archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.78.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrence Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved USAs syvende ankekrets."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp69648688"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens.  Denne lisensen
   6 tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
   7 navngitt.  For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
   8    </p></div></div><div><p class="pubdate">2015-09-04</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
   9 Lawrence Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  10 rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford
  11 Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og
  12 styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  13 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  14 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene
  15 i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  16 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  17 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  18 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  19 visjonærer.</span>»</span>  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  20 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  21 Posner ved USAs syvende ankekrets.
  22   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="alsobylessig"></a>
  23 Andre bøker av Lawrence Lessig
  24 </h1></div></div></div><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
  25 The USA is lesterland: The nature of congressional corruption (2014)
  26 </p></li><li class="listitem"><p>
  27 Republic, lost: How money corrupts Congress - and a plan to stop it (2011)
  28 </p></li><li class="listitem"><p>
  29 Remix: Making art and commerce thrive in the hybrid economy (2008)
  30 </p></li><li class="listitem"><p>
  31 Code: Version 2.0 (2006)
  32 </p></li><li class="listitem"><p>
  33 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World (2001)
  34 </p></li><li class="listitem"><p>
  35 Code: And Other Laws of Cyberspace (1999)
  36 </p></li></ul></div></div><hr><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="dedication"></a></h1></div></div></div><p>
  37 Til Eric Eldred &#8211; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  38 hvem saken fortsetter.
  39 </p></div><hr><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></span></dt><dt><span class="section">2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="index"><a href="#idp74418176">Register</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-about-this-edition">Om denne utgaven</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp74432512">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><a class="indexterm" name="idp68769808"></a><p>
  40 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  41 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  42 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
  43 datarelaterte tekster, dette:
  44 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
  45 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
  46 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
  47 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
  48 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<a href="#ftn.preface01" class="footnote" name="preface01"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
  49 </p></blockquote></div><p>
  50 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8211; at programvare, eller
  51 <span class="quote">«<span class="quote">kode,</span>»</span> fungerte som en slags lov &#8211; og foreslo i sin
  52 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
  53 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
  54 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
  55 finnes i <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
  56 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
  57 </p><p>
  58
  59 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8211; jeg er skeptisk, men det kan
  60 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet lenger
  61 gyldig. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
  62 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
  63 slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
  64 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
  65 fra Internetts påvirkning.
  66 </p><a class="indexterm" name="idp69753200"></a><p>
  67 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
  68 mye Internett i seg selv. I stedet er boken om konsekvensen av Internett for
  69 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
  70 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
  71 </p><p>
  72 Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt.  Som jeg vil forklare i
  73 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>
  74 &#8211; ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span> (for å låne et
  75 uttrykk fra stifteren av fri programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp69215344" class="footnote" name="idp69215344"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i
  76 <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked,</span>»</span>
  77 <span class="quote">«<span class="quote">frihandel,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri
  78 vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg.</span>»</span>  En fri kultur støtter og
  79 beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
  80 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
  81 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
  82 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
  83 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
  84 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
  85 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span> &#8211; en kultur der skapere
  86 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
  87 fortiden.
  88 </p><p>
  89 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
  90 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
  91 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
  92 definert det tjuende århundre. Uansett om du er på venstresiden eller
  93 høyresiden, eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
  94 forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
  95 som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
  96 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp68908016"></a><a class="indexterm" name="idp67563264"></a><a class="indexterm" name="idp67038512"></a><p>
  97 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseriet på forsommeren i 2003. Da
  98 Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
  99 medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrering,
 100 sendte en ekstraordinær koalisjon mer enn 700 000 brev til FCC for å
 101 motsette seg endringen.  Mens William Safire beskrev å marsjere
 102 <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace og the National Rifle
 103 Association, mellom liberale Olympia Snowe og konservative Ted
 104 Stevens,</span>»</span> formulerte han  kanskje det enkleste uttrykket for hva som
 105 var på spill: konsentrering av makt.  Så spurte han:
 106 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 107 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentreringen av
 108 makt &#8211; politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt &#8211; bør
 109 være bannlyst av de konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal
 110 kontroll, og derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i
 111 føderalismen, og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp68897440" class="footnote" name="idp68897440"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
 112 </p></blockquote></div><p>
 113 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 114 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentreringen av
 115 makt som følger av konsentreringen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 116 er mindre synlig, på konsentreringen av makt som er resultat av en radikal
 117 endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet.  Rettsvesenet er i
 118 endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
 119 bør bekymre deg &#8211; uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
 120 uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 121 </p><a class="indexterm" name="idp69755952"></a><p>
 122 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 123 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 124 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 125 spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 126 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her, er innsikter
 127 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 128 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 129 </p><p>
 130
 131 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 132 er alltid avledede verk, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken enn
 133 å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 134 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 135 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 136 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 137 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 138 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 139 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 140 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 141 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 142 betalt. En kultur uten eierskap, eller en der skaperne ikke kan få betalt,
 143 er anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 144 </p><p>
 145 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 146 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 147 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 148 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 149 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 150 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 151 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til slik ekstremisme at
 152 denne boken er skrevet.
 153 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.preface01" class="footnote"><p><a href="#preface01" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
 154 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 155 York Times</em>, 30. januar 2000.
 156 </p></div><div id="ftn.idp69215344" class="footnote"><p><a href="#idp69215344" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
 157 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 158 (Joshua Gay, red. 2002).
 159 </p></div><div id="ftn.idp68897440" class="footnote"><p><a href="#idp68897440" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 160 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp69736096"></a>
 161 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-introduction"></a>Kapittel . Introduksjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 162 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 163 strand i Nord-Carolina i nesten hundre sekunder, demonstrerte
 164 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 165 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble allment forstått. Interessen
 166 for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte
 167 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 168 den.
 169 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 170 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
 171 grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
 172 alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
 173 over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp67668464" class="footnote" name="idp67668464"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
 174 tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
 175 eide stjernene?  Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
 176 seg inn på annen manns eiendom?
 177 </p><a class="indexterm" name="idp67318208"></a><p>
 178 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 179 USA &#8211; og som er helt grunnleggende for vår tradisjon, og akseptert av
 180 de viktigste juridiske tenkerne i vår fortid &#8211; en betydning. Hvis min
 181 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 182 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 183 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 184 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 185 </p><a class="indexterm" name="idp69452448"></a><a class="indexterm" name="idp67951872"></a><p>
 186 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 187 Causby i Nord-Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 188 militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
 189 saksøkte Causbyene regjeringen for å ha trengt seg inn på deres
 190 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys eiendom. Men
 191 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom
 192 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 193 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
 194 dette.
 195 </p><a class="indexterm" name="idp68311056"></a><a class="indexterm" name="idp67359488"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 196 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 197 luftfartsveiene var tilgjengelige for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 198 rakk til himmelen, da kunne muligens Kongressens vedtak ha vært i strid med
 199 Grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 200 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter rettspraksis at en
 201 eiendom rakk til utkanten av universet.</span>»</span>  Men dommer Douglas hadde
 202 ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt ble
 203 hundrevis av år med eiendomslovgivning strøket. Som han skrev på vegne av
 204 retten:
 205 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 206 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 207 offentlig motorvei, slik Kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 208 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 209 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 210 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 211 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 212 og utvikling av dem i fellesskapets interesse, og overføre til privat
 213 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp68547280" class="footnote" name="idp68547280"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
 214 </p></blockquote></div><p>
 215 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 216 </p><a class="indexterm" name="idp69590592"></a><p>
 217
 218 Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 219 utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer.  Det var ikke stilen
 220 til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere sider
 221 før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
 222 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>  Men uansett om det tar
 223 flere sider, eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
 224 rettspraksissystem, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til de
 225 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 226 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 227 </p><a class="indexterm" name="idp67147168"></a><a class="indexterm" name="idp68945184"></a><a class="indexterm" name="idp66373232"></a><p>
 228 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
 229 side av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 230 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 231 for mange kyllinger flakset inn i vegger), ville Causbyene i verden finne
 232 det svært hardt å samles for å stoppe den idéen og teknologien som
 233 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 234 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 235 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 236 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 237 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
 238 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 239 representanter, eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 240 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre &#8211;
 241 makten til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> &#8211; vinne frem.  Deres
 242 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 243 åpenbar fordel for fellesskapet.
 244 </p><a class="indexterm" name="idp68106560"></a><a class="indexterm" name="idp67535568"></a><a class="indexterm" name="idp67630192"></a><a class="indexterm" name="idp67987488"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp68037440"></a><a class="indexterm" name="idp68632688"></a><a class="indexterm" name="idp68415120"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 245
 246 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 247 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 248 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 249 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 250 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 251 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 252 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 253 anledninger fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 254 forståelse av radio et hopp videre.
 255
 256 </p><p>
 257 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 258 hans mest signifikante oppfinnelse &#8211; FM-radio.  Inntil da hadde
 259 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 260 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere.  De hadde
 261 rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at
 262 frekvens-modulert radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende
 263 gjengivelse av lyd, med mye lavere senderstyrke og mindre støy.
 264 </p><p>
 265 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos Institutt
 266 for Radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 267 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 268 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 269 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 270 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 271 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 272 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 273 </p><p>
 274 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 275 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 276 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 277 et glass som ble fylt opp. &#8230;  Et papir ble krøllet og revet opp, og
 278 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 279 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater, og en pianosolo og et gitarnummer ble
 280 utført. &#8230;  Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent,
 281 om noen gang før, hadde vært hørt fra en
 282 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp68793504" class="footnote" name="idp68793504"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
 283 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 284
 285 Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 286 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 287 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 288 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 289 alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
 290
 291 </p><a class="indexterm" name="idp69049488"></a><p>
 292 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 293 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 294 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 295 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>   Men da Armstrong demonstrerte sin
 296 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 297 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 298 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 299 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8211;
 300 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp66660208" class="footnote" name="idp66660208"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
 301 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp68039552"></a><p>
 302 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 303 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 304 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik:
 305 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 306 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 307 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 308 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 309 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230;  en komplett endring i
 310 maktforholdene rundt radio &#8230;  og muligens fjerningen av det nøye
 311 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs
 312 makt.<a href="#ftn.idp68543920" class="footnote" name="idp68543920"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
 313 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 314 RCA holdt først teknologien innomhus, og insisterte på at det var nødvendig
 315 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 316 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 317 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 318 lederen av FCC, og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 319 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM &#8211; hovedsakelig ved å
 320 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 321 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 322 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 323 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 324 FM-radio ville bli forkrøplet. Lawrence Lessing beskrevet det slik:
 325 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 326 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 327 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 328 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp67629232" class="footnote" name="idp67629232"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
 329 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp67519952"></a><a class="indexterm" name="idp68698608"></a><p>
 330 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 331 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 332 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 333 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 334 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 335 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 336 til å kjøpe kablede linjer fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 337 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 338 </p><a class="indexterm" name="idp65679216"></a><a class="indexterm" name="idp67613856"></a><p>
 339 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 340 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 341 patentene ugyldige &#8211; uten grunn, og nesten femten år etter at de ble
 342 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 343 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 344 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 345 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 346 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 347 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 348 </p><a class="indexterm" name="idp67813152"></a><a class="indexterm" name="idp69999648"></a><a class="indexterm" name="idp66523376"></a><a class="indexterm" name="idp68031312"></a><p>
 349
 350 Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og
 351 sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
 352 starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
 353 mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
 354 en juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 355 ofte sin innflytelse hos myndighetene for å få myndighetene til å beskytte
 356 seg.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 357 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 358 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 359 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
 360 prosess.  RCA hadde hva Causbyene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 361 effekten av en teknologisk endring.
 362 </p><a class="indexterm" name="idp66370608"></a><a class="indexterm" name="idp66715472"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 363 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 364 Internett.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når
 365 det ble født.  Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del
 366 av vanlige amerikaneres liv.  Ifølge the Pew Internet and American
 367 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i
 368 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp67047408" class="footnote" name="idp67047408"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 369 ved utgangen av 2004.
 370 </p><p>
 371 Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv, har
 372 ting blitt endret.  Noen av disse endringene er tekniske &#8211; Internett
 373 har gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 374 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 375 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 376 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internett.  De
 377 påvirker ikke folk som ikke bruker Internett, eller i det minste påvirker
 378 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internett.  Men
 379 dette er ikke en bok om Internett.
 380 </p><p>
 381 I stedet er denne boken om effekten av Internett ut over Internettet i seg
 382 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at Internett
 383 har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.  Denne endringen
 384 vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken selv.  De
 385 fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.  Men de
 386 fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har
 387 introdusert.
 388 </p><a class="indexterm" name="idp69791696"></a><a class="indexterm" name="idp69529776"></a><a class="indexterm" name="idp70105296"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp69334304"></a><p>
 389
 390 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 391 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
 392 dem.  Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
 393 kultur som er produsert og solgt, eller produsert for å bli solgt.  Med
 394 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 395 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 396 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 397 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader,</span>»</span> eller Joel Barlow sin poesi,
 398 så var det kommersiell kultur.
 399 </p><p>
 400 Fra historisk tid, og i omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 401 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 402 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
 403 inn.  Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
 404 spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
 405 <span class="quote">«<span class="quote">fri.</span>»</span>  Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
 406 og formet sin kultur &#8211; historiefortelling, formidling av scener fra
 407 teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter
 408 &#8211; ble ikke styrt av rettsvesenet.
 409 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 410 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 411 hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
 412 en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse
 413 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp69528752" class="footnote" name="idp69528752"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 414 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 415 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 416 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 417 </p><a class="indexterm" name="idp69481760"></a><a class="indexterm" name="idp68822352"></a><p>
 418 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 419 fjernet.<a href="#ftn.idp69047344" class="footnote" name="idp69047344"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
 420 denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
 421 påvirket den.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 422 individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
 423 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
 424 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 425 Teknologien som tok vare på den historiske balansen &#8211; mellom bruken av
 426 den delen av vår kultur som var fri, og bruken av vår kultur som krevde
 427 tillatelse &#8211; er blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og
 428 mindre en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 429 </p><a class="indexterm" name="idp69090416"></a><a class="indexterm" name="idp69289872"></a><a class="indexterm" name="idp68346560"></a><p>
 430 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 431 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 432 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 433 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 434 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 435 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 436 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet hos
 437 Internett til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur blir
 438 skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å
 439 beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 440 drømmen til Causbyene.
 441 </p><a class="indexterm" name="idp68131120"></a><p>
 442 For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 443 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 444 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 445 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 446 innholdsindustrier. Internett er dermed for industriene som bygget og
 447 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 448 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 449 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 450 teknologier, knyttet til Internett, kunne produsere et mye mer
 451 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 452 markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 453 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 454 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 455 skaperne tjene mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i dag
 456 &#8211; så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem selv
 457 mot denne konkurransen.
 458 </p><p>
 459 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 460 som skjer i vår kultur i dag.  Disse dagens ekvivalenter til tidlig tjuende
 461 århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt til å få
 462 loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
 463 teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 464 Internett før Internett gjør om på dem.
 465 </p><a class="indexterm" name="idp67065968"></a><a class="indexterm" name="idp68998032"></a><p>
 466 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 467 Internett er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 468 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål &#8211; hvorvidt
 469 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 470 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 471 har blitt erklært mot teknologiene til Internett &#8211; det presidenten for
 472 Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
 473 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp68299104" class="footnote" name="idp68299104"><sup class="footnote">[13]</sup></a>
 474 &#8211; har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og respektere
 475 eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen tenker de
 476 fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for eiendomsrett eller
 477 mot den.
 478 </p><p>
 479 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 480 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 481 på viktigheten av hva Herr Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 482 eiendomsrett.</span>»</span>  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 483 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span>
 484 både på og utenfor Internett.
 485 </p><p>
 486 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål,
 487 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at, med mindre vi begynner å
 488 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 489 Internetts <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som har
 490 vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
 491 </p><a class="indexterm" name="idp67196224"></a><a class="indexterm" name="idp69684448"></a><a class="indexterm" name="idp66770800"></a><a class="indexterm" name="idp65761296"></a><p>
 492 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 493 av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
 494 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 495 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 496 kontroll.  Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp68199376" class="footnote" name="idp68199376"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 497 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 498 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
 499 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 500 </p><p>
 501 Likevel har lovens respons til Internett, når det knyttes sammen til
 502 endringer i teknologien i Internett selv, ført til massiv økning av den
 503 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 504 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 505 Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget &#8211; men det blir ofte ikke
 506 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 507 kulturell adel.  De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 508 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 509 vår tradisjon.
 510 </p><p>
 511 Historien som følger er om denne krigen.  Det er ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 512 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 513 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 514 individer eller gruppe, jeg tror heller ikke på en djevel, selskapsmessig
 515 eller på annen måte.  Dette er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det
 516 et rop om hellig krig mot en industri.
 517 </p><p>
 518 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 519 inspirert av teknologiene til Internett, men som rekker langt utenfor dets
 520 kode.  Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien
 521 til fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 522 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 523 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 524 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 525 </p><a class="indexterm" name="idp69483424"></a><a class="indexterm" name="idp67183424"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 526 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 527 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Eiendommen i denne krigen er ikke
 528 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 529 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 530 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 531 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 532 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 533 rettigheter</span>»</span> nå fremmer.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 534 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene, når ny
 535 teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 536 det var for dem at de nye teknologiene til Internett <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 537 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span>  Det er
 538 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 539 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 540 </p><a class="indexterm" name="idp69501280"></a><a class="indexterm" name="idp67138896"></a><a class="indexterm" name="idp67013088"></a><p>
 541
 542 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 543 Wright-brødrenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 544 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 545 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 546 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert
 547 en revolusjon til fordel for seg.
 548 </p><a class="indexterm" name="idp68095232"></a><p>
 549 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 550 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 551 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 552 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 553 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 554 konsentreringen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 555 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 556 </p><p>
 557 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 558 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 559 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon ved å avvise slike absolutte krav tok
 560 feil?
 561 </p><p>
 562 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 563 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 564 intuisjon?
 565 </p><p>
 566 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 567 forekomst av USA som korrigerer en feil fra fortiden, slik vi gjorde det
 568 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det med forskjeller?
 569 Eller er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon med fri kultur nok
 570 et eksempel på at vårt politiske system er fanget av noen få mektige
 571 særinteresser?
 572 </p><p>
 573 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 574 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 575 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 576 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
 577 </p><a class="indexterm" name="idp68225040"></a><a class="indexterm" name="idp65414304"></a><p>
 578
 579 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 580 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 581 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 582 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 583 rettigheter.</span>»</span>  Det som loven krever i dag er i større og større grad
 584 like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn
 585 på annen manns eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
 586 mer dyptgripende.
 587
 588 </p><a class="indexterm" name="idp66773424"></a><p>
 589 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå sentrerer
 590 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 591 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 592 utforske disse to idéene.
 593 </p><p>
 594 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 595 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 596 obskure franske teoretikere &#8211; uansett hvor naturlig det har blitt for
 597 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 598 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 599 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 600 </p><p>
 601 De to delene setter opp kjernen til påstanden i denne boken: at mens
 602 Internett faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 603 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 604 nytt,</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å
 605 forstå endringene som Internett kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
 606 tiden som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best
 607 svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
 608 sin makt til å endre loven &#8211; og viktigere, å bruke sin makt til å
 609 endre noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 610 </p><p>
 611 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 612 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 613 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 614 deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er
 615 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon &#8211; en
 616 konsekvens de fleste av oss forblir ukjent med.
 617 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp67668464" class="footnote"><p><a href="#idp67668464" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
 618 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 619 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 620 </p></div><div id="ftn.idp68547280" class="footnote"><p><a href="#idp68547280" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
 621 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 622 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 623 ødelagt verdien av eiendommen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 624 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 625 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,</span>»</span>
 626 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 627 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 628 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp66603856"></a> <a class="indexterm" name="idp68719280"></a>
 629 </p></div><div id="ftn.idp68793504" class="footnote"><p><a href="#idp68793504" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
 630 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 631 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 632 </p></div><div id="ftn.idp66660208" class="footnote"><p><a href="#idp66660208" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 633 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 634 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 635 </p></div><div id="ftn.idp68543920" class="footnote"><p><a href="#idp68543920" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
 636 </p></div><div id="ftn.idp67629232" class="footnote"><p><a href="#idp67629232" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
 637 Lessing, 256.
 638 </p></div><div id="ftn.idp67047408" class="footnote"><p><a href="#idp67047408" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
 639 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 640 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 641 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 642 </p></div><div id="ftn.idp69528752" class="footnote"><p><a href="#idp69528752" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
 643 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 644 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 645 Åndsverklovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 646 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 647 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 648 åndsverklovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 649 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 650 Privacy,</span>»</span> <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193,
 651 198&#8211;200.  <a class="indexterm" name="idp68439952"></a>
 652 </p></div><div id="ftn.idp69047344" class="footnote"><p><a href="#idp69047344" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
 653 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 654 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp69215600"></a>
 655 </p></div><div id="ftn.idp68299104" class="footnote"><p><a href="#idp68299104" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
 656 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 657 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 658 York Times</em>, 17. januar 2002.
 659 </p></div><div id="ftn.idp68199376" class="footnote"><p><a href="#idp68199376" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
 660 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 661 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp69110976"></a>
 662 </p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp67143712"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp69374992"></a><a class="indexterm" name="idp67276208"></a><p>
 663 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> rettsvesenet begynte å
 664 regulere kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 665 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span>  Det presise omrisset av dette konseptet,
 666 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 667 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 668 som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark:
 669 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 670 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 671 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 672 etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp69217648" class="footnote" name="idp69217648"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
 673 </p><a class="indexterm" name="idp68070672"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp68870880"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 674
 675 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 676 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Internett har fremprovosert denne krigen.
 677 Internett gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 678 fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier Internett
 679 muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer muliggjøre
 680 enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg for en
 681 generasjon siden.
 682
 683 </p><p>
 684 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 685 opphavsretten. Nettet skiller ikke mellom deling av opphavsrettsbeskyttet og
 686 ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det vært deling av en enorm
 687 mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne delingen har i sin tur ansporet
 688 til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
 689 <span class="quote">«<span class="quote">robbe forfatteren for profitten.</span>»</span>
 690 </p><a class="indexterm" name="idp67560928"></a><p>
 691 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 692 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 693 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten.</span>»</span>  En generasjon amerikanere, advarer
 694 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 695 <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>  Glem tatoveringer, ikke tenk på kroppspiercing
 696 &#8211; våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 697 </p><p>
 698 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 699 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 700 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 701 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 702 helt sikkert er feil.
 703 </p><p>
 704 Idéen høres omtrent slik ut:
 705 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 706 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 707 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 708 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 709 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 710 piratvirksomhet.
 711 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp68069040"></a><a class="indexterm" name="idp69421216"></a><a class="indexterm" name="idp67722672"></a><a class="indexterm" name="idp69621056"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 712 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 713 Rochelle Dreyfuss ved New York University kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi,
 714 så rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp65905568" class="footnote" name="idp65905568"><sup class="footnote">[16]</sup></a> &#8211; hvis det finnes verdi, så må noen ha
 715 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 716 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 717 betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp69697104" class="footnote" name="idp69697104"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
 718 måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span> &#8211; til og med i forhold til
 719 jentespeiderne.
 720 </p><a class="indexterm" name="idp65912992"></a><p>
 721
 722 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 723 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 724 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 725 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 726 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  Det har aldri vært vår
 727 rettspraksis.
 728 </p><a class="indexterm" name="idp65915936"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idp65918928"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 729 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 730 Det bidrar til fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men forblir
 731 underordnet verdien til kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt
 732 rundt. Vi har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister
 733 verdien av syne.
 734 </p><p>
 735 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 736 å markere &#8211; skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
 737 siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom
 738 var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 739 </p><a class="indexterm" name="idp65924016"></a><p>
 740 Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 741 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 742 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 743 håndtere byrden pålagt av loven &#8211; til og med byrden med den bysantiske
 744 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 745 ved å drive forretning.
 746 </p><a class="indexterm" name="idp65925264"></a><a class="indexterm" name="idp65927376"></a><a class="indexterm" name="idp65928192"></a><p>
 747 Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 748 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 749 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 750 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 751 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering,</span>»</span> så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 752 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 753 fordelene den ga da den ble vedtatt &#8211; helt klart slik den påvirker
 754 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 755 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i de kommende
 756 kapitler, er rettsstatens rolle i stadig mindre grad  å støtte kreativitet,
 757 og i stadig større grad å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.
 758 Akkurat på det tidspunktet da digital teknologi kunne sluppet løs en
 759 ekstraordinær mengde med kommersiell og ikke-kommersiell kreativitet, tynger
 760 loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler, og med
 761 trusselen om uanstendig harde straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida
 762 skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp65930224" class="footnote" name="idp65930224"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
 763 reguleringer av denne kreative klassen.
 764 </p><a class="indexterm" name="idp65936032"></a><p>
 765 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 766 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 767 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 768 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp69217648" class="footnote"><p><a href="#idp69217648" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
 769
 770
 771 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 772 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 773 </p></div><div id="ftn.idp65905568" class="footnote"><p><a href="#idp65905568" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
 774
 775
 776 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 777 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 778 Review</em> 65 (1990): 397.
 779 </p></div><div id="ftn.idp69697104" class="footnote"><p><a href="#idp69697104" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
 780
 781 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 782 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 783 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 784 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 785 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 786 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp65910608"></a>
 787 </p></div><div id="ftn.idp65930224" class="footnote"><p><a href="#idp65930224" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
 788
 789 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 790 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 791 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 792 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 793 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 794 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 795 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp65933680"></a> <a class="indexterm" name="idp65934784"></a>
 796 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel 1. Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 797 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 798 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 799 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony-teateret i New
 800 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 801 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 802 skulle bli til Mikke Mus.
 803 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 804 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 805 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 806 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 807 ville virke eller ikke, og om det ville fungere, hvorvidt publikum ville ha
 808 sans for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 809 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet:
 810 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 811
 812 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 813 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 814 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 815 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 816
 817 </p><p>
 818 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 819 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 820 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 821 blåste på slidefløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 822 </p><p>
 823 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 824 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 825 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte i gang på nytt.  Det
 826 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp65956464" class="footnote" name="idp65956464"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
 827 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp65958016"></a><p>
 828 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 829 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 830 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noensinne vært like
 831 bra.</span>»</span>
 832 </p><p>
 833 Disney hadde laget noe helt nytt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 834 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde &#8211; unntatt
 835 fra Disneys hender &#8211; vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.
 836 Gjennom animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som
 837 satte standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var
 838 Disneys store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 839 </p><a class="indexterm" name="idp65960448"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 840 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 841 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 842 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 843 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 844 </p><p>
 845 Keaton ble født inn i en vaudeville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 846 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 847 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 848 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 849 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton &#8211; fantastisk
 850 populær og blant de beste i sin sjanger.
 851 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 852 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 853 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 854 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 855 Bill,<a href="#ftn.idp70179760" class="footnote" name="idp70179760"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
 856 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 857 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 858 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 859 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span>
 860 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 861 </p><a class="indexterm" name="idp70186560"></a><a class="indexterm" name="idp70187536"></a><a class="indexterm" name="idp70188512"></a><a class="indexterm" name="idp70189488"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 862 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 863 industrien.  Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot
 864 massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp70193968" class="footnote" name="idp70193968"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
 865 gjorde mange andre.  Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger
 866 &#8211; små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på
 867 nytt.  Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var
 868 det lyden som ga gnisten i hans animasjonsfilmer.  Senere var det kvaliteten
 869 på arbeidet hans i forhold  til de masseproduserte tegnefilmene som han
 870 konkurrerte med.  Likevel var disse bidragene bygget på toppen av et lånt
 871 fundament.  Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte
 872 noe nytt ut av noe som bare var litt gammelt.
 873 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 874 Noen ganger var etterligningen begrenset, og noen ganger var den
 875 betydelig. Tenk på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst
 876 som jeg var, så tror du sannsynligvis at disse fortellingene er glade, søte
 877 historier som passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at
 878 Grimm-eventyrene er, for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje
 879 spesielt ambisiøse foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske
 880 historiene til sine barn, ved leggetid eller hvilket som helst annet
 881 tidspunkt.
 882 </p><p>
 883
 884 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 885 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 886 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 887 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 888 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 889 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 890 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 891 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 892 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 893 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 894 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 895 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 896 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 897 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 898 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 899 Dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 900 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967) &#8211; for ikke å
 901 nevne et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 902 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 903 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
 904 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 905 blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
 906 </p><a class="indexterm" name="idp70207808"></a><p>
 907 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på, og
 908 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 909 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 910 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet,</span>»</span> selv om det vil være
 911 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>
 912 &#8211; en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss,  og
 913 omformer den til noe annet.
 914 </p><a class="indexterm" name="idp70210832"></a><a class="indexterm" name="idp70211808"></a><a class="indexterm" name="idp70212784"></a><a class="indexterm" name="idp70213760"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 915 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt, og var dermed ganske
 916 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve år
 917 &#8211; for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 918 opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp70210480" class="footnote" name="idp70210480"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
 919 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
 920 av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til å kontrollere bestemte
 921 typer bruk av verket.  Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
 922 begrensede måtene krevde tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.
 923 </p><p>
 924 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 925 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 926 verket.  Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er
 927 en <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone.</span>»</span>  Det meste av innhold fra det nittende
 928 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på
 929 i 1928.  Det var tilgjengelig for enhver &#8211; uansett om de hadde
 930 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 931 ikke &#8211; til å bruke og bygge videre på.
 932 </p><a class="indexterm" name="idp70224752"></a><a class="indexterm" name="idp70226576"></a><p>
 933
 934 Dette er slik det alltid har vært &#8211; inntil ganske nylig.  I
 935 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 936 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 937 enn trettito år, noe som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 938 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
 939 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verk fra 1960- og
 940 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for den neste Walt Disney å
 941 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
 942 innhold fra før mellomkrigstiden.
 943 </p><a class="indexterm" name="idp70228976"></a><a class="indexterm" name="idp70229952"></a><a class="indexterm" name="idp70230928"></a><a class="indexterm" name="idp70231904"></a><a class="indexterm" name="idp70232880"></a><a class="indexterm" name="idp70233856"></a><p>
 944 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
 945 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet.</span>»</span>  Det har heller ikke
 946 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
 947 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
 948 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
 949 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
 950 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
 951 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
 952 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
 953 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
 954 overalt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
 955 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
 956 ekstraordinære system for offentlig transport.
 957 </p><p>
 958 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
 959 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
 960 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
 961 historiene som disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
 962 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
 963 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser.</span>»</span>  Og uansett er det ikke
 964 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
 965 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
 966 måter, og japanerne gjør det på dette interessante viset.
 967 </p><p>
 968 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
 969 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
 970 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
 971 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
 972
 973 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
 974 tegneserier, men de er en slags etterapingstegneserier.  En rik etikk styrer
 975 dem som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
 976 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
 977 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
 978 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkedstegneserie og utvikle den
 979 i en annen retning &#8211; med en annen historielinje.  Eller tegneserien
 980 kan beholde figuren som den er, men endre litt på utseendet.  Det er ingen
 981 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
 982 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig.</span>»</span>  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
 983 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
 984 å la dem bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
 985 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
 986 Disse etterapingstegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  De er
 987 enorme.  Mer enn 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
 988 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet. Mer enn 450 000
 989 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
 990 landet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
 991 kommersielle manga-massemarkedet.  På noen måter konkurrerer de åpenbart med
 992 hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra dem som kontrollerer det
 993 kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet.  Det blomstrer,
 994 på tross av konkurransen, og på tross for loven.
 995 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp70267200"></a><p>
 996 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for dem som har
 997 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
 998 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
 999 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
1000 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Det er ingen generell praksis hos
1001 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
1002 er praksisen ganske enkelt å ta, og endre det andre har laget, slik Walt
1003 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1004 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1005 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1006 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi, eller et avledet
1007 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1008 </p><a class="indexterm" name="idp70271136"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1009 Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
1010 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer, at japansk manga
1011 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1012 amerikanske tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1013 Japan i dag. &#8230;  Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1014 hverandre. &#8230;  Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne &#8211; ved å se
1015 i tegneseriebøker,  og ikke følge streken, men ved å se på dem, og kopiere
1016 dem</span>»</span>, og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp70275040" class="footnote" name="idp70275040"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
1017 </p><a class="indexterm" name="idp70276576"></a><a class="indexterm" name="idp70277440"></a><p>
1018 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1019 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1020 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1021 en rekke regler, og du må følge dem.</span>»</span>  Det er ting som Supermann
1022 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1023 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1024 gamle.</span>»</span>
1025 </p><a class="indexterm" name="idp70280544"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp70283008"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1026 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1027 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske manga-markedet som
1028 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1029 University har for eksempel en hypotese om at manga-markedet aksepterer
1030 disse teoretiske bruddene fordi de får manga-markedet til å bli rikere og
1031 mer produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så
1032 loven bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp70286192" class="footnote" name="idp70286192"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
1033 </p><a class="indexterm" name="idp70288992"></a><a class="indexterm" name="idp70289968"></a><a class="indexterm" name="idp70290944"></a><p>
1034 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1035 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1036 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1037 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1038 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1039 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1040 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1041 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1042 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie ta-ingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1043 </p><a class="indexterm" name="idp70293872"></a><a class="indexterm" name="idp70294848"></a><p>
1044 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1045 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1046 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater,</span>»</span>
1047 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1048 å tiltale tilfeller som dette.</span>»</span>
1049 </p><p>
1050
1051 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1052 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1053 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1054 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1055 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1056 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1057 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1058 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1059 eller skade dem?
1060 </p><a class="indexterm" name="idp70298864"></a><p>
1061 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1062 </p><p>
1063 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1064 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1065 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1066 </p><p>
1067 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Jeg er en av de som
1068 feirer den.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1069 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1070 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp70302864" class="footnote" name="idp70302864"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
1071 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1072 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1073 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp70309168"></a><p>
1074 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1075 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1076 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span>, men i stedet en verdi
1077 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1078 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1079 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1080 det som galt &#8211; selv om det er trivielt, og selv om det ikke blir
1081 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1082 Disney tok fra Buster Keaton, eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1083 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1084 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span>  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1085 fordi deres verk var allemannseie.
1086 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1087
1088 Dermed, selv om de tingene som Disney tok &#8211; eller mer generelt,
1089 tingene som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet &#8211;
1090 er verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1091 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur, og denne friheten er
1092 bra.
1093 </p><a class="indexterm" name="idp70315328"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp70318304"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1094 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1095 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1096 siste verk &#8211; eller bare en kopi &#8211; uten å betale, så ville vi
1097 uten å nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt
1098 seg inn på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr
1099 stjeling i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1100 </p><a class="indexterm" name="idp70311808"></a><p>
1101 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1102 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler.</span>»</span>  Denne formen for
1103 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1104 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1105 </p><a class="indexterm" name="idp70326432"></a><a class="indexterm" name="idp70327408"></a><a class="indexterm" name="idp70328384"></a><a class="indexterm" name="idp70329360"></a><a class="indexterm" name="idp70330336"></a><a class="indexterm" name="idp70331312"></a><a class="indexterm" name="idp70332288"></a><p>
1106 Det er det samme med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1107 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1108 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1109 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1110 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1111 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1112 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1113 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1114 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte spørre først?)
1115 Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1116 astroidefilmer på slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1117 </p><p>
1118
1119 Skapere her og overalt ellers har alltid og til alle tider bygd på
1120 kreativiteten som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er
1121 alltid og overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å
1122 kompensere den opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller
1123 kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for, eller
1124 at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  I stedet
1125 har ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt
1126 tilgjengelig for alle å ta &#8211; frie samfunn muligens i større grad enn
1127 ufrie, men en viss grad i alle samfunn.
1128
1129 </p><a class="indexterm" name="idp70336336"></a><p>
1130 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1131 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1132 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen?</span>»</span>
1133 Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre å ta, og
1134 bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til medlemmer av
1135 kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New York-børsen?  Eller at
1136 denne friheten er bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt, uansett om de
1137 er tilknyttet til Nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere generelt, uansett
1138 om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt, uansett om de er
1139 tilknyttet et studio eller ikke?
1140 </p><p>
1141 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1142 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1143 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1144 </p><a class="indexterm" name="idp70342256"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65956464" class="footnote"><p><a href="#idp65956464" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
1145
1146
1147 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1148 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1149 </p></div><div id="ftn.idp70179760" class="footnote"><p><a href="#idp70179760" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
1150
1151
1152 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1153 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.
1154 Ifølge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1155 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1156 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1157 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1158 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1159 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1160 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1161 forfatteren.
1162 </p></div><div id="ftn.idp70193968" class="footnote"><p><a href="#idp70193968" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
1163
1164
1165 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1166 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1167 </p></div><div id="ftn.idp70210480" class="footnote"><p><a href="#idp70210480" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
1168
1169
1170 Inntil 1976 ga åndsverkloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1171 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1172 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1173 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1174 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1175 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1176 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1177 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1178 #6</a>.
1179 </p></div><div id="ftn.idp70275040" class="footnote"><p><a href="#idp70275040" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
1180
1181
1182 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1183 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1184 </p></div><div id="ftn.idp70286192" class="footnote"><p><a href="#idp70286192" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
1185
1186
1187 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1188 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1189 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1190 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1191 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1192 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1193 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1194 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1195 </p></div><div id="ftn.idp70302864" class="footnote"><p><a href="#idp70302864" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
1196
1197 <a class="indexterm" name="idp70303248"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
1198 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1199 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1200 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1201 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1202 beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter &#8211;
1203 opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter &#8211; men
1204 egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
1205 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel 2. Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp70344992"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1206 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1207 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1208 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier.</span>»</span>  Rimelig nok ble de kalt
1209 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper.</span>»</span>  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1210 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1211 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1212 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1213 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1214 </p><a class="indexterm" name="idp70350848"></a><p>
1215 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1216 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1217 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder.</span>»</span>  William Talbot oppdaget snart en
1218 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer.</span>»</span>  Men da negativene var av
1219 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1220 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1221 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1222 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1223 fleste amatører.
1224 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1225
1226 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1227 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1228 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1229 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1230 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1231 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1232 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1233 kunne utvide mengden fotografer.
1234 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1235 Eastman utviklet bøyelig, emulsjonsbelagt papirfilm og plasserte ruller med
1236 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsført med fokus på
1237 dets enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1238 resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp70359888" class="footnote" name="idp70359888"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
1239 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1240 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1241 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1242 utføre når de tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1243 gjøre. &#8230;  Vi forsynte alle, menn, kvinner og barn med tilstrekkelig
1244 intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på en knapp, med
1245 et apparat som helt fjernet kravet om spesielt utstyr og fra
1246 fotograferingspraksisen, og helt fjernet krav om spesiell kunnskap innen
1247 kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten et mørkerom
1248 og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp69621568" class="footnote" name="idp69621568"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
1249 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp70365472"></a><p>
1250 For 25 dollar kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og
1251 når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
1252 ble fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
1253 hvor enkelt det var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget
1254 for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble
1255 lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
1256 negativer om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
1257 vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
1258 11 prosent.<a href="#ftn.idp70367472" class="footnote" name="idp70367472"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
1259 opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp70368432" class="footnote" name="idp70368432"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
1260 </p><a class="indexterm" name="idp70369328"></a><p>
1261
1262
1263 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman var derimot ikke
1264 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1265 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1266 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1267 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver: <span class="quote">«<span class="quote"> For første
1268 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1269 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1270 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1271 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp70371312" class="footnote" name="idp70371312"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
1272 </p><a class="indexterm" name="idp70373168"></a><a class="indexterm" name="idp70374064"></a><p>
1273 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1274 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1275 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektivt av amatører.  Med
1276 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1277 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten,</span>»</span>
1278 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1279 hvordan best velge bildemotiv, og du får følelsen av hva slags
1280 kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig.  Demokratiske verktøy ga
1281 vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
1282 ha gjort før.
1283 </p><a class="indexterm" name="idp70377168"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1284 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre?  Eastmans genialitet
1285 var åpenbart en viktig del.  Men det juridiske miljøet som Eastmans
1286 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1287 fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1288 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1289 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1290 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<a href="#ftn.idp70380672" class="footnote" name="idp70380672"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
1291 </p><a class="indexterm" name="idp70383872"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1292
1293 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1294 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1295 fotografert &#8211; røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at
1296 han tok motivets sjel.  På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
1297 blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
1298 ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
1299 </p><a class="indexterm" name="idp70389232"></a><a class="indexterm" name="idp70389984"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1300 På den andre siden var et argument som også bør være kjent. Joda, det var
1301 kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å fange
1302 i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis Brandeis,
1303 som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være annerledes
1304 for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp70392848" class="footnote" name="idp70392848"><sup class="footnote">[32]</sup></a>)
1305 Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.  På samme
1306 måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat Bill,
1307 Jr.</em>, eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt til å
1308 fange et bilde uten å kompensere kilden.
1309 </p><a class="indexterm" name="idp70397024"></a><p>
1310 Heldigvis for Herr Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1311 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1312 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1313 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1314 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1315 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1316 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet kan bildet tas
1317 uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp70399040" class="footnote" name="idp70399040"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
1318 </p><a class="indexterm" name="idp70402320"></a><a class="indexterm" name="idp70403072"></a><p>
1319 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1320 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1321 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1322 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1323 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1324 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1325 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1326 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1327 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1328 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da ville krevd en form for
1329 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1330 forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
1331 tillatelser.
1332 </p><a class="indexterm" name="idp70406560"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp70408768"></a><a class="indexterm" name="idp70409856"></a><p>
1333
1334
1335
1336 Men, selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1337 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1338 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1339 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1340 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de gjorde &#8211;
1341 siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem av
1342 godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1343 ville aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1344 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1345 uttrykksteknologi.
1346 </p><a class="indexterm" name="idp70411456"></a><a class="indexterm" name="idp70414176"></a><a class="indexterm" name="idp70415152"></a><a class="indexterm" name="idp70416128"></a><a class="indexterm" name="idp70417104"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1347 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1348 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1349 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1350 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1351 tenkt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt med
1352 teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.  Ikke
1353 en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1354 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> i digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1355 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1356 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1357 disse bussene mer enn tredve skoler, og gir mellom tre hundre og fem hundre
1358 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1359 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1360 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1361 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1362 og billigere.  Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
1363 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1364 godt sanntids redigeringssystem for digital video 25 000 dollar.  I dag
1365 kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp70428176" class="footnote" name="idp70428176"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
1366 kostet hundretusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1367 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1368 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1369 skriveferdigheter innen media.</span>»</span>
1370 </p><a class="indexterm" name="idp70431792"></a><p>
1371
1372
1373 <span class="quote">«<span class="quote">Lese- og skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
1374 direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er evnen til &#8230;
1375 å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
1376 i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
1377 hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem.</span>»</span>
1378 </p><a class="indexterm" name="idp70435232"></a><p>
1379 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1380 -skriveferdigheter.</span>»</span> For de fleste handler lese- og skriveferdigheter
1381 om å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1382 -skriveferdigheter</span>»</span> kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
1383 kan kjenne igjen delte infinitiver.
1384 </p><a class="indexterm" name="idp70437984"></a><a class="indexterm" name="idp70438816"></a><a class="indexterm" name="idp70439632"></a><p>
1385 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1386 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1387 reklameinnslag,<a href="#ftn.idp70441312" class="footnote" name="idp70441312"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
1388 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> i medieinnslag.  For på samme
1389 måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
1390 media.  Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
1391 prosa, så lærer unger å skrive media ved å konstruere en masse (i hvert fall
1392 i begynnelsen) grusomme medieinnslag.
1393 </p><p>
1394 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for lese- og
1395 skriveferdighet som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For
1396 selv om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive &#8211;
1397 hvor vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1398 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er forståelig
1399 &#8211; så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier er. Eller
1400 mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan media
1401 fungerer, hvordan det holder på publikum, eller leder leseren gjennom
1402 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1403 </p><a class="indexterm" name="idp70428848"></a><p>
1404 Det tok filmkunsten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.
1405 Men selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1406 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1407 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1408 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1409 reflektere over det en har laget.
1410 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp70449344"></a><p>
1411 Denne grammatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1412 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1413 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunikasjon og rektor
1414 ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var grammatikken om
1415 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1416 tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp70434480" class="footnote" name="idp70434480"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
1417 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1418 <span class="quote">«<span class="quote">fremført</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer grammatikken seg.  Den
1419 enkle kontrollen til fortellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1420 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1421 fortellerstemmen til science fiction, men da han forsøkte å lage et
1422 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1423 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1424 de får følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
1425 forfatter.<a href="#ftn.idp70455408" class="footnote" name="idp70455408"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
1426 </p><a class="indexterm" name="idp70458320"></a><p>
1427 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1428 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1429 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1430 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes, så vet du
1431 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1432 film, så har filmen feilet.
1433 </p><p>
1434 Likevel handler innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter &#8211;
1435 som går ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses &#8211;
1436 ikke om å skape bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre
1437 filmprofesjonen i det hele tatt.  I stedet, som Daley forklarer:
1438 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1439 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1440 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1441 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1442 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1443 skrive.
1444 </p></blockquote></div><p>
1445 <span class="quote">«<span class="quote">Skrive-beskyttet.</span>»</span> Passive mottakere av kultur produsert andre
1446 steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1447 århundre.
1448 </p><p>
1449 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1450 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1451 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1452 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1453 enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
1454 spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket makt til å velge det språket som passer for
1455 det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp70465456" class="footnote" name="idp70465456"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
1456 det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp70467760" class="footnote" name="idp70467760"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
1457 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1458 Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1459 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for dem som gjør det godt
1460 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for lese- og
1461 skriveferdigheter innen Multimedia ved Annenberg-senteret, beskriver et
1462 spesielt sterkt eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående
1463 skole.  Den videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen
1464 i Los Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
1465 skolen en fiasko, men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
1466 en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
1467 studentene kjente godt til &#8211; våpen-relatert vold.
1468 </p><a class="indexterm" name="idp70471744"></a><p>
1469 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1470 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1471 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1472 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta,</span>»</span> sa Barish. De jobbet
1473 hardere enn i noen andre fag for å gjøre det utdanning burde handle om
1474 &#8211; å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1475 </p><p>
1476 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1477 finne,</span>»</span> og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1478 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst,</span>»</span> sa Barish at denne klassen
1479 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1480 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1481 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy, og bemyndiget dem slik at
1482 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det,</span>»</span> forklarer
1483 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk &#8211; mye mer
1484 vellykket og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1485 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at <span class="quote">&#8216;<span class="quote">du må gjøre dette i
1486 tekstform</span>&#8217;</span>, så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort
1487 noe annet,</span>»</span> forklarer Barish.  Delvis, helt klart, fordi å uttrykke
1488 seg selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
1489 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1490 Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
1491 uttrykksformen.
1492 </p><a class="indexterm" name="idp70479344"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1493
1494
1495
1496 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1497 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1498 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1499 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening.</span>»</span>  Å si at det kun betyr skriving, er som å
1500 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1501 stave. Tekstforming er bare en del &#8211; og i større grad ikke den
1502 viktigste delen &#8211; for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1503 mest rørende delen av vårt intervju:
1504 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1505 Det du ønsker er å gi disse studentene er en måte å konstruere mening. Hvis
1506 alt du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan
1507 ikke.  Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et
1508 TV-spill, han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra
1509 hverandre bilen din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan
1510 ikke lese teksten din.  Så Johnny kommer på skolen, og du sier
1511 <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.  Ingenting du gjør betyr noe.</span>»</span>  Vel,
1512 da har Johnny to valg: Han kan avvise deg, eller han kan avvise seg selv.
1513 Hvis han har et sunt ego, så vil han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier,
1514 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette
1515 temaet.  Spill musikk til meg som du mener reflekterer over temaet, eller
1516 vis meg bilder som du mener reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg
1517 som reflektere temaet.</span>»</span>  Ikke ved å gi en unge et videokamera og
1518 &#8230; si <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra for å ha det morsomt med videokameraet og lage
1519 en liten film.</span>»</span> Men i stedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse
1520 elementene som ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening
1521 om temaet. &#8230;
1522 </p><a class="indexterm" name="idp70487504"></a><p>
1523 Dette gir enorm opplevelse av makt.  Og det som skjer til slutt,
1524 selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
1525 når de treffer faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger
1526 jeg virkelig å skrive noe.</span>»</span>  Og som en av lærerne fortalte Stephanie,
1527 de vil skrive om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1528 </p><p>
1529
1530 Fordi de trengte det.  De hadde en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1531 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1532 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1533 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1534 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp70491280"></a><a class="indexterm" name="idp70492256"></a><a class="indexterm" name="idp70493232"></a><a class="indexterm" name="idp70494208"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp70496416"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1535 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1536 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1537 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten.  Hvert
1538 eneste øyeblikk i omtrent hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte,
1539 gjenfortalte TV spesielt, og media generelt, historien om disse hendelsene
1540 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1541 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1542 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1543 </p><p>
1544 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1545 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1546 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1547 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreografert slik
1548 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1549 underholdning,</span>»</span> selv om underholdningen er en tragedie.
1550 </p><a class="indexterm" name="idp70502176"></a><a class="indexterm" name="idp70502928"></a><a class="indexterm" name="idp70503680"></a><a class="indexterm" name="idp70504432"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson"></a><p>
1551 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1552 11. september,</span>»</span> kunne de av oss som er knyttet til Internett se en
1553 svært annerledes produksjon. Internett er fullt av fortellinger om de samme
1554 hendelsene.  Men disse Internett-fortellingene hadde en svært annerledes
1555 fremstilling.  Noen folk konstruerte fotosider som fanget bilder fra hele
1556 verden, og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst.  Noen
1557 tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og frustrasjon.  Det
1558 var forsøk på å sette ting i sammenheng.  Det var, kort og godt, en
1559 ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin bruker
1560 begrepet i sin bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1561 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1562 ABC og CBS, men det var også Internett.
1563 </p><a class="indexterm" name="idp70508816"></a><p>
1564
1565 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett &#8211; selv om
1566 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1567 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1568 samme måte som en Kodak, gjør Internett folk i stand til å fange bilder.  Og
1569 på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1570 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1571 </p><p>
1572 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1573 bilder, tillater Internett at en nesten umiddelbart deler disse kreasjonene
1574 med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår tradisjon
1575 &#8211; ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller ikke at
1576 hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av  bilder, lyd
1577 og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1578 </p><a class="indexterm" name="idp70511984"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1579 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid
1580 begynte en form for kommunikasjon, som hadde vokst dramatisk, å komme inn i
1581 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blogg.  Bloggen er en slags
1582 offentlig dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig
1583 lik en dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en
1584 offentlig måte &#8211; det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1585 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1586 </p><a class="indexterm" name="idp70519056"></a><a class="indexterm" name="idp70520032"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1587 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1588 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1589 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
1590 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritiser
1591 politikere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1592 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1593 vi alle ikke må å være til stede på samme tid, og hvor samtalene ikke
1594 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1595 korte.  De peker direkte til ord brukt av andre, kritiserer dem eller bidrar
1596 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1597 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1598 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1599
1600 Det er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati som
1601 den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig å
1602 akseptere for oss som elsker USA: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi
1603 gjennomfører naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene
1604 at disse valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
1605 valgene.  Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1606 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1607 </p><a class="indexterm" name="idp70530080"></a><a class="indexterm" name="idp70531056"></a><a class="indexterm" name="idp70532032"></a><a class="indexterm" name="idp70533008"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp70535248"></a><p>
1608 Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg.  Demokrati betyr
1609 at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge.  I vår
1610 tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
1611 Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1612 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1613 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika.</span>»</span>  Det var ikke allmenn stemmerett som
1614 fascinerte han &#8211; det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1615 retten til å velge mellom liv og død over andre borgere.  Og det som
1616 fascinerte ham mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
1617 ville legge frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1618 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1619 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1620 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1621 avsluttes.<a href="#ftn.idp70539152" class="footnote" name="idp70539152"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
1622 </p><a class="indexterm" name="idp70540512"></a><p>
1623 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1624 ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
1625 innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp70542160" class="footnote" name="idp70542160"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
1626 Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
1627 Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
1628 gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon.</span>»</span>
1629 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1630 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1631 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1632 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1633 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1634 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1635 ekstrem.<a href="#ftn.idp70546816" class="footnote" name="idp70546816"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
1636 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1637 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp70549616"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp70553088"></a><a class="indexterm" name="idp70554064"></a><a class="indexterm" name="idp70555040"></a><p>
1638
1639 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1640 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1641 ønsker å lese.  Den vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1642 muliggjør asynkron kommunikasjon, slik som e-post, øker muligheten for
1643 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1644 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1645 </p><p>
1646 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1647 Det er (ennå) ingen norm i bloggsfæren om å ikke snakke om politikk.  Sfæren
1648 er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og venstresiden.  Noen
1649 av de mest populære stedene er konservative eller frihetsforkjempere
1650 (libertarian), men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1651 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1652 det.
1653 </p><a class="indexterm" name="idp70558368"></a><p>
1654 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1655 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen,
1656 bortsett fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så
1657 har det å lese dem en effekt.
1658 </p><a class="indexterm" name="idp70560016"></a><a class="indexterm" name="idp70560768"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1659 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1660 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Lott <span class="quote">«<span class="quote">sa
1661 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1662 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1663 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1664 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1665 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1666 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1667 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1668 trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp70566720" class="footnote" name="idp70566720"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
1669 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1670 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1671 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.  TV og
1672 aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1673 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1674 må de bevege seg videre.
1675 </p><a class="indexterm" name="idp70570928"></a><a class="indexterm" name="idp70571904"></a><p>
1676 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1677 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1678 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1679 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1680 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1681 og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1682 av likemanns-generert rangering.
1683 </p><a class="indexterm" name="idp70574128"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1684
1685 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1686 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1687 programvareutvikler i mange tiår, fortalte meg, er en annen forskjell
1688 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt.</span>»</span>  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1689 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1690 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1691 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
1692 rydde den av veien.</span>»</span>
1693 </p><a class="indexterm" name="idp70580304"></a><a class="indexterm" name="idp70581056"></a><a class="indexterm" name="idp70582064"></a><a class="indexterm" name="idp70582816"></a><p>
1694 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1695 sentralstyrt (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1696 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan &#8211; slik CNN innrømte at
1697 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
1698 egne ansatte.<a href="#ftn.idp70547840" class="footnote" name="idp70547840"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
1699 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1700 jeg en melding på Internett fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1701 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret
1702 fortalte reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist:
1703 Hun måtte tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at
1704 det ikke var grunnlag for det, fortalte de henne at det var
1705 <span class="emphasis"><em>de</em></span> som skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien.</span>»</span>)
1706 </p><a class="indexterm" name="idp70587088"></a><p>
1707 Bloggsfæren gir amatører en måte å bli med i debatten &#8211;
1708 <span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i betydningen av en
1709 olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å komme med deres
1710 rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til en historie,
1711 slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når hundrevis fra hele
1712 sørvestlige USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle hva de hadde
1713 sett.<a href="#ftn.idp70589552" class="footnote" name="idp70589552"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere til å lese på
1714 tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere,</span>»</span> som Winer
1715 formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer, <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte
1716 med vår velgermasse, og mellommannen er fjernet</span>»</span> &#8211; med alle de
1717 fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1718 </p><p>
1719
1720 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1721 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet,</span>»</span> spår
1722 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1723 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for dette &#8211;
1724 noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin blogging.<a href="#ftn.idp70593344" class="footnote" name="idp70593344"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi fortsatt er i en
1725 overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er oppvarmingsøvelser,</span>»</span>
1726 fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før dette feltet har modnet
1727 ferdig.  Og etter som inkludering av innhold på dette feltet er det feltet
1728 med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa Winer at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den
1729 siste tingen som blir skutt ned.</span>»</span>
1730 </p><a class="indexterm" name="idp70603568"></a><p>
1731 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1732 trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en portvokter.</span>»</span>
1733 Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en annen måte. Etter
1734 hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener, og forsvarer det
1735 skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige temaer.  Det er
1736 enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er vanskeligere når
1737 resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det er selvfølgelig
1738 et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å innse at han
1739 tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere at noen har
1740 bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og kritikk forbedrer
1741 demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner blogger der det
1742 skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det være noe
1743 ekstraordinært å rapportere.
1744 </p><a class="indexterm" name="idp70607184"></a><a class="indexterm" name="idp70608160"></a><a class="indexterm" name="idp70609136"></a><a class="indexterm" name="idp70610112"></a><a class="indexterm" name="idp70611088"></a><a class="indexterm" name="idp70612064"></a><a class="indexterm" name="idp70613040"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1745 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1746 Xerox Corporation.  Hans arbeid, ifølge hans eget nettsted, er
1747 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1748 &#8230; innovasjon.</span>»</span>
1749 </p><p>
1750 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1751 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1752 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1753 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1754 teknologiene påvirker læring.
1755 </p><p>
1756
1757 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp,</span>»</span>
1758 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">på motorsykkelmotorer,
1759 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre.</span>»</span>  Men digitale
1760 teknologier muliggjør en annen type fikling &#8211; med abstrakte idéer i
1761 sin konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1762 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1763 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1764 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter i gang et slags
1765 hobbyarbeid eller <span class="quote">«<span class="quote">frifotomontasje,</span>»</span> som Brown kaller det.
1766 Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.
1767 </p><p>
1768 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1769 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1770 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1771 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1772 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1773 </p><p>
1774 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform,</span>»</span> ifølge
1775 Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper du
1776 løs en frifotomontasje til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å se
1777 på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre den.</span>»</span>
1778 Og hver innsats er en slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen kildekode blir en stor
1779 lærlingsplattform.</span>»</span>
1780 </p><p>
1781 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1782 er kildekode.</span>»</span>  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1783 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1784 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplattform. &#8230;  Du
1785 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1786 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1787 </p><p>
1788 Denne samme tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1789 samarbeidende måte når dette innholdet er del av verdensveven.  Som Brown
1790 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">verdensveven er det første medium som virkelig tar
1791 hensyn til flere former for intelligens.</span>»</span>  Tidligere teknologier,
1792 slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.
1793 Men nettet fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si  du er
1794 musikalsk, at du er kunstnerisk,  du er visuell, at du er interessert i film
1795 &#8230; da er det en masse du kan gå i gang med på dette mediet.  Det kan
1796 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1797 </p><a class="indexterm" name="idp70629856"></a><a class="indexterm" name="idp70630720"></a><p>
1798
1799 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish og Just Think! lærer
1800 bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
1801 utvikler talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1802 </p><p>
1803 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1804 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1805 omstridt.  Mens det ikke er tvil om at din far hadde rett til å fikle med
1806 bilmotoren, så er det stor tvil om ditt barn vil ha retten til å fikle med
1807 bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større grad,
1808 forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten ellers ville sikre.
1809 </p><p>
1810 Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
1811 akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
1812 kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
1813 utviklet et kraftig argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
1814 fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
1815 generelt.<a href="#ftn.idp70635312" class="footnote" name="idp70635312"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
1816 tidligere, og mer fundamentalt.  Det handler om hva slags læring unger kan
1817 få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
1818 </p><p>
1819 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1820 på vei,</span>»</span> forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1821 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære.</span>»</span>
1822 </p><p>
1823 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel,</span>»</span> fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1824 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1825 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230;  Vi
1826 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1827 system som stenger ned den delen av hjernen.</span>»</span>
1828 </p><p>
1829 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1830 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer, og en mulighet til å
1831 spre denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned
1832 denne teknologien.
1833 </p><a class="indexterm" name="idp70641616"></a><a class="indexterm" name="idp70642368"></a><p>
1834 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å styre en kultur på,</span>»</span> sa Brewster Kahle, som vi
1835 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel 9. Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1836 nedstemthet.
1837 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp70359888" class="footnote"><p><a href="#idp70359888" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
1838
1839
1840 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1841 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1842 </p></div><div id="ftn.idp69621568" class="footnote"><p><a href="#idp69621568" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
1843
1844 <a class="indexterm" name="idp70363696"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1845 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1846 </p></div><div id="ftn.idp70367472" class="footnote"><p><a href="#idp70367472" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
1847
1848
1849 Jenkins, 177.
1850 </p></div><div id="ftn.idp70368432" class="footnote"><p><a href="#idp70368432" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
1851
1852
1853 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1854 </p></div><div id="ftn.idp70371312" class="footnote"><p><a href="#idp70371312" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
1855
1856
1857 Coe, 58.
1858 </p></div><div id="ftn.idp70380672" class="footnote"><p><a href="#idp70380672" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
1859
1860
1861 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1862 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1863 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1864 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1865 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1866 </p></div><div id="ftn.idp70392848" class="footnote"><p><a href="#idp70392848" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
1867
1868 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy,</span>»</span>
1869 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp70394128"></a> <a class="indexterm" name="idp70395136"></a>
1870 </p></div><div id="ftn.idp70399040" class="footnote"><p><a href="#idp70399040" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
1871
1872
1873 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
1874 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1875 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy,</span>»</span> <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1876 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1877 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1878 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1879 </p></div><div id="ftn.idp70428176" class="footnote"><p><a href="#idp70428176" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
1880
1881
1882 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1883 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1884 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1885 </p></div><div id="ftn.idp70441312" class="footnote"><p><a href="#idp70441312" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
1886
1887
1888 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1889 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1890 Family and TV Study,</span>»</span> <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1891 1997, B6.
1892 </p></div><div id="ftn.idp70434480" class="footnote"><p><a href="#idp70434480" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
1893
1894 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1895 <a class="indexterm" name="idp70452048"></a> <a class="indexterm" name="idp70453056"></a>
1896 </p></div><div id="ftn.idp70455408" class="footnote"><p><a href="#idp70455408" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
1897
1898
1899 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs,</span>»</span> E!online,
1900 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1901 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline,</span>»</span> 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1902 </p></div><div id="ftn.idp70465456" class="footnote"><p><a href="#idp70465456" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
1903
1904 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp70466224"></a>
1905 </p></div><div id="ftn.idp70467760" class="footnote"><p><a href="#idp70467760" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
1906
1907
1908 ibid.
1909 </p></div><div id="ftn.idp70539152" class="footnote"><p><a href="#idp70539152" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
1910
1911
1912 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1913 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1914 2000), kap. 16.
1915 </p></div><div id="ftn.idp70542160" class="footnote"><p><a href="#idp70542160" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
1916
1917
1918 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day,</span>»</span>
1919 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1920 </p></div><div id="ftn.idp70546816" class="footnote"><p><a href="#idp70546816" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
1921
1922
1923 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1924 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1925 </p></div><div id="ftn.idp70566720" class="footnote"><p><a href="#idp70566720" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
1926
1927
1928 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1929 Pot,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 16. januar 2003, G5.
1930 </p></div><div id="ftn.idp70547840" class="footnote"><p><a href="#idp70547840" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
1931
1932
1933 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1934 </p></div><div id="ftn.idp70589552" class="footnote"><p><a href="#idp70589552" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
1935
1936
1937 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1938 Information Online,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1939 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1940 Strong Overall,</span>»</span> Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1941 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1942 #10</a>.
1943 </p></div><div id="ftn.idp70593344" class="footnote"><p><a href="#idp70593344" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
1944
1945 <a class="indexterm" name="idp70596112"></a> <a class="indexterm" name="idp70597120"></a> <a class="indexterm" name="idp70597872"></a> <a class="indexterm" name="idp70598624"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
1946 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
1947 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
1948 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
1949 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
1950 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
1951 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
1952 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
1953 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
1954 </p></div><div id="ftn.idp70635312" class="footnote"><p><a href="#idp70635312" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
1955
1956
1957 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
1958 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
1959 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
1960 Machinery</em> 43 (2000): 9.
1961 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel 3. Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp70646688"></a><a class="indexterm" name="idp70647440"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
1962 <span class="strong"><strong>Høsten 2002</strong></span> ble Jesse Jordan fra
1963 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
1964 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieretning ved RPI var
1965 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
1966 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
1967 tilgjengelig på RPI-nettverket.
1968 </p><p>
1969 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
1970 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
1971 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
1972 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
1973 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
1974 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
1975 nettverksalderen.
1976 </p><p>
1977 RPIs datanettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
1978 Det kobler også RPI til Internett.  Ikke alt som er tilgjengelig på
1979 RPI-nettet er tilgjengelig på Internett.  Men nettverket er utformet for å
1980 gi alle studentene mulighet til å bruke Internett, i tillegg til mer direkte
1981 tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
1982 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
1983
1984 Søkemotorer er en indikator på hvor intimt et datanettverk oppleves å
1985 være. Google brakte Internett mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring
1986 av kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre
1987 dette enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer,
1988 søkemotorer som kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon,
1989 er å tilby brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra
1990 denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte
1991 mulighet til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan
1992 få tak i. Det gjøres også av universiteter.
1993 </p><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
1994 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
1995 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
1996 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
1997 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
1998 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
1999 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
2000 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
2001 </p><a class="indexterm" name="idp70666816"></a><p>
2002 Søkemotoren Jesse laget  var ikke den første laget for RPI-nettverket. Hans
2003 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2004 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2005 i Microsofts fildelingssystem som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2006 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2007 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2008 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2009 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2010 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2011 </p><a class="indexterm" name="idp70669568"></a><p>
2012 Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2013 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2014 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2015 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2016 fantes på brukernes datamaskiner.
2017 </p><a class="indexterm" name="idp70671600"></a><p>
2018
2019 Dermed listet søkemotorindeksen han produserte opp både bilder, som
2020 studentene kunne legge inn på sine egne nettsider, kopier av notater og
2021 forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene kanskje
2022 hadde laget, universitetsbrosjyrer &#8211; kort sagt alt som brukerne av
2023 RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en offentlig mappe på sine
2024 datamaskiner.
2025 </p><a class="indexterm" name="idp70673088"></a><a class="indexterm" name="idp70674752"></a><p>
2026 Men indeksen listet også opp musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av
2027 filene omtalt i Jesses søkemotor musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis,
2028 at tre fjerdedeler ikke var det, og &#8211; slik at dette poenget er helt
2029 klart &#8211; Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere
2030 musikkfiler i deres offentlige mapper.  Han gjorde ingenting for å sikte
2031 søkemotoren mot disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med
2032 Google-lignende teknologi ved et universitet der han studerte
2033 informasjonsvitenskap, og dermed var fiklingen målet.  I motsetning til
2034 Google, eller Microsoft for den saks skyld, tjente han ingen penger på denne
2035 fiklingen.  Han var ikke knyttet til noen bedrift som skulle tjene penger
2036 fra dette eksperimentet.  Han var en ungdom som fiklet med teknologi i en
2037 omgivelse hvor fikling med teknologi var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2038 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp70683952"></a><p>
2039 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2040 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2041 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2042 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2043 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2044 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2045 forbauset.
2046 </p><p>
2047 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd,</span>»</span> fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2048 ikke gjorde noe galt. &#8230;  Jeg mener det ikke er noe galt med
2049 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230;  hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2050 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2051 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2052 bruke</span>»</span> &#8211; igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse
2053 ikke hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse
2054 ikke hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av
2055 RPI-fellesskapet å få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller
2056 gjort tilgjengelig, og der det store flertall av dette ikke hadde noe med
2057 musikk å gjøre.
2058 </p><a class="indexterm" name="idp70689424"></a><a class="indexterm" name="idp70690288"></a><a class="indexterm" name="idp70691296"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp70694144"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2059
2060 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk, og
2061 dermed <span class="quote">«<span class="quote">bevisst</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at han
2062 betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2063 <span class="quote">«<span class="quote">bevisste krenkelser,</span>»</span> spesifiserer åndsverksloven noe som
2064 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader.</span>»</span>  Disse skadene tillater
2065 en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse.  Etter
2066 som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2067 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
2068 </p><a class="indexterm" name="idp70698768"></a><a class="indexterm" name="idp70699920"></a><p>
2069 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2070 RPI, en ved Michigan Technical University og en ved Princeton. Deres
2071 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2072 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2073 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2074 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2075 saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar &#8211; seks
2076 ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2077 2001.<a href="#ftn.idp70702976" class="footnote" name="idp70702976"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
2078 </p><a class="indexterm" name="idp70704752"></a><p>
2079 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2080 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2081 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
2082 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 dollar for å trekke
2083 saken.
2084 </p><a class="indexterm" name="idp70706416"></a><p>
2085 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2086 nektet.  De ville ha ham til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
2087 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2088 hans liv.  Han nektet.  De fikk ham til å forstå at denne prosessen med å
2089 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2090 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2091 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>), og gjennom det hele
2092 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2093 øre som Jesse hadde spart opp.
2094 </p><a class="indexterm" name="idp70709424"></a><p>
2095
2096 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2097 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2098 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2099 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å sloss mot et søksmål som dette,
2100 ble Jesse fortalt, ville være minst 250 000 dollar.  Hvis han vant
2101 ville han ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han
2102 ha en bit papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans
2103 familie var konkurs.
2104 </p><p>
2105 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
2106 å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
2107 </p><a class="indexterm" name="idp70712944"></a><a class="indexterm" name="idp70713840"></a><a class="indexterm" name="idp70714848"></a><p>
2108 Musikkindustrien insisterer på at dette er et spørsmål om lov og moral.  La
2109 oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er
2110 moralen i et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam?  RIAA er
2111 en spesielt mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener ifølge rapporter mer
2112 enn 1 million dollar i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt
2113 betalt.  Den gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900
2114 dollar.<a href="#ftn.idp70711360" class="footnote" name="idp70711360"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
2115 RIAA kan benytte for å påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske
2116 i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp70718464" class="footnote" name="idp70718464"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
2117 </p><a class="indexterm" name="idp70720128"></a><a class="indexterm" name="idp70721104"></a><p>
2118 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2119 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og slik ble unggutten som hadde
2120 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
2121 aktivist:
2122 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2123 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2124 være en aktivist. &#8230;  [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2125 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2126 absurd det RIAA har gjort.
2127 </p></blockquote></div><p>
2128 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2129 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2130 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230;  Han er ingen
2131 treklemmer. &#8230;  Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2132 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2133 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2134 </p><a class="indexterm" name="idp70726288"></a><a class="indexterm" name="idp70727152"></a><a class="indexterm" name="idp70728128"></a><a class="indexterm" name="idp70729104"></a><a class="indexterm" name="idp70730160"></a><a class="indexterm" name="idp70731136"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp70702976" class="footnote"><p><a href="#idp70702976" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
2135
2136
2137
2138 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2139 Alleges $97.8 Billion in Damages,</span>»</span> <em class="citetitle">Professional Media
2140 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2141 </p></div><div id="ftn.idp70711360" class="footnote"><p><a href="#idp70711360" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
2142
2143
2144 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)  (27&#8211;2042
2145 &#8211; Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts,
2146 <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2147 </p></div><div id="ftn.idp70718464" class="footnote"><p><a href="#idp70718464" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
2148
2149
2150 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2151 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2152 10. september 2003, A24.
2153 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel 4. Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp70735360"></a><p>
2154 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2155 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse &#8211; hvis
2156 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle &#8211; da er historien
2157 til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2158 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag &#8211; film, plater, radio og
2159 kabel-TV &#8211; kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.
2160 Den konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av
2161 denne generasjonens borgerskap &#8211; inntil nå.
2162 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp70740144"></a><a class="indexterm" name="idxhollywoodfilmindustry"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsonfilmtechnology"></a><p>
2163
2164 Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp70744384" class="footnote" name="idp70744384"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
2165 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2166 kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
2167 Disse kontrollene ble utøvet gjennom et monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell,</span>»</span> The
2168 Motion Pictures Patents Company, og var basert på Thomas Edisons kreative
2169 eierrettigheter &#8211; patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve
2170 rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs
2171 med de krav om kontroll som de fremmet:
2172 </p><p>
2173 Som en kommentator forteller en del av historien,
2174 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2175 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2176 med lisensen.  Da februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2177 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet, og fortsatte sin
2178 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2179 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2180 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2181 undergrunnsmarked.
2182 </p><a class="indexterm" name="idp70750480"></a><a class="indexterm" name="idp70751120"></a><a class="indexterm" name="idp70751872"></a><p>
2183 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2184 nickelodeons, reagerte patentselskapet på uavhengige-bevegelsen med å stifte
2185 General Film Company, et hardhendt datterselskap opprettet for å blokkere
2186 ankomsten av de ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som har blitt
2187 legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2188 varelevering til kinoer som viste ulisensiert film, og effektivt
2189 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2190 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2191 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp70754208" class="footnote" name="idp70754208"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
2192 </p></blockquote></div><p>
2193 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige,</span>»</span> var selskaper som Fox.
2194 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2195 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og <span class="quote">&#8216;<span class="quote">uhell</span>&#8217;</span> som
2196 førte til tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer
2197 skjedde ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp70760416" class="footnote" name="idp70760416"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de
2198 uavhengige til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra
2199 Edisons innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten
2200 å frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2201 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2202 </p><a class="indexterm" name="idp70763264"></a><p>
2203
2204 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2205 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2206 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2207 år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
2208 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edisons
2209 kreative rettigheter.
2210 </p><a class="indexterm" name="idp70766032"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2211 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2212 hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
2213 regulerer musikk.
2214 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp70771472"></a><p>
2215 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2216 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2217 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2218 musikken sin, og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2219 musikken sin.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2220 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose,</span>»</span> sa loven at jeg måtte betale
2221 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2222 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2223 </p><a class="indexterm" name="idp70773936"></a><p>
2224 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2225 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2226 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2227 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2228 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2229 om jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2230 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2231 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2232 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er ikke &#8211; ennå &#8211;
2233 regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske enkelt sang sangen inn i et
2234 innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det ikke klart at jeg skyldte
2235 komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke klart om jeg skyldte
2236 komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse innspillingene.  På grunn
2237 av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt røve noen andres sang uten å
2238 betale dets komponist noe.
2239 </p><a class="indexterm" name="idp70776528"></a><a class="indexterm" name="idxkittredgealfred"></a><a class="indexterm" name="idxmusicpublishing"></a><p>
2240 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne anledningen til
2241 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2242 det:<a class="indexterm" name="idp70781856"></a>
2243 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2244 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2245 en opera.  En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
2246 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2247 selskapene som skjærer musikkruller, og med vitende og vilje stjeler
2248 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2249 om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp70784320" class="footnote" name="idp70784320"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
2250 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp70787104"></a><a class="indexterm" name="idp70788080"></a><p>
2251 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide,
2252 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2253 komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp70789680" class="footnote" name="idp70789680"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
2254 <span class="quote">«<span class="quote">musikkforlagsbransjen</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig underlagt
2255 denne piraten.</span>»</span><a href="#ftn.idp70791248" class="footnote" name="idp70791248"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
2256 Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de tjener
2257 penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp70792736" class="footnote" name="idp70792736"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
2258 </p><a class="indexterm" name="idp70793760"></a><a class="indexterm" name="idp70794736"></a><a class="indexterm" name="idp70795488"></a><a class="indexterm" name="idp70796240"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2259 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2260 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2261 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2262 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2263 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2264 salget av noteark.<a href="#ftn.idp70804400" class="footnote" name="idp70804400"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
2265 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2266 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.</span>»</span>
2267 <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span>,</span>»</span> skrev sjefsjuristen til
2268 American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for det finnes ingen
2269 eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det som er
2270 definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp70807024" class="footnote" name="idp70807024"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
2271 </p><a class="indexterm" name="idp70808272"></a><p>
2272
2273 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2274 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2275 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2276 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2277 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga Kongressen
2278 innspillingsartister retten til å spille inn musikk, til en pris satt av
2279 Kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2280 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2281 en komponist tillater én innspilling av sin sang, har andre mulighet til å
2282 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2283 gebyr fastsatt av loven.
2284 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2285 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens,</span>»</span> men
2286 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens.</span>»</span>  En
2287 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2288 Etter kongressens endring av åndsverkloven i 1909, sto plateselskapene fritt
2289 til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2290 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2291 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2292 Dette er et unntak i åndsverkloven.  Når John Grisham skriver en roman, så
2293 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2294 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2295 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham,
2296 og åndsverkloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk
2297 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2298 </p><a class="indexterm" name="idp70817856"></a><a class="indexterm" name="idp70818832"></a><p>
2299 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2300 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2301 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet &#8211; ved å gi
2302 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2303 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verk enn Grisham har.
2304 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll, er musikkindustrien og
2305 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2306 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2307 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2308 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2309 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp70805040" class="footnote" name="idp70805040"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
2310 </p><a class="indexterm" name="idp70822880"></a><a class="indexterm" name="idp70823856"></a><a class="indexterm" name="idp70824832"></a><p>
2311 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2312 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2313 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2314 on the Judiciary:
2315 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2316 Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisenssystemet måtte
2317 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2318 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2319 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2320 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2321 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2322 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909, og
2323 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2324 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2325 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2326 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2327 valg.<a href="#ftn.idp70829008" class="footnote" name="idp70829008"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
2328 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp70830784"></a><a class="indexterm" name="idp70831760"></a><a class="indexterm" name="idp70832736"></a><a class="indexterm" name="idp70833712"></a><p>
2329 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2330 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2331 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2332 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2333 </p><p>
2334 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2335 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp70840624" class="footnote" name="idp70840624"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2336 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2337 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2338 fremføringen.
2339 </p><a class="indexterm" name="idxradiomusicrecordingsplayedon"></a><p>
2340
2341 Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
2342 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2343 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2344 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2345 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2346 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2347 komposisjonen fremført av radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2348 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2349 innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
2350 komponisten av musikken for sitt verk.  <a class="indexterm" name="idp70850896"></a>
2351
2352
2353 </p><p>
2354 Men det gjør den ikke.  Ifølge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2355 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2356 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2357 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2358 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2359 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2360 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2361 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2362 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2363 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2364 </p><p>
2365 Tenk deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig godt. Hun
2366 bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en populær
2367 hitlåt.  Med loven vår vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2368 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
2369 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2370 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2371 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2372 betale henne noen ting.
2373 </p><a class="indexterm" name="idp70857248"></a><a class="indexterm" name="idp70858224"></a><a class="indexterm" name="idp70859200"></a><p>
2374 Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
2375 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2376 de sier fra seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2377 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2378 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2379 </p><a class="indexterm" name="idp70861328"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2380 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2381 </p><p>
2382
2383 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp lokalmiljø med kabel-TV i
2384 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2385 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2386 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2387 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2388 noen gang gjorde &#8211; Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2389 mulig for andre å gi bort.
2390 </p><a class="indexterm" name="idp70865568"></a><a class="indexterm" name="idp70867440"></a><a class="indexterm" name="idp70868192"></a><p>
2391 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2392 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2393 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2394 konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp70869856" class="footnote" name="idp70869856"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
2395 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2396 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2397 senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2398 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp70873008" class="footnote" name="idp70873008"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det:
2399 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2400 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2401 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2402 for.<a href="#ftn.idp70874720" class="footnote" name="idp70874720"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
2403 </p></blockquote></div><p>
2404 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2405 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2406 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2407 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet, og jeg kan ikke
2408 tenke på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord
2409 som ville passe.<a href="#ftn.idp70877376" class="footnote" name="idp70877376"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
2410 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp70878592"></a><p>
2411 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer,</span>»</span> sa presidenten Charlton Heston i
2412 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2413 skuespillerne.</span>»</span><a href="#ftn.idp70880400" class="footnote" name="idp70880400"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
2414 </p><p>
2415 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2416 Edwin Zimmerman sa det:
2417 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2418 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du overhodet har
2419 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2420 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2421 utvide dette monopolet. &#8230;  Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2422 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp70723824" class="footnote" name="idp70723824"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp70886080"></a>
2423 </p></blockquote></div><p>
2424 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
2425 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettsinnehaverne noen ting.
2426 </p><p>
2427 Det tok Kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2428 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet.</span>»</span>  Til
2429 slutt løste Kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2430 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2431 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2432 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2433 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
2434 kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
2435 ved å <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2436 </p><a class="indexterm" name="idp70889872"></a><a class="indexterm" name="idp70890848"></a><p>
2437 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2438 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2439 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper &#8211;
2440 slik det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp70884816" class="footnote" name="idp70884816"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
2441 &#8211; da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2442 dag et produkt av dem som har nytt godt av ulike former for
2443 piratvirksomhet.  Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230;  Listen er lang,
2444 og kunne vært lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
2445 velkommen.  Hver generasjon &#8211; inntil nå.
2446 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp70744384" class="footnote"><p><a href="#idp70744384" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
2447
2448 <a class="indexterm" name="idp70744768"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2449 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2450 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2451 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2452 opphavsrett og patent.
2453 </p></div><div id="ftn.idp70754208" class="footnote"><p><a href="#idp70754208" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
2454
2455 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2456 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2457 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2458 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws,</span>»</span> tilgjengelig
2459 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2460 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
2461 begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2462 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2463 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2464 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2465 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp70757216"></a>
2466 </p></div><div id="ftn.idp70760416" class="footnote"><p><a href="#idp70760416" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
2467
2468
2469 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios,</span>»</span> <em class="citetitle">The Silents
2470 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2471 </p></div><div id="ftn.idp70784320" class="footnote"><p><a href="#idp70784320" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
2472
2473 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2474 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2475 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2476 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2477 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2478 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp70785712"></a>
2479 </p></div><div id="ftn.idp70789680" class="footnote"><p><a href="#idp70789680" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
2480
2481
2482 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2483 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2484 </p></div><div id="ftn.idp70791248" class="footnote"><p><a href="#idp70791248" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
2485
2486
2487 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2488 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2489 </p></div><div id="ftn.idp70792736" class="footnote"><p><a href="#idp70792736" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
2490
2491
2492 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2493 John Philip Sousa, komponist).
2494 </p></div><div id="ftn.idp70804400" class="footnote"><p><a href="#idp70804400" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
2495
2496
2497
2498 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2499 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2500 Company of New York).
2501 </p></div><div id="ftn.idp70807024" class="footnote"><p><a href="#idp70807024" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
2502
2503
2504 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2505 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2506 Company Association).
2507 </p></div><div id="ftn.idp70805040" class="footnote"><p><a href="#idp70805040" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
2508
2509
2510
2511 Endring i åndsverkloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2512 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2513 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2514 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2515 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2516 Reprints, 1976).
2517 </p></div><div id="ftn.idp70829008" class="footnote"><p><a href="#idp70829008" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
2518
2519
2520 Endring av åndsverkloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2521 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2522 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2523 rapporten.</p></div><div id="ftn.idp70840624" class="footnote"><p><a href="#idp70840624" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
2524
2525 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2526 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2527 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2528 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2529 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2530 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2531 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2532 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2533 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2534 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2535 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp70844160"></a> <a class="indexterm" name="idp70845168"></a>
2536 </p></div><div id="ftn.idp70869856" class="footnote"><p><a href="#idp70869856" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
2537
2538 Endring i åndsverkloven &#8211; Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2539 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2540 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2541 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp70866208"></a>
2542 </p></div><div id="ftn.idp70873008" class="footnote"><p><a href="#idp70873008" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
2543
2544
2545 Endring i åndsverkloven &#8211; Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2546 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2547 </p></div><div id="ftn.idp70874720" class="footnote"><p><a href="#idp70874720" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
2548
2549
2550 Endring i åndsverkloven &#8211; Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2551 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2552 Inc.).
2553 </p></div><div id="ftn.idp70877376" class="footnote"><p><a href="#idp70877376" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
2554
2555
2556 Endring i åndsverkloven &#8211; Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2557 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2558 Artists Television Inc.).
2559 </p></div><div id="ftn.idp70880400" class="footnote"><p><a href="#idp70880400" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
2560
2561 Copyright Law Revision &#8211; CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2562 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp70880912"></a>
2563 </p></div><div id="ftn.idp70723824" class="footnote"><p><a href="#idp70723824" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
2564
2565 Copyright Law Revision &#8211; CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2566 fungerende assisterende justisminister).  <a class="indexterm" name="idp70884944"></a>
2567 </p></div><div id="ftn.idp70884816" class="footnote"><p><a href="#idp70884816" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
2568
2569
2570 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2571 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet &#8211; The Myth of
2572 Free Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2573 piratvirksomhet &#8211; bruken av noen andres kreative verk uten tillatelse
2574 eller kompensasjon &#8211; har vokst med Internett.</span>»</span>
2575 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel 5. Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2576 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2577 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2578 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en
2579 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2580 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2581 det, og loven bør stoppe det.
2582 </p><p>
2583
2584 Men på samme måte som med piratkopiering, så finnes det annen måte <span class="quote">«<span class="quote">å
2585 ta</span>»</span> på som er mer direkte relatert til Internett. Denne måten å ta
2586 virker galt for mange, og det er galt mye av tiden.  Men før vi kaller det å
2587 ta på denne måten for <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> bør vi dog forstå dets
2588 natur litt mer. For skaden som denne formen for å ta påfører er betydelig
2589 mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne
2590 tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere.
2591
2592 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp70903136"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2593 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2594 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2595 kopierer det og selger det &#8211; alt uten tillatelse fra
2596 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
2597 milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp70883824" class="footnote" name="idp70883824"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
2598 verdensbasis).  MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
2599 verdensbasis på piratvirksomhet.
2600 </p><p>
2601 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2602 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2603 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2604 er galt.
2605 </p><p>
2606 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages
2607 likevel. Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre
2608 årene der USA var republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2609 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2610 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt på at andre
2611 utviklingsland skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi
2612 eksisterte, behandlet som riktig.
2613 </p><p>
2614 Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2615 lovverk å ta utenlandske verk.  Det begrenset seg eksplisitt til amerikanske
2616 verk.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne, som publiserte utenlandske
2617 verk uten tillatelse fra de utenlandske forfattere, ikke noen regler.
2618 Kopieringsselskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Lovene i Asia
2619 beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til kopierings-selskapene
2620 bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt er ikke bare moralsk
2621 galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt etter internasjonal lovgiving,
2622 men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2623 </p><p>
2624
2625 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2626 kan være del av verdensøkonomien, og velge å ikke beskytte opphavsrett
2627 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2628 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2629 </p><p>
2630 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig, da er landets
2631 lover landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som
2632 disse landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden
2633 til immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp70914432" class="footnote" name="idp70914432"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
2634 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2635 gjør det, bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2636 landene, er piratvirksomhet galt.
2637 </p><a class="indexterm" name="idp70918624"></a><p>
2638 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2639 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne, som får
2640 tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave, er ikke folk som ville
2641 kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave.  Så ingen har egentlig noe
2642 mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp70920272" class="footnote" name="idp70920272"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
2643 </p><p>
2644 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2645 piratkopierte DVD-er, og som helt klart har nok penger til å betale for
2646 innholdet de har tatt), og det begrenser til en viss grad skaden forårsaket
2647 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2648 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2649 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2650 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2651 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2652 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2653 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2654 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2655 </p><a class="indexterm" name="idp70925904"></a><p>
2656
2657 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2658 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2659 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2660 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2661 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2662 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2663 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2664 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2665 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2666 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2667 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem, og
2668 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
2669 tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
2670 Det er nøyaktig hva <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2671 </p><a class="indexterm" name="idp70930368"></a><a class="indexterm" name="idp70931120"></a><a class="indexterm" name="idp70932128"></a><a class="indexterm" name="idp70933264"></a><a class="indexterm" name="idp70934144"></a><a class="indexterm" name="idp70934896"></a><a class="indexterm" name="idp70935648"></a><a class="indexterm" name="idp70936656"></a><a class="indexterm" name="idp70937408"></a><a class="indexterm" name="idp70938416"></a><p>
2672 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2673 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2674 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2675 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2676 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2677 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2678 programvare i stedet for å stjele den.  Og dermed over tid, på grunn av at
2679 disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2680 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2681 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2682 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2683 ville dermed Microsoft tape.
2684 </p><a class="indexterm" name="idp70941888"></a><p>
2685 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2686 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2687 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2688 juridiske databasene.  Begge selskapene markedsfører dette i håp om at
2689 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2690 tjeneste, og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2691 abonnementsavgift).
2692 </p><a class="indexterm" name="idp70943920"></a><a class="indexterm" name="idp70944672"></a><a class="indexterm" name="idp70945424"></a><a class="indexterm" name="idp70946176"></a><p>
2693 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevisende.  Vi gir ikke
2694 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2695 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2696 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2697 bort sine produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2698 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2699 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2700 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva &#8211; i
2701 hvert fall vanligvis.  Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
2702 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2703 loven fortsatt galt.
2704 </p><p>
2705
2706
2707 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2708 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2709 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2710 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2711 krampaktig, og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2712 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2713 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret seg som skaper
2714 tvil om denne loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett og slett
2715 galt.
2716 </p><p>
2717 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2718 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2719 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2720 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2721 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2722 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2723 produsere nytt innhold, eller nye måter å drive forretninger på.  Hverken
2724 vår tradisjon eller noen annen tradisjon har noensinne bannlyst all
2725 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2726 </p><p>
2727 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2728 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2729 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2730 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2731 </p><p>
2732 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2733 fra en altfor kontrollerende industri, og (2) på samme måte som den
2734 opprinnelige innspillingsindustrien, utnytter den ganske enkelt nye måter å
2735 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2736 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2737 </p><p>
2738 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2739 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2740 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2741 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2742
2743 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>, som loven tar sikte på å
2744 skvise, er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">robber forfatteren for
2745 profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp70958192" class="footnote" name="idp70958192"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
2746 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2747 bør søke å enten hindre det, eller finne et alternativ for å sikre
2748 forfatteren sin profitt.
2749 </p><p>
2750 <a class="indexterm" name="idp70960512"></a> <a class="indexterm" name="idp70961264"></a> <a class="indexterm" name="idp70962272"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.
2751 Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store
2752 teknologiske nyskapninger.  Som ethvert stort steg i nyskapningen på
2753 Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor Internett<a href="#ftn.idp70964768" class="footnote" name="idp70964768"><sup class="footnote">[74]</sup></a>) hadde Shawn Fanning og hans ansatte ganske enkelt
2754 satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
2755 </p><p>
2756 <a class="indexterm" name="idp70969184"></a> <a class="indexterm" name="idp70969936"></a> <a class="indexterm" name="idp70970944"></a> Resultatet var en
2757 eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
2758 brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var det nesten 80
2759 millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp70972384"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
2760 for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
2761 Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)  Disse tjenestene har en
2762 anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
2763 Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et
2764 ubegrenset antall andre brukere.  Med et p2p-system kan du dele dine
2765 favorittsanger med dine beste venner &#8211; eller dine 20 000 beste
2766 venner.
2767 </p><a class="indexterm" name="idp70967792"></a><p>
2768 Ifølge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2769 fildelingsteknologi.  En studie fra Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2770 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk &#8211; 28 prosent av
2771 amerikanerne over 12 år.<a href="#ftn.idp70973776" class="footnote" name="idp70973776"><sup class="footnote">[75]</sup></a> En
2772 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2773 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2774 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp70978096" class="footnote" name="idp70978096"><sup class="footnote">[76]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2775 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2776 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2777 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2778 ikke før hadde gjort.
2779 </p><p>
2780 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2781 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten,
2782 er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer
2783 komplisert enn en skulle tro. Vurder &#8211; litt mer nøye enn de
2784 polariserte stemmene i denne debatten vanligvis gjør &#8211; de ulike typer
2785 deling som fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2786 </p><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingfourtypesof"></a><a class="indexterm" name="idp70983584"></a><p>
2787
2788
2789 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2790 fire typer.
2791 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp70986576"></a><p>
2792
2793
2794 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
2795 Dermed vil disse i stedet for å kjøpe når en ny Madonna-CD blir gitt ut,
2796 ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den ville ha kjøpt
2797 den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De fleste ville
2798 sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville det.  Den siste
2799 gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i stedet for å
2800 kjøpe.
2801 </p></li><li class="listitem"><p>
2802
2803
2804 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2805 den.  For eksempel kan noen sende en MP3 til en av sine venner med en artist
2806 han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CD-er av denne artisten.
2807 Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.  Hvis en venn
2808 som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig anbefaling,
2809 så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske gode.
2810 Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir kjøpt.
2811 </p></li><li class="listitem"><p>
2812
2813
2814 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2815 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2816 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2817 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant den mange finner mest
2818 givende.  Sanger som var del av din barndom, men som har forsvunnet fra
2819 markedet, dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at da
2820 hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å mimre</span>»</span>
2821 over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i
2822 innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir solgt, så er dette
2823 fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
2824 opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet, så er den økonomiske skaden
2825 null &#8211; den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
2826 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2827 </p></li><li class="listitem"><p>
2828
2829
2830
2831
2832 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2833 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller der opphavsrettseieren
2834 ønsker å gi det bort.
2835 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp70994528"></a><p>
2836 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2837 </p><p>
2838 La oss starte med noen enkle, men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2839 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2840 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp70996592" class="footnote" name="idp70996592"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2841 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2842 musikk er bra), og ufarlig for artistene (siden verket ellers ikke er
2843 tilgjengelig).  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut
2844 totalt sett &#8211; og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende
2845 retorikken rundt temaet gir inntrykk av.
2846 </p><p>
2847 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett, er veldig avhengig av hvor skadelig
2848 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2849 over pianoruller, plateartister klaget over radio, og kringkastere klaget
2850 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er et slags
2851 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2852 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2853 Mens disse tallene jo indikerer at deling er skadelig, så er det
2854 vanskeligere å finne ut hvor skadelig den er.  Det har lenge vært praksis
2855 for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien
2856 til kassettopptak er et godt eksempel.  Som det ble formulert i en studie av
2857 Cap Gemini Ernst &amp; Young: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye
2858 populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp71003376" class="footnote" name="idp71003376"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
2859 kassett, var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
2860 prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var
2861 problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2862 </p><a class="indexterm" name="idp71008672"></a><p>
2863 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2864 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2865 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt,</span>»</span> konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2866 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230;  forårsaket av de som tok opp på kassett
2867 &#8211; som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp] &#8211; men hadde i
2868 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2869 selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp70921488" class="footnote" name="idp70921488"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
2870 </p><a class="indexterm" name="idp71013072"></a><p>
2871 Men det at industrien har tatt feil før, betyr ikke at de tar feil i dag.
2872 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2873 industrien spesielt, og samfunnet generelt &#8211; eller i hvert fall det
2874 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2875 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren &#8211; så er ikke spørsmålet
2876 kun om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også
2877 <span class="emphasis"><em>hvor</em></span> skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de
2878 andre typene deling er.
2879 </p><p>
2880 Vi går i gang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2881 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2882 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2883 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2884 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2885 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2886 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten grunn til å
2887 <span class="emphasis"><em>endre</em></span> holdninger, og til å motarbeide dem.
2888
2889 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2890 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2891 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så viser faktisk salgstall for
2892 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2893 </p><p>
2894 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2895 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2896 prosent.<a href="#ftn.idp71020672" class="footnote" name="idp71020672"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
2897 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
2898 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2899 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2900 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er som er gitt ut. Dette er
2901 uten tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også
2902 ha bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den
2903 gjennomsnittlige prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til
2904 14,19 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp71025760" class="footnote" name="idp71025760"><sup class="footnote">[81]</sup></a> Konkurranse fra
2905 andre typer media kan også forklare noe av nedgangen.  Som Jane Black i
2906 <em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
2907 <em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar.  Du
2908 kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp71030032" class="footnote" name="idp71030032"><sup class="footnote">[82]</sup></a>
2909 </p><p>
2910
2911
2912
2913 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2914 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2915 estimerer at 803 milloner CD-er ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2916 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed, selv om 2,6 ganger det totale antallet
2917 CD-er ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2918 </p><p>
2919 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2920 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2921 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang, og å stjele en
2922 CD?</span>»</span> &#8211; men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2923 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2924 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2925 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2926 nedlasting var et tapt salg &#8211; hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">robbet
2927 forfatteren for profitten</span>»</span> &#8211; da skulle industrien vært påført
2928 100 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke en 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6
2929 ganger antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun
2930 ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å
2931 <span class="quote">«<span class="quote">laste ned en sang og å stjele en CD.</span>»</span>
2932 </p><a class="indexterm" name="idp71035232"></a><p>
2933 Dette er skadene &#8211; påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta
2934 at de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader
2935 for plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse
2936 kostnadene?
2937 </p><p>
2938 En fordel er type-C-deling &#8211; å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2939 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2940 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
2941 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp71036464" class="footnote" name="idp71036464"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2942 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2943 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2944 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2945 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2946 </p><a class="indexterm" name="idp71041280"></a><a class="indexterm" name="idp71042288"></a><p>
2947 I den virkelige verden &#8211; lenge før Internett &#8211; hadde markedet et
2948 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplatebutikker.  Det er
2949 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp71043296" class="footnote" name="idp71043296"><sup class="footnote">[84]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne, og
2950 selger så videre innholdet de kjøpte. Og ifølge amerikansk åndsverklov, når
2951 de kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
2952 vernet av åndsverkloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
2953 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
2954 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
2955 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering, må de ikke betale
2956 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
2957 </p><a class="indexterm" name="idp71050176"></a><a class="indexterm" name="idp71051184"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
2958 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
2959 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
2960 personen som gjør innhold tilgjengelig, ikke tjener penger på å gjøre
2961 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra den fysiske
2962 verden ved at når jeg selger en plate, så har jeg den ikke lenger, mens på
2963 nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
2964 Songs</span>»</span> med noen, så har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
2965 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
2966 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
2967 tilgjengelig. Internett gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende deling,
2968 uten å konkurrere med markedet.
2969 </p><p>
2970 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
2971 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
2972 bedre, fører ikke til at det ville vært en god idé å forby
2973 bruktbokhandlere.  Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling
2974 burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også
2975 burde vært stengt?
2976 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp71058176"></a><a class="indexterm" name="idp71058928"></a><p>
2977
2978 Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
2979 mulig &#8211; delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt,
2980 eller der det ikke er verdt etter åndsverkloven.  Denne delingen er klart
2981 til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren Cory
2982 Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
2983 the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
2984 bokhandler på samme dag.  Han (og forlaget hans) mente at distribusjon på
2985 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
2986 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
2987 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
2988 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
2989 mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
2990 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
2991 </p><a class="indexterm" name="idp71062992"></a><p>
2992 Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
2993 gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
2994 tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
2995 muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
2996 type-A-innhold.
2997 </p><p>
2998 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
2999 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt,</span>»</span> så må vi også spørre oss
3000 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
3001 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
3002 </p><a class="indexterm" name="idp71066576"></a><p>
3003 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
3004 kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
3005 mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
3006 kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel 4. Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
3007 mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
3008 som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien.  Dermed, på samme
3009 måte som med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
3010 kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille oss om fildeling, hvordan vi best kan
3011 bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt som mulig) de uønskede
3012 skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse.  Rettsvesenet bør
3013 strebe etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
3014 </p><p>
3015 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3016 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3017 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitszerotolerancein"></a><a class="indexterm" name="idxnapsterinfringingmaterialblockedby"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharinginfringementprotectionsin"></a><p>
3018 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3019 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3020 blitt kjent langt utover den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3021 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte regionsdomstolen at den hadde
3022 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3023 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte regionsdomstolen advokatene til
3024 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3025 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idp71076768" class="footnote" name="idp71076768"><sup class="footnote">[85]</sup></a>
3026 </p><a class="indexterm" name="idp71079360"></a><a class="indexterm" name="idp71080336"></a><p>
3027 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3028 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3029 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3030 lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
3031 videospillere, eller 100 prosent av kopimaskiner, eller 100 prosent av
3032 håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket.  Ingen toleranse betyr ingen
3033 p2p.  Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
3034 p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
3035 tjener, kun for å sikre at det ikke eksisterer brudd på opphavsretten
3036 forårsaket av p2p.
3037 </p><a class="indexterm" name="idp71082384"></a><p>
3038 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3039 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3040 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3041 måten innhold ble spredt, så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3042 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3043 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen
3044 ganger har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3045 </p><a class="indexterm" name="idp71084416"></a><a class="indexterm" name="idp71085424"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp71092128"></a><a class="indexterm" name="idp71093216"></a><a class="indexterm" name="idp71094224"></a><a class="indexterm" name="idp71095232"></a><a class="indexterm" name="idp71096240"></a><a class="indexterm" name="idp71096992"></a><p>
3046 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
3047 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3048 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3049 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3050 men til en pris satt av Kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3051 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til Kongressen om at
3052 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3053 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3054 avviste Kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3055 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3056 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3057 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videresendte, så svarte
3058 Kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
3059 av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
3060 lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3061 </p><a class="indexterm" name="idp71102448"></a><a class="indexterm" name="idp71103424"></a><p>
3062
3063
3064
3065 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3066 automatiske piano, oppnådde to mål &#8211; faktisk de to sentrale målene i
3067 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3068 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3069 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3070 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis Kongressen ganske
3071 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måtte betale opphavsrettsinnehaverne
3072 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3073 tilknyttet kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye
3074 kabel-TV-teknologien. Men hvis kongressen hadde tillatt kabel-TV å bruke
3075 kringkasternes innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig
3076 subsidiering til kabel-TV.  Dermed valgte Kongressen en sti som ville sikre
3077 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3078 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3079 </p><a class="indexterm" name="idp71106624"></a><a class="indexterm" name="idp71107488"></a><a class="indexterm" name="idp71108464"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><a class="indexterm" name="idxsonybetamaxtechnologydevelopedby"></a><p>
3080 Samme år som Kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3081 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
3082 Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
3083 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3084 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3085 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3086 <span class="quote">«<span class="quote">opptaksknapp,</span>»</span> kunne enheten bli brukt til å ta opp
3087 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3088 opphavsrettsbruddene til sine kunder, og skulle derfor, påsto Disney og
3089 Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene.
3090 </p><a class="indexterm" name="idp71115536"></a><p>
3091
3092 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3093 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3094 bygget maskinen slik at den blokkerte, eller hindret enhver direkte
3095 kopiering fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget
3096 maskinen slik at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt
3097 <span class="quote">«<span class="quote">kopier meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange
3098 TV-programmer som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en,
3099 hvis en spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de
3100 ikke tillot kopiering. Og i møtet med dette åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3101 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3102 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3103 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3104 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp71120304"></a><a class="indexterm" name="idxvalentijackonvcrtechnology"></a><p>
3105 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3106 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">båndormer</span>»</span>
3107 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3108 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3109 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">båndormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3110 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3111 opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp71124560" class="footnote" name="idp71124560"><sup class="footnote">[86]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3112 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering,</span>»</span>
3113 fortalte han Kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3114 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3115 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3116 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3117 fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp71127200" class="footnote" name="idp71127200"><sup class="footnote">[87]</sup></a> Og ganske riktig,
3118 viser senere spørreundersøkelser, 45 prosent av videospillereierne hadde
3119 filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<a href="#ftn.idp71128352" class="footnote" name="idp71128352"><sup class="footnote">[88]</sup></a> &#8211; en bruk som retten senere ville avgjøre
3120 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span>  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne å
3121 kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3122 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne,</span>»</span> forklarte
3123 Valenti, så ville Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i sin
3124 eiendom: den eksklusive retten til å kontrollere hvem som kan bruke verkene
3125 deres, det vil si, hvem som kan kopiere dem, og dermed nyte godt at deres
3126 reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp71131888" class="footnote" name="idp71131888"><sup class="footnote">[89]</sup></a>
3127 </p><a class="indexterm" name="idp71132896"></a><a class="indexterm" name="idp71133872"></a><p>
3128 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av Høyesterett.  I mellomtiden
3129 hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon &#8211; det
3130 den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler
3131 som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-kretsen</span>»</span> &#8211; funnet at Sony måtte holdes
3132 ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres
3133 maskiner.  Ifølge regelen til niende ankekrets var denne kjente teknologien
3134 &#8211; som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for
3135 amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette, det var en
3136 <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk filmindustri)
3137 &#8211; en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp71135408" class="footnote" name="idp71135408"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
3138 <a class="indexterm" name="idp71138416"></a>
3139 </p><a class="indexterm" name="idp71139296"></a><p>
3140
3141 Men Høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets.  Og i sin
3142 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3143 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3144 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3145 Både forsvarlig politikk og vår historie, støtter vår konsistente henvisning
3146 til Kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3147 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstitusjonelle
3148 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3149 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3150 av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp71142480" class="footnote" name="idp71142480"><sup class="footnote">[91]</sup></a>
3151 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp71144272"></a><p>
3152 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3153 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3154 Kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at amerikansk
3155 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt.</span>»</span>  Hvis vi
3156 samler disse saken, trer et mønster frem:
3157 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp71158832"></a><p>
3158 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3159 innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp71160272" class="footnote" name="idp71160272"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I hvert
3160 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3161 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3162 </p><p>
3163
3164 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3165 Kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3166 tilfellene insisterte domstolene og Kongressen på at loven skulle sikre at
3167 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3168 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren over
3169 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span>  I hvert tilfelle valgte Kongressen å ta
3170 hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos <span class="quote">«<span class="quote">piratene.</span>»</span>
3171 I hvert tilfelle tillot Kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
3172 laget tidligere.  Den balanserte interessene som sto på spill.
3173
3174 </p><a class="indexterm" name="idp71169856"></a><p>
3175 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3176 første fire kapitlene i denne delen, så gir denne balansen mening.  Var Walt
3177 Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
3178 tillatelse?  Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder
3179 slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er
3180 det virkelig riktig at å bygge en søkemotor skal utsette deg for krav på 15
3181 millioner dollar i erstatning?  Ville det ha vært bedre om Edison hadde
3182 kontrollert all film?  Burde ethvert coverband måtte hyre inn en advokat for
3183 å få tillatelse til å spille inn en sang?
3184 </p><a class="indexterm" name="idp71172336"></a><p>
3185 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3186 nei.  I vår tradisjon, slik Høyesterett uttalte, har opphavsretten
3187 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3188 bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp71174272" class="footnote" name="idp71174272"><sup class="footnote">[93]</sup></a> I stedet har
3189 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3190 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3191 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3192 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3193 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3194 </p><p>
3195 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internett endrer seg raskt.
3196 Måten folk kobler seg til Internett (trådbasert eller trådløst) endrer seg
3197 veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3198 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3199 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3200 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3201 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3202 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3203 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3204 mellomperiode.  Disse endringene bør utformes slik at de balanserer lovgitt
3205 beskyttelse mot den sterke interessen folket har for at nyskapning
3206 fortsetter.
3207 </p><p>
3208
3209
3210 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3211 måte å distribuere på, og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være ideelt
3212 effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert nettverk.
3213 Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive.  Likevel kan
3214 disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket,</span>»</span> som John Schwartz
3215 skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli forsinket av
3216 p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp71180912" class="footnote" name="idp71180912"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
3217 </p><p>
3218 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3219 <span class="quote">«<span class="quote">balanse,</span>»</span> kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3220 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver,</span>»</span> sier de,
3221 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold,</span>»</span>
3222 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3223 burde vi vente på at Kongressen skal finne en ny balanse for våre
3224 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3225 blitt stjålet?  Og hvorfor burde Kongressen i det hele tatt debattere nytten
3226 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3227 arresterer ham?</span>»</span>
3228 </p><p>
3229 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer krigerne,
3230 <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er
3231 beskyttet.</span>»</span>
3232 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp70883824" class="footnote"><p><a href="#idp70883824" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
3233
3234
3235 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3236 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3237 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3238 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3239 Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3240 </p></div><div id="ftn.idp70914432" class="footnote"><p><a href="#idp70914432" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
3241
3242 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3243 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3244 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3245 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3246 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3247 hvilket er et kostbart forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3248 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3249 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3250 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3251 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3252 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3253 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3254 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3255 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3256 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp70906000"></a> <a class="indexterm" name="idp70917216"></a>
3257 </p></div><div id="ftn.idp70920272" class="footnote"><p><a href="#idp70920272" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
3258
3259 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3260 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3261 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3262 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3263 verdien av verket være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet
3264 som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv
3265 om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid., 149.  <a class="indexterm" name="idp70922240"></a>
3266 </p></div><div id="ftn.idp70958192" class="footnote"><p><a href="#idp70958192" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
3267
3268
3269 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3270 Eng. Rep. 1274 (1777).
3271 </p></div><div id="ftn.idp70964768" class="footnote"><p><a href="#idp70964768" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
3272
3273 <a class="indexterm" name="idp70965152"></a> Se Clayton M. Christensen,
3274 <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
3275 That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
3276 2000).  Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
3277 til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
3278 de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
3279 på.  Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
3280 sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter.  For en diskusjon om
3281 Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
3282 89&#8211;92, 139. <a class="indexterm" name="idp70948000"></a>
3283 </p></div><div id="ftn.idp70973776" class="footnote"><p><a href="#idp70973776" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
3284
3285
3286
3287 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3288 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3289 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30
3290 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagret på sine datamaskiner.
3291 </p></div><div id="ftn.idp70978096" class="footnote"><p><a href="#idp70978096" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
3292
3293
3294 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3295 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3296 </p></div><div id="ftn.idp70996592" class="footnote"><p><a href="#idp70996592" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
3297
3298 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3299 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp70992528"></a>
3300 </p></div><div id="ftn.idp71003376" class="footnote"><p><a href="#idp71003376" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
3301
3302 <a class="indexterm" name="idp71003760"></a> <a class="indexterm" name="idp71004768"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young, <em class="citetitle">Technology Evolution
3303 and the Music Industry's Business Model Crisis</em> (2003), 3.  Denne
3304 rapporten beskriver musikkindustriens innsats for å stigmatisere den
3305 voksende praksis med å ta opp på kassett på 1970-tallet, inkludert en
3306 reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home
3307 taping is killing music.</span>»</span>  På det tidspunktet som digitale
3308 lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical Assessment en
3309 spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40 prosent av
3310 forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.  U.S.
3311 Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and Home
3312 Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422 (Washington,
3313 D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989), 145&#8211;56.  </p></div><div id="ftn.idp70921488" class="footnote"><p><a href="#idp70921488" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
3314
3315
3316 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3317 </p></div><div id="ftn.idp71020672" class="footnote"><p><a href="#idp71020672" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
3318
3319
3320 Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
3321 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3322 indikerer enda større tap.  Se Foreningen for musikkindustri i USA,
3323 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3324 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3325 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3326 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3327 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3328 omsetning redusert med 14 prosent, fra 14,6 milliarder dollar til 12,6
3329 milliarder dollar siste år (basert på US dollar-verdi for
3330 utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
3331 39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
3332 industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
3333 </p></div><div id="ftn.idp71025760" class="footnote"><p><a href="#idp71025760" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
3334 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record,</span>»</span> BusinessWeek online,
3335 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp71027616"></a>
3336 </p></div><div id="ftn.idp71030032" class="footnote"><p><a href="#idp71030032" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
3337
3338
3339 ibid.
3340 </p></div><div id="ftn.idp71036464" class="footnote"><p><a href="#idp71036464" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
3341
3342
3343 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3344 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3345 Copyright Law &#8211; Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3346 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3347 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3348 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3349 </p></div><div id="ftn.idp71043296" class="footnote"><p><a href="#idp71043296" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
3350
3351 <a class="indexterm" name="idp71044480"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3352 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3353 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3354 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3355 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3356 utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002.  Se National Association of
3357 Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results,</span>»</span>
3358 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3359 #20</a>.
3360 </p></div><div id="ftn.idp71076768" class="footnote"><p><a href="#idp71076768" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
3361
3362
3363 Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35
3364 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3365 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3366 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3367 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3368 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3369 </p></div><div id="ftn.idp71124560" class="footnote"><p><a href="#idp71124560" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
3370
3371
3372 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3373 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3374 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3375 of America, Inc.).
3376 </p></div><div id="ftn.idp71127200" class="footnote"><p><a href="#idp71127200" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
3377
3378
3379 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3380 </p></div><div id="ftn.idp71128352" class="footnote"><p><a href="#idp71128352" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
3381
3382
3383 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3384 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3385 </p></div><div id="ftn.idp71131888" class="footnote"><p><a href="#idp71131888" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
3386
3387
3388 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3389 Jack Valenti).
3390 </p></div><div id="ftn.idp71135408" class="footnote"><p><a href="#idp71135408" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
3391
3392
3393 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3394 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3395 </p></div><div id="ftn.idp71142480" class="footnote"><p><a href="#idp71142480" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
3396
3397
3398 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3399 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3400 </p></div><div id="ftn.idp71160272" class="footnote"><p><a href="#idp71160272" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
3401 <a class="indexterm" name="idp71160656"></a> Dette er de viktigste forekomstene i
3402 vår historie, men det er også andre tilfeller.  For eksempel var teknologien
3403 til digitale lydkasetter (DAT) regulert av Kongressen for å minimere
3404 risikoen for piratkopiering.  Medisinen som Kongressen valgte, påførte en
3405 belastning for DAT-produsenter, ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å
3406 kontrollere DAT-teknologien. Se Audio Home Recording Act fra 1992
3407 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States Code</em>),
3408 Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17 U.S.C. §1001. Igjen
3409 eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten for gratispassasjerer
3410 slik jeg har beskrevet.  Se Lessig <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se
3411 også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag,</span>»</span>
3412 <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003):
3413 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp71136800"></a> <a class="indexterm" name="idp71165040"></a>
3414 </p></div><div id="ftn.idp71174272" class="footnote"><p><a href="#idp71174272" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
3415
3416
3417 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3418 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3419 </p></div><div id="ftn.idp71180912" class="footnote"><p><a href="#idp71180912" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
3420
3421
3422 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3423 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3424 22. september 2003, C3.
3425 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
3426
3427
3428
3429 <span class="strong"><strong>Opphavsrettskrigerne</strong></span> har rett:
3430 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og lovverket
3431 beskytter den mot å bli stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om
3432 hvilken som helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og
3433 etterspørsel som i hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3434 </p><p>
3435 I vanlig språk er imidlertid det å kalle opphavsrett for en
3436 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3437 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3438 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3439 tar et hagebord som du plasserte bak huset ditt.  Jeg tar en ting,
3440 hagebordet, og etter at jeg har tatt det, har ikke du det.  Men hva tar jeg
3441 når jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3442 hagebordet i bakhagen &#8211; ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3443 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3444 </p><a class="indexterm" name="idp71194656"></a><p>
3445 Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er
3446 en viktig forskjell.  Poenget er i stedet at i det vanlige tilfelle &#8211;
3447 faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset rekke med
3448 unntak &#8211; er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3449 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg &#8211; selv om det ville se sært
3450 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.  I
3451 stedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3452 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3453 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3454 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp71197584" class="footnote" name="idp71197584"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
3455 </p><a class="indexterm" name="idp71199216"></a><p>
3456 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3457 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3458 diskutere her.  Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk
3459 uten min tillatelse: Lovverket gjør det immaterielle til eiendom.
