Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan @@ -136,7 +136,7 @@ konspirasjonsteorier.
Brannslokking er reaktivt. Vi trenger forebygging. Vi må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig -for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle. +for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi spille en rolle.
Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag fra EU om å regulere terroristisk @@ -243,9 +243,9 @@ rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne). Kritikken i «overvåkningskapitalismen» kommer så med en ny vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som -håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige -innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene -som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp. +håndtlangere for storteknologien, men så opptatt med å utkjempe forrige +århundres teknologikamp at det hindrer dem i å oppfatte de nye truslene som +finnes.
Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
@@ -270,10 +270,10 @@ salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts kvaliteter.
Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det -stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Men det -enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en -felles feiltolkning av realitetene eller, og det er mer skremmende, -monopolistisk kontroll over kommunikasjonen og handelen vår. +stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Dette kan +imidlertid like gjerne skyldes en felles feiltolkning av realitetene eller, +og det er mer skremmende, en monopolistisk kontroll over både kommunikasjon +og handel.
Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert @@ -300,8 +300,7 @@ og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede resultater.
Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør -derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende -midler vi går for. +derfor stå i sentrum for vår analyse og hvilke tiltak vi velger.
Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen @@ -497,11 +496,11 @@ slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du bare legger merke til den når den stopper igjen.
- Det er derfor atferdskondisjonering bruker «periodiske -forsterkningsmetodikker». I stedet for Ã¥ gi deg jevne drypp av + Det er derfor ulike teknikker for adferdsmodifisering bruker +«periodisk forsterkning». I stedet for Ã¥ gi deg jevne drypp av oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester -belønninger med en randomisert tidsplan â hyppig nok til Ã¥ holde deg -interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som +belønninger etter en uforutsigbar tidsplan â hyppig nok til Ã¥ holde deg +interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan oppdage mønsteret som ville gjøre det kjedelig.
Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer @@ -564,7 +563,7 @@ sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess. manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet. -
Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer, @@ -649,18 +648,18 @@ offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
- Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom + Reklame på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame -gjennom. Dette gjør at nynazistreklame som dukker opp i din +gjennom. Dette gjør at nynazistannonser som dukker opp i din favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av -reklame. Når en publikasjon får klager på en støtende reklame som dukker opp -på en av sine utgaver, kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen, men -det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra en -annen aktør og rette reklamen mot den samme utgaven. Og uansett forstår -Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det -sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at -publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem. +annonser. Når en publikasjon får klager på en støtende annonse som dukker +opp på en av sine sider, kan den ta noen grep for å blokkere den, men det +stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes annonse fra en annen +leverandør som betjener den samme publikasjonen. Og uansett forstår +Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en annonse, så er det +sannsynlig at de som annonserer ikke valgte publikasjonen, og at +publikasjonen ikke aner hvem som annonserer hos dem.
Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne @@ -670,24 +669,24 @@ takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å organisere bevegelsen sin.
Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan -spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene +spionere på kundene dine, så kan du få varsel når de foretrekker rivalene dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste runde.
Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig -med innsamling av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden -det blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du +som du samler data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det +blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i -seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi -monopolistisk dominering fratar mottakeren enhver fluktrute. +seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte; +monopolistisk dominans fratar mottakeren enhver fluktrute.
Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du -forbedre oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke, i din -innledende kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for -«velger-undertrykkelse» hvis du kan overbevise dine mål om å -begrense sine søkeord til «valgjuks», hvilket gir en helt annen -samling søkeresultater. +forbedre oddsene dine ved innledningsvis å gi dem søkeord som de kan bruke +senere. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for +«velger-undertrykkelse» hvis du kan overbevise målgruppen din +om å begrense sine søkeord til «valgjuks», som gir en helt +annen samling søkeresultater.
Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du @@ -722,17 +721,17 @@ tapere. Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for tankekontroll selv når det ikke virker. Sjekkekunstnere utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til -hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige -999 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil og bestemmer seg for -å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar +hvis du gjør en million forsøk. Så antar de ganske enkelt at de øvrige 999 +999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil, og bestemmer seg for å +gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og -menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for +menn med vrangforestillinger, som overbeviser dem om at hvis de betaler for veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er -vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de -er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg +vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men er +mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg sjekkekunstens hemmeligheter.
Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at @@ -742,43 +741,44 @@ faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i markedsføringbransjen kan være. De er mye flinkere til å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å -overbevise almenheten om å kjøpe varene fra kundene deres. +overbevise almenheten om å kjøpe varene klientenes varer.
Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for -programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å -spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av -brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor -de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger -(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha -bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine og -samtidig spionere på dem. +programvare på enhetene deres. De melker dem for penger i stedet for å +spionere på dem (slik Apple gjør). Andre selskaper bryr seg ikke om +innlåsing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem +uansett hvor de er og hva de gjør, og har klart å omforme denne +overvåkningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige +teknologigigantene om å ha bygget sin forretning basert på å låse inne +brukerne sine og samtidig spionere på dem.
OvervÃ¥kningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige verden. Selv om Facebook forsøker Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ være synlige pÃ¥ den offentlige -verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der fra folk som +verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der, fra folk som ikke er logget inn pÃ¥ Facebook, sÃ¥ har selskapet likevel minelagt de fleste -nettsider med overvÃ¥kningsverktøy i form av «Lik»-knapper fra -Facebook som inkluderes pÃ¥ egne nettsteder for Ã¥ fremme nettstedenes -Facebook-profiler. Facebook gjør ogsÃ¥ ulike biblioteker og andre nyttige -kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som -overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon -om besøkende pÃ¥ nettstedene â aviser, sjekkesteder, oppslagstavler â til -Facebook. +nettsider med overvÃ¥kningsverktøy i form av «Liker»-knapper fra +Facebook. Disse baker utgiverne inn i sine egne nettsteder for Ã¥ fremme +nettstedenes Facebook-profiler. Facebook gjør ogsÃ¥ ulike biblioteker og +andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer +nettsider. Disse fungerer som overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder der de +blir brukt, og sluser informasjon om besøkende pÃ¥ nettstedene â aviser, +sjekkesteder, oppslagstavler â til Facebook.
- Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve -overvåkning, men på grunn av at den er stor. + Storteknologien kan drive overvåkning, ikke fordi den er teknologi, men +fordi den er stor.
Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene du bruker â spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer -for Ã¥ holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine â vil sende informasjon -om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv +for Ã¥ holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine - sender informasjon om +det du driver med, til Facebook, selv om du ikke har Facebook-konto, og selv om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det, Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk -posisjon, bruk av «lojalitetsprogrammer», finansielle -transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert -pÃ¥ aktiviteten pÃ¥ Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven. +posisjon, bruk av «fordelsprogrammer», finansielle +transaksjoner, etc, og kobler dette til personprofiler, profiler som +utvikles basert pÃ¥ aktivitet pÃ¥ Facebook, pÃ¥ apper og pÃ¥ den offentlige +verdensveven.
Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke @@ -796,46 +796,47 @@ mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i -verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å -konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av -tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger -til overs. +verden, og Facebook er implisert i mange av dem. Derfor er det enkelt å +konkludere med at de stygge tingene som foregår, er resultat av +tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til alle som kan betale +det det koster.
- For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av -antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook. + For å forstå hvilken rolle Facebook har i dannelsen av og mobiliseringen til +antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebooks dobbeltnatur.
