From: Petter Reinholdtsen
Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen -tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private +tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte @@ -2671,8 +2671,8 @@ påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over -barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var -i tråd med hans verdensbilde. +barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke +var i tråd med hans verdensbilde.
PÃ¥ tross av dette, etter 12 Ã¥r med terror, nÃ¥r krigen var over, ble naziideologi i stor grad diskreditert i bÃ¥de Ãst- og Vest-Tyskland, og ble @@ -2694,32 +2694,32 @@ i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag. det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om Ã¥ være Ã¥pent rasistiske i den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer -redde. Redd for at en ikke kan basere seg pÃ¥ at staten kan stole pÃ¥ Ã¥ -fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra -forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler -for hÃ¥ndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek -der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at -rettferdighet for andre vil komme pÃ¥ ens egen bekostning. Det er ikke -monopolpraksisen som forÃ¥rsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell -desperasjon og den dÃ¥rlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar -til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode -betingelser for bÃ¥de konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og -deretter lar overvÃ¥kingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som -er redde og de konspirasjonsorienterte. +redde. Redde for at en ikke kan stole pÃ¥ at staten fungerer som en +rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, pÃ¥ omrÃ¥der som +forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og +fastsetting av regler for hÃ¥ndtering av privat informasjon. Redde for at +verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har +sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme pÃ¥ ens egen +bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forÃ¥rsaker denne frykten, men +derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dÃ¥rlige politiske +praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse +forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for bÃ¥de konspirasjoner og +voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvÃ¥kingskapitalismen +opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
- Som den gamle ordspråket sier, «Hvis du ikke betaler for produktet, så -er du produktet». + Vi hører ofte «hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er +produktet».
I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne «konkurrere med -gratis», og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene -deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å -sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til -de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på -reklamene. Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene, -så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som -ville være bedre for demokratiet. +gratis», og derfor bukket under. Deres reklamefinansierte +konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på +å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk +de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på +reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for +tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig +offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf index 0623fe0..613d9e7 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf differ