3460 </p><p>
3461 Men hvordan lovverket gjør det, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form
3462 &#8211; detaljene, med andre ord &#8211; betyr noe.  For å få en god
3463 forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til
3464 eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin
3465 rette sammenheng.<a href="#ftn.idp71202576" class="footnote" name="idp71202576"><sup class="footnote">[96]</sup></a>
3466 </p><p>
3467 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3468 foregående del.  Jeg presenterer fire historier som bidrar til å plassere
3469 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.
3470 Hvor kom idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i
3471 praksis?  Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet
3472 &#8211; <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> &#8211;
3473 bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske
3474 forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal
3475 forstå.
3476 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp71197584" class="footnote"><p><a href="#idp71197584" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
3477
3478
3479 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3480 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3481 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3482 </p></div><div id="ftn.idp71202576" class="footnote"><p><a href="#idp71202576" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
3483
3484
3485 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3486 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3487 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3488 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3489 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3490 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3491 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3492 373, 429 n. 241.
3493 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel 6. Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp71215680"></a><a class="indexterm" name="idp71216432"></a><a class="indexterm" name="idp71217184"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3494 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3495 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3496 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3497 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3498 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3499 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3500 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3501 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3502 klisjeer.</span>»</span>
3503 </p><a class="indexterm" name="idp71221744"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3504
3505 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3506 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3507 utgiver i London, Jacob Tonson. <a href="#ftn.idp71225216" class="footnote" name="idp71225216"><sup class="footnote">[97]</sup></a> Tonson
3508 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">The
3509 Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp71230080" class="footnote" name="idp71230080"><sup class="footnote">[98]</sup></a>, som kontrollerte
3510 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3511 en evigvarende enerett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3512 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3513 eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe;
3514 alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3515 </p><a class="indexterm" name="idp71232496"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp71234736"></a><a class="indexterm" name="idp71235744"></a><p>
3516 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3517 opphavsrettslovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det
3518 britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3519 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og sa at alle publiserte verk skulle være
3520 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3521 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3522 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp71238080" class="footnote" name="idp71238080"><sup class="footnote">[99]</sup></a> På
3523 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3524 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3525 verket i 1774?
3526 </p><a class="indexterm" name="idp71241168"></a><a class="indexterm" name="idp71242144"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp71244608"></a><a class="indexterm" name="idp71245360"></a><p>
3527 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3528 opphavsrett innebar &#8211; faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden
3529 da engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var det ingen annen
3530 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3531 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3532 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3533 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3534 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3535 </p><a class="indexterm" name="idp71248224"></a><a class="indexterm" name="idp71249088"></a><p>
3536 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3537 det ikke fantes noen lov. Den angloamerikanske juridiske tradisjon ser både
3538 til lover skapt av det lovgivende statsorgan, og til lover (prejudikater)
3539 skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg.  Vi
3540 kaller politikernes lover for positiv lov, og vi kaller lovene fra dommerne
3541 rettspraksis.  Rettspraksis angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
3542 vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
3543 for å erstatte den.  Så det egentlige spørsmålet etter at
3544 lisensieringslovene hadde utløpt, var om rettspraksis beskyttet en
3545 opphavsrett uavhengig av eventuell positiv lov.
3546 </p><a class="indexterm" name="idp71251408"></a><a class="indexterm" name="idp71252384"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp71254368"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3547
3548 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere,</span>»</span>
3549 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3550 særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3551 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3552 Conger,</span>»</span> som derfor krevde at Parlamentet igjen skulle vedta en lov
3553 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3554 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>
3555 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3556 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3557 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3558 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3559 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort, og verket falt i det
3560 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var i hvert fall det lovgiverne
3561 hadde tenkt.
3562 </p><a class="indexterm" name="idp71262272"></a><p>
3563 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville Parlamentet begrense
3564 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3565 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3566 </p><a class="indexterm" name="idp71264416"></a><a class="indexterm" name="idp71265392"></a><a class="indexterm" name="idp71266144"></a><p>
3567 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3568 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3569 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3570 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3571 kontroversiell påstand, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3572 skapte han verket. Han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre å lage
3573 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3574 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3575 begrunnelser finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>
3576 Shakespeares verk?
3577 </p><a class="indexterm" name="idp71269040"></a><p>
3578 Svaret er todelt. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3579 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3580 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3581 </p><a class="indexterm" name="idp71270960"></a><p>
3582
3583 Først om opphavsretten/kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
3584 til å bruke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i
3585 1710 var det ikke så mye et konsept som det var en bestemt
3586 rett. Opphavsretten ble født som et svært spesifikt sett med begrensninger:
3587 den forbød andre å reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> en
3588 rett til å bruke en bestemt maskin til å replikere et bestemt arbeid. Den
3589 gikk ikke utover dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer
3590 generelt hvordan et verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. I dag inkluderer
3591 retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir
3592 forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere,
3593 eksklusiv rett til å fremføre, og så videre.
3594 </p><a class="indexterm" name="idp71275264"></a><a class="indexterm" name="idp71276016"></a><p>
3595 Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende,
3596 betydde det ifølge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3597 trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3598 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3599 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3600 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopiretten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3601 til å trykke &#8211; ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3602 </p><a class="indexterm" name="idp71278464"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp71280448"></a><p>
3603 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3604 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter,</span>»</span>
3605 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kongen. Engelskmennene hadde
3606 utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut monopoler
3607 &#8211; spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3608 VIII hadde gitt patent på å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3609 spillkort. Det engelske parlament begynte å kjempe tilbake mot denne makten
3610 hos kongen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt for å
3611 begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3612 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3613 </p><p>
3614 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopiretten,</span>»</span> når den sees på som en
3615 monopolrettighet, en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor
3616 overbevisende påstanden om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha den
3617 for alltid,</span>»</span> prøv hvor overbevisende det er når man sier <span class="quote">«<span class="quote">det
3618 er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville
3619 beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så
3620 skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3621 </p><a class="indexterm" name="idp71286304"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp71288288"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3622 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3623 monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
3624 grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3625 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">The Conger</span>»</span> ble av flere og flere sett
3626 på som monopolister av verste sort &#8211; et verktøy for kongens
3627 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3628 monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3629 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3630 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3631 nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp71293104" class="footnote" name="idp71293104"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
3632 </p><a class="indexterm" name="idp71294640"></a><a class="indexterm" name="idp71295392"></a><p>
3633 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3634 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3635 Opplysningstiden viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle.  Idéen om
3636 at kunnskap burde være gratis var et kjennetegn i tiden, og disse kraftige
3637 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3638 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3639 For å balansere denne makten, bestemte Parlamentet å øke konkurransen blant
3640 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre dette på var å distribuere
3641 rikdommen som kom fra verdifulle bøker.  Parlamentet begrenset derfor
3642 vernetiden i opphavsretten, og garanterte dermed at verdifulle bøker ville
3643 være tilgjengelige for nyutgivelse for enhver utgiver etter en begrenset
3644 tidsperiode.  Dermed var det at vernetiden for eksisterende verk bare ble på
3645 tjueen år, et kompromiss for å bekjempe makten til bokhandlerne.
3646 Begrensningen i vernetiden var en indirekte måte å sikre konkurranse mellom
3647 utgivere, og dermed oppbyggingen og spredning av kultur.
3648 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3649 Da 1731 (1710 + 21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3650 mer konkurranse, og som enhver konkurrent, likte de det ikke. Først
3651 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> og
3652 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3653 1735 og 1737 prøvde de å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3654 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3655 </p><p>
3656 Parlamentet avslo kravene, Som det sto i en pamflett, i en formulering som
3657 er gyldig også i dag:
3658 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3659 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet periode nå som ikke ville kunne gi
3660 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3661 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3662 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3663 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3664 bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp71306272" class="footnote" name="idp71306272"><sup class="footnote">[101]</sup></a>
3665 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp71308752"></a><a class="indexterm" name="idp71309728"></a><a class="indexterm" name="idp71310704"></a><a class="indexterm" name="idp71311456"></a><a class="indexterm" name="idp71312464"></a><p>
3666 Etter å ha mislyktes i Parlamentet, gikk utgiverne til domstolene i en serie
3667 med saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3668 Anne</span>»</span> ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men
3669 denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. I stedet
3670 var de ment å supplere felles lov. Ifølge rettspraksis var det galt å ta en
3671 annen persons kreative eiendom og bruke den uten hans
3672 tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> hevdet bokhandlere, endret ikke
3673 dette faktum. Derfor betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3674 of Anne</span>»</span> utløp, at beskyttelsen fra rettspraksis utløp: Ifølge
3675 rettspraksis hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
3676 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3677 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3678 </p><a class="indexterm" name="idp71316576"></a><p>
3679 Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
3680 jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
3681 Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230;  like
3682 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp71011008" class="footnote" name="idp71011008"><sup class="footnote">[102]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3683 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3684 forfatterens verk ga.
3685 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp71323200"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3686 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3687 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp71325584" class="footnote" name="idp71325584"><sup class="footnote">[103]</sup></a>
3688 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp71329328"></a><a class="indexterm" name="idp71330080"></a><p>
3689 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">The Conger.</span>»</span> Han startet
3690 sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3691 standardverk falt i det fri, i hvert fall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3692 Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp71332032" class="footnote" name="idp71332032"><sup class="footnote">[104]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
3693 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3694 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3695 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3696 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp71335104" class="footnote" name="idp71335104"><sup class="footnote">[105]</sup></a>
3697 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3698 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3699 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3700 mest populære, engelske bøker, i kamp mot rettspraksisens rett til litterær
3701 eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp71338624" class="footnote" name="idp71338624"><sup class="footnote">[106]</sup></a> Bøkene hans var
3702 mellom 30 prosent og 50 prosent billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">The Conger</span>»</span>s, og
3703 han baserte sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være
3704 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var falt i det fri.
3705 </p><a class="indexterm" name="idp71341728"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3706 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3707 Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren
3708 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3709 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3710 </p><a class="indexterm" name="idp71345696"></a><a class="indexterm" name="idp71346672"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp71350368"></a><a class="indexterm" name="idp71351120"></a><p>
3711 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3712 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons.</span>»</span> Millar hadde da full beskyttelse
3713 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> men etter at denne beskyttelsen var
3714 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk
3715 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom rettspraksis, uansett hva
3716 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp71353872" class="footnote" name="idp71353872"><sup class="footnote">[107]</sup></a>
3717 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3718 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3719 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3720 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3721 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3722 rettspraksis. Spørsmålet var hvorvidt rettspraksis beskyttet forfatterne mot
3723 <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Mansfield svar var ja: Rettspraksis nektet Taylor å
3724 reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav rettspraksis
3725 bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3726 </p><a class="indexterm" name="idp71359120"></a><a class="indexterm" name="idp71360096"></a><a class="indexterm" name="idp71361072"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3727
3728 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus &#8211; dersom man
3729 resonnerer som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud
3730 &#8211; kunne Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det
3731 Parlamentet hadde kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne
3732 innskrenke utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe
3733 fred gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3734 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3735 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3736 kongen, inn i en fri og åpen kultur.
3737 </p><a class="indexterm" name="idp71365072"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3738 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3739 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3740 </p><a class="indexterm" name="idp71369440"></a><a class="indexterm" name="idp71370192"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3741 Millar døde kort tid etter sin seier. Dødsboet hans solgte rettighetene over
3742 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3743 Beckett.<a href="#ftn.idp71374240" class="footnote" name="idp71374240"><sup class="footnote">[108]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
3744 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3745 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett  en forføyning mot
3746 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3747 slags Høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3748 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere.
3749 </p><a class="indexterm" name="idp71376224"></a><a class="indexterm" name="idp71377200"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3750 På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken
3751 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> enorm
3752 oppmerksomhet over hele Storbritannia.  Donaldsons advokater mente at
3753 uavhengig av hvilke rettigheter som eksisterte i henhold til rettspraksis,
3754 så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>  Etter at
3755 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt, skulle den eneste lovlige
3756 beskyttelse for trykkerett komme derfra.  Og derfor, argumenterte de, ville
3757 verk som hadde vært beskyttet, ikke lenger være beskyttet når vernetiden
3758 spesifisert i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> utløp.
3759 </p><a class="indexterm" name="idp71383904"></a><p>
3760 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3761 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">jusslorder,</span>»</span> medlemmer av en
3762 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justitiariusene i vår
3763 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">jusslordene</span>»</span> hadde stemt,
3764 stemte resten av Overhuset.
3765 </p><a class="indexterm" name="idp71386544"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3766
3767 Rapportene om jusslordenes stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3768 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3769 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3770 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3771 hadde tolket rettspraksis, var nå opphavsretten begrenset til en periode, og
3772 etter denne ville verket falle i det fri.
3773 </p><a class="indexterm" name="idp71391856"></a><a class="indexterm" name="idp71392608"></a><a class="indexterm" name="idp71393360"></a><a class="indexterm" name="idp71394112"></a><a class="indexterm" name="idp71394864"></a><p>
3774 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri.</span>»</span> Før rettssaken
3775 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3776 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3777 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3778 allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3779 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3780 historie &#8211; inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan
3781 &#8211; var frie.
3782 </p><a class="indexterm" name="idp71397424"></a><a class="indexterm" name="idp71398528"></a><a class="indexterm" name="idp71399504"></a><a class="indexterm" name="idp71400480"></a><a class="indexterm" name="idp71401456"></a><a class="indexterm" name="idp71402432"></a><p>
3783 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3784 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3785 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3786 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3787 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3788 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3789 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom:
3790 bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp71405472" class="footnote" name="idp71405472"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
3791 </p><a class="indexterm" name="idp71406368"></a><p>
3792 I London, i hvert fall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3793 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3794 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3795 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3796 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, nå
3797 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3798 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3799 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3800 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp71318464" class="footnote" name="idp71318464"><sup class="footnote">[110]</sup></a>
3801 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp71410544"></a><a class="indexterm" name="idp71411296"></a><p>
3802
3803
3804 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3805 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3806 ikke lenger kunne kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3807 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3808 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3809 for utgiverne hadde i en begrenset periode enerett over trykkingen. Og
3810 heller ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at
3811 boken var falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span>
3812 i betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3813 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3814 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3815 formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes &#8211;
3816 gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer (idéer) de
3817 gjentok og beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende
3818 sammenheng</em></span>, ikke der hvor valgene var om hvilken kultur som
3819 skulle være tilgjengelig for folket, og hvor deres tilgang til den ble styrt
3820 av noen få, på tross av flertallets ønsker.
3821 </p><a class="indexterm" name="idp71416928"></a><a class="indexterm" name="idp71417904"></a><p>
3822 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3823 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
3824 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3825 </p><a class="indexterm" name="idp71419456"></a><a class="indexterm" name="idp71420432"></a><a class="indexterm" name="idp71421408"></a><a class="indexterm" name="idp71422384"></a><a class="indexterm" name="idp71423360"></a><a class="indexterm" name="idp71424336"></a><a class="indexterm" name="idp71425312"></a><a class="indexterm" name="idp71426288"></a><a class="indexterm" name="idp71427264"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp71225216" class="footnote"><p><a href="#idp71225216" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
3826
3827 <a class="indexterm" name="idp71225600"></a> <a class="indexterm" name="idp71226608"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3828 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke <span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3829 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3830 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3831 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3832 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3833 Bookseller,</span>»</span> <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3834 424&#8211;31.
3835 </p></div><div id="ftn.idp71230080" class="footnote"><p><a href="#idp71230080" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
3836
3837
3838 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3839 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3840 151&#8211;52.
3841 </p></div><div id="ftn.idp71238080" class="footnote"><p><a href="#idp71238080" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
3842
3843 <a class="indexterm" name="idp71238464"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3844 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en <span class="quote">«<span class="quote">åndsverklov.</span>»</span>
3845 Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 40.
3846 </p></div><div id="ftn.idp71293104" class="footnote"><p><a href="#idp71293104" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
3847
3848
3849
3850 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3851 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3852 </p></div><div id="ftn.idp71306272" class="footnote"><p><a href="#idp71306272" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
3853
3854
3855 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3856 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3857 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3858 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3859 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3860 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3861 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3862 </p></div><div id="ftn.idp71011008" class="footnote"><p><a href="#idp71011008" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
3863
3864 <a class="indexterm" name="idp71318944"></a> <a class="indexterm" name="idp71319952"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3865 Use,</span>»</span> <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3866 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3867 </p></div><div id="ftn.idp71325584" class="footnote"><p><a href="#idp71325584" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
3868
3869
3870 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3871 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3872 </p></div><div id="ftn.idp71332032" class="footnote"><p><a href="#idp71332032" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
3873
3874 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3875 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp71332800"></a>
3876 </p></div><div id="ftn.idp71335104" class="footnote"><p><a href="#idp71335104" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
3877
3878
3879 Ibid., 93.
3880 </p></div><div id="ftn.idp71338624" class="footnote"><p><a href="#idp71338624" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
3881
3882 <a class="indexterm" name="idp71339008"></a> Lyman Ray Patterson,
3883 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3884 blir sitert).
3885 </p></div><div id="ftn.idp71353872" class="footnote"><p><a href="#idp71353872" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
3886
3887
3888 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3889 Exploding the Myth of Common Law Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Wayne Law
3890 Review</em> 29 (1983): 1152.
3891 </p></div><div id="ftn.idp71374240" class="footnote"><p><a href="#idp71374240" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
3892
3893
3894 Ibid., 1156.
3895 </p></div><div id="ftn.idp71405472" class="footnote"><p><a href="#idp71405472" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
3896
3897
3898 Rose, 97.
3899 </p></div><div id="ftn.idp71318464" class="footnote"><p><a href="#idp71318464" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
3900
3901
3902 ibid.
3903 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel 7. Kapittel syv: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3904 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3905 kjent for sine dokumentarer, og har på ypperlig vis klart å spre sin
3906 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner ham den
3907 lojaliteten og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle
3908 møtte jeg to av hans studenter i et middagsselskap, og han var deres Gud.)
3909 </p><p>
3910 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause
3911 fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3912 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp71440272"></a><p>
3913 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3914 scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt
3915 morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder
3916 de seg blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten
3917 på scenen.
3918 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3919
3920 Under en forestilling filmet Else noen scenearbeidere som spilte Dam. I et
3921 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3922 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte Dam og operakompaniet
3923 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3924 så hjalp dette tegnefilminnslaget å få med seg det spesielle med scenen.
3925 </p><a class="indexterm" name="idp71445024"></a><a class="indexterm" name="idp71446000"></a><p>
3926 Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3927 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3928 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3929 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3930 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, eller
3931 det foreligger spesielle avtaler.
3932 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3933 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3934 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3935 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3936 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3937 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3938 programmet.
3939 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3940 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3941 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide
3942 Gracie. Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et
3943 klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde
3944 allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med
3945 Fox.
3946 </p><a class="indexterm" name="idp71455008"></a><p>
3947 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
3948 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8211; i hvert fall at noen [hos
3949 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
3950 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
3951 sekundene med &#8230;  fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
3952 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
3953 </p><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
3954 Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
3955 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
3956 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230;  Vi ber deg om en utdanningssats på
3957 dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
3958 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
3959 </p><a class="indexterm" name="idp71460624"></a><p>
3960
3961 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
3962 meg,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger,</span>»</span> sa
3963 hun. Det ville koste 10 000 dollar å bruke dette lille klippet av
3964 <em class="citetitle">The Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene
3965 i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet
3966 Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
3967 advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
3968 bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
3969 </p><a class="indexterm" name="idp71464768"></a><a class="indexterm" name="idp71465744"></a><a class="indexterm" name="idp71466496"></a><p>
3970 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
3971 denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett.  Så like før
3972 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
3973 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
3974 Trinity</em> fra ti år tidligere.
3975 </p><p>
3976 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
3977 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
3978 eiendom. For å bruke beskyttet materiale kreves det ofte at man får
3979 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
3980 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
3981 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
3982 det. I et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil ta
3983 for hvilken som helst bruk (der loven krever tillatelse fra eier).
3984 </p><p>
3985 <span class="quote">«<span class="quote">Offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpson</em>
3986 er for eksempel en form for bruk der loven gir eieren kontroll. Dersom du
3987 velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og selger billetter til
3988 <span class="quote">«<span class="quote">Mine <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter,</span>»</span> så må du ha
3989 tillatelse fra rettighetsinnehaveren (eieren). Eieren kan (med rette, slik
3990 jeg ser det) kreve så mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000
3991 dollar. Det er hans rett ifølge loven.
3992 </p><p>
3993 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
3994 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp71474048" class="footnote" name="idp71474048"><sup class="footnote">[111]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
3995 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
3996 av <em class="citetitle">The Simpsons</em> &#8211; og rimelig bruk krever ingen
3997 tillatelse fra noen.
3998 </p><a class="indexterm" name="idp71477296"></a><a class="indexterm" name="idp71478272"></a><p>
3999
4000
4001 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4002 bruk.</span>»</span> Han svarte:
4003 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4004 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4005 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4006 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4007 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4008 <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk,</span>»</span> men jeg kunne ikke stole på konseptet
4009 på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
4010 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp71485280"></a><p>
4011
4012
4013 Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en
4014 <span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser.</span>»</span> Den krever en detaljert
4015 <span class="quote">«<span class="quote">visuell kjøreplan</span>»</span> med alle kilder og lisensieringsstatus på
4016 alle scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk,</span>»</span> og
4017 å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe,
4018 prosessen.
4019 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp71489856"></a><a class="indexterm" name="idp71490608"></a><a class="indexterm" name="idp71491360"></a><p>
4020
4021
4022 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste (i
4023 hvert fall fra rykter) at Fox tidligere hadde jaktet på og stoppet
4024 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4025 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4026 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4027 skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4028 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en nesten utmattet
4029 dokumentarskaper med dårlig råd, var det siste jeg ønsket en juridisk strid,
4030 selv for å forsvare et prinsipp.
4031 </p></li><li class="listitem"><p>
4032
4033
4034
4035 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4036 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4037 <span class="quote">«<span class="quote">saksøke og rettsforfølge deg til det nesten ikke er liv igjen i
4038 deg,</span>»</span> uavhengig av riktigheten i mine krav. Han gjorde det klart at
4039 alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypeste lommer, jeg
4040 eller dem.
4041
4042 </p><a class="indexterm" name="idp71497344"></a></li><li class="listitem"><p>
4043
4044
4045 Spørsmålet om rimelig bruk dukker som regel opp helt mot slutten av
4046 prosjektet, når vi nærmer oss siste frist, og er tomme for penger.
4047 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp71499776"></a><p>
4048 I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
4049 derfor den frie kultur, og jobber mot tillatelseskulturen, men i praksis
4050 fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. De uklare linjene i
4051 lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
4052 mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
4053 men i praksis er den ikke fulgt opp.
4054 </p><p>
4055 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4056 syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig
4057 piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver
4058 bruk, omformende eller ikke.
4059 </p><a class="indexterm" name="idp71503232"></a><a class="indexterm" name="idp71504208"></a><a class="indexterm" name="idp71505184"></a><a class="indexterm" name="idp71506160"></a><a class="indexterm" name="idp71507136"></a><a class="indexterm" name="idp71508112"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp71474048" class="footnote"><p><a href="#idp71474048" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
4060
4061
4062 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4063 bruk,</span>»</span> og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4064 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4065 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4066 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4067 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel 8. Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp71510592"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp71512576"></a><p>
4068 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> arbeidet Alex Alben som jurist hos
4069 Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som
4070 også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å
4071 utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4072 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4073 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4074 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4075 voksende markedet for CD-ROM-teknologi &#8211; ikke for å distribuere film,
4076 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4077 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise tilbakeblikk på
4078 verkene til bestemte skuespillere. Den første skuespilleren som ble valgt,
4079 var Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verk, sammen med klipp
4080 fra filmene hans og intervjuer med personer som hadde vært viktige i hans
4081 karriere.
4082 </p><p>
4083 På den tiden hadde Eastwood laget over femti filmer, både som skuespiller og
4084 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4085 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4086 fritt ha dem med på CD-en.
4087 </p><p>
4088
4089
4090 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4091 legge ved litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4092 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4093 karriere hadde foregått hos Warner Brothers, og det var relativt enkelt å få
4094 tillatelse for det materialet.
4095 </p><p>
4096 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4097 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>,
4098 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4099 noensinne gjort dette før,</span>»</span> forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4100 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4101 karriere.</span>»</span>
4102 </p><p>
4103 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4104 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4105 </p><p>
4106 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4107 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4108 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4109 det.</span>»</span><a href="#ftn.idp71525424" class="footnote" name="idp71525424"><sup class="footnote">[112]</sup></a>
4110 </p><p>
4111 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4112 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4113 kompensasjon for bruk av sitt opptak. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert
4114 i skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4115 </p><p>
4116 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4117 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4118 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4119 Så vi dro og fant frem filmene, og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4120 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4121 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4122 ligger på bakken under geværet, og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4123 bestemme hva han skulle få betalt.
4124 </p><p>
4125
4126
4127 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbød dem en
4128 dagsspillersats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4129 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4130 tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene &#8211; noen var
4131 vanskelig å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er
4132 skuespilleren og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter
4133 samlet vi oss en gjeng og begynte å ringe rundt.
4134 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp71533264"></a><p>
4135 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8211; Donald Sutherland
4136 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4137 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4138 jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer, 1200
4139 dollar?</span>»</span> Og de kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne
4140 ha 1200 dollar.</span>»</span> Noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig
4141 krevende eks-koner). Men til slutt greide Alben og hans team å gjøre rede
4142 for alle rettighetene til CD-en om Clint Eastwoods karriere.
4143 </p><p>
4144 Det var gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre
4145 på om alt var helt klart.</span>»</span>
4146 </p><p>
4147 Alben er stolt av verket sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4148 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4149 for å gi ut en samling av tidligere arbeider.
4150 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4151 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4152 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4153 musikk, det er scenekunsten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4154 Men vi gjorde det! Vi tok delene fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4155 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere,</span>»</span> så
4156 gikk vi systematisk igjennom det, og fikk tak i rettighetene.
4157 </p></blockquote></div><p>
4158
4159
4160
4161 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det, og det solgte
4162 veldig bra.
4163 </p><a class="indexterm" name="idp71542720"></a><p>
4164 Jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4165 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4166 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4167 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke burde gjøres i det
4168 hele tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp71544640" class="footnote" name="idp71544640"><sup class="footnote">[113]</sup></a> Var det noe fornuft
4169 i at det var slik et nytt verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4170 </p><p>
4171 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få &#8230;  har tid og ressurser, og
4172 viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
4173 sinne laget.  Gir det mening, spurte jeg ham, ut fra synsvinkelen til hva
4174 enhver i realiteten trodde de opprinnelig ga tillatelse til, at du måtte gå
4175 i gang med å klarere rettigheter for denne typen opptak?
4176 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4177 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller fremfører en scene i en film, får han
4178 eller hun veldig godt betalt &#8230;  Og derfor, når 30 sekunder av denne
4179 scenen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på noens
4180 karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230;  burde få kompensasjon
4181 for det.
4182 </p></blockquote></div><p>
4183 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4184 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4185 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle, og bearbeide
4186 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4187 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4188 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4189 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4190 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4191
4192 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for lisensieringsmekanisme
4193 &#8211; hvor du ikke risikerte å bli offer for forglemmelser eller
4194 problematiske ekskoner &#8211; ville man kanskje ha sett mange flere av
4195 denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4196 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere, og å
4197 bruke mange media-illustrasjoner fra vedkommendes karriere.  Du ville kunne
4198 lage en budsjettpost på dette, sette opp en kostnad på X dollar til talentet
4199 som fremførte, og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4200 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4201 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4202 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4203 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4204 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4205 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger,</span>»</span>
4206 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4207 </p></blockquote></div><p>
4208 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4209 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4210 gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4211 hvor lang tid ville det ta noen andre? Hvor mye kreativitet får aldri form
4212 på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4213 </p><a class="indexterm" name="idp71555088"></a><a class="indexterm" name="idp71555952"></a><p>
4214 Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4215 oss hatten til en republikaner, og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer
4216 disse rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å
4217 krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom strakte seg
4218 til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for å krysse
4219 eiendommene han krenker ved å fly fra Los Angeles til San Francisco.) Disse
4220 rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som forholdene har endret
4221 seg, er meningen borte. I hvert fall så burde en veltrenet,
4222 reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre <span class="quote">«<span class="quote">Gir
4223 det mening nå?</span>»</span>
4224 </p><a class="indexterm" name="idp71558448"></a><p>
4225
4226 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4227 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4228 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4229 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4230 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte for panelet en
4231 film han og hans venn Robert Fairbank hadde laget.
4232 </p><p>
4233 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4234 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4235 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4236 minutter stoppeklokke. Dommerne elsket hvert minutt av den.
4237 </p><a class="indexterm" name="idp71562048"></a><p>
4238 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltaker, David Nimmer,
4239 kanskje den ledende opphavsrettsakademiker og -utøver i nasjonen. Han hadde
4240 et forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med
4241 over 250 godt underholdte dommere. Med en illevarslende tone, begynte han
4242 sin tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som
4243 nettopp ble brutt i dette rommet?</span>»</span>
4244 </p><p>
4245 <a class="indexterm" name="idp71564640"></a> <a class="indexterm" name="idp71565392"></a> <a class="indexterm" name="idp71566144"></a> <a class="indexterm" name="idp71567152"></a> <a class="indexterm" name="idp71567904"></a> Og selvsagt
4246 hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
4247 hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
4248 hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
4249 de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale lovmenn). Men Nimmer hadde
4250 et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to år før et
4251 annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den niende
4252 ankekrets, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at loven ikke var særlig
4253 åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville muliggjøre. Teknologi
4254 betyr at du nå kan gjøre fantastiske ting enkelt, men du kan ikke enkelt
4255 gjøre dem lovlig.
4256 </p><p>
4257 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-kultur som er muliggjort av dagens
4258 teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken særskilt frihet
4259 Internetts <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-arkitektur gir &#8211; på et sekund
4260 kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få det inn i
4261 presentasjonen din.
4262 </p><a class="indexterm" name="idp71571456"></a><p>
4263
4264 Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets
4265 arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde
4266 kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut fra klipp
4267 på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar bilder
4268 av politikere og blander dem med musikk for å skape bitende politiske
4269 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4270 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4271 </p><p>
4272 Alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg på
4273 rett side av loven, ville kostnadene med å følge loven vært
4274 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4275 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4276 publisert fordi det ikke er i tråd med klareringsreglene.
4277 </p><p>
4278 For noen antyder disse historiene en løsning: La oss endre blandingen av
4279 rettigheter slik at folk står fritt til å bygge på kulturen vår, står fritt
4280 til å legge til eller blande slik de synes passer. Vi kunne innføre dette
4281 uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar.</span>»</span> I stedet kunne systemet
4282 gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den originale artisten uten
4283 at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4284 f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettsinnehaver for uregistrerte
4285 verk vil for avledede verk føre 1 prosent av netto overskudd (som settes på
4286 sperret konto til fordel for rettighetseier)</span>»</span>? Med en slik regel
4287 ville opphavsrettsholderen få en inntekt, men han vil ikke ha en full
4288 eiendomsrett over opphavsretten (som betyr retten til å bestemme prisen
4289 selv) uten å ha registrert verket.
4290 </p><p>
4291 Hvem vil nekte å bli med på dette? Og hvilke grunner finnes for å nekte
4292 dette? Vi snakker om et verk som ikke blir laget akkurat nå, men om det ble
4293 laget under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke
4294 baktanker kan noen ha for å motarbeide det?
4295 </p><p>
4296
4297 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4298 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4299 Saturday Night Live og Austin Powers). I følge kunngjøringen skulle
4300 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4301 filmskaperavtale.</span>»</span> Under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4302 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye manus og &#8211; med
4303 hjelp av moderne digitalteknologi &#8211; sette inn Myers og andre
4304 skuespillere i filmene, og slik skape et helt nytt stykke
4305 underholdning.</span>»</span>
4306 </p><p>
4307 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling,</span>»</span> og som Myers forklarte, var
4308 <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer,
4309 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4310 i en årrekke, og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4311 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4312 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4313 Mike.</span>»</span>
4314 </p><p>
4315 Spielberg har rett. Filmsampling med Myers ville vært briljant, men hvis du
4316 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4317 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4318 være regulert av loven, så er det virkelige innholdet i DreamWorks
4319 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers, og kun Mike Myers, som har lov til
4320 å gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4321 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4322 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte &#8211; og antakelig rike.
4323 </p><p>
4324 Dette privilegiet er begrenset av to slags grunner: Første grunn er en
4325 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
4326 Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4327 bruk,</span>»</span> men ingen våger å stole på et så vagt prinsipp. Det leder oss
4328 til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få: Kostnadene ved å krenke
4329 opphavsretten ved kreativt gjenbruk er astronomiske. Disse kostnadene
4330 speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>: Enten betaler du en
4331 jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så
4332 betaler du en jurist for å oppspore og ordne med rettighetene du trenger,
4333 slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den
4334 kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister &#8211; igjen, et
4335 privilegium forbeholdt de få.
4336 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp71525424" class="footnote"><p><a href="#idp71525424" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
4337
4338 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4339 publisitet &#8211; rettigheten en artist har til å kontrollere den
4340 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4341 også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4342 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp71526960"></a> <a class="indexterm" name="idp71528208"></a>
4343 </p></div><div id="ftn.idp71544640" class="footnote"><p><a href="#idp71544640" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
4344
4345
4346 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4347 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4348 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4349 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel 9. Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp71591280"></a><p>
4350 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4351 <span class="quote">«<span class="quote">bot-er</span>»</span> &#8211; dataprogramkode utformet for å
4352 <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>, eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold
4353 &#8211; gått i gang på nettet. Side for side kopierte disse bot-ene
4354 Internett-basert informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller
4355 i San Franciscos Presidio.  Da bot-ene var ferdig med hele Internett,
4356 startet de på nytt.  Igjen og igjen, en gang hver andre måneder, tok disse
4357 snuttene med kode kopier av Internett og lagret dem.
4358 </p><a class="indexterm" name="idp71594672"></a><p>
4359 I oktober 2001 hadde bot-ene samlet mer enn fem år med kopier.  Ved en liten
4360 kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene
4361 utgjorde, Internett-arkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4362 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back Machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4363 alle dens kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4364 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4365 Dette er en egenskap ved Internett som Orwell ville satt pris på. I den
4366 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4367 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
4368 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4369 </p><p>
4370
4371
4372 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4373 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4374 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4375 </p><p>
4376 Det er det samme med Internett.  Hvis du besøker en nettside i dag, så har
4377 du ingen måte å vite om innholdet du leser nå er det samme som innholdet du
4378 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4379 være helt annerledes.  Internett er Orwells bibliotek &#8211; kontinuerlig
4380 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4381 </p><a class="indexterm" name="idp71600784"></a><a class="indexterm" name="idp71602816"></a><p>
4382 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4383 Machine, og Internett-arkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4384 hvordan Internett var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og kanskje
4385 viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker, og det andre
4386 kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp71604464" class="footnote" name="idp71604464"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
4387 </p><a class="indexterm" name="idp71608656"></a><p>
4388 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4389 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4390 studere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965, eller
4391 om vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4392 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4393 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4394 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å huske
4395 &#8211; ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske slikt som er nær
4396 sannheten.
4397 </p><p>
4398 Det sies at de som ikke husker historien, er dømt til å gjenta den. Det er
4399 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4400 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4401 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan sikre at vi er
4402 ærlige.  Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på
4403 det, for skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn
4404 forutsetter denne kunnskapen.
4405 </p><p>
4406
4407 Internett var et unntak fra denne forutsetningen.  Før Internett-arkivet var
4408 det ikke mulig å gå tilbake.  Internett var i essens et flyktig medium.  Og
4409 likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å forme og
4410 reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare det i en
4411 eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har masse
4412 arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det finnes
4413 bare en kopi av Internett &#8211; den som blir oppbevart av
4414 Internett-arkivet.
4415 </p><a class="indexterm" name="idxkahlebrewster"></a><p>
4416 Brewster Kahle er stifter av Internett-arkivet.  Han var en svært vellykket
4417 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket dataforsker.  På
4418 1990-tallet bestemte Kahle seg for at han hadde hatt nok suksess som
4419 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4420 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4421 kunnskap.  Internett-arkivet var bare det første av prosjektene til denne
4422 Internett-filantropen.  I desember 2002 hadde arkivet over ti milliarder
4423 sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4424 </p><a class="indexterm" name="idp71616736"></a><a class="indexterm" name="idp71617488"></a><a class="indexterm" name="idp71618240"></a><a class="indexterm" name="idp71618992"></a><a class="indexterm" name="idp71619744"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4425 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4426 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4427 og tredve terabyte med materiale</span>»</span> &#8211; og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4428 større enn kongressbiblioteket.</span>»</span>  Og dette var bare det første av
4429 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internett-arkivet
4430 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4431 flyktig enn Internett. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4432 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4433 for dem som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver
4434 kveld av Vanderbilt University &#8211; takket være et spesifikt unntak i
4435 opphavsrettsloven.  Dette innholdet blir gjort søkbart, og er tilgjengelig
4436 for forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra dette, så er
4437 [TV] nesten fullstendig utilgjengelig,</span>»</span> fortalte Kahle meg.
4438 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er Barbara Walters, så kan du få tilgang til [arkivene], men
4439 hva hvis du bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det:
4440 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp71626256"></a><a class="indexterm" name="idp71627008"></a><p>
4441
4442 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4443 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4444 fiktiv TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4445 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4446 disse to, og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter
4447 dette &#8230;  så ville det være nesten umulig &#8230;  Dette materialet
4448 er nesten umulig å finne. &#8230;
4449 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp71629984"></a><p>
4450 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4451 aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd
4452 ikke er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å
4453 forstå effekten  media har hatt på Amerika i det nittende århundre har en
4454 enklere jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten  media har hatt på
4455 Amerika i det tjuende århundre?
4456 </p><p>
4457 Dette er delvis på grunn av lovverket.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4458 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4459 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4460 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
4461 slik at andre kunne få tilgang til, og kopiere verket.
4462 </p><a class="indexterm" name="idp71633024"></a><a class="indexterm" name="idp71633776"></a><p>
4463 Disse reglene gjaldt også for filmer, men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4464 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4465 gjort slik deponering, men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4466 deponerte filmene &#8211; så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915
4467 var det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake.</span>»</span>  Dermed
4468 var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek da vernetiden til filmen utløp.
4469 Eksemplaret finnes &#8211; hvis det finnes i det hele tatt &#8211; i
4470 arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp71635344" class="footnote" name="idp71635344"><sup class="footnote">[115]</sup></a>
4471 </p><p>
4472 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4473 opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet &#8211; det fantes ingen måte å ta
4474 opp sendinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri.</span>»</span>  Men
4475 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4476 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4477 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4478 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet.</span>»</span>  Disse eksemplarene ble kun lagret hos
4479 kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet til
4480 dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av
4481 amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4482 den.
4483 </p><a class="indexterm" name="idp71641264"></a><p>
4484
4485 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4486 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4487 verden, og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle
4488 sammen med et dusin andre, og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de
4489 fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september
4490 fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene
4491 verden rundt dekket hendelsene disse dagene.
4492 </p><a class="indexterm" name="idp71643072"></a><a class="indexterm" name="idp71643824"></a><a class="indexterm" name="idp71644832"></a><a class="indexterm" name="idp71645808"></a><a class="indexterm" name="idp71646816"></a><a class="indexterm" name="idp71647568"></a><a class="indexterm" name="idp71648320"></a><a class="indexterm" name="idp71649072"></a><p>
4493 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4494 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4495 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4496 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4497 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4498 Internett for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4499 selskap, og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4500 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4501 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4502 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet, og laget
4503 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4504 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4505 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4506 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4507 under et atomangrep?  Besøk archive.org, og du kan laste ned filmen på noen
4508 få minutter &#8211; gratis.
4509 </p><p>
4510 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4511 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4512 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4513 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppbevares av noen,
4514 eller at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen
4515 enkel måte å finne dem.
4516 </p><p>
4517 Nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4518 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4519 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4520 rundt tilgang til denne viktige delen av kulturen vår.  Ikke i den
4521 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av den andre
4522 fasen som all kreativ eiendom har &#8211; en ikke-kommersiell fase.
4523 </p><p>
4524
4525 Her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4526 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">faser.</span>»</span>  I dets første fase, hvis skaperen er
4527 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4528 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4529 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For dette
4530 innholdet er en kommersiell fase ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle
4531 markedet hevder mange at det ville vært mindre kreativitet.
4532 </p><p>
4533 Etter at den kommersielle fasen til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4534 tradisjon alltid støttet opp om en andre fase.  En avis leverer nyheter hver
4535 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn
4536 fisk, eller fylle bokser med skjøre gaver, eller til å bygge et arkiv med
4537 kunnskap om vår historie.  Dette er den andre fasen, der innholdet fortsatt
4538 kan informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4539 </p><a class="indexterm" name="idp71657616"></a><p>
4540 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4541 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp71659056" class="footnote" name="idp71659056"><sup class="footnote">[116]</sup></a>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget, kan den
4542 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4543 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4544 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en
4545 bok. Denne andre fasen er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4546 til kulturen.
4547 </p><p>
4548 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om en stabil annen fase for
4549 kreativ eiendom hos de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i
4550 det tjuende og tjueførste århundre.  For disse &#8211; TV, filmer, musikk,
4551 radio, Internett &#8211; finnes det ingen garanti for en annen fase.  For
4552 denne typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes
4553 &amp; Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet
4554 tilgjengelig enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det
4555 forsvinner kulturen.
4556 </p><p>
4557
4558 <span class="strong"><strong>I størsteparten</strong></span> av det tjuende århundre
4559 var det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært utrolig dyrt å samle
4560 og gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4561 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4562 begrenset muligheten for at en som Brewster Kahle kunne kopiere kulturen
4563 generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4564 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4565 effekt.
4566 </p><p>
4567 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4568 første gang siden biblioteket i Alexandria, er det gjennomførbart å tenke
4569 seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
4570 distribuert offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
4571 med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
4572 et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
4573 </p><p>
4574 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4575 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4576 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4577 beskriver det:
4578 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp71668992"></a><a class="indexterm" name="idp71670000"></a><a class="indexterm" name="idp71671008"></a><a class="indexterm" name="idp71672016"></a><a class="indexterm" name="idp71673024"></a><p>
4579 Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av musikk,
4580 totalt gjennom hele historien.  Det er utgitt omtrent hundre tusen
4581 kinofilmer, &#8230;  og [distribuert] omtrent en til to millioner filmer i
4582 det tjuende århundret.  Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike
4583 boktitler.  Alt dette vil få plass på datamaskiner som får plass i rommet
4584 jeg sitter i, og et lite firma ville ha råd til det.  Så vi er ved et
4585 vendepunkt i historien.  Universell tilgang er målet. Utsikten til å få et
4586 annet liv basert på dette er &#8230;  spennende.  Det kan bli en av de
4587 tingene som menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe med
4588 biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av
4589 trykkpressen.
4590 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp71676080"></a><p>
4591
4592 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internett-arkivet er ikke det
4593 eneste arkivet, men Kahle og Internett-arkivet antyder hva fremtiden for
4594 biblioteker eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span>
4595 det kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt, men det tar slutt.
4596 Uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4597 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4598 det for å forstå den. Andre for å kritisere den.  Noen vil bruke den, slik
4599 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4600 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4601 deler av vår fortid &#8211; en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4602 fortid. Teknologien til digital kunst kan gjøre drømmen om biblioteket i
4603 Alexandria virkelig igjen.
4604 </p><p>
4605 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4606 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4607 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver,</span>»</span> og uansett hvor koselig idéen om et
4608 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4609 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Og
4610 eiendomslover begrenser friheten til folk som Kahle.
4611 </p><a class="indexterm" name="idp71681824"></a><a class="indexterm" name="idp71682800"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp71604464" class="footnote"><p><a href="#idp71604464" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
4612
4613 <a class="indexterm" name="idp71604848"></a> <a class="indexterm" name="idp71605856"></a> <a class="indexterm" name="idp71606608"></a> Fristelsene er dog der
4614 fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det hvite hus endrer sine egne
4615 pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding fra 13. mai 2003 inneholdt
4616 <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span>  Det ble senere endret, uten
4617 varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span>  E-post
4618 fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4619 </p></div><div id="ftn.idp71635344" class="footnote"><p><a href="#idp71635344" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
4620
4621
4622 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4623 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4624 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4625 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4626 States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4627 </p></div><div id="ftn.idp71659056" class="footnote"><p><a href="#idp71659056" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
4628
4629 <a class="indexterm" name="idp71659440"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4630 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4631 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4632 september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
4633 var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony
4634 Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
4635 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
4636 (2003): 593 n. 51.
4637 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel 10. Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp71685536"></a><a class="indexterm" name="idp71686288"></a><a class="indexterm" name="idxvalentijackbackgroundof"></a><p>
4638 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4639 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washington
4640 D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen &#8211; bokstavelig talt.  På det
4641 berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
4642 snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine
4643 nesten førti år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
4644 mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
4645 </p><a class="indexterm" name="idp71689568"></a><a class="indexterm" name="idp71691232"></a><a class="indexterm" name="idp71691984"></a><a class="indexterm" name="idp71692736"></a><a class="indexterm" name="idp71693488"></a><a class="indexterm" name="idp71694240"></a><a class="indexterm" name="idp71694992"></a><p>
4646 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4647 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4648 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer ikke
4649 bare filmskapere nå, men også produsenter og distributører av underholdning
4650 for TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4651 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4652 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4653 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4654 Brothers.
4655 </p><p>
4656
4657
4658 Valenti er den tredje presidenten i MPAA.  Ingen president før ham har hatt
4659 like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.  Valenti,
4660 som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske enkeltferdighet
4661 som trengs av en fra sørstatene &#8211; evnen til å fremstå enkel og treg
4662 mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller fortsatt en enkel
4663 og ydmyk mann.  Men denne mannen, som har MBA fra Harvard, skrevet fire
4664 bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år, og fløyet mer
4665 enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen vanlig mann.  Da
4666 Valenti kom til Washington, mestret han byen like godt som en innfødt.
4667 </p><p>
4668 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4669 avhengig av, har MPAA gjort viktig og positivt arbeid.  Ved å utarbeide
4670 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4671 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4672 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4673 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere hva <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4674 eiendom</span>»</span> betyr.
4675 </p><p>
4676 Valentis vitnemål i 1982 til Kongressen setter perfekt ord på denne
4677 strategien:
4678 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4679 Uansett hvilke sterke argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
4680 uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
4681 til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
4682 debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
4683 rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
4684 landet</em></span>.  Det er det som er saken.  Det er det som er spørsmålet.
4685 Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må
4686 legge til grunn for saken.<a href="#ftn.idp71702768" class="footnote" name="idp71702768"><sup class="footnote">[117]</sup></a>
4687 </p></blockquote></div><p>
4688
4689 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4690 retorikk, er strålende og enkel, og strålede fordi den er enkel.  Det
4691 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4692 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4693 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4694 nasjonen.</span>»</span>  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4695 fortsatt.  Det bør ikke finnes annenrangs eiendomseiere.
4696 </p><p>
4697 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4698 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4699 bruker avstemning til å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4700 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4701 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4702 hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4703 når det gjelder egenskapene og rekkevidden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4704 eiendom.</span>»</span>  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4705 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4706 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4707 hvert fall i Washington.
4708 </p><a class="indexterm" name="idp71709984"></a><p>
4709 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
4710 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp71712144" class="footnote" name="idp71712144"><sup class="footnote">[118]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4711 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4712 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4713 eiendomseiere.</span>»</span>  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4714 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4715 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4716 </p><p>
4717 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4718 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4719 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4720 slutt på i 1710.  I en verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil et
4721 fåtall mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative
4722 kultur får utvikle seg.
4723 </p><p>
4724
4725 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Det første er å overbevise deg om
4726 at historisk sett er Valentis påstander helt feil.  Det andre er å
4727 overbevise deg om at det ville være fryktelig galt av oss å avvise historien
4728 vår.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4729 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4730 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
4731 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4732 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4733 ikke har perfekt kontroll.
4734 </p><p>
4735 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4736 garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4737 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4738 for eksempel meg om jobbsikkerhet.)  Det som er bra for MPAA er ikke
4739 nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en fri
4740 kultur må spesielt ta vare på muligheten for ny kreativitet til å true den
4741 gamle.
4742 </p><p>
4743 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4744 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4745 Grunnloven til USA.
4746 </p><p>
4747 Forfatterne av vår Grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Faktisk elsket
4748 de eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i Grunnloven.
4749 Hvis myndigheten tar din eiendom &#8211; hvis den kondemnerer huset ditt
4750 eller eksproprierer et stykke land fra gården din &#8211; så er det et krav,
4751 ifølge det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggingsavsnitt,</span>»</span>
4752 at du må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for det som blir
4753 beslaglagt.  Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er
4754 ukrenkelig.  Den kan <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med
4755 mindre myndighetene betaler for det privilegiet.
4756 </p><p>
4757
4758 Likevel snakker den samme Grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4759 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom.</span>»</span>  I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
4760 til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom,</span>»</span> <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4761 Grunnloven at Kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4762 rettighetene den har delt ut, og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4763 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4764 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4765 til allemannseiet, så har ikke Kongressen noe pålegg om å betale
4766 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for dette <span class="quote">«<span class="quote">beslaget.</span>»</span> I
4767 stedet krever den samme Grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder
4768 landområder, at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> helt uten
4769 kompensasjon overhodet.
4770 </p><p>
4771 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4772 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4773 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når han
4774 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4775 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer effektivt  for å endre
4776 selve Grunnloven.
4777 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4778 Å argumentere for en endring i Grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
4779 Det var mye i vår originale Grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4780 av 1789 forsvarte slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
4781 å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
4782 stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
4783 Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
4784 første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen av
4785 disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4786 argumentet mitt er ikke at bare siden Jefferson gjorde det, så bør også vi
4787 gjøre det.
4788 </p><p>
4789 I stedet er mitt argument at siden Jefferson gjorde det, bør vi i det minste
4790 forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4791 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, påstanden om
4792 at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen
4793 eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et
4794 allemannseie?
4795 </p><a class="indexterm" name="idp71735312"></a><p>
4796 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4797 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsrettene,</span>»</span> og kontrollen de har
4798 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4799 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4800 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4801 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4802 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4803 hvordan den spesifikke blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4804 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4805 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4806 kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
4807 </p><a class="indexterm" name="idp71739632"></a><a class="indexterm" name="idp71740384"></a><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4808
4809
4810
4811 For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
4812 hvordan eiendom er beskyttet.  For å være presis så trenger vi en mer
4813 generell måte enn det som det begrensede språket til lovverket tillater.  I
4814 <em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
4815 modell for å representere dette mer generelle perspektivet.  For enhver
4816 spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
4817 reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
4818 reguleringen.  Jeg representerte det med dette diagrammet:
4819 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp71751680"></a><p>
4820 I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
4821 er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
4822 tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
4823 regulering eller som en rettighet.  For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
4824 det som en regulering.)  Ovalene representerer fire måter for hvordan
4825 individet eller gruppen kan reguleres &#8211; enten begrenset eller
4826 alternativt muliggjort.  Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i
4827 hvert fall for advokater).  Den begrenser ved å true med straff i ettertid
4828 hvis forhåndsbestemte regler blir brutt.  Dermed, hvis du for eksempel
4829 bevisst krenker Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste
4830 CD og legge den ut på nettet, så kan du bli straffet med en bot på
4831 150 000 dollar.  Boten er en <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span> (etter hendelsen)
4832 straff for å bryte en <span class="quote">«<span class="quote">ex ante</span>»</span> (før hendelsen) regel .  Den
4833 pålegges av staten.<a class="indexterm" name="idp71754560"></a>
4834 </p><a class="indexterm" name="idp71755696"></a><p>
4835 Normer er en annen type begrensning.  De kan også straffe et individ for å
4836 bryte en regel.  Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
4837 (eller ikke bare) fra staten.  Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
4838 det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
4839 står i en kinokø.  Straffen er kanskje ikke veldig streng, men avhengig av
4840 fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange straffer
4841 som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig regelen
4842 håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
4843 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4844 Markedet er en tredje type begrensning.  Dets begrensing skjer gjennom
4845 betingelser.  Du kan gjøre X hvis du betaler Y, og du vil få betalt M hvis
4846 du gjør N.  Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
4847 normer &#8211; det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
4848 skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
4849 selge.  Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
4850 kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan
4851 et individ eller en gruppe kan oppføre seg.
4852 </p><a class="indexterm" name="idp71759408"></a><p>
4853 Til slutt, og kanskje for øyeblikket det mest mystiske,
4854 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span> &#8211; den fysiske verden slik den oppleves
4855 &#8211; er en begrensning på adferd.  En nedrast bro kan begrense din
4856 mulighet til å komme over en elv.  Jernbanespor kan begrense et samfunns
4857 mulighet til å holde ved like sitt sosiale liv.  På samme måte som med
4858 markedet, påfører ikke arkitektur sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex
4859 post</span>»</span> straff.  I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører
4860 arkitektur sine begrensninger gjennom samtidige betingelser.  Disse
4861 betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter,
4862 eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av
4863 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur.</span>»</span>Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så
4864 er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500
4865 dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det
4866 markedet som håndhever den begrensningen.
4867 </p><a class="indexterm" name="idp71765056"></a><a class="indexterm" name="idp71766368"></a><a class="indexterm" name="idp71767696"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4868
4869
4870
4871 Det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
4872 påvirker hverandre.  Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen,
4873 eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
4874 </p><p>
4875 Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
4876 effektive friheten som enhver har på et bestemt tidspunkt til å gjøre en
4877 bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
4878 Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, jeg
4879 påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de
4880 viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker
4881 frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
4882 </p><a class="indexterm" name="idp71773024"></a><a class="indexterm" name="idp71773824"></a><a class="indexterm" name="idp71774640"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4883 Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
4884 bil.  Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
4885 hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt.  Det er
4886 delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
4887 rasjonelle sjåfører til å senke farten.  Fartssperrer i busser er et annet
4888 eksempel, på den makshastigheten som en fører kan kjøre.  Friheten er delvis
4889 begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
4890 hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
4891 Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
4892 kjøre fort.  Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag, og du vil antagelig
4893 bli straffet av naboene.  Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
4894 annen by, eller om natten.
4895 </p><p>
4896
4897 Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
4898 disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
4899 spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp71782304" class="footnote" name="idp71782304"><sup class="footnote">[119]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
4900 redusere begrensningene til en bestemt modalitet.  Loven kan brukes slik til
4901 å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
4902 Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
4903 vanskeligere å kjøre raskt.  Loven kan brukes til å finansiere
4904 reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring, eller loven kan brukes til
4905 å kreve at andre lover blir mer strengere &#8211; et føderalt krav som sier
4906 at delstatene må redusere fartsgrensene &#8211; for slik å gjøre det mindre
4907 attraktivt å kjøre fort.
4908 </p><a class="indexterm" name="idp71785904"></a><a class="indexterm" name="idp71788672"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="150"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="150"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp71792304"></a><p>
4909 Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret.  For å
4910 forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
4911 på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid.  En
4912 begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen.  En frihet
4913 muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp71794144" class="footnote" name="idp71794144"><sup class="footnote">[120]</sup></a>
4914 </p><a class="indexterm" name="idp71804720"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4915 Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
4916 eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje
4917 mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten.  Denne modellen
4918 hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
4919 </p><p>
4920 La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
4921 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp71814608"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4922
4923
4924 Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur.  Lovverket
4925 begrenser muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for
4926 dem som kopierer og deler innhold.  Denne straffen er forsterket av
4927 teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur),
4928 og dyrt å kopiere og dele innhold (marked).  Til slutt er disse straffene
4929 mildnet av normer som vi alle gjenkjenner &#8211; et eksempel er barn som
4930 tar opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale
4931 kan det godt hende er brudd på opphavsretten, men normene i vårt samfunn (i
4932 hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
4933 opphavsrettsbrudd.
4934 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp71821312"></a><a class="indexterm" name="idp71822416"></a><a class="indexterm" name="idp71823232"></a><p>
4935 Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
4936 p2p-fildeling.  Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
4937 det samme gjør begrensningene fra markedet.  Og etter hvert som både
4938 markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
4939 normene seg opp.  Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
4940 Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett.
4941 </p><a class="indexterm" name="idp71825056"></a><a class="indexterm" name="idp71826496"></a><a class="indexterm" name="idp71827824"></a><p>
4942
4943 Dermed, som konsekvens, fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes
4944 respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne
4945 endringen når den kjøres igjennom markedet og normene, er at balansen i
4946 beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er
4947 Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som
4948 rettferdiggjør ranet som fulgte.
4949 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp71832736"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4950 Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
4951 krigerne.  Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en
4952 <span class="quote">«<span class="quote">hvitebok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt
4953 påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert, og
4954 strategien for å respondere kartlagt den gang.  Som svar på endringene som
4955 Internett hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde
4956 styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
4957 markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
4958 kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære
4959 opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
4960 </p><a class="indexterm" name="idp71837408"></a><a class="indexterm" name="idp71838720"></a><a class="indexterm" name="idp71840048"></a><a class="indexterm" name="idp71840864"></a><p>
4961
4962 Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte &#8211; hvis
4963 den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
4964 påført av Internett. Og det er akkurat det vi bør forvente at
4965 innholdsindustrien presser på for.  Det er så amerikansk som det kan bli å
4966 anse det lykkelige livet du allerede har som en rettighet, og se til
4967 rettsvesenet for å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette
4968 lykkelige livet.  Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be
4969 myndighetene om å gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom
4970 (arkitektur) raderer bort eiendommen deres (lov).  Bønder nøler ikke med å
4971 be  om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter
4972 avlingen deres.  Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om
4973 erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri.