- På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse + Siden Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk -med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper -som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har -slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til +med egenskaper som er vanskelige å finne. Det vil si den type egenskaper som +er veldig spredt i befolkningen. Markedsførerne har tidligere slitt med å +finne kostnadseffektive måter å nå slike folk. La oss gå tilbake til kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du -må finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å -ha kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig -desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet -etter et nytt kjøleskap. -
- Facebook gjør det mye enklere å finne folk som handler -kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt -boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk -som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av +må finne en måte å nå dem på da. Alle som har lagt inn en statusendring +etter å ha kjøpt et hus, kan skrive under på at hvitevareprodusenter er +utrolig ivrige etter å nå enhver som kan tenkes å være på jakt etter et nytt +kjøleskap. +
+ Facebook gjør det mye enklere Ã¥ finne folk som trenger +kjøleskap. Selskapet kan mÃ¥lrette annonser mot folk som har registrert et +nytt boligkjøp, mot folk som har søkt etter rÃ¥d om kjøp av kjøleskap, mot +folk som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av disse. Det kan til og med mÃ¥lrette mot folk som nylig har kjøpt andre hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i Ã¥ kjøpe et kjøleskap. De aller fleste som nÃ¥s av disse annonsene, vil ikke være i -markedet etter et nytt kjøleskap, men â det avgjørende er at prosentandelen -av personer som er pÃ¥ jakt etter kjøleskap som disse -annonsene nÃ¥r, er mye større enn for noen gruppe som -kan bli utsatt for tradisjonell, mÃ¥lrettet kjøleskapmarkedsføring i den -fysiske verden. +markedet etter et nytt kjøleskap, men det avgjørende er at andelen av +personer som er pÃ¥ jakt etter kjøleskap som disse +annonsene nÃ¥r, er mye større enn i noen gruppe som kan +bli utsatt for tradisjonell, mÃ¥lrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske +verden.
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom -som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider, den nærmeste med -samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Det gjør det lettere å -finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår -er gått og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle vinder. +som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider. Den nærmeste med +samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Selskapet gjør det +lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om +flere tiår er gått, og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle +vinder.
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig @@ -851,10 +852,10 @@ livet ditt.
Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også -annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å +annonsører se hvor effektive annonsene deres er. Annonsører er glade for å høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle -tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste +tilfeller blir annonsene ignorert av personene som ser dem. Eller i beste fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar «merkevaregjenkjenning». Dette betyr at prisen per annonse, i nesten alle tilfeller, er svært lav. @@ -873,29 +874,29 @@ investorer.
SÃ¥ Facebook mÃ¥ bidra til Ã¥ øke trafikken ved Ã¥ spore av egne fora: Hver gang Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale â brennhete -politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier â inn i en +politiske artikler, konspirasjonsteorier, opprørende historier â inn i en gruppe, sÃ¥ kan de kapre denne gruppens tiltenkte formÃ¥l med sine fornærmende diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved Ã¥ gjøre dem til bitre, uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til Ã¥ finne ting -som folk vil bli sinte over. +som folk blir sinte av.
Facebook kan endre oppførselen vÃ¥r, men bare pÃ¥ et par trivielle mÃ¥ter. For det første kan det lÃ¥se inne alle dine venner og slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for Ã¥ -finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og -engstelig. Det kan tvinge deg til Ã¥ velge mellom Ã¥ bli forstyrret hele tiden +finne ut hva de gjør. Dessuten kan det gjøre deg sint og engstelig. Det kan +tvinge deg til Ã¥ velge mellom pÃ¥ den ene siden Ã¥ bli forstyrret hele tiden av oppdateringer â en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det -vanskelig Ã¥ være innadvendt â samt holde deg i kontakt med vennene -dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i -virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige. +vanskelig Ã¥ være innadvendt â eller pÃ¥ den andre Ã¥ holde deg i kontakt med +vennene dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det +kan i virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â bÃ¥de de som vises til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser â er sÃ¥ moderne, polerte, og enkle Ã¥ bruke, samtidig som meldingstavlene har et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert -system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart +system for meldingslesing til sine brukere, kunne disse brukerne forsvart seg mot Ã¥ fÃ¥ øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om Donald Trump.
@@ -903,23 +904,23 @@ Donald Trump. deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger, er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har -funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på +funnet ut hvordan den skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på -det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg +den som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg -elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg +elendig. Slik bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse som treffer deg.
Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvÃ¥king -gjør det mulig for selskaper Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re beslutninger, og slik fjerner -noe hun poetisk kaller «retten til fremtiden» â det vil si -retten til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden. +gjør det mulig for selskaper Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re beslutninger, og pÃ¥ den mÃ¥ten +fjerne noe hun poetisk kaller «retten til fremtiden» â det vil +si retten til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste -av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig +av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer, virker ikke så veldig lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært @@ -927,24 +928,26 @@ spekulativ.
Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere -Internettet, innlede en informasjonsalder med, som en person -på Twitter bemerket, fem gigantiske nettsteder hver fylt med -skjermbilder fra de fire andre. +Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder, +hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andresom en person +på Twitter bemerket.
Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv -velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske, -konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk. +velge hva vår fremtid skal bringe, så bør monopolets ikke-hypotetiske, +konkrete, her-og-nå-skadevirkninger være i fokus for debatten om +teknologipolitikk.
- La oss starte med «digitale restriksjonsmekanismer». I 1998 -undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det -er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen -mer enn paragraf 1201, «vern av beskyttelsessystemer». + La oss starte med å se på «digitale restriksjonsmekanismer». I +1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act +(DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, +men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, «vern av +beskyttelsessystemer».
Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på -opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke -brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer +opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke +brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver produsentenes kommersielle planer.
For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere, @@ -985,29 +988,29 @@ dette tilfellet regionfrie spillere).
Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk, vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og -tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig: +tjenester da smarte produsenter innså noe vesentlig:
Alt utstyr med programvare i, inneholder et «opphavsrettsbeskyttet -verk» â det vil si programvaren. +verk» â nemlig programvaren.
Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at en omgår et «beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede -verk» som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201. +verk» noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt -bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201. +bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
- Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere -med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås -uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer + Dette manifesterer seg på mange måter: En ny generasjon blekkskrivere med +innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås +uten juridisk risiko. Traktorer får liknende systemer, som hindrer uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende -originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem inntil det -mottar produsentens opplåsingskode. +originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil +den mottar produsentens opplåsingskode.
Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at @@ -1023,8 +1026,8 @@ stedet for å erstatte dem. Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av -programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper -et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du +programmene som selges der. Det betyr at Apple får betalt når du kjøper et +program fra butikken, og deretter fortsetter de å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter. @@ -1535,7 +1538,7 @@ at monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter, skaper «stordriftsulemper» (når et selskap er så stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at -selskapene kan komme unna med mye ondskap. +selskapene kan komme unna med mye djevelskap.
SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
@@ -1709,7 +1712,7 @@ terrorisme: NSA kan
Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra «den fysiske
-verden». Slagord som Facebooks «forflytt rask og knekk
-ting» tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes selvsentrerte
-retorikk.
+verden». Slagord som Facebooks «full fart og ta sjanser»
+(Move fast and break things) tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes
+selvsentrerte retorikk.
Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
@@ -1968,9 +1971,9 @@ reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
kunder. John Wanamaker klage over at «halvparten av pengene jeg bruker
på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
-halvpart» er et vitnesbyrd om hvordan
-annonsesjefer har lyktes, som med hell overbeviste
-Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
+halvpart» er et vitnesbyrd om hvordan ledelsen i
+reklamebransjen har lyktes, som med hell overbeviste Wanamaker om
+at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
@@ -3010,12 +3013,11 @@ selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
ned kumpanergaten de neste 10 årene.»
- Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange -forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, -Code and Other Laws of Cyberspace, reguleres våre liv -av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), arkitektur (hva som er -teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva -som lønner seg). + à løse storteknologiproblemet vil kreve mange runder. Som kyberadvokaten +Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, Code and Other +Laws of Cyberspace, reguleres våre liv av fire krefter: Lovverk +(hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva +som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lønner seg).
Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende