X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/blobdiff_plain/b26b6e08e8ca689af69b51f29dd2d35c4c999abe..f8ba28162ed0f5601e75150d23e72c353e5fa111:/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
index 096bcb5..6ed86b0 100644
--- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
+++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
@@ -1,4 +1,4 @@
-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="VÃ¥rt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser. Takket vÃ¦re storteknologien, sÃ¥ er overvÃ¥kningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er sÃ¥ flink til Ã¥ manipuleres oppfÃ¸rselen vÃ¥r, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fÃ¸rer til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fÃ¸rer til et annet forslag til lÃ¸sning."><style type="text/css">
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content='The Science Fiction author, journalist and technology activist Cory Doctorow have a look at what really is behind "Surveillance Capitalism" and what should be done to stop it.'><style type="text/css">
 body { background-image: url('images/draft.png');
        background-repeat: no-repeat;
        background-position: top left;
@@ -31,21 +31,11 @@ tillater all bruk av dette verket, sÃ¥ lenge opphavet navngis og intet
 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besÃ¸k
 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
     </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
-      VÃ¥rt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
-overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
-kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene
-knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser.
-    </p><p>
-      Takket vÃ¦re storteknologien, sÃ¥ er overvÃ¥kningskapitalismen over alt.  Dette
-er ikke fordi den er sÃ¥ flink til Ã¥ manipuleres oppfÃ¸rselen vÃ¥r, eller
-uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
-monopolpraksis og overgrepene den fÃ¸rer til.  Det er systemet som virker som
-forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
-Shoshana Zuboff sin OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
-menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
-bruk av magi hvilket fÃ¸rer til et annet forslag til lÃ¸sning.
-    </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen lÃ¸gner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 Ã¥r etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av sÃ¸keresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionÃ©r</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">OvervÃ¥kning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvÃ¥kingskapitalisme:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virkerâ¦ sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke Ã¥ betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">GjÃ¸r storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi mÃ¥ videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen lÃ¸gner</h2></div></div></div><p>
+      The Science Fiction author, journalist and technology activist Cory Doctorow
+have a look at what really is behind "Surveillance Capitalism" and what
+should be done to stop it.
+    </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen lÃ¸gner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 Ã¥r etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen oljelekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av sÃ¸keresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionÃ©r</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">OvervÃ¥kning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvÃ¥kingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virkerâ¦ sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke Ã¥ betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">GjÃ¸r storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi mÃ¥ videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen lÃ¸gner</h2></div></div></div><p>
     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
 det 21. Ã¥rhundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
 forstÃ¥ hvordan folk, for noen Ã¥rhundrer siden, uten tilgang til et hÃ¸yt nok
@@ -88,7 +78,7 @@ fornekte dem.
 de fÃ¸rste vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dÃ¥rlig rustet til
 Ã¥ forstÃ¥ selv de mest grunnleggende idÃ©er om mikrobiologi, og ikke minst,
 disse folkene hadde ikke fÃ¥tt oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
-polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende
 enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
   </p><p>
     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nÃ¥ lykkes bedre
@@ -126,7 +116,7 @@ mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idÃ©er og
 gruppene som mÃ¥lbÃ¦rer dem.
   </p><p>
     Troen pÃ¥ fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjÃ¸r en fare for bÃ¥de
-planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+planeten og alle som bebor den, fra epidemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forÃ¥rsaket
 blant annet av klimafornekternes mangel pÃ¥ handling. VÃ¥r verden brenner, og
@@ -136,7 +126,7 @@ konspirasjonsteorier.
   </p><p>
     Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
 mÃ¥ angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjÃ¸r folk mottakelig
-for tÃ¥pelige konspirasjonsteorier. OgsÃ¥ her kan teknologi ha en rolle.
+for tÃ¥pelige konspirasjonsteorier. OgsÃ¥ her kan teknologi spille en rolle.
   </p><p>
     Det skorter ikke pÃ¥ forslag til hvordan vi skal lÃ¸se dette. Vi har forslag
 fra EU om Ã¥ <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
@@ -230,7 +220,7 @@ monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for Ã¥ gÃ¥
 storteknologiens Ã¦rend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
 (eller verre, skumle sammensvergelser).
   </p><p>
-    Settt fra mitt stÃ¥sted har bevegelsen for digitale rettigheter stÃ¥tt pÃ¥
+    Sett fra mitt stÃ¥sted har bevegelsen for digitale rettigheter stÃ¥tt pÃ¥
 stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
 tidligste dager, hadde bevegelsen sÃ¸kelyset rettet mot brukerne og
 fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for Ã¥ dra nytte av de
@@ -240,14 +230,14 @@ rettigheter (eller, vel sÃ¥ ofte, nÃ¥r selskaper gjorde sÃ¥ tÃ¥pelige ting at de
 kunne provosere fram nye regler som ogsÃ¥ gjorde det vanskeligere for
 rasjonelle fagfolk Ã¥ hjelpe brukerne).
   </p><p>
-    Kritikken i <span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalisem</span>Â»</span> kommer sÃ¥ med en ny
+    Kritikken i <span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalismen</span>Â»</span> kommer sÃ¥ med en ny
 vinkling pÃ¥ angrepet pÃ¥ den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
 som overdriver hvor viktig de nye leketÃ¸yene deres er, ei heller som
-hÃ¥ndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
-innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i Ã¥ oppfatte nye truslene
-som finnes; de er opptatt med Ã¥ utkjempe forrige Ã¥rhundres teknologikamp.
+hÃ¥ndtlangere for storteknologien, men sÃ¥ opptatt med Ã¥ utkjempe forrige
+Ã¥rhundres teknologikamp at det hindrer dem i Ã¥ oppfatte de nye truslene som
+finnes.
   </p><p>
-    Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
+    Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
     Du har antagelig hÃ¸rt at <span class="quote">Â«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
 som er produktet</span>Â»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
@@ -269,16 +259,16 @@ pÃ¥virkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe;
 salgsmateriell ikke er en pÃ¥litelig kilde nÃ¥r en skal vurdere et produkts
 kvaliteter.
   </p><p>
-    OvervÃ¥kningskapitalismen antar at nÃ¥r det kjÃ¸pes mye av markedsfÃ¸ringen som
-storteknologien selges, sÃ¥ mÃ¥ storteknologien selge noe som virker. Men det
-enorme salget til storteknologien kan like gjerne vÃ¦re et resultat av en
-felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
-over kommunikasjonen og handelen vÃ¥r.
+    OvervÃ¥kningskapitalismen antar at nÃ¥r annonsÃ¸rer kjÃ¸per sÃ¥ mye av det
+stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Dette kan
+imidlertid like gjerne skyldes en felles feiltolkning av realitetene eller,
+og det er mer skremmende, en monopolistisk kontroll over bÃ¥de kommunikasjon
+og handel.
   </p><p>
     Du endrer oppfÃ¸rsel nÃ¥r noen ser pÃ¥ deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 en trussel mot vÃ¥r sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert
 formulerte forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff pÃ¥stÃ¥r ogsÃ¥ at
-overvÃ¥kning bokstavlig talt fratar oss vÃ¥r frie vilje; nÃ¥r vÃ¥re personlige
+overvÃ¥kning bokstavelig talt fratar oss vÃ¥r frie vilje; nÃ¥r vÃ¥re personlige
 data blandes med maskinlÃ¦ring, sÃ¥ oppstÃ¥r et overtalelsessystem sÃ¥
 overveldende at vi blir hjelpelÃ¸se i mÃ¸te med det. Facebook bruker en
 algoritme til Ã¥ analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
@@ -300,10 +290,9 @@ og slik skape en strÃ¸m av kjÃ¸p, stemmer ved valg og andre Ã¸nskede
 resultater.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
       Effekten av dominans er mye stÃ¸rre enn effekten av manipulering og bÃ¸r
-derfor vÃ¦re hovedfokus i vÃ¥r analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
-midler vi gÃ¥r for.
+derfor stÃ¥ i sentrum for vÃ¥r analyse og hvilke tiltak vi velger.
     </p></blockquote></div><p>
-    Men det finnes fÃ¥ indiser pÃ¥ at det er slik overstyring av de rasjonale
+    Men det finnes fÃ¥ indisier pÃ¥ at det er slik overstyring av de rasjonale
 evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvÃ¥kningskapitalismen
 leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for Ã¥ finne
 mÃ¥ter Ã¥ omgÃ¥ vÃ¥re rasjonelle evner, sÃ¥ gjÃ¸r overvÃ¥kningskapitaliser som Mark
@@ -318,9 +307,9 @@ pÃ¥ en fÃ¸destue er svÃ¦rt nÃ¦rt knyttet til det Ã¥ ha en baby. Dermed er det
 bleiereklamer i nÃ¦rheten av fÃ¸deavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 som henger rundt fÃ¸deavdelinger med favnen full av gratispakker).
     </p><p>
-      OvervÃ¥kningskapitalisem er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
+      OvervÃ¥kningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
 gÃ¥ mye lengre enn Ã¥ fokusere pÃ¥ folk pÃ¥ fÃ¸destuer (selv om de ogsÃ¥ kan gjÃ¸re
-slikt, ved Ã¥ bruke posisjonssbasert reklame pÃ¥ mobil). De kan mÃ¥lrette
+slikt, ved Ã¥ bruke posisjonsbasert reklame pÃ¥ mobil). De kan mÃ¥lrette
 reklamen mot deg basert pÃ¥ om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
 eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslÃ¥ ikke-Ã¥penbare
 nÃ¸kkelord Ã¥ rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥
@@ -336,7 +325,7 @@ dette ikke gjÃ¸res â ennÃ¥).
     </p><p>
       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
     </p><p>
-      Se hvordan overvÃ¥kningskapitalisem virker i politikken. Politiske aktÃ¸rer
+      Se hvordan overvÃ¥kningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktÃ¸rer
 kan kjÃ¸pe evnen til Ã¥ spore opp folk som er mottakelige for argumentene
 deres. Kandidater som kjÃ¸rer valgkamp pÃ¥ korrupsjon i finansbransjen leter
 etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjÃ¸rer valgkamp pÃ¥
@@ -344,7 +333,7 @@ fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktÃ¸rer har alltid mÃ¥lrettet
 sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 overherredÃ¸mme deler ut flygeblader pÃ¥ mÃ¸ter i John Birch
-Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
+Society<a href="#ftn.idm129" class="footnote" name="idm129"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
     </p><p>
       Men dette er en upresis og ressursslÃ¸sende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
 ikke vite hvilken arbeider de bÃ¸r ta kontakt med pÃ¥ vei ut fra fabrikken, og
@@ -497,11 +486,11 @@ slutter helt Ã¥ legge merke til det. Tenk pÃ¥ lyden fra kjÃ¸leskapet, som
 irriterer deg nÃ¥r det starter opp, men som sÃ¥ forsvinner helt, slik at du
 bare legger merke til den nÃ¥r den stopper igjen.
     </p><p>
-      Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">Â«<span class="quote">periodiske
-forsterkningsmetodikker</span>Â»</span>. I stedet for Ã¥ gi deg et jevnt drypp av
-oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
-belÃ¸nninger med en randomisert tidsplan â hyppig nok til Ã¥ holde deg
-interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mÃ¸nsteret som
+      Det er derfor ulike teknikker for adferdsmodifisering bruker
+<span class="quote">Â«<span class="quote">periodisk forsterkning</span>Â»</span>. I stedet for Ã¥ gi deg jevne drypp av
+oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
+belÃ¸nninger etter en uforutsigbar tidsplan â hyppig nok til Ã¥ holde deg
+interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan oppdage mÃ¸nsteret som
 ville gjÃ¸re det kjedelig.
     </p><p>
       Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktÃ¸y, men det representerer
@@ -549,22 +538,22 @@ hÃ¥ver overvÃ¥kingskapitalismen bare inn uendelig smÃ¥ brÃ¸kdeler av Ã©n krone.
 tÃ¸mme formuene til den lille gjenstÃ¥ende delen av personer som er patologisk
 sÃ¥rbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 overvÃ¥kingskapitalismen kan ikke overleve pÃ¥ de brÃ¸kdelene av en krone som
-bringes inn fra sÃ¥rbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien
-endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere
-ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
-oppmerksomhetsvÃ¥pen er ikke lett Ã¥ finne. Det ser en fra de mange Ã¥rene som
-har gÃ¥tt siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av
-millioner dollar som Zynga mÃ¥ bruke for Ã¥ utvikle nye verktÃ¸y for Ã¥ sprenge
-gjennom vÃ¥r evne til tilpasning, har det aldri klart Ã¥ gjenta det
-lykketreffet som haket inn sÃ¥ mye av oppmerksomheten vÃ¥r et kort Ã¸yeblikk i
+den tar inn fra de fÃ¥ sÃ¥rbare. Det er derfor, etter at den store
+Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt
+avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt
+fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvÃ¥pen er ikke lett Ã¥ finne. Det viser
+de mange Ã¥rene som har gÃ¥tt siden Zynga hadde en hit. Til tross for
+hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker pÃ¥ Ã¥ utvikle nye verktÃ¸y for
+Ã¥ trenge gjennom vÃ¥r evne til tilpasning, har selskapet aldri klart Ã¥ gjenta
+det lykketreffet som fanget sÃ¥ mye av oppmerksomheten vÃ¥r et kort Ã¸yeblikk i
 2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
 sjeldne og har mange mislykkede forsÃ¸k for hver suksess.
     </p><p>
-      SÃ¥rbarheten hos smÃ¥ deler av befolkningen nÃ¥r det gjelder dramatisk,
-effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig
-vÃ¥r oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+      SÃ¥rbarheten hos smÃ¥ deler av befolkningen nÃ¥r det gjelder effektiv
+manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vÃ¥r
+oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
 samfunnet.
-    </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
+    </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen oljelekkasje</h2></div></div></div><p>
     Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvÃ¥kingskapitalismens mest
 alarmerende egenskaper: dens nÃ¥delÃ¸se sult etter data og dens endelÃ¸se
 utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
@@ -573,32 +562,32 @@ nettovervÃ¥king og oppkjÃ¸p av datastrÃ¸mmer fra tredjeparter.
     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data mÃ¥ vÃ¦re svÃ¦rt
 verdifullt hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (Med hennes
 ord: <span class="quote">Â«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
-intens utnyttelse av produksjonsmidlene, sÃ¥ er nÃ¥ overvÃ¥kingskapitalister og
-deres markedsaktÃ¸rer lÃ¥st inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler
-for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt</span>Â»</span>.) Men hva om den
-grÃ¥dige appetitten kommer av at datasettene har en sÃ¥ kort halveringstid â
-fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker â at
-selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p mot vÃ¥rt limbiske system? Hva om det
-hele er som konkurransen til den rÃ¸de dronning i Alice i Eventyrland, hvor
-de mÃ¥ lÃ¸pe stadig raskere â samle stadig mer data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥
-samme sted?
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nÃ¥ overvÃ¥kingskapitalistene
+og deres markedsaktÃ¸rer lÃ¥st inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
+Ã¥ endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
+datamengdene</span>Â»</span>.) Men hva om den grÃ¥dige appetitten kommer av at
+datakraften har sÃ¥ kort halveringstid â fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye,
+datadrevne overtalelsesteknikker â at selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p
+mot vÃ¥rt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den rÃ¸de
+dronning i Alice i Eventyrland, hvor de mÃ¥ lÃ¸pe stadig raskere â samle
+stadig mer data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ samme sted?
   </p><p>
     Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
 samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
 atferdsmessig lureri.
   </p><p>
-    Hvis noen Ã¸nsker Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap eller bli med i en
+    Hvis noen Ã¸nsker Ã¥ fÃ¥ folk til Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap eller bli med i en
 pogrom, da kan de bruke profilering og mÃ¥lretting for Ã¥ sende meldinger til
 folk de vurderer vil reagere positivt pÃ¥ meldingene. Meldingene i seg selv
-kan vÃ¦re villedende, og komme med pÃ¥stander om ting du ikke er veldig
-kunnskapsrik om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og
-historiske pÃ¥stander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
+kan vÃ¦re villedende, og komme med pÃ¥stander om ting mottakerne ikke
+nÃ¸dvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller
+eugenikk og historiske pÃ¥stander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
 sÃ¸kemotoroptimalisering og/eller hÃ¦rer av falske anmeldere og kommentatorer
 og/eller betalt plassering for Ã¥ dominere diskursen, slik at ethvert sÃ¸k
-etter ytterligere informasjon tar deg tilbake til deres meldingene. Og til
-slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlÃ¦ring
-og andre teknikker for Ã¥ finne ut hva slags argumenter som fungerer best pÃ¥
-noen som deg.
+etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og
+til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av
+maskinlÃ¦ring og andre teknikker for Ã¥ finne ut hva slags argumenter som
+fungerer best pÃ¥ hver enkelt mottaker.
   </p><p>
     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvÃ¥king: Desto mer data de
 har, jo mer presist kan de lage en profil pÃ¥ deg og mÃ¥lrette deg mot
@@ -616,9 +605,9 @@ holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjÃ¸r det mulig Ã¥ finne andre
 mennesker som Ã¸nsker Ã¥ bÃ¦re bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
 oppkledd i sÃ¸rstats-utstyr. Det kan hjelpe deg Ã¥ finne andre mennesker som
-Ã¸nsker Ã¥ bli med i militsen din for Ã¥ dra sammen med til grensen for Ã¥ lete
-etter udokumenterte innvandrere Ã¥ terrorisere. Det kan hjelpe deg Ã¥ finne
-folk som deler din tro pÃ¥ at vaksiner er gift og at jorden er flat.
+Ã¸nsker Ã¥ bli med i militsen din for Ã¥ dra sammen med deg til grensen for Ã¥
+lete etter udokumenterte innvandrere Ã¥ terrorisere. Det kan hjelpe deg Ã¥
+finne folk som deler din tro pÃ¥ at vaksiner er gift og at jorden er flat.
   </p><p>
     MÃ¥lrettet markedsfÃ¸ring har en sÃ¦rskilt fordel for dem som fremmer sosialt
 uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
@@ -626,8 +615,8 @@ geografisk omrÃ¥de, og det er fÃ¥ steder der rasister â og kun rasister â
 samles.  Dette tilsvarer problemet med Ã¥ selge kjÃ¸leskap ved at potensielle
 kjÃ¸leskapskjÃ¸pere er geografisk spredt og det er fÃ¥ steder der du kan kjÃ¸pe
 reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjÃ¸leskapskunder. KjÃ¸p
-av kjÃ¸leskap er sosialt akseptabelt, mens det Ã¥ vÃ¦re nynazist er det
-ikke. Du kan kjÃ¸pe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
+av kjÃ¸leskap er sosialt akseptabelt, mens det Ã¥ vÃ¦re nynazist ikke er
+det. Du kan kjÃ¸pe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
 kjÃ¸leskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
 sett av masse folk som ikke Ã¸nsker Ã¥ kjÃ¸pe kjÃ¸leskap, hvilket gir store
 unÃ¸dvendige kostnader.
@@ -649,54 +638,54 @@ offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjÃ¸per av reklame pÃ¥
 nettet pÃ¥tar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
 eller reklametavleeier som kunne tenkes Ã¥ publisere nynazistreklame.
   </p><p>
-    Reklamer pÃ¥ nettet plasseres av algoritmer som gjennomfÃ¸rer auksjoner mellom
+    Reklame pÃ¥ nettet plasseres av algoritmer som gjennomfÃ¸rer auksjoner mellom
 ulike Ã¸kosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjÃ¸pe reklame
-gjennom, hvilket gjÃ¸r det at nynazistreklame som dukker opp i din
-favorittpublikasjon pÃ¥ nettet ikke ses pÃ¥ publikasjonens moralske fallitt,
-men derimot som en feil som oppstÃ¥r hos en fjern underleverandÃ¸r av
-reklame. NÃ¥r en publikasjon fÃ¥r klager om en stÃ¸tende reklame som dukker opp
-pÃ¥ en av sine enheter, sÃ¥ kan den ta noen grep for Ã¥ blokkere den reklamen,
-men det stopper ikke nynazistene fra Ã¥ kjÃ¸pe en litt annerledes reklame fra
-en annen aktÃ¸r og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstÃ¥r
-Internettbrukerne i stadig stÃ¸rre grad at nÃ¥r de ser en reklame, sÃ¥ er det
-sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
-publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
+gjennom. Dette gjÃ¸r at nynazistannonser som dukker opp i din
+favorittpublikasjon pÃ¥ nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske
+fallitt, men derimot som en feil som oppstÃ¥r hos en fjern underleverandÃ¸r av
+annonser. NÃ¥r en publikasjon fÃ¥r klager pÃ¥ en stÃ¸tende annonse som dukker
+opp pÃ¥ en av sine sider, kan den ta noen grep for Ã¥ blokkere den, men det
+stopper ikke nynazistene fra Ã¥ kjÃ¸pe en litt annerledes annonse fra en annen
+leverandÃ¸r som betjener den samme publikasjonen. Og uansett forstÃ¥r
+Internettbrukerne i stadig stÃ¸rre grad at nÃ¥r de ser en annonse, sÃ¥ er det
+sannsynlig at de som annonserer ikke valgte publikasjonen, og at
+publikasjonen ikke aner hvem som annonserer hos dem.
   </p><p>
     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
-som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
-ikke bÃ¸r holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp pÃ¥ sidene sine fordi
-de ikke har aktivt valgt Ã¥ plassere disse reklamene der.  Nynazistene er,
+som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
+ikke bÃ¸r holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp pÃ¥ sidene deres fordi
+de ikke aktivt har valgt Ã¥ plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
 takket vÃ¦re dette, i stand til Ã¥ overvinne vesentlige hindre for Ã¥
 organisere bevegelsen sin.
   </p><p>
     Det er et komplekst forhold mellom data og det Ã¥ dominere. NÃ¥r du kan
-spionere pÃ¥ kundene dine sÃ¥ kan du fÃ¥ varsel nÃ¥r de foretrekker rivalene
+spionere pÃ¥ kundene dine, sÃ¥ kan du fÃ¥ varsel nÃ¥r de foretrekker rivalene
 dine. Det gir deg mulighet til Ã¥ gjÃ¸re det bedre enn konkurrentene dine i
 neste runde.
   </p><p>
-    Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsomrÃ¥det samtidig med innsamling
-av data, sÃ¥ kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
-vanskeligere Ã¥ bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
-det vil si til slutt Ã¥ bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
-drivkraften som gjÃ¸r enhver taktikk verdt Ã¥ utnytte fordi monopolistisk
-dominering fratar ditt mÃ¥l enhver fluktrute.
-  </p><p>
-    Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
-og bekreftende informasjon nÃ¥r de sÃ¸ker etter mer, sÃ¥ kan du forbedre
-oddsene dine ved Ã¥ gi dem sÃ¸keord som de kommer til Ã¥ bruke i din innledende
-kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 fÃ¸rste resultatene for
-<span class="quote">Â«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>Â»</span> hvis du kan overbevise dine mÃ¥l om Ã¥
-begrense sine sÃ¸ke ord til <span class="quote">Â«<span class="quote">stemmejuks</span>Â»</span>, hvilket gir en helt
-annen gruppe sÃ¸keresultater.
-  </p><p>
-    OvervÃ¥kningskapitalister er som scenementalister som pÃ¥stÃ¥r at deres
+    Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsomrÃ¥det samtidig
+som du samler data, sÃ¥ kan du forsterke andre villedende taktikker siden det
+blir vanskeligere Ã¥ bryte ut av nettet av villedning som du
+spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
+seg selv som er drivkraften som gjÃ¸r enhver taktikk verdt Ã¥ utnytte;
+monopolistisk dominans fratar mottakeren enhver fluktrute.
+  </p><p>
+    Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun
+ser villedende og bekreftende informasjon nÃ¥r de sÃ¸ker etter mer, sÃ¥ kan du
+forbedre oddsene dine ved innledningsvis Ã¥ gi dem sÃ¸keord som de kan bruke
+senere. Du trenger ikke eie de 10 fÃ¸rste resultatene for
+<span class="quote">Â«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>Â»</span> hvis du kan overbevise mÃ¥lgruppen din
+om Ã¥ begrense sine sÃ¸keord til <span class="quote">Â«<span class="quote">valgjuks</span>Â»</span>, som gir en helt
+annen samling sÃ¸keresultater.
+  </p><p>
+    OvervÃ¥kningskapitalister er som tankelesere som pÃ¥stÃ¥r at deres
 ekstraordinÃ¦re innsikt i menneskelig oppfÃ¸rsel lar dem gjette hvilket ord du
-skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
-fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
-for Ã¥ imponere deg.
+skrev ned pÃ¥ en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I
+virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter
+og direkte memorering for Ã¥ imponere deg.
   </p><p>
-    Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
-som lover Ã¥ hjelpe klÃ¸nete menn Ã¥ ha sex med kvinner ved Ã¥ lÃ¦re dem
+    Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som
+lover Ã¥ hjelpe klÃ¸nete menn Ã¥ ha sex med kvinner ved Ã¥ lÃ¦re dem
 <span class="quote">Â«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>Â»</span>-fraser, kroppssprÃ¥kteknikker
 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">Â«<span class="quote">negging</span>Â»</span> â det Ã¥
 komme med uÃ¸nskede negative tilbakemeldinger til kvinner for Ã¥ senke
@@ -722,17 +711,17 @@ tapere.
     Sjekkekunstnere er beviset pÃ¥ at folk kan tro de har utviklet et system for
 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv nÃ¥r det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slÃ¥ til
-hvis du gjÃ¸r en million forsÃ¸k, og sÃ¥ antar de ganske enkelt at de Ã¸vrige
-999 999 gangene utfÃ¸rte de rett og slett teknikken feil og bestemmer seg for
-Ã¥ gjÃ¸re det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
+hvis du gjÃ¸r en million forsÃ¸k. SÃ¥ antar de ganske enkelt at de Ã¸vrige 999
+999 gangene utfÃ¸rte de rett og slett teknikken feil, og bestemmer seg for Ã¥
+gjÃ¸re det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
 seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjÃ¸r dem sÃ¥rbare for svindlere og
-menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
+menn med vrangforestillinger, som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 veiledningen og fÃ¸lger instruksene, sÃ¥ vil de fÃ¸r eller senere
 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer Ã¥ sjekke opp kvinner fordi
 de er dÃ¥rlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
-vrÃ¸vl. Sjekkekunstnerne er dÃ¥rlige til Ã¥ markedsfÃ¸re seg til kvinner, men de
-er mye bedre til Ã¥ markedsfÃ¸re seg til menn som betaler for Ã¥ lÃ¦re seg
+vrÃ¸vl. Sjekkekunstnerne er dÃ¥rlige til Ã¥ markedsfÃ¸re seg til kvinner, men er
+mye bedre til Ã¥ markedsfÃ¸re seg til menn som betaler for Ã¥ lÃ¦re seg
 sjekkekunstens hemmeligheter.
   </p><p>
     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies Ã¥ ha klaget over at
@@ -742,47 +731,48 @@ faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsfÃ¸ringsutgifter
 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 markedsfÃ¸ringbransjen kan vÃ¦re. De er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til
 Ã¥ overtale potensielle klienter om Ã¥ kjÃ¸pe tjenester fra dem enn de er til Ã¥
-overbevise allmenheten om Ã¥ kjÃ¸pe varene fra kundene deres.
+overbevise almenheten om Ã¥ kjÃ¸pe varene klientenes varer.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
     Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 vanskelig Ã¥ forstÃ¥ hvorfor. Noen teknologiselskaper Ã¸nsker Ã¥ lÃ¥se kundene
 sine inne mens de tjener penger pÃ¥ Ã¥ kontrollere tilgangen til markedet for
-programvare pÃ¥ enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for Ã¥
-spionere pÃ¥ dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlÃ¥sing av
-brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere pÃ¥ dem uansett hvor
-de er og hva de gjÃ¸r, og klart Ã¥ omforme denne overvÃ¥kningen til penger
-(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i Ã¥ ha
-bygget sin forretning basert pÃ¥ Ã¥ bÃ¥de lÃ¥se inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
-samtidig</em></span> spionere pÃ¥ dem.
+programvare pÃ¥ enhetene deres. De melker dem for penger i stedet for Ã¥
+spionere pÃ¥ dem (slik Apple gjÃ¸r). Andre selskaper bryr seg ikke om
+innlÃ¥sing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere pÃ¥ dem
+uansett hvor de er og hva de gjÃ¸r, og har klart Ã¥ omforme denne
+overvÃ¥kningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige
+teknologigigantene om Ã¥ ha bygget sin forretning basert pÃ¥ Ã¥ lÃ¥se inne
+brukerne sine <span class="emphasis"><em>og samtidig</em></span> spionere pÃ¥ dem.
   </p><p>
     OvervÃ¥kningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 verden. Selv om Facebook forsÃ¸ker Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ vÃ¦re synlige pÃ¥ den offentlige
-verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der fra folk som
+verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der, fra folk som
 ikke er logget inn pÃ¥ Facebook, sÃ¥ har selskapet likevel minelagt de fleste
-nettsider med overvÃ¥kningsverktÃ¸y i form av <span class="quote">Â«<span class="quote">Lik</span>Â»</span>-knapper fra
-Facebook som inkluderes pÃ¥ egne nettsteder for Ã¥ fremme nettstedenes
-Facebook-profiler. Facebook gjÃ¸r ogsÃ¥ ulike biblioteker og andre nyttige
-kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
-overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
-om besÃ¸kende pÃ¥ nettstedene â aviser, sjekkesteder, oppslagstavler â til
-Facebook.
+nettsider med overvÃ¥kningsverktÃ¸y i form av <span class="quote">Â«<span class="quote">Liker</span>Â»</span>-knapper fra
+Facebook. Disse baker utgiverne inn i sine egne nettsteder for Ã¥ fremme
+nettstedenes Facebook-profiler. Facebook gjÃ¸r ogsÃ¥ ulike biblioteker og
+andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
+nettsider. Disse fungerer som overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder der de
+blir brukt, og sluser informasjon om besÃ¸kende pÃ¥ nettstedene â aviser,
+sjekkesteder, oppslagstavler â til Facebook.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-      Det er ikke pÃ¥ grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utÃ¸ve
-overvÃ¥kning, men pÃ¥ grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
+      Storteknologien kan drive overvÃ¥kning, ikke fordi den er teknologi, men
+fordi den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
     </p></blockquote></div><p>
     Facebook tilbyr lignende verktÃ¸y til programutviklere, slik at programmene
-du bruker â spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
-for Ã¥ holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine â vil sende informasjon
-om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
+du bruker â spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
+for Ã¥ holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine - sender informasjon om
+det du driver med, til Facebook, selv om du ikke har Facebook-konto, og selv
 om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
 Facebook kjÃ¸per data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
-posisjon, bruk av <span class="quote">Â«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>Â»</span>, finansielle
-transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
-pÃ¥ aktiviteten pÃ¥ Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
+posisjon, bruk av <span class="quote">Â«<span class="quote">fordelsprogrammer</span>Â»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette til personprofiler, profiler som
+utvikles basert pÃ¥ aktivitet pÃ¥ Facebook, pÃ¥ apper og pÃ¥ den offentlige
+verdensveven.
   </p><p>
     Selv om det er enkelt Ã¥ integrere mot verdensveven fra Facebook, Ã¥ linke til
 nyheter og slike ting, sÃ¥ er produktene pÃ¥ Facebook i utgangspunktet ikke
-tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
+tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsÃ¸ker Ã¥ bake inn en
 Facebook-melding i en twittermelding, sÃ¥ fÃ¥r du bare en lenke tilbake til
 Facebook og mÃ¥ logge inn for Ã¥ se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
@@ -796,46 +786,47 @@ mange tror dette tallet er blÃ¥st opp). Facebook har vÃ¦rt brukt til Ã¥
 organisere folkemord, rasistiske opptÃ¸yer, antivaksinebevegelser, flat
 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregÃ¥r i
-verden, og Facebook er implisert i mange av dem, sÃ¥ det er enkelt Ã¥
-konkludere med at disse stygge tingene som foregÃ¥r er resultat av
-tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
-til overs.
+verden, og Facebook er implisert i mange av dem. Derfor er det enkelt Ã¥
+konkludere med at de stygge tingene som foregÃ¥r, er resultat av
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til alle som kan betale
+det det koster.
   </p><p>
-    For Ã¥ forstÃ¥ hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
-antisosiale bevegelser, sÃ¥ mÃ¥ vi forstÃ¥ dobbeltnaturen til Facebook.
+    For Ã¥ forstÃ¥ hvilken rolle Facebook har i dannelsen av og mobiliseringen til
+antisosiale bevegelser, sÃ¥ mÃ¥ vi forstÃ¥ Facebooks dobbeltnatur.
