menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
</p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
-polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende
enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
</p><p>
Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
gruppene som målbærer dem.
</p><p>
Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
-planeten og alle som bebor den, fra ep
edemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+planeten og alle som bebor den, fra ep
idemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
(eller verre, skumle sammensvergelser).
</p><p>
- Settt fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
+ Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
</p><p>
- Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisem</span>»</span> kommer så med en ny
+ Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene
som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.
</p><p>
- Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
+ Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
kvaliteter.
</p><p>
- Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som
-storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
+ Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det
+stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Men det
enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
-felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
-over kommunikasjonen og handelen vår.
+felles feiltolkning av realitetene eller, og det er mer skremmende,
+monopolistisk kontroll over kommunikasjonen og handelen vår.
</p><p>
Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper
en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert
formulerte forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at
-overvåkning bokstavlig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
+overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
midler vi går for.
</p></blockquote></div><p>
- Men det finnes få indiser på at det er slik overstyring av de rasjonale
+ Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale
evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
</p><p>
- Overvåkningskapitalisem er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
+ Overvåkningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
-slikt, ved å bruke posisjonssbasert reklame på mobil). De kan målrette
+slikt, ved å bruke posisjonsbasert reklame på mobil). De kan målrette
reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert på
</p><p>
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
</p><p>
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken. Politiske aktører
+ Se hvordan overvåkningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører
kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
bare legger merke til den når den stopper igjen.
</p><p>
Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
-forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
-oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
+forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
+oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
belønninger med en randomisert tidsplan — hyppig nok til å holde deg
interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
ville gjøre det kjedelig.
og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
datamengdene</span>»</span>.) Men hva om den grådige appetitten kommer av at
-datakraften harså kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
+datakraften har så kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp
mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde
dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle
Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig
med innsamling av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden
det blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
-spinner. Dominans er et monopol in spe, og det er dette og ikke dataene i
+spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi
monopolistisk dominering fratar mottakeren enhver fluktrute.
</p><p>
virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter
og direkte memorering for å imponere deg.
</p><p>
- Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
-som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
+ Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som
+lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
<span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
markedsføringbransjen kan være. De er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til
å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
-overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
+overbevise almenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
-du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
+du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
-posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
+posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">lojalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
</p><p>
Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
-tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
+tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
-uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
-tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
-inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
+uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
+originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem inntil det
+mottar produsentens opplåsingskode.
</p><p>
Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
oppdager.
</p><p>
Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
-å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+å endre sine iPhone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
</p><p>
Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
-kapital til å effektivt lobbiere for lover og forskrifter som tjener sine
+kapital til å effektivt lobbyere for lover og forskrifter som tjener sine
formål.
</p><p>
- Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak
eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
</p><p>
Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
-lobbymakt. De er så lønnsome at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
+lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
overvåkingsaktivitetene sin.
Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
-om personer som protester mot USAs immegrasjonsmyndigheters (ICE)
-familieseparasjonspraksis, så ville eventuelle strengere begresninger på
+om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på
overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
-Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
-roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
+Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer
+storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
-til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
+til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter
avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
sensitive steder.
</p><p>
og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
-interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.
</p><p>
Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
</p><p>
Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
-konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbyere mot disse
straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
</p><p>
- Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbieringsstyrke ved
+ Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved
å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
-mot meningsfulle straffer for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om
-utfordring av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen
-konkurranse med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter
-å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
-Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
+mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med
+idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til
+å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere
+måter å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn
+Facebook-, Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
</p><p>
Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
absolutt til overvåking.
nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
-opphausede unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
+opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
å være først på markedet, og så videre.
</p><p>
Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
- Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvåking. Overvåkning
+ Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning
betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
og bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok
til at vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
</p><p>
- Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generellt formål</span>»</span> i det at de
-kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
-helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
+ Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
+koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst,
+og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk
med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen ga
tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
</p><p>
Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
-stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
-tenker gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og
-forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
-
<span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
+stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker
+gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret
+dem på dette viset, så ville vi kalt det <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>,
+og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
Geneve-konvensjonen</a>.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
</p><p>
Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
-hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
+hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen
hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
steg til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets
egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
-alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
+alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og
innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er
fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både
kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av
til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg,
er ved å ta et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere
kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
-forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
+forbrukerfiendtlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
</p><p>
Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
den økonomiske velstanden til skriverselskapene?
</p><p>
Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
-historie: fra opprettelsen av Usenet-hiearkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som ble
-startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
-til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til nettleserkrigene (der
-Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine
-nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
-særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
-sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
-fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger
-fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik i effekt laget en
+historie: fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som
+ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som
+vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til
+nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
+for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle
+kommandoer og særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget
+ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt
+på Myspace, fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende
+meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik i effekt laget en
Facebook-basert Myspace-leser).
</p><p>
I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller spore opp og forhindre
trakassering i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
</p><p>
- Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
+ Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte
filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
</p><p>
- Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
+ Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres når plattformer
får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
</p><p>
For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
-disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
+disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og
sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
-gratis</span>»</span>, og derfor bukket under. Deres reklamefinansierte
+gratis</span>»</span>, og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte
konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på
å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på
offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
</p><p>
Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
-nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
-antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og
-sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen,
-journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
-leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp
-og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
-bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være
-hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
-nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var
+nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp
+antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og
+sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått
+sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble
+solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede
+oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var
+ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være
+hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
+medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var
monopolpraksisen.
</p><p>
Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
reklame med Facebook og Google som portvoktere.
</p><p>
- Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
-disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres
-betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver
-mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte
-tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine
-ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse
+betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine
+betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest
+kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester,
+men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at
+tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
-reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke
-overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til
-siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen
-et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
+reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å
+bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader
+til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale
+kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
</p><p>
Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
</p><p>
Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
-økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot
-dem å vokse seg så dominerende befinner seg i.
+økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot
+dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.
</p><p>
Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
-antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
-for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste
-mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende
-middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon,
-underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima-
-og teknologisjokk.
+antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av
+prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De
+aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den
+minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon,
+underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull
+sikring mot klima- og teknologisjokk.
</p><p>
- I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige
-samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Å
-betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
+ I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den
+offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste
+mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
</p><p>
Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
-tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende
-athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle
-andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som
-nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span>
-forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike
-forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger
-til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som
-tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at
-bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av
-Internett.
+tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske
+markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn,
+mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående
+velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor
+<span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span> forbyr å stille spørsmål ved tingenes
+tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet
+for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en
+milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen
+snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å
+besøke de eksklusive hjørnene av Internett.
</p><p>
Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
</p><p>
- Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
-vil handle andre steder. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper
-som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter
-tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge
-folk til å <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha
-dem — det går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å
+handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen
+kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse,
+knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å
+<span class="quote">«<span class="quote">velge</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det
+går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
</p><p>
Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
-forretningsstrategier for monopolister å velge. Overvåkningsselskaper som
+forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
programvarepakke. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
monopolknusing</h2></div></div></div><p>
Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
-bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
+bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut,
som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
-automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig
-kyberpunk-roman.
+automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig
+stilig kyberpunk-roman.
</p><p>
I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
-produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> fra
-de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
+produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> som
+de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.
</p><p>
Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
-sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
-marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
-samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
-satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
-planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
-alle mennesker.
+sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og
+hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot
+sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i
+miljøvern, og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at
+det er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at
+planeten Jorden er beboelig.
</p><p>
Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
sentralstyrte bransjen.
</p><p>
- Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
-sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister
-som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til
-folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å
-dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens
-formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort
-selskap deler eiere.
+ Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
+sektor. Uansett hvor du ser kan du finne folk som har opplevd urett fra
+monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og
+livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som
+ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av
+verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert
+stort selskap deler eiere.
</p><p>
Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi
-mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
-andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
+mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre
+konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
AT&T/WarnerMedia.
</p><p>
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
-vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
-slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
+ondsinnet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
+slettingaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
-betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres
+betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres
virke går opp.
</p><p>
Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere,
-ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Å tvinge storteknologien
-til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav
-og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må
-sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte
-systemene i gang.
- </p><p>
- Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
-USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
-dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret
-storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har
-for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
-reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
+ved å holde dem ansvarlige for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge
+storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra
+opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
+teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde
+disse kompliserte systemene i gang.
+ </p><p>
+ Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye
+terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er
+ikke bare dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne
+utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte
+aktørene har for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som
+verre er, disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre
+storteknologien.
</p><p>
Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker
fremdriften akterut.
</p><p>
- Å la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
+ Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
-mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er
-ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra
-1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om
-dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at
-stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
+mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du
+er ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker
+irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak
+mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på
+grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
håndheve loven slik den er skrevet.
</p></blockquote></div><p>
- Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
-reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning,
-for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av
+ Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få
+tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for
+å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av
store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
-forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
+forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
avhenger av plattformen.
</p><p>
- Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i
+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i
teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
<span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
</p><p>
Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
-tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
+tvil om hvordan konkurranselovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
<span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre ord, problemet med
men <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
</p><p>
Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
-vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
-uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot
-eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om
-strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
+vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen, vi kan kanskje
+kalle den pluralismebevegelsen eller selvråderettenbevegelsen, og rette
+skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler
+om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
briller.
</p><p>
- Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer
-i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne å bli
-mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes,
-vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
-monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
-<span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før,
-vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt
-utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den
-sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
+ Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter, det viktige er at den
+kommer i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje
+begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes
+snorer klippes, vil debatten i styrerommene åpnes opp. Forretningsfolk som
+aldri har likt monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens
+øvre etasje: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi
+gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
+ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre
+den sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
<span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv
-av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er
+av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), arkitektur (hva som er
teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
som lønner seg).
</p><p>
Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
-Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
+Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
-konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
+konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
utkanten etter at de store ble gjort mindre.
</p><p>
Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
-massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og om å få brutt dem opp.
+massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.
</p><p>
- For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
+ Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
-noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient,
-som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar
-deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale
-media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir
-avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk
-om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som
-ikke finnes enda.
- </p><p>
- Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig
-til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et
-juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage
-et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter
-pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og
-selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk
-reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du
-kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for
-storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
-storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen,
-og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien
-ytterligere.
- </p><p>
- Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
-de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
-håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
-kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og
+noen kunne laget en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller
+Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg
+fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre
+sosiale media mer sosialt og mindre giftig. Forestill deg at klienten blir
+fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise
+folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe
+som ikke finnes enda.
+ </p><p>
+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er
+tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan
+finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig
+verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en
+markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten
+storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin
+fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det
+sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen
+starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår
+at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å
+donere til reforminnsatsen, og kode som andre kan bygge videre på for å
+svekke storteknologien ytterligere.
+ </p><p>
+ Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter
+fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er
+alt for slapt mot av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
+kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og
selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
-selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og
-mer av det for å unngå å komme på etterskudd.
+selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig
+mer av det for å unngå å havne på etterskudd.
</p><p>
Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er
-slaver av både ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om
-at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
+slaver av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten
+om at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
</p><p>
Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
-vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
-diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
+vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å
+diskreditere disse potensielle giljotinbyggerne før de i det hele tatt
kommer seg til trelastforhandleren.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
</p><p>
- Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss
-videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det
-fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
-art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
+ Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å komme oss
+gjennom problemene. Hvis vår framtiden ikke er basert på høyteknologi, så er
+det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen
+et art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det
opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
-være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
+være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff