Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
</p><p>
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen.
+Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen og Lorentz Even Hermansen.
</p><p>
ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
</p><p>
Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
</p><p>
- <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">
Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">
Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
-det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
+det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
</p><p>
- I dag, henger derimot grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt
-nok til å fotografere jordens krumning, for ikke å snakke om det lite
-eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet på et fly. Det kreves
-heroisk innsats for å beholde sin tro på en flat jord.
+ I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
+fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
+vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
+flat jord.
</p><p>
På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
-du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved å sveipe innsiden av
-munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en
-beskjeden sum penger, så har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere
-å avvise.
- </p><p>
- Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel faktatilgang og
-fornektelse av dem. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller
-til og med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
- </p><p>
- Når obskure idéer får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de
-kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idéen forbedret sin
-formidling av den, eller så har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere å
-fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi ønsker at folk skal ta
-klimaendringer seriøst, kan vi få et utall Greta Thunberg til å gi
-velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og
-sinnets dyst, eller vi kan vente på floden, den stekende sol, og pandemier
-lager argumentene for oss. I praksis må vi antagelig gjøre litt av begge
-deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil
-det være for dem av oss som Greta Thunberg å overbevise oss.
- </p><p>
- De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke
-blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi
-folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem.
- </p><p>
- Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. De
-første presentasjonene av denne teorien kom folk for øre som ikke forstod
-selv grunnleggende geometri. De hadde til gode å se tilbake på det
-heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er
-mer finslepne enn tidligere tiders religiøse verdensanskuelse, og de har en
-mye vanskeligere jobb.
- </p><p>
- Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
-argumenter?
- </p><p>
- Noen synes å tro det. I dag er troen hengitt at maskinlæring og kommersiell
-overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til
-trådtrekker med KI-refinerte argumenter som verktøy til et omvendt
-dukketeater som omgår alle rasjonelle evner. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
-Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a> og når Facebook sin rolle
-i å spre coronavirus-misinformasjon <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top"> blir
-bortforklart i deres algoritme</a>, er det underforstått at maskinlæring
-og overvåkning endrer vår oppfattelse av hva som sant er.
+du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
+og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
+genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
+ </p><p>
+ Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
+av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
+med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
+ </p><p>
+ Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
+dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
+av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
+bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
+kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
+argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
+vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
+praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
+brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
+å overbevise oss.
+ </p><p>
+ Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
+menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
+ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
+fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
+ </p><p>
+ Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
+presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
+til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
+storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer
+kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de
+har en mye vanskeligere jobb.
+ </p><p>
+ Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
+fordi de har bedre argumenter?
+ </p><p>
+ Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
+kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
+taleevner til en magisk manipulator med evne til finne de sårbare blant oss
+og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter sette vettet deres ut
+av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til
+og med nazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
+tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
+bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
+implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
+oppfattelse av hva som er sant.
</p><p>
I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
<span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
</p><p>
- Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
-utgjør tyngden på vektskåla for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
-konspirasjonene</em></span> vi omgås hvordan det daglige stormaktsspillet og
-i kapitalerværvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
-på mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjør de folk
-sårbare for fiktive konspirasjonsteorier?
- </p><p>
- Hvis det er slagskade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi –
-som utgjør forskjellen i dag og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon
-mulig, i møte med lett observerte fakta, så betyr det ikke at
-datanettverkene vår ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å
-spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
-ekstreme ideer og lokalsamfunn.
+ Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
+forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
+om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
+slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
+lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
+ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
+opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
+ </p><p>
+ Hvis det er skade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi – som
+utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
+tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
+våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
+grupper som målbærer dem.
</p><p>
Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
-planeten og dyrearter, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
-vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
-av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og planetarisk nedsmelting
-forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og
-derfor må vi slukke brannene — for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
-å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
+planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
+oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
+forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
+brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
+hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
+ulike konspirasjonsteorier.
</p><p>
Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
</p><p>
- Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
-krever at plattformer håndhever og fjerner
-<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span>-innhold, til USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
-teknologiselskaper til å spionere på sine brukere</a> og holde dem
-ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
-brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
-tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør.
- </p><p>
- Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at
-teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
-er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
-mangeslynget Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote">Løsningene</span>»</span> som
-forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
-storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk
-systemene disse lovene krever.
