Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
</p><p>
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen.
+Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen og Lorentz Even Hermansen.
</p><p>
ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
</p><p>
</p><p>
Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
</p><p>
- <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+ Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
+teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
+ </p><p>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
-avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen,
-
besøk <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, og ikke tankekontroll, driver overvåkningskapitalen:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Fa
ke news is an epistemological crisis</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
+<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Fa
lske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
-det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
-forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, som aldri hadde tilgang på et
-høyt nok utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en
-rimelig fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk
-var flat.
+det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
+forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
+utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
+fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
</p><p>
- Men idag, når grunnskoler rutinemessig henger GoPro-kamera fra ballonger og
-sender dem høyt nok til å fotografere jordens krumning, for ikke å snakke om
-det lite eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet på et fly. Det
-kreves en heroisk innsats for å holde på troen om at jorden er flat.
+ I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
+fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
+vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
+flat jord.
</p><p>
På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
-du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved å sveipe innsiden av
-munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en
-beskjeden sum penger, så har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere
-å avvise.
- </p><p>
- Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel faktatilgang og
-fornektelse av dem. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller
-til og med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
- </p><p>
- Når obskure idéer får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de
-kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idéen forbedret sin
-formidling av den, eller så har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere å
-fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi ønsker at folk skal ta
-klimaendringer seriøst, kan vi få et utall Greta Thunberg til å gi
-velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og
-sinnets dyst, eller vi kan vente på floden, den stekende sol, og pandemier
-lager argumentene for oss. I praksis må vi antagelig gjøre litt av begge
-deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil
-det være for dem av oss som Greta Thunberg å overbevise oss.
- </p><p>
- De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke
-blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi
-folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem.
- </p><p>
- Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. De
-første presentasjonene av denne teorien kom folk for øre som ikke forstod
-selv grunnleggende geometri. De hadde til gode å se tilbake på det
-heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er
-mer finslepne enn tidligere tiders religiøse verdensanskuelse, og de har en
-mye vanskeligere jobb.
- </p><p>
- Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
-argumenter?
- </p><p>
- Noen synes å tro det. I dag er troen hengitt at maskinlæring og kommersiell
-overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til
-trådtrekker med KI-refinerte argumenter som verktøy til et omvendt
-dukketeater som omgår alle rasjonelle evner. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
-Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a> og når Facebook sin rolle
-i å spre coronavirus-misinformasjon <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top"> blir
-bortforklart i deres algoritme</a>, er det underforstått at maskinlæring
-og overvåkning endrer vår oppfattelse av hva som sant er.
+du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
+og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
+genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
+ </p><p>
+ Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
+av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
+med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
+ </p><p>
+ Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
+dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
+av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
+bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
+kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
+argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
+vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
+praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
+brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
+å overbevise oss.
+ </p><p>
+ Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
+menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
+ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
+fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
+ </p><p>
+ Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. Den
+ble presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De
+hadde til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet
+og storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere er mer kunnskapsrike enn
+tidligere tiders religiøse talsmenn, og de har en mye vanskeligere jobb.
+ </p><p>
+ Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
+fordi de har bedre argumenter?
+ </p><p>
+ Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
+kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
+taleevner til en magisk manipulator med evne til finne de sårbare blant oss
+og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter sette vettet deres ut
+av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til
+og med nazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
+tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
+bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
+implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
+oppfattelse av hva som er sant.
</p><p>
I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
<span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
</p><p>
- Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
-utgjør tyngden på vektskåla for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
-konspirasjonene</em></span> vi omgås hvordan det daglige stormaktsspillet og
-i kapitalerværvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
-på mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjør de folk
-sårbare for fiktive konspirasjonsteorier?
- </p><p>
- Hvis det er slagskade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi –
-som utgjør forskjellen i dag og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon
-mulig, i møte med lett observerte fakta, så betyr det ikke at
-datanettverkene vår ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å
-spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
-ekstreme ideer og lokalsamfunn.
+ Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
+forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
+om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
+slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
+lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
+ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
+opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
+ </p><p>
+ Hvis det er skade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi – som
+utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
+tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene vår
+ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
+grupper som målbærer dem.
</p><p>
Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
-planeten og dyrearter, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
-vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
-av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og planetarisk nedsmelting
-forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og
-derfor må vi slukke brannene — for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
-å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
+planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
+oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
+forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
+brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
+hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
+ulike konspirasjonsteorier.
</p><p>
Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
Mandela.
</p><p>
I årtiene som fulgte, har anklagene om
-<span class="quote">«<span class="quote">teknologi-eksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
overbeviselse.
</p><p>
Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
-at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
-overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene Storteknologien kommer
+at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
+overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at
-Storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
+storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da
salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
gjennomføringsevne.
</p><p>
Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
-Storteknologien selges, så må Storteknologien selge noe som virker. Men det
-enorme salget til Storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
+storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
+enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
over kommunikasjonen og handelen vår.
</p><p>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
-<span class="emphasis"><em>og</em></span> Storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
</p><p>
Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
</p><p>
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
</p><p>
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken.
-Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører evnen til å
-spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som
-kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter
-med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på fremmedfrykt leter etter
-rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine budskap uansett om
-intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner fagforeninger sprer
-budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredømme deler
-ut foldere på møter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?).
+ Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
+politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
+evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
+argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
+leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
+fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
+budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
+fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
+overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
+Society<a href="#ftn.idm127" class="footnote" name="idm127"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningenfyren kan
+ Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
-forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke hvem ar John Birch
-Society-medlemmene som er så fjern at det å komme seg på et møte er det
+forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
+Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
-landet for å bære en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
+landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
</p><p>
Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
går for.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
<span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
-<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, "engagement hacking" (FIXME) og andre
-teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
+for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
fornuft. Dette er tankekontroll.
</p><p>
Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
-på dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
+på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Det er ikke på grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utøve
+ Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
</p><p>
Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
-forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
+forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
<span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
respektable titaner i diskrediterte næringer.
</p><p>
- Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens
+ Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
</p><p>
Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
-straffer for brudd på personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har
+straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
-Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
+storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
lobbyvirksomheten.
</p><p>
Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
-Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i
+storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
teknologiindustrien.
</p><p>
Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
</p><p>
Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
-ideer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
+idéer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
-skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at
+skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at
rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
</p><p>
lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
</p><p>
- Ideen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
+ Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
er på vei før vi velter utfor en klippe.
</p><p>
Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
-fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som raser av sted mellom
-stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nå, etter en
-stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
-lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og
-med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomføre kurskorreksjon i
-tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
+fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
+stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
+katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
+lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
+mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
+alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning
-betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
+betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
</p><p>
Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
-Storteknologien. I 1989 hadde Stasi – det østtyske hemmelige politiet – hele
+storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
</p><p>
- I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig fraksjon av hele verdens
+ I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
</p><p>
Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
-1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være Storteknologien. Vårt
+1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt
utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
</p><p>
- Statlig overvåking er ikke kun en snylter på Storteknologien som suger til
+ Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til
data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
-at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
+at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
hverandre.
er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
minste problem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
- Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: ideen om at
+ Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
<span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
retorikk.
</p><p>
- Teknologiens eksepsjonellisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
-plagsomt å se Storteknologiens kritikere synde på samme vis.
+ Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
+plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
</p><p>
Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
-kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige antimonopol grep (tvinge
+kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
<span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
-interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av Storteknologiens
+interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
underlevering.
underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
</p><p>
- Påstandene om Storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
+ Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
-upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt Storteknologien sier om sin
+upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
-rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle Storteknologiens
+rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
</p><p>
- Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av Storteknologien og
+ Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
</p><p>
Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
-Storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
-Storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
+storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
</p><p>
Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
</p><p>
- Businesses pursue fads to the detriment of their profits all the time,
-especially when the businesses and their investors are not motivated by the
-prospect of becoming profitable but rather by the prospect of being acquired
-by a Big Tech giant or by having an IPO. For these firms, ticking faddish
-boxes like <span class="quote">«<span class="quote">collects as much data as possible</span>»</span> might realize a
-bigger return on investment than <span class="quote">«<span class="quote">collects a business-appropriate
-quantity of data.</span>»</span>
- </p><p>
- This is another harm of tech exceptionalism: The belief that more data
-always produces more profits in the form of more insights that can be
-translated into better mind-control rays drives firms to over-collect and
-over-retain data beyond all rationality. And since the firms are behaving
-irrationally, a good number of them will go out of business and become ghost
-ships whose cargo holds are stuffed full of data that can harm people in
-myriad ways — but which no one is responsible for antey longer. Even if the
-companies don’t go under, the data they collect is maintained behind the
-minimum viable security — just enough security to keep the company viable
-while it waits to get bought out by a tech giant, an amount calculated to
-spend not one penny more than is necessary on protecting data.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, og ikke tankekontroll, driver overvåkningskapitalen:
+ Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
+spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
+lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
+oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
+<span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
+avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
+forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
+ </p><p>
+ Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
+alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
+bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
+over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
+irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
+spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
+måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
+under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
+sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
+venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
+bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
- For the first decade of its existence, Facebook competed with the social
-media giants of the day (Myspace, Orkut, etc.) by presenting itself as the
-pro-privacy alternative. Indeed, Facebook justified its walled garden —
-which let users bring in data from the web but blocked web services like
-Google Search from indexing and caching Facebook pages — as a pro-privacy
-measure that protected users from the surveillance-happy winners of the
-social media wars like Myspace.
- </p><p>
- Despite frequent promises that it would never collect or analyze its users’
-data, Facebook periodically created initiatives that did just that, like the
-creepy, ham-fisted Beacon tool, which spied on you as you moved around the
-web and then added your online activities to your public timeline, allowing
-your friends to monitor your browsing habits. Beacon sparked a user
-revolt. Every time, Facebook backed off from its surveillance initiative,
-but not all the way; inevitably, the new Facebook would be more surveilling
-than the old Facebook, though not quite as surveilling as the intermediate
-Facebook following the launch of the new product or service.
+ Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
+sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
+pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
+inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
+nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
+Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
+overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
+ </p><p>
+ Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
+brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
+skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
+rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
+tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
+utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
+overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
+Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
+mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
+tjenesten.
</p><p>
Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
personvernfunksjoner.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
-og andre Storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
+og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
<span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
på ingen måte tatt av.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
</p></blockquote></div><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is the ability of two technologies to work
-with one another: Anyone can make an LP that will play on any record player,
-anyone can make a filter you can install in your stove’s extractor fan,
-anyone can make gasoline for your car, anyone can make a USB phone charger
-that fits in your car’s cigarette lighter receptacle, anyone can make a
-light bulb that works in your light socket, anyone can make bread that will
-toast in your toaster.
- </p><p>
- Interoperability is often a source of innovation and consumer benefit: Apple
-made the first commercially successful PC, but millions of independent
-software vendors made interoperable programs that ran on the Apple II
-Plus. The simple analog antenna inputs on the back of TVs first allowed
-cable operators to connect directly to TVs, then they allowed game console
-companies and then personal computer companies to use standard televisions
-as displays. Standard RJ-11 telephone jacks allowed for the production of
-phones from a variety of vendors in a variety of forms, from the free
-football-shaped phone that came with a <span class="emphasis"><em>Sports
-Illustrated</em></span> subscription to business phones with speakers, hold
-functions, and so on and then answering machines and finally modems, paving
-the way for the internet revolution.
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is often used interchangeably with
-<span class="quote">«<span class="quote">standardization,</span>»</span> which is the process when manufacturers and
-other stakeholders hammer out a set of agreed-upon rules for implementing a
-technology, such as the electrical plug on your wall, the CAN bus used by
-your car’s computer systems, or the HTML instructions that your browser
-interprets.
- </p><p>
- But interoperability doesn’t require standardization — indeed,
-standardization often proceeds from the chaos of ad hoc interoperability
-measures. The inventor of the cigarette-lighter USB charger didn’t need to
-get permission from car manufacturers or even the manufacturers of the
-dashboard lighter subcomponent. The automakers didn’t take any
-countermeasures to prevent the use of these aftermarket accessories by their
-customers, but they also didn’t do anything to make life easier for the
-chargers’ manufacturers. This is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">neutral
-interoperability.</span>»</span>
- </p><p>
- Beyond neutral interoperability, there is <span class="quote">«<span class="quote">adversarial
-interoperability.</span>»</span> That’s when a manufacturer makes a product that
-interoperates with another manufacturer’s product <span class="emphasis"><em>despite the
-second manufacturer’s objections</em></span> and <span class="emphasis"><em>even if that means
-bypassing a security system designed to prevent interoperability</em></span>.
- </p><p>
- Probably the most familiar form of adversarial interoperability is
-third-party printer ink. Printer manufacturers claim that they sell printers
-below cost and that the only way they can recoup the losses they incur is by
-charging high markups on ink. To prevent the owners of printers from buying
-ink elsewhere, the printer companies deploy a suite of anti-customer
-security systems that detect and reject both refilled and third-party
-cartridges.
- </p><p>
- Owners of printers take the position that HP and Epson and Brother are not
-charities and that customers for their wares have no obligation to help them
-survive, and so if the companies choose to sell their products at a loss,
-that’s their foolish choice and their consequences to live with. Likewise,
-competitors who make ink or refill kits observe that they don’t owe printer
-companies anything, and their erosion of printer companies’ margins are the
-printer companies’ problems, not their competitors’. After all, the printer
-companies shed no tears when they drive a refiller out of business, so why
-should the refillers concern themselves with the economic fortunes of the
-printer companies?
- </p><p>
- Adversarial interoperability has played an outsized role in the history of
-the tech industry: from the founding of the <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet
-hierarchy (which was started against the wishes of Usenet’s maintainers and
-which grew to be bigger than all of Usenet combined) to the browser wars
-(when Netscape and Microsoft devoted massive engineering efforts to making
-their browsers incompatible with the other’s special commands and
-peccadilloes) to Facebook (whose success was built in part by helping its
-new users stay in touch with friends they’d left behind on Myspace because
-Facebook supplied them with a tool that scraped waiting messages from
-Myspace and imported them into Facebook, effectively creating an
-Facebook-based Myspace reader).
- </p><p>
- Today, incumbency is seen as an unassailable advantage. Facebook is where
-all of your friends are, so no one can start a Facebook competitor. But
-adversarial compatibility reverses the competitive advantage: If you were
-allowed to compete with Facebook by providing a tool that imported all your
-users’ waiting Facebook messages into an environment that competed on lines
-that Facebook couldn’t cross, like eliminating surveillance and ads, then
-Facebook would be at a huge disadvantage. It would have assembled all
-possible ex-Facebook users into a single, easy-to-find service; it would
-have educated them on how a Facebook-like service worked and what its
-potential benefits were; and it would have provided an easy means for
-disgruntled Facebook users to tell their friends where they might expect
-better treatment.
- </p><p>
- Adversarial interoperability was once the norm and a key contributor to the
-dynamic, vibrant tech scene, but now it is stuck behind a thicket of laws
-and regulations that add legal risks to the tried-and-true tactics of
-adversarial interoperability. New rules and new interpretations of existing
-rules mean that a would-be adversarial interoperator needs to steer clear of
-claims under copyright, terms of service, trade secrecy, tortious
-interference, and patent.
- </p><p>
- In the absence of a competitive market, lawmakers have resorted to assigning
-expensive, state-like duties to Big Tech firms, such as automatically
-filtering user contributions for copyright infringement or terrorist and
-extremist content or detecting and preventing harassment in real time or
-controlling access to sexual material.
- </p><p>
- These measures put a floor under how small we can make Big Tech because only
-the very largest companies can afford the humans and automated filters
-needed to perform these duties.
