From: Petter Reinholdtsen
Denne boken kan kjøpes fra https://www.lulu.com/.
- If you find typos, error or have other corrections to the translated text, -please update on https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/. + Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte +teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/.
Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet -avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer info om lisensen, besøk +avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/.
Innholdsfortegnelse
+Historien om Snapchat
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i det 21. Ã¥rhundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan forstÃ¥ hvordan folk, for noen Ã¥rhundrer siden, uten tilgang til et høyt nok @@ -232,19 +232,19 @@ søkemotorer, kart, meldingstjenester, med merâer leveringssystemer for overbeviselse.
Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om -at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av -overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene Storteknologien kommer +at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av +overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at -Storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de +storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts gjennomføringsevne.
Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som -Storteknologien selges, så må Storteknologien selge noe som virker. Men det -enorme salget til Storteknologien kan like gjerne være et resultat av en +storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det +enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll over kommunikasjonen og handelen vår.
@@ -261,7 +261,7 @@ superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men hvorfor du bør bekymre deg over overvåkning -og Storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi +og storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi mener med «overtalelse».
Google, Facebook, og andre overvÃ¥kningskapitalister lover sine kunder (de @@ -716,7 +716,7 @@ overbevise allmenheten om Ã¥ kjøpe varene fra kundene deres. Ã¥ forstÃ¥ hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker Ã¥ lÃ¥se kundene sine inne mens de tjener penger pÃ¥ Ã¥ kontrollere tilgangen til markedet for programvare pÃ¥ enhetene deres, og melker dem pÃ¥ pris i stedet for Ã¥ spionere -pÃ¥ dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlÃ¥sing av brukerne +pÃ¥ dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlÃ¥sing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere pÃ¥ dem uansett hvor de er og hva de gjør, og klart Ã¥ omforme denne overvÃ¥kningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i Ã¥ ha @@ -735,7 +735,7 @@ nettsider, som fungerer som overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon om besøkende pÃ¥ nettstedene â aviser, sjekkesteder, oppslagstavler â til Facebook.
- Det er ikke på grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utøve + Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve overvåkning, men på grunn av at den er stor.
Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du @@ -1238,7 +1238,7 @@ masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt -forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i +forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med: færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det @@ -1393,7 +1393,7 @@ ting!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne «kurere» homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i diskrediterte næringer.
- Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens + Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvÃ¥kningen i stor grad er overdrevet, sÃ¥ er skadevirkningene, om noe, underdrevet. @@ -1425,14 +1425,14 @@ Internettets henvisninger til sosiale medier â og hver og en av disse dem (se ogsÃ¥: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til Ã¥ skape meningsfulle -straffer for brudd pÃ¥ personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har +straffer for brudd pÃ¥ personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har store fortjenester som kan brukes til Ã¥ lobbiere mot disse straffene â og -Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand +storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand til Ã¥ komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader lobbyvirksomheten.
Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for -Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i +storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i teknologiindustrien.
Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons @@ -1516,11 +1516,11 @@ antitrust-innflytelseskampanjer.
Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor -ideer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke +idéer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske -skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at +skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
@@ -1535,7 +1535,7 @@ er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden inkludert i sitt salgsmateriale.
- Ideen om at teknologi danner «naturlige monopoler» (monopoler + Idéen om at teknologi danner «naturlige monopoler» (monopoler som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens @@ -1623,12 +1623,12 @@ med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomføre kurskorreksjon i tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning -betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvåkning er +betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning er en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
OvervÃ¥kingen har blitt mye mer effektiv takket være -Storteknologien. I 1989 hadde Stasi â det østtyske hemmelige politiet â hele +storteknologien. I 1989 hadde Stasi â det østtyske hemmelige politiet â hele landet under overvÃ¥kning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende person til Ã¥ tjene som informant eller etterretningsagent.
@@ -1640,7 +1640,7 @@ vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til -1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være Storteknologien. Vårt +1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene @@ -1678,10 +1678,10 @@ levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
- Statlig overvåking er ikke kun en snylter på Storteknologien som suger til + Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer -at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter så sterkt at det +at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre. @@ -1877,14 +1877,14 @@ overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt minste problem.
- Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: ideen om at + Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: Idéen om at de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i «hverdagen». Mottoer som Facebooks «move fast and break things» tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte retorikk.
- Teknologiens eksepsjonellisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og -plagsomt å se Storteknologiens kritikere synde på samme vis. + Teknologiens eksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og +plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
Storteknologien er ikke en «ukontrollert kapitalisme» som ikke kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge @@ -1913,7 +1913,7 @@ bedrifter om at de er flinke til Ã¥ annonsere, mens deres faktiske forbedringer i annonseringen - i motsetning til mÃ¥lretting - har vært ganske sÃ¥ som sÃ¥. Innegreien for maskinlæring â og den mystiske pÃ¥kallingen av «kunstig intelligens» som et synonym for enkle statistiske -interferens-teknikker â har i stor grad styrket effekten av Storteknologiens +interferens-teknikker â har i stor grad styrket effekten av storteknologiens salgspoeng, nÃ¥r markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel pÃ¥ teknisk forstÃ¥else for Ã¥ komme unna med fantastisk oversalg og underlevering. @@ -1930,7 +1930,7 @@ sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i rikdomsakkumulering, ikke et tegn pÃ¥ at forvaltede fond er et godt kjøp.
- Påstandene om Storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at + Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at hele foretaket er svindel. For eksempel, avhengigheten av de «Fem Store» personlighetstrekkene som hovedmetode for å påvirke mennesker, selv om de «Fem Store»-teorien ikke @@ -1952,14 +1952,14 @@ vist å treffe dårligere sammenlignet med terningkast. at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke -upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt Storteknologien sier om sin +upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare -rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle Storteknologiens +rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om omtrent alt, innbefattet hvor godt dets maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
- Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av Storteknologien og + Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i sine @@ -1986,9 +1986,9 @@ at du kan ta patent på en «oppfinnelse har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et -Storteknologi-selskap har patentert hva det sier er en +storteknologi-selskap har patentert hva det sier er en effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om -Storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn. +storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange @@ -2010,7 +2010,7 @@ validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til -lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en Storteknologi-gigant eller +lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser, «som samler inn så mye data som mulig» kunne gi større avkastning på investeringen enn motsvarende som «kun opererer med @@ -2082,7 +2082,7 @@ håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på personvernfunksjoner.
En desentraliseringsbevegelse har forsøkt Ã¥ fjerne dominansen til Facebook -og andre Storteknologi-selskaper ved Ã¥ lage og fremme +og andre storteknologi-selskaper ved Ã¥ lage og fremme «indieweb»-alternativer â Mastodon som et Twitter-alternativ, Diaspora som et Facebook-alternativ, og sÃ¥ videre â men disse forsøkene har pÃ¥ ingen mÃ¥te tatt av. @@ -2201,12 +2201,12 @@ regler betyr at en motstander mÃ¥ styre unna krav til opphavsrett, vilkÃ¥r for bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele -dyre, statslignende plikter til Storteknologi-firmaer, for eksempel +dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
- Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage Storteknologien + Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
@@ -2221,25 +2221,25 @@ som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en trakasserer).
- I den grad vi er villige til å la Storteknologien overvåke seg selv - i -stedet for å gjøre Storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate + I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i +stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at -Storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for -Storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe +storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for +storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe forsøk på motsatt interoperabilitet.
- Til syvende og sist kan vi prøve å fikse Storteknologien ved å gjøre dem + Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse -Internettet ved å kutte Storteknologien ned i størrelse. Men vi kan ikke -gjøre begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med -pluralistiske protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer -motsatt interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige, +Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre +begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske +protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt +interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks -innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unslippe til det +innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det globale, åpne nettet.
Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv @@ -2390,8 +2390,8 @@ enda rikere.
Falske nyheter â konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig fornektelse â har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke -blandingen av ideer i den offentlige diskursen, men populariteten til de -verste ideene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gÃ¥tt til +blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de +verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gÃ¥tt til himmels, lÃ¥st til veksten i enorm ulikhet, som ogsÃ¥ har ansporet fremveksten av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og alt annet som er stort. @@ -2399,7 +2399,7 @@ alt annet som er stort. Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene er idealisme (troen pÃ¥ at folk som argumenterer for disse konspirasjonene har blitt bedre til Ã¥ forklare dem, kanskje ved hjelp av -maskinlæringsverktøy) eller materialisme (ideene har blitt mer attraktive pÃ¥ +maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive pÃ¥ grunn av materielle forhold i verden).
Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres @@ -2431,10 +2431,10 @@ bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for kommersiell overvåking.
- Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser ideen om + Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grÃ¥dige eller -verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser ideen om at teknologien -er sÃ¥ god - eller sÃ¥ iboende utsatt for konsentrasjon - at den ikke kan +verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien +er sÃ¥ god â eller sÃ¥ iboende utsatt for konsentrasjon â at den ikke kan klandres for sin nÃ¥værende monopolistiske status.
Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i @@ -2492,8 +2492,8 @@ og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape problemer i andre domener.
Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. NÃ¥r du genererer -informasjon â alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de -private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â hevder de Ã¥ +informasjon â alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de +private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â hevder de Ã¥ ha rett til Ã¥ gjøre hva de vil med disse dataene.
Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â ved Ã¥ bruke et verktøy @@ -2547,12 +2547,12 @@ undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
- Det er fristende Ã¥ hente frem eierskapshammeren nÃ¥r Storteknologien -behandler informasjonen din som en spiker â ikke minst siden Storteknologien + Det er fristende Ã¥ hente frem eierskapshammeren nÃ¥r storteknologien +behandler informasjonen din som en spiker â ikke minst siden storteknologien er sÃ¥ gode til Ã¥ misbruke eierskapshammeren nÃ¥r det gjelder deres informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar markedet diktere bruken av informasjonen vÃ¥r, vil vi oppdage at vi er -selgere i kjøpers marked, der Storteknologien fastsetter prisen pÃ¥ vÃ¥re data +selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen pÃ¥ vÃ¥re data sÃ¥ lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til Ã¥ endre.
@@ -2582,7 +2582,7 @@ levekår, og mer.
Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan -Storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk +storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og @@ -2622,7 +2622,7 @@ i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag. Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden -av ideer. Ideene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer +av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat @@ -2686,7 +2686,7 @@ den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
- Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Ideen om at + Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg intensivere deg til « å engasjere deg » med innlegg på ekstremt @@ -2730,16 +2730,16 @@ Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
- Bak ideen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette -opp Storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et + Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette +opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å -like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apples App -Store virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak for å -hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen til at -disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at deres -kunder frivillig ville underkaste seg sine vilkår, og -de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder. +like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin +programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak +for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen +til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at +deres kunder frivillig ville underkaste seg sine +vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
Talsmenn for markeder hyllet sin evne til Ã¥ samle den diffuse kunnskapen om kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler @@ -2772,11 +2772,11 @@ det ikke din venn â de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for Ã¥ maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer kan de komme unna med.
- Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi + Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut, noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av -automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig -cyberpunk-roman. +automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig +kyberpunk-roman.
I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling @@ -2818,17 +2818,17 @@ sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak -med folkene som ønsker å dele opp Storteknologien, og de samme fiendene. +med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i -mer enn nok politisk vilje til å bryte opp Storteknologien samt alle de +mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi AT&T/WarnerMedia.
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme -Storteknologien i stedet for å bryte opp de store +storteknologien i stedet for å bryte opp de store selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering @@ -2850,11 +2850,11 @@ teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive disse kompliserte systemene.
Disse reglene â EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving, -USAs FOSTA/SESTA-lov om sexhandel og flere andre â er ikke bare dødsdommer -for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre Storteknologiens -dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har for Ã¥ betale for -disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse reglene begrenser -hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjøre Storteknologien. +USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre â er ikke bare +dødsdommer for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre +storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har +for Ã¥ betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse +reglene begrenser hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjøre storteknologien.
Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det @@ -2878,7 +2878,7 @@ bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg. -
Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til @@ -2997,11 +2997,11 @@ hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt kommer seg til trelastforhandleren.
- Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille + Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Ikke la deg friste.
- Den eneste veien ut av vår problemer med Storteknologien er å bevege seg + Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf index e890acd..aa0dafe 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf differ