- </p><p>
- Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å
-komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva
-tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i
-fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
-klamt for hånden.
- </p><p>
- Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på
-Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
- Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
-1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
-eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var
-irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
-skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
-snudde kjærringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
-aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
-<a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
-for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
-kalte det <span class="quote">«<span class="quote">klikktivisme.</span>»</span>. Etter at storteknologien har blitt
-sentral i våre liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
-kritikkene blitt kritikk verdige. Først lød pipa av at <span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg
-kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
-en undersått av et teknologiselskap</a></span>»</span>. Så ble lyden
-tonelydende <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi kom til å bli en så
-destruktiv kraft?</span>»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
-alltid har vært rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
-ubønnhørlig tar grep.
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt
+forslag om å regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
+det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne
+<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
+teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
+selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
+regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
+å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
+ </p><p>
+ Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
+løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
+over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
+differensiert Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote"></span>»</span>
+<span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at
+storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å
+implementere systemene disse lovene krever.
+ </p><p>
+ For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
+alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
+finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
+vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
+jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
+ </p><p>
+ Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
+for digitale rettigheter.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
+ Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
+Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble
+stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
+nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
+fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
+ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
+menneskerett</a>. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
+digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
+for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
+har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
+beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
+om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">
+jobber for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>) - eller beskyldninger om
+manglende oppmerksomhet og framsynthet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at
+teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>. Men digital
+rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
+side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
</p><p>
Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
-pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
-overvåkningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
-frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
+pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>The age of
+surveillance capitalism: the fight for the human future at the new frontier
+of power</em></span>. Zuboff argumenterer at
<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
-kommersielle gesjefter i historiens løp, at denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
-uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
+kommersielle geskjefter i historiens løp, at denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
+uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
-og dødlig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
+og dødelig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
og vår forståelsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun framfører riktig nok at vår art
hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vår art.
</p><p>
En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
-storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
+storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien; ikke en
avsporing av problemet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter—kanskje
Mandela.
</p><p>
I årtiene som fulgte, har anklagene om
-<span class="quote">«<span class="quote">teknologi-eksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
</p><p>
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
</p><p>
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken.
-Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører evnen til å
-spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som
-kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter
-med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på fremmedfrykt leter etter
-rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine budskap uansett om
-intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner fagforeninger sprer
-budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredømme deler
-ut foldere på møter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?).
+ Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
+politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
+evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
+argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
+leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
+fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
+budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
+fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
+overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
+Society<a href="#ftn.idm127" class="footnote" name="idm127"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningenfyren kan
+ Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
-forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke hvem ar John Birch
-Society-medlemmene som er så fjern at det å komme seg på et møte er det
+forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
+Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
-landet for å bære en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
+landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
</p><p>
Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
-sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele markedet
-vertikalt.
+sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele
+markedsvertikalen.
</p><p>
Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
-verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dårlig aktør
+verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør
oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
-et selskap som er for stort til å bli gjennomgått: Å bryte det opp i mindre
-biter.
+et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
+mindre biter.
</p><p>
Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
-eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
-og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
-massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å
-kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
-over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper
-foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår
-egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
-manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
-går for.
+eksisterende, korrekte overbevisninger med falske, har en effekt som er
+liten og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer
+har massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk,
+betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
+kontroll over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan
+selskaper foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og
+bestemme vår egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt
+virkningen av manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle
+utbedringer vi går for.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
<span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
-<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, "engagement hacking" (FIXME) og andre
-teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
+for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
fornuft. Dette er tankekontroll.
</p><p>
Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
</p><p>
Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
-Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
-dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
-bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksene,
-og stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
+Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller
+dem en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
+bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og
+stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
</p><p>
Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
hastighet på ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
bruker mynter for hvert spinn, mens overvåkingskapitalismen raker inn
-uendelige brøkerdeler av mynter.
+uendelige brøkdeler av en krone.
</p><p>
Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
-overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av mynter som bringes
+overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes
inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
-Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
-feil for hver suksess.
+Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
+bortkastede feil for hver suksess.
</p><p>
Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
-glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de må løpe
-stadig raskere - samle stadig mer data - bare for å holde seg på samme sted?
+glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning
+i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer
+data — bare for å holde seg på samme sted?
</p><p>
Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
</p><p>
- Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo flere data de har,
+ Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo mer data de har,
jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
-garantien på prospektets kjøleskap nettopp er utløpt, og at de forventer en
-skatterabatt i april.
+garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen
+penger på skatten i april.
</p><p>
Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
-pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote"> raser,</span>»</span>
-stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">«<span class="quote">
-demografi</span>»</span> og lignende.
+pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
+holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
+<span class="quote">«<span class="quote">demografi</span>»</span> og lignende.
</p><p>
Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
</p><p>
- Det er en måte der målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
+ Det er en måte som målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over
et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
-rasister — samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap i at
+rasister — samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap vedi at
potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
-kjøleskapskunder. Men kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å
-være nazist er det ikke, så du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i
-avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
-reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap
-som gir store unødvendige kostnader.
+kjøleskapskunder. Kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være
+nazist er det ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens
+sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen
+din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap som gir
+store unødvendige kostnader.
</p><p>
Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
-(boykott, skadet omdømme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
+(boikott, skadet omdømme, osv.) fra andre folk som er uenige med deg.
</p><p>
Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
-favorittpublikasjon på nettet ses ikke på publikasjonens moralske fallitt,
-men derimot som en feil som oppstår i en fjern underleverandør av
+favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
+men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
-men nazistene kan kjøpe en litt anderledes reklame fra en annen megler
-rettet mot den samme enhet. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
+men nazistene kan kjøpe en litt annerledes reklame fra en annen megler
+rettet mot den samme enheten. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
reklamerer hos dem.
som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nazistene er,
-takket være dette, i stand til å overkomme signifikante hindre for å
+takket være dette, i stand til å overkomme vesentlige hindre for å
organisere sin bevegelse.
</p><p>
- Data har et komplekst forhold til det å dominere. Når du kan spionere på
-kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine rivaler og det gir
-deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
+ Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
+spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine
+rivaler. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
+neste omgang.
</p><p>
Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
-vanskeligere å bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
-vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
+vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
+det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
</p><p>
Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
-dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
-trenger ikke eie de 10 første resultatene for <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av
-stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å begrense sine søke ord
-til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
-søkeresultater.
+dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din innledende
+kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
+<span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
+begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
+annen gruppe søkeresultater.
</p><p>
Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
sjekkekunstens hemmeligheter.
</p><p>
Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
-<span class="quote">«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
+<span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
- Facebook meldes å være kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
-å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
-mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
-programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
-på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
-fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
-hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
+ Facebook meldes å være kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
+sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
+programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
+spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
+brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
+de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
samtidig</em></span> spionere på dem.
Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
</p><p>
Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
-nyheter og slike ting, så er produktene pa Facebook generelt sett ikke
+nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
-etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
-ett nytt kjøleskap.
+etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet for
+et nytt kjøleskap.
</p><p>
Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere - den nærmeste med samme
-lidelse kan ellers være hundrevis av miles unna. Det gjør det lettere å
-finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
-er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
-verdenshjørner.
+som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
+samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
+lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
+flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
+alle verdenshjørner.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
-dragning for sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
+dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
-brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
+brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
produsentenes kommersielle planer.
</p><p>
- For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
-en måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
+ For eksempel var første store bruken av paragraf 1201 DVD-spillere, som en
+måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
omgår en <span class="quote">«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede verk</span>»</span> som
er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
</p></li><li class="listitem"><p>
- Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
-seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
+ Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etter at de har tatt med
+seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at all ikke-tillatt bruk
krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
</p></li></ul></div><p>
Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
er på vei før vi velter utfor en klippe.
</p><p>
Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
-fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som raser av sted mellom
-stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nå, etter en
-stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
-lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og
-med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomføre kurskorreksjon i
-tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
+fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
+stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
+katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
+lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
+mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
+alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning
betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
</p><p>
- I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig fraksjon av hele verdens
+ I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
minste problem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
- Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: Idéen om at
+ Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
<span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
retorikk.
</p><p>
- Teknologiens eksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
+ Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
</p><p>
Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
- </p></div></div></body></html>
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm127" class="footnote"><p><a href="#idm127" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
+mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff