archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp3070448"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
   6 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
   7 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
   8 om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
   9    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
  10 Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  11 rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
  12 Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
  13 Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  14 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  15 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
  16 Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  17 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  18 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  19 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25</span>»</span>, og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  20 visjonærer</span>»</span>.  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  21 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  22 Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
  23   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="salespoints"></a></h2></div></div></div><p>
  24 Du kan kjøpe et eksemplar av denne boken ved å klikke på en av lenkene
  25 nedenfor:
  26 </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" type="number" compact><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.amazon.com/" target="_top">Amazon</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.barnesandnoble.com/" target="_top">B&amp;N</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.penguin.com/" target="_top">Penguin</a></p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
  27 Andre bøker av Lawrence Lessig
  28 </p><p>
  29 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  30 </p><p>
  31 Code: And Other Laws of Cyberspace
  32 </p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp346048"></a></h2></div></div></div><p>
  33 Til Eric Eldred &#8212; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  34 hvem saken fortsetter.
  35 </p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11278448">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  36 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  37 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  38 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
  39 datarelaterte tekster, dette:
  40 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
  41 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
  42 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
  43 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
  44 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
  45 </p></blockquote></div><p>
  46 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8212; at programvare, eller
  47 <span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov &#8212; og foreslo i sin
  48 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
  49 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
  50 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
  51 finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
  52 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
  53 </p><p>
  54
  55 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212; jeg er skeptisk, men det kan
  56 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
  57 lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
  58 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
  59 slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
  60 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
  61 fra Internettets påvirkning.
  62 </p><a class="indexterm" name="idp176160"></a><p>
  63 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
  64 mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
  65 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
  66 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
  67 </p><p>
  68 Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på.  Som jeg vil forklare i
  69 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
  70 kultur</span>»</span>&#8212;ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
  71 (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
  72 programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp192880" href="#ftn.idp192880" class="footnote">2</a>]</sup>), men
  73 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
  74 marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
  75 <span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>.  En fri kultur støtter
  76 og beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
  77 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
  78 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
  79 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
  80 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
  81 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
  82 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>&#8212;en kultur der skapere
  83 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
  84 fortiden.
  85 </p><p>
  86 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
  87 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
  88 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
  89 definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
  90 du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
  91 deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
  92 av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
  93 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp6920816"></a><a class="indexterm" name="idp6921568"></a><a class="indexterm" name="idp6922320"></a><p>
  94 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
  95 vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
  96 begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
  97 mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen.  Mens William
  98 Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
  99 Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
 100 konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han  kanskje det enkleste
 101 uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt.  Så spurte han:
 102 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 103 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentrasjonen av
 104 makt&#8212;politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt&#8212;bør være
 105 bannlyst av konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
 106 derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
 107 og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp10048" href="#ftn.idp10048" class="footnote">3</a>]</sup>
 108 </p></blockquote></div><p>
 109 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 110 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
 111 makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 112 er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
 113 endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet.  Rettsvesenet er i
 114 endring, og endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den
 115 endringen bør bekymre deg&#8212;Uansett om du bryr deg om Internett eller
 116 ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 117 </p><a class="indexterm" name="idp13968"></a><p>
 118 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 119 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 120 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 121 spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 122 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
 123 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 124 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 125 </p><p>
 126
 127 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 128 er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
 129 enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 130 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 131 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 132 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 133 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 134 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 135 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 136 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 137 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 138 betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
 139 anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 140 </p><p>
 141 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 142 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 143 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 144 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 145 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 146 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 147 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til denne ekstremismen at
 148 denne boken er skrevet.
 149 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
 150 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 151 York Times</em>, 30. januar 2000.
 152 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp192880" href="#idp192880" class="para">2</a>] </sup>
 153 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 154 (Joshua Gay, red. 2002).
 155 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10048" href="#idp10048" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 156 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp11984"></a>
 157 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 158 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 159 strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
 160 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 161 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
 162 for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
 163 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 164 den.
 165 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 166 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
 167 grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
 168 alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
 169 over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6956640" href="#ftn.idp6956640" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
 170 tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
 171 eide stjernene?  Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
 172 seg inn på annen manns eiendom?
 173 </p><a class="indexterm" name="idp6958160"></a><p>
 174 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 175 USA&#8212;dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
 176 viktigste juridiske tenkerne i vår fortid&#8212;en betydning. Hvis min
 177 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 178 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 179 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 180 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 181 </p><a class="indexterm" name="idp6959392"></a><a class="indexterm" name="idp6961328"></a><p>
 182 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 183 Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 184 militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
 185 døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
 186 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
 187 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
 188 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 189 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
 190 dette.
 191 </p><a class="indexterm" name="idp6963728"></a><a class="indexterm" name="idp6964480"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 192 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 193 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 194 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 195 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 196 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
 197 rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
 198 tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
 199 av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
 200 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 201 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 202 offentlig motorvei, slik kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 203 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 204 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 205 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 206 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 207 og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
 208 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp6971376" href="#ftn.idp6971376" class="footnote">5</a>]</sup>
 209 </p></blockquote></div><p>
 210 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 211 </p><a class="indexterm" name="idp6977008"></a><p>
 212
 213 Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 214 utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer.  Det var ikke
 215 stilen til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere
 216 sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
 217 linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>.  Men uansett om
 218 det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
 219 et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
 220 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 221 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 222 </p><a class="indexterm" name="idp6980640"></a><a class="indexterm" name="idp6981424"></a><a class="indexterm" name="idp6982240"></a><p>
 223 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
 224 av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 225 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 226 for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
 227 finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
 228 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 229 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 230 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 231 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 232 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
 233 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 234 representanter eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 235 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre&#8212;makten
 236 til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>&#8212;ville vinne frem.  Deres
 237 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 238 åpenbar fordel for fellesskapet.
 239 </p><a class="indexterm" name="idp6986688"></a><a class="indexterm" name="idp6988144"></a><a class="indexterm" name="idp6989120"></a><a class="indexterm" name="idp6990096"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6992304"></a><a class="indexterm" name="idp6993056"></a><a class="indexterm" name="idp6993808"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 240
 241 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 242 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 243 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 244 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 245 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 246 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 247 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 248 anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 249 forståelse av radio et hopp videre.
 250
 251 </p><p>
 252 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 253 hans mest signifikante oppfinnelse&#8212;FM-radio.  Inntil da hadde
 254 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 255 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio.  De hadde rett når det gjelder
 256 et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
 257 radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
 258 lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
 259 </p><p>
 260 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
 261 for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 262 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 263 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 264 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 265 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 266 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 267 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 268 </p><p>
 269 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 270 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 271 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 272 et glass som ble fylt opp. &#8230; Et papir ble krøllet og revet opp, og
 273 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 274 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
 275 utført. &#8230; Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
 276 noen gang før hadde vært hørt fra en
 277 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7002432" href="#ftn.idp7002432" class="footnote">6</a>]</sup>
 278 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 279
 280 Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 281 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 282 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 283 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 284 stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
 285
 286 </p><a class="indexterm" name="idp7009280"></a><p>
 287 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 288 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 289 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 290 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>.   Men da Armstrong demonstrerte sin
 291 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 292 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 293 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 294 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 295 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp6998416" href="#ftn.idp6998416" class="footnote">7</a>]</sup>
 296 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp7016032"></a><p>
 297 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 298 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 299 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
 300 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 301 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 302 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 303 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 304 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230; en komplett endring i
 305 maktforholdene rundt radio &#8230; og muligens fjerningen av det nøye
 306 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
 307 makt.<sup>[<a name="idp7019952" href="#ftn.idp7019952" class="footnote">8</a>]</sup>
 308 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 309 RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
 310 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 311 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 312 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 313 lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 314 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM&#8212;hovedsakelig ved å
 315 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 316 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 317 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 318 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 319 FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
 320 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 321 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 322 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 323 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp7025760" href="#ftn.idp7025760" class="footnote">9</a>]</sup>
 324 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7026528"></a><a class="indexterm" name="idp7027504"></a><p>
 325 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 326 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 327 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 328 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 329 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 330 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 331 til å kjøpe kablede linker fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 332 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 333 </p><a class="indexterm" name="idp7029264"></a><a class="indexterm" name="idp7030240"></a><p>
 334 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 335 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 336 patentene ugyldige&#8212;uten grunn og nesten femten år etter at de ble
 337 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 338 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 339 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 340 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 341 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 342 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 343 </p><a class="indexterm" name="idp7031472"></a><a class="indexterm" name="idp7033600"></a><a class="indexterm" name="idp7034576"></a><a class="indexterm" name="idp7035328"></a><p>
 344
 345 Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og
 346 sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
 347 starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
 348 mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
 349 en juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 350 ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
 351 den.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 352 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 353 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 354 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
 355 prosess.  RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 356 effekten av en teknologisk endring.
 357 </p><a class="indexterm" name="idp7037856"></a><a class="indexterm" name="idp7038832"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 358 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 359 Internet.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
 360 ble født.  Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
 361 vanlige amerikaneres liv.  I følge the Pew Internet and American
 362 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
 363 i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp7042928" href="#ftn.idp7042928" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 364 ved utgangen av 2004.
 365 </p><p>
 366 Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
 367 blitt endret.  Noen av disse endringene er teknisk&#8212;Internettet har
 368 gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 369 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 370 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 371 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet.  De
 372 påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
 373 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internettet.  Men
 374 dette er ikke en bok om Internettet.
 375 </p><p>
 376 I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
 377 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at
 378 Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
 379 Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
 380 selv.  De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
 381 Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
 382 har introdusert.
 383 </p><a class="indexterm" name="idp7047424"></a><a class="indexterm" name="idp7048400"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp7050640"></a><p>
 384
 385 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 386 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
 387 dem.  Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
 388 kultur som er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt.  Med
 389 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 390 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 391 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 392 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
 393 så var det kommersiell kultur.
 394 </p><p>
 395 Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 396 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 397 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
 398 inn.  Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
 399 spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
 400 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>.  Den vanlige måten som vanlige individer delte og formet
 401 deres kultur&#8212;historiefortelling, formidling av scener fra teater eller
 402 TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter&#8212;ble
 403 ikke styrt av rettsvesenet.
 404 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 405 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 406 hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
 407 en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
 408 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp7058640" href="#ftn.idp7058640" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 409 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 410 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 411 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 412 </p><a class="indexterm" name="idp7061744"></a><a class="indexterm" name="idp7062752"></a><p>
 413 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 414 fjernet.<sup>[<a name="idp7064192" href="#ftn.idp7064192" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
 415 for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
 416 påvirket det.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 417 individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
 418 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
 419 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 420 Teknologien som tok vare på den historiske balansen&#8212;mellom bruken av
 421 den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
 422 tillatelse&#8212;har blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
 423 en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 424 </p><a class="indexterm" name="idp7065952"></a><a class="indexterm" name="idp7067952"></a><a class="indexterm" name="idp7068704"></a><p>
 425 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 426 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 427 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 428 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 429 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 430 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 431 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet til
 432 Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
 433 blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
 434 å beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 435 drømmen til Causbyene.
 436 </p><a class="indexterm" name="idp7071488"></a><p>
 437 For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 438 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 439 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 440 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 441 innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
 442 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 443 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 444 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 445 teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
 446 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 447 markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 448 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 449 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 450 skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
 451 dag&#8212;så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
 452 selv mot denne konkurransen.
 453 </p><p>
 454 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 455 som skjer i vår kultur i dag.  Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
 456 tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
 457 til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
 458 teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 459 Internettet før internettet gjør om på dem.
 460 </p><a class="indexterm" name="idp7073824"></a><a class="indexterm" name="idp7077424"></a><p>
 461 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 462 Internettet er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 463 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål&#8212;hvorvidt
 464 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 465 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 466 har blitt erklært mot teknologiene til Internettet&#8212;det presidenten for
 467 Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
 468 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp7080672" href="#ftn.idp7080672" class="footnote">13</a>]</sup>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 469 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne
 470 krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 471 eiendomsrett eller mot den.
 472 </p><p>
 473 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 474 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 475 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 476 eiendomsrett</span>»</span>.  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 477 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
 478 både på og utenfor Internettet.
 479 </p><p>
 480 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
 481 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
 482 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 483 Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
 484 har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
 485 </p><a class="indexterm" name="idp7086512"></a><a class="indexterm" name="idp7087520"></a><a class="indexterm" name="idp7088528"></a><a class="indexterm" name="idp7089280"></a><p>
 486 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 487 av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
 488 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 489 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 490 kontroll.  Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp7091024" href="#ftn.idp7091024" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 491 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 492 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
 493 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 494 </p><p>
 495 Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
 496 endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
 497 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 498 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 499 Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget&#8212;men det er ikke ofte
 500 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 501 kulturell adel.  De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 502 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 503 vår tradisjon.
 504 </p><p>
 505 Historien som følger er om denne krigen.  Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 506 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 507 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 508 individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
 509 eller på annen måte.  Det er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det et
 510 rop om hellig krig mot en industri.
 511 </p><p>
 512 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 513 inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
 514 kode.  Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
 515 fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 516 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 517 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 518 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 519 </p><a class="indexterm" name="idp7098384"></a><a class="indexterm" name="idp7099136"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 520 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 521 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
 522 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 523 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 524 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 525 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 526 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 527 rettigheter</span>»</span> nå hevder.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 528 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
 529 ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 530 det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 531 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>.  Det er
 532 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 533 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 534 </p><a class="indexterm" name="idp7105568"></a><a class="indexterm" name="idp7106320"></a><a class="indexterm" name="idp7107072"></a><p>
 535
 536 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 537 Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 538 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 539 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 540 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
 541 inspirert en revolusjon til fordel for seg.
 542 </p><a class="indexterm" name="idp7109104"></a><p>
 543 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 544 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 545 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 546 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 547 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 548 konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 549 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 550 </p><p>
 551 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 552 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 553 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
 554 feil?
 555 </p><p>
 556 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 557 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 558 intuisjon?
 559 </p><p>
 560 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 561 forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
 562 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
 563 forskjellsbehandling?  Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
 564 tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
 565 fanget av noen få mektige særinteresser?
 566 </p><p>
 567 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 568 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 569 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 570 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
 571 </p><a class="indexterm" name="idp7115984"></a><a class="indexterm" name="idp7116736"></a><p>
 572
 573 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 574 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 575 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 576 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 577 rettigheter</span>»</span>.  Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
 578 om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
 579 eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
 580 dyptgripende.
 581
 582 </p><a class="indexterm" name="idp7119552"></a><p>
 583 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
 584 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 585 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 586 utforske disse to idéene.
 587 </p><p>
 588 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 589 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 590 obskure franske teoretikere&#8212;uansett hvor naturlig det har blitt for
 591 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 592 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 593 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 594 </p><p>
 595 De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
 596 Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 597 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 598 nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å forstå
 599 endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
 600 som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
 601 på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
 602 til å endre loven&#8212;og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
 603 fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 604 </p><p>
 605 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 606 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 607 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 608 deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
 609 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon&#8212;en konsekvens
 610 for de fleste av oss forblir ukjent med.
 611 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6956640" href="#idp6956640" class="para">4</a>] </sup>
 612 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 613 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 614 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6971376" href="#idp6971376" class="para">5</a>] </sup>
 615 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 616 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 617 ødelagt verdien av eiendommen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 618 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 619 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
 620 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 621 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 622 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp6975072"></a> <a class="indexterm" name="idp6974688"></a>
 623 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7002432" href="#idp7002432" class="para">6</a>] </sup>
 624 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 625 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 626 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6998416" href="#idp6998416" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 627 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 628 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 629 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7019952" href="#idp7019952" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
 630 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7025760" href="#idp7025760" class="para">9</a>] </sup>
 631 Lessing, 256.
 632 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7042928" href="#idp7042928" class="para">10</a>] </sup>
 633 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 634 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 635 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 636 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7058640" href="#idp7058640" class="para">11</a>] </sup>
 637 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 638 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 639 Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 640 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 641 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 642 åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 643 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 644 Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 645 <a class="indexterm" name="idp6974944"></a>
 646 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7064192" href="#idp7064192" class="para">12</a>] </sup>
 647 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 648 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp7065072"></a>
 649 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7080672" href="#idp7080672" class="para">13</a>] </sup>
 650 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 651 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 652 York Times</em>, 17. januar 2002.
 653 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7091024" href="#idp7091024" class="para">14</a>] </sup>
 654 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 655 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp7092304"></a>
 656 </p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp7128880"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp7131376"></a><a class="indexterm" name="idp7132128"></a><p>
 657 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
 658 kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 659 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  De presise konturene av dette konseptet,
 660 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 661 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 662 som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
 663 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 664 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 665 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 666 etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp7136128" href="#ftn.idp7136128" class="footnote">15</a>]</sup>
 667 </p><a class="indexterm" name="idp7137792"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7138896"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 668
 669 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 670 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
 671 Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 672 fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
 673 Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
 674 muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
 675 for en generasjon siden.
 676
 677 </p><p>
 678 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 679 opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
 680 opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
 681 vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne
 682 delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
 683 opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
 684 overskuddet.</span>»</span>
 685 </p><a class="indexterm" name="idp7145072"></a><p>
 686 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 687 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 688 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>.  En generasjon amerikanere, advarer
 689 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 690 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Glem tatoveringer, ikke tenk på
 691 kroppspiercing&#8212;våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 692 </p><p>
 693 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 694 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 695 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 696 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 697 helt sikkert er feil.
 698 </p><p>
 699 Idéen høres omtrent slik ut:
 700 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 701 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 702 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 703 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 704 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 705 piratvirksomhet.
 706 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7152512"></a><a class="indexterm" name="idp7153264"></a><a class="indexterm" name="idp7154016"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 707 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 708 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 709 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp7158896" href="#ftn.idp7158896" class="footnote">16</a>]</sup>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 710 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 711 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 712 betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
 713 leirbål.<sup>[<a name="idp7160960" href="#ftn.idp7160960" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
 714 <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
 715 <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med mot jentespeiderne.
 716 </p><a class="indexterm" name="idp7165536"></a><p>
 717
 718 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 719 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 720 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 721 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 722 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  Det har aldri stått rot
 723 i vårt rettsvesen.
 724 </p><a class="indexterm" name="idp7168256"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 725 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 726 Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
 727 til verdien av kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt rundt.  Vi
 728 har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
 729 syne.
 730 </p><p>
 731 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 732 å markere&#8212;skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
 733 og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom var det
 734 kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 735 </p><a class="indexterm" name="idp7174528"></a><p>
 736 Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 737 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 738 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 739 håndtere byrden pålagt av loven&#8212;til og med byrden som den bysantiske
 740 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 741 ved å drive forretning.
 742 </p><a class="indexterm" name="idp7175648"></a><a class="indexterm" name="idp7177664"></a><a class="indexterm" name="idp7178416"></a><p>
 743 Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 744 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 745 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 746 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 747 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 748 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 749 fordelene den ga da den ble vedtatt&#8212;helt klart slik den påvirker
 750 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 751 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
 752 følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
 753 å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.  Akkurat på tidspunktet da
 754 digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
 755 og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
 756 sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
 757 straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
 758 av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp7180400" href="#ftn.idp7180400" class="footnote">18</a>]</sup>
 759 Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
 760 kreative klassen.
 761 </p><a class="indexterm" name="idp7185936"></a><p>
 762 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 763 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 764 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 765 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7136128" href="#idp7136128" class="para">15</a>] </sup>
 766
 767
 768 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 769 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 770 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7158896" href="#idp7158896" class="para">16</a>] </sup>
 771
 772
 773 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 774 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 775 Review</em> 65 (1990): 397.
 776 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7160960" href="#idp7160960" class="para">17</a>] </sup>
 777
 778 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 779 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 780 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 781 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 782 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 783 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp7163504"></a>
 784 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7180400" href="#idp7180400" class="para">18</a>] </sup>
 785
 786 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 787 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 788 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 789 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 790 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 791 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 792 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp7183712"></a> <a class="indexterm" name="idp7184720"></a>
 793 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 794 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 795 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 796 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony-teateret i New
 797 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 798 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 799 skulle bli til Mikke Mus.
 800 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 801 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 802 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 803 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 804 ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
 805 for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 806 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
 807 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 808
 809 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 810 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 811 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 812 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 813
 814 </p><p>
 815 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 816 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 817 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 818 blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 819 </p><p>
 820 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 821 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 822 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt.  Det
 823 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp7204320" href="#ftn.idp7204320" class="footnote">19</a>]</sup>
 824 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7205728"></a><p>
 825 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 826 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 827 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
 828 bra.</span>»</span>
 829 </p><p>
 830 Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 831 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde&#8212;unntatt fra
 832 Disneys hender&#8212;vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.  Gjennom
 833 animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
 834 standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var Disneys
 835 store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 836 </p><a class="indexterm" name="idp7208128"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 837 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 838 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 839 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 840 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 841 </p><p>
 842 Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 843 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 844 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 845 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 846 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton&#8212;fantastisk
 847 populær og blant de beste i sin sjanger.
 848 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 849 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 850 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 851 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 852 Bill,<sup>[<a name="idp7219296" href="#ftn.idp7219296" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
 853 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 854 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 855 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 856 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
 857 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 858 </p><a class="indexterm" name="idp7226096"></a><a class="indexterm" name="idp7227072"></a><a class="indexterm" name="idp7228048"></a><a class="indexterm" name="idp7229024"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 859 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 860 industrien.  Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
 861 ham.<sup>[<a name="idp7233504" href="#ftn.idp7233504" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
 862 Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger&#8212;små variasjoner
 863 over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.  Nøkkelen til
 864 suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var det lyden som ga
 865 gnisten til hans animasjoner.  Senere var det kvaliteten på hans arbeide
 866 relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
 867 Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
 868 Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
 869 av noe som bare var litt gammelt.
 870 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 871 Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
 872 på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
 873 tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
 874 passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
 875 for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
 876 foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
 877 sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
 878 </p><p>
 879
 880 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 881 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 882 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 883 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 884 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 885 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 886 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 887 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 888 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 889 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 890 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 891 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 892 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 893 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 894 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 895 dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 896 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 897 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 898 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 899 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
 900 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 901 blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
 902 </p><a class="indexterm" name="idp7247200"></a><p>
 903 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på og
 904 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 905 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 906 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
 907 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
 908 Disney-kreativitet</span>»</span>&#8212;en uttrykksform og genialitet som bygger på
 909 kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
 910 </p><a class="indexterm" name="idp7250208"></a><a class="indexterm" name="idp7251184"></a><a class="indexterm" name="idp7252160"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 911 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
 912 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
 913 år&#8212;for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 914 opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp7249744" href="#ftn.idp7249744" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
 915 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
 916 opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
 917 kontrollere bestemte typer bruk av verket.  For å bruke disse
 918 opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
 919 opphavsrettsinnehaveren.
 920 </p><p>
 921 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 922 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 923 verket.  Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
 924 <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>.  Det meste av innhold fra det nittende
 925 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
 926 1928.  Det var tilgjengelig for enhver&#8212;uansett om de hadde
 927 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 928 ikke&#8212;til å bruke og bygge videre på.
 929 </p><a class="indexterm" name="idp7263120"></a><a class="indexterm" name="idp7264928"></a><p>
 930
 931 Dette er slik det alltid har vært&#8212;inntil ganske nylig.  For
 932 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 933 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 934 enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 935 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
 936 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
 937 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
 938 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
 939 innhold fra før mellomkrigstiden.
 940 </p><a class="indexterm" name="idp7267328"></a><a class="indexterm" name="idp7268304"></a><a class="indexterm" name="idp7269280"></a><a class="indexterm" name="idp7270256"></a><a class="indexterm" name="idp7271232"></a><a class="indexterm" name="idp7272208"></a><p>
 941 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
 942 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>.  Det har heller ikke
 943 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
 944 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
 945 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
 946 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
 947 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
 948 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
 949 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
 950 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
 951 over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
 952 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
 953 ekstraordinære system for offentlig transport.
 954 </p><p>
 955 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
 956 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
 957 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
 958 historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
 959 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
 960 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>.  Og uansett er det ikke
 961 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
 962 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
 963 måter, og japanerne på dette interessante viset.
 964 </p><p>
 965 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
 966 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
 967 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
 968 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
 969
 970 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
 971 tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier.  En rik etikk styrer
 972 de som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
 973 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
 974 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
 975 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
 976 i en annen retning&#8212;med en annen historie-linje.  Eller tegneserien kan
 977 beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet.  Det er ingen
 978 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
 979 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>.  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
 980 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
 981 å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
 982 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
 983 Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  Det
 984 er enorme.  Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
 985 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet.  Mer en 450 000
 986 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
 987 langet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
 988 kommersielle massemarkeds-manga-markedet.  På noen måter konkurrerer det
 989 åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
 990 kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
 991 doujinshi-markedet.  Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
 992 for loven.
 993 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp7296624"></a><p>
 994 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
 995 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
 996 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
 997 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
 998 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det er ingen generell praksis hos
 999 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
1000 er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
1001 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1002 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1003 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1004 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
1005 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1006 </p><a class="indexterm" name="idp7300464"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1007 Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
1008 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
1009 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1010 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1011 Japan i dag. &#8230; Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1012 hverandre. &#8230; Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne&#8212;ved å se i
1013 tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
1014 dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp7304352" href="#ftn.idp7304352" class="footnote">23</a>]</sup>
1015 </p><a class="indexterm" name="idp7305824"></a><a class="indexterm" name="idp7306800"></a><p>
1016 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1017 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1018 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1019 en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>.  Det er ting som Supermann
1020 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1021 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1022 gamle.</span>»</span>
1023 </p><a class="indexterm" name="idp7309904"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7312368"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1024 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1025 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
1026 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1027 University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
1028 teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
1029 produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
1030 bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp7315552" href="#ftn.idp7315552" class="footnote">24</a>]</sup>
1031 </p><a class="indexterm" name="idp7318352"></a><a class="indexterm" name="idp7319328"></a><a class="indexterm" name="idp7320304"></a><p>
1032 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1033 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1034 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1035 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1036 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1037 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1038 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1039 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1040 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1041 </p><a class="indexterm" name="idp7323232"></a><a class="indexterm" name="idp7324208"></a><p>
1042 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1043 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1044 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
1045 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1046 å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
1047 </p><p>
1048
1049 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1050 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1051 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1052 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1053 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1054 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1055 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1056 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1057 eller skade dem?
1058 </p><a class="indexterm" name="idp7328224"></a><p>
1059 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1060 </p><p>
1061 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1062 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1063 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1064 </p><p>
1065 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Jeg er en av de som
1066 feierer.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1067 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1068 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7332352" href="#ftn.idp7332352" class="footnote">25</a>]</sup> Et
1069 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1070 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1071 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp7338640"></a><p>
1072 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1073 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1074 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
1075 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1076 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1077 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1078 det som galt&#8212;selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
1079 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1080 Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1081 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1082 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>.  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1083 fordi deres verker var allemannseie.
1084 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1085
1086 Dermed, selv om de tingene som Disney tok&#8212;eller mer generelt, tingene
1087 som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet&#8212;er
1088 verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1089 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
1090 bra.
1091 </p><a class="indexterm" name="idp7345152"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7347616"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1092 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1093 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1094 siste verk&#8212;eller bare en kopi&#8212;uten å betale, så ville vi uten å
1095 nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt seg inn
1096 på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
1097 i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1098 </p><a class="indexterm" name="idp7352528"></a><p>
1099 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1100 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>.  Denne formen for
1101 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1102 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1103 </p><a class="indexterm" name="idp7355728"></a><a class="indexterm" name="idp7356704"></a><a class="indexterm" name="idp7357680"></a><a class="indexterm" name="idp7358656"></a><a class="indexterm" name="idp7359632"></a><a class="indexterm" name="idp7360608"></a><a class="indexterm" name="idp7361584"></a><p>
1104 Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1105 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1106 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1107 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1108 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1109 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1110 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1111 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1112 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
1113 først?)  Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1114 astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1115 </p><p>
1116
1117 Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
1118 som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er alltid og
1119 overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
1120 opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
1121 gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
1122 Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  Istedet har ethvert samfunn latt
1123 en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
1124 ta&#8212;frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
1125 alle samfunn.
1126
1127 </p><a class="indexterm" name="idp7365632"></a><p>
1128 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1129 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1130 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
1131 er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
1132 å ta, og bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til
1133 medlemmer av kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New
1134 York-børsen?  Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
1135 uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere
1136 generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
1137 uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
1138 </p><p>
1139 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1140 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1141 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1142 </p><a class="indexterm" name="idp7371520"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7204320" href="#idp7204320" class="para">19</a>] </sup>
1143
1144
1145 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1146 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1147 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7219296" href="#idp7219296" class="para">20</a>] </sup>
1148
1149
1150 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1151 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.  I
1152 følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1153 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1154 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1155 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1156 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1157 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1158 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1159 forfatteren.
1160 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7233504" href="#idp7233504" class="para">21</a>] </sup>
1161
1162
1163 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1164 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1165 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7249744" href="#idp7249744" class="para">22</a>] </sup>
1166
1167
1168 Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1169 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1170 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1171 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1172 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1173 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1174 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1175 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1176 #6</a>.
1177 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7304352" href="#idp7304352" class="para">23</a>] </sup>
1178
1179
1180 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1181 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1182 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7315552" href="#idp7315552" class="para">24</a>] </sup>
1183
1184
1185 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1186 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1187 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1188 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1189 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1190 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1191 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1192 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1193 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7332352" href="#idp7332352" class="para">25</a>] </sup>
1194
1195 <a class="indexterm" name="idp7332736"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
1196 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1197 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1198 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1199 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1200 presist beskriver et sett med
1201 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter&#8212;opphavsretter, patenter,
1202 varemerker og forretningshemmeligheter&#8212;men egenskapene til disse
1203 rettighetene er svært forskjellige.
1204 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7374256"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1205 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1206 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1207 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>.  Rimelig nok ble de kalt
1208 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>.  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1209 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1210 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1211 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1212 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1213 </p><a class="indexterm" name="idp7380112"></a><p>
1214 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1215 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1216 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>.  William Talbot oppdaget snart en
1217 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>.  Men da negativene var av
1218 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1219 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1220 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1221 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1222 fleste amatører.
1223 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1224
1225 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1226 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1227 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1228 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1229 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1230 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1231 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1232 kunne utvide andelen fotografer.
1233 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1234 Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
1235 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsfør med grunnlag
1236 dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1237 resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp7389136" href="#ftn.idp7389136" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
1238 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1239 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1240 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1241 utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1242 gjøre. &#8230; Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
1243 tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
1244 en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
1245 nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
1246 kunnskap om kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
1247 et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp7003072" href="#ftn.idp7003072" class="footnote">27</a>]</sup>
1248 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7394832"></a><p>
1249 For $25 kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og når det
1250 var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
1251 fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
1252 enkelt et var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget for en
1253 eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
1254 for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
1255 om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
1256 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
1257 prosent.<sup>[<a name="idp7396816" href="#ftn.idp7396816" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
1258 samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp7397776" href="#ftn.idp7397776" class="footnote">29</a>]</sup>
1259 </p><a class="indexterm" name="idp7398672"></a><p>
1260
1261
1262 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
1263 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1264 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1265 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1266 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
1267 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1268 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1269 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1270 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp7400656" href="#ftn.idp7400656" class="footnote">30</a>]</sup>
1271 </p><a class="indexterm" name="idp7402512"></a><a class="indexterm" name="idp7403488"></a><p>
1272 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1273 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1274 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører.  Med
1275 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1276 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
1277 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1278 hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
1279 kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde.  Demokratiske verktøy ga
1280 vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
1281 kunne ha gjort før.
1282 </p><a class="indexterm" name="idp7406608"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1283 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre.  Eastmans genialitet
1284 var åpenbart en viktig del.  Men den juridiske miljøet som Eastmans
1285 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1286 fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1287 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1288 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1289 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<sup>[<a name="idp7410112" href="#ftn.idp7410112" class="footnote">31</a>]</sup>
1290 </p><a class="indexterm" name="idp7413312"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1291
1292 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1293 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1294 fotografert&#8212;røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at han
1295 tok målets sjel.  På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
1296 som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
1297 fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
1298 </p><a class="indexterm" name="idp7418672"></a><a class="indexterm" name="idp7419424"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1299 På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
1300 var kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å
1301 fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis
1302 Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
1303 annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp7422288" href="#ftn.idp7422288" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
1304 På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
1305 Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
1306 til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
1307 </p><a class="indexterm" name="idp7426464"></a><p>
1308 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1309 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1310 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1311 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1312 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1313 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1314 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
1315 fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp7428480" href="#ftn.idp7428480" class="footnote">33</a>]</sup>)
1316 </p><a class="indexterm" name="idp7431760"></a><a class="indexterm" name="idp7432512"></a><p>
1317 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1318 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1319 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1320 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1321 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1322 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1323 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1324 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1325 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1326 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
1327 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1328 forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
1329 </p><a class="indexterm" name="idp7436000"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7438208"></a><a class="indexterm" name="idp7439296"></a><p>
1330
1331
1332
1333 Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1334 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1335 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1336 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1337 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
1338 gjorde&#8212;siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
1339 av godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1340 villa aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1341 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1342 uttrykksteknologi.
1343 </p><a class="indexterm" name="idp7440896"></a><a class="indexterm" name="idp7443616"></a><a class="indexterm" name="idp7444592"></a><a class="indexterm" name="idp7445568"></a><a class="indexterm" name="idp7446544"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1344 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1345 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1346 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1347 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1348 mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt
1349 med teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.
1350 Ikke en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1351 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1352 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1353 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1354 disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
1355 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1356 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1357 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1358 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1359 og billigere.  Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
1360 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1361 godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000.  I dag kan du
1362 få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp7458528" href="#ftn.idp7458528" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
1363 hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1364 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1365 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
1366 <span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
1367 </p><a class="indexterm" name="idp7461408"></a><p>
1368
1369
1370 <span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
1371 administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
1372 evnen til &#8230; å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
1373 er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
1374 er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
1375 </p><a class="indexterm" name="idp7465232"></a><p>
1376 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
1377 <span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
1378 skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
1379 og å kjenne igjen delte infinitiver.
1380 </p><a class="indexterm" name="idp7468080"></a><a class="indexterm" name="idp7468912"></a><a class="indexterm" name="idp7469728"></a><p>
1381 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1382 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1383 reklameinnslag,<sup>[<a name="idp7471104" href="#ftn.idp7471104" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
1384 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media.  For på samme måte
1385 som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
1386 Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
1387 lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
1388 begynnelsen) grusom media.
1389 </p><p>
1390 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
1391 skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
1392 de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive&#8212;hvor
1393 vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1394 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
1395 forståelig&#8212;så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
1396 er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
1397 media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
1398 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1399 </p><a class="indexterm" name="idp7462704"></a><p>
1400 Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.  Men
1401 selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1402 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1403 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1404 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1405 reflektere over det en har laget.
1406 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp7479664"></a><p>
1407 Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1408 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1409 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1410 ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
1411 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1412 tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7481664" href="#ftn.idp7481664" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
1413 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1414 <span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1415 enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1416 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1417 fortellerstemmen til science fiction.  Men da han forsøkte å lage et
1418 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1419 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1420 de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
1421 forfatter.<sup>[<a name="idp7485792" href="#ftn.idp7485792" class="footnote">37</a>]</sup>
1422 </p><a class="indexterm" name="idp7488704"></a><p>
1423 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1424 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1425 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1426 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
1427 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1428 film, så har filmen feilet.
1429 </p><p>
1430 Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren&#8212;til en som går ut over
1431 tekst til å ta med lyd og visuelle elementer&#8212;handler ikke om å lage
1432 bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
1433 I stedet, som Daley forklarer,
1434 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1435 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1436 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1437 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1438 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1439 skrive.
1440 </p></blockquote></div><p>
1441 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
1442 andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1443 århundre.
1444 </p><p>
1445 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1446 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1447 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1448 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1449 enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
1450 myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
1451 uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7496128" href="#ftn.idp7496128" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
1452 mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
1453 århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7498448" href="#ftn.idp7498448" class="footnote">39</a>]</sup>
1454 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1455 Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1456 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
1457 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
1458 Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
1459 eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole.  Den
1460 videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
1461 Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
1462 en fiasko.  Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
1463 mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
1464 visste noe om&#8212;våpen-relatert vold.
1465 </p><a class="indexterm" name="idp7502384"></a><p>
1466 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1467 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1468 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1469 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
1470 hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
1471 om&#8212;å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1472 </p><p>
1473 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1474 finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1475 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
1476 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1477 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1478 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
1479 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
1480 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk&#8212;mye mer vellykket
1481 og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1482 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
1483 tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
1484 annet</span>»</span>, forklarer Barish.  Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
1485 selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
1486 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1487 Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
1488 uttrykk.
1489 </p><a class="indexterm" name="idp7509584"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1490
1491
1492
1493 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1494 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1495 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1496 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>.  Å si at det kun betyr skriving er som å
1497 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1498 stave. Tekstforming er bare en del&#8212;og i større grad ikke den
1499 kraftigste delen&#8212;for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1500 mest rørende delen av vårt intervju,
1501 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1502 Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
1503 du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
1504 Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
1505 han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
1506 din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan ikke lese teksten
1507 din.  Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
1508 Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>.  Vel, da har Johnny to valg: Han kan
1509 avvise deg eller han kan avvise seg selv.  Hvis han har et sunt ego så vil
1510 han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
1511 tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet.  Spill musikk til
1512 meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
1513 reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
1514 temaet</span>»</span>.  Ikke ved å gi en unge et videokamera og &#8230; si
1515 <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
1516 film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
1517 forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.&#8230;
1518 </p><a class="indexterm" name="idp7517824"></a><p>
1519 Dette bemyndiger enormt.  Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
1520 har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
1521 faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
1522 skrive noe</span>»</span>.  Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
1523 om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1524 </p><p>
1525
1526 Fordi de trengte det.  Det var en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1527 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1528 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1529 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1530 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7521968"></a><a class="indexterm" name="idp7522944"></a><a class="indexterm" name="idp7523920"></a><a class="indexterm" name="idp7524896"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7527104"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1531 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1532 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1533 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
1534 Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
1535 gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
1536 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1537 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1538 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1539 </p><p>
1540 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1541 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1542 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1543 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreaografert slik
1544 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1545 underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
1546 </p><a class="indexterm" name="idp7532944"></a><a class="indexterm" name="idp7533696"></a><p>
1547 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1548 11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
1549 tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
1550 fortellinger om de samme hendelsene.  Men disse internet-fortellingene hadde
1551 en veldig annerledes smak.  Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
1552 bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
1553 tekst.  Noen tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og
1554 frustrasjon.  Det var forsøk på å tilby en sammenheng.  Det var, kort og
1555 godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
1556 bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1557 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1558 ABC og CBS, men det var også Internettet.
1559 </p><a class="indexterm" name="idp7536624"></a><p>
1560
1561 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet&#8212;selv om
1562 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1563 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1564 samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
1565 Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1566 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1567 </p><p>
1568 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1569 bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
1570 kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår
1571 tradisjon&#8212;ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
1572 ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
1573 bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1574 </p><a class="indexterm" name="idp7539792"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1575 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid,
1576 begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
1577 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog.  Bloggen er en slags offentlig
1578 dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
1579 dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
1580 måte&#8212;det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1581 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1582 </p><a class="indexterm" name="idp7546848"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1583 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1584 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1585 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
1586 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
1587 politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1588 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1589 vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
1590 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1591 korte.  De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
1592 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1593 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1594 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1595
1596 Dette er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati
1597 som den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
1598 for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi har
1599 naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
1600 valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
1601 Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1602 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1603 </p><a class="indexterm" name="idp7556752"></a><a class="indexterm" name="idp7557728"></a><a class="indexterm" name="idp7558704"></a><a class="indexterm" name="idp7559680"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7561920"></a><p>
1604 Men demokrati har aldri kun handlet om valg.  Demokrati betyr at folket
1605 styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg.  I vår tradisjon betyr det
1606 også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.  Dette var idéen som
1607 fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1608 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1609 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>.  Det var ikke allmenn stemmerett som
1610 fascinerte han&#8212;det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1611 retten til å velge liv eller død før andre borgere.  Og det som fascinerte
1612 han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
1613 frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1614 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1615 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1616 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1617 avsluttes.<sup>[<a name="idp7565856" href="#ftn.idp7565856" class="footnote">40</a>]</sup>
1618 </p><a class="indexterm" name="idp7567216"></a><p>
1619 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1620 ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
1621 innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp7568848" href="#ftn.idp7568848" class="footnote">41</a>]</sup>
1622 Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
1623 Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
1624 å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
1625 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1626 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1627 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1628 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1629 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1630 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1631 ekstrem.<sup>[<a name="idp7573504" href="#ftn.idp7573504" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
1632 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1633 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7576208"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7579680"></a><a class="indexterm" name="idp7580656"></a><a class="indexterm" name="idp7581632"></a><p>
1634
1635 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1636 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1637 ønsker å lese.  Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1638 muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
1639 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1640 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1641 </p><p>
1642 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1643 Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
1644 Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
1645 venstresiden.  Noen av de mest populære stedene er konservative eller
1646 libertarianske, men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1647 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1648 det.
1649 </p><a class="indexterm" name="idp7584960"></a><p>
1650 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1651 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
1652 fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
1653 lese dem en effekt.
1654 </p><a class="indexterm" name="idp7586608"></a><a class="indexterm" name="idp7587360"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1655 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1656 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
1657 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1658 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1659 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1660 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1661 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1662 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1663 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1664 trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp7593312" href="#ftn.idp7593312" class="footnote">43</a>]</sup>
1665 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1666 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1667 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
1668 Televisjon og aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1669 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1670 må de bevege seg videre.
1671 </p><a class="indexterm" name="idp7597136"></a><a class="indexterm" name="idp7598112"></a><p>
1672 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1673 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1674 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1675 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1676 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1677 og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1678 av likemanns-generert rangering.
1679 </p><a class="indexterm" name="idp7600336"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1680
1681 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1682 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1683 programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
1684 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1685 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1686 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1687 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
1688 rydde den av veien.</span>»</span>
1689 </p><a class="indexterm" name="idp7606496"></a><a class="indexterm" name="idp7607248"></a><a class="indexterm" name="idp7608256"></a><a class="indexterm" name="idp7609008"></a><p>
1690 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1691 konsentrert (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1692 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan&#8212;slik CNN innrømte at
1693 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
1694 egne ansatte.<sup>[<a name="idp7564048" href="#ftn.idp7564048" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
1695 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1696 jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1697 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret ba
1698 reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
1699 tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
1700 grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
1701 skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
1702 </p><a class="indexterm" name="idp7613280"></a><p>
1703 Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
1704 debatten&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
1705 betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
1706 komme med deres rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
1707 en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
1708 hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
1709 hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp7615744" href="#ftn.idp7615744" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
1710 til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
1711 som Winer formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer,
1712 <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
1713 fjernet</span>»</span>&#8212; med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1714 </p><p>
1715
1716 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1717 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
1718 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1719 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
1720 dette&#8212;noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
1721 blogging.<sup>[<a name="idp7619408" href="#ftn.idp7619408" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
1722 fortsatt er i en overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
1723 oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før
1724 dette området har sin modne effekt.  Og etter som inkludering av innhold i
1725 dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
1726 Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
1727 </p><a class="indexterm" name="idp7629744"></a><p>
1728 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1729 trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
1730 portvokter</span>»</span>. Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en
1731 annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
1732 og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
1733 temaer.  Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er
1734 vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det
1735 er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
1736 innse at han tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
1737 at noen har bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og
1738 kritikk forbedrer demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner
1739 blogger der det skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det
1740 være noe ekstraordinært å rapportere.
1741 </p><a class="indexterm" name="idp7633360"></a><a class="indexterm" name="idp7634336"></a><a class="indexterm" name="idp7635312"></a><a class="indexterm" name="idp7636288"></a><a class="indexterm" name="idp7637264"></a><a class="indexterm" name="idp7638240"></a><a class="indexterm" name="idp7639216"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1742 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1743 Xerox Corporation.  Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
1744 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1745 &#8230; innovasjon</span>»</span>.
1746 </p><p>
1747 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1748 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1749 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1750 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1751 teknologiene påvirker læring.
1752 </p><p>
1753
1754 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
1755 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
1756 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>.  Men digitale
1757 teknologier muliggjør en annen type fikling&#8212;med abstrakte idéer i sin
1758 konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1759 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1760 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1761 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter igang en slags
1762 *bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
1763 Brown kaller det.  Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
1764 fiklingen til mange andre.
1765 </p><p>
1766 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1767 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1768 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1769 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1770 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1771 </p><p>
1772 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
1773 følge Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper
1774 du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
1775 folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
1776 forbedre den</span>»</span>.  Og hver innsats er et slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
1777 kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
1778 </p><p>
1779 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1780 er kildekode</span>»</span>.  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1781 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1782 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230; Du
1783 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1784 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1785 </p><p>
1786 Denne sammen tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1787 samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet.  Som Brown
1788 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
1789 til flere former for intelligens</span>»</span>.  Tidligere teknologier, slik som
1790 skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.  Men nettet
1791 fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si hvis du er musikalsk,
1792 hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
1793 &#8230;da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet.  Det kan
1794 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1795 </p><a class="indexterm" name="idp7655968"></a><a class="indexterm" name="idp7656944"></a><p>
1796
1797 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
1798 bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
1799 talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1800 </p><p>
1801 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1802 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1803 omstridt.  Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
1804 med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
1805 med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
1806 grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
1807 </p><p>
1808 Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
1809 akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
1810 kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
1811 utviklet et kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
1812 fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
1813 generelt.<sup>[<a name="idp7661520" href="#ftn.idp7661520" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
1814 tidligere, og mer fundamentalt.  Det handler om hva slags læring unger kan
1815 få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
1816 </p><p>
1817 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1818 på vei</span>»</span>, forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1819 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
1820 </p><p>
1821 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1822 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1823 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230; We
1824 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1825 system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
1826 </p><a class="indexterm" name="idp7666944"></a><p>
1827 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1828 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
1829 denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned denne
1830 teknologien.
1831 </p><p>
1832 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
1833 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1834 nedstemthet.
1835 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7389136" href="#idp7389136" class="para">26</a>] </sup>
1836
1837
1838 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1839 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1840 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7003072" href="#idp7003072" class="para">27</a>] </sup>
1841
1842 <a class="indexterm" name="idp7393056"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1843 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1844 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7396816" href="#idp7396816" class="para">28</a>] </sup>
1845
1846
1847 Jenkins, 177.
1848 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7397776" href="#idp7397776" class="para">29</a>] </sup>
1849
1850
1851 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1852 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7400656" href="#idp7400656" class="para">30</a>] </sup>
1853
1854
1855 Coe, 58.
1856 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7410112" href="#idp7410112" class="para">31</a>] </sup>
1857
1858
1859 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1860 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1861 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1862 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1863 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1864 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7422288" href="#idp7422288" class="para">32</a>] </sup>
1865
1866 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
1867 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp7423568"></a> <a class="indexterm" name="idp7424576"></a>
1868 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7428480" href="#idp7428480" class="para">33</a>] </sup>
1869
1870
1871 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
1872 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1873 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1874 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1875 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1876 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1877 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7458528" href="#idp7458528" class="para">34</a>] </sup>
1878
1879
1880 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1881 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1882 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1883 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7471104" href="#idp7471104" class="para">35</a>] </sup>
1884
1885
1886 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1887 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1888 Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1889 1997, B6.
1890 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7481664" href="#idp7481664" class="para">36</a>] </sup>
1891
1892 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1893 <a class="indexterm" name="idp7482432"></a> <a class="indexterm" name="idp7483440"></a>
1894 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7485792" href="#idp7485792" class="para">37</a>] </sup>
1895
1896
1897 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
1898 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1899 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1900 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7496128" href="#idp7496128" class="para">38</a>] </sup>
1901
1902 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp7496896"></a>
1903 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7498448" href="#idp7498448" class="para">39</a>] </sup>
1904
1905
1906 ibid.
1907 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7565856" href="#idp7565856" class="para">40</a>] </sup>
1908
1909
1910 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1911 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1912 2000), kap. 16.
1913 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7568848" href="#idp7568848" class="para">41</a>] </sup>
1914
1915
1916 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
1917 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1918 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7573504" href="#idp7573504" class="para">42</a>] </sup>
1919
1920
1921 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1922 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1923 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7593312" href="#idp7593312" class="para">43</a>] </sup>
1924
1925
1926 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1927 Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
1928 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7564048" href="#idp7564048" class="para">44</a>] </sup>
1929
1930
1931 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1932 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7615744" href="#idp7615744" class="para">45</a>] </sup>
1933
1934
1935 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1936 Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1937 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1938 Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1939 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1940 #10</a>.
1941 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7619408" href="#idp7619408" class="para">46</a>] </sup>
1942
1943 <a class="indexterm" name="idp7622272"></a> <a class="indexterm" name="idp7623280"></a> <a class="indexterm" name="idp7624032"></a> <a class="indexterm" name="idp7624784"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
1944 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
1945 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
1946 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
1947 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
1948 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
1949 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
1950 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
1951 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
1952 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7661520" href="#idp7661520" class="para">47</a>] </sup>
1953
1954
1955 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
1956 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
1957 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
1958 Machinery</em> 43 (2000): 9.
1959 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7672144"></a><a class="indexterm" name="idp7672896"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
1960 <span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
1961 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
1962 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieprogram ved RPI var
1963 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
1964 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
1965 tilgjengelig på RPI-nettverket.
1966 </p><p>
1967 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
1968 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
1969 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
1970 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
1971 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
1972 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
1973 nettverksalderen.
1974 </p><p>
1975 RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
1976 Det kobler også RPI til Internettet.  Ikke alt som er tilgjengelig på
1977 RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet.  Men nettverket er utformet for å
1978 gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
1979 direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
1980 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
1981
1982 Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
1983 brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
1984 kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
1985 enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
1986 kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
1987 brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
1988 institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
1989 til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
1990 i. Universitetet gjør også dette.
1991 </p><a class="indexterm" name="idp7688304"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
1992 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
1993 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
1994 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
1995 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
1996 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
1997 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
1998 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
1999 </p><a class="indexterm" name="idp7693232"></a><p>
2000 Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
2001 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2002 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2003 i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2004 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2005 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2006 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2007 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2008 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2009 </p><a class="indexterm" name="idp7696032"></a><p>
2010 Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2011 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2012 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2013 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2014 fantes på brukernes datamaskiner.
2015 </p><a class="indexterm" name="idp7698064"></a><p>
2016
2017 Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
2018 studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
2019 notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
2020 kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer&#8212;ganske enkelt alt som
2021 brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
2022 datamaskiner.
2023 </p><a class="indexterm" name="idp7699552"></a><a class="indexterm" name="idp7701264"></a><p>
2024 Men indeksen inneholdt også musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av filene
2025 som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis, at
2026 tre fjerdedeler ikke var det, og&#8212;slik at dette poenget er helt
2027 klart&#8212;Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
2028 i deres fellesmapper.  Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
2029 disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
2030 ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
2031 fiklingen målet.  I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
2032 skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen.  Han var ikke knyttet til
2033 noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet.  Han var en
2034 ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
2035 var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2036 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp7710464"></a><p>
2037 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2038 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2039 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2040 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2041 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2042 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2043 forbauset.
2044 </p><p>
2045 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2046 ikke gjorde noe galt. &#8230; Jeg mener det ikke er noe galt med
2047 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230; hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2048 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2049 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2050 bruke</span>»</span>&#8212;igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
2051 hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
2052 hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
2053 få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
2054 og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
2055 </p><a class="indexterm" name="idp7715936"></a><a class="indexterm" name="idp7716800"></a><a class="indexterm" name="idp7717808"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7720656"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2056
2057 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk og
2058 dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at
2059 han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2060 <span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
2061 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>.  Disse skadene tillater
2062 en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse.  Etter som
2063 RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2064 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
2065 </p><a class="indexterm" name="idp7725280"></a><a class="indexterm" name="idp7726416"></a><p>
2066 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2067 RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
2068 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2069 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2070 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2071 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2072 saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>&#8212;seks ganger det
2073 <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2074 2001.<sup>[<a name="idp7729472" href="#ftn.idp7729472" class="footnote">48</a>]</sup>
2075 </p><a class="indexterm" name="idp7731248"></a><p>
2076 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2077 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2078 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp $12 000 fra
2079 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 for å trekke saken.
2080 </p><a class="indexterm" name="idp7732480"></a><p>
2081 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2082 nektet.  De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
2083 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2084 hans liv.  Han nektet.  De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
2085 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2086 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2087 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
2088 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2089 øre som Jesse hadde spart opp.
2090 </p><a class="indexterm" name="idp7735888"></a><p>
2091
2092 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2093 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2094 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2095 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
2096 ble Jesse fortalt, ville være minst $250 000.  Hvis han vant ville han
2097 ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han ha en bit
2098 papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans familie var
2099 konkurs.
2100 </p><p>
2101 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
2102 vinne, eller $12 000 og et forlik.
2103 </p><a class="indexterm" name="idp7739264"></a><a class="indexterm" name="idp7740160"></a><a class="indexterm" name="idp7741168"></a><p>
2104 Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral.  La oss
2105 legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er moralen i
2106 et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam.  RIAA er en spesielt
2107 mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
2108 million i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt.  Den
2109 gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp7737824" href="#ftn.idp7737824" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
2110 påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske i å ta penger fra en
2111 student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp7744656" href="#ftn.idp7744656" class="footnote">50</a>]</sup>
2112 </p><a class="indexterm" name="idp7746320"></a><a class="indexterm" name="idp7747376"></a><p>
2113 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2114 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og med dette, ble unggutten som hadde
2115 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
2116 aktivist:
2117 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2118 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2119 være en aktivist. &#8230; [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2120 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2121 absurd det RIAA har gjort.
2122 </p></blockquote></div><p>
2123 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2124 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2125 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230; Han er ingen
2126 treklemmer. &#8230; Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2127 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2128 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2129 </p><a class="indexterm" name="idp7752560"></a><a class="indexterm" name="idp7753424"></a><a class="indexterm" name="idp7754400"></a><a class="indexterm" name="idp7755376"></a><a class="indexterm" name="idp7756432"></a><a class="indexterm" name="idp7757408"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7729472" href="#idp7729472" class="para">48</a>] </sup>
2130
2131
2132
2133 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2134 Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
2135 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2136 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7737824" href="#idp7737824" class="para">49</a>] </sup>
2137
2138
2139 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
2140 (27&#8211;2042&#8212;Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
2141 the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2142 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7744656" href="#idp7744656" class="para">50</a>] </sup>
2143
2144
2145 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2146 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2147 10. september 2003, A24.
2148 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7761824"></a><p>
2149 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2150 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse&#8212;hvis
2151 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant&#8212;da er historien om
2152 innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2153 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag&#8212;film, plater, radio og
2154 kabel-TV&#8212;kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.  Den
2155 konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
2156 generasjonens borgerskap&#8212;inntil nå.
2157 </p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2158
2159 Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp7767120" href="#ftn.idp7767120" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
2160 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2161 kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
2162 Edison.  Disse kontrollene be utøvet gjennom et
2163 monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
2164 basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter&#8212;patenter. Edison
2165 stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
2166 ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
2167 </p><p>
2168 Som en kommentator forteller en del av historien,
2169 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2170 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2171 med lisensen.  Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2172 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
2173 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2174 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2175 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2176 undergrunnsmarked.
2177 </p><a class="indexterm" name="idp7773200"></a><a class="indexterm" name="idp7773840"></a><a class="indexterm" name="idp7774592"></a><p>
2178 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2179 nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
2180 stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
2181 blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som
2182 har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2183 varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
2184 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2185 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2186 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp7776928" href="#ftn.idp7776928" class="footnote">52</a>]</sup>
2187 </p></blockquote></div><p>
2188 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
2189 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2190 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
2191 tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
2192 ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp7782736" href="#ftn.idp7782736" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
2193 til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra Edisons
2194 innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
2195 frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2196 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2197 </p><p>
2198
2199 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2200 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2201 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2202 år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
2203 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
2204 kreative rettigheter.
2205 </p></div><div class="section" title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2206 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2207 hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
2208 musikk.
2209 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp7791824"></a><p>
2210 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2211 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2212 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2213 deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2214 deres musikk.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2215 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
2216 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2217 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2218 </p><a class="indexterm" name="idp7794304"></a><p>
2219 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2220 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2221 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2222 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2223 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2224 at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2225 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2226 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2227 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
2228 ikke&#8212;ennå&#8212;regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske
2229 enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
2230 ikke klart at jeg skyldte komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke
2231 klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
2232 innspillingene.  På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
2233 røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
2234 </p><a class="indexterm" name="idp7796896"></a><p>
2235 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
2236 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2237 det,<a class="indexterm" name="idp7799760"></a>
2238 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2239 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2240 en opera.  En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
2241 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2242 selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
2243 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2244 om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp7802224" href="#ftn.idp7802224" class="footnote">54</a>]</sup>
2245 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7805008"></a><p>
2246 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
2247 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2248 komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp7806736" href="#ftn.idp7806736" class="footnote">55</a>]</sup> og
2249 <span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
2250 denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7808432" href="#ftn.idp7808432" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
2251 Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
2252 tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7810048" href="#ftn.idp7810048" class="footnote">57</a>]</sup>
2253 </p><a class="indexterm" name="idp7811072"></a><a class="indexterm" name="idp7811824"></a><a class="indexterm" name="idp7812576"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2254 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2255 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2256 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2257 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2258 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2259 salget av noteark.<sup>[<a name="idp7820736" href="#ftn.idp7820736" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
2260 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2261 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
2262 tjene.</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span></span>»</span>, skrev
2263 sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
2264 det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
2265 unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp7823312" href="#ftn.idp7823312" class="footnote">59</a>]</sup>
2266 </p><a class="indexterm" name="idp7824560"></a><p>
2267
2268 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2269 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2270 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2271 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2272 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
2273 innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
2274 kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2275 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2276 en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
2277 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2278 gebyr fastsatt av loven.
2279 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2280 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
2281 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>.  En
2282 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2283 Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
2284 fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2285 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2286 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2287 Dette er et unntak i åndsverksloven.  Når John Grisham skriver en roman så
2288 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2289 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2290 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
2291 åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
2292 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2293 </p><a class="indexterm" name="idp7834144"></a><a class="indexterm" name="idp7835120"></a><p>
2294 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2295 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2296 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet&#8212;ved å gi
2297 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2298 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
2299 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
2300 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2301 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2302 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2303 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2304 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp7770800" href="#ftn.idp7770800" class="footnote">60</a>]</sup>
2305 </p><a class="indexterm" name="idp7839168"></a><a class="indexterm" name="idp7840144"></a><a class="indexterm" name="idp7841120"></a><p>
2306 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2307 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2308 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2309 on the Judiciary:
2310 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2311 plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
2312 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2313 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2314 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2315 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2316 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2317 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
2318 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2319 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2320 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2321 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2322 valg.<sup>[<a name="idp7845296" href="#ftn.idp7845296" class="footnote">61</a>]</sup>
2323 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7847072"></a><a class="indexterm" name="idp7848048"></a><a class="indexterm" name="idp7849024"></a><a class="indexterm" name="idp7850000"></a><p>
2324 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2325 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2326 </p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2327 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2328 </p><p>
2329 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2330 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp7856912" href="#ftn.idp7856912" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2331 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2332 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2333 fremføringen.
2334 </p><p>
2335
2336 Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
2337 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2338 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2339 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2340 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2341 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2342 komposisjonen fremført på radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2343 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2344 innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
2345 komponisten av musikken for hans verk.  <a class="indexterm" name="idp7865616"></a>
2346
2347
2348 </p><p>
2349 Men det gjør den ikke.  I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2350 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2351 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2352 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2353 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2354 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2355 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2356 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2357 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2358 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2359 </p><p>
2360 Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
2361 godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
2362 populær hitlåt.  Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2363 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
2364 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2365 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2366 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2367 betale henne noen ting.
2368 </p><a class="indexterm" name="idp7871968"></a><a class="indexterm" name="idp7872944"></a><p>
2369 Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
2370 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2371 de frasier seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2372 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2373 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2374 </p><a class="indexterm" name="idp7875072"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2375 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2376 </p><p>
2377
2378 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
2379 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2380 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2381 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2382 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2383 noen gang gjorde&#8212;Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2384 mulig for andre å gi bort.
2385 </p><a class="indexterm" name="idp7879312"></a><a class="indexterm" name="idp7881184"></a><a class="indexterm" name="idp7881936"></a><p>
2386 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2387 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2388 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2389 konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7883728" href="#ftn.idp7883728" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
2390 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2391 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2392 senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2393 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp7886880" href="#ftn.idp7886880" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
2394 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2395 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2396 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2397 for.<sup>[<a name="idp7888592" href="#ftn.idp7888592" class="footnote">65</a>]</sup>
2398 </p></blockquote></div><p>
2399 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2400 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2401 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2402 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
2403 på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord som
2404 ville passe.<sup>[<a name="idp7891248" href="#ftn.idp7891248" class="footnote">66</a>]</sup>
2405 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7892464"></a><p>
2406 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
2407 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2408 skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp7894272" href="#ftn.idp7894272" class="footnote">67</a>]</sup>
2409 </p><p>
2410 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2411 Edwin Zimmerman sa det,
2412 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2413 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
2414 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2415 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2416 utvide dette monopolet. &#8230; Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2417 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp7750112" href="#ftn.idp7750112" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7899936"></a>
2418 </p></blockquote></div><p>
2419 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
2420 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
2421 </p><p>
2422 Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2423 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>.  Til
2424 slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2425 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2426 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2427 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2428 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
2429 kabel-TV.  Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
2430 <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2431 </p><a class="indexterm" name="idp7903728"></a><a class="indexterm" name="idp7904704"></a><p>
2432 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2433 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2434 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper&#8212;slik
2435 det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp7898672" href="#ftn.idp7898672" class="footnote">69</a>]</sup>
2436 &#8212;da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2437 dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
2438 Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230; Listen er lang og kunne vært
2439 lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen.  Hver
2440 generasjon&#8212;inntil nå.
2441 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7767120" href="#idp7767120" class="para">51</a>] </sup>
2442
2443 <a class="indexterm" name="idp7767504"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2444 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2445 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2446 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2447 opphavsrett og patent.
2448 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7776928" href="#idp7776928" class="para">52</a>] </sup>
2449
2450 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2451 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2452 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2453 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
2454 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2455 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
2456 begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2457 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2458 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2459 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2460 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp7779936"></a>
2461 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7782736" href="#idp7782736" class="para">53</a>] </sup>
2462
2463
2464 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
2465 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2466 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7802224" href="#idp7802224" class="para">54</a>] </sup>
2467
2468 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2469 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2470 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2471 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2472 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2473 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp7803616"></a>
2474 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7806736" href="#idp7806736" class="para">55</a>] </sup>
2475
2476
2477 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2478 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2479 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7808432" href="#idp7808432" class="para">56</a>] </sup>
2480
2481
2482 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2483 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2484 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7810048" href="#idp7810048" class="para">57</a>] </sup>
2485
2486
2487 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2488 John Philip Sousa, komponist).
2489 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7820736" href="#idp7820736" class="para">58</a>] </sup>
2490
2491
2492
2493 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2494 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2495 Company of New York).
2496 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7823312" href="#idp7823312" class="para">59</a>] </sup>
2497
2498
2499 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2500 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2501 Company Association).
2502 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7770800" href="#idp7770800" class="para">60</a>] </sup>
2503
2504
2505
2506 Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2507 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2508 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2509 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2510 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2511 Reprints, 1976).
2512 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7845296" href="#idp7845296" class="para">61</a>] </sup>
2513
2514
2515 Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2516 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2517 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2518 rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7856912" href="#idp7856912" class="para">62</a>] </sup>
2519
2520 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2521 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2522 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2523 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2524 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2525 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2526 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2527 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2528 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2529 Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2530 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp7860448"></a> <a class="indexterm" name="idp7861456"></a>
2531 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7883728" href="#idp7883728" class="para">63</a>] </sup>
2532
2533 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2534 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2535 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2536 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7879952"></a>
2537 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7886880" href="#idp7886880" class="para">64</a>] </sup>
2538
2539
2540 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2541 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2542 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7888592" href="#idp7888592" class="para">65</a>] </sup>
2543
2544
2545 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2546 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2547 Inc.).
2548 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7891248" href="#idp7891248" class="para">66</a>] </sup>
2549
2550
2551 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2552 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2553 Artists Television Inc.).
2554 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7894272" href="#idp7894272" class="para">67</a>] </sup>
2555
2556 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2557 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp7894784"></a>
2558 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7750112" href="#idp7750112" class="para">68</a>] </sup>
2559
2560 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2561 fungerende assisterende justisministeren).  <a class="indexterm" name="idp7898800"></a>
2562 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7898672" href="#idp7898672" class="para">69</a>] </sup>
2563
2564
2565 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2566 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet&#8212;The Myth of Free
2567 Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2568 piratvirksomhet&#8212;bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
2569 eller kompensasjon&#8212;har vokst med Internettet.</span>»</span>
2570 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2571 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2572 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2573 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
2574 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2575 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2576 det, og loven bør stoppe det.
2577 </p><p>
2578
2579 Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
2580 <span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
2581 Internettet.  Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
2582 av tiden.  Før vi kaller det å ta på denne måten for
2583 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
2584 skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
2585 kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
2586 gjort ofte tidligere.
2587
2588 </p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7916896"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2589 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2590 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2591 kopierer det og selger det&#8212;alt dette uten tillatelse fra
2592 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
2593 milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp7897696" href="#ftn.idp7897696" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis).  MPAA
2594 estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
2595 </p><p>
2596 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2597 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2598 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2599 er galt.
2600 </p><p>
2601 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
2602 det.  Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
2603 USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2604 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2605 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
2606 skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
2607 behandlet som riktig.
2608 </p><p>
2609 Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2610 lovverk å ta utenlandske verker.  Det begrenset seg eksplisitt til
2611 amerikanske verker.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
2612 utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
2613 regler.  Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Loven i
2614 Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
2615 kopierings-selskapene bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt
2616 er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt i følge
2617 internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2618 </p><p>
2619
2620 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2621 kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
2622 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2623 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2624 </p><p>
2625 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
2626 landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som disse
2627 landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
2628 immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp7928160" href="#ftn.idp7928160" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
2629 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2630 gjør det bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2631 landene, er piratvirksomhet galt.
2632 </p><a class="indexterm" name="idp7932352"></a><p>
2633 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2634 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
2635 tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
2636 kjøpt disse CDene for #15 per utgave.  Så ingen har egentlig noe mindre
2637 penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp7934000" href="#ftn.idp7934000" class="footnote">72</a>]</sup>
2638 </p><p>
2639 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2640 piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
2641 innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
2642 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2643 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2644 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2645 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2646 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2647 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2648 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2649 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2650 </p><a class="indexterm" name="idp7939648"></a><p>
2651
2652 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2653 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2654 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2655 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2656 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2657 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2658 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2659 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2660 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2661 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2662 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem og
2663 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
2664 galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.  Det er nøyaktig hva
2665 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2666 </p><a class="indexterm" name="idp7944112"></a><a class="indexterm" name="idp7944864"></a><a class="indexterm" name="idp7945872"></a><a class="indexterm" name="idp7946752"></a><a class="indexterm" name="idp7947504"></a><a class="indexterm" name="idp7948256"></a><a class="indexterm" name="idp7949264"></a><a class="indexterm" name="idp7950016"></a><a class="indexterm" name="idp7951024"></a><p>
2667 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2668 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2669 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2670 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2671 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2672 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2673 programvare is stedet for å stjele den.  Og dermed vil det over tid, på
2674 grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2675 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2676 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2677 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2678 ville dermed Microsoft tape.
2679 </p><a class="indexterm" name="idp7954512"></a><p>
2680 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2681 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2682 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2683 juridiske databasene.  Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
2684 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2685 tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2686 abonnementsavgift).
2687 </p><a class="indexterm" name="idp7956544"></a><a class="indexterm" name="idp7957296"></a><a class="indexterm" name="idp7958048"></a><a class="indexterm" name="idp7958800"></a><p>
2688 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende.  Vi gir ikke
2689 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2690 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2691 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2692 bort deres produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2693 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2694 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2695 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva&#8212;i hvert
2696 fall vanligvis.  Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
2697 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2698 loven fortsatt galt.
2699 </p><p>
2700
2701
2702 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2703 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2704 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2705 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2706 krampaktig og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2707 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2708 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret for å skape
2709 tvil om loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
2710 </p><p>
2711 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2712 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2713 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2714 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2715 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2716 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2717 produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger.  Hverken vår
2718 tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
2719 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2720 </p><p>
2721 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2722 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2723 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2724 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2725 </p><p>
2726 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2727 fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
2728 opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
2729 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2730 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2731 </p><p>
2732 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2733 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2734 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2735 </p></div><div class="section" title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2736
2737 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
2738 skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
2739 overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7970944" href="#ftn.idp7970944" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
2740 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2741 bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
2742 forfatteren hans overskudd.
2743 </p><a class="indexterm" name="idp7973024"></a><a class="indexterm" name="idp7973776"></a><p>
2744 Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av
2745 Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
2746 Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
2747 argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp7975296" href="#ftn.idp7975296" class="footnote">74</a>]</sup>)
2748 hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
2749 hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
2750 </p><p>
2751 Resultatet var en eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
2752 over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var
2753 det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp7980160" href="#ftn.idp7980160" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
2754 tjenester dukket opp for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest
2755 populære p2p-tjenesten.  Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
2756 Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
2757 forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
2758 innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere.  Med et
2759 p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner&#8212;
2760 eller dine 20 000 beste venner.
2761 </p><p>
2762 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2763 fildelings-teknologi.  En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2764 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk&#8212;28 prosent av
2765 amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp7985408" href="#ftn.idp7985408" class="footnote">76</a>]</sup> En
2766 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2767 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2768 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp7988224" href="#ftn.idp7988224" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2769 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2770 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2771 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2772 ikke før hadde gjort.
2773 </p><p>
2774 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2775 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
2776 er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
2777 komplisert enn en skulle tro. Vurder&#8212;litt mer nøye enn de polariserte
2778 stemmene i denne debatten vanligvis gjør&#8212;de ulike typer deling som
2779 fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2780 </p><p>
2781
2782
2783 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2784 fire typer.
2785 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp7994016"></a><p>
2786
2787
2788 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
2789 innhold.  Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
2790 blir gitt ut, ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den
2791 ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De
2792 fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
2793 det.  Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
2794 stedet for å kjøpe.
2795 </p></li><li class="listitem"><p>
2796
2797
2798 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2799 den.  For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
2800 artist han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CDer av denne
2801 artisten.  Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
2802 Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
2803 anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
2804 gode.  Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
2805 kjøpt.
2806 </p></li><li class="listitem"><p>
2807
2808
2809 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2810 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2811 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2812 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
2813 givende.  Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
2814 markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at
2815 da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
2816 mimre</span>»</span> over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og
2817 variasjonen i innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir
2818 solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
2819 grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
2820 økonomiske skaden null&#8212;den samme skaden som inntreffer når jeg selger
2821 min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2822 </p></li><li class="listitem"><p>
2823
2824
2825
2826
2827 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2828 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
2829 ønsker å gi det bort.
2830 </p></li></ol></div><p>
2831 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2832 </p><p>
2833 La oss starte med noen enkle men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2834 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2835 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp8003040" href="#ftn.idp8003040" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2836 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2837 musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
2838 tilgjengelig.  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
2839 sett&#8212;og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
2840 temaet foreslår.
2841 </p><p>
2842 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
2843 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2844 over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
2845 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
2846 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2847 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2848 Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
2849 å finne ut hvor skadelig det er.  Det har lenge vært praksis for
2850 platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien til
2851 kassettopptak er et godt eksempel.  Som et studie av Cap Gemini Ernst &amp;
2852 Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
2853 teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp8010096" href="#ftn.idp8010096" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
2854 album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
2855 påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var problemet, og
2856 forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2857 </p><a class="indexterm" name="idp8014800"></a><p>
2858 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2859 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2860 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2861 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230; forårsaket av de som tok opp på
2862 kassett&#8212;som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]&#8212;men hadde i
2863 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2864 selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp7935216" href="#ftn.idp7935216" class="footnote">80</a>]</sup>
2865 </p><a class="indexterm" name="idp8019184"></a><p>
2866 Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
2867 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2868 industrien spesielt, og samfunnet generelt&#8212;eller i hvert fall det
2869 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2870 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren&#8212;så er ikke spørsmålet kun
2871 om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
2872 skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
2873 </p><p>
2874 Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2875 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2876 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2877 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2878 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2879 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2880 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
2881 grunn til å motarbeide dem.
2882
2883 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2884 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2885 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
2886 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2887 </p><p>
2888 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2889 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2890 prosent.<sup>[<a name="idp8026848" href="#ftn.idp8026848" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
2891 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
2892 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2893 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2894 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
2895 tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også ha
2896 bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
2897 prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp8031920" href="#ftn.idp8031920" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
2898 noe av nedgangen.  Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
2899 kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
2900 Fidelity</em> har en listepris på $19,98.  Du kan få hele filmen [på
2901 DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp8036160" href="#ftn.idp8036160" class="footnote">83</a>]</sup>
2902 </p><p>
2903
2904
2905
2906 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2907 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2908 estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2909 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
2910 CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2911 </p><p>
2912 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2913 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2914 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
2915 CD?</span>»</span>&#8212;men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2916 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2917 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2918 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2919 nedlasting var et tapt salg&#8212;hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
2920 forfatteren overskuddet</span>»</span>&#8212;da skulle industrien vært påført 100
2921 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6 ganger
2922 antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
2923 redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
2924 ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
2925 </p><a class="indexterm" name="idp8041488"></a><p>
2926 Dette er skadene&#8212;påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
2927 de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader for
2928 plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
2929 </p><p>
2930 En fordel er type-C-deling&#8212;å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2931 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2932 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
2933 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp8042720" href="#ftn.idp8042720" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2934 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2935 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2936 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2937 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2938 </p><a class="indexterm" name="idp8047136"></a><p>
2939 I den virkelige verden&#8212;lenge før Internettet&#8212;hadde markedet et
2940 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker.  Det er
2941 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp8048400" href="#ftn.idp8048400" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
2942 så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
2943 kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
2944 vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
2945 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
2946 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
2947 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
2948 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
2949 </p><a class="indexterm" name="idp8055280"></a><a class="indexterm" name="idp8056288"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
2950 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
2951 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
2952 personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
2953 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra i den
2954 virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
2955 mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
2956 Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
2957 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
2958 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
2959 tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
2960 deling, uten å konkurrere med markedet.
2961 </p><p>
2962 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
2963 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
2964 bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
2965 Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
2966 mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
2967 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp8063312"></a><a class="indexterm" name="idp8064064"></a><p>
2968
2969 Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
2970 type-D-deling&#8212;delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
2971 delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven.  Denne delingen er
2972 klart til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren
2973 Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
2974 in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
2975 bokhandler på samme dag.  Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
2976 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
2977 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
2978 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
2979 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
2980 mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
2981 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
2982 </p><a class="indexterm" name="idp8068128"></a><p>
2983 Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
2984 uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
2985 løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
2986 mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
2987 </p><p>
2988 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
2989 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
2990 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
2991 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
2992 </p><a class="indexterm" name="idp8071680"></a><p>
2993 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
2994 kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
2995 mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
2996 kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
2997 mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
2998 som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien.  Dermed,
2999 konsistent med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
3000 kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille om fildeling om hvordan vi best kan
3001 bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt det er mulig) de uønskede
3002 skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse.  Loven bør strebe
3003 etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
3004 </p><p>
3005 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3006 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3007 </p><p>
3008 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3009 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3010 blitt kjent langt uten den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3011 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
3012 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3013 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
3014 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3015 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8077536" href="#ftn.idp8077536" class="footnote">86</a>]</sup>
3016 </p><p>
3017 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3018 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3019 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3020 lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
3021 videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
3022 håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket.  Ingen toleranse betyr ingen
3023 p2p.  Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
3024 p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
3025 tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
3026 p2p.
3027 </p><p>
3028 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3029 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3030 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3031 måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3032 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3033 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen gang
3034 har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3035 </p><a class="indexterm" name="idp8082256"></a><a class="indexterm" name="idp8083264"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp8089968"></a><a class="indexterm" name="idp8091056"></a><a class="indexterm" name="idp8092064"></a><a class="indexterm" name="idp8093072"></a><a class="indexterm" name="idp8094080"></a><a class="indexterm" name="idp8094832"></a><p>
3036 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
3037 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3038 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3039 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3040 men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3041 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
3042 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3043 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3044 avviste kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3045 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3046 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3047 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
3048 svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
3049 fastsatt av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
3050 innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3051 </p><a class="indexterm" name="idp8100288"></a><p>
3052
3053
3054
3055 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3056 automatiske piano, oppnådde to mål&#8212;faktisk de to sentrale målene i
3057 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3058 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3059 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3060 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis kongressen ganske
3061 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
3062 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3063 knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
3064 kabel-TV.  Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
3065 innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
3066 kabel-TV.  Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
3067 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3068 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3069 </p><a class="indexterm" name="idp8103456"></a><a class="indexterm" name="idp8104320"></a><a class="indexterm" name="idp8105296"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3070 Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3071 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
3072 videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
3073 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3074 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3075 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3076 <span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
3077 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3078 opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
3079 Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
3080 </p><a class="indexterm" name="idp8110880"></a><p>
3081
3082 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3083 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3084 bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
3085 fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
3086 at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
3087 meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange TV-programmer
3088 som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en, hvis en
3089 spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
3090 tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3091 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3092 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3093 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3094 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp8115648"></a><p>
3095 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3096 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
3097 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3098 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3099 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">bendelormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3100 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3101 opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8118544" href="#ftn.idp8118544" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3102 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
3103 fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3104 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3105 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3106 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3107 fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp8121184" href="#ftn.idp8121184" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
3108 spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
3109 hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp8122352" href="#ftn.idp8122352" class="footnote">89</a>]</sup> &#8212; en bruk som retten senere ville avgjøre
3110 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>.  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
3111 å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3112 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
3113 Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
3114 eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
3115 verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
3116 reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8125712" href="#ftn.idp8125712" class="footnote">90</a>]</sup>
3117 </p><a class="indexterm" name="idp8126720"></a><p>
3118 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett.  I mellomtiden
3119 hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
3120 jurisdiksjon&#8212;den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
3121 domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>&#8212;fant
3122 at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
3123 muliggjort med deres maskiner.  I følge niende sirkels regel var denne
3124 kjente teknologien&#8212;som Jack Valenti hadde omtalt som
3125 <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
3126 det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
3127 filmindustri)&#8212; var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp8128992" href="#ftn.idp8128992" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp8131168"></a>
3128 </p><p>
3129
3130 Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel.  Og i sin
3131 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3132 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3133 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3134 Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
3135 kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3136 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstituelle
3137 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3138 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3139 av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp8134304" href="#ftn.idp8134304" class="footnote">92</a>]</sup>
3140 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8136096"></a><p>
3141 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3142 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3143 kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at Amerikansk
3144 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>.  Hvis vi
3145 samler disse saken, trer et mønster frem:
3146 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp8150656"></a><p>
3147 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3148 innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp8152096" href="#ftn.idp8152096" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
3149 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3150 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3151 </p><p>
3152
3153 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3154 kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3155 tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
3156 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3157 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
3158 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
3159 hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
3160 <span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>.  I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
3161 teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere.  Den balanserte
3162 interessene på spill.
3163
3164 </p><a class="indexterm" name="idp8160912"></a><p>
3165 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3166 første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening.  Var
3167 Walt Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
3168 tillatelse?  Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
3169 som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
3170 regulert?  Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
3171 for krav om $15 millioner i erstatning.  Ville det ha vært bedre om Edison
3172 hadde kontrollert all film?  Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en
3173 advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
3174 </p><a class="indexterm" name="idp8163424"></a><p>
3175 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3176 nei.  I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
3177 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3178 bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8165488" href="#ftn.idp8165488" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
3179 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3180 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3181 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3182 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3183 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3184 </p><p>
3185 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internettet endrer seg
3186 raskt.  Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
3187 endrer seg veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3188 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3189 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3190 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3191 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3192 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3193 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3194 mellomperiode.  Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
3195 beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
3196 fortsetter.
3197 </p><p>
3198
3199
3200 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3201 måte å distribuere på.  Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
3202 ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
3203 nettverk.  Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
3204 Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
3205 Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
3206 forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8172272" href="#ftn.idp8172272" class="footnote">95</a>]</sup>
3207 </p><p>
3208 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3209 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3210 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver</span>»</span>, sier de,
3211 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold</span>»</span>,
3212 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3213 burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
3214 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3215 blitt stjålet?  Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
3216 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3217 arresterer han?</span>»</span>
3218 </p><p>
3219 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
3220 krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
3221 eiendom er beskyttet.</span>»</span>
3222 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7897696" href="#idp7897696" class="para">70</a>] </sup>
3223
3224
3225 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3226 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3227 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3228 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3229 Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3230 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7928160" href="#idp7928160" class="para">71</a>] </sup>
3231
3232 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3233 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3234 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3235 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3236 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3237 hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3238 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3239 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3240 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3241 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3242 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3243 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3244 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3245 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3246 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7821376"></a> <a class="indexterm" name="idp7930944"></a>
3247 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7934000" href="#idp7934000" class="para">72</a>] </sup>
3248
3249 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3250 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3251 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3252 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3253 verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
3254 individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
3255 originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
3256 149.  <a class="indexterm" name="idp7935984"></a>
3257 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7970944" href="#idp7970944" class="para">73</a>] </sup>
3258
3259
3260 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3261 Eng. Rep. 1274 (1777).
3262 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7975296" href="#idp7975296" class="para">74</a>] </sup>
3263
3264 <a class="indexterm" name="idp7975680"></a> Se Clayton M. Christensen,
3265 <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
3266 That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
3267 2000).  Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
3268 til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
3269 de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
3270 på.  Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
3271 sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter.  For en diskusjon om
3272 Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
3273 89&#8211;92, 139. <a class="indexterm" name="idp7934960"></a>
3274 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7980160" href="#idp7980160" class="para">75</a>] </sup>
3275
3276
3277 Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
3278 Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
3279 24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
3280 Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
3281 Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
3282 Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
3283 Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
3284 Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
3285 <em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
3286 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7985408" href="#idp7985408" class="para">76</a>] </sup>
3287
3288
3289
3290 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3291 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3292 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
3293 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
3294 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7988224" href="#idp7988224" class="para">77</a>] </sup>
3295
3296
3297 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3298 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3299 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8003040" href="#idp8003040" class="para">78</a>] </sup>
3300
3301 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3302 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp7978320"></a>
3303 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8010096" href="#idp8010096" class="para">79</a>] </sup>
3304
3305 <a class="indexterm" name="idp8010480"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3306 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3307 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3308 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3309 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3310 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>.  På det tidspunktet
3311 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3312 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3313 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3314 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3315 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3316 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3317 145&#8211;56.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7935216" href="#idp7935216" class="para">80</a>] </sup>
3318
3319
3320 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3321 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8026848" href="#idp8026848" class="para">81</a>] </sup>
3322
3323
3324 Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
3325 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3326 indikerer enda større tap.  Se Foreningen for musikkindustri i USA,
3327 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3328 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3329 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3330 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3331 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3332 omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder
3333 siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på
3334 verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
3335 å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
3336 utsendinger.</span>»</span>
3337 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8031920" href="#idp8031920" class="para">82</a>] </sup>
3338 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
3339 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp8033776"></a>
3340 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8036160" href="#idp8036160" class="para">83</a>] </sup>
3341
3342
3343 ibid.
