From: Petter Reinholdtsen Date: Mon, 23 Nov 2020 07:18:19 +0000 (+0100) Subject: Updated web version. X-Git-Tag: nb-printed-2021-01-24~201 X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/commitdiff_plain/ff8211275821ba3988445c152453fa1ffdfc1783?ds=inline Updated web version. --- diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub index f886523..def848f 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub differ diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html index b4ce8cf..93b72f0 100644 --- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html +++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html @@ -10,8 +10,8 @@ body { background-image: url('images/draft.png'); Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.

Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter -Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og -Jarle Langeland. +Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle +Langeland.

ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)

@@ -1172,7 +1172,7 @@ forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem ansvarlige.

- Men denne typen regulatoriske seire koster dyrt. I konkurranseutsatte + Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og forskrifter som tjener sine formål. @@ -1237,14 +1237,15 @@ tap. Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og -straffer de gir mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av regulatorene. +straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av +regulatorene.

Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene -lobbieringsvirksomhet. Lobbieringen er så lønnsomme at de enkelt har råd til -å kanalisere gigantiske summer for å stå i mot enhver reell endring — det -vil si endring som ville tvinge dem til å regnskapsføre kostnadene som -overvåkingsaktivitetene deres har. +lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske +summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville +tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres +har.

I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder, @@ -1322,7 +1323,7 @@ trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.

Men den trusselen vokser ut av monopoler.

- En av konsekvensene av teknologbransjens styring av reguleringene, er at den + En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig @@ -1368,10 +1369,10 @@ sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det til en «ukontrollert kapitalisme» fordi den fjerner -forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et opplegg med juridisk +forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en større «ukontrollert kapitalisme» enn overvåkingskapitalismens -lobbieringskampanjer. +lobbyvirksomhetskampanjer.

Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det @@ -1469,162 +1470,163 @@ hver og en av disse «Lik»

- Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle -straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har -store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og -storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand -til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader -lobbyvirksomheten. + Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass +meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens +konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse +straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte +selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, +som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.

- Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for + Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i teknologiindustrien.

- Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons + Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle -vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle -de lokale kjøpmennene ut av drift. -

- Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere -fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville -gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det -ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for -meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som -utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de -etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne -stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter. -

- Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker -monopoler absolutt til overvåking. +vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle +de lokale kjøpmennene til å pakke sammen. +

+ Konkurranseutsatte markeder ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å +redusere fortjenesten og sette dem opp mot hverandre når reguleringer +diskuteres. Det ville gitt kundene alternativer for å få sine elektroniske +tjenester. Det ville gjøre selskapene så små at de kunne reguleres og bane +vei for meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville la ingeniører med +ideer som utfordret overvåkingsortodoksien få tak i kapital for å konkurrere +med de etablerte. Det ville gi utgivere på nettet flere måter å nå publikum +på, og gi dem mulighet til å argumentere for å ikke bake Facebook- og +Google- og Twitter inn i sine tjenester. +

+ Med andre ord, selv om overvåking ikke skaper monopoler, medvirker monopoler +absolutt til overvåking.

Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler

- Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av -teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er -tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere -noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter -eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse -to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi -bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens -konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør -straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp -monopolene. + Technology exceptionalism is a sin, whether it’s practiced by technology’s +blind proponents or by its critics. Both of these camps are prone to +explaining away monopolistic concentration by citing some special +characteristic of the tech industry, like network effects or first-mover +advantage. The only real difference between these two groups is that the +tech apologists say monopoly is inevitable so we should just let tech get +away with its abuses while competition regulators in the U.S. and the EU say +monopoly is inevitable so we should punish tech for its abuses but not try +to break up the monopolies.

For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på -begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble -lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da -Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han -vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres -på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i -Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto -Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt +starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble +lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er også året +da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 — en valgkamp +han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrustbekymringer +håndteres i USA. Reagans kohort av politikere — inkludert Margaret Thatcher +i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto +Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt spredte seg over hele verden.

Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som -Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at -monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte -«omfattende disøkonomi» (når et selskap er så stort at -bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst), -og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye -skade. -

- Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som +Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at +monopoler var dårlige i seg selv — de presser ut konkurrenter, og skapte +«økonomikrøll på grunn av størrelse» (når et selskap er så +stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av +stand til å løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik +grad at selskapene kan komme unna med mye djevelskap. +

+ Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the -D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ -lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på -at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av -bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens -forfattere), men heller at de var ment å forhindre -«forbrukerskade» - i form av høyere priser. -

- Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker +D.C. Circuit. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ +lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte +på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av +bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev +lovene), men heller at de var ment å forhindre «ulemper for +forbrukerne» — i form av høyere priser. +

+ Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å -tillate dem å motta «monopolleie» (det vil si større -fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere, +la dem å motta «monopolleie» (det vil si større fortjeneste) og +ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere, gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder, leverandører, miljø og arbeidere.

- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som -støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å -inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan -foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart -ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i + Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet +Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks +antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med +Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på +senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington D.C. begrepet «borkete» (tilsvarer klønete på norsk) for å -referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner). +referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).

Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres -støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å -tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med -overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble -indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok -tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde -de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske -antitrust-innflytelseskampanjer. -

- Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags -skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor -idéer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke -verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en -generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet -oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske -skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at -rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp -for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd. +støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i +rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme +utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i +forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok tak, jo mer +penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde de til +rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer. +

+ Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den +typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss +mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork +endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig +prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de +samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om +mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at +beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse +teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet +ulikhet til en dyd.

I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for -overvåkingskapitalismen å selge «Bork-som-tjeneste», med -internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å -konstruere raske endringer i offentlige holdninger uten -å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som +overvåkingskapitalismen å selge «Bork-som-tjeneste», til +internetthastigheter, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap for +å konstruere raske endringer i offentlige holdninger +uten å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus -og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg -er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De -lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden +og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er gjennomførbart, selv om +jeg er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å +selge. De lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden inkludert i sitt salgsmateriale.

Idéen om at teknologi danner «naturlige monopoler» (monopoler som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel -monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre -langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens -egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand -til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge +monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp +rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen +historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å +detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse -datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning -(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap, -fremdrift med en begravelse om gangen). -

- Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de -eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde -kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine -virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en -protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle -som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn, -oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke -andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde -måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød +datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning +(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme +måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut). +

+ Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de +eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde +kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine +virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en +protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som +bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn, og at +dette har større makt enn selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, +MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte denne leksjonen på den harde +måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven, og tilbød «kurering» og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert -inn i det offentlige nettet. -

- Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til -industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende -monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket -antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de -samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første -tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av -mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til -teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre. -

- Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle -andre industrier har gjennomgått i samme periode. Fra -profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av -næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til -aviseierskap, til fornøyelsesparker, hver industri har -gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare -nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse -bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med -taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter, -kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal -integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var -ulovlig, men ikke lenger. +inn i den offentlige verdensveven. +

+ Yes, tech is heavily monopolized and is now closely associated with industry +concentration, but this has more to do with a matter of timing than its +intrinsically monopolistic tendencies. Tech was born at the moment that +antitrust enforcement was being dismantled, and tech fell into exactly the +same pathologies that antitrust was supposed to guard against. To a first +approximation, it is reasonable to assume that tech’s monopolies are the +result of a lack of anti-monopoly action and not the much-touted unique +characteristics of tech, such as network effects, first-mover advantage, and +so on. +

+ In support of this thesis, I offer the concentration that every +other industry has undergone over the same period. From +professional wrestling to consumer packaged goods to commercial property +leasing to banking to sea freight to oil to record labels to newspaper +ownership to theme parks, every industry has undergone +a massive shift toward concentration. There’s no obvious network effects or +first-mover advantage at play in these industries. However, in every case, +these industries attained their concentrated status through tactics that +were prohibited before Bork’s triumph: merging with major competitors, +buying out innovative new market entrants, horizontal and vertical +integration, and a suite of anti-competitive tactics that were once illegal +but are not any longer.

Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig @@ -2352,8 +2354,9 @@ arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres tjenestetid er utløpt.

Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og -regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene -makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av. +ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte industrier, gir disse +selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet +av.

Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til lønning"-långivere @@ -2800,10 +2803,10 @@ kapitalisme.»

Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er -anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan fange inn sine -regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og -gjerde folk inne så de «velger» deres tjenester uavhengig av om -folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe +anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan ufarliggjøre sine +tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, +og gjerde folk inne så de «velger» deres tjenester uavhengig av +om folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe alternativ.

Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf index 8fd55c1..530764c 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf differ