From: Petter Reinholdtsen Date: Thu, 15 Oct 2020 09:10:06 +0000 (+0200) Subject: Regenerated. X-Git-Tag: nb-printed-2021-01-24~331 X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/commitdiff_plain/606188b19b9f15ae25789a45d557889e1caee898?ds=sidebyside;hp=4c5e7611dfab5fffa9819fcc3064c4495e5632f7 Regenerated. --- diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub index 32b504f..a20243d 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub differ diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html index 7bbc840..dc2f998 100644 --- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html +++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html @@ -26,7 +26,7 @@ Reinholdtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen. tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen, besøk https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/. -

Innholdsfortegnelse

Nettverket av tusen løgner
Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere
Teknologieksepsjonalisme, da og nå
Ikke fest din lit til oppstuss
Hva er overtalelse?
1. Segmentering
2. Villedning
3. Dominans
4. Omgåelse av våre rasjonelle evner
Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
Hva er Facebook?
Monopol og retten til den spennende fremtiden
Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid
Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
Monopol og vern av privatsfæren
Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler
Styring med vindusviskerne
Overvåking er fortsatt viktig
Verdighet og tilfluktsted
Pine de plagede
Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke
Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme
Hvordan monopoler, og ikke tankekontroll, driver overvåkningskapitalen: +

Innholdsfortegnelse

Nettverket av tusen løgner
Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere
Teknologieksepsjonalisme, da og nå
Ikke fest din lit til oppstuss
Hva er overtalelse?
1. Segmentering
2. Villedning
3. Dominans
4. Omgåelse av våre rasjonelle evner
Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
Hva er Facebook?
Monopol og retten til den spennende fremtiden
Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid
Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
Monopol og vern av privatsfæren
Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler
Styring med vindusviskerne
Overvåking er fortsatt viktig
Verdighet og tilfluktsted
Pine de plagede
Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke
Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme
Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: Historien om Snapchat
Et monopol over vennene dine
Fake news is an epistemological crisis
Teknologi er annerledes
Eierskap til fakta
Overtalelse virker… sakte
Det hjelper ikke å betale
An «ecology» moment for trustbusting
Gjør Storteknologien liten igjen
20 GOTO 10
Up and through

Nettverket av tusen løgner

Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan @@ -2014,36 +2014,37 @@ boxes like «collects as much data as po bigger return on investment than «collects a business-appropriate quantity of data.»

- This is another harm of tech exceptionalism: The belief that more data -always produces more profits in the form of more insights that can be -translated into better mind-control rays drives firms to over-collect and -over-retain data beyond all rationality. And since the firms are behaving -irrationally, a good number of them will go out of business and become ghost -ships whose cargo holds are stuffed full of data that can harm people in -myriad ways — but which no one is responsible for antey longer. Even if the -companies don’t go under, the data they collect is maintained behind the -minimum viable security — just enough security to keep the company viable -while it waits to get bought out by a tech giant, an amount calculated to -spend not one penny more than is necessary on protecting data. -

Hvordan monopoler, og ikke tankekontroll, driver overvåkningskapitalen: + Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data +alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til +bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og +over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg +irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli +spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige +måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går +under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar +sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det +venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke +bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data. +

Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: Historien om Snapchat

- For the first decade of its existence, Facebook competed with the social -media giants of the day (Myspace, Orkut, etc.) by presenting itself as the -pro-privacy alternative. Indeed, Facebook justified its walled garden — -which let users bring in data from the web but blocked web services like -Google Search from indexing and caching Facebook pages — as a pro-privacy -measure that protected users from the surveillance-happy winners of the -social media wars like Myspace. -

- Despite frequent promises that it would never collect or analyze its users’ -data, Facebook periodically created initiatives that did just that, like the -creepy, ham-fisted Beacon tool, which spied on you as you moved around the -web and then added your online activities to your public timeline, allowing -your friends to monitor your browsing habits. Beacon sparked a user -revolt. Every time, Facebook backed off from its surveillance initiative, -but not all the way; inevitably, the new Facebook would be more surveilling -than the old Facebook, though not quite as surveilling as the intermediate -Facebook following the launch of the new product or service. + Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens +sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som +pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin +inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte +nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av +Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de +overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace. +

+ Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere +brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det +skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg +rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige +tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon +utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt +overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye +Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en +mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller +tjenesten.

Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter @@ -2102,80 +2103,81 @@ skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.

Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.