3344 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8042720" href="#idp8042720" class="para">84</a>] </sup>
3345
3346
3347 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3348 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3349 Copyright Law&#8212;Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3350 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3351 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3352 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3353 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8048400" href="#idp8048400" class="para">85</a>] </sup>
3354
3355 <a class="indexterm" name="idp8049584"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3356 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3357 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3358 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3359 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3360 utgjorde $260 millioner i salg i 2002.  Se National Association of Recording
3361 Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
3362 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
3363 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8077536" href="#idp8077536" class="para">86</a>] </sup>
3364
3365
3366 Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
3367 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3368 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3369 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3370 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3371 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3372 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8118544" href="#idp8118544" class="para">87</a>] </sup>
3373
3374
3375 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3376 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3377 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3378 of America, Inc.).
3379 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8121184" href="#idp8121184" class="para">88</a>] </sup>
3380
3381
3382 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3383 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8122352" href="#idp8122352" class="para">89</a>] </sup>
3384
3385
3386 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3387 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3388 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8125712" href="#idp8125712" class="para">90</a>] </sup>
3389
3390
3391 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3392 Jack Valenti).
3393 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8128992" href="#idp8128992" class="para">91</a>] </sup>
3394
3395
3396 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3397 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3398 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8134304" href="#idp8134304" class="para">92</a>] </sup>
3399
3400
3401 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3402 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3403 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8152096" href="#idp8152096" class="para">93</a>] </sup>
3404
3405 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3406 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3407 regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3408 Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
3409 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3410 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3411 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3412 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3413 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3414 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3415 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3416 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp8079872"></a> <a class="indexterm" name="idp8156128"></a>
3417 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8165488" href="#idp8165488" class="para">94</a>] </sup>
3418
3419
3420 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3421 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3422 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8172272" href="#idp8172272" class="para">95</a>] </sup>
3423
3424
3425 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3426 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3427 22. september 2003, C3.
3428 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
3429
3430
3431
3432 <span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
3433 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
3434 mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
3435 helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
3436 hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3437 </p><p>
3438 Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
3439 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3440 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3441 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3442 tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage.  Jeg tar en ting,
3443 piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det.  Men hva tar jeg når
3444 jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3445 piknik-bordet i bakhagen&#8212;ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3446 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3447 </p><a class="indexterm" name="idp8186000"></a><p>
3448 Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
3449 er en viktig forskjell.  Poenget er istedet at i det vanlige
3450 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3451 rekke med unntak&#8212;er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3452 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg&#8212;selv om det ville se sært
3453 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
3454 Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3455 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3456 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3457 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8187136" href="#ftn.idp8187136" class="footnote">96</a>]</sup>
3458 </p><a class="indexterm" name="idp8190480"></a><p>
3459 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3460 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3461 diskutere her.  Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
3462 min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
3463 </p><p>
3464 Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form&#8212;detaljene,
3465 med andre ord&#8212;betyr noe.  For å få en god forståelse om hvordan denne
3466 praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
3467 plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp8193680" href="#ftn.idp8193680" class="footnote">97</a>]</sup>
3468 </p><p>
3469 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3470 foregående del.  Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
3471 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.  Hvor kom
3472 idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i praksis.
3473 Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet &#8212;
3474 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> &#8212; bli litt mer klart,
3475 og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
3476 implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
3477 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8187136" href="#idp8187136" class="para">96</a>] </sup>
3478
3479
3480 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3481 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3482 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3483 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8193680" href="#idp8193680" class="para">97</a>] </sup>
3484
3485
3486 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3487 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3488 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3489 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3490 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3491 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3492 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3493 373, 429 n. 241.
3494 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8206784"></a><a class="indexterm" name="idp8207536"></a><a class="indexterm" name="idp8208288"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3495 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3496 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3497 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3498 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3499 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3500 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3501 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3502 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3503 klisjeer.</span>»</span>
3504 </p><a class="indexterm" name="idp8212848"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3505
3506 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3507 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3508 utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp8216320" href="#ftn.idp8216320" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
3509 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3510 Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp8221184" href="#ftn.idp8221184" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
3511 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3512 en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3513 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3514 kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
3515 konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3516 </p><a class="indexterm" name="idp8223600"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8225840"></a><a class="indexterm" name="idp8226848"></a><p>
3517 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3518 opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
3519 det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3520 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
3521 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3522 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3523 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp8229184" href="#ftn.idp8229184" class="footnote">100</a>]</sup> På
3524 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3525 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3526 verket i 1774?
3527 </p><a class="indexterm" name="idp8232368"></a><a class="indexterm" name="idp8233344"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8235808"></a><a class="indexterm" name="idp8236560"></a><p>
3528 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3529 opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
3530 engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
3531 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3532 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3533 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3534 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3535 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3536 </p><a class="indexterm" name="idp8239216"></a><a class="indexterm" name="idp8240192"></a><p>
3537 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3538 det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
3539 til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
3540 skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg.  Vi
3541 kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne
3542 sedvanerett.  Sedvaneretten angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
3543 vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
3544 for å erstatte den.  Så det egentlige spørsmålet etter at
3545 lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
3546 uavhengig av eventuell positiv lov.
3547 </p><a class="indexterm" name="idp8242512"></a><a class="indexterm" name="idp8243488"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8245472"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3548
3549 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
3550 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3551 Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3552 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3553 Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
3554 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3555 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
3556 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3557 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3558 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3559 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3560 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
3561 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
3562 hadde tenkt.
3563 </p><a class="indexterm" name="idp8253392"></a><p>
3564 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
3565 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3566 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3567 </p><a class="indexterm" name="idp8255536"></a><a class="indexterm" name="idp8256512"></a><a class="indexterm" name="idp8257264"></a><p>
3568 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3569 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3570 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3571 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3572 kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3573 skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
3574 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3575 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3576 grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
3577 verk?
3578 </p><a class="indexterm" name="idp8260256"></a><p>
3579 Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3580 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3581 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3582 </p><a class="indexterm" name="idp8262176"></a><p>
3583
3584 Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
3585 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
3586 det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
3587 født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
3588 reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
3589 en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
3590 dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
3591 verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
3592 samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
3593 rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
3594 fremføre, og så videre.
3595 </p><a class="indexterm" name="idp8266448"></a><a class="indexterm" name="idp8267200"></a><p>
3596 Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
3597 betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3598 trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3599 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3600 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3601 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3602 til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3603 </p><a class="indexterm" name="idp8269552"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8271536"></a><p>
3604 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3605 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
3606 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
3607 utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
3608 monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3609 VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3610 spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
3611 makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
3612 for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3613 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3614 </p><p>
3615 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
3616 en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
3617 om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
3618 hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
3619 skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
3620 så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
3621 skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3622 </p><a class="indexterm" name="idp8277392"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8279376"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3623 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3624 monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
3625 grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3626 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
3627 sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
3628 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3629 monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3630 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3631 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3632 nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp8284048" href="#ftn.idp8284048" class="footnote">101</a>]</sup>
3633 </p><a class="indexterm" name="idp8285584"></a><a class="indexterm" name="idp8286336"></a><p>
3634 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3635 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3636 Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
3637 kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
3638 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3639 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3640 For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
3641 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
3642 verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
3643 garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
3644 publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
3645 periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
3646 makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
3647 mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
3648 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3649 Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3650 mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
3651 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
3652 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3653 1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3654 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3655 </p><p>
3656 Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
3657 idag,
3658 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3659 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
3660 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3661 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3662 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3663 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3664 bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp8296480" href="#ftn.idp8296480" class="footnote">102</a>]</sup>
3665 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8298960"></a><a class="indexterm" name="idp8299936"></a><a class="indexterm" name="idp8300912"></a><a class="indexterm" name="idp8301664"></a><a class="indexterm" name="idp8302672"></a><p>
3666 Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
3667 saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3668 ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
3669 beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
3670 ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
3671 persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3672 of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
3673 betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3674 utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
3675 de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
3676 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3677 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3678 </p><a class="indexterm" name="idp8306800"></a><p>
3679 Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
3680 jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jusprofessor
3681 Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230; like
3682 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp8017136" href="#ftn.idp8017136" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3683 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3684 forfatterens verk ga.
3685 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8313408"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3686 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3687 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp8315792" href="#ftn.idp8315792" class="footnote">104</a>]</sup>
3688 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8319536"></a><a class="indexterm" name="idp8320288"></a><p>
3689 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
3690 in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3691 standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3692 Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8322368" href="#ftn.idp8322368" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
3693 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3694 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3695 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3696 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp8325520" href="#ftn.idp8325520" class="footnote">106</a>]</sup>
3697 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3698 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3699 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3700 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3701 eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp8329040" href="#ftn.idp8329040" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
3702 mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
3703 sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3704 Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
3705 </p><a class="indexterm" name="idp8332128"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3706 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3707 Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
3708 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3709 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3710 </p><a class="indexterm" name="idp8336096"></a><a class="indexterm" name="idp8337072"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8340768"></a><a class="indexterm" name="idp8341520"></a><p>
3711 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3712 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
3713 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
3714 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
3715 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3716 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp8344272" href="#ftn.idp8344272" class="footnote">108</a>]</sup>
3717 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3718 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3719 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3720 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3721 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3722 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3723 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3724 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3725 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3726 </p><a class="indexterm" name="idp8349520"></a><a class="indexterm" name="idp8350496"></a><a class="indexterm" name="idp8351472"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3727
3728 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
3729 om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
3730 Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
3731 kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
3732 utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
3733 gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3734 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3735 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3736 kronen, inn i en fri og åpen kultur.
3737 </p><a class="indexterm" name="idp8355696"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3738 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3739 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3740 </p><a class="indexterm" name="idp8360064"></a><a class="indexterm" name="idp8360816"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3741 Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
3742 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3743 Beckett.<sup>[<a name="idp8364848" href="#ftn.idp8364848" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
3744 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3745 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett  en forføyning mot
3746 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3747 slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3748 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
3749 </p><a class="indexterm" name="idp8366832"></a><a class="indexterm" name="idp8367808"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3750 Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
3751 <em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
3752 Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
3753 rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3754 Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
3755 skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
3756 mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
3757 fri så fort beskyttelsesperioden var over.
3758 </p><a class="indexterm" name="idp8374304"></a><p>
3759 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3760 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
3761 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
3762 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
3763 stemte resten av Overhuset.
3764 </p><a class="indexterm" name="idp8376944"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3765
3766 Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3767 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3768 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3769 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3770 hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
3771 etter denne ville verket falle i det fri.
3772 </p><a class="indexterm" name="idp8382240"></a><a class="indexterm" name="idp8382992"></a><a class="indexterm" name="idp8383744"></a><a class="indexterm" name="idp8384496"></a><a class="indexterm" name="idp8385248"></a><p>
3773 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
3774 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3775 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3776 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3777 allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3778 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3779 historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
3780 frie.
3781 </p><a class="indexterm" name="idp8388224"></a><a class="indexterm" name="idp8389200"></a><a class="indexterm" name="idp8390176"></a><a class="indexterm" name="idp8391152"></a><a class="indexterm" name="idp8392128"></a><a class="indexterm" name="idp8393104"></a><p>
3782 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3783 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3784 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3785 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3786 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3787 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3788 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
3789 *illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp8396128" href="#ftn.idp8396128" class="footnote">110</a>]</sup>
3790 </p><a class="indexterm" name="idp8397024"></a><p>
3791 I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3792 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3793 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3794 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3795 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
3796 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3797 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3798 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3799 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp8308672" href="#ftn.idp8308672" class="footnote">111</a>]</sup>
3800 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8401280"></a><a class="indexterm" name="idp8402032"></a><p>
3801
3802
3803 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3804 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3805 ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3806 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3807 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3808 for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
3809 ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
3810 falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
3811 betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3812 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3813 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3814 formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
3815 valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
3816 beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
3817 hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
3818 og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
3819 ønsker.
3820 </p><a class="indexterm" name="idp8407408"></a><a class="indexterm" name="idp8408384"></a><p>
3821 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3822 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
3823 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3824 </p><a class="indexterm" name="idp8409936"></a><a class="indexterm" name="idp8410912"></a><a class="indexterm" name="idp8411888"></a><a class="indexterm" name="idp8412864"></a><a class="indexterm" name="idp8413840"></a><a class="indexterm" name="idp8414816"></a><a class="indexterm" name="idp8415792"></a><a class="indexterm" name="idp8416768"></a><a class="indexterm" name="idp8417744"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8216320" href="#idp8216320" class="para">98</a>] </sup>
3825
3826 <a class="indexterm" name="idp8216704"></a> <a class="indexterm" name="idp8217712"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3827 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3828 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3829 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3830 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3831 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3832 Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3833 424-31.
3834 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8221184" href="#idp8221184" class="para">99</a>] </sup>
3835
3836
3837 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3838 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3839 151&#8211;52.
3840 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8229184" href="#idp8229184" class="para">100</a>] </sup>
3841
3842 <a class="indexterm" name="idp8229568"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3843 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
3844 <span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
3845 Copywrongs</em>, 40.
3846 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8284048" href="#idp8284048" class="para">101</a>] </sup>
3847
3848
3849
3850 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3851 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3852 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8296480" href="#idp8296480" class="para">102</a>] </sup>
3853
3854
3855 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3856 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3857 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3858 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3859 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3860 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3861 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3862 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8017136" href="#idp8017136" class="para">103</a>] </sup>
3863
3864 <a class="indexterm" name="idp8309152"></a> <a class="indexterm" name="idp8310160"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3865 Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3866 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3867 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8315792" href="#idp8315792" class="para">104</a>] </sup>
3868
3869
3870 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3871 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3872 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8322368" href="#idp8322368" class="para">105</a>] </sup>
3873
3874 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3875 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp8323136"></a>
3876 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8325520" href="#idp8325520" class="para">106</a>] </sup>
3877
3878
3879 Ibid., 93.
3880 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8329040" href="#idp8329040" class="para">107</a>] </sup>
3881
3882 <a class="indexterm" name="idp8329424"></a> Lyman Ray Patterson,
3883 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3884 blir sitert).
3885 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8344272" href="#idp8344272" class="para">108</a>] </sup>
3886
3887
3888 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3889 Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
3890 Review</em> 29 (1983): 1152.
3891 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8364848" href="#idp8364848" class="para">109</a>] </sup>
3892
3893
3894 Ibid., 1156.
3895 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8396128" href="#idp8396128" class="para">110</a>] </sup>
3896
3897
3898 Rose, 97.
3899 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8308672" href="#idp8308672" class="para">111</a>] </sup>
3900
3901
3902 ibid.
3903 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3904 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3905 kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
3906 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
3907 og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et uhell møtte jeg to av
3908 hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
3909 </p><p>
3910 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
3911 så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3912 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8430752"></a><p>
3913 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3914 scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
3915 og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
3916 blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
3917 scenen.
3918 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3919
3920 Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
3921 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3922 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
3923 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3924 så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
3925 </p><a class="indexterm" name="idp8435504"></a><a class="indexterm" name="idp8436480"></a><p>
3926 Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3927 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3928 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3929 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3930 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
3931 det foreligger spesielle avtaler.
3932 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3933 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3934 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3935 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3936 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3937 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3938 programmet.
3939 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3940 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3941 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
3942 Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
3943 hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
3944 sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
3945 </p><a class="indexterm" name="idp8445488"></a><p>
3946 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
3947 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212; ihvertfall at noen [hos
3948 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
3949 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
3950 sekundene med &#8230; fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
3951 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
3952 </p><a class="indexterm" name="idp8448560"></a><a class="indexterm" name="idp8449536"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
3953 Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
3954 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
3955 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230; Vi ber deg om en utdanningssats på
3956 dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
3957 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
3958 </p><a class="indexterm" name="idp8453232"></a><p>
3959
3960 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
3961 meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
3962 hun. Det ville koste $10 000 å bruke dette lille klippet av <em class="citetitle">The
3963 Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
3964 om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
3965 å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
3966 av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
3967 tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
3968 </p><a class="indexterm" name="idp8457360"></a><a class="indexterm" name="idp8458336"></a><a class="indexterm" name="idp8459088"></a><p>
3969 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
3970 denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
3971 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
3972 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
3973 Trinity</em> fra ti år tidligere.
3974 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
3975 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
3976 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
3977 eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
3978 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
3979 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
3980 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
3981 det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
3982 ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
3983 </p><p>
3984 For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
3985 Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
3986 kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
3987 selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
3988 <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
3989 fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
3990 det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
3991 rett ifølge loven.
3992 </p><p>
3993 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
3994 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8469232" href="#ftn.idp8469232" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
3995 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
3996 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>&#8212; og rimelig bruk krever ingen
3997 tillatelse fra noen.
3998 </p><a class="indexterm" name="idp8472480"></a><a class="indexterm" name="idp8473456"></a><p>
3999
4000
4001 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">timelig
4002 bruk</span>»</span>. Og han svarte:
4003 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4004 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4005 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4006 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4007 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4008 <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet
4009 på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
4010 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp8480464"></a><p>
4011
4012
4013 Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
4014 <span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser</span>»</span>. Den krever en detaljert
4015 <span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
4016 scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og å
4017 påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
4018 prosessen.
4019 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp8485040"></a><a class="indexterm" name="idp8485792"></a><a class="indexterm" name="idp8486544"></a><p>
4020
4021
4022 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
4023 (ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
4024 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4025 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4026 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4027 skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4028 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
4029 på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
4030 for å forsvare et prinsipp.
4031 </p></li><li class="listitem"><p>
4032
4033
4034
4035 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4036 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4037 <span class="quote">«<span class="quote">*depose and litigate you to within an inch of your life*</span>»</span>,
4038 uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
4039 ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
4040
4041 </p><a class="indexterm" name="idp8492464"></a></li><li class="listitem"><p>
4042
4043
4044 Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
4045 prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
4046 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8494880"></a><p>
4047 I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
4048 derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
4049 fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
4050 i lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
4051 mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
4052 men praksisen har ikke fulgt opp.
4053 </p><p>
4054 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4055 syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
4056 urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
4057 enhver bruk, omformende eller ikke.
4058 </p><a class="indexterm" name="idp8498336"></a><a class="indexterm" name="idp8499312"></a><a class="indexterm" name="idp8500288"></a><a class="indexterm" name="idp8501264"></a><a class="indexterm" name="idp8502240"></a><a class="indexterm" name="idp8503216"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8469232" href="#idp8469232" class="para">112</a>] </sup>
4059
4060
4061 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4062 bruk</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4063 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4064 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4065 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4066 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8505696"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8507680"></a><p>
4067 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
4068 arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
4069 Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål
4070 var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4071 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4072 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4073 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4074 voksende markedet for CD-ROM-teknologi&#8212;ikke for å distribuere film,
4075 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4076 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
4077 verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
4078 Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
4079 filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
4080 karriere.
4081 </p><p>
4082 På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
4083 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4084 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4085 fritt ha dem med på CD-en.
4086 </p><p>
4087
4088
4089 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4090 legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4091 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4092 karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
4093 tillatelse for det materialet.
4094 </p><p>
4095 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4096 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
4097 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4098 noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4099 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4100 karriere.</span>»</span>
4101 </p><p>
4102 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4103 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4104 </p><p>
4105 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4106 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4107 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4108 det.</span>»</span><sup>[<a name="idp8520544" href="#ftn.idp8520544" class="footnote">113</a>]</sup>
4109 </p><p>
4110 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4111 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4112 royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
4113 skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4114 </p><p>
4115 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4116 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4117 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4118 Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4119 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4120 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4121 ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4122 bestemme hva han skulle få betalt.
4123 </p><p>
4124
4125
4126 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
4127 dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4128 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4129 tiden på $600. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig å
4130 identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
4131 og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
4132 gjeng og begynte å ringe rundt.
4133 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8529184"></a><p>
4134 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4135 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4136 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4137 jeg betale deg $600, eller hvis du var i to filmer $1200?</span>»</span> Og de
4138 kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne ha $1200.</span>»</span> Og
4139 noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig krevende eks-koner). Men til
4140 slutt greide Alben og hans team å gjøre rede for alle rettighetene til CD-en
4141 om Clint Eastwoods karriere.
4142 </p><p>
4143 Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
4144 om alt var helt klart.</span>»</span>
4145 </p><p>
4146 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4147 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4148 for å gi ut en *retrospective*.
4149 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4150 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4151 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4152 musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4153 Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4154 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
4155 gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
4156 </p></blockquote></div><p>
4157
4158
4159
4160 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
4161 veldig godt.
4162 </p><a class="indexterm" name="idp8537408"></a><p>
4163 Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4164 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4165 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4166 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
4167 tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp8539328" href="#ftn.idp8539328" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
4168 det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4169 </p><p>
4170 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få &#8230; har tid og ressurser, og
4171 viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
4172 sinne laget.  Gir det mening, spurte jeg ham, fra synsvinkelen til hva
4173 enhver virkelig trodde de ga tillatelse til opprinnelig, at du måtte gå
4174 igang med å klarere rettigheter for denne type klipp?
4175 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4176 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
4177 han eller hun veldig godt betalt &#8230; Og derfor, når 30 sekunder av
4178 denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
4179 noens karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230; burde få
4180 kompensasjon for det.
4181 </p></blockquote></div><p>
4182 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4183 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4184 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
4185 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4186 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4187 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4188 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4189 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4190
4191 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
4192 lisensieringsmekanisme&#8212;hvor du ikke risikerte å bli offer for
4193 forglemmelser eller problematiske ekskoner&#8212;ville man kanskje ha sett
4194 mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4195 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
4196 bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
4197 budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
4198 fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4199 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4200 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4201 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4202 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4203 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4204 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
4205 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4206 </p></blockquote></div><p>
4207 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4208 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4209 gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4210 hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
4211 form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4212 </p><a class="indexterm" name="idp8549712"></a><a class="indexterm" name="idp8550576"></a><p>
4213 Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4214 oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
4215 rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
4216 koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
4217 strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
4218 å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
4219 Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
4220 forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
4221 veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
4222 <span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
4223 </p><a class="indexterm" name="idp8553072"></a><p>
4224
4225 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4226 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4227 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4228 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4229 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
4230 hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
4231 </p><p>
4232 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4233 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4234 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4235 minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
4236 </p><a class="indexterm" name="idp8556672"></a><p>
4237 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4238 kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
4239 forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
4240 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
4241 tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
4242 brutt i dette rommet?</span>»</span>
4243 </p><a class="indexterm" name="idp8559008"></a><a class="indexterm" name="idp8559760"></a><p>
4244 Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
4245 gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
4246 teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
4247 (selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
4248 Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
4249 år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
4250 den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
4251 forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
4252 teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
4253 enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
4254 </p><p>
4255 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
4256 dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
4257 frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir&#8212;på et
4258 sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
4259 presentasjonen din.
4260 </p><a class="indexterm" name="idp8563456"></a><p>
4261
4262 Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
4263 dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
4264 hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
4265 klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
4266 bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
4267 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4268 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4269 </p><p>
4270 Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
4271 på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
4272 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4273 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4274 publisert fordi det ikke følger klarerings-reglene.
4275 </p><p>
4276 Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
4277 oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
4278 kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
4279 innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
4280 kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
4281 originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4282 f. eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
4283 vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
4284 the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
4285 få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
4286 (som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
4287 </p><p>
4288 Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
4289 Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
4290 under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
4291 kan noen ha for motarbeide det?
4292 </p><p>
4293
4294 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4295 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4296 Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
4297 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4298 filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4299 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
4300 hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
4301 i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
4302 </p><p>
4303 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
4304 <span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
4305 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4306 i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4307 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4308 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4309 Mike.</span>»</span>
4310 </p><p>
4311 Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
4312 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4313 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4314 være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
4315 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
4316 gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4317 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4318 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
4319 </p><p>
4320 Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
4321 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4322 bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
4323 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
4324 prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
4325 Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
4326 astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4327 bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4328 bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
4329 ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
4330 bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
4331 betale jurister&#8212;igjen, et privilegium forbeholdt de få.
4332 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8520544" href="#idp8520544" class="para">113</a>] </sup>
4333
4334 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4335 publisitet&#8212;rettigheten en artist har til å kontrollere den
4336 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4337 også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4338 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp8522080"></a> <a class="indexterm" name="idp8523344"></a>
4339 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8539328" href="#idp8539328" class="para">114</a>] </sup>
4340
4341
4342 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4343 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4344 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4345 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8583408"></a><p>
4346 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4347 <span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
4348 eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold&#8212;gikk i
4349 gang over nettet.  Side for side kopierte disse botene Internett-basert
4350 informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
4351 Presidio.  Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
4352 Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
4353 Internettet og lagret dem.
4354 </p><a class="indexterm" name="idp8587040"></a><p>
4355 I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier.  Og ved en
4356 liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
4357 utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4358 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4359 alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4360 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4361 Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
4362 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4363 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
4364 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4365 </p><p>
4366
4367
4368 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4369 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4370 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4371 </p><p>
4372 Det er det samme med Internettet.  Hvis du besøker en nettside i dag så har
4373 du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
4374 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4375 vær helt annerledes.  Internettet er Orwells bibliotek&#8212;kontinuerlig
4376 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4377 </p><a class="indexterm" name="idp8593552"></a><a class="indexterm" name="idp8595616"></a><p>
4378 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4379 Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4380 hvordan Internettet var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og
4381 kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
4382 andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp8597328" href="#ftn.idp8597328" class="footnote">115</a>]</sup>
4383 </p><a class="indexterm" name="idp8601120"></a><p>
4384 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4385 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4386 studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
4387 eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4388 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4389 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4390 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
4391 huske&#8212;ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
4392 nær sannheten.
4393 </p><p>
4394 Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
4395 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4396 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4397 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
4398 Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
4399 skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn forutsetter denne
4400 kunnskapen.
4401 </p><p>
4402
4403 Internettet var en unntak fra denne forutsetningen.  Før Internettarkivet
4404 var det ikke mulig å gå tilbake.  Internettet var i essens et flyktig
4405 medium.  Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å
4406 forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
4407 det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
4408 masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
4409 finnes bare en kopi av Internettet&#8212;den som blir oppbevart av
4410 Internettarkivet.
4411 </p><p>
4412 Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet.  Han var en svært vellykket
4413 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker.  På
4414 1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
4415 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4416 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4417 kunnskap.  Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
4418 *Andrew Carnige* for Internettet.  I desember 2002 hadde arkivet over ti
4419 milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4420 </p><a class="indexterm" name="idp8608256"></a><a class="indexterm" name="idp8609008"></a><a class="indexterm" name="idp8609792"></a><a class="indexterm" name="idp8610608"></a><a class="indexterm" name="idp8611424"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4421 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4422 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4423 og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>&#8212;og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4424 større enn kongressbiblioteket</span>»</span>.  Og dette var bare det første av
4425 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internettarkivet
4426 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4427 flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4428 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4429 for de som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
4430 av Vanderbilt University&#8212;takket være et spesifikt unntak i
4431 opphavsrettsloven.  Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
4432 forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
4433 nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4434 du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
4435 bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det,
4436 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8618368"></a><a class="indexterm" name="idp8619184"></a><p>
4437
4438 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4439 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4440 fiktig TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4441 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4442 de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
4443 &#8230; så ville det være nesten umulig &#8230; Dette materialet er nesten
4444 umulig å finne. &#8230;
4445 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8622400"></a><p>
4446 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4447 aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
4448 videobånd er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
4449 a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
4450 jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
4451 tjuende århundre?
4452 </p><p>
4453 Dette er delvis på grunn av loven.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4454 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4455 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4456 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
4457 slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
4458 </p><a class="indexterm" name="idp8625504"></a><a class="indexterm" name="idp8626320"></a><p>
4459 Disse reglene gjalt også for filmer.  Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4460 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4461 gjort slik deponering.  Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4462 deponerte filmene&#8212;så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915 var
4463 det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>.  Dermed var
4464 det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
4465 Eksemplaret eksisterer&#8212;hvis den finnes i det hele tatt&#8212;i
4466 arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp8629056" href="#ftn.idp8629056" class="footnote">116</a>]</sup>
4467 </p><p>
4468 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4469 opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet&#8212;det fantes ingen måte å ta opp
4470 kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>.  Men
4471 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4472 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4473 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4474 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>.  Men disse eksemplarene ble kun lagret
4475 hos kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
4476 til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
4477 av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4478 den.
4479 </p><a class="indexterm" name="idp8634064"></a><p>
4480
4481 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4482 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4483 verden og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle med
4484 et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
4485 alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
4486 nett.  Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
4487 hendelsene den dagen.
4488 </p><a class="indexterm" name="idp8636176"></a><a class="indexterm" name="idp8636960"></a><a class="indexterm" name="idp8638064"></a><a class="indexterm" name="idp8639376"></a><a class="indexterm" name="idp8640480"></a><a class="indexterm" name="idp8641296"></a><a class="indexterm" name="idp8642112"></a><a class="indexterm" name="idp8642928"></a><p>
4489 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4490 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4491 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4492 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4493 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4494 Internettet for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4495 selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4496 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4497 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4498 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet og laget
4499 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4500 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4501 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4502 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4503 under et atomangrep?  Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
4504 få minutter&#8212;gratis.
4505 </p><p>
4506 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4507 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4508 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4509 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
4510 at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
4511 måte å finne dem.
4512 </p><p>
4513 Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4514 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4515 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4516 rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår.  Ikke i den
4517 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
4518 livet som all kreativ eiendom har&#8212;et ikke-kommersielt liv.
4519 </p><p>
4520
4521 For her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4522 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>.  I dens første liv, hvis skaperen er
4523 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4524 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4525 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For det innholdet
4526 er kommersielt liv ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle markedet hevder
4527 mange at det ville vært mindre kreativitet.
4528 </p><p>
4529 Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4530 tradisjon alltid støttet opp om et andre liv.  En avis leverer nyheter hver
4531 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
4532 eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
4533 om vår historie.  Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
4534 informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4535 </p><a class="indexterm" name="idp8651664"></a><p>
4536 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4537 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp8653168" href="#ftn.idp8653168" class="footnote">117</a>]</sup>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
4538 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4539 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4540 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
4541 bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4542 til kulturen.
4543 </p><p>
4544 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
4545 kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
4546 tjuende og tjueførste århundre.  For disse&#8212;TV, filmer, musikk, radio,
4547 Internettet&#8212;finnes det ingen garanti for et annet liv.  For denne
4548 typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &amp;
4549 Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
4550 enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det forsvinner
4551 kulturen.
4552 </p><p>
4553
4554 <span class="strong"><strong>I det meste</strong></span> av det tjuende århundre var
4555 det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
4556 gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4557 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4558 begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
4559 generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4560 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4561 effekt.
4562 </p><p>
4563 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4564 første gang siden biblioteket i Alexandria er det gjennomførbart å tenke seg
4565 å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller distribuert
4566 offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv med alle
4567 bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg et arkiv
4568 over alle bevegelige bilder og lyd.
4569 </p><p>
4570 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4571 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4572 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4573 beskriver det,
4574 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8663296"></a><p>
4575 Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk.  I
4576 gjennom hele historien.  Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
4577 &#8230; og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
4578 tjuende århundret.  Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike boktitler.
4579 Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plass i dette rommet og
4580 et lite firma villa ha råd til det.  Så vi er ved et vendepunkt i
4581 historien.  Universell tilgang er målet.  Og utsikten til å få et annet liv
4582 basert på dette er &#8230; spennende.  Det kan bli en av de tingene som
4583 menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe blant biblioteket i
4584 Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
4585 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8666480"></a><p>
4586
4587 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internetarkivet er ikke det eneste
4588 arkivet.  Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
4589 eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
4590 kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt.  Men det gjør det.  Og
4591 uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4592 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4593 det for å forstå det. Andre for å kritisere det.  Noen vil bruke det, slik
4594 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4595 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4596 deler av vår fortid&#8212;en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4597 fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
4598 Alexandria virkelig igjen.
4599 </p><p>
4600 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4601 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4602 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
4603 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4604 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Og
4605 eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
4606 </p><a class="indexterm" name="idp8672624"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8597328" href="#idp8597328" class="para">115</a>] </sup>
4607
4608 <a class="indexterm" name="idp8597712"></a> <a class="indexterm" name="idp8598816"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
4609 hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding
4610 fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
4611 Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
4612 er over</span>»</span>.  Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4613 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8629056" href="#idp8629056" class="para">116</a>] </sup>
4614
4615
4616 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4617 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4618 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4619 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4620 States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4621 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8653168" href="#idp8653168" class="para">117</a>] </sup>
4622
4623 <a class="indexterm" name="idp8653552"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4624 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4625 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4626 September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
4627 only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First
4628 Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
4629 College Law Review</em> 44 (2003): 593 n. 51.
4630 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8675936"></a><a class="indexterm" name="idp8676752"></a><p>
4631 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4632 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washington
4633 D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen&#8212;bokstavelig talt.  På det
4634 berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
4635 snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine
4636 nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
4637 mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
4638 </p><a class="indexterm" name="idp8678672"></a><a class="indexterm" name="idp8680368"></a><a class="indexterm" name="idp8681200"></a><a class="indexterm" name="idp8681984"></a><a class="indexterm" name="idp8682800"></a><a class="indexterm" name="idp8683616"></a><a class="indexterm" name="idp8684432"></a><p>
4639 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4640 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4641 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer nå ikke
4642 bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
4643 TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4644 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4645 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4646 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4647 Brothers.
4648 </p><p>
4649
4650
4651 Valenti er den tredje presidenten for MPAA.  Ingen president før han har
4652 hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
4653 Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
4654 enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene&#8212;evnen til å fremstå
4655 enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
4656 fortsatt en enkel og ydmyk man.  Men denne mannen, med MBA fra Harvard har
4657 skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
4658 fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
4659 Mr. Smith.  Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
4660 innfødt.
4661 </p><p>
4662 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4663 avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide.  Ved å utarbeide
4664 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4665 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4666 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4667 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere betydningen av
4668 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
4669 </p><p>
4670 Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
4671 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4672 Uansett hvilke lange argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
4673 uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
4674 til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
4675 debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
4676 rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
4677 landet</em></span>.  Det er det som er saken.  Det er det som er spørsmålet.
4678 Og det er podiet som hele denne høringen og debatten som følger må legge
4679 saken til hvile på.<sup>[<a name="idp8692352" href="#ftn.idp8692352" class="footnote">118</a>]</sup>
4680 </p></blockquote></div><p>
4681
4682 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4683 retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel.  Det
4684 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4685 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4686 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4687 nasjonen</span>»</span>.  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4688 fortsatt.  Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
4689 </p><p>
4690 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4691 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4692 bruker avstemming for å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4693 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4694 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4695 hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4696 når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4697 eiendom</span>»</span>.  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4698 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4699 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4700 hvert fall i Washington.
4701 </p><p>
4702 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
4703 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp8700944" href="#ftn.idp8700944" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4704 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4705 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4706 eiendomseiere</span>»</span>.  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4707 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4708 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4709 </p><p>
4710 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4711 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4712 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4713 slutt på i 1710.  I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
4714 mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
4715 utvikle seg.
4716 </p><p>
4717
4718 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Det første er å overbevise deg om
4719 at historisk sett er Valentis påstander helt gale.  Det andre er å
4720 overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise vår
4721 historie.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4722 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4723 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
4724 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4725 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4726 ikke har perfekt kontroll.
4727 </p><p>
4728 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4729 garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4730 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4731 for eksempel meg om ansettelsestrygghet.)  Men det som er bra for MPAA er
4732 ikke nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en
4733 fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
4734 den gamle.
4735 </p><p>
4736 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4737 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4738 grunnloven til USA.
4739 </p><p>
4740 Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  De elsket de
4741 eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven.  Hvis
4742 myndigheten tar din eiendom&#8212;hvis den kondemnerer huset ditt eller
4743 eksproprierer et stykke land fra gården din&#8212;så er det et krav, i følge
4744 det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
4745 må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
4746 Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig.  Den kan
4747 <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
4748 betaler for det privilegiet.
4749 </p><p>
4750
4751 Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4752 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.  I *clause* som gir kongressen myndighet til
4753 å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4754 grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4755 rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4756 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4757 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4758 til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
4759 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget</span>»</span>. I
4760 stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det
4761 gjelder landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span>
4762 helt uten kompensasjon overhodet.
4763 </p><p>
4764 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4765 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4766 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
4767 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4768 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer i effekt for å endre
4769 grunnloven selv.
4770 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4771 Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
4772 Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4773 av 1789 *entrenched* slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet
4774 for å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like
4775 mange stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i
4776 1800).  Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være
4777 den første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen
4778 av disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4779 argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
4780 vi også gjøre det.
4781 </p><p>
4782 I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
4783 det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4784 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
4785 påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
4786 all annen eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
4787 et allemannseie?
4788 </p><a class="indexterm" name="idp8725856"></a><p>
4789 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4790 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
4791 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4792 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4793 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4794 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4795 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4796 hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4797 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4798 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4799 kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
4800 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4801
4802
4803
4804 For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
4805 hvordan eiendom er beskyttet.  For å være presis, så trenger vi en mer
4806 generell måte enn det begrensede språket til lovverket tillater.  I
4807 <em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
4808 modell for å representere dette mer generelle perspektivet.  For enhver
4809 spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
4810 reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
4811 reguleringen.  Jeg representerte det med dette diagrammet:
4812 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
4813 eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8743120"></a><p>
4814 I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
4815 er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
4816 tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
4817 regulering eller som en rettighet.  For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
4818 det som regulering.)  Ovalene representerer fire måter som individet eller
4819 gruppen kan bli regulert på&#8212;enten begrenset eller alternativ
4820 muliggjort.  Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
4821 advokater).  Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
4822 satt i forkant blir brutt.  Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker
4823 Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
4824 ut på web, så kan du bli straffet med en bot på $150 000.  Boten er en
4825 *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel.  Den pålegges av
4826 staten.<a class="indexterm" name="idp8644944"></a>
4827 </p><a class="indexterm" name="idp8747296"></a><p>
4828 Normer er en annen type begrensning.  De kan også straffe et individ for å
4829 bryte en regel.  Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
4830 (eller ikke bare) fra staten.  Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
4831 det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
4832 står i en kinokø.  Straffen er kanskje ikke veldig streng, selv om det
4833 avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
4834 straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
4835 regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
4836 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4837 Markedet er en tredje type begrensning.  Dets begrensing tar effekt gjennom
4838 betingelser.  Du kan gjøre X hvis du betaler Y og du vil få betalt M hvis du
4839 gjør N.  Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
4840 normer&#8212;det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
4841 skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
4842 selge.  Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
4843 kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
4844 individ eller en gruppe kan oppføre seg.
4845 </p><a class="indexterm" name="idp8750928"></a><p>
4846 Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
4847 <span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>&#8212;the physical world as one finds
4848 it&#8212;is a constraint on behavior.  A fallen bridge might constrain your
4849 ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability
4850 of a community to integrate its social life. As with the market,
4851 architecture does not effect its constraint through ex post
4852 punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its
4853 constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not
4854 by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature,
4855 by <span class="quote">«<span class="quote">architecture.</span>»</span> If a 500-pound boulder blocks your way, it
4856 is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
4857 ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
4858 enforces this constraint.
4859 </p><a class="indexterm" name="idp8755168"></a><a class="indexterm" name="idp8756560"></a><a class="indexterm" name="idp8757888"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4860
4861
4862
4863 Så det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
4864 påvirker hverandre.  Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen.
4865 Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
4866 </p><p>
4867 The second point follows directly: If we want to understand the effective
4868 freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
4869 have to consider how these four modalities interact.  Whether or not there
4870 are other constraints (there may well be; my claim is not about
4871 comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
4872 regulator (whether controlling or freeing)  must consider how these four in
4873 particular interact.
4874 </p><a class="indexterm" name="idp8762976"></a><a class="indexterm" name="idp8763776"></a><a class="indexterm" name="idp8764592"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4875 So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
4876 high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
4877 say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
4878 in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most
4879 rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum
4880 rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the
4881 market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline
4882 indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or
4883 may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your
4884 own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same
4885 norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
4886 </p><p>
4887
4888 Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
4889 disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
4890 spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp8771296" href="#ftn.idp8771296" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
4891 redusere begrensningene til en bestemt modalitet.  Loven kan slik brukes til
4892 å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
4893 Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
4894 vanskeligere å kjøre raskt.  Loven kan brukes til å finansiere
4895 reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring.  Eller loven kan brukes
4896 til å kreve at andre lover blir mer streng&#8212;et føderalt krav som sier
4897 at delstatene må redusere fartsgrensene&#8212;for slik å gjøre det mindre
4898 attraktivt å kjøre fort.
4899 </p><a class="indexterm" name="idp8773840"></a><a class="indexterm" name="idp8776592"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8780384"></a><p>
4900 Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret.  For å
4901 forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
4902 på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid.  En
4903 begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen.  En frihet
4904 muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp8782224" href="#ftn.idp8782224" class="footnote">121</a>]</sup>
4905 </p><a class="indexterm" name="idp8792592"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4906 Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
4907 eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har
4908 *rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten.  Denne
4909 modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *rallying* gir mening
4910 </p><p>
4911 La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
4912 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8802560"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4913
4914
4915 Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur.  Lovverket begrenser
4916 muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for de som
4917 kopierer og deler innhold.  Denne straffen er forsterket av teknologier som
4918 gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og dyrt å kopiere
4919 og dele innhold (marked).  Til slutt er disse straffene *mitigated* av
4920 normer som vi alle gjenkjenner&#8212;for eksempel barn som tar opp andre
4921 barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
4922 hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
4923 Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
4924 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8809136"></a><a class="indexterm" name="idp8810272"></a><a class="indexterm" name="idp8811088"></a><p>
4925 Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
4926 sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
4927 the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
4928 the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
4929 warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
4930 of anarchy after the Internet.
4931 </p><a class="indexterm" name="idp8812704"></a><a class="indexterm" name="idp8814080"></a><a class="indexterm" name="idp8815408"></a><p>
4932
4933 Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
4934 Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
4935 when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
4936 for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
4937 of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
4938 results.
