From: Petter Reinholdtsen
Hvis det er skade og ikke smitte â materielle forhold og ikke ideologi â som utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til -tross for lett tilgjengelige fakta, sÃ¥ betyr det ikke at datanettverkene vÃ¥r -ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare +tross for lett tilgjengelige fakta, sÃ¥ betyr det ikke at datanettverkene +vÃ¥re ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og grupper som mÃ¥lbærer dem.
@@ -119,30 +119,32 @@ ulike konspirasjonsteorier. materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
- Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin Terroristinnhold-regulering som -krever at plattformer håndhever og fjerner -«ekstremistisk»-innhold, til USAs forslag om å tvinge -teknologiselskaper til å spionere på sine brukere og holde dem -ansvarlige for -brukernes ytringsfrihet. Det er mange krefter i sving som kan svinge -tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør. -
- Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at -teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett -er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket, -mangeslynget Internett lar vente på seg. «Løsningene» som -forefinnes krever at storteknologien skal forbli -storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk -systemene disse lovene krever. -
- Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å -komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva -tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i -fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi -klamt for hånden. -
- Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på -Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til. + Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt +forslag om å regulere terroristisk innhold Terroristinnhold-regulering, noe +det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne +«ekstremistisk» innhold. Og vi har USAs forslag om å tvinge +teknologiselskapene til å spionere på sine brukere og slik holde +selskapene ansvarlige for å +regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten. Mye energi brukes på +å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt. +
+ Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse +løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll +over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer +differensiert Internett lar vente på seg. «» + . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at +storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å +implementere systemene disse lovene krever. +
+ For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår +alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må +finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om +vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens +jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge. +
+ Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å +fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme +for digitale rettigheter.
Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra 1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf index b5dd2cb..1a0a8b3 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf differ