-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
-body { background-image: url('images/draft.png');
- background-repeat: no-repeat;
- background-position: top left;
- /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
- /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
- /* background-attachment: fixed; */
- /* background-position: center center; */
- }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2021 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
</p><p>
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
med flere.
</p><p>
- ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
+ <a class="ulink" href="http://www.hungry.com/~pere/publisher/" target="_top">http://www.hungry.com/~pere/publisher/</a>.
</p><p>
- ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
+ ISBN 978-82-93828-02-0 (heftet)
</p><p>
- ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
+ ISBN 978-82-93828-03-7 (ePub)
</p><p>
Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
- </p><p>
- Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
-teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
</p><p>
<span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
- </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
- Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
-overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
-kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
-knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
- </p><p>
- Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette
-er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
-uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert
-monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som
-forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
-Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
-menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
-bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolenes pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på, vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
-polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende
enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
</p><p>
Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
-oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
-vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
-
vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, sette vettet
+deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere
+eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
gruppene som målbærer dem.
</p><p>
Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
-planeten og alle som bebor den, fra ep
edemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+planeten og alle som bebor den, fra ep
idemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
</p><p>
Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
-for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle.
+for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi spille en rolle.
</p><p>
Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
(eller verre, skumle sammensvergelser).
</p><p>
- Settt fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
+ Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
</p><p>
- Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisem</span>»</span> kommer så med en ny
+ Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
-håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
-innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene
-som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.
+håndtlangere for storteknologien, men så opptatt med å utkjempe forrige
+århundres teknologikamp at det hindrer dem i å oppfatte de nye truslene som
+finnes.
</p><p>
- Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
+ Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
-som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
-bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
+som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
+sannheten. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
-Google og Facebook selger, er evnen til å overbevise
+Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise
<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
-salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart,
-meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
+salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester
+med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
</p><p>
Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
kvaliteter.
</p><p>
- Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som
-storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
-enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
-felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
-over kommunikasjonen og handelen vår.
+ Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det
+stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Dette kan
+imidlertid like gjerne skyldes en felles feiltolkning av realitetene eller,
+og det er mer skremmende, en monopolistisk kontroll over både kommunikasjon
+og handel.
</p><p>
Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper
en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert
formulerte forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at
-overvåkning bokstavlig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
+overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
resultater.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
-derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
-midler vi går for.
+derfor stå i sentrum for vår analyse og hvilke tiltak vi velger.
</p></blockquote></div><p>
- Men det finnes få indiser på at det er slik overstyring av de rasjonale
+ Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale
evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
</p><p>
- Overvåkningskapitalisem er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
+ Overvåkningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
-slikt, ved å bruke posisjonssbasert reklame på mobil). De kan målrette
+slikt, ved å bruke posisjonsbasert reklame på mobil). De kan målrette
reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert på
</p><p>
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
</p><p>
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken. Politiske aktører
+ Se hvordan overvåkningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører
kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
-Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
+Society<a href="#ftn.idm126" class="footnote" name="idm126"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
ved hjelp av sofistikert overtalelse.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
- Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
-overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
-monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
-teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har
-tillatt selskaper å vokse ved fusjon med sine rivaler, oppkjøp av
-konkurrenter som vokser frem, og å utvide virksomheten til de kontrollerer
-hele markedet fra topp til bunn.
+ Overvåkingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av
+et monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere; her er det nok å fastslå
+at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
+har tillatt selskaper å vokse ved å kjøpe opp sine konkurrenter og slik
+utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn.
</p><p>
Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
-overbevisninger med falske, har en effekt som er liten og midlertidig, mens
-monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige
-effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å kontrollere
-tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av
-hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper foregriper vår
-muligheter å gjøre oss opp våre egne oppfatninger og bestemme vår egen
-fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
-manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
-går for.
+overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og
+midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har
+massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens nettsøk,
+betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
+å kontrollere mye av hva verden tror på. Hvis vi er bekymret for at
+selskaper hemmer vår evne til å gjøre oss opp våre egne meninger og bestemme
+vår egen fremtid, så bør vi innse at virkningen av slik dominans langt
+overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stå sentralt
+i vår analyse og i våre valg av mottiltak.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
- <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: bruk av maskinlæring,
+ <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: Bruk av maskinlæring,
<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
-fornuft. Dette er tankekontroll.
+fornuft — dette er tankekontroll.
</p><p>
- Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om enn bare på
-kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan
-skape en følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende
-interne stemmen som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller
-sove på avgjørelsen din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i
-annonser kan gi <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å
-gjøre. Selv auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille
-på våre kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi
-<span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å
-by igjen, når vi blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting
-forblir våre.
+ Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare på kort
+sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan skape en
+følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen
+som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
+din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi
+<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
+auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
+kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span>
+noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi
+blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
</p><p>
- Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
-manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
-spillere med en rekke jevnt stigende utfordringer, som skaper en følelse av
-mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med utfordringer
-som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg til noen
-sosiale bevis i blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine
-klarer det — og før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å
-komme opp til neste nivå.
+ Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis</span>»</span>-spill manipulerer
+oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt
+stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men
+plutselig går de over til et sett med utfordringer som er umulige å
+overvinne uten å betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i
+blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det — og
+før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å komme opp til
+neste nivå.
</p><p>
- Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de
-<span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
+ Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de som
+<span class="quote">«<span class="quote">faller sammen</span>»</span>, er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
-irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
-slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
+irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du
+bare legger merke til den når den stopper igjen.
</p><p>
- Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
-forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
-oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
-belønninger med en randomisert tidsplan — hyppig nok til å holde deg
-interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
+ Det er derfor ulike teknikker for adferdsmodifisering bruker
+<span class="quote">«<span class="quote">periodisk forsterkning</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
+oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
+belønninger etter en uforutsigbar tidsplan — hyppig nok til å holde deg
+interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan oppdage mønsteret som
ville gjøre det kjedelig.
</p><p>
Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
også et kollektivt handlingsproblem for
overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
-over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
-stimuli i utformingen av en tjeneste — som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
-oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller
-side-eventyret som karakteren din blir inviteret med på, mens den er midt i
-et kjedelig, altoppslukende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
-dryppene, som det er umulig å finne et mønster i, inn på din mobil, og blir
-til en grå lydsvegg når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som
-fremdeles fungerer.
+over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende
+stimuli i utformingen av en tjeneste — som å kreve et <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
+oppdatere</span>»</span>, å varsle når noen liker innleggene, eller å tilby
+karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert
+framstå som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene
+fortsetter å tikke inn på din mobil, og blir til en grå lydsvegg, fordi
+hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstår
+som effektivt.
</p><p>
Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
-derimot som en skadelig bakterie som fjerner tilgangen til mat — det vil si
-er vår oppmerksomhet — og nye teknikker for å fange denne oppmerksomheten er
-som ny antibiotika som kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge
-selvbestemmelsen vår. Og det <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike
-teknikker. Hvem kan glemme den store Zynga-epidemien, da alle våre venner
-ble fanget i <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme
-dopaminsløyfer? Men hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende
-teknikk, som så brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt
-nok repetisjon utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
+derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene
+næring — altså vår oppmerksomhet. Nye teknikker for å fange denne
+oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til å bryte ned
+vårt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vår. Og det
+<span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
+Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
+<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men
+hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så
+brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
+utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
hadde brukerbasen halvert seg.
</p><p>
Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
-spilleautomater spiller dem en stund og deretter går videre mens en liten og
-tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere,
-skaffer seg bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
-kollapser.
+spilleautomater, spiller dem en stund for deretter å gå videre, mens en
+liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes
+utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin
+inntil de kollapser.