4939 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8819936"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4940 Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
4941 warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
4942 Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
4943 mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to
4944 respond already mapped. In response to the changes the Internet had
4945 effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
4946 property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
4947 (3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
4948 material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
4949 </p><a class="indexterm" name="idp8824192"></a><a class="indexterm" name="idp8825504"></a><a class="indexterm" name="idp8826832"></a><a class="indexterm" name="idp8827648"></a><p>
4950
4951 This mixed strategy is just what copyright needed&#8212;if it was to
4952 preserve the particular balance that existed before the change induced by
4953 the Internet. And it's just what we should expect the content industry to
4954 push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have
4955 as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes
4956 along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no
4957 hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a
4958 flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no
4959 hesitation appealing to the government to bail them out when a virus
4960 (architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
4961 the government to bail them out when imports (market) wipe out the
4962 U.S. steel industry.
4963 </p><a class="indexterm" name="idp8830048"></a><a class="indexterm" name="idp8831296"></a><a class="indexterm" name="idp8832688"></a><p>
4964 Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
4965 kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
4966 nyvinning.  Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
4967 teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
4968 innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
4969 beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur</span>»</span>.
4970 </p><a class="indexterm" name="idp8835088"></a><a class="indexterm" name="idp8835920"></a><a class="indexterm" name="idp8837040"></a><a class="indexterm" name="idp8837856"></a><a class="indexterm" name="idp8838672"></a><a class="indexterm" name="idp8839488"></a><a class="indexterm" name="idp8840304"></a><a class="indexterm" name="idp8841120"></a><p>
4971 Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
4972 så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
4973 har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
4974 myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
4975 forretninger.  Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
4976 av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
4977 digital-kamera.  <sup>[<a name="idp8842848" href="#ftn.idp8842848" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
4978 myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak?  Motorveier
4979 har svekket frakt via jernbanen.  Er det noen som mener vi bør bannlyse
4980 trailere fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte
4981 jernbanen? Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere
4982 svekket hvor <span class="quote">«<span class="quote">klistrete</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig
4983 reklame kommer på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal),
4984 og det kan godt være at denne endringen har svekket markedet for
4985 TV-reklame.  Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
4986 styrke kommersielt TV?  (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
4987 gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
4988 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8849968"></a><a class="indexterm" name="idp8850784"></a><a class="indexterm" name="idp8851600"></a><a class="indexterm" name="idp8852704"></a><a class="indexterm" name="idp8853520"></a><a class="indexterm" name="idp8854336"></a><p>
4989 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
4990 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
4991 handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
4992 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere og
4993 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
4994 aldri få noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
4995 i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
4996 har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8856544" href="#ftn.idp8856544" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
4997 selskaper også andre virkemidler.  (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
4998 konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
4999 myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
5000 Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering.  Det er
5001 sovjetunionen under Brezhnev.
5002 </p><p>
5003 Thus, while it is understandable for industries threatened with new
5004 technologies that change the way they do business to look to the government
5005 for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that
5006 that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy
5007 makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
5008 to the request of those hurt by changing technology, are changes that
5009 preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
5010 </p><a class="indexterm" name="idp8859984"></a><a class="indexterm" name="idp8861072"></a><a class="indexterm" name="idp8861920"></a><p>
5011 In the context of laws regulating speech&#8212;which include, obviously,
5012 copyright law&#8212;that duty is even stronger. When the industry
5013 complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
5014 way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially
5015 wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into
5016 the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that
5017 game are precisely why our framers created the First Amendment to our
5018 Constitution: <span class="quote">«<span class="quote">Congress shall make no law &#8230; abridging the
5019 freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
5020 would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask&#8212;
5021 carefully&#8212;whether such regulation is justified.
5022 </p><a class="indexterm" name="idp8865168"></a><a class="indexterm" name="idp8866464"></a><p>
5023
5024 My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
5025 that are being pushed by the copyright warriors are
5026 <span class="quote">«<span class="quote">justified.</span>»</span> My argument is about their effect. For before we
5027 get to the question of justification, a hard question that depends a great
5028 deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
5029 of the changes the content industry wants.
5030 </p><p>
5031 Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
5032 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5033 I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang.  I 1948 vant den
5034 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
5035 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5036 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5037 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
5038 </p><p>
5039 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
5040 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5041 verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5042 </p><a class="indexterm" name="idp8878080"></a><a class="indexterm" name="idp8878896"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5043 Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5044 som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
5045 miljømessige konsekvenser.  Fugler mistet evnen til å reprodusere seg.  Hele
5046 kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
5047 </p><p>
5048 Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet.  Paul Müller hadde ikke som mål å
5049 skade fugler.  Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
5050 sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
5051 ble angrepet.  Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
5052 var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
5053 miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
5054 </p><a class="indexterm" name="idp8883488"></a><a class="indexterm" name="idp8884736"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5055
5056 Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
5057 University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
5058 <span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp8888944" href="#ftn.idp8888944" class="footnote">124</a>]</sup>  Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
5059 dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten.  Eller at
5060 forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide.  Eller at musikk bør gis
5061 bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
5062 for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
5063 miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet.  Og på
5064 samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
5065 bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
5066 beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
5067 forfattere.  Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
5068 på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
5069 </p><a class="indexterm" name="idp8892336"></a><p>
5070 My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
5071 effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
5072 the ability of copyright owners to protect their content. But there should
5073 also be little doubt that when you add together the changes in copyright law
5074 over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing
5075 just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted
5076 work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
5077 this massive increase in protection will be devastating to the environment
5078 for creativity.
5079 </p><a class="indexterm" name="idp8894672"></a><p>
5080 For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
5081 fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
5082 borte.
5083 </p><a class="indexterm" name="idp8896816"></a><a class="indexterm" name="idp8898064"></a><a class="indexterm" name="idp8899440"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8901904"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8906928"></a><a class="indexterm" name="idp8908080"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8912528"></a><p>
5084 Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov.  Egentlig kopierte og forbedret vi
5085 engelsk opphavsrettslov.  Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
5086 eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
5087 engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
5088 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5089 Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
5090 til Kongressen på en måte som, i hvert fall for vår grunnlov, er veldig
5091 rar.  Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
5092 </p><p>
5093
5094 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
5095 kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
5096 eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.  Vi
5097 kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">fremgangsdelen</span>»</span>, på grunn av det denne
5098 setningsdelen ikke sier.  Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
5099 dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter</span>»</span>.  Den sier at Kongressen har
5100 myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremgang</em></span>.  Tildeling av
5101 myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
5102 med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
5103 belønne forfattere.
5104 </p><a class="indexterm" name="idp8921264"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5105 The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
5106 chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
5107 English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
5108 exercise disproportionate control over culture by exercising
5109 disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
5110 the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
5111 reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
5112 Authors</span>»</span> only.
5113 </p><a class="indexterm" name="idp8928576"></a><a class="indexterm" name="idp8929392"></a><a class="indexterm" name="idp8930512"></a><p>
5114 The design of the Progress Clause reflects something about the
5115 Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
5116 structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
5117 structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To
5118 prevent the concentrated power of a church, they banned the federal
5119 government from establishing a church. To prevent concentrating power in the
5120 federal government, they built structures to reinforce the power of the
5121 states&#8212;including the Senate, whose members were at the time selected
5122 by the states, and an electoral college, also selected by the states, to
5123 select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
5124 checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
5125 otherwise inevitable concentrations of power.
5126 </p><a class="indexterm" name="idp8932976"></a><a class="indexterm" name="idp8934368"></a><p>
5127 I doubt the framers would recognize the regulation we call
5128 <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
5129 anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
5130 to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
5131 changed in the 210 years since they first struck its design.
5132 </p><a class="indexterm" name="idp8937120"></a><a class="indexterm" name="idp8938560"></a><a class="indexterm" name="idp8939872"></a><a class="indexterm" name="idp8941200"></a><p>
5133
5134 Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
5135 teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
5136 konsentrasjon av markedsmakt.  Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
5137 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5138 Vi kommer til å ende opp her:
5139 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1442.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrett i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5140
5141 La meg forklare hvordan.
5142
5143 </p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8956256"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5144 Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
5145 den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
5146 hadde blitt konfrontert med i 1774.  Flere delstater hadde vedtatt lover som
5147 beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
5148 tillegg til *common law*-rettigheter som allerede beskyttet kreativt
5149 forfatterskap.<sup>[<a name="idp8960192" href="#ftn.idp8960192" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
5150 var noe garantert allemannseie i USA i 1790.  Hvis opphavsretten var
5151 beskyttet av *common law*, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
5152 verk publisert i USA var kontrollert eller fritt.  Akkurat som i England
5153 ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
5154 basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
5155 verk.
5156 </p><a class="indexterm" name="idp8964160"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5157 Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
5158 opphavsrettigheter.  Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
5159 delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
5160 verker enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of
5161 Anne i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk
5162 utløp, betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
5163 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5164 I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven.  Den opprettet en
5165 føderal opphavsrett og sikret opphavsretten for fjorten år.  Hvis en
5166 forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
5167 å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år.  Hvis han ikke fornyet
5168 opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
5169 </p><a class="indexterm" name="idp8970992"></a><p>
5170 Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
5171 så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5172 opphavsrettsregimet.  Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5173 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5174 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5175 14 år.<sup>[<a name="idp8973296" href="#ftn.idp8973296" class="footnote">126</a>]</sup>
5176 </p><a class="indexterm" name="idp8977600"></a><a class="indexterm" name="idp8978816"></a><p>
5177
5178 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5179 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5180 gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5181 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5182 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5183 </p><p>
5184 Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
5185 opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
5186 minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år.  Balansen
5187 tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp8982272" href="#ftn.idp8982272" class="footnote">127</a>]</sup>
5188 </p><a class="indexterm" name="idp8985440"></a><a class="indexterm" name="idp8986768"></a><a class="indexterm" name="idp8987872"></a><p>
5189 Selv i dag gir denne strukturen gi mening.  De fleste av kreative verk har
5190 et kommersielt liv som kun varer noen få år.  De fleste bøker er utsolgt fra
5191 forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp8989600" href="#ftn.idp8989600" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
5192 kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
5193 Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
5194 opphavsretten.  Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
5195 stadiet er å selge bøkene som brukte bøker.  Denne bruken &#8212; fordi den
5196 ikke involverer publisering &#8212; er effektivt uten begrensninger.
5197 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5198 I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
5199 endret en gang.  I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
5200 42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år.  I de neste
5201 femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang.  I 1909
5202 utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed
5203 maksimal vernetid på 56 år.
5204 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5205 Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
5206 opphavsrettsloven siden.  Elleve ganger de siste førti årene, har Kongressen
5207 utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter.  To ganger i løpet av
5208 disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
5209 opphavsretter.  I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
5210 kun ett til to år.  I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
5211 opphavsretter med nitten år.  Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
5212 opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
5213 og fremtidige opphavsretter med tyve år.
5214 </p><a class="indexterm" name="idp9003424"></a><p>
5215
5216 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
5217 når verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste utvidelsen
5218 betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av femtifem år,
5219 eller 70 prosent av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de tjue årene etter
5220 Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
5221 ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
5222 være utløp av vernetiden i opphavsretten.
5223 </p><a class="indexterm" name="idp9006000"></a><p>
5224 Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
5225 opphavsrettsloven som få har lagt merke til.  Husk at jeg sa at
5226 grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
5227 opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
5228 Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
5229 opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
5230 beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
5231 verdi.
5232 </p><a class="indexterm" name="idp9008592"></a><a class="indexterm" name="idp9009456"></a><a class="indexterm" name="idp9010576"></a><p>
5233 USA forlot dette fornuftige systemet i 1976.  For alle verk skapt etter 1978
5234 var det kun en vernetid&#8212;maksimal vernetid.  For
5235 <span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
5236 For selskaper var vernetiden syttifem år.  Så, i 1992, fjernet Kongressen
5237 kravet om fornying for alle verk skapt før 1978.  Alle verk beskyttet av
5238 opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid.  Etter Sonny Bonny-loven
5239 var vernetiden nittifem år.
5240 </p><p>
5241 Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
5242 sikre ta verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
5243 riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
5244 er mulig å la et verk bli allemannseie.  Allemannseiet ble foreldreløst
5245 etter disse endringene i opphavsrettsloven.  På tross av kravet om av
5246 vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
5247 på at noe vil begrense den.
5248 </p><a class="indexterm" name="idp9014960"></a><a class="indexterm" name="idp9016176"></a><p>
5249 Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
5250 opphavsretten er dramatisk.  I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
5251 opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett.  Det betyr at den
5252 gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år.  På grunn av fjerningen
5253 av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
5254 vernetiden.  På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
5255 tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp9018496" href="#ftn.idp9018496" class="footnote">129</a>]</sup>
5256 </p><a class="indexterm" name="idp9020400"></a><a class="indexterm" name="idp9021648"></a><a class="indexterm" name="idp9022976"></a><a class="indexterm" name="idp9024320"></a><a class="indexterm" name="idp9025664"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5257 <span class="quote">«<span class="quote">Dekningsområdet</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av
5258 rettigheter tildelt gjennom lovverket.  Dekningsområdet for USAs opphavsrett
5259 har endret seg dramatisk.  Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
5260 men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
5261 sammenhengen i denne debatten.
5262 </p><a class="indexterm" name="idp9031728"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5263 I 1790 var omfanget veldig smalt.  Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
5264 diagramer og bøker</span>»</span>.  Det betyr at den ikke dekket for eksempel
5265 musikk eller arkitektur.  Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
5266 ekslusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
5267 Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
5268 opphavsrettseierens tillatelse.  Til slutt var retten tildelt av
5269 opphavretten en ekslusiv rett for en bestemt bok.  Retten strakk seg ikke
5270 til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det ville dermed
5271 ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
5272 opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
5273 (som et skuespill basert på en publisert bok).
5274 </p><p>
5275 Dette har også endret seg dramatisk.  Mens omrisset av opphavsretten i dag
5276 er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, sa dekker
5277 retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
5278 håndgripelig form.  Det dekker musikk såvel som arkitektur, drame så vell
5279 som datamaskinprogrammer.  Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
5280 ekslusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også ekslusiv
5281 rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket.  Og
5282 viktigst for vårt formål her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
5283 bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
5284 verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket.  På denne måten dekker
5285 retten flere kreativt verk, beskytter det kreative verket bredere og
5286 beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
5287 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5288
5289 At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
5290 limitations on the right have been relaxed. I've already described the
5291 complete removal of the renewal requirement in 1992. In addition to the
5292 renewal requirement, for most of the history of American copyright law,
5293 there was a requirement that a work be registered before it could receive
5294 the protection of a copyright. There was also a requirement that any
5295 copyrighted work be marked either with that famous © or the word
5296 <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
5297 copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
5298 government before a copyright could be secured.
5299 </p><a class="indexterm" name="idp9048496"></a><p>
5300 The reason for the registration requirement was the sensible understanding
5301 that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
5302 years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
5303 copyrighted. Thus, the rule reflected the norm: Most works apparently didn't
5304 need copyright, so registration narrowed the regulation of the law to the
5305 few that did. The same reasoning justified the requirement that a work be
5306 marked as copyrighted&#8212;that way it was easy to know whether a copyright
5307 was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure
5308 that after the copyright expired, there would be a copy of the work
5309 somewhere so that it could be copied by others without locating the original
5310 author.
5311 </p><a class="indexterm" name="idp9049904"></a><p>
5312 Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
5313 bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov.  Det er intet krav om at
5314 du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
5315 Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
5316 om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
5317 faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
5318 </p><a class="indexterm" name="idp9053168"></a><a class="indexterm" name="idp9055168"></a><a class="indexterm" name="idp9056432"></a><p>
5319 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5320 forskjellene.
5321 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5322 Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
5323 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5324 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5325 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
5326 typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp9060896" href="#ftn.idp9060896" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
5327 regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
5328 USA&#8212;utgivere.
5329 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5330
5331
5332 The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
5333 hand, over and over again, as a way to learn it by heart, my act was totally
5334 unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon
5335 it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
5336 regulated by the original copyright act. These creative activities remained
5337 free, while the activities of publishers were restrained.
5338 </p><a class="indexterm" name="idp9070128"></a><p>
5339 Today the story is very different: If you write a book, your book is
5340 automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
5341 note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
5342 that's reduced to a tangible form&#8212;all of this is automatically
5343 copyrighted.  There is no need to register or mark your work. The protection
5344 follows the creation, not the steps you take to protect it.
5345 </p><p>
5346 Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
5347 for rimelig bruk) å kontrollere hovrdan andre kopierer verket, uansett om de
5348 kopierer for å videredistribuere det eller for å dele et utdrag.
5349 </p><p>
5350 That much is the obvious part. Any system of copyright would control
5351 competing publishing. But there's a second part to the copyright of today
5352 that is not at all obvious. This is the protection of <span class="quote">«<span class="quote">derivative
5353 rights.</span>»</span> If you write a book, no one can make a movie out of your
5354 book without permission. No one can translate it without permission.
5355 CliffsNotes can't make an abridgment unless permission is granted. All of
5356 these derivative uses of your original work are controlled by the copyright
5357 holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
5358 your writings, but an exclusive right to your writings and a large
5359 proportion of the writings inspired by them.
5360 </p><a class="indexterm" name="idp9074992"></a><p>
5361 Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
5362 laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss.  I
5363 utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
5364 unnvikelsen av en smalere opphavsrett.  Hvis jeg skriver en bok, kan du
5365 endre ett ord og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok?  Det
5366 ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
5367 ordentlig vis til å inkludere slike små endringene på samme måte som
5368 ordrette originale verk.
5369 </p><p>
5370
5371 For å unngå denne spøken skapte loven en utrolig myndighet innen fri
5372 kultur&#8212;det er i hvert fall utrolig når du forstår at loven ikke bare
5373 gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en datamaskin.  Jeg
5374 forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.  Men uansett hvor
5375 galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk er en annen type
5376 galt.  Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt&#8212;de mener
5377 at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
5378 avleded verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp9078912" href="#ftn.idp9078912" class="footnote">131</a>]</sup> Uansett
5379 om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er galt er
5380 fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte piratvirksomhet.
5381 </p><p>
5382 Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
5383 samme måte.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
5384 piratkopiering av min bok.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
5385 din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp9084112" href="#ftn.idp9084112" class="footnote">132</a>]</sup> Disse
5386 to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
5387 </p><a class="indexterm" name="idp9087728"></a><a class="indexterm" name="idp9089056"></a><a class="indexterm" name="idp9089872"></a><p>
5388 Dette kan virke riktig for deg.  Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
5389 mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
5390 uten å betale meg eller kreditere meg?  Eller hvis Disney lager en figur
5391 kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus</span>»</span>, hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
5392 Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
5393 skapte.
5394 </p><p>
5395 Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
5396 deriverte rettigheter er grunnløse.  Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
5397 ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
5398 fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
5399 </p><a class="indexterm" name="idp9093200"></a><a class="indexterm" name="idp9094464"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5400 Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
5401 opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
5402 og forfattere.  Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
5403 lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
5404 kopier.<sup>[<a name="idp9101744" href="#ftn.idp9101744" class="footnote">133</a>]</sup>
5405 </p><a class="indexterm" name="idp9105968"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5406
5407
5408 <span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
5409 <span class="emphasis"><em>copy</em></span>right law to regulate. But as with Jack Valenti's
5410 argument at the start of this chapter, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span>
5411 deserves the <span class="quote">«<span class="quote">same rights</span>»</span> as all other property, it is the
5412 <span class="emphasis"><em>obvious</em></span> that we need to be most careful about. For
5413 while it may be obvious that in the world before the Internet, copies were
5414 the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious
5415 that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
5416 be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
5417 <span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
5418 </p><a class="indexterm" name="idp9113248"></a><p>
5419 Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
5420 veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget.  Min påstand er at
5421 Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
5422 opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp9115408" href="#ftn.idp9115408" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
5423 opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
5424 vedtok opphavsrettsloven.
5425 </p><a class="indexterm" name="idp9116864"></a><a class="indexterm" name="idp9118096"></a><p>
5426 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5427 tomme sirkel.
5428 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1521.svg" align="middle" width="100%" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5429
5430
5431 Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
5432 its potential <span class="emphasis"><em>uses</em></span>. Most of these uses are unregulated
5433 by copyright law, because the uses don't create a copy. If you read a book,
5434 that act is not regulated by copyright law. If you give someone the book,
5435 that act is not regulated by copyright law. If you resell a book, that act
5436 is not regulated (copyright law expressly states that after the first sale
5437 of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the
5438 disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
5439 lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
5440 law, because those acts do not make a copy.
5441 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1531.svg" align="middle" width="100%" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5442 Derimot er det åpenbart noen bruk av en opphavsrettsbeskyttet som er
5443 regulert av åndsverksloven.  Å publisere boken på nytt, for eksempel, lager
5444 et eksemplar.  Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk står
5445 denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
5446 opphavsrettsbeskyttet verk.  Det er den pragmatiske bruken ordentlig
5447 regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side).
5448 </p><a class="indexterm" name="idp9139200"></a><a class="indexterm" name="idp9140528"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5449 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
5450 forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
5451 bruk</span>»</span>.
5452 </p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
5453 et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1541.png" align="middle" width="100%" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9148992"></a><a class="indexterm" name="idp9150112"></a><p>
5454 These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
5455 unregulated because public policy demands that they remain unregulated.  You
5456 are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
5457 without my permission, even though that quoting makes a copy. That copy
5458 would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether
5459 the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
5460 over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
5461 Amendment) reasons.
5462 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1542.png" align="middle" width="100%" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
5463 regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1551.png" align="middle" width="100%" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5464
5465
5466 I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
5467 uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
5468 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
5469 </p><a class="indexterm" name="idp9161808"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9166880"></a><p>
5470 Så kom Internett&#8212;et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
5471 et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp9102944" href="#ftn.idp9102944" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
5472 utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
5473 dramatisk.  Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
5474 å være regulert.  Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
5475 bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
5476 verk.  I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
5477 bruk også lager en kopi&#8212;kategori 1 blir suget inn i kategori 2.  Og de
5478 som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
5479 nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
5480 endringen.
5481 </p><a class="indexterm" name="idp9168240"></a><a class="indexterm" name="idp9172928"></a><p>
5482
5483 Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
5484 klart.  Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
5485 ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
5486 argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av
5487 hennes bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en
5488 gang, ti ganger, eller hver natt før du gikk til sengs.  Ingen av disse
5489 forekomstene av bruk &#8212; lesing &#8212;, kunne bli regulert av
5490 opphavsrettsloven fordi ingen av disse brukene produserte et eksemplar.
5491 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5492 Men samme bok som en e-bok styres effektivt av et annet sett med regler.
5493 Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en gang,
5494 eller kun en gang i måneden, så vil <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span>
5495 hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å utøve en slik grad av kontroll, på
5496 grunn av den uheldige egenskapen til opphavsrettsloven som trer inn når det
5497 lages en kopi. Nå, når du leser en bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at
5498 du kun kan lese den fem ganger, så vil du lage en kopi i strid med
5499 opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du leser bruken (eller deler av
5500 den) ut over den femte gangen.
5501 </p><p>
5502 Det er noen folk som mener at dette gir perfekt mening.  Mitt mål akkurat nå
5503 er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.  Mitt måle er
5504 kun å gjøre det klart at dette er en endring.  Når du forstår dette poenget,
5505 blir noen andre poenger også forståelige:
5506 </p><p>
5507 For det første, var det å fjerne kategori 1 ikke noen lovgiver noensinne
5508 planla.  Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
5509 bruken av opphavsrettsbeskyttede verker.  Det finnes ingen indikatorer i det
5510 hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt
5511 skifte i vår politikk her.  Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
5512 før Internett.
5513 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5514 For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
5515 omformende bruk av kreativt innhold.  Igjen kan vi alle forstå at det er
5516 galt med kommersiell piratvirksomhet.  Men loven gir nå inntrykk av å
5517 regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
5518 maskin.  <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
5519 kriminelle handlinger. Fikling med en historie og å gi den ut til andre
5520 eksponerer fikleren som minimum et krav om begrunnelse.  Uansett hvor
5521 bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et bestemt verk, så
5522 er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk av kreative
5523 verk.
5524 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5525
5526 For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
5527 ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
5528 bruk aldri før har måttet bære.  Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
5529 kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok on-line, så ville den
5530 naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
5531 til rimelig bruk.  Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt jeg har
5532 rimelig bruk-rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til at
5533 opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
5534 rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
5535 grunn av at lesing ikke var regulert.
5536 </p><a class="indexterm" name="idp9195904"></a><a class="indexterm" name="idp9197248"></a><a class="indexterm" name="idp9198576"></a><a class="indexterm" name="idp9199904"></a><a class="indexterm" name="idp9201232"></a><p>
5537 Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
5538 kultur.  Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
5539 rettigheter er avhenging av rimelig bruk&#8212;og aldri adressert det
5540 tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering.  En svak
5541 beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
5542 flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>.  Men når alt
5543 blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
5544 </p><a class="indexterm" name="idp9204512"></a><a class="indexterm" name="idp9205760"></a><a class="indexterm" name="idp9207024"></a><a class="indexterm" name="idp9208336"></a><a class="indexterm" name="idp9209584"></a><a class="indexterm" name="idp9210976"></a><a class="indexterm" name="idp9212320"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5545 Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel.  Video Pipeline sin forretning
5546 var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span>-reklamer for filmer tilgjengelige for
5547 videobutikker.  Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge
5548 filmer.  Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet
5549 trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene.
5550 </p><a class="indexterm" name="idp9220016"></a><p>
5551 Selskapet gjorde dette i omtrent femten år.  Så, i 1997, begynte det å tenke
5552 på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene.
5553 Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
5554 å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
5555 <span class="quote">«<span class="quote">surfing</span>»</span>.  Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
5556 sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
5557 en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
5558 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9224496"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5559
5560 I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
5561 planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter)
5562 til distributører av deres filmer.  To år senere ba Disney Video Pipeline om
5563 å stoppe.  Eieren av Video Pipeline spurte Disney om at de snakket om
5564 saken&#8212;han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
5565 innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer og hadde kunder som var
5566 avhengig av at han leverte dette innholdet.  Disney ville kun gå med på å
5567 snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
5568 Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
5569 distribuere klippene slik de hadde gjort.  Så de leverte inn et søksmål for
5570 å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
5571 rettigheter.
5572 </p><a class="indexterm" name="idp9229952"></a><a class="indexterm" name="idp9232704"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9237824"></a><p>
5573 Disney sendte inn motsøksmål&#8212;om 100 millioner dollar i skader. Disse
5574 skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
5575 <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett.  Når en domstol
5576 konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader ikke basert på
5577 faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et beløp
5578 fastsatt i forskrift.  På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert syv
5579 hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker å
5580 selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for 100
5581 millioner dollar.
5582 </p><p>
5583 Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis.  Men
5584 videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
5585 være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
5586 retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
5587 liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
5588 klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
5589 </p><a class="indexterm" name="idp9241392"></a><p>
5590 Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
5591 anser dette som en avgjort sak.  Poenget mitt her er å kartlegge endringen
5592 som gir Disney denne makten.  Før Internettet kunne ikke Disney egentlig
5593 kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold.  Når en video var i
5594 markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgs-doktrinen</span>»</span> frigjøre selgeren til å
5595 bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
5596 av hele filmen.  Men med Internettet ble det mulig for Disney å sentralisere
5597 kontrollen over tilgang til dette innholdet.  På grunn av at hver bruk over
5598 Internettet lager en kopi, blir bruk på Internettet underlagt
5599 opphavsrettseierens kontroll.  Teknologien utvider omfanget av effektiv
5600 kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
5601 transaksjon.
5602 </p><a class="indexterm" name="idp9244320"></a><a class="indexterm" name="idp9245584"></a><a class="indexterm" name="idp9246896"></a><a class="indexterm" name="idp9248288"></a><a class="indexterm" name="idp9249680"></a><a class="indexterm" name="idp9251056"></a><a class="indexterm" name="idp9252400"></a><a class="indexterm" name="idp9253216"></a><a class="indexterm" name="idp9254032"></a><p>
5603
5604
5605 Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
5606 potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll.  Barnes &amp; Noble
5607 har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk.  Eiendomsretten
5608 gir dem denne rettigheten.  Men markedet beskytter effektivt mot slikt
5609 misbruk.  Hvis forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
5610 bokhandlere.  Konkurranse beskytter mot ytterpunktene.  Og det kan godt være
5611 (mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
5612 konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
5613 Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem kan
5614 forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
5615 stoppe deg fra å dele en bok med andre.  Men i et konkurranseutsatt marked
5616 slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
5617 </p><p>
5618 Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
5619 endrede arkitekturen muliggjør.  A gi teknologi mulighet til å håndheve
5620 kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
5621 lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
5622 er ganske enkelt det private eiere velger.  I hvert fall i noen sammenhenger
5623 er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på
5624 katastrofe.
5625 </p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5626 At uregulert bruk forsvinner burde være nok endring, men en annen viktig
5627 endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre
5628 endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen.  Den påvirker
5629 hvordan slik regulering blir handhevet.
5630 </p><a class="indexterm" name="idp9259888"></a><a class="indexterm" name="idp9261056"></a><p>
5631 I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
5632 kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av
5633 åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
5634 dommer.  Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
5635 og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
5636 hvordan loven skulle begrense din frihet.
5637 </p><a class="indexterm" name="idp9263248"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5638 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5639 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5640 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5641 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5642 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp9268336" href="#ftn.idp9268336" class="footnote">136</a>]</sup>
5643 </p><p>
5644 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5645 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5646 det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9271424" href="#ftn.idp9271424" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
5647 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5648 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5649 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5650 </p><p>
5651 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5652 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5653 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5654 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5655 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5656 På Internett er det derimot ingen sjekkmot tullete regler, fordi det på
5657 Internett, i stadig større grad, blir reglene håndhevet ikke av folk men av
5658 en maskin.  I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
5659 blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
5660 opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
5661 bestemmer.  Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
5662 i motsetning til domstolene, ikke eier skam.  Kildekode forstår ikke humoren
5663 til Marx-brødrene.  Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
5664 </p><a class="indexterm" name="idp9279104"></a><a class="indexterm" name="idp9280416"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5665 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5666 </p><p>
5667 En e-bok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5668 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5669 bruker å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
5670 innholdet ved hjelp av teknologien.
5671 </p><p>
5672 På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.
5673 </p><p>
5674
5675 Som du kan se har jeg en liten samling med ebøker i dette
5676 e-bok-biblioteket.  Noen av disse bøkene er allemannseie.  For eksempel
5677 <em class="citetitle">Middlemarch</em> er falt i det fri.  Noen av dem
5678 reproduserer innhold som ikke er allemannseie.  Min egen bok <em class="citetitle">The
5679 Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri.  La oss se på
5680 <em class="citetitle">Middlemarch</em> først.  Hvis du klikker på min e-bok-kopi
5681 av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
5682 knapp nederst ved navn Tillatelser.
5683 </p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1611.png" align="middle" width="100%" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5684 Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
5685 tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
5686 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5687
5688
5689 I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
5690 utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
5691 har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.)  Jeg har også tillatelse
5692 til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
5693 tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
5694 <em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
5695 </p><a class="indexterm" name="idp9296016"></a><a class="indexterm" name="idp9296832"></a><p>
5696 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5697 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5698 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1621.png" align="middle" width="100%" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5699 I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
5700 eller kopiering.  Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
5701 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt='Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".'></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9304752"></a><a class="indexterm" name="idp9305584"></a><p>
5702 Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
5703 e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
5704 Ideas</em>:
5705 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5706 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5707 boken!
5708 </p><p>
5709 I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene
5710 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>&#8212; som om utgiver har myndighet til å
5711 kontrollere hvordan du bruker disse verkene.  For verk vernet av
5712 opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
5713 myndigheten&#8212;innefor begrensningene i opphavsrettsloven.  Men for verk
5714 som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
5715 myndighet.<sup>[<a name="idp9311696" href="#ftn.idp9311696" class="footnote">138</a>]</sup> Når min e-bok
5716 <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
5717 kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
5718 at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
5719 bruker boken på min datamaskin, langt ut over kontrollen som lovgivingen
5720 ville gjort mulig.
5721 </p><p>
5722 Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden&#8212;fra teknologien der e-boken
5723 <span class="quote">«<span class="quote">lever</span>»</span>.  Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er
5724 de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder
5725 oss til.  Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
5726 midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til
5727 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt.  Men når Adobe eBook Reader
5728 sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til
5729 datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil ikke
5730 datamaskinen lage flere.  Det samme gjelder utskriftsbegrensningene: Etter
5731 ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider.  Det er det samme med
5732 den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les Høyt-knappen til
5733 å lese boken min høyt &#8212; det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
5734 du gjør det.  I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
5735 bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
5736 </p><a class="indexterm" name="idp9316816"></a><a class="indexterm" name="idp9319392"></a><p>
5737
5738
5739 Dette er kontroller, ikke tillatelser.  Forestill deg en verden der
5740 Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
5741 skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers</span>»</span>, ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
5742 fjernet fra setningen.
5743 </p><p>
5744 Dette er fremtiden for opphavsrettsloven.  Ikke så mye
5745 opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
5746 opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>.  Kontrollene for tilgang til
5747 innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet at
5748 domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
5749 av programmerere.  Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
5750 blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
5751 ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
5752 </p><p>
5753 Hvor viktig er dette?  Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
5754 som er bygget inn i teknologien?  Programvare ble tidligere solgt med
5755 teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
5756 men disse var trivielle beskyttelser å overvinne.  Hvorfor vil det ikke være
5757 trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
5758 </p><p>
5759 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5760 til Adobe eBook reader.
5761 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5762 Tidlig i livet til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
5763 mareritt.  Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
5764 kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
5765 er allemannseie..  Likevel fikk du se følgende rapport når du trykket på
5766 Tillatelser for denne boken:
5767 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5768 Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
5769 kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
5770 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
5771 høyt</span>»</span>!
5772 </p><p>
5773 Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
5774 teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
5775 du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt.  Dette fikk noen til å tro
5776 at Adobe la begrensninger på retten for eksempel foreldre hadde til å lese
5777 boken høyt for sine barn.  Det var, for å si det mildt, absurd.
5778 </p><p>
5779 Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
5780 til å lese boken høyt.  Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les
5781 Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp.  Men spørsmålet som Adobe
5782 aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
5783 til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
5784 inn i eBook Reader?  Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
5785 Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
5786 som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
5787 bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
5788 bruk av en eBook Reader var rimelig?  Adobe svarte ikke fordi svaret,
5789 uansett hvor absurd det virker, er nei.
5790 </p><a class="indexterm" name="idp9338736"></a><a class="indexterm" name="idp9340128"></a><p>
5791 Poenget er ikke å skylde på Adobe.  Faktisk er Adobe blant de mest
5792 nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
5793 til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende.  Men Adobes
5794 teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
5795 kontrollen.  Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
5796 galskap.
5797 </p><a class="indexterm" name="idp9342512"></a><a class="indexterm" name="idp9343776"></a><p>
5798 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5799 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5800 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5801 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo</span>»</span>. Aibo-en
5802 lærer triks, koser og følger deg rundt.  Den spiser kun elektrisitet og
5803 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5804 </p><p>
5805
5806 Aibo-en er dyr og populær.  Tilhengere over hele verden har laget klubber
5807 for å utveksle historier.  En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
5808 gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne tilhengeren satte
5809 opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
5810 ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
5811 gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
5812 </p><p>
5813 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> har her en spesiell betydning.  Aibo-er er bare søte
5814 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5815 programmere annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om hvordan
5816 en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com ga
5817 brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5818 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5819 aibohack.com).
5820 </p><a class="indexterm" name="idp9355312"></a><p>
5821 Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
5822 har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig konnotasjon.
5823 Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
5824 gjør mye verre ting.  Men for programmerere, eller kodere som jeg kaller
5825 dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
5826 begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
5827 mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
5828 hadde mulighet til a gjøre.  Hvis du kjøper en ny skriver for en gammel
5829 datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan
5830 håndtere (drive) skriveren.  Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
5831 glad for å oppdage et hack på nettet av noen som noen har skrevet en driver
5832 som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har
5833 kjøpt.
5834 </p><p>
5835 Noen hack er enkle.  Noen er utrolig vanskelige.  Hackere som felleskap
5836 liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.  Det
5837 følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
5838 velfortjent respekt som følger talentet for etisk hacking.
5839 </p><p>
5840 Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
5841 programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
5842 til å danse jass.  Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
5843 danse jazz.  Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
5844 talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
5845 </p><a class="indexterm" name="idp9361152"></a><a class="indexterm" name="idp9362464"></a><a class="indexterm" name="idp9363776"></a><p>
5846
5847 Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
5848 USA.  En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
5849 tillatt for en hund å danse jazz i USA.  Vi glemmer at historier om landet
5850 der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden.  Så la oss
5851 bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
5852 sted å danse jazz.  Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
5853 Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
5854 her) å lære din robothund å danse jazz.  Jazz-dansing er en fullstendig
5855 lovlig aktivitet.  En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
5856 <span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
5857 danse?</em></span>
5858 </p><a class="indexterm" name="idp9367088"></a><p>
5859 La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
5860 ponni-show&#8212;ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
5861 Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse.  Denne
5862 Princeton-akademikeren er velkjent og respektert.  Han ble hyret inn av
5863 myndighetene i Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva
5864 som kunne og ikke kunne gjøres med deres egen kildekode.  I rettsaken
5865 demonstrerte han både sin briljans og sin rolighet.  Under tunge slag fra
5866 Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.  Han lot seg ikke bølle til
5867 stillhet om noe som han kunne svært godt.
5868 </p><p>
5869 Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp9370192" href="#ftn.idp9370192" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel
5870 som skulle sendes inn til en konferanse.  Artikkelen skulle beskrive
5871 svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
5872 Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
5873 </p><p>
5874 SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
5875 innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over deres innhold enn Internettet,
5876 slik det opprinnelig fungerer, ga dem.  Ved å bruke kryptering håpet de å
5877 utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
5878 musikke kan ikke kopieres</span>»</span>, og få en datamaskinen til å respektere
5879 denne kommentaren.  Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
5880 system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
5881 på Internett-systemet.
5882 </p><p>
5883 Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
5884 konkurranse.  I bytte for å gi deltagerne tilgang til en SDMI-kryptert bit
5885 innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
5886 rapportere problemet til konsortiet.
5887 </p><p>
5888
5889
5890 Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet.  Han og
5891 gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange
5892 krypterings-systemer ville lide under, og Felten og gruppen hans mente det
5893 var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering.
5894 </p><p>
5895 La oss vurdere akkurat hva Felten gjorde.  Igjen, dette er USA.  Vi har et
5896 prinsipp om ytringsfrihet.  Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
5897 det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé.  En sterkt
5898 beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
5899 bredt sprekter av kritikk.  Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
5900 forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
5901 </p><p>
5902 Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
5903 svakheten i en teknologi.  De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
5904 rullet ut denne teknologien.  Artikkelen var et akademisk essay, uleselig
5905 for folk flest.  Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og hvorfor
5906 SDMI ikke ville, slik det var konstruert i dag, lykkes.
5907 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5908 Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
5909 mottok.  Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
5910 en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:
5911 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5912 Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til å omgå
5913 AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
5914 anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
5915 (DMCA).
5916 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9392352"></a><a class="indexterm" name="idp9393664"></a><a class="indexterm" name="idp9394976"></a><p>
5917 Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
5918 krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
5919 advokaten til RIAA som lød:
5920 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5921
5922 Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig
5923 Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
5924 utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til
5925 opphavsrettslov for et digitalt århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5926 </p></blockquote></div><p>
5927 I begge tilfeller har denne sære Orwelliske loven blitt tatt i bruk for å
5928 kontrollere spredning av informasjon.  Opphavsrettsloven for et digitalt
5929 århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
5930 åndsverkloven.
5931 </p><p>
5932 The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
5933 cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
5934 response was to find technologies that might compensate.  These new
5935 technologies would be copyright protection technologies&#8212; technologies
5936 to control the replication and distribution of copyrighted material. They
5937 were designed as <span class="emphasis"><em>code</em></span> to modify the original
5938 <span class="emphasis"><em>code</em></span> of the Internet, to reestablish some protection
5939 for copyright owners.
5940 </p><p>
5941 The DMCA was a bit of law intended to back up the protection of this code
5942 designed to protect copyrighted material. It was, we could say,
5943 <span class="emphasis"><em>legal code</em></span> intended to buttress <span class="emphasis"><em>software
5944 code</em></span> which itself was intended to support the <span class="emphasis"><em>legal
5945 code of copyright</em></span>.
5946 </p><p>
5947 But the DMCA was not designed merely to protect copyrighted works to the
5948 extent copyright law protected them. Its protection, that is, did not end at
5949 the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were
5950 designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
5951 those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
5952 possible by that circumvention would have been a copyright violation.
5953 </p><a class="indexterm" name="idp9404336"></a><a class="indexterm" name="idp9405152"></a><a class="indexterm" name="idp9405968"></a><p>
5954
5955 Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
5956 copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
5957 jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted material. But
5958 as aibopet.com's site was noncommercial, and the use did not enable
5959 subsequent copyright infringements, there's no doubt that aibopet.com's hack
5960 was fair use of Sony's copyrighted material. Yet fair use is not a defense
5961 to the DMCA. The question is not whether the use of the copyrighted material
5962 was a copyright violation. The question is whether a copyright protection
5963 system was circumvented.
5964 </p><p>
5965 The threat against Felten was more attenuated, but it followed the same line
5966 of reasoning. By publishing a paper describing how a copyright protection
5967 system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was
5968 distributing a circumvention technology.  Thus, even though he was not
5969 himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
5970 others to infringe others' copyright.
5971 </p><a class="indexterm" name="idp9409264"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5972 The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
5973 Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
5974 be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
5975 consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No
5976 doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
5977 <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
5978 in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
5979 Neighborhood.  <a class="indexterm" name="idp9413296"></a>
5980 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5981 Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
5982 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
5983 ikke kan bruke det.  Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de
5984 er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
5985 tidspunkt.  Jeg har alltid følt slik med fremveksten av all denne nye
5986 teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
5987 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>, og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
5988 for dette er det jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
5989 styre sin families TV-liv.  For å være ærlig, så er jeg imot at folk blir
5990 styrt av andre.  Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at
5991 <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er.  Du kan ta sunne
5992 avgjørelser</span>»</span>. Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
5993 alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
5994 hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp9418176" href="#ftn.idp9418176" class="footnote">140</a>]</sup>
5995 </p></blockquote></div><p>
5996
5997
5998 Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, fordi det var noen
5999 bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
6000 videoopptakere ansvarlige.
