X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/blobdiff_plain/b26b6e08e8ca689af69b51f29dd2d35c4c999abe..bf3578328e32496d974388e1b9e8634c96332145:/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html index 096bcb5..aa4423a 100644 --- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html +++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html @@ -45,7 +45,7 @@ Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.

Innholdsfortegnelse

Nettverket av tusen løgner
I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter
Teknologieksepsjonalisme, da og nå
Ikke fest din lit til oppstuss
Hva er overtalelse?
1. Segmentering
2. Villedning
3. Dominans
4. Omgåelse av våre rasjonelle evner
Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
Hva er Facebook?
Monopol og retten til fremtiden
Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden
Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
Monopol og vern av privatsfæren
Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér
Styring med vindusviskerne
Overvåkning betyr fortsatt noe
Verdighet og tilfluktsted
Pine de plagede
Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut
Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme
Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: -Historien om Snapchat
Et monopol over vennene dine
Falske nyheter er en erkjennelseskrise
Teknologi er annerledes
Eierskap til fakta
Overtalelse virker… sakte
Det hjelper ikke å betale
Et «økologi»-tidspunkt for knusing av monopoler
Gjør storteknologien liten igjen
20 GOTO 10
Vi må videre

Nettverket av tusen løgner

+Historien om Snapchat

Et monopol over vennene dine
Falske nyheter er en erkjennelseskrise
Teknologi er annerledes
Eierskap til fakta
Overtalelse virker… sakte
Det hjelper ikke å betale
Et «økologi»-tidspunkt for monopolknusing
Gjør storteknologien liten igjen
20 GOTO 10
Vi må videre

Nettverket av tusen løgner

Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok @@ -88,7 +88,7 @@ fornekte dem. de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst, disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som -polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende +polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.

Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre @@ -126,7 +126,7 @@ mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og gruppene som målbærer dem.

Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både -planeten og alle som bebor den, fra epedemier med opphav i +planeten og alle som bebor den, fra epidemier med opphav i vaksinenekt til folkemord oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier og global oppvarming forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og @@ -230,7 +230,7 @@ monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet (eller verre, skumle sammensvergelser).

- Settt fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på + Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de @@ -240,14 +240,14 @@ rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).

- Kritikken i «overvåkningskapitalisem» kommer så med en ny + Kritikken i «overvåkningskapitalismen» kommer så med en ny vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.

- Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den. + Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.

Ikke fest din lit til oppstuss

Du har antagelig hørt at «om du ikke betaler for et produkt, er det du som er produktet». Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele @@ -269,16 +269,16 @@ påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe; salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts kvaliteter.

- Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som -storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det + Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det +stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Men det enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en -felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll -over kommunikasjonen og handelen vår. +felles feiltolkning av realitetene eller, og det er mer skremmende, +monopolistisk kontroll over kommunikasjonen og handelen vår.

Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at -overvåkning bokstavlig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige +overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt @@ -303,7 +303,7 @@ resultater. derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende midler vi går for.

- Men det finnes få indiser på at det er slik overstyring av de rasjonale + Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark @@ -318,9 +318,9 @@ på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter, som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).

- Overvåkningskapitalisem er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan + Overvåkningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre -slikt, ved å bruke posisjonssbasert reklame på mobil). De kan målrette +slikt, ved å bruke posisjonsbasert reklame på mobil). De kan målrette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert på @@ -336,7 +336,7 @@ dette ikke gjøres — ennå).

Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.

- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken. Politiske aktører + Se hvordan overvåkningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på @@ -498,8 +498,8 @@ irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du bare legger merke til den når den stopper igjen.

Det er derfor atferdskondisjonering bruker «periodiske -forsterkningsmetodikker». I stedet for å gi deg et jevnt drypp av -oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester +forsterkningsmetodikker». I stedet for å gi deg jevne drypp av +oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester belønninger med en randomisert tidsplan — hyppig nok til å holde deg interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som ville gjøre det kjedelig. @@ -549,20 +549,20 @@ håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone. tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som -bringes inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien -endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere -ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige -oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det ser en fra de mange årene som -har gått siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av -millioner dollar som Zynga må bruke for å utvikle nye verktøy for å sprenge -gjennom vår evne til tilpasning, har det aldri klart å gjenta det -lykketreffet som haket inn så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i +den tar inn fra de få sårbare. Det er derfor, etter at den store +Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt +avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt +fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det viser +de mange årene som har gått siden Zynga hadde en hit. Til tross for +hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker på å utvikle nye verktøy for +å trenge gjennom vår evne til tilpasning, har selskapet aldri klart å gjenta +det lykketreffet som fanget så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.

- Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk, -effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig -vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot + Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv +manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår +oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.

Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje

Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest @@ -573,32 +573,32 @@ nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter. Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes ord: «Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer -intens utnyttelse av produksjonsmidlene, så er nå overvåkingskapitalister og -deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler -for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt».) Men hva om den -grådige appetitten kommer av at datasettene har en så kort halveringstid — -fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker — at -selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt limbiske system? Hva om det -hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor -de må løpe stadig raskere — samle stadig mer data — bare for å holde seg på -samme sted? +intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nå overvåkingskapitalistene +og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til +å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede +datamengdene».) Men hva om den grådige appetitten kommer av at +datakraften har så kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye, +datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp +mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde +dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle +stadig mer data — bare for å holde seg på samme sted?

Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til atferdsmessig lureri.

- Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en + Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv -kan være villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig -kunnskapsrik om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og -historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke +kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke +nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller +eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk -etter ytterligere informasjon tar deg tilbake til deres meldingene. Og til -slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring -og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som fungerer best på -noen som deg. +etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og +til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av +maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som +fungerer best på hver enkelt mottaker.

Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot @@ -616,9 +616,9 @@ holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som -ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete -etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne -folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat. +ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med deg til grensen for å +lete etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å +finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.

Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort @@ -626,8 +626,8 @@ geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister — samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp -av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det -ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for +av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist ikke er +det. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store unødvendige kostnader. @@ -651,21 +651,21 @@ eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.

Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame -gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din -favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt, -men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av -reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp -på en av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen, -men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra -en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår +gjennom. Dette gjør at nynazistreklame som dukker opp i din +favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske +fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av +reklame. Når en publikasjon får klager på en støtende reklame som dukker opp +på en av sine utgaver, kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen, men +det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra en +annen aktør og rette reklamen mot den samme utgaven. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.

Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer -som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne -ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi -de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er, +som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne +ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi +de ikke aktivt har valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er, takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å organisere bevegelsen sin.

@@ -674,29 +674,29 @@ spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste runde.

- Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling -av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir -vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering, -det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er -drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk -dominering fratar ditt mål enhver fluktrute. -

- Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende -og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre -oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende -kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for -«undertrykking av stemmer» hvis du kan overbevise dine mål om å -begrense sine søke ord til «stemmejuks», hvilket gir en helt -annen gruppe søkeresultater. -

- Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres + Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig +med innsamling av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden +det blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du +spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i +seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi +monopolistisk dominering fratar mottakeren enhver fluktrute. +

+ Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun +ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du +forbedre oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke, i din +innledende kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for +«velger-undertrykkelse» hvis du kan overbevise dine mål om å +begrense sine søkeord til «valgjuks», hvilket gir en helt annen +samling søkeresultater. +

+ Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du -skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker -fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering -for å imponere deg. +skrev ned på en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I +virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter +og direkte memorering for å imponere deg.

- Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten -som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem + Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som +lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem «nevrolinguistisk programmerings»-fraser, kroppsspråkteknikker og psykologiske manipulasjonsteknikker ala «negging» — det å komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke @@ -742,7 +742,7 @@ faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i markedsføringbransjen kan være. De er mye flinkere til å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å -overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres. +overbevise almenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.

Hva er Facebook?

Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene @@ -771,18 +771,18 @@ Facebook. overvåkning, men på grunn av at den er stor.

Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene -du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer +du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det, Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk -posisjon, bruk av «loyalitetsprogrammer», finansielle +posisjon, bruk av «lojalitetsprogrammer», finansielle transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.

Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke -tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en +tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme @@ -1005,9 +1005,9 @@ produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv. Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer -uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med -tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem -inntil det mottar produsentens opplåsingskode. +uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende +originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem inntil det +mottar produsentens opplåsingskode.

Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at @@ -1162,7 +1162,7 @@ markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.

Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til -å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler +å endre sine iPhone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises @@ -1181,10 +1181,10 @@ holder dem ansvarlige.

Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig -kapital til å effektivt lobbiere for lover og forskrifter som tjener sine +kapital til å effektivt lobbyere for lover og forskrifter som tjener sine formål.

- Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak + Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende @@ -1249,7 +1249,7 @@ tilsynene.

Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte -lobbymakt. De er så lønnsome at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer +lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til overvåkingsaktivitetene sin. @@ -1269,8 +1269,8 @@ bruk kommersielle tjenester. Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper -om personer som protester mot USAs immegrasjonsmyndigheters (ICE) -familieseparasjonspraksis, så ville eventuelle strengere begresninger på +om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE) +familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville @@ -1299,8 +1299,8 @@ topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense -Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer -roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige +Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer +storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne @@ -1342,7 +1342,7 @@ gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene. IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang, -til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter +til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på sensitive steder.

@@ -1371,7 +1371,7 @@ sårbarheter uten godkjenning fra produsenter. og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot -interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt. +interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.

Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller @@ -1481,7 +1481,7 @@ Twitter-knapper osv.).

Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens -konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse +konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbyere mot disse straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig. @@ -1495,15 +1495,15 @@ datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.

- Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbieringsstyrke ved + Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei -mot meningsfulle straffer for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om -utfordring av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen -konkurranse med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter -å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-, -Google- og Twitter i sine bjørnetjenester. +mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med +idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til +å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere +måter å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn +Facebook-, Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.

Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler absolutt til overvåking. @@ -1623,7 +1623,7 @@ håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de -opphausede unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av +opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av å være først på markedet, og så videre.

Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle @@ -1681,7 +1681,7 @@ lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.

Overvåkning betyr fortsatt noe

- Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvåking. Overvåkning + Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning er en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og maskinlæring frarøver oss vår frie vilje. @@ -1825,9 +1825,9 @@ angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du b og bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok til at vår nervesystem aldri helt blir vant til det.

- Våre dingser og tjenester har «generellt formål» i det at de -kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som -helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at + Våre dingser og tjenester har «generelt formål» i det at de kan +koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst, +og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra dem (fra «blir sen, kan du hente ungen?» til «legen ga @@ -1835,10 +1835,10 @@ med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG»

Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i -stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi -tenker gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og -forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det -«søvnnektingstortur», og det ville vært en krigsforbrytelse i følge +stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker +gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret +dem på dette viset, så ville vi kalt det «søvnnektingstortur», +og det ville vært en krigsforbrytelse i følge Geneve-konvensjonen.

Pine de plagede

Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik @@ -1860,7 +1860,7 @@ skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.

Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var -hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen +hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære, @@ -2038,7 +2038,7 @@ noensinne, med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende steg til vi kommer til selve «oppfinnelsen» som er patentets egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller -alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og +alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av @@ -2172,7 +2172,7 @@ deltakere. befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.

- Vår arts vanskelige problem er koordinering. + Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.

«Samvirke» er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst @@ -2205,11 +2205,11 @@ tolker. Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få -tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets -sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å -forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de -gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens -produsenter. Dette er et slags «nøytralt samvirke». +tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets +sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å +forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de +gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for produsentene av slike +ladere. Dette er et slags «nøytralt samvirke».

I tillegg til nøytralt samvirke kommer «rivaliserende samvirke». Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen @@ -2219,33 +2219,33 @@ et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke.

Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere -til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg -på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av -skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke -med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både +til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg, +er ved å ta et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere +kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med +forbrukerfiendtlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.

- Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er -veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å -hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med -tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser + Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er +veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe +dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så +er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt, -skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut -av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den -økonomiske fremdriften til skriverselskapene? -

- Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens -historie: fra opprettelsen av «alt.*»-Usenethierarkiet (som ble -startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste -til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når -Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine -nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og -særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe -sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, -fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger -fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en +skriverselskapene gråter ingen noen tårer når de presser en produsent av +påfyll ut av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med +den økonomiske velstanden til skriverselskapene? +

+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens +historie: fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet «alt.*» (som +ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som +vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til +nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats +for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle +kommandoer og særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget +ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt +på Myspace, fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende +meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik i effekt laget en Facebook-basert Myspace-leser).

I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig @@ -2253,11 +2253,11 @@ fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger -til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å -eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det +til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som +fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel -tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en -Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det +tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en +Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre behandling.

@@ -2266,20 +2266,20 @@ dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke, -må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår, +må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår, forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.

I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele -dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel -automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller -terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering -i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale. +dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk +filtrering av brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten, +eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller spore opp og forhindre +trakassering i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.

- Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi -bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte + Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da +bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.

- Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer + Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres når plattformer får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For @@ -2289,13 +2289,13 @@ fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler til å gjette om noen er en som trakasserer).

- I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg + I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan -forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som -bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av -brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere -seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere -konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske +forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring +som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder +av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal +kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere +konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.

Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem @@ -2303,64 +2303,66 @@ ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende -samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan -forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet -produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå, -ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste -brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet. +samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan +koble seg til giganter som Facebook, slik at brukerne som har forlatt kan +fortsette å kommunisere med brukere som ikke har forlatt ennå, ved å gro +slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste brukerne kan +klatre ned langs kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.

Falske nyheter er en erkjennelseskrise

Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv -konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier — fra olje -til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt -et lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer. +konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer — fra olje til +aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt et +lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.

Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som -datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet -analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi. +datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet +analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.

Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier -mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og +mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.

- Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk -svar («Forårsaker mennesker klimaendringer? » eller «Skal -vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?» eller -«Har samfunnet nytte av å tillate brudd på + Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart, +empirisk svar («Forårsaker mennesker klimaendringer? » eller +«Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?» +eller «Har samfunnet nytte av å tillate brudd på nettverksnøytralitet?») er svaret som kommer kun korrekt hvis denne korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så velstående.

Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større grad etter Høyesteretts Citizens United-avgjørelse -eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Økende ulikhet og +eliminerte viktige kontroll over pengebruk i politikken. Økende ulikhet og rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere, og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.

- Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold -til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand + Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold +til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke -måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne -kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet. +måtte redusere prisene eller unngå å måtte forbedre kvaliteten for å vinne +kunder. Manglende konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk +på lobbyvirksomhet.

- Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske -mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje -kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og -når de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når -det gjelder regulering. + Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske +mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en +bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte +slik. Og når de møtes slik så kan de smi et felles +standpunkt når det gjelder regulering.

Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to -eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en -gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at -ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de -rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte -bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme -kretsene — knyttet sammen gjennom sosiale bånd eller ved for eksempel å være -styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære -sosiale båndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning. +eller tre av de store selskapene. Når det kun er relativt få selskaper i en +gitt bransje, så betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlåst +lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører får færre veier +til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at +de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger +på et tidspunkt og omgås i de samme kretsene — knyttet sammen gjennom +sosiale bånd eller ved for eksempel å være styremedlem i hverandres trust +(noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale båndene fremmer en +kollegial, snarere enn konkurranseholdning.

Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis @@ -2399,7 +2401,7 @@ vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk, eller om programvaren får bilens bremser til å feile uforutsigbart eller om hygienestandardene hos slakteren -er tilstrekkelig til å unngå at du å dø etter at du er ferdig middagen. +er tilstrekkelig til å unngå at du stryker etter at du har spist middagen.

I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss @@ -2410,20 +2412,20 @@ beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi

Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.

- De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med -stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en + De siste 40 årene med økende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med +stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertorganer, har skapt en stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell -godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det +godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for å gjøre det bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.

For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk -disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og +disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å -stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de +stille spørsmål ved de tingene du tror du vet, for å forsøke å avgjøre om de også er resultatet av en annen konspirasjon.

Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt @@ -2440,13 +2442,14 @@ gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og -opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg -mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags +opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, den ene er +trygg mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på -kan faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle -de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet -var et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene -som skriver om vaksinesikkerhet ikke er et avvik. +til å kunne faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare +hvordan alle de respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om +opioidsikkerhet var et avvik, og deretter hvordan du +kan vite at legene som skriver om vaksinesikkerhet ikke +er et avvik.

Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også litt fortapt når jeg skal forklare akkurat hvorfor jeg @@ -2477,9 +2480,9 @@ konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.

Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise, -ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre -sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de -største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere +ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til hvordan vi søker +sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største +tidsskriftsforlagene har blitt tatt i å produsere betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet), til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av @@ -2492,11 +2495,11 @@ gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å -bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten for å gå en annen -plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for +bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten til å gå et annen sted, +der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for kommersiell overvåking.

Teknologi er annerledes

- Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser + Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den @@ -2504,22 +2507,21 @@ ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.

Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den -er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste. +er ikke den verste og kommer heller ikke til å bli den siste.

Jeg er derimot teknologieksepsjonalist på et område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, -kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere -folk til å kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid +kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til å rekruttere +folk for å kjempe disse kampene, og vil bli brukt til å koordinere arbeid deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å oppnå disse tingene.

Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra -klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en -familie til å virke, kan sees på som et kollektivt problem med å få utført -noe. +klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å holde en +familie i gang, kan sees på som en felles utfordring med å få gjort noe.

Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare, @@ -2564,7 +2566,7 @@ private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.

Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy -som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg ut fra +som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg, ut fra et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du @@ -2578,8 +2580,8 @@ faktisk kan kjøpes og selges.

Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av -brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale grafer -og fylle ut manglende informasjon om andre brukere. +brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å tegne opp sosiale +grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.

Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen «eies» ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller @@ -2591,8 +2593,8 @@ sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé. Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et -offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand som -huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er +offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom på samme måte som +huset ditt eller skjorten din er din eiendom, fordi eierskapet til dem er iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det? Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å @@ -2602,7 +2604,7 @@ som kjenner disse fakta? Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet? Kampene på nettet om når og -hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoneravslører et +hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner avslører et nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.

@@ -2644,18 +2646,19 @@ sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere -brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i +brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i levekår med mer.

- Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det + Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i -språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs. Alt -dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert. +språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår offentlige +samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og +analysert.

Overtalelse virker… sakte

Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen -tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private +tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte @@ -2668,8 +2671,8 @@ påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over -barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var -i tråd med hans verdensbilde. +barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke +var i tråd med hans verdensbilde.

På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble @@ -2691,43 +2694,43 @@ i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag. det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer -redde. Redd for at en ikke kan basere seg på at staten kan stole på å -fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra -forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler -for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek -der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at -rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke -monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell -desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar -til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode -betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og -deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som -er redde og de konspirasjonsorienterte. +redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en +rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som +forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og +fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at +verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har +sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen +bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men +derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske +praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse +forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og +voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen +opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.

Det hjelper ikke å betale

- Som den gamle ordspråket sier, «Hvis du ikke betaler for produktet, så -er du produktet». + Vi hører ofte «hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er +produktet».

I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne «konkurrere med -gratis», og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene -deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å -sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til -de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på -reklamene. Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene, -så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som -ville være bedre for demokratiet. +gratis», og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte +konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på +å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk +de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på +reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for +tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig +offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.

Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte -nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp -antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og -sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen, -journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og -leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp -og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke -bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være -hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde -nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var +nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp +antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og +sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått +sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble +solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede +oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var +ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være +hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde +medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var monopolpraksisen.

Dermed, når nyhetsredaksjonene kom seg på nettet, falt @@ -2739,20 +2742,20 @@ samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for reklame med Facebook og Google som portvoktere.

- Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det -disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres -betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver -mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte -tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine -ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten + Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse +betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine +betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest +kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester, +men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at +tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere kontroversielt politisk materiale) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at -reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke -overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til -siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen -et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg +reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å +bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader +til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale +kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.

Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling @@ -2771,33 +2774,33 @@ sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?

Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere -økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot -dem å vokse seg så dominerende befinner seg i. +økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot +dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.

Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige -antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet -for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste -mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende -middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon, -underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima- -og teknologisjokk. +antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av +prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De +aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den +minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon, +underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull +sikring mot klima- og teknologisjokk.

- I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige -samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Å -betale for produktet er flott, hvis du har råd til det. + I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den +offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste +mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.

Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale, -tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende -athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle -andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som -nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor «husreglene» -forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike -forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger -til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som -tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at -bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av -Internett. +tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske +markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn, +mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående +velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor +«husreglene» forbyr å stille spørsmål ved tingenes +tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet +for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en +milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen +snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å +besøke de eksklusive hjørnene av Internett.

Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på @@ -2821,15 +2824,15 @@ foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en enda mer «løpsk kapitalisme».

- Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene -vil handle andre steder. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper -som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter -tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge -folk til å «velger» deres tjenester uavhengig av om folk vil ha -dem — det går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ. + Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å +handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen +kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse, +knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å +«velge» deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det +går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.

Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt -forretningsstrategier for monopolister å velge. Overvåkningsselskaper som +forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles programvarepakke. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til @@ -2839,19 +2842,19 @@ markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer kan de komme unna med. -

Et «økologi»-tidspunkt for knusing av monopoler

+

Et «økologi»-tidspunkt for monopolknusing

Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi -bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut, +bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut, som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av -automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig -kyberpunk-roman. +automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig +stilig kyberpunk-roman.

I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall -produktivitetshemmende, ved å redusere «forbrukerfordelene» fra -de massive stordriftsfordelene til store selskaper. +produktivitetshemmende, ved å redusere «forbrukerfordelene» som +de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.

Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker, terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige @@ -2870,29 +2873,29 @@ ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør. Men begrepet «økologi» sveiset disse ulike kampsakene sammen til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer -sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne -marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne -samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og -satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på -planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for -alle mennesker. +sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og +hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot +sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i +miljøvern, og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at +det er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at +planeten Jorden er beboelig.

Jeg tror vi er på randen av en nytt «økologi»-tidspunkt for bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den mest sentralstyrte bransjen.

- Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk -sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister -som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til -folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å -dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens -formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort -selskap deler eiere. + Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk +sektor. Uansett hvor du ser kan du finne folk som har opplevd urett fra +monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og +livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som +ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av +verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert +stort selskap deler eiere.

Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi -mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de -andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi +mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre +konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi AT&T/WarnerMedia.

Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme @@ -2902,27 +2905,28 @@ selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere. Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut -vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og -slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar +ondsinnet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og +slettingaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon -betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres +betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres virke går opp.

Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme: Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, -ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Å tvinge storteknologien -til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav -og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må -sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte -systemene i gang. -

- Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving, -USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare -dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret -storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har -for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse -reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien. +ved å holde dem ansvarlige for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge +storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra +opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at +teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde +disse kompliserte systemene i gang. +

+ Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye +terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er +ikke bare dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne +utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte +aktørene har for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som +verre er, disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre +storteknologien.

Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er @@ -2933,7 +2937,7 @@ tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker fremdriften akterut.

- Å la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig + Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter: Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større @@ -2949,23 +2953,23 @@ dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.

Gjør storteknologien liten igjen

Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i -mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er -ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra -1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om -dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at -stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er. +mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du +er ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker +irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak +mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på +grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.

En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å håndheve loven slik den er skrevet.

- Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å -reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning, -for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av + Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få +tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for +å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og -forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som +forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som avhenger av plattformen.

- Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i + Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk «opplæring» i monopolenes tjeneste, og etter at flere @@ -2975,7 +2979,7 @@ grep løsner grepet.

Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver -tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny +tvil om hvordan konkurranselovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny lov som koker ned til, «Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil, glem Sherman.» Med andre ord, problemet med @@ -2986,22 +2990,22 @@ monopoler som «skader forbrukernefjern også andre monopoler.

Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må -vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse -uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot -eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om -strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store +vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen, vi kan kanskje +kalle den pluralismebevegelsen eller selvråderettenbevegelsen, og rette +skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler +om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av briller.

- Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer -i gang. Når det starter, vil hver bransje begynne å bli -mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes, -vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt -monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje: -«Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før, -vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt -utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den -sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille + Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter, det viktige er at den +kommer i gang. Når det starter, vil hver bransje +begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes +snorer klippes, vil debatten i styrerommene åpnes opp. Forretningsfolk som +aldri har likt monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens +øvre etasje: «Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi +gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige +ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre +den sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10 årene.» @@ -3009,74 +3013,74 @@ ned kumpanergaten de neste 10 årene.» Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, Code and Other Laws of Cyberspace, reguleres våre liv -av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er +av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lønner seg).

Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga -Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende +Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere -konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i +konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i utkanten etter at de store ble gjort mindre.

Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en -massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og om å få brutt dem opp. +massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.

- For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som + Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at -noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, -som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar -deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale -media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir -avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk -om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som -ikke finnes enda. -

- Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig -til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et -juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage -et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter -pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og -selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk -reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du -kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for -storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre, -storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen, -og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien -ytterligere. -

- Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som -de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt -håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor -kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og +noen kunne laget en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller +Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg +fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre +sosiale media mer sosialt og mindre giftig. Forestill deg at klienten blir +fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise +folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe +som ikke finnes enda. +

+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er +tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan +finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig +verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en +markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten +storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin +fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det +sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen +starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår +at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å +donere til reforminnsatsen, og kode som andre kan bygge videre på for å +svekke storteknologien ytterligere. +

+ Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter +fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er +alt for slapt mot av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor +kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og -selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og -mer av det for å unngå å komme på etterskudd. +selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig +mer av det for å unngå å havne på etterskudd.

Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er -slaver av både ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om -at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden. +slaver av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten +om at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.

Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan -vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å -diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt +vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å +diskreditere disse potensielle giljotinbyggerne før de i det hele tatt kommer seg til trelastforhandleren.

Vi må videre

Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Ikke fall for den fristelsen.

- Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss -videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det -fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et -art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette + Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å komme oss +gjennom problemene. Hvis vår framtiden ikke er basert på høyteknologi, så er +det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen +et art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske @@ -3087,7 +3091,7 @@ teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få lov til å danne monopoler fordi det gir «stordriftsfordeler», eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil -være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til +være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.


[1] John Birch Society er en kristenkonservativ forening på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for