- </p><p>
- But that’s not the only way in which making platforms responsible for
-policing their users undermines competition. A platform that is expected to
-police its users’ conduct must prevent many vital adversarial
-interoperability techniques lest these subvert its policing measures. For
-example, if someone using a Twitter replacement like Mastodon is able to
-push messages into Twitter and read messages out of Twitter, they could
-avoid being caught by automated systems that detect and prevent harassment
-(such as systems that use the timing of messages or IP-based rules to make
-guesses about whether someone is a harasser).
- </p><p>
- To the extent that we are willing to let Big Tech police itself — rather
-than making Big Tech small enough that users can leave bad platforms for
-better ones and small enough that a regulation that simply puts a platform
-out of business will not destroy billions of users’ access to their
-communities and data — we build the case that Big Tech should be able to
-block its competitors and make it easier for Big Tech to demand legal
-enforcement tools to ban and punish attempts at adversarial
-interoperability.
- </p><p>
- Ultimately, we can try to fix Big Tech by making it responsible for bad acts
-by its users, or we can try to fix the internet by cutting Big Tech down to
-size. But we can’t do both. To replace today’s giant products with
-pluralistic protocols, we need to clear the legal thicket that prevents
-adversarial interoperability so that tomorrow’s nimble, personal,
-small-scale products can federate themselves with giants like Facebook,
-allowing the users who’ve left to continue to communicate with users who
-haven’t left yet, reaching tendrils over Facebook’s garden wall that
-Facebook’s trapped users can use to scale the walls and escape to the
-global, open web.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Fake news is an epistemological crisis</h2></div></div></div><p>
- Tech is not the only industry that has undergone massive concentration since
-the Reagan era. Virtually every major industry — from oil to newspapers to
-meatpacking to sea freight to eyewear to online pornography — has become a
-clubby oligarchy that just a few players dominate.
- </p><p>
- At the same time, every industry has become something of a tech industry as
-general-purpose computers and general-purpose networks and the promise of
-efficiencies through data-driven analysis infuse every device, process, and
-firm with tech.
- </p><p>
- This phenomenon of industrial concentration is part of a wider story about
-wealth concentration overall as a smaller and smaller number of people own
-more and more of our world. This concentration of both wealth and industries
-means that our political outcomes are increasingly beholden to the parochial
-interests of the people and companies with all the money.
- </p><p>
- That means that whenever a regulator asks a question with an obvious,
-empirical answer (<span class="quote">«<span class="quote">Are humans causing climate change?</span>»</span> or
-<span class="quote">«<span class="quote">Should we let companies conduct commercial mass surveillance?</span>»</span>
-or <span class="quote">«<span class="quote">Does society benefit from allowing network neutrality
-violations?</span>»</span>), the answer that comes out is only correct if that
-correctness meets with the approval of rich people and the industries that
-made them so wealthy.
- </p><p>
- Rich people have always played an outsized role in politics and more so
-since the Supreme Court’s <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span> decision
-eliminated key controls over political spending. Widening inequality and
-wealth concentration means that the very richest people are now a lot richer
-and can afford to spend a lot more money on political projects than ever
-before. Think of the Koch brothers or George Soros or Bill Gates.
- </p><p>
- But the policy distortions of rich individuals pale in comparison to the
-policy distortions that concentrated industries are capable of. The
-companies in highly concentrated industries are much more profitable than
-companies in competitive industries — no competition means not having to
-reduce prices or improve quality to win customers — leaving them with bigger
-capital surpluses to spend on lobbying.
- </p><p>
- Concentrated industries also find it easier to collaborate on policy
-objectives than competitive ones. When all the top execs from your industry
-can fit around a single boardroom table, they often do. And
-<span class="emphasis"><em>when</em></span> they do, they can forge a consensus position on
-regulation.
- </p><p>
- Rising through the ranks in a concentrated industry generally means working
-at two or three of the big companies. When there are only relatively few
-companies in a given industry, each company has a more ossified executive
-rank, leaving ambitious execs with fewer paths to higher positions unless
-they are recruited to a rival. This means that the top execs in concentrated
-industries are likely to have been colleagues at some point and socialize in
-the same circles — connected through social ties or, say, serving as
-trustees for each others’ estates. These tight social bonds foster a
-collegial, rather than competitive, attitude.
- </p><p>
- Highly concentrated industries also present a regulatory conundrum. When an
-industry is dominated by just four or five companies, the only people who
-are likely to truly understand the industry’s practices are its veteran
-executives. This means that top regulators are often former execs of the
-companies they are supposed to be regulating. These turns in government are
-often tacitly understood to be leaves of absence from industry, with former
-employers welcoming their erstwhile watchdogs back into their executive
-ranks once their terms have expired.
- </p><p>
- All this is to say that the tight social bonds, small number of firms, and
-regulatory capture of concentrated industries give the companies that
-comprise them the power to dictate many, if not all, of the regulations that
-bind them.
- </p><p>
- This is increasingly obvious. Whether it’s payday lenders <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">winning
-the right to practice predatory lending</a> or Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">winning
-the right to decide who can fix your phone</a> or Google and Facebook
-winning the right to breach your private data without suffering meaningful
-consequences or victories for pipeline companies or impunity for opioid
-manufacturers or massive tax subsidies for incredibly profitable dominant
-businesses, it’s increasingly apparent that many of our official,
-evidence-based truth-seeking processes are, in fact, auctions for sale to
-the highest bidder.
- </p><p>
- It’s really impossible to overstate what a terrifying prospect this is. We
-live in an incredibly high-tech society, and none of us could acquire the
-expertise to evaluate every technological proposition that stands between us
-and our untimely, horrible deaths. You might devote your life to acquiring
-the media literacy to distinguish good scientific journals from corrupt
-pay-for-play lookalikes and the statistical literacy to evaluate the quality
-of the analysis in the journals as well as the microbiology and epidemiology
-knowledge to determine whether you can trust claims about the safety of
-vaccines — but that would still leave you unqualified to judge whether the
-wiring in your home will give you a lethal shock <span class="emphasis"><em>and</em></span>
-whether your car’s brakes’ software will cause them to fail unpredictably
-<span class="emphasis"><em>and</em></span> whether the hygiene standards at your butcher are
-sufficient to keep you from dying after you finish your dinner.
+ <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
+jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
+som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
+i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
+kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
+kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
+brød som kan ristes i brødristeren din.
+ </p><p>
+ Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
+Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
+uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
+kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
+TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
+spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
+standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
+produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
+gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
+Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
+hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
+modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
+ </p><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
+<span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
+interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
+teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
+brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
+tolker.
+ </p><p>
+ Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
+fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
+interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
+trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
+dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
+forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
+produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
+ </p><p>
+ I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
+samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
+med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
+produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
+et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
+interoperabilitet</em></span>.
+ </p><p>
+ Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
+tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
+til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
+på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
+kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
+forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
+etterfylte og tredjepartskassetter.
+ </p><p>
+ Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
+forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
+selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
+med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
+påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
+skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
+konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
+skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
+refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
+skriverselskapene?
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
+historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
+ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
+større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
+Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
+uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
+(hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
+kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
+dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
+dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
+ </p><p>
+ I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
+vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
+kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
+konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
+brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
+linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
+annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
+ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
+i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
+fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
+Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
+behandling.
+ </p><p>
+ Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
+den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
+lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
+med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
+regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
+bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
+ </p><p>
+ I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
+dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
+automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
+terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
+i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
+ </p><p>
+ Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
+fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
+filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
+ </p><p>
+ Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
+får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
+forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
+mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
+undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
+Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
+meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
+som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
+tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
+trakasserer).
+ </p><p>
+ I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
+stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
+dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
+setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
+brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
+storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
+storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
+forsøk på motsatt interoperabilitet.
+ </p><p>
+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
+ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
+Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
+begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
+protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
+interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
+småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
+som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
+skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
+innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
+globale, åpne nettet.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
+ Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
+konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
+til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
+har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
+ </p><p>
+ Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
+datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
+datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
+teknologi.
+ </p><p>
+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
+rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
+mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
+betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
+avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
+ </p><p>
+ Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
+svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
+vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
+nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
+korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
+dem så velstående.
+ </p><p>
+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
+Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
+viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
+rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
+og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
+før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
+ </p><p>
+ Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
+til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
+selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
+redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
+de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
+ </p><p>
+ Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
+mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
+kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
+<span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
+regulering.
+ </p><p>
+ Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
+eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
+gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
+ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
+rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
+bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
+kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
+forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
+kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
+ </p><p>
+ Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
+vanskeligheter. Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
+er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
+veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
+direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
+er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
+arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
+direktører når deres tjenestetid er utløpt.
+ </p><p>
+ Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
+regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
+makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
+ </p><p>
+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
+lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
+som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
+som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
+Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
+møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
+eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
+utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
+mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
+faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
+ </p><p>
+ Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
+utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
+ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
+våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
+medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
+korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
+evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
+epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
+vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
+bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
+<span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
+uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
+slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
+middagen.
</p><p>
I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
resultatet av en annen konspirasjon.
</p><p>
- The collapse of the credibility of our systems for divining and upholding
-truths has left us in a state of epistemological chaos. Once, most of us
-might have assumed that the system was working and that our regulations
-reflected our best understanding of the empirical truths of the world as
-they were best understood — now we have to find our own experts to help us
-sort the true from the false.
- </p><p>
- If you’re like me, you probably believe that vaccines are safe, but you
-(like me) probably also can’t explain the microbiology or statistics. Few of
-us have the math skills to review the literature on vaccine safety and
-describe why their statistical reasoning is sound. Likewise, few of us can
-review the stats in the (now discredited) literature on opioid safety and
-explain how those stats were manipulated. Both vaccines and opioids were
-embraced by medical authorities, after all, and one is safe while the other
-could ruin your life. You’re left with a kind of inchoate constellation of
-rules of thumb about which experts you trust to fact-check controversial
-claims and then to explain how all those respectable doctors with their
-peer-reviewed research on opioid safety <span class="emphasis"><em>were</em></span> an
-aberration and then how you know that the doctors writing about vaccine
-safety are <span class="emphasis"><em>not</em></span> an aberration.
+ Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
+opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
+erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
+systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
+av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
+våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
+ </p><p>
+ Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
+meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
+statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
+vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
+riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
+diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
+statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
+medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
+livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
+tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
+kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
+legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
+<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
+skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
</p><p>
Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
enda rikere.
</p><p>
- Fake news — conspiracy theories, racist ideologies, scientific denialism —
-has always been with us. What’s changed today is not the mix of ideas in the
-public discourse but the popularity of the worst ideas in that
-mix. Conspiracy and denial have skyrocketed in lockstep with the growth of
-Big Inequality, which has also tracked the rise of Big Tech and Big Pharma
-and Big Wrestling and Big Car and Big Movie Theater and Big Everything Else.
- </p><p>
- No one can say for certain why this has happened, but the two dominant camps
-are idealism (the belief that the people who argue for these conspiracies
-have gotten better at explaining them, maybe with the help of
-machine-learning tools) or materialism (the ideas have become more
-attractive because of material conditions in the world).
- </p><p>
- I’m a materialist. I’ve been exposed to the arguments of conspiracy
-theorists all my life, and I have not experienced any qualitative leap in
-the quality of those arguments.
- </p><p>
- The major difference is in the world, not the arguments. In a time where
-actual conspiracies are commonplace, conspiracy theories acquire a ring of
-plausibility.
- </p><p>
- We have always had disagreements about what’s true, but today, we have a
-disagreement over how we know whether something is true. This is an
-epistemological crisis, not a crisis over belief. It’s a crisis over the
-credibility of our truth-seeking exercises, from scientific journals (in an
-era where the biggest journal publishers have been caught producing
-pay-to-play journals for junk science) to regulations (in an era where
-regulators are routinely cycling in and out of business) to education (in an
-era where universities are dependent on corporate donations to keep their
-lights on).
- </p><p>
- Targeting — surveillance capitalism — makes it easier to find people who are
-undergoing this epistemological crisis, but it doesn’t create the
-crisis. For that, you need to look to corruption.
- </p><p>
- And, conveniently enough, it’s corruption that allows surveillance
-capitalism to grow by dismantling monopoly protections, by permitting
-reckless collection and retention of personal data, by allowing ads to be
-targeted in secret, and by foreclosing on the possibility of going somewhere
-else where you might continue to enjoy your friends without subjecting
-yourself to commercial surveillance.
+ Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
+fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
+blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
+verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
+himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
+av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
+alt annet som er stort.
+ </p><p>
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
+er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
+har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
+maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
+grunn av materielle forhold i verden).
+ </p><p>
+ Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
+argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
+kvaliteten på disse argumentene.
+ </p><p>
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
+faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
+plausibilitet.
+ </p><p>
+ Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
+uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
+ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
+sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
+største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
+pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
+hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
+utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
+for å holde lysene tent).
+ </p><p>
+ Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
+gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
+det, må du se i retning korrupsjon.
+ </p><p>
+ Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
+vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
+innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
+bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
+sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
+kommersiell overvåking.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
- I reject both iterations of technological exceptionalism. I reject the idea
-that tech is uniquely terrible and led by people who are greedier or worse
-than the leaders of other industries, and I reject the idea that tech is so
-good — or so intrinsically prone to concentration — that it can’t be blamed
-for its present-day monopolistic status.
- </p><p>
- I think tech is just another industry, albeit one that grew up in the
-absence of real monopoly constraints. It may have been first, but it isn’t
-the worst nor will it be the last.
- </p><p>
- But there’s one way in which I <span class="emphasis"><em>am</em></span> a tech
-exceptionalist. I believe that online tools are the key to overcoming
-problems that are much more urgent than tech monopolization: climate change,
-inequality, misogyny, and discrimination on the basis of race, gender
-identity, and other factors. The internet is how we will recruit people to
-fight those fights, and how we will coordinate their labor. Tech is not a
-substitute for democratic accountability, the rule of law, fairness, or
-stability — but it’s a means to achieve these things.
- </p><p>
- The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
-change to social change to running a business to making a family work can be
-viewed as a collective action problem.
- </p><p>
- The internet makes it easier than at any time before to find people who want
-to work on a project with you — hence the success of free and open-source
-software, crowdfunding, and racist terror groups — and easier than ever to
-coordinate the work you do.
- </p><p>
- The internet and the computers we connect to it also possess an exceptional
-quality: general-purposeness. The internet is designed to allow any two
-parties to communicate any data, using any protocol, without permission from
-anyone else. The only production design we have for computers is the
-general-purpose, <span class="quote">«<span class="quote">Turing complete</span>»</span> computer that can run every
-program we can express in symbolic logic.
- </p><p>
- This means that every time someone with a special communications need
-invests in infrastructure and techniques to make the internet faster,
-cheaper, and more robust, this benefit redounds to everyone else who is
-using the internet to communicate. And this also means that every time
-someone with a special computing need invests to make computers faster,
-cheaper, and more robust, every other computing application is a potential
-beneficiary of this work.
+ Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
+at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
+verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
+er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
+klandres for sin nåværende monopolistiske status.
+ </p><p>
+ Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
+fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
+ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
+ </p><p>
+ Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
+tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
+mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
+kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
+faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
+kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
+erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
+stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
+ </p><p>
+ Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
+klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
+familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
+ </p><p>
+ Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
+i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
+kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
+noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
+ </p><p>
+ Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
+kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
+å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
+protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
+har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
+komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
+symbolsk logikk.
+ </p><p>
+ Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
+i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
+mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
+Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
+spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
+billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
+potensiell mottaker av dette arbeidet.
</p><p>
På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
datamaskin i en stilig boks.
</p><p>
- While these considerations don’t preclude regulating networks and computers,
-they do call for gravitas and caution when doing so because changes to
-regulatory frameworks could ripple out to have unintended consequences in
-many, many other domains.
- </p><p>
- The upshot of this is that our best hope of solving the big coordination
-problems — climate change, inequality, etc. — is with free, fair, and open
-tech. Our best hope of keeping tech free, fair, and open is to exercise
-caution in how we regulate tech and to attend closely to the ways in which
-interventions to solve one problem might create problems in other domains.
+ Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
+datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
+introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
+på svært mange andre områder.
+ </p><p>
+ I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
+koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
+rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
+rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
+og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
+problemer i andre domener.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
- Big Tech has a funny relationship with information. When you’re generating
-information — anything from the location data streaming off your mobile
-device to the private messages you send to friends on a social network — it
-claims the rights to make unlimited use of that data.
- </p><p>
- But when you have the audacity to turn the tables — to use a tool that
-blocks ads or slurps your waiting updates out of a social network and puts
-them in another app that lets you set your own priorities and suggestions or
-crawls their system to allow you to start a rival business — they claim that
-you’re stealing from them.
- </p><p>
- The thing is, information is a very bad fit for any kind of private property
-regime. Property rights are useful for establishing markets that can lead to
-the effective development of fallow assets. These markets depend on clear
-titles to ensure that the things being bought and sold in them can, in fact,
-be bought and sold.
- </p><p>
- Information rarely has such a clear title. Take phone numbers: There’s
-clearly something going wrong when Facebook slurps up millions of users’
-address books and uses the phone numbers it finds in them to plot out social
-graphs and fill in missing information about other users.
- </p><p>
- But the phone numbers Facebook nonconsensually acquires in this transaction
-are not the <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> of the users they’re taken from nor do
-they belong to the people whose phones ring when you dial those numbers. The
-numbers are mere integers, 10 digits in the U.S. and Canada, and they
-appear in millions of places, including somewhere deep in pi as well as
-numerous other contexts. Giving people ownership titles to integers is an
-obviously terrible idea.
- </p><p>
- Likewise for the facts that Facebook and other commercial surveillance
-operators acquire about us, like that we are the children of our parents or
-the parents to our children or that we had a conversation with someone else
-or went to a public place. These data points can’t be property in the sense
-that your house or your shirt is your property because the title to them is
-intrinsically muddy: Does your mom own the fact that she is your mother? Do
-you? Do both of you? What about your dad — does he own this fact too, or
-does he have to license the fact from you (or your mom or both of you) in
-order to use this fact? What about the hundreds or thousands of other people
-who know these facts?
- </p><p>
- If you go to a Black Lives Matter demonstration, do the other demonstrators
-need your permission to post their photos from the event? The online fights
-over <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">when and
-how to post photos from demonstrations</a> reveal a nuanced, complex
-issue that cannot be easily hand-waved away by giving one party a property
-right that everyone else in the mix has to respect.
- </p><p>
- The fact that information isn’t a good fit with property and markets doesn’t
-mean that it’s not valuable. Babies aren’t property, but they’re inarguably
-valuable. In fact, we have a whole set of rules just for babies as well as a
-subset of those rules that apply to humans more generally. Someone who
-argues that babies won’t be truly valuable until they can be bought and sold
-like loaves of bread would be instantly and rightfully condemned as a
-monster.
- </p><p>
- It’s tempting to reach for the property hammer when Big Tech treats your
-information like a nail — not least because Big Tech are such prolific
-abusers of property hammers when it comes to <span class="emphasis"><em>their</em></span>
-information. But this is a mistake. If we allow markets to dictate the use
-of our information, then we’ll find that we’re sellers in a buyers’ market
-where the Big Tech monopolies set a price for our data that is so low as to
-be insignificant or, more likely, set at a nonnegotiable price of zero in a
-click-through agreement that you don’t have the opportunity to modify.
- </p><p>
- Meanwhile, establishing property rights over information will create
-insurmountable barriers to independent data processing. Imagine that we
-require a license to be negotiated when a translated document is compared
-with its original, something Google has done and continues to do billions of
-times to train its automated language translation tools. Google can afford
-this, but independent third parties cannot. Google can staff a clearances
-department to negotiate one-time payments to the likes of the EU (one of the
-major repositories of translated documents) while independent watchdogs
-wanting to verify that the translations are well-prepared, or to root out
-bias in translations, will find themselves needing a staffed-up legal
-department and millions for licenses before they can even get started.
- </p><p>
- The same goes for things like search indexes of the web or photos of
-peoples’ houses, which have become contentious thanks to Google’s Street
-View project. Whatever problems may exist with Google’s photographing of
-street scenes, resolving them by letting people decide who can take pictures
-of the facades of their homes from a public street will surely create even
-worse ones. Think of how street photography is important for newsgathering —
-including informal newsgathering, like photographing abuses of authority —
-and how being able to document housing and street life are important for
-contesting eminent domain, advocating for social aid, reporting planning and
-zoning violations, documenting discriminatory and unequal living conditions,
-and more.
- </p><p>
- The ownership of facts is antithetical to many kinds of human progress. It’s
-hard to imagine a rule that limits Big Tech’s exploitation of our collective
-labors without inadvertently banning people from gathering data on online
-harassment or compiling indexes of changes in language or simply
-investigating how the platforms are shaping our discourse — all of which
-require scraping data that other people have created and subjecting it to
-scrutiny and analysis.
+ Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
+informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
+private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
+ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
+ </p><p>
+ Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
+som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
+sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
+angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
+at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
+dem.
+ </p><p>
+ Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
+privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
+kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
+avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
+selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
+ </p><p>
+ Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
+klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
+adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
+grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
+ </p><p>
+ Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
+ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
+heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
+tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
+millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
+sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
+ </p><p>
+ Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
+erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
+våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
+offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
+huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi adgangen til dem er
+iboende gjørmete: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du
+det? Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også,
+eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to)
+for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre
+mennesker som kjenner disse fakta?
+ </p><p>
+ Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
+demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
+Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
+nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
+håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
+respektere.
+ </p><p>
+ Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
+ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
+verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
+undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
+hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
+selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
+ </p><p>
+ Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
+behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
+er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
+markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
+selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
+så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
+forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
+ </p><p>
+ I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
+uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
+en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
+originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
+for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
+dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
+klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
+de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
+ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
+skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
+juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
+ </p><p>
+ Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
+hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
+View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
+fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
+la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
+offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
+nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
+misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
+er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
+rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
+levekår, og mer.
+ </p><p>
+ Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
+utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
+storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
+fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
+endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
+diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
+analysert.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
- The platforms may oversell their ability to persuade people, but obviously,
-persuasion works sometimes. Whether it’s the private realm that LGBTQ people
-used to recruit allies and normalize sexual diversity or the decadeslong
-project to convince people that markets are the only efficient way to solve
-complicated resource allocation problems, it’s clear that our societal
-attitudes <span class="emphasis"><em>can</em></span> change.
- </p><p>
- The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
-years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
-process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
-permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
-mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
-dissidents, and to seize full control over their children’s education while
-banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
-worldview.
- </p><p>
- Yet, after 12 years of terror, once the war ended, Nazi ideology was largely
-discredited in both East and West Germany, and a program of national truth
-and reconciliation was put in its place. Racism and authoritarianism were
-never fully abolished in Germany, but neither were the majority of Germans
-irrevocably convinced of Nazism — and the rise of racist authoritarianism in
-Germany today tells us that the liberal attitudes that replaced Nazism were
-no more permanent than Nazism itself.