</p><p>
Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
-raker overvåkingskapitalismen bare inn uendelige brøkdeler av én krone.
+håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone.
</p><p>
Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
-bringes inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien
-endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere
-ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
-oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det ser en fra de mange årene som
-har gått siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av
-millioner dollar som Zynga må bruke for å utvikle nye verktøy for å sprenge
-gjennom vår evne til tilpasning, har det aldri klart å gjenta det
-lykketreffet som haket inn så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
+den tar inn fra de få sårbare. Det er derfor, etter at den store
+Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt
+avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt
+fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det viser
+de mange årene som har gått siden Zynga hadde en hit. Til tross for
+hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker på å utvikle nye verktøy for
+å trenge gjennom vår evne til tilpasning, har selskapet aldri klart å gjenta
+det lykketreffet som fanget så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
</p><p>
- Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk,
-effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig
-vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+ Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv
+manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår
+oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
samfunnet.
- </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen
motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
+ </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen
oljelekkasje</h2></div></div></div><p>
Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
-intens utnyttelse av produksjonsmidlene, så er nå overvåkingskapitalister og
-deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler
-for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt</span>»</span>.) Men hva om den
-grådige appetitten kommer av at datasettene har en så kort halveringstid —
-fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker — at
-selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt limbiske system? Hva om det
-hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor
-de må løpe stadig raskere — samle stadig mer data — bare for å holde seg på
-samme sted?
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nå overvåkingskapitalistene
+og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
+å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
+datamengdene</span>»</span>.) Men hva om den grådige appetitten kommer av at
+datakraften har så kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
+datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp
+mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde
+dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle
+stadig mer data — bare for å holde seg på samme sted?
</p><p>
Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
atferdsmessig lureri.
</p><p>
- Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
+ Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
-kan være villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig
-kunnskapsrik om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og
-historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
+kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke
+nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller
+eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
-etter ytterligere informasjon tar deg tilbake til deres meldingene. Og til
-slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring
-og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som fungerer best på
-noen som deg.
+etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og
+til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av
+maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som
+fungerer best på hver enkelt mottaker.
</p><p>
Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
-ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete
-etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
-folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
+ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med deg til grensen for å
+lete etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å
+finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
</p><p>
Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
-av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
-ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
+av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist ikke er
+det. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
unødvendige kostnader.
nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
</p><p>
- Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
+ Reklame på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
-gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din
-favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
-men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
-reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
-på en av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
-men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
-en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
-Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
-sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
-publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
+gjennom. Dette gjør at nynazistannonser som dukker opp i din
+favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske
+fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
+annonser. Når en publikasjon får klager på en støtende annonse som dukker
+opp på en av sine sider, kan den ta noen grep for å blokkere den, men det
+stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes annonse fra en annen
+leverandør som betjener den samme publikasjonen. Og uansett forstår
+Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en annonse, så er det
+sannsynlig at de som annonserer ikke valgte publikasjonen, og at
+publikasjonen ikke aner hvem som annonserer hos dem.
</p><p>
Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
-som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
-ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi
-de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
+som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
+ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
+de ikke aktivt har valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
organisere bevegelsen sin.
</p><p>
Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
-spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
+spionere på kundene dine, så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
neste runde.
</p><p>
- Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
-av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
-vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
-det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
-drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
-dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
- </p><p>
- Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
-og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
-oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende
-kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
-<span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
-begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
-annen gruppe søkeresultater.
- </p><p>
- Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
+ Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig
+som du samler data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det
+blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
+spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
+seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte;
+monopolistisk dominans fratar mottakeren enhver fluktrute.
+ </p><p>
+ Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun
+ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du
+forbedre oddsene dine ved innledningsvis å gi dem søkeord som de kan bruke
+senere. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
+<span class="quote">«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>»</span> hvis du kan overbevise målgruppen din
+om å begrense sine søkeord til <span class="quote">«<span class="quote">valgjuks</span>»</span>, som gir en helt
+annen samling søkeresultater.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres
ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
-skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
-fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
-for å imponere deg.
+skrev ned på en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I
+virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter
+og direkte memorering for å imponere deg.
</p><p>
- Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
-som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
+ Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som
+lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
<span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
-hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
-999 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil og bestemmer seg for
-å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
+hvis du gjør en million forsøk. Så antar de ganske enkelt at de øvrige 999
+999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil, og bestemmer seg for å
+gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
-menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
+menn med vrangforestillinger, som overbeviser dem om at hvis de betaler for
veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
-vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
-er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
+vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men er
+mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
sjekkekunstens hemmeligheter.
</p><p>
Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
-<span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
-bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart</span>»</span>. Det
-faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
-var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
-markedsføringbransjen kan være. De er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til
-å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
-overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
+<span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på annonsering er bortkastet. Jeg
+vet bare ikke hvilken halvpart</span>»</span>. Det faktum at Wanamaker tenkte at
+kun halvparten av hans markedsføringsutgifter var bortkastet er hyllest til
+hvor overbevisende lederne i markedsføringbransjen kan være. De er
+<span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å overtale potensielle klienter om å
+kjøpe tjenester fra dem enn de er til å overbevise almenheten om å kjøpe
+varene klientenes varer.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
-programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
-spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
-brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
-de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
-(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
-bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
-samtidig</em></span> spionere på dem.
+programvare på enhetene deres. De melker dem for penger i stedet for å
+spionere på dem (slik Apple gjør). Andre selskaper bryr seg ikke om
+innlåsing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem
+uansett hvor de er og hva de gjør, og har klart å omforme denne
+overvåkningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige
+teknologigigantene om å ha bygget sin forretning basert på å låse inne
+brukerne sine <span class="emphasis"><em>og samtidig</em></span> spionere på dem.
</p><p>
Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
-verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
+verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der, fra folk som
ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
-nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper fra
-Facebook som inkluderes på egne nettsteder for å fremme nettstedenes
-Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og andre nyttige
-kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
-overvåkningstentakler på nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
-om besøkende på nettstedene — aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til
-Facebook.
+nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Liker</span>»</span>-knapper fra
+Facebook. Disse baker utgiverne inn i sine egne nettsteder for å fremme
+nettstedenes Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og
+andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
+nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de
+blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
+sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
-overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
+ Storteknologien kan drive overvåkning, ikke fordi den er teknologi, men
+fordi den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
-du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
-for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
-om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
+du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
+for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine - sender informasjon om
+det du driver med, til Facebook, selv om du ikke har Facebook-konto, og selv
om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
-posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
-transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
-på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
+posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">fordelsprogrammer</span>»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette til personprofiler, profiler som
+utvikles basert på aktivitet på Facebook, på apper og på den offentlige
+verdensveven.
</p><p>
Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
-tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
+tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
-verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
-konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
-tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
-til overs.
+verden, og Facebook er implisert i mange av dem. Derfor er det enkelt å
+konkludere med at de stygge tingene som foregår, er resultat av
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til alle som kan betale
+det det koster.
</p><p>
- For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
-antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
+ For å forstå hvilken rolle Facebook har i dannelsen av og mobiliseringen til
+antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebooks dobbeltnatur.
</p><p>
- På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
+ Siden Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
-med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
-som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
-slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
+med egenskaper som er vanskelige å finne. Det vil si den type egenskaper som
+er veldig spredt i befolkningen. Markedsførerne har tidligere slitt med å
+finne kostnadseffektive måter å nå slike folk. La oss gå tilbake til
kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
-må finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å
-ha kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
-desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
-etter et nytt kjøleskap.