- «Interoperability» is the ability of two technologies to work -with one another: Anyone can make an LP that will play on any record player, -anyone can make a filter you can install in your stove’s extractor fan, -anyone can make gasoline for your car, anyone can make a USB phone charger -that fits in your car’s cigarette lighter receptacle, anyone can make a -light bulb that works in your light socket, anyone can make bread that will -toast in your toaster. -

- Interoperability is often a source of innovation and consumer benefit: Apple -made the first commercially successful PC, but millions of independent -software vendors made interoperable programs that ran on the Apple II -Plus. The simple analog antenna inputs on the back of TVs first allowed -cable operators to connect directly to TVs, then they allowed game console -companies and then personal computer companies to use standard televisions -as displays. Standard RJ-11 telephone jacks allowed for the production of -phones from a variety of vendors in a variety of forms, from the free -football-shaped phone that came with a Sports -Illustrated subscription to business phones with speakers, hold -functions, and so on and then answering machines and finally modems, paving -the way for the internet revolution. -

- «Interoperability» is often used interchangeably with -«standardization,» which is the process when manufacturers and -other stakeholders hammer out a set of agreed-upon rules for implementing a -technology, such as the electrical plug on your wall, the CAN bus used by -your car’s computer systems, or the HTML instructions that your browser -interprets. -

- But interoperability doesn’t require standardization — indeed, -standardization often proceeds from the chaos of ad hoc interoperability -measures. The inventor of the cigarette-lighter USB charger didn’t need to -get permission from car manufacturers or even the manufacturers of the -dashboard lighter subcomponent. The automakers didn’t take any -countermeasures to prevent the use of these aftermarket accessories by their -customers, but they also didn’t do anything to make life easier for the -chargers’ manufacturers. This is a kind of «neutral -interoperability.» -

- Beyond neutral interoperability, there is «adversarial -interoperability.» That’s when a manufacturer makes a product that -interoperates with another manufacturer’s product despite the -second manufacturer’s objections and even if that means -bypassing a security system designed to prevent interoperability. -

- Probably the most familiar form of adversarial interoperability is -third-party printer ink. Printer manufacturers claim that they sell printers -below cost and that the only way they can recoup the losses they incur is by -charging high markups on ink. To prevent the owners of printers from buying -ink elsewhere, the printer companies deploy a suite of anti-customer -security systems that detect and reject both refilled and third-party -cartridges. -

- Owners of printers take the position that HP and Epson and Brother are not -charities and that customers for their wares have no obligation to help them -survive, and so if the companies choose to sell their products at a loss, -that’s their foolish choice and their consequences to live with. Likewise, -competitors who make ink or refill kits observe that they don’t owe printer -companies anything, and their erosion of printer companies’ margins are the -printer companies’ problems, not their competitors’. After all, the printer -companies shed no tears when they drive a refiller out of business, so why -should the refillers concern themselves with the economic fortunes of the -printer companies? -

- Adversarial interoperability has played an outsized role in the history of -the tech industry: from the founding of the «alt.*» Usenet -hierarchy (which was started against the wishes of Usenet’s maintainers and -which grew to be bigger than all of Usenet combined) to the browser wars -(when Netscape and Microsoft devoted massive engineering efforts to making -their browsers incompatible with the other’s special commands and -peccadilloes) to Facebook (whose success was built in part by helping its -new users stay in touch with friends they’d left behind on Myspace because -Facebook supplied them with a tool that scraped waiting messages from -Myspace and imported them into Facebook, effectively creating an -Facebook-based Myspace reader). + «Interoperabilitet» er muligheten til to teknologier til å +jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken +som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere +i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle +kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle +kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage +brød som kan ristes i brødristeren din. +

+ Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne: +Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av +uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og +kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av +TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de +spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke +standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for +produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den +gratis fotballformede telefonen som fulgte med et Sports +Illustrated-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere, +hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt +modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen. +

+ « Interoperabilitet» brukes ofte om hverandre med +«standardisering,», som er prosessen når produsenter og andre +interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en +teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som +brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren +tolker. +

+ Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering +fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc +interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere +trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av +dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å +forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de +gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens +produsenter. Dette er en slags «nøytral interoperabilitet.» +

+ I tillegg til nøytral interoperabilitet kommer «rivaliserende +interoperabilitet.» Det er når en produsent lager et produkt som +virker sammen med en annen produsents produkt til tross for den +andre produsentens innvendinger, og selv om det betyr +å omgå et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre +interoperabilitet. +

+ Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende interoperabilitet er +en tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere +til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg +på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere +kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med +anti-kundesikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte og +tredjepartskassetter. +

+ Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er +veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen +forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å +selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve +med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller +påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres +skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke +konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de +skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal +refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til +skriverselskapene? +

+ Rivaliserende interoperabilitet har spilt en stor rolle i +teknologiindustriens historie: fra grunnleggelsen av «alt.*» +Usenet hierarkiet (som ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, +og som vokste til å bli større enn alle Usenet samlet) - til +nettleserkrigene (når Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats +for å gjøre sine nettleserne uforenlige med de andres spesielle kommandoer +og særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe +sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, +fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra +Myspace og importerte dem til Facebook, og effektivt opprettet en +Facebook-basert Myspace leser).

Today, incumbency is seen as an unassailable advantage. Facebook is where all of your friends are, so no one can start a Facebook competitor. But diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf index bc2fcc5..f5f012f 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf differ