   </p><p>
-    PÃ¥ grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
+    Siden Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 brukerne, sÃ¥ er Facebook et veldig effektivt verktÃ¸y for Ã¥ spore opp folk
-med egenskaper som det er vanskelig Ã¥ finne. Det vil si den type egenskaper
-som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsfÃ¸rere historisk har
-slitt med Ã¥ finne kostnadseffektive mÃ¥ter Ã¥ nÃ¥ dem. La oss gÃ¥ tilbake til
+med egenskaper som er vanskelige Ã¥ finne. Det vil si den type egenskaper som
+er veldig spredt i befolkningen. MarkedsfÃ¸rerne har tidligere slitt med Ã¥
+finne kostnadseffektive mÃ¥ter Ã¥ nÃ¥ slike folk. La oss gÃ¥ tilbake til
 kjÃ¸leskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene vÃ¥re noen fÃ¥ ganger i
 livet. Hvis du er en kjÃ¸leskapsprodusent eller -forhandler, sÃ¥ har du bare
 disse smÃ¥ Ã¸yeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjÃ¸p, og du
-mÃ¥ finne en mÃ¥te Ã¥ nÃ¥ dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter Ã¥
-ha kjÃ¸pt et hus kan skrive under pÃ¥ at hvitevareprodusenter er utrolig
-desperate etter Ã¥ nÃ¥ enhver som har den minste sjanse til Ã¥ vÃ¦re i markedet
-etter et nytt kjÃ¸leskap.
-  </p><p>
-    Facebook gjÃ¸r det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere Ã¥ finne folk som handler
-kjÃ¸leskap . Det kan mÃ¥lrette annonser mot folk som har registrert et nytt
-boligkjÃ¸p, mot folk som har sÃ¸kt etter rÃ¥d om kjÃ¸p av kjÃ¸leskap, mot folk
-som har klaget over at kjÃ¸leskapet deres dÃ¸r, eller en kombinasjon av
+mÃ¥ finne en mÃ¥te Ã¥ nÃ¥ dem pÃ¥ da. Alle som har lagt inn en statusendring
+etter Ã¥ ha kjÃ¸pt et hus, kan skrive under pÃ¥ at hvitevareprodusenter er
+utrolig ivrige etter Ã¥ nÃ¥ enhver som kan tenkes Ã¥ vÃ¦re pÃ¥ jakt etter et nytt
+kjÃ¸leskap.
+  </p><p>
+    Facebook gjÃ¸r det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere Ã¥ finne folk som trenger
+kjÃ¸leskap. Selskapet kan mÃ¥lrette annonser mot folk som har registrert et
+nytt boligkjÃ¸p, mot folk som har sÃ¸kt etter rÃ¥d om kjÃ¸p av kjÃ¸leskap, mot
+folk som har klaget over at kjÃ¸leskapet deres dÃ¸r, eller en kombinasjon av
 disse. Det kan til og med mÃ¥lrette mot folk som nylig har kjÃ¸pt
 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
 har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan vÃ¦re interessert i Ã¥ kjÃ¸pe et
 kjÃ¸leskap. De aller fleste som nÃ¥s av disse annonsene, vil ikke vÃ¦re i
-markedet etter et nytt kjÃ¸leskap, men â det avgjÃ¸rende er at prosentandelen
-av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> pÃ¥ jakt etter kjÃ¸leskap som disse
-annonsene nÃ¥r, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> stÃ¸rre enn for noen gruppe som
-kan bli utsatt for tradisjonell, mÃ¥lrettet kjÃ¸leskapmarkedsfÃ¸ring i den
-fysiske verden.
+markedet etter et nytt kjÃ¸leskap, men det avgjÃ¸rende er at andelen av
+personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> pÃ¥ jakt etter kjÃ¸leskap som disse
+annonsene nÃ¥r, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> stÃ¸rre enn i noen gruppe som kan
+bli utsatt for tradisjonell, mÃ¥lrettet kjÃ¸leskapmarkedsfÃ¸ring i den fysiske
+verden.
   </p><p>
     Facebook gjÃ¸r det ogsÃ¥ mye enklere Ã¥ finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider, den nÃ¦rmeste med
-samme lidelse kunne vÃ¦re hundrevis av kilometer unna. Det gjÃ¸r det lettere Ã¥
-finne folk som gikk pÃ¥ samme videregÃ¥ende skole som deg, selv om flere tiÃ¥r
-er gÃ¥tt og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle vinder.
+som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider. Den nÃ¦rmeste med
+samme lidelse kunne vÃ¦re hundrevis av kilometer unna. Selskapet gjÃ¸r det
+lettere Ã¥ finne folk som gikk pÃ¥ samme videregÃ¥ende skole som deg, selv om
+flere tiÃ¥r er gÃ¥tt, og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle
+vinder.
   </p><p>
     Facebook gjÃ¸r det ogsÃ¥ mye enklere Ã¥ finne folk som har samme sjeldne
 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
@@ -851,10 +842,10 @@ livet ditt.
   </p><p>
     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: MÃ¥lretting gjÃ¸r selskapets
 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar ogsÃ¥
-annonsÃ¸rer se hvor effektiv annonsene deres er. AnnonsÃ¸rer er glade for Ã¥
+annonsÃ¸rer se hvor effektive annonsene deres er. AnnonsÃ¸rer er glade for Ã¥
 hÃ¸re at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser pÃ¥ systemer med
 mindre sofistikert mÃ¥lretting, men annonsÃ¸rer kan ogsÃ¥ se at i nesten alle
-tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
+tilfeller blir annonsene ignorert av personene som ser dem. Eller i beste
 fall fungerer annonsene pÃ¥ et underbevisst nivÃ¥, og skaper en ikke mÃ¥lbar
 <span class="quote">Â«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>Â»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
 nesten alle tilfeller, er svÃ¦rt lav.
@@ -873,29 +864,29 @@ investorer.
   </p><p>
     SÃ¥ Facebook mÃ¥ bidra til Ã¥ Ã¸ke trafikken ved Ã¥ spore av egne fora: Hver gang
 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale â brennhete
-politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier â inn i en
+politiske artikler, konspirasjonsteorier, opprÃ¸rende historier â inn i en
 gruppe, sÃ¥ kan de kapre denne gruppens tiltenkte formÃ¥l med sine fornÃ¦rmende
 diskusjoner og Ã¸delegge de samme diskusjonene ved Ã¥ gjÃ¸re dem til bitre,
 uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
 og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til Ã¥ finne ting
-som folk vil bli sinte over.
+som folk blir sinte av.
   </p><p>
     Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppfÃ¸rselen vÃ¥r, men bare pÃ¥ et par
 trivielle mÃ¥ter. For det fÃ¸rste kan det lÃ¥se inne alle dine venner og
 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for Ã¥
-finne ut hva de gjÃ¸r; og for det andre, det kan gjÃ¸re deg sint og
-engstelig. Det kan tvinge deg til Ã¥ velge mellom Ã¥ bli forstyrret hele tiden
+finne ut hva de gjÃ¸r. Dessuten kan det gjÃ¸re deg sint og engstelig. Det kan
+tvinge deg til Ã¥ velge mellom pÃ¥ den ene siden Ã¥ bli forstyrret hele tiden
 av oppdateringer â en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjÃ¸r det
-vanskelig Ã¥ vÃ¦re innadvendt â samt holde deg i kontakt med vennene
-dine. Dette er en svÃ¦rt begrenset form for mental kontroll, og det kan i
-virkeligheten bare gjÃ¸re oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+vanskelig Ã¥ vÃ¦re innadvendt â eller pÃ¥ den andre Ã¥ holde deg i kontakt med
+vennene dine. Dette er en svÃ¦rt begrenset form for mental kontroll, og det
+kan i virkeligheten bare gjÃ¸re oss ulykkelige, sinte og engstelige.
   </p><p>
     Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â bÃ¥de de som vises
 til annonsÃ¸rer, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 â er sÃ¥ moderne, polerte, og enkle Ã¥ bruke, samtidig som meldingstavlene har
 et verktÃ¸ysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
-system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
+system for meldingslesing til sine brukere, kunne disse brukerne forsvart
 seg mot Ã¥ fÃ¥ Ã¸ynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 Donald Trump.
   </p><p>
@@ -903,23 +894,23 @@ Donald Trump.
 deg. LÃ¸sningen pÃ¥ at annonsene til Facebook kun fungerer Ã©n av tusen ganger,
 er at selskapet prÃ¸ver Ã¥ Ã¸ke hvor mye tid du bruker pÃ¥ Facebook med en
 faktor pÃ¥ tusen. I stedet for Ã¥ tenke pÃ¥ Facebook som en bedrift som har
-funnet ut hvordan det skal vise deg nÃ¸yaktig den riktige annonsen pÃ¥
+funnet ut hvordan den skal vise deg nÃ¸yaktig den riktige annonsen pÃ¥
 nÃ¸yaktig riktig mÃ¥te for Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ gjÃ¸re hva annonsÃ¸rene vil, tenk pÃ¥
-det som en bedrift som har funnet ut hvordan den fÃ¥r deg til Ã¥ slite deg
+den som en bedrift som har funnet ut hvordan den fÃ¥r deg til Ã¥ slite deg
 gjennom en endelÃ¸s strÃ¸m av krangler, selv om de fÃ¥r deg til Ã¥ fÃ¸le deg
-elendig, sÃ¥ bruker du sÃ¥ mye tid pÃ¥ nettstedet, at det til slutt viser deg
+elendig. Slik bruker du sÃ¥ mye tid pÃ¥ nettstedet, at det til slutt viser deg
 minst Ã©n annonse som treffer deg.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
     Zuboff og gjengen hennes er sÃ¦rlig skremt over i hvor stor grad overvÃ¥king
-gjÃ¸r det mulig for selskaper Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re beslutninger, og slik fjerner
-noe hun poetisk kaller <span class="quote">Â«<span class="quote">retten til fremtiden</span>Â»</span> â det vil si
-retten til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjÃ¸re i fremtiden.
+gjÃ¸r det mulig for selskaper Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re beslutninger, og pÃ¥ den mÃ¥ten
+fjerne noe hun poetisk kaller <span class="quote">Â«<span class="quote">retten til fremtiden</span>Â»</span> â det vil
+si retten til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjÃ¸re i fremtiden.
   </p><p>
     Det er sant at annonsering kan gi utslag pÃ¥ en eller annen mÃ¥te: NÃ¥r du
 tenker pÃ¥ Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap, sÃ¥ kan en kjÃ¸leskapsannonse i rette Ã¸yeblikk
 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt pÃ¥
 overbevisningsevnen til overvÃ¥kingsbaserte pÃ¥virkningsteknikker. De fleste
-av disse fungerer ikke sÃ¥ bra, og de som fungerer virker ikke sÃ¥ veldig
+av disse fungerer ikke sÃ¥ bra, og de som fungerer, virker ikke sÃ¥ veldig
 lenge. Skaperne av disse pÃ¥virkningsverktÃ¸yene er sikre pÃ¥ at de en dag vil
 forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 observatÃ¸rer, og risikoen for at drÃ¸mmene deres gÃ¥r i oppfyllelse er svÃ¦rt
@@ -927,24 +918,26 @@ spekulativ.
   </p><p>
     Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 Ã¥r med slapp
 antitrust-praksis, som har tillatt en hÃ¥ndfull selskaper Ã¥ dominere
-Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
-pÃ¥ Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
-skjermbilder fra de fire andre.
+Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder,
+hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
+pÃ¥ Twitter bemerket</a>.
   </p><p>
     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til Ã¥ selv
-velge hva vÃ¥r fremtid skal innebÃ¦re, sÃ¥ bÃ¸r monopolets ikke-hypotetiske,
-konkrete, her-og-nÃ¥ skader vÃ¦re i fokus for vÃ¥r debatt om teknologipolitikk.
+velge hva vÃ¥r fremtid skal bringe, sÃ¥ bÃ¸r monopolets ikke-hypotetiske,
+konkrete, her-og-nÃ¥-skadevirkninger vÃ¦re i fokus for debatten om
+teknologipolitikk.
   </p><p>
-    La oss starte med <span class="quote">Â«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>Â»</span>. I 1998
-undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
-er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
-mer enn paragraf 1201, <span class="quote">Â«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>Â»</span>.
+    La oss starte med Ã¥ se pÃ¥ <span class="quote">Â«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>Â»</span>. I
+1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act
+(DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser,
+men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, <span class="quote">Â«<span class="quote">vern av
+beskyttelsessystemer</span>Â»</span>.
   </p><p>
     Dette er et heldekkede forbud mot Ã¥ tukle med systemer som begrenser tilgang
 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er sÃ¥ gjennomgripende at det
 forbyr Ã¥ fjerne en opphavsrettslÃ¥s, selv uten at det skjer noe brudd pÃ¥
-opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
-brudd pÃ¥ opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
+opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
+brudd pÃ¥ opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver
 produsentenes kommersielle planer.
   </p><p>
     For eksempel var fÃ¸rste store anvendelsen av paragraf 1201 pÃ¥ DVD-spillere,
@@ -985,29 +978,29 @@ dette tilfellet regionfrie spillere).
   </p><p>
     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 vokste paragraf 1201 til Ã¥ omfatte en raskt voksende samling av enheter og
-tjenester nÃ¥r smarte produsenter innsÃ¥ noe vesentlig:
+tjenester da smarte produsenter innsÃ¥ noe vesentlig:
   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">Â«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
-verk</span>Â»</span> â det vil si programvaren.
+verk</span>Â»</span> â nemlig programvaren.
       </p></li><li class="listitem"><p>
         Datautstyr kan konstrueres slik at Ã¥ endre oppsett pÃ¥ programvaren krever at
 en omgÃ¥r et <span class="quote">Â«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
-verk</span>Â»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
+verk</span>Â»</span> noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
       </p></li><li class="listitem"><p>
         Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjÃ¸r, etter at de har tatt med
 seg hjem det de har kjÃ¸pt, ved Ã¥ utforme produkter slik at all ikke-tillatt
-bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
+bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
       </p></li></ul></div><p>
     Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til Ã¥ tvinge
 sine kunder til Ã¥ innordne seg pÃ¥ en mÃ¥te som er til fordel for
 produsentenes aksjonÃ¦rer i stedet for Ã¥ vÃ¦re til fordel for kundene selv.
   </p><p>
-    Dette manifesterer seg pÃ¥ mange mÃ¥ter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
-med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgÃ¥s
-uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
-uavhengige teknikkere i Ã¥ bytte ut produsentens originaldeler med
-tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
-inntil det mottar produsentens opplÃ¥singskode.
+    Dette manifesterer seg pÃ¥ mange mÃ¥ter: En ny generasjon blekkskrivere med
+innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgÃ¥s
+uten juridisk risiko. Traktorer fÃ¥r liknende systemer, som hindrer
+uavhengige teknikere i Ã¥ bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
+originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil
+den mottar produsentens opplÃ¥singskode.
   </p><p>
     NÃ¦rmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for Ã¥ forhindre bÃ¥de
 tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjÃ¸r at
@@ -1023,8 +1016,8 @@ stedet for Ã¥ erstatte dem.
     Apples bruk av opphavsrettslÃ¥ser gjÃ¸r det ogsÃ¥ mulig Ã¥ ha monopol pÃ¥
 kundenes programvarekjÃ¸p til sine mobile enheter. De kommersielle vilkÃ¥rene
 pÃ¥ App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
-programmene som selges der, noe som betyr at Apple fÃ¥r betalt nÃ¥r du kjÃ¸per
-et program fra butikken og deretter fortsetter Ã¥ fÃ¥ betalt hver gang du
+programmene som selges der. Det betyr at Apple fÃ¥r betalt nÃ¥r du kjÃ¸per et
+program fra butikken, og deretter fortsetter de Ã¥ fÃ¥ betalt hver gang du
 kjÃ¸per noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
 programvareutviklere, som enten mÃ¥ ta mer betalt eller akseptere lavere
 fortjeneste for sine produkter.
@@ -1039,8 +1032,8 @@ amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til Ã¥ <a class="ulink" href="
 pÃ¥ et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
   </p><p>
     Apple rettferdiggjÃ¸r ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
-sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
-betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
+sikkerhetshensyn, og hevder at deres kontroll av programmer i butikken sin
+betyr at de kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
 overvÃ¥kingskode. Men dette gÃ¥r begge veier. I Kina beordret regjeringen
 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
 til Ã¥ forby salg av personvernsverktÃ¸y</a> som VPN, med unntak av VPN-er
@@ -1078,16 +1071,16 @@ utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">Â«<span class="quote">J
 velger, sÃ¥ lenge jeg fÃ¥r nominere</span>Â»</span>. Et monopolisert marked er et valg
 der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
   </p><p>
-    Valgfuskets skadepotensiale fÃ¸lger sÃ¸keordensmonopolet. Google sin andel av
-sÃ¸kemarkedet er omtrent 90%. NÃ¥r Googles rangeringsalgoritme legger et
-resultat for et populÃ¦rt sÃ¸keord blant de Ã¸verste ti treffene, bidrar det
-til Ã¥ bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar pÃ¥
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>Â»</span> er en side som motbeviser
-vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
-lÃ¦re at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
-et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjoner, vil en
-betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
-vaksiner er farlige.
