From: Petter Reinholdtsen Date: Sun, 20 Dec 2020 09:34:45 +0000 (+0100) Subject: Updated web version. X-Git-Tag: nb-printed-2021-01-24~91 X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/commitdiff_plain/565610bf89d02380df795f62b41aaeee7513849a?ds=inline Updated web version. --- diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub index 8bc40df..99cb7ce 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub differ diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html index 796c764..f0b5af8 100644 --- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html +++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html @@ -45,7 +45,7 @@ Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.

Innholdsfortegnelse

Nettverket av tusen løgner
I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter
Teknologieksepsjonalisme, da og nå
Ikke fest din lit til oppstuss
Hva er overtalelse?
1. Segmentering
2. Villedning
3. Dominans
4. Omgåelse av våre rasjonelle evner
Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
Hva er Facebook?
Monopol og retten til fremtiden
Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden
Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
Monopol og vern av privatsfæren
Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér
Styring med vindusviskerne
Overvåkning betyr fortsatt noe
Verdighet og tilfluktsted
Pine de plagede
Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut
Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme
Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: -Historien om Snapchat
Et monopol over vennene dine
Falske nyheter er en erkjennelseskrise
Teknologi er annerledes
Eierskap til fakta
Overtalelse virker… sakte
Det hjelper ikke å betale
Et «økologi»-tidspunkt for knusing av monopoler
Gjør storteknologien liten igjen
20 GOTO 10
Vi må videre

Nettverket av tusen løgner

+Historien om Snapchat

Et monopol over vennene dine
Falske nyheter er en erkjennelseskrise
Teknologi er annerledes
Eierskap til fakta
Overtalelse virker… sakte
Det hjelper ikke å betale
Et «økologi»-tidspunkt for monopolknusing
Gjør storteknologien liten igjen
20 GOTO 10
Vi må videre

Nettverket av tusen løgner

Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok @@ -2713,7 +2713,7 @@ produktet». I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne «konkurrere med -gratis», og derfor bukket under. Deres reklamefinansierte +gratis», og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på @@ -2722,15 +2722,15 @@ tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.

Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte -nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp -antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og -sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen, -journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og -leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp -og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke -bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være -hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde -nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var +nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp +antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og +sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått +sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble +solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede +oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var +ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være +hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde +medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var monopolpraksisen.

Dermed, når nyhetsredaksjonene kom seg på nettet, falt @@ -2742,20 +2742,20 @@ samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for reklame med Facebook og Google som portvoktere.

- Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det -disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres -betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver -mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte -tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine -ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten + Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse +betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine +betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest +kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester, +men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at +tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere kontroversielt politisk materiale) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at -reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke -overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til -siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen -et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg +reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å +bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader +til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale +kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.

Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling @@ -2774,33 +2774,33 @@ sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?

Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere -økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot -dem å vokse seg så dominerende befinner seg i. +økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot +dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.

Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige -antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet -for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste -mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende -middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon, -underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima- -og teknologisjokk. +antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av +prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De +aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den +minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon, +underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull +sikring mot klima- og teknologisjokk.

- I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige -samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Å -betale for produktet er flott, hvis du har råd til det. + I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den +offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste +mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.

Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale, -tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende -athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle -andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som -nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor «husreglene» -forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike -forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger -til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som -tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at -bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av -Internett. +tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske +markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn, +mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående +velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor +«husreglene» forbyr å stille spørsmål ved tingenes +tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet +for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en +milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen +snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å +besøke de eksklusive hjørnene av Internett.

Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på @@ -2824,15 +2824,15 @@ foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en enda mer «løpsk kapitalisme».

- Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene -vil handle andre steder. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper -som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter -tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge -folk til å «velger» deres tjenester uavhengig av om folk vil ha -dem — det går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ. + Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å +handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen +kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse, +knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å +«velge» deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det +går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.

Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt -forretningsstrategier for monopolister å velge. Overvåkningsselskaper som +forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles programvarepakke. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til @@ -2842,19 +2842,19 @@ markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer kan de komme unna med. -

Et «økologi»-tidspunkt for knusing av monopoler

+

Et «økologi»-tidspunkt for monopolknusing

Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi -bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut, +bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut, som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av -automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig -kyberpunk-roman. +automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig +stilig kyberpunk-roman.

I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall -produktivitetshemmende, ved å redusere «forbrukerfordelene» fra -de massive stordriftsfordelene til store selskaper. +produktivitetshemmende, ved å redusere «forbrukerfordelene» som +de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.

Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker, terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige @@ -2873,29 +2873,29 @@ ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør. Men begrepet «økologi» sveiset disse ulike kampsakene sammen til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer -sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne -marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne -samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og -satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på -planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for -alle mennesker. +sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og +hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot +sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i +miljøvern, og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at +det er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at +planeten Jorden er beboerlig.

Jeg tror vi er på randen av en nytt «økologi»-tidspunkt for bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den mest sentralstyrte bransjen.

- Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk -sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister -som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til -folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å -dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens -formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort -selskap deler eiere. + Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk +sektor. Uansett hvor du ser kan du finne folk som har opplevd urett fra +monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og +livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som +ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av +verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert +stort selskap deler eiere.

Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi -mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de -andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi +mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre +konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi AT&T/WarnerMedia.

Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme @@ -2905,20 +2905,20 @@ selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere. Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut -vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og -slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar +ondsinnet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og +slettingaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon -betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres +betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres virke går opp.

Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme: Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, -ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Å tvinge storteknologien -til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav -og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må -sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte -systemene i gang. +ved å holde dem ansvarlige for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge +storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra +opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at +teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde +disse kompliserte systemene i gang.

Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare @@ -2936,7 +2936,7 @@ tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker fremdriften akterut.

- Å la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig + Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter: Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større @@ -2952,23 +2952,23 @@ dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.

Gjør storteknologien liten igjen

Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i -mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er -ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra -1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om -dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at -stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er. +mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du +er ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker +irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak +mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på +grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.

En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å håndheve loven slik den er skrevet.

- Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å -reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning, -for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av + Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få +tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for +å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som avhenger av plattformen.

- Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i + Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk «opplæring» i monopolenes tjeneste, og etter at flere @@ -2978,7 +2978,7 @@ grep løsner grepet.

Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver -tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny +tvil om hvordan konkurranselovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny lov som koker ned til, «Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil, glem Sherman.» Med andre ord, problemet med @@ -2989,22 +2989,22 @@ monopoler som «skader forbrukernefjern også andre monopoler.

Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må -vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse -uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot -eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om -strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store +vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen, vi kan kanskje +kalle den pluralismebevegelsen eller selvråderettenbevegelsen, og rette +skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler +om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av briller.

- Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer -i gang. Når det starter, vil hver bransje begynne å bli -mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes, -vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt -monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje: -«Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før, -vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt -utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den -sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille + Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter, det viktige er at den +kommer i gang. Når det starter, vil hver bransje +begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes +snorer klippes, vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som +aldri har likt monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens +øvre etasje: «Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi +gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige +ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre +den sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10 årene.» @@ -3012,74 +3012,74 @@ ned kumpanergaten de neste 10 årene.» Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, Code and Other Laws of Cyberspace, reguleres våre liv -av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er +av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lønner seg).

Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga -Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende +Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere -konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i +konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i utkanten etter at de store ble gjort mindre.

Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en -massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og om å få brutt dem opp. +massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.

- For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som + Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at -noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, -som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar -deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale -media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir -avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk -om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som -ikke finnes enda. -

- Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig -til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et -juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage -et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter -pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og -selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk -reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du -kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for -storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre, -storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen, -og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien -ytterligere. -

- Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som -de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt -håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor -kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og +noen kunne laget en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller +Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg +fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre +sosiale media mer sosialt og mindre giftig. Forestill deg at klienten blir +fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise +folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe +som ikke finnes enda. +

+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er +tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan +finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig +verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en +markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten +storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin +fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det +sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen +starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår +at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å +donere til reforminnsatsen, og kode som andre kan bygge videre på for å +svekke storteknologien ytterligere. +

+ Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter +fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er +alt for slapt mot av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor +kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og -selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og -mer av det for å unngå å komme på etterskudd. +selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig +mer av det for å unngå å havne på etterskudd.

Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er -slaver av både ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om -at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden. +slaver av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten +om at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.

Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan -vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å -diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt +vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å +diskreditere disse potensielle giljotinbyggerne før de i det hele tatt kommer seg til trelastforhandleren.

Vi må videre

Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Ikke fall for den fristelsen.

- Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss -videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det -fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et -art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette + Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å komme oss +gjennom problemene. Hvis vår framtiden ikke er basert på høyteknologi, så er +det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen +et art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf index 613d9e7..e6ec6e0 100644 Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf differ