-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content='The Science Fiction author, journalist and technology activist Cory Doctorow have a look at what really is behind "Surveillance Capitalism" and what should be done to stop it.'><style type="text/css">
body { background-image: url('images/draft.png');
background-repeat: no-repeat;
background-position: top left;
avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
</p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
- Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
-overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
-kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
-knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
- </p><p>
- Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette
-er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
-uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert
-monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som
-forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
-Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
-menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
-bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+ The Science Fiction author, journalist and technology activist Cory Doctorow
+have a look at what really is behind "Surveillance Capitalism" and what
+should be done to stop it.
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
-håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
-innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene
-som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.
+håndtlangere for storteknologien, men så opptatt med å utkjempe forrige
+århundres teknologikamp at det hindrer dem i å oppfatte de nye truslene som
+finnes.
</p><p>
Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
kvaliteter.
</p><p>
Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det
-stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Men det
-enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
-felles feiltolkning av realitetene eller, og det er mer skremmende,
-monopolistisk kontroll over kommunikasjonen og handelen vår.
+stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Dette kan
+imidlertid like gjerne skyldes en felles feiltolkning av realitetene eller,
+og det er mer skremmende, en monopolistisk kontroll over både kommunikasjon
+og handel.
</p><p>
Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper
en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert
resultater.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
-derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
-midler vi går for.
+derfor stå i sentrum for vår analyse og hvilke tiltak vi velger.
</p></blockquote></div><p>
Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale
evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
-Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
+Society<a href="#ftn.idm129" class="footnote" name="idm129"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du
bare legger merke til den når den stopper igjen.
</p><p>
- Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
-forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
+ Det er derfor ulike teknikker for adferdsmodifisering bruker
+<span class="quote">«<span class="quote">periodisk forsterkning</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
-belønninger med en randomisert tidsplan — hyppig nok til å holde deg
-interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
+belønninger etter en uforutsigbar tidsplan — hyppig nok til å holde deg
+interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan oppdage mønsteret som
ville gjøre det kjedelig.
</p><p>
Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår
oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
samfunnet.
- </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen
motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
+ </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen
oljelekkasje</h2></div></div></div><p>
Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
</p><p>
- Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
+ Reklame på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
-gjennom. Dette gjør at nynazistreklame som dukker opp i din
+gjennom. Dette gjør at nynazistannonser som dukker opp i din
favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske
fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
-reklame. Når en publikasjon får klager på en støtende reklame som dukker opp
-på en av sine utgaver, kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen, men
-det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra en
-annen aktør og rette reklamen mot den samme utgaven. Og uansett forstår
-Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
-sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
-publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
+annonser. Når en publikasjon får klager på en støtende annonse som dukker
+opp på en av sine sider, kan den ta noen grep for å blokkere den, men det
+stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes annonse fra en annen
+leverandør som betjener den samme publikasjonen. Og uansett forstår
+Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en annonse, så er det
+sannsynlig at de som annonserer ikke valgte publikasjonen, og at
+publikasjonen ikke aner hvem som annonserer hos dem.
</p><p>
Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
neste runde.
</p><p>
Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig
-med innsamling av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden
-det blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
+som du samler data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det
+blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
-seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi
-monopolistisk dominering fratar mottakeren enhver fluktrute.
+seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte;
+monopolistisk dominans fratar mottakeren enhver fluktrute.
</p><p>
Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun
ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du
-forbedre oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke, i din
-innledende kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
-<span class="quote">«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
-begrense sine søkeord til <span class="quote">«<span class="quote">valgjuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen
-samling søkeresultater.
+forbedre oddsene dine ved innledningsvis å gi dem søkeord som de kan bruke
+senere. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
+<span class="quote">«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>»</span> hvis du kan overbevise målgruppen din
+om å begrense sine søkeord til <span class="quote">«<span class="quote">valgjuks</span>»</span>, som gir en helt
+annen samling søkeresultater.
</p><p>
Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres
ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
-hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
-999 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil og bestemmer seg for
-å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
+hvis du gjør en million forsøk. Så antar de ganske enkelt at de øvrige 999
+999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil, og bestemmer seg for å
+gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
-menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
+menn med vrangforestillinger, som overbeviser dem om at hvis de betaler for
veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
-vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
-er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
+vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men er
+mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
sjekkekunstens hemmeligheter.
</p><p>
Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
markedsføringbransjen kan være. De er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til
å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
-overbevise almenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
+overbevise almenheten om å kjøpe varene klientenes varer.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
-programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
-spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
-brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
-de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
-(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
-bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
-samtidig</em></span> spionere på dem.
+programvare på enhetene deres. De melker dem for penger i stedet for å
+spionere på dem (slik Apple gjør). Andre selskaper bryr seg ikke om
+innlåsing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem
+uansett hvor de er og hva de gjør, og har klart å omforme denne
+overvåkningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige
+teknologigigantene om å ha bygget sin forretning basert på å låse inne
+brukerne sine <span class="emphasis"><em>og samtidig</em></span> spionere på dem.
</p><p>
Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
-verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
+verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der, fra folk som
ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
-nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper fra
-Facebook som inkluderes på egne nettsteder for å fremme nettstedenes
-Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og andre nyttige
-kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
-overvåkningstentakler på nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
-om besøkende på nettstedene — aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til
-Facebook.
+nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Liker</span>»</span>-knapper fra
+Facebook. Disse baker utgiverne inn i sine egne nettsteder for å fremme
+nettstedenes Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og
+andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
+nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de
+blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
+sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
-overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
+ Storteknologien kan drive overvåkning, ikke fordi den er teknologi, men
+fordi den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
-for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
-om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
+for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine - sender informasjon om
+det du driver med, til Facebook, selv om du ikke har Facebook-konto, og selv
om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
-posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">lojalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
-transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
-på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
+posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">fordelsprogrammer</span>»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette til personprofiler, profiler som
+utvikles basert på aktivitet på Facebook, på apper og på den offentlige
+verdensveven.
</p><p>
Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
-verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
-konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
-tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
-til overs.
+verden, og Facebook er implisert i mange av dem. Derfor er det enkelt å
+konkludere med at de stygge tingene som foregår, er resultat av
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til alle som kan betale
+det det koster.
</p><p>
- For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
-antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
+ For å forstå hvilken rolle Facebook har i dannelsen av og mobiliseringen til
+antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebooks dobbeltnatur.
</p><p>
- På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
+ Siden Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
-med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
-som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
-slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
+med egenskaper som er vanskelige å finne. Det vil si den type egenskaper som
+er veldig spredt i befolkningen. Markedsførerne har tidligere slitt med å
+finne kostnadseffektive måter å nå slike folk. La oss gå tilbake til
kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
-må finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å
-ha kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
-desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
-etter et nytt kjøleskap.
- </p><p>
- Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
-kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
-boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
-som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
+må finne en måte å nå dem på da. Alle som har lagt inn en statusendring
+etter å ha kjøpt et hus, kan skrive under på at hvitevareprodusenter er
+utrolig ivrige etter å nå enhver som kan tenkes å være på jakt etter et nytt
+kjøleskap.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som trenger
+kjøleskap. Selskapet kan målrette annonser mot folk som har registrert et
+nytt boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot
+folk som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
<span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
-markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
-av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
-annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
-kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
-fysiske verden.
+markedet etter et nytt kjøleskap, men det avgjørende er at andelen av
+personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
+annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn i noen gruppe som kan
+bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske
+verden.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider, den nærmeste med
-samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Det gjør det lettere å
-finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
-er gått og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle vinder.
+som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider. Den nærmeste med
+samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Selskapet gjør det
+lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
+flere tiår er gått, og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle
+vinder.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
</p><p>
Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
-annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
+annonsører se hvor effektive annonsene deres er. Annonsører er glade for å
høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
-tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
+tilfeller blir annonsene ignorert av personene som ser dem. Eller i beste
fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
nesten alle tilfeller, er svært lav.
</p><p>
Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
-politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
+politiske artikler, konspirasjonsteorier, opprørende historier — inn i en
gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
-som folk vil bli sinte over.
+som folk blir sinte av.
</p><p>
Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
-finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
-engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli forstyrret hele tiden
+finne ut hva de gjør. Dessuten kan det gjøre deg sint og engstelig. Det kan
+tvinge deg til å velge mellom på den ene siden å bli forstyrret hele tiden
av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
-vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
-dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
-virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+vanskelig å være innadvendt — eller på den andre å holde deg i kontakt med
+vennene dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det
+kan i virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
</p><p>
Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
— er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
-system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
+system for meldingslesing til sine brukere, kunne disse brukerne forsvart
seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
Donald Trump.
</p><p>
Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder,
-hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre<a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
+hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre
<a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
på Twitter bemerket</a>.
</p><p>
Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
</p><p>
Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
-tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
+tjenester da smarte produsenter innså noe vesentlig:
</p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
verk</span>»</span> — nemlig programvaren.
på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
</p><p>
Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
-sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
-betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
+sikkerhetshensyn, og hevder at deres kontroll av programmer i butikken sin
+betyr at de kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
<a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
</p><p>
- Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
-søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
-resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
-til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
-<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
-vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
-lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
-et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjoner, vil en
-betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
-vaksiner er farlige.
+ Valgfuskets skadepotensiale øker med monopolets makt over sorteringen av
+søkeresultater. Google sin andel av søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles
+rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord blant de
+øverste ti treffene, bidrar det til å bestemme atferden til millioner av
+mennesker. Hvis Googles svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en
+side som motbeviser vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en
+betydelig del av publikum lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot
+sender disse menneskene til et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes
+konspirasjoner, vil en betydelig andel av disse millionene fortsette sine
+liv overbevist om at vaksiner er farlige.
</p><p>
Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
algoritmiske overtalelsesteknikker.
</p><p>
- Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
+ Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer, har ingen empirisk riktige
svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
-bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
-for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som konkurrerte med
-fraktselskapene de fraktet gods for.
+bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med moderbedriftens
+kunder. Jernbaner, for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som
+konkurrerte med fraktselskapene de fraktet gods for.
</p><p>
Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
-at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
+at Amazon gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
-sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber — bestemmer mye
-av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
-utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
-rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler, kan
-vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og evne
-til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber. Dette bestemmer
+mye av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende
+nettbutikken utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp
+både store rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske
+antitrustregler, kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett
+til fremtiden og evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
</p><p>
Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
-forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
-lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
+forhandlere: å spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
+lansere, og effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
oppdager.
</p><p>
Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
-å endre sine iPhone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+å endre sine iPhoner til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
</p><p>
Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
-kapital til å effektivt lobbyere for lover og forskrifter som tjener sine
+kapital til effektivt å lobbyere for lover og forskrifter som tjener deres
formål.
</p><p>
Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak
du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
-andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
+andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for den, ofte for å selge
til noen andre til en enda høyere pris.
</p><p>
<span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver
fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
-datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men ville heller
tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
tap.
</p><p>
tilsynene.
</p><p>
Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
-og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
+og lagring av dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
-overvåkingsaktivitetene sin.
+overvåkingsaktivitetene sine.
</p><p>
- I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
+ I tillegg må vi nevne den statlige overvåkningen, som fortellingen om
overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
frie vilje fjernet med maskinlæring.
</p><p>
Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
-samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
-gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
-moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
-bruk kommersielle tjenester.
+samarbeidspartner i deres statlige overvåkning, og den eneste
+kostnadseffektive og gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning på i den
+skalaen det gjøres av moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og
+autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle tjenester.
</p><p>
Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
skaper <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler
av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å
løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at
-selskapene kan komme unna med mye ondskap.
+selskapene kan komme unna med mye djevelskap.
</p><p>
Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
-effektivt for mye av samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
+effektivt av nesten samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis basisandelen
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
-verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">forflytt rask og knekk
-ting</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes selvsentrerte
-retorikk.
+verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">full fart og ta sjanser</span>»</span>
+(Move fast and break things) tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes
+selvsentrerte retorikk.
</p><p>
Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
kunder. John Wanamaker klage over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker
på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
-halvpart</span>»</span> er et vitnesbyrd om hvordan
-<span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
-Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
+halvpart</span>»</span> er et vitnesbyrd om hvordan <span class="emphasis"><em>ledelsen i
+reklamebransjen</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste Wanamaker om
+at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
</p><p>
Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
- Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
-forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
-<span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv
-av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), arkitektur (hva som er
-teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
-som lønner seg).
+ Å løse storteknologiproblemet vil kreve mange runder. Som kyberadvokaten
+Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, <span class="emphasis"><em>Code and Other
+Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv av fire krefter: Lovverk
+(hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva
+som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lønner seg).
</p><p>
Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
- </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm129" class="footnote"><p><a href="#idm129" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff