From 6055e5579a644534942e7511d3d1a7bc8fcc03a4 Mon Sep 17 00:00:00 2001
From: Petter Reinholdtsen A*
afZ*
|LH!+8BKS
zADfx(JC0tryz-d~RpaIo#k1|wWuAg&-FX*#1No+_j;@m+cD*KCEx6~0n9y9U&E-=g
z>+Q^2VOKf76_LS|*GVsqb+x@tkJ`fL=&o3h(q>yvTW
zBoH^`L>=Z5o*u+sK<`m;gq1u8_bR7+Z%e)&jO%rF{z)l(o*yPo#1C;A?7bQ8JWl>z
za-Cej@B(iM8Ev^!iqrWRGYTUeX7v~K^@lJNBR+GG<_M}2&_}}=lXrt`{0tK>mylLS
zO1{ZGZG$|o
- Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk, -effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig -vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot + Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv +manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår +oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvÃ¥kingskapitalismens mest @@ -573,32 +573,32 @@ nettovervÃ¥king og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter. Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data mÃ¥ være svært verdifullt hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (Med hennes ord: «Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer -intens utnyttelse av produksjonsmidlene, sÃ¥ er nÃ¥ overvÃ¥kingskapitalister og -deres markedsaktører lÃ¥st inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler -for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt».) Men hva om den -grÃ¥dige appetitten kommer av at datasettene har en sÃ¥ kort halveringstid â -fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker â at -selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkappløp mot vÃ¥rt limbiske system? Hva om det -hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor -de mÃ¥ løpe stadig raskere â samle stadig mer data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ -samme sted? +intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nÃ¥ overvÃ¥kingskapitalistene +og deres markedsaktører lÃ¥st inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til +Ã¥ endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede +datamengdene».) Men hva om den grÃ¥dige appetitten kommer av at +datakraften harsÃ¥ kort halveringstid â fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, +datadrevne overtalelsesteknikker â at selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkappløp +mot vÃ¥rt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde +dronning i Alice i Eventyrland, hvor de mÃ¥ løpe stadig raskere â samle +stadig mer data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ samme sted?
Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til atferdsmessig lureri.
- Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en + Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv -kan være villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig -kunnskapsrik om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og -historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke +kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke +nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller +eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk -etter ytterligere informasjon tar deg tilbake til deres meldingene. Og til -slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring -og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som fungerer best på -noen som deg. +etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og +til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av +maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som +fungerer best på hver enkelt mottaker.
Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvÃ¥king: Desto mer data de har, jo mer presist kan de lage en profil pÃ¥ deg og mÃ¥lrette deg mot @@ -2205,11 +2205,11 @@ tolker. Men samvirke krever ikke standardisering â standardisering kommer ofte som et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke Ã¥ fÃ¥ -tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets -sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for Ã¥ -forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de -gjorde heller ikke noe for Ã¥ gjøre livet enklere for laderens -produsenter. Dette er et slags «nøytralt samvirke». +tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets +sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for Ã¥ +forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de +gjorde heller ikke noe for Ã¥ gjøre livet enklere for produsentene av slike +ladere. Dette er et slags «nøytralt samvirke».
I tillegg til nøytralt samvirke kommer «rivaliserende samvirke». Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen @@ -2219,33 +2219,33 @@ et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke.
Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere -til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg -på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av -skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke -med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både +til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg, +er ved å ta et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere +kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med +forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
- Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er -veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å -hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med -tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser + Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er +veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe +dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så +er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt, -skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut -av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den -økonomiske fremdriften til skriverselskapene? +skriverselskapene gråter ingen noen tårer når de presser en produsent av +påfyll ut av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med +den økonomiske velstanden til skriverselskapene?
- Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens -historie: fra opprettelsen av «alt.*»-Usenethierarkiet (som ble + Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens +historie: fra opprettelsen av Usenet-hiearkiet «alt.*» (som ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste -til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når +til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger -fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en +fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik i effekt laget en Facebook-basert Myspace-leser).
I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig @@ -2253,11 +2253,11 @@ fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger -til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å -eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det +til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som +fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel -tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en -Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det +tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en +Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre behandling.
@@ -2266,17 +2266,17 @@ dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke, -må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår, +må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår, forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele -dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel -automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller -terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering -i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale. +dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk +filtrering av brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten, +eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller spore opp og forhindre +trakassering i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
- Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi -bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte + Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da +bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer @@ -2289,13 +2289,13 @@ fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler til å gjette om noen er en som trakasserer).
- I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg + I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan -forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som -bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av -brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere -seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere -konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske +forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring +som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder +av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal +kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere +konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem @@ -2303,64 +2303,66 @@ ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende -samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan -forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet -produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå, -ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste -brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet. +samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan +koble seg til giganter som Facebook, slik at brukerne som har forlatt kan +fortsette å kommunisere med brukere som ikke har forlatt ennå, ved å gro +slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste brukerne kan +klatre ned langs kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgÃ¥tt massiv -konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier â fra olje -til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi â har blitt -et lubbent oligarki der bare noen fÃ¥ aktører dominerer. +konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer â fra olje til +aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi â har blitt et +lubbent oligarki der bare noen fÃ¥ aktører dominerer.
Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som -datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet -analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi. +datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet +analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier -mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og +mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
- Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk -svar («Forårsaker mennesker klimaendringer? » eller «Skal -vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?» eller -«Har samfunnet nytte av å tillate brudd på + Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart, +empirisk svar («Forårsaker mennesker klimaendringer? » eller +«Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?» +eller «Har samfunnet nytte av å tillate brudd på nettverksnøytralitet?») er svaret som kommer kun korrekt hvis denne korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så velstående.
Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større grad etter Høyesteretts Citizens United-avgjørelse -eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Ãkende ulikhet og +eliminerte viktige kontroll over pengebruk i politikken. Ãkende ulikhet og rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nÃ¥ er mye rikere, og har rÃ¥d til Ã¥ bruke mye mer penger pÃ¥ politiske prosjekter enn noen gang før. Tenk pÃ¥ Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
- Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold -til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand + Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold +til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke -måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne -kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet. +måtte redusere prisene eller unngå å måtte forbedre kvaliteten for å vinne +kunder. Manglende konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk +på lobbyvirksomhet.
- Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske -mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje -kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og -når de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når -det gjelder regulering. + Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske +mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en +bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte +slik. Og når de møtes slik så kan de smi et felles +standpunkt når det gjelder regulering.
à rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt Ã¥ jobbe i to -eller tre av de store selskapene. NÃ¥r det bare er relativt fÃ¥ selskaper i en -gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlÃ¥st lederrangering, slik at -ambisiøse direktører fÃ¥r færre veier til høyere stillinger, med mindre de -rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte -bransjer sannsynligvis har vært kolleger pÃ¥ et tidspunkt og omgÃ¥s i de samme -kretsene â knyttet sammen gjennom sosiale bÃ¥nd eller ved for eksempel Ã¥ være -styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære -sosiale bÃ¥ndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning. +eller tre av de store selskapene. NÃ¥r det kun er relativt fÃ¥ selskaper i en +gitt bransje, sÃ¥ betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlÃ¥st +lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører fÃ¥r færre veier +til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at +de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger +pÃ¥ et tidspunkt og omgÃ¥s i de samme kretsene â knyttet sammen gjennom +sosiale bÃ¥nd eller ved for eksempel Ã¥ være styremedlem i hverandres trust +(noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale bÃ¥ndene fremmer en +kollegial, snarere enn konkurranseholdning.