- </p><p>
- Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
-kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
-boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
-som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
+må finne en måte å nå dem på da. Alle som har lagt inn en statusendring
+etter å ha kjøpt et hus, kan skrive under på at hvitevareprodusenter er
+utrolig ivrige etter å nå enhver som kan tenkes å være på jakt etter et nytt
+kjøleskap.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som trenger
+kjøleskap. Selskapet kan målrette annonser mot folk som har registrert et
+nytt boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot
+folk som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
<span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
-markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
-av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
-annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
-kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
-fysiske verden.
+markedet etter et nytt kjøleskap, men det avgjørende er at andelen av
+personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
+annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn i noen gruppe som kan
+bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske
+verden.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider, den nærmeste med
-samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Det gjør det lettere å
-finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
-er gått og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle vinder.
+som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider. Den nærmeste med
+samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Selskapet gjør det
+lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
+flere tiår er gått, og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle
+vinder.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
</p><p>
Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
-annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
+annonsører se hvor effektive annonsene deres er. Annonsører er glade for å
høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
-tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
+tilfeller blir annonsene ignorert av personene som ser dem. Eller i beste
fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
nesten alle tilfeller, er svært lav.
</p><p>
Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
-politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
+politiske artikler, konspirasjonsteorier, opprørende historier — inn i en
gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
-som folk vil bli sinte over.
+som folk blir sinte av.
</p><p>
Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
-finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
-engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli forstyrret hele tiden
+finne ut hva de gjør. Dessuten kan det gjøre deg sint og engstelig. Det kan
+tvinge deg til å velge mellom på den ene siden å bli forstyrret hele tiden
av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
-vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
-dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
-virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+vanskelig å være innadvendt — eller på den andre å holde deg i kontakt med
+vennene dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det
+kan i virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
</p><p>
Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
— er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
-system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
+system for meldingslesing til sine brukere, kunne disse brukerne forsvart
seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
Donald Trump.
</p><p>
deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
-funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
+funnet ut hvordan den skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
-det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
+den som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
-elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
+elendig. Slik bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
minst én annonse som treffer deg.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
-gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og slik fjerner
-noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si
-retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
+gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og på den måten
+fjerne noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil
+si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
</p><p>
Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
-av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig
+av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer, virker ikke så veldig
lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
</p><p>
Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
-Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
-på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
-skjermbilder fra de fire andre.
+Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder,
+hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
+på Twitter bemerket</a>.
</p><p>
Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
-velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
-konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
+velge hva vår fremtid skal bringe, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
+konkrete, her-og-nå-skadevirkninger være i fokus for debatten om
+teknologipolitikk.
</p><p>
- La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
-undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
-er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
-mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
+ La oss starte med å se på <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I
+1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act
+(DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser,
+men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av
+beskyttelsessystemer</span>»</span>.
</p><p>
Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
-opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
-brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
+opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
+brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver
produsentenes kommersielle planer.
</p><p>
For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
</p><p>
Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
-tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
+tjenester da smarte produsenter innså noe vesentlig:
</p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
-verk</span>»</span> — det vil si programvaren.
+verk</span>»</span> — nemlig programvaren.
</p></li><li class="listitem"><p>
Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
-verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
+verk</span>»</span> noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
</p></li><li class="listitem"><p>
Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
-bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
+bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
</p></li></ul></div><p>
Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
</p><p>
- Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
-med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
-uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
-uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
-tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
-inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
+ Dette manifesterer seg på mange måter: En ny generasjon blekkskrivere med
+innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
+uten juridisk risiko. Traktorer får liknende systemer, som hindrer
+uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
+originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil
+den mottar produsentens opplåsingskode.
</p><p>
Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
-programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
-et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
+programmene som selges der. Det betyr at Apple får betalt når du kjøper et
+program fra butikken, og deretter fortsetter de å få betalt hver gang du
kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
fortjeneste for sine produkter.
på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
</p><p>
Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
-sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
-betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
+sikkerhetshensyn, og hevder at deres kontroll av programmer i butikken sin
+betyr at de kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
<a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
</p><p>
- Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
-søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
-resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
-til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
-<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
-vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
-lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
-et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjoner, vil en
-betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
-vaksiner er farlige.
+ Valgfuskets skadepotensiale øker med monopolets makt over sorteringen av
+søkeresultater. Google sin andel av søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles
+rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord blant de
+øverste ti treffene, bidrar det til å bestemme atferden til millioner av
+mennesker. Hvis Googles svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en
+side som motbeviser vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en
+betydelig del av publikum lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot
+sender disse menneskene til et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes
+konspirasjoner, vil en betydelig andel av disse millionene fortsette sine
+liv overbevist om at vaksiner er farlige.
</p><p>
Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
algoritmiske overtalelsesteknikker.
</p><p>
- Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
+ Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer, har ingen empirisk riktige
svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
-bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
-for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som konkurrerte med
-fraktselskapene de fraktet gods for.
+bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med moderbedriftens
+kunder. Jernbaner, for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som
+konkurrerte med fraktselskapene de fraktet gods for.
</p><p>
Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
-at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
+at Amazon gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
-sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber — bestemmer mye
-av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
-utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
-rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler, kan
-vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og evne
-til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber. Dette bestemmer
+mye av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende
+nettbutikken utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp
+både store rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske
+antitrustregler, kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett
+til fremtiden og evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
</p><p>
Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
-forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
-lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
+forhandlere: å spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
+lansere, og effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
oppdager.
</p><p>
Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
-å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+å endre sine iPhoner til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
</p><p>
Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
-kapital til å effektivt lobbiere for lover og forskrifter som tjener sine
+kapital til effektivt å lobbyere for lover og forskrifter som tjener deres
formål.
</p><p>
- Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak
eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
-andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
+andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for den, ofte for å selge
til noen andre til en enda høyere pris.
</p><p>
<span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver
fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
-datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men ville heller
tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
tap.
</p><p>
tilsynene.
</p><p>
Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
-og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
-lobbymakt. De er så lønnsome at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
+og lagring av dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
+lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
-overvåkingsaktivitetene sin.
+overvåkingsaktivitetene sine.
</p><p>
- I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
+ I tillegg må vi nevne den statlige overvåkningen, som fortellingen om
overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
frie vilje fjernet med maskinlæring.
</p><p>
Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
-samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
-gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
-moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
-bruk kommersielle tjenester.
+samarbeidspartner i deres statlige overvåkning, og den eneste
+kostnadseffektive og gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning på i den
+skalaen det gjøres av moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og
+autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle tjenester.
</p><p>
Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
-om personer som protester mot USAs immegrasjonsmyndigheters (ICE)
-familieseparasjonspraksis, så ville eventuelle strengere begresninger på
+om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på
overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
-Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
-roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
+Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer
+storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
-til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
+til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter
avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
sensitive steder.
</p><p>
og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
-interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.
</p><p>
Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
</p><p>
Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
-er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
+er overdrevet, så er i det minste skadevirkningene
<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
</p><p>
- Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
-<span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke
-ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
-korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
-vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
+ Ironien her er reell. Troen på overvåkingskapitalismen som <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke ville akseptere
+bedrifter styrt av uriktige oppfatninger. Et oljeselskap som har feilaktige
+oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå konkurs ved å grave tørre
+brønner, tross alt.
</p><p>
Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt
sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten
bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i
-stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokser seg så
-stor at det avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
+stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokse seg så
+stor at den avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig
<span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De
-verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008, og
-skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp enn
-da.
+verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008,
+har skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp
+enn da.
</p><p>
Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
</p><p>
Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
-konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbyere mot disse
straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
</p><p>
- Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbieringsstyrke ved
+ Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved
å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
-mot meningsfulle straffer for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om
-utfordring av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen
-konkurranse med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter
-å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
-Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
+mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med
+idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til
+å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere
+måter å nå publikum på, og gitt dem en mulighet til ikke å bake inn
+Facebook-, Google- og Twitter i sine utgivelser.
</p><p>
Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
absolutt til overvåking.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopol
praksisens pionér</h2></div></div></div><p>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopol
enes pionér</h2></div></div></div><p>
Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens
blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle
kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å
være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom
-grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er
-uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
-konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
-straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
-monopolene.
+grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen, hevder monopol er
+uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine
+overgrep. Konkurransemyndigheter i USA og EU sier på sin side også at
+monopol er uunngåelig, så vi bør straffe teknologiselskapene for deres
+overgrep, men ikke prøve å bryte opp monopolene.
</p><p>
For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
-tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: i 1979 lanseres
+tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: I1979 lanseres
Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
-året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980. En
+året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 — en
valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
-reformer, som til slutt spredte seg verden over.
+reformer, en politikk som til slutt spredte seg verden over.
</p><p>
Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
-lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen om
-at monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter,
-skaper <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler
-av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å
-løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at
-selskapene kan komme unna med mye ondskap.
+lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen at
+monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter, skaper
+<span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler av det
+løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å løse
+problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene
+kan komme unna med mye djevelskap.
</p><p>
Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
-Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
-of Appeals. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
+Reagan utnevnte til å lede den mektige domstolen U.S. Court of Appeals i
+District of Columbia. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
miljø og arbeidere.
</p><p>
Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
-Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
-antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
-Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
-senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
+Reagan. Reagans justisdepartement og andre etater begynte å bake inn Borks
+antitrustdoktrine i sine beslutninger. (Reagan foreslo til og med Bork til
+et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på senatets
+godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
</p><p>
Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
-utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
-forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
-penger tjener monopolistene — og jo mer overskuddskapital hadde de til
-rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
+utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i teorien om at
+antitrust kun skulle forhindre forbrukerulemper. Jo mer Borks teorier slo
+rot, jo mer penger tjente monopolistene — og jo mer overskuddskapital hadde
+de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
+antitrust-innflytelseskampanjer.
</p><p>
Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
</p><p>
I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
-like raske som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
+like rask som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
</p><p>
Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
-monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
+monopolposisjonen som tilflyter det første selskapet som setter opp
rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
-på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
-og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
-stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
-absorbert inn i den offentlige verdensveven.
+på den harde måten: Hvert selskap trodde det kunne holde seg atskilt fra
+verdensven, og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens
+og kvalitet i stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte
+opp med å bli en del av den offentlige verdensveven.
</p><p>
Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
-opphausede unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
+opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
å være først på markedet, og så videre.
</p><p>
- Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
+ Til støtte for denne tesen, kan vi se på konsentrasjonen som alle
<span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
-aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
+aviseierskap, til fornøyelsesparker — <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
-konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
-vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
-var ulovlig, men ikke lenger er det.
+konkurrenter, oppkjøp av nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal
+og vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en
+gang var ulovlig, men ikke lenger er det.
</p><p>
- For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
+ For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler, og
det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
-da er det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.
-Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale teorier om
-nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe med
-uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang røyker
-kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket deres kreft
-(<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte
-markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol i
-teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
+da er det rimelig å anta at disse fakta henger
+sammen. Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale
+teorier om nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe
+med uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang
+røyker kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket
+deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i
+uregulerte markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol
+i teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
-en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en felles idé og få den
+en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en gjengs idé og få den
til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
<span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
</p><p>
Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
-stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
+stjernene — et skip som forfedrene en gang styrte. Men nå, etter en stor
katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
- Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvåking. Overvåkning
+ Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning
betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
</p><p>
Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
-hele landet, et enormt foretagende som rekrutterte hver sekstiende person
-til å tjene som informant eller etterretningsagent.
+hele landet — et enormt foretak som rekrutterte hver sekstiende person til å
+tjene som informant eller etterretningsagent.
</p><p>
I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
-1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at
+1:10.000 (det er sannsynligvis lavere enn dette da tallet forutsetter at
hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
-prosjektet — vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene
-som er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+prosjektet. Vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som
+er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
</p><p>
Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
-datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
-overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
-effektivt for mye av samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
+datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger på
+å overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
+effektivt av nesten samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
-er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis basisandelen
-bare er én av en million med et instrument som har en nøyaktighet på bare 99
-%, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 falske positiver.
+er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen der basisandelen
+bare er én av en million. med et instrument som har en nøyaktighet på bare
+99 %, innebærer at hver sanne positive betyr 9999 falske positive.
</p><p>
La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
-identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
+identifisere 10.000 terrorister i et utvalg på en million personer (1 % av
en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
positive.
</p><p>
I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
-kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
+kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens feilaktig å bli anklaget for å
planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
elsker.
</p><p>
samfunn.
</p><p>
Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
-suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
+suger data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
er intet klart skille mellom statlig overvåking og
overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
</p><p>
- For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
-Amazons hjemmeovervåkingsenhet: dørklokken Ring og den tilhørende appen
+ For å se hvordan dette virker i dag,trenger vi ikke se lenger enn til
+Amazons hjemmeovervåkingsenhet: Dørklokken Ring og den tilhørende appen
Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
-troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
-avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
+troverdig forklaring når de gjør dette), men hvis en Ring-kunde avviser en
+forespørsel fra politiet, så krever i praksis Amazon kun at myndighetene
retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
utlevert.
</p><p>
- Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
-aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
+ Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine aktiviteter
+på. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
-at nabolaget sitt er så farlig at det trengs.
+at nabolaget deres er så farlig at det trengs.
</p><p>
Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
-for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
-av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
-lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn for politiets
-overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
-vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot dem, jo
-mer vil politiet stole på dem.
+for sin rettshåndhevelse, argumenterer mot kontroll av og tilsyn med
+utrullingen av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i
+form av lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn med
+politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors,
+desto vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot
+dem, jo mer vil politiet stole på dem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
<span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
</p><p>
- Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
+ Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn, vet
dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
-hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
+hvor de lærer noe som er helt i utkanten av deres evner, som krever
fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
-dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
+dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
-er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så
+er for delikat til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så
betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
</p><p>
I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
-tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
-angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
-å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
-og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
-vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
- </p><p>
- Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generellt formål</span>»</span> i det at de
-kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
-helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
-distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
-øyeblikk med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske
-meldinger fra dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til
-<span class="quote">«<span class="quote">legen ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN
-GANG</span>»</span>) i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt
-fra nynazister.
+tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Et annet ord for angst er å
+være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare å opprøre
+dem: Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem og
+bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok til
+at nervesystemet deres aldri helt blir vant til det.
+ </p><p>
+ Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span>; de kan koble
+hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst, og de
+kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
+distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk
+med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
+dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen ga
+med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>) i
+tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
</p><p>
Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
-stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
-tenker gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og
-forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
-
<span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
+stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker
+gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret
+dem på dette viset, så ville vi kalt det <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>,
+og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
Geneve-konvensjonen</a>.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
-sted der de viktigste fakta om våre live i stor grad er sosialt aksepterte
-og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
+sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og
+kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
</p><p>
- Men for mange av oss er ikke dette tilfelle. Husk at i manns minne var mange
+ Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange
av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år
gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
-for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn sin egen,
+for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen,
eller for å røyke hasj.
</p><p>
I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
</p><p>
Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
-hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
+hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen
hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
-inn på sin side, en samtale av gangen.
+over på sin side, en samtale av gangen.
</p><p>
Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
-på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
+på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
scene.
</p><p>
- Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde
-skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt
-sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
-aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
-i.
- </p><p>
- Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
-sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
-historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
-ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
-dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
-, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
-sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
-med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
+ Uten en privatsfære er det mulig at ingen av disse endringene hadde skjedd,
+og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt sosiale
+sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller aldri ville
+vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade i.
+ </p><p>
+ Det følger av dette at med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd sosial
+perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem historien
+om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og ingen
+ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i dette
+øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen, som
+har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt sanne jeg
+sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven med den
+hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
falskheten i forholdet deres til deg.
</p><p>
En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på
, vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
-hemmelighet: kriminalitet.
+hemmelighet: Kriminalitet.
</p><p>
Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
-ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare — koser
-seg med den.
+ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare —
+blomstrer med slik informasjon.
</p><p>
Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
-litterær smak, pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
+litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
datasettet til ulike kriminelle formål.
</p><p>
Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
-til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">har
-blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller å
-kapre baby
monitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
+til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">er
+utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri</a> eller å
+kapre baby
call-er for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
-til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, deretter
-fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post,
-bankkonti og/eller lommebøker for kryptovaluta.
+til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt,
+deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over
+e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker.
</p><p>
Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
</p><p>
- Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av at selskapenes samler inn
-for mye og beholder våre data for lenge. Spionetater betaler noen ganger
-selskaper for tilgang til datasettene deres, eller skremmer dem til å oppgi
-dem, men noen ganger oppfører de seg akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
+ På samme måte som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes
+samler inn for mye av våre data og beholder dem for lenge. Spionetater
+betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller
+skremmer dem til å oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg
+akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
fra selskapenes databaser</a>.
</p><p>
Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
-verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
-things</span>»</span> (forflytt hurtig og knekk ting) tiltrakk seg berettiget
-bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk.
+verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">full fart og ta sjanser</span>»</span>
+(Move fast and break things) tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes
+selvsentrerte retorikk.
</p><p>
Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
-forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
+foruroligende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
</p><p>
- Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fristilt
-tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjøpte
-konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
+ Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> som er fristilt
+tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av
+kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
-kunder. John Wanamaker klager over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
-bruker på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
-halvpart</span>»</span>, et vitnesbyrd om hvordan
-<span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
+kunder. John Wanamakers klage over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
+bruker på annonsering, er bortkastet. Jeg vet bare ikke hvilken
+halvpart</span>»</span> er egentlig en hyllest til
+<span class="emphasis"><em>reklamebyråledelsen</em></span> , som med hell overbeviste
Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
</p><p>
- Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
-er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
-markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
-så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
-intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
+ Teknologibransjen har blitt enormt mye bedre til å overbevise bedrifter om
+at de er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
+markedsføring — i motsetning til målretting — har vært så som så. Moteordet
+maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
+intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
-salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
-teknisk forståelse for å komme unna med oversalg og underlevering som kan ta
-pusten fra deg.
- </p><p>
- Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
-milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
-ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er
-det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
-rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
-ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
-til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
-markedsinvesteringene, og de er benyttes av noen av de rikeste, mest
+salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel på
+teknisk forståelse for å komme unna med et oversalg og en underlevering som
+kan ta pusten fra deg.
+ </p><p>
+ Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legge milliarder
+inn i et vågestykke, må det være et godt et. Likevel er det mange ganger
+denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er det
+nærmest uhørt at forvaltede investeringsfond gjør det bedre enn rene
+indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
+ekspertforvaltere, gjør det langt dårligere enn de som overlater sine
+sparepenger til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
+markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest
sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
-underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i akkumulering av
-rikdom, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
+underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom,
+og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
</p><p>
Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
-<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
-reklamefolk og pop-psykologi</a>.
+<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">aggressiv
+markedsføring og pop-psykologi</a>.
</p><p>
Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
-folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">dette
+folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>. <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">Dette
er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
-er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der
-de har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt
-tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å
-
oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
-vist</a> å treffe dårligere enn med terningkast.
+er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de
+har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt,
+gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem
+<a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
+vist seg</a> å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast.
</p><p>
Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
-upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
-håndtering av datag, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er
-helt rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
-markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
-nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
-maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
+upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt
+storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av
+personvernlovgiving og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle
+storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet?
+Storteknologien lyver om nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor
+godt dens maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
</p><p>
Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
-deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
-tillegger disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google
-
påberopte seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
+dens antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger
+disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg
+omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
-første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi patentet i seg
-selv er en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
- </p><p>
- Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra brede til smale. Et
-typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
-eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
-med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende stadier til
-vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets egentlige
-tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
+første fordi de er til egen fordel, og for det andre fordi et patent i seg
+selv legger opp til å overdrive.
+ </p><p>
+ Patentsøknader består av en rekke patentkrav som spenner fra brede til
+smale. Et typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en
+metode eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre,
+noensinne, med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende
+steg til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets
+egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
-alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
-innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
-fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
-lisensiere dette patentet, eller styre klar av desse påstandene i stedet
-for å påføre seg selv den langvarige, og dyre, prosessen med å bestride
-patentet.
+alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og
+innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er
+fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både
+kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av
+disse patentkravene i stedet for å påføre seg selv den langvarige, og dyre,
+prosessen det er å bestride patentet.
</p><p>
Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
</p><p>
- Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
-storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
-effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
+ Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et
+storteknologiselskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om
storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
</p><p>
Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
-medregnet den avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
-teknologiselskaper samler også inn data basert på en ekstraordinær teknisk
-tro på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny
-bruker i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En
-enkelt faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk,
-men hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
+inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende
+datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på
+teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til
+data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker
+verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er
+til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny
+faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
faks-til-faks-forbindelser.
</p><p>
- Data hentet ut til prediktive systemer gir ikke nødvendigvis denne
-gevinsten. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av datasom hentes inn fra
-en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
-data fra enda en bruker. Det meste av data Netflix innhenter etter det
-første fungerende minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir bare
-minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert som
-antall enkeltverdier øker, da manuelle oppgaver som merking og validering av
-data ikke blir billigere etter hvert som antallet øker.
+ Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis
+denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert
+på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere,
+forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data
+Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet,
+dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden
+blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da
+manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere
+etter hvert som antallet øker.
</p><p>
Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
-lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
-oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å passe til moteegenskaper,
-som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
-avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
+lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en
+storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i
+moteegenskaper, som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span>, gi
+større avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
</p><p>
- Dette er en annen skade ved teknologieksepsjonalisme: Troen på at flere data
-alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
-bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å samle inn for mye og
-beholde for mye data i strid med all rasjonalitet. Og siden firmaene
+ Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen på at mer
+data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre
+tankekontrollstråler, får bedrifter til å samle inn for mye data og beholde
+data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene
oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
-til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på
-utallige måter — men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene
-ikke går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
+til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan påføre folk skader
+på mange vis — men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke
+går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
-det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med en kostnad beregnet
-til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte
-datasettene.
+det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til
+sikring beregnet til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å
+beskytte datasettene.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
- Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens
-sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
-alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
-siloløsning — som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
-nettjenester som Google-søk fra indeksering og mellomlagring av
-Facebook-sider — som et personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne
-mot overvåkingsglade vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
+ Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale
+mediegiganter (Myspace, Orkut, og så videre) ved å presentere seg som
+privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning —
+som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester
+som Google-søk fra å indeksere og mellomlagre Facebook-sider — som et
+personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvåkingsglade
+vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
</p><p>
Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
-brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
-som det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du
-beveget deg rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din
-offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på surfevanene
-dine. Beacon utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
-overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig overvåket det nye
-Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som Facebook i en
-overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt eller tjeneste.
+brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp
+det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på
+deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet
+på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på
+surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver
+gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig
+overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende
+som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt
+eller tjeneste.
</p><p>
Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
-av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
+av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter
Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
verre</a>.
</p><p>
Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
-personvernvennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
+privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
</p><p>
I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
-alle vennene sine til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
+alle vennene sine om å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
<span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
</p><p>
- Alt dette har godt sammen til å gjøre Facebook — og andre dominerende
-plattformer — til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere
-nye deltakere.
+ Alt dette har ført til at Facebook — og andre dominerende plattformer — er
+blitt til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere nye
+deltakere.
</p><p>
- Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
-befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
-skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
+ Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den
+befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan
+det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Vår arts vanskelige problem er koordinering.
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
</p></blockquote></div><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å jobbe sammen
-med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en
-hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
-avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
-sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød
-som kan ristes i brødristeren din.
+ <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som
+helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst
+platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til
+bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en
+lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i
+brødristeren din.
</p><p>
Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
-tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
-sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
-forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
-gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
-produsenter. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
+tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets
+sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
+forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for produsentene av slike
+ladere. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
</p><p>
I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
</p><p>
- Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
-tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
-til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
-på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av
-skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
-med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
-etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
- </p><p>
- Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
-veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å
-hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med
-tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
+ Den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er trolig tredjeparts
+skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere til underpris,
+og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg på, er ved å ta
+et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere kjøper blekk
+andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med forbrukerfiendtlige
+sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte blekkpatroner og
+tredjepartspatroner.
+ </p><p>
+ Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe
+dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så
+er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
-skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
-skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut
-av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den
-økonomiske fremdriften til skriverselskapene?
- </p><p>
- Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
-historie: fra opprettelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>-Usenethierarkiet (som ble
-startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
-til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når
-Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine
-nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
-særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
-sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
-fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger
-fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
-Facebook-basert Myspace-leser).
+skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Skriverselskapene gråter
+tross alt ingen tårer når de presser en produsent av påfyll ut av markedet,
+så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den økonomiske velstanden
+til skriverselskapene?
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
+historie, fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som
+ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som
+vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til
+nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
+for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle
+kommandoer og særegenheter), videre til Facebook (hvis suksess delvis ble
+bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde
+forlatt på Myspace; Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet
+ventende meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik laget
+Facebook i praksis en integrert Myspace-leser).
</p><p>
I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
-til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å
-eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
+til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som
+fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
-tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en
-Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
+tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en
+Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det
ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
hvor de kunne forvente bedre behandling.
</p><p>
Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
-dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
-lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
-med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
-regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
-må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår,
+dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak et kratt av
+lover og forskrifter som tilfører juridisk risiko til den velprøvde
+taktikken med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av
+eksisterende regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på
+rivaliserende samvirke, må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår,
forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
</p><p>
I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
-dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
-automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
-terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
-i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
- </p><p>
- Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi
-bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte
+dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk
+å filtrere brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten,
+eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller å spore opp og forhindre
+trakassering i sanntid, eller å kontrollere tilgangen til seksuelt
+materiale.
+ </p><p>
+ Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
+bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte
filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
</p><p>
- Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
-får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
-å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
-samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
-eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
-sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
-fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
-(for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
-til å gjette om noen er en som trakasserer).
- </p><p>
- I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
+ Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres på når
+plattformer får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform
+som forventes å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale
+rivaliserende samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave
+kontrolltiltakene. Hvis noen for eksempel bruker en Twitter-erstatning som
+Mastodon til å sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de
+unngå å bli fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre
+trakassering (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller
+IP-baserte regler til å gjette om noen er en som trakasserer).
+ </p><p>
+ I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
-forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som
-bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
-brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
-seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere
-konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske
-maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
+forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring
+som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder
+av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal
+kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere
+konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske
+maktmidler som forbyr og straffer forsøk på rivaliserende samvirke.
</p><p>
Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
-ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
+ansvarlig for brukernes dårlige opptreden, eller vi kan prøve å fikse
Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
-samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan
-forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
-produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå,
-ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
-brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
+samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan
+koble seg til giganter som Facebook. Brukere som forlater Facebook, må kunne
+fortsette å kommunisere med brukere som ikke har gjort det ennå, og det kan
+skje ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
+brukerne kan klatre ned og unnslippe til det globale, åpne nettet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
-konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier — fra olje
-til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt
-et lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
+konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer — fra olje til
+aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt et
+lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
</p><p>
Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
-datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet
-analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
+datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet
+analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
</p><p>
Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
-mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og
-bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
+mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og
+bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser i økende grad blir bundet til
de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
</p><p>
- Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
-svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
-vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
-<span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
+ Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart,
+empirisk svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span>
+eller <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
velstående.
</p><p>
Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
-grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
-eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Økende ulikhet og
+grad etter at Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
+eliminerte viktig kontroll over pengebruk i politikken. Økende ulikhet og
rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
</p><p>
- Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
-til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
+ Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand
til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
-selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
-måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne
-kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
+selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å slippe å
+redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder. Manglende
+konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk på
+lobbyvirksomhet.
</p><p>
- Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
-mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
-kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og
-<span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når
-det gjelder regulering.
+ Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
+mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en
+bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte
+slik. Og <span class="emphasis"><em>når</em></span> de møtes slik, kan de smi et felles
+standpunkt når det gjelder regulering.
</p><p>
Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
-eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
-gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
-ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
-rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
-bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
-kretsene — knyttet sammen gjennom sosiale bånd eller ved for eksempel å være
-styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære
-sosiale båndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
- </p><p>
- Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje
+eller tre av de store selskapene. Når det kun er relativt få selskaper i en
+gitt bransje, så betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlåst
+lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører får færre veier
+til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at
+de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger
+på et tidspunkt og omgås i de samme kretsene — knyttet sammen gjennom
+sosiale bånd eller ved for eksempel å være styremedlem i hverandres trust
+(noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale båndene fremmer en kollegial
+holdning snarere enn en konkurranseholdning.
+ </p><p>
+ Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje
domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
-skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
-forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
-ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
+skal føre tilsyn med. Disse vervene hos myndighetene er ofte stilltiende
+forstått å være permisjon fra industrien, og tidligere arbeidsgivere ønsker
+sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
tjenestetid er utløpt.
</p><p>
Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
<span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
-er tilstrekkelig til å unngå at du å dø etter at du er ferdig middagen.
+er tilstrekkelig til å unngå at du stryker med etter at du har spist
+middagen.
</p><p>
I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
</p><p>
Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
</p><p>
- De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
-stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
+ De siste 40 årene har økende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med
+stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertorganer skapt en
stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
-er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
-godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
+er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
+godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for å gjøre det
bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
</p><p>
For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
-disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
+disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og
sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
-offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
+offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelse og overlevelsen til alle
du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
-stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de
+stille spørsmål ved de tingene du tror du vet, for å forsøke å avgjøre om de
også er resultatet av en annen konspirasjon.
</p><p>
- Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt
-og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
-gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
+ Sammenbruddet av tiltroen til at våre systemer holder sannheten høyt og
+hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En gang
+kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
-statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
+statistikken i den nå diskrediterte litteraturen om opioidsikkerhet og
forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
-opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg
+opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel er den ene trygg
mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
-uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på
-kan faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle
-de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
-<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene
-som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
+uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du tror kan
+faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de
+respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
+<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan legene som skriver om
+vaksinesikkerhet, <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
</p><p>
Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
-tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
-trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre
-de superrike enda rikere.
+tror dette, gitt all korrupsjon jeg kjenner til, og de mange ganger
+trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn, fortalt for å
+gjøre de superrike enda rikere.
</p><p>
Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
-fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
+fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag, er ikke
blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
-himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
+himmels, låst til veksten i stor ulikhet, som også har ansporet fremveksten
av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
alt annet som er stort.
</p><p>
kvaliteten på disse argumentene.
</p><p>
Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
-konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
+konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier et skinn av troverdighet.
</p><p>
Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
-ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
-sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
-største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
+ikke en troskrise. Det er en krise for tiltroen til hvordan vi søker
+sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største
+tidsskriftsforlagene har blitt tatt i å produsere
betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
-hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
-til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
+hvor de som utøver tilsyn, rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
+og videre til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
</p><p>
Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
</p><p>
- Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
+ Og det er, beleilig nok, korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
-bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten for å gå en annen
-plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
+bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten til å gå et annen sted,
+der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
kommersiell overvåking.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
- Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
-idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige
-eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
+ Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
+idéen om at teknologi er spesielt forferdelig og ledet av folk som er
+grådige eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
</p><p>
Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
-er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
+er ikke den verste og kommer heller ikke til å bli den siste.
</p><p>
Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
-problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
+problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering, nemlig
klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
-kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere
-folk til å kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid
+kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til å rekruttere
+folk for å kjempe disse kampene, og vil bli brukt til å koordinere arbeidet
deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
oppnå disse tingene.
</p><p>
- Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra
-klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
-familie til å virke, kan sees på som et kollektivt problem med å få utført
-noe.
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra klimaendringer
+til sosial endring, til å drive en bedrift, til å holde en familie i gang,
+kan sees på som en felles utfordring.
</p><p>
- Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
-sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
-folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
+ Internett gjør det enklere enn noen gang å finne folk som ønsker å jobbe
+sammen med deg på et prosjekt. Se bare på suksessen til fri programvare,
+folkefinansiering og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
å koordinere det du driver med.
</p><p>
Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
-egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
-kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
-protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på
-de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
-<span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre et
-hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
+egenskap, et generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
+utveksle hvilke som helst data ved hjelp av en hvilken som helst protokoll,
+uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på de
+datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
+<span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre
+ethvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
</p><p>
Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
</p><p>
Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
-introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
-på svært mange andre områder.
+introduseres, for endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser på
+svært mange andre områder.
</p><p>
- På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene —
+ Plussiden er at vårt beste håp om å løse de store koordineringsproblemene —
klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
-å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på
-hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
+å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologien og å følge nøye med
+på hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
områder.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
-private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
-de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
+private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
+ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
</p><p>
Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
-som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg ut fra
+som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg, ut fra
et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
</p><p>
Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
-brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale grafer
-og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
+brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å tegne opp sosiale
+grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
</p><p>
Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
<span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
-er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av
-steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
+er bare heltall, 10 sifre i USA og Canada, og de vises på millioner av
+steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt i mange andre
sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
</p><p>
- Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
-erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
-våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
-offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand som
-huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
-iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
-Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller
-må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
-bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
-som kjenner disse fakta?
+ Det samme gjelder for fakta som Facebook og andre kommersielle
+overvåkingsoperatører erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre
+eller foreldrene til våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre
+eller gikk til et offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom
+på samme måte som huset ditt eller skjorten din er din eiendom, for
+eierskapet til dem er iboende uklart. Eier moren din det faktum at hun er
+moren din? Gjør du det? Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han
+også dette faktum, eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor
+eller begge to) for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller
+tusenvis av andre mennesker som kjenner disse fakta?
</p><p>
Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
-hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a>avslører et
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a> avslører et
nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
</p><p>
markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
-forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
+forhandlinger med en «klikk-for-å-komme-videre»-avtale du ikke har mulighet
+til å endre.
</p><p>
I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
-brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i
+brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i
levekår med mer.
</p><p>
- Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det
+ Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det
er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
-språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs. Alt
-dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
+språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår offentlige
+samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og
+analysert.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
-tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private
+tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private
området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
-barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var
-i tråd med hans verdensbilde.
+barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke
+var i tråd med hans verdensbilde.
</p><p>
På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
-redde. Redd for at en ikke kan basere seg på at staten kan stole på å
-fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra
-forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler
-for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
-der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at
-rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke
-monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
-desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar
-til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
-betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
-deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
-er redde og de konspirasjonsorienterte.
+redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en
+rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som
+forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og
+fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at
+verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har
+sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen
+bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men
+derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske
+praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse
+forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og
+voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen
+opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
- Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
-er du produktet</span>»</span>.
+ Vi hører ofte <span class="quote">«<span class="quote">hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er
+produktet</span>»</span>.
</p><p>
I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
-gratis</span>»</span>, og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene
-deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å
-sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til
-de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på
-reklamene. Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene,
-så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
-ville være bedre for demokratiet.
+gratis</span>»</span>, og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte
+konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på
+å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
+de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på
+reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for
+tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig
+offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
</p><p>
Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
-nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
-antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og
-sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen,
-journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
-leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp
-og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
-bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være
-hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
-nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var
+nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp
+antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og
+sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått
+sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble
+solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede
+oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var
+ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være
+hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
+medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var
monopolpraksisen.
</p><p>
Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
reklame med Facebook og Google som portvoktere.
</p><p>
- Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
-disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres
-betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver
-mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte
-tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine
-ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse
+betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine
+betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest
+kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester,
+men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at
+tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
-reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke
-overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til
-siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen
-et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
+reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å
+bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader
+til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale
+kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
</p><p>
Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
</p><p>
Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
-økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot
-dem å vokse seg så dominerende befinner seg i.
+økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot
+dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.
</p><p>
Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
-antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
-for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste
-mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende
-middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon,
-underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima-
-og teknologisjokk.
+antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av
+prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De
+aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den
+minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon,
+underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull
+sikring mot klima- og teknologisjokk.
</p><p>
- I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige
-samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Å
-betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
+ I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den
+offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste
+mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
</p><p>
Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
-tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende
-athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle
-andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som
-nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span>
-forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike
-forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger
-til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som
-tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at
-bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av
-Internett.
+tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske
+markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn,
+mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående
+velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor
+<span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span> forbyr å stille spørsmål ved tingenes
+tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet
+for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en
+milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen
+snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å
+besøke de eksklusive hjørnene av Internett.
</p><p>
Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
</p><p>
- Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
-vil handle andre steder. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper
-som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter
-tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge
-folk til å <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha
-dem — det går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å
+handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen
+kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse,
+knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å
+<span class="quote">«<span class="quote">velge</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det
+går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
</p><p>
Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
-forretningsstrategier for monopolister å velge. Overvåkningsselskaper som
+forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
programvarepakke. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
monopolknusing</h2></div></div></div><p>
Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
-bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
+bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut,
som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
-automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig
-kyberpunk-roman.
+automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig
+stilig kyberpunk-roman.
</p><p>
I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
-produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> fra
-de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
+produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> som
+de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.
</p><p>
Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
</p><p>
Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
-med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
-sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
-marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
-samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
-satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
-planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
-alle mennesker.
- </p><p>
- Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
+med hverandre. De som brydde seg om smog, signerte underskriftskampanjer
+sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og
+hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot
+sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i
+miljøvern og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at det
+er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at
+planeten Jorden er beboelig.
+ </p><p>
+ Jeg tror vi er på randen av et nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
-sentralstyrte bransjen.
- </p><p>
- Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
-sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister
-som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til
-folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å
-dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens
-formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort
-selskap deler eiere.
- </p><p>
- Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi
-mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
-andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
+sentralstyrte.
+ </p><p>
+ Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
+sektor. Uansett hvor du ser, kan du finne folk som har opplevd urett fra
+monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og
+livene til folk de er glade i. Disse folkene har både sak og fiender felles
+med folkene som ønsker å dele opp storteknologien. Når mesteparten av
+verdens formue er på veldig få hender, gir det seg selv at nesten ethvert
+stort selskap deler eiere.
+ </p><p>
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeid og ørlite koalisjonsbygging har vi
+mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre
+konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
AT&T/WarnerMedia.
</p><p>
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
-vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
-slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
-seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
+ondsinnet og vedvarende utskjelling. Storteknologiens samlemani og
+slettingsaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
+seg mer, betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
-betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres
+betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres
virke går opp.
</p><p>
- Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
-Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere,
-ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Å tvinge storteknologien
-til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav
-og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må
-sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte
-systemene i gang.
- </p><p>
- Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
-USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
-dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret
-storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har
-for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
-reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
- </p><p>
- Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
-biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
+ Endog er myndighetenes løsning på disse problemene uvegerlig den samme: Gjør
+storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, ved
+å holde den ansvarlig for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge
+storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra
+opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
+teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde
+disse kompliserte systemene i gang.
+ </p><p>
+ Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye
+terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er
+ikke bare dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne
+utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte
+aktørene har, for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som
+verre er; disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre
+storteknologien.
+ </p><p>
+ Årsaken til dette er at å bryte opp selskapene i formålstjenlige biter,
+betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
<span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
-tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i
-kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker
-fremdriften akterut.
+tjene penger som monopoler. Å fylle det regulatorirske tomrommet etter disse
+selvregulerende herskerne, vil bli svært vanskelig.
</p><p>
- Å la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
+ Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
-Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
-de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
+Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og jo større de
+blir, jo flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
gjøre dem enda større.
</p><p>
tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
-stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
+stadighet går seirende ut av kampen for å få dem til å oppføre seg.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
-mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er
-ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra
-1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om
-dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at
-stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
+mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du
+er ferdig, har verden gått videre og gjort årene med rettssaker
+irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak
+mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på
+grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
håndheve loven slik den er skrevet.
</p></blockquote></div><p>
- Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
-reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning,
-for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av
+ Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få
+tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for
+å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av
store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
-forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
+forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
avhenger av plattformen.
</p><p>
- Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i
+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i
teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
<span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
</p><p>
Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
-tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
-lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
-sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
-<span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre ord, problemet med
-monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, er konsentrasjonen av makt
-på for få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et
-monopol, vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart
-monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet,
-men <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
+tvil om hvordan konkurranselovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
+lov som koker ned til:<span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
+sier. Robert Bork var en forvirret fantast. For å unngå tvil, <span class="emphasis"><em>drit
+i Bork</em></span>.</span>»</span> Med andre ord er problemet med monopoler,
+<span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, konsentrasjonen av makt på for få
+hender, noe som uthuler selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil
+rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart monopoler som
+<span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet, men
+<span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
</p><p>
Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
-vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
-uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot
-eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om
-strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
-brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
+vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen. Vi kan kanskje
+kalle dette initiativet pluralismebevegelsen eller selvråderettsbevegelsen
+og rette skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og
+regler om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den
+store brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
briller.
</p><p>
- Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer
-i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne å bli
-mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes,
-vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
-monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
-<span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før,
-vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt
-utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den
-sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
-selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
-mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
-ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
+ Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter; det viktige er at den
+kommer i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje
+begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når trustknuserne
+entrer arenaen, vil debatten i styrerommene endre karakter. Forretningsfolk
+som aldri har likt monopolpraksisen, vil få effektive argumenter mot
+finansens øvre etasje: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi
+mindre. Hvis vi gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære
+vårt offentlige ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært fint å
+gjennomføre den sammenslåingen, blokkere den konkurrenten eller kjøpe opp
+det lille selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la
+være, med mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets
+prosesjon opp og ned Trustknusergata de neste 10 årene.</span>»</span>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
- Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
-forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
-<span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv
-av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er
-teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
-som lønner seg).
+ Å løse storteknologiproblemet vil kreve mange runder. Som kyberadvokaten
+Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, <span class="emphasis"><em>Code and Other
+Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv av fire krefter: Lovverk
+(hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva
+som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lønner seg).
</p><p>
Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
-Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
+Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
-konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
-utkanten etter at de store ble gjort mindre.
+konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple, konkurrenter som ville
+vente i utkanten etter hvert som de store ble gjort mindre.
</p><p>
Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
-massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og om å få brutt dem opp.
+massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.
</p><p>
- For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
+ Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
-noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient,
-som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar
-deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale
-media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir
-avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk
-om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som
-ikke finnes enda.
- </p><p>
- Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig
-til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et
-juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage
-et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter
-pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og
-selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk
-reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du
-kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for
-storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
-storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen,
-og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien
-ytterligere.
- </p><p>
- Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
-de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
-håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
-kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og
-selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
-selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og
-mer av det for å unngå å komme på etterskudd.
- </p><p>
- Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
+noen kunne lage en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller
+Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg
+fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre
+sosiale media mer sosiale og mindre giftige. Forestill deg at klienten blir
+fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise
+folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe
+som ikke finnes enda.
+ </p><p>
+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er
+tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan
+finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig
+verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en
+markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten
+storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin
+fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det
+sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen
+starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår
+at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å
+donere til reforminnsatsen, og dataprogramkode som andre kan bygge videre på
+for å svekke storteknologien ytterligere.
+ </p><p>
+ Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter
+fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er
+et altfor slapt våpen mot overvåkning og enda mer tannløst mot
+kapitalismen. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og
+selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og fordi
+fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig mer av det for å unngå å
+havne på etterskudd.
+ </p><p>
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalismen, nærmere bestemt
monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
-det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er
-slaver av både ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om
-at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
+det av samme grunn som selskaper som spionerer: Våre myndigheter er slaver
+av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten om at
+man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
</p><p>
- Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
-styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
+ Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte ferd
+startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
-vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
-diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
+vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å
+diskreditere disse potensielle giljotinebyggerne før de i det hele tatt
kommer seg til trelastforhandleren.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
- Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
-seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
-teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
- </p><p>
- Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss
-videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det
-fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
-art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
+ Men alle problemene med storteknologien, er det fristende å forestille seg å
+løse problemene ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Ikke
+fall for den fristelsen.
+ </p><p>
+ Den eneste veien ut av våre problemer med storteknologien er å komme oss
+gjennom problemene. Hvis framtiden vår ikke er basert på høyteknologi, så er
+det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen
+et artsspesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
-eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det
-opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
+eksistensiell utfordring både for vår art og for planeten som helhet. Nå er
+det opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
</p><p>
- Også jeg, i smug, er på tross av det jeg tidligere har sagt, en
+ I smug, og på tross av det jeg tidligere har sagt, er også jeg en
teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
-eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
-det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
-være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
-å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
- </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+eller andre uklare fortrinn. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
+det betyr noe å utvikle teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
+være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
+å jobbe sammen for å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm126" class="footnote"><p><a href="#idm126" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff