 eiendom.
8566 </p><p>
8567
8568 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8569 huset ved å slå opp i kommunehusets register.  Hvis du ser en bil, så er det
8570 normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
8571 barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
8572 finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
8573 ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
8574 som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
8575 eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere.  Dette er unntaket som
8576 bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
8577 eiendom.
8578 </p><p>
8579 Sammenlig denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8580 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8581 allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
8582 Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
8583 blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
8584 For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv.  Det en
8585 sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes.  Og med et regime som
8586 vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
8587 eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8588 </p><p>
8589 Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8590 ganske enkelt vil rotne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8591 arbeider er mye mer alvorlig.
8592 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp20481624"></a><a class="indexterm" name="idp20482040"></a><a class="indexterm" name="idp20482464"></a><p>
8593 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8594 opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8595 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8596 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8597 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8598 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8599 for disse populære filmene så tjener an en god del penger.  I følge et
8600 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8601 50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp20484416" href="#ftn.idp20484416" class="footnote">189</a>]</sup>
8602 </p><p>
8603 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
8604 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
8605 at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
8606 stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8607 </p><p>
8608
8609 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8610 kommersiell verdi.  Resten&#8212;i den grad de overlever i det hele
8611 tatt&#8212;ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at at noen
8612 av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
8613 være verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den
8614 kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
8615 tilgjengelig for distribusjon.
8616 </p><p>
8617 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om konstnadene.  For det meste av
8618 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8619 teknologi har redusert disse konstnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8620 mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
8621 kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
8622 8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp20441936" href="#ftn.idp20441936" class="footnote">190</a>]</sup>
8623
8624 </p><p>
8625 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8626 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8627 viktig del.  I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
8628 seg rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
8629 av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8630 </p><p>
8631 Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett
8632 er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
8633 Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
8634 Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
8635 seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8636 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8637 </p><p>
8638 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8639 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8640 gjøre deg selv til kriminiell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå
8641 en forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for
8642 all fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
8643 sikker på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkess, så
8644 vil du ikke ha tjent nok til å dekke konstnaden for din egen advokat.
8645 Uansett vil du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må
8646 snakke med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen
8647 penger.
8648 </p><p>
8649
8650 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8651 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8652 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8653 gamle filmer, argumenterte AGee, ikke bli restaurert og distribuert før
8654 opphavsretten løper ut.
8655 </p><a class="indexterm" name="idp20495488"></a><p>
8656 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8657 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
8658 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8659 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8660 </p><p>
8661 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8662 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8663 kommersiell verdi.  For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
8664 juridisk mekanisme.  For den lille brøkdelen skaper opphavsretten insentiver
8665 til å produsere og distribuere kreative verker.  For den lille brøkdelen
8666 fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
8667 </p><p>
8668 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
8669 kreative arbeidet har kommersiellt liv ekstremt kort.  Som jeg indikerte
8670 tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme
8671 er sant for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må
8672 fortsette å bevege seg.  Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
8673 fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
8674 </p><p>
8675 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt.  Vi
8676 har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble og vi har ikke
8677 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8678 fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
8679 nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
8680 viktig og verdifullt&#8212;for underholdning men også, og viktigere, for
8681 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8682 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8683 </p><p>
8684
8685 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
8686 I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
8687 Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8688 </p><p>
8689 Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade.  For det meste av
8690 vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
8691 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8692 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8693 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8694 en brukbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
8695 Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
8696 Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
8697 slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8698 </p><p>
8699 Det samme var praktisk sett sant også for film.  På grunn av kostnadene med
8700 å restaurere en film&#8212;de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
8701 advokatkoastnadene&#8212;var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
8702 vare på eller restaurere film.  Omtrent som med restene etter en flott
8703 middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
8704 film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
8705 filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8706 </p><p>
8707 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8708 det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8709 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8710 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
8711 </p><p>
8712 Men denne situasjonen er nå endret.
8713 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8714 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8715 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8716 det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap.  Når en bok
8717 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8718 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8719 tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
8720 tilgjengleig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt til vil
8721 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
8722 liv.  Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8723 kunskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8724 </p><p>
8725
8726
8727 Og nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8728 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8729 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8730 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8731 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8732 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8733 for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
8734 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8735 forskjellig omgivelse.
8736 </p><p>
8737 Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8738 teknolgi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8739 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8740 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
8741 det kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at
8742 den levd sitt kommersielle liv.  I denne sammenhengen tjener opphavsretten
8743 ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
8744 av kunskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
8745 uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
8746 </p><p>
8747 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8748 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House.  Vil
8749 da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
8750 </p><p>
8751 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes ingen indisier som tyder på
8752 at utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8753 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8754 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8755 bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8756 mener rollen til et bibliotek er større en dette&#8212;hvis du mener dets
8757 rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8758 bestemt bit av den kulturen eller ikke&#8212;da kan vi ikke basere oss på at
8759 det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
8760 </p><a class="indexterm" name="idp20512064"></a><p>
8761 Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
8762 kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
8763 kultur.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser at
8764 markedet ikek gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
8765 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8766 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
8767 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8768 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp20514280" href="#ftn.idp20514280" class="footnote">191</a>]</sup>
8769
8770 </p><p>
8771 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8772 Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
8773 retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
8774 var i strid med grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
8775 å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
8776 begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
8777 i strid med første grunnlovstillegg.
8778 </p><p>
8779 The district court dismissed our claims without even hearing an argument.  A
8780 panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our
8781 claims, though after hearing an extensive argument. But that decision at
8782 least had a dissent, by one of the most conservative judges on that
8783 court. That dissent gave our claims life.
8784 </p><p>
8785 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
8786 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>.  Hans argument var like elegant
8787 som det var enkelt.  Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8788 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
8789 følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
8790 kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8791 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8792 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8793 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8794 å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8795 </p><p>
8796 Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
8797 tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
8798 eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
8799 domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
8800 </p><a class="indexterm" name="idp20520952"></a><p>
8801
8802 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
8803 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8804 D.C., dommer David Tatel.  Både de mest konservative og den mest liberale
8805 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
8806 </p><p>
8807 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8808 høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8809 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8810 revurderer praktiskt talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8811 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8812 </p><p>
8813 Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
8814 forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen ble
8815 fastsat til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
8816 forberede oss for argumentasjonen.
8817 </p><p>
8818 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8819 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8820 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8821 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
8822 blitt vunnet.  Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavlig talt tusenvis av
8823 meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
8824 takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak.  Og
8825 ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
8826 Eric Eldred.
8827 </p><p>
8828 Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
8829 burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
8830 historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
8831 at vi ikke vant.
8832 </p><a class="indexterm" name="idp20525864"></a><p>
8833
8834 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8835 først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8836 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
8837 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8838 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8839 ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
8840 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8841 </p><a class="indexterm" name="idp20527640"></a><a class="indexterm" name="idp20528048"></a><a class="indexterm" name="idp20528440"></a><p>
8842 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
8843 først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8844 Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8845 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8846 få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8847 synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
8848 ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8849 verden</span>»</span>.
8850 </p><p>
8851 I hate this view of the law. Of course I thought the Sonny Bono Act was a
8852 dramatic harm to free speech and free culture. Of course I still think it
8853 is. But the idea that the Supreme Court decides the law based on how
8854 important they believe the issues are is just wrong. It might be
8855 <span class="quote">«<span class="quote">right</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">true,</span>»</span> I thought, but it is
8856 <span class="quote">«<span class="quote">wrong</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">it just shouldn't be that way.</span>»</span> As
8857 I believed that any faithful interpretation of what the framers of our
8858 Constitution did would yield the conclusion that the CTEA was
8859 unconstitutional, and as I believed that any faithful interpretation of what
8860 the First Amendment means would yield the conclusion that the power to
8861 extend existing copyright terms is unconstitutional, I was not persuaded
8862 that we had to sell our case like soap.  Just as a law that bans the
8863 swastika is unconstitutional not because the Court likes Nazis but because
8864 such a law would violate the Constitution, so too, in my view, would the
8865 Court decide whether Congress's law was constitutional based on the
8866 Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
8867 put in the Constitution.
8868 </p><p>
8869 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
8870 dette type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det var
8871 ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
8872 at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8873 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8874 den hvorfor den var i strid med grunnloven.
8875 </p><p>
8876
8877 There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
8878 which I thought a response was appropriate. I was convinced that the Court
8879 would not hear our arguments if it thought these were just the arguments of
8880 a group of lefty loons. This Supreme Court was not about to launch into a
8881 new field of judicial review if it seemed that this field of review was
8882 simply the preference of a small political minority.  Although my focus in
8883 the case was not to demonstrate how bad the Sonny Bono Act was but to
8884 demonstrate that it was unconstitutional, my hope was to make this argument
8885 against a background of briefs that covered the full range of political
8886 views. To show that this claim against the CTEA was grounded in
8887 <span class="emphasis"><em>law</em></span> and not politics, then, we tried to gather the
8888 widest range of credible critics&#8212;credible not because they were rich
8889 and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
8890 was unconstitutional regardless of one's politics.
8891 </p><a class="indexterm" name="idp20534736"></a><a class="indexterm" name="idp20535456"></a><p>
8892 The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
8893 Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
8894 Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
8895 she wrote a stinging editorial attacking the Republican Congress for
8896 allowing the law to pass. As she wrote, <span class="quote">«<span class="quote">Do you sometimes wonder why
8897 bills that create a financial windfall to narrow special interests slide
8898 easily through the intricate legislative process, while bills that benefit
8899 the general public seem to get bogged down?</span>»</span> The answer, as the
8900 editorial documented, was the power of money.  Schlafly enumerated Disney's
8901 contributions to the key players on the committees. It was money, not
8902 justice, that gave Mickey Mouse twenty more years in Disney's control,
8903 Schlafly argued.
8904 </p><p>
8905 In the Court of Appeals, Eagle Forum was eager to file a brief supporting
8906 our position. Their brief made the argument that became the core claim in
8907 the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
8908 there is no limit to Congress's power to set terms.  That strong
8909 conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
8910 </p><a class="indexterm" name="idp20537648"></a><a class="indexterm" name="idp20538072"></a><a class="indexterm" name="idp20538480"></a><a class="indexterm" name="idp20538904"></a><p>
8911
8912 In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
8913 gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
8914 Foundation (home of the GNU project that made GNU/ Linux possible). They
8915 included a powerful brief about the costs of uncertainty by Intel. There
8916 were two law professors' briefs, one by copyright scholars and one by First
8917 Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
8918 world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
8919 was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
8920 </p><a class="indexterm" name="idp20540304"></a><a class="indexterm" name="idp20540728"></a><p>
8921 Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
8922 there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
8923 the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
8924 National Writers Union.
8925 </p><a class="indexterm" name="idp20541600"></a><p>
8926 But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've
8927 already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law
8928 was struck, a whole generation of American film would disappear. The other
8929 made the economic argument absolutely clear.