4974 </p><a class="indexterm" name="idp71844528"></a><a class="indexterm" name="idp71845776"></a><a class="indexterm" name="idp71847168"></a><p>
4975 Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
4976 kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en
4977 teknologisk nyvinning.  Jeg ville være den siste personen til å hevde at den
4978 endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
4979 innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown
4980 beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur.</span>»</span>
4981 </p><a class="indexterm" name="idp71849568"></a><a class="indexterm" name="idp71850400"></a><a class="indexterm" name="idp71851520"></a><a class="indexterm" name="idp71852336"></a><a class="indexterm" name="idp71853152"></a><a class="indexterm" name="idp71853968"></a><a class="indexterm" name="idp71854784"></a><a class="indexterm" name="idp71855600"></a><p>
4982 Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
4983 så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Selv om teknologi har
4984 svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at
4985 myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
4986 forretninger.  Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
4987 av sitt tradisjonelle filmmarked til den fremvoksende teknologien
4988 digitalkamera.  <a href="#ftn.idp71857328" class="footnote" name="idp71857328"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Tror noen at
4989 myndighetene bør bannlyse digitalkamera kun for å støtte Kodak?  Motorveier
4990 har svekket frakt via jernbanen.  Er det noen som mener vi bør bannlyse
4991 vogntog fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte jernbanen?
4992 Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere svekket
4993 hvor <span class="quote">«<span class="quote">klebrig</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig reklame kommer
4994 på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal), og det kan godt
4995 være at denne endringen har svekket markedet for TV-reklame.  Men er det
4996 noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV?
4997 (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til
4998 å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
4999 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp71864448"></a><a class="indexterm" name="idp71865264"></a><a class="indexterm" name="idp71866080"></a><a class="indexterm" name="idp71867184"></a><a class="indexterm" name="idp71868000"></a><a class="indexterm" name="idp71868816"></a><p>
5000 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
5001 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
5002 handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre
5003 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere, og
5004 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
5005 aldri fått noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i
5006 1991, i et notat som kritiserte programvarepatenter, at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte
5007 selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige
5008 konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp71870896" class="footnote" name="idp71870896"><sup class="footnote">[122]</sup></a> Og i forhold til
5009 et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler.  (Tenk
5010 RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke
5011 bare mot markedet, men også mot myndighetene, er en verden hvor konkurrenter
5012 med nye idéer ikke vil lykkes.  Det er en verden i stillstand og økende
5013 konsentrert stagnering.  Det er Sovjetunionen under Brezhnev.
5014 </p><p>
5015 Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
5016 endrer måten de gjør forretninger på ser mot regjeringen for beskyttelse, så
5017 er det en spesiell plikt hos beslutningstakere å garantere at den
5018 beskyttelsen ikke blokkerer fremgang.  Det er med andre ord en plikt hos
5019 beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir
5020 skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
5021 muligheter for nyskapning og endring.
5022 </p><a class="indexterm" name="idp71874480"></a><a class="indexterm" name="idp71875568"></a><a class="indexterm" name="idp71876416"></a><p>
5023 I sammenheng med lover som regulerer ytringer &#8211; hvilket åpenbart
5024 inkluderer opphavsrettsloven &#8211; er plikten enda sterkere.  Når
5025 industrien klager over teknologier som endrer seg, og ber Kongressen om å
5026 svare på en måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere
5027 være spesielt skeptiske til forespørselen.  Det er alltid en dårlig avtale
5028 for myndighetene å begynne å regulere ytringsmarkeder.  Risikoene og farene
5029 med det spillet er spesifikt årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget
5030 første grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som
5031 &#8230;  begrenser ytringsfriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om
5032 å vedta lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> ytringsfriheten, bør den
5033 vurdere &#8211; svært nøye &#8211; hvorvidt slik regulering er berettiget.
5034 </p><a class="indexterm" name="idp71880256"></a><a class="indexterm" name="idp71881328"></a><p>
5035
5036 Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
5037 blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget.</span>»</span>  Mitt
5038 argument er om endringenes effekt. Før vi starter på spørsmålet om
5039 berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
5040 verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
5041 som innholdsindustrien ønsker.
5042 </p><p>
5043 Her følger metaforen som forklarer argumentet.
5044 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5045 I 1873 ble kjemikaliet DDT fremstilt første gang.  I 1948 vant den
5046 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeid med å
5047 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5048 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5049 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjonen.
5050 </p><p>
5051 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr, eller
5052 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5053 verdifullt, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5054 </p><a class="indexterm" name="idp71893264"></a><a class="indexterm" name="idp71894080"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5055 Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5056 som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
5057 miljømessige konsekvenser.  Fugler mistet evnen til å reprodusere seg.  Hele
5058 kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
5059 </p><p>
5060 Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet.  Paul Müller hadde ikke som mål å
5061 skade fugler.  Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
5062 sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
5063 ble angrepet.  Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
5064 var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
5065 miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
5066 </p><a class="indexterm" name="idp71898672"></a><a class="indexterm" name="idp71899920"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5067
5068 Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
5069 University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
5070 <span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp71904000" class="footnote" name="idp71904000"><sup class="footnote">[123]</sup></a>  Hans poeng, og poenget når jeg argumenterer for et <span class="quote">«<span class="quote">
5071 balansert syn i dette kapittelet, </span>»</span> er for å vise til, ikke bare
5072 fordelene, men også ulempene, og at opphavsretten ikke har feil mål.  Eller
5073 at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide, eller at musikk bør gis
5074 bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>  Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
5075 for å beskytte forfattere, vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
5076 miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet.  Og på
5077 samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
5078 bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
5079 beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere.
5080 Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan
5081 våre handlinger påvirker dette miljøet.
5082 </p><a class="indexterm" name="idp71907968"></a><p>
5083 Mitt argument for å vise til, og få frem et balansert bilde av fordeler og
5084 ulemper i dette kapittelet, er et forsøk på å kartlegge akkurat denne
5085 effekten.  Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt
5086 dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte
5087 innholdet sitt.  Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
5088 sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
5089 endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
5090 endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt
5091 beskyttet.  I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne
5092 massive økningen i beskyttelse også vil være ødeleggende for
5093 kreativitetsmiljøet.
5094 </p><a class="indexterm" name="idp71911216"></a><p>
5095 For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
5096 fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte.
5097 </p><a class="indexterm" name="idp71913328"></a><a class="indexterm" name="idp71914544"></a><a class="indexterm" name="idp71915872"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp71918272"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp71923200"></a><a class="indexterm" name="idp71924336"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp71928880"></a><p>
5098 USA kopierte engelsk opphavsrettslov.  Egentlig kopierte og forbedret vi
5099 engelsk opphavsrettslov.  Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
5100 eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
5101 engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
5102 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5103 Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
5104 til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår Grunnlov,
5105 er veldig uvanlig.  Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
5106 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5107 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
5108 kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
5109 eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.
5110 </p></blockquote></div><p>
5111 Vi kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen,</span>»</span> og legg merke til
5112 hva denne bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet
5113 til å dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter.</span>»</span>  Den sier at
5114 Kongressen har myndighet til <span class="emphasis"><em>å fremme fremskritt</em></span>.
5115 Tildeling av myndighet er dets formål, og dets formål er for
5116 fellesskapet. Formålet er ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke
5117 hovedsaklig å belønne forfattere.
5118 </p><a class="indexterm" name="idp71938352"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5119 Fremskrittsbestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
5120 opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel 6. Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
5121 for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
5122 kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering.  Vi kan anta
5123 at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål.  Faktisk
5124 forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette
5125 formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere.</span>»</span>
5126 </p><a class="indexterm" name="idp71946256"></a><a class="indexterm" name="idp71947072"></a><a class="indexterm" name="idp71948192"></a><p>
5127 Utformingen av Fremskrittsbestemmelsen reflekterer noe om Grunnlovens
5128 utforming generelt.  For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
5129 struktur.  For å hindre at for mye makt samlet seg hos utgiverne, bygde de
5130 en struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
5131 kort.  For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
5132 føderale myndigheter å etablere en kirke.  For å hindre at for mye makt
5133 samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
5134 makten til delstatene &#8211; inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den
5135 tiden ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av
5136 delstatene, som valgte president.  I hvert tilfelle, bygget de en
5137 <span class="emphasis"><em>struktur</em></span> av kontrollmekanismer inn i den
5138 konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
5139 maktkonsentrering.
5140 </p><a class="indexterm" name="idp71949904"></a><a class="indexterm" name="idp71952864"></a><p>
5141 Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
5142 reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag.  Omfanget av den
5143 regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte.  For å begynne å
5144 forstå hva de gjorde trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
5145 sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
5146 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
5147 </p><a class="indexterm" name="idp71956176"></a><a class="indexterm" name="idp71957616"></a><a class="indexterm" name="idp71958992"></a><a class="indexterm" name="idp71960320"></a><p>
5148
5149 Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
5150 teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
5151 konsentrering av markedsmakt.  Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
5152 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5153 Vi kommer til å ende opp her:
5154 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1442.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5155
5156 La meg forklare hvordan.
5157
5158 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp71974912"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5159 Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
5160 den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som
5161 engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774.  Flere delstater hadde
5162 vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene
5163 enkelt og greit var tillegg til rettspraksisrettigheter som allerede
5164 beskyttet kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp71978848" class="footnote" name="idp71978848"><sup class="footnote">[124]</sup></a> Dette
5165 betød at det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790.  Hvis
5166 opphavsretten var beskyttet av rettspraksis, så var det ingen enkel måte å
5167 vite hvorvidt et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt.  Akkurat
5168 som i England ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for
5169 utgivere å basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og
5170 distribuere verk.
5171 </p><a class="indexterm" name="idp71984336"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5172 Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
5173 opphavsrettigheter.  Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
5174 delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
5175 verk enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of Anne
5176 i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle engelske verk utløp,
5177 betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
5178 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5179 I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven.  Den opprettet en
5180 føderal opphavsrett og sikret opphavsretten i fjorten år.  Hvis en forfatter
5181 var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye
5182 opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år.  Hvis han ikke fornyet
5183 opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
5184 </p><a class="indexterm" name="idp71991184"></a><p>
5185 Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
5186 så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5187 opphavsrettsregimet.  Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5188 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5189 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5190 14 år.<a href="#ftn.idp71993488" class="footnote" name="idp71993488"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
5191 </p><a class="indexterm" name="idp71997792"></a><a class="indexterm" name="idp71999072"></a><p>
5192
5193 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5194 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5195 gitt til verk der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5196 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5197 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5198 </p><p>
5199 Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
5200 opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
5201 minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år.  Balansen
5202 tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp72002528" class="footnote" name="idp72002528"><sup class="footnote">[126]</sup></a>
5203 </p><a class="indexterm" name="idp72006240"></a><a class="indexterm" name="idp72007392"></a><a class="indexterm" name="idp72008496"></a><p>
5204 Selv i dag gir denne strukturen mening.  De fleste kreative verk har et
5205 kommersielt liv som kun varer noen få år.  De fleste bøker er utsolgt fra
5206 forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp72010224" class="footnote" name="idp72010224"><sup class="footnote">[127]</sup></a> Når det skjer,
5207 kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
5208 Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>faktisk</em></span> ikke lenger kontrollert av
5209 opphavsretten.  Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
5210 stadiet er å selge bøkene som brukte bøker.  Denne bruken &#8211; fordi den
5211 ikke involverer publisering &#8211; er effektivt uten begrensninger.
5212 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5213 I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
5214 endret en gang.  I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
5215 42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år.  I de neste
5216 femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang.  I 1909
5217 utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed en
5218 maksimal vernetid på 56 år.
5219 </p><a class="indexterm" name="idp72018800"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5220 Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
5221 opphavsrettsloven siden.  Elleve ganger de siste førti årene har Kongressen
5222 utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter.  To ganger i løpet av
5223 disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
5224 opphavsretter.  I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
5225 kun ett til to år.  I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
5226 opphavsretter med nitten år.  Og i 1998 ble <span class="quote">«<span class="quote">Sonny Bonos utvidelse av
5227 opphavsrettsvernetidsloven</span>»</span> vedtatt som utvidet vernetiden for
5228 eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år.
5229 </p><a class="indexterm" name="idp72025088"></a><p>
5230
5231 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å fryse, eller forsinke, når
5232 verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste utvidelsen betyr at
5233 allemannseie vil ha vært frosset i trettini av femtifem år, eller 70 prosent
5234 av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de første tjue årene etter Sonny
5235 Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie, ikke
5236 være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri på grunn av
5237 utløp av vernetiden i opphavsretten.
5238 </p><a class="indexterm" name="idp72027664"></a><p>
5239 Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
5240 opphavsrettsloven som få har lagt merke til.  Husk at jeg sa at
5241 grunnlovsforfatterne etablerte et todelt opphavsrettsregime, som krevde at
5242 opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en innledende vernetid.
5243 Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
5244 opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende
5245 beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
5246 verdi.
5247 </p><a class="indexterm" name="idp72030192"></a><a class="indexterm" name="idp72031056"></a><a class="indexterm" name="idp72032176"></a><p>
5248 USA forlot dette fornuftige systemet i 1976.  For alle verk skapt etter 1978
5249 var det kun en vernetid &#8211; maksimal vernetid.  For
5250 <span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livslang pluss femti år.
5251 For selskaper var vernetiden syttifem år.  Så, i 1992, fjernet Kongressen
5252 kravet om fornying for alle verk skapt før 1978.  Alle verk beskyttet av
5253 opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid.  Etter Sonny Bonny-loven
5254 var vernetiden nittifem år.
5255 </p><p>
5256 Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
5257 sikre at verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
5258 riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
5259 er mulig å la et verk bli allemannseie.  Allemannseiet ble foreldreløst
5260 etter disse endringene i opphavsrettsloven.  På tross av kravet om av
5261 vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>,  så har vi ingen indikasjoner
5262 på at noe vil begrense den.
5263 </p><a class="indexterm" name="idp72036592"></a><a class="indexterm" name="idp72037808"></a><p>
5264 Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
5265 opphavsretten er dramatisk.  I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
5266 opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett.  Det betyr at den
5267 gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år.  På grunn av fjerningen
5268 av kravet om fornying, er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
5269 vernetiden.  På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
5270 tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp72040064" class="footnote" name="idp72040064"><sup class="footnote">[128]</sup></a>
5271 </p><a class="indexterm" name="idp72041968"></a><a class="indexterm" name="idp72043216"></a><a class="indexterm" name="idp72044544"></a><a class="indexterm" name="idp72045824"></a><a class="indexterm" name="idp72047104"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5272 <span class="quote">«<span class="quote">Omfanget</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av rettigheter
5273 tildelt gjennom lovverket.  Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg
5274 dramatisk.  Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå
5275 omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne
5276 debatten.
5277 </p><a class="indexterm" name="idp72053024"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5278 I 1790 var omfanget veldig smalt.  Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
5279 diagrammer og bøker.</span>»</span>  Det betyr at den ikke dekket for eksempel
5280 musikk og arkitektur.  Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
5281 eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
5282 Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
5283 opphavsrettseierens tillatelse.  Til slutt var privilegiet tildelt av
5284 opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok.  Privilegiet strakk seg
5285 ikke til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Det ville
5286 dermed ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
5287 opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
5288 (som et skuespill basert på en publisert bok).
5289 </p><p>
5290 Dette har også endret seg dramatisk.  Mens omrisset av opphavsretten i dag
5291 er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, så dekker
5292 retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
5293 håndgripelig form.  Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
5294 som datamaskinprogrammer.  Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
5295 eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
5296 rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket.  Og
5297 viktigst for formålet vårt her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
5298 bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
5299 verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket.  På denne måten dekker
5300 retten flere kreative verk, beskytter det kreative verket bredere og
5301 beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
5302 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5303
5304 Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har prosessuelle
5305 begrensninger i retten blitt slakket på.  Jeg har allerede beskrevet den
5306 fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992.  I tillegg til
5307 fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
5308 et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
5309 opphavsrettsbeskyttelsen.  Det var også et krav om at ethvert
5310 opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
5311 ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>.  For mesteparten av historien til USAs
5312 opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
5313 myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
5314 </p><a class="indexterm" name="idp72069712"></a><p>
5315 Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de
5316 fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
5317 første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
5318 beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet.  Dermed reflekterte regelen normen:
5319 De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
5320 registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det.  Den samme
5321 begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
5322 opphavsrettsbeskyttet &#8211; slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
5323 påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse.  Kravet om at verket ble deponert,
5324 var for å sikre at etter at vernetidens utløp, ville det eksistere et
5325 eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre
5326 uten å spore opp den opprinnelige forfatteren.
5327 </p><a class="indexterm" name="idp72073920"></a><p>
5328 Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
5329 bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov.  Det er ikke lenger krav
5330 om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
5331 Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
5332 om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
5333 faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre.
5334 </p><a class="indexterm" name="idp72075696"></a><a class="indexterm" name="idp72077744"></a><a class="indexterm" name="idp72078944"></a><p>
5335 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5336 forskjellene.
5337 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5338 Hvis du skrev en bok i 1790, og du var en av de fem prosentene som faktisk
5339 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5340 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5341 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for derved å hindre
5342 denne typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i
5343 USA.<a href="#ftn.idp72082576" class="footnote" name="idp72082576"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed
5344 en liten regulering av en liten andel av en liten del av det kreative
5345 markedet i USA &#8211; utgivere.
5346 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5347
5348
5349 Loven lot andre skapere være helt uregulert.  Hvis jeg kopierte ditt dikt
5350 for hand, om og om igjen, som en måte å lære det skikkelig, var min handling
5351 helt uregulert ifølge 1790-loven.  Hvis jeg tok romanen din og laget et
5352 skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en oppsummering
5353 av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige
5354 opphavsrettsloven.  Disse kreative aktivitetene forble frie, mens
5355 aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
5356 </p><a class="indexterm" name="idp72092640"></a><p>
5357 I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
5358 automatisk beskyttet.  Faktisk gjelder det ikke bare boken din.  Enhver
5359 e-post, hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver
5360 eneste</em></span> kreative handling som blir redusert til en håndgripelig
5361 form &#8211; alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet.  Det er intet
5362 behov for å registrere eller merke ditt verk.  Beskyttelsen følger av det å
5363 skape, ikke de steg du tar for å beskytte det.
5364 </p><p>
5365 Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
5366 for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
5367 kopierer for å videredistribuere det, eller for å dele et utdrag.
5368 </p><p>
5369 Så langt er dette den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville
5370 kontrollere konkurrerende publisering.  Men det er en annen del av
5371 opphavsretten i dag som slett ikke er åpenbar.  Dette er beskyttelsen av
5372 <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en
5373 film basert på boken uten tillatelse.  Ingen kan oversette den uten
5374 tillatelse.  CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse
5375 er gitt.  Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er
5376 kontrollert av opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke
5377 bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine
5378 skrifter,  og en stor andel av skriftene inspirert av dem.
5379 </p><a class="indexterm" name="idp72098528"></a><p>
5380 Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for dem som
5381 laget Grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss.  I
5382 utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare
5383 unnvikelsene av en smalere opphavsrett.  Hvis jeg skriver en bok, kan du
5384 endre ett ord, og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok?  Det
5385 ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
5386 ordentlig vis til å inkludere slike små endringer på samme måte som
5387 identiske originale verk.
5388 </p><p>
5389
5390 For å unngå at rettigheten ble en spøk, skapte loven en forbløffende makt
5391 innen fri kultur &#8211; det er i hvert fall forbløffende når du forstår at
5392 loven ikke bare gjelder for den kommersielle utgiver, men for enhver med en
5393 datamaskin.  Jeg forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.
5394 Men uansett hvor galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk
5395 er en annen type galt.  Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele
5396 tatt &#8211; de mener at vårt lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
5397 det, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp72102528" class="footnote" name="idp72102528"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
5398 det klart at det som er galt med omforming, er fundamentalt forskjellig fra
5399 det som er galt med direkte piratvirksomhet.
5400 </p><p>
5401 Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
5402 samme måte.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
5403 piratkopiering av min bok.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
5404 din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp72107664" class="footnote" name="idp72107664"><sup class="footnote">[131]</sup></a> Disse
5405 to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
5406 </p><a class="indexterm" name="idp72111280"></a><a class="indexterm" name="idp72112608"></a><a class="indexterm" name="idp72113424"></a><p>
5407 Dette kan virke riktig for deg.  Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
5408 mulighet til å lage en film som tar historien min, og tjener penger fra den,
5409 uten å betale meg eller kreditere meg?  Eller hvis Disney lager en figur
5410 kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus,</span>»</span> hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
5411 Mus-leker, og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
5412 skapte.
5413 </p><p>
5414 Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
5415 deriverte rettigheter er grunnløse.  Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
5416 ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
5417 fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
5418 </p><a class="indexterm" name="idp72116752"></a><a class="indexterm" name="idp72117952"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5419 Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
5420 opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og
5421 forfattere.  Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage
5422 kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er
5423 kopier.<a href="#ftn.idp72125168" class="footnote" name="idp72125168"><sup class="footnote">[132]</sup></a>
5424 </p><a class="indexterm" name="idp72129408"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5425
5426
5427 <span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
5428 åpenbart regulerer.  Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
5429 dette kapittelet, om at <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> fortjener <span class="quote">«<span class="quote">de
5430 samme rettigheter</span>»</span> som all annen eiendom, så er det dette
5431 <span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> vi må være mest forsiktig med.  For selv om
5432 det kan ha vært åpenbart i verden før Internett, at eksemplarfremstilling
5433 var en åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere
5434 ettertanke være åpenbart i verden med Internett, så bør
5435 eksemplarfremstilling <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> aktivisere
5436 opphavsrettsloven.  For å være presis, bør de ikke
5437 <span class="emphasis"><em>alltid</em></span> aktivisere opphavsrettsloven.
5438 </p><a class="indexterm" name="idp72136944"></a><p>
5439 Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
5440 veldig sakte slik at en ikke går lett glipp av poenget.  Min påstand er at
5441 Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der
5442 opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp72139104" class="footnote" name="idp72139104"><sup class="footnote">[133]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
5443 opphavsretten aldri ble vurdert, og langt mindre valgt, av lovgiverne som
5444 vedtok opphavsrettsloven.
5445 </p><a class="indexterm" name="idp72140848"></a><a class="indexterm" name="idp72142016"></a><p>
5446 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5447 tomme sirkel.
5448 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1521.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5449
5450
5451 Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
5452 representerer alle potensielle <span class="emphasis"><em>bruksmåter</em></span>.  De fleste
5453 av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
5454 skaper et eksemplar.  Hvis du leser en bok, så er ikke den handlingen
5455 regulert av åndsverkloven.  Hvis du gir noen boken, så er ikke den
5456 handlingen regulert av åndsverkloven.  Hvis du selger boken brukt, så er
5457 ikke dette regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første
5458 salget av en bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser
5459 til hvordan boken håndteres).  Hvis du sover på boken eller bruker den til å
5460 holde oppe en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette
5461 bruksmåter som ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
5462 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1531.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5463 Derimot er det åpenbart at noen bruksmåter av et opphavsrettsbeskyttet verk
5464 er regulert av åndsverksloven.  Å publisere boken på nytt, for eksempel,
5465 lager et eksemplar.  Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk
5466 står denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
5467 opphavsrettsbeskyttet verk.  Det er den paradigmatiske bruken som er korrekt
5468 regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i figur <a class="xref" href="#fig-1541" title="Figur 10.9.">10.9</a>).
5469 </p><a class="indexterm" name="idp72164560"></a><a class="indexterm" name="idp72165856"></a><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5470 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopieringsbruk som forblir
5471 uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
5472 </p><a class="indexterm" name="idp72173840"></a><a class="indexterm" name="idp72175248"></a><p>
5473 Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer
5474 som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står
5475 fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske
5476 negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi.  Den kopien
5477 ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt kopien
5478 er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett over
5479 slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av samfunnshensyn (og muligens første
5480 grunnlovstilleggshensyn.)
5481 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1542.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5482
5483
5484 I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
5485 uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
5486 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
5487 </p><a class="indexterm" name="idp72182976"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp72187984"></a><p>
5488 Så kom Internett &#8211; et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk
5489 av et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp72126528" class="footnote" name="idp72126528"><sup class="footnote">[134]</sup></a> På grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
5490 utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
5491 dramatisk.  Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
5492 å være regulert.  Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulerte
5493 bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
5494 verk.  I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
5495 bruk også lager en kopi &#8211; kategori 1 blir suget inn i kategori 2.  Og
5496 de som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må
5497 nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
5498 endringen.
5499 </p><a class="indexterm" name="idp72191456"></a><a class="indexterm" name="idp72194208"></a><p>
5500
5501 Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
5502 klart.  Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
5503 ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
5504 argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av sin
5505 bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en gang, ti
5506 ganger, eller hver natt før du gikk til sengs.  Ingen av disse forekomstene
5507 av bruk &#8211; lesing &#8211; kunne bli regulert av opphavsrettsloven fordi
5508 ingen av disse bruksmåtene produserte et eksemplar.
5509 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5510 Men samme bok som en e-bok styres effektivt sett av et annet sett med
5511 regler.  Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken én
5512 gang, eller kun en gang i måneden, så vil
5513 <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span> hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å
5514 utøve en slik grad av kontroll, på grunn av den uheldige egenskapen til
5515 opphavsrettsloven som trer inn når det lages en kopi. Nå, når du leser en
5516 bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at du kun kan lese den fem ganger, så
5517 vil du lage en kopi i strid med opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du
5518 leser boken (eller deler av den) ut over den femte gangen.
5519 </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1551.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5520 Det er noen folk som mener at dette gir fullstendig mening.  Mitt mål
5521 akkurat nå er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.
5522 Mitt mål er kun å gjøre det klart at dette er en endring.  Når du forstår
5523 dette poenget, blir noen andre poenger også forståelige:
5524 </p><p>
5525 For det første, det å fjerne kategori 1 var ikke noe lovgiver noensinne
5526 planla.  Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
5527 bruken av opphavsrettsbeskyttede verk.  Det finnes ingen indikatorer i det
5528 hele tatt at lovgiverne hadde en slik idé i tankene da de tillot et slikt
5529 skifte i politikken vår her.  Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
5530 før Internett.
5531 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5532 For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsfullt i sammenheng med
5533 omformende bruk av kreativt innhold.  Igjen kan vi alle forstå at det er
5534 galt med kommersiell piratvirksomhet.  Men loven gir nå inntrykk av å
5535 regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
5536 maskin.  <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span>, og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
5537 kriminelle handlinger.  Å fikle med en historie og deretter gi den ut til
5538 andre, krever at den som fikler, som et minimum kan begrunne det som er
5539 gjort.  Uansett hvor bekymringsfull utvidelsen med hensyn til kopiering av
5540 et bestemt verk er, så er det svært bekymringsfullt med hensyn til
5541 omformende bruk av kreative verk.
5542 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5543
5544 For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
5545 ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
5546 bruk aldri før har måttet bære.  Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
5547 kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
5548 naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
5549 til rimelig bruk.  Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt rimelig
5550 bruk gjelder for min rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til
5551 at opphavsrettsloven kom til anvendelse, og det dermed heller ikke var behov
5552 for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var
5553 effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert.
5554 </p><a class="indexterm" name="idp72220048"></a><a class="indexterm" name="idp72221328"></a><a class="indexterm" name="idp72222720"></a><a class="indexterm" name="idp72224048"></a><a class="indexterm" name="idp72225376"></a><p>
5555 Dette poenget om rimelig bruk er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for
5556 fri kultur.  Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
5557 rettigheter er avhenging av rimelig bruk &#8211; og har aldri adressert det
5558 tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering.  En svak
5559 beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
5560 flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>.  Men når alt
5561 blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
5562 </p><a class="indexterm" name="idp72228688"></a><a class="indexterm" name="idp72229872"></a><a class="indexterm" name="idp72231072"></a><a class="indexterm" name="idp72232320"></a><a class="indexterm" name="idp72233568"></a><a class="indexterm" name="idp72234960"></a><a class="indexterm" name="idp72236304"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5563 Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel.  Video Pipeline sin forretning
5564 var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">filmtrailere</span>»</span> tilgjengelige i videobutikker.
5565 Videobutikkene viste frem trailerne for å få solgt filmer.  Video Pipeline
5566 fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett, og
5567 solgte kassettene til utsalgsstedene.
5568 </p><a class="indexterm" name="idp72243824"></a><p>
5569 Selskapet gjorde dette i omtrent femten år.  Så, i 1997, begynte det å tenke
5570 på Internett som en annen måte for å distribuere disse forhåndsvisningene.
5571 Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
5572 å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
5573 <span class="quote">«<span class="quote">surfing.</span>»</span>  Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
5574 sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
5575 en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
5576 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp72248416"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5577
5578 I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
5579 planla å distribuere trailere via Internett (i stedet for å sende kassetter)
5580 til distributører av deres filmer.  To år senere ba Disney Video Pipeline om
5581 å stoppe.  Eieren av Video Pipeline ba Disney om at de snakket om saken
5582 &#8211; han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
5583 innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer, og hadde kunder som
5584 var avhengig av at han leverte dette innholdet.  Disney ville kun gå med på
5585 å snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
5586 Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
5587 distribuere klippene slik de hadde gjort.  Så de leverte inn et søksmål for
5588 å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
5589 rettigheter.
5590 </p><a class="indexterm" name="idp72253984"></a><a class="indexterm" name="idp72256736"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp72261984"></a><p>
5591 Disney sendte inn motsøksmål &#8211; om 100 millioner dollar i
5592 skadeerstatning. Disse skadene ble estimert ut fra et krav om at Video
5593 Pipeline hadde <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett.  Når en
5594 domstol konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader, ikke
5595 basert på faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et
5596 beløp fastsatt i forskrift.  På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert
5597 syv hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker
5598 å selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for
5599 100 millioner dollar.
5600 </p><p>
5601 Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis.  Men
5602 videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
5603 være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
5604 retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
5605 liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
5606 klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
5607 </p><a class="indexterm" name="idp72265552"></a><p>
5608 Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
5609 anser dette som en avgjort sak.  Poenget mitt her er å kartlegge endringen
5610 som gir Disney denne makten.  Før Internett kunne ikke Disney egentlig
5611 kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold.  Når en video var i
5612 markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgsdoktrinen</span>»</span> gjøre selgeren fri til å
5613 bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
5614 av hele filmen.  Men med Internett ble det mulig for Disney å sentralisere
5615 kontrollen over tilgang til dette innholdet.  På grunn av at hver bruk over
5616 Internett lager en kopi, blir bruk på Internett underlagt
5617 opphavsrettseierens kontroll.  Teknologien utvider omfanget av effektiv
5618 kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
5619 transaksjon.
5620 </p><a class="indexterm" name="idp72268480"></a><a class="indexterm" name="idp72269680"></a><a class="indexterm" name="idp72270992"></a><a class="indexterm" name="idp72272320"></a><a class="indexterm" name="idp72273712"></a><a class="indexterm" name="idp72275088"></a><a class="indexterm" name="idp72276432"></a><a class="indexterm" name="idp72277248"></a><a class="indexterm" name="idp72278064"></a><p>
5621
5622
5623 Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
5624 potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll.  Barnes &amp; Noble
5625 har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk.  Eiendomsretten
5626 gir dem denne rettigheten.  Men markedet beskytter effektivt mot slikt
5627 misbruk.  Hvis de forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
5628 bokhandlere.  Konkurranse beskytter mot ytterpunktene.  Og det kan godt være
5629 (mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
5630 konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
5631 Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem, kan
5632 forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
5633 stoppe deg fra å dele en bok med andre.  Men i et konkurranseutsatt marked
5634 slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
5635 </p><p>
5636 Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
5637 endrede arkitekturen muliggjør.  Å gi teknologi mulighet til å håndheve
5638 kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
5639 lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
5640 er ganske enkelt det private eiere velger.  I hvert fall i noen sammenhenger
5641 er dette faktum harmløst, men i andre sammenhenger er det oppskriften på
5642 katastrofe.
5643 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5644 At uregulert bruk forsvinner, burde være endring nok, men en annen viktig
5645 endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre
5646 endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen.  Den påvirker
5647 hvordan slik regulering blir håndhevet.
5648 </p><a class="indexterm" name="idp72283936"></a><a class="indexterm" name="idp72285104"></a><p>
5649 I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
5650 kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av
5651 åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
5652 dommer.  Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til
5653 rettsvesenet, og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa
5654 hvorvidt og hvordan loven skulle begrense din frihet.
5655 </p><a class="indexterm" name="idp72287296"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5656 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5657 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5658 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5659 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5660 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp72292544" class="footnote" name="idp72292544"><sup class="footnote">[135]</sup></a>
5661 </p><p>
5662 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5663 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5664 det.</span>»</span><a href="#ftn.idp72295600" class="footnote" name="idp72295600"><sup class="footnote">[136]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
5665 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5666 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5667 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5668 </p><p>
5669 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5670 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5671 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5672 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5673 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson3"></a><p>
5674 På Internett er det derimot ingen sjekk mot tullete regler, fordi på
5675 Internett, i stadig større grad, blir ikke reglene håndhevet av folk, men av
5676 en maskin.  I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
5677 blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
5678 opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
5679 bestemmer.  Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
5680 i motsetning til domstolene, ikke eier skam.  Kildekode forstår ikke humoren
5681 til Marx-brødrene.  Konsekvensen av det er overhodet ikke morsomt.
5682 </p><a class="indexterm" name="idp72305056"></a><a class="indexterm" name="idp72306368"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5683 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5684 </p><p>
5685 En e-bok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5686 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5687 bruker til å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren
5688 leverer innholdet ved hjelp av teknologien.
5689 </p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-example-adobe-ebook-reader"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/example-adobe-ebook-reader.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
5690 I figur <a class="xref" href="#fig-example-adobe-ebook-reader" title="Figur 10.12.">10.12</a> er et bilde av en eldre versjon
5691 av min Adobe eBook Reader.
5692 </p><p>
5693
5694 Som du kan se, har jeg en liten samling med e-bøker i dette
5695 e-bok-biblioteket.  Innholdet i noen av disse bøkene er allemannseie.  For
5696 eksempel er <em class="citetitle">Middlemarch</em> har falt i det fri.
5697 Innholdet i noen av de andre bøkene er ikke allemannseie.  Min egen bok
5698 <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri.  La
5699 oss se på <em class="citetitle">Middlemarch</em> først.  Hvis du klikker på min
5700 e-bok-kopi av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert
5701 omslag og en knapp nederst ved navn Tillatelser.
5702 </p><p>
5703 Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
5704 tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
5705 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5706
5707
5708 I henhold til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
5709 utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
5710 har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.)  Jeg har også tillatelse
5711 til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
5712 tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
5713 <em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
5714 </p><a class="indexterm" name="idp72322736"></a><a class="indexterm" name="idp72323552"></a><p>
5715 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5716 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5717 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/aristotele-ebook.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5718 I henhold til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
5719 eller kopiering.  Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
5720 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp72330768"></a><a class="indexterm" name="idp72331600"></a><p>
5721 Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
5722 e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
5723 Ideas</em>:
5724 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5725 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5726 boken!
5727 </p><p>
5728 I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>
5729 &#8211; som om utgiver har myndighet til å kontrollere hvordan du bruker
5730 disse verkene.  For verk vernet av opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren
5731 helt klart denne myndigheten &#8211; innenfor begrensningene i
5732 opphavsrettsloven.  Men for verk som ikke er vernet av opphavsretten er det
5733 ingen slik opphavsrettslig myndighet.<a href="#ftn.idp72337280" class="footnote" name="idp72337280"><sup class="footnote">[137]</sup></a>
5734 Når min e-bok <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har
5735 tillatelse til å kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så
5736 betyr dette egentlig at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å
5737 kontrollere hvordan jeg bruker boken på min datamaskin, langt ut over
5738 kontrollen som lovgivingen ville gjort mulig.
5739 </p><p>
5740 Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden &#8211; fra teknologien der
5741 e-boken <span class="quote">«<span class="quote">lever.</span>»</span>  Selv om e-boken sier at disse er tillatelser,
5742 så er de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss
5743 forholder oss til.  Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være
5744 ute til midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute
5745 til 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt.  Men når Adobe eBook
5746 Reader sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet
5747 til datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil
5748 ikke datamaskinen lage flere.  Det samme gjelder utskriftsbegrensningene:
5749 Etter ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider.  Det er det
5750 samme med den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les
5751 Høyt-knappen til å lese boken min høyt &#8211; det er ikke at selskapet vil
5752 saksøke deg hvis du gjør det.  I stedet er det at hvis du trykker på Les
5753 Høyt-knappen med min bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
5754 </p><a class="indexterm" name="idp72343040"></a><a class="indexterm" name="idp72345616"></a><p>
5755
5756
5757 Dette er kontroller, ikke tillatelser.  Forestill deg en verden der
5758 Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
5759 skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
5760 fjernet fra setningen.
5761 </p><p>
5762 Dette er fremtiden for opphavsrettsloven.  Ikke så mye
5763 opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
5764 opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>.  Kontrollene for tilgang til
5765 innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet av
5766 domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
5767 av programmerere.  Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
5768 blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
5769 ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
5770 </p><p>
5771 Hvor viktig er dette?  Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
5772 som er bygget inn i teknologien?  Programvare ble tidligere solgt med
5773 teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
5774 men disse var trivielle beskyttelser å overvinne.  Hvorfor vil det ikke være
5775 trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
5776 </p><p>
5777 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5778 til Adobe eBook reader.
5779 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5780 Tidlig i eksistensen til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
5781 mareritt.  Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
5782 kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
5783 er allemannseie.  Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på
5784 Tillatelser for denne boken:
5785 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5786 Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
5787 kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
5788 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
5789 høyt</span>»</span>!
5790 </p><p>
5791 Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
5792 teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
5793 du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt.  Dette fikk noen til å tro
5794 at Adobe la begrensninger på retten som for eksempel foreldre hadde til å
5795 lese boken høyt for sine barn.  Det var, for å si det mildt, absurd.
5796 </p><p>
5797 Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
5798 til å lese boken høyt.  Selvsagt begrenset de kun muligheten til å bruke Les
5799 Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp.  Men spørsmålet som Adobe
5800 aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
5801 til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
5802 inn i eBook Reader?  Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
5803 Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
5804 som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
5805 bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
5806 bruk av en eBook Reader var rimelig?  Adobe svarte ikke fordi svaret,
5807 uansett hvor absurd det høres ut, er nei.
5808 </p><a class="indexterm" name="idp72364400"></a><a class="indexterm" name="idp72365728"></a><p>
5809 Poenget er ikke å skylde på Adobe.  Faktisk er Adobe blant de mest
5810 nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
5811 til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende.  Men Adobes
5812 teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
5813 kontrollen.  Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
5814 galskap.
5815 </p><a class="indexterm" name="idp72368048"></a><a class="indexterm" name="idp72369248"></a><a class="indexterm" name="idp72370560"></a><p>
5816 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5817 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5818 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5819 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> Aiboen lærer
5820 triks, koser og følger deg rundt.  Den spiser kun elektrisitet, og
5821 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5822 </p><p>
5823
5824 Aiboen er dyr og populær.  Tilhengere over hele verden har laget klubber for
5825 å utveksle historier.  En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
5826 gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne tilhengeren satte
5827 opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
5828 ga ut informasjon på dette nettestedet om hvordan en kan lære en Aibo å
5829 gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
5830 </p><p>
5831 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> her har en spesiell betydning.  Aiboer er bare søte
5832 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5833 programmere den annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om
5834 hvordan en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com
5835 ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5836 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5837 aibohack.com).
5838 </p><a class="indexterm" name="idp72382048"></a><p>
5839 Hvis du ikke er en programmerer, eller ikke kjenner mange programmerere, så
5840 gir ordet <em class="citetitle">hack</em> spesielt uvennlige assosiasjoner.
5841 Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i
5842 skrekkfilmer gjør mye verre ting.  Men for programmerere, eller kodere som
5843 jeg kaller dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
5844 begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
5845 mulig for et program å gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for,
5846 eller hadde mulighet til å gjøre.  Hvis du kjøper en ny skriver til en
5847 gammel datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen
5848 ikke kan håndtere skriveren.  Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
5849 glad for å oppdage et hack på nettet av noen som har skrevet en
5850 <span class="quote">«<span class="quote">driver</span>»</span> som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere
5851 skriveren du nettopp har kjøpt.
5852 </p><p>
5853 Noen hack er enkle.  Noen er utrolig vanskelige.  Hackere har som felleskap
5854 at de liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.
5855 Det følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
5856 velfortjent respekt som følger talent for etisk hacking.
5857 </p><p>
5858 Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
5859 programmet, og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aiboen
5860 til å danse jazz.  Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
5861 danse jazz.  Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
5862 talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
5863 </p><a class="indexterm" name="idp72388496"></a><a class="indexterm" name="idp72389808"></a><a class="indexterm" name="idp72391120"></a><p>
5864
5865 Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
5866 USA.  En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
5867 tillatt for en hund å danse jazz i USA.  Vi glemmer at historier om landet
5868 der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden.  Så la oss
5869 bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
5870 sted å danse jazz.  Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
5871 Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
5872 her) å lære din robothund å danse jazz.  Jazz-dansing er en fullstendig
5873 lovlig aktivitet.  En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
5874 <span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
5875 danse?</em></span>
5876 </p><a class="indexterm" name="idp72394368"></a><p>
5877 La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et ponnishow &#8211;
5878 ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren Ed Felten ved
5879 Princeton skrev til en konferanse.  Denne Princeton-akademikeren er velkjent
5880 og respektert.  Han ble hyret inn av myndighetene i Microsoft-saken for å
5881 teste påstanden fra Microsoft om hva som kunne og ikke kunne gjøres med
5882 deres egen kildekode.  I rettsaken demonstrerte han både sin briljans og sin
5883 sinnsro.  Under tunge slag fra Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.
5884 Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han kunne svært godt.
5885 </p><p>
5886 Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp72397472" class="footnote" name="idp72397472"><sup class="footnote">[138]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
5887 som skulle sendes inn til en konferanse.  Artikkelen skulle beskrive
5888 svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
5889 Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
5890 </p><p>
5891 SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
5892 innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over sitt innhold enn Internett,
5893 slik det opprinnelig fungerer, ga dem.  Ved å bruke kryptering håpet de å
5894 utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
5895 musikken kan ikke kopieres,</span>»</span> og få en datamaskinen til å respektere
5896 denne ordren.  Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
5897 system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
5898 på Internett-systemet.
5899 </p><p>
5900 Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
5901 konkurranse.  I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
5902 innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden, og hvis de klarte det,
5903 rapportere problemet til konsortiet.
5904 </p><p>
5905
5906
5907 Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypteringssystemet.  Han og gruppen
5908 så svakheten i dette system som en type feil som mange krypteringssystemer
5909 ville lide under, og Felten og hans gruppe mente det var verdt å påpeke
5910 dette til dem som studerer kryptering.
5911 </p><p>
5912 La oss vurdere nøyaktig hva Felten gjorde.  Igjen, dette er USA.  Vi har et
5913 prinsipp om ytringsfrihet.  Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
5914 det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé.  En sterkt
5915 beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
5916 bredt spekter av kritikk.  Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
5917 forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
5918 </p><p>
5919 Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
5920 svakheten i en teknologi.  De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
5921 implementerte denne teknologien.  Artikkelen var en akademisk artikkel,
5922 uleselig for folk flest.  Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og
5923 hvorfor SDMI ikke ville lykkes, slik det var konstruert i dag.
5924 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5925 Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
5926 mottok.  Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
5927 en jazz-dansende hund er helt lovlig, skrev Sony:
5928 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5929 Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midler for å omgå
5930 AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll, og utgjør et brudd på
5931 anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre
5932 (DMCA).
5933 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp72419344"></a><a class="indexterm" name="idp72420592"></a><a class="indexterm" name="idp72421904"></a><p>
5934 Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
5935 krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
5936 advokaten til RIAA som lød:
5937 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5938
5939 Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt ved å delta i den Offentlige
5940 Utfordringen (Public Challenge)  vil være utenfor rammen av aktiviteter
5941 tillatt av Avtalen, og kan utsette deg og din forskergruppe for reaksjoner i
5942 henhold til Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5943 </p></blockquote></div><p>
5944 I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
5945 kontrollere spredning av informasjon.  Opphavsrettsloven for et digitalt
5946 århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
5947 åndsverkloven.
5948 </p><p>
5949 DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om
5950 kyberrommet.  Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død,
5951 og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye
5952 teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier &#8211;
5953 teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
5954 opphavsrettsbeskyttet materiale.  De ble utformet som
5955 <span class="emphasis"><em>kode</em></span> for å endre den opprinnelige
5956 <span class="emphasis"><em>koden</em></span> til Internett, for å gjenopprette i hvert fall
5957 noe beskyttelse for opphavsrettseierne.
5958 </p><p>
5959 DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av
5960 denne koden som ble utformet for å verne opphavsrettsbeskyttet materiale.
5961 Vi kan si det var <span class="emphasis"><em>juridisk kode</em></span> ment for å støtte opp
5962 om <span class="emphasis"><em>programvarekode</em></span> som igjen var ment for å støtte opp
5963 om den <span class="emphasis"><em>juridisk koden til opphavsretten</em></span>.
5964 </p><p>
5965 Men DMCA-en ble ikke utformet til å kun beskytte opphavsrettsbeskyttete verk
5966 i den grad opphavsrettsloven beskyttet dem.  Det vil si, dens beskyttelse
5967 tok ikke slutt der opphavsrettslovens beskyttelse tok slutt.  DMCA-en
5968 regulerte enheter som ble utformet for å omgå
5969 opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer.  Den ble utformet til å forby disse
5970 enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
5971 mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
5972 </p><a class="indexterm" name="idp72432432"></a><a class="indexterm" name="idp72433248"></a><a class="indexterm" name="idp72434064"></a><p>
5973
5974 Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget.  Aibo-hacket omgikk et
5975 opphavsrettsbeskyttelsessystem med det formål å gjøre det mulig for hunden å
5976 danse jazz.  Å gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
5977 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Men etter som nettstedet aibopet.com var
5978 ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
5979 opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
5980 rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttede materiale.  Men rimelig bruk er
5981 ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
5982 opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten.  Spørsmålet var
5983 hvorvidt et opphavsrettsbeskyttelsessystem var omgått.
5984 </p><p>
5985 Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
5986 Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
5987 opphavsrettsbeskyttelsesystem, distribuerte Felten selv, ifølge RIAAs
5988 advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten.  Dermed, selv om han ikke
5989 selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
5990 andre å bryte andres opphavsrett.
5991 </p><a class="indexterm" name="idp72437920"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5992 Særheten i disse argumentene  ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981
5993 av Paul Conrad.  På den tiden avgjorde en domstol i California at en
5994 videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
5995 teknologi.  Det ga forbrukere mulighet til å kopiere filmer uten tillatelse
5996 fra opphavsrettseieren.  Det var ingen tvil om at det fantes lovlige
5997 bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent
5998 som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Herr Rogers</em>,</span>»</span> vitnet i saken at han
5999 ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers
6000 Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp72442208"></a>
6001 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6002 Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
6003 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn
6004 ikke kan se det.  Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de er
6005 i stand til å ta opp slike programmer, og vise dem på mer hensiktsmessige
6006 tidspunkt.  Jeg har alltid følt det slik med fremveksten av all denne nye
6007 teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
6008 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood,</span>»</span> og jeg snakker på vegne av
6009 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> for det er dette jeg produserer, at de dermed
6010 blir mer aktivt involvert i å styre TV-livet til sin familie. For å være
6011 ærlig så er jeg imot at folk blir styrt av andre.  Hele min tilnærming til
6012 kringkasting har alltid vært at <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik
6013 du er.  Du kan ta sunne avgjørelser.</span>»</span> Kanskje holder jeg på for
6014 lenge, men jeg føler bare at alt som tillater en person å være mer aktiv i å
6015 kontrollere hans eller hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp72447040" class="footnote" name="idp72447040"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
6016 </p></blockquote></div><p>
6017
6018
6019 Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, på grunn av at det var noen
6020 bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
6021 videoopptakere ansvarlige.
6022 </p><p>
6023 Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. &#8211; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a>, som vi
6024 også kan ta i bruk for DMCA. <a class="indexterm" name="idp72454320"></a>
6025 </p><p>
6026 Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
6027 nærheten.
6028 </p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18.  &#8211; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og
6029 forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="55%"><tr><td align="center"><img src="images/vcr-comic.png" align="middle" width="100%" alt="&#8211; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
6030 Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCA-en er
6031 opphavsrettsomgåelsesteknologier.  Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
6032 formål.  De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
6033 mot opphavsrettsbeskyttet materiale &#8211; et dårlig formål.  Eller de kan
6034 brukes til å gjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale mulig
6035 på måter som ville anses som rimelig bruk &#8211; et godt formål.
6036 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6037
6038 Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn.  De fleste
6039 vil være enig i at slik bruk er galt.  Eller et håndvåpen kan brukes til å
6040 skyte på blink, eller til å beskytte seg mot en inntrenger.  I hvert fall
6041 noen vil si at slik bruk er bra.  Dette er også en teknologi som har bra og
6042 dårlige bruksområder.
6043 </p><a class="indexterm" name="idp72462704"></a><p>
6044 Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
6045 verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
6046 videospillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
6047 har noensinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
6048 loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
6049 bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
6050 skaden de gjør.
6051 </p><a class="indexterm" name="idp72465216"></a><a class="indexterm" name="idp72466464"></a><a class="indexterm" name="idp72467712"></a><a class="indexterm" name="idp72468528"></a><a class="indexterm" name="idp72469344"></a><p>
6052 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6053 balansen som opphavsretten gir.  Ved hjelp av programkode begrenser
6054 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6055 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6056 programkode.  Teknologi blir midlet som kan brukes til å fjerne rimelig
6057 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6058 </p><p>
6059 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6060 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6061 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler, som hvis de brytes,
6062 også blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden lovverket
6063 &#8211; utvider dets regulering, selv om subjektet den regulerer
6064 (aktiviteter som ellers helt klart ville vært rimelig bruk) er utenfor
6065 dekningsområdet til loven.  Programkode blir lovverk. Programkode utvider
6066 lovverket og programkode utvider dermed effekten av kontrollen til
6067 opphavsrettseierne &#8211; i hvert fall for de opphavsrettsinnehaverne som
6068 har advokater som kan skrive slike ubehagelige brev som Felten og
6069 aibopet.com mottok.
6070 </p><p>
6071 Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
6072 til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen.  Dette er hvor enkelt
6073 slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages.  For i motsetning til
6074 retorikken som var vanlig da cyberspace ble skapt, om at på Internett vet
6075 ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad på grunn av endrede
6076 teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
6077 noe juridisk galt.  Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
6078 de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
6079 til dem som bryter reglene.
6080 </p><p>
6081
6082
6083 Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
6084 Track</em>-fanklubb.  Dere samles hver måned for å dele trivia, og
6085 kanskje rollespille en slags tilhengerfantasi om showet.  En person spiller
6086 Spock, en annen Kaptein Kirk.  Karakterene ville starte med et plot fra en
6087 virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette
6088 historien.<a href="#ftn.idp72476272" class="footnote" name="idp72476272"><sup class="footnote">[140]</sup></a>
6089 </p><p>
6090 Før Internett var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett
6091 hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du aldri bli
6092 forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre som du ville
6093 med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på den som du
6094 ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6095 </p><a class="indexterm" name="idp72479552"></a><p>
6096 Men hvis du flyttet klubben din til Internett, og gjorde den generelt
6097 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6098 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6099 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine
6100 «fanklubb-verk» kunne gjerne resultere i en advokattrussel, avhengig av
6101 eierskapet til seriene som du publiserte. Og å ignorere en slik
6102 advokattrussel kunne bli ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt
6103 effektiv.  Straffene er alvorlige, og prosessen er rask.
6104 </p><p>
6105 Denne endringen i den effektive makten til rettsvesenet er forårsaket av en
6106 endring i hvor enkelt lovverket kan håndheves.  Denne endringen flytter også
6107 rettsvesenets balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut
6108 hastigheten du kjørte med på ethvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg
6109 igjen før staten begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du
6110 sender ut.  Det er effektivt sett det som skjer her.
6111 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrering</h2></div></div></div><p>
6112
6113 Opphavsrettens varighet har økt dramatisk &#8211; tredoblet seg de siste
6114 tretti årene, og opphavsrettens omfang har også økt &#8211; fra å kun
6115 regulere utgivere til å nå regulere omtrent alle.  Og opphavsrettens
6116 rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling lager en kopi og
6117 dermed blir antatt regulert.  Etter hvert som teknologer finner bedre måter
6118 å kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
6119 større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
6120 også.  Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere.  Denne
6121 reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
6122 myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
6123 blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes.  Det er
6124 en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
6125 kreativitet.  Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for dem som skapte
6126 opphavsrettens kontroll.
6127 </p><p>
6128 Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
6129 ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til.  Det er en
6130 endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
6131 og omfang ikke er godt forstått.  Det er den som nettopp gir grunn til å
6132 være bekymret over alle de andre endringene jeg har beskrevet.
6133 </p><p>
6134 Det gjelder endringen i konsentreringen og integrasjonen i media.  I de
6135 siste tjue årene, har egenskapene til mediaeierskap gjennomgått en radikal
6136 endring, forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før
6137 denne endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike
6138 medieselskaper.  Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få
6139 selskaper.  Faktisk, etter endringene som FCC annonserte i juni 2003,
6140 forventer de fleste at innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre
6141 selskaper kontrollerer mer enn 85 prosent av mediene.
6142 </p><p>
6143 Det er to typer endringer her: omfanget av konsentrering, og dets
6144 egenskaper.
6145 </p><a class="indexterm" name="idp72489616"></a><a class="indexterm" name="idp72490400"></a><a class="indexterm" name="idp72491184"></a><a class="indexterm" name="idp72491968"></a><a class="indexterm" name="idp72492784"></a><a class="indexterm" name="idp72493600"></a><p>
6146 Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive.  Som senator John McCain
6147 oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
6148 <span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
6149 mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp72495376" class="footnote" name="idp72495376"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De fem
6150 plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
6151 Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
6152 USA.<a href="#ftn.idp72496752" class="footnote" name="idp72496752"><sup class="footnote">[142]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
6153 kabelselskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
6154 over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp72498928" class="footnote" name="idp72498928"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
6155 </p><a class="indexterm" name="idxradioownershipconsolidationin"></a><p>
6156
6157 Radioens historie er enda mer dramatisk.  Før avreguleringen, eide landets
6158 største konglomerat innen radiokringkasting mindre enn syttifire stasjoner.
6159 I dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner.  I
6160 perioden med konsolideringer har det totale antall radioeiere blitt redusert
6161 med 34 prosent.  I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to største
6162 kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet.  Totalt
6163 kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
6164 radio.
6165 </p><a class="indexterm" name="idp72504896"></a><a class="indexterm" name="idxnewspapersownershipconsolidationof"></a><p>
6166 Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert.  I dag er det seks
6167 hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
6168 kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
6169 avisutgivere i USA.  De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av alle
6170 filminntekter.  De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
6171 kabelinntekt.  Dette er et marked langt fra den frie pressen som
6172 grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte.  Faktisk, så er dette et marked som
6173 er svært godt beskyttet &#8211; av markedet.
6174 </p><a class="indexterm" name="idp72507760"></a><p>
6175 Størrelseskonsentrering er en ting.  En mer betenkelig endring er i
6176 egenskapene til denne konsentreringen.  Som forfatter James Fallows
6177 formulerer det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch:
6178 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6179 Murdochs selskaper utgjør nå et produksjonssystem uten like når det gjelder
6180 dets integrasjon.  De forsyner innhold &#8211; Fox-filmer &#8230; Fox
6181 TV-show &#8230; Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.
6182 De selger innhold til offentligheten og til annonsører &#8211; i aviser, i
6183 kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler.  Og de opererer et fysisk
6184 distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne.  Murdochs
6185 satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia.  Hvis
6186 Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme
6187 funksjon i USA.<a href="#ftn.idp72510976" class="footnote" name="idp72510976"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
6188 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp72514576"></a><a class="indexterm" name="idp72515904"></a><p>
6189 Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier.  Ikke bare at store
6190 selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange
6191 mediekilder som mulig.  Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
6192 mønsteret:
6193 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/pattern-modern-media-ownership.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6194
6195
6196 Betyr denne konsentreringen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6197 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6198 distribuere innhold?
6199 </p><p>
6200 Mitt syn var at konsentreringen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6201 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6202 hørt på en haug av skapere som prøver å overbevise meg om det motsatte, har
6203 jeg begynt å endre mening.
6204 </p><p>
6205 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6206 er viktig.
6207 </p><a class="indexterm" name="idp72523024"></a><a class="indexterm" name="idp72523808"></a><a class="indexterm" name="idp72524592"></a><p>
6208 I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
6209 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6210 De sa til Lear at den var for på kanten.  Gjør det på nytt. Lear lagde
6211 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6212 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6213 ikke mer.