6001 </p><p>
6002 Dette fikk Conrad til å tegne humortegningen under, som vi kan også kan ta i
6003 bruk til DMCA. <a class="indexterm" name="idp9424304"></a>
6004 </p><p>
6005 Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
6006 nærheten.
6007 </p><p>
6008 The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention
6009 technologies. Circumvention technologies can be used for different
6010 ends. They can be used, for example, to enable massive pirating of
6011 copyrighted material&#8212;a bad end. Or they can be used to enable the use
6012 of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair
6013 use&#8212;a good end.
6014 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6015
6016 Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn.  De fleste
6017 vil være enig i at slik bruk er galt.  Eller et håndvåpen kan brukes til å
6018 skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger.  I hvert fall
6019 noen vil si at slik bruk er bra.  Det er også en teknologi som har bra og
6020 dårlige bruksområder.
6021 </p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-humortegning</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Videospiller/håndvåpen-humortegning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9431968"></a><p>
6022 Det åpenbare poenget med humortegningen til Conrad er det merkelige med en
6023 verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
6024 videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
6025 har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
6026 loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
6027 bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
6028 skaden de gjør.
6029 </p><a class="indexterm" name="idp9434512"></a><a class="indexterm" name="idp9435824"></a><a class="indexterm" name="idp9437072"></a><a class="indexterm" name="idp9437888"></a><a class="indexterm" name="idp9438704"></a><p>
6030 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6031 balansen som opphavsretten oppretter.  Ved hjelp av programkode begrenser
6032 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6033 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6034 programkode.  Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig
6035 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6036 </p><p>
6037 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6038 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6039 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
6040 blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden loven&#8212;utvider
6041 dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt
6042 klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven.
6043 Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider
6044 dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne&#8212;i hvert fall for
6045 de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
6046 som Felten og aibopet.com mottok.
6047 </p><p>
6048 Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
6049 til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen.  Dette er hvor enkelt
6050 slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages.  For i motsetning til
6051 retorikken som er vanlig rundt fødelen til cyberspace, om at på Internett
6052 vet ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad gitt endrede
6053 teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
6054 noe juridisk galt.  Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
6055 de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
6056 til de som bryter reglene.
6057 </p><p>
6058
6059
6060 Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
6061 Track</em>-fanklubb.  Dere samles hver måned for å dele trivia, og
6062 kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet.  En person spiller
6063 Spock, en annen Kaptein Kirk.  Karakterene ville starte med et plot fra en
6064 virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp9445616" href="#ftn.idp9445616" class="footnote">141</a>]</sup>
6065 </p><p>
6066 Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
6067 aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
6068 du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre
6069 som du ville med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på
6070 den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6071 </p><a class="indexterm" name="idp9448864"></a><p>
6072 Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
6073 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6074 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6075 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine publiserte
6076 fan-verker, avhengig av eierskapet til seriene som du avbildet, kunne gjerne
6077 gi deg en advokattrussel.  Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli
6078 ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv.  Straffene er
6079 alvorlige, og prosessen er rask.
6080 </p><p>
6081 Denne endringen i den effektive makten til loven er forårsaket av en endring
6082 i hvor enkelt loven kan håndheves.  Denne endringen flytter også lovens
6083 balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du kjørte
6084 med på et hvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg igjen før staten
6085 begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut.  Det er
6086 effektivt sett det som skjer her.
6087 </p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
6088
6089 Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk&#8212;tredoblet seg de siste
6090 tretti årene.  Og opphavsrettens omfang har også økt&#8212;fra å kun
6091 regulere utgivere til nå å regulere omtrent alle.  Og opphavsrettens
6092 rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling blir en kopi og
6093 dermed antatt regulert.  Og etter hvert som teknologer finner bedre måter å
6094 kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
6095 større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
6096 også.  Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere.  Denne
6097 reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
6098 myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
6099 blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes.  Det er
6100 en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
6101 kreativitet.  Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for de som skapte
6102 opphavsrettens kontroll.
6103 </p><p>
6104 Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
6105 ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til.  Det er en
6106 endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
6107 og omfang ikke er godt forstått.  Det er den som nettopp skaper årsaken til
6108 å være bekymret om alle de andre endringene jeg har beskrevet.
6109 </p><p>
6110 Dette er endringen i konsentrasjonen og integrasjonen i media.  I de siste
6111 tjue årene, har naturen til mediaeierskap gjennomgått en radikal endring,
6112 forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før denne
6113 endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike medieselskaper.
6114 Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få selskaper.  Faktisk,
6115 etter endringene som FCC annonserte i juni 2003, forventer de fleste at
6116 innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre selskaper kontrollerer
6117 mer enn 85 prosent av mediene.
6118 </p><p>
6119 Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
6120 </p><a class="indexterm" name="idp9459040"></a><a class="indexterm" name="idp9459824"></a><a class="indexterm" name="idp9460608"></a><a class="indexterm" name="idp9461392"></a><a class="indexterm" name="idp9462208"></a><a class="indexterm" name="idp9463024"></a><p>
6121 Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive.  Som senator John
6122 McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
6123 <span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
6124 mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp9464816" href="#ftn.idp9464816" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
6125 plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
6126 Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
6127 USA.<sup>[<a name="idp9466032" href="#ftn.idp9466032" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
6128 kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
6129 over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9468336" href="#ftn.idp9468336" class="footnote">144</a>]</sup>
6130 </p><p>
6131
6132 Radioens historie er enda mer dramatisk.  Før avreguleringen, eide landets
6133 største radiokringkastings-konglomerat mindre enn syttifire stasjoner.  I
6134 dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner.  I
6135 perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt
6136 redusert med 34 prosent.  I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
6137 største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter.  Totalt
6138 kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
6139 radio.
6140 </p><a class="indexterm" name="idp9472432"></a><p>
6141 Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert.  I dag er det seks
6142 hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
6143 kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
6144 avisutgivere i USA.  De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av all
6145 filminntekter.  De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
6146 kabel-inntekt.  Dette er et marked langt fra den frie pressen som
6147 grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte.  Faktisk, så er dette et marked som
6148 er svært godt beskyttet &#8212; av markedet.
6149 </p><a class="indexterm" name="idp9473440"></a><p>
6150 Størrelseskonsentrasjon er en ting.  En mer betenkelig endring er i
6151 egenskapene til den konsentrasjonen.  Som forfatter James Fallows formulerer
6152 det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
6153 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6154 Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
6155 dets integrasjon.  De forsyner innhold&#8212;Fox-filmer &#8230; Fox TV-show
6156 &#8230; Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.  De selger
6157 innhold til offentligheten og til annonsører&#8212;i aviser, i
6158 kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler.  Og de opererer et fysisk
6159 distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne.  Murdochs
6160 satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia.  Hvis
6161 Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
6162 funksjon i USA.<sup>[<a name="idp9476656" href="#ftn.idp9476656" class="footnote">145</a>]</sup>
6163 </p></blockquote></div><p>
6164 Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier.  Ikke bare store
6165 selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
6166 mange mediekilder som mulig.  Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
6167 mønsteret:
6168 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="90%"><tr><td align="center"><img src="images/1761.png" align="middle" width="100%" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6169
6170
6171 Betyr denne konsentrasjonen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6172 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6173 distribuere innhold?
6174 </p><p>
6175 Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6176 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6177 hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
6178 begynt å endre mening.
6179 </p><p>
6180 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6181 er viktig.
6182 </p><a class="indexterm" name="idp9486304"></a><a class="indexterm" name="idp9487088"></a><a class="indexterm" name="idp9487872"></a><p>
6183 I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
6184 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6185 De sa til Lear at det var for på kanten.  Gjør det om igjen. Lear lagde
6186 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6187 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6188 ikke mer.
6189 </p><p>
6190 I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6191 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
6192 andre.  Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
6193 nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp9490848" href="#ftn.idp9490848" class="footnote">146</a>]</sup>
6194 </p><p>
6195
6196
6197
6198 Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
6199 nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte.  Loven krevde et skille
6200 mellom nettverkene og innholdsprodusentene.  Den delingen ville garantere
6201 Lear friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var
6202 majoriteten av kjernetids-TV&#8212;75 prosent&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span>
6203 av nettverkene.
6204 </p><p>
6205 I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten.  Etter denne
6206 endringen forandret nettverkene raskt balansen.  I 1985 var det tjuefem
6207 uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
6208 TV-studioer igjen.  <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
6209 som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor
6210 var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
6211 firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
6212 uavhengig av konglomerat-kontroll.  I fjor var det kun
6213 en.</span>»</span><sup>[<a name="idp9497392" href="#ftn.idp9497392" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
6214 kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
6215 mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
6216 nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
6217 kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
6218 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp9500160" href="#ftn.idp9500160" class="footnote">148</a>]</sup>
6219 </p><a class="indexterm" name="idp9501152"></a><p>
6220 I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
6221 Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
6222 mindre på kanten eller få sparken.  Innholdet for et show laget for et
6223 nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
6224 </p><a class="indexterm" name="idp9503216"></a><a class="indexterm" name="idp9504032"></a><p>
6225 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6226 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
6227 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6228 Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
6229 på sin egen kanal og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
6230 deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
6231 stemmer som deltar i prosessen.  Vi hadde tidligere dusinvis med levende
6232 uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
6233 enn en håndfull.<sup>[<a name="idp9506832" href="#ftn.idp9506832" class="footnote">149</a>]</sup>
6234 </p></blockquote></div><p>
6235 Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
6236 slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet.  Stadig mer
6237 trygt.  Stadig mer sterilt.  Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
6238 i stadig større grad skreddersyddtil meldingen som nettverket ønsker å
6239 formidle.  Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
6240 føles litt som kommunistpartiet.  Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
6241 konsekvenser&#8212;ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
6242 straff.  Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
6243 et miljø for demokrati.
6244 </p><a class="indexterm" name="idp9510112"></a><p>
6245 Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
6246 påvirker kreativitet.  Clay Christensen har skrevet om <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes
6247 dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle firmaer finner det
6248 rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
6249 deres kjernevirksomhet.  Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
6250 tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
6251 trender.<sup>[<a name="idp9513968" href="#ftn.idp9513968" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
6252 være, men bør ikke springe.  Og likevel, hvis banen kun er åpen for
6253 gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp9517536"></a>
6254 </p><p>
6255 Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
6256 hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
6257 viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
6258 </p><p>
6259 Men det er typiske og åpenbare eksempler som sterkt gir oss grunn til
6260 bekymring.
6261 </p><p>
6262 I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
6263 Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene.  Kriminell-
6264 og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
6265 </p><p>
6266
6267 La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
6268 som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
6269 grunnleggende tabbe.  Jeg er ikke for narkotika.  Faktisk kommer jeg fra en
6270 familie en gang havarert av narkotika&#8212;selv om narkotikaen som
6271 havarerte min familie alle var helt lovlige.  Jeg tror denne krigen er en
6272 grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å
6273 føre denne krigen er galskap.  Når du summerer sammen byrden på det
6274 kriminelle juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
6275 eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de
6276 grunnlovsfestede beskyttelser på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
6277 denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de
6278 juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten til de
6279 lokale narkotikakartellene.  Jeg finner det umulig å tro at den marginale
6280 fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
6281 oppveie for disse kostnadene.
6282 </p><p>
6283 Du er kanskje ikke overbevist.  Det er helt greit.  Vi lever i et demokrati,
6284 og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken.  Men for å gjøre det
6285 er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
6286 amerikanerne om disse temaene.
6287 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp9528688"></a><p>
6288 I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
6289 mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika</span>»</span>. Kampanjen
6290 produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
6291 rusmidler.  I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
6292 som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
6293 de utilsiktede skadene fra krigen.  En fremmer et argument til fordel for å
6294 legalisere narkotika.  Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
6295 mot argumentet til den første.  Til slutt endrer den første fyren mening
6296 (heh, det er TV).  Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
6297 pro-legaliseringskampanjen.
6298 </p><p>
6299 Rimelig nok.  Det er en god annonse.  Ikke veldig villedede.  Den leverer
6300 budskapet sin godt.  Det er et rimelig og fornuftig budskap.
6301 </p><p>
6302 Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
6303 motreklame.  La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
6304 forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
6305 narkotika fører til.  Kan du gjøre det?
6306 </p><p>
6307
6308 Naturligvis koster disse annonsene mye penger.  Anta at du klarer å skaffe
6309 pengene.  Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
6310 verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut.  Kan du da være sikker på
6311 at ditt budskap vil bli hørt?
6312 </p><a class="indexterm" name="idp9534112"></a><a class="indexterm" name="idp9535200"></a><a class="indexterm" name="idp9536048"></a><a class="indexterm" name="idp9537184"></a><p>
6313 Nei, det kan du ikke.  TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
6314 <span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser.  Annonser sponset av myndighetene
6315 anses som ukontroversielle.  Annonser som er uenig med myndighetene er
6316 kontroversielle.  Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
6317 det første grunnlovstillegget, men høyestrett har avgjort at stasjonene har
6318 rett til å velge hva de sender.  Dermed vil de store kommersielle
6319 mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
6320 frem sin sak.  Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
6321 ensidig.<sup>[<a name="idp9540112" href="#ftn.idp9540112" class="footnote">151</a>]</sup>
6322 </p><a class="indexterm" name="idp9553792"></a><a class="indexterm" name="idp9555040"></a><p>
6323 Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter&#8212;hvis vi
6324 levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig.  Men konsentrasjonen i
6325 media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
6326 kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får
6327 bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
6328 kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrasjon betyr
6329 noe.  Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
6330 velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
6331 hvilke saker resten av oss får høre om.
6332 </p><a class="indexterm" name="idp9557920"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6333 Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
6334 myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte min eiendom</span>»</span>.  Som abstrakt ide er
6335 det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig.  Ingen fornuftig type som
6336 ikke er anarkist vil være uenig.
6337 </p><p>
6338
6339 Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret
6340 seg&#8212;når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både
6341 teknologi og markeder til å bety at de effektive begrensningene i friheten
6342 til å kultivere kulturen vår er dramatisk forskjellig&#8212;begynner kravet
6343 å se mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
6344 supplere lovens kontroll og (2) kraften i konsentrerte markeder til å svekke
6345 muligheten for å være uenig, hvis strikt håndheving av den massivt utvidete
6346 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
6347 friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
6348 spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
6349 </p><p>
6350 Ikke fjernes, og ikke fullstendig.  Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
6351 opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre.  Det ville være et
6352 totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
6353 bedriftene i vår kultur i dag.
6354 </p><p>
6355 Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
6356 disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
6357 knyttet til den økende konsentrasjonen i innholdsindustrien og hvilende i
6358 teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
6359 få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig.  Ikke en
6360 justering som øker opphavsrettens makt.  Ikke en justering som øker dens
6361 vernetid.  I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
6362 har definert opphavsrettens regulering&#8212;en svekkelse av den
6363 reguleringen for å styrke kreativiteten.
6364 </p><p>
6365 Åndsverksloven har ikke vært noen merkestein (*rock of Gibraltar*). Den er
6366 ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer og geeks nå, av en
6367 eller annen mystisk grunn, gir blaffen i.  I stedet har opphavsrettens makt
6368 vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologier for distribusjon og
6369 skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har presset på for mer
6370 kontroll hos opphavsrettsinnehaverne.  Tidligere endringer som respons på
6371 endringene i teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i
6372 fremtiden.  Og disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i
6373 omfanget til opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i
6374 kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
6375 </p><p>
6376
6377 For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
6378 som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene.  Når du slår
6379 sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
6380 teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i
6381 vår historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
6382 utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
6383 </p><p>
6384 Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
6385 kun det spesifikke kreative verket.  Ikke da kun utgivere hadde
6386 publiserings-utstyr, for markedet var da mye mer variert.  Ikke når det kun
6387 fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
6388 og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
6389 opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
6390 rekke av aktører, for en vernetid som var i nærheten av så lang.  Denne form
6391 for regulering&#8212;en liten regulering av en liten del av den kreative
6392 energien til en nasjon i emning&#8212;er nå en massiv regulering av hele den
6393 kreative prosessen.  Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
6394 for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
6395 betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
6396 kjent.<sup>[<a name="idp9572608" href="#ftn.idp9572608" class="footnote">152</a>]</sup>
6397 </p><p>
6398 <span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
6399 poeng kan nå formuleres ganske kort.
6400 </p><p>
6401 I starten av denne boken, skilte jeg mellom kommersielle og ikke-kommersiell
6402 kultur.  I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom kopiering av et
6403 verk, og omforming av det.  Vi kan nå kombinere disse to skillene og tegne
6404 et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har gjennomgått.  I
6405 1790, så loven slik ut:
6406 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6407
6408 Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
6409 opphavsrettsloven.  Ingenting annet.  Det var fritt frem for omforminger.
6410 Og i og med at opphavsretten kun gjalt etter registrering, og kun de som
6411 planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
6412 publisering av ikkekommersielle verk også fritt frem.
6413 </p><p>
6414 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6415 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6416 Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven&#8212;hvis publisert, som
6417 betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å tilby den
6418 kommersielt.  Men ikkekommersiell publisering og omforming var fortsatt i
6419 hovedsak fritt frem.
6420 </p><p>
6421 I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
6422 etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi.  Etter
6423 hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt,
6424 utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
6425 som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
6426 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6427 Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
6428 f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
6429 kommersielle markedet fri.  Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
6430 teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven å
6431 ser slik ut:
6432 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6433
6434 Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
6435 ikke var det tidligere.  Loven regulerer nå hele omfanget av
6436 kreativiteten&#8212;kommersiell eller ikke, omformende eller ikke&#8212;med
6437 de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
6438 </p><p>
6439 Åndsverksloven er åpenbart ikke fienden.  Fienden er regulering som ikke
6440 gjør noe bra.  Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å
6441 utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk
6442 gjør noe bra.
6443 </p><p>
6444 Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell
6445 kopiering.  Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn
6446 når en regulerer (slik det regulerer akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
6447 og spesielt ikke-kommersiell omforming.  Og i stadig større grad, av årsaker
6448 skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
6449 en gavn for kommersiell omforming.  Flere kommersielle omformede verk ville
6450 vært skapt hvis avledede rettigheter ble skarpere begrenset.
6451 </p><p>
6452 Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
6453 eller ikke.  Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, og
6454 selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den.  Men uansett
6455 førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
6456 eiendomsretter<sup>[<a name="idp9618576" href="#ftn.idp9618576" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
6457 balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
6458 like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk.  Denne balansen har
6459 alltid blitt funnet i lys av nye teknologier.  Og i nesten halve vår
6460 tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
6461 hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
6462 kreativt verk.  USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
6463 vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
6464 </p><a class="indexterm" name="idp9623584"></a><p>
6465
6466 Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
6467 viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
6468 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
6469 en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
6470 opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
6471 kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
6472 Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er *animated* en lignende
6473 bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
6474 med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien i
6475 kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>).  Å
6476 legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
6477 annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
6478 (kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
6479 Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
6480 krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
6481 (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
6482 Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom.  Men
6483 naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
6484 ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
6485 </p><p>
6486 Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
6487 Som respons på en virkelig, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
6488 teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretingsmodeller
6489 for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
6490 omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
6491 Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte
6492 rettigheten som det var, eller var ment å være.  Eiendomsretten som utgjør
6493 opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.  Muligheten
6494 til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever
6495 tilatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
6496 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8692352" href="#idp8692352" class="para">118</a>] </sup>
6497
6498
6499 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6500 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6501 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6502 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6503 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6504 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8700944" href="#idp8700944" class="para">119</a>] </sup>
6505
6506
6507 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6508 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6509 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6510 eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
6511 i timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6512 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
6513 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6514 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6515 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8771296" href="#idp8771296" class="para">120</a>] </sup>
6516
6517
6518 By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
6519 to suggest that the other three don't affect law. Obviously, they do. Law's
6520 only distinction is that it alone speaks as if it has a right
6521 self-consciously to change the other three. The right of the other three is
6522 more timidly expressed.  See Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Code: And Other
6523 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6524 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6525 of Legal Studies</em>, June 1998.
6526 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8782224" href="#idp8782224" class="para">121</a>] </sup>
6527
6528 Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
6529 på.  De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
6530 eksisterer på et bestemt tidspunkt kun er begrensninger påført av
6531 myndighetene.  For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
6532 personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
6533 begrenset.  Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
6534 det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet.  Jeg mener ikke
6535 å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
6536 en undersøker.  Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
6537 smale synet er det eneste riktige synet på frihet.  Som jeg argumenterte i
6538 <em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
6539 tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
6540 gjorde når.  For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
6541 tyranniet til trangsyntheten, og ikke fra frykten for
6542 myndighetsforfølgelse. John Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em>
6543 (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å
6544 ha forsvart økonomisk arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet;
6545 John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og
6546 Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected
6547 Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62.  *The Americans with
6548 Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre
6549 arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til
6550 disse stedene enklere; 42 <em class="citetitle">United States Code</em>, del
6551 12101 (2000).  Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
6552 endrer friheten til en bestemt gruppe.  Effekten av disse inngrepene bør tas
6553 hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
6554 møter. <a class="indexterm" name="idp8788752"></a> <a class="indexterm" name="idp8789904"></a> <a class="indexterm" name="idp8790688"></a> <a class="indexterm" name="idp8791520"></a>
6555 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8842848" href="#idp8842848" class="para">122</a>] </sup>
6556
6557
6558 Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6559 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>.  For en nyere analyse
6560 av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
6561 Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
6562 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
6563 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8856544" href="#idp8856544" class="para">123</a>] </sup>
6564
6565
6566 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6567 1994), 170&#8211;71.
6568 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8888944" href="#idp8888944" class="para">124</a>] </sup>
6569
6570
6571 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6572 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6573 Journal</em> 47 (1997): 87.
6574 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8960192" href="#idp8960192" class="para">125</a>] </sup>
6575
6576 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6577 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6578 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
6579 supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
6580 or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
6581 (emphasis added).  <a class="indexterm" name="idp8962160"></a>
6582 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8973296" href="#idp8973296" class="para">126</a>] </sup>
6583
6584
6585 Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
6586 det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6587 History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
6588 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6589 York: Bowker, 1972), 141.  Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
6590 kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
6591 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6592 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), tilgjengelig fra
6593 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Det betyr at
6594 det overveldende flertall av verker øyeblikkelig falt i det fri.  Selv de
6595 verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
6596 vernetiden i opphavsretten var kort.  Den opprinnelige vernetiden i
6597 opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
6598 fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8982272" href="#idp8982272" class="para">127</a>] </sup>
6599
6600
6601 Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
6602 the 25,006 copyrights registered in 1883, only 894 were renewed in 1910. For
6603 a year-by-year analysis of copyright renewal rates, see Barbara A. Ringer,
6604 <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Studies on
6605 Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963),
6606 618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
6607 Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
6608 <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
6609 498&#8211;501, and accompanying figures.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8989600" href="#idp8989600" class="para">128</a>] </sup>
6610
6611
6612 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9018496" href="#idp9018496" class="para">129</a>] </sup>
6613
6614
6615 Disse statistikkene er undervurdert.  Mellom årene 1910 og 1962 (det første
6616 året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
6617 mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år.  Se Landes og Posner,
6618 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6619 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9060896" href="#idp9060896" class="para">130</a>] </sup>
6620
6621
6622 See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
6623 Creation of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University
6624 Journal of International Law and Politics</em> 255 (1997), and James
6625 Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O.,
6626 1987).
6627
6628 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9078912" href="#idp9078912" class="para">131</a>] </sup>
6629
6630 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
6631 Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp9081632"></a>
6632 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9084112" href="#idp9084112" class="para">132</a>] </sup>
6633
6634 Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
6635 skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
6636 grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avleded verk.  Se
6637 Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6638 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6639 (2002): 1&#8211;60 (se spesielt sidene 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp9086176"></a>
6640 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9101744" href="#idp9101744" class="para">133</a>] </sup>
6641
6642
6643 Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en.  Loven
6644 regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span>&#8212;en offentlig
6645 fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
6646 fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
6647 Code</em>, del 106(4).  Og det er helt klart at noen ganger regulerer
6648 det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
6649 Code</em>, del 112(a).  Men antagelsen under gjeldende lov (som
6650 regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
6651 Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
6652 rettighet knyttet til det.
6653 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9115408" href="#idp9115408" class="para">134</a>] </sup>
6654
6655
6656 Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
6657 should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
6658 extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
6659 arbitrary and automatic changes caused by technology.
6660 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9102944" href="#idp9102944" class="para">135</a>] </sup>
6661
6662
6663 Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
6664 annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
6665 Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
6666 digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
6667 forblir samme antall kopier.
6668 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9268336" href="#idp9268336" class="para">136</a>] </sup>
6669
6670
6671 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
6672 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6673 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9271424" href="#idp9271424" class="para">137</a>] </sup>
6674
6675 <a class="indexterm" name="idp9271808"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6676 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6677 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9311696" href="#idp9311696" class="para">138</a>] </sup>
6678
6679
6680 I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav.  Jeg kan for eksempel
6681 kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
6682 lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger.  Men den
6683 forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
6684 fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
6685 kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
6686 boken.
6687 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9370192" href="#idp9370192" class="para">139</a>] </sup>
6688
6689 Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6690 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6691 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6692 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
6693 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6694 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
6695 11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6696 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
6697 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
6698 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6699 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6700 Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp9376832"></a>
6701 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9418176" href="#idp9418176" class="para">140</a>] </sup>
6702
6703 <a class="indexterm" name="idp9418560"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6704 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
6705 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
6706 VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
6707 and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
6708 270&#8211;71.  <a class="indexterm" name="idp9273424"></a>
6709 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9445616" href="#idp9445616" class="para">141</a>] </sup>
6710
6711
6712 For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6713 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6714 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6715 (1997): 651.
6716 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9464816" href="#idp9464816" class="para">142</a>] </sup>
6717
6718
6719 FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
6720 Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003)  (statement
6721 of Senator John McCain).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9466032" href="#idp9466032" class="para">143</a>] </sup>
6722
6723
6724 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6725 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
6726 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9468336" href="#idp9468336" class="para">144</a>] </sup>
6727
6728
6729 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6730 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
6731 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9476656" href="#idp9476656" class="para">145</a>] </sup>
6732
6733 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
6734 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp9478752"></a>
6735 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9490848" href="#idp9490848" class="para">146</a>] </sup>
6736
6737
6738 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
6739 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6740 St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
6741 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6742 #28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
6743 uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6744 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9497392" href="#idp9497392" class="para">147</a>] </sup>
6745
6746
6747 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6748 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6749 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6750 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6751 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6752 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6753 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9500160" href="#idp9500160" class="para">148</a>] </sup>
6754
6755
6756 ibid.
6757 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9506832" href="#idp9506832" class="para">149</a>] </sup>
6758
6759
6760 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
6761 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6762 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6763 #31</a>.
6764 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9513968" href="#idp9513968" class="para">150</a>] </sup>
6765
6766
6767 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6768 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6769 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6770 1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
6771 Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
6772 and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6773 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For a more recent study, see
6774 Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6775 Companies That Are Built to Last Underperform the Market&#8212;and How to
6776 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6777 2001).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9540112" href="#idp9540112" class="para">151</a>] </sup>
6778
6779 <a class="indexterm" name="idp9540496"></a> <a class="indexterm" name="idp9541600"></a> <a class="indexterm" name="idp9542384"></a> <a class="indexterm" name="idp9543216"></a> <a class="indexterm" name="idp9544048"></a>
6780 <a class="indexterm" name="idp9544864"></a> <a class="indexterm" name="idp9545696"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
6781 reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
6782 D.C-området.  Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
6783 regler</span>»</span>.  Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
6784 titte på dem.  Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
6785 kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere
6786 for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene.  Intervju med Neal Levine,
6787 15. oktober 2003. Disse begresningene er naturligvis ikke begrenset til
6788 narkotikapolitikk.  Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq
6789 War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks</span>»</span>,
6790 <em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4.  Ut over
6791 valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er
6792 villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle.  For en generell
6793 oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of Editorial
6794 Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy
6795 Review</em> 6 (1988): 449&#8211;79, og for en nylig oppdatering av
6796 posisjonen til FCC og domstolene, se <em class="citetitle">Radio-Television News
6797 Directors Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d
6798 872 (D.C. Cir. 1999).  Kommunale administrasjoner utøver den samme
6799 autoriteten som nettverkene.  I et nylig eksempel fra San Francisco, avviste
6800 kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni
6801 disel-busser.  Phillip Matier og Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming
6802 After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
6803 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
6804 var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell</span>»</span>.
6805 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9572608" href="#idp9572608" class="para">152</a>] </sup>
6806
6807 <a class="indexterm" name="idp9573824"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6808 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
6809 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6810 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9618576" href="#idp9618576" class="para">153</a>] </sup>
6811
6812 <a class="indexterm" name="idp9618960"></a> Det å demonstrere at alle
6813 eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
6814 fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
6815 realist-bevegelsen.  Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6816 Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6817 Pennock og John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6818 1980).
6819 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6820 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6821 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6822 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp9643808" href="#ftn.idp9643808" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
6823 jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
6824 utmerket frukt</span>»</span>.  Men landsbybeboerne er alle blinde.  Nunez ser
6825 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
6826 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>.  Så han bestemmer seg for å slå
6827 seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge.
6828 </p><p>
6829 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6830 syn til landsbybeboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6831 <span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>.  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6832 De tror han bare er treg.  Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
6833 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6834 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6835 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke</span>&#8217;</span>, ropte han, i en stemme som var ment
6836 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6837 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6838 </p><p>
6839
6840
6841 Landsbybeboerne lot han ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik)
6842 ikke det fine i hans spesielle krefter.  Ikke en gang det ultimate målet for
6843 hans hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
6844 i hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6845 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6846 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6847 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
6848 tilfredsstillelse </span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
6849 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6850 gledet</span>»</span>.
6851 </p><p>
6852 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6853 gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6854 skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6855 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6856 Nunez til landsbylegen.
6857 </p><p>
6858 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6859 påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
6860 </p><p>
6861 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6862 kalles øyene &#8230; er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6863 hans.</span>»</span>
6864 </p><p>
6865 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6866 kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6867 operasjon&#8212;nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6868 </p><p>
6869 <span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6870 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6871 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6872 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
6873 </p><p>
6874
6875 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6876 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6877 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera</span>»</span>.  Et fantasifoster er en enkelt
6878 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i blodet kan for eksempel være
6879 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er et for lite brukt
6880 handling i mordmysterier.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6881 at hennes blod ikke var det som var på åstedet. &#8230;</span>»</span>
6882 </p><a class="indexterm" name="idp9664336"></a><a class="indexterm" name="idp9665552"></a><p>
6883 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
6884 En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA er at det
6885 er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
6886 individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
6887 to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Var forståelse av en
6888 <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6889 </p><p>
6890 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6891 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6892 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6893 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6894 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6895 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6896 plater på bånd&#8212;akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6897 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>.  Det er
6898 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6899 CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
6900 p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
6901 ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
6902 </p><p>
6903 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6904 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6905 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6906 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6907 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6908 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6909 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6910 venner</span>»</span>.
6911 </p><p>
6912 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6913 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
6914 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6915 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6916 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6917 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9676000"></a>
6918 </p><p>
6919
6920
6921
6922 Men det er ikke helt som å sjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6923 mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Og når jeg tar en CD
6924 fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise
6925 frem på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
6926 jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra
6927 meg, i hvert fall i følge loven i California, $1 000.  I følge RIAA kan
6928 jeg, derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
6929 $1 500 000 i erstatning.)
6930 </p><p>
6931 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6932 begge sider har rett&#8212;både som RIAA beskriver det og som Kazaa
6933 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6934 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi
6935 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6936 </p><p>
6937 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6938 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6939 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6940 dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6941 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6942 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6943 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6944 blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp9680320" href="#ftn.idp9680320" class="footnote">155</a>]</sup>
6945
6946 </p><a class="indexterm" name="idp9691248"></a><p>
6947 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6948 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6949 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6950 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
6951 sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6952 regulert i det hele tatt.
6953 </p><p>
6954 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6955 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6956 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
6957 et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6958 akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
6959 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6960 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6961 vil være den verste av de to ekstremene.
6962 </p><p>
6963
6964
6965
6966 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6967 Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
6968 grab* sted.  Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
6969 type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før.  Og i denne
6970 ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
6971 tapt.
6972 </p><p>
6973 Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
6974 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
6975 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
6976 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
6977 så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
6978 Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
6979 rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
6980 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
6981 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
6982 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
6983 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6984 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
6985 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
6986 </p><p>
6987 Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
6988 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
6989 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
6990 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
6991 fritt kan godt gi en helt annen industri-modell.
6992 </p><p>
6993 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
6994 disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
6995 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
6996 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
6997 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
6998 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
6999 hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp9701360" href="#ftn.idp9701360" class="footnote">156</a>]</sup>
7000 </p></blockquote></div><p>
7001 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
7002 store plateselskapene</span>»</span>.  Selskapets holdning i disse saken har nå
7003 endret seg. <a class="indexterm" name="idp9704224"></a>
7004 </p><p>
7005 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
7006 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
7007 muligheter som kan være svært verdifulle.
7008 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9643808" href="#idp9643808" class="para">154</a>] </sup>
7009
7010
7011 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7012 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7013 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7014 Press, 1996).
7015 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9680320" href="#idp9680320" class="para">155</a>] </sup>
7016
7017 <a class="indexterm" name="idp9680704"></a> For an excellent summary, see the
7018 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
7019 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7020 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
7021 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
7022 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
7023 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
7024 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7025 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
7026 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
7027 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
7028 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
7029 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7030 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
7031 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
7032 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
7033 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
7034 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7035 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7036 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7037 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7038 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7039 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7040 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7041 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7042 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7043 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7044 #36</a>.  <a class="indexterm" name="idp9689360"></a> <a class="indexterm" name="idp9690176"></a>
7045 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9701360" href="#idp9701360" class="para">156</a>] </sup>
7046
7047
7048 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7049 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7050 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7051 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7052 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7053 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7054 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7055 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7056 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
7057 dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en både
7058 ha direkte og utilsiktet ødeleggelse.  Og som med enhver forbudskrig, er det
7059 mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7060 </p><p>
7061 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7062 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>.  Men nå er målet mitt
7063 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7064 godt begrunnet krig?
7065 </p><p>
7066 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7067 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7068 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
7069 den noen gang har vært i vår historie.
7070 </p><a class="indexterm" name="idp9712880"></a><a class="indexterm" name="idp9713696"></a><p>
7071 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7072 fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7073 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
7074 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7075 </p><a class="indexterm" name="idp9716160"></a><p>
7076
7077
7078 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7079 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7080 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7081 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7082 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7083 </p><div class="section" title="12.1. Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7084 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7085 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7086 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7087 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7088 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7089 Gjengivelsen og kraften er forskjellig.  Du kunne sende en epost og fortalt
7090 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7091 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7092 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7093 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7094 kan veve sammen en tråd&#8212;en nettfletting&#8212; av sanger fra dine
7095 favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
7096 </p><p>
7097 Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">innfanging og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
7098 den innfangingen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
7099 delvis noe som er nytt.  Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det sprenger
7100 grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
7101 <span class="quote">«<span class="quote">fanging og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinært
7102 variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt.  Og når denne
7103 kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den muliggjøre et bredt spekter
7104 av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til
7105 kulturen over det hele.
7106 </p><p>
7107
7108 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7109 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7110 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7111 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7112 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7113 </p><p>
7114 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7115 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7116 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7117 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7118 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7119 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7120 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreative verker
7121 spredt rundt om på Internettet.  Men slik loven er satt sammen i dag er
7122 disse verkene antatt å være ulovlig.
7123 </p><a class="indexterm" name="idp9726576"></a><a class="indexterm" name="idp9727360"></a><a class="indexterm" name="idp9728560"></a><a class="indexterm" name="idp9729728"></a><a class="indexterm" name="idp9730560"></a><p>
7124 Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
7125 hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
7126 fortsetter å spre seg.  Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
7127 tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
7128 er forbløffende harde.  De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse
7129 Jordan i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a>
7130 er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
7131 søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert.  Mens World-com;mdash;som
7132 svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
7133 investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar&#8212;førte til en
7134 bot som kun var på 750 millioner dollar.<sup>[<a name="idp9677792" href="#ftn.idp9677792" class="footnote">157</a>]</sup> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
7135 en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere
7136 mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<sup>[<a name="idp9738112" href="#ftn.idp9738112" class="footnote">158</a>]</sup> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
7137 verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
7138 høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
7139 </p><a class="indexterm" name="idp9743216"></a><p>
7140 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
7141 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7142 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7143 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7144 <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>.  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7145 allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
7146 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7147 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7148 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7149 se en verden av undergrunns-kust&#8212;ikke fordi budskapet nødvendigvis er
7150 politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
7151 å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Allerede har utstillinger med
7152 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp9745632" href="#ftn.idp9745632" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7153 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7154 ettertenksomt.
7155 </p><a class="indexterm" name="idp9751312"></a><p>
7156 En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
7157 endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Men en enda større
7158 del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
7159 opphavsrettsbrudd.  Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er
7160 det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
7161 Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold.  Det er
7162 som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
7163 privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
7164 forgodtbefinnende.
7165 </p><a class="indexterm" name="idp9754496"></a><p>
7166 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7167 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7168 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7169 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7170 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7171 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7172 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7173 kreativiteten.  Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
7174 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7175 tilsvarende fritt.
7176 </p><p>
7177 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
7178 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7179 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7180 Elses bruk var rimelig bruk.  Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7181 regulerer slik bruk.
7182 </p><p>
7183
7184
7185
7186 Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
7187 å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er vårt
7188 system for å forsvare ens rett utrolig dårlig&#8212;i nær sagt enhver
7189 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7190 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7191 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7192 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7193 være stolt av rettssikkerheten.
7194 </p><p>
7195 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7196 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7197 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7198 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7199 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7200 aviser pålegger journalister&#8212;dette er de virkelige lovene som styrer
7201 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7202 som dommerne trøster hverandre med.
7203 </p><p>
7204 For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
7205 opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
7206 for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri
7207 vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
7208 å forsvare sin rett til å uttale seg&#8212;i den verden, knebler de utrolig
7209 vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
7210 både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves det en utstudert blindhet
7211 for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur.
7212 </p><p>
7213 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
7214 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7215
7216 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7217 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7218 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
7219 Selv om tingene blir laget &#8230; så får du ikke distribuert det i de
7220 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7221 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
7222 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7223 </p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7224 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
7225 &#8212; kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
7226 Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det er nok sær kunst
7227 der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig.  Og hvis du
7228 tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
7229 deg over.
7230 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7231 Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
7232 venstrevridd.  Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
7233 ekstreme ideologiske forkjemper for markedet.  hvis du er en av disse (og en
7234 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
7235 andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7236 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
7237 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7238 </p><p>
7239 Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
7240 forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering.  Alle er enige om
7241 at en viss regulering av markedene er nødvendige&#8212;som et minimum
7242 trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
7243 begge deler.  På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det
7244 trengs i hvert fall noe opphavsrettrammeverk.  Men begge perspektivene
7245 insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer
7246 regulering er bedre.  Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
7247 hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
7248 industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen.
7249 </p><a class="indexterm" name="idp9780864"></a><a class="indexterm" name="idp9783408"></a><a class="indexterm" name="idp9784224"></a><p>
7250
7251 Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi
7252 som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Konsekvensen av denne massive trusselen om
7253 erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
7254 oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan
7255 lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
7256 industrier.  Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
7257 som ble utformet og utført for å lære venturekaptialister en lekse.
7258 Leksen&#8212;som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
7259 <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
7260 Vally&#8212;har blitt lært.
7261 </p><a class="indexterm" name="idp9787920"></a><a class="indexterm" name="idp9788672"></a><p>
7262 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7263 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
7264 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7265 spådd.
7266 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp9793664"></a><p>
7267 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7268 ute etter å endre på musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til
7269 nye måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7270 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7271 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7272 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7273 </p><a class="indexterm" name="idp9795648"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7274 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7275 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7276 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7277 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7278 videre.
7279 </p><p>
7280 Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7281 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7282 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7283 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7284 konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7285 igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du
7286 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7287 uansett hvor du var&#8212;på jobb eller hjemme&#8212;så snart du hadde
7288 logget inn på konto.  Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
7289 </p><p>
7290
7291 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7292 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7293 Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
7294 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
7295 oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7296 </p><a class="indexterm" name="idp9802560"></a><p>
7297 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7298 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7299 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7300 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
7301 og gikk igang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7302 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7303 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
7304 Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7305 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7306 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9806944"></a><a class="indexterm" name="idp9808160"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9811360"></a><a class="indexterm" name="idp9812512"></a><a class="indexterm" name="idp9813632"></a><p>
7307 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
7308 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7309 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7310 MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
7311 gjalt den femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
7312 MP3.com en bot på $118 millioner.  MP3.com inngikk så et forlik med den
7313 gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner.