8930 </p><a class="indexterm" name="idp20542488"></a><a class="indexterm" name="idp20542904"></a><a class="indexterm" name="idp20543320"></a><a class="indexterm" name="idp20543736"></a><a class="indexterm" name="idp20544152"></a><p>
8931 This economists' brief was signed by seventeen economists, including five
8932 Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton
8933 Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of
8934 Nobel winners demonstrates, spanned the political spectrum. Their
8935 conclusions were powerful: There was no plausible claim that extending the
8936 terms of existing copyrights would do anything to increase incentives to
8937 create. Such extensions were nothing more than
8938 <span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>&#8212;the fancy term economists use to describe
8939 special-interest legislation gone wild.
8940 </p><a class="indexterm" name="idp20545576"></a><a class="indexterm" name="idp20545968"></a><a class="indexterm" name="idp20546384"></a><a class="indexterm" name="idp20546800"></a><p>
8941
8942 The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
8943 write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
8944 the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three
8945 lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a
8946 lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional
8947 history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending
8948 individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
8949 many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
8950 Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
8951 </p><a class="indexterm" name="idp20548272"></a><a class="indexterm" name="idp20548672"></a><a class="indexterm" name="idp20549248"></a><p>
8952 Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
8953 general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
8954 companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
8955 one who turned down that lucrative assignment to stand up for something he
8956 believed in. He had been Ronald Reagan's chief lawyer in the Supreme
8957 Court. He had helped craft the line of cases that limited Congress's power
8958 in the context of the Commerce Clause. And while he had argued many
8959 positions in the Supreme Court that I personally disagreed with, his joining
8960 the cause was a vote of confidence in our argument.
8961 </p><p>
8962 The government, in defending the statute, had its collection of friends, as
8963 well. Significantly, however, none of these <span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> included
8964 historians or economists. The briefs on the other side of the case were
8965 written exclusively by major media companies, congressmen, and copyright
8966 holders.
8967 </p><p>
8968 The media companies were not surprising. They had the most to gain from the
8969 law. The congressmen were not surprising either&#8212;they were defending
8970 their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power
8971 induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
8972 would defend the idea that they should continue to have the right to control
8973 who did what with content they wanted to control.
8974 </p><a class="indexterm" name="idp20551488"></a><a class="indexterm" name="idp20552408"></a><a class="indexterm" name="idp20552808"></a><p>
8975
8976 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
8977 at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
8978 Dr. Seuss&#8212;bedre enn å la det falle i det fri&#8212;på grunn av at hvis
8979 denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
8980 <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp20554424" href="#ftn.idp20554424" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
8981 forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De
8982 avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
8983 til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp20556168" href="#ftn.idp20556168" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
8984 amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
8985 effektuere denne kontrollen.
8986 </p><p>
8987 This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
8988 When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
8989 making a choice about which speakers it will favor.  Famous and beloved
8990 copyright owners, such as the Gershwin estate and Dr. Seuss, come to
8991 Congress and say, <span class="quote">«<span class="quote">Give us twenty years to control the speech about
8992 these icons of American culture. We'll do better with them than anyone
8993 else.</span>»</span> Congress of course likes to reward the popular and famous by
8994 giving them what they want. But when Congress gives people an exclusive
8995 right to speak in a certain way, that's just what the First Amendment is
8996 traditionally meant to block.
8997 </p><p>
8998 We argued as much in a final brief. Not only would upholding the CTEA mean
8999 that there was no limit to the power of Congress to extend
9000 copyrights&#8212;extensions that would further concentrate the market; it
9001 would also mean that there was no limit to Congress's power to play
9002 favorites, through copyright, with who has the right to speak.
9003 </p><p>
9004 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og kotober gjorde jeg lite
9005 ut over å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere, satte
9006 jeg strategien tidlig.
9007 </p><a class="indexterm" name="idp20559944"></a><a class="indexterm" name="idp20560368"></a><p>
9008 The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
9009 <span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
9010 Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
9011 O'Connor, Justice Scalia, Justice Kennedy, and Justice Thomas. These five
9012 had been the most consistent in limiting Congress's power. They were the
9013 five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
9014 cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
9015 that Congress's powers had limits.
9016 </p><a class="indexterm" name="idp20562112"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
9017
9018 The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
9019 Congress's power. These four&#8212;Justice Stevens, Justice Souter, Justice
9020 Ginsburg, and Justice Breyer&#8212;had repeatedly argued that the
9021 Constitution gives Congress broad discretion to decide how best to implement
9022 its powers. In case after case, these justices had argued that the Court's
9023 role should be one of deference. Though the votes of these four justices
9024 were the votes that I personally had most consistently agreed with, they
9025 were also the votes that we were least likely to get.
9026 </p><p>
9027 In particular, the least likely was Justice Ginsburg's. In addition to her
9028 general view about deference to Congress (except where issues of gender are
9029 involved), she had been particularly deferential in the context of
9030 intellectual property protections. She and her daughter (an excellent and
9031 well-known intellectual property scholar) were cut from the same
9032 intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
9033 of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
9034 wished, even if what Congress wished made little sense.
9035 </p><a class="indexterm" name="idp20565096"></a><p>
9036 Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
9037 unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
9038 deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
9039 sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
9040 very important free speech argument against these retrospective extensions.
9041 </p><a class="indexterm" name="idp20566040"></a><p>
9042 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på hvar den til dommer Stevens.
9043 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9044 domstolen.  Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
9045 ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg.  Men han hadde
9046 konsistent argumentert for begresninger i sammenheng med immaterielle eiedom
9047 generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen begresningene
9048 her.
9049 </p><p>
9050 This analysis of <span class="quote">«<span class="quote">the Rest</span>»</span> showed most clearly where our focus
9051 had to be: on the Conservatives. To win this case, we had to crack open
9052 these five and get at least a majority to go our way. Thus, the single
9053 overriding argument that animated our claim rested on the Conservatives'
9054 most important jurisprudential innovation&#8212;the argument that Judge
9055 Sentelle had relied upon in the Court of Appeals, that Congress's power must
9056 be interpreted so that its enumerated powers have limits.
9057 </p><p>
9058
9059 This then was the core of our strategy&#8212;a strategy for which I am
9060 responsible. We would get the Court to see that just as with the
9061 <em class="citetitle">Lopez</em> case, under the government's argument here,
9062 Congress would always have unlimited power to extend existing terms. If
9063 anything was plain about Congress's power under the Progress Clause, it was
9064 that this power was supposed to be <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> Our aim would be
9065 to get the Court to reconcile <em class="citetitle">Eldred</em> with
9066 <em class="citetitle">Lopez</em>: If Congress's power to regulate commerce was
9067 limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be
9068 limited.
9069 </p><p>
9070 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjerningens side kokte
9071 ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9072 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
9073 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9074 burde ikke retten nå si at praksisen var i strid med grunnloven.
9075 </p><p>
9076 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9077 enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
9078 selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
9079 vernetid&#8212;elleve ganger på førti år.
9080 </p><p>
9081 But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
9082 extended existing terms once in the first hundred years of the Republic.  It
9083 then extended existing terms once again in the next fifty. Those rare
9084 extensions are in contrast to the now regular practice of extending existing
9085 terms. Whatever restraint Congress had had in the past, that restraint was
9086 now gone. Congress was now in a cycle of extensions; there was no reason to
9087 expect that cycle would end. This Court had not hesitated to intervene where
9088 Congress was in a similar cycle of extension.  There was no reason it
9089 couldn't intervene here.
9090 </p><p>
9091
9092 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9093 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9094 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
9095 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9096 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
9097 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9098 </p><p>
9099 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
9100 enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
9101 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid.  Å være enig med
9102 regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
9103 begrensing.  Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
9104 Ikke utvid den eksisterende vernetiden.  Opponeringsrundene var effektiv
9105 trening.  Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
9106 sentrale idéen.
9107 </p><a class="indexterm" name="idp20575768"></a><a class="indexterm" name="idp20576176"></a><a class="indexterm" name="idp20576568"></a><p>
9108 En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9109 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
9110 riksadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9111 høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
9112 bekymring:
9113 </p><p>
9114 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9115 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9116 konsistent praksis for to hundre år.  Du må få dem til å se skaden&#8212;med
9117 ettertrykk få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
9118 sjanse til å vinne.</span>»</span>
9119 </p><a class="indexterm" name="idp20578104"></a><p>
9120 He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
9121 understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
9122 thing&#8212;not because of politics but because it was right. As a law
9123 professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the
9124 right thing&#8212;not because of politics but because it is right. As I
9125 listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his
9126 point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough.  Let the
9127 politicians learn to see that it was also good.
9128 </p><p>
9129
9130 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9131 av folk å dukke opp foran høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9132 pressen og fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9133 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9134 høyesterett for å sikre seg et sete.
9135 </p><p>
9136 Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for
9137 seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my
9138 parents, for example.) Members of the Supreme Court bar can get a seat in a
9139 special section reserved for them. And senators and congressmen have a
9140 special place where they get to sit, too. And finally, of course, the press
9141 has a gallery, as do clerks working for the Justices on the Court. As we
9142 entered that morning, there was no place that was not taken. This was an
9143 argument about intellectual property law, yet the halls were filled. As I
9144 walked in to take my seat at the front of the Court, I saw my parents
9145 sitting on the left. As I sat down at the table, I saw Jack Valenti sitting
9146 in the special section ordinarily reserved for family of the Justices.
9147 </p><p>
9148 When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I
9149 intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
9150 was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
9151 powers had any limit.
9152 </p><a class="indexterm" name="idp20582800"></a><p>
9153 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
9154 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9155 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9156 Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
9157 hvert.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
9158 av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
9159 den aller første lovendringen?
9160 </p></blockquote></div><p>
9161 She was quite willing to concede <span class="quote">«<span class="quote">that this flies directly in the face
9162 of what the framers had in mind.</span>»</span> But my response again and again was
9163 to emphasize limits on Congress's power.
9164 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9165
9166 mr. lessig: Well, if it flies in the face of what the framers had in mind,
9167 then the question is, is there a way of interpreting their words that gives
9168 effect to what they had in mind, and the answer is yes.
9169 </p></blockquote></div><p>
9170 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9171 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
9172 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9173 justice kennedy: Well, I suppose implicit in the argument that the '76 act,
9174 too, should have been declared void, and that we might leave it alone
9175 because of the disruption, is that for all these years the act has impeded
9176 progress in science and the useful arts.  I just don't see any empirical
9177 evidence for that.
9178 </p></blockquote></div><p>
9179 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9180 svarte jeg,
9181 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9182 Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9183 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9184 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9185 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9186 ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9187 opphavsrettsloven.
9188 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp20588608"></a><p>
9189 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9190 svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
9191 orienteringer hadde blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det
9192 var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
9193 pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
9194 </p><p>
9195 The second came from the Chief, for whom the whole case had been
9196 crafted. For the Chief Justice had crafted the <em class="citetitle">Lopez</em>
9197 ruling, and we hoped that he would see this case as its second cousin.
9198 </p><p>
9199
9200 Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
9201 sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte så,
9202
9203
9204 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9205 chief justice: Well, but you want more than that. You want the right to copy
9206 verbatim other people's books, don't you?
9207 </p><p>
9208 mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
9209 public domain and would be in the public domain but for a statute that
9210 cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
9211 proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
9212 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp20592152"></a><p>
9213 Ting gikk bedre for oss når regjerningen presenterte sitt
9214 åpniningsforedrag.  For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer
9215 Scalia spurte regjeringsadvokat Olson,
9216 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9217 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9218 vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9219 argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
9220 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9221 </p></blockquote></div><p>
9222 When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal.  Olson's
9223 flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
9224 academic, not the practical. The government was arguing as if this were the
9225 first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause
9226 power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the
9227 long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of
9228 the Copyright and Patent Clause&#8212; indeed, the very first case striking
9229 a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon
9230 the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the
9231 Court to my side.
9232 </p><p>
9233
9234 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span>fra retten den dagen visste jeg
9235 det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det var
9236 hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men en
9237 måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
9238 </p><p>
9239 The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
9240 and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
9241 answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court
9242 could understand that the government believed Congress's power was unlimited
9243 under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's
9244 argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how
9245 often I tried, I could not understand how the Court could find that
9246 Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the
9247 Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe
9248 that we may have prevailed, it was because I felt this Court&#8212;in
9249 particular, the Conservatives&#8212;would feel itself constrained by the
9250 rule of law that it had established elsewhere.
9251 </p><p>
9252 <span class="strong"><strong>The morning</strong></span> of January 15, 2003, I was
9253 five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the
9254 Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant
9255 that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision
9256 of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
9257 were two dissents.
9258 </p><p>
9259 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost.  Jeg tok
9260 telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9261 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9262 </p><p>
9263 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var et tilfelle der alle alle
9264 pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
9265 satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
9266 argumentasjon.
9267 </p><p>
9268 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9269 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9270 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9271 som var kjerneargumenet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
9272 domsavsigelse.
9273 </p><a class="indexterm" name="idp20600696"></a><p>
9274
9275
9276
9277 Justice Ginsburg simply ignored the enumerated powers argument.  Consistent
9278 with her view that Congress's power was not limited generally, she had found
9279 Congress's power not limited here.
9280 </p><p>
9281 Hennes mening var helt rimelig&#8212;for henne og for dommer Souter. Ingen
9282 av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
9283 forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som annerkjente, langt mindre
9284 forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
9285 </p><p>
9286 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9287 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9288 *reconcile* begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset
9289 myndighet for fremgangs-bestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de kunne
9290 *reconcile* de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
9291 argumentet</em></span>.  Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
9292 fordi de lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp
9293 som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
9294 kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
9295 begrenset.
9296 </p><p>
9297 Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
9298 would respect? By what right did they&#8212;the silent five&#8212;get to
9299 select the part of the Constitution they would enforce based on the values
9300 they thought important? We were right back to the argument that I said I
9301 hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
9302 important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
9303 system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
9304 will respect, that is the system we have.
9305 </p><a class="indexterm" name="idp20604480"></a><p>
9306 Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
9307 was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
9308 intellectual property law should not support this unjustified extension of
9309 terms. He based his argument on a parallel analysis that had governed in the
9310 context of patents (so had we). But the rest of the Court discounted the
9311 parallel&#8212;without explaining how the very same words in the Progress
9312 Clause could come to mean totally different things depending upon whether
9313 the words were about patents or copyrights.  The Court let Justice Stevens's
9314 charge go unanswered.
9315 </p><a class="indexterm" name="idp20605648"></a><p>
9316
9317
9318 Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
9319 external to the Constitution. He argued that the term of copyrights has
9320 become so long as to be effectively unlimited. We had said that under the
9321 current term, a copyright gave an author 99.8 percent of the value of a
9322 perpetual term. Breyer said we were wrong, that the actual number was
9323 99.9997 percent of a perpetual term. Either way, the point was clear: If the
9324 Constitution said a term had to be <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> and the existing
9325 term was so long as to be effectively unlimited, then it was
9326 unconstitutional.
9327 </p><p>
9328 These two justices understood all the arguments we had made. But because
9329 neither believed in the <em class="citetitle">Lopez</em> case, neither was
9330 willing to push it as a reason to reject this extension. The case was
9331 decided without anyone having addressed the argument that we had carried
9332 from Judge Sentelle. It was <em class="citetitle">Hamlet</em> without the
9333 Prince.
9334 </p><p>
9335 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9336 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9337 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9338 </p><a class="indexterm" name="idp20609680"></a><p>
9339 It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
9340 been one thing for them to have explained why the principle of
9341 <em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
9342 been a very convincing argument, I don't believe, having read it made by
9343 others, and having tried to make it myself. But it at least would have been
9344 an act of integrity.  These justices in particular have repeatedly said that
9345 the proper mode of interpreting the Constitution is
9346 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span>&#8212;to first understand the framers' text,
9347 interpreted in their context, in light of the structure of the
9348 Constitution. That method had produced <em class="citetitle">Lopez</em> and many
9349 other <span class="quote">«<span class="quote">originalist</span>»</span> rulings. Where was their
9350 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span> now?
9351 </p><p>
9352
9353 Here, they had joined an opinion that never once tried to explain what the
9354 framers had meant by crafting the Progress Clause as they did; they joined
9355 an opinion that never once tried to explain how the structure of that clause
9356 would affect the interpretation of Congress's power. And they joined an
9357 opinion that didn't even try to explain why this grant of power could be
9358 unlimited, whereas the Commerce Clause would be limited. In short, they had
9359 joined an opinion that did not apply to, and was inconsistent with, their
9360 own method for interpreting the Constitution. This opinion may well have
9361 yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
9362 consistent with their own principles.
9363 </p><p>
9364 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9365 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9366 loven slik den er.
9367 </p><a class="indexterm" name="idp20613696"></a><p>
9368 Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
9369 about courts in general and this Supreme Court in particular.  Most have a
9370 much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
9371 based on whether I could convince the Justices that the framers' values were
9372 important, I fought the idea, because I didn't want to believe that that is
9373 how this Court decides. I insisted on arguing this case as if it were a
9374 simple application of a set of principles.  I had an argument that followed
9375 in logic. I didn't need to waste my time showing it should also follow in
9376 popularity.
9377 </p><p>
9378
9379 As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
9380 a hundred places where the answers could have taken the conversation in
9381 different directions, where the truth about the harm that this unchecked
9382 power will cause could have been made clear to this Court. Justice Kennedy
9383 in good faith wanted to be shown. I, idiotically, corrected his
9384 question. Justice Souter in good faith wanted to be shown the First
9385 Amendment harms. I, like a math teacher, reframed the question to make the
9386 logical point. I had shown them how they could strike this law of Congress
9387 if they wanted to. There were a hundred places where I could have helped
9388 them want to, yet my stubbornness, my refusal to give in, stopped me. I have
9389 stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
9390 in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
9391 try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
9392 on which a court should decide the issue.
9393 </p><a class="indexterm" name="idp20617288"></a><a class="indexterm" name="idp20617696"></a><p>
9394 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9395 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9396 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9397 </p><p>
9398 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9399 Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner.  Det var et tap bestemt av
9400 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9401 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
9402 stand til å vise det til domstolen.
9403 </p><p>
9404 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9405 i å gjøre noe annet en det som var riktig.  De blir ikke lobbiert.  De har
9406 liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig.  Jeg klarer ikke la
9407 være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
9408 følelser, så hadde jeg overbevist dem.
9409 </p><a class="indexterm" name="idp20620432"></a><p>
9410 And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in
9411 January. For at the start of this case, one of America's leading
9412 intellectual property professors stated publicly that my bringing this case
9413 was a mistake. <span class="quote">«<span class="quote">The Court is not ready,</span>»</span> Peter Jaszi said; this
9414 issue should not be raised until it is.
9415 </p><p>
9416 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9417 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9418 er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
9419 rett.  Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
9420 som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
9421 saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
9422 fremme denne saken feil&#8212;en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
9423 tidligere.
9424 </p><p>
9425
9426 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span>på Sonny Bono-loven selv
9427 var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9428 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9429 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9430 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9431 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9432 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
9433 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
9434 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
9435 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9436 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9437 starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9438 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9439 dø.  Evnen til å trekke uten begresning på hele den kreative produksjonen
9440 til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
9441 fruktbart kreativt vekstmiljø.
9442 </p></blockquote></div><p>
9443 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9444 morsome tegninger&#8212;av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra mitt
9445 ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden
9446 (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, &#8220;Tom the Dancing Bug-tegneserie&#8221;</a>).  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og rik</span>»</span> er
9447 litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp20626840"></a>
9448 </p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></div><a class="indexterm" name="idp20628288"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
9449 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9450 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9451 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9452 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9453 grunnloven</span>»</span>.  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9454 grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9455 hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9456 bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
9457 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20387728" href="#idp20387728" class="para">179</a>] </sup>
9458
9459 <a class="indexterm" name="idp20387920"></a> Det er en parallell her til
9460 pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk.  Et
9461 fenomen som internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
9462 pornografi&#8212;folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
9463 direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
9464 før internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
9465 var så høy.  Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
9466 oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
9467 Kommunikasjons-loven fra 1996.  Det var delvis på grunn av byrden på
9468 ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
9469 myndighet.  Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
9470 utgivere etter at internettet dukket opp.  Alle Eric Eldred-ene i verden før
9471 internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
9472 viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
9473 ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20402264" href="#idp20402264" class="para">180</a>] </sup>
9474
9475 <a class="indexterm" name="idp20402632"></a> <a class="indexterm" name="idp20403184"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9476 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9477 endring ville være i strid med grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9478 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9479 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9480 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9481 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9482 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20439656" href="#idp20439656" class="para">181</a>] </sup>
9483
9484 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9485 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
9486 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9487 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20434376" href="#idp20434376" class="para">182</a>] </sup>
9488
9489 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9490 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9491 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20441824" href="#idp20441824" class="para">183</a>] </sup>
9492
9493
9494 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
9495 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9496 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9497 #50</a>.
9498 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20452408" href="#idp20452408" class="para">184</a>] </sup>
9499
9500 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9501 U.S. 549, 564 (1995).
9502 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20454176" href="#idp20454176" class="para">185</a>] </sup>
9503
9504
9505 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9506 529 U.S. 598 (2000).
9507 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20455568" href="#idp20455568" class="para">186</a>] </sup>
9508
9509
9510 If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
9511 from one enumerated power to another. The animating point in the context of
9512 the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
9513 would allow the government unending power to regulate commerce&#8212;the
9514 limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
9515 the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
9516 interpretation would allow the government unending power to regulate
9517 copyrights&#8212;the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
9518 notwithstanding.
9519 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20464888" href="#idp20464888" class="para">187</a>] </sup>
9520
9521
9522 Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
9523 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9524 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
9525 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20470096" href="#idp20470096" class="para">188</a>] </sup>
9526
9527 Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av
9528 kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9529 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9530 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9531 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20484416" href="#idp20484416" class="para">189</a>] </sup>
9532
9533
9534 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9535 Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9536 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9537 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
9538 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9539 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20441936" href="#idp20441936" class="para">190</a>] </sup>
9540
9541
9542 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9543 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9544 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9545 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9546 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9547 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9548 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20514280" href="#idp20514280" class="para">191</a>] </sup>
9549
9550
9551 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
9552 20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9553 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20554424" href="#idp20554424" class="para">192</a>] </sup>
9554
9555
9556 Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
9557 <em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9558 (2003) (No. 01-618), 19.
9559 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20556168" href="#idp20556168" class="para">193</a>] </sup>
9560
9561
9562 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9563 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9564 1998, B7.
9565 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9566 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9567 avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
9568 da en forespørsel ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9569 avslått&#8212;som betød at saken endelig var avsluttet&#8212;skjebnen gjorde
9570 at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en
9571 spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på.  Kjøreturen inn til
9572 byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
9573 opp datamaskinen og skrev en kronikk.
9574 </p><a class="indexterm" name="idp20632880"></a><p>
9575 Det var en botsøvelse.  Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9576 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9577 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
9578 dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
9579 loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
9580 intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
9581 argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
9582 argumentere politisk.
9583 </p><p>
9584
9585 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket.  I det foreslo jeg
9586 en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9587 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9588 avgift.  Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
9589 opphavstiden.  Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
9590 </p><p>
9591 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9592 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9593 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9594 </p><p>
9595 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9596 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9597 opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>.  Uansett er essensen i idéen klar og
9598 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9599 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som kongressen
9600 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9601 slipp innholdet fri.
9602 </p><a class="indexterm" name="idp20638744"></a><p>
9603 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9604 i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte.  Når du
9605 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9606 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9607 myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9608 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
9609 spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9610 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9611 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9612 </p><p>
9613 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9614 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9615 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
9616 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
9617 blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
9618 tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville
9619 redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
9620 opphavsrettseierene kan identifiseres.
9621 </p><a class="indexterm" name="idp20641504"></a><a class="indexterm" name="idp20641896"></a><p>
9622
9623 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9624 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9625 før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp20643296" href="#ftn.idp20643296" class="footnote">194</a>]</sup>
9626 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
9627 rettighet</span>»</span>.  Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
9628 eksistere.  Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
9629 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
9630 bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
9631 skikkelig.  Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
9632 som deles ut av myndighetene.
9633 </p><p>
9634 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romatisk ut.  Men det er
9635 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9636 en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
9637 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
9638 måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
9639 </p><a class="indexterm" name="idp20648320"></a><p>
9640 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i
9641 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9642 Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
9643 hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
9644 opphavsrettsformaliteter.  Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
9645 utilsiktet tap ble mer og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra
9646 Charles Dickets drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
9647 over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
9648 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9649 </p><p>
9650 Disse klagene var reelle og fornuftige.  Og hvor strengt formalitetene ble
9651 håndhevd, spesielt i USA, var absurd.  Loven bør alltid ha måter å tilgi
9652 uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
9653 kunne det.  I stedet for å droppen formaliteter helt, så burde responsen i
9654 Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9655 </p><p>
9656 Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9657 kostbart i det nittende og tjuende århundret.  Det var også en plage.
9658 Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
9659 men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
9660 skapere.
9661 </p><p>
9662
9663 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
9664 moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9665 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9666 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
9667 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9668 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
9669 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9670 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9671 </p><p>
9672 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9673 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
9674 er annerangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9675 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9676 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
9677 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9678 </p><p>
9679 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
9680 kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
9681 Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
9682 registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt.  I begge
9683 disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
9684 registrering&#8212;både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
9685 på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et
9686 registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
9687 eiendom.  Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
9688 Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med
9689 et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9690 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9691 byrdene gir et generelt settq mye bedre system for å beskytte eiendom.
9692 </p><p>
9693 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9694 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9695 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9696 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9697 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
9698 Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
9699 av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
9700 er forfatteren og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner blir
9701 umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9702 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp20655056"></a>
9703 </p><p>
9704 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9705 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9706 <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>.  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
9707 ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid.  Hvis
9708 vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9709 <span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, i følge
9710 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9711 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9712 </p><p>
9713 Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
9714 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9715 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9716 bibliotek kan legge frem en internet-utstilling om New Deal er ved å hyre
9717 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9718 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9719 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
9720 formaliteter</em></span>.
9721 </p><p>
9722 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9723 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
9724 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
9725 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9726 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9727 </p><p>
9728 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9729 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9730 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
9731 hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
9732 basert på det.  Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
9733 dollar for deg.
9734 </p><p>
9735 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9736 registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende?  Er ikke
9737 ekstraarbeidet verdt mer enn $1? Er ikke dette det virkelige problemet med
9738 registrering?
9739 </p><p>
9740
9741 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9742 grufult.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9743 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9744 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9745 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9746 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9747 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9748 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9749 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9750 ett-klikks registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9751 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9752 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
9753 i det fri etter femti år.  Hva tror du?
9754 </p><a class="indexterm" name="idp20665144"></a><p>
9755 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9756 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9757 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
9758 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9759 skrittet.
9760 </p><a class="indexterm" name="idp20666560"></a><p>
9761 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9762 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9763 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9764 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9765 16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>.  Det
9766 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9767 her.
9768 </p><p>
9769 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valento og MPAAs
9770 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAS syn på
9771 saken.  Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
9772 kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.  Arsakene
9773 var pinlig tynne.  Enda viktigere er det at deres spinkelhet viser noe klart
9774 om hva denne debatten egentlig handler om.
9775 </p><p>
9776
9777 MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9778 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>&#8212;at opphavsretter skal
9779 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
9780 <span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før internettet gjorde
9781 påfølgende bruk mye mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at at
9782 forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere&#8212;tilsynelatende de som
9783 ikke har råd til en avgift på en dollar.  Det tredje argumentet var at
9784 kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
9785 oppmuntre til å restaurere verk.  Det kan stemme for den lille
9786 prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
9787 verdifulle.  Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
9788 fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
9789 betalt.  Det fjerde argumenet fra MPAA var at forslaget ville påføre
9790 <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
9791 gratis.  Sant nok, men disse konstnadene er helt klart lavere enn kostnadene
9792 med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent.  Det
9793 femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
9794 en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri.  Men hva
9795 slags risiko er dette?  Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
9796 avleded bruk.
9797 </p><p>
9798 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
9799 opphavsrettseierer å gjøræ dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9800 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9801 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9802 eller ikke&#8212;uansett en kontroversiell påstand&#8212;så med mindre de
9803 vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
9804 </p><p>
9805 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9806 to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien.  I den
9807 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9808 Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
9809 var&#8212;hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9810 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun en av tilfellene
9811 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9812 konkurransemessige trusselen.
9813 </p><p>
9814 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9815 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9816 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
9817 med sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
9818 sunne fornuften?
9819 </p><p>
9820
9821
9822
9823 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9824 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9825 beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
9826 problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
9827 støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst.  Når
9828 problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
9829 forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
9830 kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten.  Det
9831 er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
9832 </p><a class="indexterm" name="idp20677232"></a><p>
9833 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9834 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9835 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9836 rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9837 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9838 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9839 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9840 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9841 </p><p>
9842 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9843 </p><p>
9844 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9845 for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9846 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9847 er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri.  Det er et nytt
9848 steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
9849 noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
9850 være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9851 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9852 </p><p>
9853 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9854 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
9855 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9856 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9857 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9858 </p><p>
9859
9860 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9861 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9862 allemannseiet knyttet til internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
9863 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9864 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9865 med den og dele sine egne kreasjoner.
9866 </p><a class="indexterm" name="idp20683096"></a><a class="indexterm" name="idp20683488"></a><p>
9867 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
9868 som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9869 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9870 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9871 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9872 </p><p>
9873 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9874 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9875 det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
9876 internettet.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9877 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>.  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9878 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9879 kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
9880 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20643296" href="#idp20643296" class="para">194</a>] </sup>
9881
9882 <a class="indexterm" name="idp20643664"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
9883 Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
9884 depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
9885 affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
9886 with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
9887 enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
9888 <span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
9889 against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
9890 of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
9891 deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
9892 copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
9893 in national repositories, principally the National Museum.  Copies of books
9894 published in the United Kingdom must be deposited in the British
9895 Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
9896 the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
9897 works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
9898 Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
9899 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9900 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9901 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9902 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9903 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9904 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9905 </p><p>
9906 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
9907 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9908 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9909 AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
9910 levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
9911 usynlig.
9912 </p><p>
9913 Disse medisinene er dyre.  Da de ble først introdusert i USA, kostet de
9914 mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år.  I dag koster noen
9915 av dem $25 000 pr. år.  Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen
9916 afrikansk stat  råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
9917 $15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
9918 Zimbabwe.  Med slike priser er disse medisinene fullstendig
9919 utilgjengelig.<sup>[<a name="idp20694952" href="#ftn.idp20694952" class="footnote">195</a>]</sup>
9920 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9921
9922
9923 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
9924 Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
9925 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9926 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9927 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9928 prisene høye.
9929 </p><p>
9930 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9931 medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9932 støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
9933 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
9934 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9935 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9936 investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
9937 insentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9938 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9939 </p><p>
9940 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
9941 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
9942 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9943 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
9944 markedspris.
9945 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
9946 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9947 tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
9948 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9949 hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
9950 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
9951 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
9952 europeiske union.<sup>[<a name="idp20704856" href="#ftn.idp20704856" class="footnote">196</a>]</sup>
9953 </p><a class="indexterm" name="idp20706568"></a><p>
9954 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
9955 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
9956 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230; til å ikke tillate
9957 tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp20364056" href="#ftn.idp20364056" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
9958 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven&#8212;og for å legge
9959 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
9960 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
9961 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
9962 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
9963 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
9964 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter&#8212;farmasøytiske
9965 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
9966 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
9967 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
9968 Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp20709632" href="#ftn.idp20709632" class="footnote">198</a>]</sup>
9969 </p><a class="indexterm" name="idp20712032"></a><p>
9970 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
9971 patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
9972 til medisiner.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
9973 mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
9974 prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
9975 prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
9976 myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
9977 </p><p>
9978 Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
9979 USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
9980 kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
9981 flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
9982 i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
9983 30 millioner liv.
