X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/blobdiff_plain/359d83af156cf3d6c0ade9ebfc56a93ba187d89a..7db4892fb7988039b4d93ba59d531fddd46842df:/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html index 8d5ebfe..add8dc7 100644 --- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html +++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html @@ -6,17 +6,19 @@ body { background-image: url('images/draft.png'); /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */ /* background-attachment: fixed; */ /* background-position: center center; */ - }

Hvordan knuse overvåkningskapitalismen

Cory Doctorow

© 2020 Cory Doctorow

© 2020 Petter Reinholdtsen

+ }

Hvordan knuse overvåkningskapitalismen

Cory Doctorow

© 2020 Cory Doctorow

© 2020 Petter Reinholdtsen

Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.

Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter -Reinhodtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen. +Reinholdtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen.

ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)

ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)

ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub) +

+ Denne boken kan kjøpes fra https://www.lulu.com/.

Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt

@@ -24,9 +26,8 @@ Reinhodtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen. tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen, besøk https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/. -

Innholdsfortegnelse

Hvordan knuse overvåkningskapitalismen
Nettverket av tusen løgner
Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere
Teknologieksepsjonalisme, da og nå
Ikke fest din lit til oppstuss
Hva er overtalelse?
1. Segmentering
2. Villedning
3. Dominans
4. Omgåelse av våre rasjonelle evner
Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
Hva er Facebook?
Monopol og retten til den spennende fremtiden
Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid
Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
Monopol og vern av privatsfæren
Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler
Styring med vindusviskerne
Overvåking er fortsatt viktig
Verdighet og tilfluktsted
Pine de plagede
Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke
Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism
How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The -Snapchat story
Et monopol over vennene dine
Fake news is an epistemological crisis
Teknologi er annerledes
Eierskap til fakta
Overtalelse virker… sakte
Det hjelper ikke å betale
An «ecology» moment for trustbusting
Gjør Storteknologien liten igjen
20 GOTO 10
Up and through

Kapittel . Hvordan knuse overvåkningskapitalismen

Innholdsfortegnelse

Nettverket av tusen løgner
Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere
Teknologieksepsjonalisme, da og nå
Ikke fest din lit til oppstuss
Hva er overtalelse?
1. Segmentering
2. Villedning
3. Dominans
4. Omgåelse av våre rasjonelle evner
Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
Hva er Facebook?
Monopol og retten til den spennende fremtiden
Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid
Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
Monopol og vern av privatsfæren
Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler
Styring med vindusviskerne
Overvåking er fortsatt viktig
Verdighet og tilfluktsted
Pine de plagede
Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke
Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism
How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The -Snapchat story
Et monopol over vennene dine
Fake news is an epistemological crisis
Teknologi er annerledes
Eierskap til fakta
Overtalelse virker… sakte
Det hjelper ikke å betale
An «ecology» moment for trustbusting
Gjør Storteknologien liten igjen
20 GOTO 10
Up and through

Nettverket av tusen løgner

+

Innholdsfortegnelse

Nettverket av tusen løgner
Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere
Teknologieksepsjonalisme, da og nå
Ikke fest din lit til oppstuss
Hva er overtalelse?
1. Segmentering
2. Villedning
3. Dominans
4. Omgåelse av våre rasjonelle evner
Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
Hva er Facebook?
Monopol og retten til den spennende fremtiden
Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid
Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
Monopol og vern av privatsfæren
Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler
Styring med vindusviskerne
Overvåking er fortsatt viktig
Verdighet og tilfluktsted
Pine de plagede
Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke
Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme
Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: +Historien om Snapchat
Et monopol over vennene dine
Falske nyheter er en erkjennelseskrise
Teknologi er annerledes
Eierskap til fakta
Overtalelse virker… sakte
Det hjelper ikke å betale
An «ecology» moment for trustbusting
Gjør Storteknologien liten igjen
20 GOTO 10
Up and through

Nettverket av tusen løgner

Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, som aldri hadde tilgang på et @@ -100,12 +101,12 @@ datanettverkene vår ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og lokalsamfunn.

- Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for -planeten, fra arter kicked off by vaccine -denial til folkemord igangsatt -av rasistiske konspirasjonsteorier til planetarisk nedsmelting + Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både +planeten og dyrearter, fra epedemier med opphav i +vaksinenekt til folkemord igangsatt +av rasistiske konspirasjonsteorier og planetarisk nedsmelting forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og -derfor må vi slukke brannene - for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til +derfor må vi slukke brannene — for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.

Brannslokking er reaktivt. Det trengs forebygging. Den @@ -142,7 +143,7 @@ Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til. eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av skepsis. Tenk over hva som ble sagt da Finland -snudde kjæringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010. Sann +snudde kjærringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010. Sann aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin forakt for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010 da han @@ -503,8 +504,8 @@ utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet. Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet -bruker barnas oppsparte studiemidler, kjøper voksen bleier, og plasserer seg -foran en maskin til de kollapser. +bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksene, +og stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.

Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut @@ -901,13 +902,13 @@ konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk. La oss starte med «digitale restriksjonsmekanismer». I 1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen -mer enn § 1201, «anti-omgåelsesregelen». +mer enn paragraf 1201, «anti-omgåelsesregelen».

Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser adgang til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på -opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs Seksjon 1201 skal forby, er ikke brudd -på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer +opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke +brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer produsentenes kommersielle planer.

For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som @@ -939,14 +940,14 @@ region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer som lot deg gjøre dette.

- Det er der Section 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en + Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en «tilgangskontroll,» ga regelen produsenter og rettighetshavere grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie spillere).

Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk, -vokste Section 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og +vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:

- Section 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å + Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.

@@ -1307,9 +1308,9 @@ forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk, insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.

- Husk også at disse opphavsrettslåsene er stoppet av lovgivningen (for -eksempel § 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv fra 2001) -som forbyr manipulering («omgåelse») av dem, og disse + Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for +eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv +fra 2001) som forbyr manipulering («omgåelse») av dem, og disse bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.

@@ -1729,16 +1730,16 @@ atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss. «tilfluktsted» — følelsen av å ikke bli observert — er en nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.

- Når du blir overvåket, blir noe endret.. Alle som har oppdratt et barn vet + Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse, -trenger du å være og vise ditt autentiske selv, og i det øyeblikket er du -sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den -ømme, ubeskyttede veven du viser i det øyeblikket, er for delikate til å +trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar +som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme, +ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.

@@ -1751,14 +1752,14 @@ ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til. Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne jeg.