7314 Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7315 </p><p>
7316 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7317 </p><p>
7318 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
7319 pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7320 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
7321 lovlig i henhold til opphavsretten.  Dette søksmålet hevdet at det burde ha
7322 vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
7323 Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
7324 at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
7325 </p><a class="indexterm" name="idp9817664"></a><p>
7326
7327 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7328 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7329 pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
7330 som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
7331 som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.  Det får
7332 også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
7333 innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7334 </p><a class="indexterm" name="idp9820336"></a><a class="indexterm" name="idp9821616"></a><a class="indexterm" name="idp9822928"></a><a class="indexterm" name="idp9824368"></a><a class="indexterm" name="idp9825184"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9829488"></a><a class="indexterm" name="idp9830272"></a><a class="indexterm" name="idp9831088"></a><a class="indexterm" name="idp9831904"></a><a class="indexterm" name="idp9832720"></a><a class="indexterm" name="idp9833536"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9836144"></a><a class="indexterm" name="idp9836960"></a><p>
7335 Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater.  I april 2003 leverte
7336 Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
7337 (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
7338 medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp9838624" href="#ftn.idp9838624" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
7339 innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
7340 utvikle seg.  De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
7341 selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven.  Igjen er
7342 formålet med søksmålet gjennomsiktig.  Enhver VC forstår nå at hvis du
7343 finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
7344 dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
7345 søksmål.  Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
7346 teknologi som berører innhold.  I en artikkel i <em class="citetitle">Business
7347 2.0</em>, beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
7348 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7349 Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
7350 som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av
7351 BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
7352 MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
7353 markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
7354 landet.  Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
7355 MP3-spiller. &#8230; <sup>[<a name="idp9766608" href="#ftn.idp9766608" class="footnote">161</a>]</sup>
7356 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9849344"></a><a class="indexterm" name="idp9850592"></a><a class="indexterm" name="idp9851904"></a><p>
7357 Dette er verden til mafiaen&#8212;fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7358 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
7359 loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
7360 åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7361 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7362 søksmål.
7363 </p><p>
7364
7365
7366
7367 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7368 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>.  Loven er et kaos av
7369 usikkerheter.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7370 teknologier.  Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
7371 hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7372 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7373 konservativ enn det som er riktig.  Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
7374 ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
7375 ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for nyskapning.  Hvis
7376 nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede
7377 erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
7378 mindre kreativitet.
7379 </p><a class="indexterm" name="idp9857600"></a><p>
7380 Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
7381 rimelig bruk.  Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
7382 effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende.  Dette vilt
7383 straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
7384 nyskapning.  Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
7385 skade industri og kreativitet generelt.  Fritt marked og fri kultur er
7386 avhengig av pulserende konkurranse.  Likevel er effekten av lovverket i dag
7387 å kvele akkurat denne type konkurranse.  Effekten er å lage en overregulert
7388 kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
7389 overregulert-regulert marked.
7390 </p><p>
7391
7392 Byggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den første
7393 viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste nyskapning.  En
7394 tillatelseskultur betyr en kultur med advokater&#8212;en kultur der evnen
7395 til å skape krever en samtale med din advokat.  Igjen, jeg er ikke mot
7396 advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.  Og jeg er
7397 absolutt ikke mot lovverket.  Men vår profesjon har tapt forståelse av dens
7398 begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet forståelsen for den høye
7399 kostnaden vår profesjon påfører andre.  Ineffektiviteten i vårt rettssystem
7400 er en forlegenhet for vår tradisjon.  Og mens jeg tror at vår profesjon
7401 derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre rettssystemet mer effektivt, bør
7402 den også i hvert fall gjøre alt den kan for å begrense rekkevidden til
7403 lovverket der lovverket ikke gjør noe godt. Transaksjonskostnadene begravd i
7404 en tillatelseskultur er nok til å begrave et bredt spekter av kreativitet.
7405 Noen trenger å gjøre rettferdiggjøring for å rettferdiggjøre det resultatet.
7406 </p><p>
7407 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
7408 legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer direkte.
7409 Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
7410 direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
7411 innhold bedre.
7412 </p><p>
7413 Motivasjonen for denne responsen er åpenbar.  Internettet gjør det mulig å
7414 effektivt spre innhold.  Den effektiviteten er en egenskap med Internettets
7415 utforming.  Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
7416 en <span class="quote">«<span class="quote">feil</span>»</span>.  Den effektive spredningen av innhold betyr at
7417 innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
7418 innhold.  En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internettet
7419 mindre effektivt.  Hvis Internettet gjør det mulig å drive med
7420 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, så sier denne responsen at vi bør knekke
7421 kneskålene på Internettet.
7422 </p><a class="indexterm" name="idp9867328"></a><p>
7423 Eksemplene på denne typen lovgiving er mange.  På oppfordring fra
7424 innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
7425 at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
7426 eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp9868992" href="#ftn.idp9868992" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
7427 utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
7428 påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
7429 datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
7430 med kringkastingsflagget.  Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
7431 immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
7432 ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
7433 datamaskiner.<sup>[<a name="idp9872272" href="#ftn.idp9872272" class="footnote">163</a>]</sup>
7434 </p><p>
7435
7436 På en måte virker disse løsningene fornuftige.  Hvis problemet er koden,
7437 hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet.  Men enhver regulering
7438 av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
7439 teknologi.  Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men
7440 vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
7441 kravene.
7442 </p><a class="indexterm" name="idp9874624"></a><p>
7443 I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
7444 Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
7445 til.<sup>[<a name="idp9875984" href="#ftn.idp9875984" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
7446 at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet.  Istedet argumenterte de med at en
7447 beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
7448 </p><p>
7449 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7450 krigen har skadet nyskapning&#8212;igjen, en historie som vil være ganske
7451 familiær for de som støtter det frie markedet.
7452 </p><p>
7453 Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
7454 regulering.  Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
7455 andre.  Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
7456 snyltere.  Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
7457 til å beseire konkurrenter.
7458 </p><a class="indexterm" name="idp9880448"></a><a class="indexterm" name="idp9881520"></a><a class="indexterm" name="idp9882336"></a><a class="indexterm" name="idp9883152"></a><p>
7459 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
7460 regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
7461 Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
7462 Copyright</em>,<sup>[<a name="idp9886176" href="#ftn.idp9886176" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
7463 store og hele historien til opphavsretten ikke ille.  Når nye teknologier
7464 dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
7465 for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle.  Tvangslisenser eller
7466 lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien.  Gratis bruk (slik
7467 tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
7468 </p><p>
7469 Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
7470 fremveksten av Internett.  I stedet for å finne en balanse mellom kravene
7471 til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
7472 både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
7473 effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
7474 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7475 Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp9895968" href="#ftn.idp9895968" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
7476 truet med og implementert.  Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
7477 her.<sup>[<a name="idp9901056" href="#ftn.idp9901056" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
7478 inneholder essensen av dem alle.  Dette er historien om utryddingen av
7479 Internettradio.
7480 </p><a class="indexterm" name="idp9908592"></a><a class="indexterm" name="idp9909680"></a><p>
7481
7482
7483
7484 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
7485 plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
7486 eller henne også er komponisten.  Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
7487 hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span>&#8212;for
7488 a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved Madison
7489 Square Garden&#8212;så ville, hver gang platen ble spilt på radio, den
7490 aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få litt
7491 penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
7492 </p><p>
7493 Tanken bak denne balansen som Kongressen fant gir litt mening. Begrunnelsen
7494 var at radio var en type annonsering.  Plateartisten får dermed fordel fra
7495 avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
7496 ville kjøpe hennes plater.  Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
7497 er indirekte.  Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
7498 resultatet enn makten til radiostasjonene.  Deres lobbyister var ganske gode
7499 til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
7500 kompensasjonen til plateartistene.
7501 </p><p>
7502 Så kom Internettradio.  Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som
7503 sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over
7504 Internettet og ikke gjennom radiospekterets eter.  Dermed kan vi
7505 <span class="quote">«<span class="quote">stille oss inn</span>»</span> til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi
7506 sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn
7507 på en reguler radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
7508 Francisco.
7509 </p><p>
7510 Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et
7511 ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved
7512 hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
7513 kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
7514 kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser.  Internettradio kan dermed
7515 bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
7516 med valg.  Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er
7517 hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
7518 til et relativt stort antall brukere over hele verden.  I følge noen
7519 estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn
7520 på denne nye formen for radio.
7521 </p><a class="indexterm" name="idp9918816"></a><p>
7522
7523
7524
7525 Internettradio er dermed for radio det FM var for AM.  Det er en forbedring
7526 som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
7527 ikke bare er teknologien bedre, men det er også konkurransen.  Faktisk er
7528 det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for
7529 å beskytte Internettradio.  Som en forfatter beskriver Howard Armstrongs
7530 kamp for å muliggjøre FM-radio,
7531 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7532 Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
7533 som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
7534 overbefolkede langbølgene.  Hvis FM ble utviklet fritt ville antall
7535 stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
7536 begrensninger. &#8230; Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
7537 frem med radio til den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
7538 myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
7539 instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
7540 Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe
7541 seg trykkepresser og fritt bruke dem.  FM var på denne måten en like
7542 fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
7543 kaste lenkene sine.<sup>[<a name="idp9845968" href="#ftn.idp9845968" class="footnote">168</a>]</sup>
7544 </p></blockquote></div><p>
7545 Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert&#8212;ikke på grunn av at
7546 Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
7547 <span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp9925152" href="#ftn.idp9925152" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
7548 </p><p>
7549 Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio.  Og også denne
7550 gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
7551 Internettradioer.  Den eneste begrensningen for Internettradio er de som
7552 blir pålagt av lovverket.  Åndsverkloven er en slik lov.  Så det første
7553 spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
7554 Internettradio?
7555 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9929120"></a><a class="indexterm" name="idp9930240"></a><a class="indexterm" name="idp9931344"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7556
7557 Men her er makten til lobbyistene motsatt.  Internettradio er en ny
7558 industri.  Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
7559 hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for
7560 Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte
7561 fenomenet Internettradio i 1995.  Mens landbasert radio ikke må betale når
7562 hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av
7563 <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
7564 Internettradio betale</em></span>.  Ikke bare er lovverket ikke nøytral når
7565 det gjelder Internettradio&#8212;lovverket belaster Internettradio mye mer
7566 enn det belaster landbasert radio.
7567 </p><p>
7568 Den finansielle belastningen er ikke liten.  Slik jussprofessor William
7569 Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
7570 reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
7571 timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
7572 radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp9945872" href="#ftn.idp9945872" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
7573 ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
7574 </p><a class="indexterm" name="idp9951536"></a><a class="indexterm" name="idp9952928"></a><a class="indexterm" name="idp9954256"></a><a class="indexterm" name="idp9955584"></a><a class="indexterm" name="idp9957024"></a><p>
7575 Byrden er ikke kun økonomisk.  I følge det opprinnelige forslag til regler,
7576 måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
7577 inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
7578 lytter-transaksjon</em></span>:
7579 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7580 navn på tjenesten,
7581 </p></li><li class="listitem"><p>
7582 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
7583 </p></li><li class="listitem"><p>
7584 type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
7585 </p></li><li class="listitem"><p>
7586 dato for sending;
7587 </p></li><li class="listitem"><p>
7588 tidspunkt for sending;
7589 </p></li><li class="listitem"><p>
7590 tidssone til opprinnelsen for sending;
7591 </p></li><li class="listitem"><p>
7592 numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
7593 </p></li><li class="listitem"><p>
7594 varigheten av sending (til nærmeste sekund):
7595 </p></li><li class="listitem"><p>
7596 lydinnspilling-tittel;
7597 </p></li><li class="listitem"><p>
7598 ISRC-kode for opptaket;
7599 </p></li><li class="listitem"><p>
7600 utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
7601 samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato forsporet;
7602 </p></li><li class="listitem"><p>
7603 spillende plateartist;
7604 </p></li><li class="listitem"><p>
7605 tittel på album i butikker;
7606 </p></li><li class="listitem"><p>
7607 plateselskap;
7608 </p></li><li class="listitem"><p>
7609 UPC-koden for albumet i butikker;
7610 </p></li><li class="listitem"><p>
7611 katalognummer;
7612 </p></li><li class="listitem"><p>
7613 informasjon om opphavsrettsinnehaver;
7614 </p></li><li class="listitem"><p>
7615 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
7616 </p></li><li class="listitem"><p>
7617 navn på tjenesten eller selskap;
7618 </p></li><li class="listitem"><p>
7619 kanal eller program;
7620 </p></li><li class="listitem"><p>
7621 dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone);
7622 </p></li><li class="listitem"><p>
7623 dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone);
7624 </p></li><li class="listitem"><p>
7625 tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
7626 </p></li><li class="listitem"><p>
7627 unik bruker-identifikator;
7628 </p></li><li class="listitem"><p>
7629 landet til brukeren som mottok sendingene.
7630 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9975760"></a><p>
7631 Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
7632 påvente av flere undersøkelser.  Han endret også de opprinnelige prisene
7633 satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene.  Men den
7634 grunnleggende forskjellen mellom Internettradio og bakkesendt radio består:
7635 Internettradio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
7636 som bakkesendt radio slipper.
7637 </p><p>
7638 Hvorfor er det slik?  Hva rettferdiggjør denne forskjellen?  Ble det gjort
7639 noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
7640 forsvare disse forskjellene?  Var motivet å beskytte kunstnere mot
7641 piratvirksomhet?
7642 </p><a class="indexterm" name="idp9978976"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7643 I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
7644 åpenbart for alle på den tiden.  Slik Alex Alben, visepresident for *Public
7645 Policy* ved Real Networks, fortalte meg,
7646 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7647
7648 RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrd om hva
7649 de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var mye
7650 høyere.  Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
7651 fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden.  Så advokatene som
7652 representerte webcasterne spurte RIAA, &#8230; <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du opp
7653 med en rate som er så mye høyere?  Hvorfor er det verdt mer enn radio?
7654 Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
7655 ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
7656 tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. &#8230;</span>»</span>
7657 </p><a class="indexterm" name="idp9990224"></a><p>
7658 Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
7659 tusenvis av webcastere.  <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
7660 vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
7661 stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
7662 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9992864"></a><a class="indexterm" name="idp9994048"></a><a class="indexterm" name="idp9995536"></a><a class="indexterm" name="idp9996928"></a><p>
7663 Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
7664 platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
7665 en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
7666 smerte for eldre tiders dinosaurer.  Ingen, hverken på høyre- eller
7667 venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven.  Og likevel er det
7668 praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
7669 effektivt for å hindre det.
7670 </p><a class="indexterm" name="idp9999360"></a><a class="indexterm" name="idp10000688"></a><a class="indexterm" name="idp10001952"></a><a class="indexterm" name="idp10003328"></a><a class="indexterm" name="idp10004576"></a><a class="indexterm" name="idp10005824"></a></div><div class="section" title="12.3. Skader borgere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
7671 For mye regulering knebler kreativiteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7672 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7673 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7674 </p><p>
7675 I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
7676 våre forfedre, men som synes glemt i dag.  For mye regulering skader
7677 borgerne og svekker respekten for loven.
7678 </p><p>
7679
7680 Krigen som føres i dag er en forbudskrig.  Og som enhver forbudskrig, er den
7681 rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere.  I følge
7682 <em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
7683 ned musikk i mai 2002.<sup>[<a name="idp10011408" href="#ftn.idp10011408" class="footnote">171</a>]</sup> I følge RIAA er
7684 oppførselen til disse 43 millionene amerikanere til forbrytere.  Vi har
7685 dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.  Mens
7686 RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
7687 bygger søkemotorer og i økende grad mot vanlige brukere som laster ned
7688 innhold, vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule
7689 ulovlig bruk Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstre på den
7690 ene siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
7691 </p><p>
7692 Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
7693 RIAA saksøkte Jesse Jordan, visse de at Jordan var et offerlam og ikke en
7694 som kunne forsvare seg.  Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
7695 verden i erstatning (15 000 000 dollar) eller nesten alle pengene
7696 i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
7697 (250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
7698 alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
7699 søksmålet.  Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
7700 brukere.  I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer&#8212;inkludert en
7701 tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
7702 dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<sup>[<a name="idp9944560" href="#ftn.idp9944560" class="footnote">172</a>]</sup> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
7703 koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
7704 enkelt inngå forlik.  (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
7705 Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)  Vårt
7706 rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter.
7707 Det er en forlegenhet for vår tradisjon.  Og konsekvensen er at vårt
7708 rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
7709 enhver rettighet som de er i mot.
7710 </p><a class="indexterm" name="idp10018208"></a><p>
7711 Forbudskriger er ikke noe nytt i USA.  Denne er bare noe mer ekstrem enn
7712 noen annet vi har sett tidligere.  Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
7713 en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
7714 Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
7715 nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
7716 forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå.  Amerikanere drakk
7717 akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
7718 kriminelle.<sup>[<a name="idp10021632" href="#ftn.idp10021632" class="footnote">173</a>]</sup> Vi har satt igang en krig
7719 mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
7720 7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<sup>[<a name="idp10023728" href="#ftn.idp10023728" class="footnote">174</a>]</sup> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
7721 prosent av befolkningen.  Vi regulerer biler til et nivå der det store
7722 flertall av amerikanere bryter loven hver dag.  Vi har et så komplekst
7723 skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
7724 regelmessig.<sup>[<a name="idp10025840" href="#ftn.idp10025840" class="footnote">175</a>]</sup> Vi er stolte over å leve i
7725 et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn</span>»</span>, men en endeløs rekke av vanlig oppførsel er
7726 regulert i vårt samfunn.  Som et resultat bryter en stor andel av
7727 amerikanere regelmessig en eller annen lov.
7728 </p><a class="indexterm" name="idp10028624"></a><p>
7729 Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser.  Det er et spesielt
7730 fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
7731 om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk</span>»</span>.  Som min kollega Charlie Nesson
7732 fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
7733 hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
7734 ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
7735 Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
7736 er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg
7737 etisk&#8212;hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille
7738 mellom egne og klienters penger, eller hedre et krav om å utlevere et
7739 dokument som betyr at saken deres stopper fullstendig.  Generasjoner av
7740 amerikanere&#8212;mer betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt
7741 over hele USA i dag&#8212;kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig,
7742 siden <span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
7743 </p><p>
7744 Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
7745 strengere eller å endre loven.  Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
7746 valget mer rasjonelt.  Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
7747 hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
7748 mer enn fordelene.  Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
7749 fordelene, da bør loven endres. Alternativt, hvis kostnaden til det
7750 eksisterende systemer er mye større enn kostnaden til et alternativ, da har
7751 vi en god grunn til å vurdere alternativet.
7752 </p><p>
7753
7754
7755
7756 Poenget mitt er ikke det idiotiske: Bare fordi folk bryter en lov bør vi
7757 oppheve den.  Vi kunne naturligvis redusere mordstatistikken dramatisk ved å
7758 gjøre mord lovlig på onsdager og fredager.  Men det gir overhodet ikke
7759 mening, da mord er galt hver eneste dag i uka.  Et samfunn gjør rett i å
7760 alltid bannlyse mord overalt.
7761 </p><p>
7762 Poenget mitt er i stedet et som demokratier har forstått i generasjoner, men
7763 som vi nylig har lært å glemme.  Rettsikkerheten er avhengig av at folk
7764 følger loven.  Jo oftere og dess flere ganger, vi som borgere opplever
7765 lovbrudd, jo mindre respekterer vi rettsvesenet. I de fleste tilfeller er
7766 åpenbart det viktige temaet rettsvesenet, og ikke respekt for rettsvesenet.
7767 I bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke.  Jeg
7768 ønsker at han fanges og bures inne.  Men jeg bryr meg om hvorvidt mine
7769 studenter respekterer rettsvesenet.  Og jeg bryr meg hvis lovverket sår
7770 økende respektmangel på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører.  Tjue
7771 millioner amerikanere har vokst til siden Internettet introduserte denne nye
7772 ideen om <span class="quote">«<span class="quote">deling</span>»</span>.  Vi må være i stand til å kalle disse tjue
7773 millionene amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere</span>»</span>, ikke
7774 <span class="quote">«<span class="quote">forbrytere</span>»</span>.
7775 </p><p>
7776 Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internettet,
7777 og når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
7778 autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
7779 bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
7780 hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
7781 fornuftige målet som opphavsretten sikter mot.  Er det en annen måte å sikre
7782 at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
7783 forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
7784 får betalt uten å gjøre USA om til en nasjon av forbrytere?
7785 </p><p>
7786 Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
7787 </p><p>
7788
7789 Vi eier alle CD-er.  Mange av oss eier fortsatt musikkplater.  Disse
7790 plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
7791 kjøpt. Rettsvesenet beskytter får rett til å kjøpe og selge den
7792 plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
7793 klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazz-plater for å
7794 erstatte dem.  Det er fritt frem for den <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
7795 </p><p>
7796 Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
7797 også effektivt sett er fritt frem.  Da disse platene ble laget uten
7798 kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
7799 kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn på en
7800 datamaskinharddisk.  Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
7801 at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
7802 gikk Apple god for  <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
7803 digitale teknologier.
7804 </p><a class="indexterm" name="idp10045728"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7805 Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
7806 begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
7807 lagrer dem i et arkiv.  Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
7808 et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike spillelister for
7809 musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger, Kjærlighetssanger til vår
7810 kjære&#8212;potensialet er uendelig.  Og ved å redusere kostnaden med å lage
7811 spillelister, har disse teknolgiene hjulpet til med å bygge en kreativtet
7812 rundt psillelister som uavhengig av dette er verdifull i seg selv.
7813 Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på egen hånd.
7814 </p><p>
7815 Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media&#8212;enten CD-er eller
7816 plater.  Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
7817 (eller så tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
7818 en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
7819 eksperimenter emed teknologer som fjerner ubeskyttede medier.  Disse
7820 teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
7821 Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
7822 innhold på folks maskiner.
7823 </p><p>
7824
7825 Hvis disse teknologiene tok av så ville bygging av store arkiver med din
7826 egen musikk bli ganske vanskelig.  Du kan henge i hacker-sirkler og få tak i
7827 teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet.  Å selge og
7828 kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
7829 Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
7830 ødelegge mulighet for å arkivere CD-er.  Teknologien ville med andre ord
7831 tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
7832 fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
7833 rettighetsstyringssystem</span>»</span>.
7834 </p><a class="indexterm" name="idp10053664"></a><p>
7835 Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
7836 mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
7837 inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares.  Men hva hvis det
7838 finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
7839 ethvert innhold?  Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
7840 kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
7841 innholdt?
7842 </p><p>
7843 Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
7844 frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken.  Nå
7845 er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
7846 oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
7847 oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
7848 god grunn til å forfølge dette alternativet&#8212;nemlig frihet.  Valget,
7849 med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
7850 Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
7851 tillater.
7852 </p><p>
7853 Jeg tror det finnes en måte å sikre at kunstnere får betalt uten å gjøre
7854 forbrytere av førtitre millioner amerikanere.  Men den fremtredende
7855 egenskapen til dette alternativet er at det vil føre til et svært annerledes
7856 marked for å produsere og distribuere kreativitet. De få dominerende
7857 aktørene, som i dag kontrollerer det aller meste av distribusjonen av
7858 innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen.  I
7859 stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
7860 </p><p>
7861 Bortsett fra at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet opp
7862 Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye formen
7863 for konkurranse.  For dem er valget mellom førtitre millioner amerikanere
7864 som kriminelle og deres egen overlevelse.
7865 </p><p>
7866
7867 Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør.  Det er ikke forståelig
7868 hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
7869 sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
7870 tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
7871 </p><a class="indexterm" name="idp10060976"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7872 <span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
7873 corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
7874 directly from any war of prohibition.  As Electronic Frontier Foundation
7875 attorney Fred von Lohmann describes, this is the <span class="quote">«<span class="quote">collateral
7876 damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
7877 of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
7878 civil liberties generally.
7879 </p><a class="indexterm" name="idp10065696"></a><p>
7880 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
7881 von Lohmann,
7882 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7883 then all of a sudden a lot of basic civil liberty protections evaporate to
7884 one degree or another. &#8230; If you're a copyright infringer, how can you
7885 hope to have any privacy rights? If you're a copyright infringer, how can
7886 you hope to be secure against seizures of your computer? How can you hope to
7887 continue to receive Internet access? &#8230; Our sensibilities change as
7888 soon as we think, <span class="quote">«<span class="quote">Oh, well, but that person's a criminal, a
7889 lawbreaker.</span>»</span> Well, what this campaign against file sharing has done
7890 is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
7891 into <span class="quote">«<span class="quote">lawbreakers.</span>»</span>
7892 </p></blockquote></div><p>
7893 Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7894 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7895 effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7896 </p><p>
7897 Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
7898 sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
7899 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
7900 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7901 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internettbruker
7902 avslørt.
7903 </p><p>
7904
7905 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7906 saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha
7907 lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
7908 har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
7909 families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
7910 CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
7911 erstatning.  Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
7912 familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp10072448" href="#ftn.idp10072448" class="footnote">176</a>]</sup>
7913
7914 </p><p>
7915 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7916 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7917 for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp10079104" href="#ftn.idp10079104" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
7918 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7919 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7920 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
7921 </p><p>
7922 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7923 en CD til din datter&#8212;en samling med sanger lik de kassettene du laget
7924 som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra.  Men
7925 hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
7926 seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.  Hvis
7927 universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
7928 ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
7929 dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7930 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>.  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7931 i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp10084576" href="#ftn.idp10084576" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
7932 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7933 tilfeller bli utvist.
7934 </p><a class="indexterm" name="idp10092928"></a><a class="indexterm" name="idp10094240"></a><p>
7935
7936 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7937 advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
7938 at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom fra
7939 Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det kan
7940 også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7941 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7942 uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7943 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det,
7944 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7945 So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
7946 that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
7947 civil liberties of those people are very much in peril in a general
7948 matter. [I don't] think [there is any] analog where you could randomly
7949 choose any person off the street and be confident that they were committing
7950 an unlawful act that could put them on the hook for potential felony
7951 liability or hundreds of millions of dollars of civil liability. Certainly
7952 we all speed, but speeding isn't the kind of an act for which we routinely
7953 forfeit civil liberties. Some people use drugs, and I think that's the
7954 closest analog, [but] many have noted that the war against drugs has eroded
7955 all of our civil liberties because it's treated so many Americans as
7956 criminals. Well, I think it's fair to say that file sharing is an order of
7957 magnitude larger number of Americans than drug use. &#8230; If forty to
7958 sixty million Americans have become lawbreakers, then we're really on a
7959 slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
7960 million of them.
7961 </p></blockquote></div><p>
7962 Når førti til seksti millioner amerikanere i følge loven anses som
7963 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
7964 målet&#8212;sikre rettigheter til forfattere&#8212; uten at disse millionene
7965 anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
7966 Amerikanerne eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
7967 folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
7968 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9677792" href="#idp9677792" class="para">157</a>] </sup>
7969
7970 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7971 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7972 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7973 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7974 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7975 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp9736448"></a>
7976 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9738112" href="#idp9738112" class="para">158</a>] </sup>
7977  Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
7978 vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003.  For en
7979 oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
7980 Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
7981 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
7982 <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
7983 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7984 #39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
7985 siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9741456"></a>
7986 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9745632" href="#idp9745632" class="para">159</a>] </sup>
7987
7988
7989
7990 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
7991 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
7992 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7993 #41</a>.
7994 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9838624" href="#idp9838624" class="para">160</a>] </sup>
7995
7996
7997 Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
7998 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003.  For et parallelt
7999 argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
8000 Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
8001 1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  Se også Jon Healey,
8002 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
8003 Times</em>, 28. mai 2001.
8004 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9766608" href="#idp9766608" class="para">161</a>] </sup>
8005
8006 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
8007 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
8008 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp9847856"></a>
8009 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9868992" href="#idp9868992" class="para">162</a>] </sup>
8010
8011 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
8012 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
8013 School (2003), 33&#8211;35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8014 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9872272" href="#idp9872272" class="para">163</a>] </sup>
8015
8016
8017 GartnerG2, 26&#8211;27.
8018 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9875984" href="#idp9875984" class="para">164</a>] </sup>
8019
8020
8021 Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8022 Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
8023 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9886176" href="#idp9886176" class="para">165</a>] </sup>
8024
8025 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8026 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp9887072"></a>
8027 <a class="indexterm" name="idp9888224"></a>
8028 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9895968" href="#idp9895968" class="para">166</a>] </sup>
8029
8030 <a class="indexterm" name="idp9896352"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
8031 finnes i <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em>
8032 mot <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
8033 Cir. 1999).  Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde
8034 bærbare MP3-spillere ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
8035 for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
8036 musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å en musikkfil som
8037 allerede befinner seg på brukerens hard disk, flyttbar).  På
8038 områdedomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
8039 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
8040 <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D.  Cal.,
8041 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
8042 helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
8043 medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
8044 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9901056" href="#idp9901056" class="para">167</a>] </sup>
8045
8046 <a class="indexterm" name="idp9901440"></a> <a class="indexterm" name="idp9902544"></a> <a class="indexterm" name="idp9903360"></a> <a class="indexterm" name="idp9904176"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
8047 Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
8048 frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
8049 datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
8050 opphavsrettsbrudd.  I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
8051 lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
8052 digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
8053 måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
8054 muligheten til å kopiere innholdet.  Og i mars samme år introduserte senator
8055 Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som
8056 krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter.  Se
8057 GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
8058 World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33&#8211;34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8059 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9845968" href="#idp9845968" class="para">168</a>] </sup>
8060
8061
8062 Lessing, 239.
8063 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9925152" href="#idp9925152" class="para">169</a>] </sup>
8064
8065
8066 Ibid., 229.
8067 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9945872" href="#idp9945872" class="para">170</a>] </sup>
8068
8069 This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
8070 Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
8071 Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
8072 2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
8073 testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected.  See Jonathan
8074 Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
8075 Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For an excellent
8076 analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
8077 Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
8078 Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
8079 these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
8080 protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
8081 this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
8082 absent the play of powerful interests, that could have been done in a
8083 media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9949168"></a>
8084 <a class="indexterm" name="idp9950272"></a>
8085 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10011408" href="#idp10011408" class="para">171</a>] </sup>
8086
8087 Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8088 Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
8089 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew
8090 Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
8091 hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
8092 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9944560" href="#idp9944560" class="para">172</a>] </sup>
8093
8094
8095 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8096 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
8097 Business.
8098 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10021632" href="#idp10021632" class="para">173</a>] </sup>
8099
8100
8101 Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8102 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8103 no. 2 (1991): 242.
8104 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10023728" href="#idp10023728" class="para">174</a>] </sup>
8105
8106
8107 Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
8108 myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
8109 John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
8110 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10025840" href="#idp10025840" class="para">175</a>] </sup>
8111
8112
8113 Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8114 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8115 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
8116 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10072448" href="#idp10072448" class="para">176</a>] </sup>
8117
8118
8119 See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8120 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8121 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
8122 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8123 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8124 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8125 Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8126 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
8127 September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
8128 Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
8129 September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8130 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
8131 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10079104" href="#idp10079104" class="para">177</a>] </sup>
8132
8133
8134 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8135 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8136 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10084576" href="#idp10084576" class="para">178</a>] </sup>
8137
8138
8139 See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8140 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
8141 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8142 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8143 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
8144 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8145 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
8146 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8147 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8148 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
8149 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8150 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
8151 <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
8152 Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
8153 Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
8154 Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
8155 September 2000, 3D.
8156 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
8157 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8158 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8159 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den.  Ved siden av
8160 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8161 </p><p>
8162 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8163 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe&#8212;eller før
8164 hun forstår hvorfor hun bør stoppe&#8212;er bøtten i svevet.  Bensinen er på
8165 tur mot den brennende bilen.  Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
8166 vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8167 </p><p>
8168 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8169 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8170 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8171 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8172 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8173 Internet.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8174 </p><p>
8175
8176
8177 Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8178 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
8179 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8180 er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot.  For
8181 mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
8182 hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
8183 </p><p>
8184 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8185 viktige og fundamentale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8186 bensin på denne brannen.
8187 </p><p>
8188 Vi har ikke funnet denne måten ennå.  Istedet synes vi å være fanget i en
8189 enklere og sort-hvit tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8190 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
8191 som består.  Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
8192 burde holde øynene på veien.
8193 </p><p>
8194 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8195 min falitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8196 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8197 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8198 å lykkes.
8199 </p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8200 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8201 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det var uten tvil mer enn en slik far,
8202 men i hvert fall en gjorde noe med det.  Eric Eldred, en pensjonert
8203 dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
8204 Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
8205 bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8206 nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
8207 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8208 Det virket ikke&#8212;i hvert fall ikke for hans døtre.  De fant ikke
8209 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8210 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8211 lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
8212 tilgjengelig.
8213 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp10124640"></a><p>
8214
8215 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8216 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8217 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8218 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8219 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8220 århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
8221 tilgjengelig&#8212;teknisk tilgjengelig&#8212;i dag.
8222 </p><a class="indexterm" name="idp10126560"></a><p>
8223 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8224 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8225 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8226 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8227 tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
8228 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8229 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8230 ((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8231 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Disse er
8232 alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8233 </p><a class="indexterm" name="idp10130608"></a><a class="indexterm" name="idp10131920"></a><p>
8234 Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8235 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavelig talt
8236 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8237 platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
8238 loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8239 <span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
8240 var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
8241 kall.  Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
8242 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp10135120" href="#ftn.idp10135120" class="footnote">179</a>]</sup>
8243 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp10143648"></a><a class="indexterm" name="idp10144464"></a><a class="indexterm" name="idp10145280"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8244 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8245 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8246 ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek.  Men
8247 kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
8248 førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett&#8212;denne gang med tjue
8249 år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
8250 sin samling før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
8251 falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
8252 vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
8253 det fri i samme periode.
8254 </p><a class="indexterm" name="idp10151648"></a><a class="indexterm" name="idp10152720"></a><a class="indexterm" name="idp10154048"></a><a class="indexterm" name="idp10154864"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8255
8256
8257 Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
8258 frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
8259 i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
8260 evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10160368" href="#ftn.idp10160368" class="footnote">180</a>]</sup>
8261 </p><a class="indexterm" name="idp10164272"></a><a class="indexterm" name="idp10165664"></a><a class="indexterm" name="idp10166784"></a><a class="indexterm" name="idp10167568"></a><a class="indexterm" name="idp10168416"></a><p>
8262 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8263 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8264 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8265 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8266 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
8267 kriminell&#8212;uansett om noen protesterer eller ikke.  Dette var en farlig
8268 strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
8269 </p><a class="indexterm" name="idp10169792"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8270 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8271 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8272 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremgangs-delen</span>»</span> av grunnloven, så har det
8273 at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig.  Som du vet
8274 sier grunnloven følgende,
8275 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8276 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap&#8230;ved å
8277 sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8278 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8279 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10181952"></a><p>
8280 Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8281 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov.  Alle de andre
8282 bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
8283 kongressen har myndighet til å gjøre noe&#8212;for eksempel til å regulere
8284 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8285 krig</span>»</span>.  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt&#8212;å
8286 <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>&#8212;gjennom virkemidler som også er
8287 ganske spesifikke&#8212;ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8288 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8289 tidsrom</span>»</span>.
8290 </p><a class="indexterm" name="idp10187696"></a><a class="indexterm" name="idp10189024"></a><a class="indexterm" name="idp10190224"></a><a class="indexterm" name="idp10191536"></a><p>
8291
8292 I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8293 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8294 kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8295 grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
8296 ha noen praktisk effekt.  Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
8297 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
8298 oppnå det grunnloven tydelig forbyr&#8212;evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8299 avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8300 </p><a class="indexterm" name="idp10194848"></a><a class="indexterm" name="idp10196144"></a><a class="indexterm" name="idp10197488"></a><p>
8301 Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene.  Jeg husker
8302 at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
8303 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
8304 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8305 av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis.  Det, og det
8306 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
8307 Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
8308 for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er kongressen
8309 ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8310 </p><p>
8311 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8312 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8313 bestukket.  I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8314 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
8315 skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8316 gjort.  Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
8317 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre&#8212; og de
8318 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8319 </p><p>
8320 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8321 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8322 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8323 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi fortsetter å være svært
8324 verdifull.  Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en
8325 utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger
8326 hvis diktene Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
8327 </p><p>
8328 Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
8329 fra tre av diktene til Frist.  Og forestill deg så at disse diktene snart
8330 faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert Frost.  Din
8331 økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
8332 </p><p>
8333
8334 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8335 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8336 årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
8337 verkene.</span>»</span>
8338 </p><p>
8339 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, fortsetter hun,
8340 <span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et
8341 lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det
8342 forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven
8343 blir vedtatt.</span>»</span>
8344 </p><p>
8345 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8346 mer enn det?</span>»</span>
8347 </p><p>
8348 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8349 bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
8350 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8351 </p><p>
8352 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8353 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8354 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8355 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8356 </p><p>
8357 <span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
8358 på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
8359 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8360 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8361 være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
8362 </p><p>
8363 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8364 konklusjon:
8365 </p><p>
8366 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8367 $1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8368 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8369 </p><p>
8370 <span class="quote">«<span class="quote">Absolutt</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8371 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8372 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
8373 </p><p>
8374
8375 Du tar raskt poenget&#8212;du som medlem av styret og, regner jeg med, du
8376 som leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8377 mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
8378 de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
8379 stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
8380 med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
8381 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8382 </p><p>
8383 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8384 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
8385 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8386 </p><p>
8387 I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
8388 opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8389 incentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8390 loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
8391 handlingskomite.  I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8392 bidrag.<sup>[<a name="idp10221920" href="#ftn.idp10221920" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
8393 brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden.  De betalte ut mer
8394 enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp10223680" href="#ftn.idp10223680" class="footnote">182</a>]</sup>
8395 Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
8396 gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp10223920" href="#ftn.idp10223920" class="footnote">183</a>]</sup>
8397
8398 </p><p>
8399 <span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
8400 åpenbare.  Eller det tregner ikke være det.  Så da jeg vurderte klagen fra
8401 Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
8402 opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
8403 pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt
8404 av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
8405 utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
8406 rav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Hvis de kunne
8407 utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
8408 </p><a class="indexterm" name="idp10230800"></a><a class="indexterm" name="idp10232192"></a><a class="indexterm" name="idp10233456"></a><p>
8409
8410 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
8411 ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8412 kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
8413 begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
8414 vedtak  går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven.  Blant
8415 grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
8416 avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
8417 besittelse av våpen nær skoler.
8418 </p><p>
8419 Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
8420 bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
8421 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8422 handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8423 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8424 handel.
8425 </p><p>
8426 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8427 grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
8428 siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
8429 påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8430 kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
8431 </p><a class="indexterm" name="idp10239520"></a><p>
8432 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8433 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8434 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8435 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8436 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8437 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8438 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
8439 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis kongressen sa at en
8440 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8441 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8442 etterprøve kongressen.
8443 </p><p>
8444 <span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
8445 argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<sup>[<a name="idp10243328" href="#ftn.idp10243328" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
8446 dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
8447 begrensninger i Kongressens myndighet.  Avgjørelsen i
8448 <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
8449 <em class="citetitle">United States</em> mot
8450 <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp10246752" href="#ftn.idp10246752" class="footnote">185</a>]</sup>
8451 </p><p>
8452
8453 If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
8454 Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp10249344" href="#ftn.idp10249344" class="footnote">186</a>]</sup>
8455 And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
8456 conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
8457 extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
8458 point</span>»</span> to Congress's power over terms, though the Constitution
8459 expressly states that there is such a limit. Thus, the same principle
8460 applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
8461 allowed to extend the term of existing copyrights.
8462 </p><p>
8463 Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
8464 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8465 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk&#8212;en konservativ
8466 høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8467 kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8468 avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett.  Jeg hadde til og med
8469 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8470 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8471 høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
8472 å usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
8473 forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
8474 </p><a class="indexterm" name="idp10255712"></a><a class="indexterm" name="idp10256848"></a><a class="indexterm" name="idp10258000"></a><a class="indexterm" name="idp10259104"></a><p>
8475 <span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
8476 we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
8477 about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
8478 Eldred was not endorsing piracy.  Indeed, in an obvious sense, he was
8479 fighting a kind of piracy&#8212;piracy of the public domain. When Robert
8480 Frost wrote his work and when Walt Disney created Mickey Mouse, the maximum
8481 copyright term was just fifty-six years. Because of interim changes, Frost
8482 and Disney had already enjoyed a seventy-five-year monopoly for their
8483 work. They had gotten the benefit of the bargain that the Constitution
8484 envisions: In exchange for a monopoly protected for fifty-six years, they
8485 created new work. But now these entities were using their
8486 power&#8212;expressed through the power of lobbyists' money&#8212;to get
8487 another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
8488 taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
8489 us all.
8490 </p><a class="indexterm" name="idp10261280"></a><p>
8491 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I notatet de sendt til
8492 høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
8493 noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10264144" href="#ftn.idp10264144" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8494 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8495 ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
8496 piratkodeks.
8497 </p><p>
8498 As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
8499 way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
8500 development and distribution of our culture. Yet, as Eric Eldred discovered,
8501 we have set up a system that assures that copyright terms will be repeatedly
8502 extended, and extended, and extended. We have created the perfect storm for
8503 the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
8504 as Congress is free to be bought to extend them again.
8505 </p><p>
8506 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8507 ansvarlig for at verneperioden blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8508 in Blue</span>»</span>.  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8509 kan ignorere dem.  Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8510 vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8511 Robert Frost.  Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
8512 har kommersiell verdi.  Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
8513 kommer ikke fra disse berømte verkene.  Den egenelige skaden er fra de
8514 verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
8515 ikke lenger tilgjengelig.
8516 </p><p>
8517 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8518 påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
8519 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8520 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8521 loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
8522 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp10271664" href="#ftn.idp10271664" class="footnote">188</a>]</sup>
8523
8524 </p><p>
8525
8526 Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen&#8212;praktisk som en
8527 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8528 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8529 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8530 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8531 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8532 </p><a class="indexterm" name="idp10276224"></a><p>
8533 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8534 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8535 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8536 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8537 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
8538 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8539 opphavsretten.
8540 </p><p>
8541 Så for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
8542 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8543 </p><p>
8544 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8545 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8546 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8547 fall finnes en liste?
8548 </p><p>
8549 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8550 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt praktisk rundt
8551 hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
8552 arkivoppføringer&#8212;spesielt siden personen som er registrert ikke
8553 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8554 </p><p>
8555 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8556 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8557 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8558 </p><p>
8559 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8560 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8561 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
8562 den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
8563 (en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
8564 uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
8565 eiendom.
8566 </p><p>
8567
8568 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8569 huset ved å slå opp i kommunehusets register.  Hvis du ser en bil, så er det
8570 normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
8571 barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
8572 finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
8573 ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
8574 som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
8575 eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere.  Dette er unntaket som
8576 bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
8577 eiendom.
8578 </p><p>
8579 Sammenlign denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8580 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8581 allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
8582 Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
8583 blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
8584 For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv.  Det en
8585 sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes.  Og med et regime som
8586 vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
8587 eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8588 </p><p>
8589 Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8590 ganske enkelt vil råtne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8591 arbeider er mye mer alvorlig.
8592 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp10288496"></a><a class="indexterm" name="idp10289312"></a><a class="indexterm" name="idp10290128"></a><p>
8593 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8594 opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8595 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8596 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8597 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8598 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8599 for disse populære filmene så tjener an en god del penger.  I følge et
8600 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8601 50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp10292976" href="#ftn.idp10292976" class="footnote">189</a>]</sup>
8602 </p><p>
8603 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
8604 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
8605 at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
8606 stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8607 </p><p>
8608
8609 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8610 kommersiell verdi.  Resten&#8212;i den grad de overlever i det hele
8611 tatt&#8212;ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at at noen
8612 av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
8613 være verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den
8614 kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
8615 tilgjengelig for distribusjon.
8616 </p><p>
8617 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene.  For det meste av
8618 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8619 teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8620 mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
8621 kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
8622 8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp10225936" href="#ftn.idp10225936" class="footnote">190</a>]</sup>
8623
8624 </p><p>
8625 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8626 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8627 viktig del.  I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
8628 seg rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
8629 av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8630 </p><p>
8631 Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett
8632 er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
8633 Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
8634 Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
8635 seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8636 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8637 </p><p>
8638 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8639 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8640 gjøre deg selv til kriminell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
8641 forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for all
8642 fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig sikker
8643 på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkes, så vil du
8644 ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat.  Uansett vil
8645 du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må snakke med
8646 en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
8647 </p><p>
8648
8649 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8650 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8651 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8652 gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
8653 opphavsretten løper ut.
8654 </p><a class="indexterm" name="idp10309216"></a><p>
8655 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8656 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
8657 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8658 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8659 </p><p>
8660 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8661 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8662 kommersiell verdi.  For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
8663 juridisk mekanisme.  For den lille brøkdelen skaper opphavsretten incentiver
8664 til å produsere og distribuere kreative verker.  For den lille brøkdelen
8665 fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
8666 </p><p>
8667 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
8668 kreative arbeidet har kommersielt liv ekstremt kort.  Som jeg indikerte
8669 tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme
8670 er sant for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må
8671 fortsette å bevege seg.  Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
8672 fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
8673 </p><p>
8674 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt.  Vi
8675 har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble og vi har ikke
8676 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8677 fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
8678 nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
8679 viktig og verdifullt&#8212;for underholdning men også, og viktigere, for
8680 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8681 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8682 </p><p>
8683
8684 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
8685 I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
8686 Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8687 </p><p>
8688 Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade.  For det meste av
8689 vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
8690 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8691 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8692 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8693 en brukbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
8694 Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
8695 Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
8696 slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8697 </p><p>
8698 Det samme var praktisk sett sant også for film.  På grunn av kostnadene med
8699 å restaurere en film&#8212;de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
8700 advokatkostnadene&#8212;var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
8701 vare på eller restaurere film.  Omtrent som med restene etter en flott
8702 middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
8703 film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
8704 filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8705 </p><p>
8706 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8707 det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8708 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8709 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
8710 </p><p>
8711 Men denne situasjonen er nå endret.
8712 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8713 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8714 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8715 det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap.  Når en bok
8716 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8717 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8718 tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
8719 tilgjengelig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt til vil
8720 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
8721 liv.  Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8722 kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8723 </p><p>
8724
8725
8726 Og nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8727 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8728 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8729 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8730 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8731 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8732 for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
8733 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8734 forskjellig omgivelse.
8735 </p><p>
8736 Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8737 teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8738 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8739 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
8740 det kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at
8741 den levd sitt kommersielle liv.  I denne sammenhengen tjener opphavsretten
8742 ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
8743 av kunskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
8744 uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
8745 </p><p>
8746 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8747 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House.  Vil
8748 da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
8749 </p><p>
8750 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes ingen indisier som tyder på
8751 at utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8752 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8753 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8754 bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8755 mener rollen til et bibliotek er større en dette&#8212;hvis du mener dets
8756 rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8757 bestemt bit av den kulturen eller ikke&#8212;da kan vi ikke basere oss på at
8758 det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
8759 </p><a class="indexterm" name="idp10331696"></a><p>
8760 Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
8761 kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
8762 kultur.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser at
8763 markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
8764 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8765 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
8766 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8767 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp10334688" href="#ftn.idp10334688" class="footnote">191</a>]</sup>
8768
8769 </p><p>
8770 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8771 Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
8772 retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
8773 var i strid med grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
8774 å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
8775 begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
8776 i strid med første grunnlovstillegg.
8777 </p><p>
8778 Områdedomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon.
8779 Et panel i appelldomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne
8780 gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde
8781 i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den
8782 domstolen.  Denne dissensen ga våre krav liv.
8783 </p><p>
8784 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
8785 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>.  Hans argument var like elegant
8786 som det var enkelt.  Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8787 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
8788 følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
8789 kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8790 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8791 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8792 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8793 å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8794 </p><p>
8795 Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
8796 tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
8797 eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
8798 domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
8799 </p><a class="indexterm" name="idp10345264"></a><p>
8800
8801 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
8802 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8803 D.C., dommer David Tatel.  Både de mest konservative og den mest liberale
8804 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
8805 </p><p>
8806 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8807 høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8808 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8809 revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8810 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8811 </p><p>
8812 Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
8813 forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen ble
8814 fastsatt til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
8815 forberede oss for argumentasjonen.
8816 </p><p>
8817 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8818 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8819 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8820 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
8821 blitt vunnet.  Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av
8822 meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
8823 takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak.  Og
8824 ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
8825 Eric Eldred.
8826 </p><p>
8827 Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
8828 burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
8829 historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
8830 at vi ikke vant.
8831 </p><a class="indexterm" name="idp10352064"></a><p>
8832
8833 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8834 først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8835 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
8836 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8837 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8838 ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
8839 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8840 </p><a class="indexterm" name="idp10354928"></a><a class="indexterm" name="idp10355744"></a><a class="indexterm" name="idp10356560"></a><p>
8841 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
8842 først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8843 Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8844 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8845 få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8846 synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
8847 ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8848 verden</span>»</span>.
8849 </p><p>
8850 I hate this view of the law. Of course I thought the Sonny Bono Act was a
8851 dramatic harm to free speech and free culture. Of course I still think it
8852 is. But the idea that the Supreme Court decides the law based on how
8853 important they believe the issues are is just wrong. It might be
8854 <span class="quote">«<span class="quote">right</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">true,</span>»</span> I thought, but it is
8855 <span class="quote">«<span class="quote">wrong</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">it just shouldn't be that way.</span>»</span> As
8856 I believed that any faithful interpretation of what the framers of our
8857 Constitution did would yield the conclusion that the CTEA was
8858 unconstitutional, and as I believed that any faithful interpretation of what
8859 the First Amendment means would yield the conclusion that the power to
8860 extend existing copyright terms is unconstitutional, I was not persuaded
8861 that we had to sell our case like soap.  Just as a law that bans the
8862 swastika is unconstitutional not because the Court likes Nazis but because
8863 such a law would violate the Constitution, so too, in my view, would the
8864 Court decide whether Congress's law was constitutional based on the
8865 Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
8866 put in the Constitution.
8867 </p><p>
8868 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
8869 dette type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det var
8870 ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
8871 at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8872 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8873 den hvorfor den var forfatningsstridig.
8874 </p><p>
8875
8876 There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
8877 which I thought a response was appropriate. I was convinced that the Court
8878 would not hear our arguments if it thought these were just the arguments of
8879 a group of lefty loons. This Supreme Court was not about to launch into a
8880 new field of judicial review if it seemed that this field of review was
8881 simply the preference of a small political minority.  Although my focus in
8882 the case was not to demonstrate how bad the Sonny Bono Act was but to
8883 demonstrate that it was unconstitutional, my hope was to make this argument
8884 against a background of briefs that covered the full range of political
8885 views. To show that this claim against the CTEA was grounded in
8886 <span class="emphasis"><em>law</em></span> and not politics, then, we tried to gather the
8887 widest range of credible critics&#8212;credible not because they were rich
8888 and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
8889 was unconstitutional regardless of one's politics.
8890 </p><a class="indexterm" name="idp10366096"></a><a class="indexterm" name="idp10366880"></a><p>
8891 The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
8892 Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
8893 Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
8894 she wrote a stinging editorial attacking the Republican Congress for
8895 allowing the law to pass. As she wrote, <span class="quote">«<span class="quote">Do you sometimes wonder why
8896 bills that create a financial windfall to narrow special interests slide
8897 easily through the intricate legislative process, while bills that benefit
8898 the general public seem to get bogged down?</span>»</span> The answer, as the
8899 editorial documented, was the power of money.  Schlafly enumerated Disney's
8900 contributions to the key players on the committees. It was money, not
8901 justice, that gave Mickey Mouse twenty more years in Disney's control,
8902 Schlafly argued.
8903 </p><p>
8904 In the Court of Appeals, Eagle Forum was eager to file a brief supporting
8905 our position. Their brief made the argument that became the core claim in
8906 the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
8907 there is no limit to Congress's power to set terms.  That strong
8908 conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
8909 </p><a class="indexterm" name="idp10370080"></a><a class="indexterm" name="idp10370912"></a><a class="indexterm" name="idp10371728"></a><a class="indexterm" name="idp10372544"></a><p>
8910
8911 I høyesteretten var notatene som støttet vår side så spredt som de kan bli.
8912 De inkluderte et ekstraordinært historisk notat fra Free Software Foundation
8913 (hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig).  De inkluderte et
8914 kraftfylt notat om kostnaden ved usikkerhet fra Intel.  Det var notater fra
8915 to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra første
8916 grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet notat fra
8917 verdens ekspert på historien til *the progress clause*.  Og naturligvis var
8918 det et notat fra Eagle Forum, som gjentok og styrket deres argument.
8919 </p><a class="indexterm" name="idp10374720"></a><a class="indexterm" name="idp10375536"></a><p>
8920 Disse notatene rammet inn et juridisk argument.  Og til støtte for det
8921 juridiske argumentet var det en rekke kraftige notater fra biblioteker og
8922 arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
8923 juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
8924 </p><a class="indexterm" name="idp10377296"></a><p>
8925 Men to notater fanget argumentet best.  Et fremmet argumentet jeg allerede
8926 har beskrevet: Et notat fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
8927 loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne.  Det
8928 andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
8929 </p><a class="indexterm" name="idp10379072"></a><a class="indexterm" name="idp10379888"></a><a class="indexterm" name="idp10380704"></a><a class="indexterm" name="idp10381520"></a><a class="indexterm" name="idp10382336"></a><p>
8930 Notatet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
8931 nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
8932 Kenneth Arrow, og George Akerlof.  Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
8933 demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum.  Deres
8934 konklusjon var kraftig: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
8935 vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape.
8936 Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>&#8212; det
8937 fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
8938 villspor.
8939 </p><a class="indexterm" name="idp10384832"></a><a class="indexterm" name="idp10385616"></a><a class="indexterm" name="idp10386432"></a><a class="indexterm" name="idp10387248"></a><p>
8940
8941 The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
8942 write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
8943 the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three
8944 lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a
8945 lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional
8946 history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending
8947 individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
8948 many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
8949 Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
8950 </p><a class="indexterm" name="idp10389472"></a><a class="indexterm" name="idp10390256"></a><a class="indexterm" name="idp10391376"></a><p>
8951 Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
8952 general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
8953 companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
8954 one who turned down that lucrative assignment to stand up for something he
8955 believed in. He had been Ronald Reagan's chief lawyer in the Supreme
8956 Court. He had helped craft the line of cases that limited Congress's power
8957 in the context of the Commerce Clause. And while he had argued many
8958 positions in the Supreme Court that I personally disagreed with, his joining
8959 the cause was a vote of confidence in our argument.
8960 </p><p>
8961 The government, in defending the statute, had its collection of friends, as
8962 well. Significantly, however, none of these <span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> included
8963 historians or economists. The briefs on the other side of the case were
8964 written exclusively by major media companies, congressmen, and copyright
8965 holders.
8966 </p><p>
8967 The media companies were not surprising. They had the most to gain from the
8968 law. The congressmen were not surprising either&#8212;they were defending
8969 their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power
8970 induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
8971 would defend the idea that they should continue to have the right to control
8972 who did what with content they wanted to control.
8973 </p><a class="indexterm" name="idp10394896"></a><a class="indexterm" name="idp10396288"></a><a class="indexterm" name="idp10397104"></a><p>
8974
8975 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
8976 at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
8977 Dr. Seuss&#8212;bedre enn å la det falle i det fri&#8212;på grunn av at hvis
8978 denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
8979 <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10399616" href="#ftn.idp10399616" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
8980 forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De
8981 avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
8982 til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp10402640" href="#ftn.idp10402640" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
8983 amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
8984 effektuere denne kontrollen.
8985 </p><p>
8986 This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
8987 When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
8988 making a choice about which speakers it will favor.  Famous and beloved
8989 copyright owners, such as the Gershwin estate and Dr. Seuss, come to
8990 Congress and say, <span class="quote">«<span class="quote">Give us twenty years to control the speech about
8991 these icons of American culture. We'll do better with them than anyone
8992 else.</span>»</span> Congress of course likes to reward the popular and famous by
8993 giving them what they want. But when Congress gives people an exclusive
8994 right to speak in a certain way, that's just what the First Amendment is
8995 traditionally meant to block.
8996 </p><p>
8997 We argued as much in a final brief. Not only would upholding the CTEA mean
8998 that there was no limit to the power of Congress to extend
8999 copyrights&#8212;extensions that would further concentrate the market; it
9000 would also mean that there was no limit to Congress's power to play
9001 favorites, through copyright, with who has the right to speak.
9002 </p><p>
9003 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
9004 ut over å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere, satte
9005 jeg strategien tidlig.
9006 </p><a class="indexterm" name="idp10408432"></a><a class="indexterm" name="idp10409248"></a><p>
9007 Høyesteretten var delt i to viktige grupper.  En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
9008 konservative</span>»</span>.  Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span>.  De
9009 konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
9010 dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas.  Disse fem hadde vært mest
9011 konsistente i å begrense Kongressens makt.  Disse var de fem som hadde
9012 støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
9013 nummerert myndighet måtte tolkes til å sikre at Kongressens myndighet hadde
9014 begrensninger.
9015 </p><a class="indexterm" name="idp10412624"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
9016
9017 The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
9018 Congress's power. These four&#8212;Justice Stevens, Justice Souter, Justice
9019 Ginsburg, and Justice Breyer&#8212;had repeatedly argued that the
9020 Constitution gives Congress broad discretion to decide how best to implement
9021 its powers. In case after case, these justices had argued that the Court's
9022 role should be one of deference. Though the votes of these four justices
9023 were the votes that I personally had most consistently agreed with, they
9024 were also the votes that we were least likely to get.
9025 </p><p>
9026 In particular, the least likely was Justice Ginsburg's. In addition to her
9027 general view about deference to Congress (except where issues of gender are
9028 involved), she had been particularly deferential in the context of
9029 intellectual property protections. She and her daughter (an excellent and
9030 well-known intellectual property scholar) were cut from the same
9031 intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
9032 of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
9033 wished, even if what Congress wished made little sense.
9034 </p><a class="indexterm" name="idp10417952"></a><p>
9035 Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
9036 allierte, men vi kunne bli overrasket.  Dommer Souter favoriserte sterkt å
9037 la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer.  Men begge var
9038 også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer.  Og vi trodde sterkt at
9039 det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse *retrospective*
9040 utvidelsene.
9041 </p><a class="indexterm" name="idp10419728"></a><p>
9042 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
9043 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9044 domstolen.  Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
9045 ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg.  Men han hadde
9046 konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle
9047 eiedom generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
9048 begrensningene her.
9049 </p><p>
9050 Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
9051 være: på de konservative.  For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk i
9052 disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side.  Dermed ble det
9053 ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilte på de
9054 konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning&#8212;argumentet som
9055 dommer Sentelle hadde basert seg på i appelldomstolen, at Kongressens makt
9056 måte tolkes slik at de nummererte myndighetene hadde begresninger.
9057 </p><p>
9058
9059 Dette var dermed kjernen i vår strategi&#8212;en strategi som jeg er
9060 ansvarlig for.  Vi fille få retten til å se at akkurat som i
9061 <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens
9062 argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid.
9063 Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til *the progress clause*,
9064 så var det at makten var ment å være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Vår måtte
9065 mål ville være å få retten til å avstemme <em class="citetitle">Eldred</em> med
9066 <em class="citetitle">Lopez</em>: Hvis Kongressens makt til å regulere handel
9067 var begrenset, så måtte også Kongressens makt til å regulere opphavsretten
9068 være begrenset.
9069 </p><p>
9070 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
9071 til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9072 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
9073 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9074 burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.
9075 </p><p>
9076 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9077 enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
9078 selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
9079 vernetid&#8212;elleve ganger på førti år.
9080 </p><p>
9081 But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
9082 extended existing terms once in the first hundred years of the Republic.  It
9083 then extended existing terms once again in the next fifty. Those rare
9084 extensions are in contrast to the now regular practice of extending existing
9085 terms. Whatever restraint Congress had had in the past, that restraint was
9086 now gone. Congress was now in a cycle of extensions; there was no reason to
9087 expect that cycle would end. This Court had not hesitated to intervene where
9088 Congress was in a similar cycle of extension.  There was no reason it
9089 couldn't intervene here.
9090 </p><p>
9091
9092 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9093 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9094 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
9095 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9096 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
9097 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9098 </p><p>
9099 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
9100 enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
9101 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid.  Å være enig med
9102 regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
9103 begrensing.  Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
9104 Ikke utvid den eksisterende vernetiden.  Opponeringsrundene var effektiv
9105 trening.  Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
9106 sentrale idéen.
9107 </p><a class="indexterm" name="idp10435600"></a><a class="indexterm" name="idp10436416"></a><a class="indexterm" name="idp10437232"></a><p>
9108 En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9109 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
9110 riksadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9111 høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
9112 bekymring:
9113 </p><p>
9114 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9115 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9116 konsistent praksis for to hundre år.  Du må få dem til å se skaden&#8212;med
9117 ettertrykk få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
9118 sjanse til å vinne.</span>»</span>
9119 </p><a class="indexterm" name="idp10439696"></a><p>
9120 He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
9121 understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
9122 thing&#8212;not because of politics but because it was right. As a law
9123 professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the
9124 right thing&#8212;not because of politics but because it is right. As I
9125 listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his
9126 point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough.  Let the
9127 politicians learn to see that it was also good.
9128 </p><p>
9129
9130 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9131 av folk å dukke opp foran høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9132 pressen og fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9133 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9134 høyesterett for å sikre seg et sete.
9135 </p><p>
9136 Alle måtte ikke vente i kø.  Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
9137 kontrollerer.  (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass for mine foreldre, for
9138 eksempel.)  Medlemmer med møterett i høyesterett kan be om en plass i en
9139 spesiell del reservert for dem.  Og senatorer og kongressmedlemmer har en
9140 spesiell plass der de også kan sitte.  Og til slutt har naturligvis pressen
9141 et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
9142 domstolen.  Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som ikke var
9143 opptatt.  Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene
9144 helt fulle.  Da jeg gikk inn for å ta min plas forran domstolen, så jeg mine
9145 foreldre sittende på venstre side.  Da jeg satte meg ned ved bordet, sa jeg
9146 Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for familien
9147 til dommerne.
9148 </p><p>
9149 Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
9150 begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
9151 Kongressens makt.  Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg,
9152 og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense.
9153 </p><a class="indexterm" name="idp10447392"></a><p>
9154 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
9155 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9156 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9157 Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
9158 hvert.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
9159 av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
9160 den aller første lovendringen?
9161 </p></blockquote></div><p>
9162 Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
9163 det grunnlovsforfatterne hadde i tankene</span>»</span>.  Men min respons igjen og
9164 igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
9165 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9166
9167 Mr. Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne hadde
9168 i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
9169 effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
9170 </p></blockquote></div><p>
9171 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9172 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
9173 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9174 Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at 76-loven
9175 også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
9176 forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
9177 vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
9178 </p></blockquote></div><p>
9179 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9180 svarte jeg,
9181 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9182 Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9183 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9184 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9185 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9186 ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9187 opphavsrettsloven.
9188 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10457104"></a><p>
9189 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9190 svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
9191 orienteringer hadde blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det
9192 var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
9193 pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
9194 </p><p>
9195 Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
9196 utformet for.  For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
9197 <em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
9198 denne saken var dens tremenning.
9199 </p><p>
9200
9201 Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
9202 sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte så,
9203
9204
9205 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9206 Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det.  Du ønsker å ha
9207 lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
9208 </p><p>
9209 mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
9210 public domain and would be in the public domain but for a statute that
9211 cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
9212 proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
9213 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10463040"></a><p>
9214 Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag.
9215 For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
9216 regjeringsadvokat Olson,
9217 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9218 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9219 vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9220 argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
9221 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9222 </p></blockquote></div><p>
9223 When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal.  Olson's
9224 flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
9225 academic, not the practical. The government was arguing as if this were the
9226 first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause
9227 power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the
9228 long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of
9229 the Copyright and Patent Clause&#8212; indeed, the very first case striking
9230 a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon
9231 the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the
9232 Court to my side.
9233 </p><p>
9234
9235 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen visste
9236 jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det
9237 var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men
9238 en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
9239 </p><p>
9240 The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
9241 and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
9242 answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court
9243 could understand that the government believed Congress's power was unlimited
9244 under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's
9245 argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how
9246 often I tried, I could not understand how the Court could find that
9247 Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the
9248 Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe
9249 that we may have prevailed, it was because I felt this Court&#8212;in
9250 particular, the Conservatives&#8212;would feel itself constrained by the
9251 rule of law that it had established elsewhere.
9252 </p><p>
9253 <span class="strong"><strong>The morning</strong></span> of January 15, 2003, I was
9254 five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the
9255 Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant
9256 that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision
9257 of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
9258 were two dissents.
9259 </p><p>
9260 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost.  Jeg tok
9261 telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9262 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9263 </p><p>
9264 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var et tilfelle der alle
9265 pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
9266 satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
9267 argumentasjon.
9268 </p><p>
9269 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9270 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9271 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9272 som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
9273 domsavsigelse.
9274 </p><a class="indexterm" name="idp10475344"></a><p>
9275
9276
9277
9278 Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om nummererte
9279 myndigheter.  Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
9280 var begresnset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
9281 begrenset her.
9282 </p><p>
9283 Hennes mening var helt rimelig&#8212;for henne og for dommer Souter. Ingen
9284 av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
9285 forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som anerkjente, langt mindre
9286 forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
9287 </p><p>
9288 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9289 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9290 avstemme begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset
9291 myndighet for fremgangs-bestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de kunne
9292 avstemme de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
9293 argumentet</em></span>.  Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
9294 fordi de lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp
9295 som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
9296 kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
9297 begrenset.
9298 </p><p>
9299 Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
9300 would respect? By what right did they&#8212;the silent five&#8212;get to
9301 select the part of the Constitution they would enforce based on the values
9302 they thought important? We were right back to the argument that I said I
9303 hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
9304 important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
9305 system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
9306 will respect, that is the system we have.
9307 </p><a class="indexterm" name="idp10477392"></a><p>
9308 Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
9309 was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
9310 intellectual property law should not support this unjustified extension of
9311 terms. He based his argument on a parallel analysis that had governed in the
9312 context of patents (so had we). But the rest of the Court discounted the
9313 parallel&#8212;without explaining how the very same words in the Progress
9314 Clause could come to mean totally different things depending upon whether
9315 the words were about patents or copyrights.  The Court let Justice Stevens's
9316 charge go unanswered.
9317 </p><a class="indexterm" name="idp10482784"></a><p>
9318
9319
9320 Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
9321 external to the Constitution. He argued that the term of copyrights has
9322 become so long as to be effectively unlimited. We had said that under the
9323 current term, a copyright gave an author 99.8 percent of the value of a
9324 perpetual term. Breyer said we were wrong, that the actual number was
9325 99.9997 percent of a perpetual term. Either way, the point was clear: If the
9326 Constitution said a term had to be <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> and the existing
9327 term was so long as to be effectively unlimited, then it was
9328 unconstitutional.
9329 </p><p>
9330 These two justices understood all the arguments we had made. But because
9331 neither believed in the <em class="citetitle">Lopez</em> case, neither was
9332 willing to push it as a reason to reject this extension. The case was
9333 decided without anyone having addressed the argument that we had carried
9334 from Judge Sentelle. It was <em class="citetitle">Hamlet</em> without the
9335 Prince.
9336 </p><p>
9337 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9338 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9339 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9340 </p><a class="indexterm" name="idp10489056"></a><p>
9341 It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
9342 been one thing for them to have explained why the principle of
9343 <em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
9344 been a very convincing argument, I don't believe, having read it made by
9345 others, and having tried to make it myself. But it at least would have been
9346 an act of integrity.  These justices in particular have repeatedly said that
9347 the proper mode of interpreting the Constitution is
9348 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span>&#8212;to first understand the framers' text,
9349 interpreted in their context, in light of the structure of the
9350 Constitution. That method had produced <em class="citetitle">Lopez</em> and many
9351 other <span class="quote">«<span class="quote">originalist</span>»</span> rulings. Where was their
9352 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span> now?
9353 </p><p>
9354
9355 Here, they had joined an opinion that never once tried to explain what the
9356 framers had meant by crafting the Progress Clause as they did; they joined
9357 an opinion that never once tried to explain how the structure of that clause
9358 would affect the interpretation of Congress's power. And they joined an
9359 opinion that didn't even try to explain why this grant of power could be
9360 unlimited, whereas the Commerce Clause would be limited. In short, they had
9361 joined an opinion that did not apply to, and was inconsistent with, their
9362 own method for interpreting the Constitution. This opinion may well have
9363 yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
9364 consistent with their own principles.
9365 </p><p>
9366 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9367 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9368 loven slik den er.
9369 </p><a class="indexterm" name="idp10496192"></a><p>
9370 De fleste advokater, og de fleste jusprofessesorer, har liten tålmodighet
9371 for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt.  De
9372 fleste har et mer pragmatisk syn.  Da Don Ayer sa at denne saken kunne
9373 vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
9374 verdier var viktige, kjempet jeg mot ideen, fordi jeg ikke ønsket å tro at
9375 dette var hvordan domstolen tok avgjørelser.  Jeg insisterte på å
9376 argumentere for denne saken som om det var en enkel anvendelse av et sett
9377 med prinsipper.  Jeg hadde et argument som fulgte den logikken, jeg trengte
9378 ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
9379 </p><p>
9380
9381 As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
9382 a hundred places where the answers could have taken the conversation in
9383 different directions, where the truth about the harm that this unchecked
9384 power will cause could have been made clear to this Court. Justice Kennedy
9385 in good faith wanted to be shown. I, idiotically, corrected his
9386 question. Justice Souter in good faith wanted to be shown the First
9387 Amendment harms. I, like a math teacher, reframed the question to make the
9388 logical point. I had shown them how they could strike this law of Congress
9389 if they wanted to. There were a hundred places where I could have helped
9390 them want to, yet my stubbornness, my refusal to give in, stopped me. I have
9391 stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
9392 in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
9393 try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
9394 on which a court should decide the issue.
9395 </p><a class="indexterm" name="idp10499856"></a><a class="indexterm" name="idp10500640"></a><p>
9396 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9397 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9398 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9399 </p><p>
9400 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9401 Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner.  Det var et tap bestemt av
9402 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9403 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
9404 stand til å vise det til domstolen.
9405 </p><p>
9406 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9407 i å gjøre noe annet en det som var riktig.  De blir ikke lobbiert.  De har
9408 liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig.  Jeg klarer ikke la
9409 være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
9410 følelser, så hadde jeg overbevist dem.
9411 </p><a class="indexterm" name="idp10504400"></a><p>
9412 Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
9413 januar.  For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
9414 innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
9415 fremme denne saken.  <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span> hadde Peter Jaszi
9416 sagt og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
9417 det</span>»</span>.
9418 </p><p>
9419 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9420 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9421 er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
9422 rett.  Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
9423 som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
9424 saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
9425 fremme denne saken feil&#8212;en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
9426 tidligere.
9427 </p><p>
9428
9429 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
9430 var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9431 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9432 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9433 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9434 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9435 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
9436 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
9437 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
9438 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9439 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9440 starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9441 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9442 dø.  Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
9443 til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
9444 fruktbart kreativt vekstmiljø.
9445 </p></blockquote></div><p>
9446 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9447 morsomme tegninger&#8212;av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra
9448 mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
9449 siden (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, &#8220;Tom the Dancing Bug-tegneserie&#8221;</a>).  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
9450 rik</span>»</span> er litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
9451 ut.<a class="indexterm" name="idp10514624"></a>
9452 </p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="95%"><tr><td align="center"><img src="images/18.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp10518048"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
9453 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9454 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9455 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9456 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9457 grunnloven</span>»</span>.  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9458 grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9459 hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9460 bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
9461 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10135120" href="#idp10135120" class="para">179</a>] </sup>
9462
9463 <a class="indexterm" name="idp10135504"></a> Det er en parallell her til
9464 pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk.  Et
9465 fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
9466 pornografi&#8212;folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
9467 direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
9468 før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
9469 var så høy.  Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
9470 oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
9471 Kommunikasjons-loven fra 1996.  Det var delvis på grunn av byrden på
9472 ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
9473 myndighet.  Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
9474 utgivere etter at Internettet dukket opp.  Alle Eric Eldred-ene i verden før
9475 internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
9476 viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
9477 ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10160368" href="#idp10160368" class="para">180</a>] </sup>
9478
9479 <a class="indexterm" name="idp10161072"></a> <a class="indexterm" name="idp10162144"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9480 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9481 endring ville være i strid med grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9482 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9483 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9484 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9485 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9486 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10221920" href="#idp10221920" class="para">181</a>] </sup>
9487
9488 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9489 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
9490 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9491 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10223680" href="#idp10223680" class="para">182</a>] </sup>
9492
9493 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9494 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9495 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10223920" href="#idp10223920" class="para">183</a>] </sup>
9496
9497
9498 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
9499 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9500 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9501 #50</a>.
9502 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10243328" href="#idp10243328" class="para">184</a>] </sup>
9503
9504 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9505 U.S. 549, 564 (1995).
9506 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10246752" href="#idp10246752" class="para">185</a>] </sup>
9507
9508
9509 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9510 529 U.S. 598 (2000).
9511 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10249344" href="#idp10249344" class="para">186</a>] </sup>
9512
9513
9514 If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
9515 from one enumerated power to another. The animating point in the context of
9516 the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
9517 would allow the government unending power to regulate commerce&#8212;the
9518 limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
9519 the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
9520 interpretation would allow the government unending power to regulate
9521 copyrights&#8212;the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
9522 notwithstanding.
9523 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10264144" href="#idp10264144" class="para">187</a>] </sup>
9524
9525
9526 Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
9527 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9528 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
9529 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10271664" href="#idp10271664" class="para">188</a>] </sup>
9530
9531 Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
9532 kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9533 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9534 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9535 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10292976" href="#idp10292976" class="para">189</a>] </sup>
9536
9537
9538 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9539 Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9540 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9541 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
9542 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9543 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10225936" href="#idp10225936" class="para">190</a>] </sup>
9544
9545
9546 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9547 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9548 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9549 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9550 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9551 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9552 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10334688" href="#idp10334688" class="para">191</a>] </sup>
9553
9554
9555 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
9556 20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9557 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10399616" href="#idp10399616" class="para">192</a>] </sup>
9558
9559
9560 Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
9561 <em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9562 (2003) (No. 01-618), 19.
9563 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10402640" href="#idp10402640" class="para">193</a>] </sup>
9564
9565
9566 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9567 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9568 1998, B7.
9569 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9570 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9571 avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
9572 da en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9573 avslått&#8212;som betød at saken endelig var avsluttet&#8212;skjebnen gjorde
9574 at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en
9575 spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på.  Kjøreturen inn til
9576 byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
9577 opp datamaskinen og skrev en kronikk.
9578 </p><a class="indexterm" name="idp10526816"></a><p>
9579 Det var en botsøvelse.  Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9580 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9581 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
9582 dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
9583 loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
9584 intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
9585 argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
9586 argumentere politisk.
9587 </p><p>
9588
9589 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket.  I det foreslo jeg
9590 en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9591 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9592 avgift.  Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
9593 opphavstiden.  Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
9594 </p><p>
9595 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9596 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9597 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9598 </p><p>
9599 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9600 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9601 opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>.  Uansett er essensen i idéen klar og
9602 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9603 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som kongressen
9604 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9605 slipp innholdet fri.
9606 </p><a class="indexterm" name="idp10534128"></a><p>
9607 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9608 i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte.  Når du
9609 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9610 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9611 myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9612 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
9613 spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9614 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9615 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9616 </p><p>
9617 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9618 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9619 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
9620 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
9621 blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
9622 tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville
9623 redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
9624 opphavsrettseierene kan identifiseres.
9625 </p><a class="indexterm" name="idp10537680"></a><a class="indexterm" name="idp10538496"></a><p>
9626
9627 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9628 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9629 før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp10540864" href="#ftn.idp10540864" class="footnote">194</a>]</sup>
9630 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
9631 rettighet</span>»</span>.  Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
9632 eksistere.  Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
9633 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
9634 bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
9635 skikkelig.  Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
9636 som deles ut av myndighetene.
9637 </p><p>
9638 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut.  Men det er
9639 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9640 en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
9641 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
9642 måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
9643 </p><a class="indexterm" name="idp10548592"></a><p>
9644 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
9645 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9646 Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
9647 hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
9648 opphavsrettsformaliteter.  Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
9649 utilsiktet tap ble mer og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra
9650 Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
9651 over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
9652 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9653 </p><p>
9654 Disse klagene var reelle og fornuftige.  Og hvor strengt formalitetene ble
9655 håndhevd, spesielt i USA, var absurd.  Loven bør alltid ha måter å tilgi
9656 uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
9657 kunne det.  I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde responsen i
9658 Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9659 </p><p>
9660 Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9661 kostbart i det nittende og tjuende århundret.  Det var også en plage.
9662 Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
9663 men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
9664 skapere.
9665 </p><p>
9666
9667 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
9668 moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9669 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9670 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
9671 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9672 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
9673 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9674 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9675 </p><p>
9676 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9677 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
9678 er annerangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9679 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9680 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
9681 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9682 </p><p>
9683 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
9684 kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
9685 Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
9686 registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt.  I begge
9687 disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
9688 registrering&#8212;både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
9689 på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et
9690 registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
9691 eiendom.  Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
9692 Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med
9693 et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9694 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9695 byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
9696 </p><p>
9697 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9698 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9699 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9700 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9701 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
9702 Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
9703 av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
9704 er forfatteren og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner blir
9705 umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9706 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10560272"></a>
9707 </p><p>
9708 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9709 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9710 <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>.  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
9711 ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid.  Hvis
9712 vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9713 <span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, i følge
9714 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9715 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9716 </p><p>
9717 Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
9718 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9719 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9720 bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal er ved å hyre
9721 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9722 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9723 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
9724 formaliteter</em></span>.
9725 </p><p>
9726 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9727 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
9728 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
9729 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9730 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9731 </p><p>
9732 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9733 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9734 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
9735 hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
9736 basert på det.  Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
9737 dollar for deg.
9738 </p><p>
9739 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9740 registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende?  Er ikke
9741 ekstraarbeidet verdt mer enn $1? Er ikke dette det virkelige problemet med
9742 registrering?
9743 </p><p>
9744
9745 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9746 grufult.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9747 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9748 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9749 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9750 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9751 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9752 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9753 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9754 ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9755 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9756 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
9757 i det fri etter femti år.  Hva tror du?
9758 </p><a class="indexterm" name="idp10570960"></a><p>
9759 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9760 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9761 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
9762 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9763 skrittet.
9764 </p><a class="indexterm" name="idp10573392"></a><p>
9765 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9766 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9767 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9768 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9769 16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>.  Det
9770 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9771 her.
9772 </p><p>
9773 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valenti og MPAAs
9774 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
9775 saken.  Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
9776 kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
9777 Begrunnelsen var pinlig tynn.  Enda viktigere er det at deres spinkelhet
9778 viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
9779 </p><p>
9780
9781 MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9782 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>&#8212;at opphavsretter skal
9783 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
9784 <span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internettet gjorde
9785 påfølgende bruk mye mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at at
9786 forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere&#8212;tilsynelatende de som
9787 ikke har råd til en avgift på en dollar.  Det tredje argumentet var at
9788 kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
9789 oppmuntre til å restaurere verk.  Det kan stemme for den lille
9790 prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
9791 verdifulle.  Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
9792 fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
9793 betalt.  Det fjerde argumentet fra MPAA var at forslaget ville påføre
9794 <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
9795 gratis.  Sant nok, men disse kostnadene er helt klart lavere enn kostnadene
9796 med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent.  Det
9797 femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
9798 en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri.  Men hva
9799 slags risiko er dette?  Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
9800 avleded bruk.
9801 </p><p>
9802 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
9803 opphavsrettseierer å gjøre dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9804 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9805 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9806 eller ikke&#8212;uansett en kontroversiell påstand&#8212;så med mindre de
9807 vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
9808 </p><p>
9809 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9810 to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien.  I den
9811 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9812 Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
9813 var&#8212;hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9814 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun en av tilfellene
9815 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9816 konkurransemessige trusselen.
9817 </p><p>
9818 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9819 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9820 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
9821 med sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
9822 sunne fornuften?
9823 </p><p>
9824
9825
9826
9827 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9828 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9829 beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
9830 problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
9831 støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst.  Når
9832 problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
9833 forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
9834 kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten.  Det
9835 er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
9836 </p><a class="indexterm" name="idp10587344"></a><p>
9837 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9838 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9839 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9840 rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9841 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9842 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9843 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9844 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9845 </p><p>
9846 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9847 </p><p>
9848 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9849 for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9850 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9851 er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri.  Det er et nytt
9852 steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
9853 noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
9854 være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9855 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9856 </p><p>
9857 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9858 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
9859 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9860 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9861 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9862 </p><p>
9863
9864 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9865 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9866 allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
9867 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9868 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9869 med den og dele sine egne kreasjoner.
9870 </p><a class="indexterm" name="idp10595808"></a><a class="indexterm" name="idp10596592"></a><p>
9871 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
9872 som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9873 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9874 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9875 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9876 </p><p>
9877 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9878 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9879 det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
9880 Internettet.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9881 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>.  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9882 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9883 kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
9884 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10540864" href="#idp10540864" class="para">194</a>] </sup>
9885
9886 <a class="indexterm" name="idp10541536"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
9887 Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
9888 depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
9889 affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
9890 with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
9891 enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
9892 <span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
9893 against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
9894 of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
9895 deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
9896 copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
9897 in national repositories, principally the National Museum.  Copies of books
9898 published in the United Kingdom must be deposited in the British
9899 Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
9900 the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
9901 works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
9902 Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
9903 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9904 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9905 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9906 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9907 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9908 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9909 </p><p>
9910 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
9911 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9912 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9913 AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
9914 levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
9915 usynlig.
9916 </p><p>
9917 Disse medisinene er dyre.  Da de ble først introdusert i USA, kostet de
9918 mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år.  I dag koster noen
9919 av dem $25 000 pr. år.  Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen
9920 afrikansk stat  råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
9921 $15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
9922 Zimbabwe.  Med slike priser er disse medisinene fullstendig
9923 utilgjengelig.<sup>[<a name="idp10615424" href="#ftn.idp10615424" class="footnote">195</a>]</sup>
9924 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9925
9926
9927 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
9928 Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
9929 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9930 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9931 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9932 prisene høye.
9933 </p><p>
9934 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9935 medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9936 støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
9937 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
9938 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9939 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9940 investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
9941 incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9942 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9943 </p><p>
9944 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
9945 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
9946 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9947 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
9948 markedspris.
9949 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
9950 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9951 tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
9952 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9953 hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
9954 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
9955 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
9956 europeiske union.<sup>[<a name="idp10631504" href="#ftn.idp10631504" class="footnote">196</a>]</sup>
9957 </p><a class="indexterm" name="idp10634752"></a><p>
9958 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
9959 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
9960 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230; til å ikke tillate
9961 tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp10098800" href="#ftn.idp10098800" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
9962 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven&#8212;og for å legge
9963 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
9964 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
9965 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
9966 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
9967 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
9968 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter&#8212;farmasøytiske
9969 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
9970 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
9971 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
9972 Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp10639344" href="#ftn.idp10639344" class="footnote">198</a>]</sup>
9973 </p><a class="indexterm" name="idp10642624"></a><p>
9974 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
9975 patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
9976 til medisiner.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
9977 mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
9978 prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
9979 prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
9980 myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
9981 </p><p>
9982 Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
9983 USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
9984 kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
9985 flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
9986 i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
9987 30 millioner liv.
9988 </p><p>
9989 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
9990 medisinselskapene i USA&#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo ikke
9991 slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
9992 som medisinselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
9993 råd til disse medisinene til de tilbudte prisene.  Å blokkere for
9994 parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
9995 selskapene betydelig.
9996 </p><p>
9997 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
9998 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
9999 eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp10647984" href="#ftn.idp10647984" class="footnote">199</a>]</sup>  Det var på
10000 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
10001 medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
10002 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
10003 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
10004 </p><a class="indexterm" name="idp10655632"></a><p>
10005 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
10006 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
10007 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
10008 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
10009 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
10010 slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
10011 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
10012 dør for slik en abstraksjon?
10013 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
10014 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
10015 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
10016 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
10017 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
10018 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system&#8212; en
10019 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
10020 </p><p>
10021 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
10022 medisinprodusentene ville elske&#8212;sier de selv, og jeg tror dem &#8212;
10023 å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
10024 steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
10025 tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
10026 overvunnet.