9984 </p><p>
9985 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
9986 medisinselskapene i USA&#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo ikke
9987 slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
9988 som medisinselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
9989 råd til disse medisinene til de tilbudte prisene.  Å blokkere for
9990 parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
9991 selskapene betydelig.
9992 </p><p>
9993 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
9994 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
9995 eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp20715992" href="#ftn.idp20715992" class="footnote">199</a>]</sup>  Det var på
9996 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
9997 medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
9998 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
9999 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
10000 </p><a class="indexterm" name="idp20720416"></a><p>
10001 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
10002 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
10003 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
10004 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
10005 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
10006 slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
10007 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
10008 dør for slik en abstraksjon?
10009 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
10010 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
10011 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
10012 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
10013 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
10014 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system&#8212; en
10015 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
10016 </p><p>
10017 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
10018 medisinprodusentene ville elske&#8212;sier de selv, og jeg tror dem &#8212;
10019 å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
10020 steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
10021 tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
10022 overvunnet.
10023 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
10024
10025 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10026 som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
10027 senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
10028 kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille
10029 koster en amerikansker $1 500?</span>»</span> Da det ikke finnes et
10030 <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli regulering
10031 av priser i Amerika.  Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å
10032 sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om at
10033 eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10034 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10035 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10036 hjel av dette ideal&#8212;ukrenkeligheten til en idé som kalles
10037 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
10038 </p><a class="indexterm" name="idp20727760"></a><a class="indexterm" name="idp20729464"></a><a class="indexterm" name="idp20730160"></a><a class="indexterm" name="idp20730856"></a><a class="indexterm" name="idp20731544"></a><a class="indexterm" name="idp20732264"></a><a class="indexterm" name="idp20732928"></a><p>
10039 Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når den
10040 sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
10041 hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10042 </p><p>
10043 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
10044 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10045 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
10046 støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
10047 kultur perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
10048 og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10049 medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10050 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10051 balansert politikk.  For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
10052 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10053 </p><a class="indexterm" name="idp20735984"></a><a class="indexterm" name="idp20736704"></a><a class="indexterm" name="idp20737392"></a><p>
10054 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10055 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10056 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10057 tradisjon, hersker nå i vår kultur&#8212;sært, og med konsekvenser mer
10058 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10059 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10060 </p><a class="indexterm" name="idp20738208"></a><p>
10061
10062 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10063 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10064 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10065 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10066 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10067 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10068 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10069 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10070 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10071 denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
10072 </p><p>
10073 Så langt sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå
10074 ikke hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10075 debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10076 forsterket av våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å
10077 bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur.  De
10078 forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
10079 skapere til moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at
10080 rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
10081 innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet
10082 rår.  Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
10083 til.  Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
10084 gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
10085 </p><a class="indexterm" name="idp20744288"></a><a class="indexterm" name="idp20744712"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp20746128"></a><a class="indexterm" name="idp20746688"></a><a class="indexterm" name="idp20747104"></a><a class="indexterm" name="idp20747552"></a><a class="indexterm" name="idp20748000"></a><a class="indexterm" name="idp20748592"></a><a class="indexterm" name="idp20749024"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp20750352"></a><a class="indexterm" name="idp20750768"></a><a class="indexterm" name="idp20751200"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10086
10087 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10088 avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
10089 møte.<sup>[<a name="idp20753272" href="#ftn.idp20753272" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
10090 med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10091 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10092 felleskapet</span>»</span>.  Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
10093 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10094 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer internettet og verdensveven,
10095 begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Det hadde
10096 med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
10097 inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
10098 <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
10099 et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
10100 få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette ideelle prosjektet besto
10101 av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
10102 selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
10103 Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
10104 Novartis, Pfizer, og Searle.)  Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
10105 som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og det inkluderte
10106 <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
10107 </p><a class="indexterm" name="idp20759216"></a><p>
10108 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10109 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10110 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10111 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10112 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10113 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10114 Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
10115 ideell.<sup>[<a name="idp20762000" href="#ftn.idp20762000" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
10116 både kommersielle og ikkekommersielle verker.  De involverte i hovedsak
10117 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10118 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10119 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10120 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10121
10122 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10123 om WIPO.  I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
10124 konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS).  På en
10125 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10126 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10127 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10128 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10129 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10130 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10131 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10132 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10133 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10134 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10135 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10136 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10137 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10138 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10139 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10140 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
10141 </p><p>
10142 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10143 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10144 møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10145 fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
10146 </p><a class="indexterm" name="idp20768200"></a><a class="indexterm" name="idp20768936"></a><a class="indexterm" name="idp20769672"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp20771344"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10147 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10148 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10149 programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10150 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10151 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10152 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10153 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10154 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10155 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
10156 behov.
10157 </p><a class="indexterm" name="idp20774536"></a><a class="indexterm" name="idp20775088"></a><a class="indexterm" name="idp20775480"></a><a class="indexterm" name="idp20775904"></a><p>
10158 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10159 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10160 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10161 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10162 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
10163 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>&#8212;og IBM er helt klart en
10164 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10165 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10166 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp20777968" href="#ftn.idp20777968" class="footnote">202</a>]</sup>
10167 </p><a class="indexterm" name="idp20781664"></a><a class="indexterm" name="idp20782432"></a><a class="indexterm" name="idp20782864"></a><p>
10168
10169 Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10170 programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10171 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10172 opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10173 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
10174 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10175 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10176 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10177 programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at
10178 kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og
10179 videredistribuerer programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis
10180 opphavsrett råder over programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over
10181 programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
10182 i bruk programvaren.  Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
10183 Microsoft.
10184 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp20788880"></a><p>
10185 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10186 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10187 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10188 ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd.  I
10189 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10190 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10191 slikt møte.<sup>[<a name="idp20790672" href="#ftn.idp20790672" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
10192 møtet avlyst.
10193 </p><p>
10194 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10195 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10196 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10197 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10198 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10199 </p><a class="indexterm" name="idp20792752"></a><a class="indexterm" name="idp20793472"></a><p>
10200 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10201 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10202 internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
10203 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
10204 å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>.  Hun skal i følge sitatet ha
10205 sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
10206 frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10207 WIPO.</span>»</span>
10208 </p><a class="indexterm" name="idp20795360"></a><p>
10209 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10210 </p><a class="indexterm" name="idp20796328"></a><p>
10211 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10212 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10213 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>.  Uten den vil
10214 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10215 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10216 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse&#8212;den type feil som er
10217 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10218 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10219 </p><a class="indexterm" name="idp20798352"></a><a class="indexterm" name="idp20799456"></a><a class="indexterm" name="idp20799960"></a><a class="indexterm" name="idp20800336"></a><p>
10220 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10221 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10222 kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
10223 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10224 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10225 vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
10226 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10227 ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
10228 medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag?  Svekker
10229 allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært bedre om internettets
10230 protokoller hadde vært patentert?
10231 </p><a class="indexterm" name="idp20802184"></a><p>
10232 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10233 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10234 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10235 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10236 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10237 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10238 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
10239 så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er heller
10240 tvert i mot, akkurat hva eiendomssysstemet er ment å oppnå, at individer har
10241 retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10242 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10243
10244 Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10245 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
10246 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10247 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
10248 stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10249 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10250 til WIPO ikke bare er  maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10251 skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
10252 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10253 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10254 anglo-amerikansk tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
10255 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10256 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10257 sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
10258 og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet.  Føydalismen var
10259 avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon.  Det sloss mot enhver frihet
10260 som kunne forstyrre denne kontrollen.
10261 </p><a class="indexterm" name="idp20810760"></a><a class="indexterm" name="idp20811176"></a><p>
10262 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10263 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp20811968" href="#ftn.idp20811968" class="footnote">204</a>]</sup>
10264 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10265 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10266 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10267 mot det føydale.
10268 </p><a class="indexterm" name="idp20813896"></a><a class="indexterm" name="idp20814592"></a><p>
10269 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10270 kommentarfeltet.  Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10271 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10272 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev,
10273 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp20816216"></a><a class="indexterm" name="idp20816984"></a><p>
10274
10275 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10276 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10277 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10278 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10279 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10280 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10281 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10282 verden.
10283 </p></blockquote></div><p>
10284 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
10285 trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
10286 å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
10287 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10288 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
10289 illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
10290 republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
10291 hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10292 </p><a class="indexterm" name="idp20820256"></a><p>
10293 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10294 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10295 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10296 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10297 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10298 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
10299 gjerne ha fortsatt.
10300 </p><p>
10301 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10302 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10303 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10304 eget lands historie).
10305 </p><p>
10306 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10307 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
10308 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10309 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10310 enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
10311 av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
10312 og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10313 verden, blitt?
10314 </p><p>
10315
10316 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si
10317 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10318 mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
10319 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10320 mesteparten av vår historie&#8212;fri kultur.
10321 </p><p>
10322 Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger.  Snart.
10323 </p><a class="indexterm" name="idp20825656"></a><a class="indexterm" name="idp20826064"></a><a class="indexterm" name="idp20826440"></a><p>
10324 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10325 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10326 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10327 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10328 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10329 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10330 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10331 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10332 høringer og et annet resultat.
10333 </p><p>
10334 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10335 senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10336 til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10337 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10338 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
10339 </p><p>
10340 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10341 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10342 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10343 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10344 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10345 </p><p>
10346 Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
10347 kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
10348 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
10349 selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
10350 konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
10351 rettigheter&#8212;eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form&#8212;som
10352 gjør størrelsen ille.
10353 </p><p>
10354 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10355 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10356 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10357 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
10358 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
10359 </p><p>
10360 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10361 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10362 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>.  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10363 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10364 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10365 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10366 </p><p>
10367 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10368 for våre tragedie.
10369 </p><a class="indexterm" name="idp20834176"></a><p>
10370 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10371 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10372 individer.<sup>[<a name="idp20835264" href="#ftn.idp20835264" class="footnote">205</a>]</sup>  Eminem har nettopp blitt
10373 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp20839400" href="#ftn.idp20839400" class="footnote">206</a>]</sup>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10374 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10375 over.<sup>[<a name="idp20840912" href="#ftn.idp20840912" class="footnote">207</a>]</sup>  En på innsiden i
10376 Hollywood&#8212;som insisterer på at han må forbli anonym&#8212;rapporterer
10377 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10378 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10379 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10380 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10381 med advokater for å klarere det først</span>»</span>.  Kongressrepresentanter
10382 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10383 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10384 en datamaskin for å dele innhold.
10385 </p><a class="indexterm" name="idp20843680"></a><a class="indexterm" name="idp20844056"></a><a class="indexterm" name="idp20844472"></a><a class="indexterm" name="idp20844864"></a><a class="indexterm" name="idp20845288"></a><a class="indexterm" name="idp20845704"></a><a class="indexterm" name="idp20846120"></a><p>
10386
10387 I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
10388 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
10389 ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp20847488" href="#ftn.idp20847488" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10390 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10391 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10392 landet.<sup>[<a name="idp20849008" href="#ftn.idp20849008" class="footnote">209</a>]</sup>  Jeg har fortalt en mørk
10393 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10394 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10395 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10396 taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10397 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10398 til Causbyere.
10399 </p><p>
10400
10401 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
10402 snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
10403
10404
10405
10406 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20694952" href="#idp20694952" class="para">195</a>] </sup>
10407
10408 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10409 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10410 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10411 #55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10412 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
10413 utviklingsland dem de trenger&#8212;og halvparten av dem er i Brasil.
10414 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20704856" href="#idp20704856" class="para">196</a>] </sup>
10415
10416 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10417 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10418 37.  <a class="indexterm" name="idp20705464"></a> <a class="indexterm" name="idp20706040"></a>
10419 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20364056" href="#idp20364056" class="para">197</a>] </sup>
10420
10421
10422 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10423 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10424 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10425 (Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
10426 account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
10427 Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
10428 Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
10429 July 1999), 150&#8211;57 (statement of James Love).
10430 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20709632" href="#idp20709632" class="para">198</a>] </sup>
10431
10432
10433 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10434 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10435 rapport forberedt for the World Intellectual Property
10436 Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20715992" href="#idp20715992" class="para">199</a>] </sup>
10437
10438
10439
10440 See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
10441 Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10442 Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
10443 licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
10444 property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10445 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10446 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
10447 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
10448 U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
10449 the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
10450 Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
10451 Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
10452
10453 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20753272" href="#idp20753272" class="para">200</a>] </sup>
10454
10455 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
10456 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10457 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10458 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
10459 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10460 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10461 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10462 at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10463 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10464 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20762000" href="#idp20762000" class="para">201</a>] </sup>
10465
10466 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10467 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20777968" href="#idp20777968" class="para">202</a>] </sup>
10468
10469
10470 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10471 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10472 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
10473 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10474 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10475 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
10476 ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
10477 Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
10478 Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
10479 Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
10480 Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10481 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10482 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10483 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10484 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20790672" href="#idp20790672" class="para">203</a>] </sup>
10485
10486
10487 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10488 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20811968" href="#idp20811968" class="para">204</a>] </sup>
10489
10490 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10491 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp20709264"></a>
10492 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20835264" href="#idp20835264" class="para">205</a>] </sup>
10493
10494
10495 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
10496 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10497 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
10498 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10499 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10500 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
10501 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10502 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10503 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
10504 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10505 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
10506 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10507 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20839400" href="#idp20839400" class="para">206</a>] </sup>
10508
10509
10510 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10511 Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10512 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20840912" href="#idp20840912" class="para">207</a>] </sup>
10513
10514
10515
10516 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10517 Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10518
10519 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20847488" href="#idp20847488" class="para">208</a>] </sup>
10520
10521 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
10522 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10523 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20849008" href="#idp20849008" class="para">209</a>] </sup>
10524
10525
10526 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
10527 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10528 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
10529
10530
10531
10532 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10533 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10534 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10535 </p><p>
10536 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10537 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10538 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10539 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10540 </p><p>
10541 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10542 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10543 musikere, filmskapere, forskere&#8212;som alle må fortelle denne historien
10544 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10545 så viktig.
10546 </p><p>
10547 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10548 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10549 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10550 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10551 delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
10552 fri kultur.
10553 </p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10554 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
10555 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10556 rundt ytterpunktene&#8212;som en stor entel/eller: enten eiendom eller
10557 anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10558 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10559 </p><p>
10560 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10561 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10562 de som tror på maksimal opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10563 reservert</span>»</span>&#8212;og de som avviser opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10564 rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10565 reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
10566 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10567 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10568 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10569 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10570
10571 Da internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
10572 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>.  Innhold kunne kopieres billig
10573 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10574 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10575 under den originale utformingen av internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10576 reservert</span>»</span>.  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10577 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10578 </p><p>
10579 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10580 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10581 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10582 opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
10583 til omgivelsen for det originale internett.  Hvis den opprinnelige
10584 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10585 reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10586 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>.  Arkitekturen
10587 og loven som omgir internettets utforming vil i stadig større grad gi en
10588 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10589 lim</span>»</span>-verden som definerer internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10590 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10591 </p><a class="indexterm" name="idp20865664"></a><a class="indexterm" name="idp20866352"></a><p>
10592 Det som trengs er en måte å si noe i midten&#8212;hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10593 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10594 reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>&#8212;og
10595 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10596 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10597 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10598 </p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10599 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10600 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10601 internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
10602 om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
10603 og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
10604 måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
10605 <span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
10606 </p><p>
10607 Hva gjorde at det var sikret?
10608 </p><p>
10609 Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, your privacy was
10610 assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence
10611 a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you
10612 were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your
10613 privacy would not be assured.  But that's because the CIA would (we hope)
10614 find it valuable enough to spend the thousands required to track you. But
10615 for most of us (again, we can hope), spying doesn't pay. The highly
10616 inefficient architecture of real space means we all enjoy a fairly robust
10617 amount of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law
10618 (there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
10619 many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
10620 by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
10621 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp20875856"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10622 Inn kommer internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
10623 har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
10624 informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du vet
10625 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10626 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet og
10627 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10628 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10629 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
10630 friksjonen.
10631 </p><a class="indexterm" name="idp20879064"></a><p>
10632 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10633 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10634 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
10635 myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
10636 venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
10637 overvåkning angår deg.  Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
10638 gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
10639 personvernet fra tidligere tider.
10640 </p><a class="indexterm" name="idp20880944"></a><a class="indexterm" name="idp20881568"></a><p>
10641
10642 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10643 definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på internettet.  Det er erkjennelsen om
10644 at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
10645 lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp20883216" href="#ftn.idp20883216" class="footnote">210</a>]</sup>
10646 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10647 det viktige her.  Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
10648 passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
10649 personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
10650 gitt som utgangspunkt.
10651 </p><a class="indexterm" name="idp20885896"></a><a class="indexterm" name="idp20886536"></a><a class="indexterm" name="idp20887256"></a><a class="indexterm" name="idp20887672"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10652 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
10653 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10654 kommersielt tilgjengelig var programvaren&#8212;både kildekoden og
10655 binærene&#8212;fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program skrevet
10656 for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
10657 seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10658 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10659 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
10660 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10661 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10662 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10663 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
10664 verker.
10665 </p><p>
10666 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10667 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10668 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10669 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10670 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10671 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10672 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10673 fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Dette var også
10674 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10675 alt annet?
10676 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10677 Ingen svarte på det spørsmålet.  Istedet endret arkitekturen for inntekter i
10678 dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
10679 system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
10680 syn) å skjule koden til programmet som man laget.  I tillegg begynte
10681 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10682 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10683 var for deg å selge en printer i markedet.
10684 </p><p>
10685
10686 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10687 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10688 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10689 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10690 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10691 </p><a class="indexterm" name="idp20895352"></a><a class="indexterm" name="idp20896024"></a><p>
10692 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10693 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10694 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10695 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10696 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp20897352"></a>
10697 <a class="indexterm" name="idp20897776"></a>
10698 </p><p>
10699 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10700 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10701 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10702 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10703 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10704 ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
10705 andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ
10706 kode var et biprodukt.
10707 </p><p>
10708 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10709 personvern.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
10710 var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10711 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
10712 fri programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10713 passivt garantert.
10714 </p><a class="indexterm" name="idp20900048"></a><a class="indexterm" name="idp20900768"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10715 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
10716 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10717 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10718 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp20905440"></a><a class="indexterm" name="idp20906000"></a><p>
10719
10720 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10721 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
10722 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap.  I
10723 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10724 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10725 passord-beskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10726 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10727 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter.  Selv om en
10728 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10729 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10730 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10731 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10732 </p><a class="indexterm" name="idp20908824"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10733 Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
10734 tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for
10735 folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap.  Loven har vært
10736 enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
10737 blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
10738 så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
10739 som ikke er allemannseie.
10740 </p><a class="indexterm" name="idp20911384"></a><a class="indexterm" name="idp20912080"></a><p>
10741 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10742 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10743 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10744 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10745 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10746 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10747 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10748 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10749 kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10750 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
10751 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10752 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10753 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)&#8212;nemlig at
10754 det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10755 </p><p>
10756 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
10757 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10758 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
10759 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
10760 endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
10761 tidligere.
10762 </p><a class="indexterm" name="idp20915496"></a><a class="indexterm" name="idp20916800"></a><p>
10763
10764 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10765 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10766 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
10767 å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
10768 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10769 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10770 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
10771 offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10772 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10773 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10774 </p><a class="indexterm" name="idp20919024"></a><p>
10775 Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
10776 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10777 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10778 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å  tjene penger fra den
10779 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10780 for å være bra&#8212;spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10781 vitenskap.
10782 </p><a class="indexterm" name="idp20919832"></a><a class="indexterm" name="idp20921528"></a><a class="indexterm" name="idp20922208"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10783 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10784 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10785 </p><a class="indexterm" name="idp20924816"></a><p>
10786 Inn kommer Creative Commons.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10787 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10788 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10789 <span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
10790 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10791 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10792 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10793 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10794 lisenser.
10795 </p><p>
10796
10797 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>&#8212;som betyr uten en mellommann eller uten en
10798 advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
10799 sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
10800 pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
10801 versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
10802 identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10803 uttrykk&#8212;en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
10804 maskinlesbart merke&#8212;utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10805 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10806 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10807 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10808 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10809 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10810 gitt bort.
10811 </p><p>
10812 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10813 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10814 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10815 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10816 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10817 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver bruk så
10818 lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i utviklingsland.
10819 Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
10820 komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10821 </p><p>
10822 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10823 utgangspunktet i åndsverksloven.  De muliggjør også friheter som går ut over
10824 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10825 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10826 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10827 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10828 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10829 tilgjengelig.  Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
10830 gjenopprette allemannseiet.
10831 </p><a class="indexterm" name="idp20931920"></a><p>
10832
10833 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10834 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10835 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10836 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
10837 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10838 av konsumenter og produsenter av innhold
10839 (<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
10840 som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
10841 hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10842 </p><a class="indexterm" name="idp20934152"></a><p>
10843 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10844 reservert</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10845 skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
10846 av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10847 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10848 bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
10849 gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye
10850 regler&#8212;med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
10851 kan bruke dem&#8212;trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10852 begynne å lage disse reglene.
10853 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10854 Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar for
10855 å øke spredningen av deres innhold.  Et eksempel er Cory Doctorow som er en
10856 science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
10857 the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
10858 Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
10859 </p><p>
10860 Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette?  Jeg mistenker hans
10861 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10862 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på internettet eller ikke og (2)de som
10863 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10864 gratis på internettet.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10865 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10866 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10867 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
10868 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10869 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10870 </p><p>
10871 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10872 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10873 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
10874 en total suksess.
10875 </p><a class="indexterm" name="idp20940088"></a><a class="indexterm" name="idp20940512"></a><p>
10876
10877 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
10878 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10879 som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10880 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
10881 gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10882 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10883 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10884 steg også bruktprisen på boken.
10885 </p><a class="indexterm" name="idp20942544"></a><a class="indexterm" name="idp20943208"></a><a class="indexterm" name="idp20943600"></a><a class="indexterm" name="idp20944008"></a><p>
10886 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10887 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
10888 Commons.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10889 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10890 grunn av at det ville være hyklerisk.  Samling-lisensen sier at andre står
10891 fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
10892 innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til å gjøre
10893 hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10894 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
10895 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10896 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10897 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10898 høy<sup>[<a name="idp20946808" href="#ftn.idp20946808" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
10899 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10900 for kreativitet kan vokse.
10901 </p><p>
10902 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10903 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10904 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10905 så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10906 reservert</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10907 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
10908 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10909 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10910 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
10911 til å si det til andre.
10912 </p><p>
10913
10914 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10915 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10916 partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10917 enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
10918 Commons inn i teknologiene de lager.
10919 </p><p>
10920 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10921 kun argumentasjon, de er handlinger.  A bygge allemannseiet er første steg
10922 for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
10923 Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
10924 gjenoppbyggingen.  De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
10925 mulig.
10926 </p><p>
10927 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10928 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10929 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10930 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10931 til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10932 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10933 gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
10934 </p><a class="indexterm" name="idp20952928"></a><a class="indexterm" name="idp20953672"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10935 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10936 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10937 har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
10938 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10939 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
10940 </p><p>
10941 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10942 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10943 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10944 et godt stykke mot vårt mål.
10945 </p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
10946 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
10947 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
10948 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
10949 Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
10950 </p><p>
10951
10952
10953 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
10954 forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
10955 </p><p>
10956 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
10957 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
10958 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
10959 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
10960 bannlyst.
10961 </p><p>
10962 Hvorfor?
10963 </p><p>
10964 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
10965 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
10966 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
10967 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
10968 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
10969 formalitetene kom i veien.
10970 </p><p>
10971 Men internettet endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
10972 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
10973 hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
10974 hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
10975 kreative verket til andre.  Det er intet register og det er intet system for
10976 å spore&#8212;det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse.  Og
10977 likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
10978 regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
10979 på vår fortid.  Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
10980 formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
10981 </p><p>
10982 Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp20962272" href="#ftn.idp20962272" class="footnote">212</a>]</sup>&#8212;men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
10983 ødelagte systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
10984 som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
10985 </p><p>
10986 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
10987 registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
10988 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
10989 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
10990 myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
10991 standarder utviklet av andre.
10992 </p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
10993 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
10994 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
10995 sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
10996 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite insentiv
10997 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
10998 insentiv til å minimere avgiften.  Og etter som opphavsrettskontoret ikke
10999 var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
11000 veldig underfinansiert.  Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
11001 denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
11002 panikk&#8212;ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
11003 rotet som heter opphavsrettskontoret.
11004 </p><p>
11005 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
11006 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
11007 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
11008 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
11009 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape insentiver for at
11010 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
11011 myndighetene definerer.
11012 </p><p>
11013 I en registrerings-sammenheng er internettet en opplagt modell.  Det finnes
11014 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
11015 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
11016 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
11017 et sentralt register.  enkelte registreringene er derimot gjennomført av
11018 mange konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
11019 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
11020 enkelt registrering enklere.
11021 </p><p>
11022
11023 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
11024 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11025 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11026 etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer.  Det bør
11027 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11028 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
11029 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11030 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir&#8212;mens det
11031 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11032 innhold.
11033 </p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11034 Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11035 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11036 overholde en regulatorisk regel&#8212;omtrent som å dømme noen til
11037 dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden.  Her er
11038 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11039 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11040 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11041 </p><p>
11042 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11043 opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
11044 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11045 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11046 </p><p>
11047 Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11048 opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig.  Det var ikke
11049 klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
11050 film.  Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
11051 forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
11052 etter hvert som teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre et
11053 spesielt signal når en ikke merker&#8212;ikke miste opphavsretten, men miste
11054 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11055 </p><p>
11056
11057 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11058 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11059 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11060 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11061 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
11062 ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp20976656" href="#ftn.idp20976656" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
11063 umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
11064 Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
11065 ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
11066 knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt insentiv for
11067 opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11068 </p><p>
11069 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11070 systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11071 beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
11072 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11073 som har vært utviklet av andre.
11074 </p><a class="indexterm" name="idp20979328"></a><p>
11075 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11076 merke CDer, så ville den foreslå dette til
11077 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11078 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11079 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11080 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11081 kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet.  Vi ville ikke
11082 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11083 myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
11084 funksjoner.
11085 </p><p>
11086 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11087 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11088 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11089 fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg.  Målet med formaliteten er
11090 ikke å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11091 </p><p>
11092 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11093 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11094 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11095 </p><p>
11096 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
11097 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11098 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11099 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11100 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11101 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11102 </p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11103 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11104 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11105 individuelle forfattere.
11106 </p><p>
11107 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11108 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11109 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11110 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
11111 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11112 et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp20986840" href="#ftn.idp20986840" class="footnote">214</a>]</sup>
11113 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11114 </p><p>
11115 Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
11116 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11117 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
11118 opphavsretten.
11119 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11120
11121
11122 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11123 nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11124 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11125 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11126 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11127 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11128 forfatter.
11129 </p></li><li class="listitem"><p>
11130
11131
11132
11133 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
11134 opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart.  Advokater
11135 liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
11136 <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type lovverk gir
11137 dem en masse arbeid.  Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
11138 vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
11139 behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort.  En
11140 klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
11141 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
11142 håndtere.
11143
11144 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp20994056"></a><p>
11145
11146 <span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11147 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11148 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11149 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11150 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11151 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
11152 pensjon.<sup>[<a name="idp20995432" href="#ftn.idp20995432" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
11153 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11154 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11155 </p></li><li class="listitem"><p>
11156
11157
11158 <span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
11159 i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
11160 oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet.  Det kan ha vært
11161 en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
11162 Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe, så var
11163 konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
11164 ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11165 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11166 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
11167 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
11168 verker som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11169 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11170 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11171 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11172 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11173 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11174 det samme.
11175 </p><p>
11176 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
11177 <span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
11178 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
11179 enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
11180 være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
11181 president?
11182 </p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp21002424"></a><a class="indexterm" name="idp21002840"></a><p>
11183 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
11184 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
11185 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11186 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11187 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11188 teknologien.
11189 </p><p>
11190 Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
11191 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
11192 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11193 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11194 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11195 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11196 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
11197 </p><a class="indexterm" name="idp21006176"></a><p>
11198 Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11199 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11200 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp21007120" href="#ftn.idp21007120" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
11201 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11202 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11203 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11204 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11205 såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
11206 en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
11207 idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp21009032" href="#ftn.idp21009032" class="footnote">217</a>]</sup>
11208 </p></blockquote></div><p>
11209 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11210 og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
11211 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11212 de gir ikke mening som ubegrenset tildeling.  La oss vurdere hver
11213 begrensning for seg.
11214 </p><p>
11215 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
11216 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
11217 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11218 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11219 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11220 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11221 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11222 det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp21011400"></a>
11223 </p><p>
11224 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
11225 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11226 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11227 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11228 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
11229 bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
11230 hvor grensen gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
11231 hvor grensene går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
11232 teknologier muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det
11233 er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
11234 prosessen.  Den kveler den.
11235 </p><a class="indexterm" name="idp21013904"></a><p>
11236 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11237 Eastwood-CDen.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11238 avledede rettigheter&#8212;å lage en film av en bok, eller et noteark av et
11239 dikt&#8212;så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11240 uoverskuelige.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11241 </p><p>
11242 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11243 beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11244 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11245 Goldstein.<sup>[<a name="idp21015776" href="#ftn.idp21015776" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
11246 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11247 </p><p>
11248 Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
11249 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med internettet, gir
11250 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den
11251 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11252 svekket nyskapningsprosess.
11253 </p><p>
11254
11255 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11256 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11257 visse lovbestemte betingelser.  Fro hver av disse alternativene ville
11258 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11259 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11260 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11261 </p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen</h3></div></div></div><p>
11262 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11263 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11264 presserende for de fleste&#8212;musikk.  Det er ingen andre policy-tema som
11265 bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11266 musikk.
11267 </p><p>
11268 Appellen til fildeling var dopet for veksten til internettet.  Det drev
11269 behovet for tilgang til internettet kraftigere enn noe annet
11270 enkeltbruksområde.  Det var internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
11271 app*</span>»</span>&#8212;kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det
11272 bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt endte
11273 opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
11274 slutt dreper nyskapning pa nettet.
11275 </p><p>
11276 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11277 insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11278 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11279 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11280 kontrollere kopier av sine fremføringer.
11281 </p><p>
11282 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
11283 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11284 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11285 ulike former for deling:
11286 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11287
11288
11289 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
11290 </p></li><li class="listitem"><p>
11291
11292
11293 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11294 vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
11295 </p></li><li class="listitem"><p>
11296
11297
11298
11299
11300 Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
11301 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
11302 ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11303 </p></li><li class="listitem"><p>
11304
11305
11306 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11307 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11308 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11309 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp21027680"></a><a class="indexterm" name="idp21028216"></a><p>
11310 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11311 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11312 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
11313 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11314 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11315 svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
11316 fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
11317 a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
11318 avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
11319 deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
11320 svekket.
11321 </p><p>
11322 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11323 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11324 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11325 bruken av delingsnettverk.
11326 </p><p>
11327 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11328 omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
11329 </p><p>
11330 I dag blir er fildeling avhengighetsskapende.  Om ti år vil det være det.
11331 Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
11332 få tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11333 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11334 tilgang til internettet knotete og tregt&#8212;vi i USA er heldige hvis vi
11335 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11336 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11337 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11338 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet internett er i
11339 hovedsak bare en idé.
11340 </p><p>
11341
11342 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11343 internettet på i dag er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11344 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11345 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11346 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11347 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11348 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11349 nettet.  Uansett hvor du er&#8212;muligens med unntak av i ørkenen og
11350 fjerntliggende fjellpartier&#8212;kan du umiddelbart bli koblet til
11351 internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
11352 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11353 bryter.
11354 </p><a class="indexterm" name="idp21032696"></a><p>
11355 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11356 gir deg direkte tilgang til innhold&#8212;slik som internett-radio, innhold
11357 som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed det
11358 kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
11359 seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
11360 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11361 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11362 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11363 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
11364 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11365 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11366 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11367 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Allerede tilbyr
11368 mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
11369 mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler
11370 for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
11371 form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp21039424" href="#ftn.idp21039424" class="footnote">219</a>]</sup>
11372
11373 </p><p>
11374
11375 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11376 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling&#8212;i
11377 den grad det er et reelt problem&#8212;er et problem som mer og mer vil
11378 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på internettet.  Og
11379 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11380 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11381 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere internettet for å fjerne fildeling
11382 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11383 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11384 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11385 teknologiene i det tjueførste århundre.
11386 </p><p>
11387 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11388 løse her.  La oss starte med type-D-innhold&#8212;ikke opphavsrettsbeskyttet
11389 innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
11390 delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
11391 som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig.  Tenk på det slik:
11392 telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger.  Men det
11393 er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
11394 gjøre.  Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
11395 kidnapping.
11396 </p><p>
11397 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>.  Dette er innhold som
11398 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11399 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11400 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
11401 Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet
11402 til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
11403 måte som gir noe tilbake til kunstneren.
11404 </p><a class="indexterm" name="idp21045752"></a><a class="indexterm" name="idp21046272"></a><p>
11405 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11406 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11407 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11408 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11409 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11410 system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
11411 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11412 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11413 helt ideell.
11414 </p><p>
11415 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11416 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11417 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11418 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11419 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11420 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
11421 I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11422 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11423 </p><p>
11424
11425
11426
11427 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11428 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11429 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11430 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11431 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11432 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11433 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11434 </p><p>
11435 Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli
11436 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11437 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11438 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11439 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
11440 harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
11441 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11442 vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
11443 </p><p>
11444 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11445 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11446 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11447 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11448 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11449 tilgang til innhold.
11450 </p><p>
11451 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11452 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11453 seg om.
11454 </p><p>
11455 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11456 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11457 (internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11458 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11459 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11460 helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
11461 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11462 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11463 </p><p>
11464
11465
11466 Jeg elsker internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11467 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11468 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge internett
11469 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på internett, så
11470 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11471 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11472 Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
11473 Harvard.<sup>[<a name="idp21056024" href="#ftn.idp21056024" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
11474 måte rundt den pågående stillingskrigen på internettet.  I følge hans plan
11475 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11476 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11477 merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem).  Når
11478 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11479 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11480 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11481 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11482 </p><p>
11483 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11484 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11485 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11486 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11487 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11488 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11489 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11490 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11491 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år.  Hvis det
11492 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11493 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11494 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11495 kontrollere tilgang.
11496 </p><a class="indexterm" name="idp21070136"></a><a class="indexterm" name="idp21070856"></a><p>
11497
11498 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
11499 Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11500 systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
11501 som mulig.  Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
11502 endringer jeg beskriver kommer på plass&#8212;spesielt begrensninger på
11503 avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
11504 ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
11505 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11506 </p><a class="indexterm" name="idp21072344"></a><a class="indexterm" name="idp21073568"></a><a class="indexterm" name="idp21073920"></a><a class="indexterm" name="idp21074336"></a><p>
11507 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11508 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11509 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11510 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11511 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11512 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er.  Dette
11513 har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
11514 veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
11515 prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
11516 kostnadene knyttet til Cd-produksjon).  Apples lansering ble møtt av Real
11517 Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang.  Og uten tvil vil det
11518 bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11519 </p><a class="indexterm" name="idp21076864"></a><a class="indexterm" name="idp21077272"></a><a class="indexterm" name="idp21077840"></a><a class="indexterm" name="idp21078272"></a><a class="indexterm" name="idp21078832"></a><p>
11520 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11521 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11522 har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
11523 det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
11524 Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
11525 produkter.  Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
11526 om.  Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
11527 luksuriøse kinosaler&#8212;med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
11528 måltider servert mens du ser på en film&#8212;mens de kjemper og lykkes i å
11529 finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
11530 </p><p>
11531 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11532 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11533 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11534 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører&#8212;som ville ha
11535 retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11536 strenge straffer fra loven.
11537 </p><p>
11538 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11539 </p><p>
11540
11541
11542
11543 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11544 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11545 denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
11546 effektive teknologien vi kan lage.
11547 </p><p>
11548 Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11549 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11550
11551
11552 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
11553 </p></li><li class="listitem"><p>
11554
11555
11556 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11557 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
11558 </p></li><li class="listitem"><p>
11559
11560
11561 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11562 den grad faktiske skade kan påvises.
11563 </p></li></ol></div><p>
11564 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11565 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11566 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11567 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11568 </p><p>
11569 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11570 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11571 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11572 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11573 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
11574 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11575 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11576 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11577 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11578 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11579 ødelegge internettet.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11580 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11581 </p><p>
11582
11583 Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
11584 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
11585 ødelegge internettet.  Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
11586 artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
11587 som internettet er.
11588 </p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11589 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
11590 tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
11591 ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
11592 jeg elsker å leve opp til.
11593 </p><p>
11594 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11595 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11596 min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11597 en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
11598 yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
11599 synet ødelegge loven.
11600 </p><a class="indexterm" name="idp21092360"></a><a class="indexterm" name="idp21092760"></a><p>
11601 Indisiene for slik bøyning er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11602 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11603 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11604 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11605 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11606 vernetid var galskap.  Mens bare tredve år siden mente den dominerende
11607 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11608 åpenbar.<sup>[<a name="idp21094648" href="#ftn.idp21094648" class="footnote">221</a>]</sup>
11609
11610 </p><p>
11611 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11612 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11613 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11614 </p><p>
11615 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11616 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11617 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11618 lav.<sup>[<a name="idp21096968" href="#ftn.idp21096968" class="footnote">222</a>]</sup>  De ser et system som har
11619 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11620 samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
11621 </p><p>
11622
11623
11624 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11625 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11626 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11627 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11628 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
11629 aldri oppnå rettferdighet.
11630 </p><p>
11631 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11632 faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid
11633 bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11634 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11635 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11636 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11637 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11638 </p><p>
11639 Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11640 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11641 endre hvordan loven praktiseres&#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11642 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11643 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11644 og dermed radikalt mer rettferdig.
11645 </p><p>
11646 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11647 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11648 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11649 </p><a class="indexterm" name="idp21103040"></a><p>
11650 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11651 teknologi&#8212;filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
11652 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
11653 teknologi&#8212;en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
11654 på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11655 maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
11656 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11657 </p><p>
11658
11659 Loven bør regulere i visse områder av kulturen&#8212;men det bør regulere
11660 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11661 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11662 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>.  Når de blir utfordret
11663 om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11664 ikke?</span>»</span>
11665 </p><p>
11666 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
11667 kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før du
11668 kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11669 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20883216" href="#idp20883216" class="para">210</a>] </sup>
11670
11671
11672
11673 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11674 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
11675 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11676 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11677 der teknologi definerer personvernregler).  Se også Jeffrey Rosen,
11678 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11679 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11680 mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20946808" href="#idp20946808" class="para">211</a>] </sup>
11681
11682
11683 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11684 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11685 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11686 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20962272" href="#idp20962272" class="para">212</a>] </sup>
11687
11688
11689 Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11690 naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
11691 andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20976656" href="#idp20976656" class="para">213</a>] </sup>
11692
11693
11694 En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
11695 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
11696 enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir.
11697 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20986840" href="#idp20986840" class="para">214</a>] </sup>
11698
11699
11700
11701 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11702 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11703 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20995432" href="#idp20995432" class="para">215</a>] </sup>
11704
11705
11706 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11707 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11708 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11709 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp21007120" href="#idp21007120" class="para">216</a>] </sup>
11710
11711
11712 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11713 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11714 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp21009032" href="#idp21009032" class="para">217</a>] </sup>
11715
11716 Ibid., 56.
11717 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp21015776" href="#idp21015776" class="para">218</a>] </sup>
11718
11719 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11720 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11721 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp20884136"></a>
11722 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp21039424" href="#idp21039424" class="para">219</a>] </sup>
11723
11724
11725 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
11726 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11727 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp21056024" href="#idp21056024" class="para">220</a>] </sup>
11728
11729 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11730 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11731 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11732 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11733 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11734 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11735 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11736 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11737 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11738 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
11739 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11740 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11741 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11742 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11743 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11744 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11745 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11746 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11747 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
11748 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11749 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11750 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11751 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
11752 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11753 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11754 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11755 kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11756 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11757 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp21065224"></a> <a class="indexterm" name="idp21065640"></a>
11758 <a class="indexterm" name="idp21066064"></a>
11759 <a class="indexterm" name="idp21066488"></a>
11760 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp21094648" href="#idp21094648" class="para">221</a>] </sup>
11761
11762
11763 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11764 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11765 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11766 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp21096968" href="#idp21096968" class="para">222</a>] </sup>
11767
11768 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11769 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11770 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11771 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11772 endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
11773 på nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11774 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11775 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11776 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11777 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11778 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11779 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
11780 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11781 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp21095560"></a>
11782 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
11783 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11784 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11785 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11786 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11787 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
11788 og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis
11789 den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
11790 lenken.  Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
11791 til en passende referanse til materialet.
11792 </p></div><div class="chapter" title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
11793 Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
11794 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11795 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
11796 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11797 </p><a class="indexterm" name="idp21112152"></a><p>
11798 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11799 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11800 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11801 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11802 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11803 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11804 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11805 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
11806 forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
11807 bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
11808 </p><p>
11809
11810 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11811 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11812 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11813 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11814 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
11815 University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
11816 Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11817 mens jeg var der.
11818 </p><p>
11819 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11820 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11821 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11822 svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11823 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
11824 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11825 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11826 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11827 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11828 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11829 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11830 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11831 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11832 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11833 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11834 feil og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11835 flotte svar.)
11836 </p><p>
11837 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11838 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11839 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
11840 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11841 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11842 i denne boken.
11843 </p><p>
11844 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11845 på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
11846 hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11847 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11848 </p></div><div class="index" title="Register"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp21120112"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>European, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registration requirement of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>technology as automatic enforcer of, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>term extensions in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>publicity rights on images of, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>fair use vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>CodePink Women in Peace, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commerce, U.S. Department of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>composer's rights vs. producers' rights in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Copyright Act (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>corporations</dt><dd><dl><dt>copyright terms for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson v. Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-books, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>intangibility of, <a class="indexterm" href="#idp19275040">«Eiendom»</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Enlightenment, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>environmentalism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Errors and Omissions insurance, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>multiple copyrights associated with, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>first-sale doctrine, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>four modalities of constraint on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright purpose established in, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>on creative property, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hacks, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handguns, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>on balance of interests in copyright law, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright regulatory balance lost with, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp19275040">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>knowledge, freedom of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright terms extended by, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>on VCR technology, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>constitutional tradition on, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred case involvement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>federal vs. state, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>commercial imperatives of, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>constitutional purpose of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>of natural authors vs. corporations, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>renewability of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatory balance lost in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>in development of content industry, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artist remuneration in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positive law, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>copyright infringement lawsuits filed by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lobbying power of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>four modalities of, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>remote channel changers, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>legal intimidation tactics against, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>individual defendants intimidated by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolies (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>history of copyright law in, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp18618352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>