6214 </p><p>
6215 I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6216 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til
6217 andre.  Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
6218 nettverkskontroll.<a href="#ftn.idp72527568" class="footnote" name="idp72527568"><sup class="footnote">[145]</sup></a>
6219 </p><p>
6220
6221
6222
6223 Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
6224 nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte.  Loven krevde et skille
6225 mellom nettverkene og innholdsprodusentene.  Den delingen garanterte Lear
6226 friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var majoriteten
6227 av kjernetids-TV &#8211; 75 prosent &#8211; <span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span> av
6228 nettverkene.
6229 </p><p>
6230 I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten.  Etter denne
6231 endringen forandret nettverkene raskt balansen.  I 1985 var det tjuefem
6232 uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
6233 TV-studioer igjen.  <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
6234 for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var
6235 prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet
6236 til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig
6237 av konglomeratkontroll.  I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp72534096" class="footnote" name="idp72534096"><sup class="footnote">[146]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
6238 nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte
6239 antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200 prosent,
6240 mens antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer
6241 ble redusert med 63 prosent.</span>»</span><a href="#ftn.idp72537168" class="footnote" name="idp72537168"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
6242 </p><a class="indexterm" name="idp72538160"></a><p>
6243 I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
6244 Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
6245 mindre på kanten, eller få sparken.  Innholdet i ethvert show utviklet for
6246 et nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
6247 </p><a class="indexterm" name="idp72540240"></a><a class="indexterm" name="idp72541056"></a><p>
6248 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6249 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers:
6250 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6251 Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
6252 på sin egen kanal, og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
6253 deres kontrollerte distribusjonssystem, så får du færre og færre faktiske
6254 stemmer som deltar i prosessen.  Vi hadde tidligere dusinvis med levende
6255 uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
6256 enn en håndfull.<a href="#ftn.idp72543856" class="footnote" name="idp72543856"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
6257 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp72546880"></a><p>
6258 Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
6259 slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet.  Stadig mer
6260 trygt.  Stadig mer sterilt.  Produktet med nyhetssendinger fra slike
6261 nettverk er i stadig større grad skreddersydd med budskapet som nettverket
6262 ønsker å formidle.  Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra
6263 innsiden må føles litt som kommunistpartiet.  Ingen kan stille spørsmål uten
6264 å risikere konsekvenser &#8211; ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men
6265 likefullt straff.  Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skviset
6266 ut. Dette er ikke et miljø for demokrati.
6267 </p><a class="indexterm" name="idp72548240"></a><p>
6268 Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne
6269 integrasjonen påvirker kreativitet.  Clay Christensen har skrevet om
6270 <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle
6271 selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier
6272 som konkurrerer med deres kjernevirksomhet.  Den samme analysen kan bidra
6273 til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å
6274 ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp72552112" class="footnote" name="idp72552112"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
6275 Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe.  Og likevel, hvis
6276 banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite
6277 løping. <a class="indexterm" name="idp72555920"></a>
6278 </p><p>
6279 Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
6280 hva konsentreringen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
6281 viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
6282 </p><p>
6283 Men det er et vesentlig og åpenbart eksempel som sterkt foreslår denne
6284 bekymringen.
6285 </p><p>
6286 I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
6287 Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene.  Straffe-
6288 og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
6289 </p><a class="indexterm" name="idp72559040"></a><p>
6290
6291 La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
6292 som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
6293 diger tabbe.  Jeg er ikke for narkotika.  Faktisk kommer jeg fra en familie
6294 som en gang havarerte på grunn av narkotika &#8211; selv om all narkotikaen
6295 som havarerte familien min var helt lovlig.  Jeg tror denne krigen er en
6296 diger tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å føre denne
6297 krigen er galskap.  Når du summerer byrden på det kriminal-juridiske
6298 systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis eneste økonomiske
6299 mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de grunnlovsfestede
6300 beskyttelsene på grunn av den kontinuerlige overvåkningen denne krigen
6301 krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de juridiske
6302 systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten de lokale
6303 narkotikakartellene har.  Jeg finner det umulig å tro at den marginale
6304 fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
6305 oppveie for disse kostnadene.
6306 </p><p>
6307 Du er kanskje ikke overbevist.  Det er helt greit.  Vi lever i et demokrati,
6308 og det er gjennom avstemning vi skal velge politikken.  Men for å gjøre det
6309 er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
6310 amerikanerne om disse temaene.
6311 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp72567872"></a><p>
6312 I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
6313 mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika.</span>»</span> Kampanjen
6314 produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
6315 rusmidler.  I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
6316 som diskuterer idéen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
6317 de utilsiktede skadene fra krigen.  En fremmer et argument til fordel for å
6318 legalisere narkotika.  Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
6319 mot argumentet til den første.  Til slutt endrer den første fyren mening
6320 (hei, det er TV).  Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
6321 pro-legaliseringskampanjen.
6322 </p><p>
6323 Rimelig nok.  Det er en god annonse.  Ikke veldig villedende.  Den leverer
6324 budskapet sitt godt.  Det er et rimelig og fornuftig budskap.
6325 </p><p>
6326 Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
6327 motkampanje.  La oss si at du ønsker å sende en serie med reklameinnslag som
6328 forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
6329 narkotika fører til.  Kan du gjøre det?
6330 </p><p>
6331
6332 Naturligvis koster disse annonsene mye penger.  Anta at du klarer å skaffe
6333 pengene.  Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
6334 verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut.  Kan du da være sikker
6335 på at budskapet ditt vil bli hørt?
6336 </p><a class="indexterm" name="idp72573296"></a><a class="indexterm" name="idp72574384"></a><a class="indexterm" name="idp72575232"></a><a class="indexterm" name="idp72576368"></a><p>
6337 Nei, det kan du ikke.  TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
6338 <span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> reklameinnslag.  Innslag sponset av
6339 myndighetene anses som ukontroversielle.  Innslag som er uenig med
6340 myndighetene er kontroversielle.  Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å
6341 være i strid med det første grunnlovstillegget, men Høyesterett har avgjort
6342 at stasjonene har rett til å velge hva de sender.  Dermed vil de store
6343 kommersielle mediekanalene blokkere muligheten som den ene siden av en
6344 viktig debatt har til å legge frem sin sak.  Og domstolene vil forsvare
6345 stasjonenes rett til å være så ensidig.<a href="#ftn.idp72579296" class="footnote" name="idp72579296"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
6346 </p><a class="indexterm" name="idp72592944"></a><a class="indexterm" name="idp72594256"></a><p>
6347 Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter &#8211; hvis vi
6348 levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig.  Men konsentreringen i
6349 media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
6350 kontrollerer tilgangen til media, og denne  lille gruppen selskaper får
6351 bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
6352 kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrering betyr
6353 noe.  Det kan hende du liker holdningene som denne håndfulle gruppen med
6354 selskaper velger, men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får
6355 bestemme hvilke saker resten av oss får høre om.
6356 </p><a class="indexterm" name="idp72597072"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6357 Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
6358 myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte eiendommen min.</span>»</span>  Som abstrakt idé
6359 er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig.  Ingen fornuftig person
6360 som ikke er anarkist vil være uenig.
6361 </p><p>
6362
6363 Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret seg
6364 &#8211; når vi innser hvordan den, slik den nå er knyttet til både teknologi
6365 og marked, betyr at de effektive begrensningene i friheten til å kultivere
6366 kulturen vår er dramatisk forskjellig &#8211; begynner kravet å se mindre
6367 uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å supplere
6368 lovens kontroll, og (2) kraften i innsnevrede markeder til å svekke
6369 muligheten til å være uenig, når strikt håndheving av den massivt utvidete
6370 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> innvilget av opphavsretten fundamentalt endrer
6371 friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
6372 spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
6373 </p><p>
6374 Ikke fjernes, og ikke fullstendig.  Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
6375 opphavsretten, eller gå tilbake til det attende århundre.  Det ville være et
6376 totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
6377 bedriftene i kulturen vår i dag.
6378 </p><p>
6379 Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
6380 disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
6381 knyttet til den økende konsentreringen i innholdsindustrien og hvilende i
6382 teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
6383 få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig.  Ikke en
6384 justering som øker opphavsrettens makt.  Ikke en justering som øker dens
6385 vernetid.  I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
6386 har definert opphavsrettens regulering &#8211; en svekkelse av denne
6387 reguleringen for å styrke kreativiteten.
6388 </p><p>
6389 Åndsverksloven har ikke vært noen uforanderlig naturlov, sikker og solid som
6390 Rock of Gibraltar. Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som
6391 tenåringer og geeks (nerder) nå, av en eller annen mystisk grunn, gir
6392 blaffen i.  I stedet har opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid,
6393 etter hvert som teknologi for distribusjon og skaping har endret seg, og
6394 etter hvert som lobbyister har presset på for mer kontroll hos
6395 opphavsrettsinnehaverne.  Tidligere endringer som respons på endringene i
6396 teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i fremtiden.  Og
6397 disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til
6398 opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i kontroll som
6399 teknologi og marked gjør mulig.
6400 </p><p>
6401
6402 For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
6403 som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene.  Når du slår
6404 sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
6405 teknologi, så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før
6406 i vår historie har så få hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
6407 utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
6408 </p><p>
6409 Ikke da opphavsretten var evigvarende, for da opphavsrett var evigvarende,
6410 påvirket de kun det spesifikke kreative verket.  Ikke da kun utgivere hadde
6411 publiseringsutstyr, for markedet var da mye mer variert.  Ikke når det kun
6412 fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
6413 og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
6414 opphavsretten beskyttet en så stor mengde av rettigheter, mot en så stor
6415 mengde av aktører, med en vernetid som var i nærheten av så lang.  Denne
6416 form for regulering &#8211; en liten regulering av en liten del av den
6417 kreative energien til en nasjon i emning &#8211; er nå en massiv regulering
6418 av hele den kreative prosessen.  Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber
6419 nå sammen for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
6420 betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
6421 kjent.<a href="#ftn.idp72613056" class="footnote" name="idp72613056"><sup class="footnote">[151]</sup></a>
6422 </p><p>
6423 <span class="strong"><strong>Dette har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
6424 poeng kan nå formuleres ganske kort.
6425 </p><p>
6426 I starten av denne boken, poengterte jeg forskjellen mellom kommersiell og
6427 ikke-kommersiell kultur.  I løpet av dette kapittelet har jeg skilt mellom
6428 kopiering av et verk, og å omforme det.  Vi kan nå kombinere disse to
6429 skillene, og tegne et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har
6430 gjennomgått.  I 1790, så loven slik ut:
6431 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6432
6433 Det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av opphavsrettsloven.
6434 Ingenting annet.  Omforminger var fritt frem.  Og i og med at opphavsretten
6435 kun gjaldt ved registrering, og kun de som planla å ha kommersiell nytte
6436 ville registrere, var kopiering gjennom publisering av ikke-kommersielle
6437 verk også fritt frem.
6438 </p><p>
6439 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6440 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6441 Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven &#8211; hvis de var
6442 publisert, som betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, å tilby
6443 den kommersielt.  Men det var fortsatt i hovedsak fritt frem for
6444 ikke-kommersiell publisering og omforming.
6445 </p><p>
6446 I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
6447 etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi.  Etter
6448 hvert som teknologien for eksemplarfremstilling/kopiering ble mer utbredt,
6449 utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
6450 som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
6451 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6452 Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
6453 f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
6454 kommersielle markedet fri.  Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
6455 teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven nå
6456 ser slik ut:
6457 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6458
6459 Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
6460 ikke var styrt av den tidligere.  Loven regulerer nå hele omfanget av
6461 kreativiteten &#8211; kommersiell eller ikke, omformende eller ikke &#8211;
6462 med de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
6463 </p><p>
6464 Åndsverkloven er åpenbart ikke fienden.  Fienden er regulering som ikke gjør
6465 noe bra.  Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å utvide
6466 reguleringene i åndsverkloven inn i hver av disse områdene faktisk gjør noe
6467 bra.
6468 </p><p>
6469 Jeg er ikke i tvil om at det er en god idé å regulere kommersiell
6470 kopiering.  Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade enn gavn
6471 når en regulerer (slik det reguleres akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering,
6472 og spesielt ikke-kommersiell omforming.  Og i stadig større grad, av årsaker
6473 skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel 7. Kapittel syv: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel 8. Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
6474 enn gavn for kommersiell omforming.  Flere kommersielle omformede verk ville
6475 vært skapt hvis avledede rettigheter var skarpere begrenset.
6476 </p><p>
6477 Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
6478 eller ikke.  Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom,</span>»</span> og
6479 selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den.  Men uansett
6480 førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
6481 eiendomsretter<a href="#ftn.idp72658240" class="footnote" name="idp72658240"><sup class="footnote">[152]</sup></a>) vært utformet for å
6482 balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
6483 like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk.  Denne balansen har
6484 alltid blitt funnet i lys av nye teknologier.  Og i nesten halve vår
6485 tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
6486 hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på og omforme et
6487 kreativt verk.  USAs kultur ble født fri, og i nesten 180 år beskyttet vårt
6488 land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
6489 </p><a class="indexterm" name="idp72663264"></a><p>
6490
6491 Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
6492 viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
6493 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
6494 en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
6495 opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
6496 kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel 6. Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
6497 Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er drevet av en lignende
6498 bekymring som i stadig større grad er under press etter hvert som kostnaden
6499 ved å utøve en hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien
6500 i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel 7. Kapittel syv: Innspillerne">7</a>).  Å
6501 legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
6502 annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
6503 (kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel 8. Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
6504 Og å tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
6505 krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til en
6506 kultur (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel 9. Kapittel ni: Samlere">9</a>).  Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er
6507 bygget på eiendom.  Men naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er
6508 svært forskjellig fra den ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
6509 </p><p>
6510 Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
6511 Som respons på en reell, men ennå ikke kvantifisert trussel som teknologiene
6512 på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller for
6513 produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
6514 omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
6515 Eiendomsretten som opphavsretten utgjør, er ikke lenger den balanserte
6516 rettigheten som det var, eller var ment å være.  Eiendomsretten som
6517 opphavsretten utgjør har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.
6518 Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape
6519 krever tillatelse, og kreativitet må sjekke med en advokat.
6520 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp71702768" class="footnote"><p><a href="#idp71702768" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
6521
6522
6523 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
6524 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6525 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6526 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6527 sess. (1982): 65 (vitnemål fra Jack Valenti).
6528 </p></div><div id="ftn.idp71712144" class="footnote"><p><a href="#idp71712144" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
6529
6530
6531 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6532 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6533 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6534 eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
6535 i timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6536 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk,</span>»</span> se Bruce Ackerman,
6537 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6538 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6539 </p></div><div id="ftn.idp71782304" class="footnote"><p><a href="#idp71782304" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
6540
6541 Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
6542 ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven.  Det gjør de
6543 selvfølgelig.  Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den
6544 hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre.  Retten til de andre tre
6545 uttrykkes mer beskjedent.  Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
6546 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6547 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6548 of Legal Studies</em>, juni 1998. <a class="indexterm" name="idp71784672"></a>
6549 </p></div><div id="ftn.idp71794144" class="footnote"><p><a href="#idp71794144" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
6550
6551 Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet.</span>»</span>
6552 De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
6553 eksisterer på et bestemt tidspunkt, kun er begrensninger påført av
6554 myndighetene.  For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
6555 personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
6556 begrenset.  Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
6557 det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet.  Jeg mener ikke
6558 å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
6559 en undersøker.  Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
6560 smale synet er det eneste riktige synet på frihet.  Som jeg argumenterte i
6561 <em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
6562 tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
6563 gjorde når.  For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
6564 trangsynthetens tyranni, og ikke fra frykten for myndighetsforfølgelse. John
6565 Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing
6566 Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å ha forsvart økonomisk
6567 arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet; John R. Commons,
6568 <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og Warren J. Samuels,
6569 eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected Essays</em> (London:
6570 Routledge: 1997), 62.  The Americans with Disabilities Act (tilsvarer norske
6571 bestemmelser om universell utforming) øker friheten til folk med
6572 funksjonshemninger ved å endre utformingen på utvalgte offentlige steder, og
6573 gir dermed enklere tilgang til disse stedene; 42 <em class="citetitle">United States
6574 Code</em>, del 12101 (2000).  Hver av disse inngrepene for å endre
6575 eksisterende vilkår endrer friheten til en bestemt gruppe.  Effekten av
6576 disse inngrepene bør tas hensyn til for å forstå den effektive friheten som
6577 hver av disse gruppene møter. <a class="indexterm" name="idp71800064"></a>
6578 <a class="indexterm" name="idp71801216"></a> <a class="indexterm" name="idp71802000"></a> <a class="indexterm" name="idp71802832"></a> <a class="indexterm" name="idp71803648"></a>
6579 </p></div><div id="ftn.idp71857328" class="footnote"><p><a href="#idp71857328" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
6580
6581
6582 Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6583 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>.  For en nyere analyse
6584 av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
6585 Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
6586 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
6587 </p></div><div id="ftn.idp71870896" class="footnote"><p><a href="#idp71870896" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
6588
6589
6590 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6591 1994), 170&#8211;71.
6592 </p></div><div id="ftn.idp71904000" class="footnote"><p><a href="#idp71904000" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
6593
6594
6595 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6596 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6597 Journal</em> 47 (1997): 87.
6598 </p></div><div id="ftn.idp71978848" class="footnote"><p><a href="#idp71978848" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
6599
6600 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6601 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6602 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">opphever, implisitt ved å være plassert i
6603 <span class="quote">&#8216;<span class="quote">landets fremste lov,</span>&#8217;</span> <span class="emphasis"><em>de evige rettigheter som
6604 forfattere hadde, eller var antatt å ha, som følge av
6605 rettspraksis</em></span></span>»</span> (min utheving). [I USA bygger
6606 rettskjennelser som hovedregel på tidligere dommer (prejudikat). Unntaket er
6607 når forholdet det er tvist om reguleres av Grunnloven (<span class="quote">«<span class="quote">landets
6608 fremste lov</span>»</span>).  Dersom Grunnloven og et prejudikat eller en lokal lov
6609 er i konflikt med hverandre, går Grunnloven alltid foran. o.a.] <a class="indexterm" name="idp71982336"></a>
6610 </p></div><div id="ftn.idp71993488" class="footnote"><p><a href="#idp71993488" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
6611
6612
6613 Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
6614 det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6615 History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
6616 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6617 York: Bowker, 1972), 141.  Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
6618 kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
6619 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6620 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), tilgjengelig fra
6621 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Det betyr at
6622 det overveldende flertall av verk øyeblikkelig falt i det fri.  Selv de
6623 verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
6624 vernetiden i opphavsretten var kort.  Den opprinnelige vernetiden i
6625 opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
6626 fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div id="ftn.idp72002528" class="footnote"><p><a href="#idp72002528" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
6627
6628
6629 Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter.  For
6630 eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, ble kun 893
6631 fornyet i 1910.  For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
6632 Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
6633 <em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
6634 Law Institute, 1963), 618.  For en nyere og mer fullstendig analyse, se
6635 William M. Landes og Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
6636 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
6637 70 (2003): 471, 498&#8211;501, og tilhørende figurer.  </p></div><div id="ftn.idp72010224" class="footnote"><p><a href="#idp72010224" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
6638
6639
6640 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div id="ftn.idp72040064" class="footnote"><p><a href="#idp72040064" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
6641
6642
6643 Disse statistikkene er undervurdert.  Mellom årene 1910 og 1962 (det første
6644 året fornyingsvernetiden ble utvidet), var gjennomsnittlig vernetid aldri
6645 mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år.  Se Landes og Posner,
6646 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6647 </p></div><div id="ftn.idp72082576" class="footnote"><p><a href="#idp72082576" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
6648
6649
6650 Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
6651 of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University Journal of
6652 International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
6653 ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O., 1987).
6654
6655 </p></div><div id="ftn.idp72102528" class="footnote"><p><a href="#idp72102528" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
6656
6657 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage,</span>»</span> <em class="citetitle">Legal
6658 Affairs</em>, juli/august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp72105264"></a>
6659 </p></div><div id="ftn.idp72107664" class="footnote"><p><a href="#idp72107664" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
6660
6661 Professor Rubenfeld har presentert et kraftfullt konstitusjonelt argument om
6662 skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
6663 grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk.  Se
6664 Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6665 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6666 (2002): 1&#8211;60 (se spesielt sidene 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp72109728"></a>
6667 </p></div><div id="ftn.idp72125168" class="footnote"><p><a href="#idp72125168" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
6668
6669
6670 Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en.  Loven
6671 regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> &#8211; en offentlig
6672 fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
6673 fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
6674 Code</em>, del 106(4).  Og det er helt klart at noen ganger regulerer
6675 det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
6676 Code</em>, del 112(a).  Men antagelsen under gjeldende lov (som
6677 regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
6678 Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
6679 rettighet knyttet til det.
6680 </p></div><div id="ftn.idp72139104" class="footnote"><p><a href="#idp72139104" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
6681
6682
6683 Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides, så
6684 bør vi avvise det.  Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
6685 utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden basert på
6686 vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
6687 </p></div><div id="ftn.idp72126528" class="footnote"><p><a href="#idp72126528" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
6688
6689
6690 Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
6691 annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
6692 Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
6693 digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
6694 forblir samme antall kopier.
6695 </p></div><div id="ftn.idp72292544" class="footnote"><p><a href="#idp72292544" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
6696
6697
6698 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
6699 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6700 </p></div><div id="ftn.idp72295600" class="footnote"><p><a href="#idp72295600" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
6701
6702 <a class="indexterm" name="idp72295984"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6703 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6704 </p></div><div id="ftn.idp72337280" class="footnote"><p><a href="#idp72337280" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
6705
6706 I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav.  Jeg kan for eksempel
6707 kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
6708 lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger.  Men den
6709 forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
6710 fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
6711 kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
6712 boken.  <a class="indexterm" name="idp72338720"></a>
6713 </p></div><div id="ftn.idp72397472" class="footnote"><p><a href="#idp72397472" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
6714
6715 Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6716 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6717 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6718 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
6719 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6720 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
6721 11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6722 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
6723 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
6724 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6725 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6726 Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp72404112"></a>
6727 </p></div><div id="ftn.idp72447040" class="footnote"><p><a href="#idp72447040" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
6728
6729 <a class="indexterm" name="idp72447424"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6730 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc.</em>,
6731 464 U.S 417, 455 fn. 27 (1984).  Rogers endret aldri sitt syn om
6732 videoopptakeren.  Se James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the
6733 Japanese, and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton,
6734 1987), 27071.  <a class="indexterm" name="idp72450384"></a>
6735 </p></div><div id="ftn.idp72476272" class="footnote"><p><a href="#idp72476272" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
6736
6737
6738 For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6739 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6740 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6741 (1997): 651.
6742 </p></div><div id="ftn.idp72495376" class="footnote"><p><a href="#idp72495376" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
6743
6744
6745 FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og
6746 transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John
6747 McCain).  </p></div><div id="ftn.idp72496752" class="footnote"><p><a href="#idp72496752" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
6748
6749
6750 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6751 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
6752 </p></div><div id="ftn.idp72498928" class="footnote"><p><a href="#idp72498928" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
6753
6754
6755 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6756 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
6757 </p></div><div id="ftn.idp72510976" class="footnote"><p><a href="#idp72510976" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
6758
6759 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch,</span>»</span> <em class="citetitle">Atlantic
6760 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp72513088"></a>
6761 </p></div><div id="ftn.idp72527568" class="footnote"><p><a href="#idp72527568" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
6762
6763
6764 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
6765 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6766 St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
6767 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6768 #28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
6769 uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6770 </p></div><div id="ftn.idp72534096" class="footnote"><p><a href="#idp72534096" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
6771
6772
6773 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6774 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6775 sess. (2003) (vitnemål fra Gene Kimmelman på vegne av Consumers Union og the
6776 Consumer Federation of America), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman siterer
6777 Victoria Riskin, president for Writers Guild of America, West, i sine
6778 kommentarer ved FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27. februar 2003.
6779 </p></div><div id="ftn.idp72537168" class="footnote"><p><a href="#idp72537168" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
6780
6781
6782 ibid.
6783 </p></div><div id="ftn.idp72543856" class="footnote"><p><a href="#idp72543856" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
6784
6785
6786 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation,</span>»</span> <em class="citetitle">Now with
6787 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25. april 2003, redigert avskrift
6788 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6789 #31</a>.
6790 </p></div><div id="ftn.idp72552112" class="footnote"><p><a href="#idp72552112" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
6791
6792
6793 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6794 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6795 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6796 1997). Christensen anerkjenner at idéen ble først foreslått av Dean Kim
6797 Clark. Se Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies and
6798 Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6799 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For en nyere undersøkelse, se
6800 Richard Foster og Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6801 Companies That Are Built to Last Underperform the Market &#8211; and How to
6802 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6803 2001).  </p></div><div id="ftn.idp72579296" class="footnote"><p><a href="#idp72579296" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
6804
6805 <a class="indexterm" name="idp72579680"></a> <a class="indexterm" name="idp72580784"></a> <a class="indexterm" name="idp72581568"></a> <a class="indexterm" name="idp72582400"></a> <a class="indexterm" name="idp72583184"></a>
6806 <a class="indexterm" name="idp72584000"></a> <a class="indexterm" name="idp72584832"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
6807 reklameinnslag som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i
6808 Washington D.C.-området.  Comcast avviste innslagene som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
6809 regler.</span>»</span>  Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste innslagene uten å
6810 titte på dem.  Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
6811 kjøre innslagene, og tok imot betaling for å gjøre det, men bestemte seg
6812 senere for å ikke kjøre innslagene, og returnerte pengene.  Intervju med
6813 Neal Levine, 15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke
6814 begrenset til narkotikapolitikk.  Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the
6815 Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV
6816 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4.
6817 Ut over valgkamprelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller
6818 domstolene er villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle.  For en
6819 generell oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of
6820 Editorial Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law
6821 and Policy Review</em> 6 (1988): 449&#8211;79, og for en nylig
6822 oppdatering av posisjonen til FCC og domstolene, se
6823 <em class="citetitle">Radio-Television News Directors Association</em>
6824 v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872 (D.C. Cir. 1999).  Kommunale
6825 administrasjoner utøver den samme autoriteten som nettverkene.  I et nylig
6826 eksempel fra San Francisco, avviste kollektivtransportmyndighetene en
6827 reklame som kritiserte deres Muni diesel-busser.  Phillip Matier og Andrew
6828 Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects Ad,</span>»</span>
6829 SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen var at
6830 kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell.</span>»</span>
6831 </p></div><div id="ftn.idp72613056" class="footnote"><p><a href="#idp72613056" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
6832
6833 <a class="indexterm" name="idp72613440"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6834 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverkloven i den
6835 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6836 </p></div><div id="ftn.idp72658240" class="footnote"><p><a href="#idp72658240" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
6837
6838 <a class="indexterm" name="idp72658624"></a> Det å demonstrere at alle
6839 eiendomsrettigheter alltid har vært utformet for å balansere interessene til
6840 fellesskapet og private, var det viktigste enkeltbidrag fra den juridiske
6841 realist-bevegelsen.  Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6842 Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6843 Pennock og John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6844 1980).
6845 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel 11. Kapittel elleve: Kimære</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6846 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6847 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6848 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp72683344" class="footnote" name="idp72683344"><sup class="footnote">[153]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
6849 jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
6850 velsmakende frukt.</span>»</span>  Men landsbyboerne er alle blinde.  Nunez ser
6851 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike,</span>»</span> forteller han seg
6852 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge.</span>»</span>  Så han bestemmer seg for å slå
6853 seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.
6854 </p><p>
6855 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6856 syn til landsbyboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6857 <span class="quote">«<span class="quote">blind.</span>»</span>  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6858 De tror han bare er treg.  Etter hvert som de oppdager tingene han ikke kan
6859 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6860 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6861 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke,</span>&#8217;</span> ropte han, i en stemme som var ment
6862 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6863 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6864 </p><p>
6865
6866
6867 Landsbyboerne lot ham ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik) ikke
6868 det fine i hans spesielle krefter.  Ikke engang det ultimate målet for hans
6869 hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen i
6870 hele skapelsen,</span>»</span> forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6871 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6872 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6873 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skyldig
6874 tilfredsstillelse .</span>»</span>  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke,</span>»</span> forteller Wells
6875 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6876 gledet.</span>»</span>
6877 </p><p>
6878 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6879 herlige</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6880 skjønner, kjære,</span>»</span> instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6881 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6882 Nunez til landsbylegen.
6883 </p><p>
6884 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6885 påvirket,</span>»</span> rapporterer han.
6886 </p><p>
6887 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6888 kalles øyene &#8230;  er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6889 hans.</span>»</span>
6890 </p><p>
6891 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6892 kunne helbrede ham er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6893 operasjon &#8211; nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6894 </p><p>
6895 <span class="quote">«<span class="quote">Takk Gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6896 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6897 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6898 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie ender.)
6899 </p><p>
6900
6901 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6902 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper en
6903 <span class="quote">«<span class="quote">kimære.</span>»</span>  En kimære er én skapning med to sett med DNA.
6904 DNA-et i blodet kan for eksempel være forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne
6905 muligheten er en for lite brukt handling i mordmysterier.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et
6906 viser med 100 prosent sikkerhet at hennes blod ikke er det som var på
6907 åstedet.  &#8230;</span>»</span>
6908 </p><a class="indexterm" name="idp72703824"></a><a class="indexterm" name="idp72705104"></a><p>
6909 Før jeg hadde lest om kimærer, så ville jeg ha sagt at det var umulig.  En
6910 enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA er at det er
6911 koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
6912 individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
6913 to ulike sett med DNA (en kimære).  Vår forståelse av en
6914 <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6915 </p><p>
6916 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6917 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6918 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er en
6919 kimære vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva er
6920 p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6921 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6922 plater på bånd &#8211; akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6923 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt.</span>»</span>  Det er
6924 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6925 CD jeg har kjøpt, og i stedet for å bare sende CD-en, så viser jeg han til
6926 min p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat det samme som
6927 enhver leder i ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av
6928 musikk.
6929 </p><p>
6930 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6931 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6932 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6933 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6934 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6935 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6936 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6937 venner.</span>»</span>
6938 </p><p>
6939 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6940 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den,</span>»</span> så
6941 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6942 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6943 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6944 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp72715664"></a>
6945 </p><p>
6946
6947
6948
6949 Men det er ikke helt som å stjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6950 CD mindre de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Når jeg tar en CD fra
6951 Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise frem
6952 på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når jeg
6953 tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra meg, i
6954 hvert fall ifølge loven i California, 1 000 dollar.  I følge RIAA kan
6955 jeg derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig for
6956 1 500 000 dollar i erstatning.)
6957 </p><p>
6958 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6959 begge sider har rett &#8211; både som RIAA beskriver det, og som Kazaa
6960 beskriver det.  Det er en kimære.  Og i stedet for å ganske enkelt benekte
6961 det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi kan svare
6962 på dette kimære.  Hvilke regler bør styre det?
6963 </p><p>
6964 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er en kimære.  Vi
6965 kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling bør være en
6966 forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av dollar i
6967 skade kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6968 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6969 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6970 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6971 blitt foreslått, eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp72719984" class="footnote" name="idp72719984"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
6972
6973 </p><a class="indexterm" name="idp72732368"></a><p>
6974 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6975 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6976 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6977 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør med fildeling
6978 som sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6979 regulert i det hele tatt.
6980 </p><p>
6981 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6982 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6983 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
6984 et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6985 akkurat hvor grufullt det ville være for oss om vi adopterer
6986 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6987 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6988 vil være den verste av de to ekstremene.
6989 </p><p>
6990
6991
6992
6993 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6994 Midt i dette kaoset som Internett har skapt, finner et ekstraordinært
6995 eiendomstyveri fra fellesskapet sted.  Retten og teknologien endres til å gi
6996 innholdsinnehaverne en type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt
6997 før.  Og i denne ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og
6998 ny kreativitet gå tapt.
6999 </p><p>
7000 Jeg snakker ikke om muligheten for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
7001 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
7002 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
7003 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
7004 så vidt begynt å se nyskapningen som denne muligheten vil frigjøre.  Likevel
7005 har Internett allerede sett slutten på en generasjon av nyskapning rundt
7006 teknologier for å distribuere innhold. Lovverket er ansvarlig for at den
7007 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
7008 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
7009 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
7010 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7011 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
7012 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
7013 </p><p>
7014 Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
7015 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
7016 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
7017 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
7018 fritt kan godt gi en helt annen industrimodell.
7019 </p><p>
7020 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
7021 disse systemene, vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media,
7022 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
7023 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
7024 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
7025 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet, vil
7026 hemme veksten i dette markedet, og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp72742480" class="footnote" name="idp72742480"><sup class="footnote">[155]</sup></a>
7027 </p></blockquote></div><p>
7028 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
7029 store plateselskapene.</span>»</span>  Selskapets holdning rundt disse temaene har
7030 nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp72745360"></a>
7031 </p><p>
7032 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
7033 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
7034 muligheter som kan være svært verdifulle.
7035 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp72683344" class="footnote"><p><a href="#idp72683344" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
7036
7037
7038 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7039 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7040 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7041 Press, 1996).
7042 </p></div><div id="ftn.idp72719984" class="footnote"><p><a href="#idp72719984" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
7043
7044 <a class="indexterm" name="idp72720368"></a> For en utmerket oppsummering, se
7045 rapporten lagd av GartnerG2 og Berkman Center for Internet and Society at
7046 Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7047 World,</span>»</span> 27. juni 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Representantene John
7048 Conyers Jr. (demokrat i Michigan) og Howard L. (demokrat i California) har
7049 introdusert et lovforslag som vil behandle uautorisert elektronisk kopiering
7050 som en strafferettslig forbrytelse med opp til fem års fengselstraff; se Jon
7051 Healey <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7052 Angeles Times</em>, 17. juli 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Nå er
7053 erstatningskravet 150 000 dollar per kopierte sang. Det ble lagt frem i
7054 en nylig (og mislykket) utfordring av et RIAA krav til en
7055 internettleverandør om å avsløre identiteten til en bruker som var anklaget
7056 for å ha delt mer enn 600 sanger gjennom familiens datamaskin, se
7057 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7058 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F. Supp. 2d 24
7059 (D.D.C. 2003). En slik bruker kan være ansvarlig for erstatningskrav opp til
7060 90 millioner dollar. Slike astronomisk store verdier gir RIAA et kraftig
7061 arsenal til dens forfølgelse av fildelere. Fire studenter som er anklaget
7062 for massiv fildeling ved universitetsnettverk har forlikt for mellom
7063 12 000 og 17 500 dollar, og dette må virke som en luselønn i
7064 forhold til de 98 millioner dollar RIAA kunne ha krevd dersom saken ble
7065 avgjort ved rettsak. Se Elizabeth Young, <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to
7066 Fines,</span>»</span> redandblack.com, august 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #35</a>. For et eksempel på
7067 RIAAs målretter fildeling gjort av studenter, og stevningene de ga til
7068 universiteter for å få dem til å avsløre identiteten til fildelende
7069 studenter, se James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7070 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8. august 2003,
7071 D3, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7072 #36</a>.<a class="indexterm" name="idp72730480"></a> <a class="indexterm" name="idp72731296"></a>
7073 </p></div><div id="ftn.idp72742480" class="footnote"><p><a href="#idp72742480" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
7074
7075
7076 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7077 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7078 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7079 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (uttalelse fra Peter Harter,
7080 visepresident, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), tilgjengelig
7081 i LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel 12. Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7082 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7083 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7084 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyvirksomhet og mange valgkampbidrag
7085 har nå dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en
7086 både ha direkte og utilsiktet skadevirkning.  Og som med enhver forbudskrig,
7087 er det mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7088 </p><p>
7089 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7090 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span>  Men nå er målet mitt
7091 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7092 godt begrunnet krig?
7093 </p><p>
7094 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7095 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7096 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større enn
7097 den noen gang har vært i vår historie.
7098 </p><a class="indexterm" name="idp72754032"></a><a class="indexterm" name="idp72754848"></a><p>
7099 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7100 fortsatt enig med Causbyene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7101 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett, aksepteres
7102 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7103 </p><a class="indexterm" name="idp72757312"></a><p>
7104
7105
7106 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7107 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7108 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7109 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7110 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7111 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7112 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7113 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7114 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7115 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7116 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7117 Gjengivelsen og styrken er forskjellig.  Du kunne sendt en e-post og fortalt
7118 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7119 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7120 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7121 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7122 kan veve sammen en tråd &#8211; en nettfletting &#8211; av sanger fra dine
7123 favorittartister i en slags fotomontasje, og gjøre den tilgjengelig på
7124 nettet.
7125 </p><a class="indexterm" name="idp72762816"></a><a class="indexterm" name="idp72763888"></a><p>
7126 Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
7127 den erobringen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
7128 delvis noe som er nytt.  Det er fortsettelsen av Kodaken, men det sprenger
7129 grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
7130 <span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinær
7131 variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt.  Og når denne
7132 kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den gjøre mulig for et bredt
7133 spekter av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra
7134 til kulturen over det hele.
7135 </p><p>
7136
7137 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7138 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7139 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7140 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7141 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7142 </p><p>
7143 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7144 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7145 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7146 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7147 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7148 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7149 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreative verk
7150 spredt rundt om på Internett.  Men slik loven er satt sammen i dag er disse
7151 verkene antatt å være ulovlig.
7152 </p><a class="indexterm" name="idp72769600"></a><a class="indexterm" name="idp72770384"></a><a class="indexterm" name="idp72771584"></a><a class="indexterm" name="idp72772752"></a><a class="indexterm" name="idp72773584"></a><p>
7153 Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
7154 hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
7155 fortsetter å spre seg.  Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
7156 tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
7157 forbløffende harde.  De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse Jordan
7158 i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel 3. Kapittel tre: Kataloger">3</a> er
7159 bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
7160 søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert.  Mens World-Com &#8211; som
7161 svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
7162 investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar &#8211; førte til
7163 en bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp72776720" class="footnote" name="idp72776720"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
7164 en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke
7165 mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp72781136" class="footnote" name="idp72781136"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
7166 verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
7167 høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
7168 </p><a class="indexterm" name="idp72787520"></a><p>
7169 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstremt høye
7170 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7171 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7172 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7173 <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span>  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7174 allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
7175 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7176 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7177 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7178 se en verden av undergrunnskunst &#8211; ikke fordi budskapet nødvendigvis
7179 er politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve
7180 det å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Utstillinger med
7181 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> har allerede vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp72789968" class="footnote" name="idp72789968"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7182 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7183 ettertenksomt.
7184 </p><a class="indexterm" name="idp72795648"></a><p>
7185 En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
7186 endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Men en enda større
7187 del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
7188 opphavsrettsbrudd.  Slik brukerne av fildelingssystemer oppdaget i 2002, er
7189 det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
7190 Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold.  Det er
7191 som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
7192 privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
7193 forgodtbefinnende.
7194 </p><a class="indexterm" name="idp72798832"></a><p>
7195 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7196 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7197 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7198 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7199 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7200 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7201 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7202 kreativiteten.  Men det er et strengt regulert og monopolisert marked for
7203 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7204 tilsvarende fritt.
7205 </p><p>
7206 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater sjeldent er empiriske.
7207 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel 7. Kapittel syv: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7208 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7209 Elses bruk var rimelig bruk, og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7210 regulerer slik bruk.
7211 </p><p>
7212
7213
7214
7215 Men rimelig bruk i USA betyr bare at en har rett til å hyre inn en advokat
7216 til å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er
7217 vårt system for å forsvare ens rett utrolig dårlig &#8211; i nær sagt enhver
7218 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7219 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7220 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7221 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7222 være stolt av rettssikkerheten.
7223 </p><p>
7224 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7225 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7226 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7227 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7228 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7229 aviser pålegger journalister &#8211; dette er de virkelige lovene som styrer
7230 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7231 som dommerne trøster hverandre med.
7232 </p><p>
7233 For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et
7234 enkelt bevisst opphavsrettsbrudd, og som krever titusener av dollar bare for
7235 å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri vil
7236 gi dem som er feilaktig anklaget tilbake noen av de kostnadene hun ble
7237 påført for å forsvare sin rett til å uttale seg &#8211; i den verden,
7238 knebler de utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
7239 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves
7240 det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri
7241 kultur.
7242 </p><p>
7243 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipeline sa til meg:
7244 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7245
7246 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7247 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7248 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir de ikke distribuert.  Selv
7249 om tingene blir laget &#8230;  så får du ikke distribuert det i de
7250 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7251 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert.</span>»</span> Du klarer ikke en gang å få det
7252 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7253 </p></blockquote></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7254 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
7255 &#8211; knust kreativitet, kunstnere får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
7256 Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det finnes nok sær
7257 kunst der ute, og nok uttrykk som er kritiske til omtrent hva som helst.  Og
7258 hvis du tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien du
7259 trenger å bekymre deg for.
7260 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7261 Men det er et aspekt ved denne historien som overhodet ikke er venstrevridd
7262 i det hele tatt.  Faktisk er det et aspekt som kunne vært skrevet av den
7263 mest ekstreme ideologiske markedsforkjemper.  Hvis du er en av disse (og en
7264 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se dette
7265 aspektet ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7266 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span> Poenget er det samme, selv om
7267 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7268 </p><p>
7269 Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
7270 forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering.  Alle er enige om
7271 at en viss regulering av markedene er nødvendig &#8211; som et minimum
7272 trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
7273 begge deler.  På samme måten i denne kulturdebatten er alle enige om at det
7274 trengs i hvert fall et visst opphavsrettsrammeverk.  Men begge perspektivene
7275 insisterer heftig på at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at
7276 mer regulering er bedre.  Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
7277 hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
7278 industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter.
7279 </p><a class="indexterm" name="idp72825024"></a><a class="indexterm" name="idp72827536"></a><a class="indexterm" name="idp72828352"></a><p>
7280
7281 Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regelverksstrategi
7282 som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Konsekvensen av denne massive trusselen om
7283 erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
7284 oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området, kun trygt kan
7285 lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
7286 industrier.  Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
7287 som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.  Leksen
7288 &#8211; som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk
7289 skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon Vally &#8211; har blitt lært.
7290 </p><a class="indexterm" name="idp72832016"></a><a class="indexterm" name="idp72832768"></a><p>
7291 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7292 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>, og som har utviklet
7293 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7294 spådd.
7295 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp72837808"></a><p>
7296 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7297 ute etter å endre musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til nye
7298 måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7299 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7300 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7301 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7302 </p><a class="indexterm" name="idp72839792"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7303 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7304 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7305 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7306 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7307 videre.
7308 </p><p>
7309 Denne idéen krevde en enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7310 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7311 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7312 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7313 konto, og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7314 igjen CD-en, og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du,
7315 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7316 uansett hvor du var &#8211; på jobb eller hjemme &#8211; så snart du hadde
7317 logget inn på konto.  Systemet var dermed et slags låsbart musikkskrin.
7318 </p><p>
7319
7320 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7321 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7322 Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget
7323 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede
7324 eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7325 </p><a class="indexterm" name="idp72846736"></a><p>
7326 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7327 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7328 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7329 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CD-er fra en butikk,
7330 og gikk i gang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7331 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7332 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
7333 Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7334 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7335 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp72851280"></a><a class="indexterm" name="idp72852496"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp72855696"></a><a class="indexterm" name="idp72856848"></a><a class="indexterm" name="idp72857968"></a><p>
7336 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste, anla de fem store
7337 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7338 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7339 MP3.com hadde vært skyldig i, med hensikt, å ha brutt opphavsretten når det
7340 gjaldt det femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå, ila dommeren
7341 MP3.com en bot på 118 millioner dollar.  MP3.com inngikk så et forlik med
7342 den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner
7343 dollar.  Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7344 </p><p>
7345 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7346 </p><p>
7347 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte, for
7348 pliktforsømmelse, de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7349 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby, ville bli ansett som
7350 lovlig i henhold til opphavsretten.  I dette søksmålet ble det hevdet at det
7351 burde ha vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for
7352 ulovlig.  Dermed forsøkte man med dette søksmålet å straffe enhver advokat
7353 som våget å foreslå at loven var mindre restriktiv en plateselskapene
7354 krevde.
7355 </p><a class="indexterm" name="idp72861904"></a><p>
7356
7357 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7358 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7359 pressedekning), var å sende en melding, som ikke kan misforstås, til
7360 advokater som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine
7361 klienter som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.
7362 Det får også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv,
7363 bør innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7364 </p><a class="indexterm" name="idp72864576"></a><a class="indexterm" name="idp72865856"></a><a class="indexterm" name="idp72867168"></a><a class="indexterm" name="idp72868608"></a><a class="indexterm" name="idp72869424"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp72873616"></a><a class="indexterm" name="idp72874400"></a><a class="indexterm" name="idp72875216"></a><a class="indexterm" name="idp72876032"></a><a class="indexterm" name="idp72876848"></a><a class="indexterm" name="idp72877664"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp72880224"></a><a class="indexterm" name="idp72881040"></a><p>
7365 Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater.  I april 2003 leverte
7366 Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
7367 (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling; dets
7368 medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp72882720" class="footnote" name="idp72882720"><sup class="footnote">[159]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
7369 innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
7370 utvikle seg.  De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
7371 selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven.  Igjen er
7372 formålet med søksmålet gjennomsiktig.  Enhver VC forstår nå at hvis du
7373 finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
7374 dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
7375 søksmål.  Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
7376 teknologi som berører innhold.  I en artikkel i <em class="citetitle">Business
7377 2.0</em> beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
7378 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7379 Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
7380 som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt at
7381 BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
7382 MP3-er via bilens innebygde musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
7383 markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
7384 landet.  Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
7385 MP3-spiller. &#8230; <a href="#ftn.idp72811008" class="footnote" name="idp72811008"><sup class="footnote">[160]</sup></a>
7386 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp72893440"></a><a class="indexterm" name="idp72894752"></a><a class="indexterm" name="idp72896000"></a><p>
7387 Dette er verden til mafiaen &#8211; fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7388 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene, men av trusler
7389 som loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system
7390 som åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7391 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7392 søksmål.
7393 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints3"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionculturetransactioncostof"></a><a class="indexterm" name="idp72902160"></a><a class="indexterm" name="idp72903264"></a><p>
7394
7395
7396
7397 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7398 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig.</span>»</span>  Loven er et kaos av
7399 usikkerheter.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7400 teknologier.  Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
7401 hensynsfullhet, og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7402 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7403 konservativ enn det som er rimelig.  Hvis loven påla dødsstraff for å
7404 parkere ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi
7405 ville også ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for
7406 nyskapning.  Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og
7407 ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning,
7408 og mye mindre kreativitet.
7409 </p><p>
7410 Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
7411 rimelig bruk.  Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
7412 effekten av lovverket i begge sammenhenger tilsvarende.  Dette vilt
7413 straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
7414 nyskapning.  Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
7415 skade industri og kreativitet generelt.  Fritt marked og fri kultur er
7416 avhengig av pulserende konkurranse.  Likevel er effekten av lovverket i dag
7417 å kvele akkurat denne type konkurranse.  Effekten er å lage en overregulert
7418 kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
7419 overregulert regulert marked.
7420 </p><p>
7421
7422 Oppbyggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den
7423 første viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste
7424 nyskapning.  En tillatelseskultur betyr en kultur med advokater &#8211; en
7425 kultur der evnen til å skape krever en samtale med din advokat.  Igjen, jeg
7426 er ikke mot advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.
7427 Og jeg er absolutt ikke mot lovverket.  Men vår profesjon har tapt
7428 forståelse av dens begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet
7429 forståelsen for den høye kostnaden vår profesjon påfører andre.
7430 Ineffektiviteten i vårt rettssystem stiller vår tradisjon i forlegenhet.  Og
7431 mens jeg tror at vår profesjon derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre
7432 rettssystemet mer effektivt, bør den også i hvert fall gjøre alt den kan for
7433 å begrense rekkevidden til lovverket der lovverket ikke gjør noe
7434 godt. Transaksjonskostnadene begravd i en tillatelseskultur er nok til å
7435 begrave et bredt spekter av kreativitet.  Noen trenger mye rettferdiggjøring
7436 for å rettferdiggjøre det resultatet.
7437 </p><a class="indexterm" name="idp72909440"></a><a class="indexterm" name="idp72913408"></a><p>
7438 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i rettstilstanden er en av
7439 byrdene som legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer
7440 direkte.  Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven
7441 til å direkte regulere teknologien på Internett slik at den beskytter
7442 innholdet deres bedre.
7443 </p><p>
7444 Motivasjonen for denne responsen er åpenbar.  Internett gjør det mulig å
7445 effektivt spre innhold.  Den effektiviteten er en egenskap med Internetts
7446 utforming.  Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
7447 en <span class="quote">«<span class="quote">feil.</span>»</span>  Den effektive spredningen av innhold betyr at
7448 innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
7449 innhold.  En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internett
7450 mindre effektivt.  Hvis Internett gjør det mulig å drive med
7451 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> så sier denne responsen at vi bør knekke
7452 kneskålene på Internett.
7453 </p><a class="indexterm" name="idp72918784"></a><p>
7454 Det er mange eksempler på denne typen lovgiving.  På oppfordring fra
7455 innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
7456 at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
7457 eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp72920448" class="footnote" name="idp72920448"><sup class="footnote">[161]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
7458 utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville være påkrevd
7459 på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en datamaskin),
7460 og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket med
7461 kringkastingsflagget.  Andre medlemmer av Kongressen har foreslått immunitet
7462 til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan ta i bruk
7463 for å spore opp de som bryter opphavsrettsen, og koble ut datamaskinene
7464 deres.<a href="#ftn.idp72923728" class="footnote" name="idp72923728"><sup class="footnote">[162]</sup></a>
7465 </p><p>
7466
7467 På en måte virker disse løsningene fornuftige.  Hvis problemet er koden,
7468 hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet.  Men enhver regulering
7469 av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
7470 teknologi.  Den vil påføre teknologien betydelige byrder og kostnader, men
7471 vil mest sannsynlig bli overskygget av fremskritt når det gjelder akkurat
7472 disse kravene.
7473 </p><a class="indexterm" name="idp72926080"></a><p>
7474 I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
7475 Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre
7476 til.<a href="#ftn.idp72927424" class="footnote" name="idp72927424"><sup class="footnote">[163]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
7477 at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet.  I stedet argumenterte de med at
7478 en beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
7479 </p><p>
7480 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7481 krigen har skadet nyskapning &#8211; igjen, en historie som vil være ganske
7482 familiær for dem som støtter det frie markedet.
7483 </p><p>
7484 Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
7485 regulering.  Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
7486 andre.  Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
7487 snyltere.  Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
7488 til å beseire konkurrenter.
7489 </p><a class="indexterm" name="idp72931888"></a><a class="indexterm" name="idp72932960"></a><a class="indexterm" name="idp72933776"></a><a class="indexterm" name="idp72934592"></a><p>
7490 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
7491 regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
7492 Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
7493 Copyright</em>,<a href="#ftn.idp72937616" class="footnote" name="idp72937616"><sup class="footnote">[164]</sup></a>, så er i det
7494 store og hele historien til opphavsretten ikke ille.  Når nye teknologier
7495 dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
7496 for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle.  Tvangslisenser eller
7497 lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien.  Gratis bruk (slik
7498 tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
7499 </p><p>
7500 Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
7501 fremveksten av Internett.  I stedet for å finne en balanse mellom kravene
7502 til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
7503 både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha som
7504 effekt at de kveler det nye til fordel for det gamle.
7505 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7506 Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent vært det samme.<a href="#ftn.idp72947504" class="footnote" name="idp72947504"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
7507 truet med,  og faktisk implementert.  Jeg vil ikke liste opp alle
7508 tilbakemeldingene her.<a href="#ftn.idp72952576" class="footnote" name="idp72952576"><sup class="footnote">[166]</sup></a> Men det er et
7509 eksempel som inneholder essensen av dem alle.  Dette er historien om
7510 utryddelsen av Internett-radio.
7511 </p><a class="indexterm" name="idp72960592"></a><a class="indexterm" name="idp72961680"></a><a class="indexterm" name="idp72962496"></a><a class="indexterm" name="idxradiomusicrecordingsplayedon2"></a><p>
7512
7513
7514
7515 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel 4. Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
7516 plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
7517 eller hun også er komponisten.  Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
7518 hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> &#8211;
7519 for å minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved
7520 Madison Square Garden &#8211; så ville, hver gang platen ble spilt på radio,
7521 den aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få
7522 litt penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
7523 </p><p>
7524 Tanken bak denne balansen som Kongressen fant, gir litt mening. Begrunnelsen
7525 var at radio var en type annonsering.  Plateartisten får dermed fordel fra
7526 avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
7527 ville kjøpe hennes plater.  Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
7528 er indirekte.  Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
7529 resultatet enn makten til radiostasjonene.  Deres lobbyister var ganske gode
7530 til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
7531 kompensasjonen til plateartistene.
7532 </p><a class="indexterm" name="idp72970640"></a><p>
7533 Så kom Internett-radio.  Som vanlig radio er Internett-radio en teknologi
7534 som sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer
7535 over Internett, og ikke gjennom radiospekterets eter.  Dermed kan jeg
7536 <span class="quote">«<span class="quote">peile meg inn</span>»</span> til en Internett-radiostasjon i Berlin mens jeg
7537 sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å peile meg inn på
7538 en vanlig radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
7539 Francisco.
7540 </p><p>
7541 Denne egenskapen i arkitekturen til Internett-radio betyr at det potensielt
7542 er et ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan peile seg inn på
7543 ved hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
7544 kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
7545 kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser.  Internett-radio kan dermed
7546 bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
7547 med valg.  Og i og med at det potensielle publikum for Internett-radio er
7548 hele verden,  kan nisjestasjoner enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
7549 til et relativt stort antall brukere over hele verden.  Ifølge noen
7550 estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden koblet seg opp
7551 til denne nye formen for radio.
7552 </p><a class="indexterm" name="idp72974720"></a><p>
7553
7554
7555
7556 Internett-radio er dermed for radio det FM var for AM.  Det er en forbedring
7557 som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
7558 ikke bare er teknologien bedre, men konkurransen er også det.  Faktisk er
7559 det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio, og kampen
7560 for å beskytte Internett-radio.  Som en forfatter beskrev Howard Armstrongs
7561 kamp for å muliggjøre FM-radio:
7562 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7563 Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
7564 som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
7565 overbefolkede langbølgene.  Hvis FM ble utviklet fritt, ville antall
7566 stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
7567 begrensninger. &#8230;  Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
7568 frem med radio, med den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
7569 myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
7570 instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
7571 Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt
7572 skaffe seg trykkepresser, og fritt bruke dem.  FM var på denne måten en like
7573 fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
7574 kvitte seg med lenkene.<a href="#ftn.idp72890064" class="footnote" name="idp72890064"><sup class="footnote">[167]</sup></a>
7575 </p></blockquote></div><p>
7576 Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert &#8211; ikke på grunn av
7577 at Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte kraften i
7578 <span class="quote">«<span class="quote">økonomiske interesser, vaner, skikker og
7579 lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp72981168" class="footnote" name="idp72981168"><sup class="footnote">[168]</sup></a> i å hemme veksten av
7580 denne konkurrerende teknologien.
7581 </p><p>
7582 Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internett-radio.  Også denne
7583 gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
7584 Internett-radioer.  Den eneste begrensningen for Internett-radio er de som
7585 blir pålagt av lovverket.  Opphavsrettsloven er en slik lov.  Så det første
7586 spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bestemmer over
7587 Internett-radio?
7588 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp72985152"></a><a class="indexterm" name="idp72986272"></a><a class="indexterm" name="idp72987376"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7589
7590 Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internett-radio er en ny
7591 industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
7592 hadde lobbyistene forberedt Kongressen til å vedta en annen regel for
7593 Internett-radio enn reglene som gjelder for landbasert radio, da de vurderte
7594 fenomenet Internett-radio i 1995. Mens landbasert radio ikke må, hypotetisk,
7595 betale Marilyn Monroe når den, hypotetisk, spiller hennes opptak av
7596 <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
7597 Internett-radio betale</em></span>. Ikke bare er lovverket ikke nøytralt når
7598 det gjelder Internett-radio &#8211; lovverket belaster Internett-radio mye
7599 mer enn det belaster landbasert radio.
7600 </p><p>
7601 Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig.  Slik jussprofessor William
7602 Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internett-radiostasjon distribuerte
7603 reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
7604 timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
7605 radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp73002032" class="footnote" name="idp73002032"><sup class="footnote">[169]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
7606 ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
7607 </p><a class="indexterm" name="idp73008272"></a><a class="indexterm" name="idp73009600"></a><a class="indexterm" name="idp73010992"></a><a class="indexterm" name="idp73012320"></a><a class="indexterm" name="idp73013760"></a><p>
7608 Byrden er ikke kun økonomisk.  Ifølge det opprinnelige forslag til regler,
7609 måtte en Internett-radiostasjon (men ikke en landbasert radiostasjon) samle
7610 inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
7611 lytter-transaksjon</em></span>:
7612 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7613 navn på tjenesten
7614 </p></li><li class="listitem"><p>
7615 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID)
7616 </p></li><li class="listitem"><p>
7617 type program (fra arkivet / i løkke / direkte)
7618 </p></li><li class="listitem"><p>
7619 dato for sending
7620 </p></li><li class="listitem"><p>
7621 tidspunkt for sending
7622 </p></li><li class="listitem"><p>
7623 tidssone til opprinnelsen for sending
7624 </p></li><li class="listitem"><p>
7625 numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet
7626 </p></li><li class="listitem"><p>
7627 varigheten av sending (til nærmeste sekund)
7628 </p></li><li class="listitem"><p>
7629 lydinnspillingstittel
7630 </p></li><li class="listitem"><p>
7631 ISRC-kode for opptaket
7632 </p></li><li class="listitem"><p>
7633 utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
7634 samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato for sporet
7635 </p></li><li class="listitem"><p>
7636 spillende plateartist
7637 </p></li><li class="listitem"><p>
7638 tittel på album i butikker
7639 </p></li><li class="listitem"><p>
7640 plateselskap
7641 </p></li><li class="listitem"><p>
7642 UPC-koden for albumet i butikker
7643 </p></li><li class="listitem"><p>
7644 katalognummer
7645 </p></li><li class="listitem"><p>
7646 informasjon om opphavsrettsinnehaver
7647 </p></li><li class="listitem"><p>
7648 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat)
7649 </p></li><li class="listitem"><p>
7650 navn på tjenesten eller selskap
7651 </p></li><li class="listitem"><p>
7652 kanal eller program
7653 </p></li><li class="listitem"><p>
7654 dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone)
7655 </p></li><li class="listitem"><p>
7656 dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone)
7657 </p></li><li class="listitem"><p>
7658 tidssone der signalet ble mottatt (bruker)
7659 </p></li><li class="listitem"><p>
7660 unik bruker-identifikator
7661 </p></li><li class="listitem"><p>
7662 landet til brukeren som mottok sendingene
7663 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp73032416"></a><p>
7664 Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
7665 påvente av flere undersøkelser.  Han endret også de opprinnelige prisene
7666 satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene.  Men den
7667 grunnleggende forskjellen mellom Internett-radio og landbasert radio består:
7668 Internett-radio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
7669 som landbasert radio slipper.
7670 </p><p>
7671 Hvorfor er det slik?  Hva rettferdiggjør denne forskjellen?  Ble det gjort
7672 noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internett-radio som kan
7673 forsvare disse forskjellene?  Var motivet å beskytte kunstnere mot
7674 piratvirksomhet?
7675 </p><a class="indexterm" name="idp73035632"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7676 I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
7677 åpenbart for alle på den tiden.  Dette fortalte Alex Alben, visepresident
7678 med ansvar for offentlig politikk ved Real Networks, meg:
7679 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7680
7681 RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrder om
7682 hva de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var
7683 mye høyere.  Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
7684 fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden.  Så advokatene som
7685 representerte webcasterne spurte RIAA, &#8230;  <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du
7686 opp med en sats som er så mye høyere?  Hvorfor er det verdt mer enn radio?
7687 Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
7688 ville etablere markedsraten, og hvis du setter den satsen så høyt, vil du
7689 tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. &#8230;</span>»</span>
7690 </p><a class="indexterm" name="idp73046864"></a><p>
7691 Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
7692 tusenvis av webcastere.  <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
7693 vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift, og slik få et
7694 stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
7695 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp73049504"></a><a class="indexterm" name="idp73050752"></a><a class="indexterm" name="idp73052240"></a><a class="indexterm" name="idp73053632"></a><p>
7696 Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
7697 plattformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse, og dermed fører til
7698 en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
7699 smerte for eldre tiders dinosaurer.  Ingen, hverken på høyre- eller
7700 venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven.  Og likevel er det
7701 praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
7702 effektivt for å hindre det.
7703 </p><a class="indexterm" name="idp73056064"></a><a class="indexterm" name="idp73057392"></a><a class="indexterm" name="idp73058784"></a><a class="indexterm" name="idp73060160"></a><a class="indexterm" name="idp73061408"></a><a class="indexterm" name="idp73062656"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
7704 For mye regulering knebler kreativiteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7705 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7706 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7707 </p><p>
7708 I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
7709 våre forfedre, men som synes glemt i dag.  For mye regulering skader
7710 borgerne, og svekker respekten for loven.
7711 </p><p>
7712
7713 Krigen som føres i dag er en forbudskrig.  Og som enhver forbudskrig, er den
7714 rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere.  Ifølge
7715 <em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
7716 ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp73068240" class="footnote" name="idp73068240"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Ifølge RIAA gjør
7717 oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere.  Vi har
7718 dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.  Mens
7719 RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
7720 bygger søkemotorer, og i økende grad vanlige brukere som laster ned innhold,
7721 vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule ulovlig
7722 bruk. Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstremer på den ene
7723 siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
7724 </p><p>
7725 Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
7726 RIAA saksøkte Jesse Jordan, visste de at Jordan var et offerlam, og ikke en
7727 som kunne forsvare seg.  Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
7728 verden i erstatning (15 000 000 dollar), eller nesten alle pengene
7729 i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
7730 (250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
7731 alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
7732 søksmålet.  Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
7733 brukere.  I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer &#8211; inkludert en
7734 tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet, og en sytti år
7735 gammel dame som ikke hadde noe idé om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp73000688" class="footnote" name="idp73000688"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
7736 koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
7737 enkelt inngå forlik.  (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
7738 Jesse Jordan, sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)
7739 Vårt rettssystem er et grusomt system for dem som skal forsvare sine
7740 rettigheter.  Det setter vår tradisjon i forlegenhet.  Og konsekvensen er at
7741 vårt rettssystem gjør det mulig for dem med makt å utnytte domstolene til å
7742 knuse enhver rettighet de er imot.
7743 </p><a class="indexterm" name="idp73075056"></a><p>
7744 Forbudskriger er ikke noe nytt i USA.  Denne er bare noe mer ekstrem enn
7745 noen annet vi har sett tidligere.  Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
7746 en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 liter pr. person pr. år.
7747 Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
7748 nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
7749 forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå.  Amerikanere drakk
7750 akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
7751 kriminelle.<a href="#ftn.idp73078464" class="footnote" name="idp73078464"><sup class="footnote">[172]</sup></a> Vi har satt i gang en krig
7752 mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
7753 7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp73080560" class="footnote" name="idp73080560"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
7754 prosent av befolkningen.  Vi regulerer biler til et nivå der det store
7755 flertall av amerikanere bryter loven hver dag.  Vi har et så komplekst
7756 skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
7757 regelmessig.<a href="#ftn.idp73082672" class="footnote" name="idp73082672"><sup class="footnote">[174]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
7758 et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn,</span>»</span> men en endeløs rekke av vanlige oppførsler
7759 er regulert i vårt samfunn.  Som et resultat bryter en stor andel av
7760 amerikanere regelmessig en eller annen lov.
7761 </p><a class="indexterm" name="idp73085456"></a><p>
7762 Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser.  Det er et spesielt
7763 fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
7764 om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk.</span>»</span>  Som min kollega Charlie Nesson
7765 fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
7766 hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
7767 ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
7768 Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
7769 er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg etisk
7770 &#8211; hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille mellom
7771 egne og klienters penger, eller støtte et krav om å utlevere et dokument som
7772 betyr at saken deres er over.  Generasjoner av amerikanere &#8211; mer
7773 betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt over hele USA i dag
7774 &#8211; kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig, siden
7775 <span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
7776 </p><p>
7777 Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
7778 strengere, eller å endre loven.  Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
7779 valget mer rasjonelt.  Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
7780 hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
7781 mer enn fordelene.  Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
7782 fordelene, da bør loven endres. Alternativt, hvis kostnaden til det
7783 eksisterende systemer er mye større enn kostnaden til et alternativ, da har
7784 vi en god grunn til å vurdere alternativet.
7785 </p><p>
7786
7787
7788
7789 Poenget mitt er ikke det idiotiske: Bare fordi folk bryter en lov bør vi
7790 oppheve den.  Vi kunne naturligvis redusere mordstatistikken dramatisk ved å
7791 gjøre mord lovlig på onsdager og fredager.  Men det gir overhodet ikke
7792 mening, da mord er galt hver eneste dag i uka.  Et samfunn gjør rett i å
7793 alltid bannlyse mord overalt.
7794 </p><p>
7795 Poenget mitt er i stedet ett som demokratier har forstått i generasjoner,
7796 men som vi nylig har lært å glemme.  Respekt for loven er avhengig av at
7797 folk følger loven.  Jo oftere og dess flere ganger vi som borgere erfarer å
7798 bryte loven, jo mindre respekterer vi loven. I de fleste tilfeller er
7799 åpenbart det viktige temaet loven, og ikke respekt for loven.  Jeg bryr meg
7800 ikke om en voldtektsmann respekterer loven eller ikke.  Jeg ønsker at han
7801 fanges og bures inne.  Men jeg bryr meg om hvorvidt mine studenter
7802 respekterer loven.  Og jeg bryr meg hvis lovverket sår økende respektmangel
7803 på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører.  Tjue millioner
7804 amerikanere har vokst til siden Internett introduserte denne nye idéen om
7805 <span class="quote">«<span class="quote">deling.</span>»</span>  Vi må være i stand til å kalle disse tjue millionene
7806 amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere,</span>»</span> ikke <span class="quote">«<span class="quote">forbrytere.</span>»</span>
7807 </p><p>
7808 Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internett, og
7809 når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
7810 autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
7811 bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
7812 hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
7813 fornuftige målet som opphavsretten sikter mot.  Er det en annen måte å sikre
7814 at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
7815 forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
7816 får betalt uten å gjøre USA til en nasjon av forbrytere?
7817 </p><p>
7818 Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
7819 </p><p>
7820
7821 Vi eier alle CD-er.  Mange av oss eier fortsatt musikkplater.  Disse
7822 plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
7823 kjøpt. Rettsvesenet beskytter vår rett til å kjøpe og selge denne
7824 plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
7825 klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazzplater for å
7826 erstatte dem.  Det er fritt frem for denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
7827 </p><p>
7828 Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
7829 også effektivt sett er fritt frem.  Da disse platene ble laget uten
7830 kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
7831 kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn til en
7832 datamaskinharddisk.  Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
7833 at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
7834 gikk Apple god for  <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
7835 digitale teknologier.
7836 </p><a class="indexterm" name="idp73102496"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7837 Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
7838 begynt en stor prosess hjemme for å rippe (kopiere) alle mine og min kones
7839 CD-er, og lagrer dem i et arkiv.  Dermed kan vi, ved hjelp av iTunes fra
7840 Apple, eller et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike
7841 spillelister for musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger,
7842 Kjærlighetssanger til vår kjære &#8211; potensialet er uendelig.  Og ved å
7843 redusere kostnaden med å lage spillelister, har disse teknologiene hjulpet
7844 til med å bygge en kreativitet rundt spillelister som uavhengig av dette er
7845 verdifull i seg selv.  Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på
7846 egen hånd.
7847 </p><p>
7848 Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media &#8211; enten CD-er eller
7849 plater.  Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
7850 (eller det tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
7851 en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
7852 eksperimentere med teknologier som fjerner ubeskyttede medier.  Disse
7853 teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
7854 Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
7855 innhold på folks maskiner.
7856 </p><p>
7857
7858 Hvis disse teknologiene tok av, så ville bygging av store arkiver med egen
7859 musikk bli ganske vanskelig.  Du kan henge i hacker-miljøer og få tak i
7860 teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet.  Å selge og
7861 kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
7862 Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
7863 ødelegge mulighet for å arkivere CD-er.  Teknologien ville med andre ord
7864 tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
7865 fikle med plastbiter, eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
7866 rettighetsstyringssystem.</span>»</span>
7867 </p><a class="indexterm" name="idp73110368"></a><p>
7868 Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
7869 mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
7870 inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares.  Men hva hvis det
7871 finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
7872 ethvert innhold?  Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
7873 kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
7874 innhold?
7875 </p><p>
7876 Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
7877 frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken.  Nå
7878 er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
7879 oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
7880 oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
7881 god grunn til å forfølge dette alternativet &#8211; nemlig frihet.  Valget,
7882 med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
7883 Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
7884 tillater.
7885 </p><p>
7886 Jeg tror det finnes en måte å sikre at kunstnere får betalt uten å gjøre
7887 forbrytere av førtitre millioner amerikanere.  Men den fremtredende
7888 egenskapen til dette alternativet er at det vil føre til et svært annerledes
7889 marked for å produsere og distribuere kreativitet. De få dominerende
7890 aktørene, som i dag kontrollerer det aller meste av distribusjonen av
7891 innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen.  I
7892 stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
7893 </p><p>
7894 Det er bare det at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet
7895 opp Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye
7896 formen for konkurranse.  For dem er valget mellom førtitre millioner
7897 amerikanere som kriminelle og deres egen overlevelse.
7898 </p><p>
7899
7900 Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør.  Det er ikke forståelig
7901 hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
7902 sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
7903 tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
7904 </p><a class="indexterm" name="idp73117712"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7905 <span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
7906 som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
7907 enhver forbudskrig.  Som advokat Fred von Lohmann i Elektronisk
7908 Forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
7909 skaden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
7910 befolkningen til kriminelle.</span>»</span>  Dette er den utilsiktede skaden til
7911 borgerrettighetene generelt.
7912 </p><a class="indexterm" name="idp73122672"></a><p>
7913 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter,</span>»</span> forklarer
7914 von Lohmann:
7915 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7916 Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
7917 borgerbeskyttelse helt eller delvis.  &#8230;  Hvis du bryter
7918 opphavsretten, hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du
7919 bryter opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg mot beslag av din
7920 datamaskin?  Hvordan kan du håpe på å fortsatt ha Internett-tilgang?
7921 &#8230;  Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
7922 personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
7923 fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
7924 Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere.</span>»</span>
7925 </p></blockquote></div><p>
7926 Konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7927 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7928 effektivt sett ta bort mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7929 </p><p>
7930 Brukere på Internett begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte sin
7931 kampanje for å tvinge Internett-leverandører til å overlevere navnene på
7932 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettsloven. Verizon kjempet mot dette
7933 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7934 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internett-bruker
7935 avslørt.
7936 </p><p>
7937
7938 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7939 saksøke individuelle brukere av Internett som blir anklaget for å ha lastet
7940 ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi har sett
7941 er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en families
7942 datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, så
7943 kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i erstatning.  Dette
7944 stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse familiene, på samme måte
7945 som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp73129936" class="footnote" name="idp73129936"><sup class="footnote">[175]</sup></a>
7946
7947 </p><a class="indexterm" name="idxnapsterrecordingindustrytrackingusersof"></a><p>
7948 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7949 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7950 for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp73138816" class="footnote" name="idp73138816"><sup class="footnote">[176]</sup></a> Ved å
7951 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7952 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7953 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingeravtrykk.</span>»</span>
7954 </p><p>
7955 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7956 en CD til din datter &#8211; en samling med sanger lik de kassettene du
7957 laget som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom
7958 fra.  Men hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så
7959 maskinen med seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.
7960 Hvis universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og
7961 hun ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du
7962 gjør dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7963 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell.</span>»</span>  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7964 i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp73144416" class="footnote" name="idp73144416"><sup class="footnote">[177]</sup></a> så kan din
7965 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7966 tilfeller bli utvist.
7967 </p><a class="indexterm" name="idp73153184"></a><a class="indexterm" name="idp73154432"></a><p>
7968
7969 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7970 advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
7971 hevde at hun ikke visste noen ting om hvor sangene kom fra, eller at de kom
7972 fra Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det
7973 kan også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7974 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7975 uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7976 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det:
7977 </p><a class="indexterm" name="idp73156608"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7978 Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
7979 essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
7980 borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
7981 [Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
7982 tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
7983 som gjør at de risikerer straffedom, eller å måtte betale millioner av
7984 dollar i sivil erstatning.  Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er
7985 ikke den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter.
7986 Noen folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
7987 mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
7988 borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
7989 kriminelle.  Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
7990 størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. &#8230;  Hvis
7991 førti til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på
7992 glattisen der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene
7993 kan skli vekk.
7994 </p></blockquote></div><p>
7995 Når førti til seksti millioner amerikanere ifølge rettsvesenet anses som
7996 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> og når loven kunne oppnå det samme målet &#8211;
7997 sikre rettigheter til forfattere &#8211; uten at disse millionene anses å
7998 være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> hvem er det da som er skurken?  Amerikanerne
7999 eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget folk, eller
8000 en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven vår?
8001 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp72776720" class="footnote"><p><a href="#idp72776720" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
8002
8003 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
8004 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
8005 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
8006 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
8007 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8008 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp72779472"></a>
8009 </p></div><div id="ftn.idp72781136" class="footnote"><p><a href="#idp72781136" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
8010
8011 Lovforslaget, som var modellert etter Californias
8012 erstatningsrettsreform-modell, ble vedtatt i Representantenes hus, men
8013 stoppet i Senatet i juli 2003.  For en oversikt, se Tanya Albert,
8014 <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: <span class="quote">&#8216;<span class="quote">We'll Be Back,</span>&#8217;</span> Say Tort
8015 Reformers,</span>»</span> amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns
8016 Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra
8017 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #39</a>. President Bush
8018 har fortsatt å argumentere for erstatningsrettsreform de siste
8019 månedene. <a class="indexterm" name="idp72784944"></a> <a class="indexterm" name="idp72786048"></a>
8020 </p></div><div id="ftn.idp72789968" class="footnote"><p><a href="#idp72789968" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
8021
8022
8023
8024 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free,</span>»</span>
8025 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
8026 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8027 #41</a>.
8028 </p></div><div id="ftn.idp72882720" class="footnote"><p><a href="#idp72882720" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
8029
8030
8031 Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
8032 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003.  For et parallelt
8033 argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
8034 Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
8035 1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  Se også Jon Healey,
8036 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
8037 Times</em>, 28. mai 2001.
8038 </p></div><div id="ftn.idp72811008" class="footnote"><p><a href="#idp72811008" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
8039
8040 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s,</span>»</span>
8041 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
8042 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp72891952"></a>
8043 </p></div><div id="ftn.idp72920448" class="footnote"><p><a href="#idp72920448" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
8044
8045 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
8046 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
8047 School (2003), 33&#8211;35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8048 </p></div><div id="ftn.idp72923728" class="footnote"><p><a href="#idp72923728" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
8049
8050
8051 GartnerG2, 26&#8211;27.
8052 </p></div><div id="ftn.idp72927424" class="footnote"><p><a href="#idp72927424" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
8053
8054
8055 Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8056 Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
8057 </p></div><div id="ftn.idp72937616" class="footnote"><p><a href="#idp72937616" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
8058
8059 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8060 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp72938512"></a>
8061 <a class="indexterm" name="idp72939664"></a>
8062 </p></div><div id="ftn.idp72947504" class="footnote"><p><a href="#idp72947504" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
8063
8064 <a class="indexterm" name="idp72947888"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
8065 <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em> mot
8066 <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
8067 Cir. 1999).  Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde
8068 bærbare MP3-spillere, ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
8069 for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
8070 musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å gjøre en musikkfil som
8071 allerede befinner seg på brukerens harddisk, flyttbar).  På
8072 regionsdomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
8073 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
8074 <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D.  Cal.,
8075 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
8076 helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
8077 medvirkende eller vikarierende erstatning for opphavsrettsbrudd.
8078 </p></div><div id="ftn.idp72952576" class="footnote"><p><a href="#idp72952576" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
8079
8080 <a class="indexterm" name="idp72952960"></a> <a class="indexterm" name="idp72954064"></a> <a class="indexterm" name="idp72954880"></a> <a class="indexterm" name="idp72955696"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
8081 Howard Berman <span class="quote">«<span class="quote">Peer-to-Peer Piracy Prevention Act</span>»</span> (H.R. 5211)
8082 som ville frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort
8083 på datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
8084 opphavsrettsbrudd.  I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
8085 lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
8086 digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
8087 måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
8088 muligheten til å kopiere innholdet.  Og i mars samme år introduserte senator
8089 Fritz Hollings <span class="quote">«<span class="quote">Consumer Broadband and Digital Television Promotion
8090 Act</span>»</span> som krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale
8091 medie-enheter.  Se GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a
8092 Post-Napster World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33&#8211;34, tilgjengelig fra
8093 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8094 </p></div><div id="ftn.idp72890064" class="footnote"><p><a href="#idp72890064" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
8095
8096
8097 Lessing, 239.
8098 </p></div><div id="ftn.idp72981168" class="footnote"><p><a href="#idp72981168" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
8099
8100
8101 Ibid., 229.
8102 </p></div><div id="ftn.idp73002032" class="footnote"><p><a href="#idp73002032" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
8103
8104 Dette eksemplet ble avledet fra avgifter fastsatt i det opprinnelige
8105 høringen i panelet for opphavsrettsroyaltyvoldgift (Copyright Arbitration
8106 Royalty Panel, CARP), og utledet fra et eksempel fremmet av professor
8107 William Fisher. Konferanseforedragssamling, iLaw (Stanford), 3. juli 2003,
8108 arkivert hos forfatteren.  Professorene Fisher og Zittrain vitnet i
8109 CARP-høringen som ble avvist til slutt.  Se Johnathan Zittrain, Digital
8110 Performance right in Sound Recordings and Ephemerial Recordings, Docket
8111 No. 2000-9, CARP DTRA 1 og 2, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For en utmerket
8112 analyse som fremmer et lignende argument, se Randal C. Picker,
8113 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span>
8114 <em class="citetitle">Antitrust Bulletin</em> (Sommer/høst 2002): 461:
8115 <span class="quote">«<span class="quote">Dette var ikke forvirret, dette var gode gamle sperrer for
8116 nykommere.  Analoge radiostasjoner beskyttes fra digitale nykommere, og
8117 nykommere og variasjon reduseres.  Ja, dette gjøres for å skaffe
8118 royalty-betaling til opphavsrettsinnehavere, men, uten inngripen fra mektige
8119 interesse kunne dette vært gjort på en media-nøytral måte.</span>»</span>
8120 <a class="indexterm" name="idp73005904"></a> <a class="indexterm" name="idp73007008"></a>
8121 </p></div><div id="ftn.idp73068240" class="footnote"><p><a href="#idp73068240" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
8122
8123 Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8124 Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
8125 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew
8126 Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
8127 hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
8128 </p></div><div id="ftn.idp73000688" class="footnote"><p><a href="#idp73000688" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
8129
8130
8131 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8132 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
8133 Business.
8134 </p></div><div id="ftn.idp73078464" class="footnote"><p><a href="#idp73078464" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
8135
8136
8137 Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8138 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8139 no. 2 (1991): 242.
8140 </p></div><div id="ftn.idp73080560" class="footnote"><p><a href="#idp73080560" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
8141
8142
8143 Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
8144 myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
8145 John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
8146 </p></div><div id="ftn.idp73082672" class="footnote"><p><a href="#idp73082672" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
8147
8148
8149 Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8150 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8151 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
8152 </p></div><div id="ftn.idp73129936" class="footnote"><p><a href="#idp73129936" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
8153
8154
8155 Se Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8156 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8157 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Chris Cobbs,
8158 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Stealing</span>&#8217;</span>; With the
8159 Music Industry Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software
8160 from Home PCs to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8161 Tribune</em>, 30. august 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8162 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>,
8163 15. september 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music
8164 Pirate. No Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
8165 25. september 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8166 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18. september 2003, P7.
8167 </p></div><div id="ftn.idp73138816" class="footnote"><p><a href="#idp73138816" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
8168
8169
8170 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8171 Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8172 </p></div><div id="ftn.idp73144416" class="footnote"><p><a href="#idp73144416" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
8173
8174
8175 Se Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8176 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18. mai 2003, City
8177 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8178 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8179 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4. april 2003, E1; Elizabeth
8180 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Rip, Mix, Burn</span>&#8217;</span> at Their Own
8181 Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2. september
8182 2003, 20; Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to
8183 Loyola; Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8184 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16. juli 2003, 1C; Beth Cox,
8185 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8186 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30. januar 2003, tilgjengelig fra
8187 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny
8188 Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to
8189 Include Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span>
8190 <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>, 11. august 2003, E11;
8191 <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA
8192 Today</em>, 26. september 2000, 3D.
8193 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
8194 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8195 veien. Bilen din står i brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8196 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slukker den.  Ved siden av
8197 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8198 </p><p>
8199 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8200 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe &#8211; eller
8201 før hun forstår hvorfor hun bør stoppe &#8211; er bøtten i svevet.  Bensinen
8202 er på tur mot den brennende bilen, og brannen, som bensinen kommer til å
8203 fyre opp, vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8204 </p><p>
8205 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over alt
8206 &#8211; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at dagens
8207 teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8208 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8209 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8210 Internett.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8211 </p><p>
8212
8213
8214 Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8215 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå imellom for å
8216 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8217 er ikke den reelle trusselen som vår kultur står med ansiktet mot.  For mens
8218 vi ser på denne lille brannen i hjørnet, er det en massiv endring i hvordan
8219 kultur blir skapt som foregår over alt.
8220 </p><p>
8221 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8222 viktige og fundamentale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8223 bensin på denne brannen.
8224 </p><p>
8225 Vi har ikke funnet denne måten ennå.  I stedet synes vi å være fanget i en
8226 enklere sort-hvitt-tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8227 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvitt-synet
8228 som består.  Vi kjører sakte forbi, og stirrer på brannen når vi i stedet
8229 burde holde øynene på veien.
8230 </p><p>
8231 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8232 min fiasko.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8233 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8234 må forstå disse mislykkede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8235 å lykkes.
8236 </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel 13. Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8237 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8238 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det eksisterte uten tvil mer enn en
8239 slik far, men i hvert fall én gjorde noe med det.  Eric Eldred, en
8240 pensjonert dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å
8241 putte Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med
8242 lenker til bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8243 nittenhundretallets forfatters verk mer levende.
8244 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8245 Det virket ikke &#8211; i hvert fall ikke på hans døtre.  De fant ikke
8246 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8247 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8248 lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis
8249 tilgjengelig.
8250 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp73187408"></a><p>
8251
8252 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8253 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8254 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8255 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8256 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8257 århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre, til noe mer
8258 tilgjengelig &#8211; teknisk tilgjengelig &#8211; i dag.
8259 </p><a class="indexterm" name="idp73189344"></a><p>
8260 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8261 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8262 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8263 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8264 tar verk som er falt i det fri, og lager papirutgaver som de selger i
8265 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8266 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8267 (<em class="citetitle">Askepott</em>), og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8268 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Alle
8269 disse er kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8270 </p><a class="indexterm" name="idp73193392"></a><a class="indexterm" name="idp73194704"></a><p>
8271 Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8272 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavelig talt
8273 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8274 plattformen for å uttrykke seg, og bruker den til å dele verk som, i henhold
8275 til loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8276 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersielle forlagsindustrien,</span>»</span> hvilket før Internett
8277 var begrenset til folk med store ego, eller med politiske eller sosiale
8278 kall.  Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og
8279 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp73197904" class="footnote" name="idp73197904"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
8280 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp73206544"></a><a class="indexterm" name="idp73207360"></a><a class="indexterm" name="idp73208176"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8281 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8282 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8283 ønsket å publisere denne samlingen i sitt fritt og offentlig tilgjengelige
8284 bibliotek.  Men Kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet Kongressen
8285 for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende opphavsretter
8286 &#8211; denne gang med tjue år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn
8287 verk nyere enn 1923 til sin samling før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste
8288 opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke en gang da,
8289 hvis Kongressen utvider vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en
8290 million patenter falle i det fri i samme periode.
8291 </p><a class="indexterm" name="idp73214480"></a><a class="indexterm" name="idp73215728"></a><a class="indexterm" name="idp73217056"></a><a class="indexterm" name="idp73217872"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8292
8293
8294 Dette var Sonny Bono utvidelse av Loven om  vernetiden for opphavsrett
8295 (CTEA), lagt frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker
8296 Sonny Bony, som ifølge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør
8297 vare evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp73223264" class="footnote" name="idp73223264"><sup class="footnote">[179]</sup></a>
8298 </p><a class="indexterm" name="idp73228240"></a><a class="indexterm" name="idp73229632"></a><a class="indexterm" name="idp73230752"></a><a class="indexterm" name="idp73231536"></a><a class="indexterm" name="idp73232384"></a><p>
8299 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8300 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8301 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8302 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8303 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell &#8211;
8304 uansett om noen protesterer eller ikke.  Dette var en farlig strategi å
8305 gjennomføre for en handikappet programmerer.
8306 </p><a class="indexterm" name="idp73233760"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8307 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8308 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8309 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen</span>»</span> av Grunnloven, så
8310 har det alltid slått meg at forskjellen er viktig.  Som du vet sier
8311 Grunnloven følgende,
8312 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8313 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap&#8230; ved å
8314 sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8315 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8316 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp73246064"></a><p>
8317 Som jeg har beskrevet, er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8318 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av Grunnloven vår.  Alle de
8319 andre bestemmelsene deler ut myndighet til Kongressen ved å ganske enkelt si
8320 at Kongressen har myndighet til å gjøre noe &#8211; for eksempel til å
8321 regulere <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8322 krig.</span>»</span>  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt &#8211;
8323 å <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span> &#8211; gjennom virkemidler som også er
8324 ganske spesifikke &#8211; ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8325 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8326 tidsrom.</span>»</span>
8327 </p><a class="indexterm" name="idp73251488"></a><a class="indexterm" name="idp73252880"></a><a class="indexterm" name="idp73254080"></a><a class="indexterm" name="idp73255520"></a><p>
8328
8329 I de siste førti årene har Kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8330 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8331 Kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8332 Grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, ikke
8333 ha noen praktisk effekt.  Hvis Kongressen hadde myndighet til å utvide
8334 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne Kongressen
8335 oppnå det Grunnloven tydelig forbyr &#8211; evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8336 avbetaling,</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8337 </p><a class="indexterm" name="idp73258880"></a><a class="indexterm" name="idp73260144"></a><a class="indexterm" name="idp73261488"></a><p>
8338 Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene.  Jeg husker
8339 at jeg satt på kontoret en kveld og søkte gjennom nettdatabaser etter enhver
8340 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret Kongressens
8341 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8342 av årsaken til at Kongressen virket så ubekymret i sin praksis, det, og det
8343 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
8344 Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
8345 for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er Kongressen
8346 ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8347 </p><p>
8348 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8349 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8350 bestukket, men i stedet <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8351 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i Kongressen, skal
8352 skaffe og gi penger til Kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8353 gjort.  Det er begrenset med tid, og det er så mye Kongressen kan gjøre.
8354 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre &#8211; og de
8355 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8356 </p><p>
8357 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8358 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8359 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8360 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi fortsetter å være svært
8361 verdifull.  Dermed har rettighetshaverne etter Robert Frost store fordeler
8362 av en utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale arvingene
8363 penger hvis diktene Frost har skrevet kunne gis gratis ut av enhver.
8364 </p><p>
8365 Tenk deg så at rettighetshaverne etter Robert Frost tjener 100 000
8366 dollar hvert år fra tre av diktene til Frost.  Og forestill deg så at disse
8367 diktene snart faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert
8368 Frost.  Din økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster
8369 rapport:
8370 </p><p>
8371
8372 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år,</span>»</span> kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8373 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8374 årlige vederlagssjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
8375 verkene.</span>»</span>
8376 </p><p>
8377 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i Kongressen,</span>»</span> fortsetter hun,
8378 <span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et
8379 lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det
8380 forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven
8381 blir vedtatt.</span>»</span>
8382 </p><p>
8383 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?,</span>»</span> sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8384 mer enn det?</span>»</span>
8385 </p><p>
8386 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig,</span>»</span> svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8387 bidra med valgkampstøtte til et antall representanter for å forsøke å sikre
8388 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8389 </p><p>
8390 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8391 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8392 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8393 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8394 </p><p>
8395 <span class="quote">«<span class="quote">Vel,</span>»</span> sier rådgiveren og fortsetter, <span class="quote">«<span class="quote">hvis du er sikker
8396 på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse
8397 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8398 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8399 være verdt 1 146 000 dollar for boet.</span>»</span>
8400 </p><p>
8401 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8402 konklusjon:
8403 </p><p>
8404 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8405 1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8406 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8407 </p><p>
8408 <span class="quote">«<span class="quote">Absolutt,</span>»</span> svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8409 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8410 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over 1 000 000
8411 dollar.</span>»</span>
8412 </p><p>
8413
8414 Du tar raskt poenget &#8211; du som styremedlem samt, regner jeg med, du som
8415 leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8416 mottaker i samme posisjon som arvingene etter Robert Frost det samme valget:
8417 Hvis de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten, så vil de
8418 ha stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i
8419 ferd med å løpe ut, så er det en massiv lobbyvirksomhet for å få
8420 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8421 </p><p>
8422 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8423 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
8424 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8425 </p><p>
8426 I lobbyvirksomheten som førte til at Sonny Bono utvidelse av Loven om
8427 vernetiden for opphavsrett ble vedtatt, ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8428 incentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8429 loven i Overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske
8430 handlingskomite.  I Senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8431 bidrag.<a href="#ftn.idp73286112" class="footnote" name="idp73286112"><sup class="footnote">[180]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
8432 brukt mer enn 1,5 millioner dollar til lobbyvirksomhet i 1998-valgperioden.
8433 De betalte ut mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp73277968" class="footnote" name="idp73277968"><sup class="footnote">[181]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn
8434 800 000 dollar i gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp73288160" class="footnote" name="idp73288160"><sup class="footnote">[182]</sup></a>
8435
8436 </p><p>
8437 <span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
8438 åpenbare.  Eller det trenger ikke være det.  Så da jeg vurderte klagen fra
8439 Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
8440 opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
8441 pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende Grunnloven gitt
8442 av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
8443 utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noe grunnlovsmessig
8444 krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span>  Hvis de kunne
8445 utvide den én gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
8446 </p><a class="indexterm" name="idp73294896"></a><a class="indexterm" name="idp73296224"></a><a class="indexterm" name="idp73297424"></a><p>
8447
8448 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> Høyesteretten ikke
8449 ville tillate Kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8450 kjenner Høyesteretts arbeid vet, har denne domstolen i stadig større grad
8451 begrenset makten til Kongressen når den har vurdert at Kongressens vedtak
8452 går ut over myndigheten tildelt dem i Grunnloven.  Blant grunnlovsforskere
8453 var det mest berømte eksemplet på denne trenden avgjørelsen fra Høyesterett
8454 i 1995 om å slå ned på en lov som forbød besittelse av våpen nær skoler.
8455 </p><a class="indexterm" name="idxcommerceinterstate"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof2"></a><a class="indexterm" name="idxinterstatecommerce"></a><p>
8456 Siden 1937 hadde Høyesterett tolket Kongressens tildelte myndighet svært
8457 bredt. Så mens Grunnloven gir Kongressen myndighet til å kun regulere
8458 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (også kjent som <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8459 handel</span>»</span>), så hadde Høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8460 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8461 handel.
8462 </p><p>
8463 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8464 grad at det ikke var noen grenser for Kongressens myndighet til å regulere,
8465 siden stort sett hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal
8466 skala, påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8467 Kongressens myndighet ble i stedet tolket til å ikke ha noen grense.
8468 </p><a class="indexterm" name="idp73308336"></a><a class="indexterm" name="idxunitedstatesvlopez"></a><p>
8469 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8470 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8471 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8472 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8473 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8474 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8475 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til begrunnelsen som
8476 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis Kongressen sa at en
8477 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8478 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8479 etterprøve Kongressen.
8480 </p><p>
8481 <span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
8482 argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp73313664" class="footnote" name="idp73313664"><sup class="footnote">[183]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
8483 dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
8484 begrensninger i Kongressens myndighet.  Avgjørelsen i
8485 <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
8486 <em class="citetitle">United States</em> mot
8487 <em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp73317136" class="footnote" name="idp73317136"><sup class="footnote">[184]</sup></a>
8488 </p><a class="indexterm" name="idp73319776"></a><a class="indexterm" name="idp73321088"></a><p>
8489
8490 Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
8491 Fremskrittsbestemmelsen som for Handelsbestemmelsen.<a href="#ftn.idp73323280" class="footnote" name="idp73323280"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskrittsbestemmelsen,
8492 bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
8493 eksisterende vernetid.  Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
8494 så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for Kongressens myndighet over
8495 vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det finnes en slik grense.
8496 Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
8497 opphavsretter, burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
8498 vernetiden til eksisterende opphavsretter.
8499 </p><a class="indexterm" name="idp73327184"></a><a class="indexterm" name="idxcongressussupremecourtrestrainton2"></a><a class="indexterm" name="idp73330272"></a><p>
8500 Dette stemmer <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet lagt frem i
8501 <em class="citetitle">Lopez</em> var et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8502 <em class="citetitle">Lopez</em> var politisk &#8211; en konservativ
8503 Høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8504 Kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8505 avviste det synet på avgjørelsen fra Høyesterett.  Jeg hadde til og med
8506 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8507 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8508 Høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning, slo meg
8509 som usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære
8510 bort forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige
8511 politikere.
8512 </p><a class="indexterm" name="idp73334576"></a><a class="indexterm" name="idp73335936"></a><a class="indexterm" name="idp73337104"></a><a class="indexterm" name="idp73338240"></a><a class="indexterm" name="idp73339344"></a><p>
8513 <span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
8514 være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
8515 ikke handlet om.  Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
8516 opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet.
8517 Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags piratvirksomhet &#8211;
8518 røving av allemannseiet.  Da Robert Frost skrev sine verk, og når Walt
8519 Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden bare femtiseks år.
8520 På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney allerede nytt godt
8521 av syttifem års monopol på sine verk.  De har fått fordelen i avtalen som
8522 Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol beskyttet i femtiseks år, så
8523 skapte de nye verk.  Men nå brukte disse aktørene sin makt &#8211; uttrykt
8524 gjennom strømmen av lobbyvirksomhetens penger &#8211; til å få tjue års
8525 forlengelse av monopolet.  Denne forlengelsen vil bli tatt fra
8526 allemannseiet.  Eric Eldred sloss mot piratvirksomhet som påvirker oss alle.
8527 </p><a class="indexterm" name="idp73341696"></a><p>
8528 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I innlegget de sendt til
8529 Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
8530 var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp73345312" class="footnote" name="idp73345312"><sup class="footnote">[186]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8531 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8532 ikke paragrafene i Grunnloven vår, men det gjør ikke Grunnloven til en
8533 piratkodeks.
8534 </p><p>
8535 Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
8536 opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for
8537 sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av kulturen vår. Likevel,
8538 som Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
8539 opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet.  Vi
8540 har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
8541 ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
8542 la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
8543 </p><a class="indexterm" name="idp73349744"></a><p>
8544 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8545 ansvarlig for at verneperiodene blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8546 in Blue.</span>»</span>  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8547 kan ignorere dem.  Men den reelle skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8548 samfunnet vårt er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8549 Robert Frost.  Glem alle verk fra 1920-tallet og 1930-tallet som fortsatt
8550 har kommersiell verdi.  Den reelle skaden fra utvidelse av vernetiden kommer
8551 ikke fra disse berømte verkene.  Den reelle skaden er fra de verkene som
8552 ikke er berømte, ikke kommersielt utnyttet, og dermed heller ikke lenger
8553 tilgjengelig.
8554 </p><p>
8555 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8556 påvirket av Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett, så
8557 har 2 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8558 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8559 loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
8560 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp73354528" class="footnote" name="idp73354528"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
8561
8562 </p><a class="indexterm" name="idp73357408"></a><p>
8563
8564 Tenk praktisk over konsekvensen av denne utvidelsen &#8211; praktisk som en
8565 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8566 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8567 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8568 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8569 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8570 </p><a class="indexterm" name="idp73359856"></a><p>
8571 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8572 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8573 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8574 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8575 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verk publisert i
8576 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8577 opphavsretten.
8578 </p><p>
8579 Så, for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten, må en finne de
8580 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8581 </p><p>
8582 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8583 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8584 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8585 fall finnes en liste?
8586 </p><p>
8587 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8588 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt rundt hvor
8589 utrolig vanskelig det vil være å  praktisk spore opp tusenvis av slike
8590 arkivoppføringer &#8211; spesielt siden personen som er registrert ikke
8591 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8592 </p><p>
8593 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8594 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8595 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8596 </p><p>
8597 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8598 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8599 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er reglene
8600 for den virkelige verden ganske flinke til å foreslå hvem som eier en bit
8601 eiendom (en huske plassert i bakhagen din er sannsynligvis din). Så både
8602 formelt og uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken
8603 konkrete eiendom.
8604 </p><p>
8605
8606 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8607 huset ved å slå opp i kommunehusets eiendomsregister.  Hvis du ser en bil,
8608 så er det normalt et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser
8609 en haug med barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig
8610 enkelt å finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en
8611 baseball som ligger i grøfta ved siden av veien, så ser du deg rundt et
8612 øyeblikk etter unger som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok:
8613 her er det en bit eiendom hvis eier vi ikke enkelt kan spore opp.  Dette er
8614 unntaket som bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier
8615 hvilken eiendom.
8616 </p><p>
8617 Sammenlign denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8618 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8619 allerede har nevnt, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.  Det er
8620 navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha blitt
8621 overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.  For å
8622 vite hvem som eier hva så må du hyre en privatdetektiv.  Det en sitter igjen
8623 med er at eieren ikke enkelt kan finnes.  Og med et regime som vårt, der det
8624 er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra eieren av
8625 eiendommen, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8626 </p><p>
8627 Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8628 ganske enkelt vil råtne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8629 arbeider er mye mer alvorlig.
8630 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp73372224"></a><a class="indexterm" name="idp73373040"></a><a class="indexterm" name="idp73373856"></a><p>
8631 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8632 opphavsrettene for Helan- og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8633 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8634 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8635 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8636 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8637 for disse populære filmene, så tjener han en god del penger.  Ifølge et
8638 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8639 50 000 DVD-er av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp73376704" class="footnote" name="idp73376704"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
8640 </p><p>
8641 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne
8642 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran Høyesteretten
8643 at Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett vil, hvis den
8644 ble stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8645 </p><p>
8646
8647 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8648 kommersiell verdi.  Resten &#8211; i den grad de overlever i det hele tatt
8649 &#8211; ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at noen av
8650 disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle, vil bli vurdert å være
8651 verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den kommersielle
8652 gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket tilgjengelig
8653 for distribusjon.
8654 </p><p>
8655 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene.  For det meste av
8656 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8657 teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8658 mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
8659 sort-hvitt-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar å digitalisere
8660 én times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp73290144" class="footnote" name="idp73290144"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
8661
8662 </p><p>
8663 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8664 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8665 viktig del.  I tillegg til å bevare filmen, så må en distributør sikre seg
8666 rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet av
8667 opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8668 </p><p>
8669 Eller for å være mer presis, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett er
8670 det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.  Det
8671 er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.  Det
8672 er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser seg å
8673 være et ekstremt høyt antall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8674 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8675 </p><p>
8676 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8677 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8678 gjøre deg selv til kriminell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
8679 forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp, ha rett til å saksøke deg for
8680 all fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
8681 sikker på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkes, så vil
8682 du ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat.  Uansett
8683 vil du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må snakke
8684 med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
8685 </p><p>
8686
8687 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8688 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8689 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8690 gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
8691 opphavsretten løper ut.
8692 </p><a class="indexterm" name="idp73393088"></a><p>
8693 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8694 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitratbaserte filmruller, og
8695 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8696 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8697 </p><p>
8698 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8699 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8700 kommersiell verdi.  For denne lille brøkdel er opphavsretten et viktig og
8701 kritisk juridisk virkemiddel.  For denne lille brøkdelen skaper
8702 opphavsretten incentiver til å produsere og distribuere kreativt arbeid.
8703 For denne lille brøkdelen fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">drivkraft for
8704 uttrykksfrihet.</span>»</span>
8705 </p><p>
8706 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den reelle tiden som det kreative
8707 verket har et kommersielt liv ekstremt kort.  Som jeg antydet tidligere blir
8708 de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme er tilfellet
8709 for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må fortsette
8710 å bevege seg.  Og når et kreativt verk ikke lenger får godviljen fra en
8711 kommersiell distributør, så tar dens kommersielle epoke slutt.
8712 </p><p>
8713 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative verket er over.  Vi har
8714 ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble, og vi har ikke
8715 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8716 fredagskvelden med å se nye filmer, eller tilbringe fredagskvelden med å se
8717 en nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle epoken til kulturen er
8718 viktig og verdifullt &#8211; som underholdning men også, og viktigere, for
8719 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8720 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8721 </p><p>
8722
8723 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en drivkraft for
8724 uttrykksfrihet.  I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv
8725 rettighet.  Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8726 </p><p>
8727 Men for det meste av historien vår gjorde den liten skade.  For det meste av
8728 vår historie, når den kommersielle epoken til et verk tok slutt, så var det
8729 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8730 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8731 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8732 en bruktbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i USA,
8733 så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.  Dermed var
8734 den vanlige bruken av en bok etter at den kommersielle epoken tok slutt, en
8735 bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8736 </p><p>
8737 Det samme var praktisk sett tilfelle også for film.  På grunn av at
8738 kostnadene med å restaurere en film &#8211; de egentlige økonomiske
8739 kostnadene, ikke advokatkostnadene &#8211; var så høye, så var det aldri
8740 praktisk mulig å ta vare på, eller restaurere film.  Omtrent som med restene
8741 etter en flott middag, når den er over, så er den over. Når den kommersielle
8742 epoken til en film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det
8743 var slutten på filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8744 </p><p>
8745 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8746 det meste av vår historie, så ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8747 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8748 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke kommet i veien for noe.
8749 </p><p>
8750 Men denne situasjonen er nå endret.
8751 </p><a class="indexterm" name="idxkahlebrewster2"></a><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8752 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8753 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8754 det nå mulig å ta vare på og gi tilgang til alle typer kunnskap.  Når en bok
8755 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8756 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8757 tilgjengelig fra distributør, kan vi digitalisere den og gjøre den
8758 tilgjengelig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt liv til
8759 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at den kommersielle epoke er over.
8760 Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8761 kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8762 </p><p>
8763
8764
8765 Men nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8766 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8767 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8768 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8769 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8770 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8771 for fremtiden, eller til forskere, eller for dem som bare ønsker å utforske
8772 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8773 annen sammenheng.
8774 </p><p>
8775 Her er kjernen i den skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8776 teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8777 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8778 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>formål, som jo er å gjøre det mulig for det
8779 kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at den
8780 har levd sin kommersielle epoke.  I denne sammenhengen har ikke
8781 opphavsretten noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til
8782 spredning av kunnskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en
8783 drivkraft for uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremsekloss.
8784 </p><p>
8785 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8786 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House (USAs
8787 største bokforlag).  Vil ikke Random House da spre kultur like vidt som
8788 Brewster Kahle?</span>»</span>
8789 </p><a class="indexterm" name="idp73415696"></a><p>
8790 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes intet som tyder på at
8791 utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8792 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8793 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8794 bibliotek skal tjene, er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8795 mener  bibliotekrollen er større en dette &#8211; hvis du mener dets rolle
8796 er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8797 bestemt bit av den kulturen eller ikke &#8211; da kan vi ikke basere oss på
8798 at det kommersielle markedet vil gjøre bibliotekjobben for oss.
8799 </p><a class="indexterm" name="idp73418576"></a><p>
8800 Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som
8801 det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre
8802 kultur mulig.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser
8803 at markedet ikke gjør jobben bør vi tillate krefter utenfor markedet
8804 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8805 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946, ikke er
8806 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8807 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp73421568" class="footnote" name="idp73421568"><sup class="footnote">[190]</sup></a>
8808
8809 </p><p>
8810 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8811 Eric Eldred ved den føderale regionsdomstolen i Washington, D.C., og ba
8812 retten om å erklære Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for
8813 opphavsrett i strid med Grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med
8814 var (1) at å utvide eksisterende vernetid, var i strid med Grunnlovens krav
8815 om <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom,</span>»</span> og (2) at å utvide vernetiden med
8816 tjue nye år, var i strid med første grunnlovstillegg.
8817 </p><p>
8818 Regionsdomstolen avviste våre krav uten en gang å høre på noe
8819 argumentasjon.  Et kammer i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre
8820 krav, denne gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den
8821 avgjørelsen hadde i det minste en dissens, fra en av de mest konservative
8822 dommerne i den domstolen.  Denne dissensen ga liv til våre krav.
8823 </p><p>
8824 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med kravet om at opphavsrett skal
8825 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom.</span>»</span>  Hans argument var like elegant
8826 som det var enkelt.  Hvis Kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8827 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
8828 ifølge opphavsrettsbestemmelsen.  Myndigheten til å utvide vernetiden betyr
8829 at Kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8830 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span>  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8831 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8832 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8833 å nekte Kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8834 </p><p>
8835 Vi spurte ankedomstolen for D.C. ankekretsen i sin helhet om å ta opp
8836 saken. Saker tas normalt opp i et kammer med tre deltagere, med unntak av
8837 viktige saker, eller saker som tar opp tema som er spesifikt for kretsen som
8838 helhet, der domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">i plenum</span>»</span> for å ta opp saken.
8839 </p><a class="indexterm" name="idp73432640"></a><p>
8840
8841 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken i plenum. Denne gangen
8842 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8843 D.C., dommer David Tatel.  Både den mest konservative og den mest liberale
8844 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over sine grenser.
8845 </p><p>
8846 Det var her de fleste forventet at <em class="citetitle">Eldred</em> mot
8847 <em class="citetitle">Ashcroft</em> ville dø, for Høyesterett tar sjelden opp en
8848 avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar opp omtrent hundre saker i
8849 året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den revurderer praktisk talt aldri
8850 en avgjørelse som opprettholder en regel når ingen annen domstol så langt
8851 har revurdert regelen.
8852 </p><p>
8853 Men i februar 2002 overrasket Høyesterett verden ved å innvilge vår
8854 forespørsel om å ta opp igjen avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen
8855 ble fastsatt til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg
8856 og forberede oss på argumentasjonen.
8857 </p><p>
8858 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8859 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8860 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8861 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte å vinne denne saken
8862 på. Etter vårt nederlag fikk jeg bokstavelig talt tusenvis av hilsninger fra
8863 støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som takket meg for min
8864 innsats på vegne av denne noble, men fortapte sak.  Og ingen fra denne
8865 bunken var viktigere for meg enn e-posten fra min klient, Eric Eldred.
8866 </p><p>
8867 Men klienten min, og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært
8868 vunnet. Den burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å
8869 fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri slippe unna troen på at
8870 det er min feil at vi ikke vant.
8871 </p><a class="indexterm" name="idp73440272"></a><a class="indexterm" name="idxjonesdayreavisandpoguejonesday"></a><p>
8872
8873 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8874 først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8875 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet han hadde
8876 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8877 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8878 ignorerte dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noensinne ville
8879 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8880 </p><a class="indexterm" name="idp73444688"></a><a class="indexterm" name="idp73445504"></a><a class="indexterm" name="idp73446320"></a><p>
8881 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
8882 første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8883 Ayer spesielt, hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8884 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8885 fikk problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8886 synes som om dramatisk skade ble gjort på ytringsfriheten og fri kultur,
8887 ellers ville de aldri stemme mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8888 verden.</span>»</span>
8889 </p><a class="indexterm" name="idp73449344"></a><p>
8890 Jeg hater dette synet på rettsvesenet.  Selvfølgelig mente jeg at Sonny
8891 Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
8892 Det mener jeg fremdeles.  Men idéen om at Høyesterett avgjør
8893 rettstilstanden, basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare
8894 galt.  Det er kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen
8895 <span class="quote">«<span class="quote">sant,</span>»</span> mente jeg, men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i
8896 <span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være slik.</span>»</span>  Ettersom jeg trodde at enhver
8897 trofast tolkning av det våre grunnlovsforfattere gjorde, ville føre til
8898 konklusjonen om at CTIA var i strid med Grunnloven, og ettersom jeg trodde
8899 at enhver trofast tolkning av hva første grunnlovstillegg mener, ville føre
8900 til konklusjonen om at myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid
8901 er i strid med Grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selge
8902 saken vår som såpe.  På samme måte som loven som forbød solkorset var i
8903 strid med Grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik
8904 lov ville være i strid med Grunnloven, så ville også, etter mitt syn,
8905 domstolene bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven
8906 basert på Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som
8907 grunnlovsforfatterne skrev inn i Grunnloven.
8908 </p><p>
8909 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se farene og skadene forårsaket
8910 av denne type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det
8911 var ingen grunn til å ta opp saken i Høyesterett hvis de ikke var overbevist
8912 om at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8913 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8914 dem hvorfor den var forfatningsstridig.
8915 </p><p>
8916
8917 Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe, og hvor
8918 jeg tenkte en appell var hensiktsmessig. Jeg var overbevist om at domstolen
8919 ikke ville høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter
8920 fra en gruppe med venstrevridde gærninger.  Denne Høyesteretten kom ikke til
8921 å stupe inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette
8922 feltet kun var interessant for en liten politisk minoritet.  Selv om mitt
8923 fokus i saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
8924 demonstrere at den var i strid med Grunnloven, så var det mitt håp å
8925 argumentere for dette mot en bakgrunn av innlegg som dekket hele spekteret
8926 av politiske ståsteder.  For å vise at denne påstanden mot CTEA var fundert
8927 i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte vi derfor å
8928 samle den videste rekken av troverdige kritikere &#8211; ikke troverdige
8929 fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett, demonstrerte at
8930 denne loven var i strid med Grunnloven uavhengig av ens politiske syn.
8931 </p><a class="indexterm" name="idp73459888"></a><a class="indexterm" name="idp73460560"></a><p>
8932 Det første steget skjedde helt av seg selv.  Organisasjonen til Phyllis
8933 Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
8934 Fru Schlafly så på CTEA som at Kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
8935 skarp leder i november 1998 som angrep den republikanske Kongressen for å
8936 tillate at loven ble vedtatt.  Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer noen ganger på
8937 hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale særinteresser,
8938 glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen, mens lovforslag
8939 som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å stoppe opp?</span>»</span>
8940 Svaret, slik lederartikkelen dokumenterte, er pengenes makt.  Schlafly
8941 listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i komiteene.  Det var
8942 penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over Mikke Mus i tjue år
8943 ekstra, hevdet Schlafly.
8944 </p><p>
8945 I ankedomstolen var Ørneforumet ivrig etter å sende inn et innlegg som
8946 støttet vår posisjon.  Deres innlegg kom med argumentet som ble kjernekravet
8947 i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i opphavsretten, så
8948 fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette
8949 vernetider.  Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og
8950 konservativ dommer, Dommer Sentelle.
8951 </p><a class="indexterm" name="idp73464832"></a><a class="indexterm" name="idp73465616"></a><a class="indexterm" name="idp73466432"></a><a class="indexterm" name="idp73467248"></a><p>
8952
8953 I Høyesterett var innleggene som støttet vår side så ulike som de kunne
8954 bli.  De inkluderte et ekstraordinært historisk innlegg fra Free Software
8955 Foundation (opphavet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig).  De
8956 inkluderte et sterkt innlegg fra Intel om omkostningene ved usikkerhet.  Det
8957 var innlegg fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker, og et
8958 fra Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
8959 innlegg fra verdens ekspert på historien til Fremskrittsbestemmelsen.  Og
8960 naturligvis var det et innlegg fra Ørneforumet, som gjentok og styrket sitt
8961 argument.
8962 </p><a class="indexterm" name="idp73470064"></a><a class="indexterm" name="idp73470880"></a><p>
8963 Disse innleggene fremmet et juridisk argument.  Og til støtte for det
8964 juridiske argumentet var det en rekke sterke innlegg fra biblioteker og
8965 arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
8966 juss-biblioteker og den nasjonale skribentunionen.
8967 </p><a class="indexterm" name="idp73472624"></a><p>
8968 Men to innlegg formidlet argumentet om klok politikk best.  Ett støttet
8969 argumentet jeg allerede har beskrevet: Et innlegg fra Hal Roach Studios
8970 argumenterte med at med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon
8971 amerikansk film forsvinne.  Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt
8972 klart.
8973 </p><a class="indexterm" name="idp73474448"></a><a class="indexterm" name="idp73475264"></a><a class="indexterm" name="idp73476080"></a><a class="indexterm" name="idp73476896"></a><a class="indexterm" name="idp73477712"></a><p>
8974 Innlegget fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem
8975 nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
8976 Kenneth Arrow, og George Akerlof.  Økonomene, slik listen med
8977 nobelprisvinnere demonstrerer, spredte seg over hele det politiske
8978 spektrum.  Deres konklusjon var sterk: Det fantes ingen troverdig påstand om
8979 at å utvide vernetiden for eksisterende opphavsrett, ville øke incentivene
8980 for å skape.  Slik utvidelse var intet mer enn å
8981 <span class="quote">«<span class="quote">tilkarringsvirksomhet</span>»</span> (på engelsk
8982 <span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>) &#8211; det fancy begrepet økonomer bruker for
8983 å beskrive særinteresselovgivning på villspor.
8984 </p><a class="indexterm" name="idp73480704"></a><a class="indexterm" name="idp73481456"></a><a class="indexterm" name="idp73482272"></a><a class="indexterm" name="idp73483088"></a><a class="indexterm" name="idp73483904"></a><p>
8985
8986 Den samme balanserte fremstilling ble reflektert i den juridiske gruppen vi
8987 samlet for å forfatte våre innlegg i saken.  Advokatene fra Jones Day hadde
8988 vært med oss fra starten.  Men da saken kom til Høyesterett, la vi til tre
8989 advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen.  Den ene
8990 var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen, en
8991 gruppe som hadde laget konstitusjonell historie med en rekke banebrytende
8992 seire i Høyesterett som forsvarte individuelle rettigheter.  Den andre var
8993 min kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
8994 saker for domstolen, og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
8995 grunnlovstilleggsstrategi.  Til sist, tidligere regjeringsadvokat Charles
8996 Fried.
8997 </p><a class="indexterm" name="idp73486272"></a><a class="indexterm" name="idp73487056"></a><a class="indexterm" name="idp73488176"></a><p>
8998 Fried var en spesiell seier for vår side.  Alle de andre tidligere
8999 regjeringsadvokatene var hyret inn av den andre siden for å forsvare
9000 Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
9001 opphavsrettsvernetid.  Fried var den eneste som hadde takket nei til den
9002 lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på.  Han hadde vært Ronald
9003 Reagens sjefsadvokat i Høyesterett.  Han hadde bidratt med å formulere den
9004 rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse med
9005 Handels-bestemmelsen.  Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner i
9006 Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken et
9007 tillitsvotum for våre argumenter.
9008 </p><p>
9009 Regjeringen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
9010 venner.  Det er verdt å merke seg at ingen av disse <span class="quote">«<span class="quote">vennene</span>»</span>
9011 inkluderte historikere eller økonomer. Innleggene på den andre siden av
9012 saken var skrevet eksklusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
9013 opphavsrettsinnehavere.
9014 </p><p>
9015 Medieselskapene overrasket ikke.  De hadde mest å tjene på loven.
9016 Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende &#8211; de forsvarte sin
9017 makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til.  Og det
9018 var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
9019 idéen om at de skulle fortsette å ha retten til å kontrollere hvem som
9020 gjorde hva med innhold de ønsket å kontrollere.
9021 </p><a class="indexterm" name="idp73492864"></a><a class="indexterm" name="idp73494672"></a><a class="indexterm" name="idp73495488"></a><p>
9022
9023 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
9024 at rettighetshaverne etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med
9025 verkene til Dr. Seuss &#8211; bedre enn å la de falle i det fri &#8211; på
9026 grunn av at hvis dette kreative arbeidet var allemannseie, så ville folk
9027 bruke det til å <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape
9028 pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp73497856" class="footnote" name="idp73497856"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Dette var også
9029 motivet til rettighetshaverne etter Gershwin, som forsvarte sin
9030 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De avviste for
9031 eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Porgy and Bess</em> til enhver
9032 som nektet å bruke afrikansk-amerikanere i rollelista.<a href="#ftn.idp73500944" class="footnote" name="idp73500944"><sup class="footnote">[192]</sup></a> Det var deres syn på hvordan denne delen av
9033 amerikansk kultur burde bli kontrollert, og de ønsket hjelp fra denne loven
9034 til å effektuere denne kontrollen.
9035 </p><p>
9036 Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
9037 denne debatten.  Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
9038 eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke stemmer de
9039 gir fordeler.  Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet
9040 og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss tjue år ekstra til
9041 å kontrollere ytringene om disse Amerikanske kultur-ikonene.  Vi kommer til
9042 å gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span> Kongressen liker naturligvis å
9043 belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker.  Men når
9044 Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er
9045 det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere.
9046 </p><p>
9047 Vi hevdet det samme i et avsluttende innlegg.  Ikke bare ville det å
9048 opprettholde CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens
9049 myndighet til å utvide vernetiden &#8211; utvidelser som ytterligere ville
9050 snevre inn markedet.  Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger
9051 i Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
9052 opphavsretten, og styre hvem som hadde lov til å ytre seg.
9053 </p><p>
9054 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
9055 annet enn å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere,
9056 bestemte jeg strategien tidlig.
9057 </p><a class="indexterm" name="idp73508208"></a><a class="indexterm" name="idp73509024"></a><a class="indexterm" name="idp73509840"></a><a class="indexterm" name="idp73510656"></a><a class="indexterm" name="idp73511472"></a><a class="indexterm" name="idp73512288"></a><a class="indexterm" name="idp73513104"></a><a class="indexterm" name="idp73513920"></a><a class="indexterm" name="idp73514736"></a><a class="indexterm" name="idp73515888"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusfactionsof"></a><p>
9058 Høyesteretten var delt i to viktige grupper.  En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
9059 konservative.</span>»</span>  Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten.</span>»</span>  De
9060 konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
9061 dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas.  Disse fem hadde vært mest
9062 konsistente i å begrense Kongressens makt.  Disse var de fem som hadde
9063 støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
9064 opplistet kompetanse måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens
9065 kompetanse hadde begrensninger.
9066 </p><a class="indexterm" name="idp73521552"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
9067
9068 Resten var de fire dommerne som sterkt motsatte seg å begrense Kongressens
9069 myndighet.  Disse fire &#8211; dommer Stevens, dommer Souter, dommer
9070 Ginsburg og dommer Breyer &#8211; hadde gjentatte ganger argumentert med at
9071 Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan den skal
9072 best bruke sin myndighet.  I sak etter sak hadde disse dommerne argumentert
9073 at domstolens rolle skulle være å overlate denne vurderingen til andre.
9074 Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg personlig
9075 hadde vært mest konsekvent enig med, så var de også stemmene det var minst
9076 sannsynlig at vi ville få.
9077 </p><p>
9078 Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg.  I tillegg til
9079 hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der
9080 tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate
9081 vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell
9082 eiendom.  Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen
9083 immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendomsstykke.  Vi
9084 forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
9085 hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
9086 Kongressen ønsket ikke ga mening.
9087 </p><a class="indexterm" name="idp73527152"></a><p>
9088 Tett bak dommer Ginsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
9089 allierte, men vi kunne bli overrasket.  Dommer Souter favoriserte sterkt å
9090 la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer.  Men begge var
9091 også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer.  Og vi trodde sterkt at
9092 det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
9093 utvidelsene.
9094 </p><a class="indexterm" name="idp73528928"></a><a class="indexterm" name="idp73530096"></a><p>
9095 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
9096 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9097 domstolen.  Hans stemmer har vært konsistent eklektisk, hvilket bare betyr
9098 at ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan han vil stille seg.  Men han
9099 hadde konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immateriell
9100 eiendom generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
9101 begrensningene her.
9102 </p><p>
9103 Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
9104 være: på de konservative.  For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk
9105 mellom disse fem, og få i hvert fall et flertall over på vår side.  Dermed
9106 ble det ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilende på de
9107 konservatives viktigste rettsvitenskapelige nyskapning &#8211; argumentet
9108 som dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens
9109 kompetanse måtte tolkes slik at kompetansene som var listet opp hadde
9110 begrensninger.
9111 </p><a class="indexterm" name="idp73506160"></a><a class="indexterm" name="idp73535088"></a><a class="indexterm" name="idp73535840"></a><a class="indexterm" name="idp73536592"></a><a class="indexterm" name="idp73537648"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby5"></a><a class="indexterm" name="idp73540368"></a><p>
9112
9113 Dette var dermed kjernen i vår strategi &#8211; en strategi som jeg er
9114 ansvarlig for.  Vi ville få retten til å se at akkurat som i
9115 <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen ifølge regjeringens
9116 argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende
9117 vernetider.  Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
9118 Fremskrittsbestemmelsen, så var det at makten var ment å være
9119 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Vår målsetting ville være å få retten til å forene
9120 <em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>: Hvis
9121 Kongressens myndighet til å regulere handel var begrenset, så måtte også
9122 Kongressens myndighet til å regulere opphavsretten være begrenset.
9123 </p><p>
9124 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
9125 til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9126 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har Kongressen utvidet
9127 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9128 burde ikke domstolen nå si at praksisen var forfatningsstridig.
9129 </p><a class="indexterm" name="idp73546896"></a><p>
9130 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9131 enig i at Kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og
9132 selvfølgelig i 1962, da Kongressen begynte å regelmessig utvide eksisterende
9133 vernetid &#8211; elleve ganger på førti år.
9134 </p><p>
9135 Men denne <span class="quote">«<span class="quote">konsistensen</span>»</span> bør en se på i perspektiv. Kongressen
9136 utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av republikken.
9137 Deretter utvidet de den gjeldende vernetid enda en gang i løpet av de neste
9138 femti.  Disse sjeldne utvidelsene står i kontrast til dagens praksis om å
9139 regelmessig utvide gjeldende vernetid.  Uansett hva slags selvbeherskelse
9140 Kongressen hadde tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte.
9141 Kongressen var nå i en syklus med utvidelser, og det var ingen grunn til å
9142 forvente at denne syklusen kom til å ta slutt.  Denne domstolen hadde ikke
9143 nølt med å gripe inn når Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser.  Det
9144 var ingen grunn til at de ikke kunne gripe inn her.
9145 </p><p>
9146
9147 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9148 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9149 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">drillet</span>»</span> av advokater som hadde
9150 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9151 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil
9152 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9153 </p><p>
9154 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på
9155 et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert, så ville det ikke være
9156 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetider.  Å være enig med
9157 regjeringen ville bety at vernetider effektivt sett ville være ubegrenset. Å
9158 være enig med oss ville gi Kongressen en klar linje å følge: Ikke utvid
9159 eksisterende vernetider.  Opponeringsøktene var effektiv trening.  Jeg fant
9160 måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den sentrale idéen.
9161 </p><a class="indexterm" name="idp73555376"></a><a class="indexterm" name="idp73556192"></a><a class="indexterm" name="idp73557008"></a><a class="indexterm" name="idp73557824"></a><p>
9162 Én opponeringsøkt var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9163 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i Justisdepartementet under Reagen med
9164 regjeringsadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9165 Høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsøkten kom han med sin
9166 bekymring:
9167 </p><p>
9168 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9169 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9170 konsistent praksis i to hundre år.  Du må få dem til å se skaden &#8211;
9171 ettertrykkelig få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi
9172 ingen sjanse til å vinne.</span>»</span>
9173 </p><a class="indexterm" name="idp73560256"></a><p>
9174 Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
9175 men han hadde ikke forstått dens sjel.  Som en funksjonær hadde jeg sett
9176 dommerne gjøre det riktige &#8211; ikke på grunn av politikk, men fordi det
9177 var riktig.  Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine
9178 studenter at denne domstolen gjør det som er riktig &#8211; ikke på grunn av
9179 politikk, men fordi det var riktig.  Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige
9180 bønn om politisk press, forsto jeg hans poeng, og jeg forkastet det.  Vårt
9181 argument var riktig.  Det var nok.  La politikerne lære at det også var
9182 godt.
9183 </p><p>
9184
9185 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9186 av folk å dukke opp foran Høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9187 pressen og Fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9188 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9189 Høyesterett for å sikre seg et sete.
9190 </p><p>
9191 Alle måtte ikke vente i kø.  Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
9192 kontrollerer.  (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass til mine foreldre, for
9193 eksempel.)  Medlemmer med møterett i Høyesterett kan be om en plass i en
9194 spesiell del forbeholdt dem.  Og senatorer og kongressmedlemmer har en
9195 spesiell plass der de også kan sitte.  Og til slutt har naturligvis pressen
9196 et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
9197 domstolen.  Da vi ankom den morgenen, var det ingen plasser som var ledig.
9198 Dette var en diskusjon om immaterialrett, og likevel var hallene helt
9199 fulle.  Da jeg gikk inn for å ta min plass foran domstolen, så jeg mine
9200 foreldre sittende på venstre side.  Da jeg satte meg ned ved bordet, så jeg
9201 Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt forbeholdt familien til
9202 dommerne.
9203 </p><p>
9204 Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
9205 begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
9206 Kongressens makt.  Dette var en sak om de opplistede kompetansene, sa jeg,
9207 og hvorvidt disse opplistede kompetansene har grenser.
9208 </p><a class="indexterm" name="idp73568576"></a><p>
9209 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet ett minutt inn i
9210 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9211 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9212 Dommer O'Connor: Kongressen har gjennom tiden utvidet vernetiden så mange
9213 ganger.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere
9214 utvidelser av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som
9215 startet med den aller første lovendringen?
9216 </p></blockquote></div><p>
9217 Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
9218 grunnlovsforfatterne hadde i tankene.</span>»</span>  Men min respons igjen og
9219 igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
9220 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9221
9222 Herr Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne
9223 hadde i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
9224 effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
9225 </p></blockquote></div><p>
9226 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9227 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte:
9228 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9229 Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at endringen
9230 fra 1976 også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
9231 forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
9232 vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
9233 </p></blockquote></div><p>
9234 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9235 svarte jeg:
9236 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9237 Herr Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9238 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9239 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9240 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9241 i praksis ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9242 opphavsrettsloven.
9243 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp73578256"></a><p>
9244 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9245 svaret var i stedet at skaden var åpenbar og dyptgripende. En rekke innlegg
9246 var blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det var her rådet fra
9247 Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett pasning, og mitt svar
9248 bommet fullstendig.
9249 </p><a class="indexterm" name="idp73580096"></a><p>
9250 Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
9251 utformet for.  For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
9252 <em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
9253 denne saken var dens tremenning.
9254 </p><p>
9255
9256 Det var klart allerede ett sekund inn i hans spørsmål at han overhodet ikke
9257 hadde sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte
9258 deretter:
9259
9260
9261 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9262 Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det.  Du ønsker å ha
9263 lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
9264 </p><p>
9265 Herr Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
9266 allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
9267 lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres med vanlig analyse av det første
9268 grunnlovstillegg, eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd
9269 inn i opphavsrettsbestemmelsen.
9270 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp73585376"></a><p>
9271 Ting gikk bedre for oss da regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
9272 For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
9273 regjeringsadvokat Olson:
9274 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9275 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9276 vernetid ville være i strid [med Grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9277 argumentet som fremmes av saksøkerne her, at en begrenset vernetid som er
9278 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9279 </p></blockquote></div><p>
9280 Da Olson var ferdig, var det min tur til å gi et avsluttende motinnlegg.
9281 Olsons overhøvling hadde vekket sinnet mitt.  Men sinnet mitt var fortsatt
9282 rettet mot det akademiske, ikke det praktiske.  Regjeringen argumenterte som
9283 om dette var den første gang noensinne domstolene vurderte å begrense
9284 Kongressens myndighet over opphavsrett og patenter.  Som alltid som en
9285 professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å peke på domstolens lange
9286 historie med å innføre begrensninger i Kongressens myndighet over
9287 opphavsretts- og patentbestemmelsen i Grunnloven &#8211; faktisk var det
9288 første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over en
9289 spesifikk opplistet kompetanse basert på opphavsretts- og
9290 patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
9291 min side.
9292 </p><p>
9293
9294 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen, visste
9295 jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det
9296 var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men
9297 én måte å tenke på denne saken gjorde meg optimistisk.
9298 </p><p>
9299 Regjeringen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen?  Og igjen og
9300 igjen hadde den svart at det var ingen grense.  Det var nettopp svaret jeg
9301 ønsket at retten skulle høre.  For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
9302 retten kunne forstå at regjeringen mente Kongressens myndighet var
9303 ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen, og opprettholde
9304 regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
9305 meg.  Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
9306 kunne komme til at Kongressens myndighet ifølge handelsbestemmelsen var
9307 begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset.  I de
9308 sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
9309 grunn av at jeg opplevde at denne domstolen &#8211; spesielt de konservative
9310 &#8211; ville se at de selv ble rammet av begrensningene av den rettspraksis
9311 den allerede hadde etablert.
9312 </p><p>
9313 <span class="strong"><strong>På morgenen</strong></span> 15. januar 2003 var jeg fem
9314 minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
9315 rettsskriveren i Høyesterett. Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
9316 meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter.  Høyesteretten
9317 hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen.  Syv dommere hadde utgjort
9318 flertallet, og det var to dissenser.
9319 </p><p>
9320 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via e-post.  Jeg tok
9321 telefonrøret av kroken, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9322 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9323 </p><p>
9324 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var en sak som satset all
9325 verdens penger på at <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span> ville tape. Og her
9326 satt den siste naive jussprofessoren og trålet gjennom sidene på jakt etter
9327 argumentasjon.
9328 </p><a class="indexterm" name="idxunitedstatesvlopez2"></a><p>
9329 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9330 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9331 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9332 som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang til stede i domstolens
9333 domsavsigelsen.
9334 </p><a class="indexterm" name="idp73600768"></a><p>
9335
9336
9337
9338 Dommer Ginsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om opplistede
9339 kompetanser.  Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt ikke var
9340 begrenset generelt, hadde hun konkludert med at Kongressens myndighet ikke
9341 var begrenset her.
9342 </p><p>
9343 Hennes betenkning var helt rimelig &#8211; for henne og for dommer
9344 Souter. Ingen av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være
9345 for mye å forvente at de skulle skrive en rettsbetenkning som anerkjente,
9346 langt mindre forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å
9347 bekjempe.
9348 </p><p>
9349 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9350 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9351 forene begrenset myndighet for Handelsbestemmelsen og ubegrenset myndighet
9352 for Fremskrittsbestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de kunne forene
9353 disse to ved å ganske enkelt å <span class="emphasis"><em>ikke ta hensyn til
9354 argumentet</em></span>.  Det skapte ikke inkonsistens ganske enkelt fordi de
9355 lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp som fulgte
9356 fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var Kongressens
9357 myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke begrenset.
9358 </p><a class="indexterm" name="idp73606240"></a><p>
9359 Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
9360 verdier de skulle respektere?  Med hvilken rett fikk de &#8211; de tause fem
9361 &#8211; velge hvilken del av Grunnloven de ville håndheve basert på verdiene
9362 de mente var viktige?  Vi var helt tilbake til det argumentet som jeg sa jeg
9363 hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at problemet her var
9364 viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
9365 system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
9366 respektere, så er det systemet vi har.
9367 </p><a class="indexterm" name="idp73607888"></a><p>
9368 Dommerne Breyer og Stevens skrev svært sterke dissenser. Stevens betenkning
9369 var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
9370 immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
9371 vernetiden.  Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
9372 styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde).  Men resten av domstolen avviste
9373 denne parallellen &#8211; uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
9374 Fremskrittsbestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
9375 handlet om patenter eller opphavsrett.  Domstolen lot dommer Stevens anklage
9376 stå ubesvart.
9377 </p><a class="indexterm" name="idp73609952"></a><p>
9378
9379
9380 Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
9381 skrevet, var uavhengig av Grunnloven.  Han argumenterte med at vernetiden i
9382 opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var ubegrenset.  Vi
9383 hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga opphavsretten en forfatter
9384 99,8 prosent av verdien til en uendelig vernetid.  Breyer sa vi tok feil, at
9385 det faktiske tallet var 99,9997 prosent av en uendelig vernetid.  Uansett
9386 var poenget klart: Hvis Grunnloven sa at vernetiden måtte være
9387 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset,</span>»</span> og den eksisterende vernetiden var så lang at den
9388 i praksis var ubegrenset, så var den grunnlovstridig.
9389 </p><a class="indexterm" name="idxunitedstatesvlopez3"></a><p>
9390 Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med.  Men fordi
9391 ingen av dem trodde på <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, var ingen av dem
9392 villig til å bruke den som en grunn til å avvise denne utvidelsen.  Saken
9393 var avgjort uten at noen tok tak i argumentet vi hadde tatt med fra dommer
9394 Sentelle.  Det var <em class="citetitle">Hamlet</em> uten prinsen.
9395 </p><p>
9396 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9397 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9398 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9399 </p><a class="indexterm" name="idp73619216"></a><p>
9400 Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative.</span>»</span>  Det ville vært
9401 en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
9402 <em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
9403 tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
9404 lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
9405 hvert fall vært en handling med integritet. Spesielt disse dommerne hadde
9406 gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
9407 <span class="quote">«<span class="quote">originalisme</span>»</span> &#8211; å først forstå grunnlovsforfatternes
9408 tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven.  Den
9409 metoden hadde ført til <em class="citetitle">Lopez</em> og mange andre
9410 <span class="quote">«<span class="quote">originalistiske</span>»</span> avgjørelser.  Hvor var deres
9411 <span class="quote">«<span class="quote">originalisme</span>»</span> nå?
9412 </p><a class="indexterm" name="idp73624304"></a><p>
9413
9414 Her hadde de samlet seg om en betenkning som ikke en eneste gang forsøkte å
9415 forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
9416 Fremskrittsbestemmelsen slik de gjorde.  De ble med på en betenkning som
9417 aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
9418 påvirke tolkningen av Kongressens myndighet.  Og de ble med på en betenkning
9419 som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
9420 kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset.  Kort
9421 sagt, de hadde blitt med på en betenkning som gjaldt for, og var
9422 inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven.  Denne
9423 betenkningen ga muligens et resultat som de likte.  Men den ga ikke en
9424 begrunnelse som var konsistent med deres egne prinsipper.
9425 </p><p>
9426 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9427 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9428 loven slik den er.
9429 </p><a class="indexterm" name="idp73628656"></a><p>
9430 De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
9431 for idealisme om domstolene generelt, og denne Høyesteretten spesielt.  De
9432 fleste har et mer pragmatisk syn.  Da Don Ayer sa at denne saken ville
9433 vinnes basert på om jeg kunne overbevise dommerne om at
9434 grunnlovsforfatternes verdier var viktige, kjempet jeg mot idéen, fordi jeg
9435 ikke ønsket å tro at dette var hvordan denne domstolen tok avgjørelser.  Jeg
9436 insisterte på å argumentere for denne saken som om det var en enkel
9437 anvendelse av et sett med prinsipper.  Jeg hadde et argument som fulgte av
9438 logikken. Jeg trengte ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også
9439 burde følge av folkemeningen.
9440 </p><p>
9441
9442 Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
9443 jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
9444 retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten vil
9445 forårsake kunne vært klargjort for domstolen.  Dommer Kennedy ønsket i god
9446 tro å bli vist dette.  Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
9447 Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
9448 grunnlovstillegg.  Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
9449 frem det logisk poenget. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå ned på
9450 denne loven hvis de ønsket det.  Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne
9451 ha hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, det at jeg aldri ga meg,
9452 hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
9453 overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
9454 nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
9455 lidenskapen jeg hadde brukt andre steder.  Det var ikke på et slikt grunnlag
9456 en domstol burde avgjøre denne saken.
9457 </p><a class="indexterm" name="idp73633136"></a><a class="indexterm" name="idp73633920"></a><p>
9458 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9459 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9460 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9461 </p><p>
9462 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9463 Domstolen var ikke klar, insisterte vennene mine.  Det var et tap bestemt av
9464 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9465 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør dette, så vil vi være i
9466 stand til å vise det til denne domstolen.
9467 </p><p>
9468 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9469 i å gjøre noe annet enn det som var riktig.  De blir ikke utsatt for
9470 lobbyvirksomhet.  De har liten interesse i og unngå å gjøre det som er
9471 riktig.  Jeg klarer ikke la være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på mitt
9472 pene bilde av jussen uten følelser, så hadde jeg overbevist dem.
9473 </p><a class="indexterm" name="idp73637696"></a><p>
9474 Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder dette ikke det som skjedde i
9475 januar.  For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
9476 innen immaterialretten uttalt offentlig at jeg gjorde en feil ved å fremme
9477 denne saken.  <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span>, hadde Peter Jaszi sagt,
9478 og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
9479 det.</span>»</span>
9480 </p><p>
9481 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9482 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9483 er det alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang rett.
9484 Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte som
9485 ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne saken på
9486 en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å fremme denne
9487 saken &#8211; en avgjørelse jeg hadde tatt fire år tidligere &#8211; feil.
9488 </p><p>
9489
9490 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
9491 var nesten enstemmig negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9492 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9493 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9494 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9495 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9496 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet, så
9497 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig lov bli stående.
9498 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder:
9499 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9500 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9501 starten på slutten for allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9502 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9503 dø.  Evnen til å fritt utnytte hele den kreative produksjonen til
9504 menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så fruktbart
9505 kreativt vekstmiljø.
9506 </p></blockquote></div><p>
9507 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9508 morsomme tegninger &#8211; av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra
9509 mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, gjengitt i figur <a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1.">13.1</a>.  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
9510 rik</span>»</span> er litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
9511 ut.<a class="indexterm" name="idp73647600"></a>
9512 </p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp73650816"></a></div></div><br class="figure-break"></div><p>
9513 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9514 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9515 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9516 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9517 Grunnloven.</span>»</span>  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9518 Grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9519 hadde ansvar for, ga Høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9520 bedre advokat ville fått dem til å se annerledes på det.
9521 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp73197904" class="footnote"><p><a href="#idp73197904" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
9522
9523 <a class="indexterm" name="idp73198288"></a> Det er en parallell her til
9524 pornografi som er litt vanskelig å beskrive, men som er veldig sterk.  Et
9525 fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell pornografi
9526 &#8211; folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger direkte eller
9527 indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke før Internett
9528 dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno var så høy.
9529 Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell oppmerksomhet fra
9530 Høyesterett, da retten slo ned på Anstendig Kommunikasjons-loven fra 1996.
9531 Det var delvis på grunn av byrden på ikke-kommersielle talere at loven ble
9532 funnet å gå ut over Kongressens myndighet.  Det samme poenget kan sies å
9533 gjelde for ikke-kommersielle utgivere etter at Internett dukket opp.  Alle
9534 Eric Eldred-ene i verden før Internettet var ekstremt få. Likevel skulle en
9535 tro at det er minst like viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det
9536 er å beskytte ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp73223264" class="footnote"><p><a href="#idp73223264" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
9537
9538 <a class="indexterm" name="idp73223968"></a> <a class="indexterm" name="idp73225040"></a> <a class="indexterm" name="idp73225856"></a> Hele teksten er:
9539 <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i opphavsretten skulle vare evig.
9540 Jeg er informert av ansatte at en slik endring ville være i strid med
9541 Grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å jobbe sammen med meg for å styrke
9542 våre opphavsrettslover på alle måter som er tilgjengelig for oss.  Som dere
9543 vet, er det også et forslag fra Jack Valenti om en vernetid som varer evig
9544 minus en dag.  Kanskje komiteen kan se på i neste periode.</span>»</span> 144
9545 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9546 </p></div><div id="ftn.idp73286112" class="footnote"><p><a href="#idp73286112" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
9547
9548 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9549 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,</span>»</span>
9550 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9551 </p></div><div id="ftn.idp73277968" class="footnote"><p><a href="#idp73277968" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
9552
9553 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9554 Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9555 </p></div><div id="ftn.idp73288160" class="footnote"><p><a href="#idp73288160" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
9556
9557
9558 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars,</span>»</span>
9559 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9560 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9561 #50</a>.
9562 </p></div><div id="ftn.idp73313664" class="footnote"><p><a href="#idp73313664" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
9563
9564 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9565 U.S. 549, 564 (1995).
9566 </p></div><div id="ftn.idp73317136" class="footnote"><p><a href="#idp73317136" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
9567
9568 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9569 529 U.S. 598 (2000). <a class="indexterm" name="idp73318416"></a>
9570 </p></div><div id="ftn.idp73323280" class="footnote"><p><a href="#idp73323280" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
9571
9572
9573 Hvis det er et prinsipp om opplistede kompetanser, så bør dette prinsippet
9574 kunne overføres fra en opplistet kompetanse til den neste. Det
9575 utslagsgivende poenget når det gjaldt handelsbestemmelsen, var at tolkningen
9576 staten kom med, ville gi staten ubegrenset kompetanse til å regulere handel
9577 &#8211; på tross av begrensningen om mellomstatlig handel.  Også i denne
9578 sammenehengen ville statens tolkning gi staten ubegrenset kompetanse til å
9579 regulere opphavsrett &#8211; på tross av begrensningen om <span class="quote">«<span class="quote">et
9580 begrenset tidsrom.</span>»</span>
9581 </p></div><div id="ftn.idp73345312" class="footnote"><p><a href="#idp73345312" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
9582
9583
9584 Innlegg fra Nashville sangforfatterforening, <em class="citetitle">Eldred</em>
9585 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.  186 (2003) (No. 01-618),
9586 n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9587 #51</a>.
9588 </p></div><div id="ftn.idp73354528" class="footnote"><p><a href="#idp73354528" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
9589
9590 Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
9591 Kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9592 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9593 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9594 </p></div><div id="ftn.idp73376704" class="footnote"><p><a href="#idp73376704" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
9595
9596
9597 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9598 Law,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9599 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9600 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
9601 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9602 </p></div><div id="ftn.idp73290144" class="footnote"><p><a href="#idp73290144" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
9603
9604
9605 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9606 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9607 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9608 12. Se også Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9609 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9610 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9611 </p></div><div id="ftn.idp73421568" class="footnote"><p><a href="#idp73421568" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
9612
9613
9614 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Chaos</span>&#8217;</span>
9615 Theory,</span>»</span> 20. desember 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9616 </p></div><div id="ftn.idp73497856" class="footnote"><p><a href="#idp73497856" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
9617
9618
9619 Innlegg fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
9620 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.  (2003) (No. 01-618), 19.
9621 </p></div><div id="ftn.idp73500944" class="footnote"><p><a href="#idp73500944" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
9622
9623
9624 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9625 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9626 1998, B7.
9627 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel 14. Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9628 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9629 avgjort, ville skjebnen at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen da
9630 en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble avslått
9631 &#8211; som betød at saken endelig var ferdig &#8211; skjebnen gjorde at jeg
9632 holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en spesielt lang
9633 flytur til den byen jeg setter minst pris på.  Trafikk forsinket kjøreturen
9634 fra Dulles flyplass til byen, så jeg åpnet min datamaskinen og skrev en
9635 kronikk.
9636 </p><a class="indexterm" name="idp73659536"></a><p>
9637 Jeg hadde dårlig samvittighet. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9638 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9639 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor dette er viktig. Og
9640 innimellom dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle
9641 disse årene som loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter,
9642 så ser jeg intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha
9643 feilet i å argumentere med konstitusjonelle prinsipper, forsøkte jeg å
9644 argumentere politisk.
9645 </p><p>
9646
9647 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte kronikken.  I den foreslo
9648 jeg en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9649 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9650 avgift.  Hvis han betalte avgiften, fikk han fordelene av hele
9651 opphavsrettsvernetiden.  Hvis han ikke gjorde det, ble verket allemannseie.
9652 </p><p>
9653 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9654 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9655 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9656 </p><p>
9657 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9658 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseieloven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9659 opphavsrettsvernetidsloven.</span>»</span>  Uansett er essensen i idéen klar og
9660 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9661 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som Kongressen
9662 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9663 slipp innholdet fri.
9664 </p><a class="indexterm" name="idp73666832"></a><a class="indexterm" name="idp73667648"></a><a class="indexterm" name="idp73668464"></a><p>
9665 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9666 i en leder, og jeg mottok et skred av støttende e-post og brev.  Når man
9667 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9668 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9669 myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9670 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang til
9671 og spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9672 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9673 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9674 </p><p>
9675 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9676 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9677 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å slå opp gjeldende
9678 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så blokkeres ofte
9679 fremgangen på å spore opp opphavsrettseiere for å be om tillatelse til å
9680 bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville redusert slike
9681 kostnader ved å etablere et register hvor opphavsrettseierene i hvertfall
9682 kan identifiseres.
9683 </p><a class="indexterm" name="idp73672032"></a><a class="indexterm" name="idp73672784"></a><p>
9684
9685 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9686 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9687 før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp73675152" class="footnote" name="idp73675152"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
9688 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig rettighet.</span>»</span>
9689 Naturlige rettigheter trenger ingen formaliteter for å
9690 eksistere. Angloamerikanske, og liggende, tradisjoner har krevd at
9691 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter for at deres rettigheter skal
9692 bli beskyttet, mens europeerne mente at slikt ikke tilstrekkelig respekterte
9693 forfatterens verdighet.  Mine rettigheter som skaper stammer fra min
9694 kreativitet, og er ikke noe som deles ut av myndighetene.
9695 </p><p>
9696 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut.  Men det er
9697 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9698 en verden uten formaliteter skader den som skaper. Muligheten til å spre
9699 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span> forsvinner når det ikke er noen enkel
9700 måte å vite hva som er beskyttet, og hva som ikke er det.
9701 </p><a class="indexterm" name="idp73682928"></a><p>
9702 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
9703 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9704 Bernkonvensjonen i 1908 som krevde opphavsrettsvernetid ut forfatterens liv
9705 pluss femti år, i tillegg til å avskaffe opphavsrettsformaliteter.
9706 Formalitetene var hatet på grunn av historiene om utilsiktet tap som ble mer
9707 og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra Charles Dickens drev alle
9708 opphavsrettskontorene, og det å glemme å sette prikken over en
9709 <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke gjennom en
9710 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9711 </p><p>
9712 Disse klagene var reelle og fornuftige. Og det var absurd hvor strengt
9713 formalitetene ble håndhevd, spesielt i USA.  Loven bør alltid ha måter å
9714 tilgi uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven
9715 skulle kunne det.  I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde
9716 responsen i Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9717 </p><p>
9718 Selv det ville fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9719 kostbart og plagsomt i det nittende og tjuende århundret. Avviklingen av
9720 formaliteter lovde ikke bare å redde sultende enker, men også det å redusere
9721 en unødvendig regulatorirsk belastning som var påtvunget skapere.
9722 </p><p>
9723
9724 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så fantes det
9725 også moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9726 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9727 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
9728 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9729 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet, og kan hevde denne retten
9730 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9731 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9732 </p><p>
9733 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9734 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreativ eiendom er
9735 annenrangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9736 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9737 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for å
9738 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9739 </p><p>
9740 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenrangs eiendom kun
9741 fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal få effekt.  Og få
9742 mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må registrere
9743 bilen hos Biltilsynet, og merke den med et bilskilt.  I begge disse
9744 tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve registrering
9745 &#8211; både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og på grunn av
9746 at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et registreringssystem
9747 for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin eiendom.  Med
9748 registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.  Uten et
9749 registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med et
9750 registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9751 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9752 byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
9753 </p><p>
9754 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9755 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9756 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9757 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9758 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker det tilbake til en bestemt
9759 eier.  Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp
9760 og salg av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte
9761 hvem som er skaperen, og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner
9762 blir umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9763 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp73694496"></a>
9764 </p><p>
9765 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9766 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9767 <span class="quote">«<span class="quote">skjønte.</span>»</span>  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er
9768 det ikke noen enkel måte å bygge på, eller bruke kulturen fra vår fortid.
9769 Hvis vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9770 <span class="quote">«<span class="quote">kort,</span>»</span> da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, ifølge
9771 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9772 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9773 </p><p>
9774 Men nå når opphavsretten kan vare nesten et århundre, så er den manglende
9775 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9776 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9777 bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal, er ved å hyre
9778 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9779 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9780 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke finnes noen
9781 formaliteter</em></span>.
9782 </p><p>
9783 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9784 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt, og du kan få lengre
9785 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg, og dermed hvordan de
9786 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9787 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9788 </p><p>
9789 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9790 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9791 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør bli allemannseie
9792 slik at enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en
9793 film basert på det.  Det bør frigjøres hvis det ikke er verdt en dollar for
9794 deg.
9795 </p><p>
9796 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9797 registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende?  Er ikke
9798 ekstraarbeidet verdt mer enn 1 dollar? Er ikke dette det virkelige problemet
9799 med registrering?
9800 </p><p>
9801
9802 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9803 grufullt.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9804 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9805 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9806 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9807 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9808 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9809 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9810 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9811 ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9812 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9813 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å bli
9814 allemannseie etter femti år.  Hva tror du?
9815 </p><a class="indexterm" name="idp73705216"></a><p>
9816 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9817 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9818 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov, og jeg
9819 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9820 skrittet.
9821 </p><a class="indexterm" name="idp73707648"></a><p>
9822 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9823 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9824 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9825 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven kom til å bli introdusert.
9826 16. mai postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære.</span>»</span>  Det
9827 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9828 her.
9829 </p><a class="indexterm" name="idp73710064"></a><p>
9830 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valenti og MPAAs
9831 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
9832 saken.  Veiledet av sin advokat, slik Valenti har fortalte meg, informerte
9833 Valenti kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
9834 Begrunnelsen var pinlig knapp.  Enda viktigere er det at deres knapphet
9835 viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
9836 </p><p>
9837
9838 MPAAs første argument var at Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9839 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span> &#8211; om at opphavsretter skal
9840 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt
9841 hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internett gjorde påfølgende bruk mye
9842 mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at forslaget ville skade fattige
9843 opphavsrettseiere &#8211; tilsynelatende de som ikke har råd til en avgift
9844 på en dollar.  Det tredje argumentet var at Kongressen hadde konkludert med
9845 at å utvide vernetiden i opphavsretten, ville oppmuntre til å restaurere
9846 verk.  Det kan stemme for den lille prosentandelen verk vernet av
9847 åndsverkloven, og som fortsatt er kommersielt verdifulle.  Men dette er også
9848 irrelevant, ettersom forslaget ikke ville fjerne den utvidede vernetiden med
9849 mindre avgiften på en dollar ikke ble betalt.  Det fjerde argumentet fra
9850 MPAA var at forslaget ville påføre <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, ettersom
9851 et registreringssystem ikke er gratis.  Sant nok, men disse kostnadene er
9852 helt klart lavere enn kostnadene med å klarere rettigheter for en
9853 opphavsrett der eieren er ukjent.  Det femte argumentet var at de var
9854 bekymret over risikoen hvis opphavsretten til en historie som lå til grunn
9855 for en film skulle bli allemannseie.  Men hva slags risiko er dette?  Hvis
9856 den er allemannseie, så er filmen gyldig avledet bruk.
9857 </p><p>
9858 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovverk gjorde det mulig for
9859 opphavsrettseiere å gjøre dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9860 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9861 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9862 eller ikke &#8211; som i og for seg er en kontroversiell påstand &#8211; så
9863 med mindre de vet om en opphavsrett, så er det lite sannsynlig at de vil
9864 gjøre det.
9865 </p><p>
9866 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9867 to historier om hvordan loven reagerte på endringer i teknologien.  I den
9868 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9869 Forskjellen mellom de to historiene er styrken til opposisjonen &#8211;
9870 styrken til den siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9871 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun ett av tilfellene
9872 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9873 konkurransemessige trusselen.
9874 </p><p>
9875 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9876 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9877 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med, eller i
9878 strid med, sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer
9879 denne sunne fornuften?
9880 </p><p>
9881
9882
9883
9884 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9885 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9886 beskrevet er uriktig og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere
9887 den. Når problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven
9888 fortsatt støtter eierne. Mye av denne delingen er uriktig, selv om mye er
9889 harmløst.  Når problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i
9890 verden, så er det forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer
9891 Hollywood: De fleste kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden
9892 for opphavsretten.  Det er dermed forsatt mulig å se god tro i motstanden.
9893 </p><a class="indexterm" name="idp73722784"></a><p>
9894 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9895 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9896 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9897 serie med innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9898 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9899 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9900 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9901 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9902 </p><p>
9903 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9904 </p><p>
9905 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9906 for å blokkere noe tilsvarende Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9907 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9908 er en innsats for å sikre at ingenting nytt blir allemannseie.  Det er et
9909 nytt steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil
9910 være noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke
9911 vil være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9912 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9913 </p><p>
9914 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9915 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyvirksomhetene har som mål ikke å
9916 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9917 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9918 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9919 </p><p>
9920
9921 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9922 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9923 allemannseiet knyttet til Internett på en eller mannen måte kunne knuses.
9924 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9925 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9926 med den, og dele sine egne verk.
9927 </p><a class="indexterm" name="idp73731264"></a><a class="indexterm" name="idp73732048"></a><p>
9928 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket har dette synet. Det er som
9929 om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9930 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9931 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9932 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9933 </p><p>
9934 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9935 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9936 det, og så lenge den gjør det vil teknologiene på Internett være under
9937 angrep.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9938 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsessamfunn.</span>»</span>  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9939 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9940 kontrollert av denne døde (og ofte bortfalne) hånd fra fortiden.
9941 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp73675152" class="footnote"><p><a href="#idp73675152" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
9942
9943 <a class="indexterm" name="idp73675824"></a>Før Berlin-revideringen av
9944 Bernkonvensjonen i 1908, så hendte det at nasjonal opphavsrettslov gjorde
9945 beskyttelsen avhengig av formaliteter som registrering, deponering og
9946 merking av at forfatteren gjorde krav på kopibeskyttelse. Derimot har alle
9947 revisjoner etter 1908 forutsatt at <span class="quote">«<span class="quote">Nytelsen og utøvelsen</span>»</span> av
9948 rettigheter garantert av konvensjonen <span class="quote">«<span class="quote">er ikke betinget av at noen
9949 formalitet iakttas.</span>»</span> Forbudet mot formaliteter finnes i dag som
9950 paragraf 5(2) av Bernkonvensjonen &#8211; Paristeksten. Mange land
9951 fortsetter å kreve en eller annen form for deponering eller registrering,
9952 men ikke som et krav til opphavsrett. Fransk lov, for eksempel, krever et
9953 eksemplardepositum til nasjonale oppbevaringsteder, hovedsakelig
9954 Nasjonalmuseet. Kopier av bøker publisert i Storbritannia må deponeres til
9955 det Britiske Biblioteket. Den tyske opphavsrettsloven sørger for et
9956 forfatterregister der forfatterens offisielle navn kan bli fylt inn for
9957 anonyme og pseudonyme verk. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International
9958 Intellectual Property Law, Cases and Materials</em> (New York:
9959 Foundation Press, 2001), 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Kapittel . Konklusjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9960 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9961 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9962 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9963 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9964 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9965 </p><p>
9966 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes legemidler som kan hemme
9967 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9968 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9969 levealderen til AIDS-pasienter, som regelmessig tar en cocktail av disse
9970 legemidlene, med ti til tjue år. For noen gjør legemidlene sykdommen nesten
9971 usynlig.
9972 </p><p>
9973 Disse legemidlene er dyre.  Da de først ble introdusert i USA, kostet de
9974 mellom 10 000 og 15 000 dollar per person hvert år.  I dag koster
9975 noen av dem 25 000 dollar per år.  Med slike priser har, selvfølgelig,
9976 ingen afrikansk stat  råd til legemidlene for det store flertall av sine
9977 innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt per
9978 innbygger i Zimbabwe.  Med slike priser er disse legemidlene fullstendig
9979 utilgjengelig.<a href="#ftn.idp73750816" class="footnote" name="idp73750816"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
9980 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9981
9982
9983 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til legemidlene er dyre.
9984 Disse prisene er høye fordi legemidlene er beskyttet av patenter.
9985 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9986 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9987 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9988 prisene høye.
9989 </p><p>
9990 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9991 legemiddel. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9992 støttet av patenter, er forskning på legemidler, etter min mening, det
9993 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytisk
9994 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9995 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9996 investeringen, og vel så det. Dette er sosialt sett et ekstremt verdifullt
9997 incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9998 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9999 </p><p>
10000 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på legemidler. Det er en
10001 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og idet
10002 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
10003 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig lavere enn
10004 markedspris.
10005 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
10006 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
10007 tillot import av patenterte legemidler som hadde blitt produsert og solgt i
10008 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
10009 hvis legemidler var solgt i India, så kunne de bli importert inn til Afrika
10010 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er stort sett
10011 tillatt i internasjonal handelsbestemmelser, og spesifikt tillatt innad den
10012 europeiske unionen.<a href="#ftn.idp73767024" class="footnote" name="idp73767024"><sup class="footnote">[195]</sup></a>
10013 </p><a class="indexterm" name="idp73770272"></a><p>
10014 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
10015 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
10016 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230;  til å ikke tillate
10017 tvungen lisensiering eller parallellimport.</span>»</span><a href="#ftn.idp73160352" class="footnote" name="idp73160352"><sup class="footnote">[196]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
10018 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven &#8211; og for å legge
10019 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
10020 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
10021 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
10022 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
10023 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
10024 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter &#8211; farmasøytiske
10025 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
10026 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
10027 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
10028 Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp73774848" class="footnote" name="idp73774848"><sup class="footnote">[197]</sup></a>
10029 </p><a class="indexterm" name="idp73778224"></a><p>
10030 Vi bør sette USAs innblanding i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
10031 patenter ikke er den viktigste årsaken til at afrikanere ikke har tilgang
10032 til legemidler.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen
10033 betyr mer. Men uansett om patenter er den viktigste grunnen eller ikke, så
10034 har prisen på legemidler en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
10035 prisen.  Så uansett hvor stor eller liten effekten var, så hadde det effekt
10036 når våre myndigheter grep inn for å stoppe strømmen av legemidler til
10037 Afrika.
10038 </p><p>
10039 Ved å stoppe strømmen av HIV-behandlinger til Afrika, sikret ikke
10040 myndighetene i USA legemidler til USAs borgere. Dette er ikke som hvete
10041 (hvis de spiser det, så kan ikke vi spise det). Det som USA i praksis
10042 intervenerte for å stoppe, var strømmen av kunnskap: Informasjon om hvordan
10043 en kan ta kjemikalier som finnes i Afrika, og gjøre disse kjemikaliene om
10044 til legemidler som kan redde 15 til 30 millioner liv.
10045 </p><p>
10046 Innblandingen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
10047 legemiddelselskapene i USA &#8211; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo
10048 ikke slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe legemidlene til de
10049 prisene som legemiddelselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for
10050 fattige til å ha råd til disse legemidlene til de tilbudte prisene.  Å
10051 blokkere for parallellimport av disse legemidlene ville ikke øke salget til
10052 de amerikanske selskapene betydelig.
10053 </p><p>
10054 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
10055 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
10056 eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp73783632" class="footnote" name="idp73783632"><sup class="footnote">[198]</sup></a>  Det var på
10057 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket, at disse
10058 legemidlene ikke skulle strømme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
10059 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
10060 myndighetsaktørene til å innblande seg mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
10061 </p><a class="indexterm" name="idp73791344"></a><p>
10062 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
10063 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
10064 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15
10065 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
10066 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
10067 slags berettigelse kan noensinne eksistere for en politikk som resulterer i
10068 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
10069 dør for en slik abstraksjon?
10070 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
10071 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
10072 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for sitt selskapet.  De presser på
10073 for en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er
10074 dette som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener
10075 mest penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system &#8211;
10076 en korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
10077 </p><p>
10078 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
10079 legemiddelprodusentene ville elske &#8211; sier de selv, og jeg tror dem
10080 &#8211; å selge sine legemidler så billig som de kan til land i Afrika og
10081 andre steder. Det er utfordringer de må løse for å sikre at legemidlene ikke
10082 kommer tilbake til USA.  Men disse er bare teknologiske utfordring, og slike
10083 kan bekjempes.
10084 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
10085
10086 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10087 som skal vise seg, og kaller inn lederne hos legemiddelprodusentene til
10088 høring i Senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det
10089 seg at du kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar per pille, mens
10090 samme pille koster en amerikaner 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke
10091 finnes et <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli
10092 regulering av priser i Amerika.  Legemiddelprodusentene unngår dermed denne
10093 spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om
10094 at eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10095 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10096 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10097 hjelp av dette ideal &#8211; ukrenkeligheten til en idé som kalles
10098 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter.</span>»</span>
10099 </p><a class="indexterm" name="idp73802976"></a><a class="indexterm" name="idp73805456"></a><a class="indexterm" name="idp73806704"></a><a class="indexterm" name="idp73808016"></a><a class="indexterm" name="idp73809456"></a><a class="indexterm" name="idp73810704"></a><a class="indexterm" name="idp73811952"></a><p>
10100 Så når du blir konfrontert med ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når
10101 den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har
10102 gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10103 </p><p>
10104 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for, og gi sterk støtte til
10105 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10106 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for, og gi sterk
10107 støtte til et opphavsrettssystem uten å måtte regulere spredningen av kultur
10108 perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for, og gi
10109 sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10110 legemidler til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10111 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10112 balansert politikk.  I det meste av vår historie har både opphavsretts- og
10113 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10114 </p><a class="indexterm" name="idp73816128"></a><a class="indexterm" name="idp73817472"></a><a class="indexterm" name="idp73818752"></a><p>
10115 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10116 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10117 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10118 tradisjon, hersker nå i vår kultur &#8211; sært, og med konsekvenser mer
10119 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10120 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10121 </p><a class="indexterm" name="idp73820272"></a><p>
10122
10123 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10124 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10125 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10126 engang legger merke til hvor forferdelig det er å nekte tilgang til idéer
10127 for et folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom
10128 til kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over
10129 denne eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10130 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10131 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10132 denne sunne fornuften til å åpne øynene sine.
10133 </p><p>
10134 Hittil sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå ikke
10135 hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10136 debatten, resonnerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10137 forsterket av våre moderne RCA-er.  De fører en panisk krig for å bekjempe
10138 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, og knuser en kultur som tilrettelegger for
10139 kreativitet i kryssilden.  De forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt
10140 eierskap,</span>»</span> mens de endrer ekte skapere til moderne leilendinger.  De
10141 blir fornærmet av idéen om at rettigheter bør være balanserte, selv om hver
10142 av hovedaktørene i denne innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer
10143 balansert ideal.  Hykleriet rår.  Men i en by som Washington blir ikke
10144 hykleriet en gang lagt merke til.  Mektige lobbyvirksomheter, kompliserte
10145 problemer, og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span>
10146 for fri kultur.
10147 </p><a class="indexterm" name="idp73828720"></a><a class="indexterm" name="idp73829536"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp73832304"></a><a class="indexterm" name="idp73833408"></a><a class="indexterm" name="idp73834240"></a><a class="indexterm" name="idp73835088"></a><a class="indexterm" name="idp73835936"></a><a class="indexterm" name="idp73837056"></a><a class="indexterm" name="idp73837888"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp73840368"></a><a class="indexterm" name="idp73841184"></a><a class="indexterm" name="idp73842016"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10148
10149 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10150 avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
10151 møte.<a href="#ftn.idp73845840" class="footnote" name="idp73845840"><sup class="footnote">[199]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
10152 interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10153 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10154 fellesskapet.</span>»</span>  Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder
10155 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10156 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internett og verdensveven,
10157 begge  utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Agendaen
10158 inkluderte den begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter
10159 blant annet Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i
10160 kapittel <a class="xref" href="#c-afterword" title="Kapittel . Etterord"></a>.Den
10161 inkluderte et prosjekt for å utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som
10162 er antatt å få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette
10163 ikke-kommersielle prosjektet besto av et konsortium av Wellcome Trust og
10164 farmasøytiske og teknologiske selskaper, inkludert Amersham Biosciences,
10165 AstraZeneca, Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche,
10166 Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.)  Den
10167 inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig
10168 på 1980-tallet.  Og den inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10169 programvare.</span>»</span>
10170 </p><a class="indexterm" name="idp73856096"></a><p>
10171 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10172 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10173 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10174 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10175 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10176 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10177 Dermed var, i forhold til perspektivet i denne boken, denne konferansen
10178 ideell.<a href="#ftn.idp73860800" class="footnote" name="idp73860800"><sup class="footnote">[200]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
10179 både kommersielle og ikke-kommersielle verk.  De involverte i hovedsak
10180 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10181 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10182 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10183 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10184
10185 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10186 om WIPO.  I februar 2003 holdt jeg et innledende foredrag på en forberedende
10187 konferanse for Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS).  På en
10188 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10189 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10190 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10191 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10192 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10193 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10194 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10195 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10196 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10197 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10198 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10199 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10200 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10201 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10202 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10203 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter gått tapt.
10204 </p><p>
10205 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10206 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10207 virket møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10208 fellesgoder</span>»</span> å passe perfekt for WIPOs agenda.
10209 </p><a class="indexterm" name="idp73869120"></a><a class="indexterm" name="idp73870544"></a><a class="indexterm" name="idp73871984"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp73874976"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10210 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10211 blant lobbyistene. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10212 programvare.</span>»</span> Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10213 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10214 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10215 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10216 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10217 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10218 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare,</span>»</span> til sine egne interne
10219 behov.
10220 </p><a class="indexterm" name="idp73879968"></a><a class="indexterm" name="idp73881072"></a><a class="indexterm" name="idp73881904"></a><a class="indexterm" name="idp73882720"></a><p>
10221 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10222 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10223 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10224 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10225 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, den mest berømte
10226 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span> &#8211; og IBM er helt klart en
10227 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10228 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10229 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp73885744" class="footnote" name="idp73885744"><sup class="footnote">[201]</sup></a>
10230 </p><a class="indexterm" name="idp73891760"></a><a class="indexterm" name="idp73893248"></a><a class="indexterm" name="idp73894080"></a><p>
10231
10232 Mer viktig for vårt formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10233 programvare</span>»</span>, ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10234 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10235 opphavsrettslig vern. I stedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10236 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt på at
10237 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10238 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10239 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10240 programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
10241 programvare gjøres tilgjengelig av alle som endrer og videredistribuerer
10242 programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
10243 programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
10244 fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren.  Den
10245 er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
10246 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp73903632"></a><p>
10247 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10248 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10249 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10250 ganske riktig, det er akkurat dette som ifølge rapporter hadde skjedd.  I
10251 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10252 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10253 slikt møte.<a href="#ftn.idp73906304" class="footnote" name="idp73906304"><sup class="footnote">[202]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
10254 møtet avlyst.
10255 </p><p>
10256 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10257 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10258 åpenbart i samsvar med loven. Deres lobbyvirksomhet er ikke overraskende i
10259 dette tilfellet, og der er ikke ikke veldig overraskende at den mektigste
10260 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10261 </p><a class="indexterm" name="idp73909648"></a><a class="indexterm" name="idp73910976"></a><a class="indexterm" name="idxpatentandtrademarkofficeus"></a><p>
10262 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10263 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10264 internasjonale forbindelser ved USAs patent- og varemerkekontor, at
10265 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot  formålet til WIPO, som er å
10266 fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>  Hun skal ifølge sitatet ha sagt,
10267 <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller frafalle
10268 slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10269 WIPO.</span>»</span>
10270 </p><a class="indexterm" name="idp73915376"></a><p>
10271 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10272 </p><a class="indexterm" name="idp73917152"></a><p>
10273 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10274 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10275 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett.</span>»</span>  Uten den vil
10276 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10277 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10278 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse &#8211; den type feil som er
10279 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10280 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10281 </p><a class="indexterm" name="idp73884864"></a><a class="indexterm" name="idp73922224"></a><a class="indexterm" name="idp73923344"></a><a class="indexterm" name="idp73924160"></a><p>
10282 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10283 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10284 kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere, ikke
10285 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10286 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10287 vet, er det vanskelige spørsmålet i immateriell rettighetsjuss å finne den
10288 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10289 ønsker å spørre Fru Boland om hvorvidt generiske legemiddel (legemidler
10290 basert på legemidler med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs
10291 oppdrag?  Svekker allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært
10292 bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert?
10293 </p><a class="indexterm" name="idp73926960"></a><p>
10294 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10295 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10296 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10297 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10298 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10299 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10300 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn 20 milliarder dollar til gode
10301 formål, så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er
10302 heller tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at
10303 individer har retten til å bestemme hva de vil gjøre med
10304 <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10305 </p><a class="indexterm" name="idxbolandlois"></a><p>
10306
10307 Når Fru Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10308 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter,</span>»</span> så sier hun at
10309 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10310 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen måte bør WIPOs oppdrag være
10311 å stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10312 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10313 til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10314 skal utøves på den mest ekstreme og restriktivt mulige måten.
10315 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10316 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10317 anglo-amerikanske tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme.</span>»</span> Under
10318 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10319 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10320 sikre at landeiere i systemet ikke svekket føydalismen ved å frigjøre
10321 folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.
10322 Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrering.  Det sloss
10323 mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen.
10324 </p><a class="indexterm" name="idp73940688"></a><a class="indexterm" name="idp73941504"></a><p>
10325 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10326 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp73942832" class="footnote" name="idp73942832"><sup class="footnote">[203]</sup></a>
10327 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10328 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10329 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10330 mot det føydale.
10331 </p><a class="indexterm" name="idp73946320"></a><a class="indexterm" name="idp73947568"></a><p>
10332 Da denne kampen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10333 kommentarfeltet.  Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10334 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10335 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev:
10336 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp73950128"></a><a class="indexterm" name="idp73951568"></a><p>
10337
10338 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10339 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10340 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10341 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10342 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10343 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10344 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10345 verden.
10346 </p></blockquote></div><p>
10347 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg leste den raskt,
10348 og trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre,
10349 var å søke balanse. (Min kritikk av Fru Boland, selvfølgelig, var ikke om
10350 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10351 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har
10352 ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett
10353 om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon
10354 er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10355 </p><a class="indexterm" name="idp73956352"></a><p>
10356 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10357 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10358 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10359 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10360 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10361 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker,</span>»</span> kunne forfatteren like
10362 gjerne ha fortsatt.
10363 </p><p>
10364 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10365 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10366 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10367 eget lands historie).
10368 </p><p>
10369 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10370 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse,</span>»</span> da kan du regne meg blant de dumme, for det
10371 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10372 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10373 enkelt er et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente
10374 bedre av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker
10375 sant og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10376 verden, blitt?
10377 </p><p>
10378
10379 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
10380 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10381 mer enn å tjene de mektigstes interesser. Det kan være galskap å argumentere
10382 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10383 mesteparten av vår historie &#8211; fri kultur.
10384 </p><a class="indexterm" name="idp73963664"></a><p>
10385 Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger.  Snart.
10386 </p><a class="indexterm" name="idp73965680"></a><a class="indexterm" name="idp73966496"></a><a class="indexterm" name="idp73967312"></a><p>
10387 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10388 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10389 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10390 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10391 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10392 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10393 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10394 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10395 høringer og et annet resultat.
10396 </p><p>
10397 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10398 Senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10399 til avstemningen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10400 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10401 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrering i media.
10402 </p><p>
10403 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10404 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10405 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10406 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10407 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10408 </p><p>
10409 Faren med mediekonsentrering kommer ikke fra selve konsentreringen, men
10410 kommer fra føydalismen som denne konsentreringen fører til når den kobles
10411 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun det at noen mektige selskaper
10412 styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er det at denne
10413 konsentreringen kan påkalle en like oppsvulmet rekke rettigheter &#8211;
10414 eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form &#8211; som gjør størrelsen
10415 ille.
10416 </p><p>
10417 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10418 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen oppfattes som om den kun omhandler
10419 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10420 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort,</span>»</span> klokt eller ikke. At vi kan
10421 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">det store</span>»</span>,  er igjen ikke noe
10422 nytt.
10423 </p><p>
10424 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10425 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10426 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom.</span>»</span>  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10427 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10428 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10429 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10430 </p><p>
10431 Hvis vi var Akilles, så ville dette vært vår hæl. Dette ville være stedet
10432 for våre tragedie.
10433 </p><a class="indexterm" name="idp73978144"></a><p>
10434 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10435 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10436 individer.<a href="#ftn.idp73980128" class="footnote" name="idp73980128"><sup class="footnote">[204]</sup></a>  Eminem har nettopp blitt
10437 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp73987488" class="footnote" name="idp73987488"><sup class="footnote">[205]</sup></a>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10438 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10439 over.<a href="#ftn.idp73990160" class="footnote" name="idp73990160"><sup class="footnote">[206]</sup></a>  En på innsiden i Hollywood
10440 &#8211; som insisterer på at han må forbli anonym &#8211; rapporterer
10441 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10442 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10443 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10444 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10445 med advokater for å klarere det først.</span>»</span>  Kongressrepresentanter
10446 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10447 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10448 en datamaskin for å dele innhold.
10449 </p><a class="indexterm" name="idp73994672"></a><a class="indexterm" name="idp73995424"></a><a class="indexterm" name="idp73996240"></a><a class="indexterm" name="idp73997024"></a><a class="indexterm" name="idp73997840"></a><a class="indexterm" name="idp73998656"></a><a class="indexterm" name="idp73999472"></a><p>
10450
10451 Imens, på andre siden av Atlanteren, har BBC nettopp annonsert at de vil
10452 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> der britiske borgere kan laste
10453 ned BBC-innhold, og rippe, mikse og brenne det.<a href="#ftn.idp74001776" class="footnote" name="idp74001776"><sup class="footnote">[207]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i seg selv en
10454 folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative Commons for å
10455 gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske landet.<a href="#ftn.idp74004192" class="footnote" name="idp74004192"><sup class="footnote">[208]</sup></a>  Jeg har fortalt en mørk historie.  Sannheten er
10456 mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.  Sakte begynner noen å
10457 forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.  Vi kan få med oss fri
10458 kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister taper, og uten at
10459 potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil kreve omtanke, og
10460 viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag til Causbyere.
10461 </p><p>
10462
10463 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må reagere for å frigjøre kulturen. Og
10464 snart, hvis dette potensialet noen gang skal bli realisert.
10465
10466
10467
10468 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp73750816" class="footnote"><p><a href="#idp73750816" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
10469
10470 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10471 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10472 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10473 #55</a>. Ifølge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10474 9. juli 2002, mottar kun 230 000 av de 6 millioner som trenger legemidler i
10475 utviklingsland pengene de trenger &#8211; og halvparten av dem er i Brasil.
10476 </p></div><div id="ftn.idp73767024" class="footnote"><p><a href="#idp73767024" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
10477
10478 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10479 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10480 37.  <a class="indexterm" name="idp73768096"></a> <a class="indexterm" name="idp73769200"></a>
10481 </p></div><div id="ftn.idp73160352" class="footnote"><p><a href="#idp73160352" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
10482
10483
10484 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10485 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10486 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10487 (Washington, D.C., 2000), 14, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>.  For en førstehånds
10488 beskrivelse av kampen om Sør-Afrika, se Høring foran underkomiteen for
10489 kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House
10490 Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli
10491 1999), 150&#8211;57 (uttalelse fra James Love).
10492 </p></div><div id="ftn.idp73774848" class="footnote"><p><a href="#idp73774848" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
10493
10494
10495 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10496 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10497 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10498 (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div id="ftn.idp73783632" class="footnote"><p><a href="#idp73783632" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
10499
10500
10501
10502 Se Sabin Russel, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's Needs
10503 at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10504 Chronicle</em>, 24. mai 1999, A1, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">tvangslisenser
10505 og gråmarkeder utgjør en trussel for hele systemet for beskyttelse av
10506 immateriell eiendom</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10507 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10508 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (august 1999),
10509 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a>
10510 (beskriver USAs policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical
10511 Patents, and the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between
10512 Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span>
10513 <em class="citetitle">Widener Law Symposium Journal</em> (våren 2001): 175.
10514
10515 </p></div><div id="ftn.idp73845840" class="footnote"><p><a href="#idp73845840" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
10516
10517 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span>
10518 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10519 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10520 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Open Source</span>&#8217;</span> Meeting Spurs
10521 Stir,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10522 19. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #60</a>; William New,
10523 <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Open Source</span>&#8217;</span> Talks at
10524 WIPO,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10525 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10526 </p></div><div id="ftn.idp73860800" class="footnote"><p><a href="#idp73860800" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
10527
10528 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10529 </p></div><div id="ftn.idp73885744" class="footnote"><p><a href="#idp73885744" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
10530
10531
10532 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10533 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10534 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span>, eller programvare som er
10535 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10536 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10537 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere samme vilkår
10538 for ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of
10539 Software: Enabling the Marketplace to Decide,</span>»</span> <em class="citetitle">Government
10540 Policy Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.:
10541 AEI-Brookings Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise
10542 Institute for Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10543 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10544 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10545 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10546 </p></div><div id="ftn.idp73906304" class="footnote"><p><a href="#idp73906304" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
10547
10548
10549 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10550 </p></div><div id="ftn.idp73942832" class="footnote"><p><a href="#idp73942832" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
10551
10552 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10553 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp73920752"></a>
10554 </p></div><div id="ftn.idp73980128" class="footnote"><p><a href="#idp73980128" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
10555
10556
10557 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers,</span>»</span> CNET News.com,
10558 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10559 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers,</span>»</span> CNN/Money, 8. september 2003,
10560 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10561 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10562 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers,</span>»</span>
10563 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10564 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10565 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
10566 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10567 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA,</span>»</span> <em class="citetitle">Wired
10568 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10569 </p></div><div id="ftn.idp73987488" class="footnote"><p><a href="#idp73987488" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
10570
10571
10572 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10573 Lady,</span>»</span> mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10574 </p></div><div id="ftn.idp73990160" class="footnote"><p><a href="#idp73990160" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
10575
10576
10577
10578 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10579 Dylan Songs,</span>»</span> Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10580
10581 </p></div><div id="ftn.idp74001776" class="footnote"><p><a href="#idp74001776" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
10582
10583 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,</span>»</span> pressemelding
10584 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10585 </p></div><div id="ftn.idp74004192" class="footnote"><p><a href="#idp74004192" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
10586
10587
10588 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil,</span>»</span> Creative Commons Weblog,
10589 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10590 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-afterword"></a>Kapittel . Etterord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightvoluntaryreformeffortson"></a><p>
10591
10592
10593
10594 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10595 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10596 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10597 </p><p>
10598 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10599 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10600 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10601 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10602 </p><p>
10603 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10604 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10605 musikere, filmskapere, forskere &#8211; som alle må fortelle denne historien
10606 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10607 så viktig.
10608 </p><a class="indexterm" name="idp74014368"></a><a class="indexterm" name="idp74015936"></a><p>
10609 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10610 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10611 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10612 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10613 delen som her følger, endringer som Kongressen kunne gjøre for å bedre sikre
10614 en fri kultur.
10615 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>1. Oss, nå</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightvoluntaryreformeffortson2"></a><p>
10616 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på samme side som
10617 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10618 rundt ytterpunktene &#8211; som en stor enten/eller: enten eiendom eller
10619 anarki, enten total kontroll, eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10620 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10621 </p><p>
10622 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10623 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10624 de som tror på maksimal opphavsrett &#8211; <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10625 forbeholdt</span>»</span> &#8211; og de som avviser opphavsrett &#8211;
10626 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter forbeholdt.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10627 forbeholdt</span>»</span>-typen mener du bør søke om tillatelse før du
10628 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10629 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter forbeholdt</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10630 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10631 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10632
10633 Da Internett først oppsto hadde det en arkitektur som i praksis ikke la opp
10634 til håndheving av opphavsrettigheter. Innhold kunne kopieres billig og uten
10635 kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed var,
10636 uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett under
10637 den originale utformingen av Internett <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10638 forbeholdt.</span>»</span>  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10639 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10640 </p><p>
10641 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (i motsatt retning, men ikke
10642 helt lik) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10643 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10644 opphavsrettsinnehaverne vært i stand til å endre den grunnlegende egenskapen
10645 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10646 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10647 forbeholdt,</span>»</span> så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10648 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter forbeholdt.</span>»</span>  Arkitekturen
10649 og loven som omgir Internetts utforming vil i stadig større grad gi en
10650 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10651 lim</span>»</span>-verden som definerer Internett i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10652 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10653 </p><a class="indexterm" name="idp74036128"></a><a class="indexterm" name="idp74037520"></a><p>
10654 Det som trengs er en måte å si noe midt imellom &#8211; hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10655 rettigheter forbeholdt</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10656 forbeholdt</span>»</span>, men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter forbeholdt</span>»</span> &#8211;
10657 og dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10658 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10659 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10660 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>1.1. Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10661 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10662 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10663 Internett trengte de fleste av oss ikke å bekymre oss over hvor mye data om
10664 våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler og
10665 tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å måtte
10666 forklare hva du bladde i for dine naboer eller din sjef.
10667 <span class="quote">«<span class="quote">Privatsfæren</span>»</span> rundt hva du bladde i var sikret.
10668 </p><p>
10669 Hva gjorde at det var sikret?
10670 </p><p>
10671 Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
10672 <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
10673 privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
10674 data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
10675 disse dataene.  Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
10676 for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret.  Men det er på
10677 grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
10678 titusenvis av kronene som trengtes for å spore deg.  Men for folk flest
10679 (igjen så kan vi håpe) lønte det seg ikke å spionere på oss.  Denne høyst
10680 ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
10681 kan nyte en rimelig robust mengde privatliv. Dette privatlivet er garantert
10682 oss på grunn av friksjon.  Ikke fra lovverket (det er ingen lov som
10683 beskytter <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom), og mange plasser
10684 ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra
10685 kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
10686 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp74055088"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10687 Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore, særlig det som blir bladd
10688 i, har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon
10689 samle informasjon om hva du har sett på mens du blar på siden deres.  Du vet
10690 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10691 <span class="quote">«<span class="quote">nylig viste</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet, og
10692 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10693 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10694 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> som var beskyttet av denne
10695 friksjonen.
10696 </p><a class="indexterm" name="idp74060240"></a><p>
10697 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10698 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10699 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å besøke et bibliotek, uten at myndighetene
10700 får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse venstrevridde), da
10701 kan det hende denne endringen i teknologien for overvåkning angår deg.  Hvis
10702 det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som gjør hva i det elektroniske
10703 rom, så forsvinner det friksjonsinduserte privatliv fra tidligere tider.
10704 </p><a class="indexterm" name="idp74063072"></a><a class="indexterm" name="idp74064384"></a><p>
10705
10706 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10707 definere <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> på Internett.  Det er erkjennelsen om at
10708 teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss, som får mange til å be om
10709 lover som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp74067152" class="footnote" name="idp74067152"><sup class="footnote">[209]</sup></a>
10710 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10711 det viktige her.  Vi må ta eksplisitte steg for å sikre en slags frihet som
10712 var passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror
10713 på privatlivets fred til å gjøre eksplisitte handlinger der hvor privatliv
10714 tidligere var gitt som utgangspunkt.
10715 </p><a class="indexterm" name="idp74071376"></a><a class="indexterm" name="idp74072656"></a><a class="indexterm" name="idp74074048"></a><a class="indexterm" name="idp74074832"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10716 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av Fri
10717 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10718 kommersielt tilgjengelig, var programvaren &#8211; både kildekoden og
10719 programmene &#8211; fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program
10720 skrevet for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM
10721 brydde seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10722 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10723 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i, og som forsker ved MIT
10724 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10725 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10726 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10727 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andres verk.
10728 </p><p>
10729 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10730 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10731 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10732 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10733 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10734 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10735 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10736 fikle med, og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Også dette var
10737 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10738 alt annet?
10739 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10740 Ingen svarte på det spørsmålet.  I stedet endret arkitekturen for inntekter
10741 i dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra
10742 et system til et annet, så ble det økonomisk attraktivt (i hvert fall etter
10743 noens syn) å skjule koden til programmet man laget.  I tillegg begynte
10744 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10745 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10746 var for deg å selge en printer i markedet.
10747 </p><p>
10748
10749 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10750 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10751 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10752 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10753 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10754 </p><a class="indexterm" name="idp74086320"></a><a class="indexterm" name="idp74087600"></a><p>
10755 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10756 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10757 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10758 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10759 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp74089696"></a>
10760 <a class="indexterm" name="idp74090528"></a>
10761 </p><p>
10762 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10763 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10764 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10765 den endrede programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som
10766 bygger på programvare lisensiert med GPL også frigjøre sitt byggverk.  Dette
10767 trodde Stallman ville sikre at et det utviklet seg et miljø av kode som
10768 forble fritt for andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.
10769 Nyskapende kreativ kode var et biprodukt.
10770 </p><p>
10771 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10772 privatsfæren.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som
10773 før var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10774 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri
10775 programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10776 passivt garantert.
10777 </p><a class="indexterm" name="idp74093648"></a><a class="indexterm" name="idp74095040"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10778 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonnerer mer direkte
10779 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10780 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10781 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp74103568"></a><a class="indexterm" name="idp74104672"></a><p>
10782
10783 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10784 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned, og sende dem til
10785 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap på.  I
10786 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10787 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10788 passordbeskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10789 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10790 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjenesteabonnenter.  Selv om en
10791 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10792 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10793 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10794 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10795 </p><a class="indexterm" name="idp74108464"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10796 Det er stort sett ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt
10797 for tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv
10798 for folk til å utvikle nye og nyskapende måter for å spre kunnskap.
10799 Rettspraksis har vært enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har
10800 fått lov til å blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som
10801 er allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge
10802 tilgang til materiale som ikke er allemannseie.
10803 </p><a class="indexterm" name="idp74112656"></a><a class="indexterm" name="idp74113904"></a><p>
10804 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10805 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10806 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10807 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10808 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10809 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10810 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10811 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10812 krefteksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10813 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling, kunne forske på
10814 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10815 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10816 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur) &#8211; nemlig at
10817 det var veldig vanskelig å kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10818 </p><p>
10819 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske, krever derimot utgiverne at
10820 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10821 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker, begynner å
10822 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper
10823 endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere.
10824 </p><a class="indexterm" name="idp74119360"></a><a class="indexterm" name="idp74121872"></a><p>
10825
10826 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10827 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10828 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikke-kommersielt selskap dedikert
10829 til å gjøre vitenskapelig forskning tilgjengelig til alle som har en
10830 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10831 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10832 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket lagret i et
10833 offentlig, elektronisk arkiv, og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10834 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10835 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10836 </p><a class="indexterm" name="idp74124960"></a><p>
10837 Dette er en av mange slike innsatser for å gjenopprette en frihet som
10838 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10839 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10840 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger på den
10841 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10842 for å være bra &#8211; spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10843 vitenskap.
10844 </p><a class="indexterm" name="idp74126496"></a><a class="indexterm" name="idp74128976"></a><a class="indexterm" name="idp74130224"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10845 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10846 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10847 </p><a class="indexterm" name="idp74135056"></a><p>
10848 Her kommer Creative Commons inn.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10849 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10850 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10851 <span class="emphasis"><em>fornuftig</em></span> opphavsrett på toppen av det ekstreme som nå
10852 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10853 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10854 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10855 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10856 lisenser.
10857 </p><p>
10858
10859 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span> &#8211; som betyr uten en mellommann, eller uten
10860 en advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte
10861 til sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en mengde innhold som
10862 enkelt og pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til
10863 maskinlesbare versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å
10864 automatisk identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10865 uttrykk &#8211; en juridisk lisens, en menneskelesbar beskrivelse og et
10866 maskinlesbart merke &#8211; utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10867 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10868 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10869 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10870 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10871 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10872 gitt bort.
10873 </p><p>
10874 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10875 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10876 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10877 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10878 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10879 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del, og del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver
10880 bruk så lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i
10881 utviklingsland.  Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit,</span>»</span> så lenge det
10882 ikke lages komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10883 </p><p>
10884 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10885 åndsverkslovens utgangspunkt.  De muliggjør også friheter som går ut over
10886 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10887 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10888 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10889 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10890 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10891 tilgjengelig.  Og dette innholdet vil så gjøre det mulig for oss å
10892 gjenopprette allemannseiet.
10893 </p><a class="indexterm" name="idp74144800"></a><p>
10894
10895 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10896 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10897 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10898 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie, eller i å få lovgiverne
10899 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10900 av konsumenter og produsenter av innhold
10901 (<span class="quote">«<span class="quote">innholdskondusenter,</span>»</span> som advokat Mia Garlick kaller dem) som
10902 hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor
10903 viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10904 </p><a class="indexterm" name="idp74147952"></a><p>
10905 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10906 forbeholdt</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10907 skaper for oss som kultur, er skapt av sprø og utilsiktede konsekvenser av
10908 lover skrevet for flere århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10909 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10910 bakgrunnen var teknologiene som var tilgjengelig for hundrevis av år siden,
10911 men de gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye regler
10912 &#8211; med andre friheter, uttrykt slik at mennesker uten advokater kan
10913 bruke dem &#8211; trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10914 begynne å lage disse reglene.
10915 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10916 Hvorfor ønsker skapere å delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar
10917 for å øke spredningen av innholdet sitt.  Et eksempel er Cory Doctorow som
10918 er en science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out
10919 in the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en
10920 Creative Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i
10921 bokhandler.
10922 </p><p>
10923 Hvorfor ville en utgiver noensinne gå med på dette?  Jeg mistenker at hans
10924 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10925 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internett eller ikke, og (2) de som
10926 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10927 gratis på Internett.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10928 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10929 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10930 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2) enn det er slemme-(1), så vil
10931 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10932 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10933 </p><p>
10934 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10935 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10936 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
10937 en total suksess.
10938 </p><a class="indexterm" name="idp74156656"></a><a class="indexterm" name="idp74157472"></a><p>
10939
10940 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold, ble
10941 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10942 som skrev en bok om Fri programvare-bevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10943 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis
10944 tilgjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10945 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10946 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10947 steg også bruktprisen på boken.
10948 </p><a class="indexterm" name="idp74160480"></a><a class="indexterm" name="idp74161792"></a><a class="indexterm" name="idp74162608"></a><a class="indexterm" name="idp74163424"></a><a class="indexterm" name="idp74164816"></a><p>
10949 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10950 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og alminnelig bruk av
10951 allemannseie.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10952 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10953 grunn av at alt annet ville være hyklerisk.  Sampling-lisensen sier at andre
10954 står fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke
10955 biter av innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til
10956 å gjøre hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10957 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med sampling er så høy (Walter
10958 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10959 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10960 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10961 høy<a href="#ftn.idp74168784" class="footnote" name="idp74168784"><sup class="footnote">[210]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
10962 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10963 for kreativitet kan vokse.
10964 </p><p>
10965 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10966 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10967 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10968 så sier du faktisk at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10969 forbeholdt</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10970 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og raringer, så er
10971 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10972 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10973 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter forbeholdt,</span>»</span> og gir mange muligheten
10974 til å si det til andre.
10975 </p><p>
10976
10977 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10978 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10979 partnerskap med mellomvaretilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10980 enkle måter  inn i teknologiene de lager, slik at  brukerne kan merke
10981 innholdet med friheten gitt med Creative Commons.  Deretter er neste steg å
10982 holde øye med, og feire skaperne som lager nytt innhold basert på frigjort
10983 innhold.
10984 </p><p>
10985 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10986 kun argumenter, de er handlinger.  Å bygge allemannseiet er første steg for
10987 å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.  Creative
10988 Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne gjenoppbyggingen.
10989 De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er mulig.
10990 </p><p>
10991 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10992 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10993 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10994 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10995 til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10996 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10997 gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere.
10998 </p><a class="indexterm" name="idp74177264"></a><a class="indexterm" name="idp74178608"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10999 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
11000 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
11001 har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene, og
11002 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
11003 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
11004 </p><p>
11005 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
11006 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
11007 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
11008 et godt stykke mot målet vårt.
11009 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
11010 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
11011 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
11012 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
11013 Hvis du kjøper en flybillett, så har den navnet ditt på den.
11014 </p><p>
11015
11016
11017 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
11018 forholde oss til hvis vi ønsker at eiendommen vår skal bli beskyttet.
11019 </p><p>
11020 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
11021 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
11022 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
11023 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
11024 bannlyst.
11025 </p><p>
11026 Hvorfor?
11027 </p><p>
11028 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
11029 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
11030 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
11031 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
11032 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
11033 formalitetene kom i veien.
11034 </p><p>
11035 Men Internett endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
11036 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter, er en verden
11037 som hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som
11038 eier hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på
11039 det kreative verket til andre.  Det er intet register, og det er intet
11040 system for å spore &#8211; det er ingen enkel måte å vite hvordan en får
11041 tillatelse.  Og likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for
11042 opphavsrettens regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk
11043 som baserer seg på vår fortid.  Og dermed tvinger
11044 <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av formaliteter mange til å være stille der de
11045 ellers ville talt.
11046 </p><p>
11047 Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp74193792" class="footnote" name="idp74193792"><sup class="footnote">[211]</sup></a>
11048 &#8211; men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle ødelagte
11049 systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system som vil
11050 skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
11051 </p><p>
11052 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
11053 registrere opphavsrett, og fornye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
11054 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde, og de andre to var
11055 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
11056 myndighetene fra prosessen, med unntak av det ene formålet med å godkjenne
11057 standarder utviklet av andre.
11058 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
11059 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
11060 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
11061 sendte inn registreringen, måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
11062 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
11063 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
11064 incentiv til å minimere avgiften.  Og ettersom opphavsrettskontoret ikke var
11065 et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært veldig
11066 underfinansiert.  Dermed, når folk som kjenner til prosessen hører denne
11067 idéen om formaliteter, så er deres første reaksjon panikk &#8211; ingenting
11068 kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til det virvaret som heter
11069 opphavsrettskontoret.
11070 </p><p>
11071 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
11072 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
11073 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
11074 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
11075 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape incentiver for at
11076 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, ifølge standarder som
11077 myndighetene definerer.
11078 </p><a class="indexterm" name="idp74199712"></a><a class="indexterm" name="idp74202272"></a><a class="indexterm" name="idp74203344"></a><p>
11079 I en registreringssammenheng er Internett en opplagt modell.  Det finnes
11080 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
11081 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
11082 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
11083 et sentralt register.  Selve registreringene er derimot gjennomført av mange
11084 konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
11085 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
11086 enkelt registrering enklere.
11087 </p><p>
11088
11089 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
11090 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11091 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11092 etablere en database, og et sett med standarder for registrarer.  Det bør
11093 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11094 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere det billigste og enkleste
11095 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11096 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir &#8211; mens det
11097 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11098 innhold.
11099 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11100 Det å ikke merke kreative verk med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11101 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11102 overholde en regulatorisk regel &#8211; omtrent som å dømme noen til
11103 dødsstraff for å ha parkert ulovlig i den kreative rettighetsverden.  Her er
11104 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11105 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11106 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11107 </p><p>
11108 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11109 opphavsrettsbeskyttet, og at forfatteren ønsker å håndheve sine
11110 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11111 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11112 </p><p>
11113 Ett av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11114 opphavsrettsbeskyttede verk måtte markeres forskjellig.  Det var ikke klart
11115 hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en film.  Et
11116 nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne forskjellene i
11117 mediene, og ved å tillate merkingssystemet til å utvikle seg etter hvert som
11118 teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre/aktivere et spesielt
11119 signal når en ikke merker &#8211; ikke å miste opphavsretten, men å miste
11120 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11121 </p><p>
11122
11123 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11124 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11125 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11126 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11127 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk, og at
11128 han ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp74211408" class="footnote" name="idp74211408"><sup class="footnote">[212]</sup></a>  Forståelsen
11129 av et umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk såfremt ingen
11130 klager.</span>»</span> Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å
11131 bruke verket i ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen
11132 straffereaksjon knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt
11133 incentiv for opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11134 </p><p>
11135 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11136 systemet igjen justeres etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11137 beste måten å sikre at systemet utvikler seg, er å begrense
11138 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11139 som har vært utviklet av andre.
11140 </p><a class="indexterm" name="idp74217136"></a><p>
11141 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11142 merke CD-er, så ville den foreslå dette til
11143 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11144 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11145 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11146 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11147 kunne integreres inn i registrerings- og fornyingssystemet.  Vi ville ikke
11148 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11149 myndighetene sikret de nye produktene på linje med dets andre viktige
11150 funksjoner.
11151 </p><p>
11152 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11153 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11154 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11155 fotografier tatt i et bestemt år, samtidig.  Målet med formaliteten er ikke
11156 å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11157 </p><p>
11158 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11159 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11160 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11161 </p><p>
11162 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville en av de
11163 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11164 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11165 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11166 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11167 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11168 </p></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11169 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11170 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11171 individuelle forfattere.
11172 </p><p>
11173 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11174 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11175 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11176 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, ble
11177 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11178 et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp74228160" class="footnote" name="idp74228160"><sup class="footnote">[213]</sup></a>
11179 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11180 </p><p>
11181 Jeg er enig med dem som tror vi trenger en radikal endring i opphavsrettens
11182 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11183 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
11184 opphavsretten.
11185 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11186
11187
11188 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11189 nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11190 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11191 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11192 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11193 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11194 forfatter.
11195 </p></li><li class="listitem"><p>
11196
11197
11198
11199 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verk uten
11200 opphavsrettslig vern, og innhold som er beskyttet må forbli klart.
11201 Advokater liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen
11202 mellom <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type
11203 lovverk gir dem en masse arbeid.  Men de som skrev Grunnloven hadde en
11204 enklere idé: vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at
11205 det er lite behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden
11206 holdes kort.  En klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokatfri sone</span>»</span> gjør
11207 kompleksiteten av <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span>
11208 mindre nødvendig å håndtere.
11209
11210 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp74240144"></a><p>
11211
11212 <span class="emphasis"><em>Gjør det aktivt:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11213 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11214 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11215 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11216 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11217 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om
11218 pensjon.<a href="#ftn.idp74242272" class="footnote" name="idp74242272"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
11219 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11220 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11221 </p></li><li class="listitem"><p>
11222
11223
11224 <span class="emphasis"><em>Gjør det for fremtiden:</em></span> Uansett hva lengden på
11225 vernetiden i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene
11226 kan lære oss er at en levetid når den er gitt, aldri bør bli utvidet.  Det
11227 kan ha vært en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på
11228 femtisyv år.  Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe,
11229 så var konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi
11230 ellers ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11231 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11232 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for dem som
11233 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange verk
11234 som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11235 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11236 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11237 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11238 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11239 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11240 det samme.
11241 </p><p>
11242 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene <span class="quote">«<span class="quote">radikale.</span>»</span>
11243 (Tross alt, så kaller jeg dem <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister.</span>»</span>) Men igjen,
11244 vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. Hvor
11245 <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det være å be om en mer sjenerøs
11246 opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president?
11247 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>2.3. 3. Fri Bruk versus rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp74252992"></a><a class="indexterm" name="idp74253792"></a><p>
11248 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga eiendomsretten opprinnelig
11249 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til
11250 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11251 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11252 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11253 teknologien.
11254 </p><p>
11255 Vår Grunnlov gir Kongressen myndighet til å tildele forfattere
11256 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter.</span>»</span> Kongressen
11257 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11258 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11259 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11260 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11261 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift.</span>»</span>
11262 </p><a class="indexterm" name="idp74258896"></a><p>
11263 Kongressen støttet opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11264 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11265 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp74260368" class="footnote" name="idp74260368"><sup class="footnote">[215]</sup></a> Domstolene har utvidet denne sakte gjennom lovfortolkninger siden
11266 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11267 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11268 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11269 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11270 såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en
11271 slik utvidelse av opphavsretten, mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer
11272 og uttrykk.<a href="#ftn.idp74263232" class="footnote" name="idp74263232"><sup class="footnote">[216]</sup></a>
11273 </p></blockquote></div><p>
11274 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11275 og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening.
11276 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11277 de gir ikke mening som tildeling uten begrensning.  La oss vurdere hver
11278 begrensning for seg.
11279 </p><p>
11280 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis Kongressen ønsker å tildele avledede
11281 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid. Det gir mening
11282 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11283 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11284 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11285 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11286 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11287 det kreative verket er ferdig. <a class="indexterm" name="idp74266720"></a>
11288 </p><p>
11289 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verk
11290 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11291 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11292 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11293 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var kontrollert av bedrifter,
11294 så ga det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om hvor grensen
11295 gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om hvor grensene
11296 går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale teknologier
11297 muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det er hva
11298 dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen.  Det
11299 kveler den.
11300 </p><a class="indexterm" name="idp74270432"></a><p>
11301 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11302 Eastwood-CD-en.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11303 avledede rettigheter &#8211; å lage en film av en bok, eller et noteark av
11304 et dikt &#8211; så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11305 uforutsigbare.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11306 </p><p>
11307 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11308 beskyttet, og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11309 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11310 Goldstein.<a href="#ftn.idp74273200" class="footnote" name="idp74273200"><sup class="footnote">[217]</sup></a> Hans syn er at loven bør
11311 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11312 </p><p>
11313 Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette
11314 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internett, gir
11315 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
11316 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11317 svekket nyskapningsprosess.
11318 </p><p>
11319
11320 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11321 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11322 visse lovbestemte betingelser.  For hver av disse alternativene ville
11323 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11324 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11325 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11326 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>2.4. 4. Frigjør musikken &#8211; igjen</h3></div></div></div><p>
11327 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11328 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11329 presserende for de fleste &#8211; musikk.  Det er ingen andre policy-tema
11330 som bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11331 musikk.
11332 </p><p>
11333 Appellen til fildeling var det som satte fortgang i  Internetts vekst.  Det
11334 drev behovet for tilgang til Internett kraftigere enn noe annet
11335 enkeltbruksområde.  Det var Internetts <span class="quote">«<span class="quote">killer app</span>»</span> &#8211;
11336 kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det bruksområdet som
11337 drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt ende opp med å være
11338 bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til slutt dreper
11339 nyskapning på nettet.
11340 </p><p>
11341 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11342 incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11343 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11344 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11345 kontrollere eksemplarer av sine fremføringer.
11346 </p><p>
11347 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig å spre
11348 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11349 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel 5. Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11350 ulike former for deling:
11351 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11352
11353
11354 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe CD-er.
11355 </p></li><li class="listitem"><p>
11356
11357
11358 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11359 vurderer hva slags CD-er de vil kjøpe.
11360 </p></li><li class="listitem"><p>
11361
11362
11363
11364
11365 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11366 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett, eller som
11367 ville ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11368 </p></li><li class="listitem"><p>
11369
11370
11371 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11372 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11373 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11374 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp74291424"></a><a class="indexterm" name="idp74292496"></a><p>
11375 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11376 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11377 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling, bør videre være avhengig av
11378 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11379 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11380 svekket.
11381 </p><p>
11382 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel 5. Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11383 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11384 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11385 bruken av delingsnettverk.
11386 </p><p>
11387 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11388 sammenhengen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør
11389 reagere.
11390 </p><p>
11391 I dag er fildeling vanedannende.  Om ti år vil det ikke være det.  Det er
11392 avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å få
11393 tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11394 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11395 tilgang til Internett knotete og tregt &#8211; vi i USA er heldige hvis vi
11396 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11397 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11398 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11399 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11400 hovedsak bare en idé.
11401 </p><p>
11402
11403 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11404 Internett på i dag, er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11405 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11406 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11407 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11408 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11409 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11410 nettet.  Uansett hvor du er &#8211; muligens med unntak av i ørkenen og
11411 fjerntliggende fjellpartier &#8211; kan du umiddelbart bli koblet til
11412 Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste
11413 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11414 bryter.
11415 </p><a class="indexterm" name="idp74299408"></a><p>
11416 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11417 gir deg direkte tilgang til innhold &#8211; slik som Internett-radio,
11418 innhold som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed
11419 det kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å
11420 koble seg til tjenester som gir tilgang til innhold, så vil det være
11421 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11422 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11423 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11424 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være en
11425 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11426 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11427 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11428 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Mobiltelefontjenester i
11429 Japan tilbyr allerede musikk (mot et gebyr) strømmet via mobiltelefoner
11430 (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler for dette
11431 innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i form av
11432 MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp74306432" class="footnote" name="idp74306432"><sup class="footnote">[218]</sup></a>
11433
11434 </p><p>
11435
11436 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11437 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling &#8211;
11438 i den grad det er et reelt problem &#8211; er et problem som mer og mer vil
11439 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internett.  Og
11440 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11441 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11442 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internett for å fjerne fildeling
11443 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11444 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11445 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11446 teknologiene i det tjueførste århundre.
11447 </p><p>
11448 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11449 løse her.  La oss starte med type-D-innhold &#8211; ikke
11450 opphavsrettsbeskyttet innhold, eller opphavsrettsbeskyttet innhold som
11451 kunstneren ønsker å få delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er
11452 å sikre at teknologien som muliggjør denne type deling ikke blir gjort
11453 ulovlig.  Tenk på det slik: telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere
11454 krav om løsepenger.  Men det er mange som trenger å bruke telefonbokser som
11455 ikke har noe med løsepenger å gjøre.  Det ville være galt å forby
11456 telefonbokser for å eliminere kidnapping.
11457 </p><p>
11458 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem.</span>»</span>  Dette er innhold som
11459 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11460 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11461 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verk.  Eller
11462 det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet til
11463 loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte
11464 som gir noe tilbake til kunstneren.
11465 </p><a class="indexterm" name="idp74315424"></a><a class="indexterm" name="idp74316528"></a><p>
11466 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11467 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11468 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11469 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11470 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11471 system ville være så tungvint at det ville gjøre det umulig for
11472 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11473 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11474 helt ideell.
11475 </p><p>
11476 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11477 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11478 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11479 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11480 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11481 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å gjennomføre handelen.  I
11482 en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11483 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11484 </p><p>
11485
11486
11487
11488 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11489 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11490 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11491 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11492 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11493 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11494 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11495 </p><p>
11496 Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
11497 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11498 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11499 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11500 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og det i stedet var
11501 harddiskene til tilhengere rundt omkring i verden som holdt det i live, da
11502 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11503 vanligvis ville skylde en kommersiell utgiver.
11504 </p><p>
11505 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11506 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11507 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11508 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11509 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11510 tilgang til innhold.
11511 </p><p>
11512 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11513 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11514 seg om.
11515 </p><p>
11516 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11517 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11518 (Internett) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11519 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11520 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11521 helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
11522 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11523 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11524 </p><p>
11525
11526
11527 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11528 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11529 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11530 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11531 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11532 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11533 Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
11534 Harvard.<a href="#ftn.idp74330080" class="footnote" name="idp74330080"><sup class="footnote">[219]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
11535 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett.  Ifølge hans plan
11536 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11537 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11538 merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem).  Når
11539 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11540 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11541 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11542 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11543 </p><p>
11544 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11545 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11546 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11547 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11548 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11549 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11550 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11551 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11552 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år.  Hvis det
11553 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11554 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11555 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11556 kontrollere tilgang.
11557 </p><a class="indexterm" name="idp74353168"></a><a class="indexterm" name="idp74354480"></a><a class="indexterm" name="idp74355600"></a><a class="indexterm" name="idp74356416"></a><p>
11558
11559 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å falle vekk.  Hans
11560 mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11561 systemet støtter størst mulig omfang av <span class="quote">«<span class="quote">semiotisk
11562 demokrati</span>»</span>. Men målet om semiotisk demokrati kan oppfylles hvis de
11563 andre endringer jeg beskriver kommer på plass &#8211; spesielt begrensninger
11564 på avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang
11565 vil ikke belaste semiotisk demokrati veldig hvis det var få begrensninger på
11566 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11567 </p><a class="indexterm" name="idp74312256"></a><a class="indexterm" name="idp74360656"></a><a class="indexterm" name="idp74361472"></a><a class="indexterm" name="idp74362288"></a><p>
11568 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11569 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11570 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11571 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11572 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11573 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det som gratis er.
11574 Dette har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til
11575 selv den veldig høye prisen 99 cent per sang (til 99 cent er kostnaden
11576 tilsvarende prisen per sang på en CD, selv om plateselskapene ikke må betale
11577 noen av kostnadene knyttet til CD-produksjon).  Apples lansering ble møtt av
11578 Real Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent per sang.  Og uten tvil vil
11579 det bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11580 </p><a class="indexterm" name="idp74365984"></a><a class="indexterm" name="idp74366800"></a><a class="indexterm" name="idp74367920"></a><a class="indexterm" name="idp74368752"></a><a class="indexterm" name="idp74369856"></a><p>
11581 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11582 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11583 har visst i tredve år, og de som selger vann på flaske enda lengre, så er
11584 det slett ikke umulig å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis.</span>»</span>  Faktisk vil
11585 konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre produkter.
11586 Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle om.  Dermed
11587 har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte luksuriøse
11588 kinosaler &#8211; med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og måltider
11589 servert mens du ser på en film &#8211; mens de kjemper og lykkes i å finne
11590 en måte å konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>
11591 </p><p>
11592 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11593 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11594 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11595 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører &#8211; som ville ha
11596 retten til å bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11597 strenge straffer fra loven.
11598 </p><p>
11599 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11600 </p><p>
11601
11602
11603
11604 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11605 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11606 denne teknologiske endringen, samtidig som vi muliggjør, og oppmuntrer, den
11607 mest effektive teknologien vi kan lage.
11608 </p><p>
11609 Vi kan minimere skaden, og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11610 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11611
11612
11613 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling
11614 </p></li><li class="listitem"><p>
11615
11616
11617 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11618 kommersiell type-C-deling med en lav og lovfestet pris
11619 </p></li><li class="listitem"><p>
11620
11621
11622 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11623 den grad faktisk skade kan påvises.
11624 </p></li></ol></div><p>
11625 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11626 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11627 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11628 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11629 </p><p>
11630 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11631 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11632 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11633 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11634 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker, og
11635 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11636 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11637 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11638 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11639 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11640 ødelegge Internett.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11641 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11642 </p><p>
11643
11644 Men vi er langt unna å redusere problemet ned til dette delsettet av
11645 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil vi er der, bør ikke være å finne måter
11646 å ødelegge Internett.  Vårt fokus inntil vi er der, bør være hvordan vi
11647 sikrer at artister får betalt, mens vi beskytter det stedet for nyskapning
11648 og kreativitet som Internett er.
11649 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11650 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på
11651 rettsvesenet. Jeg tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å
11652 jobbe med loven, ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det
11653 innebærer idealer som jeg elsker å leve opp til.
11654 </p><p>
11655 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11656 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11657 min oppfatning at yrkesgruppen vår er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11658 en verden der rike klienter har sterke synspunkter, vil uviljen hos vår
11659 yrkesgruppe til å stille spørsmål med, eller protestere mot dette sterke
11660 synet, ødelegge loven.
11661 </p><a class="indexterm" name="idp74390816"></a><a class="indexterm" name="idp74391600"></a><p>
11662 Bevisene for denne utviklingen er overbevisende. Jeg er angrepet som en
11663 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor dette yrket, og likevel er
11664 meningene jeg argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest
11665 moderate og betydningsfulle personene i historien til denne delen av
11666 lovverket. Mange trodde for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å
11667 utvide opphavsrettens vernetid var galskap.  Mens for bare tredve år siden
11668 mente den dominerende foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville
11669 Nimmer, at den var åpenbar.<a href="#ftn.idp74394240" class="footnote" name="idp74394240"><sup class="footnote">[220]</sup></a>
11670
11671 </p><p>
11672 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11673 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda mer om
11674 vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11675 </p><p>
11676 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11677 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11678 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11679 lav.<a href="#ftn.idp74397824" class="footnote" name="idp74397824"><sup class="footnote">[221]</sup></a>  De ser et system som har
11680 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11681 samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
11682 </p><p>
11683
11684
11685 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11686 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11687 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11688 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11689 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt, vil en praktisk talt
11690 aldri oppnå rettferdighet.
11691 </p><p>
11692 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11693 faktureres hos de største firmaene for mer enn 400 dollar pr. time. Hvor mye
11694 tid bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11695 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11696 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11697 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11698 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11699 </p><p>
11700 Kostbarheten, klumsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11701 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11702 endre hvordan loven praktiseres &#8211; eller bedre, endre loven slik at den
11703 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11704 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11705 og dermed radikalt mer rettferdig.
11706 </p><p>
11707 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11708 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11709 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11710 </p><a class="indexterm" name="idp74408112"></a><p>
11711 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11712 teknologi &#8211; filmen, musikken, websiden, bloggen. Eller tenk på de
11713 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital teknologi
11714 &#8211; en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk på alle
11715 de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11716 maskinene. Dette er hva ethvert regime som krever tillatelser fører
11717 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11718 </p><p>
11719
11720 Loven bør regulere i visse områder av kulturen &#8211; men det bør regulere
11721 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11722 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11723 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>  Når de blir utfordret om
11724 den utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11725 ikke?</span>»</span>
11726 </p><p>
11727 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span> Vis meg hvorfor din regulering av
11728 kultur er nødvendig, og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før
11729 du kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11730 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp74067152" class="footnote"><p><a href="#idp74067152" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
11731
11732
11733
11734 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11735 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),</span>»</span>
11736 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11737 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11738 der teknologi definerer regler rundt privatliv).  Se også Jeffrey Rosen,
11739 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11740 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11741 mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp74168784" class="footnote"><p><a href="#idp74168784" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
11742
11743
11744 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11745 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11746 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11747 </p></div><div id="ftn.idp74193792" class="footnote"><p><a href="#idp74193792" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
11748
11749
11750 Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11751 naturligvis at det ville være en fordel om samme idé ble adoptert også av
11752 andre land.</p></div><div id="ftn.idp74211408" class="footnote"><p><a href="#idp74211408" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
11753
11754
11755 En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her.
11756 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn
11757 det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
11758 </p></div><div id="ftn.idp74228160" class="footnote"><p><a href="#idp74228160" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
11759
11760
11761
11762 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11763 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11764 </p></div><div id="ftn.idp74242272" class="footnote"><p><a href="#idp74242272" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
11765
11766
11767 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11768 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11769 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11770 </p></div><div id="ftn.idp74260368" class="footnote"><p><a href="#idp74260368" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
11771
11772
11773 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11774 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11775 </p></div><div id="ftn.idp74263232" class="footnote"><p><a href="#idp74263232" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
11776
11777 Ibid., 56.
11778 </p></div><div id="ftn.idp74273200" class="footnote"><p><a href="#idp74273200" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
11779
11780 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11781 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11782 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp74211664"></a>
11783 </p></div><div id="ftn.idp74306432" class="footnote"><p><a href="#idp74306432" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
11784
11785
11786 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch,</span>»</span> The J@pan
11787 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11788 </p></div><div id="ftn.idp74330080" class="footnote"><p><a href="#idp74330080" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
11789
11790 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11791 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11792 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11793 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11794 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11795 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11796 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11797 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11798 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11799 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing,</span>»</span> tilgjengelig
11800 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11801 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11802 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. januar 2002, A17; Philip
11803 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11804 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11805 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11806 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11807 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11808 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly,</span>»</span>
11809 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11810 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right,</span>»</span> IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11811 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11812 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign,</span>»</span>
11813 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11814 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11815 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11816 kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11817 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11818 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp74345872"></a> <a class="indexterm" name="idp74346688"></a>
11819 <a class="indexterm" name="idp74347504"></a>
11820 <a class="indexterm" name="idp74348336"></a>
11821 </p></div><div id="ftn.idp74394240" class="footnote"><p><a href="#idp74394240" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
11822
11823
11824 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11825 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11826 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11827 </p></div><div id="ftn.idp74397824" class="footnote"><p><a href="#idp74397824" class="para"><sup class="para">[221] </sup></a>
11828
11829 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11830 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11831 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon &#8211; to ganger.  I
11832 starten forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.
11833 Han endret så sitt syn i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn på
11834 nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11835 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11836 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11837 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11838 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11839 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11840 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han for øvrig kostnaden
11841 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11842 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp74398640"></a>
11843 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-notes"></a>Kapittel . Notater</h1></div></div></div><p>
11844 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11845 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11846 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11847 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11848 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes" target="_top">http://free-culture.cc/notes</a> og finne den originale kilden ved å
11849 klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis den originale lenken fortsatt er i
11850 live, så vil du bli omdirigert til den lenken.  Hvis den originale lenken
11851 har forsvunnet, så vil du bli omdirigert til en passende referanse til
11852 materialet.
11853 </p><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp74418176"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>to sentrale mål for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>åpen kildekode-programvare (Se fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS))</dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>eierskapskonsolideringer av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>bruktplatesalg, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Code (Lessig), <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>CTEA, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dd><dl><dt>(se også Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998))</dt></dl></dd><dt>Cyber Rights (Godwin), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>DAT (digital audio tape), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>digital deling innen, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekonsentrering og, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>semiotisk, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Demokratiske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>domenenavn, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp71190000">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>erstatningsrettsreform, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Godwin, Mike, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handel, mellomstatlig, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hollywoods filmindustri, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dd><dl><dt>(se også filmindustri)</dt></dl></dd><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>fraksjoner i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kongressens handlinger begrenset av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>(se også kreativitet)</dt><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>domenenavnregistrering på, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp71190000">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jones, Day, Reavis og Pogue (Jones Day), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Kahle, Brewster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, Anthony, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kimærer, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>Høyesterettsbegrensninger på, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>kontrakter, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også immaterielle rettigheter)</dt><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også innovasjon)</dt><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kriminal-juridisk system, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>(se også fri kultur)</dt><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>mellomstatlig handel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Monroe, Marilyn, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>musikkinnspillinger (Se peer-to-peer (p2p)-fildeling) (Se plateindustrien)</dt><dd><dl><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>innspillingsindustriens sporing av brukerne til, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>materiale som bryter opphavsretten blokkert av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>variasjon i innhold på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Nettsteder, domenenavnregistrering av, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dd><dl><dt>(se også åndsverklov)</dt><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>frivillig reforminnsats rundt, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>-<a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om filmteknologi, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>-<a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>beskyttelser mot brudd på opphavsretten i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>fire typer av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>eierskapskonsolideringer i, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Repulikanske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scalia, Antonin, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>semiotisk demokrati, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>nulltoleranse i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Betamax-teknologi utviklet av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>juridisk uklarhet fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomas, Clarence, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>transaksjonskonstnader fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USA vs. Lopez, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USA vs. Morrison, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>USAs patent og varemerkekontor (Patent and Trademark Office), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt>bakgrunnen til, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Eldred-loven motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>uendelig opphavsrettsvernetid foreslått av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Kapittel . Takk til</h1></div></div></div><p>
11854 Denne boken er produktet av en lang, og så langt, mislykket kamp som begynte
11855 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11856 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, Fri
11857 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11858 </p><a class="indexterm" name="idp74421440"></a><p>
11859 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11860 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11861 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11862 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11863 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11864 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11865 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11866 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre
11867 forskningen deres og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de
11868 samlet, samt bidro med sitt eget kritiske blikk på mye av dette.
11869 </p><p>
11870
11871 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11872 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange andre i Japan som hjalp meg
11873 med forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11874 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11875 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig overfor professor Nobuhiro Nakayama og
11876 Tokyo University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid
11877 i Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11878 mens jeg var der.
11879 </p><p>
11880 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11881 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11882 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11883 svært nyttige råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11884 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, i tillegg en lang liste med dem
11885 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11886 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11887 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11888 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11889 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11890 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11891 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11892 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11893 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11894 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11895 feil, og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11896 flotte svar.)
11897 </p><p>
11898 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest utkast til hele boken, og
11899 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11900 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verk.  Og
11901 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11902 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11903 i denne boken.
11904 </p><p>
11905 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11906 på at det ville være endeløs lykke borte fra disse kampene, og som alltid
11907 har hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11908 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11909 </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-about-this-edition"></a>Kapittel . Om denne utgaven</h1></div></div></div><p>
11910 Denne utgaven av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er resultatet av
11911 tre års frivillig arbeide.  Idéen kom ut av en diskusjon jeg hadde med
11912 en venn for omtrent ti år siden, om opphavsrettsdebatten i Norge og
11913 hvor sjelden problemene med lang opphavsrettvernetid kom opp i
11914 offentlig debatt.  Sommeren 2012 tok jeg endelig en ny titt på idéen
11915 og bestemte meg for å gi ut en bokmålsutgave av <em class="citetitle">Fri
11916 kultur</em>, oversatt og formatert av frivillige.
11917   </p><p>
11918 Takket være Debian Edu- / Skolelinux-prosjektet hadde jeg allerede
11919 erfaring med å oversette Docbook-dokumenter, og det virket som et godt
11920 format også for denne boken.  Jeg fant en Docbook-formatert versjon av
11921 boken laget av Hans Schou og innsats var jeg i stand til å omforme den
11922 til bøker i PDF- og EPUB-format.  Dette ble starten på
11923 oversetterprosjektet.  Docbook-filen ble bedre over tid, og
11924 byggeregler ble lagt til for å lage både engelsk- og bokmålsutgave.
11925 Da dette var gjort etterlyste jeg frivillige til å hjelpe meg med å
11926 oversettelse.
11927   </p><p>
11928 Flere folk meldte seg, og Anders Hagen Jarmund, Kirill Miazine og Odd
11929 Kleiva bidro med den første oversettelsen. Ralph Amissah og hans
11930 SiSu-utgave bidro med registeroppføringer.  Morten Sickel og Alexander
11931 Alemayhu hjalp til med figurene, ved å tegne av noen av de originale
11932 figurene i vektorformat.  Wivi Reinholdtsen, Ingrid Yrvin, Johannes
11933 Larsen og Gisle Hannemyr bidro med svært verdiful korrekturlesing.
11934 Håkon Wium Lie hjalp meg med å spore opp gode skrifttyper uten
11935 brukbegrensninger som erstatning for skrifttypene i den opprinnelige
11936 engelske utgaven.  PDF-typesettingen ble gjort med dblatex, som ble
11937 valgt i stedet for alternativene takket være uvurderlig og kjapp hjelp
11938 fra Benoît Guillon og Andreas Hoenen.  Benoît Guillon ble så inspirert
11939 av dette prosjektet at han satte igang med en fransh utgave ved hjelp
11940 å bruke kildekodenfilene til norske prosjektet. Thomas Gramstad
11941 donerte ISBN-nummer som trengs for å få distribuert boken i
11942 bokhandler.  I tillegg gjort støtten fra Lawrence Lessig at jeg kom i
11943 mål med prosjektet med gode skjermbilder på trykk &#8211; jeg er svært
11944 takknemlig for at han fortsatt hadde de originale skjermbildene, over
11945 11 år etter at han ga ut boka første gang.
11946   </p><p>
11947 På slutten av prosjektet, da oversettelsen var ferdig og det var på tide å
11948 publisere, ble NUUG Foundation spurt og sa seg villig til  å sponse bøker
11949 til Stortingsrepresentantene og andre beslutningstakere i Norge.
11950   </p><p>
11951 Jeg er svært takknemlig for at Mari og min familie har vært tålmodig med meg
11952 gjennom dette prosjektet.
11953   </p><p>
11954 &#8212; Petter Reinholdtsen, Oslo 2015-10-11
11955   </p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp74432512"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>to sentrale mål for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>åpen kildekode-programvare (Se fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS))</dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>eierskapskonsolideringer av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>bruktplatesalg, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Code (Lessig), <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>CTEA, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dd><dl><dt>(se også Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998))</dt></dl></dd><dt>Cyber Rights (Godwin), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>DAT (digital audio tape), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>digital deling innen, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekonsentrering og, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>semiotisk, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Demokratiske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>domenenavn, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp71190000">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>erstatningsrettsreform, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Godwin, Mike, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handel, mellomstatlig, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hollywoods filmindustri, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dd><dl><dt>(se også filmindustri)</dt></dl></dd><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>fraksjoner i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kongressens handlinger begrenset av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>(se også kreativitet)</dt><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>domenenavnregistrering på, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp71190000">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jones, Day, Reavis og Pogue (Jones Day), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Kahle, Brewster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, Anthony, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kimærer, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>Høyesterettsbegrensninger på, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>kontrakter, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også immaterielle rettigheter)</dt><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også innovasjon)</dt><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kriminal-juridisk system, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>(se også fri kultur)</dt><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>mellomstatlig handel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Monroe, Marilyn, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>musikkinnspillinger (Se peer-to-peer (p2p)-fildeling) (Se plateindustrien)</dt><dd><dl><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>innspillingsindustriens sporing av brukerne til, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>materiale som bryter opphavsretten blokkert av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>variasjon i innhold på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Nettsteder, domenenavnregistrering av, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dd><dl><dt>(se også åndsverklov)</dt><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>frivillig reforminnsats rundt, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>-<a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om filmteknologi, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>-<a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>beskyttelser mot brudd på opphavsretten i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>fire typer av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>eierskapskonsolideringer i, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Repulikanske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scalia, Antonin, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>semiotisk demokrati, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>nulltoleranse i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Betamax-teknologi utviklet av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>juridisk uklarhet fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomas, Clarence, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>transaksjonskonstnader fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USA vs. Lopez, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USA vs. Morrison, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>USAs patent og varemerkekontor (Patent and Trademark Office), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt>bakgrunnen til, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Eldred-loven motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>uendelig opphavsrettsvernetid foreslått av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp68416336">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp74432768"></a></h1><p>
11956 Fri kultur: Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til
11957 å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence Lessig.
11958 </p><p>
11959 Opphavsrettbeskyttet © 2004 Lawrence Lessig.  Noen rettigheter
11960 forbeholdt.
11961 </p><p>
11962 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/" target="_top">http://free-culture.cc/</a>
11963 </p><p>
11964 Publisert på engelsk og bokmål 2015 av Petter Reinholdtsen med hjelp fra
11965 mange frivillige.  Typesatt ved hjelp av dblatex med skriftsnittet Crimson
11966 Text.
11967 </p><p>
11968 Første gang publisert 2004 av The Penguin Press.
11969 </p><p>
11970 Utdrag fra lederartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright Perpetuity,</span>»</span>
11971 <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
11972 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
11973 tillatelse.
11974 </p><p>
11975 Vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. &#8211; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a> er laget av Paul
11976 Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
11977 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
11978 </p><p>
11979 Diagrammet i figur <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19.">10.19</a> kommer fra kontoret til
11980 FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
11981 </p><p>
11982 Omslag er laget av Petter Reinholdtsen ved hjelp av inkscape.
11983 </p><p>
11984 Sitatene på omslaget ble hentet fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/jacket/" target="_top">http://free-culture.cc/jacket/</a>.
11985 </p><p>
11986 Portrettet på omslaget ble laget i 2013 av ActuaLitté og lisensiert med en
11987 Creative Commons Attribution-ShareAlike 2.0-lisens.  Det ble lastet ned fra
11988 <a class="ulink" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ALawrence_Lessig_(11014343366)_(cropped).jpg" target="_top">https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ALawrence_Lessig_(11014343366)_(cropped).jpg</a>.
11989 </p><p>
11990 Klassifiseringer:
11991 </p><p>
11992 (Dewey)  306.4, 306.40973, 306.46, 341.7582, 343.7309/9
11993 </p><p>
11994 (UDK) 347.78
11995 </p><p>
11996 (USAs kongressbibliotek) KF2979.L47 2004
11997 </p><p>
11998 (ACM CRCS) K.4.1
11999 </p><p>
12000 Thomas Gramstad Forlag har donert ISBN-numrene.
12001 </p><p>
12002 Trykking ble sponset av NUUG Foundation, <a class="ulink" href="http://www.nuugfoundation.no/" target="_top">http://www.nuugfoundation.no/</a>.
12003 </p><p>
12004 Inkluderer register.
12005 </p><p>
12006 Docbook-kildekoden er tilgjengelig fra <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig</a>.
12007 Rapporter ethvert problem med boken dit.
12008 </p><p>
12009   </p><div class="informalfigure"><a name="cc-logo"></a><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="11%"><tr><td align="center"><img src="images/cc.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div><p>
12010 </p><p>
12011 Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens.  Denne lisensen
12012 tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
12013 navngitt.  For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
12014 </p><p>
12015 Denne boken er et korrekturlesingsutkast.  Besøk github-URLen nevnt over for
12016 å få tak i siste utgave.
12017 </p><p>
12018 </p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Format / MIME-type</th><th align="left">ISBN</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">US Trade-utgave fra lulu.com</td><td align="left">978-82-8067-014-4</td></tr><tr><td align="left">application/pdf</td><td align="left">978-82-8067-015-1</td></tr><tr><td align="left">application/epub+zip</td><td align="left">978-82-8067-016-8</td></tr><tr><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td><td align="left">978-82-8067-017-5</td></tr></tbody></table></div><p>
12019 </p></div></div></body></html>