10027 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
10028
10029 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10030 som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
10031 senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
10032 kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille
10033 koster en amerikansker $1 500?</span>»</span> Da det ikke finnes et
10034 <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli regulering
10035 av priser i Amerika.  Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å
10036 sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om at
10037 eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10038 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10039 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10040 hjel av dette ideal&#8212;ukrenkeligheten til en idé som kalles
10041 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
10042 </p><a class="indexterm" name="idp10667312"></a><a class="indexterm" name="idp10669760"></a><a class="indexterm" name="idp10671024"></a><a class="indexterm" name="idp10672336"></a><a class="indexterm" name="idp10673712"></a><a class="indexterm" name="idp10674960"></a><a class="indexterm" name="idp10676272"></a><p>
10043 Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når den
10044 sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
10045 hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10046 </p><p>
10047 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
10048 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10049 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
10050 støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
10051 kultur perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
10052 og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10053 medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10054 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10055 balansert politikk.  For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
10056 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10057 </p><a class="indexterm" name="idp10680416"></a><a class="indexterm" name="idp10681760"></a><a class="indexterm" name="idp10683104"></a><p>
10058 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10059 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10060 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10061 tradisjon, hersker nå i vår kultur&#8212;sært, og med konsekvenser mer
10062 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10063 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10064 </p><a class="indexterm" name="idp10684624"></a><p>
10065
10066 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10067 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10068 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10069 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10070 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10071 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10072 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10073 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10074 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10075 denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
10076 </p><p>
10077 Så langt sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå
10078 ikke hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10079 debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10080 forsterket av våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å
10081 bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur.  De
10082 forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
10083 skapere til moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at
10084 rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
10085 innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet
10086 rår.  Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
10087 til.  Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
10088 gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
10089 </p><a class="indexterm" name="idp10693056"></a><a class="indexterm" name="idp10693872"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10696576"></a><a class="indexterm" name="idp10697680"></a><a class="indexterm" name="idp10698512"></a><a class="indexterm" name="idp10699360"></a><a class="indexterm" name="idp10700208"></a><a class="indexterm" name="idp10701328"></a><a class="indexterm" name="idp10702160"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10704640"></a><a class="indexterm" name="idp10705456"></a><a class="indexterm" name="idp10706288"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10090
10091 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10092 avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
10093 møte.<sup>[<a name="idp10710176" href="#ftn.idp10710176" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
10094 med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10095 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10096 felleskapet</span>»</span>.  Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
10097 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10098 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven,
10099 begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Det hadde
10100 med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
10101 inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
10102 <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
10103 et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
10104 få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette ideelle prosjektet besto
10105 av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
10106 selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
10107 Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
10108 Novartis, Pfizer, og Searle.)  Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
10109 som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og det inkluderte
10110 <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
10111 </p><a class="indexterm" name="idp10719792"></a><p>
10112 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10113 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10114 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10115 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10116 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10117 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10118 Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
10119 ideell.<sup>[<a name="idp10724400" href="#ftn.idp10724400" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
10120 både kommersielle og ikkekommersielle verker.  De involverte i hovedsak
10121 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10122 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10123 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10124 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10125
10126 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10127 om WIPO.  I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
10128 konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS).  På en
10129 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10130 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10131 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10132 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10133 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10134 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10135 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10136 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10137 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10138 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10139 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10140 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10141 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10142 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10143 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10144 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
10145 </p><p>
10146 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10147 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10148 møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10149 fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
10150 </p><a class="indexterm" name="idp10732784"></a><a class="indexterm" name="idp10734272"></a><a class="indexterm" name="idp10735712"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10738768"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10151 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10152 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10153 programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10154 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10155 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10156 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10157 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10158 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10159 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
10160 behov.
10161 </p><a class="indexterm" name="idp10743792"></a><a class="indexterm" name="idp10744896"></a><a class="indexterm" name="idp10745728"></a><a class="indexterm" name="idp10746544"></a><p>
10162 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10163 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10164 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10165 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10166 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
10167 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>&#8212;og IBM er helt klart en
10168 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10169 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10170 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp10749536" href="#ftn.idp10749536" class="footnote">202</a>]</sup>
10171 </p><a class="indexterm" name="idp10755488"></a><a class="indexterm" name="idp10756976"></a><a class="indexterm" name="idp10757808"></a><p>
10172
10173 Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10174 programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10175 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10176 opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10177 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
10178 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10179 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10180 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10181 programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at
10182 kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og
10183 videredistribuerer programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis
10184 opphavsrett råder over programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over
10185 programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
10186 i bruk programvaren.  Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
10187 Microsoft.
10188 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp10767408"></a><p>
10189 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10190 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10191 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10192 ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd.  I
10193 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10194 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10195 slikt møte.<sup>[<a name="idp10770080" href="#ftn.idp10770080" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
10196 møtet avlyst.
10197 </p><p>
10198 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10199 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10200 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10201 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10202 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10203 </p><a class="indexterm" name="idp10773424"></a><a class="indexterm" name="idp10774816"></a><p>
10204 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10205 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10206 internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
10207 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
10208 å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>.  Hun skal i følge sitatet ha
10209 sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
10210 frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10211 WIPO.</span>»</span>
10212 </p><a class="indexterm" name="idp10777728"></a><p>
10213 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10214 </p><a class="indexterm" name="idp10779440"></a><p>
10215 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10216 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10217 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>.  Uten den vil
10218 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10219 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10220 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse&#8212;den type feil som er
10221 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10222 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10223 </p><a class="indexterm" name="idp10748528"></a><a class="indexterm" name="idp10784400"></a><a class="indexterm" name="idp10785520"></a><a class="indexterm" name="idp10786336"></a><p>
10224 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10225 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10226 kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
10227 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10228 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10229 vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
10230 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10231 ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
10232 medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag?  Svekker
10233 allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært bedre om Internettets
10234 protokoller hadde vært patentert?
10235 </p><a class="indexterm" name="idp10789136"></a><p>
10236 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10237 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10238 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10239 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10240 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10241 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10242 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
10243 så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er heller
10244 tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at individer har
10245 retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10246 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10247
10248 Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10249 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
10250 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10251 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
10252 stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10253 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10254 til WIPO ikke bare er  maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10255 skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
10256 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10257 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10258 anglo-amerikansk tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
10259 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10260 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10261 sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
10262 og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.  Føydalismen var
10263 avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon.  Det sloss mot enhver frihet
10264 som kunne forstyrre denne kontrollen.
10265 </p><a class="indexterm" name="idp10802752"></a><a class="indexterm" name="idp10803568"></a><p>
10266 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10267 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp10804896" href="#ftn.idp10804896" class="footnote">204</a>]</sup>
10268 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10269 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10270 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10271 mot det føydale.
10272 </p><a class="indexterm" name="idp10808336"></a><a class="indexterm" name="idp10809584"></a><p>
10273 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10274 kommentarfeltet.  Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10275 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10276 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev,
10277 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp10812144"></a><a class="indexterm" name="idp10813504"></a><p>
10278
10279 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10280 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10281 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10282 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10283 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10284 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10285 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10286 verden.
10287 </p></blockquote></div><p>
10288 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
10289 trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
10290 å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
10291 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10292 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
10293 illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
10294 republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
10295 hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10296 </p><a class="indexterm" name="idp10818352"></a><p>
10297 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10298 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10299 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10300 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10301 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10302 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
10303 gjerne ha fortsatt.
10304 </p><p>
10305 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10306 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10307 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10308 eget lands historie).
10309 </p><p>
10310 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10311 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
10312 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10313 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10314 enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
10315 av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
10316 og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10317 verden, blitt?
10318 </p><p>
10319
10320 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si
10321 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10322 mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
10323 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10324 mesteparten av vår historie&#8212;fri kultur.
10325 </p><p>
10326 Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger.  Snart.
10327 </p><a class="indexterm" name="idp10826336"></a><a class="indexterm" name="idp10827120"></a><a class="indexterm" name="idp10827936"></a><p>
10328 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10329 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10330 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10331 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10332 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10333 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10334 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10335 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10336 høringer og et annet resultat.
10337 </p><p>
10338 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10339 senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10340 til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10341 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10342 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
10343 </p><p>
10344 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10345 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10346 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10347 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10348 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10349 </p><p>
10350 Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
10351 kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
10352 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
10353 selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
10354 konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
10355 rettigheter&#8212;eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form&#8212;som
10356 gjør størrelsen ille.
10357 </p><p>
10358 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10359 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10360 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10361 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
10362 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
10363 </p><p>
10364 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10365 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10366 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>.  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10367 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10368 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10369 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10370 </p><p>
10371 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10372 for våre tragedie.
10373 </p><a class="indexterm" name="idp10838800"></a><p>
10374 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10375 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10376 individer.<sup>[<a name="idp10840784" href="#ftn.idp10840784" class="footnote">205</a>]</sup>  Eminem har nettopp blitt
10377 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp10848144" href="#ftn.idp10848144" class="footnote">206</a>]</sup>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10378 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10379 over.<sup>[<a name="idp10850816" href="#ftn.idp10850816" class="footnote">207</a>]</sup>  En på innsiden i
10380 Hollywood&#8212;som insisterer på at han må forbli anonym&#8212;rapporterer
10381 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10382 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10383 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10384 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10385 med advokater for å klarere det først</span>»</span>.  Kongressrepresentanter
10386 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10387 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10388 en datamaskin for å dele innhold.
10389 </p><a class="indexterm" name="idp10855296"></a><a class="indexterm" name="idp10856048"></a><a class="indexterm" name="idp10856864"></a><a class="indexterm" name="idp10857648"></a><a class="indexterm" name="idp10858464"></a><a class="indexterm" name="idp10859280"></a><a class="indexterm" name="idp10860096"></a><p>
10390
10391 I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
10392 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
10393 ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp10862400" href="#ftn.idp10862400" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10394 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10395 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10396 landet.<sup>[<a name="idp10864832" href="#ftn.idp10864832" class="footnote">209</a>]</sup>  Jeg har fortalt en mørk
10397 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10398 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10399 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10400 taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10401 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10402 til Causbyere.
10403 </p><p>
10404
10405 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
10406 snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
10407
10408
10409
10410 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10615424" href="#idp10615424" class="para">195</a>] </sup>
10411
10412 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10413 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10414 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10415 #55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10416 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
10417 utviklingsland dem de trenger&#8212;og halvparten av dem er i Brasil.
10418 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10631504" href="#idp10631504" class="para">196</a>] </sup>
10419
10420 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10421 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10422 37.  <a class="indexterm" name="idp10632576"></a> <a class="indexterm" name="idp10633680"></a>
10423 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10098800" href="#idp10098800" class="para">197</a>] </sup>
10424
10425
10426 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10427 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10428 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10429 (Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
10430 account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
10431 Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
10432 Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
10433 July 1999), 150&#8211;57 (statement of James Love).
10434 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10639344" href="#idp10639344" class="para">198</a>] </sup>
10435
10436
10437 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10438 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10439 rapport forberedt for the World Intellectual Property
10440 Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10647984" href="#idp10647984" class="para">199</a>] </sup>
10441
10442
10443
10444 See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
10445 Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10446 Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
10447 licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
10448 property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10449 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10450 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
10451 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
10452 U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
10453 the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
10454 Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
10455 Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
10456
10457 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10710176" href="#idp10710176" class="para">200</a>] </sup>
10458
10459 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
10460 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10461 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10462 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
10463 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10464 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10465 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10466 at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10467 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10468 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10724400" href="#idp10724400" class="para">201</a>] </sup>
10469
10470 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10471 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10749536" href="#idp10749536" class="para">202</a>] </sup>
10472
10473
10474 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10475 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10476 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
10477 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10478 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10479 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
10480 ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
10481 Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
10482 Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
10483 Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
10484 Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10485 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10486 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10487 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10488 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10770080" href="#idp10770080" class="para">203</a>] </sup>
10489
10490
10491 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10492 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10804896" href="#idp10804896" class="para">204</a>] </sup>
10493
10494 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10495 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp10638896"></a>
10496 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10840784" href="#idp10840784" class="para">205</a>] </sup>
10497
10498
10499 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
10500 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10501 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
10502 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10503 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10504 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
10505 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10506 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10507 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
10508 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10509 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
10510 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10511 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10848144" href="#idp10848144" class="para">206</a>] </sup>
10512
10513
10514 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10515 Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10516 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10850816" href="#idp10850816" class="para">207</a>] </sup>
10517
10518
10519
10520 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10521 Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10522
10523 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10862400" href="#idp10862400" class="para">208</a>] </sup>
10524
10525 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
10526 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10527 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10864832" href="#idp10864832" class="para">209</a>] </sup>
10528
10529
10530 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
10531 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10532 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
10533
10534
10535
10536 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10537 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10538 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10539 </p><p>
10540 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10541 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10542 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10543 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10544 </p><p>
10545 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10546 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10547 musikere, filmskapere, forskere&#8212;som alle må fortelle denne historien
10548 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10549 så viktig.
10550 </p><p>
10551 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10552 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10553 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10554 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10555 delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
10556 fri kultur.
10557 </p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10558 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
10559 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10560 rundt ytterpunktene&#8212;som en stor entel/eller: enten eiendom eller
10561 anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10562 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10563 </p><p>
10564 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10565 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10566 de som tror på maksimal opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10567 reservert</span>»</span>&#8212;og de som avviser opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10568 rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10569 reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
10570 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10571 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10572 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10573 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10574
10575 Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
10576 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>.  Innhold kunne kopieres billig
10577 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10578 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10579 under den originale utformingen av Internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10580 reservert</span>»</span>.  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10581 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10582 </p><p>
10583 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10584 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10585 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10586 opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
10587 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10588 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10589 reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10590 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>.  Arkitekturen
10591 og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en
10592 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10593 lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10594 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10595 </p><a class="indexterm" name="idp10891328"></a><a class="indexterm" name="idp10892720"></a><p>
10596 Det som trengs er en måte å si noe i midten&#8212;hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10597 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10598 reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>&#8212;og
10599 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10600 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10601 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10602 </p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10603 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10604 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10605 Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
10606 om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
10607 og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
10608 måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
10609 <span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
10610 </p><p>
10611 Hva gjorde at det var sikret?
10612 </p><p>
10613 Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
10614 <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
10615 privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
10616 data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
10617 disse dataene.  Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
10618 for CIA, så ville uten til ditt privatliv ikke være sikret.  Men det er på
10619 grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
10620 tusenvis av pengene som trengtes for å spore deg.  Men for de fleste av oss
10621 (igjen så kan vi håpe) betalte deg seg ikke å spionere på oss.  Denne høyst
10622 ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
10623 kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
10624 oss av friksjon.  Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter
10625 <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser ikke av
10626 normer (kikking og sladder er bare morro), men i stedet fra kostnadene som
10627 friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
10628 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10910192"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10629 Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
10630 har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
10631 informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du vet
10632 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10633 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet og
10634 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10635 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10636 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
10637 friksjonen.
10638 </p><a class="indexterm" name="idp10915344"></a><p>
10639 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10640 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10641 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
10642 myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
10643 venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
10644 overvåkning angår deg.  Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
10645 gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
10646 personvernet fra tidligere tider.
10647 </p><a class="indexterm" name="idp10918176"></a><a class="indexterm" name="idp10919488"></a><p>
10648
10649 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10650 definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet.  Det er erkjennelsen om
10651 at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
10652 lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp10922256" href="#ftn.idp10922256" class="footnote">210</a>]</sup>
10653 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10654 det viktige her.  Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
10655 passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
10656 personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
10657 gitt som utgangspunkt.
10658 </p><a class="indexterm" name="idp10926432"></a><a class="indexterm" name="idp10927712"></a><a class="indexterm" name="idp10929104"></a><a class="indexterm" name="idp10929920"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10659 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
10660 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10661 kommersielt tilgjengelig var programvaren&#8212;både kildekoden og
10662 binærene&#8212;fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program skrevet
10663 for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
10664 seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10665 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10666 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
10667 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10668 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10669 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10670 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
10671 verker.
10672 </p><p>
10673 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10674 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10675 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10676 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10677 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10678 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10679 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10680 fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Dette var også
10681 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10682 alt annet?
10683 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10684 Ingen svarte på det spørsmålet.  Istedet endret arkitekturen for inntekter i
10685 dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
10686 system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
10687 syn) å skjule koden til programmet som man laget.  I tillegg begynte
10688 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10689 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10690 var for deg å selge en printer i markedet.
10691 </p><p>
10692
10693 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10694 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10695 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10696 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10697 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10698 </p><a class="indexterm" name="idp10941344"></a><a class="indexterm" name="idp10942624"></a><p>
10699 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10700 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10701 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10702 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10703 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10944720"></a>
10704 <a class="indexterm" name="idp10945552"></a>
10705 </p><p>
10706 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10707 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10708 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10709 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10710 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10711 ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
10712 andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ
10713 kode var et biprodukt.
10714 </p><p>
10715 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10716 personvern.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
10717 var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10718 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
10719 fri programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10720 passivt garantert.
10721 </p><a class="indexterm" name="idp10948672"></a><a class="indexterm" name="idp10950064"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10722 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
10723 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10724 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10725 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp10958544"></a><a class="indexterm" name="idp10959648"></a><p>
10726
10727 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10728 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
10729 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap.  I
10730 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10731 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10732 passord-beskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10733 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10734 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter.  Selv om en
10735 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10736 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10737 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10738 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10739 </p><a class="indexterm" name="idp10963376"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10740 Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
10741 tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
10742 folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap.  Loven har vært
10743 enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
10744 blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
10745 så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
10746 som ikke er allemannseie.
10747 </p><a class="indexterm" name="idp10967616"></a><a class="indexterm" name="idp10968864"></a><p>
10748 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10749 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10750 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10751 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10752 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10753 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10754 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10755 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10756 kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10757 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
10758 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10759 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10760 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)&#8212;nemlig at
10761 det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10762 </p><p>
10763 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
10764 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10765 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
10766 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
10767 endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
10768 tidligere.
10769 </p><a class="indexterm" name="idp10974240"></a><a class="indexterm" name="idp10976016"></a><p>
10770
10771 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10772 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10773 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
10774 å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
10775 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10776 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10777 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
10778 offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10779 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10780 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10781 </p><a class="indexterm" name="idp10979104"></a><p>
10782 Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
10783 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10784 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10785 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å  tjene penger fra den
10786 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10787 for å være bra&#8212;spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10788 vitenskap.
10789 </p><a class="indexterm" name="idp10980640"></a><a class="indexterm" name="idp10983072"></a><a class="indexterm" name="idp10984320"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10790 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10791 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10792 </p><a class="indexterm" name="idp10989136"></a><p>
10793 Inn kommer Creative Commons.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10794 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10795 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10796 <span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
10797 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10798 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10799 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10800 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10801 lisenser.
10802 </p><p>
10803
10804 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>&#8212;som betyr uten en mellommann eller uten en
10805 advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
10806 sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
10807 pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
10808 versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
10809 identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10810 uttrykk&#8212;en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
10811 maskinlesbart merke&#8212;utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10812 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10813 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10814 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10815 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10816 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10817 gitt bort.
10818 </p><p>
10819 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10820 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10821 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10822 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10823 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10824 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver bruk så
10825 lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i utviklingsland.
10826 Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
10827 komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10828 </p><p>
10829 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10830 utgangspunktet i åndsverksloven.  De muliggjør også friheter som går ut over
10831 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10832 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10833 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10834 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10835 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10836 tilgjengelig.  Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
10837 gjenopprette allemannseiet.
10838 </p><a class="indexterm" name="idp10998848"></a><p>
10839
10840 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10841 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10842 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10843 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
10844 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10845 av konsumenter og produsenter av innhold
10846 (<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
10847 som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
10848 hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10849 </p><a class="indexterm" name="idp11002000"></a><p>
10850 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10851 reservert</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10852 skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
10853 av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10854 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10855 bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
10856 gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye
10857 regler&#8212;med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
10858 kan bruke dem&#8212;trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10859 begynne å lage disse reglene.
10860 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10861 Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar for
10862 å øke spredningen av deres innhold.  Et eksempel er Cory Doctorow som er en
10863 science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
10864 the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
10865 Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
10866 </p><p>
10867 Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette?  Jeg mistenker hans
10868 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10869 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som
10870 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10871 gratis på Internettet.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10872 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10873 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10874 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
10875 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10876 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10877 </p><p>
10878 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10879 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10880 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
10881 en total suksess.
10882 </p><a class="indexterm" name="idp11010592"></a><a class="indexterm" name="idp11011408"></a><p>
10883
10884 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
10885 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10886 som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10887 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
10888 gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10889 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10890 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10891 steg også bruktprisen på boken.
10892 </p><a class="indexterm" name="idp11014400"></a><a class="indexterm" name="idp11015648"></a><a class="indexterm" name="idp11016464"></a><a class="indexterm" name="idp11017280"></a><p>
10893 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10894 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
10895 Commons.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10896 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10897 grunn av at det ville være hyklerisk.  Samling-lisensen sier at andre står
10898 fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
10899 innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til å gjøre
10900 hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10901 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
10902 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10903 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10904 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10905 høy<sup>[<a name="idp11021248" href="#ftn.idp11021248" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
10906 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10907 for kreativitet kan vokse.
10908 </p><p>
10909 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10910 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10911 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10912 så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10913 reservert</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10914 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
10915 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10916 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10917 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
10918 til å si det til andre.
10919 </p><p>
10920
10921 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10922 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10923 partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10924 enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
10925 Commons inn i teknologiene de lager.
10926 </p><p>
10927 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10928 kun argumentasjon, de er handlinger.  A bygge allemannseiet er første steg
10929 for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
10930 Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
10931 gjenoppbyggingen.  De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
10932 mulig.
10933 </p><p>
10934 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10935 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10936 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10937 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10938 til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10939 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10940 gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
10941 </p><a class="indexterm" name="idp11029776"></a><a class="indexterm" name="idp11031184"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10942 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10943 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10944 har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
10945 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10946 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
10947 </p><p>
10948 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10949 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10950 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10951 et godt stykke mot vårt mål.
10952 </p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
10953 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
10954 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
10955 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
10956 Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
10957 </p><p>
10958
10959
10960 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
10961 forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
10962 </p><p>
10963 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
10964 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
10965 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
10966 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
10967 bannlyst.
10968 </p><p>
10969 Hvorfor?
10970 </p><p>
10971 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
10972 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
10973 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
10974 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
10975 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
10976 formalitetene kom i veien.
10977 </p><p>
10978 Men Internettet endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
10979 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
10980 hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
10981 hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
10982 kreative verket til andre.  Det er intet register og det er intet system for
10983 å spore&#8212;det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse.  Og
10984 likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
10985 regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
10986 på vår fortid.  Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
10987 formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
10988 </p><p>
10989 Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp11046256" href="#ftn.idp11046256" class="footnote">212</a>]</sup>&#8212;men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
10990 ødelagte systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
10991 som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
10992 </p><p>
10993 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
10994 registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
10995 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
10996 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
10997 myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
10998 standarder utviklet av andre.
10999 </p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
11000 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
11001 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
11002 sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
11003 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
11004 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
11005 incentiv til å minimere avgiften.  Og etter som opphavsrettskontoret ikke
11006 var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
11007 veldig underfinansiert.  Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
11008 denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
11009 panikk&#8212;ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
11010 rotet som heter opphavsrettskontoret.
11011 </p><p>
11012 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
11013 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
11014 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
11015 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
11016 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape incentiver for at
11017 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
11018 myndighetene definerer.
11019 </p><p>
11020 I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell.  Det finnes
11021 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
11022 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
11023 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
11024 et sentralt register.  enkelte registreringene er derimot gjennomført av
11025 mange konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
11026 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
11027 enkelt registrering enklere.
11028 </p><p>
11029
11030 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
11031 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11032 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11033 etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer.  Det bør
11034 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11035 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
11036 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11037 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir&#8212;mens det
11038 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11039 innhold.
11040 </p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11041 Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11042 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11043 overholde en regulatorisk regel&#8212;omtrent som å dømme noen til
11044 dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden.  Her er
11045 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11046 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11047 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11048 </p><p>
11049 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11050 opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
11051 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11052 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11053 </p><p>
11054 Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11055 opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig.  Det var ikke
11056 klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
11057 film.  Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
11058 forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
11059 etter hvert som teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre et
11060 spesielt signal når en ikke merker&#8212;ikke miste opphavsretten, men miste
11061 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11062 </p><p>
11063
11064 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11065 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11066 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11067 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11068 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
11069 ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp11061104" href="#ftn.idp11061104" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
11070 umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
11071 Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
11072 ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
11073 knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt incentiv for
11074 opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11075 </p><p>
11076 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11077 systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11078 beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
11079 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11080 som har vært utviklet av andre.
11081 </p><a class="indexterm" name="idp11066768"></a><p>
11082 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11083 merke CDer, så ville den foreslå dette til
11084 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11085 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11086 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11087 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11088 kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet.  Vi ville ikke
11089 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11090 myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
11091 funksjoner.
11092 </p><p>
11093 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11094 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11095 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11096 fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg.  Målet med formaliteten er
11097 ikke å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11098 </p><p>
11099 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11100 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11101 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11102 </p><p>
11103 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
11104 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11105 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11106 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11107 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11108 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11109 </p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11110 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11111 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11112 individuelle forfattere.
11113 </p><p>
11114 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11115 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11116 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11117 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
11118 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11119 et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp11077856" href="#ftn.idp11077856" class="footnote">214</a>]</sup>
11120 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11121 </p><p>
11122 Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
11123 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11124 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
11125 opphavsretten.
11126 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11127
11128
11129 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11130 nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11131 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11132 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11133 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11134 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11135 forfatter.
11136 </p></li><li class="listitem"><p>
11137
11138
11139
11140 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
11141 opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart.  Advokater
11142 liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
11143 <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type lovverk gir
11144 dem en masse arbeid.  Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
11145 vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
11146 behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort.  En
11147 klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
11148 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
11149 håndtere.
11150
11151 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp11089856"></a><p>
11152
11153 <span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11154 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11155 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11156 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11157 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11158 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
11159 pensjon.<sup>[<a name="idp11091968" href="#ftn.idp11091968" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
11160 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11161 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11162 </p></li><li class="listitem"><p>
11163
11164
11165 <span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
11166 i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
11167 oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet.  Det kan ha vært
11168 en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
11169 Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe, så var
11170 konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
11171 ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11172 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11173 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
11174 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
11175 verker som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11176 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11177 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11178 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11179 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11180 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11181 det samme.
11182 </p><p>
11183 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
11184 <span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
11185 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
11186 enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
11187 være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
11188 president?
11189 </p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp11102608"></a><a class="indexterm" name="idp11103408"></a><p>
11190 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
11191 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
11192 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11193 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11194 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11195 teknologien.
11196 </p><p>
11197 Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
11198 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
11199 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11200 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11201 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11202 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11203 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
11204 </p><a class="indexterm" name="idp11108512"></a><p>
11205 Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11206 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11207 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp11110000" href="#ftn.idp11110000" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
11208 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11209 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11210 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11211 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11212 såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
11213 en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
11214 idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp11112864" href="#ftn.idp11112864" class="footnote">217</a>]</sup>
11215 </p></blockquote></div><p>
11216 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11217 og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
11218 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11219 de gir ikke mening som ubegrenset tildeling.  La oss vurdere hver
11220 begrensning for seg.
11221 </p><p>
11222 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
11223 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
11224 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11225 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11226 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11227 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11228 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11229 det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11116352"></a>
11230 </p><p>
11231 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
11232 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11233 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11234 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11235 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
11236 bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
11237 hvor grensen gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
11238 hvor grensene går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
11239 teknologier muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det
11240 er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
11241 prosessen.  Den kveler den.
11242 </p><a class="indexterm" name="idp11120080"></a><p>
11243 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11244 Eastwood-CDen.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11245 avledede rettigheter&#8212;å lage en film av en bok, eller et noteark av et
11246 dikt&#8212;så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11247 uoverskuelige.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11248 </p><p>
11249 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11250 beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11251 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11252 Goldstein.<sup>[<a name="idp11122848" href="#ftn.idp11122848" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
11253 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11254 </p><p>
11255 Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
11256 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
11257 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
11258 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11259 svekket nyskapningsprosess.
11260 </p><p>
11261
11262 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11263 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11264 visse lovbestemte betingelser.  Fro hver av disse alternativene ville
11265 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11266 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11267 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11268 </p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen</h3></div></div></div><p>
11269 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11270 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11271 presserende for de fleste&#8212;musikk.  Det er ingen andre policy-tema som
11272 bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11273 musikk.
11274 </p><p>
11275 Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet.  Det drev
11276 behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet
11277 enkeltbruksområde.  Det var Internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
11278 app*</span>»</span>&#8212;kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det
11279 bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt endte
11280 opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
11281 slutt dreper nyskapning pa nettet.
11282 </p><p>
11283 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11284 incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11285 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11286 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11287 kontrollere kopier av sine fremføringer.
11288 </p><p>
11289 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
11290 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11291 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11292 ulike former for deling:
11293 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11294
11295
11296 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
11297 </p></li><li class="listitem"><p>
11298
11299
11300 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11301 vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
11302 </p></li><li class="listitem"><p>
11303
11304
11305
11306
11307 Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
11308 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
11309 ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11310 </p></li><li class="listitem"><p>
11311
11312
11313 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11314 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11315 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11316 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp11140912"></a><a class="indexterm" name="idp11141984"></a><p>
11317 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11318 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11319 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
11320 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11321 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11322 svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
11323 fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
11324 a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
11325 avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
11326 deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
11327 svekket.
11328 </p><p>
11329 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11330 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11331 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11332 bruken av delingsnettverk.
11333 </p><p>
11334 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11335 omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
11336 </p><p>
11337 I dag blir er fildeling avhengighetsskapende.  Om ti år vil det være det.
11338 Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
11339 få tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11340 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11341 tilgang til Internettet knotete og tregt&#8212;vi i USA er heldige hvis vi
11342 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11343 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11344 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11345 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11346 hovedsak bare en idé.
11347 </p><p>
11348
11349 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11350 Internettet på i dag er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11351 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11352 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11353 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11354 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11355 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11356 nettet.  Uansett hvor du er&#8212;muligens med unntak av i ørkenen og
11357 fjerntliggende fjellpartier&#8212;kan du umiddelbart bli koblet til
11358 Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
11359 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11360 bryter.
11361 </p><a class="indexterm" name="idp11148192"></a><p>
11362 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11363 gir deg direkte tilgang til innhold&#8212;slik som Internettradio, innhold
11364 som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed det
11365 kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
11366 seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
11367 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11368 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11369 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11370 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
11371 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11372 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11373 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11374 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Allerede tilbyr
11375 mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
11376 mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler
11377 for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
11378 form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp11156928" href="#ftn.idp11156928" class="footnote">219</a>]</sup>
11379
11380 </p><p>
11381
11382 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11383 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling&#8212;i
11384 den grad det er et reelt problem&#8212;er et problem som mer og mer vil
11385 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet.  Og
11386 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11387 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11388 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling
11389 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11390 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11391 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11392 teknologiene i det tjueførste århundre.
11393 </p><p>
11394 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11395 løse her.  La oss starte med type-D-innhold&#8212;ikke opphavsrettsbeskyttet
11396 innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
11397 delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
11398 som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig.  Tenk på det slik:
11399 telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger.  Men det
11400 er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
11401 gjøre.  Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
11402 kidnapping.
11403 </p><p>
11404 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>.  Dette er innhold som
11405 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11406 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11407 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
11408 Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet
11409 til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
11410 måte som gir noe tilbake til kunstneren.
11411 </p><a class="indexterm" name="idp11165968"></a><a class="indexterm" name="idp11167072"></a><p>
11412 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11413 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11414 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11415 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11416 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11417 system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
11418 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11419 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11420 helt ideell.
11421 </p><p>
11422 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11423 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11424 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11425 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11426 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11427 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
11428 I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11429 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11430 </p><p>
11431
11432
11433
11434 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11435 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11436 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11437 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11438 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11439 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11440 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11441 </p><p>
11442 Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
11443 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11444 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11445 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11446 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
11447 harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
11448 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11449 vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
11450 </p><p>
11451 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11452 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11453 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11454 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11455 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11456 tilgang til innhold.
11457 </p><p>
11458 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11459 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11460 seg om.
11461 </p><p>
11462 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11463 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11464 (Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11465 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11466 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11467 helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
11468 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11469 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11470 </p><p>
11471
11472
11473 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11474 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11475 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11476 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11477 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11478 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11479 Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
11480 Harvard.<sup>[<a name="idp11180624" href="#ftn.idp11180624" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
11481 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet.  I følge hans plan
11482 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11483 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11484 merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem).  Når
11485 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11486 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11487 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11488 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11489 </p><p>
11490 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11491 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11492 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11493 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11494 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11495 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11496 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11497 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11498 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år.  Hvis det
11499 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11500 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11501 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11502 kontrollere tilgang.
11503 </p><a class="indexterm" name="idp11203568"></a><a class="indexterm" name="idp11204816"></a><p>
11504
11505 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
11506 Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11507 systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
11508 som mulig.  Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
11509 endringer jeg beskriver kommer på plass&#8212;spesielt begrensninger på
11510 avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
11511 ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
11512 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11513 </p><a class="indexterm" name="idp11162800"></a><a class="indexterm" name="idp11209008"></a><a class="indexterm" name="idp11209824"></a><a class="indexterm" name="idp11210640"></a><p>
11514 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11515 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11516 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11517 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11518 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11519 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er.  Dette
11520 har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
11521 veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
11522 prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
11523 kostnadene knyttet til Cd-produksjon).  Apples lansering ble møtt av Real
11524 Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang.  Og uten tvil vil det
11525 bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11526 </p><a class="indexterm" name="idp11214336"></a><a class="indexterm" name="idp11215152"></a><a class="indexterm" name="idp11216272"></a><a class="indexterm" name="idp11217104"></a><a class="indexterm" name="idp11218208"></a><p>
11527 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11528 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11529 har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
11530 det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
11531 Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
11532 produkter.  Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
11533 om.  Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
11534 luksuriøse kinosaler&#8212;med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
11535 måltider servert mens du ser på en film&#8212;mens de kjemper og lykkes i å
11536 finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
11537 </p><p>
11538 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11539 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11540 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11541 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører&#8212;som ville ha
11542 retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11543 strenge straffer fra loven.
11544 </p><p>
11545 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11546 </p><p>
11547
11548
11549
11550 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11551 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11552 denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
11553 effektive teknologien vi kan lage.
11554 </p><p>
11555 Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11556 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11557
11558
11559 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
11560 </p></li><li class="listitem"><p>
11561
11562
11563 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11564 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
11565 </p></li><li class="listitem"><p>
11566
11567
11568 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11569 den grad faktiske skade kan påvises.
11570 </p></li></ol></div><p>
11571 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11572 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11573 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11574 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11575 </p><p>
11576 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11577 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11578 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11579 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11580 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
11581 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11582 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11583 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11584 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11585 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11586 ødelegge Internettet.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11587 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11588 </p><p>
11589
11590 Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
11591 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
11592 ødelegge Internettet.  Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
11593 artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
11594 som Internettet er.
11595 </p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11596 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
11597 tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
11598 ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
11599 jeg elsker å leve opp til.
11600 </p><p>
11601 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11602 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11603 min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11604 en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
11605 yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
11606 synet ødelegge loven.
11607 </p><a class="indexterm" name="idp11238848"></a><a class="indexterm" name="idp11239632"></a><p>
11608 Indisiene for slik bøyning er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11609 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11610 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11611 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11612 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11613 vernetid var galskap.  Mens bare tredve år siden mente den dominerende
11614 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11615 åpenbar.<sup>[<a name="idp11242416" href="#ftn.idp11242416" class="footnote">221</a>]</sup>
11616
11617 </p><p>
11618 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11619 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11620 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11621 </p><p>
11622 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11623 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11624 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11625 lav.<sup>[<a name="idp11246016" href="#ftn.idp11246016" class="footnote">222</a>]</sup>  De ser et system som har
11626 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11627 samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
11628 </p><p>
11629
11630
11631 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11632 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11633 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11634 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11635 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
11636 aldri oppnå rettferdighet.
11637 </p><p>
11638 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11639 faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid
11640 bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11641 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11642 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11643 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11644 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11645 </p><p>
11646 Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11647 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11648 endre hvordan loven praktiseres&#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11649 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11650 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11651 og dermed radikalt mer rettferdig.
11652 </p><p>
11653 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11654 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11655 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11656 </p><a class="indexterm" name="idp11256320"></a><p>
11657 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11658 teknologi&#8212;filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
11659 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
11660 teknologi&#8212;en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
11661 på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11662 maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
11663 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11664 </p><p>
11665
11666 Loven bør regulere i visse områder av kulturen&#8212;men det bør regulere
11667 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11668 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11669 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>.  Når de blir utfordret
11670 om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11671 ikke?</span>»</span>
11672 </p><p>
11673 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
11674 kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før du
11675 kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11676 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10922256" href="#idp10922256" class="para">210</a>] </sup>
11677
11678
11679
11680 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11681 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
11682 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11683 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11684 der teknologi definerer personvernregler).  Se også Jeffrey Rosen,
11685 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11686 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11687 mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11021248" href="#idp11021248" class="para">211</a>] </sup>
11688
11689
11690 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11691 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11692 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11693 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11046256" href="#idp11046256" class="para">212</a>] </sup>
11694
11695
11696 Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11697 naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
11698 andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11061104" href="#idp11061104" class="para">213</a>] </sup>
11699
11700
11701 En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
11702 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
11703 enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
11704 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11077856" href="#idp11077856" class="para">214</a>] </sup>
11705
11706
11707
11708 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11709 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11710 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11091968" href="#idp11091968" class="para">215</a>] </sup>
11711
11712
11713 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11714 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11715 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11716 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11110000" href="#idp11110000" class="para">216</a>] </sup>
11717
11718
11719 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11720 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11721 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11112864" href="#idp11112864" class="para">217</a>] </sup>
11722
11723 Ibid., 56.
11724 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11122848" href="#idp11122848" class="para">218</a>] </sup>
11725
11726 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11727 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11728 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp10923952"></a>
11729 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11156928" href="#idp11156928" class="para">219</a>] </sup>
11730
11731
11732 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
11733 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11734 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11180624" href="#idp11180624" class="para">220</a>] </sup>
11735
11736 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11737 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11738 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11739 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11740 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11741 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11742 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11743 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11744 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11745 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
11746 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11747 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11748 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11749 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11750 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11751 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11752 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11753 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11754 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
11755 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11756 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11757 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11758 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
11759 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11760 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11761 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11762 kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11763 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11764 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11196272"></a> <a class="indexterm" name="idp11197088"></a>
11765 <a class="indexterm" name="idp11197904"></a>
11766 <a class="indexterm" name="idp11198736"></a>
11767 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11242416" href="#idp11242416" class="para">221</a>] </sup>
11768
11769
11770 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11771 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11772 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11773 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11246016" href="#idp11246016" class="para">222</a>] </sup>
11774
11775 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11776 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11777 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11778 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11779 endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
11780 på nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11781 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11782 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11783 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11784 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11785 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11786 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
11787 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11788 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp11244096"></a>
11789 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
11790 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11791 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11792 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11793 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11794 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
11795 og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis
11796 den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
11797 lenken.  Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
11798 til en passende referanse til materialet.
11799 </p></div><div class="chapter" title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
11800 Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
11801 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11802 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
11803 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11804 </p><a class="indexterm" name="idp11268240"></a><p>
11805 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11806 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11807 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11808 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11809 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11810 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11811 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11812 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
11813 forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
11814 bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
11815 </p><p>
11816
11817 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11818 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11819 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11820 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11821 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
11822 University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
11823 Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11824 mens jeg var der.
11825 </p><p>
11826 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11827 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11828 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11829 svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11830 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
11831 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11832 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11833 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11834 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11835 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11836 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11837 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11838 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11839 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11840 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11841 feil og en krasj i epostsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11842 flotte svar.)
11843 </p><p>
11844 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11845 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11846 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
11847 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11848 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11849 i denne boken.
11850 </p><p>
11851 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11852 på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
11853 hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11854 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11855 </p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp11278448"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8181360">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8181360">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp11278704"></a>Kolofon</h2><p>
11856 The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc.  375 Hudson Street New
11857 York, Yew Uork, USA
11858 </p><p>
11859 Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig.  Alle rettigheter forbeholdt.
11860 </p><p>
11861 Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
11862 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
11863 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
11864 tillatelse.
11865 </p><p>
11866 Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-humortegning">Figur 10.18, &#8220;Videospiller/håndvåpen-humortegning&#8221;</a> er laget
11867 av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
11868 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
11869 </p><p>
11870 Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, &#8220;Mønster for moderne mediaeierskap.&#8221;</a>
11871 kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
11872 </p><p>
11873 Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
11874 </p><p>
11875 Lessig, Lawrence.  Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi
11876 og rettsvesenet til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten
11877 </p><p>
11878 p. cm.
11879 </p><p>
11880 Inkluderer register.
11881 </p><p>
11882 ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
11883 </p><p>
11884 1. Immaterielle rettigheter&#8212;USA. 2. Massemedia&#8212;SA.
11885 </p><p>
11886 3. Teknologiske nyvinninger&#8212;USA. 4. Kunst&#8212;USA. I. Tittel.
11887 </p><p>
11888 KF2979.l47
11889 </p><p>
11890 343.7309'9&#8212;dc22
11891 </p><p>
11892 Denne boken er trykt på syrefritt papir.
11893 </p><p>
11894 Trykt i USA
11895 </p><p>
11896 1 3 5 7 9 10 8 6 4
11897 </p><p>
11898 Utformet av Marysarah Quinn
11899 </p><p>
11900 Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
11901 Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
11902 registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
11903 fra GitHub</a>. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
11904 </p><p>
11905 Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
11906 publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
11907 system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
11908 photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
11909 of both the copyright owner and the above publisher of this book.
11910 </p><p>
11911 The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
11912 via any other means without the permission of the publisher is illegal and
11913 punishable by law.  Please purchase only authorized electronic editions and
11914 do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
11915 materials. Your support of the author's rights is appreciated.
11916 </p></div></div></body></html>