From: Petter Reinholdtsen
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i -det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan +det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat. @@ -59,8 +59,9 @@ flat jord.
På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen -og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for -genberegning, har «rasevitenskap» aldri vært enklere å avvise. +og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å +undersøke genene dine, har «rasevitenskap» aldri vært enklere å +avvise.
Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og @@ -79,8 +80,9 @@ brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er -ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre, -fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem. +ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt +dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å +fornekte dem.
Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde @@ -94,10 +96,10 @@ fordi de har bedre argumenter?
Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten -taleevner til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant -oss og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter som setter vettet -deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere -eller til og med nynazister. Når RAND beskylder +talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant +oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, som setter +vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, +vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND beskylder Facebook for «radikalisering», og når Facebook i sin tur sprer feilinformasjon om coronaviruset og bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine, er det @@ -108,37 +110,38 @@ oppfattelse av hva som er sant. som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må det være noe i gjære.
- Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle + Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva om det er opplevelsen av Ã¥ leve i en verden full av ekte konspirasjoner, -slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og -lovgiverne, der de enes om Ã¥ begrave ubehagelige sannheter og bevis pÃ¥ -ugjerninger, det som ogsÃ¥ kalles korrupsjon â hva om det er denne +slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres +og lovgiverne, der de enes om Ã¥ begrave ubehagelige sannheter og bevis pÃ¥ +ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon â hva om det er denne opplevelsen som gjør folk sÃ¥rbare for de tÃ¥pelige konspirasjonsteoriene?
Hvis det er skade og ikke smitte â materielle forhold og ikke ideologi â som utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til tross for lett tilgjengelige fakta, sÃ¥ betyr det ikke at datanettverkene -vÃ¥re ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare +vÃ¥re er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og -grupper som mÃ¥lbærer dem. +gruppene som mÃ¥lbærer dem.
Troen pÃ¥ fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for bÃ¥de planeten og alle som bebor den, fra epedemier med opphav i -vaksinenekt til folkemord -oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier og global oppvarming -forÃ¥rsaket blant annet av klimafornekternes mangel pÃ¥ handling. VÃ¥r verden -brenner, og derfor mÃ¥ vi slukke brannene â vi mÃ¥ finne ut hvordan vi kan -hjelpe folk til Ã¥ se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av -ulike konspirasjonsteorier. -
- Brannslokking er reaktivt. Det trengs forebygging. Den -materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over -i handling. Her kan også teknologi ha noe å si. -
- Det skorter ikke pÃ¥ forslag til hvordan vi skal slÃ¥ til. Vi har EU sitt -forslag om Ã¥ regulere terroristisk innhold Terroristinnhold-regulering, noe -det kreves en egen plattform for Ã¥ spore opp og fjerne +vaksinenekt til folkemord oppildnet +av rasistiske konspirasjonsteorier og global oppvarming forÃ¥rsaket +blant annet av klimafornekternes mangel pÃ¥ handling. VÃ¥r verden brenner, og +derfor mÃ¥ vi slukke brannene â vi mÃ¥ finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til +Ã¥ se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike +konspirasjonsteorier. +
+ But firefighting is reactive. We need fire +prevention. We need to strike at the traumatic material +conditions that make people vulnerable to the contagion of conspiracy. Here, +too, tech has a role to play. +
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag +fra EU om å regulere terroristisk +innhold, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner «ekstremistisk» innhold. Og vi har USAs forslag om å tvinge teknologiselskapene til å spionere på sine brukere og slik holde selskapene ansvarlige for å @@ -148,10 +151,10 @@ regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten. Mye energi brukes på Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer -differensiert Internett lar vente på seg. «» - . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at -storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å -implementere systemene disse lovene krever. +spredt og mangefasettet Internett lar vente på seg. Hva verre er: Disse +«løsningene» forutsetter at storselskapene +forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere +systemene disse lovene krever.
For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må @@ -162,77 +165,77 @@ jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge. Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme for digitale rettigheter. -
Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk -Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble +Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme -fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen Finland +rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen Finland ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en -menneskerett. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den +menneskerett. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells forakt for det han kalte «kliktivisme». Men datateknologien har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten -om manglende integritet, («Du bryr deg kun om teknologi fordi du -jobber for et teknologiselskap.») - eller beskyldninger om -manglende oppmerksomhet og framsynthet. «Hvorfor forutså du ikke at -teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?». Men digital +om manglende integritet, («Du bryr deg kun om teknologi fordi dujobber +for et teknologiselskap.»), eller beskyldninger om manglende +oppmerksomhet og framsynthet («Hvorfor forutså du ikke at teknologi +kom til å bli en så destruktiv kraft?»). Men digital rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
- Siste versjon av kritikken plystrer til takten av + Siste variant av kritikken plystrer til takten av «overvåkningskapitalismen», et begrep Shoshana Zuboff førte i pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje. Zuboff argumenterer for at -«overvåkningskapitalisme» er en unik funksjon av -teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende -kommersielle geskjefter i historiens løp, denne «skriver seg fra -uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll -som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye -markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av -den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed -med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.» Det er en ny -og dødelig form for kapitalisme, en «løpsk kapitalisme», og vår -mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer en -eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens kapitalisme -truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir unike -utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i på -hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår eksistens. +«overvåkningskapitalisme» er en unik egenskap med +teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle +geskjefter i historiens løp, denne «skriver seg fra uventede og +løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som effektivt +sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye markeder for å +forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer +demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på +sentrale punkter». Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en +«løpsk kapitalisme», og vår mangel på forståelse av dens unike +muligheter og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår +art. Hun har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun +har rett i at teknologi gir unike utfordringer til vår art og +sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i på hvilken måte teknologi er +forskjellig, og hvorfor det truer vår eksistens.
Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet stoppe storteknologien, og for å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
- Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter â kanskje -best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk -forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer pÃ¥ ivaretagelse og -forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære â ble -kalt aktivister for Ã¥ praktisere -«teknologieksepsjonalisme». Rundt tusenÃ¥rets slutt drev seriøse -mennesker gjøn og pÃ¥stod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning pÃ¥ den -«virkelige verden». PÃ¥stander om at teknologiregler hadde -innvirkning pÃ¥ talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren, -ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for -latterlige Ã¥ være, en videre trist fabulering om Star -Trek pÃ¥ digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela. -
- I Ã¥rtiene som fulgte, har anklagene om -«teknologieksepsjonalisme» økt etter som teknologi har fÃ¥tt en -større rolle i folks hverdagsliv. NÃ¥ som teknologi har infiltrert hver krink -og krok i vÃ¥re liv, og vÃ¥re nettbaserte liv kun har kommet et knippe -monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for Ã¥ gÃ¥ -storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres -egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner). + Early critics of the digital rights movement â perhaps best represented by +campaigning organizations like the Electronic Frontier Foundation, the Free +Software Foundation, Public Knowledge, and others that focused on preserving +and enhancing basic human rights in the digital realm â damned activists for +practicing «tech exceptionalism.» Around the turn of the +millennium, serious people ridiculed any claim that tech policy mattered in +the «real world.» Claims that tech rules had implications for +speech, association, privacy, search and seizure, and fundamental rights and +equities were treated as ridiculous, an elevation of the concerns of sad +nerds arguing about Star Trek on bulletin board systems +above the struggles of the Freedom Riders, Nelson Mandela, or the Warsaw +ghetto uprising. +
+ In the decades since, accusations of «tech exceptionalism» have +only sharpened as techâs role in everyday life has expanded: Now that tech +has infiltrated every corner of our life and our online lives have been +monopolized by a handful of giants, defenders of digital freedoms are +accused of carrying water for Big Tech, providing cover for its +self-interested negligence (or worse, nefarious plots).
Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om -selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så -ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett -som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere). +selskaper i den grad selskapene brydde seg om brukernes rettigheter (eller, +vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det var fare for nye +regler som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe +brukere).
«OvervÃ¥kningskapitalisems» kritiker kommer sÃ¥ med en ny vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som @@ -251,20 +254,20 @@ storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som Google og Facebook selger, er deres evne til Ã¥ overbevise deg om Ã¥ kjøpe ting. Tjenestene â sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer â er leveringssystemer for -overbeviselse. +overtalelse.
Frykten for overvÃ¥kningskapitalismen utgÃ¥r fra den (korrekte) antagelsen om at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av overvÃ¥kningskapitalismen gjør unntak fra pÃ¥standene storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt â overdrivelsene som tar pusten fra deg i salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere pÃ¥ nettet og i deres -reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at +reklameteknologiseminarer, om effekten av produktene. Den antar at storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de pÃ¥stÃ¥r de er nÃ¥r de -selger pÃ¥virkningsprodukter til pÃ¥litelige kunder. Dette er en tabbe, da +selger pÃ¥virkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe, da salgsmateriell ikke er en pÃ¥litelig indikator pÃ¥ et produkts gjennomføringsevne.
- Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som + Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll @@ -277,9 +280,10 @@ bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke, -tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle -rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis -superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme. +tilpasser nyhetsstrømmen din slik at du kjøper ting. Det er en +tankekontrollstråle rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale +forskere hvis superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total +verdensherredømme.
For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men hvorfor du bør bekymre deg over overvåkning @@ -312,17 +316,17 @@ på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter, som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
- OvervÃ¥kningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. -Bleieprodusenter kan langt overgÃ¥ Ã¥ fokusere pÃ¥ folk pÃ¥ fødestuer (selv om -de ogsÃ¥ kan gjøre slikt, ved Ã¥ bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan -rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du leser artikler om barneoppdragelse, -bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslÃ¥ -ikke-Ã¥penbare nøkkelord Ã¥ rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg -basert pÃ¥ artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser -pÃ¥ det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du har -mottatt epost eller private meldinger om disse temaene â eller til og med om -du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende pÃ¥stÃ¥r -at dette ikke gjøres â ennÃ¥). + OvervÃ¥kningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. Bleieprodusenter +kan gÃ¥ mye lengre enn Ã¥ fokusere pÃ¥ folk pÃ¥ fødestuer (selv om de ogsÃ¥ kan +gjøre slikt, ved Ã¥ bruke posisjonssbasert reklame pÃ¥ mobil). De kan mÃ¥lrette +reklamen mot deg basert pÃ¥ om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier, +eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslÃ¥ ikke-Ã¥penbare +nøkkelord Ã¥ rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ +artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser pÃ¥ det du +nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du har mottatt +epost eller private meldinger om disse temaene â eller til og med om du +snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende pÃ¥stÃ¥r at +dette ikke gjøres â ennÃ¥).
Dette er veldig ekkelt.
@@ -331,17 +335,17 @@ at dette ikke gjøres â ennÃ¥). Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i -politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører -evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres -argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen -leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på -fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine -budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner +politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger evnen til å spore opp +folk som er mottakelige for argumentene deres til politiske +aktører. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter +etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på +fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet +sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch Society[1].
- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan + Men dette er en upresis og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch @@ -349,54 +353,54 @@ Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
- Fordi mÃ¥lretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det -akselerere tempoet i en politisk omveltning ved Ã¥ Ã¥pne for at alle som i -hemmelighet ønsket Ã¥ velte en autokrat - eller bare en politiker som har -sittet i elleve perioder - i Ã¥ finne alle andre som mener det samme, og til -en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen -av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy -Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite -nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville. + Because targeting improves the yields on political pitches, it can +accelerate the pace of political upheaval by making it possible for everyone +who has secretly wished for the toppling of an autocrat â or just an 11-term +incumbent politician â to find everyone else who feels the same way at very +low cost. This has been critical to the rapid crystallization of recent +political movements including Black Lives Matter and Occupy Wall Street as +well as less savory players like the far-right white nationalist movements +that marched in Charlottesville.
Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av -fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er -ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet -som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele -tiden. +fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er +ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av hjernevaskingskampanjer på +nettet som overbeviser påvirkbare mennesker at de i hemmelighet har vært +skeive hele tiden.
Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen -historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble -styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var -forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen, -lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære -om deres ideer. +historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble styrket +av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellige, men +manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de riktige +ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om deres +ideer.
- Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem -gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til -lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen -hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed -mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener, -som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell -inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker -ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån -som resultat av dårlig rådgiving. + Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra +kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån +eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å +finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed mottakelig for +dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som +flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell +inntjening og effekt av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker ved +å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån som +resultat av dårlig rådgiving.
Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne -andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap -av mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på forumene +andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av +mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på forumene hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å -utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge -produktet. +utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som -begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible -bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige. +i starten har tiltro til vaksiner, men blir overbevist av tilsynelatende +plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er +skadelige.
Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å -fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i +fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde @@ -405,45 +409,45 @@ falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan -bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig, +bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig, spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke hjernevasking; det er svindel. I de fleste tilfellene, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende -pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at -den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det +pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner +at den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et -enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet, +enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn antivaksineproblemet, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av sofistikert overtalelse.
Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at -teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som -har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp -konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra -topp til bunn. +teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har +tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp +konkurrenter som vokser frem, og å utvide til de kontrollerer hele markedet +fra topp til bunn.
Et eksempel pÃ¥ hvordan monopolopptreden hjelper til Ã¥ overtalelse gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene pÃ¥ vÃ¥re søk. Hvis en samling svindlere vil lure verden til Ã¥ tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar pÃ¥ spørsmÃ¥l -som «Hvor lang er Brooklyn Bridge? » Da kan de første Ã¥tte -eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke gÃ¥r -lengre enn de første par resultatene â enn si resultatene pÃ¥ den første -siden med resultater â betyr Googles valg, at mange +som «Hvor lang er Brooklyn Bridge?» Da kan de første Ã¥tte eller +ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke gÃ¥r lengre enn +de første par resultatene â enn si resultatene pÃ¥ den første +siden med resultater â betyr Googles valg, at mange mennesker vil bli ført bak lyset.
- Googles dominans over søk â mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â + Googles dominans over søk â mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â betyr at mÃ¥ten de organiserer søkeresultatene pÃ¥, har en stor effekt pÃ¥ den offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke -har rÃ¥d til Ã¥ ha noen Ã¥penhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans -gjør resultatene av sorteringen er for viktig til Ã¥ risikere Ã¥ fortelle -verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør -oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til Ã¥ presse sitt syn +har rÃ¥d til Ã¥ ha noen Ã¥penhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans +gjør resultatene av sorteringen for viktig til Ã¥ risikere Ã¥ fortelle verden +hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke +oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til Ã¥ presse sitt syn frem til toppen av søkeresultatene. Det er et Ã¥penbart hjelpemiddel overfor et selskap som er for stort til Ã¥ bli kikket i kortene; à bryte det opp i mindre biter. @@ -456,20 +460,21 @@ monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige effekter. à kontrollere resultatene til verdens søk, betyr Ã¥ kontrollere tilgang bÃ¥de til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av hva verdens tror pÃ¥. Hvis vÃ¥r bekymring er hvordan selskaper foregriper vÃ¥r -muligheter Ã¥ gjøre opp vÃ¥re egne oppfatninger og bestemme vÃ¥r egen fremtid, -sÃ¥ overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av manipulasjon -og bør stÃ¥ sentralt i vÃ¥r analyse og for alle utbedringer vi gÃ¥r for. +muligheter Ã¥ gjøre oss opp vÃ¥re egne oppfatninger og bestemme vÃ¥r egen +fremtid, sÃ¥ overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av +manipulasjon og bør stÃ¥ sentralt i vÃ¥r analyse og for alle utbedringer vi +gÃ¥r for.
Dette er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring, -«mørke mønstre», påvirke folks engasjement og andre teknikker -for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne +«mørke mønstre», påvirkning av folks engasjement og andre +teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne fornuft. Dette er tankekontroll.
- Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare pÃ¥ kort -sikt). Bruk av nedtellingstidtakere pÃ¥ en kjøpsfullføringsside kan skape en -følelse av hast som fÃ¥r deg til Ã¥ ignorere den gnagende interne stemmen, som -antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove pÃ¥ avgjørelsen -din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi + Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om enn bare pÃ¥ +kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere pÃ¥ en avsluttende kjøpsside kan +skape en følelse av hast som fÃ¥r deg til Ã¥ ignorere den gnagende interne +stemmen, som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove pÃ¥ +avgjørelsen din. Bruken av personer fra din sosiale graf i annonser kan gi «sosiale bevis» at et kjøp er verdt Ã¥ gjøre. Selv auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til Ã¥ spille pÃ¥ vÃ¥re kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi «eier» noe @@ -481,62 +486,63 @@ manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved Ã¥ presentere spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse av mestring og prestasjon, men som skarpt gÃ¥r over til et sett med utfordringer som er umulige Ã¥ overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg -til noen sosiale bevis i blandingen â en strøm av varsler om hvor godt -vennene dine klarer det â og før du vet av det, kjøper du virtuelle +til noen sosiale bevis i blandingen â en strøm av varsler om hvor godt +vennene dine klarer det â og før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for Ã¥ komme opp til neste nivÃ¥.
- Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de + Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de «fallende» delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du -slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som +slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen, slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
Det er derfor atferdskondisjonering bruker «periodiske forsterkningsmetodikker.» I stedet for Ã¥ gi deg et jevnt drypp av oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester -belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til Ã¥ holde deg +belønninger med en randomisert tidsplan â ofte nok til Ã¥ holde deg interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som ville gjøre det kjedelig.
- Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det -representerer ogsÃ¥ et kollektivt handlingsproblem for + Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer +ogsÃ¥ et kollektivt handlingsproblem for overvÃ¥kingskapitalismen. «Engasjementsteknikkene» er oppfunnet av atferdseksperter i overvÃ¥kingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende -stimuli i utformingen av en tjeneste â som «trykk for Ã¥ -oppdatere» eller varsler nÃ¥r noen liker innleggene eller siden din, -og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig, -allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn -fra din mobil, som det er umulig Ã¥ ta tak i, og som blir til en grÃ¥lydsvegg -nÃ¥r hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer. +stimuli i utformingen av en tjeneste â som «trykk for Ã¥ +oppdatere» eller varsler nÃ¥r noen liker innleggene eller +side-eventyret som karakteren din blir inviteret med pÃ¥, mens den er midt i +et kjedelig, allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige +dryppene, som det er umulig Ã¥ finne et mønster i, inn pÃ¥ din mobil, og blir +til en grÃ¥ lydsvegg nÃ¥r hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som +fremdeles fungerer.
Fra overvÃ¥kingskapitalistens synspunkt blir vÃ¥r adaptive kapasitet som en -skadelig bakterie som frarøver den matkilden â som er vÃ¥r oppmerksomhet â og -nye teknikker for Ã¥ hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som -kan brukes til Ã¥ bryte vÃ¥rt forsvar og ødelegge vÃ¥r selvbestemmelse. Og der - er slike teknikker. Hvem kan glemme den store +skadelig bakterie som frarøver den matkilden â hvilket er vÃ¥r oppmerksomhet +â og nye teknikker for Ã¥ fange denne oppmerksomheten er som ny antibiotika +som kan brukes til Ã¥ bryte vÃ¥rt forsvar og ødelegge vÃ¥r selvbestemmelse. Og +det finnes slike teknikker. Hvem kan glemme den store Zynga-epidemien, da alle vÃ¥re venner ble fanget i FarmVilles endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele -bransjen hopper pÃ¥ hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som sÃ¥ -brukes sÃ¥ ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon -utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen -2013, to Ã¥r etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg. +bransjen hopper pÃ¥ hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som sÃ¥ brukes sÃ¥ +ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon utvikler +nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene â slik at innen +2013, to Ã¥r etter Zynga var pÃ¥ topp, hadde brukerbasen halvert seg.
- Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser, -akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet. -Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller -dem en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet -bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og -stiller seg foran en maskin inntil de kollapser. + Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri +stimulanser, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av +kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for +spilleautomater spiller dem en stund og deretter går videre mens en liten +og tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere, +kjøper bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de +kollapser.
- Men overvÃ¥kingskapitalismens marginer pÃ¥ atferdsendring stinker. Tredobling -av hastigheten nÃ¥r noen kjøper et skjermelement høres bra ut -med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % med en forbedret -hastighet pÃ¥ ⦠fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker -mynter for hver runde, mens overvÃ¥kingskapitalismen raker inn uendelige -brøkdeler av én krone. + But surveillance capitalismâs margins on behavioral modification +suck. Tripling the rate at which someone buys a widget sounds great unless +the base rate is way less than 1% with an improved rate of⦠still +less than 1%. Even penny slot machines pull down pennies for every spin +while surveillance capitalism rakes in infinitesimal penny fractions.
Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk @@ -2703,139 +2709,139 @@ reklamene. Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
- But the degradation of news products long precedes the advent of -ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust -enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and -roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales -staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the -companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent -profit-taking by the new owners. In other words, it wasnât merely shifts in -the classified advertising market, which was long held to be the primary -driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies -unable to adapt to the internet â it was monopolism. -
- Så, når nyhetsselskaper kom på nettet, falt -annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed -potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av -konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som -duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du -betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble -viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde -med Facebook og Google som portvoktere. -
- Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det -disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres -betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som -utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er -betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene -sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten -tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både + Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte +nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp +antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og +sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen, +journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og +leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp +og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke +bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være +hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde +nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var +monopoldannelse. +
+ Dermed, når nyhetsredaksjonene kom seg på nettet, falt +annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og +dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat +av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp +som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på +samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er +omkranset av denne reklamen. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for +reklame med Facebook og Google som portvoktere. +
+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det +disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres +betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver +mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte +tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine +ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten +godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere kontroversielt politisk materiale) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at -annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å -bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i -den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et -enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare, -deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret. -
- Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at -betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige -suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg -intensivere deg til «å engasjere deg » med innlegg på ekstremt -høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som -diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som -Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest -opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving, -slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk. -
- Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer -kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din -intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen -grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke -sant? +reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke +overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til +siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen +et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg +programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret. +
+ Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling +vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre +suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg +til å ekstremt «engasjert» av innleggene for å generere nok +sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke +engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette +hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å +skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil +hate-klikke og krangle med folk. +
+ Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk +levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og +sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å +algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere -økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem -å vokse seg så dominerende. +økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot +dem å vokse seg så dominerende befinner seg i.
Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet -for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste -mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende -middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering, -underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og -teknologi-sjokk. -
- I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen; -det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. à +for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste +mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende +middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon, +underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima- +og teknologisjokk. +
+ I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige +samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. à betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
- Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan -de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske -markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i -nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen -til å etablere samtalerom hvor «husordensreglene» forbyr -spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook, -og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og -Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å -sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer -hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett. -
- Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette -opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et -syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og -jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å + Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale, +tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende +athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle +andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som +nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor «husreglene» +forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike +forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger +til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som +tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at +bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av +Internett. +
+ Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere +storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på +overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo +lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin -programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak -for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen -til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at -deres kunder frivillig ville underkaste seg sine -vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder. -
- Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om -kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler -og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en «løpsk -kapitalisme» er at maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker -forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som fører til feilaktige -signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir -lurt til å foretrekke. Det følger at den monopolistiske praksisen med -innelåsing, som gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er -enda mer en «løpsk kapitalisme.» +programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske +tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste +grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke +tror at deres kunder frivillig ville underkaste seg +selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre. +
+ Advocates for markets laud their ability to aggregate the diffused knowledge +of buyers and sellers across a whole society through demand signals, price +signals, and so on. The argument for surveillance capitalism being a +«rogue capitalism» is that machine-learning-driven persuasion +techniques distort decision-making by consumers, leading to incorrect +signals â consumers donât buy what they prefer, they buy what theyâre +tricked into preferring. It follows that the monopolistic practices of +lock-in, which do far more to constrain consumersâ free choices, are even +more of a «rogue capitalism.»
Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene -vil flytte sin etterspørsel andre steder. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er -anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan ufarliggjøre sine -tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, -og gjerde folk inne sÃ¥ de «velger» deres tjenester uavhengig av -om folk vil ha dem - det er greit Ã¥ være stygg nÃ¥r det ikke finnes noe -alternativ. +vil handle andre steder. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er anti-egenskaper +som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter +tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge +folk til Ã¥ «velger» deres tjenester uavhengig av om folk vil ha +dem â det gÃ¥r fint Ã¥ være fæl nÃ¥r det ikke finnes noe alternativ.
Men i bunn og grunn er bÃ¥de overvÃ¥kning og innlÃ¥sing ganske enkelt -forretningsstrategier som monopolister kan velge. OvervÃ¥kningsselskaper som +forretningsstrategier for monopolister Ã¥ velge. OvervÃ¥kningsselskaper som Google er fullt ut i stand til Ã¥ rulle ut innlÃ¥singsteknologier â bare se pÃ¥ Androids tyngende lisensvilkÃ¥r som krever at dingsemakere legger ved Googles -pakke med programvare. Og innlÃ¥singsselskaper som Apple er fullt ut i stand -til Ã¥ underlegge sine brukere overvÃ¥kning hvis det betyr Ã¥ gjøre kinesiske -myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder. -Monopoler kan bestÃ¥ av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er -det ikke din venn â de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for Ã¥ -maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer +programvarepakke. Og innlÃ¥singsselskaper som Apple er fullt ut i stand til +Ã¥ underlegge sine brukere overvÃ¥kning hvis det betyr Ã¥ gjøre kinesiske +myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske +markeder. Monopoler kan bestÃ¥ av gode og etiske mennesker, men som +institusjoner er de ikke din venn â de vil gjøre hva enn de kan slippe unna +med for Ã¥ maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer kan de komme unna med.
Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut, -noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av -automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig +som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av +automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig kyberpunk-roman.
I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling av selskaper i beste fall er bortkastet innsats â med potensiale for Ã¥ lÃ¥se -opp dine statsadvokater i tiÃ¥r med rettsaker â og i verste fall -produktivitetshemmende, ved Ã¥ redusere «forbrukergevinstene» -fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper. +opp statsadvokatene dine i tiÃ¥r med rettsaker â og i verste fall +produktivitetshemmende, ved Ã¥ redusere «forbrukerfordelene» fra +de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker, terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige @@ -2843,7 +2849,7 @@ grep pÃ¥ samfunnet vÃ¥rt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant politisk vilje â før folkene overbeviste politikerne om at de hadde ryggdekning til Ã¥ stÃ¥ opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
- Klarer vi finne igjen den politiske viljen? + Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet «økologi» ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette @@ -2861,214 +2867,220 @@ satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for alle mennesker.
- Jeg tror vi er på randen av en nytt «økologi»-hendelse for + Jeg tror vi er på randen av en nytt «økologi»-tidspunkt for bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste -sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den -mest sentralstyrte bransjen. -
- Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i -økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av -monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, -utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak -med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene. -Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg -selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere. -
- Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i +sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den mest +sentralstyrte bransjen. +
+ Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk +sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister +som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til +folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å +dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens +formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort +selskap deler eiere. +
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de -andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi +andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi AT&T/WarnerMedia.
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme storteknologien i stedet for å bryte opp de store selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
- Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering -levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs -ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende -mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til -horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at -ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig -publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at -artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går -opp. -
- Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme: -Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine -brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å -tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt -fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at -teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive -disse kompliserte systemene. + Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår +trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å +delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut +vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og +slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar +seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et +milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon +betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres +virke går opp. +
+ Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme: +Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, +ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. à tvinge storteknologien +til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav +og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må +sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte +systemene i gang.
Disse reglene â EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre â er ikke bare -dødsdommer for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre -storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har +dødsdommer for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret +storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har for Ã¥ betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse reglene begrenser hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjøre storteknologien.
- Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige -biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det -er dyrt å investere i disse automatiserte filterne og -flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den -flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter -monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet -av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker -akterut. -
- Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en -nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin -størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta: -Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de -blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige -funksjoner, noe som igjen øker deres vesen. -
- Man kan fikse Internett ved Ã¥ knekke storteknologien og ta fra dem -monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved Ã¥ tvinge dem til Ã¥ -bruke den pÃ¥ myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her mÃ¥ -man velge seg et mangeslynget, Ã¥pent Internett, eller et dominert -monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet gÃ¥r -seirende ut av kampen om Ã¥ fÃ¥ dem til Ã¥ oppføre seg. + Thatâs because any move to break up Big Tech and cut it down to size will +have to cope with the hard limit of not making these companies so small that +they can no longer afford to perform these duties â and itâs +expensive to invest in those automated filters and +outsource content moderation. Itâs already going to be hard to unwind these +deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in +the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some +way to fill the regulatory void that will be left behind if these +self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much +harder. +
+ à la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig +dominans. à gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin +størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter: +Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større +de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større platformer vil øke +kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil +gjøre dem enda større. +
+ Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra +dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å +tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre +begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et +dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til +stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
- Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er -kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har -verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til -1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på -stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt -ble erstattet av PC-er. + Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i +mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er +ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra +1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om +dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at +stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å håndheve loven slik den er skrevet.
Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å -reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk -anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud -mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i -startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper -som avhenger av nevnte plattformer. -
- Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i -teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å -håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk -«utdannelse» i monopolenes tjeneste, og etter at flere -administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er -det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet. -
- Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er -neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan -anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny lov som sier, -«Nok nå, vi vet alle hva Sherman-loven sier. Robert Bork var en -forvirringens fantasifantast. For å fjerne tvil, glem -Sherman. »Med andre er problemet med monopoler, -monopolismen, konsentrasjonen av makt i for få hender, -noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha -det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som «skader -konsumenter» i form av ågervirksomhet også, men bli kvitt -andre monopoler også. -
- Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med -andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral -styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende -monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil -for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg -og produksjon av briller. -
- Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig -det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil -hver industri begynne å øyne investeringer i monopoler -mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene -åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel -med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje: -«Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som -vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige -ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute -vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men -det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter -justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10 -årene.» +reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning, +for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av +store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og +forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som +avhenger av plattformen. +
+ These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in +theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general +to enforce the law as it was written. But after decades of judicial +«education» in the benefits of monopolies, after multiple +administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed +monopoly cheerleaders, itâs not clear that mere administrative action would +do the trick. +
+ Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er +neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver +tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny +lov som koker ned til, «Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven +sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil, +glem Sherman.» Med andre er problemet med +monopoler, monopolismen, konsentrasjonen av makt på for +få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, +vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart monopoler som +«skader forbrukerne» i form av ågervirksomhet, men +fjern også andre monopoler. +
+ Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må +vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse +uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot +eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om +strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store +brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av +briller. +
+ Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer +i gang. Når det starter, vil hver bransje begynne å bli +mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes, +vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt +monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje: +«Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før, +vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt +utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den +sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille +selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med +mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og +ned kumpanergaten de neste 10 årene.»
Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange -forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999, -Kode og andre lover i kyberrom, våre liv reguleres av -fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk -mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner -seg). -
- Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som -vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende -oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere +forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, +Code and Other Laws of Cyberspace, reguleres våre liv +av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er +teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva +som lønner seg). +
+ Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga +Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende +oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i -utkanten etter at disse ble gjort mindre. +utkanten etter at de store ble gjort mindre.
Men Ã¥ fÃ¥ kongressen til Ã¥ gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en -massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler â og hvordan bryte dem opp. -
- Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger -som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en -elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den -angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med -venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale -og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal -rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å -redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda. -
- Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til Ã¥ reformere -storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk; -rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til Ã¥ laget et bedre -verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris -pÃ¥ fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og -forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk -reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men -avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere -storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstÃ¥r at ting kan gjøres bedre, -storteknologirivaler som hjelper seg selv ved Ã¥ kronerulle reform, og kode -som andre kan bygge videre pÃ¥ for Ã¥ svekke storteknologien ytterligere. +massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler â og om Ã¥ fÃ¥ brutt dem opp. +
+ For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som +lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at +noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, +som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar +deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale +media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir +avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk +om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som +ikke finnes enda. +
+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig +til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et +juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage +et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter +pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og +selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk +reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du +kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for +storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre, +storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen, +og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien +ytterligere.
Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som -de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt -behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor -kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper -spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer -fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin -posisjon. +de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt +håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor +kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og +selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og +selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og +mer av det for å unngå å komme på etterskudd.
Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som -skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for +skaper ulikhet, og ulikheten som skaper monopolisme. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at -monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene -i en monopolverden. +monopoler er dugelige, og innsikten om at man ikke bør tirre monopolistene i +en monopolistisk verden.
OvervÃ¥kningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte styre startet før overvÃ¥kningen. OvervÃ¥kning er ikke ille fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vÃ¥r mulighet til Ã¥ være vÃ¥rt -sanne jeg â og fordi det lar de rike og mektige finne ut hvem som kan +sanne jeg â og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan vurdere Ã¥ bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for Ã¥ diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt kommer seg til trelastforhandleren.
Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten -teknologi. Ikke la deg friste. +teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
- Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg -videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi -sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et + Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss +videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det +fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en -eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til -oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet -under demokratisk og ansvarliggjort kontroll. +eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det +opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske +nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
- Jeg er ogsÃ¥, i smug, pÃ¥ tross av det jeg tidligere har sagt, en + OgsÃ¥ jeg er, i smug, pÃ¥ tross av det jeg tidligere har sagt, en teknologieksepsjonalist. Ikke pÃ¥ den mÃ¥ten at jeg tenker at teknologi bør fÃ¥ -lov til Ã¥ danne monopoler fordi det har «stordriftsfordeler», +lov til Ã¥ danne monopoler fordi det gir «stordriftsfordeler», eller andre tÃ¥keforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror -det betyr noe Ã¥ gjøre det riktig med teknologi, og at Ã¥ gjøre det feil vil +det betyr noe Ã¥ gjøre teknologi pÃ¥ riktig mÃ¥te, og at Ã¥ gjøre det feil vil være en ubøtelig katastrofe â og det Ã¥ gjøre det riktig kan gi oss evnen til Ã¥ jobbe sammen om Ã¥ redde sivilisasjonen, arten og planeten vÃ¥r.
[1] John Birch Society er en kristenkonservativ forening -på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og -mot kommunisme.