- </p><p>
- Racism and authoritarianism have also always been with us. Anyone who’s
-reviewed the kind of messages and arguments that racists put forward today
-would be hard-pressed to say that they have gotten better at presenting
-their ideas. The same pseudoscience, appeals to fear, and circular logic
-that racists presented in the 1980s, when the cause of white supremacy was
-on the wane, are to be found in the communications of leading white
-nationalists today.
- </p><p>
- If racists haven’t gotten more convincing in the past decade, then how is it
-that more people were convinced to be openly racist at that time? I believe
-that the answer lies in the material world, not the world of ideas. The
-ideas haven’t gotten more convincing, but people have become more
-afraid. Afraid that the state can’t be trusted to act as an honest broker in
-life-or-death decisions, from those regarding the management of the economy
-to the regulation of painkillers to the rules for handling private
-information. Afraid that the world has become a game of musical chairs in
-which the chairs are being taken away at a never-before-seen rate. Afraid
-that justice for others will come at their expense. Monopolism isn’t the
-cause of these fears, but the inequality and material desperation and policy
-malpractice that monopolism contributes to is a significant contributor to
-these conditions. Inequality creates the conditions for both conspiracies
-and violent racist ideologies, and then surveillance capitalism lets
-opportunists target the fearful and the conspiracy-minded.
+ Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
+overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
+brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
+tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
+effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
+klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
+ </p><p>
+ Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
+år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
+men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
+endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
+obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
+drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
+forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
+verdensbilde.
+ </p><p>
+ Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
+stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
+program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
+ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
+ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
+Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
+nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
+ </p><p>
+ Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
+gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
+for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
+pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
+presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
+i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
+ </p><p>
+ Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
+det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
+den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
+av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
+beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
+regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
+informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
+musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
+for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
+frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
+feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
+bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
+konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
+overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
+konspirasjonsorienterte.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
- As the old saw goes, <span class="quote">«<span class="quote">If you’re not paying for the product, you’re the
-product.</span>»</span>
- </p><p>
- It’s a commonplace belief today that the advent of free, ad-supported media
-was the original sin of surveillance capitalism. The reasoning is that the
-companies that charged for access couldn’t <span class="quote">«<span class="quote">compete with free</span>»</span>
-and so they were driven out of business. Their ad-supported competitors,
-meanwhile, declared open season on their users’ data in a bid to improve
-their ad targeting and make more money and then resorted to the most
-sensationalist tactics to generate clicks on those ads. If only we’d pay for
-media again, we’d have a better, more responsible, more sober discourse that
-would be better for democracy.
- </p><p>
- But the degradation of news products long precedes the advent of
-ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust
-enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and
-roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales
-staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the
-companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent
-profit-taking by the new owners. In other words, it wasn’t merely shifts in
-the classified advertising market, which was long held to be the primary
-driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies
-unable to adapt to the internet — it was monopolism.
- </p><p>
- Then, as news companies <span class="emphasis"><em>did</em></span> come online, the ad
-revenues they commanded dropped even as the number of internet users (and
-thus potential online readers) increased. That shift was a function of
-consolidation in the ad sales market, with Google and Facebook emerging as
-duopolists who made more money every year from advertising while paying less
-and less of it to the publishers whose work the ads appeared
-alongside. Monopolism created a buyer’s market for ad inventory with
-Facebook and Google acting as gatekeepers.
- </p><p>
- Paid services continue to exist alongside free ones, and often it is these
-paid services — anxious to prevent people from bypassing their paywalls or
-sharing paid media with freeloaders — that exert the most control over their
-customers. Apple’s iTunes and App Stores are paid services, but to maximize
-their profitability, Apple has to lock its platforms so that third parties
-can’t make compatible software without permission. These locks allow the
-company to exercise both editorial control (enabling it to exclude <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">controversial
-political material</a>) and technological control, including control
-over who can repair the devices it makes. If we’re worried that ad-supported
-products deprive people of their right to self-determination by using
-persuasion techniques to nudge their purchase decisions a few degrees in one
-direction or the other, then the near-total control a single company holds
-over the decision of who gets to sell you software, parts, and service for
-your iPhone should have us very worried indeed.
- </p><p>
- We shouldn’t just be concerned about payment and control: The idea that
-paying will improve discourse is also dangerously wrong. The poor success
-rate of targeted advertising means that the platforms have to incentivize
-you to <span class="quote">«<span class="quote">engage</span>»</span> with posts at extremely high levels to generate
-enough pageviews to safeguard their profits. As discussed earlier, to
-increase engagement, platforms like Facebook use machine learning to guess
-which messages will be most inflammatory and make a point of shoving those
-into your eyeballs at every turn so that you will hate-click and argue with
-people.
- </p><p>
- Perhaps paying would fix this, the reasoning goes. If platforms could be
-economically viable even if you stopped clicking on them once your
-intellectual and social curiosity had been slaked, then they would have no
-reason to algorithmically enrage you to get more clicks out of you, right?
- </p><p>
- There may be something to that argument, but it still ignores the wider
-economic and political context of the platforms and the world that allowed
-them to grow so dominant.
- </p><p>
- Platforms are world-spanning and all-encompassing because they are
-monopolies, and they are monopolies because we have gutted our most
-important and reliable anti-monopoly rules. Antitrust was neutered as a key
-part of the project to make the wealthy wealthier, and that project has
-worked. The vast majority of people on Earth have a negative net worth, and
-even the dwindling middle class is in a precarious state, undersaved for
-retirement, underinsured for medical disasters, and undersecured against
-climate and technology shocks.
- </p><p>
- In this wildly unequal world, paying doesn’t improve the discourse; it
-simply prices discourse out of the range of the majority of people. Paying
-for the product is dandy, if you can afford it.
- </p><p>
- If you think today’s filter bubbles are a problem for our discourse, imagine
-what they’d be like if rich people inhabited free-flowing Athenian
-marketplaces of ideas where you have to pay for admission while everyone
-else lives in online spaces that are subsidized by wealthy benefactors who
-relish the chance to establish conversational spaces where the <span class="quote">«<span class="quote">house
-rules</span>»</span> forbid questioning the status quo. That is, imagine if the
-rich seceded from Facebook, and then, instead of running ads that made money
-for shareholders, Facebook became a billionaire’s vanity project that also
-happened to ensure that nobody talked about whether it was fair that only
-billionaires could afford to hang out in the rarified corners of the
-internet.
- </p><p>
- Behind the idea of paying for access is a belief that free markets will
-address Big Tech’s dysfunction. After all, to the extent that people have a
-view of surveillance at all, it is generally an unfavorable one, and the
-longer and more thoroughly one is surveilled, the less one tends to like
-it. Same goes for lock-in: If HP’s ink or Apple’s App Store were really
-obviously fantastic, they wouldn’t need technical measures to prevent users
-from choosing a rival’s product. The only reason these technical
-countermeasures exist is that the companies don’t believe their customers
-would <span class="emphasis"><em>voluntarily</em></span> submit to their terms, and they want
-to deprive them of the choice to take their business elsewhere.
- </p><p>
- Advocates for markets laud their ability to aggregate the diffused knowledge
-of buyers and sellers across a whole society through demand signals, price
-signals, and so on. The argument for surveillance capitalism being a
-<span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism</span>»</span> is that machine-learning-driven persuasion
-techniques distort decision-making by consumers, leading to incorrect
-signals — consumers don’t buy what they prefer, they buy what they’re
-tricked into preferring. It follows that the monopolistic practices of
-lock-in, which do far more to constrain consumers’ free choices, are even
-more of a <span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism.</span>»</span>
- </p><p>
- The profitability of any business is constrained by the possibility that its
-customers will take their business elsewhere. Both surveillance and lock-in
-are anti-features that no customer wants. But monopolies can capture their
-regulators, crush their competitors, insert themselves into their customers’
-lives, and corral people into <span class="quote">«<span class="quote">choosing</span>»</span> their services
-regardless of whether they want them — it’s fine to be terrible when there
-is no alternative.
- </p><p>
- Ultimately, surveillance and lock-in are both simply business strategies
-that monopolists can choose. Surveillance companies like Google are
-perfectly capable of deploying lock-in technologies — just look at the
-onerous Android licensing terms that require device-makers to bundle in
-Google’s suite of applications. And lock-in companies like Apple are
-perfectly capable of subjecting their users to surveillance if it means
-keeping the Chinese government happy and preserving ongoing access to
-Chinese markets. Monopolies may be made up of good, ethical people, but as
-institutions, they are not your friend — they will do whatever they can get
-away with to maximize their profits, and the more monopolistic they are, the
-more they <span class="emphasis"><em>can</em></span> get away with.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</h2></div></div></div><p>
- Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
+ Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
+er du produktet</span>»</span>.
+ </p><p>
+ I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
+opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
+selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
+gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
+deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
+forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
+mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
+vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
+en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
+ </p><p>
+ Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
+annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
+antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
+og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
+journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
+leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
+og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
+bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
+å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
+som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
+var monopolisme.
+ </p><p>
+ Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
+annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
+potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
+konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
+duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
+betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
+viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
+med Facebook og Google som portvoktere.
+ </p><p>
+ Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
+disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
+betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
+utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
+betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
+sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
+tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
+redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
+politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
+hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
+annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
+bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
+den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
+enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
+deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
+ </p><p>
+ Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
+betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
+suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
+intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote"> å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
+høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
+diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
+Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
+opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
+slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
+ </p><p>
+ Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
+kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
+intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
+grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
+sant?
+ </p><p>
+ Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
+økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
+å vokse seg så dominerende.
+ </p><p>
+ Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
+de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
+antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
+for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
+mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
+middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
+underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
+teknologi-sjokk.
+ </p><p>
+ I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
+det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
+betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
+ </p><p>
+ Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
+de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
+markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
+nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
+til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
+spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
+og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
+Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
+sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
+hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
+ </p><p>
+ Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
+opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
+syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
+jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
+like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
+programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
+for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
+til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
+deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
+vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
+ </p><p>
+ Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
+kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
+og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
+<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
+overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
+fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
+de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
+monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
+forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
+kapitalisme.</span>»</span>
+ </p><p>
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
+vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
+anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan fange inn sine
+regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
+gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
+folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
+alternativ.
+ </p><p>
+ Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
+forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
+Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
+Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
+pakke med programvare. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
+til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
+myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
+Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
+det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
+maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
+ Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
-automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
-cyberpunk-roman.
- </p><p>
- Meanwhile, breaking up monopolies is something we seem to have forgotten how
-to do. There is a bipartisan, trans-Atlantic consensus that breaking up
-companies is a fool’s errand at best — liable to mire your federal
-prosecutors in decades of litigation — and counterproductive at worst,
-eroding the <span class="quote">«<span class="quote">consumer benefits</span>»</span> of large companies with massive
-efficiencies of scale.
- </p><p>
- But trustbusters once strode the nation, brandishing law books, terrorizing
-robber barons, and shattering the illusion of monopolies’ all-powerful grip
-on our society. The trustbusting era could not begin until we found the
-political will — until the people convinced politicians they’d have their
-backs when they went up against the richest, most powerful men in the world.
+automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
+kyberpunk-roman.
+ </p><p>
+ I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
+monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
+av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
+opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
+produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
+fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
+ </p><p>
+ Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
+terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
+grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
+politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
+ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
</p><p>
Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
</p><p>
nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
</p><p>
- But the term <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> welded these disparate causes together
-into a single movement, and the members of this movement found solidarity
-with one another. The people who cared about smog signed petitions
-circulated by the people who wanted to end whaling, and the anti-whalers
-marched alongside the people demanding action on acid rain. This uniting
-behind a common cause completely changed the dynamics of environmentalism,
-setting the stage for today’s climate activism and the sense that preserving
-the habitability of the planet Earth is a shared duty among all people.
- </p><p>
- Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote"> økologi</span>»</span>-hendelse for
+ Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
+til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
+med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
+sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
+marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
+samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
+satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
+planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
+alle mennesker.
+ </p><p>
+ Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
<span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
</p><p>
- You can find partisans for trustbusting in every sector of the
-economy. Everywhere you look, you can find people who’ve been wronged by
-monopolists who’ve trashed their finances, their health, their privacy,
-their educations, and the lives of people they love. Those people have the
-same cause as the people who want to break up Big Tech and the same
-enemies. When most of the world’s wealth is in the hands of a very few, it
-follows that nearly every large company will have overlapping shareholders.
+ Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
+økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
+monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
+utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak
+med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
+Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
+selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
</p><p>
- That’s the good news: With a little bit of work and a little bit of
-coalition building, we have more than enough political will to break up Big
-Tech and every other concentrated industry besides. First we take Facebook,
-then we take AT&T/WarnerMedia.
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
+mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
+andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
+AT&T/WarnerMedia.
</p><p>
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
-Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
+storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
</p><p>
- Big Tech’s concentration currently means that their inaction on harassment,
-for example, leaves users with an impossible choice: absent themselves from
-public discourse by, say, quitting Twitter or endure vile, constant
-abuse. Big Tech’s over-collection and over-retention of data results in
-horrific identity theft. And their inaction on extremist recruitment means
-that white supremacists who livestream their shooting rampages can reach an
-audience of billions. The combination of tech concentration and media
-concentration means that artists’ incomes are falling even as the revenue
-generated by their creations are increasing.
- </p><p>
- Yet governments confronting all of these problems all inevitably converge on
-the same solution: deputize the Big Tech giants to police their users and
-render them liable for their users’ bad actions. The drive to force Big Tech
-to use automated filters to block everything from copyright infringement to
-sex-trafficking to violent extremism means that tech companies will have to
-allocate hundreds of millions to run these compliance systems.
- </p><p>
- These rules — the EU’s new Directive on Copyright, Australia’s new terror
-regulation, America’s FOSTA/SESTA sex-trafficking law and more — are not
-just death warrants for small, upstart competitors that might challenge Big
-Tech’s dominance but who lack the deep pockets of established incumbents to
-pay for all these automated systems. Worse still, these rules put a floor
-under how small we can hope to make Big Tech.
- </p><p>
- That’s because any move to break up Big Tech and cut it down to size will
-have to cope with the hard limit of not making these companies so small that
-they can no longer afford to perform these duties — and it’s
-<span class="emphasis"><em>expensive</em></span> to invest in those automated filters and
-outsource content moderation. It’s already going to be hard to unwind these
-deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in
-the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some
-way to fill the regulatory void that will be left behind if these
-self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much
-harder.
- </p><p>
- Allowing the platforms to grow to their present size has given them a
-dominance that is nearly insurmountable — deputizing them with public duties
-to redress the pathologies created by their size makes it virtually
-impossible to reduce that size. Lather, rinse, repeat: If the platforms
-don’t get smaller, they will get larger, and as they get larger, they will
-create more problems, which will give rise to more public duties for the
-companies, which will make them bigger still.
- </p><p>
- We can work to fix the internet by breaking up Big Tech and depriving them
-of monopoly profits, or we can work to fix Big Tech by making them spend
-their monopoly profits on governance. But we can’t do both. We have to
-choose between a vibrant, open internet or a dominated, monopolized internet
-commanded by Big Tech giants that we struggle with constantly to get them to
-behave themselves.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
- Trustbusting is hard. Breaking big companies into smaller ones is expensive
-and time-consuming. So time-consuming that by the time you’re done, the
-world has often moved on and rendered years of litigation irrelevant. From
-1969 to 1982, the U.S. government pursued an antitrust case against IBM over
-its dominance of mainframe computing — but the case collapsed in 1982
-because mainframes were being speedily replaced by PCs.
+ Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
+levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
+ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
+mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
+horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
+ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
+publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
+artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
+opp.
+ </p><p>
+ Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
+Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
+brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
+tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
+fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
+teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
+disse kompliserte systemene.
+ </p><p>
+ Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
+USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
+dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
+storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
+for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
+reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
+ </p><p>
+ Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
+biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
+er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
+flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
+flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
+monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
+av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
+akterut.
+ </p><p>
+ Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
+nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
+størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
+Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
+blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
+funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
+ </p><p>
+ Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
+monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
+bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
+man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
+monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
+seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
+ Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
+kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
+verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
+1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
+stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
+ble erstattet av PC-er.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
håndheve loven slik den er skrevet.
</p></blockquote></div><p>
- It’s far easier to prevent concentration than to fix it, and reinstating the
-traditional contours of U.S. antitrust enforcement will, at the very least,
-prevent further concentration. That means bans on mergers between large
-companies, on big companies acquiring nascent competitors, and on platform
-companies competing directly with the companies that rely on the platforms.
- </p><p>
- These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in
-theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general
-to enforce the law as it was written. But after decades of judicial
-<span class="quote">«<span class="quote">education</span>»</span> in the benefits of monopolies, after multiple
-administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed
-monopoly cheerleaders, it’s not clear that mere administrative action would
-do the trick.
- </p><p>
- If the courts frustrate the Justice Department and the president, the next
-stop would be Congress, which could eliminate any doubt about how antitrust
-law should be enforced in the U.S. by passing new laws that boil down to
-saying, <span class="quote">«<span class="quote">Knock it off. We all know what the Sherman Act says. Robert
-Bork was a deranged fantasist. For avoidance of doubt, <span class="emphasis"><em>fuck that
-guy</em></span>.</span>»</span> In other words, the problem with monopolies is
-<span class="emphasis"><em>monopolism</em></span> — the concentration of power into too few
-hands, which erodes our right to self-determination. If there is a monopoly,
-the law wants it gone, period. Sure, get rid of monopolies that create
-<span class="quote">«<span class="quote">consumer harm</span>»</span> in the form of higher prices, but also,
-<span class="emphasis"><em>get rid of other monopolies, too.</em></span>
- </p><p>
- But this only prevents things from getting worse. To help them get better,
-we will have to build coalitions with other activists in the anti-monopoly
-ecology movement — a pluralism movement or a self-determination movement —
-and target existing monopolies in every industry for breakup and structural
-separation rules that prevent, for example, the giant eyewear monopolist
-Luxottica from dominating both the sale and the manufacture of spectacles.
- </p><p>
- In an important sense, it doesn’t matter which industry the breakups begin
-in. Once they start, shareholders in <span class="emphasis"><em>every</em></span> industry
-will start to eye their investments in monopolists skeptically. As
-trustbusters ride into town and start making lives miserable for
-monopolists, the debate around every corporate boardroom’s table will
-shift. People within corporations who’ve always felt uneasy about monopolism
-will gain a powerful new argument to fend off their evil rivals in the
-corporate hierarchy: <span class="quote">«<span class="quote">If we do it my way, we make less money; if we do
-it your way, a judge will fine us billions and expose us to ridicule and
-public disapprobation. So even though I get that it would be really cool to
-do that merger, lock out that competitor, or buy that little company and
-kill it before it can threaten it, we really shouldn’t — not if we don’t
-want to get tied to the DOJ’s bumper and get dragged up and down Trustbuster
-Road for the next 10 years.</span>»</span>
+ Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
+reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
+anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
+mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
+startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
+som avhenger av nevnte plattformer.
+ </p><p>
+ Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
+teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
+håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
+<span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
+det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
+ </p><p>
+ Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
+neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
+anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
+vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
+fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
+Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
+<span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
+noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
+det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
+konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
+andre monopoler også</em></span>.
+ </p><p>
+ Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
+andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
+styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
+monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
+for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
+og produksjon av briller.
+ </p><p>
+ Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
+det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
+<span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
+mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
+åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
+med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
+vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
+ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
+vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
+det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
+justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
+årene.</span>»</span>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
- Fixing Big Tech will require a lot of iteration. As cyber lawyer Lawrence
-Lessig wrote in his 1999 book, <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of
-Cyberspace</em></span>, our lives are regulated by four forces: law (what’s
-legal), code (what’s technologically possible), norms (what’s socially
-acceptable), and markets (what’s profitable).
+ Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
+forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
+<span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
+fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
+mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
+seg).
</p><p>
Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
</p><p>
- Getting people to care about monopolies will take technological
-interventions that help them to see what a world free from Big Tech might
-look like. Imagine if someone could make a beloved (but unauthorized)
-third-party Facebook or Twitter client that dampens the anxiety-producing
-algorithmic drumbeat and still lets you talk to your friends without being
-spied upon — something that made social media more sociable and less
-toxic. Now imagine that it gets shut down in a brutal legal battle. It’s
-always easier to convince people that something must be done to save a thing
-they love than it is to excite them about something that doesn’t even exist
-yet.
- </p><p>
- Neither tech nor law nor code nor markets are sufficient to reform Big
-Tech. But a profitable competitor to Big Tech could bankroll a legislative
-push; legal reform can embolden a toolsmith to make a better tool; the tool
-can create customers for a potential business who value the benefits of the
-internet but want them delivered without Big Tech; and that business can get
-funded and divert some of its profits to legal reform. 20 GOTO 10 (or
-lather, rinse, repeat). Do it again, but this time, get farther! After all,
-this time you’re starting with weaker Big Tech adversaries, a constituency
-that understands things can be better, Big Tech rivals who’ll help ensure
-their own future by bankrolling reform, and code that other programmers can
-build on to weaken Big Tech even further.
- </p><p>
- The surveillance capitalism hypothesis — that Big Tech’s products really
-work as well as they say they do and that’s why everything is so screwed up
-— is way too easy on surveillance and even easier on capitalism. Companies
-spy because they believe their own BS, and companies spy because governments
-let them, and companies spy because any advantage from spying is so
-short-lived and minor that they have to do more and more of it just to stay
-in place.
- </p><p>
- As to why things are so screwed up? Capitalism. Specifically, the monopolism
-that creates inequality and the inequality that creates monopolism. It’s a
-form of capitalism that rewards sociopaths who destroy the real economy to
-inflate the bottom line, and they get away with it for the same reason
-companies get away with spying: because our governments are in thrall to
-both the ideology that says monopolies are actually just fine and in thrall
-to the ideology that says that in a monopolistic world, you’d better not
-piss off the monopolists.
- </p><p>
- Overvåkning får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
+ Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
+som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
+elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
+angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
+venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
+og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
+rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
+redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
+ </p><p>
+ Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
+storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
+rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
+verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
+på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
+forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
+reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
+avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
+storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
+storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
+som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
+ </p><p>
+ Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
+de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
+behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
+kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
+spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
+fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
+posisjon.
+ </p><p>
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
+skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
+kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
+opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
+spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
+monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
+i en monopolverden.
+ </p><p>
+ Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
-hvem som kan vurdere å bygge gilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
-diskredittere disse potensielle gilliotin-byggerne før de i det hele tatt
-kommer seg til treverkforhandleren.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Up and through</h2></div></div></div><p>
- Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille
-seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Stå
-imot den fristelsen.
- </p><p>
- The only way out of our Big Tech problem is up and through. If our future is
-not reliant upon high tech, it will be because civilization has fallen. Big
-Tech wired together a planetary, species-wide nervous system that, with the
-proper reforms and course corrections, is capable of seeing us through the
-existential challenge of our species and planet. Now it’s up to us to seize
-the means of computation, putting that electronic nervous system under
-democratic, accountable control.
+hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
+å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
+kommer seg til trelastforhandleren.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
+ Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
+seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
+teknologi. Ikke la deg friste.
+ </p><p>
+ Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
+videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
+sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
+art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
+reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
+eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
+oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
+under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
</p><p>
Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
- </p></div></div></body></html>
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm127" class="footnote"><p><a href="#idm127" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
+mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff