Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
</p><p>
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen.
+Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen og Lorentz Even Hermansen.
</p><p>
ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
</p><p>
</p><p>
Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
</p><p>
- <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+ Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
+teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
+ </p><p>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
-avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen,
-
besøk <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
+avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
+<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
</p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør
Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør
storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
-det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
-forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, som aldri hadde tilgang på et
-høyt nok utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en
-rimelig fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk
-var flat.
+det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
+forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
+utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
+fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
</p><p>
- Men idag, når grunnskoler rutinemessig henger GoPro-kamera fra ballonger og
-sender dem høyt nok til å fotografere jordens krumning, for ikke å snakke om
-det lite eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet på et fly. Det
-kreves en heroisk innsats for å holde på troen om at jorden er flat.
+ I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
+fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
+vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
+flat jord.
</p><p>
På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
-du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved å sveipe innsiden av
-munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en
-beskjeden sum penger, så har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere
-å avvise.
- </p><p>
- Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel faktatilgang og
-fornektelse av dem. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller
-til og med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
- </p><p>
- Når obskure idéer får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de
-kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idéen forbedret sin
-formidling av den, eller så har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere å
-fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi ønsker at folk skal ta
-klimaendringer seriøst, kan vi få et utall Greta Thunberg til å gi
-velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og
-sinnets dyst, eller vi kan vente på floden, den stekende sol, og pandemier
-lager argumentene for oss. I praksis må vi antagelig gjøre litt av begge
-deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil
-det være for dem av oss som Greta Thunberg å overbevise oss.
- </p><p>
- De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke
-blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi
-folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem.
- </p><p>
- Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. De
-første presentasjonene av denne teorien kom folk for øre som ikke forstod
-selv grunnleggende geometri. De hadde til gode å se tilbake på det
-heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er
-mer finslepne enn tidligere tiders religiøse verdensanskuelse, og de har en
-mye vanskeligere jobb.
- </p><p>
- Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
-argumenter?
- </p><p>
- Noen synes å tro det. I dag er troen hengitt at maskinlæring og kommersiell
-overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til
-trådtrekker med KI-refinerte argumenter som verktøy til et omvendt
-dukketeater som omgår alle rasjonelle evner. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
-Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a> og når Facebook sin rolle
-i å spre coronavirus-misinformasjon <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top"> blir
-bortforklart i deres algoritme</a>, er det underforstått at maskinlæring
-og overvåkning endrer vår oppfattelse av hva som sant er.
+du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
+og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
+genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
+ </p><p>
+ Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
+av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
+med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
+ </p><p>
+ Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
+dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
+av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
+bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
+kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
+argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
+vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
+praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
+brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
+å overbevise oss.
+ </p><p>
+ Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
+menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
+ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
+fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
+ </p><p>
+ Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. Den
+ble presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De
+hadde til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet
+og storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere er mer kunnskapsrike enn
+tidligere tiders religiøse talsmenn, og de har en mye vanskeligere jobb.
+ </p><p>
+ Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
+fordi de har bedre argumenter?
+ </p><p>
+ Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
+kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
+taleevner til en magisk manipulator med evne til finne de sårbare blant oss
+og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter sette vettet deres ut
+av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til
+og med nazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
+tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
+bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
+implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
+oppfattelse av hva som er sant.
</p><p>
I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
<span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
</p><p>
- Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
-utgjør tyngden på vektskåla for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
-konspirasjonene</em></span> vi omgås hvordan det daglige stormaktsspillet og
-i kapitalerværvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
-på mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjør de folk
-sårbare for fiktive konspirasjonsteorier?
- </p><p>
- Hvis det er slagskade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi –
-som utgjør forskjellen i dag og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon
-mulig, i møte med lett observerte fakta, så betyr det ikke at
-datanettverkene vår ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å
-spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
-ekstreme ideer og lokalsamfunn.
+ Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
+forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
+om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
+slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
+lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
+ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
+opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
+ </p><p>
+ Hvis det er skade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi – som
+utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
+tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene vår
+ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
+grupper som målbærer dem.
</p><p>
Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
-planeten og dyrearter, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
-vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
-av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og planetarisk nedsmelting
-forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og
-derfor må vi slukke brannene — for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
-å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
+planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
+oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
+forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
+brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
+hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
+ulike konspirasjonsteorier.
</p><p>
Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
Mandela.
</p><p>
I årtiene som fulgte, har anklagene om
-<span class="quote">«<span class="quote">teknologi-eksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
overbeviselse.
</p><p>
Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
-at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
-overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene Storteknologien kommer
+at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
+overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at
-Storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
+storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da
salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
gjennomføringsevne.
</p><p>
Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
-Storteknologien selges, så må Storteknologien selge noe som virker. Men det
-enorme salget til Storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
+storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
+enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
over kommunikasjonen og handelen vår.
</p><p>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
-<span class="emphasis"><em>og</em></span> Storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
</p><p>
Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
</p><p>
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
</p><p>
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken.
-Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører evnen til å
-spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som
-kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter
-med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på fremmedfrykt leter etter
-rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine budskap uansett om
-intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner fagforeninger sprer
-budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredømme deler
-ut foldere på møter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?).
+ Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
+politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
+evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
+argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
+leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
+fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
+budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
+fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
+overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
+Society<a href="#ftn.idm127" class="footnote" name="idm127"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningenfyren kan
+ Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
-forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke hvem ar John Birch
-Society-medlemmene som er så fjern at det å komme seg på et møte er det
+forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
+Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
-landet for å bære en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
+landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
</p><p>
Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
går for.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
<span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
-<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, "engagement hacking" (FIXME) og andre
-teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
+for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
fornuft. Dette er tankekontroll.
</p><p>
Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
-på dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
+på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Det er ikke på grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utøve
+ Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
</p><p>
Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
-forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
+forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
<span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
respektable titaner i diskrediterte næringer.
</p><p>
- Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens
+ Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
</p><p>
Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
-straffer for brudd på personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har
+straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
-Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
+storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
lobbyvirksomheten.
</p><p>
Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
-Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i
+storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
teknologiindustrien.
</p><p>
Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
</p><p>
Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
-ideer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
+idéer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
-skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at
+skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at
rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
</p><p>
lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
</p><p>
- Ideen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
+ Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
er på vei før vi velter utfor en klippe.
</p><p>
Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
-fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som raser av sted mellom
-stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nå, etter en
-stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
-lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og
-med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomføre kurskorreksjon i
-tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
+fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
+stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
+katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
+lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
+mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
+alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning
-betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
+betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
</p><p>
Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
-Storteknologien. I 1989 hadde Stasi – det østtyske hemmelige politiet – hele
+storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
</p><p>
- I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig fraksjon av hele verdens
+ I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
</p><p>
Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
-1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være Storteknologien. Vårt
+1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt
utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
</p><p>
- Statlig overvåking er ikke kun en snylter på Storteknologien som suger til
+ Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til
data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
-at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
+at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
hverandre.
er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
minste problem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
- Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: ideen om at
+ Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
<span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
retorikk.
</p><p>
- Teknologiens eksepsjonellisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
-plagsomt å se Storteknologiens kritikere synde på samme vis.
+ Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
+plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
</p><p>
Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
<span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
-interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av Storteknologiens
+interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
underlevering.
underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
</p><p>
- Påstandene om Storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
+ Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
-upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt Storteknologien sier om sin
+upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
-rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle Storteknologiens
+rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
</p><p>
- Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av Storteknologien og
+ Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
</p><p>
Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
-Storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
-Storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
+storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
</p><p>
Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
</p><p>
Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
-lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en Storteknologi-gigant eller
+lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
<span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
personvernfunksjoner.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
-og andre Storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
+og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
<span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
på ingen måte tatt av.
bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
</p><p>
I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
-dyre, statslignende plikter til Storteknologi-firmaer, for eksempel
+dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
</p><p>
- Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage Storteknologien
+ Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
</p><p>
tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
trakasserer).
