</p><p>
Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
-for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle.
+for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi spille en rolle.
</p><p>
Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
organisere bevegelsen sin.
</p><p>
Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
-spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
+spionere på kundene dine, så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
neste runde.
</p><p>
deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
-funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
+funnet ut hvordan den skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
-det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
+den som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
-elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
+elendig. Slik bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
minst én annonse som treffer deg.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
-gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og slik fjerner
-noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si
-retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
+gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og på den måten
+fjerne noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil
+si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
</p><p>
Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
-av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig
+av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer, virker ikke så veldig
lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
</p><p>
Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
-Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
-på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
-skjermbilder fra de fire andre.
+Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder,
+hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre<a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
+på Twitter bemerket</a>.
</p><p>
Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
-velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
-konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
+velge hva vår fremtid skal bringe, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
+konkrete, her-og-nå-skadevirkninger være i fokus for debatten om
+teknologipolitikk.
</p><p>
- La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
-undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
-er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
-mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
+ La oss starte med å se på <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I
+1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act
+(DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser,
+men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av
+beskyttelsessystemer</span>»</span>.
</p><p>
Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
-opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
-brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
+opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
+brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver
produsentenes kommersielle planer.
</p><p>
For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
</p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
-verk</span>»</span> — det vil si programvaren.
+verk</span>»</span> — nemlig programvaren.
</p></li><li class="listitem"><p>
Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
-verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
+verk</span>»</span> noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
</p></li><li class="listitem"><p>
Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
-bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
+bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
</p></li></ul></div><p>
Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
</p><p>
- Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
-med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
-uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
+ Dette manifesterer seg på mange måter: En ny generasjon blekkskrivere med
+innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
+uten juridisk risiko. Traktorer får liknende systemer, som hindrer
uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
-originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem inntil det
-mottar produsentens opplåsingskode.
+originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil
+den mottar produsentens opplåsingskode.
</p><p>
Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
-programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
-et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
+programmene som selges der. Det betyr at Apple får betalt når du kjøper et
+program fra butikken, og deretter fortsetter de å få betalt hver gang du
kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
fortjeneste for sine produkter.