- There’s another way in which surveillance capitalism robs us of our capacity -to be our authentic selves: by making us anxious. Surveillance capitalism -isn’t really a mind-control ray, but you don’t need a mind-control ray to -make someone anxious. After all, another word for anxiety is agitation, and -to make someone experience agitation, you need merely to agitate them. To -poke them and prod them and beep at them and buzz at them and bombard them -on an intermittent schedule that is just random enough that our limbic -systems never quite become inured to it. + Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv +å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen +er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en +tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for +angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare +å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem +og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at +vår nervesystem aldri helt blir vant til det.

Våre enheter og tjenester har «generelt formål» i det at de kan koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som @@ -1776,18 +1777,18 @@ forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det «søvnnektingstortur», og det ville vært en krigsforbrytelse i følge Geneve-konvensjonen.

Pine de plagede

- Effekten overvåkning har på vår evne til å være oss selv på ekte er ikke lik + Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.

- But for many of us, this is not true. Recall that in living memory, many of -the ways of being that we think of as socially acceptable today were once -cause for dire social sanction or even imprisonment. If you are 65 years -old, you have lived through a time in which people living in «free -societies» could be imprisoned or sanctioned for engaging in -homosexual activity, for falling in love with a person whose skin was a -different color than their own, or for smoking weed. + Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av +væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til +alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år +gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i «frie samfunn» +kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell +aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn +sin egen, eller for å røyke gras.

I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som @@ -1816,15 +1817,15 @@ hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade i.

- The corollary is that, unless you think that our society has attained social -perfection — that your grandchildren in 50 years will ask you to tell them -the story of how, in 2020, every injustice had been righted and no further -change had to be made — then you should expect that right now, at this -minute, there are people you love, whose happiness is key to your own, who -have a secret in their hearts that stops them from ever being their -authentic selves with you. These people are sorrowing and will go to their -graves with that secret sorrow in their hearts, and the source of that -sorrow will be the falsity of their relationship to you. + Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd +sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem +historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og +ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i +dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen +, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt +sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven +med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være +falskheten i deres forhold til deg.

En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.

Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke

@@ -1833,213 +1834,217 @@ jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet: kriminalitet.

- Personally identifying information is of very limited use for the purpose of -controlling peoples’ minds, but identity theft — really a catchall term for -a whole constellation of terrible criminal activities that can destroy your -finances, compromise your personal integrity, ruin your reputation, or even -expose you to physical danger — thrives on it. -

- Attackers are not limited to using data from one breached source, -either. Multiple services have suffered breaches that exposed names, -addresses, phone numbers, passwords, sexual tastes, school grades, work -performance, brushes with the criminal justice system, family details, -genetic information, fingerprints and other biometrics, reading habits, -search histories, literary tastes, pseudonymous identities, and other -sensitive information. Attackers can merge data from these different -breaches to build up extremely detailed dossiers on random subjects and then -use different parts of the data for different criminal purposes. -

- For example, attackers can use leaked username and password combinations to -hijack whole fleets of commercial vehicles that have -been fitted with anti-theft GPS trackers and immobilizers or to -hijack baby monitors in order to terrorize -toddlers with the audio tracks from pornography. Attackers use -leaked data to trick phone companies into giving them your phone number, -then they intercept SMS-based two-factor authentication codes in order to -take over your email, bank account, and/or cryptocurrency wallets. -

- Attackers are endlessly inventive in the pursuit of creative ways to -weaponize leaked data. One common use of leaked data is to penetrate -companies in order to access more data. -

- Like spies, online fraudsters are totally dependent on companies -over-collecting and over-retaining our data. Spy agencies sometimes pay -companies for access to their data or intimidate them into giving it up, but -sometimes they work just like criminals do — by sneaking data out of -companies’ databases. -

- The over-collection of data has a host of terrible social consequences, from -the erosion of our authentic selves to the undermining of social progress, -from state surveillance to an epidemic of online crime. Commercial -surveillance is also a boon to people running influence campaigns, but -that’s the least of our troubles. -

Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism

- Big Tech has long practiced technology exceptionalism: the idea that it -should not be subject to the mundane laws and norms of -«meatspace.» Mottoes like Facebook’s «move fast and break -things» attracted justifiable scorn of the companies’ self-serving -rhetoric. -

- Tech exceptionalism got us all into a lot of trouble, so it’s ironic and -distressing to see Big Tech’s critics committing the same sin. -

- Big Tech is not a «rogue capitalism» that cannot be cured -through the traditional anti-monopoly remedies of trustbusting (forcing -companies to divest of competitors they have acquired) and bans on mergers -to monopoly and other anti-competitive tactics. Big Tech does not have the -power to use machine learning to influence our behavior so thoroughly that -markets lose the ability to punish bad actors and reward superior -competitors. Big Tech has no rule-writing mind-control ray that necessitates -ditching our old toolbox. -

- The thing is, people have been claiming to have perfected mind-control rays -for centuries, and every time, it turned out to be a con — though sometimes -the con artists were also conning themselves. -

- For generations, the advertising industry has been steadily improving its -ability to sell advertising services to businesses while only making -marginal gains in selling those businesses’ products to prospective -customers. John Wanamaker’s lament that «50% of my advertising budget -is wasted, I just don’t know which 50%» is a testament to the triumph -of ad executives, who successfully convinced Wanamaker -that only half of the money he spent went to waste. -

- The tech industry has made enormous improvements in the science of -convincing businesses that they’re good at advertising while their actual -improvements to advertising — as opposed to targeting — have been pretty -ho-hum. The vogue for machine learning — and the mystical invocation of -«artificial intelligence» as a synonym for straightforward -statistical inference techniques — has greatly boosted the efficacy of Big -Tech’s sales pitch as marketers have exploited potential customers’ lack of -technical sophistication to get away with breathtaking acts of overpromising -and underdelivering. -

- It’s tempting to think that if businesses are willing to pour billions into -a venture that the venture must be a good one. Yet there are plenty of times -when this rule of thumb has led us astray. For example, it’s virtually -unheard of for managed investment funds to outperform simple index funds, -and investors who put their money into the hands of expert money managers -overwhelmingly fare worse than those who entrust their savings to index -funds. But managed funds still account for the majority of the money -invested in the markets, and they are patronized by some of the richest, -most sophisticated investors in the world. Their vote of confidence in an -underperforming sector is a parable about the role of luck in wealth -accumulation, not a sign that managed funds are a good buy. -

- The claims of Big Tech’s mind-control system are full of tells that the -enterprise is a con. For example, the -reliance on the «Big Five» personality traits as a -primary means of influencing people even though the «Big Five» -theory is unsupported by any large-scale, peer-reviewed studies and is -mostly -the realm of marketing hucksters and pop psych. -

- Big Tech’s promotional materials also claim that their algorithms can -accurately perform «sentiment analysis» or detect peoples’ -moods based on their «microexpressions,» but these -are marketing claims, not scientific ones. These methods are largely -untested by independent scientific experts, and where they have been tested, -they’ve been found sorely wanting. Microexpressions are particularly -suspect as the companies that specialize in training people to detect them -have -been shown to underperform relative to random chance. -

- Big Tech has been so good at marketing its own supposed superpowers that -it’s easy to believe that they can market everything else with similar -acumen, but it’s a mistake to believe the hype. Any statement a company -makes about the quality of its products is clearly not impartial. The fact -that we distrust all the things that Big Tech says about its data handling, -compliance with privacy laws, etc., is only reasonable — but why on Earth -would we treat Big Tech’s marketing literature as the gospel truth? Big Tech -lies about just about everything, including how well -its machine-learning fueled persuasion systems work. -

- That skepticism should infuse all of our evaluations of Big Tech and its -supposed abilities, including our perusal of its patents. Zuboff vests these -patents with enormous significance, pointing out that Google claimed -extensive new persuasion capabilities in its patent -filings. These claims are doubly suspect: first, because they are so -self-serving, and second, because the patent itself is so notoriously an -invitation to exaggeration. -

- Patent applications take the form of a series of claims and range from broad -to narrow. A typical patent starts out by claiming that its authors have -invented a method or system for doing every conceivable thing that anyone -might do, ever, with any tool or device. Then it narrows that claim in -successive stages until we get to the actual «invention» that -is the true subject of the patent. The hope is that the patent examiner — -who is almost certainly overworked and underinformed — will miss the fact -that some or all of these claims are ridiculous, or at least suspect, and -grant the patent’s broader claims. Patents for unpatentable things are still -incredibly useful because they can be wielded against competitors who might -license that patent or steer clear of its claims rather than endure the -lengthy, expensive process of contesting it. -

- What’s more, software patents are routinely granted even though the filer -doesn’t have any evidence that they can do the thing claimed by the -patent. That is, you can patent an «invention» that you haven’t -actually made and that you don’t know how to make. -

- With these considerations in hand, it becomes obvious that the fact that a -Big Tech company has patented what it says is an -effective mind-control ray is largely irrelevant to whether Big Tech can in -fact control our minds. -

- Big Tech collects our data for many reasons, including the diminishing -returns on existing stores of data. But many tech companies also collect -data out of a mistaken tech exceptionalist belief in the network effects of -data. Network effects occur when each new user in a system increases its -value. The classic example is fax machines: A single fax machine is of no -use, two fax machines are of limited use, but every new fax machine that’s -put to use after the first doubles the number of possible fax-to-fax links. -

- Data mined for predictive systems doesn’t necessarily produce these -dividends. Think of Netflix: The predictive value of the data mined from a -million English-speaking Netflix viewers is hardly improved by the addition -of one more user’s viewing data. Most of the data Netflix acquires after -that first minimum viable sample duplicates existing data and produces only -minimal gains. Meanwhile, retraining models with new data gets progressively -more expensive as the number of data points increases, and manual tasks like -labeling and validating data do not get cheaper at scale. -

- Businesses pursue fads to the detriment of their profits all the time, -especially when the businesses and their investors are not motivated by the -prospect of becoming profitable but rather by the prospect of being acquired -by a Big Tech giant or by having an IPO. For these firms, ticking faddish -boxes like «collects as much data as possible» might realize a -bigger return on investment than «collects a business-appropriate -quantity of data.» -

- This is another harm of tech exceptionalism: The belief that more data -always produces more profits in the form of more insights that can be -translated into better mind-control rays drives firms to over-collect and -over-retain data beyond all rationality. And since the firms are behaving -irrationally, a good number of them will go out of business and become ghost -ships whose cargo holds are stuffed full of data that can harm people in -myriad ways — but which no one is responsible for antey longer. Even if the -companies don’t go under, the data they collect is maintained behind the -minimum viable security — just enough security to keep the company viable -while it waits to get bought out by a tech giant, an amount calculated to -spend not one penny more than is necessary on protecting data. -

How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The -Snapchat story

- For the first decade of its existence, Facebook competed with the social -media giants of the day (Myspace, Orkut, etc.) by presenting itself as the -pro-privacy alternative. Indeed, Facebook justified its walled garden — -which let users bring in data from the web but blocked web services like -Google Search from indexing and caching Facebook pages — as a pro-privacy -measure that protected users from the surveillance-happy winners of the -social media wars like Myspace. -

- Despite frequent promises that it would never collect or analyze its users’ -data, Facebook periodically created initiatives that did just that, like the -creepy, ham-fisted Beacon tool, which spied on you as you moved around the -web and then added your online activities to your public timeline, allowing -your friends to monitor your browsing habits. Beacon sparked a user -revolt. Every time, Facebook backed off from its surveillance initiative, -but not all the way; inevitably, the new Facebook would be more surveilling -than the old Facebook, though not quite as surveilling as the intermediate -Facebook following the launch of the new product or service. + Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet +er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende +uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som +kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge +ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den. +

+ Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er +tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser, +telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse, +trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon, +fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak, +pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra +disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om +tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike +kriminelle formål. +

+ Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner +til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som +har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer eller +å kapre babymonitorer for å terrorisere +småbarn med lydspor fra pornografi. Angripere bruker lekkede data +til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de +opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti +og/eller lommebøker for kryptovaluta. +

+ Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å +gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn +i selskaper for å få tilgang til mer data. +

+ Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes +over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen +ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi +dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved å tuske ut data fra +selskapenes databaser. +

+ Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra +erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig +overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking +er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt +minste problem. +

Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme

+ Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: ideen om at +de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i +«hverdagen». Mottoer som Facebooks «move fast and break +things» tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte +retorikk. +

+ Teknologiens eksepsjonellisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og +plagsomt å se Storteknologiens kritikere synde på samme vis. +

+ Storteknologien er ikke en «ukontrollert kapitalisme» som ikke +kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige antimonopol grep (tvinge +selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot +fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende +taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å +påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å +straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien +har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling +av vår gamle verktøykasse. +

+ Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i +århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger +bedro svindlere seg selv. +

+ I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge +reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale +gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle +kunder. John Wanamaker beklaget at «50% av annonsebudsjettet mitt er +bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %» er et testament til +triumfen til annonsesjefer, som med hell overbeviste +Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille. +

+ Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise +bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske +forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske +så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av +«kunstig intelligens» som et synonym for enkle statistiske +interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av Storteknologiens +salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på +teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og +underlevering. +

+ Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger +milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange +ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er +det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn +rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på +ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger +til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av +markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest +sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en +underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i +rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp. +

+ Påstandene om Storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at +hele foretaket er svindel. For eksempel, avhengigheten +av de «Fem Store» personlighetstrekkene som hovedmetode +for å påvirke mennesker, selv om de «Fem Store»-teorien ikke +støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til +pågående +reklamefolk og pop-psykologi. +

+ Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan +utføre presis «sinnsstemningsanalyse» eller oppdage hvordan +folk har det, basert på deres «mikrouttrykk», men +dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn. Disse +metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige +eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er +spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp +folk til å oppdage dem her +vist å treffe dårligere sammenlignet med terningkast. +

+ Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter +at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor +suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et +selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke +upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt Storteknologien sier om sin +databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare +rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle Storteknologiens +markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om +omtrent alt, innbefattet hvor godt dets +maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker. +

+ Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av Storteknologien og +deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff +tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte +seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i sine +patentinnleveringer. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for +det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i +seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse. +

+ Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et +typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode +eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne, +med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier +til vi kommer til selve «oppfinnelsen» som er patentets sanne +gjenstand. Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er +overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller +alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og +innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er +fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan +lisensiere dette patentet, eller styre klar av de påstandene i stedet for å +tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den. +

+ Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren +ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr +at du kan ta patent på en «oppfinnelse» som du egentlig ikke +har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages. +

+ Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et +Storteknologi-selskap har patentert hva det sier er en +effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om +Storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn. +

+ Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den +avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange +teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro +på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker +i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt +faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men +hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige +faks-til-faks-koblinger. +

+ Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse +utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes +fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til +data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det +første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir +bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert +som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og +validering av data, blir ikke billigere om antallet øker. +

+ Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, +spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til +lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en av Storteknologi-gigantene +eller ved børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for +mote-bokser «, som å samle inn så mye data som mulig »kunne gi +større avkastning på investeringen enn motsvarende« som kun opererer +med forretningstilpasset data.» +

+ Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data +alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til +bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og +over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg +irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli +spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige +måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går +under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar +sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det +venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke +bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data. +

Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: +Historien om Snapchat

+ Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens +sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som +pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin +inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte +nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av +Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de +overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace. +

+ Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere +brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det +skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg +rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige +tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon +utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt +overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye +Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en +mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller +tjenesten.

Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter @@ -2098,441 +2103,447 @@ skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.

Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.

- «Interoperability» is the ability of two technologies to work -with one another: Anyone can make an LP that will play on any record player, -anyone can make a filter you can install in your stove’s extractor fan, -anyone can make gasoline for your car, anyone can make a USB phone charger -that fits in your car’s cigarette lighter receptacle, anyone can make a -light bulb that works in your light socket, anyone can make bread that will -toast in your toaster. -

- Interoperability is often a source of innovation and consumer benefit: Apple -made the first commercially successful PC, but millions of independent -software vendors made interoperable programs that ran on the Apple II -Plus. The simple analog antenna inputs on the back of TVs first allowed -cable operators to connect directly to TVs, then they allowed game console -companies and then personal computer companies to use standard televisions -as displays. Standard RJ-11 telephone jacks allowed for the production of -phones from a variety of vendors in a variety of forms, from the free -football-shaped phone that came with a Sports -Illustrated subscription to business phones with speakers, hold -functions, and so on and then answering machines and finally modems, paving -the way for the internet revolution. -

- «Interoperability» is often used interchangeably with -«standardization,» which is the process when manufacturers and -other stakeholders hammer out a set of agreed-upon rules for implementing a -technology, such as the electrical plug on your wall, the CAN bus used by -your car’s computer systems, or the HTML instructions that your browser -interprets. -

- But interoperability doesn’t require standardization — indeed, -standardization often proceeds from the chaos of ad hoc interoperability -measures. The inventor of the cigarette-lighter USB charger didn’t need to -get permission from car manufacturers or even the manufacturers of the -dashboard lighter subcomponent. The automakers didn’t take any -countermeasures to prevent the use of these aftermarket accessories by their -customers, but they also didn’t do anything to make life easier for the -chargers’ manufacturers. This is a kind of «neutral -interoperability.» -

- Beyond neutral interoperability, there is «adversarial -interoperability.» That’s when a manufacturer makes a product that -interoperates with another manufacturer’s product despite the -second manufacturer’s objections and even if that means -bypassing a security system designed to prevent interoperability. -

- Probably the most familiar form of adversarial interoperability is -third-party printer ink. Printer manufacturers claim that they sell printers -below cost and that the only way they can recoup the losses they incur is by -charging high markups on ink. To prevent the owners of printers from buying -ink elsewhere, the printer companies deploy a suite of anti-customer -security systems that detect and reject both refilled and third-party -cartridges. -

- Owners of printers take the position that HP and Epson and Brother are not -charities and that customers for their wares have no obligation to help them -survive, and so if the companies choose to sell their products at a loss, -that’s their foolish choice and their consequences to live with. Likewise, -competitors who make ink or refill kits observe that they don’t owe printer -companies anything, and their erosion of printer companies’ margins are the -printer companies’ problems, not their competitors’. After all, the printer -companies shed no tears when they drive a refiller out of business, so why -should the refillers concern themselves with the economic fortunes of the -printer companies? -

- Adversarial interoperability has played an outsized role in the history of -the tech industry: from the founding of the «alt.*» Usenet -hierarchy (which was started against the wishes of Usenet’s maintainers and -which grew to be bigger than all of Usenet combined) to the browser wars -(when Netscape and Microsoft devoted massive engineering efforts to making -their browsers incompatible with the other’s special commands and -peccadilloes) to Facebook (whose success was built in part by helping its -new users stay in touch with friends they’d left behind on Myspace because -Facebook supplied them with a tool that scraped waiting messages from -Myspace and imported them into Facebook, effectively creating an -Facebook-based Myspace reader). -

- Today, incumbency is seen as an unassailable advantage. Facebook is where -all of your friends are, so no one can start a Facebook competitor. But -adversarial compatibility reverses the competitive advantage: If you were -allowed to compete with Facebook by providing a tool that imported all your -users’ waiting Facebook messages into an environment that competed on lines -that Facebook couldn’t cross, like eliminating surveillance and ads, then -Facebook would be at a huge disadvantage. It would have assembled all -possible ex-Facebook users into a single, easy-to-find service; it would -have educated them on how a Facebook-like service worked and what its -potential benefits were; and it would have provided an easy means for -disgruntled Facebook users to tell their friends where they might expect -better treatment. -

- Adversarial interoperability was once the norm and a key contributor to the -dynamic, vibrant tech scene, but now it is stuck behind a thicket of laws -and regulations that add legal risks to the tried-and-true tactics of -adversarial interoperability. New rules and new interpretations of existing -rules mean that a would-be adversarial interoperator needs to steer clear of -claims under copyright, terms of service, trade secrecy, tortious -interference, and patent. -

- In the absence of a competitive market, lawmakers have resorted to assigning -expensive, state-like duties to Big Tech firms, such as automatically -filtering user contributions for copyright infringement or terrorist and -extremist content or detecting and preventing harassment in real time or -controlling access to sexual material. -

- These measures put a floor under how small we can make Big Tech because only -the very largest companies can afford the humans and automated filters -needed to perform these duties. -

- But that’s not the only way in which making platforms responsible for -policing their users undermines competition. A platform that is expected to -police its users’ conduct must prevent many vital adversarial -interoperability techniques lest these subvert its policing measures. For -example, if someone using a Twitter replacement like Mastodon is able to -push messages into Twitter and read messages out of Twitter, they could -avoid being caught by automated systems that detect and prevent harassment -(such as systems that use the timing of messages or IP-based rules to make -guesses about whether someone is a harasser). -

- To the extent that we are willing to let Big Tech police itself — rather -than making Big Tech small enough that users can leave bad platforms for -better ones and small enough that a regulation that simply puts a platform -out of business will not destroy billions of users’ access to their -communities and data — we build the case that Big Tech should be able to -block its competitors and make it easier for Big Tech to demand legal -enforcement tools to ban and punish attempts at adversarial -interoperability. -

- Ultimately, we can try to fix Big Tech by making it responsible for bad acts -by its users, or we can try to fix the internet by cutting Big Tech down to -size. But we can’t do both. To replace today’s giant products with -pluralistic protocols, we need to clear the legal thicket that prevents -adversarial interoperability so that tomorrow’s nimble, personal, -small-scale products can federate themselves with giants like Facebook, -allowing the users who’ve left to continue to communicate with users who -haven’t left yet, reaching tendrils over Facebook’s garden wall that -Facebook’s trapped users can use to scale the walls and escape to the -global, open web. -

Fake news is an epistemological crisis

- Tech is not the only industry that has undergone massive concentration since -the Reagan era. Virtually every major industry — from oil to newspapers to -meatpacking to sea freight to eyewear to online pornography — has become a -clubby oligarchy that just a few players dominate. -

- At the same time, every industry has become something of a tech industry as -general-purpose computers and general-purpose networks and the promise of -efficiencies through data-driven analysis infuse every device, process, and -firm with tech. -

- This phenomenon of industrial concentration is part of a wider story about -wealth concentration overall as a smaller and smaller number of people own -more and more of our world. This concentration of both wealth and industries -means that our political outcomes are increasingly beholden to the parochial -interests of the people and companies with all the money. -

- That means that whenever a regulator asks a question with an obvious, -empirical answer («Are humans causing climate change?» or -«Should we let companies conduct commercial mass surveillance?» -or «Does society benefit from allowing network neutrality -violations?»), the answer that comes out is only correct if that -correctness meets with the approval of rich people and the industries that -made them so wealthy. -

- Rich people have always played an outsized role in politics and more so -since the Supreme Court’s Citizens United decision -eliminated key controls over political spending. Widening inequality and -wealth concentration means that the very richest people are now a lot richer -and can afford to spend a lot more money on political projects than ever -before. Think of the Koch brothers or George Soros or Bill Gates. -

- But the policy distortions of rich individuals pale in comparison to the -policy distortions that concentrated industries are capable of. The -companies in highly concentrated industries are much more profitable than -companies in competitive industries — no competition means not having to -reduce prices or improve quality to win customers — leaving them with bigger -capital surpluses to spend on lobbying. -

- Concentrated industries also find it easier to collaborate on policy -objectives than competitive ones. When all the top execs from your industry -can fit around a single boardroom table, they often do. And -when they do, they can forge a consensus position on -regulation. -

- Rising through the ranks in a concentrated industry generally means working -at two or three of the big companies. When there are only relatively few -companies in a given industry, each company has a more ossified executive -rank, leaving ambitious execs with fewer paths to higher positions unless -they are recruited to a rival. This means that the top execs in concentrated -industries are likely to have been colleagues at some point and socialize in -the same circles — connected through social ties or, say, serving as -trustees for each others’ estates. These tight social bonds foster a -collegial, rather than competitive, attitude. -

- Highly concentrated industries also present a regulatory conundrum. When an -industry is dominated by just four or five companies, the only people who -are likely to truly understand the industry’s practices are its veteran -executives. This means that top regulators are often former execs of the -companies they are supposed to be regulating. These turns in government are -often tacitly understood to be leaves of absence from industry, with former -employers welcoming their erstwhile watchdogs back into their executive -ranks once their terms have expired. -

- All this is to say that the tight social bonds, small number of firms, and -regulatory capture of concentrated industries give the companies that -comprise them the power to dictate many, if not all, of the regulations that -bind them. -

- This is increasingly obvious. Whether it’s payday lenders winning -the right to practice predatory lending or Apple winning -the right to decide who can fix your phone or Google and Facebook -winning the right to breach your private data without suffering meaningful -consequences or victories for pipeline companies or impunity for opioid -manufacturers or massive tax subsidies for incredibly profitable dominant -businesses, it’s increasingly apparent that many of our official, -evidence-based truth-seeking processes are, in fact, auctions for sale to -the highest bidder. -

- It’s really impossible to overstate what a terrifying prospect this is. We -live in an incredibly high-tech society, and none of us could acquire the -expertise to evaluate every technological proposition that stands between us -and our untimely, horrible deaths. You might devote your life to acquiring -the media literacy to distinguish good scientific journals from corrupt -pay-for-play lookalikes and the statistical literacy to evaluate the quality -of the analysis in the journals as well as the microbiology and epidemiology -knowledge to determine whether you can trust claims about the safety of -vaccines — but that would still leave you unqualified to judge whether the -wiring in your home will give you a lethal shock and -whether your car’s brakes’ software will cause them to fail unpredictably -and whether the hygiene standards at your butcher are -sufficient to keep you from dying after you finish your dinner. -

- In a world as complex as this one, we have to defer to authorities, and we -keep them honest by making those authorities accountable to us and binding -them with rules to prevent conflicts of interest. We can’t possibly acquire -the expertise to adjudicate conflicting claims about the best way to make -the world safe and prosperous, but we can determine -whether the adjudication process itself is trustworthy. -

- Right now, it’s obviously not. -

- The past 40 years of rising inequality and industry concentration, together -with increasingly weak accountability and transparency for expert agencies, -has created an increasingly urgent sense of impending doom, the sense that -there are vast conspiracies afoot that operate with tacit official approval -despite the likelihood they are working to better themselves by ruining the -rest of us. -

- For example, it’s been decades since Exxon’s own scientists concluded that -its products would render the Earth uninhabitable by humans. And yet those -decades were lost to us, in large part because Exxon lobbied governments and -sowed doubt about the dangers of its products and did so with the -cooperation of many public officials. When the survival of you and everyone -you love is threatened by conspiracies, it’s not unreasonable to start -questioning the things you think you know in an attempt to determine whether -they, too, are the outcome of another conspiracy. -

- The collapse of the credibility of our systems for divining and upholding -truths has left us in a state of epistemological chaos. Once, most of us -might have assumed that the system was working and that our regulations -reflected our best understanding of the empirical truths of the world as -they were best understood — now we have to find our own experts to help us -sort the true from the false. -

- If you’re like me, you probably believe that vaccines are safe, but you -(like me) probably also can’t explain the microbiology or statistics. Few of -us have the math skills to review the literature on vaccine safety and -describe why their statistical reasoning is sound. Likewise, few of us can -review the stats in the (now discredited) literature on opioid safety and -explain how those stats were manipulated. Both vaccines and opioids were -embraced by medical authorities, after all, and one is safe while the other -could ruin your life. You’re left with a kind of inchoate constellation of -rules of thumb about which experts you trust to fact-check controversial -claims and then to explain how all those respectable doctors with their -peer-reviewed research on opioid safety were an -aberration and then how you know that the doctors writing about vaccine -safety are not an aberration. -

- I’m 100% certain that vaccinating is safe and effective, but I’m also at -something of a loss to explain exactly, precisely, why -I believe this, given all the corruption I know about and the many times the -stamp of certainty has turned out to be a parochial lie told to further -enrich the super rich. -

- Fake news — conspiracy theories, racist ideologies, scientific denialism — -has always been with us. What’s changed today is not the mix of ideas in the -public discourse but the popularity of the worst ideas in that -mix. Conspiracy and denial have skyrocketed in lockstep with the growth of -Big Inequality, which has also tracked the rise of Big Tech and Big Pharma -and Big Wrestling and Big Car and Big Movie Theater and Big Everything Else. -

- No one can say for certain why this has happened, but the two dominant camps -are idealism (the belief that the people who argue for these conspiracies -have gotten better at explaining them, maybe with the help of -machine-learning tools) or materialism (the ideas have become more -attractive because of material conditions in the world). -

- I’m a materialist. I’ve been exposed to the arguments of conspiracy -theorists all my life, and I have not experienced any qualitative leap in -the quality of those arguments. -

- The major difference is in the world, not the arguments. In a time where -actual conspiracies are commonplace, conspiracy theories acquire a ring of -plausibility. -

- We have always had disagreements about what’s true, but today, we have a -disagreement over how we know whether something is true. This is an -epistemological crisis, not a crisis over belief. It’s a crisis over the -credibility of our truth-seeking exercises, from scientific journals (in an -era where the biggest journal publishers have been caught producing -pay-to-play journals for junk science) to regulations (in an era where -regulators are routinely cycling in and out of business) to education (in an -era where universities are dependent on corporate donations to keep their -lights on). -

- Targeting — surveillance capitalism — makes it easier to find people who are -undergoing this epistemological crisis, but it doesn’t create the -crisis. For that, you need to look to corruption. -

- And, conveniently enough, it’s corruption that allows surveillance -capitalism to grow by dismantling monopoly protections, by permitting -reckless collection and retention of personal data, by allowing ads to be -targeted in secret, and by foreclosing on the possibility of going somewhere -else where you might continue to enjoy your friends without subjecting -yourself to commercial surveillance. + «Interoperabilitet» er muligheten til to teknologier til å +jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken +som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere +i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle +kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle +kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage +brød som kan ristes i brødristeren din. +

+ Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne: +Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av +uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og +kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av +TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de +spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke +standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for +produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den +gratis fotballformede telefonen som fulgte med et Sports +Illustrated-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere, +hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt +modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen. +

+ « Interoperabilitet» brukes ofte om hverandre med +«standardisering,», som er prosessen når produsenter og andre +interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en +teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som +brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren +tolker. +

+ Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering +fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc +interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere +trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av +dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å +forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de +gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens +produsenter. Dette er en slags «nøytral interoperabilitet.» +

+ I tillegg til nøytral interoperabilitet kommer «rivaliserende +interoperabilitet.» Det er når en produsent lager et produkt som +virker sammen med en annen produsents produkt til tross for den +andre produsentens innvendinger, og selv om det betyr +å omgå et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre +interoperabilitet. +

+ Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende interoperabilitet er +en tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere +til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg +på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere +kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med +anti-kundesikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte og +tredjepartskassetter. +

+ Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er +veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen +forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å +selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve +med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller +påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres +skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke +konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de +skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal +refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til +skriverselskapene? +

+ Rivaliserende interoperabilitet har spilt en stor rolle i +teknologiindustriens historie: fra grunnleggelsen av «alt.*» +Usenet hierarkiet (som ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, +og som vokste til å bli større enn alle Usenet samlet) - til +nettleserkrigene (når Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats +for å gjøre sine nettleserne uforenlige med de andres spesielle kommandoer +og særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe +sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, +fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra +Myspace og importerte dem til Facebook, og effektivt opprettet en +Facebook-basert Myspace leser). +

+ I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle +vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt +kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å +konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle +brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter +linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og +annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige +ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem +i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle +fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde +Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre +behandling. +

+ Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til +den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av +lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken +med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende +regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for +bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent. +

+ I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele +dyre, statslignende plikter til Storteknologi-firmaer, for eksempel +automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller +terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering +i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale. +

+ Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage Storteknologien +fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte +filtre som trengs for å utføre disse oppgavene. +

+ Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer +får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som +forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre +mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal +undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en +Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese +meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer +som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker +tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en +trakasserer). +

+ I den grad vi er villige til å la Storteknologien overvåke seg selv - i +stedet for å gjøre Storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate +dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare +setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av +brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at +Storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for +Storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe +forsøk på motsatt interoperabilitet. +

+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse Storteknologien ved å gjøre dem +ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse +Internettet ved å kutte Storteknologien ned i størrelse. Men vi kan ikke +gjøre begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med +pluralistiske protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer +motsatt interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige, +småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne +som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har +skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks +innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unslippe til det +globale, åpne nettet. +

Falske nyheter er en erkjennelseskrise

+ Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv +konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje +til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi – +har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer. +

+ Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle +datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom +datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med +teknologi. +

+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om +rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier +mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer +betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de +avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene. +

+ Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk +svar («Forårsaker mennesker klimaendringer? » eller «Skal +vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?» eller +«Har samfunnet nytte av å tillate brudd på +nettverksnøytralitet?») er svaret som kommer bare korrekt hvis denne +korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde +dem så velstående. +

+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden +Supreme Courts Citizens United-avgjørelse eliminerte +viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og +rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere, +og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang +før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates. +

+ Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold +til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand +til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn +selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte +redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater +de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet. +

+ Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske +mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje +kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og +når de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om +regulering. +

+ Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to +eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en +gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at +ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de +rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte +bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme +kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være +forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en +kollegial, snarere enn konkurranseholdning. +

+ Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske +vanskeligheter. Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper, +er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis, +veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere +direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene +er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere +arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som +direktører når deres tjenestetid er utløpt. +

+ Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og +regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene +makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av. +

+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til +lønning"-långivere +som får rett til å praktisere ågerlån eller Apple +som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen, eller +Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å +møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper, +eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for +utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at +mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser, +faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren. +

+ Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et +utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss +ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og +våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe +medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra +korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å +evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og +epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om +vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å +bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk +og, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til +uforutsigbar feiling og om hygienestandardene hos +slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig +middagen. +

+ I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi +holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og +begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig +tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste +måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi kan +avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig. +

+ Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle. +

+ De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med +stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en +stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det +er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell +godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det +bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss. +

+ For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at +produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk +disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og +sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange +offentlige tjenestemenn. Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er +truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål +ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er +resultatet av en annen konspirasjon. +

+ Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å +opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av +erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at +systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse +av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne +våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske. +

+ Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som +meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller +statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om +vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er +riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå +diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse +statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av +medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge +livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av +tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke +kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable +legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet +var et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som +skriver om vaksinesikkerhet ikke er et avvik. +

+ Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også +litt fortapt når jeg skal forklare akkurat hvorfor jeg +tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens +stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike +enda rikere. +

+ Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig +fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke +blandingen av ideer i den offentlige diskursen, men populariteten til de +verste ideene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til +himmels, låst til veksten til Big Inequality, som også har ansporet +fremveksten av Big Tech og Big Pharma og Big Wrestling og Big Car og Big +Movie Theater og Big Everything Else. +

+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene +er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene +har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av +maskinlæringsverktøy) eller materialisme (ideene har blitt mer attraktive på +grunn av materielle forhold i verden). +

+ Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres +argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i +kvaliteten på disse argumentene. +

+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor +faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av +plausibilitet. +

+ Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en +uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise, +ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre +sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de +største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere +pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid +hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til +utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner +for å holde lysene tent). +

+ Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som +gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For +det, må du se i retning korrupsjon. +

+ Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å +vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs +innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å +bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet +sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for +kommersiell overvåking.

Teknologi er annerledes

- I reject both iterations of technological exceptionalism. I reject the idea -that tech is uniquely terrible and led by people who are greedier or worse -than the leaders of other industries, and I reject the idea that tech is so -good — or so intrinsically prone to concentration — that it can’t be blamed -for its present-day monopolistic status. -

- I think tech is just another industry, albeit one that grew up in the -absence of real monopoly constraints. It may have been first, but it isn’t -the worst nor will it be the last. -

- But there’s one way in which I am a tech -exceptionalist. I believe that online tools are the key to overcoming -problems that are much more urgent than tech monopolization: climate change, -inequality, misogyny, and discrimination on the basis of race, gender -identity, and other factors. The internet is how we will recruit people to -fight those fights, and how we will coordinate their labor. Tech is not a -substitute for democratic accountability, the rule of law, fairness, or -stability — but it’s a means to achieve these things. -

- The hard problem of our species is coordination. Everything from climate -change to social change to running a business to making a family work can be -viewed as a collective action problem. -

- The internet makes it easier than at any time before to find people who want -to work on a project with you — hence the success of free and open-source -software, crowdfunding, and racist terror groups — and easier than ever to -coordinate the work you do. -

- The internet and the computers we connect to it also possess an exceptional -quality: general-purposeness. The internet is designed to allow any two -parties to communicate any data, using any protocol, without permission from -anyone else. The only production design we have for computers is the -general-purpose, «Turing complete» computer that can run every -program we can express in symbolic logic. -

- This means that every time someone with a special communications need -invests in infrastructure and techniques to make the internet faster, -cheaper, and more robust, this benefit redounds to everyone else who is -using the internet to communicate. And this also means that every time -someone with a special computing need invests to make computers faster, -cheaper, and more robust, every other computing application is a potential -beneficiary of this work. + Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser ideen om +at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller +verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser ideen om at teknologien +er så god - eller så iboende utsatt for konsentrasjon - at den ikke kan +klandres for sin nåværende monopolistiske status. +

+ Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i +fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er +ikke den verste, heller vil ikke bli den siste. +

+ Det er på en måte jeg er e teknisk unntakstilfelle. Jeg +tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye +mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet, +kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre +faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse +kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en +erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller +stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene. +

+ Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra +klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en +familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem. +

+ Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe +i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen +kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn +noensinne å koordinere arbeidet du gjør. +

+ Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell +kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter +å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst +protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi +har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, «Turings +komplette» datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i +symbolsk logikk. +

+ Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer +i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og +mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker +Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et +spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere, +billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en +potensiell mottaker av dette arbeidet.

På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en datamaskin i en stilig boks.

- While these considerations don’t preclude regulating networks and computers, -they do call for gravitas and caution when doing so because changes to -regulatory frameworks could ripple out to have unintended consequences in -many, many other domains. -

- The upshot of this is that our best hope of solving the big coordination -problems — climate change, inequality, etc. — is with free, fair, and open -tech. Our best hope of keeping tech free, fair, and open is to exercise -caution in how we regulate tech and to attend closely to the ways in which -interventions to solve one problem might create problems in other domains. + Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og +datamaskiner, krever de seriøsitet og forsiktighet når reguleringer lages, +fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser i mange, mange +andre domener. +

+ I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store +koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri, +rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, +rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, +og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape +problemer i andre domener.

Eierskap til fakta

- Big Tech has a funny relationship with information. When you’re generating -information — anything from the location data streaming off your mobile -device to the private messages you send to friends on a social network — it -claims the rights to make unlimited use of that data. -

- But when you have the audacity to turn the tables — to use a tool that -blocks ads or slurps your waiting updates out of a social network and puts -them in another app that lets you set your own priorities and suggestions or -crawls their system to allow you to start a rival business — they claim that -you’re stealing from them. -

- The thing is, information is a very bad fit for any kind of private property -regime. Property rights are useful for establishing markets that can lead to -the effective development of fallow assets. These markets depend on clear -titles to ensure that the things being bought and sold in them can, in fact, -be bought and sold. -

- Information rarely has such a clear title. Take phone numbers: There’s -clearly something going wrong when Facebook slurps up millions of users’ -address books and uses the phone numbers it finds in them to plot out social -graphs and fill in missing information about other users. -

- But the phone numbers Facebook nonconsensually acquires in this transaction -are not the «property» of the users they’re taken from nor do -they belong to the people whose phones ring when you dial those numbers. The -numbers are mere integers, 10 digits in the U.S. and Canada, and they -appear in millions of places, including somewhere deep in pi as well as -numerous other contexts. Giving people ownership titles to integers is an -obviously terrible idea. -

- Likewise for the facts that Facebook and other commercial surveillance -operators acquire about us, like that we are the children of our parents or -the parents to our children or that we had a conversation with someone else -or went to a public place. These data points can’t be property in the sense -that your house or your shirt is your property because the title to them is -intrinsically muddy: Does your mom own the fact that she is your mother? Do -you? Do both of you? What about your dad — does he own this fact too, or -does he have to license the fact from you (or your mom or both of you) in -order to use this fact? What about the hundreds or thousands of other people -who know these facts? -

- If you go to a Black Lives Matter demonstration, do the other demonstrators -need your permission to post their photos from the event? The online fights -over when and -how to post photos from demonstrations reveal a nuanced, complex -issue that cannot be easily hand-waved away by giving one party a property -right that everyone else in the mix has to respect. -

- The fact that information isn’t a good fit with property and markets doesn’t -mean that it’s not valuable. Babies aren’t property, but they’re inarguably -valuable. In fact, we have a whole set of rules just for babies as well as a -subset of those rules that apply to humans more generally. Someone who -argues that babies won’t be truly valuable until they can be bought and sold -like loaves of bread would be instantly and rightfully condemned as a -monster. + Big Tech har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer +informasjon – alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de +private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk – hevder de +rettighetene til å gjøre ubegrenset bruk av disse dataene. +

+ Men når du har frekkhet til å snu tabellene – for å bruke et verktøy som +blokkerer annonser eller slurper venteoppdateringene dine ut fra et sosialt +nettverk og plasserer dem i en annen app, som lar deg angi dine egne +prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik at du kan starte +en rivaliserende virksomhet – hevder de at du stjeler fra dem. +

+ Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for +privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som +kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er +avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og +selges der, faktisk kan kjøpes og selges. +

+ Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt +klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes +adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale +grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere. +

+ Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er +ikke «eiendommen» til brukerne de er tatt fra, og de tilhører +heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse +tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på +millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre +sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé. +

+ Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører +erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til +våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et +offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at +huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi adgangen til dem er +iboende gjørmete: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du +det? Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også, +eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) +for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre +mennesker som kjenner disse fakta? +

+ Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre +demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet? +Nettkampene om når og +hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner avslører et +nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en +håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må +respektere. +

+ Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr +ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil +verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en +undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som +hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og +selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.

It’s tempting to reach for the property hammer when Big Tech treats your information like a nail — not least because Big Tech are such prolific @@ -2623,8 +2634,8 @@ these conditions. Inequality creates the conditions for both conspiracies and violent racist ideologies, and then surveillance capitalism lets opportunists target the fearful and the conspiracy-minded.

Det hjelper ikke å betale

- As the old saw goes, «If you’re not paying for the product, you’re the -product.» + Som den gamle ordspråket sier, «Hvis du ikke betaler for produktet, så +er du produktet».

It’s a commonplace belief today that the advent of free, ad-supported media was the original sin of surveillance capitalism. The reasoning is that the @@ -2681,14 +2692,15 @@ which messages will be most inflammatory and make a point of shoving those into your eyeballs at every turn so that you will hate-click and argue with people.

- Perhaps paying would fix this, the reasoning goes. If platforms could be -economically viable even if you stopped clicking on them once your -intellectual and social curiosity had been slaked, then they would have no -reason to algorithmically enrage you to get more clicks out of you, right? + Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer +kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din +intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen +grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke +sant?

- There may be something to that argument, but it still ignores the wider -economic and political context of the platforms and the world that allowed -them to grow so dominant. + Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere +økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem +å vokse seg så dominerende.

Platforms are world-spanning and all-encompassing because they are monopolies, and they are monopolies because we have gutted our most @@ -2699,9 +2711,9 @@ even the dwindling middle class is in a precarious state, undersaved for retirement, underinsured for medical disasters, and undersecured against climate and technology shocks.

- In this wildly unequal world, paying doesn’t improve the discourse; it -simply prices discourse out of the range of the majority of people. Paying -for the product is dandy, if you can afford it. + I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen; +det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å +betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.

If you think today’s filter bubbles are a problem for our discourse, imagine what they’d be like if rich people inhabited free-flowing Athenian @@ -2977,17 +2989,17 @@ both the ideology that says monopolies are actually just fine and in thrall to the ideology that says that in a monopolistic world, you’d better not piss off the monopolists.

- Overvåkning får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens + Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet -til å være oss selv — og fordi det lar de rike og mektige finne ut hvem som -kan vurdere å bygge gilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å -diskredittere disse potensielle gilliotin-byggerne før de i det hele tatt -kommer seg til treverkforhandleren. +til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut +hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for +å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt +kommer seg til trelastforhandleren.

Up and through

- Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille -seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Stå -imot den fristelsen. + Men alle problemene med Big Tec, så er det fristende å forestille seg å løse +problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Stå imot den +fristelsen.

The only way out of our Big Tech problem is up and through. If our future is not reliant upon high tech, it will be because civilization has fallen. Big @@ -3004,4 +3016,4 @@ eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår. -

+