© 2020 Cory Doctorow
© 2020 Petter Reinholdtsen
+ Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow. +
+ Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter +Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland +med flere. +
+ ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet) +
+ ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet) +
+ ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub) +
+ Denne boken kan kjøpes fra https://www.lulu.com/. +
+ Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte +teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/. +
+ 
+
+ Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen +tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet +avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk +https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/. +
Sammendrag
+ Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt +overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de +kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene +knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. +
+ Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette +er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller +uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert +monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som +forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av +Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en +menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten +bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning. +
Innholdsfortegnelse
- Nettverket av tusen løgner
- I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter
- Teknologieksepsjonalisme, da og nå
- Ikke fest din lit til oppstuss
- Hva er overtalelse?
- Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
- Hva er Facebook?
- Monopol og retten til fremtiden
- Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden
- Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
- Monopol og vern av privatsfæren
- Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér
- Styring med vindusviskerne
- Overvåkning betyr fortsatt noe
- Verdighet og tilfluktsted
- Pine de plagede
- Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut
- Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme
- Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: +Historien om Snapchat
- Et monopol over vennene dine
- Falske nyheter er en erkjennelseskrise
- Teknologi er annerledes
- Eierskap til fakta
- Overtalelse virker⦠sakte
- Det hjelper ikke å betale
- Et «økologi»-tidspunkt for knusing av monopoler
- Gjør storteknologien liten igjen
- 20 GOTO 10
- Vi må videre
+ Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i +det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan +forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok +utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig +fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat. +
+ I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å +fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra +vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en +flat jord. +
+ På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der +du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen +og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å +undersøke genene dine, har «rasevitenskap» aldri vært enklere å +avvise. +
+ Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse +av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og +med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten. +
+ Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den +dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling +av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer +bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst, +kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde +argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan +vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I +praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker, +brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg +å overbevise oss. +
+ Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av +menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er +ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt +dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å +fornekte dem. +
+ Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men +de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til +å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst, +disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som +polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende +enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave. +
+ Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre +fordi de har bedre argumenter? +
+ Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og +kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten +talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant +oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette +vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, +vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND beskylder +Facebook for «radikalisering», og når Facebook i sin +tur sprer feilinformasjon om coronaviruset og +bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine, er det +implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår +oppfattelse av hva som er sant. +
+ Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier +som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må +det være noe i gjære. +
+ Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle +forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva +om det er opplevelsen av Ã¥ leve i en verden full av ekte konspirasjoner, +slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres +og lovgiverne, der de enes om Ã¥ begrave ubehagelige sannheter og bevis pÃ¥ +ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon â hva om det er denne +opplevelsen som gjør folk sÃ¥rbare for de tÃ¥pelige konspirasjonsteoriene? +
+ Hvis det er skade og ikke smitte â materielle forhold og ikke ideologi â som +utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til +tross for lett tilgjengelige fakta, sÃ¥ betyr det ikke at datanettverkene +vÃ¥re er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare +mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og +gruppene som mÃ¥lbærer dem. +
+ Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både +planeten og alle som bebor den, fra epedemier med opphav i +vaksinenekt til folkemord oppildnet +av rasistiske konspirasjonsteorier og global oppvarming forårsaket +blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og +derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til +å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike +konspirasjonsteorier. +
+ Brannslokking er reaktivt. Vi trenger forebygging. Vi +må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig +for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle. +
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag +fra EU om å regulere terroristisk +innhold, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner +«ekstremistisk» innhold. Og vi har USAs forslag om å tvinge +teknologiselskapene til å spionere på sine brukere og slik holde +selskapene ansvarlige for å +regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten. Mye energi brukes på +å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt. +
+ Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse +løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll +over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer +spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse +«løsningene» forutsetter at storselskapene +forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere +systemene disse lovene krever. +
+ For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår +alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må +finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om +vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens +jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge. +
+ Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å +fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital +rettighetsaktivisme. +
+ Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk +Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble +stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i +nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme +rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen Finland +ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en +menneskerett. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den +digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells forakt +for det han kalte «kliktivisme». Men datateknologien +har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har +beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten +om manglende integritet, («Du bryr deg kun om teknologi fordi du +jobber +for et teknologiselskap.».), eller beskyldninger om manglende +oppmerksomhet og framsynthet («Hvorfor forutså du ikke at teknologi +kom til å bli en så destruktiv kraft?»). Men digital +rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes +side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over. +
+ Siste variant av kritikken plystrer til takten av +«overvåkningskapitalismen», et begrep Shoshana Zuboff førte i +pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, +Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig +fremtid ved maktens nye frontlinje. Zuboff argumenterer for at +«overvåkningskapitalisme» er en unik egenskap med +teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle +geskjefter i historiens løp, denne «skriver seg fra uventede og ofte +uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som +effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å +forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer +demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på +sentrale punkter». Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en +«løpsk kapitalisme», og vår manglende forståelse av dens unike +evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun +har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i +at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun +virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår +eksistens. +
+ Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter +som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for +å få det til må vi korrekt identifisere problemet. +
+ Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter â kanskje best +representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk +forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer pÃ¥ Ã¥ ivareta og +forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren â +beskyldte aktivistene for Ã¥ praktisere +«teknologieksepsjonalisme». Rundt tusenÃ¥rets slutt drev seriøse +mennesker gjøn med alle pÃ¥stander om at datateknologiens gjøren og laden at +virker inn pÃ¥ den «virkelige verden». PÃ¥stander om at ytringer, +assosiasjoner, søkeadferd pÃ¥ nettet, ja, hele privatsfæren og med det +grunnleggende menneskerettigheter blir pÃ¥virket av datateknologien ble +betraktet som latterlige. De sÃ¥ for seg at datanerder som kranglet om +Star Trek-universet sÃ¥ pÃ¥ seg selv som frihetskjempere +pÃ¥ linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen. +
+ I årtiene som fulgte, har anklagene om +«teknologieksepsjonalisme» økt etter som teknologi har fått en +større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink +og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe +monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå +storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet +(eller verre, skumle sammensvergelser). +
+ Settt fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på +stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine +tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og +fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de +grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun +interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes +rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de +kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for +rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne). +
+ Kritikken i «overvåkningskapitalisem» kommer så med en ny +vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere +som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som +håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige +innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene +som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp. +
+ Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den. +
+ Du har antagelig hørt at «om du ikke betaler for et produkt, er det du +som er produktet». Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele +sannheten. Det som er helt riktig om reklamefinansiert +storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som +Google og Facebook selger, er sin evne til Ã¥ overbevise +deg om Ã¥ kjøpe ting. Overtalelse er +salgsvaren. Tjenestene â sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester +med mer â er leveringssystemer for overtalelse. +
+ Frykten for overvÃ¥kningskapitalismen utgÃ¥r fra den (korrekte) antagelsen om +at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av +overvÃ¥kningskapitalismen gjør unntak nÃ¥r det gjelder pÃ¥standene +storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt â de enorme +overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, pÃ¥ nettet og i +seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at +storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de selv hevder nÃ¥r de selger +pÃ¥virkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe; +salgsmateriell ikke er en pÃ¥litelig kilde nÃ¥r en skal vurdere et produkts +kvaliteter. +
+ Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som +storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det +enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en +felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll +over kommunikasjonen og handelen vår. +
+ Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper +en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert +formulerte forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at +overvåkning bokstavlig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige +data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så +overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en +algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt +daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du +kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en +femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner +garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme. +
+ For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men +hvorfor du bør bekymre deg over overvåkning +og storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi +mener med «overtalelse». +
+ Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder +(annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på +ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de +være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel, +og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede +resultater. +
+ Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør +derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende +midler vi går for. +
+ Men det finnes få indiser på at det er slik overstyring av de rasjonale +evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen +leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne +måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark +Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting: +
+ Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker +å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som +ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke +alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby +er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være +på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det +bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter, +som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker). +
+ OvervÃ¥kningskapitalisem er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan +gÃ¥ mye lengre enn Ã¥ fokusere pÃ¥ folk pÃ¥ fødestuer (selv om de ogsÃ¥ kan gjøre +slikt, ved Ã¥ bruke posisjonssbasert reklame pÃ¥ mobil). De kan mÃ¥lrette +reklamen mot deg basert pÃ¥ om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier, +eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslÃ¥ ikke-Ã¥penbare +nøkkelord Ã¥ rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ +artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ det du +nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du har mottatt +epost eller private meldinger om disse temaene â eller til og med om du +snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende pÃ¥stÃ¥r at +dette ikke gjøres â ennÃ¥). +
+ Dette er veldig ekkelt. +
+ Men det er ikke tankekontroll. +
+ Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke. +
+ Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken. Politiske aktører +kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene +deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter +etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på +fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet +sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner +fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt +overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch +Society[1]. +
+ Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan +ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og +kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og +forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch +Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det +meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele +landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia. +
+ I og med at mÃ¥lretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan +det øke farten pÃ¥ en politisk omveltning. PÃ¥ en billig mÃ¥te kan alle som i +hemmelighet ønsker Ã¥ felle en autokrat â eller bare en politiker som har +sittet i elleve perioder â finne alle andre som mener det samme. Dette har +vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene, +inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende +bevegelser for hvit nasjonalisme pÃ¥ ytre høyre fløy som marsjerte i +Charlottesville. +
+ Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra +påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er +ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av +fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er +ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer +på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært +skeive hele tiden. +
+ Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen +historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket +av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra +andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de +riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om +deres idéer. +
+ Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra +kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån +eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å +finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for +dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som +pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og +om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å +rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån +etter dårlig rådgiving. +
+ Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne +andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av +mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på forumene +hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å +utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet. +
+ Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med +feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som +i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende +plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er +skadelige. +
+ Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å +fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i +barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt +dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe +om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde +det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å +tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og +når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør. +
+ Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan +bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig, +spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter +med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke +hjernevasking; det er svindel. I de fleste +tilfellene, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et +informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende +pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner +at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er +det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et +enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med +vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig +ved hjelp av sofistikert overtalelse. +
+ Overvåkingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av +et monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere; her er det nok å fastslå +at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som +har tillatt selskaper å vokse ved å kjøpe opp sine konkurrenter og slik +utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn. +
+ Et eksempel pÃ¥ hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er +gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer +som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene pÃ¥ vÃ¥re søk. Hvis en samling +svindlere vil lure verden til Ã¥ tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og +hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar pÃ¥ spørsmÃ¥l +som «Hvor lang er Brooklyn Bridge?» Da kan de første Ã¥tte eller +ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke gÃ¥r lengre enn +de første par resultatene â enn si resultatene pÃ¥ den første +siden med resultater â innebærer Googles valg at mange +mennesker vil bli ført bak lyset. +
+ Googles dominans over søk â mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â +betyr at mÃ¥ten de organiserer søkeresultatene pÃ¥, har en stor effekt pÃ¥ den +offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke +har rÃ¥d til Ã¥ ha noen Ã¥penhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans +gjør resultatene av sorteringen for viktig til Ã¥ risikere Ã¥ fortelle verden +hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke +oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til Ã¥ presse sitt syn +frem til toppen av søkeresultatene. Det er et Ã¥penbart hjelpemiddel overfor +et selskap som er for stort til Ã¥ bli kikket i kortene; à bryte det opp i +mindre biter. +
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en «løpsk kapitalisme» +hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie +vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte +overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og +midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har +massive, varige effekter. à kontrollere resultatene til verdens nettsøk, +betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed +å kontrollere mye av hva verden tror på. Hvis vi er bekymret for at +selskaper hemmer vår evne til å gjøre oss opp våre egne meninger og bestemme +vår egen fremtid, så bør vi innse at virkningen av slik dominans langt +overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stå sentralt +i vår analyse og i våre valg av mottiltak. +
+ Dette er de gode greiene: Bruk av maskinlæring, +«mørke mønstre», pÃ¥virkning av folks engasjement og andre +teknikker for Ã¥ fÃ¥ oss til Ã¥ gjøre ting som er i strid med vÃ¥r egen sunne +fornuft â dette er tankekontroll. +
+ Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare på kort +sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan skape en +følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen +som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen +din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi +«sosiale bevis» på at et kjøp er verdt å gjøre. Selv +auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre +kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi «eier» +noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi +blir overbydd, for å sikre at «våre» ting forblir våre. +
+ Spill er usedvanlig gode pÃ¥ dette. «Gratis»-spill manipulerer +oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt +stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men +plutselig gÃ¥r de over til et sett med utfordringer som er umulige Ã¥ +overvinne uten Ã¥ betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i +blandingen â en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det â og +før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for Ã¥ komme opp til +neste nivÃ¥. +
+ Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de som +«faller sammen», er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt +tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende +eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du +slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som +irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du +bare legger merke til den når den stopper igjen. +
+ Det er derfor atferdskondisjonering bruker «periodiske +forsterkningsmetodikker». I stedet for Ã¥ gi deg et jevnt drypp av +oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester +belønninger med en randomisert tidsplan â hyppig nok til Ã¥ holde deg +interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som +ville gjøre det kjedelig. +
+ Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer +ogsÃ¥ et kollektivt handlingsproblem for +overvÃ¥kingskapitalismen. «Engasjementsteknikkene» er oppfunnet +av atferdseksperter i overvÃ¥kingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt +over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende +stimuli i utformingen av en tjeneste â som Ã¥ kreve et «trykk for Ã¥ +oppdatere», Ã¥ varsle nÃ¥r noen liker innleggene, eller Ã¥ tilby +karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert +framstÃ¥ som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene +fortsetter Ã¥ tikke inn pÃ¥ din mobil, og blir til en grÃ¥ lydsvegg, fordi +hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstÃ¥r +som effektivt. +
+ Fra overvÃ¥kingskapitalistens synsvinkel blir vÃ¥r tilpasningsdyktighet +derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene +næring â altsÃ¥ vÃ¥r oppmerksomhet. Nye teknikker for Ã¥ fange denne +oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til Ã¥ bryte ned +vÃ¥rt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vÃ¥r. Og det +finnes slike teknikker. Hvem kan glemme den store +Zynga-epidemien, da alle vÃ¥re venner ble fanget i +FarmVilles endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men +hele bransjen hopper pÃ¥ hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som sÃ¥ +brukes sÃ¥ ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon +utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste +teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to Ã¥r etter Zynga var pÃ¥ topp, +hadde brukerbasen halvert seg. +
+ Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri +stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra +kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for +spilleautomater, spiller dem en stund for deretter å gå videre, mens en +liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes +utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin +inntil de kollapser. +
+ Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling +i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut med +mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 % med en økt rate på ⦠+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde, +håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone. +
+ Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å +tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk +sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men +overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som +bringes inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien +endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere +ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige +oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det ser en fra de mange årene som +har gått siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av +millioner dollar som Zynga må bruke for å utvikle nye verktøy for å sprenge +gjennom vår evne til tilpasning, har det aldri klart å gjenta det +lykketreffet som haket inn så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i +2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er +sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess. +
+ Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk, +effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig +vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot +samfunnet. +
+ Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest +alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse +utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer, +nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter. +
+ Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data mÃ¥ være svært +verdifullt hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (Med hennes +ord: «Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer +intens utnyttelse av produksjonsmidlene, sÃ¥ er nÃ¥ overvÃ¥kingskapitalister og +deres markedsaktører lÃ¥st inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler +for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt».) Men hva om den +grÃ¥dige appetitten kommer av at datasettene har en sÃ¥ kort halveringstid â +fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker â at +selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkappløp mot vÃ¥rt limbiske system? Hva om det +hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor +de mÃ¥ løpe stadig raskere â samle stadig mer data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ +samme sted? +
+ Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i +samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til +atferdsmessig lureri. +
+ Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en +pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til +folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv +kan være villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig +kunnskapsrik om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og +historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke +søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer +og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk +etter ytterligere informasjon tar deg tilbake til deres meldingene. Og til +slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring +og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som fungerer best på +noen som deg. +
+ Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de +har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot +bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du +visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er +utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april. +
+ Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger â hvis +jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være Ã¥ mate deg +pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom «raser», men +holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om +«befolkningsutskiftning» og lignende. +
+ Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige +eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre +mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville +oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som +ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete +etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne +folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat. +
+ MÃ¥lrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt +uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort +geografisk omrÃ¥de, og det er fÃ¥ steder der rasister â og kun rasister â +samles. Dette tilsvarer problemet med Ã¥ selge kjøleskap ved at potensielle +kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er fÃ¥ steder der du kan kjøpe +reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp +av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det Ã¥ være nynazist er det +ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for +kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli +sett av masse folk som ikke ønsker Ã¥ kjøpe kjøleskap, hvilket gir store +unødvendige kostnader. +
+ Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en +reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så +vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg +reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis +fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra +andre folk som er uenige med deg. +
+ Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se +individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun +vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk +som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater +rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt +krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten +offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på +nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver +eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame. +
+ Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom +ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame +gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din +favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt, +men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av +reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp +på en av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen, +men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra +en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår +Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det +sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at +publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem. +
+ Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer +som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne +ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi +de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er, +takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å +organisere bevegelsen sin. +
+ Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan +spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene +dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i +neste runde. +
+ Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling +av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir +vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering, +det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er +drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk +dominering fratar ditt mål enhver fluktrute. +
+ Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende +og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre +oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende +kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for +«undertrykking av stemmer» hvis du kan overbevise dine mål om å +begrense sine søke ord til «stemmejuks», hvilket gir en helt +annen gruppe søkeresultater. +
+ Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres +ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du +skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker +fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering +for å imponere deg. +
+ Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten +som lover Ã¥ hjelpe klønete menn Ã¥ ha sex med kvinner ved Ã¥ lære dem +«nevrolinguistisk programmerings»-fraser, kroppssprÃ¥kteknikker +og psykologiske manipulasjonsteknikker ala «negging» â det Ã¥ +komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for Ã¥ senke +selvtilliten og fange interessen deres. +
+ Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem +hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de +overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes +«suksesshistorier» en blanding av kvinner som var ute av stand +til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset, +selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll +over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med +forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne. +
+ Sjekke-kunstnere tror de har oppdaget en hemmelig dør +til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av +taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på +samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor +sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil +gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige +tapere. +
+ Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for +tankekontroll selv når det ikke virker. Sjekkekunstnere +utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til +hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige +999 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil og bestemmer seg for +å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar +seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle +sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og +menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for +veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere +lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi +de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er +vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de +er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg +sjekkekunstens hemmeligheter. +
+ Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at +«halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er +bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart». Det +faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter +var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i +markedsføringbransjen kan være. De er mye flinkere til +å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å +overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres. +
+ Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke +vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene +sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for +programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å +spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av +brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor +de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger +(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha +bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine og +samtidig spionere på dem. +
+ OvervÃ¥kningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige +verden. Selv om Facebook forsøker Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ være synlige pÃ¥ den offentlige +verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der fra folk som +ikke er logget inn pÃ¥ Facebook, sÃ¥ har selskapet likevel minelagt de fleste +nettsider med overvÃ¥kningsverktøy i form av «Lik»-knapper fra +Facebook som inkluderes pÃ¥ egne nettsteder for Ã¥ fremme nettstedenes +Facebook-profiler. Facebook gjør ogsÃ¥ ulike biblioteker og andre nyttige +kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som +overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon +om besøkende pÃ¥ nettstedene â aviser, sjekkesteder, oppslagstavler â til +Facebook. +
+ Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve +overvåkning, men på grunn av at den er stor. +
+ Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene +du bruker â spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer +for Ã¥ holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine â vil sende informasjon +om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv +om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det, +Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk +posisjon, bruk av «loyalitetsprogrammer», finansielle +transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert +pÃ¥ aktiviteten pÃ¥ Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven. +
+ Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til +nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke +tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en +twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en +Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til +Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme +teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig +for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester, +eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye +meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker. +
+ Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om +mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å +organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat +jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest +brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i +verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å +konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av +tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger +til overs. +
+ For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av +antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook. +
+ På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse +brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk +med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper +som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har +slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til +kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i +livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare +disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du +må finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å +ha kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig +desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet +etter et nytt kjøleskap. +
+ Facebook gjør det mye enklere Ã¥ finne folk som handler +kjøleskap . Det kan mÃ¥lrette annonser mot folk som har registrert et nytt +boligkjøp, mot folk som har søkt etter rÃ¥d om kjøp av kjøleskap, mot folk +som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av +disse. Det kan til og med mÃ¥lrette mot folk som nylig har kjøpt +andre hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp +har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i Ã¥ kjøpe et +kjøleskap. De aller fleste som nÃ¥s av disse annonsene, vil ikke være i +markedet etter et nytt kjøleskap, men â det avgjørende er at prosentandelen +av personer som er pÃ¥ jakt etter kjøleskap som disse +annonsene nÃ¥r, er mye større enn for noen gruppe som +kan bli utsatt for tradisjonell, mÃ¥lrettet kjøleskapmarkedsføring i den +fysiske verden. +
+ Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom +som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider, den nærmeste med +samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Det gjør det lettere å +finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår +er gått og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle vinder. +
+ Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne +politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig +dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du +ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage +andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at +din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det +enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og ikke minst, +det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet +som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som +gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i +livet ditt. +
+ Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets +annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også +annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å +høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med +mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle +tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste +fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar +«merkevaregjenkjenning». Dette betyr at prisen per annonse, i +nesten alle tilfeller, er svært lav. +
+ For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite +diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og +de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av +meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til +dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere. +
+ Med kun diskusjoner som vokser frem «naturlig», kunne ikke +Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å +tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp +konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine +investorer. +
+ SÃ¥ Facebook mÃ¥ bidra til Ã¥ øke trafikken ved Ã¥ spore av egne fora: Hver gang +Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale â brennhete +politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier â inn i en +gruppe, sÃ¥ kan de kapre denne gruppens tiltenkte formÃ¥l med sine fornærmende +diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved Ã¥ gjøre dem til bitre, +uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke, +og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til Ã¥ finne ting +som folk vil bli sinte over. +
+ Facebook kan endre oppførselen vÃ¥r, men bare pÃ¥ et par +trivielle mÃ¥ter. For det første kan det lÃ¥se inne alle dine venner og +slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for Ã¥ +finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og +engstelig. Det kan tvinge deg til Ã¥ velge mellom Ã¥ bli forstyrret hele tiden +av oppdateringer â en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det +vanskelig Ã¥ være innadvendt â samt holde deg i kontakt med vennene +dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i +virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige. +
+ Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â bÃ¥de de som vises +til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser +â er sÃ¥ moderne, polerte, og enkle Ã¥ bruke, samtidig som meldingstavlene har +et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av +2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert +system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart +seg mot Ã¥ fÃ¥ øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om +Donald Trump. +
+ Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist +deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger, +er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en +faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har +funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på +nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på +det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg +gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg +elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg +minst én annonse som treffer deg. +
+ Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvÃ¥king +gjør det mulig for selskaper Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re beslutninger, og slik fjerner +noe hun poetisk kaller «retten til fremtiden» â det vil si +retten til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden. +
+ Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du +tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk +avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på +overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste +av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig +lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil +forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske +observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært +spekulativ. +
+ Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp +antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere +Internettet, innlede en informasjonsalder med, som en person +på Twitter bemerket, fem gigantiske nettsteder hver fylt med +skjermbilder fra de fire andre. +
+ Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv +velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske, +konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk. +
+ La oss starte med «digitale restriksjonsmekanismer». I 1998 +undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det +er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen +mer enn paragraf 1201, «vern av beskyttelsessystemer». +
+ Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang +til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det +forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på +opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke +brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer +produsentenes kommersielle planer. +
+ For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere, +som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse +enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden +inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for +å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av +i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA +ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis +spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I +motsatt fall ville den avvise platen. +
+ Men Ã¥ se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte +den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â det er det motsatte. à ndsverksloven +pÃ¥legger kundene denne plikten for en film: Du mÃ¥ gÃ¥ inn i en butikk, finne +en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det â og +ingenting annet â sÃ¥ har du intet usnakket med +Ã¥ndsverksloven. +
+ Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn +amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har +ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det +intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner +deg. +
+ Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke +beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter +for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av +plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere +slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere +som lager programmer som lar deg gjøre dette. +
+ Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et +«beskyttelsessystem», ga regelen produsenter og +rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som +markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i +dette tilfellet regionfrie spillere). +
+ Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk, +vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og +tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig: +
+ Alt utstyr med programvare i, inneholder et «opphavsrettsbeskyttet +verk» â det vil si programvaren. +
+ Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at +en omgår et «beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede +verk» som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201. +
+ Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med +seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt +bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201. +
+ Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge +sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for +produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv. +
+ Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere +med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås +uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer +uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med +tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem +inntil det mottar produsentens opplåsingskode. +
+ Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både +tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at +Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og +legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer +dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de +ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette +er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende +direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets +fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i +stedet for å erstatte dem. +
+ Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på +kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene +på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av +programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper +et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du +kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til +programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere +fortjeneste for sine produkter. +
+ Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt +til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan +installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å avvise +ordbøker som de mente inneholdt uanstendige ord; til å begrense +politiske uttalelser, spesielt fra programmer som kommer med +følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en +amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å protestere +på et spill som kommenterte Israel-Palestina-konflikten. +
+ Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med +sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin +betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder +overvÃ¥kingskode. Men dette gÃ¥r begge veier. I Kina beordret regjeringen +Apple +til Ã¥ forby salg av personvernsverktøy som VPN, med unntak av VPN-er +som med vilje var laget med skavanker utformet for Ã¥ la den kinesiske staten +tyvlytte pÃ¥ brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak â med +juridisk beskyttelse â til Ã¥ blokkere kunder fra Ã¥ installere uautoriserte +programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg +VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking. +
+ Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en «løpsk +kapitalisme». Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den +aggregerer +informasjon om forbrukernes beslutninger, hvilket igjen skaper +effektive markeder. OvervÃ¥kingskapitalismens antatte makt til Ã¥ bemektige +seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede +innflytelseskampanjer betyr at vÃ¥re markeder ikke lenger samler kundenes +beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer â vi fÃ¥r ordre fra +overvÃ¥kingskapitalismens tankekontrollstrÃ¥ler. +
+ Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke +lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss +minst like mye som påvirkningskampanjer. En +påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men +opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det +reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg +med den i stedet for å fikse den. +
+ Markeder fremstilles som en slags magi: Ved Ã¥ oppdage ellers skjult +informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse +forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir +effektiv fordeling â mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men +monopoler er uforenlige med den fremstillingen. NÃ¥r du bare har én +programbutikk, bestemmer eieren av butikken â ikke forbrukeren â bredden i +utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: «Jeg bryr meg ikke om hvem som +velger, sÃ¥ lenge jeg fÃ¥r nominere». Et monopolisert marked er et valg +der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten. +
+ Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av +søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et +resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det +til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på +«Er vaksiner farlige?» er en side som motbeviser +vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum +lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til +et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjoner, vil en +betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at +vaksiner er farlige. +
+ Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et +fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk +til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren +ikke har noen grunn til å trekke det i tvil. +
+ Dette gjelder enten søket er for «Er vaksiner farlige?» eller +«beste restauranter i nærheten av meg». De fleste brukere vil +aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store +flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne +søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha +kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal +søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av +algoritmiske overtalelsesteknikker. +
+ Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige +svar: «Hvor skal jeg spise middag?» er ikke et objektivt +spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar («Er vaksiner +farlige?») har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange +sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved +konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til +den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får +vi alle våre svar fra samme sted. +
+ Googles søkedominans er ikke et spørsmÃ¥l om hva de har fortjent: Selskapet +har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk +pre-Ronald-Reagan hÃ¥ndheving av konkurranselovgiving, for Ã¥ oppnÃ¥ sin +dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter: +En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større +suksesser det har hatt â Android, YouTube, Google Maps, etc. â har kommet +gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale +divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det +historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød +bedrifter Ã¥ eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner, +for eksempel, ble nektet Ã¥ eie fraktselskaper som konkurrerte med +fraktselskapene de fraktet gods for. +
+ Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved +å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig +antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å +gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem +sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene, +forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til +søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på +forbrukernes valg. +
+ Dette gjelder ogsÃ¥ for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk +overvÃ¥kingskapitalist, er Ã¥penbart det dominerende verktøyet for Ã¥ søke i +Amazon â selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk +og Facebook-innlegg â og Amazon kontrollerer Ã¥penbart Amazon-søk. Det betyr +at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv â som Ã¥ fremme sine +egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne pÃ¥ platformen +sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber â bestemmer mye +av det vi kjøper pÃ¥ Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken +utenfor Kina, og siden det er oppnÃ¥dd dominans ved Ã¥ kjøpe opp bÃ¥de store +rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler, kan +vi klandre monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett til fremtiden og evne +til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjøre informerte valg. +
+ Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de +er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple +for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette +prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å +motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste +forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest +største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige +programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager +selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store +forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å +lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis +markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de +oppdager. +
+ Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til +å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler +hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får +bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse +beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises +på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én +million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større +effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av +overvåkingskapitalismens annonseroboter. +
+ Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten +statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â tilsynsmyndigheter, lovgivere +og andre demokratiske kontrollelementer â for at de skal være +pÃ¥litelige. NÃ¥r disse vaktbikkjene sover pÃ¥ jobben, slutter markedene Ã¥ +aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og +villedende aktiviteter, som selskaper klarer Ã¥ komme unna med nÃ¥r ingen +holder dem ansvarlige. +
+ Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der +rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig +kapital til å effektivt lobbiere for lover og forskrifter som tjener sine +formål. +
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak +eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i +makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den +reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende +forretningsmodell mulig. +
+ Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for +lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje. Du kan ikke +lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse +dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd +gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem +helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært. +
+ Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for +lenge, av tre grunner: +
+ 1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende +våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp +oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker +deres. De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter +for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de +oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv, +ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner +publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på +den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er +immune mot metoden. +
+ 2. De tror på fortellingen om +overvåkingskapitalismen. Data er billige å samle og lagre, og +både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret +ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne +utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om +du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til +slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner +alle økonomiske bobler: à anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen +andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge +til noen andre til en enda høyere pris. +
+ 3. En kan se bort fra straffen for Ã¥ lekke +data. De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap, +noe som betyr at forbrukere som har fÃ¥tt sine data misbrukt, mÃ¥ vise til +faktiske pengetap for Ã¥ fÃ¥ en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de +hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble +avgjort ved Ã¥ betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver â og en tredjedel +av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt +til Ã¥ betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervÃ¥kingstjeneste. +
+ Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene +som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige +oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt +sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å +gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver +fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for +datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville +tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige +tap. +
+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning +GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved +plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I +tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av +tilsynene. +
+ Denne toleransen for â eller likegyldighet til â innsamling av for mye data +og Ã¥ lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte +lobbymakt. De er sÃ¥ lønnsome at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer +for Ã¥ stÃ¥ i mot enhver reell endring â det vil si en endring som ville +tvunget dem til Ã¥ regnskapsføre de reelle kostnadene til +overvÃ¥kingsaktivitetene sin. +
+ I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om +overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder, +da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin +frie vilje fjernet med maskinlæring. +
+ Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere, +ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital +samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og +gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av +moderne stater, både «frie» og autokratiske stater, er å ta i +bruk kommersielle tjenester. +
+ Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon +av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på +sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper +om personer som protester mot USAs immegrasjonsmyndigheters (ICE) +familieseparasjonspraksis, så ville eventuelle strengere begresninger på +overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir, +Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske +politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville +ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige +velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å +kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker +ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot +meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske +forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell +masseovervåking. +
+ Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er +sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret +enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter +valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å +sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har +også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over +flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av +gangen. +
+ En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med +myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig +masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre +aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle +topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i +2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene +byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles +skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense +Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer +roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige +stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og +Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere +Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne +avdelinger for myndighetsrelasjoner. +
+ Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er +fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert +til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i +og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så +jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per +definisjon hos en av de andre. +
+ Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til +med overvåking. +
+ Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av +selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres +marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra +hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til +lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for +å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som +helhet. +
+ Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell +krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få +skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg +tror virkelig at teknologi utgjør en eksistensiell +trussel mot vårt samfunn og muligens vår art. +
+ Men kilden til den trusselen er monopoler. +
+ En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse, +er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på +kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i +teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst +gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å +gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene. +
+ IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et +sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å +styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang, +til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter +avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på +sensitive steder. +
+ Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna, +betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med +usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse +av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt +med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde +deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige +tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet. +
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med +opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige +beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt +foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk +umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til +din lovlig innkjøpte eiendel. +
+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for +eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv +fra 2001) som forbyr manipulering («omgåelse») av dem, og disse +bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører +sårbarheter uten godkjenning fra produsenter. +
+ Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler +og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og +tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å +klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot +interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt. +
+ Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige +sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller +diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis +overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det +til en «løpsk kapitalisme» fordi den fjerner forbrukernes makt +til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om +farene med produkter, monopolpraksisen til en større «løpsk +kapitalisme» enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer. +
+ Og i motsetning til tankekontrollstrÃ¥ler er rettslig hÃ¥ndhevet knebling +rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det +utgjør en eksistensiell trussel mot vÃ¥r sivilisasjon og +muligens vÃ¥r art. Den eksplosive veksten av usikre enheter â spesielt +enheter som spionerer pÃ¥ oss, og spesielt nÃ¥r disse enhetene ogsÃ¥ kan +pÃ¥virke den fysiske verden ved for eksempel Ã¥ styre bilen eller snu en +bryter pÃ¥ et kraftverk â er en slags teknologisk gjeld. +
+ I utforming av programvare refererer «teknologisk gjeld» til +gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i +ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en +nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å +støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den +utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå +denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med +sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse +nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn +også til dem, som renter baller på seg på dyrt +forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn +du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i +å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å +omstrukturere produktet fra grunnen av og «betale ned gjelden» +en gang for alle. +
+ Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet +blir så skjørt og umulig å vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk på +de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av +pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av +arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger +tar det selskapet med seg i fallet. à bli rammet av misligholdt teknologisk +gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn +av konkurs er skremmende og traumatisk. +
+ Men teknologisk gjeld forÃ¥rsaket av opphavsrettslÃ¥ser er ikke individuell +gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne +overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. NÃ¥r denne gjelden forfaller +â nÃ¥r vi stÃ¥r overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global +skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, +nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk +gjeld delvis pÃ¥ grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst +ikkekontrollerbare opphavsrettslÃ¥ser â vil det faktisk utgjøre en +eksistensiell risiko. +
+ Mange teknologiselskaper har en klokkertro pÃ¥ at om bare de samler nok data +om mange nok av vÃ¥re aktiviteter, sÃ¥ er alt annet mulig â tankekontroll og +endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig Ã¥ falsifisere: Hvis +data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i Ã¥ forutse eller +endre oppførsel, sÃ¥ erklærer selskapet at det har tatt første steg mot +global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet +mislykkes i Ã¥ oppnÃ¥ forbedring fra innsamling og +analyse av data, sÃ¥ erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet, +oppnÃ¥elig nÃ¥r det har mere data for hÃ¥nden. +
+ Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en +meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den +første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før +hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det +nok av andre «respektable» bransjer som hadde blitt avslørt som +kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!) +til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne «kurere» +homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i +diskrediterte næringer. +
+ Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens +ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad +er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe, +bagatellisert. +
+ Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en +«løpsk kapitalisme» er drevet av troen på at markeder ikke +ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er +korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er, +vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt. +
+ Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler +prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot +subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, +tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en +falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere «fullt +sikrede» gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten +bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i +stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokser seg så +stor at det avverget dette helt. Men store banker var i stand til å +fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig +feilet, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De +verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008, og +skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp enn +da. +
+ Storteknologien kan gjennomføre overvÃ¥king ikke bare fordi de er +teknologiselskaper, men fordi de er store. Grunnen til +at hver utgiver pÃ¥ nettet bygger inn en Facebook «Lik»-knapp, +er at Facebook dominerer Internetthenvisninger pÃ¥ sosiale medier â og hver +og en av disse «Lik»-knappene spioner pÃ¥ alle som besøker en +side der knappene er lagt inn (se ogsÃ¥ bruk av Google Analytics, +Twitter-knapper osv.). +
+ à rsaken til at verdens regjeringer har vært trege til Ã¥ fÃ¥ pÃ¥ plass +meningsfull straff for brudd pÃ¥ personvernet, er at storteknologiens +konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til Ã¥ lobbiere mot disse +straffene â og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte +selskapene er i stand til Ã¥ komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, +som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig. +
+ à rsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for +storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i +teknologiindustrien. +
+ à rsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons +datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle +vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått +alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen. +
+ Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbieringsstyrke ved +å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i +tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge +i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei +mot meningsfulle straffer for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om +utfordring av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen +konkurranse med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter +å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-, +Google- og Twitter i sine bjørnetjenester. +
+ Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler +absolutt til overvåking. +
+ Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens +blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til +å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle +kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å +være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom +grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er +uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens +konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør +straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp +monopolene. +
+ For Ã¥ forstÃ¥ hvordan teknologien ble sÃ¥ monopolistisk, er det nyttig Ã¥ gÃ¥ +tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: i 1979 lanseres +Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er ogsÃ¥ +Ã¥ret da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980. En +valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i mÃ¥ten +antitrusthensyn hÃ¥ndteres i USA. Reagans kobbel av politikere â inkludert +Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i +Tyskland og Augusto Pinochet i Chile â fortsatte med Ã¥ vedta lignende +reformer, som til slutt spredte seg verden over. +
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med +lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen om +at monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter, +skaper «stordriftsulemper» (når et selskap er så stort at deler +av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å +løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at +selskapene kan komme unna med mye ondskap. +
+ SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som +Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court +of Appeals. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ +lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte +pÃ¥ at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av +bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev +lovene), men snarere at de var ment Ã¥ forhindre «ulemper for +forbrukerne» â i form av høyere priser. +
+ Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker +virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å +la dem å motta «monopolleie» (det vil si større fortjeneste) og +ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere, +gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører, +miljø og arbeidere. +
+ Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet +Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks +antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med +Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på +senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington +D.C. begrepet «borkete» (tilsvarer klønete på norsk) for å +referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner). +
+ Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes +støttegrupper begynte Ã¥ infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i +rettsvesenet ble behandlet med overdÃ¥dige mÃ¥ltider, morsomme +utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i +forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer +penger tjener monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde de til +rÃ¥dighet for Ã¥ lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer. +
+ Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel pÃ¥ den +typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss +mot, der idéer fra noen fÃ¥ blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork +endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig +prosjekt, som pÃ¥gikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de +samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier ogsÃ¥ støttet opp om +mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at +beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn pÃ¥ dyd, og sÃ¥ videre â alle disse +teoriene ble knyttet sammen for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som +løftet frem ulikhet til en dyd. +
+ I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for +overvåkingskapitalismen å selge «Bork-som-tjeneste», med effekt +like raske som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et +maskinlæringsselskap for å konstruere raske endringer i +offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et +flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og +globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt +prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet +er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de +lyver. Storteknologien lyver hele tiden inkludert i +sitt salgsmateriale. +
+ Idéen om at teknologi danner «naturlige monopoler» (monopoler +som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel +monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp +rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen +historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å +vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe +Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse +datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning +(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme +måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut). +
+ Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de +eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde +kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine +virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en +protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som +bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette +har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå +imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette +på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven, +og tilbød «kurering» og en garanti for konsistens og kvalitet i +stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli +absorbert inn i den offentlige verdensveven. +
+ Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til +industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn +sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som +håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i +nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte +mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens +monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de +opphausede unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av +å være først på markedet, og så videre. +
+ Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle +andre bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra +profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av +næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til +aviseierskap, til fornøyelsesparker, hver bransje har +gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare +nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller +seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte +status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store +konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og +vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang +var ulovlig, men ikke lenger er det. +
+ For Ã¥ repetere: NÃ¥r du endrer lovene som er ment Ã¥ forhindre monopoler og +det deretter dannes monopoler pÃ¥ akkurat den mÃ¥ten loven skulle forhindre, +da er det rimelig Ã¥ anta at disse fakta henger sammen. +Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten Ã¥ ty til radikale teorier om +nettverkseffekter â men bare hvis du er villig til Ã¥ gjøre noe med +uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang røyker +kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forÃ¥rsaket deres kreft +(«miljøgiftene har skylda»), har sanne troende i uregulerte +markeder en hel samling med overbevisende forklaringer pÃ¥ monopol i +teknologibransjen som sikrer fortsatt tro pÃ¥ kapitalismen. +
+ Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er +en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en felles idé og få den +til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående +amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en +«delikat og lekker» farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt +vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det +vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet. +
+ Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av +antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har +glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst +gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at +strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et +selskap i retten. +
+ Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse +for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans +fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi +rykker så hardt vi kan i alle andre spaker i bilen, +samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om +at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge +retning før vi raser over kanten. +
+ Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er +fanget i et «generasjonsskip» som farer av sted mellom +stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor +katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet +lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med +mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi +alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol. +
+ Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvåking. Overvåkning +betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning er +en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og +maskinlæring frarøver oss vår frie vilje. +
+ OvervÃ¥king har blitt mye mer effektivt takket være +storteknologien. I 1989 overvÃ¥ket Stasi â det østtyske hemmelige politiet â +hele landet, et enormt foretagende som rekrutterte hver sekstiende person +til Ã¥ tjene som informant eller etterretningsagent. +
+ I dag vet vi at NSA spionerer pÃ¥ en betydelig andel av hele verdens +befolkning, og forholdet mellom overvÃ¥kingsagenter og overvÃ¥ket er mer som +1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at +hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette +prosjektet â vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene +som er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen). +
+ Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60 +til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre +dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt +overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg +til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir +logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette +masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe +terrorisme: NSA kan bare +peke på en enkelt mindre suksesshistorie der de brukte sitt +datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å +overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite +effektivt for mye av samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i +stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå +terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap, +er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis basisandelen +bare er én av en million med et instrument som har en nøyaktighet på bare 99 +%, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 falske positiver. +
+ La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så +vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million +mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den +identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av +en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske +positive. +
+ I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme +langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av +kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville +kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å +planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du +elsker. +
+ Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og +dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever +konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det +gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som +ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å +feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært +samfunn. +
+ Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som +suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i +symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og +spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens +aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det +er intet klart skille mellom statlig overvåking og +overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre. +
+ For Ã¥ se hvordan dette virker i dag, sÃ¥ trenger vi ikke se lenger enn til +Amazons hjemmeovervÃ¥kingsenhet: dørklokken Ring og den tilhørende appen +Neighbors. Ring â et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt â er +en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til +mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvÃ¥kingsnett for +hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av +«mistenkelige individer». Hvis du tenker at dette høres ut som +en oppskrift pÃ¥ Ã¥ la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine +mistanker mot personer med brun hud som gÃ¥r langs gatene, har +du rett. Ring har blitt en, de facto og +uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller +regler. +
+ I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde +inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der +myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til +opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til +disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter +av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en +troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde +avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene +retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det +utlevert. +
+ Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine +aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til +amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om +kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise +enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om +at nabolaget sitt er så farlig at det trengs. +
+ Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større +overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører +for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen +av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av +lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn for politiets +overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto +vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot dem, jo +mer vil politiet stole på dem. +
+ Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge +dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av +atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss. +
+ Dette er et omrÃ¥de der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om +«tilfluktsted» â følelsen av Ã¥ ikke bli observert â er en +nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet. +
+ Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet +dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og +fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk +hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever +fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det +sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene +dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket +kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det +øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall +til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, +er for delikate til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så +betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre. +
+ I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre +digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du +har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har +trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de +ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til. +
+ à få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne +jeg. +
+ Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv +å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen +er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en +tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for +angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare +å opprøre dem. à pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem +og bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok +til at vår nervesystem aldri helt blir vant til det. +
+ Våre dingser og tjenester har «generellt formål» i det at de +kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som +helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at +distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk +med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra +dem (fra «blir sen, kan du hente ungen?» til «legen ga +med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG») i +tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister. +
+ Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i +stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi +tenker gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og +forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det +«søvnnektingstortur», og det ville vært en krigsforbrytelse i følge +Geneve-konvensjonen. +
+ Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik +for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et +sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og +kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser. +
+ Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange +av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til +alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år +gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i «frie samfunn» +kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet, +for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen, +eller for å røyke hasj. +
+ I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av +verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som +skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden. +
+ Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og +personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var +hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen +hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg +kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i +samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære, +så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som +ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom +ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem +over på sin side, en samtale av gangen. +
+ Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de +lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er +på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det +over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en +scene. +
+ Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde +skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt +sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller +aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade +i. +
+ Det følger fra dette at, med mindre du tror at vÃ¥rt samfunn har oppnÃ¥dd +sosial perfeksjon â at barnebarna om 50 Ã¥r vil be deg om Ã¥ fortelle dem +historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og +ingen ytterligere endring mÃ¥tte gjøres â sÃ¥ bør du forvente at akkurat nÃ¥, i +dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din +egen, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra Ã¥ være sitt +sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gÃ¥ i graven +med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være +falskheten i forholdet deres til deg. +
+ En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang. +
+ Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne +jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er +dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en +hemmelighet: kriminalitet. +
+ Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte nÃ¥r formÃ¥let +er Ã¥ kontrollere folks sinn, men identitetstyveri â i virkeligheten et +samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter +som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, +ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare â +blomstrer med den. +
+ Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde +heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser, +telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer, +arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk +informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, +litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå +sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt +detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av +datasettet til ulike kriminelle formål. +
+ Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner +til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som er +utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri eller å +kapre babycall-er for å terrorisere +småbarn med lydspor fra pornografi. Angripere bruker lekkede data +til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt, +deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over +e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker. +
+ Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å +gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn +i bedrifter for å få tilgang til mer data. +
+ PÃ¥ samme mÃ¥te som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes +samler inn for mye av vÃ¥re data og beholder dem for lenge. Spionetater +betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller +skremmer dem til Ã¥ oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg +akkurat som kriminelle â ved Ã¥ tuske til seg data +fra selskapenes databaser. +
+ à samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra +erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig +overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking +er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt +minste problem. +
+ Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at +de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra «den fysiske +verden». Slagord som Facebooks «forflytt rask og knekk +ting» tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes selvsentrerte +retorikk. +
+ Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og +forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis. +
+ Storteknologien er ikke en «løpsk kapitalisme» som er fristilt +tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av +kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre +konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke +maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene +mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere +konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer +reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse. +
+ Saken er den at folk har hevdet Ã¥ ha perfeksjonert tankekontrollstrÃ¥ler i +Ã¥rhundrer, og hver gang har det vist seg Ã¥ være svindel â men noen ganger +bedro svindlerne ogsÃ¥ seg selv. +
+ I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge +reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale +gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle +kunder. John Wanamaker klage over at «halvparten av pengene jeg bruker +på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken +halvpart» er et vitnesbyrd om hvordan +annonsesjefer har lyktes, som med hell overbeviste +Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille. +
+ Teknologibransjen har blitt enormt bedre i Ã¥ overbevise bedrifter om at de +er flinke til Ã¥ markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i +markedsføring â i motsetning til mÃ¥lretting â har vært ganske sÃ¥ som +sÃ¥. Moteordet maskinlæring â og den mystiske henvisningen til «kunstig +intelligens» som et synonym for enkle statistisk +interferens-teknikker â har i stor grad styrket effekten av storteknologiens +salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel pÃ¥ +teknisk forstÃ¥else for Ã¥ komme unna med et oversalg og en underlevering som +kan ta pusten fra deg. +
+ Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger +milliarder inn i et vågestykke, må det være et god et. Likevel er det mange +ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er +det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn +rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på +ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger +til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av +markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest +sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en +underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom, +og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp. +
+ Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at +hele foretaket er svindel. For eksempel, avhengigheten +av de «fem store» personlighetstrekkene som hovedmetode +for å påvirke mennesker, selv om de «fem store»-teorien ikke +støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til +aggressiv +markedsføring og pop-psykologi. +
+ Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan +utføre presis «sinnsstemningsanalyse» eller oppdage hvordan +folk har det, basert på deres «mikrouttrykk». Dette +er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn. Disse metodene +er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de +har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt, +gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem +har +vist å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast. +
+ Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter +at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor +suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et +selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke +upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt +storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av +personvernlovgiving, og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle +storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? +Storteknologien lyver om nesten alt, innbefattet hvor +godt dets maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker. +
+ Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og +deres antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger +disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg +omfattende nye overtalelsesmuligheter i sine +patentsøknader. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det +første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi et patent i seg +selv legger opp til å overdrive. +
+ Patentsøknader bestÃ¥r av en rekke patentkrav som spenner fra brede til +smale. Et typisk patent starter med Ã¥ hevde at forfatterne har oppfunnet en +metode eller system for Ã¥ gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, +noensinne, med noe verktøy eller dings. SÃ¥ snevres kravet inn i pÃ¥følgende +steg til vi kommer til selve «oppfinnelsen» som er patentets +egentlige tema. HÃ¥pet er at patentkontrolløren â som nesten helt sikkert er +overarbeidet og underinformert â vil gÃ¥ glipp av det faktum at noen eller +alle disse pÃ¥standene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og +innvilge patentets bredere krav. Patenter pÃ¥ ting som ikke kan patenteres er +fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som bÃ¥de +kan tenkes Ã¥ lisensiere dette patentet, eller tvinges til Ã¥ styre klar av +disse patentkravene i stedet for Ã¥ pÃ¥føre seg selv den langvarige, og dyre, +prosessen det er Ã¥ bestride patentet. +
+ Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren +ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr +at du kan ta patent på en «oppfinnelse» som du egentlig ikke +har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages. +
+ Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et +storteknologiselskap har patentert hva det sier er en +effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om +storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn. +
+ Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre, +inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende +datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på +teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til +data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker +verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er +til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny +faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige +faks-til-faks-forbindelser. +
+ Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis +denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert +på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere, +forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data +Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet, +dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden +blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da +manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere +etter hvert som antallet øker. +
+ Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt +når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for +lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en +storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i +moteegenskaper, som «samler inn så mye data som mulig», gi +større avkastning på investeringen enn å kun passe til «opererer med +forretningstilpassede datamengder». +
+ Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen pÃ¥ at mer +data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre +tankekontrollstrÃ¥ler, fÃ¥r bedrifter til Ã¥ samle inn for mye data og beholde +data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene +oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gÃ¥ konkurs og bli +til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan pÃ¥føre folk skader +pÃ¥ mange vis â men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke +gÃ¥r under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av +sikkerhetstiltak â akkurat nok sikkerhet til Ã¥ holde selskapet i live, mens +det venter pÃ¥ Ã¥ bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til +sikring beregnet til Ã¥ ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for Ã¥ +beskytte datasettene. +
+ Det første tiÃ¥ret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale +mediegiganter (Myspace, Orkut, og sÃ¥ videre) ved Ã¥ presentere seg som +privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning â +som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester +som Google-søk fra Ã¥ indeksere og mellomlagre Facebook-sider â som et +personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvÃ¥kingsglade +vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace. +
+ Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere +brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp +det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på +deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet +på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på +surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver +gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig +overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende +som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt +eller tjeneste. +
+ Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt +av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter +Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt +sammen, så ble oppførselen til Facebook markant +verre. +
+ Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som +heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men +tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å +samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine, +inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem. +
+ Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til +Snapchat, en app som presenterte seg â som Facebook et tiÃ¥r tidligere â som +privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne +Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert bÃ¥de +nÃ¥værende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til Ã¥ kjøpe +Instagram â som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat â og som +deretter gjorde det mulig for Facebook Ã¥ finjustere Instagrams funksjoner og +markedsmateriell for Ã¥ ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke +mÃ¥tte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde pÃ¥ført Myspace og +Orkut. +
+ Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom +monopol og overvÃ¥kingskapitalisme. Facebook kombinerte overvÃ¥king med slapp +hÃ¥ndhevelse av konkurranselovgivingen til Ã¥ oppdage den kommende +konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende +tiltak mot den. Facebooks overvÃ¥kingskapitalisme lar den avverge +konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker +fortsatt vern av privatsfæren â Facebook har ikke brukt overvÃ¥king til Ã¥ +hjernevaske dem fra dette â men de kan ikke fÃ¥ det fordi Facebooks +overvÃ¥kning lar Facebook knuse ethvert hÃ¥p om at en rivaliserende tjeneste +dukker opp som konkurrerer pÃ¥ personvernegenskaper. +
+ En desentraliseringsbevegelse har forsøkt Ã¥ fjerne dominansen til Facebook +og andre storteknologi-selskaper ved Ã¥ bringe frem +«indieweb»-alternativer â Mastodon som et Twitter-alternativ, +Diaspora som et Facebook-alternativ, og sÃ¥ videre â men disse forsøkene har +pÃ¥ ingen mÃ¥te tatt av. +
+ I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet: +Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise +alle vennene sine om å følge dem til en desentralisert Internettalternativ +for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er +den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har +Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at +vi har Facebook-kontoer. +
+ Alt dette har ført til at Facebook â og andre dominerende plattformer â er +blitt til «dødsoner» der investorer ikke vil finansiere nye +deltakere. +
+ Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den +befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan +det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke. +
+ VÃ¥r arts vanskelige problem er koordinering. +
+ «Samvirke» er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som +helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst +platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til +bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en +lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i +brødristeren din. +
+ Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple +laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige +programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på +Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene +gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er, +deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter +personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard +RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke +leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som +fulgte med et Sports Illustrated-abonnement, til +bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter +telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for +Internett-revolusjonen. +
+ «Samvirke» brukes ofte om hverandre med +«standardisering», som er prosessen når produsenter og andre +interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en +teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som +brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren +tolker. +
+ Men samvirke krever ikke standardisering â standardisering kommer ofte som +et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med +seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke Ã¥ fÃ¥ +tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets +sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for Ã¥ +forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de +gjorde heller ikke noe for Ã¥ gjøre livet enklere for laderens +produsenter. Dette er et slags «nøytralt samvirke». +
+ I tillegg til nøytralt samvirke kommer «rivaliserende +samvirke». Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen +med en annen produsents produkt til tross for den andre +produsentens innvendinger, og selv om det betyr å omgå +et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke. +
+ Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en +tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere +til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg +på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av +skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke +med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både +etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner. +
+ Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er +veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å +hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med +tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser +konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder +skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er +skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt, +skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut +av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den +økonomiske fremdriften til skriverselskapene? +
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens +historie: fra opprettelsen av «alt.*»-Usenethierarkiet (som ble +startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste +til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når +Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine +nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og +særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe +sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, +fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger +fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en +Facebook-basert Myspace-leser). +
+ I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig +fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en +Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer +konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å +levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger +til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å +eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det +ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel +tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en +Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det +ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner +hvor de kunne forvente bedre behandling. +
+ Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den +dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av +lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken +med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende +regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke, +må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår, +forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter. +
+ I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele +dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel +automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller +terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering +i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale. +
+ Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi +bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte +filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver. +
+ Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer +får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes +å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende +samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For +eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å +sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli +fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering +(for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler +til å gjette om noen er en som trakasserer). +
+ I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg +selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan +forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som +bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av +brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere +seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere +konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske +maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke. +
+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem +ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse +Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre +begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske +protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende +samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan +forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet +produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå, +ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste +brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet. +
+ Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgÃ¥tt massiv +konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier â fra olje +til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi â har blitt +et lubbent oligarki der bare noen fÃ¥ aktører dominerer. +
+ Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som +datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet +analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi. +
+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om +rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier +mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og +bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til +de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene. +
+ Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk +svar («Forårsaker mennesker klimaendringer? » eller «Skal +vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?» eller +«Har samfunnet nytte av å tillate brudd på +nettverksnøytralitet?») er svaret som kommer kun korrekt hvis denne +korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så +velstående. +
+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større +grad etter Høyesteretts Citizens United-avgjørelse +eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Ãkende ulikhet og +rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nÃ¥ er mye rikere, +og har rÃ¥d til Ã¥ bruke mye mer penger pÃ¥ politiske prosjekter enn noen gang +før. Tenk pÃ¥ Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates. +
+ Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold +til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand +til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn +selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke +måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne +kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet. +
+ Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske +mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje +kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og +når de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når +det gjelder regulering. +
+ à rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt Ã¥ jobbe i to +eller tre av de store selskapene. NÃ¥r det bare er relativt fÃ¥ selskaper i en +gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlÃ¥st lederrangering, slik at +ambisiøse direktører fÃ¥r færre veier til høyere stillinger, med mindre de +rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte +bransjer sannsynligvis har vært kolleger pÃ¥ et tidspunkt og omgÃ¥s i de samme +kretsene â knyttet sammen gjennom sosiale bÃ¥nd eller ved for eksempel Ã¥ være +styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære +sosiale bÃ¥ndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning. +
+ Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje +domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis +virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette +betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de +skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende +forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som +ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres +tjenestetid er utløpt. +
+ Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og +ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse +selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som +begrenser dem. +
+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som sikrer +seg rettet til å praktisere ågerlån eller Apple som +sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din, +eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private +data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for +rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller +massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, +er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og +sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den +høyeste budgiveren. +
+ Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et +utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss +ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og +vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok +mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne +betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere +kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og +epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om +vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å +vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk, +eller om programvaren får bilens bremser til å feile +uforutsigbart eller om hygienestandardene hos slakteren +er tilstrekkelig til å unngå at du å dø etter at du er ferdig middagen. +
+ I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi +sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss +og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan +umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den +beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi +kan avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig. +
+ Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle. +
+ De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med +stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en +stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det +er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell +godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det +bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss. +
+ For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at +produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk +disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og +sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange +offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle +du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å +stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de +også er resultatet av en annen konspirasjon. +
+ Sammenbruddet i troverdigheten til vÃ¥re systemer for Ã¥ holde sannheten høyt +og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En +gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at vÃ¥re +reguleringer reflekterte vÃ¥r beste forstÃ¥else av verdens empiriske sannheter +slik de ble best forstÃ¥tt â nÃ¥ mÃ¥ vi skaffe oss vÃ¥re egne eksperter for Ã¥ +hjelpe oss med Ã¥ sortere det sanne fra det falske. +
+ Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som +meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller +statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å +gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres +statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå +statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og +forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og +opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg +mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags +uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på +kan faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle +de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet +var et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene +som skriver om vaksinesikkerhet ikke er et avvik. +
+ Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også +litt fortapt når jeg skal forklare akkurat hvorfor jeg +tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger +trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre +de superrike enda rikere. +
+ Falske nyheter â konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig +fornektelse â har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke +blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de +verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gÃ¥tt til +himmels, lÃ¥st til veksten i enorm ulikhet, som ogsÃ¥ har ansporet fremveksten +av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og +alt annet som er stort. +
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende +forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse +konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av +maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på +grunn av materielle forhold i verden). +
+ Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres +argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i +kvaliteten på disse argumentene. +
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte +konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet. +
+ Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en +uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise, +ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre +sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de +største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere +betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid +hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet), +til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av +bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang). +
+ MÃ¥lretting â overvÃ¥kingskapitalisme â gjør det lettere Ã¥ finne folk som +gjennomgÃ¥r denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For +Ã¥ finne opphavet, mÃ¥ du se i retning korrupsjon. +
+ Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å +vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs +innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å +bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten for å gå en annen +plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for +kommersiell overvåking. +
+ Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser +idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grÃ¥dige +eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at +teknologien er sÃ¥ god â eller sÃ¥ iboende utsatt for konsentrasjon â at den +ikke kan klandres for sin nÃ¥værende monopolistiske status. +
+ Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i +fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den +er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste. +
+ Jeg er derimot teknologieksepsjonalist på et +område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne +problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering: +klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, +kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere +folk til å kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid +deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet, +rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å +oppnå disse tingene. +
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra +klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en +familie til å virke, kan sees på som et kollektivt problem med å få utført +noe. +
+ Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe +sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare, +folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne +å koordinere det du driver med. +
+ Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell +egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å +kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst +protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på +de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt +«turingkomplett». Det vil si en datamaskin som kan kjøre et +hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk. +
+ Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer +i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og +mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som +bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et +spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere, +billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har +potensielt glede av denne innsatsen. +
+ PÃ¥ grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over pÃ¥ +Internett, og enhver type dings â fra fly til pacemakere â pÃ¥ sikt bli en +datamaskin i en stilig boks. +
+ Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og +datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer +introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser +på svært mange andre områder. +
+ PÃ¥ plussiden er at vÃ¥rt beste hÃ¥p Ã¥ løse de store koordineringsproblemene â +klimaendringer, ulikhet osv. â er med fri, rettferdig og Ã¥pen +teknologi. VÃ¥rt beste hÃ¥p om Ã¥ holde teknologien fri, rettferdig og Ã¥pen er +Ã¥ vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og Ã¥ følge nøye med pÃ¥ +hvordan inngrep for Ã¥ løse ett problem, kan skape problemer pÃ¥ andre +omrÃ¥der. +
+ Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. NÃ¥r du genererer +informasjon â alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de +private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â sÃ¥ hevder +de Ã¥ ha rett til Ã¥ gjøre hva de vil med disse dataene. +
+ Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â ved Ã¥ bruke et verktøy +som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter pÃ¥ deg ut fra +et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til +Ã¥ styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller trÃ¥ler gjennom +systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet â pÃ¥stÃ¥r de at du +stjeler fra dem. +
+ Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat +eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan +gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av +klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der, +faktisk kan kjøpes og selges. +
+ Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt +klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av +brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale grafer +og fylle ut manglende informasjon om andre brukere. +
+ Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen +«eies» ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller +ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene +er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av +steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre +sammenhenger. à gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé. +
+ Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvÃ¥kingsoperatører +erverver om oss, som at vi er barn av vÃ¥re foreldre eller foreldrene til +vÃ¥re barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et +offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand som +huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er +iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det? +Gjør dere begge det? Hva med faren din â eier han ogsÃ¥ dette faktum, eller +mÃ¥ han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for Ã¥ +bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker +som kjenner disse fakta? +
+ Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre +demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet? +Kampene på nettet om når og +hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoneravslører et +nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part +en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere. +
+ Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr +ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil +verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en +undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som +hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og +selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster. +
+ Det er fristende Ã¥ hente frem eierskapshammeren nÃ¥r storteknologien +behandler informasjonen din som en spiker â ikke minst siden storteknologien +er sÃ¥ gode til Ã¥ misbruke eierskapshammeren nÃ¥r det gjelder +deres informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar +markedet diktere bruken av informasjonen vÃ¥r, vil vi oppdage at vi er +selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen pÃ¥ vÃ¥re data +sÃ¥ lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten +forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til Ã¥ endre. +
+ I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape +uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever +en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med +originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger +for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til +dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen +rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører +som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens +uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt +gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene, +oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til +lisenser før de kan komme i gang. +
+ Det samme gjelder for ting som søkeindekser pÃ¥ nettet eller bilder av folks +hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street +View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstÃ¥ med Googles +fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser +dem ved Ã¥ la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene +sine fra offentlig sted. Tenk pÃ¥ hvordan gatefotografering er viktig for +nyhetsdekning â inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av +maktmisbruk â og hvordan det Ã¥ kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig +for Ã¥ bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere +brudd pÃ¥ planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i +levekÃ¥r med mer. +
+ Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det +er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien +utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra +å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i +språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs. Alt +dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert. +
+ Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen +tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private +området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt +mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om +at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte +ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger +kan endre seg. +
+ Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års +innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis +påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale +propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var +i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige +radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over +barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var +i tråd med hans verdensbilde. +
+ PÃ¥ tross av dette, etter 12 Ã¥r med terror, nÃ¥r krigen var over, ble +naziideologi i stor grad diskreditert i bÃ¥de Ãst- og Vest-Tyskland, og ble +erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og +autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men +flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om +nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss +at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente +enn nazismen selv. +
+ Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har +sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset +for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme +pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister +presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes +i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag. +
+ Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan +det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i +den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke +idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer +redde. Redd for at en ikke kan basere seg på at staten kan stole på å +fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra +forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler +for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek +der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at +rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke +monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell +desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar +til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode +betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og +deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som +er redde og de konspirasjonsorienterte. +
+ Som den gamle ordspråket sier, «Hvis du ikke betaler for produktet, så +er du produktet». +
+ I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier +var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at +selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne «konkurrere med +gratis», og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene +deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å +sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til +de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på +reklamene. Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene, +så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som +ville være bedre for demokratiet. +
+ Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte +nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp +antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og +sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen, +journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og +leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp +og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke +bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være +hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde +nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var +monopolpraksisen. +
+ Dermed, når nyhetsredaksjonene kom seg på nettet, falt +annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og +dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat +av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp +som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på +samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er +omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for +reklame med Facebook og Google som portvoktere. +
+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det +disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres +betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver +mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte +tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine +ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten +godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både +redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere kontroversielt +politisk materiale) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over +hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at +reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke +overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til +siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen +et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg +programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret. +
+ Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling +vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre +suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg +til å ekstremt «engasjert» av innleggene for å generere nok +sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke +engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette +hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å +skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil +hate-klikke og krangle med folk. +
+ Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk +levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og +sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å +algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant? +
+ Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere +økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot +dem å vokse seg så dominerende befinner seg i. +
+ Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og +de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige +antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet +for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste +mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende +middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon, +underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima- +og teknologisjokk. +
+ I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige +samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. à +betale for produktet er flott, hvis du har råd til det. +
+ Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale, +tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende +athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle +andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som +nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor «husreglene» +forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike +forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger +til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som +tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at +bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av +Internett. +
+ Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere +storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på +overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo +lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å +like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin +programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske +tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste +grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke +tror at deres kunder frivillig ville underkaste seg +selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre. +
+ Forkjemperne for markedet hyller dets evne til Ã¥ samle sammen den spredte +kunnskapen fra kjøpere og selgere pÃ¥ tvers av hele samfunnet ved hjelp av +signaler om etterspørsel, pris og sÃ¥ videre. Argumentet for at +overvÃ¥kingskapitalismen er en «løpsk kapitalisme» er at +maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes +beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler â forbrukerne +kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til Ã¥ +foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med +innelÃ¥sing, gjør langt mer for Ã¥ begrense forbrukernes frie valg, og er en +enda mer «løpsk kapitalisme». +
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene +vil handle andre steder. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er anti-egenskaper +som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter +tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge +folk til Ã¥ «velger» deres tjenester uavhengig av om folk vil ha +dem â det gÃ¥r fint Ã¥ være fæl nÃ¥r det ikke finnes noe alternativ. +
+ Men i bunn og grunn er bÃ¥de overvÃ¥kning og innlÃ¥sing ganske enkelt +forretningsstrategier for monopolister Ã¥ velge. OvervÃ¥kningsselskaper som +Google er fullt ut i stand til Ã¥ rulle ut innlÃ¥singsteknologier â bare se pÃ¥ +Androids tyngende lisensvilkÃ¥r som krever at dingsemakere legger ved Googles +programvarepakke. Og innlÃ¥singsselskaper som Apple er fullt ut i stand til +Ã¥ underlegge sine brukere overvÃ¥kning hvis det betyr Ã¥ gjøre kinesiske +myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske +markeder. Monopoler kan bestÃ¥ av gode og etiske mennesker, men som +institusjoner er de ikke din venn â de vil gjøre hva enn de kan slippe unna +med for Ã¥ maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer +kan de komme unna med. +
+ Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi +bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut, +som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av +automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig +kyberpunk-roman. +
+ I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp +monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling +av selskaper i beste fall er bortkastet innsats â med potensiale for Ã¥ lÃ¥se +opp statsadvokatene dine i tiÃ¥r med rettsaker â og i verste fall +produktivitetshemmende, ved Ã¥ redusere «forbrukerfordelene» fra +de massive stordriftsfordelene til store selskaper. +
+ Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker, +terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige +grep pÃ¥ samfunnet vÃ¥rt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant +politisk vilje â før folkene overbeviste politikerne om at de hadde +ryggdekning til Ã¥ stÃ¥ opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden. +
+ Klarer vi finne tilbake den politiske viljen? +
+ Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet +«økologi» ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette +begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden +nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte +ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør. +
+ Men begrepet «økologi» sveiset disse ulike kampsakene sammen +til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske +med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer +sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne +marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne +samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og +satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på +planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for +alle mennesker. +
+ Jeg tror vi er på randen av en nytt «økologi»-tidspunkt for +bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste +sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den mest +sentralstyrte bransjen. +
+ Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk +sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister +som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til +folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å +dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens +formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort +selskap deler eiere. +
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi +mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de +andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi +AT&T/WarnerMedia. +
+ Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme +storteknologien i stedet for å bryte opp de store +selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere. +
+ Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår +trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å +delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut +vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og +slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar +seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et +milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon +betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres +virke går opp. +
+ Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme: +Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, +ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. à tvinge storteknologien +til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav +og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må +sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte +systemene i gang. +
+ Disse reglene â EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving, +USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre â er ikke bare +dødsdommer for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret +storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har +for Ã¥ betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse +reglene begrenser hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjøre storteknologien. +
+ Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige +biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er +dyrt å få utviklet disse automatiserte filterne og +overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å +tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å +tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i +kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker +fremdriften akterut. +
+ à la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig +dominans. à gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin +størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter: +Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større +de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke +kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil +gjøre dem enda større. +
+ Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra +dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å +tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre +begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et +dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til +stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg. +
+ Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i +mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er +ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra +1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om +dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at +stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er. +
+ En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å +håndheve loven slik den er skrevet. +
+ Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å +reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning, +for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av +store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og +forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som +avhenger av plattformen. +
+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i +teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å +håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk +«opplæring» i monopolenes tjeneste, og etter at flere +administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte +personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative +grep løsner grepet. +
+ Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er +neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver +tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny +lov som koker ned til, «Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven +sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil, +glem Sherman.» Med andre ord, problemet med +monopoler, monopolpraksisen, er konsentrasjonen av makt +på for få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et +monopol, vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart +monopoler som «skader forbrukerne» i form av ågervirksomhet, +men fjern også andre monopoler. +
+ Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må +vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse +uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot +eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om +strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store +brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av +briller. +
+ Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer +i gang. Når det starter, vil hver bransje begynne å bli +mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes, +vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt +monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje: +«Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før, +vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt +utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den +sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille +selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med +mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og +ned kumpanergaten de neste 10 årene.» +
+ Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange +forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, +Code and Other Laws of Cyberspace, reguleres våre liv +av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er +teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva +som lønner seg). +
+ Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga +Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende +oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere +konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i +utkanten etter at de store ble gjort mindre. +
+ Men Ã¥ fÃ¥ kongressen til Ã¥ gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en +massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler â og om Ã¥ fÃ¥ brutt dem opp. +
+ For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som +lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at +noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, +som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar +deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale +media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir +avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk +om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som +ikke finnes enda. +
+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig +til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et +juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage +et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter +pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og +selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk +reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du +kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for +storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre, +storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen, +og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien +ytterligere. +
+ Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som +de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt +håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor +kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og +selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og +selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og +mer av det for å unngå å komme på etterskudd. +
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt +monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper +monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som +ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med +det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er +slaver av både ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om +at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden. +
+ OvervÃ¥kningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte +styre startet før overvÃ¥kningen. OvervÃ¥kning er ikke ille fordi det lar folk +manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vÃ¥r mulighet til Ã¥ være vÃ¥rt +sanne jeg â og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan +vurdere Ã¥ bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for Ã¥ +diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt +kommer seg til trelastforhandleren. +
+ Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille +seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten +teknologi. Ikke fall for den fristelsen. +
+ Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss +videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det +fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et +art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette +reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en +eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det +opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske +nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll. +
+ OgsÃ¥ jeg, i smug, er pÃ¥ tross av det jeg tidligere har sagt, en +teknologieksepsjonalist. Ikke pÃ¥ den mÃ¥ten at jeg tenker at teknologi bør fÃ¥ +lov til Ã¥ danne monopoler fordi det gir «stordriftsfordeler», +eller andre tÃ¥keforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror +det betyr noe Ã¥ gjøre teknologi pÃ¥ riktig mÃ¥te, og at Ã¥ gjøre det feil vil +være en ubøtelig katastrofe â og det Ã¥ gjøre det riktig kan gi oss evnen til +Ã¥ jobbe sammen om Ã¥ redde sivilisasjonen, arten og planeten vÃ¥r. +
[1] John Birch Society er en kristenkonservativ forening +på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for +mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.