+    Valgfuskets skadepotensiale Ã¸ker med monopolets makt over sorteringen av
+sÃ¸keresultater. Google sin andel av sÃ¸kemarkedet er omtrent 90%. NÃ¥r Googles
+rangeringsalgoritme legger et resultat for et populÃ¦rt sÃ¸keord blant de
+Ã¸verste ti treffene, bidrar det til Ã¥ bestemme atferden til millioner av
+mennesker. Hvis Googles svar pÃ¥ <span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>Â»</span> er en
+side som motbeviser vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en
+betydelig del av publikum lÃ¦re at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot
+sender disse menneskene til et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes
+konspirasjoner, vil en betydelig andel av disse millionene fortsette sine
+liv overbevist om at vaksiner er farlige.
   </p><p>
     Googles algoritme blir ofte lurt til Ã¥ dele ut desinformasjon som et
 fremtredende sÃ¸keresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
@@ -1103,7 +1096,7 @@ kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
 sÃ¸ke jobb) som i stor grad overgÃ¥r mulige atferdsutfall diktert av
 algoritmiske overtalelsesteknikker.
   </p><p>
-    Mange av spÃ¸rsmÃ¥lene vi stiller til sÃ¸kemotorer har ingen empirisk riktige
+    Mange av spÃ¸rsmÃ¥lene vi stiller til sÃ¸kemotorer, har ingen empirisk riktige
 svar: <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>Â»</span> er ikke et objektivt
 spÃ¸rsmÃ¥l. Selv spÃ¸rsmÃ¥l som har riktige svar (<span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner
 farlige?</span>Â»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
@@ -1121,9 +1114,9 @@ suksesser det har hatt â Android, YouTube, Google Maps, etc. â har kommet
 gjennom et oppkjÃ¸p av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbÃ¸d
-bedrifter Ã¥ eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
-for eksempel, ble nektet Ã¥ eie fraktselskaper som konkurrerte med
-fraktselskapene de fraktet gods for.
+bedrifter Ã¥ eie datterselskaper som konkurrerte med moderbedriftens
+kunder. Jernbaner, for eksempel, ble nektet Ã¥ eie fraktselskaper som
+konkurrerte med fraktselskapene de fraktet gods for.
   </p><p>
     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
 Ã¥ fjerne forbrukernes evne til Ã¥ gjÃ¸re frie valg, sÃ¥ er kraftig
@@ -1138,14 +1131,14 @@ forbrukernes valg.
 overvÃ¥kingskapitalist, er Ã¥penbart det dominerende verktÃ¸yet for Ã¥ sÃ¸ke i
 Amazon â selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-sÃ¸k
 og Facebook-innlegg â og Amazon kontrollerer Ã¥penbart Amazon-sÃ¸k. Det betyr
-at Amazons gjÃ¸r redaksjonelle valg som tjener dem selv â som Ã¥ fremme sine
+at Amazon gjÃ¸r redaksjonelle valg som tjener dem selv â som Ã¥ fremme sine
 egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne pÃ¥ platformen
-sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber â bestemmer mye
-av det vi kjÃ¸per pÃ¥ Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
-utenfor Kina, og siden det er oppnÃ¥dd dominans ved Ã¥ kjÃ¸pe opp bÃ¥de store
-rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler, kan
-vi klandre monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett til fremtiden og evne
-til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjÃ¸re informerte valg.
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber. Dette bestemmer
+mye av det vi kjÃ¸per pÃ¥ Amazon. Og siden Amazon er den dominerende
+nettbutikken utenfor Kina, og siden det er oppnÃ¥dd dominans ved Ã¥ kjÃ¸pe opp
+bÃ¥de store rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske
+antitrustregler, kan vi klandre monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett
+til fremtiden og evne til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjÃ¸re informerte valg.
   </p><p>
     Enhver monopolist er ikke en overvÃ¥kingskapitalist, men det betyr ikke at de
 er ute av stand til Ã¥ styre forbrukervalg pÃ¥ mange vis. Zuboff hyller Apple
@@ -1156,13 +1149,13 @@ forhandleren som har lov til Ã¥ selge pÃ¥ sine plattformer, og de er den nest
 stÃ¸rste leverandÃ¸ren av mobilenheter i verden. De uavhengige
 programvareleverandÃ¸rene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
 selskapet for de samme overvÃ¥kingssyndene som Amazon og andre store
-forhandlere: spionere pÃ¥ sine kunder for Ã¥ finne lukrative nye produkter Ã¥
-lansere, i effektivt Ã¥ bruke uavhengige programvareleverandÃ¸rer som gratis
+forhandlere: Ã¥ spionere pÃ¥ sine kunder for Ã¥ finne lukrative nye produkter Ã¥
+lansere, og effektivt Ã¥ bruke uavhengige programvareleverandÃ¸rer som gratis
 markedsundersÃ¸kelse, for deretter Ã¥ tvinge dem ut av alle markeder de
 oppdager.
   </p><p>
     Takket vÃ¦re bruken av opphavsrettslÃ¥ser har ikke Apples mobilkunder lov til
-Ã¥ endre sine Iphone til Ã¥ hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+Ã¥ endre sine iPhoner til Ã¥ hente programmer fra en rivaliserende forhandler
 hvis de Ã¸nsker det. I tillegg er Apple Ã¥penbart den eneste aktÃ¸ren som fÃ¥r
 bestemme hvordan de rangerer resultatene av sÃ¸k i butikkene sine. Disse
 beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
@@ -1181,10 +1174,10 @@ holder dem ansvarlige.
   </p><p>
     Men slikt tannlÃ¸st tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
 rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
-kapital til Ã¥ effektivt lobbiere for lover og forskrifter som tjener sine
+kapital til effektivt Ã¥ lobbyere for lover og forskrifter som tjener deres
 formÃ¥l.
   </p><p>
-    Mye av skaden som overvÃ¥kningskapitalisem fÃ¸rer til, er resultat av svak
+    Mye av skaden som overvÃ¥kningskapitalismen fÃ¸rer til, er resultat av svak
 eller manglende regulering. Dette fravÃ¦r av regulering har sitt utspring i
 makten monopolistene har til Ã¥ hindre sterkere regulering og Ã¥ tilpasse den
 reguleringen som eksisterer slik at den gjÃ¸r deres eksisterende
@@ -1219,7 +1212,7 @@ utÃ¸ve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om
 du aldri finner ut hvordan du kan tjene pÃ¥ datasettene, vil noen andre til
 slutt tilby Ã¥ kjÃ¸pe dem fra deg for Ã¥ gjÃ¸re et forsÃ¸k. Dette kjennetegner
 alle Ã¸konomiske bobler: Ã anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
-andre vil kjÃ¸pe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for Ã¥ selge
+andre vil kjÃ¸pe den fra deg for mer enn du betalte for den, ofte for Ã¥ selge
 til noen andre til en enda hÃ¸yere pris.
   </p><p>
     <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for Ã¥ lekke
@@ -1237,7 +1230,7 @@ oppfinnsomme. Alle vÃ¥rt Ã¥rhundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
 sammen pÃ¥ nye mÃ¥ter, datasettene koblet sammen og brukt til nye mÃ¥ter Ã¥
 gjÃ¸re folk til ofre nÃ¥r datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
 fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
-datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men ville heller
 tillate dem som er utsatt for lekkasjene Ã¥ kreve erstatning for fremtidige
 tap.
   </p><p>
@@ -1248,29 +1241,29 @@ tillegg blir ikke straffeutmÃ¥lingen det Ã¥pnes for, aggressivt benyttet av
 tilsynene.
   </p><p>
     Denne toleransen for â eller likegyldighet til â innsamling av for mye data
-og Ã¥ lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
-lobbymakt. De er sÃ¥ lÃ¸nnsome at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
+og lagring av dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
+lobbymakt. De er sÃ¥ lÃ¸nnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
 for Ã¥ stÃ¥ i mot enhver reell endring â det vil si en endring som ville
 tvunget dem til Ã¥ regnskapsfÃ¸re de reelle kostnadene til
-overvÃ¥kingsaktivitetene sin.
+overvÃ¥kingsaktivitetene sine.
   </p><p>
-    I tillegg er det den statlige overvÃ¥kningen, som fortellingen om
+    I tillegg mÃ¥ vi nevne den statlige overvÃ¥kningen, som fortellingen om
 overvÃ¥kingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
 da den stÃ¸rste bekymringen var Ã¥ bli fengslet som dissidenter, ikke Ã¥ fÃ¥ sin
 frie vilje fjernet med maskinlÃ¦ring.
   </p><p>
     Men statlig og privat overvÃ¥kning henger nÃ¸ye sammen. Som vi sÃ¥ tidligere,
 ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
-samarbeidspartner i statlig overvÃ¥kning, og den eneste kostnadseffektive og
-gjennomfÃ¸rbare mÃ¥ten Ã¥ utfÃ¸re masseovervÃ¥kning i den skalaen det gjÃ¸res av
-moderne stater, bÃ¥de <span class="quote">Â«<span class="quote">frie</span>Â»</span> og autokratiske stater, er Ã¥ ta i
-bruk kommersielle tjenester.
+samarbeidspartner i deres statlige overvÃ¥kning, og den eneste
+kostnadseffektive og gjennomfÃ¸rbare mÃ¥ten Ã¥ utfÃ¸re masseovervÃ¥kning pÃ¥ i den
+skalaen det gjÃ¸res av moderne stater, bÃ¥de <span class="quote">Â«<span class="quote">frie</span>Â»</span> og
+autokratiske stater, er Ã¥ ta i bruk kommersielle tjenester.
   </p><p>
     Enten det er Google som brukes som sporingsverktÃ¸y for geografisk posisjon
 av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjÃ¸r pÃ¥
 sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for Ã¥ bygge mapper
-om personer som protester mot USAs immegrasjonsmyndigheters (ICE)
-familieseparasjonspraksis, sÃ¥ ville eventuelle strengere begresninger pÃ¥
+om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieoppsplittingspraksis, sÃ¥ ville eventuelle strengere begrensninger pÃ¥
 overvÃ¥kingskapitalisme hemme statens egen overvÃ¥kingsevne. Uten Palantir,
 Amazon, Google og andre store teknologileverandÃ¸rer, ville amerikanske
 politifolk ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ spionere pÃ¥ svarte mennesker, ICE ville
@@ -1299,8 +1292,8 @@ topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de stÃ¸rste aktÃ¸rene
 byr pÃ¥ Ã¥ vinne JEDI, Pentagons anbud pÃ¥ ti milliarder dollar om felles
 skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
-Infrastructure cloud). I likhet med andre svÃ¦rt konsentrerte bransjer
-roterer storteknologien sine nÃ¸kkelansatte inn og ut av offentlige
+Infrastructure). I likhet med andre svÃ¦rt konsentrerte bransjer roterer
+storteknologien sine nÃ¸kkelansatte inn og ut av offentlige
 stillinger. Ansatte sendes for Ã¥ gjÃ¸re tjeneste i Forsvarsdepartementet og
 Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
 Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
@@ -1342,7 +1335,7 @@ gjennomfÃ¸re en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
     IT er det eneste feltet der dette gjÃ¸res: Ingen som bygger en bro eller et
 sykehus holder hemmelig stÃ¥llegeringen eller ligningene som brukes til Ã¥
 styrkeberegning. Det er en sÃ¦rlig bisarr praksis som fÃ¸rer, gang pÃ¥ gang,
-til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
+til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter
 avslÃ¸rt som sÃ¥rbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk pÃ¥
 sensitive steder.
   </p><p>
@@ -1371,7 +1364,7 @@ sÃ¥rbarheter uten godkjenning fra produsenter.
 og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
 tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for Ã¥
 klargjÃ¸re reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville vÃ¦re Ã¥ gÃ¥ mot
-interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.
   </p><p>
     OpphavsrettslÃ¥ser slÃ¥r to fluer i et smekk: De fÃ¸rer til dÃ¥rlige
 sikkerhetsavgjÃ¸relser som hverken kan undersÃ¸kes fritt eller
@@ -1481,7 +1474,7 @@ Twitter-knapper osv.).
   </p><p>
     Ãrsaken til at verdens regjeringer har vÃ¦rt trege til Ã¥ fÃ¥ pÃ¥ plass
 meningsfull straff for brudd pÃ¥ personvernet, er at storteknologiens
-konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til Ã¥ lobbiere mot disse
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til Ã¥ lobbyere mot disse
 straffene â og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
 selskapene er i stand til Ã¥ komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
 som gjÃ¸r lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
@@ -1495,15 +1488,15 @@ datahÃ¥ndteringspraksis, fortsetter Ã¥ bruke disse tjenestene, er at alle
 vennene deres er pÃ¥ Facebook mens Google dominerer sÃ¸k og Amazon har fÃ¥tt
 alle de lokale kjÃ¸pmennene til Ã¥ pakke sammen.
   </p><p>
-    Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbieringsstyrke ved
+    Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved
 Ã¥ redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
 tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester Ã¥ velge
 i. Selskapene ville blitt sÃ¥ smÃ¥ at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
-mot meningsfulle straffer for overtredelser. Gitt ingeniÃ¸rers idÃ©er om
-utfordring av overvÃ¥kingenssnorenes gang tilgang pÃ¥ kapital, er ufordringen
-konkurranse med det etablerte. Det ville gitt utgivere pÃ¥ nettet flere mÃ¥ter
-Ã¥ nÃ¥ publikum pÃ¥, mulighen til Ã¥ argumentere for Ã¥ ikke bake inn Facebook-,
-Google- og Twitter i sine bjÃ¸rnetjenester.
+mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniÃ¸rer med
+idÃ©er som utfordrer troen pÃ¥ overvÃ¥king, tilgang pÃ¥ kapital og mulighet til
+Ã¥ konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere pÃ¥ nettet flere
+mÃ¥ter Ã¥ nÃ¥ publikum pÃ¥, mulighen til Ã¥ argumentere for Ã¥ ikke bake inn
+Facebook-, Google- og Twitter i sine bjÃ¸rnetjenester.
   </p><p>
     Med andre ord, mens overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, bidrar monopoler
 absolutt til overvÃ¥king.
@@ -1535,7 +1528,7 @@ at monopoler var dÃ¥rlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter,
 skaper <span class="quote">Â«<span class="quote">stordriftsulemper</span>Â»</span> (nÃ¥r et selskap er sÃ¥ stort at deler
 av det lÃ¸per lÃ¸psk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til Ã¥
 lÃ¸se problemene), og ufarliggjÃ¸r sine tilsynsorganer i en slik grad at
-selskapene kan komme unna med mye ondskap.
+selskapene kan komme unna med mye djevelskap.
   </p><p>
     SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
 Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
@@ -1623,7 +1616,7 @@ hÃ¥ndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
 nÃ¸yaktig de samme dÃ¥rlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
 mot. Som en fÃ¸rste tilnÃ¦rming er det rimelig Ã¥ anta at teknologiens
 monopoler er et resultat av mangel pÃ¥ antimonopol-hÃ¥ndheving og ikke de
-opphausede unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
+opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
 Ã¥ vÃ¦re fÃ¸rst pÃ¥ markedet, og sÃ¥ videre.
   </p><p>
     Til stÃ¸tte for denne tesen, se pÃ¥ konsentrasjonen som alle
@@ -1681,7 +1674,7 @@ lenger hvor kontrollrommet er. HodelÃ¸st raser skipet mot slutten, og med
 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, sÃ¥ er vi
 alle pÃ¥ tur mot en grusom dÃ¸d i hjertet av en sol.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>OvervÃ¥kning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
-    Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvÃ¥king. OvervÃ¥kning
+    Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvÃ¥king. OvervÃ¥kning
 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvÃ¥kning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
 en eksistensiell risiko for vÃ¥r art, men det er ikke fordi overvÃ¥king og
 maskinlÃ¦ring frarÃ¸ver oss vÃ¥r frie vilje.
@@ -1709,7 +1702,7 @@ terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/
 peke pÃ¥ en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
 datainnsamlingsprogram for Ã¥ hindre et forsÃ¸k fra en amerikansk innbygger Ã¥
 overfÃ¸re noen fÃ¥ tusen dollar til en oversjÃ¸isk terrorgruppe. Det er lite
-effektivt for mye av samme grunn som kommersielle overvÃ¥kingsprosjekter i
+effektivt av nesten samme grunn som kommersielle overvÃ¥kingsprosjekter i
 stor grad er lite effektive for Ã¥ mÃ¥lrette reklame: Folk som Ã¸nsker Ã¥ begÃ¥
 terrorhandlinger, pÃ¥ samme mÃ¥te som folk som har tenkt Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap,
 er ekstremt sjeldne. Hvis du prÃ¸ver Ã¥ oppdage et fenomen hvis basisandelen
@@ -1825,9 +1818,9 @@ angst er Ã¥ vÃ¦re opprÃ¸rt, og for Ã¥ fÃ¥ noen til Ã¥ bli opprÃ¸rt, trenger du b
 og bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok
 til at vÃ¥r nervesystem aldri helt blir vant til det.
   </p><p>
-    VÃ¥re dingser og tjenester har <span class="quote">Â«<span class="quote">generellt formÃ¥l</span>Â»</span> i det at de
-kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
-helst, og de kan kjÃ¸re ethvert program som kan lages. Dette betyr at
+    VÃ¥re dingser og tjenester har <span class="quote">Â«<span class="quote">generelt formÃ¥l</span>Â»</span> i det at de kan
+koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst,
+og de kan kjÃ¸re ethvert program som kan lages. Dette betyr at
 distraksjonsrektanglene i vÃ¥re lommer vokter vÃ¥re mest verdifulle Ã¸yeblikk
 med vÃ¥re kjÃ¦reste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
 dem (fra <span class="quote">Â«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>Â»</span> til <span class="quote">Â«<span class="quote">legen ga
@@ -1835,10 +1828,10 @@ med dÃ¥rlige nyheter og jeg trenger Ã¥ snakke med deg MED EN GANG</span>Â»</span
 tillegg til reklamer for kjÃ¸leskap og rekrutteringsfremstÃ¸t fra nynazister.
   </p><p>
     Dag og natt vibrerer lommene vÃ¥re, knuser konsentrasjonen vÃ¥r og river i
-stykker de skjÃ¸re edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner nÃ¥r vi
-tenker gjennom vanskelige idÃ©er. Hvis du lÃ¥ste noen inne i en celle og
-forstyrret dem pÃ¥ dette viset, sÃ¥ ville vi kalt det
-<span class="quote">Â«<span class="quote">sÃ¸vnnektingstortur</span>Â»</span>, og det ville vÃ¦rt en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i fÃ¸lge
+stykker de skjÃ¸re edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner nÃ¥r vi tenker
+gjennom vanskelige idÃ©er. Hvis du lÃ¥ste noen inne i en celle og forstyrret
+dem pÃ¥ dette viset, sÃ¥ ville vi kalt det <span class="quote">Â«<span class="quote">sÃ¸vnnektingstortur</span>Â»</span>,
+og det ville vÃ¦rt en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i fÃ¸lge
 Geneve-konvensjonen</a>.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
     Effekten overvÃ¥kning har pÃ¥ vÃ¥r evne til Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt sanne jeg, er ikke lik
@@ -1860,7 +1853,7 @@ skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
   </p><p>
     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
-hasjrÃ¸ykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
+hasjrÃ¸ykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen
 hudfarge, var alle sÃ¥rbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
 samfunnet og slik vÃ¦re tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfÃ¦re,
@@ -1943,9 +1936,9 @@ minste problem.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: IdÃ©en om at
 de ikke bÃ¸r underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">Â«<span class="quote">den fysiske
-verden</span>Â»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">Â«<span class="quote">forflytt rask og knekk
-ting</span>Â»</span> tiltrakk seg berettiget hÃ¥n av selskapenes selvsentrerte
-retorikk.
+verden</span>Â»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">Â«<span class="quote">full fart og ta sjanser</span>Â»</span>
+(Move fast and break things) tiltrakk seg berettiget hÃ¥n av selskapenes
+selvsentrerte retorikk.
   </p><p>
     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trÃ¸bbel, sÃ¥ det er ironisk og
 forstyrrende Ã¥ se storteknologiens kritikere synde pÃ¥ samme vis.
@@ -1968,9 +1961,9 @@ reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnÃ¥dd marginale
 gevinster med Ã¥ selge disse bedriftenes produkter til potensielle
 kunder. John Wanamaker klage over at <span class="quote">Â«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker
 pÃ¥ markedsfÃ¸ring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
-halvpart</span>Â»</span> er et vitnesbyrd om hvordan
-<span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
-Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
+halvpart</span>Â»</span> er et vitnesbyrd om hvordan <span class="emphasis"><em>ledelsen i
+reklamebransjen</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste Wanamaker om
+at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
   </p><p>
     Teknologibransjen har blitt enormt bedre i Ã¥ overbevise bedrifter om at de
 er flinke til Ã¥ markedsfÃ¸re, mens deres faktiske forbedringer i
@@ -2038,7 +2031,7 @@ noensinne, med noe verktÃ¸y eller dings. SÃ¥ snevres kravet inn i pÃ¥fÃ¸lgende
 steg til vi kommer til selve <span class="quote">Â«<span class="quote">oppfinnelsen</span>Â»</span> som er patentets
 egentlige tema. HÃ¥pet er at patentkontrollÃ¸ren â som nesten helt sikkert er
 overarbeidet og underinformert â vil gÃ¥ glipp av det faktum at noen eller
-alle disse pÃ¥standene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
+alle disse pÃ¥standene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og
 innvilge patentets bredere krav. Patenter pÃ¥ ting som ikke kan patenteres er
 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som bÃ¥de
 kan tenkes Ã¥ lisensiere dette patentet, eller tvinges til Ã¥ styre klar av
@@ -2172,7 +2165,7 @@ deltakere.
 befestede fordelen selskapene som kom fÃ¸r dem hadde. For Ã¥ forstÃ¥ hvordan
 det skjedde, mÃ¥ du forstÃ¥ bÃ¥de samvirke og rivaliserende samvirke.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-      VÃ¥r arts vanskelige problem er koordinering.
+      Det vanskelige problemet for vÃ¥r art er koordinering.
     </p></blockquote></div><p>
     <span class="quote">Â«<span class="quote">Samvirke</span>Â»</span> er Ã¥ fÃ¥ to teknologier til Ã¥ virke sammen: Hvem som
 helst kan lage en LP-plate som vil spille pÃ¥ en hvilken som helst
@@ -2205,11 +2198,11 @@ tolker.
     Men samvirke krever ikke standardisering â standardisering kommer ofte som
 et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fÃ¸rer med
 seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke Ã¥ fÃ¥
-tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
-sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for Ã¥
-forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehÃ¸ret overfor sine kunder, men de
-gjorde heller ikke noe for Ã¥ gjÃ¸re livet enklere for laderens
-produsenter. Dette er et slags <span class="quote">Â«<span class="quote">nÃ¸ytralt samvirke</span>Â»</span>.
+tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets
+sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for Ã¥
+forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehÃ¸r overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for Ã¥ gjÃ¸re livet enklere for produsentene av slike
+ladere. Dette er et slags <span class="quote">Â«<span class="quote">nÃ¸ytralt samvirke</span>Â»</span>.
   </p><p>
     I tillegg til nÃ¸ytralt samvirke kommer <span class="quote">Â«<span class="quote">rivaliserende
 samvirke</span>Â»</span>. Det er nÃ¥r en produsent lager et produkt som virker sammen
@@ -2219,33 +2212,33 @@ et sikkerhetssystem som er utformet for Ã¥ forhindre samvirke</em></span>.
   </p><p>
     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
-til underpris, og at den eneste mÃ¥ten de kan hente inn tapene de pÃ¥drar seg
-pÃ¥, er ved Ã¥ kreve stÃ¸rre pÃ¥slag pÃ¥ blekk. For Ã¥ hindre at eierne av
-skrivere kjÃ¸per blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
-med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser bÃ¥de
+til underpris, og at den eneste mÃ¥ten de kan hente inn tapene de pÃ¥drar seg,
+er ved Ã¥ ta et stÃ¸rre pÃ¥slag pÃ¥ blekk. For Ã¥ hindre at eierne av skrivere
+kjÃ¸per blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
+forbrukerfiendtlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser bÃ¥de
 etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
   </p><p>
-    Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
-veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til Ã¥
-hjelpe dem Ã¥ overleve, og hvis selskapene velger Ã¥ selge sine produkter med
-tap, sÃ¥ er det deres tÃ¥pelige valg som de mÃ¥ leve med. PÃ¥ samme mÃ¥te ser
+    Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til Ã¥ hjelpe
+dem Ã¥ overleve, og hvis selskapene velger Ã¥ selge sine produkter med tap, sÃ¥
+er det deres tÃ¥pelige valg som de mÃ¥ leve med. PÃ¥ samme mÃ¥te ser
 konkurrenter som lager blekkpatroner eller pÃ¥fyllingsett at de ikke skylder
 skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
 skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
-skriverselskapene grÃ¥ter ingen tÃ¥rer nÃ¥r de skyver en produsent av pÃ¥fyll ut
-av markedet, sÃ¥ hvorfor skal pÃ¥fyllprodusentene bekymre seg med den
-Ã¸konomiske fremdriften til skriverselskapene?
-  </p><p>
-    Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
-historie: fra opprettelsen av <span class="quote">Â«<span class="quote">alt.*</span>Â»</span>-Usenethierarkiet (som ble
-startet i strid med Ã¸nskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
-til Ã¥ bli stÃ¸rre enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (nÃ¥r
-Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniÃ¸rinnsats for Ã¥ gjÃ¸re sine
-nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
-sÃ¦regenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved Ã¥ hjelpe
-sine nye brukere Ã¥ holde kontakten med venner de hadde forlatt pÃ¥ Myspace,
-fordi Facebook forsynte dem med et verktÃ¸y som skrapet ventende meldinger
-fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
+skriverselskapene grÃ¥ter ingen noen tÃ¥rer nÃ¥r de presser en produsent av
+pÃ¥fyll ut av markedet, sÃ¥ hvorfor skal pÃ¥fyllprodusentene bekymre seg med
+den Ã¸konomiske velstanden til skriverselskapene?
+  </p><p>
+    Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
+historie: fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet <span class="quote">Â«<span class="quote">alt.*</span>Â»</span> (som
+ble startet i strid med Ã¸nskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som
+vokste til Ã¥ bli stÃ¸rre enn resten av Usenet til sammen), til
+nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniÃ¸rinnsats
+for Ã¥ gjÃ¸re sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle
+kommandoer og sÃ¦regenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget
+ved Ã¥ hjelpe sine nye brukere Ã¥ holde kontakten med venner de hadde forlatt
+pÃ¥ Myspace, fordi Facebook forsynte dem med et verktÃ¸y som skrapet ventende
+meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik i effekt laget en
 Facebook-basert Myspace-leser).
   </p><p>
     I dag blir det Ã¥ vÃ¦re markedsleder sett pÃ¥ som en uangripelig
@@ -2253,11 +2246,11 @@ fordel. Facebook er der alle vennene dine er, sÃ¥ ingen kan starte en
 Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
 konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til Ã¥ konkurrere med Facebook ved Ã¥
 levere et verktÃ¸y som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
-til et miljÃ¸ som konkurrerte pÃ¥ vilkÃ¥r som Facebook ikke kunne mÃ¸te, som Ã¥
-eliminere overvÃ¥king og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
+til en omgivelse som konkurrerte pÃ¥ vilkÃ¥r som Facebook ikke kunne mÃ¸te, som
+fjerning av overvÃ¥king og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
 ville ha samlet alle mulige forhenvÃ¦rende Facebook-brukere i en enkel
-tjeneste som varlett Ã¥ finne,det ville lÃ¦rt dem opp i hvordan en
-Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
+tjeneste som var lett Ã¥ finne, og det ville lÃ¦rt dem opp i hvordan en
+Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det
 ville gitt misfornÃ¸yde Facebook-brukere en enkel mÃ¥te Ã¥ fortelle sine venner
 hvor de kunne forvente bedre behandling.
   </p><p>
@@ -2266,20 +2259,20 @@ dynamiske og levende teknologiscenen, men nÃ¥ er det gjemt bak en kratt av
 lover og forskrifter som legger juridisk risiko pÃ¥ den velprÃ¸vde taktikken
 med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
 regler betyr at en som Ã¸nsker Ã¥ konkurre basert pÃ¥ rivaliserende samvirke,
-mÃ¥ styre unna pÃ¥stander rundt opphavsrett, bruksvilkÃ¥r,
+mÃ¥ styre unna pÃ¥stander om opphavsrett, bruksvilkÃ¥r,
 forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
   </p><p>
     I fravÃ¦r av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til Ã¥ tildele
-dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
-automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd pÃ¥ opphavsretten, eller
-terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
-i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
+dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk
+filtrering av brukerbidrag for Ã¥ oppdage og blokkere brudd pÃ¥ opphavsretten,
+eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller spore opp og forhindre
+trakassering i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
   </p><p>
-    Disse tiltakene hever teskelen for hvor smÃ¥ storteknologien kan gjÃ¸res fordi
-bare de aller stÃ¸rste selskapene har rÃ¥d til de folkene og automatiserte
+    Disse tiltakene hever terskelen for hvor smÃ¥ storteknologien kan gjÃ¸res, da
+bare de aller stÃ¸rste selskapene har rÃ¥d til folkene og de automatiserte
 filtrene som trengs for Ã¥ utfÃ¸re slike oppgaver.
   </p><p>
-    Men det er ikke den eneste mÃ¥ten konkuransen undermineres nÃ¥r plattformer
+    Men det er ikke den eneste mÃ¥ten konkurransen undermineres nÃ¥r plattformer
 fÃ¥r ansvar for Ã¥ holde kontroll pÃ¥ sine brukere. En plattform som forventes
 Ã¥ kontrollere brukernes oppfÃ¸rsel, mÃ¥ forhindre mange vitale rivaliserende
 samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
@@ -2289,13 +2282,13 @@ fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
 (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
 til Ã¥ gjette om noen er en som trakasserer).
   </p><p>
-    I hvor stor grad vi er villige til Ã¥ la storteknologien kontrollere seg
+    I hvor stor grad er vi er villige til Ã¥ la storteknologien kontrollere seg
 selv, i stedet for Ã¥ gjÃ¸re storteknologien liten nok til at brukerne kan
-forlate dÃ¥rlige plattformer for bedre, og smÃ¥ nok til at en regulering som
-bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil Ã¸delegge milliarder av
-brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
-seg selv, sÃ¥ vil en ogsÃ¥ gi storteknologien mulighet til Ã¥ blokkere
-konkurrenter og gjÃ¸re det enklere for storteknologien Ã¥ kreve juridiske
+forlate dÃ¥rlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring
+som kun stopper virksomheten til en plattform ikke Ã¸delegger for milliarder
+av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal
+kontrollere seg selv, sÃ¥ gir en ogsÃ¥ storteknologien mulighet til Ã¥ blokkere
+konkurrenter og gjÃ¸r det enklere for storteknologien Ã¥ kreve juridiske
 maktmidler til Ã¥ forby og straffe forsÃ¸k pÃ¥ rivaliserende samvirke.
   </p><p>
     Til syvende og sist kan vi prÃ¸ve Ã¥ fikse storteknologien ved Ã¥ gjÃ¸re dem
@@ -2303,64 +2296,66 @@ ansvarlig for brukernes dÃ¥rlig opptreden, eller vi kan prÃ¸ve Ã¥ fikse
 Internett ved Ã¥ redusere storteknologiens stÃ¸rrelse. Men vi kan ikke gjÃ¸re
 begge deler. For Ã¥ erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
 protokoller mÃ¥ vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
-samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, smÃ¥skalaprodukter kan
-forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
-produkt kan fortsette Ã¥ kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennÃ¥,
-ved Ã¥ gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelÃ¥ste
-brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, Ã¥pne nettet.
+samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og smÃ¥ produkter kan
+koble seg til giganter som Facebook, slik at brukerne som har forlatt kan
+fortsette Ã¥ kommunisere med brukere som ikke har forlatt ennÃ¥, ved Ã¥ gro
+slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelÃ¥ste brukerne kan
+klatre ned langs kanten og unnslippe til det globale, Ã¥pne nettet.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
     Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgÃ¥tt massiv
-konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier â fra olje
-til aviser, kjÃ¸ttpakking , sjÃ¸frakt, briller og nettpornografi â har blitt
-et lubbent oligarki der bare noen fÃ¥ aktÃ¸rer dominerer.
+konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer â fra olje til
+aviser, kjÃ¸ttpakking, sjÃ¸frakt, briller og nettpornografi â har blitt et
+lubbent oligarki der bare noen fÃ¥ aktÃ¸rer dominerer.
   </p><p>
     Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
-datamaskiner, datanettverk samt lÃ¸ftet om effektivitet gjennom datadrevet
-analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
+datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet
+analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
   </p><p>
     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
-mer og mer av vÃ¥r verden. Denne konsentrasjonen , bÃ¥de for rikdom og
+mer og mer av vÃ¥r verden. Denne konsentrasjonen, bÃ¥de for rikdom og
 bransjer, betyr at vÃ¥re politiske avgjÃ¸relser blir i Ã¸kende grad bundet til
 de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
   </p><p>
-    Det betyr at nÃ¥r en regulator stiller et spÃ¸rsmÃ¥l med et Ã¥penbart, empirisk
-svar (<span class="quote">Â«<span class="quote">ForÃ¥rsaker mennesker klimaendringer? </span>Â»</span> eller <span class="quote">Â«<span class="quote">Skal
-vi la selskaper gjennomfÃ¸re kommersiell masseovervÃ¥king?</span>Â»</span> eller
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Har samfunnet nytte av Ã¥ tillate brudd pÃ¥
+    Det betyr at nÃ¥r et tilsynsorgan stiller et spÃ¸rsmÃ¥l med et Ã¥penbart,
+empirisk svar (<span class="quote">Â«<span class="quote">ForÃ¥rsaker mennesker klimaendringer? </span>Â»</span> eller
+<span class="quote">Â«<span class="quote">Skal vi la selskaper gjennomfÃ¸re kommersiell masseovervÃ¥king?</span>Â»</span>
+eller <span class="quote">Â«<span class="quote">Har samfunnet nytte av Ã¥ tillate brudd pÃ¥
 nettverksnÃ¸ytralitet?</span>Â»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
 korrektheten mÃ¸ter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem sÃ¥
 velstÃ¥ende.
   </p><p>
     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda stÃ¸rre
 grad etter HÃ¸yesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjÃ¸relse
-eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Ãkende ulikhet og
+eliminerte viktige kontroll over pengebruk i politikken. Ãkende ulikhet og
 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nÃ¥ er mye rikere,
 og har rÃ¥d til Ã¥ bruke mye mer penger pÃ¥ politiske prosjekter enn noen gang
 fÃ¸r. Tenk pÃ¥ Koch-brÃ¸drene, George Soros eller Bill Gates.
   </p><p>
-    Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
-til de politiske forstyrrelser som konsentrerte nÃ¦ringer er i stand
+    Men den politiske pÃ¥virkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til den politiske pÃ¥virkningen som konsentrerte bransjer er i stand
 til. Selskapene i svÃ¦rt konsentrerte bransjer er mye mer lÃ¸nnsomme enn
 selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr Ã¥ ikke
-mÃ¥tte redusere prisene eller slippe Ã¥ forbedre kvaliteten for Ã¥ vinne
-kunder, samt at den gir stÃ¸rre kapitaloverskudd til bruk pÃ¥ lobbyvirksomhet.
+mÃ¥tte redusere prisene eller unngÃ¥ Ã¥ mÃ¥tte forbedre kvaliteten for Ã¥ vinne
+kunder.  Manglende konkurranse gir ogsÃ¥ stÃ¸rre overskudd av kapital til bruk
+pÃ¥ lobbyvirksomhet.
   </p><p>
-    Konsentrerte nÃ¦ringer synes ogsÃ¥ det er lettere Ã¥ samarbeide om politiske
-mÃ¥l enn de som konkurrerer. NÃ¥r alle de Ã¸verste direktÃ¸rene fra din bransje
-kan plasseres rundt et enkelt bord i et mÃ¸terom, sÃ¥ samles de ofte slik. Og
-<span class="emphasis"><em>nÃ¥r</em></span> de gjÃ¸r det, kan de finne et felles standpunkt nÃ¥r
-det gjelder regulering.
+    Konsentrerte bransjer synes ogsÃ¥ det er lettere Ã¥ samarbeide om politiske
+mÃ¥l enn bransjer med mye konkurranse. NÃ¥r alle de Ã¸verste direktÃ¸rene fra en
+bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et mÃ¸terom, sÃ¥ samles de ofte
+slik. Og <span class="emphasis"><em>nÃ¥r</em></span> de mÃ¸tes slik sÃ¥ kan de smi et felles
+standpunkt nÃ¥r det gjelder regulering.
   </p><p>
     Ã rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt Ã¥ jobbe i to
-eller tre av de store selskapene. NÃ¥r det bare er relativt fÃ¥ selskaper i en
-gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlÃ¥st lederrangering, slik at
-ambisiÃ¸se direktÃ¸rer fÃ¥r fÃ¦rre veier til hÃ¸yere stillinger, med mindre de
-rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktÃ¸rene i konsentrerte
-bransjer sannsynligvis har vÃ¦rt kolleger pÃ¥ et tidspunkt og omgÃ¥s i de samme
-kretsene â knyttet sammen gjennom sosiale bÃ¥nd eller ved for eksempel Ã¥ vÃ¦re
-styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nÃ¦re
-sosiale bÃ¥ndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
+eller tre av de store selskapene. NÃ¥r det kun er relativt fÃ¥ selskaper i en
+gitt bransje, sÃ¥ betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlÃ¥st
+lederrangering. Det fÃ¸rer igjen til at ambisiÃ¸se direktÃ¸rer fÃ¥r fÃ¦rre veier
+til hÃ¸yere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at
+de beste direktÃ¸rene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vÃ¦rt kolleger
+pÃ¥ et tidspunkt og omgÃ¥s i de samme kretsene â knyttet sammen gjennom
+sosiale bÃ¥nd eller ved for eksempel Ã¥ vÃ¦re styremedlem i hverandres trust
+(noe ala norske stiftelser). Disse nÃ¦re sosiale bÃ¥ndene fremmer en
+kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
   </p><p>
     SvÃ¦rt konsentrerte nÃ¦ringer gir ogsÃ¥ tilsynsutfordringer.  NÃ¥r en bransje
 domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
@@ -2399,7 +2394,7 @@ vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjÃ¸re deg kvalifisert til Ã¥
 vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dÃ¸delig sjokk,
 <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren fÃ¥r bilens bremser til Ã¥ feile
 uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
-er tilstrekkelig til Ã¥ unngÃ¥ at du Ã¥ dÃ¸ etter at du er ferdig middagen.
+er tilstrekkelig til Ã¥ unngÃ¥ at du stryker etter at du har spist middagen.
   </p><p>
     I en verden sÃ¥ kompleks som denne, mÃ¥ vi overlate mye til autoriteter, og vi
 sikrer at de er Ã¦rlige ved Ã¥ gjÃ¸re disse autoritetene ansvarlige overfor oss
@@ -2410,20 +2405,20 @@ beste mÃ¥ten Ã¥ gjÃ¸re verden trygg og velstÃ¥ende pÃ¥, men vi
   </p><p>
     Akkurat nÃ¥ er det Ã¥penbart ikke tilfelle.
   </p><p>
-    De siste 40 Ã¥rene med Ã¸kende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
-stadig svakere ansvarliggjÃ¸ring og Ã¥penhet for ekspertbyrÃ¥er, har skapt en
+    De siste 40 Ã¥rene med Ã¸kende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med
+stadig svakere ansvarliggjÃ¸ring og Ã¥penhet for ekspertorganer, har skapt en
 stadig mer presserende fÃ¸lelse av forestÃ¥ende undergang, fÃ¸lelsen av at det
 er store konspirasjoner pÃ¥ gang som opererer med stilletiende offisiell
-godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for Ã¥ gjÃ¸re det
+godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for Ã¥ gjÃ¸re det
 bedre for seg selv ved Ã¥ Ã¸delegge for resten av oss.
   </p><p>
     For eksempel er det flere tiÃ¥r siden Essos egne forskere konkluderte med at
 produktene deres ville gjÃ¸re jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
-disse tiÃ¥rene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
+disse tiÃ¥rene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og
 sÃ¥dde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
 offentlige tjenestemenn.  NÃ¥r din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
 du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig Ã¥ begynne Ã¥
-stille spÃ¸rsmÃ¥l ved de tingene du tror du vet for Ã¥ forsÃ¸ke Ã¥ avgjÃ¸re om de
+stille spÃ¸rsmÃ¥l ved de tingene du tror du vet, for Ã¥ forsÃ¸ke Ã¥ avgjÃ¸re om de
 ogsÃ¥ er resultatet av en annen konspirasjon.
   </p><p>
     Sammenbruddet i troverdigheten til vÃ¥re systemer for Ã¥ holde sannheten hÃ¸yt
@@ -2440,13 +2435,14 @@ gjennomgÃ¥ litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
 statistiske resonnement er riktige. PÃ¥ samme mÃ¥te kan fÃ¥ av oss gjennomgÃ¥
 statistikken i den (nÃ¥ diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
 forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. BÃ¥de vaksiner og
-opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg
-mens den andre kan Ã¸delegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
+opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, den ene er
+trygg mens den andre kan Ã¸delegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
 uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler pÃ¥
-kan faktasjekke kontroversielle pÃ¥stander og deretter forklare hvordan alle
-de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
-<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene
-som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
+til Ã¥ kunne faktasjekke kontroversielle pÃ¥stander og deretter forklare
+hvordan alle de respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om
+opioidsikkerhet <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du
+kan vite at legene som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span>
+er et avvik.
   </p><p>
     Jeg er 100% sikker pÃ¥ at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er ogsÃ¥
 litt fortapt nÃ¥r jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
@@ -2477,9 +2473,9 @@ konspirasjoner er vanlig, fÃ¥r konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
   </p><p>
     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
-ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til vÃ¥re
-sannhetssÃ¸kende Ã¸velser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
-stÃ¸rste tidsskriftutgiverne har blitt tatt for Ã¥ produsere
+ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til hvordan vi sÃ¸ker
+sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de stÃ¸rste
+tidsskriftsforlagene har blitt tatt i Ã¥ produsere
 betal-for-Ã¥-publisere-tidsskrifter med sÃ¸ppelforskning) til tilsyn (i en tid
 hvor de som utÃ¸ver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av nÃ¦ringslivet),
 til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
@@ -2492,11 +2488,11 @@ gjennomgÃ¥r denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvÃ¥kingskapitalismen Ã¥
 vokse ved Ã¥ demontere monopolbeskyttelse, ved Ã¥ tillate hensynslÃ¸s
 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved Ã¥ tillate annonser Ã¥
-bli mÃ¥lrettet i skjul, og ved Ã¥ forhindre muligheten for Ã¥ gÃ¥ en annen
-plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten Ã¥ utsette deg for
+bli mÃ¥lrettet i skjul, og ved Ã¥ forhindre muligheten til Ã¥ gÃ¥ et annen sted,
+der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten Ã¥ utsette deg for
 kommersiell overvÃ¥king.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
-    Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
+    Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
 idÃ©en om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grÃ¥dige
 eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idÃ©en om at
 teknologien er sÃ¥ god â eller sÃ¥ iboende utsatt for konsentrasjon â at den
@@ -2504,22 +2500,21 @@ ikke kan klandres for sin nÃ¥vÃ¦rende monopolistiske status.
   </p><p>
     Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
 fravÃ¦r av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vÃ¦rt den fÃ¸rste, men den
-er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
+er ikke den verste og kommer heller ikke til Ã¥ bli den siste.
   </p><p>
     Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist pÃ¥ et
 omrÃ¥de. Jeg tror at nettbaserte verktÃ¸y er nÃ¸kkelen til Ã¥ overvinne
 problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
 klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering pÃ¥ grunn av rase,
-kjÃ¸nnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere
-folk til Ã¥ kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid
+kjÃ¸nnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til Ã¥ rekruttere
+folk for Ã¥ kjempe disse kampene, og vil bli brukt til Ã¥ koordinere arbeid
 deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
 rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for Ã¥
 oppnÃ¥ disse tingene.
   </p><p>
     Det vanskelige problemet for vÃ¥r art er koordinering. Alt fra
-klimaendringer, til sosial endring, til Ã¥ drive en bedrift, til Ã¥ fÃ¥ en
-familie til Ã¥ virke, kan sees pÃ¥ som et kollektivt problem med Ã¥ fÃ¥ utfÃ¸rt
-noe.
+klimaendringer, til sosial endring, til Ã¥ drive en bedrift, til Ã¥ holde en
+familie i gang, kan sees pÃ¥ som en felles utfordring med Ã¥ fÃ¥ gjort noe.
   </p><p>
     Internett gjÃ¸r det enklere enn noen gang fÃ¸r Ã¥ finne folk som Ã¸nsker Ã¥ jobbe
 sammen med deg pÃ¥ et prosjekt, se bare pÃ¥ suksessen til fri programvare,
@@ -2564,7 +2559,7 @@ private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â sÃ¥ hevder
 de Ã¥ ha rett til Ã¥ gjÃ¸re hva de vil med disse dataene.
   </p><p>
     Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â ved Ã¥ bruke et verktÃ¸y
-som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter pÃ¥ deg ut fra
+som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter pÃ¥ deg, ut fra
 et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
 Ã¥ styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller trÃ¥ler gjennom
 systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet â pÃ¥stÃ¥r de at du
@@ -2578,8 +2573,8 @@ faktisk kan kjÃ¸pes og selges.
   </p><p>
     Informasjon har sjelden et sÃ¥ klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
 klart noe galt nÃ¥r Facebook slurper til seg adressebÃ¸kene til millioner av
-brukere og bruker telefonnumrene de finner der til Ã¥ plotte sosiale grafer
-og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
+brukere og bruker telefonnumrene de finner der til Ã¥ tegne opp sosiale
+grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
   </p><p>
     Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
 <span class="quote">Â«<span class="quote">eies</span>Â»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhÃ¸rer heller
@@ -2591,8 +2586,8 @@ sammenhenger. Ã gi folk eierskap til heltall er en Ã¥penbart horribel idÃ©.
     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvÃ¥kingsoperatÃ¸rer
 erverver om oss, som at vi er barn av vÃ¥re foreldre eller foreldrene til
 vÃ¥re barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
-offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke vÃ¦re eiendom i den forstand som
-huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
+offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke vÃ¦re eiendom pÃ¥ samme mÃ¥te som
+huset ditt eller skjorten din er din eiendom, fordi eierskapet til dem er
 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? GjÃ¸r du det?
 GjÃ¸r dere begge det? Hva med faren din â eier han ogsÃ¥ dette faktum, eller
 mÃ¥ han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for Ã¥
@@ -2602,7 +2597,7 @@ som kjenner disse fakta?
     Hvis du gÃ¥r til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
 demonstrantene din tillatelse til Ã¥ legge ut bildene sine fra arrangementet?
 Kampene pÃ¥ nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">nÃ¥r og
-hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a>avslÃ¸rer et
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a> avslÃ¸rer et
 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blÃ¥ses bort ved Ã¥ gi en part
 en eiendomsrett som alle andre i blandingen mÃ¥ respektere.
   </p><p>
@@ -2644,18 +2639,19 @@ sine fra offentlig sted. Tenk pÃ¥ hvordan gatefotografering er viktig for
 nyhetsdekning â inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
 maktmisbruk â og hvordan det Ã¥ kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
 for Ã¥ bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
-brudd pÃ¥ planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i
+brudd pÃ¥ planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i
 levekÃ¥r med mer.
   </p><p>
-    Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det
+    Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det
 er vanskelig Ã¥ forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
 utnytter vÃ¥r kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet Ã¥ forby folk fra
 Ã¥ samle inn data om trakassering pÃ¥ nettet, samle register over endringer i
-sprÃ¥ket, eller bare undersÃ¸ke hvordan plattformene former vÃ¥r diskurs. Alt
-dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
+sprÃ¥ket, eller bare undersÃ¸ke hvordan plattformene former vÃ¥r offentlige
+samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og
+analysert.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virkerâ¦ sakte</h2></div></div></div><p>
     Plattformene kan overselge sin evne til Ã¥ overtale folk, men det er ingen
-tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er pÃ¥ det private
+tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er pÃ¥ det private
 omrÃ¥det der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
 mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiÃ¥r for Ã¥ overbevise folk om
 at markeder er den eneste effektive mÃ¥ten Ã¥ lÃ¸se kompliserte
@@ -2668,8 +2664,8 @@ pÃ¥stÃ¥tt Ã¥ kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
 propagandaen har slitt med Ã¥ sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
 i stand til Ã¥ utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
 radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
-barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var
-i trÃ¥d med hans verdensbilde.
+barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke
+var i trÃ¥d med hans verdensbilde.
   </p><p>
     PÃ¥ tross av dette, etter 12 Ã¥r med terror, nÃ¥r krigen var over, ble
 naziideologi i stor grad diskreditert i bÃ¥de Ãst- og Vest-Tyskland, og ble
@@ -2691,43 +2687,43 @@ i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
 det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om Ã¥ vÃ¦re Ã¥pent rasistiske i
 den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
 idÃ©verden. IdÃ©ene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
-redde. Redd for at en ikke kan basere seg pÃ¥ at staten kan stole pÃ¥ Ã¥
-fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller dÃ¸d, fra
-forvaltningen av Ã¸konomien, til regulering av smertestillende, til regler
-for hÃ¥ndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
-der stolene fjernes i et tempo vi aldri fÃ¸r har sett maken til. Redd for at
-rettferdighet for andre vil komme pÃ¥ ens egen bekostning. Det er ikke
-monopolpraksisen som forÃ¥rsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
-desperasjon og den dÃ¥rlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar
-til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
-betingelser for bÃ¥de konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
-deretter lar overvÃ¥kingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
-er redde og de konspirasjonsorienterte.
+redde. Redde for at en ikke kan stole pÃ¥ at staten fungerer som en
+rettferdig megler i beslutninger om liv eller dÃ¸d, pÃ¥ omrÃ¥der som
+forvaltning av Ã¸konomien, tilsyn med smertestillende medisiner og
+fastsetting av regler for hÃ¥ndtering av privat informasjon. Redde for at
+verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri fÃ¸r har
+sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme pÃ¥ ens egen
+bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forÃ¥rsaker denne frykten, men
+derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dÃ¥rlige politiske
+praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse
+forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for bÃ¥de konspirasjoner og
+voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvÃ¥kingskapitalismen
+opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke Ã¥ betale</h2></div></div></div><p>
-    Som den gamle ordsprÃ¥ket sier, <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, sÃ¥
-er du produktet</span>Â»</span>.
+    Vi hÃ¸rer ofte <span class="quote">Â«<span class="quote">hvis du ikke betaler for produktet, sÃ¥ er det du som er
+produktet</span>Â»</span>.
   </p><p>
     I dag er det vanlig Ã¥ tro at fremveksten av gratis, annonsestÃ¸ttede medier
 var den opprinnelige synden til overvÃ¥kingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">Â«<span class="quote">konkurrere med
-gratis</span>Â»</span>, og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene
-deres, erklÃ¦rte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsÃ¸k pÃ¥ Ã¥
-sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til
-de mest sensasjonelle taktikkene for Ã¥ fÃ¥ brukere til Ã¥ klikke pÃ¥
-reklamene.  Hvis vi bare gikk tilbake til Ã¥ betale for tilgang til mediene,
-sÃ¥ ville vi fÃ¥ en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
-ville vÃ¦re bedre for demokratiet.
+gratis</span>Â»</span>, og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte
+konkurrenter erklÃ¦rte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsÃ¸k pÃ¥
+Ã¥ bedre mÃ¥lrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
+de mest sensasjonelle taktikker for Ã¥ fÃ¥ brukere til Ã¥ klikke pÃ¥
+reklamene. PÃ¥standen er at hvis vi bare gikk tilbake til Ã¥ betale for
+tilgang til mediene, sÃ¥ ville vi fÃ¥ en bedre, mer ansvarlig og edruelig
+offentlig debatt som ville vÃ¦re bedre for demokratiet.
   </p><p>
     Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge fÃ¸r ankomsten av reklamebaserte
-nettnyheter. Lenge fÃ¸r avisene var pÃ¥ nettet, hadde slapp
-antitrusthÃ¥ndhevelse Ã¥pnet dÃ¸ren for bÃ¸lger uten like av konsolidering og
-sammenslÃ¥elser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slÃ¥tt sammen,
-journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
-leid tilbake, hvilket Ã¸kte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjÃ¸p
-og pÃ¥fÃ¸lgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
-bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for Ã¥ vÃ¦re
-hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
-nyhetsselskaper ute av stand til Ã¥ tilpasse seg Internettet - det var
+nettnyheter. Lenge fÃ¸r avisene dukket opp pÃ¥ Internett, hadde slapp
+antitrusthÃ¥ndhevelse Ã¥pnet dÃ¸ren for bÃ¸lger av konsolidering og
+sammenslÃ¥elser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slÃ¥tt
+sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble
+solgt og leid tilbake, hvilket Ã¸kte selskapenes gjeldsbelastning med girede
+oppkjÃ¸p og pÃ¥fÃ¸lgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var
+ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet Ã¥ vÃ¦re
+hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
+medieselskaper ute av stand til Ã¥ tilpasse seg Internettet. Det var
 monopolpraksisen.
   </p><p>
     Dermed, nÃ¥r nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> pÃ¥ nettet, falt
@@ -2739,20 +2735,20 @@ samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
 omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjÃ¸pers marked for
 reklame med Facebook og Google som portvoktere.
   </p><p>
-    Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
-disse betalte tjenestene, ivrige etter Ã¥ hindre folk omgÃ¥r deres
-betalingsmurer eller Ã¥ dele betalte medier med gratispassasjerer, som utÃ¸ver
-mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte
-tjenester, men for Ã¥ maksimere lÃ¸nnsomheten lÃ¥ser Apple plattformene sine
-ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
+    Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse
+betalte tjenestene som, ivrige etter Ã¥ hindre folk Ã¥ omgÃ¥ sine
+betalingsmurer eller Ã¥ dele betalt innhold med snyltere, utÃ¸ver mest
+kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester,
+men for Ã¥ maksimere lÃ¸nnsomheten lÃ¥ser Apple plattformene sine ned slik at
+tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
 godkjenning. Disse lÃ¥sene gjÃ¸r det mulig for selskapet Ã¥ utÃ¸ve bÃ¥de
 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
-reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved Ã¥ bruke
-overtalelsesteknikker for Ã¥ dytte kjÃ¸psbeslutningene noen fÃ¥ grader til
-siden i den ene eller den andre retningen, bÃ¸r den nesten totale kontrollen
-et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som fÃ¥r selge deg
+reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved Ã¥
+bruke overtalelsesteknikker for Ã¥ dytte kjÃ¸psbeslutningene noen fÃ¥ grader
+til siden i den ene eller den andre retningen, bÃ¸r den nesten totale
+kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som fÃ¥r selge deg
 programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjÃ¸re oss veldig bekymret.
   </p><p>
     Vi bÃ¸r ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: IdÃ©en om at betaling
@@ -2771,33 +2767,33 @@ sosiale nysgjerrighet var mettet, sÃ¥ ville de ikke ha noen grunn til Ã¥
 algoritmisk oppilde deg for Ã¥ melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
   </p><p>
     Det kan vÃ¦re noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
-Ã¸konomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot
-dem Ã¥ vokse seg sÃ¥ dominerende befinner seg i.
+Ã¸konomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot
+dem Ã¥ vokse seg sÃ¥ dominerende, befinner seg i.
   </p><p>
     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
 de er monopoler fordi vi har kuttet ned pÃ¥ vÃ¥re viktigste og mest pÃ¥litelige
-antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
-for Ã¥ gjÃ¸re de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste
-mennesker pÃ¥ jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende
-middelklassen er i en prekÃ¦r tilstand, med underfinanisert pensjon,
-underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima-
-og teknologisjokk.
+antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av
+prosjektet for Ã¥ gjÃ¸re de rike rikere, og det prosjektet har virket. De
+aller fleste mennesker pÃ¥ jorden har en negativ nettoverdi, og selv den
+minkende middelklassen er i en prekÃ¦r tilstand, med underfinansiert pensjon,
+underforsikring nÃ¥r det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull
+sikring mot klima- og teknologisjokk.
   </p><p>
-    I denne svÃ¦rt lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige
-samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Ã
-betale for produktet er flott, hvis du har rÃ¥d til det.
+    I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den
+offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste
+mennesker. Ã betale for produktet er flott, hvis du har rÃ¥d til det.
   </p><p>
     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vÃ¥r offentlige samtale,
-tenk hvordan de ville vÃ¦re hvis rike mennesker bebodde frittflytende
-athenske ide-markedsplasser hvor du mÃ¥ betale for Ã¥ komme inn mens alle
-andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstÃ¥ende velgjÃ¸rere som
-nyter sjansen til Ã¥ etablere samtalerom hvor <span class="quote">Â«<span class="quote">husreglene</span>Â»</span>
-forbyr Ã¥ stille spÃ¸rsmÃ¥l ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike
-forlot Facebook, og deretter, i stedet for Ã¥ reklamere for Ã¥ tjene penger
-til aksjonÃ¦rene, ble Facebook en milliardÃ¦rs forfengelighetsprosjekt, som
-tilfeldigvis ogsÃ¥ sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at
-bare milliardÃ¦rer hadde rÃ¥d til Ã¥ besÃ¸ke de eksklusive hjÃ¸rnene av
-Internett.
+tenk hvordan de ville vÃ¦re hvis rike mennesker holdt til i athenske
+markedsplasser der idÃ©ene flÃ¸t fritt men hvor du mÃ¥ betale for Ã¥ komme inn,
+mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstÃ¥ende
+velgjÃ¸rere som nyter sjansen til Ã¥ etablere samtalerom hvor
+<span class="quote">Â«<span class="quote">husreglene</span>Â»</span> forbyr Ã¥ stille spÃ¸rsmÃ¥l ved tingenes
+tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet
+for Ã¥ reklamere for Ã¥ tjene penger til aksjonÃ¦rene, ble Facebook en
+milliardÃ¦rs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis ogsÃ¥ sikret at ingen
+snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardÃ¦rer hadde rÃ¥d til Ã¥
+besÃ¸ke de eksklusive hjÃ¸rnene av Internett.
   </p><p>
     Bak idÃ©en om Ã¥ betale for tilgang er troen pÃ¥ at frie markeder vil korrigere
 storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn pÃ¥
@@ -2821,15 +2817,15 @@ foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
 innelÃ¥sing, gjÃ¸r langt mer for Ã¥ begrense forbrukernes frie valg, og er en
 enda mer <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span>.
   </p><p>
-    LÃ¸nnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
-vil handle andre steder. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er anti-egenskaper
-som ingen kunde Ã¸nsker.  Men monopoler kan gjÃ¸re sine tilsynsmyndigheter
-tannlÃ¸se, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge
-folk til Ã¥ <span class="quote">Â«<span class="quote">velger</span>Â»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha
-dem â det gÃ¥r fint Ã¥ vÃ¦re fÃ¦l nÃ¥r det ikke finnes noe alternativ.
+    LÃ¸nnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til Ã¥
+handle hos andre. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er anti-egenskaper som ingen
+kunde Ã¸nsker. Men monopoler kan gjÃ¸re sine tilsynsmyndigheter tannlÃ¸se,
+knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til Ã¥
+<span class="quote">Â«<span class="quote">velge</span>Â»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem â det
+gÃ¥r fint Ã¥ vÃ¦re fÃ¦l nÃ¥r det ikke finnes noe alternativ.
   </p><p>
     Men i bunn og grunn er bÃ¥de overvÃ¥kning og innlÃ¥sing ganske enkelt
-forretningsstrategier for monopolister Ã¥ velge. OvervÃ¥kningsselskaper som
+forretningsstrategier som monopolister kan velge. OvervÃ¥kningsselskaper som
 Google er fullt ut i stand til Ã¥ rulle ut innlÃ¥singsteknologier â bare se pÃ¥
 Androids tyngende lisensvilkÃ¥r som krever at dingsemakere legger ved Googles
 programvarepakke.  Og innlÃ¥singsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
@@ -2839,19 +2835,19 @@ markeder. Monopoler kan bestÃ¥ av gode og etiske mennesker, men som
 institusjoner er de ikke din venn â de vil gjÃ¸re hva enn de kan slippe unna
 med for Ã¥ maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for monopolknusing</h2></div></div></div><p>
     Hvis vi skal bryte storteknologiens dÃ¸dsgrep pÃ¥ vÃ¥re digitale liv, sÃ¥ mÃ¥ vi
-bekjempe monopoler. Det hÃ¸res kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
+bekjempe monopoler. Det hÃ¸res kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut,
 som noe fra New Deal-Ã¦raen, i motsetning til det Ã¥ fÃ¥ stoppet bruken av
-automatisert atferdspÃ¥virkning som oppleves som plottet til en veldig stilig
-kyberpunk-roman.
+automatisert atferdsendring, som hÃ¸res mer ut som plottet til en veldig
+stilig kyberpunk-roman.
   </p><p>
     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats â med potensiale for Ã¥ lÃ¥se
 opp statsadvokatene dine i tiÃ¥r med rettsaker â og i verste fall
-produktivitetshemmende, ved Ã¥ redusere <span class="quote">Â«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>Â»</span> fra
-de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
+produktivitetshemmende, ved Ã¥ redusere <span class="quote">Â«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>Â»</span> som
+de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.
   </p><p>
     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbÃ¸ker,
 terroriserte rÃ¸verbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
@@ -2870,29 +2866,29 @@ ozonlaget, fÃ¥ slutt pÃ¥ ferskvannforurensning, fÃ¥ vekk smog eller sur nedbÃ¸r.
     Men begrepet <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
-sirkulert av folk som Ã¸nsket Ã¥ avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
-marsjerte sammen med folket som krevde handling pÃ¥ sur nedbÃ¸r. Denne
-samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljÃ¸vern, og
-satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at Ã¥ ta vare pÃ¥
-planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
-alle mennesker.
+sirkulert av folk som Ã¸nsket Ã¥ avslutte hvalfangsten, og
+hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot
+sur nedbÃ¸r. Det Ã¥ gjÃ¸re felles front forandret fullstendig dynamikken i
+miljÃ¸vern, og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forstÃ¥elsen av at
+det er en felles plikt for alle mennesker Ã¥ ta vare pÃ¥ planeten og sikre at
+planeten Jorden er beboelig.
   </p><p>
     Jeg tror vi er pÃ¥ randen av en nytt <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for
 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
 sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
 sentralstyrte bransjen.
   </p><p>
-    Du finner forkjempere for Ã¥ bryte opp monopoler i enhver Ã¸konomisk
-sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er pÃ¥fÃ¸rt urett av monopolister
-som har Ã¸delagt finansene, helsen, privatsfÃ¦ren, utdanningen og livene til
-folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak med folkene som Ã¸nsker Ã¥
-dele opp storteknologien, og de samme fiendene. NÃ¥r mesteparten av verdens
-formue er pÃ¥ veldig fÃ¥ hender, sÃ¥ gir det seg selv at nesten ethvert stort
-selskap deler eiere.
+    Du finner folk som kjemper for Ã¥ bryte opp monopoler i enhver Ã¸konomisk
+sektor. Uansett hvor du ser kan du finne folk som har opplevd urett fra
+monopolister som har Ã¸delagt finansene, helsen, privatsfÃ¦ren, utdanningen og
+livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak med folkene som
+Ã¸nsker Ã¥ dele opp storteknologien, og de samme fiendene. NÃ¥r mesteparten av
+verdens formue er pÃ¥ veldig fÃ¥ hender, sÃ¥ gir det seg selv at nesten ethvert
+stort selskap deler eiere.
   </p><p>
     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og Ã¸rlite koalisjonsbygging har vi
-mer enn nok politisk vilje til Ã¥ bryte opp storteknologien samt alle de
-andre konsentrerte industriene. FÃ¸rst stopper vi Facebook, deretter tar vi
+mer enn nok politisk vilje til Ã¥ bryte opp storteknologien og alle de andre
+konsentrerte bransjene. FÃ¸rst stopper vi Facebook, deretter tar vi
 AT&amp;T/WarnerMedia.
   </p><p>
     Men her er de dÃ¥rlige nyhetene: Mye av det vi gjÃ¸r for Ã¥ temme
@@ -2902,27 +2898,28 @@ selskapene, vil gjÃ¸re det vanskeligere Ã¥ bryte dem opp senere.
     Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angÃ¥r
 trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten mÃ¥ de avstÃ¥ fra Ã¥
 delta i den offentlige samtalen ved Ã¥ forlate Twitter, eller holde ut
-vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
-slettingsmotvilje fÃ¸rer til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
+ondsinnet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
+slettingaversjon fÃ¸rer til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
 seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nÃ¥ et
 milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
-betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres
+betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres
 virke gÃ¥r opp.
   </p><p>
     Endog er lÃ¸sningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
 GjÃ¸r storteknologien til hÃ¥ndhevende myndighet i Ã¥ kontrollere sine brukere,
-ved Ã¥ holde dem ansvarlige for deres handlinger. Ã tvinge storteknologien
-til Ã¥ ta i bruk automatiserte filtre for Ã¥ blokkere alt fra opphavsrettskrav
-og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper mÃ¥
-sette av hundretalls millioner dollar for Ã¥ holde disse kompliserte
-systemene i gang.
-  </p><p>
-    Disse reglene â EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
-USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre â er ikke bare
-dÃ¸dsdommer for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret
-storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktÃ¸rene har
-for Ã¥ betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
-reglene begrenser hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjÃ¸re storteknologien.
+ved Ã¥ holde dem ansvarlige for brukernes dÃ¥rlige oppfÃ¸rsel. Ã tvinge
+storteknologien til Ã¥ ta i bruk automatiserte filtre for Ã¥ blokkere alt fra
+opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
+teknologiselskaper mÃ¥ sette av hundretalls millioner dollar for Ã¥ holde
+disse kompliserte systemene i gang.
+  </p><p>
+    Disse reglene â EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye
+terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre â er
+ikke bare dÃ¸dsdommer for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kunne
+utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte
+aktÃ¸rene har for Ã¥ betale for disse automatiserte systemene. Og det som
+verre er, disse reglene begrenser hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjÃ¸re
+storteknologien.
   </p><p>
     Dette har sin enkle Ã¥rsak i at Ã¥ bryte opp selskapene i formÃ¥lstjenlige
 biter, betyr at ingen av dem evner Ã¥ utfÃ¸re disse pÃ¥fÃ¸rte pliktene. Det er
@@ -2933,7 +2930,7 @@ tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstÃ¥r i
 kjÃ¸lvannet av at skipperne pÃ¥ egne skuter forlater roret, sÃ¥ sakker
 fremdriften akterut.
   </p><p>
-    Ã la dem bli sÃ¥ store som de er har gitt dem en nÃ¦r sagt uoverkommelig
+    Ã la dem bli sÃ¥ store som de er, har gitt dem en nÃ¦r sagt uoverkommelig
 dominans. Ã gi dem ansvar for hÃ¥ndheving av lovverket i kraft av sin
 stÃ¸rrelse, gjÃ¸r det nesten umulig Ã¥ redusere dem. Gjenta til det sitter:
 Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli stÃ¸rre, og desto stÃ¸rre
@@ -2949,23 +2946,23 @@ dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
 stadighet gÃ¥r seirende ut av kampen om Ã¥ fÃ¥ dem til Ã¥ oppfÃ¸re seg.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>GjÃ¸r storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
     Det er vanskelig Ã¥ bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
-mindre er kostbart og tidkrevende. Det er sÃ¥ tidkrevende at innen du er
-ferdig har verden gÃ¥tt videre og gjort Ã¥rene med rettsaker irrelevante. Fra
-1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om
-dominansen pÃ¥ stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 pÃ¥ grunn av at
-stormaskiner i hÃ¸yt tempo ble erstattet av PC-er.
+mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er sÃ¥ tidkrevende at innen du
+er ferdig har verden gÃ¥tt videre og gjort Ã¥rene med rettsaker
+irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak
+mot IBM over dominansen pÃ¥ stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 pÃ¥
+grunn av at stormaskiner i hÃ¸yt tempo ble erstattet av PC-er.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om Ã¥
 hÃ¥ndheve loven slik den er skrevet.
     </p></blockquote></div><p>
-    Det er meget enklere Ã¥ forhindre konsentrasjonen enn Ã¥ fikse den, altsÃ¥ Ã¥
-reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning,
-for Ã¥ forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslÃ¥ing av
+    Det er meget enklere Ã¥ forhindre konsentrasjonen enn Ã¥ fikse den, altsÃ¥ Ã¥ fÃ¥
+tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthÃ¥ndheving, for
+Ã¥ forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslÃ¥ing av
 store selskaper, forbud mot at de kjÃ¸per opp smÃ¥ oppstartkonkurrenter, og
-forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
+forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
 avhenger av plattformen.
   </p><p>
-    Disse verktÃ¸yene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, sÃ¥ i
+    Disse verktÃ¸yene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, sÃ¥ i
 teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om Ã¥
 hÃ¥ndheve loven slik den er skrevet. Etter tiÃ¥r med juridisk
 <span class="quote">Â«<span class="quote">opplÃ¦ring</span>Â»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
@@ -2975,7 +2972,7 @@ grep lÃ¸sner grepet.
   </p><p>
     Hvis domstolene ikke gjÃ¸r det justisdepartementet og presidenten Ã¸nsker, er
 neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til Ã¥ eliminere enhver
-tvil om hvordan antitrustlovgivning skal hÃ¥ndheves i USA ved Ã¥ vedta en ny
+tvil om hvordan konkurranselovgivning skal hÃ¥ndheves i USA ved Ã¥ vedta en ny
 lov som koker ned til, <span class="quote">Â«<span class="quote">NÃ¥ er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
 sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For Ã¥ unngÃ¥ tvil,
 <span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>Â»</span> Med andre ord, problemet med
@@ -2986,97 +2983,96 @@ monopoler som <span class="quote">Â«<span class="quote">skader forbrukerne</span
 men <span class="emphasis"><em>fjern ogsÃ¥ andre monopoler</em></span>.
   </p><p>
     Dette hindrer dog kun ting fra Ã¥ bli verre. For Ã¥ gjÃ¸re situasjonen bedre mÃ¥
-vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
-uten sentral styring og i selvrÃ¥derettens Ã¥nd, og rette skytset mot
-eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om
-strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
+vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen, vi kan kanskje
+kalle den pluralismebevegelsen eller selvrÃ¥derettenbevegelsen, og rette
+skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler
+om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
 brillemonopolisten Luxottica fra Ã¥ dominere bÃ¥de salg og produksjon av
 briller.
   </p><p>
-    Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer
-i gang. NÃ¥r det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne Ã¥ bli
-mer skeptiske til investeringer i monopoler. NÃ¥r kumpanernes snorer klippes,
-vil debatten i styrerommene Ã¥pnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
-monopolpraksisen vil fÃ¥ effektive argumenter mot finansens Ã¸vre etasje:
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Hvis vi gjÃ¸r det pÃ¥ rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjÃ¸r som fÃ¸r,
-vil en domstol gi bÃ¸ter i stor stil, og vanÃ¦re vÃ¥rt offentlige ansikt
-utad. SÃ¥ selv om jeg forstÃ¥r at det hadde vÃ¦rt en fint Ã¥ gjennomfÃ¸re den
-sammenslÃ¥ingen, blokkere for den konkurrenten eller kjÃ¸pe opp det lille
+    Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter, det viktige er at den
+kommer i gang. NÃ¥r det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje
+begynne Ã¥ bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. NÃ¥r kumpanernes
+snorer klippes, vil debatten i styrerommene Ã¥pnes opp. Forretningsfolk som
+aldri har likt monopolpraksisen vil fÃ¥ effektive argumenter mot finansens
+Ã¸vre etasje: <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvis vi gjÃ¸r det pÃ¥ rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi
+gjÃ¸r som fÃ¸r, vil en domstol gi bÃ¸ter i stor stil, og vanÃ¦re vÃ¥rt offentlige
+ansikt utad. SÃ¥ selv om jeg forstÃ¥r at det hadde vÃ¦rt en fint Ã¥ gjennomfÃ¸re
+den sammenslÃ¥ingen, blokkere for den konkurrenten eller kjÃ¸pe opp det lille
 selskapet og legge det ned fÃ¸r det blir en trussel, sÃ¥ bÃ¸r vi la vÃ¦re, med
 mindre vi Ã¸nsker Ã¥ bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
 ned kumpanergaten de neste 10 Ã¥rene.</span>Â»</span>
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
-    Storteknologiens forlÃ¸sning med tvang eller vakuum vil kreve mange
-forsÃ¸k. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
-<span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres vÃ¥re liv
-av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er
-teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
-som lÃ¸nner seg).
+    Ã lÃ¸se storteknologiproblemet vil kreve mange runder. Som kyberadvokaten
+Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, <span class="emphasis"><em>Code and Other
+Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres vÃ¥re liv av fire krefter: Lovverk
+(hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva
+som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lÃ¸nner seg).
   </p><p>
     Hvis du kunne trylle og fÃ¥ kongressen til Ã¥ vedta en lov som ga
-Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, sÃ¥ kunne du bruke den pÃ¥fÃ¸lgende
+Sherman-loven klÃ¸r igjen i morgen, sÃ¥ kunne du bruke den pÃ¥fÃ¸lgende
 oppsplittingen til Ã¥ overbevise risikovillige kapitalister om Ã¥ finansiere
-konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
+konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
 utkanten etter at de store ble gjort mindre.
   </p><p>
     Men Ã¥ fÃ¥ kongressen til Ã¥ gjÃ¸re noe vil kreve en massiv normativ endring, en
-massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler â og om Ã¥ fÃ¥ brutt dem opp.
+massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og Ã¸nsker Ã¥ bryte dem opp.
   </p><p>
-    For Ã¥ fÃ¥ folk til Ã¥ bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
+    Det Ã¥ fÃ¥ folk til Ã¥ bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
 lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
-noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient,
-som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar
-deg snakke med venner uten Ã¥ bli spionert pÃ¥, noe som vil gjÃ¸re sosiale
-media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir
-avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere Ã¥ overbevise folk
-om at noe mÃ¥ gjÃ¸res for Ã¥ redde noe de elsker, enn Ã¥ friste dem med noe som
-ikke finnes enda.
-  </p><p>
-    Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig
-til Ã¥ reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et
-juridisk forsÃ¸k; rettsreform kan friste en dristig verktÃ¸ysmaker til Ã¥ lage
-et bedre verktÃ¸y; verktÃ¸yet kan skape kunder til en markedsnisje som setter
-pris pÃ¥ fordelene med Internett, men Ã¸nsker dem uten storteknologien; og
-selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste pÃ¥ juridisk
-reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). GjÃ¸r det pÃ¥ nytt, og du
-kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere stÃ¸tte for
-storteknologien, en grunnlov som forstÃ¥r at ting kan gjÃ¸res bedre,
-storteknologirivaler som hjelper seg selv ved Ã¥ donere til reforminnsatsen,
-og kode som andre kan bygge videre pÃ¥ for Ã¥ svekke storteknologien
-ytterligere.
-  </p><p>
-    OvervÃ¥kningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer sÃ¥ bra som
-de pÃ¥stÃ¥r, og at det er derfor alt er sÃ¥ pÃ¥ skakke, er en altfor sletthendt
-hÃ¥ndtering av overvÃ¥kning, og enda mer tannlÃ¸st ovenfor
-kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror pÃ¥ det de pÃ¥stÃ¥r, og
+noen kunne laget en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller
+Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg
+fortsette Ã¥ snakke med venner uten Ã¥ bli spionert pÃ¥. Dette ville gjÃ¸re
+sosiale media mer sosialt og mindre giftig. Forestill deg at klienten blir
+fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere Ã¥ overbevise
+folk om at noe mÃ¥ gjÃ¸res for Ã¥ redde noe de elsker, enn Ã¥ friste dem med noe
+som ikke finnes enda.
+  </p><p>
+    Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er
+tilstrekkelig til Ã¥ reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan
+finansiere et juridisk forsÃ¸k; rettsreform kan friste en dristig
+verktÃ¸ysmaker til Ã¥ lage et bedre verktÃ¸y; verktÃ¸yet kan skape kunder til en
+markedsnisje som setter pris pÃ¥ fordelene med Internett, men Ã¸nsker dem uten
+storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin
+fortjeneste pÃ¥ juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det
+sitter). GjÃ¸r det pÃ¥ nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen
+starter du med svakere stÃ¸tte for storteknologien, en grunnlov som forstÃ¥r
+at ting kan gjÃ¸res bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved Ã¥
+donere til reforminnsatsen, og kode som andre kan bygge videre pÃ¥ for Ã¥
+svekke storteknologien ytterligere.
+  </p><p>
+    Hypotesen om overvÃ¥kningskapitalismen, at storteknologiens produkter
+fungerer sÃ¥ bra som de pÃ¥stÃ¥r, og at det er derfor alt er sÃ¥ pÃ¥ skakke, er
+alt for slapt mot av overvÃ¥kning, og enda mer tannlÃ¸st ovenfor
+kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror pÃ¥ det de selv pÃ¥stÃ¥r, og
 selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
-selskaper spionerer fordi fordelene er sÃ¥ kortlevde at de mÃ¥ gjÃ¸re mer og
-mer av det for Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ komme pÃ¥ etterskudd.
+selskaper spionerer fordi fordelene er sÃ¥ kortlevde at de mÃ¥ gjÃ¸re stadig
+mer av det for Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ havne pÃ¥ etterskudd.
   </p><p>
     SÃ¥ hvorfor er ting sÃ¥ ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
 monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
 monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belÃ¸nner sosiopater som
 Ã¸delegger realÃ¸konomien for Ã¥ blÃ¥se opp bunnlinjen, og de kommer unna med
 det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi vÃ¥re myndigheter er
-slaver av bÃ¥de ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om
-at man ikke bÃ¸r tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
+slaver av bÃ¥de ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten
+om at man ikke bÃ¸r tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
   </p><p>
     OvervÃ¥kningen gjÃ¸r ikke kapitalismen lÃ¸psk. Kapitalismens ukontrollerte
 styre startet fÃ¸r overvÃ¥kningen. OvervÃ¥kning er ikke ille fordi det lar folk
 manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vÃ¥r mulighet til Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt
 sanne jeg â og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
-vurdere Ã¥ bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for Ã¥
-diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne fÃ¸r de i det hele tatt
+vurdere Ã¥ bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for Ã¥
+diskreditere disse potensielle giljotinbyggerne fÃ¸r de i det hele tatt
 kommer seg til trelastforhandleren.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi mÃ¥ videre</h2></div></div></div><p>
     Men alle problemene med storteknologien, sÃ¥ er det fristende Ã¥ forestille
 seg Ã¥ lÃ¸se problemet ved Ã¥ gÃ¥ tilbake til en verden helt uten
 teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
   </p><p>
-    Den eneste veien ut av vÃ¥r problemer med storteknologien er Ã¥ bevege oss
-videre. Hvis vÃ¥r framtiden ikke er avhengig av pÃ¥ hÃ¸yteknologi, sÃ¥ er det
-fordi sivilisasjonen vÃ¥r har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
-art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
+    Den eneste veien ut av vÃ¥r problemer med storteknologien er Ã¥ komme oss
+gjennom problemene. Hvis vÃ¥r framtiden ikke er basert pÃ¥ hÃ¸yteknologi, sÃ¥ er
+det fordi sivilisasjonen vÃ¥r har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen
+et art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til Ã¥ fÃ¥ oss gjennom en
 eksistensiell utfordring bÃ¥de for vÃ¥r art og planeten som helhet. NÃ¥ er det
 opp til oss Ã¥ ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
@@ -3087,8 +3083,8 @@ teknologieksepsjonalist. Ikke pÃ¥ den mÃ¥ten at jeg tenker at teknologi bÃ¸r fÃ¥
 lov til Ã¥ danne monopoler fordi det gir <span class="quote">Â«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>Â»</span>,
 eller andre tÃ¥keforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
 det betyr noe Ã¥ gjÃ¸re teknologi pÃ¥ riktig mÃ¥te, og at Ã¥ gjÃ¸re det feil vil
-vÃ¦re en ubÃ¸telig katastrofe â og det Ã¥ gjÃ¸re det riktig kan gi oss evnen til
+vÃ¦re en ubotelig katastrofe â og det Ã¥ gjÃ¸re det riktig kan gi oss evnen til
 Ã¥ jobbe sammen om Ã¥ redde sivilisasjonen, arten og planeten vÃ¥r.
-  </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+  </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm129" class="footnote"><p><a href="#idm129" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
 pÃ¥ hÃ¸yresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for Ã¥ kjempe for
 mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