</p><p>
- I den grad vi er villige til å la Storteknologien overvåke seg selv - i
-stedet for å gjøre Storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
+ I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
+stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
-Storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
-Storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
+storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
+storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
forsøk på motsatt interoperabilitet.
</p><p>
- Til syvende og sist kan vi prøve å fikse Storteknologien ved å gjøre dem
+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
-Internettet ved å kutte Storteknologien ned i størrelse. Men vi kan ikke
-gjøre begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med
-pluralistiske protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer
-motsatt interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
+Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
+begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
+protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
+interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
-innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unslippe til det
+innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
globale, åpne nettet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
</p><p>
Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
-blandingen av ideer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
-verste ideene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
+blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
+verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
alt annet som er stort.
Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
-maskinlæringsverktøy) eller materialisme (ideene har blitt mer attraktive på
+maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
grunn av materielle forhold i verden).
</p><p>
Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
kommersiell overvåking.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
- Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser ideen om
+ Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
-verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser ideen om at teknologien
-er så god - eller så iboende utsatt for konsentrasjon - at den ikke kan
+verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
+er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
klandres for sin nåværende monopolistiske status.
</p><p>
Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
problemer i andre domener.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
-informasjon â\80\93 alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
-private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â\80\93 hevder de å
+informasjon â\80\94 alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
+private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â\80\94 hevder de å
ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
</p><p>
Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
</p><p>
- Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når Storteknologien
-behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden Storteknologien
+ Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
+behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
<span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
-selgere i kjøpers marked, der Storteknologien fastsetter prisen på våre data
+selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
</p><p>
</p><p>
Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
-Storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
+storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
-av ideer. Ideene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
</p><p>
- Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Ideen om at
+ Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote"> å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
</p><p>
- Bak ideen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
-opp Storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
+ Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
+opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
-like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apples App
-Store virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak for å
-hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen til at
-disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at deres
-kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine vilkår, og
-de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
+like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
+programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
+for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
+til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
+deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
+vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
</p><p>
Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
- Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
+ Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
-automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
-cyberpunk-roman.
+automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
+kyberpunk-roman.
</p><p>
I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak
-med folkene som ønsker å dele opp Storteknologien, og de samme fiendene.
+med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
</p><p>
Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
-mer enn nok politisk vilje til å bryte opp Storteknologien samt alle de
+mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
AT&T/WarnerMedia.
</p><p>
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
-Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
+storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
</p><p>
- Big Tech’s concentration currently means that their inaction on harassment,
-for example, leaves users with an impossible choice: absent themselves from
-public discourse by, say, quitting Twitter or endure vile, constant
-abuse. Big Tech’s over-collection and over-retention of data results in
-horrific identity theft. And their inaction on extremist recruitment means
-that white supremacists who livestream their shooting rampages can reach an
-audience of billions. The combination of tech concentration and media
-concentration means that artists’ incomes are falling even as the revenue
-generated by their creations are increasing.
- </p><p>
- Yet governments confronting all of these problems all inevitably converge on
-the same solution: deputize the Big Tech giants to police their users and
-render them liable for their users’ bad actions. The drive to force Big Tech
-to use automated filters to block everything from copyright infringement to
-sex-trafficking to violent extremism means that tech companies will have to
-allocate hundreds of millions to run these compliance systems.
+ Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
+levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
+ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
+mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
+horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
+ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
+publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
+artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
+opp.
+ </p><p>
+ Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
+Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
+brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
+tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
+fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
+teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
+disse kompliserte systemene.
</p><p>
Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
-USAs FOSTA/SESTA-lov om sexhandel og flere andre — er ikke bare dødsdommer
-for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre Storteknologiens
-dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har for å betale for
-disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse reglene begrenser
-hvor små vi kan håpe å gjøre Storteknologien.
- </p><p>
- That’s because any move to break up Big Tech and cut it down to size will
-have to cope with the hard limit of not making these companies so small that
-they can no longer afford to perform these duties — and it’s
-<span class="emphasis"><em>expensive</em></span> to invest in those automated filters and
-outsource content moderation. It’s already going to be hard to unwind these
-deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in
-the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some
-way to fill the regulatory void that will be left behind if these
-self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much
-harder.
- </p><p>
- Allowing the platforms to grow to their present size has given them a
-dominance that is nearly insurmountable — deputizing them with public duties
-to redress the pathologies created by their size makes it virtually
-impossible to reduce that size. Lather, rinse, repeat: If the platforms
-don’t get smaller, they will get larger, and as they get larger, they will
-create more problems, which will give rise to more public duties for the
-companies, which will make them bigger still.
- </p><p>
- We can work to fix the internet by breaking up Big Tech and depriving them
-of monopoly profits, or we can work to fix Big Tech by making them spend
-their monopoly profits on governance. But we can’t do both. We have to
-choose between a vibrant, open internet or a dominated, monopolized internet
-commanded by Big Tech giants that we struggle with constantly to get them to
-behave themselves.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
+USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
+dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
+storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
+for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
+reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
+ </p><p>
+ Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
+biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
+er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
+flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
+flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
+monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
+av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
+akterut.
+ </p><p>
+ Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
+nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
+størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
+Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
+blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
+funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
+ </p><p>
+ Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
+monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
+bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
+man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
+monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
+seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
håndheve loven slik den er skrevet.
</p></blockquote></div><p>
- It’s far easier to prevent concentration than to fix it, and reinstating the
-traditional contours of U.S. antitrust enforcement will, at the very least,
-prevent further concentration. That means bans on mergers between large
-companies, on big companies acquiring nascent competitors, and on platform
-companies competing directly with the companies that rely on the platforms.
- </p><p>
- These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in
-theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general
-to enforce the law as it was written. But after decades of judicial
-<span class="quote">«<span class="quote">education</span>»</span> in the benefits of monopolies, after multiple
-administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed
-monopoly cheerleaders, it’s not clear that mere administrative action would
-do the trick.
- </p><p>
- If the courts frustrate the Justice Department and the president, the next
-stop would be Congress, which could eliminate any doubt about how antitrust
-law should be enforced in the U.S. by passing new laws that boil down to
-saying, <span class="quote">«<span class="quote">Knock it off. We all know what the Sherman Act says. Robert
-Bork was a deranged fantasist. For avoidance of doubt, <span class="emphasis"><em>fuck that
-guy</em></span>.</span>»</span> In other words, the problem with monopolies is
-<span class="emphasis"><em>monopolism</em></span> — the concentration of power into too few
-hands, which erodes our right to self-determination. If there is a monopoly,
-the law wants it gone, period. Sure, get rid of monopolies that create
-<span class="quote">«<span class="quote">consumer harm</span>»</span> in the form of higher prices, but also,
-<span class="emphasis"><em>get rid of other monopolies, too.</em></span>
- </p><p>
- But this only prevents things from getting worse. To help them get better,
-we will have to build coalitions with other activists in the anti-monopoly
-ecology movement — a pluralism movement or a self-determination movement —
-and target existing monopolies in every industry for breakup and structural
-separation rules that prevent, for example, the giant eyewear monopolist
-Luxottica from dominating both the sale and the manufacture of spectacles.
- </p><p>
- In an important sense, it doesn’t matter which industry the breakups begin
-in. Once they start, shareholders in <span class="emphasis"><em>every</em></span> industry
-will start to eye their investments in monopolists skeptically. As
-trustbusters ride into town and start making lives miserable for
-monopolists, the debate around every corporate boardroom’s table will
-shift. People within corporations who’ve always felt uneasy about monopolism
-will gain a powerful new argument to fend off their evil rivals in the
-corporate hierarchy: <span class="quote">«<span class="quote">If we do it my way, we make less money; if we do
-it your way, a judge will fine us billions and expose us to ridicule and
-public disapprobation. So even though I get that it would be really cool to
-do that merger, lock out that competitor, or buy that little company and
-kill it before it can threaten it, we really shouldn’t — not if we don’t
-want to get tied to the DOJ’s bumper and get dragged up and down Trustbuster
-Road for the next 10 years.</span>»</span>
+ Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
+reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
+anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
+mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
+startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
+som avhenger av nevnte plattformer.
+ </p><p>
+ Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
+teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
+håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
+<span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
+det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
+ </p><p>
+ Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
+neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
+anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
+vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
+fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
+Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
+<span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
+noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
+det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
+konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
+andre monopoler også</em></span>.
+ </p><p>
+ Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
+andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
+styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
+monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
+for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
+og produksjon av briller.
+ </p><p>
+ Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
+det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
+<span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
+mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
+åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
+med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
+vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
+ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
+vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
+det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
+justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
+årene.</span>»</span>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
- Fixing Big Tech will require a lot of iteration. As cyber lawyer Lawrence
-Lessig wrote in his 1999 book, <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of
-Cyberspace</em></span>, our lives are regulated by four forces: law (what’s
-legal), code (what’s technologically possible), norms (what’s socially
-acceptable), and markets (what’s profitable).
+ Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
+forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
+<span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
+fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
+mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
+seg).
</p><p>
Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
</p><p>
- Getting people to care about monopolies will take technological
-interventions that help them to see what a world free from Big Tech might
-look like. Imagine if someone could make a beloved (but unauthorized)
-third-party Facebook or Twitter client that dampens the anxiety-producing
-algorithmic drumbeat and still lets you talk to your friends without being
-spied upon — something that made social media more sociable and less
-toxic. Now imagine that it gets shut down in a brutal legal battle. It’s
-always easier to convince people that something must be done to save a thing
-they love than it is to excite them about something that doesn’t even exist
-yet.
- </p><p>
- Neither tech nor law nor code nor markets are sufficient to reform Big
-Tech. But a profitable competitor to Big Tech could bankroll a legislative
-push; legal reform can embolden a toolsmith to make a better tool; the tool
-can create customers for a potential business who value the benefits of the
-internet but want them delivered without Big Tech; and that business can get
-funded and divert some of its profits to legal reform. 20 GOTO 10 (or
-lather, rinse, repeat). Do it again, but this time, get farther! After all,
-this time you’re starting with weaker Big Tech adversaries, a constituency
-that understands things can be better, Big Tech rivals who’ll help ensure
-their own future by bankrolling reform, and code that other programmers can
-build on to weaken Big Tech even further.
- </p><p>
- The surveillance capitalism hypothesis — that Big Tech’s products really
-work as well as they say they do and that’s why everything is so screwed up
-— is way too easy on surveillance and even easier on capitalism. Companies
-spy because they believe their own BS, and companies spy because governments
-let them, and companies spy because any advantage from spying is so
-short-lived and minor that they have to do more and more of it just to stay
-in place.
- </p><p>
- As to why things are so screwed up? Capitalism. Specifically, the monopolism
-that creates inequality and the inequality that creates monopolism. It’s a
-form of capitalism that rewards sociopaths who destroy the real economy to
-inflate the bottom line, and they get away with it for the same reason
-companies get away with spying: because our governments are in thrall to
-both the ideology that says monopolies are actually just fine and in thrall
-to the ideology that says that in a monopolistic world, you’d better not
-piss off the monopolists.
+ Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
+som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
+elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
+angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
+venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
+og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
+rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
+redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
+ </p><p>
+ Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
+storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
+rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
+verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
+på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
+forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
+reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
+avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
+storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
+storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
+som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
+ </p><p>
+ Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
+de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
+behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
+kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
+spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
+fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
+posisjon.
+ </p><p>
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
+skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
+kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
+opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
+spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
+monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
+i en monopolverden.
</p><p>
Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
kommer seg til trelastforhandleren.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
- Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille
+ Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
teknologi. Ikke la deg friste.
</p><p>
- Den eneste veien ut av vår problemer med Storteknologien er å bevege seg
+ Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
- </p></div></div></body></html>
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm127" class="footnote"><p><a href="#idm127" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
+mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff